Bomagasinet Arendal 2-2021

BO magasinet NR. 2

/

2021

ARENDAL BBL JUBILERER:

Sprek 60-åring SIDE 26–28

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

PÅSKEDAGSHEIA

tema: jubileum

Salgsstart SIDE 4–5

Arendal Boligbyggelags styreleder

Alf Kristiansen Stort intervju

SIDE 6–8

SLIPP LØS HÅNDVERKEREN I DEG Nordmenn er verdensmestre i oppussing, og alle verdensmestre trenger et støtteapparat.

• Dyktige fagfolk som gir gode råd • Bare produkter av høy kvalitet • Konkurransedyktige priser og gode tilbud • Formidling av de beste håndverkerne om du vil ha jobben gjort fiksferdig • Tilhengerutlån eller hjemtransport • Praktiske tjenester som gratis takog vindussjekk • Fleksible betalingsløsninger

KLIKK OG HENT eller få varene levert

VI LEGGER TIL RETTE FOR AT DU SKAL LYKKES!

ARENDAL

Frolandsveien 174, 4848 Arendal Tlf: 37 00 70 00 - 7-18 (9-15)

www.byggmakker.no

tema i dette nummeret: jubileum nummer 2 mai

2021

arendalbbl.no

Jubileum!

Gratulerer med 60-års dagen! Høsten 1961 ble Arendal Boligbyggelag stiftet, den 12. desember. En entusiastisk gruppe hadde fått i oppdrag av Arendal kommune å stifte et boligbyggelag i byen. Dette var starten, og de første leilighetene så dagens lys på Barbugårdsjordet i Arendal i 1964. Seinere har boligbyggelaget utviklet seg og forvalter i dag boliger for over 4000 familier og har 7000 medlemmer.

Mange boligbyggelag ble, som du også kan lese i dette bladet, stiftet rett etter krigen, men det «ville seg ikke helt» for Arendal så tidlig. Man hadde ikke tro på et boligbyggelag i Arendal da. I 1949 skriver bygningssjef Cleve, at «boligbyggelag har størst berettigelse der hvor forholdene ligger til rette for større komplekser og rekkehus». «Befolkningen her er nå en gang slik at de vil ha sitt eget hus og ordne med dette selv», skriver han. Men i 1961 var altså tiden inne for å stifte boligbyggelaget likevel!

Boligbyggelagene har gjennom årene betydd svært mye for mange. Boligbehovene

etter krigen har endret seg. Og boligbyggelagene har en velfortjent del av æren for suksessen til den norske eiermodellen. Så kan man spørre hvorfor det?

Boligbyggelagene har spilt og spiller en viktig rolle for sosial og økonomisk bærekraft. Boligbyggelagene er en sterk bidragsyter i boligutvikling og forvaltning.

Boligbyggelagene har alltid et langsiktig perspektiv for bygg og medlemmer.

Slik ønsker vi at det skal fortsette, at vi er relevante og attraktive for nye og gamle medlemmer. Dette ønsker vi å være gjennom fremtidsrettede nybygg, god forvaltning og gode medlemsfordeler.

I dette nummer av Bomagasinet markerer vi jubileet enkelt med bl.a et lite tilbakeblikk på selve oppstarten og et intervju med vår styreleder, Alf Kristiansen, som har fulgt boligbyggelaget over mange år. Vi kan også presentere nye attraktive boliger på Påskedagsheia.

Med dette vil jeg takke alle medlemmene for at vi kan feire 60 år og gratulere med jubileumsåret!

Arendal Boligbyggelag

Visste du at?

«Min side» nå også inneholder informasjon om boligen din?

Innhold faste spalter Tema .............................................................. 9 Mattipset ................................................. 18 Kryssord & Sudoku ............................. 21 Jusspalten ............................................... 22 Personlig økonomi .............................. 24

nyheter Nye eneboliger – Påskedagsheia.... 4 Arendal Boligbyggelags styreleder Alf Kristiansen ........................................... 6

God lesning!

Jubileum – sprek 60-åring................ 28

per selås daglig leder

Dette var starten, og de første leilighetene så dagens lys på Barbugårdsjordet i Arendal i 1964.

MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG

nr. 2, 2021

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

arendal boligbyggelag Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

Tlf: 37 00 54 50 E-post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

Norske grønnsaker i verdensklasse – s. 18

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Per Selås.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

utgitt av

E-post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

annonser Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård

nr. 2,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

3

Salgsstart FOR ENEBOLIGER

Arendal Boligbyggelag tilbyr eneboliger på Påskedagsheia arendal boligbyggelag

4

Det er litt lenge siden Arendal Boligbyggelag sist kunne lansere eneboliger og eneboliger i kjede til sine medlemmer. I samarbeid med Obos Block Watne og BRG Bolig har vi dannet selskapet Påskedagsheia Bolig AS og kan nå tilby 7 eneboliger og eneboliger i kjede for salg.

Det skjer altså på Påskedagsheia i byggetrinn 2 som kommer for salg. Her kommer frittliggende eneboliger og eneboliger i kjede med attraktiv beliggenhet i nytt boligområde på Nedenes.

Påskedagsheia ligger meget solrikt til, med skole og idrettsanlegg i umiddelbar nærhet, kort vei til sjø, badeplasser, båthavn og

f­ riområder. Nedenes bydelssenter med et utvalg forretninger ligger i umiddelbar nærhet.

Her blir det arealeffektive og romslige familieboliger med mulighet for inntil 4 soverom, 2 bad, store terrasser, selveiet tomt og doble carporter. Boligene leveres i moderne og tidsriktig design.

Boligene blir fra 119 m2 (BRA, enebolig i kjede) til 130 m2 (Enebolig). I tillegg blir det romslige, doble carporter med terrasse over og utvendige boder i forbindelse med carport.

Salg av boligene skjer gjennom eiendomsmegler Aktiv i Arendal v/ Leif Chr. de Presno ••

 Store terrasser er attraktivt

 Fint uteområde

 Arealeffektive og romslige familieboliger.

Bomagasinet

nr. 2,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

5

Positivt å kunne gjøre noe for medlemmene!

 Arendal Boligbyggelags styreleder Alf Kristiansen

Det å jobbe sammen for medlemmene, har vært viktig for meg, sier Arendal Boligbyggelags styreleder Alf Kristiansen. Dette at medlemmene føler trygghet, at vi kan bidrar til å skape gode fellesskap og at vi er der og hjelper, har vært gøy å være med på sier han, og ser tilbake på en sin tid som tillitsvalgt i Arendal Boligbyggelag med stolthet og ydmykhet.

Boligbyggelaget har hatt en solid utvikling over mange år og han tror at boligbyggelagene i Norge vil spille en viktig rolle for folk fremover. arendal boligbyggelag

Som tillitsvalgt gjennom 16 år, hvorav 8 år som nestleder og de siste 8 som styreleder i Arendal Boligbyggelag, har Alf Kristiansen fulgt utviklingen i boligbyggelaget tett.

DET ER MENNESKENE SOM TELLER!

– Hvordan var situasjonen i boligbyggelaget da du kom inn i styret?

Da jeg kom inn i styret i 2005 var det ulike utfordringer som vi måtte ta tak i. Det kom

6

inn et helt nytt styre og med Cato Normann som styreleder de første årene, lærte jeg mye.

Det var viktig å skape et godt samhold i hele boligbyggelaget og få alle til å trekke i samme retning, og det greide vi ganske kjapt, sier Kristiansen. Det er noe av kjernen i det vi har fått til, det å jobbe sammen, har dannet grunnlaget for den suksessen vi har fått til.

Dette er jo en bedrift som ikke i vesentlig grad er avhengig av maskiner. Suksessen hadde vi ikke fått hvis det ikke hadde vært for den bemanningen, den staben og den ledelsen vi har hatt. Det er menneskene som teller. Det har vært lite utskiftninger på de 16 årene jeg har vært med, en stabil arbeidsstokk av dyktige mennesker, og det tyder vel på at det også har vært en rimelig god arbeidsgiver, sier Kristiansen.

I den første tiden pekte styret, med Cato Normann i spissen, ut en ganske klar filosofi.

Vi måtte ha mer egenkapital for å kunne være et aktivt og byggende boligbyggelag.

Den gangen hadde vi ca 4 mill i egenkapital og var nokså sårbare. Nå har egenkapitalen økt betydelig til ca 45 mill., slik at vi er blitt mer solide og det trengs jo hvis vi skal være med å utvikle prosjekter. Det er vanlig at minimum 20 % av nye byggeprosjekter må være egenkapital, så styrking av egenkapitalen har vært helt nødvendig og det har vi fått

til! Vi har greid å styrke kapitalgrunnlaget og det legger også grunnlaget for at vi kan ha en god framtid, mener Alf Kristiansen.

ET BYGGENDE BOLIGBYGGELAG

– Hva har vært viktig for styret?

Styret har vært ganske klare på at vi ønsker å være et byggende boligbyggelag. Og det har vi fått til ganske bra. Vår ambisjon har hele tiden vært å bygge for våre medlemmer, altså nye boliger. Vi har bygd boliger fra Grimstad til Eydehavn-området. Vi har bygd ungdomsboliger og vi har bygd mer luksuriøse borettslagsboliger, slik som på Bellevue. Slik sett har vi vært med på et mangfold i det vi har tilbudt. På Bellevue var det prisrekorder i Arendal på noen av leilighetene vi bygde i 2010–2012. Men disse boligene har bare steget videre i pris og har slik sett vært en suksess også for de medlemmene som kjøpte.

Alf Kristiansen ramser fort opp flere av prosjektene han har vært med å diskutere, utvikle og beslutte igangsetting av. På Eydehavn ble det i 2016 bygd 17 flotte leiligheter i et område som trengte den typen bebyggelse. På Bjorbekk ble det i 2015 bygd 26 leiligheter i forbindelse med et lite bydelssenter.

I 2018–2019 gjennomførte boligbyggelaget to byggetrinn med 23 leiligheter på Skarpnes,

 Bellevue var et stort og viktig prosjekt for boligbyggelaget

 Alf Kristiansen vektlegger betydningen av kompetente ansatte og godt lagarbeid

Fagerli Terrasse i og ii. Her ble fellesfunksjoner tillagt større vekt. I dette prosjektet ble det lagt opp til fellesstue, trimrom, sykkelparkeringer og hobbyrom m.v. Det er også mulig å leie rom for overnatting med tilknyttet kjøkkenkrok og toalettrom.

– Jeg tror slike rom har mye å si for bokvaliteten, fordi der kan folk samles, ta en kaffekopp eller en samling for en julemiddag. Har du barnebursdag eller overnattingsbesøk, så kan du benytte fellesrommene.

– Dette er noe vi prøver å ta med oss videre i framtidig bebyggelse fordi det gir noen muligheter og vi mener at det fellesskapet som skapes, gjør at trivselen blir mye bedre for beboerne. Vi tror at den kostnaden som legges ned i slike fellesfunksjoner, får man mange ganger igjen over tid. Dette tar vi også med oss videre når vi utvikler nye prosjekter, sier Kristiansen.

med noen hundre boliger. Påskedagsheia kommer for salg i løpet av våren og tilbyr en ny type bebyggelse i forhold til det boligbygge­laget i hovedsak har drevet med.

Arendal trenger å tiltrekke seg flere yngre personer og Påskedagsheia er tilrettelagt og ideelt for barnefamilier. Jeg tror det er viktig at boligbyggelaget er med på denne typen også, sier Kristiansen.

Boligbyggelaget er gode på forvaltning og overtar forvaltning fra mange andre utbyggere. Det er jo mange som bygger, men skal vi vokse i markedet så må vi være gode på samarbeid om utbygging.

Samarbeid blir viktigere fremover, mener Kristiansen. Det være seg med utbyggere, med andre boligbyggelag og andre. Så får framtida vise hvordan dette samarbeidet utvikler seg videre.

LOKAL STYRKE

ØKT SAMARBEID

I de seinere årene har boligbyggelaget i større grad gått inn i samarbeid med andre aktører for å gjennomføre utbygginger.

På Moy Terrasse på Vik i Grimstad samarbeider vi med Obos Block Watne. Og på Påskedagsheia på Nedenes har vi gått inn i et tomteselskap med Obos Block Watne og BRG Bolig for et større utbyggingsområde

– Hva mener du er viktige forutsetninger for et sterkt boligbyggelag fremover, spør vi Alf Kristiansen.

Alf fremhever viktigheten av at vi er lokale, vi har kompetansen lokalt og vi er tilgjengelige lokalt. Som forsikringsselger gjennom hele sitt voksene liv, vet Kristiansen betydningen av å kunne treffe kundene eller medlemmene direkte. Det er i møtene

Bomagasinet

 Ungdomsboliger i Grimstad ble lett solgt i 2012

nr. 2,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

7

Fagerli Terrasse inneholder fellesrom til stor glede for beboerne

 Styret i Arendal Boligbyggelag

Godt vedlikehold

med kundene vi finner løsningene, sammen, sier Kristiansen. Derfor er det viktig at bolig­ byggelaget også har den lokale tilhørigheten.

Så igjen trekker Kristiansen fram det menneskelige perspektivet. Det at vi har dyktige medarbeidere er veldig viktig, slik at medlemmene får hjelp. Vi er helt avhengig av å ha gode medarbeidere og gode mennesker som kan gjøre jobben for medlemmene våre. Det at vi har kompetansen og at vi utvikler oss, at folk trives og at alle er med på laget, slik at kundene våre får en best mulig opplevelse, er viktig. Har vi kapital og har vi kompetanse kan vi gi medlemmene trygghet og ansatte gode og trygge arbeidsplasser, fremhever Kristiansen.

EFFEKTIVE FORVALTNINGSTJENESTER

– Det skjer mye innenfor digitale tjenester.

Hvordan ser du på den økte digitaliseringen?

En stor del av boligbyggelagets virksomhet er forvaltning. Og en stor del av produksjonen kan digitaliseres. Roboter kommer og kan gjøre mye av jobben.

Jeg hilser digitalisering velkommen og vi har kommet ganske langt i dette. Det gir jo muligheter for at de jobbene som er litt kjedelige eller ensformige kan gjøres av maskinene, slik at medarbeiderne får mer tid til det som er utadrettet og markedsrettet og vi får bedre kapasitet til den delen av arbeidet.

Jeg tror kundene ikke vil oppleve dette som problematisk, hvis vi får mer tid til å være tilgjengelige for kunden, når kunden har bruk for oss. Det er det viktigste. Og for ansatte er dette med på å gjøre arbeidsdagen lettere og at vi kan bruke tida sammen med kundene.

Jeg tror det er få som tenker på om jobben

8

i bakkant gjøres av en robot eller på annen måte. Jeg tenker det er viktig å digitalisere der det er mulig, slik at vi får mer tid til å snakke med menneskene.

det du selv ønsker. Boligdriften ordnes, og du får mer tid til dine egne interesser. Du får rett og slett en bedre boligopplevelse, fremhever Kristiansen!

POSITIV TIL FREMTIDEN.

AVSLUTTER SOM TILLITSVALGT

– Hvilken rolle tror du boligbyggelagene vil spille fremover?

Jeg tror boligbyggelaget har gode muligheter fremover. På landsplan er det over en million medlemmer og stadig økende og her i Arendal har vi over 7000 medlemmer og forvalter over 4000 boliger.

– Det er klart vi er en stor aktør i markedet og jeg tror det at folk føler den tryggheten der de bor er viktig. Vi har et godt system på innbetalinger av felleskostnader, system på vedlikehold, system på vaktmestertjenester og de tingene som gjøre at det blir trygghet i bofellesskapet. Hvis du er alene i en enebolig så har du ansvaret for drift og vedlikehold selv. Jeg tror flere er villige til å betale en liten kostnad, og det tiltaler mange, spesielt enslige eller eldre, men også folk i alle aldre som ønsker å bruke tiden sin på reiser, bo deler av året andre steder eller slappe av. Vi ser at boligbyggelagene har hatt fremgang og behovet for boligbyggelagets trygghet og tjenester vil dekke et behov framover.

Et særtrekk ved boligbyggelagene er at vi følger boligene og boligeierne over tid. Vi selger ikke boligene og er ferdig med det!

Derfor er boligbyggelagene i en særstilling.

Boligene følges videre etter overtagelse med evt. feilrettinger og når vedlikeholdet øker på, så er den kompetansen som opparbeides i boligbyggelaget verdifull. Enten du bor i et borettslag eller sameie så får du mer tid til

– Hva har gitt deg lyst og motivasjon til å være tillitsvalgt i boligbyggelaget i denne tiden?

Tida i boligbyggelaget har vært en fantastisk positiv opplevelse, det har vært en­avveksling fra det jeg ellers har drevet med og jeg har lært mye og utviklet meg.

Samarbeidet med alle medarbeiderne om å skape noe for medlemmene har gitt meg stor glede. Og vi har fått til mange gode resultater og har hatt en positiv utvikling hele veien.

Arendal Boligbyggelag har jo en regel i vedtektene om at man ikke kan være tillitsvalgt i samme verv i mer enn 8 år. Selv om jeg hadde vært i styret fikk jeg likevel anledning til å rykke opp til styreleder med nye 8 år.

Det er jeg takknemlig for, men synes jo det også er en smule vemodig å gå av nå i vår.

Men slik er jo livet. Tida i boligbyggelaget har vært givende. Og alle de gode samtalene, kollegiet i styret, samarbeidet med ledelse og medarbeidere har vært givende. Vi har jo jobbet sammen for medlemmene, for at de skal føle trygghet og gode fellesskap.

Kristiansen ønsker også å rette en stor takk til alle han har fått møte i denne tiden, det være seg medarbeidere, medlemmer, samarbeidspartnere osv. og ønsker boligbyggelaget alt godt videre. Det er med ydmykhet og takknemlighet han nå gir stafettpinnen videre i jubileumsåret, i boligbyggelagets 60. år. ••

tema: jubileum

ÅR

JUBILEUM I

boligbyggelagene I år er det 75 år siden de første boligbyggelagene ble stiftet.

Vi tar et tilbakeblikk og løfter også blikket framover.

9

Vi er en stor kraft!

75 år etter etableringen er norske boligbyggelag kanskje en viktigere aktør i det norske samfunnet enn på lenge. Samtidig som boligprisøkningen er den store trusselen, ligger nøkkelen til bærekraft i boligbyggelagene – økonomisk, sosialt og miljømessig.

ingrid kvande

10

I år er det 75 år siden de fleste boligbyggelagene i Norge ble stiftet. Ved etableringen i 1946 var andre verdenskrig akkurat over, og boligbyggelagene ble viktig for å skaffe boliger til folk. Direktør i Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) Bård Folke Fredriksen, mener boligbyggelagene har spilt en viktig rolle i det norske samfunnet, og gjør det fremdeles.

HAR BYGD OG TAR VARE PÅ BOLIGENE

– Et område som Norge er veldig unikt på, er at de aller fleste eier sin egen bolig. Vi har også en utrolig godt vedlikeholdt boligmasse i verdenssammenheng. Vi må erkjenne at boligbyggelagene historisk har vært helt avgjørende her. Vi har bygd boliger for egne

medlemmer, og det har gjort at mange – som ikke ville gjort det i andre land – eier sin egen bolig. En faktor ved boligbyggelagenes egenart, er at vi blir der og tilbyr profesjonelle forvaltningstjenester også etter at bygget er ferdig, forteller Bård Folke Fredriksen i NBBL. SYSTEM FOR FORVALTNING ER VIKTIG

Han mener at det at de fleste eier sin egen bolig gir gode ringvirkninger.

– Kombinasjonen av at folk eier boligene sine og at vi har et system for profesjonell forvaltning, har bidratt til at vi har vedlikeholdte boliger og stabile bomiljø. Vi vet også at når mange eier sin egen bolig bidrar det til en jevnere fordeling av formuen enn i mange andre land, som f. eks Sverige og

«boligbyggelagene har drevet bærekraftig lenge før ordet var moderne»

Den norske boligmodellen der de fleste eier sin egen bolig har tjent Norge vel, og boligbygge­lagene har spilt en sentral rolle her. Modellen er også en potensiell kraft i oppgradering til grønne bygg, sier Bård Folke Fredriksen.

Danmark, der de har satset mer på utleie.

Boligbyggelagene har hatt en sentral rolle med å få til dette, sier NBBL-direktøren.

utviklingen er det behov for taktskifte i boligbyggingen, særlig i pressområdene i og rundt de store byene. Det er for få boliger i markedet i forhold til behovet, sier Folke Fredriksen.

BOLIGPRISØKNINGEN MÅ DEMPES

I NBBLs jubileumsår ser han paralleller til boligsituasjonen i Norge i dag og i 1946.

– Mer enn halvparten av boligbygge­lagene ble stiftet for 75 år siden. Det var en tid med betydelig bolignød. Noen hadde mistet hjemmene sine under krigen, og det var ikke bygd boliger i den perioden. Mange bodde trangt og dårlig, og det var nødvendig med et taktskifte i byggingen. I dag har vi ingen bolignød som i 1946, men boligbyggelagene har fortsatt en oppgave med å skaffe bolig-er til medlemmene. Skal vi dempe boligpris­

MÅ REGULERE FLERE BOLIGOMRÅDER

For å få bygd flere boliger mener han at det må jobbes raskere og enklere.

– Dette krever mer av oss alle. Vi må samarbeide med myndighetene og sørge for at boligbyggingen øker. Da kan vi stagge boligprisveksten som er en trussel for eierlinjen i noen av pressområdene. Saksbehandlingstiden er med på å skape ubalanse, og Staten bør bidra med å forenkle lover og regelverk. Kommunene må planlegge og regulere områder for boligbygging, og ikke minst godkjenne flere tomter

raskere, sier Folke Fredriksen og legger til at gjennomsnittlig tid på utarbeidelse av en reguleringsplan i Norge er to år.

– Mange kommuner trekker snittet opp, og bruker fire til seks år. De som bruker lang tid bør komme ned på gjennomsnittet. Selv om det selvsagt er store lokale forskjeller, er jeg helt sikker på at det er mulig å lære noe av de som jobber raskere, sier NBBL-direktøren.

KRISTIANSAND HAR KJØPERS MARKED

Han har eksempler på at det går an å lykkes bare man bestemmer seg.

– Vi i NBBL har undersøkt hva en typisk førstegangskjøper kan skaffe seg av bolig, og i nesten alle de store byene er det færre boliger for førstegangskjøpere nå enn tidligere.

11

«I år er det 75 år siden de fleste boligbyggelagene i Norge ble stiftet. »

NBBL fakta • Norske Boligbyggelag har samlet seg i en nasjonal forening: NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforening), og ble etablert i 1946.

• Ditt boligbyggelag er ett av 41 medlemslag som sammen utgjør Norske Boligbyggelag.

• NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere.

Bård Folke Fredriksen

Unntaket er Kristiansand som har bygd flest boliger ift. befolkningsutviklingen. I motsetning til i alle andre større byer har førstegangskjøperen i Kristiansand råd til flere boliger nå enn for fem år siden. Det viser at politikk virker. Når en kommune bestemmer seg for å sette boligbygging i et annet gir, kan de klare det ved å regulere flere boligområder, mener Folke Fredriksen.

EN FOT INNENFOR BOLIGMARKEDET

Medlemstallet i norske boligbyggelag er doblet på 20 år, boliger til forvaltning er doblet­ i samme periode, og boligbyggelagene er i sum Norges største boligbygger.

Framover mener Folke Fredriksen det handler om å dyrke den egenarten som gjør boligbyggelagene annerledes enn andre boligbyggere – det som har vært en suksess.

– Vi er medlemseid, og overskuddet går tilbake til formålet som f. eks er nye boligprosjekter. Vi er også pådriver for å utvikle andre veier til egen bolig, som Leie til eie, Bostart

12

og Deleie. Det er bedre med ett ben innenfor enn begge beina utenfor boligmarkedet. Med slike løsninger kan de som mangler egenkapital fremdeles bli eier etter en leieperiode på 3-5 år. Vi trenger et tilpasset lovverk slik at vi kan skalere opp dette tilbudet, og her jobber vi i NBBL opp mot myndighetene.

FLERE TYPER BÆREKRAFT

I dagens samfunn er bærekraft blitt mer og mer viktig folk. Folke Fredriksen mener boligbyggelagene har drevet bærekraftig lenge før ordet var moderne.

– Det at 80-90 % eier sin egen bolig er i seg selv sosial bærekraft. Økonomisk bærekraft er når vi gjør folk i stand til å kjøpe egen bolig og ta vare på den. Vi har også med oss den miljømessige delen av bærekraftsbegrepet siden vi hele tiden har tenkt i så lange linjer, og med stort fokus på vedlikehold.

NØKKELEN LIGGER I EKSISTERENDE BYGG

Miljømessig bærekraft er et stort inter-

esse-politisk felt, og NBBL jobber i dag mot regjeringen, Stortinget og Enova, slik at ordning-ene som tilbys også treffer borettslag og sameier rundt omkring i landet.

– Det er boligeiere som finansierer opp Enova, og tradisjonelt har borettslag og sam­eier fått lite igjen. Vi ønsker å bli egen målgruppe, og jobber hardt for det. Skal vi løfte opp boligmassen til å bli grønne bygg, kommer det til å kreve store investeringer av de som eier boligene. Bare 1 % av boligmassen bygges hvert år. Det betyr at det vil ta 100 år å bytte ut alt! Nettopp derfor er oppgradering og vedlikehold av den eksisterende boligmassen kjempeviktig, og kan gi miljøet en enorm positiv boost. Dersom Enova prioriterte å støtte tiltak også i eksisterende boliger, ville det gitt effekt. Det at så mange i Norge eier sin egen bolig er en stor kraft, og den bør myndighetene se seg tjent med å utnytte, avslutter NBBL-direktøren ••

Opplevelser er best når de deles.

Campingferie er perfekt for å skape nye, gode ferieminner gjennom hele livet.

Muligheten til å reise hvor og når det måtte passe sammen med venner og familie, møte nye mennesker og oppdage ukjente steder underveis, er helt unik.

Den tyske produsenten Bürstner har mange års erfaring i å utvikle og levere både campingvogner og bobiler til campingglade nordmenn.

I 2021 tilbyr Bürstner et bredt og spennende modellprogram, med en bobil for enhver smak.

Se Bürstner på lager hos Norges største forhandlernett

Se 2021-nyhetene på BÜRSTNER vogn og bobil her >> solidimport.no

ELISEO Pris fra kr 737.000

Velg blant Bürstner-seriene: Campeo Med forbehold om feil og endringer. Mål, vekter, bilder og utstyr kan avvike fra vist modell. Fra- priser er for grunnmodell inkl. mva og estimert engangsavgift, levert Oslo. Engangsavgiften for bobiler blir endelig bestemt ved registrering. Vennligst kontakt forhandler for komplett informasjon og pristilbud.

ELEGANCE Pris fra kr 1.662.000

•

Delf in

•

5 års Norgesgaranti hos merkeforhandler

Elegance

•

CAMPEO Pris fra 746.000

Eliseo

10 års tetthetsgaranti

•

Lyseo M Harmony Line

•

Travel Van

Bürstner selges gjennom Norges største forhandlernett.

Finn forhandler og se kampanjer på solidimport.no

13

Typiske medlemmer

Det er populært å være medlem i boligbyggelag, og for de fleste er muligheten til å få drømmeboligen en viktig årsak til at de blir medlem. Vi tok en prat med noen medlemmer.

53 år i borettslaget I år er det 53 år siden de 68 leilighetene i Granlia 3 Borettslag i Molde sto ferdig. Da flyttet Arnfinn Olsen inn, og han har bodd der siden. 26 av disse årene har han vært styreleder – I april 1968 var jeg på plass her i Granlia 3 Borettslag. Den gangen var det kø for å få leiligheter i MOBO. Det var kommunen som styrte med dette, og jeg var heldig. Jeg giftet meg i 1963, og vi bodde på Røysan den første tiden. Der assisterte jeg en som hadde hjelpebehov, og jeg fikk med meg et referansebrev som gjorde at jeg fikk god plass i boligkøa, sier Olsen.

innskudd da jeg kjøpte det året. Senere, da det kom carport, måtte vi spytte inn 2.000 for å få det. Det var i 1974. Da bygde vi 24 carporter, og det var tilstrekkelig den gangen, for det var ikke vanlig at alle familier hadde bil. Etter dette har vi bygd ytterligere to bygg med carporter. Leilighetene i borettslaget har også vokst med åra. Opprinnelig var de 80 kvm, men mange er nå på godt over­ 120 kvm, sier Olsen.

STOR UTVIKLING

På de 53 årene som har gått siden borettslaget sto ferdig, har det skjedd svært mye både i samfunnet, i borettslaget og i området rundt.

– Det var ikke like mye penger blant folk i 1968 som det er nå. Jeg betalte 25.000,- i

14

26 ÅR SOM STYRELEDER

Den tidligere langtransportsjåføren og brannmannen kom inn i styret i Granlia 3 Borettslag i 1989. Han har vært styreleder siden 1995, og i mars i år ble han gjenvalgt nok en gang! ••

Ferskt medlemskap, ny start!

Bente og Alexander Hennøen meldte seg inn i boligbyggelaget i hjembyen Kristiansund i september i fjor. Da var de mer enn klar for å gå fra enebolig til borettslagsleilighet!  FERSKT MEDLEMSKAP: Bente og Alexander Hennøen kjøpte borettslagsleilighet den 4. september 00.05. – Det er bryllupsdagen vår, så det ble en skikkelig fin gave til hverandre.

– Jeg har kommet hjem igjen – Jeg har vokst opp i bydelen her og føler at jeg kom hjem igjen da jeg flyttet inn i denne leiligheten, forteller Kristine Sagmo. – Og her har jeg det veldig bra.

Kristine bor i en av langblokkene på Klyve, drabantbyen mellom Skien og Porsgrunn som vokste fram med industriveksten på 70-tallet.

KORT VEI TIL DET MESTE

– Jeg flyttet inn i leiligheten for noen år siden.

Da var det mamma som eide boligen, og så leide jeg av henne. Men da jeg fikk fast jobb, meldte jeg meg inn i boligbyggelaget og kjøpte leiligheten.

29-åringen kjører containerbil for Franzefoss Gjenvinning AS. Hun bor sammen med sønnen på snart fire år og opplever at boligen ligger sentralt i forhold til butikker, barnehage og jobb. – Det er bare et par minutters kjøring til barnehagen på veien til jobben.

HVA TENKER DU OM Å BO I BORETTSLAG?

ole bjørn ulsnæs

– Det er all right, det. Og så har jeg råd til å

Bente og Alexander var tidlig ute og kjøpte leilighet i det nye leilighetskonseptet Port Arthur på Innlandet i Kristiansund.

– Vi har kjøpt i andre etasje i front mot havna. Det kribler i magen, for vi gleder oss veldig til å flytte inn der. Det blir en skikkelig helomvending ift hverdagen vår. I dag har vi et stort hus med alt det det innebærer, og nå har vi lyst til å gjøre det enklere for oss selv.

Vi flyttet inn i eneboligen på Dale da jeg var 19 år i 1997. Så det blir en overgang, og det har vært en prosess, men vi er glade for at vi bestemte oss for å ta et grep, sier Bente.

Både hun og mannen jobber med oppussing og vedlikehold til vanlig, så da er det godt å gjøre andre ting på fritiden.

Nå blir det mer tid til hyttelivet på Tustna, og livet i borettslag ser hun også fram til. ••

bo her. Leilighetene her på Klyve har et prisnivå som passer meg som bor aleine og skal klare meg på en inntekt, sier Kristine. – Og så slipper jeg måking, plenklipping og sånne ting. Det er veldig lettvint å bo i borettslag, så jeg trives godt.

For mange er borettslagsleiligheten den første egne boligen. Prisnivået gir en mulighet til å komme seg inn i boligmarkedet og bygge seg opp egenkapital til å kjøpe en større bolig seinere. Kristine drømmer om å kunne flytte inn i en større bolig en gang, kanskje en enebolig. – Jeg liker å ha folk rundt meg, men jeg liker å være for meg selv også. Her i blokka prater jeg med naboene når jeg treffer dem, og jeg trives godt, så jeg har ikke noe hast med å flytte herfra.

Og det er Klyve som er hjemme for meg. Det er her jeg har vokst opp. Jeg har bodd andre plasser, men det er noe eget med denne bydelen, avslutter Kristine. ••

15

75 år

Frykt for datamaskinkaos i overgangen fra

MED BOLIGBYGGELAG

I år er det 75 år siden de første boligbyggelagene og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ble stiftet. Forbundet hadde som formål å støtte kooperativ bygging, formidle erfaringer og drive opplysnings­virksomhet. Samme år var Husbanken etablert som Statens verktøy for å finansiere boliger. ingrid kvande

NBBL

1999 til 2000

v

forvalter 13.400 boligselskaper

200.000 BOLIGER BYGD I 1980

50.000 NYE MEDLEMMER I FJOR

FORVALTER 530.000 BOLIGER

Ved inngangen til 1980-åra var mer enn 100 boligbyggelag med 700.000 enkeltmedlemmer tilsluttet NBBL. Nå hadde boligbyggelagene til sammen bygd mer enn 200 000 boliger.

Den 1. januar i år var det 1.135.000 medlemmer i NBBLs 41 boligbyggelag. I 2020 kom det til hele 50.000 nye medlemmer.

De 41 boligbyggelagene som er tilsluttet NBBL forvalter 13.400 boligselskaper med til sammen 530.000 boliger.

o

ere

iN

ge

or

rge

in

jer

reg

N gi

1975

1965

1960

1955

1950

1945 16

je

d tre

1970

, en fisk. ø er j ng ds Eko i . r n d i n o si 6 N på om en r er ve t k ves r). .54 e i nen n j e A 8 o l n ø e 7 n S r o sy r pr mm da 3.2 et vbun iU ge n i n n r r t r o e e f e e s fj t sk st is jen fun ha en ard dk le der rge åpne t 34 gv d h a o b n r r i F g n t l e e ru 1 et mo n Ge tel ev 97 ting (94 ille ar 9 D ete dr lke 1 p n 6 n r o i r F A E P 19 81 m Sto rge 50 45 55 60 30 19 19 i fa 19 19 gg

y nb

1980

var det i snitt 3,6 rom per bolig

1946

d me

er i lemm 2020

50.000

ny e

var lønn per normalårsverk kr 5.240,-

2011 var det

2,2

bosatte per bolig

BOSATTE PER BOLIG

ANTALL ROM

LØNNSUTVIKLING

I 1950 var det 3,4 bosatte per bolig, mens i tallet 2011 var tallet 2,2 bosatte per bolig.

I 1980 var det i snitt 3,6 rom per bolig. I 2001 var tallet 4,1 rom. I 2013 var vel 70 prosent av boligsamvirkets nye boliger på tre eller fire rom og kjøkken eller mer.

I 1946 var lønn per normalårsverk kr 5.240,-.

I 1976 var beløpet kr 63 410,-, og i 1986 var den økt til hele kr 148 200,-. For 25 år siden, i 1996, var lønn per normalårsverk kr 234 530,-

2021

2020

2015

2010

2005

2000

1995

1990

1985

1980

00 r 20 ise l i r sp 9t ng lert.

99 s i 1 n n e ra et gu ,m . nf ms rt re e in % o . t g n 0 ver rs te t væ ge 3 a A o r r r f l g S e e r ed ha ul de No . m ed t. ve iU t i iden reg arke ei 6% io et lt m sten am t t s t a h i a r s l f r 4 e le m ta fa e r t es ao kk 6, Lil er olig en ble n bli s pr nk n s opa an en 1 i s å b e i a i k b b r p r t D r m e r p as am USA em e. l Eu ert t e sren lig okale b m pte add d s g e i a o e i n r O n a h at an k om .s sk g t 2 D lå 3 B orl rd 9-p arr an t se n 1 til nå rac de s 1 o 99 bolig 99 kont e a n e f l i 1 1 e d o D t b – – kt r r vi 9 B eri 8 F an 87 va 87 fo 82 ram Fry Co OL 00 te p 00 orpl 9 0 4 2 19 988 19 sen 19 rt. F 2 9 2 s 9 f i 19 20 19 før I1 pr bo og

17

K

OK

KEN

X

N

LI

ALE

Norske grønnsaker AN

DER TUH

I VERDENSKLASSE

Vårsol og lengre dager er startskuddet for de deilige, norske grønnsakene.

Sesongen er kort, så når vi har tilgang til de friske, crispy smakene av norsk vår og sommer, er det bare å la seg friste. ingeborg ulsnæs

18

mattipset

HVIT ASPARGES med ramsløksaus

De kortreiste, norske grønnsakene er i verdensklasse når det kommer til smak. Både asparges og ramsløk er blant de første matskattene som dukker frem, og de er en utmerket duo på tallerkenen.

– Varme asparges trenger varmt tilbehør, sier Alexander Tuhlin, kjøkkensjef på Sjøslag – restauranten i vannkanten på Fritzø brygge i Larvik. Han forteller mens han forbereder retten bestående av hvite asparges og en varm ramsløkmajones laget på ramsløkolje.

PLUKK SELV

Ramsløk er enklest å få tak i om man drar ut og plukker selv. Men retten fungerer også utmerket om du bytter ut oljen med annen olje eller smør i stedet. Her kan man også teste ut andre smakskombinasjoner med urter, bare fantasien setter grenser.

– Begynn med å skrelle aspargesen. Mitt tips er å legge dem oppå noe, en boks eller liknende, når du skreller. Sånn ungår du at aspargesen brekker. De ferdig skrelte aspargesene legger du til side mens du lager sausen.

IKKE FOR VARMT

Sausen er ukomplisert å lage, men du må følge med så det ikke blir for varmt eller at

den sprekker. Ha eggeplommene, vann og litt sitron i en kjele på veldig lav varme. Dette vispes sammen til det blir et lag med skum på toppen. Pisk kraftig, det skal komme godt med luft inn i blandingen. Når den er luftig, heller du oppi oljen. Hell den i sakte mens du pisker godt underveis. Til slutt smaker du til med salt.

– Jeg bruker en ramsløkolje, men du kan gjerne bruke en naturell olje og ha oppi hakket ramsløk etterpå. Hvis du vil ha en mer klassisk hollandaise, kan du også bruke smør.

Når sausen er ferdig, skal den holdes varm mens aspargesen tilberedes. Kok opp lettsaltet vann, og la aspargesen trekke. Hvis du ikke har en kjele som er stor nok til aspargesen, kan du gjerne bruke en stekepanne til kokingen.

– Grønn asparges kan gjerne være al dente, men hvit asparges foretrekker jeg gjennomkokt. Disse skal trekke i ca. to minutter, men det avhenger veldig av størrelsen. Du må kjenne etter, de skal være møre – men ikke helt babymat.

Når du danderer på tallerkenen, kan du gjerne toppe med litt pepper og en spiseskje løyrom.

INGREDIENSER TIL TO PERSONER

• Ca. åtte, hvite asparges, avhengig av størrelsen • To eggeplommer • Én spiseskje sitronsaft • To spiseskjeer vann • Omtrent én dl ramsløkolje, eller en naturell olje

Ramsløk • Blir omtalt som Nordens hvitløk på grunn av den hvitløksaktige smaken og duften • Vårplante som har sesong fra mars til juni • Vokser vill i skoger i kystnære strøk, opp til Trondheims-området.

• Bladene før blomstring kan f orveksles med liljekonvall, som er giftig

19

Fargerik pavlova i lag Denne pavlovakaken er en fest!

Med marengs-lag i forskjellige farger, er det enkelt å lage en morsom kake fylt med krem og bær.

SLIK GJØR DU:

1. Sett ovnen på 90 °C. Kle to stekebrett med bakepapir. Tegn gjerne opp tre sirkler, ca. 20 cm i diameter, som du kan bruke som mal.

INGREDIENSER TIL 10 PORSJONER

6 stk eggehviter 2 ts hvitvinseddik 4 dl finkornet sukker 2 ts maizena 1 ts vaniljesukker ¼ ts diverse konditorfarge (Bruk geléfarger, f.eks. rød, grønn og blå) TIL SERVERING

3 dl TINE® Kremfløte 5 dl friske bær f.eks. blåbær, bjørnebær, solbærsyltetøy (lag 1), mango, ananas, physalis (lag 2), bringebær, jordbær, granateple (lag 3)

2. Pisk eggehviter til mykt skum med en elektrisk visp. Sørg for at utstyret er helt rent for ellers blir ikke eggehviten stiv.

Tilsett eddik mens du pisker.

3. Bland sukker, maizena og vaniljesukker, og tilsett det gradvis mens vispen går.

Pisk til en blank, smidig og fast masse.

Fordel marengsen i tre boller og farg i forskjellige farger.

Tips Når du skal farge marengs er det viktig å bruke konsentrerte konditorfarger fordi du ikke kan tilsette så mye flytende væske. Da faller marengsen sammen.

Geléfarger som kan kjøpes i bakeutstyrsbutikker fungerer aller best.

4. Bruk en slikkepott og form hver del til en rund bunn på stekebrettet slik at du har

20

tre stykker. Stek begge brettene i ovnen i ca. 1,5 time. Bytt plass på brettene halvveis i steketiden. Avkjøl på rist og fjern bakepapiret forsiktig.

5. Pisk kremfløte til stiv krem. Del frukt og bær i mindre biter. Legg en bunn på et serveringsfat og fordel pisket krem, frukt og bær utover. Legg den neste bunnen på, topp med mere krem, frukt og bær og avslutt med den siste bunnen, pisket krem, frukt og bær. Server med en gang.

Tips I stedet for kremfløte og vaniljekrem, kan du benytte Tines ferdige Piano® Pavlovakrem, som kun skal piskes i 5 minutter. NB: Kremen bør være kjøleskapskald før pisking.

Tips For en ekstra overdådig pavlova kan du også legge på litt syltetøy mellom lagene, men da blir hele kaken litt skjørere og ustabil.

Oppskriften er hentet fra tinekjøkken.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 2-2021 eller Sudoku 2-2021. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 31. juli 2021.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2021

Vinnere kryssord 1/2021: Robert Slyngstad, Molde Else Lifjeld, Skien Grethe Aarøe, Vestnes Vinnere sudoku 1/2021: Anne Grethe, His Petra Sæter Risbakk, Arendal Ingrid Gjerde, Haugesund

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Digitale generalforsamlinger og årsmøter er lovlig Koronarestriksjoner gjør at generalforsamlinger og årsmøter i borettslag og sameier er vanskelig å gjennomføre med fysiske møter. Lovendringene som trådte i kraft 1.april gjør det mulig å avholde møtene digitalt innen fristen 30.juni.

Mange kvier seg for å holde møtene digitalt.

Både fordi det er nye tekniske løsninger å forholde seg til, og fordi man foretrekker å møtes fysisk. Nå er imidlertid endringene kommet, og de er kommet for å bli. Nå gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen, og se mulighetene.

De nye reglene er ikke kun knyttet til smittevern, men gjelder permanent. Lokale og nasjonale smittevernregler vil likevel kunne være avgjørende for hvilke valgmuligheter man har.

stilles ikke noe krav om begrunnelse for kravet.

Dersom styret beslutter å gjennomføre møtet uten fysisk oppmøte, må styret sørge for at gjennomføringen av møtet skjer på en forsvarlig måte. Det kreves at lovens øvrige krav til møtet overholdes, som for eks. stemmeregler, krav til føring av protokoll osv. Det legges ingen føringer på måtene som velges, så lenge gjennomføringen er «forsvarlig». Styret må sørge for at deltakelse og avstemning kan kontrolleres på en betryggende måte, og at deltakernes identitet kan stadfestes.

HVA ER NYTT?

Lovendringen gjelder både borettslagsloven, eierseksjonsloven og boligbyggelagsloven.

Etter de nye reglene er det styret som beslutter hvordan generalforsamling og årsmøte skal holdes. Styret står fritt til å beslutte møteform som passer best for sitt boligselskap.

Dersom styret bestemmer at man ikke skal ha et fysisk møte, så kan boligeierne likevel kreve det på visse vilkår. Kravet må fremmes av minst to andelseiere/seksjonseiere, som til sammen utgjør minst 1/10 av stemmene.

Dersom man fyller kravene, har man et krav på at møtet avholdes som et fysisk møte. Det

22

NÅR KAN MAN FREMME ET KRAV OM FYSISK MØTE?

De nye reglene fastsetter at boligeierne kan gis en frist til å kreve fysisk møte, og at denne fristen tidligst kan starte å løpe når boligeier er blitt kjent med både at møtet ikke blir et fysisk møte, og hvilke saker som ligger til behandling. Normalt blir man ikke kjent med sakene før man mottar innkallingen til møtet. I lovene er det krav om at innkallingen tidligst kan sendes 20 dager før og senest 8 dager før møtet. Loven er uklar på om man innfører et ekstra varsel, eller om det vil være

tilstrekkelig å motta innkallingen 8 dager før møtet, med en frist til å kreve fysisk møte som for eks. er 3 dager før møtet.

Uansett vil et krav om å gjennomføre et fysisk møte i praksis ofte innebære en utsettelse av møtet, da det som regel vil være vanskelig å finne ledige lokaler på så kort tid.

KAN MAN HOLDE MØTENE SOM RENE PAPIRMØTER?

Spørsmålet kan ikke besvares kategorisk ja eller nei, men avhenger av forsvarlighetsvurderingen. Dersom man kan sikre kontroll av deltakelse og avstemning, og saken er av en enkel formell karakter, så kan det tenkes at det vil tilfredsstille lovens krav. Et møte forutsetter som utgangspunkt mulighet både til å uttale seg og til å delta i debatten, i tillegg til å kunne avgi stemme. Det kan bli tungvint å gjennomføre dette som et rent papirmøte. Det finnes mange gode og ulike digitale løsninger som er mye bedre enn papirbehandling, slik at de fleste nok vil foretrekke det.

MESTRING AV DIGITALE LØSNINGER

Det er hevdet at digitale løsninger utelukker

noen fra å delta på møtene. Vi tror denne gruppen er mindre enn fryktet, det viser også statistikken fra fjorårets møter. De som ikke ønsker å delta digitalt har flere muligheter:

1. Spør en venn, familie eller styret om hjelp. Kanskje er det ikke så vanskelig som du tror, slik at du kan få det til med litt hjelp.

2. Du kan la deg representere ved en fullmektig. Fullmaktsreglene gjelder uansett møteform.

3. Du kan kreve fysisk møte, forutsatt at du får med deg noen andre, slik at dere er minst to stykker som til sammen utgjør minst 10 % av stemmene.

4. Styret kan tilby de som ønsker det en alternativ oppmøteform. F.eks telefonkontakt med en i styret, eller et mindre og fysisk møte med et styremedlem hvor deltakerne gjøres kjent med debatten fra møtet og får mulighet til å kommentere og avgi stemme, osv.

IKKE MULIG Å FORHÅNDSSTEMME

I den midlertidige lov som gjaldt i 2020 kunne man forhåndsstemme. Denne muligheten har man fjernet i de nye reglene. De digitale løsningene gjør at behovet for forhåndsstemmer er lite. I tillegg gir forhåndsstemmer vanskelige problemstillinger, som hva skjer med stemmene ved endringer i vedtaksteksten eller forslag om utsettelse.

MØTER I STRID MED SMITTEVERNREGLENE

Så lenge møtet ikke bryter mot reglene i borettslagsloven/eierseksjonsloven, vil ikke dette har betydning for møtets gyldighet.

Det kan imidlertid ha betydning i forhold til smittevernlovgivningen og kan resultere i bøter, krav om karantene osv. med hjemmel i smittevernlovgivningen.

INGEN UTSATT FRIST FOR GENERALFORSAMLING/ÅRSMØTE

Fristen for å avholde ordinær generalforsamling/årsmøte er 30.juni. Dersom møtet ikke er avholdt og regnskap ikke godkjent og registrert innen denne fristen, kan det ilegges straffegebyr. Kommunal- og moderniseringsdepartementet opplyser at de ikke

vil gi en utsatt frist i år. De mener de nye reglene som nå er vedtatt, sikrer muligheter for boligselskapene til å gjennomføre møtene innen fristen, selv om det er strenge smittevernregler.

RESERVASJON MOT DIGITAL KOMMUNIKASJON

Frem til nå har det vært nødvendig med boligeiers samtykke for at boligselskapet skal kunne sende meldinger til boligeier elektronisk. De nye reglene innebærer at styret kan beslutte kommunikasjonsform med eierne, for eks. å beslutte at all kommunikasjon med eierne skal skje digitalt.

Reglene pålegger styret å informere i god tid før kommunikasjonsmåten tas i bruk.

Boligeier kan likevel reservere seg mot elektronisk kommunikasjon. Det kreves ingen grunn til reservasjonen, og man vil da motta informasjonen på papir.

line c.b. bjerkek advokat, nbbl

23

personlig økonomi

Myten om boligtilbudet som forsvant Boligprisene har tatt fullstendig av det siste året.

Det hevdes at det knapt nok er boliger til salgs i pressområder, men er det egentlig sant? mars 2021

101 825

Antall solgte boliger gjennom finn.no, siste år

100 000

90 000

80 000

70 000 mai 2009 60 000

2008

2010

61 256

2012

2014

2016

2018

2020

Kilde: Refinitiv Datastream & NBBL

År

De siste månedene har det vært svært få boliger til salgs på finn.no, særlig i hovedstaden.

Samtidig leser vi i avisene om «kupping», ville budrunder og dertil heftig prisvekst – ganske nøyaktig 12,5 prosent på landsbasis og 15,6 prosent i Oslo det siste året.

I debatten om boligmarkedet hevdes det fra flere hold at det knapt nok finnes boliger til salgs. Spesielt i Oslo er dette et gjentagende argument. Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Faktum er nemlig at det har blitt solgt hele 102.000 boliger via finn.no det siste året – det høyeste antall siden statistikkens oppstart i 2003. Det har med andre ord aldri blitt solgt flere boliger, men hvorfor er det da så få boliger til salgs?

Forklaringen ligger i omløpshastigheten.

Dersom det i snitt tar 365 dager å selge disse

24

102.000 boligene, vil det alltid ligge 102.000 boliger til salgs på finn.no (forutsatt jevn tilførsel/salg). Selges derimot disse boligene samme dag som de legges ut – altså hvis de kuppes før visning – vil det til enhver tid være kun 102.000/365 = 280 boliger til salgs på finn.no.

Etter koronautbruddet økte etterspørselen så mye at boligene har blitt revet bort mye raskere enn vanlig. Derfor er det til enhver tid få boliger til salgs på finn.no.

Datamaterialet viser en slik økning i etterspørselen over hele landet. Denne etterspørselen har sannsynligvis vært der hele tiden, men har blitt holdt kunstig lav av boliglånsforskriften. Når renten ble kuttet og Finansdepartementet lettet på forskriften var det som å åpne demningen: lånesøknadene

strømmet inn og boligmarkedet ble overopphetet. Selv på landsbasis, hvor prisveksten dempes av nokså høy byggeaktivitet, er altså prisveksten nå tosifret.

Det er altså ikke færre boliger til salgs – snarere tvert imot, men fjorårets frislipp av boliglånsforskriften har gitt oss en smakebit av den underliggende boligetterspørselen når renten er null. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Last ned

medlemsappen i dag!

Arendal Boligbyggelag

Sjekk ut vår rimelige medlemsavtale på strøm • Spotprisavtale, følger strømbørsen time for time • Stort fordelsprogram • Enkelt å bytte på los.no/abbl

Bomagasinet

nr. 2,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

25

Anbefalt av Arendal Boligbyggerlag

CAMP t

p fo

tt

o

–i

op

rm m ed Dag

O

”En borettslagsmegler i toppform gir seg ikke før boligen er solgt – og Sørmeglerne i Arendal gir absolutt alt!”

Dag Otto Lauritzen Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40 80 26

Vi gir oss ikke før boligen er solgt sormegleren.no

Sørmegleren - Camp Sørmegleren 20190704135748 - ANNONSE ARENDAL BOLIGBYGGELAG A4 nov2020 - 20201104103839 - #589023094.indd 2

04/11/2020 11:35

Easee el–bil lader Neste generasjons hjemmelader som passer for alle biler og hjem. Stilren og smart, men enkel å bruke. Liten og kompakt, men full av kraft og teknologi. Leveres i fem farger. www.easee.no Er du i tillegg interessert i å spare strøm er vi behjelpelige. www.tibber.no Forutsetninger for tilbudet Plass i sikringsskap til ny 16Amp sikring.

Overspenningsvern er montert.

Inntil 15 m kabel til lader.

Lader forutsatt montert på husvegg Kjøring inntil 50 km tur/retur.

37 00 26 00 post@eea.no www.eea.no

Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva. Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Har du ikke overspenningsvern monterer vi det til fast pris kr 1800,– ink mva.

Ta kontakt

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER

15500,inkl.mva

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

Sprek 60-åring I år feirer mange av landets boligbyggelag jubileum. En del er 75 år, mens Arendal Boligbyggelag kan se tilbake på 60 aktive år i sørlandsbyen. Men historien viser at det var diskusjoner både i 1949 og i 1961 før boligbyggelaget så dagens lys. arendal boligbyggelag

Forslaget om å stifte et boligbyggelag i Arendal kom allerede for 72 år siden. I løpet av året 1949 ble det fra kommunens Boligråd utarbeidet et forslag som ble oversendt formannskapet. Forslaget var utarbeidet etter en innstilling fra bygningssjef Cleve, og det ble vedtatt i oktober 1949. Vedtaket innebar at det ble gitt myndighet til Boligrådet å gjøre disposisjoner for kooperativ boligbygging, tegne andeler i et nyopprettet Arendal Boligbyggelag samt å sette av 10 tomter på Håveheia til et prosjekt i regi av datterselskap av Arendal boligbyggelag.

Av saksdokumentene fremgår at hensikten med et slikt boligbyggelag var: «ønske om å få en bedre teknisk og økonomisk behand-

28

ling, kontroll og gjennomførelse av bygge­ prosjektene, samt det økonomiske moment for kommunen å komme i gang med bygging av flermannsboliger.»

Men fra Boligrådet var det en viss skepsis til dannelse av boligbyggelag, som Cleve skriver i dokumentet: «Etter min mening har et boligbyggelag størst berettigelse der hvor forholdene ligger til rett for større komplekser og rekkehus. Det er ikke tilfelle her i byen, jeg tror et boligbyggelag må regne med adskillig treghet fra de byggendes side. Befolkningen her er nå engang slik innstillet at de vil ha sitt eget hus og ordne med dette selv. Å gå sammen i et lag tror jeg – i hvert fall til å

begynne med – vil virke fremmed og vekke motstand.»

ARENDAL BOLIGBYGGELAG STIFTES

12 år senere var dette mindre fremmed, og i september 1961 nedsatte kommunen en komité for opprettelse av et boligbyggelag.

Bakgrunnen for komiteen var, ifølge avisen Tiden, en henvendelse fra Arendal arbeiderparti som gjennom sin bystyregruppe tok initiativ til å danne et boligbyggelag.

Komiteen besto av Mark Aagaard, Johs.

Irgens og Haakon Fjalstad.

12. desember 1961 var det innkalt til ­konstituerende generalforsamling i Arendal boligbyggelag. Sekretær Skogseth fra

 Barbugårdsjordet borettslag i dag.

 Barbugårdsjordet I ble bygd i 1964. Her et foto fra 1972.

«fra Boligrådet var det en viss skepsis til dannelse av boligbyggelag»

 Per Selås (2000– ) og Arnfinn Taraldsen (1973–2000) har vært daglige ledere i Arendal Boligbyggelag i til sammen 48 år. (foto: Ove Rødal, 2011)

Bomagasinet

nr. 2,2021 medlemsblad for arendal boligbyggelag

29

 Det er viktig med attraktive boliger for unge familier, mener Per Selås.

Norske boligbyggelags landsforening var til stede og orienterte om saken. Ca. 60 møtte frem, og 30 meldte sin interesse til å være med. Det ble behørig stemt over styre, medlemmer til representantskap og vedtekter. Olaf Bråthen ble valgt til lagets første formann. Arbeidsdagen til Arendals eget boligbyggelag kunne begynne. Ellers besto det første styret av Gerd Bjerknes, Mark Aagaard og Haakon Fjalstad. Siden ble Ole Solli valgt som kommunens representant i styret. I 1964 avløste Solli Bråthen som leder, Erik Skindlo ble valgt som ny for Fjalstad, som gikk ut av styret og fortsatte som forretningsfører.

FØRSTE PROSJEKT I BOLIGBYGGELAGETS REGI

I 1964 ble Arendal Boligbyggelags første prosjekt, det første byggetrinnet på Barbugård ferdigstilt. Deretter kom oppstart av de andre byggetrinnene på Barbugård.

LES MER OM BOLIGBYGGELAGETS HISTORIE

Ønsker du å lese mer om Arendal Bolig­ byggelags historie så ble denne skrevet nokså utførlig i forbindelse med 50-års jubileet. Denne artikkelen gjøres nå til­

30

gjengelig på hjemmesiden til boligbyggelaget – arendalbbl.no ATTRAKTIV FOR FREMTIDEN

Arendal BBL har vært en viktig samfunnsaktør i 60 år, og ønsker også å være det fremover. Per Selås har vært daglig leder i boligbyggelaget siden 2000. Han ser at det har skjedd store endringer i boligbehovene på disse årene. For boligbyggelaget gjelder det fortsatt å tilpasse seg og være relevant og attraktivt fremover.

Han mener det er viktig å være attraktiv for alle målgrupper, men kanskje spesielt for unge etablere. Arendal kommune har i en del år ønsket seg flere unge og nyetablerere og må nok gjøre tiltak for å bli mer attraktive for unge, både i forhold til bo-, leve- og arbeidsmarkedet.

– Undersøkelser viser at Arendal har god tilgang til boliger også for unge, og det er positivt. Men etter vår mening er det viktig å fremskaffe mer attraktive boliger og boområder for unge familier og førstegangsetablerere fremover, slik at de faktisk slår seg ned her, sier Selås.

I de siste månedene har imidlertid optimismen i boligmarkedet økt betydelig i

Arendalsområdet. Dette kan ha flere forklaringer, bl.a. økt interesse for innenlandske boliger langs kysten generelt, økt prisdifferanse mot Oslo/østlandsmarkedet, men også potensielt store nyetableringer innenfor næringslivet som gir forventning om befolkningsvekst.

ATTRAKTIVE BOLIGER FOR UNGE

– Hva slags bolig ønsker denne kjøpergruppen seg?

– Vårt inntrykk er at unge ønsker seg nye boliger fremfor å pusse opp gamle. Det må være områder med god tilgang til barnehage og skole. I tillegg til leiligheter er det behov for gode tomter, eneboliger eller rekkehus med plen. Gode eksempler på attraktive boliger for unge, er prosjektene på Engene på Nedenes, Nidelvåsen ved Bjorbekk og Påskedagsheia på Nedenes, sier Selås.

– Vi ser at nybygde leiligheter på gode tomter fortsatt har god etterspørsel. Samtidig har tilbudet på nye eneboliger og rekkeboliger vært lavt. På denne bakgrunn har boligbyggelaget det siste året sett nærmere på å kunne tilby familieboliger for unge familier. Her tenker vi at Påskedagsheia vil kunne bidra med attraktive boliger for yngre familier, sier Selås ••

s nu ed len bo ke v rde 5 % ba fo til av uk br

tonje Hovde skjelbostad daglig leder

advokatfirmaet legalis vi tenker noen trekk lenger Hva gjør du når bilkjøpet ble katta i sekken? Når det nye badet må rives opp etter boligkjøpet?

Når arveoppgjøret er slit og strev. Når dere skal flytte sammen med dine og mine. Når helsa begynner å skrante. du tar det en annen gang? Ikke gjør det. Dine krav går tapt, og problemene kommer for den som ikke tenker fremover. ta kontroll over problemet. Grip initiativet og vær i forkant. Gjennom Arendal Boligbyggelag har du gratis samtale med advokat om saken din, og svært gunstig medlemspris per time ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang. Bruk din medlemsfordel i dag. eiendom | arverett | samlivsbrudd | kjøpsrett | arbeidsrett | strafferett | selskapsrett

CHat: https://advokatchatten.no/avtale/bbl fordel@legalis.no | www.legalis.no | telefon 21 41 67 67

Varmefag leverer kosen til uteområdet!

Drømmer du om lange vår- og sommerkvelder?

Vi har hjulpet tusener med å finne utepeisen, pizzaovnen, grillen, bålpanna eller utstyret til uteområdet som passer for akkurat deres hjem, smak og lommebok.

STORT UTVALG TIL TERRASSEN

Vi har stort utvalg av utstyr som forlenger kosen på kveldene!

Stikk innom oss, og ta en titt på produktene vi tilbyr!

Sørlandets ledende leverandør innen piperehabilitering og varme!

Vi hjelper deg med å løse utfordringer med, og problemer som: - Vanskelig opptenning - Soting på glass - Dårlig forbrenning - Røykutslag i leilighet - Høyt vedforbruk - Konflikt mellom ildsted og kjøkkenvifte

25 ÅRS ERFARING

Vi fører markedets beste og mest innovative produkter Alle våre ansatte har fagutdannelse som murere, vi har 25 års erfaring med piperehabilitering og lang erfaring med både små og store borettslag.

Varmefag Arendal

Tlf: 37 02 46 90

Stoaveien 5a

Mail: arendal@varmefag.no

4848 Arendal

www.varmefag.no/arendal

Hva gjør vi?

Vi utfører visuell kontroll av pipe, videofilming av pipe, trykktesting, rehabilitering, prosjektering av hele fyringsanlegget og leverer dokumentasjon på utført arbeid.