Arendal 1 2020 32 sider

BO

tema: samvirketanken i en ny tidsalder

magasinet NR. 1

/

2020

Medlemsblad for

ARENDAL BOLIGBYGGELAG

NY GIV FOR

JUSSPALTEN KRYSSORD & SUDOKU NY MEDLEMSFORDEL MATTIPSET: KYSTTORSK

boliger til leie SIDE 4

Deler kompetansen

SIDE 10–11

– I BORETTSLAGET

UANSETT OM DU VIL GJØRE ALT SELV, FÅ LITT HJELP ELLER BARE FÅ DET GJORT ...

... ER DET FINT Å FÅ GODE RABATTER OG BONUS I TILLEGG - PÅ ALT DU KJØPER. ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

2% bonus og rabatter til alle medlemmer i Boligbyggelaget.

Carlsen Fritzøe er en norsk, uavhengig kjede for byggevarer, med 19 varehus på Sør- og Østlandet.

Vår historie går helt tilbake til 1835. Vi er opptatt av kvalitet og har et komplett sortiment av produkter ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal innen trelast, byggevarer, jernvarer, kjøkken og interiør. Hos oss treffer du fagfolk som snakker Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no samme språk som deg, og som strekker seg langt for å gi deg distriktets beste service.

Velkommen til oss, vi lover deg godt utvalg, gode råd og gode priser!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus.

Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

ARENDAL – Frolandsveien 174, 4847 Arendal Medlemsrabatt ikke 7-18 varer(9-15). på tilbud eller til fast lavpris.

Tlf.: 37 00 70gjelder 00 – Åpent: www.carlsenfritzoe.no

ARENDAL Frolandsveien 174, 4847 Arendal Tlf.: 37 00 70 00 – Åpent: 7-18 (9-15). www.carlsenfritzoe.no

tema i dette nummeret: samvirketanken i en ny tidsalder nummer 1 februar

2020

arendalbbl.no

Arendal Boligbyggelag

«Glassheiser» og andre heiser

Visste du at?

I Arendal kommune strever man med å få bygd en heis til 80 mill. kr fra byen opp til Fløyheia.

Det er ganske mye penger for én heis. Den skulle opprinnelig koste 40. Men den blir sik­ kert flott! Pengene skal sikre god tilgjengelighet mellom byen og heia over, og det er viktig nok.

økonomi. God tilgjengelighet i egne hjem vil minske behovet for særskilte omsorgsboliger i kommunenes regi. Erfaringer fra f.eks. Årdal viser at folk kunne bo minst 10 år lengre i egne boliger når det ble installert heis. I tillegg kunne folk skrives tidligere ut fra sykehus.

«Min side» nå også inneholder informasjon om boligen din?

Mye er sagt og skrevet om «Glassheisen» i Arendal, men dette innlegget skal i stedet handle om heis i eldre blokker, som også er svært viktig.

Husbanken gir tilskudd til heiser, men beløpet tilsvarer på landsbasis ca en halv «Glassheis».

NBBL jobber derfor aktivt for å få økt dette be­ løpet. Her bør kommunene også være aktive, enten som lobbyister over for staten eller gjerne stille egne lokale tilskuddsordninger.

Tema ................................................................ 9

Boligbyggelagene har i en årrekke påpekt betyd­ ningen av heis i eldre blokker. Dette er viktig for at eldre skal kunne bo lengre hjemme. Mange eldre i vårt område bor i dag i blokker uten heis.

Tilgjengelighet og universell utforming er viktig i våre dager, også i møte med eldrebølgen.

Derfor er etablering av heis i eldre blokker en viktig sak, ikke bare for den enkelte beboer, men samfunnsøkonomisk og for kommunenes

For «Glassheisen» kunne man ha fullfinansiert ca. 25 boligheiser for 3–400 boliger eller gitt halvt tilskudd til det dobbelte antall.

Dette er «Glassheisen» satt i et økonomisk perspektiv.

Innhold faste spalter

Mattipset ................................................... 18 Kryssord & Sudoku ............................... 21 Jusspalten ................................................. 22 Personlig økonomi ................................ 24 nyheter

Ny giv for boliger til leie ......................... 4 Bohusavtalen en suksess!..................... 6 Bygger leiligheter på Vik ...................... 7 Vedlikehold hindrer skader .............. 26 Planlegg rehabiliteringen.................. 28

per selås daglig leder

» Folk kunne bo minst 10 år lengre i egne boliger når det ble installert heis.

Nytt spennende samarbeid – s. 7

nr. 1, 2020

ansvarlig redaktør Disponent Per Selås, Arendal Boligbyggelag

arendal boligbyggelag

Malmbryggen, Vestregate 2, 4836 Arendal.

Tlf: 37 00 54 50

E–post: post@arendal.bbl.no Hjemmeside: www.arendalbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

TIBE Molde AS Per Selås, Maren Rosenberg Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Grobæk og Mona Hauglid.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

utgitt av BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E–post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR ARENDAL BOLIGBYGGELAG

nr. 1, 2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

3

«Jeg ønsker at dette skal bli en plass man kan tenke seg å bo »

 Elim er populære og godt vedlikeholdte omsorgsboliger, innflyttet i år 2000.

 Jovannslia er boliger for eldre og ble totalrenovert i 2016.

4

NY GIV FOR

boliger til leie Arendal Kommune har i flere år hatt leiligheter tilgjengelig for folk med behov for utleiebolig. Frem til slutten av 2019 var leilighetene fordelt på syv stiftelser som sto for utleie, oppfølging og vedlikehold. Disse er nå slått sammen til en samlet stiftelse, og kommunen har oppnevnt et nytt styre på fem medlemmer, der Runo Nygård er styreleder. Arendal Boligbyggelag er forretningsfører for stiftelsen. mona hauglid NYVALGT STYRELEDER: Runo Nygård, gleder seg til å skape et godt bomiljø for leietakerne i kommunens utleieboliger.

– En sammenslåing av stiftelsene vil gjøre tilbudet mer robust og enhetlig drevet, i til­ legg til at det vil være mer fleksibelt i forhold til finansiering og tilpassing av boligmassen.

Vi håper og tror dette vil gi et bedre tilbud for leiemarkedet, forklarer Runo.

Styrelederen har bakgrunn fra bygg og an­ legg, og han føler seg godt rustet for å ta fatt på oppgaven sammen med resten av styret.

– Det er en svært kompetent og fin gjeng som skal jobbe sammen for å gi boligstiftelsen et nytt løft. Vårt ønske og vår visjon for ord­ ningen er å skape solide boliger og et trygt og stabilt bomiljø for alle leietakere, forteller han.

Boligene Runo og resten av styret har fått ansvaret for het tidligere Hauene 1 og 2, Elim, Strømsbu Terrasse, Lia, Jovannslia og Jovannslia ungdomsboliger. Lia ble i fjor solgt tilbake til kommunen. Til sammen er det snakk om ca. 64 enheter, og Runo er sikker på at sam­ arbeidet med Arendal Boligbyggelag vil bidra til en sømløs og effektiv drift av boligene.

– Vi har jobbet tett med boligbyggelaget i

prosessen med sammenslåingen, og den enor­ me mengden erfaring og kompetanse de sitter med, gjør at vi trygt og sikkert kan lande våre ønsker og visjoner for boligstiftelsen, sier han.

Ja, for visjoner mangler ikke når Runo be­ skriver hvordan han ser for seg at boligene skal brukes.

– Jeg ønsker at dette skal bli en plass man kan tenke seg å bo. At vi lager en møteplass for de som bor her. Forestill deg en tidlig som­ merkveld, med felles grilling, naboer som kom­ mer sammen, møtes og knytter bånd. Trygghet skaper trivsel, legger han til drømmende.

Runo forteller at styret ønsker forutsigbar drift av boligene, og det vil være lettere å få til gode synergier nå som styrene er slått sammen.

– Vi må gjøre opp status på hva vi ønsker.

Om boligene skal være spesifikt for behov, alder eller andre kriterier. Utleieboligene må bli mer synlig og gi et enhetlig tilbud til kommunen.

Akkurat nå er det et etterslep av vedlikehold som fører til et økonomisk perspektiv vi må jobbe med, men jeg ser frem til å sette oss ned og komme med kjempegode løsninger for både kommunen og leietakere, avslutter han. ••

Bomagasinet

nr. 1, 2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

visjoner

5

BOHUSAVTALEN

Berit Vildalen storkoser seg med interiør og gleder seg til nye trender og flere muligheter til å sette eget preg på boligen din.

en suksess!

Den siste julepynten er tatt ned og pakket vekk for denne gang.

Med gyldne solstråler gjennom vinduene og en ukarakteristisk vårstemning i slutten av januar, er det lite som minner om vinter. mona hauglid

På Bohus benytter de den ekstra inspirasjonen til å evaluere året som har gått, og ikke minst avtalen de gjorde med Arendal Boligbyggelag.

– Vi er strålende fornøyd med resultatet, og det har vært gøy å se hvor mange som har benyttet seg av tilbudet som gir 5 % bonus på alt og 10 % rabatt på ordinær pris, forteller Ole Petter med et stort smil.

Det gikk ikke lange tiden fra avtalen ble an­ nonsert til de første kundene kom innom, og siget har vært jevnt hele tiden før jul.

– Kundene er tydelig svært flinke til å holde seg oppdatert på tilbudene de har gjennom medlem­ skapet, og det er kjekt å se at vi kan tilby noe som kundene ønsker og trenger, sier han. fremoverlent

Et nytt år gir ikke bare tid til refleksjoner, men også muligheten til å se fremover og glede seg til nye trender.

– Vi bruker jo en del tid på å dra på messer for å se hva som kommer av stiler og farger, og det er alltid spennende å se om det kontinentale Europa passer inn i sørlandsidyllen, men etter mange års erfaring har jeg tillit til at vi treffer. Når det er sagt, har vi også noen fantastisk flinke nors­

ke leverandører som skaper design og komfort helt på høyde med de beste i utlandet, legger han til bestemt.

Ole Petter blir entusiastisk og engasjert når han begynner å snakke om møblene og produk­ tene han planlegger å ta inn i butikken, og man kan ikke unngå å bli smittet av den barnlige gle­ den. Kjøpmannen er enormt kunnskapsrik og elsker å snakke fag.

– Vi ønsker å vise at vi er her for alle typer, stiler og priser. Leiligheter har de samme behovene som eneboliger, de har bare litt mindre areal. Så møblene blir nettere, og mange møbler får flere funksjoner. Også innen hagemøbler kommer nye trender som er tiltenkt mindre boenheter.

Møblene vil tåle vær og vind, og har du liten plass, kan du fint oppbevare møblene ute gjen­ nom vinteren, forklarer Ole Petter. nye fargetrender

Berit Vildalen er interiøransvarlig og konsulent på Bohus. Hun har nettopp kommet hjem fra messe, og er proppfull av inspirasjon og iver.

– Jeg gleder meg til de nye fargentrendene kommer! De grå og kalde fargene byttes ut med brun- og jordtoner. De nordiske miljøene blir lunere, men natur-elementene vil bestå, forklarer Berit mens hun retter på møbler og pynter på utstillinger i butikklokalet.

Konsulenten er en ettertraktet kompetanse når det gjelder styling, og Berit blir ofte booket til hjemmebesøk hos kunder. Hun elsker å bistå med å skape et hjem, men er ikke i tvil om hva som er viktigst for din bolig.

– Det viktigste er jo at man har det som man ønsker og trives best med, at man finner sin egen stil, uavhengig av trender og kataloger. Og det kan vi hjelpe til med, avslutter hun med et varmt smil. ••

 Ole Petter og Berit tar seg en velfortjent pause i en av mange utstillinger i butikken.

6

Tips!

Jordfargene gjør sitt inntog både blant møbler og interiør.

b

g

ny

BYGGER LEILIGHETER PÅ VIK I GRIMSTAD:

yg

NYTT SPENNENDE SAMARBEID MED BLOCK WATNE Rett før jul ble det inngått en ny spennende samarbeidsavtale med Block Watne. Samarbeidet går ut på å bygge attraktive leiligheter på Vik i Grimstad. mona hauglid

Arendal Boligbyggelag har hatt gode erfarin­ ger med å bygge leiligheter sentralt i Arendal, og er nå blitt invitert med i et samarbeid med Block Watne.

Borgåsen på Vik i Grimstad er et område hvor Block Watne har bygd ca 170 leiligheter i lav tett bebyggelse og eneboliger.

Ifølge distriktssjef Lise Kjelle har det vært god respons på leiligheter i området, og de ser frem til et samarbeid med Arendal Boligbyggelag om å bygge større leilighetsbygg med moderne fasiliteter.

Leilighetene vil få en god romløsning og store balkonger, heis og parkering i undereta­ sje. I tillegg planlegger vi å få inn fellesrom til ev. overnatting og fasiliteter som el-sykler og elbil-lading. Vi legger også vekt på en god miljøprofil for bygget for en bærekraftig livsstil.

Tomten ligger sørvendt med gode solfor­ hold og utsyn over Vik-området. Det er kort vei til buss-stopp langs kollektivaksen ArendalGrimstad.

Daglig leder Per Selås synes et samarbeid med en stor aktør som Block Watne er en god anerkjennelse av Arendal Boligbyggelag som utbygger. Vi er begge opptatt av kvalitet og kundebehov og ser frem til et godt samarbeid.

Prosjektleder Bjørn Magne Hansen ser frem til å prosjektere nye leiligheter der folk skal kunne oppleve å få noe mer enn bare selve leiligheten. Det handler om å få den gode bo­ ligopplevelsen. ••

SALGSTART Salgsstart forventes andre halvår 2020 og ferdigstillelse i 2021.

 Vik ligger sentralt langs kollektivaksen mellom Arendal og Grimstad.

 Distriktssjef Block Watne, Lise Kjelle og daglig leder Per Selås, Arendal Boligbyggelag ser frem til samarbeidet.

Det er etablert styre for det nye utbyggingsselskapet: Styreleder Lise Kjelle, styremedlemmer Alf Kristiansen, Hans A. Iversen og Bjørn Einar Skoglund, Daglig leder Per Selås. Prosjektleder Bjørn Magne Hansen.

Bomagasinet

nr. 1, 2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

7

EN GOD BORETTSLAGSMEGLER SØRMEGLEREN SELGER HVER TREDJE BOLIG PÅ SØRLANDET Arendal Boligbyggelag anbefaler sine medlemmer Sørmegleren som den foretrukne megleren. Det er vi stolte av!

Even Nyheim Guttormsen ARENDAL 40 40 80 24

Helga Sverdrup Hvass ARENDAL 40 40 80 25

Tor Jan Endresen ARENDAL 40 40 80 21

Rune Narten ARENDAL 40 40 80 26

tema: samvirketanken i en ny tidsalder

Boligsamvirke

– SOSIAL BÆREKRAFT I PRAKSIS! terje heggem

istock

Boligsamvirkene i Norge var helt avgjørende for å løse boligmangelen etter krigen. I vår tid med sterkt fokus på bærekraft, trekkes boligbyggelagene igjen frem som en modell til etterfølgelse.

I et langsiktig perspektiv bidrar boligsamvirke til økonomisk bærekraft som kommer fremtidige generasjoner til nytte. medlemmene skyter inn

Gjennom medlemskap i boligbyggelagene fikk folk flest i etterkrigs-Norge tilgang på bolig.

Samtidig sto myndighetene for en sosial boligpolitikk som forholdene til rette for at flest mulig

kunne få bolig – uavhengig av hvor mye en tjente.

Et samvirkeforetak kan ikke hente inn investorer, men det er medlemmene i boligbyggelaget som skyter inn penger hvert år – og som dermed gir virksomheten kapital. All avkastning pløyes tilbake til i virksomheten – og bidrar derfor til et langsiktig perspektiv – eller økonomisk bærekraft som også kommer kommende generasjoner til gode. nettverk

Ketil Krogstad, spesialrådgiver i NBBL, påpeker at boligbyggelagene eies av medlemmene under

deres demokratiske innflytelse. I tillegg forvalter boligbyggelagene bygninger, boområder og bomiljøet for de samme medlemmene. Dette innebærer at det etableres nettverk med inkludering og samhandling rundt boligadferd – dette er sosial bærekraft i praksis, mener Krogstad. bærekraftig

Det langsiktige perspektivet med boligene og organiseringen, er også miljømessig bærekraftig.

Bygningsmassen vedlikeholdes og boligvelferd prioriteres i et langsiktig perspektiv – med mål om lav ressursbruk og lav miljøbelastning. ••

9

Deler kompetansen som er i borettslaget Ofte kan naboen noe du selv ikke kan. Da er hjelpa nær – hvis du vet om det. Deling av kompetansen blant boende i et borettslag har et nesten ubegrenset potensiale. terje heggem

jens h. lyngstad

Delingsøkonomien handler også om organisering, og i den digitaliserte verden åpner det seg helt andre muligheter til å ha oversikt og få tilgang på kompetansen hos naboene.

Og blir teknologien for vanskelig, kan også det løses. Slik som i Tiriltunga borettslag i Molde. Da Telenor lanserte sin nye løsning T-WE der du fikk tilgang både til lineært TV og strømmetjenester, var det mange som følte det var problematisk å ta det i bruk. Men noen kunne! Magnar Voll, pensjonist og med et langt yrkesliv i teknologiens verden, hadde full oversikt – og inviterte kunnskapstørste naboer til sosial samling – og opplæring.

sosialt rom

– Her i Tiriltunga har vi et sosialt rom som egnet seg utmerket til sosial samling med tilhørende kurs, forteller Magnar Voll – som også er nestleder i borettslaget. – Vi valgte bevisst å dele kurset i to grupper slik at det ikke ble for mange deltagere; en større gruppe kunne fort oppleves som en barriere i forhold til å stille spørsmål. Det grafiske grensesnittet som benyttes, kan oppleves som krevende også for yngre, sier Magnar Voll – og understreker at det korte kurset også var viktig sosialt; absolutt et bidrag til et godt naboskap.

En av de som mottok delt kompetanse, var Magne Blomsnes (80). – Jeg hadde sett på den nye boksen fra Telenor ei stund, og lurt på hva jeg skulle gjøre, la den ligge eller forsøke meg. Så kom beskjeden at Magnar ville dele sin kompetanse med oss andre. Etter kurset gikk jeg direkte hjem og satte i gang. Og fikk det til – utrolig nok!

Tiriltunga borettslag har ikke begrenset seg til overføring av teknologi-kunnskap; de har også etablerte en egen kveld i uka for de som vil strikke. Her får nybegynnere verdifulle råd fra de erfarne. et stort potensial

 Lærevillig Magne Blomsnes og ekspert Magnar Voll.

10

Rolf Eidsæter – direktør i MOBO – som er overbygningen til Tiriltunga borettslag – tror at det ligger et stort potensiale i kartlegging og systematisering av den kompetansen som ligger hos de boende i et borettslag.

– Utfordringen er å sette dette i system slik at det blir brukervennlig. Det har vist seg at enkelheten er avgjørende, og det finnes flere eksempler på at designet for komplisert, faller mulige brukere bort. Det er også viktig at tjenesten kommer på riktig tidspunkt; tiden må være moden for det. Bildelingstjenester – at man kan eie biler i en samvirkemodell for så å dele – er en god løsning i fremtiden, men tiden kanskje ikke er inne ennå. Når bærekraft, miljø og økonomi ved bilhold blir enda mer fokusert, vil bildeling blir enda mer aktuelt. Man blir mer villig til å avgi frihet som mange føler ved å eie bilden selv til fordel for å tenke mer bærekraftig, mener direktøren i boligbygget. delt nok ?

Magne Blomsnes er stolt over nyvunnet teknologi-kompetanse. Kan han tenke seg å dele sin kompetanse med andre i borettslaget?

– Jeg har vært styreleder i et borettslag i 10 år, og føler at jeg på mange måter har stilt meg til disposisjon og kanskje delt nok allerede.

Men hjelp med ny teknologi; det er et veldig verdifullt bidrag, sier Magne med et lunt smil.

I Tiriltunga borettslag har de allerede fått kompetansedeling til å fungere; et bidrag både til det sosiale miljøet og en forenkling for boende som vil utvikle seg uten at det koster noe annet enn tid. Blant de boende i de 84 leilighetene skjuler det seg mye kompetanse som kan deles! ••

 Magnar Voll har kurset sine naboer i T-WE, Magne Blomsnes lærte mye!

Fellesarealet i Tiriltunga – nå også sted for kompetanseoverføring innen digital TV.

11

Samvirke

VELKOMMEN TIL TIL FREMTIDEN Kanskje du tilhører de som tror at selskaper som Facebook, Uber og Amazon vil redde vår fremtid – og at deres plattformer er den eneste løsning. Men kanskje er ikke deres tanker så helt nye; kanskje er ikke de digitale plattformer i prinsippet egentlig så nyskapende likevel. terje heggem

kaja bruskeland og elen sonja klouman

Er det bare snakk om keiserens nye klær. For svaret kan være så enkelt som samvirke – den modellen FN nå mener er den mest bærekraftige formen for organisering av fremtidens verdiskapning. Velkommen tilbake til fremtiden?

De fleste av oss kjenner samvirkemodellen best gjennom boligbyggelagene og landbrukssamvirket – initiativ med utgangspunkt i behovet for å få til en effektiv oppbygging av etterkrigs-Norge.

innenfor jordas bæreevne. Og da vil nye former for samarbeid bli avgjørende. Det vil trolig være nødvendig å flytte makt og innflytelse tilbake til de som faktisk utfører arbeidsoppgavene. Den digitale økonomien gjør det mulig at flere selv danner nettverk. Derfor er samvirke-modellen – der medlemmene både er eiere og deltakere i driften, spesielt egnet til å løse bærekraftutfordringene. spesielt godt egnet

hensyn til bærekraft

– Nå står vi foran kanskje enda større utfordring­er; vi må ha forretningsmodeller som tar hensyn til bærekraft, sier Hilde Wisløff Nagell – som arbeider i Tankesmia Agenda blant annet med slike problemstillinger.

– Vi trenger nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet – og den er nødt til å foregå

12

Utviklingen av digital en digital økonomi skaper nye muligheter for å ta i bruk samvirkemodellen som organisasjonsform. I et plattformsamvirke eies og kontrolleres den digitale plattformen av brukere av plattformen. Dagens forståelse av delingsøkonomien kan være en perfekt match til samvirke-organiseringen. I plattformsamvirket kan vi i bruk ledig kapasitet ved å tilby

BAKE

eller leie ut en uutnyttet ressurs. Det kan dreie seg om deling av tjenester, eiendeler eller kompetanse – i hovedsak mellom privatpersoner.

 – Samvirkemodellen er spesielt godt egnet i arbeidet med å nå våre bærekraftsmål, sier Hilde Nagell i Tankesmia Agenda.

mellom ideelle organisasjoner og andre kommersielle selskap, sier Hilde Wisløff Nagell. godt utgangspunkt

den tredje modell

I prinsippet er det historisk velkjente felles brukog eierskap innen eksempelvis landbruket, ikke så forskjellige fra det som i dag oppleves som «nytt»; eksempelvis delingstjenester innenfor bil og overnatting. I et plattformsamvirke eies og kontrolleres imidlertid selve plattformen av brukerne.

– Vesentlig i denne sammenheng er at samvirke ikke har profitt/kapitalavkastning som et mål, men skal ivareta medlemmenes økonomiske interesser gjennom deltagelsen i virksomheten. Men samvirke er heller ikke en veldedig stiftelse. Det plasserer samvirke som en interessant tredje organisasjonsmodell

De som bor i borettslag, kjenner samvirketanken – og organisasjonsformen. De har derfor et meget godt utgangspunkt for å videreføre dette inn i en digital økonomi. Et plattformsamvirke kan defineres som en virksomhet som opererer via digitale plattformer for samhandling eller utveksling av goder og/eller tjenester, og som følger de internasjonale anerkjente samvirkeprinsippene – som blant annet en kjenner fra borettslagene. ett medlem

– en stemme

For de som allerede er medlemmer og bor i borettslag, kan samvirkemodellen og plattformsamvirket overføres til en rekke områder.

Det er opp til deltakerne å samle seg rundt et felles prosjekt; de samme brukerne vil eie også virksomheten – og fortjenesten deles etter den innsatsen hver enkelt legger ned. Alle beslutninger tas av brukerne etter avstemming der hver enkelt bruker/medlem har bare sin egen stemme – og ikke kan ta kontroll ved å ha majoritet (som eksempelvis i et aksjeselskap). uante muligheter

Grensen for hva som kan bli gjenstand for plattformsamvirke begrenses bare av fantasien – og behovet! For det må jo være et behov og interesse for medlemmene i deling av valgte produkt eller tjenester. Samvirkeplattformen passer både til aktivitet innenfor hobby og non-profitt, men også der delingsøkonomien innebærer økonomisk aktivitet og er en del av en profesjonell økonomi. ••

13

SAMVIRKE PÅ LAG MED

FNS BÆREKRAFTSMÅL!

Samvirker bidrar til bærekraft på tre områder: økonomisk, sosialt og miljømessig. terje heggem

Bærekraft kan defineres på mange ulike måter.

FN vedtok i 2015 i alt 17 bærekraftsmål – som skal være førende også for norsk utviklingspolitikk frem mot 2030. Disse deles ofte inn i tre dimensjoner for utvikling; som må sees i sammenheng; økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøforhold. FNs globale mål for bærekraftig utvikling, er sammenfattet i SDG (Sustainable Development Goals).

De tre områder der samvirker bidrar til bærekraft er: • som økonomiske aktører skaper de jobber, inntekter og livsgrunnlag for mange mennesker.

• som sosialt organiserte virksomheter bidrar de til utjevning og mer rettferdig fordeling og en mer rettferdig fordeling.

• som demokratiske institusjoner kontrolleres de av medlemmene og er forankret i lokalsamfunn.

Boligsamvirket i Norge har i dag over en million medlemmer – og disponerer over en halv million boliger. Boligbyggelagenes form

14

er bærekraftig på en måte som skiller dem fra andre aktører. FNs bærekraftsmål handler nemlig like mye om økonomisk og sosial bærekraft som klima og miljø, og er dermed i kjernen av boligbyggelagenes virksomhet.

NBBL har sammenfattet boligsamvirkets bidrag til en bærekraftig utvikling i tre hovedpunkt: Fremtid • Delingsøkonomi – felles tjenester og lavere forbruk • Klima og miljøvennlige boliger • Forvalte verdier for fremtiden Fellesskap • Gode bomiljø og boområder • Deltakelse som fremmer sosial inkludering • Boligløsninger i alle livsfaser Frihet • Overskudd går tilbake til fellesskapet • Flere får muligheter til å eie • Lavere terskel inn på boligmarkedet

bærekraft i genene

Mange vil oppfatte at boligbyggelaget og bærekraft er som hånd i hanske. Boligbyggelagene har bærekraft i sine gener på en unik måte som skiller de fra andre aktører på boligmarkedet ved å være samvirke.

I sin reneste form er samvirke selvstyrte organisasjoner hvor formålet er hjelp til selvhjelp.

Det betyr å skaffe medlemmene en plass og bo, overskuddet bygger nye boliger og driften av borettslag og sameier utgjør en enorm demokratisk aktivitet til gode for samfunnet. overskudd tilbake

Det er bruken av overskuddet som først og fremst skiller boligbyggelagene fra andre boligutviklere. Ellers opererer boligbyggelagene i et konkurranseutsatt marked; er avhengig av å finne gode tomter, utvikle attraktive boliger, finne kjøpere til boligene – og ha et overskudd som pløyes tilbake til virksomheten. Det gir økonomisk bærekraft ved å sikre at kapitalen kommer dagens og fremtidige generasjoner av medlemmer til nytte. ••

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNEN E

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI FOR ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INNOVASJON OG INFRASTRUKTU R

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUN N

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGEN E

LIV UNDER VANN

FRED OG RETTFERDIGHET

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

LIV PÅ LAND

15

Ny medlemsfordel:

NÅ FÅR DU MEDLEMSFORDELER HOS Norges ledende tannlegekjede Nå får alle aktiverte medlemmer 5 % bonus på alle behandlinger hos Colosseum Tannlege og i tillegg 10 % rabatt på tannsjekken. frank gudbrand mo

boligbyggelagenes partner

Hos Colosseum Tannlege får du alt fra tannsjekken og ordinær tannbehandling til tannbleking, usynlig tannregulering for voksne, ordinær tannregulering og andre spesialisttjenester. norges eldste og ledende tannlegekjede

Den første klinikken ble opprettet av en tannlege for over 30 år siden. I dag er Colosseum Tannlege Norges ledende leverandør av tannhelsetjenester, med 35 tannklinikker som alle tilbyr det beste innen tannhelse. Dine medlemsfordeler gjelder på alle. et fullverdig tannhelsetilbud for familien

Hos Colosseum Tannlege finner du allmenntannleger, tannpleiere og spesialister innen

16

ordinær tannregulering, kirurgi og rotfylling.

Som det største fagfellesskapet i Norge kan vårt tannhelsepersonell ha dialog på klinikkene rundt større behandlinger for å sikre at våre pasienter alltid får den beste behandlingen for akkurat deres utfordring. colosseum academy

Alle tannleger, spesialister og tannpleiere i Colosseum Tannlege etterutdannes kontinuerlig gjennom Colosseum Academy. Dette er Norges mest avanserte senter for videreutdanning av tannleger med en unik, praktisk videreutdanning som simulerer en realistisk behandlingssituasjon for deltagende tannleger. ••

5 % bonus på alt.

10 % rabatt på tannsjekken.

For å få rabatt må fysisk medlemskort eller i medlemsapp fremvises. For å få bonus må medlemmet ha aktivert sitt medlemskort og betale med sitt registrerte betalingskort.

Tilbudet gjelder alle medlemmer, også de som betaler for barn eller barnebarn.

Les mer og bestill time på colosseum.no

Ny medlemsfordel:

KJØREOPPLÆRING FOR BBL-MEDLEMMER Wright Trafikkskole har inngått en avtale med BBL og Boligbyggelagenes medlemsfordeler. Nå får alle BBL medlemmer 5 % bonus på alle produkter innenfor såkalte lettere klasser. frank gudbrand mo boligbyggelagenes partner

5 % bonus får medlemmene på trafikalt grunnkurs, personbil, tilhenger, moped og MC. Tilbudet gjelder alle medlemmer, også de som betaler for barn eller barnebarn.

Wright Trafikkskole er Norges desidert største tilbyder av trafikkopplæring med totalt over 40 avdelinger spredt rundt omkring i landet. Heimdal Trafikkskole i Trøndelag som er eid av Wright Trafikkskole inngår også i denne avtalen med sine 6 avdelinger. bonus og rabatt

For å få bonus må du ha aktivert ditt medlemskort.

Du må betale med et registrert bankkort i betalingsterminalen på trafikkskolen. Ved kjøp på nett må medlemskortnummer (9 siffer) registreres i eget felt på betalingssiden. Det er foreløpig kun mulig å kjøpe på nett hos Wright Trafikkskole – ikke hos Heimdal trafikkskole. For å få eventuell rabatt må medlemskortet fremvises.

5 % bonus med aktivert medlemskort på trafikalt grunnkurs, personbil, tilheng­er, moped og MC. Betal med registrert betalingskort i betalingsterminalen for å få bonus, eller registrer medlemskortnummer (9 ­siffer) ved bestilling/betaling på nett.

Tilbudet gjelder alle medlemmer, også de som betaler for barn eller barnebarn.

Se wright.no/fordel

Se wright.no/fordel for bestilling og avdelingsoversikt. ••

17

en

ken w

es

ken

rs

k

ok

se l a n de

Jeg foretrekker kysttorsk – Hovedingrediensen er skinn- og benfri torskefilet, og jeg har et stort hjerte for kysttorsken, sier kokken Ken Wessel Andersen. – Jeg foretrekker kysttorsken, selv om også skrei er en fantastisk råvare. Og fisken er på sitt alle beste på denne tiden av året. ole bjørn ulsnæs

 TALLERKEN: Andersen foretrekker å ha få ting på tallerkenen, men smaken fra hver ingrediens skal stå tydelig fram. Jo enklere jo bedre, sier kokken.

– Jeg er langsundsgutt og er oppvokst med å fiske fra bryggene i området. Onkelen min er kystfisker, og for meg er det kysttorsken som rager høyest. Forklaringen ligger mye i at kysttorsken er stasjonær, og også smaken er lokal. Den varierer ut fra grunnforholdene der fisken har levd. Nå er fisket av kysttorsk regulert i Skagerak, men profesjonelle fiskere kan fremdeles fiske på arten. Oppskriften og framgangsmåten kan også brukes til annen hvit fisk. marinbiolog og matentusiast

Ken Wessel Andersen er oppvokst med mat.

Bestefaren hadde konditori i Langesund, og han har vokst opp med god tilgang til fisk. Av utdannelse er han marinbiolog, men Andersen har også gått i kokkelære på Bagatelle hos Eyvind Hellstrøm, Terje Næss og Lise Finckenhagen.

Nå jobber han som lærer og driver cateringselskapet Kens Gourmet-mat på fritiden. Kundene er vennegjenger og andre som ønsker en proff som tilbereder måltidet hjemme.

– I dag tenkte jeg at jeg skulle lage noe som er superenkelt, og siden jeg er langesundspatriot, har jeg satt sammen en middag basert på torsk med stekt blomkål og salat. Det passer godt nå som fisken er på sitt aller beste, sier Andersen.

18

 SALAT: Ingrediensene i salaten har ligget i isvann en stund. Da blir salaten crispy.

mattipset

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.

i ovnen med en skive sitron

– Torsken bakes i ovnen med litt olivenolje, salt og en skive sitron oppå. Enklere kan det ikke bli, sier kokken. 10 minutter på 60 °C er nok for disse filetene, men det varierer med tykkelsen.

– Fisken er ferdig når det begynner å piple ut noe som ligner på melk. Det er et protein som heter albumin, og all fisk er ferdig tilberedt når en ser at albuminet pipler ut.

Fisken stekes sammen med skiver av torskerogn som er kokt på forhånd. Det er garnityret. sausene

 SAUS: Rett før servering har Andersen på sausen.

– Jeg har laget to sauser bare for å vise at det er mulig å variere. Den enkleste sausen består bare av finhakket sjalottløk og choritzopølse kuttet i bitte små biter. Bitene er varmet i en kasserolle i god olivenolje til choritzoen har sluppet krydder og smaker. Det er hele sausen.

Alternativet er en eple/smørsaus. Andersen starter med å finhakke en sjalottløk. I kjelen heller han over ca. 2 dl eplemost med god syrlighet og koker dette til nesten all eplejuicen er borte. 250 gram usaltet smør piskes inn før sausen smakes til med salt, pepper og saften fra en sitron for å heve syren. – Dette blir som en klassisk fransk hvitvinssaus, men basert på norske epler. Den er rask å tilberede, og sausen egner seg like godt på en hverdag som til en søndagsmiddag. Og dette er en grunnsaus. Det betyr at en kunne hatt oppi gressløk, persille eller basilikum. Det hadde vært supergodt alt sammen.

TIPS: KOKKENE FINHAKKER IKKE LØKEN BARE FORDI DET TAR SEG FINT UT I MATEN. SMÅ BITER OG MANGE KUTTFLATER BIDRAR TIL AT EN FÅR MEST MULIG SMAK OG AROMA FRA RÅVARENE.

grønsaker og salat

Andersen er opptatt av å bruke mest mulig av råvarene, og som grønnsak bruker han blomkålstilken. Den er først brunet i panna og så satt inn i ovnen på 175 °C i ca. 20 minutter. I panna har han en god klatt med smør, olje og litt vann.

Det gjør at blomkålen både dampes og stekes samtidig. Og når vannet er fordampet, ligger næringsstoffer og vitaminer igjen i panna.

– Underveis har jeg øst fettet over blomkålen et par ganger. Det gir hele blomkålen den gode stekesmaken.

Salaten består av de ingrediensene kokken hadde tilgjengelig. Denne gangen var det fennikel skåret i tynne skiver, gulrot i strimler og en endive-salat. I tillegg hadde han urter som koriander, erteskudd og kjørvel i salaten.

– Det er bare å bruke det en har tilgjengelig, understreker Andersen. – Det viktigste er å legge salaten i isvann en periode. Rett før servering tørkes salaten, og så har jeg over en god olivenolje og salt og vender rundt slik at det sprer seg til hele salaten. ••

19

Tenk på

LOMMEBOKA OG MILJØET OG KJØPT BRUKT PC Å anskaffe seg brukt PC gir økonomisk gevinst samtidig som man sparer miljøet, uten at det trenger å påvirke maskinenes kvalitet, ytelse, holdbarhet eller pålitelighet. it marked

PC'er inneholder blant annet edelmetaller, tungmetaller, plastikk og gummi. Avhengig av modell fører én bærbar PC til et produksjonsutslipp på mellom 300 kg og 800 kg CO2, mens stasjonære passerer 1 tonn. I løpet av sin levetid går hele 78 % av all ressursbruk en PC benytter i sin levetid til produksjonen av selve PC'en. Vi sparer derfor miljøet for ressursbruk, avfall og utslipp hvis man heller velger renovert og brukt.

Ved å kjøpe en brukt PC kan man spare opptil 75 % av nyprisen. Ikke bare sparer man penger når man kjøper brukt PC, men ofte får man en kraftigere PC med bedre prosessor, mer RAM og lagringsplass for samme beløp som hvis man ville kjøpt ny PC. Her er det vinn-vinn.

IT Marked sine PC'er blir kategorisert, inspisert, oppgradert og testet. Produktene blir nøye

20

kontrollert og undersøkt av fagpersoner. PC'ene leveres med en ny installasjon av operativsystemet Windows 10 Proffesional. sikkert og trygt

IT Marked selger renoverte PC-er som har blitt overhalt og oppgradert på utsiden og på innsiden. Alle PC'er er slettet etter strenge ISO Sertifiserte prosesser og sletteløsningen er godkjent av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Dette for at du skal føle deg helt trygg. it marked

Hos IT Marked får du som medlem i ditt Boligbyggelag 5 % bonus på alle kjøp i tillegg til eksklusive kampanjer. Vær smart og klikk deg inn på www.itmarked.no/fordel og gjør en trygg handel.

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 1-2020 eller Sudoku 1-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 31. mars 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 4, 2019

Vinnere kryssord 4/2019: Milda Anne Lervik, Molde Alida Garberg, Kristiansund Petter S. Sporsheim, Oslo Vinnere sudoku 4/2019: Olav Strand Rønning, Skien Erling Røinaas, Færvik Knut Kjenndalen, Eydehavn

Lett

3 2

Middels

4

5

2 5 3 2 5 8 2 4 4 9 7 6 2 4 7 8 2 5 4 6 9 7 5 9 8 7 6 3 2 8 4 6 1 9 5 7 9 1 5 7 8 3 2 4 6 4 7 6 2 9 5 3 1 8

6 8 1

9

2 3

1

8 5 9 2 3 5 8 1 6 7 6 2 5 6 4 3 7 1 3 5 6 9 1 4 2 6 4 2 9 1 3 7 8 5 1 5 3 4 7 8 9 2 6 7 8 9 5 2 6 1 3 4

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

22

DELINGSKULTUREN STYRKES GJENNOM BOLIGSAMVIRKET Delingsøkonomi har vært grunnlaget for mange samvirker. I dag forbinder vi ofte delingsøkonomi med bildeling og overnattingstjenester. Derfor er det positivt at også andelseiere i borettslag får mulighet til å ta del i de fordelene delingsøkonomien gir, blant annet gjennom de nye reglene for kortidsutleie.

Fra nyttår kunne også andelseiere i borettslag benytte seg av muligheten til å drive korttidsutleie via plattformer som AirBnb og andre, i inntil 30 dager i året uten å spørre styret. De nye reglene om korttidsutleie utgjør en endring i de ellers ganske strenge reglene for utleie i borettslag, hvor man som utgangspunkt alltid må søke styret om tillatelse til utleie.

Som en følge av delingsøkonomien har det utviklet seg en praksis for utlån av enkeltrom eller hele boligen for kortere tid via plattformer som AirBnb og lignende. Det ligger mange fordeler i delingsøkonomien, som også borettslag bør kunne benytte seg av. Et borettslag er i utgangspunktet et uttrykk for delingsøkonomi i den forstand at man deler ansvar for vedlikehold og drift av eiendommen man bor i, og på denne måten kan oppnå bedre priser på tjenester, og et helhetlig og godt vedlikehold av eiendommen. I mange borettslag og sameier ser vi også en dreining mot å dele flere tjenester og goder, som for eksempel etablering av felles forsamlingslokaler, hobbyverksted, bildeling, også videre. Det lønner seg å bo sammen i et boligselskap.

Med de nye reglene gis andelseiere i borettslag rett til å leie ut på døgn- og ukesbasis opp til 30 dager i året. Det er kun eiere som bor i boligen som gis mulighet til å leie ut på dags- eller ukesbasis. Dette betyr for eksempel at kommuner og andre juridiske personer som eier boliger ikke får lov til å drive med korttidsutleie. Taket på 30 dager gjelder enten eier leier ut hele boligen eller deler av boligen, og bor i resten av boligen mens utleien foregår. Det er ikke nødvendig å søke styret om samtykke til

korttidsutleie. Lovens bestemmelse finner du i borettslagslovens § 5–4. begrensningen i adgangen til utleie i bo ­ rettslag har sammenheng med samvirke ­ prinsippene borettslagsloven bygger på

Av formålsparagrafen i borettslagslovens § 1–1 følger at borettslaget er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i samvirkeforetakets eiendom.

Dette gir seg utslag i at en leilighet i et borettslag først og fremst skal være bolig for eieren. Dette innebærer at utleieadgangen er begrenset og tydelig lovregulert. Det er også satt begrensninger i hvem som kan eie andel i et borettslag. Et firma har bare anledning til å kjøpe en bolig i noen få og lovregulerte tilfeller.

Et borettslag skiller seg på denne måten fra et eierseksjonssameie. Bor du i et eierseksjonssameie, kan et firma fritt kjøpe boligen, og det er tilnærmet fritt frem for utleie av hele boligen.

Dette gjør at boliger i borettslag ikke er utsatt for samme press fra investormarkedet, og at boligene i større grad bebos av eieren selv.

Dette vil kunne ha betydning for bomiljøet, da det er en tendens til at boligselskaper med stor grad av utleie preges av stor grad av innflytting og utflytting og kortere botid. Dette har igjen betydningen for både eiernes og leietakernes engasjement i boligen og bomiljøet. ••

av line bjerkek advokat, nbbl

23

personlig økonomi

De ti bud

FOR «WANNABE-MAKROØKONOMER» Inspirert av Dario Perkins gir jeg dere her en smule sarkastisk hakkespettbok med opp­ skriften for å lykkes som makroøkonom. Folk flest er imidlertid ikke makroøkonomer. Dere får dermed en verktøykasse for å avsløre makro­ økonomers tåkeprat. Noe vi alle bedriver fra tid til annen. Også undertegnede.

1. prognoser er vanskelig og bør unn­ gås , om mulig Blir du allikevel presset, så pass på å legg prognosene rett over eller under konsensusforventningen. Deretter så kan du beholde differansen og justere prognosen opp eller ned etterhvert som konsensus endres.

siste tiden, så si at du forventer at boligprisveksten dempes. Og vice versa.

5. bruk tommelfingerregel ved sjokk i økonomien

8. bli en kremlinolog

Når det skjer sjokk i økonomien, for eksempel slik som Korona-viruset, presidentvalg, handelskrig, terror osv. vil mange spørre hva det betyr for norsk økonomi. Da må du ha et estimat som er høyt nok til å være relevant, men ikke så stort at du ser dum ut dersom det viser seg å være feil. En tommelfingerregel kan være å legge til eller trekke fra 0,3 % på BNP.

For å være relevant makroøkonom må du ha en formening om sentralbankens rentebane.

Du analyserer sentralbankens uttalelser på samme måte kremlinologene studerte sovjetisk politikk. Hva ligger mellom linjene? Du ender imidlertid opp med å legge deg ganske nær sentralbankens egen prognose, for det er tross alt de som setter renten. Men pass på at dine prognoser enten ligger litt over eller under slik at du ikke fremstår som «for konsensusorientert». Hvis du bommer, så har du to muligheter 1) Si at sentralbanken gjør en stor feil, 2) Sentralbanken har endret reaksjonsmønster.

6. det kommer en nedtur, men ikke med en gang

2. bnp-prognoser er unntaket BNP-prognoser er enklere. Og du blir sjelden holdt ansvarlig på samme måte som for boligpris- og aksjemarkedsprognoser. I gamle dager så antok vi at BNP-veksten gikk mot en langsiktig trendvekst. Men i dag som veksten har vært stabil i lang tid, forutsetter vi bare at den holder seg nær dagens nivå. Midlertidig avvik kan du alltids forklares med dårlig vær e.l.

3. mestre kunsten å «lyve» med statistikk Det finnes tre typer løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Bearbeider du dataene nok med doble akser, trunkerte akser, ulike tidslag, gjennomsnitt osv. kan du forme inntrykket av datamaterialet til å passe din agenda. Og hvis det mot formodning ikke er mulig, utvid historikken til å inneholde de store utslagene fra finanskrisen, og vips så ser alt korrelert ut.

4. tenk mean reversion Har for eksempel boligprisene steget mye den

24

økonomer frihet til å mene nesten hva som helst, og som vi vet er det fint lite som kan fullstendig utelukkes.

Å spå resesjoner er vanskelig. Og de få som treffer er gjerne alltid negative. En klokke som har stoppet viser som kjent rett tid to ganger i døgnet. Men du vil naturligvis ikke bli tatt med buksa ned når resesjonen faktisk kommer.

Derfor må du alltid huske på å påpeke risikoen for en resesjon, men si at den sannsynligvis er minst 18 måneder frem i tid. Kommer den før, så har du advart. Tar det lenger tid så blir dette en løpende prognose, hele tiden 18 måneder frem i tid. Dette er tilsvarende tippekupongens helgarderinger.

7. alternativscenario gir synlighet Det er flere måter å stikke seg ut i mengden uten å risikere altfor mye. En av de mest vanlig metodene er å lage et alternativscenario.

Ved å si at det er 40 % sannsynlighet for at boligmarkedet faller 40 % i løpet av få år, så skaper du wow-effekt samtidig som at du har ryggen klar. For ditt hovedscenario er jo tross alt at dette IKKE skjer. Alternativscenarier gir

9. det er lettere å være bull enn bear Både boligpriser og aksjemarkedet stiger mesteparten av tiden. Du bør derfor ha en meget god grunn for å spå fall. Det vet alle. Derfor er de fleste optimister. Hvis du har flaks og treffer på en krakkspådom kan du imidlertid bli genierklært. Utfordringen er imidlertid at de fleste som treffer forblir negativ altfor lenge, typisk også gjennom hele den påfølgende oppturen.

10. til slutt. hvis alt feiler, skyld på irrasjonelle markeder … … og sentralbanken. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Bomagasinet

nr. 1, 2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

25

Godt vedlikehold hindrer skader 2019 var et år med mye forsikringsskader. Antall skader økte på ­landsbasis, slik det også gjorde i vårt område, sier prosjektleder i Arendal ­Boligbyggelag, Odd-Egil Ufsvatn.

Odd-Egil er daglig opptatt av godt vedlikehold. I sitt daglige arbeid ser han at planmessig og godt vedlike­ hold bidrar til å redusere forsikrings­ skader.

Det er fortsatt slik at boligselskaper kan få ca 50 % tilskudd fra Husbanken til å utarbeide vedlikeholdsplaner.

Hos oss kaller vi disse planene for Status- og Utviklingsplaner eller for­ kortet SU-planer, sier Odd-Egil. Det er jo slik at boligene ikke bare tren­ ger vedlikehold. En viktig del er også tanke på utvikling i forhold til nye behov og nye løsninger som melder seg med årene.

Typiske vedlikeholdsoppgaver er maling, fornyelse av fasader, vedlike­

hold av rør, trapper og fellesarealer.

Utviklingsoppgaver kan være å bedre tilgjengelighet, redusere energi­ forbruk, nye balkonger, heis eller par­ kering og fellesområder.

Odd-Egil arbeider til daglig også med forsikringsskader, slik at boretts­ lag og sameier skal få ordnet opp et­ ter skader som faktisk skjer på en god måte. I tillegg utarbeider han fokus SU-planer for boligselskapene tilknyt­ tet Arendal Boligbyggelag.

Odd-Egil synes det er hyggelig å være i kontakt med tillitsvalgte og ber boligselskapene ta kontakt for mer informasjon om hva som kan gjøres for å forbedre bokvaliteten. Det er dette vi ivrer for, sier Odd-Egil. ••

STATUS- OG UTVIKLINGS PLAN

 Prosjektleder Odd-Egil Ufsvatn slår et slag for SU-planer.

Godt vedlikehold er viktig, det hindrer skader og øker bokvaliteten, sier han.

medlemsfordel

GAVETIPS Gi bort en opplevelse!

Arendal kulturhus Det er enkelt å bestille og betale på nettsidene våre.

Den 2. april kan du oppleve Whitney Houstons musikalske ettermæle presentert av Sør-Afrikanske Belinda David. Dette kritikerroste hyllestshowet er beskrevet som «utrolig imponerende».

Akkompagnert av live band, kor og dansere kombinert med sublime

lyd- og lyseffekter, blir det en vakkert arrangert hyllest til en av verdens mest elskede sangere.

The Greatest Love of All har allerede imponert publikum rundt om i Europa, Midtøsten, Asia, Sør-Afrika, Australia og New Zealand, og får flotte anmeldelser i hele verden.

Bestill på www.arendalbbl.no • Medlemspris kr 450,–

26

Billetter/gavekort > arendalkulturhus.no BOEING BOEING 4. OG 5. MARS

Last ned medlemsappen i dag!

Bomagasinet

nr. 1, 2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

27

p

adert

op

gr

Planlegg

rehabiliteringen I høst vedtok Strømsbuåsen borettslag i Arendal at de skulle rehabilitere badene i samtlige oppganger, og styret gikk raskt igang med å innhente anbud på totalentreprise. De ønsket en leverandør som kunne stå for alt, fra demontering, bygging, elektriker, rørlegger og ventilasjon, hele veien til en eventuell asbestsanering. mona hauglid

 Bjørn Magne Hansen, teknisk leder i Arendal Boligbyggelag.

28

mona hauglid/pixabay

Bjørn Magne Hansen er teknisk leder i Arendal Boligbyggelag, og han bisto Strømsbuåsen borettslag hele veien gjennom anbudsrunden.

– Anbudsinnhentingen var spennende, for det er jo et relativt stort prosjekt å skulle oppgradere så mange bad på relativt kort tid, forteller han.

mellom oppdrag.

– Det kan være mye å tjene på å legge ut an­ bud til riktig tid. Hva dette oppdraget gjelder, så vi en prisforskjell på ca. 10 % mellom anbudene, og når vi snakker om denne størrelsesordenen, utgjør 10 % ganske så mye, legger han til.

riktig tid nå

pris og gjennomføringsevne

Ifølge Bjørn Magne er dette den beste tiden å tenke på oppgraderinger. Det er mange job­ ber og store oppdrag som er ferdigstilt i vårt distrikt, og mange håndverkere er ledige eller

Det er viktig å være tydelig på hvilke kriterier som kreves når man innhenter anbud.

– Hjemmeleksa er utrolig viktig for prising, alt må med første gang – pris er én ting, men

FEM TIPS For mange er en rehabilitering og anbudsinnhenting både tidkrevende og skummelt. Etter mange år i bransjen har Bjørn Magne gode tips til de som nå står overfor en mulig oppgradering.

1. Start prosessen med en gang.

Kontakt oss i boligbyggelaget for en samtale. Markedet er åpent for mer arbeid, noe som kan gi gode priser.

2. Det blir ikke billigere ved å vente.

Skader i forbindelse med for eksempel, råte i vegger er ikke så lett å se, kan nå uante kostnader. Det er bedre å ha vedlikeholdsintervaller enn å ta litt nå og litt da.

3. Budsjettér for vedlikehold.

Uansett om du bor i enebolig eller flermannsbolig bør du sette av ressurser hver måned til vedlikehold. Hvis ikke får du alltid et kraftig hopp når noe må gjøres.

Spesielt når boligen skal selges er vedlikeholdet som er utført ofte avgjørende for kjøper. Det er mange nye boliger på markedet der alt er på stell, og da stilles det større krav om vedlikehold for eldre boligmasser.

4. Ha en plan for hvilken rekkefølge og hvilken prioritering vedlikeholdet skal gjøres. Arendal Boligbyggelag kan hjelpe med en SU-plan (statusog utviklingsplan). Denne vil gjøre det enklere å få oversikt over hva man bør tenke på. I tillegg er den et godt verktøy hvis man må vise til hva som har blitt gjort tidligere.

gjennomføringskraften er også viktig. Når vi vet at en rehabilitering vil gå over tid, er det viktig at leverandøren er dyktig på å kunne jobbe med folk som faktisk skal bo der mens arbeidet pågår, sier Bjørn Magne. en blokk om gangen

Rehabiliteringen i Strømsbuåsen borettslag forventes å være ferdig om ca et halvt år, så området vil en periode oppleves som en «byg­ geplass». Bjørn Magne er ikke bekymret for at dette skal bli et problem men det er flere

utfordring som en har tatt vare på i tilbudet.

– Vi kommer til å fokusere på én og én blokk om gangen, og forventer å bruke ca fem uker på hver oppgang. Tidligere erfaringer tilsier at de fleste som bor vil oppleve det litt kaotisk mens rehabiliteringen pågår, men målet er et kjempeflott og funksjonelt bad og da strekker folk seg for å se løsninger. Med nye rør, nytt elektrisk anlegg og et funksjonelt og stemningsfullt bad som vil holde stand de neste 30–40 årene, er det lettere å tåle ukene med byggearbeid, forsikrer Bjørn Magne. ••

Bomagasinet

5. Med mindre du er villig til å ta på deg alle oppgaver for vedlikehold, husk det er styrets plikt til å vedlikeholde. Sørg for å få på plass enkle avtaler for drift av bygget.

Faste avtaler, for eksempel med Arendal Boligbyggelag, kan være gode løsninger. Vær profesjonell – sett ut vanlig vedlikehold og få ærlige tilbakemeldinger fra noen som ikke bor der.

nr. 1, 2020 medlemsblad for arendal boligbyggelag

29

HAR DU DET SÅNN ?

Unngå brannfellene.

Kampanjetilbud på renovering av gamle sikringsskap. Pris med hovedsikring og inntil 8 kurser, ferdig montert Kr 9.900,- Ink Mva.

Bytt til 9 veis stikkontakt.

Tillegg overspenningsvern Kr 1.500,- Ink Mva. Kurser utover de 8 i tilbudet Kr 900,- Ink Mva pr stk.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for bestilling.

1.500,-

Kampanjepris Kr 1.500,- Ink Mva

Send oss gjerne et bilde av ditt sikringsskap og kursfortegnelse, så lager vi et fast pris tilbud.

Ta kontakt med oss på telefon 37 00 26 00 eller post@eea.no for et tilbud på ditt sikringsskap.

9.900,-

Kampanjepris Kr 9.900,- Ink Mva

www.elproffen.no

30

KAMPANJETILBUD PÅ NYE SIKRINGER

www.elproffen.no

NOKAS ALARM BOLIGALARM TIL MEDLEMSPRIS

5%

bonus

10 % rabatt

Som medlem i boligbyggelag kan du sikre din bolig med alarm fra Nokas til medlemspris kun kr 379,- pr mnd.

Har du aktivert medlemskort får du i tillegg 5 % bonus på alt. I tillegg får du 10 % rabatt på kjøp av tilleggskomponenter.

Tilleggskomponenter påvirker ikke månedsprisen.

Nokas grunnpakke for privatalarm inneholder: • 3 stk tagbrikke • 1 betjeningspanel • App for av- og påslag Inntil 2 bevegelsesdetektorer • • App logg (med eller uten kamera) • Mulighet for tilleggskomponenter • 1 optisk røykvarsler • 1 magnetkontakt

• Fri installasjon av alarm

For bestilling se nokas.no/fordel eller ring kundeservice 915 02 580.

Husk å oppgi medlemskortnummer (9 siffer) ved bestilling.

Opplever du problemer med ildstedet?

Vi har svaret!

EXODRAFT

PIPE-

RØYKSUGER

REHABILITERING

Vi hjelper deg gjerne med å løse utfordringer med, og problemer som: - Vanskelig opptenning - Røykutslag i leilighet

- Soting på glass - Høyt vedforbruk

- Dårlig forbrenning - Konflikt mellom ildsted og kjøkkenvifte

– Vi hjelper deg 800 STYLE

hele veien

NYE MODELLER

Drømmer du om peiskos, og om å få det fint hjemme?

Vi har hjulpet tusener med å finne peisen eller ovnen som passer for akkurat deres hjem, smak og lommebok.

Vi leverer og monterer også.

Vi har sertifiserte montører som tar seg av den jobben – trygt og enkelt.

Stikk innom, og la oss hjelpe deg med å oppfylle peisdrømmen.

Varmefag Arendal

Tlf: 37 02 46 90

Stoaveien 5a

Mail: arendal@varmefag.no

4848 Arendal

www.varmefag.no/arendal