Tuba Luba 6 Lesebok 2

Ebba Sporstøl

Tuba Luba Lesebok 2

NG

I ER RD VU

6

Bokmål TELL FORLAG

AR

PL

EM

KS

SE

I ER RD VU

R

LA MP SE

K SE NG

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 1

Ebba Sporstøl

R VU

Tuba Luba LESEBOK 2

RI

DE K SE

NG Bokmål TELL FORLAG

R LA

MP

SE

6

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 2

© Tell forlag as 2007 Tegninger: Harald Aadnevik Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Trykk: PDC Tangen

R VU

Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no ISBN 978-82-7522-305-8 Bokmålsutgave

Historien «Klovner i kjole og hvitt» (s. 117-123) bygger på boka Dyrenes forunderlige verden av Richard Dempewollf.

K SE

Historien «Bjørg» (s. 81–82) står i boka «Barn i 100», Gyldendal Norsk Forlag.

NG

Historien om Jeanne d’Arc (s. 12-23) bygger på bøkene Jeanne d’Arc av Josephine Poole og Jeanne d’Arc av Angela Bull.

RI

DE

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

R LA

MP

SE

2

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 3

Forord

R VU

I denne boka skal du få lese historier om mange type mennesker, unge og gamle, alminnelige mennesker, feige mennesker, modige mennesker, fantastiske mennesker – og noen omtrent som deg og meg.

RI

DE

Du får høre om mennesker som levde for flere hundre år siden, om noen som lever nå – samtidig med oss –, og om noen som ikke har levd i det hele tatt. De sistnevnte finner du i fortellinger hvor det skjer ting som ikke kan hende i virkeligheten. De historiene er diktet opp av forfattere som har svært god fantasi.

K SE

NG

Det som alle disse fortellingene er like i, er at du får lese om ting du kanskje ikke visste noe om fra før. Jeg håper du blir nysgjerrig og får lyst til å finne ut mer om stedene, menneskene, dyrene eller tida hvor historiene skjer.

MP

SE

Når du leser fortellinger, lager du deg bilder inne i hodet ditt om hvordan menneskene ser ut, og om hvordan landskapet er.

Kanskje du klarer å forestille deg hvordan det må lukte på stedene du leser om, hvordan maten de spiser, ser ut, og hvordan den smaker, hvordan lydene og stemmene er. Bøker kan gi deg opplevelser som du aldri vil oppleve i det virkelige livet.

R LA

Men først og fremst er hensikten med alle disse sidene du nå har foran deg, at du skal fortsette å trene på å lese. Daglig trening gjør at du blir en enda raskere og bedre leser, og at du lærer deg flere nye ord og uttrykk. Når du forstår innholdet i tekstene bedre, blir det enda morsommere å lese bøker, og du kan til og med bli klok av det!

Lykke til med lesingen!

Ebba Sporstøl Ålesund, juli 2007 3

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 4

Innhold

RI

DE

R VU

Mer synlig enn Madonna • 5 Jeanne d’Arc • 12 Charles Dickens • 24 Oliver Twist • 25 Clive Staples Lewis og Narnia • 37 Prins Caspian • 38 Den gamle vinter • 51 Jeg tar sjansen • 52 Sølesong om våren • 72 Førstemann • 73 Bjørg • 81 Helen Kjeller • 83 Epler • 91

K SE

NG

4

R LA

Et eple for friheten • 99 Emina• 111 Klovner i kjole og hvitt • 117 I Bergen • 124 Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 • 125 Alvetegnet Gravbøygen våkner • 135 Gartnerløkka • 152

MP

SE

Hesperidenes hage • 92 Atalante og de tre gulleplene • 93 Idunns epler • 94 Paris og stridens eple • 96 Eplet og månen • 97

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 5

Mer synlig enn Madonna av Klaus Hagerup

RI

DE

R VU K SE

NG SE

R LA

MP

Hvis det hadde vært presidentvalg på skolen, var det ingen tvil om at Roar Strøm ville ha vunnet. Uten konkurranse. Det var like usannsynlig at noen hadde våget å stille opp mot ham, som at det for eksempel skulle sprute opp cola istedenfor vann fra vannfontenen. Roar var ikke bare skolens beste håndballspiller, han var også den som var blitt spurt av flest jenter.

Bare den siste måneden hadde han sagt nei til fjorten stykker.

Mørke og lyse, tjukke og tynne, stygge og pene. Jenter kjedet ham. Det hadde de alltid gjort. De eneste jentene han kunne tenke seg og si ja til hvis de spurte, var dem han så på kino.

Madonna for eksempel. Eller Melanie Griffith. Eller en av den gjengen der. Det var noe annet. Men kvisete sjuendeklassinger med karamelleppestift kunne finne seg andre jaktmarker.

Goodbye Gompelia, hello Hollywood.

Øveord: presidentvalg vannfontenen Hollywood

5

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 6

Øveord: populariteten score uttalelser utspekulert beundrerskaren vennligheten

RI

DE

R VU

Populariteten hans kjedet ham også. Da klassekameratene flokket seg rundt ham for å få ham til å fortelle om hvordan han klarte å score fra tremeteren, tvers gjennom muren, i siste sekund av den avgjørende kampen, trakk han på skuldrene og mumlet noe om at det var sikkert bare flaks. Sånne uttalelser gjorde ham mye mer spennende enn om han skulle gå rundt og blære seg med alle prestasjonene sine. Og da Anne, som han nettopp hadde sagt nei til, påsto at beskjedenheten hans i virkeligheten var en utspekulert form for skryt, mistet hun to venninner, mens beundrerskaren til Roar bare vokste. Ikke minst etter at alle la merke til at han gikk bort til Anne og trøstet henne da hun satt alene og gråt på skoletrappa. Han la armen rundt henne og hvisket noe til henne.

Av en eller annen grunn fikk det henne til å gråte enda mer. Hun fikk vel dårlig samvittighet av vennligheten hun på ingen måte hadde fortjent.

NG

K SE

Hvis Roar hadde noen problemer, måtte det være at han ikke hadde noen. Ikke før den siste uka. Men nå hadde han ett. Problemet het Victor og gikk i 5B. Victor var en liten, blek gutt, som gjorde utrolig lite av seg.

Ja, han var faktisk så sjenert at han like godt kunne være usynlig. Og det var han på en måte også, for hvis noen hadde bedt klassekameratene hans om å fortelle hvordan han så ut, var det garantert ingen som kunne svare. Om han var lys eller mørk? Tja, han var vel noe sånn midt imellom. Om han var tjukk eller tynn? Tja, han var vel helt vanlig.

Hvilken farge det var på øynene hans? Tja, de var vel blå eller brune eller noe sånt.

R LA

6

MP

SE

Spørsmål til sidene 5, 6 og 7: 1 Hvorfor var Roar så populær?

2 Hvem var Victor?

3 Hvorfor begynte Roar å stamme?

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 7

Øveord: kjølvannet måpende bevilge misset

RI

DE

R VU

Ingen la merke til når han kom og gikk, og ingen brydde seg om det heller. Når han gikk fram og tilbake i frikvarteret sammen med søsteren sin, så var faktisk skyggen hans tydeligere enn han selv. Det samme gjaldt forresten søsteren. Hun var om mulig enda mer usynlig enn broren. En skygge av en skygge.

Men den siste uka hadde Roar lagt merke til ham. Det var ikke til å unngå. Victor hadde nemlig begynt å følge etter ham.

Han var i og for seg vant til det. Det var alltid en hale av små beundrere i kjølvannet hans når han seilte ut av skolen etter siste time. Det var prisen for å være ener. Han hadde alltid behandlet dem med likegyldig vennlighet, og reddet mang en dag for måpende småunger ved å bevilge dem et lite nikk eller til og med et par hyggelige ord. Men med Victor var det annerledes. Da han sto og ventet på ham ved skoleporten første gang og travet etter ham nedover til bussen, hadde Roar snudd seg og blunket muntert til ham, men Victor hadde bare sett på ham.

Alvorlig. Uten å fortrekke en mine. Da hadde Roar oppdaget at øynene var grønne. Noe det sannsynligvis bare var han som visste på hele skolen, bortsett fra Victors søster, som av en eller annen grunn ikke var der sammen med broren.

Verken den dagen. Eller den neste. Eller den neste.

Og denne uka, som begynte med en uskyldig ny beundrer, utviklet seg til et mareritt. Uansett hvor han gikk og sto i friminuttene, så var Victor i nærheten. På onsdag opplevde Roar for første gang i sitt liv hvordan det var å stamme. Han fortalte vitser til en jublende beundrerskare, men så ingen andre enn en liten gutt som sto helt stille bakerst i flokken og stirret på ham, uten å le. Da han spilte håndball i skolegården tredje time på torsdag, misset han på en opplagt målsjanse fordi han ikke kunne tenke på noe annet enn et blekt, men meget synlig ansikt som kikket ned på ham fra et vindu i andre etasje.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 5, 6 og 7: 1 Skriv disse verbene i nåtid: gjaldt, gikk, hadde, hvisket, spurt.

2 Skriv egennavnene i alfabetisk rekkefølge.

3 Skriv antonymer til disse orda: hyggelig, beskjeden, flaks, upopulær, kjedelig.

7

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 8

Øveord: bussholdeplassen gåsehud klysa turte

RI

DE

R VU

Nå var det fredag. Roar gikk langsomt over skolegården. Uten å se til siden visste han at Victor sto ved porten og ventet på at han skulle komme, slik han hadde gjort siden mandag. Når han gikk nedover veien, ville Victor gå et par skritt bak ham. Han ville ikke si noe, men han ville holde akkurat samme fart som han selv ned til bussholdeplassen. Når bussen kom, ville Victor sette seg på plassen bak ham, slik at han kunne kjenne pusten hans i nakken hele veien hjem. Der kom han, ja. Med små, faste skritt og blikket uten tvil klistret på ryggen hans. Roar kjente han fikk gåsehud. Men i dag hadde han en plan. Da de kom til bussholdeplassen, stanset han ikke. Han gikk rett forbi den uten å snu seg. Da han hadde gått hundre meter, hørte han bussen stanse. Den begynte å gå igjen, og han snudde seg for å gå tilbake for å vente til neste.

Men Victor sto fremdeles på holdeplassen. Med ansiktet vendt mot ham. Den lille klysa hadde ikke gått på bussen, han heller.

Det var jo helt utrolig. Hva i all verden var vitsen? Turte han ikke å ta bussen alene, nå?

Roar sukket tungt og gikk tilbake.

«Hvorfor tok du ikke bussen?»

«Jeg rakk den ikke.»

Det var første gang han snakket til Victor, og første gang han hørte stemmen hans.

K SE

NG

SE

R LA

MP

Roar hadde nesten begynt å lure på om barnet var stumt. Men han kunne altså snakke. Og stemmen var akkurat sånn som Roar hadde tenkt seg. Som om den ba om unnskyldning for at den våget seg ut av munnen. «Det gjorde du vel. Du gikk jo rett etter meg.»

«Du tok den jo ikke, du heller.»

«Vil du ha juling, eller?»

Spørsmål til sidene 8 og 9: 1 Hvilken plass pleide Victor å velge på bussen?

2 Hvor mange meter gikk Roar forbi bussholdeplassen?

3 Hvorfor gikk de forbi det digre jordet?

8

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 9

Øveord: overbrakte budskapet strupen nypløyde likvideres

RI

DE

R VU

Victor ristet på hodet, og stemmen forsvant ned i halsen der den hørte hjemme. «Det er en halvtime til neste buss.» Victor nikket, og Roar begynte å gå. Victor fulgte etter. Roar stanset.

Victor også. «Hva er det egentlig du driver med?» Men stemmen hadde visst gått og lagt seg.

De gikk videre. Roar følte seg merkelig nervøs. Kanskje den lille fyren var gal? Kanskje han planla å myrde ham eller noe sånt?

Kanskje han var hemmelig forelsket i en av jentene som hadde spurt ham, og som han hadde sagt nei til? Hun tjukke med fregnene hadde blitt innmari sur. Da venninna hennes overbrakte budskapet om at Roar Strøm hadde sagt nei, hadde hun sendt ham et blikk som var så fylt av hat at han et øyeblikk lurte på om hun hadde tenkt å fare i strupen på ham. Tenk om hun hadde leid den lille fyren til å kverke ham, en gang for alle! Kanskje det nettopp var dette Victor hadde ventet på, at Roar ville la være å ta bussen og begynne å gå hjem, slik at de ble alene.

K SE

NG

R LA

MP

SE

De måtte gå stien forbi det digre jordet, og der var det nesten aldri en levende sjel. Men nå var de altså to. To levende sjeler. Så lenge det varte. Jeg lurer på hva han har i den ranselen. Kanskje han har med seg en kniv eller noe sånt. Eller i det minste en passer.

Et grusomt mordvåpen i den lille guttens hånd. Et raskt grep ned i ranselen, og et lite stikk på rett plass. Adjø, adjø. Roar begynte å svette. De hadde tatt av fra hovedveien nå, og den nypløyde åkeren lå i svære jordbølger ved siden av dem. Nå var han helt sikker. Her skulle det skje. Han skulle likvideres og begraves i åkeren. Ingen ville finne ham, i hvert fall ikke før til neste år, men da hadde han ligget så lenge i jorda at de kanskje trodde han var en potet når de grov ham opp.

Oppgaver til sidene 8 og 9: 1 Skriv et synonym til ordet holdeplass.

2 Skriv fire av de orda som er personlige pronomener 3 Roar gikk 100 meter fra holdeplassen. Skriv hvor mange meter han måtte ha gått i tillegg hvis han skulle ha gått en hel kilometer.

9

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 10

Øveord: offer passfoto

RI

DE

R VU

Kanskje han til og med havnet på middagsbordet hjemme.

«Neimen, så stor denne poteten var da,» ville pappa si. Og mamma ville nikke, litt trist. «Ja, det er sikkert. Den skulle Roar ha sett.»

«Ja, det er synd at han aldri fikk smake på den,» ville pappa si og ta en stor bit. «Den er meget god.»

Skjorta klebet seg fast til kroppen, og remmene fra ranselen skar seg inn i skuldrene. Han stanset. Det samme gjorde Victor. De ble stående å se på hverandre. Sola stekte midt på himmelen. Det var kvelende varmt. Det grønne blikket til Victor boret seg inn i Roar. Forsøkte han å hypnotisere ham?

Var det ikke det klappeslangene gjorde før de hugget til?

Stirret på offeret til det ble lammet av skrekk og ikke kunne bevege seg.

Det gikk ti sekunder. Roar åpnet munnen og lukket den igjen. Victor sto helt rolig. Nå tok han ranselen av ryggen.

Roar ville løpe sin vei, men kom ikke av flekken.

NG

K SE

Nå skulle det altså skje. Mord på høylys dag. Victor åpnet ranselen. Han stakk hånden ned i den. Roar pustet tungt. Han ville løpe, men beina var blitt til strå. Han kunne ikke røre seg.

Han åpnet munnen igjen og hørte sin egen hviskende stemme.

Den kom langt borte fra. «Hva vil du meg?»

En bil kjørte forbi ute på hovedveien. Victor ventet til lyden av motoren ikke kunne høres lenger. Så sa han med en merkelig høy, tørr stemme, som om han leste opp: «Jeg skulle spørre deg fra søstera mi.»

Med et lite bukk overrakte han en rosa konvolutt til Roar og stormet av gårde bortover stien mot blokkene på den andre siden av jordet.

En bølge av noe han ikke kunne forklare, steg og sank gjennom kroppen til Roar. Uten å vite det selv åpnet han konvolutten. Inne i lå et lite passfoto i farger.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 10 og 11: 1 Hvordan var temperaturen denne dagen?

2 Hva gjorde Roar med bildet han fikk?

3 Hvor gammel var søsteren til Victor?

10

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 11

RI

DE

R VU NG

K SE

Den mørke panneluggen i det bleke ansiktet nådde nesten ned til de oppsperrete øynene som stirret på ham. Han rev bildet i to og slapp bitene ned på stien. Så begynte han å gå.

Etter noen meter snudde han seg og gikk tilbake. Han plukket opp en av bitene, men den ble tatt av vinden og blåste utover jordet. Han løp etter, men snublet i en plogfure. Full av skitt kom han seg på beina og så den lille pappbiten sveve som en sommerfugl opp mot himmelen.

Så var den borte.

Han gikk tilbake til stien og tok opp den andre halvdelen av fotografiet. Han hadde revet det over ved nesa. Den smale munnen var presset hardt sammen. Det virket som om hun forsøkte å smile uten å få det til.

Hun kunne ikke være mer enn tolv år. Han skulle aldri se øynene hennes igjen, og han skulle aldri glemme henne.

Hun var mer synlig enn Madonna.

R LA

MP

SE

Øveord: oppsperrete plogfure

Oppgaver til sidene 10 og 11: 1 Skriv setninger med disse orda: naken/nakken, viste/visste, blek/blekk, mine/minne.

2 Skriv seks verb som har dobbeltkonsonant i seg.

3 Skriv sju ord som er adjektiv.

11

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 12

Jeanne d’Arc

RI

DE

R VU

Dette er en sann historie som hendte i Frankrike for lenge siden.

Tronfølgeren, Karl av Frankrike, var i stor fare. Fetteren hans, hertugen av Burgund, trodde at han ville bli en bedre konge enn Karl. Siden Karl ikke hadde blitt kronet ennå, mente hertugen at han kunne overta tronen.

Hertugen overtalte den engelske kongen til å hjelpe seg.

Engelske skip satte seil mot Frankrike. Engelske generaler og soldater hærtok mange av byene som tilhørte den unge, franske tronfølgeren.

Til slutt hadde engelskmennene tatt så mye av riket at Karl snart måtte rømme fra landet. Den franske hæren tapte alle slag. Karl var en dårlig hærfører.

Øveord: tronfølgeren generaler kronet helgener

NG

K SE

På landsbygda i Frankrike bodde ei jente som het Jeanne.

Familien hennes eide en bondegård. Der vokste Jeanne opp.

Hun hjalp moren sin i huset og arbeidet på jordene sammen med brødrene sine. Faren var borgemester i landsbyen der de bodde.

R LA

MP

SE

En sommerdag da Jeanne var alene i hagen, ble lufta rundt henne så lys og klar. Jeanne hadde aldri opplevd maken til lys.

Plutselig hørte hun mange høye stemmer.

Det var noen som snakket til henne. Først ble hun fryktelig redd, men så skjønte hun at stemmene kom fra himmelen.

Stemmene var vakre og vennlige. Stemmene kom fra helgener som var utsendt fra Gud. Nesten hver dag hørte Jeanne disse stemmene.

Helgenene snakket om krigen som herjet i Frankrike.

Spørsmål til sidene 12 og 13: 1 Hvilke to land er i krig med hverandre i denne historia?

2 Hvilket yrke hadde faren til Jeanne?

3 I hvilken by måtte alle franske konger krones?

12

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 13

RI

DE

R VU NG

K SE

Snart forsto Jeanne at Gud hadde utvalgt henne til å hjelpe den unge tronfølgeren, slik at han kunne bli konge over hele Frankrike.

Øveord: omringet bombarderte unnsetning mektige nok

R LA

MP

SE

Orléans var en av de viktigste byene i Frankrike.

Byen var omringet av engelske soldater. De bombarderte bymurene dag og natt med kanonene sine. Snart kom de til å storme byen. Innbyggerne ba til Gud om at en hær måtte komme til unnsetning. Men ingen kom.

Stemmene talte til Jeanne. De sa at Gud ville at hun først skulle befri Orléans. Etterpå skulle hun føre tronfølgeren til Reims så han kunne bli kronet. Ingen kunne kalle seg konge av Frankrike om han ikke var blitt kronet i Reims.

Jeanne trodde på alt de himmelske stemmene sa. Hun visste de kom fra Gud. Hvis hun gjorde som hun fikk beskjed om, ville ikke noen i verden være mektige nok til å stanse henne.

Oppgaver til sidene 12 og 13: 1 Skriv navnene på alle stedene som er nevnt i teksten, i alfabetisk rekkefølge.

2 Skriv ti av de orda som har konsonanten b/B på plass først.

3 Skriv de orda du har skrevet, som er verb. Skriv verbene i infinitivsform.

13

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 14

Jeanne trengte en hær for å beseire engelskmennene. Hun fikk beskjed om å oppsøke Karl. Han hadde soldatene som skulle hjelpe henne.

DE

R VU

Hun tok på seg sin beste kjole og gikk hjemmefra, uten å fortelle noen hva hun hadde i sinne.

Hun gikk til nærmeste by og ba om å få snakke med kommandanten på borgen. Jeanne fortalte ham at Gud hadde utvalgt henne til å frelse Orléans og ba ham ordne reisen til tronfølgeren for henne. Kommandanten brast i latter og gjorde narr av henne.

Øveord: «hadde i sinne» kommandanten adelsmennene overnaturlige

RI

Jeanne ga ikke opp selv om kommandanten lo av henne. Hun kom tilbake gang på gang. Til sist begynte kommandanten å høre etter hva Jeanne ville gjøre. Han hadde omsider skjønt at det var noe spesielt med Jeanne. Hun virket så modig og selvsikker. Han bestemte seg for å hjelpe henne.

NG

K SE

Kommandanten ga henne en hest og fire vakter. Hun klippet håret og kledde seg som en mann. Det gjorde hun fordi hun skulle være tryggere på reisen. Alle i den lille byen visste nå hvorfor hun dro av sted, og de fulgte henne til byporten. De ville se Jomfru Jeanne, som de kalte henne, vel av gårde.

SE

R LA

MP

Ryktene om jenta som sa hun var Guds utvalgte sendebud, hadde allerede nådd tronfølgeren.

Da han hørte at hun var på vei, tok han av seg kronen og kledde seg som en av adelsmennene sine. Det var for å sette henne på prøve. Hvis hun virkelig hadde overnaturlige evner, måtte hun vel kunne si hvem av alle adelsmennene som var tronfølgeren!

Spørsmål til sidene 14 og 15: 1 Hvorfor klippet Jeanne håret?

2 Hvorfor kledde tronfølgeren seg som en adelsmann?

3 Hvilken by skulle Jeanne befri først?

14

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 15

Øveord: tomannshånd

RI

DE

R VU

Jeanne kom fram til slottet sent på kvelden. Festsalen var strålende opplyst og full av folk. Selv om Jeanne aldri hadde sett tronfølgeren før, nølte hun ikke. Hun gikk rett bort til en ung mann med stor nese og tunge øyelokk og la seg på kne foran ham. «De er tronfølgeren. Gud skjenke Dem liv, nådige konge,» sa hun.

«Jeg er ikke kongen, Jeanne,» sa han. Han pekte på en venn.

«Der er tronfølgeren.»

«Ved Gud, nådige konge, det er Dem og ingen annen,» svarte Jeanne.

Senere fortalte hun ham på tomannshånd hva stemmene hadde sagt. Hun skulle befri Orléans og føre ham til Reims så han kunne bli kronet.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 14 og 15: Når man skal være svært høflig, sier man ikke du og deg men De og Dem, for eksempel til kongen. De og Dem kalles høflighetsform, og de skrives med stor bokstav på plass først.

Skriv to setninger fra teksten hvor Jeanne bruker denne formen.

15

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 16

Øveord: mirakel tøyle stridshest lanse overøste banner beleirede utstyr

RI

DE

R VU

Karl visste at bare et mirakel kunne redde ham fra fienden.

Men Jeanne var jo bare en alminnelig jentunge! Tenk om hun ikke hadde sin kraft fra Gud? Tenk om hun var en heks!

Han klarte ikke å bestemme seg. Men Jeanne visste hvordan det kom til å gå. Hun hadde ingen tid å miste. Hun gikk i gang med å lære seg å tøyle en stridshest og håndtere en lanse.

Og endelig var tronfølgeren overbevist. Han lovet at hun skulle få føre den franske hæren til kamp mot engelskmennene ved Orléans. Fra nå av overøste han henne med gaver. Jeanne fikk en flott rustning, en praktfull hvit hest, og hun fikk mange tjenere.

Hun måtte ha et banner, en vimpel som hun kunne bære med seg i kampene. Jeanne valgte et enkelt hvitt banner med en fransk lilje.

Men sverdet som tronfølgeren ville gi henne, nektet hun å ta imot. Stemmene hadde fortalt henne at sverdet hun skulle bære, lå på alteret i kirken som var bygget til Sankta Katarina.

Det sverdet skulle hun ha. En soldat ble straks sendt av sted for å hente sverdet. Alle ble fulle av undring da soldaten kom tilbake med det praktfulle sverdet. Det hadde ligget akkurat der Jeanne hadde sagt. Endelig var Jeanne klar til kamp.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Jeanne dro til byen Orléans i spissen for den franske hæren.

Byen var omringet av engelske soldater. Men sent på kvelden lurte Jeanne og soldatene seg inn i byen. De kom seg inn gjennom en liten port, som merkelig nok ikke var bevoktet.

Ryktene om at jomfruen som skulle redde de beleirede, hadde klart å komme seg inn i byen, spredte seg fort.

I de trange gatene stimlet folk sammen for å juble og heie på henne. Innbyggerne var overlykkelige. Endelig hadde alle bønnene om hjelp blitt hørt.

Kvelden etter gikk Jeanne opp i et tårn på bymuren. Derfra kunne hun se tusenvis av engelske soldater som hadde slått leir

Spørsmål til sidene 16 og 17: 1 Hvordan var Jeannes krigsutstyr?

2 Hvordan kom Jeanne og soldatene hennes seg inn i byen Orléans?

3 Hvordan tror du Jeanne visste at hun skulle bli såret av en pil?

16

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 17

Øveord: overga seg budeie slaget banneret overmektig

DE

R VU

på den andre siden av elven. Jeanne hadde fått beskjed fra stemmene om at hun skulle vinne over engelskmennene.

Men hun syntes det var grusomt å tenke på alle som ville bli skadet, og på alle som ville bli drept neste dag.

Derfor ropte hun til engelskmennene at hvis de overga seg, skulle deres liv bli spart.

«Budeie!» hoiet soldatene tilbake. «Pass deg, så vi ikke tar deg til fange! For da havner du på bålet!»

Jeanne ble både skuffet og sint over soldatene som ikke skjønte sitt eget beste.

RI

Jeanne ba tjenerne holde seg i nærheten av henne under hele slaget neste dag. «I morgen får jeg mye å gjøre, mer enn jeg noen gang har hatt, og jeg kommer til å bli såret. En pil vil treffe meg i skulderen.»

NG

K SE

Neste morgen red Jeanne ut av Orléans. Hun hadde med seg hver eneste mann og gutt i byen som var sterke nok til å svinge et sverd eller kaste stein.

Den engelske hæren var stor og overmektig.

Jeanne hadde bestemt seg for å gå til angrep på engelskmennene med en gang. Jeanne red fremst, tett fulgt av soldatene, viftet med banneret og ropte til Gud om hjelp.

De franske soldatene trodde fullt og fast på Jeanne. Trygge på at de ville vinne, stormet de fram mot engelskmennene. Dette hadde ikke de engelske generalene ventet. De trodde franskmennene fortsatt bare var redde og feige.

Nå veltet franskmennene fram uten å vise det miste tegn på redsel. Snart måtte den ene flokken av engelskmenn etter den andre overgi seg.

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 16 og 17: 1 Skriv åtte verb som har dobbeltkonsonant i seg.

2 Skriv verbene du fant, i infinitivsform.

3 Skriv antonymer til disse orda: natt, kveld, redde, feige.

17

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 18

RI

DE

R VU

Plutselig ble Jeanne såret av en pil. Men hun lot seg ikke stoppe. Øveord: Hun dro ut pilen og stormet tilbake til kampen. nederlaget Da franskmennene skjønte at hun ikke var alvorlig skadet, heksekunster kjempet de videre til siste engelskmann hadde overgitt seg. herredømme Engelskmennene var rasende etter det store nederlaget. «tykt og tynt» Generalene mente det skyldtes heksekunster, folk trodde fullt utsending og fast på hekser den gangen. Men franskmennene var overbevist om at Jeanne var utsendt av Gud. Tronfølgeren var glad for Jeannes fantastiske seier. Men da hun fortalte at stemmene befalte ham å dra til Reims for å bli kronet så fort som mulig, ble han blek av redsel. Reims lå i Nord-Frankrike, på fiendens område. Dit hadde han ikke mot til å dra.

K SE

NG

Alle franske konger hadde til nå blitt kronet i byen Reims.

Derfor måtte tronfølgeren til denne byen, koste hva det koste ville.

Jeanne var ikke i tvil om hva som måtte skje.

For å bevise at hun kunne få tronfølgeren trygt til Reims, gikk hun til angrep på en rekke byer som engelskmennene hadde tatt herredømme over. By etter by ble tatt. De franske soldatene fulgte Jeanne i tykt og tynt. Med henne i spissen for hæren kunne de ikke tape. Engelskmennene ble vettskremte bare ved synet av den unge piken i den skinnende rustningen.

Til slutt skjønte tronfølgeren at Jeanne var i stand til å få ham trygt fram til Reims og sørge for at han ble kronet.

Et stort, praktfullt følge la i vei. Folk sto tett i tett langs veien for å få et glimt av den berømte jomfruen som var en utsending fra Gud. Kongen kom vel fram til Reims. Ingen engelske soldater hadde angrepet dem underveis. Alle byer de måtte igjennom, hadde vært åpne.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 18 og 19: 1 Hvor ligger byen Reims?

2 Hvem hadde ansvaret for kongens sikkerhet?

3 Hva slags oppdrag hadde helgenene gitt Jeanne?

18

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 19

Øveord: ankomsten høytstående ridder

RI

DE

R VU

Allerede dagen etter ankomsten til byen, ble tronfølgeren kronet til Frankrikes konge i den berømte katedralen i Reims.

Jeanne holdt seg ved siden av kongen hele tiden. Hun hadde ansvaret for kongens sikkerhet.

Tenk, bare seks måneder tidligere hadde Jeanne vært en helt alminnelig jente fra landet. Nå gikk hun kledd som en høytstående ridder og hadde makten over hele den franske hæren.

Livet var sannelig blitt forandret. Jeanne likte det nye livet sitt.

Nå som kongen var kronet, var Jeannes oppdrag fullført.

Hun hadde gjort det som stemmene hadde befalt henne å gjøre, og hun burde nå dra hjem igjen.

Men hun ønsket så inderlig å befri resten av Frankrike fra engelskmennene. Soldatene ville mer enn gjerne følge henne i flere slag. Kongen var fremdeles redd og engstelig.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 18 og 19: 1 Skriv disse verbene i fortidsform: vinne, skjønne, gjøre, tro, fortelle.

2 Skriv antonymer til disse orda: redd, engstelig, berømt, fiende.

3 Skriv setninger med disse orda: dit/ditt, måte/måtte, eter/etter.

19

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 20

Øveord: tvunget våpenhvile

RI

DE

R VU

Han var mer enn villig til å slutte fred med engelskmennene og la dem beholde det de hadde tatt.

Han trodde fortsatt ikke på at Jeanne ville klare å jage dem ut av Frankrike. Kongen var lei krigen og ville ha fred for enhver pris. Jeanne begynte likevel forberedelsene til flere kamper. Stemmene fra helgenene hørte hun ikke lenger. De var helt borte. Men Jeanne la ikke merke til det. Hun var vant til å vinne og trodde at det fortsatt ville gå bra for henne og de franske soldatene.

Det gjorde det ikke. I det neste slaget ble Jeanne såret og tvunget til å trekke seg tilbake med store tap.

Jeanne var forferdelig skuffet. Men selv da kongen sendte bud til soldatene om at han hadde inngått våpenhvile og ikke hadde penger til å fortsette krigen, ville hun ikke gi seg.

K SE

NG R LA

MP

SE Spørsmål til sidene 20 og 21: 1 Hva varslet stemmene Jeanne om da hun tapte det siste slaget?

2 Hvor ble Jeanne tatt til fange?

3 Hvorfor ville ikke den franske kongen betale løsepenger for Jeanne?

20

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 21

Helgenene hadde gitt henne ett år til å redde Frankrike. Det var fortsatt litt tid igjen. Hun ville fortsette å kjempe.

R VU

Uten kongens tillatelse samlet hun soldatene enda en gang og fortsatte å kjempe. Men nå tapte Jeanne det ene slaget etter det andre. Verken Gud eller kongen var på hennes side mer.

Plutselig en dag hørte Jeanne stemmene igjen. De var ikke særlig oppmuntrende. De varslet henne om at hvis hun nå fortsatte, ville hun bli tatt til fange av engelskmennene.

Øveord: helgenene bønnfalt løsepenger «ett øre» domstol pakt

RI

DE

Selv om stemmene fra helgenene advarte henne mot å fortsette kampene mot engelskmennene, dro Jeanne av sted igjen.

Denne gangen dro hun nordover sammen med en stor flokk soldater. De ville forsøke å befri en liten by som het Melun.

Det var våren 1430. Folk var lei krigen, og da de så Jeanne og soldatene hennes, jublet de. De var sikre på at nå ville det bli fred i landet.

Men fienden var mye sterkere enn Jeanne hadde regnet med.

Plutselig var hun omringet. Soldatene hennes fikk panikk og flyktet alle som en. Jeanne ble igjen helt alene. Hun ble dratt ned av hesten og tatt til fange, akkurat slik stemmene hadde sagt at det ville gå.

Da det ble kjent at Jeanne var tatt til fange, bønnfalt folk fra hele Frankrike kongen om å betale løsepenger, slik at Jeanne kunne bli fri. Men kongen nektet.

Selv om Jeanne hadde hjulpet ham til å bli konge, var han lei både henne og slåssingen hennes.

Han ville ikke betale ett øre for å få henne ut av fengselet.

Engelskmennene bestemte seg for å stille henne for en domstol.

De ville ha henne dømt som heks og brent på bålet.

På den tiden trodde folk at noen kvinner inngikk en pakt med djevelen, slik at de kunne utføre trolldom. Slike folk ble kalt hekser.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 20 og 21: 1 Skriv en forklaring på hva ordet våpenhvile betyr.

2 Skriv disse verbene i infinitivsform: befridd, hjulpet, dømt, tatt, gitt, vant, hadde.

3 Skriv fire ord som er personlige pronomener.

21

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 22

Den eneste måten å bli kvitt dem på, var å brenne dem på bålet. Jeanne ble kastet inn i en mørk og kald celle. De barberte av henne alt håret og tvang henne til å ta på seg kvinneklær.

De truet henne med tortur hvis hun ikke tilsto at hun sto i ledtog med djevelen.

RI

DE

R VU

Jeanne ble slept inn i en stor sal og plassert på en krakk. Foran henne satt en mengde svartkledde menn og stirret hatefullt på henne. De skulle være dommere. De skulle bestemme om hun var skyldig i hekseri, eller om hun var en utsending fra Gud. I salen var det bare fiender, ingen venner hadde fått slippe inn.

Det var ingen som forsvarte henne. Jeanne snakket godt for seg. Hun lot seg ikke skremme til å komme med noen tilståelse.

Ingen klarte å få henne til å innrømme at hun var en heks.

Men hun klarte ikke å overbevise dommerne om at hun var Guds sendebud. De var overbevist om at hun var djevelens utsending og dømte henne til døden.

Hun skulle brennes på bålet.

Fangevokterne gjorde alt for at hun skulle se ut som en heks.

Hun fikk en narrehatt på det barberte hodet. Kjolen hun hadde på seg, var skitten og fæl. Den var dyppet i svovel for at den skulle brenne fortere.

Engelskmennene hadde håpet at de ti tusen menneskene som hadde samlet seg for å se på at Jeanne døde, ville bli overbevist om at hun virkelig var en heks. Men slik gikk det ikke. Alle sto tause og stille.

Bålet ble tent. Flammene spredte seg raskt. Folk hørte Jeanne ropte på helgenene og Gud. Så ble det stille. Jeanne var død. Hun ble bare 19 år. Ingen jublet da Jeanne døde. «Vi har brent en helgen!» sa en engelsk soldat.

Øveord: tortur ledtog hatefullt utsending narrehatt svovel

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 22 og 23: 1 Hva skjedde med Jeanne da hun ble kastet inn i en mørk og kald celle?

2 Hvor mange mennesker hadde møtt fram for å se Jeanne dø?

3 Hvor mange år er det siden Jeanne døde?

22

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 23

DE

R VU

Fra den dagen Jeanne ble brent, begynte det å gå dårlig for de engelske soldatene. De hadde mistet troen på at de kunne erobre Frankrike.

De tapte det ene slaget etter det andre. Til slutt måtte de flykte tilbake til sitt eget land.

Kongen av Frankrike angret på at han ikke hadde gjort noe for å hjelpe Jeanne. For å lette litt på den dårlige samvittigheten sin sørget han for at dommen om at hun var en heks, ble opphevet. Hun ble renvasket for anklagene.

RI

Nå er det nesten seks hundre år siden hun døde, men franskmennene har ikke glemt Jeanne d’Arc. Det er bygget et kapell på det stedet hun ble brent. Det er statuer og malerier av henne over hele Frankrike. Det er skrevet bøker og skuespill, og det er spilt inn filmer om henne.

Slik har hun blitt kjent over hele verden.

Den 10. juli er helligdag i Frankrike. Dagen er til minne om Jeanne d’Arc.

K SE

NG

R LA

MP

De seks første sidene i denne fortellingen er delvis avskrift fra boka «Jeanne d’Arc» av Josephine Poole, oversatt til norsk av Bjørn Alex Herrman, Boka er ugitt av Cappelen forlag, 1999.

SE

Øveord: erobre opphevet renvasket anklagene kapell

Oppgaver til sidene 22 og 23: 1 Beskriv hva fangevokterne gjorde for at Jeanne skulle se ut som en heks.

2 Skriv en forklaring på hva det vil si å være taus.

3 Skriv synonymer til disse orda: juble, berømt, skitten, stille, kapell.

23

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 24

Charles Dickens

RI

DE

R VU

Charles Dickens er en av de mest berømte forfatterne som har levd i England. Han har skrevet flere bøker som har blitt kjent over store deler av verden.

Selv om Dickens døde i 1870, leser folk bøkene hans fremdeles.

Noen av bøkene har blitt til både filmer og musikaler. Charles Dickens ble født i England i 1812. Han hadde sju brødre.

Faren til Charles ble plutselig arbeidsløs og klarte ikke å betale regningene sine. Den gangen ble folk kastet i fengsel når de mistet jobben og ikke klarte å skaffe penger til hus og mat. Gjeldsfengsel ble det kalt.

Moren og brødrene til Charles måtte ta alle slags jobber og arbeide hardt. De gjorde alt for å hjelpe faren.

Faren slapp nemlig ikke ut av fengselet før gjelden var betalt.

Charles Dickens fikk føle på kroppen hvor hardt det var å være fattig og farløs i London for hundre og førti år siden.

De fattige barna var det få som brydde seg om.

De fikk ikke gå på skole, men måtte jobbe fra tidlig om morgenen til langt på kveld. De fikk aldri nok mat og altfor lite søvn. Alt det Dickens opplevde som barn, har han brukt i bøkene sine.

Mange mener at det var Dickens’ fortellinger som tvang politikerne i England til å lage nye lover, lover som forbød barnearbeid. Ingen småbarn skulle arbeide på fabrikker, i gruver eller på verksteder.

Barn skulle få gå på skole. De skulle få spise seg mette og sove om nettene. Selv om det nå sto i loven, tok det nok mange år før alle barna fikk det bedre. Slik var det i de fleste landene i Europa, i Norge også.

Her kommer et lite utdrag fra en av de mest berømte bøkene Dickens skrev. Boka heter Oliver Twist.

Øveord: gjeld farløs politikere forbød barnearbeid

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 24 og 25: 1 Hvor gammel ble Charles Dickens?

2 Hva er et gjeldsfengsel?

3 Hvor mange brødre hadde Charles Dicens 4 Hvor ble Oliver Twist født?

24

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 25

Oliver Twist

RI

DE

R VU

Oliver ble født på byens fattighus. Moren til Oliver døde da gutten ble født. Ingen visste hva moren het, eller hvor hun kom fra. Gutten fikk navnet Oliver Twist.

Sine første måneder tilbrakte Oliver på et rom sammen med andre foreldreløse nyfødte. Han lå og rullet på det skitne gulvet og fikk aldri nok mat. Fru Mann, som passet barna, var mer interessert i pengene hun tjente, enn om de foreldreløse barna fikk den maten de trengte.

Som ved et under vokste Oliver opp. Han var alltid tynn og blek.

En av mennene som satt i styret for barnehjemmet, dukket opp på hjemmet den dagen Oliver fylte ni år. Han het herr Bumble og skulle ta Oliver med seg til et arbeidshus. Det betydde at gutten fra nå av ville måtte arbeide mange timer hver dag, fortsatt uten å få den maten han trengte.

Øveord: fattighus «som ved et under» styret arbeidshus

K SE

NG

R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 24 og 25: 1 Skriv egennavnene i alfabetisk rekkefølge.

2 Skriv disse verbene i nåtidsform: visste, fortalte, tjente, fikk, gjorde.

3 Skriv de orda som er personlige pronomener.

25

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 26

Øveord: bukk fattighuset falleferdige framstilte

DE

R VU

Oliver visste ikke noe om dette. Det eneste han visste, var at han nå måtte forlate det eneste hjemmet han noen gang hadde kjent.

Fru Mann sendte bud etter Oliver. Mens hun og herr Bumble ventet på gutten, fortalte herr Bumble at han aldri hadde klart å finne ut noe verken om Olivers far eller hans stakkars døde mor.

Da fru Mann spurte: «Hvordan fikk han navnet sitt da?» Svarte herr Bumble stolt: «Jeg diktet det opp.» «Du, herr Bumble? Så smart!»

«Ja, fru Mann, jeg er det. Du forstår, vi gir de foreldreløse navn i alfabetisk rekkefølge. Gutten før denne ble kalt Swubble. Dermed var det T for Twist.»

RI

I samme øyeblikk kom Oliver inn i rommet. Fru Mann hadde forsikret seg om at det ytterste laget av skitt i ansiktet og på hendene hans var skrubbet av.

«Bukk for herren, Oliver,» sa fru Mann.

Her Bumble spurte ham: «Vil du bli med meg, Oliver?»

Oliver følte seg sulten og usikker. Fru Mann gav ham et stykke brød slik at han ikke skulle virke for sulten på fattighuset.

Deretter førte herr Bumble ham ut og bort fra det falleferdige huset.

Aldri hadde han hørt et vennlig ord i de årene han hadde bodd der.

Likevel begynte han å gråte da porten lukket seg bak ham.

De små vennene hans hadde vært så triste da han sa adjø, og de var de eneste vennene han noen gang hadde hatt. En følelse av ensomhet fylte ham da han fulgte herr Bumble bort fra barnehjemmet.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Straks de kom fram til arbeidshuset eller fattighuset, framstilte herr Bumble Oliver for styret. Da Oliver så alle mennene med rynket panne, følte han seg redd.

Spørsmål til sidene 26 og 27: 1 Hva fikk Oliver av fru Mann da han forlot barnehjemmet?

2 Hva følte Oliver da han så mennene i styret for fattighuset?

3 Når skulle Oliver begynne å arbeide i hagen?

26

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 27

RI

DE

R VU K SE

NG R LA

MP

SE

«Bukk for herrene,» hvisket herr Bumble. Oliver bukket.

«Gutt,» sa mannen øverst ved bordet, «du vet du er foreldreløs, antar jeg?»

«Hva betyr det, sir?» spurte den stakkars Oliver og begynte å gråte igjen. Ingen hadde brydd seg med å lære ham noe, derfor visste han ikke hva ordet betydde.

«Gutten er en tosk!» skrek en mann.

«Hysj,» sa den første mannen. «Du ber bønnene dine, gjør du ikke?»

Oliver visste ikke hva dette var heller, men nikket likevel.

«Du har kommet hit for å lære et nyttig fag. I morgen tidlig klokka seks skal du begynne å arbeide i hagen. Av sted med deg.»

Øveord: foreldreløs bønnene

Oppgaver til sidene 26 og 27: 1 Skriv regelen for hva som skjer når språklyden æ kommer foran to konsonanter, som for eksempel i ordet herrene.

2 Skriv fire av de orda som er preposisjoner.

3 Skriv hvorfor vi bruker infinitivsmerket å i denne setningen: «Han begynte å gråte.»

27

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 28

Øveord: utvannet desperasjon forundring

RI

DE

R VU

Oliver oppdaget snart at fattighuset var enda verre enn barnehjemmet. Her fikk han tre skåler med utvannet havregrøt hver dag og et halvt rundstykke på søndager. Skålene han og de andre guttene spiste av, trengte aldri å vaskes. Guttene sørget for å slikke dem skinnende rene.

Alle sultet, noe som førte til at de ofte sugde nervøst på fingrene. I sin desperasjon sa de største guttene en dag til Oliver at han skulle gå og be om mer mat. Oliver hadde da vært på fattighuset i seks måneder, og han hadde lært at det var best for ham å gjøre som de større guttene sa. En kveld etter at de andre hadde mast på ham lenge nok, reiste Oliver seg. Han gikk bort til styreren, som sto ved siden av gryta med havregrøt. Med øyne store av frykt ba Oliver: «Vær så snill, sir, gi meg litt til.»

Styreren var kraftig og sterk. Ved Olivers spørsmål åpnet han munnen i forbauselse. Hjelperne hans stivnet i forundring, og alle de andre guttene ble redde.

«Hva for noe?» hvisket styreren.

«Vær så snill, sir, gi meg litt til,» sa Oliver.

Styreren rakte armene ut etter Oliver, prøvde å få tak i kraven hans mens han samtidig ropte på herr Bumble.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Da herr Bumble fikk høre hva som hadde skjedd, styrtet han inn på rommet hvor styret nettopp var samlet til møte, og ropte: «Unnskyld, mine herrer, men Oliver Twist ba om mer!»

Mennene rundt bordet så forferdet på hverandre.

«Ba han om mer?» sa en av dem.

«Mener du virkelig at gutten gjorde det etter at han allerede hadde spist?»

«Han gjorde så, sir.»

«Den gutten skulle henges,» sa en annen.

«Vi skal finne på noe som er enda bedre,» sa lederen.

«Vi skal kvitte oss med ham.»

Spørsmål til sidene 28 og 29: 1 Hvor mange penger skulle den få som ville overta ansvaret for Oliver?

2 Hvorfor ble Oliver så vettskremt da han så feieren?

3 Hvem forsvarte Oliver slik at han slapp å bli med feieren?

28

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 29

Øveord: pund feier «hvit som et laken» beordret

RI

DE

R VU

Samme dag ble det satt opp en lapp på porten til fattighuset som lovet fem pund til den som ville ta med seg en gutt ved navn Oliver Twist.

I en hel uke etter at han hadde begått denne forferdelige forbrytelsen, ble Oliver holdt innelåst alene i et mørkt rom.

En dag var det en feier som tilbød seg å overta ansvaret for Oliver.

Han trengte en liten gutt til å rense de trange pipene. Den siste gutten som hadde arbeidet for ham, hadde blitt sittende fast i ei pipe. Gutten døde nede i den pipa.

Styret sendte bud etter Oliver. Men han ble så skremt av mannens stygge ansikt og historiene han hadde hørt om gutter som var blitt kvalt i piper, at han ble hvit som et laken. En av de gamle mennene i styret la merke til det og sa: «Ikke vær redd. Si oss hva som er galt.»

Oliver falt på kne og slo hendene sammen.

Herr Bumble mente han var en løgner, og at han gjorde seg til, men den gamle mannen ba herr Bumble om å tie stille.

For første gang i Olivers liv opplevde han at noen tok ham i forsvar. Han begynte å gråte fordi den gamle mannen var så vennlig, og fordi han selv var så redd.

Deretter tigget og ba han styret om å putte ham tilbake i det mørke rommet, eller sulte ham, slå ham, hva som helst, bare de ikke tvang ham til å gå med den forferdelige feieren.

Den gamle mannen nikket og beordret Oliver tilbake til de andre guttene. Herr Bumble og de andre i styret mente at Oliver burde henges. Det var den eneste løsningen.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 28 og 29: 1 Skriv setninger med disse orda: tiger/tigger, fine/finne, os/oss, pute/putte.

2 Skriv fire av de orda som er personlige pronomener.

3 Skriv om noen av de oppgavene en feier har.

29

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 30

Øveord: kistemaker ubevegelig begravelsesbyrået plageåndene

DE

R VU

Heldigvis for Oliver gikk det ikke så galt.

Noen dager senere fortalte herr Bumble en venn om gutten.

Den mannen var kistemaker, og han kunne trenge fem pund.

Det ble derfor bestemt at han skulle overta ansvaret for Oliver.

Denne gangen lyttet Oliver taus og ubevegelig da han ble fortalt hvor han skulle hen. Nå kalte mennene i styret ham kald og ufølsom. Men sannheten var at Oliver hadde så altfor mange følelser og ikke visste hvordan han skulle vise dem.

Før herr Bumble tok ham med seg til kistemakeren, advarte han Oliver om at hvis han laget bråk eller rømte, ville han bli sendt til sjøs, druknet eller slått i hjel på en eller annen måte.

RI

Herr Bumble fulgte Oliver til begravelsesbyrået hvor han fra nå av skulle bo og arbeide.

Kona til kistemakeren ga Oliver en tallerken med restemat som var beregnet på hunden. Oliver spiste opp alt sammen.

Så ble han vist ut til verkstedet der kistemakeren ventet på ham. Rommet var varmt og luktet av kister.

Kistemakeren hadde en medhjelper som het Noah. Det var ham Oliver skulle arbeide sammen med. Noah var bare noen få år eldre.

Han gliste ondt da han hilste på Oliver.

Soveplassen Oliver skulle ha, var under et stort bord mellom en del ferdige kister.

Kistemakeren var vennlig mot lille Oliver, men det tålte verken kona, hushjelpen eller Noah. De ertet og plaget Oliver hver gang kistemakeren var ute av syne. Plageåndene ga seg ikke før de fikk Oliver til å gråte. Da hylte Noah av latter, og hushjelpen fniste.

En dag orket ikke Oliver mer. Han bestemte seg for å rømme.

Midt på natten da alle sov, forlot han huset. I et lite knytte hadde han de få eiendelene sine.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 30 og 31: 1 Hvorfor rømte Oliver fra kistemakeren?

2 Hvorfor orket ikke Oliver å fortsette til London den sjuende dagen?

3 Hvor lenge hadde Oliver vært uten mat?

30

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 31

RI

DE

R VU NG

K SE

Han visste ikke hvor han skulle dra. Det eneste han var fast bestemt på, var at han måtte komme seg så langt vekk at herr Bumble aldri ville være i stand til å finne ham.

Han fant et veimerke hvor det sto: «Sytti miles til London.»

Dermed valgte han å dra dit. Han gikk så lenge det var dagslys. Om nettene krabbet han under noen høystakker og forsøkte å sove.

Mat var det dårlig med. Noen snille mennesker han møtte, ga ham litt vann og brød. Men de fleste jaget ham bort når han tigget om litt mat.

Den sjuende dagen på reisen var Oliver så trøtt og sliten at han bare lå stille i veikanten. Beina verket og var fulle av sår.

Han var forferdelig slapp. Han hadde ikke spist på to dager.

Da kom det en eldre gutt gående. Han stoppet opp og lurte på hva som var i veien med Oliver som bare lå der. Gutten var stygg å se på, liten og hjulbeint. Men han oppførte seg som om han var en meget betydningsfull person.

R LA

MP

SE

Øveord: miles høystakker hjulbeint betydningsfull

Oppgaver til sidene 30 og 31: 1 Skriv tre adjektiver som beskriver hvordan den eldre gutten så ut..

2 Gradbøy de tre adjektivene du har skrevet.

3 Én mile er ikke det samme som én mil – én mile er 1,609 km.

Skriv hvor mange kilometer Oliver måtte gå for å komme til London.

31

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 32

Øveord: pub passord avvisende

RI

DE

R VU

Oliver fortalte den fremmede gutten litt av det som hadde hendt ham. Da gutten hørte at han nå var så sulten og slapp at han ikke orket å fortsette, tok han Oliver med seg til en pub som lå litt lenger borte i veien. Der sørget han for at Oliver fikk brød, skinke og noe å drikke.

Oliver kviknet til. Gutten, som ble kalt «Luringen», foreslo at Oliver slo følge med ham. Han skulle til London. Der hadde han en venn som Oliver sikkert kunne få bo oss. Oliver ble overlykkelig. Han ville mer enn gjerne følge med «Luringen».

Langt ut på natten kom de fram til London. «Luringen» var godt kjent og dro Oliver med seg gjennom de mørke, stinkende gatene som var fulle av stygge, sotete hus.

Nettopp i det øyeblikket da Oliver tenkte at han kanskje hadde gjort noe dumt, stoppet «Luringen» foran et gammelt hus og banket på døren. Etter at han hadde ropt et passord, åpnet en annen gutt døren.

Så snart «Luringen» hadde dyttet Oliver innenfor, ble døren lukket og låst bak ham. De gikk opp en trapp og kom inn et skittent rom.«Se hva jeg fant!» ropte «Luringen».

En meget gammel, skrukkete mann snudde seg fra ovnen der han var i gang med å steke pølser. Det avvisende ansiktet hans var dekket av rødt, skittent hår. Klærne hans var flekkete og skitne.

Han gliste stygt til Oliver og bukket da «Luringen» sa: «Fagin, dette er Oliver Twist. Oliver, dette er Fagin.»

«Vi er meget glade for å se deg, Oliver. Meget glade. Her, «Luringen», rydd bort alle disse lommetørklærne. De er vasket og holder på å tørke, min kjære Oliver. Ha, ha, ha! Finn nå en stol, så skal dere få pølser og brød.»

Oliver lurte på hvorfor det hang lommetørklær av lin og silke over hele rommet. Men han glemte det fort nå da han spiste sitt første varme måltid på mer enn en uke.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 32 og 33: 1 Når på døgnet kom guttene til London?

2 Hvordan så Fagin ut?

3 Hva kom «Luringen» og en annen gutt med hver kveld?

32

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 33

RI

DE

R VU

Oliver fikk sove og spise så mye han ville noen dager. Men han fikk ikke gå ut. Hver kveld kom «Luringen» og en annen gutt tilbake med stadig nye lommetørklær og lommebøker, klokker og andre verdifulle ting.

En dag sa Fagin: «Si meg, Oliver, hvordan ville du like å skaffe lommetørklær og lommebøker like lett som «Luringen» gjør?»

«Svært gjerne, sir, hvis du vil lære meg det,» sa Oliver.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 32 og 33: 1 Skriv fire adjektiver som beskriver hvordan husene og gatene var i London da Oliver Twist var gutt.

2 Gradbøy de fire adjektivene du har skrevet.

3 Skriv fire av de substantivene som har flertallsform.

33

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 34

Øveord: rappet juvelene verdisaker

RI

DE

R VU

Ordene hans fikk Fagin til å smile og «Luringen» til å le.

I dagene som kom, fikk Oliver grundig opplæring i hvordan han skulle fiske lommebøker og lommetørklær ut av lommene på folk. Oliver trodde dette var en slags lek.

Men en dag sa Fagin at nå var han så god i denne leken at han skulle få være med «Luringen» og kameraten hans ut. Han skulle være hjelperen deres.

De to guttene satte kursen mot torget. Der rappet de fort til seg både frukt og boller fra de forskjellige bodene. Oliver ble bare stående og glane. Han hadde alltid fått høre hvor stygt det var å stjele. De som gjorde det, ville det gå riktig ille med.

Han skulle akkurat til å si at det var forferdelig galt å stjele, da guttene grep tak i ham.

«Hysj, Oliver. Ser du den gamle mannen på den andre siden av gaten? Nå må du følge godt med!»

Guttene krysset gaten og begynte å leke den leken de hadde lært Oliver. Plutselig skjønte Oliver hvor alle lommetørklærne, lommebøkene, klokkene og juvelene som guttene kom med hver kveld, kom fra. De var stjålet!

Oliver ble vettskremt. Han begynte å løpe for å komme bort fra de to guttene. Men akkurat da skjønte den gamle mannen at noen hadde tømt lommene hans for alle verdisaker. Han fikk øye på Oliver, som løp av sted i full fart, og ropte: «Stopp tyven!» Den gamle mannen begynte å løpe etter Oliver.

Det varte ikke lenge før det var mange som løp etter Oliver.

Plutselig var det en som grep fatt i ham slik at han falt.

Der lå han så lang han var, dekket av søle og støv.

Det blødde fra munnen hans, og han så vilt på ansiktene over seg. De som sto der, ropte på den gamle mannen og spurte om dette var gutten som hadde stjålet fra ham.

«Stakkars, ja, jeg er redd for det.» Han skulle si noe mer, men akkurat da kom en politimann og grep Oliver i kraven.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 34 og 35: 1 Hva fikk Oliver grundig opplæring i?

2 Hvorfor trodde den gamle mannen at Oliver var en tyv?

3 Hvorfor besvimte Oliver da han så dommeren?

34

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 35

Øveord: tok affære

RI

DE

R VU

«Ikke gjør ham noe vondt!» sa den gamle herren. Han syntes så inderlig synd på ham. Framme på politistasjonen kunne ikke den gamle mannen få øynene fra Oliver. Gutten minnet ham om noen, men hvem? Hadde han tatt feil? Var gutten uskyldig slik han hevdet?

Oliver var så skremt og skjelven at da han ble dyttet fram til en dommer, besvimte han. Da tok den gamle herren affære.

Han sa til dommeren at han måtte ha tatt feil gutt. Nå ville han ta med seg den stakkars gutten hjem og pleie ham. Dommeren ble rasende, men kunne ikke annet enn å slippe Oliver fri.

Oliver lå syk i dagevis hjemme i det vakre huset til den gamle herren. Han fikk godt stell. For første gang i sitt liv lå han i en ren, myk seng.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 34 og 35: 1 Skriv fire av de orda som er sammensatte ord.

2 Skriv disse verbene i alle de formene du kan: stjele, sette. si. begynne.

3 Skriv den rettskrivningsregelen som passer til disse orda: dommer, boller, kommer.

35

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 36

Øveord: tilfeldighet kom seg på beina spore opp

RI

DE

R VU

Den gamle mannen hadde et maleri på veggen av en ung dame. Ansiktet til denne damen var utrolig likt Olivers. Den gamle herren så fra maleriet til Oliver i sengen, ristet på hodet og mumlet: «Det må være en tilfeldighet!» Men han bestemte seg for å finne ut hvem Oliver Twist virkelig var, og hvor han kom fra.

Oliver kom seg på beina igjen. Han fikk verdens best stell av den snille hushjelpen til den gamle herren. Ingen hadde noen gang sørget så godt for ham.

Nå fulgte noen spennende uker for Oliver.

Fagin ble rasende da «Luringen» fortalte at Oliver hadde forsvunnet. Han fikk beskjed om å spore ham opp og komme tilbake med ham.

Oliver var en altfor verdifull til at Fagin ville gi slipp på ham frivillig.

NG

Hvordan det går videre med Oliver, kan du lese i boka som heter «Oliver Twist.»

etter Charles Dickens’ fortelling.

K SE

Gjenfortalt av Anne de Graaf

R LA

MP

SE Oppgaver til side 36: 1 Skriv fire setninger om hva som skjedde med Oliver fra han ble tatt med til torget for å stjele, til han våknet hjemme hos den gamle mannen.

2 Lag to spørresetninger til teksten på denne siden.

36

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 37

Clive Staples Lewis og Narnia

Øveord: fantasilandet fortrollet totalt

RI

DE

R VU

Den engelske forfatteren C.S. Lewis, som levde fra 1898 til 1963, har skrevet sju bøker om fantasilandet Narnia.

Noen av bøkene har blitt til filmer og vises både på tv og kino.

Det du nå skal lese, er en smakebit fra den tredje boka i serien. Boka heter «Prins Caspian».

Hovedpersonene i boka er de fire barna Peter, Susan, Edmund og Lucy. I bok nummer to kan du lese om hvordan de hadde åpnet døra til et fortrollet klesskap og plutselig havnet i en verden som var totalt forskjellig fra vår. I denne spesielle verdenen var de fire blitt konger og dronninger i et land som het Narnia.

Mens de var i dette landet, virket det som om de hadde vært der i mange år, men da de gikk tilbake gjennom døra og på nytt var tilbake i England, var det som om alt sammen hadde skjedd på et øyeblikk. Ingen hadde lagt merke til at de hadde vært borte.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 37: 1 Hva heter hovedpersonene i bokserien om Narnia?

2 Hva heter den tredje boka i serien?

3 Hvor lenge hadde de fire barna vært i Narnia?

37

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 38

Prins Caspian

Øveord: perrongen

DE

R VU

Alt dette hadde hendt for ett år siden. Nå satt alle fire på en benk foran en jernbanestasjon med kofferter og bager stablet rundt seg.

De var faktisk på vei tilbake til pensjonatskolen de gikk på.

Det var en tom og søvnig jernbanestasjon på landet. Det var bare noen få andre utenom dem på perrongen.

Plutselig satte Lucy i et lite rop, som om hun var stukket av en veps.

RI

«Hva er det, Lu?» spurte Edmund – og med ett avbrøt han seg selv og utstøtte en lyd som hørtes ut som «AU!» «Hva i all verden – !» begynte Peter. «Slipp meg, Susan!

Hva er det du holder på med? Hvorfor drar du i meg?»

«Jeg rører deg ikke engang!» sa Susan.

«Det er noe som haler i meg. Å-å-å – hold opp!»

Alle sammen var blitt hvite i ansiktet, og alle følte at noe dro dem av sted. Edmund ropte at de måtte ta hverandre i hendene og holde seg tett sammen. «Dette er trolldom.

Jeg kjenner det på meg. Fort dere!»

Før de fikk sukk for seg, var bagasjen, benken, perrongen og stasjonen fullstendig forsvunnet.

I neste øyeblikk sto de og holdt hardt i hverandre inne i en tett skog.

Greinene på trærne stakk bort i dem, slik at det omtrent ikke var råd å røre seg. De gned seg i øynene og trakk pusten dypt.

Var de kommet tilbake til Narnia igjen?

Men det var umulig å se noe som helst mellom alle trærne, de kunne ha havnet hvor som helst. Skulle de finne ut hvor de befant seg, var det bare én ting å gjøre; komme seg ut av dette tette krattet så fort som mulig.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 38 og 39: 1 Hva heter de fire barna?

2 Hvor skulle de fire barna da de sto på perrongen?

3 Hva så barna da de kom seg ut av neslene og tornene?

38

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 39

RI

DE

R VU K SE

NG SE

bet tennene sammen utforsker

R LA

MP

Det var nesler og torner som stakk og brente, men de fire bet tennene sammen og kjempet seg framover, fast bestemt på å komme seg ut. Plutselig var det slutt på skogen, og de sto på en sandstrand. Noen meter unna slo et stille hav innover Øveord: sanden med så lette bølger at de fire ikke hørte en lyd. Det var nesler ikke land i sikte og ingen skyer på himmelen.

Mens Peter, Susan, Edmund og Lucy utforsker stranden og leter etter drikkevann, skal du få høre prins Caspians historie.

Oppgaver til sidene 38 og 39: 1 Skriv en setning fra teksten som passer til denne kommaregelen: «Vi setter komma mellom ord i en oppramsing.»

2 Skriv fem av de verbene som har fortidsform.

3 Skriv tre ting som disse orda er like i: bagasjen, stasjonen.

39

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 40

Øveord: «i hjertet av» «fordums dager»

RI

DE

R VU

Prins Caspian bodde i et stort slott i hjertet av Narnia. Han bodde sammen med onkelen sin, som het Miraz. Han var konge av Narnia.

Dronningen i landet het Prunaprismia. Hun var tanten til prinsen.

Faren og moren hans var døde. Det mennesket som Caspian var mest glad i, var barnepiken. Hun fortalte alltid eventyr før han la seg. Det var den beste timen på dagen.

Han brydde seg ikke så mye om onkelen og tanten. De var lite sammen med ham, men to ganger i uka sendte onkelen bud på ham.

De pleide å gå fram og tilbake en halvtime på terrassen som lå på sørsiden av slottet. En gang mens de gikk slik, sa kongen til ham:

K SE

NG

«Nå, gutt, vi må lære deg å ri og bruke et sverd. Du vet at tanten din og jeg ikke har noen barn, så det ser ut til at du må bli konge når jeg er død. Hvordan vil du like det?»

«Det vet jeg ikke, onkel,» sa Caspian.

«Vet du ikke?» sa Miraz. «Hvorfor ikke det? Jeg skulle like å vite hva mer noen kunne ønske seg.»

«Likevel ønsker jeg meg noe annet.»

«Hva ønsker du deg, da?» spurte kongen.

«Jeg ønsker jeg hadde levd i fordums dager,» sa Caspian.

Helt til nå hadde Miraz snakket på den kjedsommelige måten som en del voksne gjør, og som helt klart viser at de egentlig ikke er så interessert i det de sier, men nå sendte han Caspian et skarpt blikk.

«Hva skal det bety?» sa han. «Hvilke fordums dager er det du mener?»

«Vet du ikke det, onkel?» sa Caspian. «Den gangen alt var helt annerledes. Den gangen alle dyrene kunne snakke, og det fantes hyggelig mennesker som bodde i elvene og i trærne.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 40 og 41: 1 Hva gjorde barnepiken før Caspian la seg om kvelden?

2 Hvor mange ganger i uka var prins Caspian sammen med onkelen sin?

3 Hva hadde Heksa Hvit gjort med årstidene i Narnia?

40

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 41

RI

DE

R VU K SE

NG

R LA

MP

SE

De ble kalt najader* og dryader**. Og det var dverger*** også.

Og det var nydelige, små fauner**** i skogene. De hadde geiteføtter, og – » «Alt sammen er tull og tøys, det er eventyr for småunger,» sa kongen strengt. «Det passer bare for småunger, hører du det? Du er for gammel til den slags historier. I din alder burde du tenke på kamper og spennende opplevelser, ikke på eventyr.»

«Men det var kamper og spennende opplevelser i de dagene,» sa Caspian. «Vidunderlige, spennende ting. En gang levde Heksa Hvit, og hun gjorde seg til dronning over hele Narnia. Og hun gjorde det slik at det alltid var vinter.

najader* = gudinner som holder til i vann dryader** = gudinner som holder til i skogen dverg*** = i gammel folketro, et lite underjordisk vesen faun**** = naturgud

Oppgaver til sidene 40 og 41: 1 Skriv disse adjektivene i positiv form: beste, største, eldre.

2 Skriv synonymer til disse orda: vidunderlig, hyggelig, kjedelig.

3 Skriv hvorfor du må ha infinitivsmerket å i denne setningen: «De pleide å gå på terrassen.»

41

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 42

Så kom to gutter og to jenter et eller annet sted fra, og de drepte heksa og ble konger og dronninger over Narnia.

De het Peter og Susan og Edmund og Lucy. De regjerte i mange, mange år, og alle hadde det godt, og alt var på grunn av Aslan ...»

«Hvem er han?» spurte Miraz. Hvis Caspian bare hadde vært litt eldre, ville han ha blitt advart av tonen i stemmen til onkelen og forstått at det ville ha vært lurere å tie stille. Men han fortsatte å snakke.

«Aslan er den store løva som kommer fra den andre siden av havet.»

«Hvem har fortalt deg alt dette tøyset?» spurte kongen med en stemme full av torden. Caspian ble redd og sa ingenting.

Øveord: regjerte «gripe deg i»

figur

RI

DE

R VU

NG

K SE

«Deres Kongelige Høyhet,» sa Miraz og slapp hånden til Caspian. «Jeg krever et svar.

Se meg i øynene. Hvem har fortalt deg alle disse løgnene?»

«Barnepiken,» stammet Caspian og begynte å gråte.

«Hold opp med det tøvet,» sa onkelen og tok Caspian i skuldrene og ristet ham.

«Hold opp! Og la meg aldri gripe deg i å snakke om eller engang tenke på alle disse tåpelige historiene igjen. De kongene og dronningene har aldri levd.

Hvordan kunne det være to konger samtidig? Og det finnes ingen slik figur som Aslan. Og det finnes ikke noe slikt som løver i det hele tatt. Og det har aldri vært en tid da dyr kunne snakke. Forstår du det?»

«Ja, onkel,» hulket Caspian.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 42 og 43: 1 Hva slags vesen var Aslan?

2 Hvorfor forsvant barnepiken til prins Caspian?

3 Hva ville skje med doktor Cornelius hvis han fortalte Caspian om gamle Narnia?

42

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 43

Øveord: huslærer logret mislike sølvskinnende lystige fagene erobret

DE

R VU

Neste dag forsto Caspian hva det var for noe forferdelig han hadde gjort, for barnepiken var blitt sendt vekk uten at hun engang hadde fått lov til å si farvel til ham, og at han fra nå av skulle få en huslærer.

Caspian savnet barnepiken voldsomt og felte mange tårer over henne. Fordi han følte seg så ensom og lei, tenkte han enda mer enn før på historiene om Narnia. Hver natt drømte han om dverger og dryader, og han prøvde så hardt han kunne på å få hundene og kattene i slottet til å snakke med ham.

Men hundene bare logret, og kattene malte.

RI

Caspian var sikker på at han ville komme til å hate den nye læreren, men da han dukket opp en uke senere, viste det seg at han var den slags menneske det nesten var umulig å mislike.

Han var den minste, men også den tykkeste mannen Caspian noen gang hadde sett. Han hadde langt sølvskinnende, spisst skjegg som rakk ham til livet, og ansiktet hans, som var brunt og fullt av rynker, var meget klokt, meget stygt og meget snilt.

Stemmen var alvorlig, og øynene hans var lystige. Før en ble virkelig kjent med ham, var det vanskelig å vite når han spøkte, og når han var alvorlig. Han het doktor Cornelius.

Av alle fagene han hadde hos doktor Cornelius, likte Caspian historie best.

Cornelius ville ikke fortelle så mye om Narnias historie, men han fortalte at oldefaren til Caspian hadde erobret landet fra narnianerne, men mer ville han ikke ut med. Da Caspian fortsatte å mase om å få høre mer, bøyde doktor Cornelius hodet tett ned mot Caspian og hvisket: «Barnepiken din ble sendt bort fordi hun fortalte deg om gamle Narnia. Kongen likte det ikke.

Hvis han oppdager at jeg fortalte hemmeligheter, ville Deres Kongelige Høyhet få ris, og jeg ville miste hodet.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 42 og 43: 1 Skriv alle orda som er egennavn i alfabetisk rekkefølge.

2 Skriv disse setningene med verbet vært og mengdeordet hvert på riktig plass: «For lenge siden hadde det ____ ei heks som regjerte.»

«For ____ år som gikk, ble heksa verre og verre.»

3 Skriv adjektivene som er brukt for å beskrive doktor Cornelius.

43

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 44

R VU

Nå går vi over til grammatikken!»

Og etter det ble det bare substantiv og verb fram til lunsjtid.

Men jeg tror ikke Caspian lærte så mye av det. Han var altfor opphisset. Han var sikker på at doktor Cornelius ville fortelle ham mer en annen gang på et annet sted.

To dager senere sa læreren hans at han ville komme og vekke ham midt på natten og ta han med opp på taket på slottet. Der oppe skulle de studere planetene. Caspian skulle ha time i astronomi.

Øveord: astronomi inntyllet brystvernet skimrende skygger vindeltrappa

RI

DE

Caspian la seg tidlig den kvelden. Han sovnet merkelig nok fort og syntes han bare hadde sovet noen få minutter da doktor Cornelius forsiktig ristet i ham.

Caspian satte seg opp i senga og så at rommet var fullt av månelys.

Doktor Cornelius, skjult i en kappe med hette over hodet, sto ved siden av sengen hans, han holdt en liten lampe i hånden.

Caspian fikk på seg klærne i en fart. Enda det var sommer, var det kaldt i rommet. Doktor Cornelius pakket ham inn i en kappe som var lik hans egen, og satte et par myke, lodne skinnstøvler på føttene hans.

Et øyeblikk senere forlot lærer og elev rommet, begge så godt inntyllet at de nesten ikke kunne bli sett i de mørke korridorene, og begge hadde så myke sko på føttene at de nesten ikke laget en lyd.

Caspian fulgte etter doktoren gjennom mange ganger og opp flere trapper og til slutt gjennom en liten dør i et tårn. Så var de ute på brystvernet, taket skrånet bratt opp på den andre siden. Langt der nede lå slottshagen i skimrende skygger. Over dem lyste stjernene og månen. Med ett kom de til en annen dør som førte inn til slottets store midttårn. Doktor Cornelius låste opp porten, og de begynte å klatre opp den mørke vindeltrappa i tårnet. Caspian var spent. Han hadde aldri gått opp denne trappa før.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 44 og 45: 1 Hvordan var doktor Cornelius kledd den natta han tok Caspian med opp i tårnet?

2 Hva slags dyr holdt til noen kilometer fra fossen?

3 Hva slags varsel mente Cornelius at de to stjernene ga?

44

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 45

RI

DE

R VU NG

K SE

Trappa var lang og steil, men da de endelig kom ut på taket av tårnet, og Caspian hadde fått igjen pusten, syntes han det hadde vært verdt slitet. Herfra var det en fantastisk utsikt. Det var så stille at de kunne høre fossen ved beverdammen en kilometer unna.

De to stjernene de var kommet for å se, hang lavt på sørhimmelen. De var så nær hverandre at de så ut til å kollidere.

Men doktor Cornelius kunne fortelle at det ikke ville skje. Han sto stille i flere minutter og studerte de to stjernene intenst.

«Nå har du sett noe som ingen nålevende har sett eller vil se igjen,» sa han til Caspian.

«De to stjernene har gitt oss et varsel, et godt varsel for kongeriket Narnia. Men jeg tok deg med helt opp hit av en annen grunn.»

Caspian så opp på ham, men hetta skjulte mesteparten av ansiktet hans.

R LA

MP

SE

Øveord: steil intenst nålevende

Oppgaver til sidene 44 og 45: 1 Skriv hva disse orda er like i: dverger, stjerner, brystvernet, merkelig, verdt.

2 Skriv alle formene du kjenner til, av disse verbene: gå, henge, fortelle, gi.

3 Skriv alle formene av disse substantivene. (Bruk skjemaet for bøying av substantiv.): hette, trapp, tårn, fot, kjempe.

45

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 46

satyr* = naturgud kentaurer** = vesner med halvt menneskekropp og halvt hestekropp Øveord: telmariner fordrev

RI

DE

R VU

«Her vi står nå, kan ingen høre oss,» sa doktor Cornelius.

«Her kan jeg fortelle deg mer om det vi snakket om forleden dag. Men husk en ting, Deres Kongelige Høyhet, jeg må aldri snakke om disse tingene andre steder enn her – på toppen av dette store tårnet.»

«Nei, det er et løfte,» sa Caspian. «Men vær så snill og fortsett.»

«Hør her,» sa doktoren. «Alt Deres Kongelig Høyhet har hørt om Gamle Narnia, er sant. Det er ikke menneskenes rike.

Det er Aslans rike, riket til de gående trær og synlige najader og satyrer* og dverger og kjemper, det er riket til guder og kentaurer** og talende dyr. Det var mot disse den første Caspian førte krig.

Det var dere telmariner som gjorde dyrene og trærne og kildene tause. Det var dere som drepte og fordrev fauner og dverger og som nå til og med prøver å bli kvitt minnet om dem. Kongen tillater ikke at de blir snakket om engang.»

«Jeg skulle ønske at vi ikke hadde gjort det,» sa Caspian.

«Og jeg er glad for at alt var sant selv om det ikke er slik lenger.»

«Det er mange av dere mennesker som i hemmelighet ønsker det,» sa doktor Cornelius.

«Men, doktor,» sa Caspian. «Hvorfor sier du dere mennesker?

Jeg går ut fra at du også er en telmarin?»

«Er jeg det?» sa doktoren med dypere stemme. I det samme kastet han hetta tilbake så Caspian kunne se ansiktet hans klart i måneskinnet.

Med ett forsto Caspian sannheten, og han følte at han burde ha forstått det for lenge siden. Doktor Cornelius var så liten og så tykk og hadde så langt skjegg. To tanker slo ned i ham på en gang.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 46 og 47: 1 Hvordan ser en kentaur ut?

2 Hva ble Caspian redd for, og hva ble han glad for da doktor Cornelius fortalte hvem han virkelig var?

3 Hvordan hadde dvergfolket klart å skjule seg blant telmarinene?

46

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 47

Øveord: halvdverg forræder fordums tid

RI

DE

R VU

En var preget av angst – «Han er ikke et virkelig menneske, ikke et menneske i det hele tatt. Han er en dverg, og han har lokket meg hit opp for å drepe meg.»

Den andre tanken sprang ut av ren fryd. «Det fins fremdeles dverger, og jeg har omsider fått se en av dem.»

«Så Deres Kongelige Høyhet har altså endelig gjettet det,» sa doktor Cornelius. «Eller nesten gjettet det. Jeg er ikke ren dverg. Jeg har menneskeblod i meg også. Mange dverger slapp unna den store kampen og fortsatte å leve. De barberte av seg skjegget og gikk med høyhælte sko og lot som om de var mennesker. De har blandet seg med dere telmariner. Jeg er en av dem, bare en halvdverg, og hvis noen av mine slektninger fremdeles er i live noen steder i verden, ville de kalle meg en forræder. Men i alle disse årene har vi aldri glemt vårt eget folk og alle de andre lykkelige innbyggerne i Narnia i frihetens dager, som vi mistet for lenge siden.»

«Jeg – jeg er lei meg, doktor,» sa Caspian. «Du vet det ikke var min skyld.»

Doktor Cornelius forsikret Caspian om at det hadde han aldri trodd. Men han ville allerede nå be ham om å hjelpe alle dem som fremdeles var igjen av dverger, fauner, talende trær, dyr og satyrer når han ble konge. Han kunne i det minste prøve å bli en konge som ligner den store kong Peter fra fordums tid, og ikke en slik konge som onkelen hans er.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 46 og 47: 1 Skriv seks av de orda som er personlige pronomener.

2 Skriv åtte av de orda som har bokstaven h på plass først.

3 Skriv de orda som er verb, blant de orda du har skrevet.

47

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 48

Øveord: velsignede ruinene munningen stormennene morgengryet

DE

R VU

«Da er det sant at Heksa Hvit og kongene og dronningene har vært til også?» spurte Caspian.

«Naturligvis er det sant,» svarte Cornelius. «Deres regjeringstid var Narnias gullalder, og de har aldri blitt glemt i landet.»

«Bodde de i dette slottet, doktor?»

«Nei, min kjære venn. Dette slottet er bygd av Deres tipptipp-oldefar. Men da Aslan selv kronet de to sønnene av Adam og de to døtrene av Eva til konger og dronninger over Narnia, levde de i slottet Cair Paravel. Det fins ingen levende mennesker som har sett det velsignede stedet, og kanskje til og med ruinene av det er forsvunnet. Men vi tror det er langt herfra, helt nede ved munningen av Storelven, ved selve kysten ut mot havet.»

RI

Doktor Cornelius fortsatte å fortelle. Han fortalte om hvordan telmarinene hadde stengt folk ute fra havet ved å la en stor, tett skog vokse opp mellom dem og kysten. De hadde satt ut rykter om at skogen var full av spøkelser, og at det var svært farlig å gå inn i den. Stormennene hadde følt seg tryggere når ingen våget å gå ned til kysten og se utover havet – mot Aslans rike og morgengryet, og verdens ende mot øst.

K SE

NG

MP

SE

Dette var den første samtalen doktor Cornelius og prins Caspian hadde oppe på toppen av det store tårnet. Men det ble mange flere der oppe i nattemørket, og Caspian lærte mye om det gamle Narnia.

R LA

Årene gikk, og Caspian begynte å bli voksen. Han fikk undervisning i mange forskjellige ting; han lærte å ri, svømme og dykke, han måtte lære seg å fekte med sverd, skyte med bue og pil, spille fløyte og en mengde andre ting. Det var mye han måtte kunne når han en gang ble konge.

Spørsmål til sidene 48 og 49: 1 Hvordan klarte stormennene å holde folk borte fra de store skogene som førte til kysten?

2 Hvorfor måtte Caspian forlate slottet?

3 Hva hadde skjedd med faren til Caspian?

48

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 49

RI

DE

R VU K SE

NG

Men så fødte dronning Prunaprismia en sønn.

Det var det kong Miraz hadde ønsket seg mer enn noe annet i mange år.

Den natten den lille gutten ble født, ble prins Caspian vekket av Cornelius. Han fikk beskjed om å kle på seg godt og gjøre seg klar til å forlate slottet så fort som mulig. Livet hans var i fare.

Doktor Cornelius hadde ordnet alt: pakket en reisesekk, sørget for niste og våpen. Hesten hans sto klar utenfor slottsmuren.

Doktor Cornelius fortalte hviskende at det var han, Caspian, som var den egentlige kongen i Narnia. Miraz hadde myrdet faren hans og overtatt tronen. Caspian hadde fått leve så lenge dronningen ikke fikk en sønn.

Men nå som sønnen var født, måtte Caspian vekk. Tiden var knapp. Cornelius hadde ikke tid til å fortelle alt som hadde skjedd den gangen faren hans ble drept. Det måtte vente til en annen gang. Prins Caspian fikk to gaver av Cornelius: Den ene var en liten pung full av gull, den andre gaven var et slags horn.

R LA

MP

SE

Øveord: reisesekk myrdet

Oppgaver til sidene 48 og 49: 1 Skriv hva disse orda er like i: lokket, slott, dronning.

2 Skriv de orda i oppgave 1 som er substantiv. Skriv dem i bestemt form flertall.

3 Skriv de orda som er egennavn, i alfabetisk rekkefølge.

49

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 50

Øveord: helligste magiske ha kraft til forfedres

RI

DE

R VU

«Det er den største og helligste skatten i Narnia,» fortalte Cornelius. «Dette magiske hornet har selveste dronning Susan eid en gang. Hun lot det ligge igjen da hun forsvant fra Narnia mot slutten av gullalderen.

Det blir sagt at uansett hvem det er som blåser i hornet, så skal han eller hun få hjelp, men ingen kan si hvordan hjelpen kommer. Det kan ha kraft til å kalle dronning Lucy og kong Edmund og dronning Susan og den store kong Peter tilbake fra fortiden, og de vil ordne opp alt sammen. Det kan hende det vil tilkalle selveste Aslan.

Ta det, kong Caspian, men det må bare brukes i ytterste nød.

Og nå, skynd Dem av sted, skynd Dem, skynd Dem. Den vesle døra i bunnen av tårnet, den som fører ut i hagen, er ulåst.

Der må våre veier skilles.»

Mens de gikk nedover den lange vindeltrappa, hvisket Cornelius mange flere råd til ham. Caspian prøvde å huske alle sammen.

Så var de nede i hagen. De trykket hverandre varmt i hånden.

Caspian løp over plenen, fant hesten som ventet, og forlot sine forfedres slott.

Da han så seg tilbake, fikk han øye på fyrverkeriet som ble skutt opp til ære for den nyfødte prinsen.

K SE

NG

R LA

MP

SE Spørsmål til side 50: 1 Hva var den største og helligste skatten i Narnia?

2 Hvem ville komme hvis man blåste i hornet?

3 Hvordan kom Caspian seg vekk fra slottet?

50

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 51

Den gamle vinter Han famlet mot mitt vindu et valent øyeblikk.

Jeg så den store, blinde hånd mot ruten før han gikk.

Det var den gamle vinter som gikk og sa farvel.

Han stabbet rundt på støle bein og snakket med seg selv.

Så spyttet han og harket et gammelt, rustent: hø!

Og vandret ingensteder hen dypt i sin egen snø.

DE

R VU

Jeg våknet opp av at noe var utenfor i natt.

Det sukket og det tuslet så underlig forlatt.

Inger Hagerup

RI K SE

NG R LA

MP

SE Øveord: forlatt valent ingensteder

51

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 52

Jeg tar sjansen

R VU

Du skal nå lese et utdrag fra ei bok som heter «Jeg tar sjansen».

Boka er skrevet av den svenske forfatteren Ulf Stark. Han er født i Stockholm i 1944. Stark har skrevet mange bøker både for barn, ungdom og voksne.

Den første boka som ble oversatt til norsk, var «Jeg tar sjansen». På svensk heter boka «Dårfinkar och dönickar».

Boka ble oversatt til norsk av Inger Berset.

RI

DE

Det var stille i huset. De første solstrålene lette seg fram mellom husene på torget og traff meg i ansiktet. Jeg sto opp, enda det var altfor tidlig. Jeg ville i hvert fall ikke forsove meg.

Det var den morgenen jeg fylte tolv år og alt begynte.

Leiligheten ligner den søppelfyllinga vi snart skulle flytte til.

Overalt lå det hauger med saker og ting – laken, gardiner, gamle klær, tåpelige pyntegjenstander som mutteren samlet på, bøker, tegneblokker, pensler og kasserte tegninger. Jeg krysset forsiktig mellom alt rotet.

Jeg tittet inn i stua. Der lå mutteren i fred og ro. Hun hadde trukket en gammel sølvrevpels over seg, for hun var bestandig frossen om natten. Ved føttene hennes lå Kilroy, hunden vår.

Han sendte meg et søvnig blikk, forundret over at jeg for en gangs skyld var oppe før ham. Så lot han seg gli ned fra sengen og overfalte meg med små grynt, pesing og fuktige kyss.

«Hysj! Du vekker mutteren», hvisket jeg inn i det lurvete øret hans.

Vi trakk oss tilbake til kjøkkenet. Jeg fant fram en plastbolle og en visp i haugen av kasseroller, innpakket glass og tallerkener, sausekopper, suppeterriner og kuvertbrikker. Jeg pisket fløten og smurte kremen utover bløtkaka jeg hadde bakt kvelden før, mens mutteren holdt på med en av ukebladtegningene sine.

Øveord: søppelfyllinga mutteren kasserte sølvrevpels suppeterriner kuvertbrikker

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 52 og 53: 1 Hvor gammel er hovedpersonen den dagen historia begynner?

2 Hvordan så leiligheten ut?

3 Hvorfor hadde moren pakket seg inn i en sølvrevpels?

52

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 53

RI

DE

R VU K SE

NG

Hun levde av å tegne for ukebladene. Til slutt stakk jeg tolv juletrelys ned i kaka, for jeg fant ikke ordentlige kakelys.

«Fy for all landsens!» sa jeg.

Kilroy slikket kremen av fingertuppene mine og så på meg med et sørgmodig blikk, som om han skjønte hvor håpløst alt var, og hvor innviklet alt ville komme til å bli. Jeg bøyde meg ned og begravde ansiktet i den myke pelsen hans og ønsket jeg kunne forsvinne i den som i en hvit sky.

Jeg hadde ikke det spor lyst til å fylle år. Jeg hadde ikke det spor lyst til å flytte fra alt sammen; fra denne triste leiligheten hvor jeg trivdes så godt, fra den sinte surpotten Cederstrøm, som bodde i første etasje, og som bestandig klaget over at mutteren spilte saksofon om natten, og at Kilroy tisset utenfor porten. Jeg ville ikke flytte fra kompisene mine eller skolen eller konditoriet på torget.

Vi skulle flytte til en trekkfull, liten rønne sør for byen.

Det ville ta to timer tilbake hit med T-banen. Men det verste var likevel at vi skulle bo sammen med Yngve, en idiot som

R LA

MP

SE

Øveord: surpotten saksofon konditoriet rønne

Oppgaver til sidene 52 og 53: 1 Skriv disse verbene i nåtid: kjente, skjønte, fant, forsvant, fylte.

2 Skriv de orda som er tallord.

3 Skriv en setning fra teksten der det er brukt komma ved oppramsing.

53

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 54

Øveord: mahogni slaveriet merkedagen navnedager almanakken

RI

DE

R VU

mutteren hadde bestemt seg for å flytte sammen med. Hvis kjærligheten kunne lure en til å gjøre noe så tåpelig, da håpet jeg at jeg aldri ville bli forelsket!

Jeg ble sittende en stund og slappe av ved kjøkkenvinduet og tenke over alt jeg ikke hadde lyst til. Da kjøkkenklokka slo åtte, dekket jeg på et brett med bløtkake, en boks Fanta, en kaffekopp, en støvete plastblomst som jeg hadde funnet i stua, og en skål med hundemat. Klokka var en diger historie av mahogni og messing som slo som en gal. Mutteren hadde fått den av morfar sammen med en masse andre klokker da han flyttet inn på pleiehjemmet. De slo og dinget og danget både her og der og ustanselig, for mutteren brydde seg aldri om å stille dem. Men klokka på kjøkkenet gikk riktig. Den stilte jeg selv, så jeg skulle vite når jeg måtte begi meg av sted til slaveriet.

«Så gikk vi da,» sa jeg til Kilroy.

At mutteren hadde glemt fødselsdagen min, visste jeg på forhånd. Hun husket aldri slike merkedager. Og hva navnedagen angår, så betyr det ingen verdens ting. Jeg heter Simone, og det fjollete navnet står heldigvis ikke i almanakken.

Jeg tente på juletrelysene og toget inn i stua. Kilroy vimset rundt beina på meg mens jeg sang: «Ja, må jeg leve, ja, må jeg leve!» og juletrelysene freste og sendte gnister rundt seg.

Det låt ikke særlig bra, og mutteren snudde seg på den andre siden. Jeg plasserte den hvesende fyrverkerigreia på en stol ved sengen og ristet liv i mutteren.

«Hva er det?» gryntet hun under pelsen. «Kan dere ikke være litt stille?»

«Jeg feirer bare fødselsdagen min,» sa jeg.

«Jeg har bløtkake her, hvis du vil ha.»

Hun tittet søvndrukkent opp og sendte et blendende smil til meg og juletrelysene og Kilroy. Så krabbet hun ut av sengen og tok fatt i meg og klemte meg inn til den digre kroppen sin, som luktet parfyme og gammel tobakk.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 54 og 55: 1 Hvor hadde moren til Simone fått den digre klokka fra?

2 Hva husket aldri moren til Simone?

3 Hva fikk Simone i fødsesdagspresang?

54

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 55

Øveord: spåkule

RI

DE

R VU

Moren til Simone var veldig lei seg for at hun hadde glemt fødselsdagen hennes. Hun fant fram en presang til henne fra en av kassene. Det var en spåkule som oldemoren hennes hadde eid.

Simone og moren fikk en hyggelig stund. De spiste kake, pratet og koste seg.

Senere på dagen inviterte de alle naboene til kombinert fødselsdagsfest og avskjedsselskap.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 54 og 55: 1 Skriv fire verb som har dobbeltkonsonant i seg.

2 Skriv seks av de orda som er sammensatte ord.

3 Skriv fire av de orda som er personlige pronomener.

55

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 56

Øveord: tassende «sunket i jorden» utrøstelig

RI

DE

R VU

Det ble en voldsom fest. Kilroy stakk av og ble borte. Simone sovnet.

Langt ut på kvelden kom flyttefolkene, og Simone og moren dro fra alt sammen. Det var ingen som merket at de forsvant.

«Jeg har på følelsen av at vi har glemt igjen noe viktig,» sa moren da de satt i bilen, men hun kunne ikke komme på hva det kunne være.

Simone våknet neste dag av sola som fosset inn av vinduene.

Det var ikke slik hun var vant til å våkne. Det var alltid Kilroys våte snute som vekte henne. Her var det noe som ikke stemte.

Simone satte seg opp og lyttet. Hun hørte ingen tassende poter og ingen tenner som gnog på sko og ingen pesing. Med ett gikk det opp for henne hva de hadde glemt. Kilroy!

K SE

NG

Hvordan går det an å glemme sin egen hund?

Hun ble rasende når hun tenkte på det. Det var så utrolig og uvirkelig. Det vil si at for moren hennes var det vel den naturligste sak av verden. Hun fikk bare være takknemlig for at det ikke var henne moren hadde glemt.

SE

R LA

MP

Simone for rundt som en villmann. Hun lette i kassene, tittet i alle rom i håp om at Kilroy skulle være et eller annet sted, men hunden var selvfølgelig ikke i huset. De hadde glemt den igjen i den gamle leiligheten.

Simone ble vill og gal, hun ropte og skrek. Moren hennes kom seg på beina og forsøkte å stagge den rasende datteren.

Her var det bare en ting å gjøre; dra tilbake til den gamle leiligheten. De fant ikke Kilroy verken ute eller inne. Han var som sunket i jorden. Simone var utrøstelig.

Spørsmål til sidene 56 og 57: 1 Hvem var det vanligvis som vekte Simone hver morgen?

2 Hva hadde de glemt igjen i den gamle leiligheten?

3 Hva slags klær hadde morfaren til Simone på seg?

56

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 57

Hun skulle møte på den nye skolen denne dagen, men skole var Øveord: det siste hun kunne tenke seg akkurat nå. Moren hadde som plirende vanlig glemt hele avtalen, og Simone gikk ikke. Hun kunne sykehusmodell bare tenke og håpe at Kilroy ville dukke opp i løpet av dagen.

RI

DE

R VU

Neste morgen klokka seks banket det på døra så glassrutene klirret i rammen. Det måtte være Kilroy! Noen som hadde funnet ham. Han var kanskje skadet eller syk. Det var vel derfor det banket så hardt. Jeg styrtet ned trappa. Og mutteren hadde allerede stått opp og var på vei ned, enda hun alltid var så trøtt om morgenen. Hun kastet seg mot døra og slengte den opp. Vi ventet begge å få se Kilroy ligge utenfor med plirende øyne og viftende hale.

Vi tittet ned. Men der var ingen Kilroy.

Det sto et par svarte damestøvletter der. Over dem stakk det fram et par posete, lange, hvite underbukser som blafret i morgenbrisen under en diger, hvit nattskjorte av sykehusmodell, som ble holdt sammen av en rød gummislange. Rundt halsen dinglet en blank gullklokke i en tykk kjede av gull.

Det var en røslig kar i åttiårsalderen, skallet og med store, hvite mustasjer som vendte nedover. De litt skjeve øynene kikket lyseblått og muntert på oss, og han fnyste fornøyd gjennom hårdusken i neseborene. Han tok seg ganske flott ut.

«Olga!» brølte han.

«Far!» sa mutteren.

Det var morfar.

Han tok rundt hodet til mutteren med de kjempedigre hendene sine og kysset henne på begge kinn med lydelige smask.

Tårene rant i strømmer nedover de magre kinnene hans og vannet bartene. Så tok han meg om livet og løftet meg opp til ansiktet.

Munnen hans luktet av jord og løk. Så ristet han langsomt

røslig mustasjer fnyste lydelige

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 56 og 57: 1 Skriv adjektivene som er brukt for å beskrive hvordan morfaren til Simone så ut.

2 Skriv synonymer til disse orda: mustasjer, hunden, styrte, pesing.

3 Skriv tre av de orda som er preposisjoner.

57

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 58

Øveord: gåte personalet oversykepleieren fastlimt en bråte erkefjols

RI

DE

R VU

på hodet og så på meg som om han ville se inn i mitt aller innerste. Blikket hans ble så fylt av medlidenhet at jeg grøsset.

«Hva var det han så der inne?»

«Stakkars liten,» sa han ømt og satte meg varsomt ned på gulvet og kysset meg høytidelig på pannen.

«Men hva gjør du her, far?» utbrøt mutteren, da den første forbauselsen hadde lagt seg.

«Jeg har kommet hit for å bli, datter mi. Men hjelp meg nå av med disse livsfarlige fellene.» Han løftet det ene beinet ustøtt i været og viftet med en av de høyhælte lærstøvlene.

Hvordan han hadde kunnet ta seg fram i dem, var en gåte.

«Hvordan i alle land og riker har du fått tak i de der?»

«På sykehuset, tuppa mi. I garderoben til personalet. Det er oversykepleieren som eier dem. De var de eneste jeg kunne få på meg.»

Støvlettene satt som fastlimt. Mutteren og jeg hjalp hverandre med å dra. Med et dumpt sukk slapp de føttene. I samme øyeblikk begynte en bråte med klokker å ringe og kime med like og ulike klokkeslag.

Morfar rykket til og trakk gullklokka si opp i nesehøyde.

«Men hvordan er det du har stilt klokkene, ditt erkefjols?» mumlet han. Uten noe på beina tråkket han gjennom huset og stilte hver eneste klokke rett og trakk opp dem som var tause og stille.

K SE

NG

SE

R LA

MP

Morfar hadde slått seg ned i den svære gyngestolen av eik med utskårne løvehoder i ryggen. Han gynget sakte og røykte på en av mutterns svarte sigarer. Det dampet fra tekoppene, og kavringene lå urørte på fatet.

«Jeg er kommet hit for å dø,» sa han. «Det var derfor jeg kom.»

Det ble helt stille i rommet, det var som selv klokkene holdt

Spørsmål til sidene 58 og 59: 1 Hvor hadde morfaren funnet støvlene han hadde på seg da han kom.

2 Hvorfor hadde morfaren flyttet fra pleiehjemmet?

3 Hvordan hadde maten på pleiehjemmet vært?

58

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 59

RI

DE

R VU

pusten et øyeblikk. Morfar strøk seg over barten. Bare øynene lyste klare og lyseblå som en sommerhimmel under øyenbrynenes hvite skyer.

«Ja da, jeg vet det,» bruste han opp. «Det er kanskje upassende. Men på det der elendige pleiehjemmet får man jo ikke lov til å dø i fred.

Man rekker det ikke på grunn av alle blodprøvene og termometrene som de stikker inn i en, og sengklær som skiftes, og piller som skal svelges, og fanden og hans oldemor!»

Så roet han seg ned igjen. Gyngestolen, som en stund hadde gynget faretruende, kom tilbake i sin tidligere vuggende rytme.

«Ellers var det ikke så verst. Jeg skal ikke klage. Mange hyggelige kvinnfolk og gamlinger, kraftig og kjedelig mat, fagre sykepleiere, en og annen heks og et skjønt orkester. Men det er ikke et sted å dø på. Slik ligger det altså an.»

K SE

NG

Øveord: upassende fagre Tarzan-film

R LA

MP

SE

Mutteren var glad for at morfar ville bo sammen med dem. Hun dro til pleiehjemmet og hentet de få tingene morfar eide.

Yngve, kjæresten til mutteren, syntes det var galskap at de skulle ha den gamle mannen i huset, men han fikk valget: «Enten får du flytte, eller så får du finne deg i at far blir boende hos oss,» sa mutteren. Simone håpet han ville flytte.

Simone skal begynne på den nye skolen. Hun vil ikke at moren skal følge henne. Moren kledde seg som om hun skulle på karneval. Denne dagen så hun ut som en sinnssyk jungelkvinne i en Tarzan-film. Hun skammer seg over moren sin.

Simone får gå alene.

Oppgaver til sidene 58 og 59: 1 Skriv synonymer til verbet å ringe.

2 Skriv to ting en kan bruke et termometer til.

3 Skriv hvilken form substantivet gyngestolen har 4 Skriv fire av de orda som er personlige pronomener.

59

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 60

Før hun forsvant ut gjennom ytterdøra, kastet hun et blikk i entréspeilet. Der så hun en nokså slank og uanselig jente i lappede jeans, turnsko og tverrstripete genser. Trassen lyste ut av øynene under det kortklipte håret. Hun nappet til seg den rosa jakka og gikk.

«Jeg ligner en halvsulten drabantbyrotte,» tenkte hun.

R VU

RI

DE

Selvfølgelig måtte jeg komme for seint den første dagen på en ny skole.

Det tok sin tid å finne skolen og det riktige klasseværelset.

Da jeg åpnet døra, stirret hele klassen på meg som om jeg var noe som hørte til undervisningen, en utstoppet fugl eller noe sånt.

Der satt alle de som jeg ikke visste navnet på, og målte meg.

Læreren var tjukk og middelaldrende og så hyggelig ut. Hun hadde på seg en kremhvit, flagrende sommerkjole og lignet mest av alt en bløtkake. Hun smilte med små, jordbærrøde lepper.

«Det er vel du som skal begynne i klassen vår?» sa hun.

«Antakeligvis,» svarte jeg og prøvde å virke sånn passelig likeglad.

«Du skulle jo ha vært her i går. Ikke sant?»

Hva skulle jeg svare på det? Jeg kunne ikke komme drassende med at morfar hadde kommet fra pleiehjemmet iført damestøvletter for å få dø i huset vårt! Det ville nok ikke bli godtatt.

Sånn var det bestandig. Sa man det slik det var, tok ingen det på alvor. Man måtte lyve for å bli trodd.

«Jeg gikk visst gal vei,» sa jeg litt spakt.

Jeg hørte med en gang hvor dumt det lød. Søren også! Det første jeg gjorde var å oppføre meg som en toppidiot. Jeg kunne høre hvordan de flirte og fniste og vred seg på pultene.

Dette begynte ikke særlig lovende.

Øveord: entréspeilet uanselig trassen drabantby middelaldrende drassende spakt

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 60 og 61: 1 Hvorfor kom Simone for sent til den første timen på den nye skolen?

2 Hvem skulle Simone sitte ved siden av?

3 Hvorfor trodde læreren at Simone var en gutt?

60

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 61

RI

DE

R VU K SE

NG

«Har du gått så langt, er det kanskje best at du setter deg ned og hviler,» sa læreren og hørtes ganske grei ut. «Du kan sette deg nede ved vinduet.»

Hun viste meg plassen. Den var ved siden av en stor gutt med lyst, krøllete hår, lyseblå øyne og med et ansikt oversådd med fregner. Han så både hoven og overlegen ut. Det var Isak.

Da det var blitt stille, sa læreren: «Jaha, da får vi ønske den nye gutten, Simon Kroll, velkommen til klassen. Jeg håper du kommer til å trives her både med meg og med kameratene dine.»

Den nye gutten, Simon!

Med ett gikk det opp for meg at det var meg hun snakket om. Det var det idiotiske navnet Simone som hadde skylden.

Jeg var så lei det at jeg kunne grine. Jeg måtte alltid gjenta det når jeg skulle si hva jeg het. Hvorfor hadde jeg ikke kunne få hete Frida eller Anna eller Stina eller Linda isteden?

«Simone er et meget pent, fransk navn,» pleide mutteren å si når jeg beklaget meg.

R LA

MP

SE

Øveord: oversådd hoven beklaget

Oppgaver til sidene 60 og 61: 1 Skriv adjektivene som beskriver hvordan læreren så ut.

2 Skriv fem av de orda som er egennavn, i alfabetisk rekkefølge.

3 Skriv alle formene du kjenner, av disse verbene: gjøre, være, ha, vise.

61

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 62

Øveord: latterliggjort gutteaktig imponert slagferdigheten

RI

DE

R VU

Jeg ville ikke ha et pent, fransk navn. Jeg ville ha et helt alminnelig, kjedelig, svensk navn. En eller annen hadde tydeligvis hørt feil eller skrevet navnet galt. Simone hadde mistet en «e» på slutten. Her hadde de ventet en gutt som het Simon. Og så kom jeg! Hva skulle jeg gjøre nå? Til å være helt alminnelig hadde jeg en sjelden uflaks med å rote meg bort i det mest utrolige.

Skulle jeg si det som det var? «Unnskyld, men det må være en feiltagelse. Jeg er faktisk jente. Jeg heter ikke Simon, men Simone.» Det var umulig. Jeg visste hva som kom til å hende.

De ville knekke sammen over pultene av latter. Jeg ville for alltid være latterliggjort.

Og jeg ville i alle tilfelle komme til å bli hetende Simon eller Lillegutt eller noe som var like morsomt.

Jeg kjente forsiktig på de kortklipte krøllene og prøvde å huske hvordan jeg hadde sett ut i entréspeilet. Håret var kort nok, og uten hårspenner eller bånd eller noe annet som kunne avsløre meg.

Flaks at jeg var tynn og spinkel, og at jeg ikke hadde tatt på meg kjole i morges! Klærne mine kunne en hvilken som helst gutt ha gått med. Bortsett fra trusa, naturligvis, men den vistes heldigvis ikke.

«Takk,» sa jeg og gjorde stemmen så grov og gutteaktig som mulig.

«Jeg tror sikkert jeg vil komme til å trives.»

Kremkaka der oppe smilte nådig med jordbærleppene.

«Fjomp!» hveste han som satt ved siden av meg og het Isak.

«Pissrotte!» hvisket jeg.

«Bavianskrulle!» sa han. Jeg kunne ikke la være å bli imponert over slagferdigheten hans.

«Skunkfis!» fikk jeg fram.

«Paddelort!» kom det lynsnart.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 62 og 63: 1 Hvilket land kommer navnet Simone fra?

2 Hva slags klær hadde Simone på seg?

3 Hva var det som sved som tusen vepsestikk?

62

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 63

Øveord: avsky elskverdigheter «godt overens» «gått på limpinnen»

RI

DE

R VU

Da ble vi avbrutt av læreren. Og det var godt. Jeg antar at han ville ha tatt fullstendig knekken på meg hvis vi hadde fortsatt. Og jeg var klar over at jeg kom til å avsky den fyren.

«Jeg skjønner at dere er ivrige etter å bli kjent med hverandre,» sa hun glad. Hun hadde bare sett at vi beveget munnen og trodde antagelig at vi utvekslet elskverdigheter. «Men dere kan jo fortsette praten i friminuttet.»

«Forresten,» la hun til, «så ville det være fint om du, Isak, ville vise Simon litt til rette her på skolen, siden det later til at dere kommer så godt overens.»

Isak nikket godmodig til henne og prøvde å se ut som Den Snille Storebroren, samtidig fant hånden hans vei under pulten og kløp meg i låret. Det sved som tusen vepsestikk. Midt i smerten kjente jeg en varm glede. Jeg hadde lurt dem alle sammen. De hadde gått på limpinnen! Det lot ikke til at noen et eneste sekund tvilte på at jeg virkelig var den de trodde.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 62 og 63: 1 Skriv to verb som forteller hvordan Simone og Isak snakket til hverandre.

2 Skriv antonymer til disse orda: uflaks, uheldig, alminnelig, kjedelig, umulig.

3 Skriv setninger med disse orda: godt/gått, vært/hvert, vær/hver.

63

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 64

Øveord: behendig befridd bråkmaker medføre utvasket jeansjakke nagler deiset

DE

R VU

Raskt og behendig hadde jeg befridd meg fra å være den der Simone-jenta som bestandig kom i trøbbel, og i stedet blitt en motbydelig bråkemaker som het Simon.

Tenk om jeg da hadde visst alt det det skulle medføre.

Da det ringte ut, rev jeg til meg en utvasket jeansjakke fra en knagg nederst i korridoren. Den var flere nummer for stor og fullt besatt med nagler. «MOTORHEAD» sto det med store sølvbokstaver på ryggen.

Den hang som en sekk over den tynne kroppen min og luktet av møkk og bensin og tobakk. Den var et funn, og jeg besluttet at jeg snarest mulig måtte kvitte meg med den rosa jakka som jeg hadde hatt på meg hjemmefra.

RI

Ute i skolegården fortsatte Simone og Isak kranglingen. Ingen av dem ville gi seg.

Simone trasket i vei i hælene på Isak. Hun gikk så tett innpå ham at han nesten snublet. Simone visste at han snart ikke ville holde det ut lenger. Halve klassen fulgte etter dem med forventning i blikkene. Nå gjaldt det!

K SE

NG

R LA

MP

SE

Med ett snurret Isak rundt, vill i blikket, og deiset til mot munnen min, som om han skulle slå en spiker i en fjøl. Det var et tungt og klossete slag, som det ikke var noen sak å vri seg unna. I stedet fikk jeg tak i armen hans og bøyde meg ned, samtidig som jeg vred meg rundt, slik at han rullet over ryggen min og deiset i asfalten med nesa først.

Dette var et grep morfar hadde lært meg en av disse somrene som nå var så fjerne.

Han kom seg på beina. Et øyeblikk ble vi stående rett overfor hverandre. Vi var nesten like høye. Men han var bredere enn jeg. Vi stirret hverandre inn i øynene. Og i hans kunne jeg lese at han syntes dette var like moro som jeg.

Spørsmål til sidene 64 og 65: 1 Hva tok Simone på seg da hun gikk ut til første friminutt?

2 Hvem hadde lært Simone å slåss?

3 Hvorfor ble slåsskampen mellom Simone og Isak avbrutt?

64

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 65

Snart kastet han seg over meg og slengte meg i bakken.

Jeg fikk albuen hans mot leppa så den sprakk. Det smakte blod.

Øveord: siste stikk rappet

Da Simone tittet opp, sto en hel gjeng fra klassen og stirret på dem. En av lærerne var også kommet til.

R VU

RI

DE

«Hva er det dere driver på med da, smågutter?» spurte han tørt.

«Han gled på en fugleskitt og slo nesa si,» sa jeg og pekte på Isak.

«Og da jeg skulle hjelpe ham opp, så datt jeg også og slo leppa.»

«Og hva heter du?» spurte læreren.

«Simon,» sa jeg.

«Det skal jeg huske. Av sted og vask dere!»

Vi holdt følge bort til guttedoen. Ingen av oss sa noe.

K SE

NG

R LA

Da det hadde ringt ut etter siste time, sto Isak og ventet. Jeg hadde somlet med vilje. Jeg ville ikke risikere å støte sammen med eieren av jeansjakka som jeg hadde rappet på gangen.

MP

SE

Simone kom seg gjennom resten av skoledagen uten at noen avslørte henne.

Hun fortsatte å krangle med Isak, men uvenner ble de ikke. Kranglingen var mer for å finne ut hvem av dem som var tøffest. Siste stikk fikk Simone da de skulle hjem.

Oppgaver til sidene 64 og 65: 1 Skriv substantivet sommer i alle former.

2 Skriv fem av de orda som har diftong i seg.

3 Skriv hvilken rettskrivingsregel som passer til disse orda: smerte, fjerne.

4 Skriv hva disse orda er like i: jeg, hjelpe, gjeng.

65

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 66

Øveord: kraftkar knortete løvetannfnokk druse dissende manualer

«ondskapens vinder» ulykksalige kroppsbygger tyrenakken

RI

DE

R VU

Etter størrelsen å dømme måtte den tilhøre litt av en kraftkar.

Så jeg holdt meg i klasserommet mens de andre stormet ut som løvetannfnokk i solskinnet.

«Hvilken vei skal du?» spurte Isak vennlig.

Hva var det han ville, tro? Antagelig pønsket han på å lure meg med et stykke og så druse til meg så jeg havnet i en grøft.

Han var den typen.

«Den andre veien,» svarte jeg kaldt.

«Hvilken annen vei?» sa han «Den veien du ikke skal,» sa jeg.

Han så beundrende på jakka. Han hadde visst ikke tenkt å gi opp.

«Hvor har du fått tak i den der?» spurte han. Visste han noe?

Var han kanskje utsendt av eieren av jakka? Med ett fikk jeg øye på en jakkeløs gutt som kom mot oss med magen dissende under T-skjorta. Han så ut til å være av omtrent samme størrelse som jakka, og ansiktet lignet trynet på en av de bulldoggene i tegnefilmene vi så da vi var mindre. De som for løs på uskyldige småhunder for å bite av dem halen.

Armene hans lyste hvite og stivfrosne og var akkurat så tjukke og knortete som de blir av å løfte manualer og vektstenger om kvelden.

Jeg så på Isak og følte ondskapens vinder inni meg.

«Liker du den?» Han nikket. «Her! Bare ta den! Jeg er i alle tilfeller lei den.» Jeg vrengte av meg jakka og slengte den bort til ham. Forbauset begynte han å træ armene inn i det ulykksalige klesplagget, mens den klumpete kroppsbyggertypen stadig kom nærmere. Nå var det tydelig at han hadde fått øye på jakka.

Han stanset og så bekymret ut, som om en tanke møysommelig trengte gjennom skallen på ham. Snart ville han bli klar over at det var hans jakke, og den oppdagelsen ville sakte og sikkert synke ned gjennom tyrenakken, ned i beinmusklene, og da ville han få farten opp. Så lenge aktet jeg ikke å vente.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 66 og 67: 1 Hvorfor somlet Simone med å gå ut etter siste time?

2 Hvorfor ga Simone jeansjakka til Isak?

3 Hva var det som satte røde merker på anklene til Simone?

66

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 67

Øveord: skadefro smakfulle T-banen

R VU

«Takk … Men …,» stammet Isak og visste ikke hva han skulle si.

«Ha det! Jeg må løpe!» sa jeg og satte på sprang.

«Vent! kan vi ikke være venner?» hørte jeg han rope bak meg.

«Nei!» hylte jeg skadefro.

Jeg jogget av sted gjennom det høye gresset ned mot sjøen.

Løvetannfrøene føk, og smørblomstene lyste, og tistlene og brenneslene satte brennende røde merker på anklene mine, og jeg pustet dypt inn den kjølige luften.

RI

DE

Simone hadde fått penger av Yngve. Han syntes hun så fæl ut og ba henne kjøpe seg noen pene, smakfulle klær. Simone er nå på vei til sentrum med T-banen. Hun var glad for pengene.

Hun trengte nye klær. Hun trengte gutteklær.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 66 og 67: 1 Skriv navnene på blomstene som er nevnt i teksten. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.

2 Skriv fem av de orda som er verb, og som har dobbeltkonsonant i seg.

Skriv dem i infinitivsform.

3 Beskriv gutten som eide jeansjakka.

67

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 68

Øveord: funderte risikabelt dobbeltliv

RI

DE

R VU

T-banen hakket og knirket seg vekk fra mutteren og Yngve. Jeg satt der og funderte over situasjonen. Hvordan skulle dette ende?

Alt bare fortsatte! Min stilling så ikke videre lys ut. Hvor lenge kunne jeg innbilde dem på slaveriet at jeg var en gutt?

Hva ville skje når jeg ble avslørt? Tanken fikk meg til å grøsse.

Fra og med i dag måtte jeg føre et risikabelt dobbeltliv.

Hjemme var jeg fremdeles ei lita jente som begynte å bli stor. På skolen og sammen med de nye kompisene mine var jeg en gutt. Tenk om noen av klassekameratene mine ville bli med meg hjem? Det måtte jeg unngå. Og at mutteren trasket av gårde til skolen for å snakke med læreren. Puh!

K SE

NG R LA

MP

SE Spørsmål til sidene 68 og 69: 1 Hva vil det si «å leve et dobbeltliv»?

2 Hva het hunden til Simone?

3 Hva slags belte kjøpte Simone?

68

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 69

Øveord: hattefjolset funderinger oversådd nagler antrekket

RI

DE

R VU

Det beste ville vel ha vært å si det som det var med en gang i morgen tidlig. Unnskyld, men det var bare en spøk, egentlig er jeg jente. Jo lengre tid det gikk, desto mer ville jeg komme til å rote meg inn i det.

Nei, jeg kunne ikke gjøre det! Jeg holdt ikke ut tanken på hva som ville hende hvis jeg avslørte alt sammen. Den der snørrhovne idioten av en padde, Isak, ville nok like seg da.

Og hva ville den snille bløtkaka av en lærer tro? At jeg var ikke så lite smårar?

Altså var det bare å la det gå som best det kunne.

Og alt sammen skyldtes det hattefjolset Yngve!

Det var med ham det begynte. Hadde ikke han bestemt seg for å slå seg sammen med mutteren, så ville vi ikke ha flyttet.

Da ville vi ikke ha mistet Kilroy. Da ville jeg fortsatt ha gått på den gamle skolen min og sluppet å bli gutt.

Da jeg var kommet så langt i mine funderinger, var vi kommet til T-banesentralen, og jeg måtte gå av.

Det første jeg måtte kjøpe, var ei jakke. Ettersom jeg ikke lenger hadde MOTORHEAD-jakka, måtte jeg finne noe i samme stil.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Simone måtte lete en stund, men til slutt hadde hun funnet både jakke, bukse og genser, alt i svart. Hun tok på seg de nye klærne med en gang. Hun var kjempefornøyd. Hun kjøpte også et belte som så ut som et hundehalsbånd oversådd med spisse nagler og et armbånd i samme stilen. I dette antrekket så hun ikke akkurat ut som en liten, uskyldig jentunge!

Jeg hadde akkurat gått til innkjøp av et par lange underbukser, da jeg fikk se noe som fikk hjerte mitt til å holde opp å slå.

Oppgaver til sidene 68 og 69: 1 Skriv disse verbene i de formene du kjenner til: gikk, trakk, begynte, skjedde.

2 Skriv disse adjektivene i alle former: stor, trist, liten, gammel.

3 Skriv disse substantivene i alle former: hjerte, lærer, hjem. bukse.

69

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 70

RI

DE

R VU NG

K SE

Jeg stivnet til. Borte ved en fontene sto det en mishandlet, gråhvit kjøter med hengende ører og trist hale og pisset oppetter kanten på bassenget.

Det måtte være Kilroy!

Men bevare meg vel som han så ut! Avmagret og trist og syk. Han trakk bakbeinet ned og haltet i vei i retning av fruktog grønnsaksbordene.

MP

SE

Øveord: fontene mishandlet kjøter avmagret ljomet

R LA

Simone brølte og skrek «Kilroy!» så det ljomet og spurtet bort mot stedet hun hadde sett Kilroy sist. Men hun hadde ikke hellet med seg. Kilroy forsvant sporløst i menneskemengden.

Simone måtte dra hjem uten hund, men hun hadde i det minste fått bekreftet at hunden var i live.

Simone klarte å være gutt i en hel uke uten at noen avslørte henne. Hun havnet opp i mye rart. En av jentene i klassen ble til og med forelsket i henne. Simone ble mer og mer fortvilet over alt hun rotet seg opp i som gutt.

70

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 71

RI

DE

R VU

Heldigvis hadde Simone en hun kunne betro seg til. Til gamle morfar kunne hun fortelle alt. Han lyttet og ga gode råd om hvordan hun kunne bli kvitt Simon. Morfar røpet ikke hemmeligheten hennes til en levende sjel. Han sa at dette måtte hun finne ut alene.

Men det skjedde mye før Simon kunne bli Simone igjen, både hyggelige og sørgelige ting.

K SE

NG R LA

MP

SE 71

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 72

Sølesong om våren

RI

DE

R VU

Sjå kor allting smeltar no no tinar fuglesongen, sjå kvar snømann veltar jo og der ligg den ballongen der ligg spaden frå i fjor der står naboen og glor og kyrne utpå bøen no stig dei fram or snøen.

Hopp og sprett i sølepytt ut å skli – inn og bytt Jammen santen tullefanten hoppa i på nytt.

R LA

72

MP

Rune Belsvik

SE

Jammen er det våren du ja, no er han tilbake kor kan han ha vore tru med sol og sølekaker?

Alt som glei står noe i ro akebrett og glatte sko mens kyr og ungar brølar og veltar seg i søla Hopp og sprett i sølepytt ut å skli – inn og bytt Jammen santen tullefanten hoppa i på nytt.

K SE

NG

Blomane spring ut igjen me fangar dei i vase Kjell får fotballsko og skjenn og kviser på sin nase Kom me klatrar heilt til topps kanskje får me kvar vår drops og plasterlapp på kneet viss me fell ned frå treet Hopp og sprett i sølepytt ut å skli – inn og bytt Jammen santen tullefanten hoppa i på nytt.

Øveord: bøen

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 73

Førstemann

* kry meg opp = kreke meg opp

av Torvald Sund

Øveord: morra urvne gjævast skjemtes

RI

DE

R VU

Johan var alltid førstemann på skulen. Kvar morra var han den første som klarte å svinge innom skuleporten. Ingen slo Johan.

No gjekk han i sjette klasse og enda hadde ingen komme før han på skulen. Og det merkelige var at Johan ikkje var nokon flinking på skulen.

Han hata skulen! Men førstemann på plass om morran var han. Vi som hadde gått på skulen ei tid, brydde oss ikkje så mykje om han, der han sat på skuleporten om morran og kika ned på oss som kom sigande, trøtte og urvne.

Derfor hadde han det gjævast om hausten. Da dreiv han og imponerte førstklassingane. Når dei kom til skulen, stod han alltid oppå portstolpen og sa: «Gjett kem som kom først til skulen i dag da?»

Og førsteklassingane skjemtes og såg ned.

Eg hadde aldri brydd meg om dette. Eg syntes at Johan berre var ein dumming som dreiv og øydela alle dei fine morgonane med å passe på å komme først på skulen. For Johan passa på. Han budde oppe i ei li ved skulen. Og såg han nokon som var på veg mot skulen tidligare enn vanleg, kom han springande og vart først.

Men ein dag da eg gjekk i fjerde klasse, bestemte eg meg for å ta han. Det gjorde eg ein dag da Johan spente krokfot for meg da vi sparka fotball, og eg fekk ikkje frispark.

Derfor skulle eg ta han i morgon. Eg prøvde først å be mor mi vekke meg klokka fem. Skulen begynte ikkje før ni, men eg visste at Johan iallfall var opp før seks.

Eg måtte kry meg opp* i femtida om eg skulle slå han, men mor mi berre skjente og sa eg måtte slutte å tulle. Ho vekte meg klokka halv åtte, som vanleg. Det var ikkje meir å snakka om!

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 73: 1 Hva het gutten som alltid var førstemann på skolen?

2 Hvor pleide Johan å sitte om morgenen?

3 Hvor tidlig måtte eg-personen stå opp for å slå Johan?

73

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 74

RI

DE

R VU

Sjølvsagt vakna eg ikkje av meg sjølv. Eg sov til halv åtte. Da var det for seint. Og Johan kom først på skulen den dagen òg.

Neste kveld heldt eg meg vaken til mor mi hadde sovna. Da lurte eg meg inn på rommet hennes og stal vekkarklokka.

Eg hadde så vidt sovna da klokka ringte halv seks. Enno var det skumt ute. Det var så vidt eg kunne sjå både skulen og huset til Johan og dei. I dag skulle det gå greit å bli førstemann på skulen. Eg stiltra meg ned på kjøkkenet, skar meg eit par kakskiva, tok eit glas mjølk og famla meg fram i halvmørkret. Eg torde ikkje slå på lyset, for kanskje var Johan oppe, og såg han det lyste i nabohusa, kunne han få mistanke. Derfor sat eg i demringa og åt. Eg lo litt med meg sjølv når eg tenkte på at det skulle no bli arti å stå oppå porten mens eg gliste til Johan og sa: «Kem kom først i dag da, Johan?»

Så kledde eg på meg genser og jakke og gjekk ut. Det var rått enno i den tidlege haustmorgonen. Vinden beit litt i øra. Eg hadde berre ein seks—sju hundre meters veg til skulen. Sprang eg fort, brukte eg berre tre minuttar. Men i dag gjekk eg sakte. Det var jo mørkt oppi huset der Johan budde.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 74: 1 Hva stjal jeg-personen fra soverommet til moren?

2 Hvorfor slo ikke jeg-personen på lyset?

3 Hvor mange meter var skoleveien?

74

Øveord: skumt kakeskiva stiltra

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 75

Øveord: skabbete verpesjuk just berrføtt

RI

DE

R VU

Dess nærare skulen eg kom, dess meir tenkte eg på kva eg skulle gjera på skulen så tidleg. Skulen begynte jo klokka ni.

Og enda var ikkje klokka seks ein gong! Dette ville bli ein lang skuledag.

Alt var taust og stille i bygda enno. Eg såg berre ein skabbete rev som gjekk borte i skogkanten med ei verpesjuk høne mellom tennene. Nei, dette var dumt av meg. Eg kunne jo ha venta til klokka sju og enda hatt stor sjanse til å slå Johan, tenkte eg.

Just da skvatt eg til. Eg hørte ei dør som slo. Døra til huset der Johan bur!

Da eg kika mot huset deira såg eg Johan komme settande rundt hjørnet i berre underbuksa og med skuleveska hengande i munnen, mens han prøvde å trekke på seg skjorta. Buksa vikla han rundt halsen som eit skjerf.

Eg skulle til å sleppe laus ein skikkeleg latter. Men så sansa eg meg og spurta mot skuleporten. Johan kom frå den andre sida. I berre underbuksa. Eg leia enno, men Johan var året eldre og dessutan sprang han jo i den superkortbuksa.

Kom eg ikkje først på skulen i dag, ville eg aldri bli førstemann. Johan kom sikkert til å halde vakt heile natta og gå til skulen klokka fire heretter.

Eg sprang. Skulesekken min dunka på ryggen. No vart det i alle fall berre smular av matpakka mi. Men det hadde ikkje noko å seie, berre eg klarte å slå Johan, komme før han.

Han sprang nok alt han orka, han og, der han kom stormande rett mot meg. Han hadde gitt opp heilt å kle på seg mens han sprang no. Berrføtt og med kleshaugen og skuleveska i kvar si hand kom han stormande.

For ein tosk. Kva var vel vitsen med å gå på skulen utan klede! Det svirra sinte tankar om Johan inni hovudet mitt der eg sprang. Sinte tankar som berre var der litt, før dei forsvann for ein plutseleg lyst til å stanse, legge meg rett ned og le.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 75: 1 Hva slags dyr oppdaget jeg-personen borte i skogkanten?

2 Hvordan var Johan kledd?

3 Når begynte skolem?

75

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 76

Øveord: skar grimasar draumane galdt trestokkar

RI

DE

R VU

Eg kika mot Johan, og da forsvann desse tankane òg. For dette var alvor. Blodig alvor. Da eg såg kor han skar grimasar og spurta rett frå dei gode draumane i senga si, skjønte eg at eg måtte slå han.

Eg kneip att auga, løfta knea og sprang. Sprang så eg kjente jakka mi vart for lita. Eg skulla ha stansa og knept ho opp, fått litt meir luft.

Skuleporten nærma seg. Eg leia. Eg hadde ikkje femti meter att ein gong. Johan hadde meir. Men han hadde større fart òg.

For han galdt dette både ære og berømmelse.

Spurt på, spurt på, knip att auga! No greidde eg ikkje å puste meir, det svei i brystet og føtene var stive som trestokkar.

Eg opna auga att. Eg var like ved skuleporten. Både eg og Johan.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til side 76: 1 Skriv seks substantiver som passer til bildet.

2 Beskriv Johan slik han ser ut på bildet.

76

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 77

ramle i koll* = ramle over ende Øveord: gaul ensa han ikkje hardspurting einsleg

RI

DE

R VU

Han berrføtt og i berre underbuksa! Han kom til å slå meg!

Da hørte eg eit gaul. Johan sparka borti ein stein med tåa.

Dermed kom han ut av rytmen, og eg fekk nye krefter og spurta på. No kunne eg klare det.

Der var jo porten. Ja! Eg sprinta inn gjennom skuleporten før Johan, stansa brått og vart ståande framoverbøygd med hendene på knea og puste. Puste og puste. Bøygde meg fram så den dumme skulesekken datt framover hovudet mitt. Men eg ensa han ikkje. Eg måtte berre stå slik, og supe i meg luft.

Eg såg nesten ikkje noko meir. Hovudet mitt vart så tungt.

Det var som eg ville ramle i koll*. Slik hardspurting tidleg på morran var i tøffaste laget for meg, men eg klarte å stå framoverbygd, og mellom føtene såg eg at Johan stod og svaia midt i skuleporten. Han hadde sleppt både bukse, jakke og skuleveske.

Eg hadde slått han!

Eg var førstemann på skulen i dag!

Vi stod slik å pesa i fem minuttar til, før eg klarte å strekke meg og gå mot han.

«Kem kom først til skulen i dag da?» pesa eg.

Johan svarte ikkje. Han begynte berre å dra på seg buksa.

Eg såg han blødde litt på ei tå. Så tok han på seg jakka. Han brukte lang tid på å kneppa ho skikkeleg. Han hadde berre ei tynn, korterma skjorte under. Da han hadde kledd på seg og stod der i jakke, bukse og berrføtt med blod på ei tå, prøvde eg meg att.

«Eg kom først i dag!»

Men da Johan ikkje sa noko, la eg til: «Men det var jammen berre så vidt.» Johan svarte ikkje no heller. Han kika berre ned. Så snudde han ryggen til meg og gjekk og sette seg på skuletrappa. Han var slått.

No gav han heile skuleporten til meg. Begge dei to portstolpane stod der einsleg i den halvt mørke skulegården.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 77: 1 Hva hadde Johan på beina?

2 Hvorfor ble Johan slått i innspurten?

3 Hvor satte Johan seg?

77

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 78

Øveord: samankrope småfraus uvêrsskuret vortne uvenner tenken min

RI

DE

R VU

Der brukte Johan å sitte kvar morgon. Førstemann til skulen.

Berre ein gong hadde han løfta opp ein førsteklassing og late han site der i eit minutt. Da hadde førsteklassingen spandert både tyggis og snop.

I dag var eg førstemann. I dag kunne eg sitte på skuleporten.

«Kom du òg!» ropte eg. «Vi set oss på kvar vår portstolpe.»

Johan svarte ikkje. Han sat berre samankrope og småfraus på skuletrappa.

Kanskje han kom når han fekk tenkt seg om, tenkte eg, og klatra litt i skulegjerdet før eg svinga meg opp på den eine portstolpen. Eg kika på skuleklokka. Ho hang på veggen og viste ti over seks. Ennå var det nesten tre timar til dei andre elevane kom. Og eg sat på skuleporten. Førstemann. Og fraus.

Fraus noko innihampen for eg hadde vorte sveitt av springinga. Eg slo armane kring meg og gløtta no og da mot Johan. Eg kunne jo by han på kappspringing eller annan leik. Fotballen låg borte i uvêrsskuret. Men eg fekk meg ikkje til det. Det var som eg og Johan var vortne skikkelege uvenner. Han ville ikkje ha noko med meg å gjera der han sat samankropen på trappa.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Han var bra lei seg no! Eg hadde lyst til å gå bort til han.

Men eg kunne ikkje. Da måtte eg finne på noko smart.

Det klarte eg ikkje.

I staden måtte eg finne på noko inni hovudet mitt for ikkje å fryse i hel, og for å få klokka til å få opp farten.

Eg prøvde ei tid å tenke at eg sat og vakta eit fjellpass som tyskarane skulle gjennom, men eg fekk liksom ikkje heilt dreis på tenken min. Og enda verre var det å vere cowboy som sat einsleg og venta på det store indianarangrepet. I staden kom dumme tankar om den gode senga mi snikande.

Spørsmål til side 78: 1 Hvor mye var klokka da jeg-personen klatret opp på skoleporten?

2 Hvorfor frøs jeg-personen slik?

3 Hva lå i uversskuret?

78

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 79

ha sinn til* = ha hjerte til Øveord: idiotteiknet vorte gal lea meg ubeseira sigerherren

planleggingsdag

RI

DE

R VU

Etter at klokka vart sju, gjekk tida litt fortare. Folk som sykla eller bilte til arbeid, flirte og vinka til meg da dei kjørte forbi. Nokre gjorde idiotteiknet, mens andre berre rista på hovudet. Var eg vorte gal, eg òg no, som sat oppå skuleporten midt på natta.

Ein kar stansa og spurte om Johan var sjuk i dag. Eg hadde ikkje sinn til* å seie at Johan sat på skuletrappa, så eg berre rista på skuldrene.

Da klokka var godt over åtte, var eg så stiv at eg knapt klarte å lea meg. Men eg tenkte at hadde eg no site så lenge, så kunne eg no site litt til. For snart kom dei andre elevane.

Dei ville nok bli bra sjokkert i dag. Eg førstemann! Slått Johan! Den ubeseira einaren! Dei kom nok ikkje til å tru at det var eg som sat på porten. Eg grudde meg faktisk litt her eg sat. Det ana meg at det ville bli ein ekkel skuledag.

Elevane kom sikkert til å klappe meg på skuldra og gjera narr av Johan. Sigerherren som endeleg var blitt slått!

Da klokka var halv ni skjønte eg ikkje noko.

Dei første elevane og skulebussen brukte å komme i denne tida. Hadde både skulebussen og dei andre elevane forsove seg?

Kvart på ni kom da endeleg ein lærar syklande. Han stansa framom skuleporten. «Sit du her?» sa han. Eg nikka.

«Jaja, eg skal no seie at du er bra glad i skulen!» «Å?»

«De elevar har jo fri, og lærarane har planleggingsdag.»

Eg måtte støtte meg så eg ikkje ramla ned av skuleporten.

«Hadde du glømt det?» lo læraren. Eg nikka og krabba ned frå porten, så peika eg mot Johan som sat på skuletrappa.

Da lo læraren enda meir og rista på hovudet.

Eg stod i porten og venta til læraren hadde snakka med Johan. Etter ei stund kom han sigande mot meg, kvit i ansiktet og litt blå på leppene.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 79: 1 Når pleide skolebussen å komme?

2 Hvorfor trodde jeg-personen at det kom til å bli en ekkel skoledag?

3 Hva hadde begge guttene glemt?

79

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 80

RI

DE

R VU Øveord: stotra

K SE

NG

«Det er jo fridag i dag,» sa eg og smilte litt. Johan verken smilte eller såg på meg ein gong. «Og da gjelds ikkje dette!» sa eg.

«Gjer det ikkje det?» stotra Johan og kika på meg med auge fulle av søvn og tapte draumar.

«Klart det ikkje gjelds å komme først på fridagar!» sa eg.

«Da måtte vi jo springe hit i juleferien òg!»

«Du har kanskje rett i det,» sa Johan og smilte litt han òg.

«Heilt rett!» sa eg og dunka han på skuldra.

«No går vi heim og legg oss!»

Så vandra vi heimover. Eg tung og trøtt. Johan lett og berrføtt.

Og med litt blod på den eine tåa.

R LA

MP

SE

Oppgaver til side 80: 1 Skriv fire adjektiver som passer til klærne til guttene.

2 Skriv fire verb som passer til det som skjer på bildet.

80

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 81

Bjørg av Dagny Holm

RI

DE

R VU

Dette er en historie fra Harstad, 17. mai 1943.

9. april 1940 gikk tyske soldater inn i Norge. I fem år ble Norge styrt av nazister som holdt med tyskerne. Tyske soldater var overalt. De skulle passe på at ingen gjorde opprør mot Tyskland og regjeringssjefen deres, Hitler. Det var mange som kjempet mot dem i smug. Det var strengt forbudt å bruke norske flagg, og 17. mai ble ikke feiret på fem år.

Denne historien handler om Bjørg, som var 10 år. Hun var født i 1933.

Øveord: Hitler nazister regjeringssjefen i smug speiderflagget

K SE

NG

Det var Jens som fant på det. Det var han som absolutt ville feire 17. mai, selv om det var strengt forbudt. Og det var han som hentet speiderflagget i kjelleren, enda han visste at det var straffbart å bruke norske flagg. Det er jo noe alle vet, og forresten har det stått i avisa. Men storebror Jens skal bestandig være tøff, han, bare fordi han er gutt. Jammen godt hun kom på hvordan de kunne få med seg flagget så ingen så det.

Nå er det like før. Hun skal gå først, sammen med Jens. Bak dem står alle ungene i gata oppstilt i to rekker. Endelig, der er visst alle klare.

«Ett, to, ett, to, én støvel og én sko,» sier Jens og tramper takten.

Så er de i gang. Folk som ser dem, tror nok at det bare er ti barn som bærer på et langt rør. Men i virkeligheten er det et hemmelig 17. mai-tog.

Det er lett å gå, beina går nesten av seg selv nedover bakken mot kaia. Trommingen gjør det enkelt å holde takten. Femti harde, sterke barnefingre på et langt blikkrør høres nesten ut som ordentlige trommer, bare svakere.

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 81: 1 Når var det krig i Norge?

2 Hva het tyskernes regjeringssjef?

3 Hvorfor gikk en ikke i 17. mai-tog i Norge under krigen?

81

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 82

Øveord: hviskesynger V-tegnet

RI

DE

R VU

Og det passet i grunnen bra med svake trommer, for ellers ville sangen blitt helt borte. Det er vanskelig å få fram melodien når de må hviske. Men det er ordentlige 17. mai-sanger de hviskesynger, både «Vi ere en nasjon, vi med» og «Sønner av Norge». Og det er et ordentlig 17. mai-flagg de bærer på.

Akkurat nå er det usynlig og stengt inne i et rør, men det er der. Av og til sklir det litt fram og tilbake inne i røret, nesten som om det vil ut.

På hjørnet ved postkontoret stopper Jens så brått at de andre kræsjer inn i ham bakfra. Han snubler og dumper i bakken.

Men han sier ikke noe, blir bare sittende, med handa på røret.

For der, rett foran dem, står to tyske soldater. Det er ingen som trommer lenger. Men Bjørg kan høre hvordan hjertet dundrer i vei høyt oppe i brystet. «Stikk av, stikk av, stikk av!» Det kribler i beina, og røret begynner å gli i handa hennes. Flere av de andre har sluppet taket. Det er nesten bare hun og Jens som holder det ordentlig.

Ikke rart at røret er tungt. Men det er varmt også. Nesten levende! Plutselig vet hun at hun ikke kan slippe røret og løpe sin vei. Og forresten har far sagt at flagget aldri må berøre bakken. Så hun blir stående. Jens reiser seg, uten å slippe røret.

Ut av den ene munnviken hveser han til de andre: «Stå stille og hold fast!»

Stille som stokker står de der og glor rett ned i bakken. Helt til de hører skritt. Tunge militærstøvler som klamper av sted.

Lenger og lenger vekk. Til slutt våger Bjørg seg til å titte opp.

De to soldatene har kommet et stykke borti gata nå. De ser ikke så farlige ut bakfra. Puh! Jens viser V-tegnet til de andre, bak ryggen sin. Så snur han seg og blunker til Bjørg.

«Hurra!» hvisker han. «Hurra for 17. mai,» hvisker Bjørg tilbake.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 82: 1 Hvorfor viste ikke barna fram flagget?

2 Hvorfor bråstoppet Jens?

3 Hva slags tegn viser Jens, og hva betyr det?

82

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 83

Helen Keller

DE

R VU

Tenk deg at du ble stengt inne i et mørkt rom og fikk propper i ørene slik at du ikke hørte en lyd. Du kunne heller ikke snakke.

Når man ikke hører lyder, kan man heller ikke lage noen.

Tror du ikke at det hadde vært forferdelig skremmende?

Hva skulle du gjøre for å få tida til å gå? Du hadde ingen å snakke med, du hadde ingenting å se på, ingen lyder å lytte til.

Du visste ikke om det var dag eller natt. Du hadde ingen føling med tida. Ble du sulten, klarte du ikke å be om mat.

Øveord: føling med velskapt «sveve mellom liv og død» skjebne arme råd

RI

I 1880 ble det født ei jente i Alabama i USA. Jenta var frisk og velskapt og fikk navnet Helen Keller. Hun hadde akkurat lært å gå og si noen få ord da hun ble forferdelig syk. Hun fikk høy feber og svevde mellom liv og død i flere dager.

Men endelig forsvant feberen, og sakte, men sikkert, ble hun frisk igjen. Men det viste seg snart at sykdommen hadde gjort Helen både døv og blind. De få orda hun hadde kunnet før hun ble syk, hadde hun glemt.

Det var en grusom skjebne. Helen var blind, døv og stum.

Før sykdommen hadde Helen vært et rolig og stille barn. Nå fikk hun raserianfall flere ganger om dagen. Hun hylte og skrek og rullet seg rundt på gulvet når hun ikke klarte å gjøre seg forstått.

Den tålmodige og snille moren hennes visste ikke sin arme råd. Hvordan skulle hun klare å hjelpe den stakkars jenta si?

En av de mange legene som undersøkte Helen, anbefalte at hun fikk sin egen lærer som kunne være sammen med henne hele dagen.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Legen kjente en ung lærer som akkurat var ferdig med utdannelsen sin. Læreren het Anne Sullivan. Hun hadde hatt en Spørsmål til side 83: 1 I hvilket land ble Helen født?

2 Hvorfor ble Helen døv og blind?

3 Hva het læreren som akkurat var ferdig med utdannelsen sin?

83

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 84

RI

DE

R VU K SE

NG

øyesykdom som hadde gjort henne blind, men etter to operasjoner hadde hun fått igjen synet.

Hun ville nok skjønne hvordan stakkars Helen hadde det og kunne kanskje hjelpe henne. Anne Sullivan ble spurt, og hun ville mer enn gjerne komme og arbeide med Helen.

De to ble fort kjent med hverandre. Men Helen skjønte ikke hvorfor Anne Sullivan alltid tok hånden hennes og laget rare tegn i den.

Hun fant seg ikke i at Anne tok fra henne ting og bestemte hva hun skulle gjøre. Helen hylte og skrek, slo og spyttet.

Anne tviholdt på henne for å få henne til å forstå at hun måtte la andre få bestemme over seg. Foreldrene til Helen ble helt fortvilet. De orket ikke å høre og se på kampen mellom læreren og eleven. De fant ut at Helen og Anne inntil videre fikk bo alene i et lite hus som lå nederst i hagen.

Der fikk Anne styre. Foreldrene forsto at hun hadde en plan som kunne hjelpe Helen. Lyktes hun, kunne Helen kanskje lære seg noen tegn slik at hun kunne kommunisere med dem.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 84 og 85: 1 Hvorfor flyttet læreren og Helen inn i det lille huset i hagen?

2 Hvordan visste Helen at hun og læreren skulle gå på tur?

3 Hvor hentet Anne Sullivan vann?

84

Øveord: tviholdt kommunisere

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 85

Øveord: fingerspråket enstonig vannpumpa

RI

DE

R VU

Endelig forsto Helen at Anne Sullivan bare ville hjelpe henne.

Hun skjønte at Anne ville et eller annet med de underlige tegnene hun laget i hånden hennes. Men hva? Det begrep hun ikke.

Anne oppdaget at Helen hadde forskjellige måter å vise hva hun ville eller ønsket seg. Hvis hun hadde lyst på is, lot hun som om hun åpnet håndtaket på et kjøleskap. Ville hun ha en brødskive, viste hun med hendene hvordan hun skar brød og smurte smør på. Når hun lot som om hun tok på seg briller, mente hun «pappa».

Anne klarte å lære henne noen verb på fingerspråket: stå, gå, sitte og sove. Men Helen gjorde små framskritt og viste liten interesse for å lære.

Når hun var alene, satt hun bare stille og vugget fram og tilbake og laget en enstonig, nynnende lyd.

Anne hadde lært Helen at når hun ga henne hatten, betydde det at de skulle ut og gå. Den gangen gikk ikke jentene ut uten at de hadde en hatt på hodet.

Helen likte å være ute i den store hagen. Her duftet det så godt fra blomster og gress, og hun kjente sola som varmet.

En varm sommerdag vandret Helen og Anne rundt.

Blomstene duftet ekstra sterkt i varmen, og Helen ville bort og lukte på alle sammen.

Hun dro i Anne og småløp fra den ene blomsten til den neste. Begge ble tørste av all løpingen. Anne hentet en kopp, tok Helen i hånda og førte henne bort til vannpumpa, som var plassert midt i hagen. Anne pumpet opp vann, lot Helen holde koppen under vannstrålen, og mens det friske, kalde vannet sprutet ut over høyre hånda hennes, stavet Anne «VANN» i venstre håndflaten. Hun stavet ordet om og om igjen, først langsomt, så fortere og fortere.

Helen ble svært overrasket over dette. Hun slapp koppen og ble stående helt stille. Stakk hånden inn under vannstrålen en

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 84 og 85: 1 Skriv minst fem av de orda som har språklyden j på plass først.

2 Skriv hva ordet kommunisere betyr.

3 Skriv hvorfor vi bruker bindeordet og i denne setningen: Helen hylte og skrek, slo og spyttet.

85

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 86

Øveord: «tørr svamp»

RI

DE

R VU

gang til, mens Anne skrev: «VANN, VANN, VANN». Akkurat da skjønte Helen plutselig at det deilige, kjølige som rant over hånda hennes, hadde et navn, de fire tegnene V-A-N-N var det samme som det som rant. I et glimt forsto hun plutselig at alt rundt henne, hver eneste liten ting, hadde navn. Hun ville fra det øyeblikket lære navnene på alle ting i hele verden.

I løpet av de neste to timene hadde Helen lært seg 30 nye ord. Hun var som en tørr svamp som sugde til seg lærdom.

Fra da av var Helen som forandret. Raserianfallene forsvant.

Hun som hadde vært så trist og lei, strålte som en sol og gjorde alt Anne ville hun skulle gjøre. Foreldrene hennes trodde de hadde fått en ny datter. Det eneste de nå var bekymret for, var at Helen skulle slite seg ut i iveren etter å lære, og at Anne skulle reise fra dem. Men Anne hadde ingen slike planer, og hun passet godt på at Helen ikke presset seg for mye.

K SE

NG R LA

MP

SE Spørsmål til sidene 86 og 87: 1 Hvor mange ord lærte Helen i løpet av to timer?

2 Hva slags skrift lærte Helen å lese?

3 Fra hvilket land kom den døvstumme jenta som hadde lært seg å snakke?

86

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 87

Øveord: gjenstanden blindeskrift utforske tolke døvstum

RI

DE

R VU

På tre måneder hadde Helen lært seg 400 ord, og noen enkle, hele setninger. Da ville Anne lære henne å lese.

Anne Sullivan lærte Helen å lese på en spesiell måte. Helen forsto nå at alle ting hadde navn. Når Anne skrev i hånden hennes, «leste» hun ordet som var navnet på gjenstanden. Så fikk Helen samme ordet skrevet med blindeskrift på små papplater. Først følte hun på gjenstanden, så leste hun tegnene i hånda, til slutt skriften på papplata.

Helen jublet hver gang hun kjente igjen et ord. Når hun skulle lære å bruke hele setninger, måtte Helen få føle det hele.

Det var ikke så enkelt, men Anne laget i stand små scener hvor Helen fikk kjenne og utforske hva tingene gjorde. Hun hadde for eksempel ei dokke som lå i ei dokkeseng. Helen følte hvor dokka var, og hva den gjorde.

Anne skrev på ei plate: «Dokka ligger i senga.» «Dokka sover.»

Osv. Helen forsto og ble gladere og gladere.

Snart kunne hun lese bøker med blindeskrift. Slike bøker fantes det heldigvis mange av.

Til og med skrivekunsten lærte Helen seg. Nå kunne hun skrive ned det hun tenkte, og gi beskjeder om hva hun ønsket.

Endelig hadde hun fått ord slik at hun kunne dele tanker og følelser med andre mennesker.

Men foreløpig var det bare Anne hun kunne «snakke» med.

Når andre sa noe til henne, tolket Anne det for Helen ved hjelp av tegnene. Helen skrev svaret sitt med tegn i hånda til Anne, Anne fortalte hva hun «sa». Dette gikk bra, men det tok tid, og Helen hadde så mye på hjertet. Tenk om hun kunne lære seg å snakke slik at hun kunne slippe å gå veien om Anne.

En dag fikk hun høre om en døvstum og blind jente fra Norge som hadde lært seg å snakke. Helen skrev lynraskt i hånda til Anne: «Jeg må lære meg å snakke!» Hun mente at når den norske jenta hadde klart det, kunne hun også få til det samme.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 86 og 87: 1 Skriv fem adjektiver som beskriver hvordan vann kan være.

2 Skriv en setning der du bruker disse orda: viste/visste.

3 Skriv en setning der du bruker disse orda: lukte, dufte.

87

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 88

Men den oppgaven klarte ikke Anne. Helen måtte først få hjelp av en ekspert. Anne og Helen fikk kontakt med en lærer i Boston, som var utrolig dyktig. Hun arbeidet ved skolen for døve barn. Læreren, som het Sarah Fuller, ville gjerne gi Helen undervisning. Hun kunne begynne med en gang.

Øveord: ekspert Boston språklyder strupehodet

RI

DE

R VU

Helen og Anne dro av sted. I en måned bodde de i Boston og fikk undervisning hver dag. Anne fikk lære hvordan hun kunne undervise Helen. Helen fikk lære hvordan språklyder ble til.

Hun fikk kjenne på munnen, stupehodet og tunga hvordan lydene ble laget. Den første språklyden Helen lærte å si høyt og tydelig, var vokalen i, så øvde de inn a og o. Etter elleve timer med hard trening sa Helen plutselig: «Jeg er ikke stum lenger!» Det var første gang hun kunne bruke ord på det hun tenkte. Stemmen var hviskende og underlig, men orda var det ingenting i veien med.

Men dette var bare en begynnelse. Det var uendelig mye arbeid og trening som måtte til, før hun kunne snakke slik som

K SE

NG

R LA

MP

SE Spørsmål til sidene 88 og 89: 1 Til hvilken by måtte Helen dra for å lære seg å snakke?

2 Hvem regnes for å være oppfinneren av telefonen?

3 Hvordan klarte Helen å lese lekser?

88

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 89

hørende mennesker snakker. Helen jobbet uke etter uke, måned etter måned, år etter år, for at uttalen av orda og tonefallet skulle bli best mulig.

Anne var den tålmodige læreren som hjalp henne.

DE

R VU

I timevis snakket Anne, mens Helen følte med fingertuppene på Annes strupe, kjente på bevegelsene som tunga og leppene hennes gjorde, og på ansiktsuttrykket hennes.

Helen begynte på universitetet og tok mange eksamener med flotte resultater. I alle timene satt Anne ved siden av henne og skrev i hånda hennes det lærerne sa. Så gikk de hjem, og Helen leste leksene med blindeskrift.

Øveord: ansiktsuttrykket foredrag «ga seg ende over»

RI

Helen og Anne ble kjent over hele USA. Ingen hadde trodd at det var mulig for en døvstum og blind å nå så langt. Berømte mennesker som Alexander Graham Bell, han som fant opp telefonen, og presidenten i USA, som den gangen het Roosevelt, kom på besøk. De ville så gjerne snakke med Helen.

Helen hadde ikke bare lært seg å snakke, hun kunne også føle hva andre sa til henne. Når hun la langfingeren på nesen, pekefingeren på munnen og tommelfingeren på strupehodet til den som snakket, kunne hun «høre» hva personen sa.

Roosevelt og Bell kom ofte på besøk. Helen hadde så mye å lære dem, sa de begge to.

Helen begynte å skrive bøker. Mange kjøpte dem og ble begeistret.

Folk ville se og høre henne. Dermed dro hun rundt sammen med Anne og holdt foredrag. Anne Sullivan pleide først å fortelle om hvordan hun hadde undervist Helen som liten. Så kom Helen. Hun snakket og fortalte om livet sitt, hva hun var opptatt av, og hvordan hun arbeidet for å nå målene hun hadde satt seg. Folk ga seg ende over, at en som aldri hadde hørt et ord, kunne snakke så klart og tydelig.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 88 og 89: 1 Skriv alle vokalene i det engelske alfabetet.

2 Skriv alle orda som er egennavn.

3 Skriv de orda som er egennavn på mennesker, i alfabetisk rekkefølge.

89

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 90

Øveord: «holde tritt med»

RI

DE

R VU

De to ble også invitert til Hollywood, hvor de spilte inn en film om Helens liv. De var med i teaterforestillinger. Bøkene til Helen ble oversatt til mange språk og ble selvfølgelig gitt ut på blindeskrift.

Helen ble verdensberømt. Folk i Europa og Asia ville også se og høre henne, og Anne og Helen dro. Overalt hvor de kom, møtte det fram masse folk.

Helen var sunn og frisk. Hun både svømte og red og var aldri syk. Hun syntes livet var vidunderlig.

Men Anne ble syk. Hun ble nesten blind og orket ikke lenger å holde tritt med Helen. Helen måtte klare seg mer og mer alene.

I 1936 døde Anne Sullivan. I mer enn femti år hadde hun levd sammen med Helen. Hun hadde ikke bare vært Helens lærer, men også hennes beste venn.

Helen sørget dypt og savnet henne voldsomt, ingen kunne erstatte henne. Men Helen klarte seg likevel fint. Hun hadde mange gode venner og flinke hjelpere.

Helen bodde de siste årene av sitt liv i et hus utenfor New York. Hun døde i 1968. Men fortsatt leser folk bøkene hennes og undrer seg over hvordan et menneske som manglet syn, hørsel og språk, kan nå så langt som hun gjorde.

Hun beviste at bare en arbeider hardt nok for å nå målene sine og aldri gir opp, er det umulige mulig.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til side 90: 1 Skriv disse verbene i infinitivsform: svømte, kjente, gjorde, gikk, begynte, hadde, var.

2 Skriv antonymer til disse orda: mulig, aldri, beste, følsom, tydelig.

3 Skriv det du vet om Hollywood.

90

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 91

Epler

R VU

Epler har vært en viktig frukt for menneskene i mange tusen år. Derfor finnes mange sagn, legender og eventyr som handler om epler.

Historiene kommer fra mange forskjellige land.

Mange av historiene handler om guder og konger.

Øveord: sagn paradiset forskere hesperidene

RI

DE

I Bibelen leser vi om kunnskapens tre, som Adam og Eva ikke fikk lov å røre fruktene på.

Det står ikke at det var epler som vokste på treet. Likevel har menneskene i snart to tusen år trodd at Adam og Eva måtte forlate paradiset fordi de hadde tatt et eple fra dette treet.

Eva plukket eplet og gav det til Adam som spiste det.

NG

R LA

MP

SE

De fortellingene om epler som du kan lese på de neste sidene, er hentet fra boka «Pomonas eplebok» av Görel Kristina Näslund og Gunilla Hansson.

K SE

Mange forskere mener at de første kristne blandet sammen fortellingen om paradiset med et gresk sagn.

Det sagnet fortalte om noen fantastiske epler som vokste på et svært tre som sto i en vakker hage. Hagen ble stelt og passet godt på av noen som ble kalt hesperidene.

Spørsmål til side 91: 1 Hvorfor er det så mange sagn, legender og eventyr om epler?

2 Hvor kommer alle eventyrene og sagnene fra?

3 Hvorfor måtte Adam og Eva forlate paradiset?

91

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 92

Hesperidenes hage

Øveord: himmelhvelvingen prektig fryktinngytende usett

RI

DE

R VU

Hesperidene var døtre av natten Nyks og kjempen Atlas.

Atlas var en gresk gud som var så sterk at han bar hele himmelhvelvingen på skuldrene.

Hesperidene hadde fått jobben med å vokte en vakker hage som lå på ei øy langt ute i det aller ytterste havet. I den hagen vokste et stort, prektig epletre.

Epletreet var blitt plantet av gudenes dronning Hera. Hun hadde fått epletreet i presang av selveste Gaia, som var jordens mor.

Det var et fantastisk tre. Ikke bare var det vakkert og stort, men eplene som vokste på det, var gylne og saftige.

De som var så heldige å få spise et av disse eplene, fikk evig ungdom. Tenk deg: De ville aldri bli gamle, og de ville aldri dø av alderdom.

Da dette ble kjent, var det mange som ville ha tak i et av disse eplene. Derfor fikk hesperidene hjelp av en drage, som het Ladon, til å vokte hagen.

Dragen var svær og fryktinngytende. Den slynget seg rundt hele øya. Den sov aldri. Ingen kom seg usett i land på øya.

Derfor har ingen mennesker så langt fått spise epler fra det treet som gir evig ungdom.

K SE

NG

R LA

MP

SE Spørsmål til sidene 92 og 93: 1 Hvorfor ville alle ha tak i eplene som vokste i hagen på øya i havet?

2 Hvem fikk hesperidene hjelp av til å vokte hagen?

3 Hvorfor måtte Atalanta gifte seg?

4 Hva forlangte hun av frierne?

92

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 93

Atalanta og de tre gulleplene

R VU

Et gresk sagn forteller om den vakre Atalanta.

Hun var en dyktig jeger og løp dessuten fort som vinden.

Da hun ble født, ble hun satt ut i skogen for å dø.

Men villdyra tok seg av henne, og hun vokste opp hos dem.

Som voksen fant hun igjen foreldrene sine. Men de syntes hun var altfor voldsom og egenrådig. De forlangte at hun skulle gifte seg.

Øveord: egenrådig frierne

RI

DE

Men hun ville ikke ha hvem som helst.

Hun forlangte at alle frierne skulle løpe om kapp med henne. Vant hun, skulle frieren dø.

Mange unge menn ville ha Atalanta til kone. Hun løp om kapp med dem alle sammen og vant alle løpene. Frierne mistet livet.

Til slutt dukket det opp en mann som het Hippomenes.

Han hadde forstått at han måtte være lur, skulle han vinne.

K SE

NG

R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 92 og 93: 1 Skriv disse substantivene i alle former: eple, tre.

2 Skriv minst fem adjektiver som beskriver hvordan et eple kan være.

3 Skriv fem preposisjoner som forteller hvor du kan være i forhold til et tre.

93

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 94

RI

DE

R VU

Hippomenes visste at han aldri ville løpe fortere enn Atalanta.

Han måtte finne på noe som ville få henne til å sette ned farten.

Av gudinnen Afrodite fikk han tre gullepler fra hesperidenes hage. Så meldte han seg som frier.

Atalanta ble glad i ham med en gang og ville at han skulle trekke seg fra kappløpet. Hun visste at hun kom til å slå ham også. Hun ville ikke at han skulle miste livet.

Men Hippomenes holdt på sitt. Han ville kappløpe.

Da de var halvveis i løpet, og Atalanta begynte å dra fra, kastet Hippomenes fra seg de tre gulleplene.

Atalanta hadde aldri sett noe så vakkert. Hun stoppet og plukket dem opp alle tre.

Hippomenes fortsatte alene mot mål Hun klarte ikke å ta ham igjen før på målstreken.

Dermed hadde han vunnet og kunne gifte seg med den vakre Atalanta.

K SE

NG

Idunns epler

MP

SE

Her i Norden ble gudinner og guder kalt æser. Æsene bodde i Åsgard. En av gudinnene het Idunn. Hun betydde mye for gudene. Idunn hadde nemlig de gylne eplene. Når æsene spiste av dem, fikk de ungdommen tilbake. Æsene var derfor alltid unge og vakre.

Øveord: æser jotun ørneham makeløse

R LA

Sammen med æsene bodde en jotun som het Loke.

En dag ble han tatt av en kjempefugl og bortført fra Åsgard.

Det viste seg at det var den onde jotunen Tjatse som hadde tatt på seg ørneham og fanget Loke.

Tjatse ville bare slippe Loke fri hvis han hjalp ham med å få tak i Idunn og de makeløse eplene hennes. Loke lengtet tilbake til Åsgard, og lovet å hjelpe Tjatse.

Spørsmål til sidene 94 og 95: 1 Hvem ga Hippomenes de tre gulleplene?

2 Hvor vokste gulleplene?

3 Hvem bodde sammen med æsene?

4 Hva måtte Loke gjøre for å slippe fri fra Tjatse?

94

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 95

RI

DE

R VU K SE

NG

En kveld klarte Loke å lure Idunn til å ta med seg eplene sine og bli med utenfor murene rundt Åsgard. Der dukket Tjatse opp i ørneham og slo klørne i Idunn.

Han tok gudinnen og eplene hennes med seg til gården sin, Trymheim. Det var jotnenes bolig i Jotunheimen.

Det ble en nød og elendighet i Åsgard! De vakre æsene med gullhår ble gamle og grå og kunne ikke skjønne hvor Idunn og ungdomseplene hennes hadde blitt av. Den siste Idunn hadde snakket med, var Loke.

Mange hadde sett at de to gikk ut gjennom den store muren.

Snart forsto de at det måtte være Loke som hadde bortført Idunn. Alle æsene ble rasende på Loke. Hvis han ikke skyndte seg å bringe Idunn tilbake, ville de drepe ham.

Øveord: nød og elendighet ungdomseplene falkehammen

MP

SE

R LA

Loke så bare én mulighet til å hente Idunn tilbake. Han måtte låne falkehammen til gudinnen Frøya. Fikk han den, skulle han nok bringe Idunn tilbake til Åsgard.

Frøya oppfylte ønsket til Loke. Han fikk falkehammen og kunne straks fly til Jotunheimen.

Oppgaver til sidene 94 og 95: 1 Skriv synonymer til disse orda: rasende, skjønne, fest, elendighet.

2 Skriv sammensatte ord som har ordet mål på plass først.

3 Bøy disse verbene i alle de formene du kan: gå, stå, hjelpe.

95

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 96

Øveord: forvandle

RI

DE

R VU

Da Loke kom fram, hadde Tjatse til alt hell gått for å fiske.

Idunn gikk alene inne på gården. Loke landet like ved siden av henne. «Det er meg; Loke,» hvisket han. «Jeg skal forvandle deg og eplene dine til ei nøtt og ta deg med tilbake til Åsgard!»

Som sagt så gjort. Idunn og eplene ble ei nøtt som Loke tok i nebbet. Så fløy han hjemover så fort han kunne.

Men Tjatse oppdaget fort hva som hadde skjedd, og det varte ikke lenge før han fikk ørnehammen på seg og satte etter dem.

Men Loke klarte å komme først fram til Åsgard. Han slapp nøtta, og Idunn ble seg selv igjen med en gang.

Det første hun gjorde, var å dele ut ungdomsepler. Odin, Tor, Frøya og de andre gudene og gudinnene tok takknemlig imot dem.

Så fort de satte tennene i eplene, ble de unge og sterke igjen!

K SE

NG

Paris og stridens eple

R LA

MP

SE

En gang var det et stort bryllup et sted i Hellas.

Blant gjestene var det mange guder og gudinner.

Men Eris, stridens og uenighetens gudinne, var ikke invitert.

Men hun kom likevel. Hun kom for å skape strid.

Midt under festen kastet hun et gulleple inn i festsalen. «Til den vakreste» sto det på eplet.

Prins Paris fra Troja skulle avgjøre hvem av de tre gudinnene Hera, Atene og Afrodite som skulle få eplet. Det var vanskelig å velge. Alle tre var så vakre.

Til slutt ga Paris eplet til Afrodite, skjønnhetens og kjærlighetens gudinne.

Spørsmål til sidene 96 og 97: 1 Hva ble Idunn og eplene hennes forvandlet til?

2 Hva var det første Idunn gjorde da hun kom tilbake til Åsgard?

3 Hvilket fag ville Isaac Newton studere?

4 Hvilket annet fag var han også interessert i?

96

Øveord: skape strid

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 97

Til gjengjeld ga hun Paris den vakreste kvinnen i verden, den skjønne Helena, dronning i Sparta.

Da gikk mannen til Helena, kong Menelaos, til krig mot Troja. Ti år varte den krigen, og Troja ble jevnet med jorda.

R VU

Ennå bruker vi uttrykket STRIDENS EPLE når vi snakker om årsaken til at folk krangler og er uenige med hverandre.

Eplet og månen

RI

DE

På en bondegård i England ble det i 1642 født en liten gutt som fikk navnet Isaac Newton.

På skolen ble han en av de flinkeste elevene. Han likte best matematikken, men det morsomste han visste, var å bygge mekaniske leker.

Moren hans ville at Isaac skulle overta gården og bli bonde, men han ville heller studere matematikk.

Han var også opptatt av astronomi, som på den tiden var en populær vitenskap.

K SE

NG

MP

SE

En høstkveld i 1666 satt Isaac under et epletre hjemme på gården. Det var fullmåne denne kvelden. Det sterke månelyset lyste opp hele hagen.

Isaac satt og tenkte på de eksperimentene han ville gjøre for å få vite mer om planetene, og hvordan de beveget seg.

Akkurat da falt et eple rett ned foran Isaac. Han tok eplet opp og så tankefullt på det. Øveord: astronomi eksperimentene

R LA

Hvorfor faller eplene rett ned? Hvorfor faller de ikke opp eller svever rundt?

Plutselig skjønte han sammenhengen: Kraften som fikk eplet til å falle ned, var den samme kraften som holdt månen fast på himmelen!

Oppgaver til sidene 96 og 97: 1 Skriv en forklaring på hva uttrykket stridens eple betyr.

2 Skriv sammensatte ord med ordet måne i seg.

3 Skriv de orda som er egennavn, i alfabetisk rekkefølge.

97

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 98

Det er vanskelig å forstå for oss vanlige mennesker, men Isaac var sikker.

Med utgangspunkt i eplet som falt, utarbeidet han loven om tyngdekraften.

RI

DE

R VU

Den loven gjorde ham verdensberømt. Isaac Newton er en av de store vitenskapsmennene i historien. Moderne astronomi bygger på hans arbeid.

Rart å tenke på at det begynte med at han holdt på å få et eple i hodet!

K SE

NG R LA

MP

SE

98

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 99

Et eple for friheten

RI

DE

R VU

Wilhelm Tell var en jeger som levde for lenge siden i de sveitsiske Alpene. Han var en snill ektemann og far, en fjellvant kar og den beste til å skyte med armbrøst i Sveits.

Han var kort sagt en god mann, respektert av venner og naboer.

Han ønsket seg ikke noe annet enn det han hadde: et godt og rolig liv sammen med familien sin. Uheldigvis for ham var det vanskelige tider i landet han bodde i.

Det var den østerrikske keiseren som hersket over Sveits på den tiden. De brynjekledde soldatene hans spredte frykt og gru i det sveitsiske folket. Soldatene beskyttet keiserens skatteoppkrevere.

De reiste rundt og tok nesten alt folk eide og hadde. De som protesterte, ble puttet i fengsel eller hengt. Det hendte de straffet familien deres også.

Wilhelm Tell var som sveitserne flest. Han hatet skatteoppkreverne. Han var rasende på måten soldatene oppførte seg på.

Men han gjorde ikke noe med det. Han ville ikke ta sjansen på at det skulle skje noe med familien hans.

Han holdt tankene sine for seg selv, og gjorde det han kunne for ikke å komme opp i vanskeligheter.

Og slik hadde det nok fortsatt hadde det ikke vært for Gessler. «Det snakkes så mye om en som heter Gessler nå,» sa Wilhelm Tell til naboen en dag. «Hvem er han?»

«Det nye guvernøren, nettopp ankommet fra Østerrike,» hvisket naboen og så seg over skulderen for å se om noen lyttet.

«Han er venn av keiseren og svært grusom. Ingen vet hva han kan finne på.» Wilhelm Tell spurte ikke mer, men han ble urolig og bekymret.

Noen dager seinere måtte han en tur til Altdorf, den nærmeste byen, for å kjøpe en del ting familien manglet. Walter, den

Øveord: Alpene fjellvant armbrøst respektert brynjekledde skatteoppkrevere guvernøren

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 99: 1 Hvem hersket over Sveits på den tiden Wilhelm Tell levde?

2 Hva var Wilhelm Tell svært dyktig til?

3 Hva het den nye guvernøren i Sveits?

99

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 100

RI

DE

R VU NG

K SE

yngste sønnen hans, spurte om han ikke kunne få bli med, og det fikk han lov til.

De dro av gårde tidlig på morgenen. Wilhelm hadde armbrøsten over skulderen og et kogger fullt av dødbringende piler i beltet.

Det var strålende vårvær, og det var lett å gå. Ut på formiddagen kom de fram til Altdorf. Wilhelm Tell skjønte straks at det måtte være noe spesielt som foregikk i den lille byen. Det var fullt av østerrikske soldater i de trange gatene, og de landsbyboerne som var ute, skyndte seg av gårde med bøyde hoder.

«Hvorfor ser alle så redde ut?» spurte Walter. «Jeg vet ikke,» svarte Wilhelm Tell, «men jeg tror ikke vi skal bli lenge her i dag.»

De gikk inn på torget, der de pleide å kjøpe varene sine.

Torgbodene var der som alltid, men både selgere og kunder var

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 100 og 101: 1 Hva slags våpen hadde Wilhelm Tell med seg?

2 Hva var hatten på stangen dekorert med?

3 Hva forlangte soldatene at Wilhelm Tell skulle gjøre?

100

Øveord: kogger

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 101

tausere enn vanlig. Årsaken oppdaget de snart. Midt ute på plassen var det reist en høy stang, og på toppen av den kneiste en hatt. Stor var den, og kostbar så den ut, dekorert med påfuglfjær. Et par østerrikske soldater sto ved siden av stangen.

De lente seg på spydene sine og snakket sammen mens de holdt øye med Wilhelm Tell og sønnen hans.

R VU

RI

DE

Wilhelm Tell syntes nok det var rart med både hatten og stangen, men han bestemte seg for å late som ingenting. Han la hånda på skulderen til sønnen og fortsatte å gå. Plutselig ropte soldatene noe, og kom løpende etter dem. Wilhelm Tell stoppet, men beholdt taket i gutten, som kikket nysgjerrig opp på soldatene.

Soldatene senket spydene så spissene pekte rett mot Wilhelm Tell. «Du kan da de nye bestemmelsene,» sa den ene sint. «Og dem bør du følge, raskt også, mann, ellers kan det gå deg ille.»

«Nye bestemmelser?» sa Wilhelm Tell forvirret.

«Jeg beklager, men jeg er ikke så ofte i byen.»

Han kunne se at folk stimlet sammen fra alle kanter, flere soldater kom til, torghandlerne og kundene deres fulgte åndeløst med på det som skjedde.

«Nå vel, så får jeg forklare deg det,» sa den ene av soldatene, langsomt og tydelig, som om Wilhelm Tell var dum og tykkhodet. «Alle som går over torget, må bøye seg for guvernørens hatt.»

«Den nye guvernøren synes at dere sveitsiske bønder trenger en lærepenge,» fortsatte den andre soldaten, «og lærepengen er at hatten hans er viktigere enn hvem som helst av dere!»

Wilhelm Tell så opp på hatten som hang høyt der oppe, så flyttet han blikket tilbake til soldatene igjen. De flirte til hverandre.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Øveord: kneiste bestemmelse tykkhodet

Oppgaver til sidene 100 og 101: 1 Skriv seks av de verbene som har fortidsform.

2 Skriv seks av de orda som er preposisjoner.

3 Skriv hva disse orda er like i: dum, bukke, mumlet.

101

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 102

Øveord: ydmyke underlegne «dråpen som får begeret til å renne over» stabeis

RI

DE

R VU

Wilhelm Tell rynket brynene, han var blitt svært bekymret nå. Han visste at det tryggeste han kunne gjøre, var å adlyde den nye bestemmelsen. Men han skjønte at regelen var satt for å ydmyke det sveitsiske folket og få sveitserne til å føle seg underlegne.

Nå skjønte han hvorfor alle i byen hadde sett så dystre og mismodige ut. Dette var dråpen som hadde fått begeret til å renne over. Østerrikerne hadde gått for langt!

«Hva venter du på?» spurte den ene soldaten. «La oss se deg bukke!»

«Det kan jeg ikke gjøre,» sa Wilhelm Tell, stemmen var rolig. «Det vil jeg bare ikke!»

Mengden mumlet overrasket, og flirene forsvant fra soldatenes ansikt. De rettet seg opp, ropte og kjeftet, og ristet spydene sine foran Wilhelm Tell, mens de prøvde å få ham til å gjøre som de sa.

Men han sto bare der, med armene foldet over brystet, mens han stirret dem inn i øynene med et blikk av stål.

Først følte soldatene seg overmannet av det imponerende motet Wilhelm Tell viste, det merket folkemengden som så på, mumlingen steg i styrke. Da tok soldatene seg sammen, og han som hadde snakket først, løftet spydet og stirret rasende på menneskene på torget. «Vi får vel se hva guvernøren mener om dette!» Han flyttet blikket tilbake til Wilhelm Tell. «Og for deg, din stabeis, er det uflaks at han valgte dagen i dag til å besøke den ynkelig lille byen din! Han skal nok snart finne ut hva man skal gjøre med deg. La ham ikke slippe unna, soldater!»

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 102 og 103: 1 Hvorfor nektet Wilhelm Tell å gjøre som soldatene sa?

2 Hvem skulle bestemme hva som skulle gjøres med Wilhelm Tell?

3 Hvem fortalte guvernøren at Wilhelm Tell var en kjempegod skytter?

102

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 103

Øveord: arrogant misliker fordøyelsen piskesmell bondetamp

RI

DE

R VU

Soldaten marsjerte av sted over torget og inn i et stort vertshus som lå der. Noen soldater gikk fram for å vokte Wilhelm Tell, andre plasserte seg rundt torget med ansiktene vendt mot folkemengden og spydene senket med spissene fram. Soldaten som gikk til vertshuset, kom snart ut igjen, tett fulgt av en mann som Wilhelm Tell skjønte måtte være guvernør Gessler.

Han var høy og tykk, han så både hoven og arrogant ut. Han var kledd i kostbare klær, og hadde mange ringer og gullkjeder.

Han holdt blikket festet på Wilhelm Tell mens han gikk over torget med raske skritt. Så stoppet han foran ham. Wilhelm Tell la merke til at han holdt en serviett i den ene hånda og et eple i den andre.

Gessler rynket pannen og sa: «Jeg misliker sterkt å bli avbrutt mens jeg spiser! Fordøyelsen min har ikke godt av det!

Nå, hvorfor vil du ikke bøye deg for hatten min?»

«Jeg vil ikke, det er det hele,» sa Wilhelm Tell kort.

«Nå, men det kan vi ikke finne oss i, kan vi vel?» sa Gessler.

Så sa han til soldaten som hadde hentet ham, og det med en stemme som smalt som et piskesmell: «Du vet hva du har å gjøre, mann! Arrester ham, og plag meg ikke igjen. Han er bare en dum og uvitende bondetamp – og jeg har viktigere ting på bordet, ha, ha!»

Gessler begynte å gå bortover mot vertshuset mens han lo hjertelig av sin egen spøk, og holdt servietten foran nesen som om han hadde luktet på noe vondt.

Soldatene rykket fram for å utføre Gesslers ordre. Akkurat da spratt Walter fram, han hadde stått gjemt bak faren.

«Faren min er ikke dum, og ingen bondetamp heller!» hylte han. «Han er Wilhelm Tell, en stor jeger, og den beste armbrøstskytteren i hele Sveits!»

«Jaså, sier du det?» sa Gessler, som hadde snudd seg da han hørte gutten rope, og nå kom han langsomt tilbake.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 102 og 103: 1 Skriv hva vi mener når vi sier: «Det var dråpen som fikk begeret til å renne over.»

2 Skriv antonymer til disse orda: underlegen, dyster, uflaks, ynkelig, dum, kjefte.

3 Skriv de adjektivene som er brukt for å beskrive Gessler.

103

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 104

RI

DE

R VU NG

K SE

Han stilte seg opp foran Wilhelm Tell, og målte ham med blikket. «Er det sant at du er en så dyktig skytter?»

Da ropte en i mengden: «Ja, det er han! Og du burde la ham gå!»

«Kanskje jeg gjør det,» sa Gessler. «Om han viser meg hva han kan.»

Så kastet han eplet han holdt, til Wilhelm Tell.

«Kan du treffe dette på hundre skritts avstand?» spurte han, og smilte ondskapsfullt. «Du går herfra som en fri mann om du gjør det.»

«Det kan jeg,» svarte Wilhelm, og kastet eplet tilbake til Gessler.

«Så, du har stor selvtillit, skjønner jeg,» sa Gessler, som smilte fremdeles. «Vi bør kanskje gjøre det litt vanskeligere for deg. Dessuten må vi finne noe å legge eplet på, men hva? Nei, nå vet jeg det! Hva med et hode?»

Nå forsvant smilet hans, og han stirret på Wilhelm Tell.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 104 og 105: 1 Hva ville skje med Walter hvis faren nektet å skyte?

2 Hva het landsbyen de var i?

3 Hvor mmange skritt var det fra vertshuset til plassen Wilhelm Tell skulle skyte fra?

104

Øveord: selvtillit

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 105

Øveord: sjokkerte omhyggelig

RI

DE

R VU

«Hodet til sønnen din, for eksempel?» spurte han.

Folkemengden gispet. Wilhelm Tell rakte ut armen og trakk sønnen inntil seg.

«Det sier jeg nei til,» sa han. «Jeg nekter å utsette sønnen min for en slik fare.»

«Så du nekter å utsette sønnen din for fare? Men du har allerede gjort det,» sa Gessler. Nå var stemmen hans silkemyk.

Han moret seg visst.

«Du har et meget enkelt valg, Wilhelm Tell. Gjør som jeg ber om, ellers blir sønnen din tatt livet av her på stedet.

Nå, hva sier du?»

Det ble helt stille i menneskemengden, folk var sjokkerte over guvernørens trussel. Wilhelm Tell tenkte at nå burde han og gutten komme seg unna fortere enn fortest. Men han så jo at soldatene var altfor mange, de ville ikke slippe unna. Han raste innvendig. Han sa til seg selv at han hadde vært en tosk som dro inn til Altdorf i dag, og en enda større tosk som ikke hadde villet bukke for hatten.

Da brøt Walters stemme inn i de fortvilte tankene hans. «Du klarer det, far,» sa ham og tok hånda hans. «Jeg vet du kan.»

Wilhelm Tell så inn i øynene til sønnen sin. Der så han tillit, og en urokkelig tro på at faren ville klare det bortimot umulige skuddet, og redde livet deres. Walter var ikke redd.

Wilhelm Tell tenkte at han ikke kunne svikte gutten.

Dermed nikket han til Gessler, slapp hånda til Walter og tok armbrøsten ned av skulderen.

«Still gutten opp ved døra til vertshuset,» sa Gessler. Han smilte fremdeles og tok ikke et sekund blikket vekk fra Wilhelm Tell.

«Det er hundre skritt, omtrent.»

To soldater tok Walter med til vertshusdøra. Gessler fulgte etter og plasserte eplet omhyggelig på hodet til gutten. Så gikk han tilbake til Wilhelm Tell.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 104 og 105: 1 Skriv det du vet om ordet vertshus.

2 Skriv hva disse orda er like i: gispet, gjorde, jeger, gjemte, gikk, jeg, hjertelig.

3 Skriv de orda i oppgave 2 som er verb. Skriv dem i infinitiv.

105

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 106

RI

DE

R VU K SE

NG R LA

MP

SE

106

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 107

Øveord: selvtilfreds brosteinen dødbringende lynsnar triumferende

RI

DE

R VU

Landsbyboerne var tause, der de sto samlet bak soldatenes spydrekke.

«Jaha, så er alt klart,» sa Gessler. Han sto ved siden av Wilhelm Tell, og han snakket lavt rett i øret på ham. «Nå gjelder det liv eller død for deg.»

«Skyt når du er klar ... bondetamp!»

Han flyttet seg litt unna, men tok ikke øynene vekk fra Wilhelm Tell. Han smilte fortsatt selvtilfreds.

Wilhelm kastet et blikk på ham, så tok han fram to piler fra koggeret sitt. Han la en i buen, den andre puttet han foran i beltet hvor han fort kunne få tak i den. Så løftet han armbrøsten og ventet. Han siktet langs pilen og over brosteinen foran seg.

Torget og alle menneskene liksom forsvant, han så bare den lille skikkelsen til Walter langt der borte og den enda mindre grønne prikken som var eplet på hodet hans. I et blaff så han for seg det blodige resultatet om han skjøt for lavt, like fort skjøv han tanken fra seg.

Det så ut som om Walter smilte langt der borte. Wilhelm Tell trakk pusten dypt, holdt den, siktet igjen. Så pustet han sakte ut og trykket rolig på avtrekkeren. Strengen på armbrøsten sang, en lyd som var dobbelt så høy som vanlig fordi alle på torget var så stille.

Så fløy pilen mot gutten, dødbringende, lynsnar, fulgt av alles blikk.

K SE

NG

SE

R LA

MP

Eplet eksploderte i en sprut av grønne og hvite biter, pilen gikk i vertshusdøra med et høyt smekk, og Walter løftet triumferende armene i været.

Den store folkemengden eksploderte også. De ropte hurra, de huiet og skrek, de gjentok Wilhelm Tells navn om igjen og om igjen, og trengte seg stadig lenger fram. Soldatene så redde ut nå, og begynte sakte å trekke seg unna. Walter løp over torget til faren, og Wilhelm Tell falt på kne og klemte sønnen inntil seg.

Spørsmål til side 107: 1 Hvorfor var landsbyboerne tause?

2 Hvem sto ved siden av Wilhelm Tell?

3 Hvor mange piler tok Wilhelm Tell ut av koggeret sitt?

107

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 108

Øveord: rørende

RI

DE

R VU NG

K SE

«Svært rørende,» glefset Gessler. Smilet hans var vekk.

«Jeg må innrømme at det var svært godt skutt. Men en ting forstår jeg ikke. Hvorfor tok du to piler ut av koggeret, Wilhelm Tell?»

«Den andre pilen var for deg, guvernør, om det skulle gå galt og gutten ble drept,» sa Wilhelm Tell, blek av lettelse, men også av sinne. Han reiste seg opp. «Kom, Walter, så går vi.» «Ikke så rask, Wilhelm Tell!» kom det som et glefs fra Gessler. «Dere hørte ham, soldater! Han innrømmet nettopp at han hadde tenkt å myrde meg, keiserens guvernør! Arrester ham!»

Men om folkemengden hadde vært sinte før, fikk guvernørens ord dem til å bryte ut i fullt raseri. Med ett begynte det å fly ting gjennom lufta; kål og egg og jordklumper, til og med brostein.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 108 og 109: 1 Hvorfor skulle Wilhelm Tell aresteres?

2 Hva kastet landsbyfolkene på soldatene?

3 Hvorfor skjøt Wilhelm Tell Gessler?

108

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 109

Øveord: oppsporet buesiktet forhatte

RI

DE

R VU

Soldatene strevde med å holde mengden tilbake, og Wilhelm Tell grep sjansen. «Løp, Walter!» ropte han. «Løp inn mellom folkene, de vil beskytte deg!»

Walter trengte ikke å bli bedt to ganger. Han dukket under armene på soldatene som gikk mot faren hans, og stupte mellom beina til soldatene som sto med ansiktet vendt mot folkemengden. Samtidig sprang Wilhelm opp på taket av den nærmeste torgboden og satte raskt pilen han hadde i beltet, på plass i armbrøsten. Han siktet på soldatene som stoppet brått.

«Du har i dette øyeblikk underskrevet din egen dødsdom, dødsdommen til familien din også!» ropte Gessler, med blikket fullt av hat. «Du kommer deg ikke ut av dette torget i live, og så lenge det er pust igjen i meg, skal mitt høyeste mål være å sørge for at hele din slekt skal bli oppsporet og drept.

Det kan du stole på!»

NG

K SE

«Visst stoler jeg på det, guvernør,» sa Wilhelm Tell, og flyttet buesiktet mot Gessler. «Det er derfor du ikke gir meg noe valg.»

Så trykket han på avtrekkeren for andre gang den dagen, og pilen suste gjennom lufta og rett i hjertet på keiserens onde guvernør.

Gessler stupte i bakken og døde med det samme.

Folkemengden stilnet. Soldatene ble stående lamslåtte og fulle av forvirring. Men det varte ikke lenge før landsbyfolkene begynte å rope og brøle igjen. De hylte og skrek og kastet seg framover som en kjempebølge og skylte de forhatte soldatene til side.

Bare sekunder senere stupte stangen og hatten til Gessler i bakken med et smell.

Da det var blitt middagstid, var det ikke en eneste østerriksk soldat igjen i Altdorf. Folket hadde jaget dem vekk.

Nå feiret de friheten. Wilhelm Tell hadde funnet Walter, like

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 108 og 109: 1 Skriv to av de orda som er eiendomsord.

2 Skriv alle formene av substantivet hjerte.

3 Skriv setninger med disse orda: leger/legger, skyter/skytter, hater/hatter.

109

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 110

Øveord: budbringere frigjøring utkjempet okkupert statuer

RI

DE

R VU

hel, men landsbyboerne ville ikke la dem gå. De bar Wilhelm Tell og Walter rundt på skuldrene sine og ropte hurra.

Til slutt satte de Wilhelm Tell opp på en torgbod og ba ham om å snakke til dem.

«Jeg lærte noe i dag,» sa han. Den sterke stemmen hans hørtes godt over hele torget. «Det eneste jeg alltid har ønsket meg, er et trygt og godt liv sammen med familien min, men det er bare en måte å sikre seg det på, det skjønner jeg nå. Vi har brakt friheten til en sveisisk by i dag. Men nå skal vi frigjøre hele Sveits. Ned med østerrikerne!» Folkemengden brølte igjen. Dette likte de å høre!

Snart dro budbringere av sted til byer og landsbyer i hele Sveits for å fortelle hva som hadde skjedd i Altdorf.

Dette var begynnelsen på frigjøringskrigen. Wilhelm Tell sto på torget med armen rundt sønnen sin. Han visste at det ville bli en lang og hard kamp. Men nå var det for sent å snu!

NG

K SE

Det sveitsiske folket kjempet seg fri fra Østerrike til slutt.

Wilhelm Tell var en av lederne i denne kampen. Han huskes den dag i dag som en helt i Sveits. Navnet hans er kjent over hele verden.

I 700 år har folk snakket og fortalt sagnet om mannen som skjøt et eple for frihet.

På 1300-tallet var det virkelig mange kamper som ble utkjempet mellom sveitserne og østerrikerne. Folk i Sveits ville styre og bestemme i sitt eget land. De måtte slåss lenge og hardt for å bli kvitt fienden som hadde okkupert landet deres.

Det står mange statuer av den tapre mannen rundt omkring i landet. I Altdorf står den største og fineste av dem alle. Statuen er av en mann som sikter på et eple som er plassert på hodet til en liten gutt.

R LA

MP

SE

Fortellingen er hentet fra boka «Trollmenn, riddere og helter» av Tony Bradman og Tony Ross.

Oversatt av Kjersti Scheen. Gyldendal Norsk Forlag

Spørsmål til side 110: 1 Hvorfor var Wilhelm Tell med på å starte frigjøringskrigen?

2 Hvor mange år er det siden Wilhelm Tell skjøt på det berømte eplet?

3 Hvor står den fineste statuen av Wilhelm Tell?

110

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 111

Emina

RI

DE

R VU

I det landet som for ikke lenge siden het Jugoslavia, ville folk i forskjellige deler av landet ha sin selvstendighet: Serbia, Bosnia, Kroatia. Man begynte å høre ordene «etnisk rensing».

Det betyr at mennesker utrydder andre mennesker som tilhører en annen folkegruppe enn deres egen.

Det var serberne som startet det hele ved at de ville «rense» Serbia og Bosnia for muslimer. Folk som alltid hadde vært naboer i den samme lille landsbyen, ble plutselig fiender. De tilhørte forskjellige sider i samme krig. Midt i krigen lå Sarajevo. Menneskene som bodde der, ble innestengt i et inferno av krig. Det følgende er et utdrag av boka «Jentenes historie» skrevet av Kristina Lindström.

Øveord: selvstendighet muslimer inferno

NG

K SE

Vi har alltid vært bestevenninner. Ingenting kan endre det.

Vi gjør alt mulig sammen. Vi er redde sammen. For lærerne, for prøvene, for snikskytterne. Denne krigen er ikke mellom oss.

Mirna er serber, og jeg er muslim. Vi har aldri tenkt på det før.

Mirnas leilighet ligger i et hus tre hus bortenfor vårt. Hun kommer alltid innom meg når vi skal på skolen. Eller hun gjorde det. Før.

Tenk at dette er samme sted. Akkurat samme sted som det alltid har vært. Husene hvite … nja, kanskje mer grå. Vinduene som svarte øyne.

Balkongene med klesvasken, blomstene, damene som roper, ler og kjefter. Hundene som ikke får gå løse, men som gjør det likevel.

Dette er mitt liv.

Og Mirnas.

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 111: 1 Hvilke land var med i det landet som het Jugoslavia?

2 Hva var Emina og Mirna redde for?

3 Hvem av jentene var serber?

111

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 112

RI

DE

R VU NG

K SE

Hun har smalt ansikt og øyne som jeg aldri har klart å se aller lengst inn i, selv om vi har kjent hverandre helt siden vi ble født. Vi kjenner hverandre bedre enn noen andre, bedre enn jeg kjenner mamma og pappa. Og likevel har jeg en følelse av at det er ting som jeg ikke vet om henne. Jeg har alltid tenkt at en dag skal jeg klare å se forbi det mørke speilet i øynene hennes.

Få vite det aller innerste, hemmeligste.

Jeg lurer på om hun tenker på samme måten som jeg. Eller er det sånn at alle mennesker må ha en lukket dør foran sine innerste tanker?

Treet utenfor vinduet mitt vinker som alltid, forsiktig i dag, siden vinden har løyet. Himmelen er den samme. Skyene driver langsomt forbi. Når jeg krummer hånden til en liten tunnel og bare ser på det som er som det pleide, kan jeg late som alt er som før. En liten stund kan jeg glemme at verden aldri mer kommer til å bli den samme.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 112 og 113: 1 Hva ønsket Emina skulle skje med kjøleskapet?

2 Hvor lå skolen som Emina og Mirna hadde gått på?

3 Hvorfor hadde alle elevene ytterklærne på seg inne?

112

Øveord: løyet

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 113

Det er det som er så vanskelig.

At dette er akkurat det samme stedet.

Og likevel aldri mer.

Gud, tenker jeg. Det er ikke sant. Dette skjer ikke. Når jeg åpner øynene, kommer alt til å være som vanlig. Gud!

Øveord: betong fungert

RI

DE

R VU

Nå åpner jeg øynene og går ut på kjøkkenet og skrur på kranen, og da kommer vannet til å sprute ned i vasken, og kjøleskapet kommer til å stå der og brumme og være fullt av mat. Og det er tegnet som viser at krigen bare er en vond drøm.

Kan du forstå hvordan det føles å gå på den gamle, velkjente gaten på vei til skolen, på vei til en venninne, å gå der og ikke vite om det ligger noen gjemt og sikter på deg? Noen på taket høyt over deg. Av og til ber jeg til Gud. Men jeg klarer ikke tro på ordentlig. Hvordan skulle jeg det, når alt dette hender?

I dag gikk Mirna og jeg til sentrum. Vi gikk til den gamle skolen vår, selv om det er strengt forbudt. Vi har ikke snakket så mye om det siden det skjedde. Men i dag var det en av oss, jeg tror det var Mirna, som sa: «Skal vi gå dit, Emina?» Jeg vet ikke. Det var bare så selvfølgelig. Vi måtte bare vite om det virkelig var sant.

Vi tok hverandre i hånden og snek oss over glasskår og hauger av knust betong for å se inn i klasserommet vårt. Da jeg fikk se hullet i veggen, pultene som liksom hadde danset rundt i rommet og havnet på nye steder, flekkene, skrotet ...

Da jeg først så det, ville jeg lukke øynene og skrike. Men vi ble stående. Holdt i hverandre.

Og plutselig var det som om alt ble levende igjen.

Minnene kom i bilder: Vi satt der i klasserommet igjen, med ytterklærne på som vanlig, for oppvarmingen hadde jo ikke fungert på mange måneder. Læreren vår hadde akkurat delt ut matteprøven. Azra hadde akkurat banket meg i ryggen og bedt om å få låne en penn.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 112 og 113: 1 Skriv adjektivet bedre i positiv form.

2 Skriv seks av de substantivene som har dobbeltkonsonant i seg.

3 Skriv disse verbene i infinitivsform: forstått, lånt, åpnet.

113

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 114

Øveord: forårsaket bakgrunn avskåret svikere

RI

DE

R VU

Det var akkurat den bankingen. Et kort øyeblikk innbilte jeg meg at det var den som hadde forårsaket smellet. Som førte til at det eksploderte. Som om fingeren til Azra hadde gått rett gjennom meg, slått hull i meg, og deretter i hele verden.

Det var ikke fingeren til Azra. Det var krigen som ble slynget inn i vårt liv. Rett gjennom veggen. Gjennom murstein og betong. Ingenting kunne stanse den.

Vi klarte oss alle tre, Mirna, Azra og jeg. Men det visste vi ikke før senere. Jasek med den store latteren satt på feil side av rommet. Selv om de åpner skolen igjen, vil jeg aldri sitte i dette klasserommet mer. Aldri mer.

Her, i Sarajevo, har vi mennesker levd sammen. Vi har ikke brydd oss om hva vi kalles. Hva slags bakgrunn vi har. Hvilken religion vi har. Hvorfor skulle det bety at vi var fiender?

Men krigen har stengt oss inne her. Vi er fanger i den vakre byen vår mellom fjellene. Veiene er avskåret. Flyplassen er stengt.

Jeg skulle gjerne reist herfra. Jeg skulle gjerne slippe å være redd.

Jeg lurer på om menneskene i landene utenfor, i Europa, kan forstå hvordan vi har det. Tenker de på oss? Det føles som om alle har glemt oss. Som om vi er fanger her for alltid.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Noen av vennene våre reiste før byen ble stengt. På en måte tenker jeg på dem som svikere, selv om jeg vet at de ikke kunne bestemme selv. Det var foreldrene deres som bestemte.

Spørsmål til sidene 114 og 115: 1 Hva tror du hendte med Jasek, som satt på feil side av klasserommet?

2 Hvorfor dyrket Emina og moren hennes grønnsaker på verandaen?

3 Hvorfor spilte ikke Emina musikk på kassettspilleren hver dag?

114

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 115

Øveord: granat kassettspilleren

RI

DE

R VU

Alden, han pleide alltid å være sammen med oss. Vi var en gjeng – Alden, Mirna, Maida, Azra og jeg. Jeg lurer på hvordan han har det.

Jeg tror han lengter tilbake. Man vil alltid være sammen med vennene sine. Alden var virkelig en venn. Jeg vet ikke hvor han er nå, bare at han tilhører dem «der ute». Vi pleier å si det sånn.

Mamma og jeg dyrker mat på balkongen. I kassene har vi satt poteter, tomater, løk. Det er som en hel grønnsakshage.

En dag da jeg sto på balkongen, slo en granat ned på gaten.

Akkurat her vi bor.

Jeg så ikke hva som hendte, men jeg hørte en kvinne som skrek.

Jeg er glad jeg lever. At jeg fremdeles har et hjem og mat å spise. Men når jeg tenker på fremtiden, kan jeg tenke at hvis denne krigen en dag tar slutt, kommer vi til å bli gale alle sammen.

Vi blir aldri normale igjen. Det er helt sikkert.

Mirna liker ikke at jeg sier sånt. Hun vil at vi skal snakke om hva vi skal gjøre etterpå. «Vi reiser til USA, du og jeg,» sier hun.

Jeg kan ikke tenke sånn. Jeg kan bare tenke på Sarajevo.

Det er den vakreste byen i verden. For meg er den fremdeles det.

Jeg vil tenke at Sarajevo fortsatt skal finnes.

Jeg ser på himmelen. Det er samme himmel som over alle mennesker på jorden. Men jeg har aldri tenkt på den som jeg gjør nå. Himmelen har blitt farlig. Av og til, når jeg skal gå et sted, blir jeg så redd at jeg nesten ikke klarer å røre meg. Der oppe på taket, under himmelen, ligger folk som sikter på oss.

Man vet aldri hvor de er, eller når de har tenkt å skyte.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Nettopp nå kom strømmen tilbake! For første gang på to uker! Åh, nå skal jeg sette på kassettspilleren. Jeg savner musikken så forferdelig. Jeg vet det kan høres rart ut, men enkelte ganger føles det nesten som det er det verste med hele krigen.

Oppgaver til sidene 114 og 115: 1 Skriv alle formene du kjenner, av disse verbene: gjøre, skjønne, bestemme.

2 Skriv det du vet om ordet vakrest.

3 Skriv det du vet om disse orda: og, eller, men, for.

115

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 116

RI

DE

R VU NG

K SE

Mirna og jeg skal på BB på fredag. Det er det eneste diskoteket som har vært åpent under hele krigen. Det får strøm fra et stort aggregat som blir drevet av bensin, jeg vet ikke hvor de får den fra. Mamma liker ikke at jeg går dit, men hun nekter meg det ikke heller. Jeg tror hun skjønner at det er den eneste måten å overleve på – å få gjøre så mange «vanlige » ting som mulig.

Hvis alt dette noen gang tar slutt, skal jeg skrive en bok, en overlevelsesguide. «Tips om hvordan du overlever krigen.» Det er ikke tilfluktsrom som er det viktigste. Det er alt det som kan få deg til å føle deg som et vanlig menneske. Å holde fast på den følelsen er den eneste måten å overleve på. Øveord: aggregat guide tilfluktsrom

R LA

MP

SE

Både Emina og Mirna overlevde krigen. Mirna flyttet til USA for å studere. Men Emina ville bli i Bosnia.

Oppgaver til side116: 1 Skriv navnet på tre forskjellige typer grønnsaker.

2 Skriv to av de orda som er personlige pronomener.

3 Skriv en forklaring på hva et tilfluktsrom er.

116

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 117

Klovner i kjole og hvitt

RI

DE

R VU

Folk som har vært på Sydpolen og sett pingviner på nært hold, sier at pingvinene ligner på oss mennesker. Med den svarte ryggen og det skinnende hvite brystet ser de ut som små menn som er kledd i kjole og hvitt. Beina deres sitter langt bak på kroppen. Derfor blir ryggen rett og rank når de beveger seg.

Dermed ser pingvinene svært overlegne og stolte ut. De glatte luffene er dekket med fjær. Fjærene henger nedover, omtrent slik som ermene på ei skjorte i for stor størrelse. Når pingvinene «prater» med hverandre, beveger de luffene opp og ned, akkurat som vi bruker armene når vi skal forklare noe for hverandre.

Pingvinene går som regel oppreist. De vagger fra side til side som små, tykke menn. Luffene bruker de for å holde balansen. Har de lang vei å gå, eller er trøtte eller redde for noe, legger de seg på magen og skuffer og skubber seg fram.

Øveord: «kjole og hvitt» rett og rank luffene

R LA

MP

SE

Foto: John Foster / Masterfile / SCANPIX

K SE

NG

Spørsmål til side 117: 1 Hvor lever pingvinene?

2 Hva er luffene dekket av?

3 Hvilken farge er det på brystet til pingvinene?

117

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 118

RI

DE

R VU K SE

NG

118

Foto: IFA-Bilderteam / SCANPIX

R LA

MP

SE Spørsmål til side 119 1 Hvor mange meter kan en pingvin gå på en time?

2 Hvorfor snubler pingvinene så ofte?

3 Hvorfor er ikke pingvinene redde for mennesker?

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 119

De sparker fra med beina og bruker luffene som padleårer.

På den måten kommer de seg av sted i stor fart, opp til 15 kilometer i timen.

RI

DE

R VU

Pingvinene er akkurat slik som oss, opptatt av å passe på ting de mener de har eiendomsretten til. Det blir fortalt at en svær isbryter på 8300 tonn ble skjelt ut av en illsint, liten pingvin fordi isbryteren hadde våget å dytte til fuglens private isflak.

Den fektet rasende med luffene og hvinte høyt og truende mot skipet, som hadde vært så frekt å komme nær hans eiendom.

Det skulle han ikke ha noe av! Han skjelte og smelte helt til han ramlet av og måtte svømme vekk for ikke å havne under isbryteren.

Øveord: eiendomsrett isbryter hvinte forskere inspeksjon kolonien

K SE

NG

Pingvinene er veldig nysgjerrige. De vrir nesten halsen av ledd for ikke å gå glipp av det som skjer. Når øynene ikke følger med stien de går på, må det gå galt. De snubler og detter og lander pladask på magen omtrent som en klovn på sirkus.

Men hver gang kommer de seg opp igjen og marsjerer stolt videre som om ingenting har skjedd.

Pingvinene er ikke redde for mennesker. Kanskje tror de at vi bare er en annen type pingviner.

Noen sydpolforskere som hadde slått leir i nærheten av en koloni med pingviner, har fortalt at de knapt hadde satt foten på land før den første flokken med fugler kom ned til dem for å undersøke hva de holdt på med.

Pingvinene stakk hodene sammen og «snakket» sammen og glante på dem. De lurte nok på hva disse fremmede holdt på med. Da de hadde fått tilfredstilt nysgjerrigheten sin, viftet de med luffene og dro seg tilbake i samlet flokk. En stund etter kom en ny flokk på inspeksjon, og slik fortsatte det helt til alle i kolonien hadde vært nede og sett på de rare vesenene som var kommet til området deres.

R LA

MP

SE

Oppgaver til side 119: 1 Skriv rettskrivningsregelen for disse orda: skuffer, luffer, dukker.

2 Skriv verbet svømme i alle de formene du kan.

3 Skriv synonymer til disse orda: skubber, glaner, rank, skjelle.

119

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:00

Side 120

Forskerne hadde gitt opp å telle alle pingvinene. Det hadde vært tusener av dem.

RI

DE

R VU

Mange har sagt at en koloni med pingviner i paringstida er det rene galehus. Allerede på lang avstand kan en høre spetakkelet fra området hvor pingvinene er samlet. Noen har sammenlignet det med en fullpakket fotballbane hvor tilskuerne piper til dommeren over en upopulær avgjørelse. På et lite område kan det være samlet opptil 50 000 pingviner.

Keiserpingvinene hekker på havisen. Isen er aldri i ro, og pingvinene er tvunget til å tilpasse hekkingen etter årstidene.

De samler seg derfor i kolonier allerede i mars. Da er isen tykk nok til å bære dem.

Keiserpingvinene skifter partnere hvert år. De bruker to måneder på å finne en make de kan stole på. Ungene som skal komme, er helt avhengige av at foreldrene er trofaste mot hverandre hele den perioden. Ingen unge vokser opp uten at to voksne fugler varmer, passer og mater den.

Hvert pingvinpar utvikler en egen, helt spesiell sang som minner om kraftige trompetstøt. Denne «sangen» er veldig viktig. Den er den eneste de har å orientere seg etter når de skal finne igjen hverandre blant tusenvis av andre forelskede fugler.

Øveord: paringstida hekker partnere orientere rugelomme

K SE

NG

SE

R LA

MP

Hunnen legger et egg i slutten av mai og overlater det til hannen.

Hannene er utstyrt med en slags rugelomme nede ved føttene.

Der blir egget liggende godt beskyttet mot kulda til det er klart til å klekkes. Når egget er lagt, forsvinner hunnene. De drar i samlet flokk mot havet for å finne mat. De skal bokstavelig talt spise seg mette og fete.

Hannene blir igjen alene. Dagene blir stadig kortere.

Temperaturen synker til 30 kuldegrader, noen dager helt ned til 50 grader.

Spørsmål til sidene 120 og 121: 1 Hvor mange pingviner kan være samlet på en gang?

2 Når legger hunnen et egg?

3 Hvorfor må hannen samarbeide?

4 Hvem får plassen innerst i flokken av hanner?

120

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 121

Øveord: kvadratmeter reduseres varmetapet ta en tørn

RI

DE

R VU

For å overleve i kulda og mørket må hannene samarbeide.

Ingen kan klare å overleve alene. Hannene samler seg på et lite område og går tett sammen. Alle har egg i rugeposen og kan ikke forflytte seg mange meterne. De må holde seg mest mulig i ro.

På en kvadratmeter kan det stå opptil ti hanner. Når fuglene klumper seg slik sammen, reduseres varmetapet ned til det halve. De passer stadig på å bytte plass. Fuglene har et fantastisk system. De roterer slik at alle får stå en stund innerst i flokken der det er varmest, men alle må også ta en tørn ytterst,

K SE

NG

Foto: J. David Andrews / Masterfile / SCANPIX

R LA

MP

SE 121

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 122

Øveord: sirkulerer faste sekret kroen idet nyklekte vaktskifte

RI

DE

R VU

der det er kaldest. De sirkulerer hele tiden slik at ingen står på samme plassen særlig lenge.

Hannene tar ikke til seg mat i denne perioden. De kan faste inntil 115 dager. Eggene blir passet godt på, men når ungene klekkes, må hunnfuglene være der. Hannene kan holde dem med mat noen få dager. De fòrer dem med et melkeaktig sekret som skilles ut av kroen. Hunnene vet nok dette. Nøyaktig seksti dager etter at de forlot hannene, er de tilbake. De kommer idet ungene kommer ut av egget.

Det er fortsatt mørkt, men ved hjelp av den høye sangen finner hunnene tilbake til partnerne sine. Den lille nyklekte ungen blir lynraskt flyttet over fra farens rugelomme til morens. Det er fremdeles bitende kulde. Den lille ungen kan ikke overleve mange minuttene på isen. Derfor må overleveringen gå så fort.

Hunnene er mette og har mat nok til ungene. De går rundt med ungen på føttene og fôrer den med halvfordøyd fisk som de gulper opp når ungen viser at den er sulten.

Nå er det igjen et forferdelig spetakkel i kolonien. Alle ungene skal lære sangen til moren sin å kjenne. Moren synger høyt rett inn i øret på den. Ungen må gjenta og gjenta til moren er fornøyd. Nå kan moren og ungen finne hverandre igjen blant tusenvis av andre Nå er det hunnenes tur til å være igjen alene. Hannene har ikke fått mat på over hundre dager og vagger straks av gårde mot havet. Denne gangen er det hannenes tur til å spise seg fete.

Tre uker senere er det vaktskifte igjen. Hannene kommer mette og fornøyde tilbake. De overtar ungen, mater og passer på den, mens hunnene vagger av gårde til det åpne havet og matfatet.

Isen smelter mer og mer utover våren. Etter hvert blir turen til havet kortere og kortere.

I fire måneder blir ungen matet og voktet av foreldrene.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 122 og 123: 1 Hvordan klarer den nyfødte ungen å kjenne igjen moren sin?

2 Hvor lenge er hunnene borte?

3 Når forlater pingvinene rugeplassen sin?

122

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 123

Det er mange farer som truer de små, forsvarsløse ungene.

Store hauklignende måkefugler med et vingespenn på halvannen meter jakter på ungene. De stuper ned og tar unger som er ubevoktet, før de voksne får sukk for seg. Derfor må ungene passes på hele tiden.

Øveord: forsvarsløse vingespenn ubevoktet himmelstrøk

RI

DE

R VU

Like før midtsommer er det slutt. Da må ungene klare seg alene. Sulten driver dem mot havet. I lange rekker setter ungene kursen dit. De holder sammen akkurat som de voksne pingvinene gjør. Blir nettene kalde, klumper de seg tett sammen og gir hverandre varme og beskyttelse.

Bare 60 prosent av ungene overlever de første månedene.

Men de som klarer seg, kan bli opp til tretti år gamle.

De ungene som berger livet og overlever den første sommeren, har lært å greie seg selv. Når vinteren kommer, og isflakene begynner å drive nordover, går de unge pingvinene om bord på store isflak og seiler mot varmere himmelstrøk.

Når våren nærmer seg, vender de tilbake til akkurat den samme plassen som de ble født.

K SE

NG

Foto: J. David Andrews / Masterfile / SCANPIX

R LA

MP

SE 123

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 124

I Bergen

Øveord: vannstøvler regnslag får kalosjer vannkjemmet

R VU

I Bergen er dagen så regnfull og grå at solen må vandre med vannstøvler på.

Og månen må gå med en bredbremmet hatt fordi det er regnvær hver eneste natt.

RI

DE

Hvert tre i den mørke og regntunge by har takrenne, regnslag og sort paraply.

Og hunder og hester og geiter og får blir født med kalosjer og vannkjemmet hår.

K SE

NG

Halfdan Rasmussen

R LA

MP

SE

124

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 125

RI

DE

R VU NG

K SE

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349

*Bjørgvin = Bergen Øveord: kogge seg havspeilet lutende

R LA

MP

SE

Det kom et skip til Bjørgvin* i 1349.

Bjart satt nede på bryggene den dagen og så skipet komme.

Det var en engelsk kogge, det kunne han se på utformingen av skipet og på fargene på vimpelen i masta. Skipet seg langsomt inn mot bryggene mens sola farget det mørke havspeilet med striper av rødt og gull. Det var nesten helt stille på Vågen.

Stille og lummert, med svake krusninger på vannet.

Bjart så de fremmede gå i land. De bar på lerretssekker og kister og grønnglasserte kanner, men noen av dem vaklet og lente seg tungt mot hverandre. Som om de hadde drukket for mye av den gode vinen de hadde med seg i lasten. De gikk med ustøe skritt ned landgangen, med lutende skuldre, og ansiktene godt gjemt i kappene.

Spørsmål til side 125: 1 Fra hvilket land kom skipet som seg inn på havna i Bjørgvin?

2 Hvordan var været denne dagen?

3 Hva bar de fremmede på?

125

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 126

R VU

Bjart så at bjørgvinskjøpmennene trengte seg sammen da engelskmennene gikk i land. Hender knyttet seg og sinte stemmer skar gjennom luften.

Det så ut som om folk på bryggen forsøkte å få de fremmede tilbake på skipet med makt. Men så roet gemyttene seg.

Engelskmennene forlot skipet sammen med noen menn i munkekutter. Snart ble de oppslukt av de skyggefulle smugene som førte innover mot byen.

Øveord: gemyttene munkekutter smugene lastet til ripa håndgemeng sverge sjauerne middagsleite

RI

DE

Bjart så alt dette, og det var ikke noe underlig i det han så.

Hele sommeren igjennom seilte hundrevis av små og store skip inn på Vågen, tyske skip med vin og kornlast, engelske skip med honning, hvete og tøyer, og nordlandsbåter lastet til ripa med tørrfisk. Det hendte ikke sjelden at handelsfolkene kom i håndgemeng med hverandre, enten fordi de kranglet om fangsten, eller fordi skipsfolkene var fulle og laget bråk. Det skipet som hadde lagt til bryggene nå, skilte seg derfor ikke ut fra de andre fartøyene. Det kunne Bjart sverge på, selv om mange senere påsto at skipet var uhyggelig og svart, og at djevelen selv sto ved roret.

K SE

NG

Bjart satt og ventet på bestevennen sin, Simon.

SE

R LA

MP

Bjart strakte på beina og tørket svetten under luggen. Luften var klam og stille. Sola lyste som en rød og illevarslende kule bak disen.

Simon skulle vært her nå, tenkte Bjart. Ved middagsleite, mens de andre spiste inne i skytningen (vertshus), pleide de å sitte her nede. Tett sammen, med rekken av tjærebredde sjøboder i ryggen, og med livet på Vågen foran seg.

Endelig så han den gulbrune trøya til Simon mellom de travle sjauerne på bryggene. Simon svettet og var blank som en måne

Spørsmål til sidene 126 og 127: 1 Hva slags varer pleide de utenlandske skipene å være lastet med?

2 Hvorfor kom Simon så sent på kvelden til møteplassen?

3 Hva skulle Simon og Bjart gjøre om kvelden?

126

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 127

Øveord: tøyrullene brødleiv

R VU

i ansiktet. «Jeg kommer sent i dag,» peste han. «Kleshandleren fikk besøk av noen engelske kjøpmenn. Det tok tid å ordne med alle tøyrullene som skulle i hus.» Han slengte seg ned ved siden av Bjart og bredte innholdet av knyttet sitt ut på marka.

Det var en brødleiv, litt ost og en neve hasselnøtter. Det var ikke mulig å få et ord ut av Simon før hver eneste smule var spist opp.

RI

DE

Bjart og Simon hadde en hyggelig middagspause sammen før de måtte gå tilbake til arbeidet – Simon til kleshandleren og Bjart til den tyske skomakeren.

Simon og Bjart avtalte at de skulle møtes igjen utpå kvelden.

Da skulle de gå på epleslang i kongens have. Det var strenge straffer for dem som stjal fra kongen, men guttene hadde ikke tenkt å bli tatt.

K SE

NG R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 126 og 127: 1 Skriv de adjektivene som er brukt for å beskrive været denne spesielle dagen.

2 Skriv seks verb som har konsonanten s på plass først.

3 Skriv de verbene du fant, i nåtidsform.

127

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 128

Øveord: eim årvåkent sveiner gavler bladverket brystvernet enke lærlingene essa ambolten

RI

DE

R VU

Bjart ventet.

Sola sank rød i havet. En gresshoppe spilte langt nede i det grønne dypet et sted. Duften av epler hang som en søt eim i luften. Han undret seg. Simon kom ikke.

Han sto og fulgte årvåkent med kongens sveiner. Den ene sto og så utover Vågen. Den andre gikk fram og tilbake på vollen med spydet ved hånden. Kongsborgen tegnet seg mektig med flikete gavler mot den røde kveldshimmelen.

Hvorfor kom ikke Simon?

Det begynte å mørkne under trærne. Gjennom bladverket så han vaktposten snu ryggen til og gå helt bort til brystvernet.

Bjart strakte seg på tå, snappet fort et par epler og puttet dem innunder kofta.

Hjertet banket. Det gikk bra denne gangen også.

Men nå kunne han ikke vente lenger på Simon. Han tok veien som førte nord og østover og ut av byen. Simon bodde i en liten stue like ved smiebodene. Moren var enke, og ellers hadde han bare en eneste bror, en liten kar på fem, seks år, som het Munan. Som regel sov Simon sammen med lærlingene i kleshandlerens hus, men fordi han var så glad i mat, hendte det ofte han drog hjem for å få en ekstra grautbolle hos moren, og da la han seg ofte til å sove etterpå og glemte det han hadde lovet Bjart tidligere på dagen.

Bjart ergret seg og gikk med forte, sinte skritt. Han gikk forbi smiebodene. Det dundret og hamret der inne. Det glødet og freste på essa. Hvor mange ganger hadde ikke han og Simon stått og beundret de muskelsvære smedene der de sto med sotete ansikter og slo på ambolten så gnistene føyk!

Da han nådde fram til stua der Simon bodde, sto vesle Munan i døra med en trehest klemt mellom nevene. Han smilte glad da Bjarte kom, rakte hesten i været og ville leke.

«Hvor er Simon?» spurte Bjart. Munan så alvorlig på ham.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 128 og 129: 1 Hvorfor dro Simon så ofte hjem til moren sin?

2 Hva slags leketøy hadde lille Munan?

3 Hva var det som luktet så stramt i Stua der Simon bodde?

128

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 129

RI

DE

R VU NG

K SE

Underleppa hans trakk seg nedover.

«Syk,» sa han og lespet. «Han vil ikke leke med meg.»

Bjart åpnet forsiktig døra til Simons hus. En stram lukt av urter slo imot ham med det samme. På åren sto en jernkjele og kokte, og dampen drev omkring i rommet. Gjenskinnet av flammene danset som urolige, flakkende vesener på den sotete tømmerveggen.

Moren til Simon gikk omkring i rommet. Hun gikk stille over golvet, fant fram kluter og salver mens hun alt i ett skottet bort på gutten i sengebenken. Hun rettet på skinnfellen og strøk gutten over den svette pannen. Så fikk hun se Bjart. Hun jamret seg sakte.

R LA

MP

SE

Øveord: lespet urter åren råket

Morens ansikt hadde farge som aske.

«Hva kan det være som har råket gutten min,» gråt hun.

Oppgaver til sidene 128 og 129: 1 Skriv disse verbene i infinitivsform: gjemt, satt, skar, skilte.

2 Skriv synonymer til disse orda: duft, undre, sint, dundret, ild.

3 Lag setninger med disse orda: jernet, gjerne, hjerne.

129

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 130

Øveord: uvett vilske

RI

DE

R VU

«Han stupte over dørstokken da han kom hjem i dag, og nå ligger han i uvett og klager over smerter i hele kroppen!»

Bjart kikket bort på det feberrøde ansiktet til Simon. Han lå som i en døs, bedøvet av den sterke urtekoken.

Av og til kastet han seg urolig fram og tilbake og snakket i vilske.

Det brant bak øyelokkene til Bjart. Slike barnslige streker han hadde drevet med i kveld. Epleslang i kongens hage, og så lå Simon her og var syk.

«Gjør meg en tjeneste,» hvisket moren og kom bort til ham.

Det var ikke mye ved henne som minnet om Simon. Hun var mager og grå og nesten gjennomsiktig i huden. «Løp ned og hent Inga Kroken,» tryglet hun.

«Hun er så flink til å få vondt blod ut av kroppen ....»

Bjart tok fram eplene fra kofta og la dem forsiktig på fellen som dekket den feberhete kroppen til Simon. Så løp han ut av

K SE

NG R LA

MP

SE Spørsmål til sidene 130 og 131: 1 Hva hadde skjedd med Simon?

2 Hvem hadde «ført døden i lasten sin»?

3 Hvorfor tok munkene de døde sjømennene med seg til klosteret?

130

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 131

huset og tok veien til badstuehusene. Her fikk han vite at Inga nettopp var tilkalt til en kjøpmann inne i byen, som var så syk at han var døden nær.

«Maria møy og alle gode helgener, hjelp Simon,» hvisket Bjart inni seg. Han knyttet hendene så knokene hvitnet.

R VU

Øveord: badstuehusene Maria møy knokene feberørske skjoldDa Bjart kom inn i byen, fikk han vite at kjøpmannen som Inga makeren var hos, var tøyhandleren som Simon arbeidet for. Han og pest tjenestejenta hans var fryktelig syke. I gullsmedgården var viet jord

også mange plutselig blitt veldig syke. Både mesteren og svennene hans lå i feberørske og snakket i vilske.

DE

RI

Det var rart at så mange ble syke på en gang. Underlig var det.

Men snart fikk han vite sammenhengen. Da Bjart nærmet seg bryggene, ble han møtt av høye rop. Folk kom løpende fra alle kanter. Som en flokk forskremte dyr tumlet de om hverandre mellom husene.

Midt i menneskemylderet traff Bjart på en av læreguttene hos skjoldmakeren. «Hva har hendt? Er det brann i byen?»

Gutten var andpusten. «Noe mye verre!»

«Men så si meg hva som har hendt!»

Guttens øyne var store og skremte.

«De engelske kjøpmennene førte døden i lasten sin!»

«Snakk så jeg forstår deg!» «Det er pest i byen!»

Bjart rykket til. Det rant iskaldt nedover ryggen hans.

«Det kom et skip til byen i går ved middagsleite. Noen av folkene om bord var døde, og da lossingen kom i gang, døde enda flere av skipsfolkene. Kjøpmennene på bryggene forsøkte å stoppe dem som var igjen fra å gå i land. Men det var til ingen nytte. Snart var noe av lasten brakt til kjøpmannsgardene i byen. Noen munker som var på stedet, mente at de døde måtte komme i viet jord. Og så tok de med seg de syke opp til klostrene ...»

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 130 og 131: 1 Skriv disse verbene i alle de formene du kan: gå, skinne, klemme.

2 Skriv fire av de orda som passer til denne reglen: Kort å-lyd skrives med bokstaven o.

3 Skriv regelen vi bruker når vi skriver disse orda: verre, sterke, smerter.

131

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 132

Gutten stanset et øyeblikk for å trekke pusten. Bjart kjente uhyggen vokse.

R VU

En gammel kone trakk skautet fra ansiktet og hvisket: «Jeg så dem gå gjennom Stretet. Som levende døde var de.

Blå i ansiktet med digre svarte byller. Store som dueegg! De ravet rundt som drukne folk og spyttet blod. Aldri har jeg sett styggere syn.»

RI

DE

Angsten hogg tak i Bjart. Fiender og overfallsmenn kunne en verge seg mot. Men ikke pesten. Den raste lik en ild som fater i knusktørt gress. Den som ble pestsyk, var dømt til pine og død.

Simon, tenkte han. De engelske kjøpmennene hadde hatt med seg tøyer og ullvarer som de leverte til tøyhandlerens hus.

Det gikk som en skjelving gjennom ham. Simon hadde vært der og tatt imot tøyene. Simon ...

Bjart bråsnudde og løp. Han løp forbi badstuene og smiebodene. Det flimret for øynene, og hjertet banket hardt da han rev opp døra til den lave stua hvor Simon bodde.

«Herre Jesus,» hørte han en stemme der inne fra. «Kom ikke hit! Pesten har gjestet vårt hus!» Det var moren til Simon.

Ansiktet var feberrødt og halsen dekket av svarte flekker. Bjart grøsset.

Borte på benken lå Simon. Han ristet og skalv i kroppen, og det var bare det halmfargete håret som var synlig over saueskinnsfellen.

Borte i kroken satt Munan og lekte med en trehest.

«Gå,» gjentok moren. «Vår tid har kommet. Det er fåfengt å snakke med Simon nå. Maria møy signe deg, gutten min.»

Bjart lukket døra etter seg. Det var som en isklump satt fast i brystet. Han hikstet fort og redd og svelget noe salt som rant fra øynene og ned i munnen.

Øveord: Stretet verge «ild som fater i knusktørt gress» fåfengt

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 132 og 133: 1 Hvordan hadde Simon blitt smittet av pesten?

2 Hvordan så moren til Simon ut?

3 Hva hadde prestene med seg når de fulgte de døde til kirkegården?

132

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 133

Øveord: vievannskar streter allmenninger kaupang

RI

DE

R VU K SE

NG SE

Da Bjart gikk forbi gullsmedgarden, kom svennene bærende med tre, fire kister ut av huset. Foran og bak gikk prestene med røkelses- og vievannskar. Det var som om hjertet hans sluttet å slå.

R LA

MP

Klokkene tok til å ringe i Bjørgvin.

Gjennom streter og allmenninger gikk munkene og bar på enkle, sammenspikrede trekister. Hele dagen gikk de slik, med subbende føtter og med en tonløs salme på skjelvende lepper.

Alt liv i byen var lammet. Det var som en knokkelhånd hadde grepet om kaupangen. Langsomt ble det tomt i verksteder og handelsboder. Det var stille på bryggene.

Oppgaver til sidene 132 og 133: 1 Skriv seks av de orda som har språklyden j på plass først.

2 Et av de orda du har skrevet, er en preposisjon. Skriv ordet.

3 Skriv seks av de orda som er adjektiv.

133

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 134

Øveord: veitene (smug) rigg

R VU

«Se skipet,» lød en stemme der nede. «Se dødens skip!» Og de som sto nede ved sjøbuene, skygget for øynene mot den lave kveldssola. Der ute lå det engelske skipet som hadde seilt inn Vågen. Nå var det i ferd med å synke. Det var ikke et levende menneske om bord. Men bort fra skipet svermet en mengde brune rotter. De smatt som lodne skygger innover i de mørke veitene og gardsrommene i byen.

Og skipet sank på Vågen mot en lav og flammende kveldssol.

Det kalde vannet lukket seg om mast og rigg.

RI

DE

Boka «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349» av Torill Thorstad Hauger kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1980.

K SE

NG R LA

MP

SE Spørsmål til side 134: 1 Hva strømmet ut av det synkende skipet?

2 Hvor gjemte alle de brune rottene seg?

3 Når på døgnet sank det engelske skipet?

134

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 135

Alvetegnet Gravbøygen våkner

Øveord: driver gården førerhuset oppstandelse

Av Sigbjørn Mostue

RI

DE

R VU

I sommerferien drar Espen som vanlig sammen med moren opp til gården til morfar. Men morfar er gammel og har begynt å bli «litt tullete». Han driver ikke gården lenger. Det er onkelen til Espen, Svein, som bestemmer på gården nå. Onkel Svein vil hogge ned den gamle skogen som ligger rundt gården. Skogen blir kalt«Gamleskauen».

Morfar er rasende og nekter Svein å hogge. «Skogen må ikke røres! Hogger dere Gamleskauen, kommer det til å skje forferdelige ting her. Hvor mange ganger skal jeg si det!» brøler morfar. Svein hadde begynt likevel. Men allerede første dagen hadde traktoren kjørt seg fast oppe i et myrhull. Svein hadde blitt kastet rundt inne i førerhuset og slått seg voldsomt.

Morfar hadde sagt; «Nå har de gitt deg en advarsel, fortsetter du, vil du bli utsatt for verre ting enn dette!»

Svein ville ikke høre, han mente morfar bare rørte og innbilte seg ting fordi han var gammel. Morfar ble lei seg når Svein sa slikt. Han reiste seg og gikk, men i døra snudde han seg, så rett på Espen og blunket til ham.

Espen ble lei seg da onkel Svein snakket slik om morfar.

Morfar og han hadde alltid hatt det så kjekt sammen. Morfar maste aldri om noen ting, det var som om han forsto alt Espen tenkte og følte. Han hadde alltid sagt: «Du er ikke aleine, Espen, husk det!» Han pleide å blunke til Espen på en spesiell måte, det var nesten som om han ga ham et hemmelig tegn om at de to skulle finne på noe. Nå hadde han blunket til ham igjen!

Neste morgen var det vill oppstandelse på gården. Morfar hadde forsvunnet. Alle de voksne hadde dratt ut i skogen for å lete etter ham. De trodde han hadde gått seg vill.

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til side 135: 1 Hvem bestemte på gården der Espen var på sommerferie?

2 Hvorfor var morfar så rasende?

3 Hvor hadde traktoren kjørt seg fast?

135

135

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 136

Morfar kjenner hver eneste lille granbusk i Gamleskauen. Han

Øveord: grinda aldergranene portal durabelig prosjektet

RI

DE

R VU

går seg aldri vill. Espen styrtet ut. Han ville opp i skogen og finne ut hvorfor morfar hadde dratt sin vei. Varmen slo imot ham da han åpnet døra. Lufta var tung av fuktighet.

En nesten svart vegg av tunge uværsskyer hadde bygget seg opp over fjellene og nærmet seg i foruroligende høy fart.

Espen løp så fort han klarte opp stien for å ta igjen de andre, men da han kom på toppen av bakken, måtte han stoppe opp og hvile. Pusten gikk tungt, og han svettet noe skrekkelig.

Ved grinda var det to veier å gå. Den til høyre førte innover mot bekken og setra, men bortsett fra de gangene de hadde fisket ørret, hadde Espen og morfar heller pleid å gå gjennom Gamleskauen mot Lysjøen. Av en eller annen grunn virket det som om morfar ikke likte seterstien. Espen hadde aldri spurt hvorfor, men de pleide å ta til venstre ved grinda. Espen trakk pusten og begynte å gå mot Lysjøen.

For å komme inn i skogen måtte man først under to trær som ble kalt aldergranene. De var så store at det måtte tre menn til for å nå rundt stammen med armene, og de nederste, mosevokste greinene møttes og dannet en grønn portal over stien, som man fint kunne gå under uten å måtte bøye seg.

Idet Espen gikk inn under greinene, lød et durabelig drønn.

K SE

NG

SE

R LA

MP

Tordenskura smalt rett over hodet hans, og det bråkte så voldsomt at han holdt seg for ørene. Å stå under så høye trær var alt annet enn smart, såpass visste han. Men hvor skulle han gjøre av seg? Enten måtte han fortsette innover, eller så måtte han løpe hjem, og det var neppe noe lurere å bevege seg nedover den åpne stien når uværet raste.

Espen begynte å tvile på hele prosjektet. Det var langt fra sikkert at morfar var ved Lysjøen, og hvis han ikke var der, hadde Espen gått hele den lange veien i tordenværet til ingen nytte.

Spørsmål til sidene 136 og 137: 1 Hvor store var de to gamle trærne som ble kalt aldergranene?

2 Hvor bør en ikke oppholde seg når det er tordenvær?

3 Hvordan så det ut i skogen rett før lynnedslaget?

136

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 137

RI

DE

R VU NG

K SE

Kanskje han skulle ta sjansen på stien og løpe hjem likevel?

Det var blitt dørgende stille. Det eneste Espen kunne høre, var sin egen hivende pust. Og så mørkt det var blitt! Granene sto tunge og dystre rundt ham, det var som om kvelden var kommet på forskudd.

Med ett ble hele skogen opplyst, og i det samme smalt det så tennene ristet, og Espen trodde trommehinnene skulle sprenges. Han sank sammen og krøp forskremt inn under den ene grana.

Han holdt pusten i påvente av hva som nå ville skje, og det føltes nesten som om skogen gjorde det samme. I neste øyeblikk kom det et nytt glimt, og tordenskrallet fulgte i samme sekund. Det var som om noen hadde revet himmelen i stykker!

Storøyd så Espen at lynet freste gult og blått rundt aldergrana rett overfor ham, før det lød en spjærende lyd, og toppen av grana kom dalende rett mot der han satt sammenkrøpet.

R LA

MP

SE

Øveord: dørgende stille trommehinnene tordenskrallet storøyd

Oppgaver til sidene 136 og 137: 1 Skriv fem av de orda som er sammensatte ord.

2 Skriv fem adjektiver som beskriver hvordan det var i den gamle skogen.

3 Skriv disse verbene i infinitivsform: sank, krøp, lød, holdt, kalt, fant.

137

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 138

R VU

Han forsøkte å kare seg på beina, men det var som å bevege seg i sakte film – han ville ikke komme seg unna i tide!

Han skrek av redsel og holdt armene beskyttende over hodet.

Idet tretoppen skulle falle over ham, traff den en av de tjukke greinene til grana han satt under. I et lite sekund var det som om toppen ikke helt hadde bestemt seg for hvor den skulle falle videre, før den gled nedover greina. Tretoppen sneide bakhodet til Espen og dro ham ned mot skogbunnen, før den gikk i bakken med et drønn ved siden av ham.

dunkle

RI

DE

Espen glippet med øynene. Det pep i ørene. Han ristet fortumlet på hodet. Pipelyden ga seg ikke. Han lå stille en god stund, og reiste seg ikke før han var sikker på at tordenværet hadde dratt langt av gårde. Beina skalv under ham.

At det gikk an. Først var han nær blitt truffet av lynet, og så hadde han nesten fått et tre over seg! Han kikket bort på restene av det splintrede grantreet. Det sivet røyk fra det. Tenk om han hadde satt seg der i stedet! Espen grøsset og gikk mot den rykende trestammen. Veden var varm, og rundt omkring lå det strødd med fliser og større og mindre trestykker. «Fy søren,» hvisket han og svelget tungt.

Espen skulle til å snu seg og gå da et lysglimt fra selve treet fikk han til å stanse. Han sperret opp øynene. Midt i restene av trestammen lå det noe som glitret, nesten som gull. Hva i all verden kunne det være? Det var da ikke noe som kunne ligge slik, inne i et tre? Han gikk nærmere. Jo, det var noe som skinte.

Det lå akkurat i bruddflaten der treet hadde delt seg på langs.

Det minnet om en nøkkel. En gullnøkkel, som skinte tross det dunkle lyset. Han strakte ut hånden og grep den.

Idet hånden lukket seg rundt nøkkelen, syntes Espen at han hørte en lav, hviskende sang. Han ristet på hodet. Det måtte være pipingen i ørene.

Øveord: idet sneide fortumlet splintrede bruddflaten

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 138 og 139: 1 Hvor ble Espen truffet av tretoppen?

2 Hvor lå gullnøkkelen?

3 Hvor mye veide nøkkelen?

138

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 139

Øveord: skjærende

RI

DE

R VU

For sikkerhets skyld så han seg omkring, før han smilte av seg selv. Det var selvfølgelig ingen som gikk og trallet og sang inne i en skog i slikt vær.

Nøkkelen var overraskende tung. Den var ikke større enn at den nesten fikk plass inne i hånden hans, men veide likevel bortimot et halvt kilo. Den hadde et stort håndtak, slik gamle nøkler har, men resten var helt spesiell. Det så ut som om nøkkelen hadde en slags vinge på oversiden, og tuppen var spiss som en pil. Overflaten var så blank at Espen kunne skimte sitt eget speilbilde i den.

Han løftet hånden for å se bedre, og om mulig ble øynene hans enda større enn de hadde vært til nå. Speilbildet viste ikke bare med all tydelighet Espen selv, men også en skikkelse som nærmet seg bakfra, og som løftet hånden mot ham.

«Gjem den!» brummet en stemme inn i øret hans. Den stemmen kjente Espen: Det var morfar! Samtidig hørte han et skrik like i nærheten, en skjærende stemme som ropte navnet hans. Espen hev seg rundt, og fikk øye på mamma som kom

K SE

NG

R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 138 og 139: 1 Skriv substantivet nøkkel i bestemt form flertall.

2 Skriv fire substantiver som har konsonanten b på plass først.

3 Skriv seks av de orda som har diftong i seg.

139

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 140

* skjønt = forresten Øveord: hekkeløper tussete protester komme til hektene virvaret

RI

DE

R VU

løpende mot dem. Som en spretten hekkeløper hoppet hun over den brukne trestammen som lå over stien, og i et byks hadde hun grepet fatt i Espen. «Hva er det du finner på, gutt!» ropte hun. «Er du blitt helt tussete? Du vet da bedre enn å gå inn i skogen i tordenvær!»

Mamma var rasende, og tross Espens protester og forsøk på å forklare seg, halte hun ham etter seg. Espen snublet i treet som lå på bakken og kjente at en kvist boret seg inn i håndflaten, men mamma bare dro ham opp uten å bry seg noe om det. Det var begynt å øsregne, og han forsøkte å få henne til å vente på morfar. Hun ville ikke høre. Espen snudde seg og så at morfar bøyde seg ned og rotet etter et eller annet ved det veltede treet.

Så ble han borte bak dem.

Da såret i hånden var stelt, og onkel Svein hadde kommet ned

NG

K SE

med morfar, begynte Espen å komme til hektene igjen. Han satt god og varm på det blåmalte kjøkkenet og spiste nybakt brød med brunost. Nå virket hele opplevelsen usannsynlig.

Tenk at han nesten var blitt truffet av lynet! Espen ble litt stolt da han tenkte over det. Det skulle bli kult å fortelle dette på skolen. Skjønt* det var ikke sikkert de ville tro ham. De ville i hvert fall ikke tro på historien om nøkkelen. Nøkkelen, ja, den hadde han nesten glemt i alt virvaret.

Espen reiste seg opp for å ta den opp av bukselomma. Den var ikke der! Nei, han hadde måttet skifte da han kom hjem, klærne var på vaskerommet. Han løp inn, fant buksa og stakk hendene i lommene. Ingen nøkkel. Den var borte. Det kunne ikke være mulig!

«Leiter du etter noe, Espen?» lød en dyp stemme bak ham.

Espen snudde seg. I døråpningen sto morfar og så på ham, og han hadde det gode, gamle blikket med de snille øynene igjen.

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 140 og 141: 1 Hvorfor var moren så rasende på Espen?

2 Hvorfor gikk Espen inn på vaskerommet?

3 Når hadde Espen mistet nøkkelen?

140

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 141

RI

DE

R VU NG

K SE

«Ja, jeg … Det vil si, jeg tror jeg mistet det som jeg fant oppe i skogen,» sa Espen spakt. Morfar ristet bekymret på hodet.

«Det var ikke bra. Jeg fikk ikke tid til å si det i sted, men den nøkkelen er ikke noe du bare slenger fra deg. Gjør du det, vil du komme til å angre!»

Espen så uforstående på morfar, som tok en liten pause før han med ett smilte lurt: «Enda godt jeg fant den, da. Den glei ut av lomma di da du snubla i treet.» Morfar rakte fram den store, furete neven sin. Der lå nøkkelen. Den skinte like sterkt som oppe i skogen. Morfar strøk den varsomt før han la den i hånden til Espen.

Espen fikk en rar følelse i kroppen, og nok en gang var det som om han hørte en sang da han grep om nøkkelen. «Hva er det her?» hvisket han til morfaren. «Det er tegnet, gutten min.

Men du mister ikke den nøkkelen en gang til! Du må vokte den som ditt eget liv.»

R LA

MP

SE

Øveord: spakt uforstående furete

Oppgaver til sidene 140 og 141: 1 Skriv setninger med disse orda: baken/bakken, hende/henne, spise/spisse, dit/ditt.

2 Skriv disse orda i presens: fant, fortalt, truffet, begynte, fikk, kjente, lå.

3 Skriv alle adjektivene i de tre siste linjene på side 140.

141

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 142

Øveord: gjenoplevde splintret uavlatelig bruddstykke stabburet

R VU

«Tegnet?» Espen kikket opp på morfar. Han begynte tydeligvis å «tulle» igjen, selv om det klare blikket hans ikke tydet på det. «Nei, jeg sier ikke mer. Jeg trenger ikke det. Nå må du bare vente, så finner de deg.» «Hvem de?» «Både den ene og den andre, skulle jeg tru,» mumlet morfar mens han ristet bekymret på hodet. «Både den ene og den andre, ja.»

Med ett gikk det en skjelving gjennom den gamle kroppen.

Morfar sank sammen, og øynene ble tomme.

Det var umulig å få sove. Stadig vekk drønnet tordenen i

DE

RI

hodet, og Espen gjenopplevde hvordan lynet splintret det store treet, og hvordan tretoppen hadde kommet dalende ned mot ham. Og så den merkelige nøkkelen som glitret inne i veden, og morfars stemme som kvernet uavlatelig….. både den ene og den andre.

Espen satte seg opp i senga og løftet vekk puta. I mørket var det som om nøkkelen skinte av seg selv. Han tok den nølende opp. Den var glatt og varm, og med det samme han klemte på nøkkelen, lød sangen. Så hadde han ikke hørt feil oppe i skogen likevel!

Melodien steg og sank i et behagelig tempo, som dovne bølger som ruller over ei strand. Stemmene lød nesten som et jentekor. De var i alle fall veldig lyse og rene. Det var vanskelig å få med seg hva de sang, men av og til oppfattet han et og annet bruddstykke, som «dråpen», «kom», og noe med «bærer» av et eller annet.

Han spratt ut på gulvet. Sangen prøvde å fortelle ham noe!

Espen grep hardere om nøkkelen, holdt den helt inntil øret og lukket øynene. Der hørte han et ord til: «Stabburet.» Det var han helt sikker på. «Kom du, til stabburet,» sang de. Og så igjen noe om «bærer» og «dråpen som venter på deg».

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 142 og 143: 1 Hvorfor fikk ikke Espen sove?

2 Hvor hadde Espen gjemt nøkkelen?

3 Hvordan var temperaturen da Espen gikk ut?

142

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 143

Øveord: trykkende heten dørgende tuntreet

R VU

Hendene begynte å dirre. Det var som om noe trakk i ham og fikk ham til å kle på seg. Espen var ikke helt sikker på om han egentlig ville det, men han gikk likevel ut av rommet og listet seg lydløst ned trappen.

Lyset fra den bleke midtsommernatten fikk huset til å virke øde og forlatt. Ikke en lyd var å høre, bortsett fra den dempede sangen som drev han framover.

RI

DE

Han åpnet ytterdøra og gikk ut. Det var blitt kaldt etter tordenværet og den trykkende heten tidligere på dagen. Espen begynte å skjelve og hakke tenner. Han var ikke helt overbevist om at det bare var kuldas skyld.

Det var dørgende stille ute også. Ikke engang svarttrosten, som pleide å synge fra tuntreet om natten, ga lyd fra seg. Det eneste som brøt stillheten, var plaskingen fra skoene hans når de traff vannpyttene som lå igjen etter det voldsomme regnværet som hadde fulgt tordenværet.

Da han hadde krysset gårdsplassen, hørte han med ett raslingen fra en lenke, og noen som nærmet seg bakfra i full fart. Espen hev seg rundt og så en raggete skikkelse komme stormende mot ham.

Han rygget forskremt, men i et byks var skikkelsen over ham.

Bjeffet fikk Espen til å skjønne hvem det var. Det var hunden til morfar, Tajan. «Hysj, Tajan!» hvisket han skjelvende. «Nå skremte du meg skikkelig.» Han klappet hunden og fikk roet den ned. Kontakten med den varme pelsen ga Espen nytt håp.

Han reiste seg og stirret engstelig mot stabburet. Espen hadde aldri vært noe glad i den gamle bygningen. Det luktet innestengt

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 142 og 143: 1 Skriv disse verbene i preteritum: klapper, griper, synger, setter, går, begynner, pleier.

2 Se på bildet av hundeen. Skriv fire setninger som passer til.

3 Skriv hvilke ordklasser disse orda hører til: du, han, på, lyst, varmt, krysset, hvert, rommet, bjeffet.

143

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 144

og rart der. Stabburet var overfylt av gamle rare ting, og i taket pleide det å henge spekeskinker i spøkelsesaktige, hvite tøyposer.

Ifølge morfar var stabburet gårdens eldste bygning. Espen trakk pusten dypt inn, og med nølende skritt gikk Espen mot det mørklagte stabburet.

Da han nærmet seg, steg sangen i styrke:

Øveord: tøyposer skrømtene bekmørkt forvarsel

R VU

«Hør, tapre bærer av Bergabitt: Mot dråpen skal du styre dine skritt.

Skrømtene skjelver, og Gravbøygen viker når sverd løftes for å hogge dem i biter.»

DE

RI

Det var helt sykt. Espen skjønte ingenting av det de sang om, men nå sto han uansett ved den brune, lave døra til stabburet.

Han bet tennene sammen, og med dirrende hender vred han om stabbursnøkkelen og åpnet døra sakte. Det knirket noe helt forferdelig. Den varme, innestengte lufta slo mot ham.

Innenfor var det bekmørkt. Hvorfor kunne de ikke ha lagt inn lys her? Ikke hadde Espen husket på å ta med seg lommelykt heller. Han lot døra stå åpen, men det hjalp ikke mye. Han tok et skritt inn.

Uten forvarsel stanset sangen. Det eneste som kunne høres, var en hikstende pust og noen tunge hjerteslag. Det tok litt tid før han forsto at lyden kom fra ham selv.

Oppe på rommet hadde ikke Espen forestilt seg at det ville bli så nifst. Han skulle til å snu og løpe tilbake, men i samme øyeblikk la han merke til at hånden hans begynte å bli varm.

Han så ned, og gispet. Det lyste inne i hånden, som om han sto og holdt rundt en sterk lyspære! Lyset måtte komme fra nøkkelen.

Han løftet hånden og åpnet den. Det skar i øynene da lyset fra nøkkelen traff ham, og brått lå rommet badet i skinnende, gule stråler. Espen måpte. Dette ble bare mer og mer utrolig. Hva slags ting var egentlig dette – en nøkkel som sang og lyste?

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 144 og 145: 1 Hvordan luktet det inne i stabburet?

2 Hvorfor slo ikke Espen på lyset inne i stabburet?

3 Hva burde Espen hatt med seg?

144

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 145

RI

DE

R VU K SE

NG

Nølende gikk han inn og begynte å kikke rundt i det overfylte stabburet. Hvor var nå den dråpen sangen hadde nevnt?

Støvet danset i lyset fra nøkkelen. En diger møllestein hang på veggen. En rusten ljå sto i en krok. Rundt omkring sto gamle møbler med spindelvev på, og det var esker og kister og fiskegarn. Men hvordan i alle dager skulle han finne en liten dråpe i dette rotet? Kunne han ha misforstått sangen?

SE

R LA

MP

En skjærende og hånlig latter runget med ett fra et hjørne i stabburet. Det iste nedover ryggen, og Espen var like ved å hyle og styrte ut av døra, da han oppfattet noen ord mellom latterkulene: «Å, det er det verste Nils har sett! Præ- hæ- hæ! For en stusselig, liten streving! Å, du milde, præ – hæ – hæ! Detta skal bli noe å vise fram. Det er ikke mye dem har å stille opp med lenger, disse strevingene. Hi, hi – åh, hvordan skal detta gå?» Så satte latteren i gang igjen med full styrke.

Øveord: møllestein ljå

Oppgaver til sidene 144 og 145: 1 Skriv navnet på minst sju ting som var lagret inne i stabburet.

2 Skriv synonymer til disse orda: bekmørkt, dirrende, hånlig, kikke.

3 Skriv disse substantivene i ubestemt form flertall: nøkkel, hånd, rom, lyspære.

4 Skriv adjektivet eldste i positiv form.

145

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 146

Øveord: pistrete vaskeekte pusling berørte

RI

DE

R VU

Espen likte ikke å bli ledd av, og den tynne stemmen kunne ikke akkurat tilhøre noen kjempe. Han strammet seg opp og rettet nøkkelen mot kroken slik at lyset traff hvem det nå enn var som sto der og lo av ham.

Synet som møtte ham, fikk Espen til å rygge til han traff veggen bak seg med et dunk. I hjørnet sto en liten skikkelse med pistrete, grått skjegg. Fyren kunne ikke være mer enn drøye meteren høy. Han hadde noen gammeldagse, fargeløse og fillete klær på seg, og på hodet satt en skitten, rød lue.

Det kunne ikke være mer enn en vaskeekte nisse!

Men nisser fantes ikke, det var Espen fullstendig klar over.

Det fantes ikke nøkler som lyste og sang heller. Det begynte å gå rundt for ham, rommet tok til å dreie, latteren gjallet i hodet hans, og så ble alt mørkt.

Espen våknet av at han fikk noen durabelige klaps på kinnet.

«Hei, din pusling! Du kan ikke svime av nå, skjønner du vel.»

Over ham sto den stygge, lille fyren og gliste med dårlige tenner. Espen satte seg møysommelig opp.

«Heh, skal si Nils får se mye rart på denne sida», sa nissen.

Han grep fatt i skjorta til Espen og bøyde seg mot ham, så nesetippene deres nesten berørte hverandre. Nissen luktet alt annet enn godt.

«Er du sikker på at det er du som har finni Edelåpne?» spurte han og stirret Espen rett inn i øynene.

«Edelåpne?» hvisket Espen.

«Ja, det er den du holder i hånda di. Trudde du det var en vanlig stabbursnøkkel, kanskje? Du ha’kke stært den, vel?»

Espen knyttet nevene. «Jeg har ikke stjålet noe som helst,» ropte han sint.

«Jeg fant nøkkelen inne i den store, gamle grana ved stien, etter at lynet hadde slått ned i den!»

K SE

NG

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 146 og 147: 1 Hvor høy var nissen?

2 Hva kalte nisen den nøkkelen Espen hadde funnet?

3 Hva mente nissen når han sa ordet «strevinger»?

146

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 147

Øveord: betenkt hestetrau skapninger anstrengelser høylytt

RI

DE

R VU

«Inne i aldergrana, sier du? I aldergrana, hm…» Nissen roet seg og slapp taket i skjorta til Espen. Han klødde seg i skjegget.

«Ikke verst. Ja, du får bli med Nils, da, det er ingen annen råd.»

Espen reiste seg og kikket ned på nissen. «Bli med hvor da?»

«Bare følg meg, du, og ta med deg Edelåpne.»

Espen så usikkert mot nissen, før han fulgte etter den lille fyren som vagget raskt over gulvet i retning trappa som førte opp til stabbursloftet. Nissen spratt opp trinnene. Espen fulgte noe betenkt etter.

Da de var oppe, gikk nissen bort til et gammelt hestetrau som sto der. Han sukket. «Nils har gitt mat og vann til mange venner fra det trauet. Nå er de borte, alle sammen. Strevinger liker bråkete kjøreting bedre enn snille hestevenner. Rare strevinger.»

«Hva er strevinger?» spurte Espen.

«Strevinger? Det er sånne som deg, det! Dere gjør ikke annet enn å streve den korte tida dere lever. Strever og strever dagen lang, og så er dere plutselig gamle og kan ikke streve lenger, og da dør dere. Vips, så er det over.

Hi, hi, dere er noen rare skapninger.»

Espen fikk ikke anledning til å spørre mer. Den lille nissen stilte seg inntil det digre, tunge tretrauet. «Vel, nå får vi sjå.

Den skal ligge under detta her, hvis alle har gjort jobben sin.»

Uten synlige anstrengelser løftet han trauet og satte det til side.

Espen måpte. Han hadde vært her da trauet ble båret fra stallen og opp på stabbursloftet etter at Tindra døde. Morfar hadde protestert høylytt, men til ingen nytte. Onkel Svein mente at det bare sto i veien nå som hesten var borte. Han hadde måttet få hjelp av to karer fra nabogårdene, og de hadde bannet og slitt og strevd for å få trauet opp. Og nå tok denne vesle nissen og løftet det som om det ikke veide noen ting!

K SE

NG

R LA

MP

SE

Oppgaver til sidene 146 og 147: 1 Skriv adjektivene som beskriver hvordan trauet så ut.

2 Skriv en forklaring på hvordan nissen beveget seg over gulvet.

3 Skriv disse verbene i preteritum: hjelper, har, bråker, spretter, ser, kikker, slipper, finner.

147

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 148

Øveord: betydningsfullt fnyste motvillig vide ut krusningene

RI

DE

R VU

Nils bøyde seg ned der trauet hadde stått, og plukket forsiktig opp et eller annet. Han gikk mot Espen og viste fram det han hadde i hånden.

«Edeldråpe,» sa han betydningsfullt, og gliste med de dårlige tennene.

«En streving må visst bruke denna, skal det bli noe tess.»

«Men hva mener du?» Espen stirret på noe som lignet en stor, sølvskimrende vanndråpe. «Skal jeg drikke det der?»

«Drikke, du liksom.» Nissen fnyste. «Det hadde tatt seg ut, om noen hadde drikki opp Edeldråpe. Nei, gi Edelåpne til Nils, så skal du få sjå.» Nissen vinket utålmodig med hånden, og noe motvillig rakte Espen ham nøkkelen. Nissen trykket så Edelåpne mot dråpen, og spissen av nøkkelen forsvant inn i den. Deretter gjorde han en sirkelbevegelse med hånden, og dråpen tøyde seg etter nøkkelen, strakte seg ut etter som nissen beveget hånden, og snart var den formet til en rund, loddrett flate. Forsiktig slapp nissen den, og til Espens store forbauselse svevde flaten i løse lufta. Nissen fortsatte å vide den ut, og nikket til slutt fornøyd

K SE

NG

R LA

MP

SE

Espen måpte. Det sølvfargede vannet foran ham glitret og bølget og virket nesten levende, og da han tittet inn i det, så han seg selv, men bare som en utydelig skikkelse i krusningene på overflaten. Det kunne derimot se ut til at det var noe på den andre siden. Han kunne bare skimte det, men før han fikk sett nærmere etter, skjøv nissen ham til side.

«Sjøl syns Nils det er noe jåleri at strevinger skal gjennom på denna måten,» mumlet han. «Det fins andre muligheter for å komme fram og tilbake som er mye enklere. Men det skal liksom væra så fint med sverdbærer, da. Pføy!» Nissen spyttet på gulvet, før han fortsatte: «Følg med nå strevinggutt. Nils først!»

Nissen stilte seg inntil vannet. Først stakk han beinet innenfor, så resten av kroppen – og så var han borte.

Spørsmål til sidene 148 og 149: 1 Hva het nissen?

2 Hva brukte nissen gullnøkkelen til?

3 Hvor forsvant nissen?

148

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 149

RI

DE

R VU NG

K SE

Espen blunket forundret med øynene. Så kom plutselig hodet til nissen til syne igjen. Det stakk ut av den bølgende overflaten og lo mot ham.

«Så prøver strevingen.» Espen ristet på hodet: «Aldri i verden! Ikke søren om jeg gjør det der.» «Prøv, din feiging,» sa nissen. «Strevingen er vel ikke redd? Han har en stor oppgave foran seg, og Nils lover at detta bare er lek og moro i forhold til den.» «Hvilken oppgave?»

Nissen himlet med øynene før han brummet truende: «Kan strevingen sjå å komma seg hit, eller må jeg kanskje hive’n igjennom?»

Espen hadde ikke glemt hvor sterk nissen var, så han trakk pusten dypt og gikk mot vannet. Det var som å treffe en vegg.

Edeldråpe ville ikke slippe ham inn, selv om det gapskrattende hodet til nissen stakk ut av vannet.

R LA

MP

SE

Øveord: himlet med øynene

Oppgaver til sidene 148 og 149: 1 Skriv antonymer til disse orda: aldri, le, redd, utydelig, tålmodig, umulig, motvillig.

2 Skriv åtte verb som har dobbeltkonsonant i seg.

3 Skriv en forklaring på hva du gjør når du tegner sirkelbevegelser i lufta.

149

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 150

RI

DE

R VU NG

K SE

«Du må ha Edelåpne for å komma igjennom. Strevinggutten bør heller prøve den,» lo han. Hodet forsvant, og Edelåpne kom seilende ut fra flaten og landet foran ham.

Selvfølgelig, Edelåpne. Espen plukket opp den skinnende nøkkelen. Han nølte før han presset den mot den bølgende overflaten. Hånden hans forsvant innover og ble borte.

Nølende fulgte han etter.

Espen ble blendet av et sterkt, hvitt lys. Det var Edelåpne som skinte mer enn noen gang. Han møtte en varm hinne, som motstrebende ga etter når han beveget seg framover. Det føltes som å svømme i en seig masse, men samtidig var det som om huden ble kjærtegnet, og noe ble liksom strøket av ham. Han skvatt til da sangen fra Edelåpne plutselig tok til igjen, og stemmene runget ut i et samstemt kor:

R LA

MP

SE

Spørsmål til sidene 150 og 151: 1 Hvordan klarte Espen å komme gjennom overflaten?

2 Hvordan var det å komme gjennom den harde overflaten?

3 Hvorfor så ikke Espen hvem som sang?

150

Øveord: hinne

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 151

«Velkommen, sverdbærer. Vi har ventet på deg.»

Espen forsøkte å få øye på dem som sang, men det var umulig å se noe som helst i det sterke lyset. Så kom en mørk åpning til syne, og han snublet mot den. Før han visste ordet av det, var han igjennom. I det samme sluknet Edeldråpe.

R VU

RI

DE

Nå må vi dessverre stoppe. Du har blitt kjent med Espen og oppgaven han har fått; nemlig å redde en gammel skog fra å bli hogd ned.

Den snåle nissen tar med seg Espen ut i den gamle skogen.

Her må Espen kjempe og slåss mot nifse skikkelser og rare vesener av mange forskjellige slag.

K SE

NG

Du har lest to kapitler av boka «Gravbøygen våkner». Det er tjue kapitler i alt, så du skjønner at her er det mye spenning og nifse historier som venter på den som liker fantasy-fortellinger.

Forfatteren Sigbjørn Mostue har skrevet to bøker til i samme serien som heter «Alvetegnet». Til sammen er det altså tre bøker, vi kaller det en trilogi.

Skaffer du deg bøkene, kan jeg love deg mange timer med kjempegod underholdning. Du kommer ikke til å kjede deg et minutt!

R LA

MP

SE Oppgaver til sidene 150 og 151: 1 Skriv en forklaring på hva en trilogi er.

2 Skriv åtte av de orda som er adjektiver.

3 Skriv disse verbene i presens: slapp, nølte, svømte, skvatt, tok, fant.

151

TL 6 leseb. 2 bm

16-10-07

09:01

Side 152

Gartnerløkka Det lå en gutt og lukte i turnipsåkerens gress.

Han hadde ingen lue og ikke noen dress.

Han hadde bare bukser, og de var lyseblå.

Og denne enden var det som solen skinte på.

DE

R VU

Han hadde bare bukser med hyssingseler til.

Og ryggen var som kobber med glans fra solens ild.

Han løftet undertiden en liten jordsvart hånd, strøk håret vekk fra pannen fordi det klødde sånn.

RI

Han lå på alle fire med fjeset vendt mot jord, og det var flust med ukrutt, og åkeren var så stor.

Og den må slite orntlig som driver på akkord og har som mål i livet å kjøpe seg en Ford!

K SE

NG

Men det var midt på dagen, og solen strålte hett.

Og åkeren var så diger.

Og pjokken var så trett.

Han gjespet langt og lenge og sovnet slik han lå.

Og solen skinner vennlig på en ende, lyseblå!

Rudolf Nilsen

R LA

MP

SE

152