Tuba Luba 1-2 Lesehefte D

EBBA SPORSTØL

VU

Tuba Luba LESEHEFTE D

G IN ER

RD

Bokmål

AR

PL

EM KS SE

Tell forlag

2

I ER RD VU

R

LA MP SE

K SE NG

ebba sporstøl

1-2 IN ER RD

VU GS

Tuba Luba SE

EK

Lesehefte D Bokmål

R LA MP TELL FORLAG

1

IN ER RD

VU Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Slemmestadveien 416, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: post@tell.no www.tell.no ISBN 978-82-7522-409-3 Bokmålsutgave Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2

R LA MP

Omslagsdesign og grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, Milla;Design Trykk: 07 Gruppen AS

SE

Tegninger: Ragnhild Heggdal: 6-21, 35-51, 77-78, 100-103 Harald Aadnevik: 22-34, 52-76, 79-97. 100-103 Ingse Revold: 51, 100-103

EK

GS

© Tell forlag as 2011

Forord

IN ER RD

VU

Her er det siste leseheftet du skal arbeide med før du begynner i tredje klasse.

Skal du klare å lese alle orda som er brukt, må du kunne alle bokstavene veldig godt. Du må kunne dem så godt at du ikke trenger å stoppe opp og tenke på hva en eneste bokstav heter, eller hvilken språklyd den har.

Det som er nytt i denne boka, er at det er en flergangsbok. Det vil si at du ikke kan skrive noe på sidene. Svarene på oppgavene må du skrive i ei skrivebok. Læreren din vil fortelle deg hvordan du skal gjøre det.

Det er brukt mange ord i denne boka som du kanskje ikke har sett før. Derfor håper jeg at du fortsetter å øve mye på leseleksene dine. Jeg synes fortsatt at du skal lese teksten høyt minst fem ganger. Jeg håper du har en voksen som kan være lesetreneren din, en som kan hjelpe deg med å lese vanskelige ord, og forklare hva ordet betyr. Det er både morsommere og lettere å øve sammen med noen.

Selv om du nå synes at du er god til å lese, skal og må du bli enda bedre. Da er det bare én ting å gjøre: lese hver dag og øve mye.

Verden er full av spennende og morsomme bøker. Det finnes bøker om alt mellom himmel og jord. De bøkene ligger der og bare venter på deg!

GS

EK

Nederst på sidene i dette leseheftet er det spørsmål og oppgaver som du skal arbeide med.

Hver av disse har et symbol. Det forteller hva slags type spørsmål og oppgave det er:

Spørsmål der du må tenke ut svaret selv.



R LA MP

?

SE

Spørsmål der du finner svarene i teksten på sida.

Oppgaver som krever at du virkelig forstår det du har lest, og kan dikte videre selv.

Ebba Sporstøl Ålesund, oktober 2011

3

VU

innhold

IN ER RD

Forord side Onkel Bill side Vann side

Vinterferie

side Presangen side Hørt på radio side side Fjelltur

Gåsa som var gal side Dykkeren side Indianere på prærien side Elefantvask side Blåmann side Monsterbesøk side Da bestemor var liten side Sirkus i byen side De tre bukkene Bruse side Løva som ikke kunne brøle side Den magiske gryta side Bymusa og fjellmusa side Katta og musa side Kjerringkatta side Bokstav-regle side Veiledning til side Tuba Luba 1-2 Lesehefte D

104

R LA MP

4

SE

EK

GS

3 6 15 17 20 22 25 35 43 49 52 57 61 65 77 79 82 88 92 96 98 100

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

5

Onkel Bill

VU

Mormor har det travelt.

Hun baker kaker.

Hun baker kaker med krem og kaker med melis.

Hun baker store kaker og små kaker.

Øveord: travelt glad lillebroren selskapet gleder seg

IN ER RD

Mormor smiler og ler.

Hun er så glad.

Onkel Bill skal komme på besøk.

Onkel Bill er lillebroren til mormor.

Han bor i USA i Amerika.

4. februar kommer onkel Bill.

GS R LA MP

SE

EK

Mormor skal ha fest for onkel Bill.

Hele familien skal komme i selskapet.

Kari og Kai gleder seg til festen.

Hva heter lillebroren til mormor?

6

Hvorfor skal mormor ha fest for onkel Bill?



Skriv navn på noen kakeslag.

?

Øveord: kommer flyplassen lange kofferter gaver spennende

4. februar kommer onkel Bill fra USA. Mor og far henter Bill på flyplassen.

IN ER RD

VU

Mormor, Kari og Kai står på trappa og tar imot onkel Bill.

Mormor klemmer og klapper Bill.

Hun har ikke sett Bill på ti år.

Bill er sliten etter den lange turen fra USA. Han har reist i mange timer.

Bill har tre store kofferter med seg.

Onkel Bill har gaver til alle sammen.

Kari og Kai får flere spennende spill fra USA.

R LA MP

SE

EK

GS 1 Hvem henter Bill på flyplassen?

2 Hva fikk Kari og Kai av Bill?

Hvilken årstid er det når onkel Bill kommer på besøk?

?

7

Øveord: hygger seg fra morgen til kveld skaff meg slalåmski slalåmbakke kjempegøy

VU

Onkel Bill koser seg.

Hele familien kommer for å hilse på ham.

Mormor har kaffe og kaker til alle.

Onkel Bill spiser og hygger seg fra morgen til kveld.

IN ER RD

Etter ei uke er Bill blitt så mett og lat.

«Nei, nå har det blitt altfor mye mat!

Jeg må få meg litt trim!

Skaff meg et par slalåmski.

Jeg vil i slalåmbakken!» roper Bill.

«Vil dere være med?» spør han Kari og Kai. «Kjempegøy!» roper Kari og Kai i kor.

R LA MP

SE

EK

GS 2 Hvem vil Bill ha med seg?

8

Hvorfor vil onkel Bill trimme?



1 Hvor skal Bill trimme?

Skriv en liste over familienavn.

?

VU

Faren til Kari og Kai har nye, flotte slalåmski.

Skiene passer akkurat til Bill.

Slalåmbuksa til far er for liten, men joggebuksa til mormor passer bra.

Bill setter på seg hatten.

Så er han klar.

Øveord: akkurat joggebuksa skitrekket løypa på snei i en fei kjører

IN ER RD

De drar opp til skitrekket.

Sola skinner.

Det er mye folk i løypa.

Folk glaner og smiler litt når de ser onkel Bill.

GS

Han ser litt rar ut i joggebuksa til mormor.

Men Bill setter hatten på snei og vinker og ler til alle.

R LA MP

SE

EK

Bill kommer seg opp på toppen i en fei.

Så setter han utfor bakken.

Han kjører fort!

Vil Bill ramle og slå seg, tro?

Hva lånte Bill av mormor?

Hvordan tror du det går med onkel Bill?

?

9

Øveord: brekker måper tjukke ung premier fortsatt

VU

«Å, Bill kommer til å ramle.

Han brekker armer og bein!» roper Kari.

Bill kommer som en rakett.

Bill kan jo stå på ski!

Folk klapper og roper til Bill.

IN ER RD

Kari bare måper.

Så rart at store, tjukke Bill er så bra på ski!

Men far kan fortelle at Bill kjørte slalåm da han var ung.

GS

Han var med i mange renn.

Bill var kjempeflink.

Han vant ofte og fikk mange premier.

Bill har til og med vært med i OL.

R LA MP

SE

EK

Bill liker seg i bakken.

Han kjører flere ganger.

Bill er i sitt ess.

Han er fortsatt en veldig bra slalåmkjører.

Hvorfor var Bill så flink til å kjøre slalåm?

Hva menes med at noen er i sitt ess?

10



Lag et tankekart over det dere vet om OL.

?

Bill drar til slalåmbakken flere ganger.

Kari og Kai er ofte med.

Bill lærer dem mange triks.

Han synes Kari og Kai er flinke.

VU

IN ER RD

I vinterferien får de bli med onkel Bill til Lillehammer.

Lillehammer hadde OL i 1994.

Nå skal det være slalåmrenn i OL-bakken.

Bill vil at Kari og Kai skal få se et slikt renn.

Øveord: lærer triks synes vinterferien OL-bakken kjempeheldig

Til Lillehammer kommer folk fra hele Europa, Amerika, Australia og Asia for å kjøre slalåm.

R LA MP

SE

EK

GS

Kari og Kai er kjempeheldige!

Tenk å få være med Bill til Lillehammer!

Når var det OL på Lillehammer?

Hvorfor er Kari og Kai glade for å bli med onkel Bill til Lillehammer?

?

11

Øveord: bestilt bodd hotell spisesalen dessert

Onkel Bill har bestilt rom til dem på hotell.

Kari og Kai har aldri bodd på hotell før.

Hotellet er stort og flott.

Her blir det fint å bo.

VU

IN ER RD

«Jeg er sulten som en ulv!» sier Bill.

«Nå går vi i spisesalen og får oss middag.»

Bill bestiller biff med ris, saus og salat.

Kari og Kai får cola til maten.

«Nå skal vi bare slappe av og kose oss.

Dere kan få hva dere vil til dessert!»

«Jippi!» roper Kari og Kai.

R LA MP

SE

EK

GS Hvor skulle Kari, Kai og Bill bo?

12

1

2

Hva menes med at noen er sulten som en ulv?

Noen kan også være lur som en rev. Hva menes med det?

?

Plutselig kommer en mann bort til dem.

Han har helt hvitt hår.

«Neimen, er det ikke gamle, gode Bill som sitter her!» roper mannen og klapper Bill på skulderen.

VU

IN ER RD

Onkel Bill spretter opp og gir mannen en klem.

«Neimen, er det ikke min gode, gamle venn Stein!»

Begge to snakker i munnen på hverandre.

Øveord: hvitt neimen skulderen spretter gir førsteplass svømmebasseng

Så husker Bill på Kari og Kai. «Å, dere må hilse på Stein Eriksen.

Han tok førsteplass i OL i Oslo i 1952.»

«Storslalåm», sier Stein Eriksen.

R LA MP

SE

EK

GS

«Ta dere en tur i svømmebassenget», sier Bill til Kari og Kai. «Stein og jeg har mye å snakke om.»

Hvem er Stein Eriksen?

1 Hvorfor har Stein Eriksen hvitt hår?

2 Hva tror dere onkel Bill og Stein Eriksen vil snakke om?

?

13

Ferien er slutt.

Kari og Kai er tilbake på skolen.

De hadde hatt en kjempefin ferie sammen med Bill.

Øveord: kjempefin kjørerne mail

IN ER RD

VU

Onkel Bill tok dem med på mange slalåmrenn.

De fikk se de beste kjørerne i verden. «Å, tenk om vi kan bli så flinke», sa Kari og Kai. «Ja, da må dere trene og trene og trene!» svarte Bill.

Nå har Bill reist tilbake til USA. Kari og Kai savner ham.

De håper de snart får se ham igjen.

Nå skal de skrive en mail og takke for den fine turen.

R LA MP

SE

EK

GS Hvor bor onkel Bill?

14

Hvorfor savner Kari og Kai onkel Bill, tror du?



Skriv mailen Kari og Kai sender til onkel Bill.

?

Vann Når du er tørst, kan du bare skru på vannkrana.

Ut kommer rent, godt vann som du kan drikke.

VU

IN ER RD

Hvis du er skitten, kan du bare skru på dusjen.

Ut kommer deilig, varmt vann som du kan vaske deg med.

Øveord: vannkrana drikke skitten dusjen brønn ofte

Timo er fra Afrika.

Timo bor i en oase i Saharaørkenen.

Folk som bor her, henter vann fra en brønn.

GS

Faren til Timo eier åtte kameler og fire esler.

Dyra må ha mye vann.

R LA MP

SE

EK

Faren til Timo henter vann i brønnen Men brønnen er ofte tom.

Hvor henter folk som bor i oasen, vann?

Hvorfor er brønnen ofte tom?

?

15

Øveord: mennesker brønnen hvis kilometer hente annet

Alle må ha vann for å leve.

Både mennesker og dyr dør hvis de ikke får vann.

IN ER RD

VU

Når brønnen i oasen er tom, må folk gå flere kilometer for å hente vann.

Det er tungt og slitsomt.

Det er som regel jentene som må gå.

Jentene bruker flere timer på turen.

Vannet de finner, er ofte sølete, men det er ikke annet vann å få.

Av og til blir folk syke av å drikke vannet.

R LA MP

SE

EK

GS

Hvis du spør folk i oasen hva de ønsker seg mest, vil alle svare: «En brønn som alltid er full av friskt, rent vann.»

Hvem må gå etter vann i oasen?

16

Hvorfor kan folk bli syke av å drikke vann?



Tegn oasen Timo bor i.

?

Øveord: vinterferie familien kjøre gleder seg løypa skiheisen føret snøfonn

Vinterferie

VU

Hanne og familien hennes skal bo på hotell ei hel uke.

Familien har vinterferie.

De skal stå på ski og kose seg.

IN ER RD

Hanne liker å kjøre slalåm.

Hun gleder seg til å stå på ski ei hel uke.

Bak hotellet er ei flott slalåmløype.

Hanne kan ikke vente.

Hun vil prøve løypa med en gang.

EK

GS

Hun tar skiheisen opp til toppen.

Hanne setter utfor.

Føret er flott, hun får stor fart.

R LA MP

SE

Hun får for stor fart.

Hanne klarer ikke å stå.

Hun ramler og farer rett i ei snøfonn.

1 Hvordan kommer Hanne seg opp på toppen av bakken?

2 Hva skjer med Hanne?

Hvor mange dager skal Hanne bo på hotell?

?

17

Øveord: hulker stønner verker anorakk besvimer forsiktig kjelke brukket

«Au, foten min!»

Hanne klarer ikke å komme seg opp!

Hun roper og skriker.

Hun hulker og stønner.

VU

IN ER RD

Beinet er så rart.

Det verker slik!

Plutselig hører hun stemmer.

Det kommer folk!

Noen har hørt henne.

Det er to menn med rød anorakk.

GS

Hanne besvimer.

Mennene løfter henne forsiktig opp.

De legger henne på en kjelke.

De pakker henne inn i tepper.

R LA MP

SE

EK

En av dem snakker i mobiltelefonen.

«Hun har brukket beinet», sier han.

Mennene får Hanne ned til veien.

Der står ambulansen og venter.

18



Hvilken farge hadde mennene på anorakkene?

Finn setninger som beskriver hvordan Hanne har det.

Ambulansen tar Hanne med til sykehuset.

Mor og far kommer snart etter.

IN ER RD

VU

«Beinet er brukket.

Vi skal gipse det.

Om seks uker er nok beinet helt fint igjen», sier legen. «Å nei!» stønner Hanne, «hva med ferien vår?»

Øveord: gipse igjen hva med ludo yatzy jeg love

«Vi kan kose oss likevel», trøster mor.

«Vi soler oss, spiser god mat, leser bøker og spiller ludo og yatzy, akkurat slik vi har tenkt.

Det viktigste er at beinet ditt blir bra igjen.»

GS

«Det kan jeg love», sier legen. «God ferie!»

R LA MP

SE

EK Hva gjør legen med beinet til Hanne?

Hvordan spiller vi ludo?



Beskriv hva du liker å gjøre når det er vinterferie.

?

19

Øveord: presangen springer Ringebu kveld sølvring ringen ingen slå på ringen

Presangen

IN ER RD

VU

Guri er så glad.

Hun hopper og springer på skoleveien.

Guri har fått besøk av bestemor.

Bestemor bor på Ringebu.

Hun kom i går kveld.

Det er så koselig å ha bestemor på besøk.

Guri fikk en presang av bestemor.

Det var en sølvring med grønn stein.

Ringen er så fin.

R LA MP

SE

EK

GS

Guri vil vise fram ringen til alle vennene sine.

Ingen har finere ring, tror Guri.

«Vi kan leke slå på ringen», tenker Guri.

2 Hva fikk Guri i presang?

20



1 Les alle orda som har språklyden ng.

Skriv tre setninger om hva som gjør deg glad.

Øveord: pulten påskehane maling læreren skinner får øye på blinker hvem

Guri viser ringen til alle i klassen.

Guri legger ringen på pulten.

Hun skal male en påskehane.

Guri vil ikke søle maling på ringen.

IN ER RD

VU SE

EK

GS

Guri maler og maler.

Hanen blir så fin.

Plutselig er ringen vekk.

Guri blir så lei seg.

Alle sammen leter.

Ingen finner ringen.

Læreren trøster Guri.

«Vi finner den nok», sier hun.

R LA MP

Sola skinner inn i rommet.

Kari får øye på noe som blinker borte i en krok.

«Der er Guris ring!» roper Kari.

«Hvem fant ringen?» spør læreren.

«Sola vel», sier Kari og gir ringen til Guri.

Hva er det som blinker i sola?

Hvilken tid på året skjer dette?



Skriv tre setninger om noe som gjør deg trist og lei.

?

21

Øveord: oldemor godstolen vakthunden skjære kjetting til ingen nytte

Hørt på radio

VU

Oldemor liker å høre på radio.

Hun sitter i godstolen sin og lytter.

Hun liker best å høre om dyr og fugler.

IN ER RD

En dag fikk hun høre denne historien: Vakthunden Baltus ble ertet og plaget av en stor skjære.

Skjæra hoppet og skrattet rundt Baltus.

Baltus var bundet fast i en lang kjetting.

Baltus fikk derfor aldri tak i skjæra.

Det visste nok den frekke fuglen.

GS

R LA MP

SE

EK

Skjæra stjal ofte mat fra Baltus.

Baltus glefset og knurret, men til ingen nytte.

Til slutt fikk Baltus nok.

Nå skulle han ta det frekke beistet.

1. Finn ord som har språklyden ng.

2. Hva stjal skjæra fra Baltus?

22

Hva betyr det at skjæra skrattet?

?

Baltus hadde fått en brødskalk å gnage på.

Men Baltus tok ikke skalken.

Han bare skuffet litt sand over den.

Øveord: brødskalk skuffe over flaksende

VU

Så la han seg ned og lot som han sov.

Snuta var ikke langt fra den lille sandhaugen.

IN ER RD

Snart kom skjæra flaksende.

Den begynte å hoppe rundt Baltus som vanlig.

R LA MP

SE

EK

GS

Men Baltus lå helt stille.

Skjæra kløp Baltus i halen.

Den skrattet og bar seg.

Baltus rørte seg ikke.

Skjæra kløp til en gang til.

Baltus sov, men det rykket i øynene hans.

1 Hva gjorde Baltus med brødskalken?

2 Hva gjorde skjæra med halen til Baltus?

Hva er en brødskalk?

?

23

Øveord: modigere verre ingenting kjempemodig drept fjærene føyk plageånden

Skjæra ble modigere.

Den beit Baltus i øret og skrattet verre enn noen gang.

Baltus gjorde ingenting.

VU

IN ER RD

Da ble skjæra kjempemodig.

Den trippet bort til snuta til Baltus.

Nå ville den ha tak i brødskalken.

Men i det samme spratt Baltus opp.

Han satte tennene i nakken på skjæra og beit til.

Skjæra ble drept med en gang.

R LA MP

SE

EK

GS

Til slutt ristet Baltus skjæra så fjærene føyk!

Baltus ulte stygt og snerret!

Endelig var han kvitt den plageånden!

2 Hvor beit skjæra Baltus?

24



1 Finn orda som har språklyden ng.

Lag en tegneserie av historien om Baltus og skjæra.

Øveord: søndag skinner fjellet derfor kjent hjelp Røde Kors sitteunderlag førstehjelpspakke sovepose

Fjelltur

VU

Det er søndag.

Det er høst.

Det er litt kaldt, men sola skinner.

Far og Pål skal på fjelltur.

IN ER RD

Pål er ni år.

Faren til Pål er glad i å gå i fjellet.

Han er med i Røde Kors.

GS

Derfor må han være i god form.

Derfor må han være godt kjent i fjellet.

Plutselig kan det være noen som trenger hjelp.

Da drar alltid folk fra Røde Kors ut for å hjelpe.

SE

EK

Nå pakker far og Pål sekkene sine.

Far er svært nøye med å få med seg nok mat, varmt drikke, varme klær, sitteunderlag og førstehjelpspakke.

R LA MP

I dag tar han med en sovepose.

«Vi vet aldri hva vi kan få bruk for», sier far.

1 Tell hvor mange ganger du ser ordet det.

2 Skriv tre ting som far tar med i sekken sin.

Pål vil lære mer om Røde Kors.

Hjelp ham med å lage tre spørsmål som han kan stille til faren sin.

?

25

Øveord: parkerer stappfullt seter gamle dager husdyra huldra gjetere skje

Pål og far kjører to mil opp i dalen.

De parkerer på en stor parkeringsplass.

Plassen er nesten tom.

Når det er snø, er det stappfullt her.

VU

IN ER RD

Pål og far gikk opp til en gammel seter.

Det var så fint å gå.

Far og Pål pratet og koste seg.

På setra satte de seg ned for å hvile.

I gamle dager bodde det folk her hele sommeren.

De hadde husdyra med seg.

Det var flokker med kuer og sauer.

R LA MP

SE

EK

GS

Folk trodde at huldra holdt til her.

Bjørn kunne det være også.

Derfor passet folk godt på dyra.

Barna var gjetere.

De var sammen med dyra både dag og natt.

En visste aldri hva som kunne skje.

1 Tell hvor mange ganger du ser ordet de/DE. 2 Hvorfor måtte gjeterne passe godt på kuene og sauene?

26

1 Hvilken årstid er det når Pål og far drar på tur?

2 Hva er ei hulder?

?

Far var godt kjent på setra.

Han hadde mye rart å vise Pål.

Dette var en spennende plass.

Pål hadde nesten ikke lyst til å dra hjem.

VU

Men til slutt måtte de begynne på hjemveien.

Far sa at de måtte finne bilen før det ble mørkt.

Øveord: godt kjent spennende hjemveien nedover snarvei steinete

IN ER RD

EK

GS

Far gikk først.

Han gikk ganske fort.

Men nå gikk det nedover, så Pål syntes det var greit.

Far så på klokka.

«Vi ble visst litt for lenge på setra», sa han.

«Det blir mørkt om en time.

Jeg vet om en snarvei.

Det er litt bratt den siste biten, men det klarer vi.»

R LA MP

SE

Far la i vei.

Snart kom de inn på en sti som var både smal og steinete.

«Bruk øynene og gå forsiktig!» ropte far.

1 Finn og les orda som er like i at de har dobbeltkonsonant.

2 Hvorfor måtte de ta en snarvei?

Hva er en snarvei?

?

27

Stien ble enda brattere og smalere.

Pål så seg godt for.

Her var det vanskelig å gå.

IN ER RD

VU

Plutselig løsnet en hel del småstein og rutsjet nedover.

Pål hørte at far skrek et eller annet.

Pål ropte tilbake, men fikk ikke noe svar.

Han ropte «FAR!» en gang til, men det var like stille.

Øveord: brattere rutsjet noen meter forsiktig ura fortvilet

Pål ble redd. Hvorfor svarte ikke far?

Far hadde jo vært bare noen meter foran.

Pål satte seg på baken og sklei forsiktig nedover.

Skriv tre setninger om da du eller en du kjenner, skadet seg.

1 Finn orda som har bokstaven b på plass først.

2 Hvordan var far i ansiktet?

28

Hvilke ord i teksten beskriver hva som skjedde med far?



R LA MP

Far var hardt skadet!

Pål ble så fortvilet. Far måtte ikke dø!

SE

Pål krøp ned til far.

Far var helt hvit i ansiktet.

Han blødde fra et kutt i panna.

Han pustet så rart.

EK

GS

Der nede i ura lå far.

Han lå helt stille.

Pål skrek og ropte, men far rørte seg ikke.

?

Øveord: stønnet skjønte hjelp viktig kjempetung lirket

Pål ristet i far.

Far bare stønnet svakt.

Pål skjønte at han måtte få tak i hjelp.

IN ER RD

VU

Mobilen!

Han kunne ringe etter hjelp.

Men mobilen lå jo i bilen!

Far ville ikke ha den med på tur.

Pål sto helt stille og tenkte.

Han måtte gå fra far og komme tilbake med hjelp.

Men det kom til å ta tid.

R LA MP

SE

Selv om far var kjempetung, fikk Pål lirket sekken av ham.

Pål fant fram soveposen.

EK

GS

Pål visste at det var viktig å holde far varm.

I sekken hadde far varmt tøy.

Men far hadde fortsatt sekken på ryggen.

Han lå oppå sekken.



Snakk sammen om hva man skal gjøre når noen har skadet seg.

Hvorfor hadde ikke far mobilen med seg?

29

Øveord: strev godt gjøre nedover bilnøklene bilvinduet

VU

Etter mye strev fikk han beina til far ned i soveposen.

Så dro han fram genserne og pakket dem godt rundt far.

Mer kunne han ikke gjøre.

IN ER RD

Pål dro i vei nedover.

Pål gikk så fort han kunne.

Han måtte ikke ramle!

Da husket han på bilnøklene.

Dem hadde han glemt.

Far hadde jo nøklene i lomma!

R LA MP

SE

Pål ble helt fortvilet.

Hva skulle han gjøre nå?

Han måtte ha tak i mobilen.

Far måtte ha hjelp!

EK

GS

Endelig!

Der så han parkeringsplassen.

Pål løp det siste stykket bort til bilen.

Det var ingen andre biler å se.

Alt var helt stille.

Pål bestemte seg.

Han tok opp en stor stein og slo løs på bilvinduet.

Hvor var bilnøklene?

30



Hvorfor var Pål redd for å ramle?

Øveord: ganger endelig låseknappen skjedd gjorde pleddet

VU

Pål måtte slå flere ganger.

Men endelig klarte han å knuse ruta.

Han fikk opp låseknappen og reiv opp døra til bilen.

Mobilen lå i baksetet.

IN ER RD

Pål skalv på hånda da han slo 113.

Pål forklarte hva som hadde skjedd.

Han svarte på mange spørsmål fra en hyggelig dame.

Pål gjorde som damen hadde sagt.

Han krabbet inn i bilen og tullet seg inn i pleddet som lå der.

Nå var det bare å vente.

Hvilket telefonnummer slo Pål?

R LA MP

SE

EK

GS

Så sa hun: «Du har vært flink!

Dette skal gå bra.

Vi sender et helikopter.

Hold deg varm.

Sett deg inn i bilen, bli der til vi kommer.

Du må vise oss hvor faren din ligger.

Vi er der om femten minutter.»

Hva slags telefonnummer er 113?

?

31

VU

Klokka gikk så sakte, så sakte!

Pål tenkte på far som lå der oppe og var hardt skadet.

Det begynte å bli mørkt.

Ville de klare å finne ham?

IN ER RD

Endelig hørte han helikopterdur.

Pål kom seg ut av bilen og løp ut på plassen.

Helikopteret bråkte forferdelig.

Øveord: hardt skadet helikopterdur forferdelig veivet fortet seg durte lyskaster

Pål viftet og veivet med armene.

Snart var helikopteret nede.

To menn hoppet ut.

Helikopteret gikk opp igjen for å lete etter far.

GS

SE

EK

Mennene og Pål fortet seg oppover stien.

Pål gikk først for å vise vei.

Helikopteret durte over dem.

Plutselig ble det liksom stående stille i lufta.

Helikopteret slo på en stor lyskaster.

R LA MP

«Det må bety at faren din er funnet!

Du har jammen vært flink til å forklare!» sa mennene.

Hvem gikk først og viste vei?

Hvordan klarte piloten å finne far?

32

?

Mennene og Pål skyndte seg opp til helikopteret.

Der lå far.

Han hadde ikke rørt seg siden Pål gikk fra ham.

Ei båre ble heist ned fra helikopteret.

VU

IN ER RD

Far ble løftet forsiktig opp på båra.

Han ble spent fast.

Sakte ble båra heist opp igjen i helikopteret.

Det bråkte fryktelig.

Pål måtte holde seg for ørene.

Øveord: heist fryktelig satte kurs igjen hjulpet kjente

GS

Helikopteret satte kurs mot bygda.

Det ble stille og mørkt.

Mennene tente lommelykter.

Så gikk turen ned til parkeringsplassen igjen.

SE

EK

Det var kommet flere biler nede på plassen.

Pål ble hjulpet inn i en god, varm bil.

Han ble pakket inn i et stort teppe.

Noen ga ham et krus med varm saft.

R LA MP

Pål kjente plutselig hvor sliten og trøtt han var.

Pål sovnet.

Hvordan kom far opp i helikopteret?

Hvorfor var Pål så trøtt og sliten?

?

33

Øveord: hjemme forvirret menneskene hvisket operert i tide helt flau

VU

Pål våknet på sofaen hjemme hos mor.

Pål satte seg forvirret opp.

Stua var full av folk som snakket lavt sammen.

«Hva gjorde alle disse menneskene her?»

IN ER RD

Plutselig husket han alt sammen.

Mor satte seg ned ved siden av ham.

Hun ga ham en kjempeklem.

«Du har vært så flink!» hvisket hun.

Hun fortalte at far hadde det bra.

Legene hadde operert ham.

De trodde far ville bli helt bra igjen.

GS

Hva hadde legene gjort med far?

34

R LA MP

«Pål er en helt!» sa alle i stua.

De klappet og ropte hurra.

Pål ble litt flau.

Han hadde bare gjort det far hadde lært ham.

SE

EK

Takket være Pål hadde han fått hjelp i tide.

Det kunne ha gått riktig galt om han ikke hadde blitt funnet så raskt.

1 2

Hvorfor sier alle at Pål er en helt?

Fortell om noen du kjenner, eller har hørt om, som du mener er en helt.

?

Gåsa som var gal

IN ER RD

VU

Guri bor på en gård.

Hun bor i et koselig, gult hus.

Hun bor sammen med mor og far.

På gården bor også to hester, fire katter, tretti sauer, femti griser, tusen høns og ei gås.

Øveord: gård høns hvor besøk gangen

Guri eier gåsa.

Gåsa tror den er en katt.

Gåsa følger etter Guri hvor hun står og går.

R LA MP

SE

EK

GS

En gang kom gåsa til og med på besøk på skolen.

Gåsa kom helt opp trappa og inn i gangen.

Gåsa ropte og skreik helt til Guri kom: «Gakk - gakk - gakk - gakk!»



Tegn huset Guri bor i, og noen av dyra på gården.

Hva slags dyr bodde på gården?

35

Øveord: tilbake nok gulrøtter stenge

Guri måtte gå tilbake med gåsa.

Gåsa bråkte slik.

Gåsa kunne nok ikke gå på skolen.

IN ER RD

VU

Gåsa elsket gulrøtter.

Gåsa ville bare spise gulrøtter.

Hvis ikke Guri ga gåsa gulrøtter, beit gåsa henne i magen eller kløp henne i armen.

Gåsa var både sur og lei helt til hun fikk gulrota.

«Gåsa er gal!» sa far.

«Vi må stenge henne inne.

Gåsa må forstå at hun er ei gås og ikke en katt.»

R LA MP

SE

EK

GS Hva elsket gåsa å spise?

36



Hvorfor sa far at gåsa er gal?

VU

«Vi stenger gåsa inne i hønsehuset», sa far.

«Gåsa kan ikke gå løs lenger.»

Guri tigger og ber om at gåsa skal få gå fritt omkring litt til.

Men far har fått nok.

Gåsa skal bo hos hønsene.

Øveord: stenger hønsehuset gå fritt omkring midt rasende være

IN ER RD

Midt på natta våkner plutselig far.

Han hører hyling og kakling fra hønsehuset.

Far løper ut i full fart.

Det må være gåsa som lager slikt spetakkel.

R LA MP

SE

EK

GS

Far er rasende.

Nå får det være nok bråk fra den gale gåsa!

Men hva får far se inne i hønsehuset?

Hvor vil far at gåsa skal bo?

Hvorfor var far så sikker på at det var gåsa som bråkte slik i hønsehuset?

?

37

Far tror nesten ikke sine egne øyne.

En stor rev løper rundt i hønsehuset i vill fart.

I munnen har reven ei høne som kakler og skriker.

I halen hans henger en sinna gås.

VU

IN ER RD

Gåsa har bitt seg fast i halen til reven.

Gåsa vil ikke slippe taket.

Gåsa vil ikke gi reven ei eneste høne til nattmat.

Reven skriker som en stukket gris.

Alle hønene kakler om kapp.

Hanene galer og flakser med vingene.

Far må nesten le av alt spetakkelet.

Far slår på lyset.

Øveord: egne øyne rundt munnen henger nattmat stukket gris om kapp galer flakser spetakkelet

R LA MP

SE

EK

GS Hva henger i halen på reven?

38

Hva menes med å skrike som en «stukket gris»?



Tegn ei høne.

?

Far får tak i en feiekost.

Så åpner han luka ut til hønsegården.

Far slår etter reven med feiekosten.

IN ER RD

VU

Reven farer ut som et lyn.

Gåsa henger fortsatt fast i halen til reven.

Men etter noen minutter kommer gåsa inn igjen.

Øveord: feiekost luka hønsegården fortsatt igjen stolt har fortjent vakthund

Gåsa er så stolt og kry.

Far finner ei gulrot.

Gåsa har fortjent en premie.

R LA MP

SE

EK

GS

«Gåsa er gal, men hun er klok også.

Nå tror hun sikkert at hun er en vakthund!

En gås som vakthund er helt greit for meg», sier far og klør gåsa på ryggen.

1 Hva fikk gåsa i premie?

2 Hva synes far om å ha ei gås som vakthund?

39

Naboen har hørt om gåsa som er hønsevakt, og som finner på så mye rart.

IN ER RD

VU

Naboen synes avisene kan skrive litt om gåsa.

Han ringer til VG. Han forteller om den gale gåsa.

«For ei gøyal gås!

Vi kommer og tar et bilde med en gang!» sier mannen i VG.

Øveord: naboen hønsevakt bilde morgen kjendis

Neste morgen kan mor, far og Guri lese om gåsa i avisa.

«Den gale gåsa vår er snart kjendis», sier mor og ler.

R LA MP

SE

EK

GS Hvem ringte til avisa?

40

Hva spør journalisten fra VG om når han kommer på besøk? Finn fem spørsmål.

?

IN ER RD

VU

Plutselig en dag ringer telefonen til mor.

Det er ei dame fra NRK som ringer.

«Vi har lest i VG om gåsa dere har.

Vi synes gåsa passer så bra i Norge rundt.

Vi pleier å ha med noen rare dyr i programmet vårt.

Kan vi få komme og filme gåsa i morgen?»

Øveord: NRK Norge rundt dyr programmet hva morgen de rydde

Mor vet nesten ikke hva hun skal svare.

Men til slutt går hun med på at tv-folkene skal få komme neste morgen.

Hun lover at gåsa skal være klar for filming.

R LA MP

SE

EK

GS

Nå får mor det travelt.

Hun roper på far og Guri.

De må rydde og koste i hønsehuset.

Tv-folkene vil filme gåsa sammen med hønsene.

Da må alt se fint og flott ut.

Gåsa skal på tv!

Nå har gåsa blitt kjendis!

Hvor skal tv-folkene filme gåsa?

Hva er Norge rundt?



Finn ut hva NRK er for noe?

?

41

Øveord: velkommen til gårds utstyr kryss og tvers vagger skuespilleren utstoppet maken til

Mor og far ønsker tv-folkene velkommen til gårds.

De har masse utstyr med seg.

De drar lange ledninger på kryss og tvers.

VU

IN ER RD

Gåsa vagger stolt og kry omkring.

Den liker seg sammen med tv-folkene.

Gåsa er rene skuespilleren.

Den klyper Guri i magen når den ikke får gulrot, akkurat slik den pleier.

Inne i hønsehuset går gåsa som en vakthund og passer på hønsene.

EK

GS

Til slutt setter tv-folkene inn en utstoppet rev i hønsehuset.

Tenk, den gale gåsa farer rett i halen på reven og biter seg fast.

R LA MP

SE

Gåsa er like sinna som sist reven var på besøk.

Maken til gås har ingen sett!

Hva setter tv-folkene inn i hønsehuset?

42

Hvorfor ble gåsa så sinna på reven, tror du?

?

Dykkeren

Øveord: dykking hobby hver sjøen skummel dykkerdrakt oksygenbeholder svømmeføtter forliste

IN ER RD

VU

Far har dykking som hobby.

Nesten hver søndag drar han ut på sjøen for å dykke.

I dag er mor og Dagfinn med.

«Vi må passe på far», sier mor.

EK

GS R LA MP

SE

Dagfinn synes far ser litt skummel ut med dykkerdrakt.

Han har maske foran ansiktet.

På ryggen har han en oksygenbeholder.

På beina har han svømmeføtter.

I dag vil far dykke ned til en båt som forliste for nesten tre hundre år siden.

Hva har far på ryggen?

Hva betyr det at en båt forliser?

?

43

Øveord: hopper bobler tv-skjerm om bord holder på med betyr spennende

VU

Far er klar.

Han hopper i sjøen.

Snart er han borte.

Dagfinn ser bare noen bobler.

Men mor ser ham på en tv-skjerm.

Det er videokamra om bord i båten.

IN ER RD

«Her kan du se hva han holder på med.

Vi må følge med og passe på ham», sier mor.

Dagfinn forstår at far kan henge seg fast i noe der nede på bunnen.

R LA MP

SE

EK

GS

Plutselig rekker far armene opp.

«Det betyr at han har funnet noe!» roper mor.

Mor er ivrig.

Dette er spennende!

Hvordan kan Dagfinn og mor vite hva far holder på med?

44

Hva tror du far kan finne inne i vraket?

?

Øveord: tung henger rekka endelig får øye på hva krukke skuffet

Mor tar fram en stor, tung kurv.

I kurven fester hun et tau.

Hun kaster kurven ut i sjøen.

Så går hun for å se på tv-skjermen.

VU

IN ER RD

Dagfinn henger over rekka.

Han stirrer ned i sjøen.

Han er spent på hva far har fått tak i.

R LA MP

SE

EK

GS

Sakte, sakte haler mor tauet opp.

Endelig får de øye på kurven.

Men hva er det oppe i kurven.

Dagfinn ser bare en gammel krukke. Æsj, er det noe å ha?

Han er skuffet.

Hva ser Dagfinn i kurven?

Hvorfor er Dagfinn skuffet?

?

45

VU

Far sender opp tre krukker til.

Mor legger alle krukkene ned i et stort kar med vann.

«De tåler ikke luft ennå», forklarer mor.

Dagfinn er sur og skuffet.

IN ER RD

«Disse krukkene er vel ikke noe å ha», sier han. «Å jo», sier mor, «folkene i museet blir glade for dette.

Nå kan de finne ut enda mer om hvordan folk hadde det i gamle dager.»

Øveord: sender kar tåler museet hvordan kjølerom mark grøsser

GS

«I disse gamle krukkene har de nok hatt smør.

De hadde ikke kjølerom om bord den gangen.

Derfor kom det ofte mark i maten når de var borte lenge.»

R LA MP

SE

EK

«Æsj, tenk å finne mark i maten!»

Dagfinn grøsser.

Hva trodde mor at det hadde vært i krukkene?

46

Hva er et museum?

?

Far dykker ofte ned til det gamle skipet.

Det er ikke alltid mor og Dagfinn er med.

Men en varm søndag i juli er de med i båten.

IN ER RD

VU

Far er på jakt etter ei kiste.

Han har lest at det skal finnes ei kiste full med gullpenger i skipet.

Øveord: skipet alltid kiste gullpenger signal

R LA MP

SE

EK

GS

Dagfinn bader og koser seg.

Mor følger med på tv-skjermen.

Plutselig får hun signal fra far om at hun skal dra opp kurven.

Mor drar.

Kurven er så tung.

Hva er det i kurven?

Hva leter far etter på det gamle skipet?

Hvorfor er kurven så tung, tror du?

?

47

VU

«Her er jo gullpenger!» roper mor.

Far har funnet kista med gull.

Kista har gått i stykker.

Pengene ligger strødd på havbunnen.

Far plukker og plukker.

Mor drar opp den ene kurven etter den andre.

Øveord: strødd havbunnen beholder et minne finnelønn kjendis

IN ER RD

Far ringer til folkene på museet.

Det er museet som skal ha alle de gamle pengene.

Far beholder noen gullmynter som et minne.

Men han får finnelønn.

Far blir nesten rik.

R LA MP

SE

Far blir kjendis.

Det synes Dagfinn er gøy!

EK

GS

Folk fra tv, aviser og ukeblader kommer og tar bilder av far og gullpengene.

De forteller om hvor flink far er som fant den gamle gullskatten på havets bunn.

Hvor lå alle gullpengene?

48



Forklar hva en kjendis er.

Indianere på prærien

VU

Ina og Dina har lest og lært mye om indianere.

Nå har de sett en spennende film om hvordan indianerne levde for 150 år siden.

IN ER RD

Noen av indianerne bodde på prærien i USA. De hadde klær av skinn og lær.

De jaktet på bison.

Indianerne var alltid der bisonflokken var.

Derfor måtte de bo i telt.

Øveord: indianere lært levde prærien skinn og lær bison leirbålet tranebær søtpotet

EK

GS

Av og til hadde de fest.

Da pyntet de seg med flotte fjær og malte seg over hele kroppen.

De slo på trommer og danset rundt leirbålet.

De spiste bisonkjøtt med tranebær og søtpotet.

R LA MP

SE

Ina og Dina skulle ønske at de fikk være med på en slik fest.

Men ingen indianere lever slik lenger.

Hva spiste indianerne når de hadde fest?

Hvorfor måtte indianerne bo i telt?

?

49

Ina og Dina har fått besøk av Kai og Yngve.

Det er sommer og sol.

Nå vil de leke indianere.

IN ER RD

VU

De finner fjær fra ei skjære og en stær.

Fjærene setter de i håret.

De har ikke indianerklær, men de maler seg i ansiktet med vannfarger.

De lager pil og bue.

Så drar de ut på jakt.

Øveord: besøk skjære stær vannfarger jakt trærne tærne bråstopper

R LA MP

SE

EK

GS

De sniker seg mellom trærne.

Her må de være musestille.

De lister seg på tærne.

Plutselig får de øye på noe som rører på seg bak trærne.

De bråstopper.

Hvor får barna fjær fra?

50

Hvorfor lister barna seg så stille mellom trærne?

?

VU

Plutselig dukker en svær vær fram bak trærne.

Væren har store horn.

Den ser sint ut.

Bak væren kommer en stor flokk med sauer og lam.

Dyra breker og løper omkring.

IN ER RD

Væren liker visst ikke indianere på jakt.

Den setter i et brøl.

Væren ser skummel og vill ut.

Den kommer nærmere og nærmere!

Øveord: vær horn sauer breker omkring nærmere knærne hælen

GS

Nå vil ikke indianerne jakte mer.

De bråsnur og løper sin vei.

Dina snubler og får sår på begge knærne.

Yngve sklir og får et sår på hælen.

R LA MP

SE

EK

De løper inn i hagen til Ina og Dina.

Der er de trygge.

Indianerne får is og jordbær.

Dina og Yngve får plaster på sårene.

Det er ikke lett å være indianere på jakt!

Hva er det som brøler så høyt?

51

Øveord: dyrepark babyelefanter kjendis verden støvete skitne kattevask

Elefantvask

IN ER RD

VU

I en stor dyrepark i USA bor det to gamle elefanter.

De to elefantene heter Agg og Mell.

Helt fra de var babyelefanter, har de to funnet på mye rart.

Nå har de blitt kjendiselefanter.

Det har stått om dem i aviser over hele verden.

De har vært på tv.

Det kommer mye folk til dyreparken.

Alle vil se Agg og Mell.

R LA MP

SE

EK

GS

Mange har med seg bil.

De kommer med skitne og støvete biler.

De har med seg biler som trenger en vask.

Ikke en kattevask, men en elefantvask.

Hva har folk med seg til dyreparken?

52

Hva tror dere Agg og Mell fant på av rare ting som babyelefanter?

?

Det morsomste Agg og Mell gjør, er å vaske biler.

De kan vaske i mange timer uten å bli lei.

IN ER RD

VU

Det er en liten innsjø i dyreparken.

Elefantene bader i den innsjøen.

Elefantene fyller snabelen med vann.

Så dusjer de hverandre.

Men de kan også vaske biler med snabelen.

Øveord: morsomste innsjø snabelen svamper begynner gnikker

GS

Dyrepasseren setter fram ei flaske med såpe og to store svamper.

Bilen som skal vaskes, blir kjørt fram.

Agg og Mell kommer i full fart.

De har snabelen full av vann.

De begynner å vaske med en gang.

R LA MP

SE

EK

Agg tar flaska med såpe og heller på taket på bilen.

Mell står klar med svampen.

Hun begynner å gni såpa utover.

Snart får hun hjelp av Agg. De gnikker og gnir med svampene.

Til slutt ser bilen ut som ei stor såpeboble.

Hvem gir elefantene såpe og svamper?

53

Øveord: spyle vannslanger strie strømmer tomme forter seg ivrige verken ... eller

VU

Så begynner moroa.

Såpevannet må bort.

Elefantene må spyle bilen.

Elefantsnabler ser ut som vannslanger.

Såpevannet renner vekk i strie strømmer.

IN ER RD

Når snablene er tomme for vann, løper Agg og Mell ned til sjøen.

Der fyller de opp med vann og forter seg opp til bilen for å fortsette spylingen.

GS

De er så ivrige.

De har det veldig gøy!

De blir verken trøtte eller leie.

R LA MP

SE

EK

Folk som står og ser på elefantene, klapper og roper hurra.

Alle sier: «For noen flinke elefanter!

For noen flinke bilvaskere!»

54



Hvordan ser snabelen til elefantene ut?

Finn ord i teksten som har noe med vann å gjøre, eller som har ordet vann i seg.

Alle tror at nå er bilen ferdig vasket.

Men nei, Agg og Mell er nok ikke helt fornøyde.

Plutselig tar de et godt tak i bilen og tipper den rundt.

Bilen blir liggende på taket.

VU

IN ER RD

Så går de i gang med såpevask og spyling en gang til.

De er spesielt nøye med hjulene.

Mell dytter hjulene rundt, mens Agg spyler godt.

Øveord: fornøyde tipper rundt hjulene nøye med bulker saftig

Endelig synes Agg og Mell at bilen er ren nok.

Bilen blir løftet opp og satt ned på alle fire hjulene igjen med et smell.

EK

GS

Bilen ser ikke helt ut som den gjorde før vask.

Den er full av bulker og riper og skrammer.

Men den er gullende ren.

Den har fått en ekte elefantvask.

R LA MP

SE

Som betaling får Mell og Agg et stort lass med grønt og saftig gress.

Hvordan ser bilen ut etter at elefantene har vasket den?

55

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

56

Øveord: geitebukk bondegård vogn rundt bortskjemt fritt omkring

Blåmann

VU

Det var en gang en stor geitebukk.

Bukken het Blåmann.

Blåmann bodde på en bondegård.

Barna på gården lekte ofte med bukken.

IN ER RD

Barna hadde en liten vogn.

De satte sele på Blåmann.

Så lekte de at bukken var en hest.

R LA MP

SE

Til slutt trodde han at han var den flotteste bukken i verden.

Ingen var så fin som han!

EK

GS

Blåmann dro barna rundt i vogna.

Både barna og Blåmann likte å dra på tur.

Blåmann ble nokså bortskjemt.

De andre geitene fikk aldri gå fritt omkring.

Blåmann fikk gå hvor han ville.



Hva gjør man på en bondegård?

Lag tankekart.

Hva gjorde barna med Blåmann?

57

VU

En varm sommerdag spankulerte Blåmann rundt på tunet som vanlig.

Det var ikke et levende vesen å se.

De andre geitene lå i skyggen og hvilte.

Menneskene på gården hadde middagspause.

IN ER RD

Blåmann kjedet seg.

Plutselig fikk han se at verandadøra sto åpen.

Blåmann snek seg opp på verandaen og trippet bort til døra.

Øveord: spankulerte tunet skyggen middagspause kjedet seg nysgjerrig oppdagelse speidet

R LA MP

Blåmann startet oppdagelsesturen.

Var det noe han kunne ete her?

Blåmann var alltid på jakt etter noe godt å spise.

Han speidet rundt i det store rommet.

SE

EK

GS

Forsiktig stakk han hodet inn og så seg rundt.

Hei sann! Her var det mye rart!

Blåmann ble så nysgjerrig.

Han måtte bare inn i det spennende rommet.

Hvordan var været?

58



Finn orda i teksten som beskriver måter å gå på.

Øveord: gjorde senket hermet rasende angrep

VU

Men så skvatt han til.

Det var enda en geitebukk her inne.

Bukken var stor og flott med langt skjegg under haka.

Han så sur og sinna ut.

IN ER RD

Blåmann trampet med det ene beinet.

Jammen gjorde ikke den andre bukken også det.

Blåmann tok et skritt fram og senket hodet.

R LA MP

Blåmann rygget bakover, senket horna til angrep, siktet godt og fôr framover.

Han reiste seg opp på bakbeina, og så stanget han til det hardeste han kunne.

SE

Nå ble Blåmann rasende.

Dette ville han ikke finne seg i!

Denne frekke bukken skulle få seg en omgang juling!

EK

GS

Den fremmede bukken gjorde akkurat det samme.

Hva var dette for en frekk bukk?

Hermet bukken etter ham?

Hvordan så den andre geitebukken ut?

Hvem tror du den andre bukken er?

?

59

Det smalt skikkelig!

Det singlet i glass.

Blåmann ristet på hodet.

Han var helt tummelumsk etter det harde slaget.

VU

Øveord: smalt skikkelig singlet søkk vekk lempet ut

IN ER RD

Han skjønte ingenting.

Den andre bukken var søkk vekk.

På gulvet lå det masse glass.

Men nå ble det liv i huset.

Folk kom styrtende inn.

De hylte og skrek, og før Blåmann fikk sukk for seg, ble han lempet ut på tunet.

GS

Han fikk seg et hardt spark i baken og ble jaget ned til de andre geitene.

EK

Han kunne ikke vite at det var bildet av seg sjøl han hadde slåss med.

Hvorfor var alle så sinna på Blåmann?

60

R LA MP

SE

Stakkars Blåmann hadde knust det store, flotte speilet som hang i stua.

Blåmann hadde aldri sett et speil før.

Monsterbesøk

VU

Åge bråvåknet.

Det var stappmørkt i rommet. Åge slo på nattbordlampa, men det kom ikke noe lys.

IN ER RD

På grunn av varmen sto vinduet på vidt gap.

Gardinene blafret.

Øveord: bråvåknet nattbordlampa vidt gap blafret tordenbrak gjemte seg i ett sett sukket lettet

Plutselig ble hele rommet opplyst av et lyn.

I det samme kom et voldsomt tordenbrak. Åge krabbet under dyna og gjemte seg.

Han likte ikke lyn og torden.

GS

SE

EK

Han holdt seg for ørene og knep øynene hardt igjen.

Likevel hørte Åge hvordan det tordnet.

Det smalt i ett sett.

R LA MP

Åge lå under den varme dyna og skalv.

Omsider stilnet det av. Åge sukket lettet og tittet forsiktig fram fra dyna.

Han kjente han måtte på do.

Han skulle akkurat til å sette beina på gulvet, da han oppdaget en skygge i vinduskarmen.

Det var noen som satt der!



Hvorfor våknet Åge?

Hvordan vet vi at dette skjedde om natta? Finn ord i teksten som viser det.

61

VU

Vesenet stirret på ham med store, gule øyne.

Det måtte være et monster som satt der! Åge gispet.

Han hadde sett monstre på tv.

De var ikke hyggelige!

Øveord: vesenet monster gispet landet sylskarp jerngrep

IN ER RD

Åge stupte under dyna igjen!

I det samme landet noe tungt oppå ham. ÅHÅÅÅÅ!

Nå var monsteret kommet for å drepe ham! Åge dro dyna hardt til seg.

Da kjente han kniven!

Monstret stakk ham med en sylskarp kniv!

SE

EK

GS

Åge hylte!

Han vrælte som en stukket gris!

Monsteret stakk enda hardere og freste inn i øret hans.

Åge forsøkte å komme seg løs, men monstret holdt ham fast i et jerngrep.

R LA MP Hva var det som satt i vinduskarmen?

62



Hvorfor trodde Åge at monstret stakk ham med kniv?

Åge sparket og kavet, men ingenting nyttet.

Han satt bom fast inne i dyna.

Monsteret hadde fanget ham!

IN ER RD

VU

Plutselig ble dyna dratt av ham. Åge skrek, rullet seg sammen og gjorde seg klar til den siste kampen med monsteret.

Øveord: kavet nyttet siste kampen mareritt hikstende menneskeblod hvisket

Et par sterke hender dro ham opp, og sa: «Nei men Åge, har du hatt mareritt?» Åge åpnet øynene og så opp.

Monsteret var vekk.

Det var far som sto der!

«Vi må passe oss, far.

Tenk om det kommer igjen!» hvisket Åge.

R LA MP

SE

EK

GS

Åge ble så glad at han begynte å gråte.

Hikstende fortalte han om monsteret som var kommet inn gjennom vinduet for å drepe ham.

Monsteret hadde holdt ham fast og stukket ham med en skarp kniv!

Monsteret var på jakt etter menneskeblod!

Hvorfor satt Åge fast inne i dyna, tror du?

63

Øveord: krinkler og kroker gjemt seg skikkelse farende tordenværet

Det var helt mørkt i rommet.

Strømmen var fortsatt vekk.

IN ER RD

VU

Men far hadde med seg lommelykt.

Nå tente han lykta.

Han lyste inn i alle krinkler og kroker. Åge så ikke noe monster.

Hvor hadde det gjemt seg?

Far la seg på kne og lyste under senga.

Da hørte de noen som freste.

Far satte i et rop.

EK

GS

I det samme kom en svart skikkelse farende fram fra senga.

Skikkelsen for over gulvet, hoppet opp i vinduskarmen og forsvant.

Hvem hadde gjemt seg under senga?

64

R LA MP

SE

Far begynte å le.

«Monsteret du har hatt besøk av, var katten til naboen.

Den likte seg nok ikke ute i tordenværet og søkte ly her hos deg.

Jeg har sagt det mange ganger.

Det er bare på tv du kan se monstre!»

Hvorfor trodde Åge at katten var et monster, tror du?

?

Da bestemor var liten

VU

Sofia gledet seg til fredag.

Hver fredag var Sofia sammen med bestemor.

Bestemor pleide å hente henne på skolen.

IN ER RD

Bestemor fant alltid på noe gøy.

Sofia kjedet seg aldri sammen med henne.

Huset til bestemor var stappfullt av møbler og ting.

Bestemor samlet på alt mulig.

Hun kastet aldri noe.

Øveord: fredag hver henne alltid kjedet seg aldri stappfullt leiligheten museum snuse rundt

GS

Nede i kjelleren var det et stort rom.

I det rommet hadde bestemor alt hun ikke fikk plass til oppe i leiligheten.

SE

EK

Bestemor hadde ordnet alt så fint.

Det var som i et museum.

R LA MP

Sofia ble aldri lei av å snuse rundt.

Sofia oppdaget stadig noe nytt.

Men det beste var at bestemor alltid hadde en historie å fortelle om tingene Sofia tok fram.

Hva hadde bestemor nede i kjelleren?

Hvorfor liker ikke bestemor å kaste noe, tror du?

?

65

Sofia likte best å høre historier om da bestemor var lita jente.

VU

Da bestemor ble født, var det krig i Norge.

Derfor var det nesten ingenting å få kjøpt i butikkene.

Øveord: født ingenting sjokolade godteri dokkevogn julepresangen

IN ER RD

Sjokolade, brus og godteri var det lite av.

Klær og leker var det heller ikke lett å få kjøpt.

Folk måtte lage det meste selv.

Bestemor dro fram ei gammel, rar dokkevogn.

Den vogna hadde faren hennes laget til henne.

EK

GS

I vogna var det madrass, dyne og pute.

Oppe i vogna lå ei dokke.

Det var ei filledokke med fine klær.

Moren hennes hadde strikket og sydd alt sammen.

R LA MP

SE

Bestemor hadde fått vogna og dokka til jul.

Hun var bare fem år, men bestemor husket godt hvor glad hun hadde blitt for den julepresangen.

Når hadde bestemor fått dokkevogna?

66



Skriv ei liste med ting man kan lage selv.

1 Hva betyr det at det er krig i et land?

2 Når var det krig i Norge?

?

Av og til tok bestemor fram et album fullt av gamle, rare bilder.

Det var ikke et eneste fargebilde der.

Det var ingen som tok fargebilder den gangen.

VU

IN ER RD

Sofia syntes det var rart å se bildene av bestemor da hun var ei lita jente.

Det var rart å tenke på at den lille jenta var blitt til bestemoren hennes.

GS

Bestemor hadde bare ett bilde fra den første skoledagen sin.

På bildet sto ei tynn, alvorlig jente med kort, rart hår med ei stor hårsløyfe i.

På ryggen hadde hun en liten ransel.

Øveord: album fargebilde den første skoledagen alvorlig hårsløyfe skjørt sydame lakksko arvet gnagde

SE

EK

Bestemor fortalte at hun hadde fått nytt skjørt og ny bluse.

Skjørtet var rødt, blusen var hvit med røde knapper.

Det var en sydame som hadde sydd begge deler.

Bestemor lo litt da hun fortalte det.

Tenk at hun husket det fremdeles.

Hvor mange bilder hadde bestemor fra den første skoledagen sin?

R LA MP

Hun hadde på seg svarte lakksko.

Skoene hadde hun arvet.

De var litt for små og gnagde på hælene.

1

2

Hvor mange bilder har du fra din første skoledag?

Hva husker du best fra din første skoledag?

?

67

VU

Sofia syntes synd på bestemor.

Hun måtte ha hatt det veldig kjedelig da hun var liten.

Tenk, da var det ingen som så på tv.

Ingen hadde mobil eller datamaskin.

De tingene var ikke funnet opp, engang!

Øveord: kjedelig kjente altfor dyrt

IN ER RD

Det var bare noen få som hadde egen bil.

Folk gikk eller syklet når de skulle besøke hverandre, eller når de skulle ut for å handle.

GS

Bestemor kjente ingen som hadde vært oppe i et fly da hun var liten.

Det var altfor dyrt å reise med fly.

Derfor var det ingen som reiste på ferie til fremmede land.

Folk besøkte familiene sine.

R LA MP

SE

EK

Bestemor hadde ofte reist til tantene og onklene sine.

Det pleide å være veldig kjekt.

De kunne reise med tog, buss eller båt.

Hva brukte folk å reise med da bestemor var liten?

68

Snakk sammen om hvorfor det ikke var vanlig å ha bil og å reise til fremmede land i gamle dager.

?

Bestemor lo og ristet på hodet.

Nei, vi kjedet oss ikke selv om vi ikke hadde tv eller bil.

Det var alltid noe å finne på.

VU

IN ER RD

Det var nesten ingen mammaer som dro på jobb.

De var hjemme og passet på barna.

Det måtte de fordi det ikke var barnehager og SFO.

Øveord: kjedet oss jobb passet på barnehager småskolen annenhver som regel pyse

Barna på småskolen gikk annenhver dag på skolen der mormor bodde.

Når de hadde fri, var de som regel ute og lekte.

Det var alltid noen de kunne leke med.

Det var bare gutter som sparket fotball.

Ingen jenter fikk være med på det.

Fotball var bare for tøffe, sterke gutter

R LA MP

SE

EK

GS

Sofia ville vite hva slags leker de hadde lekt.

«Jeg tror vi lekte omtrent slik som dere gjør», sa bestemor.

«Men det var sjelden at gutter og jenter lekte sammen.

Gutter og jenter lekte ikke de samme lekene.

Ingen gutter hoppet tau, det var bare for jenter!

Hoppet en gutt tau, var han ei pyse!»

Da måtte Sofia le.

Det var det dummeste hun hadde hørt!



Hvorfor hadde ikke mammaene jobb da bestemor var liten?

Hva liker du å leke når det er sommer, og når det er vinter?

Lag to lister med forslag.

69

En gang da Sofia snuste rundt i museet til bestemor, fant hun en skoeske med en rød sløyfe rundt.

I esken lå en liten, hvit kjole og to lange, hvite fjær.

IN ER RD

VU

Sofia tok esken med seg opp i stua.

Bestemor satt i sofaen og leste.

Hun smilte da hun så esken.

«Den esken minner meg om den gale hanen.»

Øveord: museet skoeske hvit fjær gale nysgjerrig begynte

«Vil du fortelle den historien?» spurte Sofia.

Hun var blitt veldig nysgjerrig.

GS

«Ok», sa bestemor. «Sett deg her ved siden av meg.»

Hun klappet på sofaen og gjorde plass til Sofia.

Så begynte bestemor å fortelle om den stolte hanen.

SE

EK

Det var en gang ei jente som het Eli. Den sommeren Eli var seks år, var hun på ferie hos mormor og morfar.

R LA MP

Mormor og morfar bodde på en liten gård.

De hadde ikke så mange dyr lenger, men en stor flokk med høns og to katter hadde de.

Hva var det i esken Sofia fant?

70

Sola skinte, og det var godt og varmt.

Morfar hadde fødselsdag.

Han skulle ha selskap.

Hele familien var invitert til fest i hagen.

VU

Morfar og mormor hadde en koselig hage med mange epletrær, bærbusker og grønnsaker.

Øveord: skinte invitert bærbusker tunet tuntreet sjefen

IN ER RD

Mellom hagen og huset var tunet.

Midt på tunet vokste et svært tre.

Det var et eiketre.

Treet var nesten hundre år gammelt.

«Det er tuntreet vårt», sa morfar.

EK

GS

Ute på tunet pleide hønsene å trippe rundt.

Hanen var sjefen og passet på hønene.

Hanefar både kløp og hakket på de hønene som ikke gjorde akkurat slik han ville.

R LA MP

SE

Ikke engang mormor fikk gå i fred.

Når hun gikk rundt i hønsehuset og samlet inn egg, kom hanen flaksende.

Han hoppet opp og hakket henne i armen.

Det gjorde vondt!

Mormor ble like sint og lei seg hver gang.

«Jeg tror vi skal koke suppe på den hanen snart», pleide hun å si.

Hva slags tre vokste på tunet?

71

Morfar og mormor hadde gjort alt i stand til festen.

Maten sto klar i kjelleren.

Bordet var pyntet med blomster og flagg.

VU

Eli var på soverommet.

Hun hadde pyntet seg.

IN ER RD

Eli hadde hvit kjole, hvite sokker og røde sko.

I håret hadde hun en kjempestor, rød sløyfe.

Eli følte seg så fin.

Nå ville hun ned i hagen og vise seg fram.

Øveord: gjort i stand kjelleren bordet soverommet kjole kjempestor trippet spankulerte skyggen

Eli hoppet og spratt ned trappa så den store sløyfa danset på hodet hennes.

GS

Kattene sov i skyggen under trappa.

Ellers var det ingen der.

R LA MP

SE

EK

Ute på tunet trippet hønene omkring og lette etter noe å ete.

Hanefar spankulerte rundt som han pleide.

Hva hadde Eli på seg?

72

Hvorfor hoppet og spratt Eli ned trappa?

?

«De er nok nede i hagen», tenkte Eli. Hun begynte å løpe over tunet.

Da hørte hun et forferdelig spetakkel bak seg.

Eli bråstoppet.

VU

IN ER RD

Det var hanefar som kom flaksende.

Han kaklet og skrek.

Han så veldig sinna ut.

Han løp rett mot Eli. Eli begynte å løpe mot tuntreet.

Øveord: begynte forferdelig spetakkel flaksende nådde krafset skulderen stammen

GS

Hanen kom flaksende etter.

Han nådde henne fort igjen.

Han hoppet opp på ryggen hennes.

Han krafset og kløp.

EK

Hanen kravlet opp på skulderen hennes.

Han begynte å hakke henne i hodet.

Eli skrek!

Hun hylskrek!

Hva løp Eli mot?

R LA MP

SE

Eli nådde fram til det store tuntreet.

Hun presset ansiktet inn mot stammen.

Hanen klorte seg fast.

Han hakket som en gal!

Hvorfor var hanen er så sint på Eli, tror du?

?

73

Øveord: gi seg ble kvitt hakkingen holdt forsvunnet hanekam går an visst

Hanen ville ikke gi seg.

Eli ble ikke kvitt ham.

Eli skrek og skrek.

IN ER RD

VU

Plutselig stoppet hakkingen.

Eli ble løftet opp av to sterke armer.

Hun ble klemt og klappet.

Det var morfar som holdt henne.

Hanen var forsvunnet.

Morfar hadde sparket den langt vekk.

74

R LA MP

Hva trodde hanefar hårsløyfa til Eli var?

SE

Hanefar er sikker på at du vil forsøke å jage ham vekk.

Han tror du har planer om å bli ny sjef for hønseflokken.

Så gal går det visst an å bli!»

EK

GS

«Den gale hanen!

Vet du hva, han tror du også er en hane!

Den fine røde sløyfa di ser ut som en hanekam.

Den hvite kjolen ser ut som hanefjær.

De røde skoene dine ser ut som hanebein.

VU

Mormor kom løpende.

Hun ble så forskrekket da hun hørte hva som hadde hendt.

«Nei, nå er det nok», sa hun.

«Den hanen skal vekk i morgen den dag!»

Øveord: løpende forskrekket skyndte seg jod slaktet hønsesuppe

IN ER RD

Mormor skyndte seg inn og hentet jod og sårsalve.

Hun renset sårene Eli hadde fått.

«Det svir, men det må til skal det bli bra», trøstet mormor.

GS

Hårsløyfa var full av hull.

Eli ville ikke ha den lenger.

Hun kastet den i søpla.

Neimen om hun ville se ut som en hane mer!

R LA MP

SE

EK

Neste dag var hanen borte.

Morfar hadde slaktet den.

«I dag blir det hønsesuppe til middag!» sa mormor.

Men Eli ville ikke ha middag den dagen.

Hvorfor kastet Eli hårsløyfa i søpla?

Hvorfor ville ikke Eli ha middag?

?

75

«Snipp snapp snute, så var den historien slutt», sa bestemor.

Sofia så opp på bestemor.

«Det var du som var Eli, var det ikke?»

Øveord: gjettet skjedde hønsefjærene minne

VU

IN ER RD

Bestemor lo litt.

«Så du har gjettet det?

Ja, det var jeg, og alt er helt sant.

Jeg har ikke glemt den gale hanen selv om det er seksti år siden det skjedde.

De hønsefjærene jeg har i boksen, er fra den hanen.

Jeg fikk dem av morfar som et minne!»

R LA MP

SE

EK

GS

«Kan du fortelle flere historier?» spurte Sofia.

«Det kan jeg, men det må bli en annen dag», sa bestemor.

76



Hvor lenge var det siden den gale hanen levde?

Hva vil det si å få noe som et minne?

Øveord: fanfare fengende marsj letter på flosshatten svepa akrobater strømmer inn manesjen

Sirkus i byen

IN ER RD

VU

Det er sirkus i byen.

Vi har billetter på første rad.

Vi har popkorn og cola.

Nå er vi spente på hva som skal skje.

Vi hører en fanfare.

Vi er klare!

GS

Orkesteret spiller opp med en fengende marsj.

Sirkusdirektøren kommer løpende inn.

Han letter på flosshatten sin, bukker dypt og sier: «Velkommen, velkommen, kjære publikum.

Nå begynner vi!»

Vi Vi Vi Vi Vi

ler oss skakke. gisper av skrekk. måper og glaner. tramper og klapper. skjønner ikke hvordan de får det til.

Hva slags dyr er med på sirkuset?

R LA MP

SE

EK

Sirkusdirektøren smeller med svepa.

Flotte hester, digre elefanter, søte hunder og snåle klovner, akrobater, vakre damer og sterke menn strømmer inn i manesjen.

Hva tror du sirkusartistene gjør som får oss til å måpe og glane, le og gispe, trampe og klappe?

?

77

VU

Høyt der oppe under taket turner akrobatene.

Hokus pokus, en dame blir saget i to.

Hestene danser vals, mens elefanten Jumbo spiller på obo.

IN ER RD

Abrakadabra og simsalabim, to søte kaniner blir tryllet fram fra ingenting.

Øveord: spiller obo tryllet ingenting hverandre gisper applaus gjerne igjen

GS

Klovnene snubler og ramler, de kaster digre bløtkaker på hverandre og spruter vann på oss og alle de andre.

Men hva gjør vel det?

Vi bare ler og ler.

Nå orker vi ikke mer!

78

R LA MP

Men så er det slutt!

Sirkusartistene vinker farvel: «Takk for nå!

Velkommen tilbake en annen gang!»

Vi gir applaus.

Vi roper i kor: «Å, så flinke dere var!

Vi kommer gjerne igjen!»

SE

EK

På sirkus går visst alt an!

Vi klapper og roper: «Bravo, supert, hurra og så flott!»

Vi ler så vi griner.

Vi holder oss på magen og gisper.

Nå orker vi ikke mer!

De tre bukkene Bruse

VU

Det var en gang tre bukker som skulle til seters for å gjøre seg fete.

De tre bukkene het bukkene Bruse.

Øveord: til seters tinntallerkener riveskaft yngste mellomste

IN ER RD

På veien opp til setra var det ei bru over en foss.

Under brua bodde et stort, fælt troll.

Trollet hadde øyne som tinntallerkener, og ei nese så lang som et riveskaft.

Først kom den yngste bukken Bruse og skulle over brua.

«Tripp trapp, tripp trapp», sa det i brua.

«HVEM er det som tripper på mi bru?» skrek trollet.

GS

EK

«Å, det er den minste bukken Bruse.

Jeg skal til seters for å gjøre meg fet», sa bukken.

Den hadde så fin og tynn stemme.

R LA MP

SE

«Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet «Å nei, ta ikke meg! Jeg er så liten, jeg.

Vent bare litt, så kommer den mellomste bukken Bruse.

Han er mye større!»

«Ja, gå da!» sa trollet.

Tegn trollet.



1 Hvordan var stemmen til den minste bukken Bruse?

2 Skriv orda som beskriver trollet.

79

Etter en liten stund kom den mellomste bukken Bruse.

Nå var det hans tur til å gå over brua.

«Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp», sa det i brua.

«HVEM er det som tramper på mi bru?» skrek trollet.

VU

Øveord: liten stund mellomste grov knaket braket

IN ER RD

«Å, det er den mellomste bukken Bruse.

Jeg skal til seters for å gjøre meg fet», sa bukken.

Den hadde en grov stemme.

«Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. «Å nei, ikke ta meg! Jeg er ikke så stor, jeg.

Vent litt, så kommer den store bukken Bruse.

Han er mye, mye større!»

«Ja, gå da!» sa trollet.

GS

R LA MP

SE

EK

Rett som det var, kom den store bukken Bruse.

«TRIPP TRAPP, TRIPP TRAPP, TRIPP TRAPP», sa det i brua.

Bukken var så tung at brua både knaket og braket under den.

Hvorfor braket det i brua da den store bukken Bruse kom?

80

«Hvem er det som tramper på mi bru?» skrek trollet.

«Det er den store bukken Bruse», sa bukken.

«Nå kommer jeg og tar deg!» brølte trollet.

VU

IN ER RD

«Ja, kom du! Jeg har to spyd, med dem skal jeg stange dine øyne ut!

Jeg har to store kampesteiner, med dem skal jeg knuse både marg og bein!» skrek bukken.

Øveord: spyd kampesteiner marg for orket fettet

GS

Så for bukken rett på trollet og slo ham både gul og blå.

Bukken stanget til slutt trollet utfor fossen.

Der ble trollet borte.

SE

EK

De tre bukkene Bruse gikk til seters.

Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen.

Er ikke fettet gått av dem, så er de der ennå.

Snipp snapp snute, så er eventyret ute.

Hvorfor orket bukkene nesten ikke å gå hjem igjen?

R LA MP

Norsk folkeeventyr fra Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr

Eventyr ble fortalt av voksne til barn, både for å fortelle en spennende historie og for å lære barna noe.

Hva tror du de voksne ville lære barna ved å fortelle om de tre bukkene Bruse?

?

81

Øveord: utkanten velkommen bry seg stemmen safari

Løva som ikke kunne brøle

VU

Det var en gang ei lita løve.

Løveungen bodde sammen med moren og faren sin i utkanten av en stor skog.

IN ER RD

Hver gang løvefar hadde vært ute på jakt, brølte han så høyt han kunne: «Nå er jeg på vei hjem!»

Og løvemor brølte tilbake: «Velkommen skal du være!»

EK

GS

Men den lille løva brølte ikke.

Stemmen hans var så svak og tynn at den nesten ikke hørtes i det hele tatt.

«Ikke bry deg om det», sa løvemor.

«Når du blir større, blir sikkert stemmen din større også.»

Hvor bodde løvefamilien?

82

R LA MP

SE

En dag kom onkel løve på besøk.

«Så hyggelig å se deg!» brølte løvemor.

«Lenge siden sist!» brølte løvefar.

«Hvor har du vært?»

«På safari!» brølte onkel løve.

Onkel løve hadde vært på safari.

Hva er det?

?

Onkel løve snudde seg mot den lille løva og sa: «Hvordan står det til med deg, min unge venn?»

«Bare bra, takk», svarte den lille løva med den tynne stemmen sin.

VU

IN ER RD

«Bevare meg vel, har du mistet både munn og mæle?»

«Ikke helt», sa den lille løva.

«Men jeg kan ikke brøle.»

«På tide å finne den brølingen!» sa onkel løve.

Øveord: snudde unge venn bevare meg vel munn og mæle brølingen apekatter unnskyld

Den lille løva satte seg ned.

Han tenkte på det onkel løve hadde sagt.

Han måtte finne brølingen.

GS

Apekattene lo så de holdt på å ramle ned fra treet.

R LA MP

SE

EK

Så gikk løveungen ut i jungelen helt alene.

Han kom til noen apekatter som lekte i et tre.

«Unnskyld meg», sa han høflig.

«Vet dere hvor jeg kan finne brølingen min?»

Hvor gikk den lille løva helt alene?

Hva menes med å miste både munn og mæle?

?

83

VU

«En løve som ikke kan brøle!» ropte de.

«Hør på den tynne stemmen hans.

Snakk mer! Snakk mer!»

De hengte seg i greinene med hodet ned, og kastet pinner og løv etter løveungen.

IN ER RD

«Så slemme dere er!» sa den lille løva og løp sin vei.

Han løp vekk fra trærne og ned til elva.

Der nede lå herr Flodhest.

Herr Flodhest lå i den tykke, varme gjørma og småsov.

Øveord: hengte seg løv slemme løp sin vei tykke gjørma høflig absolutt dermed

GS

«Unnskyld meg», sa den lille løva høflig.

«Jeg kan ikke brøle.»

Herr Flodhest åpnet det ene øyet.

«Fint!» sa han. «Det er mer enn nok bråk her fra før.»

Hvor lå flodhesten og sov?

84

R LA MP

«Absolutt ikke!» sa herr Flodhest.

«Om jeg visste det, ville jeg ikke fortelle det til deg!»

Dermed sovnet han.

SE

EK

Men den lille løva fortsatte: «Vet du hvor jeg kan finne brølingen min?»

Hvorfor lå flodhesten nede i gjørma, tror du?

?

Den lille løva gikk videre gjennom jungelen.

Plutselig fikk han se en nydelig, grønn slange.

Slangen lå og solte seg oppe på en stein.

IN ER RD

VU

«Unnskyld meg», sa den lille løva høflig.

«Jeg kan ikke brøle.

Jeg tror jeg har mistet brølingen min.

Vet du hvor jeg kan finne den?»

Øveord: gjennom nydelig akkurat kjente hjertet ålte seg gled holde følge

Den grønne slangen rettet seg opp og sa: «S-s-s-s-s, ja vis-s-st.

Jeg vet akkurat hvor du skal lete, men det er i et s-s-s-skummelt område i s-s-s-skogen.»

EK

GS

Den lille løva kjente hvordan hjertet banket, men han rettet seg opp og sa: «Det gjør ikke noe.»

R LA MP

SE

«Til vens-s-s-stre», sa slangen.

«Jeg s-s-skal vis-s-se deg.»

Den ålte seg ned fra steinen og gled av sted.

Den satte av sted i så stor fart at løveungen måtte løpe for å holde følge.

Hvor lå slangen?

Hvorfor banket hjertet til løveungen ekstra hardt når slangen fortalte hvor han måtte lete?

?

85

Øveord: hadde vært smatt buskene forsvant selvfølgelig langt borte fra

VU

Snart kom de til et sted der den lille løva aldri hadde vært før.

De høye trærne vokste så tett at det var helt mørkt på bakken under dem.

Ingen sti var å se.

IN ER RD

«S-s-s-sett i gang og let!» sa slangen. «Her er det.»

Så smatt den inn i buskene og forsvant.

«Kom tilbake! Jeg vil ikke være her alene!» pep løveungen med den tynne stemmen sin.

Men den grønne slangen kom ikke tilbake.

Løveungen er redd for å være alene i skogen. Hva er du og klassekameratene dine redde for?

Lag en liste.



86

R LA MP

Hvorfor ble den lille løva så redd?

SE

Den lille løva satte seg ned.

Han var helt alene.

Han var fryktelig redd.

Så begynte han å gråte.

Og hyle!

Og BRØLE! Og det hørte løvemor.

Hun svarte langt borte fra: «Nå kommer jeg! Bare vent!»

EK

GS

«Mamma!» sa den lille løva med den tynne stemmen sin.

«Mamma! Kom og hjelp meg!

Jeg vet ikke hvor jeg er!»

Men løvemor kunne selvfølgelig ikke høre ham.

Den grønne slangen kom fram fra buskene.

Der hadde den gjemt seg hele tiden.

IN ER RD

VU

«Unns-s-skyld at jeg s-s-s-skremte deg s-s-sånn», sa den.

«Men jeg tenkte du ville finne brølingen din hvis-s-s du virkelig trengte den.»

Så forsvant slangen igjen.

Øveord: hadde gjemt seg trengte forsvant byksende kysset

Like etter kom tre løver byksende gjennom jungelen.

«LØVEFAR! LØVEMOR! ONKEL LØVE!» brølte den lille løva.

«Godt at dere kom så fort!»

Hvor hadde den grønne slangen gjemt seg?

R LA MP

Forfatter: Hilda Carson.

Her bearbeidet fra den norske oversettelsen i Den store godnattboka 2, Bokklubbens Barn 2.

SE

Så gikk de hjem.

EK

GS

Løvefar ga den lille løva en god klem.

Løvemor kysset ham på hodet så det smalt.

Men onkel løve sa: «Bevare meg vel, med den brølingen kommer du til å bli den største løva i hele jungelen!»

Hva mente slangen med at løveungen ville finne brølingen sin hvis han virkelig trengte den?

?

87

Øveord: magiske fattig arme råd hjelpe sopp verken ... eller hvile krokete

Den magiske gryta

IN ER RD

VU

Det var en gang ei fattig jente.

Hun bodde alene sammen med moren sin.

Moren eide ikke penger.

En dag hadde de ingenting å spise.

Moren visste ikke sin arme råd.

Jenta ville hjelpe moren sin.

Hun tok med seg en kurv og gikk ut i skogen.

Hun ville plukke bær og sopp.

Det var god mat.

EK

GS

Jenta gikk og gikk, men fant verken bær eller sopp.

Hun ble så sliten.

Hun var så sulten.

Hun var så lei seg.

«Trenger du hjelp, barnet mitt?» sa kona.

Da begynte jenta å gråte.

Kona klappet henne forsiktig på ryggen.

«Jeg vet hva du trenger», sa hun.

Hvor satte jenta seg for å hvile?

88

R LA MP

SE

Jenta satte seg på en trestubbe.

Hun måtte hvile litt.

Plutselig sto ei gammel, krokete kone foran henne.

Kona tok fram ei lita, svart gryte.

«Denne gryta skal du få», sa hun.

Jenta så på gryta og begynte å gråte igjen.

IN ER RD

VU

«Tusen takk, men hva skal jeg med den?

Jeg har ingenting å koke.

Jeg fant verken sopp eller bær», hulket hun.

Øveord: svart ingenting magisk holder opp neide hadde lært forteste

«Hør nå godt etter, barnet mitt.

Dette er ikke ei vanlig gryte.

Dette er ei magisk gryte!

Når du blir sulten, skal du bare ta fram gryta og si ’kok, gryte!’.

Så vil gryta koke deilig, søt grøt til deg.»

GS

EK

«Når du har fått nok, sier du bare ’stopp, gryte!’.

Da holder den opp å koke med det samme.»

R LA MP

SE

Jenta ble så glad.

Hun neide og takket det beste hun hadde lært.

Så løp hun hjem det forteste hun kunne.

Hun var så glad!

Nå kom de aldri til å sulte mer.



Hva gjorde jenta da hun fikk den svarte gryta?

Hvis du hadde hatt ei magisk gryte, hva ville du at den skulle lage til deg? Lag en liste over favorittmaten din.

89

VU

Da jenta kom hjem, satte hun gryta på bordet og sa: «Kok, gryte!»

Gryta kokte deilig, søt grøt.

Da det var nok grøt, sa jenta: «Stopp gryte!»

Gryta stoppet å koke med en gang.

Øveord: orket gjorde fortsatte fortvilet

IN ER RD

Moren ble så glad for den magiske gryta.

Nå var det slutt på å sulte.

De spiste deilig, søt grøt så mye de orket.

En dag jenta var ute og lekte, ble moren sulten.

Hun orket ikke å vente.

Nå ville hun koke grøt.

Hun visste hvordan jenta hennes gjorde det.

GS

«Stans da, gryte!» sa moren.

Men gryta kokte og kokte.

Moren ble helt fortvilet.

Hun hadde glemt hva hun skulle si.

R LA MP

SE

EK

Moren satte den magiske gryta på bordet og sa: «Kok gryte!»

Gryta kokte, og moren spiste.

Snart var hun god og mett og ville ikke at gryta skulle koke mer.

«Stans, gryte!» sa moren.

Men gryta fortsatte å koke.

Hvorfor ville moren koke grøt alene?

Hvorfor fortsatte gryta å koke?

90

?

«Nei, hold opp!» ropte hun.

Men gryta kokte og kokte grøt.

Snart var gryta full, og grøten rant ned på bordet.

IN ER RD

VU

«Kjære vene, slutt!» hylte mora.

Men gryta kokte og kokte.

Snart var bordet fullt, og grøten rant ned på gulvet.

Øveord: kjære vene gulvet vrælte arme råd hadde skjedd menneskene landsbyen

«Det er nok! Hold opp!» vrælte moren.

Men gryta kokte og kokte.

Snart var gulvet fullt, og grøten rant ut døra, ned trappa og ut på veien.

GS

Moren visste ikke sin arme råd.

Gryta ville ikke stoppe.

Gryta stoppet med en gang.

Moren ble kjempeglad.

Alle menneskene i den lille landsbyen ble også glade.

Nå kunne de spise så mye grøt de ville.

Det ble grøtfest i landsbyen den dagen.

R LA MP

SE

EK

Da kom jenta oppover veien.

Hun skjønte med en gang hva som hadde skjedd.

Hun løp hjem så fort hun kunne og ropte: «STOPP, gryte!»

Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Fritt etter Brødrene Grimms eventyr: «Kok, gryte»

Nevn tre ting som gjør at vi kan kalle dette et eventyr.

?

91

Øveord: til fjells fururot by på verden rynket på nesa

Bymusa og fjellmusa

VU

Det var en gang ei bymus som dro til fjells for å få frisk luft.

Der møtte hun fjellmusa.

De to musene ble fort gode venner.

IN ER RD

Bymusa ble sulten av all den friske lufta.

Men hun fant ingenting å spise.

Fjellmusa ba henne med hjem til middag.

Hun bodde i et koselig musehull under ei fururot.

GS

«Jeg har ikke så mye å by på, men mett skal du bli», sa fjellmusa.

Hun fant fram både bær, nøtter og røtter.

Det var det beste i verden, syntes hun.

R LA MP

SE

EK

Bymusa rynket på nesa da hun så maten.

«Kjære vene!» sa bymusa, «kaller du dette middag?

Slikt vil jeg ikke spise!

Jeg drar tilbake til byen.

Bli med meg, så skal du få se hva middag er!»

Hvorfor dro bymusa til fjells?

92

Hvorfor ville ikke bymusa spise maten fjellmusa ga henne?

?

Fjellmusa ville gjerne bli med.

De to musene pilte ned til byen.

Bymusa bodde i et stort, fint hus.

IN ER RD

VU

Siden begge var skrubbsultne, dro de rett ned til spiskammeret for å spise middag.

Da de kom inn i det store matskapet, måtte fjellmusa gni seg i øynene.

Øveord: gjerne skrubbsultne spiskammeret matskapet hyller lekker vær så god kokka sleiv

Hun hadde aldri sett maken.

Det var hyller fra gulv til tak.

Alle var fulle av deilig mat.

EK

GS

Her var kjøtt og fisk, brød og kaker og en stor, lekker ost.

«Vær så god. Nå må du bare spise!

Jeg synes du skal begynne med osten», sa bymusa.

SE

Fjellmusa lot seg ikke be to ganger.

Hun pilte bort til osten, satte seg godt til rette og tok en stor bit.

R LA MP

Da gikk døra opp, og inn kom kokka i huset.

«Mus! Mus! Hjelp! Mus!» skrek hun.

Hun hadde en stor sleiv i hånda.

Den slengte hun etter de to musene.



Hvorfor skrek kokka da hun kom inn i spiskammeret?

Hvordan var huset bymusa bodde i?

93

Øveord: pilte som et lyn for trygge trøstet smøg stormende

Bymusa pilte som et lyn bort til musehullet.

Fjellmusa for etter.

Der inne var de trygge, men like sultne.

IN ER RD

VU

De satt lenge nede i musehullet.

Fjellmusa skalv og pep.

Hun var blitt så skremt.

Bymusa trøstet henne.

Kokka var ikke farlig.

Hun hadde aldri fanget en eneste mus.

EK

GS

Fjellmusa hadde ikke glemt den deilige osten.

Hun ville bli med en gang til.

Da det var blitt helt stille i huset, smøg de seg tilbake til spiskammeret.

De listet seg bort til den deilige osten, klatret opp, og beit løs en stor bit.

Hva hadde ikke fjellmusa glemt?

94

R LA MP

Katta freste og viste klør da den fikk øye på de to musene.

SE

Da gikk døra opp på ny.

Men denne gangen var det den store, fete katta i huset som kom stormende inn.

«Frekke mus!» freste katta.

Mer hørte ikke fjellmusa.

Hun for som et lyn inn i musehullet og gjemte seg.

IN ER RD

VU

Bymusa løp med katten hakk i hæl.

Musa kom først fram til musehullet og kom seg i sikkerhet nok en gang.

Øveord: freste hakk i hæl sikkerhet nære på svever i livsfare

De to musene satt og skalv.

Det hadde vært nære på.

«Katta er farlig.

Den har tatt mange mus!» sa bymusa og grøsset.

GS

Nå hadde fjellmusa fått nok.

Det hjalp ikke om osten smakte aldri så godt!

SE

EK

«Jeg drar tilbake til fjellet.

Der er det verken lekre oster eller deilige kaker.

Men jeg kan spise i fred og ro.

Jeg svever ikke i livsfare hver gang jeg tar meg en bit.»

Snipp snapp snute, så er eventyret ute.

R LA MP

«Takk for meg!» sa musa og for hjem så fort hun kunne.

Fritt etter Æsops fabler

95

Øveord: spar meg gretten i målet skilling pengeløs fleskeløs

Katta og musa Det var en gang ei katt og ei mus som bodde i et hus.

VU

Nå tar jeg deg, sa katta til musa.

IN ER RD

Å kjære, spar meg, sa musa, så skal jeg fortelle deg så vakkert et eventyr.

Fortell da, sa katta.

Den var så gretten og grov i målet.

Så var du ikke pengeløs, sa katta.

Så kjøpte jeg meg et fleskestykke, sa musa.

Så var du ikke fleskeløs, sa katta.

96

R LA MP

Så fant jeg meg en skilling, sa musa.

SE

EK

Så var det ikke skittent! sa katta.

GS

Det var en gang jeg gikk med kosten og skulle feie mitt hus, sa musa.

Øveord: grua rått svale snappet snapper

Så la jeg det på grua og stekte det, sa musa.

VU

Så åt du det ikke rått, sa katta.

IN ER RD

Så la jeg det på taket for å svale det, sa musa.

Så brente du deg ikke, sa katta.

Så kom en fugl og snappet det, sa musa.

R LA MP

SE

EK

Norsk barneregle

GS

Så snapper jeg deg! sa katta.

97

Kjerringkatta Det var en gang to kjerringer som bodde i et hus.

VU

IN ER RD

«Jeg vil bo for meg sjøl, jeg», sa den ene.

«Det vil jeg òg, det», sa den andre.

«Jeg vil ha egen dør, jeg», sa den ene.

«Det vil jeg òg, det», sa den andre.

EK

GS

«Jeg vil ha lås på døra mi, jeg», sa den ene.

«Det vil jeg òg, det», sa den andre

R LA MP

SE

«Jeg vil ha granbar foran døra mi, jeg», sa den ene.

«Det vil jeg òg, det», sa den andre.

«Jeg vil ha vindu på huset mitt, jeg», sa den ene.

«Det vil jeg òg, det», sa den andre.

«Jeg vil ha pipe på taket, jeg», sa den ene.

«Det vil jeg òg, det,» sa den andre.

Så skulle den ene kjerringa gå til brønnen etter vann.

98

Den første bakken var glatt, og kjerringa datt, og sto opp att.

(Så gikk kjerringa to skritt.)

IN ER RD

VU

Den andre bakken var glatt. og kjerringa datt, og sto opp att.

(Så gikk kjerringa fire skritt.)

Den tredje bakken var glatt, og kjerringa datt og sto opp att.

(Og så gikk kjerringa to skritt.)

GS

Den fjerde bakken var glatt, og kjerringa datt, (rett ned i brønnen)!

Da hun kom til brønnen, dro hun opp den første kjerringa.

Og så tok de en annen vei hjem igjen og datt ikke en eneste gang.

R LA MP

Så gikk den andre kjerringa samme veien, og datt og datt og datt og datt.

SE

EK

Den andre kjerringa syntes at den første kjerringa ble så lenge.

Og nå har vi tegnet ei katte.

Gammel norsk regle

Ukjent opphavsmann/-kvinne

99

Bokstav-regle VU

er en alke som lever i sjø.

B

er en baker med boller og brød.

C

er en cello som lager musikk.

D

er en dame som gĂĽr i butikk.

E

er en eske, en julepresang.

F

er en fisker som fisker med stang.

IN ER RD

A

R LA MP

SE

EK

GS

100

er en gris som er trillrund av spekk.

H

er et hus med hage og hekk.

I

er en flott indianer med fjør.

J

er en jente som står i en dør.

K

er en konge med krone av gull.

L

er en lapp som skal stå på et hull.

IN ER RD

VU

G

N

R LA MP

SE

EK

GS

M er en måke som flakser og flyr.

– det er Noa som teller opp dyr.

101

O er jo Ole som går seg en tur.

VU

P

er en grønn papegøye i bur.

IN ER RD

Q er ei ku slik som kuene er.

er en ridder med sverd og gevær.

S

er en slange som spreller av liv.

T

kan vi bruke til tørkestativ.

U

er en urne til en blomsterbukett.

V

er to visere. Klokka er ett.

102

R LA MP

SE

EK

GS

R

W ig-wam blir stavet med to-dobbelt-V.

VU

er en ukjent – vi vet bare det.

Y

er en syngende yppersteprest.

Z

er er en zebra som ligner en hest.

IN ER RD

X

EK

GS

Æ er jo Æsop, ærverdig og grå.

Å

det er Åse som leker og ler.

R LA MP

SE Ø er et øye som ligger på skrå.

Det er det hele. Det er ikke mer.

Zinken Hopp

103

VEILEDNING til Tuba Luba 1-2 Lesehefte D

VU

IN ER RD

Tuba Luba er en læremiddelserie for norsk på barnetrinnet og foreligger komplett fra første til sjuende trinn.

Lesehefte D er en enhet i en ny utgave av Tuba Luba for den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Det nye opplegget for begynnerundervisningen har fått samletittelen Tuba Luba 1-2 og vil til sammen omfatte åtte enheter samt en felles ressursperm. Et viktig skille fra tidligere utgaver av Tuba Luba på dette nivået er at elevene kommer tidligere i gang med bokstavinnlæringen, og at Tuba Luba 1-2 er et sammenhengende opplegg for første og andre trinn under ett.

De åtte elevheftene omfatter fire lesehefter og fire oppgavehefter (arbeidshefter), som til sammen dekker innlæringen av de 24 mest brukte bokstavene på norsk. (Vi venter med c, q, w, x, z til 3. trinn.)

Lesehefte D er beregnet til bruk siste halvåret på 2. trinn. Læreren bestemmer når elevene er klare for å ta i bruk dette leseheftet. En forutsetning er at alle de mest brukte bokstavene er skikkelig innarbeidet.

Og at alle tidligere oppgavehefter og lesehefter (A B C) er gjennomgått. Oppgavehefte D passer sammen med Lesehefte D.

Forslag til arbeidsmåter

104

• De skal kjenne de 24 mest brukte bokstavene på norsk så godt at de kan både lese og skrive dem.

Bokstavene skal være automatisert.

• De skal vite at en bokstav er symbol for en språklyd). Og de skal vite hva ord og setninger er.

• De skal vite at alle setninger begynner med stor bokstav, og slutter med punktum. De skal vite at hva spørresetninger er, og at de slutter med spørretegn.

De skal vite at noen setninger slutter med «ropetegn».

• De skal vite hva en konsonant er (en bokstav som har ulikt bokstavnavn og språklyd). De skal vite hva en vokal er (en bokstav som har likt bokstavnavn og språklyd.)

• De skal vite at noen ord skrives med dobbeltkonsonant. (Vi leser bare en av konsonantene.) og at vokalen på plass før den doble konsonanten, har kort lyd.

• Elevene skal vite at to vokaler kan går sammen og lage en ny språklyd. Vi kaller det en diftong.

• De skal kjenne til genrene faktatekst og eventyr.

R LA MP

Elevene skal i hovedsak arbeide med leseleksene hjemme, men leksene må gjennomgås skikkelig på skolen på forhånd. Elevene skal være godt kjent med orda i teksten, det vil si at elevene skal forstå hva orda betyr, og at de skal kunne lese dem.

Til hver lekse er det satt opp Øveord. Det er ord som har en vanskelig skrivemåte, eller som elevene kanskje ikke forstår betydningen av, eller at ordet må forklares ut fra teksten det er brukt i. Øveorda skal ikke brukes til diktat!

Elevene bør ikke ha ukjent tekst som hjemmelekse.

I tillegg til at man øver inn teksten, bør man arbeide med språkutvikling, språkforståelse og språkstimulering.

Hva skal elevene ha lært på 2. trinn:

SE

Leselekser

EK

GS

• Skal elevene lese flytende, må alle bokstavene i teksten være så godt innlært at elevene ikke stopper opp fordi de har glemt enkelte bokstaver.

• Bruk derfor tid på gjentatte repetisjoner av bokstavene: hva de heter, og hva språklyden er. Jeg anbefaler å bruke bokstavkortene til disse repetisjonene. Du finner mange tips om hvordan kortene kan brukes i ressurspermen.

• Under gjennomgåelsen av leseleksen på skolen bør teksten alltid være tilgjengelig på overhead, på smartboard eller lignende. Læreren og elevene leser teksten sammen på forskjellige måter: hviske, rope, lese bare verbene eller bare substantivene, ulike grupper leser hver for seg, lese nedenfra og oppover, lese setningene baklengs, plukke ut ord fra setningene osv. Læreren leser alene, men leser en del feil, elevene lytter og finner ut hva som ble lest feil.