Ingen andre kanalanlegg jeg har sett, har så rent vann, så uberørte bredder og så mange stillferdige lyder av rennende, plaskende vann.
Det blir nok aldri mer bygget kanaler i Norge. Det er for sent.
Dette er en tid som ikke tåler kanaltempoet. Og, som sagt, Kanal-byggerne er borte. De forsvant fra Jordens overflate.
Sånn som andre eventyrlige vesener forsvant av uforklarlige grunner. Men Telemarkskanalen er der.
Den er der.
Et langt, vått spor etter en utdødd dyreart. Telemarkskanalen er et av minnene vi har om en tid da man hadde sans for båter, vann, stillhet og langsomhet i landet.
Måtte hun forbli her til evig tid.
Odd Børretzen
No other canal have I seen, with such clear water, such pristine banks and so many gentle sounds of running, splashing water.
No more canals will be built in Norway. It is too late.
Our age cannot stand the pace of the canal. Besides, the canal-builders are gone. They disappeared from the Earth’s surface. Just like other legendary creatures disappeared for reasons unknown. Yet the Telemark Canal endures. It endures.
A long, wet trail left by an extinct species. The Telemark Canal is a legacy of a time when Norway appreciated boats, water, tranquillity and a gentler pace. May she endure for ever.
Odd Børretzen
VELKOMMEN TIL TELEMARKSKANALEN
WELCOME TO THE TELEMARK CANAL
Dette er åren som binder Telemark sammen – en eventyrlig vannvei som snor seg fra kyst til fjell, gjennom smale elver, blanke innsjøer og bratte sluser. Her løftes båtene 72 meter gjennom åtte spektakulære sluseanlegg, og du inviteres med som reisende innover i landskapet og bakover i tid.
Langs kanalen finner du små og store reiselivsbedrifter, museer, spisesteder og attraksjoner – et levende felleskap av mennesker og steder med stolthet over sin tilhørighet og kjærlighet til historien og landskapet rundt seg.
Vi vil gi deg opplevelser som føles nære, ekte og litt eventyrlige. Fra lokalmat med dype røtter i tradisjonene våre til aktiviteter som vekker eventyrlysten, overnattingssteder med sjel og utsikt og historier som lar deg bli kjent med det autentiske Telemark.
Her møtes storslått natur og en mangfoldig kultur, det rolige og det aktive – perfekt for deg som vil utforske Telemarkskanalen i ditt eget tempo. Kanskje lar du deg friste til å ta en liten avstikker, oppdage nye steder eller bare bli værende og nyte stillheten. Vi håper magasinet gir deg inspirasjonen du trenger for å oppleve alt det Telemarkskanalen har å by på.
Vi ønsker deg varmt velkommen!
This is the thoroughfare that ties Telemark together – a spellbinding waterway that winds from the coast to the mountains, through narrow rivers, glassy lakes and steep locks. Boats are lifted up 72 metres through eight spectacular locks, as you head deeper into the countryside and travel back in time.
Along the canal you will find all kinds of tourist services, museums, restaurants and attractions – a vibrant community of people and places who are proud of their local ties and who love the history and landscape all around them.
We want to give you magical experiences that feel immediate and genuine. From local food that is deeply rooted in our traditions to activities that will whet your appetite for adventure, from picturesque places to stay with great views to stories that will introduce you to the real Telemark.
With its combination of stunning countryside and rich culture, relaxing and energetic activities – the Telemark Canal is perfect for exploring at your own pace. Perhaps you will be tempted to take a little detour to discover new places, or maybe you will just stay put to enjoy the peace and quiet. We hope this magazine will inspire you to experience everything the Telemark Canal has to offer.
Telemarkskanalen er mest kjent for sine vakre kanalbåtturer om sommeren, men området byr på opplevelser året rundt – enten du besøker kanalen vår, sommer, høst eller vinter.
I sommersesongen er slusene bemannet og klare til å ta imot reisende langs vannveien. Du finner oppdaterte bemanningstider på telemarkskanalen.no. Kanalbåtsesongen varer fra mai til oktober, med datoer som kan variere fra år til år. Oppdaterte ruter og informasjon finner du på telemarkskanalen.no.
The Telemark Canal is most famous for its beautiful canal boat trips in summer, but the area offers experiences all year round – whether you are visiting our canal in spring, summer, autumn or winter.
In the summer season, the locks are staffed and ready to receive people travelling along the waterway. You can find up-to-date hours of duty at telemarkskanalen.no.
The canal boat season runs from May to October, with the exact dates varying from year to year. Up-to-date routes and information are available at telemarkskanalen.no.
BOOKING OG KUNDESERVICE
• Nettside: telemarkskanalen.no – for mer informasjon og kjøp av billetter, dagsturer og pakketurer
• Telefon: +47 409 20 000
• E-post: booking@telemarkskanalen.no
SLIK KOMMER DU HIT
• Bil: Følg E18, E134 eller RV36 – gratis parkering langs kanalen (parkeringsbevis kreves ved Hjellebrygga i Skien)
• Tog: Vestfoldbanen til Skien eller Sørlandsbanen til Nordagutu/Bø/Lunde (alle stoppene er nært kanalen)
• Buss: Vy og Telemark Bilruter
– sjekk rutetider på farte.no
• Fly: Nærmeste flyplass er Sandefjord Torp (TRF), cirka 55 minutter med bil til Skien
BOOKINGS AND CUSTOMER SERVICE
• Website: telemarkskanalen.no – for more information and to purchase tickets, day trips and package holidays
• Tel. no: +47 409 20 000
• E-mail: booking@telemarkskanalen.no
GETTING HERE
• By car: Take the E18, E134 or RV36 – there is free parking along the canal (permit required at Hjellebrygga in Skien)
• By rail: The Vestfoldbanen to Skien or Sørlandsbanen to Nordagutu/Bø/Lunde (all these stations are near the canal)
• By bus: Vy and Telemark Bilruter – check timetables at farte.no
• Flights: Closest airport is Sandefjord Torp (TRF), approximately 55 minutes by car from Skien
Kaptein Tor Rønningen på M/S
Victoria / Captain Tor Rønningen of the M/S Victoria
KAPTEINEN OG DRONNINGA
THE CAPTAIN AND QUEEN
De glir rolig gjennom landskapet - M/S Victoria, M/S Henrik Ibsen og M/S Telemarken. Over Bandak finner en lett vind veien over dekk, det dufter nytrukket kaffe fra byssa mens vannet pløyes unna av båtens kjøl i sakte fart. De skogkledde og bratte fjellsidene står i sterk kontrast til jordene i fruktbygdene rundt Norsjø.
Tenk. Her har de bodd. I bygder som en gang var isolerte langs kanalens bredder.
Nå kommer båten. Nå kommer far. Nå kommer posten. Nå kommer keiser og konge.
Det vinkes. Det hilses. Til han i uniformslua, med fire striper på skuldrene. Hvem står øverst hos folket – er det konge eller kaptein? Den trofaste skipsføreren som frakter folk og fe med møysommelig presisjon gjennom slusenes trange elveleier. Fra kyst til fjell.
Det skinner i forgylte skipsklokker. Sola får treverket på brohuset til å gløde.
Kaptein Tor Rønningen har en rolig, nesten ydmyk holdning når han beveger seg fra dekket, mellom passasjerene, og tilbake opp trinnene til broa på M/S Victoria. Kanaldronninga, som har seilt her siden kanalen ble åpnet.
Den historiske betydningen av kapteinenes rolle på Telemarkskanalen er bemerkelsesverdig. De kom gjerne fra kystfarten, hentet inn for å styre dampskipene oppover i kanalen. Langt borte fra det åpne havet, men med kanalens utfordrende landskap – innsjøer, elver og sluser. Kapteinene måtte – og må fortsatt den dag i dag – lese vannet og landskapet, og samarbeide tett med slusevokterne på ferden gjennom Telemark.
Kapteinene ble, ved siden av lensmannen og presten, regnet blant de mest fremtredende skikkelsene i bygdene – personer som tiltrakk seg folks oppmerksomhet. Dette gjorde at deres særegenheter og opplevelser ikke gikk upåaktet hen, og mange av historiene om dem lever fortsatt videre i lokal fortellertradisjon.
Dekket, som i dag er fylt av passasjerer i allvær-
They glide gently through the landscape – M/S Victoria, M/S Henrik Ibsen and M/S Telemarken. Across Lake Bandak, a breeze wafts gently over the deck, carrying the smell of freshly made coffee from the galley, while the keel ploughs slowly through the water. The steep, forest-clad hillsides stand in stark contrast to the fruit orchards of the villages around Norsjø.
Picture it. Here people lived. In once isolated villages along the banks of the canal.
Here comes the boat. Here comes dad. Here comes the post. Here comes the emperor and the king.
People wave. Greeting are exchanged. With the man in the cap, with four stripes on his shoulders. Who is most admired – the king or the captain? The trusty skipper who carefully transports all creatures great and small through the narrow river channels. From the coast to the mountains.
Gilded ship’s bells gleam. The timber of the bridge glows in the sun.
Captain Tor Rønningen has a calm, almost humble aura as he walks from the deck, through the passengers, and back up the steps to the bridge of M/S Victoria. She is the queen of the canal, having sailed here since it was opened.
Historically, the captains on the Telemark Canal were incredibly important people. They were often recruited from coastal shipping, brought in to steer steamships up the canal. Far from the open sea, but faced with the challenges posed by the canal – lakes, rivers and locks. The captain had to – and still must – read the water and the landscape, and work closely with the lock keepers on the boat’s journey through Telemark.
Alongside the policeman and priest, captains came to be seen as some of the leading figures in the villages – characters who attracted people’s attention. Their idiosyncrasies and actions did not go unnoticed, and
sjakker og med kameraer, var en gang et fascinerende tverrsnitt av datidens samfunnslag; embetsmenn, handelsreisende, bønder og turister som utvekslet nyheter, inngikk avtaler og diskuterte politikk. Noen ganger kunne stemningen tilspisse seg såpass at kapteinen måtte trå til og sette sin autoritet på prøve.
I et innlegg fra lokalavisen i 1914 står det: «Berusede personer og brændvinsdrikning er jo forbudt ombord, men ikke destomindre var det fyld og sagsmaal paa livet løst. Der foretoges med stor vanskelighet ‘arrestationer’ med håndjern og lækning av hænder og føtter med derpaafølgende eder, forbandelser og trudsler om gjengjældelser og revolverskyting. Kapteinen og mandskap optraadte med mot og konduite, men en halv skipsladning med fordrukne eksistenser er en farlig last at seile med.»
For Tor Rønningen er ferden langs Telemarkskanalen også en reise i familiehistorien. Bestefaren, også han Tor, stod til rors på M/S Victoria i åtte år. Som barn reiste barnebarnet oppover kanalen sammen med mor og bestemor. Bare 15 år gammel mønstret han på som dekksgutt. Han var for ung til å ha lov, men med bestefar på broa ble det ikke stilt spørsmål.
Etter noen år til sjøs vendte han tilbake som maskinist i 1990. Mye av tiden tilbrakte han på broa, der han lærte ferdighetene som kreves for å føre kanalbåtene trygt gjennom de trange løpene. - Du må lære deg kanalen, sier Tor. – Du navigerer etter staker i seilingsleden og kjennemerker på land som har gått i arv mellom kapteiner.
Siden 1994 har Tor ført både M/S Henrik Ibsen og M/S Victoria langs kanalen og er et kjent fjes for lokale og reisende.
many stories about them live on in local folklore.
The deck, which today is packed with camera-carrying passengers in all-weather jackets, once carried a fascinating cross-section of contemporary society: government officials, travelling salesmen, farmers and tourists who would exchange news, do business and discuss politics. Sometimes things could get so heated that the captain had to step in and put his authority to the test.
An article in the local paper from 1914 says: “Intoxication and drinking spirits are of course forbidden on board, but nevertheless there was drunkenness and fighting galore. With great difficulty, ‘arrests’ were made using handcuffs and by binding hands and feet, which was repaid with oaths, swearing and threats of retribution and of firing revolvers. The Captain and crew displayed bravery and good conduct, but half a shipload of drunken brutes is a dangerous cargo.”
For Tor Rønningen, the voyage along the Telemark Canal is also a journey into his family history. His grandfather, also called Tor, stood at the helm of M/S Victoria for eight years. As a child, the younger Tor travelled up the canal with his mother and grandmother. Aged just 15, he signed up as a deckhand. Too young, according to the rules, but with his grandfather on the bridge, no questions were asked.
After a few years at sea, he returned as an engineer in 1990. Much of his time was spent on the bridge, where he learnt the skills needed to steer the canal boats safely through the narrowest channels. “You have to get to know the canal”, says Tor. “You navigate by poles marking the shipping lane and landmarks passed down from captain to captain.”
Since 1994, Tor has skippered both M/S Henrik Ibsen and M/S Victoria along the canal, making him a familiar face to locals and visitors.
Kapteinene måtte, og må fortsatt den dag i dag, kunne lese vannet og landskapet og samarbeide tett med slusevokterne langs kanalen.
/ Then, as now, captains must be able to read both the water and the landscape, working closely with lock keepers along the Canal.
Ulefoss, c. 1935
KANALBÅTENE
THE CANAL BOATS
NAVN/NAME
BYGGEÅR/ YEAR OF BUILD
PASSASJERKAPASITET/PASSENGER CAPACITY
REDERI/SHIPPING COMPANY
RUTE/ROUTE
TEKNISK DATA/ TECHNICAL DATA
BESKRIVELSE/DESCRIPTION
M/S Henrik Ibsen
1907 – i trafikk på Telemarkskanalen siden 1992 1907 – operating on the Telemark Canal since 1992
99
Telemarkskanalen Skipsselskap AS
Skien – Dalen – Skien
Lengde 30,9 m · Bredde 6,4 m · Dypgående 2,5 m Length 30.9 m · Beam 6.4 m · Draft 2.5 m
M/S Henrik Ibsen har en historie som strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid. Kanalbåten ble bygd i 1907 ved Eriksbergs Mekaniska Verkstad i Göteborg under navnet DS Styrsö, og gikk i rutetrafikk i den svenske skjærgården i en årrekke. Etter en periode som charterbåt i Sverige ble fartøyet kjøpt til Norge i forbindelse med Telemarkskanalens 100-årsjubileum i 1992. Båten ble bygget om for kanaltrafikk og fikk i 1993 navnet M/S Henrik Ibsen, oppkalt etter et tidligere dampskip med samme navn som seilte på kanalen fra 1907 til 1917.
Etter en omfattende restaurering i 2010 fremstår M/S Henrik Ibsen i dag som en elegant veteranbåt med plass til rundt 99 passasjerer. Om bord finnes det promenadedekk, kafé og restaurant.
M/S Henrik Ibsen’s history goes back over a century. The canal boat was built in 1907 at Eriksbergs Mekaniska Verkstad in Gothenburg under the name DS Styrsö, and it operated in the coastal waters of Sweden for many years.
After a period as a charter boat in Sweden, it was brought to Norway in conjunction with the Telemark Canal’s 100th anniversary in 1992. After being converted for operation on the canal, the boat was renamed M/S Henrik Ibsen in 1993, after a former steamship of the same name that sailed the canal from 1907 to 1917.
After a major refurbishment in 2010, M/S Henrik Ibsen is now an elegant vintage boat with space for 99 passengers. On board you will find a promenade deck, café and restaurant.
M/S Victoria
1882 – i trafikk på Telemarkskanalen siden byggeåret 1882 – operating on the Telemark Canal since her construction
Telemarken
1951 – i trafikk på Telemarkskanalen siden 1988
1951 – operating on the Telemark Canal since 1988
180 96
Skien Dalen Skipsselskap AS
Skien – Dalen – Skien
Lengde 30,5 m · Bredde 5,6 m · Dypgående 2,4
Length 30.5 m · Beam 5.6 m · Draft 2.4
M/S Victoria er et av Norges eldste passasjerfartøy i fortsatt drift. For mange er hun selve ikonet på Telemarkskanalen og omtales ofte som «Kanaldronningen».
Kanalbåten ble bygd som dampskip ved Akers Mekaniske Verksted i Oslo, og ble sjøsatt 11. februar 1882. Siden den gang har M/S Victoria seilt gjennom sluser og over vannveiene på Telemarkskanalen. Hun er oppkalt etter daværende kronprinsesse Victoria av Sverige–Norge. Etter ombygningen til motorskip i 1953 har fartøyet gjennomgått flere endringer. I dag byr M/S Victoria på to salonger under dekk, et stort åpent område forut på øvre dekk og et romslig, overbygd akterdekk.
M/S Victoria is one of Norway’s oldest passenger vessels still in operation. For many, she is the very symbol of the Telemark Canal, frequently referred to as the “Queen of the Canal”.
Built as a steamship at Akers Mekaniske Verksted in Oslo, she was launched on 11 February 1882. Ever since then, M/S Victoria has been navigating the locks and waterways of the Telemark Canal. She is named after the Crown Princess of Sweden–Norway at the time.
Since being converted to a motor vessel in 1953, she has undergone several changes. Today, M/S Victoria offers two lounges below deck, a large open area at the front on the top deck and a spacious, covered aft deck.
Ide Vest AS
Charter på Telemarkskanalen · Tematurer
Charter trips on the Telemark Canal · Themed trips
Lengde 26 m · Bredde 5,6 m · Dypgående 1,6 m
Length 26 m · Beam 5.6 m · Draft 1.6 m
M/S Telemarken trafikkerte opprinnelig øyene utenfor Göteborg under navnet Fröja. I 1977 ble fartøyet flyttet til Stockholm og omdøpt til Karsön. Da kanalbåten kom til Telemark i 1988, fikk hun sitt nåværende navn – M/S Telemarken – og er også kjent som «Norsjøs hvite svane». I dag brukes M/S Telemarken til både charterturer og temaseilinger. Båten kan leies til ulike arrangementer med fleksible opplegg som inkluderer turer med eller uten slusing og servering om bord. Under Notodden Blues Festival er M/S Telemarken festivalens offisielle bluesbåt, og byr på egne Blues Cruises. I tillegg arrangeres det siderturer med smaking i samarbeid med lokale siderprodusenter.
M/S Telemarken originally served the islands off Gothenburg under the name of Fröja. In 1977, the vessel was transferred to Stockholm and renamed Karsön. The canal boat received her current name – M/S Telemarken – when she came to Telemark in 1988, and she is also known as “The White Swan of Norsjø”.
Today, M/S Telemarken is used for both private charters and themed trips. The boat can be chartered for all kinds of events on very flexible terms: refreshments are optional, and you can choose whether you want to pass any locks. During the Notodden Blues Festival, M/S Telemarken is the festival’s official blues boat, offering its own Blues Cruises. Cider trips including tastings are also offered in partnership with local cider producers.
M/S
SAUNA-SAFARI
Når dei gamle var likso friske og sterke som me no er veikvorne, so kom det ikkje minst av, at dei hadde eit badehus på kvar gard og nytta det badehuset frå barndoms til alderdoms åri.
Me fær lære det som så mykje anna godt av dei gamle. Badehus upp att og i bruk att! Eit badehus på kvar gard eller i kvar grend.
Arne Garborg 1923. «Badstufolk».
Morgendisen har knapt rukket å trekke seg tilbake før en annen os fyller luften langs kanalen – røyken fra badstueovnene. Den siver sakte ut av pipene, og bærer med seg duften av fuktig treverk og glødende stein før den legger seg som et slør mellom furutrær og fjellsider.
Med økende interesse for badstue og dens helsefordeler, har Telemark utviklet seg til å bli et populært reisemål for saunaentusiaster. Tett på Telemarkskanalen finner du et mangfold av unike badstuer som lar deg kombinere naturopplevelser med velvære.
The morning mist has barely lifted before another vapour fills the air along the canal – the smoke from the sauna stoves. It oozes slowly out of the chimneys, carrying a smell of damp wood and scorching rocks before laying itself like a veil over the pine trees and mountainsides. Due to growing interest in saunas and their health benefits, Telemark has become a popular destination for sauna enthusiasts. Close to the Telemark Canal, you will find numerous unique saunas where you can combine nature experiences with wellness.
Skogens Rom badstue, Lunde
Damp Sauna, Skien
I Skien finnes to flytende badstuer som er populære møtesteder ved starten av Telemarkskanalen: Leo ligger ved Bakkestranda med plass til seks personer og Frank ligger ved Klosterøya med plass til ti personer. Begge badstuene har gulvluke med stige ned i vannet og gode omkledningsrom.
In Skien, two floating saunas are popular meeting places at the start of the Telemark Canal: Leo is docked at Bakkestranda and has space for six people, while Frank sits off Klosterøya and can take ten people. Both saunas have floor hatches with ladders down into the water and good changing rooms.
Øradampen Sauna, Ulefoss
Ved Ulefoss gjestebrygge ligger en flytende badstue med plass til seks personer. Badstuen er utformet i samme arkitektur som padlehukene og ligger strategisk til for padlere langs kanalen. Badstuen ligger i tilknytning til en fin badepark, og om sommeren finnes det både kiosk og toalettfasiliteter i nærheten.
At the Ulefoss visitor quay, there is a floating sauna with space for six people. The sauna’s design matches the shelters for paddlers, and it is strategically located for people paddling along the canal. The sauna is attached to an attractive water park, and in summer a kiosk and toilet facilities are both available nearby.
Heit Telemark Sauna, Akkerhaugen
Ved Norsjø ligger en flytende badstue tilknyttet Lien Gård. Badstuebesøket kan kombineres med omvisning på gården, sidersmaking og lokalmat fra gårdsbutikken eller uteserveringen i sommersesongen. Badstuen rommer ni personer og er utstyrt med badestige og omkledningsrom.
On Lake Norsjø, there is a floating sauna run by the farm Lien Gård. You can combine a sauna with a guided tour of the farm, cider tasting and local food from the farm shop or from the outdoor café in the summer season. The sauna, with space for nine people, has a swimming ladder and a changing room.
Dugg Sauna, Notodden
På Notodden, langs industripromenaden, finner du en flytende badstue med panoramautsikt over Heddalsvatnet. Badstuen har plass til opptil ti personer og byr på en badstuopplevelse i urbane omgivelser.
Beside Notodden’s industrial promenade, you will find a floating sauna with panoramic views over Lake Heddalsvatnet. The sauna, with space for up to ten people, offers an urban sauna experience.
Skogens Rom badstue, Lunde
Den arkitekttegnede, flytende badstuen ved Tveitanevja, mellom Lunde og Vrangfoss sluser, tilbyr både drop- in og privat leie for grupper på inntil ti personer. Badstuen har varmerom og badestige ned i kanalen. Det arrangeres jevnlig aufguss – et guidet badstueritual der damp og eterisk oljer gir en intensiv og velgjørende varmeopplevelse.
This architect-designed, floating sauna by a backwater at Tveitan, between the Lunde and Vrangfoss locks, is open on a walk-in basis and can also be privately rented by groups of up to ten people. The sauna has a hot room and a swimming ladder down into the canal. It regularly holds an aufguss – a guided sauna ritual in which steam and ethereal oils are used to produce an intense wellness experience.
Hogga badstue, Lunde
Hogga badstue ligger idyllisk til ved Hogga sluse, med utsikt over kanalen og de vakre naturomgivelsene rundt. Badstuen rommer opptil åtte personer og gir mulighet for et forfriskende bad i kanalen etterpå.
Hogga sauna occupies an idyllic location by the Hogga lock, with views over the canal and the beautiful countryside. The sauna takes up to eight people, and you can take a refreshing dip in the canal afterwards.
Kilen Camping badstue, Kviteseid
Rett ved vannkanten av Flåvatn ligger en vedfyrt badstue med plass til seks personer. Campingplassen byr på flotte badeområder, lekeplass, sandvolleyballbane og kiosk i
sommersesongen, slik at hele familien hygge seg både før og etter badstuebesøket.
Right by the shore of Lake Flåvatn there is a wood-fired sauna with space for six people. The camp site has great beaches, a play area, a beach volleyball court and a kiosk in the summer season, so the whole family can enjoy themselves before and after visiting the sauna.
Badstuen i Lårdal
Denne badstuen ligger idyllisk til nede ved vannkanten av Bandak med panoramautsikt over kanalen og grønne åssider. Her kan opptil seks personer få et forfriskende bad i innsjøen, nyte roen og naturen.
This sauna enjoys an idyllic lakeside location by Bandak, with panoramic views over the canal and green hills. Up to six people can combine a sauna with a refreshing dip in the lake, while soaking up the peace and natural surroundings.
Soria Moria badstue, Dalen
En prisbelønt badstue ved Bandak, med spektakulær utsikt over innsjøen og fjellene rundt. Badstuen er en del av kunstprosjektet Vannvegens fortellinger, som formidler historier og kulturarv langs Telemarkskanalen gjennom arkitektur og kunst. Badstuen kan leies for to timer av gangen og har plass til opptil 15 personer.
An award-winning sauna by Bandak, with spectacular views over the lake and surrounding mountains. The sauna is part of the art project The Waterway’s Stories, which presents stories and cultural heritage along the Telemark Canal through architecture and art. The sauna can be rented for two hours at a time and has space for up to 15 people.
GODE GRUNNER TIL Å TA BADSTUE
1. AVSLAPNING OG STRESSREDUKSJON
Varme fra badstuen hjelper kroppen å slappe av, redusere stress og gir en følelse av ro og velvære.
2. BEDRE BLODSIRKULASJON OG STYRKET HJERTE
Badstue øker blodsirkulasjonen, styrker hjertet og blodårer og kan bidra til bedre hjertehelse.
3. MUSKELAVSLAPNING OG RESTITUSJON
Varmen løsner opp i stive og ømme muskler og hjelper kroppen med restitusjon etter fysisk aktivitet.
4. NATURLIG RENSING OG FRISKERE HUD
Når du svetter i badstuen, støttes kroppens naturlige renseprosesser, og huden føles renere og friskere etterpå.
5. BEDRE SØVN
En rolig stund i badstuen gjør det lettere å slappe av før leggetid og kan gi bedre søvnkvalitet.
6. PASSER PERFEKT I NORSK KLIMA
Badstue gir varme og velvære, spesielt når det er kaldt ute. Vekslingen mellom varmt og kaldt gir ny energi og skjerper sansene.
7. SOSIALT OG TRADISJONSRIKT
Badstuen er et sted for både fellesskap og ettertanke, med dype røtter i nordisk kultur.
GOOD REASONS TO VISIT A SAUNA
1. RELAXATION AND STRESS RELIEF
The heat of the sauna helps your body to relax, relieves stress and gives a sense of peace and wellbeing.
2. BETTER BLOOD CIRCULATION AND HEART HEALTH
A sauna boosts your blood circulation, strengthens your heart and blood vessels and can improve heart health.
3. MUSCULAR RELAXATION AND RECOVERY
The heat loosens up stiff and tender muscles and helps your body to recover after physical activity.
4. NATURAL CLEANSING AND HEALTHIER SKIN
When you sweat in the sauna, it promotes your body’s natural cleansing processes, making your skin feel cleaner and healthier afterwards.
5. A BETTER NIGHT’S SLEEP
A peaceful sauna makes it easier to relax before going to bed and can improve the quality of your sleep.
6. PERFECT FOR THE NORWEGIAN CLIMATE
A sauna is synonymous with warmth and wellbeing, particularly when it is cold outside. The contrast between hot and cold boosts your energy levels and sharpens your senses.
7. SOCIABLE AND TRADITIONAL
The sauna is a place for both socialising and reflection, with deep roots in Nordic culture.
Soria Moria badstue, Dalen
SLUSENE THE LOCKS
En sluse er en konstruksjon som gjør det mulig å heve eller senke båter mellom vannivåer med ulik høyde. Båten seiler inn i slusekammeret, portene lukkes, og vann fylles på eller tappes ut til vannstanden er lik på begge sider av portene. Når riktig vannivå er nådd, åpnes portene og båten kan fortsette reisen.
Ved alle sluseanlegg finnes det ventebrygger og gode fortøyningsmuligheter for båter.
A lock is a structure which allows you to raise or lower boats between stretches of water at different levels. The boat sails into the lock chamber, the gates are closed, and water is added or released until the water level is the same on both sides of the gates. Once the correct water level has been achieved, the gates are opened and the boat continues on its way.
All of the locks have waiting quays with good mooring points for boats.the gates are opened and the boat can continue its journey.
SKIEN LØVEID ULEFOSS EIDSFOSS
Slusen ligger i Skien sentrum og er inngangsporten til Telemarkskanalen. Den har ett kammer og en løftehøyde på fem meter. Kommer du med egen båt, bør du sette av god tid og ta en prat med slusevokterne. Her får du god opplæring og informasjon som er nødvendig for reisen videre opp i kanalen. Slusen markerer overgangen mellom sjøtrafikk og innlandsferdsel, og ble anlagt som en del av kanalens utløp mot kysten.
This lock in Skien town centre marks the entrance to the Telemark Canal. It has one chamber and a lift of five metres. If you are travelling in your own boat, allow plenty of time and have a chat with the lock keepers. They will teach you what you need to know for the rest of your journey up the canal. The lock stands at the boundary between marine and inland waters, and it was built to connect the canal with the coast.
Slusen ligger ved Skotfoss i Skien og består av tre slusekamre med en samlet løftehøyde på 10,3 meter. Den forbinder Farelva med Norsjø. Her finnes det et servicebygg og serveringsmuligheter i den tidligere slusemesterboligen. Løveid sluse har historisk vært et viktig knutepunkt for ferdsel, og området var tidligere preget av både tømmertransport og industri. Både Løveid og Skien sluser er mekanisert og betjenes av elektriske motorer.
This lock at Skotfoss in Skien consists of three lock chambers with a combined lift of 10.3 metres. It links the River Farelva with Lake Norsjø. The former master lock keeper’s house has services and a restaurant. Løveid lock has historically been an important transport hub, and the area used to be a centre for both timber rafting and industry. Both Løveid and Skien locks have been mechanised and are powered by electric motors.
Slusen har tre slusekamre med en samlet løftehøyde på 10,7 meter. Veggene er bygget av tilhogd stein, sluseportene er laget av tre, og slusen opereres manuelt. Slusen ligger i et område med lang industrihistorie knyttet til jernverk, sagbruk og vannkraft. De fredede arbeiderboligene på Øvre Verket, like ved slusen, er verdt et besøk. Ulefoss sluse, sammen med resten av slusene i Bandakkanalen, er fredet som nasjonalt kulturminne.
This lock has three chambers with a combined lift of 10.7 metres. The walls are built of hewn stone, the lock gates are made of wood and the lock is operated manually. The lock lies in an area with a long industrial history including an ironworks, sawmills and hydropower stations. The listed workers’ cottages at Øvre Verket, right by the lock, are worth a visit. Together with the rest of the locks along the Bandak canal, Ulefoss lock is a national cultural heritage site.
Slusen ligger vakkert til i et kulturlandskap med rikt biologisk mangfold. Slusen har to slusekamre med en samlet løftehøyde på 10 meter, hvor det nederste kammeret har det største enkeltløftet i kanalen. Navnet Eidsfoss viser til et tidligere eid, et sted der båter måtte tas opp av vannet og fraktes over land for å komme forbi fossen, før slusen ble bygget. Ved slusen finner du en fredet smie, som vitner om kanalens lange historie og håndverkstradisjoner.
The lock sits in a beautiful cultural landscape with great biodiversity. The lock has two chambers with a combined lift of 10 metres, with the lower chamber having the biggest single lift of the whole canal. The name Eidsfoss refers to the fact that before the lock was built, boats had to be taken out of the water here and carried across land to get past the waterfall (“foss”). By the lock you will find a historic smithy, which bears witness to the canal’s long history and its craftspeople.
VRANGFOSS LUNDE KJELDAL HOGGA
Vrangfoss er den største slusen i Telemarkskanalen, med fem imponerende slusekamre som løfter båtene hele 23 meter. Slusen er hogd inn i landskapet ved siden av dammen, der fossen rant før kanalen ble bygd. Vrangfoss har fått navnet sitt fordi fossen var særlig stri, og det var svært vanskelig å fløte tømmer her. Området byr på et flott parkanlegg, kafé, restaurant og servicebygg, og ligger i umiddelbar nærhet til den vakre skulpturskogen Sofia.
Slusen er et sentralt knutepunkt i Telemarkskanalen, der kanalbåtene møtes i høysesongen. Slusen har ett kammer med en løftehøyde på omtrent tre meter. Området er et populært stoppested for reisende langs kanalen. Her finner du en båthavn, et idyllisk parkområde, servicebygg, matservering på Lunde slusekro og overnattingsmuligheter hos First Camp Lunde, og her kan du også leie sykler, kanoer og kajakker.
Slusen har ett kammer og en løftehøyde på omtrent tre meter. Den er omgitt av vakker natur og er et populært stoppested for piknik i rolige omgivelser. På den andre siden av kanalen kan du se det gamle nålehuset. Her oppbevarte man trekiler, såkalte «nåler», som ble brukt til å regulere vannstanden før dagens damanlegg ble bygd.
Hogga er den øverste slusen i Telemarkskanalen, med to slusekamre og en samlet løftehøyde på sju meter. Herfra kan du fortsette reisen oppover kanalen uten flere slusepasseringer. Området har bobilparkering, servicebygg og byr på flotte turmuligheter langs Murane – en historisk steinmur som ble anlagt i forbindelse med kanalutbyggingen.
Vrangfoss is the biggest lock on the Telemark Canal, with five impressive chambers that lift boats a massive 23 metres. The lock is cut into the terrain beside the dam, where there was a waterfall before the canal was built. The name Vrangfoss (“stubborn waterfall”) refers to the fact that the waterfall’s power made it very hard to raft timber here. At the lock there is a beautiful park, café, restaurant and service building, and the sculpture forest Sofia is very close by.
This lock is a key junction along the Telemark Canal, where canal boats meet in high season. The lock has one chamber with a lift of around three metres. It is a popular place to stop for people travelling along the canal. You will find a marina, idyllic parkland, a service building, casual dining at Lunde slusekro, and accommodation at First Camp Lunde. You can also hire bikes, canoes and kayaks.
This lock has one chamber with a lift of around three metres. Set in beautiful countryside, it is a popular place to stop for a picnic in peaceful surroundings. On the far side of the canal you can see the old “needle house”. That is where they stored wooden piles, known as “needles”, which were used to control the water level before the current dam was built.
Hogga is the final lock on the Telemark Canal, with two chambers and a combined lift of seven metres. From here, you can continue up the canal without navigating any more locks. There is a parking area for camper vans, a service building and great hiking along Murane – a historic stone wall built in conjunction with the construction of the canal.
SLUSEVOKTERNE
THE LOCK KEEPERS
En svak bris rusker i bjørkene langs bredden. Vannet samler seg, presser mot portene, og i det øyeblikket de åpner seg, er slusevokterne allerede i bevegelse. Med erfarne hender og årvåkne blikk styrer de balansen mellom ingeniørkunst og naturkrefter, og viderefører et arbeid som har bundet mennesker og kanal sammen i mer enn et århundre.
– Jeg begynte som slusevertinne på Vrangfoss som 18-åring, forteller Marianne Ramtoft. Det startet enkelt – hun serverte kaffe, tok imot besøkende og hjalp til når portene skulle manøvreres. Allerede året etter stod hun selv med jekkespettet og manøvrerte sluseportene. Siden den gang har hun vært slusevokter, og ble dermed den første kvinnelige vokteren med fast ansettelse i Telemarkskanalen.
Historien hun trådte inn i, er eldre enn noen nålevende kan huske. Da de første slusene stod ferdige i 1861, var behovet for faste voktere umiddelbart til stede. Vannet måtte reguleres, portene måtte åpnes og lukkes, og båtene måtte ledes trygt mellom slusekamrene. Med utvidelsen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste både behovet og omfanget. Mange av de første vokterne hadde selv deltatt i bygginga, og ble igjen for å fylle de nye rollene.
A gentle breeze rustles through the birch trees on the banks. The waters build up, pressing against the gates, and as soon as they open, the lock keepers are in motion. With experienced hands and keen eyes, they balance engineering against natural forces, fulfilling a role that has bound people and the canal together for over a century.
“I started as a lock assistant at Vrangfoss when I was eighteen”, says Marianne Ramtoft. At first she did the easy stuff – serving coffee, receiving visitors and helping out with manoeuvring the gates. By the following year, she was already manning the rod that moves the lock gates. Since then, she has been the lock keeper, making her the first permanently employed female lock keeper on the Telemark Canal.
The baton she picked up dates back beyond living memory. When the first locks were completed in 1861, it immediately created a need for full-time lock keepers. The water flow had to be controlled, gates had to be opened and closed, and boats had to be conducted safely through the lock chambers. The extension of the Bandak–Norsjø canal in 1892 added to the need. Many of the original keepers had helped to build the canal, and they stayed on to fill the new roles.
Slusevokter ved Ulefoss sluse, ca. 1930/ Lock keeper at Ulefoss lock, c. 1930
1. Slusevokter / Lock keeper Marianne Ramtoft
2. Gjennom vinteren og våren 2025 ble den øvre sluseporten fra Kjeldal hentet inn i sin helhet og gjennomgikk et omfattende vedlikehold / During the winter and spring of 2025, the whole upper lock gate was removed for a major refurbishment.
Arbeidet var krevende, både fysisk og mentalt. De massive portene ble styrt for hånd med jekkespett – et jernstangverktøy som krevde både presisjon og kraft. Vannmassene som presset seg inn og ut av kamrene, var uforutsigbare. Slusevokterne måtte derfor lese naturen like godt som de behersket teknikkene: vinden som presset mot skroget, tømmerstokker som kilte seg fast, vann som steg for fort. Under storflommen i 1927 jobbet de dag og natt for å holde portene stående. Det fortelles at enkelte sov stående, med hendene på jekkespettet, klare til å slippe opp trykket i samme sekund som vannmassene endret seg.
Jobben tok ikke slutt da sommertrafikken stilnet. Også vinterstid krevde sluseanleggene kontinuerlig tilsyn. Is kunne skade portene, og tømmerfløtingen pågikk året rundt. Ved slusene ble det bygget nåledammer – rekker av tynne trestaver som ble satt inn og tatt ut for å regulere vannstanden. Å balansere på smale bruer i regnvær og mørke, mens vannet bruste under, var en del av hverdagen. For familiene som bodde i slusevokterboligene, utviklet dette seg til en livsstil. Barna vokste opp med dampfløyter, vannets brus og lyden av sluseporter som åpnet og lukket seg.
Med moderne oppgraderinger ble oppgavene lettere, kommunikasjonen mer effektiv og sikkerheten bedre. Men slusevokterne beholdt sin rolle som problemløsere – de som alltid måtte improvisere når naturkreftene gikk på tvers av maskineriet. I dag betjenes de nedre anleggene med hydraulikk, mens den øvre delen av kanalen fortsatt drives med håndkraft. Slik møtes 1800-tallets ingeniørkunst og dagens teknologi side om side.
For Marianne betyr dette en hverdag som skifter med sesongene. Om sommeren handler det om å ta imot besøkende og betjene slusene, i tett samarbeid med sommervikarer. Sommerjobbene er populære og har i enkelte familier gått i generasjoner. Resten av året vies til vedlikehold. I 2024 flyttet driftsavdelingen for Telemarkskanalen inn i et flunkende nytt lagerbygg på Vrangfoss. Gjennom vinteren og våren 2025 ble den øvre sluseporten fra Kjeldal hentet inn i sin helhet og gjennomgikk et omfattende vedlikehold, der både portstokker og labanker ble skiftet ut, før porten ble transportert tilbake, klar for ny sesong.
– Jobben er fysisk, men utrolig allsidig. Vi jobber i små team med ulik kompetanse, og lærer hele tiden noe nytt. Selv om været ikke alltid er på vår side, husker man oftest de gode dagene – og det er mange av dem, forteller hun.
Selv om mye har endret seg siden de første vokterne stod ved portene på 1800-tallet, er det fortsatt menneskene som gjør forskjellen. – Det finnes ikke mange slusevoktere i Norge, men jeg tror og håper dette yrket har en framtid, sier Marianne.
The work was physically and mentally demanding. The massive gates were manoeuvred by hand using a metal rod that required both precision and power. The waters rushing into and out of the chambers were unpredictable. This meant lock keepers had to be able to read nature as well as mastering the challenges of the job: the wind blowing against the hull, timber logs getting stuck, the water rising too quickly. During the great flood of 1927, they worked day and night to keep the gates standing. It is said that some keepers slept standing up, with their hands on the rod, ready to release the pressure the moment the water level changed.
Their work did not come to an end when the summer season died down. In winter too, the locks had to be continuously supervised. Ice could damage the gates, and timber rafting continued all year around. Beside the locks they built needle dams – rows of narrow wooden poles that could be inserted or removed to control the water level. Balancing on narrow bridges in the rain and dark, with the water churning beneath them, was just part of the job. For the families who lived in the lock keeper’s houses, it became a lifestyle. The children grew up with the sound of steam whistles, rushing water and lock gates opening and closing.
Modern upgrades made the work easier, simplified communication and improved safety. But the lock keepers still had to act as problem solvers – always ready to improvise when the forces of nature were at odds with the machinery. Today, the lower locks are hydraulic, while those in the upper part of the canal are still operated manually. So, 19th century engineering and modern technology work side by side.
For Marianne, this means her work changes with the seasons. In summer, the focus is on receiving visitors and operating the locks, together with people doing summer jobs. The summer jobs are popular, and in some families they have been passed down from generation to generation. The rest of the year is dedicated to maintenance. In 2024, the Telemark Canal’s operations department moved into a brand new warehouse at Vrangfoss. During the winter and spring of 2025, the whole upper lock gate at Kjeldal was removed for a major refurbishment, with both the gate posts and studs being replaced, before the gate was transported back, ready for a new season.
“It is a physical job, but also incredibly varied. We work in small teams with different skills, and we’re always learning new things. Even if the weather isn’t always on our side, you mainly remember the good days – and there are plenty of those”, she says.
Although much has changed since the first keepers stood by the lock gates in the 19th century, it is still the people who make the difference. “There are not many lock keepers in Norway, but my belief and hope is that the job still has a future”, says Marianne.
Ingeborg, Eivin og Pippi blant frukttrærne på Lindheim/ Ingeborg, Eivin and Pippi among the fruit trees at Lindheim
MATOPPLEVELSER LANGS KANALEN
CULINARY EXPERIENCES ALONG THE CANAL
Det lukter av malt og brygg i tunet på Lindheim gård. Det har det gjort i lang tid. Her dyrkes plommer, epler, kirsebær, moreller og druer. Foredlingen av gårdens rike frukthager har resultert i prisbelønnet øl – som blant annet serveres på den trestjerners Michelin-restauranten Maaemo i Oslo. Ølet og sideren fra Lindheim gjæres ofte i brukte vinfat, sammen med ville gjærstammer og frukt fra gården. Dette gir komplekse og uforutsigbare smaker som endrer seg med sesongene.
– Vi har nok alltid prøvd å utfordre folk til å prøve nye ting, og derfor har vi også utviklet oss mye de 13 årene vi har holdt på med dette. Fra øl, videre til surøl og senere til sider, og nå lusker vi oss over i vinsegmentet også. Villgjær og naturlig gjæring har vært et nøkkelord hele veien, forteller Ingeborg Lindheim. Hun er fjerde generasjon fruktbonde på gården Lindheim. Sammen med ektemannen, Eivin Eilertsen, fortsetter Ingeborg å utfordre hva en fruktgård i Telemark kan tilby.
I en låve fra 1954 finner man et moderne bryggeri etablert i 2013. Meske-kar, kokekjele, gjæringstanker og klarningstanker skinner i blank messing. I kjelleren står rader av eiketønner. Også tre amforaer i terrakotta, store leirkrukker som tradisjonelt har vært brukt til gjæring og lagring, har funnet veien til Lindheim. Gammel kunnskap legger grunnlaget for veien videre, inn i en ny tid.
Lindheim tilbyr også pizza fra vedfyrt ovn, servert i gårdens hagerestaurant. Her kan besøkende nyte kreative pizzavarianter laget av lokale råvarer, med et glass eplesider eller en humlerik IPA.
– Mange sier at de umiddelbart kan smake at en øl kommer fra Lindheim, med en egen karakter som stammer fra villgjæren i lufta. Mulig det er slik, men smaken av Lindheim skal være noe alle kan like. Enten man leter etter noe lett og ukomplisert, eller trenger noe å bryne seg på, forteller Ingeborg.
På Lindheim drives det økologisk, med stor vekt på
A smell of malt and fermentation hangs in the air at Lindheim farm. It has for a long time. Here they grow plums, apples, cherries and grapes. The farm’s bountiful orchards are used to produce award-winning beer – which is served at the Michelin 3-star restaurant Maaemo in Oslo, amongst other places. Beer and cider from Lindheim is often fermented in old wine barrels, with wild yeasts and fruit from the farm. This results in complex, unpredictable flavours that change with the seasons.
“We have always sought to challenge people to try new things, which is why we have developed so much over the 13 years we’ve been doing this. From beer, to sour beer and then cider, and now we’re shuffling into the wine segment too. Wild yeasts and natural fermentation have always been at the heart of what we do”, explains Ingeborg Lindheim. She is the fourth generation of fruit farmer at Lindheim. Together with her husband, Eivin Eilertsen, Ingeborg continues to stretch the limits of what a fruit farm in Telemark can offer.
In a barn from 1954, there is a modern brewery installed in 2013. Mash tuns, brew kettles, fermentation tanks and bright beer tanks gleam in shining brass. In the cellar stand rows of oak barrels. Three terracotta amphorae, traditionally used for fermentation and storage, have found their way to Lindheim. The knowledge of our ancestors provides the platform for stepping into the future.
Lindheim also offers wood-fired pizza, served in the farm’s garden restaurant, where visitors can enjoy pizzas with creative toppings made from local ingredients, washed down with a glass of apple cider or a hoppy IPA.
“Many people say they can immediately taste if a beer comes from Lindheim, due to the character that comes from the wild yeast in the air. Perhaps that is true, but the taste of Lindheim should be something
miljøvennlige løsninger. Gården satser på solenergi og sørger for at all frukt – også den som ellers ville gått til spille – blir utnyttet til det fulle.
Gårdshunden Pippi trasker med gamle ben mellom bordene. Hun legger seg til å hvile i skyggen under trærne etter en løpetur blant frukttrærne. På mange måter symboliserer hun Lindheim selv: en leken tilnærming kombinert med årelang og ærverdig erfaring – en moderne videreforedling av tradisjonell fruktdyrking.
Lindheim står i spissen for et rikt utvalg av fruktgårder langs Telemarkskanalen. I fruktbygda Gvarv og i kulturlandskapet mot Notodden er åsene fylt av frukttrær – helt opp mot rundt 500 000 trær. Området er et av Norges største fruktdistrikter. Her produseres det årlig rundt 3 000 tonn epler og 1 000 tonn plommer, kirsebær og moreller.
Frukt har en sentral plass i Telemarks rike matkultur og brukes både i matlaging og bakverk til drikkevarer og syltetøy. Tradisjonelt har matkulturen vært preget av det som kan dyrkes, høstes og lagres lokalt. Bakverk som lefser og flatbrød, sammen med melkebaserte produkter, kjøtt og fisk, har vært viktige innslag i kostholdet. Gjennom metoder som tørking, salting og annen konservering har råvarene kunnet utnyttes gjennom hele året. Mange av disse rettene og teknikkene lever videre i dag, enten i sin opprinnelige form eller i videreutviklede varianter.
De siste årene har det vokst frem et moderne matmiljø i regionen. Nye produsenter og spisesteder satser på å utvikle mat og drikke basert på lokale råvarer, ofte med et moderne preg og nye smaksopplevelser. Dette har gitt et mangfoldig tilbud, særlig i perioder med høy aktivitet og mange besøkende.
Langs Telemarkskanalen er matopplevelsene en naturlig del av selve reisen. Spisestedene varierer i både størrelse og åpningstider – flere holder kun åpent i sommersesongen – og mange ligger idyllisk til ved vannet, slusene eller bryggene. I tillegg tilbys det servering om bord på kanalbåtene, slik at du kan nyte lokale smaker mens du glir gjennom det vakre landskapet. Gjennom året arrangeres det også festivaler, markedsdager og åpne gårder, der lokal matproduksjon står i sentrum. Her kan du møte flere produsenter på ett sted, smake på lokale spesialiteter og få et innblikk i hva som dyrkes og foredles i regionen.
everyone can enjoy. Whether you want something light and uncomplicated, or are after more of a challenge”, says Ingeborg.
Lindheim is an organic farm, and there is a strong emphasis on being environmentally friendly. The farm has invested in solar power and makes the most of all its fruit – including any that would have gone to waste.
The farm dog Pippe ambles between the tables on tired legs. She lies down to rest in the shade under the trees after going for a run in the orchard. In many ways, she symbolises Lindheim: a playful approach combined with long, distinguished traditions – traditional fruit farming with a modern twist.
Lindheim stands at the forefront of a great selection of fruit arms along the Telemark Canal. In the fruit village of Gvarv and in the cultural landscape towards Notodden, the hills are blanketed with fruit trees – perhaps as many as 500,000 trees. This area is one of Norway’s biggest fruit-producing regions. Each year, it produces around 3,000 tonnes of apples and 1,000 tonnes of plums and cherries.
Fruit has pride of place in Telemark’s rich culinary heritage and is used in everything from cooking and baking to drinks and jams. Traditionally, Telemark’s cuisine has been based on what can be grown, harvested and stored locally. Baked goods such as lefse and Norwegian flatbread, as well as dairy products, meat and fish, have featured prominently in the local diet. Curing methods including drying and salting have allowed food products to be consumed all year round. Many of these dishes and techniques still endure today, either in their original form or in modified versions.
In recent years, the region has also developed a modern food culture. New producers and restaurants are seeking to develop food and drink based on local ingredients, but often with a modern touch and new flavour experiences. This means there are lots of options available, particularly at busy times with lots of visitors.
Along the Telemark Canal, the culinary experiences are a natural part of the journey itself. The restaurants vary in size and opening hours – several only open in the summer season – and many occupy idyllic locations down by the water, locks, or quays. In addition, canal boats serve food and drink, allowing you to savour local flavours as you glide through the beautiful landscape. Over the course of the year there are also festivals, market days and open farms where local food produce takes centre stage. Here you can get to know various producers in a single place, taste local specialities and learn about the foods that are grown and processed in the region.
1. Bø brød
2. Sideriet
3. Fruktbygda Gvarv / Gvarv, the fruit village
RAVIOLI MED STORFE OG MANGOLD
I BRUNOSTSAUS FRA BJAALAND
BYGDERESTAURANT
PASTADEIG
INGREDIENSER
• 200 g fine semulegryn
• 50 g hvetemel
• 3 eggeplommer
• Nok vann til at eggeplommer + vann tilsammen veier 120 g (ca. 90 g vann)
FREMGANGSMATE
1. Lag deigen: Bland semulegryn og hvetemel i en bolle.
2. I en annen beholder, bland eggeplommene med nok vann til at blandingen veier totalt 120 g.
3. Tilsett væsken gradvis i melblandingen, og rør med hendene eller en gaffel til du får en løs og litt smuldrete deig.
4. Kna deigen på en melet overflate i ca. 10 minutter til den er glatt og elastisk.
5. Pakk deigen inn i plastfolie og la hvile i minst 30 minutter i romtemperatur, eller over natten i kjøleskapet.
FYLL
INGREDIENSER
• 150 g kjøttdeig av storfe
• 1 stor løk, finhakket
• 8–10 stilker mangold (både blader og stilker), finhakket
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 1 ts salt
• 1 ts pepper
FREMGANGSMATE
1. Stek løken i litt olje og smør i en panne over middels varme til den er myk og gjennomsiktig (ca. 5 minutter).
2. Tilsett hvitløk og stek i 1 minutt til det dufter godt.
3. Ha i finhakket mangold – begynn med stilkene og stek i 1–2 minutter,deretter bladene til de faller sammen og mesteparten av væsken har fordampet ca. 3–4 minutter).
4. Ta pannen av varmen og la blandingen avkjøles helt.
5. Når blandingen er avkjølt, bland inn rå kjøttdeig og rør godt sammen. Tilsett salt og pepper.
6. Sett i kjøleskapet til det skal brukes.
BRUNOSTSAUS
INGREDIENSER
• 180 ml sider eller tørr hvitvin
• 10 g brunt sukker
• 50 g smør
• 200 ml kremfløte
• 75 g brunost
• Salt og nykvernet svart pepper
SLIK GJØR DU
1. Kok sider/hvitvin og sukker i en kjele til væsken er redusert til omtrent halvparten.
2. Pisk inn smøret på svak varme til det er smeltet.
3. Tilsett fløten og la sausen småkoke rolig.
4. Rør inn brunosten (revet eller i små biter) til sausen er glatt og jevn.
5. Smak til med salt og pepper, og la sausen trekke på lav varme i ca. 20 minutter, til smaken er rund og karamellaktig.
RAVIOLI
MONTERING
1. Kjevle ut pastadeigen til tynne plater (innstilling 6–7 på pastamaskin).
2. Fordel små skjeer med fyll med ca. 5 cm mellomrom på den ene halvdelen av deigen.
3. Pensle kantene med litt vann og brett over den andre halvdelen.
4. Press ut luften rundt fyllet og klem godt sammen. Skjær eller stikk ut ravioliene.
5. Legg dem på et lett melet brett. Oppbevar kjølig, eller kok dem med én gang.
Hos oss på Bjaaland Bygderestaurant bruker vi lokale råvarer fra Vest-Telemark og Telemark. Vi ønsker at maten vår skal speile landskapet som omgir oss, for å gi våre gjester en unik smaksopplevelse fra et mangfoldig fjellandskap.
Det kan være alt fra fisk, vilt og spiselige vekster fra naturen, til det vi dyrker selv, eller får fra dyktige småbrukere, hageentusiaster, ystere og kjøttprodusenter i vårt nærområde. Resultatet serverer vi som en 6-retters smaksmeny annenhver helg i partallsuker, gjennom hele året, i den lille nabolagsrestauranten vår i Morgedal – hjertet av Telemark. Til denne retten har vi brukt storfekjøtt fra gården «Plassen» i Vinje. Det er en gård ikke langt fra bryggeriet vårt i Vinje. Hver gang vi brygger, kommer bonden Aasmund fra Plassen og henter den brukte mesken (vått, knust maltet korn) og fôrer den til kuene sine. I retur får vi fersk melk fra Aasmund, som vi bruker til å lage is og yoghurt, når han «pensjonerer» en melkeku, kjøper vi kjøttet for bruk i restauranten. Dette er bare ett av eksemplene på de gode samarbeidene vi har med de fantastiske produsentene som omgir oss.
Kari Tellefsen på gården «Jordi» i Vinje dyrker på bestilling for oss gjennom hele vekstsesongen. Hver uke før vi har åpent, gir Kari beskjed om hva hun kan høste fra gården, og vi inkorporerer dette i menyen. Kari er svært opptatt av økologisk og etisk dyrking, og til denne retten bruker vi ertekarse, løk og hvitløk fra henne.
Brunosten og den harde, hvite geitosten vi bruker i saus og topping, kommer fra ysteriet Lega på Rauland. Gro Hommo startet Lega og er en av foregangskvinnene blant våre produsenter i Øvre Telemark. Ostene fra Gro gir en dybde i sausen og en pikant aroma som ikke har sitt sidestykke, verken i Norge eller i utlandet.
KOKING OG SERVERING
1. Kok opp en stor gryte med godt saltet vann.
2. Kok ravioliene i 2–3 minutter, til de flyter opp og er møre.
3. Ha ravioliene direkte over i den varme brunostsausen.
4. Server med friske erteskudd eller urter, og topp med litt fint revet fast geitost.
Eggene vi bruker, kommer fra glade høner i Åsgrend og på Vehus. Urter og mangold kommer fra kjøkkenhagen vår ved Liervatnet, 650 moh., på heia bak Morgedal.
Håper det smaker – og håper vi får deg på besøk i Morgedal.
Hellene & Thomas
Tømmerfløting ved Vrangfoss, 1945 / Timber rafting at Vrangfoss, 1945
HISTORIEN TIL
TELEMARKSKANALEN
Lenge før Telemarkskanalen ble bygd, var vannveiene i Telemark den viktigste transportåren for folk og varer. Brynestein fra Eidsborg ble i hundrevis av år rodd fra Dalen til Skien. Prammer og båter ble brukt frem til isen la seg på vannet, og om vinteren ble hestene brukt over isen. Store naturressurser var tilgjengelige, men transporten krevende. Bønder og handelsfolk måtte bære varer forbi fosser og stryk og laste om mellom båt og hestekjerre flere ganger på vei mot byen. Langs vassdraget lå flere gjestgiverier, og på de store innsjøene delte man roingen inn i skift.
Eksport av tømmer gav store inntekter til sagbrukseierne i Skien, men tømmerfløtingen var krevende – mye kunne bli liggende fast i fosser og stryk. På 1800-tallet vokste det derfor fram et ønske om å bygge en kanal som kunne lette transporten for folk, varer og tømmer og åpne landsdelen for handel og utvikling. I en tid da Norge var i ferd med å modernisere seg, ble prosjektet raskt ansett som avgjørende for regionens framtid.
Den første delen av Telemarkskanalen, Norsjø–Skien-kanalen, ble bygd mellom 1854 og 1861. Sluser i Skien og Løveid gjorde det nå mulig å frakte tømmer og varer fra Øst-Telemark videre ut i verden. Kanalen fikk raskt stor betydning som transportåre og la grunnlaget for videre utvikling.
Gjennombruddet kom i 1892, da Bandak–Norsjø-kanalen åpnet og hele Telemarkskanalen sto ferdig. Dette var Norges største kanalprosjekt noensinne, en ingeniørmessig og teknologisk bragd, som ble om-
talt som «det åttende underverk». Nå kunne båter frakte folk og gods sammenhengende fra Dalen til Skien og overvinne en høydeforskjell på 72 meter. Kanalen bandt bygdene i Vest-Telemark tettere sammen og gjorde transporten langt mer effektiv enn tidligere. Telemarkskanalen ble raskt en sosial og økonomisk livsnerve for lokalsamfunnene. Båtene fraktet ikke bare tømmer, men også melkespann fra gårdene, skolebarn, handelsreisende, post og aviser. Mange steder langs Bandak og Kviteseidvatnet var det ikke veiforbindelser før på 1950-tallet, og kanalbåten var ofte den eneste muligheten for å komme seg til markedet eller få levert melk til meieriet. I 1913-14 ble det fraktet over 130.000 passasjerer og nærmere 300 000 tonn gods på kanalen – et imponerende volum for sin tid.
På 1930-tallet økte konkurransen fra
veitransporten. Bedre veier og lastebiler tok over mye av godstrafikken, men kanalen holdt stand takket være tømmerfløting og etter hvert økende turisme. Under andre verdenskrig var kanalen under streng kontroll av de tyske okkupantene, men båttrafikken ble holdt i gang. Kanalen ble også brukt i motstandsarbeid, og det fortelles om varer som «forsvant» underveis.
Etter krigen førte moderniseringen til at melkerutene og tømmerfløtingen gradvis opphørte. Kanalbåtene ble færre, og enkelte sluseanlegg stod ubrukte store deler av året. Telemarkskanalen endret gradvis karakter, fra å være en sentral transportåre til å bli et fredet kulturminne og en av Norges største reiselivsattraksjoner. Nå kan du oppleve Telemarkskanalens historiske sus og reflektere over en tid da kanalen var selve livsnerven i Telemark.
THE HISTORY OF THE CANAL
Long before the Telemark Canal was built, Telemark’s waterways were the most important means of transport for people and goods. For centuries, whetstones from Eidsborg were rowed from Dalen to Skien. Boats were used until the water froze over, and in winter, horses would cross the ice. Rich natural resources were available, but transporting them was difficult. Farmers and merchants had to carry goods past waterfalls and rapids, and transship them between boats and horse-drawn carts several times on their way to town. There were several inns along the way, and on the big lakes, the oarsmen worked in shifts.
Timber exports brought great revenues for the owners of the sawmills in Skien, but timber rafting was tricky – logs often got stuck in waterfalls and rapids. In the 19th century, this led to a call to build a canal to facilitate the transport of people, goods
and timber, opening up the region for commerce and economic development. With Norway rapidly modernising, the project quickly came to be seen as vital to the future of the region.
The first section of the Telemark Canal, the Norsjø–Skien canal, was built between 1854 and 1861. Locks at Skien and Løveid made it possible to move timber and other goods from eastern Telemark out into the world. The canal soon became a hugely important means of transport, laying the foundations for further development.
The breakthrough occurred in 1892, when the Bandak–Norsjø canal was opened, finally completing the Telemark Canal. This was Norway’s biggest ever canal project – an engineering and technological feat – which people called “the eighth wonder of the world”. Now boats could carry people and goods all the way
from Dalen to Skien, across a height difference of 72 metres. The canal linked the villages of western Telemark together and allowed much more efficient transport than in the past.
The Telemark Canal quickly became the social and economic backbone of the local communities. As well as transporting timber, boats carried milk pails from farms, schoolchildren, travelling salespeople, post and newspapers. Many places on the shores of Bandak and Kviteseidvatnet did not have road access until the 1950s, so canal boats were often the only way to get to market or to deliver milk to the dairy. In 1913–14, over 130,000 passengers and almost 300,000 tonnes of goods were carried along the canal – an impressive volume in those days.
In the 1930s, competition from road transport picked up. Better roads and trucks took over much of the freight transport, but the canal held its own thanks to timber rafting and the gradual emergence of tourism. During World War Two, the canal was strictly controlled by the German occupying forces, but boats continued to operate. The canal was also used by the resistance, and goods would sometimes “disappear” en route.
With modernisation after the war, the milk routes and timber rafting gradually wound down. The number of canal boats fell, and some locks remained unused for large parts of the year. The character of the Telemark Canal gradually changed from being a key transport route to a protected cultural heritage site and one of Norway’s biggest tourist attractions. The Telemark Canal still echoes with history, and as you travel along it you can reflect on its past as the very backbone of Telemark.
1. Vrangfoss sluser, 1902 / Vrangfoss locks, 1902
2. Transport med hest og kjerre i fjellbygdene, ca. 1880 / Transport by horse and cart in the mountain villages
3. D/S Inland gikk på kanalen mellom 1882 og 1956. Her i Løveid sluser ca. 1888. / The D/S Inland operated on the canal between 1882 and 1956. Here at Løveid locks, ca. 1888
4. Passasjerer på Telemarkskanalen, 1953 / Passengers on the Telemark Canal, 1953
5. Slåttekar i Telemark 1910 Farmer in Telemark, ca. 1910
6. Ulefoss er et av Norges eldste industrisamfunn og ble etter hvert et viktig knutepunkt ved Telemarkskanalen / Ulefoss is one of Norway’s oldest industrial communities and gradually became an important hub on the Telemark Canal
7. D/S Victoria ved kai i Skien, ca. 1890 / D/S Victoria at the quay in Skien, ca. 1890
8. Reisende ved Eidsfoss, ca. 1890 / Travellers at Eidsfoss, ca. 1890
Ulefoss sluse ca. 1950 /Ulefoss Lock ca. 1950
PADLELEDEN
THE PADDLE ROUTE
Telemarkskanalen byr på en helt spesiell padleopplevelse. Her kan du gli stille gjennom morgendisen på speilblanke innsjøer og manøvrere deg mellom trange elveløp, omgitt av mektig natur og kulturhistoriske omgivelser.
Kanalen er en del av Vestfold og Telemark padleled – en sammenhengende led som binder sammen kyst og innland. Her finner du 1428 graderte ruter og 158 turforslag for både nybegynnere og erfarne padlere. Ved å skanne QR-koden får du enkelt tilgang til kartboken med oversikt over alle turforslagene i Telemarkskanalen.
Padleleden tar deg tett på naturen og gir deg mulighet til å oppdage Telemarkskanalens varierte landskap – fra bratte åssider og åpne vannflater, til små viker og levende kulturminner. Underveis passerer du gamle gårder, kirker og støler, og du får et unikt innblikk i områdets rike historie. Mange velger å ta pauser i lune viker eller på noen av de tilrettelagte rasteplassene langs leden.
En av de mest spesielle opplevelsene er å padle gjennom de historiske slusene. Her kjenner du på både historiens sus og det imponerende ingeniørarbeidet som har løftet båter og vannveifarende gjennom kanalen i over hundre år. For deg som foretrekker å bære kanoen eller kajakken forbi slusene, finnes det traller tilgjengelig ved de fleste anleggene.
Padleturen kan enkelt kombineres med en tur på kanalbåtene, som tar med seg et visst antall kanoer og kajakker hvis du reserverer plass på forhånd. Slik kan du padle én vei og ta båten tilbake – en flott mulighet til å oppleve kanalen på to ulike måter.
Langs Telemarkskanalen finner du campingplasser og overnattingsteder som padlehuker og sovebokser, som er særlig tilrettelagte for å ta imot padlere. Det tilbys utleie av kano, kajakk og SUP-brett flere steder, og profesjonelle guider sørger for trygge opplevelser gjennom kurs og organiserte turer. Padleguiden gir deg oversikt over parkeringsplasser, sanitæranlegg, butikker, teltplasser og andre fasiliteter. I Lunde slusepark og gjestebrygga på Dalen er det tilrettelagt med egne padleramper for personer med nedsatt funksjonsevne.
Uansett om du søker stillhet og nærhet til naturen, eller en aktiv og sosial padleferie, gir Telemarkskanalen deg mulighet til å utforske den eventyrlige vannveien i ditt eget tempo.
The Telemark Canal offers a unique paddling experience. Glide peacefully through the morning mist on glassy lakes and navigate your way through narrow river channels, surrounded by the mighty landscape and fascinating cultural history.
The canal is part of the Vestfold and Telemark paddling route – a continuous waterway that links the coast to the interior. It includes 1,428 graded routes and 158 suggested itineraries for everyone from total beginners to experienced paddlers. Scanning the QR code gives you access to a route atlas with all of the suggested routes along the Telemark Canal.
The paddling route brings you into close contact with nature, so you can discover the varied landscape of the Telemark Canal – from steep hills and open waters to secluded bays and a vibrant cultural heritage. Along the way, you will pass old farms, churches and summer farms, giving you a unique insight into the region’s rich history. Many people choose to take a break in a sheltered bay or at one of the public picnic spots along the route.
One of the most amazing experiences is paddling through the historic locks. Here you can hear the echoes of history and admire the impressive feat of engineering that has lifted boats and their passengers for over a century. And if you prefer to carry your canoe or kayak past the locks, most of them have trolleys available for you.
It is easy to combine your paddling adventure with a trip on the canal boats, which can carry a limited number of canoes and kayaks. Make sure to book in advance. This allows you to paddle in one direction and take the boat back – a great way to see the canal from two different perspectives.
Along the Telemark Canal, you will find camp sites and accommodation options like paddlers’ shelters and “sleeping boxes” that are particularly aimed at paddlers. There are several places where you can rent canoes, kayaks and SUP boards, and professional guides offer courses and organised trips that put safety first. Our paddling guide provides information about car parks, sanitary facilities, shops, tent sites, and other services. Lunde Slusepark and the visitor quay at Dalen have special launch ramps for people with disabilities.
Whether you are after peace and closeness to nature, or prefer an active and sociable paddling holiday, you can explore the magical Telemark Canal at your own pace.
UNIKE OVERNATTINGER
UNIQUE ACCOMMODATION
Langs svingete grusveier, ikke langt fra Notodden, ligger Syftestad Gard.
Lise Marit Syftestad og Martin Litwicki hadde bare vært kjærester i litt over fire måneder da de kjøpte drømmegården og byttet ut et hektisk liv i Oslo med gårdsliv i Telemark. På den lille gården har de skapt et hjem for både folk og dyr, og åpnet dørene for dem som ønsker å senke skuldrene i rolige omgivelser.
På en liten høyde ligger «Utsikten» – et sjarmerende mikrohus med panoramautsikt over Heddalsvatnet og Telemarksfjella. Mikrohuset er kompakt, men smart innredet, og det store vinduet ved sengen lar deg våkne til en spektakulær utsikt over kanallandskapet. Fasilitetene er enkle, men funksjonelle – perfekt for dem som ikke trenger luksus, men søker komfort og autentisitet.
Rundt huset er det mye liv og røre blant de firbeinte; geiter, høner, en hund og en katt som gjerne vil holde deg med selskap.
Lise Marit og Martin kaller det moderne gårdsturisme, og målet er å la besøkende komme tett på både dyrene og naturen som omgir gården. Nye aktiviteter introduseres stadig på Syftestad: Åpen gård, kurs i keramikk og maling, samt konserter gjør at flere og flere finner veien til det vakre gårdstunet. Sammen med fem andre gårder i området har Syftestad etablert landbruksnettverket Eventyrlige Tun –et samarbeid mellom gårder som ønsker å utvikle tilbudene sine mot publikum gjennom deling av kunnskap og erfaringer.
– Ulike satsinger, men samme verdigrunnlag. Samme tro på samarbeid. Vi kunne valgt å være konkurrenter, holdt ideene for oss selv og kjempet om oppmerksomheten. I stedet valgte vi å dele: erfaringer, kunder, tips, heiarop og realitetsorientering. Vi tror at et større og mer variert tilbud styrker hele området og at det å gå sammen gir mer enn å sitte på hver vår tue – eller tun, forteller Lise Marit.
Syftestad Gard er én av mange spennende og unike overnattingssteder langs Telemarkskanalen.
Along a winding gravel road, not far from Notodden, lies Syftestad Gard.
Lise Marit Syftestad and Martin Litwicki had only been together for just over four months when they bought their dream farm and swapped a hectic life in Oslo with life on a farm in Telemark. They have transformed their small farm into a home for both people and animals, where guests can come to kick back and relax in peaceful surroundings.
On a little hill sits “The Viewpoint” – a charming micro-house with panoramic views of Lake Heddalsvatnet and the mountains. The micro-house is compact, but cleverly fitted out, and the big window by the bed means you wake up to spectacular views over the canal landscape. The facilities are basic but functional – perfect if you value comfort and authenticity over luxury. Around the house, there are always lots of lively animals: goats, chickens, a dog and cat who would love to keep you company.
Lise Marit and Martin call it modern farm tourism, and their goal is to bring guests close to the animals and countryside surrounding the farm. New activities are continuously being added at Syftestad: a growing stream of people are finding their way to the beautiful farmstead thanks to open farm days, pottery and painting courses, and concerts. Together with five other farms in the area, Syftestad has set up the farm network Eventyrlige Tun – a partnership between farms who wish to develop their tourist offering by sharing knowledge and experiences.
“Different products, but shared values. A common belief in cooperation. We could have chosen to be competitors, keeping our ideas to ourselves and fighting for the spotlight. Instead, we chose to share: experiences, customers, ideas, praise and a sense of realism. We believe that a wider range of services benefits the whole area and that we gain more from working together than by protecting our own territory”, says Lise Marit.
Syftestad Gard is one of the many unique places to stay along the Telemark Canal.
Lise Marit og Martin hunden Dagny og geitene på Syftestad Gard/ Lise Marit og Martin, the dog Dagny and the goats on Syftestad Farm
HVILEPUST LÅRDAL
Hvilepust Lårdal tilbyr overnatting i en moderne glassiglo som svever fem meter over bakken, omgitt av skogens ro og med utsikt mot stjernehimmel og tretopper. Her bor du uten strøm og innlagt vann, men med vedovn og egen badekulp i elven. Dette er perfekt for å koble av eller utforske de vakre turmulighetene i området. Du kan låne kart og få tips til fotturer, som Lårdalstigen, besøke en gård med polarhunder eller nyte en badstueopplevelse ved kanalen.
At Hvilepust Lårdal you can stay in a modern glass igloo five metres up from the ground, surrounded by the peaceful forest and with views of the starry skies and tree tops. There is no electricity or running water, but you have a wood stove and your own bathing spot in the river. It is the perfect place to unwind or to explore one of the beautiful hiking trails nearby. You can borrow a map and get advice on hikes like Lårdalstigen, visit a farm that is home to a pack of winter dogs or enjoy a sauna by the canal.
De gamle pakkhusene ved Bandaksli, Fjågesund og Valebø, som tidligere ble brukt til lagring av malm, handelsvarer og gårdsprodukter, er nå forvandlet til unike overnattingssteder langs Telemarkskanalen. Soveboksene har sengeplass til fire personer, og det er også gode muligheter for å henge opp hengekøyer. Tilbudet er ideelt for syklister, padlere og andre som ønsker en rimelig og annerledes overnattingsopplevelse. Soveboksene kan forhåndsbestilles, slik at du er sikret plass.
The old packing houses at Bandaksli, Fjågesund and Valebø, which once stored ore, commercial products and farm produce, have been transformed into unique accommodation by the Telemark Canal. The boxes can sleep four people, and you can also hang up hammocks there. The concept is ideal for cyclists, paddlers and other people wanting affordable accommodation with a novel twist. You can book the sleeping boxes in advance.
VIDSYN MIDJÅS
Vidsyn på Midjås består av moderne glasshytter med vidstrakt utsikt over skogkledde fjell og innsjøen Bandak. Store vindusflater slipper naturen tett på og gir deg en følelse av å våkne midt i landskapet, med utsyn direkte fra sengen. Du har tilgang til felles grillplass, vedfyrt badstue og et servicebygg med alle fasiliteter. Du kan nyte en selvbetjent frokost i den trivelige fellesstua, og låne turutstyr for å utforske omgivelsene. Vidsyn passer perfekt for par, små familier eller venner som søker ro og spennende naturopplevelser.
Vidsyn at Midjås offers modern glass cabins with expansive views over the forest-clad mountains and Lake Bandak. Large window panes let nature right in, giving you a sense of waking up in the landscape, with views right from your bed. There is a shared barbecue area, a wood-fired sauna and a service building with all the facilities you need. You can enjoy a self-service breakfast in the cosy communal lounge and borrow hiking gear for exploring the surroundings. Vidsyn is perfect for couples, small families and friend groups who want peace and a special nature experience.
BIRDBOX TOKKE
Birdbox Tokke tilbyr unik overnatting helt nede ved Åmlivatn, hvor du kan våkne til panoramautsikt fra en stor dobbeltseng. Hytta kombinerer luksus og enkelhet, og du får tilgang til båt og brygge. Her har du nærhet til naturen, stillhet og gode muligheter for fiske, fugletitting og naturopplevelser. Birdbox passer perfekt for naturelskere, fotografer og par som ønsker en vakker naturopplevelse. Hytta ligger bare en kort kjøretur fra attraksjoner som Åmdals Verk gruver og Grimdalstunet.
Birdbox Tokke offers unique accommodation on the shore of Lake Åmlivatn, where you wake up to panoramic views from a big double bed. The cabin combines luxury with simplicity, and you have the use of a boat and a quay. This peaceful place offers great fishing spots, bird-watching and natural beauty. Birdbox is the perfect place for nature lovers, photographers and couples wanting a beautiful nature experience. The cabin is just a short drive from attractions like the Åmdals Verk mines and Grimdalstunet.
PADLEHUK
Kommer du padlende på Telemarkskanalen, kan du søke ly i arkitekttegnede padlehuker. Disse ligger i Lindeviki ved Bandak, Ågapet og Sundenuten ved Kviteseidvatnet, Norsjøtunet ved Norsjø og Nomestranda i Lunde. Padlehukene kan både brukes som rasteplasser og overnattingssteder. Bruken er gratis og uten behov for booking. Her kan du ta en velfortjent pause, overnatte tett på naturen og nyte roen ved vannet.
If you are paddling along the Telemark Canal, you can seek refuge in an architect-designed paddlers’ shelter. These are located at Lindeviki by Lake Bandak, Ågapet and Sundenuten by Lake Kviteseidvatnet, Norsjøtunet by Lake Norsjø and Nomestranda in Lunde. The shelters can be used as picnic areas and for overnight stays. They are free of charge to use, and there is no need to book. Take a well-earned break, spend the night surrounded by nature and enjoy the tranquillity by the water. booking, providing a low-threshold facility for travel and rest along the waterway.
OVERNATTINGER MED HISTORISK ATMOSFÆRE
ACCOMMODATION WITH A TOUCH OF HISTORY
Historiske hoteller og gjestgiverier har i generasjoner vært sentrale møtesteder for reisende langs Telemarkskanalen. Disse ærverdige bygningene har tatt imot kongelige, kunstnere og eventyrlystne besøkende og tilbudt dem hvile, inspirasjon og minnerike opplevelser på reisen.
DALEN HOTEL
Ved innsjøen Bandak troner Dalen Hotel –et praktbygg fra 1894, reist bare to år etter at hele Telemarkskanalen åpnet. Hit ankom de reisende etter en storslått ferd med kanalbåtene fra Skien, og hotellet markerte et majestetisk punktum på reisen. Bygget i overdådig dragestil og inspirert av stavkirker, vikingskip og sveitserstil, ble Dalen Hotel raskt kjent som «eventyrhotellet» –en betegnelse som fortsatt brukes i dag. Arkitekt Haldor Larsen Børve tegnet et hotell med spir, tårn og rikt utskårne detaljer – og her har både kongelige og prominente gjester vært blant de besøkende. Kong Oscar II var blant de første som gjestet hotellet, som tilbød luksus man sjelden fant maken til i Norge på 1890-tallet: store salonger, hager, egen musikkpaviljong og utsikt over Bandak og fjellene rundt.
Etter første verdenskrig avtok de internasjonale turiststrømmene, og hotellet gikk gradvis inn i en periode med forfall. Under okkupasjonen i 1940 ble Dalen Hotel rekvirert av tyskerne og brukt som kvarter for offiserer. På 1970- og 80-tallet sto bygget nærmest igjen som et spøkelseshotell, før det omsider ble restaurert og gjenåpnet i 1992. I dag fremstår Dalen Hotel som et av Norges best bevarte trehoteller fra slutten av 1800-tallet, og tar fortsatt imot gjester fra hele verden. Hotellet eies og drives i dag av Norwegian Hospitality Group, som også står bak flere andre kjente hoteller i Norge.
For generations, people travelling along the Telemark Canal met and socialised at historic hotels and inns. These venerable buildings have hosted royalty, artists and adventurers, providing rest, inspiration and memorable experiences.
Dalen Hotel watches over Lake Bandak from a fine building built in 1894, just two years after the Telemark Canal was completed. Travellers arrived here after a stunning journey from Skien by canal boat, and the hotel was a majestic landmark on their journey. Built in ornate “dragon style” and inspired by traditional stave churches, Viking ships and the Swiss chalet style, Dalen Hotel quickly became known as the “fairy tale hotel” – a name which has stuck right to this day. The architect Haldor Larsen Børve designed a hotel with spires, towers and rich woodcarvings – and the hotel’s past guests include royalty and other prominent figures. King Oscar II was one of the first people to visit the hotel, which offered a degree of luxury that was rare in Norway in the 1890s: large lounges, gardens, a separate music pavilion and views of Bandak and the surrounding mountains.
After World War One, the number of international tourists fell, and the hotel entered a period of gradual decline. When Norway was occupied in World War Two, Dalen Hotel was requisitioned by the Germans for use as officers’ quarters. In the 1970s and 80s, the building was almost a ghost hotel, before it was finally restored and reopened in 1992. Today, Dalen Hotel is one of Norway’s best-preserved timber hotels from the late 19th century, and it continues to receive visitors from across the world. It is now owned and run by Norwegian Hospitality Group, which also operates several other well-known Norwegian hotels.
STRAAND HOTEL
I bygda Vrådal i Kviteseid ligger Straand Hotel, idyllisk plassert med utsikt over innsjøen Nisser. Hotellet ble etablert som skysstasjon av Olav og Kari Straand i 1864, og har siden vært drevet av samme familie i over fem generasjoner. Etter en brann i 1924 ble hotellet gjenoppbygd i stabburstil – en del som fortsatt er bevart i dag. Straand Hotel har gjennomgått flere utvidelser og moderniseringer, og tilbyr nå 125 rom, restaurant, barer, svømmebasseng og konferansefasiliteter. Hotellet er et levende samlingspunkt for både fastboende og tilreisende. Atmosfæren preges av varme, gjestfrihet og en unik kombinasjon av historisk sjarm og moderne komfort. I 2019 tok femte generasjon, Katrine og Lars Arne Straand, over driften og viderefører hotellets rike tradisjoner.
Straand Hotel is idyllically situated in the village of Vrådal in Kviteseid, with views over Lake Nisser. The hotel was established as a coaching inn by Olav and Kari Straand in 1864, and since then it has been run by the same family for over five generations. After a fire in 1924, the hotel was rebuilt in a national romantic style – some of which is still preserved. As a result of several extensions and modernisations, Straand Hotel now offer 125 rooms, a restaurant, bars, a swimming pool and conference facilities. The hotel is a bustling meeting place for both residents and visitors. It has a warm, hospitable atmosphere, with a unique mix of historic charm and modern comfort. In 2019, the fifth generation, Katrine and Lars Arne Straand, took over the running of the hotel with the aim of maintaining its proud traditions.
THON HOTEL HØYERS
Midt i Skien sentrum ligger Thon Hotel Høyers, tidligere kjent som Høyers Hotel. Hotellet ble etablert av Høyer-familien på midten av 1800-tallet, og har siden vært et sentralt møtested for både lokale og tilreisende. Den klassiske stilen med høye tak, lysekroner og antikke møbler er godt ivaretatt, og gir stedet en særegen historisk atmosfære. Samtidig byr hotellet på moderne rom, hyggelig restaurant og bar, samt møteog konferansefasiliteter. Gjennom årene har Thon Hotel Høyers vært et viktig samlingspunkt i byen og tatt imot en rekke prominente gjester. I dag videreføres tradisjonen for gjestfrihet i historiske omgivelser, med en tydelig forankring i byens kulturhistorie.
Andre hoteller langs kanalen: Bø Hotell · Thon Partner Hotel Notodden · Brattrein
Hotell · Home Hotel Bryggeparken · Hotell
Fritidsparken · Morgedal Hotell
Right in the centre of Skien lies Thon Hotel Høyers, previously knowns as Høyers Hotel. The hotel was established by the Høyer family in the mid-19th century, since when it has been an important meeting place for locals and visitors alike. The classic interior design, with its high ceilings, chandeliers and antique furniture, has been lovingly preserved, giving it a wonderful historic feel. Nevertheless, the hotel offers modern rooms, a friendly restaurant and bar, as well as meeting and conference facilities. Over the years, Thon Hotel Høyers has received many prominent guests. Today, it continues to offer hospitality in historic surroundings, strongly rooted in the town’s cultural history.
Other hotels along the canal: Bø Hotell · Thon Partner Hotel Notodden · Brattrein
Hotell · Home Hotel Bryggeparken · Hotell
Fritidsparken · Morgedal Hotell
1. Straand Hotel, 1934
2. Dalen Hotel, 2025
3. Høyers Hotel, ca 1890
BO I DE GAMLE SLUSEVOKTERBOLIGENE
Langs Telemarkskanalen ligger flere historiske slusevokterboliger – stille vitner om livet langs vannveien for over hundre år siden. Ved Vrangfoss sluse ruver boligen på et lite platå over de fem slusekamrene. Her ble båtene løftet bratt gjennom landskapet, og dette var et av de mest krevende arbeidsstedene på kanalen for slusevokterne. Døgnet rundt var det liv og røre, med tunge løft, høy aktivitet og lange arbeidsdager.
Slusevokterne og familiene deres bodde tett på arbeidet, ofte to familier i samme hus. Boligen var en viktig del av arbeidsforholdet, og det fulgte gjerne med både jordlapp og uthus, som gjorde det mulig å leve delvis selvberget. Hverdagen var strukturert av vakter og rutiner, og lydene fra vannet, sluseportene og båtene var en naturlig del av dagliglivet.
Også ved Eidsfoss sluse, og i Lunde, ligger slusevokterboligene tett på kanalen. Husene er typisk for perioden, med små rom, teglpipe og en planløsning tilpasset både arbeid og familieliv. Omgitt av hage og spor etter tidligere tiders dyrking, gir det et autentisk innblikk hvordan hverdagslivet var langs kanalen.
I dag er det mulig å overnatte i flere av de gamle slusevokterboligene. Her bor du i historiske omgivelser, tett på kanalens unike stemning. Å bo i en slusevokterbolig er mer enn bare en overnatting – det er en reise tilbake i tid, der historien fortsatt lever i veggene.
STAY IN AN OLD LOCK KEEPER’S HOUSE
There are several historic lock keeper’s houses along the Telemark Canal – silent witnesses to life by the waterway over a century ago. At Vrangfoss lock, the house stands on a small plateau overlooking the five lock chambers. This was one of the most challenging places to work for the lock keepers, as boats had to be raised up through the steep landscape. Day and night it was a hive of activity, with hard work and long shifts.
The lock keepers and their families lived where they worked, with two families often sharing a single house. The house, which was an important element of the terms of employment, often came with some land and outbuildings, allowing the keepers to grow some of their own food. The working day was structured around shifts and routines, and the sound of the water, lock gates and boats was always in the background.
The gate keeper’s houses by the locks at Eidsfoss and Lunde are also right beside the canal. The houses are typical of their time, with small rooms, brick chimneys and a floor plan designed to accommodate both work and family life. Surrounded by a garden where you can see traces of past cultivation, they provide an authentic insight into what life was like by the canal.
These days, it is possible to spend the night at several of the old lock keeper’s houses. They offer a chance to stay in historic surroundings, right beside the unique atmosphere of the canal. But a lock keeper’s house is more than just somewhere to stay – it is a journey back in time, with the history still echoing in the walls.
Slusevokterboligen ved Vrangfoss / The lock keeper’s house at Vrangfoss
DYRELIVET LANGS KANALEN
I skumringen tråkker elgen rolig mot kanalens bredder før den svømmer over og forsvinner i skogen. Hegren letter brått, og rådyrflokken langs jordene løfter hodene og lytter før stillheten senker seg igjen. Vannet speiler morgensolens første stråler, bare brutt av ørretens hugg mot insektene på overflaten.
Dyrelivet i og rundt Telemarkskanalen er variert, et resultat av samspillet mellom ferskvann, skog, kulturlandskap og stille fjellvann. Mange arter har funnet sitt leveområde her, og det finnes flere naturreservater og landskapsvernområder.
Rundt vannene trives vannfugler som gråhegre, stokkand og knoppsvane. Ørner sirkler i høyden, mens spetter, ugler og musvåk holder til ved kanalbreddene. I rolige sideløp høres beverens lyder når den bygger hytta si, en solid konstruksjon av kvist og stokker. Universitetet i Sørøst-Norge forsker på beverens økologi og rolle i økosystemet her.
Elg, hjort og rådyr trekker ofte ned til vannet, mens rev, grevling og mink trives langs elver og i skogkanten. Gaupe og oter observeres av og til, sistnevnte et tegn på god vannkvalitet. Vassdraget har et variert fiskeliv med blant annet ørret, abbor, gjedde og røye. Det klare vannet gir gode forhold for både fisk og fugl.
WILDLIFE ALONG THE CANAL
In the twilight, a moose steps sedately towards the canal, before swimming across and disappearing into the forest. Suddenly, a heron flies up, and a flock of roe deer skirting the farmland raise their heads to listen, before silence descends again. The water reflects the first rays of the morning sun, broken only by the trout feeding on the insects on the surface.
Thanks to the combination of rivers, forests, the cultural landscape and peaceful mountain lakes, a great variety of wildlife lives in and around the Telemark Canal. Many species have found a suitable habitat here, and there are several nature reserves and landscape protection areas.
Water birds like the grey heron, mallard and mute swan thrive around the lakes. Eagles circle above, while woodpeckers, owls and the common buzzard patrol the banks of the canal. In quiet backwaters, you can hear beavers building their solid lodges from logs and branches. The University of South-Eastern Norway is studying the ecology of the beaver and its role in the local ecosystem.
Moose, red deer and roe deer often come down to the water, while foxes, badgers and mink stalk the river banks and forest edge. You can sometimes spot lynx and otters, with the latter being a sign of good water quality. The waterway itself is home to a variety of fish including trout, perch, pike and char. The clear water provides good conditions for both fish and birds.
TA VARE PÅ KANALEN CARE FOR THE CANAL
Telemarkskanalen er omgitt av et unikt kulturlandskap, nasjonalt fredede kulturminner og verdifulle naturvernområder. Gjennom generasjoner har kanalens arbeidere bidratt med kunnskap og innsats for å bevare både naturen og de mange kulturminnene langs vannveien. Gamle sluseanlegg blir jevnlig restaurert, og historiske bygninger og brygger holdes ved like. Kulturlandskapet holdes åpent gjennom skjøtsel, med blant annet beitedyr og slått for å bevare utsikten og artsmangfoldet. God vannkvalitet er avgjørende, siden deler av kanalen fungerer som drikkevannskilde. Frivillige gjør også en stor innsats med å rydde søppel og ta vare på området gjennom hele året.
Som besøkende kan du bidra til å ta vare på Telemarkskanalen ved å bruke merkede stier, brygger og tilrettelagte friområder, slik at sårbar natur og kulturminner ikke slites unødig. Det oppfordres til å benytte tilrettelagte bålplasser, og å respektere det nasjonale bålforbudet fra 15. april til 15. september. Ta gjerne med deg alt avfall hjem, og delta på ryddeaksjoner dersom du har anledning. Vis hensyn til beitedyr og dyrelivet i området, og la gamle bygninger og kulturminner stå urørt.
The Telemark Canal is surrounded by a unique cultural landscape, nationally protected cultural heritage and valuable nature conservation areas. For generations, the knowledge and hard work of canal workers has helped to protect both the countryside and the many cultural heritage sites along the waterway. Old locks are regularly restored, and historic buildings and quays are maintained. The cultural landscape is actively kept open, with grazing animals and haymaking used to preserve the views and biodiversity. It is essential to maintain good water quality, since parts of the canal act as a source of drinking water. Volunteers also do lots of work collecting rubbish and looking after the area all year around.
As a visitor, you can help to take care of the Telemark Canal by sticking to marked paths, quays and designated recreation areas, so as not to put unnecessary stress on vulnerable natural environments and cultural heritage. Please use the fire pits provided, and respect the national bonfire ban from 15 April to 15 September. Take all rubbish home with you, and join one of our rubbish collection campaigns if you can. Be considerate towards grazing animals and local wildlife, and leave old buildings and cultural heritage alone.
Mohairgjeiter som beiter ved Eidsfoss sluse / Mohair goats grazing by the Eidsfoss lock
ET LANDSKAP FOR SAKTE OG BÆREKRAFTIG REISE
Slow travel har de siste årene fått økende oppmerksomhet internasjonalt og stadig flere reisende velger å bruke mer tid på færre steder. Mindre transport, lavere tempo og større vekt på opplevelser som gir innsikt i stedet man besøker. Målet er ikke å gjøre mindre, men å gjøre reisen mer innholdsrik og relevant.
Slow travel er nært knyttet til ansvarlig reiseliv og økologiske hensyn, med lavere klimaavtrykk, bruk av lokale produkter og aktiviteter som begrenser naturinngrep. Telemarkskanalen viser hvordan dette fungerer i praksis. Her holder kanalbåtene et behagelig tempo, og selve reisen blir en del av opplevelsen. Landskapet, tettstedene og tilbudene langs ruten gir rom for nærhet og tilstedeværelse.
Flere av kommunene langs Telemarkskanalen er sertifisert som Bærekraftig reisemål – en anerkjennelse for systematisk arbeid med å ta vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Denne sertifiseringen fra Innovasjon Norge stiller strenge krav til helhetlig og langsiktig bærekraft. Når du reiser sakte her, kan du senke skuldrene og vite at opplevelsene du får, samtidig bidrar positivt for Telemark – både for deg og for kommende generasjoner.
A LANDSCAPE FOR SLOW AND SUSTAINABLE TRAVEL
In recent years, slow travel has become a growing international trend, with ever more people choosing to spend longer at fewer places. Less travelling, a gentler pace and a greater emphasis on experiences that teach you about the place you are visiting. The goal is not to do less, but rather to enrich your journey and make it more relevant.
Slow travel is closely related to responsible and green tourism, as it has a lower carbon footprint, uses local products and involves activities with a limited impact on the natural environment. The Telemark Canal demonstrates what this means in practice. Our canal boats travel at a leisurely pace, and the journey itself is part of the experience. The landscape, villages and activities along the route allow you to make deep connections and savour special moments.
Many of the municipalities along the Telemark Canal are certified as sustainable destinations in recognition of their systematic work to protect nature, culture and local communities. This certification scheme run by Innovation Norway includes strict rules on holistic, long-term sustainability. When you travel slowly here, you can feel safe in the knowledge that your experiences are also making a positive contribution to Telemark – both now and for coming generations.
M/S Henrik Ibsen
ARVEN FRA FELA
THE LEGACY OF THE HARDANGER FIDDLE
Det er noe med Telemark og musikk. Her har tonene fulgt menneskene gjennom hverdagsliv og fest til alle tider, i kirker og forsamlingshus, på markedsplasser og festivaler. Hardingfela, med understrengenes klang, er kanskje det tydeligste symbolet. Den har løftet dansere i bryllup, fylt stuer med lengsel og rytme, og båret historier videre fra generasjon til generasjon. Men Telemarks musikalske landskap er mer enn fela. Det er blues og jazz, viser og pop, alltid forankret i en lokal identitet, men med blikket vendt utover. Hardingfela er Norges nasjonalinstrument, og den moderne fela fikk sitt særpreg nettopp her. Bø har vært et senter for felemaker-
Telemark and music go hand in hand. Music has been a constant accompaniment to people at work and at play, in churches and village halls, at market places and festivals. The Hardanger fiddle, with its resonant understrings, is perhaps the clearest symbol if this. It has energised people dancing at weddings, filled houses with longing and rhythm, and passed stories from generation to generation. But fiddle-playing is by no means the only sound on Telemark’s musical landscape. There are blues and jazz, singer-songwriters and pop, always rooted in a local identity, but looking outwards.
The Hardanger fiddle is Norway’s national instrument, and
håndverk og folkemusikk. Slåttene ble lært på gehør, overlevert fra far til sønn, fra spelemann til lærling. Myllarguten fra Sauherad ble på 1800-tallet en nasjonal figur, feiret for sitt spill, men også for å bringe Telemarks klanger ut i verden. Siden har andre båret arven videre – Knut Buen med sin urokkelige vilje til å bevare og fornye, og Ingebjørg Bratland, som har vist hvordan en ny stemme kan veve folkemusikken inn i et moderne lydbilde uten at røttene mister kraft.
Denne evnen til å forene tradisjon og samtid kjennetegner mange musikere herfra. Odd Nordstoga har i over to tiår skrevet sanger som lukter av bygdeliv og telemarksdialekt, men som samtidig finner gjenklang hos lyttere langt utenfor regionens grenser. Hans låter viser hvordan det lokale kan bli allment – hvordan små fortellinger kan bære store melodier.
Telemark handler ikke bare om fela eller visesangen. Jazz og improvisasjon har også fått næring i dette miljøet. Bugge Wesseltoft har stått på internasjonale scener og brutt grenser mellom elektronisk og akustisk uttrykk. Torun Eriksen har med sin særegne stemme forent sjangre på en personlig måte. Iver Kleive har skapt møter mellom kirkemusikk, folketoner og improvisasjon – uttrykk som både peker bakover og fremover.
Festivalene er møtestedene der musikken virkelig har fått rom til å vokse. Notodden Blues Festival har satt byen på det internasjonale kartet og gjort Telemark til et europeisk blues-nav. I Bø har Telemarkfestivalen i flere tiår latt folkemusikk og verdensmusikk klinge side om side – der lokale tradisjoner møter impulser fra alle kontinenter. Slike arenaer har skapt et miljø som ikke bare ivaretar arven, men også utfordrer og fornyer den.
Også den yngre generasjonen bærer dette særpreget videre. Julie Bergan har hatt internasjonale pop-hits og viser hvordan en artist fra Skien kan stå på samme scene som verdensstjerner. Symre representerer en annen retning, der hun tar med seg folkemusikkens ornamenter inn i et nytt tonespråk – en bro mellom fortid og fremtid.
Ser man på musikken i helhet, ligger styrken i spennet. Hardingfela klinger fortsatt, men deler plass med bluesgitarer, jazzpiano, visesang og elektroniske beats. Telemark er derfor ikke bare et landskap av fjell, vann og bygder. Det er et lydlandskap, levende og i bevegelse. Når gamle slåttetradisjoner møter moderne pop, når festivaler fyller bygder og byer med musikk, og når artister herfra setter spor både nasjonalt og internasjonalt, er det en påminnelse om at arven fra fela ikke er en gjenstand på museum. Den lever, fornyes og fortsetter å inspirere stadig nye generasjoner.
this is where it evolved into its modern incarnation. Bø has long been a centre for fiddle-making and folk music. Songs were learnt by ear, handed down from father to son, from fiddler to apprentice. In the 19th century, Myllarguten from Sauherad became a national celebrity, admired for his virtuosity, but also for bringing the sounds of Telemark out to the world. Since then, others have carried the torch – Knut Buen with his steadfast resolve to both preserve and renew, and Ingebjørg Bratland, who has shown how a new voice can weave folk music into a modern soundscape without its roots withering away.
Many local musicians share this ability to merge the traditional with the contemporary. For over two decades, Odd Nordstoga has been writing songs steeped in rural life and the local dialect, which still manage to resonate with listeners far beyond the region. His songs show how what is local can become universal – how small stories can carry big melodies.
Telemark is not just about fiddle-playing and singer-songwriters. Jazz and improvisation have also found fertile ground here. Bugge Wesseltoft has broken down the barriers between electronic and acoustic music on stages around the world. Torun Eriksen’s striking voice fuses genres in her own very personal way. Iver Kleive brings together religious music, folk songs and improvisation – looking both backwards and forwards at the same time.
Our festivals are what have really enabled music to flourish. The Notodden Blues Festival has put the town on the international map and made Telemark one of the main centres of blues in Europe. In Bø, Telemarkfestivalen has for decades showcased folk music and world music side by side – so local traditions can encounter sounds from all of the world’s continents. These events have created an environment that not only preserves our musical legacy, but also challenges and reinvents it.
The younger generation is carrying this legacy forward. Julie Bergan has enjoyed international hits with her pop songs, showing that an artist from Skien can share the stage with global stars. Symre represents a different musical direction, which uses elements borrowed from folk music to create a new style – a bridge between the past and the future.
Looking at the music scene as a whole, its strength is its breadth. The Hardanger fiddle still resonates, but now alongside blues guitar, jazz piano, singer-songwriters and electronic beats. Telemark does not just have a landscape made up of mountains, lakes and villages. It has a soundscape too, that is alive and changing. When old folk music meets modern pop, when festivals fill villages and towns with music, and when local artists leave a mark in Norway and the world, it is a reminder that the legacy of the Hardanger fiddle is not just as a museum exhibit. It lives on, is reinvented and continues to inspire new generations.
1. Symre
2. Notodden Blues Festival
ET INDUSTRIEVENTYR
Ulefoss er blant Norges eldste industristeder, med en jernverkshistorie som går helt tilbake til 1600- og 1700-tallet. Allerede den gang produserte Ulefos Jernværk ovner og jernvarer for eksport til hele Europa. På midten av 1800-tallet våknet det industrielle potensialet i hele Telemark til liv. Vannkraften fra elver og fossefall var en uutnyttet ressurs, og byggingen av Telemarkskanalen ga regionen det transportnettet industrien trengte. Sluseanleggene knyttet innsjøene sammen med havet via Skien, og åpnet for effektiv frakt av varer, folk og maskiner langt inn i landet. Kanalen ble raskt en økonomisk motor og en viktig drivkraft for industrialiseringen av Telemark. Notodden var startstedet for verdens første vellykkede industrielle produksjon av kunstgjødsel, basert på den banebrytende Birkeland–Eyde-metoden. Med kraft fra Tinfos I og, fra 1907, Europas største kraftverk på Svelgfoss, kunne Norsk Hydro
produsere kunstgjødsel i stor skala. Dette la grunnlaget for en industriell revolusjon i Telemark, og fikk betydning langt utenfor regionen – både landskapet, samfunnet og norsk historie ble preget av disse fremskrittene. Industribyene som vokste frem på Rjukan og Notodden, ble planlagt som moderne samfunn med skoler, kulturhus, idrettsanlegg og boliger - alt som del av en helhetlig visjon. Her gikk teknologi, kapital og samfunnsbygging hånd i hånd. Arbeiderbevegelsen vokste frem sammen med industrien og innsatsen på fabrikkene bidro til varige rettigheter og velferdsordninger i hele landet.
Telemarkskanalen var i denne utviklingen langt mer enn en idyllisk vannvei. Kanalbåtene fraktet maskindeler, arbeidere, kull og kalkstein inn til fabrikkene, og sendte ferdige varer ut til markedene. Båtene knyttet sammen fjellbygder og byer, og ble symboler på fremgang, fellesskap og modernitet.
I dag er den industrielle arven fra Tele-
mark anerkjent som en del av verdens kulturarv. I 2015 ble Rjukan og Notodden innlemmet på UNESCOs verdensarvliste for sin unike sammenkobling av naturressurser, teknologi og samfunnsutvikling. Historien formidles gjennom Verdensarvsenteret på Rjukan og Notodden, samt museer og attraksjoner langs kanalen.
Langs industripromenaden på Notodden står kunstverket TRE, et markant symbol på byens industrielle arv. Dette kunstverket er en del av prosjektet «Vannveiens fortellinger» og reflekterer områdets rike jernverkshistorie og elvens tømmerfløtertradisjon. Røttene som stikker opp av bakken, bærer symboler fra Notoddens historie – en turbin for kraftproduksjon, en vannkanne for kunstgjødsel og et vannspeil for vannveiene. Det blanke stålet speiler dagens Notodden og byens innbyggere, og fortsetter å inspirere nye generasjoner.
Arbeidere under bygging av Vemork Kraftstasjon, ca. 1907 / Workers during the construction of Vemork power plant, ca. 1907
AN INDUSTRIAL MIRACLE
Ulefoss is one of Norway’s oldest industrial centres, with an iron-making history dating right back to the 17th and 18th centuries, when Ulefos Jernværk already produced wood-burning stoves and other iron goods for export across the whole of Europe. In the mid-19th century, Telemark’s industrial potential was unleashed. Hydropower from rivers and waterfalls was an unexploited resource, and the construction of the Telemark Canal gave the region the transport network needed for industry. The locks linked the lakes with the sea through Skien, making it possible to efficiently transport goods, people and machinery deep into the interior. The canal quickly became the engine of the economy and a key driver of Telemark’s industrialisation.
Notodden saw the world’s first industrial production of artificial fertilizer, based on the ground-breaking Birkeland–Eyde process. Using electricity from Tinfos I and, from 1907 onwards, Europe’s largest hydropower station at Svelgfoss, Norsk Hydro could mass-produce artificial fertilizer. This set the scene for an industrial revolution in Telemark, with ramifications far beyond the region – Norway’s landscape, society and history were all influenced by these innovations.
The industrial towns that emerged at Rjukan and Notodden were planned as modern communities with schools, cultural centres, sports facilities and housing – all as part of a holistic vision. Technology, capital and community-building went hand in hand. The labour movement rose up alongside industry, and its endeavours at Telemark’s factories helped to win long-standing rights and welfare benefits for workers across Norway.
The role of the Telemark Canal in this was not just as an idyllic waterway. Canal boats brought machine parts, workers, coal and limestone to the factories, and transported finished goods out to the markets. The boats linked mountain villages with towns, and they became a symbol of pro-
gress, community and modernity.
Today, Telemark’s industrial heritage is recognised as part of the world’s cultural heritage. In 2015, Rjukan and Notodden were added to UNESCO’s World Heritage List for their unique combination of natural resources, technology and social innovation. This history is retold through the World Heritage Centre’s sites at Rjukan and Notodden, as well as at museums and attractions along the canal.
In Notodden, the artwork TRE stands
by the industrial promenade as a symbol of the town’s industrial heritage. This artwork, which is part of the project The Waterway’s Stories, reflects the area’s rich history of ironmaking and the river’s timber rafting traditions. The roots sticking out of the ground carry symbols of Notodden’s history – a turbine for power generation, a watering can for artificial fertilizer and a reflecting pool for the waterways. The shiny steel represents the modern Notodden and the new generations who live there.
Tre, Notodden
AKTIVE OPPLEVELSER
Langs Telemarkskanalen ligger alt til rette for aktive opplevelser gjennom hele året. Her kan du utforske den vakre naturen til fots, på sykkel eller med fiskestang langs vannkanten – og på isen om vinteren. Området byr på et bredt spekter av turmuligheter, med merkede stier, dagsturhytter og tilrettelagte bålplasser som gjør det enkelt å komme seg ut.
For sykkelentusiaster følger Nasjonal sykkelrute nr. 2, «Kanalruta», store deler av Telemarkskanalen. Ruten slynger seg gjennom variert landskap, idylliske bygder og spennende severdigheter. Den går også via flere av slusene, noe som gjør det lett å kombinere sykkelturen med en reise med kanalbåtene. Underveis finner du mange trivelige stoppesteder for både mat og overnatting. Muligheter for fotturer er variert og mange. Her finnes alt fra familievennlige runder til spektakulære toppturer. Lårdalstigen regnes som en av Norges flotteste vandreruter, med eventyrlig utsikt over Bandak og en luftig sti langs fjellkanten. Gygrestolen i Bø er et kjent landemerke, med sin karakteristiske fjellformasjon og imponerende utsyn over kanallandskapet. Mikaelshula, en fredet historisk grotte som tidligere ble brukt som katolsk kirke og pilegrimsmål, er i dag et spennende
1. Skøyter på Nomevann/Ice Skating on Nomevann
2. Fiske i Dalen/Fishing in Dalen
3. Gygrestolen
4. Den nasjonale sykkelrute nr 2 Kanalruta / The national cycle route no. 2 Canal Route
turmål med vakker utsikt over Norsjø. Kanalens innsjøer og elver byr på gode fiskemuligheter. Flere tilrettelagte fiskeplasser gir deg mulighet til å få både ørret, gjedde, røye og abbor på kroken. Flere steder er det fritt fiske, og ellers kan fiskekort kjøpes enkelt på inatur.no.
Om vinteren legger isen seg på deler av kanalen og de omkringliggende vannene og da lokker isfiske og skøyter. Du kan gli ut på det speilblanke underlaget omgitt av snødekt natur og stillhet. Dette gir deg en stemningsfull og annerledes opplevelse av Telemarkskanalen.
The Telemark Canal has everything you need for active tourism throughout the year. You can explore the beautiful countryside on foot, by bike or with a fishing rod by the water’s edge – and out on the ice in winter. The area offers a wide range of hiking trails, with marked paths, day-trip cabins and fire pits making it easy to get out and about.
For cyclists, National Cycle Route no. 2, “The Canal Route”, follows long sections of the Telemark Canal. The route winds its way through a varied landscape, past idyllic villages and fascinating sights. It also takes in several locks, making it easy to combine a cycle trip with a journey by canal boat. Along the way, you will find lots of pleasant places to stop for a bite to eat or to spend the night.
The area’s hiking trails are many and varied, from family-friendly circuits to spectacular mountain ascents. Lårdalstigen is considered one of Norway’s most spectacular trails, with breathtaking views of Lake Bandak and a dramatic route that clings to the mountainside. Gygrestolen in Bø is a well-known landmark, thanks to its characteristic rock formations and impressive views over the canal landscape. Mikaelshula, a protected historical cave which was once a Catholic church and site of pilgrimage, is now a great hiking destination with beautiful views over Lake Norsjø.
The canal’s lakes and rivers offer good fishing, including several designated fishing spots where you might catch trout, pike, char or perch. In many places you can fish freely, and for other locations it is easy to buy a fishing permit at inatur.no.
In winter, ice covers some of the canal and the surrounding lakes, which is ideal for ice fishing and skating. Glide out onto the clear ice surrounded by the peaceful, snow-covered countryside for an atmospheric and altogether different way to experience the Telemark Canal.
BUNADSTRADISJONER
I TELEMARK
FOLK COSTUMES IN TELEMARK
Telemark er kjent for sitt rike mangfold av bunader og folkedrakter – levende håndverkstradisjoner som fortsatt preger kulturlivet i regionen.
Blant de mest kjente finner vi beltestakken, en av Norges mest populære bunader. Denne fargerike drakten oppsto i Øst- og Midt-Telemark på midten av 1800-tallet, og utviklet seg fra eldre folkedrakter, blant annet den karakteristiske raudtrøya. Etter hvert ble beltestakken et festplagg med tydelig snitt og sterke farger. Det brede, brikkevevde beltet ble et sentralt element og ga drakten navnet sitt. I bygdene nær Telemarkskanalen sydde og vevde lokale håndverkere både til hverdags og fest, og satte sitt personlige særpreg på draktene.
Ved siden av beltestakken har Telemark også andre bunader, som Øst-Telemark-bunaden og Vest-Telemark-bunaden. Disse har utspring i lokale folkedrakttradisjoner fra sine respektive områder og er utviklet gjennom dokumenterte og bevarte plagg, skriftlige kilder og systematisk draktgransking. I tillegg finnes stakk og liv – en eldre drakttype med skjørt og vest – som i dag danner grunnlaget for rekonstruksjon og videreutvikling av tradisjonelle plagg.
Mot slutten av 1800-tallet og inn i det 20. århundret forsvant folkedraktene gradvis fra hverdagslivet. På 1960- og 70-tallet fikk Telemarksbunadene en ny blomstringstid. Takket være ildsjeler i ungdomslag, folkedansmiljøer og husflidsforeninger ble flere drakter dokumentert, rekonstruert og tatt i bruk igjen – ofte med sterk lokal forankring.
I dag kan du utforske bunadstradisjonene på flere museer og bygdetun, som Evju, Heddal og Kviteseid. Her settes draktene inn i en levende historisk og sosial sammenheng, med utstillinger og opplevelser knyttet til originale plagg, tekstiler og håndverksteknikker.
Det er mange aktive bunadshåndverkere i Telemark som syr bunader etter gamle forbilder og metoder. Dyktige knivmakere og sølvsmeder lager også kniver og bunadssølv inspirert av lokale tradisjoner. Mange steder kan du møte håndverkerne, se dem i arbeid og lære mer om hvordan bunadene og tilbehøret blir til.
Beltestakken og de øvrige Telemarksbunadene bæres med stolthet ved høytider og festdager. De formidler kunnskap om håndverk, lokal historie og kulturarv – levende tradisjoner du kan oppleve på nært hold når du reiser langs Telemarkskanalen.
Telemark is famous for its rich diversity of bunads and other folk costumes – a tradition that still lives on in local culture.
Most famous, perhaps, is the beltestakk, which is one of Norway’s most popular bunads. This colourful costume appeared in eastern and central Telemark in the mid-19th century, having developed from earlier folk costumes such as the characteristic raudtrøya. In due course, the beltestakk became a party outfit with a pronounced cut and bright colours. The broad, tablet woven belt became its defining feature, giving the costume its name. In the villages around the Telemark Canal, craftspeople sewed and wove everyday and party outfits, adding their personal touches to the costumes.
Besides the beltestakk, there are also other bunads in Telemark, including the ones from eastern and western Telemark. These are based on traditional folk costume from their respective districts, and they have been developed through documented and preserved garments, written sources and systematic research. There is also an older style of costume consisting of a skirt and vest – which today forms the basis for reconstructing and developing traditional garments.
Around the turn of the 20th century, the folk costumes gradually fell out of everyday use. In the 1960s and 70s, Telemark’s bunads experienced a revival. Thanks to the efforts of youth associations, folk dance groups and folk art and craft associations, additional costumes were documented, reconstructed and brought back into use – often based on strong local ties.
Today you can learn about bunad traditions at various museums, including those at Evju, Heddal and Kviteseid. They place the costumes in their historic and social context, through exhibitions and experiences linked to original garments, textiles and craft techniques.
There are many active bunad makers in Telemark who sew costumes based on old role models and methods. Skilled knifemakers and silversmiths also make knives and jewellery for bunads inspired by local traditions. There are many places where you can meet the craftspeople, see them at work and learn more about how bunads and their accessories are made.
The beltestakk and other Telemark bunads are still worn proudly on public holidays and other special occasions. They bear witness to craftsmanship, local history and cultural heritage – living traditions you can experience at close quarters when you travel along the Telemark Canal.
Beltestakken, en av Norges mest populære bunader. / The beltestakk, one of Norway’s most popular bunads
PÅ KANALEN MED EGEN BÅT
TRAVEL THE TELEMARK CANAL IN YOUR OWN BOAT
Å reise med egen fritidsbåt gjennom Telemarkskanalen er en unik opplevelse. Skru av klokka og flyt i kanalens eget tempo. Kombiner den brusende følelsen i slusekammeret med den totale roen over innsjøene og la deg drive av oppdagelseslysten langs de smale elvene. Rundt neste sving venter nye steder å oppdage, med landskapet og naturen som en vakker innramming.
Mange opplever slusing for første gang, og de erfarne slusevokterne står klare til å hjelpe. Ved å følge deres råd får du en trygg og minnerik opplevelse.
Langs kanalen er det enkelt å kombinere båtliv med utflukter på land. Noen velger å leie sykkel eller kano, andre velger å gå turer i nærområdet for å utforske tilbudene som finnes. På denne måten blir reisen på Telemarkskanalen så mye mer enn bare en båtferie.
For deg som planlegger turen så tar reisen fra Skien til Dalen vanligvis mellom tre til fem dager, og reisen fra Skien til Notodden tar to til tre dager. Alt avhenger av vær, tempo og lysten til å oppdage underveis. Tilbring stemningsfulle kvelder i koselige gjestehavner, eller langs holmer og strender. Du kan enten komme sjøveien eller sette ut båten på utsetningsramper langs kanaleneller leie din egen elektriske båt via Canal Boats Telemark.
Travelling the Telemark Canal in your own boat is a unique experience. Put your watch away and float along at the rhythm of the canal. Experience the contrast between the churning waters of the lock chamber and the tranquillity of the lakes, and let your spirit of adventure guide you along the narrow rivers. Around the next corner there are new places to discover, with the landscape and natural environment as a beautiful backdrop.
For many visitors it is their first encounter with locking, and the experienced lock keepers will stand by to help. If you follow their advice, it will be a safe and memorable experience.
Along the canal, it is easy to combine boating with onshore excursions. Some people choose to hire a bike or a canoe, while others go for a walk to discover what there is to do locally. This transforms your journey on the Telemark Canal into much more than just a boating holiday.
To help you plan your trip, the journey from Skien to Dalen usually takes three to five days, while from Skien to Notodden takes two to three days. It all depends on the weather, your speed and how much exploring you do along the way. Spend atmospheric evenings at cosy visitor marinas, or moored by small islands and beaches. You can either approach from the sea or launch your boat from ramps along the canal – or even rent an electric boat from Canal Boats Telemark.
INSTRUKS FOR SLUSING
1. Alle om bord skal bruke redningsvest under slusingen.
2. Følg alltid slusevokternes anvisninger.
3. Ha godt med fendere på begge sider før innkjøring i slusa.
4. Kjør inn i slusa med lav fart.
5. Båter med jolle bør ligge bakerst i slusekammeret.
6. Slusevokterne gir deg et tau til baug og et til akter. Før tauene gjennom båtens pullere.
7. Hold tauene stramme og ta inn på slakken etter hvert som vannet stiger. Ved nedslusing gir du etter på tauene etter hvert som båten synker. Ikke fest tauene.
8. Slå av motoren når båten er plassert i slusekammeret, for å unngå eksos.
9. Røyking og bruk av åpen ild om bord er forbudt under slusing.
10. Personer som er tydelig påvirket av rusmidler, kan bli nektet slusing.
INSTRUCTIONS FOR LOCKING
1. Everyone on board must wear a life jacket during locking.
2. Always follow the lock keepers’ instructions.
3. Put out plenty of fenders on both sides before entering the lock chamber.
4. Enter the chamber slowly.
5. Boats towing a dinghy should stay at the back of the lock chamber.
6. The lock keepers will pass you one rope for the bow and one for the stern. Pass the ropes through your boat’s cleats.
7. Keep the ropes tight and take in any slack as the water rises. When locking down, release the ropes as the boat drops. Do not tie the ropes.
8. Turn off the engine when the boat is in position in the lock chamber to prevent fumes.
9. Smoking and the use of open fire on board is forbidden during locking.
10. Anyone who is clearly intoxicated will be refused entry into the lock.
KANALVETTREGLER
1. PLANLEGG TUREN OG MELD FRA HVOR DU DRAR
sjekk værmelding, vannstand, slusetider og kanalbåtenes rutetider. gi beskjed til noen om reiseruten din, spesielt hvis du reiser alene.
2. TA HENSYN TIL SLUSEANLEGG OG ANNEN TRAFIKK
Følg anvisninger fra slusevokterne og vis respekt for rutebåter, fritidsbåter og padlere. Slusene har egne regler – lær dem før du legger ut.
3. UNNGÅ KONFLIKT MED DE HISTORISKE KANALBÅTENE
Kanalbåtene følger faste ruter og tidsskjemaer –vis ekstra aktsomhet i trange partier og ved møte. Hold god avstand og unngå å være til hinder i sluser og smale løp.
4. BRUK REDNINGSVEST – ALLTID
Enten du padler kajakk, ror eller fører motorbåt, er vesten ditt viktigste sikkerhetsutstyr.
5. HOLD NATUREN REN
Ta med søppel hjem, bruk tilrettelagte toaletter og ikke legg igjen matrester eller avfall.
6. VIS RESPEKT FOR KULTURMINNER OG LOKAL HISTORIE
Telemarkskanalen er rik på industri- og kulturhistorie. Ikke gå i land på private brygger uten tillatelse, og unngå å skade bygninger eller konstruksjoner.
7. TA HENSYN TIL DYRELIV OG VEGETASJON
Hold god avstand til fuglereir og dyreliv, spesielt i hekkesesongen. Unngå å tråkke ned sårbar vegetasjon langs breddene.
8. DEL VANNET – VIS HENSYN TIL ALLE BRUKERE
Enten du er i motorbåt, kano, kajakk eller bader – husk at kanalen er for alle. Senk farten nær padlere og ved brygger.
9. VÆR RUSTET FOR SKIFTENDE VÆR OG FORHOLD
Været kan endre seg raskt, også i innlandet. Ta med klær for vind og regn og vær forberedt på bølger fra passerende båter.
10. BRUK BÆREKRAFTIGE LØSNINGER OG STØTT LOKALT
Støtt lokalsamfunnene langs kanalen ved å handle lokalt, bruke miljøvennlig utstyr og følge bærekraftige reiseråd.
CANAL SAFETY RULES
1. PLAN YOUR TRIP AND SAY WHERE YOU PLAN TO GO
Check the weather forecast, water level, lock operating times and canal boat schedules. Let someone know what your intended route is, particularly if travelling alone.
2. BE CONSIDERATE AT LOCKS AND TO OTHER CANAL USERS
Follow the lock keepers’ instructions and be considerate to public boats, pleasure craft and paddlers. Locks have their own rules – learn them before setting out.
3. AVOID CONFLICTS WITH THE HISTORIC CANAL BOATS
The canal boats follow set routes and schedules – show extra care when you meet them. Keep a safe distance and avoid getting in their way in locks and narrow channels.
4. WEAR A LIFE JACKET – ALWAYS
Whether you are kayaking, rowing or in a motorboat, a life jacket is your most important piece of safety equipment.
5. KEEP NATURE TIDY
Take rubbish home with you, use the toilets provided and don’t leave leftovers or food waste behind.
6. TREAT CULTURAL HERITAGE SITES AND LOCAL HISTORY WITH RESPECT
The Telemark Canal has a rich industrial and cultural history. Do not land at private quays without permission, and avoid damaging buildings or other structures.
7. BE CONSIDERATE TO WILDLIFE AND VEGETATION
Keep a good distance from birds’ nests and wildlife, particularly during the nesting season. Avoid walking on vulnerable vegetation along the banks of the canal.
8. SHARE THE WATER – BE CONSIDERATE TO ALL CANAL USERS
Whether you are in a motorboat, canoe or kayak, and if you are bathing – remember the canal is for everyone. Slow down when passing paddlers or quays.
9. BE PREPARED FOR CHANGES IN THE WEATHER AND CONDITIONS
The weather can change quickly, even inland. Bring wind- and waterproof clothes and be prepared for the wash of passing boats.
10. USE SUSTAINABLE PRODUCTS AND SUPPORT LOCAL BUSINESSES
Support the local communities along the canal by buying locally, using eco-friendly equipment and following sustainable travel advice.
MUSEUMSREISEN
THE MUSEUM TRAIL
Langs Telemarkskanalen kan du oppleve en rekke museer som gir innsikt i regionens historie, kultur og hverdagsliv. Tilbudet spenner fra friluftsmuseer og herregårder til spesialmuseer for ski, industri og tradisjonelt håndverk. Telemark museum, Vest-Telemark museum og Norsk Industriarbeidermuseum har flere besøkssteder, og samlet gir de et bredt spekter av opplevelser og kunnskap for deg som reiser langs kanalen.
Along the Telemark Canal you can visit a number of museums that will give you an insight into the region’s history, culture and everyday life. From open air museums through manor houses to specialist museums about skis, industry and traditional crafts. Telemark museum, Vest-Telemark museum and the Norwegian Industrial Workers Museum all have several sites, and between them they offer people travelling along the canal a wide range of experiences and opportunities to learn.
TELEMARK MUSEUM
Telemark museum kan besøkes i Brekkeparken i Skien, omgitt av hageanlegg, historiske bygninger og utstillinger som belyser byens og Telemarks kulturhistorie. I parkens sentrum ligger Brekke gård, oppført av Niels Aall, som også stod bak Ulefos Hovedgaard – det monumentale herregårdsanlegget museet forvalter på Ulefoss. Museet omfatter også Henrik Ibsen Museum på Venstøp, Porselensmuseet og Porsgrunn Bymuseum, i tillegg til andre besøkssteder. Samlet formidler Telemark museum et bredt spenn av temaer, fra Ibsens barndom og norsk porselenshistorie til historiske bymiljøer, hagekunst og omvisninger i en av landets mest markante herregårder
You can visit Telemark Museum at Brekkeparken in Skien, surrounded by gardens, historic buildings and exhibitions shedding light on the cultural history of the town and Telemark. At the heart of the park lies Brekke farm, built by Niels Aal, who was also behind Ulefos Hovedgaard – the monumental manor at Ulefoss run by the museum. In addition, the museum manages the Henrik Ibsen Museum at Venstøp, the Porcelain Museum and Porsgrunn Town Museum, as well as other sites. Telemark Museum thus covers a huge range of topics, from Ibsen’s childhood and Norwegian porcelain-making history to historic town buildings, garden design and guided tours of one of Norway’s finest manor houses.
1. Aktivitetsparken i Eidsborg / The Activity Park in Eidsborg
2. Ulefos Hovedgaard
3. Norsk Industriarbeidermuseum / The Norwegian Industrial Workers Museum
VEST-TELEMARK MUSEUM
Vest-Telemark museum formidler kulturhistorien i Vest-Telemark gjennom et mangfold av anlegg og utstillinger. Hovedanlegget i Eidsborg presenterer temaer som håndverk, folkekunst, Telemarkskanalen, brynestein og Myllarguten, og ligger i umiddelbar nærhet til Eidsborg stavkirke fra 1200-tallet. Museet omfatter også gruveområdet ved Åmdals Verk, friluftsmuseene i Kviteseid og Fyresdal, samt Grimdalstunet med skulpturpark og kunstutstillinger. I tillegg inngår Norsk Skieventyr i Morgedal, som forteller historien om skisportens utvikling. Samlet spenner museets tilbud seg fra verdens eldste trebygninger til kunstsamlinger, gruvevandringer og formidling av Telemarks rolle i skiidrettens historie.
Vest-Telemark Museum presents the cultural history of western Telemark through various sites and exhibitions. Its main location at Eidsborg covers themes like arts and crafts, folk art, the Telemark Canal, whetstones and Myllarguten, and it lies very close to the 13th century Eidsborg stave church. The museum manages the mines at Åmdals Verk, the open air museums at Kviteseid and Fyresdal, and Grimdalstunet with its sculpture park and art exhibitions. It is also responsible for the Norwegian Ski Museum at Morgedal, which tells the story of the origins of skiing as a sport. The museum therefore covers everything from the world’s oldest wooden buildings to art exhibitions, guided mine tours and the story of Telemark’s role in the history of skiing.
NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM
Norsk Industriarbeidermuseum formidler historien om industrisamfunnene på Rjukan og Notodden, som sammen er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. På Notodden er museet samlokalisert med Telemark kunstmuseum i Hydroparken, med utstillinger om vannkraft, industriutbygging og industriarbeidernes liv. På Rjukan ligger det historiske kraftverket Vemork, kjent for tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig, der både industrihistorie og teknologisk utvikling står i sentrum. Museet forvalter også Heddal bygdetun på Notodden, et friluftsmuseum med bygninger og utstillinger knyttet til tradisjonelt bygdeliv. Samlet gir museet innsikt gjennom omvisninger, utstillinger og formidling av sentrale sider ved norsk industri- og kulturhistorie.
The Norwegian Industrial Workers Museum presents the history of the industrial communities at Rjukan and Notodden, which are jointly inscribed in UNESCO’s World Heritage List. In Notodden, at premises shared with Telemark Art Museum in Hydroparken, the museum has exhibitions about hydropower, industrial development and the lives of industrial workers. At Rjukan you will find the historic Vemork power station, famous for the heavy water sabotage raid during World War Two, where the focus is on both industrial history and technological advances. The museum also manages Heddal Open Air Museum in Notodden, whose buildings and displays tell the story of traditional rural life. Through its guided tours, exhibitions and presentations, the museum offers insight into key aspects of Norwegian industrial and cultural history.
HENRIK IBSEN
Henrik Ibsen (1828–1906) regnes som en av verdens mest innflytelsesrike dramatikere. Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Skien, en by som på 1800-tallet var et viktig handelssentrum, særlig knyttet til trelast og sjøfart. Etter at farens forretninger gikk dårlig, flyttet familien til gården Venstøp i Gjerpen, like utenfor Skien.
Barndommen i dette overgangsmiljøet, mellom byliv og bygdekultur samt familiens endrede økonomiske og sosiale situasjon, er en viktig kontekst for å forstå Ibsens senere forfatterskap. Oppveksten innebar kontakt med ulike sosiale lag og levesett, og har i ettertid blitt brukt som et biografisk bakteppe i tolkningen av hans interesse for moral, samfunnets forventninger, maktforhold og individets plass i det sosiale hierarkiet.
Som 15-åring forlot Ibsen Telemark for å bli apotekerlærling i Grimstad. Der skrev han sine første dramatiske tekster, før han gikk videre inn i teaterlivet i Bergen og senere Christiania. Disse erfaringene la et viktig grunnlag for hans utvikling som dramatiker. Gjennombruddet kom gradvis, men med verkene Brand og Peer Gynt etablerte han seg som en sentral skikkelse i norsk litteratur.
Ibsens internasjonale ry vokste særlig på 1870- og 1880-tallet,
da han skrev dramaer som Et dukkehjem, Gengangere og Hedda Gabler. Verkene utfordret etablerte normer og satte forholdet mellom individ og samfunn i sentrum. Han bodde store deler av sitt voksne liv i Italia og Tyskland, og nådde gjennom teatrene der et bredt internasjonalt publikum.
I dag er Ibsen fortsatt en av verdens mest fremførte dramatikere. Store teatre verden over setter jevnlig opp stykkene hans, og temaer dramatikeren var opptatt av, som likestilling, identitet, samfunnspress og individets ansvar, brukes i både kunstneriske og akademiske sammenhenger. Moderne regissører tolker stykkene hans på nye måter og Ibsen fremstår slik like aktuell – over 120 år etter sin død.
Skien er kjent som Ibsenbyen og rommer både barndomshjemmet på Venstøp og flere kulturminner knyttet til Henrik Ibsens liv og forfatterskap. I 2028 kan du besøke et nyrestaurert museum og et nybygd Ibsen-bibliotek i byen.
Henrik Ibsen (1828–1906) is considered one of the world’s most influential playwrights. He was born into a merchant family in Skien, which in the 19th century was an important centre of commerce, particularly for timber and shipping. After his father’s business dealings went badly, the family moved to Venstøp farm in Gjerpen, just outside Skien.
His childhood here on the boundary between town and countryside, as well as his family’s altered financial and social position, provides important context for understanding Ibsen’s plays. It meant he came into contact with different social classes and ways of life, and it has been used as a biographical aid to interpreting his interest in morality, social expectations, power relationships and the place of individuals in the social hierarchy.
At the age of 15, Ibsen left Telemark behind to become an apprentice pharmacist in Grimstad, where he wrote his first dramatic texts, before continuing into the world of theatre in Bergen and subsequently Christiania. These early experiences were an important foundation for his development as a playwright. His breakthrough was gradual, but with works like Brand and Peer Gynt he estab-
lished himself as a leading figure in the Norwegian literary scene.
Internationally, Ibsen’s reputation really took off in the 1870s and 80s, when he wrote dramas like A Doll’s House, Ghosts and Hedda Gabler. These works challenged established norms and focused on the relationship between the individual and society. He lived much of his adult life in Italy and Germany, and through theatres in those countries he reached a wide international audience.
Today, Ibsen is still one of the world’s most-performed playwrights. Major theatres all over the world regularly put on his plays, and the themes that interested him, like gender equality, identity, social pressure and individual responsibility, are discussed in both artistic and academic contexts. Modern directors are finding new ways to interpret his plays, helping to keep Ibsen as relevant as ever – over 120 years after his death.
As well as Henrik Ibsen’s childhood home at Venstøp, Skien has several cultural sites associated with Ibsen’s life and work. In 2028, you will be able to visit a newly refurbished museum and a brand new Ibsen library in the town.
MORGEDAL – SKISPORTENS VUGGE
I den lille bygda Morgedal i Telemark oppsto det som i dag regnes som moderne skisport. Her vokste Sondre Norheim(1825–1897) opp – bonden og treskjæreren som revolusjonerte måten mennesker beveget seg på snø. Rundt midten av 1800-tallet utviklet han nye typer ski med innsving og hælbinding laget av bjørkerøtter, noe som gjorde det mulig å svinge og hoppe med en kontroll man aldri hadde sett før.
Norheims ferdigheter ble snart kjent langt utenfor Telemark, og hans teknikker la grunnlaget for både Telemark- og slalåmstil. I 1868 deltok han i landets første organiserte skikonkurranse i Christiania – en begivenhet som markerte starten på skisportens moderne epoke.
Morgedal kalles i dag skisportens vugge, og stedet hedrer arven etter Norheim med museum, utstillinger og levende tradisjon. Herfra spredte en enkel Telemarksidé seg til hele verden.
MORGEDAL – THE BIRTHPLACE OF SKI SPORT
In the small village of Morgedal in Telemark, the roots of modern skiing were born. Here grew up Sondre Norheim(1825–1897) — the farmer and craftsman who transformed how people moved across snow. Around the mid-1800s, he developed skis with a sidecut and a heel binding made from twisted birch roots, allowing skiers to turn and jump with unprecedented control.
Norheim’s skill and innovation soon gained attention far beyond Telemark. His techniques laid the foundation for both the Telemark and early alpine styles. In 1868, he competed in Norway’s first organized ski race in Christiania (now Oslo) — an event that marked the beginning of skiing as a modern sport.
Today, Morgedal is celebrated as the cradle of skiing, home to the Norwegian Ski Adventure Museum and a living tradition that honors Norheim’s legacy. From this quiet Telemark valley, a local invention spread across the world.
EIDSBORGBRYNET –EN VERDENSVARE
Øverst i Telemarkskanalen, ved Eidsborg, finner du restene av Norges eldste eksportvare – brynestein. Fra vikingtiden og helt frem til 1950-tallet ble millioner av slike slipesteiner fraktet nedover vassdraget til Skien, og videre ut i verden. Brynestein fra Eidsborg er funnet som handelsvare i mange land, blant annet Sverige, Danmark, England, Polen og Nord-Amerika. Transporten ned vassdraget var krevende før kanalen ble åpnet. Brynesteinene måtte fraktes med hest og kjerre langs elver og fossefall, og deretter i båt over innsjøene. I dag kan du gå stien fra Vest-Telemark Museum til det gamle brynesteinsbruddet og oppleve dets historie.
EIDSBORD WHETSTONEA GLOBAL COMMODITY
At the top of the Telemark Canal, near Eidsborg, you can find traces of Norway’s oldest export – whetstones. From the Viking Age right through to the 1950s, millions of these stones were transported down the waterway to Skien, and from there across the world. Whetstones from Eidsborg have been found as trade goods in places including Sweden, Denmark, England, Poland and North America. Until the canal was opened, it was difficult to move goods down the waterway. The whetstones had to be transported by horse and cart along the rivers and waterfalls, and then by boat across the lakes. Today you can follow the path from Vest-Telemark Museum to the old whetstone quarry to get a taste of this history.
RUI-SØSTRENE
Rui-søstrene Gurine og Ingerine vokste opp på den isolerte fjellgården Rui ved Dalen i Telemark. Klemt inn i bratt terreng, uten vei, levde de hele livet i enkelhet. Kledd i skaut og forkle, preget av hardt arbeid og små av vekst, ble de et levende bilde på fjellbondens nøysomhet og utholdenhet.
I 1957 ble søstrene invitert til Oslo av Kong Olav V, som ønsket å møte dem etter å ha lest om deres liv. For to kvinner som knapt hadde forlatt hjembygda, ble besøket på Slottet en sjelden reise.
– Det har falt mye regn hos dere i sommer? spurte majesteten.
– Jau, svarte Ingerine. Det hev vøri mykkji nedbør. Men det kan ikkji kongen noko te!
Med sitt lune vidd ble de kjent som «verdens minste verdensdamer».
The Rui sisters, Gurine and Ingerine, grew up on the isolated mountain farm of Rui near Dalen in Telemark. Tucked into steep terrain and without road access, they lived their entire lives in simplicity. Dressed in headscarves and aprons, shaped by years of hard labour and small in stature, they came to embody the frugality and endurance of Norway’s mountain farmers.
In 1957, the sisters were invited to Oslo by King Olav V, who wished to meet them after reading about their lives. For two women who had rarely left their home valley, a visit to the Royal Palace was a rare journey.“You’ve had a lot of rain this summer?” the King asked. “Indeed,” replied Ingerine. “There has been much rainfall — but that can hardly be the King’s fault.” They soon became known as “the world’s smallest ladies of the world.”
SUNDKILEN BRU
Sundkilen bru er en sjelden og teknisk elegant svingbru fra 1901 i Kviteseid. Med en lengde på cirka 74–75 meter og fem spenn, står brua som et av få bevarte eksempler på denne type bevegelig konstruksjon i Norge. Når den åpnes, dreier to av bruens spenn 90 grader for å gi plass til båttrafikk under – en mekanikk som fortsatt kan betjenes. Det originale tredekke er bevart, og konstruksjonen gir et tydelig innblikk i broteknikkens håndverk fra tidlig 1900-tall. Sundkilen bru er fredet som et viktig teknisk kulturminne.
Sundkilen Bridge is a rare and finely crafted example of early movable bridge engineerivng. Built in 1901, the swing bridge measures around 75 metres and consists of five spans, two of which rotate 90 degrees to allow vessels to pass. The mechanism is simple, visible and still functional, offering a clear insight into the practical ingenuity of the period. With its preserved wooden deck and slender proportions, the bridge stands in marked contrast to modern infrastructure. Today, Sundkilen Bridge is protected as a technical heritage site—valued not for speed or capacity, but for its craftsmanship, precision and enduring relationship between movement, structure and place.
FRA STAVKIRKER TIL SAMTIDSARKITEKTUR
FROM STAVE CHURCHES TO CONTEMPORARY ARCHITECTURE
Telemarkskanalen byr på et bredt spekter av arkitektur fra ulike historiske epoker, der byggverkene er tett knyttet til både landskapet og kanalens rike historie. Regionen gir et sammenhengende bilde av norsk byggeskikk, fra middelalderens stavkirker og gamle gårdsanlegg til staselige hoteller og moderne bygg for friluftsliv og rekreasjon.
Blant de eldste bevarte bygningene finner man stavkirkene. Heddal stavkirke, Norges største, og Eidsborg stavkirke er begge oppført i middelalderen og representerer avansert trebygging og dekortradisjon. I tillegg finnes flere middelalderkirker i stein, blant annet i Nes, Sauherad, Bø, Kviteseid, Gjerpen og Romnes. Ruiner som Holla kirkeruin og Kapitelberget viser spor etter tidligere kirkelige og administrative sentre.
Den tradisjonelle trearkitekturen er også godt bevart. Loft og stabbur, som Stålekleivloftet – et av verdens eldste trebygg, finnes på gårder over store deler av Telemark. Slike bygninger er i dag samlet og formidlet ved museer og bygdetun, og gir oss innsikt i eldre byggeskikk og gårdsdrift.
Fra slutten av 1700- og 1800-tallet kom nye stilretninger til uttrykk. Ulefos Hovedgaard er et godt
eksempel på empirearkitektur i Norge. Senere preget dragestilen og sveitserstilen blant annet Dalen Hotel og flere slusemesterboliger langs Telemarkskanalen. På Notodden finnes bygninger i jugendstil, knyttet til industrialisering og byutvikling tidlig på 1900-tallet.
Telemark er også oppvekststedet til Sverre Fehn (1924–2009), en av Norges mest betydningsfulle arkitekter. Han vokste opp på Ulefoss, og erfaringer fra industri og praktisk byggkultur preget hans modernistiske arkitektur, der konstruksjon, materialbruk og romlig klarhet sto sentralt. Fehn står bak sentrale verk som Den nordiske paviljongen i Venezia og flere norske museumsbygg, og ble tildelt Pritzker-prisen i 1997 – en internasjonal utmerkelse som regnes som arkitekturens høyeste heder.
I nyere tid er moderne arkitektur også representert gjennom bygg for friluftsliv og rekreasjon, som badstuer, tretoppveger, padlehuker og bålhuker. Disse byggene viser hvordan arkitekturen i Telemark fortsatt formes av landskapet, bruk og tradisjon, og hvordan regionens rike byggetradisjoner videreføres og fornyes med respekt for både natur og kulturarv.
1.
2.
3.
Along the Telemark Canal you will find a wide range of architecture from different periods, with many buildings having close ties to both the landscape and the canal’s rich history. You will see how Norwegian building traditions have developed, from medieval stave churches and old farmsteads to magnificent hotels and modern buildings for active tourism and outdoor recreation.
Some of the oldest preserved buildings are the stave churches. Heddal stave church, Norway’s largest, and Eidsborg stave church were both built in the Middle Ages, and they exemplify advanced construction and decorative techniques using wood. There are also several medieval stone churches, including at Nes, Sauherad, Bø, Kviteseid, Gjerpen and Romnes. Ruins such as Holla Old Church and Kapitelberget reveal traces of former religious and administrative centres.
Traditional wooden architecture is also well-preserved. Lofts and storehouses like Stålekleivloftet – one of the world’s oldest wooden buildings – are found at farms across Telemark. These buildings have been brought together and put on display at open air museums, so we can understand old building and farming traditions.
Around the turn of the 19th century, new architectural styles emerged. Ulefos Hovedgaard is a fine example of Empire style architecture in Norway. Later, the “dragon style” and Swiss chalet style influenced buildings like Dalen Hotel and several lock keeper’s houses along the canal. In Notodden, there are Art Nouveau buildings linked to the industrialisation and urban development of the early 20th century.
Sverre Fehn (1924–2009), one of Norway’s most prominent architects, is also from Telemark. He grew up at Ulefoss, and his modernist designs were influenced by his experience of industrial and practical building traditions, with structure, the choice of materials and spatial clarity being at the heart of his work. Fehn was responsible for notable works such as the Nordic Pavilion in Venice and several Norwegian museum buildings, and in 1997 he was awarded the highly prestigious Pritzker prize.
More recently, modern architecture has also made its mark through buildings for active tourism and outdoor recreation, such as saunas, canopy walkways, paddlers’ shelters and sheltered fire pits. This demonstrates how Telemark’s architecture continues to be shaped by the landscape, uses and tradition, and how the region’s rich building traditions are kept alive and renewed in ways that respect both our nature and cultural heritage.
Heddal Stavkirke/Heddal Stave Church
Hamaren Aktivitetspark/ Hamaren Acivity Park
Den Nordiske Paviljong Venezia/ The Nordic Pavilion Venice
BARNAS KANAL
THE CANAL FOR CHILDREN
Telemarkskanalen byr på mange opplevelser for hele familien – også for de yngste. Mange barn syns det er spennende å oppleve slusene på nært hold og en tur på en av kanalbåtene fra Ulefoss – Lunde er særlig populært for småbarnsfamilier.
På varme sommerdager er det lite som slår et forfriskende bad. Langs kanalen finner du mange offentlige friområder og badeplasser, som er godt tilrettelagt for barnefamilier. Campingplasser og båthavner har sandstrender, lekeplasser og kiosker tett på kanalen. I Bø ligger Bø Sommarland, et av Skandinavias største badeland, med mange vannsklier og bassenger. Hvis været ikke er på sitt beste, kan du besøke et stort innendørs badeanlegg med sklier, barnebasseng og stupetårn i Skien Fritidspark.
For de litt større barna er Norsjø Kabelbane et populært tilbud. Her kan de prøve seg på wakeboard, vannski eller knebrett, enten de er nybegynner eller har erfaring fra før. Kabelbanen byr på morsomme utfordringer på vannet, med instruktører og utstyr tilgjengelig.
Det finnes flere besøksgårder som inviterer til å oppleve gårdslivet på nært hold. Her får barna hilse på dyr som alpakkaer, kaniner, sauer, geiter og hester. De kan hoppe i høyet og smake på lokalprodusert frukt og bær.
Museene har også egne tilbud for barn. Telemark Museum og Vest-Telemark Museum tilbyr varierte familieaktiviteter og utstillinger som engasjerer de yngste. På Verdensarvsenteret på Notodden kan barna utforske interaktive utstillinger som gir innsikt i regionens spennende industrihistorie.
Det er gode klatremuligheter både utendørs og innendørs. Sundenuten i Kviteseid er et familievennlig klatrefelt. I tillegg finnes Høyt & Lavt klatrepark i Bø og Skien Fritidspark tilbyr hinderløyper i trærne for ulike aldersgrupper. På dager med dårlig vær er det også mulig å klatre innendørs hos Høyt Under Taket i Skien. Fra 2026 kan barnefamilier utforske Telemarkskanalen med Natureventyr-appen. Her møter man kanalbarna Victoria og Henrik gjennom stedsbaserte eventyr ute i naturen. Ved å gå på tur åpnes nye kapitler i appen, og barna får utforske områdets særegne planter, dyr og eventyrlige vesener. Eventyrene er skrevet av den norske barnebokforfatteren Kristine Rui Slettebakken, med inspirasjon fra eventyrene til Asbjørnsen og Moe og illustrasjonene til Theodor Kittelsen. Natureventyr er en interaktiv og engasjerende opplevelse som gjør turen langs kanalen ekstra spennende for barna.
1. Akerhaugen Gård / Akerhaugen Farm
2. Norsjø Kabelpark / Norsjø Cable Park
The Telemark Canal offers many experiences for families – including young children. Many children love seeing the locks in operation, and taking a trip on a canal boat between Ulefoss and Lunde is particularly popular with families with small children.
On a warm summer’s day, it is hard to beat a refreshing dip. Along the canal, you will find many public recreation areas and beaches that are set up for families with children. There are camp sites and marinas with sandy beaches, play areas and kiosks close to the canal. In Bø you have Bø Sommarland, one of Scandinavia’s biggest water parks, with lots of slides and pools. If the weather is not on your side, Skien Fritidspark is a large indoor water park with slides, children’s pools and a diving tower.
The cable wake park at Norsjø is popular with slightly older children. Here they can try out wakeboarding, water skiing and kneeboarding, whether they are total beginners or have had a go before. The cable wake park offers exciting challenges on the water, and you can hire instructors and equipment.
There are several open farms where you can experience life on a farm at close quarters, and where children will get to meet animals like alpacas, rabbits, sheep, goats and horses. They can jump in the hay and taste locally grown fruit and berries.
The local museums also have special offerings for
children. Telemark Museum and Vest-Telemark Museum offer a range of family activities and exhibitions aimed at young children. At the World Heritage Centre in Notodden, children can explore interactive exhibitions that provide an insight into the region’s exciting industrial history.
There are good locations for climbing, both outdoors and indoors. Sundenuten in Kviteseid is a family friendly climbing area. In addition, the Høyt & Lavt climbing park in Bø and Skien Fritidspark offer treetop adventure courses for a variety of age groups. If the weather is bad, you can also go climbing indoors at Høyt Under Taket in Skien.
As of 2026, families with children can explore the Telemark Canal with the Natureventyr app. The app introduces you to the canal children Victoria and Henrik through location-based fairy tales in the countryside. Going for a walk opens new chapters in the app, and children are encouraged to explore the region’s native plants, animals and legendary creatures. The fairy tales are written by the Norwegian children’s author Kristine Rui Slettebakken, inspired by the fairy tales of Asbjørnsen and Moe and by Theodor Kittelsen’s illustrations. Natureventyr is an interactive and fun experience which will make any walk along the canal even more enjoyable for your children.
KANALEN FOR DE STORE BEGIVENHETENE
CELEBRATING SPECIAL EVENTS ON THE CANAL
Telemarkskanalen gir unike muligheter for både bedrifter og privatpersoner som vil markere en spesiell anledning. De klassiske kanalbåtene M/S Victoria, M/S Henrik Ibsen og M/S Telemarken kan leies eksklusivt utenom vanlig rutetid – perfekt for bryllup, jubileer, firmaturer eller vennelag. Ombord venter elegante men avslappede omgivelser, dekkede bord og servering tilpasset anledningen, mens det erfarne mannskapet sørger for at alt går sømløst.
Feiringer kan også arrangeres for gjester på de ordinære rutene. Her kan du invitere familie eller venner og skape minner sammen, enten det er bursdag, bryllupsdag eller en annen merkedag. Kanalbilletter kan dessuten gis bort som en personlig gave til noen du vil overraske med en uforglemmelig opplevelse på kanalen.
The Telemark Canal has a unique offering for companies and private individuals wanting to mark a special occasion. The classic canal boats M/S Victoria, M/S Henrik Ibsen and M/S Telemarken, which can be chartered outside their scheduled operating hours, are perfect for weddings, anniversaries, company outings and trips with friends. You will be welcomed by elegant but relaxing surroundings, laid tables and catering to fit the occasion, and the experienced crew will ensure that everything runs seamlessly.
Celebrations can also be arranged for passengers on scheduled sailings. Invite your family or friends and create memories together, whether you want to celebrate a birthday, wedding anniversary or some other big day. You can also give canal boat tickets as presents to anyone you want to surprise with an unforgettable experience on the canal.
Book ditt neste eventyr
ANNONSE: VISIT TELEMARK
Reiselivet i Telemark har tatt et stort skritt inn i fremtiden. Visit Telemark har inngått et strategisk samarbeid med den innovative bookingsplattformen GoTo Hub.
Det betyr at det aldri har vært enklere å planlegge reisen din hos oss. Scan QR-koden for å se sommerens muligheter, og start eventyret allerede nå.
Kanalcruise med M/S Victoria
Senk skuldrene og nyt den fantastiske naturen fra orkesterplass på dekket til kanaldronningen M/S Victoria.
Kanalbåtene seiler i daglig rute fra slutten av mai til begynnelsen av september, på strekningen fra Skien til Dalen og fra Dalen til Skien.
Det er mulig å chartre M/S Victoria utenom de ordinære rutetidene. En kveldstur med kanalbåten, hvor dere nyter god mat og god drikke, er absolutt å anbefale.
Velkommen ombord.
M/S Victoria er sertifisert for 180 personer.
For mer informasjon,
Skien
Dalen Skipsselskap
Første akt startet her
Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828. I 2028 er det 200 år siden. Det skal feires!
Les mer om Ibsenbyen Skien på www.ibsenbyen.no
Kulturhistorie langs
Langs Telemarkskanalen venter flere unike opplevelser. Telemark museum inviterer deg til tre av regionens flotte kulturarenaer: Brekkeparken, Henrik Ibsen museum og Ulefos Hovedgaard.
I Brekkeparken og på Ulefos Hovedgaard møter du historien om statsråd Niels Aall og familien, som var sentrale skikkelser i norsk industri-, samfunns- og kulturhistorie. I Skien kan du også lære mer om den verdenskjente dramatikeren Henrik Ibsen. I 2028 åpner et helt nytt museum om Ibsen på Venstøp, Henriks barndomshjem. I ventetiden (2026 og 2027) tilbyr vi blant annet byvandringer i Ibsens barndomsby.
Cultural Heritage along the Telemark Canal
Along the Telemark Canal, a range of unique experiences awaits. Telemark Museum invites you to three of the region’s outstanding cultural attractions: Brekkeparken, the Henrik Ibsen Museum, and Ulefos Hovedgaard.
At Brekkeparken and Ulefos Hovedgaard, you can explore the history of Niels Aall, cabinet minister, and his family, who played key roles in Norway’s industrial, social, and cultural history. In Skien, you can also learn more about the world-renowned playwright Henrik Ibsen. In 2028, an entirely new museum dedicated to Ibsen will open at Venstøp, his childhood home. In the meantime (2026 and 2027), we offer, among other experiences, guided city walks in Ibsen’s hometown.
Museene ligger vakkert til langs kanalen og er lett tilgjengelige, enten du ankommer båtveien eller landeveien.
The museums are beautifully located along the canal and are easily accessible, whether you arrive by boat or by road.
Opplev frukt, bær, honning og sauna i hjertet av Telemark!
Gårdsbutikken
Selvbetjent gårdsutsalg åpent alle dager fra kl 10-20. Åpen uteservering fra 1. juli.
Sidersmaking
Smak sider, lær om frukt- og siderproduksjon og nyt flotte omgivelser på Lien Gård.
Heit Telemark Sauna
Hva med et friskt bad og en dampende sauna ved nydelige Norsjø?
Start kanalopplevelsen med en deilig frokost på Notodden - der kanalen startet i 1861.
Kort vei til kanalbåtene, industrihistorien, fruktgårdene, Sommarland og Kongsberg. Bo komfortabelt på
Thon Hotel Notodden.
Book dit opphold på Thon Hotels.
Velkom
Opplev flo
- nær Tele
Lunde
Norsjø
Bø
BILDEKREDITERINGER
1 Even Lundefaret
2 “Vrangfoss i duskregn” Jonny Andvik 2005
4–5 Harald Naper 08 Lasse Fløde 11 Ukjent fotograf, Nasjonalbiblioteket
12 01 Ida Chr. Kvisgård 02 Øyvind Berg 03 Kåre Pedersen 15 Even Lundefaret
Amalia Pop 21 Ukjent fotograf, Nasjonalbiblioteket 22 01 Yngve Ask
Fløde
Fløde
Yngve Ask
Lundefaret
28 01 Lasse Fløde
02 Ukjent fotograf, Valdres Folkemuseum
30–31 Illustrasjon av Henriette T. Osnes
32–33 Ukjent fotograf, Nasjonalbiblioteket
34 Ukjent fotograf, Nasjonalbiblioteket
35 Lindahl, Norsk Folkemuseum
36 01 Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket i Bergen
02 Ukjent fotograf, Telemark Museum 03 Wilse, Norsk Folkemuseum
04 Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket i Bergen
05 Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket i Bergen
06 Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket i Bergen
37 Ukjent fotograf, Nasjonalbiblioteket
38 Anders Møller Vestergård
41 Lasse Fløde
42 01 Hvilepust 02 Dag Jensen 03 Karianne Wang 04 Livet
05 Tormod Amundsen, Biotope
44–45 01 Ukjent fotograf, Straand
02 Amalia Pop 03 Ukjent fotograf, Riksantikvaren
46 Vidar Moløkken / frittfallfoto.no
47 Jostein Hellevik
48 Lasse Fløde
49 Vegard Giskehaug
51 Lasse Fløde
53 01 Lasse Fløde
02 Notodden Blues Festival
54 Ukjent fotograf, Norsk Hydro ASA/NIA
55 Torgeir Hegna / Visit Telemark
56 Even Lundefaret
57 01 Yngve Ask
Linda Lyby 03 Vegard Giskehaug
58 Anne-Marte Før
60–61 Yngve Ask 62 Lasse Fløde
64 Yngve Ask, Vest-Telemark Museum
65 01 Telemark Museum
02 Bjørn Owe Holmberg
67 Mittet&Co, Nasjonalbiblioteket
68 01 Ukjent fotograf, Vest-Telemark Museum
02 Paul Andreas Røstad, Dextra/ Norsk Teknisk Museum
69 01 Åsgeir Valldal, Dagbladet - fra boken Rui-jentene som kom til kongen
02 Vidar Moløkken / frittfallfoto.no
70–71 01 IamNordic / Visit Telemark
02 EFFEKT Arkitekter; Rasmus Hjortshøj
03 Feruzzi / Nasjonalmuseet
72 Yngve Ask
73 Norsjø Ferieland
74 Beate Skjellaug
77 Yngve Ask / Visit Telemark
Telemarkskanalen er en 105 kilometer lang sammenhengende vannvei som strekker seg fra Skien til Dalen, med et østlig løp til Notodden. Kanalen stod ferdig i 1892 og består av åtte sluseanlegg som til sammen løfter båter 72 meter fra kyst til fjell. Opprinnelig ble den bygget som en viktig transportåre for frakt av tømmer, varer og folk. I dag er Telemarkskanalen et populært reisemål, kjent for sitt varierte landskap, sin rike historie, unike kultur og spennende aktiviteter.
The Telemark Canal is a 105 kilometre long continuous waterway that stretches from Skien to Dalen, with an eastern branch that goes to Notodden. The canal, which was completed in 1892, has eight locks that lift boats a total of 72 metres from the coast to the mountains. Originally, it was built as a vital transport route for moving timber, goods and people. Today, the Telemark Canal is a popular tourist destination, famous for its varied landscape, rich history, unique culture and exciting leisure activities.
