Troens Bevis magasinet desember 2024

- ISRAEL TRENGER

FREMDELES JESUS!

TROENS BEVIS MAGASINET

Desember 2024 - Årgang 65

SAMUEL OG BJØRG AWEIDA:

SIDE 08

JULEHILSEN FRA KARI EDVARDSEN SIDE 23

«UFFE» CHRISTIANSSON:

«UFFE» CHRISTIANSSON:

FOLK TRENGER HÅP SIDE 24

MYRIAM PICOT (27):

GOD

FRA NEW AGE TIL JESUS

JUL

SIDE 28

INNHOLD

- Israel trenger fremdeles Jesus!

12

Unge deltagere slo rekorden

Mobben ødela for hundretusener

28

8

18

Fra New Age til Jesus på rekordtid

Lederen: Hva Gud ikke kan.............................................................................................side 04 Flott bispevisitas i Sarons Dal.........................................................................................side 06 Den glemte unådde gruppen.........................................................................................side 16 Julehilsen fra Kari Edvardsen..........................................................................................side 22 «Uffe» Ulf Christiansson (75): - Folk trenger håp...........................................................side 24 Hvordan takle prøvelser..................................................................................................side 26 Sender ut 400 nye nasjonale evangelister i India!..........................................................side 32 Misjonssnytt....................................................................................................................side 33 Slik jeg ser det.................................................................................................................side 34

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Arnfinn Clementsen, Harald Mydland, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen.

ABONNEMENT Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

JULEHILSEN FRA RUNE OG SØLVI EDVARDSEN

Velsignet jul Vi takker så hjertelig for forbønner og gaver gjennom året. Det gleder oss og gjør oss takknemlige. Gjennom Troens Bevis Verdens Evangelisering når vi langt ut. Tusener tar imot Jesus og vi ser optimistisk på framtiden.

Det er flere mørke skyer på himmelen både politisk og religiøst.

Usikkerheten preger mange. Da er det godt å vite at vi kan presentere de gode nyheter om vår Frelser til vår verden.

Nøden er stor – men for oss er det viktig å formidle at ingen er utelatt i vårt oppdrag.

INGEN UTELATT – det var budskapet Jesus kom med, og nå kan vi enda en gang feire Kristi fødsel. Vi vil dele de gode nyheter og hjelpe mennesker som lider. For vi skal også være «den barmhjertige samaritan». Takk at du er med!

God jul til deg og dine!

We gonna do something about it.

Rune og Sølvi Edvardsen.

HVA GUD IKKE KAN Vi vet at Gud er allmektig. Han er skaperen av universet, og Jesus sier at alt er mulig for Gud! Se Matteus 19, 26.

Det gir en trygghet i livet å ha en Gud som ser oss, og som elsker oss og som alt er mulig for.

Likefullt er det noe han ikke kan. Noe av det vil jeg skrive om i dag: La oss gå til Heb 13, 5b og Jesaja 49, 15 - 16: «Jeg kan ikke forlate deg. Jeg kan ikke svikte deg.»

I en annen oversettelse står det: «Jeg vil ikke på noen som helst måte forlate deg. Jeg kan ikke det.

Jeg vil ikke på noen som helst måte svikte deg. Jeg kan ikke det.»

I Jesaja 49 leste vi: «Jeg kan ikke glemme deg!»

Det finnes situasjoner vi kristne kan komme i der vi sier: «Gud har forlatt meg, han har sviktet meg, og han har glemt meg. Jeg er helt alene i min nød.»

Ja, slikt kan det føles.

Er du for tiden i en vanskelig situasjon har jeg en hilsen til deg. Det er noe Gud ikke kan: Han kan ikke forlate, svikte og glemme! Ta dette til deg å gå frimodig videre i livet.

Og det største og viktigste av alt: Jesus er full av frelse. Han ønsker at alle mennesker skal bli frelst!

Det er de gode nyheter i vår tid: «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» Heb 7, 25.

Velsignet desember og julehøytid!

Det er altså tre ting Gud ikke kan i disse bibelsteder: 1) Han kan ikke forlate oss.

2) Han kan ikke svikte oss.

3) Han kan ikke glemme oss.

1)Vi mennesker kan forlate hverandre. Det gjør ondt når mennesker går fra hverandre. Noen ganger er det også rett å forlate destruktive og nedbrytende forhold som en ikke kan redde. Men Gud vil aldri forlate oss. Han kan ikke det. Glem aldri det.

2)Vi mennesker kan svikte hverandre. Det er ikke bra å svikte hverandre, men det er dessverre menneskelig og det skjer. Ber man om tilgivelse er det nåde å få. Men Gud kan ikke svikte noen!

Glem aldri det.

3)Vi mennesker kan glemme. Noen begynner etter hvert å glemme mye. Det kan ha med alderen å gjøre. Under normale forhold setter vi pris på at ting blir husket og ikke glemt. Men vi kan glemme.

Gud kan ikke glemme oss. Glem aldri det.

Ansvarlig redaktør

BØNNEEMNER DESEMBER

– VÆR MED Å BE FOR ARBEIDET! BE FOR INDIA: Med kun 2,22 % kristne er India ett av verdens minst nådde land for evangeliet. Det er fremdeles 2041 unådde folkegrupper i landet, som tilsvarer 1,3 milliarder mennesker.

India har også ekstrem forfølgelse av kristne, og det er nesten umulig for utenlandske misjonsorganisasjoner å få innpass i landet.

KONKRET: Be for de 400 nye nasjonale evangelistene som ble sendt ut 1. november med støtte fra Troens Bevis.

Be for Manna Ministries som overser disse evangelistene.

Be for beskyttelse av de kristne og frihet for alle mennesker i landet.

Be for alle Troens Bevis sine nasjonale evangelister som inviterer til juletilstelninger for barn og familie. Be at mange skal komme til tro når de får høre juleevangeliet.

Be for Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad.

Troens Bevis - Desember 2024 5

Biskop Stein Reinertsen (midten) besøkte Sarons Dal sammen med prost Geir Olav Tveit (2 f.h.) prest i Kvinesdal Gunn Hanne Elvebakk (3 f.v.) og prest på Feda og Fjotland Dag A. Kvarstein (lengst til venstre). Her sammen med team både fra Kvinesdal kirke og Troens Bevis.

FLOTT BISPEVISITAS

I SARONS DAL Da Biskop Stein Reinertsen besøkte Kvinesdal kirkesogn var det helt naturlig å ta turen opp til Sarons Dal. Her var han for første gang for 50 år siden, og har også deltatt og talt på fellesmøtene under Sommerstevnet.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

S

arons Dal fikk et hyggelig besøk av Biskop Stein Reinertsen, prost Geir Olav Tveit og de lokale prestene Gunn Hanne Elvebakk og Dag A. Kvarstein under en bispevisitas til Kvinesdal kirkesogn. Under besøket tok de også en tur innom Kirken i Dalen og den ukentlige flyktningkaféen fra akuttmottaket som nå holder til i bygningen til bibelskolen i Sarons Dal. - Vi har et veldig godt samarbeid på tvers av de ulike

6 I Troens Bevis - Desember 2024

kirkesamfunnene her i bygda, og det ønsker vi at biskopen skal få et innblikk i, sa Sokneprest Elvebakk i anledning besøket.

I sin hilsen til Biskopen presiserte Styreleder i Troens Bevis, Sten Sørensen, at Sarons Dal er et møtested for alt Guds folk.

- Vårt ståsted er å være et møtested for alt Guds folk. Her i Sarons Dal samles kristne fra ulike

konfesjoner. Mange kommer fra Den Norske Kirke og bedehusorganisasjonene. Det er vi glade for, sa Sten Sørensen, og la til;

ble fred hos dere. Vi og jeg ber hver dag om dette.

Så håper jeg at dere har det godt når dere er her, sa biskopen i en hilsen til dem.

- For noen uker siden var du på den store Lausannekonferansen i Seoul av evangeliske kristne som eneste norske biskop sammen med et femtitalls norske representanter. Og nå er du her hos oss. Vi gleder oss over begge disse prioriteringene.

Presten i Kvinesdal forteller at hun er veldig imponert over samarbeidet mellom bygdas tre menigheter, og forteller de besøkende hva hensikten med kaféen er.

Biskop Stein Reinertsen fortalte at han var i Sarons Dal for første gang for 50 år siden.

- Da var jeg her for å høre på Nicky Cruz. Det er veldig gledelig å se hvordan det forholdet mellom kristne er blitt sterkere og bedre med årene. Evangeliet er det samme, men kirkene har forskjellige oppgave, la han til.

MØTTE FLYKTNINGER FRA ULIKE LAND Det ble også tid til å besøke den ukentlige flyktningekaféen som møtes fast i Kirken i Dalen i Sarons Dal. Flyktningene bor på akuttmottaket som holder til på bibelskolen i Sarons Dal. - Vi skulle gjerne ønske at krigene tok slutt og at det

- Flyktningkaféen skal være er avbrekk for dere fra hverdagen. Vi skal ha en hyggestund og gjøre noe fint sammen. Alle får et lotteri når de kommer inn døren, der de kan vinne en gevinst. Bordene er dekket med forskjellige aktiviteter for store og små.

Også kan vi snakke sammen.

Det kan være om ting vi har opplevd, sett eller hørt.

Så legger hun til, mens hun ser på flyktningene fra forskjellige bakgrunner som sitter og lytter til henne i lokalet; - Vi kan også komme til Gud med det vi strever med.

«Vær ikke bekymret for noe, men legg alle ting frem for Gud i påkallelse med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og dere tanker i Kristus Jesus.» (Filip. 4:6)

Tre søstre og moren deres fra Kurdistan var blant de besøkende på flyktningkaféen.

Troens Bevis - Desember 2024 7

Israel er ett av verdens mest unådde land med evangeliet:

- ISRAEL TRENGER FREMD

Pastorekteparet Samuel og Bjørg Aweida bor i Haifa der Samuel har vært pastor i en messiansk menighet i Haifa i 27 år.

- Det er merkelig at Israel, som er det første landet der folk ble nådd med evangeliet, fremdeles trenger evangeliet i dag. Samuel Aweida har vært pastor i en messiansk menighet i Haifa i 27 år. Som en av hoved talerne på høstens Unådd konferanse i Stavanger, hadde han flere overraskende momenter å bidra med om situasjonen i Israel.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Foto: Privat

- For det meste hadde vi 45 soldater i aksjon under krigen som startet 7. oktober i fjor. Nå er det 30-35 personer.

Vår sønn, som bor og har familie på Vennesla, ble også innkalt til reservestyrken og dro for å kjempe for Israel.

Vår datter har også vært i militærtjenesten og ble innkalt, forteller Samuel Aweida. Han er gift med Bjørg fra Vennesla, og var selv i Norge i åtte år, der han lærte seg flytende norsk og var pastor for en menighet i fire år.

Hvordan opplever dere krigen som menighet i Israel?

- En stund hadde vi 70% av lovsangsteamet i krig som 8 I Troens Bevis - Desember 2024

soldater, sier han og ler litt over ironien i det han forteller.

- Vår datter er lovsangsleder i menigheten. Og hun er også i en spesial styrke i militæret. Så det klart at det påvirker. Det å se at hun og et par andre lovsangsleder går med geværet på ryggen og gitaren i hånda. Det er jo også opplagt at flere av disse soldatene har små barn hjemme og er unge familiemødre eller fedre, slik som vår sønn. Og de risikerer livet i Libanon eller Gaza eller hvor det måtte være, forteller pastoren, som også har arabisk bakgrunn.

DELES JESUS! - Nå har de kalt inn 250 000 reservestyrker som ikke er i militæret fast.

Lever dere mye i frykt i Israel nå, er dere ofte redde?

- Vi er nok ikke så veldig redde, men vi lever i konstant beredskap, og det kan ta på. Vi vet at hva som helst kan skje, når som helst. Men nå er det enda mer spent. Nå har vi masse raketter som flyr over oss hver dag. I dag begynte våre barn dagen i bomberommet. Fem raketter ble skutt ned over Haifa. Alt vi planlegger i menigheten har et spørsmålstegn. Nå er det lov å samle 300 personer inne i et bygg. Men dette kan forandres hele tiden, avhengig av den reelle faren.

De ville være med og beskytte landet sitt. Min kone Bjørg hadde vært i Norge og ville til Israel med en gang. Hun fikk plass på et militærfly sammen med 100 soldater.

Hun var den eneste sivile, sier Samuel.

- Det er spesielt når vi f. eks, sammenligner med krigen i Ukraina. Der flyktet vernepliktige og innkalte ut av landet, så de måtte stenge grensene. Israelere har en helt spesiell relasjon med sitt eget land.

Han forteller videre at de er en menighet på ca. 450 medlemmer, der andelen kristne jøder er litt større enn andelen med kristne arabere.

Samuel forteller at i Haifa har de 1 minutt på å komme seg til et bomberom når sirene går.

- Vi har sett flere komme til tro de siste årene, men dette året har vært veldig spesielt.

- Et minutt er greit nok når du er alene, men ikke når du skal flytte et par hundre mennesker ned trappen. Det er mange ting du tenker på, men jeg kjenner ikke på at vi er redde.

Hva er det som ligger dere på hjerte nå?

- Poenget med menigheten er å nå flere for Jesus. Det er også derfor jeg er her på Unådd konferansen. Ifølge Romerne 1:16 er evangeliet til jøder først, og det har mange kristne en tendens til å glemme. Israel er blitt et land for spesielt interesserte. Men egentlig, hvis vi er bibelske troende, burde vi alle være interessert i å se mennesker komme til tro i landet vårt, og ikke bare ha Israel som en hobby. Om det er fred eller krigssituasjon, det spiller ingen rolle. Det er det samme målet. Å bringe evangeliet til Israel. Og krigen viser at vi som menighet er en del av det israelske samfunnet.

Han legger til at det å komme seg ut av Israel til Unådd konferansen var heller ikke enkelt.

- Det er veldig høy spenning mellom Israel og Iran. Så det kan bli full krig mens vi snakker nå. Selv når vi satt på flyet, før det tok av, var vi ikke helt sikre på om vi ville fly. Så høyt har krigsnivået ligget. Gikk det opp et hakk, måtte flyet ha snudd på rullebanen. Vi kjøpte også billetter med Israelsk flyselskap, for de er de eneste som flyr når trusselen blir så høy.

Mens vi prater spør jeg pastoren om han ikke er glad for å få et par dager fri fra rakettregnet over Israel mens de er her i Norge?

- Å nei, når vi israelere ser at noe skjer i Israel, vil vi være i landet for å støtte og hjelpe. Vi vil absolutt tilbake som fort som vi kan. Dette ble også synlig etter 7. oktober angrepet og vernepliktige ble kalt tilbake til Israel, slik som vår sønn. Alle fly til Israel var helt stappfulle. De måtte sette inn ekstra militærfly for å hente alle soldatene.

Vi sitter inne i hotellresepsjonen etter siste kveldsmøte på åpningsdagen under Unådd konferansen i IMI-kirken.

Samuel titter ofte på mobilen sin og følger med på siste nyheter fra Israel. Han forteller at to arabere i Israel ble truffet og drept av en rakett samme dag. Han understreker at situasjonen med Iran er nervepirrende og legger til at det er mulig Israels svar på det andre rakettangrepet fra Iran vil komme denne natten. Det gjorde det også.

Men ser dere at det har vært vekst i menigheten deres det siste året etter angrepet 7. oktober?

- Ja, vi har opplevd vekst gjennom dette året. Nye kommer Troens Bevis - Desember 2024 9

Bjørg Aweida med deres tre barn. To av dem tjenestegjør i militæret i Israel.

på møtene, for de er interesserte i å høre evangeliet som gir håp. Alle våre soldater er åpne om sin tro. Evangeliet blir delt også i feltene i Gaza og i Libanon. Når du i timevis er sammen med en gjeng soldater, og kanskje er i livsfare, er det veldig spesielle bånd som knyttes, forklarer pastoren fra Israel.

- De sier at de kommer nærmere hverandre en fysiske brødre. På engelsk heter det «Brothers in Arms». Da blir det også naturlig å snakke om Jesus, om troen og om liv og død på en helt annen måte enn når du står i kø på et supermarked. Vår menighet prøver også å hjelpe med praktiske behov til f.eks. de 80 000 israelerne som måtte flykte fra grensen i nord. Mange av dem kom til Haifa og mangler jo det meste. Andre i menigheten lager hjemmelaget middag og drar opp til soldatene ved grensen til Gaza så de kan få et godt måltid mat, og ikke 10 I Troens Bevis - Desember 2024

bare spise militær rasjonene.

- Mange har vært veldig generøse og gitt penger både i Israel og fra utlandet for at vi skal kunne hjelpe soldater, føyer han til.

Men hva er situasjonen mellom arabere og jøder inne i Israel? Er det blitt enda mer spenning mellom dem?

- Det er mange av Israels fiender som håper på at konfliktnivået mellom arabere og jøder skal øke, men det har ikke det. Som sagt så ble to arabere drept av en rakett fra Libanon i dag i en landsby i Galilea. Hamas eller Hizbollah bryr seg ikke om de dreper jøder eller arabere så lenge de er israelere. Jeg tenker at vi arabere i Israel har det mye bedre enn i noe annet land i området. Arabere i Israel er israelere.

Pastorekteparet sin sønn Daniel er innkalt som soldat i IDF.

«Sønnen og datteren til den arabiske pastoren i Israel er med i krigen som israelske soldater. Der deler de evangeliet med medsoldatene.»

Men dine foreldre, de var palestinske arabere. Hadde de den innstillingen?

- Ja. De var første generasjons kristne i familien sin. Jeg vokste opp med at hvis du er glad i Jesus, så er du glad i Israel. Det var helt opplagt for dem.

De sa også at er du glad i Israel så vet du også at landet hører Israels folk til. Det er landet som Gud har gitt Israels folk, ifølge bibelen.

Hvordan kunne foreldrene dine forstå at de måtte akseptere Israel når de ble kristne?

- Det er helt vanlig å si blant arabiske kristne at «hvis du liker dette, så er det fint. Men om du ikke liker det, så spiller det ikke noen rolle. Det er Gud som bestemmer».

Det fikk jeg høre i oppveksten. Det var en enkel måte å si det på. Det gjelder mange ting i livet. Gud har ikke alltid rådført seg med meg, for å si det slik, ler pastor Samuel Aweida.

- Vi har tre ex-muslimer i vår menighet, og selv de elsker nå jødene. Dette er noe vi hører mye om fra de som kommet til tro i muslimske land, selv i Iran, Israels største fiende. Vi ser faktisk en mer naturlig og større kjærlighet hos folk som kommer fra islamsk bakgrunn enn hos mange som er vokst opp med kristen bakgrunn.

Til og med her i Norge. Her har mange vanskeligheter med å si at de er glade i Israel, for alt er så politisk ladet.

Mens muslimene har gått fra å hate til en 180 graders snu-operasjon, og bestemmer seg for å elske dem. Vi vet også om slike vitnesbyrd fra Libanon, Syria, Egypt,

Jordan og Somalia, for å nevne andre eksempler.

Hva tenker du vi som nordmenn kan gjøre for å støtte Israel?

- Jeg mener at som kristne må vi be om fred for Jerusalem.

Det er ikke bare et fint vers man leser i Bibelen. Vi ser på hele konflikten rundt Israel som noe som har åndelige røtter. Det er flere brutale kriger som nå pågår i verden.

Bare i Etiopia er det en halv million som er blitt slaktet de siste tre år. Sudan har verdens største sultkatastrofe nå på grunn av en indre konflikt, og 15 millioner er drevet på flukt. Mye forferdelig skjer rundt forbi. Men jeg tenker at selve kjernen i Israel er en åndskamp, som har til hensikt å ødelegge Guds plan for dette landet. Men jeg vil at vi skal begynne å be om at flere skal få møte Jesus i Israel, slik vi ble oppfordret til det på Unådd konferansen.

I 2023 var det offisielle tallet på kristne i hele verden 2,3 milliarder. (worldpopulationreview.com) I Israel i dag er det kun 1,34 prosent kristne. Ifølge Joshua Project er landet utrolig nok ett at de mest unådde med evangeliet.

Av 48 folkegrupper i landet, regnes 38 som unådde.

- Det er merkelig at Israel, som er det første landet der folk ble nådd med evangeliet, fremdeles trenger evangeliet i dag. Frelsen kommer fra jødene, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn at vi kan velsigne Israel med Jesus. Det pussige er jo at det er millioner av kristne som besøker landet vårt hvert år. De kommer for å se de historiske stedene, og mange bidrar også med andre ting som er bra. Men ingenting slår Jesus!

Troens Bevis - Desember 2024 11

Det var nesten 600 deltagere på Unådd konferansen med 38 misjonsorganisasjoner som medarrangører.

UNGE

DELTAGERE SLO REKORDEN

I år var det en spesiell hyggelig rekord på Unådd konferansen i oktober. Den peker også mot en ny trend Norge. Flertallet av deltagerne var unge mellom 18 og 25 år!

De fleste av dem går allerede på bibelskole og er bevisst et sterkt kall til de som ennå ikke er nådd med evangeliet.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

D

et kommer stadig inn nyheter om flere om unge kristne som deltar på forskjellig arrangement rundt om i landet. Alt fra lokale menigheter til konferanser og bibelskoler opplever en økning i antall unge som engasjerer seg for troen sin. Dette var også tydelig på den to dager lange årlige Unådd-konferansen i Imi-kirken i Stavanger denne høsten. Både det totale antall deltagere og antall unge har økt dramatisk.

fremdeles prikær. Norge var i sin tid verdens største «sende nasjon» av misjonærer i forhold til befolkning. For 15-20 år siden var det 2000 nordmenn ute i misjonsfeltene. I dag er ca. 500 ute i feltene.

MÅ SKIFTE FOKUS Situasjonen for unådde folkegrupper i verden i dag er

Den røde tråden gjennom begge dagene var behovet for et fokus skifte innen misjon for å nå de som enda ikke

12 I Troens Bevis - Desember 2024

Flere av de 38 misjonsorganisasjonene som deltok på konferansen ser også behovet for i større grad å støtte lokale evangelister som kan drive misjon.

er nådd med evangeliet. Det vil si folk i identifiserbare grupper som har sitt eget språk, kultur eller sosial klasse, og som ikke har en gruppe kristne med ressurser til å ta evangeliet videre til resten av folkegruppen uten hjelp utenfra.

Samtidig var det flere oppmuntrende historier fra misjonærer ute i feltene som kunne fortelle hvordan mennesker kom til tro i det som defineres som helt unådde områder.

Fellesnevneren for dette arbeidet er stor tålmodighet og vennskap med lokalbefolkningen, og ofte over flere år med tålmodighet før fruktene kommer.

På denne gruppen var det 12 unge som hadde et bevisst misjonskall.

UNGE MED MISJONSKALL Den første formiddagen under konferansen var det et seminar spesielt for de yngste. De ble delt inn i grupper fordelt på interesser og kall.

En gruppe på 12 personer, der alle var bevisst på et konkret misjonskall, og flere allerede hadde vært ute i feltene, var spesielt interessant å lytte til. I tillegg til at mange av dem allerede hadde vært ute på misjonsreiser i land som Nepal, Indonesia, Kambodsja og Romania, var det flere av de unge som hadde tatt turen fra USA og Canada til Norge. De ønsker å bruke året til å ta Ungdom i Oppdrag sitt disippeltrenings kurs for så å dra ut på misjonstur.

De røde prikkene viser områder med helt unådde folkegrupper.

CAMERON MOLBERG (20), Edmonton, Canada

Hva har fått deg til å komme på Unådd konferansen?

- Jeg kom 11. oktober til Norge for å ta Ungdom i Oppdrag sitt Disippel trenings kurs (DTS), forteller han.

og det er det praktiske jeg egentlig drømmer om å hjelpe folk med ute i verden. Men jeg håper at dette året kan gi meg en dypere relasjon med Jesus.

- Jeg har hatt en lengre trosreise, og ungdomsledere i menigheten vår anbefalte at jeg tok en DTS. Da jeg undersøkte hvor deres baser var rundt om i verden, tenkte jeg at klimaet i Norge er noe jeg kan overleve, ler han.

- Og nå er DTS teamet vårt på UIO sin base i Skien med som deltagere her på konferansen.

Er det noe spesielt som du søker etter?

- Jeg har gått i kirken hele mitt liv, men jeg lengter er en personlig åndelig opplevelse. Jeg er nok ganske praktisk, Cameron Molberg (20) fra Canada.

Troens Bevis - Desember 2024 13

CARMEL KEBEDOM (19) Fra Lier:

- Jeg skal ut i misjon snart, så derfor kom jeg hit for å se hvor mange mennesker det er i verden som ennå ikke har hørt om Jesus. Jeg angrer ikke på at jeg ble med! Det viser hvor viktig det er at flere blir kjent med Jesus. Han har gjort en stor forskjell i mitt liv.

Hva slags forskjell da?

- Før så følte jeg meg usynlig. Jeg gikk med en skyldfølelse.

Så ba jeg til Jesus og sa at dersom du er sann, gi meg et tegn. Så fikk jeg bibelverset i Salme 37:5, «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn. Han lar din rettferd bryte fram i lyset. Og din rett bli som høylys dag.»

Carmel Kebedom (19) fra Lier.

- Det er noe som jeg ønsker at flere mennesker skal få oppleve.

ville jeg ta en DTS med Ungdom i Oppdrag i Norge etter at min venn i USA tok en DTS i Ålesund.

- Så nå tar jeg en DTS med UIO i Skien, smiler han.

Det viser seg at Josiah har en sterk historie. Han forteller at da han var 15 år gammel, brakk han nakken i en ulykke på en terrengsykkel oppe i fjellene der han bor.

- Jeg skulle enten vært helt paralysert eller død. Det gir meg tillitt til å tro at Gud har en plan for livet mitt, og at Han er med meg, legger han til.

Josiah Homing (18) Colorado, USA.

JOSIAH HOMING (18) Colorado, USA:

- Vi bor langt ute i ingensteds land i fjellene i Colorado, forteller Joshiah og ler godt.

Han legger til at han har vokst opp i en menighet.

- Jeg føler et sterkt kall til å dra til nasjonene, og her på Unådd konferansen finner jeg mye inspirasjon! Jeg bestemte meg for at da jeg var ferdig med High School

14 I Troens Bevis - Desember 2024

Faren til Josiah er pastor, og Josiah nikker bekreftende på spørsmål om det var mange som ba for han da han brakk nakken.

- Ja, det er helt utrolig. Jeg lå i sengen og smilte, og innen to uker var jeg hjemme og oppe og gikk. Jeg har bilde av min brukne rygg. I tillegg har jeg skleroses og jeg har regulering på ryggraden for å gi meg fleksibilitet. Jeg har fortsatt både å stå på slalåm på ski og å sykle på fjellstiene utenfor huset vårt og delta i konkurranser. For meg er det helt naturlig, for det er den jeg er. Det er det jeg gjør.

Men jeg vet at for mamma og pappa er det spesielt stort, smiler han.

LARS ØYVIND KROKA (24):

Skal inn i fulltidstjeneste som misjonær Lars Øyvind Kroka har vært på Unådd konferansen hvert år siden oppstart i 2020. Han husker spesielt godt det første året, da han selv mener han av tre av som var under 40 år. Nå er han begeistret for alle ungdommene som har møtt opp fire år senere når Unådd konferansen holdes i hans egen menighet, IMI-kirken i Stavanger.

- Det er så bra å bli minnet om Guds hjerte for andre på Unådd konferansene, sier han.

Lars Øyvind Kroka (24) har vært med på alle Unådd konferansene siden oppstart. Nå skal han og familien etter hvert ut som misjonærer.

Nå er han ferdig med en bachelor grad i ledelse og teologi, og han har vært ute i misjonstjeneste i fire måneder i Asia.

Han har også giftet seg og fått familie, og så snart alle detaljer er på plass, planlegger de å reise ut som misjonærer til et land i Sørøst-Asia.

FIKK MØTE FØRSTE GENERASJONS KRISTNE FRA MONGOLIA Mongolia fikk kristendommen da jernteppet falt. Nå sender de ut egne misjonærer.

Det var også tre kvinnelige gjester på Unådd konferansen fra Mongolia. De er første generasjons kristne, og kom til tro kort tid etter jernteppet falt i 1990. Da kom flere misjonærer fra forskjellige land for å starte opp arbeid i Mongolia.

- Etter kristendommen kom til landet vårt, fikk vi et profetisk ord at vi skulle dra ut og vinne disse mongolerne for Jesus og bringe dem tilbake til landet vårt som kristne.

Det er det flere som jobber med i dag, forteller hun.

- Jeg kom til tro to år etter at jernteppet falt, forteller Mary, en av de tre mongolske gjestene.

- Så kom et svensk misjonærektepar fra Ungdom i Oppdrag til byen jeg bodde i, og plantet en kirke. Der døpte de 14 unge jenter, og to av dem er med meg i dag.

Hun forklarer at samtidig som det kommer misjonærer til Mongolia for å vinne mongolere, dra nå også mongolske misjonærer ut. Mange reiser spesielt for å nå etniske grupper av sitt eget folk som endte opp i landene rundt Mongolia under herredømme til Djengis Khan i det 12. århundre. Han erobret store deler av Kina og Asia, og hadde som mål å bli en verdenshersker. En stor andel mongolere ble sendt ut til de nye områdende under Mongolsk herredømme. Djengis Khan lovet å bringe dem tilbake til landet sitt, men det skjedde ikke. Derfor er det flere mongolske etniske grupper som fremdeles lever i disse områdene, ifølge Mary.

Tre kvinnelige mongolere som er førstegenerasjons kristne i landet sitt.

Troens Bevis - Desember 2024 15

DEN GLEMTE

UNÅDDE GRUPPEN

Av Hans Martin Skagestad, daglig leder i Troens Bevis.

FN estimerer at det finnes over én milliard mennesker med funksjonsnedsettelser i verden. Det er omtrent 15% av verdens befolkning. Mange av disse menneskene bor i utviklingsland hvor stigma, mangel på ressurser og få, eller ingen, tilrettelagte tjenester gjør det svært vanskelig for dem å bli en del av fellesskapet. Likevel ser vi sjelden at mennesker med funksjonsnedsettelser blir inkludert i misjonsstrategier, eller at det finnes spesifikke tiltak for å bringe dem evangeliet. Kan vi som kirke akseptere at denne enorme gruppen, på grunn av kulturelle og sosiale barrierer, fortsetter å være en unådd gruppe?

Joshua Project, som kartlegger verdens unådde grupper, har allerede anerkjent blinde som en unådd gruppe. Grunnen til dette er deres spesielle behov og utfordringer, som gjør det vanskelig for dem å få tilgang til evangeliet. På samme måte møter mennesker med funksjonsnedsettelser, særlig i samfunn der fordommene står sterkt, barrierer som både kirken og resten av samfunnet har oversett. De opplever ofte ekskludering, frykt og diskriminering. Jeg har selv sett hvordan de behandles og marginaliseres, til tross for sitt behov for kjærlighet, tilhørighet og muligheten til å høre evangeliet.

Jeg husker en gang jeg var i et afrikansk land og ble bedt om å be for en mann de beskrev som «gal». Da jeg gikk med på dette, kom han til møtet i en vogn, innelåst i et bur som om han var et dyr. Da jeg nærmet meg, oppdaget jeg at denne unge mannen ikke var «gal». Han hadde Downs syndrom. Han var ikke et problem, men et menneske som led under stigmaet rundt funksjonsnedsettelse.

Han hadde aldri fått muligheten til å delta i fellesskapet, bli sett eller hørt. Flere ganger har jeg også vært vitne til barn med funksjonsnedsettelser som blir sultet i hjel av sine egne familier, ikke på grunn av ondskap, men på grunn av uvitenhet og en dypt forankret tro på at funksjonsnedsettelser er en forbannelse. Hvordan kan vi, som representerer Jesu kjærlighet, ignorere en så sårbar og isolert gruppe?

16 I Troens Bevis - Desember 2024

Hans Martin Skagestad er daglig leder i Troens Bevis.

En gutt med funksjonsnedsettelser i Uganda har på seg denne T-skjorten med følgende tekst: "Respekt og elsk meg slik jeg er, og ikke slik du ønsker jeg skal være."

Det finnes i dag over 1 milliard mennesker med funksjonsnedsettelser. De blir sjeldent inkludert i misjonsstrategier eller nådd med evangeliet.

Mange steder er det få ressurser som finnes til mennesker med funksjonsnedsettelse, knapt tilgjengelige. Over 80 % av alle mennesker med funksjonsnedsettelser lever i utviklingsland der tilgang til medisinsk hjelp, rehabilitering og utdanning er ekstremt begrenset. Dette betyr at mange lever i isolasjon og fattigdom, uten mulighet til å delta i kirkelige fellesskap. Når kirken i slike samfunn unnlater å anerkjenne og tilrettelegge for mennesker med funksjonsnedsettelser, risikerer vi å forsterke de sosiale barrierene som allerede holder dem borte fra evangeliet.

De blir ikke bare en glemt gruppe, men en gruppe som i praksis er helt utestengt.

Slik som Jesus møtte og inkluderte mennesker som samfunnet hadde vendt ryggen til, er vi kalt til å gjøre det samme. Jesus så de utstøtte, de svake og de som ikke hadde noen talerett. Gjennom hele sitt virke viste han at Gud omslutter alle med sin kjærlighet, uansett bakgrunn eller evner. Hvis vi som kristne velger å ignorere mennesker med funksjonsnedsettelser, overser vi en essensiell del av Jesu kall. Det er vårt ansvar å sørge for at også de får høre budskapet om Guds kjærlighet.

Kirker og misjonsorganisasjoner må rette et spesielt fokus mot denne unådde gruppen. Vi trenger ressurser, kompetanse og tilpassede verktøy for å møte deres

behov. Det er behov for gudstjenester med tegnspråktolk, for undervisningsmateriell tilrettelagt for kognitive utfordringer, og for støtte til pårørende. Dette krever en ny prioritering fra menigheter og misjonsorganisasjoner, slik at mennesker med funksjonsnedsettelser kan få muligheten til å oppleve Guds nærvær i et fellesskap som omfavner dem.

Selv om det krever betydelige ressurser å nå mennesker med funksjonsnedsettelser tilpasset undervisningsmateriell, tilgjengelige bygg, og spesialutdannede medarbeidere, må vi ikke la kostnadene hindre oss i å oppfylle vårt kall.

Jesu kjærlighet er grenseløs, og derfor bør vår innsats også være det. Ja, det koster, men investeringene vi gjør for å bringe evangeliet til denne gruppen har uendelig verdi. Dette handler ikke bare om økonomi, det handler om en grunnleggende forpliktelse til å inkludere alle i fellesskapet, uansett hindringer.

Mennesker med funksjonsnedsettelser er en unådd gruppe, en gruppe vi ikke lenger kan overse. Jesus inkluderte dem i sitt arbeid på jorden, og nå er det vår tur. La oss bringe evangeliet til denne gruppen, slik at de kan oppleve Guds kjærlighet, verdighet og tilhørighet for ingen er utelatt.

Troens Bevis - Desember 2024 17

Bou og Tian (til høyre) må begge lide for sin tro, men de tviholder på Jesus.

MOBBEN ØDELA FOR

HUNDRETUSENER Men ingenting kan rokke ved Tian’s nye tro.

I Laos – Glenn Tønnessen, Troens Bevis

I

oktoberutgaven av Troens Bevis fikk du høre om hvordan vår lokale misjonær Thongkham, som jeg i 2023 fikk besøke i Laos i sitt hjem, brutalt og kynisk nylig ble drept for sin tro. I Thongkham’s bolig får jeg i tillegg til hans familie, møte flere menn som Thongkham har ledet til tro på Jesus.

En av dem, «Bou», fikk du møte i siste nummer av Troens Bevis. Ved hans side sitter den tidligere animisten «Tian».

18 I Troens Bevis - Desember 2024

Tian forteller meg at han i likhet med Bou også kom til tro på Jesus gjennom helbredelse.

- Jeg hadde magesmerter og gikk til den lokale heksedoktor, og deretter til lege. Smertene vedvarte i syv år og jeg ble stadig tynnere. Jeg hørte evangeliet da jeg fikk en relasjon til en lokal kirke og pastoren der, forteller Tian.

Tian skjønte snart at Jesus var veien til helbredelse, ellers kunne han dø av sykdommen.

- En mann i kirken kontaktet meg og delte evangeliet. Jeg spurte om han kunne be for meg, og dersom jeg ble helbredet ville jeg tro på Jesus.

jeg nå har blitt helt frisk.

Tian lyttet til mens mannen ba og sang lovsanger.

- Jeg har fått tale til de buddhistiske landsbymyndighetene. Min ikke-troende familie spør meg stadig hvorfor jeg må være så aktiv, samtidig som de stadig påminner meg om at den kristne religion ikke tilhører vår kultur.

- Den natten ble magen bedre, og i en drøm så jeg en gående mann som holdt et sverd. Han sa at dersom jeg ville bli helbredet måtte jeg be og synge lovsanger, fortsetter Tian.

Dette åpnet Tian for evangeliet.

- Det påfølgende år ble magen stadig bedre, inntil

I dag er Tian med og leder kirken i landsbyen sin.

Det må ha vært tøft og vanskelig for den nyomvendte Tian, for på dette tidspunktet var det kun en kristen person i landsbyen. Tian opplevde som mange andre kristne i Laos den brutale

Thongkham fikk være med å vise Tian veien til Jesus før han ble drept for sin tro.

Her sammen med sin kone.

Troens Bevis - Desember 2024 19

Tian kom til tro fordi noen ga ham muligheten til å velge Jesus.

forfølgelsen og ble truet til å forlate landsbyen.

- Vi valgte å flytte til min kones landsby, hvor vi visste at der var to kristne familier. I dag, ni år etter, er vi 14 kristne familier i landsbyen. Men mobben kommer stadig fra vår tidligere landsby og vil ha oss kastet ut også fra denne landsbyen fordi vi er innflyttere, sukker Tian.

Han forteller videre at forfølgerne drepte 20 av hans verdifulle kuer med gift, mens han var hos den nå avdøde evangelisten Thongkham og fikk bibelundervisning. Men de gjorde også andre grufulle ting forteller Tian videre.

20 I Troens Bevis - Desember 2024

- I tillegg ødela dem 15.000 gummitre-planter som var nysådd, brant ned min gummitre-skog samtidig som de tok halve jorda på gården min.

Stadig dreper de kyllinger og dyr av meg. Ja inntil denne dag holder de på, avslutter den hardt prøvede Tian.

Dette folket lider virkelig for sin tro. Forfølgerne har ødelagt verdier av Tian og familien for hundretusener av kroner; 70 år gamle gummitrær som ikke kan erstattes.

Men ingenting kan ta troen fra Tian. Den fungerer både i gode og vonde tider.

ÅRETS JULEGAVE:

Din gave er med og bringer mennesker til tro.

Alle må få høre verdens beste nyheter!

FORFØLGELSE FØRER MENNESKER TIL TRO PÅ JESUS Mobben ødelegger på en grusom måte levebrødet til Tian (se side 18-20). Dette har de holdt på med i mange år nå.

- Forfølgerne brant ned min gummitre-skog samtidig som de tok halve jorda på gården min, forteller Tian meg lavmælt der vi sitter rundt bordet en formiddag i Laos.

Og stadig dreper de Tians husdyr!

Jeg skriver denne teksten til deg fordi vi sammen kan hjelpe mennesker som Tian denne julen. Vi kan SAMMEN gi mennesker verdens beste BUDSKAP, evangeliet om JESUS. Vil du gi flere en lys fremtid? Takk for din gave.

JA, jeg gir en julegave til mennesker som trenger det mest Kr. 665 – tilsvarende støtte til en evangelist i ½ mnd.

Kr. 1330 – tilsvarende støtte til en evangelist i 1 mnd.

Kr. 310 – tilsvarende støtte til en evangelist 1 uke.

Laos:

GAVEKONTO I NORDEN:

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)

Julehilsen fra Kari Edvardsen: 22 I Troens Bevis - Desember 2024

VI MÅ FOKUSERE PÅ DE 3,5 MILLIARDER SOM ENDA IKKE HAR HØRT EVANGELIET Selv om julen nærmer seg er Kari Edvardsen mest opptatt av de 3,5 milliarder som enda ikke har fått høre at Jesus døde for alle menneskene. Det ønsker hun skal være vårt fokus for det nye året. av Sten Sørensen

Hva er en god jul?

- Å være sammen med familien. Uten tvil gjør det meg mest glad og takknemlig. God mat og hygge – å være sammen med de nærmeste er jo en stor glede. Og selvfølgelig feire Jesu fødsel at han kom ned til vår jord!

Hvordan feirer du julen i år?

- Annen hver jul feirer jeg sammen med Mona og Rune med familie. I år skal jeg til Sølvi og Rune. Så julen blir feiret i Kvinesdal.

Hva tenker du om den urolige verden vi lever i?

- Personlig så takker jeg at jeg har Jesus som holdepunkt i livet. Derfor frykter jeg ikke. Han tar hånd om meg. Jeg er ikke redd for framtiden, den er i Guds hånd. Men ser man på verdenssituasjonen blir jeg utrolig trist. All lidelse og nød, kriger og urettferdighet gjør meg vondt. Alt er jo så usikkert. Å leve uten Gud må være krevende, derfor håper jeg at mange må finne trøst og håp i evangeliet.

Hvorfor er det viktig å forkynne evangeliet?

- Det siste Jesus sa på denne jord var at vi skulle gå ut å forkynne evangeliet for alle mennesker. Alle må jo få høre dette. Det finnes rundt 3, 5 milliarder

mennesker som enda ikke har hørt evangeliet.

Misjonsbefalingen må jo være det viktigste for oss.

Alle skal ha rett til å høre evangeliet og komme til Himmelen!

Hva tenker du om forslaget på navneendring fra Troens Bevis Verdens Evangelisering til INGEN UTELATT? - Jeg skjønner at man kan ha følelser knyttet til dette. For meg har det vært et kjært navn, og jeg vil nok personlig fortsette å bruke det. Likevel høres det nye navnet fint ut. Utad er det et godt navn som kan fange lengre ut. Verden har forandret seg på disse 60 årene. Nå lever vi i 2024, og det er viktig å følge med i tiden. Jo, jeg støtter navneendringen.

Hva er din julehilsen til leserne?

- Først av alt vil jeg takke alle partnerne som trofast ber for og støtter virksomheten. Det gleder meg veldig. Jeg vil ønske dere alle sammen en velsignet god jul og et godt nytt år.

Mitt juleønske er: Så lenge det finnes 3,5 milliarder mennesker som aldri har hørt om Jesu fødsel og Jesu frelsesverk, må det være vår oppgave å nå alle disse unådde, avslutter Kari Edvardsen.

Troens Bevis - Desember 2024 23

«Uffe» Ulf Christiansson (75):

- FOLK TRENGER HÅP

- Jeg tror folk trenger noe å henge livet på. Ikke bare det å vite at de er frelst, sa Uffe da Jerusalem markerte ny plateutgivelse med konsert i Sarons Dal Arena.

Mye er forandret siden de først kom på banen med kristen hardrock musikk på slutten at ‘70 tallet. Men musikkstilen er den samme.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Da det svenske kristne hardrockbandet Jerusalem først kom på banen i 1979, skapte de sjokkbølger i kristne miljøer med sin musikkstil. Men stemmene stilnet etter hvert som tekstene ble kjent. Det har siden blitt en rekke plateutgivelser og turnéer både i USA og Europa.

Men da Uffe var midt i arbeidet med en ny plateutgivelse i 2022 ble han diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen.

Det er en av de mest alvorlige kreft diagnoser en kan få. Uffe orket ikke å google krefttypen da han ikke ville vite hva overlevelsesprosenten er. Nå er den nye platen «Stygn» eller Sting på norsk, utgitt, og han er på konsertturné i forbindelse med utgivelsen. Da ble det også konsert i Sarons Dal arena, et sted bandet har besøkt flere ganger tidligere. Før konserten tar Uffe seg tid til en liten prat. Han forteller at han føler seg i god form, men kan bli litt trøtt.

Mye er forandret siden dere først begynte med konsertene for over 40 år siden. Men hva tenker du nå når dere er ut på turné. Hva trenger folk å høre i dag?

- Jeg ser at ting har endret seg mye siden sist jeg var ute på turné. Vi har hatt korona, og mye har skjedd ute i verden. Jeg tror folk trenger håp. Jeg tror folk trenger noe å henge livet på. Ikke bare det å vite at de er frelst, at de tror på Jesus, men at de kan se fremover og se at vår fremtid som Kristi legeme i Skandinavia er positiv. Gud har ikke lukket døren og sagt at nå er det over, nå må dere klare dere selv.

24 I Troens Bevis - Desember 2024

Hva tenker du er kallet ditt midt oppe i alt som du står i?

- Jeg har alltid vært en slags Johannes døperen type. Jeg sier ikke at jeg er Johannes døperen. Men jeg ser meg selv som en som springer foran og forteller om Guds rike som kommer. I mitt oppdrag har jeg vært en slik person.

Også blir jeg frustrert, for jeg lengter så etter å se Guds rike komme. Det er det jeg vil. Det er det jeg lever for.

Jeg lever ikke for musikk. Musikk er gøy. Men jeg lengter bare etter én ting, og det er å se Guds rike komme. Både i Sverige og i Norge.

Hvordan har kreftdiagnosen påvirket troen din?

- I de siste årene, da jeg var veldig nær ved å dø, kommer en til et punkt der en ser hva som er verdifullt og hva som ikke er så verdifullt. Jeg ser tydeligere hensikten med hvorfor jeg er her.

Uffe er veldig klar på at selv om han har opplevd at Gud kunne bruke smerten og prosessen gjennom sykdomsperioden til noe godt i hans liv, var det ikke Gud som gav han kreften.

- Gud gir ikke kreft. Han er god. Jeg opplever at Gud har vært med hele veien, og det er det min siste plate Stygn handler om, hele sykdomsforløpet og hva Gud har vist meg i denne prosessen.

- Nå ønsker jeg å jobbe for å se Guds rike komme.

- Jeg tror folk trenger håp, sier«Uffe» Ulf Christiansson.

Her før konserten i Sarons Dal arena.

- Jeg er ingen evangelist, selv om vi som band har vunnet mange mennesker opp igjennom årene. Det har nesten vært et røverkjøp, vil jeg si. Gud har bare latt oss nå inn til folk med tekstene og musikken. Det var en hel generasjon unge mennesker som fikk mye håp gjennom Jerusalem og det Jerusalem var.

- Og nå har jeg en sønn som går veldig i mine fotspor her.

Hva tenker du når du sier at vi trenger å se Guds rike komme på jord?

- Jeg tror vi trenger en reformasjon. Og den vil ikke se ut som den som fulgte med Martin Luther. Vi trenger en forvandling i Guds kirke. Hvordan menigheten fungerer.

Vi er Kristi legeme, og vi skal være en stemme inn i samfunnet. Det er jeg overbevist om. Og det handler ikke bare om å peke på hva som er feil. De trenger å se at vi elsker hverandre. Selv om vi er forskjellige. Selv om det er noen vi ikke liker. Så skal de se at vi elsker hverandre. Jeg lengter veldig etter dette som Jesus sa, at vi skulle kjennes på at vi elsker hverandre. Men samtidig tenker jeg at det som kan ristes, må ristes. Det tar oss tilbake til kirkens fødsel. Hele samfunnet skalv. Alt dette er inkludert i pakken, avslutter Uffe idet bandet tar siste forberedelser før kveldens konsert.

En entusiastisk fanklubb møtte opp til Jerusalem konserten i Sarons Dal arena.

Troens Bevis - Desember 2024 25

Betz Assefa med oppmuntrende budskap under Sommerstevnet i Sarons Dal:

HVORDAN TAKLE PRØVELSER - Vårt fokus må være evigheten. Den korte tid av prøvelser er ingenting å regne mot den herlighet som venter oss i himmelen, sier Betz Assefa.

Av Harald Mydland

- Mitt budskap i dag handler om hvordan vi håndterer prøvelser.

Bibelen oppmuntrer oss til å glede oss når vi møter prøvelser av ulike slag. Da jeg hørte dette første gang som nyfrelst for fem år siden, ble jeg provosert. Hvorfor skal vi glede oss når vi står overfor prøvelser? begynte Betz, og leste fra Jakobs brev 1:2: Mine brødre (og søstre), regn det bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser.

- Det samme sier Peter i 1Peter 1:6: Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal være, opplever sorg ved mange slags prøvelser. Det samme gjentas i 1Peter 4:12-13, der vi oppfordres til å glede oss når vi tar del i Kristi lidelser.

Vårt perspektiv er evigheten - Vårt fokus må være evigheten. Det er en kort tid av prøvelser i forhold til den evighet av herlighet som venter oss. Derfor oppmuntrer jeg dere denne formiddagen, til å endre perspektiv, fortsatte Betz, som står sammen med blant annet Sebastian Stakseth for å nå de kirkefremmede i Sverige.

- Det vi gjennomgår i dag styrker oss med tanke på evigheten.

Vi skal bli mer og mer lik Kristus. Da er det lettere å møte prøvelser med glede. For når jeg kommer gjennom, vil Gud gi meg noen ting. Jeg kommer styrket ut.

- Det er særlig to ting jeg vil fokusere på. Hvorfor møter vi prøvelser, og hvorfor skal vi glede oss når dette skjer? For det første fordi vi får lønn i himmelen, og denne lønn blir stor, sier Bibelen. Lønnen i himmelen er større enn prøvelsene her på jorden.

Prøvelser gir vekst - Prøvelsene gir dessuten vekst i Kristus, karakter og disiplin, fortsatte Betz, og fortalte hvordan hans akillessene

26 I Troens Bevis - Desember 2024

røk, noe som gav han mer tid med Jesus. Gud kan gjøre noe fantastisk ut av en tid hvor vi utsettes for prøvelser. Selv kom Betz nærmere Jesus.

- Jo snarere vi søker Jesu hjerte og nærhet i prøvelser, desto bedre kommer vi ut av situasjonen. Da disiplene var i stormen utpå Genesaretsjøen, sov Jesus i båten. Da de vekte Ham opp, talte Han strengt og bestemt til stormen.

Deretter spurte Han disiplene hvorfor de hadde så lite tro.

- Bekvemmelighet er det farligste vi har. Vi må være våkne slik at vi ikke gir vår fiende innpass og makt i våre liv. Og vi må leve vårt liv i balanse slik at vi kan møte livets stormer.

Prøvelser gir oss modenhet. Vi utvikler tålmodighet som gir en sterk karakter.

Betz avsluttet sin preken med å fortelle om en mann på bussen, som Gud ledet ham til. Da Betz fortalte mannen at Jesus elsket ham, brast han sammen. Han hadde tenkt å ta sitt liv samme kveld. Gud fylte ham med håp.

- Ett av mine favorittvers er 2Kor 2:14. Men Gud være takk som alltid leder oss til seier i Kristus, og som ved oss gjør duften av Hans kunnskap kjent på ethvert sted.

Se taken til Betz Assefa her: troensbevis.no/ Sommerstevnet/se møtene

27 I Troens Bevis - Desember 2024

Troens Bevis - Desember 2024 27

Fransk-norske Myriam Picot (27):

FRA NEW AGE TIL

JESUS PÅ REKORDTID

Myriam Picot (27) er oppvokst i Frankrike med fransk far og norsk mor. Oppveksten hennes ble en åndelig reise med alver og engler og New Age retninger. Men da hun til slutt i fortvilelse ropte ut til den Gud hun ikke kjente, kom svaret på rekordtid.

Tekst: Bente Rognmo Thakre Foto: Privat

- Jeg var egentlig ganske rebelsk. Jeg følte kristendommen var en boks som man måtte passe inn i. Og at folk ikke var helt ærlige om hvem de var, og at man skulle være et veldig bra menneske. At de var uærlige. Jeg skjønte heller ikke hva som var så spesielt med Jesus.

Vi sitter under halvtaket på et hotell i nærheten av Kampala. Regnet styrter ned mens Myriam forteller sin historie. Når regnet gir seg, skal vi ta turen opp til Troens Bevis sitt nye omsorgssenter for barn med spesielle behov. Dagen før var Myriam med på en redningsaksjon i slummen. Der fikk hun bære lille Emran på 7 år ut av en grufull til værelse til et nytt liv, bygd på støtte og hjelp fra misjonspartnere i Norge. Det er heller ikke mange måneder siden Myriam sin egen livsreise fikk en brå og uventet vending.

Du hadde aldri forestilt deg at du skulle gå på bibelskole en dag?

- Nei det hadde jeg ikke, ler Myrian.

- Men så fikk jeg et møte med Jesus den 2. september 2023.

Myriam vokste opp i Frankrike med en far som var sterkt påvirket av forskjellige åndelige strømninger. Det var en blanding av gammel folketro, hinduisme og New Age retninger.

- Jeg er vokst opp i en familie der pappa hadde egne tanker om livet. Han trodde på mye forskjellig, fra alver til engler som kunne veilede han daglig. Og at vi måtte oppnå et åndelig nivå for å bli med i en ny dimensjon.

Det gjorde man ved å meditere og å søke. Han plukket fra forskjellige religioner og retninger. Mamma delte lite 28 I Troens Bevis - Desember 2024

om hva hun tenkte og trodde på. Så vi fulgte bare pappa.

Det var realiteten som jeg vokste opp i.

Tenkte du at dere var en lykkelig familie, og at dette var en normal måte å leve på?

- Pappa var ikke mye til stede da jeg var barn, for han hadde sine egne utfordringer. Men han var flink til å fortelle historier og få oss til å le. Mamma var på sin side veldig omsorgsfull og kjærlig, så jeg følte meg alltid trygg og heldig som hadde henne i livet mitt.

Men så hadde du besteforeldre og onkler og tanter på Vennesla som ba for deg?

- Ja, det hadde jeg. Da jeg var 15 år flyttet jeg til Norge fordi mine foreldre skilte seg, og mamma skulle begynne et nytt liv i Vennesla. Der begynte jeg på en kristen videregående skole. Der fikk jeg se hva det betyr å være en kristen. Jeg gikk på ungdomsmøter og ble bedt for og kjente Guds nærvær. Men jeg hadde ikke et personlig forhold til Jesus, fordi jeg var mer opptatt av pappa sin tro. ÅNDELIG REISE Da Myriam var ferdig på videregående fikk hun seg jobb i Kristiansand. Samtidig sluttet hun å gå på kristne møter. Hun visste ikke hva hun egentlig ville med livet sitt, og bestemte seg for å dra til Australia.

- Jeg var 21 år da jeg kom til Australia. Der ble jeg forelsket og bodde sammen med kjæresten min i tre år mens jeg begynte å studere psykologi. Da følte jeg meg ferdig med alt som var åndelig. Men etter et år med psykologi var jeg bevisst på at det var noe som manglet. At det var noe mer med livet.

Myriam Picot hadde en åndelig søken over flere år. Nå ønsker hun å dele det hun selv oppdaget med andre.

Troens Bevis - Desember 2024 29

Under året på Kristiansand Bibelskole var Myriam med til Troens Bevis sitt nye senter for barn med funksjonsnedsettelser i Uganda i april, 2024. Der var hun med på å redde lille Emran (7) ut av slummen.

Kjæresten til Myriam var praktiserende hindu, og hun bestemte seg for å søke det åndelige på nytt sammen med han.

- Han hadde et bilde av Krishna på rommet og vi siterte mantra på et språk ingen av oss forstod. Jeg begynte å tilbe guder som skulle gi meg styrke og inspirasjon og veiledning. Jeg trodde jeg koblet meg på noe større som kunne veilede meg gjennom livet. Men det svarte ikke til forventningene mine, og etter tre år gikk jeg fra kjæresten min og levde mitt eget liv. Da ble jeg kjent med

30 I Troens Bevis - Desember 2024

mennesker som var aktive i New Age. De drev med yoga, hadde krystaller rundt i huset, drev med meditasjon og Tarotkort og forskjellig typer med healing.

Men etter ett år med de nye vennene sine ble hun rastløs igjen, og bestemte seg for å reise oppover den Australske kysten.

- Etter å ha reist i to måneder oppdaget jeg at jeg var gravid. Jeg bestemte meg for å ta abort, det var i juni i 2023. Da var jeg så deprimert og engstelig at jeg bestemte meg for reise tilbake til Frankrike for å bo hos pappa inntil jeg fant ut hva jeg ville gjøre videre.

Men midt i dramaet rundt aborten og sin egen angst og uro, fant hun heller ikke roen hos sin far i Frankrike.

- Da begynte jeg å tenke at jeg skulle til India og studere musikk helbredelse og å være i en Ashram og meditere noen måneder for å finne fred og finne meg selv igjen.

Jeg fant masse informasjon på nettet om hvordan man kunne leve et bedre liv. Men mye av det jeg leste motsa seg selv og skapte bare større forvirring.

Fikk uventet svar En dag Myriam var hjemme alene, kjente hun på en sterk lengsel etter å få et svar på hennes åndelige søken som kunne sette henne på rett kurs.

- Jeg var hjemme og jeg ropte ut til det jeg kalte universet på den tiden: «Hjelp meg å finne fred inne i meg og å få sunne relasjoner og et sunt liv».

Samme kveld skrollet hun på YouTube kanalen på mobilen. Helt tilfeldig kom det opp en video som het «Fra åndelighet til kristendom».

- Jeg var nysgjerrig og jeg så på den. Og jeg ble veldig overrasket for jeg ble så truffet av det som ble sagt. Jeg så flere videoer og vitnesbyrd om mennesker som hadde opplevd å gå fra New Age til kristendommen og Gud. Når jeg så den freden som de hadde, så skjønte jeg at det var det jeg hadde lett etter hele mitt liv.

Da bestemte hun seg for å be til Jesus for første gang.

- Da var det som om jeg ble møtt av Guds kjærlighet og fred og kjente på en dør i hjertet mitt som lukket seg til det gamle livet mitt. Jeg gikk til kirken dagen etterpå for å finne flere svar. Dette er jo Frankrike, og det var en tom katolsk kirke midt i byen som jeg gikk inn i. Jeg satte meg ned med lukkede øyne og begynte å be. Men plutselig var det som om jeg kunne se rundt meg. Det kom et lys og det var som om jeg så at Jesus stod og holdt på skuldrene mine mens jeg ba. Tårene mine rant. Jeg hadde kommet hjem. Jeg følte at Gud fortalte meg hvem jeg var. Det var 2. september 2023.

Nytt oppdrag Myriam hadde aldri lest i bibelen før, og visste lite om den kristne tro eller hvor veien videre skulle gå. Hun ringte en kristen venninne i Kristiansand hun ikke hadde sett på flere år. Mot slutten av samtalen oppfordret venninnen henne til å begynne på en bibelskole.

- Jeg tenkte på det i noen dager, men visste ikke hvor jeg skulle bo eller få det til rent praktisk. Så ringte jeg mormor og morfar som bor på Vennesla. Morfar er prest.

- Mormor og morfar ble veldig rørt og sa at jeg var velkommen til å bo hos dem til jeg fant min egen plass. En uke senere var jeg i Vennesla og begynte på bibelskolen.

Etter ett år på bibelskole er Myriam fylt med fred. Hun har fått et nytt syn på seg selv, på hvem hun er og hennes relasjon med andre. Og hun har oppdaget et nytt oppdrag.

- Jeg har gått gjennom mye. Jeg har måtte legge fra meg det gamle livet mitt og la Den Hellige Ånd vise meg hvem jeg er i Jesus. Det har vært både godt og vondt. Men det har vært så veldig godt å bli bedre kjent med Jesus fordi jeg har blitt fylt med en kjærlighet som er ubeskrivelig, og en fred som overgår all forstand, og som ikke kan bli tatt fra meg. Nå blir jeg kjent med hvem jeg egentlig er, og jeg kan elske meg selv og menneskene rundt meg. Nå har jeg bare ett ønske, og det er å dele Jesus sin kjærlighet for verden med andre!

Troens Bevis - Desember 2024 31

SENDER UT 400 NYE NASJONALE EVANGELISTER I INDIA!

Den første november ble 400 nye indiske evangelister sendt ut med støtte fra Troens Bevis!

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Vår visjon er å støtte hver evangelist i 3-5 år og at de i den perioden skal bli selvunderholdt gjennom menigheter som de har plantet. Da kan vi erstatte dem med en ny evangelist, forteller Ellen Foss fra Troens Bevis.

Det var derfor tid til å sette inn et nytt team med evangelister, som skal ut i unådde områder over hele India.

- Det er 8 evangelister fra det gamle kullet som fortsetter, da de kom til i den senere tid, så det betyr at vi nå har totalt 408 nasjonale evangelister i India, legger Ellen til.

Med kun 2,22 % kristne er India med sine med 1,3 milliarder innbyggere ett av verdens minst nådde land for evangeliet. Den indiske misjonsorganisasjonen Manna Ministries, som overser de 408 evangelistene, driver misjon i 26 av landets 28 stater. De jobber nå aktivt med å bygge opp et arbeid i de resterende to statene.

EKSTREM FORFØLGELSE Troens Bevis sin feltleder i India forteller at landet opplever nå den mest omfattende og smertefulle forfølgelsen av kristne i landets historie.

- Forfølgelsen skjer på alle nivå, fra fysisk vold til nye, diskriminerende lover. Forfølgelsen berører alt vi gjør.

Evangelistene risikerer livet sitt når de er ute og 32 I Troens Bevis - Desember 2024

evangeliserer. Kirken i India trenger virkelig forbønn, forklarer han.

- Be for beskyttelse, forsørgelse og for at kirkene skal kunne fullføre sitt oppdrag. Men vi ser på samme tid at evangeliet har stor fremgang! Nå sender vi også ut misjonærer til grupper med indere som jobber i SørAfrika, Kuwait og Dubai, så det er gode frukter av arbeidet til evangelistene! Vi går der dørene blir åpnet for oss.

BESKYTTET AV LANDSBYEN En av de lokale evangelistene virker i en landsby i staten Maharashtra. Han begynte å arbeide der for noen år siden, og har sett flere komme til tro. De møtes i en liten felleskapsgruppe, og er opptatt av å evangelisere.

I fjor installerte de et nytt vannprosjekt i landsbyen, da landsbybeboerne måtte gå 3 kilometer for å hente rent drikkevann.

- Nylig kom noen anti-kristne ekstremister til landsbyen vår for å angripe kirken. De truet også evangelisten, som i tillegg er pastor. Da dette skjedde, reiste folk i landsbyen seg opp og forsvarte menigheten! De sa at de kristne hadde vært en velsignelse for landsbyen og at det var ut av folks egen frie vilje at de var blitt kristne. Det førte til at ekstremistene forlot landsbyen, noe som skjer uhyre sjeldent, forteller feltlederen.

MISJONSNYTT: FRA FJERNT OG NÆRT

ISRAEL OG GAZA: HJELPER PÅ TVERS AV GRENSENE Troens Bevis feltleder og evangelist Hannah Massad måtte selv flykte fra Gaza for flere år siden på grunn av forfølgelse. Da var han pastor for en baptist menighet.

Nå bringer han hjelp og støtte gjennom menigheter i Gaza til lokalbefolkningen. De fleste av disse familiene hadde jobb i Israel tidligere. Nå har de mistet jobbene sine og har ingen inntekt.

BESTEFAR VAR MED PÅ Å BYGGE DEN FØRSTE HALLEN! Troens Bevis fikk et hyggelig høst besøk av tre unge menn som er midt oppe i et marketsføringsstunt for firmaet deres, Zmedia.

Det gjør de ved å kjøre elektriske sparkesykler fra Bergen til Oslo!

Da brødreparet Samuel (23) og Benjamin Vedå (25) har mye historie i Sarons Dal, var det naturlig å svippe innom Sarons Dal en tur.

- Gjennom menighetene klarer vi også å gi folk i nabolaget ett måltid mat annen hver dag. Behovene er enorme, skriver han.

På den andre siden av grensene, i Betlehem på Vestbredden, jobber Troens Bevis sine to nasjonale evangelister med barn og unge, og unge jenter som har vært misbrukt.

- For første gang hadde vi en samling mellom barnevernsbarn fra Gaza, som bor i Betlehem, og barnevernsbarn fra Betlehem. Lederne på barnehjemmene var engstelige for at barna ville begynne å sloss, men vi hadde i stedet en veldig fin samling med dem, der de får høre evangeliet, og at de er elsket og har verdi, forteller en av de to lokale evangelistene.

- Bestefaren vår var med på å bygge den første hallen her, forteller de.

- Selv har vi vært her på mange Sommerstevner, og vi var også med på YouthPlanet!

Nummer tre på turen er Sindre Sjong (21). Han er med i firmaet og følger brødreparet med bil, der de sitter på gjennom tuneller og andre utsatte steder for en sparkesykkel.

- Vi har spesialisert oss på å nå ut til et yngre publikum på TikTok og Instagram, og mener vi har mye å bidra med for organisasjoner og forretningsforetak som ønsker å nå ut til akkurat denne gruppen, forklarer de.

Troens Bevis - Desember 2024 33

FOR MYE NÅDE? Det kan bli for mye nåde. Det kan høres riktig ut, men egentlig er helt feil. I norsk kristen tradisjon har vi alltid hørt at vi må forkynne lov og nåde. Først loven, så folk kan se at de er syndere, og deretter nåden i Jesus Kristus, slik at folk kan bli frelst. Noen sier også at en «ikke må dra dette med nåde for langt», for da kan folk se det som en fribillett til å leve et sløvt kristenliv.

SLIK JEG SER DET Av Arnfinn Clementsen

Nådens tid Det er ikke noe galt med budene, slik vi finner dem i Bibelen. De er rette og gode, og ble gitt for å vise menneskeheten synden, og for å vise forskjellen på Guds standard og hva vi kan klare i vår egen kraft. Selve loven ble gitt til jødefolket, men prinsippene i loven og De ti bud som vi alle kjenner, representerer Guds vilje og plan for alle mennesker. Likevel førte ikke loven fram til frelse, fordi ingen klarte å holde alle budene. Heldigvis hadde Gud en større og bedre plan; nemlig Jesus Kristus. Vi lever ikke lenger i lovens tid, men i nådens tid.

Ikke for mye, men nok nåde Det kan aldri bli for mye nåde, men det er nok nåde for hvert eneste menneske på jorden. Vi trenger alle å ta imot Guds nåde! Uten nåde ligger vi alle tynt an.

Hvis nåden brukes som en unnskyldning til å forsvare synd eller som en type «fribillett» til å leve umoralsk eller uansvarlig, er Guds nåde helt misforstått. Men fordi vi som mennesker synder og gjør feil, er vi totalt avhengige av nåde.

Paulus skriver i Galaterbrevet 3,24-25: «Slik er da loven blitt vår vokter til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.

Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.»

Troen har kommet. Det vil si at Jesus har kommet. Det er hele forskjellen!

Rettferdiggjort av nåde og bare nåde Reformasjonens far, Martin Luther, hadde en bønn og ett rop i sitt liv: «Hvordan kan et menneske stå rettferdig innfor Gud?» Til slutt fant han svaret i evangeliet, og reformasjonen begynte over hele Europa på 1500-tallet. «For i det (evangeliet) blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den som er rettferdig av tro, skal leve. - Romerne 1,17 Evangeliet er de gode nyhetene om hva Jesus har gjort ved sin død og oppstandelse for alle mennesker. Evangeliet er Guds kraft til frelse for hver den som tror. Vi er rettferdiggjort av tro til å leve et liv i tro på hva Jesus har gjort.

Tro handler om å åpne sitt hjerte og ta imot Guds gave. Alt dette er ufortjent og av nåde og bare nåde! «Og er det ved nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers er ikke nåden lenger nåde.» - Romerne 11,6 Nådens evangelium I alle religioner strever folk med å holde bud og regler for å bli godtatt av Gud og forhåpentligvis ha en himmel i vente.

Evangeliet er motsatt. Gud har kommet til oss med nåde gjennom Jesus Kristus. Det gir fred og trygghet i livet.

Norge behøver evangeliet. Verden behøver evangeliet. Takk Gud for Troens Bevis store arbeid i mange land som bringer håp til mennesker for tid og evighet. Vi står sammen i å bringe disse gode nyhetene til mennesker!

SIGBJØRN HJORTHAUG

Fysioterapeut/ Manuellterapeut manuellterapeuten.no

te støtteannonsører

45043860 sh@gtt.no

47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

ården

du e for a ...

LEDIG ANNONSE Hegland Trykk

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

SALG - SERVICE - VINTEROPPLAG

Spesialist på kristen litteratur 90 år, og eget antikvariat.

Spesialist på kristen musikki snart og litteratur gjennom 75 år

YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

Avdeling

BOKHANDEL VESKEHUSET

BOKHANDEL

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Avdeling

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

37 00 46 50 37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 TELEFON Arendal TELEFAX 37 02 81 88 www.hoyerbok.no Vi førerpost@hoyerbok.no alt av skolemateriell og har -landets største utvalg i skolesekker

TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

n_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

RGES STØRSTE

EHUS FOR MOBIL FERIE

Spesialområder:

• Arv/dødsbo • Skilsmisse/skifte/barnefordeling • Testament/fremtidsfullmakt • Barnevern

Den gode ferieopplevelsen…

ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no Tlf: 93 44 40 03

Erfaring, trygghet, integritet