Troens Bevis Magasin: Juli 2022

JULI 2022 - Årgang 63

TROENS BEVIS MAGASINET

NEPAL:

KIRKA HAR BLITT BYGDAS HÅP SIDE 24 BESØK TIL FOSEN:

- GUD BRUKER HVERDAGSMENNESKENE! SIDE 6

FEIRER 1000 ÅRS KIRKEJUBILE I KVINESDAL SIDE 20

Innhold

Gud bruker hverdagsmenneskene!

10

Kristmar Moen (95): Misjon ble mitt eget, det ble lagt på hjertet

Vann har blitt til liv -og kirka har blitt bygdas håp

32

6

24

Gratulerer med 60 årsdagen Rune Edvardsen

Lederen: Menigheten er et vågalt prosjekt?.........................................................side 04 Slik jeg ser det: Hjelp vi mangler medarbeidere..................................................side 05 Familie på Stokkøy: Støttet misjon i tre generasjoner! .........................................side 14 Slik ble Kvinesdal den første kristne bygda i landet ............................................ side 18 Marianne Fredbo: Se mulighetene dine...............................................................side 21 Respekt for alle lokale menigheter......................................................................side 30 Wendys hjørne: Jesus la hendene sine på de spedalske......................................side 28

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Thomas Åleskjær, Harald Mydland og Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

RUNE FORTELLER

Milliarden det er enklest å gå forbi Blind autist med Celebral Parese (MS) ble mishandlet og forsøkt drept. Det ble en traumatisk opplevelse full av frykt.

Mens vi sitter og velger og vurderer på livsmenyen hva som passer oss best å gjøre, er det en milliard som lever uten hjelp og håp i vår verden.

De er forsvarsløse, og det er utrolig hva mennesker kan gjøre mot sårbare grupper. Nå skal det også sies at det er mødre og foresatte som er verdens største helter og kjemper for livet for å hjelpe sine.

Denne lille er en av de minste Jesus taler om. Hun ble reddet ut fra et hjem i vold fra en stemor som ville drepe henne sakte, men sikkert. Jenta er rolig når hun ligger alene, men så fort noen

tar i henne skriker hun i panikk. Totalt blind og forsvarsløs.

Men en dag kom Jesus gående inn i hennes liv og tok henne til et troende hjem for barn slike som henne. Et hjem med et kall for å la de minste komme til Jesus. Et slikt møte med Jesus kan ikke verdsettes nok med ord og bokstaver.

Kun med hjertet og Hans kall.

Troens Bevis har dette kallet. Vi hører ropene og ser nøden. Vi går ut i stormen og redder mennesker for sannhetens skyld.

Takk at du er med oss!

MENIGHETEN – ET VÅGALT PROSJEKT? Tenk hvor forskjellige vi er som tilhører en menighet. Vi kommer fra forskjellige hjem. Vi har ulik alder. Vi bor i forskjellige bydeler. Vi har ulike politiske oppfatninger. Vi har ulike jobber og interesser. Hvorfor skulle akkurat vi holde sammen?

I idretten er det trening og fotball som holder en sammen. I politikken er det samme oppfatning av politikk som holder partiet samlet. I frimerkeklubber er det interessen av frimerker som holder en sammen. I kirken spriker interessene i mange retninger, likefullt holder vi sammen.

Det er et større samlingspunkt som holder våre ulikheter sammen. Det er troen på en Frelser som døde for alle mennesker. Vi er alle ett i Jesus Kristus. Og vi ønsker å fortelle andre om Jesus!

Derfor må Jesus være det sentrale. Kommer våre meninger i sentrum, blir det verre å holde kirken og virksomheten samlet.

«Her er ikke jøde eller greker. Fri eller trell. Mann eller kvinne. Vi er alle ett i Kristus Jesus!»

Vi har bak oss en tøff tid med pandemi der de fleste menigheter og organisasjoner opplever en Long Covid med korona som gir langtidsvirkning.

Jeg vil minne oss alle om at det er Gud sin virksomhet og Kristus er hode. Derfor er jeg svært optimistisk! Gud vil hjelpe oss, gi vekst og nå hjertene.

menighet», «frelsens stridsmenn» og «med jubel skal de høste».

«Så kommer dagen da alt hat skal smelte Som snø og is for sol og sommervær.

Da faller Satans makt, Da skal hans velde Gi tapt for frelsens stridsmenn, for Guds hær.

Med jubel skal de høste hva de sådde Og salige få se ham som han er.»

Salmen er skrevet under den annen verdenskrig og Ronald Fangen satt selv fengslet på Grini fra 1940-1941 for sin kritikk av nazismen og for sin litterære og kristelige virksomhet. Ronald Fangen døde i en flyulykke i 1946. Men hans salme lyser som en morgenstjerne og vil alltid leve etter ham.

Da Ronald Fangen kom ut av fengslet møtte biskop Eivind Berggrav han og spurte: «Holdt troen?»

«Nei, den holdt ikke, den brast. Men Jesus holdt.»

Slik svarte Ronald Fangen.

Menigheten vil overleve. Dødsrikets porter skal aldri nå den. Vi er med på noe stort! La oss oppmuntre hverandre.

God sommer til alle!

«Guds menighet er jordens største under!

Mens verdens skikkelse i hast forgår, Er Kristus i all evighet den samme, Og fast hans rike på sin klippe står.

Mens verdensriker stiger og de synker, Går kirken mot fullkommenhetens vår.»

Salmen ble skrevet i august 1942. Vi ser bl.a. misjonsperspektivet i uttrykk som «Guds

Ansvarlig redaktør

SLIK JEG SER DET

«HJELP, VI MANGLER MEDARBEIDERE» Tekst: Thomas Åleskjær Mange miljøer melder om at folk nøler med å melde seg til tjeneste, selv om de er tilbake etter pandemien. Årsakene er nok sammensatte, men hva kan vi gjøre med det?

Her er noen enkle idéer om hvordan vi formidler omkring tjeneste og frivillighet i kirker, bedehus og forsamlinger.

VISJON Når behovene er store, har vi for vane å tydeliggjøre dette, og bruke det som argument for hvorfor folk er ønsket.

Over tid vil imidlertid visjon alltid være mer attraktivt enn behov.

«Kan du være med på kafètjeneste i fem måneder» er ofte lettere å svare på enn det mer generelle «vil du bli en fast medarbeider?»

VALG Mange mennesker er ikke i den kategorien at de frivillig går og «melder seg». De trenger å bli spurt! De må vite at de er ønsket, og at de er kvalifisert.

Dette var også Jesu metode ved mange anledninger. Han ga ikke bare en generell appell, men var mer som en «headhunter» som gikk rett til individet og spurte dem om etterfølgelse.

Behovene er selvsagt relevante å snakke om, men gi heller et tydelig budskap om hvorfor enn et desperat budskap om hva. Knytt sammen det store og det lille. Vi inviterer ikke bare til å utføre en oppgave, men å tjenestegjøre i Guds rike!

VIS FRA BIBELEN En giverappell som spiller på skyldfølelse kan alltids få noen til å gi litt ekstra, men det produserer ikke en sjenerøs livsstil. På samme måte: Skyldfølelse kan nok få noen til å melde seg, men det produserer ikke et tjenersinn.

VITNESBYRD «Ett bilde sier mer enn tusen ord,» sies det.

Innimellom kan også «ett vitnesbyrd si mer enn tusen appeller.»

Over tid ønsker vi en kultur der vi ikke tjenestegjør fordi behovene var så store og appellen var så inderlig, men fordi tjeneste og frivillighet er dypt forankret i Bibelen og i en kristen livsstil.

I stedet for å kun ramse opp informasjon, la noen fortelle sin historie om det å tjene. Fortell heller ikke kun historiene om de mest ihuga ildsjelene. La også «A4-medarbeideren» fortelle om det å tjenestegjøre et par dager under et stevne, eller på en turnus hver tredje søndag.

I vår familie er vi med på mange dugnader gjennom idretten. Det er ikke det samme som å tjenestegjøre i kirken. Guds rike er større. Jeg tjenestegjør fordi Han som grunnla hele kirken kom i en tjeners skikkelse.

VIRKELIGGJØRING Noen ganger nøler folk fordi de er litt usikre på hva de går til. Noen vet jo også at risikoen er der for å bli «dratt inn» i mer enn de kanskje ønsker!

Vis derfor hvordan frivillighet og tjeneste kan være tilgjengelig, bærekraftig og livsnært. Gi folk muligheten å eksempelvis tjenestegjøre for kun en periode.

TIL SLUTT Folk befinner seg i ulike sesonger og livsfaser. Noen har kanskje mindre kapasitet i visse faser av livet, og deres verdi måles naturligvis ikke i produktivitet. Vær derfor sjenerøs og tålmodig med folk, men la samtidig døren være åpen for tjeneste, og våg å spørre dem igjen etter en tid.

Jeg har stor tro på at vi kan gjenerobre gløden omkring frivillighet og tjeneste - ikke bare for ildsjelene, men for hele bredden av Guds folk.

BESØK TIL FOSEN:

- GUD BRUKER

HVERDAGSMENNESKENE! Troens Bevis fikk nylig anledning til å besøke flere misjonspartnere i Fosen utenfor Trondheim. Blant knatter, fjell og hav finnes det en levende tro som hverken utflytting, senkende menighetstall, eller livets stormer har klart å slukke.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Ekteparet Anja og Geir Yngve Hovde bor på Ørlandet i Fosen, på sørvesttuppen av Trondheimsfjorden. De hadde planer om å være teltmakere ute i verden. I stedet endte pastorekteparet opp i det norske havgapet med 4500 høns og et sterkt lokalt engasjement, ved siden av og bl.a. være støttepartnere til innfødte misjonærer i 30 år.

Den forunderlige historien til ekteparet er blitt fortalt under bilturer, topptur til Garten-øyas høydepunkt, samtaler over måltider og kaffekopper. Og ikke minst besøk til andre trofaste misjonspartnere i Fosen.

- Det er i hovedsak fire ting vi gjør for å velsigne bygda vår, forklarer ekteparet.

- Det er fortellingene om Tuppeline med opptredener i barnehager og på skoler. Så har vi Fosen-gaven. Det er en årlig innsamlingsaksjon til et godt formål i samarbeid med kommunen, banken og lokalavisen. Som pastorpar driver vi et husfellesskap som møtes ukentlig i heimen vår, og vi er litt rundt om og deltar hos andre fellesskap ved forespørsel.

- Og så har jeg en avisspalte i lokalavisa, forklarer Geir Yngve.

- Den røde tråden er kanskje at livet ble ikke slik vi hadde tenkt. Men det ble bra allikevel; kanskje bedre!

DEN MØRKE HEMMELIGHETEN Anja er utdannet sykepleier og vurderte å begynne i jobb igjen da de tre guttene deres var kommet over småbarnsalderen.

6 I

Troens Bevis Juli 2022

- Jeg var i begynnelsen av 30 årene, men så sa kroppen min plutselig stopp. Det ble begynnelsen på en lang prosess der minner og bilder begynte å komme opp i hukommelsen. Det jeg trodde jeg kunne fikse på en helg, skulle vise seg å ta over 10 år, forteller hun.

- Gud har skapt kroppen så fantastisk! Når ungene mine var såpass store at de klarte seg selv som barn, sa kroppen min: «Nå er det på tide å rydde opp og reparere det som har vært!»

Det som kom opp var overgrep som Anja opplevde gjennom barndommen fra 3-års alderen. De ble utført av flere og var svært voldelige.

- Terapeuten min var ingen troende, men sa seg enig i at jeg måte ha hatt en Gud der, for egentlig skulle jeg ha sittet neddopet på lukket avdeling etter det jeg hadde vært utsatt for. Jeg har hatt en kropp som har reagert med dårlig rygg og forskjellige fysiske reaksjoner, men jeg har vært heldig sånn rent mentalt. Jeg hadde foreldre, og andre som bodde i nærheten av oss, som gav meg gode opplevelser i oppveksten.

Det har nok også vært med på å gjøre at jeg har klart meg så godt. Når jeg husker tilbake er det de gode opplevelsene som sitter i ryggmargen. Det er det som har vært styrken, som har vært sterkere enn det vonde, mener hun.

- Men hadde det ikke vært for min tillit til Gud, hadde jeg aldri klart det, legger hun til.

En topptur med Anja Hovde til Garten-øyas høydepunkt avslører en fantastisk utsikt over Ørlandet.

Du forteller om en sterk barnetro. Hvordan beholdt du troen på Gud i alt det onde?

- Jeg visste Han var glad i meg! Det hadde jeg lært på søndagskolen. Jeg opplevde at jeg fikk sitte på fanget til Jesus etter overgrepene, og få trøst. Jeg hadde sånn tro på Han, og den troen fikk ikke overgriperne stjele fra meg. Jeg er så glad for at jeg hadde Jesus å gå til!

Hun legger til at hun valgte å anmelde overgrepene, men at saken etter hvert ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

GIR GODE OPPLEVELSER - Men det som kanskje har vært den største gaven er at jeg har blitt takknemlig for hver dag jeg har, for jeg vet at jeg kunne vært død. Jeg vet ikke hvilke barn som sliter eller har en ballast. Kanskje barnet ikke har et språk til å utrykke hva det opplever, eller om det hemmeligholder det, men gir du barnet gode opplevelser, kan det være med og gi barnet det det trenger for at det klarer seg. Og det gjelder i voksen alder også! Dette brenner jeg for.

TUPPELINE Det er nettopp gode opplevelser for barn og voksne som Anja ønsker å gi videre gjennom Tuppeline-bøkene. Hun og mannen tok over Hovde Hønseri i 2010, og i 2012 begynte hun å skrive

og illustrere bokserien som handler om nettopp – en høne og hennes venner. Det er også blitt mange besøk i barnehager og skoler- til og med sykehjem og pensjonistkafeer, med sang og høytlesing fra bøkene.

- Bøkene er grunnfestet i gode kristne verdier, uten å bruke et utpreget kristent språk, slik at de kan passe inn i alle sammenhenger.

Jeg har tegnet mange fargeglade illustrasjoner i bøkene, og jeg bruker både humor og alvor for å ta opp aktuelle tema som sorg, vennskap, glede, tilgivelse og fremmedfrykt, for å nevne noen. Det fine er at voksne og barn kan sitte sammen og reflektere over temaene i bøkene.

Overgriperne fortalte meg at jeg ikke var verd noen ting, og de skulle ødelegge livet mitt. Men jeg, som liten jente, med staheten min, tenkte at jeg skulle motbevise dem! Det var min «hevn» at jeg skulle overleve, og jeg skulle vise dem! Selv om jeg ikke jobber som sykepleier fordi helsen min har fått en knekk, så får jeg brukt sykepleierutdanningen min både i bøkene, i forhold til samfunnet og gjennom de kristne grunnverdiene.

Gud kan alltid bruke ting i livet vårt. Selv det som under normale omstendigheter skulle knekke oss. Overgrepene har formet meg, men de har også formet meg slik at jeg er den jeg er i dag, på en positiv måte.

Troens Bevis - Juli 2022 I

7

KAN GUD BRUKE OSS? Geir Yngve nikker anerkjennende til det Anja forteller.

- Vi gikk inn som pastorpar i Fosen kristne senter i 2002, og tenkte at nå skal vi virkelig innta «Løfteslandet». Men så kom overgrepene opp og folk skjønte ikke hvorfor vi måtte si nei til mye, og halve menigheten forlot oss. Jeg introduserte oss som «Norges hurtigst synkende menighet» på en lederkonferanse i Midt-Norge den gang, ler han.

- Vi begynte å lure - kan Gud virkelig bruke oss? Og det føler vi Han har svart oss tydelig på. Vi kan tenke at mine gaver og talenter er ikke så viktige som for eksempel evangelistens gaver, men det er IKKE sant! De er akkurat like viktige for Gud. Gud kan bruke deg like mye som f.eks. Rune Edvardsen i Troens Bevis, og du er like viktig for Han, men vi har forskjellige oppgaver!

Geir Yngvar Hovde lanserte Fosen-gaven gjennom hans faste avisspalte «Et Målrettet liv». Hurtigruta passerer huset deres to ganger hver dag på vei inn til Trondheim.

- Men hvis vi ikke gjør vårt, kan heller ikke Rune lykkes med sitt. For det er aldri noe one-man-show i Guds rike. Vi må alltid jobbe sammen. Og vi må gå på det vi blir minnet om og ledet til. Og så kan vi tro og hvile i at Gud gjør mere enn det vi ber om eller forstår. For Han kan ta det minste frø og gjøre det til det største tre.

Anja er enig.

- Jeg har enkelte ganger følt meg ledet til å be over for så å legge små oppmuntrende lapper i folks postkasser. Det har kunnet koste meg litt, for det er ikke alle jeg kjenner så godt. Men jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som var langt nede, og som følte det var med å gjøre dagen deres mye lettere.

Anja og Geir Yngve har 4500 høner på hønsegården deres, Hovden Hønseri.

MÅLRETTET LIV Geir Yngve løfter opp et par avisutklipp og viser frem en spalte som han har fast i lokalavisen Fosnafolket. Spalten heter «Målrettet Liv», og der har han nå i 12 år delt det som har ligget han på hjertet. Målgruppen er de kirkefremmede.

- Der skriver jeg om alt fra juleevangeliet og egne opplevelser rundt troen til serier om tilgivelse og ekteskap.

Jeg starter alltid med et visdomsord på toppen, skriver litt om teamet og binder det sammen med et bibelvers til slutt.

Tilbakemeldingene har vært mange. Alt fra eggkjøperen som uttalte: «Du skal vite at uten spalten din hadde jeg ikke vært gift i dag.» Til mennesker som deler innleggene på Facebook og sier: «Dette var akkurat det jeg trengte i dag.

Tusen takk.»

- Jeg tenker at dette er en helt unik mulighet til å nå ut til 26 000 mennesker i Fosen.

8 I

Troens Bevis Juli 2022

Anja har satt sitt hummørfylte og kreative preg på både varebilen og Hønsegården med bilder fra Tuppeline bøkene som hun både skriver og illustrerer.

Det er nå utgitt 8 flotte Tuppelinebøker som kan bestilles over Tuppeline.com

Ekteparet Anja og Geir Yngve Hovde gleder seg til å være med Dina-stiftelsen til Uganda i august.

I 2011 startet Geir Yngve også en spontan aksjon for Dinastiftelsens arbeid gjennom denne spalten.

FOSEN-GAVEN Dette ble begynnelsen til den årlige Fosen-gaven, som er en julegave fra Fosen til noen som trenger det. Det er et samarbeid mellom ekteparet, lokalavisen, Ørland Sparebank og Ørland kommune. I 2021 hadde de sin tredje innsamling til Dina-stiftelsen sitt arbeid. Fosen-gaven har vært med på å gi verdighet og hjelp til tusenvis av mennesker gjennom årene.

- Jeg tror vi kan stå midt i Mesterens plan, men det er ikke alltid vi skjønner det. Som Jakob i 1.Mos.28:16: – Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. Noen ganger ser vi først etterpå at «Han var jo der!» Når vi opplevde at alt raste, og vi følte oss mislykket i tjenesten og privat, var det som om Han hvisket: «Men hva har dere da?» Jo, vi hadde bare oss selv og livet, som virket så lite. «Legg alt i Mine hender, som gutten med de to fiskene og de fem brødene, så skal jeg velsigne det.»

Og så opplever vi at Han har gjort nettopp det. At vi får være til velsignelse her lokalt, men også utover til verdens ende, selv om vi havnet på en hønsegård ute i havgapet.

Gjennom Fosen gaven har de bl.a. fått være med på å støtte en skole for over 1000 gatebarn i Kongo, over 120 landsbyer i Mali har fått brønner med rent vann, og nå sist, være med på å bygge opp det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda.

- Nå er vi en gruppe fra Fosen som skal være med Rune Edvardsen til senteret i Uganda i august. Planen er å ta med sønnene våre, slik at vi skal ha denne opplevelsen som familie. Vi er helt enkle hverdagsmennesker. Men det er hverdagsmennesker Gud bruker. Det er noe ingen av oss må glemme. For Gud er avhengig av oss alle.

Les mer om Tuppeline-bøkene her: tuppeline.com

Hjertehilsener fra Anja på veggen i Hønseriet der folk kan kjøpe ferske gårdsegg.

Troens Bevis - Juli 2022 I

9

Kristmar Moen (95):

Misjon ble mitt eget, det ble lagt på hjertet mitt!

Siden tidlig på 60’tallet har Kristmar Moen lest Troens Bevis bladet på gården sin ytterst i havgapet. Fra dette stedet er utallige bønner og trofast støtte gått ut til misjon i mange land.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Under det flotte besøket i Fosen for å besøke misjonspartnere i mai, fikk Troens Bevis en helt spesiell overraskelse. Vi kom samme dag som en av Troens Bevis sine mest trofaste bønneog støttepartnere, Kristmar Moen, fylte 95 år!

Det var ekteparet Anja og Geir Yngve Hovde som hadde sørget for et besøk hos Kristmar denne dagen.

- Da vi hørte at Troens Bevis skulle komme opp hit, tenkte vi at dersom dere får hilse på Kristmar, er det verd hele reisen.

Men overraskelsen var stor også for oss da vi forstod at det er 95 års dagen hennes i dag, fortalte Anja i det vi gjør oss klare til å kjøre til Hesjåland gård utenfor Bjugn.

Det er en naturskjønn opplevelse å ta veien over den storslåtte øya. Her er det både fjell, sletter og dype gap, der vannet strømmer inn fra havet. Gården til Kristmar ligger helt nede ved sjøen. Sønnen bor i nabohuset og er den som driver gården videre i dag. En flokk med velfødde kuer gresser fredfullt ved siden av huset til Kristmar. I døren blir vi varmt mottatt av Kristmar.

Hun har dekket et koselig kaffebord og bakt både rundstykker og bløtkake. Det er nok flere som tar turen innom for å gratulere henne i løpet av dagen. Selv gir hun utrykk for at det er en stor glede for henne at nettopp Troens Bevis kunne komme på selve bursdagen hennes.

- Jeg har fått Troens Bevis bladet i nesten 60 år! Jeg fikk det første bladet før 1967, og ble bitt av misjonsviruset, som Rune Edvardsen pleier å si, forteller Kristmar.

- Vi var noen venner sammen som hadde fått tak i bladet. Så var det en eldre dame som nesten litt profetisk sa at dette skal

10 I

Troens Bevis Juli 2022

vi være med på. Men de fleste av venninnegjengen min reiste jo ut til andre steder, så tilslutt så var det bare min venninne Inga og jeg som var igjen. Det var en av oss som fikk bladet, også leste vi det på omgang. Jeg blir fylt av en sånn glede når jeg tenker på alle de gangene som Inga og jeg har sittet ved kjøkkenbordet her og takket for at vi fikk være med i denne misjonen. At vi kunne være med i en misjon som vi hadde sånn tillit til. Inga testamenterte over 3 millioner til misjon gjennom Sarons Dal etter at hun døde. Hun giftet seg ikke, så hun hadde ikke barn eller direkte arvtakere.

Når var det du bestemte deg for å bli en troende?

- Jeg var 17 år da jeg tok bestemmelsen. Det var et salmevers som tok meg i øret. Den tiden var det ikke bare salmer fra trykte sangbøker, men sanger vi skrev opp selv, og hadde i en bok. Der var det en sangstrofe som traff meg: «Har du regnet med, alt for din livsdag er talt, Tenk om sjelen gikk evig fortapt, Hva var skatten du fikk?

Har du regnet, har du regnet med alt?»

Var foreldrene dine troende?

- Nei ingen i familien min, så det kostet egentlig veldig mye.

Jeg var 17 år og veldig glad i å danse, jeg hadde slik danseglede, men det var nesten ikke lov i den tiden for kristne å danse. Jeg var jo ei ung jente, full av livsglede og elsket å være med på ting. Så slik skikken var på den tiden, kostet det meg jo litt å bli en kristen. I dag er det heldigvis ikke slik lenger. Men jeg har aldri angret.

Hvordan reagerte familien din da du ble en kristen?

- Det var kanskje ingen som trodde at det ville holde, i hvert fall ikke ungdommene, for jeg var jo så livlig og elsket å ha

Kristmar forteller om livet sitt som troende og bønnesvar som hun har fått.

det gøy. Men jeg kom jo i lag med kristne ungdommer, og vi hadde det fint sammen. Men det har jo ikke bare vært en dans på roser gjennom et så langt liv.

bestilte. Jeg elsket de bøkene! Så jeg fikk åndelig mat og følte meg velsignet. Jeg var veldig beriket av lesestoffet som jeg fikk gjennom Sarons Dal.

- Jeg tenker på den sangen som de synger så mye nå, at «Gjennom alt, gjennom alt har jeg lært å tro på Gud.»

Har du noen gang vært i Sarons Dal? - Jeg var i Sarons Dal én gang med datteren min. Ellers traff jeg Aril Edvardsen flere ganger, han var her i Rissa kirke og talte på 80- tallet. Jeg må si at jeg ble engstelig den morgenen i 2008 da jeg fikk høre at han Aril var død, jeg tenkte, hvordan skal det bli?

- Jeg giftet meg da jeg var 25 år og ett år etterpå tok vi over gården. Men det med misjon ble mitt eget. Det ble lagt på mitt hjerte.

Hva har det betydd for deg å være med å støtte misjon?

- Jeg har hatt uendelig mye glede av det, for jeg var jo ikke med ut på møter og slikt. Vi drev jo gård så det ble ikke så mye tid til slikt. På de fleste gårder skjer både morgenskiftet og kveldsskiftet midt i kirke- og møtetiden, så det kan være vanskelig for gårdbrukere å komme på møter. Som bonde fikk en ikke være med på alt. Vi hadde heller ikke bil, så det var ikke lett å komme seg på møtene.

- Men Aril Edvardsen skrev en del pocketbøker som jeg

- Men Rune har jo vært fenomenal til å ta det videre. Hvem kunne ha drømt om alt det flotte de nasjonale evangelistene skulle gjøre?

- Ellers så er jeg bare et hverdagsmenneske. Jeg har jo ikke gjort noen bragder i mitt liv. Men jeg er et bønnemenneske.

Kan du huske et spesielt bønnesvar som du aldri glemmer?

Troens Bevis - Juli 2022 I

11

På denne gården i havgapet har Kristmar bodd siden hun var 7 år gammel.

Kristmar hadde bakt både bløtkake og rundstykker til sin 95 års dag!

- Ja, det kan jeg. Trine, datteren min, døde av kreft i 2014. Selv om hun var en kristen i sin barndom og ungdom var jeg veldig usikker. Hun snakket ikke så mye om sin tro i sin voksne alder.

12 I

Det ble både en overraskelse og glede å få feire 95 års dagen til en av Troens Bevis sine mest trofaste misjonspartnere!

jeg trengte, og håpet om å få se henne igjen kom tilbake til meg.

- Da stod godstolen min her, sier Kristmar, og peker inn i et stuehjørne.

- Ellers er jeg så glad i folk. Også ber jeg for bygdene her omkring, at ingen må bli tilbake, at alle skal få bli med, basert på Jeremias 33:16!

- Jeg stod opp en morgen, det kunne vært en 14 dager eller tre uker etter at hun døde. Og jeg var så full av sorg. Så jeg satte meg i godstolen.

Mens vi sitter og prater begynner bursdagshilsningene å strømme på. Det er både unge og eldre som banker på døren og vil ønske Kristmar til lykke med dagen.

- «Trine, go’ungen min», sa jeg, «nå ligger du på kirkegården og råtner». Også plutselig var det noen som sang en nydelig strofe ut av en sang for meg. «Min sjel er hos Gud i paradis, og sorgene mine glemmer.» Jeg reiste meg opp og tenkte, var det ønsketenkning? Da kom det en stemme til meg som sa: «Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» Da fikk jeg trøsten

- Du er et kildevell av liv og kjærlighet her på øya, sier en av gjestene.

Troens Bevis Juli 2022

- Men du må ta med at jeg føler at jeg er bare et hverdagsmenneske, understreker Kristmar med en god klem idet vi tar farvel ute på gårdstunet.

LES MER

Trygghet i møte med fremtiden Kontakt oss for råd om personforsikringer. Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer for akkurat deg og dine behov.

Ring 23 68 39 00 eller les mer på kniftrygghet.no.

FAMILIE PÅ STOKKØY:

STØTTET MISJON I TRE GENERASJONER!

På Stokkøy i Sør-Trøndelag bor det en familie som har støttet misjon gjennom Troens Bevis i tre generasjoner! Det begynte med bestemoren som fikk det aller første Troens Bevis bladet. Nå fører både barn, barnebarn og oldebarn stafettpinnen videre!

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Under besøket i Fosen gikk turen også ut til Stokkøy. En den gang var det som det kostet å underholde en evangelist. bro over et stupbratt sund er bindeleddet mellom øya og Besøk til et barnehjem i enetlandsby som hadde samfunn kampanje med i fjor en i Mali. - Jeg syntes det var så interessant med konseptet rundt fastlandet.

Her er det lite, men trivelig befolkning på ca. 300. innfødte evangelister. Hvis en ikke kunne gå selv, kunne en sende én. Nå har jeg støttet evangelister i 52 år. Det er Besøket denne ettermiddagen går til huset til Knut J. Nilsen noe vi gleder oss over! I tillegg ble menigheten vår, Stokkøy (88). Her bor han sammen med sin kone Ingrid. Han er Baptistmenighet, en partnermenighet til Troens Bevis. Det rask til å peke ut huset til datteren Ruth og hennes mann har vært med å gi menigheten vår et ekstra oppdrag som Tor Ivar Olaisen, som nylig er blitt pensjonert politibetjent. har betydd mye for medlemmene.

Litt lenger oppe i svingen kan vi se omrisset av Stokkøy Baptistmenighet, som har vært en partnermenighet av Hvorfor ble dere en partnermenighet?

Troens Bevis i mange år.

-Vi er en liten menighet. Og det kommer ikke mange folk og blir frelst her. Men så fikk vi være med på å støtte - Moren min fikk det første Troens Bevis bladet av ei misjon, og det tror jeg virkelig vi har hatt velsignelse av. Vi venninne fra Frøya. Det var det aller første bladet som ble fikk være med på det store oppdraget allikevel! Jeg tenker at sendt ut, forteller Knut. det er noe av det viktigste vi gjør som menighet.

- Vi fikk høre i ettertid at mange av bladene kom i retur, men ikke dette! Min mor syntes det var så artig med navnet Troens Bevis, og var hooket, smiler han.

FULGTE I FARENS FOTSPOR Datteren Ruth Nilsen Olaisen forteller at for henne betydde foreldrenes støtte til misjon mye.

- Bladet fikk gå på omgang og hvert nummer ble lest av flere i samme vennekrets.

- Jeg er en ’63 modell, så fra jeg var 7 år fikk jeg med meg at nå støtter vi en innfødt evangelist som familie. I 1980 bestemte jeg meg for å støtte min egen evangelist, da var det Club 10 000 det het. Så jeg begynte å støtte da jeg var 17, og nå er jeg 59 år! Det eneste er at jeg har økt beløpet en del, ler Ruth.

BLE PARTNERMENIGHET I 1970, da Knut og Ingrid fikk sitt fjerde barn, bestemte de seg for å gå inn med fast støtte på 50 kroner måneden, som

14 I

Troens Bevis Juli 2022

Knut, Ruth og Henrik er tre generasjoner i samme familie som ble smittet av misjonsviruset. Bilde nederst i hjørnet viser Henrik sitt første besøk sammen med moren og faren i Sarons Dal i 2011.

I tillegg kan hun fortelle at deres sønn, Henrik (26), også ble smittet av misjonsviruset i ung alder.

- Han ble med oss til Stevnet for første gang som 15-åring, i 2011. Da var han helt målløs da han kom ut av det første Planetmøtet han var med på. Det å treffe andre kristne ungdommer, og høre musikk og se en stil som var tilpasset unge, hadde han aldri opplevd før. Det var jo ikke andre kristne ungdommer her på Stokkøy.

Det førte til at Henrik var med på Planetene i tre år. Da han var 19 begynte han å støtte arbeidet i Sarons Dal som medhjelper på Sommerstevnet i flere år, og deretter økonomisk. For å komme til Stevnet, tok han flyet alene fra Værnes ned til Sola.

- Vi synes jo det er flott at bestemor begynte å følge Troens Bevis på 60-tallet, pappa med støtte på 70-tallet, jeg på 80-tallet, og Henrik da han var 18 år. I dag er han 26 år og har tatt ett års permisjon fra jobben som tømrer for å gå på bibelskole i Grimstad.

- Vi synes at verdien av misjonsarbeidet har økt verdien av pengene fra vår lommebok mange ganger. Pappa sa alltid til oss fire søsken at vi måtte lære å gi til Guds sak, ellers ble vi fattige, ler hun.

- Nå har jeg fått brukt trekkspillet til sang og glede i over 50 år, forteller Knut.

Troens Bevis - Juli 2022 I

15

Knut viser frem Stokkøy baptistmenighet som også er en partnermenighet.

- Det kommer ikke mange folk for å blir frelst her, men så fikk vi allikevel være med på det store oppdraget gjennom støtten til Troens Bevis, sier han.

VELSIGNET Hun kan bekrefte at hun aldri er blitt fattig av å gi.

- Jeg har alltid følt det som en velsignelse å gi. Og jeg ser at velsignelsene med å gi er så mange, ikke bare i kroner og ører, men på andre områder. Dette prinsippet har vi også prøvd å formidle til våre barn.

- Ellers må jeg si at vi følger Stevnet på TV når vi ikke har mulighet til å komme ned. Så vi prøver å få med oss noe av Stevnet hvert år, legger hun til.

Knut kan fortelle at han var i Sarons Dal fire ganger. Første gang var i 1977 da de kjørte de 100 milene til Kvinesdal i en folkevogn med faren hans på 74 år.

- Det var en opplevelse. Vi fikk høre at det stormet rundt Sarons Dal, også tenkte jeg at dit skal jeg. Også kjørte vi 100 mil til Kvinesdal. Det var en opplevelse! Faren min var da 74 år. Det ble det første av fire besøk som jeg fikk være med på. Nå har vi fire barn og 15 barnebarn og 11 oldebarn. Vi har fått en stor slekt, og vi føler oss ufattelig velsignet.

ALDRI ANGRET Mens vi prater henter Knut frem trekkspillet. Stua blir snart full av glade toner fra fingre som har danset over tangentene siden han var 15 år gammel.

- Jeg tok imot troen som 14-15 åring, det var en vekkelse på slutten av 1949 der mange unge kom til tro her oppe.

Jeg har aldri angret på det valget som jeg tok. Jeg fikk lære å spille trekkspill av søsteren min, og jeg husker jeg lå på brakka under militærtjenesten og øvde og ba om at jeg skulle få lov til å bruke det i Guds tjeneste, mens de andre

16 I

Troens Bevis Juli 2022

var ute og festet. Nå har jeg fått brukt det til sang og glede i over 50 år på både møter og samlinger.

- Han spiller fremdeles på møter, skyter datteren Ruth inn.

REDDET 5 BARN Kan du huske et spesielt bønnesvar du har fått?

Knut tenker litt. Da vi går ut i hallen, peker han på et bilde. Det forteller historien om dagen han og kameraten ble bønnesvaret til 5 barn som holdt på å drukne! Over et malt bilde av det isbelagte vannet de gikk på, henger en Heltedådsdiplom fra Carnégies Heltefond for Norge.

- Jeg og en kamerat var på vei over et vann da vi kom over 5 barn som hadde gått gjennom isen og holdt på å drukne.

Den eldste var 16 og den yngste var 2-3 år. Det var to søskenflokker på 2 og 3 barn. Det var en kamp og det var ikke lett, men vi klarte å dra alle opp på land og var med dem til redningsmannskapet kom og fikk fraktet dem til sykehus. Det var veldig dramatisk. For ikke så lenge siden fikk vi være med og feire 60-års dagen til den yngste som vi reddet. Han har virkelig blitt brukt av Gud i sitt liv, så det var veldig spesielt å få være med på!

Men Knut kan også fortelle at han har vært døden nær fire ganger.

- Jeg kunne dødd hver gang, jeg fikk blindtarm som sprakk, kreft to ganger og en blodforgiftning. Men Gud har bevart meg alle disse årene. Jeg fikk jobbe 35 år på samvirkelaget her, de siste 15 som butikkleder. Menneskelig sett har vi ikke noe framtid lenger. Men vi hviler i troen. Nå teller Ingrid og jeg dagene og føler oss velsignet.

Sommerstevnet I SARONS DAL

RE T S SE Å M PÅ RA PROG

MØTER O AK TIVIT G ETER FOR BA RN OG UNG E

o vis.n e b s troensommer /

9.-17.

JULI

Thor Haavik Sebastian Stakset Siri Iversen

LES MER PÅ

tbung.no

Øystein Gjerme · Thomas Åleskjær · Rune Edvardsen Egil Svartdahl · Sten Sørensen · Jarle Waldemar · Zoé Kristiansen Hans Martin Skagestad · Familien Gulbrandsen Filadelfia Kristiansand Lovsangs Team …med flere!

Endringer kan forekomme. Følg med på troensbevis.no for siste oppdateringer. troensbevis.no facebook.com/troensbevis

Troens Bevis - Juli 2022 I

17

«VI KAN MED STOR RETT SI AT KVINESDAL BLE KRISTNET FØR RESTEN AV NORGE.» - JOSTEIN RØYSELAND

1000 års jubileet:

Jostein Røyseland er en lokalhistoriker i Kvinesdal. Her ved siden av et vikingskip i Tønsberg. (foto: privat)

SLIK BLE KVINESDAL DEN FØRSTE KRISTNE BYGDA I LANDET I motsetning til hva mange har trodd inntil nylig, var det handelsfolk, slaver og misjonærer som tok kristendommen til den første bygda i Norge, og ikke primært vikingkongene.

Tekst: Av Merete Breimoen/Troens Bevis redaksjonen

Kvinesdal er det eldste stedet i Norge som det er mulig å dokumentere at kristendommen slo rot gjennom funn av gamle kristne graver fra 800 tallet. Gjennom tusen år har evangeliet gitt nytt liv og håp til de mange som har tatt imot troen i bygda. Men Kvinesdal har også blitt en viktig bygd for misjon. Millioner av mennesker i andre verdensdeler har fått høre evangeliet som følge av misjonsarbeid som er gått ut fra denne bygden!

Ordet «kvindøl» stammer fra Kvin, fra før bygda het Kvinesdal. Fra samme tid finnes navnet Kvinesfjord, som var den nåværende Fedafjorden.

Det er ingen som er bedre å prate med enn den lokale historikeren Jostein Røyseland om de tidlige «kristne tider»

18 I

Troens Bevis Juli 2022

i Kvinesdal. Han sitter inne med stor kunnskap om vikinger fra Kvinesdal og om den innflytelse kvindøler i den første tiden hadde i andre land når det gjelder utbredelse av kristendommen.

Jostein, hvordan kom kristendommen egentlig til Kvinesdal?

- Rundt år 800 begynte de store vikinge-toktene, og vikingene likte å dra vestover – også de fra Kvin, og der møtte de kristendommen. Gjennom stormenn og handelsfolk fikk de møte en helt annen kultur, og det fasinerte dem, hvordan kristendommen ble levd ut. Det var spesielt Irland som fikk en rolle her. De giftet bort døtrene sine til vikinger for å beskytte Irland mot angrep og utplyndring, og vikingene hadde også slaver og tjenere og andre med tilbake til Norge, som kunne introdusere kristendommen, og det gjorde de! Også

handelsfolk var med på å utbre kjennskapet til kristendommen i Norge – og ikke minst i Kvinesdal.

Hva vet man om de første kristne i Kvinesdal?

- Man vet med sikkerhet at den første kirke stod der kirken står nå, og ble bygget et sted mellom år 980 - 1020. Den gang var Kvin ikke en bygd, men et område med stormenn, med garder, høvdinger og småbrukere, og folk som drev med ulike yrker. Den første kirke ble satt opp av en stormann på den mest sentrale gård og på den mest sentrale tomt i området.

For kirken ble satt opp akkurat der hvor det hedenske samfunn vanligvis hadde sitt ting, leker og gudsdyrkelse. Så ble det ansatt en prest. Og kirken fikk etter hvert stor makt og innflytelse i samfunnet. Før kirken ble satt opp, hadde dette sentrale stedet fungert som kristen gravplass i minst hundre år. Så det har vært kristne seder og skikker i Kvinesdal langt tilbake i tid. Det er ingen tvil om at den kristne innflytelse har vært både langvarig og sterk her.

Men å bygge en kirke akkurat der, hvor den norrøne tro hadde sitt sentrum, er jo å trekke en linje ganske tydelig opp! Og å ansette en prest er jo også et uttrykk for at der var kvindøler som virkelig VILLE noe, for det er jo kostbart å sette en kirke opp og drive den med prest og det som følger?

- Ja, det er ikke tvil om, at sådanne kvindøler hadde en hjertesak i forhold til å kristne sitt område, når de foretok slike investeringer. Det var kvindøler med ressurser og makt, og vi kan med stor rett si at Kvinesdal ble kristnet før resten av Norge.

Vet man noe om hvilke utfordringer de første kristne hadde i Kvinesdal?

- Dessverre vet vi veldig lite om liv og levnad fra de første kristne. Vi vet ikke noe om eventuelle vekkelser fra den tid.

Helge Magre, med røtter i Kvinesdal, vokste opp i spenningen mellom kristendom og hedendom, og var sterkt blandet i troen. Det står at han trodde på Kristus, men kalte på Tor til sjøs og ved djerv dåd. Han bosatte seg nord på Island, og kalte boplassen sin for Kristnes.

Men det ble en god drahjelp at vikingene ble fascinert av denne nye troen og hvordan den ble praktisert med dåp og nattverd og levd ut ellers.

Og så må vi ikke glemme høvdinger og stormenn.

Snorre, som jo var etterkommer av kvindøler, beretter om Olav Den Hellige, at han reiste rundt og holdt ting med bøndene, også i Agder og kanskje også i Kvinesdal. Over alt hvor han gikk frem, påla han samtlige å la seg døpe. Og bøndene torde ikke motsi kongen og derfor lot de seg døpe.

Slik sett var tiden jo inne til å bygge en kirke, men det ville samtidig ikke vært mulig å plassere et gudshus akkurat der man hadde praktisert den norrøne gudsdyrkelse uten å ha god oppbakking i lokalmiljøet, så det er ikke tvil om at kristenlivet stod sterkt i Kvinesdal veldig tidlig.

Du nevnte tidligere at etterkommere av kvindøler utvandret til Island og at du har prøvd å finne sporene etter noen av disse?

- Ja, jeg har vært heldig og fått besøke noen av de stedene kvindøler bosatte seg på Island. Det finnes ingen bygningsmasse fra den tid, men hjemplassene finnes stadig. Vi finner de utvandrede kvindølene igjen i de islandske sagaene, og det er spennende at vi hadde etterkommere av kvindølene som var aktive pådrivere da kristendommen ble innført på Island i år 1000.

Men når en snakker om kristningen av Norge så snakker en ofte om to ulike forklaringer, selv om disse forklaringene i virkeligheten overlapper hverandre. Den ene, og kanskje mest dominerende i dag, er en «top-down» forklaring, der høvdinger og konger omvendes først, og så følger folket etter sine ledere. Den andre er en «bottom-up» forklaring der det er individene som omvender seg etter kristen påvirkning fra f.eks. misjonærer, innkjøpte slaver eller reisevirksomhet. I Kvinesdal kom mye av denne påvirkningen fra keltisk kristendom i Irland. Senere hadde Kvinesdal og Sørlandet stor kontakt med Holland og fikk impulser fra reformert kristendom.

Det må jo ha vært utfordringer knyttet til å kristne Norge – og Kvinesdal – i en tid, hvor troen på Odin og Tor var både dominerende og trendy?

- Ja, det har nok helt sikkert vært et stort kulturkræsj. Samtidig hadde de gamle vikingene mange guder, så det var nok ikke så stort sprang å vurdere å få en til.

Kvinesdal kirke ble satt opp der det opprinnelige norrønske samfunnet hadde sitt ting, leker og gudsdyrkelse, forklarer Jostein Røyseland. Det var under denne kirken at Norges eldste kristne graver fra 800 tallet ble oppdaget i 2000.

Troens Bevis - Juli 2022 I

19

I pinsehelgen ble 1000 års jubileet for Kvinesdal som kirkested markert med en flott gudstjeneste

JUBLENDE

JUBILEUMSGUDSTJENESTE 1000-års markeringen av Kvinesdal som kirkested ble markert med festgudstjeneste og grillparty for hele bygda i pinsehelgen.

Bjørn André og Zennebel Aagedal (t.v.) koste seg sammen med vennene Maria og Tønnes Tagholdt under grillfesten. De tenker at det er veldig spesielt at Kvinesdal er et av de første stedene evangeliet kom til i Norge.

- Jeg tenker vi er ei lita bygd, men en føler seg veldig velkommen. Du er ikke usynlig, du blir lagt merke til og tatt vare på og inkludert, mener Bjørn Aagedal.

Tønnes Tagholdt er enig.

- Når vi ser fremover tenker jeg at vi må være Jesus fokusert. Og vi må være her for hverandre.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Det er 1000 år siden kirka kom til Kvinesdal, med god hjelp fra den Hellige Ånd, sa sokneprest Gunn Elvebakk. Sammen med biskopen i Agder, Stein Reinertsen og fungerende prost Geir Ola Tveit, kunne de ønske velkommen til en fullsatt kirke. Med et jublende barnekor, prosesjon gjennom sentrum og grillparty i parken i strålende sol ble det en perfekt avslutning på jubileet.

Biskopen trakk fram i sin tale at det var genialt å legge jubileumsfeiringen til Pinse. - Pinsen er den Hellige Ånd og Kirkens festdag, fremhevet han.

- Men hvorfor feirer vi 1000 års jubileet? For det er gjort funn under kirken her som dateres til 1000 år. Og vi vet at det slettes ikke bare var kongene, slik Snorre skriver om, som førte til at kristentroen kom hit og til Norge. Det var en lang prosess som begynte lenge før år 1000. Vikinger og handelsmenn reiste ut og de møtte folk som sa noe om Jesus. Også kom det noen misjonærer som ble boende her, og gradvis kom troen, forklarte biskopen.

På slutten av gudstjenesten inviterte soknepresten til det hun litt humoristisk kalte kaosnattverd, med fire forskjellige stasjoner. At nattverdskøene ble lange, var nok bare noe som de fleste gledet seg over!

Det ble også skrevet en nydelig salme til 1000 års jubileet av Eyvind Skeie og Galib Mammadov.

Her gjengis det første verset: «Vi er på reise over tidens strømmer, det enkle øyeblikk er alt vi har, men vi er omgitt av den store gåte som rommer det som er og de som var.

I denne stund er alle tider nær oss, vår dag i morgen og vår dag i går.»

Vi mangler ord, men kjenner på et nærvær av slekters liv i mer enn tusen år.»

20 I

Troens Bevis Juli 2022

Biskop Stein Reinertsen (t.h.) og styreleder for Troens Bevis, Sten Sørensen, deltok begge på jubileumsfeiringen.

Biskop Stein Reinertsen, hva tenker du at det har betydd for Kvinesdal at de har vært en av de første bygdene i Norge til å ta imot evangeliet?

- Jeg tror at det har vært en god ting. Evangeliet har spedt seg fra menneske til menneske og flere kom til tro. Men å skifte religion tar ofte lang tid i ett område, så det var en gradvis overgang. Det må vi huske, også når vi fokuserer på misjon i dag.

Hvordan tenker du vi som troende skal forholde oss til de neste 1000 årene?

- Der må vi som kristne være tydelige på samme måte som de tidligere kristne, vi må bringe ordet videre om en nådig Gud. Vi må ikke på en invaderende måte, men en god måte, gjøre folkeslag til Jesu disipler. Kirken og de troende må fokusere på å bygge levende menigheter.

1000 ÅRS SAMLING FOR BYGDAS UNGE

MARIANNE FREDBO:

SE MULIGHETENE DINE! Under 1000 års festen i Kvinesdal fikk de unge høre en historie de neppe glemmer.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Under 1000 års feiringen som kirkeplass i Kvinesdal, gikk ungdomsarbeidet i Kirken, Bedehuset og Kirken i Dalen sammen om en 1000 års fest for barn og unge hele lørdagen i Pinse helgen. Selve festen kom under fanen «Heilt på Jordet», som i år fant sted i og ved bygdas nye og flotte bedehuslokale.

Med andre ord – det ble lagt til rette for at alle barn og unge, uansett menighetstilhørighet, kunne komme sammen for en fantastisk feiring. Og det ble det virkelig!

Etter en spennende dag med flere utendørs aktiviteter for de yngste, var det tid for tenåringenes samling lørdag kveld.

Det kom flere ungdommer fra hele distriktet, og gruppen Soul Teens fra Oslo var med og sang, til stor begeistring for publikum. Det ble en kveld og en tale som neppe vil glemmes av de unge. Marianne Fredbo, en ung kvinne fra Lyngdal, delte sin takknemlighet over livet tross en gårdsulykke som kostet henne en arm og ett bein.

Marianne Fredbo oppmuntret de unge til å se mulighetene mens hun delte de dramatiske timene som forandret livet hennes.

Troens Bevis - Juli 2022 I

21

Det var tydelig at historien til Marianne gjorde sterkt inntrykk på de unge.

- Det som var litt merkelig, forteller Marianne, -var at på den tiden hadde vi omtrent ikke internett eller mobiler. Men jungeltelegrafen gikk veldig fort, og før jeg var fremme ved sykehuset i Farsund hadde folk allerede begynt å be for meg i Lyngdal og Kvinesdal, og til og med oppe i Nord-Norge!

Hun forteller at det var en nydelig sommerkveld. Hun og søsknene fikk lov til å være ut litt ekstra lenge på gården der de vokste opp. Men de hadde alle fått streng beskjed om å holde seg langt unna naboens slåmaskin.

- Men jeg var bare fire år. Moren min fulgte litt med fra vinduet, men så hørte hun et smell. Hun sprang ut, og plukker opp deler av kroppen min på vei mot meg, forteller Marianne.

DRAMATISK KVELD Det ble en dramatisk kveld. Ambulansen var ute i oppdrag, så legen kastet seg inn i sin egen bil og kjørte de syv kilometerne opp til gården deres. Der pakket han kroppen hennes inn i laken og satte kursen rett til Farsund sykehus. Faren kunne se at Marianne manglet den høyre armen, så han gav naboene i oppdrag å lete etter armen på jordet. Så ble armen kjørt i hast etter dem til sykehuset med ambulansen, som nå var kommet til gården.

22 I

Troens Bevis Juli 2022

- Da jeg kom frem til sykehuset hadde jeg mistet 75% av blodet mitt, og da skal en egentlig ikke overleve. I ettertid har en professor fortalt at legen som tok meg inn, oppdaget at de hadde ikke nok av min blodtype på lager. Men lege Husby, som hadde vakt, satt inne med en helt spesiell kompetanse, og visste hvordan han skulle blande blodet opp med andre blodtyper slik at kroppen min tok imot blodoverføringen, og jeg ble stabil, forteller Marianne.

FØRSTE OPERASJON AV SITT SLAG Så ble den lille jenta fløyet med luftambulanse til Stavanger sykehus. De innså raskt at hun måtte videre. Planen var å sende henne til Oslo, men på grunne av tåke kunne ikke ambulansehelikopteret lette fra Arendal. Dermed ble hun sendt til Haukeland sykehus.

- Der ventet det tre fantastiske leger. Den ene jobbet med armen min som jeg hadde mistet, og de to andre med hver sitt ben. Det ble to rene amputasjoner, den ene over albuen på høyre arm, og den andre over kneet på det venstre beinet.

Men så var det overlegen som jobbet på beinet mitt som skulle reddes, sier Marianne, og peker på sitt høyre ben.

Marianne fikk i gang en lek der oppgaven var å kun bruke en hånd på helt hverdagslige ting, som å kneppe en skjorte, knytte en skolisse og skrelle og spise en banan, til mye latter og heiing fra publikum.

- Han het Leif Hove, og var også en kristen. Men det som er litt kult er at han er en sånn smarting, fortalte hun.

gikk greit, bortsett fra når de skulle sykle over en vippe. Da fikk ikke støttehjulene plass.

- Han begynte å utdanne seg til lege da han var 18, og var ferdig utdannet når han var 49! Mens han jobbet for å redde det høyre beinet mitt oppdaget han at jeg manglet en trekant over ankelen. Han hadde hatt en professor som hadde sagt at når du opererer, må du være kreativ og ikke kaste noe før operasjonen er ferdig! Så fikk han den amputerte ankelen fra venstre bein og brukte sine sløydkunnskaper og firte det til en trekant. Så fant han atskillehælen og noen muskler som han også transplanterte. Det var første gang i verden at denne operasjonen ble gjort! Så den hadde premiere på meg, sier Marianne stolt, mens forsamlingen ler og tørker et par tårer.

- Irritert kom jeg hjem og fortalte hva som var skjedd til broren min. Han sa at han kunne lære meg å sykle med to hjul, og skrudde av støttehjulene. Jeg ble så overrasket samtidig som det var så deilig at andre kunne se mulighetene mine som jeg selv ikke kunne se! Jeg klarte jo fint å sykle på to hjul. Jeg møter masse fordommer og lite forventninger.

- Nå har jeg 98 prosent førlighet i foten, og det er ikke mindre enn et mirakel når en vet hvordan alt hang sammen dem kvelden!

Hun forteller de unge hvordan det var å komme hjem.

- Jeg var fremdeles meg, selv men jeg hadde en arm og ett ben mindre. Jeg er veldig takknemlig for å ha vokst opp i ei lita bygd og har sluppet og forklare veldig mange ganger hvorfor jeg mangler en arm og ett bein. Jeg har fått lov til å være meg selv.

SE MULIGHETENE Etter en periode i rullestol begynte hun å gå med protese. Hun minnes spesielt en episode i 6. klasse da de hadde sykkeldag på skolen. Hun hadde alltid hatt støttehjul på sin sykkel. Øvelsene

- Men dere er også garantert blitt irritert over ting som andre ikke hadde forventet at dere kunne gjøre, legger hun til.

Nå jobber Marianne på den kristne videregående skolen i Lyngdal, og i Austad kirke. I tillegg driver hun og mannen et kaffebrenneri. Hun har trosset mange «lave» forventinger, og deltok blant annet på landslaget i svømming under Paraolympiaden i 2012.

MOTBEVISE - Så hva gjør en for å få til umulige ting? Jeg tenker at når vi møter på et hinder har vi tre valg. Det ene er å akseptere det som forventes og kapitulere. Det andre er at vi kan ignorere det. Men det gøyeste er å motbevise! Ingen trodde jeg kunne lære å svømme butterfly med kun én arm. Men treneren min trodde på meg! I 2012 deltok jeg i Paraolympiaden i butterfly svømming! Jeg var på landslaget i svømming i fem år og gjorde det ganske bra. Du har så masse muligheter som du enda ikke har oppdaget, oppmuntrer hun de unge idet hun avslutter sin historie.

Troens Bevis - Juli 2022 I

23

VANN HAR BLITT TIL LIV - OG KIRKA HAR BLITT BYGDAS HÅP

- For to år siden fikk jeg høre om Jesus og jeg fikk et eksemplar av Introkurset «Det nye Liv».

Etter samtaler med Vaskar har jeg nå gitt mitt liv til Jesus.

Binita Taru (17) er bare en av de mange som har kommet til tro i området Tara Taal som slynger seg inntil den nord-indiske grensen.

I Nepal: Glenn Tønnessen Foto: Simen Hinderaker

Personlig besøkte jeg Tara Taal i Bardiya-distriktet for første gang i 2019. Dette store tørre sør-nepalske slettelandskapet bestående av flere landsbyer, like inntil den indiske grensen, som jeg nesten i helhet så vidt klarer å beskue med det blotte øye. I området bor det om lag 500 familier. Få hadde den gang kommet til tro på Jesus.

Området ble for noen år siden tildelt slavefolket Mukta Kamaiya av de nepalske myndigheter, som da friga Mukta-

24 I

Troens Bevis Juli 2022

folket etter mange generasjoners offisielt slaveri. Selv om det er ett tiår siden Mukta-folket ble frigitt lever fortsatt mange i slaveri. Folket var den gang lutfattige og levde nesten uten håp.

I 2019 kunne jeg med egne øyne konstatere at hele området var tørt, uten rent vann og lite kunne dyrkes. Området var preget av håpløshet, stor fattigdom og få hadde jobb. Troens Bevis, sammen med firmaet Frank Future v/partner Snorre Løvstad og våre nasjonale, hjalp dette folket med til sammen 17 år gamle Binita Taru, med sin 6 mnd. gamle baby, kom til tro pga.

Introkurset «Det Nye Liv» formidlet av evangelist Vaskar.

Vaskar, Binita, Manju og Sajan (fra v.) ved en av de ni brønnpumpene som gir frukt og grønt, rent vann og liv til bygda.

ni brønnboringer slik at flere titalls familier skulle gis mulighet til å dyrke frukt og grønnsaker som de kunne bruke til egen føde, men også til å selge på markedet.

Men i 2019 hadde jeg også sett at det var kommet litt liv i bygda. Vår nasjonale misjonær Vaskar Adhikari hadde da bedt med den første kvinnen til helbredelse, utfrielse og frelse og hun ledet sammen med Vaskar den første menigheten i området, den gang bestående av 25-30 medlemmer.

I EDENS HAGE: Glenn Tønnessen er sammen med våre to evangelister Sajan og Vaskar.

En lokal kvinne i Tara Taal høster av grøden som er blitt gitt fordi noen gav av sine midler.

Befolkningen i Tara Taal kan nå både spise seg mette og selge frukt på landsbyens torg.

Vaskar gleder seg over de grønne oasene som nå gir liv til folket i Tara Taal.

Evangelist Vaskar, som ikke bor så langt fra dette området, var altså mannen som kom hit og ga bygda evangeliet og etter hvert vann og liv i dobbel forstand.

- Det hele startet altså med at Manju ble utfridd og kom til tro med hele sin familie. Nå har kirka vokst til 85-90 medlemmer. Tenåringsjenta Binita er en av disse.

Binita går sammen med Mukta-folket hver lørdag de ti minuttene det tar å gå til min kirke. Fire troende ble nylig døpt, forteller Vaskar møysommelig.

Den 55 år gamle familiefaren Vaskar legger ikke skjul på at kirka hele tiden vokser og nå har blitt landsbyers håp og sentrum pga. vannet og evangeliet som kom til bygda.

Hver brønn gir grønnsaker og frukt for fire familier. Her var der ingen hager og frukt og grønt før brønnene kom.

Nå dyrkes mango, papaja, grapefrukt, banan, chili, ananas, tomat, melon, mais og bønner, avslutter evangelist Vaskar.

Solen går ned over den nå frodige marken i Tara Taal.

TARA TAAL: En dame med en annen tro ber om forbønn. Vi ber om helbredelse og frelse.

Frukttrærne strekker seg nå høyt over bakken.

Gris, ku, høns, geit og kyllinger løper fritt omkring oss i det jeg beskuer og entrer de frodige hagene som jeg snart gir navnet «Edens hage». Det er varmt, selv om vi ikke er på den varmeste tiden av året - og sola skinner fra en nokså skyfri himmel - på tross av regntiden som har startet. Det er som om hele området skinner og smiler til meg.

Sajan Kapali jobber også for Troens Bevis (introkurset New Life School – Det nye Liv). Han har vært mye i dette området.

Sajan lever av å gå der behovene er størst, både fysisk og åndelig. Han har en helt klar formening om hva som fungerer.

- Det er ikke de store veldedighetsorganisasjonene som har gitt denne bygda liv. Det er gjort gjennom den lokale kirka, som Vaskar har plantet. Kirka har gitt folket vann, mat, byggematerialer og andre ting de er i behov av.

Sajan ivrer med å fortelle at sosialt arbeid gjøres best gjennom den lokale kirke.

BRØNNGENERALEN: Sajan er stadig på farten for å omfavne de som trenger det mest, og nå de minst nådde i Nepal.

- Det er det som fungerer best her. Bistand fra de mange hjelpeorganisasjonene som er etablert i Nepal fungerer ikke så bra. Hjelpen kommer ikke ut her på landsbygda.

Midler fra de store organisasjonene beskattes nemlig tungt fra myndighetenes side, avslutter Sajan oppgitt men likevel stolt over hva han har vært med på i Tara Taal.

I det sola blir rødlig og går ned i kanten av nord-Indias enorme jungel kan jeg etter en lang dag sliten slå fast: Kirka har blitt akkurat det sentrumet og midtpunktet for ei bygd, og det håpet for mennesker som den er ment å være. Dette er til stor oppmuntring for meg.

Vannet har blitt til liv i dobbel forstand. Det levende vann har kommet til Tara Taal. Jeg ser igjen og igjen at våre nasjonale misjonærer gjør en stor forskjell.

VANN OG LIV I TARA TAAL: En av de frodige hagene.

Troens Bevis - Juli 2022 I

27

Kvinnen fikk det levende vann i sin landsby i Tara Taal.

DET LEVENDE VANN BLIR TIL LIV

Vann har blitt til liv for slavefolket Mukta Kamaiya i Tara Taal (side 24-27). Dette har ikke skjedd uten at noen der hjemme gav av sine midler.

I likhet med Tara Taal finnes det flere områder som trenger det levende vann.

Kan du gi en gave slik at livet og det levende vannet, som våre nasjonale misjonærer

formidler, kan nå flere landsbyer? Kirken skal bli det sentrum og det håp den er ment å være. Jeg ser at det fungerer.

På forhånd; takk for din gave.

Glenn Tønnessen i Nepal

GAVEKONTO I NORDEN: 9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

Sommerstevnet I SARONS DAL

Åpningskonsert med

AG L Ø R DL I 9. J U 0 0 K L . 22 :

Samuel Ljungblahd & Lisa Børud Gjesteartist: LIN D

R: LETTE

BIL EN R-KO D Q N A C S VED E L L E R A NG I N NG

Norgespremiere!

Mannen som vekket Norge

S Ø N DA 10 . J U L G K L . 22 : I 00

Appell ved progamvert

Thor Haavik

BILL

S C A N QE T T E R : R-K E L L E R ODE N V I N NGA E D NG

troensbevis.no facebook.com/troensbevis

Bli kjent med historien:

I denne spalten inviterer vi våre lesere med på dypdykk i Troens Bevis sin eventyrlige historie, for å trekke historiske linjer fram til vår tids misjonsarbeid ut fra Sarons Dal.

Sann enhet i Kristi Legeme:

RESPEKT FOR ALLE LOKALE MENIGHETER Den lokale menighet har sin sentrale plass i Det Nye Testamentet, så vel som i den universelle menighet, skriver Torens Bevis sin grunnlegger, Aril Edvardsen, i denne artikkelen, trykket første gang i bladet Pioneren januar/februar 1984.

Tekst: Harald Mydland

Enhver kristen tilhører den universelle menighet, og skal derfor også finne sin praktiske og synlige tilhørighet i den lokale menighet. Enhver kristen må tilhøre en lokal menighet for å kunne leve ut det kristne liv som Det Nye Testamentet forutsetter. En menighet er en flokk troende som samles i Jesu navn omkring Ordet og bønnen.

Vi som arbeider ut fra misjonsstiftelsen Troens Bevis har alltid anerkjent og respektert den lokale menighet. Som evangelist anerkjenner jeg alle lokale menigheter som EN KRISTI MENIGHET, når folket der samles i Jesu navn, uansett kirkesamfunn.

Derfor har jeg alltid sett det som min evangelistoppgave å støtte og styrke ENHVER LOKAL MENIGHET. På den måten er jeg med og støtter den universelle menighet – hele Kristi Legeme.

GRUNNLEGGENDE FOR DEN KRISTNE TRO Den lokale menighet kan være mer eller mindre skrøpelig, fordi den består av oss skrøpelige mennesker. Men uansett om mange ting burde vært annerledes, så anerkjenner Jesus likevel alle lokalmenigheter som sin «ekklesia» i Johannes Åpenbaring, kap. 2 og 3., selv om de var skrøpelige og hadde mangler.

30 I

Troens Bevis Juli 2022

Endog Laodikea-menigheten med så mange mangler, forkaster Han ikke, men kalte også den for «ekklesia», de utkalte. Det er viktig for oss forkynnere og alle kristne å ha dette grunnleggende synet på den lokale menighet, som Jesus hadde.

ENHETSFORKYNNELSEN MÅ IKKE SPLITTE I vår tid oppstår det av og til fine enkeltpersoner og grupper av ivrige kristne, som ikke til fulle forstår JESU GRUNNLEGGENDE SYN PÅ DEN LOKALE MENIGHET. Disse gode kristne snakker stadig om enhet i Kristi Legeme, om fellesskap, og taler imot sekterisme og kirkesamfunnsånden. Mye av dette er riktig, men det finnes også svermeriske tendenser i dette.

Det er ikke farlig å være i et kirkesamfunn, der tilhører jo 98 % av Kristi Legeme på jord. Men vi bør ikke la kirkesamfunnet bli i oss. Det vil si: Vi behøver ikke å være sekteriske og partiske.

Gud har gjort store ting opp gjennom historien gjennom de mange kirkesamfunn, og kommer fortsatt til å gjøre det.

Hvordan skulle kristendommen ha nådd oss som lever i 1980-årene, om vi ikke hadde hatt kirkesamfunn som

Fred, forsoning og kristen enhet har preget sommerstevnene i Sarons Dal gjennom alle år, som her i 1999.

katolikker, lutheranere, metodister, baptister, pinsevenner, etc. – århundrene for vi ble født.

Derfor må vi advare og forsøke å rettlede de ivrige kristne forkynnere som nå, mens de taler om enheten i Kristi Legeme og kjærlighetens fellesskap, unnlater å respektere de lokale menigheter, som finnes på stedet, og isteden skaper noe eget som splitter og deler opp kristne i enhetens navn. DETTE ER MISBRUK AV DEN KRISTNE ENHET! TRYGGHET I FORNYELSEN Dersom ikke pastorer, prester og forstandere i de lokale menigheter kan føle seg trygge på at fornyelsespredikanter ikke skal splitte deres menighet i stykker i enhetens navn; hvordan skal da lokalmenighetene i de forskjellige kirkesamfunn våge og åpne seg for fornyelse og vekkelse?

Faren for overåndelighet La oss ikke bli så «åndelige» at vi ikke kan tilhøre hverandre eller våre lokale menigheter, men bare Kristus.

Den feilen gjorde de kristne i Korint. De delte seg i grupper.

Noen holdt seg til Paulus, noen til Kefas, noen til Apollos, og noen var så «åndelige» at de holdt seg BARE til Kristus.

Men Paulus sa at de hadde like galt alle samme, til og med de som var så «åndelige» at de bare ville tilhøre Kristus.

Aril Edvardsen var en foregangsmann for kristen enhet og forsoning mellom mennesker både ute og hjemme. Her «forener» Aril og daværende generalsekretær i Den Norske Israelmisjon, Rolf Gunnar Heitmann (nr.2 fra venstre), Jonathan Meidan fra den israelske ambassaden i Norge, og palestineren Omar Kitmitto, under sommerstevnet i Sarons Dal 1999.

RESPEKT FOR DE «GAMLE» LOKALMENIGHETER Min bønn er at alle forkynnere og alle kristne i Norge og Skandinavia, skal anerkjenne og respektere ALLE lokale menigheter, slik som Jesus gjør det.

Da kan vi med dette som utgangspunkt arbeide for fullt for å skape enhet og fellesskap mellom alle menigheter – hele Kristi Legeme. Da skal også vekkelse og fornyelse få mer innpass i de lokale menigheter og de forskjellige kirkesamfunn.

Dersom nye menigheter skal startes, må disse startes i drabantbyer og områder hvor det ikke finnes levende lokalmenigheter, eller der hvor en spesiell VEKKELSE fra Gud bringer slike menigheter fram, fordi de andre lokalmenighetene i byen stenger til for Guds vekkelse.

Jeg tror på fortsatt vekkelse og fornyelse i «gamle» menigheter, og i «gamle» kirkesamfunn i Skandinavia.

Tross alt så finner vi 98 % av hele Kristi Legeme i disse «gamle» menigheter.

La oss arbeide for vekkelse og fornyelse i hele Kristi Legeme i Skandinavia, og arbeide for «det som tjener til fred og innbyrdes oppbyggelse», selv om vi har forskjellige tjenester og gaver.

Paulus forteller at enhver kristen også TILHØRER HVERANDRE OG DET KRISTNE FELLESSKAP, og at vi SAMMEN tilhører Kristus.

Troens Bevis - Juli 2022 I

31

GRATULERER MED 60 ÅRS DAGEN

RUNE EDVARDSEN

Den 29. juli fyller misjonsleder Rune Edvardsen 60 år.

Han er født av foreldrene Kari og Aril Edvardsen og har i sitt voksne liv vært en sentral medarbeider i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Han har gått gradene fra vanlig medarbeider til avdelingsleder og personalsjef. I mange år var han med i lederteamet i virksomheten før han ble utnevnt til daglig leder i januar 2007. I september 2008 døde hans far, Aril Edvardsen, og fra da av har Rune vært den naturlige lederen og frontfiguren i virksomheten, noe han har utøvd på en eksemplarisk og enestående fin måte.

Rune er en avslappet og jordnær person. Han er verken jålete eller selvopptatt. Han har rett fokus i livet – det er hans frelser, Jesus, og sine medmennesker, særlig de med en vanskelig bakgrunn og som lever i fattigdom og krig. Rune har et sosialt hjerte som brenner for de lidende og han strekker seg langt for å hjelpe andre. Han er en person som nyter stor respekt nettopp for sitt engasjement for de nødlidende. Hans brennende engasjement overfor mennesker med spesielle behov, og det finnes omtrent en milliard av dem på jorda, er både gripende og imponerende.

Rune er oppvokst med misjonen. Fra guttedagene av ble han med foreldrene på utallige misjonsreiser både til fremmede himmelstrøk og her i hjemlandet. Misjonen grep hans hjerte og det ble naturlig at han også selv engasjerte seg nettopp i dette arbeidet.

Ved sin side har Rune sin kone Sølvi. Hun er generøs og en viktig støttespiller for Rune. Den nære familie og hans mor, Kari, er stolte over jubilanten.

Rune er en person med egne tanker og meninger, derfor valgte han i ung alder å bli sveiser på Tinfos Jernverk i Kvinesdal.

Han ville ikke bare automatisk begynne som ansatt i Sarons Dal uten selv å ha gjort erfaringer fra det profane arbeidslivet.

Rune jobbet som sveiser i ni år. Det gledet Aril Edvardsens hjerte da han begynte som heltidsarbeider i Troens Bevis Verdens Evangelisering i 1989. Rune var da 27 år gammel.

Det er utrolig at Rune er blitt 60 år. Hans ungdommelige sinn og profil og «gutten» i ham holder ham ung. Men snakker man med Rune skjønner man at det er en person med mye erfaring, for det er utrolig med livsvisdom og opplevelser han kan øse av! Rune er i besittelse av livserfaring og kunnskaper langt utover det vanlige!

32 I

Troens Bevis - Juli 2022

På vegne av Troens Bevis Verdens Evangelisering gratulerer jeg Rune Edvardsen hjertelig med de 60 år! Vi heier på Rune og setter ham høyt!

Må Herren gi mange gode og flotte år!

Med vennlig hilsen Sten Sørensen Styreleder i Troens Bevis Verdens Evangelisering NB! Rune ønsker ikke personlige gaver, men heller at det gis gaver til mennesker med spesielle behov gjennom prosjektet i Uganda.

RUN E

EDV ARD

SEN

BLI

R6

0Å

RI

SOM

MER

DU ER INVITERT TIL MARKERING SØNDAG 17.JULI KL 15:00-17:00 I SARONS DAL ARENA. NOE AV FESTENS INNHOLD: EGIL SVARTDAHL ER FESTTALER DET BLIR MUSIKKINNSLAG M.M KAKE OG KAFFI

VELKOMMEN

I DISSE DAGER UTVIDER DINA STIFTELSEN SITT ARBEID, OG SKAL BYGGE OPP DET SOM SKAL BLI ET AV AFRIKAS STØRSTE SENTER FOR BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. SENTERET SKAL HETE «SPECIAL PEARLS OF AFRICA».

RUNE EDVARDSEN ØNSKER IKKE PERSONLIGE GAVER, MEN VIL GJERNE BRUKE DAGEN TIL Å VELSIGNE DISSE BARNA.

Wendys hjørne

«GUDS KJÆRLIGHET ER LANGT LANGT STØRRE!» Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Guds kjærlighet er større enn hva vi egentlig kan forstå. Vi er så heldige at vi kan få oppleve hvordan Gud i sin kjærlighet strekker sine hender ut mot oss, og på så mange måter viser at han elsker oss så høyt.

Troens Bevis` evangelister i Nepal bærer denne Gudskjærligheten med seg i hjertene sine, og i kjærlighet til Gud og mennesker, strekker de ut sine hender for at enda flere skal få muligheten til å bli kjent med Jesus. At ord og gjerninger henger sammen, er en sannhet evangelistene kjenner nært på, i hjertene sine.

Evangelist Ram Bahadur deler denne herlige historien fra Nepal som vitner om hvordan Guds kjærlighet berørte hjertene til en familie han kom i kontakt med. Sønnen i familien forteller historien: «Min mor har vært veldig streng med å følge kulturen i den hinduistiske religionen, og har ikke akseptert min kone fordi hun er kristen. Moren min prøvde å tvinge oss til å forandre trosretning, fra å være kristne til å bli hinduer, men vi var fast bestemte på å følge Gud. Foreldrene mine ydmyket oss, og oppførte seg spesielt fiendtlig mot min kone, men konen min reagerte ikke negativt tilbake på min mors handlinger. Moren min tillot oss til og med ikke å bruke noe av eiendommen deres, og kastet oss begge to ut av hjemmet.

En dag ble moren min plutselig veldig syk. Vi dro for å besøke henne og be for henne. Hennes sykdomstilstand ble senere verre, og da begynte hun igjen å rope etter oss og kastet oss igjen ut av huset. Hun inviterte deretter noen sjamaner hjem til seg. Som betaling for behandlingen hun fikk, gav hun til en av dem; en sølvpenge, en geit, en bøtte full av frokostblanding og penger, men hun ble likevel ikke frisk. Sjamanen gav min kone skylden for min mors sykdom, og anklaget henne for å ha utført svart magi over henne når hun ba for henne. På grunn av dette så brøt min far all relasjon med oss.

Etter en måneds tid ble min far også syk, og da var de begge, både min mor og min far, helt hjelpeløse og de klarte ikke å ordne med mat til hverandre. Vi dro plutselig en dag på besøk til dem, lagde mat til dem og sørget for at de klarte å få spist.

34 I

Troens Bevis Juli 2022

Vi forsøkte å vise dem kjærlighet og omsorg. Vi bad for dem, om at Gud skulle gjøre dem friske snart. Litt etter litt begynte de å bli mildere mot oss og moren min begynte å lytte til det vi hadde å si. Vi kunne etter hvert til og med lese Bibel-vers for henne, og las Bibelfortellinger som handlet om at Jesus Kristus helbredet syke mennesker. Det begynte å vokse fram en tro i foreldrene mine; tro på at de også kunne bli friske gjennom bønn. Noen få dager senere ble begge to friske igjen.

- Vi fortalte dem fra Bibelen, og nå har både min far og min mor besluttet seg for å ta imot Jesus Kristus! Be for foreldrene mine, om at de skal bli sterke i troen på Jesus Kristus.

Når vi deler Guds kjærlighet i Ord og handlinger, er det en kraft til helbredelse og frelse! Og mye mye mer!

Gressklippere for Kommuner og Golfbaner

tøtteannonsører

SIGBJØRN HJORTHAUG

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

Hegland Trykk

• Etablering av selskap

TveitPark

• Fakturering/Lønn/Remittering • Tilgang til eget regnskap; gjøre

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no Adresse: TveitPark AS, Strandgaten 111, 4307 Sandnes

en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering • Elektronisk innhenting fra

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te le fo n: 51 40 24 00 • p o s t@ lund re gns k a p.no

Tine og Nortura.

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

.01.13 12.53 Side 1

GES STØRSTE

US FOR MOBIL FERIE

SALG - SERVICE - VINTEROPPLAG YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

Den gode ferieopplevelsen…

EN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Ta kontakt med Mariell Talstad mariell@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

Sommerstevnet I SARONS DAL

Country- og Gaitherkonsert Sarons Dal Arena · Lørdag 16. juli kl. 22.00

4646 Finsland Epost: post@helektro.no Mob: 913 56 112

Emilia Lundberg

Synnøve Aanensen

Hans Ing e

Nashville Sound

Fagervik

Heim

Billetter fås på tikkio.com eller ved inngang.

Voksne: kr. 300 – Barn u/ 16: 120,troensbevis.no facebook.com/troensbevis