Troens Bevis: Februar 2019

Februar 2019 - Årgang 60

TROENS BEVIS MAGASINET

Når ut til de unådde i

Myanmar Myanmar er nå ett av 10 land i Sør-øst Asia der Troens Bevis satser sterkt.

Innhold

Rune Edvardsen: Vellykket konsert i Myanmar

12

Dina forteller om reisen til Norge

Filadelfia Kristiansand har blitt partnermenighet

27

6

20

Indianerkvinnen som klarte å tilgi

Lederen: Så blir disse tre stående:...håp...................................................................side 04 Slik jeg ser det: "Troens hvile i oppdraget"..............................................................side 05 Troens Bevis - ansatte har oversatt Bibelen..............................................................side 10 Vekkelsen øker gjennom forfølgelsen.........................................................................side 15 Introkurset: En ny venn i Jesus..........................................................................................side 18 Planetene: Nytt i år: "Alle sammen gudstjeneste"..........................................side 24

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 6000 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS, Stavanger REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter: Bente R. Thakre, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, Kai Johansen ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Gavekonto: 3000.37.32769

Kjære gode venner!

RUNE FORTELLER

E

nhet er truet i vår tid. På de fleste arenaer er det forskjeller og motsetninger som dyrkes frem. Ting som var utenkelige og ukrenkelige for et par tiår siden er nå vanlig og normalt.

Kristne er mere splittet i Vesten enn noen gang og mange lager egne sannheter og trender. Noen av de mest grunnleggende ord Jesus sa blir tolket i lys av sekulær tankegang. Annerledes tenkende bruker hersketeknikker for å fremme sitt syn.

Kjernen i Evangeliet er nåde, sannhet og kjærlighet. Det er den svake som løftes opp.

De fattige og farløse settes i forsetet.

Enhet er totalt annerledes enn hva vi ser skje i den vestlige verden i dag. Sannheten er at i Vesten er det stagnasjon, mens vekkelsen brenner over hele resten av jorden. Det blir frelst flere muslimer enn vestlige.

En dag vil det være synlig også for oss.

Vekkelsen går der enheten og troen peker på evangeliets kjernepunkter. I land og kulturer med motstand er det bare enhet som gir gjennombrudd.

Kjære partner og leser. Snu situasjonene opp ned og sett inn de ord som Jesus talte. De ordene er levende og fulle av kraft.

De ordene bryter åk og murer. De ordene får mørket til å vike.

De makter og myndigheter Bibelen taler om kan kun brytes ned av kjærlighet og Guds Kraft.

Jesus sa: Det er Jeg som har all makt i himmel og på jord.

Gå derfor ut. Denne kraften og makten er den som skaper forandring, frelser og leger.

Jesus Kristus. Kongenes Konge er vår redning og vårt verktøy til å fullføre oppdraget.

Mennesker er som maur i dette bildet og har i generasjoner skapt problemer på denne jord når de laget andre bilder eller tolkninger. ”Se Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” Det er kraft i de ordene.

SÅ BLIR DISSE TRE STÅENDE: … HÅP …

Håpet er en positiv forventning. Det er et kjent ordtak: ”Så lenge det er liv er det håp.” Et like sant ordtak er: ”Så lenge det er håp er det liv.” Håp er viktig! Uten håp blir livsgnisten borte. Uten håp fylles vi med motløsheten…og hvem kan vel bære den?

Av alle ord har Paulus valgt ut tre som de viktigste ... og HÅP er ett av disse. Det blir stående sier Paulus.

I mai fikk jeg en nedslående og sorgfull melding om min bror som plutselig ble forulykket i sitt hjem. Etter to dager sa legen: ”Det er ikke mere håp.” Han døde 63 år gammel. Det er sant, så lenge det er håp er det liv.

Man kan komme dit at håpet er ute, selv om det for oss som tror er et evig håp, men det kommer jeg tilbake til.

Så lenge det er håp er det liv. Hva kan vi gjøre for å få mer håp i våre liv? I Jer 29,11 står det at Gud vil gi håp. Håp og optimisme henger litt sammen.

Til en viss grad er dette noe vi kan velge. Velger vi å regne med Gud i det daglige?

Gud og tro på Meg.” La oss holde fast på håpet og heller spre glede og håp.

La oss fylle oss med HÅP fra håpets Herre for dette livet.

Han er også et levende håp for tiden etter dette livet. Derfor står det at vi ikke skal sørge som dem som er uten HÅP. 1 Tess 4, 13.

Vi er bare på gjennomreise her på jorden.

Himmelen er vårt mål.

Håpet strekker seg langt utover denne tiden; 1 Kor 15,19; Hebr 6,19.

La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp: Heb 10,23 – leve i det og vitne om det!

Det er godt vi kan istemme: "Kristus Jesus, vårt håp" 1 Tim 1,1.

Med beina godt plantet på jorden og hodet og hjertet i Himmelen, kan vi være et lyspunkt av håp både i familien, på jobb og i menigheten. La oss velge HÅPET! Så blir da disse tre stående: TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET og størst blant dem er kjærligheten.

De fleste ønsker å se mer av Guds inngripen i sine liv. Vi vil se troens gjerninger. At troen virker. Heb 11,1 sier at tro er full visshet om det som håpes – tro og håp henger sammen. Velger vi å være håpefulle, ellers kan håpløsheten fort få plass i våre hjerter?

Bibelen er full av håp. La oss ta for oss noen skriftsteder: ”I håpet er vi frelst” Rom 8,24.

Frelsen ligger i håpet. Dette håpet er verdens redning. Se Matt 12, 21; Rom 15,13.

Er det håp for vår klode? Mange er engstelige. Det er mye skremselspropaganda. Min oppfordring er: ”La ikke hjertet bli grepet av angst – tro på

Redaktør

SLIK JEG SER DET

«Troens hvile i oppdraget» Tekst: Frank Erlandsen

I

troen finner vi roen. Med et kors foran ro får vi tro.

Kristenlivet og tjenesten for Gud er ikke ment å være slitsom, ødeleggende og belastende. Familie, venner og våre relasjoner med disse skal ikke bli ødelagt fordi vi går helt opp i tjenesten.

Vi arbeider ikke for å bli akseptert og oppnå anerkjennelse, men fordi vi allerede er godkjent og høyt elsket fra øverste instans. Dette gir en ro og tillit til Gud midt i livets hverdag og utfordringer – personlig i livet og offentlig i tjenesten.

Vi vet og er trygge på at han som begynte sin gode gjerning i oss, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Alt av nåde - ved tro som virker.

Jeg husker min far sa at han arbeidet ut ifra hvilen, og jeg kan hilse deg og si at han arbeidet - mer enn de fleste.

Likevel hadde han i seg en ro og fred, som gjorde at jeg aldri så ham hektisk og stresset. Han kunne være presset, men han møtte dette alltid med en troens hvile. Han kjente meget godt Han som sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Selv om arbeidet var stort, var han fullt til stede der han var også sammen med oss barna.

Vår tjeneste er ikke krav, men respons på Guds store kjærlighets nådes hav. Livet med Kristus er en avlastning, ikke belastning. Det er en fordel å være frelst. «Mitt åk er godt og min byrde lett», sa høstens Herre.

Det er viktig at i alle visjoner, strategier, mål og arbeid for dette, at vi kjenner en trygghet på innsiden, som gir ro og fred midt i det store arbeidet og oppdraget vi har. Kristus vår tro, gir liv og tjeneste ro. Det er ikke først og fremst vi som arbeider for Kristus, men Kristus som arbeider gjennom oss for mennesker.

Vår tro er ikke på oss selv og vår fortreffelighet og våre erobringer. Nei, vår tro er HAN, som kalles fredsfyrsten.

Vi tror på Gud, som med sin fred, som overgår all forstand, bevarer våre hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Det kan storme rundt oss, og det kan oppstå kriser av forskjellig karakter. Krisetider er imidlertid Kristustider.

Når vi med våre ressurser kommer til veis ende,oppstår Guds muligheter til å gjøre det vi ikke kan. Han som åpner blindes øyne, kan også forandre blindveier til motorveier hvor han kjører på framover med fornyet kraft i og gjennom våre liv.

I Bayern lærte jeg uttrykket «In der Ruhe liegt die Kraft» - i roen ligger kraften. Vi kan noen ganger bli så stresset og hektisk at vi får energitap uten å oppnå eller utføre noen ting. Roen som kommer av troen skjerper fokus og klarner tanken. Dette hjelper oss slik at kraften vi har brukes rett, til rett tid og på rett sted.

Vårt oppdrag skal fullføres - med troens trygge ro mot målet.

RUNE EDVARDSEN:

Vellykket konsert i

Myanmar

I desember brakte det løs da Rune Edvardsen deltok på en musikk festival i Myanmar. Flere tusen unge fikk julens budskap som gave i et land med over 44 millioner unådde.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

«Det er tidlig morgen 04.00 og jeg er lys våken for myggen har kost seg godt de 3 timene jeg fikk på hotellet nær Yangon Flyplass. Nå sitter jeg på flyet til Loikaw der festivalen skal være. Myanmar Young Crusaders er allerede på plass og riggen gjøres klar. Det blir spennende å jobbe sammen med dem for første gang etter at vi ble fulltids partnere.»

6 I

Troens Bevis – Februar 2019

Slik starter Rune Edvardsen bloggen sin på Facebook fra konserten i desember. Myanmar Young Crusaders er Troens Bevis sin nye samarbeids partner i landet. Organisasjonen ledes i dag av Sharon Khin Khin Moe. Hun har tatt over ledelsen av organisasjonen som faren hennes en gang startet.

Mannen hennes, Chit San Maun er en av Myanmars største rockestjerner og

ledende gitarist i bandet «Iron Cross».

Rune blogger: «På flyet ser jeg mye folk som minner om musikere og jo, de skal til samme sted. På Flyplassen i Loikaw stod Danny og ventet og tok meg til Loikaw Hotel.

Kl 17.00 møttes alle til bønn og vi dro til stadion. En times kjøring. Chit og

Rune Edvardsen brenner spesielt for verdens unge.

Rune Edvardsen både synger og holder appell.

Misjonæren som virker blant Kayan folket.

Sharon har store forventninger til konsertene. Mye stamme folk i disse områdene som er animister samt buddhister og kristne, mest nominelle.

Lydsjekk og kjapp øvelse på scenen før konserten. Disse gutta kan spille. Så det låter som det skal.

Vi er i gang og sangene fra diverse artister lyder ut av de store høytalerne.

En tidligere narkoman delte nettopp sitt gripende vitnesbyrd.

Ingen ville ha ham. Ingen trodde på han. Oppgitt kom han til Jesus som gjorde alt nytt. Befolkningen her lytter nøye.»

Myanmars Young Crusaders leder i dag over 150 menigheter fordelt utover hele Myanmar. De har også et landsdekkende arbeid som innbefatter hjelp til spedalske, rusmisbrukere, bibelskole, barnehjem, korstog og musikkfestivaler. Rune vet at de som kommer til tro under denne festivalen kan få hjelp på mange vis. Det er sjelden noen kommer til Jesus uten ekstra bagasje i livet.

Rune sammen med bandet i Young Crusaders.

«Mitt innerste ønske er å skape rom for at mange skal møte denne frelseren her i Myanmar disse dagene. Det er det viktigste jeg kan gjøre i livet. Tenk at jeg har fått slike muligheter med mitt liv. Kampen må bare vinnes. Det er også en som har all makt mellom himmel og jord bak oss i oppdraget.»

Rune håper at dette kan utvikle seg til å bli et like tett og langvarig samarbeid som Troens Bevis har hatt med Manna Ministries i India i over 18 år. Dette har ført til over 20 musikkfestivaler, flere hundre menighets plantinger og mangfoldige tusen frelste over hele landet. «Gløden over det han nå ser tenner Runes misjonsånd.»

«Helt satt ut. Bandet overbeviser. Folk får evangeliet inn i kveld det er sikkert.

Min tur: «Angel» og «Forgive me.» En appell om livets svar og hensikt. Så bra å stå i team med alle disse folkene.

Troens Bevis – Februar 2019

I 7

Så avsluttes kvelden med Marys Boy Child i hardrock. Her er juletiden en stor mulighet til å få åpent forkynne budskapet.

Gleder oss til å høre responsen fra programmet i kveld.

Takk for at dere sender meg og gjør det mulig for disse å gjøre fremstøt rundt om i Myanmar!»

Under en kampanje eller musikkfestival er det ikke bare én ting som skjer. I tillegg til møter eller konserter på kveldene, er det menigheter i Loikaw som ønsker besøk på dagtid.

Selv om det blir en sen kveld, begynner programmet tidlig neste morgen: «En god frokost i dag tidlig, så på vei til en kirke for å preke.

Det er en Baptist kirke like ved der konsertene holdes.

Og når vi kommer dit rett før 11.00 er det fullt hus og en del sitter på utsiden.

Menigheten er litt tradisjonell, men har folk og veldig mange unge. De har skole og barnehjem der.

De liker talen min og forteller etterpå jeg er den første vestlige som har talt der noen gang. Godt jeg tok av meg capsen.

De vil så gjerne at jeg kommer igjen.»

På ettermiddagen er det et verdenskjent stammefolk som står for tur. Kayan stammen er ofte avbildet i blader og reportasjer på grunn av sin utsmykking, men få vet om vekkelsen som pågår blant dem: «Etter møtet kjørte vi til landsbyen der kvinnene med lang hals kommer fra. Kayan folket kommer herfra. Her møtte jeg en riktig misjonær som driver blant disse med enkle midler og vinner noen hele tiden. Det er fantastisk å bygge nettverk og oppleve at Gud har mye gode folk rundt omkring.

Før 2010 var det ikke lov for utlendinger å besøke disse områdene. Så mye har endret seg i Burma de siste årene.

Det er fortsatt militæret som styrer selv over grunnloven, men noen endringer og tilpasninger har jo skjedd. I denne staten er det en del nominelle kristne, men også animister.

Det trenges en styrking av misjon her i hele landet. Derfor er det en fryd å jobbe sammen med MYC som tenker misjon og lever det ut.»

Konserten er nå i gang og folket er samlet for andre og siste kveld. Listen over artister er lang.

Det er mange tanker som kommer mens Rune skuer ut over forsamlingen. Er det mulig å gjøre noe lignende i vårt land for å nå vår yngre generasjon?

8 I

Troens Bevis – Februar 2019

En kvinne fra Kayan stammen i Myanmar.

«Gud har gitt oss musikken for å nå hjerter. Musikk er en stor del av livet til mennesker over hele jorden. Musikken er et knall sterkt våpen i evangelisering. En hver generasjon er preget av sin tids musikk så vi må lære å spille på dette og ikke ligge 30 år etter verden rundt oss.

Sitter og tenker om vi kunne gjort noe slikt i Norge? Topp kvalitet, mange artister som brenner for å dele troen sin sammen, slik at ikke troende kan finne frem. Tenk om talentene tok tak sammen på veien for Gud. Kontakt meg om du brenner for dette.»

Sist gang Rune hadde konsert i Myanmar var i 2015. Da samlet 20 000 tilskuere seg siste kveld. Nå nærmer det seg slutten av festivalen i 2018. Rune skuer utover en annen forsamling i samme land og poster på Facebook: «Flere tusen er her i kveld og får høre vitnesbyrd og sanger som er skapt for å lede folk til Jesus. Stemningen er topp og folk vil ikke gå hjem, men høre mer og mer. Her er alle slags typer folk.

Mange her ville aldri gå til en kirke, men her får de budskapet.

Responsen på en bestefar til 4 er god også i kveld.

Rune Edvardsen sammen med lederne i Young Crusaders: Sharon Khin Khin Moe (2 f.v), hennes ektemann Chit San Maun (4 f.v.) og deres datter helt til venstre i bildet.

Rune Edvardsen talte i en Baptist menighet like ved konsertomrĂĽdet i Loikaw i Myanmar. Han var imponert over alle de unge i menigheten.

Troens Bevis – Februar 2019

I 9

Troens Bevis-ansatte har oversatt Bibelen I 10 år har Elsbeth (Ebbe) og Sten Sørensen arbeidet med Bibelen. Det har resultert i en helt ny utgave – Hverdagsbibelen Pluss – som ble presentert under Sommerstevnet i Sarons Dal sist sommer.

Ekteparet ønsker å gjøre Bibelen lettere å forstå og mer tilgjengelig.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Ildsjelen bak Hverdagsbibelen er jo du, Ebbe. Hvorfor begynte du med dette arbeidet?

- Jeg er glad i Bibelen og det gir meg mye inspirasjon og trøst i livet å lese i den. Men det har ikke alltid vært slik.

Da jeg som tenåring var nysgjerrig på den kristne tro og begynte å lese i Bibelen, forsto jeg svært lite av den.

Jeg ga opp.

- Da vi hadde ansvaret for fire barn meldte tanken seg: Vil de velge Jesus?

Vil de forstå den viktigste veien til Ham – nemlig Bibelen Guds Ord? Det ble en periode med mange lange kvelder der min hovedoppgave var å være til stede og være tryggheten for dem! Da begynte jeg så smått å jobbe Ebbe konsulterer med sin mann, Sten mens hun jobber med Hverdagsbibelen.

med Matteus evangelium. Jeg ble inspirert til å gjøre Bibelteksten til et enklere språk. Setninger ble forenklet med det mål å beholde innholdet så likt originalen som mulig. Arbeidet var overraskende inspirerende. Jeg ville gjøre det for barna, men det var jo veldig givende også for meg.

Tenkte du at du skulle jobbe deg gjennom hele Bibelen?

Ebbe ler og sier: - Nei, ikke i det hele tatt. Men da jeg var ferdig med flere bøker i Det nye testamentet og opplevde en slik glede med arbeidet, kom tanken: Kanskje skulle jeg skrive om HELE Bibelen? Hvilken tanke!

For et ”hårete mål”! For hvem har vel jobbet seg gjennom hele Bibelen?

Men jeg har glede av Sørensen, slike overvettes ideer. Slik begynte prosessen og det tok Sten og meg 10 år å fullføre drømmen.

Når du forandrer på ordlyden, mister man ikke da litt av innholdet?

- Jeg har jo vært innom mange oversettelser. Det er nyanser av innholdet også om man leser andre oversettelser. Og Gud har jo ikke bundet seg til norsk setningsoppbygging, men til innholdet. Dette er

10 I

Troens Bevis – Februar 2019

en parafrase, og ikke en ord for ord oversettelse basert på den hebraiske og greske grunntekst. Jeg er trygg på at Hverdagsbibelen er en god og bibelsk oversettelse. Jeg har dyp respekt for Bibelen og har vært svært nøye med ordvalg.

Hvordan har prosessen vært?

Utgangspunktet har vært oversettelsen ”Bibelen – Guds Ord”.

Den bibeloversettelsen er blitt forenklet språklig, og vi har tatt bort uttrykk som kunne forenkles uten å røre for mye med innholdet.

Det norske språk er levende og har utviklet seg mye. De kjente og kjære bibelske uttrykkene virker fremmede og utilnærmelige for mennesker som ikke er innvidd. Det ligger mange timers tenkning og arbeid til grunn. Sten har vært min nærmeste medarbeider og ressurs, og han har kvalitetssikret innholdet sammen med teologene som Bibelforlaget har.

- Jeg vil nevne at Hverdagsbibelen Pluss også har med Jarle Waldemar på laget. Han er jo en formidler og inspirator av rang. Jarle skriver kommentarer til enkelte av bibelversene og har ansvaret for ”faktaboksene”. Hans arbeid beriker oversettelsen.

Til daglig jobber Ebbe med partneroppfølging i Troens Bevis og som lærer for Lyngdal Kristne Grunnskole.

Hvordan har mottakelsen vært?

- For meg personlig er det viktigste av alt at våre barn har valgt Jesus. Om de hadde gjort det uansett – vites ikke. Men det har sikkert ikke vært av det onde at Guds ord har vært en så sentral del av oppveksten. De gir i dag uttrykk for stor glede at vi har gjort dette arbeidet.

- Ellers har mottakelsen vært overveldende. Jeg blir så glad i hjertet når forholdsvis nye bibellesere begeistret forteller at de forstår det de leser. Minst like glad blir jeg over bibelbevandrede lesere som for eksempel misjonslederen Øystein Sandtorv når han sier følgende om oversettelsen: ”Siden jeg kjøpte Hverdagsbibelen i sommer, har jeg lest mye i den. Det har vært en sann glede. De gamle solide tekstene kommer mot deg i ny drakt og gir sterke opplevelser.” Vi har fått mange slik oppmuntringer. Og det gjør oss både ydmyke

og glade.

- Vi er begge i overkant opptatt av Bibelens viktighet for mennesker. Det sklir rett inn i det arbeidet vi står i som Troens Bevis medarbeidere. Å spre «det gode budskapet» er jo kjernen i Troens Bevis sitt arbeid. Alle mennesker har vel et ønske om å sette et slags fotavtrykk. Det trenger ikke være så synlig for mennesker, men Herren vet jo hva vi holder på med. Som redaktør for bladet Troens Bevis og ved sin skriver- og forkynnervirksomhet er Sten en ivrig spreder av Guds ord. Vi er begge takknemlige for at vi har kommet i mål med Hverdagsbibelen og at vi kan få være med på det viktige oppdraget Vår Herre har gitt til Troens Bevis. Det fyller livet med mening, sier Ebbe Sørensen, som til slutt opplyser at det først opplaget på 4000 bibler er utsolgt nå og at nytt opplag er underveis.

Troens Bevis – Februar 2019

I 11

DINA FORTELLER OM REISEN TIL NORGE I sommer fikk Dina (18), jenta som er årsaken til at Rune Edvardsen startet Dina-stiftelsen, oppleve Norge for første gang. I denne beretningen forteller hun om sitt opphold.

Tekst: Dina Yvette

Det var en stor ære å få besøke dere, og få delta på Sommerstevnet i Sarons Dal og Veldedighetskonserten som ble arrangert for Dina-jentene i sommer. Jeg savner dere, og tenker på dere hver eneste dag.

Formålet med reisen var at jeg skulle fortelle litt av min livshistorie til dere.

Dette var en mulighet jeg fikk til å vise min takknemlighet for hvordan deres omsorg har hjulpet meg gjennom livet. Og jeg nøt hvert eneste øyeblikk jeg hadde sammen med dere.

Ankomsten

12. juli ankom jeg Norge sammen med Roger Kibasomba, som leder Dinas Fredsstiftelse i Kongo. På flyplassen ble vi tatt imot av Jan Aril Edvardsen Moi (Rambo) og hans far Jan Ove Moi (Big Daddy), som tidligere har besøkt oss jenter som bor på Dina-senteret i Goma. De tok oss med til internatet i Sarons Dal, og hadde forsikret seg om at alt var klart før jeg kom. Rommet mitt hadde de dekorert som et prinsesserom.

Dagen etter ble vi invitert på middag hjemme hos min far, Rune. Hele hans familie var der for å ta imot meg.

Min mor, Sølvi, tok meg med ut for

12 I

Troens Bevis – Februar 2019

å kjøpe toalettsaker, nye klær og de ga meg en mobiltelefon slik at jeg kunne kommunisere med dem under oppholdet. Om kvelden fikk vi være med på feiringen av Kari Edvardsens 80-års dag, der vi så en film om livet til Runes far, Aril Edvardsen.

I møte med nye og gamle venner

14. juli begynte Sommerstevnet i Sarons Dal, og det var flere som besøkte meg på internatet. Tre jenter på min alder, en av dem var fra Kongo, hadde hørt at jeg skulle komme. De kom derfor for å hilse på meg. Vi snakket mye sammen, og tilbrakte mer tid sammen senere i uken. En av dem som kom var Helge Flatøy, som før arbeidet i Dina-stiftelsen og Troens Bevis. Han hadde med seg sin mor og flere andre. Jeg ble også introdusert for mor til Elsbeth Kolflaat Sørensen som har strikket til oss jenter på Dina-sentrene. Hun viste frem noen flotte dukker og vesker som hun hadde laget til oss.

I dagene som kom tilbrakte jeg mye tid sammen med stiftelsens ambassadører, som tok meg med på ulike møter og aktiviteter. Jeg fikk blant annet oppleve konserten med Lisa Børud. Etter konserten snakket

jeg og Lisa om stiftelsens arbeid, om hvordan hun har utviklet seg som sanger og danser, og om livet mitt. Vi mimret tilbake til 2011, da hun var i Kongo for å lage musikkvideo om oss Dina-jenter.

Dina-ambassadør, Monica Børressen, tok meg med på shopping i Flekkefjord. Hun kjøpte sko, smykker og klær til meg. Så pekte hun på en plakat som hang på senteret med bilde av meg, som reklamerte for konserten som skulle arrangeres senere i uken. På kvelden tok hun meg med på nattåpent i Kvinesdal sentrum, der Dina-ambassadørene hadde stand med aktiviteter som samlet inn penger til stiftelsen.

Kvelden etter ble jeg kjent med Elisabeth Ferjoa, som besøkte Gomasenter i 2011. Neste dag tok også hun meg med ut på shopping i Flekkefjord.

Hun kjøpte en flott rød kjole til meg som jeg likte veldig godt. Tror også de andre i Norge likte kjolen, da de fortalte meg hele tiden hvor fin jeg var i kjolen. Vi var også og spiste på en kinesisk restaurant. Da det nærmet seg kveld skyndtet vi oss for å rekke tilbake til et barneopplegg der de konkurrerte om å være de raskeste til

Dina (18) går nå siste året på videregående skole, og er i ferd med å forvandle seg til å bli en selvstendig og trygg kvinne.

På besøk i en koptisk menighet

Troens Bevis - Februar 2019

I 13

å spise. Det var fantastisk moro å se på! Her presenterte de arbeidet som stiftelsen gjør, og jeg fortalte litt for barna. Jeg fortalte om hvordan det er for meg å være en kristen, og om hvem Jesus Kristus er for meg. Det samme gjorde jeg kvelden etter, på et møte som ble arrangert for ungdommene. På ungdomsmøte ble jeg kjent med flere nye jenter på min alder, og vi snakket mye om Dinastiftelsens arbeid i Kongo.

I tiden frem mot veldedighetskonserten hadde jeg mange koselige stunder og samtaler med både nye og gamle venner. Rune var også mindre opptatt mot slutten av festivalen. Sammen fikk vi noen gode samtaler om stiftelsen og arbeidet i DR Kongo.

Veldedighetskonserten

23. juli var det klart for Dina-dagen. Dette var også min siste dag i Norge. Rune viste meg litt rundt i Sarons Dal. Så var det klart for konsert der jeg skulle fortelle litt av min livshistorie. Vi kom inn i konserthallen der mange mennesker satt. Jeg ble svært emosjonell da jeg hørte og så presentasjonen av meg fra jeg var 2 til 18 år. Det å se alle menneskene som var samlet der for å støtte en jente som meg, gjorde sterkt inntrykk.

Selvfølgelig var det ikke enkelt å snakke om livet mitt til dere. Om hvordan jeg ble voldtatt som to-åring, og avvist av min far. Men jeg er takknemlig for at Rune Edvardsen viste at han hadde en sterk medfølelse for meg, og begynte å hjelpe meg, og andre kongolesiske jenter i lignende situasjon. Jeg ble hans første kongolesiske datter.

Hjelpen jeg fikk av Rune Edvardsen, og fra alle som har støttet meg gjennom Dina-stiftelsen, gjorde at skammen jeg følte ble erstattet med følelsen av være elsket og verdsatt. Istedenfor å være en forbannelse for min egen familie, ble jeg en person som ble til en velsignelse for mange andre.

Jeg fortalte derfor om hva Dina-stiftelsen hadde gjort i livet mitt. Om hvordan én manns gjerning har gjort at jeg føler meg som et menneske som har en stor verdi, at jeg kan hjelpe andre og ha en positiv rolle i lokalsamfunnet.

Savnet etter Dina-jentene

Da jeg kom tilbake til Kongo, møtte jeg jentene på Dinasenteret i Goma. De var så glade for å se meg, og ville høre alt om Dina-vennene i Norge. Det var godt å se dem igjen.

Jeg er så takknemlig for at jeg ble invitert til dere denne sommeren. Og jeg er så glad og takknemlig for alle som ville ta seg tid til å høre min historie, og lære mer om arbeidet som Dina-stiftelsen gjør for oss jenter i ØstKongo. Denne opplevelsen ga meg tro på at jeg ikke er alene, men at jeg er en del av en stor og herlig familie.

14 I

Troens Bevis – Februar 2019

OM DINA-STIFTELSEN: I 2002 var Rune Edvardsen, på en reise i Den demokratiske republikken Kongo da han fikk lille Dina i armene sine. Hennes fortvilte mor fortalte hvordan hennes to år gamle datter var blitt voldtatt av to menn, og hvordan hun ikke hadde råd til å gi sin datter behandlingen hun trengte.

Edvardsen tenkte på sine to døtre hjemme – og fikk et sterkt behov for å hjelpe Dina. Det trengtes midler raskt for å få medisinsk behandling til henne.

Edvardsen ringte rundt til familie og venner, og fikk i løpet av kort tid nok midler til å sende Dina til sykehus. Året etter stod et hjem for voldtatte jenter ferdig i byen Goma, og Dina var den første jenta som flyttet inn.

Dette ble starten på Dina-stiftelsen.

Møtet med lille Dina har blitt redningen til hundrevis av andre jenter som er blitt ofre for en av krigens brutaliteter. I dag gir stiftelsen hjelp til 196 voldtatte jenter på to sentre i Øst-Kongo. Jentene flytter ut når de blir store nok til å klare seg selv, og Dina-stiftelsen vil da kunne hjelpe nye jenter.

Siden starten har stiftelsen utvidet sitt nødhjelpsarbeid til å gjelde flere land. I Uganda har stiftelsen nylig bygget et hjem for 28 foreldreløse og fattige. Flere av barna har albinisme. På Zanzibar i Tanzania, driver stiftelsen en mobil klinikk som hver uke drar til nye landsbyer der de tilbyr gratis helsesjekk og gratis medisiner. Stiftelsen har også bygget skoler, klinikker, og delt ut mat til sultende mennesker ved flere anledninger.

Her taler Rune Edvardsen i en menighet i Asyut i Egypt.

Smile (t.v) viser stolt frem motorsykkelen og lar meg få prøvesitte. Joshua (t.h) er feltkoordinator i Himalayaregionen og følger meg rundt. Minel (fremst), som er evangelist og assisterende pastor i kirka, takker giverne i Norge for det effektive evangeliseringsredskapet.

Vekkelsen øker gjennom forfølgelse Selv om myndighetene bruker mye penger for å holde kristne borte fra kirka, gjør Smile Lepcha alt han kan for å få mennesker til kirka.

I Siliguri, nord-India: Glenn Tønnessen

- Takk for motorsykkelen! Den blir mye brukt både til evangelisering og utdeling av New Life School (Introkurset) her i Siliguri og i områdene rundt, smiler Smile i kapp med sola, og lever på den måten opp til det artige navnet sitt.

- Hver tirsdag og onsdag drar jeg og et par andre ut og evangeliserer, bl.a. til det lokale sykehuset. Torsdager går hele kirka ut. Vi deler ut Introkurset og følger opp så langt vi har kapasitet til.

- Det gjør det veldig mye enklere for oss. Motorsykkel passer perfekt på dårlige veier til de mer fjerntliggende områdene som vi drar til.

Smile forteller videre at de går ut både til slumområdene og til det velkjente universitetet i Siliguri.

Pengene til motorsykkelen ble samlet inn fra partnere hjemme i Norge etter en tur undertegnede hadde til Siliguri for godt ett par år siden. Det er flott å se at gavene fungerer i praksis.

Smile Lepcha viser stolt frem «den blå jernhesten» som gjør evangelistene enda mer effektive for å nå mennesker med evangeliet om Jesus.

- Jeg er administrator både i denne kirken og på New Life School-kontoret like ved, legger den ivrige unge evangelisten til på gebrokken engelsk.

Det går ikke lang tid før Smile røper sin iver for evangelisering.

- Vi inviterer folk til å komme til kirka og mange blir med. Noen blir frelst. Nå skal vi snart ha dåp for 7-8 universitetsungdommer. Vi opplever kirkevekst og mange blir frelst, på tross av myndighetenes hånd blir strammere mot oss kristne. Kirka vår har nå vokst til 60-70 medlemmer selv om myndighetene motarbeider oss.

Som en inngangsport til Himalayaområdet og Tibet ligger denne gamle byen Siliguri i delstaten Vest-Bengal på nørdøstspissen av India. Siliguri-korridoren utgjør en tynn indisk landstripe mellom Bangladesh og Nepal. Indias silkevei, den gamle transportruten til Kina, passerer igjennom byen, en by som ligger svalt til grunnet fjellene rundt (sjeldent har sommertemperaturer over 35 grader.)

Troens Bevis – Februar 2019

I 15

Smile, Minel og Joshua (fra v.) foran plattformen i kirka.

Mange hinduer kommer hit, får høre evangeliet og blir frelst.

- Myndighetene gjør det stadig vanskeligere. Dersom vi vil gjøre noe ut over det vanlige så stopper de oss. De bruker mye penger på å holde kristne borte fra kirkene i forsøk på å få dem omvendt til hinduismen.

Dette er altså Himalayafoten helt nord i gigantnasjonen India, hindunasjonen som rommer om lag 1/3 av verdens unådde folkegrupper. Nasjonens nærmere 1,4 milliarder innbyggere er fordelt i 2533 folkegrupper der nesten 90% av disse er unådd*.

Smile, som nå er blitt mer alvorlig, forteller også at mennesker som tar imot Jesus (konverterer til kristendom) blir forfulgt og fryst ut av samfunnet.

På reise i timevis i disse høylandsområdene ser jeg med mine egne øyne at kirkene vokser. Det sies at India har 2,2% evangeliske kristne**. Sannheten er trolig at det tallet er mye høyere, og våre innfødte evangelister er viktige bidragsytere til nettopp det.

- De kan ikke hente vann i fellesbrønnen eller besøke andre. De blir rett og slett isolert i sitt eget samfunn. Til og med familien boikotter dem. Vi ser at forfølgelsen øker dag for dag. Men det fantastiske er at vekkelsen øker gjennom den voksende forfølgelsen, blant annet gjennom at kirkene står sammen og forenes i bønn.

Smile legger heller ikke skjul på at en større enhet blant kirkeledere bærer (produserer) vekkelsen, der de ser flere og flere komme til Jesus.

16 I

Troens Bevis – Februar 2019

Takk til alle dere som er med på dette. *Kilde: Joshua Project ** Kilde: Operation World

MYNDIGHETENE HOLDER

MENNESKER BORTE FRA JESUS På side 15 og 16 kan du lese at myndighetene bruker penger på å holde mennesker borte fra Jesus.

Vi vil bruke penger for å få mennesker til Jesus. Det vil vi kjempe for. Det er vårt felles ansvar og samtidig vårt største privilegium.

Evangelistene i Siliguri deler ut Introkurset, forkynner evangeliet både i slumområder og på universitetet, ufrelste kommer til kirka, mennesker blir helbredet og frelst og kirka vokser.

Dette er som musikk i våre ører og er kun mulig pga. din gave.

Vil du gi en gave for at mennesker skal komme til Jesus?

Myndighetene holder hinduer borte fra kirken og bruker til og med penger på det.

KAN DU HJELPE? Gi med eller bruk vedlagt giro.

Kontonummer: 3000.37.32769

INTROKURSET:

En ny venn i Jesus Lurer du på hvordan evangeliet forandrer liv i land der levevilkårene er helt annerledes enn i Norge? Hver måned får Troens Bevis hundrevis av vitnesbyrd fra våre evangelister ute i feltet.

Når Jesus blir en venn i hverdagen, er alt mulig!

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Dil Bahadur Gole fra Himalaya: “Mens jeg gikk på videregående ble jeg arrestert fordi jeg uforskyldt ble innblandet i en slåsskamp mellom to gjenger. Jeg satt varetekstsfengslet i to år mens jeg ventet på at saken min skulle komme opp i retten. Mens jeg satt inne begynte jeg å få vondt i kneet.

Jeg fikk litt behandling, men kneet ble bare verre. Da saken min endelig kom opp i retten ble jeg funnet uskyldig og jeg ble sluppet ut fra fengselet. Men kneet mitt ble bare verre, og snart ble jeg sengeliggende. Jeg klarte så vidt å halte avgårde med stokk. En dag kom en av brødrene mine på besøk. Han anbefalte at jeg skulle begynne å be til Jesus. Han gav meg Introkurset "Det Nye Liv" og sa at jeg kunne lese det for å lære mer om hans nye tro. Jeg leste kurset over noen dager og forstod at Jesus hadde ofret seg for mine synder. Pastoren kom også på besøk og jeg begynte å gå på møter i kirken deres. Plutselig oppdaget jeg at jeg trengte ikke lenger stokk for å gå. Jeg hadde fått mirakelet mitt! Da tok jeg imot Jesus som min frelser. Jeg har fått en ny start i livet. Jesus gjør opp for tiden som jeg mistet i fengselet.”

Rupa Praja fra Nepal: “Det var veldig tøft for oss da vi flyttet fra Devitar til Chitwan i Nepal. Fordi vi var

18 I

Troens Bevis – Februar 2019

fattige, var det vanskelig for oss å finne dagarbeid. Vi klarte ikke å sende barna våre på skolen, og naboene ville ikke komme til unnsetning når vi trengte hjelp. Men en dag kom en fremmed og banket på døren. Han fortalte oss om Jesus og at Han var kommet til verden for fattige mennesker som oss. Da den fremmede ble kjent med våre behov, gav han oss Introkurset "Det Nye Liv".

Bibelversene i denne boken ledet min mann og jeg, og barna våre til å ta imot Jesus som vår frelser. Så begynte vi å gå regelmessig på møter mens barna våre gikk på søndagsskole. Nå er det gått ett år, og vi ser at Gud har velsignet oss. Vi har fått arbeid, og barna våre går på skole. Vi blir ikke lenger oversett av alle rundt oss. Nå er det naboene som kommer til oss når de trenger hjelp!

Vi er veldig takknemlige for det nye livet som vi har fått gjennom troen på Kristus. Han viste oss at vi har verdi selv om vi er fattige!

Patlolla fra India: “Etter 10. klasse begynte jeg å jobbe for et firma som distribuerer plantevernmidler. Jeg giftet meg og vi har to sønner som begge er ingeniører.

Jeg har alltid ofret og bedt til Hindu guden Vinayaka om at vi skal bli velsignet økonomisk. Men livet vårt var

alltid det samme, ingen forandringer over mange år.

Jeg har alltid ønsket å vite mer om Gud og hva Han gjør. Men ifølge vår Hindu tradisjon går vi kun til Gud for å be om velsignelser. Vi vet ikke om det finnes evig liv. Vi tror bare at vi kommer til å bli gjenfødt på jorden, gang etter gang.

Men selv det er vi ikke sikre på.

Men i april i fjor begynte jeg å snakke med en medarbeider om min frustrasjon over gudene våre. Hun ble litt overrasket og fortalte meg at det finnes en levende og evig Gud som også gir oss evig liv. Jeg spurte henne hvem dette var, og hun sa at hun ville gi meg et brevkurs som jeg kunne lese. Jeg ble veldig overrasket over det jeg leste. Jeg oppdaget at det finnes virkelig et evig liv! Nå har jeg tatt imot Jesus som min frelser, og jeg opplever at livet er blitt spennende sammen med Han! Nå ber jeg om at familien min også skal bli frelst.”

Junu Oraon fra Vest-Bengal: “Jeg heter Junu og kommer fra en liten plass utenfor Siliguri i Bengal.

Mine foreldre er dagarbeidere på en teplantasje. Faren min er alkoholiker og gambler. Det var moren min som tok

Patola fra India

alt ansvar for familien og sendte meg og mine to søsken på skolen gjennom den lille lønnen hun tjener. Så snart jeg var ferdig på skolen reiste jeg ut for å få jobb. Da jeg snakker hindi fikk jeg jobb som hushjelp i en nepalsk familie.

Jeg la fort merke til at de var kristne. Alle i familien var veldig hjelpsomme og behandlet meg som om jeg var en av dem. Jeg ble heller aldri behandlet nedlatende selv om jeg tilhører et fattig stammefolk.

Dag etter dag la jeg merke til hvordan familien ba og snakket om Gud. Jeg ble også invitert med dem på møte og i husgruppen.

Den første dagen jeg ble med datteren deres på ungdomsmøte, så jeg flere ungdommer som satt og studerte Bibelen. De gav meg Introkurset "Det Nye Liv" og hjalp meg å lese det. Jeg ble så begeistret over å lære at Jesus kan frelse oss fra våre synder. Jeg tenkte spesielt på min far som ble veldig ondskapsfull når han drakk. En dag da jeg var på bønnemøte med ungdomslederne og vennene mine, fikk jeg et syn, noe som jeg aldri har opplevd før. Jeg så at min eldste søster forsøkte å ta livet sitt.

En stemme inni meg sa at jeg måtte be for henne. Etter møtet ringte jeg min søster, og hun begynte å gråte og fortalte at hun var så deprimert på grunn av vår far. Jeg begynte å dele med henne om Jesus, og hun tok gråtende imot frelsen. Hun ble også løst fra ønsket om å dø. Nå ber jeg for foreldrene mine.”

Hjemme i Manmayas stue.

Fra venstre: Uttam, Manmaya og Shova.

Troens Bevis – Februar 2019

I 19

Filadelfia Kristiansand har blitt partnermenighet Filadelfia Kristiansand er en foregangsmenighet som virkelig har lykkes med å være godt synlig i byen sin og å nå ut til mennesker. Vi er veldig takknemlig for menigheten har valgt å bli en Troens Bevis partnermenighet.

Tekst: Glenn Tønnessen

Filadelfia menigheten kan i år feire 100-års jubileum i Kristiansand.

Hovedpastor Thor-Harald Evenstad (nr.2 fra v.) bekjentgjør i det nye Q42-bygget at Filadelfia Kristiansand blir en Troens Bevis partnermenighet.

Fra v. : Glenn Tønnessesn, Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad fra Troens Bevis.

Filadelfia Kristiansand er en foregangsmenighet som virkelig har lykkes med å være godt synlig i byen sin og å nå ut til mennesker. Vi er veldig takknemlig for menigheten har valgt å bli en Troens Bevis partnermenighet.

Menighetens hovedpastorer er Wiggo Skagestad, Øyvind Valvik og Thor-Harald Evenstad. Vi har fått førstnevnte til å svare på noen spørsmål.

22 I

Troens Bevis – Februar 2019

Hvorfor har dere bestemt dere for å bli partnermenighet med Troens Bevis?

- Siden starten i Sarons Dal har mange av våre medlemmer på ulike måter hatt et engasjement i Troens Bevis sin misjonsvirksomhet, ikke minst det årlige sommerstevnet.

Dette er en av grunnene til at det var på høy tid at vi endelig har kunnet ta steget fullt ut og bli partnermenighet til Troens Bevis.

Sannheten er at det er ikke talene eller lovsangen som har gitt oss inngangen til byens hjerte. Det er menighetens sosiale engasjement som har åpnet de dørene for oss».

- Wiggo Skagestad

19. januar feirer vi menighetens 100 års jubileum. Summen av alle de som har tjent foran oss er det som gjør oss til det vi som menighet er i dag.

Bygget er viktig da det sier noe om at Gud bruker hvem Han vil til hva Han vil. Vi er bevisst på at det ikke handler om bygget. Dette er bare et verktøy til å nå ut til mennesker i vår by med evangeliet. I så måte har bygget den funksjonen at det er med på å gjøre Jesus synlig i vår by, og hjelper oss definitivt til å nå mennesker og kulturer vi tidligere ikke hadde tilgang til.

Hva gjør dere for å nå flere mennesker med evangeliet i Kristiansand?

-Vi er en generasjonsmenighet med mange virkegrener og med mange mennesker som på sine områder har et stort engasjement. Bønn og Gudsnærvær er viktig å være bevisst på, det finnes ingen annen vei. Vi kan ikke administrere eller organisere oss til dette. Samfunnet med Jesus gir mer enn alle menneskelige svar.

Ut ifra dette samfunnet med Jesus så tror jeg det handler om å bygge en kultur der hver enkelt er oppriktig engasjert og interessert i de menneskene vi snakker om å vinne for Jesus. Sannheten er at dersom vi i det hele tatt vil gjøre det, da må vi først selv ha vunnet Ham. Ut fra dette ståsted så ønsker vi å legge til rette for et sosialt entreprenørskap, som for vår del handler om rusomsorg, flyktninger, fattige og vanskeligstilte. Vi trenger forkynnelse og vi trenger lovsangen, men sannheten er at det er ikke talene eller lovsangen som har gitt oss inngangen til byens hjerte. Det er menighetens sosiale engasjement som har åpnet de dørene for oss.

Hva betyr et partnerskap med Troens Bevis for Filadelfia Kristiansand?

Blant mye som dere gjør for byen har dere nylig bygd Q42, et eksemplarbygg i Kristiansand sentrum. Hvordan har veien vært for å gjøre Jesus så synlig i byen?

Jeg tror at det for framtiden vil gi oss nye og utvidede muligheter i vårt misjonsengasjement, der Troens Bevis sitt arbeid mot de unådde blir en videre del av vår 100 års historie.

Det å kunne kombinere våre tidligere misjonsforpliktelser, sammen med kampanjer og innfødte evangelister inn mot unådde folkeslag, vil vitalisere oss og skape et større og utvidet misjonsfokus og engasjement.

- Vi er veldig bevisst på at vår menighet i dag er hva den er på grunn av at vi har fått nåde til å stå på skuldrene til de som har gått foran oss.

Troens Bevis – Februar 2019

I 23

Planetene NYTT I ÅR: "Alle Sammen Gudstjeneste" Tekst: Bente Rognmo Thakre

Under Sommerstevnet i juli blir det en ny vri på den daglige Planetavslutningen for de yngre. Det blir et nytt møte som skal inkludere absolutt alle!

Med Jarle Waldemar i bresjen blir den daglige Planet avslutningen utenfor hallen erstattet med «Alle Sammen Gudstjeneste» hver ettermiddag. Gudstjenesten vil begynne kl. 15:00 og vil vare i 60 minutter. Fredagen blir Kidz også med på denne samlingen.

- Min drøm er at vi skal fylle opp hallen med alle generasjoner, sier Jarle Waldemar.

- Dette er ikke bare barnemøter, alle skal få noe ut av dem. Til sommeren er målet at de minste Planetene opp til 10 år skal være ferdig til kl. 15:00 slik at alle skal ha mulighet til å delta.

Med Jarle Waldemar som taler, familien Fjalsett som deltar med lovsang og innslag av diverse andre, blir det garantert en opplevelse som er verdt å få med seg!

- Dette er en samling som blir relevant for alle. Det blir ikke barnslig, men barnevennlig, understreker han.

Jarle Waldemar blir også Planetprest for JuniorPlaneten og deltar på enkelte av barnesamlingene under kveldsmøtet.

«Ikke barnslig, men barnevennlig!»

24 I

Troens Bevis – Februar 2019

Troens Bevis – Februar 2019

I 25

Får du en telefon?

Dersom du har vært med som medarbeider i Sarons Dal under tidligere sommerstevner, kan du vente en telefon fra Cecilie Nyland. Hun har ansvar for alle medarbeidere under Sommerstevnet.

Planet påmeldingen er nå åpen!

Cecilie forteller at allerede i januar begynte hun å ringe opp medarbeidere for å høre om de kan stille til Stevnet i juli.

Planet påmeldingen åpnet første februar. Husk å meld deg på tidlig så barna får den aktiviteten de ønsker.

Gå til Troens Bevis sin nettside for enkel og rask påmelding: troensbevis.no

- Men jeg har en lang liste på over 200 personer, så det vil ta litt tid før alle får telefonen som jeg vet en del venter på, ler hun.

- Det aller beste er at du sender meg en epost dersom du vet at du vil være med og hjelpe til. Skriv når du kan komme og hva du ønsker å gjøre. Dette gjelder både for Planetene og alle andre oppgaver under Stevnet. Slik vil prosessen gå raskere, og det øker muligheten for at det du vil gjøre, fremdeles er ledig, forklarer hun.

TIL ALLE SOM VIL VÆRE MED SOM MEDARBEIDERE:

Send en epost til Cecilie Nyland på planet@tbve.no eller ring 48 43 44 86.

26 I

Troens Bevis – Februar 2019

Sparetips:

Dersom du har flere barn som skal på Planetene, kan du spre påmeldingene utover flere måneder. Slik kan det bli litt lettere for husholdningsbudsjettet.

Husk at påmeldingen stiger i pris etter 1. mai.

Indianerkvinnen som klarte å tilgi Brenda Cyr slet hele livet med sin identitet som kanadisk indianer. Det førte til 25 år med rus og alkohol.

Friheten kom da Gud hjalp henne å tilgi. Som 56-åring fullførte hun videregående og går nå andre år på universitetet. – Jeg vil være et eksempel for mine barnebarn. Også vil jeg opp til reservatene i nord for å bringe legedom til andre gjennom det Gud har gjort for meg. Før hatet jeg alle. Nå elsker jeg nasjonene, og spesielt jødene, sier den sprudlende bestemoren.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Som seks åring var Brenda Cyr en av de 150,000 indianerbarna i Canada som ble tvangssendt til en kostskole.

De kanadiske myndighetene startet et integreringssystem gjennom private religiøse skoler på 1880-tallet der hensikten var å assimilere urbefolkningen i den kanadiske kulturen. Tanken var at dersom de begynte med barna, ville den indianske kulturen og språket forsvinne av seg selv. De fleste barna var hjemmefra 10 måneder i året. De mistet lærdommen av å vokse opp i en familie, og ble ikke i stand til å ta vare på egne barn. De fikk kun skrive hjem på engelsk, et språk de fleste foreldrene ikke kunne. Derved mistet barna også sin tilhørighet.

- Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine på et reservat nord i Saskatchewan. Foreldrene mine hadde gått på kostskole og slet. Men bestemoren min var en sterk kristen, hun ba hele tiden og lærte meg å være snill. Hun tok meg med til kirken og ikke til Powwows. Jeg husker en gang da jeg hadde brent meg og bestemoren min smurte brannsårene

med en blanding av natron og salvie.

Der hun la blandingen i ansiktet mitt ble huden helt leget, men et område på armen min som hun glemte, har store arr.

Som følge av kostskolen ble mange indianerreservat ekstremt fattige, familiene gikk i oppløsning og det ble mye rus. Det førte til hva som kalles “the Sixties Scoop”, der omtrent 20,000 indianerbarn ble hentet fra sine hjem og tvangsadoptert, eller plassert i fosterhjem. Endel av barna kom til kjærlige hjem, men mange opplevde også misbruk og nedlatende behandling på grunn av sitt opphav.

- Jeg var 6 år da barnevernet troppet opp hos mine besteforeldre på reservatet. I begrunnelsen for å ta meg står det at huset ikke var bra nok.

Besteforeldrene mine fikk valget mellom å plassere meg i et fosterhjem eller på en kostskole. De valgte kostskole, og jeg ble sendt til skolen for indianerbarn i Lebret i Saksatchewan. Det var de tre mest ensomme årene i mitt liv. Jeg pleide å gå til innsjøen ved siden av skolen

og sitte og gråte. Jeg skjønte ikke hvorfor besteforeldrene mine ikke var glad i meg lenger. Jeg følte meg forlatt og bortkommen. Det som gjør meg trist i dag var at jeg også mistet mitt indianske språk, Saulteaux.

Da jeg spør henne om hvilken stamme hun tilhørte, forklarer hun tålmodig at de bruker ikke ordet stamme lenger, men nasjon.

- Vi sier at alle i urbefolkningen tilhører First Nations, også tilhører vi hver vår nasjon, som i mitt tilfelle er Saulteaux nasjonen.

Etter tre år på kostskolen fikk Brenda tuberkulose. Hun ble da flyttet til en annen skole som lå nærmere sykehuset der hun kunne få behandling.

- Vi var 7 på denne skolen som hadde tuberkulose, og det var rektoren, som også var prest, som kjørte oss til sykehuset hver uke for behandling.

Han ble som en farsfigur for meg fordi jeg aldri hadde hatt en far. Han var snill, og han kjøpte godteri til meg. En helg da vi kom tilbake til

Troens Bevis – Februar 2019

I 27

Brenda Cyr. I dag går hun andre år på First Nation Universitetet i Regina i Canada.

skolen, tok han meg inn i spisesalen for å finne noe mat til meg. De andre elevene hadde gått, og vi var alene. Jeg husker jeg fikk spaghetti. Så voldtok han meg. Jeg var helt i sjokk. Jeg klarte ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd. Søndagene var verst. Da var jeg tvunget til å sitte i kirken og høre på prekenen hans. Jeg fikk mareritt og kunne ikke sove. Det var han som hadde vært farsfiguren min.

De neste 28 årene ruset Brenda seg på piller og alkohol for å døyve smerten. Hun fikk en datter som også ble rusmisbruker.

- Jeg kom stadig i slåsskamper og ble knivstukket flere ganger. Jeg mistet milten min. Kjeven min ble brukket tre ganger, nå har jeg en stålplate i den. Jeg visste ikke at jeg måtte tilgi for å finne legedom. Og det kan du bare gjøre med Guds hjelp. Jeg prøvde alt. Jeg var inn og ut av rehabiliteringsprogram. Jeg oppsøkte mine røtter og praktiserte vår ur-religion. Men ingenting hjalp. Jeg prøvde å ta livet mitt 6 ganger. I 1995 ble jeg erklært død, men de klarte å få liv i meg igjen.

Men da barnevernet kom for å ta de tre sønnene til Brendas datter i 1998, sa det stopp hos henne. Hun klarte å overbevise barnevernet om at hun var rusfri, og fikk tilsyn for barna.

- Jeg klarte å kutte ut drikkingen på ren vilje. Jeg ville ikke at barnebarna mine også skulle gå tapt for oss. Men hatet var der fremdeles. Hatet mot de som hadde stjålet landet mitt. Men mest av alt hatet jeg å være meg selv. Det å være en First Nation person.

Det ene barnebarnet begynte etterhvert å gå i en kirke, og da han ville døpes, begynte Brenda å komme til møtene.

- Hver gang jeg åpnet Bibelen, enten det var bakfra, opp ned eller rett vei, åpnet den seg på Esekiel i kapittel 36: “Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene.

Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere.

Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Dere skal bo i et land jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk og jeg vil være deres Gud.”

Brenda Cyr synes det er flott at norske lesere skal få høre hennes historie.

Kanadiske skoleelever får høre indianernes historie.

Brenda ville være et eksempel for barnebarna og vise at det er verdt å satse på utdanning.

I dag går hun andre år på First Nation Universitetet i Regina i Canada.

Jeg hadde virkelig et hjerte av sten og forstod godt hva ordene betydde. Det startet en prosess i meg der jeg begynte å søke Gud. I 2015 kom jeg i kontakt med en sjelesorgstjeneste, for jeg skjønte at jeg trengte mer hjelp. Det var første gang jeg åpnet opp og fortalte om overgrepet.

Det var da helbredelsen kunne begynne. Jeg ba Gud vise meg hva jeg trengte å gjøre, og tilgivelse var først på listen!

Det var en prosess jeg fik hjelp til. Jeg skjønte at jeg var elsket av Gud, at han elsker mitt folk og at jeg ikke har noe å skamme meg over. Hatet mitt forsvant og jeg begynte å bli glad i mennesker fra alle land og nasjoner. Spesielt elsker jeg å høre historiene om jødene, legger hun til.

Den store prøven kom i fjor jul da Brendas datter døde. I forbindelse med begravelsen måtte hun reise tilbake til reservatet og kostskolen hun ble sendt til som 6-åring.

- Det vekket minnene opp igjen. Og jeg ser at jeg vil nok alltid ha noen arr. Men det fantastiske var at sorgen knekte meg ikke. Jeg begynte ikke å ruse meg igjen. Hadde hjertet mitt fremdeles vært av sten ville det blitt knust i tusen biter.

30 I

Troens Bevis – Februar 2019

Klart det gjorde vondt, men Jesus har vært med meg og gitt meg en fred og styrke gjennom sorgen. Jeg har også fått være en styrke for familien min.

Brendas legedom ble bare starten på en ny fase i hennes liv.

Denne gangen er det Guds historie for henne som leves ut, og den er full av overraskelser.

- Jeg oppdrar som sagt tre gutter som er mine barnebarn.

Da det ble tid for dem til å begynne på videregående, sa de “jammen bestemor, du gikk ikke på High School”. Så da sa jeg ok, da tar jeg High School. Jeg meldte meg på, og fikk High School diplomet i 2016 i en alder av 56 år!

Etter ett års pause begynte hun på universitetet.

- Nå er jeg i mitt andre år. Jeg har blant annet meldt meg på et språk studie der jeg skal lære meg Cree språket. Jeg studerer også psykologi og indiansk kunst. Jeg vil reise opp til reservatene i nord og dele mitt vitnesbyrd med dem. Når de ser at Gud kan forandre en som meg, vet de at Gud kan også hjelpe dem!

SIGBJØRN HJORTHAUG

Salg av Parkmaskiner for Kommuner Hegland Trykk og Golfbaner!

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

TveitPark

www.manuellterapeuten.no

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

SRK HMS system

Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

28.01.13 12.53 Side 1

GES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre

US FOR MOBIL FERIE en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Tel efon: 5 1 40 24 00 • post @lundregn sk ap. n o

Tine og Nortura.

Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Trenger du verktøy?

- vi har det du trenger!

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer

Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN

Den gode ferieopplevelsen…

EIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

Ta kontakt med Daniel på tlf.98482443 eller daniel@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

6. - 14. JULI SEBASTIAN STAKSET | RUNE EDVARDSEN | GINA OG ØYSTEIN GJERME CARL-GUSTAF SEVERIN | THOMAS ÅLESKJÆR | EGIL SVARTDAHL ARNFINN CLEMENTSEN | GUNNAR JEPPESTØL | EGIL ELLING ELLINGSEN KARINA OG JARLE WALDEMAR FLERE TALERE VIL BLI ANNONSERT FORTLØPENDE. SE TROENSBEVIS.NO

PÅMELDINGEN TIL PLANETENE ER ÅPNET! SE: WWW.CHECKIN.NO