INNHOLD
Et historisk samarbeid for India
Her kommer mennesker til tro
Verdien av ett liv – og håpet for én milliard
30
Evangeliet forvandler Niangoloko!
Rune forteller: Enda et nytt år................................................................side 03
Lederen: Fiendekjærlighet - vårt sterkeste vitnesbyrd...........................side 04
Da Finnmark fikk besøk fra Sarons Dal...................................................side 05
«Ingen Utelatt» på Bjerkreim Bedehus............................... side 06
- Gir folk mulighet til å stå i troen, selv når det koster side 11
- Kirken vokser, selv under press side 13
Vitnesbyrd fra India side 16
Lyset i treplantasjene..............................................................................side 17
Kallet til å se de glemte...........................................................................side 26
Fra overprosessert til ekte kjærlighet ....................................................side 28
Misjonsnytt.............................................................................................side 32
Slik jeg ser det: Hans Martin Skagestad..................................................side 34 18
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS
REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Glenn Tønnessen, Hans Martin Skagestad og Rune Edvardsen. Forsidebilde: Simen Hinderaker
ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
Enda et nytt år
Det har blitt mange nye år med mange nye års forsetter for meg.
I 2025 var mitt forsett å være mer tilgjengelig for mennesker utenfor menighet og kirke. Det har vært mange spennende møter med nye bekjente og annerledes tenkende som har medført at min horisont har blitt utvidet og min forståelse har blitt bedre.
Hva så med 2026? Hva tenker du? Vil du utvide din krets til der hvor kjernen i evangeliet passer best. Der det virkelig hører hjemme. Mitt råd er ta en evaluering for din «verden» og sammenlign det med det du virkelig ønsker skal skje. Er det kanskje smart å forsøke litt nytt? Prioritere litt annerledes og kanskje også skifte ut en mening eller to?
Mitt målepunkt er alltid: Virker det eller virker det ikke? Alt som virker vokser.
Du er din egen sjef, konstruktør og feltarbeider. Du styrer dine skritt og tar dine valg. Han har sagt Han er med deg alle dager inntil verdens ende. Han går med deg hvert skritt du tar. Du er aldri alene der du går. Gjør noe spennende sammen med Han som vil ha alle med seg på veien.
We gonna do something about it.
FIENDEKJÆRLIGHET – VÅRT STERKESTE VITNESBYRD
Det er Jesus som sier: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» Matt 5, 44. Fiendekjærlighet er kanskje det mest radikale Jesus noen gang lærte – og det mest misjonale. For ingenting vitner sterkere om Guds rike enn når kjærlighet møter hat, og nåden erstatter hevn.
Vi lever i en tid der ord og holdninger ofte polariserer. Det har faktisk økt de siste årene. Derfor trenger verden å se en annerledes kjærlighet. En kjærlighet som ikke speiler det vi møter, men den vi tilhører!
Jesus kaller oss ikke bare til å elske våre venner eller dem som deler vår tro. Han kaller oss til å elske også dem som står oss imot, som tenker annerledes, og til og med dem som sårer oss.
Det er ikke menneskelig mulig. Men det er nettopp derfor fiendekjærligheten vitner om Gud. Den peker bort fra vår egen kraft og mot den kjærligheten som ble vist på korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Luk 23, 34.
Når vi velger å be for våre fiender, når vi møter urett med mildhet og sinne med fred, blir vi levende eksempler på evangeliet vi forkynner. Da får mennesker et glimt av hvordan Guds rike ser ut i praksis.
Fiendekjærlighet betyr ikke å godta urett eller fornekte smerte. Det betyr å la Gud
være dommer og selv velge kjærlighetens vei. Det handler om å bære Kristi sinnelag inn i konflikter, relasjoner og kulturer – og tro at kjærlighet forvandler.
Som misjonsfolk er vi sendt for å vitne om denne kjærligheten. Vår oppgave er ikke å vinne debatter, men å vinne hjerter! Derfor begynner misjon alltid i hjertet – der Gud lærer oss å elske slik han elsker.
Fiendekjærlighet er vanskelig. Den koster. Men det er den kjærligheten som ligner mest på Jesus. Og det er nettopp der i møte med våre «fiender», at evangeliet får sitt sterkeste vitnesbyrd.
Som misjonsfolk er vi kalt til å leve dette ut i landsbyer og storbyer, på talerstoler og i nabolag. Gjennom bønn, tilgivelse og handlinger som peker på Jesus.
Fiendekjærlighet er ikke svakhet. Den er Guds kraft i menneskelig form. Og når vi våger å elske slik Jesus elsket, blir kjærligheten vår største misjonsstrategi. «Vi elsker fordi han elsket oss først.» 1 Joh 4, 19.
Vær velsignet – med ønske om et rikt nytt år!
DA FINNMARK FIKK BESØK FRA SARONS DAL
Tekst: TB- redaksjonen
- For en flott reise dette har vært! Vi har fått møte mange fantastiske mennesker i løpet av 8 dager, på 10 steder og i 12 møter på kryss og tvers av Finnmark, rapporterer Hans Martin Skagestad og Glenn Tønnessen fra Ingen Utelatt.
Sammen med evangelist Arthur Robertsen, kjent fra Vigelands-vekkelsen, tilbakela trioen om lag 200 mil på de vinterkledte veiene.
- Det har vært inspirerende å treffe så mange flotte folk og vi ser at denne landsdelen har behov for evangeliet. Tross mindre forsamlinger mange av stedene er det beundringsverdig å se at folk står støtt i troen med bønn om vekkelse for Finnmark. Gud bruker hvem han vil og hvor han vil, forteller Arthur, som selv har fått erfare nettopp dette i Vigelands-vekkelsen.
Arthur har sammen med Hans Martin Skagestad vitnet og talt og stått for sangen og musikken i møtene sammen med Glenn.
- Mange nye partnere har blitt med på visjonen vår, og etter turnéen vil flere lokale misjonærer bli sendt ut både i India og Nepal, fortsetter Hans Martin, som har hatt deler av sin oppvekst i nettopp Finnmark.
- Det har vært en stor oppmuntring å få reise i landsdelen for første gang, og jeg har fått anledning til å dele misjonsinntrykk og videoer fra feltet. Vi har på turneen hatt et spesielt fokus på misjonslandene India og Nepal, forteller Glenn Tønnessen videre.
Pastor Arne Helge Hansen og Bykirka Hammerfest var en av kirkene som fikk besøk fra sør.
- Vi ser at Gud gjør mye blant oss, og vi er ute med gatekirka og har startet alfakurs. Det er en tilstrømning til menigheten og folk er nysgjerrige.
Pastoren uttrykker videre at det har vært veldig positivt å ha besøk.
- Ingen Utelatt er et kjempebra konsept og vi er glade for at tre blide sørlands-gutter kommer hit til oss og deler Guds ord, sang og vitnesbyrd. Det har vært en sterk opplevelse, og jeg håper at folk blir tent i brann og går ut og gjør det vi skal gjøre, nemlig å spre evangeliet om Jesus.
Takk til alle som har vært med i bønn for Hans Martin, Glenn og Arthur, og vær gjerne med å be for Finnmark, hvor mange har behov for evangeliet om Jesus.
Teamet har besøkt følgende steder: Kirkenes, Båtsfjord, Tana, Vardø, Vadsø, Varangerbotn, Lakselv, Kautokeino, Hammerfest og Alta.
Fra avslutningsmøtet i Filadelfia Alta, hvor mange ble evangelist-partnere.
«INGEN UTELATT» PÅ BJERKREIM BEDEHUS
Den siste fredagen i november ble en helt spesiell kveld på Bjerkreim Bedehus. Da delte Stiftelsen Ingen Utelatt ung ambassadør Rebekka Sognebro Aasen (19) sin sterke historie om vendepunktet som gav henne livet tilbake.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Foto: Privat
- Det var en ekstra stor flokk med ungdommer som kom, 44 stykker, og det var veldig gripende det Rebekka delte fra sitt eget liv, forteller Torunn Ivesdal Gjedrem, som leder fredagstreffet på Bjerkreim bedehus i Rogaland.
- Det var en veldig fin og spesiell opplevelse å få lov til å besøke Bjerkreim, legger Rebekka Sognebro Aasen til.
- Jeg fikk æren av å møte så mange fine ungdommer med mange gode spørsmål. Fredags-tilbud, om det er i form av ungdomsklubber, eller på andre måter, så har jeg fått lov til å oppleve viktigheten av det.
Det var under YouthPlanet på Sommerstevnet i Sarons Dal i sommer at hun først gikk ut med sin sterke historie. Etter flere år i Paris under oppveksten, opplevde hun utenforskap og utfordringer da hun flyttet tilbake til Norge. Til slutt hadde hun satt en dato der hun ville ta sitt eget liv. Men gjennom inngripen fra dyktige ungdomsledere og kristne venner fikk hun i stedet et nytt møte med Jesus.
- Når jeg reiser rundt, og generelt snakker med ungdommer, møter jeg gang på gang mennesker som sitter med en lengsel etter noe. Noe mer, noe større kanskje.
Rebekka Sognebro Aasen (t.v.) og Torunn Ivesdal Gjedrem.
- Mange sitter og lurer på meningen bak ting, alt fra meningen med livet, til meningen med skolen og meningen bak vonde opplevelser. Det å få lov til å peke på Gud der er veldig fint, men også super essensielt, påpeker hun. Rebekka oppfordrer på det sterkeste andre til å ta steget ut og være til stede for de unge mennesker.
- Vi trenger åndelige foreldre- og storesøsken, som kan være med å oppdra de unge i troen. Det er ingen tvil om at unge nordmenn sliter, med alt fra skole, til dårlig selvbilde, til vanskelige familie- og vennerelasjoner, til mental uhelse. Og da trenger vi gode mentorer og veiledere, som kan se dem, og lytte til dem, og viktigst av alt peke på Jesus. Viktigheten av gode ledere er alt for
undervurdert, påpeker Rebekka, og legger til:
- En venninne av meg sa at for å ha et fint kristenliv må vi ha 3 ting. Vi må ha noen vi ser opp til, som veileder oss, medvandrere vi går sammen med, og mennesker vi investerer i, som vi selv kan veilede.
- Her er ungdomsarbeid sinnsykt bra!
- Vi trenger plasser hvor ungdommer kan finne gode, trygge, Gudfryktige ledere som kan lytte og svare på spørsmål, og lede de unge i Norge til Jesus.
Les hele Rebekkas historie på Stevnet.no/nyheter
Bjerkreim Bedehus i Rogaland har et månedlig fredagstreff for lokale ungdommer.
Her forteller Rebekka sin historie til 44 lokale ungdommer.
F.v.: Rune Edvardsen, daglig leder i Ingen Utelatt, Fred Håberg, leder i Pinsemisjonen, Hans Martin Skagestad, daglig leder i Ingen Utelatt, Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen og Kai Johansen, forkynne og teamleder i Ingen Utelatt.
NY MISJONS EPOKE:
ET HISTORISK SAMARBEID FOR INDIA EN
Pinsebevegelsen og Ingen Utelatt går sammen for de unådde.
Tekst: TB-redaksjonen
Et nytt og historisk samarbeid mellom
Pinsebevegelsen i Norge og Ingen Utelatt (tidligere Troens Bevis) blir lansert på Pinsebevegelsens
årlige ledersamling LED i januar 2026. Samarbeidet har ett tydelig mål: å sende ut 1000 nye misjonærer for å nå de unådde folkegruppene i India.
”Ingen utelatt i India» blir navnet på satsningen som Rune Edvardsen, daglig leder for Stiftelsen Ingen Utelatt, har stor tro på.
- Når vi står sammen for evangeliet, slik som vi nå kommer til å gjøre med den norske pinsebevegelse, vil det gjøre oss mye mer effektive i fullførelsen av oppdraget.
Edvardsens ord bærer preg av både historie og forventning: - Dette er samarbeid som vender tilbake til våre røtter, samtidig som den peker fremover.
HVORFOR INDIA?
India er verdens største misjonsmark. Landet har en befolkning på over 1,4 milliarder mennesker og et enormt mangfold av etniske grupper. Det finnes over 2 200 folkegrupper i India, men bare et par hundre av disse regnes som nådd for evangeliset.
- India er kanskje det viktigste misjonslandet. Enten har Gud humor, eller så har han noen spesielle tanker om India, for der er det jo ufattelig mange mennesker, legger Rune Edvardsen til med et smil som samtidig understreker alvoret. Han minner om strategien Ingen
Utelatt har brukt tidligere.
- Det handler om lokale misjonærer og menighetsplantere. Det er menighetene som er svaret, sier Rune, og viser til erfaringene fra flere tiår med arbeid i India, der 450 lokale misjonærer står i aktiv tjeneste.
HISTORISK SIRKEL SLUTTES
Fred Håberg, leder i Pinsemisjonen, og Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen, framhever at pinsemenighetenes lange historie i India gir en naturlig inngangsport til samarbeidet. Samarbeidet har også en annen historisk klangbunn fordi Runes far, Aril Edvardsen, som var grunnlegger av Troens Bevis Verdens Evangelisering, nå Stifltelsen Ingen Utelatt, hadde tidlige relasjoner med pinseforkynnere som virket i India på 1960-tallet. Nå formaliseres et samarbeid som har vært til stede i dialog og vennskap i over 60 år.
- Det er en stor glede at vi nå går sammen om dette. To er bedre enn en, presiserer Rune, og uttrykker at både praktisk kapasitet og gjensidig tillit ligger til grunn for prosjektet.
Samtidig understrekes utfordringer som økte restriksjoner og et politisk klima som gjør arbeidet krevende.
- Vi må jobbe annerledes nå enn tidligere, påpeker Øystein Gjerme, men legger til at motstand sjelden har stoppet evangeliets framgang.
SKRIVER MISJONSHISTORIE
Prosjektet hviler på et tredelt konsept: pinsebevegelsens nettverk og engasjement i Norge, Ingen Utelatts operative kapasitet og erfaring på bakken i India, og lokale indiske nettverk og ledere som trener og sender lokale misjonærer. Øystein Gjerme har stor tro på at det nye samarbeidet kan få store konsekvenser for misjon i India.
- Hvis vi kan få til en ny bevegelse for India, så er det en mulighet for å skrive et nytt kapittel i norsk misjonshistorie.
Kai Johansen, som arbeider i Ingen Utelatt og møter menigheter landet rundt, forklarer hva dette betyr for lokale menigheter i Norge:
- Det gjør misjonsoppdraget veldig konkret. Men viktigere enn penger er relasjonen, det at man kjenner de lokale misjonærene, får se filmer om hva som skjer og ber for dem.
1 000 INNEN 2033
Målet om 1 000 nye misjonærer innen 2033 blir gjentatt flere ganger når Rune Edvardsen, Øystein Gjerme, Fred Håberg og Hans Martin Skagestad møtes i Oslo for å planlegge samarbeidet. Tallet er ambisiøst, men strategien som presenteres legger vekt på at kostnaden per misjonær kan holdes lav ved hjelp av lokal trening, partnerskap og bred støtte fra mange menigheter.
- Dette kan gjøres til en kostnad langt under tusenlappen i måneden for hver misjonær og suksess måles ikke bare i sendte personer, men i varige menigheter, sier Gjerme, og understreker at menighetsplanting er hovedveien til å nå nye mennesker.
TROSSER MOTSTAND
Samtidig erkjenner lederne at enkelte grupper gjør det vanskeligere for kristne i landet. Økt oppmerksomhet rundt religiøs nasjonalisme gjør at internasjonalt samarbeid må balansere synlighet med sikkerhet for lokale medarbeidere. Ingen Utelatt peker på at arbeid skjer i nær allianse med lokale kirker og nettverk, og at målet er å tydeliggjøre støtte, både økonomisk og i bønnefellesskap uten å sette lokale aktører i unødig risiko.
NY MISJONSGLØD
For pinsemenigheter og frie kristne fellesskap i Norge tilbyr «Ingen utelatt» en konkret inngang for fornyet misjonsengasjement. Det er ikke et krav om å gi opp eksisterende prosjekter, men et tilbud om å prioritere et felles prosjekt som kan mobilisere mange menigheter til samme mål.
- Vi håper dette skaper en ny misjonsbrann, en impuls som løfter blikket og gir energi tilbake til lokalt arbeid, sier Kai Johansen.
Om historien skal skrives om et tiår, håper begge parter å kunne se tilbake på tusen sendte misjonærer, nye menigheter plantet og en fornyet misjonsgnist i norske menigheter.
- Jeg håper å se tilbake på at vi har fått sendt ut mange
hundre misjonærer, kanskje tusen, og at mange unådde har blitt nådd. Mest av alt håper jeg at det har blitt en ny misjonsbrann hos mange mennesker, ledere og menigheter, som gjør at dette lever sitt eget liv, tilføyer Rune Edvardsen.
Øystein Gjerme understreker viktigheten av samarbeidet og det konkrete målet: - På topp tre-listen over det vi ønsker å mobilisere i norske pinsemenigheter er det nettopp dette – å nå de unådde. Kompetansen og engasjementet hos Ingen Utelatt gjør at vi tror dette samarbeidet vil gi fantastiske resultater.
VEIEN VIDERE
«Ingen utelatt i India» er først og fremst en visjon - en bønn om at ingen folkegrupper skal være uten et evangelisk vitne. For de som leder og arbeider i prosjektet er dette både praktisk strategi og åndelig kall.
Prosjektet skal følges opp med informasjon og rapportering, og det planlegges en felles nettside som viser hvilke menigheter som deltar, hvilke misjonærer som er sendt ut, resultater fra arbeidet og muligheter for å melde seg på turer.
Navnet «Ingenutelattindia.no» blir hovedportal for involvering og oppfølging.
Samarbeid:
Pinsebevegelsen i Norge og Stifelsen Ingen Utelatt.
Lansering:
Pinsebevegelsens ledersamling LED 2026 i januar.
Mål: 1000 nye indiske misjonærer innen 2033
Nettside: ingenutelattindia.no
Formål: Evangelisering, menighetsplanting og diakonalt arbeid blant unådde folkegrupper i India.
Dette er en lokal misjonær:
Lokale misjonærer er født og oppvokst i landene der de tjener. De har få eller ingen kulturelle barrierer å overvinne, og kan derfor lett dele budskapet om Jesus Kristus med dem som aldri har hørt det før.
Lokale misjonærer formidler
Guds kjærlighet til mennesker som bor i noen av de mest utfordrende og avsidesliggende områdene. Disse mennene og kvinnene bor blant menneskene de tjener, og deler det gode budskapet med ydmykhet og medfølelse. Deres tjeneste gjenspeiler Kristi hjerte ved å forkynne Hans kjærlighet og vise den gjennom konkrete handlinger av omsorg og tjeneste.
En lokal misjonær tjener innenfor sin egen kultur, sitt land eller sin etniske gruppe. De er unikt utrustet til å tjene effektivt fordi de forstår språket, tradisjonene og hverdagen til menneskene de arbeider blant. Denne fordelen gjør det mulig for dem å dele det gode budskapet på måter som treffer dypt, samtidig som de møter spesifikke behov i lokalsamfunnet.
- GIR FOLK MULIGHET TIL Å
STÅ I TROEN, SELV NÅR DET KOSTER
Når norske pinsemenigheter går sammen med Ingen Utelatt om å støtte 1000 lokale misjonærer i India, kan det forandre livene til millioner av mennesker. Midt i økende forfølgelse og strenge restriksjoner, er evangeliet en kraft som gir håp og skaper radikal forvandling.
Tekst: TB-redaksjonen
– Utsendelse av 1000 nye lokale misjonærer er uten tvil et svar på bønn, sier lederen for et omfattende misjonsarbeid som sender ut over 400 av de lokale misjonærene som Stiftelsen Ingen Utelatt nå støtter i India.
Landet opplever en intern økende motstand mot kristne, og utenlandske misjonærer får ikke lenger innreise. Likevel vokser antall troende, og nå kan en ny satsing gi enorm effekt. Men initiativet til å støtte 1000 nye lokale evangelister betyr langt mer enn økonomisk trygghet for dem.
– Det frigjør dem til å være ute på feltet, møte mennesker,
gå fra dør til dør. Jo mer tid de har til evangeliet, jo flere liv blir berørt, forklarer feltlederen, og legger til at mesteparten av det indiske folket er tolerante og fredselskende med et sterkt åndelig fokus.
Han peker på en enkel sammenheng. Flere lokale misjonærer betyr flere mennesker som får høre om Jesus.
TRO UNDER PRESS Å være kristen i India i dag er krevende.
- Vi har pastorer som blir angrepet av forskjellige grupper når de samles til gudstjeneste i kirken deres.
India har i dag en befolkning på 1,4 mlrd. Kun 2,3 prosent av befolkningen er kristne.
Det er 22 anerkjente språk i India, men engelsk er landets hovedspråk for nasjonal, politisk og kommersiell kommunikasjon.
(kilde: Worldfactbook.com)
Noen må dele opp menigheten og holder i stedet små husmøter flere ganger om dagen for å unngå vold, forteller han.
- Likevel fortsetter de å møtes med glede. Hvorfor? Fordi de ser liv bli forvandlet, forklarer han.
FORVANDLING SOM MERKES
Feltlederen beskriver hvordan troen ikke bare gir åndelig håp, men også løfter familier sosialt og økonomisk over tid.
– Vi ser det i praksis, over tid, at folk som levde i fattigdom får utdanning, verdighet og et nytt livsperspektiv etter at de blir kristne. Det fører til forandringer i generasjoner fremover, det er helt fantastisk å se!
EN HUNGER ETTER SANNHET
Til tross for risikoen for forfølgelse er responsen på evangeliet stor.
1.7%
(Kilde: World Fact Book)
– Indere er åndelige mennesker. De søker sannhet, og når de finner den i Jesus, er de villige til å betale prisen. Han legger til at når mennesker blir døpt i India, får de også følgende spørsmål, «Vil du være trofast inntil døden?»
- Det er et løfte ingen gir uten en ekte opplevelse av Guds nærvær.
BETYDNINGEN AV STØTTE
Feltledere er full av begeistring når han hører om planen om å støtte 1000 nye evangelister i hjemlandet sitt. Han ser på det som en enorm mulighet til å forandre liv.
- Når evangelister får støtte, kan de være ute i feltet på fulltid. Det betyr flere som hører evangeliet, flere som finner håp, og flere som får et nytt liv, forklarer han.
- Det vi også må huske, er at satsingen ikke bare handler om antall nye som kommer til tro, men faktisk å gi mennesker mulighet til å stå i troen, selv når det koster.
INDIA I FORANDRING: – KIRKEN VOKSER, SELV UNDER PRESS
Med en kirke i eksplosiv vekst, en befolkning som er mer åpen for evangeliet enn noen gang, og et samfunn der tro fortsatt koster, er India i en helt spesiell situasjon. Ifølge pastor Balu, som talte på årets Unådd konferanse, er det en ting som teller. Det er mennesker som bryr seg, ber og bidrar.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
India er verdens største demokrati. Landet har også passert Kina befolkningsmessig, og har nå nesten 1,5 mrd. innbyggere. Det er et samfunn i enorm utvikling og en kirke som både blomstrer og blir utfordret. Balu* er pastor og generalsekretær for en større evangelisk organisasjon i India som favner over 70 000 menigheter. Under Unådd konferansen i IMI kirken i oktober, fortalte han om et land som er i bevegelse, et samfunn i enorm utvikling og en kirke som både blomstrer og blir utfordret.
– Kirken i India er både voksende og truet, presiserer han. – Begge deler er like sant.
Han beskrev hjemlandet sitt som «Babels tårn» med 19 569 språk og dialekter, et språk¬skifte hver 25. kilometer. India er kanskje mest kjent for sin store hindu befolkning, som er landets nasjonale religion. Men i dag er landet nummer tre i verden i antall muslimer, og er forespeilt å ha verdens største muslimske befolkning innen 2050. Hinduer er i større konflikt med muslimer enn kristne,
Pastor og generalsekretær Balu holdt et innlegg om misjon i India under Unådd konferansen i oktober.
- Vi har hatt så mange utfordringen, men Gud lager alltid en vei for oss, sier pastoren av denne menigheten i India. I 2024 hadde de 65 medlemmer, og pastoren, som også er en av de lokale misjonærene til Ingen Utelatt, holdt på med mentoring av 10 nye pastorer.
så dette kan også åpne for kristen forkynnelse.
– Tenk på misjonsmulighetene, oppfordrer han.
– Mitt mål er at vi innen 2050 også kan si at India er verdens største kristne nasjon.
EN KIRKE SOM VOKSER RASKT
Mens mye av Vesten diskuterer nedgang i kirkeliv, skjer det motsatte i India.
– Det handler om to ting: bønn og Jesus, forklarer Balu.
– Folk blir helbredet, familier forvandles, og da begynner de å fortelle det videre. Veksten handler ikke om oss. Den skjer på tross av oss.
Han forteller om et menighetsfellesskap grunnlagt av en vitenskapsmann med to doktorgrader. På det meste samler de 75 000 mennesker hver søndag.
Dette er ikke et enkelttilfelle. I delstaten Uttar Pradesh
finnes det 150 megakirker med
2 000–3 000 medlemmer, der alle har indiske ledere og er uten støtte fra vestlige land, ifølge pastoren.
– Hver dag kommer mellom 3 000 og 5 000 mennesker til tro i India.
– Men befolkningen er så enorm at det fortsatt ikke er nok, understreker han.
– Glede og smerte, håp og kamp, alt på én gang.
NÅR DU GIR, STÅR DU SAMMEN MED DEM
Til tross for at kristne i India i dag møter stor motstand fra enkelte grupper, forlater ikke indiske kristne troen. De bygger kirker under presenninger av plast. De deler evangeliet selv når det koster. Og de bærer ansvar alene der andre ville hatt et helt system rundt seg.
– Det vi trenger, er ikke store prosjekter, men mennesker som står sammen med oss, forklarer Balu.
– Når noen i Norge ber og gir, hjelper dere oss til å nå de mest sårbare og de minst nådde. Deres støtte løfter oss når vi står midt i stormen.
– Når noen i Norge ber og gir, hjelper dere oss til å nå de mest sårbare og de minst nådde. Deres støtte løfter oss når vi står midt i stormen. Den betyr at noen langt unna ser oss, tror på oss og gir oss styrke til å fortsette.
«KOM SOM VENNER – IKKE EKSPERTER»
Hvis nordmenn kommer til India, oppfordret Balu dem til ikke å komme med planer og strategier. Han oppfordrer til å gi nærvær.
– Vær lærende, ikke ledende. Vi trenger ikke flere som forteller oss hva vi skal gjøre. Vi trenger venner, sa han.
– Evangeliet beveger seg i relasjonenes tempo. Når dere kommer som venner, åpnes hjerter. Og når hjerter åpnes, skjer det ting.
Han minner også om at i India henger tro og hverdagsliv tett sammen. En mann som blir kristen, endrer kanskje navnet på godteributikken sin til «Jesus Sweets». En kvinne som ikke kan lese, leder en menighet fordi Gud ba henne ta ansvaret. Slik er den indiske virkeligheten.
KVINNER, UNGE – OG ET HAV AV MULIGHETER
70 prosent av kirken i India består av kvinner, men få av dem er trent til lederskap. Det jobbes nå aktivt for å endre dette.
– Der kan dere virkelig gjøre en forskjell, oppfordrer han. – Vi trenger undervisere, mentorer, mennesker som heier på kvinnene våre.
Han peker også på at India er et ungt land:
gjennomsnittsalderen er 28 år, og 800 millioner mennesker bruker internett. Digital misjon blir stadig viktigere, og det samme blir arbeid blant migranter i storbyene.
– India forandrer seg raskere enn noen av oss klarer å følge med. Vi trenger partnere som kan stå i dette løpet over tid.
HVORFOR AKKURAT NORGE KAN GJØRE EN FORSKJELL
Når Balu snakker om Norge, er det med respekt.
– Dere tenker før dere handler. Dere er kjent for integritet. Dere kommer uten kolonial bagasje. Det gir dere en stor fordel i India.
På Unådd konferansen fremhevet han tre områder der han mener Norge kan bidra:
1. Kunnskap: Teologisk undervisning, lederutvikling og faglig kompetanse.
2. Nærvær: Vennskap, forbønn og langsiktige relasjoner.
3. Støtte: Støtte til lokale misjonærer og menigheter.
- Når norske givere står med India, gir det rom for en kirke under press, men også i vekst, til å fortsette å lyse, fremhevet han.
*Navnet Balu er fiktivt navn av sikkerhetsårsaker.
VITNESBYRD FRA INDIA:
LEGE FANT JESUS GJENNOM KREFTSYK GUTT
«Jeg hadde ikke en kristen bakgrunn, men jobber som lege og har gjort det i fire år. I løpet av arbeidet mitt møtte jeg en svært vanskelig sak. En 17 år gammel gutt hadde kreft og en alvorlig svulst. Prognosen var dårlig, og jeg gjorde alt jeg kunne for å hjelpe ham, men det så ikke ut til å finnes noen løsning. Det var den mest krevende saken jeg noen gang har hatt.
Foreldrene hans ba mye for sønnen sin. De hadde lite, men likevel gjorde de alt de kunne for å gi gutten den behandlingen han trengte. Til slutt kom vi til et punkt der en siste operasjon var det eneste alternativet. Foreldrene, som var kristne, fortsatte å be for ham dag og natt. Selv hadde jeg lite håp om at det skulle gå bra. Under operasjonen opplevde jeg en ro og et mot som gjorde at jeg klarte å gjennomføre det som måtte gjøres, selv om situasjonen var kritisk. Jeg trodde lenge at vi ikke hadde klart å redde ham, men gutten overlevde.
For foreldrene var dette et svar på bønn. De fortalte at de hadde fastet, bedt og opplevde at Gud hadde gitt dem styrke i denne tiden. Det gjorde dypt inntrykk på meg, og opplevelsen fikk meg til å begynne å stille spørsmål rundt troen.
Gjennom kontakten med foreldrene begynte jeg å gå i kirken i nærheten, og etter hvert valgte jeg selv å tro. Jeg ble døpt i Jesu navn, og det har forandret livet mitt.»
ATEIST MØTTE JESUS
«Jeg var tidligere ateist. Jeg trodde ikke på Gud og tenkte at tro bare var noe mennesker hadde funnet på. Jeg levde livet basert på logikk og fornuft, og jeg følte aldri at jeg trengte noe mer.
En dag kom jeg over et hefte Introkurset – Det nye liv.
Jeg begynte å lese det bare av nysgjerrighet, men jo mer jeg leste, jo mer begynte noe i meg å forandre seg. Heftet forklarte hvem Jesus er, hvorfor han døde for oss, og hvor høyt han elsker oss. Det fikk meg til å tenke nytt om livet, mening og sannhet. Jeg kunne ikke overse det jeg kjente i hjertet.
Jeg begynte å stille spørsmål, og jeg prøvde til og med å be – selv om jeg ikke helt visste hvordan. Gradvis opplevde jeg at Gud var nær, og jeg forstod at han var virkelig. Det førte til den største beslutningen i livet mitt: Jeg valgte å tro på Jesus. Etter hvert ønsket jeg å følge ham helt, og jeg lot meg døpe som et tegn på den nye troen.
Nå opplever jeg fred, glede og et nytt liv i troen. Jeg er ikke lenger ateist lenger. Nå tilhører jeg Jesus.»
KOM TIL TRO GJENNOM ULYKKE
«Faren min jobbet på et byggeprosjekt da en alvorlig ulykke skjedde. Han falt fra tredje etasje og ble hardt skadet. Vi ble sjokkerte og redde. Smertene var sterke, og legene sa at tilstanden hans var kritisk.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, men vi holdt fast ved troen. Familien og vennene våre begynte å be for ham. Pastorene våre og menigheten ba og fastet, og i denne perioden begynte faren min selv å tro og søke Jesus.
Etter hvert skjedde det noe uventet – faren min begynte å bli bedre. Legene var overrasket over hvor raskt han kom seg. I dag er han helt frisk. Vi tror at det var Guds nåde som bar ham gjennom dette. Etterpå kom han til kirken og delte vitnesbyrdet sitt.
Denne opplevelsen lærte meg at bønn er kraftfullt, og at Gud er med oss selv i de vanskeligste stundene»
MØT EN LOKAL MISJONÆR I INDIA:
LYSET I TEPLANTASJENE
Midt i de frodige teplantasjene i Vest-Bengal går en stille, trofast misjonær fra landsby til landsby. Hun heter Anaya* og er en kvinne med et brennende kall, et varmt hjerte og en urokkelig tro på at Jesus kan forandre selv de mørkeste situasjoner.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Når Anaya forteller om tjenesten sin, gjør hun det uten dramatikk, men likevel med en tyngde.
- Tjenesten min er ikke en aktivitet, det er et oppdrag. Et stort oppdrag. Det er kall til å bringe Kristi lys inn i hvert eneste liv, sier hun.
HJELPE DE SVAKESTE
Anaya arbeider på en te plantasje og landsbyene rundt. Dette er områder preget av hardt arbeid, fattigdom og få muligheter. Men det er også områder fulle av mennesker som lengter etter håp.
Hennes ukentlige plan er enkel, men påvirker mange mennesker livsforvandlende:
• gudstjenester
• søndagsskole for barna
• kvinnefellesskap
• faste- og bønnemøter
• hjemmebesøk og små husfellesskap
• nattlige bønnesamlinger der hele landsbyen samles
Hun besøker regelmessig flere teplantasjer og landsbyer
i nærområdet. Der deler hun evangeliet, ber for syke, trøster familier i krise og følger mennesker tett gjennom troens første, skjøre steg.
De siste månedene har ti personer tatt imot Jesus, og flere er blitt døpt. For landsbyene rundt er dette ikke bare tall, men levende historier.
– Når én person tar imot troen, merker hele landsbyen det, forteller hun.
– Livet deres blir et vitnesbyrd som inspirerer alle rundt dem.
HJERTET
I ARBEIDET
Selv om hun arbeider med mennesker i alle aldre, er det barna og ungdommene som virkelig ligger henne på hjertet.
– De er fremtidens ledere. Når de lærer Guds ord tidlig, blir de lys i familiene sine, i landsbyen og i samfunnet, sier hun.
Derfor drømmer hun om å utvide søndagsskolen, starte flere ungdomsgrupper og bygge trygge fellesskap der unge mennesker kan modnes i troen og lære å følge Jesus i hverdagen.
Den lokale indiske misjonæren Abaya arbeider med mennesker i alle aldre, men det er spesielt barn og ungdommer som ligger på hennes hjerte. (illustrasjonsfoto)
HER KOMMER MENNESKER TIL TRO
I India: Glenn Tønnessen, Ingen Utelatt
Når kirkes medlemmer deler sitt vitnesbyrd med andre skaper det en forandring, forteller den hardtarbeidende lokale misjonæren «Arjun».
Vi er bare noen få timer unna Kashmir, et område i den nordvestlige delen av det indiske subkontinentet og som er delt mellom de tre gigantene Kina, India og Pakistan. Området preget tidligere i år det internasjonale nyhetsbildet pga uro og krigshandlinger, men det er nå fred i området.
I dag speiler det tørre området seg i solsteiken. Arjun har merket lite til krigen da hans fokus har vært å gjøre de gode gjerninger, bringe mennesker til tro og bygge lokale kirker.
- Da jeg kom hit i 2010 og gikk fra «dør til dør» med evangeliet var det meget vanskelige boforhold her. Men snart kom de første til tro på Jesus, og ettpar år etter hadde jeg plantet en kirke og vi startet med å gjøre forholdene i landsbyen noe bedre, forteller Arjun engasjert.
Nå, 15 år etter, samler han 10-12 av familiens om lag 100 familier til gudstjenester, i dette hinduistiske området, og landsbyen nyter alle godt av vannet som pumpes opp fra dypet.
- Noen kommer også fra omliggende landsbyer og vi kan være opp mot 80 personer på våre gudstjenester. Kirka vokser litt etter litt ved at kirkas medlemmer deler evangeliet og ber for syke som opplever helbredelser.
Men Arjun innrømmer at det har blitt vanskeligere å dele evangeliet åpent.
- Vi opplever motstand fra grupper av befolkningen når mennesker blir frelst. Det var lettere før, understreker fembarnsfaren.
Pastor Arjun går til mennesker som få andre går til, både til spedalske, i slummen og ikke minst til befolkningens transvestitter, som han har fått et ekstra hjerte for.
- Mitt fokus og min visjon er å nå de som er unådd for evangeliet om Jesus, forteller Arjun videre. Derfor har jeg nå plantet tre kirker med til sammen 300 medlemmer. En av disse er i et område blant spedalske.
Blant de første «dørene» som Arjun banket på var hytten til «Rahul» og «Ishita».
- En dag fikk vi besøk av Arjun som delte evangeliet og en traktat med oss. Dette fanget vår interesse, forteller Rahul.
Pastor Arjan forteller videre at han ikke opplevde at ekteparet tok imot Jesus ved første besøk men at han ikke på noen måte ga opp ekteparet.
- Arjan kom tilbake til oss flere ganger, og etter ett halvt års tid ga vi begge våre liv til Jesus. Vi går nå i kirken. HELE vår familie har kommet til tro, avslutter Rahul smilende og tilsynelatende lykkelig og fredfull.
Ett annet ektepar jeg møter i kirka er «Rohan» og «Priya». De hadde store problemer.
- Jeg var på den tiden det vi kan kalle en «dranker» og jeg må innrømme at jeg slo og mishandlet min gode kone. Dette gikk så langt at vi måtte skilles, forteller Rohan rolig.
Kona søkte da en siste utvei. Hun kjente til pastor Arjun og tok kontakt med ham.
KVINNENE HENTER VANN: Arjun har også bidratt til at slumlandsbyen har fått bedre forhold.
SLIK BOR DE: En av slumlandsbyens gater.
ALT BLE NYTT: Rohan ville skilles fra sin kone Priya, men et besøk av vår lokale misjonær Arjun forandret alt.
DE FØRSTE KRISTNE: I denne «hytten» fant Glenn Tønnessen de første kristne i landsbyen.
Troens Bevis - Januar
GUDSTJENESTE: Stor begeistring når pastor Arjuns menighet samles.
- Dagen før det var bestemt at vi skulle skilles kom Arjun hjem til oss. Jeg var skeptisk, men lyttet til pastoren. Han ba for oss, og dette ble vårt vendepunkt.
Rohan forteller videre at dette berget ekteskapet og hele familielivet, og ble til et vitnesbyrd for mange.
- Jeg ga mitt liv til Jesus. Det gjorde også mins søsters familie og to andre familier som vi kjenner.
Arbeidet som Arjun driver er så flott at vi på forhånd hadde bestemt oss for å gi vår misjonær en Gopack (mer info: se gopack.no). Dette ble et stort bønnesvar for Arjun, noe vi på forhånd ikke kjente til.
- For fem år siden ba vi om å få en pc, projektor og strømaggregat for å vise Jesusfilm, fortsetter Arjun. Bønnen ble skrevet opp. Vi hadde overhodet ikke penger til dette, men i tillit til Gud visste vi at Han en dag skulle forsørge oss og oppfylle vår bønn.
Arjan forteller videre at han bl.a tenker å bruke utstyret til å vise Jesusfilm på det lokale språket utendørs, på steder hvor der er anledning til det. Men han har også planer for innendørs bruk.
- Jeg vil invitere 3-4 familier av gangen, kirkas medlemmer kan f.eks. invitere sine venner. Dette ønsker jeg å gjøre i 70 landsbyer, avslutter en begeistret pastor som fikk bønnesvar.
BØNNESVAR: Menigheten og pastor Arjun (med blå skjorte) ber for Gopack’en, som gir helt nye muligheter for evangelisering.
VÆR MED I SENTRUM AV BEGIVENHETENE
Wow, evangeliet sprer seg fra den ene til den andre. Fra familier til familier (se side 18-20). Og de nasjonale misjonærene står i sentrum av begivenhetene.
For det er en stor begivenhet når mennesker kommer til tro. Og dette MÅ fortsette også i året som vi nå står på terskelen til. Hva vil året bringe av innhøstning?
Kan du være med på dette? En evangelist i f.eks. India koster om lag kr. 700 pr. mnd. Kan du være med å bære en måned?
Takk for din gave. Takk at du er med i innhøstningen.
___ Kr. 700
___ Kr. 350
_____Annet beløp
India trenger evangeliet om Jesus, og vi vil gi det videre.
VERDIEN AV ETT LIV – OG HÅPET FOR ÉN MILLIARD
Her får du historien til Ingen Utelatt og Dina-stiftelsen sin nye omsorgsby for barn med funksjonsnedsettelser i Uganda. Den hjelper familier og redder barn, men kjemper også mot stigmaet som har fjernet deres verdi som mennesker.
Tekst: Hans Martin Skagestad
Bilen stopper forsiktig ved porten. Noen naboer hjelper til. En liten gutt bæres forsiktig ut. Kroppen er tynn, blikket er redd, klærne slitte. Han heter Trevor. Han er åtte år gammel og har allerede levd et liv som de færreste barn burde oppleve. Foreldrene skilte seg tidlig. Faren døde. Moren forsvant. Til slutt satt en syk og svak bestemor igjen med ansvaret. Hun klarte ikke lenger å løfte ham. Det var ikke flere krefter igjen. Så kom han hit. Til landsbyen. Til et sted der et liv ikke måles i hva man klarer, men i hvem man er. For Trevor ble dette starten på et nytt liv.
VERDENS USETTE
Ifølge FN lever over én milliard mennesker i verden i dag med en form for funksjonsnedsettelse. Det betyr at hvert sjuende menneske på jorden bærer på en utfordring som ofte også betyr utenforskap, fattigdom, stigma og isolasjon. Av disse er rundt 90 millioner barn. De fleste av dem bor i verdens fattigste land og dør tidlig på grunn av manglende hjelp.
Bak hvert eneste tall finnes et liv. En familie. En mor. En far. Søsken. Når vi når én så når vi mange.
Det er akkurat dette Ingen Utelatt ønsker å gjøre gjennom arbeidet i Uganda: ikke bare hjelpe enkeltbarn, men løfte hele familier, lokalsamfunn og en oversett milliard.
BEGYNNELSEN
I Uganda er mange barn med funksjonsnedsettelser
bortgjemt. Noen blir låst inne. Noen får aldri skolegang. Noen får ikke medisinsk hjelp. Noen blir forlatt. Bak dette ligger frykt, skam og gammel overtro. Mange familier står helt alene, uten ressurser, uten støtte, uten håp.
Da vi i Stiftelsen Ingen Utelatt fikk møte denne virkeligheten på nært hold, ble det umulig å snu ryggen til. Det handlet ikke bare om sosial nød, det handlet om menneskeverd. Om rettferdighet. Om kjærlighet i praksis.
Drømmen ble født: å bygge en landsby. Et trygt sted der barn med funksjonsnedsettelser og deres familier kan få leve, ikke bare overleve. Et sted med bolig, omsorg, skole, helsehjelp, fellesskap og fremtid.
DRØMMEN I PRAKSIS
Den nye landsbyen for familier og barn med spesielle behov i dag en realitet. Den heter «Special Pearls of Africa», og er bygget i landsbyen Mpigi utenfor Kampala. De første boligene er tatt i bruk. Barn og familier flytter inn. Liv blir forvandlet.
Her får barna:
- Trygge hjem
- Mat hver dag
- Medisinsk oppfølging
- Skolegang
- Fellesskap med andre barn
- Mulighet til å leke, lære og utvikle seg
Ingen Utelatt har sammen med Dina-stifelsen bygd en omsorgsby for barn med funksjonsnedsettelser og deres familier i Uganda.
Foreldrene får:
- Opplæring - Avlastning
- Støtte - Fellesskap
- En ny fremtid for familien
Målet er ikke at familiene skal være avhengige av hjelp for alltid. Derfor bygges det samtidig opp arbeid, drift og selvforsyning. Landsbyen skal etter hvert bære seg selv. Hjelp som gir verdighet.
FRA SKAM TIL STOLTHET
En annen gutt kom nylig til landsbyen. Ti år gammel. Han veide bare 13 kilo. Hadde bodd hos bestemoren sammen med fem andre barn. Moren forlot ham da han var to år, fordi hun ikke klarte byrden. Da bilen rullet inn porten denne dagen, var det som om hele verden sto stille.
I dag, bare kort tid etter, er livet totalt forandret. Han har fått mat. Omsorg. Medisinsk hjelp. Et nytt
Stiftelsen
For 8 år gamle Trevor ble omsorgsbyen i Uganda starten på et nytt liv med hjelp og støtte.
Denne svært syke jenta ble levert på senteret i Uganda. Som tusenvis av andre barn med funksjonsnedsettelser har hun ikke fått hjelpen hun har trengt.
I Troens Bevis - Januar
fellesskap. For første gang er han ikke bare “et problem”, han er et barn blant andre barn.
Og når ett barn reises opp så reises en hel familie med.
BARNET INGEN VILLE HA
En av de sterkeste historiene er Isak. Han ble født etter et overgrep. Faren forsvant. Moren sto alene igjen, full av skam og smerte. Isak ble født med cerebral parese. Familien levde i ekstrem fattigdom. Kampen var daglig.
Tårene mange.
Så åpnet døren seg inn i landsbyen.
I dag har Isak fått et nytt liv. Ikke bare han, men også moren og søsknene. Hele familien ble flyttet inn. Før kjempet de for å overleve, nå kan de begynne å leve.
KAN IKKE TIE
Det finnes en brutal urettferdighet i verden: at et barns verdi ofte blir målt i funksjon. Mange steder blir barn med funksjonsnedsettelser sett på som en forbannelse.
Et tegn på skam. Noen blir forlatt. Andre skjult bort. Noen mister livet.
Dette kan vi ikke godta.
Derfor handler landsbyen ikke bare om omsorg, men også om holdningsendring. Om å rope høyt at:
- Disse barna er ikke feilskapt
- De er ikke mindre verdt
- De er ikke glemt av Gud
- Og de skal ikke være glemt av oss
REDD ÉN – HJELP MANGE
Når du ser ett barn bli reddet, er det lett å tenke: «Dette er godt.»
Men sannheten er større. Alle har en mor. En far. Mange har søsken. Besteforeldre. Tanter. Onkler. Når vi løfter ett liv så løfter vi mange liv samtidig.
Vi kjenner oss igjen i det Peter og Johannes sa: «Vi kan ikke tie om det vi har sett og hørt.»
For når vi har sett barn få nytt liv, familier få håp og verdighet bli reist opp igjen, da kan vi ikke være stille. Derfor vil vi gjøre en forskjell for mennesker med funksjonsnedsettelser. Ikke fordi det er enkelt, men fordi vi tror det er rett.
For vi tror på en Gud som elsker alle. Og da kan ingen være utelatt.
Rune Edvardsen deltok på Unådd konferansen i oktober der han delte fra Stiftelsen Ingen Utelatt sitt arbeide.
KALLET TIL Å SE DE GLEMTE
Under Unådd-konferansen 2025 løftet Rune Edvardsen fram et sterkt og gripende budskap: Alle mennesker er inkludert i Guds nåde og kjærlighet. Men for at kjærligheten skal nå ut, må noen være villige til å gå.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Isalen var det stille når Rune Edvardsen begynte å snakke. Han stod på scenen med den samme gløden som har preget ham gjennom flere tiår som leder for Stiftelsen Ingen Utelatt, tidligere Troens Bevis. Temaet for seminaret er enkelt, men brennbart: Hvordan dele evangeliet i praksis, ikke bare med ord, men med handling?
- Tro måles i frukt, presiserte Edvardsen. – Og frukten er barmhjertighet og gode gjerninger.
Han pekte på at Jesus aldri delte mennesker inn i grupper eller grenser, og at korsets budskap gjelder for alle, uansett bakgrunn, kultur eller tro.
– Ingen er utelatt av Guds kjærlighet. Når Jesus døde på korset, gjaldt det absolutt alle.
ET MØTE SOM FORANDRET ALT
Gjennom seminaret fortalte Edvardsen historier fra mange år i feltet, der han og teamet har møtt mennesker som lever i dyp nød. En av historiene som har fulgt ham gjennom livet, er møtet med jenta Irene i Nairobi.
Det var sent på kvelden, og Rune satt i en taxi på vei til flyplassen da en jente banket på vinduet i et lyskryss. Hun var 13 år gammel, med et lite barn på ryggen. «Mister, har du noen mynter til meg? Jeg trenger mat,» sa hun.
Da han spurte hvem som var far til barnet, hvisket hun: «Politiet voldtar meg hver natt, så jeg vet ikke.»
Opplevelsen satte dype spor.
– Jeg fant henne aldri igjen, fortalte Edvardsen.
– Men jeg glemmer aldri øynene hennes. For meg ble
hun symbolet på alle dem som er utelatt, de som ingen ser, men som Gud aldri glemmer.
HISTORIENE BAK TALLENE
Rune Edvardsen satte også fokus på situasjonen i verden nå. I dag er det ca. 110 pågående kriger, 140 millioner flyktninger og 4,4 mld. fattige globalt.
Han understrekte at de globale tallene om fattigdom og urett representerer virkelige mennesker med navn og ansikt. Han delte også historien om Ibra, en gutt som ble holdt skjult i et lite skur i 15 år fordi familien skammet seg over ham. Han hadde aldri lært å snakke og levde på rester fra foreldrenes mat.
Da Edvardsens team fant ham, fikk Ibra komme til det nye omsorgssenteret i Uganda for barn med funksjonsnedsettelser. Der levde han de siste fire årene av livet sitt omgitt av kjærlighet.
– Ibra kunne ikke si et eneste ord, men historien hans har talt til tusenvis, understrekte Edvardsen.
– Han lærte oss at Guds kjærlighet ikke måles i ord, men i handling.
Han delte også historien om Fatuma, ei muslimsk jente med autisme som ble solgt av foreldrene og til slutt holdt fanget i en hundegård. Hun overlevde ved å kjempe om mat sammen med vakthunder. Etter at hun ble reddet, fikk hun plass på det samme omsorgssenteret i Uganda.
– Fatuma kan ikke gå som andre, men hun ler, la han til. – Og den latteren er et vitnesbyrd om at Gud aldri har gitt opp noen.
ET KALL TIL Å SE DE GLEMTE
Gjennom hele seminaret vendte Edvardsen tilbake til ett hovedpoeng, nemlig at Guds kjærlighet er universell, men at mennesker må være villige til å bære den ut. Han beskrev hvordan Stiftelsen Ingen Utelatt i dag arbeider i konfliktområder som Kongo og Myanmar, blant flyktninger, funksjonshemmede og gatebarn.
– Verden er full av mennesker som aldri har fått høre om Guds kjærlighet, oppsummerte han.
– Det er ikke fordi Gud ikke elsker dem, men fordi ingen har gått. Det er de usynlige og glemte blant oss. Når vi hjelper de minste, gjør vi det mot Jesus selv.
Rune Edvardsen på det nye omsorgssenteret for barn med fuksjonsnedsettelser i Uganda, som han tok initiativ til å bygge. (foto: privat)
Zoé Kristiansens forklarte forskjellen på overprosessert kjærlighet kontra den ekte varen under åpningskvelden for Unge Voksne på Stevnet.
UNGE VOKSNE:
FRA OVERPROSESSERT TIL EKTE KJÆRLIGHET
Hva betyr det egentlig å elske slik Jesus elsket? I en tid der de fleste eksponeres for mange meninger, polarisering og press i dagens samfunn, utfordret Zoé Kristiansen unge voksne under Stevnet til å vende tilbake til kjærlighetens kjerne. En kjærlighet som ikke bare er ord, men som får konsekvenser i hverdagen.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
– Vi lever i en tid hvor ungdommer og unge voksne er mer åpne enn noen gang for å lære om Jesus, sa Zoé Kristiansen, da hun talte under Sommerstevnet.
- Samtidig er de eksponert for et hav av meninger om hvordan man skal være kristen. Det kan være forvirrende å vite hva som er viktigst.
Hun trakk frem Jesu ord fra Bergprekenen: «Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell kan ikke skjules.»
Spørsmålet er: Hva bygger vi livet vårt på? Er det sand eller fjell?
– Jesus sier selv at den som hører hans ord og gjør etter dem, bygger på fjell. Da står huset når stormen kommer. Den som bare hører, men ikke gjør, bygger på sand - og huset faller.
Zoé understreket at dette handler om mer enn fromme ord eller flotte møter:
– Gud kaller oss til å leve ut kjærlighet i de helt hverdagslige relasjonene. Ikke bare når vi står på en scene eller synger lovsang. Hvordan møter vi familien i barnehagen, vennene våre, naboen – eller de vi har vanskelig for å tilgi?
OVERPROSESSERT KJÆRLIGHET
Med et glimt i øyet kalte Zoé dette for «overprosessert kjærlighet» – når vi holder oss til minimum, til fasaden, til alt som ser bra ut på utsiden, men mangler kraften på innsiden.
– Det er som en kjæreste som bare gir av overskuddet sitt. Han gjør «akkurat nok», men strekker seg aldri. Sånn kjærlighet er ikke hva Jesus kalte oss til.
I stedet viste hun til Paulus’ beskrivelse av kjærligheten i 1. Korinterbrev 13: en kjærlighet som er tålmodig, velvillig, ikke oppfarende, som tåler alt og gir ikke opp.
– Denne kjærligheten står i skarp kontrast til «jegkjærligheten» – som er utålmodig, selvopptatt, lett fornærmet og som bare elsker når det passer.
EN KJÆRLIGHET SOM FÅR VOKSE
Zoé delte også personlig fra sitt eget liv som småbarnsmor:
– Når et barn blir født, har det allerede en personlighet. Vårt ansvar er å la det vokse og ta plass. Slik er det også med kjærligheten som blir født i oss når vi tar imot Jesus. Den må få vokse, og den vil kjempe mot vår egen egoisme.
Til slutt utfordret hun forsamlingen: – Hvis vi virkelig vil bygge livene våre på fjell, må vi velge å elske – også når det koster. Tro, håp og kjærlighet hører sammen, men størst blant dem er kjærligheten.
– Jeg ønsker å leve et liv som står støtt, både i stormene og når ting går bra. Og jeg vet at det er bare når jeg tar imot Jesu kjærlighet og gir den videre, at livet mitt kan bli et vitnesbyrd for andre, avsluttet hun.
Lovsangsteamet Northworship fra Kristiansand ledet lovsangen.
Hans Martin Skagestad fra Ingen Utelatt om fantastisk kampanje i desember:
EVANGELIET FORVANDLER NIANGOLOKO!
Niangoloko, en by med over 100 000 innbyggere sør i Burkina Faso, har i mange år vært et av områdene med aller minst kristent nærvær. Bare fem små kirker fantes i byen – og totalt rundt 400 troende. Likevel har Gud alltid hatt et folk her. Et folk som har bedt, ventet og lengtet etter at lyset skulle bryte gjennom mørket.
EN UKE VI ALDRI VIL GLEMME
Fra første kveld merket vi en spesiell åpenhet. Folk kom gående, løpende, syklende og på motorsykler. Det var familier, ungdommer, barn og eldre. Det var som om byen hadde ventet på dette øyeblikket.
Hver eneste kveld svarte flere hundre mennesker på budskapet om Jesus. Vi så menn og kvinner løfte hendene sine, stille seg fram og med tydelig overbevisning si: «Jeg tar imot Jesus »
Det var gripende. Det var ekte. Det var et tegn på at Gud gjør noe nytt i Niangoloko.
Gjennom hele kampanjen møtte mennesker Jesus på en personlig måte. Noen fortalte at smerten de hadde
båret i åresvis forsvant. Flere kom fram og vitnet om helbredelse, gjenopprettelse og indre fred. Mange delte at de aldri hadde opplevd noe lignende tidligere. For oss som fikk stå på plattformen og se ansiktene, tårene og gleden, ble det øyeblikk vi aldri glemmer.
600 KIRKER – OG VI ER BARE I STARTEN
For 13 år siden startet vi arbeidet i Burkina Faso. Siden den gang har Gud åpnet dører vi aldri kunne drømt om. Gjennom de lokale misjonærene som står på frontlinjen hver eneste dag, har det blitt plantet over 600 nye kirker over hele landet.
Niangoloko blir nå neste kapittel.
Med så mange som har tatt imot Jesus denne uken, er tiden inne til å bygge menigheter som kan ta vare på dem, utruste dem og sende dem videre.
Vi tror at dette kommer til å bli en velsignelse ikke bare for byen, men også for landsbyene rundt.
Det vi ser i Burkina Faso er ikke resultatet av store scener
Hans Martin Skagestad, evangelist og daglig leder Stiftelsen Ingen Utelatt sammen med Rune Edvardsen, opplevde gjennombrudd for evangeliet i en ny by Burkina Faso.
Tekst. Hans Martin Skagestad Foto: privat
En liten gutt får forbønn på plattformen under kampanjen.
eller helter som kommer utenfra. Det er resultatet av trofaste menn og kvinner som sier: «Her er jeg, send meg.»
Det er de lokale misjonærene som bærer dette landet i hjertet.
Det er deres utholdenhet, kjærlighet og mot som gjør at evangeliet fortsetter å spre seg. Landsby for landsby, hjem for hjem, menneske for menneske.
VEIEN VIDERE
Kampanjen i Niangoloko var et vendepunkt. Mennesker ble frelst. Mennesker ble helbredet.
Og en by som lenge har vært uten lys, fikk oppleve at Jesus fortsatt frelser, fortsatt helbreder og fortsatt bygger sin kirke.
Vi tror dette bare er begynnelsen.
En spesiell takk til alle dere som står med oss i misjonens oppdrag!
Hver kveld under kampanjen var det flere hundre som tok imot budskapet om Jesus.
- Flere kom fram og vitnet om helbredelse, gjenopprettelse og indre fred, forteller Hans Martin Skagestad.
ISJONSNYTT:
FRA FJERNT OG NÆRT
BANGLADESH:
VISER JESUS FILMEN
I LANDSBYER
Nylig fikk vi være med og sende ut 2 nye Go Packs til Bangladesh, der 20 lokale misjonærer nå får støtte. En Go Pack inneholder filmfremviser, prosjektor, mikrofon og høyttaler med transformator. Det åpner helt nye muligheter:
- Dette er en stor velsignelse for minoriteter og misjonærer i Bangladesh, takker feltlederen.
- Etter en kort opplæring vil teamet vårt reise ut til landsbyene for å bruke dette verktøyet. Nylig fikk vi vise Jesus-filmen
SARONS DAL ARENA:
STEMNINGSFULL KVELD MED SISSEL KYRKJEBØ
- Det er spennende å få komme steder der vi aldri har vært. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få lov til å stå på denne scenen her, sa Sissel Kyrkjebø i det hun ønsket de ca. 1000 i salen velkommen til julekonserten i Sarons Dal Arena lørdag 6. desember.
Samtidig la hun til hvor imponert hun var over arbeidet til Dina Stiftelsen og salget av både brukt og strikke plagg til inntekt for Stiftelsen, som hun hadde sett ved inngangen til hallen. Hun gjorde det klart at for henne handler julen først og fremst om kjærlighet og gjerne drømmene hun hadde som barn. Konserten ble en stemningsfull reise
på barnehjemmet vårt til barn fra ulike bakgrunner – mange fra ikke-troende familier. For flere av dem var det første gang de så filmen om Jesus!
- Responsen var rørende – barna stilte mange spørsmål og viste en sterk nysgjerrighet og lengsel etter å vite mer om Jesus.
Utsendingen er et samarbeid mellom Stiftelsen Ingen Utelatt, IBRA Media Norge og partnermenighet Betesda Eiken.
gjennom julens kjente sanger med kraftig trampeklapp mot slutten, der hun og musikerne avsluttet med Glade Jul og Hellige Natt. Det ble også god latter i salen under flere av sangene hun og John Martin Bengtsson sang sammen og dramatiserte med grimaser og morsomme utrykk.
Neste konsert i Sarons Dal Arena er søndag 1. februar med Lister Grand Ole Opry. En veldedighetskonsert for Dina-stiftelsen & Mama Rachel.
KAMBODSJA:
HVA EN LOKAL MISJONÆR
HAR GJORT PÅ ETT ÅR!
Her er hva en av Ingen Utelatt sine 68 lokale misjonærer utrettet på ett år i Kambodsja: Jeg har holdt på med en rekke forskjellig aktiviteter i løpet av året, i tillegg til at jeg er pastor. Tusen takk for støtten jeg får. Uten den hadde ikke dette vært mulig.
Mitt arbeid det siste året:
• Jeg forkynte Guds ord 30 ganger i menighetene som jeg overser.
• Jeg delte evangeliet med 123 mennesker, og 76 tok imot Jesus som sin frelser.
• Jeg døpte 76 nye troende.
• Jeg startet to nye cellegrupper på to forskjellige steder.
• Jeg underviste 50 barn i engelsk og datakunnskap fra mandag til fredag.
• Jeg hadde 24 bønnesamlinger sammen med teamet mitt.
• Jeg ga ris og annen praktisk hjelp til fattige, enker og foreldreløse.
• Jeg samarbeidet med den lokale myndigheten i sosialt arbeid for å hjelpe mennesker i nød.
Her får nye troende i Nepal en lyd bibel eller en bok bibel fra Ingen Utelatt sine lokale evangelister. I løpet av de siste 30 årene har leseferdigheten i Nepal økt fra ca. 35,6 prosent til 72,5 prosent. Men spesielt ute i distriktene, og blant kvinner, er det fremdeles mange som ikke kan lese. Da er det en stor resurs å ha en lydversjon av bibelen. Nepal er ett av 21 land som Stiftelsen Ingen Utelatt har arbeid i.
SLIK JEG SER DET, MEN SER VI DET?
Slik jeg ser det, lever vi i en tid hvor vi ser mer enn noen gang, men kanskje mindre av det som virkelig betyr noe.
Vi ser skjermene våre, nyhetene, kravene, forventningene. Vi ser alt som roper høyest.
Men ser vi det Gud ser?
Den siste tiden har jeg kjent på dette spørsmålet selv: Ser jeg egentlig det som skjer rundt meg, eller ser jeg bare det jeg ønsker å se?
Vi sier ofte at vi ønsker å bli mer lik Jesus. Men Jesus gjorde noe helt grunnleggende, Han så den ene.
Han så den som var utenfor. Han så den som var glemt, oversett eller fortapt. Der vi ofte går forbi, der stoppet han opp.
Og når Jesus ropte «Det er fullbrakt!», var det ikke et rop for de sterke og vellykkede.
Det var et rop for alle mennesker, for de som står utenfor, for de som er utelatt, for de som venter på å bli sett.
Det ropet skal åpne øynene våre, et rop som sier, nå kan dere se det jeg ser.
Vi har fått alle muligheter til å løfte blikket.
Til å se de usynlige.
Til å gjøre en forskjell.
Til å nå de som aldri har hørt og elske de som alle andre går forbi.
Og kanskje vår utfordring er, vi blir så vant til lyset at vi glemmer mørket?
Vi lever i et land hvor evangeliet er tilgjengelig, kirkeklokkene ringer, og vi kan velge og vrake i kristent innhold.
Men store deler av verden har aldri hørt navnet Jesus én eneste gang. Og midt blant oss hjemme i Norge finnes det mennesker som bærer tunge byrder.
De sitter ved siden av oss, men vi ser dem ikke.
Men jeg må være ærlig:
Når jeg ser på mitt eget liv, vet jeg at dersom jeg virkelig hadde sett det Jesus ser, så hadde jeg gjort mer.
Jeg hadde vært mindre opptatt av mitt eget. Mindre fanget av mine egne planer. Mer oppmerksom på menneskene som står rett foran meg.
SLIK JEG SER DET
Av Hans Martin Skagestad
Det handler ikke om dårlig samvittighet. Det handler om et kall til å åpne øynene igjen. Så vi kan se det han ser.
Slik jeg ser det, så vet jeg ikke om vi ser det.
Hegland Trykk
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Alleen 5, lyngdal
Takk til våre
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Spesialist på kristen litteratur i snart 90 år, og eget antikvariat.
Avdeling
BOKHANDEL
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
/ Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
37 00 46 60 - Østregate 7, 4838 Arendal post@hoyerbok.no - www.hoyerbok.no
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
• Etablering av selskap
• Fakturering/Lønn/Remittering
• Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.
• Skanne bilag inn i eget regnskap
• EHF-fakturering
SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Telefon: 51 40 24 00 post@lundregnskap.no
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
LEDIG ANNONSE
GÅ IKKE GLIPP AV
PÅMELDING PÅ PLANETENE!
Hele januar kan du spare flere hundre kroner ved tidlig påmelding.
Planetene er et leir tilbud for barn og unge fra 6.-10.juli under Sommerstevnet i Sarons Dal.
Hver aldersgruppe fra 0-19 år har sin egen spennende Planet!
Les mer om Plantene på Sommerstevnet.no
