ARVEN TIL KALL OG TJENESTE STORT STEVNENUMMER:
Lykkeborg: Lærte barna betydningen av det å gi..................................................side 26
Hårklipp stunt fikk inn 65 000 til omsorgssenteret!............................................side 28
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING
Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no
Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS
REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad
Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Zoé Skjæraasen Kristiansen, Trygve Jordheim , Glenn Tønnessen og Sten Sørensen.
ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
Jeg har gjort meg noen tanker, og jeg tror ikke enden kommer på noen år eller tiår. Jeg ser på en del TV-programmer der det forkynnes at enden er nær og endetidstegnene er tydelige. Selvsagt kan det være mye jeg ikke ser eller forstår, men jeg vil heller oppfordre til mer aktivt arbeid for Guds rike. For da bringer vi enden til oss.
Jesus sier at det skal skje mange tegn som kan tyde på at tiden nærmer seg, men enden kommer ikke før alle folkeslag har fått høre evangeliet. Aldri før har flere tatt imot troen, men heller aldri har flere blitt født og derfor blir enda flere unådde. Vi makter ikke i mulighetenes tidsalder å hente inn nok i forhold til befolkningsveksten.
Da pappa levde og talte om disse tingene var det 2,7 milliarder som ikke hadde hørt evangeliet, og nå er det over 3 milliarder. Samtidig blir det frelst flere enn noen gang. Vi blir flere til å dele evangeliet, men 78% skjer i allerede nådde land. BRING KONGEN TILBAKE skrev min far for en del år siden, ved å forkynne evangeliet.
GÅR DU RUNDT OG KJENNER PÅ AT ENDEN ER
NÆR, BØR DU VITNE SOM ALDRI FØR. Det kan jo ikke være noe som er viktigere enn å vinne mennesker om tiden nærmer seg slutten? La oss tenke gjennom dette og fokusere.
Spesielt den eldre generasjonen må speede opp og vinne sin generasjon som har mindre tid å leve. Vi heier på oss over 50. Vi må ikke overlate alt til de unge. De har nok med at det blir flere og flere unge på jorden. Våre eldre venner har mindre tid.
Seminarene og forkynnelsen er stor i våre kretser. Mye av programmene og møtene handler om oss selv og utfordrer lite til å dele evangeliet. Unge kristne ledere sier at deres generasjon har hørt svært lite om misjon og evangelisering, men de har hørt mye om lovsang og interne ordninger.
Seminarene om Israel og endetiden har pågått i mange år. Flere av våre spesialister på endetiden har reist til Himmelen og vi sitter igjen med deres teorier. Noen ganger gikk de også for langt i sin iver.
ETT BUDSKAP BLIR ALDRI FOR GAMMELT ELLER UAKTUELT.
Alle må få høre evangeliet. Det er hovedbudskapet og også helt nødvendig for at vi skal se enden komme. Dette viktigste må ikke komme i bakgrunnen i vår tjeneste.
BRING KONGEN TILBAKE VED Å FORKYNNE FOR ALLE FOLKESLAG.
Jeg blir stadig minnet om hvor viktig evangeliet er, og hvor viktig det er at vårt fokus er der. Alt hva vi sier og gjør bør egentlig speiles mot evangeliet. Er vår tale og våre handlinger evangelisk?
Paulus var dedikert til sin Frelser og Herre. Ingen pris var for stor for ham. Han var villig til å leve eller dø for sin Mester. Han regnet ikke sitt liv noen verdi, alt han tidligere satte sin lit til, var bare skrap sammenlignet med å være i Ham. Nå var Kristus blitt hans liv og døden en vinning.
Han toner ned egeninteresser og sin kultur. Et sted står det at han lot Timoteus bli omskåret, for å få innpass hos jødene. Det kunne se ut som om han brøt egne prinsipper, for selv la han ingen vekt på omskjærelse. Den rette omskjærelsen for Paulus var jo i hans eget hjerte, ikke i det ytre. For å kunne vinne jødene lot han et viktig prinsipp falle, og han lot sin medarbeider bli omskåret.
Drivkraften hos Paulus var EVANGELIET. Hans egne meninger og praksis var av underordnet betydning; ”alt gjør jeg for evangeliets skyld, for å vinne dem.”
Mange av oss er drevet av sterke prinsipper og overbevisninger. Det som er faren ved en overbetoning av prinsipper og læresetninger, er at disse kan bli viktigere enn de mennesker vi er satt for å vinne for Jesus. For å sitere et bilde Jesus bruker: ”Det blir viktigere å holde sabbaten enn å hjelpe mennesker på sabbaten.”
Selvfølgelig skal vi ha en overbevisning og stå for noe. Det er viktig i vår tid. Men det er også viktig å spørre seg: ”Hvem er jeg overgitt til? Hvem er min Mester og Herre? Er evangeliet mitt hovedanliggende?
Både våre ord og handlinger må formidles gjennom evangeliets linse og lys. Våre menigheter må gjenoppdage kraften i evangeliet.
Evangeliet har kraft til å forandre mennesker. Men evangeliet er ingen morallære, men det har kraft til å forandre menneskers liv. Evangeliet er ikke en
livsfilosofi, men det gir kraft til å leve. Evangeliet er ikke en religion, men det er veien til frelse og til en relasjon med Gud.
«For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom.» 1 Kor 1, 22 – 24.
Evangeliet er kraftfullt, og det står på egne bein. Vi trenger ikke legge noe til eller trekke noe fra.
Jesus er sentrum i evangeliet!
Har du merket hvordan samfunnet stadig prakker på oss produkter og muligheter for å fjerne aldringstegn? Hvordan hver smerte og skavanker tilbys en løsning? Hvordan vi hele tiden jakter på det tryggeste og frieste livet? Dette supplert med budskap om at ekte frihet er når ingenting begrenser deg! Løsninger på smerte, problemer og skavanker er ikke nødvendigvis dårlig i seg selv. Men problemet blir når budskapet er at frihet og trygghet kommer når alt svakt, vondt og begrensende er borte. Det blir en betinget frihet. En ting jeg har bitt meg merke i, er vår manglende evne på å tåle svakhet, sårbarhet og lidelser i livene våre - og i kirkene våre. Vi kjøper verdens oppskrift på hvordan man oppnår frihet og trygghet, men legger til Jesus i regningen. Vandringen med Jesus blir en vei mot å fjerne uforutsigbarhet, unngå lidelser og vær minst mulig sårbar. Hvis man har en slik forventning til Jesus, vil det også påvirke våre forventninger til livet. Hva skjer når man da uunngåelig møter på lidelse i livet?
Jødene hadde også en forventning til hvilken Messias som skulle komme å redde de ut fra sine lidelser og ytre begrensinger (Romerriket). Emmausvandrerne i Lukas 24 viser tydelig sin skuffelse over at han de trodde skulle gi dem frihet, ikke gjorde det – ut ifra sine forventninger og mål på hva frihet og begrensning var. For tross folks forventninger om hva Jesus skulle gjøre, så hadde han et større og dypere oppdrag. Han hadde et annet perspektiv på hvilken konge og hersker han skulle være. Et annet perspektiv på hva frihet var. Jesus selv tok på seg grenser, sårbarhet og svakhet – han foraktet det ikke. Da Jesus møtte kvinnen ved brønnen var det mye han kunne gjort med de ytre omstendighetene hennes. Det var mye han kunne gjort for å gjøre livet hennes lettere der og da, men han sier at han har noe bedre. Noe bedre enn å slukke tørsten når du mangler drikke? Noe bedre enn å fri oss ut fra grenser, svakhet og lidelse her?
Jeg tror absolutt Jesus har omsorg for våre vanskeligheter her og nå, men hvis vi lener oss på at vi oppnår frihet og trygghet når vanskelighetene er over, når det ikke er lidelse og svakhet i sikte – da går vi på en vei mot å bli skuffa. Jesus tilbyr oss en fred og frihet som består uavhengig av våre omstendigheter og som kan oppleves midt i våre grensefulle liv. Det er et evangelium som kan forkynnes overalt i verden, der det ikke er reell mulighet for å komme seg ut av fattigdom, for å unngå lidelse og for å oppnå det vi anser som frihet. Men likevel har vår Gud en vei for oss midt i det vonde, svake og sårbare.
«HVA ER FRIHET?»
Onsdag kveld ble Hans Martin Skagestad bedt for og innsatt som leder for Troens Bevis, sammen med hovedansvarlig, Rune Edvardsen. Stafettvekslingen er i gang, og de to skal jobbe side om side de kommende årene.
Tekst: Harald Mydland
Møtet onsdag kveld i stevneuka hadde historiske overtoner og dimensjoner av de sjeldne. En meget sterkt beveget Rune Edvardsen tok først et historisk tilbakeblikk, hvoretter han introduserte sin arvtager som leder av misjonsvirksomheten til Troens Bevis Verdens Evangelisering de kommende årene.
- Jeg har aldri hatt det så fint noen gang som nå i mitt liv, begynte Rune. Jeg er veldig opptatt av å se andre lykkes. Samarbeid er noe av forutsetningen. Selv om jeg på en måte hadde forberedt meg i flere år, var jeg egentlig ikke skikkelig forberedt da min far reiste herfra. Han skulle jo ha levd i mange år til.
- Men det at folk kom og hjalp til den gang, det er grunnen til at vi kan stå her i dag, og ser at dette har gått greit. Dette er noe av fokuset for denne kvelden. La oss se mulighetene i hverandre. La oss bakke hverandre opp i vårt felles oppdrag.
- Nå skal vi gå inn i kveldens hovedtema, fortsatte Rune. Jeg har hatt dette i meg ganske lenge. Jeg satt her og tenkte at det egentlig er lenge siden jeg har kjent sorg over faren min, men jeg kjente det i benken i dag.
- Sist gang jeg var i samme rom som ham, lå han her på plattformen i en stor begravelse. Han gikk foran; vi andre kom inn på arenaen litt senere. Ofte er det noen som har gått en vei først. Det skal holde oss litt ydmyke, og bevare oss i takknemlighet.
Rune fortsatt med å lese et brev som Aril skrev i 2007, året før han døde. I brevet poengterer Aril at Gud er generasjonenes Gud, og at Han i hver generasjon tar seg ut nye tjenere. Aril gir en oppdatert status over virksomheten til Troens Bevis, og løfter opp Runes stadig mer innflytelsesrike tjeneste utover verden.
«Rune og hans medarbeidere har nå overtatt roret i Sarons Dal. Rune skal være fanebæreren. Dette skjer ikke fordi han er min sønn eller av dynastiske grunner, men på grunn av den salvelse Gud har overøst over hans liv», skriver Aril blant annet, og minner om de alvorlige komplikasjonene som Kari var utsatt for, i forbindelse med Runes fødsel.
Men Aril fikk ordet: «Og Gud var med gutten!», og han gledet seg over Runes framgang i tjenesten. Han ba misjonspartnerne bakke ham opp, og be for Rune, hans familie og virksomheten ut fra Sarons Dal.
- Jeg fant dette brevet for ett år siden. For meg ligger det noe bekreftende og store bønnesvar i brevet, fortsatte Rune, med tårevåte øyne. På det tidspunkt brevet ble skrevet, så jeg lite av det jeg nå ser etter alle disse årene. Mange andre kunne ha tatt denne jobben. Men det som skjer kort tid etter at brevet ble skrevet, er at pappa dør.
- Mamma og pappa hadde fullført kampanje og er i Afrika. Jeg var i nærheten. Jeg har beskrevet opplevelsen i boka mi: Kallet er her! Der og da rammet alvoret ned i meg, innrømmet Rune, og skildret den hjerteskjærende og uvirkelige opplevelsen, da han og Kari befant seg i rommet der Aril lå. Det var en svært uverdig setting!
- Jeg så verdens største vitnesbyrd stå foran meg: Min egen mamma! Der holdt troen hennes, ja, det var kanskje det eneste som holdt akkurat då. Hun ser på meg og sier: Kjenner du det? Jeg kjente det slik at det ristet i hele meg.
- Jeg kjente kallet lå der. Mamma sa: «Rune, hvis du tar imot det nå, så blir du aldri den samme.» Jeg skjønte at ingenting ville bli som før, men jeg var livredd og følte meg liten. Jeg trodde ingen av dere partnere ville tro på meg.
- Jeg gav Gud 365 dagers «prøvetid!» Går det nedover, da er det ikke meg. Men det gikk bare oppover. Det var bare å legge seg på Jesus! Jeg sa det samme andre og tredje året også. 365 dager til! Og Gud har bare fortsatt med å bekrefte.
- Men jeg har tenkt på hvordan dette arbeidet skal tas videre. Jeg har passert 60, og har lyst til å stå sammen med noen. Jeg har ikke sett så mange i Norge, men har vært sammen med en mann i 12 år. Hans Martin Skagestad!
- Jeg skal ikke overlevere noe i dag, men har lyst til å si til deg, Hans Martin: Jeg har lyst til å stå sammen med deg resten av livet! Jeg er veldig glad i denne mannen og hele familien hans. Jeg har sett hans trofasthet og måter å takle mennesker på.
- Hans Martin vil være min medspiller på en mye sterkere måte
- Hans Martin vil være min medspiller på en mye sterkere måte framover. Tusen takk for at du vil stå sammen med meg og drive dette arbeidet videre, sa Rune Edvardsen under møtet.
framover. Tusen takk for at du vil stå sammen med meg og drive dette arbeidet videre. Vi står trolig overfor de viktigste tidene i Troens Bevis, med større muligheter enn noen gang, understrekte Rune.
FORBØNN OG INNVIELSE FOR HANS MARTIN
Hans Martin kvitterte med å understreke at han ville stå sammen med Rune. Ingen har trodd på ham som Rune, og ingen har gitt ham slike muligheter.
- Jeg har bestemt meg for å gi mitt liv til dem som aldri har hørt om Jesus. Men også det at vi trenger å vinne den neste generasjonen for misjon. Vi tror at det skal gå fra slekt til slekt.
Jeg har stor tro på at den neste generasjonen kommer til å forandre denne verden.
- På de 15 årene vi har hatt planetene i Sarons Dal, har 15 000 barn og unge vært innom! De som var på de første planetene, er nå medarbeidere for sine barn. Troene Bevis og Sarons Dal har preget kristen-Norge i flere generasjoner.
Til sist i møtet kom Hans Martin fram, sammen med sin kone, og en gruppe forbedere med Kari Edvardsen i spissen.
Kari bekreftet at dette som hendte denne kvelden, sa «Amen» i hennes hjerte, hvorpå gruppa ba og innviet Hans Martin for den viktige oppgaven han nå går til.
Her er utdrag av brevet fra Aril Edvardsen om sin sønn Rune Edvardsen sitt misjonsoppdrag og overtagelse av Troens Bevis. Brevet stod i Høsten i Flammer i 2007. Nå leste Rune det opp under møtet mens han gav sitt eget mandat videre til Hans Martin Skagestad.
«Gud er generasjonenes Gud, derfor uttar han nye tjenere for hver ny generasjon. Bibelen sier: ”Til evig tid minnes han sin pakt, det ORD han fastsatte for tusen generasjoner” (Salme 105:8). Derfor sier Moses i Salme 90:1: ”Herre! Du har vært en bolig for oss fra generasjon til generasjon”.
I dag vil jeg gjerne dele med deg en sak som for Kari og meg er både privat, personlig og gledelig. Media har alltid spurt meg siden Sarons Dals begynnelse: ”Hva skjer med Troens Bevis og Sarons Dal hvis du faller bort?”
Dette spørsmål plaget meg litt de første 10 år, men så repliserte jeg alltid: "Dersom alt blir lagt ned i morgen, så har likevel titusener utover jorden blitt vunnet for himmelen, som vil prise Gud i evigheters evighet for de år virksomheten varte”.
Men det er Rune og hans medarbeidere som har overtatt roret i Sarons Dal, og jeg ser nå at dette ikke skjer av dynastiske grunner, men fordi Gud har oppreist og salvet Rune til tjenesten. Derfor vil jeg i dette personlige brev til deg, fortelle at jeg har gjort som Moses gjorde med den nye generasjons Josva. Han la sine hender på Josva, og innsatte ham i tjenesten for hele menighetens øyne, og la noe av sin verdighet på ham, slik at hele menigheten forstod at han var den nye lederen. (4. Mos 27:18-20). Rune skal nå være fanebæreren.
Dette har jeg ikke gjort med Rune fordi han er min sønn, men på grunn av den tjenesten og salvelse som Gud har overøst hans liv.
Runes fødsel var et mirakel. De første månedene Kari var gravid blødde hun stadig. Innlagt på sykehus flere ganger, fryktet legene at fosteret skulle råtne inne i henne. Til slutt lå hun på operasjonsbordet for abort og utskraping. Men i siste sekund sa legen, som var en tidligere misjonslege: ”Noe sier meg at vi skal vente og se!” Hun ble trillet tilbake til sykerommet, og var hjemme en uke senere.
Da Rune ble født var leger og sykesøstre spent tilstede for å se om barnet var normalt. De jublet begeistret da en velskapt gutt så dagens lys.
I mange uker senere lød Den Hellige Ånds røst i mitt hjerte om denne nye babyen: ”Gud var med gutten!”. (1.Mos 21:20). Da han som 5-åring fikk den fryktelige sykdommen Calve-leg-perthus, så han haltet slik at han nesten ikke kunne gå, var ”medisinen” å legges i gips og strekk i en seng i ca. 1 år. Men Gud var med gutten, og helbredet ham fullkomment.
Da Rune var ferdig med sin utdannelse, tilbød jeg han jobb i Sarons Dal, men han svarte: ”Pappa, la meg slippe det nå. Jeg vil ut i det vanlige arbeidslivet og bli normal, så får jeg se senere”. Han tok seg jobb på Øye Smelteverk, ble sveiser og mekaniker, og ble godt likt og respektert av gutta på gulvet som ofte brukte sterke gloser. Ennå har han god kontakt med disse.
I slutten av 20-års alderen kom han til meg og sa: ”Hvis du trenger meg i Sarons Dal, så er jeg klar!” Jeg ga ham en jobb med å organisere mine møter. Men personalet flyttet ham ”oppover” til avdelingsleder, personalsjef, og til slutt daglig leder, uten min medvirkning. Styret bakket dette på det sterkeste.
Jeg var redd for at det skulle bli et dynasti i Sarons Dal, så jeg var endog litt skeptisk. Men i dag ser jeg at Gud har gitt meg en ”arvtager” til å føre Troens Bevis videre i den nye generasjon, og at dette er min sønn, gleder meg selvsagt. Ja, slik kan også stemme med Bibelen, hvor Gud selv sier: ”Jeg er Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og Josefs Gud” – hele 4 generasjoner.
Kari og jeg gleder oss over den tjeneste Rune og hans familie har fått av Jesus Kristus, slik Bibelen sier: ”Den rettferdiges far kan sannelig juble, den som får en klok sønn blir glad. Vær til glede for din far og din mor, la henne som fødte deg juble”. (Ordspr 23:24-25)
Hilsen Aril Edvardsen
Aril Edvardsen fikk hjemlov i 2008
Rune Edvardsen leste opp brevet som hans far skrev i 2007.
arvtageren som skal være med og lede Troens Bevis inn i neste generasjon. Men det er et kall han gjør med hele familien sin.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Det er gått en måneds tid siden nyheten ble sluppet om at Hans Martin Skagestad er nå den offisielle arvtager som leder for Troens Bevis etter Rune Edvardsen. Han tok i sin tid over stafettpinnen etter at hans far og grunnlegger av Troens Bevis, Aril Edvardsen, gikk bort i 2008. Nå skal Hans Martin bære ansvaret videre den dag Rune Edvardsen ikke lenger skal lede. Men inntil da skal de begge være med og videreføre misjonsoppdraget til Troens Bevis.
- Det er ca. 5 år siden Rune og jeg først begynte å prate om dette, så det kom ikke som en overraskelse på meg, røper Hans Martin.
- Det som har vært viktig for meg, er at det blir en god overgang. Jeg er så takknemlig for at vi tar den praten nå, og at Rune Edvardsen og jeg kan jobbe sammen, forhåpentligvis i flere år fremover, om fremtiden til Troens Bevis. Dette legger til rette for en god overgang, og det var jo et valg jeg også måtte ta sammen med min kone Camilla, sier Hans Martin.
- Ellers husker jeg at min far, som er pastor, sa at Gud bruker hvem han vil, til hva han vil, når han vil. Så heldigvis handler det ikke om å være best til alt. Det handler om et kall, som nå ligger på meg og min familie. Og det føler jeg meg takknemlig for.
Hans Martin Skagestad sammen med familien sin utenfor huset deres i Kristiansand.Både Hans Martin og Camilla har vokst opp med fedre som er pastorer og predikanter. Derfor vet de godt hva de nå sier ja til, også på vegne av barna og hva som kan kreves av hele familien fremover.
- Jeg har jo vokst opp som datter til en predikant, Ole Kristian Iglebæk, så dette er ikke en fremmed livsstil for meg. Jeg må innrømme at da jeg var liten, tenkte jeg at jeg ville aldri ende opp som min egen mor, som var mye alene med oss unger, mens pappa var rundt på møter. Men når jeg ser tilbake, ser jeg at vi hadde det veldig godt, og jeg er takknemlig for oppveksten som jeg fikk. Samtidig vet både Hans Martin og jeg hva det innebærer å stå i en fulltidstjeneste, forklarer Camilla.
Hans Martin og Camilla har kjent hverandre i 17 år og vært gift i 15 av dem. Allerede før de giftet seg, reiste de sammen med et team og startet opp ungdomsarbeid i flere menigheter i Norge. Camilla er for øvrig utdannet sosionom og er i full jobb i Kristiansand. På fritiden er de som familie sterkt engasjert i Filadelfia menigheten i Kristiansand.
Er det noe som har overrasket dere som følge av overtagelsen i sommer?
- Da må det være alle gratulasjonene som vi har fått, sier de begge to.
- Det som overrasker oss er når helt fremmede her i Kristiansand, og andre som faktisk ikke selv er troende, kommer bort og gratulerer oss på butikken, eller når vi er ute. Det sier oss at Troens Bevis er viktig. Overtagelsen av stafettpinnen ble en media sak både i lokalaviser og den kristne pressen. Det viser at det er mange som følger med på oss som misjonsorganisasjon. Det gjør oss ekstra takknemlig for oppgaven som vi nå har fått.
Er det noe som endrer seg i hverdagen for dere nå?
- Jeg må nok kanskje bort til hovedkontoret i Kvinesdal litt oftere, men vi som familie fortsetter å bo her i Kristiansand. Jeg går inn i styret og den daglige driften med mer lederansvar. Men jeg fortsetter også som evangelist og arbeidet jeg har vært med å starte i Burkina Faso og Mali. I tillegg har jeg noen andre land på kartet som nå er stengt for evangeliet, men jeg tenker at det kommer en tid da nye dører åpner seg. Og da er jeg klar, forteller Hans Martin.
Hva tenker du fokuset på misjonsarbeidet blir i Troens Bevis fremover?
- Fokuset blir jo som det alltid har vært, kallet om å ta evangeliet til verdens unådde, de som aldri har hørt og de som er utelatt. Ellers må jeg si at det som trigger meg personlig når det kommer til kall, er det som andre tenker på som umulig. Nå har jeg jobbet i Troens Bevis i 12 år, og det ser jeg kommer godt med. Det skulle vært umulig for meg å starte misjon i Burkina Faso og Mali, de fleste
Begge kommer fra pastor og predikant familier, og vet godt hva det betyr å leve med et slikt kall for familien.
organisasjonene har trukket ut sine arbeidere. Men dører har åpnet seg, og vi har nå 100 evangelister som får støtte i disse to landene. Mange der er desperate etter håp, og mange kommer til tro, midt oppe i kaoset med ekstreme jihadister som driver terror og tar over landsbyer.
Hans Martin er også leder for TB ung i Troens Bevis. Det innebærer bl.a. å utvikle barne- og ungdomsarbeidet og å følge de unge opp ettersom de vokser til. I tillegg reiser han mye rundt i Norge og har både ungdomsmøter og vanlige møter i bl.a. partnermenigheter.
- Det som jeg ser på som det store oppdraget her hjemme, og som vil bli helt avgjørende for misjon i årene fremover, er å gi den neste generasjonen fokus på misjon. Når vi reiser rundt i landet, ser vi jo at de unge ikke vet hva misjon er, eller forstår ord som unådd. Det trigger meg virkelig. Det kan virke som en umulig oppgave å få den kanskje mest selvopptatte generasjonen som vi noen gang har hatt, i brann for sin neste, på et annet kontinent, som de aldri kommer til å treffe, se en Snapchat fra eller få en TikTok video fra. Troens Bevis fyller 60 år i 2024, og skal vi holde på i 60 år til, må neste generasjon bli fylt av den samme kjærligheten som våre trofaste misjonspartnere gjennom alle disse årene har hatt, både for unådde, de utelatte og de som ikke kjenner Jesus.
Men Hans Martin er overbevist om at dette oppdraget er mulig.
- Det jeg ser er at når den neste generasjonen blir engasjert, så får de ting til å skje. Enten det gjelder klima, black lives matter eller andre saker, har de en utrolig kraft som får det til å rase over hele verden. Og da tenker jeg at hvis kristne og unge i dag blir smittet av misjonsbrannen, vil det rase innover landet vårt. Når Guds hjerte blir vårt hjerte, kommer vekkelsen. Det er min nød, og min brann.
- Oppdraget fortsetter, men metodene kan forandre seg. Det meste er et trossteg, men jeg er klar til å gå på vannet!
Dennis kom til tro gjennom noen misjonærer som kom til landsbyen hans i Afrika. Han var også en av de første barna i landsbyen som fikk gå på skole. Nå henter Dennis og Elin ut gullet fra andre barn i Afrika gjennom støtte og skolegang.
- Jeg ble hjulpet av misjonærer, og det er det som gjør at jeg i dag sitter i Norge og kan gi tilbake, uten profitt, sier Dennis med takknemlighet.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
Dennis og hans kone Elin er tilbake på Stevnet for femte gang, og med som medhjelpere for fjerde gang, etter at en venn tok dem med til Sarons Dal i 2018.
- Vi hadde hørt om Sarons Dal fra flere, men det var først da en venn inviterte oss hit at vi skjønte hva Sarons Dal handlet om. Og her har vi funnet inspirasjon og feirer nå bryllupsdagen vår under Stevnet hvert år, forteller ekteparet muntert.
Det at de i det hele tatt traff hverandre og giftet seg i 2010 er litt av en historie! I dag jobber Elin som pianolærer og organist i Bore Kirke i Rogaland. Dennis studerer til sosionom og har 13 år bak seg som barnehagelærer i Stavanger. Sammen driver de organisasjonen «Kanhaug».
- Vi er glade i Jesus og misjon og her på Sommerstevnet er det sterkt fokus på misjon. Vi driver selv misjon i Sierra Leone. Der støtter vi 35 barn og unge, forteller Dennis Kanu.
- Jeg er selv frukt av misjon, så det er litt min måte å gi tilbake på, legger han til.
FØRSTE KRISTNE
Faren til Dennis var den første kristne i landsbyen deres som følge av virket til misjonærer. Faren kunne hverken lese eller skrive fra før, men fikk voksenopplæring og ble etterhvert både pastor og evangelist. Misjonærer sponset deretter Dennis sin skolegang, og Dennis og hans søsken ble noen av de første barna i landsbyen som lærte å lese og skrive.
- Hele 60 prosent av befolkningen i Sierra Leone kan hverken lese eller skrive. Så vi som fikk denne sjansen av misjonærene er på en måte ambassadørene som nå kan gi tilbake litt av det vi var så heldige å få, forklarer Dennis.
Men hvordan kom du til Norge?
- Faren min ble jo evangelist, og resten av oppveksten min flyttet vi fra landsby til landsby der han virket. Men da jeg gikk på universitetet i Freetown, hovedstaden i Sierra Leone, kom jeg helt tilfeldig i kontakt med norske misjonærer som hadde vært med og startet et barnehjem. Jeg satt utenfor huset der jeg leide et rom og spilte og sang litt på gitaren min, også kom det tre norske jenter forbi. De stopper og spør litt
Dennis og Elin Underhaug Kanu kom til Sommerstevnet for første gang i 2018.
fortvilet om jeg kan synge barnesanger og noen gospelsanger?
De kunne ikke selv spille eller synge for barna, og hadde lett etter hjelp. Det var over 60 barn der, og det ble en stor fest da jeg sang med dem. Jeg ble endel av teamet der, også var det etterhvert ei av damene som inviterte meg til Norge. Etter to år på Johannes Læringssenter, begynte jeg på misjonshøgskolen i Stavanger. Selv hadde jeg nok valgt et engelsktalende land som USA eller Canada, men jeg ble med. Og så treffer jeg Elin på misjonshøgskolen!
- Og jeg kom liksom til misjonens høyborg fra Ungdom i Oppdrag, og var litt bekymret for hvordan disse studiene skulle gå. Dennis gikk da på andre året, og han lånte meg bøkene sine og rakte meg en hjelpende hånd det første skoleåret, forteller Elin.
Hun hadde da jobbet i Ungdom i Oppdrag i 6-7 år, og hadde vært både i Etiopia, Thailand, Brasil og Alaska i tillegg til ett år på Island.
- Det var jo korstidsmisjon, men jeg visste at det var det jeg ville drive med resten av livet. Så begynte Dennis og jeg å feire "Åpent Hus" bursdager i lag på skolen, og lang historie kort, nå har vi vært gift siden 10. juli 2010, og har vært misjonærer sammen både i Afrika og her i Norge, sier Elin med et lykkelig smil.
Elin er ikke i tvil om at det er foreldrene hennes som skal ha mye av æren for at hun endte opp som misjonær.
- Mor og far var veldig aktive, de drev ungdomskor og jeg merket at dette var noe de syntes var veldig viktig. De hadde andakter i heimen vår, og tok oss søsken med i bedehuset og i kirken, selv om vi ikke alltid ville være med på gudstjeneste, også lærte vi jo å bli glad i det, ler hun.
- Uten dem hadde vi aldri vært der vi er i dag. De er kjempegode støttespillere. Og de ber for oss. Og mor lærte meg å spille på piano. Så at jeg kan ha det som yrke i dag, er jo helt fantastisk. Far og mor har virkelig stått på som veivisere for at vi kan gjøre det vi gjør i dag!
Hva tenker dere, er misjon mere enn at folk blir frelst?
-Jeg tenker at vi skal hente ut gullet når vi driver misjon. Altså hjelpe folk til å se de ressursene som de selv har, også etter at de er blitt frelst. Det er jo Dennis et kjempegodt eksempel på. Det å hjelpe folk til å se hva de selv kan gjøre med sin egen situasjon. Vi kan så klart hjelpe, men det gjør vi ved å hjelpe dem til å se gullet, som de allerede har. Det er jo ikke bare penger som er
løsningen når vi også vil hjelpe dem, legger hun til.
Dennis sier at han tenker spesielt på to ting når det kommer til misjon. Den ene handler om kultur, og hvor viktig det er å respektere folks kulturer når vi driver misjon, selv om en ikke er enig i alt. Om evangeliet får rotfeste, vil endringer skje over tid. Men da kommer det innenfra, som gjør at det varer og er ekte. - Også tenker jeg på Fadervår. I bønnen som Jesus lærte oss, står det blant annet: «Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat vår skyld slik vi forlater våre skyldnere». Det er derfor jeg er så imponert over Troens Bevis og det Rune Edvardsen gjør. Det er ikke bare å komme med Bibelen. Men vi må være med å gi dem deres daglige brød. Jeg er ikke teolog, jeg er mer en sosialarbeider. Men tenk det å komme og bygge hus for folk som ikke har en plass å bo. Å gi dem mat de kan spise. Da kan du begynne å snakke om korset. Det er praktiske ting. Og det står her i Fadervår. Jesus sørget for mat for disiplene og folkemengden. De ville høre, men Jesus så også at de var sultne. Jesus introduserte misjon ved å også gi mat til folk. Som Jesus må vi bry oss om hele livet deres. Helse, hus, utdanning, og naturligvis korset. Da er det misjon.
- Jeg ble hjulpet av misjonærer, og det er det som gjør at jeg i dag sitter i Norge og kan gi tilbake, uten profitt, sier Dennis med takknemlighet.
Dennis og Elin startet organisasjonen «Kanhaug» som er med og gir støtte og skolegang til 35 barn og unge. Her er Elin med og deler ut skoleutstyr til dem. (foto: privat)
Pastor «Cheng» har sett det de fleste bare drømmer om.
Det skjer utrolig mye spennende i Laos. Nasjonen hvor myndighetene sjelden aksepterer at mennesker kommer til tro på Jesus. Men en landsby jeg besøker er et unntak. En liten landsby langt borte, med trange grusete gater der de enkle boligene ligger tett inntil de smale landsbyveiene.
Det er varmt i Laos nå. Svetten renner selv om jeg sitter helt i ro inni boligen der jeg treffer vår nasjonale misjonær Cheng og noen nye troende. 51-årige Cheng har mye å holde styr på. Selv har han plantet 7 kirker, og er samtidig tilsynsmann for 20 kirker. Kirkene er i vekst og Cheng har sett 100 komme til tro i løpet av det siste året.
- De fleste kommer til tro når de blir helbredet. Mange prøver først både heksedoktor, ånder, leger og det ene og det andre. Men det er bare Jesus som kan helbrede! Om lag 2/3 av landsbyens innbyggere har kommet til tro på Jesus.
«Kiend» kom til tro for mindre enn to måneder siden. Han takker Gud for helbredelse og har virkelig opplevd det man kan kalle en livsforandring og forvandling.
- Jeg var animist fra barndommen. Jeg måtte fø åndene ved å ofre dyr til dem, for å blidgjøre dem. Men dette hjalp jo ingenting. Livet blir bare verre og
Landsbyens heksedoktor (i midten) har nettopp kommet til tro! Pastor Cheng til venstre og vår feltleder i Laos til høyre.verre for meg. De siste tre år ble mine øyne mørkere og mørkere og til slutt kunne jeg ikke se særlig mye, forteller Kiend ivrig og gestikulerende.
Kiend blir fortalt at han fikk anledning til og gå til ulike klinikker å få gratis legehjelp.
- Jeg var på klinikker i flere byer i fem ulike distrikter, men ingenting skjedde. Jeg var ikke totalt blind, jeg kunne bare se litt. Jeg kunne for eksempel ikke jobbe.
For ett års tid siden blir Kiend fortalt at en meget kraftfull og mektig heksedoktor kan se på ham, og Kiend drar for å treffe denne heksedoktoren. Han sier til Kiend at åndene som bor på rismarkene er dårlige og har forårsaket det dårlige synet.
- Heksedoktoren fortalte at jeg måtte betale en sum penger samt ofre to kyllinger. Vi skulle da gjennomføre en seremoni sammen. Vi skulle snakke med åndene. Han tilkalte da de dårlige åndene som bodde på jordet mitt.
Kiend forteller videre at dette ikke hjelper noe som helst. Han ser bare enda mindre.
- Jeg prøvde alt og var helt fortvilet. Hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde jo prøvd alt.
Kiend kommer på at de kristnes Gud kanskje kunne hjelpe ham.
- Jeg trodde egentlig ikke at de kristnes Gud kunne
Kiend (til h.) kom til tro. Her sammen med vår nasjonale misjonær Pastor Cheng som førte Kiend til Jesus.
hjelpe for denne Guden virket så lett. Hvordan kan Han hjelpe meg? Men jeg hadde jo hørt folk be i landsbyen. Kanskje Han likevel kan hjelpe meg?
Kiend spør da om Pastor Cheng kan komme på besøk. Pastor Cheng kommer, ber for Kiend og Kiend tar imot troen på Jesus.
- Etter en uke kan jeg se mye bedre og jeg kjenner at jeg er helbredet. Etter to uker kan jeg lese. Synet er naturligvis ikke som da jeg var ung, men jeg kan kjøre motorsykkel, lese og gjøre alt det jeg vil.
Pastor Cheng, som hittil har sittet rolig og hørt på, tilføyer:
- Jeg syntes oppriktig synd på Kiend. Jeg tok med meg noen fra kirken og vi samlet oss sammen med Kiends familie. Vi sang lovsanger og ba og Kiend og hele hans familie kom til tro.
Nå går Kiend fast i den lokale kirken til Pastor Cheng.
- Jeg vil aldri forlate eller fornekte troen på Jesus, avslutter Kiend.
(personers identitet holdes hemmelig av hensyn til sikkerhet)
Glenn Tønnessen dokumenterer fantastiske vitnesbyrd fra landsbyen i Laos.«Jeg syntes oppriktig synd på Kiend. Jeg tok med meg noen fra kirken og vi samlet oss sammen med Kiends familie. Vi sang lovsanger og ba og Kiend og hele hans familien kom til tro på Jesus.»
Sitatet er hentet fra vekkelseslandsbyen jeg besøkte et sted i Laos (side 16 -18) , der om lag 2/3 av landsbyens innbyggere har kommet til tro.
Det fungerer. Så utrolig mange mennesker komme til tro gjennom tjenesten til de nasjonale misjonærene. Kiend er en av dem.
Uten din og andres månedsgave er det ikke mulig.
Tusen takk for din gave.
9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige)
800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)
VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)
En ny dame kommer til tro. Pastor Cheng til høyre på bildet. Takk til alle som er med og gjør dette mulig gjennom sine midler.
Planetene i Sarons dal er blitt Norges største sommerleir for barn og unge. Det er tilsammen fem Planeter fordelt på forskjellige aldersgrupper.
Påmeldingen til neste år startet allerede før årets stevne var over.
– Jeg er her fordi barna bare må være med på planetene hvert år. Da kan mannen min og jeg like godt bli med og hjelpe til, sier Gunvor Sofia Almlie.
I sommer var hun én av 190 frivillige som bidro til at det som antakelig er Norges største sommerleir for barn og unge, Planetene i Sarons dal, kunne gjennomføres for 22. gang. 763 deltakere var fordelt på fem «planeter» etter alder.
På Juniorplaneten, som er for ni- og tiåringer, deltok 135 barn. Uka består av forskjellige utendørs aktiviteter, to dager med fotball for dem som vil, besøk i Kongeparken utenfor Stavanger og bading både ute og i Kvinabadet. Hver morgen og kveld er det egne møter med forkynnelse, lovsang, konkurranser og moro fra scenen.
– Alltid givende
Gunvor Sofia Almlie har vært leder på andre planeter tidligere, men hadde sønnen sin med på Juniorplaneten for første gang i år.
– Vi blir på en måte bare dratt med av barna våre, ler hun.
– Men når vi først er her og de fem dagene som gruppeleder suser av gårde, så er det alltid lettere og mer givende enn forventet.
Hun understreker at det kan være hektisk å skulle bli kjent med ti-tolv barn i løpet av fem dager.
– Likevel tror jeg at jeg greier å se dem og oppmuntre dem i deres tro og deres personlighet. Det som er aller mest givende er faktisk å se og bli litt kjent med de unike personlighetene i gruppa og høre på det de forteller om seg selv og sin tro, sier Almlie.
Takknemlige foreldre
I starten av august, altså mindre enn én måned etter årets stevne, var allerede 74 barn påmeldt til Planetene i 2024. – Det er så gøy å oppleve responsen under og etter stevneuka. Jeg får så mange tilbakemeldinger fra takknemlige foreldre og hører så mange fine historier, sier planetsjef Rebekka HøyerHansen.
– Det kan være barn som er ensomme og sliter med relasjoner, og så får de endelig venner denne uken. Da snakker vi om bønnesvar for spente og nervøse foreldre. Jeg hører også om ungdom som tar et valg om å følge Jesus og om ledere som er med for første gang og som synes alt er fantastisk.
– Bli med!
Uten frivillige medarbeidere som gir en uke til misjon – mange gir mye mer når forberedelser og etterarbeid regnes med – er det ikke mulig å gjennomføre Planetene.
– Vi som jobber med dette er så utrolig takknemlige for alle som gir av sin tid og som på den måten investerer i barn og unge og deres tro, sier Høyer-Hansen.
– Samtidig kan jeg ikke tenke meg noen mer meningsfull måte å bruke en sommerferieuke på enn å være sammen med egne og andres barn og leke, synge, undre seg, be og bygge relasjoner, så jeg håper og tror at medarbeiderne opplever å få mye tilbake for innsatsen, legger hun til.
Rebekka Høyer-Hansen har oppfordringen klar til alle som lurer på om de skal melde seg til tjeneste på planetene:
– Gjør det! Du kommer ikke til å angre.
– Det er Jesus som er viktig
Bjørn Kristiansen er ansvarlig for organisering og rigging av aktiviteter på Juniorplaneten, samt mye annet, og det har han vært siden planeten ble etablert i 2013. Hele familien drar sammen til Sarons dal, selv om yngstemann i familien nærmer seg øvre aldergrense for planetdeltakelse. De eldste er med som ledere.
Det kan bli lange dager og mange tak som aktivitetsleder på Juniorplaneten. Ett år hadde Kristiansen så vondt i ryggen at han til slutt så seg nødt til å kaste inn håndkleet før stevnet.
– En time etterpå ringte en kamerat og tilbød seg å rigge.
Det ble en vekker for meg. For meg var aktivitetene blitt så viktige, men det er jo Jesus som er viktig, forteller han. Samtidig er det ikke likegyldig hva som står på programmet:
– For meg handler Juniorplaneten om å la barna møte Jesus gjennom lek, og barna fortjener kvalitet.
– Det handler om den ene
I likhet med mange andre frivillige medarbeidere i Sarons dal, er Bjørn Kristiansen aktiv i Sørlandskirken i Arendal.
– Vi har en fantastisk menighet, men mange av barna som er på planetene har jo ikke det. Her får de oppleve et levende kristenliv. Det er det som er Sarons dal! fastslår han.
– Og uansett hvor mye vi snakker om de store vekkelsene, så er det barna som er den største tilveksten til menighetene. Kristiansen brenner for barn og unge. Han kommer stadig tilbake til «den ene».
– Det er det alt handler om. Hvis én eneste av disse barna som jeg møtt på Juniorplaneten gjennom alle disse årene kommer tilbake til Gud etter å ha sklidd ut, fordi de husker at han gale Bjørn sa at «Jesus elsker deg uansett», er alle disse årene på Juniorplaneten verdt det.
Barna koste seg på aktiviteter selv om været ikke alltid var det beste.
Som på alle de andre Planetene, hadde JuniorPlaneten fine samlinger både på begynnelsen og slutten av dagen. (foto: Bente R.Thakre)
Ida Marie Bøhn (12) Sandnes og Maria Ødegård (12) Mandal, Kidz Planet, er blitt venner under Stevnet:
Ida: - Jeg er kjempeglad at jeg dro hit, jeg har fått flere nye venner, og jeg vil gjerne fortsette å komme hit!
Maria: -Det var første gang for meg, og jeg har også fått nye venner. Også klarte jeg å løpe mer enn en mil på en aktivitet en ettermiddag, det var gøy!
Angelica Tonette Rødland (12) og Tøri Edvardsen Moi (12), begge fra Kvinesdal, Kidz Planet:
- Vi har fått være med på masse gøye aktiviteter, også var det god mat! Men mest av alt gøy å bli kjent med nye folk. Nå gleder vi oss allerede til neste sommer!
Felicia Henrikke Kalheim (14) YouthPlanet:
Det har vært veldig kjekt. Det er gøy å bli kjent med nye folk, men det beste var å bli bedre kjent med troen!
Josefine Skeie (9), Hannah Landro (9), Ane Nordega (9) , Ole Peder Hagen (9), Jakob Benoni Tveit (9), JuniorPlaneten:
- Vi likte veldig godt fotball, maten, og talen på møtene. Og at det var noe nytt på møtene hver dag. Men det gøyeste var at vi dro til Kongeparken, er de enige om.
Cerine Ågedal (11) Konsmo, Matilde van Slooten (12) Bergen/Nederland, Malin Slesneg Røinaas 11, Høvåg, Mariell Ågedal (13) Konsmo, KidzPlanet:
- Vi synes det har vært veldig gøy med alle aktivitetene, fra dansing til rafting. Også var det så fine møter, ikke bare taler, men skuespill og sang og valgfritt å gå frem til forbønn. -Det var en deilig følelse, føles så lett på skulderen, skyter en av dem inn.
- Det var også fint å høre mer om Gud og Jesus, det blir forklart på en måte så vi kan forstå det. Og da er det noe vi vil ha med oss i hverdagen vår.
Ronja Schmid (8), Thea Emilie Haltorp (9), Henriette Solstad(7), JuniorPlaneten:
Denne venninnegjengen er enige om at de har hatt en kjempefin uke sammen på JuniorPlaneten.
– Spesielt det å dra til Badeland og Kongeparken var gøy, forteller de.
Jeanette Kvinlaug vokste opp i Oslo med en buddhistisk far. Det gjorde at hun ble selv en aktiv buddhist. Men en dag delte hennes sønn en sangstrofe fra en barnesang som traff henne rett i hjertet. Livet ble aldri det samme etterpå!
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre
- Da sønnen min var 6 år flyttet vi til et lite sted der det eneste tilbudet for sønnen min var det kristne barnekoret. Hver torsdag kom han hjem og fortalte hvilken sang de hadde lært, og andakten han hadde hørt. Det var jo bare hyggelig, inntil en dag han kom hjem og sang strofen: «Gud er så glad i meg, at Han kan ikke holde øynene fra meg.»
- Da kjente jeg bare at jeg må prøve denne Jesus!
- Så jeg ba: «Jesus, dersom du finnes, kan du få en prøvetid på 14 dager, og hvis du er grei, kan vi forlenge den.»
- Men jeg kom helt ut av tellingen, for Han var bare vidunderlig, uimotståelig og perfekt!
- Så jeg glemte alt om prøvetiden, ler Jeanette.
- Også tenker jeg på alle barna som kommer hjem fra Lykkeborg forestillingen under Stevnet, eller Planetene i dag, og forteller foreldrene hva de har opplevd. Det er ikke bare barna som blir nådd!
Hva skjedde med deg etter at du tok imot Jesus?
- Jeg begynte å gå i menigheten til sønnen min. Der fikk jeg venner som hjalp meg med troen i hverdagen, og en mentor som hjalp meg med de store spørsmålene. Nå er sønnen min voksen og har vært gjennom alle Planetene i Sarons Dal, og jeg har en yngre datter som går der nå, mens jeg selv er med som medhjelper på kjøkkenet under Stevnet.
Du forteller at du var praktiserende buddhist da du møtte Jesus. Hva var den største forskjellen?
- Min opplevelse var at buddhismen var en kald religion der alle ikke har like stor verdi, og det er en jakt på å oppnå det øverste åndelige nivået. Men Jesus er sann kjærlighet, og jeg mister pusten bare jeg tenker på det. Jesus har ikke krav til oss. Buddhismen har uendelige mange krav og prestasjoner for å komme på det øverste nivået med gjenfødelse.
- Jesus gir og gir og gir, mere enn noen kan be om. Også krever Han ingenting. Vi får en ny bestevenn for livet, som aldri vil forlate oss, understreker Jeanette.
Jeanette Kvinlaug hjalp til på kjøkkenet under Stevnet.Emelin Braathun Fossberg (21) og Linda Nesland (28) er begge medhjelpere på Youth Planet (14-17 år).
Emelin forteller at nå stiller hun selv opp som medhjelper på Planetene etter flere år som deltager.
- Jeg synes det er ganske givende å sette av ei uke til dette. I tillegg syntes jeg at det var så gøy å være med på Planetene, at nå er det gøy å være med som medhelper og gi andre unge noe av det jeg selv har fått.
Judit Haaland: Brannvakt med 4 barnebarn på Planetene.
- Jeg har en ganske lang tilknytning til Sarons Dal, smiler hun.
- Pastor og evangelist Ole Bjørn Urne var en del av det første kullet på bibelskolen her i 1965. Han reiste deretter hjem og hadde teltmøter der han kom fra, i Luster i Sogn. Der vokste jeg også opp, og ble med på et teltmøte som tenåring. Det førte til et personlig valg om å følge Jesus. Jeg gikk selv på Bibelskolen her i 79/80, og jobbet deretter ett år på regnskapskontoret i Troens Bevis. Det som er litt morsomt for meg i kveld, er at da jeg gikk på bibelskolen var det Åge Åleskjær som var rektor. Det året fikk han og hans kone sønnen Thomas. Og nå skal jeg ned på et møte der Thomas Åleskjær skal tale!
Emelin Braathun Fossberg (21) og Linda Nesland (28).LYKKEBORG:
I år handlet familieforestillingene til Lykkeborg under Stevnet om det å gi. Både hva Jesus gir oss, og betydningen av å gi livet helhjertet til Jesus, inkludert gaver og talenter.
Begeistringen til barna da de ble invitert til å ta selfies og hilse på skuespillerne i Lykkeborg under den daglige avslutningen av BarnePlaneten utenfor hallen, levnet liten tvil om hva Lykkeborg betyr for det yngste publikummet under Stevnet.
- Barnas glede og positive reaksjon setter vi enormt pris på. Jeg tror jeg kan snakke for hele teamet på seks skuespillere og si at vi alle har hatt det veldig gøy under Stevnet i år. Det er mye humor i skuespillene, også liker vi alle å spille skuespill, selv om det er intensivt, sier Andreas Nebdal, som er hoved manusforfatter på forestillingene.
- I løpet av uken tok vi opp takknemlighet, Guds gavmildhet og hva det betyr for oss, at Gud har bruk for oss, hvordan vi kan gi våre gaver og talenter til Han, og hvordan vi kan gi evangeliet videre. Familien bor nå i Finland, men kombinerer Sommerstevnet med besøk til familie langs sørlandskysten.
Teamet bak Lykkeborg har flere videosamlinger i året der de går gjennom manuset og arbeider på sommerens forestillinger.
- Også er det siste innspurt med øvelser siste helgen i Sarons Dal hallen, før vi startet ukens
- Kombinasjonen med drama, som fremstiller poengene i bibelhistoriene, er en viktig måte å kommunisere på, presiserer hoved manusfortatter, Andreas Nebdal. Tekst og foto: Bente Rognmo ThakreSiste Lykkeborg forestilling under Stevnet i sommer ble avsluttet med et gigantisk ballong slipp.
familiesamlinger mandag formiddag under Stevneuken, forklarer Andreas.
- Vi får også mange fine og positive kommentarer av folk som takker og som synes det er morsomt og spennende. Både voksne og barn forteller oss at det faktisk er Lykkeborg og barnemøtene som taler sterkest til dem under Stevnet. Så kombinasjonen med drama, som fremstiller poengene i bibelhistoriene, er en viktig måte å kommunisere på, presiserer han.
Han forteller at de lager også nye sanger. I år laget de en ny Planetsang for barn og ungdom og den ble årets leirsang. Den gikk på årets motto som er Grenseløs, og het «Vi vil feire Jesus».
- Barna lærer seg sangene og tar dem med seg hjem til menighetene, så dette er virkelig spennende, understreker han.
Hva er det som gjør at dere i teamet er villige til å stille opp som frivillige og være med på noe som krever så mye tid og innsats?
- Personlig så tenker jeg at det å gi en uke til misjon, både for barn her og for utenlandsmisjon, er et offer jeg gjør med glede i hjertet, for det er det jeg vil bruke livet mitt på jorden til. Og mange medhjelpere på Stevnet gjør det samme, enten det er bak miksepulten eller som vakter. Så er vi veldig glade for å kunne bruke det vi selv har fått av gaver og talenter.
- I tillegg tenker jeg at 5-7 års alderen på barna som vi når, er også en veldig viktig alder å formidle evangeliet til. Når jeg ser på våre egne barn, har vi tydelig sett at de har forstått hva Jesus har gjort for dem. Det er en aldersgruppe som har potensialet til å forstå og erfare svært mye av det Gud har for dem!
YouthPlanet (14-19 år) hadde ett utrolig gøy stunt på en av deres kveldssamlinger i hallen under Stevnet. Som følge av Ingen Utelatt aksjonen, skulle de ha en innsamling til to leiligheter til omsorgssenteret som nå er under oppbygging i Uganda for barn med spesielle behov. En leilighet har en verdi på 25 000 kroner. Målet var dermed å få inn 50 000 kroner. Mathias Jensen (22) fra Karmøy stilte som frivillig for stuntet, og var villig til å bli barbert et stykke på hodet for hver 5000 kr som kom inn. Ungdommene på møtet gav i løpet av få minutter ca. 65 000 kroner! Dermed gikk Mathias av scenen betydelig snauere på hodet enn da han gikk opp.
Hva fikk deg til å stille opp for dette stuntet?
- Jeg har ikke så masse penger, så da tenkte jeg at jeg kunne donere håret mitt. Det vokser jo ut igjen, gliser han, og ler litt ekstra når det går opp for han at han kanskje har hatt verdens dyreste hårklipp noensinne!
Mathias forteller at han er bokstavelig talt vokst opp på Planetene i Sarons Dal. Nå har han selv vært med som medhjelper på YouthPlanet de 3 siste årene.
Hva har det betydd for deg å være med på Planetene i oppveksten?
- Jeg vil si at både Sarons Dal og YouthPlanet er ubeskrivelig kjekt. Vi har et godt miljø der vi tar vare på hverandre. Det er som mitt andre hjem!
Mathias Jensen får klippet håret under innsamling til Ingen Utelatt på YouthPlanet under Stevnet. Mathias gikk av scenen betydelig snauere på hodet enn da han gikk opp.Bortimot 1600 nye og gamle fans fikk med seg jubileumskonserten til det kristne heavyrock bandet Petra siste lørdagen under Stevnet. Med over 10 millioner solgte album har bandet vært et av de mest innflytelsesrike på kristenfronten i nyere tid. I forkant av konserten fikk Troens Bevis en liten prat med de to opprinnelige band medlemmene Bob Hartman og John Schlitt.
- Dette er 10. gang vi er i Norge. Vi går der vi blir invitert, smiler Bob Hartman. – Når noen får en visjon om at vi kan være til hjelp, så kommer vi!
Ser dere på dette som en tjeneste, eller er det mest for underholdning og gøy?
Vokalist John Schlitt er ikke i tvil om hvorfor de fremdeles turnerer.
- Gøy er nok ikke det rette ordet. Det er dette vi er kalt til å gjøre. Jeg kan ha det gøy når jeg er nede i verkstedet mitt og jobber på prosjekter. Men jeg føler at så lenge jeg har en stemme som jeg kan bruke, vil jeg bruke den for oppdraget som Han har gitt oss alle. Det er å fortelle verden om Jesus. Vi gjør det gjennom musikk, våre sanger, og forhåpentligvis gjennom våre handlinger.
- Da Bob ringte meg og lurte på om vi skulle dra ut på en 50 års jubileumsturné, sa jeg ja. Dette er en flott anledning til å bringe gamle fans og nye som er nysgjerrige på oss sammen for å snakke om Jesus. Men jeg må jo si at vi har det gøy. Vi gjør det vi er kalt til å gjøre!
Hva er det dere ønsker å formidle til publikummet deres?
- Sangene våre sier mye forskjellig, men alltid ut av kjernen av at Jesus Kristus lever og virker i dag. Han har en plan for hver enkelt av oss, men vi må velge om vi vil gå den veien eller ikke. Jeg tror at det å kunne formidle et livsforvandlende budskap på en veldig positiv måte, åpner dører som ellers ikke ville være åpne.
Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre- Ja, jeg er enig i det John sier, legger Bob Hartman til.
- Vi vil formidle at du kan bli kjent med Jesus, du kan ha Jesus i livet ditt 24 timer i døgnet. Det er den slags budskap vi vil formidle, at vi kan ha en relasjon med Gud gjennom Jesus. Til og med kristne forstår ikke fylden av relasjonen vi kan ha med Gud. Så jeg tenker at vi lykkes dersom vår musikk inspirerer til et ønske om å leve nærmere Jesus. Og for de som ikke er kristne på konserten, at Gud er der, at Han elsker dem, og at de kan bli kjent med Han.
Dere har vært på veien med bandet i 50 år, hvordan har deres egen relasjon med Gud forandret seg gjennom disse årene?
- Jeg tenker ikke at min relasjon med Gud har endret seg, svarer John.
- Jeg må jo si at når vi er på konserten, er jo alt veldig spennende og høy energi. Men når jeg kommer tilbake til stillheten i hotellrommet mitt etter konserten, så sier jeg til Gud at «jeg håper du var fornøyd med konserten». Det er vanskelig å ikke bli berørt av folk som stadig kommer og roser deg og sier hvor mye de beundrer deg. Vi takker og vedsetter naturligvis at folk liker det vi gjør. Men for oss handler det om at dette er et kall fra Han. Gud er god.
Vi hadde akkurat en visning av Jesus Revolution filmen på Stevnet. Den viser en generasjon som den tradisjonelle kirken hadde problemer med å akseptere i sin tid. Som organisasjon så fokuserer Troens Bevis nå på en aksjon som heter Ingen Utelatt, og som handler om Guds inkluderende kjærlighet. Når dere er ute og reiser nå, hva tenker dere om dagens generasjon. Er det noe vi som kristne også må jobbe med å akseptere?
- Det var faktisk en av hovedpersonene i den filmen, som reiste til California og startet Calvary Chapel, som vitnet for meg om Jesus, sier Bob med begeistring.
- Jeg tenker at vi som menighet er ansvarlig for den neste generasjonen. Vi tenker det er flott at dere fokuserer på de som faller utenfor. Da vi først startet Petra, var vi helt fokusert på den unge generasjonen. Vi var også unge, så vi kunne relatere til dem. Ettersom årene gikk er hver gererasjon blitt et nytt mirakel for oss. Men nå ser vi på det som et mirakel at den yngre generasjonen i det hele tatt kommer på våre konserter, ler han.
- Vår bønn er at de som har neste vakt, som er på neste skift, får samme visjon. Musikk er fremdeles et kraftig virkemiddel.
Karen Østrem (16) og Kristiane Østrem (18):
- Konserten var veldig bra, fint å høre noe som er litt annerledes type for lovsang. Og kult å høre de live! Også gøy for oss at vi har noe felles med de eldre som også er her. Og gøy at det er kristenrock, det hører en ikke så mye lenger.
Matias Solvang Anda (15) og
David Solvang Anda (14):
- Vi opplevde konserten som veldig gøy. Prøvde å høre litt på musikken til Petra før vi kom, så vi visste hva vi gikk til.
1600 gamle og nye fans fikk med seg jubileumskonserten til Petra under Sommerstevnet.
Miriam Krågevoll, Rennesøy:
- Det var veldig kjekt. Har hørt mye på Petra da jeg var tenåring, men aldri hørt de live. Dette er min sjanger med musikk, det var vel verd å kjøre tre timer hver vei for å få med seg!
Bernt Blitzner og Arvid Eikeland, Flekkefjord:
Arvid: Synes det er en fantastisk musikkstil og fantastisk å være her. Petra har alltid gitt meg mye, både tekstmessig og musikalsk. Gøy at de gamle holder koken!!
Bernt: Fantastisk gøy konsert. Har spilt de mye opp igjennom. Er her for Sarons Dal uken, og synes det er helt spinnvilt bra. Får med meg alt som er!
Sørøst-Asia:
En av de nasjonale misjonærene i Sørøst-Asia sendte bilder fra et arbeid de har blant universitetsstudenter. De har fått lov til å starte et arbeid på universitets campusen, og flere titalls studenter kommer på bibelstudier og tar imot troen på Jesus!
Laos:
Fantastiske bilder fra Laos viser en samling der over 45 personer, inkludert flere med spesielle behov og funksjonsnedsettelse, og deres foresatte, tok imot Jesus! Vi heier på Ingen Utelatt aksjonen som nå sprer seg til flere land gjennom Troens Bevis sine evangelister ute i feltene! Flere av evangelistene har allerede virket blant de mest sårbare og oversette i samfunnet. Les mer på Ingenutelatt.no
Nepal:
- Nå begynner vi å dele Introkurset "Det Nye Liv" gjennom den nye appen, skriver lederen for ungdomsklubben Rock House i Nepal. -Det gjør det veldig lett for oss å dele evangeliet med ungdom!
- Nepal er et hinduistisk land der mange familier er konservative og strenge. Det gjør at de fleste av elevene våre ikke kan ta Introkurset med seg hjem. Men nå har de det på mobilen, som gjør alt mye enklere. Tusen takk til Troens Bevis i Norge som gjør dette mulig for oss!
Med stor frimodighet går evangelistene i Burkina Faso ut og evangeliserer. Full av iver forteller de om Jesus til mennesker som bor i nærområdene rundt dem, og drar ofte ut på evangeliseringsturer til avsidesliggende landsbyer med de gode nyheter om Han som har frelst dem og gir dem evig liv! - Jesus!
Evangelistene forteller ivrig fra arbeidet, og her deler en av evangelistene dette herlige vitnesbyrdet med oss:
“På grunn av bønnene deres, så går alt bra. Det er stor fremgang i menighetene her, og det er flere som har tatt imot Jesus og blitt tillagt i menigheten. De som kommer i menigheten vokser i tro og modenhet, og har fått en god forståelse av Guds Ord. Før bar mange av dem på følelser av frykt, som var knyttet til avgudene, men nå er de ikke redde lenger!
Jeg ønsker å fortelle om en evangeliseringstur vi var på hvor vi dro til 2 landsbyer. I den ene landsbyen fikk vi spesiell tillatelse fra landsbysjefen til å vise Jesus-filmen i området der. - Og de fikk da anledning til å se hele filmen, fra begynnelse til slutt(!), sammen med landsbysjefen!»
«Landsbysjefen som er muslim, ga oss full frihet til å fortelle om Jesus i landsbyen», tilføyer evangelisten, og fortsetter med å si: «landsbysjefen har ikke selv tatt imot Jesus enda, men under denne evangeliseringsturen var det til sammen 18 som kom til frelse!
Vi har nå startet opp en ny kirke i denne landsbyen!»
Evangelisten forteller at kirken vokser og at flere fra landsbyen samles til gudstjeneste i den ny-oppstartede kirken. Han forteller også at de står overfor noen utfordringer, fordi noen av barna som har kommet på samlingene i kirken har muslimske foreldre, og at disse foreldrene forhindrer nå barna sine i å komme til kirken.
-18 tok imot Jesus og ny kirke plantet! Ja, det er jo bare helt fantastisk! Ære være Jesus!!!
La oss fortsette med å bringe evangelistene og de kristne i Burkina Faso fremfor Gud i bønn, slik at vi på denne måten kan stå sammen for at enda flere skal få høre om Jesus!
Bønn for Burkina Faso
Be gjerne for evangelistene; om Guds kraft og ledelse i evangeliseringsarbeidet. Og om at de skal kjenne at gleden i Herren gir dem påfyll av styrke. Be gjerne også for den muslimske landsbysjefen, om at hans øyner skal åpne seg for sannheten om Jesus, og ta imot Ham. Og for de 18 som nylig har tatt imot Jesus; at de skal vokse seg sterke og bli grunnfestet i troen, og stå fast. – Vær gjerne også med å be om at vitnesbyrdene om hvem Jesus er og om hvordan Han har grepet inn i menneskers liv med frelse, helbredelse og utfrielse og gitt dem håp, fred, glede og god framtid, skal ryktes i landsbyene. Slik at mennesker får håp om at det finnes håp, og at de får tro og velger å ta imot Jesus!
35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
SIGBJØRN HJORTHAUG
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Hegland Trykk
Din
Takk til våre annonsører!
Tlf. 95 04 22 53 tarjei@tberge.no
Ribes
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
• EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG
YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER
LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
