Troens Bevis: Mars 2015

Skandinavisk misjons- og vekkelsesmagasin

TUsener vALGTE jesus

TROENS BEVIS MAGASIN - MARS 2015 - 56 ÅRGANG

s. 04 Spontan reaksjon fra skandinavia

s. 16 Førstegenerasjons kristne vinner sine egne

s. 34

«Den som er engstelig over hva andre tenker om en, blir avhengig av dem og mister sin frihet.

Den som derimot stoler på Gud kan kjenne seg rolig og trygg.»

Ordsp 29, 25.

troens bevis MÅNEDLIG VEKKELSESMAGASIN FOR SKANDINAVIA MARS 2015 56. årgang TROENS BEVIS VIL - være en profetisk røst som setter fokus på misjon og unådde folkeslag - formidle tro på vekkelse og innhøsting - gi balanserte og trosstyrkende artikler som inspirerer til vekst i hele kristenfolket

Utgis av Troens Bevis VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal Tlf. (+47) 38 35 75 00 Fax (+47) 38 35 75 01 E-post: mail@troensbevis.no Nettsted: www.troensbevis.no REDAKSJON: Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Redaktør: Sten Sørensen Designer: Mariell Hovdhaugen JOURNALISTER: Bente Rognmo Thakre Rune Edvardsen Sten Sørensen Elsbeth K. Sørensen FOTOGRAF: Nathalie Edvardsen

Abonnement Sendes ut gratis i Norge og Norden Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år Giro: 3080 30 43007 Dansk postgiro: Fonden Troens Bevis Danmark 1-658-0546 Svensk postgiro: 7 42 87-4 Finsk postgiro: 800014 70201790 Færøyisk postgiro: 66222 alle er N-4480 Kvinesdal

Innhold:

4 s.13 s. 16 s. 20 s. 28 s. 34 s.

Tusener valgte Jesus Trusselbildet forverres for de kristne Spontan reaksjon fra Skandinavia Evangelister elsker å lede mennesker til Jesus Brevkurselever i India: Be for oss!

Førstegenerasjons kristne vinner sine egne

VI SOM LEVER NÅ

Jeg hører så ofte akk og ve og at det klages over at alt var så mye bedre før. Da var visst alt så mye bedre – en bedre moral og bedre handlingsmåter. Folk var visst også bedre før.

Mennesker snakker om hvor trist det er at folket ikke går i kirker eller i forsamlinger. Det er så mange som ikke kjenner til julens eller påskens budskap, og det er mange som ikke tror i det hele tatt. Uff, akk og ve. Hva gjør vi med det? Ingenting dessverre. Vi fortsetter dette året som vi avsluttet fjoråret. Vi akker og sukker og mener og tenker.

Vi ser behovene blir større og større, men dessverre gjør vi ingenting.

Tenk om vi hadde like stort engasjement for å fortelle om Jesus – og dele Hans liv med folket, som det er i «pekefinger-saker» om moral og etikk. Tenk om det var like stort engasjement for å fortelle om Jesus som det er for å få våre egne samlinger til å tilfredsstille oss?

Vi som lever nå gjorde for lite, når vi kunne gjort det for lenge

siden.Vi som lever nå venter på at noen andre skal gjøre det.

Vi som lever nå har tusen ganger større muligheter for å handle enn de som levde før oss.

Vi som lever nå har et meget stort problem:

Å komme ut av hvilken og følge Jesus!

Bergen Grafisk Fjøsangerveien 70A, 5068 Bergen Opplag: 8000 eksemplarer

2

Ansvarlig utgiver

LEDEREN

Kom og hjelp oss!

Teksten i Luk 5, 4 flg. har på nytt blitt levende for meg.

Det er disiplene som forteller at de har strevd hele natten uten å få fisk. De forsøker enda en gang, nå på Jesu ord.

Da kan vi lese at de fikk så mye fisk at de måtte tilkalle hjelp fra nabobåten – kom og hjelp oss!

Det er en slik følelse jeg har etter Indiaturen i slutten av januar: Rune Edvardsen handler på Jesu ord, forkynner et radikalt og tydelig evangelium, og garnene blir straks fulle. Ja, de er så fulle at man trenger hjelp av andre.

For første gang har jeg vært med Rune Edvardsen på en musikk-kampanje i India. Det ble en stor opplevelse som vil merke meg for mange år framover! Det enorme folkemyldret, de eksotiske luktene, de flotte menneskene. Ja, listen kan bli lang når en skal oppsummere en slik reise.

Jeg er på det store uteområdet den første lørdagen under kampanjen. Det er rundt 15 000 mennesker samlet. Rune Edvardsen med band synger sanger som er håndplukket for å presentere budskapet om Jesus Kristus. Jeg ser at den store folkehopen er med. Mange av de frammøtte er unge mennesker. Stemningen er oppadstigende.

Da Rune rigger seg til for å forkynne evangeliet er stemningen nesten elektrisk. Han forkynner et radikalt budskap om Jesus. Han forteller hvordan datidens mennesker behandlet ham. Det ender med at Jesus må korsfestes. Da dukker historien om Barabbas opp i talen.

Pilatus ønsker at folket skal gi Jesus fri, og at Barabbas heller skal drepes. Men folket velger morderen og bedrageren Barabbas. Jesus dør i alle menneskers sted.

Det er et svært sterkt budskap om hva Jesus har gjort for menneskeheten da han døde for all verdens synd.

Forsamlingen forstår budskapet.

Rune spør forsamlingen om den også vil velge Barabbas.

Det er ingen av de 15 000 som vil velge ham. Hvem ønsker å velge Jesus, spør Rune? ALLE hendene går spontant i været. Det er en slik sterk atmosfære at jeg får gåsehud. Tenk hvilken gjennomslagskraft evangeliet har!

Etter frelsesbønnen deles brevkurset ut. Det er da det viktige etterarbeidet og oppfølgingen begynner. Mange hundre mottar brevkurset og lærer om de grunnleggende tingene i kristenlivet. Deretter ber Rune for de syke. Det er mange som ønsker forbønn og legedom.

For en kveld og for noen enestående resultater. For en fangst! Jeg som kommer fra Sør-Vestlandet er nesten stum. Går dette an? Men jeg ser det jo med egne øyne!!

Jeg er full av takknemlighet til Jesus!

Noen tall som taler tydelig: I løpet av 2013 tok 479 901 personer Brevkurset «Det nye liv». Av disse gav 163 157 personer beskjed om at de hadde tatt imot Jesus som sin frelser etter den femte leksjonen. Vi har ikke tilsvarende tall for 2014 enda, men vi vet at de er høyere enn 2013.

Bare i India er over 300 menigheter plantet som et resultat av musikkfestivalene til Rune Edvardsen de siste tolv årene. I samme tidspunkt har Troens Bevis fått 300 nye evangelister som hver dag er ute og forkynner evangeliet til søkk åpne indiere.

Våre arbeidsredskap fungerer. Garnene er fulle av fisk.

Men vi trenger hjelp! Jeg håper mange vil hjelpe oss – i forbønn og med sine midler.

“

For en fangst! Jeg som kommer fra Sør-Vestlandet er nesten stum. Går dette an? Men jeg ser det jo med egne øyne!! Jeg er full av takknemlighet til Jesus!»

Redaktør

3

NY Kampanje i India:

Tusener valgte Jesus Rune Edvardsen har et helt eget konsept på sine kampanjer. Det er unikt i sitt slag. Hans musikalitet kombinert med en brennende iver for menneskers frelse, er en spennende kombinasjon – og den virker! Det er kampanjen i Kakinada i India et meget godt eksempel på.

Av Elsbeth K. Sørensen I den indiske Kakinada byen var mange strømmet til for å få med seg den andre kvelden i kampanjen. Rundt 15 000 mennesker var samlet.

Det var en behagelig temperatur som en flott norsk sommerkveld.

Musikken og rytmen hadde allerede svingt en stund ved hjelp av de nasjonale musikerne og sangerne. Stemningen var god da Rune rigget seg til med sine uhyre dyktige musikere. De kjører på med en rytmisk sang: Angel, Angel, Came with a message of Love Angel, Angel, The one that I’ve been looking for I met you in the winter back in 97 You spoke to me in Paris. Like sent from heaven.

I flew in from London. After some busy days Sure needed som distance. Then you came in my way Oh! You’re my Angel Came with a message of Love Oh! You’re my Angel With a message from above…

4

Kontakten med forsamlingen er opprettet. Uten at Rune trenger å si noe, begynner den yngre delen av forsamlingen og strømme fram for å stille seg foran plattformen. De er helt «med på notene». Rune startet med å si at denne lørdagskvelden er en festkveld. Det er en

Foto: Store folkemengder som samlet seg til kampa

anjene i India.

kveld for feiring – feiring av livet.

Det eneste vi har er livet slik det er akkurat nå! Hva som kommer senere i kveld – eller i morgen ja, det er noe vi bare kan håpe på. Det er viktig å ta vare på nåtiden og gjøre det som er rett akkurat nå.

Gitt en blomst «I kveld vil jeg fortelle dere en historie gjennom sangen og det jeg sier mellom sangene. Men først må jeg spørre hvor mange av dere som har gitt en blomst til deres kjære?

Rekk opp en hånd? (Ikke mange hender går i været) Heller ikke jeg kan rekke opp min hånd, for det er ikke ofte jeg gir blomster til min kone… og hun sitter her, så dette kan jeg ikke lyve om. Men roser – det er kjærlighetens blomst. Den blir gitt når vi vil vise at vi er glad i noen. Nå vil jeg synge en sang om en rose. Den er fra Jesus til deg: I wanna give you a flower as a present I wanna give you a comfort for your wounds I wanna give you what it takes to make it pleasant And I wanna sing to you the best kind of tunes But if music is the only thing you

want, And if the music is the only thing on earth Then the music would be as dead as your own hart, And the life that you live.. what is it worth?

Do you want to have a flower, of Jesus?

It is bloodred, for it has grown by His cross If maybe, some tears, will fall from His eyes When He sees, that you receive and say: I will!

vil stille opp for oss. Gud vil redde oss og beskytte oss for han elsker oss.

Dette gir deg et valg i livet ditt. Hvem vil du følge? Vil du følge han som er far til alt fanteri, han som vil bryte ned ditt ekteskap. Han som vil gå løs på ungene dine, for han har bare ett oppdrag; han ønsker å få deg til å mislykkes. Han vil prøve å få deg til å bomme på det som er målet med livet ditt. Han vil gjerne at du skal unngå å få høre sannheten og velge rett.

But if all that Jesus did, has no purpose And if the life that he gave is meaningless Then these words would be as dead as your own feelings And likewise life, that you’re living here on earth”

Samtidig er det en annen som ser etter deg hver dag. Det er fredens Herre, vår redningsmann og Kongenes Konge. Han er nær deg hvor du enn er. Han er klar for å gå inn til deg, dersom du åpner opp hjertet og inviterer ham inn. Vi er glade for å være her. Vi er enkle menn fra landet. Hvis du vil ha et spennende liv så velg å leve for Jesus.

Deretter fortsetter Rune: «Det er en stor kamp om livet ditt.

Det er ikke en kamp om suksess, eller om fattigdom eller rikdom, eller om du skal bli gift eller ikke. Det er en kamp om våre liv. Lucifer, den onde hater ethvert menneske. Å bli hatet av ham er en hard skjebne, for han har ett stort ønske – å trykke oss ned og ødelegge oss. Han hater oss. Takk og lov at det finnes en annen side som

En ung snekker For 2000 år siden var det en ung snekker som hadde fått den vakreste kvinnen i bygda. Han syntes at han hadde vært kjempeheldig. Andre misunte ham. Å hvor glad han var i henne, han hadde til og med forlovet seg med henne. Planene var klare, han ville gifte seg og stifte familie.

Han var en lykkelig mann. Så en dag mens han holder på å snekre på noen

Foto: Lokale dansere og sangere opptrådte sammen med Rune Edvardsen og bandet.

Foto: Rune Edvardsen kombinerer sin musikalitet med sin brennende iver for menneskers frelse.

Foto: Hindu kvinne møter Jesus og blir satt i frihet.

vinduer, får han besøk. Gjesten sa: har du hørt det Josef? Din Maria venter barn - din forlovede! Josef blir sint.

Hva har hans vakre forlovede gjort mot ham? Hvordan hadde dere reagert på det?»

Det kommer en tydelig negativ murring fra forsamlingen. Noe slikt hadde de tydeligvis ikke likt. Rune fortsetter: «Josef ville ikke bli far uten at han var faren! Han ville ikke ta seg av en annens barn. Hvilken skam dette var i landsbyen? Men om natten kom Gud til Josef i en drøm ved at en engel sa til ham: Ikke ta sånn på vei, Josef for dette er en del av min plan. Derfor tok han hånd om Maria og hun fødte en sønn. Dette skjedde enten Josef likte

det eller ikke. Josef måtte velge om han ville ta imot Jesus eller om han ville avvise ham og ikke ha noe med ham å gjøre. Det samme gjelder for deg. Du kan enten ta imot ham, eller fornekte ham.» Rune griper til gitaren og synger en sang om Josef:

But like a father He was strong and kind and good And I believe he did his best It wasn’t easy for him But he did all he could But it wasn’t his child

He was her man, she was his wife And late one winter night He knelt by her As she gave birth But it wasn’t his child It wasn’t his child

And when the boy became a man He took his father’s hand And soon the world all know why But it wasn’t his child It wasn’t his child

Yet still he took him as his own Ans as he watched him grow It brought him joy He loved that boy But it wasn’t his child It wasn’t his child

And like his father he was strong, kind and and good And I believe he did his best It wasn’t easy for him But he did all he could He grew up with his hands in wood 7

And he died with his hands in wood

Det er en lydhør forsamling. Runes sang fenger, og Runes forkynnelse er spennende. Han fortsetter:

hvor jeg kom. For vi er alle skapt med et evig liv. Livet er som en ring – det har ingen slutt. Vi skal være sammen med han som har skapt oss, men først skal vi leve et liv her på jord. Vet du hvor du kommer når du dør? Når du våkner en siste gang, hvor er du da?

Det er bare en dør til himmelen».

Igjen flyter musikk over forsamlingen: Rune synger og bandet spiller:

«Noen kjemper for deg. Noen vil at din fremtid skal bli lys, at dine barn skal ha en framtid og at India skal blomstre som nasjon. Du kan velge dette gode livet.

Where am I going? To whom do I pray? Where do I come from? Where do I stay? I do not feel safe now.

What more can I say? I know there’s more to it. Help me to pray.

He was God’s child He was God’s child It wasn’t his child

Vi er bare tre igjen Jeg vokste opp i en liten familie i en landsby i Norge. Vi var fem, men nå er vi bare tre igjen. Min far og min søster er døde. Så vi vet hva det er å oppleve smerte og savn. Jeg er vokst opp i et hjem der jeg hørte om Jesus – men jeg kjente ham ikke. Jeg lette etter noe å fylle livet med. En dag ble jeg personlig kjent med Jesus. Han ble min beste venn – annerledes enn alle andre. Han kan jeg fortelle alt – også de mørke sidene i mitt liv. Uansett hva jeg sier, så føler jeg meg akseptert. Om noen skjøt meg i kveld så ville jeg vite

I’m in need of the answers I’m in need of the truth Desperate for the truth So many woices. Out there today So many messages, and the people who to say. They’ve found the right answers. O’Lord I pray, show me the right way, Hear when I say!

O’Lord I need to see lightIt need to be rightI can’t do it by myself.

I know where I am going. I know to

Foto: Rune Edvardsen og evangelistene skal plante menigheter i India.

whom I prayI know where I come from. I know what you say.

I know I ‘m safe now. I know what you’ve done I know there’s more to it. My life has begun.

O’Lord I need to see lightNow I know it’s rightI found what I was looking for Yes Lord, I need to see the light Now I know it’s rightI found what I was looking for.

Det er en utrolig stillhet i forsamlingen. At så mange tusen mennesker kan være så stille. Rune sier videre: «Vi trenger å få gjort de rette tingene. Hvem er han som vil ta vare på deg? I Midøsten for omtrent 2000 år siden, levde det en grusom forbryter. Han var kriminell av det verste slaget. Han var voldelig og han hadde voldtatt og drept. Jukset og bedratt.

Nå skulle han få dødsstraff. Så var det denne Jesus. Han hadde bare gått rundt og gjort vel. Han hadde vært god mot de fattige, helbredet syke og gitt mennesker mat. Han sto på de svakes side.

De religiøse lederne likte ham ikke. De

fikk brakt ham til Pilatus for å få ham dømt. Men Pilatus kunne ikke finne feil på ham. Det finnes forskjellige mennesker med forskjellige trosretninger som har prøvd å finne feil på Jesus. De har ikke klart det. Å finne feil på hans etterfølgere er ikke vanskelig.

Pilatus var en feiging Pilatus kone fikk en drøm. Hun sa at Pilatus ikke burde dømme Jesus. Men Pilatus var en feiging, han var mer opptatt av å tilfredsstille menneskene rundt seg. Han ville tilfredsstille sin overordnede – de religiøse lederne, ja han ville bli likt av alle. Derfor ville han la folket velge. Han tenkte at de umulig kunne være så dumme at de ville korsfeste Han som bare hadde gått rundt og gjort godt. Men folket ropte: Korsfest ham. Pilatus tenkte at dersom han fikk vist at han ville straffe Jesus, så ville folket kanskje synes synd på ham, dessuten var han jo uskyldig.

Romerne var viden kjent for sine brutale torturmetoder.

Jesus ble sendt ned i kjelleren med en av de verste av dem. Deres pisker var sammensatt av ni pisker, så at ett slag var som ni slag. Slagene skar inn i ryggen, så blodet rant og rev opp ryggen for hvert slag. 39 slag måtte Jesus ta imot. Blodet rant og han så ut som et slakt. Soldatene spyttet og lo av ham. De laget en krone av lange torner som de presset ned, så de stakk langt inn i hodet på ham.

Hvorfor skjedde dette? Dette var en del av offeret han ga for din skyld – for folkets synder. Når Pilatus hadde fått ydmyket Jesus slik, så ville vel folket bli rørt i sine hjerter og ikke ønske å korsfeste ham. Men folket ropte fortsatt: Korsfest ham!

Barabbas Da fikk Pilatus en ny ide. Han ville la dem velge mellom den verste forbryteren av alle – morderen Barabbas. Folket kunne da ikke være så dumme å velge ham fremfor den uskyldige Jesus! Barabbas ble hetet opp fra der han satt fanget. Plutselig var han en del av historiens største hendelse. Han så menneskene han hadde snytt og vært ond mot. Igjen spør Pilatus: Vil dere sette Barabbas fri eller den uskyldige Jesus. De ropte fortsatt: Korsfest Jesus.

Da vasket Pilatus sine hender og sa: Det skje som dere vil, men jeg vil ikke ha noe skyld i dette. Så sendte Pilatus ham videre. Han gjorde det og var ikke uten skyld. Mange prøver å gjøre som Pilatus. De vasker sine hender og later som de er uskyldige. De sier de gjør sitt beste. De skylder på tradisjonen, men de velger bort

Valutaendring Den norske kronen er blitt kraftig svekket i løpet av det siste året. Den har per dags dato blitt redusert med over 20 prosent mot USD. Dette er dessverre dårlige nyheter for våre innfødte evangelister.

Skal vi holde tritt med endringen i valutamarkedet, må vi øke de innsamlede midler med cirka 2,5 millioner kroner. Da er vi ajour.

Noe å tenke på? Er det tid for å justere opp våre gaver og avtalegiroer til Troens Bevis?

Har du mulighet til å justere opp gavebeløp / avtalegirobeløpet til Troens Bevis, slik at våre Innfødte Evangelister beholder sin levestandard?

Gud elsker en glad giver!

5

Foto: Tusener velger Jesus foran Barabass.

Jesus.

Da selve korsfestelsen skulle finne sted, var Jesus sammen med to forbrytere.

Det var sterke menn og de måtte holdes nede av tolv soldater for å få spikret hendene og føttene til korset. De gråt og tryglet om å få slippe. Jesus la seg frivillig ned. Dette gjorde han for deg og meg. En av forbryterne skjønner at Jesus er Guds sønn og snakker ydmykt til Jesus. Husk at uansett hva du har gjort i livet, så er Jesus villig til å ta deg med til Paradis.

Går ned i dødsriket Når Jesus så dør – så er han ikke åndelig død. Nei han går ned i dødsriket. Der er det full fest. For Lucifer gleder seg, det er jubel. Endelig har han klart å få drept Ham, Kongenes Konge. Men så kommer et lys sterkt som lynet ned i dødsriket. Det er Jesus.

Han går rett bort til djevelen og sier: Du er overvunnet. Gi meg nøklene til menneskenes hjerter. Jesus tar autoritet 10

over liv og død. Da Jesus sto opp fra døden, viste Han seg som seiersherre – bare Han kan frelse deg. Ikke engang døden kunne holde på ham.

Folk i Kakinada. Vi snakker om Jesus. Han vil stå opp for dere. Hvem velger dere? Vil dere velge Barabbas og Lucifer? Han som bare er ute etter å ødelegge for ditt liv? Vær da så tøff at du viser det. Rekk opp din hånd om du velger ham!»

Ingen løfter sine hender, og Rune sier: «Her ser du Lucifer – ingen vil velge deg for du er beseiret!». Rune fortsetter: «Hvem vil da velge Jesus?»

Tusenvis velger Jesus Tusenvis av hender rekkes i været!

Rune ber: Herre se på dette vitnesbyrdet, se på alle disse hendene, se deres hjerter og deres bekjennelse.

De vil velge deg. De vil være med deg i evighet».

Dernest ber tolken frelsebønnen høyt med den enorme forsamlingen. De er alt for mange til å inviteres fram, for flesteparten hadde bedt frelsebønnen og det var mange tusener!

Rune sier til forsamlingen. «Jeg har et kurs der dere kan få lære mer om disse gode nyhetene. Det er fem brev og kan du ikke lese, så få hjelp av noen. Det er gratis. Det er en gave fra meg til deg.

Min far lagde det. Du må lese og svare på det, så skal vi følge deg opp. Da vil du forstå enda mer om dette med Jesus.

Nå skal vi be for syke! Er det noen syke her?»

De syke blir bedt for og på kveldsmøte neste dag er de invitert til å fortelle om hva Jesus har helbredet dem for. For en forvandlende kveld dette ble! Det er mange glade ansikter å se. En av de nasjonale sangerne overtar og igjen rister plattformen av indiske rytmer.

Koret bak plattformen er med og klapper. Det er jubel og fryd i manges

Kjente helbredende kraft Mark Anthony opplevde Guds kraft komme over ham under bønn for syke. Han har vært syk siden 2005, men på kampanjen i India skjedde det noe dramatisk.

Av Elsbeth K. Sørensen Denne voksne mannen strålte av glede. Han jobber til vanlig i militæret, men har vært plaget av sykdom som gav ham store smerter og plager. Under bønn for syke kjente han Guds kraft, det var som et tungt mørke lettet fra hans kropp. I alle disse år har han måttet være veldig forsiktig med hva han kunne spise. Han kunne kjenne på hele sin kropp at Gud hadde grepet inn. Det var Guds helbredende kraft. Han strålte av glede. Hans kone, Rosey, strålte om kapp med ham. Hun kunne bekrefte at noe hadde skjedd med hennes mann.

Ekteparet tilhører den Romersk Katolske Kirke, og de sa at India virkelig trenger den freden som Jesus kan gi.

Nå var de så utrolig takknemlig for at Jesus hadde gitt ektemannen en konkret helbredelse på Troens Bevis sitt kampanjemøte i byen Achmednaga.

Foto: Mark Anthony ble helbredet.

Skattefradraget

Regjeringen har satt opp beløpet for skattefradraget for 2015 til 20 000,- kr per person. Dette er en flott måte å støtte misjonen på. Se om du kan justere ditt beløp for dette året!

De som gir over 500 kr per år og inntil 20 000 kr – vil få 27 prosent i redusert skatt.

Det vil si at enkeltpersoner kan få inntil 5 400 kr i mindre skatt, ektepar det dobbelte.

NB! Vi må ha oppgitt personnummer for å kunne innrapportere gaven til Skatteetaten.

Ring oss på tlf: 38 35 70 00 for å opplyse om dette.

Styrelederen ble gjort ære på Under kampanjen i India fylte Sten Sørensen år 25 januar. Rune Edvardsen benyttet anledningen til å gjøre ære på ham ved å si til den stor forsamlingen:

Av Nathalie Edvardsen - Jeg har en venn med meg i dag som har betydd mye for meg. Han er en mann jeg virkelig kan stole på, han har stått med meg i gode og vanskelige stunder. Han er et forbilde for meg og er en jeg setter stor pris på.

La oss synge bursdagssangen for ham!

Vitnesbyrd fra India kampanjen:

Glad for fred i hjertet Jeg heter Santi. Livet mitt har vært vanskelig. Vi har hatt så lite penger til mat. Mannen min slo meg og var voldelig. Vi fikk to døtre og en sønn. Det var ikke lett å ha så lite mat, vi måtte leve fra dag til dag.

Datteren vår begynte på en søndagsskole i en kristen kirke som tilhører Manna Ministry. Hun dro oss med til møter. Derfor ble jeg en kristen.

Nå er livet bedre. For fire år siden døde mannen min. Jeg må få noe sosial hjelp nå, men jeg er så glad for å ha fått fred i hjertet.

12

Så sang de tilstedeværende - det største bursdagskor - med 15 000 tilstedeværende.

Det var ikke tvil om at Sten Sørensen var storlig overrasket. Han gledet seg over sangen, men aller mest gledet han seg over de gode ord fra sin gode venn Rune Edvardsen.

Trusselbildet forverres for de kristne Dette kunne de stedlige arrangørene merke på kroppen. Under forberedelsene til kampanjen i India, ble ansvarshavende for planleggingen, Deeven Kumar, ringt opp gjentatte ganger. Truslene var tydelige. De ville ødelegge for de kristne.

Myndighetene vil ikke at folk skal konvertere til kristendommen. Dette sier Rachel Komanapalli og fortsetter:

Av Elsbeth K. Sørensen Arrangørene tok kontakt med en politiker som de kjente i regjeringen. Han var hindu, men tok likevel de nødvendige telefonene der han truet de som ville ødelegge for kampanjen. Hvilke motiver denne politikeren hadde vites ikke sikkert, men det er ikke lenge til neste valg, og det er mange hinduer som de senere årene har gitt sine liv til Jesus.

Vil ha et rent hinduistisk land Myndighetene i India er åpne på at de vil helst ha et helt hinduistisk land. Målsettingen deres er at det skal være en realitet innen 2020. Derfor er det blitt atskillig vanskeligere å drive evangeliserende arbeid. Man kan ikke lenger evangelisere på gatene, eller spre informasjon om brevkurset direkte i TV- programmer. Det er blitt en økt risiko å være en offentlig kristen, det har pastorene hos Manna Ministries som Troens Bevis støtter fått kjenne på kroppen.

konvertere fra kristendommen til hinduisme. Metodene er en kombinasjon av trussel og lokking med penger.

I et land der mange er arbeidsløse og matløse, kan dette være fristende. Truslene viser seg å være reelle. Også 300 muslimer fikk myndighetene til å konvertere til hinduisme. Slik arbeides det systematisk for å oppnå et rent hinduistisk land innen 2020, ifølge Rachel Komanapalli.

Mange velger Jesus Likevel er det mange som velger å gi seg over til Jesus.

Den åndelige nøden i India er stor. Det er på grunn av at de kristne er blitt så mange, at myndighetene i India nå går til så drastiske aksjoner. Trusselbildet er blitt kraftig forverret. Bare etter kampanjene nå i januar, blir det plantet 20 nye menigheter. Tyve nye innfødte evangelister vil motta støtte fra Troens Bevis for å fortsette å vinne mennesker for Jesus i dette fargerike, med for mange, fattige i landet.

Drept fordi han var pastor Det er ikke så lenge siden en pastor ble oppringt mens han satt og spiste middag med familien. En mann sa at han hadde en alvorlig syk mor og ba pastoren komme snarest for å be for henne. Han forlot måltidet. Dermed var han lokket i en felle. I stedet for forbønn, ble han banket kraftig opp. Han ble drept og de helte syre over fjeset hans, kastet kroppen hans i en søppelsekk og lempet den av et sted utenfor byen. I ti dager var det leteaksjon.

Da de endelig fant ham var han ugjenkjennelig på grunn av mishandlingen. Familien kunne identifisere han ved at de kjente igjen hans klær og merkelappen bak i jakka hans.

Truet og lokket bort fra Jesus Sist jul hadde myndighetene fått truet 500 mennesker til å

13

Takknemlige spe

Vi fikk snakke med to av disse spedalske i Hyderabad, for å høre deres skjebner. Det ble en gleden over å ha møtt Jesus så ut til å overdøve deres smerte.

Av Elsbeth K. Sørensen

Foto: Fornøyd kvinne går hjem med matrasjoner fra Dina Stiftelsen.

Ble syk som 12 åring En kvinne som het Dorka kunne takknemlig fortelle at hun hadde fått hjelp til skolegang for sine barn. Hun vet ikke hvor gammel hun selv er. Det er ikke helt uvanlig at man ikke holder styr på hvor mange år man er, men hun vet at hun var tolv år da spedalskheten hennes ble synlig. I dag har hun to døtre som er 27 og 21 år gamle.

Hun er ubeskrivelig takknemlig for den hjelpen de har fått av de kristne.

Mannen hennes var også spedalsk, det var derfor han valgte å gifte seg med henne. Sammen fikk det spedalske paret disse to jentene. De var ikke smittet da de ble født, men den ene av dem ble smittet. Hun har veldig lite mén av dette i dag, siden hun ble medisinert så fort. Får de medisiner innen et halvt år etter at de første symptomene blir synlige, kan sykdommen så å si stoppes.

Foto: Pricilla i gledestårer.

Døtrene måtte bli tatt hånd om av Manna Ministries, som er Troens Bevis’ samarbeidspartner i Hyderabad, for å komme seg vekk fra de syke foreldrene sine. Jentene kom på barnehjem, og etter hvert fikk de også hjelp med skolegang. Nå kan denne eldre kvinnen fortelle at hun har blitt frelst og døpt. Hun tilhører menigheten som ledes av pastoren som blir støttet fra Troens Bevis.

Hennes ektemann døde av spedalskheten. Dorka er nå helt avhengig av den hjelpen hun nå får med matrasjoner fra Dina Stiftelsen én gang i uken. Hun er en av de 120 som har fått bli med på matprogrammet.

Skam å få denne sykdommen Priscilla kan gledestrålende fortelle at hun døpte seg for to måneder siden. Derfor har hun også nylig byttet bort sitt hinduistiske navn og valgt seg et kristent navn.

Sykdommen brøt ut etter at hun fødte sitt første barn.

Troens Bevis 25 år siden – mars 1990

edalske

n sterk stund. Deres nød var stor, men

Aril Edvardsen – «80-årenes sørlending» - Evangelisten som får låne nasjonens øre Det var Fædrelandsvennen i Kristiansand, Sørlandets største avis, som gikk i gang med å få kåret «80-årenes sørlending» i desember i fjor. Avisen selv foreslo en del kandidater og ba leserne si sin mening. Og det gjorde de. 1000 mennesker sendte inn sine «stemmesedler», i det avisen selv kalte en noe uhøytidelig avstemming. Det var Edvard Moseid og Aril Edvardsen som straks gikk opp og kjempet i teten. Men også de andre kandidatene fikk stemmer Etter hvert fikk Aril Edvardsen en klar ledelse og han alene endte opp med halvparten av stemmene. Så den 19. desember 1989 utropte Fædrelandsvennen evangelist Aril Edvardsen til tittelen «80-årenes sørlending».

Aril var nettopp kommet hjem fra et korstog i Tanzania da han ble overrasket med at Fædrelandsvennens lesere hadde kåret ham til «80-årenes sørlending». I et intervju med avisen sier han: «Jeg må si jeg synes det er en ære.

Men det er andres skyld at jeg har fått tittelen. Æres må de unge familiene som hver måned bidrar med penger til Troens Bevis, og pensjonistene som finner rom for en pengegave. Uten dem hadde jeg aldri kunnet drive denne virksomheten. Men selvfølgelig er det artig, sier en trett Aril Edvardsen etter to uker på reise i det indre Afrika.

Foto: Pricilla viser frem foten sin.

Da stakk mannen fra henne, og barnet måtte flyttes på barnehjem. Det er en stor skam å bli spedalsk. Derfor er det ikke uvanlig at familien trekker seg bort fra den syke.

Sykdommen angrep foten hennes så kraftig, at legene sa at den måtte amputeres. Hun hadde fått forbønn av pastoren for de spedalske. Da snudde sykdommen, og på mirakuløst vis ble foten bedre og bedre. Hun har fått beholde den, men kan vise fram at hun fortsatt har noen åpne sår på foten. I takknemlighet har hun gitt sitt liv til Jesus.

Også denne kvinnen tar imot nødhjelp fra Dina Stiftelsen.

Gledestrålende tok hun med seg risen og de andre matvarene som var pakket inn i et håndkle. Nå var det håp om å få seg noe mat – i hvert fall de nærmeste dagene.

I rampelyset Aril Edvardsen har vært mye i rampelyset de siste tyve årene. I mange år var han et stridens eple, angrepet fra flere hold. Nå har han i noen år vært gjenstand for en stigende anerkejennelse, og når stadig nye kretser med kristen forkynnelse.

I sin presentasjon av Aril Edvardsen som kandidat sier Fædrelandsvennen: Aril Edvardsen er Askeladden i norsk kristenliv. Han begynte med noen enkle småmøter og et arkiv i en skoeske. I dag underholder organisasjonen hans, Troens Bevis i Sarons Dal, i hjembygda Kvinesdal evangelister i 150 land, produserer og sender ut mengder med radio- og TV-programmer, bøker, plater og kassetter. Gjennom 25 år har sommerstevnene hans samlet titusener fra alle kirkesamfunn. I dag er han frontfigur under store evangeliske kampanjer i Norges største ber. «En av de mest anerkjente kristne ledere i Europa», blir det sagt.

15

Spontan reaksjon

fra Skandinavia

Under besøket i Rock Church menighet fikk vi skandinaver som var med Rune Edvardsen på kampanje være med å dele ut denne ukas hjelperasjon. Først hadde pastor Ernest Komanapalli gitt sin hilsen til sine spedalske venner og presentert oss.

Deretter ble det åpnet for hilsninger.

Av Elsbeth K. Sørensen Følg den ekte kjærligheten Rune vendte seg mot de spedalske med disse ordene: - Jeg er glad for å se dere. Dere har et tøft liv og må gå gjennom sykdom og problemer som følger med. Noen ser kanskje ned på dere. Men for oss og for vår kirke er dere helter. Tross deres tøff liv så smiler dere. Vi beundrer dere at dere takler livene deres slik dere gjør. Gud vil at vi skal ta oss av mennesker som lever i nød. Jeg håper å få se dere der ute blant folk, men denne kirken er også et hjem for dere. Vi jobber for å hjelpe mennesker rundt om i verden. Det er viktig for alle mennesker å tenke på hva som er rett og galt. Når det gjelder hva dere skal tro på – så hør på de menneskene som hjelper dere. Ikke følg mennesker som ikke er villige til å hjelpe dere. Gud ser dere. Det er ikke bare mat som er viktig, men vi mennesker har også en åndelig tørst. Gud hjelper oss til å hjelpe dere. Dette er ekte kjærlighet.

Vidunderlige smil i deres øyne Så tok vår svenske gitarist Peter Carlsohn ordet. Med sin rolige og varme røst sier han til de spedalske: - Det er godt å være tilbake hos dere. Vi kommer fra Norge og Sverige. Vet dere hvor det ligger på kartet? Det ligger langt mot nord. I dag snakket jeg med familien min der hjemme og de kan fortelle om minusgrader og snø til lårene. Vi er så glad for å være her hos dere i det deilige

16

varme været. Vi har vært her mange ganger nå og det beste av alt er å se de vidunderlige varme smil dere har i deres ansikter.

- Vi reiser i mange land, og det er fantastisk å reise rundt å møte søsken, for det står slik i Bibelen: Vi er brødre og søstre. Dere er mine brødre og søstre. Takk for at vi får være en del av deres familie. Neste gang får vi ta med oss noen instrumenter så vi kan synge og spille for dere. Jeg ønsker dere en stor velsignelse!

Universets skaper elsker dere Dernest trådte vår unge venn fra Kvinesdal fram.

Begeistret sier Terje André til de spedalske: - Det er første gang jeg er her i India. For et vakkert folk dere er. Dere er utvalgt av Gud. Dere er Hans barn, skapt unike – ingen er akkurat som du.

- Gud elsker dere over alt. Når dagen er tøff og dere lurer på hvordan dere skal komme dere gjennom dagen, så tenk på at Gud elsker dere. Når jeg tenker på det, da blir jeg fylt med en utrolig stor glede. Så husk på dine triste dager at skaperen av hele universet, elsker dere!

Ser Jesus i deres øyne Sten Sørensen ble tydelig beveget av å se disse menneskeskjebnene:

Foto: Kvinne smittet av lepra.

- Så hyggelig det er å være her med dere, det er godt å se dere, for jeg kan se Jesus i deres øyne. Derfor er dere så utrolig vakre. For tre måneder siden mistet jeg min far, han reiste til himmelen. Derfor har jeg tenkt mye

Foto: Terje Andre fra Kvinesdal var med til India. Her gir han en hilsen til de spedalske.

på himmelen i det siste. Det er så fint å tenke på at der vil vi alle være like. Da skal vi alle prise Jesus. Jeg håper jeg får se deg igjen her i India en gang, men hvis ikke, så håper jeg at vi sees i himmelen!

Foto: Matrasjoner gitt av Dina Stiftelsen.

Foto:Rune Edvardsen tilbringer tid med de spedalske.

17

India Kampanje:

Guder som verken hører eller ser Mange indere har liten påvirkning på sine liv. De er født inn i en kaste som begrenser deres muligheter i livet – og alt er jo bestemt av gudene - så det er lite de kan gjøre med det. I India er det 1,3 milliarder mennesker. En stor andel er hinduer.

De har mange guder de ber til, og de har stor tro på det åndelige. Vi besøker en familie som kan fortelle både om heksekraft og opplevelser med onde ånder – men som også gjør opplevelser med den levende Gud.

Av Elsbeth K. Sørensen Det er trange gater og vi blir geleidet inn i et smug som leder til en liten dør. Vi er hjertelig velkommen til denne familien. Mor (Vashanta 55 år) står litt avventende i bakgrunnen, mens faren (Ravindra 60 år) i huset er svært så smilende der han viser oss rundt i deres enkle bolig.

Han har vært kristen i mange år, men har slitt med å få med seg sin kone. Hun tror at Jesus har hjulpet dem, for de har sterke opplevelser å fortelle om.

Heksekraft og besettelse Etter litt småprat blir den spede kvinnen mer meddelsom.

Hun kan fortelle at hennes mor var rammet av heksekraft.

18

Hun var i mental ubalanse men hadde ikke råd til å gå til den hinduistiske presten, derfor måtte de gå til en kristen prest. Kvinnen ble bedt for og etter et par dager var hun helt helbredet fra sine lidelser. Hun fikk klar beskjed om at hun ikke burde gå tilbake til hinduismen, for den var roten til hennes plager. Dermed fortsatte hun å gå i kirken og fikk vokse som en kristen. Hun ble opptatt av å få familien sin til å gi sine liv til Gud, men det var ikke lett, for de kom fra en hinduistisk prestefamilie, og det var de stolte over. Men så skulle mannen i huset bli plaget av onde ånder.

Det er hjemme hos ham vi er på besøk nå. Han våknet en natt og var full av angst så han nesten ikke fikk puste.

Det var skremmende. Fruen forteller at hun ikke en gang turte å sitte ved siden av ham da han var under denne åndsmakten. Hun forteller at enhver hindu kan se på et menneske når det er under åndsmakt, for det er ikke så fryktelig uvanlig. Men i denne familien var det krise, for han var ikke til å være i hus med.

Kvinnen forteller at hun selv ber til hindu-gudene. Hun har et alter der hun tenner lys og har blomster og olje.

Men deres guder verken hører eller ser. En hindu som hører om Jesus kan godt innlemme ham i sin gudeflokk.

Nå trengte de hjelp til den besatte, men de hadde igjen ikke råd til å gå til hindupresten, for de hadde ikke de pengene det kostet å få møte ham.

Mannen er gullsmed og har en jobb der han forsørger familien. Når husleia er betalt, er det fryktelig lite penger igjen til mat og klær. Denne familien hadde fire døtre og en sønn. Mens han var plaget av onde ånder ble han arbeidsufør. Svigermor dro ham med til presten, for hun var jo blitt helbredet. Der ble han bedt for, og momentant ble han befridd fra onde ånder. Også hans hinduistiske kone forsto at Gud hadde hjulpet ham.

Hinduismens sterke grep Men hun henger fast i hinduismen, for den har et sterkt grep på henne. Hun ber til Venkaleshwaruda, Siram, Krishna og Smir. Hun ber om god helse, en god fremtid og om ektefeller til barna sine. Alle hennes naboer er hinduer. Hennes brødre er hinduer. På spørsmålet om hun noen gang kommer til å møte sin gud, svarer hun at menneskene blir født om og om igjen, dette skjer syv ganger. Deres prester kan finne ut av hvor de er i prosessen ved å studere deres fødselsdato, hvilken ukedag de var født, hvilken time de er født osv. Denne kvinnen har også selv opplevd en mirakuløs helbredelse. For noen år siden var det store problemer i storfamilien. Hun drakk syre, og hun ble brakt til sykehus. De måtte konstatere at hennes indre organer hadde tatt alvorlige skader.

Organene var rett og slett svidd i stykker. Det var ingenting de kunne gjøre, så hun ble sendt hjem for å dø.

Da tok hennes mor og ektemannen henne med til kirken, der ble også hun salvet og bedt for i Jesu navn. På mirakuløst vis ble hun helbredet.

Likevel holder kvinnen fast på sin hinduisme. Hennes guder verken hører eller kan hjelpe dem. Hun tror ikke

hun vil treffe dem, men hun er nødt til å be til dem. Ellers kan hun rammes av ulykke. Det virker som hun sitter fast i hinduismen.

Demonbefrielse førte til frelse Men det er mulig å konvertere. Hennes mann er en ivrig kristen. Deres sønn tror også på Jesus. Etter å ha blitt befridd fra onde ånder ble mannen en ivrig kristen.

Gullsmeden er i dag en meget ivrig evangelist, for han har fått med seg mange par til kirken. Han kunne aldri tenke seg å gå tilbake til hinduisme, for han er veldig begeistret for Jesus, Frelseren og Gud skaperen. Kanskje har han vært litt vel ivrig på hjemmebane, for fruen kjenner seg presset til å velge den kristne troen. Hun er jo ærlig på at det er lite å hente i hinduismen, men som nesten en milliard andre indere sitter hun fast i tradisjonen.

Hinduismen er en brokete religion med flere retninger.

Sammenlagt har religionen så mange guder at ethvert menneske på jord kunne ha to guder hver. Her ofres det både høner, sauer, geiter og okser for å få velvilje hos gudene. Gudene kan også bli sinte på dem. Da er de ille ute.

Liten påvirkning på eget liv En hindu kan gjøre fint lite for å skaffe seg selv et godt liv. Gudene har jo bestemmelse over dem. Det gjør at mange blir tiltaksløse. Etter videregående skole er det 90 prosent som hopper av skolesystemet og tar ikke en videre utdanning. Av de som tar seg en utdanning, venter for en stor del av dem arbeidsløshet. Det er så alt for mange mennesker i dette landet i forhold til hvilke antall jobber som fins. Sønnen i huset har vært ferdigutdannet i et halvt år. Han leter etter jobb. Det var lite håp å spore i øynene hans.

India trenger Jesus Det er ingen tvil om at India virkelig trenger et møte med den levende Gud, en Gud som har betalt for deres synder og som de ikke trenger å betale tilbake for å få hjelp. Dette er uten tvil en åndskamp. Kampen fortsetter i denne familien. Det er stadig krangel om hvilken gud man skal tro på. Kampen i India er også hard. Det å være en kristen er risikofullt, for staten har et sterkt ønske om at alle skal bli hinduer. Likevel er evangeliet på fremmarsj.

Om ikke alle bytter ut religionsretning på sine id-kort for i neste omgang å miste de sårt tiltrengte midlene de får fra staten, så er det stadig flere som åpner sine hjerter for Jesus. De vil gjerne ha en Gud som hører, ser og bryr seg om dem. Det gir dem en følelse av håp og verdighet! India 19

Evangelister - elsker å lede mennesker til Jesus Det er viktig for oss å ha nasjonale feltledere og samarbeidspartnere som er bevisste på å fostre fram tjenester som tar stafettpinnen om menighetsplanting videre. I denne artikkelen deler vi tre historier fra våre feltledere i Midtøsten og Nord Afrika som multipliserer og mangfoldiggjør seg selv.

Av Bjørn Olad Thune De kaller tjenesten sin for «Timoteus 222», og det bygger på det som står i 2. Timoteus brev 2:2: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.»

(NB 2011) Menighetsplanting er livsnødvendig for utrustning til tjenestens arbeid og vekst av Kristi kropp. Se bare på vitnesbyrdet fra Iran: En kvinnes drøm Et av de ferskeste vitnesbyrdene er det en ung, gift kvinne fra muslimsk bakgrunn opplevde på en konferanse nylig. Hun satt ved middagsbordet og følte seg så opprømt og overveldet at hun nesten ikke kunne spise.

Det var den første kvelden på den første kristne «Timoteus 222konferansen» hun noensinne hadde deltatt på. Hun hadde en stor klump i halsen og øynene ble fylt med tårer.

Da var det at en av kvinnene lente seg over og spurte om hun hadde det

20

greit. «Jeg har vært her før,» sa hun.

«For åtte måneder siden hadde jeg en drøm om et sted, et veldig vakkert og flott sted. I drømmen spurte jeg Herren: «Hvorfor har du tatt med meg hit?» Han svarte: «Jeg tok deg med hit for å utruste deg; og du skal få ta del i min hellige nattverd». «Det vakre stedet jeg drømte om er akkurat her jeg befinner meg nå, fortalte kvinnen, «det ser nøyaktig slik ut som jeg så det i drømmen.» Hun hadde blitt en troende seks år tidligere etter å ha sett kristne TV-program og Jesusfilmen.

I flere år hadde hun i frustrasjon og fortvilelse lengtet etter at Gud skulle åpenbare seg for henne. Selv om hun var en hengitt muslim virket det aldri som Gud hørte bønnene hennes. TVprogrammet hun kom over var som et mirakel og hun sa det til mannen.

Han ble sint og sa at «religion er for analfabeter og uvitende folk.»

Hun og mannen kunne ikke få barn, men etter at Jesus kom inn i livet

hennes begynte hun å be om å få et barn. Gleden var stor da hun en dag ble gravid. Hun fødte en datter, men mannen ville enda ikke vite noe av troen på Jesus. Først etter fire år som troende ble hun invitert til en husmenighet, startet av en innfødt evangelist, og hun gledet seg over muligheten til å ha fellesskap med andre troende. Til hennes store overraskelse ville mannen gå med også. Etter predikantens tale tok mannen imot Jesus. Det viste seg at de hadde problemer med å få flere barn, men nå ba mannen også sammen med kona om å få et barn. De fikk en sønn ni måneder senere. Han kalte de Masih (Kristus) som et vitne om Herrens trofasthet. Nå sier hun: «Herren har gjort mirakler i våre liv. Han fortsetter å gjøre det samme i livene til utallige andre iranere. Akkurat som Herren lovte meg i den profetiske mirakuløse drømmen, fikk jeg virkelig ta del i Herrens nattverd for første gang på denne konferansen. Jeg ble så

Foto: Iranere i eksil priser Gud på Nyttårs konferanse.

Foto: Iranere i eksil samlet til Timoteus 222 seminar om å gi det videre.

kjempeglad at jeg begynte å danse for Herren. Og ikke bare det, han UTRUSTET meg til videre TJENESTE. I dag er mannen min og jeg medlemmer i en husmenighet og tjener som evangelister: Vi elsker å lede mennesker til Jesus, den mektige Gud som gjør mirakler.»

En ny arabisk disippel familie Fra en av våre arabiske evangelister fikk vi denne historien om hvordan evangeliet gis videre: «En gift mann fra Syria med 3 barn var vår nabo for noen år siden. Vi hadde en prat da og for to år siden besøkte de oss. Vi delte de gode nyhetene med dem, men mannen virket ikke interessert i det hele tatt. Senere ringte mannen oss og fortalte at han var blitt døpt i vann og trodde på Jesus! Det hadde skjedd et mirakel med han. For mange år siden hadde han en bibel og en dag rev han ut mer enn 50 sider. Så fant datteren hans denne Bibelen for halvannet år siden og spurte sin far om hun kunne leke med den. Han ga henne lov til det. Plutselig følte han at det var noen som sa til han at han skulle gå og sjekke Bibelen, så han ba datteren vise ham boka. Til sin store forskrekkelse fant han ut at Bibelen var hel og at det ikke manglet en eneste side. Han ble så forundret og visste at det var Jesus som måtte ha gjort dette for han, for at han skulle tro på Han som er «Jeg er»! Vi møter denne familien fast hver uke og ber sammen. De er så begeistret for våres vennskap som en Kristi familie. Vår datter er også lykkelig over å ha fått to nære venner på sin egen alder. All ære til Jesu navn!»

Disipler i skogen Vår feltleder i Nord Afrika forteller om en mann kalt Ayub, som hørte evangeliet for første gang i 1989 da han fikk se en video om Lukasevangeliet på en kaffebar i Nord Afrika. I dag er han sentral i fostring av nye disipler og menighetsplantinger. Det skulle gå mange år før han ble frelst. Han arbeidet i oljeindustrien som kokk i 2005 da han ble meget syk. Varmen gjorde ham svak og utmattet, det førte også til hudplager. Han oppsøkte mange spesialister, men ingen fant ut hva som feilet ham. Å ty til trolldom og healing hjalp heller ikke. Mange ganger forsøkte han å begå selvmord, men lyktes ikke. Da var det en dag han gikk ut av rådhuset i byen og ropte på Gud om hjelp, at Gud kom med bønnesvar. Allerede neste dag, på samme sted og til samme tid traff han en venn han ikke hadde sett på lenge som fortalte han, at hvis han virkelig kjente Gud, skulle han takke ham og be Jesus om frelse. Med en gang han kom hjem til seg selv takket han Herren og ba om hjelp. Dagen etter kjente han fred og han ble helbredet for sin sykdom.

Han tok imot Jesus i sitt hjerte. Den neste han delte sin tro med var hans egen bror som også kom til tro og ble helbredet fra sin sykdom. Han vitnet videre for sitt søskenbarn. Disse tre startet en liten gruppe av troende som møttes i skogen, og etter seks måneder hadde gruppen vokst til 30 personer!

I 2009 deltok Ayub på seminarer i Nord Afrika, så gikk han på Timoteus skolen fra 2009-2010 og på bibelskole i Libanon fra 2011-2014. Nå underviser han selv på tre Timoteus skoler, og hans lengsel og drøm er å plante menigheter i landsbyen han kom fra. Dette er multiplikasjon og mangfoldiggjøring! Dette er misjon!

Bli med og plant menigheter gjennom å støtte innfødte evangelister på et felt.

Ta kontakt i dag: Tlf: (+47) 38 35 75 00 SMS: (+47) 99 20 75 00, eller: mail@troensbevis.no

21

En innfødt evangelist i Vietnam:

700 frelst siste året Evangeliet går frem i det kommunistiske Vietnam. De uregistrerte huskirker sprenger vei for evangeliet. Mange av dem driver i hemmelighet. Troens Bevis har 60 innfødte evangelister i landet som vinner mengder av mennesker for Jesus hver eneste måned. En av dem jeg møtte på min reise til landet i januar var pastor Cuc som leder huskirken i hjemmet sitt.

Av Glenn Tønnessen

Foto: Pastor Cuc sammen med sin mann inne i huskirka.

Pastor Cuc bor i en normalt stor bolig inntil en middels trafikkert gate, en god kjøretur utenfor Ho Chi Minh City.

Stua er likevel stor nok til å romme en voksende menighet. Mannen til Cuc er pastor for en annen huskirke og samtidig overseer for ytterligere 30 huskirker i området. Cuc må ha inntil tre møter hver søndag for å romme de totalt 300 medlemmene i hjemmet sitt, og den effektive evangelisten har sett menigheten vokse fra 200 til 300 medlemmer i løpet av 2014. Hun forklarer:

22

- Om lag 700 har blitt frelst gjennom menighetens virksomhet det siste året.

Vi har et fabrikkområde i nærheten der mange arbeidere fra landsbygda andre steder i landet kommer og jobber. Her benytter vi muligheten og driver med personlig evangelisering, cellegrupper og møtekampanjer på kveldstid når arbeiderne kommer tilbake til sine hybler. Minst 2000 fabrikkarbeidere har blitt frelst de siste ti år gjennom

Foto: Sammen med fire av våre innfødte evangelister utenfor huskirka til Pastor Cuc.

vårt arbeid. Hver eneste en blir fulgt opp i etterkant og mange blir disippelgjort i menigheten vår. De blir trent for å gå tilbake til sine hjemsted for å plante menigheter eller koplet opp mot en lokalmenighet hvor de kommer fra.

13 av dem ble frelst og mottar nå oppfølging fra vår menighet.

Som nordmann, ukjent for denne smarte og effektive evangeliseringen, blir jeg grepet av vår evangelistdame.

Det er fantastisk å se, høre og kjenne hvordan evangeliet og menigheten fungerer og utbrer seg her ved «jordens ende». Cuc fortsetter med en rolig stemme på gebrokken engelsk:

Vår feltleder Daniel Pham, som leder et nettverk av 260 huskirker, uttrykker stort behov for å sende ut flere evangelister som Cuc i Vietnam:

- Jeg vet om mer enn ti menigheter som har blitt plantet andre steder i landet som en konsekvens av vårt arbeid i fabrikkområdet. Arbeidet vårt intensiveres og øker nå i volum.

26.desember inviterte vi høytstående og velutdannede ledere fra fabrikkområdet til julemøte. 30 ledere kom.

Ekteparet i 50-årene har to voksne barn som også tjener i huskirka. De ønsker nå å sende disse på bibelskole for å bli heltidsarbeidere for Herren.

- Markene er hvite til høst. Folk er veldig åpne. Men vi mangler arbeidere som har mulighet til å gå ut på fulltid og plante menigheter. Vi har nå flere evangelister som er klare til å gå, etter å ha blitt trent. Kan vi be om støtte til flere, sukker Daniel stille.

Jeg ser påny med egne øyne at urkristendommen virker og at de innfødte evangelistene må være noe av det mest effektive misjonsverktøyet som finnes i vår tid.

Fra 4 til 60 000 kristne i løpet av 20 år Kirken i Mongolia har opplevd kraftig vekst siden 1990 da landet gikk fra kommunisme til demokrati.

Av Bente Rognmo THakre I 1990 da jernteppet også falt i Mongolia var det muligens kun fire kjente kristne blant landets tre millioner innbyggere. Innen år 2000 hadde antallet kristne vokst til nesten 10 000, og ti år senere hadde antallet vokst til 60 000 nye troende. En rapport fra den internasjonale kristne radio organisasjonen FEBC fra 2013 hevder at antall kristne har nådd tre prosent, eller100 000 troende.

Det er også plantet rundt 600 nye menigheter, 300 i hovedstaden Ulan Batar og 300 ute i provinsene.

Og veksten fortsetter. Mongolia har den åttende raskest voksende kirken i verden. Den evangeliske alliansen sier at målet deres er ti prosent kristne i landet innen 2020.

- Jeg tror det åndelige vakuumet som ble igjen etter kommunismen gjorde at mange ble nysgjerrige på kristendommen, sier Sam Joseph, en radiomisjonær som har startet en kristen radiostasjon i Mongolia.

Foto: Utallige Mongolere har fått høre evangeliet for første gang siden kommunismen falt for 25 år siden. (illustrasjonsfoto)

- Jeg tror at håp er smittsomt, og mange Mongolere oppdager at Jesus er det største håp av alle.

Kilde: Godreports.com

23

Våre faste støtteannonser Vi støtter misjonen til unådde folkeslag.

SIGBJØRN HJORTHAUG Fysioterapeut/ Manuellterapeut www.manuellterapeuten.no

TveitPark AS Web: www.tveitpark.no Mail: gunnar@tveitas.no Mob: 90 56 06 60 Hovedimportør i Norge for Ransomes-Jacobsen Salg av parkmaskiner til kommuner og golfbaner.

Ribe, 4770 Høvåg Tlf: 37 27 41 34 Mob: 90 84 57 90

-Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeid.

Kontorrekvisita Datarekvisita Rengjøring Emballasje Catering Tørkemateriell www.k-p-e.no

post@k-p-e.no

TRENGER DU VERKTØY?

-vi har det du trenger!

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer

Kontakt: Tikomanik A/S Tlf: 69141546/91107946 VERKTØY SPESIALISTEN

www.klimasystem.no Tlf: 37 25 78 00

26

KJØPESENTER I LYNGDAL UFO trafikkskole støtter arbeidet i Troens Bevis Telefon 92 21 44 19

Ledig annonseplass

Takk til våre annonsører 27

Brevkurs elever i India: Be for oss Det er dessverre ikke tvil om at kristne i India opplever forfølgelse. Mye av forfølgelsen skyldes at kristendommen betraktes som en fremmed kultur som truer den landsomfattende hindukulturen. Det har ført til at enkelte nye kristne gir opp, spesielt om de opplever forfølgelse før de er blitt grunnfestet i troen. Men Gud glemmer dem ikke. Nylig fikk vi to vitnesbyrd fra barn av tidligere kristne som fikk Brevkurset og ble frelst. Nå ber de for foreldrene sine.

Av Bente Rognmo THakre Prabhakar Dasu Kuramana (31):

Manohar Dasu Kuramana (29):

«Foreldrene mine er født hinduer, men da jeg var liten gikk de i en menighet. Men de sluttet etter hvert å gå i kirken, og min bror og jeg ble oppdratt i hindukulturen, selv om foreldrene mine aldri gikk tilbake til hinduismen.

Vi gikk aldri i kirken eller i tempelet, så vi var hverken hinduer eller kristne.

«Vi er kun to brødre i familien vår, og min bror er to år eldre enn meg. Mine foreldre var hinduer da de ble født, men de konverterte til kristendommen da vi var små. Men på grunn av forfølgelse sluttet de å gå i kirken, og vi ble ikke oppdratt i en enkelt religion. Vi levde ok som hinduer selv om vi aldri ofret til gudene, men vi gikk aldri til tempelet eller i en menighet. Jeg er utdannet lærer, gift med Chandra, og vi er velsignet med en tre år gammel gutt og en to år gammel jente.

Jeg er gift med Suneetha og vi har en tre år gammel sønn.

Fordi Suneetha ikke tilhører samme kaste som meg, ble det oppstandelse da vi ville gifte oss, men nå går det bra.

Vi har begge universitetsutdannelse og jobber som lærere ved forskjellige skoler. Den 15. august, da vi feiret Indias uavhengighetsdag på skolen, fikk vi besøk av et team som ba om tillatelse til å møte de ansatte i et friminutt.

Rektoren kalte oss sammen og introduserte meg for en kristen ungdomsgruppe fra en lokal menighet. Da jeg allerede visste litt om kristendommen, spurte jeg dem noen spørsmål. De gav meg og andre lærere en kopi av Brevkurset «Det Nye liv». Det var interessant lesning om Skaperen, frelsen og Guds beskyttelse. Jeg gjorde kurset ferdig hjemme, og begynte å tenke på barndommen min og det som vi opplevde da vi gikk i en menighet. Jeg knelte ned og ba Gud om tilgivelse og tok imot Jesus som min frelser. Jeg delte dette med min kone Suneetha, men hun er hindu og ble sint og begynte å plage meg. Men jeg bestemte meg for å leve for Jesus. Den 9. februar 2014 ble jeg døpt. Vær så snill å be for min kone at Herren vil forandre hennes liv. Jeg vil gjerne bringe hele min familie til Herren. Jeg delte det som hadde skjedd med meg med min bror, Monahar, og gav han en kopi av Brevkurset. Nå har han også tatt imot Jesus, og vi ble døpt på samme dag.

Vær så snill å be for oss.»

28

20

En dag ringte plutselig min bror til meg og spurte om jeg kunne treffe han. Den kvelden snakket han om barndommen vår og han fortalte om Jesus. Jeg ble ikke så veldig overrasket for jeg husker at vi gikk på søndags-skolen i en periode da vi var små. Så begynte han å snakke om bønnene vi hadde bedt, og om Guds beskyttelse over våre liv. Da skjønte jeg at noe var på gang, og spurte hva som hadde skjedd. Han gav meg Brevkurset «Det Nye Liv» og ba meg lese det. Med iver gjorde jeg raskt ferdig den første leksjonen, og vi begynte å snakke om det jeg hadde lest og å oppmuntre hverandre.

Jeg gav mitt liv til Jesus og bestemte meg for å leve for Herren. Jeg har ringt foreldrene mine og fortalt dem hva som har skjedd. Min far sa ikke så mye, men min mor var glad på våre vegne. Min bror fikk litt problemer med sin kone, men min kone forstod og støttet meg, selv om hun ikke har tatt imot Jesus ennå. Min bror og jeg ble begge døpt den 9. februar i 2014.

Vær så snill å be med oss om at familiene våre også må komme til tro. Jeg snakker om Jesus nesten hver dag med min kone, og jeg vet at en dag vil hun forstå og at hele

familien vår vil tjene Herren sammen. Tusen takk for Brevkurset som bragte Jesus til vår familie igjen!»

Suryarao Lakkisetty (35):

«Jeg visste litt om Jesus siden jeg hadde gått på en katolsk skole, og forstod at han er en av gudene, men jeg ofret det aldri mange tanker. Vi var hindu barn som studerte ved en katolsk skole, og vi diskuterte aldri vår tro», sier Suryarao. Han har en universitets grad og jobber som skogforvalter opp i høylandet.

«Men den 5. november i 2013, mens jeg var innom hovedkvarteret vårt, kom det flere kristne til landsbyen vår som ligger oppe i fjellene. De inviterte med seg en gruppe til et te-hus i nærheten av bussholdeplassen.

Jeg ble nysgjerrig og fulgte etter for å høre hva de snakket om. Jeg så at de delte ut blå-fargete brevkurs som de fortalte om. Jeg listet meg ennå nærmere og hørte at de snakket om Skaperen, livet etter døden og evig liv. Jeg forstod at det handlet om kristendommen. Da jeg aldri hadde vært imot kristendommen, tok jeg imot kurset. Jeg dro rett hjem og begynte å lese det. Noe skjedde i hjertet mitt og jeg fylte ut alle svarene med en gang. Ungdommene hadde gitt meg et mobilnummer, så jeg kontaktet dem og de forklarte meg mer om Gud. Jeg gikk til kirken deres neste uke, der pastoren var så vennlig å forklare meg mer om Jesus etter gudstjenesten. Nå har jeg tatt imot Jesus som min frelser. Jeg har fortalt foreldrene mine det som har skjedd med meg, men de er analfabeter og forstår ikke så mye, men de forstår at jeg har fått en ny tro. Gud hjelper meg å vokse i troen, og jeg er også blitt døpt. Vær så snill å be om at min søster og mine foreldre også skal bli frelst snart. »

Foto: Prabhakar Dasu Kuramana.

Foto: Manohar Dasu Kuramana.

Brevkurset «Det Nye Liv» er en av de store virkegrenene for TBVE. Kurset er gratis for elevene, men det er en stor misjonspost for oss. Vi betaler for ni oppfølgingskontor for Brevkurset, trykking av kurset, som utgjør flere hundre tusen eksemplarer i året, og lønn til ansatte ved kontorene. Flere menigheter i India, Afrika og Asia bruker også kurset som et evangeliseringsredskap der frivillige reiser ut til skoler og landsbyer, slik du leste her. Som Troens Bevis Partner er du med på å vinne store antall elever for Jesus gjennom dette kurset hvert år.

Bortimot en halv million elever tok kurset i 2013!

Foto: Suryarao Lakkisetty.

29

Misjonsnytt:

Japansk journalist drept av ISIL, var kristen Den japanske journalisten som ble drept i slutten av januar av ISIL var en personlig kristen. Kallet hans var å være en stemme for de lidende og hjelpeløse i krigssoner.

Av Bente Rognmo THakre Den japanske journalisten Kenji Goto, som ble henrettet av ISIL i slutten av januar, var også kjent for sin kristne tro. Som en erfaren krigsreporter reiste Goto til Syria der han håpet at Japans pasifistiske ståsted ville beskytte han, i motsetning til andre journalister som kom fra nasjoner som deltok i bombeangrep mot ISIL. Goto tok imot Jesus som sin frelser i 1997, noe som var heller uvanlig tatt i betraktning at kun to prosent av Japans befolkning er kristne. Det var Jesus kall til å hjelpe de fattige og nedbrutte i ånden som var drivkraften i hans journalistikk.

Han ønsket spesielt å være stemmen til barna som led på grunn av krig, uansett hvilken side av krigen de var på.

Som frilansjournalist var han også kjent for sin store sympati for vanlige mennesker under ekstreme lidelser.

Han dekket diamantkrigene i Sierra Leone, tsunamien som rammet Japan, og krigene i Midtøsten.

Da Goto reiste til Syria i oktober i 2014, var det med håp om å få løslatt sin nye venn, Haruma Yukawa, som ble tatt til fange av ISIL i august. Yukawa var en mann på villspor som Goto fikk omsorg for da han først traff Yakawa i april i fjor.

«Han var helt hjelpeløs og visste ikke hva han holdt på med», sa Goto til Reuters i august. «Han trengte noen med erfaring til å hjelpe seg.»

Da nyheten om Gotos død ble kjent, ble en tweet han hadde sendt for fire år siden delt over 22 000 ganger på sosiale medier i løpet av noen timer: «Lukker øynene og er helt stille. Det betyr slutten om jeg blir sint eller skriker. Det er som en bønn. Hat er ikke for mennesker. Dommen hører Gud til. Det var det jeg lærte av mine arabiske brødre og søstre,» skrev han den 7. september 2010.

Til et kristent nettsted sa Goto i mai: «Jeg har sett horrible steder og risikert livet mitt, men jeg vet at Gud alltid vil redde meg.»

I stedet ble han drept av Isil i slutten av januar. Men vitnesbyrdet om hans innsats for de lidende og hjelpeløse i krigssoner lever videre.

Kilder: assistnews.net og Godreports.com

Dina-korset

ble en velsignelse for Dina-jentene!

Smykkedesigner fikk inn flere tusen kroner til Dina Stiftelsen gjennom Dina-korset.

Av Bente Rognmo THakre For Unni og Rolf Engedal er Sarons Dal og Dina Stiftelsen blitt en livsstil. De siste 17 årene har ekteparet vært med som medhjelpere under Sommerstevnet. De ble også med Troens Bevis på en fellestur til Israel i 2002, og har siden vært sterkt engasjert og en stor velsignelse for arbeidet.

- Rolf styrer campingen under Sommerstevnet, og fordi det blir så mye jobbing har vi fast tilholdssted i en av de små hyttene ved siden av hallen, ler Unni.

- Nå har vi fått bygget trapp og malt hytta, så det er blitt riktig så koselig, selv om vi blir litt ertet, ler hun videre.

Den driftige 60-åringen forteller at hun ellers jobber fullt som hjelpepleier.

- Jeg har jobbet 41 år på det samme sykehjemmet, så jeg pleier å si at jeg har sett flere generasjoner komme og gå. En dame som gikk bort nylig ble 101 år gammel. Jeg pleide også hennes mor, som også ble 100 år, forteller Unni.

Troens Bevis og Dina Stiftelsen ønsker også å rette en varm takk til våre partnere som engasjere seg personlig i arbeidet på forskjellig vis. Det er fantastisk å se innsatsen, målt både i tid og oppfinnsomhet, som får inn betydelige midler både til misjon og nødhjelp. Tusen takk!

For 15 år siden gikk Unni på et smykkekurs. Hun begynte å designe sine egne smykker og har hatt det som en hobby siden.

- Ved siden av fulltidsjobb så har jeg solgt litt på messer og slikt, forteller hun.

Men i sommer hadde hun lyst til å gjøre noe ekstra, så hun spurte om tillatelse til å kalle et kors hun designet i sølv, for Dina-korset. Hele 75 prosent av salget skulle gå rett til Dina Stiftelsen.

- Det ble noen tusen, ja, som jeg fikk gi til Dina Stiftelsen etter salget under Stevnet i fjor sommer, sier Unni og legger beskjedent til at det ble nok også litt mere enn de 75 prosentene som kom Dina Stiftelsen til gode.

- I tillegg er vi jo også månedlige støttepartnere, og da jeg fylte 60 i høst, ville jeg heller ha penger til Dina Stiftelsen enn personlige gaver. Jeg har jo alt jeg trenger allikevel, legger hun til.

23

Ville møte lokalbefolkningen Terje André Kvinlaug (18) fra Kvinesdal er med til India. Han har i flere år drømt om å bli med Rune Edvardsen på en slik reise. Hans ønsket å komme i kontakt med lokalbefolkningen mens han var i India.

Av Sten Sørensen Vi spør Terje André hvorfor han ble med til India?

- Jeg har i flere år ønsket å se verden utfra perspektivet til de nasjonale. Det er altså de lokale forholdene som opptar meg mest. Dernest er det enormt stort å få være med på en reise der evangeliet blir forkynt til så mange mennesker.

Slike store forsamlinger med evangeliet i sentrum, er nesten en umulig tanke i Europa. Dette tar jeg med meg som en enorm inspirasjon.

Hvordan har oppholdet vært?

- Jeg har oppnådd det jeg har ønsket. For meg var det viktig å få kontakt med den lokale befolkningen.

Under festivalen har jeg danset med dem og snakket med dem. Det kjentes godt, men med en underlig bismak. For vi hvite blir opphøyd, og det liker jeg ikke da alle er like verdifulle innfor Gud.

Er det noe spesielt du vil fremheve på turen?

- Jeg danset med en 70 år gammel mann, og han viste stor glede. Det syns jeg var tøft. Etterpå sendte han denne gleden videre til Gud. At denne gamle mannen både gledet seg og sendte videre takken til Gud, forteller mye om den helheten de har i livet, svarer en begeistret Terje André Kvinlaug.

Foto: 1. Terje Andre ble gjort ære på i India.

Foto: 2. Terje Andre danser på kampanjescenen.

Foto: 3. Terje Andre deler ut matrasjoner til spedalske.

Foto: 4. Terje Andre møter spedalske og gir sin hilsen til dem.

32

Slik jeg ser det - denne gang av Anne Christiansen:

TROENS BEVIS BLAD

Anne Christiansen, Kai Johansen, David Andrè Østby, Arnfinn Clementsen

En utfordrende fisketur Jeg hørte en gang en spesiell fiskehistorie med relevans for kristenlivet. Det handlet om en gruppe fiskere. De var godt rustet. De elsket fiske. De gikk på kurs for å lære seg å fiske på best mulig måte. De brukte alle sine sparepenger på fiskeutstyr. De hadde en egen fiskeklubb og de elsket å komme sammen og snakke om å fiske. De hadde lange samtaler om alle de ulike typene av fisk, og diskuterte ivrig seg imellom om alle de ulike metodene for å fange dem. De kjøpte seg en båt sammen og de satt ofte i den, og samtalte om fisketurer og alle mulighetene den nye båten gav dem. De utviklet seg etter hvert til å bli etterspurte spesialister på fiske. De begynte å reise rundt og holde konferanser for andre med fiskeinteresse, og ble etter hvert travelt opptatt med dette. Alt var helt flott. De hadde bare et problem. De fisket aldri, og det hadde de heller aldri gjort. Men de visste alt om fiske. I teorien. For dem var det ingen tvil, det var dette livet virkelig dreide seg om. En dag var det faktisk en de hadde hatt på kurs, som reiste seg opp og faktisk gikk ut og fisket! Og det utrolige skjedde: Han fikk faktisk fisk!!! De andre ble lamslått av nyheten, og fant ut at det beste denne personen nå kunne gjøre var å reise rundt og holde helt unike fiskekonferanser. Han hadde jo faktisk fått fisk!!!

Dermed fikk heller ikke han mer tid til å fiske…

er en misjonær til denne flyplassen. Dette er mitt virkefelt.

Jeg vil så gjerne se folkene her bli frelst og velsignet!»

Jeg tenkte som en nordmann, og så meg om etter et sted der vi kunne be for ham, f.eks bak Cola-automaten…?

Men han ville velsignes i all offentlighet! Der sto han og raget i sin politiuniform og smilte fra øre til øre mens vi samlet oss omkring ham, alle vi som var på reise sammen, og velsignet og ba for ham. Kollegaer kom forbi og sa med glimt i øyet; «Walter, ja, han ber for meg, det vet jeg.

Neste gang dere flyr igjennom flyplassen her så er jeg sikkert frelst jeg og!»

Vi vil alle ha gjennombrudd i våre liv og menigheter. Vi vil alle ha forandring og se tusener komme til tro. «Følg meg så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere», sa Jesus. Lar vi ham gjøre oss til det? Eller er vi opptatt av alt annet?

Bibelen sier: «Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»

Er dette den største hindringen for å se flere komme til tro i Norge? At vi som har fått oppleve Jesus, holder ham for oss selv? At vi rett og slett ikke vil gi evangeliet videre utenfor våre kirkelokaler?

Ja, her får vi trekke på smilebåndet og humre med i denne røverhistorien av en fiskehistorie. Men er det en absurd allegori, eller er det en knakende god illustrasjon for alle oss som Mesteren ville kalle til å bli Menneskefiskere? Er vi mer opptatt av fiskeutstyret, enn å fiske?

Er vi teoretikere som vet alt om hvordan ting skal gjøres på rett måte, men som praktisk talt er uten egenerfarte handlinger? Sitter vi i fiskebåtene og prater om fiske uten noensinne å prøve å få fisk? Vil vi gå på fiskekurs i trygge omgivelser, men aldri gi oss i kast med en skikkelig fisketur?

For en tid tilbake møtte vi en italiener ved navn Walter.

Han var politisjef på en flypass vi skulle reise fra etter et fantastisk sommerteam med Jesus Revolution i Italia. Han var Menneskefisker med stor M! «Dere må be for meg og velsigne meg før dere reiser ut fra flyplassen», sa han. «Jeg

33

Førstegenerasjons kristne fra muslimsk bakgrunn vinner sine egne Det er førstegenerasjons kristne fra muslimsk bakgrunn som nå planter menigheter og disippelgjør andre nye troende i Nord-Afrika og Midtøsten. Karima er en av dem. Nå deler hun evangeliet med andre arabiske muslimer gjennom Miracle Channel.

Av Bente Rognmo Thakre Etter å ha reist fra Algerie på grunn av den meningsløse terroren som rammet tusenvis av sivile i landet på 90-tallet, ble Karima helt tilfeldig stoppet av en kristen på undergrunnsbanen i London. Hun fikk en traktat og ble invitert til en visning av Jesus-filmen på arabisk. Dette møte ble livsforvandlende for Karima. I dag er hun gift med en kristen Egypter og sammen har de en sterk tjeneste, blant annet i Algerie. Karima har også vært med i flere TV-produksjoner på Troens Bevis sin arabiske satellittkanal, og hun blir mye brukt som taler på kvinnekonferanser for immigranter i Europa. I fjor ledet hun et TV-program for Nord- Afrikanske kvinner, og nå er hun og mannen å se på skjermen sammen med to andre ektepar i et program om ekteskapsrådgivning.

- Da vi var på besøk i Algerie i desember var det veldig oppmuntrende å få positive kommentarer på ekteskapsprogrammet vårt. Det er virkelig arabiske ektepar som interessert følger programmene våre, sier Karima.

- Og jeg opplevde også at TV-programmene var et fint kontaktpunkt for meg med kvinner fra Saudi Arabia og Irak og flere andre arabiske land under to konferanser jeg nylig talte på i Brussel og Holland. Selv om de bor i Europa, ser de på arabiske satellittkanaler, og mange av dem følger programmene på Miracle Channel, forklarer hun.

- Også er det jo litt rart med TV, ler hun. - Seerne føler at de kjenner meg siden jeg er programvert, selv om jeg aldri har møtt dem. Men det gjør at de er åpne for evangeliet og veldig oppsøkende, legger hun til.

Karima er også begeistret over det store antall landsmenn som er kommet til tro på Jesus i Algerie over de siste 20 årene.

34

- Det er minst 37-38 lovlig registrerte menigheter i Algerie i dag. Dette er virkelig en stor seier for de kristne.

Den største menigheten med over tusen medlemmer har i tillegg plantet 10-12 søster menigheter, og vi har hatt privilegiet av å være med og utruste nye pastorer for disse menighetene.

Hun legger til at det er også flere husgrupper som møtes i Algerie, så hun ønsker ikke å spekulerer i antall kristne i landet, selv om tall som 100 000 ofte er å se i artikler.

- Det er helst vestlige som er opptatt av tall, ler hun.

- Vi ser at liv forandres og at nye menigheter plantes, noe som reflekterer et levende kristent felleskap med troende fra muslimsk bakgrunn.

- Og medlemmene av de nye menighetene er NordAfrikanere?

- Ja, absolutt. Minst 99 prosent av alle folkene i disse menighetene og husgruppene kommer fra muslimsk bakgrunn. De er fremdeles første generasjons troende, slik som jeg. Det er første generasjons kristne fra muslimsk bakgrunn som nå planter menigheter og disippelgjør andre nye troende i vår region. Og det er ikke tvil om at kristent satellitt - TV er enormt viktig for mange av de nye troende som bor i områder der det ikke finnes etablerte menigheter i Nord-Afrika og Midtøsten. Da blir Miracle Channel menigheten deres, fremhever hun. - Der får de mat å vokse på, og der det er mulig får de også anledning til å treffe Miracle Channel’s mannskap på bakken.

Foto: Karima er en første generasjons kristen fra muslimsk bakgrunn som er med pü ü vinne sine egne for Jesus

Foto: TV-skjermer i et utstillingsvindu i varekjeden Carrefour i Kairo viser Miracle Channels program med Dr. Nora

Foto: Algerie har flere katolske katedraler, men det er var nesten kun utlendinger eller Nord-Afrikanere som giftet seg med en fransk eller italiensk ektefelle som gikk dit. Derfor er byggingen av nasjonale menigheter av stor betydning.

35

Pastor til Air Asia ofre fikk et gl

Den indonesiske pastoren Philip Mantofa ble plutselig sjelesørger for flere av de etterlatte fam fjerdedel av passasjerene som styrtet i havet utenfor Indonesia den 28.desember tilhørte men

Av Bente Rognmo THakre Da Air Asia flyet 8501, styrtet i havet i desember var det hundrevis av familier og venner som ble frarøvet sine kjære, men ingen ble så hardt rammet som Mawar Sharon kirken i Surabaya i Indonesia. I alt 45 medlemmer av forsamlingen var om bord i flyet, eller over en fjerdedel av flyets passasjerer. Det førte til at menighetens pastor, Philip Mantofa, plutselig befant seg i en sjelesørger rolle han aldri hadde forestilt seg.

Pastoren forteller at sjelesørger teamet fra menigheten var blant de første som kom til åstedet, det vil si avgangshallen på den internasjonale flyplassen i Surabaya.

Kort tid før hadde det savnede flyet tatt av med kurs for Singapore.

36

Nå kom pastoren med flere fra menigheten for å trøste familiene til de savnede flypassasjerene.

- Vi satte med en gang opp et omsorgssenter der vi kunne tilby kontinuerlig bønn, mat og drikke og et sted å hvile, mens timene gikk og de etterlatte ventet på nyheter, sier pastoren.

Han forteller at de hadde også team med veiledere som jobbet i skift døgnet rundt for å hjelpe. Endel av oppgaven var å minne de etterlatte som hadde samlet seg på flyplassen om å hvile og å få nok drikke. De hjalp også trøstende til da nyhetene på TV viste direktebilder av døde kropper i havet.

Foto: Vær så snill å be med meg for familiene til passasjerene på QZ8501, skrev Air Asia pastoren på Facebook siden sin, med bilder fra menighetsmedlemmer som ba for de etterlatte.

limt av himmelen

miliene til Air Asia 850! Over en nigheten hans.

- Vi satte en pastor sammen med hver familie som var berørt i menigheten vår, slik at de kunne få den oppfølging de trengte. Spesielt når de omkomne måtte bli identifisert, kunne vi ikke la dem gå igjennom denne forferdelige opplevelsen alene. Å være der for dem er nok det viktigste vi gjorde, sier pastoren.

Foto: Fra en gudstjeneste i Marwar Sharon kirken i etterkant av flyulykken.

Det var til sammen 14 familier tilknyttet menigheten som ble berørt av ulykken. I tillegg var det ti passasjerer på flyet som hadde familiemedlemmer i menigheten.

- Ingen ord kan beskrive følelsen av tap som vi alle har opplevd gjennom dette, spesielt familiene til passasjerene. Unødvendige kommentarer hjelper heller ikke, og vi forsøker heller ikke å svare på det store spørsmålet, «hvorfor»?

- Men Den Hellige Ånd har vært trøstende tilstede i menigheten vår, fortsetter Mantofa .

- Som pastoren deres kan jeg ikke si annet enn at jeg kunne ikke være mer stolt av hvordan forsamlingen har båret hverandres byrder uten tenke på seg selv. Et av de sterkeste øyeblikkene for meg var da jeg så hvordan en av de etterlatte familiene oppmuntret og ba for en annen av de etterlatte familiene. Da fikk jeg et glimt av himmelen!

Pastoren føler heller ikke at troen på Gud er blitt mindre gjennom den tragiske ulykken.

- Troen er det eneste jeg har. Jeg forstår det ikke, men troen min på Gud har ikke vaklet. Gud er ikke ond, og denne ulykken var ikke Guds feil. Kunne Han ha forhindret ulykken? Det kunne Han nok, men Han gjorde det ikke, og Hans tanker er større enn mine tanker. Gud

har ikke lovet oss et enkelt liv i denne ufullkomne verden, men Han har lovet å være med oss gjennom alt. Her i Indonesia lever vi ikke bare for Jesus, vi dør for Han også.

Hans kjærlighet for oss er ubetinget, så vår tro burde være ubetinget for Gud. Herren gir og Herren tar, velsignet være Herrens navn!

Hva har Den Hellige Ånd lært deg gjennom dette?

- At ingen er unntatt lidelse. Det kunne ha vært meg eller hvem som helst. Ingen er mer spesielle enn andre, ikke engang kristne eller forkynnere. Det eneste som er sikkert i våre liv er frelsen. Velsignet er dem som har livet sitt skrevet i Livets Bok! Hva var hensikten med reisen? Skulle medlemmene på en konferanse?

- Mawar Sharon kirken (Sarons Rose), som jeg er pastor for, har 45,000 medlemmer. (Surabaya er Indonesias nest største by med 3,1 millioner innbyggere.) Medlemmene er spredt rundt i forskjellige husmenigheter i de ulike bydelene. Av den grunn alene er det ikke uvanlig å møte medlemmer av menigheten overalt der vi går i byen vår og områdene rundt. Vi har mistet 45 medlemmer som tilfeldigvis tok det samme flyet til Singapore den forferdelige dagen. Mange dro på grunn av juleferien, og de kjente ikke nødvendigvis de andre familiene, selv om de kommer fra samme menighet.

Kilde: Charismanews og NBCnews.com 37

Viktig opplysning om barnemøtene under Sommerstevnet På grunn av den store pågangen på barnemøtene på kvelden under Sommerstevnet, deles disse møtene i to aldersgrupper i år.

Av Bente Rognmo Thakre Planetsjef Siv Camilla Ottesen opplyser at lokalet til Kirken i Dalen er blitt for lite til å huse alle som kommer på barnemøtene på kvelden under Sommerstevnet i Sarons Dal. Derfor blir barnemøtet delt inn i to grupper under årets Sommerstevne.

Det innebærer at alle barn, til og med 3.klasse, vil fortsette å møte i Kirken i Dalen sammen med Jarle Waldemar. Men nytt i år blir at alle Tweens, d.v.s. barn fra 4.-7. klasse, får et nytt tilbud oppe i Stålhallen med eget lovssangsteam og egne talere tilpasset denne aldersgruppen.

- Jeg er veldig fornøyd med denne nye løsningen som vi kan tilby, sier Planetsjefen.

38

- Dermed får også Tweens et eget tilbud som vi tror vil bli ennå bedre for alle. Dette er noe som vi gleder oss veldig til!

Hun legger til at det ikke er påmelding for barnemøtene på kvelden, i motsetning til Planet- aktivitetene på dagtid.

- Dermed kan tilreisende foreldre som kommer for et dagsbesøk eller enkelte kvelder, fint sende barna sine på disse møtene, understreker hun.

Og minner dermed også om at det er tid for å registrere deltagerne på Planetene, noe som kan gjøres over Troens Bevis sin nettside. I tillegg er det også behov for så mange frivillige hjelpere under Planetene som mulig.

Det handler om å gi evangeliet videre Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre (2.Tim.2.2).

På midtsidene i bladet kunne du lese om det sterke fokus våre innfødte evangelister har på å gi evangeliet videre.

Du kan gi Jesus videre gjennom de innfødte evangelister, brevkurs, kampanjer og Miracle Channel.

Dette er ekstremt effektive «misjonsverktøy» som gir evangeliet videre.

Evangeliet er altfor verdifullt til å stoppe opp hos oss. Vi MÅ gi det videre.

La oss ikke holde tilbake på det vi kan gi.

Bruk vedlagt giro eller kontonummer 3080 30 43007 i Norge.

Du kan også gi en gave med VISA/Mastercard på troensbevis.no eller sende en SMS med TRO(beløp) til 2377.

39

PÅKREVD OPPGRADERING Av og til blir utstyr utslitt eller går i stykker, og da må det erstattes. På samme måte som våre samarbeidspartnere ute trenger gode verktøy må vi ha noen verktøy på plass i Sarons Dal. Nå var det traktoren fra 1986 som måtte fornyes. En god avtale på innbytte gjorde at vi kunne få en ny traktor til en fornuftig pris. Men med dårlig råd er det aldri en god følelse å bruke penger på ting her hjemme. Vi ønsker derfor å finansiere denne med ekstra gaver.

Vil du være med og sikre gode verktøy i Sarons Dal? Dersom 12 stk gir kr 20 000,-, eller 24 stk gir kr. 10 000,- er traktoren betalt!

Kan du være med og ta en andell?

Bruk vedlagte giro, eller gi direkte via nettsiden.

B-blad. Returadresse: Troens Bevis, Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal, Norway