Troens Bevis - Januar 2020

Januar 2020 - Årgang 61

TROENS BEVIS MAGASINET

STERKT OG GRIPENDE INTERVJU MED OLE KRISTIAN IGLEBÆK:

JESUS VAR DER HELE TIDEN Side 6-11

ASIA-SAMLING I BANGKOK:

KAMBODSJA:

HVEM ER DE UNÅDDE?

SETTER GUDS FOTAVTRYKK!

FØR VAR VI HALE. NÅ ER VI HODE.

ER NABOEN I GATEN DIN EN UNÅDD?

SIDE 16

SIDE 19

SIDE 28

Innhold

6

Ole Kristian Iglebæk: Jesus var der hele tiden

Asia-samling i Bangkok: Setter Guds fotavtrykk over hele Sørøst-Asia

19

16

Kambodsja: Før var vi hale. Nå er vi hode.

Hvem er de unådde?

Er naboen i gaten din en unådd?

28

Lederen: Våre kollektkurver...................................................................................................side 04 Slik ser jeg det: Gjesfrihet.......................................................................................................side 05 "Mamma du må bli med i kirken!"..................................................................................side 12 Enken som gav det lille hun hadde.................................................................................side 24 Vitnesbyrd fra Himalaya...........................................................................................................side 30

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 6000 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS, Stavanger | Forsidebilde: REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente R. Thakre, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: 3000.37.32750 (Norge), 1-658-0546 (Danmark), 7 42 87-4 (Sverige), 800014 70201790 (Finland), 9870-4300425 (Færøyene)

RUNE FORTELLER

Jeg er mer enn forundret Etter tre dager sammen med ledere som Troens Bevis støtter i Asia, er jeg storlig forundret og overmåte glad. Det vi ser og som skjer nå overgår alt vi tidligere har vært med på.

Resultatene er så store at vi ikke kan oppgi antall nyfrelste fordi det helst bør gå under radaren på myndigheter som jobber mot evangeliet.

Det er resultater så store at det ryster oss kraftig, og fortsetter dette som det har gjort de siste fem-seks år så vil mange, trolig et tosifret million beløp ha møtt Jesus de neste fem år.

I en rekke nasjoner på ellers så unådde steder i Asia fosser vekkelse frem.

Evangeliet i områder med 3/4 av verdens befolkning opplever nå en besøkelsestid også der myndigheter strammer grepet for å stanse kristnes fremgang.

Kjære venner, det er én som har all makt i Himmel og på jord.

Ha tro og vær frimodig. La også vesten kjenne ar Herren er god.

Vær lys for Han talte og det ble lys.

Vær kjærlig for kjærligheten er fra Gud. Med de beste hilsener fra India der jeg nå holder festival i Goa. Rune Edvardsen

VÅRE KOLLEKTKURVER En kirke samler inn gaver til virksomheten hver søndag. Dette gjøres med stor frimodighet da en er avhengig av økonomiske gaver for å få kirken til å fungere. I mange år ble gavene samlet inn gjennom menighetens kollekt-kurver. Nå brukes gjerne bankterminaler eller Vipps til å samle inn gavene.

I Troens Bevis samler vi inn økonomiske gaver to ganger i måneden – gjennom Magasinet Troens Bevis og Høsten i flammer, som hver for seg kommer ut én gang i måneden. Vi bruker altså ”to kollekt-kurver” per måned.

Vi har hørt om at det er blitt sagt i noen sammenhenger at ”nå kan du så inn et beløp for din helse eller for frelse for dine barn.” Vi tror ikke på en teologi der vi sår inn for å fortjene bønnesvar fra Herren. Vi gir av takknemlighet og kjærlighet og ikke for at Gud skal være nødt til å velsigne oss tilbake. Alt i Guds rike er av NÅDE! Det er nåde over nåde at vi kan få være med å tjene Herren.

Jeg er sikker på at du kan istemme Mesterens ord: ”Det er en større velsignelse å gi enn å ta imot”.

Våre kollekt-kurver kommer ut også i 2020. Takk for din forbønn og støtte!

Det hadde vært mer behagelig og sluppet å sende rundt ”kollekt-kurvene”. For det er ikke alltid like hyggelig å sende dem rundt. Likevel gjør vi det. På misjonens vegne ber vi om gaver, for uten gavene ville mange av våre medarbeidere der ute kommet i økonomiske problemer. De ville ikke kunne bruke av sin tid til å spre evangeliet.

Mange mennesker ville ikke få høre om Jesus for første gang.

Våre nasjonale misjonærer forkynner evangeliet og vinner mange for Himmelen. På deres vegne er vi frimodige og oppfordrer til å være med å be for dem og støtte dem økonomisk. Ellers ber vi om økonomisk støtte til andre viktige misjonsoppgaver i vår virksomhet. Målet er alltid det samme: Å NÅ UT! Det er viktig å understreke at ingen må kjenne seg presset til å gi. Det er høyst frivillig. Og skulle ”kollekt-kurven” gå forbi deg av ulike grunner, er du like fullt vår gode partner som vi er så glad over å ha med ”på laget”. Dine bønner betyr også mye.

Redaktør

SLIK JEG SER DET

Gjestfrihet…

Tekst: Anne Christiansen

En av de sterkeste fortellingene i Det nye testamentet om gjestfrihet hører vi om i Luk. 7, 36 der Jesus er blitt innbudt til å spise hos fariseeren Simon. På den tiden var måltidsfellesskapet det ypperste av det inkluderende og personlige av menneskelig fellesskap.

Den du spiste sammen med, - den aksepterte og godtok du. De som var utenfor måltidsfellesskapet var utenfor, både sosialt, - men også religiøst.

For mens Jesus er hos Simon, ligger til bords der, kommer en kvinne inn med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.

Og Simon sitter og ser på med vidåpne øyne, tenker jeg, - sjokkert over det han ser, og over at Jesus lar det skje. For Jesus lar seg jo smusse til, - blir uren av en kvinne. Men Jesus lar det skje. Og vi får denne berømte samtale mellom Jesus og Simon hvor Jesus innleder underforstått med å si, - at du var i grunnen ikke særlig gjestfri Simon, da jeg kom til ditt hus. Du var skeptisk til meg. Du ville prøve meg ut. «Du ga meg ikke noe velkomstkyss. Men helt fra hun kom har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med salve slik skikken er, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.»

Jesus utfordrer bevisst og provoserende alle sosiale

skillelinjer. Han hadde med seg noe helt annerledes inn på jorden. Han ga alt for å ta vare på ett medmenneske.

Også den som ville ta livet av Jesus, ble invitert til bords. Har du tenkt på at Judas, som senere skulle forråde Jesus, var med under det siste måltidet Jesus hadde med disiplene sine?

Gjestfriheten fulgt Guds menighet gjennom dens lange historie som det store ideal. En Gud som i Jesus Kristus raust åpner opp sitt liv for alle han har skapt.

«Vær gjestfrie mot hverandre.» oppfordrer apostelen Peter i 1. Pet 4:9. Rom 12, 13 sier: «Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet».

Hvor er alle de som sier raust: Velkommen, Kom hjem til meg! Ta en kaffe med meg! Bli min venn! På tvers av alder, bakgrunn, hudfarge…

Gjestfrihet er et grunnord i Bibelen. «Vil du ha en kaffe, eller skal vi ta en kaffe?, ensbetydende med gjestfrihet. For meg betyr det at noen har tid til meg og lyst til å bruke tid med meg. Det gjør godt.

Gjestfrihet oser av raushet, varme, inkludering, hjem, tilhørighet, fravær av ensomhet.

Jeg tror gjestfrihet handler mye mer om en livsholdning, en livsstil, en tankegang, enn det er en konkret handling. Den konkrete invitasjonen er bare en konsekvens av en livsholdning, som du lever etter.

Jesus var der Vi presenterer et sterkt og gripende i ntervju med Ole Kristian Iglebæk.

Han forteller om da han helt uventet ble alvorlig syk – og hvordan Jesus var der hele tiden: ”Jeg har lært at vi må tale sant om livet. Men har også erfart at min tro på Gud holder, også når det ser mørkest ut.”

Tekst: Sten Sørensen

- Troen holder! Troen er sterk, selv om det ikke føles slik alltid, sier Ole Iglebæk etter det tøffeste året i hans liv.

6 I

Troens Bevis – Januar 2020

r hele tiden Vi spør; nesten hviskende: Kom sykdommen overraskende?

- Den kom helt overraskende. Ante ikke noen ting. Jeg hadde vært hjemme 2-3 uker med noe jeg trodde var influensa. Samtidig hadde jeg vært veldig sliten gjennom hele høsten. Alt var et ork for meg, hadde ikke overskudd. Men at jeg var alvorlig syk, det falt meg aldri inn. Etter påtrykk fra kona gikk jeg til legen og tok en utvidet blodprøve. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde Akutt Myelogen Leukemi (AML) og at det var en veldig alvorlig sykdom.

Jeg måtte starte behandling straks. De kunne ikke si hvordan det ville gå, om jeg ville klare behandlingen. Men de skulle gjøre alt de kunne for meg. Det ble opplyst at om jeg ikke tok imot behandlingen, så ville jeg dø i løpet av noen få uker. Behandlingen er veldig krevende og en ekstrem tøff påkjenning for kroppen.

Jeg gjennomgikk tre cellegiftkurer på 3 måneder hvor alle mine egne stamceller ble utryddet.

Første kuren gikk hele døgnet i en uke, de andre var litt kortere og av annen karakter. Jeg fikk stamcelletransplantasjon 29. mai 2018. Dette vil for alltid være en merkedag. Livet ble startet pånytt for meg.

Hva skjedde da legen fortalte deg alvoret i telefonen sent en fredag kveld?

- Telefonen ringte kl.19.06 fredag 16. februar 2018 og varte i 4 minutter. På de minuttene snudde livet mitt totalt. En overlege (Hematolog) på sykehuset i Kristiansand ringte meg. Vi hadde dekket bordet, skulle ha besøk

av et vennepar og spise reker sammen. Jeg satt og ventet på de da det ringte i telefonen min.

Først så skjønte jeg ikke noe av det han sa, og jeg måtte be han gjenta det hele. Jeg klarte ikke å forstå at det gjaldt meg. Han sa de røde og hvite blodlegemene var på 0,3 og 0,4, og blodplatene var helt på null. Legen sa at immunforsvaret mitt var helt på null og en liten infeksjon ville være livstruende. Jeg skjønte ikke noen ting.

Vi ble enige om at jeg skulle møte på sykehuset kl.10.00 neste dag.

Fra det øyeblikket jeg fikk den telefonen, så var jeg i fritt fall. Jeg klarte ikke å tenke, si noe, var stum, helt slått ut, maktesløs. Hadde ikke en tanke, jeg bare datt, og datt og datt og var totalt lammet. Det var ikke bunn i fallet.

Lørdag kom Inger Marie og jeg til akutten på sykehuset. Etter å tatt beinmargsprøve kom legen tilbake og fortalte hvor alvorlig det var.

Det var helt uvirkelig at noen skulle si dette til meg. Etter 1 time med mange tanker så gikk jeg bort til speilet, så meg inn i øynene og sa til meg selv: Dette skal jeg klare, jeg gjør hva som helst for å bli frisk! Da legen snakket, så hørte jeg kun to ting av det han sa: 1) Det er en tøff behandling og 2) vi skal gjøre alt vi kan for at du blir frisk. Det siste tok jeg tak i.

Der og da bestemte jeg meg, selv om legen sa at dette var den tøffeste behandlingen de kan utsette noen for. Jeg visste jo ikke hva alt dette innebar, likevel var jeg innstilt på at dette skulle jeg komme gjennom. Jeg var ikke klar for å dø, jeg ville leve.

Troens Bevis – Januar 2020

I 7

I februar i 2018 fikk Ole Kristian Iglebæk telefonsamtalen fra legen som forandret alt.

Hva betydde troen for deg da livet raste som verst?

Var det noen bibelvers som hjalp deg?

- Troen har vært alt for meg og holdt meg oppe til i dag.

Men det første døgnet så tenkte jeg ikke på noe. Jeg var totalt lammet. Hadde mer enn nok med meg selv. Jeg har aldri anklaget Gud for dette, jeg har aldri vært bitter eller fylt av frykt. Jeg var rolig hele tiden. Legen har sagt til meg i ettertid at jeg tok det uvanlig rolig, han hadde ventet en annen reaksjon. Vi har hatt mange gode samtaler i ettertid.

En fantastisk lege som har vært til stor støtte for meg.

- Jeg fikk mange sms’er og telefoner denne helgen og tiden etterpå, men av alt som ble sagt og skrevet var det Salme 91 som ble min spesielle. Hver dag siterte jeg denne salmen for meg selv, dag og natt, og mange ganger til dagen.

Beskyttelsen min lå gjemt i disse ordene. Det er også mange andre gode bibelvers, men dette var spesielt. Jeg grep tak i ordene. På samme måte som du griper tak i noe for å holde deg fast. Slik holdt jeg fast i salme 91: ”Den som bor i den høyestes skjul, skal hvile under den Allmektiges skygge”.

Da jeg kom hjem lørdag fra akutten på sykehuset i Kristiansand, så fikk vi besøk av våre barn. Camilla og Hans Martin + Theodor og Celine (som er våre barnebarn), og Christer, sønnen vår. Vi fikk lørdagen og søndagen sammen. Det var nok de viktigste timene jeg noen gang har hatt. Det var så godt å være i samme rom. Jeg sa ikke så mye, men å være der var nok for meg. Jeg opplevde en ro og trygghet, en hvile som jeg vanskelig kan beskrive.

Samtidig var det en underlig stillhet og et stort alvor som preget hjemmet vårt den helgen.

8 I

Troens Bevis – Januar 2020

Hvordan ble tiden for dere begge to da du var på Rikshospitalet?

- Vi kom til Rikshospitalet mandag 19. februar 2018 kl.11.30. Da jeg gikk inn der med kofferten, så var jeg liten.

Alt var nytt for meg. Husker ennå lukten og stemningen.

Jeg tenkte ved meg selv, skal jeg være her i så mange måneder? For dette vil ta lang tid. Vi kom på avdelingen for blodsykdommer og ble møtt på en enestående måte.

Ole Kristian Iglebæk fant roen når han besøkte kapellet på Rikshospitalet. -Det var som varmestråler fra himmelen berørte meg, sier han.

Behandlingen startet umiddelbart, og de var flinke til å forklare underveis. Dette ble mitt hjem i flere måneder.

Jeg har sett på kalenderen at jeg var på sykehus i nesten 4,5 måned. Fra å aldri å ha vært innlagt noen gang. Det er utrolig.

Tiden der inne gikk med til behandling og jeg fant meg etter hvert til rette. De som arbeider der er fantastiske.

Var også på sykehuset i Kristiansand. Har bare godt å si om alle som jeg var i kontakt med. Kjente meg trygg og ble møtt på en veldig fin måte. (Noen ganger savner jeg de, men vil ikke tilbake) Flere ganger i uken på kvelden, gikk jeg ned til kapellet på Rikshospitalet, i glassgata. Satt alene inne på en stol, så på veggen, der var et kors, la all min bekymring ned ved korset. Det var som varmestråler fra himmelen berørte meg. I min angst og uro, for hva dette ville bringe meg. Om jeg i det hele tatt ville greie det. Jeg var alene, helt alene, tårene rant, savnet barn og barnebarn, selv om de kom på besøk. Var totalt avskåret fra det normale livet mitt. I kapellet opplevde jeg at Jesus var i rommet! Jeg så han ikke, men jeg visste han var der.

Opplevelsen av det var veldig sterkt for meg. Når jeg har vært på kontroll i ettertid, hver 3. måned, er jeg alltid innom. Dette var mitt sted hvor jeg fant hvile og trygghet.

Her feirer Ole Kristian Iglebæk 17. mai på rikshospitalet.

Inger Marie var hos meg det meste av tiden, det har betydd enormt mye. Det betydde også mye for henne å være hos meg. Kunne følge Pham med påTuan det som skjedde Nhuong (47)og være en del av det, i stedet for å følge på avstand. Vi er heldige og har gode venner i Oslo som stilte hus og rom til disposisjon hvor hun kunne bo, Eva og Bjørn Bjørnø.

Det gjorde det hele mye enklere å være der over så lang tid. De stilte opp og var en god støtte både for henne og meg. Det er tøft å være pårørende, og da er det viktig å ha gode folk rundt seg. Vi er så takknemlige!

Det var også mange gode samtaler med veiledere og sosionomer. Spesielt én veileder har betydd veldig mye for oss begge. Hun gav oss mot når det så litt mørkt ut, delte villig av sin energi til oss som hadde lite da.

Det var viktig for oss å ha disse samtalene med en som ikke kjente til oss. Der kunne jeg legge bort fasaden, forkynneren og menighetsmannen. For hennevar jeg bare Ole Kristian. Jeg har fortsatt kontakt med henne når jeg er på kontroll.

Gleden var stor da familien kunne ønske Ole velkommen hjem etter 4,5 måneder på sykehuset.

Jeg glemmer aldri 2. Juli 2018, det var dagen jeg reiste hjem. Hadde vært hjemme flere ganger dette halvåret, men var nå ferdig med behandlingen. Da var hele familien der, flagg var hengt opp med velkommen Troens Bevis – Januar 2020

I 9

Besøk av familie og barnebarn på sykehuset var til stor trøst. - Aldri før har jeg sett verdien av familien som jeg gjør nå. Det å få besøk, og være sammen.

hjem. Det var et sterkt øyeblikk når bilen svingte inn på tunet. Inger Marie hadde reist hjem uka før og min bror hadde hentet meg i Oslo. Jeg var så svak den dagen at jeg nesten ikke kunne klare å gå inn i huset og ut på terrassen.

Vi spiste vafler, som er det beste jeg vet, og nøt stunden.

Det var nydelig. Men sommeren ble en krevende tid, jeg måtte inn på sykehuset i Kristiansand flere ganger pga. infeksjoner (som er helt vanlig i denne sammenheng).

Jeg trodde jeg skulle fått med meg stevnet i Sarons Dal, det var jo innvielse av hallen og jeg hadde veldig lyst til å være med på dette. Men jeg hadde ikke krefter til annet enn å se på tv overføringen. Kreftene tok seg gradvis opp utover høsten, og i dag er jeg tilbake. Om ikke helt som før.

Trodde du noen gang at livet kanskje skulle ta slutt?

- Jeg tenkte aldri på det. I mitt hode var jeg ikke syk. Under denne tiden følte jeg at jeg hadde det veldig godt, på tross av alt jeg måtte gjennom og utfordringene det medførte. Jeg levde nesten på siden av alt sammen. Selvfølgelig så kom tanken, men jeg tror ikke jeg forsto alvoret fullt ut. Det er jeg glad for. Inger Marie hadde nok mer klare opplevelser av virkeligheten og var den av oss som fulgte med på alt og hadde dialog med legene. Hun forstod alvoret bedre enn jeg. Jeg skulle bare bli frisk og komme meg ut igjen. Jeg

kjente meg så utrolig trygg på sykehuset. For meg var det aldri en tanke om at det ikke skulle gå bra. Og det har gått bra! Det er nå snart 1 år og 6 måneder siden. Men jeg tar kun én dag av gangen.

Hva var din viktigste motivasjon i denne tiden?

- Det må være Inger Marie og alt vi har sammen. Våre barn og barnebarn, og familien ellers. Aldri før har jeg sett verdien av familien som jeg gjør nå. Det å få besøk, og være sammen. Jeg kan ikke beskrive dette med ord. Særlig spesielt var det når jeg igjen kunne klemme de små, Celine og Theodor. Det gikk mange måneder før jeg kunne ha nærkontakt med de. På grunn av skole og barnehage. Jeg hadde ikke immunforsvar og måtte være veldig forsiktig.

Hva betyr menighet og venners forbønner i slike tider?

- Vi har venner som har betydd enormt mye for oss. Kan ikke få takket de nok for all støtte. Den kretsen er veldig stor. Flere tok turen inn på Rikshospitalet for å besøke meg.

Det satte jeg enormt pris på. Og det var mange som ringte meg. Har så lyst til å nevne navn, men kan fort glemme noen. Men jeg må nevne menighetene Betesda Eiken, Betania Åseral og Betania Kristiansand. Disse har vært min støtte og her er det mennesker som jeg setter enormt stor

Det var et sterkt øyeblikk når bilen svingte inn på tunet og familien kunne ønske Ole velkommen hjem.

«Maria» og ektemannen.

Ole Kristian Iglebæk fikk besøk av familie og barnebarn to dager etter at han fikk diagnosen. Det er en helg han aldri glemmer.

Rikshospitalet i Oslo ble hjemmet til Ole Kristian Iglebæk i flere måneder. Her med sin kone Inger Marie som var hos han mesteparten av tiden.

er en selvfølge. Det er ikke spørsmål om det kommer vanskelige dager, men spørsmålet er heller når kommer de?

De kom til meg. Jeg har lært at vi må tale sant om livet. Men har også erfart at min tro på Gud holder, også når det ser mørkest ut. Jeg opplever at det som jeg tror og forkynner, det fungerer. Det er virkelig slik. Forskjellen fra før og nå er at jeg har fått erfare det. Det gir meg større frimodighet enn tidligere.

Er det noen erfaringer du kan dele med leserne?

pris på. Sistnevnte er min hjemme menighet, der har jeg vært med siden jeg var 12 år gammel. Kan ikke nevne alle, men det er mange flere menigheter, fellesskap og personer, både innenlands og i verden for øvrig, som jeg er veldig takknemlig for. Vil bare si takk for all forbønn og støtte!

Det har hjulpet meg, og oss, i denne tiden.

Du har forkynt Ordet til andre som har vært i vanskeligheter.

Hva har du selv lært?

- Jeg har lært at livet kan snu brått og uventet. Jeg har lært å være takknemlig, at hver dag er en sjelden gave. Ingenting

- Det er alltid lett å si hva andre skal gjøre. Men vi opplever ting så forskjellig. Jeg ønsker å ha respekt for mennesker.

Det er vanskelig å sette seg inn i andres opplevelser. Jeg må bare si det enkelt - Troen holder! Troen er sterk, selv om det ikke føles slik alltid.

Jeg erfarte at Jesus var i rommet hele tiden på Rikshospitalet.

Jeg så ham ikke, men jeg visste han var der! Til og med når jeg stod på badet helt alene og skulle gjøre meg klar for kvelden. Det var ikke mye stemning der inne av seier og ”halleluja” i det rommet, det kan jeg love deg. Men Jesus var der. Han fylte hele rommet.

Jeg sier bare - Takk Jesus, du har vært med meg hele veien!

Troens Bevis – Januar 2020

I 11

LIVET SOM FRELST “Mamma.

- HERLIG!

Du må bli med i kirken!”

På en av Troens Bevis sine reiser, bestemmer vi oss for å gjøre noen mindre intervjuer med et par kirkemedlemmer. Vi møtte en dame som regelrett boblet over av glede.

Tekst & layout: Per Gunnar Økland Foto: Tom Reidar Røiland

Vi hører ofte om de store menighetene og lederne som arbeider sammen med Troens Bevis over hele verden. Store kampanjer med titusener av mennesker.

Rapporter om at tusener har blitt frelst, i tillegg til at hundrevis av menigheter har blitt etablert. Det er ingen tvil om at Troens Bevis sitt misjonsarbeide er av gigantisk størrelse ute i verden. Men denne gangen bestemte vi oss for å besøke en tilfeldig menighet og intervjue et ordinært kirke-medlem. Altså et medlem

12 I

Troens Bevis – Januar 2020

som ikke er innfødt evangelist, leder eller pastor. Vi var så heldige å møte på Naruemon Semathong (66) i byen Lomsak som ligger Nord i Thailand. Naruemon går i en av de mange menighetene som ledes av Troens Bevis sin feltleder Nirut Chandkorn. Menigheten hun går i har 50 medlemmer.

Naruemon er en sprudlende og ernergisk kvinne. På avstand er det første vi ser en stor og gul genser med et stort «smilefjes» som understreker at dette er en glad kvinne.

På nært hold får man en følelse av varme, og ydmykhet.

Hun er på vei for å vaske lokalene til menigheten, sammen med et par andre venninner. Fotografen vår spør om å få ta bilder bak menighetslokalet, ute på et jorde for å få litt ryddigere bilder.

- Ja så klart! Det er ikke noe problem, la oss gjøre det!

Kontrer Naruemon raskt tilbake.

Entusiasmen hennes smitter over, og latteren sitter løst blant alle som er med i teamet.

Etter bildene er tatt, går vi tilbake til menighetslokalet og slår av en prat. Nysgjerrigheten på hvordan «livet» til våre trosfeller er, rundt om menighetene til våre feltledere - den er stor.

Troens Bevis – Januar 2020

I 13

Kan du fortelle om hvordan du ble frelst?

- Som liten fikk jeg ofte høre om Jesus og Gud. Mye av grunnen til det var at vi bodde under samme tak som en kristen pastor. Men selv om jeg hørte mye om kristendommen, var det ikke noe som nådde helt inn til meg.

Mine foreldre og søsken var buddhister, så for meg var det naturlig å holde meg til det.

Det gikk mange, mange år hvor jeg levde et ganske normalt liv som buddhist. Jeg stiftet min egen familie og fikk flere barn. Men én dag kom min eldste sønn hjem.

«Mamma, jeg har blitt frelst og har tatt imot Jesus Kristus! Du må bli med meg på møte!».

Han hadde blitt invitert med på et kirkemøte og ble så truffet av budskapet, at han tok imot Jesus samme dag. Nå ville han at jeg skulle bli med i kirken også. Så da ble det slik. Jeg ble med på flere møter sammen med min sønn, og kjente på en voksende følelse av at jeg ville bli mer og mer kjent med Jesus på et personlig plan. Det tok ikke lang tid før jeg også bestemte meg for at jeg ville bli kristen.

Jeg har aldri angret ett eneste sekund på den avgjørelsen!

Har livet ditt forandret seg mye etter du tok imot Jesus?

- Livet er på mange måter som før. Men hvordan jeg tilnærmer meg livet, er totalt

14 I

Troens Bevis – Januar 2020

forandret. Jeg kjenner på en større trygghet, takknemlighet og glede.

Min sønn har også giftet seg med ei flott jente som også er kristen. Dermed har familien min vokst seg mer og mer inn i kirken i løpet av årene. Her får vi et godt fellesskap med andre kristne, og kan bære hverandre frem i motgang og medgang.

Er du engasjert i menighetsarbeidet?

- Som menighet, har vi et fellesskap hvor alle får lov til å være med å bidra. Det er kjempefint. Jeg er engasjert i flere ting, sammen med venninner og familie. Vi er en gruppe som pleier å stelle i stand mat og kaffe etter møtene. I tillegg er jeg med og vasker, rydder og holder menighetslokalet rent.

Men jeg er også ute og evangeliserer sammen med andre fra menigheten. Både for kirkemedlemmer og ikke-medlemmer.

Når vi fra menigheten er sammen, møtes vi i bibelgrupper hvor vi forkynner, lærer, ber og spiser sammen. Så prater vi selvsagt om andre ting også, men i møte med hverdagen er det godt å ha et møtepunkt for å kunne snakke om forskjellige ting.

Opplever du det som vanskelig å være kristen i Thailand?

- Jeg opplever at det er trygt og godt å være kristen i Thailand idag. Det var vanskeligere før, og noen plasser - er det utfordringer enda. Men det bygger mer på kultur enn et

spesifikt problem med kristendommen.

Jeg har fått lov å være med å evangelisere for mange som ikke har hørt så mye om Jesus før, og har aldri opplevd at det har vært problematisk. Så jeg vil si at Thailand som nasjon, er mer og mer åpent for kristendommen. Dette tror jeg kommer til å fortsette i tiden fremover også.

Hva er det største du har opplevd etter at du ble kristen?

- Jeg har vært med på å se mange mennesker bli forvandlet etter å ha tatt imot Jesus. Det er nok det jeg setter aller høyest. Mennesker som har hatt det tøft og slitt med forskjellige utfordringer som depresjon, angst, økonomisk uføre og rusmisbruk. Listen over personlige vanskeligheter hos medmennesket, er lang.

Da gjør det godt å se at de tar imot Jesus, og får sine liv forvandlet!

Etter intervjuet fortsetter Naruemon å vaske menighetslokalene. Hun smiler, ler og prater løst med et par andre som er med å vaske.

Det er godt å se at menighetsarbeidet til Troens Bevis går bra helt ned til «grasrota», tenker vi - mens vi pakker sammen sekkene våre for å reise videre til nye kirker i SørøstAsia.

Naruemon Semathong (66) FOTO: Tom Reidar Røiland

Troens Bevis – Januar 2020

I 15

ASIA-SAMLING I BANGKOK:

SETTER GUDS FOTAVTRYKK OVER HELE SØRØST-ASIA Tekst: Bente Rognmo Thakre

-Jeg følte det som om jeg ble foreldreløs da jeg ble en kristen og mistet familien min. Når ser jeg at jeg har en familie!

D

et ble helt stille blant deltagerne på Asia-konferansen som ble holdt i Bangkok for feltledere og evangelister da vi hørte ordene til en av de tre kinesiske evangelistene som hadde klart å ta seg ut av landet og komme til samlingen.

– Vi har sittet her og lyttet i tre dager og er helt målløse. Vi visste ikke at kristne rundt om i verden vet om oss og ber for oss, sa de tre kineserne med tårer i øynene. Dersom formålet med

16 I

Troens Bevis – Januar 2020

turen deres til Bangkok ble oppdaget av myndighetene, ville de bli fengslet på vei hjem.

Flere hundre tusen Etter den første samlingen for SørøstAsia i Bangkok i 2016, er denne konferansen blitt en årlig event til oppmuntring og inspirasjon. Rune Edvardsen og andre fra Troens Bevis besøker de forskjellige misjonsfeltene jevnlig, men det er av stor betydning for evangelistene når de kan komme sammen, få nye relasjoner og selv bli inspirert av det de hører.

-Her samler vi alle lederne som Troens Bevis jobber med i Asia. Her

er det kontakter som vinner flere hundre tusen hvert år. De som er her representerer noen av de største kirkeplantingsbevegelsene i hele Asia.

Dette er en samling hvor vi viser at vi står sammen, forklarer Rune Edvardsen.

Det er også en anledning for Rune til å dele sin visjon og hva han ønsker at fokuset ute i feltet skal være. Hvem er de unådde? Hvordan når en dem?

Hvilke grupper skal en fokusere på?

Det er stor frihet for evangelistene til å ta egne initiativ, men en ting er felles.

Det ønskes at de skal satse på å nå den unge generasjonen. Evangelistene opplever en enorm hunger for

evangeliet, men også forfølgelse og trusler.

Satser alt Kathleen, fra Myanmar Young Crusaders og den yngste på konferansen, forteller at de har plantet mer enn 100 menigheter over hele Myanmar. Som mange av de andre evangelistene, driver de også hjelpearbeid blant flere sårbare grupper, som foreldreløse barn, rusmisbrukere, spedalske og syke.

Sajan, også en av de helt unge evangelistene. Han virker ut ifra Rock House i Pokhara i Nepal. Rock House ble til i 2017 som følge av Rune Edvardsens musikkfestival i byen. Det var mange unge som kom til tro, men ikke noe hjelpeapparat som kunne følge dem opp.

Dermed ble Rock House konseptet til. Her er det ungdomsarbeid, forebyggende arbeid, musikk

Rune Edvardsen ber for de tre kinesiske evangelistene.

undervisning og skolehjelp for barn og unge. Men også samlinger og undervisning fra evangeliet for de som ønsker det. Og det er det mange som gjør. Nå er Rock House blitt et foregangseksempel for virksomhet i andre byer i Sørøst-Asia.

Som innfødt evangelist tar Sajan Introkurset Det Nye Liv med seg ut til landsbyer langt oppe i fjellene.

-Ett feilsteg på noen av disse bratte stiene, og jeg drar til himmelen for all evighet, ler han mens han viser bilder på storskjermen.

Deltagerne på Asia-konferansen ble sterkt grepet av det de hørte fra de andre feltene.

Troens Bevis – Januar 2020

I 17

-Det jeg har hørt har styrket min tro, sa pastor David fra Thailand. Her sammen med sin kone May Ling.

Tilskuerne gisper. Det er ikke mange som hadde klart å følge i hans fotspor.

Men hans entusiasme er smittende.

Ganesh har nå gitt dem alle en mobiltelefon slik at de kan ringe han når de trenger hjelp.

her kunne vi ta en pause og lytte til andre. Det jeg har hørt har styrket min tro.

Sajan viser frem navn på en rekke unådde stammer som han går ut til på storskjermen. Han har også stått i bresjen for å nå det unådde Raute folket, som Troens Bevis har skrevet om tidligere.

-Det går ikke to timer i døgnet uten at jeg får en telefon. Men jeg er glad for at jeg kan være der for dem. Jeg tar dem med ut så de kan få noe å spise.

Vi feirer bursdagen deres. Det er det ingen andre som gjør. Nå har jeg begynt å undervise dem i evangeliet fra Introkurset Det nye Liv. De får høre at de har en himmelsk far som elsker dem. Som verdsetter dem. Flere av dem tok imot Jesus med en gang.

Fremtiden Idet Rune Edvardsen ønsker alle en god reise tilbake til sine hjemland etter tre inspirerende dager, har han en siste oppfordring.

Mobil til gategutter Ganesh er en annen evangelist i samme område som Sajan.

Den siste tiden har han fokusert på en gjeng med gategutter. De fleste av guttene sover ute. De som har et hus å gå til er så mye alene at de vil heller være med de andre guttene.

Det er ingen fremtid for dem slik de har det i dag. Og de er sårbare for menneskehandel og andre grupper som kan utnytte dem.

-Jeg holder på å bygge opp et senter for dem der de kan komme og være trygge. Der skal de få skolehjelp. De trenger også en mentor som kan tale inn i livet deres og gi dem råd.

18 I

Troens Bevis – Januar 2020

Styrket tro Siste dagen før vi skilles får deltagerne som ønsker komme med en liten hilsen. En av feltlederne fra Thailand tar ordet da turen kommer til bordet han sitter ved.

-Jeg forteller andre om Gud, men disse dagene har jeg fått se Gud i India, i Nepal, i Kina, i Kambodsja, Myanmar, Laos og Vietnam.

-Jeg er en pastor, og som pastor er en vant til å være den som snakker. Men

-Neste gang vi treffes vil jeg at dere skal ta med enda flere av de unge. De er fremtiden. De må komme hit og få tak i visjonen. I Sarons Dal har vi ledere som jobber med tusenvis av unge hver sommer. Nå skal vi prøve å få til noen koblinger som kan være til støtte og hjelp for dere.

Samlingen avsluttes med en spesiell bønn og velsignelse over de tre kinesiske evangelistene som reiser tilbake samme kveld. Knappe to dager senere kommer det inn en melding med ufattelige bilder på Facebook – de tre kinesiske evangelistene er allerede på plass med kampanjer i landsbyene.

Av Nathalie Edvardsen

Sophy, Sokhom og Troens Bevis’ feltleder Tim Poleak. Tim vant Sokhom som vant Sophy. Her foran den enkle boligen til Sokhom.

FØR VAR VI HALE. NÅ ER VI HODE. Sokhom ble den første kristne i landsbyen. En av ringvirkningene, nå 14 år etter, er at en buddhistisk tilbedelsesplass står tom.

I KAMBODSJA: GLENN TØNNESSEN

-Det hele startet med min omvendelse i 2005. Da var det meg bekjent ingen kristne i denne landsbyen. Jeg ble disippelgjort av Poleak Tim, som er Troens Bevis sin feltleder her, og jeg startet sammen med et lederteam den første menigheten samme år. Tim trente meg i å bygge kirke og drive arbeidet.

Sokhom er familiefar og innfødt evangelist i buddhistnasjonen Kambodsja. Nærmere bestemt i Kiri Vong distrikt i provinsen Takeo helt sør i landet, nær grensen til Vietnam. Han har på 14 år sett nærmere en tredjedel av landsbyen sin komme til tro. Men det startet ikke så bra for Troens Bevis-evangelisten: - Etter å ha vært buddhistisk munk i Vietnam på åttitallet flyttet jeg over grensen til denne landsbyen hvor jeg traff min kone. Jeg drakk på den tiden mye alkohol. Dette førte blant annet til at jeg slo min kone. Andre folk i landsbyen slo meg på grunn av min væremåte, og forholdene var kaotiske. Kona, sammen med resten av familien min, var naturligvis oppgitte.

Sokhoms omvendelse og radikale forandring ble et stort vitnesbyrd i landsbyen. Mennesker kom til tro og kirker ble plantet.

Troens Bevis – Januar 2020

I 19

Glenn Tønnessen fra Troens Bevis besøkte Kambodsja. Her i samtaler med Sophy (tv.) og Sokhom.

- I dag har jeg fem kirker med til sammen 240 medlemmer. De fleste er barn og unge, noe som lover godt for fortsettelsen. To av kirkene er i denne landsbyen og tre kirker befinner seg opp til en dagsreise unna. Den siste startet jeg opp for ett år siden. Kristi kropp var da en «hale» i vårt samfunn. Nå er vi blitt «hode». Og det er jo bibelsk, fortsetter Sokhom.

- De fleste her er buddhister og de ser på livene våre. De ser den forandring som evangeliet har gjort med oss.

Ofte spør jeg og kona om lov til å komme på hjembesøk for å dele evangeliet og om veien til frelse. Slik er vi «hode» i landsbyen vår.

mange tilba før. Stedet er kraftløst og buddhistene har innsett det. Etter at min familie på tross av advarsler bygde dette huset, er det nå kun den levende Guds kraft som regjerer her, fortsetter Sokhom som bare i fjor så 15 nye komme til tro i sine kirker.

Landsbyen Tonlap ligger i et nokså tørt område helt sør i Kambodsja. Denne nasjonen som har måttet lide så mye gjennom borgerkriger og ikke minst i tiden under diktatoren Pol Pot og Røde Khmer på 70-tallet. Et utall mennesker døde og ble drevet av forstanden av sult, tortur og frykt.

Sokhom, som nettopp har passert 50 år, forteller videre om de unge i kirkene sine.

- Vi har ungdomsmøter og søndagsskole i alle de fem kirkene. Og så gir vi barn og ungdom undervisning i engelsk, noe som skaper en veldig god kontakt. Vi prøver å gjøre det mest mulig interessant for barna med leker og aktiviteter. Ungdommen underviser barna, smiler evangelisten som selv har syv barn som alle deler mammas og pappas tro.

Mens samtalen forløper så blir jeg nysgjerrig på en liten buddhistisk tilbedelsesplass som ligger bare noen meter unna boligen til Sokhom. Min norske nysgjerrighet får meg til å spørre og svaret kommer kjapt fra evangelisten: - Buddhistene har forlatt dette tilbedelsesstedet, hvor

Sokhom forteller at Buddhistene har forlatt dette tilbedelsestedet, hvor mange tilba før.

Sokhom og kona Sophal i sin hage foran det forlatte buddhistiske tilbedelsesstedet.

Troens Bevis – Januar 2020

I 21

Innfødt evangelist Sokhom (tv.) vant og disippelgjorde Sophy.

Sophy kvitterte med å overta ansvaret for en av Sokoms kirker samt plante to nye.

Bakpå mopeden til feltleder Tim var det ikke til å unngå at den støvete varme lufta hadde blitt en ubehagelig del av meg da vi timen før hadde gjort vår entre i landsbyen. Jeg blir snart introdusert for Sophy, en av de første som kom til tro i kirka til Sokhom.

- Jeg for min del grep ikke budskapet med det samme, men troen min vokste i takt med vennskapet med Sokhom, fortsetter Sophy.

- Jeg var en stor egoist før jeg ble frelst. Jeg levde for så vidt et stille og rolig liv som buddhist, men var fylt av hat til andre mennesker og jeg unndro meg andre mennesker.

Da jeg møtte Sokhom for første gang så fortalte han meg kjærlighetsbudskapet og lærte meg å elske andre.

- Alle så ned på meg. Jeg stengte meg selv ute som før nevnt, og vi var fattige mye på grunn av alkoholbruk. Da jeg ble kristen så begynte det å gå bra for oss. Vanene ble endret, folk begynte å respektere oss og etter hvert begynte til og med mange å se opp til oss. Nå har også hele min familie kommet til tro på Jesus.

43-årige Sophy, som nå tar seg av en av kirkene til Sokhom, har selv plantet to nye kirker i nye landsbyer og planlegger nå den tredje. Han er lærer og rektor på en barneskole og har på denne måten en god innflytelse på mange barn.

Sokhom, som sitter på bakken og lytter med bena i kors, fortsetter: - Sophy bor i en landsby en halvtimes tid unna. Jeg gikk for å kjøpe vann av ham og fikk da en god anledning til å dele evangeliet. Til tross for at Sophy er en travel familiemann fikk vi ha en god kontakt.

22 I

Troens Bevis – Januar 2020

Sophy beretter om en dyster fortid.

Sokhom har to bønnebegjær som han deler med meg til slutt: - Mine kirker må utvides av hensyn til plassmangel og ungdommene trenger sårt musikkinstrumenter. Nå bruker vi hendene som vårt eneste instrument.

Sokhom deler visjonen sin om å trene nok ledere og pastorer til å ta seg av kirkene, spesielt siden han selv blir eldre med årene. Visjonen til Sokhom og andre evangelister i Kambodsja er at hver landsby skal ha en kirke.

EVANGELIET

SEIRER Din misjonsgave gjør at evangeliet seirer og inntar nye områder. På side 19-22 kunne du lese om en buddhistiske tilbedelsesplass i Kambodsja som nå står tom.

Vår feltleder Tim vant og disippelgjorde Sokhom for Jesus. Evangelist Sokhom vant deretter Sophy for Jesus. Slik «vandrer» evangeliet fra den ene til den andre og

landsbyer blir forandret.

Din nyttårsgave er med på å bringe mennesker til tro.

Ift. midlene vi sender ut rapporteres om en frelst pr. 183 kr (tall for 2018).

5 personer - kr.915 3 personer - kr.549 2 personer - kr.366

KAN DU HJELPE?

Gi med eller bruk vedlagt giro.

Kontonummer: 3000.37.32750

ENKEN SOM GAV DET LILLE HUN HADDE En enke med fire barn lå syk og motløs i en landsby i Kina. En dag blir en av våre innfødte evangelister ledet til hennes dør. Les hva som skjer: Tekst: Bente Rognmo Thakre

De nye troende i en landsby som har hatt stor vekkelse i Sørøst-Asia.

24 I

Troens bevis – Januar 2020

I

begynnelsen av 2019 ledet Gud meg til en ny landsby som heter Phya Ma. Den ligger i et distrikt med flere tusen mennesker. Jeg og de andre evangelistene i dette området kaller oss selv for Jesu fotsoldater fordi vi går på føttene fra landsby til landsby En dag følte jeg at Gud minnet meg om å gå til en ny landsby som lå ganske langt unna. Jeg gikk i fire timer før jeg følte meg ledet til å banke på døra til et hus. Det viste seg at der bodde det ei enke med fire barn. Da jeg kom inn lå alle syke til sengs.

Jeg oppmuntret dem til å stå opp og fortelle meg hva som var galt. Det viste seg at alt de var etterlatt med da mannen i huset døde, var 5 griser og 85 høns. Nå hadde de kun to kyllinger, 8 egg og en håndfull med ris igjen. De var syke og motløse og følte at åndene som de tilba, straffet dem.

ELIAS OG ENKEN Etter å ha hørt historien deres, tenkte jeg, hva i all verden kan jeg gjøre for dem? Akkurat da ble jeg minnet om historien om Elias i første Kongebok 17, der enken fikk oppleve at krukken med mel og flasken med olje ikke gikk tom. Etter å ha delt denne historien med enken og de fire barna, oppfordret jeg dem til å sette sin lit til Jesus. De visste ikke hvem Jesus var, så jeg delte frelses historien med dem. Men de nølte med å ta imot budskapet og var tydelig redde for at åndene de hadde tilbedt ville straffe dem med en enda verre lagnad. Så jeg sa bare at de måtte sette sin lit til Jesus og at han ville løse problemene deres.

Da jeg forlot huset og hadde gått noen meter, ropte enken meg tilbake. Hun sa at hun var rørt over historien jeg fortalte, og at nå ville hun slakte den ene kyllingen og koke det lille som var igjen av ris for meg. Jeg var veldig sulten og følte meg elendig fordi jeg ikke klarte å takke nei. Det var mange timer siden jeg hadde spist, og jeg hadde fire timer å gå tilbake. Jeg spiste måltidet hun laget for meg, og takket Herren for at han hadde sørget for meg, selv når det var enken som trengte hjelp.

Etter måltidet fikk jeg lov til å be for henne og barna, og jeg fortalte dem hvilken landsby jeg bodde i.

HENTET TILBAKE Tre måneder senere kom enken og lette etter meg. Hun ville jeg skulle komme på besøk så jeg kunne se hva som hadde skjedd. Hun sa ikke hva det var, men hun så glad og fredfull ut. Jeg takket ja og sa at jeg ville komme om en uke. Så dro hun hjem.

at kanskje det var en felle for å ta meg, siden jeg var en kristen.

UNDERET Men det viste seg at etter besøket mitt tre måneder tidligere, begynte Gud å helbrede hele familien for sykdommene som plaget dem. Så begynte Gud å forsørge enken og barna på underlig vis. Enken var ikke redd for å si til de andre i landsbyen at det var Jesus som hadde gjort dem friske og som nå hjalp dem. Slik fikk hele landsbyen bli vitne til Guds godhet.

Hun hadde nå over 100 griser og flere hundre kyllinger som hun solgte på markedet. Det viste seg at hun hadde fått lede den ene etter andre fra landsbyen til tro på Jesus. Da jeg kom var det 68 av de nye troende som var samlet i hennes hus!

VELSIGNET Nå støtter denne enken menighetsplanting i andre landsbyer i tillegg til at hun har en husmenighet hos seg selv. Hun gir også tiende til arbeidet vårt som evangelister! Det er helt utrolig.

Hele landsbyen opplever fremgang.

Inntil nå er det 378 familier som er kommet til tro gjennom virket til denne enken! Mange blir helbredet, problemer blir løst, avlinger øker og levebrød blir velsignet!

En enke og hennes barn fikk oppleve Guds forsørgelse på forunderlig vis. (illustrasjons foto)

Nye troende i en landsby i Tibet studerer Bibelen.

Det er en stor åndelig hunger i denne regionen.

Etter en uke dro jeg til landsbyen slik jeg hadde lovt henne. Da jeg kom frem til huset, var det så mange mennesker der at jeg lurte på hva som hadde skjedd. Jeg ble litt redd, for jeg tenkte Troens Bevis – Januar 2020

I 25

Når det største mirakelet er en geit, en ku og en gris:

LES DEN RØRENDE HISTORIEN TIL EKTEPARET FRA HIMALAYA Av Bente Rognmo Thakre

26 I

Troens Bevis – Januar 2020

Man Maya Subba (50) fikk livet forandret da evangelister med støtte fra Troens Bevis kom til landsbyen hennes.

Det er ofte lettere for evangelistene i Himalaya å komme frem på motorsykkel enn med bil.

Det siste er at Man Maya og mannen har gitt en tomt så evangelistene har kunnet bygge en liten kirke i landsbyen deres.

J

eg heter Man Maya Subba (50) og kommer fra en liten plass i Himalaya. Jeg vokste opp i fattigdom, og jeg giftet meg med en mann som ikke hadde sitt eget hus. Derfor bodde vi på gården der mannen min jobbet som gjeter. Etter noen år arvet jeg et lite hus fra foreldrene mine. For å klare oss, hugde vi ved i jungelen som vi solgte på et marked fire timer unna. Etter å ha prøvd å få barn uten hell i flere år, begynte vi å drikke for å trøste oss. Det førte bare til at livet vårt ble verre fra dag til dag. Vi solgte det lille vi hadde for å få penger til alkohol. Snart hadde vi bare klærne vi gikk i og madrassene vi sov på. Livet vårt var helt meningsløst.

Men for noen måneder siden kom det noen evangelister på besøk med Introkurset “Det Nye Liv”. De fortalte at Jesus kunne gi oss et nytt liv selv om vi var i en håpløs situasjon.

Dette var de første gode nyhetene vi noen gang har fått høre i våre liv! De ba for oss, gav oss Introkurset “Det Nye Liv” og kom tilbake etter en uke for å besøke oss igjen. De søkte etter en plass å bo mens de var her, og vi tilbød dem at de kunne være hos oss da vi hadde ett ekstra rom.

Selv om vi har hatt flere hindringer er livet vi har nå fylt av glede!

Vi er helt fri fra alkoholen. Gud har virkelig hjulpet oss, og nylig fikk vi det største mirakelet vi noen gang har opplevd.

Myndighetene gav oss en geit, en ku og en gris som gave!

Evangelistene fra oppfølgingskontoret har nå startet en husmenighet og vi har tilbudt at de kan ha den hjemme hos oss. Nå kommer mange folk fra landsbyen til samlingene i huset vårt, og flere er blitt helbredet etter forbønn. Landsbyfolkene er veldig begeistret over å se alt det gode som Gud gjør blant oss!

I dag er vi veldig takknemlig over å kunne vitne om Guds godhet i våre liv og i vår landsby på grunn av evangelistene som kom fra Troens Bevis!

«Troens Bevis har 8 oppfølgingskontor for Introkurset Det Nye Liv i Asia og Afrika.

Flere av våre nærmere 1200 innfødte evangelister bruker kurset som redskap når de besøker nye landsbyer og unådde områder.»

Troens Bevis – Januar 2020

I 27

Hvem er de unådde?

Er naboen i gaten din en u Det at naboen ikke bekjenner seg som en troende, klassifiseres ikke som unådd.

I Norge er det en relativt stor andel av nordmenn som er troende og som kan dele evangeliet med andre. Evangeliet er tilgjengelig både lokalt og nasjonalt gjennom menigheter, foreninger, norske tidsskrifter, TV- og radio og fokuserte evangeliseringskampanjer. I tillegg kjenner nok de fleste nordmenn, enten de er troende eller ikke, en eller flere kristne i distriktet sitt.

«Unådde» er de som faktisk ikke har noen anledning til å få høre evangeliet.»

Definisjonen på en unådd er en person som bor i en unådd folkegruppe der

28 I

Troens Bevis – Januar 2020

det er mindre enn 2 prosent innfødte som kan evangelisere sin egen etniske stamme, og under 5 prosent som regner seg som kristne, forklarer Joshua Project, en organisasjon som er med og kartlegger verdens misjonsfelt.

De som bor i disse unådde gruppene har ikke én troende i nærheten som kan forklare evangeliet for dem. De har ikke en menighet, ikke en bibel og ikke andre måter å få høre om Guds kjærlighet og frelsesverk.

«De har ikke en menighet, ikke en bibel og ikke andre måter å få høre om Guds kjærlighet og frelsesverk.»

2 prosent marginen

Men hvorfor er definisjonen på en unådd gruppe satt på akkurat 2 prosent? I midten av 1990 årene satte misjonsstrateger seg ned for å sette et tall på denne definisjonen. Selv om disse tallene er noe vilkårlig, er det forsket på at en hel kultur kan forandres når kun 2 prosent av befolkningen får en ny visjon. (Psychology Today, Robert Bella, Princeton University)

«En hel kultur kan forandres når bare 2 prosent av befolkningen får en ny visjon.»

Så hvor mange av verdens folkegrupper kommer inn under denne kategorien?

De seneste beregningene tilsier at over

Mange snakker om å nå unådde.

Men hvem er de egentlig? Er de naboen i gata som aldri går i kirken, eller primitive stammer på andre kontinent?

unådd?

7000 folkegrupper er fremdeles unådde. Det betyr at over 40 prosent av verdens folkegrupper har ikke nok troende kristne av sine egne som kan formidle evangeliet til de andre i deres gruppe.

I dag bor minst 42 prosent av verdens befolkning i en av disse 7000 gruppene. Det er også viktig å huske at unådde folkeslag ikke defineres som geografiske land. Ett land kan ha folkeslag som er nådd, og flere som er unådde. (se kart illustrasjon)

Relasjoner er avgjørende

Selv om Bibelen er oversatt og nyhets media er tilgjengelig, er det fremdeles 1 milliard i verden som er analfabeter. De fleste av de som ikke kan lese eller skrive er fordelt på 8 land (Bangladesh, Kina, Egypt, Etiopia, India, Indonesia, Nigeria og Pakistan). Dette er land som har noen av de høyeste andelene av unådde folkegrupper. I tillegg regnes 70 prosent av befolkningen i de fleste unådde grupper som muntlige lærere, slik at aviser, bøker, internett tekst og trykte bibler gjør lite forskjell. Hovedandelen av unådde folkegrupper er også

Tekst: Bente Rognmo Thakre

dem med lavest internett tilgang på verdensbasis. Derfor er det avgjørende at det finnes troende som kan bygge personlige relasjoner med den milliarden som er analfabeter.

«Alle disse fakta bygger opp om den uerstattelige verdien av innfødte evangelister, kampanjer og arrangement som musikk festivaler.»

Troens Bevis sitt kall i misjonsfeltet er å nå disse unådde gruppene gjennom banebrytende arbeid. Gjennom årene har det vært fokusert på forskjellige regioner, slik som Afrika og statene i det tidligere Sovjet Unionen. Men ettersom flere av de tidligere misjonsfeltene åpnet dørene for evangeliet, og de nasjonale kunne ta over arbeidet som Troens Bevis støttet, er hovedfokuset nå flyttet til Sørøst-Asia – nåtidens største unådde område. Troens Bevis har aldri vært vitne til en så stor hunger etter evangeliet som det vi nå får oppleve i land etter land i denne enorme regionen.

Troens Bevis – Januar 2020

I 29

For å bedre forstå hvem som regnes som unådd, kan en dele verdens befolkning på 7,6 milliarder inn i fire grupper: Nådd og frelst (11%):

Dette er kristne som tror på Bibelen som Guds ord og ved tro har tatt imot frelsen gjennom Jesus. Omtrent 1 milliard av jordens befolkning kommer inn under denne kategorien.

Nådd men ikke frelst (23 %):

De har litt kunnskap om evangeliet og er kristne gjennom tradisjon uten personlig overbevisning. De har adgang til evangeliet på alle måter, men mangler «troen».

Rundt 1,7 milliarder er i denne kategorien.

Lite nådd og ufrelst (33 %):

De har aldri hørt en klar presentasjon av evangeliet, selv om den er tilgjengelig.

De har noe adgang til evangeliet på forskjellig vis, slik som en troende i nabolaget, gjennom media eller internett, med det er allikevel mangelfullt. Rundt 2,5 milliarder faller inn under denne kategorien.

Unådd og Ufrelst (33 %):

De har ikke noen evangeliserende gruppe i samfunnet sitt eller i deres geografiske område – ingen tilgang til evangeliet. Tragisk nok faller 2,5 milliarder inn i denne kategorien, og dette tallet vokser for hvert år.

Kilde: Joshuaproject.org

«For hver krone som gis til kristne saker på verdensbasis, går kun 1 øre til unådde.» (thetravellingteam.org/stats)

Salg av Parkmaskiner Takk Ribes Elektro for Kommuner til våre og Golfbaner! annonsører!

TveitPark

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

SIGBJØRN HJORTHAUG

Trenger du verktøy?

- vi har det du trenger!

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer

manuellterapeuten.no

Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

r Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

t 1 28.01.13 12.53 Side 1

RGES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre

HUS FOR MOBIL FERIE en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l efo n: 51 40 24 00 • post @lun d re gn sk ap. n o

Tine og Nortura.

Den gode ferieopplevelsen…

GVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

Ta kontakt med Daniel Tønnessen daniel@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

www.troensbevis.no facebook.com/troensbevis

4. - 12. JULI Daniel Kolanda | Rune Edvardsen | Siri Iversen Mats Ola Ishol | Thomas Åleskjær | Sebastian Stakseth Zoe Kristiansen | Egil Svartdahl

TEMA:

MODIGERE