Page 1

EU,S HISTORIE


 Reiser du gjennom Europa i dag, vil du kunne dra fra Norge gjennom så å si alle europeiske land uten å vise fram pass.  Grensekontrollene vil være minimale. Det vil være fred over alt.  Selv om ikke alle har det like bra, og selv om det ennå er land i Øst-Europa med en fattig befolkning, vil velstelte gårder, hyggelige landsbyer og storslagne hovedsteder forteller oss om en verdensdel der svært mange mennesker lever i velstand og fred.


Kart over EUs medlemsland.


VEST OG ØST TYSKLAND  Da krigen sluttet i 1945, ble Tyskland delt i fire.  De fire store seiersmaktene, Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike, skulle bestemme over en del hver.  Men snart slo de tre vestlige stormaktene, USA, Storbritannia og Frankrike, sine deler sammen til en.


Tyskland ble okkupert av USA, Frankrike, Storbritannia og Sovjet.


 I 1949 ble dette til Vest-Tyskland, eller Forbundsrepublikken Tyskland.  Sovjetunionens del ble til Den tyske demokratiske republikk, ofte kalt DDR eller Øst-Tyskland.  Først i 1991 ble Øst- og Vest-Tyskland igjen samlet til en stat. Vest-Tyskland var mye større enn Øst-Tyskland.


Tyskland i dag.


KRAV TIL EU-MEDLEMSKAP  Ett av kravene for å bli medlem i EU er at Norge har en fungerende markedsøkonomi. Landet må også kunne mestre konkurransepress innen EU.  En del større norske bedrifter har etablert seg i EU, mange bedrifter er allerede inne i de 10 nye søkerlandene, og i 2002 og 2003 har en del bedrifter truet med å flagge ut på grunn av høy rente og sterk krone. Utgiftene her hjemme blir altså for store.


Kart over Norge,


DANNELSEN AV EU  På denne tiden hadde Frankrike en utenriksminister som het Robert Schumann.  I stedet for en tysk-fransk union foreslo han i 1950 at de to landene burde legge all kull- og stålproduksjon under en felles myndighet!  Kull og stål er nødvendig hvis man vil utruste en hær. Ved at Tyskland og Frankrike slo kull- og stålindustrien sin sammen, ville det rett og slett bli umulig å drive hemmelig opprustning mot hverandre.  Dermed ville tilliten mellom de to gamle fiendene bli større. I 1951 dannet Tyskland, Frankrike og fire andre land Belgia, Nederland, Luxembourg og Italia - den europeiske kull- og stålunionen.


Robert Schu|mann


 I 1957 ble de seks medlemslandene i Kull- og stålunionen enige om å danne en økonomisk union.  Dermed ble samarbeidet mye tettere og mer forpliktende enn før. Det skulle være full tollfrihet mellom landene. Varer og tjenester skulle kunne flyte fritt over grensene uten hindre.  Landenes innbyggere skulle ha rett til å bosette seg fritt i hvilket som helst av de seks medlemslandene og ta seg arbeid der, samtidig som de skulle få de samme velferdsordningene som landets egne innbyggere.  Landbrukspolitikken skulle være felles, det samme skulle transportpolitikken.  Dermed var egentlig EU dannet, selv om samarbeidet mellom landene har blitt mye tettere etter hvert.


Kart over medlemslandene i Kull og st책lunionen.


EUS MANGE NAVN  EU har hatt mange navn her i Norge.  Fram til ca. 1970 het det Fellesmarkedet. Navnet var dekkende: De seks landene hadde jo dannet et felles marked.  Etter hvert tok forkortelsen EEC mer og mer over. Det sto for European Economic Cooperation, altså Det europeiske økonomiske samarbeidet.


Eus flagg


 Et annet av kriteriene for å bli medlem i EU er å innlemme EUs lovverk: Norge må tilpasse seg EUs pålegg, inkludert de politiske og økonomiske mål og pengeunionen.  Et politisk mål er en felles utenrikspolitikk.men i forbindelse med krigen i Irak, har EU opptrådt sprikende: Frankrike og Tyskland har klart markert seg mot USA, mens England, Danmark og Polen har vært USAs støttespiller.  Norge har alltid fulgt USA lojalt, samtidig som vi ønsker å spille en aktiv rolle som fredsmekler.  Derfor blir det viktig å følge den norske EU-debatten og utviklingen av EUs utenrikspolitikk framover.


Europadomstolen.


 Før folkeavstemningen i 1972 om norsk medlemskap ble det mer vanlig å bruke betegnelsen EF, som står for det Europeiske Fellesskap.  Etter den såkalte Maastricht-traktaten i 1991, der landene ble enige om å utvide det politiske og økonomiske samarbeidet enda mer, og jobbe seg fram mot en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, forandret man betegnelsen til EU, eller den Europeiske Union.


Folkeavstemningen av 1972.


EU UTVIDES  EU-samarbeidet var ingen dans på roser.  Stadig var det alvorlig uenighet de seks medlemslandene i mellom.  Det har alltid vært nok av temaer å krangle om i EU.


EUS medlemsland.


 Men på tross av all uenighet og alle problemer ble samarbeidet mellom de seks medlemslandene stadig tettere.  Snart meldte spørsmålet seg om ikke også andre land burde komme med.


TETTERE SAMARBEID  I dag er samarbeidet innen EU tettere enn noen gang.  Man har til og med fått en felles pengeenhet, som brukes i de aller fleste medlemsland. Pengeenheten kalles euro, og brukes fra Finland i nord til Hellas i sør men ikke i Sverige, Danmark og Storbritannia.  Heller ikke i Norge, naturligvis, siden ikke vi er medlem.  Mye tyder forresten på at svenskene vil innføre euro. I september 2003 skal det være en folkeavstemning i Sverige om den saken.


Euro


 Mange mener at det enkelte medlemsland får for lite å si, og at det aller meste avgjøres i EUs hovedstad Brussel.  Andre mener det er helt nødvendig med et stadig tettere samarbeid, og peker på at EU har bidratt til fred og velstand i Europa i nesten 50 år.


EUs hovedkvarter


ÅRSTALL I EUS HISTORIE  1951: Den europeiske kull- og stålunionen blir dannet av seks vest-europeiske land, nemlig Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg  1957: De seks landene undertegner Romatraktaten. Det blir enighet om full tollfrihet mellom landene, fri flyt av varer og tjenester, og fritt for enhver borger i de seks landene til å bosette seg og arbeide i et av de andre landene.  1961/62: Fire nye land søker medlemskap: Storbritannia, Irland, Danmark og Norge. Men Frankrikes president Charles de Gaulle nekter å godta dette.  1970: De fire landene søker igjen, etter at de Gaulle er borte fra fransk politikk.


 1972: Storbritannia, Irland og Danmark blir medlemmer. I Norge stemmer flertallet nei ved en folkeavstemning om medlemskap, så landet blir stående utenfor.  1981-1986: Hellas, Spania og Portugal blir medlemmer. Disse tre sør-europeiske landene hadde to ting felles: De var regnet for å være fattige land med lav levestandard, og de hadde fram til midten av 1970-tallet vært styrt av diktatorer. Nå var demokratiet innført, og da fikk de bli medlemmer. Levestandarden i disse landene har steget voldsomt.  1990: Øst- og Vest-Tyskland samles til en stat. Det betyr en utvidelse av EU, siden også det gamle Øst-Tyskland nå blir en del av fellesskapet.  1991: Maastricht-traktaten underskrives av medlemslandene. Det blir enighet om at man skal arbeide for en felles økonomisk politikk, og danne en felles pengeenhet, euro. Fra nå av heter det den Europeiske Union, EU.


 1992: EØS-avtalen inngås mellom EU på den ene siden og Norge, Sverige, Finland, Østerrike, Island og Liechtenstein på den andre. Dermed blir disse landene en del av EUs marked, og varer fra for eksempel Norge kan konkurrere fritt innenfor EU.  1995: De tre største EØS-landene, Sverige, Østerrike og Finland blir medlemmer av EU.  1999: Amsterdam-traktaten erstatter Maastricht-traktaten. EU åpner for en rekke nye medlemsland fra Øst- og Sør-Europa. Meningen er at EU om få år vil bestå av 25 land.  1999: Euroen innføres, men bare som elektronisk behandling. Du kan betale euro med kort, men ikke med sedler.  2002: Euro-sedlene kommer. Nesten alle EU-land kutter ut sine gamle valutaer, og bruker Euro i stedet. Eneste unntak: Sveige, Danmark og Storbritannia.


NORGE OG EU


 Norge skiller seg mer og mer ut, dersom vi fortsatt står utenfor.  Noen synes det er fint at Norge står utenfor det store europeiske fellesskapet, andre synes det er svært uheldig.


Norge


 Det norske folk er splittet på midten når det gjelder forholdet til EU.  Grovt sagt kan vi si at en tredjedel er sikre motstandere av norsk medlemskap, en tredjedel er sikre tilhengere, mens en tredjedel er i tvil. Men tallene varierer.  På slutten av 1990-tallet viste meningsmålingene et klart flertall mot norsk EU-medlemskap.  I slutten av 2002 og begynnelsen av 2003 var det derimot et stort ja-flertall i befolkningen. Som vi skjønner: Dette kan godt komme til å endre seg igjen.


NORGE SØKER FØRSTE GANG.  Første gang Norge søkte medlemskap, var i 1962. Den gangen var det bare seks land med, og Norge søkte sammen med Storbritannia, Danmark og Irland.  Allerede den gangen var motstanden stor, men før det ble aktuelt med forhandlinger og folkeavstemning, gjorde den franske presidenten, Charles de Gaulle, det klart at han ikke gikk med på at Storbritannia skulle bli medlem.  Dermed falt den norske medlemskapssøknaden bort av seg selv, for Norge har alltid vært svært knyttet til Storbritannia.


Charles de Gaulle


 Men tidlig på 1970-tallet ble det alvor. Da var Charles de Gaulle ute av fransk politikk, og de fire landene søkte på nytt.  Det norske folk var sterkt splittet alt fra starten, ja, selv regjeringen som forhandlet om medlemskap var splittet.


 Regjeringen besto av fire partier, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.  Høyre, det største partiet, var for medlemskap, Senterpartiet var mot, Kristelig Folkeparti var også stort sett i mot, mens Venstre var delt på midten.  I 1971 gikk regjeringen av på grunn av uenighet om EU, og Arbeiderpartiet fikk makten i stedet.  Men også innad i Arbeiderpartiet var det dyp splittelse.  De aller fleste i partiledelsen var ja-folk, men mange partimedlemmer var mot.


Regjeringen i 1971.


 I dag er så godt som alle europeiske land demokratiske.  Det er frie valg, det er debatter i radio og TV, og folk kan fritt uttrykke sin mening.  Slik har det ikke alltid vært. Fra 1945 og helt fram til slutten av 1980-tallet var de øst-europeiske landene underlagt et kommunistisk system.


 Den dominerende makten var Sovjetunionen.  Men i 1986 kom Mikhail Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen.  Det ble begynnelsen til store forandringer.  På få år forsvant kommunismen fra Øst-Europa, og Sovjetunionen ble oppløst.


Gorbatsjov og Reagan


 EU hadde bare bestått av vestlige land, og alle, unntatt Irland, var med i NATO.  Det var grunnen til at land som Finland, Sverige og Østerrike hadde sett det som uaktuelt å være med i EU. De var ikke med i NATO.  De var nøytrale, som det het. De ville ikke ta del i striden mellom øst og vest.  For å opprettholde nøytraliteten, hadde de funnet det riktigst å ikke være med i EU.


NATOs medlemsland.


 Den viktigste organisasjonen på ja-siden, er Europabevegelsen.  Den har om lag 6 000 medlemmer, og arbeider for at Norge skal bli medlem av EU.  På Nei-siden er det Nei til EU som leder kampen.  Det er en mye større organisasjon, med ca. 25 000 medlemmer.


EUS FELLES BUDSJETT OG MYNTENHET.


EURO ELLER ECU.  Planen om å innføre en felles myntenhet for alle EU-landene ble vedtatt på møtet i Maastricht i 1991.  I 1995 ble det bestemt at den nye myntenheten skulle hete euro.  EU hadde bestemt at medlemslandene skulle ha felles politikk på en rekke områder, blant annet innen økonomi.  Derfor ble det vedtatt at euro skulle være felles valuta innenfor EUs økonomiske og monetære union.


 De nasjonale myntenhetene, som skulle brukes fram til 2002, hadde en fast kurs i forhold til euroen. Fra 1. januar 1999 ble euro innført i følgende land:  Tyskland (Mark) - Hellas (drakme) - Portugal (escudo)  Belgia (franc) - Frankrike (franc) - Luxembourg (franc)  Nederland (gulden) - Italia (lire) - Finland (mark)  Spania (peseta) - Irland (pund) - Østerrike (shilling).  England, Sverige og Danmark har foreløpig valgt å beholde sine nasjonale myntenheter.


INNFØRING AV EN FELLES VALUTA  Ved å innføre en felles valuta for alle EUs medlemsland, vil det styrke det økonomiske fellesskapet, og det vil gjøre handelen mellom de forskjellige landene enklere.  Dessuten ønsker EU å hindre spekulasjon mot de enkelte landenes valuta: Noen kjøper en valuta som står lavt i kurs og selger når kursen stiger. Vedkommende tjener, men landet taper.  EU vil at renten skal være stabil slik at de som ønsker å investere penger i ulike bedrifter eller andre virksomheter, skal føle seg trygge.  Euroen er blitt en av de største valutaene i verden. Om noen år er euroen den valutaen som flest transaksjoner blir gjort i.


Handel med valuta.


 Pengepolitikken for euroen (rentenivå) skal styres av Den europeiske sentralbanken (ESB) som ligger i Frankfurt.  ESB vil være politisk uavhengig av EU-kommisjonen og de nasjonale regjeringene.  I Norge er det Norges Bank som bestemmer renten, men Stortinget og regjeringen fastsetter rammebetingelsene som Norges Bank må arbeide innenfor.


Den europeiske sentralbanken i Frankfurt.


 EU-landene har mange felles oppgaver som skal løses, og EU har derfor utviklet en stor administrasjon.  Til dette trenger EU inntekter.  Eksempler på denne type inntekter er en del av momsen som innkreves av medlemslandene, toll på varer som innføres i EU og avgifter på importerte landbruksvarer.


 Den fjerde største inntektskilden er basert på hvert medlemslands bruttonasjonalinntekt, og den bestemmes på grunnlag av hvert medlemslands evne til å betale.  Eksempel: Tyskland har EUs sterkeste økonomi og betaler derfor den største andelen, ca 30 %, mens Finland som er et lite land, bidrar med 1,5 %. Sverige og Hellas er ganske like i folketall: Sverige bidrar med 2,9 %, mens Hellas betaler 1,5 %.


 Medlemslandene og Europaparlamentet kan bli enige om å øke EUs budsjett hvis de mener det er nødvendig for å løse oppgaver eller sette i gang prosjekter som EU er tjent med.  I 1992 vedtok de for eksempel at EUs budsjett måtte økes til 80,11 milliarder euro i 1999.


NORGES FORHOLD TIL EU


 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.  Avtalen omfatter de 15 EU-landene og Norge, Island og Liechtenstein, også kalt EFTA-landene.  EØS-avtalen gir et felles regelverk for handel og økonomiske forbindelser, og den gir Norge adgang til EUs indre marked.  Cirka 80 % av Norges eksport går til EU, og nesten 70 % av vår import kommer fra de samme landene.


Norge og Island har avtale med EU.


 Våren 2003 ble EØS-avtalen reforhandlet.  Den skal gjelde fra 1. mai 2004 hvis den blir vedtatt av Stortinget og EUs gamle og nye medlemmer:  EFTA-landene skal betale 920 millioner kroner til økonomisk og sosial utjevning i de ti nye medlemslandene og Spania, Portugal og Hellas.  Norge skal betale 95 % av beløpet.


EĂ˜S-avtalen.


 Norge skal til sammen betale cirka 1,750 milliarder kroner i "EØS-kontingent" det er ti ganger så mye som i 2003.  Avtalen for fiskeri er blitt litt dårligere fordi Norge må betale noe toll på fisk til de nye EU-medlemmene, som Norge tidligere har hatt en frihandelsavtale med.


KULTUR, FORSKNING OG UTDANNING  Gjennom EØS-avtalen deltar Norge på like fot med EUlandene i en lang rekke samarbeidsprogrammer knyttet til ungdom og utdanning.  De mest omfattende programmene er Leonardo da Vinci og Sokrates.  Leonardo da Vinci-programmet dekker yrkesopplæring, Sokrates-programmet omfatter allmennutdanning på alle nivåer.


Leonardo da Vinci programmet


UOVERSTEMMELSER  Selv om det er et nært samarbeid mellom Norge og EU, kan det oppstå uoverensstemmelser om gjennomføringen av enkelte avtaler.  Norge har ikke sagt nei til ett eneste av mer enn 4 000 lovpålegg som er vedtatt av EU.  Men i en del saker har Norge motvillig gått med på å følge direktiv fra EU:Norge har en forholdsvis streng alkohollovgivning, men måtte likevel tillate å selge rusbrus i kolonialforretninger.  Norge måtte godta direktivene om tilsetningsstoffer i matvarer.  Direktivene blir ofte omtalt som "matsminkedirektivene" fordi det blir hevdet at tilsettingsstoffene ikke gjør maten sunnere og bedre, men kanskje penere.


EU godkjent sandkasse.


 Norge måtte godta direktivet om tilsetningsstoffer i barnemat.  Norge har måttet godta å redusere toll på bearbeidede landbruksprodukter.  I Norge er bedrifter pålagt å betale arbeidsgiveravgift. Differensiert arbeidsgiveravgift har vært et viktig virkemiddel i norsk distriktspolitikk. EU påstår at dette er ulovlig, og at ordningen må opphøre. Alle skal betale like mye.  Gassmarkedsdirektivet fratar Norge viktige styringsmuligheter i olje- og gassutviklingen.


 Nordmenn som er vært bosatt i utlandet, har ikke mottatt kontantstøtte. Norge er nå pålagt å utbetale kontantstøtte til dem også.  Norge må godta at det skal være stans i all radikal kjønnskvotering ved ansettelser. Det vil si at når kvinner for eksempel oppfordres til å søke en stilling for å sikre en mer likeverdig representasjon, kan det tolkes dithen at en kvinne vil bli foretrukket. Altså er dette forbudt.


Kontantstøtte


Fellesmarkedet  

Denne presentasjonen handler om Fellemarkedet

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you