Issuu

Tannstikka

Tema Overvekt og munnhelse

Utgave 05/2023

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Det er ingen pepper i denne mynten. – Julia, 6 år

Nyhet! TePe Daily™ og TePe Pure™

Nå lanserer vi en skånsom serie tannkrem for hele familien TePe Daily™ og TePe Pure™ er et nytt utvalg av tannkrem for hele familien med ulike behov, for sensitivt tannkjøtt og tørr munn. En etterlengtet nyhet og et perfekt tilskudd til TePes høykvalitets munnhelseprodukter.

TePes tannkremer er merket med Bra Miljöval.

AD7237NO

TePe Daily™ Baby og TePe Pure™ Unflavoured er anbefalt av Asthma Allergy Nordic

Utgave 05/2023

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

[ Innhold ] Tema Overvekt og tannhelse

Forsidefoto: Shutterstock

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

NTpF er en partipolitisk uavhengig, selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere. Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Tollbugata 35 0157 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 91795050 Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580 Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17 Neste materiellfrist: 7. november Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1200 Trykk: Merkur Grafisk AS

Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

05 06 08 10 12 16 20 24 34

y og relevant nettside for tannpleiere N En nyttig nettside gir større innsikt rundt ulike aktuelle temaer knytt til munn- og tannhelse. ederen L Tannhelsetjenesteloven er på høring denne høsten. NTpF-leder AnnElin Instebø gir oss et innblikk om hvordan hun og foreningen vår ser på tannpleiernes rolle og betydning i tannhelsetjenesten. tyre- og administrasjonsnytt S Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist. li med på Global oral health summit B Spesialtannpleier Cecilie Robertson holder et foredrag om hvordan tannhelsetjenesten samarbeider med helsestasjonen under IFDHs digitale konferanse 4. desember. NTpF-medlemer kan delta gratis. unnhelse etter fedmekirurgi M En banebrytende studie skal undersøke langtidseffektene på munnhelsen etter fedmekirurgi. ral helse blant innsatte i fengsel O Tannpleier og og doktorgradsstipendiat Kathrine Høyvik Bergum er først ute i Tannstikka sin nye serie om tannpleiere som tar videreutdanning. Hun forsker på et spennende og lite belyst tema. en voldsutsatte pasienten i tannhelsetjenesten D Alle tannpleiere bør lese denne boken for å styrke kunnskapen sin i møtet med pasienter som kan ha blitt blitt utsatt for voldshandlinger. edme, medikamentbruk og tannhelse F Nesten 2 av 5 i den norske befolkningen var i 2019 diagnostisert med fedme, og tendensen er økende. Hvordan påvirker dette tannhelsen? Her en en pilotstudie som belyser tema. ontaktinfo K Her finner du kontaktinfo til sentralstyret, HTV-ene og lokallagene

NTpF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

[ Redaktør ]

Gledelige signaler

REDAKTØR er i dag. Det at dette skjer mer enn et halvt år før Lily Kalvø . oktober la Støre-regjeringen frem sitt Tannhelseutvalget er klar med sine innstilling forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett (NOU), virker lite hensiktsmessig. Noe NTpF har for 2024. påpekt i sitt høringssvar. Her ble endelig tannpleiere anerkjent som I denne utgaven setter vi fokus på fedme/ nøkkelpersoner innenfor det helsefremmende fedmekirurgi og munnhelse. En banebrytende tannhelsearbeidet i den fylkeskommunale studie, Bar Oral, er under planlegging for å tannhelsetjenesten. undersøke langtidseffektene på munnhelsen Regjeringen foreslår bl.a. økte bevilgninger til etter fedmekirurgi. pilotering av tannpleier Studien er et bredt i kommunen og samarbeid mellom videreføring av bevilgning ved St. Olavs til videreutdanning og Tannstikka ønsker å ha fokus på forskere Hospital HF, senter master i helsefremmende videreutdanning for tannpleiere, for fedmeforskning, arbeid. både for å vise frem bredden Kirurgisk klinikk og Tannpleieren skal en rekke faginstanser, fortsette å være i i tema og for å inspirere og NTNU, UiO og UiO. Vi ser førstelinjetjenesten. motivere tannpleiere frem til fortsettelsen. Dette er gode og En pilotstudie har forankrede signaler som undersøkt hvilken betydning fedme, metabolsk også understreker behovet for flere tannpleiere syndrom (MetS) og bruken av kalsium med videreutdanning i helsefremmende arbeid, antagonister (KA) har på periodontal helse. Den masterutdanning og forskerutdanning. kan dere lese mer om på side 24. Forfatterne Å få tannhelse likestilt med annen understreker behovet for flere studier på dette helse er et viktig mål. Mens andre fagområdet, da med et større utvalg av pasienter. helse- og omsorgstjenester er Tannstikka ønsker å ha fokus på videreorganisert kommunehelsetjenesten og utdanning for tannpleiere, både for å vise frem spesialisthelsetjenesten, er tannhelsetjenesten bredden i tema og for å inspirere og motivere et fylkeskommunalt ansvar. tannpleiere. Derfor lanserer vi en ny, fast spalte «Lov om tannhelsetjeneste» pålegger som skal presentere tannpleiere som enten tar, fylkeskommuner å ha alle tannhelsetjenester, eller har tatt, videreutdanning. inkludert spesialisttjenester. På side 16 kan dere lese om Kathrine Høyvik Loven er på høring Bergum, som tar en doktorgrad for å fremme mye denne høsten. Norsk mer kunnskap om innsatte og deres orale helse, Tannpleierforening samt faktorer som kan påvirke dette. har lenge etterlyst en full gjennomgang av Jeg vil gjerne høre fra deg! God lesning! tannhelsetjenesten i Send inn tips og innspill til Norge, for det er behov for 91795050 et lovverk som er i takt med lily@zoome.no samfunnsbehovet slik det

Har du på hjertet?

[ Aktuelt ]

Foto: Privat

DELTOK PÅ INTERNASJONAL KONFERANSE Tre norske tannpleiere var representert da European Association of Dental Public Health (EADPH) gjennomførte den 27. internasjonale konferansen i Riga 14.-16. september. Hovedtemaet for konferansen var en bærekraftig tannhelsetjeneste, hvor deltakere fra hele verden fikk mulighet til å delta aktivt og diskutere sentrale utfordringer på området. Nettverksbygging mellom internasjonale tannpleiere var også en viktig del av konferansen. PhD stipendiatene Adam A Rogers fra Universitetet i Oslo og Anne Breivik fra Høgskolen i Innlandet presenterte både poster og abstract fra sitt forskningsarbeid på EADPH konferansen.

ET GODT VERKTØY FOR TANNPLEIERE En ny og nyttig nettside gir større innsikt og forståelse rundt ulike aktuelle temaer knytt til munn- og tannhelse. Tannhelsetjenesten i Agder har sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester utviklet en nettside som er både lettfattelig og målrettet. Nettsiden består av prosedyrer, korte opplæringsfilmer og refleksjonsspørsmål, og er beregnet for pleiepersonell. Stadig flere eldre har egne tenner, og mange har i tillegg omfattende tannerstatninger som krever daglig stell. Det kan være mange årsaker til at vi etter hvert ikke kan opprettholde god munn- og tannhelse selv. – Vi erfarer i våre tjenester at det ikke alltid er lett å komme i mål daglig munnstell. Det kan være ulike årsaker til dette. Munnstell blir ikke alltid diskutert når pleieplaner utarbeides, og dokumentasjon blir ofte nedprioritert, står det på nettsiden. Tema for filmene er lagtet på bakgrunn av en kartlegging av hva ansatte i pleie- og omsorgstjenesten ønsket mer kunnskap om. Filmen om kommunikasjon til personer med kognitiv svikt er også aktuell for tannpersonell. Filmene varer mellom 4-10 minutter, og det anbefales at disse ses i fellesskap på arbeidsplassen, da dette kan være et godt utgangspunkt for diskusjon og dialog.

TEMA FOR FILMENE • Ubehag og smerte i munnen • Munntørrhet • Smak og appetitt • Rengjøring av proteser • Kommunikasjon til personer med kognitiv svikt • Eksempel på dårlig kommunikasjon mellom personer med kognitiv svikt og helsearbeidere • Oral helse på sykehjem

[ Leder ]

Vi må bli flere

Hvis tannhelsetjenesten skal drive bærekraftig, må det ansettes flere tannpleiere»

Det regner, vinden uler og jeg har fyr i peisen. Katten ligger godt sammenkrøllet på teppet sitt, og kjenner nok på det samme som meg. Høsten. Denne høsten har det vært kommune- og fylkestingsvalg. For våre medlemmer i den offentlige tannhelsetjenesten, er det fylkestingsvalget som er mest spennende. Hvem skal styre fylket vårt den neste fireårs perioden? Velges det politikere som lytter til innspill fra fylkestannhelsesjefene og de hovedtillitsvalgte? Skjønner politikerne hvilket samfunnsansvar tannhelsetjenesten har? Vi håper valgresultatet ble til det beste for våre medlemmer, og for de prioriterte pasientgruppene i fylkeskommunen. Tannhelsetjenesteloven er på høring denne høsten. Norsk Tannpleierforening har levert høringssvar, og har lenge etterlyst en gjennomgang av tannhelsetjenesten i Norge. At «Lov om tannhelsetjeneste» skulle på høring og revideres nå, før Tannhelseutvalget har levert sin rapport, stusser vi likevel over. Vi mener de burde avvente til rapporten fra Tannhelseutvalget er klar, da denne på sikt kan føre til organisatoriske endringer av tannhelsetjenesten. At gruppen unge voksne fra 21-24 år, skal få lovfestede rettigheter, ser Norsk Tannpleierforening positivt på. Denne pasientgruppen har hatt generelt lite karieserfaring, og god munnhelse. NTpF er opptatt av at tannhelsetjenesten må kunne ivareta dem best mulig, og vi mener at det kan dere tannpleiere gjøre. Hvordan fylkeskommunene skal klare å løse dette, skaper hodebry – og det skjønner jeg. Det er ikke enkelt å ansette flere personer, når de fysiske forholdene ikke ligger til rette for det.

Men jeg vet at dere tannpleiere står på hver dag for å ta unna pasienter, og at dere også er villige til å ivareta denne nye gruppen. Hvis tannhelsetjenesten skal drive bærekraftig, må det ansettes flere tannpleiere. Tannpleieren må fortsette å være i førstelinjetjenesten, og henvise pasientene til tannlege ved behov. Heldigvis er det for det meste slik den offentlige tannhelsetjenesten drives, men vi er ikke nok tannpleiere til at dette kan gjennomføres 100 prosent. Vi må bli flere! Det må utdannes flere tannpleiere, og flere må søke seg til distriktene etter endt utdanning. I dag er det mange ledige tannpleierstillinger i Distrikts-Norge, og der er det heller ikke søkere. Er det fordi de nyutdannede tannpleierne ikke ønsker å dra til distriktet, eller er det fordi det er jobb til alle i sentrale strøk? Utdanningskapasiteten må økes. Vi må være klare til å ivareta alle pasienter i Norge, uansett hva som blir vedtatt i ny tannhelsetjenestelov, eller hva Tannhelseutvalget kommer fram til. Vi må også se til Helsepersonellkommisjonen sin rapport, som sier at det i Norge vil være over 200 000 flere eldre over 80 år innen 2040. Disse menneskene har også behov for oss tannpleiere, og folkehelsearbeid og forebygging er spesielt viktig. Vi skal være klare, vi skal være i førstelinjetjenesten, og vi skal ivareta munnhelsen til den norske befolkningen – også i fremtiden. Med dette ønsker jeg dere alle en fin senhøst. Nyt dagene!

#whnordic wh.com

PIEZOSPISSER *kompatibel med EMS

Sub-og supragingival spiss til dype lommer. Effektiv, men samtidig skånsom takket være den runde arbeidsdelen.

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB | t: 32853380 | office@whnordic.no 7

[ Styre- og administrasjonsnytt ] Foto: Privat

Foto: Peter Figueiredo GODE SAMTALER: Det nye styret fikk tid til å diskutere viktige saker og bli bedre kjent med hverandre. Fra venstre: Slavica Durasovic, Synne Antonsen, Alida Hodzic, Ann-Elin Instebø, Bente Sogn og Mari S. Danielsen. Anne-Mai Nilssen og Elise Pettersen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

DET FØRSTE FYSISKE STYREMØTET I slutten av august hadde styret sitt første fysiske styremøte etter valget på Landsmøtet i mai. Det ble gjennomført på Lilys Country Club, samtidig som de hovedtillitsvalgte hadde samling. Det var to hektiske dager, med mange saker på agendaen. Styret og de hovedtillitsvalgte hadde også en seanse sammen, slik at de fikk mulighet til å bli kjent med hverandre. Styret var enige om at det hadde vært et bra møte, og alle var motiverte for jobben som ligger foran dem.

Jubilanter

60 ÅR

Grete Ellingsen

Anita Brakstad Hege Eilen Evje

50 ÅR

40 ÅR

Synnøve Bergstuen Rannveig Blomkvist

Therese Brevik Lene Bruland

FROKOSTSEMINAR I REGI AV UNIO Den 7.september arrangerte Unio frokostseminar på kulturhuset i Youngs gate i Oslo. Deler av administrasjonen deltok, og det gjorde også flere tannpleiere fra Oslo. Fokuset på seminaret var at Norge har et økende behov for å beholde og rekruttere helsepersonell, men samtidig påpeker personellet at det stadig blir mer press på ansatte og tjenestene. Det ble stilt spørsmål om hva som skal til for å skape et godt og inkluderende arbeidsliv på kort og på lang sikt. Hvilke trusler oppleves og hvilke løsninger har vi?

SAMARBEIDSMØTE Den 6. september deltok fagansvarlig Gry Jakhelln og leder Ann-Elin Instebø på samarbeidsmøte med Tannlegeforeningen og Helfo.

HØRING OM TANNHELSETJENESTELOVEN Norsk Tannpleierforening har levert sitt høringssvar på endringer i tannhelsetjenesteloven. Les mer om dette i lederen på side 6.

SAMLING I TANNHELSETJENESTEN I INNLANDET Rådgiver Jonill Engesæter deltok på stand for NTpF under tannhelsetjenesten i Innlandet sin personalsamling på Lillehammer i september. Vi takker Innlandet for invitasjonen, og ser at det var nyttig både for NTpF og tannpleierne at vi var tilstede.

[ Styre- og administrasjonsnytt ] Foto: Tarjei Krogh

FAGKONFERANSEN 2024 HOLDES I FAGRE VOSS Kontorleder Linda Ludmann har vært i Voss på møte angående fagkonferansen til neste år. Der møtte hun deler av arrangementskomitéen, lokallagsleder Marita Bjørkelund fra Vestland, samt Martha Nødtvedt Sandven. De gikk gjennom planene for konferansen med hotellet, og sjekket ut fasilitetene på Voss. Foto: Privat

Gry Jakhelln (til høyre) og Evy-Ann Evensen, leder av utvalget.

TANNHELSEUTVALGET HADDE MØTE Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten. Arbeidet pågår nå, og etter planen skal medlemmene legge frem sin utredning (NOU) innen utgangen av 2024. NTpF Fagansvarlig Gry Jakhelln er medlem av utvalget, og dro til Tromsø på et møte i Tannhelseutvalget som varte i to dager.

Markeringsdager 14 november Verdens Diabetesdag 18 november Antibiotika dagen 19. november: Den internasjonale mannsdagen 20. november: FNs internasjonale barnedag 1. desember: Verdens AIDS-dag 3. desember: Internasjonal dag for funksjonshemmede 10. desember: Menneskerettighetsdagen

STYRESEMINAR I UNIO I september var det to dagers styreseminar i Unio på Refsnes Gods i Moss (bildet). Dag 1. bestod av et seminar hvor deltakerne samarbeidet i grupper for å komme fram til forslag om hvordan man ønsker at Unio skal være som hovedorganisasjon i fremtiden. Her var det både likheter og ulikheter mellom de forskjellige gruppenes ønsker og tanker. På dag 2. ble det avholdt et styremøte.

I neste utgave..

Foto: Privat

NTpF deltok på det årlige møtet i EDHF (European Dental Hygenist Federation), som i år ble arrangert av den spanske tannpleierforeningen. Under denne samlingen hadde man bl.a. søkelys på hvordan vi skal klare å få en sammenlignbar tannpleierutdanning i Europa. I neste utgave kommer det en reportasje fra denne konferansen.

[ Aktuelt ]

Global oral health summit Medlemmene i NTpF kan delta gratis når IFDH arrangerer sin digitale konferanse den 4. november. TEKST: Lily Kalvø FOTO: Privat

IFDH (International Federation of Dental Hygienists) arrangerer konferansen for 3. året på rad. Temaet i år er: Motivasjon, inspirasjon og veiledning for tannpleiere sett i lys av WHO sin globale strategi for oral helse og bærekraftige initiativer. I løpet av tre timer skal innflytelsesrike ledere og interessenter fra flere land i verden diskutere hvordan tannpleiere kan bidra til å redusere byrden av munnhelsesykdommer og dens negative økonomiske globale innvirkning. Konferansen har som mål å gi tannpleiere verdifull informasjon og verktøy som gjør dem i bedre stand til å forstå, og dermed kunne implementere, WHOs globale strategier for munnhelse i sitt daglige arbeid. NORSK TANNPLEIER FORELESER Norsk Tannpleierforening er stolte over å ha spesialtannpleier Cecilie Robertson som en av foreleserne. Hun skal holde et foredrag om hvordan tannhelsetjenesten samarbeider med helsestasjonen. – Det er viktig å kunne gi barn den beste starten i livet. Tannhelsetjenesten skal gi opplæring, støtte og øke oral helsekunnskap til personellet slik at de blir i stand til å ivareta sine tannhelsefaglige oppgaver.

Siden tannhelsetjenesten ikke møter barna før de er tre år, er en viktig del av jobben å øke oral kunnskap til helsepersonell som skal følge opp barn fra 0-3 år. – Vi må støtte dem i arbeidet med å etablere gode munnhelsevaner fra første tann, og til å utføre munnundersøkelser på en god og forsvarlig måte – samt sikre gode henvisningsrutiner. Cecilie understreker at konferansen er verdifull og viktig for å kunne lære av hverandre, og til å kunne bidra til å motivere og inspirere andre til å etablere helsefremmende og bærekraftige tiltak for å bedre oral helse verden over.

DELTA GRATIS Deltagelse er gratis for medlemmer av Norsk Tannpleierforening. Ikke gå glipp av denne muligheten til å lære av eksperter fra hele verden! Se programmet og meld deg på her: https://ifdh.org/global-oral-healthsummit-2023/ Nyttig info: Påmelding via registreringsskjema er det beste alternativet. Kryss av for «Individual Member of an IFDH nasjonal Dental Hygiene Association member»

TAKKNEMLIG OG STOLT: – Det er stas å få være med på å sette Norge på kartet ved å delta på denne internasjonale konferansen Samtidlig er det litt skummelt, sier spesialtannpleier Cecilie Robertson

Dette er målene IFDH vil støtte Verdens helseorganisasjons (WHO) mål for forbedret oral helse globalt ved å: • Motivere og inspirere medlemmene ved å fremme eksempler på programmer som pågår i ulike lokalsamfunn, land og globalt • Bidra til å øke støtten rundt WHO resolusjonen om oral helse. IFDH gir veiledning og dokumentasjon som kan hjelpe medlemmene i deres påvirkningsarbeid overfor politikerne og myndighetene. • Fremme bærekraft i munnhelse • Utdanne sine medlemsforeninger om skadevirkningene av dårlig munnhelse i forbindelse med det verdensomspennende spørsmålet om global oppvarming

Stortingspolitiker: – NTpF er en viktig alliert

Hussein sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Møtet fant sted på Stortinget den 26. september. SV ønsker å utdanne og ansette flere tannpleiere, og styrke det forebyggende arbeidet. NTpF støtter selvsagt denne målsetningen. Jakhelln og Hussein drøftet tema som at tannhelsetjenesten må gå fra en sykdomsfokusert til en helsefokusert tjeneste, viktigheten av å løfte frem tannpleiere som en bærekraftig yrkesgruppe, rekruttering i utkantstrøk og mulig overetablering i sentrale strøk. – Struktur og rutiner for å ivareta munnhelsen hos eldre og tannpleiere i kommunen var også oppe til diskusjon i løpet av de om lag 20 minuttene møtet varte, forteller Gry Jakhelln. «Norsk Tannpleierforening er en viktig alliert i arbeidet med tannhelsereformen», skriver Marian Hussein på Instagram.

Foto: Privat

SV har tannhelse høyt på sin agenda. Stortingspolitiker Marian Hussein tok imot NTpFs fagansvarlige, Gry Jakhelln, for andre gang i år.

KONTRUKTIVE SAMTALER: NTpF fagansvarlig Gry Jakhelln og stortingspolitiker Marian Hussein (SV) drøftet viktige problemstillinger innen tannhelsetjenesten.

«STREIF» 2023 En ny kortfilm som selvmord ble vist på en lukket førpremiere i Oslo den19. oktober. NTpF har vært med på å sponse denne filmen. NTpFstyret (2018-2023) besluttet å sponse denne filmen med kr. 5000,- for å å bidra til å belyse og sette fokus på dette viktige temaet. Stiftelsen Dam har også gitt støtte til filmen. Fem Meter Film, med produsent, regissør og manusforfatter Lorentz Celo, står bak filmen. Arbeidet skjer i samarbeid med Rådet for psykisk helse, Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) og LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord). Kristoffer Joner spiller hovedrollen i filmen, som er 20 minutter lang og beskriver den tilsynelatende siste dagen i livet til et menneske. Filmen tar opp hvordan distraksjon og kommunikasjon kan være nøkkelen til hjelp og håp i en slik situasjon.

[ TEMA: Munnhelse etter fedmekirurgi ] TEKST: Lily Kalvø

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

– En sammensatt problemstilling En banebrytende studie skal undersøke langtidseffektene på munnhelsen etter fedmekirurgi.

[ TEMA: Munnhelse etter fedmekirurgi ]

SLIK SKAL FORSKERNE GÅ FREM Det unike forskningsprosjektet skal være et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, flere kompetansesentre, den offentlige tannhelsetjenesten og flere forskningsinstitutter (Se faktaboksen). Fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital har alltid hatt fokus på at utredning og oppfølging etter kirurgi skal være tverrfaglig, forklarer Strømmen. – Årsakene til pasientenes fedme er sammensatte, og behandlingen påvirker også organsystemer som befinner seg langt fra fettvevet. Fylkestannlegene i Trøndelag og Møre og Romsdal skal delta i denne studien – med mål om å skape et evidensgrunnlag basert på funnene hos sine

pasienter. Det at det finnes omfattende offentlige registre gjør Norge til en god arena for et slikt prosjekt, påpeker Strømmen. – Ved å koble data fra kliniske undersøkelser av munnen til registerdata, kan vi få viktige breddedata for å forstå mer perifere faktorer som er av betydning for munnhelsen. Forskerne vil også ha fokus på fun-

Tannhelsepersonell erfarer at mange pasienter klager over forverret munnhelse etter sin fedmeoperasjon

passert under radaren på klinikerne i flere tiår, mener han. – Jeg er opptatt av om det finnes flere helseproblemer som vi systematisk ikke legger merke til, rett og slett fordi kunnskapen mangler. Som for eksempel sviktende oral helse. Mange pasienter er iallfall overbeviste om at det må være en sammenheng mellom dette og fedmekirurgien de har gjennomgått. Det tenker jeg er et godt utgangspunkt for klinisk forskning. PERSONTILPASSET BEHANDLING Som kliniker vektlegger Strømmen persontilpasset behandling. – Da må vi vite hva som kjennetegner risikopasienter, og tilpasse utredningen og oppfølgingen slik at vi minimerer risikoen for eventuelle kom-

F nene fra HUNT4 Tannhelse, et av de største forskningsprosjektene innen tannhelse i Norge, og det mest ressurskrevende prosjektet som TkMidt har hatt ansvar for. Der spilte tannpleierne en avgjørende rolle i datainnsamlingen. – UNDER RADAREN Det var en ren tilfeldighet som gjorde forsker og prosjektleder Strømmen oppmerksom på de orale helseutfordringene som mange av pasientene opplever etter sin fedmeoperasjon. Dette skjedde mens han holdt på med helt andre forskningsprosjekter relatert til langtidsvirkninger av fedmekirurgi. – I likhet med mine studier på endring i absorpsjon av alkohol og legemidler etter fedmekirurgi, så ble interessen min vekket ved en tilfeldig kommentar fra en enkeltpasient. Selv om vi ønsker å være tverrfaglige, kartlegger vi som regel bare pasientene for forhold vi allerede vet kan ha en sammenheng med inngrepet. På den måten har for eksempel fedmeoperertes alkoholmisbruk

Foto: Privat

Fedme er en kronisk, progressiv sykdom som påvirker alle organsystemer, inklusive munnhelsen. Erfaringsmessig har mange fedmepasienter dårlig munnhelse. Tannhelsepersonell erfarer at mange pasienter klager over forverret munnhelse etter sin fedmeoperasjon. Verken omfanget av munnhelseproblemer etter fedmekirurgi, eller årsaken til dette, er blitt fullstendig kartlagt, forklarer Magnus Strømmen. Han er forsker og sykepleier ved TkMidt og St. Olavs Hospital HF i Trondheim. – Dette er ikke et tema som det har vært særlig fokus på tidligere. Definitivt ikke blant fedmeklinikere, hverken i Norge eller i utlandet. Dermed har pasientene heller ikke fått den informasjonen de trenger for å kunne forebygge eventuelle munnhelseproblemer. Tannhelsepersonell mangler informasjon om hvorvidt pasientene deres har gjennomgått fedmekirurgi. – Så langt har kunnskapen vært basert på anekdoter blant klinikere og tilfeldige erfaringer. Det finnes riktignok noe forskning på feltet. Men solide studier som følger pasientene over lang tid, er nesten fraværende, påpeker Strømmen.

Magnus Strømmen

• Tilknyttet senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital HF, som har et nært samarbeid med fedmepoliklinikken. • Senter for fedmeforskning er en tredjelinjetjeneste, som også har fokus på forskning og videreutvikling av helsetjenestene for pasientgruppen • Fra 2022 fikk Strømmen også en forskerstilling i Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt). Han tar dermed med seg pasientgruppen inn i et odontologisk fagmiljø.

[ TEMA: Munnhelse etter fedmekirurgi ]

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

plikasjoner. I tilfeller der mer enn en type behandling foreligger, må denne kunnskapen legges til grunn for valg av behandling. I vårt tilfelle: Om en type fedmekirurgi innebærer mindre risiko for tannhelsen enn andre teknikker, bør de mest sårbare bli anbefalt operasjonsmetoden med minst risiko, sier han. Kunnskapsdeling med pasientene er

Samarbeidspartnere i Bar Oral

• St. Olavs Hospital HF, senter for fedmeforskning, Kirurgisk klinikk • Tannteamet, Klinikk for øre, nese, hals og kjeve • Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) • Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst (TkØ) • Den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag • Den offentlige tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal • NTNU, Inst. for klinisk og molekylær medisin, og Inst. for samfunnsmedisin og sykepleie • Universitetet i Oslo, Inst. for klinisk odontologi • Universitetet i Bergen, Inst. for klinisk odontologi

et annet viktig mål, for å sikre at de kan ta et reelt informert behandlingsvalg. – På samme måte som vi nå begynner å se risikofaktorene for alkoholmisbruk etter operasjonen, er det relevant å identifisere risikofaktorer for munnhelsen. Pasientene skal informeres, ikke for å skremmes fra fedmekirurgi, men for å understreke nødvendigheten av forebyggende tiltak – slik som tilpasset munnhygiene og gode kostvaner. – Kunnskapsdeling kan kanskje føre til at omfattende restorativ behandling blir unødvendig, og dermed spare pasienten for både kostnader og tapt tyggefunksjon, sier Strømmen. HVA VET VI OM RISIKOFAKTORENE? Siden langtidseffektene av fedmekirurgi på munnhelsen ennå ikke er blitt fullstendig kartlagt, er det heller ikke mulig å vite noe helt konkret om risikofaktorene. – Dette er noe vi håper å finne ut! En klar mistanke – og kanskje ganske så selvsagt for tannhelsepersonell – er at fedmepasienter med tannbehandlingsangst er særlig utsatt. De har trolig dårligere tannhelse allerede før de gjennomgår fedmekirurgi.

Konsekvensene kan bli dramatiske. – Gitt at det er slik at operasjonen forverrer munnhelsen, vil deres symptomstyrte hjelpsøkeratferd og manglende relasjon til tannhelsetjenesten tilsi at de kommer for sent i kontakt med tannhelsetjenesten, sier Magnus Strømmen. PASIENTINFORMASJONSMODUL ER SNART KLAR En omfattende pasientinformasjonsmodul er under utarbeiding. Informasjonen på denne nettsiden kommer også til å foreligge på engelsk. Følg med på nettsiden www.bar-oral.no.

Dette er ikke et tema som det har vært særlig fokus på tidligere

[ TEMA: Munnhelse etter fedmekirurgi ]

Dette er Bar Oral

Planlagt å bli en større observasjonsstudie for å undersøke om det er sammenheng mellom den kirurgiske fedmebehandlingen og munnhelsen. Hvordan munnhelsen hos pasientene er i utgangspunktet, blir også et viktig moment. Dårligere spyttsekresjon, redusert opptak av kalsium og behov for hyppigere måltider, er noen kjente ettervirkninger av fedmekirurgi. Hvordan påvirkes munnhelsen av dette? Forskerne har som mål å følge pasientene i inntil 10 år. Forskningsprosjektet er fortsatt i planleggingsfasen, og må få godkjenning fra Etisk komité. Alt annet av godkjenninger og dokumenter må også ferdigstilles. – Når vi potensielt skal jobbe med disse data i så lang tid, er det viktig å skynde seg passe langsomt! sier forsker og prosjektleder Magnus Strømmen, som også jobber parallelt med flere andre delprosjekter. Kunnskapen fra Bar Oral studien er relevant for å vurdere flere viktige problemstillinger: • Bør en tannlege eller tannpleier bli del av den tverrfaglige pasientoppfølgingen? • Gi pasientene et godt nok kunnskapsgrunnlag for å fatte beslutning om kirurgi • Gir et grunnlag for å forebygge uheldige senvirkninger • Er dagens stønadsordninger for tannlegebehandling hensiktsmessige?

Flere viktige munnhelseprosjekter BAR TEETH er en intervjustudie som startet i 2022. Her ble det gjort dypdeintervjuer med 18 fedmeopererte pasienter, og forskerne skal i gang med analysen etter at intervjuene er blitt transkriberte. Den første problemstillingen er knyttet til hva pasientene opplever har vært barrierer og fasilitatorer for å få tannbehandling etter fedmeoperasjonen. – Intervjuene, som ble gjort sammen med en tannlege, avdekket at pasientene til dels har liten innsikt i alt de har gjennomgått av tannbehandling. Vi venter derfor på at deltakerne skal innhente kopi av sine tannlegejournaler som skal supplere intervjudataene. Men siden mange ikke har gått regelmessig til tannbehandling, kan det nok vise seg at journalene har begrenset verdi. Dette illustrerer jo også indirekte sakens kompleksitet, sier Magnus Strømmen. Strømmen er i tillegg med i et prosjekt for å integrere odontologi tettere i det fedmekirurgiske pasientforløpet ved St. Olavs Hospital. – Jeg håper at vi i nær fremtid gjør en systematisk screening for odontofobi blant alle som skal opereres. Samtidig må vi gjøre fedmeklinikerne i stand til å skille ut de med den alvorligste tannbehandlingsangsten for å kunne henvise disse direkte til TOO, mens vi kan gi de med mindre omfattende angstplager målrettet informasjon om klinikker som har erfaring med, og tilrettelegger for, denne pasientgruppen. – Det er slik jeg liker å jobbe: Når forskning og klinikk går hånd i hånd, har vi et godt utgangspunkt for å videreutvikle klinisk praksis til det beste for pasientene, sier Magnus Strømmen.

[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]

Om Tannpleiere som tar videreutdanning Dette er en ny serie hvor vi intervjuer tannpleiere som tar, eller har tatt, videreutdanning. Vi ønsker å synliggjøre bredden i tema – og inspirere og motivere alle tannpleiere. God lesning! Tips oss gjerne: lily@zoome.no jeg på en master i helsefremmende arbeid ved USN, som jeg ble ferdig med i fjor.

Oral helse i fengsel Kathrine Høyvik Bergum tar nå en doktorgrad for å fremme kunnskap om innsatte og deres orale helse, samt faktorer som kan påvirke dette. TEKST: Lily Kalvø og Else Karin Bjørheim

– Innsatte i fengsel er en gruppe som det ikke er forsket så mye på innen både munnhelse og helsekompetanse, forteller Kathrine Høyvik Bergum (35). Hun er tannpleier og doktorgradsstipendiat ved Tannhelsetjenestenes kompetansesenter Rogaland (TkRogaland). Hun forsker nå på oral helse og oral helserelatert livskvalitet, samt faktorer som

påvirker dette, hos innsatte i fengsel. Arbeidet hennes er også en del av studieprogrammet PhD i personorientert helsearbeid ved Universitetet i SørøstNorge (USN). KOMBINERTE JOBB OG STUDIER Kathrine kommer opprinnelig fra Leikanger i tidligere Sogn og Fjordane. Etter at hun ble ferdig med tannpleierutdanningen i 2011, flyttet hun til Rogaland for å begynne i en stilling ved Sola Tannklinikk i Tannhelse Rogaland. – Jeg jobbet på denne tannklinikken i 10 år, med fantastiske kolleger. Jeg studerte også mens jeg jobbet, forteller hun. I 2016 begynte Kathrine på en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, som student i det aller første kullet innen dette faget på USN. – Studien ga mersmak! Deretter begynte

ORAL HELSE FOR INNSATTE I FENGSEL Under studiene fant Kathrine ut at hun kunne samarbeide med kompetansesenteret TkRogaland om masteroppgaven sin. Etter hvert fikk hun også muligheten til å begynne i en stilling som prosjektkoordinator for forskingsprosjektet «Oral helse for innsatte i fengsel». – I masteroppgaven min undersøkte jeg hvordan innsatte i norsk fengsel opplevde å få tak i, forstå og vurdere helseinformasjon og oral helseinformasjon – relatert til egenopplevd helse og oral helse, forteller hun. Da Kathrine var ferdig med masteren sin i fjor, fikk hun stillingen som doktorgradsstipendiat ved TkRogaland. Her har hun fortsatt på prosjektet om oral helse hos innsatte i fengsel.

Kathrine Høyvik Bergum (35) • Tannpleier og doktorgradsstipendiat • Leder i NTpF avd. Rogaland fra 2013 til 2019 • PhD-tema: Oral helse blant innsatte i fengsel • Målet med doktorgraden er bl.a. å få mye mer kunnskap om innsatte og deres orale helse

Jeg vil anbefale alle tannpleiere som er interesserte i folkehelse til å ta videreutdanning VALGTE PROFESJONSSTUDIUM Ifølge Kathrine var det nokså tilfeldig at hun ble tannpleier. Etter et år på en folkehøyskole på Karmøy, ville alle vennene derfra til Bergen. Dermed så hun også mot Bergen, og sjekket hvilke studiemuligheter som fantes ved UiB. – Da jeg så at de hadde tannpleierutdanningen, tenkte jeg at det var en fordel å ta et profesjonsstudium, hvor jeg «ble noe» etter jeg var ferdigutdannet. Med denne utdanningen ville jeg jo ha et solid yrke i bunn, og så kunne jeg se hva jeg ville videre i livet. – Jeg hadde tre helt fantastiske år på tannpleierutdanningen i Bergen. Det var kjekke medstudenter og jeg trivdes svært godt. Planen var å bli i Rogaland i kun ett år etter studiene, men her trives jeg veldig godt, både i regionen og i jobben som tannpleier. VILLE HA EN STØRRE UTFORDRING Tannpleieryrket byr på mange muligheter. Etter noen år i arbeid fikk Kathrine lyst på flere utfordringer. Gjennom jobben hadde hun blitt mer og mer fokusert på folkehelse. – Da jeg så at det ble opprettet en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, hvor man blant annet lærte mer om folkehelse, ville jeg begynne på denne. Og etter denne videreutdanningen var jeg blitt skikkelig bitt av basillen! Da ville jeg lære mer og videreutvikle kompetansen min. SLIK VAR MASTERSTUDIENE Professor Torill Helene Tveito var Kathrines hovedveileder under masterstudiene, mens Linda Stein var biveileder. Stein er også tannpleier, og hun har en PhD. – Hvorfor har du valgt nettopp dette temaet?

– Det var biveielederen min, Vibeke Hervik Bull ved TkRogaland, som viste meg veien inn i prosjektet om oral helse hos innsatte i fengsel. Da var det helsekompetanse jeg var opptatt av. Vibeke ga meg frihet til å undersøke hva jeg ville, og foreslo at jeg kunne koble meg opp til et av de eksisterende prosjektene ved kompetansesenteret. Kathrine fant da ut at hun ville se nærmere på helsekompetanse blant innsatte i fengsel. Innsatte er en gruppe som det ikke er forsket så mye på innen både munnhelse og helsekompetanse. – Jeg fikk i tillegg utrolig mye hjelp av kollega Kjersti Berge Evensen her på TkRogaland med kvalitativ metode, som jeg brukte i masteroppgaven. ANBEFALER VIDEREUTDANNING Kathrine hadde i utgangspunkt ingen planer om å bli stipendiat. Nå er hun veldig glad for alle mulighetene som videreutdanningen har gitt henne. – Det er kjekt å kunne bruke kompetansen jeg har tilegnet meg gjennom

masteren, og samtidig kunne lære mer. Det er derfor jeg nå sitter her og skal skrive en doktorgradsavhandling, sier hun og tilføyer: – Jeg har vært heldig som har fått mange muligheter på veien. Disse har gitt meg mye god erfaring, en spennende arbeidsdag og de har ført meg inn på nye veier. Jeg vil anbefale alle tannpleiere som er interesserte i folkehelse til å ta videreutdanning! T

F Doktorgrad (PhD) • PhD er et treårig studium som bygger på en mastergrad eller annen likeverdig utdanning • Utdanningen består av en opplæringsdel på minimum 30 studiepoeng og et selvstendig forskningsprosjekt som presenteres i en avhandling • Det skal skrives tre artikler, som etter hvert vil publiseres i tidsskrift • Kathrine skal også skrive en kappe, et sammendrag av studiet, som skal vise den røde tråden gjennom hele PhD-en • Når man tar doktorgrad skjer dette i en lønnet stilling som stipendiat

Munnhelse blant innsatte i fengsel Kathrine er ett år inn i PhD-løpet sitt. Hun har tatt alle kursene, og mangler nå bare en eksamen før opplæringsdelen på 30 studiepoeng er gjort unna. Hun skal presentere forskningsprosjektet om oral helse blant innsatte i fengsel i en avhandling. Datainnsamlingen til prosjektet, det vil si alle spørreundersøkelsene og undersøkelsene av oral statuser, er ferdig. Nå skal alle dataene legges inn i et program som skal brukes til å gjøre analyser. Kathrine forteller at hun gleder seg til å ta et dypdykk ned i dataene, analysere dem og begynne på skriveprosessen. – Det er fortsatt litt tidlig å si noe om resultatet. Vi håper at prosjektet kan bidra til mye mer kunnskap om innsatte og deres orale helse, samt faktorer som kan påvirke deres orale helse, sier Kathrine Høyvik Bergum til Tannstikka.

Foto: Privat

[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]

FORVENTNINGSFULLE STUDENTER: Her er årets kull på videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid ved USN.

Her er det nyeste kullet ved USN 25 studenter har begynt på sin videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid ved USN. Dette er 5. kull som tar videreutdanningen. Oppstartssamlingen inneholdt blant annet forelesninger om helsefremmende arbeid, helseforståelse, akademisk skriving og salutogenese. Det er mye informasjon og nytt som skal bearbeides for studentene denne uken. Første dag opplevdes nok som

kaotisk! Men studentene fikk raskt en god oversikt. Tidligere student, og nå fagansvarlig i Tannpleierforeningen, Gry Jakhelln hadde gleden av å møte studentene på sin aller første dag ved USN. Hun pratet da om sine erfaringer som student ved videreutdanningen, og senere masterstudiet. Samtidig kunne

hun overbringe en hilsen fra Norsk Tannpleierforening og ønske alle studentene lykke til. – Denne videreutdanningen er med på å bidra til at yrkesgruppen løftes og gir nye muligheter. Tannpleierne er på vei til ny anerkjennelse, sier Gry Jakhelln. T

[ Bokanmeldelse ]

Den voldsutsatte pasienten i tannhelsetjenesten Kunnskapen som denne boken, gir kan være avgjørende for hvordan tannpleiere møter personer som har blitt utsatt for voldshandlinger. TEKST: Fagansvarlig Gry Jakhelln og tannpleier Elin Korsmo (TkMidt)

Boken inneholder oversiktlige kapitler hvor vi først blir tatt med på avklaring av voldsbegrepet og inndelinger i voldshandlinger, før temaet om tannhelsetjenestens rolle for voldsutsatte. Her beskrives de unike mulighetene vi har til å avdekke voldutsatthet, forekomst av vold og lovmessige krav beskrevet i svensk lov. Videre beskrives generelle utgangspunkter om vold og hvem som er utsatt for voldshandlinger, i tillegg til sykdoms- og skadetilstander

Den våldsutsatta patienten i tandvården • Forfatter: Anna Jinghede • Sider: 255 • Forlag: Gothia Kompetens AB, 2022 • Webside: https://www. gothiakompetens.se/bockertandvard/den-valdsutsattapatienten-i-tandvarden-p77410249

som kan være knyttet til skader etter voldshandlinger. Tegn på omsorgssvikt og forsømmelse beskrives også. Tema om traumatologi beskrives med både begrepsavklaringer, og konkrete tegn på utsatthet for skader. Den beskriver også hvordan observerte skader kan tolkes. Det er tilegnet et helt kapittel til tema om skadekarakteristikk i hodeansikts- og munnområdet. Syvende kapittel tar for seg hvordan

tannhelsetjenesten kan møte pasienter i en akutt stress- eller krisereaksjon, hva som skal med i anamnese, hvilke observasjoner som kan indikere vold, samt prosedyre for undersøkelse av orofaciale skader – med eller uten voldsmistanke. Illustrasjoner og bilder gir en konkret oversikt, for eksempel på en vurdering av hvor gammelt et blåmerke er. Avslutningsvis i boken beskrives en handlingsplan som prosedyre

Vi anbefaler både studenter og yrkesaktive tannpleiere til å lese boken fra perm til perm

ved mistanke om eller bekreftet voldsutsatthet. Alle kapitlene gir litteratur anbefalinger for videre lesing. Boken suppleres med vedlegg, det er blant annet eksempler på rutiner i helsevesenet i et flytskjema, brevmal fra tannhelsetjenesten ved flere «ikke møtt» til timeavtaler, samt anatomiske tegninger som kan benyttes for å kartlegge observerte skader. VÅR VURDERING: Boken er rettet mot studenter ved tannhelseutdanning, samt yrkesaktive tannhelsepersonell. Den retter seg også mot andre yrkesgrupper og helsetjenester hvor kunnskap

om temaet er viktig fordi man har gode forutsetninger for å avdekke voldshandlinger. Boken har konkrete eksempler på kjennetegn på voldshandlinger, forslag til rutiner i helsetjenesten. Den omhandler også det ansvaret som påligger oss som tannhelsepersonell, sett i lys av både individuelle- og samfunnsmessige faktorer. Derfor vurderer vi bokens innhold som særdeles viktig for oss som tannpleiere som møter mange mennesker i vår arbeidshverdag. Denne boken ga oss sterke inntrykk, hvor vi samtidig kjenner oss mer kompetente til å kunne avdekke voldshandlinger.

Vi anbefaler både studenter og yrkesaktive tannpleiere å lese boken fra perm til perm, samt ha boken lett tilgjengelig for regelmessig kunnskapsoppfriskning. I tillegg bør man lese seg opp på relevante norske lover. Gjør deg kjent med handlingsplaner tilknyttet ditt arbeidssted for rutiner ved mistenkt, eller bekreftet, vold for å stå mer forberedt i en situasjon hvor du har avdekket voldshandlinger. Vi tenker at det å styrke kompetansen og kunnskapen vil være avgjørende – sett i lys av hvordan vi bør møte personer vi mistenker, eller vet, er blitt utsatt for voldshandlinger. T

SAMMENDRAG AV INNHOLDET

Foto: Gothia Kompetens

F Om forfatteren • Anna Jinghede • Svensk politi og kriminaltekniker, rettsodontolog og Ph.d.-kandidat i voldsforskning ved Karolinska Institutet • Hun har tidligere jobbet som tannlege • Jinghede valgte å bli politi etter det viktige arbeidet hvor hun identifiserte døde personer i Thailand etter tsunami av 2004

Tannhelsetjenesten anses å være en viktig instans for å kunne avdekke vold, da tannhelsepersonellet har en ypperlig mulighet til å observere hode- halsområdet, inkludert munnen, og dermed kan avdekke voldsskader. Boken er ment som kunnskapsformidling og et konkret støtteverk i arbeidet med å avdekke og håndtere voldshandlinger. Vold i nære relasjoner anses som et alvorlig folkehelseproblem, hvor forfatteren påpeker at tannhelsetjenesten både kan oppdage vold, men også gripe inn og dermed kunne bryte voldshandlinger i et tidlig forløp. Boken fokuserer mest, men ikke utelukkende, på voldshendelser mot barn og kvinner. Anna Jinghede har holdt boken på et faktabasert og nøytralt nivå, som bidrar til konkret informasjon. Den gir god oversikt på voldsbegrepet. Innholdsfortegnelsen bidrar til at boken også kan brukes som et oppslagsverk. Forfatteren kommer inn på områder som at helsepersonell trenger en stor kunnskapsbase for å forstå hvordan voldsutsatte mennesker uttrykker seg, hvordan vi best kan møte pasienten og hvordan vi skal håndtere situasjonen ved mistenkt, eller bekreftet, voldsutsatthet. Det kommer fram i boken at mange voldsutsatte som søker helsehjelp ikke får den støtten og beskyttelsen de har behov for. Manglende kunnskap hos helsepersonellet blir løftet frem som en sentral årsak til dette. Jinghede skriver at et godt møte mellom helsepersonellet og pasienten kan være avgjørende for at den voldsutsatte personen skal kjenne seg trygg nok til å avsløre en pågående problematikk i hjemmet.

[ Aktuelt ] TEKST: Lily Kalvø

Rapport fra Helsedirektoratet om evaluering av TOO arbeidet

Forslag om endringer i TOO Rapporten er publisert på Helsedirektoratets nettside, og levert til Tannhelseutvalget. «Forslag til endringer etter evaluering av tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (TOO)» beskriver Helsedirektoratets forslag til endringer i TOOtilbudet og i den tilhørende tilskuddsordningen. Endringsforslagene baserer seg på funn i evalueringsrapporten og er arbeidet frem etter innspill fra og i samarbeid med representanter fra fylkeskommunal tannhelsetjenesten, de regionale odontologiske kompetansesentrene, Den norske tannlegeforening (NTF), Norsk Tannpleierforening (NTpF), Norsk Psykologforening (NPF), fagmiljøet og brukerrepresentanter. Ledere i fylkeskommunal tannhelsetjenesten har gitt innspill til hvordan tilbudet oppleves fra deres ståsted med utgangspunkt i de problemstillingene som skal drøftes i oppdraget. Svarene fra de ulike fylkene er lagt ved rapporten.

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Les rapporten her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/forslag-til-endringer-etter-evaluering-av-tverrfagligpsykolog-og-tannhelsetilbud-til-tortur-og-overgrepsutsatte-og-personer-med-odontofobi-too

NTFs landsmøte og Nordental Det blir en glimrende anledning til å treffe representanter fra NTpF-styret og administrasjonen den første uken i november. Norsk Tannpleierforening vil være tilstede når Den norske tannlegeforeningen avholder sitt landsmøte på NOVA Spektrum Lillestrøm (tidligere Norges Varemesse) den 2.-4 november. – Besøk oss på stand nr. B02-35. Styret og administrasjonen vil være der på alle disse dagene. Kom og hils på oss- har du noe på hjerte som du vil formidle, eller spørre om, har du anledning disse dagene, sier Ann-Elin Instebø, leder i NTpF. Les mer om arrangementet: https://www.tannlegeforeningen.no/kurs-og-etterutdanning/ntfs-landsmote/nordental-2023.html

Den nye generasjonen NYHET! MELLOMROMSBØRSTER med gummistrå som du og dine pasienter vil elske!

GUM® SOFT-PICKS®

PRO +50% mer effektiv*

80 strå

erstattes av

GUM® SOFT-PICKS® ADVANCED

152 strå

GUM® SOFT-PICKS® PRO

RENGJØR ET STØRRE OMRÅDE & vanskelig tilgjengelige områder

Møt oss på NORDENTAL i Lillestrøm 2.-4. november

SOFT-PICKS®

PRO

*Sammenlignet med GUM® SOFT-PICKS® ADVANCED. Data on file.

For ytterligere informasjon, kontakt din lokale GUM® konsulent: THOMAS ELTON Key Account Manager thomas.elton@se.sunstar.com +47 900 93 530

professional.sunstargum.com/no

JEANETTE VILBO Sales Representative jeanette.vilbo@se.sunstar.com +47 977 98 503

[ Fag og forskning ] Denne artikkelen sto på trykk i Nor Tannlegeforen Tid. 2023; 133: 652-8. Tannstikka har innhentet tillatelse til å gjenbruke artikkelen. Den er blitt journalistisk bearbeidet.

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Fedme, medikamentbruk og tannhelse

Overvekt og tannhelse I 2019 var 37 prosent av befolkningen i Norge mellom 25 og 66 år diagnostisert med fedme, og tendensen er økende. Hvordan påvirker dette tannhelsen? Forfattere: Emma Lindal, Helene Vo, Astrid Nilsen, Anette Thorsnes, Stein Atle Lie, Paal Methlie og Knut N. Leknes

Denne artikkelen omhandler en pilotstudie med mål om å undersøke hvilken betydning fedme, metabolsk syndrom (MetS) og bruken av kalsium antagonister (KA) har på periodontal helse. Det er kjent at fedme øker risikoen for blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer og metabolsk syndrom (MetS). Mindre kjent er det at fedme også assosieres med orale helseproblemer som periodontitt, tanntap, hyposalivasjon, dental erosjon og karies [2].

[ Fag og forskning ]

DETTE ER FEDME Ifølge Verdens Helseorganisasjon er livsstilssykdommen fedme en diagnose som definerer individer med en kroppsmasseindeks (KMI) ≥30 kg/m2 [3]. Normalvektige har KMI mellom 18,5 og 24,9 kg/m2. Diagnosen fedme kan graderes i tre undergrupper; grad I (KMI 30-34,9 kg/ m2), grad II (KMI 35-39,9 kg/m2) og grad III (KMI ≥ 40 kg/m2) [4]. Personer med KMI mellom 25-29,9 kg/m2 defineres som overvektige. 1 AV 10 ALVORLIG RAMMET Periodontitt er en kronisk infeksjons-/ inflammasjonssykdom som hyppigst rammer den voksne befolkningen [5]. Akkumulering av subgingivalt plakk kan trigge en dysbiotisk immunrespons i tennenes festeapparat som kan føre til festetap og eventuelt tanntap. Alvorlig periodontitt rammer omtrent 10 prosent av befolkningen globalt og er dermed den sjette mest hyppige kroniske tilstanden [6]. FEDME OG PERIODONTITT Epidemiologiske studier har vist en assosiasjon mellom fedme og periodontitt, men årsakssammenhengen er uklar. Ved vektøkning øker antall adipocytter og produksjonen av proinflammatoriske cytokiner som adipokiner. Én hypotese er at økte konsentrasjoner av adipokiner kan trigge en systemisk inflammasjon som bidrar til utvikling av periodontitt. Hos individer med fedme kan dette gi en ubalanse mellom pro-inflammatoriske og anti-inflammatoriske adipokiner som resulterer i en systemisk periodontal lavgradinflammasjon [7][8]. MetS er en samling av forstyrrelser i kroppens metabolisme som øker risikoen for diabetes mellitus type 2,

Tabell 1. Variabler som inngår i vurderingen av metabolsk syndrom (MetS). For å bli diagnostisert med metabolsk syndrom må minst tre av fem kriterier være oppfylt Menn

Kvinner

Midjemål

>101,6 cm

>88,9 cm

Fastende glukose

≥5,6 mmol/L eller medikamentell behandling av hyperglykemi

Triglyserid

≥1,7 mmol/L eller medikamentell behandling av dyslipidemi

HDL-kolesterol

<1,0 mmol/L

<1,3 mmol/L

Blodtrykk Systolisk blodtrykk >130 mmHg eller diastolisk blodtrykk >85 mmHg eller medikamentell behandling av hypertensjon

hjertesykdom og hjerneslag. Tilstanden karakteriseres av fedme, økt midjemål, økt insulinnivå/blodglukose, hypertensjon og/eller lave konsentrasjoner av «high-density lipoprotein (HDL) og høye konsentrasjoner av triglyserider (TG). Se tabell 1. FLERE RISIKOFAKTORER En kombinasjon av flere faktorer øker sannsynligheten for å utvikle livstruende sykdommer. Alder, diabetes type 2, hormonell ubalanse og genetikk er faktorer av betydning for økt forekomst [9]. Definisjonen av MetS er omdiskutert og i litteraturen finnes det flere definisjoner. I denne studien er det brukt den reviderte versjonen av «National Cholesterol Education Program Adult Treatment Panel III (NCEP ATP III)» definisjonen fra 2005 [10]. Ifølge denne definisjonen vil individer med tre eller flere av de fem kriteriene oppfylle kravene til en MetS-diagnose (tabell 1).

HØYT BLODTRYKK OG LEGEMIDLER En komplikasjon til overvekt og fedme er høyt blodtrykk. Kalsiumantagonis-

Om forfatterne

• Emma Lindal, tannpleier i Bergen og Helene Vo, tannpleier i Trondheim • Astrid Nilsen, tannlege i Bergen og Anette Thorsnes, tannlege i Ål • Stein Atle Lie, professor. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen • Paal Methlie, overlege. Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis, Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen • Knut N. Leknes, professor. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

[ Fag og forskning ]

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Alvorlig periodontitt rammer omtrent 10 prosent av befolkningen globalt, og er dermed den sjette mest hyppige kroniske tilstanden

ter (KA), også kjent som kalsiumkanalblokkere, er effektive legemidler ved behandling av hypertensjon. KA virker ved at de bindes til kalsiumkanaler og hindrer dermed kalsiumioner å bevege seg inn i hjertemuskelceller og glatte muskelceller i perifere kar. Dette fører til en utvidelse av koronare arterier og perifere arterioler og har således en blodtrykkssenkende effekt [11][12]. I 2020 brukte 125 762 personer i Norge i aldersgruppen 20-69 år KA. Ved bruk av KA kan balansen i gingiva mellom nedbrytning og produksjon av vev endres, og fibrose vil kunne oppstå. Fibrose gir en sterk økning av ekstra-

F Hovedbudskap i pilotstudien

• Hos fedmepasienter synes metabolsk syndrom å være en mulig risikofaktor for utvikling av alvorlig periodontitt • I et utvalg med få pasienter var det ikke mulig å påvise en negativ effekt ved bruk av kalsiumantagonister på periodontal status • Tidlig diagnostisering av periodontitt synes å være særlig viktig ved behandling av fedmepasienter • Det er viktig å jevnlig oppdatere pasientanamnesen

cellulær matriks i gingivalt bindevev som kan resultere i legemiddelindusert gingival overvekst (LIGO) [11]. Dersom LIGO oppstår hos et individ med en periodontal diagnose, vil sykdomsforløpet forverres. Ved LIGO dannes det pseudolommer rundt tenner og dette vil komplisere tilgjengeligheten for daglig reinhold og profesjonell instrumentering. Det er også indikasjoner på at bruk av KA vil kunne forsterke den inflammatoriske vevsreaksjonen og dermed føre til en raskere periodontal nedbrytning [12].

METODIKKEN OG HYPOTESEN Ved å definere tre grupper, der gruppe 1 består av voksne fedmepasienter uten MetS. gruppe 2 voksne fedmepasienter med MetS og gruppe 3 voksne fedmepasienter med MetS som i tillegg bruker KA, ønsker vi å belyse hvilken betydning hver av disse enkeltfaktorene har med tanke på risiko og alvorlighetsgrad av periodontitt. Vår hypotese er at fedmepasienter med MetS og de som i tillegg bruker KA har en forverret periodontal status sammenlignet med fedmepasienter uten disse tilleggsfaktorene.

[ Fag og forskning ]

Tabell 2: Karakteristika for de ulike gruppene av fedmepasienter. Gruppe 1: pasienter med diagnosen fedme; Gruppe 2: pasienter med tilleggsdiagnosen metabolsk syndrom (MetS); Gruppe 3: pasienter med metabolsk syndrom som i tillegg brukte legemiddelet kalsiumantagonister (KA) på grunn av hypertensjon Variabler Gjennomsnitt (95% CI) Alder % BoP Antall pasienter Kjønn Menn Kvinner Røyking Ja Nei Tidligere Snus Ja Nei Tidligere Maks PD 0-3 mm 4-5 mm ≥6 mm Maks CAL 0-3 mm 4-5 mm ≥6 mm Stadium Ingen periodontitt StadiumI/Stadium II Stadium III

RESULTATER Gruppekarakteristika er vist i tabell 2. Gjennomsnittlig alder er lavest i gruppe 1 og øker ved tilstedeværelsen av MetS (gruppe 2) og MetS og KA (gruppe 3). Fordelingen av kjønn og antall deltagere er lik i gruppe 1 og 2 med en overvekt av kvinner i begge grupper. I gruppe 3 var det flere menn enn kvinner. I totalmaterialet var det to aktive røykere og to aktive snusere samt fire tidligere røykere og to tidligere snusere. Majoriteten av individene hadde verken røykt eller snust (tabell 2). Ved gruppevis karakterisering av pasientmaterialet basert på maksimal lommeregistrering var det i gruppe 1

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

p-verdi

41,4 (33,6-49,2) 30,0 (23,9-36,2)

49,0 (41,4-56,6) 21,1 (16,0-28,3)

52,3 (44,6-59,8) 22,8 (15,6-29,7)

0,135 0,148

4 6 0 8 2 1 8 1 1 8 1 1 7 2 5 2 3

4 6 2 7 1 0 9 1 0 6 3 0 6 4 4 2 4

6 2 0 7 1 1 7 0 0

0,247

ett individ med PD ≤ 3 mm, åtte med PD 4-5mm og ett med PD ≥ 6mm. For gruppe 2/gruppe 3 var de tilsvarende tallene 0/0, 7/6 og 3/2 (p=0.580) For variabelen CAL ble det i gruppe 1 registrert ett individ med verdi ≤ 3 mm, sju 4-5mm og to ≥ 6mm. For gruppe 2/ gruppe 3 var de tilsvarende tallene 0/0, 6/4 og 4/4 (p=0.510). Gjennomsnittlige blødningsprosenten for gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3 var 30, 21,1 og 22,8 (p=0,148; tabell 2). I gruppe 1 ble fem pasienter klassifisert som periodontalt friske, to tilhørende stadium I/stadium II og tre stadium III. Tilsvarende tall for gruppe 2/gruppe 3 var 4/3, 2/1 og 4/4 (p=0,935; tabell 2).

2 0 4 4 3 1 4

0,247

0,733

0,580

0,510

0,935

MEDISINSKE DATA Tabell 3 viser den gjennomsnittlige verdien for KMI, HDL-K, TG, systolisk blodtrykk og fastende serum glukose ved første undersøkelse på Fedmeklinikken. Gjennomsnittlige KMI for de ulike gruppene er relativt like med en marginal reduksjon av KMI fra gruppe 1 til gruppe 3. De gjennomsnittlige gruppeverdiene for HDL-K viser små forskjeller. For gruppe 1 var den gjennomsnittlige gruppeverdien for TG 1,26 mmol/L. Denne verdien er signifikant lavere (p<0,05) enn for gruppe 2 og 3. Målingene av systolisk blodtrykk viser at verdiene var høyere (ikke signifikant) for

[ Fag og forskning ]

gruppe 3 sammenlignet med gruppe 1 og 2. Verdiene for glukose viser en jevn økning fra gruppe 1 til gruppe 3 der forskjellen mellom gruppe 1 og gruppe 3 var signifikant (p<0,05). DISKUSJON I denne pilotstudien ble det i gruppe 2 og 3 diagnostisert dype lommer (≥6 mm) på flere pasienter enn i gruppe 1. CAL-målingene og klassifiseringen av periodontitt viser samme tendens med en mer alvorlig periodontal status i gruppe 2 og gruppe 3. Dette kan tyde på at tilstedeværelsen av MetS synes å ha en negativ effekt på alvorlighetsgraden av periodontitt hos fedmepasienter. En eventuell negativ effekt av KA var ikke målbart i dette begrensede utvalget. Det er interessant å observere at høyest blødningsprosent ble registrert i gruppe 1. For de medisinske variablene ble det registrert en gradvis reduksjon av KMI fra gruppe 1 til gruppe 3, mens de andre variablene viste en motsatt tendens. Det var en overvekt av kvinner i gruppe 1 og 2, mens i gruppe 3 var det flest menn. Gjennomsnittlig KMI for gruppe 1 og 2 kvalifiserer til fedme grad III, mens gruppe 3 endte i grad II. Tall fra FHI viser at det er flest menn med diagnosen fedme, men kvinner har en mer alvorlig grad [16]. Vi finner også at overvektige kvinner har en høyere KMI enn menn. UKLAR ÅRSAK Det er en uklar årsakssammenheng mellom fedme og periodontitt. For begge tilstandene er kronisk inflam-

Tabell 3: Gjennomsnittsverdier for medisinske variabler for de ulike gruppene av fedmepasienter. Gruppe 1: pasienter med diagnosen fedme; Gruppe 2: pasienter med tilleggsdiagnosen metabolsk syndrom (MetS); Gruppe 3: pasienter med MetS som i tillegg brukte legemiddelet kalsiumantagonister (KA) på grunn av hypertensjon

KMI HDL-K TG Systolisk blodtrykk Fastende glukose

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3 P-verdi

41,58 1,17 1,26a 139,0 5,65b

40,56 1,13 2,69 136,6 6,28

39,84 1,19 2,66 146,6 7,38

masjon en fellesnevner. En balanse i produksjonen av pro- og anti-inflammatoriske cytokiner i periodontium er avgjørende for etablering av en stabil gingival tilstand uten periodontalt festetap [17]. Hos fedmepasienter er det påvist en aktiv frigivelse av inflammatoriske cytokiner som IL-6 og TNF-til blodbanen. Det er også rapport en sammenheng mellom økt mengde fettvev og økt produksjon av inflammatoriske cytokiner [18]. Ved høy KMI vil det kunne oppstå en systemisk lavgrad-inflammasjon som sannsynligvis øker mottakeligheten av periodontitt [19]. Denne studien med 50 prosent periodontitt i gruppe 1 og om lag 60 prosent i gruppe 2 og 3, tyder på at periodontitt er svært vanlig hos pasienter med fedme og at systemisk inflammasjon kan være en medvirkende etiologisk faktor.

Epidemiologiske studier har vist en assosiasjon mellom fedme og periodontitt, men årsakssammenhengen er uklar

0,706 0,896 0,033 0,471 0,063

METS OG PERIODONTITT I nyere studier er det ikke mulig å finne en entydig sammenheng mellom MetS og periodontitt. Siden diagnostiske kriterier brukt for kasusdefinisjon av MetS og periodontitt har vist stor variasjon mellom ulike studier, har det vært utfordrende å inkludere homogene studier i systematiske oversiktsartikler og meta-analyser. En nylig publisert meta-analyse basert på 26 enkeltstudier konkluderte med at individer med MetS hadde 38 prosent større sannsynlighet for å utvikle periodontitt [20]. MetS og periodontitt synes å være assosiert via inflammasjon og oksidativt stress [21]. Oksidativt stress kan føre til økt inflammasjon og individer med både MetS og periodontitt viser økte konsentrasjoner av inflammasjonsmarkører. En tilstand med vedvarende lavgradinflammasjon kan føre til utvikling av insulinresistens som i neste omgang kan gi økt KMI og økt midjemål. En kronisk systemisk inflammasjonstilstand kan således predisponere individer med periodontitt til å utvikle MetSkomponenter eller vice versa [22].

[ Fag og forskning ]

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Siden gruppe 2 og gruppe 3 viste en mer alvorlig form for periodontitt enn gruppe 1, kan dette være en indikasjon på at MetS akselererer forløpet av periodontitt hos fedmepasienter. ANDRE FUNN Siden målte gjennomsnittsverdier for TG og fastende glukose var signifikant høyere for gruppe 2 og gruppe 3 sammenlignet med gruppe 1, kan disse faktorene også være av betydning for å forklare forskjellene i forekomst av alvorlig periodontitt mellom gruppene. Gingivale fibroblaster inneholder Ltype kalsiumkanaler. Disse har en avgjørende betydning for virkningsmekanismen til KA i hjertemuskelceller og glatte muskelceller i perifere blodkar [23]. KA kan ha direkte effekt på gingivale celler ved å hindre opptak av kalsium i fibroblastene. Endret kalsiummetabo-

lisme i gingivale fibroblaster vil kunne gi økt vevsnydannelse og påfølgende fibrose. INFLAMMASJONENS BETYDNING Det er sterke indikasjoner på at inflammasjon vil kunne øke graden av fibrose i gingiva. Makrofager i inflammert vev frigir «transforming growth factor-» (TGF-) som stimulerer til økt proliferasjon og aktivering av fibroblaster [24]. Den kliniske effekten av langsiktig bruk av KA kan være økt tanntap [25]. I denne studien var det ikke mulig å påvise en sikker sammenheng mellom bruken av KA og økt risiko og alvorlighetsgrad av periodontitt. Mulige forklaringer kan være at den inflammasjonsfremmende effekten av fedme og MetS er svært dominerende og at studien ikke har tilstrekkelig statistisk styrke.

Utvalget og funnene

• Pasienter ble rekruttert fra Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssjukehus, Bergen. Kriterier for inklusjon var fullført livsstilskurs og en kroppsmasseindeks (KMI) >30 kg/ m2 • Basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier, ble 28 pasienter rekruttert til følgende tre grupper: Gruppe 1: 10 pasienter med diagnosen fedme; Gruppe 2: 10 pasienter med tilleggsdiagnosen MetS; Gruppe 3: 8 pasienter med MetS som i tillegg brukte legemiddelet KA på grunn av hypertensjon • Følgende kliniske parametere ble registrert: periodontale lommer (PD), festenivåmålinger (CAL) og blødning ved sondering (BoP). Blodprøve- og antropometriske data ble hentet fra pasientenes medisinske journal • Den kliniske undersøkelsen viste en tendens til en mer alvorlig periodontitt i gruppe 2 og 3 sammenlignet med gruppe 1. Flere pasienter i gruppe 2 og 3 ble diagnostisert med dype lommer (PD ≥6 mm), større festetap (CAL ≥6 mm) og stadium 3 periodontitt. Blødningsprosenten var høyest i gruppe 1. Fastende serum triglyserid nivå og glukose var signifikant lavere i gruppe 1 (p<0,05) • Fedmepasienter med MetS tenderte til å utvikle mer alvorlig periodontitt enn fedmepasienter uten MetS. Et større pasientmateriale bør inkluderes for å kunne trekke endelige konklusjoner om enkeltfaktorers betydning for periodontal helse

[ Fag og forskning ]

SVAKHETER VED STUDIEN Denne pilotstudien har ingen kontrollgruppe av normalvektige individer med tilsvarende aldersvariasjon. Uten å kunne sammenligne funnene med en slik referansegruppe, skal en være forsiktig med å konkludere i forhold til forekomst og alvorlighetsgrad av periodontitt. Den kliniske undersøkelsen gir dessuten ingen informasjon om tidspunktet for oppstarten av den periodontale

nedbrytningen og heller ikke om tidligere behandling. Jevnlige kontroller vil kunne forbedre periodontal status og således være en betydelig feilkilde. I en senere fullskala studie bør dessuten plakkscore inkluderes som klinisk parameter på pasientnivå. ETTERLYSER STØRRE STUDIE Resultatene fra denne pilotstudien indikerer at hos fedmepasienter vil tilleggsdiagnosen MetS øke sannsynlig-

heten for å utvikle en mer alvorlig grad av periodontitt. Det var ikke mulig i dette utvalget med få pasienter å få bekreftet at medisinering med KA hadde en negativ periodontal effekt. Enkeltfaktorers betydning for periodontal helse bør undersøkes i en større studie der også normalvektige individer inkluderes.

Vår hypotese er at fedmepasienter med MetS, og de som i tillegg bruker KA, har en forverret periodontal status sammenlignet med fedmepasienter uten disse tilleggsfaktorene

Slik ble studien gjennomført Studieprotokoll og informert samtykke, basert på Helsinki erklæringen fra 1975, versjon 2008, er blitt godkjent av Norges Regionale Etiske komite (REK nr. 152810 – 12/08/2020/REK Vest). Deltakerne i studien leste og signerte informert samtykke før inklusjon.

utvalg av egnede pasienter for hver av disse tre gruppene registrert: Gruppe 1 («Non-Mets», n = 10), gruppe 2 («MetS», n = 10) og gruppe 3 («MetS + KA», n = 8). Før oral undersøkelse ble detaljerte generell medisinske data hentet fra medisinsk journal, Poliklinikk for overvekt (tabell 1).

UTVALGSKRITERIENE Deltakerne i denne pilotstudien ble rekruttert fra Poliklinikk for overvekt, Haukeland universitetssjukehus, i perioden januar 2021 til september 2021. Kriterier for inklusjon var fullført livsstilskurs på 10 gruppetimer over en periode på 5 måneder og en KMI >30 kg/m2. Eksklusjonskriterier var leukemi/ nøytropeni, HIV/AIDS, graviditet, bruk av immunnedsettende legemidler, alvorlige psykiske lidelser, Sjøgrens syndrom, endokrinologisk årsak til fedme (for eksempel hyperkortiolisme, hypotyreose o.l.), spiseforstyrrelser og kreft i hode- og halsområdet. I rekrutteringsperioden ble et tilfeldig

KALIBRERING AV UNDERSØKER Samme person (AT) blindet for pasienters gruppetilhørighet, utførte alle kliniske registreringer. Før oppstart av pilotstudien, ble det i perioden november 2020 og januar 2021 utført to separate kalibreringsøvelser. Først ble undersøker kalibrert mot en erfaren periodontist (KNL) og deretter mot seg selv for å oppnå størst grad av reproduserbare «intra-examiner» målinger for variablene PD og CAL. Intraklasse korrelasjonskoeffisienten (ICC) ble beregnet separat for hver flate. ICC for de to målingene varierte mellom 0,84 og 0,93 for PD og mellom 0,82 og 0,95 for CAL.

PERIODONTAL UNDERSØKELSE Før den kliniske undersøkelsen ble det tatt to intraorale bitewings (BW). Ved den kliniske undersøkelsen ble følgende parametere registrert: periodontal lomme (PD) og festenivåmålinger («Clinical Attachement Level»; CAL). PD er distansen fra gingivalranden til den sannsynlige bunnen av lommen i mm, mens CAL er distansen fra emaljesement grensen eller fra den marginale delen av en tannrestaurering til den sannsynlige bunnen av lommen i mm. Alle tenner ble målt på seks målepunkter per tann med en lommedybdemåler (PCP, UNC 15, Hu-Friedy, Chicago, IL, USA). Blødning («Bleeding on Probing»; BoP) ble registrert dersom det oppsto blødning ved sondering [13]. Registreringen ble gjort på fire flater per tann. PERIODONTAL DIAGNOSE Periodontitt ble diagnostisert og klassifisert etter kriterier fra 2017 World Workshop «on the Classification of

[ Fag og forskning ]

Periodontal and Peri-implant Diseases and Conditions» [14]. • Diagnosen periodontitt stadium I ble gitt der interdentalt CAL tap var på 1-2 mm målt ved største festetap, maksimum PD ≤4 mm, røntgenologisk beintap begrenset til den cervikale tredjedelen av roten (<15 %) og ingen tanntap grunnet periodontitt. • Stadium II ble diagnostisert ved største interdentale CAL tap på 3-4 mm, PD ≤5 mm, røntgenologisk beintap begrenset til den cervikale tredjedelen av roten 15 – 33 %), og ingen tanntap grunnet periodontitt. • Stadium III ble diagnostisert ved interdentalt CAL tap ≥5 mm, PD ≥6 mm, røntgenologisk beintap til midtre tredjedelen av roten og ≤4

tenner mistet grunnet periodontitt. • Stadium IV ble diagnostisert ved interdentalt CAL tap ≥5 mm, PD >6 mm, røntgenologisk beintap til apikale tredjedelen av roten og ≥5 tenner mistet grunnet periodontitt. Siden det bare ble tatt BW av pasientene, ble klassifiseringen av periodontitt i denne pilotstudien basert på kliniske parametere. RØYK- OG SNUSESTATUS Røykere ble gruppert som aktive, tidligere eller aldri røykere. Egenrapportert røyke-erfaring ble målt i antall pakker per år; antall sigaretter røkt daglig, multiplisert med antall år, delt på20 (antall sigaretter i en vanlig pakke røyk)

[15]. Snusere ble registrert som aktive, tidligere eller aldri snusere. STATISTISKE ANALYSER Kategoriske data ble presentert som frekvenser/antall og prosenter, mens kontinuerlige data ble presentert som gjennomsnitt (med 95 % konfidensintervall). For å sammenligne kategoriske variable ble chi-kvadrat test benyttet, mens t-test ble benyttet for kontinuerlige variabler. For utfallsvariablene lommedybde (PD) og festenivå (CAL) ble gruppevise forskjeller i pasientens maksimalverdi beregnet og testet. T

Sammendrag av konklusjonen Den kliniske undersøkelsen viste en tendens med en mer alvorlig periodontitt i gruppe 2 og 3 sammenlignet med gruppe 1. Et høyere antall pasienter i gruppe 2 og 3 ble diagnostisert med dypere lommer (PD ≥ 6 mm), mer klinisk tilknytningstap (CAL ≥ 6 mm), og trinn 3 periodontitt. Den høyeste blødningsprosenten ble observert i gruppe 1. Fastende triglyseridnivå og glukose i serum var signifikant lavere i gruppe 1 (p<0,05). Overvektige pasienter med MetS kan være mer utsatt for å utvikle alvorlig periodontitt enn ikke-MetS overvektige pasienter. Endelige konklusjoner angående påvirkningen av individuelle faktorer på periodontal helse må baseres på et utvalg av større studier. Artikkelen er fagfellevurdert og akseptert for publisering 03.03.2023. Korresponderende forfatter: Knut N. Leknes, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen, Årstadveien 19, N-5009 Bergen. E-post: knut.leknes@uib.no. E. Lindal, H. Vo, A. Nilsen og A. Thorsnes er likeverdige bidragsytende forfattere. Manuskriptet er basert på en godkjent bacheloroppgave ved Universitetet i Bergen. For alle referanser: www.tannlegetidende.no

[ Grunnforsikring ] HJELPER DEG GJERNE: Tannpleiernes Forsikringskontor har ansatte som kan gi deg gode råd og en forsikring som er tilpasset dine spesifikke behov. (Foto: Tannpleiernes Forsikringskontor).

Nå får du grunnforsikring Norsk Tannpleierforening har lansert en gunstig forsikring for alle sine yrkesaktive medlemmer. Før sommeren, nærmere bestemt 1. juni, ble grunnforsikringen inkludert i medlemskapet. Følgende dekninger er med i denne grunnforsikringen: • Livsforsikring med dekning på kr. 500 000,• Uføreforsikring med dekning inntil kr. 400 000,• Ulykkesforsikring med dekning på kr. 2 mill. for deg og familien – inkludert faginvaliditet for deg som medlem. Faginvaliditet sikrer deg utbetaling dersom du er utsatt for en ulykke som går utover arbeidsevnen Det er ingen krav til egenerklæring om helse, og grunnforsikringen koster kun kr. 167,- i måneden og trekkes sammen med kontingenten. Dette er mye forsikring for pengene!

– Som alltid ved en lansering, så var vi spente på hvordan responsen ville være blant medlemmene. Det er derfor svært gledelig å se at av alle yrkesaktive medlemmer, er det 96 prosent av medlemmene som har valgt å beholde grunnforsikringen og ikke reservere seg! forteller Tove Maren Johnsen, som er megler ved Tannpleiernes Forsikringskontor. NTpF har i tillegg til grunnforsikringen andre gunstige medlemsforsikringer. Disse forsikringene har svært gode vilkår og konkurransedyktige priser. – Et forsikringsbehov er individuelt og avhenger av din egen livssituasjon. Vi sier derfor ofte at grunnforsikringen er en byggekloss som du kan bygge videre på for å få dekket ditt forsikringsbehov. Det er ikke alltid så enkelt å vite hva du trenger av forsikringer, sier Johnsen. Rådgiverne på Tannpleiernes Forsikringskontor er eksperter på akkurat dette. Ta opp telefonen eller send en e-post til Forsikringskontoret, og så vil de kunne hjelpe deg.

TA KONTAKT: Nettside: Tannpleierforsikring.no Tlf: 23 11 35 88 E-post: post@tannpleierforsikring.no.

T Snakke med barn

• Et digitalt opplæringsprogram er utviklet for å styrke kompetansen ved samtaler med barn. • Dette gjelder spesielt samtaler ved bekymring for om barnet er utsatt for vold eller overgrep. • Nettsiden inneholder en simulering av samtaler med barn og ungdommer hvor du kan velge alternativer i dialogen og øve på å bygge tillit. Selv om de simulerte samtalene tar utgangspunkt i en bekymring for barnet, kan det være fint å øve alene eller sammen med kolleger også for de vanlige samtalene vi har med barn. Vil du vite mer? https://www.snakkemedbarn.no/

Sure tenner Kampanjen «Sure tenner» oppfordrer unge til å drikke mindre syreholdig drikke og dermed forebygge nye syreskader. Den offentlige tannhelsetjenesten har med hjelp fra reklamebyrået BYRAA laget en kampanje for å forebygge syreskader på tenner. Hovedmålgruppen er ungdom i alderen 13-25 år. Kampanjen skal treffe dem på deres plattformer og skal appellere til dem direkte, uten å bruke pekefinger. Kampanjen skal utnytte den store hypen det er rundt energidrikk sammen med skreddersydd design for sosiale kanaler som hjelpemiddel. Ved å lansere budskapet som emballasjen til en «ny energidrikk» skal man fange oppmerksomheten til målgruppen, og formidle budskapet på en effektfull måte. «Sure tenner» går over hele Nordland, i alle SoMe-kanaler, Youtube, kino og fysiske uttak på videregående skoler og offentlige tannklinikker. I tillegg er det designet en egen linse på Snapchat for å kunne spre budskapet ytterligere blant målgruppen.

Vil du vite mer? www.suretenner.no

MER EN BARE EN FANTASTISK SMAK! Enamelast-fluorlakk er påvist å ha både høy fluoravgivelse og høyt opptak av fluor.1 Og med et patentert adhesjonsfremmende middel som gir bedre retensjon, kan du være sikker på at dine pasienter vil nyte alle fordelene ved behandling med fluorlakk.

Flavor-Free

Cool Mint

Caramel

Orange Cream

Bubble Gum

Walterberry

1. Arkiverte data

eu.ultradent.blog

[ NTpF ]

Hovedtillitsvalgte NTpF

AGDER

INNLANDET

MØRE OG ROMSDAL

NORDLAND

Kirsti Helgesen 93 64 56 02 kirsti.merete.helgesen@ agderfk.no

Trine Bakke 99 59 13 58 trine.bakke@innlandetfylke.no

Monica Garshol 71 28 493 0 monica.garshol@mrfylke.no

Kari-Anne Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

OSLO

ROGALAND

TROMS OG FINNMARK

TRØNDELAG

Vivi-Ann Hoff-Olsen 90 87 52 98 vivi-ann.hoff.olsen@hel. oslo.kommune.no

Tove Salte Kallelid 41 51 17 64 tove.salte.kallelid@throg.no

Therese-Marlene Wikbo 46 95 31 44 theresemarlene.wikbo@tffk.no

Zohra Sakhi 48 08 89 09 zohsa@trondelagfylke.no

Foto: Privat

VESTFOLD OG TELEMARK

VESTLAND

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vtfk.no

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

VIKEN Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

DEN FØRSTE SAMLINGEN: NTpF styremedlemmene og HTV-ene var samlet på Lilys Country Club i slutten av august. Her ble alle bedre kjent, og fikk innblikk i hverandres roller og ansvar. Styret fikk behandlet mange saker. HTV-ene fikk nyttig informasjon om Ferieloven og Folketrygdloven fra advokat Per Arne Tandberg i Legalis.

[ NTpF ]

Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27 NTpFs lokalavdelingsledere 2023

LEDER

NESTLEDER

STYREMEDLEM

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vtfk.no

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@ odont.uio.no

Elise Pettersen 47 32 56 70 elise.pettersen@throg.no

1. VARAMEDLEM

2. VARAMEDLEM

3. VARAMEDLEM

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@ uib.no

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@ gmail.com

NTpFs administrasjon

KONTORLEDER

FAGANSVARLIG

RÅDGIVER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@ tannpleier.no

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12 BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79 FINNMARK Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no Mobil: 94 21 22 57 HEDMARK Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462 MØRE OG ROMSDAL Leder: Ida Eriksson E-post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no Mobil: 98 87 92 63 NORDLAND Kontaktperson: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no Mobil: 97 04 52 26 OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11 OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52 ROGALAND Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil:90 26 48 28 TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35 TELEMARK Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com Mobil: 48258322 TROMS Leder: Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com Mobil: 48149472 VESTFOLD Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805 VESTLAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838 ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF) NTpF er en partipolitisk uavhengig og selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere. Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag. Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/ Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17