Tannstikka 05-21

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 05/2021

FAGKONFERANSEN 2021 ORAL B-PRISEN TIL «PUTTI» NYTT KULL VED USN ORAL HELSE OG HJEMMESYKEPLEIE

Made in Sweden

It’s all in the details TePe Interdentalbørster. Noen ganger utgjør de små tingene den store forskjellen. Det er derfor vi er så nøye med hver minste detalj i våre interdentalbørster, slik at de utmerker seg på kvalitet, effektivitet og bærekraft. Vi vet hvor viktig tannhelse er og hvordan den påvirker helse generelt.

Finn ut mer på www.tepe.com Vårt utvalg av interdentalbørster er nå produsert på en bærekraftig måte, med en reduksjon av CO₂-utslipp på 80%.

013SE

INNHOLD TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 05/2021

FAGKONFERANSEN 2021 ORAL B-PRISEN TIL «PUTTI» NYTT KULL VED USN ORAL HELSE OG HJEMMESYKEPLEIE

PÅ PLAKATEN 6 IFDH-konferanse i Dublin 6 Periodontitt-oppdrag 7 Nytt kull på videreutdanningen 7 Jubilanter FAGKONFERANSEN 8 Tid for å møtes 13 Yrkesetikk for tannpleiere 14 Behandlingsplan for perio 16 UNIO ønsker NTpF velkommen 18 Gullkorn fra foredragene AKTUELT/FAGLIG 20 Intervju med Årets tannpleier 24 Oral helse i hjemmesykepleien 30 Utviklingshemmedes helsetjenester

NTPF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens spalte

ENDELIG SAMMEN IGJEN! Det kjentes nesten uvirkelig å gå inn dørene på Scandic på Lillehammer de siste dagene i september og se mange mennesker samlet – uten avstand, uten munnbind, og uten å bevege seg i sirkler rundt hverandre. Det var duket for fagkonferanse etter 18 måneders utsettelse, og endelig kunne tannpleierne treffe hverandre, foredragsholdere og utstillere i to hele dager til ende.

Pandemien er tilnærmet over, selv om det fortsatt er enkelte krampetrekninger igjen. Det siste halvannet året har gjort noe med oss, vi har fått ny lærdom på mange områder, og samfunnsutviklingen kan kanskje sies å ha tatt et skritt fremover. Jeg sier kanskje, for selv om den har ført til teknologiske fremskritt og gjort arbeidslivet mer dynamisk, har den også redusert den menneskelige kontakt og samkvem. Mange har blitt mer ensomme, mer folkesky og mer tilbaketrukne.

Og virkningen av denne utviklingen har neppe slått inn for fullt. Jeg håper denne effekten også forskes på i tiden som kommer. Får vi langtidsvirkninger? Er samfunnet enda mer splittet i de digitalt kompetente og de ikke-kompetente? Blir de ensomme enda mer ensomme? Blir personlig kontakt enda mer henvist til digitale flater, via Teams eller andre plattformer?

Selv har jeg gjort mange intervjuer via Teams det siste året. Min oppfatning er at det er bedre enn telefon – det er OK å se den du snakker med, og ha en slags øyekontakt og se kroppsspråket. Men det kan ikke erstatte det å sitte i samme rom, ha mer tid til småprat om ting rundt deg, ta en kopp kaffe sammen, og se hvilke omgivelser og miljø mennesket du intervjuer omgir seg med. En person på en skjerm med sløret bakgrunn gikk ikke mye informasjon. Så selv om jeg har fått gjort intervjuene mine og skrevet sakene, føler jeg selv at dybden i formidlingen har blitt dårligere.

Da var det forfriskende å møtes på Lillehammer, snakke direkte med folk, treffe igjen dem du ikke hadde sett på over ett år, intervjue folk ansikt til ansikt, og få med de nyansene som har glippet via digital kommunikasjon. Jeg nøt hvert øyeblikk, og det tror jeg de fleste gjorde!

Programmet på fagkonferansen var variert og bredt sammensatt. Som sikkert mange av dere allerede vet, har ikke jeg tannpleierbakgrunn – jeg er journalist.

Men det som slår meg når jeg likevel sitter der gjennom store deler av programmet, er hvor mange områder innen samfunn, helse og humane verdier tannpleiernes yrkesutøvelse kommer i berøring med. Tannhelse er bare innledningen – profesjonsutøvelsen omfatter veldig mye mer. Det er interessant og til ettertanke.

Jeg ønsker dere en god høst!

3

LEIAREN HAR ORDET

Ikkje ver bremsekloss for eigen utvikling Tannhelsetenester til er sett på politisk dagsorden det siste året. Det er bra. Det er spesielt parti på venstresida i norsk politikk og vinnarar i stortingsvalet som har kome med utspel om endring. Forventning til at saka om tannhelsetenester blir del av regjeringsplattforma, er difor stor både for folket og for yrkesorganisasjonane i tannhelsetenesta. NTpF har spelt inn til aktuelle, politisk parti at det er nødvendig med ein heilheitleg gjennomgang av både korleis tannhelsetenesta er organisert og finansiert. I dette arbeidet må tannhelsetenestelova og stønadsordningar gitt gjennom folketrygda, bli vurdert.

Målet må vera at vi får ei tannhelseteneste som fører til utjamning av sosial ulikheit, og i det arbeidet er det andre

4

faktorar enn lovverk og finansiering som også må vurderast. Spørsmål om kva kompetanse den framtidige tannhelsetenesta har behov for, må og diskuterast.

Det faktum at det i dag blir utdanna dobbelt så mange tannlegar som tannpleiarar, er eit tema som må belysast.

Kompetanseutvikling og forsking ved utdanningsinstitusjonane er viktig. Å sikre kompetanse blant utdanningspersonell er ein føresetnad for å oppnå høg kvalitet og evidensbasert utvikling av tannhelsetenester. Vi må også få meir forsking på oral helse, og ikkje berre innafor odontologi. Vidare må samarbeid på tvers av etatar og instansar bli vektlagt. NTpF ser fram til desse tema blir grunnlag for diskusjon når framtidige tannhelsetenester blir eit viktig politisk satsingsområde.

Elles er det vedtaket om overgang frå Delta til Unio som tar det meste av tida hos styre og administrasjon. Det er eit omfattande arbeid som skal gjerast når yrkesorganisasjon skal bli ein fullverdig organisasjon i ny hovudorganisasjon. Det blir jobba med etablering av avtaletillitsvalte i fylkeskommune, Oslo kommune og stat. Det blir jobba med medlemsskap for sjølvstendig næringsdrivande i Små og mellomstore bedrifter, SMB, og NTpF vil saman med NTF vurdera korleis sikra arbeids- og lønsforhold for tilsette i privat tannhelseteneste. Midt i dette arbeidet har det vore energitappande å motta fleire mailar frå Delta, der Delta tilbyr eit alternativt Tannpleierforbund i Delta, i etterkant av at det ekstraordinære landsmøtet vedtok

å seie opp samarbeidsavtala. Resultatet kan bli at Norsk Tannpleierforening blir splitta.

Det gir mange bekymringar. Ein av dei er kven av desse to forbunda som skal representera tannpleiararane i alle dei utval, samarbeidsmøter, forskningsprosjekt og i internasjonale organisasjonar der NTpF er godt representert i dag. Utspelet frå Delta er vanskeleg å forstå. Det må vera eit mål for hovudorganisasjonar å få eit fleirtal av arbeidstakarar til å organisera seg og gjennom høg organisasjonsgrad, og skapa ro i arbeidslivet.

Denne saka er ikkje døme på det. Overgang til Unio er vedtatt på demokratisk vis, landsmøte har talt, tannpleiarane vil vidare og ser moglegheiter ved å vera organisert der dei naturleg høyrer heime.

Overgangen til Unio er ikkje eit mål, men eit middel for å nå målet om å ta i vare viktige satsingsområde til beste for yrkesgruppa og for samfunnet. Ved å vera organisert i Unio, har vi ein solid plattform å bevega oss vidare på, steg for steg. Mi klare oppfordring til yrkesgruppa er: Tannpleiarar, ikkje ver bremsekloss for eigen utvikling. Stå samla og jobb mot felles mål!

Med venleg helsing

DEN ORIGINALE AIRFLOW PROPHYLAXIS MASTER ®

LEI !

MEG

R

NYHET! NÅ KAN DU LEIE EN AIRFLOW® PROPHYLAXIS MASTER TIL LAVE MÅNEDLIGE KOSTNADER. TILBY ALLE PASIENTER OPPLEVELSEN AV GBT, GUIDED BIOFILM THERAPY. EN EFFEKTIV OG MINIMAL INVASIV BEHANDLINGSMETODE MED OVER 22 BRUKSOMRÅDER. Kontakt oss for mer informasjon: info@ems-nordic.se, +46 8 89 91 02 eller Linda Kjølstadmyr, lkjolstadmyr@ems-nordic.no, 400 53 691 www.ems-nordic.no Leie-finansiering fra DNB Bank ASA, forutsetter godkjent kredittvurdering.

5

PÅ PLAKATEN

Smått og stor t om tannpleiere og samfunnet rundt Nytt fra avdelingene

NYTT FRA AVDELINGENE SOMMERAVSLUTNING I AVD. OSLO OG AKERSHUS Vi har endelig fått møtte hverandre fysisk, og kunne kose oss med god mat og drikke den 26.08.2021 ved Ekebergrestauranten i Oslo. Elin Tesaker Tveøy, produktspesialist i GSK, avholdt en produktpresentasjon om en ny tannkrem, Parodontax. Neste møte blir årsmøte den 25.10.

Da skal vi ha valg på nytt styre i lokalavdelingen.

Velkommen!

Vennlig hilsen Slavica Pejic Djurasovic, leder

NY EMBALLASJE HADDE LITEN EFFEKT Studien viser en nedgang for røyking på mellom 0 og 0,5 prosentpoeng som kan tilskrives de militærgrønne pakkene.

Og menn virket til å bli mer fristet til å snuse. I 2018 innførte regjeringen krav om standardisert emballasje på all snus og røyk. Målet var å gjøre pakkene mindre attraktive. Spesielt ønsker man å unngå at unge begynner å røyke og snuse.

HAR DET FUNGERT? En ny studie gjort med forsker Torleif Halkjelsvik ved Folkehelseinstituttet i spissen viser en mulig, svak nedgang i antall røykere som kan kobles til de standardiserte pakningene. Men tallene er usikre.

– Det jeg er rimelig sikker på er at standardiserte pakker ikke har ført til en nedgang i snusbruk blant menn. Det slår vi fast som det sikreste resultatet. Alt annet er ganske usikkert, sier Halkjelsvik til forskning.no.

Det ligger imidlertid en nedgang i bunnen. Den er tatt hensyn til i studien, forteller han. Halkjelsvik og kollegene har undersøkt om de standardiserte pakningene påvirker nedgangen den ene eller den andre veien.

I studien brukte han og kollegene tall fra flere typer undersøkelser.

Modellen der alle undersøkelsene var med, var også den mest lovende. De tallene viste et halvt prosentpoeng nedgang i antall røykere, fra omtrent ti prosent.

De brukte også en modell som kun hadde med tall fra SSB. Der var det et utvalg på 47.000 personer.

Modellen forskerne lagde ut fra SSB-tallene, viser null nedgang i antall røykere som skyldes de militærgrønne pakkene.

6

INTERNASJONAL KONFERANSE I DUBLIN Neste år er det igjen klart for en internasjonal tannpleierkonferanse i regi av IFDH. I 2022 er konferansen lagt til den irske hovedstaden Dublin, en fantastisk by med yrende folkeliv, musikk, underholdning og mye vakkert og spennende å se på. Byen har en lang og dramatisk historie, og en spennende arkitektur som er en blanding av nytt og gammel.

Det er enkelt å reise til Dublin fra Norge, så her byr det seg en anledning for norske tannpleiere til å delta på konferansen for en overkommelig pris. Og det blir heller ikke feil å kombinere med noen dagers ferie på den grønne øya! Datoene er 11-13. august 2022. Kryss av i kalenderen og begynn å øve på «Riverdance»!

OPPSTARTSMØTE PERIODONTITTOPPDRAG Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet oppdrag å analysere årsaker til siste års utgiftsvekst innenfor periodontitt, vurdere takst bruken og innretningen av takster og vilkår samt komme med forslag til evt. endringer i takstsystemet innenfor periodontitt.

Prosjektgruppen består av representanter fra Tannpleierforeningen, Tannlegeforeningen, NPF (Norsk Periodontistforening) og Helsedirektoratet, avd. for helserefusjon. 26. august var oppstartsmøtet for prosjektgruppen i Helsedirektoratets lokaler.

Videre skal arbeidsgruppen ta fatt i oppdraget og det blir flere samarbeidsmøter i løpet av høsten. Det vil ikke bli lagt ut løpende oppdateringer fra møtene. Informasjon vil bli gitt alle medlemmer når arbeidet er sluttført. Arbeidsgruppen forventer å være ferdig mai 2022 og takstsystemet skal tas i bruk 01.01.2023.

NTpF sendte mail til medlemmene og på FB ble det oppfordret til å komme med innspill. Foreningens representanter Kristin Holtan Saga og Anne-Mai Nilsen mottok overveldende mye respons fra engasjerte tannpleierne. Det at tannpleier kan utløse refusjon for behandling av periodontitt, er noe av det viktigste som skjer for pasienten.

Noen innspill, som ikke omhandlet periodontitt, tas med inn i årlige samarbeidsmøter med Helfo.

NYTT KULL PÅ VIDEREUTDANNINGEN 24. August 2021 var det duket for oppstart med fjerde kull ved videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid på Universitetet i Sørøst-Norge, USN, campus Vestfold.

Tekst og foto: Gry Jakhelln

Første samling foregikk på Zoom, dermed ble det en annerledes start for de ferske studentene. Fagansvarlig i Tannpleierforeningen holdt innlegg i løpet av første samling og delte av sine erfaringer som tidligere student ved første kull på videreutdanningen. I løpet av studiet opplevde jeg å bli en bedre kliniker, til tross for at vi ikke øvde på kliniske ferdigheter. Jeg opplevde at utypet kunnskap om teorier og verdigrunnlag bidro til andre innfallsvinkler og økt trygghet i yrkesutøvelsen. I tillegg til at gjennom undervisningen og oppgavene fikk jeg andre og nye perspektiver på behandling og helseopplysning.

Fagansvarlig for videreutdanningen, professor Torill Tveito, forteller at mye av undervisningen og foreleserne er uendret fra første kull. Videreutdanningen får gode tilbakemeldinger fra studentene, og det understreker viktigheten av en vellykket formel fra starten.

Uke 37 var første mulighet for å delta fysisk på samling og undervisning for dette kullet. For de som ikke har anledning til å delta fysisk, var det anledning til å følge undervisningen på Zoom.

Dette er en ny og fleksibel mulighet, som en konsekvens av det digitale løftet hele befolkningen har hatt under koronaen.

Fagansvarlig i NTpF tok turen innom campus for å hilse på studentene ordent-

lig og høre hvordan det går med dem.

Mange av dem kjenner på at det virker overveldende og litt skummet nå i starten. Kommer jeg til å få til dette? Det er høyere krav enn på bachelorutdannelsen, og for mange er det noen år siden de studerte sist. Kanskje det oppleves litt lettere når vi har fått levert første oppgave, reflekterte en av studentene. De er 16 studenter i kullet, som gru-gleder seg til fortsettelsen. Samtidig opplevde de som deltok på campus verdien av å møtes, og de kjente allerede på et samhold, støtte i hverandre og vilje til å løfte hverandre frem. Dette er godt å ta med seg videre.

Det er alltid hyggelig med nye tannpleier bekjentskaper. De fleste studentene jobber offentlig, noen fylker er representert med flere tannpleiere, men det er også noen som jobber privat blant dem.

Til nå har 35 tannpleiere fullført videreutdanningen. Det er 3 tannpleiere som har bygget videre på videreutdanningen til master i helsefremmende arbeid ved USN, i tillegg til at 17 tannpleiere i gang.

LYKKE TIL VIDERE, KULL 4!

Tannpleierne har begynt på en «reise» og med tannpleierrettet videreutdanning som har helsefremmende fokus er mulighetene åpne for nye muligheter for yrket.

Helsefremmende er veien å gå og myndighetene er med på å støtte oss på veien. Før tannpleierne skal kunne få muligheter for avansementstillinger måtte tannpleierne ha tilbud om videreutdanning. Den er på plass og veien mot avansement for yrkesgruppen, har startet.

I lønnsforhandlinger ved hovedoppgjør kan krav om stillingstittel «spesialtannpleier», for de som har videreutdanning, løftes frem og forhandles om med KS. Hovedoppgjør gjennomføres annet hvert år og NTpF vil følge opp dette i samarbeid med Unio fremover.

JUBILANTER

60 år 50 år 40 år

Edit Sigvor Løyning, Fjæra

Kristine Røssing, Brønnøysund

Therese Husby Larsen, Trondheim

7

FAGKONFERANSEN 2021

Endelig var det slutt på «meter’n» og korona-avstand! Tannpleierne feiret med bøy og tøy.

GLEDELIG GJENSYN I

FAGLIGE RAMMER 16 måneder på overtid ble det endelig fagkonferanse på Lillehammer. Vel 200 tannpleiere grep muligheten til faglig oppdatering og sosialt samvær. Og, topp faglig innhold til tross, ingen la skjul på at den sosiale delen, møter ansikt til ansikt med kolleger, gamle og nye venner, var det absolutte høydepunktet. Jo, vi behøver å treffes fysisk!

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Usikkerheten som har ridd oss alle som en mare det siste året, rammet selvsagt også konferansen. Ble den noe av? Meldinger bølget frem og tilbake på våren og forsommeren, synkront med stigende og fallende smittetall. Men på forsommeren ble beslutningen tatt: Vi går for fysisk konferanse. Og beslutningen var riktig; bare noen få dager før konferansen startet,

8

åpnet Norge helt igjen. Plutselig kunne vi møtes uten den forhatte «meter’n», vi kunne mingle, besøke dentalutstillingen, spise sammen uten tomme stoler imellom, og faktisk også klemme. Men litt henger nok igjen – det var mindre klemming og håndtrykk enn før…

Påmeldingen var treg på forsommeren, mye var nok usikkert ennå, men etter

hvert løsnet det. Vel 200 tannpleiere fant veien til Lillehammer, sammen med et tyvetalls utstillere og diverse gjester.

Ikke den største konferansen i NTpFs historie, men kvalitet og omgivelser var det ikke noe å si på! Spennende foredragsholdere med varierte tema, trivelige Scandic hotell oppe i lia overfor vakre Lillehammer, og naturen i høstskrud – selv om været var ganske vått og grått.

Men ingenting kunne dempe humøret!

NYTT ÆRESMEDLEM Etter åpning av dentalutstillingen ble ordet som vanlig gitt til NTpFs leder Hilde Aga, som redegjorde for viktige politiske saker styret har jobbet med den senere tid. Som ventet brukte hun mye tid til å snakke om den forestående overgangen til ny hovedorganisasjon, UNIO, og hva

FAGKONFERANSEN 2021

Hilde Aga brukte mye tid til å snakke om den forestående overgangen til ny hovedorganisasjon, UNIO.

Arrangementskomiteen hadde gjort en utmerket jobb, og ble behørig takket med blomster. Fra venstre Eva B. Stee, Elin Alm Bjerregård, Håvard Hansen, Sofia Resander og Monica Gjestrum.

som blir annerledes for tannpleierne der.

Hun nevnte også den nok noe uventede aggressive motstanden Delta har gitt, blant annet ved å forsøke å starte en konkurrerende tannpleierorganisasjon under den gamle paraplyen. Hun formante tannpleierne om å stå sammen og ta den utfordringen og utviklingsmuligheten en endring alltid fører med seg.

Det koster alltid med endring, men det er helt nødvendig for utvikling!

Hilde Aga hadde også gleden av å utnevne et nytt æresmedlem i NTpF, Benthe Hansen. Hennes lange merittliste og hennes mange seire for tannpleierne i årenes løp, ikke minst på utdanningssiden, ble behørig hyllet. Sine siste år som yrkesaktiv jobbet hun som fagansvarlig i NTpF, frem til i fjor. Hun er nå pensjonist. Benthe Hansens innsats for tannpleierne har vært uvurderlig, og æresmedlemskapet var vel fortjent. Dessverre var hun selv forhindret fra å delta på Lillehammer, men konferansedeltakerne hyllet henne med stående applaus.

VARIERT FAGLIG PROGRAM Etter Hilde Aga fikk UNIO slippe til, ved

sekretariatsleder John Olav Bjergene, og forbundsleder Tove Holst Skyer i Norsk Ergoterapeutforbund (se egen sak).

Hovedinnlegget på konferanses første dag handlet om etikk og etiske dilemmaer. Her forleste dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, om behandlerrollen og etiske dilemmaer, bare avbrutt av litt bøy og tøy (se egen sak).

Resten av dagen var mer faglig innrettet, med en innføring i arbeidet omkring innsamling av tannhelsedata til Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR), som første post. Her redegjorde Øyvind Christensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder for videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister, og Anja Ulseth-Skogan, leder for forprosjekt for innsamling og tilgjengeliggjøring av tannhelsedata i KPR. Innsamling av pasientdata har en ganske lang historie i Norge, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Disse gir viktig informasjon og oversikt over helsetilstanden hos den norske befolkningen. Men tannhelsedata har ikke vært del av denne informasjonen, i tråd med

Anja Ulseth-Skogan, leder for forprosjekt for innsamling og tilgjengeliggjøring av tannhelsedata i KPR, redegjorde for det pågående arbeidet.

Bak Øyvind Christensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder for videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister.

Benthe Hansen ble utnevnt til æresmedlem i NTpF. Hun var dessverre ikke til stede, men ble behørig hyllet. Arkivfoto: Anne L. Buvik.

9

FAGKONFERANSEN 2021

Tannpleierne trosset regnværet og begav seg ut på en spennende og innholdsrik vandring på Maihaugen friluftsmuseum, Lillehammers største attraksjon.

Utstillerkoret under ledelse av Torbjørn Wilhelmsen holdt sitt tradisjonelle innslag under festmiddagen.

den offisielle holdningen som indikerer at tannhelsen ikke omfattes av det helhetlige helsetilbudet i Norge.

Nå er imidlertid et forprosjekt i gang, som bl.a. medføre en endring forskriften, slik at man også kan innhente data fra privat praktiserende tannhelsepersonell, og ikke bare den offentlige tannhelsetjenesten.

De to avsluttende sesjonene var viet

10

Utdelingen av Oral B-prisen er alltid et høydepunkt under middagen. Anne Elisabeth Münster Halvari var en populær vinner.

oralmedisinske utfordringer og alvorlig sykdom ved Spesialistkandidat Kristine Eidal Tanem, UiO (se egen sak) og et foredrag med det velklingende navn «Nytt om spytt» ved professor Hilde Kanli Galtung, UiO (se egen sak).

VANDRETUR PÅ MAIHAUGEN Konferansens første dag ble avsluttet

med en tur i frisk luft for ca. halvparten av deltakerne, som hadde meldt seg på en omvisning på friluftsmuseet Maihaugen, som bare ligger noen få hundre meter fra hotellet. Her ble det en spennende vandretur mellom gamle og ikke fullt så gamle bygninger, da Maihaugen også tar vare på hus og inventar fra nyere tid.

I tillegg ble det morsomme møter med

STYRKER MUNNENS

NATURLIGE FORSVAR

0% SLS MILD FORMEL

VED Å FORBEDRE DET

ORALE MIKROBIOMET

1*

Det er på tide å tenke nytt om munnhelse. Møt Zendium; tannkremen med en prebiotisk fordel1* som inneholder naturlige enzymer og proteiner for å styrke munnens naturlige forsvar.

For sterke tenner, sunt tannkjøtt2 og friskere pust. Klinisk bevist.

VISSTE DU AT ZENDIUM ER DEN MEST ANBEFALTE TANNKREMEN AV DANSKE TANNLEGER?*** Zendium contains 1450ppm sodium fluoride. 1. Adams SE et al. Sci Rep 2017; 27(7): 43344. 2. Daly S. et al. J. Dent. 80 (2019) S26–S32 *Prebiotics selectively stimulate beneficial bacteria. Zendium has a prebiotic benefit as it boosts good bacteria in the mouth, helping to balance the oral microbiome. Specifically, this refers to the oral plaque microbiome and the relative abundance of bacterial species with a known association with gum health or disease after 14 weeks of brushing twice a day with Zendium when compared to baseline. **Refers to the results of a gum health study on 113 people who used Zendium (total subjects = 229), UK 2017 and a measurement of gingival health by Modified Gingival Index (Lobene) after 13 weeks. Control was a fluoride toothpaste (1450ppm) without enzymes and proteins. ***Ipsos study, Denmark 2020.

11

FAGKONFERANSEN 2021

Musikk og underholdning av høy klasse ved Martine Kraft duo.

skuespillere som illuderte blant annet postbud, journalist og, ikke minst, skolelærer fra en forgangen tid. Her ble «elevene» geleidet inn i en skolestue fra 1800-tallet med en streng lærer, og spesielt «den vanskelige eleven» Hilde Aga ble grundig forhørt.

Ryktet sier imidlertid hun imponerte med sin evne til å lese gotisk skrift!

FESTMIDDAG OG PRISUTDELING Ingen konferanse uten festmiddag – og slik ble det i år også. Oppstemte og festkledte tannpleiere samlet seg rundt bordene, og det glade gjensynet varte til godt over midnatt. Underholdning var det også – både profesjonelle musikere og det obligatoriske «utstillerkoret», som vanlig ledet av scenevante Torbjørn Wilhelmsen.

Denne tradisjonen, hvor deltakerne på dentalutstillingen stiller opp med underholdning, går mange år tilbake. Noen ganger er det selvskrevne tekster, men i år ble det en Elton John-klassiker. Og nivået var imponerende!

12

Festmiddagen er også tidspunktet for utdeling av Oral B-prisen, og utnevnelsen av «Årets tannpleier». Vinner for 2021 ble Anne Elisabeth Münster Halvari, bedre kjent som «Putti» hos de fleste. Hun har lagt ned og fortsetter å legge ned et formidabelt arbeid for utdanning av tannpleiere, og har dessuten markert seg som forsker med stadig nye publiseringer. En verdig og populær vinner som de aller fleste tannpleiere har et forhold til. Se eget intervju.

PERIO OG HELFO På dag to var hoveddelen av det faglige programmet viet behandlingsplan for pasienter med periodontale sykdommer, ved periodontist Odd Carsten Koldsland, UiO. Koldsland er en inspirerende og populær foreleser, som også holdt en webseminar i regi av NTpF tidligere i år. Se egen sak.

Deretter fulgte en omgang med parallelle sesjon, hvor Koldsland utdypet ytterligere i den ene salen, mens det var tre korte foredrag i den andre, Folkehelsear-

beidet i Innlandet og hvordan tannhelsetjenesten kan samarbeide med barnevernet, ved Folkehelserådgiver Hilde Søberg Andreassen, videre Forskning ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst ved direktør Hilde Vogt Toven, TkØ, og en innføring i bruk av SmartJournal for oral helse i sykehjem ved Elisabeth Lind Melbye, Seniorforsker, PhD, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland.

Også i år var HELFO på plass på fagkonferansen, både med et eget innslag i det faglige programmet, og med stand begge dager. De informerte blant annet om kontrollrutiner og journalføring, og presiserte hva kravene til tidsbruk innebærer. Reglene er strenge og detaljerte, og det er viktig å være godt innsatte i dem. Antall behandlinger pasienten har krav på å få dekket, kan også by på utfordringer for behandlerne hvis pasienten har gått både til tannpleier og periodontist. For den ene har ikke nødvendigvis oversikt over antall behandlinger den andre har utført, og kan derfor noe uventet få beskjed om at kvoten er oppbrukt. Koldsland kom for øvrig også inn på denne problemstillingen i sitt foredrag.

STAVANGER I 2022 Dermed var konferansen i mål – og en ekstra takk og blomster gikk til arrangementskomiteen med Håvard Hanssen i spissen for et tilnærmet prikkfritt arrangement. For det var ikke bare gleden over å se hverandre igjen som gjorde at stemningen var god og klagene fraværende. Det var faktisk et helt uvanlig knirkefritt arrangement.

Da er det bare å glede seg til neste år, hvor fagkonferansen er tilbake på sitt vanlige tidspunkt, på forsommeren, nærmere bestemt 2. og 3. juni. Vakre og spennende Stavanger er stedet, og forhåpentligvis er koronaen da bare et minne.

Så da er det ingen grunn til å holde igjen, det er bare å sette kryss i kalenderen!

FAGKONFERANSEN 2021

ETIKK TIL ETTERTANKE Hvilke etiske retningslinjer har tannpleierne? Hva skal de forholde seg til, av skrevne og uskrevne regler? Og hvordan påvirker etikken yrkesutøvelsen, både hos tannpleier og andre profesjoner? Dette var viktige spørsmål som dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, kom inn på i sitt foredrag på årets fagkonferanse.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, tok tannpleierne med på en reise innen yrkesetikk.

Lingås’ foredrag utgjorde hovedbolken av programmet på konferansens dag 1. Dette omfattende tema til ettertanke dannet en fin motvekt til andre foredrag med mer vekt på det kliniske eller administrative ved tannpleierfaget. Men tingene henger tett sammen, og ikke minst for behandlere eller formidlere er etikk noe man må forholde seg til i alt sitt arbeid.

Lingås tok først tilhørerne med på en reise gjennom tid og perspektiv. Etikk er forankret i begreper og tenkemåter, og formes også av de ulike kulturer. I vår internasjonale hverdag kan det lett gi grunnlag for konflikt.

– Vi har egne normer og oppfatninger av hva som er «riktig» og «normalt». I Nord-Europa står f.eks. tidsbegrepet sterkt – folk skal holde avtaler, og ting skal starte til oppsatt tid. Dette står i sterk kontrast til det mange opplever som en «mañanakultur» i en del land i Sør-Europa, innledet Lingås, som advarte mot å tro at skikker og

kulturer er de samme over alt.

Etikk defineres som «en god handling», bygget på verdibevissthet og refleksjon.

Den er basert på den gylne regel om gjensidig avhengighet, i positiv forstand, solidaritet, og en holdning som går ut på å behandle andre som man selv ønsker å bli behandlet. Denne oppfordringen finnes for øvrig i alle verdens religioner, i litt ulik språkdrakt.

De etiske regler for yrker og profesjoner kan finnes i mange ulike utforminger, f.eks: • Deklarasjoner eller edsavleggelser (Hippokrates’ lege-ed etc) • Konkrete regler og retningslinjer • Verdier basert på profesjonalitet og dannelse • Verdi- og prinsipperklæringer Norsk Tannpleierforening har egne etiske retningslinjer, sist oppdatert i 2019, som finnes på www.tannpleier. no. Det samme har det internasjonale forbundet, IFDH. ET MENNESKE, IKKE ET OBJEKT Lars Gunnar Lingås viet mye tid til faren ved å gjøre en pasient til et subjekt når man er behandler – han hadde selv opplevd å bli omtalt som en kroppsdel i en dialog mellom leger om hans sykdom. For en tannpleier er det sentralt at man ser hele personen, ikke bare en munnhule. Og selv om en tannpleier meget godt vet hva som er det beste for pasientens orale helse, er det viktig at man uttrykker det på en måte som inkluderer og respekterer pasienten.

– Når det gjelder uetiske handlinger, er

det vanlig med dehumanisering, ved at en person blir et objekt eller en gjenstand. I verste fall demoniserer man en person eller en folkegruppe, og man rangerer mennesker, f.eks. gjennom rasisme, sexisme eller sortering – hvorav det som skjedde under andre verdenskrig er det fremste eksempelet, understreket Lingås.

VERDIFULLE PRINSIPPER Og hva er så viktige verdifulle prinsipper? Her understreket Lingås først og fremst dette: • Respekt og integritet, som også er trukket frem i NTpF og IFDHs etiske retningslinjer •G odhetsprinsippet (forebygge lidelse) • Ikke skade-prinsippet • Universelle menneskerettigheter, deriblant selvbestemmelse og autonomi • Miljøverdier – vern mot helsetruende omgivelser og smitte • Verdifulle fremgangsmåter som kan sikre god etikk, er blant annet universell tilrettelegging, tverrfaglig samhandling, fleksibilitet, kvalitetssikring og tilgjengelighet.

FORNUFT OG FØLELSER SAMMEN Så hvordan skal tannpleierne møte sine etiske utfordringer og dilemmaer?

– Du trenger yrkesetikken når du skal fremme og forsvare dine verdier. Da må man prioritere godt, og nøye avveie ulike hensyn og verdier når man føler de kolliderer. Ta kontakt og diskuter problemstillingen med en kollega; en som komplementer deg, ikke en som du vet deler ditt syn helt og fullt og kun vil gi deg bekreftelse. Og det er ikke feil å lytte til egen magefølelse.

Har du en dårlig følelse for det valget som til slutt blir tatt, så stopp og reflekter én gang til. Ta ubehag på alvor, det er faktisk ingen motsetning mellom fornuft og følelser, sa Lingås og avsluttet med to setninger til ettertanke: – Valget er ditt, og også ansvaret, frihet under ansvar er gammel europeisk idehistorie. Og ikke å velge er faktisk også et valg.

13

FAGKONFERANSEN 2021

BEHANDLINGSPLAN FOR PASIENTER MED PERIODONTITT Størstedelen av fagkonferansens siste dag var satt av til den alltid engasjerte og dyktige Odd Carsten Koldsland.

Koldsland er førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet i Oslo, avdeling for periodonti. Han jobber også som privatpraktiserende periodontist og arbeider i et tverrfaglig spesialistteam, deriblant med tannpleier.

Tekst: Kristin Holtan Saga Foto: Anne L. Buvik

Tema for dagen var behandlingsplan for pasienter med periodontale sykdommer, og journalføring fra A til Å. Koldsland gikk grundig gjennom temaet, og knyttet tannpleierens rolle i behandlingsplanen til gjennomføring av behandlingen.

Han presenterte konkrete innspill til hva som bør inngå i en konsultasjon og utredning (anamnese, diagnostikk, prognosevurderinger), og en individuell behandlingsplan. Koldslands gjennomgang av klassifiseringssystemet for periodontale sykdommer viser hvordan man innlemmer dette i diagnostikken, og gjør en kartlegging av pasienten. Tannpleiers brede kompetanse gir mulighet for å kartlegge årsaker og andre faktorer, som vi vet påvirker pasientens periodontitt.

Når det gjelder henvisningsrutiner kan dette variere fra behandler til behandler, og ofte henvises pasienter med større lommer enn 6 mm, til spesialistteam.

14

Den alltid engasjerte og dyktige Odd Carsten Koldsland foreleste om periodontitt på konferansens andre dag.

Behandler gjør selv en vurdering i forhold til egen evne og kompetanse, når det er riktig for pasienten å få utvidet behandling hos et spesialistteam.

Koldsland kom også inn på vedlikeholdsbehandlingen og viktigheten av denne. Hvordan man legger opp vedlikeholdsbehandlingen avhenger av individuelle faktorer hos pasienten, med utgangspunkt i prognose- og risikovurdering, og resultatet etter behandling.

Takster som tannpleier benytter underveis i en utredning og behandling av periodontitt er takst 1 (undersøkelse og diagnostikk), takst 802 (tannrøntgen, pr bilde), takst 704 (pasientfoto, pr bilde),

takst 501 (systematisk behandling av periodontitt), takst 6 (anestesi), og takst 4 (enkel etterkontroll). Bakterieprøvetaksten kan også benyttes av tannpleier (takst 801) når det er behov for det.

Det er viktig å sette seg inn i de krav til dokumentasjon og registreringer som kreves, i publiserte forskrifter om Helfo sin refusjonsordning. (www.helfo.no) Periodontitt er et evig aktuelt tema for tannpleiere, da vi daglig behandler disse pasientene. Koldsland kom med gode tips og eksempler, og hans interessante og engasjerende foredrag på årets fagkonferanse gav et godt utbytte.

NYHET parodontax

FAGLIG

I APOTEK MID FEBRUAR

HJELP PASIENTENE DINE MED Å BEHOLDE ET FRISKT TANNKJØTT PARODONTAX ER EN FLUORTANNKREM TIL DAGLIG BRUK, SPESIELT UTVIKLET FOR UTMERKET PLAKKFJERNING FOR Å HJELPE MED Å STOPPE OG FOREBYGGE BLØDENDE TANNKJØTT*

48% 4X

reduksjon av blødende tannkjøtt*1

bedre plakkfjerning**1

For mer informasjon og prøver kontakt scanda.consumer-relations@gsk.com *sammenlignet med en vanlig tannkrem ved børsting to ganger daglig **enn en vanlig tannkrem, etter en profesjonell tannrengjøring og børsting to ganger daglig 1 Jose et al. J Clin Dent. 2018; 29:33-398 Registrerte varemerker tilhører eller er lisensiert av GSK-konsernet. ©2020 GSK eller deres lisensgiver. PM-NO-PAD-20-00008.

15

FAGKONFERANSEN 2021

UNIO HILSER TANNPLEIERENE VELKOMMEN Om kort tid skjer det – Norsk Tannpleierforening blir den 14. yrkesgruppen i UNIO. Sekretariatsleder John Olav Bjergene var på plass på fagkonferansen for å utdype hva UNIO står for og hvorfor tannpleierne naturlig hører hjemme der.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

– Dere har gjort et godt valgt – vi er den nest største hovedorganisasjonen, den største for universitets- og høyskoleutdannede, og vi er et forbund eksklusivt for disse gruppene. Blant hovedområdene vi jobber med, er lønn, politisk påvirkning og midler til forskning, kunnskapsheving og faglig

16

utvikling for våre medlemsorganisasjoner, understreket Bjergene.

NTpFs søknad om medlemsskap vil bli behandlet på UNIOs kongress i desember.

På kongressen vil, i likhet med i UNIOs styre, alle medlemsforbund være representert.

– Det er en av de store forskjellene. Dere vil være et eget forbund, i stedet for å være del av et. Dere trenger ikke å avklare deres ståsted med 40 andre forbund først, som i Delta, men dere har en selvstendig stemme.

Dere går fra å være en yrkesorganisasjon til selv å være et forbund – med de fordeler og ulemper det medfører. Men en av fordelene vi har i UNIO, er at vi ikke konkurrerer om medlemmer. Ettersom alle våre medlemmer har formelle krav om godkjenning eller autorisasjon i sine yrkesgrupper, er det aldri i tvil om hvor de skal være medlemmer. Det er også helt avklart hvilke saksområdet som sorterer under hver enkelt. Skal det menes noe politisk om en ny tannhelsepolitikk, er det NTpF som meisler ut meningene – og har så UNIOs 380.000 medlemmer i ryggen, sa Bjergene.

Noe som blir nytt for tannpleierne i UNIO, er egne lønnsforhandlinger. Men Bjergene var ikke i tvil om at NTpF vil ta denne utfordringen på strak arm: – Vi tilbyr opplæring, støtte og kompetanse. En av UNIOs visjoner er at vi skal være best på å ivareta lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer, understreket han.

Forbundsleder Tove Holst Skyer i Norsk Ergoterapeutforbund, et forbund med ca.

4500 medlemmer, tok ordet etter Bjergene og delte av erfaringene hennes forbund har med å være med i UNIO. – Vi er ett av de mindre forbundene, men vi tas på alvor og vi blir meget godt ivaretatt. Vi var aldri i tvil om at dette var den rette hovedorganisasjonen for oss.

UNIO er riktig for oss fordi det er en viktig samfunnsaktør som er opptatt av trepartssamarbeidet – det siste har vi fått demonstrert viktigheten av under pandemien.

De er opptatt av fellesskap, bærekraft og gode prosesser, og vi opplever støtte og samarbeid. Vi føler oss godt ivaretatt, og blir lyttet til og inkludert i samme grad som de store forbundene. For oss har det handlet om å stå sammen for å utvikle bærekraftige helse- og velferdstjenester, og jeg er sikker på at tannpleierne også vil finne ut at det er mye å hente på å bli en del av UNIO, avsluttet Tove Holst Skyer.

FAGKONFERANSEN 2021

Bente Ingemoen fra Tonne dental har vært på fagkonferansen en rekke ganger.

Ulrika Starkenberg på standen til Ergo-optikk.

Jerry Karlsson slo et slag for LM Sharp Diamonds slipefrie instrumenter.

UTSTILLERNE PÅ PLASS Hvordan ville det bli en med dentalutstilling etter så lang tid med nedstengning og mye usikkerhet omkring konferansen? Ville utstillerne komme, og dermed hjelpe konferansen økonomisk, eller ville de sitte på gjerdet?

Men de ville være med, og de kom. Riktignok var det ikke den aller største utstillingen, men et tjuetalls utstillere var på plass, og gjensynsgleden var stor.

– Veldig, veldig hyggelig å treffes igjen.

Det har vært mye folk på standen vår, og vi er godt fornøyde, sa Bente Ingemoen fra Tonne dental. Hun har vært på plass på fagkonferansen i en årrekke.

– Pandemien rammet oss hardt til å begynne med, alt stengte jo, og all omsetning opphørte. Heldigvis kom det raskt i gang igjen, og alt er normalt. Nå har vi dessuten fått vår nye nettbutikk, noe kundene lenge har etterspurt. Men ingenting er bedre enn å møtes fysisk, understreker hun.

Ulrika Starkenberg på standen til Ergo-

optikk, var også svært fornøyd med å være tilbake i det fysiske.

– Besøket har vært godt, folk er interesserte. Det er viktig å huske på at mitt fagområde ikke først og fremst er optikk, men ergonomi. Arbeidsstilling og riktig utstyr betyr veldig for at arbeidet vi utfører, ikke skal være helsefarlig. Så det er viktig å ha en løpende dialog på dette området, påpeker hun.

Litt nyheter dukker også opp. På den felles standen til PlanDent og LM Ergo presenterte Jerry Karlsson LM Sharp Diamonds slipefrie instrumenter.

– De har vært på markedet et par år, men flere og flere oppdager dem for første gang. Det er veldig viktig å bruke skarpe

instrumenter, og mange føler det tar for mye tid og fordrer for mye ekspertise å slipe selv.

Dermed opplever vi økt etterspørsel. Utrolig hyggelig og spennende å være på denne konferansen og møte tannpleierne direkte, avslutter Karlsson.

Hovedsponsorer var også i år Zendium og Oral B. Zendium hadde stand og produktpresentasjon, mens Oral B, på grunn av internasjonal firmapolicy, foreløpig ikke er fysisk til stede på konferanser. Men Renate Nylund Derås deltok digital med et par innslag på direkten, blant annet produktpresentasjon og utdeling av «Årets tannpleier», som OralB-er hovedsponsor for.

17

Gullkorn fra foredragene Nedenfor følger noen gullkorn og stikkord fra noen av de mindre og kortere foredragene på konferansen.

FOLKEHELSE OG BARNEVERN I INNLANDET FYLKE Foredragsholder: Folkehelserådgiver Hilde Søberg Andreassen, Innlandet fylke.

Det er viktig at vi forstår hele pasienten når han/hun er på klinikken. Felles rutiner fjerner usikkerheten, det utarbeides eget undervisningsarbeid i helsefag i Innlandet fylkeskommune. Folkehelsearbeidet foregår i ulike områder, med blant annet klinikkrunder, der klinikken selv presenterer data og planer for egen klinikk.

Vi er flinke til å heie på hverandre, og det er sentralt at alle går i samme retning. En prestasjonskultur skaper trygghet. Gamle Hedmark fylke meldte oftere enn andre fylker saker til barnevernet. Det er utført en masteroppgave om samordning av helse- og velferdstjenester, med fokus på samarbeid mellom barnevern og tannhelsetjenesten. Det trengs enda mer samarbeid, og kvaliteten kan heves. Lover og retningslinjer vektes ulikt.

Kjennskap og tillit skaper bedre samarbeid, og gir forståelse for den andres yrke. Ikke alle er gode samarbeidspartnere. Masteroppgaven hadde tre hovedfunn: Man er ikke bevisste på samarbeidsavtaler, det er behov for regelmessige møter (ledelse må gi ressurser til samarbeidet), og det er en mangel på felles digital kommunikasjon. (Referat ved Line Kalland)

ORALMEDISINSKE UTFORDRINGER OG ALVORLIG SYKDOM Foredragsholder: Spesialistkandidat Kristine Eidal Tanem, UIO. Kristine Eidal Tanem er doktorgradskandidat ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo.

Hun har tidligere vunnet utmerkelser for prosjektet «Mucosal changes and dental development disturbances in long-term survivors after allogeneic stem cell transplantation performed during childhood, adolescence or young adulthood».

Alvorlig sykdom vil over tid påvirke den dentale helsen. Spesielt hos pasienter med kreftdiagnose i hode/ hals-region samt bryst - og testikkelkreft ser man orale seneffekter. Det er avgjørende med et godt samarbeid Spesialistkandidat Kristine Eidal mellom alle yrkesgrupper innen tannhelse og sykehus Tanem, UIO. for å best mulig kunne hjelpe denne pasientgruppen.

Noen av de mest fremtredende orale/dentale seneffektene er kronisk gingivitt, karies, osteonekrose og xerostomi. Også hos barn med kreftdiagnose påvirkes den orale helsen, hos denne pasientgruppen ser vi ofte dentale utviklingsforstyrrelser som hypodonti, forstyrrelser i rotutviklingen og hypomineralisering. Tanem presiserer den viktige rollen tannpleieren har i arbeidet med denne pasientgruppen. (Referat ved Mari S. Danielsen)

18

Professor Hilde Kanli Galtung ved UiO.

NYTT OM SPYTT Foredragsholder: Professor Hilde Kanli Galtung ved UiO. Så hva er nytt om saliva? Det oppdages stadig nye bestanddeler etter hvert som analysemetodene blir bedre.

Saliva gir oss et vindu inn i vår helsetilstand, det inneholder stort sett den samme diagnostiske informasjon som blod (DNA, proteiner, hormoner, immunkomponenter). Det er enklere å analysere saliva siden den er mindre kompleks enn blod.

Munntørrhetsklinikken hjelper mange pasienter med saliva, de utfører bakterieundersøkelser og analyser av med mer.

Bør salivaoppsamlingen standardiseres mer, f.ek.s med tidspunkt for innsamling, ustimulert vs stimulert, ved å tilsette stoffer etc?

Fagområdet utvikles stadig, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer på dette området. (Referat ved Lisa Brændø)

NÅ TILGJENGELIG UTEN RESEPT

Vinner kampen mot karies

Effektiv forebygging for pasienter med økt kariesrisiko* Duraphat® høykonsentrert fluortannpasta er klinisk bevist å være mere effektiv i forebygging av dental karies enn en vanlig tannpasta:1-4

• Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta forebygger kaviteter ved å arrestere og reversere primære rot- og tidlige fissurkaries lesjoner1-4 • Nå tilgjengelig så pasientene kan kjøpe den uten resept, med veiledning fra apoteket

5 mg/g natriumfluorid

Tannpleiere kan nå anbefale Duraphat® * Pasienter ≥ 16 år med forhøyet kariesrisiko.

Referanser: 1. Baysan A et al. Caries Res 2001;35:41-46. 2. Ekstrand et al. Caries Res 2013;47:391–8. 3. Schirrmeister JF et al. Am J Dent 2007;20. 212-216. 4. Ekstrand et al. Gerod 2008; 25:67-75.

CF Duraphat «Colgate Palmolive A/S» Kariesprofylaktikum ATC-nr.: A01A A01 TANNPASTA 5 mg/g: 1 g inneh.: Fluor 5 mg (som natriumfluorid) tilsv. 5000 ppm fluor, natriumbenzoat (E 211), sakkarinnatrium, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Briljantblå FCF (E 133). Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne, særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Tannspesialist bør konsulteres før bruk. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som virker mildt irriterende på hud, øyne og slimhinner. Graviditet/Amming: Data mangler fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved svært høye doser. Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne (>1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Ukjent: Gastrointestinale: Brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/ dag). Pakninger og priser: reseptpliktig: 51 g kr. 103,20. 3 x 51 g kr. 237,20; reseptfri: pris ikke fastsatt. Basert på SPC godkjent 23.08.2016. (Se www.legemiddelsok.no.)

www.colgateprofessional.no www.colgatetalks.com

19

AKTUELT

TANNPLEIER, FORSKER OG FORBILDE Anne Elisabeth Münster Halvari (65), bedre kjent som «Putti», er årets vinner av Oral B-prisen og dermed tittelen «Årets tannpleier». Og det er en av yrkesgruppens mest synlige som blir hedret på denne måten – for alle kjenner Putti.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Utdelingen skjedde under festmiddagen på fagkonferansen på Lillehammer. For én gangs skyld var ikke Putti belagt med oppgaver i forbindelse med arrangementet, hun er en flittig gjest på fagkonferansen, men ofte i rollen som foredragsholder eller med en annen rolle. Denne gangen var hun «bare» deltaker, men det ble raskt endret under festmiddagen, hvor hun ble ropt opp som vinner av den prestisjetunge prisen.

Prisen, som deles ut av sponsoren Oral B, består av et stipend på 10.000 kroner, et diplom og blomster. Men mer enn noe annet, heder, ære og kollegial anerkjennelse.

Det er ikke første gang Anne Elisabeth Münster Halvari vinner priser. Hun fikk Oral B prisen første gang i 1990, sammen med Benthe Hansen. Den gang ble prisen tildelt for å utvikle det tannpleiefaglige og tannpleierens yrkesrolle.

20

I fjor ble hun tildelt Zendium-prisen, en annen høythengende pris for personer som i vesentlig grad har bidratt til å høyne oral helse. Her ble hennes innsats for videreutdanning av tannpleiere ved Universitetet i Sørøst-Norge spesielt trukket frem.

– Jeg ble overrasket i fjor, og dette var mist like overraskende og gledelig, sier Putti når vi møtes dagen etter prisutdelingen på Lillehammer. Hun er som alltid sprudlende og full av overskudd, oppriktig interessert i alle hun møter, og gir dem en følelse av å bli sett. Evnen til å

komme i kontakt med andre er nok også en av grunnene til at hun er så verdsatt av sine studenter og kolleger.

Med noen-og-førti år i yrkeslivet, både som kliniker og som foreleser og forsker, er det blitt mange menneskemøter.

FOREBYGGING VAR FOKUSET – Jeg startet yrkeskarrieren som tannhelsesekretær, og syntes fagområdet var veldig spennende. En stund vurderte jeg om jeg skulle bli tannlege, men valget falt på tannpleierutdanningen i stedet. Min

AKTUELT

Anne Elisabeth Münster Halvari, bedre kjent som Putti, ble tildelt Oral B-prisen under konferansen på høstfagre Lillehammer.

hovedinteresse gikk i retning av å kommunisere, veilede og forebygge mer enn å drive reparasjonsarbeid – tannlegene har jo begrenset mulighet til å kommunisere med pasientene mens behandlingen foregår. Så jeg søkte meg inn på tannpleierstudiet i stedet, forteller Putti.

Og det ble et lykkelig valg. Hun ble en engasjert tannpleier som elsket jobben sin, og som lenge også drev sin egen klinikk (1988-2000). Det var flere tannpleiere og tannleger som jobbet på klinikken, men profilen var litt uvanlig:

Her var det helsefremmende og forebyggende arbeid som sto i fokus.

– Klinikken het «Bærum forebyggende tannhelseklinikk», så vi signaliserte allerede i navnet hva som var satsningsområdet. Det var en spennende, ny og visjonær profil, hvor vi tilnærmet oss pasientene på en annerledes måte og vi la ned store ressurser knyttet til alle sider av det forebyggende arbeidet. Og det gav resultater! Det var herlig å se at vi i løpet av kort tid klarte å snu en negativ utvikling hos mange pasienter, og at de som for eksempel hadde slitt med mye karies etter hvert ble kariesfrie.

Så det vi gjorde sammen med pasientene, hadde en konkret og målbar virkning.

Det er en fantastisk motivasjon i seg selv, understreker Putti, som ikke kan få sagt stekt nok hvor viktig tannpleiernes innsats er på dette området.

TOK MASTER PÅ KLINIKKEN – Gjennom klinikken hadde jeg fått erfart og vist det jeg ville – tannpleierne motiverer, forbedrer tannhelsen og forebygger på en måte som gir dokumenterbare resultater!

Her kan det tilføyes at Puttis masteroppgave ble utført i denne klinikken og hun vervet 90 nye pasienter (unge voksne) til en RCT som varte i over 6 mnd.

(RCT- Randomisert kontrollert studie, med en eksperimentell gruppe og en kontroll gruppe). Her viste hun hvordan motivasjon virket på endring av tannhelse for den eksperimentelle gruppen, det vil si det ble en signifikant reduksjon av plakk og gingivitt for denne gruppen.

Putti solgte klinikken i 2000. Det var på tide å gå videre. Det var nye utfordringer som ventet for tannpleierne, og hun var interessert i det pågående arbeidet med å ta profesjonen videre. Da var mer utdanning den åpenbare løsningen, samtidig som hun var med på å bygge opp bachelorstudiet i tannpleie. Etter en master fristet det å ta en doktorgrad, men dette var nytt og ubrutt land for en tannpleier, så for å få til dette, måtte en annen løsningsorientert kvinne til.

HISTORISK DOKTORGRAD – Benthe Hansen, som har stått utrettelig på for tannpleierne i de rommene hvor beslutningene tas, skaffet øremerkede midler, så det er hennes fortjeneste at jeg fikk muligheten til å søke en PhD stilling, sier Putti, som sammen med Kari Elisabeth Dahl ble den første tannpleier med en PhD. Begge disputerte i løpet av en uke i desember 2011, og en ny karrierevei var lagt for tannpleierne.

Anne Elisabeth Münster Halvari, Benthe Hansen og Kari Elisabeth Dahl var også forfatterne av strategidokumentet «Tannpleierfunksjon, oral helse og tannpleierfag mot 2025» som ble lagt frem i 2013. Det har fått mye oppmerksomhet og er et aktivt og levende dokument. Dette var derfor et sentralt dokument for å kunne forhandle om en helsefremmende videreutdanning for tannpleiere ved USN:

JURYENS BEGRUNNELSE Årets vinner av Oral B prisen er en tannpleier som har vært med på å sette tannpleiere og tannpleieryrket på kartet på nasjonalt nivå.

I sitt arbeid bruker hun sin kompetanse innenfor pedagogikk, utviklingspsykologi, klinisk psykologi, helsefremmede og forebyggende/folkehelsearbeid.

Hun har en master i pedagogisk psykologi og motivasjonspsykologi, er veileder og underviser på videreutdanning og master for tannpleiere.

Hun var en av de to første tannpleier som i 2011 forsvarte sin PhD grad. Hun har hatt flere publikasjoner og i disse dager ferdigstilles også et forskningsprosjekt om arbeidsmotivasjon, kunnskapsdeling og utvikling av psyko-sosiale verdier i pasientbehandling som hun har vært med på å gjennomføre.

Hun har også bidratt i stort omfang med å heve tannpleieren sin status, og med sitt engasjement gitt motivasjon til tannpleierne for å ta videreutdanning.

Vi er glade for å kunne presentere Anne Elisabeth Munster Halvari som verdig vinner av OralB prisen 202.

21

AKTUELT å studere ulike bidrag på ulike nivå hvor tannpleiere bidrar.

– Gjennomføringen av et masterstudium og tema for masteroppgaven begrunnes ofte i behovet for å styrke egen kompetanse, men ved publisering av masteroppgavene vil denne ofte være et viktig bidrag for andre som ønsker å vite mer om hva tannpleierne gjør, men ikke minst et viktig bidrag i retning av å kunne videreutvikle tannpleiernes unike kompetanse og egenart, utdyper hun.

Videre er det viktig å støtte tannpleiere som har intensjoner om å fortsette et PhD-løp.

– Nå jobber vi aktivt med mulighetene for å få opprettet flere PhD-stillinger for tannpleiere, slik at flere interesserte og motiverte tannpleiere forhåpentligvis får muligheten til å ta en doktorgrad.

– En master bidrar også til å kunne videreutvikle tannpleiefaget og styrke tannpleiernes yrkesidentitet, understreker en engasjert Anne Elisabeth Münster Halvari.

– At vi fikk på plass videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid ved USN i 2016, har vært et viktig steg videre for tannpleiere som yrkesgruppe. Dette har åpnet nye dører, i tillegg gir denne utdanningen gir viktige og synlige signaler til hele yrkesgruppen og mange tannpleiere tar nå en full master ved USN – men også ved andre utdanningssteder enn ved USN tar tannpleiere nå en master, noe som er veldig bra, sier hun, og tilføyer: – Det er viktig arbeid det tannpleierne gjør når de tar en master, ikke bare for 22

egen gevinst, men en master bidrar også til å kunne videreutvikle tannpleiefaget og styrke tannpleiernes yrkesidentitet.

Kunnskapsbasen innen helsefremmende arbeid knyttet til tannhelse er av stor betydning for å kunne dokumentere, synliggjøre og bevisstgjøre. Ulike fagområder som er knyttet til tannpleiernes funksjon og rolle er viktige å få mer tydelig frem i lyset. Dette med henblikk på videreutvikling av det tannpleiefaglige.- Kunnskapsbasen i faget består av mer enn publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrift. Det er derfor relevant

INGEN PENSJONIST-PLANER Når Putti snakker, får man hele tiden følelsen av at dette er en person som ser fremover, som ser utfordringer og løper dem i møte, og som utstråler interesse og engasjement. Ingenting tyder på at hun er klar for å lene seg tilbake og hvile på laurbærene med sine priser og sin anerkjennelse. Tvert imot, faktisk. For tiden har hun tre jobber: Som foreleser og veileder på USN, på tannpleierutdanningen i Oslo (som nå heter Avdeling for tannpleiervitenskap, en anerkjennelse i seg selv) og som hovedveileder for en tannlege som tar doktorgrad innen psykologi og angst for tannbehandling.

– Det høres ikke ut som om pensjonistlivet er nært forestående?

– Nei, jeg har ingen slike planer ennå, smiler Putti. – Jeg er fortsatt på hugget.

Ting tar tid og jeg har aldri forhastet meg eller stresset med det jeg gjør, men visjonene er der kontinuerlig. Og jeg er glad for at jeg har masse spennende oppgaver foran meg i flere år ennå. Så lenge helsa og humøret er der, kommer jeg til å fortsette, avslutter hun.

Humøret er upåklagelig hos Anne Elisabeth Münster Halvari, vinner av Oral B-prisen og kåret til «Årets tannpleier».

Applaus og gratulasjoner fra «Tannstikka», samt hundrevis av studenter og tannpleiere!

Forskningskonferanse Betydning av oral helse for generell helse – og omvendt!

Bergen 23-24. november 2021 GERONETT er et tverrfaglig forskningsnettverk for eldrehelse med medlemmer fra tannhelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten, utdanningsinstitusjoner og sykehus.

GERONETT arrangerer nå en konferanse med fokus på aldring og helse, hvor betydningen for oral helse for generell helse fremheves – og omvendt!

Alle som har interesse for forskning relatert til eldrehelse og eldretannhelse inviteres til GERONETT – konferansen 2021. Flere anerkjente nasjonale og internasjonale forskere bidrar med sin kompetanse den 23. og 24. november. I tillegg vil vi åpne opp for presentasjon av pågående forskning fra deltakerne, både muntlig presentasjon og posterpresentasjon.

Temaer for konferansen •

Oral helse hos eldre

•

Sammenhengen mellom generell helse og oral helse hos eldre

•

Samhandling mellom helsetjenester om den eldre pasienten

•

Innovasjon

Praktisk informasjon •

Følg lenke til Geronett.no for påmelding og program

•

Frist for påmelding: 15. oktober

•

Sted: Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen i Bergen

•

Pris: Konferansen dekkes av GERONETT, med unntak av

Professor Anastassia Kossioni University of Athens

Professor Nicola West University of Bristol

Professor Inger Wårdh Karolinska Instituttet

Professor Joke Duyck Katholieke Universiteit Leuven

overnatting. Deltakere som ikke møter vil bli fakturert for kost-

Professor Olav Gjelsvik

pris.

Universitetet i Oslo

FAGLIG

ORAL HELSE I HJEMMESYKEPLEIEN Dette er et sammendrag av en masteroppgave med tittelen «En kvalitativ studie av hvordan helsepersonell opplever å ivareta oral helse hos eldre pasienter i hjemmesykepleien», skrevet av tannpleier Anne Brevik.

24

FAGLIG

Ifølge nasjonale befolkningsframskrivinger vil antall eldre over 80 år mer enn tredobles innen 2060 (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2020). Med stigende alder vil også antall personer som mottar helse- og omsorgstjenester øke, samtidig som vi ser en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester hvor mottakere av omsorgstjenestene ønsker å bo hjemme så lenge som mulig (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012).

Som et resultat av dette sees en vekstøkning i antall brukere i hjemmesykepleien (SSB, 2019). I takt med denne utviklingen vil det være økende behov for munnstell og forebyggende tiltak blant eldre i hjemmesykepleien fordi stadig flere eldre bevarer sine naturlige tenner livet ut (Fjæra et al., 2010; Strand et al., 2005). Dette vil gi økt risiko for oral sykdom (Strand, 2011) og innebærer at eldre pleietrengende pasienter med naturlige tenner vil ha stort behov for å ivareta oral helse som reduserer sykdomsutvikling (Gueiros et al., 2009).

Med en demografisk utvikling hvor befolkningen blir eldre, vil også flere få demenssykdom. I dag har i overkant av 40 % av pasientene i hjemmesykepleien demens, og frem mot år 2040 er det forventet en fordobling av denne tilstanden.

Demens er en sykdom som i stor grad påvirker oral helse, fordi sykdommen reduserer evnen til egenomsorg og opprettholdelse av oral hygiene. Utviklingen av demenssykdom vil dermed påvirke de fremtidige kommunale helse- og omsorgstjenestene, hvor det vil være behov for økt innsats knyttet til å ivareta den orale helsen for pasienter som mottar disse tjenestene (Helsedirektoratet, 2019). Selv om forebyggende tiltak som tannpuss kan forhindre dårlig oral helse (Strand et al., 2005), viser nasjonal og internasjonal forskning at munnstell på pasienter både på sykehjem og i hjemmesykepleien er en utfordrende og lavt prioritert omsorgsoppgave blant helse-

Hovedtema

Undertema

Hensyn til brukermedvirkning

Helsehjelp i hjemmet Respekt for tannhelsevaner Redusert samtykkekompetanse Sykdom og livssituasjon

Fravær av samhandlingsrelasjoner

Mindre tilstedeværelse av tannpleier Mangelfull kommunikasjon vedrørende prosedyrer for munnstell

Varierende grad av motivasjon Teori og praksis Tabell 1. Presentasjon av tema i data-analysen

personell (Lewis et al., 2017; Newton, 2007; Seim et al., 2014).

METODE Studien er utført i en distriktskommune på Vestlandet i Norge. Studien har en kvalitativ forskingstilnærming hvor fokusgrupper er valgt som instrument for datainnsamlingsmetode. Det er gjennomført to fokusgruppeseanser som inkluderer fem og seks deltakere i hver gruppe. Seks deltakere var utdannet som sykepleiere, fire var hjelpepleiere, og en var helsefagarbeider. Majoriteten var kvinner (N=10). Tematisk analyse ble brukt som verktøy for å analysere datainnsamlingen. På bakgrunn av dataanalysen ble det etablert fire hovedtema og seks undertema: DISKUSJON AV FUNN På grunn av manglende samtykkekompetanse hos pasienter med demens, opplevde helsepersonalet at det kunne være vanskelig å gjennomføre munnstell på denne pasientgruppen. Flere av disse pasientene hadde til tider utagerende atferd som gjorde munnstellet utfordrende, et funn som samsvarer med tidligere internasjonal forskning (Göstemeyer et

al., 2019; De Visshere et al., 2013). Det er også interessant å merke seg at helsepersonalet opplevde at det var enklere å gjennomføre munnstell på demente pasienter som hadde proteser. Dette var fordi rengjøring av proteser krevde mindre samarbeid av pasientene, i tillegg til at det gikk raskere enn å gjennomføre munnstell på pasientens naturlige tenner. Tatt i betrakting de demografiske utviklingstrekkene som skisserer at flere vil få demens (Helsedirektoratet, 2019) og at stadig flere eldre vil bevare sine naturlig tenner livet ut (Fjæra et al., 2010; Strand et.al, 2005), kan funnet indikere at munnstell på demente pasienter kan komme til å bli en økende utfordring i årene fremover.

I studien kommer det også frem at helsepersonalet opplevde at mange pasienter ikke ønsket å motta oral helsehjelp fordi pasientene betraktet munnhulen som et privat og intimt område, særlig protesebrukerne. I lys av tidligere internasjonal forskning som viser at protesebruk er et synkende fenomen blant eldre pleietrengende pasienter (Müller et al., 2007), er det dermed grunn til å tro at munnstell kan komme til å bli en mindre tabubelagt pleie- og omsorgsoppgave i

25

FAGLIG

årene fremover. Dette kan føre til at eldre som mottar helse- og omsorgstjenester i større grad vil tillate helsepersonell å bistå med det daglige munnstellet, noe som vil kunne ha positiv effekt på pasientenes orale helse.

PASIENTEN MÅ RESPEKTERES I henhold til brukerperspektivet, viste også funnene at helsepersonalet mente det var viktig å respektere pasientenes valg om ikke å motta hjelp til munnstell på bakgrunn av at helsehjelpen ble utført i hjemmet. Helsepersonalet var tydelige på at pasientene skulle ha innflytelse over beslutningene som ble tatt i eget

26

hjem, noe som indikerer at helsepersonalet er opptatt av pasientenes autonomi.

Det var også viktig for helsepersonalet å vise respekt for pasientens etablerte tannhelsevaner og individuelle valg om ikke å motta hjelp til munnstell i henhold til sykdomsbilde og livssituasjon.

Helsepersonalet opplevde blant annet at yngre pasienter som var svært syke ikke hadde nok krefter til å motta nødvendig og optimalt munnstell, noe som førte til at munnstellet ble gjennomført på deres premisser. Disse funnene indikerer at pasientenes deltakelse i beslutningsprosesser står sentralt i helsehjelpen som ytes, og samsvarer med pasientenes ret-

tigheter knyttet til brukermedvirkning (Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999, §4-1). Sistnevnte funn er likevel bekymringsfullt med tanke på de nasjonale utviklingstrekkene som hjemmesykepleien står ovenfor, som viser at helse- og omsorgstjenesten opplever en vekst av yngre tjenestemottakere som har behov for avansert helsehjelp (Dale et al., 2015, Birkeland & Flovik, 2018).

Manglende kommunikasjon Selv om majoriteten av pasientene i hjemmesykepleien benyttet seg av retten til vederlagsfrie tannhelsetjenester, viste funn at manglende kommunikasjon mellom de to tjenestenivåene var en

Dette er en annonse fra Sensodyne

GSK Consumer Healthcare samarbeider med European Synchrotron Radiation Facility

Å SETTE FOKUS PÅ ISING I TENNENE Så mye som en tredjedel av den voksne befolkingen lider av Dentin Hypersensitivitet (DH) – men bare rundt halvparten gjør noe med denne lidelsen.1 Dette er overraskende når du tenker på at noe så enkelt som det å velge riktig tannkrem kan bidra til å lindre smertene. Nå, takket være et banebrytende nytt forskningssamarbeid, begynner vi å se nøyaktig hvordan – i utsøkte 3D detaljer.

Forskning har vist at det er væsken som beveger seg gjennom tannkanalene som er den primære årsaken til hypersensitivitet.1,2 Å blokkere tubuli og veiene gjennom dentinet kan redusere væskestrømmen og dermed forhindre at nervene reagerer.

Men inntil nå har vi ikke klart å visualisere hvilken innvirkning tannkremformuleringene har på denne type blokkering. Hos GSK Consumer Healthcare har vi et kontinuerlig mål om å stadig forbedre Sensodyneformlene ved å se på vitenskapen bak tannfølsomhet. Dette har ført oss til European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble for å teste grensene rundt hva som faktisk er mulig å forstå innen tannkremteknologi Synkrotronen på ESRF er en maskin på størrelse med åtte fotballbaner som produserer lys som er hundre milliarder ganger lysere enn sykehusrøntgenbilder. Dette gjør det mulig for forskere å visualisere strukturen til materie ned til atomnivå.4 Ved hjelp av denne teknologien kan vi se dypt inne i tennene for å se hvordan tannkremformuleringer påvirker blokkeringen av tennene over tid.

Vi tror at dette er banebrytende vitenskap. Dr Christabel Fowler, Innovasjonsleder, Oral helse FoU, GSK Consumer Healthcare, forklarer hvorfor: “Vi streber alltid etter å forbedre formuleringene våre, ved å bruke den aller beste vitenskapen for å gi beskyttelse og lindring til mennesker som lider av ising. Hvis vi kan visualisere bedre hvordan tannkremene våre fungerer, er det lettere for tannleger å forstå vitenskapen bak dem - og hjelpe pasientene velge en tannkrem som lindrer ising i tennene.“

Vi har jobbet med Sensodyne Repair and Protect i omtrent et tiår nå, og ønsket å visualisere virkemåten til en ny, ombygd formulering som vi har utviklet i fire år: Sensodyne Repair and Protect Deep Repair, som gir klinisk dokumentert lindring - og langvarig beskyttelse mot ising i tennene.5,6,7 Men vi ønsket også å gå enda dypere for å enda mer detaljert kunne se hvordan det fungerte.

Der tradisjonelle studier ved bruk av elektronmikroskopi bare kan analysere 30-40 tubuli av gangen, kan synkrotroner skanne tusenvis på bare få minutter. Vi kan nå se hvor langt blokkeringen har kommet, og hvor lenge den blir værende der. I tillegg er synkrotronavbildning ikke-destruktiv, og muliggjør ‘tidsforløp’-studier som skanner de samme tubuli, om og om igjen, for å vise effekten av Sensodyne Repair and Protect Deep Repair på blokkeringen på forskjellige tidspunkter.

Dr Madi, som ledet tidsforløpsstudien ved ESRF, sier: “Det vil komme mye mer, men denne spennende teknikken vil åpne nye dører for å optimalisere tannkrem og designe skreddersydde formuleringer.”

Stor vitenskap, for de små, spesielle øyeblikkene.

Fordi livet er for kort for ising i tennene.

1 Addy, M. (2002), Dentine hypersensitivity: New perspectives on an old problem. International Dental Journal, 52: 367-375. doi:10.1002/j.1875-595X.2002.tb00936.x. 2 D. G. Gillam, Management of dentin hypersensitivity, Current Oral Health Reports, vol. 2, no. 2, pp. 87–94, 2015. 3 M. Brännström, “A hydrodynamic mechanism in the transmission of pain producing stimuli through the dentine,” in Sensory Mechanisms in Dentine, D. J. Anderson, Ed., pp. 73–79, Pergamon Press, Oxford, UK, 1963. 4 ESRF (2020) Synchrotron science, https://www.esrf.eu/about/synchrotron-science (Last accessed September 2019).

5 Hall C et al; ”Exploratory randomised controlled clinical study to evaluate the comparative efficacy of two occluding toothpastes - a 5% calcium sodium phosphosilicate toothpaste and an 8% arginine/calcium carbonate toothpaste - for the longer-term relief of dentine hypersensitivity”; J Dent 2017; 60: 36–43. 6 Clinical Study number RH01748, An Exploratory Study to evaluate the efficacy of two occlusion technology dentifrices in the relief of dential hypersensitivity, 2013. 7 Hall, C et al; ”Reducing Dentinal Hypersensitivity Improves Oral Health-Related Quality of Life”; J Dent Res, 2017; 96 B:062 BSODR. 8 In vitro report number G7322/014; Occlusion depth measurements and visualisation of Sensodyne Repair and Protect Deep Repair using Synchrotron X-ray Tomography and Focused Ion-Beam Scanning Electron Microscopy; 27 2020.

Varumärken ägs av eller licensieras till GSK-koncernen. ©2021 GSK-koncernen eller dess licensgivare.

PM-SE-SENO-21-00058

FAGLIG

utfordring som påvirket helsepersonalet i å ivareta den orale helsen. Dette er i kongruens med andre studier som viser at fravær av kommunikasjon mellom tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten kan føre til at pasientene i hjemmesykepleien hverken får tilstrekkelig oppfølging eller får ivaretatt de rettighetene de har krav på (Fjæra et al., 2010; Seim et al., 2014). Det var også bred enighet i begge fokusgruppene at de savnet tilbakemelding fra tannklinikken når pasientene hadde vært til behandling, noe som gjorde at det var vanskelig å følge opp den orale helsen. Helsepersonalet syntes samtidig at informasjonen de skulle ha fått fra tannhelsepersonalet burde vært skriftlig, fordi de mente skriftlig informasjon ville bidratt til at både pasientene og helsepersonalet fikk en bedre forståelse av tannhelseinformasjonen som ble gitt. På bakgrunn av disse funnene, er det derfor grunn til å spørre seg hvorvidt tannhelsetjenesten gir pasientene tilstrekkelig informasjon som er nødvendig for at de skal kunne forstå innholdet og betydningen av tannhelseinformasjonen som de har krav på?

Som resultat av de strukturelle endringene i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, var tannpleieren sjeldnere til stede på omsorgssenteret. Som en konsekvens fikk helsepersonalet og pasientene mindre tilbakemeldinger fra tannpleieren om hvordan den orale helsen skulle ivaretas. Dette er et interessant funn, blant annet fordi helsepersonalet mente at pasientene i større grad var mottakelige for faglige råd som ble gitt av «spesialister». Funnet bidrar dermed til å understøtte tidligere internasjonal forskning som viser hvor viktig det er at både pasienter og helsepersonell har regelmessig kontakt med tannhelsepersonell (Göstemeyer et al., 2019).

Manglende motivasjon Selv om helsepersonalet betraktet munnstell som en viktig pleie- og omsorgsoppgave, meddelte helsepersonalet likevel at de ikke alltid var like motivert

28

til å gjennomføre det daglige munnstellet. Mangel på motivasjon skyldes personlige årsaksforhold eller mangel på nødvendig utstyr. Sistnevnte var også avgjørende for om helsepersonalet fikk gjennomføre tilstrekkelig munnstell.

Dette funnet påpekes også hos Hearn og Slack- Smith (2015), som viser at mangel på motivasjon blant helsepersonell fører til lav prioritering av munnstell.

Helsepersonalet i studien mente derfor at økt tannhelsefaglig undervisning fra tannhelsepersonell kunne bidratt til å fremme motivasjon til å utføre munnstell.

Helsepersonalet opplevde å ha gode kunnskaper om oral helse, og samtlige hadde hatt grunnleggende opplæring i oral helse. Til tross for dette, erfarte flere at det kunne være utfordrende å gjennomføre munnstellet i praksis, et funn som kan indikere at det er en diskrepans mellom helsepersonalets teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.

Funnet kan også tyde på at det er behov for både et tettere samarbeid, men også behov for økt tilstedeværelse av tannhelsepersonell i hjemmesykepleien, da det trolig kunne bidratt til «å tette spriket» mellom helsepersonalets teoretiske kompetanse og den praktiske gjennomførelsen av munnstellet.

Implikasjoner for videre praksis Selv om helsepolitiske føringer de siste årene gir grunn til optimisme på området, indikerer likevel funnene og tidligere forskning at vi fremdeles har en lang vei å gå før vi kan være tilfredse med «tannhelseomsorgen» som gis til de eldre i hjemmesykepleien. Dette er også med tanke på de demografiske utviklingstrekkene som indikerer en høyere forventet levealder som gir økt forekomst av demens, i kombinasjon med de store ressurs- og kompetanseutfordringene helse- og omsorgstjenesten står ovenfor.

Bekymringen blir ytterligere styrket med tanke på at stadig flere eldre bevarer sine naturlige tenner livet ut. Veien videre gir dermed en indikasjon på at sentrale

beslutningstakere bør iverksette tiltak som kan sikre at eldre pasienter som mottar hjemmesykepleie får den forsvarlige orale helsehjelpen som de har krav på. Målrettet folkehelsearbeid rettet mot tverrfaglig samarbeid og brobygging mellom helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten vil være sentrale nøkkelbegrep i denne sammenheng. Det bør også rettes mer fokus på etiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med brukermedvirkning hos denne pasientgruppen.

REFERANSER: Litteraturliste Birkeland, A., & Flovik, A.M. (2018).

Sykepleie i hjemmet. Cappelen Damm AS. Dale, B., Folkestad, B., Førland, O., Hellestø, R., Moe, A., & Sogstad, M. (2015). Er tjenestene fortsatt «på strekk»? - Om utviklingstrekk i helseog omsorgstjenestene i kommunene fra 2003-2015. (Rapport 12-2015). https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/ bitstream/handle/11250/2375414/ rapport_12_2015. pdf?sequence=1&isAllowed=y De Visschere, L., Baat, C., & Vanobbergen, J. (2013). The integration of oral health care into day-to-day-care in nursing homes: a qualitative study. The Gerodontology Society, 32(2), 115-122. file:///C:/Users/6038077/Downloads/ DeVisschere-2013.pdf Fjæra, B., Willumsen, T., & Eide, H. (2010). Tannhelse hos eldre pasienter i hjemmesykepleien. Sykepleien Forskning, 5(2), 100-108. https://onlinelibrary.wiley. com/doi/epdf/10.1111/ger.12147 Gueiros, L.A., Soäres, M.S.M., & Leao, J.C. (2009). Impact of ageing and drug consumptions on oral health. The Gerodontology Society, 26 (4), 297301. https://onlinelibrary-wiley-com. ezproxy.inn.no/doi/epdf/10.1111/j.17412358.2009.00284.x Göstemeyer, G., Baker, S.R., & Schwendicke, F. (2019). Barriers and facilitators for provision of oral health care in dependent older people: a systematic review. Clinical Oral Investigations, 23 (3), 979- 993. file:///C:/Users/6038077/Downloads/

FAGLIG G%C3%B6stemeyer2019_Article_ BarriersAndFacilitatorsForProv%20(4).pdf Hearn, L., & Slack- Smith, L. (2015). Oral health care in residential aged care services: barriers to engaging health- care providers.

Australian Journal of Primary Health, 21(2), 148-156. file:///C:/Users/6038077/ Documents/ContentServer.pdf Helsedirektoratet. (2019). Demens. Faglig nasjonal retningslinje. https://www. helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens Lewis, A., Edwards, S., Whiting, G., & Donnelly, F. (2017). Evaluating student learning outcomes in oral health knowledge and skills. Journal of Clinical Nursing, 27 (11-12), 2438-2449. https://onlinelibrarywiley-com.ezproxy.inn.no/doi/full/10.1111/ jocn.14082 Meld. St. 29 (2012-2012). (2012).

Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www. regjeringen.no/contentassets/34c8183c c5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/

stm201220130029000dddpdfs.pdf Müller, F., Naharro, M., & Carlsson, G. E. (2007). What are the prevalence of and incidence of tooth loss in the adult and elderly population of Europe? Clinical Oral Implants Research, 18 (3), 2-14. https:// onlinelibrary-wiley-com.ezproxy.inn.no/doi/ full/10.1111/j.1600-0501.2007.01459.x Newton, J.P. (2007). The old and the disabled- the care priorities. The Gerodontology Society, 24 (1), 1-2.https:// onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/ j.1741-2358.2007.00156.x Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999).

Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV1999-07-02-63). Lovdata.https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Seim, A.S., Kveen, E., Jakobsen, H.N., Olsen, R.H., & Willumsen, T. (2014). Tannhelse og pasienter med hjemmetjenester. Den norske tannlegeforenings Tidende, 124(9), 712-7. https://www.tannlegetidende.no/i/2014/9/ d2e279

Statistisk sentralbyrå. (2019). Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester. https://www.ssb.no/statbank/sq/10044476 Statistisk sentralbyrå. (2020). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020. Modeller, forutsetninger og resultater. https://www.ssb. no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_ attachment/422992?_ts=172798fae98 Strand, G.V., Wolden, H., Rykkje, L., Gjellestad, Å., & Stenerud, G. (2005).

Munnstell når livet er på hell. Den norske tannlegeforenings Tidende, 115 (15), 912-16. https://www.tannlegetidende. no/i/2005/15/dntt-176495 Strand, G. V. (2011). Tenner for hele livet. Den norske tannlegeforenings Tidende, 121(2), 104-109. https://www. tannlegetidende.no/i/2011/2/dntt-420075 Strand, G.V., Stenerud, G., & Hede, B. (2017). Munnstell i sykehjem. Den norske tannlegeforenings Tidende, 127 (2) 138-43. https://www.tannlegetidende.no/i/2017/2/ d2e925

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING 30+

års erfaring eu.ultradent.blog

100 millioner hvitere smil

50+ bransjepriser innen tennbleking FINN UT MERE PÅ ULTRADENT.COM/EU © 2021 Ultradent Products, Inc. All Rights Reserved.

29

FAGLIG

HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE For første gang foreligger det en nasjonal veileder for hvordan man kan legge til rette for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

– Målet er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve et godt liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug Den nye veilederen beskriver god praksis på viktige områder som individuell tilrettelegging, livsoverganger, habilitering, helseoppfølging, og samarbeid med pårørende og verge. Veilederen har også lenker til praktiske og nyttige verktøy, samt metoder hos andre aktører.

– Gode helse og omsorgstjenester er basert på kunnskapsbasert praksis og god samhandling, sier Haug.

Bakgrunnen for arbeidet er at flere rapporter de senere årene har pekt på utfordringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet til denne gruppa, blant annet NOU 2016:17 På lik linje.

Mange har bidratt i arbeidet – Fokusgrupper med personer som selv har utviklingshemming har lagt ned et stort arbeid i å fortelle om erfaringer og

30

tanker om hva som er gode tjenester: Vi har fått mange gode og viktige innspill, sier Helga Katharina Haug.

I tillegg har mange kommuner, helseforetak, fagmiljøer og organisasjoner deltatt i arbeids- og referansegrupper og gjennom høring.

I tillegg til selve veilederen er Helsedirektoratet i gang med å utvikle lettlest informasjon om innholdet i veilederen beregnet på personer med utviklingshemming.

Denne vil publiseres i løpet av året.

Kommuneledelsens ansvar å følge opp Styring fra kommuneledelsen og lederkompetanse nær tjenesteutøvingen er viktige strategiske grep for å sikre gode tjenester til den enkelte.

Implementering av anbefalingene kan kreve opplæringstiltak, endring av rutiner og prosedyrer, endret organisering, forbedret samarbeid og utvikling av nye tilbud.

Kommunen må legge til rette for at den enkelte tjenesteyter kan utføre oppgavene i tråd med anbefalingene.

Kommunen skal sørge for at veilederen følges opp. – Virksomhetsleder vil i praksis ha ansvar for oppfølgingen i den enkelte virksomhet, sier Helga Katharina Haug.

Gode råd til kommunene i forbedringsarbeidet og i bruken av veilederen Det viktigste rådet er å jobbe systematisk med forbedringsarbeid. Andre gode råd: • Husk at både lederforankring og medarbeiderforankring er avgjørende.

• Start med å identifisere behov for forbedring - lytt til de som har skoene på!

• A lle involverte må delta; tjenestemottakere, pårørende, kommuneledelse, virksomhetsledelse, tillitsvalgte og habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten • Lag en plan for gjennomføring av endringer • Kartlegg kompetansebehovet i tjenestene og lag en strategisk plan • Ta i bruk råd for funksjonshemmede, opprett referansegrupper, brukerpanel og liknende som kan hjelpe kommunen i å identifisere utfordringer • Ikke finn opp kruttet på nytt - lær av andre kommuner!

• Sett i gang eller støtt opp om nettverk for de fagansvarlige - deling av erfaringer, kunnskap, metoder, og verktøy er gull verd!

ABONNEMENT kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

tidsskrift for Norsk Tannpleierforening UTGIVER Norsk Tannpleierforening Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse Lakkegata 23, 3. etasje Tlf. 904 74 117 / 21 01 36 50 E-post: ntpf@delta.no www.tannpleier.no

ANNONSER Linda Ludmann, NTpf E-post: ntpf@delta.no Tlf. 90 47 41 17

REDAKSJON Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.

MATERIELLFRIST 2. november

Merkur grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

FORSIDEBILDE Årets tannpleier, Anne Elisabeth Münster Halvari Foto: Anne L. Buvik

REDAKTØR Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

LAYOUT cathrines cmykeri chfuglei@gmail.com Mob: 90 78 09 01

FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@delta.no Tlf. 95133580

TRYKK Merkur Grafisk AS

Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2022 Lakkegata 23, 3. etasje P.b. 9202 Grønland, 0134 Oslo, Tlf 904 74 117/21 01 36 50 (kl.9-15), ntpf@delta.no, LEDER Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@delta.no

NESTLEDER Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@innlandetfylke.no

STYREMEDLEM Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no

1. VARAMEDLEM Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no

STYREMEDLEM Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no

2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com 3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTPFs ADMINISTRASJON Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: ntpf@delta.no IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com Hilde Aga hilde.aga@delta.no

NTpFs lokalavdelingsledere 2021 AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12

HEDMARK Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462

OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52

TROMS Leder: Nina Marielle Hansen ninamarielle@gmail.com Mobil: 41264205

VESTLAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838

MØRE OG ROMSDAL Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63

ROGALAND Leder: Liv Ingrid Øvrebø Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil: 40 61 05 03

VESTFOLD Styrekontakt: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805

BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79

NORDLAND Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53

TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35

ØSTFOLD Leder: Marion Torp marionkristin@hotmail.com Mobil: 93085280

FINNMARK Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no

OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11

TELEMARK Leder: Lotte Auestad Lotte.auestad@gmail.com Mobil: 93 83 21 02

31

Trådløst pussevinkelstykke Nå med screw-in T E YH

N

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com

Følg oss på Facebook