Issuu

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 03/2022

FAGKONFERANSEN 2022 NTpF I LØNNSFORHANDLINGER ALTERNATIVE SØTNINGSMIDLER ÅRETS TANNPLEIER

WP-64M

Trippelseal

r! ppe o k Elite utfritt Spr

WP-64M Pussevinkelstycke

Pussevinkelstykke 4:1 Trippelseal med et lite og smidig hode for best mulig sikt. Overlegen tilkommelighet, komfort og holdbarhet. 100% tett.

Proxeo Twist

Trådløst pussesystem med fotkontroll.

100% HYGIENE = Alle gummikopper / hoder på markedet er engangs 2 Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com Følg oss på Facebook

INNHOLD TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 03/2022

FAGKONFERANSEN 2022 NTPF I LØNNSFORHANDLINGER ALTERNATIVE SØTNINGSMIDLER ÅRETS TANNPLEIER

På plakaten 6 Tillitsvalgte i opplæring 6 Fortsatt sunt med fisk 6 Gave til studentene 7 Lønnsforhandlinger 7 Jubilanter FAGKONFERANSEN 2022 20 Sammen for felles beste 26 Friskt blikk på tannhelsetjenesten 27 Oral helse hos innsatte 27 Cariogram som hjelpemiddel 28 Helsekompetanse 29 Implantatbiologi AKTUELT 8 Alternative søtningsmidler 30 Vinner av Oral B-prisen 32 Bedre hjelp for voldsutsatte barn

NTPF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens spalte

LYST Å BLI LEDER? Går du med en leder i magen? Eller tenker du: Nei, ikke meg, aldri i livet…Tenk igjen. La tanken modnes. Å bli leder er for de aller fleste av oss en prosess, ikke noe som skjer fra et øyeblikk til et annet. Det er gjerne knyttet opp mot erfaring og selvfølelse, og eget selvbilde. Og verken selvfølelsen eller selvbildet er alltid pålitelige indikasjoner på hvordan andre ser deg. Derfor skal du lytte til tilbakemeldinger utenfra. Mange ser talentet ditt før du selv oppdager det. Å være leder favner et enormt spenn. De ultimate lederne er statsledere. Så er det høyt profilerte ledere i politikk og næringsliv, de som tar mye plass på Dagsrevyen og prøver å sette ting inne i den store sammenheng, hvilket ikke alltid er så enkelt. Og så går det nedover, til lederen for en lokal bedrift eller et idrettslag. Gode og dårlige ledere fines over alt. Men gode ledere er alltid gode på kommunikasjon, både overfor de som ledes og de eksterne som behøver å vite mer om organisasjonen. Tannpleiere er gode på kommunikasjon. Det er en utrolig viktig del av faget. Jeg, som ikke selv er tannpleier, har sittet på mange tannpleierkonferanser og hørt foredragsholdere snakke om dette: Hvordan kommunisere best mulig med pasienten. Jeg har vært imponert over de mange gode metoder man har hatt for kommunikasjon, og jeg, som lever av å kommunisere, har funnet mange nyttige tips jeg kan bruke i min hverdag og min profesjon. Med sine gode kunnskaper om kommunikasjon har altså tannpleierne allerede en viktig forutsetning for å kunne bli gode ledere. Men det trenges selvsagt andre ting. Man må ha integritet og selvtillit. Så godt som alle tannpleiere jeg har møtt, har integritet, kunnskap og yrkesstolthet i massevis. Men hva med selvtillit? Der ser jeg en brist hos mange. Mange tar mye mindre plass enn de burde, noen snakker seg selv ned, og noen gjemmer seg på bakerste benk når oppgaver skal fordeles. Noe av det er nok en følge av at tannpleier er et kvinnedominert yrke – og blant kvinner er det en eldgammel refleks å ligge lavt. Men i 2022 er ikke det lenger nødvendig. Tvert i mot, det motsatte er helt nødvendig. Å være leder betyr å ta kontroll over egen hverdag, se ting med nye øyne, få inn friske perspektiver, og realisere viktige forbedringer. I tillegg er det utviklende for ens egen personlighet. Ingen blir sterk uten å trene. Og ingen utvikler sin personlighet til å takle større, krevende oppgaver om man ikke blir satt på prøve og er villig til å strekke seg. Det er spennende og utviklende å være leder. Gi det et forsøk. Begynn eventuelt i det små, ved å ta verv i det frivillige, kanskje i NTpFs lokallag eller sentralstyre. Og før du vet ordet av det, er du et sted hvor du virkelig kan gjøre en forskjell. Lykke til, og ha en fortreffelig sommer!

LEIAREN HAR ORDET

Politiske signal Fagkonferansen 2022 er historie, og er historisk som den første fagkonferansen for Norsk Tannpleierforeining i Unio. Deltakarane, styret og administrasjon såg fram til å møtast fysisk igjen og kjenna på gleda over kva desse konferansane betyr for samhald i Norsk Tannpleierforening. Når medlemmene kjenner på styrke i fellesskapet, styrker det også organisasjonen og det viktige arbeidet som styret og administrasjon kontinuerleg skal utføra. Avdeling Rogaland var samarbeidspart og fortener ein stor takk! Avdelinga jobba entusiastisk desse dagane og også gjennom forarbeidet til konferansen. Glede, alvor og fest fekk prega konferansen, og festmiddagen vart verkeleg ein fest! Samansetting av fagprogrammet er viktig. Foreininga fekk gode innspel

frå lokalavdelinga og Kompetansesenteret i Rogaland. Når NTpF arrangerer fagkonferansar i ulike deler av landet, får vi nytta lokale ressursar som forelesarar og får vist fram lokale prosjekter til inspirasjon. Fagkonferansane er ein viktig arena for formidling av tannhelsepolitikk, og NTpF har som mål å ha sentrale politikarar med som gir aktuelle signal til NTpF og medlemmer. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen viste til regjeringa sitt engasjement på munnhelsefeltet, og ønskjer ei tannhelseteneste som er meir likestilt med andre helsetenester. Rønning-Arnesen viste til opptrappingsplan for psykisk helse og Bo hjemmereforma som regjeringa ønsker innspel på. Regjeringa set ned eit utval før sommarferien som skal vurdera tannhelsetenesta. NTpF ser fram til å bli del av utvalet. NTpF har synspunkt på korleis kvaliteten i tannhelsetenesta må vurderast og korleis den skal ta i vare samfunnets behov for tenester, korleis tenesta skal sikra optimal bruk av ressursane, personellsamansettinga, finansiering og meir. Det vil seie at Tannpleierforeininga igjen understrekar behovet for full gjennomgang av tannhelsetenesta, både når det gjeld organisering og finansiering. Ledaren av Unio, Ragnhild Lied, ønskte NTpF velkommen som ein utfyllande og supplerande medlemsorganisasjon i Unio. Vi er ei foreining som støttar opp under Unio si målsetting, om godt utbygde offentlege helsetenester. Ragnhild gav eit innblikk i Unio sitt arbeid, og la spesielt vekt på tannpleiaren som bærebjelken i tannhelsetenesta med helsefremming og førebygging som profil på yrkesgruppa, på linje med andre forbund i Unio. At fleire forbund

har medlemmer som er sjølvstendig næringsdrivande, gjer at hovudorganisasjonen vil auka satsing på denne medlemsgruppa. Utdanning og forsking er satsingsområde i Unio, og vil dermed vera med å styrka NTpF sin innsats på sak styret prioriterer. Tannhelsesjefen i Rogaland, Pernille Lysaker sitt foredrag gav puls i forsamlinga. Tannhelsesjefen fokuserte på områder tannpleiaren i den offentlege tannhelsetenesta identifiserte seg med. Spørsmål som vart tatt opp, var korleis eller om tannhelsetenesta har integrert forskrifta om leiing og kvalitet i helsetenesta, tar tannhelsesjefane den plass i helsetenesta som tannhelse burde hatt, tar tenesta i vare tilsette og gir dei utviklingsmoglegheiter, rekrutterer tenesta rett kompetanse? Pernille svara ut spørsmålsstillingane, og meinte det er for lite fokus på leiing og at leiing ikkje skal vera avhengig av profesjon. Annan kompetanse i tenesta kan gi ny innsikt. Avslutningsvis oppfordra tannhelsesjefen at tenesta må samlast om felles visjon og gå i takt, og ikkje stå fram som fragmentert, slik tilfellet er i dag. Vidare må tannhelsetenesta ta plass i den offentlege tannhelsedebatten. No ser vi fram til våren 2023 og fagkonferanse i Trondheim med Landsmøte dagen etter. Til landsmøtet har vi alle ei viktig oppgåve med å vurdera og foreslå kandidatar til nytt styre! Gode sommarønske frå Hilde!

Gi hver pasient mulighet for å oppnå en bedre biofilmkontroll1,2* med Colgate Total® Advanced Biofilm er komplekse, strukturerte samfunn av bakterier som eksisterer i hele munnen. Etterlatt ukontrollert kan biofilm forårsake skader på alle munnens overflater. Colgate Total® Advanced beskytter hele munnen mot biofilmskade2-4,** a Tenner aTunge aKinn aTannkjøtt Resirkulerbar tube§

Overlegen bakteriereduksjon

timer

Plakk -22.8%2,∞ Gingivitt -27.4%2, ∞ Tannsten -40.1%3, ≈ Dårlig ånde -30.8%4, ∫ ,**

12 12 12 OH

HN2

Forsterker levering av sink

CH3

O Na+

Mildt skummemiddelsystem uten SLS

Bekjemper bakterier proaktivt

N H

65.38

H2N

Protects from bacterial regrowth

K-AMI

Zink 30

ProtectsProtects from from + bacterial AMINO MICELLAR bacterial regrowth regrowth

ARGININ

DUAL SINK

Non-stop^ bakteriekontroll med Sink-Amino teknologi

OLO

hours hours after hours after Den nye Sink-Amino teknologien består av Dual Sinkafter + Arginin og et mildt Amino Micellar 3,# 3,# brushing brushing brushing3,# skummemiddelsystem uten SLS. Den forsterker munnens naturlige forsvar for enda bedre# beskyttelse. *Sammenlignet med en ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved kontinuerlig bruk. **Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem. ^Ved tannbørsting 2 ganger daglig og 4 ukers kontinuerlig bruk. ∞ Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem etter 6 måneder. ≈ Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem. Resultater etter 12 ukers p<0,001 ∫ Pasientene børstet kontinuerlig i 3 uker. Resultater målt 12 timer etter børsting. # Overlegen bakteriereduksjon på tenner, tunge, kinn og tannkjøtt vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved bruk 2 ganger daglig § Les Mer på https://www.colgate.no/power-of-optimism/faq Referenser: 1. Seriwatanachai & Mateo, September 2021, Data on file 2. Hu D and Matheo, October 2021, Data on file 3. Seriwatanachai & Mateo, September 2016, internal report. 4. Hu D, et al. J Clin Dent. 2018;29(Spec Iss A):A25-3

www.colgateprofessional.no

PÅ PLAKATEN

Smått og stor t om tannpleiere og samfunnet rundt TILLITSVALGTARBEIDET I NTpF I november 21 startet tillitsvalgtarbeidet i NTpF Ved overgang til Unio, og etablering av egen fagforening, trengte vi et helt nytt apparat av tillitsvalgte. Jonill Engesæter og Ann-Elin Instebø holdt innlegg på samlingen NTpF arrangerte i Oslo i november 21. Vi gikk aktivt ut for å få på plass hovedtillitsvalgte i fylkeskommunene før nyttår. Dvs at vi måtte ha tak i 11 personer som ønsket å ta på seg dette vervet. Heldigvis kom vi i mål, selv om noen måtte overtales litt! Fra 1.1 22 ble Jonill og Ann-Elin tilsatt som rådgivere i lønns- og arbeidsforhold i NTpF, i henholdsvis 50 og 60 prosent stilling. Vi ga de hovedtillitsvalgte i oppdrag å få tak i plasstillitsvalgte. Heldigvis hadde vi mange PTV fra før, så den jobben gikk ganske greit. Så etter hvert fikk vi på plass et solid tillitsvalgtapparat. Alle de tillitsvalgte hadde behov for opplæring. Mange var helt nye, og mange hadde gjennomført opplæringen for lenge siden. Vi valgte å begynne med de hovedtillitsvalgte, og få de trygge i sine nye verv. Det var tross alt de som også skulle ha dialog med arbeidsgiver. Vi etablerte månedlige samlinger på Teams. For å få dette formalisert, slik at HTV-ene våre kunne få bruke arbeidstiden til dette, måtte de formelt kalles inn. Vi hadde våre to første kursdager i februar. Kurset ble gjennomført på Teams, i og med at vi hadde nasjonale koronarestriksjoner. Våre HTV fikk grundig innføring i lovverket, både Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen, og Arbeidsmiljøloven. I april kunne vi endelig møtes fysisk. Vi så at det var et stort behov for det. Da samlet vi alle 11 HTV på Scandic Flesland i Bergen, med møte fra lunsj til lunsj. Dette var veldig gunstig, da alle klarte å komme til Bergen innen kl. 12. Vi hadde da fokus på lønnsforhandling, og vi hadde god dialog og erfaringsutveksling. På ettermiddagen fikk alle en tur med minibuss rundt i Bergen by, med innlagte stopp ved Skansen, Bryggen og Nordnes. Solnedgang og stjerneklart over Bergen by, ga samlingen en vakker innramming. Vi fortsatte HTV samlingen på dag to, og avsluttet med lunsj før hjemreise. I forbindelse med fagkurset til NTpF i Stavanger, arrangerte vi en samling for både HTV og PTV. Vi var 35 stk samlet til felles middag tirsdag 31.mai. Onsdag 1. juni hadde vi fagdag. Vi gikk gjennom årets lønnsoppgjør, samt regelverket ved ansettelsesprosess. Vår PTV Berge Leivestad hadde også et innlegg om rollen som plasstillitsvalgt. Det var et stort behov for denne samlingen. Det er viktig å knytte nettverk på tvers av fylkene nå i oppstartsfasen av NTpF som selvstendig fagforening. Her fikk man svar på mange spørsmål, fikk knyttet bånd, fikk nye samarbeidspartnere, og ikke minst, fikk følelsen av at man gjorde en viktig jobb for yrkesgruppen og NTpF. Det er et stort behov for videre opplæring også, og etter det engasjementet som våre tillitsvalgte viste, så gleder vi oss til å jobbe videre for å gi dem mer kunnskap. For oss to rådgivende tannpleiere, så har dette vært en bratt læringskurve. Vi har vært HTV i Delta i mange år, og vi har vært på mange kurs og samling med andre tillitsvalgte. Vi har blitt kurset av dyktige rådgivere, men vi har aldri laget et kursopplegg selv. Nå ble vi «kastet» ut i det, og måtte lage undervisningopplegg, lage samlinger og ikke minst, gjennomføre samlingene. Vi har vært nervøse, lurt på hva vi holder på med, og ikke minst vært usikre på om det vi har lært fra oss har vært bra nok. Et annet oppdrag flere av våre tillitsvalgte fikk, var å forberede en eventuell streik. Dette var også noe verken vi eller de andre tillitsvalgte hadde vært borti før. Vi tannpleiere har aldri vært tatt ut i streik, men nå kunne det bli realitet. Jeg vil berømme de tillitsvalgte som tok denne utfordringen på strak arm, og ikke minst jobben de har lagt ned i dette arbeidet. Og hadde det blitt streik, så tror gjennomføringen hadde gått veldig bra også. Etter samlingen i Stavanger fikk vi mange fine og gode tilbakemeldinger fra de tillitsvalgte. Vi ble helt satt ut! Og det beste av alt var en som har vært tillitsvalgt gjennom Delta i mange år, som sier: «Jeg har aldri fått så god opplæring gjennom Delta. Dere snakket virkelig til meg». Da kunne vi lande, og vi skjønte at vi hadde gjort en god jobb. Jonill og Ann-Elin

FORTSATT SUNT OG VIKTIG Å SPISE FISK En ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold viser at rådet om et inntak på 300-450 gram fisk i uken står seg godt. Tirsdag 7. juni overleverte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) resultater fra en nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold til Mattilsynet. Fordi maten vi spiser kan inneholde forurensninger og andre uønskede stoffer, har VKM vurdert om nytten av fiskeinntak er større en risikoen. Dette ble også gjort i 2006 og i 2014. Bakgrunnen for at Mattilsynet ba om en ny vurdering, er at det er kommet nye relevante data. Hovedkonklusjonen er at det fremdeles er trygt, sunt og viktig å spise fisk. Helsefordelene av å øke inntaket av fisk opp til to – tre middager i uken, oppveier risikoen ved å få i seg miljøgifter fra fisk. Det gjelder for alle aldersgrupper. - Det er en svært grundig og omfattende rapport, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. – Rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet som nå pågår med revidering av de nordiske ernæringsanbefalingene. (Helsedirektoratet)

Hilsen til studentene

Norsk Tannpleierforening har, som nevnt i forrige nummer av Tannstikka, vært i møte med studentene på de ulike lærestedene, enten fysisk eller digitalt. I etterkant har NTpF gitt en gave til alle studentene (se bildet) som markedsføring av foreningen! Alle deltakere på årets fagkonferanse fikk også tildelt sokker. seg både høyt og

NTpF VED UNIOS FORHANDLINGSBORD I BÅDE KS OG OSLO KOMMUNE Lønnsforhandlingene begynte tidlig i vår. NTpF hadde representanter inn i forhandlingene med både KS og Oslo Kommune. Vivi-Ann Hoff Olsen representerte NTpF i forhandlingsutvalget til Unio/Oslo Kommune, og Ann-Elin Instebø representerte NTpF i forhandlingsutvalget til Unio/KS. Dette var en ny opplevelse for oss fra NTpF, men vi ble godt tatt imot av de erfarne medlemmene i forhandlingsutvalgene. Vi fikk fremmet våre krav, blant annet kravet om egen stillingstittel og stillingskode for spesialtannpleier. Det var mange møter i forhandlingsutvalget til KS før selve hovedforhandlingene. Som ny og uerfaren, hadde jeg mange spørsmål, og mye å lære. Forhandlingsstart med KS var 6. Ann-Elin Instebø representerte april, og hadde frist ved midnatt til 1.mai. Selve hovedforhanNTpF i forhandlingsutvalget dlingene foregikk i KS-bygget 27.-29. april. Da ble det brudd til Unio/KS. i forhandlingene. Alle de fire hovedorganisasjonene, Akademikerne, LO, Unio og YS, brøt med KS. Avstanden mellom tilbud og krav var for stor. Det var ikke som mulig å forhandle videre, uten ekstern hjelp fra mekler. Meklingen startet 2. mai, hvor forhandlingslederne hadde innledende møter med mekler. Hovedmeklingen var på Thon hotell Opera i Oslo, fra lørdag 21.5 kl 10, til midnatt 23.5. Under åpningen av meklingen deltok alle hovedsammenslutningene med fulle delegasjoner. Vi brukte mye tid under meklingen på å gjennomarbeide kravene våre, og tilbudsskissene vi fikk underveis fra mekler. Disse ble overlevert forhandlingslederne fra mekler/KS i egne møter. Mekling er også venting. Denne tiden brukte vi til å bli kjent med hverandre, bli kjent med bredden i Unio, og ikke minst skape et godt og solid samhold i Unio. Ved midnatt den 23.5 var det ennå ikke noen løsning. Vi forhandlet gjennom natten, og endelig, kl 13 den 24.5 kom vi til enighet. Skisse til løsning var noe de fleste forbundene kunne godta. Men den oppfylte ikke det viktigste kravet til utdanningsforbundet, og de valgte å stemme blankt. Utdanningsforbundet kunne da gå i streik dersom meklingsforslaget ble stemt ned i sentralstyret. De andre forbundene i Unio godtok tilbudet. Meklingen bød på slitsomme dager, men også veldig lærerike. For NTpF var det nyttig å få sitte «ved bordet». Jeg fikk en annen forståelse for hovedtariffavtalen og garantilønnssystemet, og oppbyggingen av dette. Samtidig fikk vi en direkte mulighet til å være med å påvirke, og fremme det som er viktig for vår yrkesgruppe. Vi nådde ikke fram med stillingskode eller tittel spesialtannpleier denne gang, men vi gir oss ikke! I løpet av denne forhandlingsprosessen, har Unio blitt godt kjent med tannpleieryrket, og har fått en stor forståelse for yrkesgruppen vår. De er tydelige på at vi nå er organisert på riktig plass, og mener vi skulle tatt steget for flere år siden. Så konklusjonen min etter dette lønnsoppgjøret, er at det er viktig at vi er til stede der det skjer. Er vi ikke der, har vi heller ingen påvirkningsmulighet. Ann-Elin Instebø

JUBILANTER

40 år

Marit Brynjulfsen, Søgne Elisabeth Klevstad, Drag Ingvild Bøe Koch, Skien Elisabeth Høybakk Lien, Kvaløya Karen Anne Marie Saari, Alta

50 år

Cato Albrigtsen, Kjølsdalen Jin Ding, Oslo Gørill Figenschau, Tromsø Tone Ingvild Haugen, Notodden Kirsten Jenssen, Trondheim Laila Snekvik, Børsa

60 år

Åshild Buås, Stadsbygd Else Hansen, Ramfjordbotn Agnes Haugan, Flatdal Janne Schanche, Stavanger Gunn-Raindi Solstad, Ulsteinvik

Følg NTpF på Instagram! NTpF har sin egen instagram-konto. Du finner oss ved å skanne denne qr-koden!

FAGLIG

Alternative søtningsmidler:

EGENSKAPER, BRUKSOMRÅDER, SIKKERHETSASPEKTER OG HELSEEFFEKTER Del 1: Sukkeralkoholene I dag er vektøkning og fedme økende problemer, og ønsket om å erstatte sukker med kalorifattige alternativer er den viktigste drivkraften for å utvikle nye søtstoff. I alt 21 alternative søtningsmidler er tillatt til bruk i Norge. Av Elin Giertsen, Torunn Birkeland Bakken, Guri Høgenæs Bergesen og Anne-Marie Aas. Artikkelen er først publisert i NTFs fagtidsskrift Tidende 2021. Gjengis med tillatelse.

Forfattere Elin Giertsen, professor dr.odont. Institutt for klinisk odontologi, Avdeling for kariologi og gerodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo Torunn Birkeland Bakken, tannlege, master odont. Colosseum Tannlege Nordmo, Kristiansand Guri Høgenæs Bergesen, tannlege, master odont. Tannlegane Klyve og Bergesen, Norheimsund Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog, førsteamanuensis, ph.d. Seksjon for klinisk ernæring, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Søtningsmidler er tilsetningsstoffer som må gjennomgå grundige sikkerhetsvurderinger før de kan bli godkjent som søtstoff i strø og suketter, sukkerfrie produkter, sukkerfrie og sukkerreduserte matvarer og drikker, medikamenter, kosttilskudd og munnpleiemidler. Søtstoff deles hovedsakelig inn i energigivende og svakt søtende sukkeralkoholer og kalorifattige intense søtstoff. Denne artikkelen omhandler først og fremst sukkeralkoholer; deres sammensetning, egenskaper, bruksområder, metabolisme og orale effekter. Sukkeralkoholene er ikke kariesfremmende. De anbefales spesielt til bruk i produkter som inntas mellom hovedmåltider, og særlig av personer med stor kariesaktivitet eller høy kariesrisiko, for å redusere antall daglige kariogene syreangrep på tennene. De fleste sukkeralkoholene er ikke tillatt brukt i sukkerfrie/ sukkerreduserte drikker. Sukkeralkoholene absorberes bare delvis i tynntarmen. Den delen som ikke tas opp, fermenteres av bakterier i tykktarmen, hvor det dannes gasser som kan gi mage-tarm plager. Sukkeralkoholene utelukkes derfor i lav-FODMAP kost for de som får diagnosen irritabel tarmsyndrom. Fettsyrene som produseres i tykktarmen fra sukkeralkoholene, kan likevel ha flere positive helseeffekter, selv om sukkeralkoholer ikke klassifiseres som prebiotiske. Alternative søtningsmidler (søtstoff, søtningsstoffer) er blitt brukt i vesentlig omfang siden begynnelsen av 1960-tallet da de første sukkerfrie tyggegummiene kom på markedet i USA (1). Det var først og fremst for personer med diabetes at

man begynte å søke etter sukkererstatninger som gir liten eller ingen blodsukkerstigning (1). I 1963 lanserte Coca Cola de første sukkerfrie leskedrikkene søtet med cyklamat (1). På 1980-tallet satte godkjenning av flere søtstoff fart i utvikling og produksjon av sukkerfrie pastiller og andre sukkerfrie søtsaker (1). I dag er vektøkning og fedme økende problemer, både i den vestlige industrialiserte del av verden og i utviklingsland (2, 3). Overvekt skyldes blant annet høyt inntak av sukker, og ønsket om å erstatte sukker med kalorifattige erstatninger er den viktigste drivkraften for å utvikle nye søtstoff. Sukker tilfører kroppen energi, men ikke andre næringsstoffer. Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterte i 2017 at 25 % av norske menn og 21 % av norske kvinner i alderen 40-45 år hadde fedme med kroppsmasseindeks (KMI) > 30 kg/m2, og at mindretallet var normalvektige (4). Vektøkningen for menn startet rundt 1960 og for kvinner rundt 1980 (4). Fedme disponerer for belastningslidelser i ledd og skjelett som slitasjegikt i hofter og knær, diabetes type 2, hjerte- karsykdommer, visse kreftformer og søvnapné (4). Det er bekymringsfullt at overvekt og fedme er utbredt også blant barn og ungdom (3-5). I Norge varierte engrosforbruket av sukker (sukrose) mellom 38 og 45 kg per innbygger i årene 1960–2000 (6). Sukkerforbruket minket gradvis i årene 2000–2018 fra et gjennomsnitt per innbygger på 43 kg i 2000 til 33 kg i 2008 og 24 kg i 2018, men sukker utgjør fremdeles en høyere andel av kaloriinntaket i det daglige kostholdet enn det anbefalte nivået på 10 % eller lavere (4, 7). Oversik-

FAGLIG

tene over årlige engrosforbruk innbefatter ikke sukkervarer innført til landet via grensehandel eller internetthandel i utenlandske nettbutikker. Inntaksmønsteret er endret med hyppigere inntak av søtsaker og søte drikker (2, 4-7). Denne utviklingen fra «lørdagsgodt» til «søtt støtt» er spesielt uheldig for barn og ungdom (5). Sukkerets rolle for kariesutvikling er velkjent fra både laboratorieforsøk, dyreforsøk, kliniske studier og epidemiologiske undersøkelser (8, 9). Til tross for det høye sukkerkonsumet gikk kariesforekomsten betydelig ned blant barn og ungdom i Norge fra ca. midten av 1960-tallet, noe som primært tilskrives bruk av fluorider (10). Endrede kriterier for fyllingsterapi fra ca. 1980 har også bidratt til bedre tannhelse (10). Likevel er karies fremdeles utbredt i grupper av befolkningen. For eksempel er eldre som beholder egne tenner en risikogruppe, blant annet på grunn av munntørrhet. Globalt er karies den vanligste orale sykdommen (11, 12). Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har 60–90 % av alle skolebarn på verdensbasis karies, og det store flertallet av voksne er også rammet (11). For å forebygge både karies og fedme anbefaler WHO at inntaket av «fritt sukker», dvs. alle mono- og disakkarider enten tilsatt eller naturlig forekommende i næringsmidler, reduseres til 5 % av kaloriinntaket hos barn og ungdom (2, 13). Den epidemiologiske evidensen for den lavere sukkergrensen er imidlertid betydelig svakere enn for 10 % grensen (2, 13). I dag er vel 20 søtningsmidler som alternativ til sukkerarter godkjent til bruk i Norge som tilsetningsstoffer i matvarer, drikker, strø og suketter, tyggegummi, pastiller og andre søtsaker, samt i medisiner, kosttilskudd og munnpleiemidler (1, 14, 15). Søtstoffene er svært forskjellige når det gjelder både opphav, kjemisk sammewnsetning, søtsmak, kaloriinnhold, fysiologiske og teknologiske egenskaper (1, 9, 14-16). Også glykemisk

Figur 1. Vanlige fremstillingsmåter for sukkeralkoholer. Omarbeidet fra ref. 9.

Figur 2. pH-kurver i 7 dager gammel approksimal dental biofilm etter 2-min munnskylling med 10 % sukrose, 10 % xylitol og 10 % sorbitol målt ved intraoral pH-telemetri. P: tygging på parafin i 3 min; H2O: munnskylling med vann i 2 min; U: munnskylling med urea i 2 min. Fra ref. 25.

indeks (GI), dvs. evnen til å øke blodsukkernivået, varierer mellom søtstoffene (1, 14, 15). Søtstoff deles hovedsakelig inn i kaloriholdige, svakt søtende sukkeralkoholer og kalorifattige/kalorifrie intense søtstoff. Å matche sukker med tanke på smak, pris, teknologiske egenskaper, volum ved matlaging (fylde, konsistens), konserveringsevne og fermentering ved fremstilling av nye søtningsmidler, er tilnærmet umulig. På den andre siden er behovet for alternative søtningsmid-

ler med gode teknologiske egenskaper økende. Sukrose er ‘gullstandarden’ med hensyn til smaksopplevelse, og produsenter etterstreber å fremstille søtstoff med søtsmak som ligner sukrose i størst mulig grad. Denne artikkelen omhandler sukkeralkoholer som er godkjent til bruk på det norske markedet. Intense søtstoff beskrives i del 2 av denne artikkelserien. Sukkeralkoholenes sammensetning, egenskaper, søtsmak, bruksområder, kaloriinnhold, GI-verdier og aksepta-

FAGLIG

belt daglig inntak av stoffene beskrives. Helseaspekter ved bruken av dem samt mulige bivirkninger omtales også. SØTSUGET – MEDFØDT ELLER ERVERVET? Honning, frukt og bær som inneholder glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker) er tradisjonelt blitt verdsatt for deres søte smak. Etter at sukker ble raffinert for vel 600 år siden, har imidlertid smaken av sukrose (bordsukker) vært en standard for søtsmak og var inntil for noen tiår tilbake så og si det eneste søtningsmiddelet til allmenn bruk (1). De fleste mennesker liker smaken av søtt, og trangen til søtt synes å være en biologisk drift (5, 16). Studier av nyfødte har vist at de kan skille mellom søte, sure og bitre løsninger (16). Nyfødte foretrekker sukret væske fremfor rent vann og reagerer med økende tungebevegelser på søtt med økt søtningsintensitet som tegn på velbehag (5, 16). Morsmelk smaker søtt, og småbarn foretrekker mat som er både kjent og søt (5, 16). Preferanse for søtt kan være genetisk betinget, men er også miljømessig og kulturelt betinget idet søt smak er forbundet med behagelige opplevelser som feiring av merkedager, trøst og belønning i vår kultur (5). ALTERNATIVE SØTNINGSMIDLER ER TILSETNINGSSTOFFER Tilsetningsstoffer i næringsmidler er stoffer som normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, men som med hensikt tilsettes næringsmidler for å oppfylle et teknisk formål. Alternative søtningsmidler er en gruppe tilsetningsstoffer som brukes i bordsøtningsmidler, matvarer, drikker og andre produkter for å gi søt smak, og må som andre tilsetningsstoffer være godkjent av Mattilsynet før de kan tas i bruk i Norge. For at et tilsetningsstoff skal kunne bli godkjent, er det tre vilkår som må oppfylles; bruken må ikke innebære en helserisiko, det må være et teknologisk behov og bruken

må ikke villede forbrukeren. Ettersom Norge har et EØS-harmonisert regelverk, følger Norge EUs sikkerhetsvurderinger. Alle godkjente tilsetningsstoffer blir risikovurdert ved behov av European Food Safety Authority (EFSA) (Den europeiske myndighet for mattrygghet) sitt vitenskapelige panel med ansvar for tilsetningsstoffer. Alle godkjente tilsetningsstoffer, også søtstoffene, har fått et E-nummer. Nummeret er internasjonalt, mens E-en er forbeholdt EU/EØS-land. For hvert tilsetningsstoff er det laget detaljerte beskrivelser og spesifikasjoner som skal sikre at tilsetningsstoffene ikke er forurenset med uønskete forurensninger. For at et stoff skal kunne godkjennes som et tilsetningsstoff, må det testes grundig for helseskadelige effekter. Det må ikke være reproduksjonsskadelig, gentoksisk eller kreftfremkallende. For å sikre at bruken av tilsetningsstoffer i mat og drikke er trygg, er det gitt detaljerte regler for hvor mye det er tillatt å bruke av de forskjellige stoffene og i hvilke produkter. Grensene for hvor mye som er tillatt, settes på bakgrunn av EFSA sine vitenskapelige risikovurderinger. Basert på disse vurderingene bestemmer EU-kommisjonen hvilke bruksområder/ nivåer som er trygge slik at befolkningen ikke overskrider akseptabelt daglig inntak (ADI) av tilsetningsstoffer. Noen tilsetningsstoffer har ikke ADI. Begrepet ADI beskrives nærmere i Del 2: Intense søtstoff. Vurderingene er i hovedsak basert på resultater fra eksperimentelle dyrestudier som beskrevet i «Guidance on submission for food additive evaluations» utarbeidet og nylig revidert av EFSA (17). Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) gjør risikovurderinger om det blir behov for å vurdere spesielle spisevaner eller andre forhold i Norge. Det er bare tillatt å bruke de enkelte stoffene i de produktene hvor bruken er vurdert og godkjent, og bruken skal angis i merkingen av varene. Alle produkter som inneholder søtstoff skal merkes

«inneholder søtstoff» i tilknytning til varebetegnelsen, og det er påbudt å merke innholdet med kjemisk navn eller E-nummer i ingredienslisten på ferdigpakkede næringsmidler eller andre produkter. SUKKERALKOHOLER Sukkeralkoholer, også kjent som polyoler, er energigivende og svakt søtende søtstoff. Sukkeralkoholer har kjemisk likhet med sukker, men de inneholder ikke noen reaktiv aldehyd- eller ketogruppe. De kan derfor ikke brukes til gjæring, gjennomgå Maillard bruningsreaksjoner eller karamelliseres. De fleste sukkeralkoholene finnes i naturen i små mengder, i frukt og grønnsaker (14, 15). Det er ikke lønnsomt å bruke disse som råstoff for utvinning (14, 15). Sukkeralkoholene fremstilles derfor industrielt fra sukkerarter gjennom reduksjon med hydrogengass under høyt trykk (14, 15). Sukkeralkoholer er hydrogenerte former for karbohydrater hvor dobbeltbindingen mellom oksygenatomet og karbonatomet i karbonylgruppen er redusert til en hydroksylgruppe. Vanlige fremstillingsruter for sukkeralkoholer vises i figur 1. Et unntak er erytritol, som fremstilles ved fermentering av glukose og små mengder andre sukkere (14, 15). Sukkeralkoholer som er godkjent til bruk innen EU og deres E-nummer vises i tabell 1. De fleste sukkeralkoholene ble godkjent i 1984 av tidligere Scientific Committee on Food of the European Commission (SCF) (tabell 1). Erytritol ble godkjent til bruk i EU i 2003, og polyglycitolsirup er så langt den siste som ble godkjent i 2008 til bruk som søtstoff i flere matvarekategorier (tabell 1). Sukkeralkoholene er generelt mindre søte enn sukrose, bortsett fra xylitol som har samme søtningsgrad som sukrose (tabell 1). Sukkeralkoholer gir kalorier ved forbrenning (tabell 1), men færre enn sukrose som gir 4 kcal/g. Erytritol gir så få kalorier at man kan se bort fra kaloriinnholdet (tabell 1). Likevel velger

Sustainability matters Vi i TePe er overbevist om at det er både mulig og nødvendig å omstille seg til en bærekraftig fremtid. Sammen kan vi utgjøre en forskjell allerede i dag. Derfor produserer vi munnhygieneproduktene våre med fornybart materiale og grønn energi. Ved å redusere karbonavtrykket vårt hjelper vi deg å redusere ditt. www.tepe.com

Gripevennlig skaft med behagelig tommelplate

Bust av høy kvalitet og unik design

Fornybart og plantebasert materiale

NEW

AD5324NO

A32431SE

Et bærekraftig valg – TePe Supreme™ & TePe Nova™gir 50 % lavere CO₂-avtrykk

FAGLIG Tabell 1. Sukkeralkoholer til bruk innen EU og i Norge Sukkeralkohol

E-nummer1

Relativ søtningsgrad2 (sukrose = 100 %)

kcal/g3

Glykemisk indeks 4 (glukose = 100)

År oppdaget5

Første tildelingsår 6

Sorbitol

E 420

50-70

2,6

9¬¬¬¬¬¬

1872

1984

Mannitol

E 421

50-70

1,5-1,8

1806

1984

Xylitol

E 967

100

2,4-3,0

1891

1984

Erytritol

E 968

60-80

0,2

1852

2003

Isomalt

E 953

45-65

2,0

1973

1984

Maltitol

E 965

80-90

2,1-2,7

1940

1984

Laktitol

E 966

30-40

2,0

1920

1984

Sorbitolsirup

E 420

50-60

ikke oppgitt

1984

Polyglycitolsirup

E 964

25-50

2,8

2008

Maltitolsirup

E 965

65-85

2,8-3,0

36-53*

1984

Hydrogenerte monosakkarider

Hydrogenerte disakkarider

Hydrogenerte stivelseshydrolysate

1 E-nummer er et system for merking av tilsetningsstoffer godkjent til bruk innen EU. Identitetsnummeret er internasjonalt, mens E’en er forbeholdt EU/ EØS-land. 2 Relativ søthet sammenlignet med 10 % sukroseløsning. Verdier fra ref. 9 og 14. 3 Verdier fra ref. 9, 14 og 18. 4 Verdier fra ref. 18. 5 Fra ref. 14 og 15. 6 Godkjent av tidligere Scientific Committee on Food of the European Commission til 2003 og av European Food Safety Authority (Den europeiske myndighet for mattrygghet) etter 2003. * Varierer avhengig av bl.a. prosentvis mengde maltitol.

EU å oppgi en felles kalorimengde for alle sukkeralkoholene på 2,4 kcal/g (14, 15, 18). Glykemisk indeks er et mål for hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av to timer etter inntak av en matvare med 50 g karbohydrat (18, 19). Som referanse bruker man målinger etter inntak av 50 g ren glukose, og denne verdien settes til 100 (18, 19). GI varierer mellom sukkeralkoholene, men for de fleste er GI lav eller svært lav (tabell 1). Til sammenligning er GI for sukrose ca. 65 (18, 19). Mannitol og erytritol er ikke-glykemiske (tabell 1). Små mengder sukkeralkoholer vil for de fleste ikke gi blodsukkerstigning av betydning (18, 20). Personer med diabetes anbefales å måle blodsukkeret etter inntak av sukkeralkoholer (14) siden noen sukkeralkoholer som maltitol kan gi en målbar økning av blodsukkeret (tabell 1). METABOLISME AV SUKKERALKOHOLER De fleste sukkeralkoholene absorberes

langsomt og ufullstendig i tynntarmen, enten i uendret form eller i form av nedbrytningsprodukter (14, 15, 18). Det varierer i stor grad hvor mye av stoffene som tas opp (14, 15, 18). Isomalt og laktitol er eksempler på sukkeralkoholer som så å si ikke tas opp i tynntarmen (14, 15, 18). Erytritol er et lite molekyl og absorberes nesten fullstendig (14, 15, 18). Absorbsjonen skjer ved passiv diffusjon da det ikke finnes aktive transportsystemer for disse stoffene (14, 15, 18). Metabolismen av absorberte mengder er delvis uavhengig av insulin (14, 15, 18). Noen sukkeralkoholer omdannes til fruktose eller glukose (14, 15, 18). Ikke-absorberte mengder transporteres videre til tykktarmen og brytes ned av tarmbakterier til gasser (karbondioksid, metan, hydrogen) og kortkjedete flyktige fettsyrer, som fører til lav pH i tarmen (14, 15, 18). Fettsyrene tas så opp i kroppen fra tykktarmen og gir kroppen energi (14, 15, 18). Fettsyrene virker også som signalmolekyler og

bidrar til å bedre immunforsvaret både ved å styrke tarmslimhinnen og på ulike vis virke anti-inflammatorisk (21). Noen sukkeralkoholer er hygroskopiske, dvs. de trekker vann til seg og holder på fuktighet, og det kan oppstå en osmotisk diaré etter inntak av større mengder (14, 15, 18). Noen opplever oppblåst mage, luftplager, mageknip eller kvalme selv etter inntak av moderate mengder. Dette er ufarlig, men kan være ubehagelig (14, 15, 18). Denne effekten er ikke begrenset til sukkeralkoholer, men er karakteristisk for mange fiberrike, lavfordøyelige matvarer som visse frukter, grønnsaker, belgvekster og grove kornvarer (14, 15, 18). Metabolismen av erytritol er i en særstilling blant sukkeralkoholene. Stoffet absorberes nesten fullstendig i tynntarmen (90 %) og virker lite lakserende (14, 15, 18). For å sikre at forbrukerne får tilstrekkelig informasjon skal matvarer, drikker og andre produkter som inneholder mer enn 10 % tilsatte sukkeralkoholer, merkes med

FAGLIG

at inntak av større mengder kan virke lakserende (20). HVOR MYE SUKKERALKOHOLER KAN VI INNTA? Mengde sukkeralkoholer som kan gi ubehag varierer fra individ til individ og mellom stoffene. Det er ikke fastsatt ADI for sukkeralkoholene. Inntak av opptil 40 g sorbitol fordelt utover dagen regnes for å være problemfritt for voksne, og et engangsinntak på 10 g sorbitol eller mannitol tolereres bra av de fleste (14, 15). De fleste voksne kan innta 20 g laktitol daglig uten å oppleve lakserende effekt. (14, 15). Akseptabelt daglig inntak av xylitol er høyere, ca. 50–70 g (14, 15). Til sammenligning kan en pastilleske inneholde 5–45 g sukkeralkoholer. Et unntak i denne sammenheng er

erytritol, som er lite lakserende ved vanlige inntak (14, 15). Man kan venne seg til høyere inntak av sukkeralkoholer. Matvarer eller andre produkter som inneholder sukkeralkoholer anbefales ikke til barn under tre år pga. den lakserende virkningen. Det er heller ikke tillatt å bruke sukkeralkoholer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år. BRUKSOMRÅDER FOR SUKKERALKOHOLER Sukkeralkoholene har generelt gode teknologiske egenskaper. De er varmestabile og kan brukes til koking og baking (14, 15). De dekomponerer ikke i sure eller alkaliske miljø (14, 15). Sukkeralkoholene har konsistens og bindeevne og gir fylde/volum ved matlaging og fremstilling av produkter (14, 15). Derfor kalles

de ofte «bulk sweeteners» på engelsk. Sukkeralkoholer brukes i f.eks. tyggegummi, drops, pastiller, suketter, iskrem, desserter, syltetøy, marmelade, hermetisert frukt, sjokolade, konfekt, geléer, meieriprodukter som yoghurt, kornblandinger, kjeks, bakervarer og i andre sukkerreduserte og prosesserte matvarer (14, 15). De tilsettes også medikamenter i tablettform, hostesaft, vitamintabletter og andre kosttilskudd, tannpasta, munnskyllevæsker og salivasubstitutter (14, 15). Sukkeralkoholene har likevel forskjellige egenskaper, og alle egner seg ikke like godt til bruk i alle typer produkter (14, 15). De fleste sukkeralkoholene er ikke tillatt brukt i drikkevarer på grunn av den lakserende effekten.

FAGLIG

Det er vanlig å bruke flere sukkeralkoholer i kombinasjon for å gi en god søtsmak til næringsmidler, og kombinasjoner av sukkeralkoholer og intense søtstoff brukes ofte for å øke søtningsintensiteten og maskere uønskete smaker i produkter (14, 15). Varer som utelukkende søtes med sukkeralkoholer, intense søtstoff eller kombinasjoner av disse kan merkes “sukkerfrie”. DE ULIKE TYPENE SUKKERALKOHOLER Hydrogenerte monosakkarider Disse sukkeralkoholene ble oppdaget allerede på 1800-tallet (tabell 1). Sorbitol ble oppdaget i rognebær, og navnet stammer fra slektsnavnet til rogn (sorbus) (14). Sorbitol kalles også D-glucitol i litteraturen. Mannitol finnes i eksudatet til manna-ask, hvor mannitol fikk navnet sitt fra (14). Xylitol er også kjent som bjerkesukker da det som oftest fremstilles kommersielt fra xylose, som utvinnes av hemicellulosen xylan fra blant annet bjerk (figur 1). Sorbitol og mannitol brukes i de aller fleste matvarekategorier og produkter hvor sukkeralkoholer anvendes (14, 15). Xylitol er også et svært anvendelig søtstoff (14, 15). På verdensbasis brukes det mest i sukkerfri tyggegummi og som oftest sammen med andre sukkeralkoholer og intense søtstoff for å optimalisere søtsmaken (15). De fleste tyggegummier inneholder mindre enn 50 % xylitol, men det finnes tyggegummier på markedet med bare xylitol som søtstoff (15). Erytritol er tilsatt de fleste typer sukkerfrie produkter og sukkerreduserte matvarer (14, 15). Erytritol finnes også kommersielt tilgjengelig som pulver, som kan brukes i tilsvarende mengder som bordsukker ved matlaging. Noen egenskaper ved de hydrogenerte monosakkaridene er samlet i tabell 2. De gir generelt en god søtsmak, men varigheten av søtsmaken varierer noe mellom stoffene. Sorbitol, xylitol og eryt-

ritol har det til felles at de gir en kjølende ettersmak (tabell 2). Dette gjør at de er velegnet i produkter med peppermyntesmak, enten det er tyggegummi, pastiller eller andre godterier (tabell 2). Sorbitol og xylitol er hygroskopiske (tabell 2), og de brukes som fuktighetsbevarende middel i tannpasta, munnskyllevæsker og salivasubstitutter. Sorbitol brukes mye i tannpasta, hvor sorbitolinnholdet kan være så høyt som 30 %. Mannitol egner seg til bruk i medikamenter i tablettform og vitamintabletter, da stoffet ikke er hygroskopisk og gir lite kjølende ettersmak

(tabell 2). Mannitol maskerer da ubehagelige bitre smaker av aktive innholdsstoffer i slike produkter (14, 15). Erytritol er den eneste sukkeralkoholen som er godkjent til bruk i begrensede mengder i energireduserte drikker og drikker uten tilsatt sukker (tabell 2). Begrunnelsen for denne bruksendringen som kom i 2015, var at erytritol demper bismaker av intense søtstoff i drikkene og bidrar til en mer fyldig smaksopplevelse (22). Drikkene smaker dermed bedre og mer lik sukkerholdige drikker (14, 15, 22). I praksis brukes sukkeralkoholene

FAGLIG

søtningsgraden brukes maltitol også alene som søtstoff i sukkerfri sjokolade, andre godterier og i matvarer uten tilsatt sukker (tabell 2). Maltitol er spesielt godt egnet som søtstoff i sjokolade, og maltitol brukes til å fremstille sukkerfri sjokolade med god smak og lavere fettinnhold enn ved bruk av andre sukkeralkoholer (14, 15). Den glykemiske indeksen for maltitol er høyere enn for de andre sukkeralkoholene (tabell 1). Etter inntak vil noe maltitol hydrolyseres enzymatisk i tynntarmen til glukose og sorbitol (14, 15, 18). Glukose absorberes i tynntarmen, og sorbitol til en viss grad (14, 15, 18). Ikke-absorbert sorbitol og uspaltet maltitol transporteres videre til tykktarmen og fermenteres av tarmbakterier (14, 15, 18). Absorbsjon av maltitol varierer i stor grad, men beregninger har vist at ca. 45 % av inntatt maltitol blir absorbert i tynntarmen (18).

sjelden alene. De brukes for det meste sammen med hverandre og i kombinasjon med intense søtstoff for å optimalisere søtsmaken og gjøre den mest mulig lik sukrose. Dermed trekkes det fordel av de forskjellige egenskapene til sukkeralkoholene (tabell 2) ved fremstilling av et produkt, og energiinnholdet og GI vil avhenge av hvilke kombinasjoner av sukkeralkoholer det ferdige produktet inneholder. HYDROGENERTE DISAKKARIDER De hydrogenerte disakkaridene brukes

også i de aller fleste matvarekategorier og produkter hvor sukkeralkoholer anvendes, og som oftest i kombinasjon med andre søtstoff. Noen bruksområder er nevnt i tabell 2. Isomalt er den eneste sukkeralkoholen som utvinnes fra sukrose (figur 1). Maltitol utvinnes fra maltose (maltsukker) og laktitol fra laktose (melkesukker) (figur 1). Som laktose har laktitol en relativ lav søtningsgrad, og søtningsgraden tilsvarer bare 30-40 % av sukrosens (tabell 1). Søtningsgraden til maltitol tilsvarer 80-90 % av sukrosens (tabell 1). På grunn av den høye

HYDROGENERTE STIVELSESHYDROLYSATER Hydrogenerte stivelseshydrolysater, forkortet HSH, er sammensatt i hovedsak av maltitol, sorbitol og høymolekylære sukkeralkoholer. De høymolekylære sukkeralkoholene er hydrogenerte oligosakkarider (3-10 monosakkarider) og hydrogenerte polysakkarider (10 eller flere monosakkarider). Sorbitolsirup består for det meste av sorbitol (72-92 %) og varierende mengder mannitol og hydrogenerte oligosakkarider (14, 18). Bruksområdet for sorbitolsirup er det samme som for krystallinsk sorbitol (14). Maltitolsirup inneholder 50-90 % maltitol, små mengder sorbitol (< 8 %) og hydrogenerte oligo- og polysakkarider (14, 18). Bruksområdet for maltitolsirup er det samme som for krystallinsk maltitol (14). I sukkerfrie tyggegummi, pastiller, andre søtsaker og iskrem brukes maltitolsirup med 73-75 % maltitol-

FAGLIG

innhold alene da denne sirupen har en sterk søtsmak som ligner søtsmaken av sukkerholdige søtsaker (14). Polyglycitolsirup består av høymolekylære sukkeralkoholer, sorbitol (< 20 %) og en lavere konsentrasjon av maltitol (< 50 %) enn maltitolsirup (15, 18). Polyglycitolsirup ble godkjent til bruk som søtstoff i flere matvarekategorier og søtsaker i 2008 (tabell 1), og sirupens bruksområde ble utvidet i 2012. Søtningsgraden er relativ lav (tabell 1), men polyglycitolsirup dekker et teknologisk behov. Den gir god fylde og tetthet samt god stabilitet og bindeevne til sukkerfrie eller energireduserte produkter (15). SUKKERALKOHOLER ER IKKE-KARIOGENE Sukkeralkoholer er ikke-kariogene, og de gir hverken økning eller hemning av dental biofilmdannelse (9, 16, 23, 24). De kan ikke som sukrose fungere som substrat for dannelse av ekstracellulære polysakkarider, som fremmer adhesjon av

Hovedbudskap • Det finnes sukkeralkoholer som er gode sukkererstatninger i matvarer, tyggegummi, pastiller, godterier, sjokolade, bordsøtningsmidler, medikamenter, vitamintabletter/kosttilskudd, og flere egner seg til matlaging og baking. • Personer med stor kariesaktivitet eller høy kariesrisiko kan dra spesielt god nytte av å innta sukkerfrie varer som tyggegummi, pastiller, drops og andre søtsaker som ofte inntas mellom hovedmåltider, samt å bruke suketter i kaffe og te, for å redusere antall daglige kariogene syreangrep på tennene. • Sukkeralkoholer kan gi mage-tarm plager hos noen og utelukkes i lav-FODMAP kost hos de som får diagnosen irritabel tarmsyndrom, men fettsyrene som produseres ved nedbryting av sukkeralkoholene i tykktarmen kan ha flere positive helseeffekter.

bakterier til glattflater og påvirker biofilmenes diffusjonsegenskaper (9, 16, 23, 24). De fleste metaboliseres sakte av noen bakterier i dentale biofilmer, deriblant mutans streptokokker og laktobaciller, men pH kommer ikke under en kritisk grense for demineralisering av tannsubstanser (9, 16, 23, 24). Dette illustreres i figur 2 som viser pH-fall og stigning i 7 dager gammel interproksimal biofilm etter munnskylling med sukrose, xylitol og sorbitol. Intraoral pH-telemetri ble her brukt til pH-registreringene (se faktaramme for nærmere beskrivelse av metoden) (25, 26). Sukrose omdannes raskt av dentale biofilmer hovedsakelig til laktat (9, 28), og munnskylling med 10 % sukroseløsning ga et kraftig pH-fall til pH ca. 4,0 (figur 2). I motsetning omsettes sorbitol sakte av et fåtall bakterier til svakere organiske syrer som format, acetat og etanol og mindre mengder laktat, og pH kom ikke lavere enn ca. 6,0 (figur 2). Dette har betydning fordi laktat demineraliserer tannsubstans mye kraftigere enn de andre endeproduktene (9). Xylitol omdannes av svært få orale bakterier og ga ikke pH-fall (figur 2). ORALE EFFEKTER AV SORBITOL OG XYLITOL SORBITOL Som nevnt kan de fleste orale mikroorganismer ikke bruke sorbitol som energikilde. Likevel kan de fleste stammer av mutans-streptokokker og laktobaciller fermentere sorbitol, men omsetningen går svært langsomt (figur 2). Både in vitro biofilm studier (29) og kliniske studier (9, 16, 30) har påvist økning av antallet Streptococcus mutans i dentale biofilmer etter hyppige inntak av sorbitol eller munnskyllinger med sorbitol. Det er blitt reist spørsmål ved om økningen av S. mutans-tall kan føre til økologiske forandringer i dentale biofilmer i favør av sorbitol-fermenterende bakterier. Disse små økningene i S. mutans-tall regnes imidlertid for å være ubetydelige

klinisk (9, 16, 30). Det antas heller ikke at orale bakterier kan adaptere til sorbitol i en grad at det har klinisk betydning, dvs. at langvarig eller stadig bruk av sorbitol gjør bakterier i stand til å produsere syrer i tilstrekkelige mengder til å føre til karies (9, 16, 30). Dessuten er enzymene som bryter ned sorbitol og andre sukkeralkoholer som mannitol induserbare, dvs. at enzymene aktiveres bare når substratet er til stede (9, 16, 30). Syntesen av disse enzymene hemmes av glukose, og saliva inneholder alltid små mengder glukose (9, 16, 30). I kliniske studier brukes sorbitol ofte som en positiv kontroll da pH-fallet i dentale biofilmer etter inntak av sorbitol ikke når en pH-verdi som fører til karies. XYLITOL I motsetning til andre sukkeralkoholer er xylitol også blitt tillagt antikariogene, altså terapeutiske, egenskaper. Disse effektene har vært omstridte helt siden de velkjente «Turku sugar studies» fra 1975. Det er blitt hevdet at xylitol blant annet reduserer adhesjon og vekst av mutansstreptokokker, reduserer mengde dentale biofilmer og syreproduksjon fra sukrose, stimulerer salivasekresjonen samt reduserer utvikling av karies (9, 23, 24). I kliniske studier er imidlertid effekten av xylitol ofte blitt sammenlignet med effekten av sukrose. I Turku sugar studies ble mesteparten av sukrose i kosten erstattet med enten fruktose eller xylitol i to år (31). Kariesutvikling i fruktose- og xylitolgruppen ble altså sammenlignet med en kontrollgruppe som konsumerte sukrose. Xylitolgruppen utviklet langt færre karieslesjoner og kaviteter enn fruktose- og sukrosegruppen (31). Den kraftige kariesreduksjonen kan forklares ved nærmest fravær av vanlige sukkerarter i kosten og ikke med spesifikke effekter av xylitol (9). Flere tyggegummistudier som har vist positive resultater, har på samme vis manglet relevante kontrollgrupper idet effekten av xylitol i tyggegummi er blitt

FAGLIG

Tabell 3. Noen egenskaper ved dipeptidbaserte intense søtstoff1 Søtsmak

Noen bruksområder

Kan brukes av personer med Føllings sykdom

Aspartam

Asparaginsyre og metylesteren av fenylalanin

Ren og god søtsmak uten ettersmak2

Alle typer næringsmidler og produkter, f.eks. Alle typer næringsmidler og produkter, f.eks. drops og pastiller; iskrem, yoghurt, kosttilskudd, suketter, flytende søtstoff, søtstoff som pulver.

Nei

Aspartamacesulfam salt

Aspartam og acesulfam

God søtsmak Ligner på sukrose

Alle typer næringsmidler og produkter hvor aspartam og/eller acesulfam K tilsettes.

Nei

Neotam

Derivat av aspartam Asparaginsyre og metylesteren av enylalanin

Ren og god søtsmak Ligner på aspartam

Alle typer næringsmidler og produkter. Gir litt mer langvarig søtsmak i sukkerfri tyggegummi enn aspartam. Maskerer bitter smak i kosttilskudd og farmasøytiske produkter, samt reduserer astringens3

Advantam

Derivat av aspartam Asparaginsyre og metylesteren av fenylalanin

Ren og god søtsmak Ligner på aspartam

Alle typer matvarer, drikkevarer og produkter hvor søtstoff anvendes. Gir litt mer langvarig søtsmak i sukkerfri tyggegummi enn aspartam. Suketter, flytende søtstoff, bordsøtningsmiddel som pulver.

Navn

Sammensetning

1 Fra ref. 16-18, 23 og 24. 2 Søtsmaken reduseres ved koke- og baketemperaturer. 3 Astringens: Snerpende virkning

sammenlignet med ikke-tyggende kontrollgrupper (9, 23). Sammenlignet med ikke-tyggende kontrollgrupper er også tygging på tyggegummi med sorbitol eller med sorbitol og xylitol i kombinasjon blitt funnet å redusere karies (9, 23). En slik studiedesign tar ikke hensyn til at tygging per se og selve søtsmaken øker salivasekresjonen vesentlig og dermed reduserer pH-fall i dentale biofilmer etter sukkertilførsel (9, 23). Tygging i seg selv kan også ha en svak biofilmhemmende virkning. Dermed er det ikke mulig å skille mellom eventuelle spesifikke effekter av xylitol og effekter av selve tyggingen. Tvert imot kan både økt salivasekresjon og remineralisering observert i disse studiene tilskrives tygging på sukkerfri tyggegummi (9, 23). Tre daglige munnskyllinger med xylitol eller med xylitol og fluorid i kombinasjon økte ikke salivasekresjonen og reduserte ikke

dentale biofilmer, gingivittutvikling, syreproduksjon fra sukrose av biofilmene, og heller ikke antall streptokokker eller mutans-streptokokker i saliva i forhold til munnskyllinger med vann, noe som tyder på at xylitol per se ikke hadde effekt (32). Det er blitt publisert langt flere kliniske studier av xylitol enn av andre sukkeralkoholer. Likevel finnes det ikke vitenskapelig basis for å hevde at bruk av xylitol i tannpasta eller andre produkter har kliniske fordeler fremfor sorbitol (9, 23, 24). Det savnes kliniske studier med gode studiedesign og relevante kontroller som kan bekrefte de påståtte effektene av xylitol. Dessuten har relativt få langtidsstudier kariesinsidens og kariesprogresjon som endepunkter. En Cochrane analyse gjennomført i 2014 av kliniske xylitolstudier konkluderte at den vitenskapelige evidensen samlet er av lav til

svært lav kvalitet og utilstrekkelig til å kunne fastslå om xylitol kan forebygge karies hos småbarn, barn, ungdom eller voksne (33). I likhet med xylitol er erytritol blitt funnet å redusere dentale biofilmer og mutans streptokokk-tall i biofilmer og saliva i kliniske studier (9). In vitro studier har vist at orale streptokokker ikke produserer syrer fra erytritol (9). Den kliniske betydningen av disse funnene er usikker, og erytritol klassifiseres tilsvarende de andre sukkeralkoholene som ikke-kariogen (9, 20). BETYDNING AV SUKKERALKOHOLER FOR GENERELL HELSE Det er særlig den delen av sukkeralkoholene som ikke absorberes i tynntarmen som har effekt på helsen: Som nevnt innledningsvis tas sukkeralkoholene ufullstendig opp i tarmen. De forskjel-

FAGLIG

lige sukkeralkoholene passerer i ulik grad ufordøyd ned i tykktarmen der de fermenteres av tarmbakterier til gass og kortkjedete fettsyrer. IRRITABEL TARMSYNDROM Det økte trykket på tarmveggen som følge av gass og væske (pga. osmose), gir hos enkelte smertefulle og plagsomme symptomer som kolikksmerter, knip, flatulens og diaré men også forstoppelse. Mange oppsøker lege for disse plagene, og hvis utredningen ikke viser annen underliggende sykdom som f.eks. inflammatorisk tarmsykdom eller cøliaki, så stilles diagnosen colon irritable eller irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS) som en funksjonell tarmlidelse (34). IBS medfører ikke økt risiko for annen sykdom og er ufarlig, men like fullt påvirker plagene og smertene livskvaliteten til mange av pasientene, og det kan også gi seg utslag i kronisk utmattelse og muskel/skjelettplager. Det er i tillegg sosialt hemmende. Forekomsten av IBS varierer fra land til land men er anslått å ligge et sted mellom 10-20 % av befolkningen. Vi vet ikke hvorfor noen personer har så kraftige reaksjoner på fysiologiske prosesser som finner sted hos alle (35). Pasienter med IBS kan ha god nytte av å følge en såkalt lav-FODMAP kost (34). FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler og er en fellesbetegnelse for alle de småmolekylære karbohydratene som absorberes ufullstendig i tynntarmen og som fermenteres av bakteriene i tykktarmen. Polyolene, en annen benevnelse for sukkeralkoholene, utelukkes derfor i en lav-FODMAP kost. Mange som har mage-tarmplager er ikke klar over at jevnlig inntak av sukkeralkoholer i form av sukkerfrie tyggegummi, pastiller o.l. kan være årsak til plagene, og mange opplever en markant bedring ved å kutte ut disse matvarene fra kostholdet.

DE KORTKJEDETE FETTSYRENE KAN HA MANGE POSITIVE HELSEEFFEKTER Selv om sukkeralkoholene kan forårsake mage-tarmplager, så vil nedbrytningsproduktene; de kortkjedete fettsyrene (Short Chain Fatty Acids, SCFA), kunne ha mange positive helseeffekter. De vanligste SCFA; acetat, butyrat og propionat gjenfinnes i avføringen i molarforholdet acetat 60: butyrat 20: propionat 20. Fettsyrene er en viktig kilde til energi både for tarmcellene og i kroppen for øvrig (14, 15, 18). SCFA virker også som signalmolekyler, som stimulerer tarmcellene til produksjon av hormoner. Dyrestudier og noen humanstudier har vist at SCFA stimulerer sekresjon av tarmhormonene GLP-1 og PYY, og disse hormonene hemmer appetitten og bedrer blodsukkerreguleringen både gjennom påvirkning av appetittsenteret i hjerne, ved å hemme magesekktømmingen og stimulere insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen (21). SCFA virker i tillegg anti-inflammatorisk, anti-karsinogen og beskytter tarmslimhinnen (21). I tillegg til å produsere SCFA har tarmbakteriene en rekke andre positive helseeffekter: de lager vitaminer, bekjemper patogene bakterier, påvirker gallesyreomsetningen og barrieren mellom tarmen og blodomløpet. Studier har vist at tarmfloraen hos friske kjennetegnes av et mangfold av bakterier og dessuten mye av bakterietyper som lager SCFA, mens det motsatte er tilfelle hos individer med sykdommer som f.eks. inflammatorisk tarmsykdom og diabetes type 2 (21). Fiber og FODMAPS som sukkeralkoholene kan derfor bidra positivt til oppvekst av en sunn og mangfoldig tarmflora og økt dannelse av SCFA. Stoffer som har disse egenskapene kalles med en fellesbetegnelse prebiotika. Vi vet for lite om hvilke bakterier som øker ved inntak av sukkeralkoholer, og selv om det er studier som viser positive effekter av polyoler, så har vi ikke nok kunnskap til å kalle sukkeralkoholer

Intraoral pH-telemetri Ved denne metoden festes en pH mikroglasselektrode i en naturlig tann montert i en partiell protese i underkjeven, og slik at elektroden ligger i kontakt approksimalt med en naturlig tann i tannrekken (25, 26). Før pH-testen utføres, dannes dental biofilm uforstyrret på elektroden og på tannen som elektroden er festet til i 3-7 dager. pH i biofilmen måles telemetrisk før en testperson inntar et testprodukt, og deretter måles pH i biofilmen kontinuerlig telemetrisk under og etter inntak av testproduktet (25, 26). Målingene foretas uten å forstyrre diffusjonen av substratet eller syrene som dannes (25, 26). For å få pH tilbake til nøytrale verdier mellom munnskyllinger med testløsning, tygger testpersonen på parafin og skyller munnen med vann eller urealøsning, som fører til baseproduksjon i dentale biofilmer. Dette er per i dag den eneste in vivo testen som kan fastslå at et søtstoff, en matvare, et produkt eller en drikke ikke fremmer karies, og metoden er godkjent av EFSA (20). EFSA har godkjent at søtstoff, næringsmidler eller andre produkter som ikke gir pH-fall til pH under 5,7 i dentale biofilmer i løpet av og inntil 30 min etter inntak målt ved intraoral pH-telemetri, kan regnes som ikke-kariogene (20). Godkjenningen gjelder foreløpig til januar 2022 (20). US Food and Drug Administration (FDA) godkjente intraoral pH-telemetri testing til dette formålet allerede i 1996 (27). Korresponderende forfatter: Elin Giertsen, e-post: elin.giertsen@odont.uio.no; postboks 1109, Blindern, 0317 Oslo Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering. Akseptert for publisering 08.06.2021 Giertsen E, Bakken TB, Bergesen GH, Aas A-M. Alternative søtningsmidler: Egenskaper, bruksområder, sikkerhetsaspekter og helseeffekter – Del 1: Sukkeralkoholene. Nor Tannlegeforen Tid. 2021; 131: Norsk MeSH: Kosthold; Søtstoffer; Kariogen diett; Kost, mat og ernæring Artikkelen er basert delvis på masteroppgaven i odontologi til Torunn Birkeland Bakken og Guri Høgenæs Bergesen ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo med førsteforfatter som veileder

FAGLIG

som brukes som søtningsstoff, prebiotiske (34). AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Det finnes sukkeralkoholer som er gode erstatninger for sukker i sukkerfrie og sukkerreduserte matvarer og til matlaging. Sukkeralkoholer må inntas i begrensede mengder fordi de kan gi mage-tarmplager. Erytritol er så langt den eneste sukkeralkoholen som er lite lakserende, og er derfor nylig tatt i bruk i energireduserte drikker og drikker uten tilsatt sukker. Erytritol bidrar til at drikker søtet med intense søtstoff smaker bedre og at drikkene gir økt ‘munnfølelse’.

Fettsyrene som dannes ved nedbryting av sukkeralkoholer i tykktarmen kan ha flere positive helseeffekter. For tannhelsen er det først og fremst bruk av sukkeralkoholer i sukkerfrie produkter som vi inntar mellom hovedmåltider som er fordelaktig, enten det er tyggegummi, drops, pastiller eller andre søtsaker. Sukkeralkoholer brukes sjelden alene i sukkerfrie eller sukkerreduserte matvarer. De kombineres vanligvis med hverandre og med intense søtstoff for å optimalisere søtsmaken. Sukkeralkoholer bidrar beskjedent med søtsmak, men de bidrar med fylde og masse ved fremstilling av sukkerfrie matvarer og andre

produkter, og intense søtstoff bidrar med å øke søtningsgraden. TAKK Tusen takk til Marie Lindeman Johansen, avdelingsingeniør ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo for redigering av figurene. Vi takker også Wiley Blackwell, Oxford og S. Karger AG, Basel for tillatelse til å trykke henholdsvis figur 1 og 2.

Alle referanser finnes her: www.tannlegetidende.no

Fantastisk tilgjengelighet og effektiv tørrlegging, på en

komfortabel måte! •

Pasientkomfort: Holder munnen åpen på en naturlig og skånsom måte, slik at leppene ikke forskyves i eller strekkes

•

Kan sitte på plass ved kontroll av bittet, og åpner mellomrommet mellom leppene og kinnene slik at saliva holdes borte fra tennene og gjør det lettere å komme til med vakumsuget

•

Tilpasset en mengde ulike prosedyrer som fissurforsegling, kjeveortopedisk bonding, bleking på klinikken osv.

Fås nå også i str. Large

Følg oss! eu.ultradent.blog

FAGKONFERANSEN

På samme scene for første gang: Ledere og nestledere i Norsk Tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening. Fra venstre visepresident i Tannlegeforeningen, Ralf B. Husebø, nestleder i NTpF Line Kalland, leder i NTpF Hilde Aga, og president i Tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem.

SAMMEN FOR FELLES BESTE Alle medlemsorganisasjoner i UNIO har sin egen «avatar», en figur i full størrelse som representerer yrkesgruppen. På konferansen i Stavanger ble «tannpleieravataren» presentert, omsorgsfullt fraktet til Stavanger i bil av kontorleder Linda Ludmann.

Tannpleierkonferansen 2022 skuffet ikke – nærmere 200 tannpleiere hadde lagt turen til Stavanger de første dagene i juni til en konferanse hvor samarbeid og tverrfaglighet gikk som en rød tråd gjennom programmet. Og for første gang i konferansens historie deltok også president og visepresident i Den norske tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem og Ralf B. Husebø, på konferansen. Tekst og foto: Anne L. Buvik

FAGKONFERANSEN

Dessuten ble det behørig markert at NTpF nå er en del av UNIO, og forbundsleder Ragnhild Lied var også til stede på hele konferansen. Tar man med at underholdningen på festmiddagen var formidabel, er det bare én ting å si til de som ikke kunne delta: Dere gikk glipp av en stor opplevelse! Den driftige arrangementsgjengen i Rogaland hadde skapt en flott ramme rundt konferansen, og i samarbeid med NTpFs sekretariat fylt den med spennende faglig innhold, hvor lokale krefter fra TK Rogaland bidro sterkt, ikke minst tannpleierne selv. De fleste deltakerne ga inntrykk av at de fant det faglige programmet både relevant og matnyttig. PÅ PLASS I UNIO Som vanlig åpnet konferansen med en politisk del, hvor leder i NTpF, Hilde Aga, redegjorde for det siste åres utvikling og hvordan overgangen til UNIO har artet seg etter årsskiftet. Hardt arbeid har medført at de fleste utfordringer har blitt løst fortløpende, forsikringsordninger er på plass, det samme er hovedtillitsvalgte i alle fylker. Nytt medlemsregister har til nå vært den største utfordringen, men medlemmene har vært tålmodige, og også dette er i ferd med å falle på plass. – Overgangen til UNIO er ikke et middel, men et mål, hvor hensikten har vært å synliggjøre og utvikle tannpleieren og vår posisjon i morgendagens samfunn. Vi er på god vei, og det å forhandle selvstendig og delta som en egen aktør, ikke som del av en paraplyorganisasjon, har vært en viktig erfaring for oss denne våren, understreket Hilde Aga. – Tannpleieren er en nøkkelperson med tanke på at morgendagens samfunn fordrer at helseproblemer blir løst på lavest mulig nivå. Regjeringen har også satt ned en helsepersonellkommisjon – og NTpF skal engasjere seg og være synlig i dette arbeidet, understreket Hilde Aga. Statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen,

Snaue seks måneder etter at NTpF ble en del av UNIO, var hovedorganisasjonens leder Ragnhild Lied på plass i Stavanger for å møte yrkesgruppen ansikt til ansikt.

Organisasjonsutvikler og psykolog Magnus Odéen foreleste om teamarbeid og hvordan lykkes med det – et svært relevant fagområde for tannpleierne.

Deltakerne fikk prøve TMD-undersøkelse på hverandre. Slavica Pejic Djurasovic (fremme) og Pantea Salehimehraban gikk til oppgaven med liv og lyst.

skulle ha vært til stede på konferansen, men måtte delta via videolink på grunn av helseproblemer. Hun trakk frem tre satsningsområder fra regjeringens side: Nasjonal helse- og samordningsplan, Bo trygt hjemme-reformen og Opptrappingsplan for psykisk helse. På alle disse områdene er oral helse viktig, men statssekretæren trakk spesielt frem de eldre. – Målet med Bo trygt hjemme-reformen er at flere eldre skal, om de kan og ønsker det, bo hjemme hos seg selv lengre. Det fordrer forsvarlig oppfølging og

Overgangen til UNIO er ikke et mål i seg selv, men et middel, understreket Hilde Aga i sin åpningstale på konferansen.

nye måter å tenke og jobbe på, sa hun, og viste til forebygging og oppfølging. Hun nevnte også helsepersonellkommisjonen, som vil bli viktig for alle. Fylkestannhelsesjef i Rogaland Pernille Lysaker hadde et kraftfullt og tankevekkende innlegg. Et av hennes hovedpoeng var hvordan tannhelsetjenesten var forberedt og håndterte pandemien. Se egen sak.

FAGKONFERANSEN

Et underholdningsinnslag uten sidestykke var revygruppen som gjennomførte et helt show med rungende musikk og flotte kostymer.

En gruppe tannpleiere på byvandring Stavanger sentrum. Her i Gamle Stavanger. Og værgudene spilte på lag og lot regnet stoppe et par timer akkurat på riktig tidspunkt.

For andre gang ledet NTpFs fagansvarlige Gry Jakhelln konferansen med myndighet og humør.

KJÆRKOMMENT TILSKUDD Leder i UNIO, Ragnhild Lied, fikk avslutte den politiske bolken. Hun ønsket tannpleierne velkommen som et kjærkomment tilskudd til hovedorganisasjonen, ikke minst fordi det gir Unio innblikk i et nytt helsefagområde. Og for første gang deltok tannpleiere i delegasjonen under lønnsforhandlingene, og Lied understreket at hun hadde fått positive tilbakemeldinger og at forhandlerne synliggjorde yrkesgruppa. Som Unio-leder var hun naturlig nok opptatt av å understreke viktigheten av et velfungerendearbeideliv og trepartssamarbeidet: – Under pandemien ble det helt tydelig hvor viktig det er å ha et velfungerende arbeidsliv. Det var en av forutsetningene for suksessrik håndtering, sa hun. Hun poengterte også at Unio, i likhet med tannpleierne, er opptatt av forebygging: - Forebygging av skade er et av tannpleiernes kjerneområder. Det samme

kan sies om lærere, som er opptatt av å forebygge frafall blant elevene, og politiet, som jobber for å forebygge kriminalitet. Dessverre er ikke den forebyggende innsatsen like synlig på kort sikt, noe som har gjort det utfordrende å få midler. Men det er en tydelig sammenheng mellom frafall under utdanning, dårlig helse og utenforskap, sa Ragnhild Lied. Hun nevnte også at Unio de siste årene har tatt tak for bedre å sikre de medlemmene som er selvstendig nærings drivende. Tannpleiernes inntreden i denne hovedorganisasjonen gjør at utfordringene kommer enda høyere på dagordenen. – Disse gruppene har et dårligere sikkerhetsnett når det gjelder dagpenger, sykepenger og pensjonsordninger. Disse svakhetene skal vi jobbe enda bedre med i Unio fremover. Vi favner bredt, og har nå mange store velferdsyrker blant våre medlemmer. Og tannpleierne er et velkomment tilskudd, avsluttet Ragnhild Lied. KJEVESMERTER, PERIODONTITT OG FORSKNING Etter pause og besøk på en stor dentalutstilling, var det klart for de rent faglige

Takk til Thorbjørn: Thorbjørn Wilhelmsen har i en årrekke vært til stede på konferansen som representant for Zendium, og har også jobbet aktivt for å promotere tannpleierne, blant annet gjennom Zendium-prisen. Nå skal han pensjonere seg, og ble behørig takket av med blomster fra NTpF, overrakt av Hilde Aga. – Tannpleierkonferansen er alltid et høydepunkt for utstillerne, understreket han.

programmet. Første del var en gjennomgang av smerter og låsninger i kjeven, temporomandibulær dysfunksjon, TMD, som mange lider av i ulik grad. Tannlege

Sustainability matters Vi i TePe er overbevist om at det er bade mulig og nodvendig a omstille seg til en barekraftig fremtid. Sammen kan vi utgjore en forskjell allerede i dag. Derfor produserer vi munnhygieneproduktene vare med fornybart materiale og gronn energi. Ved a redusere karbonavtrykket vart hjelper vi deg a redusere dit. www.tepe.com

Fornybart og plantebasert materiale

Bust av høy kvalitet og plastbelagt metalltråd

Ergonomisk og gripevennlig skaft

AD5851FI

Et barekraftig valg – TePe mellomromsbørste gir 80 % lavere CO₂-avtrykk

FAGKONFERANSEN

leste om implantantitt, vurderinger og behandling i en sal, mens tannpleierne Elise Pettersen og Kathrine H. Bøyum, begge fra TK Rogaland, snakket om henholdsvis bruk av cariogram (se egen sak) og oral helse blant innsatte i fengsel (se egen sak). Tannpleier og PhD Linda Stein er spesialist på området helsekompetanse, et begrep som uttrykket publikums evne til å finne, tolke og forstå informasjon om egen helse. Hun avsluttet det faglige programmet på konferansens første dag, og tok opp temaet igjen på dag to. Se egen sak.

Utstillerkoret har vært et fast innslag på festmiddagen i mange år. Også i år stilte de opp, til ellevill jubel.

Denne gjengen fra Rogaland sto bak en meget vellykket fagkonferanse, sammen med administrasjonen i NTpF. Fra venstre Janne Kristine Anda Schanche, Benedicte Heimnes, Maren Mo, Tove Salte Kallelid, Kathrine Høyvik Bergum.

Torbjørn L. Hansen, spesialist oral protetikk ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland, hadde en tydelig og praktisk gjennomgang av ulike problemstillinger, årsaker og hvordan man kan gi best mulig hjelp. Han ble supplert av sine kolleger, forsker Lene Elisabeth

Myhren og tannlege Hannah Haewon Lee. Forelesningen endte med en riktig «hands on»-seksjon, hvor tannpleierene gikk sammen og prøvde ulike teknikker og massasje på hverandre. Så var det tid for parallelle foredrag. Periodontist Eirik A. Salvesen fore-

STRÅLENDE FEST Så var det tid for fest og moro, noe tannpleierne absolutt er gode til. De som ønsket det, kunne ta en byvandring i Stavanger før festen, og værgudene spilte på lag og lot regnet stoppe akkurat i det de ivrigste tok til gatene. De fikk med seg Vågen, Gamle Stavanger, Domkirken og Breiavatnet, for å ha nevnt noen av Stavangers mest kjente steder. Kveldens festmiddag vil nok bli husket lenge. Ikke minst fordi arrangørene hadde engasjert et helt revyensemble, som dro i gang en full forestilling i tre runder, med sang, dans og flotte kostymer. Selv om det kanskje ble litt lenge å vente på hovedretten, var det litt av en forestilling, og da de avsluttet med en parade over hits fra 80-tallet før desserten, brøt det ut dans og allsang i salen. Midt i det hele var det utdeling av årets Tannpleierpris, Oral B-prisen, som i år gikk til folkehelserådgiver i Innlandet, Hilde Søberg Andreassen. Se egen sak. Utstillerkoret var også på plass, som vanlig og for siste gang ledet av «Zendium-mannen», Torbjørn Wilhelmsen, som har vært et fast innslag på tannpleierkonferansen som utstiller i alle år. Nå skal han pensjonere seg, og Hilde Aga kalte ham opp på scenen til blomster og takk. Zendium har i mange år delt ut Zendium-prisen, og svært ofte har denne prisen gått til tannpleierne. Så

Tannlege Torbjørn L. Hansen, spesialist oral protetikk ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland, hadde en tydelig og praktisk gjennomgang av TMD. Også i år var det en rikholdig dentalutstilling i forbindelse med konferansen, med stands både i selve konferansesalen og i lobbyen utenfor.

både Wilhelmsen og hans oppdragsgiver har vært en viktig støttespiller for Norsk Tannpleierforening. Og jubelen og applausen var varm og ektefølt da president i Norsk Tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem, entret scenen og avleverte en personlig og humoristisk hilsen på vegne av Tannlegeforeningen. NTF har tidligere sporadisk vært representert på konferansen, men at både president og visepresident var til stede og deltok i hele programmet begge dager, var en nyorientering styret i NTpF satte pris på. Begge yrkesgrupper har et felles mål, og veien dit blir lettere om man jobber sammen med gjensidig respekt, både for likheter og ulikheter. HVORDAN JOBBE I TEAM? Fredagens program ble innledet med et nytt foredrag av Linda Stein, før organisasjonsutvikler og psykolog Magnus Odéen avsluttet den faglige delen av konferansen med halvannen times foredrag om «Hvordan lykkes sammen med andre» - et meget aktuelt tema i en fremtid hvor samhandling og koordine-

ring på tvers av profesjoner blir mer og mer viktig. Han tok blant annet for seg hva som gjør et team vellykket, og hadde blant annet følgende nøkkelpunkter for om et team skal lykkes: • Uenighet i sak – hvis alle er enige hele tiden, blir det ingen utvikling og progresjon • Fravær av personlige konflikter – uenigheten må dreie seg om sak • God dialog – hvor alle har plass og muligheter for å delta og bidra Han la inn flere økter hvor konferansedeltakerne selv skulle utveksle erfaringer, som hvilke team de hadde jobbet spesielt bra i, et eksempel på en oppgave som var særdeles godt løst, og en oppgave hvor det gikk skikkelig galt. Hvorfor gikk det bra, og hvorfor gikk det galt? Odéen understreket også at den menneskelige personlighet ikke er en statisk, men dynamisk faktor. Man har bra og dårlige dager, påvirkes av omgivelser og kultur, og det er viktig å kjenne til og ta hensyn til hvilke faktorer som påvirker en. Hans foredrag ble en fin «ta med hjem»-opplevelse etter to dagers konferanse.

Hilde Søberg Andreassen ble tildelt årets tannpleierpris fra Oral B.

Og etter at Hilde Aga hadde delt ut blomster til arrangementskomiteen og andre nøkkelpersoner, var det tid for å avslutte og ta pinseferie. Neste konferanse er i Trondheim 3. og 4. mai 2023, og etter presentasjonen å dømme, er det duket for store opplevelser også neste år. Sett av datoen, en måned tidligere enn tidspunktet de senere år!

FAGKONFERANSEN

FRISKT BLIKK PÅ TANNHELSETJENESTEN Tannhelsesjef i Rogaland, Pernille Lysaker, har ikke tannhelsefaglig bakgrunn. Hun er sykepleier av yrke, og har omfattende lederutdanning. Det bærer hennes tilnærming til tannhelsetjenesten preg av.

rekruttering, oppgavefordeling, ressursforvaltning og ledelse. Videre må vi opplyse myndigheter og politikere om hvordan tannhelsetjenestene fungerer. Det vet de åpenbart ikke. Oppgavene må kartlegges og fordeles. Hva kan f.eks. sykepleiere gjøre, og hva kan de ikke gjøre? På sykehusene har vi vært klarere på dette. Men ikke i tannhelsetjenesten, sa hun.

På tannpleiernes konferanse deltok hun begge dager, og hennes innlegg ved konferansens åpning, fikk deltakerne til riktig å spisse ører. For her er meninger og innspill også politikerne bør få med seg. Lysaker ønsker et friskt og nytt blikk på hvordan vi organiserer tannhelsetjenester i Norge. Men først litt ros etter covid: – Tannpleierne har mye å være stolte av når det gjelder kvalitet i tjenestene de yter, og å ta vare på pasientsikkerheten. Tannhelsetjenesten leverte under covid, det er hevet over enhver tvil. Men hva har vi lært? Vi erfarte at vi ikke var forberedt, vi var ikke samkjørte, og vi hadde ikke trent på forhånd. Det må vi rette opp til neste krise. Vi må slutte å tenke i silo, og vi må øve. Og hvem har egentlig satt seg inn i koronakommisjonens rapport? Utfordret hun tilhørerne. Hun etterlyste overordnede beredskapsplaner, og at man ikke må bruke tid på omkamper. – Vi må utdanne flere tannpleiere, vi må bruke dem, og vi må beholde dem i yrket. Og vi må tenke annerledes: Med

HELHETLIG PLAN Hun etterlyste også en helthetlig plan for organisering og drift av tannhelsetjenesten, som kan gi like tjenester og likt tilbud i alle fylker. – I dag er ikke en gang tittelbruken den samme i de ulike fylker – vi har fylkestannleger og tannhelseleder og -direktører og jeg vet ikke hva! Det er avleggs slik vi jobber i dag. Vi må ha mye mer fokus på ledelse – en god fagperson er slett ikke alltid en god leder! Så hvem har lederstillingene i fylkene? Søker tannpleierne disse stillingene? Det var ikke stormende jubel da jeg ble ansatt i Rogaland, men det må man tåle. Jeg vet jeg kan ledelse. Vi ligger tiår etter resten av Helse-Norge på dette området. I Helseforetakene er bare en av fire ledere leger. Tannhelsetjenestene vil ha godt av å få inn nye folk, som tenker annerledes. Sykepleiere er mer fleksible og åpne – de jobber mange ulike steder. Blant tannhelsepersonell har trenden vært at de jobber innen samme fagområde hele tiden, sa Lysaker, og tilføyde: – Vi må tåle å endre måten vi prioriterer på. Vi må få ut potensialet i folk,

Pernille Lysaker, tannhelsesjef i Rogaland, luftet spennende og utfordrende tanker om fremtidens tannhelsetjeneste. – Vi må våge å tenke nytt, understreket hun.

skape gode arbeidsmiljø, og ha et kunde/ bruker/paisentfokus. Vi gjør mye bra, men kan bli bedre. Tannhelsetjenesten vil alltid være lillebror i det store helseperspektivet, men vi skal ta plass i debatten og påvirke politikken. Da må vi bli samkjørte, både de ulike yrkesgruppene og fylkene. De store helseforetakene strå sammen når viktige avgjørelser skal tas, vi står hver for oss. Alle må jobbe for vår felles sak, og vi må ta den plassen vi skal ha, avsluttet Pernille Lysaker sitt kraftfulle og inspirerende foredrag – til stor applaus.

FAGKONFERANSEN

Oral helse for innsatte i fengsel Foredragsholder: Kathrine Høyvik Bergum

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland sin forskningsavdeling har som mål å drive praksisnær forskning særlig rettet mot de sårbare gruppene i samfunnet. Mer om ulike forskningsprosjekter på kompetansesenteret kan man lese om her: https://www.tannhelserogaland.no/tkrog/ index.aspx Høsten 2021 startet de et større hovedprosjekt ,«Oral helse for innsatte i fengsel». Tannhelsepersonell er ute i fengslene en gang i uken for å undersøke den orale helse til de innsatte i fengsel og teste ut motiverende intervju som intervensjon for å kunne Kathrine Høyvik Bergum orienterte om forskingsprosjektet «Oral helse for innsatte i fengsel».

fremme oral helse og oral helseatferd. I de siste 20 årene (2000-2020) er det gjennomført 23 studier som undersøkte oral helse hos innsatte i Europa. Kun to av studiene hadde fokus på å teste ut en intervensjon som skulle fremme den orale helsen hos de innsatte, og en av dem var en norsk studie (pilotstudien til «oral helse for innsatte i fengsel»). Derfor vet vi lite om den oral helse til innsatte i fengsel, men tidligere studier tyder på at den er dårligere enn hos den generelle befolkningen. Målet til hovedstudien «Oral helse for innsatte i fengsel» er å kartlegge de innsattes orale helse, sosiodemografiske faktorer, bruk av helsetjenester, oral helserelatert livskvalitet, tannbehandlingsangst, fysisk og psykisk helse, generelle lærevansker og å teste ut en intervensjon basert på motiverende intervju for å bedre innsatte sin orale helse. Dette vil kunne gi økt kunnskap om en sårbar gruppe sin orale helse.

Det ble også informert om funnene fra en master i helsefremmende arbeid som Kathrine Bergum har gjennomført ved Universitetet i Sørøst-Norge. Denne masteren inngikk som en del av arbeidspakken til hovedprosjektet «oral helse for innsatte i fengsel». Formålet til studien var å undersøke hvordan innsatte i norske fengsler opplevde å få tak i, forstå og vurdere helse- og oral helseinformasjon i relasjon til egen opplevd helse og oral helse. Det ble utført intervju med 12 innsatte. Studien sier noe om hvordan innsatte opplever sin egen helse, hvordan de håndterer helseinformasjon og på hvilken arena vi kan møte dem. For at en sårbar gruppe som innsatte i fengsel skal kunne tilegne seg helseinformasjon indikerer funnene fra denne studien at er det viktig å bruke et enkelt og tydelig språk, gi både muntlig og skriftlig informasjon, unngå bruk av medisinske faguttrykk, skape en relasjon og tillit og å gjøre helseinformasjon lett tilgjengelig.

Cariogram – et nyttig hjelpemiddel Tannpleier Elise Pettersen fra TK Rogaland gav konferansedeltakerne en grundig og nyttig innføring i cariogram – hva er det, og hvordan benytter man dette hjelpemiddelet? Et cariogram er et redskap for grundig utredning av tannhelse hos en pasient, og hensikten er å evaluere risikoen for karies. Det er et visuelt hjelpemiddel som også letter kommunikasjonen med pasienten. Eksempel på figuren som Cariogrammet er en app som kan lastes ned fra nettet, eller hentes fra appstore. Ved første besøk cariogrammet skaper. hos tannpleier skal pasienten fylle ut et skjema som omfatter spisevaner, livsstil, munnhygiene, tannpuss, fluorbruk etc. Ved dette første besøket gis ikke noen veiledning eller råd, fordi man ønsker å få et uredigert bilde av pasientens reelle vaner. Basert på disse opplysningene kalkulerer cariogrammet sjansene for at pasienten skal få nye kariesutbrudd, og markerer også hvor stor innflytelse de ulike faktorer har på dette. Alle verdier oppgis i prosent, og kommer ut i en figur med «kakestykker». Ved besøk nummer to diskuteres cariogrammet med pasienten, og man kommer med forslag til hva som kan endres. Ved denne diskusjonen sitter tannpleier og pasient sammen ved et bord, pasienten skal ikke sitte i behandlingsstolen. Erfaringen viser at det oppfattes som mer troverdig når det er et datagrunnlag som kalkulerer kariesrisikoen, og at det ikke bare er tannpleieren som kommer med pekefingeren. Deretter viste Elise Pettersen til flere pasientkasus. I de aller fleste tilfeller hadde man markert fremgang og redusert kariesrisiko. Pasientene var også fornøyde med informasjon og progresjon. Tannpleier Elise Pettersen fortalte om cariogram som hjelpemiddel i kommunikasjon med pasienten.

FAGKONFERANSEN

HELSEKOMPETANSE – viktig for tannpleieren I hvilken grad er folk i stand til å ta imot helseinformasjon, og orientere seg omkring egen helse? Dette har tannpleier Linda Stein, PhD, forsket på i en årrekke. Hun har også tidligere forelest omkring temaet, og på årets konferanse var hun tilbake med to forelesninger. Tannhelsepersonell opplever det samme som annet helsepersonell; at mange pasienter utforsker symptomer og plager på internett, og kommer med «ferdigstilt diagnose». På den andre siden har du dem som mangler digital kompetanse, og fort går seg bort i jungelen av informasjon og ikke makter å hente ut nødvendig og relevant informasjon. –Både helsepersonell og brukere opplever at de må være som sine egne telefoner – hele tiden oppdaterte, sa Linda Stein. Hun kom inn på at man nå i større grad enn tidligere tar i bruk den biopsykososiale helsemodellen, hvor man ikke lenger bare ser på sykdommen isolert sett, men setter den i relasjon til hele mennesket. Man ser på den biologiske siden (genetisk disposisjon, fysisk helse), den sosiale (utdanning, tilhørighet, støtte) og den psykologiske (selvtillit, mental helse). – For tannpleieren betyr dette at vi ikke bare kan bry oss om plakk og probing, men vi må vurdere folks totale helse, understreket hun.

Hun kom også inn på kunnskapsbasert praksis, og at tannpleieren må drive sin praksis i tråd med de nasjonale retningslinjer. Hun nevnte fire kompetanseområder: • Profesjonalitet • Sikker og effektiv praksis • Pasient- og brukersentrert omsorg • Tannpleierens rolle i samfunnet – Pasientene blir mer kravstore, og tillit bygges gjennom gode tjenester. For øvrig scorer tannpleierne høyt i omdømmeundersøkelser, så det skal vi ta til oss, sa Linda Stein. FORSKNING NØDVENDIG Som forsker og PhD er hun opptatt av at tannpleierne skal forske og drive faget fremover. – De fleste som utdanner seg, skal selvsagt drive praksis som tannpleiere. Men vi trenger noen som går foran, som tar master og starter et PhD-løp om vi selv skal utvikle fagområdet og beholde eierskap til det, understreket hun, og kunne fortelle at det i øyeblikket er to nye tannpleiere som har startet sine løp frem mot PhD. I sin andre forelesning kom hun inn på mer konkrete tall omkring helsekompetanse. Det er gjort en del forskning på i hvilken grad folk evner å ta til seg helseinformasjon, og tallene er omtrent de samme i Norge som internasjonalt. Hele 30 prosent har problemer med å ta imot informasjon, forstå skriftlige instrukser, postoperative skriv med mer. – Det er gjort en stor norsk undersøkelse på helsekompetanse, hvor det kom frem hvilke grupper som er

Linda Stein delte av sin kunnskap om helsekompetanse i to forelesninger på fagkonferansen.

mest disponert for å gå glipp av viktig helseinformasjon: De som har dårlig sosioøkonomisk status, de som mangler videregående utdanning, har økonomiske utfordringer, er fremmedspråklige, har kronisk sykdom eller er over 75 år gamle. Fire av ti har problemer med selv å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger de blir tilbudt. Dette er svært relevant for tannklinikker, hvor pasienten ofte får seg forelagt flere alternativer, påpekte Linda Stein. MANGE HJELPEMIDLER Å bruke apper og nettsider for å skaffe helseinformasjon og kunnskap om egen

FAGKONFERANSEN

helse stiller store krav til brukeren. Når folk søker informasjon fra sin behandler og får beskjed om å se på en nettside eller bruke en app, faller mange ut. Mangel på digitale ferdigheter er en like stor hemsko som sosial ulikhet eller etnisitet. Linda Stein kom inn på ulike hjelpe-

midler tannpleieren kan bruke for å sikre at pasienten forstår informasjonen. Bilder, tegninger og animasjoner er gode hjelpemidler. Man må bruke tid for å finne ut hva som passer den enkelte, det er ikke slik at alt passer alle. – Og hvorfor skal man bruke tid på å

forklare, og være sikker på at pasienten har forstått? Jo, pasienten har en lovfestet rett til informasjon, og til å medvirke. Ved god informasjon forebygger man klager til helsetilsynet, man skaper økt tilfredshet hos pasienten, og styrker tannhelsetjenestens omdømme, avsluttet Linda Stein.

Implantatbiologi - vurderinger og behandling Periodontist Eirik Aasland Salvesen holdt en interessant forelesning om implantatbiologi på årets fagkonferanse. I 1982 ble implantater anerkjent på verdensbasis. Salvesen starter forelesningen med å gjennomgå hva som påvirker suksessraten til implantater, for eksempel er pasienten tidligere strålebehandlet? Har pasienten en dårlig innstilt diabetes? Bruker pasienten bisfosfonater? Av Mari Skeie Danielsen

Videre gj nnomgikk han valg av konstruksjoner, skal pasienten ha en skrueretinert bro? Eller skal den sementeres? Hva er fordelene og ulempene med de forskjellige løsningene? Alt i alt bør implantater kunne skrus av, dette for å muliggjøre optimalt renhold og for å unngå sement som ligger og skaper problemer subgingivalt. Salvesen gikk så igjennom støttebehandling for implantatpasienter – hva er målet? Målet er alltid å bryte biofilmen, eller «grønsken» som Salvesen selv kalte den. Han forklarte hvor viktig det er å bruke riktig verktøy, for eksempel motstanden ved bruk av mellomromsbørster. Flere pasienter er flinke å bruke børster, men de har null motstand ved bruk, og da har det ingen funksjon.

Videre er det kontrollrutiner – en må alltid ha en baseline! Et røntgenbilde fra avsluttet behandling kan brukes som et sammenligningsgrunnlag ved fremtidige kontroller. På implantater har en ikke et mål på en patologisk lomme, derfor er baseline viktig! Hvor lange intervall skal en ha på kontroll? Salvesen mener alle pasienter skal inn hver tredje måned, helt til det motsatte er bevist. Alle pasienter skal i begynnelsen betraktes som risikopasienter, helt til de ikke er det lenger. Ved rens av implantat er det viktigste at det blir renset, derfor trenger en ikke å tenke så mye på materialet som blir brukt! Det å sørge for tilgjengelighet for plakk-kontroll er viktig! Salvesen mener det er viktig at tannpleiere læres opp i å ta av implantatretinerte broer, her er han helt klar – pasienten er fokus og for å effektivisere gangen i behandlingen for pasienten så bør kompetansen til tannpleiere heves. Ved røntgenkontroll bør en alltid se etter om det er sement subgingivalt – hvis ja, er det avgjørende at dette fjernes. Ved mucositt og periimplantitt MÅ innledende behandling settes i gang før en eventuell henvisning videre. Innledende behandling kan være rens og instruksjon. Ja til bruk av Airflow! Pasientreisen fra A til Å Implantatbehandling krever tid, men er på tross av dette en veldig bra behandling for veldig mange mennesker. Google og smarttelefoner gjør informasjonsflyten utfordrende. Pasientene er mer oppdaterte enn tidligere, dette stiller krav til oss som behandlere. Vi må holde oss faglig oppdatert!

Periodontist Eirik Aasland Salvesen understreket at pasienten alltid skal ha hovedfokus. Foto: Privat

Salvesen gjennomgikk også et pasientkasus. Hvordan er pasientens bitt? Rotvinkel? Hvordan ser beinnivået ut? Bløtvevet? Så gikk han gjennom det estetiske. Vær ærlig med pasientene og tegn et realistisk bilde av forventet resultat. Effektiviser behandlingen for pasienten, prøv så godt det går å korte ned behandlingstiden. Dette kan gjøres ved å ekstrahere tann og sette inn implantat samme dag. Da blir det kun én operasjon, en runde med bedøvelse, én runde med etterkontroll og suturfjerning og den totale behandlingstiden kortes ned. Pasienten skal alltid være fokus, og vi må alltid ha for øye hva vi kan gjøre for å gi pasienten den beste behandlingen.

FAGLIG

ÅRETS TANNPLEIER 2022:

Entusiast med mange baller i lufta Hilde Søberg Andreassen (52) er vinner av årets Oral B-pris. Folkehelserådgiveren fra Innlandet har i fullt monn utforsket de mange muligheter tannpleieryrket byr på i sine 30 år i yrket. Og hun er en virkelig ildsjel, full av energi og fremtidsvyer. Tekst og foto: Anne L. Buvik

– Hvorfor jeg ble tannpleier? Jeg må vel innrømme at det var et valg litt styrt av tilfeldigheter, sier Hilde når vi møtes dagen etter prisutdelingen, som tradisjonen tro foregikk under festmiddagen på fagkonferansen. Prisvinneren hadde en liten følelse av at noe gledelig var i gjære, men ble likevel overrasket da hun ble ropt opp som prisvinner, og kjenner på stoltheten av å bli hedret av sitt eget fagmiljø. – Det er en stor ære, og jeg håper det også kan inspirere unge tannpleiere til å stikke seg frem og ta de mulighetene som yrket vårt byr på, understreker hun. – Men det var altså ikke et brennende ønske om å bli tannpleier som lå bak yrkesvalget? – Nei, det var mest styrt av praktiske grunner. Men for et heldig valg det viste seg å være! Sier hun entusiastisk. – Å være tannpleier gir mange muligheter, mange utfordringer, personlig vekst og utvikling. Personlig setter jeg også pris på de ordnede arbeidsforholdene, som regelmessig og forutsigbar arbeidstid og fast lønn, sier hun. HAR PRØVD LITT AV ALT Etter endt utdanning i Oslo i 1992 begynte hun i offentlig praksis, og pendlet en stund mellom Hamar og Eidsvoll. Siden jobbet hun en periode privat, både som ansatt

Hilde Søberg Andreassen fikk årets Oral B-pris utdelt på fagkonferansen i Stavanger.

hos tannlege og som selvstendig næringsdrivende. Men i 2003 ble hun for første gang ansatt som tannpleier på klinikk tannhelsetjenesten i det som den gang var Hedmark fylke, og fant mange interessante oppgaver der. – Ved siden av tradisjonelle tannpleieroppgaver på klinikk jobbet jeg med ulike prosjekter, med rusmisbrukere, fengselsinnsatte og med et vannprosjekt. Alt var

spennende og lærerikt, påpeker hun. Så gikk turen i 2010 til den nye tannpleierutdanningen på Elverum, hvor de hadde behov for lærekrefter. Etter hvert gikk hun inn som fungerende leder. – Jeg er den klassiske poteten. Jeg kan brukes til alt, smiler hun. RÅDGIVER I LEDERGRUPPA Hilde Søberg Andreassen er kjent for å ha

FAGLIG

stor arbeidskapasitet og for å engasjere seg på mange ulike plan, gjerne samtidig. – Det er vel litt slik jeg er, jeg liker å ha det travelt, og jeg trives med å ha mange baller i luften samtidig, sier hun. Etter noen år på tannpleierutdanningen returnerte hun til tannklinikk i fylkestannhelsetjenesten og fikk administrativ stilling som folkehelserådgiver i 2014. Der har hun jobbet siden 2014. – Jeg sitter i ledergruppen i fylkestannlegens stab. Det fører med seg stor variasjon i jobben og mange spennende prosjekter. Det er ikke i alle fylker at folkehelserådgiveren sitter i ledergruppa, men jeg mener det er viktig, da man blir mer synlig og får større innflytelse. Vi trenger flere tannpleiere i lederroller, sier Hilde. Hun ble engasjert i det kjente pilotprosjektet «Kommunal tannpleier» som ble igangsatt for noen år siden. Piloten er nå avsluttet, men erfaringene var gode, og NTpF har engasjert seg for å få en fast ordning med kommunalt ansatte tannpleiere. Hilde Søberg Andreassen er en ivrig pådriver: – Jeg brenner virkelig for at tannpleierne skal få utvidede jobbmuligheter og kan komme inn på nye områder. Jeg snakker mye om tannpleierens rolle i tverrfaglig samarbeid, som jo alle er enige om blir mer og mer viktig. Tannpleieren kan ta en folkehelserolle også utenfor tannhelsetjenesten. Vi må se mulighetene og gripe dem, hevder Andreassen. MASTER PÅ SAMORDNING Midt i sine andre prosjekter har hun også tatt en mastergrad på deltid, og var ferdig i 2021. Hun fikk tilskudd fra Helsedirektoratet til masterstudiet, noe alle tannpleiere i fylkeskommunal kommunal sektor kan få, men som slett ikke alle er oppmerksomme på. Temaet var samordning av helse- og velferdstjenester, med vekt på samarbeid mellom helsetjenesten og barneverntjenesten. – Jeg var ubeskjeden nok til å sende oppgaven rundt til aktuelle instanser i etter-

kant. Dette er et viktig område. Vi snakker for lite sammen, og vi kjenner hverandres arbeidsområder for dårlig. Det går ut over kvaliteten til tjenestene. Vi vet det jo, men må gjøre noe aktivt med det. Det er mye å hente, konstaterer hun. Hilde Søberg Andreassen har fått mange muligheter i sin yrkeskarriere, og har valgt å benytte seg av dem. – Jeg har også vært heldig, understreker hun. – Jeg har en offensiv og inkluderende sjef, som deler informasjon og orienterer alle som er interessert om hva som rører seg i fylket. Det skaper også muligheter for selv å komme med innspill og ideer, og å engasjere seg på ulike områder. Dessverre får ikke alle rundt om i de ulike fylkene den samme muligheten, men for meg har det vært avgjørende, tilføyer hun. TANNPLEIERNE MÅ BLI SYNLIGE Hilde Søberg Andreassen snakker seg varm og entusiastisk. Hun brenner for jobben sin, for tannpleiernes fremtidige rolle, og fremsnakker engasjement og initiativ. – Vi skal dele kunnskap og kommunisere med andre der ute. Jeg ønsker meg kommunalt ansatte tannpleiere. Og at vi blir flinkere til å ta i bruk kommunikasjonsverktøy, og får oral helse inn i helse- og omsorgstjenesten. Hvis vi blir mer synlige, blir vi også invitert inn. Nå kommer tannhelsetjenesten altfor ofte løpende etter. Vi må si ja til å trå fram i lyset, si ja til å delta på konferanser om eldreomsorg, delta i strategimøter hos statsforvalteren. Ikke bare fordi vi er tannpleiere, men på vegne av alle som jobber med munnhelse. – Du snakker med smittende entusiasme? – Jeg er engasjert på vegne av tannpleierne. Vår rolle er viktig i dag, den blir enda viktigere i fremtiden. Vi har alle muligheter til å være med på å påvirke utviklingen og bli mer synlige. Selv liker jeg å ha mange baller i luften og jobbe på ulike nivå. Tannpleierne kan og vil, avslutter Hilde Søberg Andreassen – Årets tannpleier. NTpF og «Tannstikka» gratulerer med velfortjent pris!

Juryens begrunnelse Oral-B ønsker hvert år å hedre en tannpleier som har utmerket seg innenfor tannpleierens fagområde. Oral-Bs pris gis til en tannpleier som har gjort seg bemerket spesielt innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeid. Det legges særlig vekt på utviklingsarbeid som fremmer yrkesgruppen. Prisen er en gavesjekk på 10.000 kr, Diplom og blomster. Årets vinner av Oral-B prisen er en tannpleier med et stort hjerte for folkehelsearbeid innenfor tannhelsetjenesten. Tannpleieren er svært dyktig og engasjert, og hun tør å tenke utenfor boksen. I sitt arbeid er hun delaktig med å utarbeide godt og nyttig opplæringsmateriell. Hun har videreført og utviklet gode systemer for kommunale tjenester, og er en aktiv pådriver for folkehelsearbeidet i fylket hun jobber. Hun er en god og engasjert foreleser og en drivkraft for å skape faglige nettverk, også mellom folkehelserådgiverene i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Hun er genuint opptatt av gevinstene alle får av å jobbe på tvers. Tannpleieren jobbet ved tannpleierutdanningen i Elverum i 2010-13, og jobber nå som folkehelserådgiver i den offentlige tannhelsetjenesten i Innlandet fylke. Ved siden av jobben som folkehelserådgiver har hun også tatt en master i Samordning av helse og velferdstjenester, «Hvordan kan tannhelsetjenesten og barneverntjenesten samarbeide til barns beste?» Juryen er glade for å kunne presentere en verdig vinner av Oral-B prisen 2022 Hilde Søberg Andreassen Renate Nylund Deraas

FAGLIG

Forskning skal gi bedre tannhelsehjelp for barn utsatt for vold og overgrep Hvordan kan du som tannpleier følge opp barn som har vært utsatt for vold eller overgrep og som har vært igjennom en rettsodontologisk undersøkelse? Det skal et nytt forskningsprosjekt se nærmere på. Av Vibeke Almaas, TK Øst

– Prosjektet «Oral health care services for Children victims of violence and sexual abuse» (Orchid) har tre hovedmål; sikre tidlig identifisering av vold og seksuelle overgrep mot barn, sikre pålitelig klinisk rettsodontologisk undersøkelse og sakkyndig erklæring, samt sikre god oppfølging og tannhelsehjelp til barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, sier Ewa Hovden, seniorforsker ved Tannhelsetjenestens

kompetansesenter Øst (TkØ). Sammen med Unni Mette Stamnes Köpp, dr.med., Sørlandet sykehus, leder hun det fireårige prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR). HVORDAN IDENTIFISERE VOLD OG OVERGREP TIDLIGERE? Den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helsetjenesten i Norge som regelmessig ser og undersøker

barn gjennom oppveksten. Tannhelsetjenesten har derfor en viktig rolle i å sikre tidlig identifisering av vold og overgrep. – I prosjektet vil vi systematisere fun-

nene som gjøres i munnhulen i den kliniske rettsodontologiske undersøkelsen av barn i vold- og overgrepssaker. Funnene kan bidra til å gi mer kunnskap om hvordan tannhelsetjenesten kan gå frem for å oppdage vold og overgrep tidligere, og i tillegg gi kunnskap om hvordan gi best mulig tannhelsehjelp og oppfølging for de berørte barna, sier Hovden. En viktig del av prosjektet er brukerinvolvering og barns rett til å uttrykke sine synspunkter. Dette vil forskerne gjøre ved å studere barns perspektiver og de har inkludert aktuelle brukerorganisasjoner i prosjektet. En av dem er Forandringsfabrikken. – Representanter fra Forandringsfabrikken har allerede gitt oss verdifull kunnskap og innspill om hvordan man kan jobbe med barns rettigheter i tannhelsetjenesten og hvordan vi kan involvere barn i dette, sier Stamnes Köpp, og viser til at Forandringsfabrikken blant annet har gitt innspill til hvordan tannhelsetjenesten kan gå frem for å spørre barn ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. STYRKE KOMPETANSE TIL SAKKYNDIGE En stor del av Orchid-prosjektet handler om de kliniske rettsodontologiske undersøkelsene som gjennomføres ved Statens Barnehus. Statens Barnehus gir et tilbud til barn og unge opp til 16 år, som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep der det foreligger en politianmeldelse. Formålet er å sikre et godt, helhetlig samlokalisert hjelpe- og behandlingstilbud. Dette gjør

Statens Barnehus ved å samle flere ulike aktører under samme tak, som politijurist, etterforsker, bistandsadvokat, barnelege, psykolog og tannlege. Hovden og Köpp har over flere år jobbet med å få tannhelsepersonell inn i Statens Barnehus og at de skal være en viktig del av det tverrfaglige rettsmedisinske teamet. Dette for å sikre differensialdiagnose av påførte skader i munnhulen og orale tegn på vold og seksuelle overgrep. - Det er viktig å huske at den sakkyndige jobber på oppdrag fra påtalemyndigheten i en pågående politietterforskning. En sakkyndig tannlege gjennomfører klinisk rettsodontologisk undersøkelse for å sikre bevis i en mulig fremtidig rettsak. Dette gjelder saker hvor det foreligger mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn og ungdom, sier Hovden. – Det er foreløpig lite forskning på dette området. Men vi tror at kunnskapen som utvikles gjennom Orchid kan være med på å styrke de sakkyndige tannlegenes kompetanse og dermed forbedre den kliniske rettsodontologiske undersøkelsen. Denne kunnskapen kan vi også anvende når vi skal utvikle tiltak for tannpleiere og øvrig tannhelsepersonell som jobber med barn i tannhelsetjenesten, sier Hovden. I løpet av det første året har prosjektet blant annet utviklet en informasjonsfilm om hvordan tannhelsepersonell kan sikre spor i og rundt munnhulen. Tidligere i vår arrangerte Orchid digitalt seminar om sporsikring for sakkyndige tannleger og andre interesserte i tannhelsetjenes-

STATENS BARNEHUS • Et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. • Et godt og helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud samlokalisert på ett sted • Her er det lagt til rette for dommeravhør, medisinsk undersøkelse og for samtale og terapi • Benytter nye metoder for avhør og medisinsk undersøkelse som er mindre belastende for barna. • Gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte. • Etablert i elleve byer i Norge Kilde: statensbarnehus.no

Ewa Hovden, seniorforsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ).

ten, hvor filmen ble vist. Orchid jobber for tiden med et e-læringskurs om sporsikring som vil være tilgjengelig i løpet av 2022. TETTERE OPPFØLGING AV UTSATTE BARN Ny kunnskap fra prosjektet skal bidra til mer kompetanse og tiltak om hvordan sikre god oppfølging og tannhelsehjelp til barn og ungdom i utsatte livssituasjoner. - På tross av arbeidet som allerede er gjort, har vi fremdeles en vei å gå for å nå målet om å sikre likeverdig og helhetlig hjelpe-, behandlings- og oppfølgingstilbud til barn utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep, sier Stamnes Köpp. Hun viser til at barn som har vært

TKØ Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er et interfylkeskommunalt samarbeid (IS) mellom fylkeskommunene Innlandet og Viken. TkØs oppgaver er spesialistbehandling, forskning, fagutvikling og kompetanseheving. Direktør for TkØ er Hilde Vogt Toven. Se www.tkost.no

FAGLIG

igjennom rettsodontologisk undersøkelse trenger god oppfølging fra tannhelsetjenesten i etterkant. Et viktig mål i prosjektet er derfor å kartlegge hvordan tannpleiere og tannklinikker kan sørge for at barn, som har vært igjennom klinisk rettsodontologisk undersøkelse, får nødvendig oppfølging og behandling hos tannhelsetjenesten i etterkant. – Orchid vil gjennom kurs- og opplæringsvirksomhet lære tannhelsetjenesten om hvordan de kan møte og følge opp barnet, sier Hovden. Et konkret tiltak er å sikre at tannpleiere og tannhelsetjenesten får kjennskap til hva en rettsodontologisk undersøkelse faktisk innebærer og få kjennskap til hvilke prosedyrer barnet har vært igjennom. For å imøtekommende dette har prosjektet utviklet e-læringskurs «Hva er statens barnehus» og «Rollen til sakkyndig tannlege ved Statens Barnehus».

NETTSTEDET WWW.TANNBARNEHUS.NO E-læringskurs, seminarer, workshops og andre arrangementer som blir utviklet i prosjektperioden vil publiseres på prosjektets nettside www.tannbarnehus.no. Nettstedet er først og fremst for sakkyndige tannleger, men inneholder også fagstoff, veiledere og annen relevant informasjon som kan være nyttig for tannpleiere og tannhelsetjenesten for øvrig. Innholdet på nettsiden utvides fortløpende under hele prosjektperioden. –Vi vil arrangere webinarer, kurs, workshop og seminarer for flere målgrupper; sakkyndige tannleger, tannpleiere og tannhelsetjenesten og for barnevernstjenesten og øvrige helsepersonell, sier Hovden som oppfordrer tannpleiere til å følge med på nettstedene www.tannbarnehus. no, www.tkost.no og TkØs sosiale kanaler som Facebook, LinkedIn og Instagram. Prosjektet avsluttes i 2025.

Referanser

Klinisk rettsodontologisk tannlegeerklæring: https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/klinisk-rettsodontologisktannlegeerkl%C3%A6ring Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge020-ar Rønneberg A, Hovden ES, Bie TMG, Willumsen T, Köpp UMS. Klinisk rettsodontologiske undersøkelser ved Statens Barnehus - veier til tverrprofesjonell samhandling til barnets beste. Nor Tannlegeforen Tid. 2019; 129: 884—92 Unni Mette Stamnes Köpp mfl.: Tannlegeundersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep (fagprosedyre). Helsebiblioteket Sørlandet sykehus og Statens Barnehus Kristiansand, 2016. NFR: https://prosjektbanken.forskningsradet. no/project/FORISS/320816?Kilde=FORISS &distribution=Ar&chart=bar&calcType=f unding&Sprak=no&sortBy=date&sortOrd er=desc&resultCount=30&offset=0&Fritek st=320816

NY KONTAKTINFORMASJON FOR NORSK TANNPLEIERFORENING I forbindelse med overgangen til Unio har NTpFs administrasjon fått ny kontaktinformasjon. Vi ber alle medlemmer merke seg de nye mailadressene. Tlf.: 90474117 Postboksadresse: Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale): Welhavens gate 8 B, 0352 Oslo

E-postadresser fra 01.01.2022: Til foreningskontoret: post@tannpleier.no Til NTpFs leder: hilde.aga@tannpleier.no Til NTpFs fagansvarlige: gry.jakhelln@tannpleier.no

TANNPLEIERNES FORSIKRINGSKONTOR Som medlem i Tannpleierforeningen har du tilgang til gunstige medlemsforsikringer gjennom vårt eget Forsikringskontor - vi tilbyr forsikringer til deg og familien din. På Forsikringskontoret sitter det dyktige og erfarne rådgivere som kan hjelpe deg med dine spørsmål. I tillegg til Forsikringskontor har vi også etablert egen forsikringsportal. Besøk www.tannpleierforsikring.no for mer informasjon og priser. Ta kontakt

23 11 35 88

post@tannpleierforsikring.no om du har spørsmål.

Abonnement kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Welhavens gate 8 B 0352 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

Annonser Linda Ludmann, NTpf E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17

Redaksjon Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.

Materiellfrist 9. august

Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

FORSIDEBILDE Årets tannpleier 2022, Hilde Søberg Andreassen. Foto: Anne L. Buvik

Redaktør Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

Layout cathrines Fuglei xide.no

FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

Trykk Merkur Grafisk AS

Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2023 Welhavens gate 8 B 0352 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

NESTLEDER Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@innlandetfylke.no

STYREMEDLEM Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no

1. VARAMEDLEM Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no

LEDER Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@tannpleier.no

STYREMEDLEM Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no

2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com 3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTPFs ADMINISTRASJON Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: post@tannpleier.no IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com Hilde Aga hilde.aga@tannpleier.no

NTpFs lokalavdelingsledere 2022 AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12

HEDMARK Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462

OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52

TROMS Leder: Nina Marielle Hansen ninamarielle@gmail.com Mobil: 41264205

VESTLAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838

MØRE OG ROMSDAL Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63

ROGALAND Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil:90 26 48 28

VESTFOLD Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805

BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79

NORDLAND Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53

TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35

ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

FINNMARK Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no

OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11

TELEMARK Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com Mobil: 48258322

BLI GBT-SERTIFISERT! Som GBT-sertifisert klinikk blir du en del av et eksklusivt nettverk av lidenskapelige tannklinikker som tilbyr høyest mulig standard for profylaktisk behandling. Basert på den evidensbaserte GBT-protokollen drar de GBT-sertifiserte klinikkene fordel av eksklusive tjenester.

Kontakt oss for mer informasjon: info@ems-nordic.no eller +46 8 89 91 02 www.ems-nordic.no