Tannstikka 01-22

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 01/2022

KARIESINTERVENSJON VELKOMMEN TIL FAGKONFERANSE MØT UNIOS LEDER MOTIVASJON OG LEDELSE

100 % HYGIENE -> Bruk Young pussekopper med W&H pussevinkelstykke WP-64M. Denne kombinasjonen forsegler pussekopp og vinkelstykke og hindrer blod, spytt og pussepasta å trenge i instrumentet. Dette forlenger instrumentets levetid og sørger for optimal hygiene.

LATEKSFRI > Elite - Riller både utvendig og innvendig. Effektiv rengjøring uten at det spruter. 144 stk./pk.

> Elite Flex - 25% mykere enn Elite som øker gummikoppens overflate rundt tannens konturer. 144 stk/pk.

> Elite Extend Flex - Den ekstra myke gummikoppen øker koppens berøring og fleksibilitet rundt tannens konturer. 144 stk./pk.

> Spenstig hard - Anbefales til aproximale overflater som implantater, under broer og der det er vanskelig å komme til. 144 stk/pk.

> Petite Web - En veldig liten og

fleksibel gummikopp med større fremkommelighet. Innsiden er flettet.

144 stk/pk.

MERK! Alle gummikopper på markedet er engangs Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com Følg oss på Facebook

2

INNHOLD Tidsskrift for norsk tannpleierforening

Nummer 01/2022

KARIESINTERVENSJON VELKOMMEN TIL FAGKONFERANSE MØT UNIOS LEDER MOTIVASJON OG LEDELSE

PLAKATEN 6 Nytt fra avdelingene 6 Bli med til Dublin 7 Hvem skal få Oral B-prisen?

7 Jubilanter FAGLIG 8 Karies – når griper vi inn?

24 Motivasjon og ledelse AKTUELT 17 Velkommen til fagkonferanse 21 Nye hovedtillitsvalgte 22 Unio-lederen om tannpleierne 31 Produktnytt 32 Geronett-konferanse 34 Ny skattemelding

NTPF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens spalte

RETT BLIKKET FREMOVER Nytt år, nye muligheter. Det skal bli spennende å se hva slags utfordringer dette året vil medføre – de siste års begivenheter har minnet oss på i hvilken grad vi er underlagt begivenheter vi ikke har noen kontroll over. Livet kan bli snudd opp/ned for oss alle på kort varsel. Det har nok gjort de fleste av oss mer oppmerksomme på tingenes iboende instabilitet, og har kanskje også dempet fremtidsoptimismen noe.

Men nå er det straks den tiden på året hvor det er lov å være optimist, glede seg over at våren er rett rundt hjørnet med medfølgende lavere strømpriser og en pandemi på retur.

Opp i alle de dramatiske nasjonale og internasjonale nyheter denne våren, forundrer det meg at regjeringen bruker så mye tid, energi og penger på å reversere diverse reformer innført av den forrige regjeringen. Ikke forbedre, ikke utvikle, men reversere. Det synes jeg faktisk er litt merkelig. Jeg skjønner at politikerne gjerne vil stå for sine løfter ned til minste detalj, men det jeg ønsker meg ved er regjeringsskifte, er en retningsendring, ikke en automatisk reversering av allerede effektuerte beslutninger. Og jeg har full forståelse for at ikke alle valgløfter kan innfris. Spesielt ikke de hvor det er vanskelig å se de fulle konsekvensene i en opphetet valgkamp. Det hender at det å gå fra valgløftene er vel så tillitsvekkende som å skulle innfri dem for enhver pris.

Ingenting er hva det var, og ingenting forblir heller hva det er, sa en klok mann til meg en gang. I det ligger en erkjennelse av at samfunnet er i konstant endring. Det er aldri en løsning å gå baklengs inn i fremtiden, og prøve å få alt til å bli som det tidligere var. Jeg ville derimot syntes det var en klok beslutning å evaluere, justere og eventuelt utvikle endringer man ikke er fornøyd med.

Tannpleierne tok også et stort skritt ved årsskiftet. Bytte av hovedorganisasjon var en stor endring, og beslutningen medfører store utfordringer og store muligheter. Det er nok godt mulig, ja mer enn sannsynlig, at man nå og da vil lengte tilbake til det som var før, med den hjelp, støtte og det utvidende servicetilbud Delta kunne tilby, men jeg tror det er stor enighet om at det ikke er noen vei tilbake. Endring driver utvikling, og utvikling forutsetter endring. Spennende, men ikke alltid komfortabelt og forutsigbart.

I dette nummeret av Tannstikka presenterer vi fagkonferansen i Stavanger i juni. Vi krysser fingrene for at vi igjen er tilbake på sporet med en årlig fagkonferanse på forsommeren – men spennende faglig program og sosialt samvær. Nøl ikke, meld deg på nå!

3

LEIAREN HAR ORDET

Nytt år i ny organisasjon Nytt år og nye «fargeblyantar» er tildelt styret og medlemmene i Tannpleierforeininga. I fellesskap skal vi teikna Norsk Tannpleierforeining i Unio, og skapa den beste organisasjonen for tannpleiarane i dag og framover.

I 2021 la styret og administrasjon til rette for store endringar i Norsk Tannpleierforeining. 2022 blir eit år med gjennomføring av dei, for medlemmene, for styret og for administrasjonen.

NTpF er blitt ein sjølvstendig organisasjon, vi tar ansvar på områder der Delta tidlegare var ansvarleg, vi har fått nye

4

samarbeidspartar, vi har fått nye midlertidig tilsette, vi har sett «fotavtrykk» på komande statsbudsjett og meir. Dette er oppstarten i hovudorganisasjonen Unio, og NTpF kjenner seg velkommen på alle vis!

Det er mykje nytt, mange nye menneske å forhalda seg til og store og omfattande saker som blir diskutert i ulike fora. Administrasjonen får nye, praktiske oppgåver. Det blir tøft år for meg som ledar og for styret, men vi jobbar i vissheit om å utvikla organisasjonen i ei tid då tannpleiaryrket verkeleg har politisk slagkraft. Vi skal bli fleire, vi skal styrka fagfeltet og organisasjonen. Året 2021 hugsar NTpF som eit krevjande år, og det var uvisse på mange områder. Styret og etter kvart medlemmene måtte våga å vera i det ukjente ein periode. Det er naudsynt for å oppnå utvikling, også for ein organisasjon. Å gå frå Delta over til Unio vart ein prosess med overraskingar og hendingar som ikkje var føresett. Ei av dei mange oppgåvene som skulle på plass, var investering i eige medlemsregister og overgang til ny IT-leverandør. Å sikra medlemmene gode forsikringsavtaler var spesielt utfordrande for ein liten organisasjon med vel tusen medlemmer.

Frå 1. januar 2022 er Tannpleierforeininga i riktig hovedorganisasjon. Unio krev og Unio gir. Å visa engasjement, ta ansvar og stå saman, er dei viktigaste kriteria for å lukkast i det vidare arbeidet. Det må styret og det enkelte medlem reflektera over. I fellesskap skal vi kjempa for det vi trur på!

Takk til alle tannpleiarar som valte å bli med til Unio. Det gjer at Tannpleierforeiniga har eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet både politisk og administrativt, med mål om berre ein organisasjon for tannpleiarane.

I dette nummeret presenterast Fagkonferansen 2022. Det er alltid med glede og entusiasme Tannpleierforeininga arrangerer fagkonferansar saman med lokalavdeling. Fagkonferansen er ein naturleg, årleg møteplass for medlemmene, styret og administrasjonen. Den blir opplevd som ein ekstra inspirasjon i kvardagen. Det skal fagkonferansen bli i år også, og det lokale engasjement lovar bra.

Opningsdelen av konferansen er ein politisk plattform. Difor er det er spesielt gledeleg at statssekretær i HOD har takka ja til å delta, og gi oss status for regjeringa sitt vidare arbeid med tannhelsepolitikken. Som medlemsforbund nr 14 i Unio, ønskjer leiaren, Ragnhild Lied oss velkomne og møter medlemmene i Stavanger desse dagane. Tannhelsesjefen i Rogaland vil med entusiasme vera del av opninga og presentera perspektiv på tannhelsetenesta framover.

Når vinter er historie, sees vi på tannpleiertreff i Stavanger!

Med venleg helsing

Gi hver pasient mulighet for å oppnå en bedre biofilmkontroll1,2* med Colgate Total® Advanced Biofilm er komplekse, strukturerte samfunn av bakterier som eksisterer i hele munnen. Etterlatt ukontrollert kan biofilm forårsake skader på alle munnens overflater.

Colgate Total® Advanced beskytter hele munnen mot biofilmskade2-4,** a Tenner aTunge aKinn aTannkjøtt Resirkulerbar tube§

Overlegen bakteriereduksjon

timer

Plakk -22.8%2,∞ Gingivitt -27.4%2, ∞ Tannsten -40.1%3, ≈ Dårlig ånde -30.8%4, ∫ ,**

12 12 12 OH

HN2

Forsterker levering av sink

R

O

N

CH3

S

O

O Na+

Mildt skummemiddelsystem uten SLS

N

E

T

Bekjemper bakterier proaktivt

N H

O

O

65.38

H2N

O

Protects from bacterial regrowth

K-AMI

N

NH

Zink 30

Zn

ProtectsProtects from from + bacterial AMINO MICELLAR bacterial regrowth regrowth

ARGININ

KN

G

I

+

SI

DUAL SINK

Non-stop^ bakteriekontroll med Sink-Amino teknologi

OLO

hours hours after hours after Den nye Sink-Amino teknologien består av Dual Sinkafter + Arginin og et mildt Amino Micellar 3,# 3,# brushing brushing brushing3,# skummemiddelsystem uten SLS. Den forsterker munnens naturlige forsvar for enda bedre# beskyttelse. *Sammenlignet med en ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved kontinuerlig bruk. **Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem. ^Ved tannbørsting 2 ganger daglig og 4 ukers kontinuerlig bruk. ∞ Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem etter 6 måneder. ≈ Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem. Resultater etter 12 ukers p<0,001 ∫ Pasientene børstet kontinuerlig i 3 uker. Resultater målt 12 timer etter børsting. # Overlegen bakteriereduksjon på tenner, tunge, kinn og tannkjøtt vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved bruk 2 ganger daglig § Les Mer på https://www.colgate.no/power-of-optimism/faq Referenser: 1. Seriwatanachai & Mateo, September 2021, Data on file 2. Hu D and Matheo, October 2021, Data on file 3. Seriwatanachai & Mateo, September 2016, internal report. 4. Hu D, et al. J Clin Dent. 2018;29(Spec Iss A):A25-3

www.colgateprofessional.no

5

PÅ PLAKATEN

Smått og stor t om tannpleiere og samfunnet rundt

Nytt fra avdelingene ÅRSMØTE OG STYREVALG I NTpF AVD. OSLO & AKERSHUS Vi har hatt årsmøte den 25.10.2021 og har endelig fått mulighet til å samles. Det var akkurat to år siden da vi hadde et fysisk møte sist. Årsmøtet fant sted ved Thon Vika hotell i Oslo, og på programmet har vi hatt både produktpresentasjon/kort faglig påfyll, besøk av Hilde Aga og styrevalg.

Produktpresentasjon har GSK/ Sensodyne stått for, og det var fokus på den nye Parodontax tannkrem som har blitt lansert i 2021.

Hilde Aga, leder i NTpF, informerte oss om daværende status i NTpF og arbeidsoppgavene som hovedstyret jobbet med.

Resten av kvelden brukte vi på styrevalg, god mat og drikke, og ikke, minst takket vi for fantastisk innsats av de styremedlemmene som skulle gå av: Mariam Anwar, Solin Shoresh og Mariam Asadi.

Så hadde vi valg og kunne ønske velkommen nye medlemmer i styret: Jenny Nordin (styremedlem), Synne B. Antonsen (styremedlem), Camilla Hauger (1.) og Leyla Kurdi (2.vara).

Kasserer Anna Schøn Papetti og jeg som leder har ikke vært på valg. Vi gleder oss til å jobbe sammen og stå på i Norges største lokalforening.

Slavica Pejic Djurasovic, leder i O&A

MARKERINGSDAGER 1. HALVÅR 2022:

6

4 februar

Verdens Kreftdag

20 mars

Verdens Munnhelsedag

21 mars

Verdens Down syndromdag

22 mars

Verdens Vanndag

2 april

FN-dag for bevissthet rundt autisme

7 april

Verdens Helsedag

5 mai

Verdens Håndhygienedag

12 mai

Gum Health day - European Federation of Periodontology

31 mai

Verdens tobakksfrie dag

6 juni

«Hva er viktig for deg?»- dagen KS/Helse og omsorg

18-27 juni 2022

Oslo Pride

INTERNATIONAL SYMPOSIUM ON DENTAL HYGIENE I DUBLIN! Det er en stor glede at 15 tannpleiere har søkt og fått tildelt stipend for å delta på ISDH 2022 i Dublin, Irland. Det er ønske fra NTpF å stimulere medlemmer til å delta.

Arrangementet er den 11. til 13. august med temaet “THE FUTURE IS IN OUR HANDS”.

Norsk Tannpleierforening er representert med to delegater på symposiet og på generalforsamlingen som blir avholdt i forkant av selve konferansen.

Mange tannpleiere fra Norge har tidligere deltatt, og i år blir vi enda flere! Vi møter kollegaer fra hele verden, får presentert aktuell forskning og lærer mye nytt. I tillegg/ tilknytning til konferansen arrangeres en stor messe med mange spennende produkter, det blir posters og mye mer.

Dublin har en ideell beliggenhet på østkysten av Irland. Convention Centre Dublin ligger omtrent 20 minutter fra Dublin flyplass. De billigste flybillettene fra Gardermoen ligger på 1000 t/r.

Mens du er i Irland, sørg for at du tar deg tid til å utforske området. Dublin er en pulserende ungdommelig by og har mye å tilby sine besøkende. Det er mange muligheter til å besøke severdighetene og turistmålene i Dublin, så benytt sjansen til å utvide din kunnskap. Forslag til besøk er Book of Kells i Trinity Library og dets vakre campusområde, The National Art Gallery eller ta en omvisning i Whiskey Museet eller det berømte Guinness Storehouse, hvor man får sett hvordan det verdensberømte svarte øl blir brygget, og det vanker en smaksprøve.

Les mer påISDH2022.com, hvor hele programmet nå er lansert. Meld deg på nyhetsbrevet for å få regelmessige oppdateringer.

Vi sees i Dublin i august 2022!

Anne-Mai Nilssen

FORESLÅ KANDIDATER TIL ORAL-B-PRISEN!

FORMÅL Oral-B ønsker å hedre en tannpleier som har utmerket seg innenfor fagområdet til tannpleierne.

TILDELING Oral-Bs pris skal gis til en tannpleier som har utmerket seg spesielt innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeidet, eller innenfor andre tannpleierfaglige områder. Det legges vekt på: • Utviklingsarbeid som fremmer yrkesgruppen • Stort faglig engasjement Oral-B dekker kostnadene til prisen, reise til og fra fagkurset samt opphold, kursavgift og sosialt arrangement for prisvinneren. Prisen er en gavesjekk med verdi NOK 10.000,-.

Det er ikke anledning til å fremme seg selv som kandidat.

Anne Elisabeth Münster Halvari vant OralBprisen i 2021. Foto: Anne L. Buvik

Utlysning av prisen annonseres i Tannstikka og på tannpleier.no/medlemssiden Representant fra Oral-B tildeler prisen under NTpFs årlige fagkonferanse SØKNADSFRIST Forslag på kandidater med begrunnelse sendes 8.april i tildelingsåret til: post@ tannpleier.no.

PRISKOMITÉ: Det oppnevnes to representanter til priskomiteen: • En ekstern representant • En representant fra NTpF med vara

40 år

Monica Sørelv, Hundvåg Solveig Rangø Solheim, Elnesvågen Mariam Bhatti, Oslo Sara Hafiz, Drammen Aina Johansen, Gol May Hilde Korneliussen, Vågaholmen Pia Skarsbø Heimdal, Rælingen Erika Sapaliene, Førde

50 år

JUBILANTER

I juni er det igjen fagkonferanse. Da deles Oral-B-prisen ut til «Årets tannpleier». NTpF ønsker forslag på gode kandidater. I fjor fikk Anne Elisabeth Münster Halvari prisen. Hvem får den i 2022? Under følger statuttene. Husk fristen 8. april!

Merethe Romdahl, Horten Solbjørg Skilbrei Kallevik, Stavanger Hildegunn Warem, Son Line Mau Vegum, Larvik Marianne Olsen, Oslo Hege N. Nordrum, Hønefoss

60 år

Margaret F. Hesjedal, Stanghelle Merethe Trondsen, Trondheim

Opprettet i Oslo, 1. desember 2011 og revidert 2021

NY KONTAKTINFORMASJON FOR NORSK TANNPLEIERFORENING I forbindelse med overgangen til Unio har NTpFs administrasjon fått ny kontaktinformasjon.

Vi ber alle medlemmer merke seg de nye mailadressene.

Tlf.: 90474117 Postboksadresse: Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale): Welhavens gate 8 B, 0352 Oslo

E-postadresser fra 01.01.2022: Til foreningskontoret: post@tannpleier.no Til NTpFs leder: hilde.aga@tannpleier.no Til NTpFs fagansvarlige: gry.jakhelln@tannpleier.no

7

FAGLIG

NÅR OG HVORDAN GRIPER VI INN I

KARIESPROSESSEN? Karies er den mest utbredte og vanligste ikke smittsomme sykdom blant mennesker (2). Tidligere så man for seg at karies var en infeksjon i tennene, forårsaket av visse bakterier (Spesifikk plakkhypotese), og at alt plakk og bakterieaffisert tannvev måtte fjernes for å stanse infeksjonen.

Oversetting og bearbeiding: Frode Staxrud, forsker NIOM, dr.philos, tannlege,speisalist i kariologi Først publisert i NTFs tidsskrift Tidende juni 2021. Gjengis med tillatelse

8

Senere ble denne oppfatningen modifisert via den non-spesifikke plakkhypotese, som forklarte at plakket (biofilmen) som helhet, under visse forhold, ble kariogent. Plakk alene er ikke tilstrekkelig for å gi karies, men det er et samspill mellom vert/tann, diett og mikrober. (3, 4).

Den økologiske plakkhypotese (5) bygger videre på ovennevnte hypotese der karies forklares som en dynamisk

FAGLIG

prosess. Den mikrobielle biofilmen er stabil med mindre det oppstår miljømessige forstyrrelser som kan påvirke likevekten mellom mikrobene i biofilmen. Når det gjelder karies, vet vi at risikofaktorer som diett (hovedsakelig frie sukkerarter), oral hygiene (renhold) og saliva (mengde og komposisjon) har svært mye å si for likevekt/ubalanse i biofilmen. Dette kan igjen lede til større

eller mindre produksjon av skadelige syrer. Slik vil tennenes hardvev vekselvis bli utsatt for en demineralisering og remineralisering ettersom de faktorene som påvirker biofilmens miljø hele tiden vil forandre seg (mye sukker/lite sukker, rent/ikke rent, mye eller lite saliva).

Under sin dannelse og utvikling påvirkes biofilmen av både miljømessige og arvelige faktorer. Dette blir omtalt som den Utvidede økologiske plakkhypotese (6) og er for tiden den rådende forklaringsmodell for karies-patogenesen. Dannelsen av organiske syrer fra karbohydrater kan resultere i at pH faller til under det kritiske nivå for oppløsning av krystallene i emaljen. Det blir for lav konsentrasjon av ioner (under-mettet) i væskefasen på krystallenes overflate, fordi syre-protonene trekker mineralionene vekk. Mineralene i hydroksylapatitten (som hovedsakelig består av kalsium, fosfat og hydroksyl) løsner da fra krystallstrukturen for å opprette likevekt i væskefasen på overflaten. Hvis dette får pågå over tid, vil mineraler fra dypere områder også løses ut. På den andre siden vil det i perioder med lite fermenterbart sukker, god hygiene og tilstrekkelig saliva skje en stigning i pH i væskefasen på og rundt krystallene i hardvevet. Væskefasen vil bli overmettet på mineral-ioner. Sterkt påvirket av tilstedeværelse av fluorid-ioner, vil krystaller remineraliseres (hvis de ikke er helt nedbrutt), og nye krystaller kan dannes i overflatelaget i lesjonen.

Når det gjelder de genetiske faktorene som forbindes med utvikling av karies, nevnes i tillegg til salivas karakteristika,

ARTIKKELENS BAKGRUNN Denne artikkelen har sitt utgangspunkt i en erklæring fra de to organisasjonene European Organisation for Caries Research (ORCA) og European Federation of Conservative Dentistry (EFCD), som i et samarbeid er kommet frem til en konsensus om «When to intervene in the caries process?» (1).

Oversettelse og bearbeidelse av tekst og bilder til norsk, er med bifall fra forfatterne av denne artikkelen.

ORCA er en forskningsorganisasjon innen kariologi, med deltakelse hovedsakelig fra Europa, men har et betydelig innslag fra Brasil og USA. EFCD er en europeisk organisasjon som arbeider med å bringe informasjon om karies og konserverende tannpleie ut til klinikere i offentlig og privat tannhelsetjeneste på en forståelig måte.

også emaljekvalitet, smakspreferanser og immunologiske reaksjoner.

Oppsummert er karies en sykdom som er karakterisert av demineralisering og remineralisering i dentalt hardvev.

Dette forårsakes av at biofilmen på tannoverflatene hyppig eksponeres for fritt, fermenterbart sukker. Biofilmen trives, modnes og danner tilstrekkelig syre, slik at den økologiske balansen endres

Aktiviteten i kariesprosessen ligger i aktiviteten i biofilmen – fjerner man biofilmen, stanser kariesprosessen.» Edwina Kidd.

9

FAGLIG

i retning av utvikling av karieslesjoner (kariogen dysbiose). Denne demineraliseringen veksler hele tiden med remineralisering, og det endelige resultatet er avhengig av hvilken av de to prosessene som får lov til å foregå over lengst tid.

KARIESPROSESS OG KARIESLESJON Kariesprosessen forgår i selve biofilmen.

Aktiviteten i kariesprosessen ligger i aktiviteten i biofilmen.

Karieslesjonen er resultatet av eller symptomet på kariesprosessen og viser at det foregår eller har foregått en kariesprosess.

Moderne kariesbehandling bygger derfor på kunnskap om biofilmens betydning og de biologiske prosesser som foregår i denne (7). Nedenstående punkter er derfor viktig å ta med seg videre inn i diskusjonen om hvordan vurdere karies, både prosessen og lesjonene, for å ta riktig avgjørelse angående behandling.

1) Kariesprosessen kan kontrolleres gjennom å påvirke den enkelte pasients karies-risikofaktorer, særlig renhold, kosthold og bruk av fluorider. Dette er avhengig av villighet til å endre atferd.

Kariesprosessen kan ikke og skal ikke kontrolleres av operativ behandling av lesjonene alene.

2) Kariesprosessen og karieslesjonene kan behandles uten å fjerne alle bakteriene i hardvevet, men ved å fjerne eller forstyrre biofilmen (rebalansere dysbiosen) på overflaten. Vi kan også stanse

tilførsel av fritt sukker til biofilmen, slik at næringstilførsel til de bakteriene som har invadert hardvevet, strupes. Behandlingen tar utgangspunkt i mulighetene for remineralisering, og at aktive lesjoner kan gjøres inaktive.

3) I mange høy-inntektsland ser man i dag en større variasjon av lesjoner, særlig blant unge, og man ser flere kaviteter uten lesjon (dvs. lesjoner uten brudd eller skade på overflaten, såkalte White spot lesjoner, krittkaries, insipient karies, og noen tilfeller av dyp dentinkaries).

Invasiv/restorativ behandling representerer et sent stadium i det puslespill som behandlingsplanlegging er. De invasive metodene (restaurering) er et viktig verktøy i den daglige praksis, men det er helt nødvendig å begynne med andre redskaper, som forebyggelse, non-invasive metoder og mikro-invasive metoder.

Hvis disse verktøyene brukes riktig, vil ikke tilstedeværelse av bakterier være noe problem, fordi kariesaktiviteten og følgende mineraltap kan kontrolleres samtidig. For å lykkes, er god kommunikasjon mellom oss som behandlere og pasienten i stolen, helt avgjørende. Vi må invitere pasienten til et samarbeid for å ta vare på sine tenner og den orale helsen - og de setter pris på å bli ansvarliggjort med vår hjelp (8). Vi kaller dette årsaksrettet kariesbehandling.

Intervensjonsstrategier: Forskjellige nivåer for invasivitet

HOVEDBUDSKAP • Intervensjonsstrategier for kariesbehandling kan deles i 3 nivåer: 1. Non-invasiv, 2.

Mikroinvasiv og 3. Invasiv behandling • IAvgjørende for valg av nivå er om karieslesjonen har aktivitet, om det er kavitet og om det er mulig å holde rent • Kariesprosessen foregår i biofilmen, fjernes biofilmen stanser kariesprosessen • Karieslesjonen – det vi ser – er resultatet av kariesprosessen • Risiko for utvikling av karieslesjoner må utredes både på individnivå og tann-nivå

10

Vi skiller mellom tre nivåer for hvor invasive behandlinger er (se figur 1): 1. NON-INVASIV BEHANDLING Hensikten er å forebygge karies og stanse eksisterende lesjoner. Behandlingen skal ikke fjerne hardvev, men omfatter i tillegg til fyllingspuss og bruk av fluorider, strategier for å kontrollere diett, biofilm og mineralbalanse.

Diettkontroll Gjennom å minimalisere bruken av sukker (9). Alternative søtningsmidler kan være et alternativ.

Biofilmkontroll Regelmessig forstyrrelse av biofilmen gjennom tannbørsting og interdentalt renhold er basis. Dette skjer enklest ved mekanisk plakkfjerning og bruk av fluorider (10).

Unntaksvis kan antimikrobielle strategier brukes (inkludert klorhexidin og polyoler). Det er ikke lett å trekke entydige slutninger, men all empiri (erfaring) sier oss at renhold med fluoridholdig tannpasta er svært effektivt og tilstrekkelig i de fleste tilfeller.

Mineraliseringskontroll Fluorider står helt sentralt og kan redusere forekomsten av dental karies betydelig, både i det primære og permanente tannsettet. Tilstedeværelse av fluorider senker pH-nivået for oppløsning av hardvevskrystallene fra pH 5,5 til pH 4,5. Fluorid-ioner erstatter umiddelbart hydroksyl-ioner idet disse løses ut, og det skjer ikke noe substanstap. Effekten er i all hovedsak lokal, dvs. direkte på tannoverflaten etter frembrudd (ikke via blod eller saliva). Dette gjelder både tannpasta med normalt fluoridinnhold (1000-1500ppm) og tannpasta med høyere fluoridinnhold (5000ppm).

Profesjonelt påførte fluoridprodukter som geler, lakker og metallfluorider (for

eksempel sølv-diamin-fluorid, SDF) viser god evne til å stanse karies med og uten kavitet.

2. MIKRO-INVASIV BEHANDLING Fjerner overflatehardvev på mikrometernivå, vanligvis ved etsing med syre. Det finnes to hovedgrupper: Forsegling og infiltrasjon Forsegling (for eksempel fissurforsegling) Hensikten er å skape en diffusjonsbarriere på en aktuell kariesmottakelig tannflate som skal hindre syre i å diffundere inn i hardvevet og samtidig hindre mineraler i å forlate tannen.

Infiltrasjon Lav-viskøse resiner penetrerer inn i begynnende karieslesjoner i emalje etter etsing med saltsyre (Saltsyre 15%) for å fjerne overflatelaget. Hensikten er å danne en diffusjonsbarriere i hardvevet under overflaten som skal hindre syre fra bakteriene i å trenge inn, og mineraler i å diffundere ut. For tiden finnes bare et produkt på markedet, og forskningen er sponset av produsenten, hvilket kan være sterkt assosiert med bias. Dette gjør resultatene usikre.

3. INVASIV BEHANDLING Invasiv behandling innebærer å fjerne skadet hardvev med ekskavator, roterende instrumenter o.I. (selektiv fjerning av kariøst hardvev) som oftest i forbindelse med å lage en fylling eller annen restaurering. Målet er å kunne kontrollere biofilmen, og å lage restaureringer med god holdbarhet. Adhesive teknikker og materialer gir mulighet for minimalt invasive prepareringer og påfølgende restaureringer som sørger for god forsegling av kaviteten. Det langsiktige mål er å bevare mest mulig friskt og remineraliserbart hardvev og en frisk pulpa. En artikkel fra International Caries Consensus Collabo-

Figur 1. Oversikt over de forskjellige intervensjonsnivåene og behandlingsstrategiene. Alle strategiene kan gjennomføres når man følger prinsippene i Minimally Invasive Dentistry, MID, Norsk: Minimal invasiv tannbehandling) (18, 19).

ration (ICCC) (11), har gitt anbefalinger for terminologi og for fjerning av kariøst hardvev ved restorativ behandling av karieslesjoner med kavitet. Disse anbefalingene støtter ideen om mindre invasiv behandling av karieslesjonene, utsette preparering i det lengste og senke farten på den re-restorative syklus («tennenes dødsspiral») gjennom vevsbesparende prepareringer for å beholde tennene livet ut (12, 13).

bruke vanlig tannbørste med fluoridholdig tannpasta i tillegg til profesjonell topikal fluoridtilførsel uten å lage en fylling. Teknikken brukes stort sett bare på barn, særlig der det er samarbeidsproblemer. Den kan også anvendes på rotkaries-lesjoner der restaurering er vanskelig, særlig hos eldre med kooperative problemer.

BLANDEDE STRATEGIER FOR BEHANDLING (MIXED STRATEGIES) Her finnes en rekke alternativer. Her skal bare nevnes «Kavitetskontroll uten restaurering» (non-restorative cavity control, NRCC) og Hall-teknikk.

Hall-teknikk Hall teknikk forsegler kariøse temporære tenner ved hjelp av preformede stålkroner uten forutgående preparering.

Her utnyttes forseglingsprinsippet til å strupe bakteriene for næring. Stålkronen festes med glassionomersement (GIC) etter tilpassing (15-17).

Kavitetskontroll uten restaurering (Non Restorativ Cavity Control, NRCC) Teknikken søker å skape mulighet for rengjøring av kaviteten gjennom å fjerne alle elementer som kan gi biofilmen mulighet til å «gjemme seg» (14). Man kan bruke meisel, bor o.l. Dermed kan man

HVA AVGJØR INTERVENSJONS-NIVÅ?

Det er flere faktorer som kan hjelpe med å treffe gode beslutninger. De viktigste er karieslesjonens aktivitet, om det er kavitet og mulighet for å holde rent.

11

FAGLIG

Aktivitet Aktiviteten i karieslesjonen er den første hovedfaktoren for å avgjøre intervensjons-nivå.

Begrepet kariesaktivitet reflekterer det pågående mineraltap eller mineralopptak i karieslesjonen. Dette forteller om en lesjon progredierer eller ikke. En inaktiv (stanset) lesjon kan betraktes som et arr, og det er egentlig ikke indikasjon for behandling. Unntak gjøres for estetiske eller funksjonelle grunner til å lage fylling. Smerte eller symptomer fra pulpa kan av og til reduseres ved å lage en fylling, for eksempel ved dype erosjoner eller abrasjoner.

Aktiviteten bestemmes visuelt. Taktil inspeksjon (sondebruk) må gjøres med forsiktighet for ikke å skade overflaten og strukturen i hardvevet. Sonden skal brukes med lett hånd og aldri stikkes hardt inn i approksimalrom, kaviteter eller fissurer for å konstatere «sondeheng».

Det er lett å lage en skade i overflaten og bane vei for raskere bakterieinvasjon i vevet. Dette er skadelig og forverrer situasjonen for tannen. Rotkaries kan lett inspiseres visuelt og med tørrlegging.

Bruker man sonde holder det med en lett føling på overflaten for å avgjøre om det er mykt (20).

Det finnes ingen teknologi i dag som kan gi et objektivt, langsiktig mål for ka-

KARIES-RISIKOFAKTORER 1) 2) 3) 4) 5) 6)

Karieserfaring Saliva Diett Hygiene/renhold Fluoridbruk Sosiale og økonomiske forhold

Figur 2. Grundig vurdering av disse risikofaktorene er viktig for å lage en god behandlingsplan.

12

riesaktiviteten i en lesjon. Men følgende tegn kan være til hjelp for å avgjøre det: 1. Tilstedeværelse av biofilm på lesjonen eller i kaviteten, særlig hvis anamnesen avslører hyppig inntak av sukker.

2. Gingivitt ved lesjonen (også om biofilmen nylig er fjernet).

3. Lesjonens fysiske karakteristika, slik som overflate-tekstur, hardhet og utseende. Glatt, skinnende, mørk overflate indikerer inaktiv lesjon, mens matt, lys med ru tekstur indikerer aktivitet. Krittaktige, matte hvite emaljelesjoner tyder på aktivitet, mens glatt blank overflate over hvite lesjoner under overflaten tyder på inaktivitet. Det er ikke alltid lett å vurdere tegnene, spesielt mikro-kaviterte lesjoner approksimalt og på andre vanskelig tilgjengelige steder. Men, i de fleste tilfeller er en eller flere kriterier mulig å avgjøre, og kan komplementeres med: 4. Data fra regelmessig innkalling, hvis de er tilgjengelig (for eksempel gjentatte røntgenbilder eller kliniske fotos).

Kavitet Kavitet er den andre hovedfaktoren for å bestemme hva slags intervensjon som er tjenlig.

Kavitet defineres som brudd i tannoverflaten som er tydelig å se eller kjenne ved forsiktig sondering. Et brudd i emaljeoverflaten øker sannsynligheten for progresjon i lesjonen (21, 22) fordi biofilmen kan beskyttes eller gjemme seg for selvrensing og renholds-prosedyrer.

Resultatet blir økt bakteriell kontaminering av hardvevet. I en lesjon med kavitet er det involverte dentinet demineralisert, og den ytre delen av lesjonen er betydelig invadert av bakterier. Disse har proteolytiske egenskaper som bryter ned proteiner i dentinet i tillegg til demineraliseringen av hardvevskrystallene fra syrene.

Det er viktig å huske at karieslesjoner skal verifiseres visio-taktilt. På glattflater

er dette normalt ganske enkelt, men det er ofte vanskelig okklusalt og approksimalt. Der støtter man seg i tillegg til røntgenbilder. Okklusal karies uten lett konstaterbar kavitet, men som er synlig på røntgen, er normalt sterkt kontaminert av bakterier og demineralisert.

Disse lesjonene har vanligvis en liten kavitet (mikrokavitet) og har derfor som oftest behov for en annen tilnærming enn lesjoner uten massiv utstrekning i dentin.

På approksimale flater er det ofte nærmest umulig å oppdage de minste kavitetene når nabotannen er tilstede.

Derfor er de fleste klinikere avhengig av andre diagnostiske hjelpemidler, først og fremst bite-wings (BW), for å vurdere om det kan være kavitet. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig om det er kavitet vha. BW, men lesjonens radiografiske dybde kan tjene som hjelp til å fastslå sannsynligheten for kavitet. Jo dypere radiografisk, dess større er sjansen for kavitet. Lesjoner i emaljen (Grad 1-2) har sjelden kavitet. Lesjoner med radiografisk dybde grad 3, har ofte kavitet, men ikke alltid. Lesjoner med karies grad 4-5 har som regel kavitet.

Mulighet for å holde rent Mulighet for å holde rent er den tredje hovedfaktoren for å bestemme intervensjons-nivå, og det er sterkt relatert til kariesaktivitet.

Om kaviteten kan holdes fri for biofilm, vil kariesprosessen stanse, og lesjonen kan gjøres inaktiv. Muligheten for å holde rent i lesjonen er nøye knyttet til kariesaktiviteten. I mange tilfeller kan en kavitet holdes ren ganske lett, for eksempel i fortenner i melketannsettet med åpne glatte overflatelesjoner, og på tilgjengelige rotoverflater.

Man må selvfølgelig veie disse faktorene opp mot pasientens risiko for å utvikle karies, som må vurderes etter en

FAGLIG

grundig og individuell risikovurdering, og se det i relasjon til alder og tannsett.

Kariesrisiko/-mottakelighet og atferd Kariesrisiko/-mottakelighet refererer til sjansene for at en person skal utvikle nye karieslesjoner og progresjon i eksisterende lesjoner i fremtiden. Det er flere forhold vi regner til risikofaktorene (se figur 2).

Risikovurdering står sentralt i moderne kariesbehandling, og hjelper oss å identifisere hvilke faktorer som er spesifikke for den enkelte pasient. Når pasientens risikofaktorer er kartlagt, kan man fokusere på disse, og hjelpe pasienten til å endre uheldig atferd med tanke på videre kariesutvikling. Re-vurdering og justering av tiltak for den enkelte pasient bør gjøres jevnlig ved innkalling (recall), og disse vurderingene må komme til uttrykk i valg av videre strategi i kariesbehandlingen.

Figur 3. Faktorer som avgjør behandlings- eller intervensjonsnivået. Ta stilling til kontrollspørsmålene til høyre. Det er spesielle forhold knyttet til okklusal og approximal karies som må vurderes særskilt, se figur 4 og 5. Merk at ikke alle strategiene kan anvendes i begge tannsett eller på alle pasienter

Alder For barn, eldre og pasienter med spesielle behov må man gjøre særskilte viktige overveininger for å ta vare på den orale helsen. Behandler har en viktig innflytelse på tannhelsen, særlig hos små barn, og svært hjelpetrengende personer, for eksempel institusjonaliserte eldre og psykisk hjelpetrengende. Ofte er både kontakt med pasienten og pasientens forståelse for det som foregår begrenset, noe som vanskeliggjør samarbeidet.

nens progresjonshastighet vil influere behandlingsvalget.

Tannsettet Melketenner har noen anatomiske forskjeller fra permanente tenner, og man må ta hensyn til dette ved behandling og behandlingsvalg. Der er også raskere progresjon i karieslesjonene hos barn, men den blir langsommere hele tiden gjennom ungdomstiden (23). Temporære tenner, som navnet indikerer, skal felles.

Tiden til tannen felles og karieslesjo-

1. Inaktive lesjoner, uten kavitet gir ikke indikasjon for behandling (unntak er estetikk og funksjon).

2. Aktive lesjoner, uten kavitet bør behandles non-operativt eller mikroinvasivt.

3. Aktive lesjoner med kavitet som er mulig å gjøre rent kan behandles non-operativt eller mikro-invasivt for å stanses (unntak er estetikk og funksjon).

NÅR OG HVORDAN GRIPER VI INN I KARIESPROSESSEN? Konsensus-gruppen av eksperter fra ORCA og EFCD er kommet frem til enighet om en rekke anbefalinger for når man bør eller skal behandle 1) non-invasivt, 2) mikro-invasivt eller 3) invasivt/restorativt (se figur 3). Enigheten innad i gruppen ligger i gjennomsnitt på ca. 90 %.

4. Aktive lesjoner med kavitet som ikke kan gjøres rent bør behandles operativt/ restorativt.

Anbefalingene må tilpasses hver enkelt pasient basert på en grundig kariesrisikovurdering både på individplan og for den aktuelle tann. Det er viktig å merke seg at ikke alle rådene er basert på sterke bevis (evidens), men er mer som en ekspertmening og erfaring (empiri). Derfor er klinisk dømmekraft alltid nøkkelen ved beslutninger om når man gjør hva.

OKKLUSALE LESJONER Ved okklusalflatekaries har vi tre hovedscenarier (se figur 4): 1. Lesjoner med mikro-kavitet som kun strekker seg inn i emaljen, grad 1-2, av og til grad 3 hos lav-risiko-pasienter, kan med fordel behandles non- eller mikroinvasivt.

2. Aktive lesjoner med kavitet som ikke

13

FAGLIG

når dentinet radiografisk, kan noen ganger være nødvendig å behandle invasivt hos høyrisiko-pasienter.

3. Lesjoner med mikro-kaviteter som radiografisk er synlig på røntgen altså grad 3-5, er i de fleste tilfeller nødvendig å behandle invasivt. Disse er som oftest dypt invadert av bakterier, demineralisert og har stor kavitet under overflaten. Lesjonene er ikke alltid lett å oppdage klinisk pga. emaljens spesielle mikroanatomi på okklusalflaten hvor emaljeprismenes retning divergerer fra fissurens bunn).

Det er derfor ikke sannsynlig å få til en stans av kariesprosessen non-invasivt, og forseglingsmaterialer (mikro-invasivt) har ofte for dårlig stabilitet med den tyggebelastningen som er på slike dype okklusale lesjoner.

Figur 4. Faktorer som avgjør intervensjon ved okklusale karieslesjoner. Aktivitet og kavitet er hovedfaktorene som avgjør behandling.

I tillegg må dybden på lesjonen vurderes radiografisk. Merk at ikke alle strategiene kan anvendes i begge tannsett eller på alle pasienter.

APPROKSIMALE LESJONER På approksimale flater er det vanligvis vanskelig å bedømme om det er kavitet ved en visio-taktil undersøkelse. Man trenger å bruke røntgenbilder for å bedømme sannsynligheten for kavitet.

Følgende kan være en veileder (se figur 5): 1. Lesjoner som kun ses i emaljen (grad 1-2) er nesten alltid uten kavitet, og bør behandles i henhold til dette.

2. Lesjoner som på BW bedømmes til grad 3 er vanskelig å avgjøre. Om mulig bør disse lesjonene behandles som om de ikke har kavitet, fordi de som regel ikke har det. (Det er viktig å ikke skade emaljeoverflaten med hard sondering for å kjenne etter «sondeheng», noe som vil være å skape en kavitet –iatrogen skade).

Derfor bør disse behandles non- eller mikro-invasivt.

3. Lesjoner grad 4 og 5 på røntgenwantas å ha kavitet.

Ved sedasjon eller i generell anestesi (for eksempel barn og pasienter med forskjellige funksjonsnedsettelser), vil terskelen for valg av intervensjons-nivå

14

Figur 5. Faktorer som bestemmer intervensjons-nivå ved approksimale lesjoner. Aktivitet og kavitet er hovedfaktorene. Merk at ikke alle strategiene kan anvendes i begge tannsett eller på alle pasienter.

FAGLIG

ofte senkes og man velger mer invasive behandlinger.

For det permanente tannsett er det overordnede mål å bevare tennene i et funksjonelt, smertefritt og - avhengig av lokalisasjon i munnen – estetisk tilfredsstillende forhold. For det temporære tannsett er hovedmålet å bevare tilstrekkelig plass ved melkemolarene, unngå smerte og alvorlige infeksjoner. Intervensjon må ta hensyn til disse overordnede mål.

Det er viktig å vite at i de aller fleste lav-karies-risiko populasjoner er karies progresjonen langsom, og den tar ofte

mange år. Når lesjonene når dentin, øker vanligvis progresjonshastigheten. Den er også normalt raskere i molarer sammenliknet med premolarer, og hos ungdom sammenliknet med voksne.

Hos høy-karies-risiko-individer er ofte progresjonen raskere, og lesjoner uten kavitet kan progrediere til lesjoner med kavitet på 1-2 år.

Generelt kan vi si at non-invasive metoder er avhengig av mulighet for at pasienten kan og vil endre uheldige vaner. Allikevel er evidens for at non-invasive behandlinger er bedre enn ingen behandling gradert til svak. Men, siden

non-invasive strategier også har som mål å redusere pasientens karies-risiko (mottakelighet), så er de klinisk relevante som del i grunnleggende karies-forebyggelse.

SEKUNDÆRKARIES Det er en generell anbefaling å kombinere visio-taktil undersøkelse med gode BW-radiografier.

Sekundærkaries er etiologisk og histologisk akkurat det samme som primærkaries, kun med den forskjell at sekundærkaries oppstår i tilknytning til en eksisterende restaurering. Sekundærkaries oppstår ofte som følge av at

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING 30+

års erfaring eu.ultradent.blog

100 millioner hvitere smil

50+ bransjepriser innen tennbleking FINN UT MERE PÅ ULTRADENT.COM/EU © 2022 Ultradent Products, Inc. All Rights Reserved.

15

FAGLIG

SAMMENDRAG Etter gjennomgang av store mengder forskningslitteratur, og vurdering av litteraturens bevisverdi (evidens-verdi) har organisasjonene kommet til enighet om følgende: • For å kunne bestemme behandlingsstrategi (intervensjonsnivå) for en karieslesjon, er det viktig å avgjøre 1) aktiviteten i karieslesjonen, 2) om det er kavitet og 3) om det er mulig å holde rent, • Inaktive lesjoner trenger ikke behandling (med mulig unntak for estetikk og funksjon).

• Aktive lesjoner trenger behandling.

• Lesjoner uten kavitet bør behandles non-invasivt eller mikro-invasivt. Det gjelder også de fleste lesjoner med kavitet som er mulig å holde rene.

• Lesjoner med kavitet som ikke er mulig å holde rene, trenger normalt invasiv/ restorativ behandling for å gjenopprette estetikk, funksjon og form.

• På okklusalflater kan allikevel lesjoner med kavitet som ikke når dentinet radiografisk, være nødvendig å behandle invasivt (restaurering). Likeså lesjoner uten synlig kavitet, men som radiografisk når inn til grad 3-5.

• På approksimale flater, er det ofte vanskelig å avgjøre om det er kavitet med visio-taktile metoder. Derfor må man i tillegg støtte seg på røntgenbilder og bestemme den radiografiske dybden for å bestemme om det er sannsynlig at det er en kavitet.

• De fleste lesjoner som kun er i emalje (grad 1-2) har sannsynligvis ikke kavitet.

• For lesjoner som radiografisk bedømmes til grad 3, er det ofte ikke kavitet, og disse lesjonene bør behandles som om de var uten kavitet, med mindre man kan verifisere kavitet.

• De fleste lesjoner med karies grad 4-5 har kavitet.

• Behandleren må alltid vurdere faktorer som taler for å justere disse retningslinjene.

16

det finnes retensjonsplasser for bakterier i fyllingskanter, som vanskeliggjør regelmessig fjerning (forstyrrelse) av biofilmen. I andre tilfeller er det uheldige anatomiske forhold ved restaureringer som muliggjør retensjon av matrester som kan bli liggende en tid. Jevnlig recall er viktig slik at man kan oppdage sekundærkaries tidlig. Da kan man sette i gang med mindre invasive strategier som forbyggende opplæring og non-/ mikro-invasive tiltak. Det kan være for eksempel overhengs-korrigering og puss eller forsegling av fyllingskanter. Dessuten kan man foreta forsegling og mindre reparasjoner fremfor full utskifting av defekte restaureringer. Vi trenger godt lys for innsyn (gjerne med forstørrelse), sensitiv, men forsiktig bruk av sonde og gode BW-røntgen. I karies-lav-risikopopulasjoner er det også en fare for overdiagnostisering av karies, hvilket bør unngås. Særlig fordi i disse gruppene er karies-progresjonen langsom. Man har i de aller fleste tilfeller tid til å overvåke usikre funn en tid (for eksempel 6 måneder eller et år) (23, 24).

Sekundærkaries er ikke lett å skille fra ufarlige spalter og forskjellige tilfeller av misfarginger uten karies. Mange såkalte sekundærkaries-lesjoner er ikke det, men blir registrert som sekundærkaries fordi vi som tannleger ikke finner en bedre diagnose (25). Adskillige funn kunne i stedet vært overvåket eller behandlet non- eller mikro-invasivt fremfor invasivt/restorativt.

Det er en rekke fordeler ved en minimal invasiv tilnærming. Det gir mindre fjerning av hardvev, redusert fare for pulpaskade, forlenget levetid for restaureringene og god aksept hos pasientene.

KONKLUSJONER Denne artikkelen forsøker å gi en oversikt over anbefalinger for når man bør gripe inn i kariesprosessen og i eksisterende karieslesjoner ved hjelp av non-

eller mikro-invasive, invasiv/restorative eller blandede intervensjoner. Kariesaktivitet i lesjonene, om det er kavitet og mulighet for å holde rent, er hovedfaktorene ved vurdering av intervensjonsnivå. Inaktive lesjoner trenger normalt ingen behandling (unntatt for eksempel estetiske og funksjonelle behov). Alle aktive lesjoner skal ha behandling.

Lesjoner uten kavitet bør behandles non- eller mikro-invasivt, likeså lesjoner med kavitet som er mulig å holde rene.

Lesjoner med kavitet som ikke kan holdes rene, behøver invasiv/restorativ behandling også for å gjenopprette form, funksjon og estetikk. I spesielle tilfeller kan man benytte blandede strategier. På okklusalflater kan lesjoner med kavitet kun i emalje uten radiolucens i dentin, behandles non- eller mikro-invasivt.

Lesjoner uten synlig kavitet, men som er synlig radiografisk, bør som regel behandles invasivt. På approksimalflater er det ofte vanskelig å oppdage små kaviteter visio-taktilt. Lesjoner som på BW er synlig kun i emalje (grad 1-2) har mest sannsynlig ikke kavitet. For karies grad 3 er det vanskelig å avgjøre om det er kavitet og behandlingen bør i første omgang ta utgangspunkt i at det ikke er kavitet og behandles non- invasivt (man har som regel god tid når man har kontroll på risikofaktorene). Karies grad 4-5, sett på røntgen, har mest sannsynlig kavitet og bør behandles invasivt.

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.

Korresponderende forfatter: Frode Staxrud.

E-post: frode.staxrud@niom.no For alle referanser: www.tannlegetidende.no

Velkommen til fagkonferansen i Stavanger 2. og 3. juni 2022

TePe og Zendium er hovedsponsor for NTpFs fagkonferanse 2022

Det er med stor glede Norsk Tannpleierforening og lokalforeningen i Rogaland kan ønske alle medlemmer velkommen til årets fagkonferanse i Stavanger.

En sjarmerende kystby på Vestlandet. Vi inviterer til to fantastisk lærerike, inspirerende og sosiale dager midt i Stavanger sentrum.

Som tidligere europeisk kulturhovedstad byr Stavanger på mange overraskelser og er kjent for gode matopplevelser, spennende gatekunst, hvite strender og flotte parker.

Stavanger har en liten intim sentrumskjerne med ekte bysjarm hvor de fleste attraksjoner er i gåavstand. Spesielt gamlebyen med

18

Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse er verdt å få med seg.

Trenger du en pause er Øvre Holmegate, mest kjent som «Fargegadå», et yndet sted.

I denne gaten er alle husene malt i sterke og spreke farger. Her kan du sette deg ned på en av byens mange koselige kafeer eller puber. Ønsker noen et lengre opphold ligger Stavanger perfekt til for alle som er glade i aktive naturopplevelser. I regionen kan du oppleve noen av Norges mest kjente fjellformasjoner, vakre fjorder, og ikke minst mest storslåtte sandstrender. Ønsker du å oppleve et frodig paradis med god middag en kort båttur unna kan Flor og Fjære være noe for deg. Ta kontakt med arrangementskomiteen dersom dere ønsker ett lengre opphold og trenger hjelp eller veiledning. Årets fagprogram har varierte tema og bygger mye på lokale krefter.

Tannpleierforeningen tar i tillegg hensyn

til tilbakemeldinger fra medlemmer og fagkunnskap som er i tråd med samfunnets behov og legger føringer for tannpleiernes fremtidige yrkesutøvelse.

På programmet står for eksempel aktuelle prosjekter i regionen, hvordan lykkes sammen, implantitt og TMD for å nevne noe. Det blir faglig påfyll til en klinisk hverdag enten du jobber offentlig eller privat, samtidig får du muligheten til å bli beriket med sosial omgang og samtaler med dine tannpleierkollegaer.

Vi i arrangementskomiteen ser frem til å vise vår sjarmerende kystby, tilby en gøyal festmiddag med show og ikke minst gi dere faglig utbytte med et spennende og variert fagprogram med dyktige forelesere.

Lokalt uttrykk: Salikatt, så me glede oss!

OVERNATTING Konferansen og overnatting blir på Hotel Clarion Stavanger (Arne Rettedals gate 14), som ligger i sentrum med gåavstand til butikker, museer, kafeer og restauranter. I 14. etasje finner du Espier, et av byens beste utkikkspunkt.

Denne skybaren gir et fantastisk panoramablikk over Stavanger mens du nyter noe godt i glasset. Avstand fra Stavanger Lufthavn, Sola: 15 km. Flybussen stanser utenfor hotellet på forespørsel. Avstand fra buss og tog terminal i Stavanger er 200 m. Havnen Vågen 150 m.

REISE Man kan reise til Stavanger med fly, buss eller bil. SAS, Norwegian og Wideroe har flere flyvninger daglig til Stavanger lufthavn Sola. Er du ute i god tid vil det være mulig å sikre seg billige billetter.

Avstand fra Sola flyplass til Stavanger sentrum er 14 km med en reisetid på ca. 20 – 30 min med flybuss eller 15 – 20 min med Taxi. Flybussen går hver 30 min og stanser utenfor hotellet på forespørsel. Reisen fra lufthavnen kan kjøpes om bord på flybussen, med Vipps og koster 240 kr. Dersom man kjøper billett på forhånd via nettsiden flybussen.no blir prisen kr 205.

Kystbussen bringer deg enkelt fra sentrum til sentrum mellom Bergen og Stavanger.

For tilreisende med bil er det mulig å parkere ved St. Olavs parkeringshus som har 478 parkeringsplasser og ligger rett ved siden av hotellet. Parkeringsavgift makspris per døgn er kr 230.

PÅMELDINGSINFORMASJON I år har vi reservert plasser på to hoteller da vårt konferansehotell Clarion Hotel Stavanger ikke har nok rombehov for vår fagkonferanse. Vi fyller opp dette hotellet etter «førstemann til mølla prinsippet», og når det er fult på Clarion så får du rom på Comfort Hotel Square, et fint, moderne hotell som ligger 200 m fra konferansehotellet. Du kan ikke velge hotell ved påmelding. Fagkonferansen er for medlemmer av Norsk Tannpleierforeninger, gjester og utstillere.

Påmelding skjer via medlemssiden.tannpleier.no – Fagkonferansen 2022.

Påmeldingsfrist 26. april KURSPRIS FOR FAGKONFERANSEN Deltakere Pensjonistmedlem av NTpF er fritatt kursavgift Studentmedlemmer er fritatt kursavgift, og tredjeårs studenter får dekket dagpakker.

Ankomst 1.Juni

2.Juni

1.Juni

2.Juni

Diverse bo-/kostmuligheter Enkeltrom: 2 netter ( 2 frokoster, 2 dagpakker, 1 middag)

Kr. 3 200,Kr. 0,Kr.

0,-

Kroner 4 755,-

1 natt (1 frokost , 2 dagpakker, 1 middag) 1 natt m/ frokost

3 365,1 390,-

Dobbeltrom pr. person: 2 netter ( 2 frokoster, 2 dagpakker, 1 middag)

3 565,-

(1 frokost , 2 dagpakker, 1 middag)

2 770,-

1 natt m/ frokost pr. rom 2 Dagpakker, obligatorisk for ikke-boende som deltar på dagtid.

Den inkluderer. lunsj/ pausemat/fasiliteter Festmiddag for ikke-boende 1 drikkeenhet til festmiddagen torsdag dekkes av NTpF Middag på hotellet onsdag 1.juni

1590,-

1 250,725,-

395,19

FAGLIG

NORSK TANNPLEIERFORENINGS FAGKONFERANSE 2022 - STAVANGER TORSDAG 2. JUNI 09:00

Offisiell åpning av dentalutstilling – kulturelt innslag 09:30 -10:00 Fagkonferansen åpnes: Kulturelt innslag Leder NTpF Hilde Aga Leder arrangementskomitéen Janne Schanche Fagansvarlig Gry Jakhelln 10:00- 10.15 Regjeringens tannhelsepolitikk Statssekretær, Helse og omsorgs Dep. Ellen Rønning-Arnesen 10:15 - 10:45 Perspektiver på tannhelsetjenesten fremover Fylkestannhelsesjef Pernille Lysaker – Th.tj. Rogaland 10:45 – 11:00 Norsk Tannpleierforening i Unio Leder Ragnhild Lied - Unio 11:00 - 11:45 Pause – dentalutstilling 11:45 - 12:30 TMD – undersøkelse, diagnostikk, behandlingsalternativer og pasientenes erfaringer Tannlege Torbjørn L. Hansen spesialist oral protetikk - TkRog 12:30 - 13:15 TMD fortsetter – pasientens erfaringer Forsker Lene Elisabeth Myhren Ph.d. - TkRog Tannlege Hannah Haewon Lee -TkRog 13:15 - 14:15 Lunsj – dentalutstilling Sal 1 (Plenumssal) 14:15 - 15:00 Oral helse for innsatte i fengsel Spesialtannpleier Kathrine Bergum- TkRog 15:00 - 15:30 Cariogram som hjelpemiddel i klinikken Tannpleier Elise Pettersen – TkRog Sal 2 14:15 – 15:00 Implantantitt, vurderinger og behandling Periodontist Eirik A. Salvesen -Oris Dental 15:00 – 15:30 Fremtidsrettet pasientreise ved implantatbehandling Periodontist Eirik A. Salvesen – Oris Dental 15:30 – 16:00 Pause – dentalutstilling

Plenumsal 16:00 - 16.45 K ompetanse hos den fremtidige tannpleieren i tråd med samfunnets behov?

Tannpleier Linda Stein Ph.d. – Universitetet i Tromsø 17:00 - 18:30 Valgfri byvandring 19:30 Festmiddag

FREDAG 3. JUNI 07:00 - 09:00 Frokost - Utsjekk 09:00 - 09:45 Hvordan forholde seg til pasienter med lav helsekompetanse?

Tannpleier Linda Stein Ph.d. -Univ. i Tromsø 09:45 - 10:00 Produktpresentasjon hovedsponsorer 10:00 - 10:30 Pause – dentalutstilling 10:30 – 12:00 Hvordan lykkes sammen med andre Organisasjonsutvikler Magnus Odéen Ph.d. Sparebanken Vest 12:00 - 12:10 Presentasjon av Fagkonferansen 2023 12:10 - 12:30 Pause - dentalutstilling 12:30 - 14:00 Hvordan lykkes sammen med andre fortsetter Organisasjonsutvikler Magnus Odéen Sparebanken Vest 14:00 Lunsj

Norsk Tannpleierforening tar forbehold om endringer i programmet.

20

VEILEDER DE NYE HOVEDTILLITSVALGTE Overgangen til Unio har medført at tannpleierne selv må ta rollen som hovedtillitsvalgte (HTV) rundt om i fylkene, en rolle Delta tidligere fylte. De erfarne HTV’ene Ann-Elin Instebø og Jonill Unni Engesæter er blitt rådgivende tannpleiere i NTpF, og skal bistå alle de ferske hovedtillitsvalgte.

Tekst: Anne L. Buvik

Begge har lang erfaring som HTV i Delta, men da for alle yrkesgrupper tilknyttet organisasjonen NTpF nettopp har forlatt. Overgangen til Unio skaper nye muligheter for tannpleierne, men skaper også nye utfordringer, og et større ansvar for foreningen og dens medlemmer. Det medfører blant annet at tannpleierne må ha egne hovedtillitsvalgte i alle fylker.

Det blir en ny oppgave for de fleste, men ikke for de to rådgiverne.

Ann-Elin Instebø har vært HTV for Delta, først i Hordaland og nå i Vestland, siden 2015, mens Jonill Unni Engesæter har vært HTV i Akershus og senere Viken siden 2006. Dermed har de betydelig erfaring. De jobber nå som rådgivende tannpleiere for NTpF i henholdsvis 60 og 50 prosents stilling. I tillegg er de HTV’er for egne fylker i resterende stilling. ØVERSTE TILLITSVALGTE – Hva innebærer rollen som hovedtillitsvalgt?

– Man er øverste tillitsvalgt i sin fylkeskommune, og er leder og koordinator for

Ann-Elin Instebø er godt i gang med jobben som rådgivende tannpleier i NTpF. Foto: Privat

Jonill Unni Engesæter har vært HTV i Akershus og senere Viken siden 2006, og har dermed mye erfaring å slå i bordet med. Foto: Privat

sine plasstillitsvalgte. Den hovedtillitsvalgte jobber på vegne av medlemmene på et overordnet nivå. Vi deltar i møter med øverste ledelse i fylkeskommunen og i tannhelsetjenesten, forteller Instebø og Engesæter.

Videre er den hovedtillitsvalgte tannpleiernes representant i ulike offentlige utvalg, arbeidsgrupper, og i arbeidsmiljøutvalg. Dette er viktige arenaer, hvor yrkesgruppen nå får direkte tilgang og innflytelse, i motsetning til tidligere.

– Det er også hovedtillitsvalgte som har forhandlingsrett på vegne av tannpleierne, og forhandler om lønns- og arbeidsvilkår. Er man ikke organisert, har man ingen forhandlingsrett.

Det er lov- og avtaleverket som regulerer hvordan man skal samarbeide, og som gir mulighet for medbestemmelse og til å fremme de ansattes synspunkt.

– Nå er NTpF blitt en selvstendig organisasjon i fylkeskommunen. Det gir oss større mulighet for å bli synlige, noe som er viktig siden vi tallmessig ikke er noen stor gruppe, i motsetning til f.eks. lærerne, sier Instebø.

OVERVELDENDE OPPGAVE? De to erfarne veilederne har forståelse for at oppgaven kan virke stor og kanskje også litt overveldende på de nye hovedtillitsvalgte, som skal bekle den viktige rollen uten spesielt mye erfaring. Men de står klar til å hjelpe.

– Vi skal bistå de nye som kanskje ikke kjenner så mye til rollen. Vi skal i gang med systematisk opplæring, og bistår både den enkelte direkte, i tillegg til at vi regelmessig vil organisere felles samlinger, sier Instebø og Engesæter.

I og med at de begge er hovedtillits-

21

AKTUELT

valgte for sine respektive fylker, får de gode muligheter til å følge prosessen også fra innsiden.

- Hva blir de nye oppgavene, sammenliknet med å være HTV for alle gruppene i Delta?

- Det blir kanskje å sette seg inn i regelverket – eller konstatere manglende regelverk – for de tannpleierne som jobber i det private. I Delta forholdt vi oss bare til det offentlige. Den private sektor synes vi er et spennende og engasjerende nytt område. Så mye som 35 prosent av tannpleierne jobber jo privat, i mange ulike arbeidsforhold. Noen er ansatt, noen er selvstendig næringsdrivende, og noen jobber på kontrakt. Det er mange som jobber på små arbeidsplasser, og de har ikke tariffavtale. Det er ukjent område for oss, men det er utrolig viktig å trygge arbeidsplassene også for NTpFs privat ansatte tannpleiere. Her er det mye å ta tak i, understreker de to.

DETTE ER TANNPLEIERNES HOVEDTILLITSVALGTE I DE ULIKE FYLKER: Agder: Ilona Mørch, ilonamorch@outlook.com Innlandet: Anna Xuan-Hong Thi Nguyen, anna. xuan-huong.nguyen@innlandetfylke.no Møre og Romsdal: Eli Helen Limstrand, eli.helen.limstrand@mrfylke.no Nordland: Kari-Anne Hatlen, kahatlen90@gmail.com Troms og Finnmark: Therese-Marlene Wikbo, theresemarlene.wikbo@tffk.no Oslo: Vivi-Ann Hoff-Olsen, vivi-ann.hoff-olsen@hel.oslo.kommune.no Rogaland: Tove Salte Kallelid, tove.kallelid@gmail.com Trøndelag: Zohra Saki, zohsa@trondelagfylke.no Vestfold og Telemark: Benthe Sogn, benthe.sogn@vtfk.no Vestland: Ann-Elin Instebø, ann.elin.instebo@vlfk.no Viken: Jonill Engesæter, jonille@viken.no

22

VIDEREUTDANNING MÅ VERDSETTES En viktig oppgave i forholdet til det offentlige er å jobbe for at de tannpleierne som tar videreutdanning og master skal bli verdsatt, også lønnsmessig.

– For øyeblikket er en tannpleier en tannpleier, uansett utdanningsnivå. Vi ønsker å jobbe mot arbeidsgiver slik at det opprettes stillinger hvor tannpleiernes videreutdanning kan belønnes også lønnsmessig. Nå møtes vi bare med et argument om at stillingen ikke stiller krav om høyere utdanning, og dermed ikke kan lønnes høyere. Det oppfattes som urettferdig, og noe vi må jobbe for å endre, sier Instebø og Engesæter.

I tillegg vil de bistå NTpF i arbeidet med å få tittel spesialtannpleier inn i avtaleverket.

– Det blir lettere å fronte NTpF mot arbeidsgiver. Vi kan nå presentere oss som hovedtillitsvalgt for tannpleierne, ikke for Delta. Det gjør samtidig jobben vår enklere. Tidligere måtte vi ha et bredere fokus og kunnskapsnivå, sier de.

Men selv om de erfarne hovedtillitsvalgte synes jobben er blitt enklere, har de full forståelse for at det ikke kjennes slik for de mange ferske rundt om i fylkene. Derfor er de klare til å dele kunnskap og erfaring.

– Vi har en samling med alle de hovedtillitsvalgte nå i februar. Deretter blir det månedlige Teams-møter hvor vi vil kunne ha fortløpende informasjonsflyt og utveksle erfaringer. En helt ny sideeffekt er at vi kan utveksle informasjon på tvers av fylkesgrenser. Slik var det ikke før – selv om vi begge har vært hovedtillitsvalgte i Delta i en årrekke, har vi hatt minimal kontakt oss imellom – til nå.

Nå snakker vi sammen nesten daglig.

Det blir en nyttig funksjon av å ha tannpleiere som HTV’er i alle fylker, og det gleder vi oss til, avslutter de to.

I løpet av våren 2022 vil NTpF også arrangere samling for de plasstillitsvalgte, sammen med HTV.

FOREBYGGING EN FELLESNEVNER FOR UNIO Fra 1. januar ble NTpF en del av hovedorganisasjonen Unio. «Tannstikka» har tatt en prat med leder av Unio, Ragnhild Lied, for å høre hva hun tenker om tannpleiernes inntreden, hvilket utbytte tannpleierne kan ha av organisasjonsbyttet, og hva de selv kan bidra med innad i organisasjonen.

Tekst: Anne L. Buvik

Ragnhild Lied har vært leder i Unio siden 2016, har selv lærerbakgrunn og har også ledet Utdanningsforbundet.

– Hvordan ser du på at tannpleierne valgte Unio som sin nye hovedorganisasjon?

– Heldigvis var det deres valg – vi har som policy at vi ikke driver aktiv rekruttering av medlemsforbund. De skal selv ta initiativet, og det er noe som skjer jevnlig.

Det var veldig hyggelig da NtpF tok kontakt, som yrkesgruppe passer de hos oss.

Våre enkeltmedlemmer er arbeidstakere med høyere utdanning, de fleste ansatt i offentlig sektor. De jobber selvstendig og må ta sine valg i situasjoner som ikke alltid har et opplagt svar. Tannpleierne passer meget godt inn i dette bildet, så foreningen er veldig velkommen, understreker Ragnhild Lied.

FOREBYGGING EN RØD TRÅD Tannpleiernes hovedfokus på helsefremmende og forebyggende arbeid er også noe

AKTUELT

som er helt i tråd med et viktig satsningsområde innen Unio.

– Forebygging er noe som går som en rød tråd gjennom vårt arbeide på så mange plan. Våre ulike medlemsorganisasjoner har stort fokus på det, ikke minst ergoterapeuter og fysioterapeuter, men også sykepleiere, lærere og politiet er opptatt av forebygging. Hvordan hindre at ungdom faller ut av skolen? Hvordan forebygge kriminalitet i samfunnet? Hvordan forebygge helseproblemer? Vi som hovedorganisasjon er også opptatt av å forebygge, f.eks. når det gjelder dårlig arbeidsmiljø. Det forebyggende arbeidet er enormt viktig for samfunnet, men er vanskelig å synliggjøre og blir ikke verdsatt politisk eller økonomisk på den måten det burde, påpeker Lied.

– Så hva kan tannpleierne tilføre Unio?

– Jeg ser flere viktige ting. Vi har veldig mange medlemmer som jobber i offentlig sektor, men tannpleierne har også en del av medlemsmassen i privat sektor, i mange ulike typer arbeidsforhold. Det vil gi oss nyttig kunnskap og kompetanse på dette området, hvordan utvikler den private delen av arbeidslivet seg? Vi trenger kunnskap og må lære å kjenne denne gruppens hverdag og utfordringer. Vi har en annen medlemsgruppe, fysioterapeutene, hvor en del medlemmer også jobber i privat sektor.

At tannpleierne kommer i tillegg, gir oss et bredere erfaringsgrunnlag som kan komme alle til gode, sier hun og tilføyer: – Dessuten vil tannpleierne gi oss helsekompetanse på et område vi kjenner lite til. Vi har mange helserelaterte medlemsorganisasjoner, men tann- og munnhelse er et nytt område for oss. Det er et viktig område hvor det behøves mer kunnskap, som i større grad burde vært integrert i opplæringen til andre yrkesgrupper. Så dette er viktig kompetanse vi nå får tilgang til, sier hun.

KOMPETANSEHEVING VIKTIG Tannpleiernes fokus på kompetanseheving og etter- og videreutdanning faller også i meget god jord hos Unio-lederen.

– Dette er noe vi som hovedorganisasjon er opptatt av. I vår politiske plattform står det at vi jobber for at høyere utdanning skal verdsettes i samfunnet, også lønnsmessig. Det snakkes mye om de med lavest utdanning, men også de med høy utdanning behøver etter- og videreutdanning. Vi i Unio ønsker å løfte frem dette behovet, og jobbe for at vi får vår del av fellespotten til etter- og videreutdanning.

Selv om de aller fleste tannpleierne har vært positive til å skifte hovedorganisasjon, har det også vært noen skeptiske røster, ikke minst fordi det er mange store forbund i Unio, og man har vært engstelig for at NTpF, med sitt beskjedne medlemsantall, skulle bli «overkjørt» av de store forbundene.

– Hva har du å si til disse bekymringene?

– Jeg forstår at enkelte er redde for dette.

Vår utfordring i Unio er at sykepleierne og lærerne, som er de største forbundene, omfattes med stor medieinteresse. Nesten alle innbyggere i landet kommer i kontakt med disse yrkesgruppene i løpet av livet, har man barn i skolen, forholder man seg til lærerne gjennom ganske mange år, og de har stor innflytelse. Dermed blir de veldig synlige. Vi jobber med å få journalistene til å interessere seg også for de andre medlemsgrupper. Samtidig er det en fordel med så store og synlige medlemsgrupper, for de også baner vei for de mindre. De er en del av helheten, og kan «henge seg på» det de største oppnår. Så er det også slik at alle forbund sitter i styret i Unio, de vil være representerte i forhandlingsutvalgene i KS, de kan komme med innspill og deres stemme vil bli hørt, understreker Ragnhild Lied.

KREVENDE FORHANDLINGER VENTER Med NTpF nå trygt plassert i Unio, kan der være spennende å høre hva lederen selv ser på som de største oppgavene i året som kommer. Ragnhild Lied ser for seg et travelt år: – Det er hovedoppgjør, og vi ser for oss krevende lønnsforhandlinger. De ulike forbund har så vidt begynt å diskutere

Tannpleierne gi oss helsekompetanse på et område vi kjenner lite til, sier leder i Unio, Ragnhild Lied. Foto: Helene Moe Slinning/Unio

internt hva som er viktig for dem og hvilke prioriteringer de vil gjøre, dette melder de tilbake til oss i løpet av noen uker. Så formulerer vi et felles overordnet budskap.

Men det er klart at vi ønsker en høyere ramme for offentlig sektor, og et bedre lønnsnivå for høyt utdannede. Vi trenger å rekruttere og beholde de ansatte.

– Videre er det viktig å ha fokus på arbeidslivspolitikk – vi har en ny regjering, det skal gjøres endringer i arbeidsmiljøloven, og for oss er det viktig å få mer satsing på forebyggende arbeid innen helse, miljø og sikkerhet. Det er viktig å finne og identifisere risikoområder. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) skal også reforhandles, sier Lied.

På tannpleiernes fagkonferanse i fjor høst hadde ikke Ragnhild Lied selv mulighet for å være til stede, men hun står på programmet til konferansen i Stavanger i juni. Det gleder hun seg til: – Det er alltid spennende å bli kjent med nye yrkesgrupper, jeg har all respekt for fagkonferansen og ser fram til å møte tannpleierne og samtidig høste ny lærdom.

Som leder av Unio ønsker jeg tannpleierne og andre yrkesgrupper som naturlig hører hjemme, hjertelig velkommen. Unio vil gi sitt bidrag til å omskape NTpF til et helt selvstendig forbund, som står trygt på egne bein og kan bli enda mer synlige som den viktige yrkesgruppen de er, avslutter Ragnhild Lied.

Velkommen til Stavanger i juni!

23

FAGLIG

MASTEROPPGAVE

i motivasjon og ledelse En empirisk undersøkelse av lederstil, motivasjon, jobbengasjement og turnoverintensjon blant tannpleiere i Norge Masteroppgaven er basert på data fra følgende prosjekt: «Motivasjon, kunnskapsdeling, og utvikling av psyko-sosiale verdier i pasientbehandling blant tannpleiere». Prosjektleder: Professor Hallgeir Halvari, USN. Prosjektmedarbeidere: Førsteamanuensis Anne E. M. Halvari, UIO/USN/TkØ ; professor Anja Olafsen, USN; førsteamanuensis Kari E. Dahl, INN; professor Torill Tveito, USN.

Anmelder: Anne Elisabeth Münster Halvari Masteroppgaven er skrevet av Scarlett Skoglund. Våren 2019 Studieprogram: Strategi- og Kompetanseledelse. Universitetet i Sørøst-Norge, campus Ringerike.

Masteroppgaven er en tverrsnittsundersøkelse og er en del av en større og mer omfattende prospektiv studie utført over 18 mnd blant tannpleiere. Denne undersøkelsen er utført med tillatelse fra NTpF. Det ble sendt ut 999 spørreskjemaer til yrkesaktive tannpleiere, og det ble mottatt 297 besvarelser. Svarene utgjorde 1/3, noe som er vurdert som en god representasjon i forhold til det som blir undersøkt. Spørsmålene og variablene som er tatt med i masteroppgaven er kun de som er relevante for å evaluere Skoglunds egne hypoteser, og kan derfor besvare hennes problemstilling.

BASERT PÅ DENNE UNDERSØKELSEN ER DET NÅ NYLIG PUBLISERT EN FØRSTE ARTIKKEL I 2021: Halvari, A. E. M., Ivarsson A., Halvari, H., Olafsen A. H., Solstad B., Niemiec C. P., Deci E.L., & Williams G., (2021). A Prospective Study of Knowledge Sharing at Work Based on Self-Determination Theory. Scandinavian Journal of Work and Organizational Psychology, 6(1):

24

5, 1–14. DOI: https://doi.org/10.16993/ sjwop.140 UTDRAG OG KOMMENTARER KNYTTET TIL SKOGLUNDS MASTEROPPGAVE: Det gjøres spesielt oppmerksom på at Skoglund skriver om støtte, men Deci & Ryan (1985) skriver om autonomistøtte, se artikkel: Baard, P. P., Deci, E. L. og Ryan, R. M. (2004). Intrinsic Need Satisfaction: A Motivational Basis of Performance and Well-Being in Two Work Settings. Journal of Applied Social Psychology 34(10), s. 2045-2068.

SAMMENDRAG Målet med denne masteravhandlingen var å teste sammenhenger mellom ulike typer lederstil, behovstilfredshet/frustrasjon, motivasjon, og jobbengasjement og turnoverintensjon. Det ble valgt relevant teori for å belyse de valgte variablene, som bestod av lederteorier, Selvbestemmelsesteorien (SDT; Deci & Ryan, 1985), samt teori rundt jobbengasjement og turnoverintensjon. Tidligere

FAGLIG

Autonomistøtte

Behovs tilfredstillelse: • Kompetanse • Autonomi • Relasjon

Indre Autonomselvstendig motivasjon

Identifisert motivasjon

Jobb engasjement

Turnoverintensjon

Fig. 1: Forskningsmodell - hypotesemodell

Kontrollerende stil

Behovsfrustrasjon: • Kompetanse • Autonomi • Relasjon

Intrjojeksjons motivasjon

Jobb engasjement

Ytre motivasjon

Turnoverintensjon

Amotivasjon

forskning som ble tatt med, viste at det er sammenheng mellom variablene som ble brukt i denne oppgaven. De nevnte forholdene ble undersøkt, samtidig som nye funn som tidligere ikke har blitt belyst, ble fremstilt. Det ble benyttet kvantitativ forskningsmetode for å måle empirisk sammenheng mellom de valgte variablene. Undersøkelsen ble utført blant tannpleiere i Norge, og jeg fikk et ferdig datasett som ble innsamlet til en større undersøkelse av en forskergruppe ved Universitetet i Sørøst-Norge. Deskriptivt forskningsdesign var metoden som ble benyttet, og det ble utført regresjonsanalyse for å avdekke sammenhengene. Analyseverktøyet som ble benyttet er SPSS. Resultatene som fremkom av analysen indikerer at det er støtte for forventede positive sammenhenger mellom autonomistøttende ledelse og behovstilfredshet,

mellom behovstilfredshet og autonom motivasjon, og mellom autonom motivasjon og jobbengasjement, mens sammenhengen mellom autonom motivasjon og turnoverintensjon var negativ. Det kommer også frem at kontrollerende ledelse har sammenheng med behovsfrustrasjon, som har positiv sammenheng med kontrollert motivasjon, mens ytre motivasjon og amotivasjon har negativ sammenheng med jobbengasjement og positiv sammenheng med turnoverintensjon (Skoglund, 2019, s.3).

PROBLEMSTILLING «Hvilken sammenheng har lederstilen til en leder og de ansattes motivasjon, og hvilken sammenheng har motivasjonen til de ansatte med jobbengasjement og eventuell turnoverintensjon?

Se fig. 1: Forskningsmodell - hypotesemodell

25

FAGLIG

Fig.2 – Viser at når de tre grunnleggende behovene vektlegges og kan utvikles på samme tid, så vil mer selvstendig, autonom og indre og motivasjon kunne bli et resultat.

Autonomi: Selvbestemmelse Medvirkning SELVSTENDIG MOTIVASJON = Autonom Indre motivasjon Kompetanse: Opplevelse av mestring Mål

Denne hypotesemodellen viser hvordan autonomistøttende ledelse og kontrollert ledelse antas å bidra ulikt i forhold til å tilfredsstille versus frustrere de tre grunnleggende behovene; 1. kompetanse/mestring, 2. autonomi/ selvstendighet og 3. relasjon/tilhørighet hos ansatte.

Måten behovene blir tilfredsstilt på, antar man har sammenheng med i hvilken grad ansatte opplever autonom motivasjon på arbeidsplassen.

Hypotesene viser videre at ulik motivasjon kan vise til ulike sammenhenger med jobbengasjement og turnoverintensjon. Alle variablene er nærmere forklart i teorikapittelet til Skoglund.

Målet med oppgaven var å se på hvilke sammenhenger autonomistøttende versus kontrollerende ledelse har på motivasjonen for ansatte, og videre hvilke sammenhenger denne motivasjonen har med jobbengasjement og turnoverintensjon.

TEORI I teorikapitlet tar Skoglund for seg tema om ulike teorier knyttet til ledelse og hvordan dette kan virke inn på de ansattes motivasjon. Det blir derfor redegjort for både ledelsesteorier og motivasjonsteorien Selvbestemmelsesteori (SDT;

26

Relasjon/tilhørighet: Godt læringsmiljø Inkludering

Deci & Ryan, 1985). Teoriene i oppgaven blir presentert i samme rekkefølge som variablene fremkommer i modellen (fig. 1). I tillegg vil tidligere forskning omkring disse temaene bli presentert.

Det anvendes to ulike variabler som utfallsmål/resultater; jobbengasjement og turnoverintensjon. Forskning viser at når det er høy turnoverintensjon i en organisasjon, er det en stor sannsynlighet for at medarbeidere ikke er motiverte, og resultatet er at disse som oftest slutter og begynner på en ny arbeidsplass eller omskolerer seg, om det er mulighet for det (Griffeth, Hom, & Gaertner, 2000).

Videre viser forskning at mangel på tilhørighet og tilfredshet på arbeidsplassen kan føre til høy turnoverintensjon, eller turnover (Lambert, Hogan, & Barton, 2001).

Ledelse dreier seg først og fremst om ulike påvirkningsprosesser. Lederes påvirkning og medarbeidernes reaksjoner på denne påvirkningen er dermed sentralt i ledelse. Oppfatning og reaksjoner på påvirkning dreier seg blant annet om medarbeideres motivasjon, lojalitet til organisasjonen, trivsel eller følelse av stress, noe som igjen vil påvirke kvaliteten på det arbeidet som ansatte utfører (Yukl, 2012). Ugunstig motivasjon eller

dårlig kvalitet på motivasjon, som benevnes ytre motivasjon og amotivasjon av Ryan & Deci (2017), vil påvirke stress, uro, uhelse, frykt, angst og manglende tilfredshet. På sikt kan dette medføre utbrenthet og/eller turnover (Deci, Olafsen, & Ryan, 2017).

Skoglund formilder at det ikke er noen fasit på hvilken type ledelse som er best eller riktig, men at ledere må være bevisste på å tilpasse lederstilen etter de ansattes behov: «Noen medarbeidere trenger tett oppfølging, mens andre setter mer pris på frihet under ansvar».

Det finnes mange definisjoner på ledelse, men en fellesnevner er at ledelse handler om en prosess hvor en leder påvirker en gruppe i retning av felles mål (Northouse, 2021). Skoglund formidler at leder skal hjelpe organisasjonen til å nå bestemte mål, samt ha en intensjon om at ansatte kan bli mer autonomt motivere eller selvmotiverte for å jobbe mot å nå egne mål og organisasjonens mål.

I Jacobsen og Thorsvik (2013) formidles det at det ikke finnes et enkelt svar på hva som er god eller dårlig ledelse. Noe av årsaken til dette, formidler Skoglund, er blant annet, at vi alle er ulike individer, med forskjellige personlige og svært ulike

FAGLIG

Nyhet!

Produkter som smører, gir fuktighet og lindrer når ingenting annet hjelper.

Proxidents gule produkter for tørr og følsom munn er ekstra milde og helt uten smaksstoffer. De smører, gir fuktighet og lindrer når ingenting annet hjelper. I serien inngår smørende munnspray, fuktighetsgivende munngel, fuktighetsgivende fluorskyll og mild fluortannkrem. Tannkremen er dessuten uten skummidler og fargestoffer, og er så skånsom at den anbefales av Asthma Allergy Nordic.

Du finner produktene på Boots Apotek og Øvrebø Rehabilitering.

27

FAGLIG

behov. Skoglund presiserer videre at vi kan se på to ulike lederstiler som betegnes som motsetninger til hverandre, den ene er en autonomistøttende lederstil og den andre er en kontrollerende lederstil.

Ryan og Deci (2017) formidler at autonomistøtte er en positiv motivasjonsledelse som bidrar til vekst og utvikling av ansatte og samtidig bidrar til psykologisk tillit og trygghet, dette kan oppnås ved å tilfredsstille istedenfor å frustrere 3 grunnleggende psykologiske behov: 1. kompetanse/ mestring, 2. autonomi/selvstendighet og 3. relasjon/tilhørighet.

Kontrollerende, styrende eller pressende lederstil derimot, vil bidra til at de psykologiske behovene ikke får god nok støtte, kalt behovsfrustrasjon. Her blir ansatte passive, amotiverte og de vil oppleve manglende mestring og opplevd hjelpeløshet, noe som forskning viser vil kunne føre til angst. Når for eksempel en leder bestemmer for mye, uten at ansatte er informert eller involvert på en hensiktsmessig eller god måte, så kan dette føre til turnover (Deci et al., 2017).

«More concretely, autonomy support involves the leader understanding and acknowledging the subordinate’s perspective, providing meaningful information in a non-manipulative manner, offering opportunities for choice, and encouraging selfinitiation (Deci, Eghrari, Patrick, & Leone, 1994, i Baard, Deci & Ryan. 2004, s 2048) ».

Der autonomistøtte i hovedsak refererer til mellommenneskelig klima som kan bidra til ansattes målsetting, beslutningstaking og arbeidsplanlegging.

Utallige studier har vist at autonomistøttende kontekster fremmer selvmotivasjon også kalt egenmotivasjon, autonom motivasjon eller indre motivasjon (Deci, Schwartz, Sheinman, & Ryan, 1981; Grolnick & Ryan, 1989). Denne motivasjonen bidrar til arbeidstilfredshet og tillit til lederen og organisasjonen (Deci, Connel, & Ryan, 1989), men også til forbedret ytelse (Benware & Deci, 1984).

28

En autonomistøttende leder er derfor i hovedsak en som ønsker å forstå og anerkjenne den ansattes perspektiv og med dette viser de å verdsette sine ansatte.

En leder som er autonomistøttende vil lytte til ansattes meninger og de vil gi hensiktsmessig informasjon på en ikkemanipulerende måte. De ansatte opplever å ha anledning til å kunne foreta selvstendige autonome vurderinger, foreta egne valg, de er selv-initierende og de deltar i beslutningsprosesser. Dette bidrar til mer hensiktsmessig og selvstendig læring, «egen-læring», der selvstendig autonom og mer indre motivasjon vil bidra til økte positive resultater, bedre velvære og styrking og utvikling av nyttig eller mer hensiktsmessig kompetanse, samtidig så øker autonom og mer indre motivasjon (Baard et al., 2004).

Implisitt i dette ligger også i hvilken grad ansatte kan og har anledning til å si hva de mener, om de kan komme med egne innspill og sine selvstendige vurderinger og forslag i forhold til egne arbeidsoppgaver. I tillegg handler det om på hvilken måte medarbeidere kan oppleve utvikling av egen kompetanse og mestring knyttet til ulike arbeidsoppgaver.

Forskning viser (Halvari et al., 2021) at det å kunne dele kunnskap på jobben er en viktig del av det å kunne utvikle hensiktsmessig kompetanse og kvalitetsmessig autonom egenmotivasjon og derfor mer indre styrt motivasjon. Utvikling av egenmotivasjon vil her være en viktig ressurs for ansatte og til felleskapets beste.

De fleste ønsker å bli sett som den personen de er, men også med de ressursene og den kompetansen de har, i tillegg til dette ønsker de fleste av oss å oppleve konstruktivt samarbeid og til dette kan kunnskapsdeling bidra positivt (Halvari et al., 2021).

I denne sammenheng er det viktig for medarbeidere å kunne kjenne på at det er trygt og naturlig å kunne være ekte eller autentiske i forhold til å kunne formidle

egne meninger (Halvari, Halvari, & Deci, 2020). Autonomistøttende ledelse er virksom når leder prioriterer å vektlegge og kan motivere til at ansatte utvikler og deler kunnskap. Hvordan ansatte kan dele kunnskap på en hensiktsmessig måte, er for eksempel å kunne anvende kollegaveiledning: «Kollegaveiledning med kritiske venner (Lauvås et al., 2016)».

Alt dette handler om skape motivasjon gjennom å gi støtte til å kunne bidra til tilfredstillelse og av de tre grunnleggende psykologiske behov; 1. autonomi/selvstendighet, 2. kompetanse/mestring og 3. relasjon/tilhørighet (Ryan & Deci, 2017), (fig 2).

Indre motivasjon har dermed en positiv sammenheng med at de ansatte ønsker å utføre arbeidsoppgavene på en mer hensiktsmessig måte, de utvikler egen kompetanse og på samme tid opplever de å mestre bedre.

Det blir argumentert for at en autonomistøttende lederstil kan bidra til økt tillit blant de ansatte, og at tillit til ledelsen samtidig øker (Baard et al., 2004). I tillegg bidrar utvikling av mer autonom motivasjon til å utvikle mer relevant og hensiktsmessig kompetanse. Autonom egenmotivasjon kan utvikles ved at ansatte å får større anledning til å tenke og handle på eget initiativ, uten å bli kontrollert av ledelsen.

Deci og Ryan (1985) fremhever spesielt tre dimensjoner som er viktige å ivareta i den sosiale konteksten for at mer autonom motivasjon skal bli et resultat; autonomistøtte, struktur og involvering.

Autonomi, selvbestemmelse og valg er assosiert med proaktiv deltakelse (Fuller, Hester, & Cox, 2010). Crant (2000) formidler om proaktiv atferd og at jo mer arbeidet blir dynamisk og desentralisert, så blir proaktiv atferd og initiativ enda mer viktige determinanter for organisasjonens suksess.

Deci og Ryans teori (1985) om selv-

Sustainability matters Vi i TePe er overbevist om at det er både mulig og nødvendig å omstille seg til en bærekraftig fremtid.

Sammen kan vi utgjøre en forskjell allerede i dag.

Derfor produserer vi munnhygieneproduktene våre med fornybart materiale og grønn energi. Ved å redusere karbonavtrykket vårt hjelper vi deg å redusere ditt. www.tepe.com

Gripevennlig skaft med behagelig tommelplate

Bust av høy kvalitet og unik design

Fornybart og plantebasert materiale

NEW

29

AD5324NO

A32431SE

Et bærekraftig valg – TePe Supreme™ & TePe Nova™gir 50 % lavere CO₂-avtrykk

FAGLIG

bestemmelse formidler at når medarbeidere kan identifisere seg med verdien og viktigheten av hva deres arbeidsoppgaver innebærer, så vil dette kunne bidra til økt kvalitet på arbeidet og økt autonom og indre motivasjon på arbeidsplassen.

Samfunnet er preget av store endringer og det er økte krav til effektivitet og kvalitet på tjenestene vi leverer. En ny masteroppgave knyttet til forskning blant sykepleiere viser at de står bedre rustet og de tåler mer stress selv under en pandemi som Covid 19 (Holtan, 2021). Om sykepleierne fikk støtte til og tilfredsstilt de 3 behovene, og forskningen viste her at autonom og mer indre egenmotivasjon ble utviklet. Sykepleierne tåler da større utfordringer fordi tilfredstillelse av behovene og utvikling av mer autonom motivasjon vil virke som en ressurs og som en buffer mot stress og stort arbeidspress. Når de 3 behovene får støtte og mer autonom, selvstyrt og indre motivasjon er virksom, så vil sykepleierne kunne utvikle mer hensiktsmessige strategier og kompetanse slik at de bedre klarer å levere kvalitet på tjenestene, og dette til tross for stort arbeidspress og forventningskrav som de fleste sykepleiere opplever.

Selvbestemmelsesteorien (SDT) er basert på empiri og er evidensbasert og derfor på linje med kunnskapsbasert praksis (KBP).

SDT ivaretar det helsefremmende perspektivet ved vektlegge ansattes personlige vekst og utvikling. Ansatte kan på denne måten anvende sine ressurser og ivareta helse på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det er viktig å ha fokus på helsefremmende arbeidsplasser og ledelse der ansattes helse og ressurser blir prioritert.

Arbeidsmiljøloven formidler at de fleste norske virksomheter skal ha en helsetjeneste som skal bidra til å skape et godt og helsefremmende arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven, 2005). Denne artikkelen kan vise til sammenhenger med forskning som er foretatt innen SDT og helsefremmende virksomhet, noe som viser at SDT er i tråd med norsk lovverk som for eksempel Arbeidsmiljøloven (SDT; Deci & Ryan, 1985).

30

Referanseliste:

Benware, C. A., & Deci, E. L. (1984). Quality of learning with an active versus passive motivational set. American educational research journal, 21(4), 755-765.

Baard, P. P., Deci, E. L. og Ryan, R. M. (2004). Intrinsic Need Satisfaction: A Motivational Basis of Performance and Well-Being in Two Work Settings. Journal of Applies Social Psychology 34(10), s. 2045-2068.

Crant, J. M. (2000). Proactive behavior in organizations. Journal of management, 26(3), 435-462.

Deci, E. L., Connell, J. P., & Ryan, R. M. (1989). Self-determination in a work organization. Journal of applied psychology, 74(4), 580.

Deci, E. L., Eghrari, H., Patrick, B. C., & Leone, D. R. (1994). Facilitating internalization: The self‐determination theory perspective. Journal of personality, 62(1), 119-142.

Deci, E.L., Olafsen, A. H., & Ryan, R.M. (2017). Self-determination theory in work organizations: State of the science. Annual Review of Organizational Psychology and Organizational Behavior, 4(1), 19–43.

Deci, E. L., Schwartz, A. J., Sheinman, L., & Ryan, R. M. (1981). An instrument to assess adults› orientations toward control versus autonomy with children: Reflections on intrinsic motivation and perceived competence. Journal of educational Psychology, 73(5), 642.

Fuller Jr, J. B., Hester, K., & Cox, S. S. (2010). Proactive personality and job performance: Exploring job autonomy as a moderator. Journal of Managerial Issues, 35-51.

Griffeth, R. W., Hom, P. W. & Gaertner, S. (2000). A meta-analysis of antecedents and correlates of employee turnover: Update, moderator tests, and research implications for the next millennium. Journal of management, 26 (3): 463- 488.

Grolnick, W. S., & Ryan, R. M. (1989). Parent styles associated with children›s selfregulation and competence in school. Journal of educational psychology, 81(2), 143.

Halvari, A. E. M., Halvari, H., & Deci, E. L. (2020). The Roles of Patients’ Authenticity and Accepting External Influence, and Clinicians’ Treatment Styles in Predicting Patients’ Dental Anxiety and Avoidance of Dental Appointments. Europe›s Journal of Psychology, 16(1), 45.

Halvari, A. E. M., Ivarsson A., Halvari, H., Olafsen A. H., Solstad B., Niemiec C. P., Edward L. Deci E.L., & Williams G., (2021). A Prospective Study of Knowledge Sharing at Work Based on Self-Determination Theory. Scandinavian Journal of Work and Organizational Psychology, 6(1): 5, 1–14. DOI: https://doi.org/10.16993/sjwop.14 Holtan, K. H. (2021). Sykepleier – i skvis? En stianalyse av sammenhengen mellom Selvbestemmelsesteori og faktorer i arbeidsmiljøet i Jobbkrav-ressurs modellen. Masteroppgave USN. Jacobsen, D. I. og Thorsvik, J. (2013) Hvordan organisasjoner fungerer. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Lambert, E. G., Hogan, N. L. & Barton, S. M. (2001). The impact of job satisfaction on turnover intent: a test of a structural measurement model using a national sample of workers. The Social Science Journal, 38 (2): 233-250.

Lauvås P., Lycke K.H., Handal G. Kollegaveiledning med kritiske venner. (4.utg), Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

LOV-2005-06-17-62. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62. Lest 120122 Northouse, P. G. (2021). Leadership: Theory and practice. Sage publications.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. Guilford Publications.

Skoglund, S. (2019) Mastergradsavhandling i Økonomi og Ledelse, USN.: «En empirisk undersøkelse av lederstil, motivasjon, jobbengasjement og turnoverintensjon blant tannpleiere i Norge». https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2617553/Master2019Skoglund.pdf?sequence=1 Yukl, G. (2012). Effective leadership behavior: What we know and what questions need more attention. Academy of Management perspectives, 26(4), 66-85.

Produktnytt I denne spalten presenteres nye produkter som kan ha interesse og relevans for tannpleiere. Innholdet er levert av annonsørene og er kun redigert, slik at innholdet i spalten ikke er å regne som redaksjonelt stoff.

Bidrag til spalten sendes redaktøren på an-buvik@online.no.

PROFYLAKSEMASKINEN VARIOS COMBI PRO En komplett profylaksemaskin fra NSK med scaler og polering for både supra- og subgingival behandling. Med Prophy Cart får du også en plassbesparende og mobil vogn til Varios Combi Pro. Maskinen er brukervennlig – tydelig og stort LCD-panel og multifunksjonskontroll for enkel manøvrering. Den er enkel og sikker og stiller automatisk inn polering for supra- eller subgingivale applikasjoner. Det finnes et bredt utvalg av spisser for ulike kliniske applikasjoner. Forhandles av Jacobsen Dental.

BLEKINGSMIDDEL TIL HJEMMEBRUK Sprøytepåført OpalescenceTM PF (10 % og 16 % karbamidperoksid) brukes sammen med tilpassede blekeskinner til hjemmebruk. Den klebrige, tyktflytende konsistensen gjør at gelen blir på tannen. Den leverer maksimale blekeresultater med minimal sensitivisering. Opalescence PF er tilgjengelig i en behagelig standardsmak, eller med mint- eller melonsmak.

TREDJE GENERASJON PERIOFLOW® NOZZLE Den nye PERIOFLOW®-Nozzle er 25 % smalere, mer fleksibel og har en mer skånsom design for økt pasientkomfort.

Den forbedrede konstruksjonen gir enklere tilgang og fleksibilitet samt høyere rekkevidde i lommer, behandler periodontale og periimplantatområder jevnere og sikrere.

TANNKREM UTEN SMAK Proxident Tannkrem uten smak - den mildeste fluortannkremen på markedet! For personer med en sensitiv munn, er det viktig å bruke skånsomme og milde produkter, gjerne uten skummende midler, men alltid med fluor. Tannkremen er helt uten smak, skummende midler og fargestoffer og er egnet for personer med svært følsom munnslimhinne.

Den inneholder 1450 ppm fluor og kan brukes av barn fra 6 år.

TEPE NOVA™ I PLANTEBASERT MATERIALE Ved å erstatte fossil råvare med plantebasert materiale klarer vi å minske CO2-utstlippet med ca, 50 prosent sammenliknet med forgjengere, uten å gå på akkord med design og kvalitet.

TePe Nova™ er en innovativ tandbørste med lengre tupp for bedre å komme til lengst bak i munnen.

Fargen indikerer mykheten: Rosa (X-soft), Gul (Soft), Blå (Medium). Det er biobasert plast i skaftet, laget av naturlig råvare. Samme høye kvalitet på busten (nylon) som tidligere. Stråene er topprundet, og børstehodet avsmalnende for skånsom rengjøring.

31

GERONETT – FORSKNINGSKONFERANSE I BERGEN

Nasjonale og internasjonale forskere holdt innlegg der de presenterte forskning og prosjekter relatert til eldrehelse og -tannhelse. Konferansen gav kunnskap og tips som kan tas med til hverdagen som tannpleier i behandling av eldre og isamarbeid med pleie- og omsorgstjenesten. Det er bare å hive seg på ved neste anledning. Referatet er kun fra utvalgte innlegg.

personsentrerte mål, screening for tap funksjon på områder som egenkapasitet og vurdering av helse- og sosialtjenester for å utvikle en personlig omsorgsplan.

Omsorgsplanen kan omfatte flere tiltak for å håndtere nedgang i egenkapasitet, gi sosialomsorg og støtte, støtte selvledelse og støtte omsorgspersoner. Begrepet egenkapasitet inkluderer kognitiv nedgang, begrenset mobilitet, underernæring, synshemming, hørselstap og depressive symptomer. Lav egenkapasitet kan påvirke oral helse.

Andre verktøy hun nevnte var blant annet: • Eating Assessment Tool- EAT-10 (Swallowing screening tool) Undersøkelse av svelgefunksjon • Clinical masticatory performance (tyggeevne) En enkel test for å vurdere en personens evne til å tygge utføres ved at pasienten tygger ti tygg på en tofarget tyggegummi eller voks. Ofte svarer personer når du spør at tygging fungerer fint – men med denne testen kan du lettere vurdere hvor god tyggeevnen er.

Anastasia viste bildeeksempler av hvor blandet de to fargene var etter ti tygg.

Fordelen med denne testen er at den er enkel å utføre og krever lite utstyr.

DENTISTRY IN THE DECADE OF HEALTHY AGEING Anastassia Kossini fra Universitetet i Aten snakket om at det foregår en demografisk revolusjon i verden med en økende aldrende befolkning. Den europeiske befolkningen eldes mest. Helseulikheter har økt fra 2000 til 2014, og det har vært en økning av eldre med fem eller flere diagnoser. En følge av økning i diagnoser hos eldre er polyfarmasi.

WHO - ICOPE veileder (Integrated Care for older people) for personsentrerte vurderinger i primærhelsetjenesten. Håndboken bistår med å sette

ASSOSIASJON MELLOM PERIODONTITT OG ALZHEIMER Nicola West, professor ved Universitetet i Bristol, sa at periodontitt er den sjette mest vanlige kroniske sykdommen i verden, samtidig er den lett å forebygge ved å forstyrre og fjerne oral biofilm og plakk hver dag. Periodontitt er koblet til reumatoid artritt, diabetes, kardiovaskulære sykdommer og Alzheimer. World Alzheimers rapport 2020 sier at det er flere kvinner enn menn som er utsatt for å utvikle Alzheimer. Professor West beskriver Alzheimer som den perfekte storm, der flere uheldige faktorer spiller

Geronett inviterte i november 2021 til to dagers konferanse i Bergen med fokus på aldring og helse, og betydningen av oral helse for generell helse ble fremhevet og omvendt.

Geronett er et tverrfaglig forskningsnettverk for eldrehelse med medlemmer fra tannhelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten, utdanningsinstitusjoner og sykehus.

Invitasjon til konferansen ble publisert i Tannstikka nr. 5/21 Av Gry Jakhelln, fagansvarlig NTpF

32

inn for utvikling av sykdommen. Det er tre potensielle mekanismer for orale infeksjoner til å bli systemiske. Det er også funnet en genetisk kobling til Alzheimer. Tidlige demenssymptom er koblet til nedsatt luktesans. Med moderne sekvestrering av bakterier har man funnet biologisk bevis LPS (lipopolysakkarid- bakterienes giftstoffer) fra orale bakterier som P.gingivalis i hjernen til Alzheimers pasienter. Studiet West presenterte fant signifikante fylogenetiske (stamtre) forskjeller i blodbakterielle populasjonsprofiler når man sammenligner periodontalt friske med periodontale sykdomskohorter.

ELDRES MUNNHELSE IKKE BARE TANNHELSETJENESTENS ANSVAR Inger Wårdh fra Karolinska Institutt og «Akademisk centrum for eldre tandvård» ønsker at munnhelseprogram skal integreres i større grad i omfattende folkehelsesatsinger. Hun la vekt på tannpleiers rolle i tidlig oppdagelse og forebygging av munnhelseproblem.

Hun omtalte det odontologiske paradokset: Fler gjenstående tenner øker risikoen for munnsykdommer hos et skjørt individ med forminsket evne til å ivareta sin munnhelse.

Munnhelse må integreres i primærpleien og vi må integrere munnhelsearbeidet i arbeidet mot NCD (ikke smittsomme sykdommer).

«Seniorvarsel» (senioralert.se) er et av Sveriges rundt 100 nasjonale kvalitetsregistre og et verktøy for å støtte omsorgsforebygging, forebygging for eldre med risiko for å falle, få trykksår, redusere vekt, utvikle dårlig helse i munnen og/eller ha problemer med blæredysfunksjon.

Ved hjelp av Senior Alert kommer den eldre personens perspektiv og teamets rolle i fokus. Senior Alert skal starte ved 65 års alder.

Blant forskning hun refererte til var et

multiprofesjonelt prosjekt med tannpleier, sykepleier og en logoped der de undersøkte munnhelse, oral relatert munnhelse, svelgefunksjon og ernæring. I tillegg en RCT studie med svelgetrening.

De fant at deltagere med svelgeproblem viste høyere dødelighet sammenlignet med personer med normal svelgefunksjon. Deltagere med dårlig oral helse hadde høyere dødelighet enn de med god oral helse, som ble satt i sammenheng med økt fare for lungebetennelse.

PROSJEKT I BELGIA Joke Duyk fra KU Leuven i Belgia fortalte om bruken av InterRAi (se mer: Interrai.org) som er et verktøy utviklet på 80-tallet for å forbedre kvaliteten på omsorgstjenester og inneholder en oral helse del.

Undersøkelser gjennomført i Belgia viser at pleiepersonell undervurderer mengden plakk på tenner når de undersøker munnhelsen. En mulig forklaring er at helsepersonell er vant til en dårlig standard på oral helse hos de de pleier derfor undervurderer de hva som er bra nok.

MUNNSTELLBOKS - KATRINE GAHRE FJELD Det startet som et masterprosjekt i avansert geriatrisk sykepleie. Prosjektet søkte om innovasjons- og kompetansemidler hos Statsforvaltereen for å teste ut boksen i praksis på et sykehjem i Viken.

Brukerne fikk hver sin munnstellboks.

Pleierne fikk en opplæring i generell oral helse og hvordan de skulle bruke boksen under assistert munnstell.

De erfarte viktigheten av å jobbe i tverrfaglige team for å finne de beste løsningene for den enkelte bruker. For eksempel hadde tannpleierne mye erfaring i undervisningspakker, og sykepleierne visste mye om logistikken og hvordan ting fungerer i praksis.

Munnstellboksen ble godt mottatt og er et sårt tiltrengt tiltak som kan videreføres i flere settinger.

Artikkel om boksen fra Sykepleien.no 02-21 ble delt på Tannpleierforeningen FB side i mars 2021, og er omtalt i Tidenede 11-21.

33

FAGLIG

NY SKATTEMELDING FOR NÆRINGSDRIVENDE – bruk regnskapssystem Skatteetaten moderniserer skattemeldingen for næringsdrivende. Det betyr at det kommer endringer ved innleveringen, som det er viktig at du forbereder deg på allerede nå.

som tidligere hørte hjemme i forskjellige vedleggsskjemaer og næringsoppgaver, samles i en næringsdel, som blir en integrert del av skattemeldingen. Alle disse endringene betyr at utfylling og innlevering for de fleste vil skje i et regnskaps- eller årsoppgjørssystem.

De gamle Altinn-skjemaene er på vei ut og næringsdrivende må forberede seg på at levering fra et regnskaps- eller årsoppgjørssystem blir hovedregelen for de fleste.

– Lønnstakere og pensjonister har fått ny skattemelding og nå er det næringsdrivende sin tur. Målet er at vi skal gjøre det enklere, raskere og riktigere å levere skattemeldingen for hele befolkningen, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

I dag må næringsdrivende forholde seg til flere skjemaer og felt når de skal levere skattemeldingen sin, og de må selv vite hva som gjelder for dem. Mange har meldt tilbake at de bruker unødvendig mye på tid på dette og at de syns det er komplisert.

En viktig del av moderniseringen, er at skjemaene, som i dag ligger i Altinn, fases ut. Istedenfor skal opplysningene

DETTE MÅ DU GJØRE HVIS DU DRIVER ET ENKELTPERSONFORETAK Nesten alle enkeltpersonforetak vil få ny skattemelding til våren. De fleste vil kunne sende den inn fra et regnskapssystem- eller årsoppgjørssystem. Den nye skattemeldingen ligger ikke i Altinn.

Næringsrapport skatt utgår. Det var en tjeneste for de næringsdrivende med de aller enkleste forholdene. De som brukte Næringsrapport skatt kan levere ny skattemelding på skatteetaten.no. I praksis betyr dette at du logger deg inn i din personlig skattemelding på skatteetaten. no, og fyller ut næringsdelen under tema «næring». Du får veiledning og hjelpetekster underveis inne i skattemeldingen.

– Men hvis du pleier å bruke lang tid på skattemeldingen din og syns det er komplisert, anbefaler Skatteetaten at du vurderer å bruke et regnskaps- eller årsoppgjørssystem, eller en regnskapsfører. Du bør ta kontakt med en leverandør

som støtter innsending av skattemelding.

Det finnes ulike aktører på markedet. Du må finne en som passer for deg og ditt foretak, sier Anette Beichmann i Skatteetaten. Hun leder prosjektet som utvikler skattemeldingen.

DETTE MÅ DU GJØRE HVIS DU DRIVER ET AKSJESELSKAP Til neste år kan en del aksjeselskap teste ut den nye skattemeldingen gjennom en pilot. Hvis du ønsker å delta, kan du ta kontakt med leverandøren av regnskaps- eller årsoppgjørsprogrammet ditt og høre om de støtter innsending av ny skattemelding. Deltar du i piloten, har du mulighet til å gi Skatteetaten innspill til hvordan løsningen best kan tilpasses deg som driver selskap. Året etter (inntektsåret 2022), vil de aller fleste aksjeselskap bruke den nye skattemeldingen.

– Du kan ikke bruke Næringsrapport skatt lenger. De alternative skjemaene i Altinn vil bare gjelde ett år til.

Fra inntektsåret 2023 blir det uansett obligatorisk for aksjeselskaper å sende inn skattemeldingen fra et system, sier Beichmann.

TANNPLEIERNES FORSIKRINGSKONTOR Som medlem i Tannpleierforeningen har du tilgang til gunstige medlemsforsikringer gjennom vårt eget Forsikringskontor - vi tilbyr forsikringer til deg og familien din. På Forsikringskontoret sitter det dyktige og erfarne rådgivere som kan hjelpe deg med dine spørsmål. I tillegg til Forsikringskontor har vi også etablert egen forsikringsportal.

Besøk www.tannpleierforsikring.no for mer informasjon og priser.

Ta kontakt

34

23 11 35 88

post@tannpleierforsikring.no om du har spørsmål.

Abonnement kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Welhavens gate 8 B 0352 Oslo Tlf. 904 74 117 E-post: ntpf@delta.no post@tannpleier.no

Annonser Linda Ludmann, NTpf E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17

Redaksjon Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.

Materiellfrist 5.april

Merkur grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

FORSIDEBILDE Stavanger havn.

Foto: Shutterstock

Redaktør Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

Layout cathrines Fuglei xide.no

FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

Trykk Merkur Grafisk AS

Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2023 Welhavens gate 8 B 0352 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

NESTLEDER Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@innlandetfylke.no

STYREMEDLEM Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no

1. VARAMEDLEM Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no

LEDER Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@tannpleier.no

STYREMEDLEM Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no

2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com 3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTPFs ADMINISTRASJON Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: post@tannpleier.no IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com Hilde Aga hilde.aga@tannpleier.no

NTpFs lokalavdelingsledere 2022 AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12

HEDMARK Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462

OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52

TROMS Leder: Nina Marielle Hansen ninamarielle@gmail.com Mobil: 41264205

VESTLAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838

MØRE OG ROMSDAL Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63

ROGALAND Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil:90 26 48 28

VESTFOLD Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805

BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79

NORDLAND Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53

TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35

ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

FINNMARK Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no

OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11

TELEMARK Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com Mobil: 48258322

35

BLI GBT-SERTIFISERT! Som GBT-sertifisert klinikk blir du en del av et eksklusivt nettverk av lidenskapelige tannklinikker som tilbyr høyest mulig standard for profylaktisk behandling. Basert på den evidensbaserte GBT-protokollen drar de GBT-sertifiserte klinikkene fordel av eksklusive tjenester.

Kontakt Linda Kjølstadmyr for mer informasjon: lkjolstadmyr@ems-nordic.no eller 400 53 691 www.ems-nordic.no