Tannstikka
TOD Y TODAY ST RT
Nyheter
Det er aldri for sent å begynne å rengjøre mellom tennene. TePe EasyFit™ er en ny konisk interdentalbørste som passer mellomrom av ulike størrelser – noe som gjør det enklere for pasientene dine.
Forsidefoto: Tarjei Krogh
Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Utgiver
Norsk Tannpleierforening
Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo
Besøksadresse (etter avtale)
Kirkegata 15, 0153 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no
Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer
Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 917 95 050
Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 951 33 580
Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 904 74 117
Neste materiellfrist: 30.06.26
Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1240
Trykk: Merkur Grafisk AS
[ Innhold ]
05 Gjør kloke valg
06
Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!
08
NTpF er med i den nasjonale kampanjen som handler om å fremme god ressursbruk i helsetjenesten. Her er rådene for god og riktig prioritering i tannhelsetjenesten.
Lederen
Om fagkonferansen, retning og hva som kreves av oss i tiden fremover. Fagkonferansen som møteplass og betydningen av fellesskap, faglig utvikling og kloke valg i praksis.
Styre- og administrasjonsnytt
Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har jobbet med siden sist.
12 Fagkonferansen 2026: Høydepunktene
Smakebiter fra årets konferanse, der fag, klinikk og refleksjon møtes.
26
Når TikTok styrer kostholdet
Hvordan trender i sosiale medier kan påvirke kosthold og tannhelse hos unge.
28 Når munnstellet møter motstand
Hva skal til for å få gjennomført godt munnstell hos eldre?
30 Bokomtale
Sykepleier Charlotte Konradsdatter Aronsen løfter et viktig tema i en lærebok om munnhelse hos eldre.
32 Aktuelt
NTpF gratulerer jubilanten Hilde Aga, og i forkant av fagkonferansen fikk foreningens tillitsvalgte faglig påfyll og inspirasjon.
34 Kontaktinformasjon
Her finner du kontaktinformasjon til NTpFs hovedtillitsvalgte, sentralstyret og lokalavdelingene.
NTpF PRESISERER
Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.
Fagkonferansen 2026
Høydepunkter fra årets konferanse
Det vi tar med oss videre
For mange er fagkonferansen et etterlengtet avbrekk fra en travel klinisk hverdag – og en god anledning til å møte venner og bekjente. Med fagprogrammet er den også en flott arena for å løfte blikket litt.
Som redaktør er det nettopp dette jeg legger merke til: det som skjer i møtene mellom mennesker. Erfaringer som deles, spørsmål som får nye nyanser, og det som kan oppleves som selvsagt i hverdagen, settes inn i en større sammenheng. Det er gjennom refleksjon og praksis at faglig kompetanse utvikles.
Bevisstheten om hva vi gjør, hva vi velger bort – og hvorfor, er kanskje det viktigste å ta med seg videre og reflektere over
Tannpleierforeningens arbeid med «Gjør kloke valg»-kampanjen setter ord på noe grunnleggende: at kvalitet ikke handler om å gjøre mest mulig, men om å gjøre det som er riktig – og bruke kompetansen der den har størst verdi. Dette er ikke nytt, men når rådene nå er tydeliggjort og samlet, oppleves det mer aktuelt. Arbeidsdagen handler i stor grad om hvordan kunnskap omsettes i praksis. Bevisstheten om hva vi gjør, hva vi velger bort – og hvorfor, er kanskje det viktigste å ta med seg videre og reflektere over
I denne utgaven av Tannstikka får du både høydepunkter fra årets fagkonferanse og fagstoff som går i dybden på klinisk praksis. Artiklene viser et fag i utvikling, og et yrke i endring.
Har du på hjertet?
Jeg vil gjerne høre fra deg!
Send inn tips og innspill til 91795050 lily@zoome.no
En rød tråd går igjen: behovet for gode, faglige valg.
Med vennlig hilsen
REDAKTØR
Lily Kalvø
Kloke valg i praksis
Norsk Tannpleierforening
(NTpF) er en del av den nasjonale kampanjen
Gjør kloke valg, som har som mål å bidra til mer kunnskapsbasert praksis, redusere overbehandling og fremme god ressursbruk i helsetjenesten.
FEM RÅD FOR KLINISK PRAKSIS
Som del av dette arbeidet har NTpF utarbeidet egne faglige råd rettet mot tannpleieres kliniske praksis:
• Unngå henvisning til kjeveortopedisk undersøkelse uten klar indikasjon
• Unngå unødvendige røntgenbilder
• Tilpass innkallingsintervaller individuelt
• Unngå estetisk tannbehandling uten faglig begrunnelse
• Unngå overforbruk av klorheksidin
• Rådene bygger på oppdatert forskning, gjeldende retningslinjer og yrkesetiske vurderinger, og skal støtte tannpleiere i å gjøre faglig begrunnede og bærekraftige valg i møte med pasienter.
GRUNDIG FAGLIG PROSESS
Arbeidet med rådene har vært en grundig og åpen prosess. Forslagene ble utviklet i samarbeid med lokallagsledere, med innspill fra tannpleiere lokalt, før de ble behandlet i organisasjonen og sendt på høring.
Innspillene fra høringsrunden har vært viktige i den videre bearbeidingen, og rådene er revidert på bakgrunn av disse før de ble endelig vedtatt.
DEL AV EN NASJONAL SATSING
NTpF sine fem råd er publisert på kampanjens nettsider og inngår nå i det samlede kunnskapsgrunnlaget som Gjør kloke valg formidler.
Gjennom dette arbeidet ønsker
NTpF å bidra til økt bevissthet om prioritering, etisk refleksjon og faglig kvalitet i tannhelsetjenesten.
Hva er Gjør kloke valg?
Gjør kloke valg er en norske versjon av den internasjonale Choosing wiselykampanjen som startet i USA i 2012. Hensikten er å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten.
Kampanjen startet som et initiativ fra Den norske legeforeningen, men gradvis har flere foreninger blitt med i arbeidet.
Den bygger på faglige anbefalinger fra ulike helseprofesjoner om undersøkelser og behandling som bør begrenses.
Fag og fellesskap i samspill
Denne utgaven av Tannstikka er i stor grad er viet fagkonferansen i februar og innholdet derfra.
Fagkonferansen er et viktig møtested for tannpleiere. Her får vi faglig påfyll, men kanskje like viktig er muligheten til å møte kolleger, utveksle erfaringer og kjenne på fellesskapet i profesjonen. Mange reiser hjem med ny energi og en styrket opplevelse av å være tannpleier. Den følelsen av gruppetilhørighet betyr mye, både for den enkelte og for utviklingen av faget vårt.
Programmet utvikles i et tett samarbeid mellom styret og administrasjonen. I år hadde vi for første gang en hel dag med parallellsesjoner. Det ga større bredde i programmet, men også noen erfaringer siden noen deltakere opplevde å gå glipp av innlegg de gjerne skulle fått med seg. Dette tar vi med oss videre.
Som fagansvarlig deltar jeg i flere av Unios arbeidsgrupper: Helsegruppen, kontaktgrupper for IA og arbeidsliv og arbeidsgruppe for høyere utdanning i Unio. Dette gir en viktig mulighet til å løfte tannpleierperspektivet inn i større faglige og politiske prosesser. I mars ble Norsk Tannpleierforenings råd i Gjør kloke valg publisert. Rådene handler bl.a. om å unngå unødvendige røntgenbilder, tilpasse innkallingsintervaller individuelt, unngå unødvendig henvisning og behandling, samt være bevisst i bruken av klorheksidin og estetisk behandling.
Takk til alle som bidro til årets konferanse, både utstillere, forelesere, og deltakere
Vi har tannpleiere som forelesere for å synliggjøre kompetansen i egen profesjon og skape gjenkjennelse i det faglige innholdet. Takk til alle som bidro til årets konferanse, både utstillere, forelesere, og deltakere.
Unios nestleder, Cecilie Woll Johansen, holdt et innlegg som fikk gode tilbakemeldinger i evalueringen. Hun løftet blant annet frem Unios arbeid og behovet for en langtidsplan for helse. Et viktig grep for å sikre mer forutsigbare og bærekraftige helsetjenester i møte med økende behov og knapphet på personell.
Dette er ikke nye krav, men en tydeliggjøring av god faglig praksis. Rådene bygger på forskning, retningslinjer og etiske vurderinger, og skal støtte oss tannpleiere i å gjøre gode prioriteringer i møte med pasientene. Samtidig er de et viktig bidrag inn i en større nasjonal satsing på å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten. Målet er enkelt, men krevende: Å gjøre det som er nødvendig og unngå det som ikke gir verdi for pasienten.
Med vennlig hilsen Gry Jakhelln, fagansvarlig i NTpF
Gry Jakhelln
MER EN BARE EN FA N TA S T I S K S M A K !
Enamelast-fluorlakk er påvist å ha både høy fluoravgivelse og høyt opptak av fluor. 1 Og med et patentert adhesjonsfremmende middel som gir bedre retensjon, kan du være sikker på at dine pasienter vil nyte alle fordelene ved behandling med fluorlakk.
Skann QR-koden ovenfor, eller besøk www.ultradent.eu
Ann-Elin Instebø på Storskog grensestasjon Kirkenes
BEREDSKAP I FOKUS
2026 er totalberedskapsåret, og NTpF arbeider med beredskap både for yrkesgruppen og organisasjonen. Leder deltok sammen med Unio på styreseminar i Kirkenes i februar. Her fikk styret innsikt i det lokale beredskapsarbeidet og hvordan situasjonen håndteres tett på grensen til Russland. Erfaringene var både nyttige og satte arbeidet i perspektiv. Beredskap handler om å ha rutiner som kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser, kriser og ulykker. Dette er også løftet i høringssvaret NTpF har sendt.
INNSPILL TIL NYE
LOVFORSLAG
NTpF har levert høringssvar til forslag om ny helseberedskapslov, ny smittevernlov og endringer i tobakksskadeloven. I innspillene har vi særlig løftet behovet for å tydeliggjøre tannhelsetjenestens rolle i beredskap og smittevern, samt fremhevet betydningen av forebygging og tannpleiernes kompetanse. Vi støtter også tiltak som kan redusere tobakksog nikotinbruk, med særlig vekt på barn og unges helse.
INNSPILL TIL TANNHELSEREFORM
NTpF deltok i fysiske møter med Helse- og omsorgsdepartementet og helseog omsorgsminister Jan Christian Vestre, sammen med flere foreninger, for å gi innspill til arbeidet med en fremtidig tannhelsereform. Det har tidligere vært varslet en stortingsmelding i etterkant av NOUen. I et møte med Helsedirektoratet i slutten av januar ble vi imidlertid informert om at direktoratet har fått i oppdrag fra departementet å utrede hva som skal defineres som nødvendig tannhelsehjelp, som del av reformarbeidet. Begge møtene var fysiske, og NTpF ga muntlige innspill.
HOVEDTILLITSVALGTMØTE
Det ble holdt et møte ii forbindelse med fagkonferansen. Les mer om dette på side 32.
NTpF DELTAR I E-HELSEARBEID
Foreningen har fått tre representanter inn i en gruppe i Helsedirektoratet som arbeider med digitale løsninger for tannhelsetjenesten.
Ann-Elin Instebø og Benthe Sogn og ved UiO
STUDENTMØTER
NTpF har besøkt studenter ved de fleste studiestedene denne vinteren og våren, med unntak av første kull i Oslo.
Foto: Privat
Foto:
Privat
Deltakerne på helsepolitisk konferanse.
Foto: Privat
OPPSTART I FORHANDLINGER
De sentrale forhandlingene i Oslo kommune og KS er åpnet. Benthe Sogn deltar i utvalget for Oslo, og Ann-Elin Instebø i utvalget for KS.
WEBINAR OM MESTRING I BEHANDLINGSSITUASJONEN
NTpF arrangerte et webinar i samarbeid med Grasp, med tema mestring for både pasient og behandler. Målet var å gi innsikt i hvordan ny teknologi kan bidra til økt trygghet og bedre tilrettelegging i behandlingssituasjonen. Webinaret ble gjennomført som faglig formidling. Vi understreker at presentasjon av løsninger innebærer ikke en anbefaling fra NTpFs side.
KLOKE VALG
NTpF ble i vinter en del av Gjør kloke valgkampanjen. Rådene er publisert både på våre egne og Den norske legeforening sine nettsider. Fagansvarlig, Gry Jakhelln, har også deltatt i samarbeidsmøte i kampanjen. Les mer om dette på side 5.
INNSPILL TIL FOLKEHELSEARBEID
NTpF deltok på innspillsmøte i Folkehelseforeningen om prioriteringer i det videre arbeidet opp mot politiske myndigheter.
MUNNHELSEDAGEN I FOKUS
NTpF markerte Munnhelsedagen 20. mars i sosiale medier, for å løfte frem betydningen av god munnhelse og forebygging.
KS utvalget på åpning av forhandlingene
Foto: Unio
Jubilanter
60 ÅR
Liv Heidi Jørgenseth Bråtner
Siren Elisabeth Dale
Vibeke Haug
50 ÅR
Heidi-Ann Berg
Kirsti Gunne
Karin Johnsen
Line Kalland
Hanne Kringberg
Marte Myhr-Berghaug
Trine Simonsen
Enid Uva Stava-Reinertsen
40 ÅR
Gina Haugrav Abrahamsen
Camilla Bjørndal
Camilla Welo Bugge
Margrethe Eivindson
Helen Føre
Ina Gundersen
Susanne Juel-Spicer
Julie Karoliussen
Anne Mellemstuen
Mona Åsheim Nilsen
Malene Pettersen
Marte Smedseng
Cathrine Tellefsen
Pia Therese Wang
FAGLIGE OG POLITISKE INNSPILL PÅ UNIO-KONFERANSER
NTpF deltok i mars på både Unios utdanningskonferanse og Unios helsepolitiske konferanse i Oslo. Sistnevnte ble arrangert for første gang og er besluttet videreført.
Utdanningskonferansen satte søkelys på utfordringer i høyere utdanning, blant annet færre studenter,
ressursmangel og behovet for riktig kompetanse i et arbeidsliv i endring. Kunstig intelligens og hvordan kvalitet og relevans kan sikres fremover, var også tema.
Den helsepolitiske konferansen hadde overskriften «Fra krise til kraft – løsninger som sikrer tilgang
MEDLEMSMØTER I FYLKESKOMMUNENE OM LØNNSOPPGJØR
på helsepersonell, nå og i fremtiden». Her deltok politikere, fagpersoner og tillitsvalgte i diskusjoner om bemanning, Helsepersonellplan 2040 og behov for tiltak innen rekruttering, arbeidsmiljø og kompetanseutvikling.
Deltakelsen ga NTpF viktige faglige og politiske oppdateringer.
På bakgrunn av frustrasjon over lønnsnivå i offentlig sektor, som kom til uttrykk i Facebook-gruppen «Oss tannpleiere imellom», vedtok styret å gjennomføre digitale medlemsmøter for fylkeskommunalt ansatte tannpleiere.
HTV-ene inviterte sine medlemmer, og møtene ble holdt i ukene før og rett etter påske. Her fikk deltakerne felles informasjon om lønn, prosessene i det sentrale lønnsoppgjøret, samt en kort gjennomgang av pensjon og AFP.
Markeringsdager
F
NTpF I IA-ARBEID
IA-bransjeprogrammene for sykehjem og hjemmetjenester skal styrke arbeidsmiljøet, redusere sykefravær og bidra til mer bærekraftige tjenester. NTpF, ved nestleder Benthe Sogn, har deltatt i arbeidsgruppen for å løfte tannpleiernes perspektiv og sikre at kompetanse og arbeidshverdag ivaretas i utviklingen av tiltak.
Det arrangeres et digitalt webinar 9. juni 2026 kl. 11.00–11.45, der det vil bli delt innsikt fra arbeidet og veien videre presenteres.
Ann-Elin Instebø og GryJakhelln møtte Rødt på Stortinget
DIALOG MED RØDT
NTpF deltok i møte med Rødt for å informere om foreningens arbeid og mål.
Mai
5. mai
Verdens håndhygienedag 12. mai Den internasjonale sykepleierdagen
31. mai Verdens tobakksfrie dag
Juni
5. juni Verdens miljødag 8. juni Verdens havdag 14. juni Verdens blodgiverdag
Juli
28. juli Verdens hepatittdag
August: 12. august Den internasjonale ungdomsdagen
19. august Verdens humanitære dag 31. august Den internasjonale overdosedagen
Les
Fag, fellesskap og veien videre
Hva betyr det å være tannpleier i dag – og hvor er yrket vårt på vei?
TEKST Lily Kalvø FOTO Tarjei Krogh
På Gardermoen møttes kolleger for å dele erfaringer og hente nytt faglig påfyll. I år var særlig god pasienttilnærming og kliniske metoder i fokus.
Forebygging, behandling og tannpleierens rolle
Åpningen satte rammen for to dager med faglig påfyll og refleksjon i en tannhelsetjeneste som er i endring..
5. februar 2026: Dentalutstillerne sto klare i utstillingshallen idet forventningsfulle tannpleiere, foredragsholdere og inviterte gjester fant plassene sine i storsalen på Quality Airport Hotel Gardermoen. Årets fagkonferanse var i ferd med å åpne.
Fagansvarlig Gry Jakhelln ønsket velkommen og ga en kort introduksjon til programmet, før Ann-Elin Instebø, leder i Norsk Tannpleierforening, gikk på scenen. Men først ble det, som sedvanlig, et kulturelt innslag som løftet stemningen.
MUNNHELSE ER HELSE
I åpningstalen løftet Instebø fram konferansen som en viktig møteplass for fag, fellesskap og utvikling.
– Vi lever i en tid med store endringer, både i samfunnet, i arbeidslivet og i helsepolitikken, sa hun, og pekte på hvordan økte krav til helsetjenestene og større fokus på bærekraft påvirker prioriteringer og valg.
Tannhelsetjenesten har en sentral rolle i folkehelsen.
– Vi vet at munnhelse er helse, og at
ØNSKET VELKOMMEN: Ann Elin Instebø, leder i NTpF, løftet bl.a. betydningen forbyggende arbeid i talen sin.
forebygging er veien å gå for å hindre sykdom og redusere behovet for behandling.
Instebø understreket også at profesjonen måtte være til stede i den pågående utviklingen av tannhelsetjenesten.
– Vi må sørge for at beslutningstakere forstår at munnhelse er helse, og at en god tannhelsetjeneste bygger på kompetanse, forebygging og rettferdig tilgang.
Hun pekte videre på behovet for flere tannpleiere i årene som kommer, og løftet fram både arbeidsvilkår, bærekraft og beredskap som sentrale temaer.
– Forebygging er beredskap i praksis. Å ta vare på tannpleierne er å ta vare på beredskapen.
FOREBYGGING
ER UNDER PRESS
Deretter var det Cecilie Voll Johansen, nestleder i Unio, som tok ordet fra scenen. Hun løftet også fram
tannpleiernes rolle i det forebyggende helsearbeidet, og hvordan denne innsatsen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.
Hun pekte også på utfordringer i helsetjenesten, som behovet for tilstrekkelig personell, bedre beredskap og mer langsiktig planlegging.
– Når økonomien er presset, ser vi ofte at forebygging nedprioriteres, sa hun, og understreket betydningen av å sikre rammer som gjør det mulig å prioritere forebyggende arbeid.
KASUS OG KLINISKE VURDERINGER
Etter lunsj ble deltakerne invitert inn i en engasjerende kasusdebatt med temaer som agenesi, periodontitt og tannhelse hos eldre. Fra scenen
Vi må sørge for at beslutningstakere forstår at munnhelse er helse
delte Heming Olsen-Bergem, Odd Carsten Koldsland og Tord Hamran faglige vurderinger og erfaringer fra egen praksis, sett fra henholdsvis allmennpraksis, periodonti og kjeveortopedi.
Diskusjonen viste hvordan ulike faglige tilnærminger kan gi ulike løsninger, og hvordan samarbeid på tvers av fagområder er avgjørende for gode pasientforløp.
TANNGÅTEN MIH
I foredraget satte Sadaf Hague Afsal, tannlege og doktorgradsstipendiat, søkelys på Molar Incisor Hypomineralization (MIH) – en tannhelsetilstand som gjør tennene mer utsatt for skader og misfarging, og som kan øke risikoen for karies. Afsal gikk i dybden på diagnostikk, mulige årsaker og konsekvenser tilstanden kan ha for tannhelsen.
Hun løftet særlig fram hvordan MIH ikke bare påvirker tennene, men også
Gry Jakhelln, fagansvarlig i NTpF
Cecilie Voll Johansen, nestleder i Unio.
HOLDT EN KASUS DEBATT: Heming Olsen-Bergem, Tord Hamran og Odd Carsten Koldsland.
kan ha betydning for barns hverdag og livskvalitet. Les mer om MIH på side xxxx
NYTT GREP I FAGPROGRAMMET
Årets konferanse bød på et større fagprogram enn noen gang, og for første gang kunne deltakerne velge mellom parallelle seminarer. Det ga større variasjon – men også noen vanskelige valg.
Dag to ble innledet med to foredrag med tydelig pasientfokus. Anne Rønneberg, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, løftet fram barnets beste i tannbehandlingssituasjonen.
Forskningen hennes har særlig fokus på forebygging av tannbehandlingsangst, og hvordan trygge rammer og god kommunikasjon kan bidra til bedre opplevelser for barn i møte med tannhelsetjenesten.
Hva gjør vi når pasienten ikke responderer som forventet på periodontittbehandling? Foredraget ga et innblikk i spesialistpraksis, der pasienter ofte har behov for mer enn standard behandling. Tannpleierne
Kulturinnslag
Brit R. Holme og Christine Forum
Ekeland løftet fram nye perspektiver og delte konkrete verktøy som kan styrke behandlingen i møte med mer komplekse kasus.
FLERE FAGLIGE HØYDEPUNKTER
Dagens andre økt besto av et valg mellom foredragene «Oral funksjon – den usynlige tannreguleringen» og «Tannbleking – mer enn bare estetikk». Oromyofunksjonell terapi kan bidra til å forbedre oral helse og livskvalitet, både hos barn og voksne. Logopedene
Anette Aarsland Førrisdahl og Unn Tinbod viste hvordan målrettede terapeutiske tilnærminger kan gjøre en forskjell.
Tannlegen Rafael Beolchi belyste hvordan tannbleking kan være et effektivt verktøy, både i estetisk og restaurativ tannbehandling. Les mer om foredragene på side xxxxx
FOREBYGGING GJENNOM
HELE LIVET
Etter lunsj kunne konferansedeltakerne velge mellom foredragene
«Le hele livet» og iTOP. «Le hele livet» tok for seg tannpleiernes viktige rolle i forebygging og behandling av syke eldre. Cathrine Gahre Fjeld, tannlege og førsteamanuensis, har deltatt i flere forskningsprosjekter om oral helse hos eldre i et tverrfaglig perspektiv. Målet med foredraget var å styrke kompetansen innen gerodontologi. iTOP er en metode for individuell opplæring i forebygging og fremming av oral helse, tilpasset den enkelte pasientens behov. Amanda Dalila Sahnoun, tannpleier med bred erfaring fra privat praksis, lederroller og som klinisk instruktør ved Universitetet i Oslo, viste hvordan metoden kan brukes i praksis.
Les mer om alle foredragene på side xxxxx T Årets konferanse bød på et større fagprogram enn noen gang
Linda Kjølstadmyr, nordisk fagleder i NSK.
Den store festkvelden
Etter en svært god middag var det duket for kveldens underholdning. Med Niklas Rønning på scenen ble det både latter og gjenkjennelse. Han traff både NTpF og tannpleierhverdagen på kornet med talen sin og spontane sanger – til stor begeistring i salen.
Rønning er kjent for sin satiriske stil, der han kombinerer humor, musikk og dagsaktuelle temaer. Han skapte raskt en uformell og inkluderende stemning. T
Niklas Rønning, komiker og satiriker.
Gevinst som bedrer pasientbehandlingen
Under fagkonferansen delte hovedsponsor NSK ut en Varios Combi Pro 2 til en heldig deltaker.
Med premieutdelingen ønsket hovedsponsoren å løfte fram mer skånsomme og effektive behandlingsmetoder.
– Tannpleiere gjør en svært viktig helsefremmende jobb i samfunnet. Derfor ønsker vi å bidra til at de har gode og moderne verktøy, sier Linda Kjølstadmyr, tannpleier og nordisk fagleder i NSK.
Varios Combi Pro 2 er et kombinasjonsapparat for ultralydscaling og air polishing, som brukes til effektiv og skånsom fjerning av biofilm og belegg. – Den gjør det mulig å jobbe mer minimalt invasivt og mer effektivt. Samtidig gir behandlingen mindre ubehag for pasientene og kan gjennomføres raskere enn med eldre metoder, sier Kjølstadmyr.
Blant rundt 100 søknader sendt inn via sosiale medier, var det til slutt Line Anker-Goli (bildet) som gikk av med seieren. Hun beskrev et tydelig behov da hun meldte sin interesse:
– Dette hadde vært helt fantastisk å vinne. Rundt 80 prosent av pasientene mine er periodontittpasienter, men
jeg jobber i dag med utstyr som ikke er optimalt.
Line ble møtt med stor applaus fra salen da navnet hennes ble ropt opp fra scenen.
– Dette betyr veldig mye. Perio- og profylaksemaskinen vil gjøre arbeidsdagen min enklere og bidra til at jeg kan gi pasientene enda bedre behandling, sier hun.
På spørsmål om hvor høyt hun rangerer gevinsten, kommer svaret raskt: – Vi er på en klar tier! T
Linda Kjølstadmyr, nordisk fagleder i NSK.
Sadaf Haque Afsal. Foto: Tarjei Krogh
Tanngåten MIH – fra diagnose til livskvalitet
Molar-incisiv hypomineralisering (MIH) hos barn er en kvalitativ emaljedefekt som har fått mye oppmerksomhet både i fagmiljøet og i media.
TEKST: Slavica Pejic Durasovic
Tilstanden omtales ofte som en «ny folkesykdom», fordi den rammer en stor andel barn og kan gi betydelige smerter, behandlingsbehov og påvirke barns livskvalitet.
Foredraget med Sadaf Haque Afsal, tannlege og doktorgradsstipendiat, tok for seg definisjon og kliniske kjennetegn. Hun presenterte også forekomst og mulige årsaker, samt resultater fra MADE-studien. I tillegg belyste hun sammenhengen med karies og hypersensitivitet, og hvordan dette påvirker oral helserelatert livskvalitet.
– En god kombinasjon av fag og fellesskap
➜ Nao Duong
Jobber i den offentlige tannhelsetjenesten, Porsgrunn.
Nao deltar på fagkonferansen for andre gang.
– Det betyr mye å kunne møte kolleger her. Samtidig er det viktig å få faglig påfyll, sier hun.
Hun trekker fram et variert, godt program, og skulle gjerne ha deltatt på flere av forelesningene som gikk parallellt.
➜ Regine Borgersen
Jobber i privat praksis, i Østre Toten.
Regine deltar på fagkonferansen for tredje gang. Hun trekker fram både det faglige og det sosiale som viktige grunner til å komme, og er opptatt av å få med seg temaer som er relevante for egen arbeidshverdag.
– Her er det mye interessant på programmet, og da kan det bli vanskelig å velge mellom parallellsesjonene. Man skulle gjerne vært flere steder på én gang.
➜ Asma Rahman
Jobber i den offentlige tannhelsetjenesten i Verdal.
Årets NTpF–fagkonferanse er den første for Asma. Hun har hørt mye positivt om konferansen, og ville oppleve hvordan den er. Asma trekker fram både det faglige innholdet og utstillingsområdet som viktig.
– Det er nyttig å se hvilke produkter som finnes, og hva vi kan ta i bruk på klinikken. Samtidig lærer man mye av å høre på kasus og erfaringer fra andre.
MIH påvirker ikke bare tennene, men også barnets hverdag
KLINISKE UTTRYKK
OG VARIASJON
MIH rammer særlig første permanente molarer, og ofte også fortenner. Emaljen er mer porøs og svakere enn normalt, noe som gjør tennene sårbare for smerter, hypersensitivitet og karies.
Tilstanden kjennetegnes klinisk av velavgrensede opasiteter i emaljen, med farge fra hvit til gul eller brun. De gulbrune forandringene er gjerne mer porøse og har økt risiko for emaljenedbrytning og ubehag. MIH opptrer ofte asymmetrisk, og alvorlighetsgraden varierer fra milde forandringer til betydelig strukturtap. For tannhelsetjenesten innebærer dette en pasientgruppe med sammensatte behov. Selv om forekomsten varierer, viser norske studier at mange barn er berørt. Årsakene er fortsatt ikke fullt ut klarlagt, og MIH regnes som multifaktoriell. Forskning peker blant annet på sammenheng med sykdom hos mor under svangerskapet, samt sykdom og medisinbruk i barnets tidlige leveår. Genetisk sårbarhet kan også bidra.
MADE-STUDIEN
MIH-forskningen i Oslo er gjennomført som en del av MADE-studien og et større MIH-prosjekt i perioden 2018–2024. Tannpleiere i Oslo deltok i datainnsamlingen i 2018, blant annet ved Holmlia tannklinikk, med bidrag fra Bjørg Eikum Frogner og Slavica Pejic Djurasovic.
Studien er delt i tre hoveddeler. Den første undersøkte forekomst og mulige
årsakssammenhenger, og viste blant annet sammenheng med sykdom hos mor under svangerskapet, samt sykdom og medisinbruk i barnets første leveår.
Den andre delen omhandlet alvorlighetsgrad. Barn med MIH hadde i gjennomsnitt 2,5 affiserte første permanente molarer, og nær halvparten hadde minst én alvorlig affisert molar. Alvorlig MIH var tydelig assosiert med økt forekomst av dentinkaries og hypersensitivitet, og omtrent én av fire barn (25,8 prosent) rapporterte hypersensitivitet i minst én molar.
Den tredje delen undersøkte hvordan MIH påvirker barnas hverdag, målt ved oral helserelatert livskvalitet (C-OIDP). De fleste barna har god livskvalitet – 88–95 prosent rapporterer ingen problemer. Samtidig rapporterte barn med MIH lavere livskvalitet enn barn uten MIH, særlig når det gjaldt å sove og slappe av, spise og å pusse tennene.
Forskjellene var tydeligst hos barn med alvorlig MIH, der særlig spising og tannpuss var mer utfordrende. Dette understreker at MIH ikke bare er et klinisk funn, men en tilstand som påvirker barns trivsel og funksjon i hverdagen.
TANNPLEIERENS ROLLE
Funnene fra studien viser at MIH krever systematisk oppfølging i tannhelsetjenesten, og at tannpleiere har en sentral rolle.
Som førstelinje i det forebyggende arbeidet møter tannpleiere barna tidlig og over tid. Dette gir gode forutsetninger for å identifisere tegn på MIH, følge utviklingen og sikre kontinuitet i behandlingen.
God dokumentasjon er viktig. Kliniske fotografier og systematisk registrering gir et bedre grunnlag for å vurdere progresjon og tilpasse behandling.
Ved milde tilfeller står forebygging sentralt, med fluor, fissurforsegling og hyppige kontroller. Ved mer alvorlige tilfeller kan det være behov for mer omfattende behandling. Samtidig må det tas hensyn til smerte og behandlingsangst, med vekt på trygge og skånsomme behandlingssituasjoner.
RAMMEBETINGELSER
Tannpleiere har også en nøkkelrolle i veiledning. Tilpasset informasjon til barn og foresatte, samt råd om tannpuss og kosthold, kan bidra til å redusere plager og videre utvikling.
For barn med mer alvorlig MIH er tett oppfølging og godt samarbeid i tannhelseteamet særlig viktig. En trygg og forutsigbar oppfølging kan styrke barnets mestring og tillit til tannhelsetjenesten.
Samlet sett understreker dette behovet for tilstrekkelige ressurser, tid og kompetanse. Med riktige rammer kan tannpleiere bidra til bedre behandlingsforløp og økt livskvalitet for barn med MIH. T
FMolar-incisiv hypomineralisering (MIH)
• Kvalitativ emaljedefekt med redusert mineralisering, som rammer oftest første permanente molarer, og ofte også fortenner
• Forekomsten varierer, men norske studier viser at opp mot én av fire barn kan være rammet
• Kjennetegnes av velavgrensede opasiteter i hvit, gul eller brun farge. Emaljen er porøs og svak, med økt risiko for emaljeskader og hypersensitivitet.
• MIH kan gi økt risiko for karies og behov for behandling, og påvirke barns hverdag og livskvalitet
Behandlingsvanskelige barn – eller barn som har det vanskelig?
Barn og unge kan ha mange og sammensatte grunner til at tannbehandling oppleves krevende.
TEKST: Benthe
Sogn
Anne Rønneberg, førsteamanuensis, dr.philos. og spesialist i pedodonti, løftet i foredraget fram hvordan tannhelsepersonell kan forstå og møte barn som strever i behandlingssituasjonen.
Som tannhelsepersonell må vi møte hvert barn som et individ. Hva er til barnets beste? Hvordan kan vi forstå barnets reaksjoner – og bidra til trygghet, forutsigbarhet og mestring?
Dette reiser viktige faglige og etiske spørsmål: Hva skal vi være oppmerksomme på? Hvordan dokumenterer vi observasjoner på en presis måte? Og hvordan kan vi best ivareta sårbare barn? For noen handler utfordringene om smerte eller tidligere negative erfaringer. For andre kan det være uttrykk for utrygghet, livsbelastninger eller omsorgssvikt.
BARN SOM LEVER MED
VOLD OG OMSORGSSVIKT
I Norge lever mange barn med vold i hverdagen. Forskning viser at over én av fem har vært utsatt for mindre alvorlig fysisk vold fra foreldre, som lugging, klaps eller dytting. Om lag 6 prosent har opplevd alvorlig vold med risiko for skade. Slike saker er ofte krevende fordi volden skjer i nære relasjoner. Barn kan
være lojale mot omsorgspersoner, og forklaringene vi får kan være preget av dette. Helsepersonell kan også vegre seg for å tolke tegn som alvorlige. Den offentlige tannhelsetjenesten møter de fleste barn jevnlig. Det gir en særlig mulighet – og et ansvar – for å fange opp tegn på omsorgssvikt.
HVA KAN GJØRE OSS BEKYMRET?
Bekymring kan blant annet oppstå ved:
• uforklarlige eller gjentatte skader i hode- og halsregionen
• mangelfull hygiene og alvorlig ubehandlet karies over tid
• tydelig engstelse, tilbaketrekning eller sterke reaksjoner på berøring
• historier som ikke stemmer med kliniske funn
• gjentatte uteblivelser uten plausibel forklaring
KARTLEGGING OG OPPFØLGING
Observasjoner skal dokumenteres konkret og nøkternt i journal: hva som er sett, hva som er sagt, og eventuelle kliniske funn. Tolkninger bør unngås. Ved alvorlig bekymring har helsepersonell meldeplikt til barnevernet.
Bufdir har tilgjengelige skjema og tilbyr veiledning.
Anne Rønneberg.
Foto: Tarjei
Krogh
BARN MED BESKYTTET ADRESSE
Noen barn lever med fortrolig eller strengt fortrolig adresse. Dette stiller særskilte krav til håndtering av personopplysninger, innkallinger og dokumentasjon.
Ved fortrolig adresse er bostedsopplysninger skjermet for private, men tilgjengelige for offentlige instanser med lovhjemmel. Ved strengt fortrolig adresse utleveres ikke adresseopplysninger, og post håndteres via postboks.
HVORDAN KAN VI TRYGGE BARNET?
Trygghet skapes gjennom forutsigbarhet og tydelig informasjon, medbestemmelse tilpasset alder og modenhet, og et rolig tempo med pauser ved behov. En anerkjennelse av barnets følelser er grunnleggende.
Ved Universitetet i Oslo brukes blant annet en «følelseslinjal», som kan gjøre det lettere for barn å uttrykke hvordan de opplever situasjonen.
Å møte det som kan fremstå som et «behandlingsvanskelig barn» med nysgjerrighet og faglig refleksjon, kan åpne for en dypere forståelse. Kanskje handler det ikke om motstand – men
Le hele livet – tannpleierens rolle i møte med eldre pasienter
Hvordan kan tannpleiere bidra til god oral helse hos en stadig eldre befolkning?
TEKST: Alida Hodiz FOTO: Tarjei Krogh
I sitt foredrag løftet Katrine Gahre Fjeld, tannlege og ph.d., fram både utfordringer og muligheter i arbeidet med syke og skrøpelige eldre.
Befolkningen lever lenger enn før, og behovet for forebygging gjennom hele livsløpet øker. God oral helse i eldre år henger tett sammen med generell helse, funksjon og livskvalitet.
MER ENN TENNENE
Med økende alder skjer gradvise endringer i kroppens organer og funksjoner. Reservekapasiteten reduseres, tilheling går langsommere, og mange opplever økt lavgradig inflammasjon – ofte omtalt som «inflammageing». Samtidig endres muskulatur, sanser, kognisjon og motorikk.
Dette øker risikoen for sykdom og mer komplekse sykdomsbilder. Likevel er det ofte ikke alderen i seg selv som påvirker oral helse mest, men sykdom, medisinbruk og redusert funksjon.
NÅR EGENOMSORGEN SVIKTER
For mange eldre blir det vanskeligere å opprettholde god munnhygiene, særlig ved restaureringer og proteser. Skrøpelighet er tett knyttet til dårligere oral
God oral helse handler om mer enn tenner"
helse, og forfallsprosesser kan utvikle seg raskt når egenomsorgen svikter.
Svelgevansker (dysfagi) er også sentralt. Dette kan føre til ernæringssvikt, aspirasjonspneumoni og i verste fall kvelning. Tannhelsepersonell må derfor være oppmerksomme på blant annet pasientens posisjonering, spyttproduksjon, hosterefleks og eventuelle lammelser.
SMMENSATTE BEHOV
Geriatriske pasienter kjennetegnes ikke bare av høy alder, men av komplekse helseutfordringer. Dette stiller krav til en helhetlig tilnærming og tett samarbeid på tvers av faggrupper.
Fjeld viste til forskning som peker på utfordringer med munnstell i pleie- og omsorgstjenesten. Pleiepersonell kan oppleve munnstell som krevende, og både kunnskap, trygghet og ansvarsfordeling varierer.
Her har tannpleiere en viktig rolle, blant annet ved å:
• bidra med opplæring og veiledning
• bruke observasjonsverktøy som ROAG
• gi praktisk støtte i teknikk og hjelpemidler
• finne løsninger for pasienter som ikke samarbeider
MOTSTAND FRA PASIENTEN
Noen pasienter motsetter seg behandling eller munnstell. Årsakene kan være mange – fra behov for kontroll og autonomi til redusert forståelse ved kognitiv svikt.
Kathrine Gahre Fjeld
Tannhelsepersonell må vurdere om samtykket er informert, og om et avslag er reelt. Samtidig har man ansvar for å ivareta pasientens helse, særlig når samtykkekompetansen er svekket.
DEMENS KREVER TILPASNING
Forekomsten av demens forventes å øke betydelig i årene som kommer. Pasientgruppen er sammensatt, med stor variasjon i funksjon og samarbeidsevne. Fjeld viste hvordan demens påvirker både kommunikasjon, tannbehandling og munnstell. Vurdering av samtykkekompetanse er sentralt, og det er viktig å gjenkjenne tegn på smerte – særlig hos pasienter som ikke selv kan uttrykke det. Endringer i ansiktsuttrykk, kroppsspråk og atferd kan være viktige signaler.
SMÅ GREP - STOR FORSKJELL
I møte med eldre og sårbare pasienter er tilnærmingen avgjørende. Enkle tiltak kan bidra til tryggere og bedre behandlingssituasjoner:
• unngå stress og hastverk. Bruk tid, ro og tydelig kommunikasjon
• tilpass informasjon og valg til pasientens nivå
• sørg for god støtte og komfort, vær bevisst kroppsspråk og øyekontakt
• gi oppgaver pasienten kan mestre
FOREBYGGING HELE LIVET
Hovedbudskapet fra foredraget var tydelig: Forebygging er nøkkelen. Tannpleiere må arbeide der pasienten er, og i samarbeid med andre faggrupper.
Tiltak og behandling må tilpasses hvor i livsløpet pasienten befinner seg. For eldre handler god oral helse ikke bare om tenner, men om verdighet, mestring og opplevelsen av å være seg selv. T
Oral funksjon – den usynlige tannreguleringen
Hvordan påvirker oral funksjon ansiktsvekst, tannstilling og generell helse?
TEKST: Gry Jakhelln FOTO: Tarjei Krogh
Et sentralt budskap fra logopedene
Anette Aarsland Førrisdahl og Unn Tinbod var at struktur og funksjon henger tett sammen og påvirker hverandre.
For tannpleiere betyr det at bittet vi observerer, ofte er et resultat av funksjoner vi ikke alltid undersøker systematisk.
MER ENN BARE TENNER
Oral funksjon omfatter pust, tygging, svelging og tale. Når disse funksjonene ikke fungerer optimalt, kan det påvirke både kjeveutvikling og tannstilling. Særlig betydningen av munnpust ble løftet frem. Forskning viser sammenheng mellom munnpusting hos barn og økt ansiktshøyde, bakover- og nedoverrotasjon av underkjeven, smalere tannbuer, høy og smal gane og økt forekomst av bittavvik.
Dette er utviklingstrekk vi ofte ser i klinikken – men som ikke alltid kobles direkte til pustemønster.
TUNGEBÅND OG FUNKSJON
Stramt tungebånd ble også grundig belyst. Begrenset tungemobilitet kan påvirke svelgemønster (atypisk svelg/ tungepress), tale, tungens hvileposisjon og risiko for bittavvik.
Det ble understreket at funksjon må vurderes, ikke bare anatomi. Et tungebånd kan fremstå som normalt,
men likevel gi betydelig funksjonsbegrensning. Foreleserne viste også enkle kliniske øvelser for å vurdere tungemobilitet, blant annet tungens evne til å løftes mot ganen og hvordan den fungerer under svelg. Slike tester kan gi et mer nyansert bilde enn ren visuell vurdering.
SØVN OG ANSIKTSUTVIKLING
Forelesningen viste også sammenhenger mellom smal og høy gane og obstruktiv søvnapné. Barn med alvorlig søvnapné har ofte tilbaketrukket kjeve og et relativt langt ansikt, særlig i alderen 7–9 år.
Når vi ser kombinasjonen av munnpust, smal gane og tegn på tretthet, bør det vekke oppmerksomhet. En smal gane henger ofte sammen med hyppigere pustestopp om natten, og en høy gane kan påvirke forholdene i nesehulen.
HVA KAN VI FANGE OPP?
Som tannpleiere kan vi identifisere pasienter i risikosonen ved å være oppmerksomme på høy og smal gane, munnpusting, tungeposisjon mellom tennene, åpent bitt, tanngnissing og sammenbitte tenner, kjevesmerter, utydelig S- og R-uttale og mørke ringer under øynene.
Dette er observasjoner vi allerede gjør, men som kan få større betydning med økt bevissthet.
TVERRFAGLIG
SAMARBEID
Oromyofunksjonell terapi (OMT) har som mål å etablere nesepust, riktig tungens hvileposisjon og et funksjonelt svelgemønster. Behandlingen skjer ofte i samarbeid mellom logoped, ØNH-lege, tannhelsetjeneste og kjeveortoped. For pasienter med utfordringer
Unn Tinbod og Anette Aarsland Førrisdahl
knyttet til tale, spising, svelg eller pust kan behandling hos logoped dekkes av Helfo etter henvisning fra lege. OMT er også en videreutdanning som tannpleiere kan ta.
Forelesningen tydeliggjorde hvor viktig tannpleierens rolle er i det forebyggende arbeidet. Ved å inkludere pust, tungehvile og funksjon i våre vurderinger, kan vi bidra til å forebygge både bittavvik, smerteproblematikk og i noen tilfeller søvnrelaterte utfordringer.
REFLEKSJON: SER VI BREDT NOK?
Forelesningen gjorde inntrykk – ikke fordi temaet var nytt, men fordi den satte ord på noe mange kjenner igjen fra klinikken. Vi ser konsekvensene, men undersøker vi alltid årsaken?
Vi er gode på å vurdere bitt, plakk og gingiva. Men ser vi godt nok etter funksjonen bak? Når pust, søvn og funksjon påvirker ansiktsutvikling og tannstilling, handler det ikke bare om tannhelse, men også om livskvalitet og folkehelse. Som tannpleiere møter vi barna tidlig og følger dem over tid. Det gir oss en unik mulighet til å oppdage risikofaktorer før de utvikler seg videre. Kanskje må vi løfte blikket litt oftere – og ikke bare spørre hvordan barnet pusser tennene, men også hvordan barnet puster? T
Tre perspektiver på klinisk praksis
Hvordan håndterer vi pasienter som ikke responderer på behandling, misfarging av tenner og pasientens rolle i egen behandling?
TEKST: Synne Antonsen FOTO: Tarjei Krogh
Tre foredrag belyste ulike sider av klinisk praksis, med felles vekt på tilpasning, samarbeid og gode resultater.
NÅR BEHANDLINGEN IKKE GIR
ØNSKET EFFEKT
Hva gjør vi når pasienten ikke responderer som forventet på periodontittbehandlingen?
Tannpleierne Christine Ekeland og Brit Holme viste behandlingsforløp i samarbeid mellom tannpleier og periodontist, og tydeliggjorde betydningen av godt renhold og tett oppfølging.
Forbehandling hos tannpleier etterfølges av vurdering hos periodontist, hvor videre behandlingsplan legges. Pasienten får grundig opplæring, blant annet i bruk av mellomromsbørster og betydningen av egeninnsats.
Ved manglende fremgang kan tilleggsbehandling vurderes, som bruk av hyaluronsyre (HyaDent) for å stimulere tilheling. Gjennom kasus viste de hvordan systematisk depurasjon, kombinert med riktige tiltak, kan gi bedre resultater. T
MER ENN BARE ESTETIKK
Tannbleking handler ikke bare om utseende – riktig diagnostikk og individuell tilpasning er avgjørende for et godt resultat.
Tannlege Rafael Beolchi viste hvordan ulike typer misfarging krever ulike tilnærminger. Eksterne misfarginger fra for eksempel røyk og drikke er ofte enklere å behandle enn de som skyldes traumer, medikamenter eller utviklingsforstyrrelser.
Valg av behandlingsmetode må tilpasses pasientens behov og livsstil. Han viste også hvordan mikroabrasjon kan være et nyttig supplement ved overfladiske emaljeforandringer.
Gjennom en rekke kasus illustrerte Beolchi hvordan kombinasjon av metoder kan gi gode og forutsigbare resultater. T
NÅR PASIENTEN BLIR EN AKTIV
DEL AV BEHANDLINGEN
iTOP-metoden setter pasienten i sentrum og gir konkrete verktøy for bedre egenomsorg.
Tannpleier Amanda Dalila Sahnoun presenterte en metode basert på individuell tilpasning, opplæring og effektiv mekanisk plakkontroll. Målet er å gjøre pasienten til en aktiv deltaker i egen behandling.
Metoden bygger på tilpasset profylakse, riktig teknikk og bruk av skånsomme hjelpemidler. I tillegg vektlegges «Touch-to-Teach», der pasienten får praktisk veiledning i korrekt teknikk.
Sahnoun løftet også frem betydningen av balansen i det orale mikrobiomet, og hvordan god plakkontroll er avgjørende for både oral og generell helse. T
Gode resultater handler ikke bare om behandling – men om forståelse, tilpasning og samarbeid med pasienten
Brit Holme og Christine Ekeland
Amanda Dalila Sahnoun Rafael Beolchi
Når TikTok styrer kostholdet – og kalsium blir glemt
Tannleger og tannpleiere kan være viktige influensere.
TEKST: Thea Myklebust-Hansen FOTO: Privat
Sosiale medier har stor påvirkning på hva de unge spiser. I en landsrepresentativ ungdomsundersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, oppga nesten halvparten av ungdommene at kostråd på TikTok skaper forvirring. 43 % har endret kostholdet sitt som følge av noe de har sett i sosiale medier.
Vi vet ikke om de har endret kostholdet sitt i positiv eller negativ retning, men vi vet dette: Nær 1 av 3 oppgir at de føler seg mislykket som følge av at de ikke klarer å spise like sunt som det de tror influenserne de følger gjør. Hva gjør det med matgleden som skal vare livet ut?
Samtidig ser vi en tydelig utvikling: brus og energidrikker tar stadig mer plass i unges kosthold, mens melkekonsumet faller. Det betyr at kalsiuminntaket går ned – og det er dårlig nytt for både tenner og skjelett.
KJEDELIG, MEN SANT
Kollagen trender, men kalsium er det ingen som snakker om. Kalsium bidrar til å bevare et sterkt skjelett og tenner, og er særlig viktig hos ungdom som bygger mesteparten av sitt skjelett akkurat i denne perioden av livet. Helsedirektoratet anbefaler et inntak på 1150 mg kalsium daglig for ungdom (11-17 år). Den absolutt største kilden til kalsium i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter. Dessverre har vi over en lengre periode sett en nedgang i melkedrikkingen i Norge, og særlig blant unge jenter.
Dette får konsekvenser. I Ungkost 2015 fra Folkehelseinstituttet, som er den siste landsomfattende kostholdsundersøkelsen vi har for ungdom (8. klasse), lå over 60 % under anbefalt kalsiuminntak. Dette var før de nye næringsstoffanbefalingene kom i 2024, og anbefalingen for kalsium ble økt fra 900 mg til 1150 mg. Det er altså
god grunn til å tro at langt færre får i seg nok kalsium med dagens anbefalinger.
HVA KAN TANNPLEIERE GJØRE?
Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd tre porsjoner meieriprodukter hver dag, blant annet fordi det er en god kilde til både kalsium og jod. Det anbefales at vi velger meieriprodukter med mindre fett.
Følger man dette rådet sammen med de andre rådene om grove kornprodukter, frukt, grønnsaker, fisk og magert kjøtt, er det ikke bare bra for tennene, men for hele kroppen.
Vi bør alle bidra i dugnadsarbeidet med å bryte gjennom all støyen ungdom møter i sosiale medier og trygge dem i at vanlig mat i tråd med kostrådene er bra nok. Tannleger og tannpleiere har her en unik mulighet til å være trygge faglige stemmer og viktige fagpersoner i forebyggingsarbeidet. T
Thea Myklebust-Hansen
Denne artikkelen sto på trykk i Norsk Tannlegeforenings Tidende nr. 12/2025. Tannstikka har fått tillatelse til å gjenbruke artikkelen, som er bearbeidet med ny tittel, ingress og mellomtitler.
Karies i ungdomsårene – hvem er mest utsatt?
Ungdomsårene er en risikoperiode for kariesutvikling. Karieserfaring ved 12-årsalderen har stor betydning for kariestilveksten i denne perioden.
Kariestilvekst gjennom ungdoms-årene fra 12 til 18 år har en sterk sammenheng med karieserfaring ved 12-årsalderen, hvor de som har størst kariesbelastning har høyest kariestilvekst. Det har vært en reduksjon i kariestilvekst over syv fødselskohorter, unntatt i gruppen med høy karieserfaring ved 12-årsalderen, noe som kan gi økende fremtidige tannhelseforskjeller.
STOR STUDIE AV UNGDOM
I TRØNDELAG
Studien er en kohortstudie som følger ungdommer i Trøndelag fra 12- til 18-årsalderen, fordelt på syv fødselsko-
Denne studien søker å belyse hvordan kariestilveksten opptrer på populasjonsog individnivå i ungdomsårene
horter (1996–2002). Den undersøker emaljekariestilvekst og tilvekst på dentinnivå gjennom ungdomsårene, og analyserer effekten av kjønn og karieserfaring ved «baseline», som er 12 år. Andel i gruppene; ingen (DdentinMFT: 0), lav (DdentinMFT: 1–2) og høy (DdentinMFT: ≥3). Baseline karieserfaring utgjorde henholdsvis 53,4 prosent, 28,9 prosent og 17,7 prosent av det totale datamaterialet på 23 135 ungdommer.
Kariestilvekst er målt for hvert enkelt individ, noe som gjør at vi også kan vurdere individuell variasjon blant ungdommene.
UNGDOMSÅRENE ER EN RISIKOPERIODE
Tidlige ungdomsår er karakterisert med mange nylig frembrutte permanente tenner som medfører at de etterfølgende 2–3 årene utgjør en risikoperiode for kariesutvikling . I tillegg er ungdomstiden en kritisk periode for utvikling av varige helsevaner. Innsikt i kariestilvekst i ungdomsårene og hva som påvirker denne er viktig for målrettet forebygging.
Denne studien søker å belyse hvordan kariestilveksten opptrer på populasjons- og individnivå i
ungdomsårene, om det er endring over fødselskohorter og hvilke faktorer som kan forklare forskjeller i kariestilvekst i aldersperioden mellom 12 og 18 år.
TIDLIG INNSATS ER AVGJØRENDE
Gjeldende praksis vektlegger tidlig forebygging og risikobasert
Funn og relevans
oppfølging . Funnene våre bekrefter at karieserfaring ved 12-årsalderen er en viktig faktor for kariestilvekst i ungdomsårene. Det er derfor viktig med en tidlig intervensjon for å behandle begynnende karieslesjoner. Dagens praksis utfordres ved våre funn som viser at vi ikke har hatt noen reduksjon av kariestilvekst fra 12–18 år over syv fødselskohorter hos ungdom med høy kariesbelastning. Dette indikerer at det er behov for å styrke innsatsen rettet mot denne gruppen, som kan oppnås gjennom bedre karieskontroll i tannhelsetjenesten kombinert med sosiale og strukturelle tiltak.
Estimater på kariestilvekst hos norske ungdommer (fødselskohorter 1973–1982) har tidligere blitt presentert basert på dentinkariesnivå og inkluderte ikke emaljekaries .
Les mer: Artikkelen er publisert med fri tilgang («open access») i BMC Oral Health (https://doi.org/10.1186/s12903025-06136-6).
• Samlet har det skjedd en reduksjon i kariestilvekst fra 12–18 år over fødselskohortene
• Kariestilveksten i ungdomsårene viser stor individuell variasjon, og andelen uten nye karieslesjoner på dentinnivå var 33,4 prosent
• Ungdom med høy karieserfaring ved 12-årsalderen har høyest kariestilvekst, og denne gruppen viser ingen reduksjon over fødselskohortene
• Kjønn har liten betydning for endringer i kariestilvekst over kohorter, men jenter har noe lavere kariestilvekst enn gutter
• Emaljekaries utgjorde om lag halvparten av total karieserfaring både ved 12 og 18 år
• Progresjonen av emaljekaries kan reverseres, stanses eller forsinkes, enten med lokal non-operativ behandling eller med generell intervensjon rettet mot risikofaktorer som pasienten selv kan påvirke
• Funnene kan bidra til bedre risikovurdering og tilpasset forebygging
• Det er behov for å styrke innsatsen mot ungdom med høy kariesbelastning
FForfattere
Hedda Høvik *
Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Trondheim hedho@tkmidt.no
Knut Helge Midtbø Jensen *
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland (TkVestland), Bergen
Torunn Børsting
Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Trondheim
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Trondheim
Randi Krog Eftedal
Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Trondheim
Göran Dahllöf
Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Trondheim
Institutt for odontologi, Karolinska Institutet, Stockholm
Bjørnar Hafell
Den offentlige tannhelsetjenesten, Trøndelag fylkeskommune
Tone Natland Fagerhaug
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Trondheim
Eva Lassemo
SINTEF Digital, Trondheim
Marikken Høiseth
SINTEF Digital, Trondheim
Institutt for design, NTNU, Trondheim
Abhijit Sen Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Trondheim
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Trondheim
Marit S. Skeie
Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Trondheim
Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen
* Disse forfatterne har bidratt likt til arbeidet.
FNår munnstellet møter motstand
Eldre på sykehjem har mer komplekse behov enn før. Det stiller større krav til hvordan munnhelsen ivaretas.
TEKST: Lily Kalvø FOTO: Privat
Pasientene som får sykehjemsplass i dag har store og komplekse pleiebehov. De er langt skrøpeligere enn for bare 10–15 år siden og krever mer avansert, helhetlig pleie. Dette stiller krav til kunnskap om blant annet geriatri, polyfarmasi og atypisk sykdomsbilde. Samtidig har utviklingen innen
Kort om læreboken
Sykepleier og universitetslektor
Charlotte Konradsdatter Aronsen ga i 2024 ut læreboken. Den er tatt inn som pensum ved flere utdanninger og har fått gode faglige tilbakemeldinger.
Boken retter seg mot helsepersonell og tar opp blant annet rutiner, sykdommer, medikamentbruk og praktisk gjennomføring av munnstell – også i møte med pasienter som motsetter seg hjelp.
tannbehandling gjort munnhelsen mer krevende å følge opp. Det er ikke lenger bare snakk om helproteser, men kroner, broer, implantater og proteseløsninger som ikke alltid er synlige. – Man må vite hva man ser etter. Er det en krone eller en bro? En klikkprotese? Eller en delprotese der festetennene må ivaretas?
Det sier sykepleier og universitetslektor Charlotte Konradsdatter Aronsen, som har skrevet læreboken Munnstell og munnhelse hos eldre pasienter. Mange bruker flere medisiner, og munntørrhet er en vanlig bivirkning. Det kan gi ubehag, redusert matlyst og økt risiko for sykdom i munnhulen. Likevel er ikke munnen alltid det første som undersøkes, men bør inngå i den samlede vurderingen.
NÅR PASIENTEN IKKE VIL
Motstand mot munnstell er en kjent utfordring, særlig hos personer med demens. Alarmberedskapen slår på fordi sykdommen gjør det vanskelig å forstå hva som skjer rundt dem.
– Når jeg kjenner pasienten, har jeg god erfaring med å bruke kjente sanger under munnstellet. Det kan gjøre situasjonen tryggere, fordi det ikke bare er et fremmed menneske som skal inn i munnen din, men en som kan noe du kjenner igjen.
– Kall det avledning, minneaktivitet eller kanskje en måte å ufarliggjøre situasjonen på. Som pleiepersonell må vi aktivt bruke stemme, ordvalg, blikk, berøring og håndlag for å trygge pasienten og få gjennomført stellet. Når pasienten først er med, blir det enklere å gi nødvendig hjelp.
TANNPLEIERENS ROLLE
Tannpleieren har en viktig undervisende rolle i eldreomsorgen, men
SKREV LÆREBOK: Charlotte Konradsdatter Aronsen har skrevet en lærebok om munnstell og munnhelse hos eldre.
denne brukes ikke alltid godt nok på sykehjem, mener Aronsen.
Tannpleierne har også en kompetanse som pleiepersonell kan ha stor nytte av i undersøkelser og behandling. Aronsen understreker betydningen av tverrfaglig samarbeid for å ivareta munnhelsen hos eldre.
– Tannpleieren har gode teknikker for å få innsyn i munnhulen på en skånsom måte, og det er kompetanse vi som jobber i pleien kan ha stor nytte av. Samtidig er godt samarbeid avhengig av tid og prioritering i en travel hverdag. Skal munnhelse bli en naturlig del av pleien, må det forankres i rutiner og følges opp i praksis. T
Arthur, 73
Eldre
Zara, 61
Kreftbehandling
Anna, 54
Polyfarmasi
Carole, 45
Kroniske sykdommer
Jane, 49
Overgangsalder
Munntørrhet er en akselerator for karies
1 av 5 voksne pasienter lider av munntørrhet 1
Blant eldre og de som tar visse medisiner, øker dette til
2 av 5 1
Munntørrhet er en akselerator for karies
Karies kan utvikle seg raskt når spyttproduksjonen er lav. Munntørrhet kan føre til:
Redusert buffer kapasitet
Redusert naturlig rensing
Økt bakterievekst
Nedsatt remineralisering
Anbefal Duraphat ® 5mg/g for å beskytte dine pasienter med munntørrhet mot karies.
Økt karies progresjon
Referanser: 1. Danish Dental Association 2018. 2. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. Duraphat (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter. Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy
Hilsen til jubilanten!
Vi gratulerer Hilde Aga, vår tidligere leder. Hun fylte 70 år 8.
mai.
Norsk Tannpleierforening ønsker å benytte anledningen til å rette en varm takk for den betydelige innsatsen hun har lagt ned for foreningen, og for tannpleierfaget gjennom mange år.
Hilde har vært en tydelig, engasjert og inkluderende leder fra 2011 til 2023, og hadde en sentral rolle i å synliggjøre tannpleiernes kompetanse og betydning i helsetjenesten. Hun har vært en viktig stemme for profesjonen, og har med sitt sterke faglige engasjement bidratt til å løfte både faget og foreningen.
Med evne til å se både enkeltmennesket og de store linjene, har hun inspirert mange både faglig og personlig. Hennes lederskap har vært preget av klokskap, varme og tydelighet, og hun har vært en samlende kraft for tannpleierne i Norge.
Hildes innsats har hatt stor betydning for utviklingen av tannpleierfaget slik vi kjenner det i dag. Vi er mange som står i takknemlighetsgjeld til henne.
Vi takker for alt hun har bidratt med og ønsker henne alt godt videre.
Samling for tillitsvalgte
I forkant av fagkonferansen i februar møttes tillitsvalgte til faglig påfyll og inspirasjon.
TEKST: Benthe Sogn
Advokat Per Arne Tandberg fra Legalis gjennomgikk arbeidsmiljø, ansettelsesforhold og lønnsforhandlinger, med særlig vekt på tillitsvalgtes rolle og ansvar. Han tok opp sentrale problemstillinger og ga innsikt i rettigheter og plikter, som gir et godt grunnlag for lokal håndtering.
Etter lunsj fikk vi besøk av Nina Nakling, som startet Nakling Entusiasme i 2008. Hun er en av landets mest etterspurte kurs og foredragsholder.
Foredraget het «Tenk om det går». Nina engasjerte oss med tydelig formidlingsevne og et energisk kroppsspråk. Hun snakket bl.a. om hvilket fokus vi velger å ha, om vi møter utfordringer med optimisme eller pessimisme. Det vi gir oppmerksomhet, får vi mer av. Det er lov å tenke negativt, men uten å bruke for mye tid og krefter på alt som kan bli vanskelig, siden de fleste problemer ikke blir noe av. Et godt arbeidsmiljø er ikke noe man
får, det skapes av mennesker som vil bidra. Og husk at entusiasme smitter også!
Et godt arbeidsmiljø er ikke noe man får, det skapes av mennesker som vil bidra
Hovedtillitsvalgte NTpF
AGDER
Inger Samnøy 97 77 89 26 inger.samnøy@agderfk.no
INNLANDET
Maria Verezubova 61 27 05 90 marver@innlandetfylke.no
ROGALAND
Maritha Jensen Normann 51 44 51 80 maritha.jensen.normann @throg.no
TELEMARK
Kei E. Gardsteig +47 90622792 kei.gardsteig@telemarkfylke.no
AKERSHUS
Anne Mette Manikov 94 80 50 85 jannemettem@afk.no
MØRE OG ROMSDAL
Monica Garshol 93 00 77 88 monica.garshol@mrfylke.no
TROMS
Gørill Figenschaug 95 81 53 60 gorill.figenschau@tromsfylke.no
VESTLAND
Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no
BUSKERUD
Nabiha Gulzar 93 26 48 90 mail: nabihag@bfk.no
N ORDLAND
Kari-Anne Bakken Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no
TRØNDELAG
Elise Taylor Spets 99 16 36 88 elispe@trondelagfylke.no
ØSTFOLD
Jenny Maria larsson 46 48 26 17 jennylar@ofk.no
FINNMARK
Karin Johnsen 99 36 85 16 karin.johnsen@ffk.no
OSLO
Pia Janssen 92 23 59 79 pia.janssen@hel.oslo. kommune.no
VESTFOLD
Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vestfoldfylke.no
Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27
LEDER
Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no
STYREMEDLEM
Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@odont.uio.no
1. VARAMEDLEM
Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@uib.no
NESTLEDER
Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vestfoldfylke.no
STYREMEDLEM
Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com
2. VARAMEDLEM
Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com
STYREMEDLEM
Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com
NTpFs lokalavdelingsledere 2026 NTpFs administrasjon
KONTORLEDER
Linda Ludmann 90 47 41 17 post@tannpleier.no
Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@tannpleier.no
STUDENT BERGEN
Leder: atavi Mauran jatavi.maurn@icloud.com
STUDENT OSLO
Leder: Vicky Lam ntpfstudentoslo@gmail. com
STUDENT ELVERUM
Leder: Hroar-William Wiik Adelsten adelsten_3@hotmail.com
STUDENT TROMSØ
Leder: Oda Sølberg Hoel osolberghoel@gmail.com
AGDER: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com
Mobil: 90 36 13 12
BUSKERUD
Mursal Kodamani mursalk@hotmail.com
Mobil: 95 30 07 14
FINNMARK
Kathrine Mikalsen kathrinemikalsen@gmail.com
Mobil: 92 22 39 15
MØRE OG ROMSDAL
Ida Eriksson E post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no
Mobil: 98 87 92 63
NORDLAND
Camilla Grønning camillavg@hotmail.no
Mobil: 90 78 66 01
OSLO OG AKERSHUS
Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com
Mobil: 97 88 35 52
ROGALAND
Saba Gerani
Ntpf-rogaland@hotmail.com
Mobil: 95 88 25 67
TRØNDELAG
Annicken F. Due Tvete annickentvete@hotmail.com
Mobil: 97 02 81 56
TELEMARK
Kristin Holtan Saga kristinsaga@hotmail.com
Mobil: 90 8 52 98
TROMS
Nina Mari Nilsen nina.mari.nilsen@tromsfylke.no
Mobil: 41 26 42 05
VESTFOLD
Sarune Tuft
ntpfavdvestfold@gmail.com
Mobil: 48 42 91 77
VESTLAND
Line Farnes line.pallesen@gmail.com
Mobil: 90 07 79 90
INNLANDET
Line Kalland line.kalland@innlandetfylke.no
Mobil: 90 55 07 85
ØSTFOLD
Ikke aktivitet for øyeblikket
Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo
Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere.
NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.
Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.
Meld deg inn via nettsiden vår https://blimedlem.tannpleier.no/ eller bruk QR koden
Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17
