Issuu

Tannstikka Tannpleierstemmen på Arendalsuka

Utgave 03/2026

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

ST RT START STA T TOD Y TODAY Nyheter

Det er aldri for sent å begynne å rengjøre mellom tennene. TePe EasyFit™ er en ny konisk interdentalbørste som passer mellomrom av ulike størrelser – noe som gjør det enklere for pasientene dine.

Utgave 03/2026

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

[ Innhold ]

Tannpleierstemmen på Arendalsuka

06 154051_Tannstikka_3_26.indd 1

20.08.2026 13:19

Forsidefoto: Arendalsuka/ Mona Hauglid

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen. Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Kirkegata 15, 0153 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700,Gratis for medlemmer

14 18 20

Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 917 95 050

Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 951 33 580

Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 904 74 117

Neste materiellfrist: 14.10.26 Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1500 Trykk: Aksell AS

Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

30 34

ompetanse bygger framtidens helsetjenester K I lederen peker NTpF-leder Ann-Elin Instebø på betydningen av forebygging og riktig kompetanse, og hvorfor tannpleiernes kompetanse må brukes bedre i framtidens helsetjeneste. tyre- og administrasjonsnytt S Nytt fra styret og administrasjonen i NTpF, tillitsvalgte, studentavslutning og aktuelle saker. rendalsuka 2026 A Tannpleierkompetanse, forebygging og kapasitet sto sentralt da NTpF deltok på Arendalsuka. ISDH 2026 Internasjonalt faglig påfyll om forebygging, kvinnehelse, kognitiv helse, kunstig intelligens og fremtidens tannpleieryrke sto på programmet under årets konferanse. vilken kompetanse trengs i fremtidens tannhelsetjeneste? H NTpF og en forskergruppe skal kartlegge tannpleiernes behov, ønsker og utviklingsmuligheter. annpleiere sammenlignet med andre yrkesgrupper T En ny rapport ser nærmere på sykepengemottak, yrkesløp og helserelaterte trygdeytelser. remtidens kariesbehandling F Ny forskning, kunstig intelligens og mer individtilpasset kariesbehandling var blant temaene på ORCA-kongressen i Zagreb. ode råd når pasienten har ADHD G Innsikt i ADHD kan gjøre det lettere å forstå pasienten og skape gode behandlingsforløp. entale erosjoner hos unge – hva gjør tannpleierne? D Brus, energidrikker og sportsdrikker peker seg ut som viktige risikofaktorer. Tannpleierne etterlyser tydeligere retningslinjer og bedre registreringsverktøy. ktuelt A Melketenner gir kunnskap om tidlig helse, og et nytt verktøy gjør det enklere å finne kunnskap om sjeldne diagnoser. ontaktinformasjon K Her finner du kontaktinformasjon til NTpFs hovedtillitsvalgte, sentralstyret og lokalavdelingene.

NTpF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

[ Redaktør ]

Bruk stemmen din og behandles, og viser samtidig et behov for Sommeren er gjerne en tid med lavere tempo, men på tannpleierarenaene har det likevel skjedd tydeligere retningslinjer og bedre verktøy. Les mer på side 28. mye! Hvordan skal vi best møte behovene På ISDH i Milano møttes tannpleiere for en rettferdig, tilgjengelig og effektiv fra hele verden til faglig påfyll, forskning tannhelsetjeneste? Det er et stort spørsmål, og nye perspektiver. I Arendal var og et av temaene vi tar tannpleierkompetanse, opp i denne utgaven. forebygging og kapasitet En viktig del av svaret blant temaene som handler også om hvilken sto på agendaen, mens Hvordan skal vi best møte kompetanse tannpleiere ORCA-kongressen i behovene for en rettferdig, trenger, og hvilke Zagreb ga innblikk i muligheter de ønsker seg ny forskning på karies, tilgjengelig og effektiv videre. kunstig intelligens og tannhelsetjeneste? En ny undersøkelse skal mer individtilpasset kartlegge tannpleiernes behandling. behov, ønsker og Det er også mye faglig utviklingsmuligheter, blant annet innen etterpåfyll å hente i denne utgaven av Tannstikka. og videreutdanning, faglige fordypningsløp og Vi ser blant annet nærmere på hvordan masterutdanninger. tannpleiere kan møte pasienter med ADHD på Her får du muligheten til å bli hørt. en god måte. Med kunnskap om hva som kan Undersøkelsen inviterer deg til å dele egne ligge bak pasientens atferd, kan vi lettere skape erfaringer, ønsker og vurderinger. Hva trenger forutsigbarhet og tilpasse du for å utvikle deg videre? Hvilken kompetanse behandlingen. Det er nyttig ønsker du å bygge på? Og hvilke muligheter ser kunnskap å ha med seg i du for deg? verktøykassa. Brus, energidrikker Din stemme teller – bruk muligheten til å svare. og sportsdrikker peker Jeg vil gjerne høre fra deg! seg ut som viktige Send inn tips og innspill til Med vennlig hilsen risikofaktorer for dentale 91795050 erosjoner hos unge. Hva lily@zoome.no gjør tannpleiere når de møter disse pasientene? En ny undersøkelse ser på hvordan tilstanden registreres

Har du på hjertet?

REDAKTØR Lily Kalvø

Hvitere tenner kan gi pasientene dine selvtillit til å smile mere.

Et hvitere smil kan gjøre livet ditt lysere Opalescence bleking er ute på et oppdrag for å gi pasientene dine lysere, hvitere smil slik at de kan vise seg fra sin beste side og få en god følelse, og gjøre gode dager enda bedre. Som verdensleder i profesjonell tannbleking,1 har Opalescence gjort over 100 millioner smil lysere.1 Det er mange bedre dager. Lær mere om våre blekeløsninger på ultradent.eu/smilewithpurpose og gi asientene dine flere gode grunner til å smile. 1. Arkiverte data.

eu.ultradent.blog

[ Lederen ]

Kompetanse bygger framtidens helsetjenester

Fremtidens helsetjenester må bygges på forebygging, og det krever riktig kompetanse

Denne uken deltar jeg på House of Delegates-møtet i International Federation of Dental Hygienists (IFDH) i Italia. Rundt bordet sitter tannpleiere fra hele verden. Vi kommer fra land med ulike helsesystemer, ulike utdanninger og ulike rammevilkår, men en ting går igjen hos alle: Fremtidens helsetjenester må bygges på forebygging, og det krever riktig kompetanse. Noen land arbeider fortsatt for å etablere tannpleieryrket. Andre har gitt tannpleiere en sentral rolle i folkehelsearbeidet, med ansvar for forebygging, tidlig diagnostikk og pasientoppfølging. Felles for alle er utfordringene vi står overfor; en aldrende befolkning, økende sykdomsbyrde og mangel på helsepersonell. Det er utfordringer vi også kjenner godt i Norge. Samtidig pågår det en viktig helsepolitisk debatt her hjemme. Regjeringen har foreslått å fjerne flere lovfestede kompetansekrav i de kommunale helseog omsorgstjenestene. Ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, jordmødre og flere andre profesjoner har med rette reagert. De peker på at når kompetansekrav svekkes, risikerer vi også å svekke kvaliteten på tjenestene innbyggerne mottar. Norsk Tannpleierforening støtter denne kampen fordi vi mener helsetjenestene må organiseres slik at riktig

kompetanse brukes der den gir størst verdi for pasientene og for samfunnet. For tannpleiere er situasjonen litt annerledes. Vi er ikke en lovpålagt yrkesgruppe, men vi utfører likevel en lovpålagt tjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten har et tydelig ansvar for å drive forebyggende og oppsøkende munnog tannhelsearbeid. Dette er ikke en tilleggstjeneste eller noe som kan prioriteres når tiden strekker til. Det er en del av samfunnsoppdraget. Likevel finnes det ingen garanti for at denne delen av oppdraget ivaretas av den profesjonen som har forebygging, helsefremmende arbeid, risikovurdering og tidlig oppdagelse av sykdom som sitt kjerneområde. Det bør bekymre flere enn tannpleierne. Når forebyggende arbeid nedprioriteres, eller tannpleierkompetansen ikke brukes fullt ut, handler det ikke først og fremst om vår profesjon. Det handler om kvaliteten på den tjenesten befolkningen har krav på. Vi vet at forebygging virker. Vi vet at tidlig innsats gir bedre helse, reduserer behovet for omfattende behandling og er god samfunnsøkonomi. Forebygging er likevel ofte det første som presses når økonomien blir trang eller bemanningen er utfordrende. Det er en utvikling vi ikke har råd til. Den pågående tannhelsereformen illustrerer dette godt. Stadig flere grupper får rettigheter i den offentlige

tannhelsetjenesten, senest unge voksne opp til 28 år. Det er en positiv utvikling. Men når flere skal få et tilbud uten at kapasiteten øker tilsvarende, blir det enda viktigere å bruke helsepersonellets kompetanse riktig. Mer behandling alene er ikke svaret, for vi mener forebygging er en del av løsningen. Det er kanskje den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra IFDH-møtet. Uansett om vi snakker

med kolleger fra Europa, Asia, Afrika eller Amerika, er budskapet det samme: De som lykkes best, investerer i forebygging og bruker helsepersonell der kompetansen gjør størst forskjell. Dette handler derfor om noe langt større enn tannpleiere. Det handler om hvilken helsetjeneste vi ønsker å bygge for fremtiden. Norsk Tannpleierforening står sammen med andre helseprofesjoner i

arbeidet for helsetjenester som bygger på kunnskap og kompetanse. Vi må ikke svekke fagkompetansen i en tid hvor behovet for den er større enn noen gang. For framtidens helsetjenester trenger ikke mindre kompetanse. De trenger mer, og de trenger at den brukes riktig!

[ Aktuelt ]

Revidert nasjonalbudsjett 2026:

100 millioner ekstra til offentlig tannhelse Norsk Tannpleierforening er glad for at budsjettforliket i revidert nasjonalbudsjett 2026 tilfører 100 millioner kroner til styrking av tannhelsetjenesten i fylkene. Den offentlige tannhelsetjenesten har over tid vært under press som følge av stram økonomi, økte kostnader og utfordringer med rekruttering. De ekstra midlene vil kunne bidra til å styrke tilbudet til befolkningen og gi fylkene større mulighet til å opprettholde viktige tannhelsetjenester. Samtidig er vi positive til at egenandeler for helsetjenester fjernes for alle under 18 år fra 1. august. Dette er et viktig grep for å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig av familiens økonomi. Norsk Tannpleierforening mener bevilgningen på 100 millioner kroner er et viktig signal om at tannhelse prioriteres. Samtidig er det nødvendig med langsiktige satsinger som styrker forebygging, rekruttering og tannpleierkompetansen i hele landet. Vi forventer at dette følges opp med ytterligere tiltak som sikrer en sterk offentlig tannhelsetjeneste og gode tannhelsetilbud til alle som trenger det.

[ Styre- og administrasjonsnytt ] Foto: Privat

Foto: Privat

STUDENTAVSLUTNINGEN: Ann-Elin Instebø holdt en tale for avgangskullet i Oslo.

FIN AVSLUTNING FOR STUDENTENE

Også i år deltok NTpFs leder, Ann-Elin Instebø, på avslutningsseremonien for studentene i Oslo.

DET BLIR EN NY DAGLIG LEDER/RÅDGIVER I NTPF

Styret hadde et to-dagers møte på Støtvig hotell i Moss i juni. Der ble det vedtatt å utvide staben og ansette en daglig leder/rådgiver. Det kom inn mange gode søkere, og intervjuene ble gjennomført i slutten av august. Vi vil kunne fortelle mer om dette i neste nummer av Tannstikka.

NTpF PÅ PRIDE

Fagansvarlig Gry Jakhelln representerte NTpF på Unios stand under Pride i Oslo. NTpF støtter et inkluderende arbeidsliv med plass for alle.

MED I KAMPEN MOT TOBAKK OG NIKOTIN

NTpF er blitt med i Endgame-alliansen, som er et samarbeid mellom flere helseorganisasjoner som arbeider for å beskytte kommende generasjoner mot tobakk- og nikotinavhengighet. Det første samarbeidsmøtet fant sted 25. august. Nikotin påvirker også munnhelsen, og derfor er dette en kamp som angår oss. Som tannpleiere møter vi barn, unge og voksne hver dag. Vi vet at forebygging virker, og ønsker å bidra til at færre utvikler nikotinavhengighet. Les mer på endgame.no.

Det var som vanlig en flott seremoni, og hun hadde gleden av å holde tale til studentene – både tannleger, tannlegespesialister og våre egne tannpleiere. Se bilder av flere avgangskull på side 32. Vi gratulerer alle med fullført utdanning!

Markeringsdager September 10. Verdensdagen for selvmordsforebygging 17. Verdensdagen for pasientsikkerhet 21. Den internasjonale Alzheimerdagen 25. Verdens farmasøytdag 29. Verdens hjertedag Oktober 1. FNs internasjonale dag for eldre 2. World Smile Day 10. Verdensdagen for psykisk helse 15. Verdens håndvaskedag 20. Verdens osteoporosedag 29. Verdensdagen for hjerneslag

[ Styre- og administrasjonsnytt ]

I neste utgave.. Foto: Frøydis Haug Innlandet fylkeskommune

Tannpleiere skal styrke eldresatsingen

Foto: Privat KIRKENES: Engasjerte tillitsvalgte på samling. Fra venstre: Linda Lissner, Karin Johnsen, Tonje Tauselv, Anne Kari Ellila, Benthe Sogn og Ann-Elin Instebø.

TILLITSVALGTE SAMLET I KIRKENES

I juni besøkte leder og nestleder Finnmark, der de hadde samling og opplæring med de tillitsvalgte. Det ble også tid til klinikkbesøk i Kirkenes og gode møter med medlemmer. NTpF ønsker å gjennomføre flere slike samlinger fremover. Vi takker for gjestfriheten! Foto: Privat

ARENDALSUKA: TANNPLEIERKOMPETANSE PÅ AGENDAEN

Jubilanter 60 ÅR

Hilde V. Klareng Kari Anne Nisja Vivi Slotterøy

50 ÅR

Heidi Leirvik Åse Ragnhild Rasmussen

Forebygging, kompetanse og kapasitet sto sentralt da NTpF deltok på årets Arendalsuka. Flere av debattene handlet om hvordan vi skal utvikle både tannhelsetjenesten og fremtidens helsetjenester. Fra NTpF deltok styremedlem Mari Skie Danielsen og fagansvarlig Gry Jakhelln. De fulgte debatter og samtaler om blant annet tannhelse, folkehelse, sosial ulikhet og fremtidens helseog tannhelsetjeneste. Les reportasjen fra Arendalsuka på side 10 i denne utgaven av Tannstikka.

Innlandet fylkeskommune lyser ut hele åtte tannpleierstillinger for å styrke det forebyggende tannhelsetilbudet til eldre. Vi ser nærmere på satsingen, de nye arbeidsoppgavene og yrkesmulighetene for tannpleiere.

40 ÅR

Liv Runi Egestad Susan Liset Lodeweges

ARENDALSUKA 2026: Styremedlem Mari Skie Danielsen og fagansvarlig Gry Jakhelln deltok fra NTpF.

FULLT PROGRAM: Arendalsuka byr på debatter, samtaler og møteplasser – og et yrende liv mellom arrangementene. Foto: Arendalsuka/Mona Hauglid

Tannpleierstemmen på Arendalsuka 2026 Hvordan skape en bærekraftig helsetjeneste når behovene øker og ressursene er knappe? Arendalsuka ble en tydelig påminnelse om at tannpleiernes kompetanse er en del av svaret. TEKST: Gry Jakhelln

Fra NTpF deltok styremedlem Mari Skie Danielsen og fagansvarlig Gry Jakhelln på Arendalsuka. Gjennom tre innholdsrike dager fulgte vi debatter og samtaler om blant annet tannhelse,

folkehelse, forebygging, sosial ulikhet og utviklingen av fremtidens helseog tannhelsetjeneste. Noen arrangementer handlet direkte om tannhelsetjenesten,

mens andre tok opp bredere helsepolitiske problemstillinger. Det var mange temaer som er relevante for tannpleiere: Hvordan forebygger vi fremfor å reparere? Hvordan bruker vi

[ Arendalsuka 2026 ]

helsepersonellets kompetanse bedre? Hvordan reduserer vi sosial ulikhet? Og hvordan sørger vi for at munnhelse faktisk blir betraktet som en del av den generelle helsen? KUNNSKAP MÅ BRUKES I TJENESTEN Debatten «En kunnskapsbasert tannhelsetjeneste», arrangert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre, belyste arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget for oral helse. Det handler ikke bare om hvor mye forskning og kunnskap som utvikles, men også om hvordan kunnskapen faktisk tas i bruk i tannhelsetjenesten. Dette er et viktig perspektiv for tannpleiere. En kunnskapsbasert tjeneste krever at forskning skjer tett på praksis, at tannhelsepersonell deltar i kunnskapsutviklingen, og at ny kunnskap faktisk implementeres i klinikken. Tannhelseutvalget har også pekt på behovet for en kunnskapsbasert tannhelsetjeneste og for å styrke praksisnær og klinisk forskning. For NTpF er det viktig at også tannpleiernes perspektiv og kompetanse er representert i denne kunnskapsutviklingen. Tannpleiere møter store deler av befolkningen gjennom hele livsløpet og sitter på verdifull kunnskap om forebygging, helsefremming, pasientatferd og hvilke tiltak som fungerer i praksis. TRYGGE HELSETJENESTER – OGSÅ FOR BARN OG UNGE Barnesykepleierne NSFs arrangement «Når helsehjelpen blir traumatiserende: Hvem har ansvar for barn og unges trygghet i helsevesenet?» satte søkelyset på et alvorlig tema. Selv om temaet ikke handlet spesielt om tannhelse, er problemstillingen høyst relevant også for oss. Noen barn og unge møter tannhelsetjenesten

med betydelig frykt og uro for undersøkelser og behandling. Trygghet, kommunikasjon, medvirkning og forståelse for det enkelte barnets behov er derfor en viktig del av også vår tjeneste, ikke minst i møte med barn og unge som har hatt vanskelige erfaringer med helsevesenet. For oss var dette også en påminnelse om betydningen av det forebyggende perspektivet. Gode møter med tannhelsetjenesten tidlig i livet kan påvirke hvordan den enkelte forholder seg til egen munnhelse og tannhelsetjenesten senere. HVEM SKAL GJØRE JOBBEN? Tirsdag formiddag var det tid for NTpFs egen debatt i samarbeid med SMB Norge: «Hvem skal gjøre jobben i fremtidens tannhelsetjeneste?» Linda Stein, tannpleier og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, innledet debatten. Hun tok oss fra en historisk tannhelsetjeneste dominert av reparasjon og behandling og frem til dagens sykdomsbilde, der behovet for forebygging blir stadig tydeligere. Den demografiske utviklingen gir flere eldre som beholder egne tenner, samtidig som kroniske sykdommer, legemiddelbruk og redusert funksjonsevne kan gjøre det vanskeligere å ivareta egen munnhelse. Samtidig ser vi utfordringer som periodontitt og syreskader. Mye av dette kan forebygges. Likevel har Norge om lag fire ganger så mange tannleger som tannpleiere, og det utdannes fortsatt langt flere tannleger enn tannpleiere. Det var nettopp dette paradokset NTpF ønsket å sette på dagsordenen.

Foto: Privat HOLDT INNLEDNING: Linda Stein, tannpleier og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, innledet NTpFs debatt om fremtidens tannhelsetjeneste. Foto: Privat

Tannpleiere er utdannet med forebygging, helsefremming, diagnostikk og folkehelsearbeid som sentrale deler av kompetansen. Når fremtidens tannhelsetjeneste skal utvikles, må vi spørre om vi bruker denne kompetansen godt nok? Mari Skie Danielsen representerte NTpF i panelet, sammen med stortingsrepresentantene Marian Hussein (SV) og Stig Atle Abrahamsen (FrP). Mari var tydelig på at en tannhelsereform må ha et mål som handler om mer enn å gi stadig flere rett til behandling. Pasienten må stå i sentrum, forebygging må prioriteres, og befolkningen må få kunnskap som gjør den bedre i stand til å ivareta egen munnhelse. Og skal tannpleierne gjøre mer av dette arbeidet, må vi utdanne

Hvordan skal vi bruke den samlede kompetansen i tannhelsetjenesten best mulig? 11

[ Arendalsuka 2026 ] Foto: Privat

Fremtidens tannhelsetjeneste: NTpF satte tannpleiernes kompetanse, forebygging og riktig bruk av personell på dagsordenen under Arendalsuka. I panelet deltok Marian Hussein (SV), Stig Atle Abrahamsen (FrP), Linda Stein (UiT Norges arktiske universitet) og Mari Skie Danielsen (NTpF).

flere. NTpF løftet derfor behovet for flere studieplasser i tannpleie som en helt sentral del av diskusjonen om fremtidens tannhelsetjeneste. RETT KOMPETANSE TIL RETT OPPGAVE Et sentralt spørsmål i debatten var hvordan vi bruker den samlede kompetansen i tannhelsetjenesten. Oppgaver som ligger innenfor tannpleierens kompetanse, bør kunne utføres av tannpleiere. Tannlegenes mer omfattende kompetanse kan dermed brukes på oppgaver som faktisk krever den. En slik arbeidsdeling kan gi bedre ressursutnyttelse, samtidig som forebygging og helsefremmende arbeid får større plass. Dette blir særlig viktig dersom flere grupper skal omfattes av offentlig finansierte tannhelsetjenester. Nye rettigheter skaper også økt

etterspørsel etter personell. Da er det ikke tilstrekkelig bare å diskutere hvor mange tannleger vi trenger. Vi må diskutere hele tannhelseteamet og hvilke oppgaver de ulike profesjonene kan og bør utføre. Hvordan kapasiteten i privat sektor kan brukes bedre var også et diskusjonstema. En betydelig andel av tannpleierne arbeider privat. Skal en utvidet offentlig finansiert tannhelsetjeneste lykkes, må derfor den samlede kapasiteten i offentlig og privat sektor ses i sammenheng. Senere samme dag fulgte vi også med på debatten «Tannhelsereformen – er det plass til flere pasienter i køen?». Her sto nettopp kapasitet, ventetider og forholdet mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste sentralt. MUNNHELSE MÅ INN I RESTEN AV HELSETJENESTEN Dagen ble avsluttet med «Integrering

Hvordan forebygger vi fremfor å reparere? 12

av munnhelsen i helsetjenesten», arrangert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre. Her ble en utfordring vi kjenner godt, satt på dagsordenen: Tannhelsetjenesten og resten av helseog omsorgstjenesten arbeider fortsatt i for stor grad i hver sine systemer. Siloorganisering, uklare ansvarsforhold og ulike finansieringsog styringssystemer var blant barrierene som ble trukket frem. Mangelfull kommunikasjon mellom tjenestene og få etablerte rutiner for henvisning og oppfølging gjør også samhandling vanskeligere. I tillegg ble det pekt på lite tverrprofesjonell utdanning og trening, ulike fagtradisjoner, språk og arbeidskulturer, og konkurransen om tid og ressurser i en allerede presset helsetjeneste. Et utsagn fra presentasjonen oppsummerte utfordringen godt: «Strukturer skaper forutsetninger for samhandling, men det er prosessene som skaper integrasjon.» Det ble også påpekt at man kan tegne et nytt organisasjonskart på én dag, mens det kan ta ti år å bygge en samarbeidskultur. Dette er særlig interessant sett fra et tannpleierperspektiv. Tannpleiere har kompetanse innen forebygging og helsefremming og arbeider allerede mot blant annet barn, eldre og mennesker med ulike helseutfordringer. Denne kompetansen kan brukes enda bedre i samarbeid med kommunale helseog omsorgstjenester og andre deler av helsetjenesten. Skal vi virkelig mene at munnen er en del av kroppen, må det også gjenspeiles i hvordan tjenestene organiseres og samarbeider. FOLKEHELSE – DE STORE UTFORDRINGENE HENGER SAMMEN På seminaret «Folkehelsa i Norge: Dette er de største utfordringene,

[ Arendalsuka 2026 ]

og slik bør vi løse dem», arrangert av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ble de store folkehelseutfordringene satt inn i en større sammenheng. En aldrende befolkning, sosial ulikhet i helse, psykisk helse, levevaner og press på helseog omsorgstjenestene kan ikke løses av helsetjenesten alene. For oss som tannpleiere er dette et viktig perspektiv. Munnhelse eksisterer ikke i et vakuum. Levekår, økonomi, utdanning, helsekompetanse, kosthold og tilgang til tjenester påvirker risikoen for orale sykdommer. Mange av de store ikke-smittsomme sykdommene deler dessuten risikofaktorer med orale sykdommer. Folkehelseperspektivet minner oss om at fremtidens tannhelsetjeneste ikke bare kan handle om hva vi gjør når pasienten allerede sitter i behandlingsstolen. Forebyggende og helsefremmende arbeid må stå sentralt. Sosial ulikhet går igjen på tvers av helsetjenesten. Vi hørte også på samtalen «Ulik tilgang, ulik helse: Den nye sosiale kløften i fedmebehandling». Temaet var et annet enn tannhelse, men problemstillingen var gjenkjennelig: Hvem får tilgang til behandling, hvem faller utenfor, og hvordan påvirker økonomi og andre ressurser muligheten til å oppnå god helse? For oss var det interessant å se parallellene til tannhelse. Også på vårt område er sykdom og behov skjevt fordelt i befolkningen. Skal vi redusere sosial ulikhet i helse, er det ikke nok å tilby mer behandling. Vi må også arbeide med årsakene til sykdom, forebygging, helsekompetanse og tilgjengelige tjenester. Dette er et område hvor tannpleiere har mye å bidra med. HVOR GÅR FREMTIDENS TANNHELSETJENESTE? Arendalsuka ble for vår del avsluttet med enda en debatt om fremtidens

Skal vi skape en bærekraftig tannhelsetjeneste for fremtiden, kan vi ikke bare diskutere hvordan vi skal behandle flere tannhelsetjeneste. Flere av spørsmålene som hadde gått igjen gjennom uka, sto sentralt: finansiering, kapasitet, organisering, forholdet mellom offentlig og privat sektor og hvordan vi skal sikre nok kvalifisert personell. For oss ble dette en passende avslutning på noen innholdsrike dager. Mens mye av diskusjonen handler om hvordan en tannhelsereform skal finansieres og organiseres, sitter vi igjen med et spørsmål som må få større plass: Hvordan skal vi bruke den samlede kompetansen i tannhelsetjenesten best mulig? For NTpF betyr det at diskusjonen om personell og utdanningskapasitet ikke bare kan handle om tannleger. Vi må også spørre hvor mange tannpleiere Norge trenger, hvilken kompetanse fremtidens tjeneste trenger og hvilke oppgaver tannpleierne skal ha. EN TYDELIGERE TANNPLEIERSTEMME Etter tre innholdsrike dager satt vi igjen med mange inntrykk, men også en tydelig rød tråd. Enten diskusjonen handlet om tannhelsereform, folkehelse, sosial ulikhet, forskning eller samarbeid mellom tjenester, kom vi stadig tilbake til noen av de samme spørsmålene: Hvordan kan vi forebygge mer? Hvordan bruker vi kompetansen bedre? Og hvordan skaper vi en bærekraftig tjeneste som møter dem som trenger den mest? For NTpF er svarene nært knyttet til tannpleiernes kompetanse innen forebygging, helsefremming, helsekompetanse og klinisk tannpleie. Vi arbeider både individ- og

befolkningsrettet, og kompetansen vår kan brukes langt mer i samarbeid med den øvrige helseog omsorgstjenesten. Men da må det også satses på yrkesgruppen. Vi trenger flere studieplasser og flere tannpleiere, bedre oppgavedeling der riktig kompetanse brukes til riktig oppgave, og bedre utnyttelse av kapasiteten i både offentlig og privat tannhelsetjeneste. Munnhelse må også i større grad integreres i den øvrige helseog omsorgstjenesten. Ikke minst må forebygging få en reell plass i utviklingen av tannhelsetjenesten. For dette er kanskje den tydeligste refleksjonen vi tar med oss hjem fra Arendal: Skal vi skape en bærekraftig tannhelsetjeneste for fremtiden, kan vi ikke bare diskutere hvordan vi skal behandle flere. Vi må også diskutere hvordan vi kan bidra til at færre trenger behandling – og hvordan tannpleiernes kompetanse kan brukes for å få det til. T

Foto: Privat

PÅ PLASS I ARENDAL: Styremedlem Mari Skie Danielsen (t.v.) og fagansvarlig Gry Jakhelln fulgte debatter og samtaler om fremtidens tannhelsetjeneste under Arendalsuka.

[ Aktuelt: ISDH 2026 ]

Munnhelse er mer enn bare tenner Årets ISDH viste hvor bredt tannpleierfaget er blitt – fra forebygging og sammenhengen mellom munn og kropp til kvinnehelse, kognitiv helse og kunstig intelligens. TEKST: Anne-Mai Nilssen FOTO: Privat

Det internasjonale symposiet for tannpleiere (ISDH) gikk av stabelen i Milano på Allianz MiCo. Med over 1200 deltakere fra 42 land er dette den desidert største internasjonale møteplassen for yrkesgruppen vår. For min egen del startet reisen litt før de andre, som delegat for Norge sammen med leder Ann-Elin Instebø.

ISDH og IFDH

• IFDH er det internasjonale forbundet for tannpleiere. IFDH står bak ISDH og organiserer blant annet House of Delegates og det internasjonale samarbeidet, blant annet med WHO. Forbundet ble opprettet i Oslo i juni 1986. Fouzieh Eliassy fra Sverige er ny president og skal lede forbundet de neste to årene. • ISDH er det internasjonale symposiet for tannpleiere, altså den internasjonale fagkongressen som arrangeres annethvert år. I 2026 ble den arrangert i Milano.

INTERNASJONALT FELLESSKAP: Delegater fra IFDHs medlemsland samlet ved Lago Maggiore før ISDH 2026.

HOUSE OF DELEGATES VED LAGO MAGGIORE Før dørene åpnet i Milano, var vi som offisielle delegater – to fra hvert medlemsland – samlet til IFDHs House of Delegates-møte ved den idylliske innsjøen Lago Maggiore. Å representere Norge i slike rammer var både stas og en utrolig fin opplevelse. Her ble det jobbet med de formelle linjene for det internasjonale samarbeidet, og møtet la et godt grunnlag for det tette samholdet vi har på tvers av landegrensene. Styret i IFDH har de to siste årene jobbet godt sammen, og både presidenten og den påtroppende presidenten har representert oss på flere viktige arenaer. Noe av det aller viktigste har vært samarbeidet med WHO. Vi vil i NTpFs sosiale medier og på hjemmesiden legge ved en filmsnutt

fra styret i IFDH som viser litt mer hvilket arbeid som er lagt ned, og hvor viktig deltakelsen vår i denne globale sammenhengen er. EN ÅPNING SOM GA GÅSEHUD Etter dagene ved innsjøen fortsatte turen til Milano og selve kongressen. Åpningsseremonien satte virkelig tonen for dagene som fulgte, med masse entusiasme og gjensynsglede. Den italienske tannpleierforeningen (AIDI) og styret i IFDH ønsket oss velkommen med kunstneriske innslag og en høytidelig flaggseremoni. Det å få være delegat og gå opp med flaggene ga en skikkelig følelse av å være del av et stort, globalt fellesskap. Den vitenskapelige komiteen hadde også gjort en kjempejobb med å sy sammen et variert og spennende program.

[ Aktuelt: ISDH 2026 ]

SOSIALT FELLESSKAP: Skandinaviske delegater samlet til hyggelig middag ved Lago Maggiore.

MUNN OG KROPP HØRER SAMMEN Årets hovedtema var «Oral Health and General Health: Prevention & Progress» – et tema som treffer uansett hvor man jobber. Det handler om å se munnhelse i sammenheng med resten av kroppen gjennom hele livet. Det ble lagt frem mye spennende forskning, blant annet med fokus på periodontitt knyttet til livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. I år var det også ekstra fokus på kvinnehelse og kognitiv helse, som for eksempel Alzheimers. Flere foredrag handlet også om kommunikasjon og hvordan vi lettest når frem til pasienten med kunnskapen vår. Alt i alt viser dette den tydelige utviklingen fagfeltet vårt står i: Vi er på full fart bort fra å «bare» rense tenner, til å bli anerkjent som en viktig brikke for pasientens generelle helse. KUNSTIG INTELLIGENS PÅ VEI INN I KLINIKKEN Vi fikk også et innblikk i teknologien

som venter oss fremover. Kunstig intelligens (AI) er på full fart inn i for eksempel røntgendiagnostikken, og det ble vist frem nye apper som skal hjelpe til med pasientmotivasjon. I tillegg kommer det stadig bedre digitale verktøy som hjelper oss med å gjøre mer nøyaktige og individuelle risikovurderinger av pasientene i hverdagen. FULL FART PÅ MESSEGULVET Mellom slagene var det et yrende liv på utstillingsmessen. Her var 34 forskjellige leverandører på plass for å vise frem det nyeste innen tannpleieprodukter og smarte hjelpemidler til klinikken. Det ga masse god inspirasjon til å ta med hjem til egen arbeidshverdag. Vi møtte også noen av de andre norske deltakerne som hadde valgt å ta turen til Italia. Sammen spiste vi god italiensk mat i fantastiske omgivelser, både i sentrum av Milano, og under festmiddagen i regi av IFDH. Alt i alt var dagene i Italia en

SAMMEN MED NYVALGT PRESIDENT: AnneMai Nilssen (t.v.) og Ann-Elin Instebø (t.h.) sammen med Fouzieh Eliassy, som skal lede IFDH de neste to årene.

Det er bare å glede seg – fremtiden for oss tannpleiere blir både mer digital, mer helhetlig og utrolig spennende!

skikkelig vitamininnsprøytning. Det er bare å glede seg – fremtiden for oss tannpleiere blir både mer digital, mer helhetlig og utrolig spennende! T

[ Aktuelt: ISDH 2026 ]

Forebyggende arbeid for de yngste Hvilke tiltak gjennomføres for å fremme oral helse blant førskolebarn (0–6 år) i DOT, og hvordan opplever tannpleiere dette arbeidet? TEKST: Ann-Elin Instebø

På ISDH holdt vår «egen» Anne Breivik (bildet t.h.) både presentasjon og posterpresentasjon om en studie hun startet høsten 2025. Studien bygger på intervjuer med 13 tannpleiere fra ulike deler av Norge som har erfaring med helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot førskolebarn i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Intervjuene omhandlet hvilke tiltak som gjennomføres, hvilke faktorer som fremmer eller hindrer arbeidet, og hvordan tiltakene evalueres.

Foreløpige resultater viser at det finnes et bredt spekter av forebyggende tiltak, men at arbeidet ofte er avhengig av lokale initiativ og enkeltpersoners engasjement. Godt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og andre aktører, som helsestasjoner og barnehager, er avgjørende for å lykkes. Samtidig peker studien på utfordringer knyttet til manglende systematikk, evaluering og organisatorisk forankring. Studien vil gi ny kunnskap om hvordan det forebyggende arbeidet

for de yngste barna kan styrkes og videreutvikles i Den offentlige tannhelsetjenesten. Den løfter også frem den viktige rollen tannpleiere har i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge.

Verdens beste tannpleiere hedret Årets World Dental Hygiene Awards ble delt ut under ISDH – en hyllest til tannpleiernes mangfold og viktige innsats verden over. TEKST: Ann-Elin Instebø FOTO: Privat

Prisutdelingen ble åpnet av Mayumi Kandea, direktør i Sunstar Foundation, som også sammen med tidligere IFDHpresident Jill Rethman ledet publikum gjennom presentasjonen av prisvinnerne. Prisene løfter frem tannpleiere som har utmerket seg innen ulike områder av profesjonen. Årets vinnere representerte blant annet folkehelse, forskning, klinisk praksis, entreprenørskap, akademia og unge talenter, og viser hvor bred og betydningsfull tannpleierrollen er internasjonalt.

Prisutdelingen illustrerte hvordan tannpleiere over hele verden bidrar på svært ulike arenaer, samtidig som det var et tydelig budskap om at tannpleiere spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for bedre oral helse globalt. For Norsk Tannpleierforening var det inspirerende å se hvordan profesjonen utvikles internasjonalt. Prisvinnernes arbeid viser at tannpleiere kan være ledere, forskere, innovatører og sterke pådrivere for folkehelse. Dette er en utvikling som også er relevant i Norge,

HEDRET FOR INNSATSEN: Årets World Dental Hygiene Awards løftet frem tannpleiere innen blant annet forskning, folkehelse, klinisk praksis og entreprenørskap. Foto: ISDH

hvor tannpleiernes kompetanse bør tas enda bedre i bruk i fremtidens helsetjeneste. T

Zara, 61

Carole, 45

Kreftbehandling

Arthur, 73

Kroniske sykdommer

Anna, 54

Eldre

Polyfarmasi

Jane, 49 Overgangsalder

Munntørrhet er en akselerator for karies 1 av 5 voksne pasienter lider av munntørrhet1 Blant eldre og de som tar visse medisiner, øker dette til 2 av 5

Munntørrhet er en akselerator for karies Karies kan utvikle seg raskt når spyttproduksjonen er lav. Munntørrhet kan føre til: Redusert buffer kapasitet

Økt bakterievekst

Redusert naturlig rensing

Nedsatt remineralisering

Økt karies progresjon

Anbefal Duraphat® 5mg/g for å beskytte dine pasienter med munntørrhet mot karies.

1070-01 Okt 2025

Referanser: 1. Danish Dental Association 2018. 2. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. Duraphat (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g. Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter. Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/dag). 17 Pris: Ikke fastsatt. Reseptgruppe F. Utleveringsbestemmelser: Reseptfri med veiledning. Utleveres av helsepersonell i apotek. For mer informasjon se Felleskatalogtekst eller SPC på www.felleskatalogen.no Kontakt informasjon: Colgate-Palmolive A/S. Juli 2025

[ Aktuelt ]

Hvilken kompetanse trenger du i fremtidens tannhelsetjeneste? Din stemme kan forme utviklingen av tannpleieryrket. Nå vil vi gjerne vite hva du mener. TEKST: Anne Elisabeth Munster Halvari FOTO: Marie L. Johansen/ UiO/ Stig Brøndbo/UiT/Tarjei Krogh/Privat

Vi trenger bredden og variasjonen i dine erfaringer for å vise kompetansen, samfunnsoppdraget og mangfoldet i tannpleierrollen. Derfor håper NTpF at du setter av tiden og bruker anledningen til å si hva du mener.

Om prosjektet

Målet er å kartlegge hvilke ønsker og behov tannpleiere har i arbeidshverdagen – blant annet når det gjelder etter- og videreutdanning, kliniske fordypningsløp og masterutdanninger – og hvordan tannpleierkompetansen kan brukes best mulig i framtidens tannhelsetjeneste.

Tannhelsetjenesten står midt i en omfattende endringsprosess. Nå ønsker en forskergruppe, i samarbeid med NTpF, å kartlegge tannpleiernes framtidige kompetansebehov og utviklingsmuligheter – og din erfaring er viktig for at resultatet skal bli representativt. Sett av noen minutter når undersøkelsen kommer på e-post før jul. Svarene kan få betydning for hvordan yrket ditt utvikler seg videre. Ved å svare bidrar du til å dokumentere hvilke behov du og andre tannpleiere faktisk har, og hvilke faglige, kliniske og karrieremessige veier som oppleves meningsfulle og realistiske. Undersøkelsen ser blant annet på kortere etterutdanninger og kurs, kliniske fordypningsløp,

kombinasjoner av klinisk praksis, tjenesteutvikling og forskning, samt ulike masterløp. HVORFOR GJENNOMFØRES UNDERSØKELSEN? Tannhelsetjenesten er i endring. Flere pasienter lever lenger med kroniske og sammensatte medisinske tilstander, og den demografiske utviklingen gjør at eldrehelse stadig blir viktigere. For tannpleiere innebærer dette økende utfordringer knyttet til eldre pasienter, med blant annet redusert mobilitet, redusert evne til egenomsorg, rotkaries og komplekse medisinske tilstander. Hos yngre pasienter ser man at erosjoner øker, og helsefremmende arbeid knyttet til livsstil og

[ Aktuelt ]

folkehelsetiltak vil være avgjørende. Diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter i alle aldre med periodontitt vil trolig bli en stadig større del av tannpleiernes hverdag, både i offentlig og privat sektor. Samtidig forventes det at tannhelsetjenesten i større grad integreres i de øvrige helseog omsorgstjenestene, med økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, folkehelse og sosial ulikhet i helse, digitalisering og tjenesteutvikling, samt tverrfaglig og tverrprofesjonell samhandling. For å møte disse endringene er det behov for økt kunnskap om hvilken kompetanse tannpleiere trenger mer av, hvilke faglige karriereveier som bør utvikles, og hvordan tannpleiernes kliniske autonomi - og generelle autonomi og handlingsrom kan styrkes.

Ingen kjenner tannpleieryrket bedre enn deg som står i det hver dag

flere faglige utviklingsmuligheter. Det etterspørres også tydeligere karriereløp og bedre lønnsmessige insentiver knyttet til kompetanse, som videreutdanning, master og økt ansvar.

HVA ØNSKER VI SVAR PÅ? Undersøkelsen skal løfte fram dine tannpleierfaglige erfaringer og vurderinger, blant annet: • Hvilken kompetanse trenger du som tannpleier framover? • Hvilke fagområder og fordypninger er det behov for? • Hvordan kan kompetansen din brukes mer bærekraftig og effektivt? • Hvilke ansvarsområder og karriereveier ønsker du for tannpleiere? • Hvordan bør tjenesten organiseres for å bruke kompetansen bedre?

HVORDAN KAN SVARENE DINE BRUKES? Når forskergruppen i samarbeid med NTpF samler inn svar fra tannpleiere over hele landet, får vi et tydeligere bilde av hva tannpleiere selv mener bør utvikles. Svarene dine kan gi NTpF et sterkere grunnlag i dialogen med politikere, utdanningsmiljøer og arbeidsgivere, og bidra til å synliggjøre tannpleiernes rolle og kompetanse i framtidens helsetjenester. Svarene kan også bidra til å utvikle nye ansvarsområder, faglige karriereveier og utdanningsløp – og styrke tannpleiernes autonomi og profesjonsidentitet. Ved å svare på undersøkelsen er du med på å påvirke hvordan tannpleieryrket kan utvikles faglig, klinisk og strukturelt i årene som kommer!

GENERELL- OG KLINISK AUTONOMI, FAGLIG UTVIKLING OG LØNN Mange tannpleiere ønsker større selvstendighet og handlingsrom, både i kliniske vurderinger og i yrkesutøvelsen generelt. Tydeligere ansvarsområder kan gi bedre utnyttelse av kompetansen og

PRAKTISK INFORMASJON Du vil motta en lenke til undersøkelsen på e-post fra NTpF rett over nyttår. Vi oppfordrer alle tannpleiere til å svare – uavhengig av om du jobber i offentlig eller privat sektor, klinisk eller utadrettet, med administrasjon, ledelse, undervisning, prosjektarbeid eller forskning. T

PROSJEKTMEDLEMMER: Ragnar Håkstad , Daniel K. Braadland, Olga Golburean, Anne E. M. Halvari Linda Stein (leder), og Adam Rogers.

[ Aktuelt ]

Mange tannpleiere blir i yrket En ny rapport ser nærmere på sykepengemottak, yrkesløp og helserelaterte trygdeytelser. Hvordan skiller tannpleiere seg fra andre yrkesgrupper? TEKST: Lily Kalvø og Gry Jakhelln

På et frokostseminar 22. april i år ble rapporten Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger lagt fram. Rapporten fra Frischsenteret, i samarbeid med Unio og KLP, undersøker sammenhengen mellom relasjonelt arbeid, yrkeskarrierer, sykepengemottak og helserelaterte trygdeytelser. HVA ER ET RELASJONELT YRKE? Rapporten handler om relasjonell eksponering, altså forhold i arbeidet som oppstår i kontakten med mennesker som ikke er kolleger. Forskerne ser blant annet på hvor mye kontakt yrkesutøverne har med brukere og klienter, og hvor følelsesmessig krevende denne kontakten er.

PÅ BAKGRUNN AV DETTE ER YRKENE DELT INN I TRE GRUPPER: • Dybdeyrkene har mye og følelsesmessig krevende kontakt med brukere eller klienter. • Overflateyrkene har også mye personlig kontakt, men kontakten er mer overfladisk. • Restyrkene er yrker der slik kontakt ikke er fremtredende.

Ser man på tannpleierne født i 1972, inngår 16 personer i analysen av perioden fra 32 til 47 år. I gruppen født i 1957 inngår 20 tannpleiere i analysen av perioden fra 47 til 62 år. Rapporten følger dermed to grupper tannpleiere gjennom ulike deler av yrkeslivet: 1972-kullet fra 32 til 47 år og 1957-kullet fra 47 til 62 år.

Tannpleiere er klassifisert som et overflateyrke, sammen med blant annet fysio- og ergoterapeuter, radiografer og bibliotekarer.

SYKEPENGEMOTTAK - HVORDAN LIGGER TANNPLEIERE AN? For å forstå hva tallene for tannpleiere betyr, må de ses i sammenheng med de andre yrkesgruppene i rapporten. Vi ser først på 1972-kullet, som rapporten følger fra 32 til 47 år. Da personene i 1972-kullet var 32 år, hadde overflateyrkene i gjennomsnitt

SLIK ER ANALYSEN STRUKTURERT Tannpleiere er en liten gruppe i materialet.

[ Aktuelt ]

18,2 sykepengedager, mens restyrkene lå på 11,6. Tannpleierne lå på 10,9 dager. Da de samme personene var 47 år, hadde overflateyrkene i gjennomsnitt 13,8 sykepengedager, mot 8,8 i restyrkene. Tannpleierne lå da på 10,5 dager. Tannpleiernes sykepengemottak lå lavere enn gjennomsnittet for overflateyrkene på begge alderstrinn. Ved 32 år lå tannpleierne også litt under restyrkene, mens de ved 47 år lå noe over. I 1972-kullet var sykepengemottaket lavere ved 47 år enn ved 32 år i alle tre gruppene. Det betyr ikke nødvendigvis mindre sykefravær. Rapporten peker blant annet på at flere etter hvert mottar helserelaterte ytelser eller står mindre i arbeid, og dermed ikke inngår i sykepengestatistikken på samme måte. SENERE I YRKESLIVET Ser vi på tannpleierne født i 1957, inngår 20 personer i analysen av yrkesløpet fra 47 til 62 år. Tre av fire var fortsatt tannpleiere ved 62 år. Samtidig økte sykepengemottaket i denne gruppen fra 7,1 dager ved 47 år til 29,0 dager ved 62 år. Her er utviklingen altså motsatt av den vi så i 1972-kullet: Sykepengemottaket økte betydelig fra 47 til 62 år. Rapporten slår ikke fast at jobben er årsaken til økningen. Forskerne understreker at analysen viser sammenhenger, ikke årsakssammenhenger. HELSERELATERTE TRYGDEYTELSER Vi ser først på 1972-kullet. Da personene var 47 år, mottok 6,3 prosent av tannpleierne AAP eller uføretrygd. Til sammenligning var andelen 14,1 prosent i overflategruppen, mot 7,4 prosent i restgruppen. Tannpleierne i dette kullet lå altså lavere enn gjennomsnittet for

Foto: Privat

overflategruppen, og også noe lavere enn restgruppen. I 1957-kullet var 10 prosent av tannpleierne mottakere av AAP eller uføretrygd ved fylte 62 år. Til sammenligning var andelen 27,2 prosent i overflategruppen og 16,5 prosent i restgruppen. Ved 62 år var dermed andelen tannpleiere som mottok helserelaterte trygdeytelser, lavere enn andelen i både overflate- og restyrkene. Det viser hvor stor variasjonen kan være mellom enkelt-yrker innenfor de tre gruppene. FORSKJELLENE ØKER Her løfter vi blikket fra tannpleierne og ser på yrkesgruppene i undersøkelsen samlet. Fra perioden 2004–2009 til 2014– 2019 gikk både sykepengemottaket og bruken av helserelaterte trygdeytelser ned i overflate- og restyrkene. I dybdeyrkene var utviklingen annerledes: Sykepengemottaket var mer stabilt, mens mottaket av helserelaterte trygdeytelser økte. Forskjellene mellom de tre gruppene i undersøkelsen har dermed i stor grad økt. HVA BETYR DETTE FOR TANNPLEIERYRKET? Tannpleiere er plassert i gruppen overflateyrker, som er én av de to gruppene forskerne regner som relasjonelt eksponerte. Rapporten peker på en sammenheng mellom relasjonelt arbeid og sykepengemottak og helserelaterte trygdeytelser. Analysen viser imidlertid ikke at relasjonelt arbeid er selve årsaken til høyere sykepengemottak eller større bruk av helserelaterte trygdeytelser. Forskjellene mellom yrkesgruppene blir mindre når forskerne tar hensyn til kjønn, utdanning og inntekt, men de består. For tannpleiere kan funnene være en påminnelse om betydningen av

SEMINAR: Henrik Dahle fra Unio og fagleder Vibeke Os Bratlie i KLP presenterte en ny rapport.

et godt psykososialt og relasjonelt arbeidsmiljø. Det kan også være grunn til å se nærmere på forebyggende arbeid, for eksempel god organisering av pasientkontakt, støtte og kollegaveiledning, mestringstiltak og kompetanse i håndtering av emosjonelle krav.

Les mer på tannpleierforeningen.no:

Tannpleieryrket og relasjonelle belastninger i arbeidslivet

[ ORCA 2026: ]

Fremtidens kariesbehandling Ny forskning, kunstig intelligens og mer individtilpasset kariesbehandling var blant temaene da forskere og klinikere fra hele verden møttes på ORCA-kongressen i Zagreb. TEKST: Mahnoor Nazar

Utviklingen mot mer presis og individtilpasset kariesbehandling var et gjennomgående tema under årets kongress, som ble arrangert for 73. gang. Flere foredrag presenterte nye metoder for risikovurdering og diagnostikk, blant annet digitale verktøy og kunstig intelligens som kan bidra til å identifisere pasienter med økt risiko for kariesutvikling. Det ble også presentert forskning på nye metoder for å overvåke deog remineralisering av emalje og analysere biofilm mer detaljert enn tidligere.

ORCA 2026

• European Organization for Caries Research (ORCA) • Årlig Internasjonal kongress innen kariologi og oral helse • Målgruppe: Forskere, tannleger og studenter innen odontologi • Den 73. kongressen ble arrangert i Zagreb, Kroatia

MINIMALINVASIV BEHANDLING Studier viste gode resultater ved selektiv kariesfjerning, sølvdiaminfluorid og andre behandlingsformer som har som mål å bevare mest mulig frisk tannsubstans. Forskningen understøtter en utvikling der forebygging, tidlig diagnostikk og individuelt tilpassede tiltak får stadig større betydning. For tannpleiere er dette særlig relevant. Risikovurdering, forebyggende veiledning og langsiktig oppfølging av pasienter er kjerneoppgaver i vårt arbeid, og flere av foredragene bekreftet hvor viktig denne rollen vil være i fremtidens tannhelsetjeneste. EGEN FORSKNING PÅ STAMCELLETRANSPLANTERTE PASIENTER På kongressen presenterte jeg foreløpige resultater fra doktorgradsprosjektet «Orale komplikasjoner hos pasienter etter hematopoietisk stamcelletransplantasjon». Studien gjennomføres ved Oslo universitetssykehus og undersøker forekomsten av orale komplikasjoner hos pasienter med blodkreft som

Dette er kunnskap som understreker den viktige rollen tannpleiere har både i klinisk praksis og innen forskning gjennomgår stamcelletransplantasjon. Målet med studien er å bidra til økt kunnskap om orale komplikasjoner og identifisere behov for oppfølging gjennom behandlingsforløpet. Pasientene undersøkes ved fire ulike tidspunkter: før transplantasjon, to uker etter transplantasjon, tre måneder etter og ett år etter behandling. De foreløpige resultatene viser at pasientene opplever flest orale komplikasjoner to uker etter transplantasjonen. RELEVANT FOR NORSK TANNHELSETJENESTE ORCA 2026 ga verdifull innsikt i den nyeste kariesforskningen og bekreftet betydningen av forebygging, risikovurdering og individtilpasset oppfølging. Dette er kunnskap som er direkte

[ ORCA 2026: ]

Foto: Privat

relevant for norsk tannhelsetjeneste, og som understreker den viktige rollen tannpleiere har både i klinisk praksis og innen forskning. – EN INSPIRERENDE OPPLEVELSE Det var en stor opplevelse å representere norsk tannpleierkompetanse på en internasjonal forskningsarena. Jeg opplevde konferansen som både inspirerende og motiverende, og det ga en følelse av stolthet å presentere forskning som tannpleier blant ledende forskere innen kariologi. Tilbakemeldingene på presentasjonen var svært positive, og flere understreket betydningen av forskning som belyser orale utfordringer hos medisinsk sårbare pasientgrupper. T

MAHNOOR NAZAR

ORCA 2026: Mahnoor Nazar presenterte doktorgradsprosjektet sitt om orale komplikasjoner hos pasienter etter hematopoietisk stamcelletransplantasjon.

• Tannpleier og ph.d.-kandidat ved avdeling for kariologi og gerodontologi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo • Doktorgradsprosjekt: «Orale komplikasjoner hos pasienter etter hematopoietisk stamcelletransplantasjon» • Studien gjennomføres ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet • Undersøker forekomsten av orale komplikasjoner etter hematopoietisk stamcelletransplantasjon • Oppfølging før transplantasjon og etter to uker, tre måneder og ett år • Veiledere: Preet Bano Singh UiO (hovedveileder), professor Alix Young UiO og professor Per Ole Iversen UiO, OUS.

[ Fag og forskning ] Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Tandplejeren nr. 03/2026. Tannstikka har innhentet tillatelse til å gjengi artikkelen, og har oversatt og bearbeidet teksten.

[ Fag og forskning ]

Gode råd når pasienten har ADHD

Foto: Privat

Innsikt og forståelse for hva som ligger bak pasientens atferd kan gjøre det lettere å skape gode behandlingsforløp. TEKST: Iben Faurskov Hansen FOTO: Unsplash

Flere tannpleiere opplever nå at de møter flere pasienter med ADHD på klinikken. Både tannpleier og pasient kan oppleve frustrasjon under behandlingen dersom kunnskapen om ADHD er begrenset. Lege Sidse Kjærholm underviser leger i ADHD og holder foredrag i tannhelsefaglige miljøer. Hun mener tannpleiere kan gjøre mye for å skape gode behandlingsforløp. Det viktigste er å forstå pasientgruppen, slik at du som tannpleier er godt rustet til møtet. Et klassisk eksempel er at pasienter med ADHD kan ha vansker med å møte opp til avtaler, betale regninger eller opprettholde daglige rutiner som tannpuss. – ADHD påvirker ikke bare oppmerksomheten, men også mange andre ting. Hvis man vet det, kan man forebygge mye av den frustrasjonen man ellers kan oppleve som behandler, forklarer hun. ANGST OG KONTROLL Mange pasienter med ADHD sliter også med angst, blant annet tannbehandlingsangst.

– Det gjør selvfølgelig ikke tannbehandling lettere, sier legen. Angsten kan også komme til uttrykk som et stort behov for kontroll, noe som kan få noen pasienter til å fremstå som svært krevende eller som om de stiller mange spørsmål. – De kan virke som om de ikke har tillit til behandleren. Men i virkeligheten handler det ofte om deres egen angst. Hvis man forstår det, er det lettere å være i situasjonen som behandler, mener hun. SKAM OG SKYLDFØLELSE En del pasienter med ADHD har mangelfull munnhygiene, og som tannpleier kan det være lett å tolke dette som manglende motivasjon. Men her peker Sidse Kjærholm på en viktig og ofte oversett dimensjon. – De fleste har faktisk mye skyldfølelse og føler skam over at de ikke får pusset tennene. Det kan være en av grunnene til at de uteblir i lange perioder, forklarer hun. Derfor kan en moraliserende tilnærming raskt stå i veien for behandlingen, advarer hun. – Hvis man bare sier: «Du må altså

SIDSE KJERHOLM: Vil gi tannpleiere innsikt som gjør det lettere å forstå pasienter med ADHD.

TRE GODE RÅD TIL TANNPLEIEREN •

Møt pasienten uten fordommer Mangelfull egenomsorg handler ikke nødvendigvis om manglende motivasjon.

•

Arbeid med pasienten – ikke mot Vær fleksibel og finn konkrete strategier sammen med pasienten.

•

Skap forutsigbarhet Faste relasjoner, hyppigere kontroller og aktiv oppfølging kan bidra til bedre behandlingsforløp.

[ Fag og forskning ]

huske å pusse tennene», så har man mistet dem. Som tannpleier bør du derfor heller arbeide mer fleksibelt og individuelt. – Man må være kreativ og hjelpe med konkrete strategier. Det kan være alarmer, ekstra tannbørster i vesken eller på flere bad – eller å akseptere at én tannpuss om dagen i en periode er bedre enn ingenting, oppfordrer hun. Og nettopp det siste poenget er viktig. Litt er bedre enn ingenting. – Mange med ADHD låser seg fast i at det må være perfekt – ellers gjør de ingenting. Her er det viktig å anerkjenne at en mindre innsats er mye bedre enn ingenting, fastslår Sidse Kjærholm. TRENGER FORUTSIGBARHET Selv om ADHD ofte forbindes med manglende struktur, har mange med ADHD et stort behov for dette. – De klarer ikke å skape strukturen selv, men de har et stort behov for den fordi det er kaos i hodet, forklarer Sidse Kjærholm. På klinikken betyr det blant annet at man bør legge til rette for forutsigbare behandlingsforløp, sørge for at pasienter med ADHD møter den

samme tannpleieren hver gang og gi tydelige forklaringer underveis. – Særlig pasienter med angst har behov for å vite hva som skal skje, og hva de kan forvente, legger hun til. ØKT RISIKO FOR TANNSKADER Forskning viser dessuten at pasienter med ADHD generelt har økt risiko for problemer med munnhelsen. – De har ofte et høyere sukkerinntak, flere røyker, og det forekommer flere spiseforstyrrelser og tannskader, sier Sidse Kjærholm. Forklaringen ligger blant annet i hjernens belønningssystem, der behovet for stimuli kan være annerledes. Dette er det fortsatt mange helsepersonell som ikke er oppmerksomme på. Generelt er det fortsatt mange sider ved ADHD som ikke er allment kjent, og Sidse Kjærholm er derfor glad for at interessen for ADHD er økende, blant annet innen tannpleien. – Disse pasientene har alltid vært der, men nå har vi blitt mer bevisste på det. Når man forstår hva som ligger bak atferden, blir det lettere – både for pasienten og behandleren, mener hun. T

HJELP PASIENTEN DIN •

Gjør opp betalingen før pasienten går Hvis regningen blir med hjem, kan den bli glemt eller ikke betalt.

•

Skjerm pasienten mot sanseinntrykk Noen pasienter med ADHD blir lett overstimulert. Hodetelefoner med musikk kan hjelpe.

•

Vær tydelig underveis Fortell hva som skal skje, og hva pasienten kan forvente.

•

Sett av ekstra tid Særlig ved bedøvelse kan det være behov for mer tid og gjentatte forsikringer om at behandlingen er smertefri.

•

Gi råd som kan gjøre tannpussen enklere Alarmer og ekstra tannbørster i vesken eller på flere bad kan være nyttige strategier.

Sterk

som en elektrisk

Enkel Overlegen rengjøring* Bærbar og trådløs

som en manuell Daily

Sensitive

ORTHO

Les mer her!

Sammenlignet med en manuell tannbørste med rett børstehode

professional.sunstargum.com/no

[ Fag og forskning ]

Denne artikkelen er basert på sammendraget til den vitenskapelige artikkelen Erosive tooth wear – knowledge and treatment preferences among dental hygienists, publisert i Acta Odontologica Scandinavica. Tannstikka innhentet tillatelse til å publisere sammendraget.

Foto: Aida Gacic Mulic

Dentale erosjoner hos unge – hva gjør tannpleierne? Brus, energidrikker og sportsdrikker peker seg ut som viktige risikofaktorer. Samtidig etterlyser tannpleiere tydeligere retningslinjer og bedre registreringsverktøy. TEKST: Julie Marie Haabeth Brox, Amela Tulek, Qalbi Khan, Amer Sehic, Linda Stein, Anne Breivik, Tor Paaske Utheim, Aida Gacic Mulic

Dentale erosjoner er tap av tannsubstans forårsaket av syrer som ikke kommer fra bakterier. Vanlige årsaker er sure drikker og mat, men syrepåvirkning fra magen, for eksempel ved refluks eller spiseforstyrrelser, kan også bidra. Tilstanden er vanlig blant ungdom og unge voksne og kan føre til ising, smerter, funksjonstap og behov for omfattende og kostbar behandling. I 2023 utbetalte Helfo om lag 287 millioner kroner i refusjon til behandling av alvorlige dentale erosjoner og attrisjoner (innslagspunkt 9). Det

tilsvarte 10,3 prosent av de totale utbetalingene. NY UNDERSØKELSE BLANT NORSKE TANNPLEIERE En ny undersøkelse har kartlagt norske tannpleieres erfaringer med dentale erosjoner hos unge mellom 15 og 30 år, hvordan tilstanden behandles, og om det er forskjeller mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste. Undersøkelsen ble gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse blant alle medlemmene i Norsk Tannpleierforening. Av 1 084

tannpleiere svarte 313, tilsvarende 28,9 prosent. Av disse ble 266 tannpleiere som behandlet pasienter mellom 15 og 30 år, inkludert i analysene. Deltakerne kom fra hele landet. Om lag tre av fire jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten, mens én av fire jobbet i privat praksis. FORSKJELLER I REGISTRERINGENE Nesten alle tannpleierne i undersøkelsen, 96 prosent, oppga at de registrerer dentale erosjoner i journalen. Tannpleiere i offentlig

[ Fag og forskning ]

sektor så ut til å gjøre dette oftere enn kolleger i privat praksis, og rapporterte også oftere bruk av et mer detaljert registreringssystem. Det var også forskjeller etter kommunestørrelse og når tannpleierne ble utdannet. Tannpleiere i mindre kommuner registrerte erosjoner hyppigere enn kolleger i de største kommunene, og de som var utdannet før 2010, oppga oftere at de registrerer dentale erosjoner enn de som er utdannet senere. BRUS, ENERGIDRIKKER OG SPORTSDRIKKER PEKER SEG UT Tannpleierne beskrev at de mest uttalte erosjonene typisk sees palatinalt i overkjeven og okklusalt i underkjeven, i tråd med tidligere forskning. Når det gjelder årsakene, var svarene relativt samstemte. Brus, sportsdrikker og energidrikker ble oftest vurdert som de viktigste risikofaktorene, fulgt av juice, sitrusfrukt og annen sur mat og godteri. FOREBYGGING MER ENN FLUORIDER De vanligste forebyggende tiltakene tannpleierne oppga, var kostholdsveiledning med fokus på drikkeog spisevaner, kombinert med fluorider hjemme. Dette ble ofte supplert med fluoridlakk eller fluoridprotector på klinikken. Offentlige tannpleiere oppga at de møter unge med dentale erosjoner langt oftere enn kolleger i privat praksis. De rapporterte også oftere at de identifiserer sannsynlig årsak og gjennomfører kostholds- og drikkeanalyser. BEHOV FOR BEDRE VERKTØY De fleste deltakerne oppfattet dentale erosjoner som et samfunnsproblem. Flere beskrev forebygging som krevende, blant annet på grunn av det de opplever som aggressiv markedsføring av sure drikker og lav helsekompetanse i befolkningen. Svarene peker samtidig mot behov for tydeligere nasjonale retningslinjer og bedre registreringsverktøy. Det pekes også på behov for mer «oppstrøms» tiltak på samfunnsnivå for å redusere forekomsten av dentale erosjoner blant unge. T

Om forfatterne ➜ Julie Marie Haabeth Brox:

tannlege, postdoktor Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, UiO.

➜ Amela Tulek:

tannlege, forsker Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM). Foto: Sturla Bakken

➜ Aida Gacic Mulic:

tannlege, seniorforsker og professor Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM). Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

➜

Qalbi Khan: tannlege, professor Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, UiO. Seksjon for folkehelse, Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, Høgskolen i Innlandet, Elverum. ➜ Amer Sehic:

tannlege, professor Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, UiO. Avdeling for kjeve- og ansiktskirurgi, Oslo universitetssykehus.

➜ Linda Stein:

førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Foto Stig Brøndbo/UiT

➜ Anne Breivik:

tannpleier, førsteamanuensis Seksjon for folkehelse, Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, Fakultet for helseog sosialvitenskap, Høgskolen i Innlandet, Elverum. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRogaland).

➜ Tor Paaske Utheim: Link til originalartikkelen: https:// medicaljournalssweden.se/actaodontologica/article/ view/46261

professor, øyelege og daglig leder Det odontologiske og Det medisinske fakultet, UiO. Øyehelseklinikken/Tørreøyneklinikken.

Foto: Line Lyngstadaas

[ Aktuelt ]

Melketenner gir kunnskap om tidlig helse Melketenner som tidligere havnet under puta, kan nå gi forskerne informasjon om fosterlivet og den første tiden etter fødselen. I MoBaTann-biobanken analyserer forskere melketenner som deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) har sendt inn. Foreløpige studier viser at tennene kan fortelle mer enn man kanskje skulle tro. Tennene vokser lag for lag og kan sammenlignes med årringer i trær. Når tannvevet dannes, bygges ulike stoffer inn i tannen. Ved å analysere tannvevet kan forskerne få informasjon om påvirkninger i fosterlivet og den første tiden etter fødselen.

Forskere ved Universitetet i Bergen har blant annet kartlagt nivåer av næringsstoffer og miljøgifter som bly, arsen, mangan og sink i melketenner. De har også undersøkt sporelementer i melketenner hos barn med og uten autismespekterdiagnose. For tannhelsetjenesten er dette interessant fordi melketannen kan romme informasjon fra en periode i livet som ellers er vanskelig å undersøke i ettertid. Når forskerne får flere tenner å analysere, kan materialet gi ny kunn-

skap om sammenhenger mellom tidlige påvirkninger og barns helse. Kilde: Folkehelseinstituttet / MoBaTann

Et søkeverktøy for sjeldne diagnoser Hva kan uvanlige funn i munnhulen bety for tannpleien? Unike tenner skal gjøre det enklere for tannhelsepersonell å finne informasjon om sjeldne diagnoser med funn i munnhulen. Verktøyet inneholder informasjon om mer enn 200 sjeldne diagnoser. Du kan søke direkte på en kjent diagnose, men også på kliniske funn dersom diagnosen er ukjent. Verktøyet kobler funnene til mulige diagnoser og viser blant annet forventede og støttende funn. En sjelden diagnose kan innebære uvanlige funn i munnhulen, et annet risikobilde eller behov for tilpasninger i tannbehandlingen. Oversikten inneholder blant annet hypohidrotisk ektodermal dysplasi, osteogenesis imperfecta type III, oculo-facio-cardio-dentalt syndrom, Prader-Willi syndrom og cleidocranial dysplasi. For tannpleieren kan verktøyet være nyttig når kliniske funn er uvanlige, eller når en kjent diagnose krever

Bildet er hentet fra Uniketenner.no

mer kunnskap om hva den kan bety for munnhulen og oppfølgingen. Verktøyet Unike tenner er gratis og åpent tilgjengelig på uniketenner.no.

NYHET

Begynner å

REPARERE

sensitive tenner på

2 MINUTTER

32 % mer effektiv rengjøring** og samtidig skånsom mot emaljen. Klinisk bevist langvarig lindring av ising.*** Unik NovaMin®-teknologi.

Opplev neste generasjons tannkrem. Bestill prøvetuber via QR-koden.

*Klinisk bevist lindring av ising innen 3 dager. **Vs Sensodyne Repair & Protect Deep Repair. ***Ved kontinuerlig bruk. Varemerke eies av eller lisensieres til Haleon. ©2026 Haleonkonsernet eller dets lisensgiver. PM-NO-SENO-25-00026 11/25

[ Aktuelt ]

Gratulerer, nye tannpleiere! Årets avgangskull fra fire studiesteder rundt om i landet. Nå er mange nye tannpleiere klare for arbeidslivet, og vi ønsker dem lykke til!

BERGEN: Avgangskullet fra bachelorutdanningen i tannpleie ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: UiB.

OSLO: Tannpleierstudenter uteksaminert fra bachelorutdanningen i tannpleie ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO.

ELVERUM: Avgangskullet ved Universitetet i Innlandet, studiested Elverum. Foto: Kjersti Lyngvær/INN.

TROMSØ: Avgangskullet fra bachelorutdanningen i tannpleie ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: UiT.

[ Aktuelt ]

Nominer en kandidat ved å sende inn navn og en kort begrunnelse for hvorfor du mener vedkommende fortjener prisen. Her finner du statuttene for Tannpleierprisen: https://tannpleierforeningen.no/wpcontent/uploads/Tannpleierprisenstatutter.pdf Send nominasjonen merket «Tannpleierprisen 2027» til post@ tannpleier.no innen 15. desember 2026.

Husk kloke valg i hverdagen FØRSTE PRISUTDELING: NTpF-leder Ann-Elin Insebø delte ut den aller første Tannpleierprisen til tannpleier Mona Aardal i 2025. Foto: Tarjei Krogh.

Tannpleierprisen 2027 Kjenner du en tannpleier som fortjener ekstra anerkjennelse? Nå kan du nominere en kollega som gjør en forskjell for pasientene, faget eller tannhelsetjenesten. Norsk Tannpleierforening (NTpF) deler igjen ut prisen under Fagkonferansen 2027. Prisen skal løfte frem tannpleiere som gjennom sitt arbeid bidrar til å styrke og synliggjøre tannpleierfaget. Den kan tildeles en tannpleier som

har gjort seg spesielt bemerket gjennom betydningsfull innsats innen klinisk arbeid, forebyggende og helsefremmende arbeid, fagutvikling, forskning eller samfunnsodontologisk arbeid.

NTpF er med i den nasjonale kampanjen Gjør kloke valg, som skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis, mindre unødvendig behandling og god ressursbruk i helsetjenesten.

For tannpleiere handler det blant annet om å velge tiltak som har dokumentert nytte, og å unngå undersøkelser og behandlinger som ikke er nødvendige. Se alle de kloke valgene på tannpleierforeningen.no. Der kan du også laste ned plakatene.

[ NTpF ]

Hovedtillitsvalgte NTpF

AGDER

AKERSHUS

BUSKERUD

FINNMARK

Inger Samnøy 97 77 89 26 inger.samnøy@agderfk.no

Anne Mette Manikov 94 80 50 85 jannemettem@afk.no

Nabiha Gulzar 93 26 48 90 mail: nabihag@bfk.no

Karin Johnsen 99 36 85 16 karin.johnsen@ffk.no

INNLANDET

MØRE OG ROMSDAL

N ORDLAND

OSLO

Maria Verezubova 61 27 05 90 marver@innlandetfylke.no

Eline Fylsvik 41 34 30 98 eline.fylsvik@mrfylke.no

Kari-Anne Bakken Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

Pia Janssen 92 23 59 79 pia.janssen@hel.oslo. kommune.no

ROGALAND

TROMS

TRØNDELAG

VESTFOLD

Maritha Jensen Normann 51 44 51 80 maritha.jensen.normann @throg.no

Gørill Figenschaug 95 81 53 60 gorill.figenschau@tromsfylke.no

Elise Taylor Spets 99 16 36 88 elispe@trondelagfylke.no

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vestfoldfylke.no

TELEMARK

VESTLAND

ØSTFOLD

Kei E. Gardsteig +47 90622792 kei.gardsteig@telemarkfylke.no

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

Jenny Maria larsson 46 48 26 17 jennylar@ofk.no

[ NTpF ]

Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27 NTpFs lokalavdelingsledere 2026

LEDER

NESTLEDER

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

Anne-Mai Nilssen Benthe Sogn 906 67 317 92 09 90 43 benthe.sogn@vestfoldfylke.no annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@odont.uio.no

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

STYREMEDLEM

STUDENT BERGEN Leder: Jatavi Mauran jatavi.maurn@icloud.com STUDENT OSLO Leder: Nevena Bosnjak ntpfstudentoslo@gmail. com

1. VARAMEDLEM

2. VARAMEDLEM

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@uib.no

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com

NTpFs administrasjon

KONTORLEDER

FAGANSVARLIG

Linda Ludmann 90 47 41 17 post@tannpleier.no

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@tannpleier.no

STUDENT ELVERUM Leder: Hroar-William Wiik Adelsten adelsten_3@hotmail.com STUDENT TROMSØ Leder: Michelle Andersen michelleandersenn@ gmail.com

AGDER: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12 BUSKERUD Mursal Kodamani mursalk@hotmail.com Mobil: 95 30 07 14 FINNMARK Kathrine Mikalsen kathrinemikalsen@gmail.com Mobil: 92 22 39 15 MØRE OG ROMSDAL Ida Eriksson E post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no Mobil: 98 87 92 63 NORDLAND Camilla Grønning camillavg@hotmail.no Mobil: 90 78 66 01 OSLO OG AKERSHUS Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52 ROGALAND Saba Gerani Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil: 95 88 25 67 TRØNDELAG Annicken F. Due Tvete annickentvete@hotmail.com Mobil: 97 02 81 56 TELEMARK Kristin Holtan Saga kristinsaga@hotmail.com Mobil: 90 8 52 98 TROMS Nina Mari Nilsen nina.mari.nilsen@tromsfylke.no Mobil: 41 26 42 05 VESTFOLD Sarune Tuft ntpfavdvestfold@gmail.com Mobil: 48 42 91 77 VESTLAND Line Farnes line.pallesen@gmail.com Mobil: 90 07 79 90 INNLANDET Line Kalland line.kalland@innlandetfylke.no Mobil: 90 55 07 85 ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen. Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag. Meld deg inn via nettsiden vår https://blimedlem.tannpleier.no/ eller bruk QR koden Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17