TAXI_2-2026

Leder

fellesskap og retning

Våren er en aktiv periode i Norges Taxiforbund. Rundt om i landet samles fylkesavdelingene nå til årsmøter. Det er viktige møteplasser der medlemmer, tillitsvalgte og lokale aktører diskuterer utviklingen i næringen og retningen videre for organisasjonen. Årsmøtene er også en arena for å bygge fellesskap, dele erfaringer og løfte frem saker som er viktige i den daglige drosjehverdagen.

Samtidig er vi godt i gang med et mer systematisk arbeid for å styrke medlemsutviklingen. Nye verktøy for verving tas nå i bruk i fylkene, og målet er å gjøre det enklere å nå ut til potensielle medlemmer og tydeligere vise verdien av å stå samlet i Norges Taxiforbund. Arbeidet med verving er ikke bare et administrativt tiltak – det er helt avgjørende for organisasjonens styrke fremover. En bred medlemsmasse gir større tyngde når vi arbeider med politiske saker, rammevilkår og faglige spørsmål som berører drosjenæringen.

Dette nummeret av TAXI viser også bredden i arbeidet som gjøres i og rundt næringen. Vi ser blant annet nærmere på utviklingen i elektrifiseringen av drosjenæringen og hvilke økonomiske muligheter som ligger i smartere energibruk og mer hjemmelading . Vi tar også opp et spørsmål mange drosjeeiere stiller seg: om det er mest hensiktsmessig å drive virksomheten som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.

Andre saker handler mer direkte om hverdagen i drosjeyrket. Vi ser på hvordan arbeidsgivere kan følge opp sykefravær på en god måte i samarbeid med ansatte og bedriftshelsetjenesten . Vi forteller også historien om en drosjeeier som etter en lang prosess fikk medhold i en sak om kjøreseddel – et eksempel på hvordan forbundet kan bidra når medlemmer møter krevende situasjoner i møte med systemet.

I tillegg retter vi blikket fremover. En egen artikkel ser på innovasjon i drosjenæringen og hvordan smartere logistikk og kjøremønstre kan bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Slike perspektiver blir stadig viktigere i en tid der konkurransen i mobilitetsmarkedet øker.

Medlems- og informasjonsblad for Norges Taxiforbund. 94. årgang

Utgiver og ansvarlig redaktør: Torbjørn Brenna

Redaktør: Torbjørn Brenna

Tlf: 90 15 92 95

epost: torbjorn.brenna@nortaxi.no

Annonser: Ronny Lemoen

I bladet finner du også en historie som viser en annen side av drosjenæringen. Gjennom vårt samarbeid med organisasjonen Make-A-Wish har Oslo Taxi bidratt til å gjøre en ønskereise mulig for et barn med alvorlig sykdom.

Felles for alt dette arbeidet er én ting: betydningen av et sterkt fellesskap. Skal vi kunne følge opp politiske prosesser, utvikle næringen faglig og bidra til gode rammevilkår for drosjeeiere og sjåfører, må vi stå samlet. Arbeidet med medlemsvekst og organisasjonsutvikling er derfor ikke et mål i seg selv – men et middel for å styrke hele drosjenæringen.

Tlf: 959 54 040 epost: annonse@nortaxi.no

Opplag: 2.800 eks. Trykk: ETN Grafisk

Norges Taxiforbund: Leder: Øystein Trevland tlf: 909 04 400

Besøks- og postadresseadresse: Lindeberg Næringsvei 26, 1067 Oslo

Tlf: 23 21 04 00

e-post: post@nortaxi.no

web: www.taxiforbundet.no

Abonnement kr. 385,- pr år.

ISSN 0332-5881 (trykt utg.)

ISSN 1893-7330 (elektronisk)

Torbjørn Brenna

Direktør

Innhold No 02| 2026

Nordlysturismen setter press på næringen Politiet slår alarm om ulovlig nordlysturisme. Med store penger i spill har aktører uten nødvendige tillatelser funnet veien inn i transportmarkedet. Vi dro til Lofoten for å se hvordan det påvirker både turistaktører og drosjenæringen.

Nordlysturismen 4-7

Lang kamp om kjøreseddelen .......... 8-10

Gjør ladehverdagen enklere 11 ENK eller AS? 12-13 El-taxi som lønner seg ................. 14-15

Nye verktøy for verving 16-17

Åpent webinar: Falcks kundeportal 18

Nordnorsk taxikonferanse 2026 17

Make-A-Wish oppdrag 20-21 Første samtale ved sykefravær 22-23

Kan vi tenke nytt om logistikk og kjøremønster? 28

SPALTER

Fylkeslederne 24

God lesning �� 4 8 12 28

Kampen om kjøreseddelen

En liten feil fikk store konsekvenser. Les historien om Roy Arnes kamp mot systemet og rollen Norges Taxiforbund spilte underveis.

El-taxi som lønner seg Drosjenæringen har kuttet utslipp i rekordfart. Nå handler det om lønnsomhet. Erfaringene er tydelige. Mer hjemmelading kan gi store besparelser, men én praktisk utfordring stopper mange.

Innovasjon i næringen: Kan vi tenke nytt om logistikk og kjøremønstre?

Hva om bedre lønnsomhet ikke handler om flere turer, men smartere kjøring? Nye løsninger for samkjøring og logistikk kan endre hvordan drosjenæringen jobber.

Bladet Taxi tar pulsen på

Politiet i nord mobiliserer nå mot ulovlig nordlysturisme. Med store penger å tjene, har mange sett sitt snitt til å entre transportmarkedet uten de nødvendige papirene på plass. Vi har besøkt Lofoten for å undersøke ståa til turistoperatørene - og drosjesentralene som blir berørt.

Veien snor seg nærmest som en sammenhengende kjede av u-svinger rundt fjorder, nes og steile fjell. Når vi ruller over Gimsøystraumen bru og svinger til høyre, kneiser fjellet Hoven som en forvokst haifinne mot storhavet. Vi er på Lofotens ville ytterside. Stadig flere reiser kloden rundt for å komme akkurat hit, der små trehus og småbruk ligger som drysset tilfeldig rundt i spektakulær natur. Etter å ha passert en kupért golfbane, dukker det opp et nes som er dekket av fiskehjeller, der tonnevis av fisk henger til tørk. Like ved står turisthyttene tett-i-tett, og der, ved foten av fjellet Hoven, ligger turistanlegget med det passende navnet Hov gård.

En av de mange oppblomstrende turistbedriftene i nord som tilbyr skreddersydde pakker til gjester. For nordlysturismen i Norge, spesielt i Nord-Norge, er midt i en eksplosiv vekst. Tromsø er episenteret for

forventes å bli et av de beste årene på lenge for å se nordlys, ifølge forskere, da solen har sterkere aktivitet enn på 25 år. Med lav sin lave lysforurensing, og plassering godt over polarsirkelen, er Lofoten et av de beste stedene å se nordlyset. (Foto: Kristina R. Johnsen)

økningen, med Lofoten hakk i hæl. I en landsdel med store avstander, er man avhengig av å finne måter å frakte alle disse nye besøkende fra A til B. Det har bydd på store utfordringer - som også legger et stort press på drosjenæringen.

FULL KAMERARULL

– Det er så mange farger!

Iulia Gradinar fra Romania scroller videre på bilderullen på telefonen sin. Talløse bilder av nattehimler med rosa og grønne nyanser ruller forbi.

– Se, dette var helt lilla! Og dette, det er jo helt rødt!

Iulia er en av 20 medarbeidere på Hov Gård i Vågan i Lofoten. Med sine 50 islandsheste, gjestehus, egen restaurant

og storskala overnatting i samarbeid med Lofoten Link Lodges, er hele 40 arbeidere i sving i høysesongene. Noen som guider, andre som kokker, mange steller gårdens hester. Og noen er sjåfører. For Iulia ble jobben på Hov en åpning for å komme nordover for å oppleve nordlyset og vill natur. Dette har vært hennes første vintersesong i nord. Det blir neppe den siste.

– Det har vært nordys nesten hver eneste kveld i vinter.

– Tror dere det vil påvirke besøket til neste år?

– Ja, garantert.

HESTENS ÅR

Og bookingene renner inn. 2026 er

2026

nordlysturismen

De

alle

mot bedre sikkerhet og kjøring - men kunne ønsket seg et par

endringer.

Vi har flest engelsktalende arbeidstakere, så det hadde vært fint om det gikk an å ta prøvene på engelsk.

(Foto: Kristina R. Johnsen)

nemlig et spesielt år, og Hov gård tilbyr et nisjeprodukt som treffer publikumet i Asia med nesten kirurgisk presisjon.

– I år er det jo hestens år i kinesisk astrologi. I tillegg sies det at nordlyset kan påvirke fruktbarheten, sier administrativ leder Kjersti Gjesdal.

Å dra på ridetur under nordlyset står på manges bucket list. Gjester fra Kina,Taiwan og Singapore, NordAmerika, Sør-Amerika, Midtøsten, Nord-Afrika, Oseania og Europa finner veien ut hit. Svært mange av dem tar seg utover helt på egenhånd.

– De fleste gjestene kommer hit på egenhånd. Noen med buss, noen med taxi, men vi fører ikke regnskap på dét. Det finnes nok noen med alternativ transport også, sier Gjesdal.

I utsikten fra vinduet ser vi en leiebil rulle inn på tunet, og campingbilene summer til og fra. Ti minutter senere kommer en leiebil til - og sånn fortsetter

det. Hov gård har på sin side tillatelse til å kjøre dagsgjester, og dispensasjon til å kjøre ridegjester som skal overnatte.

– Det hadde vært enklere hvis vi i større grad kunne hentet gjester selv. Jo høyere, jevnere trafikk vi har hele året, jo enklere er det å holde på de ansatte, sier Kjersti Gjesdal.

“COWBOY-VIRKSOMHET”

Mange kjører første gang på vinterføre på disse veiene. Trygg transport for nordlysturistene har mildt sagt vært et tema denne vinteren. I 2026 startet med en dødsulykke med turister i leiebil i Tjeldsund på glatte vinterveier. Lofotposten kunne melde om at én eneste leiebil havnet i grøfta syv ganger på en uke - uskadet. Leiebilmarkedet skyter i været. Det gjør også organisert ulovlig transport med turbusser. Politiet har i den siste perioden bøtelagt og gitt bruksforbud for busser til flere aktører som har drevet med ulovlig turistvirksomhet i både Tromsø og Lofoten.

Folk i næringa kaller det cowboyvirksomhet. Etter en eneste kontroll i Lofoten i mars stoppet politiet 20 sjåfører.

– Vi har avdekket flere tilfeller som viser en organisert virksomhet. Vi frykter at dette heller ikke vil stoppe så lenge det er store penger å tjene på turistene, sa Gudjon Omar Gudjonsson, seksjonsleder i Nordland politidistrikt til TV2 tidligere i mars.

I hele vinter har flere statlige aktører samarbeidet om å stoppe den ulovlige passasjertransporten i nord, og politiet i de nordligste politidistriktene har rettet en offensiv mot sjåfører fra Asia som ikke harkompetanse til å kjøre på utfordrende nordnorske vinterveier. Bare siden september er 41 utenlandske statsborgere blitt utvist fra Norge.

LOFOTEN BY HORSE

Hvor mange turister han har hentet siden 2017, er det ingen som vet. Men

Kjersti Gjesdal er administrativ leder ved Hov Gård i Lofoten.

støtter

tiltak

små

–

Ondrej Matousek har vært Hov Gårds faste sjåfør siden 2017. De henter gjester fra fjern og nær med sine godkjente minibusser. I Nordland er det fritak for drosjeløyve for turistbedrifter, men det er uenighet over fylkesgrensa til Troms, som ikke dispenserer. (Foto: Kristina R. Johnsen)

at Ondrej Matousek trives bak rattet til gårdens to minubisser, en 9-seter og en 16-seter, det er helt sikkert. De har investert mye i å drifte lovlig, og Matousek tar sjåføroppdraget på dypeste alvor. Han forteller at nordlyseffekten påvirker trafikken på mer enn én måte.

Biler som kjører sakte, ligger midt på veien eller skingler mellom kjørebanene er vanlig kost langs veiene

– Det er også viktig å se opp for turister i veikanten og grøftene, sier Matousek.

– Mange turistoperatører har heldigvis

blitt flinke til å dele ut refleks til gjestene, slik at man kan se dem bedre. For de dukker opp overalt, sier han.

Med alle tillatelser på plass, lan de med loven i hand hente gjester fra flyplassene i Svolvær og Leknes. Å krysse fylkesgrensa til Evenes lufthavn Troms for å hente gjester på nærmeste store flyplass - nå omdøpt til Lofoten Airport - står ikke på lista. (Mer om det lenger ned i saken)

– Vi er glad for tiltakene, glad for regelverket rundt løyvene og glad for at det finnes et system. Men det

hadde vært fint hvis det var litt mer tilgjengelig, og at prosessen egentlig kunne gått litt raskere, sier Gjesdal.

Hov gård er et apparat med muskler. Hvordan er det med de mindre bedriftene? Da Bladet Taxi skulle undersøke ståa for småskala turistbedrifter i Lofoten, var Hov gård den eneste som svarte på henvendelsene våre. Samme uke stopper politiet flere titalls ulovlige sjåfører under én eneste kontroll i Lofoten.

– Jeg vet ikke hvordan deres papirer ser ut, men det er vel en grunn til at det har vært mye kontroller i det siste, sier Gjesdal.

– Det koster penger å få på plass papirene, og det må man egentlig bare ha økonomi til. Når det er sagt, er det superfint at det er kontroll på det. Ethvert tiltak mot bedre kjøreforhold og sikkerhet, er positivt.

– Hvordan er samarbeidet med de lokale drosjesentralene?

– Det er et problem for oss at de stenger klokken 23, når det er mange gjester som bor i Svolvær som kunne tenke seg til å ta en ridetur hos oss. Våre turer finner gjerne sted klokken 22 og utover, sier Gjesdal.

FRUSTRERT ÉNMANNSBEDRIFT

Elger rundt hvert nes, flommende nordlys og steile fjell er noe som trekker turister til nord fra hele kloden. NHO oppfordrer småskala turistbedrifter til å legge til rette for dette ved å tilby skreddersydde pakker og opplevelser til turister. Alex Robbins er en av dem som har tatt dem på kornet. Han har startet énmannsbedriften Arctic North Adventures på dørstokken til Lofoten, et steinkast fra fylkesgrensa til Troms. For å hente gjester på nærmeste flyplass, må han kjøre E10 fra Sortland til Evenes. Det innebærer at han må krysse fylkesgrensa til Troms fire ganger - åtte ganger tur-retur.

Nordland har gitt en generell dispensasjon til turistnæringen fra krav om drosjeløyve når de frakter passasjerer i fylket. I Troms tillates ikke samme typen dispensasjon - og de to fylkeskommunene er uenige om tolkningen av regelverket.

Robins har tidligere skaffet seg

Kjersti Gjesdal ved Hov Gård i Lofoten har bodd tre år i Lofoten. – De tre beste årene i mitt liv, sier hun. Hun unner flere å oppdage regionen, og tar hvert år imot gjester fra hele verden. (Foto: Kristina R. Johnsen)

drosjeløyve for drifta, men er frustrert over det han kaller reglene i stadig endring, og at det krever for mye kapasitet å holde tritt med dette.

– Jeg har hatt drosjeløyve tidligere, det er omfattende og har vært mye styr, ved å møte opp i Bodø og leie en drosje for avlegge den praktiske prøven. Dernest ble reglene endret til drosjeløyve-fritaket i Nordland, men dette er ikke godtatt i Troms Fylke, sier Robins, og legger til:

– Det er bare byråkratisk tull.

Robins søkte på nytt om ordinært drosjeløyve med fritak for taksameter, taxiskilt og sentraltilknytning med søknadsgebyr for å kunne drifte lovlig igjen. Dermed fikk han innviliget også lovlig kjøring i Troms Fylke.

– Det har heldigvis vært veldig kort behandlingstid for å få dette på plass, sier Robins.

Han etterspør et felles system for turistnæringa i hele Norge, uten at dette går på bekostning av seriøse aktører som driver lovlig.

HVA SIER DROSJENÆRINGA?

Drosjesentralen Vågan Taxi merker lite til den økende nordlystrafikken.

– Det er veldig mange aktører som driver med denne typen kjøring.

Konsekvensen er at vi som etablert drosjesentral har svært få oppdrag med slike turer, sier Atle Petersen, daglig leder i Vågan Taxi.

– Jeg tror ikke vi har hatt noen forespørsler om denne typen turer i løpet av denne sesongen, understreker Petersen.

Leder i Tromsø Taxi, Kjetil Jarle Johansen, mener det er viktig å få situasjonen under kontroll.

– Det er utrolig viktig for å få kontroll på den frie flyten av drosjeløyver over hele landet, sier Johansen.

– Dispensasjon for løyver skal ikke brukes, noe Statens vegvesen og politiet støtter opp om, sier Johansen.

Han forteller at Tromsø Taxi har gjennomført et godt møte med A-krim i vinter.

– Vi er fornøyd med at det blir gjort tiltak mot denne ulovlige virksomheten, sier Johansen.

De ønsker seg at det gjøres enda mer for å profesjonalisere og regulere ulovlig nordlyskjøring.

– Vi skulle gjerne sett at det ble jobbet mer spesifikt mot drosjenæringen fremover. Men det tar vel tid. En positiv ting er at Troms fylkeskommune jobber

for og gjeninnføre løyvedistrikt, sier Johansen.

Også Taxiforbundet er i utgangspunktet negative til praksisen med dispensasjoner:

– Vi ønsker at regelverket skal dekke alle eventualiteter og at det derfor ikke er ønskelig at det gis dispensasjon. Enda verre er det at praksisen er forskjellig fra en løyveforvaltning til en annen, sier Geir Netlandet, rådgiver i Norges Taxiforbund.

Lovverket angir åpninger for såkalt inn på tunet-virksomhet, noe en del turistoperatører havner innenfor (hvis man skal tillate dette).

– Det er slik at nordlysturisme spiser av drosjenes konkurranseflate, noe som er uheldig. Samfunnet trenger drosjeeiere som er robuste og langsiktige, dette tjener publikums behov gjennom året, uavhengig av sesongturisme. Turismen varierer som sagt gjennom årstidene, i noen grad er det også styrt av “turistmote” og ikke minst har det vært en vekst (som er bra for regionen) knyttet til at kronen har blitt billig, sier Netlandet.

Tekst: Kristina R. Johnsen, frilans

Få oppdrag: Atle Petersen i Vågan Taxi melder om at de mange aktørene i bransjen fører til uteblivende oppdrag for sentralen deres. (Foto: Kristina R. Johnsen)

For mye byråkrati: Alex Robins har gjort det NHO oppfordrer til - å starte småskala turistbedrift med skreddersydde pakker til turister. Som enmannsbedrift, mener han byråkratiet og prosessen rundt drosjeløyver er for tidkrevende og komplisert. (Foto: Privat)

Lang kamp om kjøreseddelen

– Når du har kjørt drosje i 40 år, er det tungt å få beskjed om at du ikke får lov til å kjøre lenger.

Da Roy Arne Bjørvik oppdaget at kjøreseddelen hans plutselig var registrert som utløpt, startet en lang og krevende kamp mot systemet. Flere år senere fikk han fullt medhold hos Politidirektoratet og senere økonomisk kompensasjon for tapte inntekter.

Saken viser hvordan en tilsynelatende liten feil i et helseskjema kan få store konsekvenser for en drosjesjåfør.

– Jeg følte meg helt maktesløs. Det var en veldig tung prosess, sier Bjørvik.

TAXI I BLODET

Roy Arne Bjørvik startet som drosjesjåfør i Tromsø i 1984. Tolv år senere, i 1996, fikk han sitt eget drosjeløyve. Samme dag meldte han seg inn i Norges Taxiforbund.

Drosjeyrket har lange tradisjoner i familien. Oldefaren kjørte hest og vogn, bestefaren var blant de første taxisjåførene i Tromsø, og både onkelen og broren har vært taxi-eiere. Da broren fikk drosjeløyve, begynte Bjørvik å kjøre for ham. Etter hvert fikk han sitt eget løyve og bygget opp sin egen virksomhet.

– Det var egentlig helt naturlig å melde seg inn i Norges Taxiforbund. Broren min var medlem, og man visste at det

var et sted man kunne få hjelp hvis det oppsto problemer.

Gjennom mer enn fire tiår bak rattet har Bjørvik opplevd store endringer i drosjenæringen.

– Jeg har alltid likt yrket. Du møter mennesker hver dag, og ingen dager er helt like. Jeg har vært stolt av yrket mitt i alle år, men utviklingen etter frislippet har vært krevende for mange.

PRIVAT HELSESJEKK OPPDAGET KREFT

Historien som senere skulle utvikle seg til en flere år lang sak, startet egentlig helt tilfeldig.

Bjørviks kone hadde bestilt en omfattende privat helsesjekk hos Austad Diagnostikk, og oppfordret ham til å gjøre det samme.

– Hun sa til meg: «Du burde gå og sjekke deg du også». Men jeg følte meg helt frisk, så jeg så ikke poenget.

Til slutt gikk han likevel med på undersøkelsen. Det skulle vise seg å være et avgjørende valg. I januar 2021 oppdaget legene kreft.

Tilfeldighetene skulle også vise hvor viktig helsesjekken var. Dagen etter

undersøkelsen tok Bjørvik en vanlig blodprøve hos fastlegen.

– Den viste ingen tegn til sykdom. Hadde jeg bare tatt den prøven, ville jeg aldri fått vite om kreften.

Derfor mener han helsesjekken hos Austad Diagnostikk trolig var avgjørende.

– Jeg er veldig glad for at jeg tok den undersøkelsen. Ellers hadde jeg kanskje ikke oppdaget det i tide.

Beskjeden kom likevel brått.

– Det kom helt ut av det blå. Når du får en sånn beskjed, er det jo det eneste du tenker på. Alt annet blir mindre viktig.

FEIL GYLDIGHET I KJØRESEDDELEN Bjørvik måtte gjennom operasjon og oppfølging. I forbindelse med sykdommen begynte han etter hvert å gå gjennom papirer og dokumenter. Da oppdaget han noe uventet.

Kjøreseddelen hans var registrert med fem års gyldighet og hadde dermed gått ut allerede i 2019.

– Kjøreseddelen ligger jo i bilen, men det er ikke noe man går og sjekker hele tiden. Jeg visste jo at den skulle være gyldig i ti år, så jeg hadde aldri tenkt på at det kunne være noe galt.

Etter regelverket skal kjøreseddelen normalt ha ti års gyldighet for sjåfører under 60 år dersom det ikke foreligger helsemessige begrensninger.

Bjørvik sendte derfor inn ny helseattest og søknad om fornyelse. Svaret fra politiet kom som et sjokk.

PÅLAGT NYE PRØVER ETTER 40 ÅR BAK RATTET

Politiet mente kjøreseddelen hadde vært utløpt i mer enn ett år. Dermed mente de også at de nye kompetansekravene som ble innført i 2020 måtte gjelde.

Det innebar at Bjørvik måtte bestå både teoriprøve og oppkjøring hos Statens vegvesen for å kunne fortsette å kjøre drosje.

– Jeg trodde først det måtte være en misforståelse. Jeg hadde jo kjørt drosje i 40 år.

Han forsøkte først å følge systemet.

– Jeg dro og tok teoriprøven. Men jeg visste jo ikke hva jeg skulle lese på. Jeg trodde spørsmålene skulle handle om drosjeyrket, men mye av det hadde ingenting med jobben å gjøre.

Resultatet ble stryk, og i tillegg var det lang ventetid for oppkjøring.

– Da tenkte jeg at dette finner jeg meg ikke i.

For Bjørvik handlet det ikke bare om selve prøven.

– Når du har kjørt drosje i over 40 år uten klager eller problemer, føles det helt urimelig å bli behandlet som om du må bevise at du kan gjøre jobben din på nytt.

Til slutt bestemte han seg for å gå videre med saken.

– Jeg er ikke en som gir meg hvis jeg mener noe er urettferdig. Rett skal være rett.

LEGEN HADDE BRUKT FEIL MAL

Etter hvert ble det klart at problemet lå i helseattesten fra 2014. Den var fylt ut etter en mal for førerkortgruppe 3, som gjelder tunge kjøretøy, hvor maksimal gyldighet er fem år. Bjørvik har imidlertid bare førerkort klasse B.

– Legen hadde krysset av feil. Jeg sa til politiet at jeg kunne gå tilbake til legen og få det rettet opp, men det ville de ikke høre på.

Han forsøkte flere ganger å forklare situasjonen, men opplevde at han ikke kom noen vei.

– De skyldte på hverandre, og ingen ville ta ansvar.

Svarene han fikk opplevdes ofte som uklare, og han fikk aldri noe tydelig svar på hvilket lovgrunnlag politiet baserte seg på.

I perioder satt han hjemme og ventet på tilbakemeldinger fra saksbehandlere.

– Jeg satt hjemme i flere dager og

ventet på at de skulle ringe meg tilbake.

Prosessen ble etter hvert svært belastende.

– Jeg hadde jo nettopp vært gjennom sykdom, og så skulle jeg i tillegg stå i denne kampen. Når du først får vite at du har kreft, går du og er bekymret for om du blir bra igjen. Og så skal du få dette oppå alt sammen. Det var utrolig irriterende, vanskelig og tungt.

NORGES

TAXIFORBUND

TOK SAKEN TIL

POLITIDIREKTORATET

Til slutt tok Norges Taxiforbund over oppfølgingen av saken. Forbundets juridiske rådgiver gikk gjennom saken og sendte klage på vedtaket.

Argumentasjonen var at feilen skyldtes utformingen av helseattesten, og at myndighetene ikke kunne fraskrive seg ansvaret for feil gyldighetstid på en kjøreseddel de selv hadde utstedt.

Roy Arne Bjørvik tok kampen mot systemet og nektet å gi seg.

Den lokale behandlingen førte ikke frem, og saken ble derfor sendt videre til Politidirektoratet.

– Jeg fikk veldig god oppfølging fra forbundet. De hjalp meg med klagen og fulgte opp saken videre. Når du står alene mot systemet, er det lett å gi opp, for det er både dyrt og krevende å ta slike saker videre.

FULLT MEDHOLD ETTER FLERE ÅRS KAMP

Avgjørelsen fra Politidirektoratet kom 7. september 2023. Bjørvik fikk fullt medhold.

– Jeg husker veldig godt da telefonen kom. Vi satt hos svigerfaren min og spiste middag.

Beslutningen innebar at han ikke måtte oppfylle de nye kompetansekravene.

– Det var en enorm lettelse.

Kort tid etter kunne han hente kjøreseddelen hos politiet i Tromsø.

– Først fikk jeg beskjed om at det kunne ta opptil to uker. Men dagen etter ringte en hyggelig dame fra politiet og sa: «Synes du ikke du har ventet lenge nok?» Da lå den klar til henting.

I vedtaket ble det også opplyst at han kunne søke erstatning for økonomiske tap. Med bistand fra Norges Taxiforbund og samarbeidspartneren Vectio ble det fremmet et krav, og i 2024 fikk Bjørvik medhold og erstatning for tapt arbeidsinntekt.

Likevel var ikke pengene det viktigste.

– Det viktigste for meg var at det ble slått fast at dette ikke var riktig.

FORTSATT BAK RATTET

I dag kjører Bjørvik fortsatt drosje i Tromsø, men i et roligere tempo. Han er frisk etter kreftsykdommen og går nå mot slutten av kontrollperioden.

– Jeg skal snart på den siste kontrollen. Det føles veldig godt.

Han har en sjåfør som står for mesteparten av kjøringen, mens han selv tar noen turer innimellom. Det gir

en fleksibel arbeidshverdag.

Sjåføren har jobbet for ham i over 16 år, noe som ikke er så vanlig i drosjenæringen.

– Jeg får stadig høre hvor hyggelig og hjelpsom han er. Han hjelper eldre folk med poser, følger dem inn døra og gjør mye mer enn bare å kjøre bilen.

Selv etter mer enn 40 år bak rattet er motivasjonen fortsatt der.

– Jeg liker å kjøre bil og møte mennesker. Det er et serviceyrke, og det gir mye å kunne hjelpe folk.

Samtidig har han fått mer tid til andre

Kommentar:

ting. Sammen med kona liker han å reise, og de er opptatt av å holde seg i aktivitet. De går turer, går på ski og prioriterer å ta vare på helsen.

Han smiler før han legger til:

– Når man har kjørt drosje i så mange år, er det fint å kunne ta seg litt mer fri også.

GLAD HAN IKKE GA OPP

Selv om saken om kjøreseddelen ble både lang og krevende, angrer Bjørvik ikke på at han tok kampen.

– Å bli tråkket på liker jeg dårlig. Jeg er ikke en kverulant, men jeg mener at rett skal være rett.

Når han ser tilbake på saken i dag, er han først og fremst glad for at den fikk en løsning.

– Jeg fikk veldig god hjelp fra Norges Taxiforbund. De tok saken videre, hjalp meg med klagen og fulgte opp hele veien.

Han har også et tydelig råd til andre drosjeeiere.

– Jeg vil anbefale alle drosjeeiere å være medlem. Da har du et støtteapparat hvis noe skjer. Og så er det lurt å sjekke papirene sine en gang ekstra, selv om man ikke tenker over det i hverdagen.

Norges Taxiforbunds erfaringer med

kjøreseddel og fornyelsessaker

-Geir Netlandet, Rådgiver i Norges Taxiforbund:

Vi har hatt flere medlemssaker hvor kjøreseddel er blitt utstedt med fem års gyldighet som følge av bruk av feil skjema. I disse sakene har vi erfart at regionpolitikontorene i liten grad har vært villige til å vurdere eller revurdere sine egne feilaktige utstedelser. Skjemaet ble for noen år siden endret av helsemyndighetene og skal i dag ikke representere noen feilkilde ved legebesøket (helsekontrollen).

Vi har imidlertid brukt saken fra Politidirektoratet og fått gjennomslag betydelig raskere enn det Roy i sin tid opplevde. Likevel er både tre uker og tre måneder svært lang tid for en drosjefører som – på grunn av en feil – er blitt nektet å utføre sitt arbeid. Dette gjelder særlig når feilen ikke skyldes sjåføren selv. Verken legen eller sjåføren har kompetanse til å avdekke feil i skjemaene.

Vi har også sett andre fornyelsessaker som systematisk blir avslått på grunn av mindre alvorlige skjemafeil. Det er derfor viktig å sende inn alle nødvendige skjemaer, inkludert egen blankett for søknad med egenmelding, for å unngå forsinkelser i fornyelsesprosessen. Etter politireformen i 2016 har tilbakemeldingene vi har mottatt om fornyelse av politiets kjøreseddel hos regionpolitikontorene vist at prosessen har blitt betydelig mer komplisert enn den tidligere var hos de lokale førerkortkontorene, altså de lokale politikamrene. Tjenesten kan ikke sies å ha blitt bedre for drosjenæringen – snarere tvert imot. Det er mer å passe på, mer som kan gå galt, og prosessen tar også lengre tid.

I all medlemskontakt er vi nøye med å minne om at kjøreseddelen er personlig og ikke skal ligge fast i bilen. På samme måte som sjåførkortene for kjøre- og hviletidsreglene (buss), plikter man å ha seddelen/kortet med seg på alle turer. Har man glemt kortet, har man ikke lov til å kjøre. Ved innbrudd i bilen eller dersom man brått må kjøre en annen bil, er det heller ikke heldig at kortet befinner seg i bilen. Kortet anbefales derfor tatt ut av bilen når skiftet avsluttes. Man må også notere seg utløpsdatoen, enten den ligger fem eller ti år frem i tid. Det forekommer også at kjøreseddelen – på grunn av helseforhold –utstedes med en særskilt utløpsdato (kortere gyldighet). Vi anbefaler derfor å lage en alarm i kalenderen på mobilen, samt å ta en kopi eller avskrift som oppbevares hjemme eller på kontoret, slik at man aldri glemmer utløpsdatoen.

Et tips er å samkjøre fornyelsen av YSK og tungbilklassene med kjøreseddelen, slik at det uansett blir en rutine å kontrollere utløpsdatoene hvert femte år.

Hos enkelte sentraler er det også praksis at sjåfører og løyvehavere må fremvise kjøreseddelen ved uttak av nytt sentralt ID-kort (til taksameteret), slik at sentralens ID-kort ikke utstedes med lengre gyldighet enn kjøreseddelen. Vi anbefaler alle sentraler å følge en slik praksis.

Gjør ladehverdagen enklere for taxi

For taxisjåfører med elbil er lading en naturlig og til tider hyppig del av arbeidshverdagen.

Gjennom avtalen med Mer, som NT har inngått på vegne av sine medlemmer, kan sjåfører aktivere AutoCharge for å få en enklest mulig ladehverdag.

AutoCharge gjør det mulig å starte lading automatisk, uten bruk av app, ladebrikke eller betalingskort. Når bilen først er registrert, holder det å koble til ladekabelen, og ladingen starter av seg selv.

– Målet er å gjøre lading så enkelt som mulig, spesielt for yrkessjåfører som er avhengige av effektiv drift gjennom hele dagen, sier Monica Godø, leder for kunde- og partnerløsninger i Mer.

I appen Mer Connect kan man legge til bilen sin for å finne ut om den støtter AutoCharge. For å aktivere AutoCharge må man være ved laderen første gang. Deretter holder det å koble til og lade. Resultatet er en mer sømløs opplevelse, der sjåføren raskt kan koble til bilen og bruke tiden mer effektivt.

FULL OVERSIKT MED MER BEDRIFT

For mange i taxinæringen er ikke bare selve ladingen viktig, men også hvordan kostnadene håndteres i etterkant. Med løsningen Mer Bedrift får taxiselskapet samlet all lading på én faktura.

Det gir:

• full oversikt over ladekostnader

• enklere administrasjon og regnskapsføring

• mulighet til å samle flere biler og sjåfører i én løsning

– For flåter og taxiselskaper er det en stor fordel å få alt samlet. Det sparer tid og gir bedre kontroll på kostnadene, sier Monica Godø.

Løsningen gjør det også enklere å håndtere lading på tvers av sjåfører og kjøretøy. Dette er særlig relevant i en bransje med skiftordninger og høy aktivitet.

MEDLEMSFORDEL FOR NT

Mer er nylig kåret til best i Elbilforeningens brukertest, der selskapet scorer høyt på brukervennlighet, funksjonalitet og helhetlig ladeopplevelse.

Gjennom samarbeidet med Norges

Taxiforbund får medlemmene fast 10 % rabatt på lading i Mers omfattende ladenettverk over hele landet. Akkurat nå er det en kampanje der man får 20 % rabatt på lading til og med 30. juni.

Medlemmer får tilgang til avtalen ved å logge inn på Mine sider hos Norges Taxiforbund.

NY LADESTASJON FOR TAXI ÅPNER

I APRIL

I april åpner Mer en ny ladestasjon på Gardermoen, spesielt utviklet for taxi. Dette gir bedre tilgjengelighet og en mer effektiv ladehverdag for sjåfører i et av landets mest trafikkerte områder. Mer informasjon kommer.

I Oslo finnes det allerede flere dedikerte ladere for taxi, blant annet:

• Sofienbergsgate

• Skøyen drosjeholdeplass

• Peter Møllers vei

• Bøler Senter

ENK eller AS?

Diskusjonen dukker opp med jevne mellomrom i drosjenæringen: Bør jeg fortsette som enkeltpersonforetak (ENK) – eller er tiden inne for å etablere aksjeselskap (AS)?

For noen kan AS fremstå som mer profesjonelt, tryggere og mer lønnsomt. Når man ser nærmere på regelverk, skatt og praktiske konsekvenser, er bildet ofte mer nyansert.

Gjennomganger gjort for næringen de siste årene viser at forskjellene ofte er mindre enn mange tror.

OVERGANG TIL AS KREVER NYTT LØYVE

Før man vurderer skatt og organisering, må man forstå én grunnleggende ting: Drosjeløyvet er enten personlig eller knyttet til en bestemt juridisk enhet.

Dersom du driver et ENK og ønsker å gå over til et AS, kan du ikke bare registrere et nytt selskap og «flytte over» driften.

– Det må søkes om nytt løyve på AS-et, fordi drosjeløyvet skal være knyttet til riktig juridisk enhet, forklarer Bente Tuxen, jurist i Norges Taxiforbund.

Videre innebærer endringen at drosjer som er registrert på et ENK ikke kan brukes i AS-et før det er gjennomført et eierskifte av drosjene til AS-et. Et slikt eierskifte kan også utløse merverdiavgiftsmessige vurderinger, ettersom drosjen må føres ut av ENK-et og inn i AS-et. Rådfør deg derfor med regnskapskontoret ditt før en eventuell omdanning.

I tillegg må drosjen være forsikret i ASet, og taksameteret må være godkjent og tilknyttet selskapet.

Tidligere avtaler som løyvehaveren hadde gjennom ENK, som innkjøpsavtaler og tilslutningsavtaler, må også inngås på nytt i AS-ets navn. Det samme gjelder arbeidsavtaler og andre avtaler som tidligere var knyttet til virksomheten.

SKATT – MYTER OG REALITETER

En av de vanligste begrunnelsene for å vurdere AS er skatt. Mange har hørt at AS gir lavere beskatning. Tallene som er gjennomgått for næringen, viser imidlertid at dette ikke er hele sannheten.

I et ENK utbetales det ikke lønn til

eieren. Overskuddet beskattes som næringsinntekt, og eieren betaler forskuddsskatt direkte til staten.

I et AS er situasjonen annerledes. Selskapet og eieren er to separate juridiske enheter. Dersom eieren arbeider i selskapet, regnes vedkommende som ansatt i eget selskap. Selskapet må da utbetale lønn, trekke forskuddsskatt og betale arbeidsgiveravgift.

– Mange tror at AS automatisk gir lavere skatt. For den typiske drosjeeieren som tar ut overskuddet hvert år, er forskjellene ofte små – og i flere tilfeller kan ENK faktisk komme noe bedre ut, sier Geir Netlandet, rådgiver i Norges Taxiforbund.

Det er mulig å kombinere lønn og utbytte i et AS for å optimalisere beskatningen, men den samlede skatten på selskap og eier kan likevel nærme seg rundt 49–50 prosent når man ser selskapsskatt og utbytteskatt samlet.

I tillegg kommer praktiske forhold. Utbytte kan først tas ut etter at årsregnskapet er fastsatt, med mindre man utarbeider mellombalanse. Pensjonsopptjening skjer kun på lønn, og uten fastsatt lønn har man heller ikke rett på sykepenger.

For den typiske enbilseieren som tar ut hele overskuddet hvert år, er det derfor begrenset skattemessig gevinst ved å velge AS.

FINANSIERING OG

KREDITTVERDIGHET

Et forhold mange ikke tenker over ved overgang fra ENK til AS, er hvordan dette kan påvirke kredittverdighet og finansiering.

Når et nytt AS opprettes, får det et nytt organisasjonsnummer. Det betyr i praksis at selskapet starter uten økonomisk historikk hos banker og finansinstitusjoner. Kredittvurderingen som er knyttet til ENK, følger normalt ikke automatisk med over i det nye selskapet.

– Et nyetablert AS starter i praksis med blanke ark hos banker og finansinstitusjoner. Det kan gjøre det vanskeligere å få finansiering i startfasen, påpeker Netlandet.

For enkelte kan dette bli en utfordring, fordi banker og finansinstitusjoner ofte legger stor vekt på historikk og kredittverdighet når de vurderer nye selskaper.

Det kan derfor være klokt å avklare finansiering og kredittvurdering med banken før man gjennomfører en omdanning til AS.

LØYVEGARANTI – EN OFTE UNDERVURDERT FORSKJELL MELLOM ENK OG AS I tillegg til finansiering og kredittverdighet er løyvegarantien et forhold som ofte får for lite oppmerksomhet i diskusjonen om ENK eller AS.

For drosjeeiere er dette ikke bare et formelt krav, men en reell økonomisk forpliktelse – og her spiller selskapsformen en viktig rolle.

I et ENK er både drosjeløyvet og løyvegarantien knyttet til innehaveren som privatperson. I praksis betyr dette at garantien stilles med utgangspunkt i din personlige økonomi, og at ansvaret ikke er skilt fra deg som privatperson. Dersom det oppstår forhold som utløser krav mot garantien, er det eieren selv som i siste instans bærer risikoen.

I et AS er situasjonen annerledes. Her er det selskapet som er løyvehaver, og løyvegarantien knyttes til virksomheten. Det gir et tydeligere skille mellom privatøkonomi og selskapets forpliktelser.

Samtidig vil garantistiller normalt vurdere selskapets økonomi og soliditet før en garanti kan utstedes. For et nyetablert selskap uten historikk kan dette gjøre garantien vanskeligere å få på plass i startfasen, og i noen tilfeller kan det bli stilt krav om personlig medvirkning fra eieren.

ANSVAR OG RISIKO

Begrenset personlig ansvar trekkes ofte frem som et tungt argument for AS. Formelt sett er det riktig at eier ikke hefter personlig for selskapets gjeld.

– I praksis vil banker ofte kreve personlig garanti ved finansiering av drosjebil, særlig i mindre selskaper. Dermed blir forskjellen i risiko ofte mindre enn mange tror, påpeker Tuxen.

Samtidig innebærer AS et tydeligere og strengere skille mellom privatøkonomi og selskapets økonomi, noe som kan oppleves både som en fordel og en byrde.

SYKEPENGER OG PENSJON

Når det gjelder personlig trygghet, finnes det også noen forskjeller mellom ENK og AS.

I ENK får man 66 prosent sykepenger etter dag 16, men man kan tegne tilleggsforsikring for å bedre dekningen.

I AS regnes eieren som ansatt i eget selskap. Alle ansatte – inkludert eiere – omfattes av sykepengereglene i folketrygden, der staten dekker sykepenger etter arbeidsgiverperioden på 16 dager, opp til et tak på 6G, forutsatt at man har fastsatt lønn.

Pensjonsopptjening skjer også gjennom lønnsinntekt. I AS omfattes ansatte av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det innebærer at selskapet må opprette og betale inn til en pensjonsordning for ansatte –også for eieren dersom vedkommende mottar lønn fra selskapet.

– Dette kan gi noe bedre formell

trygghet i et AS, men det er viktig å huske at kostnaden bæres av selskapet man selv eier, understreker Netlandet.

MER ADMINISTRASJON

AS innebærer flere formelle plikter enn ENK.

Selskapet og eieren er to separate juridiske enheter, og selskapets økonomi må holdes helt adskilt fra eierens private økonomi.

Selskapet må føre regnskap etter regnskapsloven og utarbeide årsregnskap med noter. Årsregnskapet skal sendes til Foretaksregisteret hvert år, og selskapet må rapportere til Aksjonærregisteret årlig.

Selskapet må også levere egen skattemelding i tillegg til eierens private skattemelding.

Dersom eieren mottar lønn fra selskapet, må selskapet rapportere lønnsutbetalinger gjennom a-meldingen, trekke forskuddsskatt og betale arbeidsgiveravgift.

Fra 2026 er det ikke lenger krav om egen skattetrekkskonto. I stedet skal forskuddstrekket betales direkte til Skatteetaten første dag etter lønnsutbetaling.

Alle overføringer fra AS-et til eieren må behandles korrekt som lønn eller utbytte, og private utgifter kan ikke betales av selskapet uten at det innberettes som lønn.

Forsinkelser i rapportering kan føre til bøter, og i ytterste konsekvens kan selskapet bli tvangsoppløst.

ENK er administrativt enklere og mer fleksibelt i hverdagen.

NÅR GIR AS MENING?

AS kan være et godt verktøy dersom man ønsker å drive sammen med andre, slippe til nye eiere eller bygge opp en større virksomhet over tid.

– For drosjeeiere med én eller få biler vil jeg normalt ikke anbefale å gå over til AS, mener jurist Bente Tuxen.

– I slike tilfeller vil ENK som regel være både enklere og minst like gunstig økonomisk.

Rådgiver Geir Netlandet peker på noe av det samme.

– For mange enbilseiere vil fordelene være begrensede, samtidig som administrasjonen og kravene blir større i et AS. Derfor er det viktig å vurdere behovet nøye før man gjør et slikt skifte, mener han.

Det er likevel viktig å understreke at endring av selskapsform ikke i seg selv gir friere rammer etter yrkestransportloven. Løyvereglene gjelder uavhengig av om virksomheten drives som AS eller ENK.

HVA BETYR DETTE FOR DEG?

For den klassiske drosjeeieren med én bil, som kjører selv og tar ut hele overskuddet til privat bruk, vil ENK i mange tilfeller fortsatt være den mest praktiske og økonomisk fornuftige løsningen.

AS kan være riktig for noen – særlig dersom målet er å bygge en større virksomhet eller slippe til flere eiere.

Valget handler derfor ikke bare om skatt. Det handler også om hvordan du ønsker å drive virksomheten, hvilke planer du har for fremtiden og hvor mye administrasjon og formelle krav du er villig til å ta på deg.

– Det viktigste rådet er å sette seg godt inn i konsekvensene før man gjør et slikt skifte, understreker Tuxen.

For noen er AS riktig vei videre. For mange vil ENK fortsatt være et solid og fornuftig fundament.

El-taxi som lønner seg

Drosjenæringen har kuttet utslipp i rekordfart. Nå handler neste fase om lønnsomhet. Erfaringene er tydelige: mer hjemmelading kan gi store besparelser for drosjeeiere. Likevel er det én praktisk floke som stopper mange – refusjon og regnskap. Den floken har ThnxEL løst.

Veitrafikken står for rundt 15 prosent av klimagassutslippene i Norge. Norske taxier kjører til sammen rundt 300 millioner kilometer hvert år. Med et så høyt aktivitetsnivå er drosjenæringen en viktig del av det nasjonale klimaarbeidet.

De siste årene har næringen gjennomført en rask og omfattende omstilling. Elektriske drosjer har blitt den nye normalen i store deler av landet. Det har gitt betydelige utslippskutt, samtidig som elektrisk drift åpner for lavere kostnader og mer effektiv drift.

– Elektrifiseringen av drosjenæringen viser at vi er omstillingsdyktige når kravene kommer. Vi har levert konkrete utslippskutt på kort tid, sier administrerende direktør Torbjørn Brenna i Norges Taxiforbund.

Han fremhever også hvor langt næringen har kommet:

– Ingen annen næring kan vise til en tilsvarende andel elektriske kjøretøy. Nye tall viser at 91 prosent av alle nyregistrerte drosjebiler er elektriske. Hadde dette vært en OL-gren, hadde vi tatt trippel gull.

Overgangen til elektriske drosjer har redusert utslippene med om lag 70 prosent, tilsvarende rundt 40 000 tonn CO₂ per år.

– Dette har ikke vært en enkel overgang, men løyvehaverne har levert imponerende resultater. Det står det respekt av, understreker Brenna.

HJEMMELADING ER EN VIKTIG DEL AV ENERGILØSNINGEN Elektrifiseringen innebærer også et betydelig energibehov. Når alle taxier er elektriske, vil næringen samlet bruke opp mot 60 millioner kWh årlig. Hvordan energien tas ut, har stor betydning både for kostnader og belastningen på strømnettet.

Legges det til rette for mer hjemmelading, kan presset på hurtigladerne reduseres samtidig som strømmen utnyttes mer effektivt, forklarer Brenna.

– Kan vi som næring bidra til å spare

miljøet for 10–15 vindturbiner eller en foss eller to i rør, er det selvsagt svært positivt.

STORE BESPARELSER MED

ELEKTRISK DRIFT

Omstillingen har ikke vært uten utfordringer. Kulde, rekkevidde, ladetid og et begrenset modellutvalg har vært en del av hverdagen.

– Vi har hatt utfordringer, særlig knyttet til batterikapasitet, rekkevidde og ladetid. Men utviklingen går raskt i riktig retning, sier Brenna.

Samtidig kan elektrisk drift gi betydelige økonomiske gevinster dersom bilen brukes og lades bevisst.

– Kjører du 100 000 kilometer i året med én bil, kan drivstoffbesparelsen alene være i størrelsesorden 150 000–200 000 kroner. Men hvor og hvordan bilen lades, har avgjørende betydning for resultatet, forklarer Brenna.

Snittprisen hjemme ligger rundt 1 krone per kWh inkludert nettleie og avgifter, mens mange drosjeeiere betaler mellom 4 og 5 kroner per kWh på offentlige ladestasjoner.

En løyvehaver med én bil kan spare 80 000–90 000 kroner i året dersom 75 prosent av ladingen skjer hjemme. Med fem biler kan besparelsen nærme seg en halv million kroner.

– Mer hjemmelading er trolig det enkleste tiltaket næringen har for å forbedre bunnlinjen, slår Brenna fast.

NÅR POTENSIALET ER STORT, MEN ADMINISTRASJONEN KREVENDE For mange stopper ikke utfordringen ved selve ladingen. Tallene viser at hjemmelading er det mest effektive enkelttiltaket for å styrke bunnlinjen i en elektrisk drosjedrift. Likevel er det ikke strømprisen som hindrer flere i å lade mer hjemme – det er administrasjonen.

Refusjon av hjemmelading for sjåfører innebærer håndtering av strømpris, nettleie, avgifter, strømstøtte og dokumentasjon. Mange opplever dette som komplisert og tidkrevende. Manuelle beregninger tar tid, og risikoen

for feil er reell. Sjåføren kan få for lite refundert – eller løyvehaver kan betale for mye. Resultatet kan bli at man velger mer hurtiglading enn nødvendig, selv om den er langt dyrere.

Derfor har Norges Taxiforbund inngått en eksklusiv avtale med det norske softwareselskapet ThnxEL. Selskapet leverer ikke selve ladingen, men et system som gjør det enkelt å registrere, beregne og dokumentere hjemmelading korrekt – og som senker terskelen for å lade mer hjemme.

– Det er viktig å merke seg at avtalen gjelder kun medlemmer i forbundet, sier Rolf Stokke, gründer av ThnxEL.

– De som ikke er medlemmer, må finne andre løsninger.

ENKLERE FOR SJÅFØRENE, FULL KONTROLL FOR LØYVEHAVER

Victoria Furu, marked- og kommunikasjonsansvarlig i Norges Taxiforbund, beskriver løsningen slik:

– Med ThnxEL er det eneste sjåførene trenger å gjøre å koble til ladekabelen.

Systemet henter ladedata direkte fra bilen og beregner automatisk hva sjåføren har lagt ut.

– Sjåførene får oversikt over hvor mye de har belastet sitt private strømnett, og hva de skal refunderes av arbeidsgiver.

Dermed forsvinner behovet for manuelle beregninger.

– Sjåførene slipper å finne frem kalkulatoren for å gange kWt med strømpris og legge til nettleie, skatter og avgifter.

For løyvehaver er oppfølgingen tilsvarende enkel.

– Alt dere trenger å gjøre, er å hente ut en ferdig rapport som viser hva hver sjåfør skal ha tilbakebetalt. Rapporten kan sendes direkte til regnskapskontoret. Enklere blir det ikke.

SLIK SPARER DROSJEEIERNE

TITUSENVIS PÅ HJEMMELADING

For mange drosjeeiere gir hjemmelading

store utslag på bunnlinjen. Når strømmen hjemme ofte koster under én krone per kWt, mens hurtiglading gjerne ligger mellom fire og fem kroner, kan forskjellen fort bli titusenvis av kroner i løpet av et år.

Andreas Gåseidnes i Haram Taxi har siden mars 2025 ladet rundt 22 000 kWt hjemme.

– Ved å unngå ladestasjoner har jeg spart over 60-70 000 kroner, sier Gåseidnes.

Også drosjeeier Øyvind Hellebø og sjåfør Aleksander Grotle i Os Taxi har gode erfaringer med hjemmelading gjennom ThnxEL. Til sammen ladet de

28 802,5 kWt hjemme i løpet av 2025, noe som ifølge Hellebø har forbedret bunnlinjen med rundt 100 000 kroner.

Også Benjamin Kristoffer Risa Vik i Voss forsøker å bruke hurtiglading bare når det er nødvendig.

– Siden januar i fjor har jeg spart rundt 60 000 kroner ved å unngå hurtiglading når det er mulig, sier Vik.

Pål Arve Indregård i Indregård Taxi har tilsvarende erfaringer.

– Det er viktig å ha like mye fokus på strømprisene som vi hadde på bensin og diesel.

FULL KONTROLL PÅ LADING OG

REFUSJON

For mange drosjeeiere handler gevinsten ikke bare om lavere strømkostnader, men også om bedre kontroll over refusjoner og dokumentasjon.

Andreas Gåseidnes forteller at han tidligere brukte mye tid på å holde oversikt over kostnader, utlegg og tilbakebetaling til sjåfører. Det førte ofte til sene kvelder og helgearbeid for å få regnestykket til å gå opp. Nå går refusjonene automatisk og utbetales sammen med lønn.

– Det sparer oss for både tid og frustrasjon. Før måtte dessverre sjåførene ofte purre meg, og jeg hadde mye dårlig samvittighet.

I Os Taxi er også dokumentasjonen blitt enklere å håndtere. I 2025 ladet Aleksander Grotle 12 632,5 kWt hjemme hos seg selv. Strøm, nettleie og avgifter utgjorde til sammen 16 977,67 kroner – et beløp han refunderes for av arbeidsgiver.

– For både meg og Hellebø er det alfa og omega at refusjonen stemmer med de faktiske kostnadene – ikke for lite og ikke for mye, sier Grotle.

Hellebø understreker det samme fra arbeidsgiversiden.

– Jeg har nok heller refundert meg selv litt for lite enn for mye, for å være på den sikre siden regnskapsmessig.

Begge peker på at dokumentasjonen er solid.

– Skulle Skatteetaten be om dokumentasjon, ligger alt klart.

For Pål Arve Indergård handler erfaringene også om bedre kontroll i hverdagen.

– Nå vet både jeg og sjåførene med sikkerhet at de får det de har krav på. Det bidrar til at vi sover bedre om natta.

SKATT, DOKUMENTASJON OG KONTROLL

En viktig forskjell mellom ThnxEL og andre løsninger er hvordan ladedata registreres. ThnxEL henter

ladedata direkte fra bilen – ikke fra ladeboksen. Det gir trygghet overfor skattemyndighetene fordi det dokumenterer at refusjonen gjelder firmabilen og ikke andre biler i husstanden, forklarer Furu.

– Henter du bare ladedata fra ladeboksen, ser du at det er brukt strøm – men ikke hvilken bil som faktisk har ladet. Da kan du fort ende opp med å refundere hele familiens elbilliv, ikke bare taxien.

Brenna trekker også frem betydningen av korrekt håndtering av strømstøtte.

– Den detaljerte rapporten fra ThnxEL gir full oversikt over faktiske kostnader ved hjemmelading og tilfredsstiller skattemyndighetenes krav til dokumentasjon.

PENGER TJENES NÅR HJULENE GÅR RUNDT

For Norges Taxiforbund og ThnxEL handler samarbeidet om mer enn teknologi. Det handler om lønnsomhet og om å gjøre hverdagen enklere for både løyvehaver og sjåfør.

– Sammen med forbundet er vår oppgave ikke bare å spare drosjeeierne for ladekostnader ved å legge til rette for mer hjemmelading. Vi skal også gjøre administrasjonen enklere og mer presis, sier Rolf Stokke.

– Vi skal sikre at sjåfører som lader hjemme blir refundert for de faktiske kostnadene – verken mer eller mindre.

Elektrifiseringen av drosjenæringen har allerede gitt betydelige utslippskutt. Nå handler det om å hente ut hele det økonomiske potensialet i elektrisk drift. Tallene er tydelige: mer hjemmelading gir store besparelser. Når refusjon og dokumentasjon håndteres riktig, blir det også enklere å ta ut gevinsten fullt ut. Når næringen kombinerer hjemmelading, bevisst energibruk og presis kostnadshåndtering, styrkes både bunnlinjen og konkurransekraften.

Grønn omstilling er ikke bare bra for miljøet. Det kan også være svært god butikk.

Øyvind Hellebø

Aleksander Grotle

Benjamin Kristoffer Risa Vik

Pål Arve Indregård

Rolf Stokke

Norges Taxiforbund

Nye verktøy for verving

Norges Taxiforbund styrker arbeidet med verving gjennom nye verktøy, bedre oppfølging og økt fokus på medlemsfordeler. Målet er å gjøre det enklere både å rekruttere og beholde medlemmer.

VERVEPRESENTASJON TAS I BRUK I FYLKENE

En ny og oppdatert vervepresentasjon er ferdigstilt og ble introdusert for fylkeslederne under fylkesledersamlingen i januar.

I forbindelse med kommende årsmøter i fylkesavdelingene vil presentasjonen bli gjennomgått, slik at den kan tas aktivt i bruk lokalt.

Formålet er å gi fylkeslederne et felles og tydelig verktøy i møte med potensielle medlemmer. Presentasjonen gir blant annet oversikt over:

• hva Norges Taxiforbund arbeider med politisk

• hvilke konkrete resultater forbundet har oppnådd

• hvilke medlemsfordeler som tilbys

• hvorfor det er viktig å stå samlet i et sterkt fellesskap

I tillegg er det utarbeidet en enkel brosjyre basert på presentasjonen, som kan deles ut til potensielle medlemmer.

ENKLERE INNMELDING MED QRKODE

Det er også utviklet et nytt og forenklet digitalt innmeldingsskjema med tilhørende QR-kode. Ved å skanne koden kommer man direkte til innmeldingsskjemaet på mobil.

Dette gjør det mulig å melde seg inn umiddelbart, for eksempel på møter, kurs eller ved direkte kontakt.

Når skjemaet er sendt inn, blir medlemmet fulgt opp i etterkant for å fullføre registreringen.

VELKOMSTPAKKE KOMMER TILBAKE

Forbundet er i ferd med å ferdigstille en ny velkomstpakke for alle nye medlemmer. Denne vil inneholde nyttig informasjon om medlemskapet, en oversikt over medlemsfordeler, samt materiell knyttet til blant annet HMS og forsikring.

Målet er at nye medlemmer raskt skal bli kjent med tilbudene og oppleve medlemskapet som relevant og nyttig fra start.

VIDERE ARBEID

Det planlegges flere tiltak for å styrke vervingen. Blant annet skal det etableres et mer strukturert oppfølgingsløp for nye medlemmer, og det vurderes ulike kampanjer for å øke rekrutteringen.

Samtidig videreutvikles eksisterende medlemsavtaler, og det arbeides med å utvide tilbudet med nye. Målet er å gi et bredere spekter av fordeler, også utover det som er direkte knyttet til bil og drosjedrift.

– Vi er opptatt av å gjøre det enklere å bli medlem, og samtidig sørge for at medlemskapet oppleves som relevant og nyttig fra første dag, sier Victoria Furu, marked- og kommunikasjonssansvarlig i Norges Taxiforbund.

Tiltakene skal samlet bidra til å gjøre forbundet mer synlig, mer tilgjengelig og mer relevant for drosjeeiere over hele landet.

Forbundsnytt

Samarbeid og møteplasser i næringen

Taxisentralene spiller en viktig rolle i utviklingen av drosjenæringen – både i den daglige driften og i arbeidet med å samle næringen rundt felles interesser.

Våren er en periode med stor aktivitet i organisasjonen. Årsmøtene i fylkesavdelingene er viktige møteplasser der medlemmer, sentraler og tillitsvalgte møtes for å diskutere utviklingen i næringen. For taxisentralene er disse møtene også en anledning til å styrke dialogen med løyvehavere og bidra til at erfaringer fra den praktiske hverdagen kommer tydelig frem i organisasjonens arbeid.

Et annet viktig møtepunkt er bransjetreffet for taxisentraler, som arrangeres i april. Her samles representanter fra sentraler og andre aktører i næringen for å diskutere utviklingstrekk og utfordringer i drosjemarkedet.

Programmet for årets bransjetreff speiler nettopp dette. Dagen vil blant annet ta opp utviklingen i drosjenæringen i Norden, konkurransesituasjonen i markedet og hvilke strategier næringen kan bruke for å møte økt konkurranse. I tillegg blir det presentert statistikk og analyser om utviklingen i næringen, samt nye løsninger og teknologi som kan påvirke driften fremover.

Slike arenaer er viktige fordi drosjenæringen står midt i en tid med store endringer. Teknologi, nye mobilitetsaktører og endrede kundebehov påvirker hvordan markedet utvikler seg. Da er det avgjørende at næringen møtes, deler erfaringer og diskuterer løsninger sammen.

For taxisentralene er også medlemsutvikling et viktig tema. Sentralene er ofte det første kontaktpunktet mellom drosjeeiere og organisasjonen. Gjennom dialogen i hverdagen har sentralene derfor en viktig rolle i å synliggjøre verdien av et sterkt fellesskap og bidra til at flere velger å bli medlemmer.

Dette er et arbeid vi allerede er godt i gang med, og som vi vil fortsette å prioritere fremover. Et sterkere medlemsfellesskap gir større gjennomslagskraft for hele drosjenæringen.

Når sentraler, fylkesavdelinger og forbundet arbeider i samme retning, styrker vi både organisasjonen og næringen som helhet. Nettopp derfor er møteplasser som årsmøter og bransjetreff så viktige – de bringer mennesker sammen og gir grunnlag for videre samarbeid.

Åpent webinar for opplæring i bruk av Falck sin kundeportal

Vi i Falck erfarer at det fortsatt er begrenset kunnskap om hvordan man bruker kundeportalen vår, og at mange ikke utnytter alle mulighetene som ligger der.

For å gjøre det enklere å komme i gang, ønsker vi å arrangere åpne webinarer hvor vi går gjennom de viktigste funksjonene steg for steg.

På webinarene vil vi blant annet vise hvordan man logger inn, finner relevant informasjon, bruker tilgjengelige verktøy og får mest mulig ut av løsningen. Målet er at flere skal føle seg trygge i bruken av kundeportalen, og oppleve den som et nyttig og effektivt verktøy i arbeidshverdagen.

Opplæringen tar ca 30 minutter, og det vil være rom for å stille spørsmål.

Meld deg på i dag!

7. mai kl. 18:00: 4. juni kl. 18:00:

Vi kjemper for å gi deg gode lønns og arbeidsvilkår.

Vi tilbyr juridisk bistand i vanskelige saker.

Vi tilbyr svært gode forsikringsavtaler både til deg og dine ansatte.

Vi snakker din sak i taxidebatten.

Vi tilbyr gode drosjeforsikringer.

www.taxiforbundet.no

Vi tilbyr gode medlemsrabatter innenfor redning, bil, dekk og ruter.

Oslo Taxi fra dør til drøm

En gutt fra Drammen fikk oppfylt sitt største ønske: å reise til London for å delta i Pokémon Europe International Championships. Transporten til og fra Oslo lufthavn ble dekket av Oslo Taxi gjennom samarbeidet med Make-A-Wish Norge, og ga familien en trygg start og avslutning på reisen.

TAXI ER MER ENN BARE TRANSPORT

Da forespørselen kom fra Norges Taxiforbund, var svaret fra Oslo Taxi enkelt.

– Den var egentlig ganske enkel: Selvfølgelig stiller vi opp. Når dere ringer og spør om vi kan bidra til at en gutt får oppfylt en drøm, er det ikke så mye å tenke på. Taxi handler i bunn og grunn om å få mennesker dit de skal – og noen ganger er det ekstra meningsfullt å få være en liten del av en så viktig reise, sier Anders Berg, konsernansvarlig for marked og

kommunikasjon i Oslo Taxi.

Han mener slike oppdrag treffer kjernen i drosjeyrket.

– Taxi er mer enn bare transport. Sjåførene våre møter mennesker i alle livets situasjoner – fra helt vanlige hverdagsturer til store øyeblikk. Ofte er taxisjåføren en av de første eller siste man møter på en viktig dag. Derfor betyr det også noe når bransjen stiller opp i slike sammenhenger.

For Oslo Taxi betyr det mye å kunne bidra i oppdrag som dette.

– Vi er en del av hverdagen til mange mennesker i Oslo-området, enten det er på vei til jobb, til sykehuset eller hjem igjen. Å få bidra i en situasjon der transporten er en del av noe større – en opplevelse eller et minne for livet – gjør jobben ekstra meningsfull for oss.

TRYGGHET I HELE REISEN

Gjennomføringen handlet først og fremst om å skape trygghet for familien.

– I praksis handler det om å gjøre det så trygt og enkelt som mulig. Vi sørget for en erfaren sjåfør og god tid, både til flyplassen og da familien skulle hentes igjen etter turen til London. Når det er barn og familier involvert, er det viktig at alt går rolig og smidig, slik at de kan bruke energien på det som egentlig betyr noe, sier Berg.

Han trekker også frem engasjementet blant sjåførene i Oslo Taxi.

– Det er fint å se hvor mange løyvehavere og sjåfører som oppriktig ønsker å bidra når slike forespørsler kommer. Det er sjelden vanskelig å finne noen som vil ta oppdraget, og det sier mye om engasjementet blant sjåførene våre.

EN TAXITUR SOM SETTER SPOR

Sjåføren som kjørte oppdraget fra Drammen til Oslo lufthavn, Waheed Qureshi, beskriver turen som noe helt spesielt.

– Jeg syntes det var veldig hyggelig å bli spurt. Når man får et slikt oppdrag, får man lyst til å bidra til at reisen blir så god som mulig – både når den starter og når familien kommer hjem igjen. Møtet med familien gjorde inntrykk.

– De var veldig hyggelige og tydelig glade for turen de skulle ut på. Det var en god stemning i bilen, og man merker når noen gleder seg til noe stort.

Etter at oppdraget var gjennomført, fikk han også høre mer om hvordan turen hadde vært.

– Det var hyggelig å få høre om

Slik opplevde Make-A-Wish og ønskebarnet reisen

Når et barn får oppfylt et ønske gjennom Make-AWish Norge, er det ofte de små detaljene som gjør den store forskjellen. For Kristian fra Drammen startet drømmeopplevelsen allerede hjemme, da en sjåfør fra Oslo Taxi hentet ham for reisen til Oslo lufthavn Gardermoen.

Kristians ønske var å reise til London for å delta i Pokémon Europe International Championships – en av Europas største konkurranser for Pokémon-spillere. For en som har gledet seg lenge til en slik opplevelse, betyr starten på reisen mer enn man kanskje skulle tro.

Taxituren fra Drammen til Gardermoen handlet ikke bare om transport. Den markerte starten på et eventyr. Samtidig bidrar slike løsninger til å redusere stress for familiene. Mange av ønskefamiliene har aldri reist med fly før, og da er det viktig å slippe bekymringen for å komme for sent frem.

Kristian reiste sammen med familien og assistenten sin. I London fikk han delta på et fantastisk opplegg som Make-AWish UK hadde sydd sammen, basert på hans eget ønske.

– Dette er det vi gjør: Vi oppfyller individuelle ønsker for barn som lever med kritiske sykdommer i Norge.

Da Kristian kom hjem igjen etter dagene i London, ble taxituren fra Gardermoen til Drammen en rolig avslutning på en reise han aldri vil glemme.

Noen ganger er en taxitur mye mer enn en tur. Den kan være starten – eller slutten – på et av livets største øyeblikk.

Kristian selv oppsummerte opplevelsen slik:

”Thank you sincerely, the Pokémon Company. This trip was the best trip I’ve ever been on. I would have never imagined this would happen a year and a half ago. All the workers are very nice, you did everything right in order to make my trip perfect. I will never forget this trip in my life, I will be telling my kids about it!”

opplevelsen og se bilder fra turen. For meg var det også fint å få representere Oslo Taxi i en slik sammenheng.

For Qureshi er dette et oppdrag som skiller seg ut.

– Det er ikke hver dag man får være en liten del av en slik opplevelse for en familie. Det er en tur jeg kommer til å huske som en veldig fin opplevelse.

ET SAMARBEID VI ER STOLTE AV

I Norges Taxiforbund trekkes samarbeidet frem som et godt eksempel på hva bransjen bidrar med i praksis.

Denne takken går også til alle som var med på å gjøre ønsket mulig.

Samarbeidet mellom Make-A-Wish Norge, Oslo Taxi og Norges Taxiforbund viser hvordan transportbransjen kan bidra til mer enn å frakte mennesker fra A til B. Gjennom slike oppdrag blir taxisjåfører en liten, men viktig del av et større puslespill –der målet er å oppfylle barns drømmer.

– For familier som lever med sykdom eller utfordrende hverdager, kan slike øyeblikk være helt avgjørende. En trygg transport gjør at fokuset kan ligge på det som virkelig betyr noe: opplevelsen, mestringen og minnene som skapes, sier Kristin Anderssen.

– Vi i Make-A-Wish Norge er utrolig takknemlige for samarbeidet. Sammen oppfyller vi livsendrende ønsker og skaper magiske øyeblikk for barn mellom 3 og 18 år som lever med kritiske sykdommer i Norge.

Victoria Furu, marked- og kommunikasjonssansvarlig i Norges Taxiforbund, sier at mange kanskje ikke er klar over hvor stor rolle drosjenæringen spiller i hverdagen til sårbare grupper.

– Hver dag frakter drosjenæringen pasienter til og fra sykehus, mennesker med helseutfordringer, personer med funksjonsnedsettelser, slik som rullestolbrukere, skoleelever og eldre som er avhengige av trygg transport. Dette er en viktig del av drosjenæringens samfunnsoppdrag.

Hun peker på at denne typen oppdrag også gir et mer konkret bilde av hva det

betyr i praksis.

– Samarbeidet med Make-A-Wish

Norge er et godt eksempel på hvordan drosjenæringen bidrar i samfunnet, også i situasjoner der trygg og god transport er en forutsetning for at noe viktig skal kunne gjennomføres.

Samtidig retter hun en takk til Oslo Taxi:

– Vi er veldig takknemlige for at Oslo Taxi stilte opp og gjennomførte oppdraget på en så god måte. Det viser både profesjonalitet og et sterkt engasjement i næringen.

- hva forventes av deg som drosjeeier?

Når en sjåfør melder fra om sykefravær, begynner oppfølgingen med én gang. Mange drosjeeiere er likevel usikre på hvordan den første samtalen bør gjennomføres. Hva kan du spørre om? Hvor tett skal du følge opp? Og hva sier regelverket?

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Falck

Som arbeidsgiver har du plikt til å forebygge og følge opp sykefravær. Dette følger av både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Oppfølgingen skal være systematisk og dokumentert, og den skal ta utgangspunkt i arbeidsevne, ikke diagnose.

Den første samtalen kan ha stor betydning for hvordan sykefraværet utvikler seg.

– I den første samtalen handler det først og fremst om å etablere en trygg og respektfull dialog, sier Helle TangevaldHansen, bedriftssykepleier og HMSrådgiver i Falck.

– Den ansatte skal oppleve at arbeidsgiver bryr seg og er opptatt av å finne gode løsninger – ikke av årsaken til fraværet.

Hun understreker at arbeidsgiver først og fremst bør forsøke å forstå situasjonen.

– Det viktigste er å spørre om hvordan situasjonen oppleves, hva den ansatte tror om arbeidsevnen framover, og om det er behov for tilrettelegging. En god start skaper tillit, og det gjør resten av oppfølgingen mye enklere for begge parter.

TA KONTAKT TIDLIG

Tidlig kontakt er god praksis. Mange virksomheter tar kontakt allerede første fraværsdag. Hensikten er å vise omsorg og få en oversikt over situasjonen.

Samtalen trenger ikke være komplisert. Ofte holder det å spørre hvordan den ansatte har det, om det finnes en formening om hvor lenge fraværet kan vare, og om det er forhold ved arbeidssituasjonen dere bør være oppmerksomme på.

Samtidig er det viktig å kjenne grensene. Som arbeidsgiver har du ikke rett til å spørre om diagnose eller behandling, og slike opplysninger er heller ikke nødvendige for å følge opp

sykefraværet.

Ifølge Tangevald-Hansen er manglende kontakt en vanlig utfordring.

– En av de vanligste fellene arbeidsgiver kan gå i er at de venter for lenge med å ta kontakt. Mange ønsker å gi den ansatte «ro», men det skaper ofte usikkerhet og gjør oppfølgingen mer krevende senere, påpeker hun.

Hun peker også på at oppfølgingen bør være strukturert.

– En annen typisk utfordring er manglende dokumentasjon eller uklare avtaler om videre plan. Struktur og god dialog løser det meste.

SNAKK OM ARBEIDSEVNE, IKKE SYKDOM

Arbeidstilsynet understreker at sykefraværsoppfølging først og fremst skal handle om arbeidsevne. Spørsmålet er derfor ikke bare om en sjåfør er syk, men hva vedkommende fortsatt kan gjøre, helt eller delvis.

Som drosjeeier har du også plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig dersom arbeidsevnen er redusert. Det kan for eksempel være aktuelt med justerte arbeidstider, kortere vakter eller færre oppdrag i en periode. I noen tilfeller kan administrative oppgaver være en løsning, eller en gradert sykmelding kombinert med arbeid.

– Noen arbeidsgivere kan også fokusere for mye på om den ansatte kan jobbe, i stedet for hva den ansatte kan gjøre – eller hvordan jobben kan tilpasses midlertidig, forklarer TangevaldHansen.

Hvilke tiltak som er aktuelle, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

PLANLEGG VIDERE OPPFØLGING

Dersom sykefraværet varer en stund, må oppfølgingen planlegges videre. Arbeidsgiver skal blant annet utarbeide en oppfølgingsplan sammen med arbeidstaker dersom fraværet varer over tid. Planen skal beskrive arbeidsevne, mulige tiltak og videre oppfølging, og skal normalt være klar innen fire uker.

Før en slik samtale kan det være nyttig å tenke gjennom hva du har observert, hva målet med samtalen er og hvilke muligheter virksomheten har for tilrettelegging.

Det kan også være lurt å informere den ansatte på forhånd om hva dere skal snakke om. Det gjør det lettere å bidra aktivt i samtalen.

Når dere møtes, bør hensikten med samtalen forklares tydelig. Fokuser på arbeidssituasjonen og still åpne spørsmål. Dersom det er behov for endringer, kan dere sammen vurdere mulige løsninger.

Avslutt gjerne samtalen med en kort oppsummering av hva dere er enige om, hva som skal prøves ut og når dere skal snakke sammen igjen. Oppfølgingen skal dokumenteres.

Mange arbeidsgivere bruker NAVs digitale oppfølgingsplan under «Dine sykmeldte».

NÅR FRAVÆRET BLIR LANGVARIG

Noen sykefravær varer lenger enn planlagt. Da kan det være behov for mer strukturert oppfølging og i noen tilfeller ekstern bistand.

For små virksomheter er enkle rutiner særlig viktige, ifølge Tangevald-Hansen.

– For små virksomheter er det viktig med enkle og tydelige rutiner. Bruk NAVs verktøy, hold fristene, og ta samtalene tidlig. Notér det viktigste som avtales, og involver bedriftshelsetjenesten så tidlig som mulig.

Hun understreker samtidig at sykefraværsoppfølging ikke trenger å være komplisert.

– Det viktigste rådet er å ikke gjøre det mer komplisert enn nødvendig. Vær tydelig, vis omsorg og ha en fast struktur for oppfølging. Det gjør sykefraværsarbeidet både tryggere og mer forutsigbart, også når man står alene som arbeidsgiver, legger Tangevald-Hansen til.

PSYKISKE BELASTNINGER OG ARBEID

Psykiske belastninger kan påvirke konsentrasjon, initiativ og samarbeid. Da er tidlig og trygg dialog særlig viktig.

Som arbeidsgiver skal du ikke diagnostisere, men legge til rette for arbeid så langt det er mulig. I mange tilfeller kan flere korte samtaler være mer nyttig enn én lang.

Dersom behovet overstiger det du selv kan følge opp, kan det være aktuelt å involvere bedriftshelsetjeneste eller NAV.

SÆRSKILTE UTFORDRINGER I DROSJENÆRINGEN

Transport- og drosjenæringen har noen utfordringer som skiller seg fra mange andre arbeidsplasser.

– Drosjenæringen har noen særskilte utfordringer. Mange timer bak rattet gir ofte belastningsplager i nakke, rygg og skuldre. Uregelmessige arbeidstider kan påvirke søvn, energi og trivsel. I tillegg jobber sjåfører mye alene, noe

som kan gjøre det vanskeligere å fange opp tidlige tegn på slitasje eller stress, forteller Tangevald-Hansen.

Samtidig er næringen avhengig av at hver enkelt sjåfør er i god form.

– Samtidig er næringen avhengig av at hver enkelt sjåfør er i god form - så forebygging, ergonomi og tett dialog blir ekstra viktig.

BEDRIFTSHELSETJENESTE

TILPASSET DROSJENÆRINGEN

Gjennom Norges Taxiforbund kan medlemmer få tilgang til bedriftshelsetjenester levert av Falck, tilpasset arbeidshverdagen i drosjenæringen.

Som arbeidsgiver er du pålagt å være tilknyttet bedriftshelsetjeneste (BHT). Løsningen fra Falck bidrar til at du oppfyller lovkravene og gir støtte i HMS-arbeidet og oppfølging av sykefravær.

– Vi i Falck kan gi arbeidsgivere trygghet og faglig støtte gjennom hele sykefraværsprosessen. Vi hjelper med å skape struktur, sikre at frister holdes og veileder i lovverket, slik at arbeidsgiver vet hva som forventes – og hva som er gode grep underveis, sier TangevaldHansen.

Hun forklarer hvordan dette kan se ut i praksis.

– I praksis betyr det at vi kan delta i dialogmøter, gjøre vurderinger av arbeidsevne, foreslå tilretteleggingstiltak og gi klare råd om hvilken dokumentasjon som kreves, utdyper hun.

I drosjenæringen kan dette blant annet handle om ergonomiske vurderinger, forebygging av belastningsplager, forslag til justering av arbeidstid eller muligheten for gradert sykmelding.

– Siden mange drosjeeiere jobber tett på driften og ofte uten støtte fra en HR-avdeling, er det avgjørende å ha en samarbeidspartner som kan gjøre oppfølgingen mer oversiktlig og gjennomførbar, forklarer TangevaldHansen.

Helle Tangevald-Hansen jobber tett med virksomheter for å sikre god oppfølging av sykefravær, med fokus på dialog, struktur og praktiske løsninger.

Avtalen omfatter blant annet rådgivning i HMS-spørsmål som sykefravær, ergonomi og risikovurdering, samt bistand ved tilsyn. Medlemmer får også tilgang til en digital portal med kurs, maler og verktøy til bruk i HMSarbeidet, i tillegg til rabatter på kurs.

Falck tilbyr også en døgnåpen beredskapstelefon for rådgivning og oppfølging etter hendelser som vold, ran eller trusler. Ved akutte hendelser er det nødetatene og kommunen som er førstelinjetjeneste. Beredskapstelefonen kan bistå med råd og oppfølging i etterkant av hendelser.

– Når arbeidsgivere har gode rutiner og tilgang til faglig støtte, blir det lettere å følge opp sykefravær på en trygg og strukturert måte. Det gir bedre forutsigbarhet både for arbeidsgiver og den ansatte, sier Tangevald-Hansen.

Ta kontakt med Falck eller Norges Taxiforbund dersom du ønsker mer informasjon om avtalen.

Priser for Falck bedriftshelsetjeneste:

• Per løyve: kr 864,-

• Per årsverk for kontoransatte ved sentral: kr 478,-

Bent Skogli

M: 909 02 020

E: ntavdostfold@nortaxi.no

ØSTFOLD OSLO

Glenn Tuxen M: 928 80 112

E: glenn@tuxen.no

AKERSHUS

Ole Emil Johansen

M: 482 67 570

E: ntavdakershus@nortaxi.no

HEDMARK

Per Gjermund

Talaasen M: 971 93 376

E: ntavdhedmark@nortaxi.no

OPPLAND

Torgeir Ringsveen M: 468 81 493

E: ntavdoppland@nortaxi.no

Kjell Ar. Andersen

M: 901 01 851

E: ntavdbuskerud@nortaxi.no

Ilir Neziri M: 468 40 254

E: ntavdvestfold@nortaxi.no

Dag-Jarle Andersen

M: 908 73 888

E: ntavdtelemark@nortaxi.no

Kjell Frode

Sørensen M: 413 13 138

E: ntavdagder@nortaxi.no

Morten Eriksen

M: 930 91 856

E: ntavdrogaland@nortaxi.no

Nils Børge Øvstedal M: 926 38 350

E: ntavdbergen@nortaxi.no

Svein Harald Solberg M: 934 99 071

E: ntavdhordaland@nortaxi.no

John Terje Hamre M: 908 40 787

E: ntavdsognogfjordane@nortaxi.no

Linda Sæter M: 906 99 517

E: ntavdmoreogromsdal@nortaxi.no

Kristian Nilsen M: 480 63 073

E: ntavdtrondelag@nortaxi.no

LEDER:

Øystein Trevland

M: 909 04 400

Kjell Frode

Sørensen

M: 413 13 138

E: oystein.trevland@nortaxi.no E: ntavdagder@nortaxi.no

NESTLEDER:

Nils Børge Øvstedal M: 926 38 350

E: ntavdbergen@nortaxi.no

Anne Karlsen

Hove

M: 464 43 323

E: ntavdoslo@nortaxi.no

Morten Eriksen

M: 930 91 856

E: ntavdrogaland@nortaxi.no

Bent Skogli M: 909 02 020

E: ntavdostfold@nortaxi.no

NORDLAND TROMS

Tobias Lauritzen M: 975 65 278

E: ntavdnordland@nortaxi.no

Åsmund Alexander

Karlsen

M: 906 27 572

E: ntavdtroms@nortaxi.no

FINNMARK

Bjørn-Eirik

Mikkola

M: 952 77 262

E: ntavdfinnmark@nortaxi.no

Sentralstyret

STYREMEDLEMMER: 1. VARA

Kristian Nilsen M: 480 63 073

E: ntavdtrondelag@nortaxi.no

Jan Valeur M: 911 32 840 Forum for Taxisentraler Taxisentraler i Bergen AS

E: jan.valeur@bergentaxi.no

E: svein@rogalandtaxi.no

Lauritzen M: 975 65 278

E: ntavdnordland@nortaxi.no

Tobias

Svein Svimbil M: 916 54 460 Forum for Taxisentraler Rogaland Taxi AS

AKERSHUS

Norges Taxiforbund

Ruud, Per H. 04.05. 80

A8003 Mahboob, Faiz 06.05. 50

C4155FMahmud, Rebwar Ali 01.06. 50

C215 Øveraas, Rolf 27.06. 65

BERGEN

R533 Fanavoll, Stein-Inge 04.05. 65 Haarvei, Roald 08.05. 85

R451 Aasheim, Karsten 13.05. 65

R457 Skagen, Renate 18.05. 50

R327 Krilic, Safet 29.05. 70

R550 Westervoll, Linda Audrey 31.05. 65

Skjoldheim, Kari Elisabeth 20.06. 75

FINNMARK

Y809 Andreassen, Magne G. 13.06. 65

HEDMARK

D232 Hossain, Aldamov 06.05. 50

IN789 Bakkerud, Jeanette 17.05. 65

D65 Solheim, Hans Peter 05.06. 70

NORDLAND

W351 Korneliussen, Ivar 27.05. 70 Flegstad, Harald 09.06. 80

W383 Didriksen, Sverre 25.06. 65

OPPLAND

E114 Stjernvang, Svein Erik 12.05. 60

E73 Berge, Morten 05.06. 60

OSLO

A916 Molund, Trond 01.05. 70

A168 Sharghi, Daryoush 06.05. 65

A198 Aasnes, Ingar 13.05. 65

A157.... Rafiq, Yassir ...............25.05. .... 50

A779 Ellingsvold, Trond Ole 28.05. 70

A1222 Aarud, Arnfinn 29.05. 70 Nyhus, Bjørn Steinar 09.06. 80

A1016 Svensson, Tom-Benny 13.06. 60

Lindseth, Jorunn N. 20.06. 85

A848 Overen, Roar 29.06. 75

Vi gratulerer

ROGALAND

L740 Hussain, Altaf 08.05. 65

L858 Saqici, Nail 15.05. 50

L2135 Farooq, Mohammad 17.05. 60

TROMS

X147 Paulsen, Randi 05.05. 70

TF485 Tsegaye, Aklilu 24.05. 50

X165 Almås, Leif-Eirik 10.06. 65

X13 Pedersen, Knut Steinar 26.06. 60

X116 Haugjord, Tore 27.06. 50

TRØNDELAG

TR2347Grande, Jostein .........14.05. .... 65

TR646 Skaufel, Kjetil Eidem 16.05. 60

VESTFOLD

Z4 Bekkeseth, Tom 13.05. 65

ØSTFOLD

B192 Albekov, Eysa 09.05. 70

Ebeltoft, Erik 29.05. 80

B985 Grytøyr, Sølvi 06.06. 65

B299 Gundersen, Kim Harald 17.06. 50

Passer for deg som bare vil følge med - og for deg som vil gjøre alt selv

og for regnskapskontor med flere klienter

● Automatisk import og kontering av skift fra CenCom, Megtax, TDS, ITF, m.fl.

● Detaljert rapportmulighet gir deg full oversikt

● Bilagsregistrering, Statistikk, Årsoppgjør

● Lønn - provisjon, fast, forskudd, m.m.

● A-melding og Mva-rapport til Altinn

Årsmøtene – fundamentet i organisasjonen

Våren er årsmøtetid i fylkesavdelingene våre. Rundt om i landet samles medlemmer og tillitsvalgte for å diskutere utviklingen i næringen og arbeidet i organisasjonen. Som styreleder vil jeg understreke hvor viktig disse møtene er for Norges Taxiforbund.

Årsmøtene er selve fundamentet i organisasjonen. Det er her medlemmer velger sine representanter, setter retning for arbeidet lokalt og bidrar til å forme politikken som forbundet skal arbeide etter nasjonalt. Gjennom disse møtene sikrer vi at organisasjonen er demokratisk forankret og at beslutninger tas på grunnlag av erfaringer fra hele landet.

Samtidig er årsmøtene en viktig arena for dialog mellom medlemmer, fylkesavdelinger og drosjesentraler. Mange av utfordringene i næringen er felles, men løsningene må ofte utvikles i samarbeid lokalt. Derfor er disse møteplassene viktige både organisatorisk og politisk.

Et tema som går igjen i mange av møtene denne våren, er medlemsutvikling. Skal Norges Taxiforbund være en tydelig og sterk stemme i drosjenæringen, må vi også representere en bred del av næringen. Flere medlemmer gir større tyngde i møte med myndigheter, sterkere fagmiljø og bedre forutsetninger for å arbeide med saker som er viktige for drosjeeiere og sjåfører.

Som styreleder vil jeg derfor oppfordre alle medlemmer og tillitsvalgte til å bidra aktivt i arbeidet med å styrke organisasjonen. Verving er ikke bare et ansvar for administrasjonen – det er et felles ansvar for hele organisasjonen. Hver gang et nytt medlem melder seg inn, styrkes fellesskapet vårt.

Vi arbeider også videre med oppfølgingen av tiltak som ble diskutert tidligere i år, og med å utvikle samarbeidet i næringen. Et eksempel på dette er Bransjetreff 2026 som arrangeres av Forum for Taxisentraler 14. april. Slike møteplasser gir anledning til å diskutere utviklingstrekk i markedet og hvordan vi best kan møte utfordringer som konkurranse, teknologi og nye rammevilkår.

Det komplette system

Etterbehandling

Øysteins hjørne

Norges Taxiforbund har gjennom mer enn hundre år vært en viktig organisasjon for drosjenæringen. Den styrken kommer ikke av seg selv. Den bygges gjennom engasjerte medlemmer, aktive tillitsvalgte og en organisasjon som står samlet om felles interesser.

Hver gang et nytt medlem melder seg inn, styrkes fellesskapet vårt. ”

Øystein

Trevland

Styreleder

Innovasjon i næringen:

Kan vi tenke nytt om logistikk og kjøremønstre?

Bærekraftig og grønn transport handler om mer enn nye biler og ny teknologi. Det handler også om smartere logistikk og bedre kjøremønstre. Her ligger et potensial som kan gagne drosjeeiere – og som også aktualiserer sentralenes rolle.

Tekst: Oskar Sterud

Forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport, handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon samt OECD-rapporter om grønn innkjøpspraksis.

Dokumenter som setter søkelys på klimavennlige innkjøp og innovasjon er mange. Likevel kreves det mer dersom vi skal nå klimamålene som er satt. Dessuten har fokuset hos kundene skiftet. «Conscious consumerism» er et engelsk begrep som viser til forbrukere som er mer bevisste på klimaavtrykk og hvorvidt produktet de bruker er bærekraftig.

En bærekraftig framtid og kundeappell er altså to insentiver for å tenke mer på alternative kjøremønstre og logistikk, men det finnes flere. Forholdet mellom inntjening og antall kilometer kjørt er ett av dem. For drosjeeiere er logikken enkel – mest mulig inntjening per kilometer.

Dette finnes det eksempler på.

FORUT

SIN TID

Flytaxi hos TrønderTaxi AS, den gang Drosjesentralen i Trondheim, ble etablert i 1986. Bakgrunnen var et konkret behov knyttet til flyreiser, og et ønske om å løse dette på en mer strukturert måte enn ordinær drosjekjøring.

Markedssjef i TrønderTaxi, Bjarne Aas Farbu, forteller om deres flytaxisamkjøringsprodukt og hvordan oppstarten var, for snart 40 år siden: – Initiativet kom fra miljøer i Trondheim med høy reiseaktivitet, i samarbeid med drosjesentralens ledelse. Målet var å få på plass en løsning som ga bedre forutsigbarhet for kundene og mer effektiv drift.

År med god drift, økt volum, tett kundeoppfølging og attraktiv prissetting fulgte, og tilbudet utviklet seg. Men grunnprinsippene er fortsatt de samme:

– Forutsigbarhet, samkjøring og presis gjennomføring, slår Farbu fast.

IKKE NOE SIGHTSEEING

Roy Høgstad er en av de ansatte på TrønderTaxis flytaxi-avdeling som praktiserer prinsippene – noe han har gjort siden 2011.

– Det er utfordrende, lærerikt og gøy å få logistikken til å gå opp, forteller Høgstad.

Som flytaxi-ansvarlig tar han imot bestillinger og setter sammen samkjøringene fortløpende. Han forklarer samkjøringskonseptet slik:

– Flytaxi er et samkjøringsprodukt. Der blir du samkjørt med andre kunder – maks tre kunder i bilen – som skal leveres på Værnes til samme tid, forklarer Høgstad. Flightnummer og henteadresse bestemmer samkjøringene.

Turen koster 490 kroner hvis man reiser alene, eller 765 hvis man er to.

– Hvor mye påvirker samkjøringen den totale reisetiden?

– Vi prøver å lage minst mulig avstikkere på turen utover. Kundene blir hentet på hjemmeadressen ved døra. De sitter jo litt halvveis i koma når de hentes tidlig om morgenen, klokken 04 – om ikke før. De er veldig glade for å bare sitte i bilen og havne på flyplassen til riktig tid. Høgstad forklarer videre:

– Det er ikke noe sightseeing rundt i Trondheim. Vi har såpass mange bestillinger i de ulike områdene at vi gjerne har minst tre stykker i samme nabolag.

Og det samme gjelder i retur. Kunder med tilnærmet lik adkomst og leveringsadresse samkjøres hjem fra Værnes til Trondheim – eller Melhus og Orkanger for den saks skyld.

FORUTSIGBARHET FOR BÅDE KUNDE OG SJÅFØR

Samkjøringsproduktet sørger for forutsigbarhet for kundene, særlig de som reiser mye i jobb.

– Vi har mange kunder som jevnlig tar flytaxi flere ganger i uka. Noen ringer, andre bruker app, der de opplyser

om flightnummeret og adressen sin, så overlater de resten til oss, forteller Høgstad.

Sjåfør og eier drar også nytte av denne forutsigbarheten, både i arbeidstimer og inntjening. Med jevnlige avganger og ankomster kan Høgstad og resten av teamet på flytaxi sette opp vognløp turretur Værnes i de travleste tidene.

– Bestillingene sendes ut til bilene kvelden før, så sjåførene vet hvilke turer de skal kjøre, opplyser Høgstad. Og forutsigbarhet er det mye av:

– Vi blir jo litt nerdete. Det er nesten så vi tar high five med oss selv hvis vi tilfeldigvis har tre kunder på Grillstadfjæra som skal med samme fly. Det synes vi er kjempegøy, avslutter Høgstad.

RUTER PÅ BANEN

I Oslo har også samkjøring blitt testet ut. Ruter lanserte høsten 2025 et pilotprosjekt som skulle organisere samkjøring mellom privatpersoner. På sine nettsider forklarer de tjenesten slik: «Samkjøring er en bildelingstjeneste som bruker smart teknologi til å matche passasjerer og sjåfører som skal samme vei. Trenger du skyss, kan du finne en sjåfør. Har du bil, kan du ta med passasjerer.»

Prosjektleder Caspar Price Hafslund forteller at de nå i startfasen fokuserer på pendlere og samarbeider med fire arbeidsgivere i regionen.

– I november ble det gjennomført 87 samkjørte turer, i desember 210 og 324 i januar, forteller Price Hafslund. Lærdommen så langt er at det krever mange sjåfører og god tetthet i markedet for at samkjøring skal fungere godt.

– Det vi ser på som veldig positivt, er at rundt 60 prosent av aktive brukere benytter tjenesten flere ganger, og omtrent 30 prosent av sjåførene har også valgt å bruke tjenesten som passasjer.

TIL NYTTE FOR TAXINÆRINGEN?

Ordningen er ment som et supplement til kollektivtransporten. Hafslund

forklarer en viktig forskjell mellom taxi og samkjøring:

– Det er ikke tillatt å tjene penger på samkjøring i Norge, og det er alltid sjåføren som definerer reisen. Passasjerer kan kun koble seg på reiser som allerede skal gjennomføres. Sjåføren får kun kompensasjon som dekker reisekostnadene. Det oppstår ikke nye turer på grunn av ordningen –det blir heller færre.

– Dette kan bidra til færre privatbiler på et allerede presset veinett og lavere bilavhengighet, noe vi også mener er positivt for drosjenæringen, forklarer Hafslund.

Han understreker også at taxinæringen forblir en viktig del av mobilitetstilbudet i regionen, og at Ruter i løpet av pilotperioden vil invitere taxinæringen til dialog.

– Håper mange vil bidra med innspill, avslutter Hafslund.

– MER BEGRENSET ENN MAN ANTAR

– Samkjøring kan være hensiktsmessig i enkelte markeder og på enkelte strekninger, men må alltid vurderes opp mot kundebehov, reisetid, forutsigbarhet og betalingsvilje.

Det sier kommunikasjonssjef i OsloTaxi, Anders Berg. Han forteller at OsloTaxi har testet samkjøringsordninger tidligere, blant annet til flyplass og arbeidsplasser.

– Ruters pilotprosjekt om samkjøring er interessant, og det er positivt at nye løsninger testes innenfor mobilitetsområdet. Samtidig er det vår erfaring at etterspørselen etter samkjøring er mer begrenset enn man ofte antar, forteller Berg.

I bynære markeder er Bergs oppfatning at kundene som velger taxi verdsetter en privat og tidseffektiv reise.

Samtidig viser han til at OsloTaxi har flere eksempler på innovasjon innen logistikk og kjøremønstre:

– På logistikksiden har OsloTaxi utviklet egne automatiseringsroboter som blant annet har vært brukt til å sikre bedre samkjøring og flyt i skoletransporten i Oslo.

I tillegg til TaxiFix-appen, som også sørger for bedre flyt, effektivitet og forutsigbarhet i kjøremønsteret og arbeidshverdagen til sjåførene.

– Vi sentraler driver vel så mye med teknologiutvikling som tradisjonelle drosjetjenester, sier Berg.

Disse eksemplene demonstrerer hvilken viktig rolle sentraler har i å bidra til innovasjon og nytenkning for å opprettholde en konkurransesterk og bærekraftig næring.

For ordens skyld: Oskar Sterud er tidligere ansatt hos TrønderTaxi.

• Grønn transport handler også om logistikk, samkjøring og kjøremønstre –ikke bare kjøretøy.

• Nye kundekrav og press på inntjening gjør effektiv kjøring stadig viktigere i drosjenæringen.

• TrønderTaxis flytaxi viser at strukturert samkjøring kan gi forutsigbarhet for både kunder og sjåfører.

• Ruters samkjøringspilot viser potensial, men også at løsningen krever høy tetthet og er et supplement til taxi.

• Drosjesentralene spiller en sentral rolle i teknologisk og logistisk innovasjon.

UTVIKLING: Markedssjef i TrønderTaxi forteller at dagens samkjøringsordning først startet opp under navnet «VIP-taxi», men ble raskt videreført som «Flytaxi».

PILOTPROSJEKT: Prosjektleder Casper Price Hafslund forteller at prosjektet har vist at den tekniske løsningen fungerer, og at de allerede har fått spennende innsikt og lærdommer om samkjøring som konsept.

TUR/RETUR: Samkjøringsordningen effektiviserer turene på E6 mellom Trondheim og Værnes. Roy Høgstad havnet rett i flytaxi-avdelingen da han ble ansatt hos TrønderTaxi i 2011.

BEGRENSET: – Taxi velges oftest når behovet er direkte og individuelt, mener kommunikasjonssjef i OsloTaxi Anders Berg, men synes det er positivt at nye løsninger testes.

Norges Taxiforbund

FALCK NORGE AS

Bedriftshelsetjeneste

Lovpålagt verne- og helsetjeneste.

I tillegg inneholder avtalen enkel telefonisk rådgiving ved f.eks sykefravær og arbeidsrelaterte helseproblemer, formidling av helsetjenester til lege, fysioterapeut, kiropraktor og psykolog ved arbeids- og livsstilsrelaterte plager, veiledning og telefonstøtte ved vold, ran, trusler og krise.

MÅ BESTILLES

UNO-X MOBILITY NORGE AS

Landsdekkende rabattavtale på lynlading, Svanemerket bilvask og drivstoff med Uno-X Mobility Norge AS.

SÖDERBERG & PARTNERS

Gjennom samarbeidet med Söderberg & Partners tilbys medlemmer:

• Løyvegaranti

TELENOR

Norges Taxiforbund har inngått rammeavtale med Telenor. Som medlem vil du få svært gunstige priser på mobiltelefoni, mobilt bredbånd, mobilt bedriftsnett, M2M datapakker og kommunikasjon. (Gjelder BEDRIFTS-løsninger).

VIKING

Løyvebasert veihjelp med starthjelp, driftsstans, utforkjøring, kollisjon, utelåsing, nøkkel mistet, tom for drivstoff, feilfylling av drivstoff og punktering.

MÅ BESTILLES

STOREBRAND FORSIKRING

Taxiforsikring for medlemmer med minst 12 mnds medlemskap

MÅ BESTILLES

BERTEL O. STEEN

Rabattavtale på kjøp av Mercedes, Peugeot personbiler og Expert, Citroen og DS personbiler, KIA personbiler og Opel personbiler.

• Lovpålagt Yrkesskadeforsikring

• Gruppelivsforsikring

• Vertikal Helseforsikring

MÅ BESTILLES

ESSO

Landsdekkende rabattavtale på diesel (pumpepris), bensin (pumpepris). Svært god rabatt på diesel (maxi-taxi) (etter avtale) Veldig bra rabatt på vask (i tillegg hver 6.vask gratis lokalt) og rekvisitarabatt. Sentralavtale m/provisjon kan inngås, ved 100% medlemskap i NT.

XPENG

Rabattavtale på bilkjøp fra Xpengs sortiment.

EVINY

Avtale om lading for Norges Taxiforbunds medlemmer.

VOLVO CAR NORWAY AS

Ramme- og rabattavtale med Volvo Car Norway og Bilia om billeveranser og verkstedtjenester for medlemmer i Norges Taxiforbund.

RIIS BILGLASS

Reparasjon av steinsprutskader og bilglass. Bestill ditt ruteskift på www.bilglass.no eller ring Riis på telefon 09009.

RECHARGE

Avtale om lading for Norges Taxiforbunds medlemmer.

Medlemsfordeler

JURIDISK OG FAGLIG BISTAND FOR FORBUNDETS MEDLEMMER

- jurister og rådgivere til disposisjon for forbundets medlemmer

Bistand ytes innenfor fagfelter som:

• Arbeidsrett og arbeidsforhold

• Bilsaker (kjøp, garantier og reklamasjoner)

• Løyveforhold

• Forsikringssaker

• Selskapsforhold

• Krav- og erstatningssaker

• Kontraktsforhold

• Gratis juridisk bistand er som hovedregel begrenset til konsultasjoner, rådgivning og korrespondanse i denne sammenheng.

• Bistand til forliksråd-saker.

NT FONDSMIDLER

- Fond opprettet for medlemmene i Norges Taxiforbund

Fond for sluttvederlag og etterlønn ved dødsfall for ansatte

Dekker medlemmenes utlegg på 2 måneders lønn i.h.t.

Taxioverenskomsten

• §8 Heltidsansatt som faller bort etter minst 3 års ansettelse

• §9 Heltidsansatt som blir oppsagt eller må slutte uten egen skyld. etter fylte 50 år, etter 10 års ansettelse i bedriften.

VECTIO ADVOKATFIRMA MNA

Avtale om juridisk bistand for NTs medlemmer til fast timepris. Juridisk bistand i alle saker, både næring og privat hvor forbundet ikke kan hjelpe medlemmene.

GARASJETID BEDRIFT

Rabattavtale for Norges Taxiforbunds medlemmer for kjøp av et bredt spekter av bilpleie-produkter. Kjøp forutsetter at du har organisasjonsnummer.

Høybakken-fondet Økonomisk støtte til medlemmer som blir tiltalt som følge av trafikkulykker.

Fondet yter økonomisk støtte til dekning av utgifter til advokat, sakkyndige og utgifter forbundet med rettsbehandling.

Fond for etterlatte

Ved aktive medlemmers dødsfall, utbetales det kr 30.000,- i støtte til de etterlatte.

Fond for ran- og voldsofre

Det ytes en umiddelbar engangsstøtte på kr 12.000,- til medlemmer som har vært utsatt for ran og/eller overfall, når forholdet er anmeldt til politiet og det foreligger sykemelding.

Fond for markedsføring og informasjon

Yter støtte til informasjons- og markedsføringstiltak rettet mot myndigheter, oppdragsgivere, media og medlemmer . Organisasjonsutvikling, produktutvikling og fylkeslederkonferanser.

MER

Mer og Norges Taxiforbund har inngått en avtale om lading på alle Mers offentlig tilgjengelige ladestasjoner.

NORDEA

Norges Taxiforbund har inngått en ny samarbeidsavtale med Nordea for å tilby medlemmene en skreddersydd pensjonsordning. Denne avtalen er utviklet spesielt for taxibransjen og tar hensyn til de ulike behovene blant både ansatte og selvstendige næringsdrivende.

MIMMIS.NO

Rabattavtale på markedets beste utvalg av bilsikring.

DEKKTEAM

Dekk, dekkhotell, felger, oljeprodukter, batterier, kjettinger og hengere til sterkt rabatterte priser.

Returadresse: Norges Taxiforbund Lindeberg Næringsvei 26 1067 Oslo