Desember
4/25 Årgang 31
Innhold Redaktørens spalte
2
Rekordliten fangst i sjølaksefisket
3
Fortsatt mye ulovlig fiske på trua villaks
4
Spennende besøk til Storelva ved Tvedestrand
4-7
Bedre gytemuligheter for bleka i Bygland!
7-8
Krav om revisjon i Hellelandsvassdraget
9-11
Søker om støtte fra fylkeskommune og lokale kommuner
12-13
Nytt kamera og KI skal overvåke fisken i Mandalselva
14-15
Ny kalkingsansvarlig i Agder
16
Det er stille i elva når jula nærmer seg, men gytegropene vitner om høstens aktiviteter
Redaktørens spalte Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. pH-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jegerog Fiskerforbund Finansiering: Miljødirektoratet Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Tlf. 911 48 154 Redaksjon: Helge Tjøstheim, Miljødirektoratet Tlf. 452 46 454 Martin Hagen Ring Statsforvalteren i Agder Tlf. 37 01 78 89 Tormod Haraldstad NORCE LFI Tlf. 971 44 774 Knut Andreas Eikland NINA Tlf. 997 89 101 Redaksjonens adresse: «pH-status» v/NJFF-Hordaland Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Telefon: 911 48 154 e-post: lyse@njff.no Internett:
https://www.njff.no/fiske/fiskeprosjekter/ph-status Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882
Miljømerket trykksak 241 749
2
Print Konsult, Andebu
R
edaktøren besøkte i sommer den kalkede Storelva ved Tvedestrand. Dette blir ei svært spennende elv å følge i åra som kommer, for her er det tatt viktige grep i forhold til gamle miljøproblemer som har påvirket både laks, sjøaure og ål negativt. Utover dette bygges det i disse dagene ei ny laksetrapp som vil mer enn doble den lakse- og sjøaureførende strekningen. Storelva har blitt kalket gjennom mange år, og de nye tiltakene vil ytterligere bedre effekten av kalkingen. Hellelandselva er et middels stort vassdrag som munner ut i Egersund, sør i Rogaland. Elva er sterkt påvirket av reguleringer, med flere kraftverk, som i stor grad påvirker laksen og sjøaurens vandringsmuligheter i elva. Forum for natur og friluftsliv Rogaland har derfor nylig sendt et brev til NVE og bedt om revisjon og ny konsesjonsbehandling. Hellelandselva er ei elv med et svært stort potensial for anadrom fisk, dersom de riktige tiltakene gjennomføres. Dette er trolig det gjenværende prosjektet i Norge som er realistisk å gjennomføre som kan gi den største økningen i produksjon av laks og sjøaure i et enkeltvassdrag. I sommer og høst har det vært gjennomført en kameraovervåking i Haugefossen i Mandalselva. Det er Skandinavisk naturovervåking som har utført denne, og resultatene fra årets overvåking kom i begynnelsen av desember. Tiltaket er finansiert av regulanten Å Energi, etter et initiativ av Mandalselva Elveeierlag. Hensikten med kameraovervåkingen er å få et bedre faglig grunnlag for å vurdere oppgangen av laks og sjøaure, for på denne måten få en mer treffsikker forvaltning av fisket og beskatningen.
Bleka i øvre deler av Otra er en unik bestand av relikt laks, og en av kun to slike ferskvannsstasjonære bestander i Norge. erKonsult, påvirket av sur Miljømerket trykksak 241Elva 749 – Print Andebu
nedbør, og av hensyn til bleka er denne delen av Otra kalket. Imidlertid er det behov for å legge til rette for bedre gyteforhold i elva for bleka. Tidligere ble det satt ut fisk fra klekkeri, men dette er avsluttet. Det er derfor viktig at bleka nå kan formere seg naturlig i vassdraget. I den forbindelse er det nylig lagt ut gytegrus i det som historisk har vært et viktig gyteområde. Denne delen av Otra er regulert, og det er regulanten Å Energi som har finansiert tiltaket. Utleggingen av gytegrusen er anbefalt av forskningsinstitutt NORCE LFI, som har arbeidet i mange år med et prosjekt for å styrke bestanden av bleke i øvre del av Otra. I likhet med årets laksefiske i elvene var også sjølaksefisket i 2025 svært dårlig. Faktisk er det i henhold til statistikken fra SSB ikke fanget så lite laks i sjøen noen sinne, i den tida vi har nasjonal statistikk for dette. Derimot har det dessverre vært mye ulovlig laksefiske i år, melder Miljødirektoratet i en pressemelding nylig. Den negative utviklingen for villaksen i Norge fortsetter derfor dessverre. I den forbindelse er det viktig at tiltak som eksempelvis kalking i sure elver fortsetter, slik at det legges best mulig til rette for at villaksen skal overleve på sikt. I denne utgaven finner du også en presentasjon av den nye kalkingsansvarlige hos Statsforvalteren i Agder, Sigurd Øxnevad. Dette er en person med gode faglige kvalifikasjoner og svært relevant erfaring, slik at dette oppdraget er i kompetente hender. Og som vanlig en liten oppfordring til abonnentene! Husk at det er fritt for alle å abonnere på bladet, også for interesserte privatpersoner, og dette er gratis. Så tips gjerne de du tror kan ha interesse av et digitalt abonnement på pH-status, påmeldingslinken finner man her https://www.njff.no pH-status | nr. 4/2025
Rekordliten fangst i sjølaksefisket Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer i begynnelsen av desember at det kun er fanget 70 tonn laks i sjøfisket etter laksefisk i 2025. Det er den minste fangsten som er registrert og en nedgang på 5 tonn sammenlignet med 2024. Fangsten er kun en tiendedel av fangsten i 2001. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i begynnelsen av desember statistikken for årets fiske etter laksefisk i sjø. Her framgikk det at det kun er fanget 70 tonn laks i sjøfisket etter laksefisk i 2025. Det er den minste fangsten som er registrert og en nedgang på 5 tonn sammenlignet med 2024. Fangsten er kun en tiendedel av fangsten i 2001. Nesten halvparten av samlet laksefangst i 2025 ble tatt i Namsos, i alt 33 tonn ble rapportert inn fra sjølaksefisket i denne kommunen. I alt ble det fisket 14,8 tonn laks i Finnmark i 2025, mens fangsten i 2024 var på 47,5 tonn. I Trøndelag, som var det fylket som hadde størst fangst i 2025, ble det fisket 44,7 tonn laks. I 2024 var tallet 18,8 tonn.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning oppgir påvirkning fra fiskeoppdrettsanlegg, lakselus, klimaendringer og andre menneskeskapte inngrep som de viktigste årsakene til at laksebestanden er blitt så lav. Sjølaksefisket er sterkt redusert de siste åra, eksempelvis ble sjølaksefisket stengt i Agder så sent som i 2021. I 2020 var det 144 kilenøter i drift i dette fylket. Trøndelag var i 2025 fylket med flest kilenøter (107), fulgt av Finnmark (86). I Finnmark var det bare åpnet for fiske i i sjøen i Vest-Finnmark og Porsangerfjorden i 2025. Det resulterte i en stor nedgang i fangsten sammenlignet med 2024. I Øst-Finnmark er sjølaksefisket stengt på grunn av den svake bestanden i Tanaelva.
SSB rapporterer for øvrig om en fangst i sjøen på snaut 20 tonn pukkellaks. I forrige «pukkellaksår», 2023, ble det til sammenlikning tatt drøyt 180 tonn pukkellaks i sjølaksefisket. I perioden 2022 til 2025 har fangsten av sjøaure i sjøfisket vært noen lunde stabil, rundt to tonn årlig for landet samlet.
Laksenot i sjøen i Ryfylke.
pH-status | nr. 4/2025
3
Fortsatt mye ulovlig fiske på trua villaks Miljødirektoratet ser alvorlig på at Statens naturoppsyn (SNO) også i 2025 har avdekket omfattende ulovlig fiske. Totalt er det så langt i år avdekket 226 ulovlige forhold rapporterer direktoratet i en pressemelding. Også i år har det dessverre vært mye ulovlig fiske etter rødlistet villaks. Dette har foregått i hele landet, men vært mest utbredt i Nord-Norge. Statens naturoppsyn (SNO) har tilsynsansvar i alle landets lakseelver og sjøer. I 2024 ble det registrert 230 brudd på fiskereglene. Med 226 ulovlige forhold så langt i 2025, ser det ut til at omfanget holder seg på samme nivå som i fjor. Reglene for laksefiske er blitt strammet inn over flere år. I perioden fra mars til oktober er det nå stort sett forbudt å bruke flytegarn i hele landet. Målet er å beskytte sårbare bestander og snu den negative utviklingen for laks og andre anadrome arter som sjøørret og sjørøye. Straffenivået er også skjerpet, og brudd på regelverket kan føre til overtredelsesgebyr eller anmeldelse.
SNO på oppsyn i ei lakseelv i Ryfylke, Rogaland, sommeren 2025.
Spennende besøk til Storelva ved Tvedestrand Redaktøren besøkte Storelva i Tvedestrand i midten av juli. Dette er den eneste elva på Sørlandet der den opprinnelige laksestammen overlevde den sureste perioden på 1970- og 1980-tallet. Storelva har vært kalket siden 1983. Fram til for et par år siden var elva også dessverre kjent via flere reportasjer i bl.a NRK med stygge bilder av oppkappet ål og sjøaure, bilder tatt nedstrøms Fosstveit kraftverk. Etter tiltak så er dette problemet heldigvis historie! 4
Werner Grov har vært svært engasjert i arbeidet med forvaltning og ulike miljøtiltak i Storelva gjennom mange år. Her ved inntaksdammen til Fosstveit kraftverk. pH-status | nr. 4/2025
Fram til for få år siden var Storelva dessverre nasjonalt best kjent via flere reportasjer i bl.a NRK med svært stygge bilder av oppkappet ål og sjøaure. Dette var bilder tatt nedstrøms Fosstveit kraftverk i Storelva. Men for et par år siden fikk kraftverket nye eiere, Småkraft A/S, som umiddelbart stengte kraftverket og satte i verk tiltak før kraftverket ble gjenåpnet i 2024. Nå er dette problemet heldigvis historie! Storelva ved Fosstveit kraftverk Redaktøren traff Werner Grov ved Storelva i midten av juli. Han hatt et stort engasjment på vegne av fisken og miljøet i Storelva i mange år, og var med som kjentmann på en synfaring langs elva. Fosstveit kraftverk ble kjøpt og overtatt av Småkraft A/S i 2022. Da ble kraftverket stengt umiddelbart, og først gjenåpnet etter en total ombygging og tilrettelegging for trygg nedvandring. Det ble installert en mer finmasket varegrind med lysåpning på 14 mm, og denne ble skråstilt og hadde et større areal enn tidligere. I tillegg ble det tilpasset et nytt overløp for nedvandring av fisk og ål. Ombyggingen var ferdig i april 2024 og en fikk med seg dette årets smoltutvandring. Det gjensto noe arbeid med bunntappeluker som ble ferdig senere. På Fosstveit finnes det for øvrig to fisketrapper, ei ved dammen/kraftverket og ei ved fossen like nedstrøms. Grov fortalte at han ikke har observert mer kappet ål, støinger eller smolt nedstrøms siden gjenåpningen av kraftverket i 2024. Før kunne man dessverre plukke flere hundre kilo død ål og annen fisk nedstrøms kraftverket, et tragisk og unødvendig miljøproblem som eksempelvis NRK dokumenterte i flere reportasjer. Han kunne også fortelle om en økende smoltproduksjon i vassdraget de siste åra. I 2023 fanget man kun 1950 utvandrende laksesmolt ved Fosstveit. Året etter økte tallet til 4853. Og nå i 2025 viser tallene at det i år er fanget hele 5182 utvandrende laksesmolt ved kraftverket i Storelva. Positivt var det også å observere masse oppvandrende
Det var positivt å observere mengder av oppvandrende glassål ved fisketrappa nedstrøms kraftverket. Et godt tegn for denne rødlistede arten! pH-status | nr. 4/2025
glassål under besøket i juli, disse ble funnet ved fisketrappa under inntaksdammen. Redaktøren var også med Werner og så på fine fiskestrekk på sone 3, et stykke ovenfor kraftverket. Her var det godt tilrettelagt med stier og gapahuker, og alt ligger til rette for et flott for fiske etter laks og sjøaure. Det var imidlertid svært lite vann i elva da vi var der. Fiskekort kan kjøpes på Elveguiden.no, for hele lakseførende strekning, som er opp til Hammerdammen ved Nes Jernverksmuseum.
Sideelva Strengselva. Her er det gjort omfattende habitatforbedrende tiltak, med støtte fra blant annet Miljødirektoratet og i et godt samarbeid med grunneiere.
Grov tok også pH-status med til sideelva Strengselva. Her er det gjort omfattende habitatforbedrende tiltak til en samlet kostnad på om lag 4,5 millioner. Han konkluderte med at framtida for vassdraget ser lys ut, og at de største miljøutfordringene nå var håndtert, eller i prosess. Imidlertid var Grov tydelig på hvor avgjørende fortsatt kalking framover vil være for vassdraget og vannmiljøet. Vannkvaliteten oppstrøms kalkingsanlegget er fremdeles for dårlig for laksen, og i tillegg har en stadig hyppigere episoder med ekstremregn. Kalking er derfor absolutt nødvendig i Storelva i overskuelig framtid. Nes verk – spennende prosjekt i Hammerfossen! Redaktøren traff eier av Nes Verk, Knut Aall, ved Nes verk. Han fortalte om arbeidet med nytt kraftverk ved Nes verk, Hammerfossen minikraftverk, og ikke minst en ny fisketrapp i forbindelse med kraftverket. Den nye trappa vil gi laks og sjøaure tilgang til om lag ni kilometer med elv, helt opp til en større foss like nedstrøms kalkingsanlegget, som ligger ved utløpet av Hauglandsvatnet. Hele denne strekningen er relativt hurtigstrømmende, med fine gyte- og oppvekstområder for både laks og sjøaure.
>> 5
som er en stor kapasitet på fiskepassasjer i forbindelse med elvekraftverk. Calles har særlig jobbet mye med oppog nedvandringsløsninger for ål. Tidligere fiskeforvalter Frode Kroglund har også vært involvert, han har også god kjennskap til toveis vandringsløsninger for fisk. En detaljplan ble på bakgrunn av dette utarbeidet, og den ble godkjent av NVE i 2024. Aal fortalte at både kraftverk og fisketrapp er under bygging nå, og at begge deler er planlagt ferdig i juni 2026. Det er også krav fra NVE om en oppvandringsløsning for ål, som er innarbeidet i prosjektet.
Hammerdammen ved Nes verk. Da pH-status besøkte stedet i sommer var arbeidet (som man kan se til høyre i bildet) så vidt startet på nytt kraftverk samt ny fisketrapp. Begge deler skal stå ferdig i juni 2026.
Kalkingsanlegget ved utløpet av Ubergsvannet. Når fisketrappa i Hammerfossen er ferdig neste sommer vil laksen og sjøauren stoppe i en foss noen hundre meter nedstrøms kalkingsanlegget. Dermed vil hele anadrom strekning fortsatt forbli kalket.
Det er en gammel dam, Hammerdammen, som vil være inntaket til kraftverket. I dette området er det svært trangt, og derfor ikke plass til turbinrør og laksetrapp ved siden av hverandre. Løsningen ble derfor å bygge laksetrappa oppå turbinrøret. Lang prosess med påfølgende paradigmeskifte for elvekraftverk nasjonalt! Aall fortalte at søknad om prosjektet opprinnelig ble sendt til NVE i 2005 om bygging av nytt kraftverk. Konsesjon fra NVE ble gitt i 2015 – men det ble stilt strenge krav i forhold til passasje av ål og fisk oppstrøms og nedstrøms forbi kraftverket og dammen. Dette måtte inn i detaljplan for kraftverket før bygging kunne starte, og dette var komplisert og arbeidskrevende å få på plass. Aall fikk etter hvert hjelp fra Olle Calles fra universitetet i Karlsberg, 6
Knut Aall påpekte at prosjektet ved Nes verk ble bedre og bedre gjennom åra, etter hvert som man opparbeidet seg mer og mer kunnskap og kompetanse med hensyn til vandringsløsninger både for fisk og ål. Løsningen som bygges (se skisse av modell) har blitt ny nasjonal standard, tilsvarende vandringsløsninger vi kan se i dag i kraftverkene i Palmafoss og Boenfoss. Dette er egentlig et paradigmeskifte hos NVE med hensyn til krav og standard på vandringsløsninger for elvekraftverk.
Skisse av det nye kraftverket ved Nes Verk med dam og fisketrapp.
Knut Aall sin far fikk for øvrig bygget første trappa nede ved Fosstveit i 1975, med bistand fra Reidar Grande, som den gang var kjent som den største spesialisten på fisketrapper i Norge. Morsomt nok er det faktisk Reidar Grande, nå som pensjonist, som også har stått for prosjekteringen av den nye fisketrappa i Hammerfossen! Det er i tillegg også gjort tiltak i Lilleelv, som munner ut nedstrøms fossen ved verket, ved golfbanen. Det er ikke tillatt med fiske der, elva er fredet, men derimot gjennomført habitatforbedrende tiltak som bedrer forholdene for gyting og oppvekst av laks og sjøaure på elvestrekket på Nes verk sin eiendom. Lite vann og lite fisk sommeren 2025 – men positive framtidsutsikter! Da vi besøkte elva i juli var det svært lav vannføring. Dette viste seg å være et vedvarende problem, noe som ga jevnt over svært dårlig oppgang av fisk, og tilsvarende dårlig pH-status | nr. 4/2025
fiske. Werner Grov forteller følgende i en epost i starten av september: «Når det gjelder antall fisk så er de akkurat begynt å gå opp, men jeg estimerer en oppvandring av om lag 15 laks og 40 sjøørret til nå». Dette er selvsagt langt under normalen, og det vil åpenbart gå opp langt mer fisk videre framover høsten. Og på sikt er det all grunn til å se positivt på framtida til laksen og sjøauren (og ålen!) i Storelva. Viktige problemer er allerede løst i forhold til opp- og nedvandring ved Fosstveit kraftverk og dødelighet på fisk og ål der, ny laksetrapp er under bygging ved Nes verk, og habitatforbedrende tiltak er gjennomført i de viktigste sideelvene Strengeelva og Lilleelva. Det blir derfor svært spennende å følge utviklingen i denne elva videre i åra som kommer! Storelva er ei flott fiskeelv, særlig når det er god vannføring. Her en flott sjøaure fra elva. Foto: Werner Grov.
Bedre gytemuligheter for bleka i Bygland! Over tretti tonn grus ble i november lagt ut i Byglandsfjorden i Setesdal. Årsaken er at bleka i dag mangler gyteområder. Blekeprosjektet ble startet på slutten av 1990-tallet, og målet er at bleka skal være selvreproduserende innen 2030. Kalking er også et viktig tiltak i denne delen av Otravassdraget av hensyn til bleka. På 1970-tallet var den unike relikte laksen, bleka, truet med utryddelse i øvre deler av Otra. Bleka har sitt utbredelsesområde i de øvre delene av Otravassdraget, men det finnes en slektning kalt namsblank, som er en ferskvannsstasjonær laksebestand som finnes kun i øvre deler av Namsenvassdraget i Nord-Trøndelag. Bleka i Otra bruker Byglandsfjorden som sitt «hav», og beiter der primært på plankton. Bleka gyter i gruspartier med rennende vann, enten i elva men også på utløpet av Byglandsfjorden. Truslene mot bleka var delvis økende forsuring, og delvis kraftutbygging. Det ble derfor etablert et klekkeri for å drive utsetting av bleke i elva for å opprettholde bestanden. Etter hvert kom det også på plass kalkingsdoserere, som sikrer god vannkvalitet. Første kalkdoserer kom på plass i sideelva Dåsåna i 2018, og i 2021 ble pH-status | nr. 4/2025
Hovedmålet med Blekeprosjektet er at innen 2030 skal blekebestanden være livskraftig og selvreproduserende, sier David Jan Menger til høyre, fagansvarlig miljø i Otra Kraft/Otteraaens Brugseierforening, og Aleksander Andersen, spesialrådgiver miljø i Å Energi Vannkraft. Foto: Å Energi.
en kalkdoserer i hovedelva ved Brokke satt i drift, oppstrøms Byglandsfjorden. Dette ga en klar bedring av vannkvaliteten og bidrar til å sikre grunnlaget for økt naturlig rekruttering. Utsettingene av bleke fra klekkeriet ble derfor stoppet for en del år siden. Blekeprosjektet I 1999 ble det forskningsbaserte Blekeprosjektet satt i gang
>> 7
Området her ved Vassenden er i dagens situasjon det viktigste gyteområdet for bleka og vi utvider nå de eksisterende gyteplassene, sier Bjørn T. Barlaup, forskningsleder Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske i NORCE. Foto: Å Energi.
for å øke den naturlige reproduksjonen. Siden da er det gjort flere og omfattende tiltak som utlegging av gytegrus for å skape gode gyteforhold for fisken, planting av rogn, innføring av miljøstyrt vannstand i Byglandsfjorden, bedring av vandringsveier, samt kalking for å gi bedre vannkvalitet. I flere år ble det årlig satt ut 100.000 fiskeyngel og lagt ut rognkasser som inneholdt 100.000 rogn for å styrke den naturlige reproduksjonen. Videre er fisk merket og det er gjennomført prøvefiske med garn og storruser, elektrisk fiske, og telling av yngel og gytefisk ved snorkling for å følge bestandsutviklingen. Aleksander Andersen, spesialrådgiver miljø i Å Energi Vannkraft, sier følgende om prosjektet: «Vi har en beredskapsplan for rask respons ved tegn til negativ bestandsutvikling. Den inkluderer årlig vurdering av behov for levende genbank og eventuell gjenopptakelse av kultiveringstiltak». Behov for miljøvennlig kraftregulering og habitatforbedrende tiltak Blekebestanden er nå i en overgangsfase, og bleka i ferd med å gå fra fiskekultiveringsanlegg til å klare seg selv med naturlig gyting og formering og ha en naturlig livssyklus. Gytegrusen ved Senumsbroa ved Vassenden i Byglandsfjord er lagt ut på grunn av at bleka mangler gyteområder i dag. Bakgrunnen er eksempelvis oppdemming og kanalisering som har ført til fjerning eller forringelse av gamle gyteområder. Målet er at bleka skal ta i bruk den nye grusen, siden det framover er svært viktig å få opp den naturlige rekrutteringen. I tillegg skal store grusvoller lagt opp som følge av tidligere kanalisering på 1950-tallet nå tilbakeføres til elveløpet. Dette vil øke gytearealet 8
ytterligere og skape et mer naturlig elvehabitat med mer gunstige oppvekst- og gytemuligheter. Målet er nå å ha en selvproduserende og livskraftig bestand av bleke innen 2030. Kalking og andre tiltak bidrar også, og den natulige rekrutteringen har økt sakte men sikkert over de siste 25 årene, det ser man eksempelvis i garn- og rusefangster i Byglandsfjorden. Men resultatene viser også at rekruttering til bestanden i dag stadig er svært lav sammenliknet med hva den var før bestandskollapsen på slutten 1960-tallet. Bleka gyter i desember og da skal prosjektet følge opp grusutleggingen for å undersøke om fisken benytter det utvidede gyteområdet. Det vil gi nyttig kunnskap med tanke på en planlagt større restaurering av gyte- og oppveksthabitatet sør i Byglandsfjorden. For å unngå at gytegropene til bleka tørrlegges, er reguleringen av vassdraget tilpasset slika at vannstanden ikke kommer under kote 200. Kombinasjonen av høy vannstand i gytetida etterfulgt av lavvannstand ved nedtapping av fjorden vinterstid var tidliger en kronisk strandingsfelle. Da prosjektet påviste dette forholdet tidlig på 2000-tallet innførte regulanten miljøstyrt vannstand for å sikre gyteplassene. Forskningsinstituttet NORCE LFI skal legge fram en rapport over nyttår, som er en oppsummering av forskningen som er gjennomført hittil. I denne rapporten skal NORCE også komme med anbefalinger i forhold til videre tiltak.
Bunnforholdene er grundig kartlagt og grusen legges ut etter nøye anvisninger fra Bjørn T. Barlaup i NORCE. Jon Løyland kjører båten og holder øye med dybder og posisjoner. Foto: Å Energi.
Fortsatt kalking helt nødvendig Bleka er som nevnt svært sårbar for forsuring, i likhet med sin større slektning atlantisk laks, som vi finner i nedre del av Otra. Det vil derfor være behov for fortsatt kalking av blekas leveområder i øvre deler av vassdraget i mange år framover. Blekas framtid er faktisk helt avhengig av dette. I tillegg vil kalken som tilføres i øvre deler av Otra redusere kalkmengden som trengs i forbindelse med kalkingen av nedre, lakseførende del av Otra, hvilket åpenbart er kostnadsbesparende. pH-status | nr. 4/2025
Krav om revisjon i Hellelandsvassdraget Forum for natur og friluftsliv Rogaland (FNF Rogaland) ber i et brev fra slutten av november i år om at NVE innkaller til revisjon av gjeldende konsesjonsvilkår for kraftutbyggingene i Hellelandsvassdraget i Rogaland. Eksisterende kraftverk i vassdraget påvirker vandringsmulighetene for laks, sjøaure og ål på en svært negativ måte. Potensialet for økt produksjon av fisk er imidlertid svært stort dersom det legges til rette for bedre vandringsmuligheter, noe som for øvrig ble omtalt i en artikkel i nummer 3/2024.
Kraftverkene i vassdraget Dalane kraft driver Øgreyfoss kraftverk som ligger ved Slettebø utenfor Egersund. Kraftverket utnytter fallet i Hellelandsåna mellom Øgreidvatnet og Slettebøvatnet og har en installert effekt på 15,5 MW og årsproduksjon på 65 GWh. Kraftverket ble første gang satt i drift i 1905. Dalane kraft har også flere damanlegg i vassdraget. Blant annet i Gyavatnet og Teksevatnet. Desconda AS driver Svanedal kraftverk. Det er et minikraftverk i Egersund sentrum satt i drift i 2003. Det har en installert effekt på 0,4 MW og en årsproduksjon på 3 GWh. Dette kraftverket bruker vannet i Lundeåna, det sørligste av de to løpene som utgjør nederste del av Hellelandsvassdraget. Det nordligste løpet gjennom Egersund sentrum heter Eideåna.
Forum for natur og friluftsliv Rogaland sendte i slutten av november en anmodning til NVE vedrørende gjeldende konsesjonsvilkår for kraftutbyggingene i Hellelandsvassdraget, og ba om at NVE innkaller til revisjon. De viktigste kravene fra FNF Rogaland i kravbrevet er: 1. At Øygreyfoss kraftverk tas opp til revisjon. 2. At Svanedal kraftverk blir underlagt konsesjon. 3. At hele Hellelandsvassdraget sees under ett for å sikre best mulig miljøtilstand.
Utløpet av Øygreyfoss kraftverk. Litlånå munner for øvrig ut noen få meter nedstrøms kraftverket, som tilhører Dalane kraft.
Medlemmer i Egersund JFF har en årlig dugnad der man fisker opp utvandrende laks fra inntaksdammen til Svanedal kraftverk. Foto: Egersund JFF
>> pH-status | nr. 4/2025
9
Svanedal kraftverk - et stort problem for nedvandrende fisk I nedre del av vassdraget deler elva seg i to løp, Lundeåna og Eideåna, som utgjør elvestrekningene ned til sjøen. I Lundeåna ligger Svanedal kraftverk. Mesteparten av vannet går gjennom Lundeåna som følge av den nye broen, hvor utformingen av bropilarene har snevret inn elveløpet. I tillegg er bunnen av Slettebøvannet mudret for å gjøre det dypere i retning Lundeåna, nettopp på grunn av denne innsnevringen som oppsto da broen ble bygget. Det er ingen enkel vei utenom inntaket til kraftverket da denne inntaksdammen er såpass lang. Inntaksdammen til Svanedal kraftverk i elvas nederste del fungerer dessverre derfor som ei felle for større fisk, der eksempelvis utgytt fisk blir stående. Egersund JFF fisker hver vår opp fisk fra inntaksdammen, for å hindre at disse ender i turbinene. Fisken man redder er i størrelse fra rundt 40 cm og oppover til 90 cm. Det er grunn til å anta at fisk under denne størrelsen går i turbinen, i tillegg til smolt. Det er prøvd å lage en smoltrenne ved siden av inntaket, samt å stenge kraftverket under
smoltutvandringen og i denne perioden åpne luken til smoltrenna, men dette har ikke fungert tilfredsstillende. Svært stort potensiale i Hellelandsvassdraget! Trond Austrheim, NJFF Rogaland og styremedlem i FNF Rogaland, sier følgende i en kommentar til pH-status: «Hellelandsvassdraget er Norges største urealiserte lakseprosjekt. Vi snakker om 2,6 mil anadrom strekning i hovedvassdraget, i tillegg til rundt 30 sidebekker som ikke engang er kartlagt. At dette fortsatt står uten moderne miljøvilkår er rett og slett uakseptabelt. Nå må NVE åpne revisjon av konsesjonsvilkårene, slik lovverket gir rom for, og sikre at vi får på plass løsninger som faktisk gjenoppretter et av de mest verdifulle vassdragene i landet. Vi kan ikke fortsette med en praksis der gamle kraftvilkår overstyrer natur, fisk og framtidig økologisk gevinst». Stort potensiale ved tiltak for bedre oppvandringsmuligheter Historisk sett har elva delt seg i to løp i øvre del, et østre løp (Litlåna) og et vestre løp (som går til Øygreifoss). På tidlig 1800-tall kunne laks og sjøaure vandre opp og ned
For å redde flest mulig utgytt laks fanges fisk med stang i inntaksdammen om våren, og slippes ut i elva nedstrøms kraftverket. Foto: Egersund JFF. 10
pH-status | nr. 4/2025
Litlåna, og i tillegg vandre ned via Øygreifoss. Etter flere inngrep og kraftutbygging er i dag begge løp mer eller mindre sperret for opp- og nedvandring av fisk. FNF Rogaland påpeker i kravbrevet, basert på beregninger fra NORCE LFI: - Hellelandsvassdraget har 30 ganger mer potensielle gyteområder oppstrøms dagens vandringshinder enn i den nåværende anadrome delen - En gjenåpning av Litlåna kan øke anadrom lengde og areal med ca. 400 %, og dermed vesentlig styrke bestandene av laks og sjøørret - Litlåna er et kostnadseffektivt og gjennomførbart alternativ til å etablere forbindelse mellom dagens anadrome arealer og de historiske oppvekst- og gyteområdene.
Øvre del av Litlåna. Her renner det vann kun ved flommer, og dette sideløpet er i praksis ikke et reelt vandringsalternativ for anadrom fisk, hverken opp eller ned vassdraget.
Det faglige grunnlaget for å sette i verk tiltak i vassdraget er meget godt. Det er utarbeidet egne tiltaksplaner for ulike deler av vassdraget. I 2007 ble Svanedal kraftverk undersøkt for smoltoverlevelse (Ambio Miljørådgivning, Notat oktober 2007). Undersøkelsen avdekket en dødelighet på mellom 50% til 80% for laksefisk som passerte kraftverket. NORCE LFI utarbeidet i 2022 en tiltaksplan for Litlånå, og vurderte her særlig mulighetene for å gjenopprette vandring av laks og sjøaure opp hele denne vassdragsdelen opp til samløpet med hovedelva (LFIrapport nr 442). Avslutningsvis kan det nevnes at Norconsult og NORCE i 2024 startet arbeidet med en miljødesignplan for Hellelandsvassdraget i regi av Dalane Kraft. Norconsult har hovedansvar for tekniske løsninger for fiskevandring, mens NORCE har hovedansvar for miljødesigndelen. Planen skal være klar innen første halvdel av 2026. I dag overlever laksen og sjøauren i nedre del av vassdraget selv uten kalking. Det er imidlertid grunn til å tro at vannet vil være surere i øvre deler av elva. Dette bør kartlegges i forhold til et eventuelt behov for kalking av denne delen av vassdraget, dersom det blir aktuelt å tilrettelegge for reetablering av anadrom fisk her.
På bakgrunn av dette ber FNF Rogaland om at NVE pålegger regulantene følgende tiltak: -
Pålegge etablering av en varig oppvandringsløsning gjennom Litlåna, Sikre tiltak for trygg nedvandring av smolt og utgytt fisk Fastsette et vannføringsregime som ivaretar fiskens livssyklus og habitatkvalitet
Litlåna lenger nede, her har dette løpet fått tilført litt vann fra sidebekker, og elva regnes i dag som lakse- og sjøaureførende opp til dette området. pH-status | nr. 4/2025
Dersom man får laks og sjøaure opp via Litlåna finnes det store gyte- og oppvekstområder i vassdraget tilgjengelig. 11
Søker om støtte fra fylkeskommune og lokale kommuner Norsk Villakssenter A/S søkte nylig Agder Fylkeskommune samt seks kommuner i regionen om støtte til ansettelse av biolog/formidler i en 100% stilling. Bakgrunnen er at når Miljødirektoratet høsten 2024 valgte å autorisere Mandalselva Villakssenter som Besøkssenter Villaks så mistet Norsk Villakssenter samtidig sin finansiering fra direktoratet. Norsk Villakssenter søkte nylig Agder Fylkeskommune og Listerkommunene Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord om støtte til ansettelse av biolog/formidler i en 100% stilling. Bakgrunnen er at Norsk Villakssenter (tidligere Nasjonalt Villakssenter Kvåsfossen) siden 2019 hadde nytt godt
Jarle Torkildsen, medeier Norsk Villakssenter A/S. Foto: Norsk Villakssenter A/S.
Det var mange frammøtte og en stor dag da laksetrappa i Kvåsfossen åpnet i august 2014!
12
pH-status | nr. 4/2025
av en årlig statlig finansiering, men denne falt bort da Miljødirektoratet høsten 2024 i stedet valgte å autorisere Mandalselva Villakssenter som Besøkssenter Villaks. Tilskudd fra fylkeskommune og kommunene er da tenkt å erstatte bortfallet av tilskudd fra Miljødirektoratet. Norsk Villaksenter A/S har for øvrig levert en omgjøringsbegjæring med prosessvarsel til Klima og Miljødepartementet. Hvis senteret i løpet av den kommende 4-årsperioden likevel skulle bli autorisert som Besøkssenter Villaks og få tildelt statlig årlig finansiering på ca kr 2,3 millioner årlig vil Norsk Villaksenter frasi seg en slik fylkeskommunal og kommunal støtte som omsøkt her.
villaksen og vannmiljø. De fleste av skolebesøkene har vært fra skoler i regionen, men senteret har også hatt besøk fra elever og lærere fra Tyskland i år. Skolebesøket har blitt gjennomført takket være et øremerket tilskudd på kr 300.000,- fra Agder Fylkeskommune. Eventuelle tilskudd fra fylkeskommune og kommunene skal brukes til å videreutvikle en god faglig formidling om villaksen samt gjennomføre og videreutvikle besøk og undervisning ved senteret for landsdelens skolelever. I tillegg rundet senteret nok en gang over 10 000 besøkende. Positivt var det også at rekordmange laks vandret opp laksetrappa i Kvåsfossen, dette er gode nyheter for laksebestanden i Lygna og kjekt for besøkende som har hatt rekordgode muligheter for å se villaks på nært hold under besøk på senteret!
Satsing på skoler og elever! Villakssenteret ved Kvåsfossen har i 2025 hatt svært mange elever og lærere på besøk, for å lære mer om
I laksetrappa, som går i tunnel i fjellet, er det en visningskulp med glassvegg. Her er det ofte laks å se for interesserte tilskuere! Foto: Norsk Villakssenter A/S.
pH-status | nr. 4/2025
Ørnulf Haraldstad forteller elevene om Lygnavassdraget inne på senteret. Foto: Norsk Villakssenter A/S..
13
Nytt kamera og KI skal overvåke fisken i Mandalselva Tidligere i høst installerte Skandinavisk Naturovervåking et undervannskamera i Haugefossen i Mandalselva. Kameraet fanger opp laks og sjøaure som passerer, og bildene sorteres av et KI-system. Nylig kom rapporten for årets overvåking.
I rapporten fra Skandinavisk Naturovervåking kom det fram at det i 2025 ble observert og registrert 1976 fisk som passerte opp Haugefossen. Det ble registrert henholdsvis 1296 og 677 oppvandrende laks og sjøørret. Videoregistreringen ble satt i gang så sent som 18. juni og det hadde derfor trolig passert både laks og sjøørret før videosystemet ble satt i drift. Det ble i tillegg registrert kun èn laks med morfologiske kjennetegn på at det var en rømt oppdrettslaks, samt 3 pukkellaks. Prosjektet «Overvåking av oppvandrende laks i Mandalselva» med ny kameraovervåking i Haugefossen er i regi av «Flerbruksplan Mandalsvassdraget»,
Flerbruksplan Mandalsvassdraget Allerede i 1991 ble «Flerbruksplan Mandalsvassdraget» etablert av kommunene langs vassdraget, daværende Vest-Agder Energi - nå Å Energi, Norges vassdragsog energidirektorat (NVE), Statsforvalteren, Fylkeskommunen, elveeierlag og næringsorganisasjoner. Å Energi har en sentral rolle som prosjektleder og leder av styringsgruppa for dette samarbeidet. Flere tiltak ble satt i gang for å få laksen tilbake til Mandalselva, blant annet et omfattende kalkingsprosjekt, flere forskningsprosjekter, merking av laks, og utsetting av rogn, settefisk og smolt. Bakgrunnen for overvåkingsprosjektet Mandalselva var ei av 33 elver som ble stengt av Miljødirektoratet på grunn av svake laksefangster sommeren 2024. Dette var bakgrunnen for at elveeierne i Mandalselva i vår ønsket å utrede muligheten for å få på plass en overvåking av innsiget av laks og sjøørret til vassdraget. Denne overvåkingen skulle ha som målsetting å si noe om innsiget av laks fortløpende gjennom fiskesesongen, samt registrere en størst
Laks som vandrer gjennom Haugefossen i Mandalselva. Foto: Skandinavisk Naturovervåking
14
pH-status | nr. 4/2025
mulig andel av oppvandrende voksen laks og sjøørret. Gjennom slike undersøkelser blir kunnskapsgrunnlaget større og mer robust ved vurderinger av fremtidige innsig av laks og sjøørret til vassdraget. Elveeierlaget fikk støtte fra Å Energi til gjennomføring av tiltaket, og Å Energi står gjennom deres bidrag som eier av prosjektet. Overvåkingen i elva følges opp videre, forteller Eivind Hellerslien, spesialrådgiver Å Energi til pH-status. Det ble holdt et prosjektmøte i starten av november, som var nyttig. Ulike fagmiljøer fortalte på møtet om forskjellige metoder for overvåking av oppvandrende fisk. Dette tar vi med oss i vurderingen av neste års sesong, forteller Hellerslien avslutningsvis. Viktig for å sikre reproduksjon av laks Hans Stusvik er leder i Mandalselva Elveeigarlag. Han sier i en pressemelding fra Å Energi tidligere i høst at samarbeidet gjennom «Flerbruksplan Mandalsvassdraget» har vært viktig i arbeidet med forvaltningen av elva. Stusvik sier videre: «For elveeierlaget bidrar dette til å sikre korte kommunikasjonsveier til Å Energi, Statsforvalter, Fylkeskommunen og kommunene når dette kreves. I tillegg bidrar det til en større forståelse for å iverksette tiltak for å sikre reproduksjon av laks, sier Stusvik. Videre sier han at kameraet i Haugefossen vil være essensielt i datainnsamlingen: «Når fiskereglene i disse
krisetider for laksen endres dramatisk og det tidligere var fangstrapportene som var datagrunnlaget, må man ha andre metoder for å estimere lakse- og sjøørretoppgangen. Jeg håper og tror dette er en begynnelse på å få flere observasjonsposter i elva. Først da kan vi være sikre på at fiskeregler er tilpasset innsiget av laks og gytebestandsmål oppnås». Kameraovervåkingen vil forhåpentligvis bidra til et bedre faglig grunnlag for å vurdere den reelle oppgangen av laks og sjøaure i Mandalselva, for på denne måten få en mer treffsikker forvaltning av fisket og beskatningen i elva i åra framover. Særlig viktig vil det være å få kartlagt hvorvidt laksestammen oppnår gytebestandsmålet, og i hvilken grad det er et høstbart overskudd som kan beskattes.
Eivind Hellerslien, spesialrådgiver Å Energi. Foto: Å Energi
Hans Stusvik, leder i Mandalselva Elveeigarlag. Foto: Privat
Montering av undervannskameraet i Haugefossen. Foto: Skandinavisk Naturovervåking
>> pH-status | nr. 4/2025
15
Ny kalkingsansvarlig i Agder Sigurd Øxnevad startet 1. september i høst som seniorrådgiver med ansvar for kalking i hos Statsforvalteren i Agder. Han er utdannet biolog, og har svært bred og relevant erfaring både fra forvaltning samt fra forskning.
Sigurd Øxnevad er ny kalkingsansvarlig hos Statsforvalteren i Agder. Foto: Privat.
At det har startet en ny kalkingsansvarlig hos Statsforvalteren i Agder, fylket med den mest omfattende kalkingsvirksomheten i landet, fortjener selvsagt omtale i bladet. Redaktøren tok derfor kontakt med Sigurd Øxnevad, for å bli litt bedre kjent med ham. Han skriver til pH-status: «Jeg har nå stilling som seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Agder, og skal hovedsakelig jobbe med administrasjon av kalking av vassdrag i Agder. I det siste har jeg også bidratt i saker om fisk og tiltak i vassdrag. Jeg begynte i stillingen 1. september i år. Etter 25 års jobb for Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) fant jeg ut at det passet med en forandring. Å jobbe med kalking i Agder er interessant og faglig relevant for meg. I Agder er kalking viktig for anadrom fisk, ål, innlandsfisk og biologisk mangfold. Kalking er også nødvendig i mange vann og vassdrag for å oppnå minst god økologisk tilstand, som er ett av målene i vannforvaltningsarbeidet (vannforskriften). Det vil være nødvendig med vassdragskalking i mange år framover. I Agder er det mange kalkdoseringsanlegg 16
langs elvene som har bestander av laks og sjøørret. I tillegg kalkes det i ca. 150 innsjøer. Det er mange oppgaver å sette seg inn i for å administrere kalkingen i Agder. Jeg håper å gjøre en god jobb med dette framover». Utdanning Øxnevad skriver videre: «Jeg har utdannelse fra Universitetet i Oslo, hvor jeg har hovedfag i biologi. Der tok jeg fag i kjemi, limnologi og biologi, og tok spesialpensum innen fiskeøkologi, ferskvannsfisk og forsuring. Jeg ble ferdig med hovedfag i januar 1994. Etter at jeg ble ferdig med utdannelsen har jeg hatt diverse engasjementer og vikariater før jeg etter hvert fikk fast jobb for NIVA». Bred og relevant bakgrunn «Jeg hadde et halvt års engasjement for Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold (199495), så et halvt års vikariat for Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark (1995). Der jobbet jeg med kalking av vassdrag i Telemark. Så hadde jeg ca. 10 måneders engasjement hos Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland (1996-97). Der jobbet jeg med diverse oppgaver innen fiske- og vassdragsforvaltning. Så hadde jeg et halvt års engasjement for Universitetet i Oslo (Biologisk Institutt) hvor jeg var med på et prosjekt om forsuring i humusrike vassdrag. Jeg har hatt ca. ett års engasjement for Statkraft Engineering, hvor jeg jobbet med undersøkelser i sidevassdrag til Suldalslågen. Jeg har også hatt et halvt års engasjement for Institutt for Tekniske Fag på NMBU på Ås, og var da med på et prosjekt om intensivt oppdrett av abbor. Jeg har jobbet for NIVA til og med august 2025, de siste 9 årene ved NIVA i Grimstad. I NIVA-jobben har jeg mest jobbet med overvåking av miljøgifter i marint miljø, og har vært prosjektleder for mange undersøkelser. Jeg har Sigurd Øxnevad har en også vært med på noen svært bred og variert overvåkingsprosjekter bakgrunn, og har om miljøgifter i fisk i eksempelvis forsket på ferskvann». abbor. Foto: Privat.
pH-status | nr. 4/2025