Issuu

Vår / Høst

Nummer 1 /2011

LaksNytt Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere

Laksnytt 01 2011

Foto Espen Schive

Foto BĂ¸rge Iversen

Laksnytt 01 2011

Omslagsfoto: Espen Schive, Ørret 1,75 kg. Tatt i Nord -Norge

ppslagstavla

VBS 75 års jubileum VBS fyller 75 år i år, og i den forbindelse vil det arrangeres fest 5. november. Alle medlemer er hjertelig velkommen til festen.

Jubileumsbok I forbindelse med 75 års jubileet skal det føres i pennen en jubileumsbok for VBS. Vi trenger innsendt matrialet og ønsker bidrag fra medlemmer til arbeidet

Redaktør Espen Schive Mob: 41 42 07 42 epost: espen.schive@gmail.com Sats og Repro: Redaksjonen i Laksnytt

NR. 1- 2011- 39 Årgang Vestre Bærum Sportsfiskere Boks 371, 1301 Sandvika Tlf : 67 13 75 71

Trykk: Haslum Grafiske

Stig Omholdt Jensen tel: epost:listi@c2i.net Steinar Paulsen tel: epost:steinar.paulsen@njff.org Sverre Hopstock Dahr tel: epost:sverre.hopstock.dahr@tryg.no

Medarbeidere

Børge Iversen tel: 959 68 666 epost: Borge.Iversen@guideline.no

Leif Johansen tel: 966 25 867 epost: jospo@online.no

Morten Bakken tel: 932 67 929 epost: morten.bakken@gmail.com

Laksnytt 01 2011

Redaktøren har ordet: Kjære medlemmer av foreningen, først og fremst ønsker jeg å takke medlemmer av mediakomiteen for at vi har fått ut dette bladet du nå sitter med i hånden. Som nybakt redaktør hadde jeg vært hjelpeløs uten deres fantastiske innsats. Det har vært en utfordrene og spennende oppgave. Men jeg har fått et helt nytt perspektiv på hva som ligger bak hvert blad jeg tidligere tok for gitt å få i posten! Ansiktsløftning Denne utgaven har også fått en aldri så liten ansiktsløftning, og jeg håper dere liker de endringene som er gjort. Både designmessig og ikke minst innholdsmessig. Vi satser på et blad med spennende innhold med mye artikler. Ny satsing på nettet Morten Bakken som også er helt ny i redaksjonen, har gjort store endringer med websiden vår, til glede for alle medlemmer. Vi er på gang med å løfte foreningen ut til et større publikum. Vi har kommet oss på Facebook! Ved å bli mer synlig utad kan også dette bidra til at yngre medlemmer kommer til oss. Men mye gjenstår, og mediekomiteen ønsker å bidra på denne fronten. Dette er arbeid vi ikke kan drive alene, vi trenger bidrag fra alle komiteer. Ta bilder av arbeidet dere gjør og skriv noen få ord. Det er alt som trengs. Del dine fiske-og turopplevelser Ettersom vi satser mer på artikler nå, ønsker vi også flere bidrag fra alle medlemmer. Del dine fiskehistorier, tips og bilder med oss! Å videreformidle våre aktiviteter, arbeid og opplevelser er noe av det viktigste vi kan gjøre. Dette gjør oss synlige og interessante for nye medlemmer, og det er spennende stoff for oss andre. Så ta frem kameraet, knips i vei og skriv noen linjer. Vi venter oss masse spennende bidrag over sommeren. Jubileum Foreningen er 75 år i år. Dette skal markeres på flere måter. Vårt bidrag; vi skal gi ut en årbok/jubileumsnummer som dere alle kan glede dere til. I den sammenheng: Dere seniorer med gode historier ta kontakt!

Innhold i dette nr: 01

Forside

Direktoratet “overtar” i lakseelvene

02 Foto

VBS: Jubileums-fluebinderkonkurranse

Oppslagstavla

04 Redaktørens side/ innholdsfortegnels

05 Lederen har ordet

28 Min villeste fiskeopplevelse

32 Fiskekart over Sandvikselva

34 Referat fra Julemøte 14. Desember

Aagaardselven i Østfold

09 Info om fiskekort i Sandvikselva

35 “Krypsiv” Gjengroing av elver og vann

36 10 Tempelhundens far Håkan Norling

“Portrettet” Sven Erik Tømmernes

Fangst av Laks og Sjøørret i Akershus

Referat fra Vestre Bærum Sportfiskeres Generalforsamling 23 nov.

Nytt fra Sandvikselva komiteen

Årskalender 2011

42 16

Fotokonkurranse

Mer om fang og slipp, krokvalg ved bruk av tubefluer

43 Nye fiskeregler for Sandvikselva 2011

Skitt fiske ☺ Espen Schive

Millibrenneputten innfrir igjen

Konstituert Redaktør.

24 Styrets årsberretning driftsåret 2009/2010 Laksnytt 01 2011

44 Bakside

ederen har ordet:

Jubileumsår 2011. 75 år 1936-2011

Fiskeforeningen har lagt bak seg enda en turbulent vinter. Foreningen har slitt med å få på plass diverse kontrakter i Lågen. Wierød har vi riktignok kun for et år av gangen, men med tanken på all den usikkerhet rundt Lågen i de siste årene og men en pris reduksjon på selve fiske på 15 %, burde vi se oss fornøyd med denne kontrakten. Husleie -kontrakten Wøyen Mølle jobber vi fortsatt med. Noe positivt har skjedd. Kommunen har installert heis til oss.

Se opp for gule vester. På vegne av foreningen benytter jeg anledningen til å takke oppsynet for sin “kjempe” innsats i forbindelsen med episoden. Foreningen står bak dere 210 %

Vi skal på fest!

Merk dere datoen, lørdag 5. november 2011. Jubileums år 2011 markerer vi med å feire på Skui Grendehus med brask og bram.

Foran årets fiskesesong i Sandvikselva er Før den tid skal dugnaden onsdag 18 og torsdag 19. vi som i fjor, spent på årets oppgang av spesielt sjøørret. mai i Sandvikselva gjennomføres med et geografisk Ørreten som tidligere var så mangfoldig i Sandvikselva omfang større en noen gang. Dette fordi vi har påtatt oss har skapt en viss bekymring da oppganansvaret også for den nedre delen av Lomma. gen har vært så som så til sammenlignBegrepet dugnad er egentlig et særnorsk “Denne gangen er ing med topp årene på 80 tallet. Vi får fenomen. La oss også i år gjøre vårt til at vårt krysse fingrene og håpe at den negative det Akerselva som felles nærområde får en hjelpende håndstreutviklingen har snudd. Oppdrettsfisk kning for oss selv og for kommende generashar måttet lide. har gjort sitt inntog også i Sandvikselva. joner. Naturen forlanger ikke mye, den klarer Enda en påminOppfordringen fra klekkeri- bestyrer å reparere det meste selv. Den forlanger bare er at har man mistanke om at man har nelse om at vi kan en håndstrekning. Gi elva en sjanse, den har så fått en oppdrettsfisk, så “slå den i hjæl mye og gi. <Vi sees!> ikke slappe av i ” Som matfisk duger den, men ikke som formerings materie. forhold til Vi er på face book. It verden har ingen

Akerselva uke 9. 2011

begrensninger. Nettsidene våre oppdateres med jevne mellomrom. Hva blir det neste kvitter? Uansett, informasjon er sunt. Det bidrar på det sterkeste til at Sandvikselva får en hjelpende hånd til å vedvare som et levedyktig vassdrag med biologisk mangfold og gi et friluftstilbud til sine medlemmer og Bærums befolkning.

forurensnings-

spøkelset” Denne gangen er det Akerselva som har måttet lide. Enda en påminnelse om at vi kan ikke slappe av i forhold til forurensnings- spøkelset. Vær på kontinuerlig vakt, meld ifra uansett hvor ubetydelig enkelte tilfeller kan virke.Du kan bidra til å forebygge en enda større katastrofe. Budstikka lørdag 26 FEBRUAR 2011

Kjørte 100 meter med oppsynsmann på panseret (tjuv fiskere tatt på fersken av fiske oppsyn) Miljø kriminalitet har igjen kommet på dagsorden. Takket være egeninnsatsen fra elveoppsynet blir tjuvfiskere som ble tatt i høst anmeldt og forhåpentligvis tiltalt. Det finnes fremdeles mennesker i samfunnet som ikke har respekt for våre fellesomgivelser. Foreningen kan ikke slippe skuldrene ned når det gjelder informasjon og veiledede oppsyn i tillegg til de som har begrenset politimyndighet.

Jeg ser lyst på fremtiden for vassdragene i Bærum. Dette p.g.a ildsjeler som medlemmer av Vestre Bærum Sportsfiskere. Jeg takker dere.

Lederen Vestre Bærum Sportsfiskere Thomas W Haueter

! Laksnytt 01 2011

agaardselven i Østfold

Om du skulle ha lyst på en aldri så liten forandring fra fisket i Sandvikselven eller Lågen og samtidig ikke må ta en langhelg eller hel uke med lang biltur til for eksempel Trøndelag, kan jeg anbefale en tur til Aagaardselven i Østfold. Det tar faktisk ikke mer enn en times biltur nedover E6.

Foto: Aagårdselven Fiskeforening

Tekst :Sverre hopstock Dahr Aagaardselven renner gjennom et meget naturskjønt landskap, vilt og knausete i den øverste fiskbare delen, så et lengre stilleflytende strekk før man igjen treffer fine høler og stryk til rett nedenfor Solli. Aagaardselven er dessverre ikke rik på laks, men det er god størrelse på fisken. Hvert år tas det ca. 10 laks på over 10 kilo og med de største på rundt 15 kilo. Antall laks fanget de siste 6 årene gir et snitt på 70 fisk pr. år. En del av Glommavassdraget Elven er en avstikker fra Glomma og begynner ved Mingevannet, renner videre gjennom Vestvannet til demningen ved Sølvstufoss der laksen stopper. Nedenfor demningen finner du fine høler og strekk gjennom en

Laksnytt 01 2011

canyon du slettes ikke ville tro fantes i et ”flatt” fylke som Østfold. Mang en fotograf ynder dette området og her er både ulv og gaupe. Midt i den fiskbare strekningen er ca. en kilometer flatelv der ingen fisker laks, men fra Gressbakken og videre ned til vannhjulet ved Solli Bruk er det igjen flotte høler. Herfra renner elven ut i den stilleflytende Visterflo som heller ikke brukes av laksefiskerne. Ved Greåker, litt nedenfor fossen i Sarpsborg, flyter elven igjen sammen med Glomma for endelig å renne ut i sjøen ved Fredrikstad. Mange fiskeplasser For å komme til fiskeplassene i Aagaardselven må man først velge om man vil fiske fra Gressbakken og

ned til Vannhjulet. Da tar man av fra E6 ved Shellstasjonen/veikroen ikke lenge etter Råde og følger skiltingen til nydelige Solli Bruk. Kjør 300 meter forbi bruket og parker på angitt plass. Veien videre må skje til fots, men det er få minutter å gå til Gressbakken. Følg bilveien som er reservert gårdene innenfor. Alternativt kan du gå fra P-plassen mot elven og følge denne langs en idyllisk sti opp til første høl som er ”Svingen”. Her tok jeg min største laks på 9,5 kg i denne elven. Neste høl du kommer til er ”Muren” som i øverste delen er en dyphøl som alltid holder grov laks. Her finner du en fin gapahuk. Også i ”Renna” ovenfor Muren står det laks, særlig når vannet blir veldig varmt i julivarmen. Øverst ligger ”Gressbak-

ken” som er fluesone fra 1. august. Denne hølen er mest populær fordi den er lett å fiske og lett å komme til. Her er en fin gapahuk, men du må regne med å treffe andre fiskere her også. Gutta her er gjerne lokale, men du møter en hyggelig tone om du pent venter på din tur hvis det er flere fiskere der. Du kan også parkere på P-plassen ved Solli bruk og gå ned til ”Vannhjulet” som er nederste fiskbare høl for laks. Følg stien langs elven oppover for noen mulige fiskestrekk der også. Før det strie stryket nedenfor ”Svingen” vil du se ”Langhølen” på den andre sidenav elven. Der tas det alltid stor fisk tidlig på sesongen før vannstanden blir lav. Ta gjerne med sykkel Skal du fiske høler og strekk inne i forannevnte canyon, må du kjøre ned igjen til der du tok av fra E6 og følge skilting til Solli kapell. Kjør litt videre til Ramstad der du tar av til venstre og kjører på grusvei inntil bommen. Herfra sykler jeg på Borregaards skogsbilvei inn til fiskeplassene som har god skilting fra denne veien. Lengst inne ligger ”Raset” som jeg personlig synes er litt skummelt å fiske fordi berget går bratt i elven og er meget glatt når det regner. Her står imidlertid stor fisk og hølen er nok mest egnet for markfiske. Fin gapahuk finner du også her. Lenger nede kommer du til ”Under Raset”, også med gapahuk. Denne hølen egner seg meget godt for både flue og slukfiskere og har gitt mang en stor laks. Neste høl er ”Rullesteinene” og ved innløpet til denne går vannet rundt en liten øy i elven. Fisk godt over dette elvemøtet som ga meg en fin julilaks på 6 kilo. På rullesteinene Jo større vanntas det laks på enhånds føring her, jo fluestang særlig i august når vannstanden er noe lenger opp for lavere og vannet her har brekket står oksygen.

laksen. Her vet Litt lenger nede jeg at foreninfinner du ”Hyttegens formann tar brekket” der laksen blir stående litt etter å ha stor laks hvert år forsert fossen nedenfor. Jo større vannføring her, jo lenger opp for brekket står laksen. Her vet jeg at foreningens formann tar stor laks hvert år. Nedenfor fossen ved Hyttebrekket går elven over i en stor høl. Her ser du ofte laks oppe i vannet, men ved utløpet av denne hølen finner du ”Wiren” der laksen også stopper opp etteren annen foss nedenfor. Aagaardselvens rekordfisk på ca. 17,5 kilo ble tatt her for ikke så altfor mange år siden. Nedenfor fossen finner du ”Øvre og Nedre holme” som er to meget interessante fiskeplasser. Ved meget lav vannstand kan du vade ut til begge, men

ellers ligger det to båter til fri bruk for å komme seg ut dit. Treffer du på andre fiskere her, så ikke gå ut i elven nedenfor dem. Vent til det er din tur og begynn øverst. Gå varsomt i aller nederste del av strekket langs Nedre holme, for her kan laksen stå helt innpå land. Prøv også rundt steinen på den andre siden som også er en yndet holdeplass. Vær dessuten klar over at når det er god vannføring så går laksen også på innsiden av Nedre holme. Nedenfor denne hølen er det liten vits i å fiske før du kommer ned til Gressbakken. Min yngste datter innviet sin nye spinnerstang ved Nedre holme. Med kyndig veiledning fra sin gamle far landet spinneren nedenfor storsteinen og straks steg en laks og klappet til. Stangen gikk ned i bue, men dessverre satt ikke Denne hølen kroken. Da sjokket hadde lagt egner seg seg, sto Christina igjen med store, våte øyne. meget godt

for både

Kortpriser og fisketider Fisket etter laks starter 1. juni og sesongen slutter 24. august. Fra fiskere og 1. august er mange gode strekk har gitt reservert fluefiske. Før 1. august kan man også fiske med flue, sluk, mang en stor spinner, wobbler og mark i hele laks. elven. Fiskekort koster for ikkemedlemmer NOK 900 pr. sesong hvorav NOK 200 refunderes når sesongens fangstrapport er levert NGOFA innen 1. oktober. Døgnkort koster NOK 400. Også her refunderes NOK 200 etter fangstrapportering når fiskedøgnet er slutt. For VBS-medlemmer som kommer E6 nordfra er det mest praktisk å kjøpe fiskekortet på Statoil-stasjonen i Råde.

flue og sluk-

Det er ikke funnet spor av Gyrodactylus i dette vassdraget selv om flere nærliggende elver både i Sverige og i Drammensfjorden har denne parasitten. NGOFA ber alle fiskere spraye alt fiskeutstyret før fiskestart! Desinfeksjonsutstyr fås utlevert ved kjøp av fiskekort. Fiskekortet gjelder også i Sarpsborg Det er verdt å merke seg at fiskekortet du kjøper for Aagaardselven også inkluderer fiske etter laks på strekket nedenfor fossen i Sarpsborg. Her tas det faktisk en god del mer laks enn i Aagaardselven. Fiske med mark og sluk skjer hyppigst her, men det tas også laks på flue. Tradisjonelt har fiskesesongen vart til 15. september her, men for 2011 er jeg noe usikker. Adkomst til strekkene i Glomma fra E6 sydgående skjer rett etter at du har kjørt over store Sandesund bro. Kjør riksvei 111 mot Rakkestad og Hafslund. Etter 500 m, ta til venstre ved Uno-X og rett frem 200 m, -- grusvei ned mot elven og P-plass. Følg Glommastien til de forskjellige fiskeplassene der noen har gapahuk. Skulle du ønske å fiske under fossen ved Laksnytt 01 2011

Stenbekk, anbefaler jeg at du spør noen om veien, eventuelt ser på kartet over denne elven på hjemmesidene til NGOFA. Overnatting Det er dårlig med campinghytter i hele området, men gapahukene er bra for den slags om det ikke er andre fiskere som også har samme planer. Telt er også en løsning, men vis spesielt hensyn til dyrket mark. Overnatting på Nedre holme er en opplevelse, men jeg har en føling av at enkelte av de lokale fiskerne ikke er så blide for dette. Dog gjelder Friluftsloven også her og ingen kan nekte deg dette. Vis imidlertid alltid hensyn og særlig må du ikke bevege deg mye rundt nederste delen av denne hølen da laksen ser deg og andre fiskere vil mislike at du ødelegger mulighetene for dem. Er du imidlertid alene, fisker du akkurat som du vil her. Dagstur med fiske, kunst og kultur? Unn deg en dag eller helg til denne fagre elven.

Laksnytt 01 2011

Den er absolutt verdt det! Om fruen ikke fisker, men gjerne vil være med, er Eva Dørje Berg på Solli bruk en fabelaktig keramiker som selger produktene sine til interesserte. Området rundt bruket har mange ruiner fra den gang oppgangssagene (1600 – 1880) ga bruket de helt store inntektene fra plankeeksporten til skipsbygging i Nederland og England. Solli bruk er alltid en meget velstelt eiendom og turen langs elven og innimellom ruinene fra velmaktsdagene er en opplevelse. I helgene har mor Eva noen ganger kaffe og kake-servering i ett av de vakre husene på bruket. Medio juni hvert år holder hun også stor utstilling der sammen med gode Østfold-kunstnere. Jeg er en heldig hytteeier ved sjøen i Onsøy og kjøper alltid sesongkort. Lurer du på noe vedrørende Aagaardselven eller Glomma, må du gjerne kontakte meg for hjelp. Du finner ellers mye informasjon på www.ngofa.no.

eferat fra julemøte 14.desember

Møtet ble åpnet av formann Thomas Haueter som kunne meddele til ca. 35 fremmøtte medlemmer at VBS’s 75 års fest skal avholdes på Skui Grendehus 5 november 2011. I den anledning etterlyste han frivillige medlemmer til en festkomite.

Tekst/bilde: Stig Omholt-Jensen

Under møtet koste de fremmøtte seg med fersk julekake med smør og geitost, kaffe og gløgg. Det smakte fortreffelig og fatene ble fort tomme. Morten Merkesdal redgjorde forarbeid sammen med veterinær hvor man foretok skjellprøver på ca. 80-90 stamfisker for å se om det har vært avlet oppdretts fisk ved årets strykning, og man kunne heldigvis fastslå at det ikke var tilfelle. Likeledes kunne han fortelle at man på Sollerudstrandahar laget et klekkeri beregnet for Lysakerelva og at det ble fastslått at det bare var hannfisk som var brukt til stryking. Dette er selvsagt synd, men Morten mente at hvis noen i foreningen kunne bidra med gode kunnskaper så ville det være fint. Et godt resultat vil hjelpe til med fin tilvekst i Lysakerelva og i Oslofjorden.

Kveldens kåsør var Erik Wallmann som skriver mye på ”Fiskesiden.no”og som er en av Norges dyktigste eksperter på ”Jerk/bait” fisking. Tidligere var han en ihuga ørretfisker, men har sett lyset og satser alt på gjedde. Han fisker primært etter gjedde fra båt i de store innsjøene i Norge som for eksempel Steinsfjorden, Øyern, Sperillen, Randsfjorden og Mjøsa. Det kan også benyttes spesielle fiskestenger i størrelse 6 – 8, men størrelse 7 er å foretrekke. Han bruker 41 stum sene som for eksempel Multifilament. Da unngår man også ”kråkereir” på sena. Det er ikke så enkelt å kaste Jerk/baits fordi de er tunge. Maksimal vekt som kan kastes er ca. 400 gram. Med båt benytter man vekter opp til 1 kg.

Laksnytt 01 2011

empelhundens far Laksnytt traff Håkan Norling, 8. februar 2011 Tekst: Leif Johansen

Når Laksnytt skriver at man traff Tempelhundens far og anga navnet Håkan Norling som far,så forstår de fleste laksefluebindere hvem vi traff. Andre mennesker, men antagelig ikke VBS medlemmer, begynnner vel å lure når et navngitt menneske oppgis til å være far til en hund.

Foto: Leif Johansen

Laksnytt 01 2011

Laks Nytt (LN) hadde gleden av å følge Håkan Norling (HN) den 8.februar i år da han blant annet hadde fluebindedemonstrasjon på Mølla. Hvorfor Håkan Norling ble kalt Tempelhundens far var at han i 1984 bandt en flue hvor vingematerialet var fra en tibetansk, eller kinesisk hund og bindeteknikken var revolusjonær. Håkan Norling er født i Huddiksvall i 1959, som ligger nord for Stockholm, er gift og har 2 barn. Han bor i Stocholmsområdet idag. HN sin alt omslukende hobby er fiske, og nå når han er salgsansvarlig for Guideline i Sverige og Finland må jo det være drømmejobben. At eplet ikke faller så veldig langt fra stammen skjønner vi når vi hører at Håkans farfar var yrkesfisker i Bottenviken. Dvs. han fisket med garn og ruser og kanskje han dro opp både flere og større lakser enn sønnesønn har gjort til nå.Håkan begynte som mange andre å fiske i guttedagene, og for konfirmasjonspenger kjøpte han seg sin første fluestang. Han sier at han ikke fikk noen instruksjon i å lære seg å kaste, men at han forsto prinsippene og ble mer eller mindre en selvlært kaster. Det at HN skulle bli en av de mest kjente innovative laksefluebindere vi har, skjønner vi kanskje når vi hører at han konstruerte og laget sin første bindestikke selv. 14 år gammel fikk han sin første bestilling på 1.000 fluer ! Det første elvefisket etter laks fikk han i Ælv-Karleby i Norrland der det var et godt laks og sjøørret fiske på den tiden. HN begynte å fiske i Gaula i Sør-Trøndelag midt på 80 tallet og som andre har gjort, ble fangsten solgt til turister for å drøye på økonomien. Når de svenske parhesten i sportsfiskebransjen Abelson & Danelson etterhvert fikk leid mange vald i Gaula begynte HN å guide for

bundet ned. Den lengste bunten som dem sammen med andre svenske ble bundet inn først blir da liggende gutter som etterhvert skulle bli øverst og strekker seg lengst bakkjente profiler innen fiske og fluover. Den lille, tykke biten som stikebinding. Vi kan nevne navn som ker opp er kanskje en Jonas Hammarstedt, mm eller to, men den Heikki Manninen, Leo Det hendte at HN hjelper til at vingen Postonen, Micke Frødin, produserte får et ekstra løft og Roland Holmberg med blir full av mobilitet flere. 10-15.000 fluer og bevegelse. Vingen i året da han kan være bundet inn I 1986 skulle HN binde holdt på som med flere bunter noen lange Sunray med hår i forsjellige Shadows, men han fikk mest, som profesfarger. Vingen bindes ikke tak i langt geitehår jonell inn ganske så flat, som ofte brukes i vingen slik at den viser en på den flua.. Hans fluebinder. klar, tydelig, bred leverandør av fluebindsilhuett underifra. ingsmateriale, Margrete Thomsen, EMTE flugDet hendte at HN produserte binding, sendte HN noe hår som hun 10-15.000 fluer i året da han holdt kalte for sjakalhund. Håret, eller hele på som mest, som profesjonell fluhundeskinnet, hadde ebinder. Når vi tenker etter så er det opprinnelse fra Kina/Tibet. uhorvelig mange fluer! Og tenk hvor (NB idag er det importforbud av mange hundeskinn! denne type hår til Norge). HN farget og forsøkte håret i et fluebinding-

Foto: Stig Omholt-Jensen

skonsept på plast tube, der han etter at materiale til kropp var bundet inn, bandt inn vingen fremover med flere lag av hår over hverandre. Det lengste håret nederst. En liten stubb av den tykkeste delen av vingen blir stående igjen litt bakenfor der hvor fluens hode kommer til å bli. Deretter blir vingen, sammen med litt flash, brettet hardt bakover og

Når vi snakker om hår så er revehår en liknende type hår og det kan jo tenkes nå etter importforbudet, at rev igjen blir et populært hår for laksefluer. Når vi snakker om farging av fluebindingsmaterialer. har HN forsøkt en mengde forskjellige fargepulver og metoder for å farge hår og materialer. Det gjorde sitt til at han

Laksnytt 01 2011

fikk endel utslett på huden, hender, armer, så han måtte oppgi sitt yrke som kokk. Fluebinding og eksperimentering ville han jo ikke slutte med. Men for all del, hvis du inviterer HN på fisketur så kan det jo tenkes at du slipper å måtte prøve deg på en skikkelig ”feinschmecker” middag når du har med deg skikkelig kokk! Fluen HN begynte å binde med dette hundehåret inneholdt fargen brunt,svart, oransje og gull. HN

Det blir påstått at Tempelhunden har fanget flere lakser på over 20 kg de seneste 25 årene enn noe annet fluemønster ! Når LN medarbeider spør HN om hvordan han synes moderne britiske fluer bundet med lang, bevegelig hale av bucktail fungerer, så ser HN på meg og svarer at han ikke har noen tro på denne type laksefluer. Nei, det skulle jo bare mangle tenkte LN medarbeider. Men i VBS er det

på med den type miljøforurensning, så hvorfor har ikke prisen på oppdrett av Jungle Cock også falt ? Helt uforståelig spør du meg. De siste 30 årene har LN sin medarbeider brukt fluer uten noen form for Jungle Cock fjær bortsett fra på ett mønster, men kan likevel ikke klage over fangstene. Men men, noen liker kona og noen liker ...... . Det skal imidlertid sies at Jungle Cock fjæren er svakt naturlig fluoriserende og for alt vi vet kan jo dette ha en effekt

Foto: Børge Iversen

kalte flua for Tempelhund etter det materialet som var brukt i vingen. Alle vi som har prøvd dette brun/ oransje mønsteret i humusfargede elver vet at det fungerer og vi ser at den ene etter den andre kommer med etterlikninger med en litt annen vri på navnet. Ofte fra kjente fiskehøler i Alta elva. Det var HN som var først med tempelhundhåret og sin unike bindemåte av vingen.

Laksnytt 01 2011

blitt et favoritt design for mange. Derimot er HN veldig opptatt av at fluene skal ha på seg Jungle Cock fjær som øyne foran på flua. Denne fjæren ble jo svartelistet med importforbud for noen år siden, men nå finnes det oppdrett av fuglen, og Jungle Cock fjæren brukes igjen av mange. At prisen på slike fjær, eller nakker, nå har nådd nye høyder er dog uforståelig for LN medarbeider. Prisen på oppdrettslaks har jo falt drastisk på den tiden man har holdt

HN klippet også til øyner av såkalt havfisketape som han monterte på fluene for å få en effekt. Dvs. tynn metall folie som ble stanset, eller klippet til ut av denne metalliske folien. Andre fluebindere er jo blitt så glad i sette på koner fremst på tubene sine for å få til en pen avslutning og hode på flua. Men bruken av koner er hovedsakelig for at flua blir avbalanserit slik at at flua holder seg horisontalt i vannet. HN

bruker for det meste plasttuber, en nødvendighet hvis det skal brukes koner. Da vil jo vekten av en kon, som er en form for motvekt, montert framme på tuben hjelpe til med å balansere tuben når som oftest en treblekrok blir tredd inn bakerst i tuben. HN setter ofte konene litt inne på på tuben for å balansere fluene, og binder inn materialene slik at han får et lite, nett, pent hode på fluene. En av de siste nyvinningene til HN er de såkalte ”halve turbokonene”. Dvs disken på konen går ikke alle 360 gradene rundt, men er liksom skåret tvers av. Det som kan sies om denne måten å binde laksefluer på er at den er ganske så omstendelig. Det brukes mye forskjellig materiale i fluene og når man gjør dette blir det også mange forskjellige bindeoperasjoner, så det tar tid å binde skikkelige Tempelhund fluer.

inn plast overtrukne, level (dvs uten tapering i noen ende) havfiskeliner fra 1970 for å brukes til tidligfisket med flue etter laks, ble HN litt rar. Kanskje Ola Nordmann hadde vært tidlig ute likevel ? Når LN spør om hva er drømmevannet for HN, svarer han kjapt : for laks, Alta i begynnelsen av juli mnd. og for sjøørret i Emån i september. LN `s lesere kan være enig i det. LN medarbeider avsluttet interjuet med å spørre om HN hadde hund. HN så lenge på meg og svarte : Nej, men jag har katt! Gudskjelov tenkte LN sin medarbeider.

Skitt fiske Laks og sjørret fluer bundet på doble eller treble kroker er ikke HN så glad i. Han mener at det er lett å sitte fast, eller slå bort i f. eks steiner slik at en krok på slike fluer bli ødelagt eller brekker og flua blir ødelagt. Det betyr at HN når han vil fiske skikkelig smått må benytte bitte små tungstens tuber, gjerne med fritt hengende krok bak. Det å bruke en annen type krok enn treblekrok etter en tubeflue er ikke noe for HN. Han vil ha fisk, men hvis fiskereglene er slik at det kun er tillatt å benytte enkel krok så gjør han selvsagt det. Det viktigste er jo å fiske!

Leif Johansen

HN er bekymret over fremtiden for våre laks og sjøørret stammer, og er enig i at fang og slipp plolicy er viktig for fremtiden. Spesielt blant yngre fiskere ser HN en tendens til at de har lettere for å slippe ut fisk enn de som har holdt på og ta med all fisk hjem i en mannsalder. HN fortalte LN at det var han og hans kamerater som lærte nordmenn utover på 80 tallet å fiske med synkeline og store laksefluer tidlig på sesongen. Da ble LN sin medarbeider helt stille og lurte på om han hørte feil. Etter at silkelinene var blitt råtne for LN sin medarbeider på 60 tallet ble det jo bare brukt syntetiske liner til fluefiske. Det var Wet Cel, dvs Scientic Anglers, synkeliner det gikk i, synkegrad 1,2 og 3. Standard lina var Wet Cel 2. Da LN sin medarbeider fortalt HN det, samt at det ble kjøpt

Laksnytt 01 2011

Fangst av Laks og Sjøørret i Oslo og Akershus

Laksnytt 01 2011

Nytt fra Sandvikselvakomiteen

HUSK DUGNADEN I SANDVIKSELVA 18 OG 19 MAI, KL 18.00 OPPMØTE I ENDEN AV LØXAVEIEN. Snøen ligger enda meterhøy men fortvil ikke, nå midt i mars er dagen allerede blitt 6 timer lenger. Og mange som meg har allerede klargjort fluestanga og sjøørretfluene, og venter med lengsel på at isen snart smelter på fjorden. Sjøørretten med sine barndomsår fra Sandvikselva venter på oss rett utenfor stuedøra. Tenk over det hva Sandvikselva betyr for oss i VBS og alle andre som sokner til Indre Oslofjord. Tidlig ørretfiske i sjøen og gode muligheter til fangst gjennom hele sommeren. Sesongen i elva starter som vanlig 15 juni. Får vi vann er muligheten for laks og ørret gode allerede fra sesongstart. I fjor hadde vi et veldig bra lakseår, og det er all grunn til å tro at det fortsetter i år. Sjøørretbestanden er nede i en bølgedal, men den kommer helt sikkert tilbake. Tror nok at gutta i klekkeriet gjør sitt for at det skal skje. Som sagt Sandvikselva bidrar med mye glede for mange, men vi må ta vare på den. Ditt bidrag er å delta på dugnaden ! Vi har mye å gjøre, plukke søppel, klargjøre fiskeplasser, rydde elveløpet for sykler, handelvogner osv. Nytt av året er at vi etter anmodning fra kommunen har sagt ja til å rydde elveløpet i Lomma fra Vøyenfossen til fossen under Glitredammen. Elvestrekningen huser mye bra brunørret, og tidlig fiske her kan gi gode overraskelser. Her er fiske gratis og tilgjengelig for alle. Som dere forstår har vi mye å gjøre, så møt opp på dugnaden ! Vi i Sandvikselvakomiteen røkter elva gjennom hele sesongen, og har til tider mye å gjøre. Som en ny aktivitet ønsker vi at flere skal få mulighet til å ta del i denne jobbben, og samtidig få muligheten til å bli bedre kjent med elva. Så har du lyst og anledning, kontakt meg på tlf 91318098, eller sende meg en mail: arnt.ba@online.no Arnt Bakken Leder Sandvikselvakomiteen.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Laksnytt 01 2011

er om fang og slipp, krokvalg ved bruk av tubefluer

Tekst: Leif Johansen

Etter min artikkel i Laksnytt nr. 2/2010 har det strømmet på med nye spørsmål om fang og slipp. Folk har ringt, skrevet brev og fyllt opp mailboksen, ja rett og slett gjort alt mulig for å kontakte meg om disse spørsmålene (vel, det at jeg er blitt overlesset med spørsmål er vel å overdrive). Men spørsmål har kommet, og her før jul kom det også invitasjon til å holde foredrag i andre foreninger om nettopp dette emnet.

Det de fleste spørsmålene går på er hvilken fisker i. Så må du som fisker vurdere om fisken er over krok man bør bruke til fluefiske når vi samtidig også vil eller under dette målet. Du bør måle fisken, helst i vanslippe fisken mest mulig uskadd tilbake. Det er spesielt net, for å legge fisken på land kan være uheldig for overved bruk av tubefluer spørsmålet ble levelse av fisken. Enklest er det med et mål på I sesongen som komstilt. Det jeg skrev om at det finnes stanga, enten påmalt med tusj, eller en tape bit karpekroker som fungerer bra viste satt fast hvor målet skal være. Selvsagt kan du mer bør dere ta et at det trengtes en videre utdypning også ha et fleksibelt målebånd i lomma, men oppgjør med dere om dette forholdet. Men mer om det alt slikt tar tid for fisken bør jo ut i det våte elesenere i artikkelen. ment igjen så snart som mulig. selv og legge treFarget fisk bør alltid settes ut igjen er min blekroken og aller I dagens laksefiskesitumening. De som hardnakket mener at helst også dobbeltasjon i Norge blir vi styrt av røykelaks av gammel, brun, nesten svart hann regler som virker unaturlige for den laks er ok kan ikke ha smak. Røyke gammel, kroken tilside som tidligere har slått ihjel all, eller slaskete, grå hunnlaks er ikke å anbefale det mesteparten av fangsten. Det vi nå heller. snakker om er kvoter, dvs hvor mange Men hvis du får en laks som du tydelig ser er laks, eller sjøørret (fisk) du får lov til en rømt oppdretts laks så kan du trygt ta med å slå ihjel i løpet av fiskedøgnet eller i sesongen deg den hjem. Dette høres opplagt ut, men hvis det er en Du som fisker plikter mange steder å se forskjell på hanfisk som har rømt som smolt er det ikke lett å se forskjell laks eller hunlaks, du må i mange tilfelle også vurdere på oppdretteslaks og villlaks. Så på dette området tror om fisken er over eller under et centimeter mål hvis det jeg det kan bli heftige diskusjoner ved elvekanten, villfisk er satt fangstbegrensninger på lengede/cm for elva du eller rømt oppdrettsfisk. Laksnytt 01 2011

Når en fisk skal slippes ut igjen er hensikten at den skal slippes mest mulig uskadd tilbake. Det kriteriet som er aller viktigst er at den ikke blør. Blør den, så er faren stor for at den dør. Men en og annen bloddråpe ser vi nok i vannet når vi løsner en krok og setter fisken ut igjen faktisk uansett hvilken kroktype vi bruker.. Det har vært brukt treble kroker på tubefluer og såkalte Esmond Drury kroker i 60-70 år. Ved bruk av de krokene har det ikke vært noe særlig tema over det å slippe fisken tilbake. Noen spredte påbud eller forsøksordninger har dukket opp, men i Norge har ikke fang og slipp policy for anadrome fisker vært utøvet så veldig aktivt. Vi har brukt den kroken som kroker fisken best og holdt best på fisken for at vi skal kunnet lande flest mulig fisker. Helt ærlig, det er det for de fleste som har vært våre kriterier for valg av laksekrok. Jo da, jeg vet at noen få fiskere har holdt seg til å bruke enkeltkroker i sitt fiske, men disse er i et absolutt mindretall. Det er ikke til dem jeg skriver denne artikkelen, det er til dere 95 % andre som har brukt den kroken som kroker og holder best på fisken. Men nå, med policy som sier at hvis du skal fiske så må du se an hva du får på og vurdere om fangsten kvalifiserer til å bli tatt med hjem. Når alle disse vurderingene er tatt, skal du i mange tilfeller slippe fisken mest mulig uskadd tilbake og uten at den blør nevneverdig. Når døgnets/ukens/sesongens kvoter er nådd mht å ta med deg fisk hjem, må fisket avsluttes. Treble kroken kroker og holder fisken best, ingen tvil om det. Dermed skader den også mest hvis kroken skal ut igjen. Det brukes tang til å holde og løsne kroken med, men fisken har desverre lett for å blø for mye ved bruk av treblekroker. Husk at hvis alle 3 krokene sitter dypt og godt, skal det mye til at fisken ikke begynner å blø etter at krokene er fjernet. Så er det noen som hevder at da er det bedre å bruke en liten treblekrok(nr. 10-12), den er lettere å få ut. Ihvertfall enn en krok i størrelse 4-8. En liten treblekrok setter seg ofte fast dypt nede i fiskekjøttet slik at det er helt vanlig at man må skjære disse små treblene ut. Skjære løs kroker

ved fang og slipp fiske er en dårlig løsning.Små kroker er som reegel tynnere i tråden og kan lettere rette seg, og derav også bli dratt ut. Dobbeltkroken er atskillig bedre i så måte. Fisken krokes som regel enten i over eller underkjeven noe som gjør det lettere å få den ut enn med en treblekrok som kan kroke med kroker både i over og underkjeven. I sesongen som kommer bør dere ta et oppgjør med dere selv og legge treblekroken og aller helst også dobbeltkroken tilside. Dere må tørre å gjøre det, selv om en og annen fisk ikke krokes og en og annen mistes. Det er jo greit, når det er fisk som faller av kan dere jo fiske videre ! Selv har jeg bokser med mindre fluer bundet på Esmond Drury kroker, dvs treblekrokede fluer. De vil jeg ikke bruke lenger i elver hvor fang og slipp er aktuelt. Hvis jeg skal bruke dem så vil jeg ihvertfall klippe av den kroken som peker ned. Spørsmålet Foto: Leif Johansen blir om kroken holder seg på rett kjøl og fisker bra når den undre kroken er klippet av. Fluer bundet direkte på dobbeltkroker vil nok bli brukt, men også disse vil jeg prøve å unngå å bruke hvis det er mulig. Hvis det er mulig å erstatte den treblekrokede og dobbeltkrokede flue med en tubeflue armert med en passende enkeltkrok vil det være å foretrekke. Det vil si at det som står igjen å bruke er enkelkroker i tubefluene. Jeg har forsøkt omtrent det som finnes på markedet av egnede kroker og vil si at kroker med relativt kort stamme og som er litt vridde fungerer best. Noen av disse krokene har oppadbøyd øye. Dette er ikke er gunstig inne i en tubefleue da kroken ikke lenger går rett inn i tuben/eller i styrehylse. Her må man bruke en tang for å klemme ned øyet for å få bukt med problemet. For løsthengende krok spiller jo ikke noen rolle. Saltvannskroker som brukes til tropiske fiske arter (tarponkroker) høres i teorien fine ut til bruk i tubefluer.De er spisse, skarpe og de er sterke.

Laksnytt 01 2011

Foto: Leif Johansen

Etter at åpningsdøgnene i Orkla var over for 3-4 år siden og et par lakser var nedlagt,fortsatte jeg ut resten av Juni måned med å fiske utelukkende med tubefluer med rette saltvannskroker og tarponkroker. I perioden hadde jeg tak iminst 20 25 lakser, men landet ingen. Uflaks? Tja, men dette var rette kroker, ikke kroker som er vridde. Jeg har testet i flere år hvilken enkeltkrok som passet best til bruk i tubefluer. Desverre er det slik at når jeg sier testet, så er antall fisk du kjenner tar på flua, eller har på, eller får under en sesong for få til å være vitenskapelige tester. Men når du slipper ut en 20-25 laks pr sesong som er fanget på enkelt krok så får du en viss peiling hvordan krokene funger. I tillegg er det også sluppet ut og fanget laks på andre kroker, dobbel og trebbel så en viss peiling får man gjennom noen år.

Laksnytt 01 2011

Vel, kanskje jeg var uheldig akkurat der og da for noen år siden, men i 2010 brukte jeg en ny type krok jeg fant i en forretning, litt vridde Lawson enkeltkroker, nr 51577-091. Nå fikk jeg endelig kroket mesteparten av de laksene som tok på fluer armert med en enkeltkrok. Ikke det at det var så forferdelig mange, men å kjøre på en 25 lakser i løpet av en 3 ukers periode er i dagens laksefiske ikke så halvgærnt. Inne imellom brukte jeg også en og annen dobbelkrok, både i tuber og bundet som små vanlige dobbeltkrokede fluer, for å prøve og sammenlikne forskjellige kroktyper. Lawson enkeltkroken anbefales av produsenten til fiske med ”minnows, crawlers, leaches, nose hook plastics, wacky worming, drop shot rig og live shrimp” Så anvendelsesområdet er ikke akkurat fluefiske.

Kroken var relativ tynn i tråden så den skle lett inn i fiskekjeften, men sterk nok til de fleste av fiskene jeg hadde tak i. Hvis kroken satte seg fast f. eks i et kjeveben og du kjører hardt så bøyde den seg litt i noen tilfeller. Men ingen laks jeg hadde tak i rettet kroken selv om den var litt bøyd noen ganger. Forøvrig ser jeg at kroken også brukes til saltvannsfluer for sjøørret og havabbor. Men det finnes en annen krok i samme serien, med samme utseende, som har litt tykkere tråd som ikke vil bøye seg når du får på drømmelaksen. Jeg synes imidlertid at den kroken med den tykkere tråden blir litt voldsom, litt for tung, slik at flua ikke går så pent i vannet. Men det er bare min synsing. Et par ting lærte jeg ved bruk av enkeltkrok i tubefluer. Lærte og lærte. For 40-50 år siden brukte jeg ikke annet en enkeltkrok, store fulldressede fjærfluer. Jeg husker

Men i fjor ved bruk av enkeltkroker i tubene så gikk kjøringe av laks helt greit. Mistet ikke flere en hva jeg ville gjort med bruk av fluer med flere kroker. Men hvis jeg med vilje fremprovoserte litt hard kjøring før laksen var ferdig kjørt på grunt vann, med kun et par stanglender med snøre utenfor toppringen, hvor laksen spreller og spratler, ruller og får panikk, da hadde den lett for å falle av. Men det var jo vitsen ! Fang og slipp! Men jeg Vridde kroker til ørretfiske med nymfe og slapp ofte å slippe! Laksen ble løsnet flott av kroken med våtflue er jo også favoritten når jeg fisker ørret, men den stramme kjøringen på grunt vann og kunne svømme derimot ikke rette kroker. Men til imitasjonsfiske med tørvidere uten av den ble berørt av mine hender. rflue kommer den rette kroken til sin rett. Hvis kroken vi Det kan tilføyes at agnoren på krokene ikke var filt eller bruker til tørrfluer og imitasjonsfisket er vridd, dvs skjev, bøyd ned slik som kutymen er er i flere andre land der det praktiseres fang og slipp. Fanget og sluppet 13 lakser på enkeltkrok, samt ”truet” ca 12 lakser til å frigjøre seg selv fra kroken uten at jeg hjalp til var også greit nok. Dertil kom lakser på treble og dobbeltkrok. Fisket ble et rent fang og slipp fiske og kun de fisker som jeg synes blødde fikk smake ”priesten”. Forøvrig fikk jeg også to, tre lakser foto: Espen Schive En flott nygått Gaulalaks får friheten tilbake etter ha å blitt landet på en på såkalte sirkelkroGreen Highlender tube med enkelkrok ker. Vel, de kan brukes til fluefiske, men passer bedre til markfiske. så velter eller snur imitasjonen seg, og det er ikke det vi Jeg har noen bekjente som er hvert år over på ønsker når vi fisker med tørrflue. Men en og annen gang Vest kysten av USA, i British Columbia, og fisker steel er det nettopp når flua har veltet ørreten tar ! head, dvs havgående regnbueørret., De bruker nå kun denne litt vridde enkeltkroken på sine fluer. Det er ikke Når man snakker med markfiskere så er ikke bestandig tubefluer de bruker, men noe liknende en dette med flere kroker noe tema. Det brukes stort sett en Waddington flue med en enkeltkrok i enden. Intruders enkelt krok under markfiske og den er gjerne vridd. Her blir fluen kalt. Enkeltkrok er forøvrig eneste tillatte krok. kan jo markfiskere prøve en vridd sirkelkrok. I teorien Forøvrig må agnoren på fluen være bøyd ned med tang, skal jo den kroke forsiktig i fiskekjeften. eller filt vekk. Fisket er forøvrig omtrent 100% catch & Men det jeg har sett som et viktig poeng når det gjelder release så krokdiskusjonen er et svært lite aktuelt tema. fang og slipp ved markfisket er at fiskeren gjør et rast Men gutta sier at dette er ikke noe de tenker på, de fisker tilslag. Fiskeren venter ikke til at fisker har tygd og suttet og får fisk. på marken en evighet. Fiskeren setter isteden kroken I forhold til oss som fisker laks her i landet får de jo med et raskt tilslag for å kroke fisken ute i kjeften. Jeg mange fisk også. Mine erfaringer med bruk av enkelthar sett trøndere demonstrere dette tilslaget og jeg er kroker i tuber er i overenstemmelse med de gutta(og imponert over hvor fint tilslaget er timet, og hvordan de jentene) som fisker i BC. unngår at de må ned i svelget til fisken for å få ut kroken. Det virker nesten slik at fiskere ikke tør å Men de har stort sett mange fisk å ”øve seg på ” gjennom bruke annen krok enn treblekrok nettopp på grunn av at sesongen. at mange lakser var borte og dro, noen satt, men mange falt av. Den lange vektstanga som blir fra krokbøyen til krokøyet har muligens en tendens til at det blir en vekstangeffekt og som vrir kroken ut av fiskekjeften. Men slike lange enkeltkroker egner seg jo ikke ved bruk av tubefluer.

Laksnytt 01 2011

en laks er for ”verdifull” for fiskeren. Laksen skal på land for enhver pris. Om den etterpå slippes ut igjen pga av det er en forbudt fisk mht størrelse eller kjønn selv om den blør så får dette stå sin prøve. Fiskeren har fått en laks! Mange føler jo at det til og med er flaut når vedkommende har vært på laksetur og ikke fått laks! Da er det jo desverre lett å ty til den kroken som utvilsomt kroker og holder best på laksen.

Eller du har gått og fisket trutt og ofte gjennom hele sesongen uten å ha fått en fisk. Men så de siste dagene før sesongen er slutt får du flere fisker og alle f. eks hunfisker og hunfisker er fredet ! Hva gjør du? Blir fiskene satt pent tilbake ? Eller ”måtte” du ta en fisk som blødde for mye ? Eller var det så skumt en kveld at du ikke ”så” hva du tok med deg ? Eksemplene viser at her blir det fiskere som får valgets

Et element som jeg synes er fremtredende blant laks og sjøørretfiskere er konkurranse elementet. Det er om å gjøre å få flest fisk! Noen vil nok si at det er tull, men tenk på forholdet. Det er jo ikke så moro å si at man kke har fått noen laks når man har vært på en ukes Trøndelagstur eller vært medlem av 0 klubben etter en sesong i Lågen! Desverre er det for Foto: Espen Schive En ørret på 2,2 kg får friheten tilbake etter en fin fight mange som kvaler når det gjelder fisk som burde vært gjenutsatt. spør etter fangstresultatet etter en fisketur : hvor mange Men hvis det er tvil så sett heller fisken tilbake. Ikke gjør fikk du? Sånne spørmål gidder jeg ikke å svare på. Svaret blir da heller noe sånt som : jo, jeg har hatt det fint, og har noe ulovelig som i verste fall kan føre til at du kan miste retten til å fiske neste sesong. hatt mange flotte og spennende opplevelser. Dette eller et liknende svar gir jeg til de som spør – de har ikke noe Men det er her du som sportsfisker må stå med om jeg fikk 0 eller flere fisk. imot! Hvis du ikke er med på å gjenutsette fisk kan det være at du om noen år har bidratt til at du slipper å fange Dette med kvoter, minstemål, og regler som gjør at noe i det hele tatt ! du må skjerpe deg gjør ikke det sitt til at det blir gjenutDa blir det ikke fisk, laks og sjøørret igjen. Gytebesatt mer fisk ? Jo, for noen. Spesielt lokale fiskere som standsmålet blir for lavt, dvs det er ikke nok rogner igjen er i sin elv hele sesongen. De er ofte eksperter og tar de til at det kan klekkes tilstrekkelig med yngel. kvalitetsmessige fine fiskene for eget bruk. Javel, greit, sånn blir det vel. La oss nå inderlig håpe at det ikke blir slik, men Men tenk deg en tilreisende fisker eller et fiskelag som har leid en ukes fiskerett i Trøndelag. Der er det elver hvor gjør et nå et forsøk på å bruke færre kroker på redskapen iår. Prøv enkeltkroken! reglene tilsier at du kan ta, slå ihjel inntil 8 laks i sesongen, 4 over 80 cm og 4 under, eller 1 laks i døgnet. Er Skitt fiske det ikke veldig fristende å ha med full kvote hjem ? Dvs 7 laks på en uke hvis man er heldig med fisket og fanget Leif Johansen ”riktig” størrelse og kjønn på fiskene man fanger? Laksnytt 01 2011

Millibrenneputten innfrir igjen….

foto: Børge Iversen

Tekst: Børge Iversen

Jeg satt der i bilen å kusket på vei hjemover fra Beitostølen og Fagernes. Tidligere på dagen hadde jeg vært på kundebesøk hos både Sport1, Intersport Beitostølen og Fagernes sportsforretning. Det var full trøkk i butikkene, og det ble mye fiskeprat hos dem alle. Planen for morgendagen var at jeg skulle på dagstur til Intersport Gol. Men all denne fiskepraten hadde gjort meg ganske fiskesugen. Jeg befant meg i Begnadalen, og bråstemte meg for å overnatte på hytta i Hedalen. Det ville spare meg for mange timers ekstra kjøring, samt at jeg fikk tatt en tur med fluestanga i kveld.

Det hang regntunge skyer over fjellet i det jeg begynte på stigningen opp mot Teinevassåsen. Man kunne høre hvordan vinden blåste kraftig, og nærmest tok tak i skiboksen på taket. Optimalt føre for flue var det neppe, men suget etter å fiske var så sterkt at jeg valgte å overse disse fakta. Fremme på hytta ble raskt varmet opp en boks med Tronhjems sodd, og så bar det av gårde til en av mine favorittvann. Det formelig surklet for hvert skritt jeg tok. Bakken var så mettet av alt regnet, at det hadde dukket opp bekker som jeg

tidligere aldri hadde lagt merke til. For sikkerhets skyld hadde jeg tatt med meg en lett haspelstang med noen sluker på lur. Det blåste friskt men regnet hadde stoppet. Insektslivet var nok ennå i dvale. Jeg kunne akkurat skimte Damtjern i det fjerne, da jeg skvatt til av noe bråk i småbjørkene ved siden av stien. Ut fra trærne fløy det tre svære orrfugl. Noen kjappe slag med vingene, og så bare gled de av gårde som seilfly nedover lia foran meg. Pulsen var allerede ganske høy, ettersom jeg hadde holdt et høyt tempo hele veien. Men nå steg

den ennå noen hakk etter en slik opplevelse. Majestetiske fugler disse orrfuglene…. Nede ved Damtjern gikk jeg fort med bare enkelte stopp, hvor jeg gjorde noen sleng med sluken. Det var jo ikke dette vannet jeg skulle fiske i. Vinden begynte å avta, og jeg observerte enkelte insekter på overflaten, men ingen vak. Da jeg kom frem til Millibrenneputten var det blitt helt vindstille. Ute på det lille vannet var det full aktivitet. Store ør reter pløyet vannet på jakt etter mat som det nå var i overflod.

Laksnytt 01 2011

Et vakkert eksemplar som lot seg overliste av artikkelforfatterens flue

Jeg gjorde meg vel egentlig ikke opp noen mening om hva fisken jaktet på, men gikk for det sikre, en streaking caddis str 8. Jeg så meg ut en pen fisk som gikk i bane bare noen meter fra land, og la kastet i fremkant av der jeg trodde den ville svømme. Den svømte rett forbi flua! Enset den ikke engang. Men så tok den noe, og enda en. Her måtte det litt research til. Etter å ha sjekket hva som faktisk lå på vannet, viste det seg å være Baetis lys oliven str 14. Etter et raskt fluebytte satt jeg meg ned å så etter en ny fisk. Ikke langt fra meg på høyre side hørte jeg et skikkelig slurp. Flua ble presentert etter alle kunstens regler, og så var det bare å vente. Fisken tok insekter både foran og bak min flue, og så plutselig ble den sugd ned i et skikkelig dragsug. Jeg fikk aldri gitt noe tilslag, det ordnet ørreten selv, ved å ruse av gårde utover vannet. Meter på meter

Laksnytt 01 2011

formelig ble revet av snella, og jeg kunne etter hvert se backingen.

Jeg fikk aldri gitt noe tilslag, det ordnet ørreten selv, ved å ruse av gårde utover vannet

Jeg kom meg opp i stående stilling, og fisken gikk rundt å stanget der ute. Så fort jeg fikk noen meter inn, tok den disse tilbake i voldsomme utras. Slik holdt vi på i mange minutter. Fisken begynte å vise tretthetstegn etter hvert. Utrasene ble korte, og det var langt mellom dem. Det blinket i gull der fisken veltet seg i vannskorpa. I en bevegelse fikk jeg tak i hoven, samtidig som jeg trakk

Foto: Børge Iversen

fisken inn mot meg. Fisken gled over kanten på hoven, og jeg kunne løfte denne herligheten ut av vannet. Det var en flott ørret på ca 1,2 kg. Sola tittet så vidt frem bak en sky, og lyset skapte en nesten magisk stemning. Forsiktig løsnet jeg fluen før jeg satt fisken tilbake i sitt rette element. Først sto den bare stille, før den dovent svømte ut til dypere vann, og forsvant ut av sikte. Vakfesten holdt fremdeles på, så nå var det bare å tørke flua å kaste ut på nytt. Med en dose av vindundermiddelet Dry Dip var jeg klar for ny dyst. Flua ble på nytt presentert for en ivrig ryddefisk. Sekunder etter at flua tok vannet, forsvant den inn i kjeften på fisken. Linen ble strammet opp, og fighten var i gang. Mange utras senere kunne jeg endelig lande nok en flott ørret. Denne var kanskje en tanke mindre enn den forrige. Også denne fikk friheten tilbake. Slik fortsatte

det i halvannen times tid. Ved nærmere varetelling viste det seg at jeg hadde fått 7 flotte fisker, alle over 1 kilo. Like fort som det hadde startet, var det slutt. Vakingen avtok, vinden økte, og det begynte å regne. I løpet av veldig få minutter hadde vinden nå markert seg med små skumtopper på bølgene ute på vannet. Regnet pisket i ansiktet, og jeg skjønte at det bare var å ta fatt på hjemover veien. Jeg gjorde noen få kast med sluken i Damtjern på veien. Riktignok hadde jeg tak i en flott ørret, men denne slo seg av i et akrobatisk sprang etter kort tid. Tilbake på hytta ble jeg sittende på trappa å fundere over denne kveldsturen. Maken til fiske hadde jeg aldri opplevet i disse traktene før. Jeg hadde heller aldri sett så intens vaking noen gang. Sommeren kom riktignok sent, så mulighetene for at dette kan ha vært en av de

første skikkelige klekkingene er helt klart. Med mange gode minner og friske fighter, tok jeg til med å lage meg litt kveldsmat. Det ble nok en boks med sodd. Ute i boden sto det noen kalde pils. Kvelden ble avsluttet med kald pils, Aberlour whiskey og en skikkelig klype med snus. Thight lines, Børge Iversen

Laksnytt 01 2011

Foto: Espen Schive

Fotokonkurranse En ny sesong står for dør, det kribler i kastearmer og det meste av fiskeutstyret er det børstet støv av etter en vinter på loftet. Alle gleder seg til lange og korte turer, fra fjord til vidde. De fleste tar med seg et fotoapparat på turen for å dokumentere sine opplevelser. Derfor lanserer vi nå en fotokonkurranse hvor vi ønsker innsendt materiale hvor det vil bli en kåring til høsten. Vi ønsker også å oppmuntre til kreative bidrag, hvor fotografene utfordres til å ta annerledes bilder som ikke bare dreier seg om å holde opp en stor fisk foran kamera. Den røde tråden er selvfølgelig fiske, men stikkordet for konkurransen er som følger: ”I aksjon”! Dette kan tolkes fritt som dere ønsker men det ligger vel klart for de fleste at vi ønsker friske bilder hvor livet ikke er statisk. Men alt fra en person som skuer utover et fjellvann til dykkerbilder av fisk på krok kan omfattes, det er din tolkning Laksnytt 01 2011

som gjelder. Vi ønsker alle lykke til med årets sesong og håper den blir full av minneverdige øyeblikk. Ikke glem å fotografere også, det er så fint å ha minnene festet på film til evig tid. Bidrag sendes til: laksnytt@yahoo.no. Skriv “fotokonkurranse” i subject feltet på mailen. Premier til de tre beste bidragene, og vi prøver å presentere så mange som mulig i laksnytt. Alle bidrag vil postes i på Facebook-sidene våre hvor alle kan være med å stemme frem de beste bildene. De 10 bildene med flest ”liker” er med i finalen, som så velges av vår jury. Lykke til og skitt fiske!

irektoratet “overtar” i lakseelvene Tekst: Steinar Paulsen

I mange år har det vært slik at fylkesmannen har hatt ansvaret for forvaltningen av laks/ sjøørretelvene. Det har betydd at fiskeforvalteren hos fylkesmannen har hatt myndighet til å fastsette fisketider, fangstbegrensninger, redskapsregler osv. innenfor de rammene som er satt av DN (Direktoratet for Naturforvaltning). Nå er denne myndigheten flyttet inn til DN. Fylkesmannen skal fremdeles gjøre samme jobben med vurderingene i hvert vassdrag, men det er altså DN sentralt som tar de endelige avgjørelsene basert på innspill fra fiskeforvalterne. Målsettingen er at DN nå skal få en mer helhetlig oversikt over forvaltningen av

våre anadrome ressurser, bl.a. med utgangspunkt i den årlige rapporten fra det DN-oppnevnte “Vitenskaplig råd for lakseforvaltning”. Dette rådet har utarbeidet gytebestandsmål for alle anadrome vassdrag, og ut fra disse målene, fangstrapporter og en del andre faktorer, kommer de med beskatningsråd for hvert enkelt vassdrag. Likevel lokale forskjeller Mange steder er det i årenes løp etablert et svært godt samarbeid med fylkesmennene og lokale elveinteresser, og det betyr nok at en del miljøer nå vil føle at det blir større avstand til dem som skal ta de endelige beslutningene om lokale regelverket for fangst og fisketider. Et eksempel i vårt nærområde er Åroselva, som i

motsetning til Sandvikselva, har fått 15 dagers innkorting av fisketiden. Åroselva lever i beste velgående, og er som Sandvikselva, svært vannavhengig når det gjelder oppgang av fisk. Elva har i alle år vært åpen for fiske til 30. sept. Her har altså fylkesmannen gått i mot lokalforeningens høringsuttalelse, og da skal det svært mye til før DN gjør om på dette.

Ingen endringer for Sandvikselva. Når det gjelder Sandvikselva, sier DN følgende: Hovedoppdraget til Fyl-

kesmannen var å sjekke ut gjeldene reguleringer for laksefiske ift beskatningsråd gitt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Fylkesmannen og DN har i fellesskap kommet frem til gjeldende bestemmelser for laksefiske i Sandvikselva skal videreføres i 2011. Det betyr at rammene for fisketidene opprettholdes og det er fra fylkesmannen sin side heller ikke forslått fangsbegrensninger. (Forslag om bl.a. baglimit kom imidlertid opp på VBS`generalforsamling på vårt eget initiativ, og blir tatt videre inn til Brukerådet).

Laksnytt 01 2011

Faksimille fra Direktorat for Naturforvaltning sin webside

Kvoter i Numedalslågen For Numedalslågen sin del, er det først og fremst forslaget om kvoter som vil berøre sportsfiskerne. Her er et utdrag av høringsforslaget: Fylkesmannen har, i dialog med lokal forvaltning (Numedalslågen forvaltningslag), følgende forslag til innstramming i forhold til eksisterende forskrift: • Ved sportsfiske/stangfiske inn-føres det en døgnkvote pr fisker på 2 laks og en sesongkvote pr fisker på 7 laks. • Ved fiske med kulturhistoriske redskaper kuttes sesongen med en uke i bakkant. Fylkesmannens vurdering: “Numedalslågen har ikke oppnådd fastsatt gytebestandsmål de siste årene og har i rapportene til Vitenskapelig råd gått fra “at beskatningen må reduseres

Laksnytt 01 2011

moderat” til “at beskatningen må reduseres betydelig”. I tillegg har det ikke vært særlig bedring å spore i innsig og fangster i sesongen 2010. Fylkesmannen har derfor foreslått at det gjøres innstramminger i beskatningen av laks i vassdraget fra 2011”. Fangstbegrensninger har vært etterlyst av sportsfiskeinteressene og ønskes derfor velkommen, men dette gjelder altså bare sportsfiskerne. I høringssvarene fra bl.a. flere av sportsfiskeforeningene som leier i lågen, etterlyser man også fangstbegrensninger for flåtefiskerne i tillegg til like fisketider i hele elva. Dette er det altså foreløpig ikke tatt hensyn til. Full oversikt hos fylkesmannen og DN For de av dere som fisker “land og strand” rundt, finner dere fullstendige fylkesvise oversikter over reguleringer i alle elver for laksefiske i 2011 på DN sine hjemmesider: www.dirnat.no. Gå videre til Naturmangfold og klikk på “Laks, sjøørret og sjørøye”, eller på fylkesmennenes sider www.fylkesmannen.no. Fiske ligger normalt under ”miljøvern” i menyene.

VBS

Ju b i l e u m s - f l u e b i n d e ko n k u r ra n s e

Fluene som leveres til konkurransen bør være våtfluer

størst vekt på, og ikke prydsfluer.

som er tiltenkt anadrome fiskearter på våre fiskeretter

Innsendingsfrist er ved fiskesesongens slutt i Sandvik-

i Sandvikselva og Lågen.

selva, 30. september.

Det må angis om mønsteret er tiltenkt laks eller sjøørret. For sjøørret gjelder også fluer bundet som nymfer.

Vinnerne vil bli publisert i nr 2 av Laksnytt/Jubileumsbok.

Dommerpanelet vil legge vekt på om komposisjon ser

Alle innsendte fluer blir satt inn i en felles ramme som

”fiskelig” ut, og selvsagt at flua er bundet med vanlige

vil bli hengt opp i V.B.S. sine lokaler på Mølla.

kvalitetskriterier for fluebinding. Fluen kan bindes på

VBS T- skjorte tilfaller binderen bak de 3 beste fluene i

valgfri krok(er) eller tube.

hver klasse.

Vi ønsker at så mange som mulig deltar i konkurransen,

I dommerpanelet sitter Leif Johansen, Børge Iversen og

så det er viktig å poengtere at det er “fiskefluer” vi legger

Thomas Larsen.

Laksnytt 01 2011

Min villeste fiskeopplevelse! Tekst : Espen Schive

I år som i fjor begynte jeg uka med å miste en sju / åtte kilos. Flott, vakker og sølvblank. Det var så nære på å bli en kjempesuksess. Med masse tilskuere til stede. Men nei da! Den slet seg av og forsvant. Den røyk ikke, den bare datt av. I år som i fjor. I fjor var det de elendige krokene som gav etter. Fortvilelsen siger innover… Foto: Eivind Myhre

Laksnytt 01 2011

Veien ned fra hytta er en øvelse i å forsøke å lukke ørene for den lystige gjengen utenfor hytta. Stemningen er så god at det gjør vondt å være fiskeløs. Vadebuksene kjennes tunge, vadestøvlene enda verre. Det er klamt og varmt og tungt. Filtsålene sleper seg langs den varme asfalten. Alle hadde fått fisk, i hvert fall de som hadde forsøkt lite grann. Bare ikke jeg…. Det er tredje året jeg er her, tenker jeg på nytt. Snart tre uker, tre år på rad uten fisk. Bare en fisk hadde vært forskjellen på himmelen og avgrunnen.

lenger. Øktene er lenger, fluebyttene var hyppigere og iveren enda større. Men laksen uteblir...

tisk perle av en fiskeplass. Det er lett tilgjengelig og man trenger ikke kaste langt.

Nybegynnerflaks Jeg begynner å tenke på min ekskjæreste Elin som var med i fjor. Hun som fratok meg min siste respekt som laksefisker. Året før hadde jeg nifisket i to dager for å sikre en lykkelig slutt på turen. Det kulminerte i en mistet laks på en bøyd krok. Elin begynte på dette tidspunktet å brumle om usakligheter som at jeg var ikke så morsom å dra på tur med. Hun hadde knapt sett meg siden vi

Elin kastet verre en noensinne og jeg valgte til slutt bare å holde kjeft. ”Bare få lempet det uti” sa jeg, mens hun stod og veivet med 14-foteren. I det vi nådde hotspotten kommenterte jeg at hun burde følge med. Hun snudde seg spørrende mot meg. I samme øyeblikk så jeg en sølvblank rygg som kom tverrstrøms, deretter fulgte et høyfrekvent hyl. Det var tostemt. En kvinnestemme og en Hardy av riktig gammel årgang som slår over i ultrasonic gir. Trosteflokkene i frukttrærne rømte til neste dalføre.

Elin med sin drømmelaks på mellom 14 og15 kilo En forbannelse Duknakket går jeg ut fra hytta. Orker ikke å tilbringe mer tid sammen denne overlystige gjengen. Fiskeuka her i Aa er truende nær slutt. Vi snakker noen få timer unna. Det er forbaskede tredje året jeg er her på rad uten å få en fisk. Tankene surrer rundt i hodet, ”og jeg som alltid forsøker å holde en positiv innstilling til fiske selv om jeg ikke får noe. Men dette var annerledes. Dette begynte å minne om en forbannelse. Jeg gjør da ikke noe annerledes enn de andre. Tvert imot, jeg har jo gått enda

ankom hytta. Jeg var nødt til å være med henne og fiske, ellers kom hun aldri til å sette sin fot her igjen. Ikke det at hun kom til å få noe, men det er alltid gøy å få øvet litt med tohåndsstanga som hun egentlig trakterte på rimelig god måte. Neste morgen lot vi de andre ta morgenøkten. Det var et strålende vær. Elin og jeg dro bort til Hope som er en nydelig liten elv i nærheten som inneholder en virkelig fin fiskeplass. Her renner Hope inn i et digert vann og oset her er en fantas-

Velmente kommentarer omkring kjøring av fisk, ble møtt av sinte gloser som haglet tilbake. Kjøringen gikk på dette tidspunktet svært dårlig. Plutselig rakte hun meg stangen med beskjeden. ”VIS MEG”! Bunnen av stangen presset mot magen. ”SHIT”! Det var blytungt ute i der, Foto: Espen Schive og det fortsatte å dra utover. Hundre meter var rast ut av snella og forsvant ned i dypet. Elin skjønte raskt tegningen og overtok. Etter 45 strabasiøse minutter var det over. For en laks! Den sølvblanke hannfisken målte 107 cm. Stemningen var ekstatisk! Elin kom med en konklusjon som vitnet om lite fiskeerfaring. ”Og jeg som aldri har fått napp engang før”….! Hun avrundet det hele samme kveld. Etter å ha feiret laksen grundig langs elvebredden, skulle hun bare ta et par kast i mørket. Hun røsket like Laksnytt 01 2011

Foto: Eivind Myhre

gjerne opp en til på mellom seks og sju kilo.

i dette gamet for lenge til å skusle med dette. Wosh… Perfekt kast igjen. Akkurat i hjørnet av hølen. Humøret er stigende, og tunge tanker glir vekk i gleden over det fine kastet. For det er det som gjelder. Kast etter kast etter kast….

Siste sjanse En bil suser plutselig forbi i altfor stor fart. Jeg står klemt inn mot autovernet langs den trange bilveien og blir revet ut av tankene. Mismodigheten kommer ytterligere sigende innover. Fisket er slutt Rettferdigheten om under tre timer. På tre uker Det går nesten galt seirer fordelt over tre år på rad uten flere ganger. Langt Plutselig fisk. i det fjerne hører Fy f…..! blinker det Jeg skritter over autovernet og til nede i jeg pappa på broen skuer utover den vakre Tearhølen. Rett på nedsiden rope spool. Hølen som har fått sitt etter et navn grunnet det vanvittige lite røsk i ”NEI, NEI!!!!” stryket på nedsiden. Jeg sklir stanga. Jeg på vei ned den bratte skrenten er i sjokk! og dumper ned på rumpa. Ute av stand Berger stanga og blir sittende å se til å oppfatte hva som skjer. Fisken litt på flua. En liten Sunray. Ingen raser rundt i den grunne hølen, og grunn til å skifte den, men fortomfyker med ett oppover. Smålaks! Så men ser ikke bra ut, flisete og slitt. I gøy, det skulle bli en trøstepremie på min motløshet de siste dagene har meg allikevel. Med ett setter fisken utstyret stått for forfall. Et innfall fart nedover igjen, og den stopper av klarsyn inntreffer. Du har vært aldri… Litt for sent skjønner jeg hva Laksnytt 01 2011

som skjer. “Elvis has left the building”! Det uler i snella og adrenalinet pumper. Denne skal ikke mistes. Et kort glimt ser jeg stryket nedover. Dette lover ikke særlig godt. 50 meter lenger ned har fisken kjørt seg fast mot andre siden. Jeg bedriver stunt-vading mellom store steiner med dypt vann i mellom. Kamerabagen fikk jeg slengt opp på land før jeg hopper utover. Fuck It! Om jeg blir våt spiller det ingen rolle. Tankene slutter her, og jeg er kun fokusert på handling. En vill ferd nedover blir det. Fisken kjører seg fast og flere ganger må jeg hoppe ut til steiner midt i elven og får vippet snøre rundt og over steiner. Ca. 150 meter nedenfor hølen finner fisken seg en potte på andre siden av elven. Ute av stand til å øve press på den begynner jeg min ferd ut mot midten av elven. Det går nesten galt flere ganger. Langt i det fjerne hører jeg pappa på broen på nedsiden rope ”NEI, NEI!!!!”

Foto: Janne

Fisken bestemmer seg i et siste desperat forsøk på å sette ut av potta. Jeg strammer alt. Sena hviner og jeg venter bare på at stanga skal knekke eller fortommen ryke. Men denne står det navnet mitt på. Kjetil Myhre kommer til unnsetning og får landet fisken fra andre siden.

Herregud for en glede! Langt ifra den største jeg har fått, men 6.5 kilo råsterk torpedofisk kommer på land. Helt fantastisk. Verre blir det når ekstasen legger seg, og jeg finner meg selv midtfjords med en enda vanskeligere vei tilbake.

Det gikk bra, men pappa hadde noen alvorsord å komme med da jeg skrittet ut på brua etterpå. Men som jeg sa, ”det var aldri noe annet alternativ….” Denne kunne jeg bare ikke la gå.

Laksnytt 01 2011

Informasjon om fiskekort Sandvikselva Kort innehaveren forplikter å følge gjeldene fiskeregler (se fiskeregler på fiskekortet)

Fiske kort, ikke medlemmer, selges i resepsjonen Bærum kommune gården. Arnold Haukelands plass 10. 1338 Sandvika tlf: 67 50 40 50

Kortet fremvises uoppfordret ved kontroll. Misbruk av fiskekortet medfører inndragelse/ annullering

Mellom kl:0800 -1500 Fra 10. juni frem til sesongslutt. Fiskesesongen i Sandvikselva er fra 15. juni til 30.september. Fiskekort (ikke medlemmer)

Kr:

Depositum Kr:

500,- 400,-

Fangstrapporten må senest 15 okt. sendes til: Vestre Bærum Sportsfiskere v/Roy Finjarn P.B. 371 1301 Sandvika

Depositum tilbake betales ved innlevering av fangstrapport. (senest 15 okt.)

Husk å oppgi kontonr. I fangstrapportskjema for tilbake - betaling av depositum.

Fiskekortet er kun gyldig sammen med kvittering for betalt fiskeravgift.

Ved manglende innlevering av fangstrapport tilfaller innbetalt depositum

Kvittering fremvises ved kjøp av kort. http://www.inatur.no/o2/Shop-FishTax

Vestre Bærum Sportsfiskere. Fiskekort innehaveren mister også retten til å kjøpe kort neste sesong.

Fiske kortet gjelder kun for Vestre Bærum Sportsfiskere sine fiskeretter.

Styret i Vestre Bærum Sportsfiskere kan ved særs tilfeller etter behandling gi dispensasjon fra gjeldende regler.

Kortet er personlig og gjelder kun for den kortet er utskrevet for.

Husk bevegelig fiske. Vis hensyn! Det er plass nok til alle. Minste mål 45cm

Laksnytt 01 2011

€

Gjengroing av elver og vann Tekst: Stig Omholt-Jensen

I Laksnytt nr. 2 /2009 var det en artikkel om krypsiv som er i ferd med å skape problemer blant annet i Otra, Mandalselva, Tovdalselva, Kvina og Nidelva. Det er et faktum at økt temperatur, utslipp fra landbruk etc. er med på å øke gjengroing av vassdrag. I tillegg kommer det fra utlandet planter som ikke er ønsket i landet og som kan ødelegge bunnforhold og vannkvalitet.

Meldinger fra Sørlandet viser at en type krypsiv samler seg i vaser på grunne områder fra 3 meters dybde i elver og vann.Statistikken forteller at det området hvor krypsiv herjer tilsvarer ca. 2500 fotballbaner. Det ble konstruert en flytende ” slåmaskin” som fjernet en del av krypsivet. Det viste seg imidlertid at denne ordningen ikke var effektiv nok og ble altfor dyr. (se bilde på side 14 i ovenfor nevnte blad). Nå viser det seg i henhold til en artikkel i avisen ”Sørlendingen” datert 15. 02. 2011 at nå skal kraftverkene Brokke og Hekni stanse i noen dager for at vassdragstyret skal kunne fjerne krypsiv. Med lav vannstand vil man i øvre Otra gjennomføre et innfrysningstiltak i en kuldeperiode

i vassdraget nedenfor kraftstasjonen og like ned til Ose. I Tjurrmo bassenget vil vannstanden i innfrysningsperioden bli senket med 3 meter under laveste vannstand. Når man etter en fryseperiode slipper til store mengder med vann så vil også isgang være med på å renske vassdraget. Vårflommen vil også være med på renskningen. Observasjoner om sjenerende mengder med krypsiv må meddeles til prosjektlederen( Thor Inge Rødseth/ thin@frisurf.no). Det skal bli interessant å se resultatet. Krypsiv fjernes fra Otra elven ved hjelp av flytende slåmaskin

Laksnytt 01 2011

an kontrollerer vår økonomi.

Tekst :Stig Omholt-Jensen Foto:Sven-Erik /Stig

Sven Erik Tømmernes som jobber i Statoil har i mange år holdt orden på vår økonomi. I en alder av 65 år er han fortsatt aktiv både som ivrig fisker og kasserer.

Laksnytt 01 2011

Sven Erik bodde i nærheten av Vinderen, gikk på Slemdal folkeskole, senere på Ris skole og tok så eksamen på BI. Som 12 åring begynte han å fiske med haspelstang. Han var mye på Holmendammen hvor det var et godt fiske og casting miljø. I bekken fra Holmendammen og ned til Smestad dammen var det mulig å få fine stekeørreter. I miljøet rundt

som for ca. 30 år siden anbefalte ham som medlem og presentert og lærte ham elva. Så gikk det ikke lang tid før det også ble fisket laks i Lågen. Det gode miljøet i VBS har gjort at han er godt tilknyttet foreningen og han hadde særlig god kontakt med Åse og Sverre Olsen. Tidligere har han revidert foreningens regnskaper, i dag er han kasserer og fører regnskapene.

største brun ørret på Finnmarksvidda er på 2.2 kg. På spørsmål om hvorledes han ser på VBS sin fremtid så er han først og fremst bekymret for minimal tilgang på junior medlemmer. Uten disse får man bare en forgubbing av medlemsmassen. Det er ikke så lett å få tak i juniorer lenger fordi svært ofte er de opptatt med andre sysler som for eksempel data og spill. Foreningen må ha som mål å finne løsninger som får juniorer til å bli medlemmer. Positivt ser han imidlertid på tidligere ungdommer som nå går inn i styre og stell. Han ser også positivt på forbedring av vannkvalitet og rensetiltak som Sandvikselva får til tross for en rekke utbyggings prosjekter som broer etc.

Holmendammen ble han også kjent med Gerhard Schive som var fisker og konkurransekaster på sin hals. Begge var på den tid medlem av Oslo Sportsfiskere. På lørdager og søndager kunne det være opptil 25 mann som drev konkurranser og øvelser. Han ble også kjent med Arne J. Schulz som har skrevet flere fiskebøker og er godt kjent innen fiskekretser. Det kan nevnes at hans sønn, Herman Schulz, nettopp er innmeldt som medlem i VBS. Som 16 – 17 åring begynte han å fiske med flue på fjellet og særlig i Snåsa området. Det var fine fiskemuligheter i selve Snåsavannet og fine vann blant annet i Gressåmoen Nasjonalpark som ligger østenfor Snåsavannet i retning mot svenskegrensen. Etter å ha kjøpt fiskekort noen ganger i Sandvikselva var det Stefan

Som militær på Setermoen fisket han også mye i området rundt Bardufoss. Den første turen til Finnmarksvidda hadde han i 1965.

Sven-Erik hadde også god kontakt med Per Christian (Pekken) både som kamerat og fisker, og de fartet overalt. De hadde også felles interesse for teknikk som for eksempel gamle snelletyper etc. Blant annet var de i England og kjøpte sneller. Noen av de gamle snellene til Pekken har Sven-Erik overtatt. Nå ser han frem til ny fiskesesong.

Sven-Erik har en hytte på NordKoster i Sverige og derfra blir det fisket mye sjøfisk Han fisker dessuten en del i Oslofjorden med flue, særlig etter torsk og sjø-ørret. Slukstangen har han med i reserve hvis fisken står langt fra land. En av hans mange fiskekamerater er blant annet Arnt Bakken. Sammen har de fisket i Sandebukta, i Oslofjorden, på Hardangervidda og i Driva. På selve Finnmarksvidda har de vært, deretter forsøkt Laksfjordvidda, og nå de to siste årene har de de fisket laks i Stabburselva. Den største laksen har han fått på flue i Lågen. Den var på 7 kg. Største sjø-ørret tatt i Driva er på 2.5 kg. og Laksnytt 01 2011

Referat fra Vestre Bærum Sportfiskeres Generalforsamling 23 nov. 2010

Sted/tid Fremmøte

: :

Referent

: Stefan Obel

Ordstyrer

Mølla, klokken 19.00. 52 medlemmer

: Arnt Bakken

Lederen Thomas Haueter åpnet generalforsamlingen med å be om ett minutts stillhet for å minnes medlemmer som hadde gått bort det siste året.

Godkjennelse av innkallingen. Innkallingen til årets generalforsamling ble godkjent.

Beretning fra styret og komiteer om virksomheten fra siste generalforsamling. Styret og de forkjellige komiteer leste sine årsberetninger.

2. Revidert regnskap for inneværende driftsår. Arnt Bakken presenterte regnskapet for driftsåret. Regnskapet ble anbefalt godkjent av foreningens revisorer. Regnskapet ble godkjent. 3. Styrets forslag til budsjett for neste år. Budsjettet ble presentert av Arnt Bakken. Budsjettet ble godkjent med forbehold om godkjennelse av styrets innstilling til kontingenter, kortpriser, etc. under punkt 8 i innkallingen. Budsjettet ble godkjent.

Fastsettelse av innmeldingsgebyr og kontingent for neste kalenderår. Styrets forslag til priser ble godkjent.

Gebyr og kontingenter: Innmeldingsgebyr Medlemskontingent, senior Medlemskontingent, junior Medlemskontingent, pensjonister Kr:

Salg av fiskekort Sandvikselva: Styrets forslag til priser ble godkjent.

Fiskekort (ikkemedlemmer) Depositum

Laksnytt 01 2011

Kr: Kr: Kr: 250,-

300,- uendret 500,- uendret 300,- uendret uendret

Kr: Kr:

500,- 400,-

uendret uendret

Fiskeretter, salg av fiskekort utenfor Sandvikselva.

Fiskekort Numedalslågen senior Kr: 2450.00 Fiskekort Numedalslågen m/redusert leiravgift Kr: 3000.00 Fiskekort Numedalslågen, junior Kr: 500.00 Sesongavgift campingvogn, etc. Kr: 2450.00 Fiskekort ikke medlemmer Kr: 3350.00

Styrets forslag til priser ble godkjent. 7.

Andre saker fremlagt av styret. Ingen saker.

Andre saker fremlagt av medlemmene. Tom Christiansen 1 sak. Børge Iversen og Marius Obel 1 sak. Forslagene vedlegges referatet.

Det ble vedtatt å avstemme hvert punkt i forslagene og så videresende de vedtatte punktene til Brukerrådet for fisk i Bærum kommune. Tom Christiansen’s forslag: 1. ikke markfiske i september. Ikke vedtatt. 2. rogner settes tilbake i September. Vedtatt. 3. slutte å selge fiskekort, selge medlemskort over disk i stedet. Ikke vedtatt. 4. frede strekningen fra Elvemøtet til Mølla Langberget er blitt en oppg. høl. Ikke vedtatt. Børge Iversen og Marius Obel’s forslag: 1. øke minstemålet på fisk til 40 cm helst 45 cm. 45 cm vedtatt. 2. fredning av all anadrom hunnfisk i september. Fiskene skal settes ut død eller levende. Teksten ”fredning av all hunnfisk i september” ble Vedtatt. 3. bag limit på 3 fisk avlivet i døgnet fiskeslutt etter den 3 fisken (avlivede i døgnet). Dette innebærer at det ikke er lov til å fortsette fisket etter å ha avlivet den 3 fisken innefor samme døgn. Fiskedøgnet går fra kl 00:00-23:59 dagen etter. Vedtatt. 4 i sept mnd bør vi vurdere fredning av hele elven dersom vannet går lavere enn en gitt minstevannstand. Det er ikke til å unngå feilkroking av fisk og ikke minst at det øker stressefaktoren betraktelig når vi fisker på fisk som står nærmest ubeskyttet i lavt vann. Ikke vedtatt. Fisk og rogner er: anadrom fisk, laks og sjøaure. 9.

Valg.

Resultatet av valgene finnes på s. 35

Laksnytt 01 2011

VESTRE BÆRUM SPORTSFISKERE

nov 2010

Styrets årsberetning driftsåret 2009 / 2010

Møter. Det er avholdt 11ordinære styrmøter i perioden. Ellers har styret stått for gjennomføring av: Lågenmøte. Møte med komiteene. Møte med valgkomiteen. Informasjonsmøte for nye medlemmer. Møte med Bærum Jeger og Fiskeforening. Fiskekort Sandvikselva (til ikke medlemmer). Fiskekortene lå i år ute for salg i resepsjonen hos Bærum kommune, sammen med innmeldingsskjemaer til foreningen. Dette var en meget grei ordning og vi håper at dette kan fortsette. Det ble solgt 35 kort og det ble en manko på 10 fangstrapporter. Dugnad. Som tidligere år ble dugnaden avholdt over to dager ved hjelp av Sandvikselva komiteen og i regi av ”Elverusken”. Numedalslågen. Årets kortsalg gikk omtrent etter forventningene Det er nye forhandlinger i år, disse er for lengst startet og vi venter på en tilbakemelding i fra Glenn Wierød. Nærmere info vil bli gitt av Lågen komiteen. Styrets drift. Som tidligere år så fokuserer vi på å ha lavest mulige kostnader. I år som en konsekvens av større trafikk på Mølla så har vi sett oss nødt til å påkoste nye låser i våre lokaler. Det har ellers ikke vært noen større uforutsette utgifter. Mølla forhandlinger: Vi startet forhandlingene i februar 2008 og har fått en midlertidig kontrakt som har 6 mnd gjensidig oppsigelse og ingen gitt leietid. Vi venter på ett tilbakespill i fra Bærum kommune med en kontrakt på flere års varighet, for å få en større sikkerhet rundt vår drift på Mølla. Ellers er Mølla totalt rehabilitert i år i regi av Bærum kommune og Glassverket skole har flyttet inn. Laksnytt 01 2011

Medlemsmassen i VBS: Vi har i perioden 2009/2010 fått inn 15 nye seniorer og 2 juniorer. Totalt er vi 371 medlemmer. Medlemsmassen har følgende fordeling: Seniorer 293 personer Pensjonister 54 pers Juniorer 16 pers Æresmedlemmer 2 pers hedersmedlemmer 5 pers og livsvarig medlem 1 pers. Fisket i Sandvikselva sesongen 2010. Det ble mange fine flommer i den siste halvdelen av sesongen. Oppgangen av laks var god og bestanden synes å være fin. Sjøørreten derimot sliter og bestanden er en skygge av hva den var fram til ca 1990. Vi er bekymret og det må settes i verk tiltak for å prøve å få stammen på rett kjøl. Fangststatistikken for laks og sjøaure i år hadde en framgang i forhold til i fjor. 2010 laks 149 stk sjøaure 374 stk. antall fiskedøgn 1197. 2009 laks 79 stk sjøaure 167 stk antall fiskedøgn var ikke med i skjemaene i fjor. Det ble utstedt 213 fiskekort til medlemmer i 2010 og vi har en manko på 22 stk fangstrapporteringer. Dette er ca 10 % i manko, her må vi bli flinkere!

Vi vil til slutt takke alle i våre komiteer og enkeltpersoner for en meget god innsats og et godt samarbeid i inneværende periode.

Stefan Obel Styremedlem/sekretær

Nye Fiskeregler for Sandvikselva!

!"#$%&'()&)$*+$,*-.+"(/)#+*0$ !"#$%&'(#)#*+#)$%,)$-./01&('#+1.$*2#+0#/0#$%).$-#',/*#/$3455$ ! 56 "#$%&'#!(%)*+)+),&-!%!./&$0%*)+10/!+#!(#/!2345!6!7%1!,-!8+$!9:4;<!$ 36 =11!1,01%-!#+$)*/>!+#!7%11/77!?#@*7<!A!+&*+17+!BC1+#!+#!)1@*!(,#?@$7D!,-!$+77+!*,88+#!*1/#7! (#+8!/0!)*%17%&-!$+#!$+77+!-E+1$+#<$ 76 F&$+#!1/*)+7#/>>+&+!,-!,>>)7#C8)!,-!&+$)7#C8)!$%))+!+#!)>,#7)(%)*+!(,#?@$7<!"8#G$+&+! +#!)*%17+7<!H#/&I+(,))D!JCK+&!8C11+D!LK?#@/D!LK>+(,))!,-!MEC#@8<$ 86 H%)*+!(#/!?#@!+#!(,#?@$7<$ 96 N+7!+#!?+0+-+1%-+!(%)*+<!$ :6 H/&-)7#/>>,#7!)*/1!0'#+!1+0+#7!)+&+)7!2O!$/-+#!+77+#!)+),&-)1@77<!$ P< Q%&)7+8G1!+#!O3!R8!(,#!=&/$#,8!(%)*S! T< =11!B@&&!(%)*!+#!(#+$+7!%!)+>7+8?+#!SS! ;< M+-#+&)+7!$C-&(/&-)74?/-!1%8%7!>G!9!(%)*!/01%0+7!%!$C-&+7!(%)*+)1@77!+77+#!$+&!9!(%)*+&! 2:< U/01%0+$+!%!$C-&+7V!SSS! ! $ ;$ ;;!$ ;;;$

</.0),=$%&'(>$?.('>$'2@@))#A>$'2@)@"#6BC&0+&*#)#$=&/'A#=D+$79E=6F$$ -(.+$'#AA#'$GA$&*2#/H$ I#AA#$&//#JK)#)$.A$0#A$&((#$#)$+,1$A&+$D$%,)A'#AA#$%&'(#A$#AA#)$D$L.$.1+&1#A$0#/$7$%&'(#/$&//#/%,)$'.==#$0@*/6$M&'(#0@*/#A$*D)$%).$ (+N$44N44O37N9P$0.*#/$#AA#)6$

Q#/1#/0#+'#)$1#0)@)#/0#$%&'(#)#*+#/#6$(,/A.(AN$ $ R#'A)#$SK)G=$-T,)A'%&'(#)#$1U$V,)A#/$V#)(#'0.+$=,J6P95878:4$$$$$$=,)A#/6=#)(#'0.+WJ.#)G=6(,==G/#6/,$ $

-A")#AN$$ $ $ $ R#'A)#$SK)G=$-T,)A'%&'(#)#$

$ $

$ Laksnytt 01 2011

Ă…rskalender 2011

Laksnytt 01 2011