Vår / høst
Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere
Nummer 2 2013
Foto: Edith Skarpsno
Innhold Oppslagstavla..................................................................................................................3 Redaksjonen har ordet.......................................................................................4 Lederen har ordet......................................................................................................5 Sesongens siste dag...................................................................................... 6-7 Stamfiske i Sandviksvassdraget 2013................................... 8-9 Bruktkveld på Mølla............................................................................................10 Nytt kjøkken...................................................................................................................10 Demokveld på Mølla..........................................................................................11 Dugnad i Sandvikselva....................................................................................12 Rapport Fisketeller I Sandvikselva....................................... 13-17 Tilbakeblikk på lågensesongen 2013.............................. 18-19 Koreafluas 2. sesong............................................................................. 20-21 Marken reddet Orklaturen..........................................................................22 Hun tilbringer sommerferien i Lågen............................................23 Numedalslågen - Noen ord fra et nytt medlem............24 Det og henge opp stenger........................................................................25 Harrtur til Glomma...................................................................................... 26-27 Erosjon i Sandvikselva.......................................................................... 28-29 Referat fra medlemsmøtet.........................................................................30 Bonefish, tarpoon og bønda i fra nord.......................... 31-35 2 Laksnytt 2013
Oppslagstavla
Vår / høst
Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere
Nummer 2 2013
Tirsdag 26. november: GENERALFORSAMLING kl. 19.00 Tirsdag 17. desember: Medlemsmøte kl. 19.00 (julekaffe) Foto: Leif Johansen
Styret, Vestre Bærum Sportsfiskere 2013 Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem
Trond Skarpsno Terje Halvorsen Edith Skarpsno Svein Erik Tømmernes Roy Finjarn Trond Ingeberg Sverre Hopstock dahr Thore Brandbu Gunnar Opsahl
trond.skarpsno@hotmail.com 67 13 71 15 terhalv@online.no edith.skarpsno@hp.com 67 13 71 15 sveinerik.tommernes@gmail.com 22 14 93 43 royafi@online.no trond.ingeberg@gmail.com shdahr@live.no 67 53 01 60 thibra@online.no 95 98 73 76 gu-opsa@online.no 67 13 33 82
NR. 1- 2013- 40 Årgang Vestre Bærum Sportsfiskere Boks 371, 1301 Sandvika - Tlf : 67 13 75 71
E-post til redaksjonen: laksnytt@yahoo.no Leder: Leif Johansen, mob. 966 25 867, jospo@online.no Layout og trykk: Erik Tanche Nilssen AS www.etn.no
Medarbeidere Steinar Paulsen, mob. 905 44 697, arbeid 66 79 22 00, steinar.paulsen@njff.no Sverre Hopstock Dahr, mob. 911 79 091, e-post: shdahr@live.no
91 83 51 25 99 21 30 43 97 05 78 78 99 47 92 37 95 25 56 24 91 30 36 78 91 17 90 91 94 97 87 59 93 20 37 70
www.vb-sportsfiskere.no
Morten Bakken, mob. 932 67 929, e-post: morten.bakken@gmail.com Tore Westgård, mob. 908 77 087, e-post: t.west@online.no
Stig Omholt-Jensen, mob. 928 66 297, e-post: stig.omholt.jensen@gmail.com Laksnytt 2013 3
Redaksjonen har ordet Høstens utgave av Laksnytt tar for seg noe av det som har skjedd på VBS sine fiskeretter i Sandvikselva og Lågen. Komiterapporter, statistikker etc blir ferdig senere i høst og vil bli fyldig omtalt i neste nr. I denne utgaven finner du også artikler om VBS medlemmer som har vært på tur, også en meget eksotisk tur. Gledelig er det å se at et nytt medlem skriver litt om sine erfaringer om VBS så langt.
hjemmesider. Har du lyst til delta i dette arbeidet og har erfaring med PC-bruk, liker å skrive, ta bilder, eller har erfaring med web-arbeid, er du hjertelig velkommen. Vi trenger nye medlemmer i komiteen.
Et blad som Laksnytt har ofte gjengangere blant medlemmer som skriver i bladet. Derfor etterlyser vi helt vanlige medlemmer som ønsker å skrive litt for Laksnytt. En enkel sak med bilder er hva vi ønsker. Hvis du har noe på lager så send det inn på vår adresse som du finner i bladet.
Ta kontakt med leder i valgkomiteen Tore Westgård, mob: 908 77 087, e-post: t.west@online.no, eller redaksjonskomiteens leder Leif Johansen, mob. 966 25 867, e-post: jospo@online.no. Så får du høre nærmere om hva arbeidet består i.
Vi trenger nye redaksjonsmedlemmer Redaksjons- og mediekomiteen er en felleskomite som jobber både med bladet du nå holder i hånden og våre
Tight lines Redaksjonskomiteen
Hørt ved Franzefoss… VBS ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Rolf Bockelie
Maritn Kirknes
Espen Jacobsen
Georg Knudsen
Helge Jordfald
Johan Ulstad
Thomas Lysgaard
Jan Eide
Grethe Moe
Espen Lyngvær
Øyvind Øveraas
Christine Sanner
Camilla Bøgseth
Nathalie Thornæs Hovde
Morten Danilesen
Leif Magnar Øveraas
4 Laksnytt 2013
Her i høst sto noen av gutta og snakket ved Franzefoss. De var litt opprømte for det hadde kommet litt vann og de gledet seg til de nærmeste dagenes fiske. En forbispaserende, som antagelig hadde sitt opphav under ekvator kommer bort til dem. De kommer i snakk. Gutta peker ivrig opp mot fossen og forteller at nå er det kommet både laks og ørret. Karen forstår godt hva som sies og spør: Men når kommer makrill`n? !!!!!!!!!
Lederen har ordet Sommersesongen er nå over, og mange av oss er nå i ferd med å vende tilbake til vårt vante liv med besøk på klubblokalet på Vøyen Mølle hver tirsdag fra 1900-2100 for å treffes og slå av en prat over en kopp kaffe. Kjøkkenet er i løpet av sommeren renovert med nye skap og benkeplater. Det er også lagt nytt gulvbelegg under kjøkkendelen. Noen av våre dyktige, velvillige medlemmer har på dugnad utført dette arbeidet mens lokalene har vært stengt i fiskesesongen. En stor takk til disse fra styret. Forholdene for fiske i Sandvikselva har vært preget av lite nedbør etter en sommer med mye fint vært. Dette har resultert i at det har vært fisket lite i 2013. Det gjenspeiles i årets innleverte fangstrapporter. Det er derfor gledelig at det kan sees svært mye fisk i elva, og at det rapporteres at det er gått tildels mye stor laks gjennom fisketelleren. Årets stamfiske er nå i gang, og det ser ikke ut til at dette vil få noen problemer i år. Det har i år forekommet noen uheldige episoder; regelbrudd som vil bli gjenstand for videre behandling. Dette er nødvendig for å understreke at vedtatte regler skal følges.
helsevern av 25. april 2003, §14,3. Forskriften er hjemlet i lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Kommunen legger til grunn at arealet som vi leier, er meldepliktig etter§ 14. Her står det «der allmenheten har adgang eller mange mennesker har adgang». Vi mener at arealet som vi bruker/leier, faller utenfor det forskriften er ment å omfatte. Kommunen har en annen oppfatning og har bedt grunneieren om en plan og tilbakemelding om hvordan man vil løse de varslede kravene. Dette vil etter min oppfatning ta tid, og jeg tror at 2014 vil kunne gjennomføres som i år om ikke Larvik Kommune nekter dette. Kravene som eventuelt må løses, vil medføre store forandringer i våre forhold på Vierød. Dette forholdet rammer flere grunneiere langs Numedalslågen. Larvik Kommune sier de skal bli de første i Norge til å gjennomføre dette og være retningsgivende for alle andre kommuner. På vegne av styret i VBS følger undertegnede saken tett og kommuniserer med grunneier om saken og om forlengelse av kontraktene i Numedalslågen. En annen sak som styret er opptatt av, er status for utarbeidelse av ny hjemmeside, noe det er bevilget penger til på generalforsamlingen i 2012. Pr. dd er det skjedd svært lite i denne saken.
En sak som gir bekymringer, er at jeg har merket en tiltagende motsetning mellom enkelte fluefiskere og noen markfiskere. Dette synes jeg er trist å oppleve, og samtidig høre hvordan enkelte omtaler andre av våre medlemmer. Jeg vil at VBS alltid skal være en klubb for alle som fisker med det som til enhver tid er lovlige fiskeredskaper uten at det lages kunstige skillelinjer mellom dem. Jeg vil samtidig minne alle om våre interne regler om bevegelig fiske.
Vi er nå inne i en tid hvor vi nærmer oss Generalforsamling 2013 og har startet arbeidet med å stable på beina et styre og få fyllt opp de ledige verv i komiteene. Det melder seg alltid et spørsmål om vl klarer å finne personer som vil være med å gjøre en jobb for foreningen. Det mangler ikke på kompetanse til dette i VBS, men kanskje mangler det noe vilje? Jeg håper jeg tar feil. Det gjenstår å se.
Fangstresultatet for fiskesesongen 2013 i Numedalslågen er omtrent som i fjor, om enn med en litt annen fordeling mellom de enkelte fiskevald. Dette ser ut til å skyldes lavere vannstandsnivå enn i fjor.
Vel møtt til årets Generalforsamling. Trond Skarpsno Leder
Larvik Kommune har i løpet av sommeren sendt varsel til grunneieren om at arealet vi leier, ikke er regulert til campingplass og har fremmet krav etter forskrift om miljørettet
Laksnytt 2013 5
Foto: Leif Johansen
SESONGENS siste dag
Sesongens siste dag i Sandvikselva medførte ikke at Laksnytt(LN)s medarbeider fisket. Nei, jeg gikk en tur langs elven i det fine været og pratet med de jeg traff.
Jammen er folk ivrige. Det var fiskere mange steder. Noen kastet med flue og noen fisket med mark. Sluk/ spinner fiskere så jeg ikke. Derimot hadde jeg vært en tur i Øverlandselva, og der i bare bekkesilderet, så jeg spinnere som lå på bunnen ute i elva. Er det nødvendig å bruke spinnere/sluker/wobblere med treblekrok og til og med flere sett med sådanne, under lavvannsforhold i Øverland og Sandvikselva? Eller redskap med treblekrok i det hele tatt? Fisken kan jo stå tett i de små hølene under slike forhold og det er vanskelig å unngå å krøke og skade fisk. Heldigvis så jeg ikke fiskere i det ultra lave vannet som var i Øverlandselva denne sesongens siste dag. I Sandvikselva traff jeg på fiskere som hadde badet mark i 5 timer uten napp. Men de skulle holde på til det ble mørkt sa de. Sola skinte gjennom trærne og ned i hølen der de satt. Nedover mot brekket så jeg minst 20-30 sjøørreter før vannet ble dypere og mørkere oppover mot elvemøtet. Der sto det sikkert enda flere ørreter, og sikkert noen lakser også.
6 Laksnytt 2013
Smygfiske: Når sola skinner gjennom det tette løvverket langs Sandvikselva er det ikke lett å se folk, dvs fiskere som står, ligger, eller sitter på huk langs elvebredden. Ja, noen bruker jo stoler også og sitter nærmest urørlig time etter time. LN medarbeider synes å se et fluesnøre skyte ut fra en trestamme og går litt nærmere for å få bedre syn på hva som foregår. Der, hengende på et tre som står skrått ut fra elvebredden, ligger det en kar oppå trestammen. En lang senesterk kar holder seg fast med bena og en arm, mens den andre armen svinger en fluestang. Fyren er «slim» og lang som en velvoksen Sunray Shadow. Rullekastene dekker i løpet av noen minutter et vifteformet areal utenfor ham og han klatrer ned. Det er Harald Økern Jensen, tidligere langrennsløper opp mot Norges toppen, nå lidenskapelig fluefisker og «casting» deltager. Han konkurrer nå med fluestang i nevene. Det kan nevnes at Harald i år har blitt Norgesmester i «castingøvelsene» flue lengde og flue tohånds lengde. Han deltok også i VM i år med respektable resultater. «Casting» er kastesportens formel-1 øvelser. Her kastes det med helt spesialtilpasset utstyr, i motsetning til konkurranser grenen «fluekasting», hvor det brukes tilnærmet fiskeutstyr. F. eks går flue tohånds øvelsen med
Foto: Leif Johansen
kast over hodet i motsetning til fluekasting hvor øvelsen foregår med et speykast. Det var jo i denne øvelsen VBS medlem Eirik Hernes Larsen ble verdensmester i 2012. LN`s medarbeider rusler sammen med Harald omkring langs «Hølja» mens Harald tar noen kast her og noen der. Noen steder kryper han gjennom «bushen» for å komme frem til en liten åpning hvor han kan bruke et rullekast for å få ut flua. Andre steder står han lenger inn på land og får ut litt line utenfor bratte elvekanter, men på en måte som gjør at flue svømmer noen meter. Han bruker den dekningen som finnes for å skjule seg for fisken. Noen steder virker det som han går i ett med terreng og trestammene han dekker seg bak. Utstyr Det er ikke lett å få til slike rullekast langs Sandvikselva der hvor det er mye busker og trær. For å få til kastene i disse trange posisjonene har Harald tilpasset et spesielt snøre til stanga. Han bruker en kort klump på noen få meter med en klar intermediateline, en AFTM klasse tyngre enn det som er anbefalt for stanga. Det gjør at stanga lader/ spennes bedre opp med den relativt korte snørelengden han har utenfor stangtoppen. Fortommen er på 9-10 ft og på den har han en bitteliten orangerød shrimpimitasjon.
LN`s medarbeider kunne tenkt seg at den flua ville vært fin etter sjøørreten Oslofjorden! Harald forsikrer at den flua har tatt mange fisker i Sandvikselva. Vi flytter oss og Harald sier han vil bytte flue. Sola står nå lavere og mye av elva begynner å ligge i skygge. Han setter på en større mørkerød «shrimp» på dobbekrok nr. # 6. Etter noen kast strammer det til og en fisk har tatt flua. Vi ser snart at det er en liten laks. Etter noen minutters kjøring klarer Harald å komme seg ned på en liten leireflekk hvor det er mulig å stå uten å bli våt på bena. Selvsagt bruker han joggesko. Idrettsfolk bruker joggesko til alt, tenker jo jeg. Finale Et grep med en senesterk hånd rundt halen på laksen og en ca 2 kgs hannlaks er på land. Gratulerer sier jeg. Harald sier at det er den første laksen han har fått i Sandvikselva i år. Vi «kakke» laksen, pakker sammen og forlater elva, For en avslutning på sesongen. Laks på sesongens siste kast! Tight lines Leif Johansen
Laksnytt 2013 7
STAMFISKE i Sandviksvassdraget 2013
Oktober måned er viet stamfiske og stryking av fisk i Sandvikselva. I noen år kan det pågå også inn i november måned. I år med lite vann i store deler av fiskesesongen var mange litt spente på hva som hadde skjedd med oppvandring av både laks og ørret.
Tekst/foto: Leif Johansen
Det kom litt vann rundt den 16.-17. september og mye fisk kom. Men de som trodde at det ikke hadde kommet fisk før tok feil, det ble tatt fisk helt fra juni måned! Fisketelleren i Franzefoss viser at det har vandret fisk hver dag, bortsett fra en dag, i hele sesongen. Årets rapport om fisketelling i Franzefoss foreligger av forståelige grunner ikke, da det fortsatt vil passere fisk. Laksnytt vil komme tilbake med rapporten når den foreligger. Rapporten fra fisketelling for 2012 sesongen er publisert lenger bak i bladet. Elva sank igjen, og i perioden ut september ble det tatt en del fisk, men flere klagde på at sjøørreten ikke ville bite. Med nydelige, solrike høstdager og stjerneklare himmel om natten var det kanskje ikke så rart. Rundt den 7.- 8. oktober ble det vann igjen, og mer fisk kom. Men for sportsfiskere var sesongen avsluttet (30.09). Samtidig begynte stamfisket I Øverlandselva begynte stamfisket med el. apparat i begynnelsen av oktober. I den lille elva, nærmest en bekk, ble det en dag med moderat vannstand tatt opp nærmere
8 Laksnytt 2013
50 sjøørreter i løpet av 2-3 timers fiske. Noen av dem, ja faktisk ganske mange, var flotte fisker med størrelser på 3 - 3,5 kg. Fantastisk! Selv om det gikk 3 personer på linje med håver og en oppsamler bak, var det fisk som kom seg unna. I de områdene hvor det var kulper, og elva er litt bredere, så Laksnytts medarbeider noen virkelig store sjøørreter, kanskje på + 4 kg. som plasket seg forbi mannskapet. Mannskapet er kanskje ikke det riktige ordet for i håvegjengen befant det også en kvinne. I fisketrappen i Franzefoss kom fisket i gang dagen etter. Bra med vann, men løvfall førte til at vanninnløpet (grinda) til fisketrappen hadde lett for å tette seg. To mann jobbet på skift med båtshake for å holde grinda åpen. Dermed holdes vannstanden oppe slik at fisken vil forsøke seg på å forsere trappa. Når «grindrakerne» begynte å se mye fisk samle seg øverst i trappa ringte de til Bjørnegårdssvingen, og varebilen med balje og uthvilte stamfiskere ankom. Håver blir strategisk utplassert, vannet i trappa stenges, og det er bare å håve opp herlighetene. Det ble fanget over 200 sjøørreter med håv i fisketrappa. Av disse var ca.
180 hunfisker. Ikke så store som de som ble fanget dagen før i Øverlandselva riktignok, men en anselig mengde fisk var det. Selvsagt ble det fanget noen lakser også. De som svingte håvene nede i trappa og løftet opp fisken til dem som sto oppe på muren, ble svette. Men de som plukket ut fisken av håven, la den ned i våte striesekker og løp bort til varebilen med den store vanntanken, ble ennå svettere! Det er bra at det er voksne, spreke ungdommer som Stian Hansen Løken, Kenneth Hansen, Lasse Merkesdal med flere som er med på dette morsomme slitet. Noen ganger kan det også bli både vått og kaldt. Flere andre medlemmer er også med. Noen nysgjerrige er det også som kommer for glane, deriblant en medarbeider fra Laksnytt som har en tendens til stadig å fly i veien. Stryking av rogn og melke Mye av sjøørreten var moden og stryking av fisken begynte samme dag som den var fanget. Både rogn og melke ble tappet, rørt og befruktet i små kar og transportert til klekkeriet. De som tror at det å begynne å stryke sjøørret rundt den 10. oktober er tidlig, må tro om igjen. Notatbøkene til MM som går mange år tilbake, viser at det er helt normalt. Sjøørret som ble strøket for rogn og melke ble merket med et nummert, såkalt Floy-merke i ryggen, og sluppet ut i elva igjen. Mer om dette merkeprosjektet kommer senere.
Men hvor ble det av laksen? Laks er det bra med i elva, men den har «parkert» sier MM til Laksnytt. Den venter på vann, dvs. regnvann, for å fortsette oppvandringen til gyteplasser oppe i elva. Noen vil sikkert gå i «fella» i fisketrappen i Franzefoss, og gjøre nytte for seg i klekkeriet utover høsten.
Kontroll og prøvetakning av stamfisken Også i år var veterinær Trygve Poppe til stede for å sjekke tilstanden til den oppsamlede stamfisken i kummene. Trygve jobber ved Veterinærinstituttet og Veterinærhøyskolen og er fagmann til fingerspissene. De foreløpige prøvene som er tatt viser at fiskebestanden i Sandvikselva er sunn og frisk. Prøvene som tas er også referanse til villfiskmateriale. Her kan forskerne bruke dette materiale ved analyser for å se forskjell på villfisk og oppdrettsfisk. Det er foreløpig ikke funnet røm oppdrettsfisk i elva i år. Heldigvis er det ikke tegn på at parasitten Gyrodaktulys Salaris finnes i elva heller. Parasitten tar jo som kjent knekken på mesteparten av yngelen som vokser opp i infiserte vassdrag. Den fryktede UDN (ulcerativ dermal nekrose) er heldigvis heller ikke å se. Denne har en lei tendens til å komme når bestandene av anadrom fisk blir veldig store. Trygve Poppe er imponert over historien til Hamang Klekkeri som strekker seg tilbake til 1857. Det er alt annet enn nytt moderne utstyr i anleggene, men opplegget fungerer jo kjempebra sier Trygve til Laksnytt. Laksnytt takker på vegne av VBS og Bærum kommune alle gode hjelpere for den innsatsen de gjør for å bevare og holde fiskebestanden oppe i Sandvikselva.
Fisket fortsatte dagen etter, og jammen var det ikke fisk som var blitt strøket og satt ut igjen dagen før, som ble fanget i trappa ved Franzefoss morgenen etter. Instinktet sier vel kanskje at det som foregikk ved stryking ikke var akkurat det de hadde drømt om, og fortsatte oppover for å være med i den virkelige leken! Gjenfangster av fisk som ble merket med Floy-merker i 2012 var det også (hittil 7 stk). Så i hvert fall noen sjøørreter vil opp i elva etter endt gyting/stryking året før. Som i de siste årene var Dag Øyvind Ingjerd fra OFA med i hele prosessen. Hamang Klekkeri hjelper OFA med å restaurere Akerselva i Oslo og befruktet rogn (ca. 100.000) transporteres til OFA sitt eget anlegg ved Maridalsvannet. Litt befruktet lakserogn får de også til sitt anlegg i Sørkedalen. Disse skal startfores til våren, og settes ut i Lysakerelva. Tillatelse til dette er gitt av Fylkesmannen, under forutsetning av at bestandene i Sandvikselva er så store at det er forsvarlig. Slik det er nå, ser det ut til å være tilfelle.
Laksnytt 2013 9
Bruktkveld på Mølla 16. april 2013 Tekst/foto: Leif Johansen
Bruktkvelden på Mølla i år fikk god oppslutning. Det var sikkert opp mot 50 menn (men ingen kvinner!) som kom innom i løpet av kvelden, dels for å se og kjøpe objekter som var lagt frem, dels for å hente fiskekort til VBS sine fiskeretter i Sandvikselva og Numedalslågen. Brukt objektene som var lagt frem var enhånds og tohånds fluestenger, fluesneller, fluesnører og mange
poser med fluer. Ikke alle objektene ble solgt, Laksnytt regner med at de objektene kommer på bordet også neste år sammen med noe nytt, dvs. brukte fiskesaker. Etter det LN erfarer ble det omsatt for over kr. 10.000.-. LN tror at det var flere som var fornøyd med gode kjøp og kom seg hjem i det ufyselige været både med nye brukte fiskesaker og fiskekort.
Nytt kjøkken på Mølla Huskomiteen har den store glede å presentere og tilby fiskeforeningens medlemmer et nytt kjøkken. Roger Stensrud og Terje Halvorsen har brukt og tilbrakt store deler av sin fritid i sommer med å jobbe for at det nye kjøkkenet skulle være klart til åpningen av Mølla. Arbeidet har innbefattet demontering av det gamle kjøkkenet og montering av det nye. Ingen ting går av seg selv. Så de to «herrer» har sørget for å ta mål for at det nye kjøkkenet skulle passe inn. Videre transport av flatpakket kjøkken til Mølla. En stor takk til Trond Ingeberg som har tatt seg av det elektriske arbeidet. Dag Petter Kleve som stengte vann og sørget for tilkoblingen til vårt nye kjøkken. Takk til Thore Brandbu og Gunnar Opsahl som har også bidratt med å hjelpe til med monteringsarbeidet. Ellers så takker jeg hele vår flotte Huskomité med felles innsats i det å rydde, kaste gammelt kjøkken. Koste, vaske ets. Velkommen alle medlemmer til en ny sesong på Mølla. Vennligst hilsen Erling Terje Nygård
10 Laksnytt 2013
Kaste trening
Utstyrsdemo på Mølla 7. mai 2013 Tekst/foto: Leif Johansen
På denne tirsdagen var det fremmøtt 20-25 interesserte medlemmer for å se og prøve noe av sesongens nyeste utstyr. Mange fler enn det var også innom på Mølla denne dagen for å hente fiskekort. Terje Vågsdal fra Nordisk Fiskeutstyr på Lysaker hadde med seg de vesentligste fluestangnyhetene fra Guideline, Sage, C&W og andre merker for prøvekasting. Terje hadde også med seg det nyeste av sneller med passende Guideline trippel D liner til tohånds fluestenger. Det var også medlemmer tilstede som passet på å prøve de nyeste snørene på sine egne stenger. Slettes ikke så dumt. Under test kastingen var det medlemmer som fikk litt kjærkommen instruksjon. Det er nemlig ikke like lett for alle å kaste f. eks med nye, ukjente stenger og snører sånn uten videre. Litt spesielt er det jo å prøve nytt utstyr når resten av de fremmøtte står og ser på. Ikke bare ser på, det kommer jo også noen freske kommentarer. Takk til Terje Vågsdal og Nordisk Fiskeutstyr for at de ville ta turen på Mølla og la VBS medlemmer få muligheten til å teste «siste skrik» på utstyrsfronten.
Leif og Kjell prøver ny stang
Terje med div. utstyr Laksnytt 2013 11
Dugnad i Sandvikselva 8. og 9. mai Tekst og foto: Bjørn Evje
Fremmøtet var bra første dag, med 22 fra VBS og 12 fra BJFF. Andre dag var det merkbart dårligere, 7 fra VBS og 3 fra BJFF, men forklaringen er kanskje at dagen var Kristi Himmelfartsdag. Vi bør vel unngå den neste år.
Dessuten ble det ryddet en hel del kvist langs elva, og trær som hang utover elva eller lå i elva ble fjernet. Morten og hans svigersønn Joakim Korphaugen brukte 9 timer andre dag med båt og motorsag i Hølja.
Masse godt arbeid ble utført. Morten Merkesdal leverte 60 sekker søppel og diverse handlekurver, sykler og oljefat til Franzefoss’ resirkuleringsanlegg.
Mens første dag var kjølig og regntung, ble andre dag mildere med oppholdsvær og mye bra fuglesang. Gulveis observerte vi flere steder i et hav av hvitveis. Og nå kan fisken komme !!!
VBS gjengen er klar
12 Laksnytt 2013
BJFF gjengen
Fisketeller i Sandvikselva Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandvikselva i 2012 Rapport fra Skandinavisk naturovervåking as Ved Anders Lamberg og Sverre Øksenberg
1 Innledning I 2011 ble det montert et videoregistreringssystem i muren ved kalkmølla i (Figur 1) ca. 4 km elvestrekning fra munningen av Sandvikselva. Telleren som består av en passeringskanal i rustfritt stål med en sensor for registrering av passerende fisk (Figur 3 og Figur 4), ble plassert i åpningen av muren (Figur 2). Sensoren er plasser der fisken passerer ut av kanalen og et videosystem avbilder den passerende fisken ved lagring av en videosekvens. Siden videoopptakeren mellomlagrer de siste 10 sekunder av videosignalet fra kamera kontinuerlig, vil videosekvensen inneholde passeringen før fisken utløste sensoren. Grunnen til at sensoren er montert øverst (på oppstrøms side av telleren), er at dette er området som sist blir tildekket når det er mye driv i vannet. Videokamera er plassert ca. 50 cm utenfor avbildningskanalen, på utsiden av telleren.
Sikten i vannet i Sandvikselva varierer med vannføring og i perioder med stigende vannføring og nedbør kan den være sterkt redusert. Ved stabil vannføring er det god sikt og forholdene egner seg for videoovervåking. Særlig om høsten kan stor løvfall og driv av kvister og løv føre til at fysiske installasjoner fort kan dekkes til (Figur 5). Videoovervåking i Sandviskelva er derfor svært krevende i forhold til de fleste andre elver. Erfaringer fra test av videosystemet i 2011 viste at avbildningskammeret i perioder ble raskt tildekket og fisken ble skjult for kamera (Figur 5). Telleren ble derfor modifisert med stålplater som beskytter vannvolumet mellom kamera og fisken. Den modifiserte versjonen av telleren ble satt i drift den 7. juni i 2012. Det foreliggende notatet rapporterer antall registrerte fisk, men også litt om hva som bør gjøres videre for å sikre registreringer med høyere kvalitet.
Figur 1. Overvåkingslokaliteten ved kalkmølla i Sandvikselva. Laksnytt 2013 13
Figur 2. Åpningen i dam-muren ved den gamle kalkmølla (Foto: M. Merkesdal)
Figur 3. Fisketeller med innløpskalv og avbildningskammer (venstre rektangulær del). Sensoren er ikke montert. Oppvandringsrute for fisk er markert med rød pil.
Figur 4. Sensoren i utløpet av passeringskanalen. Dioder som sender IR-lys er montert på den ene siden. Lysstrålene er ikke synlige, men er illustrert med gule linjer.
Figur 5. Fisketelleren 19. september 2011 (Foto: M. Merkesdal)
14 Laksnytt 2013
2 Resultater 2.1 Test av system i 2011 Det ble totalt registrert 81 laks og 116 laks i Sandvikselva i 2011. Registreringssystemet var kun i delvis i drift i perioden fra 23. juli til 25. september. Erfaringene fra dette året ble brukt i arbeidet med å modifisere telleren. 2.2 Generelt 2012 I 2012 fungerte den modifiserte telleren mye bedre enn den originale versjonen benyttet i 2011. Den nye beskyttelsen rundt kamera og undervannslyset ga lengre perioder med bilder som var brukbare for klassifisering av fisk. Belysningen om natten var for svak i den første delen av sesongen. I siste del av sesongen ble det supplert med et overflatelys som ga gode nattbilder, men i perioder med mye driv, ble avbildningskammeret dekket og lyset nådde ikke ned til fisken. I perioder med dårlig sikt i vannet var det vanskelig å se detaljer i fisken. Det var ikke tegn til at fisk kunne passere uten at sensoren ble utløst. Det ble derimot utløst mange videoopptak uten fisk. Dette skyldes trolig driv som beveget seg foran sensorene og mer sjelden; fisk som stod i åpningen og utløste sensoren flere ganger.
2.3 Oppvandring av laks og sjøørret i 2012 I 2012 ble det registrert totalt 214 laks og 1315 sjøørret som passerte mølledammen i Sandvikselva i perioden fra 7. juni til 17. oktober. Dette utgjør henholdsvis 1,6 og 10,0 laks og sjøørret pr dag. Oppvandringen av laks foregikk jevnt i hele perioden, men med en noe høyere vandringsaktivitet i oktober (Figur 6). Sjøørreten vandret opp hovedsakelig i september (Figur 6). Laksen passerte gjennom hele døgnet, men det ble registret høyere vandringsfrekvens om ettermiddagen (Figur 7). Sjøørreten vandret også hele døgnet, men i større grad om natten en det som ble registrert for laks (Figur 7). Laksens kroppslengde varierte fra 40 til 126 cm mens sjøørret hadde kroppslengder fra 20 til 100 cm (Figur 8 og Figur 9). Det ble registrert flere hannlaks enn hunnlaks (55 vs 45 %). Hunnlaks var større enn hannlaks (Student t: t=-3,514, p=0,001, DF= 187). Det ble registret 24 sjøørret (1,8 % av all registrert sjøørret) som var merket med Floy tag. Disse passerte alle kamera i perioden 13. til 16. oktober.
Figur 6. Oppvandring av laks og sjøørret i Sandvikselva i 2012. Perioder med sterkt redusert sikt er markert med svart linje øverst i figuren.
Laksnytt 2013 15
Figur 7. Oppvandring av laks og sjøørret gjennom døgnet ved mølledammen i Sandvikselva i 2012.
Figur 8. Størrelsesfordeling for laks i Sandviskelva i 2012.
Figur 9. Størrelsesfordeling for sjøørret i Sandviskelva i 2012.
16 Laksnytt 2013
3 Diskusjon
Figur 10. Hannlaks med kroppslengde 88 cm.
Figur 11. Sjøørret med kroppslengde 59 cm.
Sandvikselva er et krevende vassdrag å overvåke laks og sjøørret i. En registreringsmetode må skille mellom laks og sjøørret og den eneste muligheten for å få til dette, er å benytte avbildning med video eller stillbilder. Overvåkingsmetoder som benytter visuell registrering, kan ikke benyttes i vassdrag det det ikke er tilstrekkelig sikt i vannet. I Sandvikselva er sikten i vannet til tider svært dårlig, men mesteparten av vandringssesongen fra mai til november er sikten god. Erfaringer fra 2011 ble benyttet for å forbedre videosystemet som ble plassert ut i 2012. Selv om det fremdeles må utføres hyppige inspeksjoner av utstyret og blader og kvister må fjernes fra sensoren og spiler jevnlig, fungerte systemet i store deler av sesongen 2012. Det er imidlertid behov for å gjøre flere modifiseringer av systemet for å få sikre bestandsdata for sjøørret og laks. Registreringene i 2012 er ikke komplette, men gir trolig et representativt bilde av fordeling av laks og sjøørret, størrelsesfordelinger for de to artene og kjønnsfordeling. Det er knyttet usikkerhet til en del av registreringene som ble gjort om natta, fordi undervannslyset var for svakt den første delen av sesongen. Døgnfordelingen av fisk er derimot ikke ulik den en finner i mange andre vassdrag der det registreres fisk i fisketrapper. I Sandviskelva i 2012 passerte det 214 laks noe som utgjør 14 % av all oppvandrende fisk. Dette er et minimumstall og en det kreves en forbedring av nattbelysningen for å få sikrere tall i fremtiden. Tilsvarende gjelder for sjøørret. Det ble registrert lav grad av lakselusinfeksjon både på laks og sjøørret i Sandviskelva i 2012. Kondisjonsfaktoren ble vurdert til å være høy. Det ble ikke registret laks med morfologiske trekk som tilsier at de har rømt fra oppdrettsanlegg. Det ser ut til å være mulig å få til et nøyaktig registreringssystem for laks og sjøørret i Sandvikselva. Data fra denne elva vil være verdifulle ikke bare i forhold til overvåking av egne bestander, men også som referansevassdrag for hele landet. Det finnes i dag få gode overvåkingsdata for laks og sjøørret på Østlandet og Sandvikselva kan derfor bli et viktig overvåkingspunkt i nasjonal sammenheng.
Figur 12. Sjøørret med kroppslengde 44 cm.
Laksnytt 2013 17
Tilbakeblikk på sesongen 2013 i Numedalslågen Vi har hatt en flott sesong i Lågen dette året. Sommeren har virkelig vist seg fra en flott side med strålende vær og mange, mange varme sol-dager og lite nedbør. Vannstanden har vært bra slik at alle fiskeplassene har vært lett tilgjengelige og kunne utnyttes stor sett i hele sesongen. Arrangementene er gjennomført etter planen. Nytt av året var at Lågenkomiteen etter gjennomført dugnad, serverte grillpølser, hamburgere og drikke til de som deltok i dugnadsarbeidet. Flere bør møte opp og delta på dugnaden. Det er de samme som trår til år etter år. Åpen dag i juni for medlemmer som ikke har fisket i Lågen tidligere: Ingen møtte denne dagen. 27 deltok i år på Grisefesten. Vellykket arrangement som vanlig. På Laksefestivalen stilte 24 fiskere. Vi hadde i år besøk av 2 nye medlemmer som benyttet seg av «prøvefiske » under festivalen. Dessuten deltok 2 medlemmer som ikke hadde årskort i Lågen. Trond Skarpsno gikk av med seieren med en laks på 3,7 kg. Jan Eide endte opp på 2. plass med en laks på 1,5 kg. Avslutningsfesten ble endret litt i år da vi gikk bort fra å servere fiskesuppe og gravlaks. Grunnen er rett og slett for lite oppmøte og mye jobb rundt dette. Vi samlet oss på kvelden rundt fellesgrillen og hadde en hyggelig kveld. Fangstene har vært bra i år. Mer utfyllende detaljer om sesongen vil framkomme i årsrapporten fra Lågenkomiteen på årets Generalforsamling i november. Vinner av laksefestivalen Trond Skarpsno med laks på 3,7 kg
18 Laksnytt 2013
Edith og Trond Skarpsno
Edith Skarpsno, med laks 5 kg
John Sleteng med sesongens første laks på 12,3 kg
Nummer to laksefestivalen, Jan Eide 1,5 kg
Per Meilands laks på 12,4 kg var sesongens største i Lågen
Trond Skarpsno, fluelaks 11,6 kg
Vedlikehold er viktig
Laksnytt 2013 19
Koreafluas 2. sesong i Lågen
Tekst/foto: Leif Johansen
Historien: For en som er bittelitegrann over gjennomsnittlig interessert i laksefiske og laksefluer, ble det litt forskning i vinter på dette fluemønstret. Etter diverse søk fant jeg faktisk en flue som markedsføres av Guideline som heter Kinermony Killer(KK) som er nær beslektet, eller det vi kan si farlig lik. Så lik at jeg ikke ser noen vesentlig forskjell på fluene. En forskjell er det likevel og det er at den kommersielle KK er bundet på en sølvfarget Partridge Salar krok om det kan ha noe å bety. Selv binder jeg nå Koreaflua etter mønsteret for Kinermony Killer. KK ble gjort kjent av en skotsk Spey ghillie (guide), Jock Royan, i 2006. Flua ble utviklet av han etter flere års prøvefiske i River Spey i Scotland hvor den også der har fisket godt. I denne artikkelen vil flua bli navngitt med navnet KK (Kinermony Killer) ettersom det er det handelsmessige navnet hvis noen skal ut i butikker og kjøpe flua. Du finner forøvrig ut mer om KK hvis du besøker hjemmesiden til Jock Ryan på internett: speyghillie.co.uk. Forøvrig har jeg selv vært i River Spey og fisket og for meg ser det i hvert fall ut til at vannfargen der er ganske så lik fargen i Lågen. Favorittfargene for laksefluer for River Spey fra gammelt av var forøvrig svart med litt innslag av gult. Gjerne med sølvribb. Da er vi jo ikke så langt unna Koreaflue og KK. Lågen, utover sommeren i år Ja, men hva skjedde så under sesongen 2013 på VBS rettene i Lågen med Koreaflua og KK? Selv tok jeg den første turen til Lågen de siste dagene av juli og det første jeg gjorde var å forhøre meg om hvordan Koreaflua hadde fisket i år. Tja, det var ikke noe særlig. Det var kanskje
20 Laksnytt 2013
Spenningen var stor foran årets Lågen sesong om hvordan Namhee Kim sin fluekreasjon ”Koreaflua” ville fiske i år (se artikkel i LN høst 2012). tatt 2-3 smålakser på flua og langt fra den suksessen flua hadde i fjor. Namhee Kim selv hadde fått et par mindre lakser på sin egen Koreaflue. Selvsagt ble KK bundet på fortommen når jeg begynte å fiske, men det skjedde ingenting selv om jeg kastet over noen få lakser som viste seg. Men det at Koreaflua ikke hadde fisket noe særlig godt var kanskje ikke så rart. Den varme sommeren, og spesielt juli måned på Østlandet var jo varm og med en temperatur opp mot 20 grader i vannet, så det var vel ikke så lett å få fisk i det hele tatt uansett redskap. I denne varme perioden virket det i hvert fall for meg at det var små svarte fluer som fungerte best. Når jeg sier fungerte best så var ikke det så mye å skryte av heller. En forskjell fra 2012- sesongen i Lågen, var at fjoråret hadde lenger perioder med høyt vann slik at laksen teoretisk hadde lettere for å gå på elva og flytte på seg. Høy vannstand i Lågen vil nok også medføre en mer humusfarget elv noe som kanskje passer attraktiviteten til Koreaflua/KK godt. Vannstand og temperatur Forholdet høy og lav vannstand kan også utgjøre en kjemisk endring i selve vannet. Vi kjenner jo fra andre steder i landet når kraftverkene bare slipper såkalt ”bunnvann” så kan fisket være tregt. I og med den nedbørfattige sommeren vi hadde i år så var det bunnvann fra dammene oppover Lågendalen som rant i ”bekken” selv om vannstanden var relativ god med over 100m3 i lange perioder. Om dette med slik vannstand er god fiskevannstand kan nok diskuteres, men jeg personlig liker bedre litt høy vannstand enn lav vannstand slik at laksen går på elva, enn det motsatte. Fjorårets beste fiskeperiode med Koreaflua var når det
gikk ca 100 m3 og temperaturen var rundt 16 grader. I år derimot lå temperaturen i de presumptivt beste fluefiskeukene på ca. 18 grader. Det kan ha utgjort en vesentlig forskjell på huggvilligheten til laksen. Utover i august falt temperaturen både i luft og vann og jeg synes i hvert fall at det vi så med det menneskelige øyet liknet veldig på fjorårssesongen. Et kraftig regnvær i begynnelsen av måneden ga forhåpninger om ny fisk, men det skjedde ikke umiddelbart. Det var dager hvor det ble tatt lite fisk og det så veldig ”tomt” ut. Men i de siste 2 ukene kom det litt fisk. Noen relativt blanke smålakser og noen større fisker som øyensynlig hadde stått på elva en stund. Eller kanskje de også hadde stått i brakkvannet i munningsområdet og fått farge. Det skjer jo det også. Spesielt i somre med lite vann. Akkurat lite vann som vi kjenner fra år tilbake var det jo ikke. Men det var som sagt varmt i vannet i store deler av sesongen. Endelig kontakt Selv fisket jeg over noen fisker som flyttet på seg noen formiddager uten kontakt. Men en dag etter å ha forsøkt flere fluer over lakser som viste seg under ”kraften”, skjedde det noe. De fiskene jeg så tok ikke, men en lakserygg langt ute fulgte nettopp KK i vannet uten å ta. Det viste seg flere lakser og et nytt forsøk ble gjort med KK på fortommen. Som man skjønner så skjedde det noe. Antagelig var det den laksen som viste seg etter flua langt ute som ble så ivrig at den hengte seg på. En tøff laks som det tok litt tid å få landet. En dag senere var det en annen laks som tok min KK oppe på Naugslågen. Antagelig ble det tatt noen fler lakser på Koreaflua i år enn de få jeg hørte om, men fjorårets ”storeslem” med 4045 laks på Koreaflua eller KK ble det ikke. Forøvrig kan jeg tilføye at jeg fisket med samme typer liner som i fjor, dvs en nærmest flytende line med saktesynkende tupp. Mitt inntrykk var at som tidligere nevnt var det små ”svartinger” som gikk best i juli, noen lakser ble tatt på oransje rekefluer. ”Shrimps” og Cascade varianter (se Laksnytt vår 2013) tok også noen lakser. Det ser i hvert fall ut for meg at shrimpmodeller som Cascade er sikre fluer i Lågen sesongen igjennom.
på flue langt nede i ”Leira” tok det faktisk ca en time å ”temme”. Uttrykket ”raudbras” er et lokalt Lågennavn på store hanlakser som har stått på elva og begynner å få gytefarger. Gamle Lågenfiskere mente til og med at dette var en egen lakserase som kom sent i sesongen! Lakseskinnet får en farge med mye rødt i. Det viser seg at rødfargen er en dominerende farge som tiltrekker seg oppmerksomheten til hunfisker under gytingen. Andre hanfisker blir aggressive mot det røde. Det kan jo være derfor at rød/oransje fluer fisker godt sent på sesongen mange ganger. Men ikke akkurat spesielt i år. En annen sak om Lågen laksen. Lågenlaksen er som regel ikke spesielt dyp og massiv slik vi kjenner laks fra noen elver f. eks på Vestlandet. Når man har den på stang så synes jeg den virker sterkere enn laks av tilsvarende størrelse i andre elver. Vel er elvetemperaturen relativ høy så laksen har fine forhold å kjempe under. Den er ikke akkurat kald i kroppen og virker slapp. Men se på Lågen laksen, se på de relativt store finnene, se på det ”rabarbra” bladet, dvs. halefinnen den har til å presse seg gjennom vannet med. Det er kraftig utstyr! Naturen har kanskje utviklet en slank laksetype i Lågen for at den skal klare de harde strykene over snauskurt fjell og merkelige strykpartier for å komme helt opp på gyteplassene. Men en vesentlig forskjell fra i fjor når det gjelder laksefangst i Lågen var det, og kanskje den viktigste: lakseoppgangen var noe svakere enn i fjor, men likevel bedre enn det har vært noen år. Diskusjonene rundt Koreaflue eller KK vil nok fortsette inn mot neste sesong også. Om Koreaflue eller KK blir en ordentlig klassiker i Lågen vites ikke, men den blir i hvert fall ikke noen ”døgnflue”! Tight Lines Leif Johansen
”Raudbras” og Lågenlaksens fightingegenskaper Selvsagt var de fleste laksene utover i august farget og det var noen skikkelige ”raudbraser” blant dem. Det ble nevnt her at det tok lang tid å få ”raudbrasen” som er vist på bildet her, på land. Men en enda større ”raudbras” som ble tatt
Laksnytt 2013 21
Mortens laks
Pers laks
Marken reddet Orklaturen Tekst/foto: Stig Omholt-Jensen
Som vanlig dro vi til Langset valdet i Orkla i juli og var optimistiske med hensyn til vann-temperatur, vannmengde og værforhold. Vi, det var Per Meiland, Svein Erik Tømmernes, Morten Nordli og jeg, var spente på oppholdet og fisket. Det skulle imidlertid vise seg at elva nærmest var død de første to dagene. Vi brukte mark, sluk og flue men uten å være i kontakt med fisk i det hele tatt. Så kom redningen! Den tredje dagen fikk Per en laks på mark i Gråhølen på 4.5 kg. og senere fikk Morten en på 10 kg. Denne også på mark på samme sted. Ifølge reglene i Orkla så kan man bare ta en fisk om dagen og alle hunfisker tatt i juli må settes ut igjen. Heldigvis var begge våre hanfisker. Senere mistet dessuten Per en fisk på 10 pluss, også på mark på samme sted. Det hører med til historien at vi fikk på besøk av to kontrollører som sjekket fisken vår. Alt var i orden. De kunne fortelle at det ble tatt en del fiskere som enten
22 Laksnytt 2013
hadde bruk feil redskap som for eksempel flue med søkke eller tatt fisk som viste seg å være hunfisker. Disse måtte leveres til daghjemmet. De kontrollerte også fiskeravgiften og attesten for desinfisering. Det ble utstedt en del bøter blant fiskere som man populært kalte «gebyr». Kontrollørene kunne bekrefte at det hittil var lite fisk på elva og at det kunne bli restriksjoner uten at man på det tidspunkt kunne si hvilke. Faktum var at dette problemet gjaldt alle elvene i Trøndelag. Svein Erik og Stig var ikke heldige og var ikke i kontakt med fisk i det hele tatt. Selv om fisket var noe skuffende så var turen fin, tatt i betraktning stedets beliggenhet, det sosiale, flotte fasiliteter og den fine elvestrekningen. Vi ser frem til neste sesong og håper på bedre forhold.
Hun tilbringer sommerferien i Lågen Tekst/foto: Stig Omholt-Jensen
Det sosiale liv i Lågen på VBS sine rettigheter er godt. Blant en rekke campingvogner med fine fortelt finner man blant annet Grethe Enid Hayden som i intervju øyeblikket nyter utsikten til elva og Skjæret hvor det fiskes. Grethe er 70 år og typisk Oslo jente og gikk på Hersleb, Lambertseter og Lakkegata skole. Grethe utdannet seg til frisør og har senere sammen med sin mann, Jan Hayden, som også er frisør, drevet en frisørsalong på nedre Stabekk i 25 år. De sluttet for 6 år siden og er nå pensjonister på heltid. Om vinteren koser de seg på Tenerife i Spania. Grethe har vært medlem i VBS fra 1992 og meldte seg inn fordi hun var glad i å fiske. Selvsagt også for å dele interessen for laksefiske med sin mann som hadde vært medlem i mange år og som også selvsagt er meget fiske interessert. Hun er meget imponert over den innsatsen gutta nedlegger i Lågen hver sesong. Grethe har vært i Lågen hver sommer i ca. 18 - 20 år og stortrives. Hun har ikke fisket i Sandvikselva, men fisket tidligere en del blant annet i Glomma og på sjøen. Grethe er nå passiv i så henseende, men deltar med liv og lyst i det sosiale miljø hvor hun har fått mange gode venner. Hun deltar på alle sammenkomster i Lågen og spesielt på Grisefesten ved
St. Hans tider. Dessuten er hun opptatt av bærplukking i nærområdet hvor det er mye bær og sopp. Hun minnes mange tilfeller hvor det ble ropt «fisk på Skjæret» og hvor gutta nærmest i underbuksa stormet ut av campingvognene for å se på den spente fisker. Når det gjelder foreningen så deltar hun ikke på de vanlige medlemsmøtene men kun på julemøtene, men følger jevnlig med på VBS hjemmesider og studerer Laksnytt grundig. Hun er meget begeistret for bladet. Gretes mann Jan, er som tidligere nevnt meget fiske interessert og har vært medlem i ca. 30 år. Hanog har deltatt i laksefiske i Drammenselva, i Orkla på «Trettøya, på Brufoss og på VBS retter i Lågen. På Skjæret fikk han et år en laks på 13.5 kg som endte med at han fikk en karaffel som belønning. Jan fisker også på isen når sjansen byr seg Familien Hayden er et av midtpunktene i Lågen og foruten at Jan fisker laks, deltar de i det sosiale livet hele sommeren.
Laksnytt 2013 23
Foto: Phillip Notthoff
NUMEDALSLÅGEN - NOEN ORD FRA ET NYTT MEDLEM
Laksesesongen 2013 er over. Tohåndsstenger, sneller, fluebokser og annet fiskeutstyr fyller plutselig plassen i boden og er klar for en lang vintersøvn. Laksen fyller fryser’n (mer eller mindre kanskje...), og for mange begynte nedtellingen til neste sesong med en gang det siste kastet ble fullført. I 2012 begynte Namhee Kim og jeg med fluefiske på deres flotte fiskevald i Numedalslågen. Dette året kjøpte vi kort som i et begrenset antall ble tilbudt de som ikke var medlemmer av VBS. Vi hadde lest om dette tilbudet på VBS’ hjemmeside. Vi ble gjenstand for mange diskusjoner da vi etter en vellykket fiskedag dro hjem med 3 flotte fluelaks som ble tatt på den “mystiske Korea flua”, flua som viste seg å bli årets hemmelige våpen i 2012. Flua skapte mange spennende diskusjoner, mange nysgjerrige blikk da flere fisk dro i den andre enden av lina på nettopp denne flua. Som antatt fungerte ikke flua like bra i år, men moro var det å se at “Kims Killer” fikk en fast plass i manges fluebokser. I 2013 ble Namhee og jeg medlemmer i Vestre Bærum Sportsfiskere. Selv om fangsten ikke var like stor som året før, så hadde vi nok en gang en herlig sesong. Mange flotte dager i idylliske omgivelser med mange flotte mennesker. Mennesker som man møter på vei mot fiskeplassen, i gapahuken, på campingen eller ved
24 Laksnytt 2013
bålet. Stort sett alle som vi møtte og snakket med, delte historiene sine, kom med info og tips og var åpne for å dele erfaringer. Dette bidro til at totalopplevelsen ble til en flott fiskeopplevelses om vi ender opp med- eller uten fangst! Etter mange dager og utallige kast, med for mye vind eller for lite vind, med for lite vann eller for mye vann … er en ting sikkert: Det er totalopplevelsen som gjelder, og laksen er bare bonusen! Jeg er en ganske fersk fluefisker, som for et år siden hadde mest fokus på å holde meg langt unna dobbelkroken som ofte suste forbi det høyre øret mitt. Men for hver dag i elva vokser interessen for hobbyen min enda mer. Kasteteknikken blir bedre og er ikke “livsfarlig” lenger. Her møter jeg hyggelige mennesker og laksen den tar sikkert på det neste kastet! Jeg vil takke min fiskekamerat Namhee Kim og alle dere andre som bidro til to fantastiske år i Vestre Bærum Sportsfiskere. En spesiell takk til Lågenformann og komiteen! Jeg ønsker deg og komiteen, samt alle de andre en riktig god høst og håper vi sees igjen om ikke altfor lenge! Med beste hilsner Philipp Notthoff
Foto: Leif Johansen
Det å henge opp fiskestenger Bakgrunn: Det hender jeg må skaffe noen Y pinner (trepinner) til eget bruk og kompiser for å ha noe litt ”ordentlig” å henge opp fiskestengene på. Dette gjelder da for det meste når stengene er oppmontert og skal brukes i felten flere dager etter hverandre. For å si det rett ut, det å se flott fiskeredskap stå ute, utsatt for vind og vær, liker jeg ikke. Det er klart at moderne fiskeredskap er utviklet for det, men noen ganger er jeg jammen ikke sikker. Alle har hørt historier om fiskestenger som har blåst ned, eller fiskesneller som ”jammer” og låser seg etter å ha stått ute i regn og fått utilsiktet fukt og støv inn i mekanismen. Hvis du ser nøye etter på stenger som står lenger tid ut av gangen og hvor stangbutten står ned i bakken så hender det at mus gnager på korken, ja ekornet kan også gjøre ”hærverk”. Forberedelser: I løpet av sommeren ser jeg meg om for å finne en kantslått hvor veivesenet har meid ned trær langs veien. Slikt finner du oftest på små bygdeveier eller fylkesveier. Utstyrt med en kraftig hagesaks klipper jeg av de pinnene som jeg synes ser ut til å passe til mitt bruk. Helst bruker jeg bjerk da det er det som det finnes mest av i kantslåtter, men annet trevirke kan godt brukes. Selvsagt kan man gå seg en tur i skogen og klippe ned det
materialet man ønsker, men det er jo ikke alle skogeiere som synes det er i orden. På våren, hvor veden er full av sevje er det ikke så lurt å kappe y pinner. Det er lettere å få av barken, men tørkeprossesen tar tid og sevjen kan gi misfarging på det tørkede materialet. Etter at du har samlet inn tilstrekkelig med y-pinner tar du en skarp kniv og flår av barken. Deretter spikker du til de pinnene du kan bruke og runder de litt i alle ender. Hvis du skal bruke de på en flat vegg er det viktig å spikke dem litt flate på den siden som har best anslag mot vegg. Deretter borrer du ett eller to hull i den nedre delen av pinnen til bruk for skruer(messingskruer) Y-pinnene trer jeg så inn på en tynn ståltråd og henger dem opp på ett tørt og luftig sted over vinteren. Når våren kommer setter jeg meg ut i sola og tar frem kniven igjen og finspikker litt over pinnene for å få de litt slettere i treverket. Kanskje en omgang med fint sandpapir kan gi pinnene et ”profesjonelt ”preg. Deretter legger jeg pinnene ned i et spann med god treolje en ukes tid.
Det å henge opp eller ha stengene stående oppmontert er vel ikke så mye å diskutere. Eller er det nettopp det? I hvert fall kan dere få noen tips her hvis du ønsker å gjøre litt ut av det.
Tar dem opp, stryker av overflødig olje med en kost og legger dem til tørking på en avis. Hvis du skal ha y-pinnene rett opp på en beiset vegg er det jo ikke nødvendig å legge dem i olje. Da kan du skru dem fast og beise over pinnene. Jeg hadde oljete pinner på en vegg i 20 år, men så beiset jeg over veggen og pinner, og selv idag, 30 år etter ”produksjon” ser de ut som nylagde. Bruksområder: Fiskestenger som henger under mønet på en hytte ser flott ut. Helst på en vegg som ligger i skygge. Det går også an å finne et par passende trær med riktig avstand imellom og montere pinnene der. Men hvis de monteres på trær, lag et lite tak over snellene. En plastpose over snellene er jo også en enkel mulighet. To pinner passer for 1 håndsstenger, trepinner for to hånds. Små pinner bruker jeg ofte til klesknagger. Pinner som er kuttet i en forgrening er greie til å bruke for å henge opp yttertøy. Les fiskejakker. Ja, ja. Det var litt om tidsfordrivet noen av oss kan ha. Hvis du ser en kar sittende utenfor en villmarksmesse ved et campinbord og har med seg en termos med kaffe (jeg har ikke råd til å leie stand inne på messen), og selger Y-pinner for kr. 10.- pr. stk. så kan det være meg. Tight lines - Leif Johansen
Laksnytt 2013 25
Harrtur til Glomma (Rena) 4.-6. oktober 2013
Foto: Tore Westgård
Tradisjonen tro, gikk årets harrtur til Glomma av stabelen første helg i oktober. Noen var mer fiskesugne enn andre, og reiste oppover allerede fredag morgen. Med tiltagende sørlig vind, og regn utover dagen, ble forholdene særdeles vanskelige for dem som ikke var venstrehendte. Erfaringene etter fredagens fiske, fortalte at tradisjonelle «godplasser» ikke fungerte i år, på grunn av ekstremt lav vannstand. Fredag kveld var alle innlosjert på Kvile Camping, og kvelden ble avsluttet med sosialt samvær rundt bålet. Lørdag skulle «Harrkongen» kåres. Ingen lot til å stresse med å komme seg i elva, da regnet plasket ned. Utpå formiddagen kom heldigvis oppklaringen meteorologene hadde lovet. Regnværet kom dessverre for sent til å ha noen innvirkning på forholdene i elva. Som bildene viser, var det lav
26 Laksnytt 2013
vannstand, klart vann og speilblank overflate på stedene vi vanligvis får bra med fisk. Vak- aktiviteten var totalt fraværende, selv om enkelte insekter ble observert. Tradisjonelt fiske med favorittflua «Superpuppan» ga ikke annet en enkelte småharr på størrelse med 12g Møresild, for oss som valgte å fiske nord for Rena. De få harrene over minstemålet på 30cm, ble tatt på foryngede nymfer. De som valgte området sør for Rena som fiskeplass gjorde det litt bedre, både i antall og størrelse. Der fikk man fisk både på tørt, og på våtfluer fisket dypt ved hjelp «glassline». Av 11 deltagere, var det kun 4 som veide inn fisk. Det sier vel sitt om bettet denne helgen. «Proffisker» Tom Skyrud var det som vanlig lite å gjøre noe med i konkurransen.
Med en harr dobbelt så stor som nr.2 på listen, var han igjen en verdig Harrkonge. Resultat: Nr. 1: Tom Skyrud 756 gr. Nr.2: Ole Kilsti 370. gr. Nr. 3: Tore Westgård 318.gr. Lørdagen ble avsluttet med fellesgrilling rundt bålplassen, med sosialt samvær, mye god mat og godt drikke. Søndag reiste de fleste tidlig hjem uten å fiske. Trafikkorken langs Mjøsa ved høstferiens slutt var ikke veldig fristende. Takk til alle som var med, og bidro til at turen ble vellykket trass i det dårlige fiske. Hyggelig sammenkomst rundt bålet om kvelden var verdt turen alene. Thore Brandbu/Tore Westgård
Gunnar og Thore tar en hvil
Premievinnerene
Daniel og Christoffer
Laksnytt 2013 27
Erosjon i Sandvikselva Tekst: Leif Johansen/Morten Merkesdal - Foto: Leif Johansen
Laksnytts medarbeider ble i begynnelsen av september i år invitert av Bærum Kommune v/Park og Idretts avdelingens Morten Merkesdal(MM) til en befaring langs Sandvikselva for å se hva kommunen har gjort av forebyggende erosjons arbeider i elva. MM er kanskje bedre kjent blant medlemmene som klekkeribestyrer for Hamang Klekkeri og VBS medlem. I området ved Svarthølen hadde elva ved høy vannstand gravd gjennom bredden, holdt rett og slett på å kutte svingen. Hvis det hadde fortsatt ville elva på sikt fått et nytt løp og dagens elveleie hadde blitt liggende tørt, og ute av produksjon. Flere gode fiskeplasser sto også i fare for å forsvinne. Bærum Kommune sammen med Brukerrådet for fisk tok initiativ til å reparere erosjonsikringen som ble etablert i 1993. Prosjektleder til sikringsarbeider den gangen var BJFF medlem Yngve Andersen som da var ansatt i kommunen. Når man ser på de tidligere arbeidene med å steinsette breddene antar man at de gamle elveforbygningene har sunket opp til 2 m enkelte steder. Flomløpet som den gang ble etablert, satte i gang en uønsket erosjon, og det var stor fare for at kommende flommer ville grave seg rett i gjennom meanderen. Flomløpet er nå flyttet litt oppstrøms, og hevet ca 1015 cm. Tanken bak det er å sende noe mer vann rundt Grashølen for om mulig å få elva til å grave denne ut selv.
28 Laksnytt 2013
Buner Ved Svarthølen vil man se at det er fylt opp med kampestein, grus og jord. Hele bredden er plastret i ca 50 m lengde. Noen steder kan man også se at steinene stikker litt ut fra bredden og lager strømkanter. Det er såkalte «buner». Mye av grusen er hentet fra Smedhølen lenger oppe i Isielva. Den ble gravd opp i fjor, men har en tendens til å gruse igjen. Vi vil nok måtte fortsette å hente noen masser her før den har fått satt seg. Plantefelt På toppen av arbeidene er det plantet små busker av bl.a pil og hassel som etterhvert er tiltenkt å gi skygge ut i elva for å bedre fiskens levevillkår. Stien er tenkt etablert litt unna elvekanten for at det beplantede område skal få vokse til og «armeres» av røtter. Tiltaket vil på sikt sikre mer vannføring i meander-svingene ned mot Esso stasjonen. Kanskje bedre stopplasser/ gyteplasser for fisken også.
Bever til besvær I leiremassene i det samme område som elveforbygningen ser vi noen utgravde beverganger. Beveren utgjør jo ikke noen direkte trussel mot fiskebestanden i elva. Dens tilstedeværelse krydrer bare det ellers noe slitte naturopplevelsen i Hølja. I flomperioder blir imidlertid de utgravde gangene fylt med vann, og setter i gang en mye raskere erosjon enn om de ikke hadde vært der. Vi ser at elvebredden raser ut i elva i stort omfang. Vårt mål med elvekantene er at de skal være stabile, og til det trengs det vegetasjon, helst på buskskjikt nivå. Da får Burre bever flytte til et annet sted……
Over murkanten på dammen gikk det bare noen få liter i sekundet. For å være mer nøyaktig gikk det den dagen ca. 0,5 m3 i sekundet i Bjørnegårdsvingen. Så lite vann hadde det vært i flere uker. Likevel hadde det gått noen fisker hvert døgn selv på det lave vannet. Det er ganske så utrolig hva disse vandringsfiskene kan få til hvis de må eller vil. Tight Lines Leif Johansen
Steinlager Det kan nevnes at MM har etter de store veiarbeidene i området har samlet stein i flere år for nettopp å bruke disse til tiltak i elva. Elvegrussmasser er også lagret til bruk i liknende tiltak. Det viser seg i praksis at når slike store arbeider skal gjennomføres kan det være svært vanskelig å finne egnede/lovlige masser. Kostnader Hva kommunen har innvestert i erosjonsarbeidet er vel ikke endelig avregnet, men et løselig anslag kan kanskje komme opp mot en halv million kroner. Vassdragsinnspektøren i kommunen er i dag formell prosjektleder for erosjonsarbeidet, men vi kan vel slå fast at MM har hatt en aktiv rolle i prosjektet. Bra med fisk, Mens vi var og så på arbeidene så vi både laks og sjøørret som viste seg i elva. Overalt så vi små rekrutter fra årets og fjorårets produksjon. Mink Etter å ha hatt vinterens ”Aksjon Mink” i minne spurte Laksnytts medarbeider MM om han hadde sett mink i Sandvikselva i sommer. Nei, det hadde MM ikke sett. Mens vi sto på elvebredden og pratet la MM merke til noen svake bevegelser i vannet under noen busker på andre siden litt lenger ned. Det var ikke fisk sa MM. Laksnytts medarbeider mente det var sjøørret som sto under buskene. Litt senere så vi bevegelser igjen litt høyere oppe. Plutselig ser vi en stor, svart hannmink skynde seg over noen leireflekker og forsvinne bak noe kratt ved elvebredden. For å si det enkelt: Den minken er ikke tilstede lenger! Den hviler på de evige jaktmarker! Lite vann men fisken går Under befaringen var vi også nede og så på Fisketelleren i Franzefoss.
Fisketelleren i Franzefoss
Laksnytt 2013 29
Referat fra medlemsmøte 15. okt. og foredrag med Tommy Egra Medlemsmøtet den 15. oktober, som var det tredje medlemsmøte i år, ble åpnet av Trond Skarpsno, som kunne meddele at medlemstallet i VBS nå var 395 personer. Av disse er det 77 pensjonister. 29 medlemmer er strøket på grunn av manglende innbetaling. Bærum Grunneierlag har sagt opp kontrakten om fiskerettigheter i Sandvikselva som vi hadde sammen med BJF. Nå må VBS forhandle på nytt, men separat. Videre kunne han meddele at fiskeresultatet av laks i Lågen var ca. 115 fisker, som er omtrent det samme som i fjor. Larvik Kommune har meddelt grunneier at det vil bli nødvendig å omregulere området som VBS leier. Det vil blant annet komme krav om dusjer, varmt vann, flere toaletter mm. Grunneier må se nærmere på kommunens innspill. Det er vårt håp om at man finner en fornuftig løsning innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. I tillegg må kontraktene på Uteklev og Wierød fornyes i år mens Hanevold kontrakten løper videre fra år til år. Sjøørretfiske med Tommy Egra Kveldens kåsør var Tommy Egra med kåseriet: Sjøørretfiske i Skandinavia. Egra hadde delt kåseriet i følgende deler: Sjøørretfiskes psykologi, spisevaner, fiskeplasser, spinnfiske, praktisk fiske, båtfiske og «annerledes» fiske. Delen om psykologi, innebærer det å vurdere vindretninger, temperaturer i sjøen, skal det fiskes om morgen eller kveld, osv.
For Tommy Egra har sjøørretsongen i Syd-Norge 4 årstider. Våren: Sjøørret premiere. Da kommer den inn på grunnere og varmere vann for å finne mat. Den er sulten og mager etter vinteroppholdet. Svært ofte bør disse «skiftenøkler» som de kalles, settes tilbake (noe vi kjenner godt fra våre hjemlige sjøørret-farevann) Sommertid: Best om morgen eller kveld/natt. Sluk eller wobbler med sterke farger anbefales. Stang paravan kan brukes, samt bellyboat. Høysesong på noen steder som på Vestlandet og nordover. I Syd Norge blir vannet varmt og da trekker sjøørreten ut på dypere vann. Høst: På denne tiden holder fisken seg nær land når temperaturen i vannet er ca. 6-7 grader. Vinter: I Oslofjord området blir det gjerne en del is. Resultatet blir da isfiske. Det anbefales å fiske ca. 1.5 meter under isen. På Sørlandet og vestover er det gjerne isfritt og da kan man fortsette å fiske med flue og sluk i åpent vann med gode resultater. Matfat: Brisling, sild, tobis, stingsild, kutling, reker, mysis, tanglopper, børstemark, glassål.
Spinnfiske: Enkelt fra land. Bruk gjerne sluk med opphenger eller fluedupp. Fluefiske: Sjøørreten går vanligvis nær land. Det er ofte dumt å kaste langt når fisken står nær land. Fisk gjerne i vifteform. Bruk flytesnøre om natta og husk at fisken tar gjerne hardt. Egra anbefalte varmt en såkalt «glassline» som sin hovedline. Den er saktesynkende. Fiskeplasser: Beror på vann temperatur og vindforhold. Sund med strøm er høyaktuelle. Ser man på Skandinavia, så får man de største sjøørretene i Syd Sverige. Der går det noen kubber av fisk. Det brukes mest flue og sluk. Tanglopper er bra om våren der. I Danmark er det også bra med store kubber, særlig på Bornholm. Her kan det lett blåse opp og da blir det vått og vanskelig å fiske med mindre man bruker vanntette drakter. Man blir ofte værfast på den øya. Det påstås at sammenlignet med Norge så er det ca. 5 – 10 ganger mer fisk i nabolandene. Båtfiske: Her dreier det seg om trolling med mange stenger, vanlig dorging og kast fra båt med sluk eller flue med lodd. Annerledes fiske: Fiske fra brygge gir ofte gode resultater. Når det er ekstremt kaldt og det fryser is i stang ringene, hold ringene under vann et øyeblikk og slå så til stangen så faller isen av. I slike tilfeller når det er ekstremt kaldt, kan man bruke varmeputer i skoene. Kåseriet til Tommy Egra var lærerikt og interessant. Ved hjelp av lysbilder og utlån av forskjellige sluker, fluer etc. fikk man et godt innblikk i utstyr som er høyaktuelt uansett hvilken årstid fisket utføres. Huskomiteen sørget for loddsalg med fine gevinster og servering med kringle og kaffe.
Cuba brothers med en pen jack crevalle
BONEFISH, TARPON og bønda i fra nord Tekst og foto: Morten Nordli
For flere år siden ble gutta mine (Øystein og Erling) og jeg, enige om at vi måtte komme oss til Cuba for å forsøke det sagnomsuste fluefisket i saltvann der borte, og for å oppleve det «ekte» Cuba. Endelig så det ut til å kunne klaffe med hensyn til å ta fri fra jobb, studier osv. våren 2013. Laksnytt 2013 31
Erling med 17 kgs jack crevalle!
Vi kikket igjennom diverse tilbud fra fisketuroperatører uten at vi fant det spesielt interessant. Vi liker oss bedre når vi kan ta styringen på egen hånd når vi er ute og reiser. Derfor satte vi i gang litt research på nettet og på ulike diskusjonsfora. Etter en del frem og tilbake endte vi opp med å ha opprettet personlig kontakt med Roar i BJFF som hadde vært 5 ganger og fisket på Cuba. Deretter med Javier fra Spikkestad, halvt Cubansk, tarpon-crazy (iflg ham selv) og som en innfødt å regne, med et utrolig nettverk der borte. Viktig med forarbeid Takket være disse karene fikk vi en flying start som innbefattet de beste tips om flyreise/opphold, direktekontakt med de beste fiskeguidene, samt utstyr og fluer. Javier lånte oss et knippe tarponfluer, som vi etter beste evne satte i gang med å binde. Vi må også rette en takk til Runar på Nordisk for gode tips og råd. Han har jo til og med en tatovert tarpon på underarmen, så han er helt hinsides. Vi holdt under våren kontakt med guidene for å høre
32 Laksnytt 2013
Øystein kjører så det griner
om fiskeforholdene, og endte opp med å dra på en 14 dagers tur midt i juni. Da var det så nærme sommerferien at også Bente ble med. Det lar seg kombinere på en utmerket måte, da vi bodde på et praktfullt sted med alt en kan ønske seg av fasiliteter. Vil du ha en sydenferie i ultraklassen for alle i familen, kombinert med syke fiskeforhold, så er dette perfekt. Uvant redskap I mai var vi klare til å begynne kastetreningen med enhånds 9 fot # 12 og #10. 10-er’n kom vi fort på talefot med, men 12-er’n var en stabeis. Her gjaldt det å porsjonere treningen uten å pådra seg senebetennelse før vi skulle i ilden for alvor. Vi måtte jo selvsagt ha fluer. Fluene for bonefish og permit fikk vi eksperthjelp av Runar for å finne. Han brukte sine erfaringer fra Florida til å plukke ut for oss. Videre fikk vi kjøpt bindemateriale til «The Toad» , som i flg Javier var den eneste flua som dugde til Tarpon på Cayo Paredon. Runar hadde også Tiemco krok i 4/0 som skulle brukes til å binde denne flua.
Øysteins første bonefish
Mer utstyrspreik Fiskeutstyret skulle pakkes og opptellingen viste: 3 stk 9 fot stenger i klasse 7-8 for bonefish og permit. Stenger vi hadde brukt lenge for sjø-ørret og smålaks. Vi utstyrte disse med laksesneller vi hadde liggende (#9-10), 200 m backing, Airflo Tropical Ridgeline, intermediate snører (guidene ville ikke ha flyt.) Et stk 9 fot #10 for tarpon med en Scierra TX 2 (#9-11) 200 m 50 pund backing og et stk 9 fot #12 for tarpon med Loop Opti Big og 300 m 50 pund backing. Her gjelder det å ha skikkelig bremsesystem på snellene. Her funker det ikke med jalla brems på snella. Fortommer i fluorcarbon med 25 pund bruddstyrke for bonefish og permit, 80 pund (0,80 mm) og 115 pund (1.0 mm) for tarpon . Stålfortom for barracuda og andre fisker med tenner. Reke og krabbeimitasjoner i ulike fasonger for bonefish, permit og baby -tarpon , “ The Toad” i ulike farger for Tarpon størrelse 4/0. Flashy fluer i 2/0 krok for barracuda, jacks og snappers. Her funket også popperfluer i samme størrelse. Autan Myggspray, neoprensko med gummisåler for vading på flatsen, langermet skjorte, solbriller og solkrem i
minst 30 rundt øra og nakken hvis du ikke bruker buff slik guidene gjør for ikke å bli spist opp av sola. De gutta er ute hver dag, så de må dekke seg til. Blitt en litt teit mote blant fiskerne også - spør du oss. Endelig avgårde Yess, da var vi klare for avgang. Norwegian fra Gardermoen til Manchester. Direkte fra Manchester til Cayo Coco på Cuba. 20 min. buss til Cayo Guillermo hvor vi skulle tilbringe 14 herlige dager i karibisk sol og med spennende fiske. Cayo Guillermo var for øvrig stedet hvor Hemingway satt og skrev romanen «Islands in the stream». Vi som har vært der skjønner hvorfor. Hadde vi vært forfattere og ivrige sportsfiskere så hadde vi valgt det samme. Vi valgte å satse på fire hele dager med guide (06001800). Det passet oss veldig bra. Ellers kunne vi bare vasse ut fra stranda der vi bodde og ha det moro med fluestanga. I ferskvannskanalene i jungelen bak hotellet var det flust med babytarpon, så fiske kunne man drive med døgnet rundt. Men som Javier sa før vi reiste: «Pass på å ha ferie, nyt Cuba og ta dere en Mojito».
Laksnytt 2013 33
Og på badestranda: Svære stimer med små byttefisk omkranset av glupske røvere av alle slag. Moro med fluestanga her, hvis man ønsker avveksling fra solsenga og godboka. Kjempeflotte muligheter for lange barbeinte spaserturer også, for å unngå liggesår fra solsenga. Klare for «cast! - cast!» og «strip it, strip it!” Guiden Duniesky hentet oss på hotellet klokken 0600 for å kjøre oss ned til havna der vi også møtte Alex, den andre guiden. Siden vi var tre fiskere måtte vi ha to båter. Først var det myggmiddel, uten tvil lurt å starte med det, da myggen på Cuba var som F-16 å regne i forhold til myggen hjemme. Deretter kom det klar beskjed fra Alex og Duniesky: Ikke noe skjøt på tarponfortommen, her kjører vi hel lengde 1.0 mm, dermed basta! Fluene ble inspisert, tarponfluene ble godkjent, men de rynket på nesa av bonefish/permitfluene, så her ble det deres egne kreasjoner som skulle på. Ok, greit nok det. Så bar det ut i båtene. Instruksjoner om hvordan tilslag skal gjøres osv. ble innprentet. Så bar det ut på flatsen. Erling og Øystein med Alex, og jeg med Duniesky. Et utrolig område. Grunt og klart vann så langt øyet kan se, med enkelte mangrove-øyer, og noen partier med litt dypere kanaler. Det var en del vind, så jeg tenkte at dette kan by på utfordringer for kastingen Etter to minutters kjøring med båten kom sjokket: tarpon rulling, og fisk i 50-60 kgs klassen! “Get the rod, cast- cast “, kommandoen gjallet og en forskremt bonde fra nord ble rett og slett helt forstyrra.
The Toad - begge har vært i Tarpon. 1.0 fortommen er raspet opp
34 Laksnytt 2013
Jeg var ikke mentalt forberedt på at vi skulle komme så fort i det. Fomling var bare fornavnet, det blåste som sagt en del, noe som gjorde kastingen vanskelig. Ut kom etterhvert flua, og ny kommando gjallet: Strip it. Strip-it, come on , strip.strip.. Så lugget det i snøret og en klassisk refleks gjorde at stanga ble løftet til tilslag. «Don’t strike with that fucking rod», og bonden i fra nord ble rødere om øra enn det den steikende sola klarte å skape. Heldigvis, får en nesten si, så forsvant tarponen, slik at vi fikk roet oss ned og gått igjennom litt mer teknikk. Dette er helt klart annerledes, krever øvelse og mental omstilling fra det vi driver med hjemme. Klare for å prøve etter bonefish og permit, kjørte vi videre utover til Cayo Cruz og tok frem 7/8 stengene for. Duniesky har instinkter og øyne som en hegre etter å ha guidet i 21 år. Han fikk umiddelbart øye på 2-3 permits som jeg ved første øyekast ikke så, og bommet selvsagt med noen meter. Så spottet vi inn noen bonefish som til og med jeg så. De fikk flua midt i fleisen og tok så det grein etter. Dæggern for en fart det er i de krabatene. Jeg trodde det skulle være vanskelig å få bonefish, men her fikk vi jammen 7-8 stykker på rappen. De største var ca 2-3kg og backingen forsvant fort utover flatsen , for noen muskelbunter de var. Så fikk vi se noen permits, og fikk en til å ta. Det ble en helsikes kjøring i 20 minutter, dette var moro!!! Fisken ble anslått til å være ca 15 pund (drøye 7 kg), men den steg av rett før vi skulle ta den inn for avkroking. Dette var utrolig gøy. Mens vi holdt på å kjøre permiten, kom det et slagskip av en tarpon sakte og rolig sigende forbi. Guiden anslo fisken til å være ca på 250 pund (125 kg). Han var en stund sikker på at den kom til å ta permiten vi kjørte på, for det skjedde rett som det var, sa han. Noen erfaringer rikere Time etter time med tung redskap og heftig kjøring av fisk medførte krampe i hånd og fingre første dagen. I tillegg var det en utrolig hete utpå flatsen. Hadde det ikke vært for vinden, hadde det vært ekstremt krevende i varmen. Første dag endte altså med store opplevelser og sterke inntrykk, men vi hadde vi faktisk for lite vann med oss, og det merket vi! Vi var råtørste i den stekende varmen. På veien hjem dro vi derfor innom fyrvokteren på Cayo Paredon, som var en slektning av Alex. Her ble vi bedt inn i et utrolig enkelt husvære på iskaldt vann, kaffe og fersk hummersalat. De har i praksis ikke noe materielt, Cubanerne, men hjerterom har de i fullt monn. Kontrasten mellom hotellet og fyrvokterboligen var stor der vi møtte Bente i baren for å akklimatisere oss og
Morten med pen bonefish
fortelle om dagens opplevelse. Buccanero, det cubanske ølet smakte utrolig bra. Vi fikk tre dager til med guidet fiske og det blir vanskelig å gå i detalj på alt. Oppsummert så er det en ting å si: det var fantastisk! Vi fikk ikke landet tarpon, men vi fikk kjørt på dem, og kjent kreftene. Særlig Øystein hadde den heftigste kjøringen med noen utras og hopp fra en 50- 60 kgs som ikke kan beskrives. Om bord i båten var det hyl og leven fra meg og Duniesky under hele seansen. Helt rått. Dessverre var kameraet gått tom for batteri, helt typisk. Ellers fisket vi litt ut på revene og fikk bøttevis med barracuda. Den største på ca 12 kg. Jeg kroket en wahoo på ca 1,5 meter, og det ga skikkelig musikk i snella og 12-ern fikk skikkelig flex. Erling landet en jack cravalle på 17 kg etter en uhorvelig batalje. Vi fikk også red og yellow snappers i megaklassen. Selv fikk jeg en permit variant som visstnok var uhyre sjelden å få på flue. Det helt klart at vi var nybegynnere og idioter i dette gamet her. Det hjelper ikke å ha turnert nordkalotten i en mannsalder med fettfinner, sei og torsk.
Vi har lært vår lekse, og akter å komme tilbake til Cuba med fornyet styrke. Det er helt klart. Litt ettertanke…. Fire dager med guidet fiske var helt fint. Resten av tiden tilbragte vi med strandliv og turer rundt på Cuba med leiebil. Barndomskameraten til en av guidene var manager på hotellet og stilte som sjåfør og guide. Det var en opplevelse som satte spor. Gårdbrukerne pløyde jorden med okser. Treplog- ryttere til hest var helt vanlig. Biler var det lite av. Folk tok seg frem til fots, haiket eller ble kjørt i hest og kjerredrosjer. De som jobbet på jordbrukskollektivene ble fraktet rundt i kvegvogner. De bilene som fantes var stort sett 60 -70 år gamle amerikanere. En og annen sliten Lada og noen nyere kinesiske varianter var å se. Cubanerne eier ingen ting. Vi ga fra oss det vi ikke trengte av klær og stæsj og guidene fikk litt fiskeutstyr, noe som er umulig å få tak i for dem på Cuba. Alt dette ble det satt stor pris på. Hasta la Vista !!
Morten Nordli
Laksnytt 2013 35
B
RETURADRESSE Vstre Bærum Sportsfiskere Boks 371 1301 Sandvika
HELSEARTIKLER EMBALLASJE KONTOR & DATA STORHUSHOLDNING KONTORMØBLER DESIGN GRAFISK PRODUKSJON WEBUTVIKLING PROFILERING
www.etn.no Norengros Erik Tanche Nilssen AS Hagebyvn. 26. Pb. 2560, 3702 Skien – 35 90 40 00
Vi sponser skigutta!