Laksnytt nr 1 vår 2014 trykk

Vår / høst

Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere

Nummer 1 2014

Foto: Edith Skarpsno

Oppslagstavla

Vår / høst

Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere

Nummer 1 2014

Medlemsmøter og aktiviteter Tirsdag 8 april: Bruktkveld på Mølla kl. 19.00. Kjøp og salg av brukt utstyr. Her kan du gjøre kupp!

Onsdag 14. mai / torsdag 15. mai: Dugnad Sandvikselva Lørdag 9. august; Laksefestival i Lågen

Tirsdag 29 april: Medlemsmøte. Jens Olav Flekke fra Redd Villaksen Tirsdag 6. mai: Demokveld på Mølla. Demonstrasjon og prøvekasting av nytt utsyr.

(Ikke avklart hvem som kommer) Lørdag 31. mai - søndag 1. juni: Dugnad i Lågen

Fredag 3. oktober – søndag 5. oktober: Harrtur til Kvile Camping i Glomma Tirsdag 14. oktober: Medlemsmøte på Mølla kl. 19.00 Søndag 19. oktober: Langåratur med Rigmor Følg ellers med på VBS Facebooksider

Vierødfossen, Numedalslågen Foto: Leif Johansen

Fiskekort

Fiskekort for Sandvikselva og Lågen kan hentes på Mølla i perioden 8. april til 27. mai.

Husk betalt Fiskeravgift.

Styret, Vestre Bærum Sportsfiskere 2013

Innhold Oppslagstavla..................................................................................................................3 Redaksjonen har ordet.......................................................................................4 Lederen har ordet......................................................................................................5 Jubilanten..............................................................................................................................6 Årsberetning Vestre Bærum Sportsfiskere..............................7 Årsrapporter og årsberetninger....................................................... 8-9 Lågenkomiteens årsrapport......................................................... 10-11 Referat fra generalforsamlingen.............................................. 12-13 Videoregistrering av laks og sjøørret................................. 14-18 Den facsinerende lakseflua.......................................................................19 Årskalender.......................................................................................................... 20-21 Mannen som revolusjonerte fluefisket etter laks.................................................................................................................. 22-25 Julemøte med Svein Rødbergshagen.......................................26 Sjøfisketur til Langåra.......................................................................................27 Referat fra medlemsmøte...........................................................................28 Storsatsing på sportsfiske fra NJFF.............................................29 Krypsiv, en fare for fiske i elver og vann..................................30 Floymerking av sjøørret i Sandvikselva.....................................31 Hvordan blir man Harrkonge på et blunk?............... 32-35 2 Laksnytt 2014

Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem

Trond Skarpsno Terje Halvorsen Edith Skarpsno Svein Erik Tømmernes Roy Finjarn Trond Ingeberg Sverre Hopstock dahr Thore Brandbu Gunnar Opsahl

trond.skarpsno@hotmail.com 67 13 71 15 terhalv@online.no edith.skarpsno@hp.com 67 13 71 15 sveinerik.tommernes@gmail.com 22 14 93 43 royafi@online.no trond.ingeberg@gmail.com shdahr@live.no 67 53 01 60 thibra@online.no 95 98 73 76 gu-opsa@online.no 67 13 33 82

NR. 1- 2014- 43 Årgang Vestre Bærum Sportsfiskere Boks 371, 1301 Sandvika - Tlf : 67 13 75 71

E-post til redaksjonen: laksnytt@yahoo.no Leder: Leif Johansen, mob. 966 25 867, e-post: jospo@online.no Layout og trykk: Erik Tanche Nilssen AS www.etn.no

Medarbeidere Steinar Paulsen, mob. 905 44 697, arbeid 66 79 22 00, steinar.paulsen@njff.no Stig Omholt-Jensen, mob. 928 66 297, e-post: stig.omholt.jensen@gmail.com Morten Bakken, mob. 932 67 929, e-post: morten.bakken@gmail.com

91 83 51 25 99 21 30 43 97 05 78 78 99 47 92 37 95 25 56 24 91 30 36 78 91 17 90 91 94 97 87 59 93 20 37 70

www.vb-sportsfiskere.no

Tore Westgård, mob. 908 77 087, e-post: t.west@online.no Tom Skyrud, mob. 413 94 793, e-post: tsk@rcn.no Roar Løken, mob. 412 76 062, e-post:loomis_99@hotmail.com

Laksnytt 2014 3

Redaksjonen har ordet Den «store» fiskesesongen nærmer seg, sommeren. Det blir en del å gjøre fremover mht å klargjøre redskapen for forhåpentligvis mange turer ut i naturen med fiskestang.

Men innimellom så ta deg tid til å lese Laksnytt nr 1, vårutgaven 2014, som du nå holder i hånden. Bladet kan også tas med i sekken på fisketur, kanskje det står noen tips der som du kan få bruk for akkurat der du er!

Denne utgaven preges jo av alle rapporter fra styret og komiteer som ble fremlagt til generalforsamlingen 2013.

Selv om det for mange er gammelt nytt så har ikke dette vært publisert før, så sørg for å få lest igjennom sakene.

Redaksjonen diskuterer ofte hva medlemmene ønsker skal stå i bladet av redaksjonelt stoff. Vi forsøker så godt vi kan med å få frem noe interessant, men vi vet ikke hva majoriteten ønsker å lese. Er det behov for en leserundersøkelse?

Men det vi vet er at det er mange av våre medlemmer som har noe på hjertet om et eller annet fiske eller foreningsrelatert emne. Det hører vi jo over kaffekoppen på Mølla om tirsdagene.

Så kom gjerne med tips til redaksjonen, eller skriv en «snutt» selv.

Nye medlemmer vil få et ekstra Laksnytt av en tidligere utgave sammen med dette nummeret. Kall det gjerne en «velkomstgave», men det gjør det lettere for nye medlemmer å sette seg inn i VBS`s sitt liv og virke.

Ellers så arbeider vi nå med malen til ny hjemmeside for VBS. Det blir en ny og mer moderne side. Det må bli lettere å finne frem, nyheter vises på en framside og ha linker til vannstander, været etc, og facebook, pluss selvsagt mye annet.

En mer utførlig sak om den nye hjemmesiden vil komme i neste nummer.

Stoff til høstens nr. av Laksnytt bør vi ha innen 30.

09.14. Du har allerede allerede en ide i tankene? Fint, kom med den.

Fiskesesongen nærmer seg. Styret har de siste ukene jobbet med å forberede sesongen både for Sandvikselva og Numedalslågen. I denne forbindelsen har representanter fra styret hatt fellesmøte med Bærum Jeger & Fisk sammen med lederen for Sandvikselvkomiteen. Planlegging av dugnaden i Sandvikselva, samt oppsyn i Sandvikselva ble satt på agendaen for dette møtet.

Styret vil minne om Generalforsamlingsvedtaket 2013 hvor det ble vedtatt av medlemmene at manglende innlevering av fangstrapporter innen fristen fra de som har fått utstedt fiskekort for Sandvikselva, vil medføre at man for neste sesong ikke vil få fiskekort for Sandvikselva.

Det er viktig at alle får med seg denne endringen og leverer fangstrapportene sine innen fristen, også om du ikke har fått fisk/har fisket.

Før fiskesesongen i Lågen starter, er det en rekke oppgaver som må gjøres. Det er bl.a. viktig at vi får nok interesse/påmelding for å dekke våre økonomiske forpliktelser mot grunneierene.

I år har interessen for fiskekort vært noe lavere enn i fjor.

God sommer og «skitt fiske».

Tight lines Redaksjonskomiteen

VBS ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Adelsjan Bakijev

Bjørn-Rune Hansen

Lars Erik Haugen

Pål Armand Iversen

Per Brukaas

Gøran Møller Christiansen

Bjørn Tyrihjell

Vidar Mørch

Per-Ivar Thune

Just Sundt

Asle Martinsen

John Birkelund

Øivind Martinsen

Halvor Borchgrevink

Stian Hansen Løken

Kenneth Hansen

Preben Bekkelund

Kjell-Oddvar Nordby

Thomas Lauritzen

Albin Kjos

Oddvar Kjelsrud

Vidar Numme

Ketil Eriksen

Harald Bern

Steffan Daniel Bos-Haugen

Ketil Krohn Venås

Haakon Andersen

Janis Dinvalds

Even Lauvsnes

John Kjeken

Stein Erik Stenersen

Magnus Stuve Thomassen

Eivind Hagen

Tomm Audun Skjerstein

Dag Øivind Ingierd

Stian Johansen

Jørgen Tangerud

Carsten Boe

Kristin Bøe

4 Laksnytt 2014

Lederen har ordet

Vi vil også i år arrangere en åpen dag for medlemmer som ikke har fisket i Lågen tidligere. De som melder sin interesse og møter opp denne dagen, vil få en omvisning på fiskerettene våre. Det vil også være mulighet for å prøve fisket i noen timer denne dagen. Ellers vil jeg minne om 48 timers gratis prøvefiske i Lågen for medlemmer som ikke tidligere har hatt fiskekort i Lågen. Disse 48 timene kan ikke deles opp, men gjelder sammenhengende.

Larvik Kommune har tidligere sendt varsel til grunneieren om at arealet vi leier i Numedalslågen, ikke er regulert til campingplass og har fremmet krav etter forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003, §14,3. Forskriften er hjemlet i lov av 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Kommunen legger til grunn at arealet som vi leier, er meldepliktig

etter§ 14. Her står det «der allmennheten har adgang eller mange mennesker har adgang». Vi mener at arealet som vi bruker/leier, faller utenfor det forskriften er ment å omfatte. Kommunen har en annen oppfatning og har bedt grunneieren om en plan og tilbakemelding om hvordan man vil løse de varslede kravene. I dialog med grunneierne har kommunen gitt uttrykk for at de muligens vil vurdere størrelsen på- og omfanget av sine fremsatte krav.

Det forventes en tilbakemelding fra kommunen om dette i løpet av de nærmeste månedene.

Kjøkkenet på Mølla er allerede renovert med nye skap og benkeplater. Neste «Møllaprosjekt» er å skifte ut gulvbelegget i møtesalen. Vi har lagt ut jobben på finn.no og fått ca 30 svar. Vi har invitert de som er interesserte i å påta seg denne jobben til et befaringsmøte på Mølla 18/3. Anbudene vil deretter bli gjennomgått av styret og en beslutning om valg av leverandør vil bli tatt.

Planen er å skifte gulvbelegget ila sommeren slik at alt er ferdig til Mølla åpner igjen i oktober.

En annen sak som styret er opptatt av, er status for utarbeidelse av ny hjemmeside.

Det ble bevilget penger til på generalforsamlingen i 2012. Kontrakt er nå tegnet med leverandør, og jobben med å få opp en ny hjemmeside pågår for fullt.

Ellers har vi en oppfordring til alle medlemmene: Dersom du flytter, er det viktig at du melder adresseforandring til foreningen.

Vi får hvert år en mengde medlemskontingenter i retur p.g.a. «Ukjent/Ny adresse ukjent». Vi prøver så godt vi kan å få kontakt med disse medlemmene og løse dette snarest mulig. Enkelte ganger er det ikke mulig å få kontakt med vedkommende dette gjelder slik at vi kan rette opp adressen.

I disse tilfellene vil den det gjelder, bli slettet som medlem. Dessverre!!

Uriktige adresser påfører foreningen unødvendige ekstrautgifter.

Styret har i mars 2014 utnevnt følgende representanter med varamenn til Brukerrådet for fisk i Bærum kommune: Bjørn Evje med vara Finn Giæver og Petter Birkheim med vara Trond Ingeberg.

Styret takker Ivar Munitz og Stefan Obel for det arbeid de har nedlagt som representanter i rådet.

Bærum Natur-og friluftsråd har sammen med Skui Vel og Naturvernforbundet i Bærum tatt initiativ til et møte om revitalisering av Bærum Elveforum.

På møtet ble det diskutert hvordan Nye Bærum Elveforum kunne organiseres, og hvordan samarbeidet med de andre aktørene kunne utvikles. Undertegnede ga klart uttrykk for at samarbeidet mellom Brukerrådet for fisk og Nye Bærum Elveforum må være klart definert. Under denne forutsetning håper jeg at dette samarbeide vil være til nytte for fisken og elvene.

Foreningen har behov for at flere av medlemmene som ikke tidligere har hatt et verv i foreningen, vil være med å utføre en jobb for VBS. Det er de samme “travhestene” som går igjen år etter år. Er du nytt medlem, er dette en utmerket måte å bli kjent med foreningens arbeid og våre medlemmer. Ta gjerne kontakt hvis du kunne tenke deg å utføre en jobb for foreningen. Ønsker dere alle en riktig god sommer og skitt fiske.

Trond Skarpsno Leder

Laksnytt 2014 5

38

VESTRE BÆRUM SPORTSFISKERE

på din side

Fredag 10. januar 2014

jubilanten

Kjenner du noen i Asker eller Bærum som fyller runde år og som du mener Budstikka bør skrive om?

Tips meg gjerne på:

STYRETS ÅRSBERETNING DRIFTSÅRET 2013

mette.sjolie@budstikka.no eller ring 951 05 720

Møter.

Det er avholdt 11 styremøter i perioden.

Vi har hatt 1 møte med Redaksjonsog Mediakomiteen ifm arbeidsplan for komiteen.

Ellers har styret stått for gjennomføring av: Møte med komiteene.

Møte med valgkomiteen.

Informasjonsmøte for nye medlemmer.

Fellesmøte med BJFF.

Medlemsmassen i VBS: Det er i driftsåret 2013 registrert 39 nye medlemmer.

27 medlemmer er slettet i 2013 grunnet manglende innbetaling 6 medlemmer har meldt seg ut ila 2013 5 medlemmer døde ila året 1 medlem er flyttet utenlands og er slettet.

Fordeling av medlemsmassen: Medlemmer totalt er 395.

299 rene seniorer og 77 pensjonister.

Juniorer : 11 medlemmer. Vi har 7 hedersmedlemmer, 1 æresmedlem og 1 livsvarig medlem. Jeg kan nevne at vi er 26 kvinner i foreningen.

Aktiv: Fiskesesongen begynner 1. juni og varer til 1. september for Trond Skarpsno. Når det ikke er sesong trener den aktive 70-åringen på et treningssenter tre ganger i uken. Han er også en ivrig supporter av Haslum håndball, der sønnen Tom-Eirik er trener.

FOTO: eVA GROVen

Den store fiskelykken 70 år. Fisking er Trond Skarpsnos lidenskap.

Det blir fort litt fisk i fryseren, når man fisker hele sommeren.

Den første fisketuren Trond Skarpsno var med på, husker han godt.

– Jeg var nok ikke mer enn fem-

fakta 70 år Navn: Trond Ingar Skarpsno.

Fødselsdato: 11.01.1944.

Bosted: rykkinn.

Oppvokst: Høvik.

Sivilstand: Gift med Edith (62).

Barn: Janne (47), Hege (40) og TomEirik (32).

■ tidligere yrke: Spesialkonsulent i Bærum kommune. Vannverksarbeid.

■ Hobbyer: Fiske, trening og håndball.

■ ■ ■ ■ ■ ■

6 Laksnytt 2014

seks år, og vi fisket i Lysakerelva.

Den gangen var det mye fisk i elva, så vi fikk en del fisk.

En skikkelig fisker må jo ha sin egen fiskestang, det gjaldt også for unge Skarpsno.

– Jeg fikk en flott fluestang, og lykken var stor, mimrer han.

rensning i Sandvikselva og andre vassdrag. Jeg traff folk som fisket mye, og slik ble stang, snøre og agn funnet frem igjen.

Skarpsno meldte seg inn i Vestre Bærum Sportsfiskere, og har vært leder der i mange år. Foreningen har cirka 400 medlemmer.

Laksefiske er – Det er et fanEn livsstil tastisk flott miljø aller mest der, og jeg har Fiskeinteressen moro, synes jeg. fått mange venskulle ikke ta helt ner gjennom fisav i barndommen.

TroNd SKArpSNo kingen. Det har Det ble mye idrett i årene som fulgte. blitt en livsstil, og – Det gikk i fotball, bandy, hoc- laksefiske er aller mest moro, forkey, friidrett og slalåm. Men det teller 70-åringen og smiler skøyvar nok fotball som lå mitt hjerte eraktig. nærmest, forteller han.

Det skulle gå nærmere 30 år før Fisker med kona den aktive idrettsmannen skulle Numedalslågen og Orkla i Sørbli hektet på fisking.

Trøndelag er et par av elvene som – Det var litt tilfeldig. Jeg hadde får hyppige besøk av den ivrige fisfått meg jobb i Bærum kommune keren i sommermånedene. og jobbet blant annet med foru– Jeg fisker hver dag i tre måne-

«

der, da bor jeg i campingvogn.

Kona fisker også, ja hele familien fisker, gliser han.

Skarpsno mener det er viktig å kunne ta seg helt fri.

– Det trenger ikke å skje så mye hele tiden. Det å være ute i naturen og nyte naturopplevelser gir meg mye, sier han.

Fisken han får på kroken i løpet av sommeren, fryser han ned eller gir bort til venner.

– I høst fikk jeg en laks på 11,6 kilo, og det var en stor opplevelse.

Det tok nesten 45 minutter før ruggen var trygt på land, forteller dagens jubilant med stor innlevelse.

– Drømmen er å få størst mulig fisk.

Om noen få måneder blir drømmen kanskje oppfylt? Skitt fiske, Skarpsno!

Eva Groven eva.groven@budstikka.no

5 kjappe

1

– Hvordan skal du feire dagen?

– Jeg vet faktisk ikke. Jeg aner ikke om det blir noen overraskelser.

2

– Hva ønsker du deg?

– Seriemesterskap til Haslum håndball.

3

– Ditt beste bursdagsminne?

– Jeg husker med glede 50-årsdagen min med 70 gjester. det var veldig moro.

4

– Den fineste presangen?

– da jeg fylte 60 år, fikk jeg en fotballtur til London. Jeg fikk sett fotball og besøkt gamle fotballvenner.

5

– Din favorittbursdagskake?

– «Mors spesialitet». Halve kaken med sjokolade og eggekrem, og den andre halve med krem og syltetøy.

Fiskekort Sandvikselva for ikke medlemmer .

Fiskekortene ble i år solgt i våre lokaler på Mølla på noen tirsdager som annonsert i Budstikka.

Utenom annonserte salgsdatoer, ble det ikke solgt noen fiskekort. Dette er i tråd med Generalforsamlingsvedtak gjort i 2012.

Dugnad.

Som tidligere år ble dugnaden avholdt over to dager og ledet av Sandvikselva

komiteen i regi av Bærum Kommune.

Inntekten for årets dugnad ble delt med BJFF.

Numedalslågen. Årets kortsalg til våre medlemmer ble større enn budsjettert.

Vi har generert et betydelig overskudd som vil komme godt med i framtiden.

Styrets drift.

2013 har vært et spesielt år for styret.

Vår kasserer var alvorlig syk i nesten hele driftsåret, men vi kom oss over kneika alle sammen. Spesielt er vi glade for å ha Tømmernes tilbake i fullt driv.

Samarbeidet i- og fordelingen av oppgaver innad i styret, har vært viktig i denne perioden.

Jubileumsboka.

Boka var ferdig i desember 2012. Salget av bøkene har ikke nådd de store høyder. Den er markedsført ettertrykkelig i lokalpressen og levert ut til lokale Bibliotek og inngår nå i «lokalhistorisk samling» på Bekkestua bibliotek.

Mølla Som alle har sett, har vi pusset opp kjøkkenet med nye skap pg benkeplater og nytt gulvbelegg i kjøkkendelen.

Takk til de ildsjelene som jobbet gjennom sommerferien for å få dette ferdig til Mølla åpnet igjen i oktober.

Vi har i lang tid hatt en sak gående med Bærum Kommune Eiendomsforvaltningen for å få et låsesystem for hoveddøra nede som dekker vårt behov. Møte med Trygge Rom er berammet til uke 49. Håper vi endelig kan får en løsning på dette.

Fisket i Sandvikselva sesongen 2013 Sandvikselva har i 2013 vært preget av lav vannføring gjennom mesteparten av sesongen. En liten flom i begynnelsen av juli, gjorde at det gikk opp en del fisk, slik at vi hadde noe å fiske etter. Neste flom kom i midten av september, og da ble det fart i fisket. Totalt ble det fisket ca. 100 laks og 350 sjøørret. Etter sesongslutt med mer vann i elva er det observert mye fisk, og til dels stor fisk i elva. Dette lover lyst for fremtiden. Totalt har 238 medlemmer tatt ut fiskekort i elva, og det er registrert ca. 1000 fiskedøgn. Som vanlig mangler mange fangstrapporter, 23% har ikke levert innen tidsfristen. Noen har levert rapportene lenge etter fristens utløp. Disse blir verdiløse da det totale fangstresultatet allerede var oversendt Fylkesmannen.

Framtiden For å drive foreningens mange aktiviteter framover på en god måte, kreves en innsats fra dere som i dag påtar dere et verv i en av komiteene. Vi vil minne om Årskalenderen som annonseres i både Laksnytt og på vår hjemmeside, samt sendes til samtlige medlemmer i begynnelsen av hvert år. Les kalenderen og merk av viktige datoer for de arrangementene dere skal være med å gjennomføre.

Styret vil til slutt takke alle i våre komiteer og enkeltpersoner for innsatsen og samarbeidet i inneværende periode.

For Styret i Vestre Bærum Sportsfiskere Edith Skarpsno Sekretær

REPRESENTANTSKAPETS ÅRSBERETNING FOR 2013 Representantskapet har i 2013 bestått av: Kjell Gjerholm, Tore Westgård, Knut Holager, Per Christiansen, Alf Henning Sørensen, Leif Johansen, Arnt Bakken og Erling Nygård som varamedlem.

Representantskapet har i løpet av året avholdt fem møter, og har behandlet følgende saker: - Konstituering av representantskapet for 2013

- Behandlet to disiplinærsaker.

- Ledet valgkomiteen.

- Gjennomgått foreningens årsregnskap.

Arnt Bakken - Ordfører

Laksnytt 2014 7

Årsrapport Huskomiteen 2013 Hus komiteen har den store glede å presentere og tilby fiskeforeningens medlemmer et nytt kjøkken. Roger Stensrud og Terje Halvorsen har brukt og tilbrakt store deler av sin fritid i sommer med å jobbe for at det nye kjøkkenet skulle være klart til åpningen av Mølla. Arbeidet har innbefattet demontering av det gamle kjøkkenet og montering av det nye. Ingen ting går av seg selv. Så de to «herrer» har sørget for måling for at det nye kjøkkenet skulle passe inn der det gamle kjøkkenet som ble revet. Videre transport av flatpakket kjøkken til Mølla.

En stor takk til Trond Ingeberg som har tatt seg av det elektriske arbeidet. Dag

Petter Kleve som stengte vann og sørget for tilkoblingen til vårt nye kjøkken. Takk til Thore Brandbu og Gunnar Opsahl som har også bidratt med å hjelpe til med monteringsarbeidet. Ellers så takker jeg hele vår flotte hus komité med felles innsats i det å rydde, kaste gammelt kjøkken. koste, vaske ets. Velkommen alle medlemmer til en ny sesong på Mølla.

Vi har også sørget for at Mølla gjennom hele året har vært åpent. Lokalet har vært rent og hyggelig.

Til julekaffemøtet pyntet vi juletre, serverte kaffe, kringler og julekaker. Vi har gjennomført de faste årlige medlemsmøtene, Generalforsamling og bruktkveld og

Årsberetning tur- og aktivitets komiteen 2013

ikke minst leiet ut Mølla. Nevner at hver gang vi leier ut Mølla foretar vi på forhånd ekstra og grundig vask og rydding av lokalet. I tillegg vask av trappen. Dette for at vi ønsker at lokalet skal være innbydende for den eller de som leier lokalet.

Benytter anledningen til å takke den erfarne og sammensveisete og trofaste Huskomiteen for flott innsats.

Komiteen er: Terje Halvorsen, Tore Westgård, Kjell Gjerholm, Per Meiland, Gunnar Opsahl, Tore Brandbu, Svein Arne Skaug, Morten Ledsaak og Erling Terje Nygård Hilsen Erling Terje Nygård (leder av Huskomiteen)

Årsrapport for Sandvikselvakomiteen 2013 Komiteen har bestått av: Petter Birkheim, Arnfinn Otterstad, Roger Stensrud, Willy Ovesen, Johan Fredrik Kuenholdt, Tom Johansen, Morten Nilsen og Arnt Bakken.

Vi har avholdt et møte.

Vi startet året med en minkaksjon ledet av NJFF Akershus. To av komiteens medlemmer: Tom Johansen og Morten Nilsen deltok fra VBS. Sammen med fire medlemmer fra BJFF ble det røktet feller som ble plassert strategisk langs Sandvikselvavassdraget. Fellene stod ute i hele februar, men dessverre med magert resultat. Null mink.

Et uforutsett problem var at musa spiste åtet. Om prosjektet blir videreført har vi ikke hørt noe om.

Årets dugnad ble gjennomført 8 og 9 mai.

33 møtte første dag (21 fra VBS og 12 fra BJFF), og 11 dagen etter (9 fra VBS og 2 fra BJFF). Regn og kaldt vær på første dag, men godt oppmøte. At såpass få møtte andre dag skyldes vel at det var Kristi Himmelfartsdag, men vi hadde i alle fall oppholdsvær. Som vanlig ble det plukket mye søppel og vi hadde båt ute i Hølja for å fjerne utoverhengende trær og fjerne plast langs elvebredden. Det ble også ryddet frem en del fiskeplasser.

Må få gi litt skryt til vårt nye medlem Tom Johansen som har lagt ned mye jobb i elva i hele sommer, og fjernet vindfall langs

hele vassdraget og kontrollert fiskekort på jevnlig basis.

Vi har ikke hatt så mye vann i elva i sommer, men på de få flommene vi har hatt har det kommet bra med fisk. På slutten av sesongen kom det mye laks og ørret. Var selv og fisket med flue i Hølja siste uka, og det var mye og stor fisk å se.

Sammen med fiskekortet ble det i år utlevert en informasjonsbrosjyre om hvordan behandle fisk som skal settes ut. Det ser ut til at den har blitt etterlevd og det setter vi stor pris på.

Arnt Bakken – Leder Sandvikselvakomiteen.

FANGSTRAPPORT SANDVIKSELVA Fanget laks antall: 62, vekt 161kg.

Gjenutsatt laks antall 42, totalt 104.

Fanget sjøørret: antall 85, vekt 133 kg.

Gjenutsatt sjøørret: antall 218, totalt 303.

Det ble utsatt en hunnlaks på 11.1 kg.

Største laks ble fanget av Tom Johansen, vekt 7,8 kg.

8 Laksnytt 2014

Laks

Antall

Sjøørret

Antall

Fanget

62

Vekt

Fanget

85

Fanget og gjenutsatt

42

Fanget og gjenutsatt

218

Totalt fanget

104

Totalt fanget

303

161 kg

vekt

133

Årets tur- og aktivitetskomité har bestått av: Terje Vågsdal, Dag Petter Kleve, Thomas Larsen , Børge Iversen, Thore Brandbu

Søndag 10/03: Pilkekonkurranse Steinsfjorden. Det var 14 seniorer og en junior som møtte til en kald dag, men sola kom opp og det varmet.

Tirsdag 17. desember ble det avholdt medlemsmøte i samarbeid med huskomiteen. Ca. 50 medlemmer var til stede. Kveldens kåsør var Børge Iversen som snakket om og viste video fra forskjellige elver hvor våre medlemmer var aktører.

Nr.1: Dag Petter Kleve med 3,04 kg. (største abbor fikk Dag Petter på 1,004) Nr.2; Thomas Larsen -------2,50 kg.

Nr3: Ronny Johannesen-----2,42 kg Junior Anders fikk en abbor som han fikk premie for.

Søndag 10. februar isfiske på sjøisen: det var 14 stk. som møtte til en stor utfordring da det hadde vært dårlig med fiske hele vinteren, men noen fikk.

Tirsdag 23/04. Medlemsmøte avlyst ingen foredragsholder.

Tirsdag/onsdag 14-15/05: fluekastekurs Kadettangen: Det ble 9 stk. som deltok på årets kurs, med 2 dyktige kursledere. takk til Gerhard Schive og Thomas Larsen.

Nr.1: Henrik Bulling. 2,5 kg Nr.2: Dag Petter Kleve 2,2 kg Nr.3: Frode Kristiansen 0,93 kg.

Nr.4 Thore Brandbu 0,99 kg.

Lite fisk, men en ok tur med avslutning med pølser og drikke.

Tirsdag 26/02: ble det holdt medlemsmøte på Mølla. Ca.35 var møtt fram.

Dagens kåsør var Hjalmar Eide, fylkessekretær i Akershus NJFF som snakket om bekker og elver i indre oslofjord.

Fredag 4/10 til søndag 6/10 Harr tur Glomma: Vi var 11. stk som skulle prøve å få kruset. Lørdagen begynte med regnvær, men det klarnet opp når fisket begynte.

Resultatet ble som følger: Nr.1: Tom Skyrud : 756 Gr. Nr.2: Ole Kilstie : 370 Gr. Nr3: Tore Westgård: 317 Gr. Meget hyggelig tur.

RED/MEDIAKOMITEENS ÅRSRAPPORT 2013 Komiteen har bestått av Stig Omholt - Jensen, Sverre Hopstock Dahr, Steinar Paulsen, Tore Westgård, Espen Schive og Morten Bakken.

Etter forrige generalforsamling meldte Bjørn Evje seg til tjeneste som journalist.

Komiteen har hatt 8 møter der vi har arbeidet med stoff til bladet, arbeidsfordeling og produksjon av bladet, drift av hjemmesider og Facebooksider. Skriving og redigering av stoff foregår hjemme hos den enkelte, og blir så drøftet i fellesskap på møtene.

Komiteen har skrevet, redigert, fått trykket, adressert og som avtalt

utsendt 2 utgaver av Laksnytt i år.

Dagens hjemmesider har også fortløpende blitt oppdatert.

Forslag om å oppgradere og modernisere hjemmesidene til et system som vil bli lettere å administrere, ble presentert styret i våres.

Dette ble godkjent, men arbeidet har ikke gått som forventet. Nå i høst er det satt større fremdrift på prosjektet og målet er at nye hjemmesider skal være oppe på nyåret 2014.

Redaksjons/mediakomiteens drift har vært i henhold til budsjett.

For red/mediekomiteen Leif Johansen

Tirsdag 15/10 medlemsmøte. Det var ca 35 stk. fremmøtte som fikk med seg dagens kåsør som var Tommy Egra som snakket om Sjøørretfiske i Skandinavia.

Han tok for seg sjøørretfiske til alle årstider, utstyr, plasser, båtfiske og temp. i fjorden.

Meget interesant foredrag. Avslutning som vanlig med kaffe og kringle.

Søndag 20/10 tur Langåra: Dagen startet bra med ok vær. Det var 18 stk som skulle prøve lykken, men med lite fisk i fjorden så det ble en del leting, men det ble da noe makrell og torsk.

Nr. 1: Tom Johansen 11,40kg.

Nr. 2: Bjørn Evje 11,39 kg.

Nr. 3: Run Bjørnestøl 3 kg.

Nr.4:Terje Halvorsen 2,9 kg.

Nr.5:Thomas Larsen 2,44Kg. Nr.6: Roger Stensrud 1,56 kg Avsuttet med pølser og drikke.

Takk for i år (vi bør jobbe litt mer for å få til en røye tur) For tur og aktivitets komiteen Thore Brandbu

ÅRSRAPPORT JUNIORKOMITEEN 2013 Komiteen har bestått av Gunnar Opsahl, Steinar Christensen, Harald Økern Jensen Årets første tur var den 4. 11. 12. Det var på Langåra sammen med seniorer. 2 stk. møtte.

Benjamin fikk tre torsker pluss en knurr. Jonas Brun fikk en flyndre. Første møte med fluebinding var torsdag den 7. februar. Da møtte Benjamin og en ny junior Anders. Det ble servert som vanlig pizza.

Leif Johansen tok bilder av de to som møtte.

Dette ble året eneste oppmøte av juniorene.

Håper på mer trøkk fra flere juniorer i det nye kommende året.

Skitt fiske!

Juniorgruppa - Gunnar Opsahl

Laksnytt 2014 9

LÅGENKOMITÉENS ÅRSRAPPORT 2013 FISKEREGLER OG MIDTSESONGSEVALUERING 2013: FØLGENDE FISKETIDER GJALDT: Numedalslågen (fra utløpet i sjø til og med Holmsfoss)

15. mai - 20. august

Numedalslågen (oppstrøms Holmsfoss til Hvittingfoss)

1. juni- 31.august

For sportsfisket var det fastsatt en kvote på maks 2 laks pr. døgn og 7 laks pr. sesong. Døgnkvoten gjelder for perioden kl 24-24. Årskvoten gjelder også Hagnesvassdraget. Når kvoten var full for enten døgn eller sesong, skulle fisket opphøre (for alltid å ha mulighet til å ta opp skadd fisk innenfor kvote).

kg ble tatt av Per Meiland. Begge ble tatt på Skjæret på mark.

Grisefesten ble i år arrangert 22/6 med 27 deltagere.

De to største laksene tatt på fluestang i Numedalslågen ble i år fisket på våre vald Naugslågen og Utklev, vekt 11,6 kg og 11,5 kg. De heldige var undertegnede og Petter Narten.

Skinkene var som vanlig preparert og klargjort for grilling av Thore Nilsen i Høvikveien Kjøtt. Vår ”Chef ”, Gunnar ”Grill” Opsahl sto for grillingen og skinkene ble prima. Nok et vellykket arrangement ble gjennomført.

Midtsesongsevaluering og endring av fiskeregler:

Fiskesesongen 2013 har vært preget av mye fint sommervær og lite nedbør . Dette gjorde at alle fiskeplasser var tilgjengelige.

For ytterligere detaljer vises til fangststatistikkene.

Forvaltningslaget gjennomførte som i fjor en midtsesongsevaluering som grunnlag for å vurdere innskrenkninger/utvidelser av fiskereglene. Det er bestemt at hver enkelt fisk skal rapporteres fortløpende på dato, og at fangstene skal rapporteres inn minimum 1 gang pr. uke. All fangst fram til 12/7 danner grunnlaget for midtsesongsevalueringen og må innrapporteres innen 15/7. Midtsesongsevalueringen resulterte i: • Handlingsalternativ 3: Mer enn 30% over gytebestandsmålet: - kvotebestemmelsene i sportsfisket og for flåter og mælkast ble opphevet.

Det totale fangstresultatet i Lågen 2013 er 12,0 t. - mot 18,5 t. i 2012. Det er fisket 2550 laks og 367 sjøørret.

Fangstresultatet for våre retter ble en total på 549,9kg , fordelt på 114 laks og 44 sjøørreter. Snittvekt laks 4,5 kg. Snittvekt sjøørret 0,9 kg. Det ble gjenutsatt 22 fisk. 100% fangstrapportering er sendt til Numedalslågen Forvaltningslag v/ Ingar Aasestad.

Første laks i 2013 ble tatt 8/6 av John Sletteng , vekt 12,3 kg. Største laks, vekt 12,4

10 Laksnytt 2014

Det ble heller ikke i år fisket med nappegarn (drivgarn) på Vierød. Dette fisket er begrenset til 2 drivgarn i vassdraget .

Iht. terminplanen skulle komiteen arrangere : Dugnad, åpen dag med omvisning, grisefest, laksefestival og sesongavslutningsfest.

Komiteen har hatt 3 forberedende møter foran arrangementene, samt 2 arbeidsmøter. Årets dugnad ble utført 25. og 26. mai.

Det ble bygget en ny bru over bekken ved sone 3 som gjør adkomsten til fiskeplassene mye lettere ved stor vannføring. Gapahukene ble montert og gjort klare til bruk.

Stiene ble ryddet for vindfall. Utedoene ble rengjort. For første gang serverte vi øl/brus og pølser og hamburgere med tilbehør etter vel utført dugnad. Dette ble godt mottatt av de frammøtte.

8.juni skulle det arrangeres åpen dag med omvisning for medlemmer uten fiskekort på våre fiskeretter. Dette ble en kort affære da ingen interesserte møtte opp.

10/8 var datoen for den store fiskekonkurransen “Laksefestivalen”. Foruten årskortkjøpere er konkurransen også åpen for medlemmer i VBS som ikke har kjøp årskort i Lågen. Vi fikk i år besøk av 2 medlemmer på 48 timers prøvefiske og 2 medlemmer uten årskort som alle deltok på festivalen.

Denne dagen var det svært vanskelig å få fisk. Av 24 deltagere klarte 2 å lure laks på land. Vant gjorde Trond Skarpsno med laks på 3,7 kg foran Jan Eide med en smålaks på 1,5 kg. Etter premieutdelingen ble det en kveld med grilling og hyggelig samvær.

Lørdag 31/8 markerte vi avslutningen av Lågensesongen 2013.

Demontering av gapahukene, opptak/ lagring av båter, innsamling av håver og brannslokningsapparater ble utført på dagen . Om kvelden møttes vi til avslutningsfest med deltagelse av alle som holdt ut til “The bitter end”. Avsluttingsfesten hadde i år en ny vri. Det tradisjonelle med fiskesuppe og gravlaks var droppet til fordel for fellesgrilling.

Kvelden ble en hyggelig og stemningsfull avslutning på årets fiskesesong.

Forholdet til våre grunneiere har vært bra.

Våre kontrakter på Vierød og Utklev er nå utløpt.

Forhandlinger om nye kontrakter er i skrivende stund ikke gjennomført da Larvik Kommune har kommet med krav som vil bety store forandringer og medføre høye investeringer for grunneier på Vierød.

Dette har ført til stor usikkerhet for våre leieforhold på Vierød. Da vi i skrivende stund ikke vet hvordan disse kravene vil påvirke våre leiekontrakter, mener jeg at en ettårskontrakt med Vierød og Utklev er det riktige for VBS. Etter noen år noe med mindre interesse for fiske i Lågen, har vi fortsatt arbeidet med å få Lågenregnskapet i balanse uten at kortprisene blir for høye. Vi har klart dette og har nå et betydelig Lågenfond . Dette er en stor sikkerhet for foreningen. Bare

NAUG OG NAUGSLÅGEN:

slik kan vi opprettholde våre leieforhold i Numedalslågen. Jeg vil vise til foreningens lover, Formål §1. pk.1”leie av fiskeretter”, og minne om at laksefiske i Lågen er et åpent tilbud til alle våre medlemmer og er en viktig aktivitet i VBS. Det er i år solgt 76 seniorkort ,2 juniorkort og 31 leiravgifter.

Regnskapet for Lågen viser i år et overskudd på kr 52961. -.

Overskuddet er et resultat av at vi har solgt mange flere fiskekort uten camping enn budsjettert.

Overskuddet overføres til Lågenfondet.

Kg

Gj.sn.

Laks

61

254,8

4,2

Sjøørret

28

23,0

0,8

Lågenkomiteen har i år bestått av: Erling Nygård, Terje Halvorsen, Gunnar Opsahl, Jarle Larsen, Cato Langseth, Edith Skarpsno, Torbjørn Sanner og undertegnede som har vært leder.

For Lågenkomiteen Trond Skarpsno sign.

For ytterligere detaljer vises til foreningens årsregnskap.

VIERØD:

UTKLEV:

Ant.

Jeg vil takke medlemmene i komiteen som stiller opp år etter år og gjør en strålende jobb gjennom hele sesongen. En spesiell takk til Erling som nå etter mange år går ut av komiteen. Komiteen er en meget viktig faktor for å opprettholde et levende og godt miljø i Lågen. Vil også takke de som frivillig gir oss en hjelpende hånd med det arbeidet som må utføres.

Ant.

Kg

Gj.sn.

Laks

25

137,6

5,5

Sjøørret

12

14,1

1,2

Ant.

Kg

Gj.sn.

Laks

28

117,4

4,2

Sjøørret

4

3,0

0,8

Laksnytt 2014 11

Referat fra Vestre Bærum Sportsfiskeres Generalforsamling 26. november 2013.

Sted/tid: Fremmøte: Referent: Ordstyrer:

7. Andre saker fremlagt av styret.

Ingen saker

Mølla, kl 1900.

44 medlemmer Edith Skarpsno Arnt Bakken

8. Andre saker fremlagt av medlemmene.

Lederen Trond Skarpsno åpnet generalforsamlingen med å be om ett minutts stillhet for å minnes 5 medlemmer som hadde gått bort det siste året.

Godkjennelse av innkallingen.

Innkallingen til årets generalforsamling ble godkjent.

1. Beretning fra styret og komiteer om virksomheten fra siste generalforsamling.

Styret og de forkjellige komiteer leste sine årsberetninger.

2. Revidert regnskap for inneværende driftsår.

Arnt Bakken presenterte regnskapet for driftsåret.

Regnskapet ble anbefalt godkjent av foreningens revisorer.

Regnskapet ble godkjent.

3. Styrets forslag til budsjett for neste år.

Budsjettet ble presentert av Arnt Bakken. Budsjettet ble godkjent.

4. Fastsettelse av innmeldingsgebyr og kontingent for neste kalenderår.

Styrets forslag til priser ble godkjent.

Gebyr og kontingenter: Innmeldingsgebyr Medlemskontingent, senior Medlemskontingent, junior Medlemskontingent, pensjonister

Kr: 300,- Kr: 500,- Kr: 300,- Kr: 250,-

uendret uendret uendret uendret

5. Salg av fiskekort Sandvikselva.

Styrets forslag til priser ble gjennomgått.

Fiskekort (ikke medlemmer) Kr: 500,- Depositum Kr: 500,-

uendret uendret

6. Fiskeretter, salg av fiskekort utenfor Sandvikselva.

Fiskekort Numedalslågen senior med betalt leiravgift Kr: 2450,00 uendret Fiskekort Numedalslågen m/redusert leiravgift Kr: 2600,00 uendret Fiskekort Numedalslågen, junior Kr: 500,00 uendret Sesongavgift campingvogn, etc. Kr: 2450,00 uendret Fiskekort ikke medlemmer Kr: 3000,00 uendret Styrets forslag til priser ble godkjent.

1. Forslag fra medlem Tom Christiansen: «Opprette soner i Sandvikselva fra Langberget mot sjøen, etter modell og med samme regler som våre vald i Lågen» Forslaget fikk 8 stemmer for og 36 stemmer mot og ble dermed nedstemt.

2. Forslag fra medlem Roy Finjarn: «Medlemmer og andre fiskere som ikke har levert fangstrap port innen tidsfristen for Sandvikselva, vil miste retten til å få fiske i elven påfølgende sesong.

Begrunnelse: Altfor mange leverer ikke inn fangstrapport. Tallet øker for hvert år, i år er det 23% som er for sene eller ikke har levert. Gebyret på kr. 500, som VBS innførte for noen år siden, har ikke fungert slik forhåpningene skulle tilsi.VBS er forpliktet til å rapportere til fylkesmannen, som forlanger at alle opplysninger, for å lage en riktig statistikk, skal være så nær 100% som mulig».

Forslaget fikk 27 stemmer for og 6 stemmer mot, 11 unnlot å stemme. Forslaget ble dermed vedtatt.

9. Valg.

Styret: Leder velges for 1 år, faste medlemmer for 2 år, vara for 1 år Leder Trond Skarpsno Gjenvalg Nestleder Terje Halvorsen Ikke på valg Sekretær Edith Skarpsno Gjenvalg Kasserer Svein Erik Tømmernes Gjenvalg Styremedlem Roy Finjarn Gjenvalg Styremedlem Trond Ingeberg Ikke på valg Styremedlem Sverre Hopstock Dahr Ikke på valg Varamedlem Thore Brandbu Gjenvalg Varamedlem Gunnar Opsahl Gjenvalg

Representantskapet konstituerer seg selv etter at valget er foretatt; Leder velges ikke på Generalforsamlingen.

Redaksjonskomite: 1 leder, 7 medlemmer. Alle på valg hvert år.

Leder Leif Johansen Gjenvalg

Tom Skyrud Ny

Stig Omholt Jensen Gjenvalg

Steinar Paulsen Gjenvalg

Roar Løken Ny

Morten H. Bakken Gjenvalg

Tore Westgård Gjenvalg Ubesatt Lågenkomite: 1 leder, 7 medlemmer, alle på valg hvert år.

Leder Trond Skarpsno Gjenvalg

Terje Halvorsen Gjenvalg

Gunnar Opsahl Gjenvalg

Torbjørn Sanner Gjenvalg

Matti Peltonen Ny

Edith Skarpsno Gjenvalg

Cato Langseth Gjenvalg

Jarle Larsen Gjenvalg Huskomite: 1 leder, 8 medlemmer, alle på valg hvert år.

Leder Erling Nygård Gjenvalg

Thore Brandbu Gjenvalg

Kjell Gjerholm Gjenvalg

Gunnar Opsahl Gjenvalg

Per Meiland Gjenvalg

Svein Arne Skaug Gjenvalg

Frank Thomassen Ny

Terje Halvorsen Gjenvalg

Tore Westgård Gjenvalg

Juniorkomite: 1 leder, 5 medlemmer, alle på valg hvert år.

Leder Gunnar Opsahl Gjenvalg

Harald Økern Jensen Gjenvalg

Tore Brandbu Gjenvalg Ubesatt Ubesatt Ubesatt

Tur- og aktivitetskomite: 1 leder, 5 medlemmer, alle på valg hvert år.

Leder Thore Brandbu Gjenvalg

Dag Petter Kleve Gjenvalg

Terje Vågsdal Gjenvalg

Thomas Larsen Gjenvalg

Daniel Westgård Gjenvalg

Børge Iversen Gjenvalg Revisorer: Velges for 2 år.

Eirik Hernes Larsen

Finn Giæver

Gjenvalg Ikke på valg

10.

Saker som ikke er nevnt i innkallelsen, men som styret ønsker behandlet.

Ingen saker.

Styret. Fra v: Representantskapets leder Tore Westgård, ordstyrer Arnt Bakken, styremedlem Roy Finjarn, styremedlem Sverre Hoppstock Dahr, sekretær Edith Skarpsno, nestleder Terje Halvorsen, kasserer Svein Erik Tømmernes, leder Trond Skarpsno

Representantskapet: 7 medlemmer og 1 vara. Medlemmer velges for 3 år, vara for 1 år.

Per Meiland Ny Kjell Gjerholm Ikke på valg (på valg i 2014) Tore Westgård Ikke på valg (på valg i 2014) Erling Nygård Ny Per Christiansen Ikke på valg (på valg 2015) Alf Henning Sørensen Gjenvalg (på valg i 2016) Leif Johansen Ikke på valg (på valg 2015) Roger Stensrud Ny (Varamedlem) Medlemmer i dyp konsentraksjon

12 Laksnytt 2014

Sandvikselvakomite: 1 leder, 7 medlemmer, alle på valg hvert år.

Leder Arnt Bakken Gjenvalg

Bjørn Erik Fosmo Ny

Roger Stensrud Gjenvalg

Willy Owesen Gjenvalg

Frank Tomassen Ny

Johan F. Kuenholdt Gjenvalg

Tom Johansen Gjenvalg

Morten Nilsen Gjenvalg

Per Meiland får pokal for årets største Lågenlaks, 12.4 kg

Tom Johansen får pokal for største laks i Sandviskelva, 7.8 kg

Laksnytt 2014 13

Rapporten er trykket med tillatelse fra Bærum Kommune, Park og Idrettsetaten v/Morten Merkesdal, driftsbestyrer for Hamang Klekkeri.

Figur 3: Antall daglig oppvandrende sjøørret fra 1. juni til 11. november 2013. Laksetrappen var stengt i forbindelse med stamfiske fra 23. september til 24. oktober og videoregistreringen var derfor avbrutt i denne perioden

Videoregistrering av laks og sjøørret, Sandvikselva 2013 Av Kristin Bøe Utdannet naturforvalter ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap med spesialisering i forvaltning av ferskvanns-, og anadrom fisk

25 15 10 5

m3/s

150 50

100

20

200

noen justeringer fra foregående år har videoregistreringssystemet likevel fungert godt gjennom hele sesongen, og har med høy sikkerhet registrert tilnærmet all fisk som har vandret forbi fisketrappa.

Figur 5: Daglig antall passerende sjøørret (rødt) med middelvannføring (stiplet linje) til høyre.

0

Oppvandring Ved manuell gjennomgang av filmopptakene ble det registrert 829 oppvandrende laks og 2419 sjøørret i perioden 1.juni til 11.november (Figur 3 og Figur 4). Hovedoppvandringen for både sjøørret og laks kom i andre halvdel av september i forbindelse med flom (Figur 5 og Figur 6).

Under denne flomperioden passerte henholdsvis 37 og 75 % av all ørret og laks som ble registrert i perioden der vannføringsdata var tilgjengelig (1.juni til 23. september)

14 Laksnytt 2014

250

Figur 2: Passeringskanalen med kamera (rød sirkel) i utløpet av fisketrappa.

0

Figur 1: Stor sjøørrethann registrert av fiskekameraet ved kalkmølla

Figur 4: Antall daglig oppvandrende laks fra 1. juni til 11. november 2013.

Laksetrappen var stengt i forbindelse med stamfiske fra 23. september til 24. oktober og videoregistreringen var derfor avbrutt i denne perioden

Antall

Sommeren 2013 ble videoregistreringssystemet plassert i laksetrappa ved kalkmølla for tredje sesong på rad. Formålet var å registrere all oppvandrende fisk ved passering av fisketrappen. Filmovervåkningen gir dermed et svært godt bilde av størrelsen på innsiget av laks og sjøørret i elva, noe som er svært verdifull informasjon da fiskeproduksjonen i Sandvikselva anses å utgjøre en betydelig andel av den sjøørreten man finner i indre Oslofjord. I tillegg gir metoden et godt innblikk i infeksjonstrykk fra lakselus så vel som muligheten til å identifisere eventuell oppdrettfisk. Videoregistreringssystemet i Sandvikselva er plassert omlag 4 km i elvestrekning fra munningen og består av et videoavbildningssystem og en sensor som utløses av bevegelser ved utløpet av passeringskanalen (Figur 2).

Fordi Sandvikselva preges av tidvis dårlig sikt og mye nedfallsløv vil mange filmopptak utløses av driv som fester seg i kanalen, og bare en tredjedel av alle opptak bestod i år av fisk. Dette gjør filmovervåkning arbeidskrevende i form av behov for regelmessig tilsyn og vedlikehold, i tillegg til en tidkrevende manuell gjennomgang av opptakene. Etter

jun

jul

aug

sep

Laksnytt 2014 15

25

250

15 10 5 0

m3/s

20

200 150 100 50

Figur 8: Stor hunnlaks med liten hunnørret i bakgrunnen Figur 9: Stor hannlaks

0

Antall

Figur 6: Daglig antall passerende laks (blått) med middelvannsføring (stiplet linje) til høyre.

jun

jul

aug

Figur 10: Stor hannørret

sep

Størrelsesfordeling For å danne et inntrykk av størrelsesfordelingen blant oppvandrende fisk ble all laks og sjøørret inndelt i størrelsesklasse liten (L), mellom(M) og stor (S). Størrelseskategorier ble valgt fordi det er vanskelig å gi et nøyaktig lengdemål når fisken beveger seg relativt til bakplaten av fiskekanalen som fungerer som størrelsesreferanse.

Figur 11: Boksplott over vannføring ved passering av liten (L), mellom (M), og stor (S) sjøørret og laks. Hver boks omslutter 50 % av observasjonene innen hver gruppe mens 90 % av observasjonene ligger innen de vertikale linjene. Den tykke horisontale linjen i hver boks angir medianen mens enkeltpunkter viser ekstremverdier

Tabell 1: Størrelsesklasser for laks og ørret S

Laks Sjøørret

<75 cm <60 cm

>60 cm (>2 kg) >46 cm (>1 kg)

60-75 cm (2-4 kg) 46-58 cm (1-2 kg)

Det var flest individer i den mellomstore gruppen for både sjøørret og laks. Bare 50 laks ble registrert som under 60 cm (Figur 7).

Figur 7: Størrelsesfordeling laks og ørret

Laks

Oppvandring og vannføring I snitt vandret laksen ved høyere vannføring enn ørreten (gjennomsnitt laks 6.8 m3/s ± 4.18 SD, gjennomsnitt ørret 3.7 m3/s ± 3.8 SD), og større fisk innen hver art passerte ved noe høyere vannføring enn mindre fisk (Figur 11).

Døgnvariasjon i oppvandring Sjøørreten hadde høyest oppvandringsfrekvens om natten i motsetning til laks som hovedsakelig passerte fisketrappa midt på dagen (Figur 12)

Ørret

25 20

Vannføring, m3/s

L M

15 10 5 0 L

M

S

Størrelse

16 Laksnytt 2014

Laksnytt 2014 17

Den facsinerende lakseflua

Merking Siden 2012 har all sjøørret fanget under stamfiske blitt merket med floymerker. I 2011 ble ørreten fettfinneklippet. Blant den registrerte sjøørreten ble det i år funnet 50 merkede fisk (37 hunner og 13 hanner) hvorav 32 av var floymerket i 2012 og 14 var ørret merket i samme stamfiskesesong for deretter å fortsette vandringen forbi fisketrappa. Tre fisk var fettfinneklippet, og en var både fettfinneklippet og floymerket (i 2012).

Tekst: Roar Løken - Foto: Leif Johansen

Hvem har ikke vært der i sin spede begynnelse? Hellig overbevist om at flua har alt å si. Og jo finere flue, jo større måtte sjansen være for å få fisk. Jeg trodde også det i begynnelsen, men etter litt selvransakelse og logisk tenking så fant jeg fort ut at det ikke kan være sånn.

Feilkilder og utfordringer Tidvis dårlig sikt i forbindelse med flomhendelser kan gjøre det utfordrende å identifisere art, kjønn og størrelse på passerende fisk. Under årets sesong var sikten ved en anledning så lav at fisk har kunnet passere uten å bli registrert. Denne hendelsen varte derimot bare i noen timer og vil derfor være av mindre betydning for det totale resultatet. I år ble det registrert 13 374 opptak hvorav en tredjedel bestod av fisk. Den relativt lave andelen skyldes i stor grad driv som fester seg i kanalen og periodevis utløser sensoren kontinuerlig (Figur 14). Dette gjør gjennomgangen av filmopptakene tidkrevende og fører med seg et stort behov for tilsyn og vedlikehold av kanalen. Direktesending av opptakene via internett vil sannsynligvis kunne redusere denne arbeidsmengden ved at forstyrrelser av sensor raskt kan oppdages og fjernes ved behov.

Figur 12: Døgnvariasjon i antall oppvandrende laks (blå) og sjøørret (rød)

Diskusjon Når man legger til de 100 laks og 400 sjøørret fanget under stamfiske denne sesongen betyr det at man med trygghet kan si at størrelsen på årets innsig har vært bra, og at gytebestandsmålet for laks på 331 kg hunnlaks er nådd med svært god margin. I tillegg kommer den fisken som har hoppet over demningen ved kalkmølla eller har gytt på elvestrekningen nedstrøms fisketrappen, samt all fisk som har blitt tatt opp av elva ved fiske før eventuell registrering. Kondisjonsfaktoren var jevnt over høy for laksen, blant sjøørreten var det spesielt mye hannørret i svært god kondisjon. Jevnt over virket kondisjonsfaktoren hos hunnørreten noe lavere enn hos hannørreten. Infeksjonstrykket av lus må anses å være normal, men med noen innslag av fisk der infeksjonstrykket var noe høyere. Det ble heller ikke registrert noe oppdrettsfisk denne sesongen.

Figur 13: Mellomstor sjøørrethann med floymerke fra stamfiske i 2012

18 Laksnytt 2014

Jeg kunne ikke forstå at laksen evnet å få med seg alle de 20 detaljene som gjerne er i en lakseflue. At en av de detaljene skulle være utslagsgivende for om den skulle bite eller ikke? Var det virkelig nødvendig med tag, butt, kropp, hackel, jungelcock og flerfarget vinge? Hvis en tenker seg at laksen, som stort sett står på bunnen, får øye på en flue som kommer i forholdsvis stor hastighet, hva er det som trigger laksen til å ta? Er det fargen på butten, tagen, kroppen, vingen eller junglecocken som er avgjørende? Eller er det profilen på flua, kombinert med hastighet og til dels hovedfarge? Jeg går i alle fall for den siste teorien, og for min del var det en lettelse…

Noen påstår at man er født med ti tommeltotter, jeg for min del påstår ikke det…. Jeg vet det…! Utallige ganger hadde jeg studert de flotteste fluebinderbøker og videoer, der hvor alt ser så lett ut. Men med mine fingerferdigheter så var enhver kopiering dømt til å mislykkes. Jeg fatter ikke den dag i dag hvordan det er mulig å binde en flue med 12/0 tråd, og aller minst hvordan det er mulig å feste materiale med 1-2 tørn. Hvor mange trådholdere jeg har byttet ut fordi tråden alltid røyk aner jeg ikke, men det er ikke få. Det er jo mulig, Frødin gjør jo det på sine videoer.

Vel, i alle fall så gjorde jeg meg selv en kjempetjeneste ved å tenke annerledes på fluevalget. Nå kan jeg med god samvittighet bruke kevlartråd, tjukk som hyssing, men den ryker i alle fall ikke.

Med 10-15 tørn er jeg også helt sikker på at alt materiale sitter skikkelig. Selvfølgelig blir det klumpete, men spiller det noen rolle? Laksen bryr seg ikke om det.

Den svømmer ikke opp for å sjekke om du har riktig antall tørn, og den bryr seg heller ikke om flua blir litt klumpete i surringene. Hvis jeg er i det kreative hjørnet, og skal binde noe riktig avansert, så bruker jeg en 6/0 tråd, og kanskje helt opp i en 4-5 komponenter. Og med denne enkle tankegangen jeg landet på, så slipper jeg å konsentrere meg om ubetydelige detaljer. Gull eller sølvtinsel som kropp, og en enkel ekornhårvinge. Noen ganger spritet opp med litt flash. Med litt variasjon på vekt, farge og størrelse så trenger jeg ikke noe mer.

Nå som fluevalget ikke er viktig, så kan en i stedet konsentrere seg om fart, presentasjon og dybde. Det er disse elementene som avgjør suksessen på ditt laksefiske, så enkelt er det…

Figur 14: Mye nedfallsløv gjør at fiskekanalen må renses regelemessig

Laksnytt 2014 19

Årskalender

Årskalender

FOR ALLE PLANLAGTE MØTER OG AKTIVITETER I 2014 JANUAR Mandag 6.

Styremøte kl 19.00

FEBRUAR Mandag 3.

Styremøte kl 19.00

MARS Mandag 3.

Styremøte.

Kl. 19.00

Tirsdag 4.

Torsdag 6.

Juniormøte Mølla Siste frist for bindende kl.18.00 påmelding Lågenkort.

Søndag 9.

Pilkekonkurranse Torsdag 6. kl.08.00 Juniormøte Mølla Fjordisen. kl.18.00 Fremmøte Båtstøjordet, Søndag 9.

Høvik. Sen/jun Pilkekonkurranse medlemmer for medlemmer Kr 50 junior Steinsfjorden kr.100 senior Kl.0900.

Sen./jun.

Tirsdag 18.

Fremmøte: Medlemsmøte Skolen i Åsa kl.19.00 Mølla.

Kr. 50 i startForedrag om kontigent. fisk(e) i Oslofjorden.

Røyetur under Thrond Haugen. planlegging, Følg med på våre nettsider.

APRIL

MAI

FOR ALLE PLANLAGTE MØTER OG AKTIVITETER I 2014 JUNI

Torsdag 3.

Mandag 5.

Juniormøte Mølla Styremøte kl.18.00 kl. 19.00

Mandag 2.

Styremøte kl 19.00

Søndag 6.

Tirsdag 6.

Fisketur Juniorer. Demokveld.

Fjorden.

Mølla kl.19.00

Lørdag 7. Åpen dag i Lågen. Mer info.

Lågenkomiteen.

Mandag 7.

Styremøte kl. 19.00 Tirsdag 8.

Bruktkveld.

Mølla kl.19.00 Kjøp og salg av brukt utstyr blant medlemmer Tirsdag 29.

Medlemsmøte kl.19.00 Mølla.

Onsdag 7/ Torsdag 8.

Fluekastekurs kl.18.00 Fremmøte Kadettangen.

Torsdag 8.

Juniormøte Mølla kl.18.00 Søndag 11.

Fisketur i ”Lomma” Juniorer.

Onsdag 14/ torsdag 15.

Dugnad Sandvikselva kl. l8.00.-21.00 Oppmøte i enden av Løxaveien

Søndag 15.

Sesongstart i Sandvikselva Lørdag 28.

Grisefest i Lågen.

Kl.19.00

F E R I E

Torsdag 22.

Informasjonsmøte nye medlemmer kl. 19.00 Mølla

JULI

F E R I E

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

Lørdag 9.

Laksefestival Lågen

Mandag 1.

Styremøte kl 19.00

Torsdag 2.

Mandag 3.

Juniormøte Mølla Styremøte kl. 18.00 kl 19.00

Lørdag 30.

Avslutningsfest Lågen

Tirsdag 30.

Fiskeslutt Sandvikselva

Søndag 5.

Fisketur juniorer Sted ikke bestemt 3-5. Fredag Søndag Harrtur Kvile camping Mandag 6.

Styremøte kl 19.00 Tirsdag 14.

Medlemsmøte Mølla kl. 19.00

DESEMBER Mandag 1.

Styremøte kl 19.00

Torsdag 4.

Torsdag 6.

Juniormøte Mølla Juniormøte Mølla kl.18.00 kl.18.00 Søndag 9.

Fisketur juniorer Fjorden.

Søndag 7.

Fisketur juniorer.

Fjorden

Torsdag 13.

Møte valgkomite/ Tirsdag 16. styret Medlemsmøte Tirsdag 25. kl 19.00 Generalfor(Julekaffen) samling Kl. 19.00 Mølla

Søndag 19.

Langåratur med Rigmor Oppmøte Rigmorkaia 08.00 Kr.100 Torsdag 23.

Komitemøte.

Alle komitemedlemmer møtes til evalu-ering av året.

Kl. 19.00 Mølla. (servering)

Lørdag 31/ søndag 1 juni.

Dugnad i Lågen.

Mølla, VBS klubblokale er åpent hver tirsdag kl. 19-21 i perioden 7. jan.-16. des. Tirsdag 15/4 stengt grunnet påske.

Feriestengt: 28. Mai-6.okt.

20 Laksnytt 2014

Fiskekort for Lågen og Sandvikselva kan hentes på Mølla fra tirs. 8.april . Husk betalt fisketrygd. Etter 27.mai. vil det ikke bli utstedt fiskekort for Sandvikselva.

Laksnytt 2014 21

Mannen som revolusjonerte

FLUEFISKET ETTER LAKS A.H.E Wood

Hvorfor i alle dager skal vi i dag, nesten 100 år siden Wood gjorde sine teorier kjent, skrive noen linjer om hans laksefiske? Jo, nettopp pga. det han gjorde. Han revolusjonerte laksefisket med våtflue.

Laksefiske med flue hadde i begynnelsen av forrige århundre pågått i kanskje 150 år eller mer. Fisket den gang var svært tradisjonelt og foregikk med lange kraftige stenger, silkesnører og forholdsvis store fluer bundet på enkeltkroker opptil 10/0.

Det er ikke noe feil i seg selv å bruke kraftig utstyr og store fluer, men under visse forhold er det litt håpløst.

Vi skal se litt på hvilke teorier og spørsmål A.H.E.Wood stilte for 100 år siden og hva vi selv i dag kan lære av han.

På noen områder vet vi selvsagt mer om laksefiske i dag, men det var han som stort sett er opphavsmannen til det vi i dag kaller fiske med «greased line». I dag kan vi kalle det flyteline fiske, selv om en fettet

22 Laksnytt 2014

eller smurt silkeline ikke alltid flyter slik vi kjenner det i dag fra tykke plastic flyteliner.

En fettet eller smurt silkeline oppfører seg mer som det vi kjenner som en «hover» line, dvs. en line som ligger akkurat i vannoverflaten.

Wood var en engelsk forretningsmann som ved siden av sin store lidenskap fluefiske etter laks, også drev med seiling, hagearbeid, birøkting og litt jakt. Ved siden av det var han en «gentleman» til fingerspissene.

Han bodde mange måneder av året på eiendommen Cairnton langs River Dee. River Dee er som en vanlig middelsstor norsk lakseelv. Vannfargen etter skotske forhold er klar, men ikke så klar som det vi kaller «gin» klar som i de norske Vestlandselvene eller elver nordpå. Elva er relativ grunn og har gjerne litt høyere vanntemperatur enn tilsvarende elver i Norge.

Wood selv skrev ikke noen laksefiskebok, men det vi vet om han er skrevet av andre som besøkte ham på eiendommen/valdet Cairnton og ikke minst gjennom brevvekslinger mellom den tids ledende fluefiskere. Det foreligger en bok om han som ble en bestselger på de britiske øyer innen sportsfiske: Greasedline fishing for salmon(the metods of A.H.E.Wood of Glassel).

Min utgave av boken om Wood er et 5. opplag som ble trykket i 1950. Det er nok mulig å få tak i et eksemplar i dag også,

men du bør helst kontakte et engelsk antikvariat.

Wood stilte seg 3 viktige spørsmål: Det første spørsmålet han stilte var: Hvor i våtfluens sving tar de fleste laksene flua?

Det andre spørsmålet han stilte var: Hvordan var farten på flua når den kom i laksens synsfelt og hvordan så flua ut for laksen?

Det tredje store spørsmålet var: Hvordan kunne han manøvrere stang, snøre og flua på en måte som gjorde den mest mulig attraktiv for laksen?

På det første spørsmålet fant han ut at de fleste laksene tok flue i svingen før snøret hadde strukket seg ut nedstrøms.

Dagens fiskere opplever nok det samme.

På det andre spørsmålet mente han at laksen tok flua når denne fulgte strømmen skrått nedover mot laksen.

På det tredje spørsmålet fant Wood opp en metode å presentere flua på som tok hensyn til de to første spørsmålene uansett hvor han fisket, om det var nedover elva, på tvers av elva eller til og med litt oppover elva. Den saken klarte han med å finne opp en måte å manøvrere stang og snøre på gjennom en metode han kalte for: mending av snøret.

Mending: Wood og den tids fiskere brukte en double taper silkeline som ble innsatt med fett

slik at den lå høyt i vannet. Med gjentatte oppstrøms løft av snøre gjennom fluas sving i strømmen klarte han å dempe farten på flua. Han kunne også mende line både opp og nedstrøms under det samme kastet for å få flua f. eks. til å henge i en strømkant, eller f. eks. aksellerere ut av et blankvann nedstrøms en sten. Husk at for å foreta en mending av linen må det gjøres umiddelbart når lina treffer vannet.

Etterfølgende mendinger er også mulig under utfisking av kastet. I dag ser vi også mendinger av lina mens snøret strekker seg, såkalt luftmending.

La meg si med en gang at mending av snøret i ordets rette forstand på var noe helt annet enn den løften vi gjør av lina i dag. Nå som de fleste bruker en snøreklump med deretter påfølgende skyteline klarer vi ikke å mende som Wood gjorde. Rett og slett for det at det ikke finnes «masse» i den tynne skytelinene vi bruker. Det blir ikke nok energi i skytelina til å kaste/løfte en skyteline i en oppstrøms bue.

Med en DT line, det vi i dag kan kalle # kl 8, var det for han mulig å mende linen helt ut til fortommen. Med dagens moderne snører(klump/shooting head med tynn skyteline) er det umulig).

Mending av snøret medfører at snøret blir i mindre grad dratt med av strømmen og fluas fart på tvers av strømmen blir derfor redusert. Akkurat det er mange fiskere opptatt av, å fiske flua sakte.

Men når han f. eks. satte i gang tiltak med mending for å få flua til å henge i et bakvann så kunne han også mende litt nedover slik at flua aksellererte ut av

bakvannet. Det var heller ikke ukjent for Wood at han noen ganger måtte «handline», dvs. trekke snøret innover ved hjelp av den ene hånda for å gi ekstra fart når han synes flua gikk for sakte.

Forhold for flytelinefiske: Men det er noen forhold en laksefisker opplever hvor Woods teorier ikke fungerer så bra: Wood fant ut at hans metode fungerte best når vanntemperaturen nådde ca 10-11 grader C. Når lufttemperaturen var lavere enn vannets temperatur fungerte heller ikke metoden optimalt. Akkurat det er sikkert mange som har erfart av LN lesere også. Men det var denne Wood som først gjorde oss oppmerksom på forholdet. Altså, vær oppmerksom på både luft og vanntemperatur.

I Norge med mange store, dype og kalde elver fungerer ikke Woods metode optimalt. Men finn deg en elv med god temperatur, ikke for dyp, med klart vann og en god oppgang med små og mellomlaks, da er du på rett plass med den høytgående flua.

Krokning av laks/tilslag: En annen teori Wood var opptatt av var at når fiskeren kjente at det var laks som hadde tatt flua skulle man ikke gjøre tilslag.

Det beste var å senke stanga for at det skulle danne seg en nedstrøm bue på snøret som ved strømmens hjelp skulle trekke kroken inn i munnviken på laksen.

Wood forteller også at han nesten alltid så laksen i overflaten når han fisket med flyteline. Det betyr at Wood sine fluer lå akkurat i vannskorpen. Men ser vi slike «takes» i dag? I hvert fall ikke for min del.

Det hender når jeg fisker flyteline med en lang Sunray at dette skjer, spesielt hvis jeg trekker og «handliner» flua litt fort over blanke flater. Skjelden ellers.

Spørsmålet jeg stiller meg selv er om laksens beitemønster på bytte har forandret seg på 100 år og det laksen spiser nå ligger lenger nede i vannmassene i havet. Selv om vi ikke fisker i havet ser jeg ikke bort fra at laks er preget på det den spiste der ute.

Denne krokningsmetoden er teoretisk og praktisk mulig med de tynne og små

enkelkrokene krokene Wood brukte på sine fluer, men er ikke å anbefale med dagens moderne fluer hvor vi bruker mye dobbel og treblekrok. Da må man vente litt til når man kjenner laksens tyngde i stanga for å få slått inn både 2 og 3 kroker med kroktråd som er tykkere enn den Wood brukte. Laksen må enten senke seg i vannet eller svømme bort med flua. Da skal du gjøre tilslag! Når du kjenner laksens tyngde i stangtoppen, holder du over eller i snøret, og beveger stanga i en sveipende bevegelse inn mot egen bredd. Hvis du røsker til bakover umiddelbart du kjenner noe er borte i flua så skjer det at du drar ut flua av kjeften på laksen. Selv holder jeg snøret mellom fingrene med den hånden som holder stanga, og akkurat når det begynner å dra utover holder jeg fingrene rundt snøret, og tar den sveipende bevegelsen inn mot egen bredd. Glem den løsbukten mange snakker om!

Når Wood fisket i rask strøm holdt han stangtoppen høyt slik at det ble en snørebukt ned mot vannet, lavere stangtopp ved fiske i slakt og rolig vann.

Den høye stangtuppen med snøret i en slakk bue ned mot vannet gjør at laksen skal få tid til å synke ned i vannet eller svinge bort.

Wood sier også at når laksen blir kroket med den lange lina som blir trukket nedover av strømmen i tilslaget, gjør at laksen ofte går oppover i strømmen etter den er kroket. Jo, det har hendt, men for min del så tar den av som oftest nedover etter en liten tenke pause.

En siste liten interessant sak om den sene oppstrammingen, tilslaget Wood gjorde, var at han ventet leeeenge når han merket laks. Han ventet til han så lina gled sakte over vannflaten før han satte i gang sin krokningsmetode. Noe å tenke på, men holder nervene?

Ennå en bitte liten siste sak om tilslaget. Wood fisket jo litt med synkeline og store fluer i begynnelsen av sesongen i februar. Da mente han at det måtte gjøres et kraftig tilslag når man merket laksen i stangtoppen/drag i lina. Altså i direkte motsetning til hvilke krokningsmetode han anbefalte ved bruk av flyteline. Dette er det ikke lett å bli klok på!

Laksnytt 2014 23

Utstyr: Wood fant ut at hans behov for laksestenger ikke lenger var de lange, tunge 16-17ft. som ofte var brukt tidligere og mente at for hans fiske var enhåndsstenger tilstrekkelig. Men det var ikke hvilke enhåndsstenger som helst, det var det vi i dag ville ha kalt en lett tohåndsstang,eller kanskje det vi kan kalle en moderne switch stang. Han fikk det anerkjente fiskeredskapsfirmaet Hardy Bros. til å lage en serie splitcanestenger etter hans spesifikasjoner. Hardy endte opp med 3 stk. 12 ft. stenger med litt forskjellig aksjon, fra kraftig/stiv til en mer moderat mykere aksjon. Men Wood kastet enhånds med dem alle. Tohåndsteknikk brukte han ikke, men likevel ser disse stengene ut som hvilken som helst tohåndstang.

Men i dag hvor fisketurismen er stor i Scotland, med mange skandinaviske fiskere, tror jeg det ikke er mange som bruker enhåndsstenger i River Dee på våren. Stengene er fra 13 -15ft. i AFT klasse 9-11. Fiskesesongen begynte i Februar og varer ut Mai mnd. Da var den «gode» oppgangsperioden over. I dag fiskes det ut i oktober.

Til dem som skal ta seg en tur til Scotland så er det greit å vite at på sabbaten, søndager, er fiske etter sjøørret og laks forbudt i Scotland. Men hva gjorde Wood og gjestene hans på søndager?

Jo, da ble alt utstyret sett over, stenger tatt fra hverandre og tørket. Fett i stangholker likte ikke Wood, da ble stengene vanskelig å ta fra hverandre.

Sneller ble åpnet og satt inn med fett og olje. Backing ble strukket ut og tørket, det samme med snører som ble tørket og satt inn med fett. Det var Hardys Cerolene man brukte. Men fettet holdt seg ikke lenge på

24 Laksnytt 2014

lina så denne jobben måtte de nok gjøre hver dag samt tørke silkesnørene over natten slik at de var tørre og kunne flyte neste fiskedag.

Tenk dere de fortommene som ble brukt. De var også av silke(gut) og måtte ligge en times tid i våt tilstand for å oppnå en viss styrke. Når de var tørre røk de som sytråd.

Engang fikk jeg se en gammel svart/ hvitt film fra 1920 årene hvor Wood kastet med disse stengene. Kraftfulle enhånds kast uten noen form for dobbelttrekk(dobbeltrekk var på den tiden ikke oppfunnet). Selv om det ikke var lyd på filmen så synes jeg at man hørte snøret skar igjennom luften og det ble langt. I hvertfall opp mot 30 m. Imponerende med en DT silkeline, splitcanestang på 12 ft. enhånds eller ikke. Prøv selv!

Wood var en røslig, sterk kar som måtte være sterk også i armer og håndledd for å mestre disse stengene og redskapen totalt. På snellene han brukte, Hardys St John, Perfect 3 3/4» og 4», satt det tilstrekkelig med backing og som regel et 40 yrds Hardy Corona DT nr. 5 snøre.

I dag må vi kunne si at det sånn omtrent AFTM kl. 8.

En 12 ft. stang etter hans dimensjoner veide etter de opplysningene jeg har ca 14 oz.dvs 392 gram.

En tom Hardys 3 ¾ Perfect fluesnelle uten line og backing veide 12,5oz, dvs.

350 gram. Dvs. at redskapen totalt med line må ha veid over 750 gram. En vanlig 12 ft. carbonstang i dag veier 185 gr. og en matchende snelle uten snøre ca 270 gr. Vi får en differanse

på ca 300 gr. Det er en del når vi tenker på at Wood holdt disse ekstra grammene i hånda en hel fiskedag!

Etter hvert var det mange av hans venner som begynte å fiske regulert med enhåndsstenger mellom 9 og 10 ft. utover på våren og det synes han var fint.

For som han sa så var det med enhåndsstenger enklere å gjøre «handlining» med snøret. Dvs. trekke i snøret for å holde snøret i strak bane mot flua.

Wood var en kar som hadde stor tro på at i enkelte partier i elven var det av største viktighet at man trakk i snøret for å gi flua fart og liv.

Vi ser ikke så mye av det i dag, men der hvor det praktiseres så gir det fisk. Selv gjør jeg det ofte i rolige partier. Spesielt med store, eller lange fluer, burde vi trekke lina mye hurtigere enn de fleste tør prøve på. Og igjen spesielt hvis vi har temperatur i vannet.

Wood snakket om disse 10-11 gradene hvor høytgående flue blir mer og mer aktuelt og det har han absolutt rett i. Og enda en sak om høytgående flue og temperatur. Utover sesongen står det noen lakser her og der som er svært uvillige til å ta og noen få nye kommer. Det er de nye, blankeste laksene som er mest interessert i høytgående flue! Det er jo fint for gamle «bruninger» vi som kan la være i fred. Hvis du da setter på en synkeline har du en større sjanse på «bruninger», men er det noe å fiske etter? I hvert fall ikke hvis det er lov å ta med en matfisk.

Fluer : Fluene Wood brukte var bundet på langskaftede enkel kroker med relativ tynn tråd. Sammen med den relativ sparsomme «dressingen» ble dette en lett flue som stort sett holdt seg i overflaten. Wood bandt ikke fluer selv, det var det Hardy Bros. som gjorde det for ham. Men han var veldig nøye på at fluene skulle være tynt dresset og det var myke materialer som skulle benyttes. Men det var fjær han brukte. De lengste fjærfibrene skulle aldri gå lenger tilbake enn ved agnoren på kroken.

Fluemønstrene Wood brukte var stort

sett Blue Charm, Silver Blue og March Brown i størrelser fra 1-12. Han sa at det var stort nok utvalg av fluemønstre. Når de gjaldt de med blått hackle, BC og SB, så var det ene mønsteret litt lysere, eller litt mørkere enn det andre. Det var hans filosofi.

Imidlertid fisket han en hel sesong kun med March Brown, men i alle størrelser for å bevise at mønstret ikke hadde noe å bety for fangsten. Han endte opp med flere laks enn en vanlig gjennomsnitts sesong! Han var opptatt av at størrelse på flua skulle være riktig og satte en standard med at krokstørrelse #6 var basis utgangsstørrelse for sitt fiske. På de minste av de ordinære fluene han brukte utover i sesongen var det en bitteliten kropp, 3-4 fjærfibre som ving, og 3 hacklefiber som hackle. Han brukte større flue på høyt vann, mindre flue på lite vann.

Han gikk han så langt at han fisket enkelkroker uten dressing i det hele tatt.

Han malte en krok blå, den andre rød, og fikk ved flere anledninger laks på begge!

Vi har sett at noen av gjestene på Cairnton foretrakk dobbeltkrokede fluer. De mente som de fleste andre at dobbeltkrok holdt laksen bedre. Dette ble jo store diskusjoner av og vi ser av brevvekslingen mellom disse «gentlemen» at det var opphetede diskusjoner. Wood mente at laksen kjenner en dobbeltkroket flue i munnen før kroken tar tak og forsøker å spytte den ut. I et brev skrev Wood at han måtte forandre sin form for

laksefiske mht. til tilslag hvis han skulle bruke dobbel krok! Når vi tenker gjennom den teoretiske delen av hans krokingsteknikk så kan vi skjønne det.

Wood og gjestene hans skiftet også størrelse på flua når de fisket nedover en høl. Større flue i innfallsstrømmen i hølen.

Så en størrelse mindre der hølen flater ut og ennå mindre der vannet nesten står stille, så kanskje en større flue der strømmen begynner å trekke ut av hølen. Litt stressende kanskje og tenk deg hva som vil kan skje om du skal skifte flue 4 ganger nedover en populær høl på et fiskekortvald. I Lågen for den saks skyld. Munnhuggeri er nok ikke til å unngå hvis ikke alle begynner å skifte flue da!

Fangster på Cairnton: Cairnton valdet på den tiden svingte i fangstene som i alle andre elver, men det ble fisket stort sett mellom 300 og 7oo lakser der hvert år. Det var hele tiden gjester på valdet som også fisket, men Wood selv tok som regel ca 30% av fangsten. Under fisket hadde hver fisker med seg sin «ghillie», klepper, som ofte hadde jobben med å holde øye med hvor flua var i vannet for å melde fra om han så fisk i elva og om det var fisk som kom etter flua etc. Hvis det var snakk om at de så fisk som var etter, men ikke tok, kunne samarbeidet mellom klepper og Wood holde på i flere timer for å få nettopp den laksen til å ta.

Men selv om Wood hadde en forkjærlighet for mønstre som Blue Charm, Silver Blue og March Brown , så ser man av dagboken hans at når han brukte synkeline, dvs. en silkeline som ikke var fettet, så fikk han noen lakser på store Jock Scott på vinteren, dvs. i februar og mars!

Laksen i River Dee var ikke stor etter vår standard, gjennomsnittslaksen var på ca 4,5 kg., men 15 kgs. fisker ble det tatt stort sett hvert år.

Wood selv står bokført i perioden 1913-1934 med en totalfangst på 3.490 laks på Cairnton. Han begynte i februar og avsluttet stort sett på forsommeren. Det er faktisk mye fisk.

I de dager tenkte de nok ikke så på om fisken var blank eller brun. Den ble «kakket» og enten brukt til mat lokalt, eller den ble solgt for å finansiere fiskeleien.

Selv for Wood skjedde finansiering av fisket på den gamle måten slik vi kjenner også fra norske elver.

Hvis vi ser på et spesielt godt år, 1931, ble det på Cairnton fanget 827 laks av totalt 34 fiskere(gjester og ghillies) gjennom sesongen. Wood selv fanget 202. Det var uker(6 dager) hvor det ble fanget over 100 laks. Det er klart at det må ha vært mye laks den gangen, men valdet var aldri det vi kan kalle «hardt fisket».

Wood lærte oss en del saker når det gjelder laksefiske med flue. I dag kan mye av det han holdt på med diskuteres, men han var den første som virkelig fikk frem fordelene med å bruke høytgående flue på godt temperert vann. Han fikk produsert «Low Water» fluer hos Hardy Bros med sparsom dressing som viste seg å være et viktig element på varm elv. Han lærte oss om mending av lina, utfisking av kastet og hva det betyr for farten på flua.

Vi får bare takke for at så mange av teoriene hans faktisk ble kjent og selv om han ikke skrev noen bok om sitt fiske.

Men som du nå har lest så var ikke alt han gjorde det samme som moderne fiskere gjør. Vi fisker med betydelig lengre fluer, krokningsteknikken vår er annerledes og vi har lettere og mer moderne redskap.

Men, vi må vi bare prøve litt av de teoriene han utviklet!

Tight Lines Leif Johansen

Laksnytt 2014 25

Julemøte med Svein Rødbergshagen REFERAT FRA JULEMØTE 17. 12. 2013 Tekst/foto: Stig Omholt-Jensen

37 medlemmer ble av Thore Brandbu ønsket velkommen til møtet og så ble kveldens kåsør presentert, Svein Rødbergshagen, som er en kjent skribent i fiskemagasiner når det gjelder fiske av ørret, laks og steelhead både i inn- og utland. Han arbeider hos Nordisk Fiskeutstyr på Lysaker.

Han kåserte i første omgang om fiske av laks(Stillehavsarter) og steelhead i British Columbia i Canada, nærmere bestemt i Kitimat området som ligger vest i BC. Her finnes det en rekke gode lakseelver.

Han besøkte området for 11 gang i oktober måned 2013. Men var det dårlig med fisk, faktisk den dårligste sesongen på de årene han har vært der.

Oktober er ideelt for stor fisk og temperaturen ligger i området fra 0-10 grader Celsius. Vårfiske er mer usikkert .

Hva kan være årsaken til det dårlige fisket? Sannsynligvis har det noe med mattilgang i havet å gjøre, eller overfisking, og i tillegg er det fastslått at det settes ut mye garn i sjøen ved utløposene. I en del elver har man for

eksempel bestemt at utlendinger ikke får fiske på lørdager og søndager. Det vil si at man diskriminerer amerikanere som er en viktig del av laksefiskerne som straffes. Canadierne vil ha fisken for seg selv. Man har satt i gang et prøvefiske program og teller bestandene.

All fisk må settes ut igjen. Selv om det nå er et moderat fiske så anbefaler Svein likevel å besøke elvene hvor man kan oppleve spennende oppgjør med stor laks eller steelhead i et fantastisk landskap. Det er steelheaden som er den sprekeste fisken. Man bruker store og fargerike fluer ved dette fisket.

Det er også bestemt at etterhvert vil det bli et krav om tvungen guiding, dette for å sikre guidene et sikkert levebrød.

Guide prisen pr. fiskedøgn er kr. 3500.-.

Man bor på gode moteller i nærheten av elvene. Med enkel innkvartering på motell, leiebil, vanlig mat, og flyreise kan man komme seg unna med ca. kr.

25.000.- for en 10 dagerstur.

fordi det er ikke mulig å passere. Derfor anbefaler man å reise inn etter tømmerbilene.

Når man tenker på at flere og flere elver legges under forvaltning så mener man at prisen blir noe høyere. Som eksempel nevnes Hemsedal hvor for eksempel fiske etter fin ørret koster ca. 900.-pr. døgn.

I pausen ble det servert julegløgg, kaffe, julekake og pepperkaker. Det var også loddsalg med flotte gevinster.

Som en avslutning på kåseriet kunne han fortelle at selv om han i år hadde fisket blant annet i flere elver som Eira, Orkla og Gaula, og hadde bare fått en atlantisk laks! Et tungt år kaller han det.

Det bør nevnes at Svein under kåseriet presenterte en rekke flotte bilder både fra Canada og Eira.

Trond Skarpsno avsluttet møtet med å ønske de fremmøtte en riktig god jul og et godt nytt år.

Veiene inn til de forskjellige fiskestedene er smale og hvis man møter de store tømmerbilene så er det et problem

SJØFISKETUR TIL LANGÅRA 20.10.2013 Atten håpefulle ankom Langåra i lettskyet vær med noen få plussgrader.

En litt sur østavind førte oss mot midten av øya og vestenden.

Fiskebettet var temmelig ujevnt. Noen steder beit torsken bra, men mange steder var det helsvart. Utpå dagen ropte Gunnar Opsahl at makrellen sto utenfor ham og at vi måtte komme. Vi som var innen hørevidde nølte ikke og vi fikk en drøy time med kanonfiske med makrell opp mot kiloen. Kred til Gunnar for fair play!

RESULTATLISTE

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Tom Johansen, Bjørn Evje Rune Bjørnestøl Terje Halvorsen Thomas Larsen Roger Stensrud

11,400 kg 11,390 kg 3,000 kg 2,940 kg 2,440 kg 1,560 kg

Ved tolvtiden kom sola og ved tretiden kom pølsene, og de har aldri smakt bedre.

Referat v/Bjørn Evje

Foredragsholder Svein Rødbergshagen 26 Laksnytt 2014

Interesserte medlemmer koser seg med kaffe og kake Laksnytt 2014 27

Referat fra medlemsmøte 18. februar OG FOREDRAG MED THROND HAUGEN – «FISK OG FISKE I INDRE OSLOFJORD!» Tekst/foto: Stig Omholt-Jensen

Leder Trond Skarpsno kunne ønske 37 medlemmer velkommen til møtet.

Han kunne meddele at neste prosjekt er å legge nytt gulv i salen og i kjøkkenet på Mølla. Det nye låsesystemet på Mølla er nå ordnet.

- Det er undertegnet en kontrakt om produksjon av ny hjemmeside for VBS på internett.

- Det er kun undertegnet kontrakt for et år i Lågen fordi man avventer nye krav fra kommunen om bruken av området.

- Ny arbeidsinstruks for Sandvikelva komiteen er utarbeidet.

Trond presenterte så kveldens kåsør som var Thrond Haugen.

Tittelen på kåseriet var: «Fisk og fiske i Indre Oslofjord».

Thrond arbeider daglig som professor innen fiskeøkologi og fiskeforvaltning ved universitetet på Ås. Han har også en 20% stilling ved NIVA hvor han var fulltids ansatt fra 2005-20010.

Han kunne fortelle at fra 2003- begynte man undersøkelser i Indre Oslofjord.

Et av spørsmålene var hvordan brukes fjorden og hva var status? Det var viktig å kartlegge fjorden og å undersøke problemet med miljøgifter. Det var 4 fisketyper som skulle analyseres, nemlig makrell, torsk, sjøørret og havabbor. Et-

ter en rundspørring hos fiskere viste det seg at majoriteten av dem satte makrell øverst på listen. Selv om vannkvaliteten blir bedre og bedre, så er det viktig å få en overvåking av miljøgiftene. Det er fastslått at fisk i Indre Oslofjord inneholder miljøgifter, særlig kvikksølv, som er farlig for menneskene. Det er særlig lever og rogn som inneholder disse giftene. Gravide kvinner bør ikke spise fisk fra fjorden.

Havforskningsinstituttet tar nå prøver med strandnett som trekkes regelmessig på flere strandnot stasjoner i fjorden. Man har konstatert at det er lite torsk men mye yngel og at det er store variasjoner fra år til år. Sjøørreten er på vei oppover etter 2000 årgangene men mengdene varier meget. Imidlertid er forholdene mye bedre i Ytre Oslofjord fordi der har lokale krefter igangsatt opprenskning av gytebekker og åpnet andre som har vært lukket. Lukking av bekker har vært en trusselfaktor og man antar at ¾ av Oslos bekker er lukket.

Det finnes ingen statistikk over antall fisk som fiskes men det vil man forsøke å finne en løsning på. I mange elver forsøker man å bedre gyteforholdene ved å legge på mere gytegrus, men i mange tilfeller er det viktigere å øke oppvekst områdene.

For å måle hvor mange fisk det er i fjorden har man montert på Floymerker på fisker og dessuten bruker man 15 ruser som flyttes etter behov. Det viser seg at på 587 fisk var gjenfangsten på 6.1 %. Jo større fisken er jo lengre er vandringen. For å kunne undersøke hvor fisken befinner seg har man montert på fisken en akustisk telematrimåler , det vil si en sylinder med lydsignal som sender informasjon om dybde, temperatur og sted.

Verdien av fritidsfiske En student har intervjuet 437 fiskere for å kunne verdisette et fritidsfiske. Dette er gjort ved hjelp av felt intervjuer med 20 spørsmål. Det ble blant annet fastslått at det var fiskere fra 51 forskjellige land men at polakker og andre øst-europeere dominerte. Dette var fiskere i alderen 25 - 45 år mens det bare var 5% damer som fisket. De fleste utlendingene fisker i og nær Sentrum. Den mest populære fisken blant utlendingene er makrell og noe torsk.

Hvorfor fisker man? Svarene som fremkom var: - Sosialt - matauk og rekreasjon. Man regnet med at det kostet en fisker pr. tur ca. kr. 100 men at årsforbruk var ca. kr.

3000.-. Man ser da bort fra fiskeutstyr som stenger etc. Betalingsvillighet var maks. kr. 5000.-. pr. år.

Norge, Danmark og Sverige er sammen med fiskeforeninger blitt enig om å foreta en undersøkelse om fiskevandringen. Alle data skal så sammenholdes for å kunne gi et godt grunnlag for undersøkelsen.

Det var et lydhørt publikum som hørte på kåsøren og det var også en mengde spørsmål og svar. I pausen ble det solgt lodder med fine gevinster og huskomiteen sørget for servering av kaffe og kringle.

STORSATSING PÅ SPORTSFISKE FRA NJFF Tekst: Leif Johansen - Foto NJFF

Som en del kanskje har fått med seg, har Norges Jeger – og Fiskerforbund utpekt 2014 til Sportsfiskets År. Nærmere bestemt fiskeåret mai 2014 til juni 2015 VBS er som kjent ikke tilsluttet NJFF, men likevel vil vi i redaksjonen gjøre våre medlemmer oppmerksom på hva som vil skje fra NJFF sin side i året som kommer.

Et av målene for Sportsfiskets År er at man vil arrangere minst fire hundre «Fiskesommerarrangementer» (lavterskel familiearrangementer) i tillegg til en mengde kurs, turer og andre fiskerelaterte aktiviteter. Totalt ligger det an til at NJFFs foreninger stiller opp med rundt ett tusen fiskearrangementer over hele landet. En gave fra Sparebankstiftelsen i tillegg til offentlige midler og NJFFs egne ressurser, gjør dette mulig.

På tide med fiskefokus Det er flere grunner til at NJFF har satt i gang denne satsingen. For det første har man sett over tid nå at det er færre barn og unge som deltar de tradisjonelle friluftsaktivitetene som bl.a. fisking. Dette er selvsagt bekymringsfullt med tanke på at det da blir færre til og «føre arven videre». Og det er viktig. Blir det færre som bryr seg om fisking, blir det færre som engasjerer seg i å ta vare på ressursene i vann og vassdrag i framtida.

(Hvordan skulle det gått med Sandvikselva for eksempel, hvis ikke det hadde vært for engasjerte sportsfiskere?)

Sportsfiskets År er et bevisst valg for å få satt mer fokus på fiskesiden generelt i NJFF og at denne satsingen også Fisketelleren i Franzefoss skal ha en langsiktig effekt.

Foredragsholder Thrond Haugen 28 Laksnytt 2014

Laksnytt 2014 29

Floymerking av sjøørret i Sandvikselva Av Jannicke Hagen Holo

Tagging og merking av fisk er essensielle teknikker for å skaffe verdifull informasjon om forskjellige fiskearter og krepsdyr. Noen typer merking gjør det mulig å følge bevegelse og vandringer, andre typer gir muligheter for å samle opplysninger om for eksempel vekst, tetthet og dødlighet.

KRYPSIV, en fare for fiske i elver og vann Tekst: Stig Omholt-Jensen

Krypsiv er tidligere omtalt i to Laksnytt utgaver. Det er spennende å følge utviklingen ikke minst fordi flere av våre medlemmer fisker i distrikter hvor krypsiv er blitt et problem.

Området hvor dette gjelder er særlig på Sørlandet.

Jeg har fått tilgang til siste nytt fra Direktoratet for Naturforvaltning og gjentar her en del av innholdet.

De elvene som er særlig utsatt og hvor krypsiv truer gyteplasser er: Areal med problemvekst Kvina 500 dekar Mandalselva > 1500 Otra 10300 Tovdalselva 2000 Nideelva 3900 Problemvekst er registrert i vassdrag fra Rogaland til Buskerud. De verste stedene er imidlertid nevnt ovenfor i Aust- og Vest- Agder. Arealet i disse fem elvene tilsvarer ca. 2500 fotballbaner.

Det meste av stamfisken som ble brukt i Hamang klekkeri fra 2012 og framover er floymerket. I 2013 ble det merket 400 sjøørret. Disse er ikke alle stamfisk, men også fisk som har gytt på naturlig vis.

En Floytag festes med en plast ”t-bar” som likner den som brukes til å feste merke- og prislapper på klær (se bilder nederst på siden). Merkene var i 2012 hvite med kun en firesifret tallkode. Årets (2013) merker er røde og har i tillegg til en tresifret tallkode en gmail adresse (sandvikselva@gmail.com). Dersom du skulle få en sjøørret med et slikt merke, enten i Oslofjorden eller i noen av elvene og bekkene rundt fjorden ønsker vi at du noterer deg

Krypsiv ødelegger ikke bare for menneskelig aktivitet. Også fiskens gyteplasser I elvene er truet. I Mandalselva har veksten kommet inn på gyteområder for laks og fortsetter planten å vokse kan den ødelegge gyteområdene. Norske myndigheter tar problemet på alvor og forsøker å finne ut hva årsaken kan være. Tilføring av nitrogen til elver og innsjøer kan være en årsak til problemet. Sur nedbør er blitt mindre sur på grunn av redusert svovelinnhold, men innholdet av nitrogen er ikke redusert på samme måte. Jobben med å begrense og fjerne krypsiv pågår kontinuerlig. Det er til nå ikke funnet en enkel løsning på problemet. Krypsivet invaderer store områder i mange elver og fortrenger så vel brukere av vassdragene som mange andre arter. Bekjempelse av problemveksten prioriteres derfor på linje med fremmende arter i norsk natur og er et tema på Nasjonal Vannmiljøkonferanse som holdes i Oslo 16. og 17. mars.

Floymerket sjøørret.

Slik ser Floymerkene ut 30 Laksnytt 2014

fargen på merket samt nummeret som står der. Ta også gjerne bilde av fisken og mål lengden på den. Nummeret fra tagen og eventuelle bilder av og informasjon om fisken sendes til e-postadressen på merket. Når det gjelder informasjon om fisk som bærer merket fra 2012 med kun et firesifret nummer sendes samme informasjon til Morten Merkesdal i Bærum kommune.

Gjenfangsten av de 200 som var merket i 2012 var femten i fjorden; lengste vandring var til Moss. Under stamfiske i Sandvikselva 2013 ble sju av disse gjenfanget.

Dette forteller oss at noen fisker kommer tilbake for å gyte hver høst.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Jannicke Hagen Holo i Bærum kommune, Natur- og idrettsforvaltningen.

Laksnytt 2014 31

Mange år har gått, men de store fiskene preger fortsatt fiskeblader i inn- og utland. Vår tids storfiskekonge er nok Cato Bekkevold, men som verken er kjent for stor laks eller harr.

Det er et stykke vei fra Tor Hansens mange storlakser til VBS sin årlige kåring av harrkonge, som kåres hvert år i Glomma første helg i oktober. Men på en måte er det også mye likt. Siden 2005 har jeg fått størst harr 8 av de 9 ganger jeg har deltatt. Jeg begynner etterhvert å få litt kompetanse på hva som kreves. I denne artikkel vil komme inn på noen av mine hemmeligheter, slik at flere står bedre rustet til å fange stor harr neste gang.

Hvordan blir man Harrkonge på et blunk?

Tekst/foto: Tom Skyrud

Fra min barndom på 70-tallet husker jeg at storlaksefisker Tor Hansen med sine mange storlakser, og var hvert eneste år avbildet i ABUs Napp og nytt. Totalt tok han over 15 lakser over 20 kilo, og det er vel fortsatt rekord. Hva gjorde han så suveren? Det er det nok mange forklaringer på, men hardt arbeid og ekstrem spisskompetanse på storlaksens standplasser i Nidelva var nok viktige ingredienser.

32 Laksnytt 2014

Min viktigste lærebok Under forberedelse til min første fluefiskebok om nymfefiske på begynnelsen av 90-tallet, kom jeg over boka ”Reading the water” som var skrevet av Dave Hughes.

Sjelden har jeg lært så mye av en enkelt bok. På mange måter bidro denne boka til et veiskille i mitt fluefiskeliv. Det å lære seg hvor fiskens standplasser er under ulike fysiske forhold, og hvorfor den står der er kunnskap som enhver fluefisker bør inneha. Det er jo ikke hver dag en harr eller ørret avslører sin standplass ved at den vaker, og de store fiskene er sjelden oppe og viser seg. Kunnskapen som jeg tilegnet meg fra denne boka har vært helt avgjørende for mitt liv som konkurransefisker på internasjonalt nivå.

Selv om man i internasjonale fluefiskekonkurranser sjelden premieres for størst fisk, er det uansett viktig å finne de plassene det er naturlig å finne stor nok tellende fisk. Det er et faktum at 10 prosent av elva inneholder 90 % av fisken, og at de riktig store fiskene finner på 0,1 prosent av denne 10 prosenten. Så fisker man ”blindt” så vil jakten etter storharren fortone seg som lete etter nåla i høystakken

energi når harren står i ”Standby”. Men det å finne riktig fiskeplass betyr ikke at man automatisk har suksess, selv om man har kommet et godt stykke på vei. Man må også presentere flua riktig, til en harr som gjennom sitt lange liv har sett litt av hvert av redskap. Det er jo en grunn til at den har blitt stor.

Jeg kan ikke gi noe generelt fasitsvar på hva som er riktig valg av flue, fluesnøre og teknikk for å fange stor harr.

Det er en avgjørelse jeg tar når jeg kommer fram til egnet fiskeplass, og hvor også vær, tilgjengelighet og strømforhold spiller inn på valget. Jeg har tatt mine største harrer på alle mulige kombinasjoner, som for eksempel flytesnøre med tørrflue, intermediate eller synkesnøre med våtfluesving i midtsjiktet, og tsjekkisk teknikk langs bunnen.

Så langt har jeg tatt alle mine største harrer på forskjellig fluer, og flue er sjelden avgjørende. Det er derfor et paradoks at det er det vi er mest opptatt av. Med unntak av flua jeg fikk storharren på i 2013, finner du fluene jeg har fått mine storharrer på i min bok ”Favorittfluer – Illusjoner som fisker”. Med unntak av en gang, så har mine store harrer tatt på forskjellig steder.

Den kritiske krokingen Det har alltid hvert krevende å kroke storharr på små fluer, og de største harrene er vel fortsatt der ute. Når fluesnøre ligger som en slalåmløype er det ikke lett å kroke en harr Harr på 1.1 kg som kastet seg over en Streaking Caddis i Renaelva, men som fikk friheten tilbake.

Men hva ser jeg etter? Det gjelder å tenke som en godt voksen harr. Det betyr at man ønsker god tilgang på føde uten å bruke for mye energi for å fange den. Men aller viktigst for en godt voksen harr er at den opplever at den er beskyttet mot fiender, og da i første rekke ovenfra. Du vil sjelden finn stor harr i sterk strøm på grunn av energitapet ved å stå der. Men finner du en stor stein som bryter strømmen, kan du finne harr i strømkantene bak steinen også i sterk strøm. På slike steder vil den oppleve god beskyttelse og lett tilgang på mat uten at det krever for mye energi å oppholde seg der. Stort sett har jeg tatt mine store harrer på ca. 2 meters dyp, med bunnforhold med relativt grove steiner. Grove steiner i bunnen skaper en urolig overflate, slik at fisken føler seg godt beskyttet. En bunn med grove steiner skaper dessuten mange ”lommer” som harren kan oppholde seg i, og som krever lite

Laksnytt 2014 33

var det ikke uvanlig å få harr over halvkiloen her, men det har blitt langt mellom dem de senere år. Men i og med det var ekstremt lite vannføring i 2013, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et nytt forsøk. Det er alltid noen nye fiskeplasser som blir tilgjengelig når vannstanden blir lavere. Så jeg gikk ut så langt jeg klarte og nådde fram til fiskeplasser jeg tidligere ikke hadde nådd ut til. I og med at det var en del vind, monterte jeg opp en 9,5 fot stang i klasse 5 med en glassline, og to fluer på fortommen. Glassline valgte jeg først om fremst på grunn av at det var mye blader på overflaten og fordi det var litt vind. Glasslina skjærer lett gjennom vinden, og går raskt gjennom vannfilmen, slik at fluene fisker med en gang etter at de lander. Jeg startet å fiske litt etter kl 1100, men var bare borti et par småharr på 200-300 gram på den første runden. Ut i fra erfaring fra tidligere vet at harren på høsten ikke er noen morgenfisk, og at det i enda større grad gjelder de store. Det gjelder derfor å være litt tålmodig, når man føler man har funnet godplassen.

Fokusert og dyptvadede harrfisker

på tørrflue. Min erfaring er at når jeg fisker med f.eks. superpuppa eller lignede varianter med våtfluesving, så kroker fisken bedre med en line som ligger like under overflaten som for eksempel en intermediate line. Da unngår man at strømvirvler får tak i snøret, slik at man kjenner bedre når fisken tar flua, og er mer presis i tilslaget. En annen fordel ved å fiske under overflaten, er at flua unngår å hekte seg fast i høstløvet, som kan være en utfordring på dager det blåser mye og overflaten er full av høstløv.

Småfiske og storfisk Min erfaring er at mange bruker for mye tid på plasser der det kun er småfisk. Får man 2-3 fisker rundt 100 gram er sannsynligheten nesten lik null for at du også finner storharr. Men finner man først en fisk på halvkiloen, er det gjerne fler og ofte større fisk i området. Men det er alltid lengre mellom de store enn de små. Selv om de store ikke er like utpreget stimfisk som de små, så står de sjelden alene.

34 Laksnytt 2014

Vading Som tidligere nevnt så er det sjelden man finner stor harr på grunt vann. Det betyr at man ofte må vade ut til livet.

Man finner sjelden de store harrene på fin sandbunn, eller der det er behagelig å vade. Dessverre, eller kanskje skal jeg si heldigvis, så har mange fluefiskere en tendens til å fiske der det er bilvei helt fram til fiskeplassen, og der det er behagelig å vade. Jeg oppsøker bunnforhold som er ujevn med litt krevende strømforhold, fordi det er der de store harrene trives. Det å vade på en bunn som består av store glatte stener krever selvtillit og god balanse, og når man i tillegg står i strømmende vann, er det mange som trekker seg. Det betyr at de blir mindre konkurranse om de beste harrplassene.

Harrkongen 2013 Sist høst ble jeg stående helt alene på Rustad. Dette er et område jeg kjenner godt, men det var første gang jeg jaktet storharr på dette området. På slutten av 80-tallet

På runde nummer to var fisken mer aktiv, og fler fisker fant veien til mine fluer, men ingen premie harr. Men det var først på runde tre at de store harrene viste sin tilstedeværelse. Den aller største tok jeg nøyaktig kl 13:45. Jeg fikk den opp i håven, men var dessverre alt for nonchalant da jeg skulle ta den over fra håv til posen jeg hadde med i fiskevesten. Resultatet var at den skled ut av hendene mine før jeg rakk å ta livet av den. Strømmen tok harren, og jeg måtte innse at den var tapt. Det jeg lærte var at det ikke er lurt å overføre sleip harr fra håv til pose mens man står med strømmende vann mot øverste kanten på vaderen. Jeg var rimelig irritert på meg selv. Heldigvis fant en litt mindre harr på ca. 700 gram som tok min endeflue ca. 20 minutter etterpå, og klok av skade gikk jeg denne gang til land, tok livet av harren og la pose med harr i sekken som jeg snørte igjen. Har tidligere opplevd at minken har stukket av med storharr tidligere. Jeg skjønte da at jeg kanskje hadde vinnerharren, men holdt på et par timer til før jeg ga meg. Resultatet var 4-5 harr til som alle var større enn neste mann i konkurransen, men alle de fikk friheten tilbake i og med at jeg hadde en som var større.

De får jeg ”hente” neste år, hvis ingen kommer meg i forkjøpet. Det er en grunn til at de store har blitt store, så jeg får håpe at det er ingen som knekker koden før jeg er klar i oktober 2014, da en ny harrkonge skal kåres. Nesten uten unntak har jeg tatt nesten alle mine storharrer mellom kl 13:45-14:15. Av mine fluer som har lurt storharren kan nevnes Grøthe muddler, Du grønne glitrende, Gul enke, rosa tsjekkisk nymfe og Torills CDC red tag. Så da er det bare å ønske harrfiskende konkurrenter lykke til.

Du grønne glitrende

Grøthe muddler

Rosa tsjekkisk nymfe

Gul enke

Laksnytt 2014 35

B

RETURADRESSE Vstre Bærum Sportsfiskere Boks 371 1301 Sandvika

HELSEARTIKLER EMBALLASJE KONTOR & DATA STORHUSHOLDNING KONTORMØBLER DESIGN GRAFISK PRODUKSJON WEBUTVIKLING PROFILERING

www.etn.no Norengros Erik Tanche Nilssen AS Hagebyvn. 26. Pb. 2560, 3702 Skien – 35 90 40 00

Vi sponser skigutta!