2014 - 4 (Vel & Bra julemagasin) by Sydnes og Nøstet velforening

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 1

Informasjonsblad for Sydnes og Nøstet Velforening

4-14 ÅRGANG 32 JULESPESIAL!

God jul

www.sydnes.no

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 2

leder Når julefreden senker seg i år, er det fordi de mange arbeidene omkring i strøket tar juleferie. Hvis de roer seg litt ned ute på havnen også, kan det bli virkelig stille. Det spørs, men kanskje havnen etter hvert må ta mer hensyn til beboerne?

God jul til alle! Ved årsskiftet skal målingene av støy fra havnen være ferdig. Deretter skal Helsevernetaten ta stilling til om det skal gis pålegg til havnedriften. Støy er et stort problem. Det fikk vi mange tilbakemeldinger på når vi i høst ba om frivillige til å huse støymålere. Selv fra Nordnes kom det ønsker om å få støymålere. Partikkelforurensning fra båteksos er et kanskje enda større problem. Her vet vi foreløpig alt for lite om omfanget, men sammenligner vi med andre havnebyer i Europa, der man har målt og begynt å gjøre noe med problemet, er det grunn til å rope varsku i Bergen. Landstrøm reduserer en del støy og veldig mye partikkelforurensning. I Californina er det krav om at 80 prosent av båtene skal ha landstrøm innen 2020. Delstaten ligger milevis foran Bergen allerede. Havnevesenet sa det skulle etableres en «pilot» for landstrøm på Dokken nå i desember. Prosjektet er nå flyttet til Skolten og datoen er januar. Om dette blir mer enn en «pilot» er opp til politikerne å bestemme. Havnen selv har vist liten evne og vilje til tenke på miljøet og på naboene, sentrumsbeboerne. Satsingen på landstrøm avgjøres neste år. Da er det også lokalvalg. Litt californication hadde gjort seg. Godt år! ●

SNV-styret: Leder: Tormod Carlsen, Baneveien, baneveien@gmail.com Kasserer: Kjetil Skjerve, Gml. Nøstegt., kjetil.skjerve@jur.uib.no Styremedlemmer: Jon Hauge, Ivar Aasens gate - jon.hauge@bluezone.no Målfrid Hatteland, Dokken - ma-hat@online.no Christian Øi Hylleseth, Torborg Nedreaas gate christian.hylleseth@gmail.com Jan H. Michelsen, Dragefjellstrappen - post@dragefjellet.no Marianne Rønning, Dokkeveien - marianneronn@gmail.com Eva Røyrane, Gml. Nøstgate - evaroyrane@gmail.com Evy Singstad, Sydnesgaten - evy.singstad@icloud.com Mildrid Økland, Sydneskleiven - milkro@udf.no John-Erik Ågotnes, Dragefjellstrappen - dagros@broadpark.no Harald Åsaune, Sydnesgaten - haraldaasaune@gmail.com Redaksjon, Vel og Bra «julespesial»: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen. Tekst/foto, usignerte artikler/bilder og redaksjon, «nyhetssider»: Tormod Carlsen, Jan Hanchen Michelsen og John-Erik Ågotnes. Ansvarlig redaktør: Styreleder Tormod Carlsen. Produksjon: Jan H. Michelsen. Trykk: Bodoni Opplag: 1500. Redaksjonen avsluttet 28/11-2014.

Lekeplassen skal snart fikses opp Grønn etat skal oppgradere lekeplassen i Jekteviken, som ligger i krysset Jekteviksbakken/Dokkebakken. I den forbindelse ønsker etaten innspill fra oss. Det har de for så vidt også gjort før, og innspill har vi gitt - selv om de ikke ble fulgt. Kanskje derfor lover etaten nå at når de endelige planene er ferdige, er det også mulig for oss å se disse, slik at vi kan komme med innspill før de endelige planene legges ut på anbud? Vi håper særlig småbarnsforeldre kjenner sin besøkelsestid og nok en gang orker å komme med innspill.

Lekefondet Sydnes og Nøstet velforening har et

eget lekefond. På solfesten arrangerer ungene en basar der de lodder ut leker de har vokst fra. Disse pengene går da rett inn på lekefondet. Da lekeapparatene ved Engensenteret kom på plass for en del år siden var det ungene selv som bestemte hva de skulle ha av apparater og utstyr, og lekefondet ble tømt. Riktignok spyttet både velforening og kommune inn en del penger, men for ungene den gangen ble dette deres egenfinansierte lekeapparater. Siden har kontoen blitt fylt opp. Det siste vi brukte penger på, var basketstativet i Baneveien.

Landstrøm-pussigheter Du skal ikke tror alt som står i avisen! Etter at Vel og Bra i forrige nummer avslørte at Bergen allerede har landstrøm, for to supplybåter på Laksevågneset, fortsetter lokalpressen å skrive at Bergen «snart får» landstrøm. Både BA og BT har fått rikelig informasjon om det eksisterende landstrømanlegget på Laksevåg, men har valgt å ignorere dette. Teknisk Ukeblad valgte derimot å plukke opp tråden og konfronterte havnesjefen med saken. Havnesjef Inge Tangerås sa da til fagtidsskriftet at han ikke trodde Laksevågneset «er så viktig». – Det er cruiseskipene som er de største forurenserne, og de er her mest om sommeren, mente Tangerås.

Tangerås feilinformerer I følge Hordaland fylkeskommunes beregninger er havnesjefens påstander ikke korrekte. Forurensingen fra supplybåtene er faktisk enda større

enn fra cruiseskipene, og supplybåtene er det mange av om vinteren, når cruiseskipene er borte og problemet med luftforurensningen er størst. SNV-leder Tormod Carlsen uttalte i samme artikkel i Teknisk Ukeblad: – Hvis det er politisk vilje, kan de pålegge å bruke ledig landstrøm-kapasitet på Laksevågneset på dager der luftforurensning er så ekstrem at astmatikere må holde seg inne. Det er for dumt om det er to plasser ledig der da. Pilotanlegget skulle åpnet på Dokken nå i desember, men åpningen er utsatt til januar og anlegget er flyttet til Skolten. Dette fordi det som regel ligger flere supplybåter der enn på Dokken.

Søndag 7. desember kl. 17:

FOTO: FJORDLINE

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 3

TENN LYS! Tradisjonen tro tenner vi også i år lys i adventen. Vi møtes på plassen ved Engensenteret. Der tennes kristornjuletreet og «julegaten». Ruten videre avgjøres av hvem som har meldt inn lysrekker i busker og trær og på hus. Endelig oppgradering. Lekeplassen på toppen av Jekteviksbakkken ligger flott til, men er nedslitt og forsømt.

Spleiselag Du har sikkert skjønt hvor vi vil med dette: Kommunen har begrensede midler, det er kun lekeplassen i Jekteviken det er satt av penger til å fikse opp i denne runden. Men er det andre plasser som også trenger omsorg eller oppgradering, eller om vi bør ha inn noe ekstra på lekeplassen i Jekteviken, er tiden inne for å komme med forslagene.

Vi er klare til å tømme lekefondet og tror også at vi er flinkere enn kommunen til å skaffe sponsorer, slik at vi får å få på plass det som trengs. Og - hvis ungene føler at dette er noe de har eierskap til, er dette det beste av alt.

«Regelen» er enkel: Selv om lysene har hengt ute en stund, tennes ikke julelysene akkurat denne dagen før ungene i fremste rekke står utenfor og skriker: «En to tre: Tenn lys!!!» SNV kjøper fakler, og turen avsluttes i nederst Sydnesgaten med grøt, saft og gløgg og pepperkaker og julesanger. Vil du «melde inn lys»? Kontakt oss på baneveien@gmail.com! ●

Send inn på facebook.com/sydnesvel eller til baneveien@gmail.com ●

Bildet viser Rolls Royces landstrømanlegg på Laksevågneset. Fra denne brakken kan to båter få strøm samtidig.

Intenasjonal landstrøm-trend Havnesjef Inge Tangerås hevder at én utfordring er at få supplybåter er klartgjort for landstrøm og at det er ikke sikkert anlegget til 7 millioner kroner vil bli mye brukt. Men internasjonalt krever stadig flere byer at båter, også cruiseskip, må

kunne bruke landstrøm. I California er det krav om at 50 prosent av skipene som anløper må bruke landstrøm i år, og innen 2020 må 80 landstrøm av skipene ha landstrøm. Oslo har forøvrig hatt landstrøm til de største utenlandsfergene (Color Line) i flere år. ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 4

SNV inviterer igjen til filmfestival i mikroformat. Lørdag 27. desember kl 16.30-18.00 står kortreist film og lørdagsgrøt på menyen. Som tidligere er det gratis adgang. Programmet var ikke klart da dette bladet gikk i trykken. Følg med på Facebook eller nyhetsmailen når SNIFF næmer seg. Ta kontakt med baneveien@gmail.com for å bli satt på maillisten. Har du en kort eller lang SNIFF-egnet film liggende på lur? Ta kontakt med post@dragefjellet.no ●

Søk «Sydnes & Nøstet Vel» på Facebook og bli venn i dag!

Siste dag i Sentralbadet Så kom dagen mange hadde gruet seg til: Sentralbadet stengte, trolig for godt - om det da ikke skjer et mirakel.

Graﬁske tjenester – fra idé til resultat

www www.bodoni.no .bodoni.no

Den vemodige begivenheten 23. oktober ble grundig markert av demonstranter, som frykter at stengningen innebærer at det i utgangspunktet dårlige svømmetilbudet i Bergen kommune nå blir ytterligere svekket. Heldigvis snur byrådet og redder flere av bydelsbadene, men sentrums eget lavterskel bydelsbad ble altså ubønnhørlig ofret for å dekke deler av de monumentale budsjettsprekkene for det nye svømmeanlegget på Nygårdstangen. For en gangs skyld valgte ellers protestglade velforeningsmedlemmer å tone ned demonstrasjonsaspektet. Istedet tok styreleder Tormod Carlsen farvel med det ærverdige bybadet på en annerledes måte: Med god hjelp av Helge Ivar Hanchen Simonsen (10) fylte han opp 20 glassflasker med bassengvann. Deretter ble flaskene forskriftmessig korket. – Er et samleobjekt av de sjeldne! Men mest av alt håper vi at dette vannet en gang kan brukes til å starte gjenfyllingen av bassenget, humret Carlsen, minutter før bassenget stengte for publikum.

Aller siste publikumsbader, aller siste dag.

Og, som en aller siste gest til de som aller mest vil merke at bassenget forsvinner, nemlig barna og pensjonister, forlot han vannet og overlot til Helge Ivar å ta den aller siste svømmeturen noen publikumsbadere trolig tar i Sentralbadet: Et kjapt hopp fra tremeteren, fulgt av 25 meter klorduftende bane-svømming. 54 år med folkehelse, mosjon, idrett og trivsel er over. ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 5

SNV mottok vel 16 000 kroner via grasrotandelen i fjor - og så langt over 12 000 i år. Tusen takk til alle som gir grasrotandelen til oss!

Pepperkakerekord Pepperkakene har nå inntatt Sentralbadet. Og det var en virkelig diger kakeby borgermester Steinar Kristoffersen (bildet) åpnet i slutten av november. Aldri har dette bergenske førjulsfenomenet hatt bedre plass til å boltre seg på, og aldri før har byen vært så forseggjort og fin. Det mener i alle fall Steinar Kristoffersen selv: – Dette er den største og flotteste pepperkakebyen i verdenshistorien! Han har trolig ordene i behold. Bare det enkle faktum at det i november kom til akutt diplomatisk krise mellom pepperkakebyene i Bergen og New York, en strid som til og med ble dekket av verdensbyens største aviser, viser at pepper er krutt når krydderet blir passende blandet med sirup, mel og smør i riktig store mengder.

Barnehager, skoler, bedrifter og privatpersoner har siden 1991 bidratt til å gjøre byen stadig større. Og årets bebyggelse i det gamle svømmebassenget er storslått, med alt fra detaljerte, gamle bergenshus via idrettsbane og bybane til et Mongstad i knasende miniatyr. Til og med en rutsjebane er på plass, riktignok ikke laget av kakedeig og glasur. Et prominent utstillingsområde er rett og slett Nøstet, komplett med Hurtigrute, hotell, trehusbebygg og ikke minst Sentralbadet selv, gjenskapt av pepperkakefantomet Anne-Lise Berger i Dragefjellstrappen. Det er bare å gakke hen og beskue! ●

Alle som tipper eller spiller Lotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte et lag eller organisasjon. Fem prosent av innsatsen går da direkte til den «utkårete» (gjelder ikke Extra og Flax), og Grasrotandelen går IKKE ut over innsats eller premie. Vi takker de som har valgt SNV som mottager. Pengene sikrer at velforeningen kan drive sitt arbeid. Du blir ikke belastet noe for å være giver, men du trenger et spillerkort. Dette får du hos kommisjonær, eller det kan betsillses på nettet:

www.norsk-tipping.no Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter: 1. Ta med strekkode (under) og spillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org. nummer er 994 444 816. 2. SMS: GRASROTANDELEN 994444816 til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info: www.grasrotandelen.no Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelen genererer.

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 6

Årsmelding for SNV 2013-2014 Sydnes og Nøstet velforening avholdt årsmøte på Engensenteret 9. november. Da ble hovedtrekkene av årsmeldingen under fremlagt og et nytt styre valgt. På årsmøtet 29. august 2013 på Engensenteret ble følgende styre valgt:

SUPERLØRDAG

11. januar

SNV inviterer igjen til seniortreff, juletrefest og voksenfest på Engensenteret. Den første helgen i det nye året kommer tett på nyttårsaften og arrangementene legges derfor til lørdag 11. januar:

Seniortreff kl 12-14 Alle som føler de kan kalle seg en senior er hjertelig velkommen til seniortreffet! Mange som har bodd eller til og med vokst opp i strøkene våre kommer, og vi håper selvsagt at alle som bor her nå har anledning til å komme. Enkel servering, underholdning og kåseri. Allsang og sosialt samvær. Boksalg. Fri entré. Påmelding ikke nødvending.

Juletrefesten kl 17-19 Noen mener juletrefesten vår er best i byen, og siden bergensere er kjent for beskjedenhet, antar vi at de egentlig mener best i landet eller i hele verden. Som vanlig må nissen få vite navn og alder på barna. Pris kr. 60 per barn. Påmelding: baneveien@gmail.com

Voksenfesten fra kl 20 Dette er det eneste av velforeningens arrangementer gjennom året som er kun for voksne, altså ikke for barn. Alle som føler seg voksen er velkommen. Menyen er som vanlig sild og reker, kaffe og kaker og god drikke. Entré kr. 100,-. Påmelding er ikke påkrevet. Vi vil likevel sette pris på om få en mail til baneveien@gmail.com fra de som har planer om å komme! ●

• Leder: Tormod Carlsen, Baneveien 43 a, gjenvalg • Kasserer: Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegate 18, gjenvalg Styremedlemmer: • Jan Hanchen Michelsen, Dragefjellstrappen 3, gjenvalg • John-Erik Ågotnes, Dragefjellstrappen 2 C, gjenvalg • Eli Kyte, Sydnesgaten 19, gjenvalg • Jon Hauge, Ivar Aasens gt. 6, gjenvalg • Mildrid Økland, Sydneskleiven 29, gjenvalg • Eva Røyrane, Gamle Nøstegate 8, gjenvalg • Målfrid Hatteland, Dokken 2, ny • Harald Åsaune, Sydnesgaten 9, ny • Marianne Rønning, Dokkeveien 4, ny • I tillegg innkalles Evy Singstad, Sydnesgaten 29 fast, som representant for Nygårdsparkens Venner. Styret har hatt møter ca en gang i måneden unntatt i sommermånedene.

Representasjonsorganer: • Nygårdsparkens venner: På årsmøtet 24. april ble Evy Singstad, Sydnesgaten 29, gjenvalg som vara til styret, men hun er i praksis fast styremedlem. Hun sitter også i Parkdag-komiteen. • Vitalitetssenteret Frivilligsentral: På årsmøtet 3. mars 2014 ble Grete Line Simonsen, Dragefjellstrappen 3, valgt som styreleder for to år. Mildrid Økland, Sydneskleiven 29, ble valgt som vara, men har i praksis rykket opp som fast medlem etter at nestlederen (Synnøve Fluge) trakk seg i september. Gaute Skauge Bjørkhaug, oppvokst i Gamle Nøstegaten, ble valgt inn som vara som representant for Sydnæs Bataljon. Det er første gang buekorps er representert i styret!

• Sydneshalvøens Nærmiljøsammenslutning Sammenslutningen har lagt brakk ettersom den i praksis er erstattet av et Velforeningslederforum, som består av lederne for velforeningene Sydnes og Nøstet, Nygård, Nygårdshøyden og Møhlenpris, samt Sportsklubben Djerv, Frivilligsentralen og Nygårdsparkens Venner. Forumet møtes en times tid en søndag kveld ca én gang i måneden, siden april 2014. • Kommunens referansegruppe Styreleder Tormod Carlsen har møtt/ møter i Bergen kommunes referansegruppe for ny strategisk sentrumsplan på vegne av velforeningene i sentrum. • Andre arbeidsgrupper Velforeningen har egne grupper som jobber med følgende saker og arrangementer. I disse gruppene er også en rekke personer utenfor styret med: • Sydnes sjøbad • Tenn Lys • Superlørdag • Suppefesten • Velforbundet Sydnes og Nøstet velforening er medlem i Velforbundet – www.dittvel.no

Saker Sakene foreningen har jobbet med er i hovedsak formidlet gjennom Vel og Bra, nyhetsmailer og på Facebook-siden vår. Siden årsmøtet i august 2013 er det gitt ut et stort julenummer av Vel og Bra, et vårnummer i april forkant av vårdugnaden og sjøbadåpningen, ett stort semesterstartnummer i august, som ble delt ut til alle nye studenter, og et spesialnummer om bossnettet i oktober. De to siste bladene ble distribuert av Posten til over 5000 husstander i sentrum vest og ble gitt ut sammen med de andre velforeningene på Sydneshalvøen, Djerv, Frivilligsentralen og Nygårdsparkens venner.

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 7

Noen av de viktigste sakene: • Nygårdsparken. Nygårdsparken stengte 25. august 2014. Spesialnummer av Vel og Bra i august for å motvirke at rusmiljøet spredte seg i strøkene våre i stedet, og samtidig har vi jobbet med mange andre opp mot Grønn Etat for å gi innspill til rehabilitering og fylle parken med liv. Russituasjonen langt bedre enn fryktet, men rehabiliteringen av parken starter først til våren. • Bossnettet. Gravingen fortsetter, nå i november starter arbeidet med terminalen i Torborg Nedreaas gate, der det graves i gamle fyllinger. Bossnett åpner trolig november 2015. • Tunge byggesaker: Mye jobb med Jekteviken, der fylkesmannen godkjente Studentsamskipnadens (SiB) reguleringsplan på slutten av 2013, men nå i slutten av 2014 har de ikke ferdig byggesøknad. Havnevesenet ville utvide Hurtigrute-terminalen med et bygg vinkelrett på dagens bygg, og dermed ta mer utsikt. Byggesak har foreløpig sagt nei, etter våre protester. • Andre byggesaker: Både Jonsvollskvartalet (Sparebanken Vest) og Neumannskvartalet (98 leiligheter) i gang og skal være ferdige 2015. Reguleringsplaner godkjent for Sentralbadet som åpner for fire etasjers påbygg, og Baneveien 16, som åpner for en etasjes påbygg, men uklart når noe skjer. Sentralbadet stengte 23. oktober, vi tok vare på litt

av vannet! Pepperkakeby inn midlertidig før Carte Blanche overtar bassengområdet. • Ekserserhuset: SNV lanserte i 2013 et forslag om å plassere BIT Teatergarasjen i Nøstebukten slik at Ekserserhuset får tomten i Baneveien ved Sentralbadet. Forslaget ble videre fremmet for byrådet og kulturkomiteen i april 2014, men den politiske responsen har vært helt fraværende. Forslaget har fått noe hederlig omtale fra andre hold. • Markering av bombingen 29. oktober 1944: Vellykket markering, tross midlertidig plakettopphengning. Plaketten var forsinket fra støperi og formen ble hengt opp under markeringen 26. oktober. Den er nå tatt ned og brukes til å lage den endelige plaketten. • Møhlenpris skole: Rehabiliteringen skal etter planen starte i 2015. • Støyskjerm i Nøstegaten. På plass, det tok 10 år! • Bråkete naboer-problematikken: Fremdeles et problem, etterlyser proaktivt politi. • Ulovlig bygging og farlig mangelfullt vedlikehold: Vunnet frem i flere saker! • Fadderuke og studentproblematikken: Godt samarbeid, positiv utvikling. • Det Gode Liv i Bergen: Skulle følges opp av byråd Bakke, men han måtte som kjent gå av. Uklar status nå.

• Havnestøy: Etter klage fra SNV har Helsevernetaten krevd støymåling. Disse målingene skal pågå til 31. desembr. • I tillegg er de mange faste arrangementene unnagjort på en god måte.

Økonomien er god! Foreningens økonomi er god og stabil, selv om inntektene fra Grasrotandelen er halvert siden toppåret 2010, fra 30 000 til rundt 15 000 kroner. Årets regnskap er ikke styrebehandlet ennå. Her må fordelingen av inntekter og utgifter for Vel og Bra nummer 2 og 3 avklares, ettersom disse ble gitt ut av alle velforeningene på Sydneshalvøen.

Årsmøtet 2014 valgte følgende styre for 2014-2015 • • • • • • • • • • •

Leder: Tormod Carlsen, gjenvalg Kasserer: Kjetil Skjerve, gjenvalg Jan Hanchen Michelsen, gjenvalg John-Erik Ågotnes, gjenvalg Jon Hauge, gjenvalg Mildrid Økland, gjenvalg Eva Røyrane, gjenvalg Målfrid Hatteland, gjenvalg Harald Åsaune, gjenvalg Marianne Rønning, gjenvalg Christian Øi Hylleseth, ny Torborg Nedreaasgate 18 ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 8

Minneord: Drop inn

Timebestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30 Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00 Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

BILVERKSTEDET I SENTRUM Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller. Jekteviken 5, 5010 Bergen tlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

UTO

TJENESTER AS

Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

Velkommen til byens største konferansehotell

www.scandic-hotels.com/bergencity

Nøstegutten Hans Erik Johnsen Det mer med sorg vi har mottatt budskapet om at Hans Erik Johnsen er gått bort etter en tids sykdom. Hans Erik ble født 23. november 1942. og vokste opp i Gamle Nøstegaten 20. I oppveksten var han aktiv «gutt i gaten». Bading i Sydnes sjøbad, gatekriger og lek og graving på branntomten var aktiviteter slik det var for alle nøstegutter på slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. I voksen alder jobbet han som tømrer. Senere ble han konserhovedtillitsmann i Elkem. Hans Erik Johnsen var en av hoveddrivkreftene i Nøsteguttenes forening og oppføringen av Nøsteguttstatuen som er reist på ekserserplassen nederst i Baneveien, like ved huset han vokste opp i. Før oppføringen var han nestleder og kasserer og etter reisingen ble han leder. I hans lederperiode ble det sørget for at «Nøstegutten» fikk flomlys, men innsatsen hans før statuen ble reist er enda større: Som kasserer var han ansvarlig for å finansiere statuen. Blant annet skaffet han midler gjennom utstedelse av andelsbrev og henstilling til folk om pengebidrag. Gjennom forbindelser i Spania, og med hjelp fra hans spansktalende kone Gerd, ble det sørget for innkjøp av en statue i Spania og til halv kostnad av hva en slik statue ville koste i Norge. Å forklare en spansk kunstner hva en buekorpsgutt er, var vanskelig selv for Gerd, så en buekorpsrifle måtte derfor medbringes til Spania. Skeptiske norske

og spanske sikkerhetskontrollører måtte pent godta «Hansen»s forklaring om nødvendigheten av å bringe våpenet med på flyet. Ingen rifle - ingen fullgod nøsteguttstatue! På tross av sykdommen var «Hansen» helt til det siste svært opptatt av arbeidet med minneplaketten over de omkomne etter bombeslippet på Nøstet 29. oktober 1944. Hans drøm og målsetning om å få reist en bauta med navnene på de 43 som omkom til 75 årsdagen 2019 skal det arbeides videre med. Tankene går til Gerd og familien. Vi lyser fred over Hans Erik Johnsens minne. ● Nøstegutter og nøstejenter

Jekteviken-utbyggingen I den siste reviderte byggesøknaden vil Studentsamskipnaden ha lekeplass på taket av det nordligste bygget. Dette for å sikre nok lekeareal, fordi det er regnet feil på areal i reguleringsplanen.

KIWI NØSTET - Nøstegaten 31

7-23 også lørdager 8

Sydnes og Nøstet velforening har i et brev til kommunen sagt at vi mener lekeareal krever dispensasjon fra reguleringsplanen, og slik dispensasjon bør ikke gis til en helt ny reguleringsplan. Skal man åpne for lekeareal på tak i boligstrøk, bør det skje etter en grundig saksbehandling og ikke som en dispen-

sasjon etter et innfall fordi noen har regnet feil. Såpass respekt bør kommunen ha, både for innbyggere og utbyggere. Hvis ikke signaliserer kommunen at i Bergen slipper utbyggere unna med det meste, mens beboernes rettigheter betyr svært lite. ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 9

FOTO: NORVIN REKLAMEFOTO AS/ UIBS BILLEDSAMLING

Husker du? Året er 1971 og de næringsdrivende i Jonsvollsgaten har fått opp julepynten. Byggene på høyre side av bildet står den dag i dag, men kvartalet til venstre er dødsdømt. Det vet naturligvis ikke eierne av de små og store butikkene i den vanligvis så travle gaten: Olaf Kleppe Skotøy, Korte-

varemagasinet, damefrisør, Jens R. Jensen møbler og M.O. Bjørge dagligvarer. Noen tiår senere har eiendomsutviklere med forfall som sine fremste virkemidler overtatt kvartalet. Gradvis flytter butikkene ut. Kortevaremagasinet skifter navn og gjenoppstår på Nesttun, men de andre forsvinner, trolig for godt. Husene står tomme tilbake, uten vedlikehold, med lekke tak og åpne vinduer. Strategien virker. De mange som faktisk ser verdien av slik gammel bebyggelse blir

ignorert og litt etter litt rives kvartalet. De to siste, eldste husene blir endelig rasert 2. april 2007, tross løfter om bevaring. Rivegjengen kommer når resten av landet har ferie, tidlig om morgenen, dagen etter palmesøndag. Ikke helt tilfeldig? Nå bygges et ultramoderne bankbygg på tomten og det kommer igjen arbeidsplasser i kvartalet. Men de trivelige småbutikkene og den klassiske bybebyggelsen er borte for godt. Kun nostalgien kan leve litt videre ved synet av slike bilder. ●

Boknyhet viser vei i byråkratiet Fortidsminneforeningen lanserer denne høsten en ny håndbok til hjelp for alle som skal navigere i lovverk og saksbehandlingsprosedyrer. Ifølge Fortidsminneforeningen er «Håndbok i lokalt kulturminnevern» et hjelpemiddel både for den som ønsker å redde et gammelt hus eller bygningsmiljø og for den som generelt ønsker å bidra til at kulturminneverdier blir bevart på hjemstedet eller i hjembyen. – Boken kan brukes som oppslagsverk hvis du må å finne noe raskt. Den kan også leses fra perm til perm om du trenger å

lære litt om prosesser, lovverk og søker tips om hvordan du bør gå frem, melder organisasjonen. «Håndbok i lokalt kulturminnevern» er på 65 sider og er gratis for foreningens tillitsvalgte. Medlemspris er kr 100, mens ikke-medlemmer betaler kr 120. Boken bestilles hos Fortidsminneforeningen: Epost: post@fortidsminneforeningen.no Telefon: 23 31 70 70. ● Se også side 31

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 10

Sydnesby eller forts Fortunen arkitekter har lagt frem planer for hvordan containerhavnen kan bli en ny bydel med boliger for og Fortunen-arkitekt Nils Johan Mannsåker er på ville veier. Økland frykter at en ny havnebydel kan bli et

«Barcode», Dokken, Nøstet og Jekteviken? AV ASK ØKLAND

Somme bebuarar i strøket talar varmt for at hamneaktivitetane i Jekteviken, på Nøstet og i Dokken må flyttast ut. Ein kan sjølvsagt forstå at bebuarane nærast hamna er lei av støy frå lastebilar, generatorar, truckar og containarløft som klirrar meir irriterande enn ølposane til studentar på veg til fest. Ei flytting av hamneaktivitetane kan såleis umiddelbart høyrast bra ut, men kva kjem i staden? Blir det små sjarmerande bergenshus? Små barnehagar der foreldra leverar ungane til fots? Ein stor park utan narkomane? Gratis båthamn for robåtane til bebuarane på Sydnes, Dokken og Nøstet? Svaret er opplagt. Dei som trur hamna blir erstatta med idylliske småhus kan ta ein tur til Damsgårdsundet, Store Lungegårdsvann eller Nonneseter. Då vil dei sjå kva kommunen gjev løyve til. Det er bygd tett i tett med sterile høghus i glas og betong. I Oslo kallar dei ei rekke 45 meter høge bygg i Bjørvika for «Barcode», engelsk for strekkode. Som kjent har strekkodar tjukke strekar, men smale mellomrom. Naboane bør ta inn over seg at alternativet til godshamn er verre. Mykje verre! Dei siste tiåra har SNV klaga på storleiken på alle planlagde nybygg. Stor innsats, men det er eit faktum at klagane ikkje har ført heilt fram. Når det gjeld hamna bør foreininga tenka annleis. Det er naivt å tru at ei utbygging ikkje fører med seg store negative verknadar. Utbygging vil føra til mange og høge bygg, støy og tap av sjøutsikt for bebuarane i strøket. Og om ikkje ferdig utbygging er ille nok, vil ein byggeperiode vara i årevis. I byggeperioden vil det òg gå titusenvis av lastebilar til og frå området. Nokon som trur det ikkje blir støy frå nattarbeid? Skulle området bli utbygd, blir det med høge, tette bygg, dyre leilegheiter, kontorarbeidsplassar og restaurantar. Tvilarane kan ta ein kikk på Aker Brygge eller Bjørvika. Einkvan som trur det blir store og rimeleg leilegheiter som høver for vanlege

Ask Økland frykter ei «Barcode»-lignande utbyggjing på hamna. FOTO: H. HØIFØDT/WIKIMEDIA

barnefamiliar? Einkvan som trur det ikkje blir ytterlegare utbygging nordover, slik at til og med Kulturhuset USF mister store deler av sjøutsikta si? Ei full utbygging av hamna vil sjølvsagt ikkje føra til bilfritt område. Næringsverksemdene vil ha behov for mykje varetransport, og bebuarane av luksusleilegheitene vil køyra bil til og frå oljejobbane sine. Blir det barnehage på området, blir det sjølvsagt ikkje fleire små barnehagar, men ein stor med plass til nokre hundre barn. Foreldre som ikkje bur i området vil nytta bil til å bringa og henta ungar. Trikken, eller «Bybanen» som mange likar å kalla den, kjem neppe her med det fyrste. På Nøstet og ved Vil Vite er det alt parkeringshus nærast sjøen. Bilane må ha sjøutsikt, må veta! Mange klagar òg over butikkdøden i sentrum, og at det berre er skjenkestadar att. Dersom det blir utbygging à la Aker Brygge, vil kanskje til og med skjenkestadane i Bergen sentrum slita? Spørsmålet som melder seg er kva velforeininga bør gjera? Svaret er enkelt. Skal foreininga gjera noko, bør den fortsetja det gode arbeidet for flytta vegen lengre ut på kaien og for å redusera hamnestøy om natta. Utover det bør ikkje velforeininga gjera noko for å få flytta godshamna. No skal ein sjølvsagt ikkje tru at det spelar nokon stor rolle kva velforeininga meiner eller gjer i denne saka. Kanskje klarar foreininga å få redusert byggehøgda med eit par meter, slik at maks høgde ikkje blir meir enn 12-14 etasjar? Viktigare er det at havnevesenet er ei interkommunal verksemd eigd av elleve kommunar. Flytting av godshamna opnar såleis for ein god norsk lokaliseringsdebatt! I mellomtida kan me nyta det som er att av sjøutsikt. Er me heldige kan sjøutsikta nytast for alltid. ●

Her er framtida! AV NILS JOHAN MANNSÅKER, ARKITEKT

I Fortunen er vi sterkt engasjert i korleis byar kan utviklast. At byar kan, må og skal vidareutviklast, trur eg er eit ålment faktum. Alle prognosar peikar ut ein vekst på 100.000 nye innbyggjarar i Bergen neste 15 år. Men byutviklinga har dei siste 50 år, med einskilde gode avvik, gått føre seg ved at aktive grunneigarar har aktivert sin kapital, altså utvikla sine eigedomar. Dette skjer stykkevis og delt, og gir ingen garanti for ei heilskapleg og god byutvikling. Kva er den gode byen? Dei fysiske rammene i situasjonen på Sydnes/Nøstet/Engen dei siste 20 åra har vore svært gode for eit godt (lands-) byliv mitt i sentrum. Folkesaman-

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 11

tsatt containerhavn? 22.000 mennesker. Men er dette en grunnleggende god idé? Meningene er delte. Ask Økland mener at nabo eksklusivt og ekskluderende Aker Brygge for bilkjørende rikfolk. Hva svarer Mannsåker?

setnaden har etterkvart vorte ei god blanding av barnefamiliar, eldre, studentar og alle andre variantar. Eg meiner det fungerer svært godt. Ein kan ikkje venta seg eit enklare, rikare og betre liv i sentrum av ein relativt stor by. Så, kva skal det nye Bergen verta? Mykje meir av det same, tenkjer eg. Meir godt naboskap, gode byrom, komplett med service, næring og offentlege tilbod. God oversikt, lite transportbehov, nærleik til fjord, fjell, parkar og gode byrom. Korleis? Vi har mange slags erfaring med overordna planleggjing. I mange høve er resultatet ein uendeleg planprosess, og eit resultat som er forflata og omforeint ned til det meiningstomme. Eg meiner likevel eit eintydig bilete er at den gode byutviklinga må vera underlagd ei overordna planleggjing. Byen er eit enormt komplekst vesen, og kan ikkje i stor grad framstå som ein sum av ei rekkje tilfeldige innspel. Innafor den overordna planen må det likevel vera godt rom for gode einskildprosjekt. Vi ynskjer ikkje ei ny austblokkutvikling, men eit visuelt, funksjonelt og miljømessig livlig miljø, som er bygd opp av eit stort spekter av arkitekturuttrykk, gode og mange

byrom i ulik skala. Dette ligg til grunn i vårt utspel. Korleis: Den nye byen kan byggjast på flyteelement. Dette er ingen ukjend teknologi, ein skal ikkje lenger enn over til Laksevåg for å sjå flytedokken, utført etter same prinsipp. Fordelene dette gjer, er veldig mange. På kort sikt/byggjefase: Alt grunnarbeid er unnagjordt på eigna produksjonsstad utanfor sentrum. Elementa kan skipast inn, og er då klar som tomt, fundament, kjellar og overflategrunn. Belasting med sprenging, massetransport, støv, negativ belasting på nærområdet er borte. Det kan og produserast ferdig for kollektivnett i U-etasje, parkering, lager, teknikk. Tildels kan også det endelege byggjeriet oppå bakken produserast før innskiping og montering på Nøstet. På lengre sikt: Byggjemåten kombinerer kvaliteten av å bu og virka ved fjorden, og sikkerhet ved heving av havnivå. Kva vert den nye byen? Så kvifor foreslår vi ein ny bydel på Dokken/Sydnes? Møtet mellom land, by og vatn er eit enormt po-

tensiale, som er nesten ubrukt i Bergen. I hovudsak er forholdet mellom by og fjord ikkje tilstades i vår ellers vakre by. Ei byutvikling på fjorden, som forlenging av Sydnes, vil kunna knyta seg på alle eksisterande strukturar i Bergen sentrum, som kollektinett, næringsliv, kulturtilbod, undervisningstilbod, handelstilbod og opplevingstilbod. Slik ressursbruk er avgjerande i ei framtidsretta byutvikling. Vidare vil modellen kunna supplera Bergen sentrum med 480 000 m2 ny bygrunn, av dette kjem 245 000 m2 på flytekonstruksjon. Slik får vi til saman 920 000 m2 nytt golvareal til bustad, næring, offentleg service, kultur og rekreasjon, 2,5 km ny sjøkant, 3,6 km kanalar, 230 000 m2 nye byrom, 270 000 m2 næring, kultur og offentleg service, 5500 arbeidsplassar, 9000 nye leiligheter for 22 000 menneske, fem nye barnehagar og tre skuler. Vi er overtydd om at dette forslaget er Bergen sitt største potensiale for ei framtidsretta og god utvikling av sentrum. Dette kan vi ikkje la liggja. Vi må velja byen for framtida! ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 12

Ny byrådleder, ny sentrumspolitikk? Mange i Høyre trodde nok at Dokken-beboer Martin Smith-Sivertsen var like mye eks-politiker som han var eksrockemusiker. Likevel var det få øyebryn som hevet seg i nærmiljøet da 49-åringen valgte å utfordre en politisk skadeskutt byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen som førstekandidat til Høyres bystyreliste. Smith-Sivertsen vant som kjent nominasjonen - og med på lasset fulgte nøkkelkortet til byrådslederkontoret. Tradisjonelt er bergenspolitikken dominert av politikere fra bydelene. Martin Smith-Sivertsen derimot har, med tidligere adresser i Fløen og Marken, vært sentrumsbeboer helt siden studietiden. Det var i 2007 han flyttet til Dokken for å få familielogistikken til å gå opp. Savnet etter villa med hage og dobbeltgarasje har aldri vært stort for byrådslederen. Han og familien trives med å bo tett, og de klarer seg uten bil. Men det har vært en avgjørende betingelse for å holde seg i strøket at det bor nok barnefamilier her: – Det er hårfint på grensen nok barn her. Jeg har en datter på fem og en på tretten. Det er mange barn på alder med femåringen, og det er veldig bra. Man må over en kritisk masse for at det skal være hyggelig for barn å bo et sted. Hvis det ikke hadde vært barn her hadde det vært håpløst, men så lenge det er en gjeng av barn her, sånn at det er trivelig for barn å bo her, så er det et veldig ideelt sted.

Kulturbrukeren En fordel han framhever ved sentrumslivet er nærheten til kulturtilbud, noe han er en flittig bruker av. Byrådslederen var inntil nylig styreleder på Kulturhuset USF og i Bergen Kunsthall, og han har interesse for både film, billedkunst og, ikke minst, rock: – Jeg har både vært på konsert på Garage og Hulen i det siste, sist med bandet Hvitmalt gjerde, som var veldig bra. Det var fint å kunne ta seg av barnestell hjemme, og så rusle bort på Hulen og tilbake etterpå via et nachspiel i Parkveien. Da følte jeg meg som en ekte Nygårdshøyde-beboer. – Har det å være sentrumsbeboer påvirket deg som politiker? I sitt svar trekker Martin Smith-Sivertsen fram erfaringen med å bo tett: - Jeg er opptatt av at vi skal utvide sen12

trumsområdet. Da tenker jeg på områder hvor man bor tett, jobber tett. Jeg tror det samsvarer med bergensernes lynne. Vi kan fint bo litt tett, vi er høflige og vi er ikke redd for å gi beskjed om hva vi mener og føler. Dette er en erfaring jeg har fra å bo i byen. Du må liksom ikke ha en hage rundt deg for å ha en nødvendig avstand til naboen.

Hyblifisering I Sydnes og Nøstet-området går utviklingen fremdeles i retning av at det blir færre fastboende og flere midlertidige leietakere. Smith-Sivertsen mener dette ikke er en heldig utvikling. Samtidig mener han at slike prosesser i svært liten grad kan styres politisk: – Sydnes og Nøstet er sårbare boligområder for barnefamilier. Så det er klart at av hensyn til barnefamilier og et bredt sammensatt bomiljø så er det viktig at ikke alt er hybler og studenter. Men på den annen side så er det ikke noe du kan vedta politisk. Hvis noen eier en eiendom, så må de kunne bestemme selv om de vil bo der selv eller leie den ut. Så, dette er ikke noe vi kan styre politisk etter min mening. Men derimot er det viktig arbeid velforeninger og andre gjør med å legge til rette for at barnefamilier kan trives. Politisk kan man legge til rette gjennom nærhet til skole og trygge gatetun, men til syvende og sist handler det mye om hva folk ønsker, og så handler det jo mye om pris. Og de tingene er det vanskelig å styre. Fortetting Etter Smith-Sivertsens syn bør byutviklingen i Bergen i hovedsak skje gjennom at allerede etablerte områder fortettes. Selv om han mener at fortetting i liten grad er aktuelt på Nygårdshøyden, har han ikke prinsipielle motforestillinger mot å prio-

ritere boliger over bevaring av grøntarealer og lekeområder. – Her må det foretas en konkret vurdering, sier Smith-Sivertsen, som for eksempel mener at det er riktig å la lekeplass og grøntområde vike for studentboliger i Jekteviksbakken: – Jeg har gjort meg litt upopulær i nærmiljøet ved at jeg hele tiden har støttet denne utbyggingen. Jeg mener at det er bra at det kommer studentboliger tilrettelagt for studenter med barn i Bergen sentrum.

Butikkdød Med unntak av Torgalmenningen og Strandgaten, er trenden i Bergen sentrum at småbutikker legges ned. Nøstet er et av de områdene i sentrum som utmerker seg med flest tomme butikklokaler. Smith-Sivertsen mener at denne trenden er vanskelig å snu: – Butikker som ligger i randsonen av sentrum sliter. Slik vil det nok være fremover. Vi får bare håpe at huseierne holder prisene så lave at butikker kan overleve. – Kan politikerene ha noen innvirkning på denne utviklingen? – I svært liten grad. Det må bli en sak mellom de som vil drive butikk og kundene og de som eier husene. Generelt sett sliter små nisjebutikker, og sånn vil det være, og det går ikke an å ordne det med noen politiske vedtak. Men kommunen har vært flink til å ruste opp gatene, og gjøre det trivelig i sentrumskjernen, sånn at folk kan bo i her. Det er jo det som er det aller viktigste, også for butikkene. Ekserserhuset Da bystyret vedtok riving av Ekserserhuset i 1999, stilte Riksantikvaren krav om at bygget skulle gjenreises på en passende tomt i nærheten av den opprinnelige. >>

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 13

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 14

>> Sparebanken Vest har forpliktet seg til å bekoste gjenoppbygging av huset. I 2007 lanserte Lisbeth Iversen området nedenfor Sentralbadet som en passende tomt for Ekserserhuset. Denne planen kom senere i konflikt med BIT sitt ønske om et teaterbygg på samme tomt. I 2013 utviklet velforeningen et alternativt forslag til teaterløsning som både kan sikre gjenoppføring av Ekserserhuset og gi BIT et mer egnet bygg med fin plassering på Sukkerhusbyggen. Velforeningens plan er i tillegg langt rimeligere enn å bygge teater på bombetomten. SNV har aldri fått noen respons fra politisk hold. Vi ba byrådslederen ta en kikk på planen og kommentere hvordan han ser for seg at Ekserserhuset kan gjenoppføres på en måte som kan godkjennes av de antikvariske myndighetene. Smith-Sivertsen medgir at han ikke har rukket å sette seg inn i spørsmålet. Han har visst brukt mye tid på saker på «B», så han har ikke kommet helt til «E» ennå. – Selv om jeg mener at bevaring av Ekserserhuset er viktig, kan jeg ikke love å foreta en politisk vurdering av SNVs forslag. Jeg vil i utgangspunktet forholde meg til BIT. Vi er veldig opptatt av at BIT skal få et nytt teaterbygg, og de styrer mye av prosessen selv, sier han.

Smith Sivertsen på hjemmebane: Savnet etter villa med hage og dobbeltgarasje har aldri vært stort for den nye byrådslederen.

Sydnes og Nøstet om ti år - Hvilke håp og ønsker har du for hvordan området vårt skal utvikle seg ti år fram i tid? - Den største utfordringen er å få gjort noe med luftforurensing generelt, og spesielt forurensningen fra havnen. Samti-

dig mener jeg at det er grunn til å være fornøyd med veldig mye av det som gjøres i området i dag. Jeg vil særlig framhever det gode miljøet for barnefamilier og opprustningstiltak som bossug og utbedring av Johanneskirketrappen, slutter , byrådsleder Martin Smith-Sivertsen. ●

www.heikki-bruvik.no

Vi fører låssystemer, adgangskontroll, dørautomatikk, dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 15

Engengjengen! Å bo i byen er ganske praktisk når du er ungdom/barn. Det meste er her, uten at du trenger foreldre eller noen til å kjøre deg, i tillegg trenger du ikke å ta buss eller bybanen. AV MARI SINGSTAD (12)

Dette er jo det som er åpenbart, da, men det åpenbare er kanskje det beste. Kino, de fleste butikker, ting som Starbucks og slikt er i byen, og dermed lett tilgjengelig. Jeg og vennene mine er ganske mye ute, siden vi bor ganske nærmt hverandre, og siden det er ganske mye å gjøre i byen. Men det betyr ikke at vi henger på steder som Waynes eller Starbucks hele tiden, altså. Vi er som regel på «engen» eller «dissene». Engen og dissene er det samme stedet, bare forskjellige navn. Da vi var små, tenkte vi nemlig at den lille grønne flekken ved siden av garasjene og det gule «spøkelseshuset» hvis noen kan forestille seg det, var en eng. Så da ble det engen, også siden et stort område rundt her heter

Engen. Navnet «dissene» kom av at det før var to sånne bildekkdisser der hvor det nå er en ufodisse. Det er altså møtestedet vårt, men det er ikke helt trygt heller. En gang ble en venninne av meg frastjålet mobilen der. Mobilen hennes lå på bakken ved siden av stengene til dissen. Så kom en narkoman, tok mobilen hennes og løp! Det er dessverre ganske mange narkomaner i området, nå mer enn før siden de stengte parken, da. Men da vi var små var det ganske rart. Alkoholikerene som pleide å sitte utenfor gamlehjemmet pleide å gi komplimenter da vi var yngre. DA skjønte jeg jo ingenting, så jeg bare smilte og syklet videre. Nå dømmer vi narkomane og alkoholikere

mye mer, så da svarer vi som regel ikke. Barnesinnet er mye hyggeligere, egentlig. En annen gang var det en dame som spurte en på skolen min om å låne mobilen hennes da de var ved Sentralbadet, og så sa hun ja, da. Damen bare tok den mot øret, og så løp hun! Om sommeren leker vi forsatt sykt mye bomgjemsel. Men vi har vel brukt opp både leken og gjemmestedene. For å være ærlig ender vi bare opp med å sitte på dissen og snakke i en evighet. Det er ikke så veeeldig mye å gjøre her i området, når du er blitt litt eldre. Jeg tror det er gøyere enn noen steder, men ja. Hvis vi ikke ender opp med å snakke, eller hvis vi blir kald, går vi inn til han som bor rett ved «engen» og ser på Netflix. ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 16

29. oktober 1944:

Natten da alt ble forandret En klar oktoberkveld i 1944 starter 237 Lancaster bomblefly fra baser i England. Målet er Laksevåg. Ubåtbunkeren skal endelig ødelegges etter det mislykkete bombeangrepet 4. oktober, et angrep som tragisk nok rammet sivilbefolkningen mye hardere enn det rammet den tyske okkupasjonsmakten. Denne gangen mener RAF at et nattangrep fra lavere høyde er oppskriften for å knekke bunkertaket uten for store sivile tap. Først skal Mosquito-fly («stifinnere») droppe bluss for å angi innflygingsrute og mål, deretter skal mange av bombeflyene slippe tidsinnstilte bomber slik at ikke sikten ødelegges. Slik tror planleggerne i RAF at det er mulig å presisjonsbombe i en tettbygd by. Men i Bergen er sikten mye dårligere enn forutsatt. Skydekket henger lavt, stifinnerflyene får problemer og angrepet avblåses etter at de første flyene har sluppet lasten. Denne gangen går ingen liv tapt på Laksevåg, men halvannen kilometer lengre sør smadres Nøstet når en skadet Lancaster

Øyenvitneskildring: BJØRN SVEEN (f. 1936): UTDRAG FRA STØRRE MANUS

BOMBEALARMEN VAR IKKE VANSKELIG Å HØRE; DET VAR BARE Å KOMME SEG OPP. Det var sent på året og ute var det bekmørkt. Min bror var ikke mer enn fem år. Han ble pakket inn i ullteppe. Jeg fikk skoene på meg. Skoene den gang var alltid så stor at vi kunne vokse i dem. På utsiden av tilfluktsrommet mistet jeg den ene trebunnskoen og det var så mørkt at jeg kunne ikke se den. Den var jo om å gjøre å komme inn i tilfluktsrommet (Se brannvesenets håndtegnete kart s 16. Red).

trolig prøver å dumpe bombene på fjorden. Istedet treffer minst åtte tidsinnstilte bomber bebyggelsen. 237 fly startet fra England, men ett fly er er nok til å lage katastrofe. Den fryktelige krigsnatten for 70 år siden krever 43 sivile liv og forander Nøstet for alltid. Borte er to gateløp med arbeiderhus, verksteder og småbutikker langs Komediebakken, og på Engen får det Gamle teateret banesår. Vel 60 hus blir skadet eller helt ødelagt. Og borte er altså mange mennesker. Denne natten blir hele familier utryddet, andre familier splittes opp og svært mange flytter fra Nøstet for godt. Bydelen får mange sår som ennå ikke er leget, hverken fysisk eller menneskelig.

I høst har velforeningen markert den dramatiske natten på ulike måter, blant annet ved å sette opp en minnetavle over de sivile omkomne. På de neste sidene vil vi fortelle mer om hva som egentlig skjedde, gjennom øyenvitneskildringer og beretninger fra redningsfolk og pårørende. Håpet vårt er at 29. oktober 1944 aldri må bli glemt. ● JAN HANCHEN MICHELSEN OG JOHN-ERIK ÅGOTNES

Kilder (utdrag): E. Gjessings arkiver/samtaler med Gjessing, Sedal (red)/Sperbund: «Bombemål s/n 102 Bergen» (Spartacus 2012), Lyngvi: «Alarm, krigsår i Bergen» (Alma Mater 1994), digitalarkivet.no, Bergen Byleksikon, Festningsmuseet, bergenskart.no, Bergen byarkiv, RAF, wikipedia, snl.no, Ketil Svendsen, SNV/Ågotnes (intervjuer med overlevende mm.)

Da bombene falt på Nøstet Da vi kom inn var det allerede noen der. Vi kom relativt langt inn og det ble fylt på etterhvert. Vi satt tett på lange, langsgående benker. Jeg husker at bestefaren min kom inn i tilfluktsrommet blodig og fæl. Huset han bodde i, Nøstesmuget 8, var påtent og han hadde prøvd å redde ut ting. Når han kom inn så brant det altså bare femti meter fra tilfluktsrommet. En røkforgiftet mann ble hjulpet inn i tilfluktsrommet. Han døde senere på dagen av skadene. Enkelte fikk panikk. Jeg husker Jan Martin, på vel seks år, som bodde i Nøstegaten 45. Han ville ut. Han bodde hos sine besteforeldre og de måtte holde han fast så han

ikke sprang ut. Vi satt ikke lenge i tilfluktsrommet før det begynte å brenne, jeg mener at det toppen var snakk om en halvtime, trolig ikke mer enn et kvarter-tjue minutter. Det begynte å brenne ved inngangen og da vi kom ut av tilfluktsrommet så brant det mer eller mindre over alt, men ikke så mye at vi ble hindret i å forlate tilfluktsrommet. Brannene var i sin spede begynnelse da vi kom, men da var jo allerede bombene falt. Det sivile luftvern hadde en mann som hadde ansvaret for tilfluktsrommet. Jeg mener hans navn var Foss. Han beordret alle ut da det begynte å brenne. Det ble en

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 17

Fra venstre: Bjørn med søster Emy, mor Svanhild og bror Kjell. Foran, Bjørns kamerat, Jan Claus Samuelsen. Far, Hans Sveen, tok bildet i 1947. FRA SNVs BILLEDARKIV/FOTOEIER: BJØRN SVEEN

diskusjon om hvor vi da skulle gå og det ble til at mine foreldre, min bror og jeg beveget oss mot tilfluktsrommet i Øysteins gate. Under denne diskusjonen fant jeg igjen skoen jeg hadde mistet på utsiden av tilfluktsrommet. Da brant det og var lyst.

På vei mot Øysteins gate Vi gikk opp Komediebakken, inn Teatergaten, bort Haakonsgaten og opp Magnus Barfots gate til tilfluktsrommet i Øysteins gate. Teateret hadde da ikke tatt ordentlig fyr. Vi var ikke kommet så langt før vi hørte voldsomme eksplosjoner. Det må ha vært Hjorteapoteket som gikk i luften. De hadde nok brannfarlige materialer på lager. Vi

søkte da dekning i en kjellerhals (trolig Haakonsgaten 20), vi to yngste nederst og foreldrene over oss. Det haglet med pannestein og andre gjenstander. Det kom noen i vinduet og ba oss inn og vi følte oss nok litt tryggere av denne invitasjonen, men ville videre mot tilfluktsrommet. Når jeg har sett på det utbombete Nøstet i ettertid er det klart at vi kom opp i Øisteins gate mens brannene var helt i den spe begynnelse. Likevel var det nesten som fullt dagslys da vi sprang, fra antiluftskyts og eksplosjoner. Vi må ha kommet raskt ut av tilfluktsrommet, ellers kunne ikke vi ha gått opp Komediebakken. Det kan ikke ha tatt ordentlig fyr når vi passerte. >>

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 18

Lancasterene over Laksevåg Ubåtbunkeren på Laksevåg var mot slutten av krigen et prioritert bombemål. Ubåtene var blant tyskernes siste slagkraftige våpen og RAF satte inn sine tyngste bombefly for å ødelegge basene. Avro Lancaster var britenes viktigste tunge bombefly under krigen. Flyet var basert på tomotorsflyet Manchester, men denne maskinen var plaget av motorproblemer. Avros sjefdesigner Roy Chadwick insisterte derfor på å teste modellen med fire Rolls Royce Merlin-motorer. Nyskapningen , som fikk navnet Lancaster viste seg å være et lettbetjent, raskt og robust langtrekkende fly som lett kunne tilpasses svært mange ulike oppgaver. Mot slutten av krigen ble flyet for eksempel bygget om for slipp av de gigantiske 10-tonns «Grand Slam»-bombene. Nær 7500 Lancastere ble bygget og totalt ble det fløyet over 156 000 krigstokt med modellen. Vel 620 000 tonn bomber ble sluppet. ND 332 JO-S, maskinen som slapp bombene over Nøstet, var en Lancaster III fra 463 Squadron RAAF (Royal Australian Air Force), en enhet som ble operativ 25/11-43. Skvadronen deltok under angrep på Tyskland og hadde også oppgaver ved landgangen i Normandie og under de etterfølgende operasjonene i Frankrike og Nederland. Skvadronen var i tillegg involvert i angrepene på «Tirpitz» i Norge og bombet altså ubåtbunkeren på Laksevåg flere ganger. ND 332 JO-S fløy ut fra RAF Waddington i Lincolnshire med standardmannskapet på sju. Under angrepet på Laksevåg ble det første slippet avbrutt grunnet dårlig sikt. Flyet tok trolig en sving over Askøy for å starte ny innflyging mot bunkeren men ble skadet av antiluftskyts fra Krokås-batteriet og måtte nødlande. Først skulle

Lancaster fra 463 Squadron laster bomber på RAF Waddington. FOTO: WIKIMEDIA

bombelasten droppes, helst over åpent vann. Hvorfor lasten i dette tilfellet ble sluppet så sent at bombene traff Nøstet er ikke kjent. Før nødlandingen måtte flyet «stalles» slik at halen tok bakken først. Ettersom haleskytteren ikke raskt kunne ta seg frem til fremre del av flyet måtte han hoppe ut i fallskjerm. Da flyet strøk inn over Nygård hoppet skytteren, men han traff et hus før skjermen åpnet seg. Han omkom på stedet. Øyenvitner sier at flyet deretter snittet over hustakene og at halen trolig traff bakken i strandkanten ved Florida og ble slått av. Resten av flyet forsvant i Store Lungesgårdvann, med mannskapet om bord. Halen ble liggende delvis på land, og aluminiumshuden ble senere brukt av blikkenslagere til å lage gryter og kjeler. Dykkere skal ha tatt opp våpen fra flyet etter styrten, men de omkomme ble ikke hentet på land og vraket er i dag regnet som en krigsgrav. Halskytteren ble begavet på Møllendal. Flymannskapet er minnet med en tavle som står ved gangveien rundt Store Lungesgårdvann. ●

ND 332 JO-S endelikt, slik hendelsen er notert i RAFs lister over bombetokt under krigen.

>> Foss må ha gjort en riktig vurdering når han raskt sendte oss avgårde. Tilfluktsrommet i Øistensgate var nok teknisk et bedre bomberom enn det ved Baneveien. Det ligger inne i fjellet og er ganske stort. Med det var ikke utstyrt. Til og med Bjørn Sveen i 2014. benker å sitte på manglet. Videre til nødlosji Vi gikk til Øistensgate nærmest for å få tak over hodet. Vi var så vidt kommet inn i tilfluktsrommet da vi fikk beskjed om å møte opp i Kalmarhuset. Vi var vel ikke i Øistensgate mer enn en time før vi gikk mot Kalmarhuset. En ting var i alle fall sikkert: Å gå hjem var uaktuelt. Ved Kalmarhuset mener jeg at Det sivile luftforsvar orienterte og fordelte folk på forskjellige plasser i byen. Vi ble videresendt til Domkirkens menighetshus i Kong Oscars gate. Det ble nok sen morgen før vi fikk sove. Vi var trolig to netter på menighetshuset. Grunnen til at vi overnattet på madrasser på gulvet i Domkirkens menighetshus, var at vi ikke hadde slekt å flytte inn hos; min fars familie kom for det meste fra Nøstet og hans foreldre mistet huset i Nøstesmuget i samme tragedien. Min mor kom fra Laksevåg, og der var ikke aktuelt å flytte tatt i betraktning det som hadde skjedd tre uker tidligere. Etter bombingen Mye av spenningen var om det var noe hjem å komme tilbake til. Min far fikk lov til å komme ned dagen etterpå for å se etter huset. Akkurat i vårt nærområde rundt Heggesmuget var det ingen som omkom. Vi var trolig to dager på Domkirkens menighetshus, og det var allerede før eksplosjonen bestemt at jeg skulle til Masfjorden. Faren min og mange andre ønsket å dra tilbake til Nøstet så fort som mulige for å sjekke hjemmene. Vi fikk komme ned – og jeg husker det – ja det så jo litt trasig ut, døren var ødelagt og hull i taket. Hele området så trasig ut, det var

Født da bombene falt: HARALD JAN JAKOBSEN (f. 1944):

Min første natt 29. OKTOBER 1944 BODDE FAR, MOR OG MINE TO SØSTRE I BANESMUGET. Mor var høygravid med meg, og om kvelden den 28. reiste hun til Kvinneklinikken for å føde. Mine søs-

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 19

liksom sånn at du trodde ikke det du så. En del av de som kom tilbake så at huset ikke var der – de hadde det nok tungt. Jeg selv var så vidt nedom huset vårt; jeg måtte hente klær og forskjellige jeg skulle ha med til Masfjorden. Etter at jeg kom fra Masfjorden var bombetomten der, men det var ryddet opp. Jeg kom ikke hjem før i slutten av juni: Jeg gjorde ferdig skoleåret. Det var viktig at jeg fikk gjort skoleåret ferdig, så fredsdagene var jeg i Masfjorden. Mange av de som døde var folk som prøvde å redde ting eller som ikke kom seg ut. Ingen av mine jamaldringer jeg vet om omkom. En grunn til dette er at de fleste av mine jamaldringer var sendt ut av byen. Mine besteforeldre som bodde i Nøstesmuget 8 og som ble husløse over natten som følge av bombingen, fikk lov av tyskerne å flytte inn i den tyskerokkuperte hytten sin ved Tennebekk. Hytten var omgjort til offisersbolig med innlagt telefon, men tyskerne flyttet ut inntil kommunen mine tildelte mine besteforeldre nødleilighet i Nøstegaten 45. Denne nødleiligheten fikk de først helt på slutten av krigen eller rett etter freden. De mistet alt i brannen.

Etterord om krigen Etter voldsomme hendelser ble det ikke snakket så mye, det var helst sånn at vi var jo jammen heldig då. Det var liksom det det gikk på. Etterpå var det forskjellige versjoner av det som hadde hendt. Noen mente at hensikten var å slippe bombene over Puddefjorden, men hensikten kan jo og ha vært å slippe bombene i Lungegårdsvannet – det er vanskelig å si… men klart, i en sånn situasjon for flygeren var det bare å kvitte seg med bombene for å vinne høyde – jeg kan ikke tro at de tenkte så mye på dem som var under. Det kan jeg ikke forestille meg. Bombetomten ble for mange en lekeplass etter krigen, jeg husker spesielt Fritzen (Fritz Hauge) som likte å grave i haugene. Det var mye rart å finne i brannruinene etter krigen. Fritzen ledet ofte an i utgra-

vingen. Ruinene var nesten ikke kald før han begynte. Det var jo også riktig spennende. Branntomten var som en magnet på oss alle kjuaguttene. Mødrene hadde problemer med å få oss hjem og i seng den gang, vi var riktige GATEGUTTER. På mange måte var det en fin tid tross mangel på mange ting, og tanken på at krigen endelig var slutt var mye verd. Soli-

tre ble passet på av en god nabo. De var to og seks år gamle. Far var på jobb, så han visste ikke at mor var lagt inn. Så, mens mor ligger der, begynner bombingen av Nøstet. Dette skjer vel klokken to om natten 29. oktober. Plutselig hører min mor skrik og skrål i gangen utenfor. Døren går opp, og inn kommer en dame som hysterisk roper ut at «hele Nøstet er lagt i grus og det ligger lik strødd i gatene». Enhver kan jo tenke seg hvilke tanker som farer gjennom

hodet på mor der og da, i visshet om at hun har to små jenter hjemme på Nøstet. Det hun ikke vet, er at de heldigvis har klart å komme seg i sikkerhet sammen med naboen. Vel en time etter bombingen startet kom jeg til verden. Tross alt var vi blant de heldige som kom fra dette med liv og helse i behold. Det eneste vi mistet var huset vi bodde i. Jeg har mange ganger tenkt at da jeg ble født, var det mange som døde. En underlig tanke. ●

Bjørn på branntomten med selvbygget glidefly, ca 1950. I det hvite bygget til venstre for Sveen lå begravelsesbyrået Coba Christensen. Bak lastebilen kom senere Engen Kino. FRA SNVs BILLEDARKIV/UKJENT FOTOGRAF/FOTOEIER: BJØRN SVEEN

dariteten var utrolig den gang, grunnen var vel at vi bodde tett inn på hverandre og lett kunne og vite hvordan naboen hadde det. Vi var som en stor familie. Jeg er nå i en slik situasjon at jeg har rykket frem i køen og ikke lenger har noen eldre pårørende; det er mange spørsmål jeg har i dag som jeg ikke tenkte på for 15-20 år siden. ●

Harald Jan Jakobsen.

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 20

Konsentert elendighet De tidsinnstilte bombene rammet konsentert og dødelig, og flere kvartaler med opprunder 60 hus ble ødelagt. Listen over omkomne er trolig komplett, men det er noe avvik mellom kildene hva angår staving av navn og funnsteder. Kartet og listene er primært basert på «Bombemål S/N 102 Bergen». I tillegg til de som er nevnt på kartet ble følgende sivile dødsfall direkte knyttet til bombingen, her nevnt etter fødselsår: • Ludvig Lygre, f. 1872, Tullins gate 2.1 • Kari K. Kleppe, f. 1878, St. Sunnivas vei 14.2 • Jakob Bastiansen, f. 1884, brannmester, Rådstuplass 2, funnet omkommet på Nøstet • Jens Elias Jensen, f. 1891, brannmester, Sandviksv. 2, funnet omkommet på Engen. • Johan Martin Andersen, f. 1892, Florvåg, ukjent funnsted, «skutt av tysker». Sterkt forstørret utsnitt av tysk flyfoto tatt før bombingen. BILLEDKILDE: JOHN-ERIK ÅGOTNES

• Hermann Hartvedt, f. 1897, det sivile luftvern, Solheimsgt. 42, døde på Haukeland sykehus.3 • Nils Berland, f. 1900, brannkonstabel, Hans Haugesgt. 40, funnet omkommet på Engen. • Oskar Solheim, f. 1920, brannmann, Løbergsveien 108, funnet omkommet på Nøstet.4 • Johannes H. Hammersland, f. 1917, politikonstabel, Øysteins gt 16, funnet ved Hjorteapoteket.

Militære mannskaper: 5 • Flymannskapet: Andrew T. Ley (24), Eric Booth (23), John McAinsh (23), John McIntyre (22), John J. Boyle (22), Colin J. Kenny (21), Francis C. Langdon (20).6 • Tyske soldater: Karl Rainer, f. 1895, Karl Schmelzeisen, f. 1905. Heinrich Beckfeld, f. 1909.7

Utsnitt av håndtegnet skisse som ble utarbeidet av brannvesenet etter bombingen. X: Totalskadete hus. +: Steder der omkomne brannmenn ble funnet 0: Bombekratere (uthevet med rødt). Blått felt: Antatt plassering av tilfluktsrom (usikre opplysninger). KILDE: EINAR GJESSING

Bårer med omkomne. Bildet kan være tatt ved «Sagen». Mannen med hjelm er trolig fra det sivile industrivernet. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

1. Lyngvi: Døde av «hjertelammelse under flyalarmen». 2. Sedal/ Sperbund: Døde av «sjokk i sitt hjem»/Lyngvi: «Omkom under utrykning». 4: Lyngvi: Omkom i «eksplosjon på Engen». 5. Flere militære døde 29. oktober, her er kun navnene knyttet til Nøstet nevnt. 6: Fra minnetavlen ved Store Lungsgårdsvann. Fødselsår ikke funnet. 7: Noen kilder hevder to tyskere omkom, men Davidsen/digitalarkivet.no noterer tre navn. 8. (s. 21) Lyngvi: «Omkom ved tilflukstrom». 9. (s. 21) Lyngvi: «Omkom på Nøstet».

Baneveien, sett mot sør. Dragefjellet skole skimtes i bakgrunnen. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 21

Banesmuget 7

Banesmuget 3

Komediebakken 5

Randine Moldeklev, f. 1875 Rosa Alvilda Moldeklev, f. 1902 Erling E. Moldeklev, f. 1905

Elias Olaf Ellingsen, f. 1879 Olga Høisæther, f. 1898 Sverre Nikolai Høisæther, f. 1899

Konstance Finne, f. 1882 Trygve Mathiesen, f. 1895 Johan I. Strømsnes, f. 1902 Nils Johan Mjøs, f. 1910 Leif B. Mathiesen, f. 1930 Thoralf Mathiesen, f. 1931 Knut Arne Finne, f. 1941

Komediebakken 3 Johanne G. Johannesen, f. 1865, døde på Betanien sykehus.9 Borghild Johannesen, f. 1903 Solveig Hellesø, f. 1922

Komediebakken 9

Engen 39 (Teateret)

Fritjof Martin Rasmussen, f. 1896

Laura Johannessen, f. 1872 Sigvald L. Johannessen, f. 1872

Komediebakken 14 Johan Karsten Sæbø, f. 1925

Hjorteapoteket Se Sveen s. 13 og supplerende tekst motstående side.

Nøstesmuget 8

Komediebakken 8

Wilhelm Næss, f. 1892

Baneveien 31 Hannah Dagmar Cook, f. 1865. Døde på Betanien sykehus.8

Komediebakken 12 Olufine Karen Knudsen, f. 1859 Lovise Marie Olsen, f. 1864 Britha Hansen, f. 1873 Lilly Hansen, f. 1904 Constanse Hansen, f. 1907

Inga Kamilla O. Skaug, f. 1885 Arne Pedersen, f. 1909 Nils Eknes, f. 1910 Martha Pedersen, f. 1912 Erik Christoffersen, f. 1918 (Bosatt i Trondheim) Helene Pedersen, f. 1943

Teatergaten 8 Kristoffer Lillelindaas, f. 1897

Kartet viser stedene der mange av de omkomne sivilistene ble funnet. De fleste av beboerne ble funnet i ruinene av egne boliger, men kildene er ikke entydige i alle tilfeller. I tillegg ble det drept mange tjenestemenn fra nødetatene og minst ti allierte og tyske militære. Se motstående side for supplerende navn, brannvesenets skisse og korte kildekommentarer. Ta gjerne kontakt med SNV for korrigeringer! Vi gjør oppmerksom på at bakgrunnskartet er fra 1913.

Bombeområdet. Huset der Spar-butikken holdt til, eller «Larna» som butikken het etter krigen, sees tydelig. FOTO: TRYGVE ANDERSEN

Engen. Den overlevende fløyen av teateret til høyre. Fotografen sto omtrent der der minnetavlen nå er montert. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 22

Øyenvitneskildring: LYDER OLSEN (f. 1939):

Natt til 29. oktober 1944. 5 år, nesten 6. SYDNESHAUGEN 10: Klokka er ca 2 timer inn i en ny dag. Jeg våkner av at flyalarmen går. Lyden er gjennomskjærende og en skulle sove godt om en ikke våknet av den. Stearinlys blir tent, jeg får klærne på meg i en fart. Hver kveld ble klærne lagt slik at de var lette å få tak i. Det var ikke tid til å lete. Vi var bombet før, på Nordnes i aprildagene i 1940, så mor og far visste hvor viktig sekundene var. Huset på Nykirkealmenning ble da uboelig. Vi ble sendt til Blomsterdalen, der vi bodde en kort stund før vi ble flyttet til Laksevåg. Frem Til 1943 bodde vi i Kringsjåveien. Skjebnen reddet oss fra å bli bombet da Holen skole ble ødelagt 4. oktober i 1944. Huset vi da bodde i ble totalskadd. Så begynner bombene å eksplodere. Det er ikke tid til å gå i tilfluktsrom (det nærmeste er i Øysteins gate), så vi går i kjelleren. Alle i huset er til slutt samlet her. I et lite vindu mot gaten ser vi skarpe lysglimt med rosa lysskjær. Bombingen varer ikke lenge. Etter en stund sier far at han vil ut og se hvordan det er, og han lover å komme snart igjen. Når han kommer igjen forteller han at hele Nøstet brenner og at far hans som bor i «blondehuset» på toppen av Sydneskleiven har det bra. Mor pakker en koffert og forteller at vi skal til broren hennes, som bor i Hans Tanks gate. Med mor og far i hver vår hånd går vi av gårde. Når vi passerer Johanneskirken sier mor at jeg ikke skal snu meg, men det er for vanskelig for en liten pjokk. Hele fjellsiden mot Fløyen ligger i et rosa lysskjær og flammene fra brannen er et tydelig skue. Det var min siste natt i Sydneshaugen 10 i krigstid. Resten av krigen bodde vi på Husnes, før vi kom tilbake til Bergen 13. mai 1945. ● 22

Ruinene av Det gamle teateret på Engen. Etterslukkingen pågår ennå. Som vi ser ble brannvesenets

Brannvesenets inn s AV EINAR K. GJESSING (F. 1928), TIDLIGERE BRANNSJEF OG FRIVILLIG I DET SIVILE LUFTVERN UNDER KRIGEN

Beredskapsituasjonen Bergen brannvesen hadde den gangen fire brannstasjoner og 189 fast ansatte: • Hovedbrannstasjonen i Christies gate: Tre mannskapsvogner, en stigebil, to lastebiler, to kommandovogner m.v. • Sandviken, en mannskapsvogn og en stigebil. • Årstad (ny 1943), en mannskapsvogn og en stigebil. • Skansen: Døgnbemannet utkikstårn og en mannskapsvogn. • Tre sjøbrannsprøyter, ved Ludebryggen, i Vågsbunnen og på Nøstet. Materiellet var nedslitt, det hadde så å si ikke vært fornyelser siden 1938.

Innsatsen Flyalarmen gikk kl. 01.40. De tyske fly-

varslingsstasjonene på Stolmen og Fedje var ute av drift på grunn av drivstoffmangel og angrepet kom derfor overraskende på tyskerne. Ordre om flyalarm ble gitt via Marine Flakgruko (Marine Flieger Abwehr Kanone Gruppen Kommandeur) i Eikeviken fra FMZ (Flug Melde Zentrale) på den gamle Fløystuen til Det sivile luftverns sambandssentral i kjelleren under Politikammeret i Allehelgensgate. Det sivile luftvern hadde til disposisjon 38 varslingsanlegg bestående av tyfoner (sirener). Utløsning skjedde ved hjelp av signal gjennom telefonlinjer, leiet fra Bergens Telefonkompagni. Meldingene kom inn for det meste fra de to observasjonspostene Museet og Kalmarhuset, senere også fra observasjonspost Svingen på Laksvåg. Etter hvert kom der også inn meldinger fra skadestedene og fra brannmeldere. En rekke lysbomber i fallskjermer ble sluppet over byen og Laksevåg, noen av disse antente branner forskjellige steder. Observasjonspostene kunne angi ret-

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 23

Øyenvitneskildring:

RUTH IRGENS (f. Berland, 1932):

- Far døde i tjenesten

bil 9 sterkt skadet. BILLEDKILDE: EINAR GJESSING

n sats og tap ninger, men hadde vanskeligheter med å angi avstander. Det ble derfor rykket ut til en rekke forskjellige steder, både til branner og til «blind alarm» (meldt i god tro, men ingen brann). Jeg har tatt dette med for å gi et helhetsbilde, men vi konsentrerer oss nå om Nøstet. Den første brannmeldingen kom kl. 01.50, og den første meldingen som vedrører Nøstet kom kl. 02.07 fra Kalmarhuset: «Stor bombeeksplosjon, Nøstet» og kl. 0212:. «Brann etter bombenedslag Nøstet, Jonsvollsgaten, Baneveien». Kl. 02.16 ble bil 4 (mannskapsvogn, Sandviken) med bl.a. brannmester J. Jensen og brannkonstabel N. Berland sendt til Nøstet. Kl. 02.22 kom ny melding fra Kalmarhuset: «Brannene på Nøstet tiltar. Flere hus antent». Bil 11 (lastebil fra Hovedbrannstasjonen) og bil 9 (mannskapsvogn, Hovedbrannstasjonen) med bl.a. brannmester J. Bastiansen og brannaspirant O. Solheim ble da beordret til Nøstet. Kl. 02.29 kjørte branningeniør O. Hamre ut for å få en oversikt over skadestedene og kl. 02.33 meldte brannmester J. Jensen: «Det brenner i Banesmuget ovenfor Hjorteapoteket. Trenger reservemannskaper». >>

JEG BODDE I HANS HAUGES GATE. Når min far hadde vakt på brannstasjonen pleide han å være ferdig klokken åtte om morgenen. Før jeg begynte på skolen, fikk jeg lov å løpe ned i Nye Sandviksvei og stå og vente på ham der. Så spaserte vi hjem, og jeg syntes det var stas når han gikk i uniform. Noe jeg satte veldig pris på, var å gå på søndagstur med ham på kaien; han i hatt og frakk, og jeg i søndagsklær, som min mor hadde sydd. Så spaserte vi utover og så på båtene, og min far fortalte spennende ting om livet på havnen. Det var lærerike og morsomme turer. Men så kom natt til 29. oktober. Min mor var lys våken med en gang hun hørte flyalarmen. Bjørn og jeg fikk også fart på oss. Jeg syntes alltid det var like fælt å gå i tilfluktsrommet i kjelleren. Det bodde mange andre i huset, så vi ble en ganske stor flokk der nede. Jeg klarte aldri å venne meg til sandsekkene foran vinduene og av følelsen av å være innesperret. I løpet av natten stakk Bjørn og jeg opp på loftet, hvorfra vi hadde utsikt over byen gjennom en takluke. Vi kunne se flyene som slapp bomber, og hus som stod i brann på Nøstet. Det måtte være forferdelig å være brannmann den natten. Vi så hus som falt sammen i hav av flammer og gnister. Bjørn og jeg tenkte at faren vår kanskje var nær de flammene. Flyalarmen ble omsider avblåst, og vi kunne legge oss igjen og prøve å få litt søvn. Men jeg tror ikke vi sov noe større. Neste morgen løp Bjørn inn til brannstasjonen for å høre hvordan det var med faren vår. Men denne morgenen hørte vi ingen ting. Bjørn fikk ikke greie på noe som helst inne på brannstasjonen. Han ble sendt hjem igjen med disse ordene: «Vi kan ikke si deg noe ennå!». De var neppe klar over situasjonen så langt. Det var kanskje for tidlig å uttale sikkert til de pårørende som gikk og ventet i spenning. Dette var en søndag. Min mor og jeg gikk i Sandvikskirken. Etter de store flyangrepene og krigsulykkene pleide prestene å komme inn på de som hadde skjedd. Det ble bedt for ofrene og deres pårørende, og de rettet en takk til Gud for dem som tross alt var spart for lemlestede og død. Da vi kom hjem fra kir-

Den turglade familien Berland på Blåmanen i 1942. Fra venstre: Mor Ruth, far Nils, Ruth og Bjørn. FOTOEIER: RUTH IRGENS

ken, var det fremdeles ikke noe nytt. Men ut på dagen kom det en prest hjem til oss og fortalte at vår far var savnet og sannsynligvis omkommet. Jeg orket ikke å gå på skolen. Vi var mer eller mindre lamslåtte alle sammen. Far var ikke funnet, og så lenge vi ikke viste noe sikkert, klynget vi oss til håpet: Kanskje han ville komme hjem igjen? Men vi trodde vel ikke på det. Jeg husker med gru at også vi barn måtte gå med sort sørgebånd rundt jakkeermet. Det var vanlig å vise sorgen slik. Min far hadde en venn, Stensaker, som arbeidet på sosialkontoret. Han mente at vi burde komme oss bort en stund. Vi reiste mer eller mindre frivillig til Hatlestrand på Varaldsøy. Vi havnet på et svært avsides sted som bare kunne nåes med båt den gangen. Der var vi til freden kom. Egentlig var det godt å få alt på avstand. Vi fikk ikke aviser på huset og hadde heller ikke telefon. Vi var avskåret fra resten av verden, og kanskje var det bra slik. Det ble til at vi snakket lite om det som hadde hent. Fordi vi bodde så isolert, nådde ikke meldingen om freden frem til oss, så vi ante ingenting da vi 8. mai 1945 drog med buss til Bergen. Da vi kom til Holdhus, gikk norske flagg til topps på flaggstengene. Ved ankomsten til Bergen utpå kvelden sydet byen av begeistring. Vi tok også del i denne gleden, men forståelig nok med blandete følelser. ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 24

Brannslukking på Nøstet. Mannen på bildet tilhører Det sivile luftvern.

De andre branntjenestene

BILLDEKILDE: EINAR GJESSING

Bergen brannvesen var ikke alene om å sikre byen mot brann. Det sivile luftvern, Industrivernet, det tyske brannvesenet og Fana og Laksevåg kommuner hadde personell og materiell, og den tyske marinen hadde en sjøbrannsprøyte. Det var samvirke mellom disse, så la oss derfor se litt nærmere på organisasjonene: DET SIVILE LUFTVERN: Frykten for sivile skader ved bombing og bruk av giftgass under en krig gjorde at myndighetene opprettet Det sivile luftvern i 1936. Oppbyggingen fortsatte under okkupasjonen og var i liten grad styrt av nazimyndighetene. Politiet hadde øverste ledelse og i 1944 var organisasjonen på sitt største. Luftvernet var delt i ti tjenestegrener. Tjenestegren brann var nest størst, med 189 fast ansatte og 498 utskrevne mannskaper. Tjenestegrensjef var brannsjef Gjessing. På 22 av de 56 alarmplassene møtte hjelpebrannmannskapene opp under flyalarm. Der var brannmateriell, men transport ble besørget av rekvirerte biler. Den døgnbemannete sentralkommandoplassen og sambandssentralen lå under politikammeret i Allehelgensgate. Videre var det fem observasjonsposter. Kommunikasjon skjedde med ordonnanser til fots eller på sykkel, eller per telefon - om denne virket. INDUSTRIVERNET var organisert av Industriforbundet og omfattet 65 større bedrifter i kretsen med tildels godt materiell. DET TYSKE BRANNVESENET (Feuerschutzpolizei) var stasjonert på Marineholmen med tre mannskapsvogner. Marinen fikk en sjøbrannsprøyte fra 1943. FANA BRANNVESEN hadde en mannskapsvogn og LAKSEVÅG BRANNVESEN hadde to. Det var fattet vedtak om sammeslåing av Laksevåg og Bergen, men i praksis var lite gjort. ● Trygve Andersens ID-kort. Andersen, som bodde i Dokken tok mange gode bilder under krigen

>> Kl. 02.47 ble det meldt «Nye eksplosjoner på Engen, Jonsvollsgaten» og kl. 02.48: «Kraftig eksplosjon». Det er sannsynligvis under denne eksplosjonen, i Teatergaten, at brannmestrene Jensen og Bastiansen, brannkonstabel Berland og brannaspirant Solheim omkom. Ytterligere ni mann ble såret, bil 9 ble sterkt skadet, tre slangutlegg ble ødelagt, det oppstod vannledningsbrudd og brannene økte voldsomt i omfang. Branningeniør Olav Hamre ble kastet ned i et bombekrater hvor der var vannledningsbrudd, mistet bevisstheten og holdt på å drukne. Han ble reddet ved at noen av brannfolkene, som selv var skadet, greide å holde hodet hans over det stigende vannet inntil ytterligere hjelp kom til. Det vil føre for langt å gi en detaljert beskrivelse av det som videre skjedde, men i korthet skal sies at det kom en strøm av mannskaper og materiell fra brannvesenet, Det sivile luftvern og industribrannvernet. Således kom sjøbrannsprøyte 2 i sving kl. 03.15, nr. 3 kl. 0414 og nr. 1 kl. 05.20. Bare båtene alene leverte hhv. 450, 390 og 70 tonn vann.

Tyskerne overlot en av sine mannskapsvogner med pumpe til brannvesenet og brannen ble angrepet fra alle sider. I alt 75 stråler ble benyttet og 15 000 meter slange ble lagt ut. Det møtte 145 mann fra Bergen brannvesen, 332 fra Det sivile luftvern og 140 fra Industribrannvernet. Av disse deltok ca. 500 i slokkingen, de fleste på Nøstet. Det ble funnet syv bombekratere, og den siste eksplosjonen ble registrert kl. 0317. «Faren over» ble gitt kl. 0328 og kl. 0750 ble det meldt at man var «herre over ilden». Brannen 29. oktober 1944 var den siste krigsbrannen i Bergen av noen størrelse.

Brannvesenets ledelse Brannsjef Gjessing måtte møte på sentralkommandoplassen under flyalarm. Dette hadde den ulempen at brannvesenet ble berøvet sin mest erfarne leder på brannstedet. Fordelen var at han hadde oversikten over brannstedene og tilgjengelig mannskap og materiell og kunne dirigere dem til rett sted. Brannvesenets nestkommanderende, branningeniør Hamre, ble tidlig skadet

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:38 Side 25

Krateret i Teatergaten. Her ble trolig fire brannmenn drept. BILLDEKILDE: EINAR GJESSING

Minnetavle over bombeofrene Tidligere i år tok Sydnes og Nøstet velforening initiativ til å oppføre en plakett til minne om de over 40 sivile som omkom under og etter bombingen av Nøstet 29. oktober 1944.

Dagen derpå: Etterslukking i Baneveien. BILLDEKILDE: EINAR GJESSING

og måtte til legebehandling. Den tredje i rekken, overbrannmester Karlsen, hører vi ikke noe til. Han har trolig hatt frihelg og var bortreist. Som nevnt omkom brannmestrene Bastiansen og Jensen tidlig og det ble brannmestrene Bratteteig, Gjesdal og Davidsen som ledet slokkearbeidet på hver sitt avsnitt. Brannmestrene Clausen og Osen var begge på kurs i Oslo og ble umiddelbart hjemkalt.

Etterskrift Gravferden til de omkomne brannmenn fant sted 6. november, samme dag som flere brannmannskaper ble røykforgiftet under slokking av tre sabotasjebranner i knottlagre. (Knott var brensel for vedgassgeneratorer til bilbruk). De omkomne hviler i dag på æreskirkegården på Solheim, hvor deres navn er skrevet inn på minnetavlen, sammen med navnene på nærmere 1 000 bergensere som omkom i krigshandlinger under 2. verdenskrig. Hvert år, på frigjøringsdagen 8. mai, er der en minnehøytidlighet der. På minnetavlen på den gamle Hovedbrannstasjonen er også

navnene ført opp sammen med navnene på de syv andre brannmannskapene som omkom på Marineholmen 8. mai 1940. Disse blir minnet hver 17. mai under brannvesenets oppstilling der. 29. oktober 1994, 50 år etter ulykken, arrangerte brannvesenet en minnestund for de etterlatte og etterkommerne. De ni skadde kom alle tilbake i tjeneste. Inspektør Thaulum fra Oslo brannvesen kom til Bergen rett etter 29. oktober og vikarierte i branningeniør Hamres stilling inntil han kom tilbake i tjeneste. Hamre ble ansatt i nyopprettet stilling som varabrannsjef i 1947 og som brannsjef i 1966. Han gikk av med pensjon i 1969. Sverre Gjessing fortsatte i stillingen som brannsjef etter krigen og gikk av med pensjon, 70 år gammel, i 1966. Bil 9 ble reparert etter bombeskadene og var i bruk helt til 1966. ● En stor takk til Sydnes og Nøstet Velforening for arbeidet med å få på plass plaketten og lykke til med det videre arbeidet! EINAR K. GJESSING KILDER: BRANNVESENETS RAPPORTER FRA 29.10.44 M.V.

Med i arbeidet ble blant annet veteranforeningen Nøsteguttene og brannveteranene, og søndag 26. oktober kunne plaketten avdukes. Dagen ble i tillegg markert med gudstjeneste i Johanneskirken ved sentrumsprest Anna Bäckstrøm Hovda og en samling på Engensenteret etter avdukingen. Til stede under seremoniene og på samlingen var svært mange overlevende og pårørende. Varaordfører Tor Woldseth talte før avdukingen og også brannsjef Johnny Breivik, politimester Geir Gudmundsen, leder av Bergens forsvarsforening Jørgen Bjerkestrand, festningskommandant Åsmund Andersen og leder av Hordaland politilag, Kjetil Rekdal stilte opp for å hedre omkomne sivile og kolleger som døde i tjenesten for 70 år siden. Minnetavlen ble avduket av Ruth Irgens, datter av brannkonstabel Nils Berland, som ble drept under redningsarbeidet og Willy Næss, som bodde i Nøstesmuget 8 og mistet faren Wilhelm (bildet over). Etter avdukingen var nær hundre personer samlet på Engensenteret, der skuespiller Yngve Sæterås leste Nordahl Griegs dikt «17. mai 1940» og deretter navnene på samtlige sivile som ble drept, avsluttet av ett minutts stillhet. Tidligere brannsjef Einar Gjessing holdt så et foredrag om bombingen, før mikrofonen ble «åpen». Tavlen er første trinn i en planlagt oppføringen av en bauta med navnene på alle de omkomne. Målet er å avduke denne ved 75årsmarkeringen i 2019. ● SNV takker alle de som har bidratt til å virkeliggjøre minnetavlen og ikke minst alle som møtte opp i uværet søndag 26. oktober. JAN HANCHEN MICHELSEN OG JOHN-ERIK ÅGOTNES

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 26

Eventyreren fra Nygårdshøyden I år er det hundre år siden Tryggve Gran var den aller første som fløy over Nordsjøen. Gran forlot Bergen som 16-åring, men det var oppveksten på Nygårdshøyden som formet ham som eventyrer og menneske, både på godt og vondt. AV ANNE HEGE SIMONSEN

Tryggve Gran (1888-1980) så dagens lys i en vakker murvilla i Olav Kyrresgate 55. Skipsbyggersønnen var allerede som liten eventyrlysten og fysisk sterk. Senere skulle han bli kjent som skilærer på Scotts sydpolekspedisjon (1910-13), og ikke minst som førstemann til å krysse Nordsjøen i fly (1914). Deretter kjempet han for England som bombeflyger under 1. verdenskrig, mens han på 1930-tallet knyttet seg til det nasjonalistiske Fedrelandslaget, og under andre verdenskrig, til Nasjonal Samling. Gran levde sitt liv i spennet mellom gammelt og nytt. Hans politiske og sosiale utsynspunkt var Bergens velstående borgerskap. Faren, Jens, var en velstående mann, takket være tre generasjoners innsats. Grans Skibsverft på Laksevåg utgjorde mye av grunnmuren i det som senere skulle bli BMV, og ble i sin tid grunnlagt av Tryggves oldefar. Dessverre døde faren da Tryggve bare var seks år gammel, men han etterlot seg en betydelig økonomisk arv og et sosialt miljø som fungerte som springbrett og ankerfeste for sønnen.

Gjorde som han ville Tryggve arvet en kulturell selvsikkerhet som

fikk ham til å tro at verken fysiske eller sosiale lover gjaldt for ham. Når han ønsket å gjøre noe, gjorde han det. Gran beveget seg fritt i de øvre samfunnslag, både hjemme i Norge og etter hvert i store deler av Europa. Andre sosiale sjikt la han knapt nok merke til. Gran lot seg også fascinere av alt som var nytt, særlig når det gjaldt teknologi og oppdagelser. Likevel var han både rotløs og rastløs. Han ønsket intenst å gjøre en innsats der han mente han kunne spille en rolle. Denne kombinasjonen kan forklare både hans største seire og tyngste fall. Nygårdshøyden var sentrum i Tryggves univers. Her herjet han og kameratene i Allégategjengen, en gjeng gutter fra byens øvre lag. Tryggves nærmeste barndomsvenner het Sigurd Heiberg, Herman Knoop og Herman Lehmkuhl, storebror til Joakim Lehmkuhl som i 1925 grunnla det sterkt høyreorienterte Fedrelandslaget, en bevegelse der den voksne Tryggve Gran følte seg hjemme. I tillegg finner vi brødrene Axel og Johnny Isdal. Knoops far var sigarfabrikant, Lehmkuhl senior administrerende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskap og senere statsråd i svogeren Chr. Michelsens 1905-regjering. Michelsen bodde også i Allégaten på denne tiden, og kjuaguttene lekte ofte i hagen hans når han var i Kristiania,

selv om de oppfattet ham som en surpomp. Andre sentrale naboer var konsul Conrad Mohr, som var personlig venn av keiser Wilhelm II. Mohrs sønn var også en av Tryggves lekekamerater.

Fritt og vilt Allégategjengen vokste opp i etterdønningene av en tid da «halvville guttegjenger» herjet i Bergens gater. Fra midten av 1800tallet var slike gjenger et vanlig innslag både i finere og fattigere strøk. Gjengene hadde en sterk selvjustis, for ikke å snakke om strøksidentitet. Et Bergens-varemerke som buekorpsene blir derfor ofte beskrevet som en måte å organisere – og sivilisere – gateaktiviteten og bydelsrivaliseringen på. For Tryggve var Nygaards Bataljon et selvsagt valg da han ble gammel nok. Tryggve avanserte til adjutant, men så mye annen struktur var det ikke i livet hans på denne tiden. Guttene løp frie i gatene, og inn og ut av hverandres hus. Skolen var et nødvendig onde, og det måtte sykdom til for å få Tryggve til å sitte stille. Stort sett gikk det bra. De første ti årene opplevde han ikke verre ting enn en «kløvet panne, en brukket arm og et ben», men vinteren 1899 lå Tryggve sengeliggende først med febersykdommen «bamblesyke», deretter mes-

HELTEN: 30. juli 1914 fløy Gran som førstemann over Nordsjøen. Turen med Blériot XI-flyet fra Cruden Bay til Jæren tok vel 4 timer og burde vært en verdensnyhet. Men utbruddet av 1. verdenskrig gjorde at dåden knapt nok ble notert andre steder enn i Norge.

SVIKEREN: 2. verdenskrig ble en skamplett på Grans ettermæle. Etter krigen ble han frikjent for et alvorlig tiltalepunkt om å ha bistått fienden under kamp, men han ble dømt for NS-medlemskap og aktiviteten i NS’ flykontor. Nazi-myndighetene visste også å utnytte Grans kjendisstaus (bildet).

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 27

Anne Hege Simonsen (f. 1965) er sosialantropolog, journalist, forsker og forfatter. Hun ga i fjor ut Gran-biografien «Is, luft, krig».

var fjellet hans første og kanskje største kjærlighet. Han ble introdusert til fjellivet av Sigurd Heiberg, en god venn av Egil Blytt, lillebror til den sagnomsuste idrettspioneren og ungdomsarbeideren Johan Blytt. Blytts navn var nærmest synonymt med Nygaards Bataljon, men han var også en av de første til å introdusere fotball i Bergen. Johan Blytt var også en foregangsmann på andre områder og en av de første som brukte byfjellene systematisk som treningsog rekreasjonsområde. Fram til 1890-tallet var det ikke vanlig å gå i fjellet hvis man ikke måtte, og i alle fall ikke på ski.

OPPDAGEREN: Tryggve Gran i 1912/13. Gran deltok under Scotts sydpolekspedisjon i 1911 og var blant de som fant Scott og resten av sydpolfarerne omkommet. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

linger og til slutt en lettere variant av giktfeber som han pådro seg etter en mislykket isflakseilas ved Marineholmen. Heldigvis var han på beina igjen til 17. mai.

Kostskole i Sveits Sommeren 1900 døde Tryggves eldre halvsøster, Johanne Friele, og moren dro til Kristiania for å sørge på et sanatorium. 12 år gamle Tryggve ble sendt til kostskolen La villa i Lausanne i Sveits. To framtredende Bergens-konsuler, Conrad Mohr og Ole Johannesen, hadde begge gått der, og det samme hadde fabrikkeier Albert Knoop, en mann Tryggve beundret og likte for sitt faderlige og vennlige vesen. Oppholdet i Sveits lærte Tryggve Gran å legge fargeampuller i dusjblanderen, klatre på takene og å koke sjokolade ulovlig etter sengetid. Men han lærte også språk, å føre seg som en verdensmann, samt å sparke fotball. (I 1908 var Gran med i troppen som spilte Norges første fotballandskamp. Norge tapte 11–3 for Sverige. Red). Da Tryggve vendte hjem til Bergen etter

et år i Sveits flyttet han og moren til Kong Oscarsgate, nærmere Katedralskolen, der Tryggve nå skulle begynne. Her ble han uvenner med Arnulf Øverland og en beundrer av J.C. Hambro, men kjernen i tilværelsen var fortsatt den gamle gjengen, som nå utvidet sitt revir til også å gjelde fjellet.

Til fjells At en bergenser skulle bli skilærer for en britisk Sydpol-ekspedisjon bare ti år senere var ingen selvfølge. På denne tiden var nordmenn generelt så visst ikke født med ski på beina, og aller minst bergenserne. Bergen har tradisjonelt hatt nesen vendt mot havet, noe som preget innbyggernes forhold til både politikk, næringsliv og rekreasjon. Mange av Tryggve Grans ungdomsvenner ble da også sentrale i det norske seilermiljøet. Tryggve reiste selv til sjøs i en kort periode noen år senere, og han hadde neppe hatt selvtillit til å krysse Nordsjøen i fly hvis han ikke hadde vært overbevist om at han var en god sjømann og navigatør. Likevel

Fra Ulriken til Antarktis Blytt var en av initiativtakerne til Turnforeningens hytte på Ulriken, den første bygningen som ble reist i fjellheimen rundt Bergen. Lillebror Egil, Sigurd Heiberg og et par kamerater sto bak konstruksjon nummer to på fjellet, et litt mindre prangende byggverk ved navn «Lorthaug». Da Egil bestemte seg for å dra til sjøs en periode ble det ledig køyeplass i Lorthaug, og den fikk Tryggve. Og han fikk straks ideen om å bygge en tredje hytte – noen ganger kalt Valhal, andre ganger Gimle – noen kilometer lenger inn på vidden. På denne tiden måtte hyttebyggerne bære alt fra plank og sement til kokeapparater, opp. Det var god trening, og belønningen ble et fristed av de sjeldne. Tryggve tilbrakte så godt som hver eneste helg der oppe sammen med kameratene, noe han hevder den gjengse bergenser så på med en viss skepsis, fordi hyttelivet «hadde så lett for å utarte». Selv ga det ham luft under tanken og ro til å tenke gjennom livet: «Under [Lorthaugs] tak vet jeg at jeg lærte å tenke, ikke bare se på tilværelsen som om jeg hurtig bladde gjennom en billedbok.» På fjellet begynte Tryggve så smått å fundere på hva han skulle bli når han ble stor. Polfarer sto ikke på lista, det gjorde derimot brannmann eller lokomotivfører. Som 16åring forlot han Bergen for å ta artium på Lillehammer og deretter bli tatt opp som sjøkadett. Først i Horten, flere år senere, fikk polardrømmen feste. Den ledet senere mot høyere luftlag. Men kjærligheten til fjellet holdt han fast ved. Han hadde forlotte Bergen, men hver gang livet gikk ham imot eller han selv sto for uakspetable handlinger, og det skjedde flere ganger, inntok han en ny fjelltopp, eller krysset en ny øde vidde. ●

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 28

VI FEIRER, MEN GAVEN GIR VI TIL DEG. ETTER 10 ÅR MED FORNØYDE KUNDER GIR VI DEG FLERE GODE GRUNNER TIL Å BRUKE OSS!

KONTAKT OSS I DAG OG VI

SPANDERER MARKEDSPAKKEN TIL EN VERDI AV KR 25 000,– Markedets beste markedsføring gir normalt alltid det beste resultatet. Nå feirer vi med å gi bort markedsføringspakken til de 50 første kundene.* Alle får gratis verdivurdering av bolig og vi tilbyr salgsgaranti som gir deg trygghet i at det ikke koster noe før du har nådd målet. Alle kunder vi har hatt oppdrag for tidligere får i tillegg en ekstra gave, dersom oppdraget tegnes før 1.12.2014 kl. 12.00 Ta kontakt med et av våre kontorer i dag!

MARKEDSPAKKEN INKLUDERER: · · · · ·

Eksklusivt magasinprospekt Stor annonse, ¼ side i BT Stor annonse, ¼ side i BA Nabolagsprofil Nettannonser på finn.no og proaktiveiendom.no · Bannerannonser på BT.no

Send SMS «PROAKTIV» til 2010 *Oppdraget må inngås i 2014, og boligen må legges ut for salg innen mars 2015.

Ta kontakt med et av våre kontorer: Proaktiv Småstrandgt. Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 40

Proaktiv Chr. Michelsensgt. Chr. Michelsensgt. 5A Tlf.: 55 90 44 00

Proaktiv Sandviken Sandviksbodene 1B Tlf.: 55 30 32 00

Les hva våre kunder sier om oss: proaktiveiendom.no/kundeuttalelser

Proaktiv Fana Nesttunveien 94 Tlf.: 55 27 40 70

ProAktiv Prosjekt Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 45

Eierskifteforsikring leveres av

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 29

god jul!

Med ønske om en Hva er det med tradisjoner? Og spesielt: Juletradisjoner. De kan løfte oss, og glede oss. De minste små detaljer kan gjøre at vi kjenner at det er jul. Og mangelen av det som for oss er tradisjon og vaner kan også gjøre oss tilsvarende ulykkelige, nedstemte, ja rett og slett smågretne og ampre.

AV SENTRUMSPREST ANNA BÆCKSTRÖM HOVDA

Juletre, pepperkaker, klementiner. Kan du kjenne det? Duften av jul. Hva er jul for deg? Hvilke smaker og lukter og lyder skal til for at du kommer i julestemning? Blir det jul uten pinnekjøtt, julepynt og jule-musikk? Uten juleevangeliet? Blir det jul uten gaver? Eller hva med familie og venner? Kan det bli jul uten dem? Og kanskje frem for alt: Er julestemningen din god, eller er det noe du misliker og derfor prøver å unngå? Våre liv er ulike, og for dem som savner noen, som bærer på vonde minner eller strever med hverdagene kan desember være tung. For når livet er tungt blir det enda vanskeligere å se for seg at julen skal kunne bli god, oppløftende og magisk. Og i julen vil vi gjerne være glade, så da blir det fort enda verre når man ikke er det. De fleste av oss håper på at julen skal bli magisk. På et eller annet vis. I noen viktige øyeblikk, i noen situasjoner, i noen møter. Mye av planlegging, vasking, baking og handling handler jo om å legge til rette for at julen skal bli flott. Om ikke hele julen, så i hvert fall i noen glimt.

Det er bare det at vi ofte glemmer at magisk ikke er det samme som perfekt. Ingen av oss har perfekte liv, ingen av oss er perfekte, og julen blir ikke perfekt denne gangen heller. Ikke perfekt i betydningen ikke feilfri. For slik er menneskelivet. Det er ikke feilfritt. Det kommer ikke til å bli slik vi har tenkt. Men kanskje blir det bra likevel? For er det ikke nettopp da de oppstår - de magiske øyeblikkene? Magien oppstår sjelden fordi hvert støvkorn er tørket, hver eneste av de sju sortene har blitt perfekte, eller fordi juledekorasjonene er som klippet ut av et interiørmagasin. Magien oppstår når tiden åpner seg og står stille. Om så bare i noen sekunder. Når noe treffer oss. Uansett om det som treffer er synet av en stjernehimmel, eller snøen på Vidden. Barnelatter eller et smil fra en vi ikke kjenner. Eller kanskje er det magiske at smertene i en kort stund gir litt slipp, og du får litt fred.

glad i og stoler på. Eller det er et vennlig smil, litt velvilje eller raushet. Julen blir nok ikke feilfri eller perfekt, men er vi er åpne for disse øyeblikkene, kan den bli magisk. ●

Med hilsen fra Anna Bæckström Hovda, presten i Johanneskirken, nabolagets egen kirke

Uansett hva som er en god jul for deg, enten du gleder deg eller gruer deg, så håper jeg at du denne førjulstiden kan tørre å lengte og drømme om en god jul. At du kan tørre å være åpen for de små magiske øyeblikkene i ditt liv. Både de du får, og de du gir. Enten det handler om gode opplevelser med mat og drikke, musikk, dufter, naturopplevelser, gaver, gode ord og fellesskap med noen du er

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 30

Velkommen til julehandel hos Rem ma 100 00!

Kalmarhusett Kalmarhuse

Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvarebutikk. Vi er en moderne “butikk på hjørnet”, et treffpunkt og møtested for folk flest. Åpningstider: Man-fre: Man-fre: 0700 - 2300 0 - Lørdag Lørdag: 0800 - 2100 00

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 31

Fortidsminneforeningen:

Fremst i kampen for vern av kulturminner «Vern krever vilje» står det på Fortidsminneforeningens informasjonshefte, og sjelden har vel det utsagnet stemt så godt som for verdens eldste kulturminnevernorganisasjon.

Tørrmurkurs på Stranges Stiftelse høsten 2014, ved tidligere sydnesbeboer Haakon Aase. Stranges Stiftelse huser i dag avdelingens administrasjon, og kan leies ut som selskapslokale.

AV GØRIL NORDTVEDT

Viljen finnes hos personene som utgjør Fortidsminneforeningens medlemsmasse, og sammen har foreningen jobbet utrettelig i 170 år for å ivareta landets små og store kulturminner. Jobben er på ingen måte ferdig, det er fortsatt stort behov for enkeltpersonens, det lokale og det regionale miljøets engasjement. På Klosteret ligger Hordaland avdeling i ærverdige lokaler i Stranges Stiftelse. Det opprinnelige huset fra 1609 forsvant i brann på 1650-tallet, og nåværende bygg er det siste av til sammen fire fattighus på eiendommen. Dette ble bygget i 1751 som erstatning for huset som røk med i bybrannen i 1702. Stiftelsen var et aldershjem helt til 1972, da de 10 gjenværende beboerne flyttet til andre institusjoner. Begrunnelsen var de, etter moderne målestokk, primitive forholdene. Bortsett fra innlegging av vannklosett, vann og strøm var bygget nesten ikke endret siden 1751. Foreningen arbeider for at lokale og regionale kulturminner og kulturmiljøer blir tatt vare på for ettertiden, og at vår immaterielle kulturarv, tradisjonshåndverket,

ikke går tapt. Moderne kulturminner som funkishus, arkitektoniske stilarter som brutalismen og industribygg har også blitt fokusert på i senere år. I tillegg er foreningen rådgivende organ for huseiere av gamle hus, en oppgave som skjøttes blant annet ved å holde kurs i bygningsvern. Fortidsminneforeningen har drifts- og vedlikeholdsansvar for syv eiendommer i Hordaland; Stranges Stiftelse og Nonneseter klosterruiner i Bergen, Finnesloftet, Lydvaloftet og Ullestadbua på Voss, Moster gamle kirke på Bømlo, og Holdhus gamle kirke i Fusa. Hordaland avdeling er også eier av Ole Bulls hjem, Villa Lysøen. Foreningen uttaler seg i bygge- og reguleringssaker som berører verneinteresser og gir råd og veiledning i ulike vernesaker. I tillegg har foreningen utadrettet virksomhet mot medlemmer i form av byvandringer, foredrag og kurs, en hefteserie «Gode råd» som inneholder alt fra tak på gamle hus til gamle malingsteknikker samt et medlemsblad, «Fortidsvern». Nylig ble også foreningens «Håndbok i lokalt kulturminnevern» ferdig. Her finner man blant

I 2014 ble Bergen Lokallag av Fortidsminneforeningen opprettet. Lokallagets formål er å arbeide for bevaring av verneverdige kulturminner og å skape en allmenn forståelse for kulturminnevern i sitt virkeområde, som er Bergen kommune.

Medlemmer med bostedsadresse innen Bergen kommune blir automatisk medlem av Bergen Lokallag, i tillegg til å være medlem av fylkesavdelingen. Avdelingstilhørighet kan også bestemmes av det enkelte medlem.

annet forklaring på juridiske definisjoner av kulturminneverdi, forslag til hvordan man kontakter og håndterer politikere, kommune, fylkeskommune og presse, samt konkrete forslag til hvordan man kan forfatte uttalelser til planer og tiltak. Kontoret er betjent hver ukedag, med telefontid mellom 09.30 – 14.30. Alle er hjertelig velkommen! Det er ønskelig at man tar kontakt på mail eller telefon for avtale om man har en spesiell sak som man vil diskutere, ønsker å søke om råd og tips i forbindelse med eget hus, eller ønsker befaring i forbindelse med utleie. ● Julemarked: Stranges Stiftelse lørdag 6. desember kl 11–16. Det vil bli salg av diverse brukt og brukskunst, samt muligheter for å få kjøpt seg både kaffe, gløgg og nybakte sveler! Overskudd av kafésalg går til foreningens arbeid. Kontorplasser: Det er per dags dato tre ledige kontorplasser på Stranges Stiftelse, til utleie. Ta kontakt med daglig leder for mer informasjon om disse.

Fortidsminneforeningen – Hordaland avdeling Klostergaten 28, 5005 Bergen Daglig leder: Gøril Nordtvedt Telefon: 55 90 21 54 www.fortidsminneforeningen.no/bh

V&B 4-14 julemagasin 2014 innsider_vel og bra jul 01.12.14 02:39 Side 32

Helt til sist: Oppussingen av Møhlenpris skole starter? Nygårdsparkens øvre del åpnes? 98 leiligheter i Nøstet Panorama tas i bruk? Sparebankens bygg i Jonsvollskvartalet blir ferdig? Det kommer ny dagligvarebutikk, med ferskvaredisk og godt utvalg i Nøstet Panorama, i det gamle «Spar-kvartalet» eller i Jonsvollskvartalet? Sydnæs Bataljon stiller 25 karer på linje 17. mai? Det blir over 20 grader i Sydnæs sjøbad? Bossnettet åpnes - så vidt det er? En Sydnes-boer blir byrådsleder etter valget?

Hva skjer i 2015? Husrekken i Nøstegaten er ferdig rehabilitert? Sentralbadet selges? Sukkerhusbryggen blir park, slik den er regulert til å være? Garasjen ved «det gule huset» pusses opp? (Jobben har startet på hovedhuset!) SiB bebygger lekeplassen og den grønne lungen i Jekteviken? Blaauwengen blir det friområdet tomten faktisk er regulert til? Det kommer over 55 barn på juletrefesten? Det blir igjen hoppeslott på solfesten? Det blir regn på suppefesten, men det gjør ikke noe?

Kommunen avslutter ti års skam og finner en tomt til Ekserserhuset? Havnevesenet blir ilagt støyrestriksjoner på nattlig virksomhet? Byrådet innfører reelle luftforurensningstiltak? Brann rykker opp og tar cupen? «Klokkersteinen» ved Rosehuset kommer opp og Dokkeveien rustes opp? Politiet er vennlig, men synlig til stede under fadderuken? Og politiet gjør endelig noe med narkoutsalgene i bydelen?

Adelta Alias Artek Asplund Axo Light Bent Hansen Bestlite Cappellini Cassina Cathrine Kullberg Lighting Cerruti Baleri dk3 EmmeBi Emeco Extremis Fjordfiesta Flos Hay Knoll Studio LK Hjelle Magis Moooi Moroso Muuto Nani Marquina Nube Oluce Opinion Ciatti Quinze and Milan Ruben Rybo Secto Serralunga Silent Gliss String Stua Vipp Vitra Zanotta

www.titnett.no

SNV er den eneste organisasjonen som taler bydelenes sak, hele tiden og over alt. Og vi har plass til alle som vil engasjere seg. Søk opp «Sydnes & Nøstet Vel» på Facebook og bli venn i dag. Det er en god start!

Godt nyttår!

TiT Art & Design Designmøbler

Teatergaten 35 5010 Bergen 55 31 57 08 info@titnett.no

Ravende fabuleringer og fri fantasi? Kanskje, men ikke nødvendigvis. Valg og vær kan vi gjøre lite med og ledelsen av Brann er åpenbart hinsides velforeningens kompetanseområde. Men syntes du noen av de andre sakene er viktige bør du bli med i Sydnes og Nøstet velforening.

Åpningstider: Man-fre: 10-18 (tor: 10-19) Lør: 10-15