Issuu

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 1

Informasjonsblad for Sydnes og NĂ¸stet Velforening. Nummer 4-2012

Julespesial!

20 12 www.sydnes.no

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 2

leder

Denne utgaven av Vel og Bra er litt annerledes. Redaksjonen har valgt å grave dypere i stoffkisten og laget et nummer med stoff, innspill og emner som vanligvis ikke får plass i et ordinært Vel og Bra.

God jul og god lesing Vi kaller dette et «julespesial», men dette er ikke et blad om julen som sådan. Lokalmiljø og lokalhistorie dominerer. Likevel håper vi at dette vil være til glede som godt lesestoff når det verste førjulskjøret er over og romjulsfreden snart senker seg! SNV-styret har i tillegg pustet dypt inn og besluttet at bladet skal være gratis. Dette er delvis gjort mulig ved at entusiastiske tippere bidrar med å sette av «grasrotandelen» til velforeningen. Vi har ikke tæret stort på midlene for å gi ut bladet, og kostnadene begrenser seg til trykk og porto, men grasrotandelen gir SNV bedre økonomisk armslag. Vi kan dermed tillate oss å slå litt på stortrommen en sjelden gang. Redaksjonen takker bidragsytere, annonsører og prosjektdeltagere som har stilt opp på dugnadsjobben og vi håper at Vel og Bra «julespesial» vil bli satt pris på hos våre lesere! GOD JUL TIL ALLE!

SNV-styret: Leder: Tormod Carlsen, Baneveien, baneveien@gmail.com Kasserer: Kjetil Skjerve, Gml. Nøstegt., kjetil.skjerve@jur.uib.no Styremedlemmer: Tone Tjemsland, Teatergtaten, tone@mac.com Jan H. Michelsen, Dragefjellstrappen, post@dragefjellet.no John-Erik Ågotnes, Dragefjellstrappen, dagros@broadpark.no Anne-Lise Hammersland, hhammersland@yahoo.no Eli Kyte, Sydnesgaten, elikyt@hfk.no Jon Hauge, Ivar Aasensgate, jon.hauge@bluezone.no Merethe Flatseth, Dokken, merethe.flatseth@rokkan.uib.no Gunnar Vikene, Dokkeveien, g-vikene@online.no Mildrid Økland, Sydneskleiven, milkro@udf.no Jørgen Pedersen, Dokkeveien, jorgen.pedersen@svt.uib.no Eva Røyrane, Gml. Nøstgate, eva.royrane@bt.no Redaksjon, «julespesial»: John-Erik Ågotnes, Eva Røyrane, Merethe Flatseth og Jan Hanchen Michelsen (red.) Tekst/foto, usignerte artikler/bilder og redaksjon «nyhetssider»: Tormod Carlsen, Jan Hanchen Michelsen og John-Erik Ågotnes. Ansvarlig redaktør: Styreleder Tormod Carlsen. Layout/ produksjon/annonser: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: axxo.no Opplag: 1500. Redaksjonen avsluttet 7. november 2012.

Teatergarasjeforviklinger Siste, men ikke aller siste kapittel om Teatergarasjens nye teater kom siste uke i oktober. Da opphevet Riksantikvaren fredningen av de fredede bygningene ... som ikke skulle vært fredet i Nøstegaten. Forvirret? La oss ta et kjapt skritt tilbake. I 2009 fant Riksantikvaren ut at etaten skulle frede trehusrekken fra 1600-tallet, samtidig som kommunen la bygningene ut for salg til den som ville påta seg å restaurere byggene. Men kommunen la da ut hele gårds og bruksnummeret ut for salg, inkludert bakbygningene, som er i ekstremt dårlig stand og av relativt ny dato. Riksantivaren fredet de samme gårds- og bruksnumrene. Også bakbygningene.

Rogers store tomt ... Ingen oppdaget noe, kanskje med unntak av Roger Iversen, som fikk tilslaget på bygningene. Først når kommunen så vil gi deler av tomten til Teatergarasjen, altså området utenom de verneverdige bygningene, blir det oppdaget at også garasjene og de andre bakbyggene på tomten nå både er fredet og solgt. Siden dette har Riksantikvaren «avfredet» bakbygningene; det er visstnok første gang Riksantikvaren har avfredet noe som helst. Nå er det altså kun husene som ble bygget på 1600-tallet som er fredet. ... er ikke kommunal eiendom! Neste kapittel i denne soga er at kommunen krever å få tomten med de avfredede bygningene tilbake fra Roger Iversen og hans samarbeidspartnere.

Kjøpergruppen nekter dette, og kommunen sier at den i så fall vil ekspropriere. Gjør kommunen dette, vil Roger Iversen levere husene tilbake. Urestaurert.

Er dette god arktitektur? Men debatten stanser (naturligvis) ikke med dette. Det foreslåtte teaterbygget på tomten vakte en smule oppsikt i verne- og artkitekturinteresserte kretser, og en del fagtunge miljøer har gått hardt ut mot utformingen. Til Teatergarasjens forsvar må det sies at skissen kun er et arbeidsdokument og endelig utforming ikke er bestemt. Hva med eksesersehuset? Det siste, viktige momentet i denne uendelige historien er naturligvis Eksesersehusets fremtid. Den gamle bombetomten i Baneveien pekte seg tidlig ut som en attraktiv plassering for det historiske bygget, og det opprinnelige teaterplanforslaget skulle da også inkorporere deler av Ekserserhuset. Nå er disse planene forlatt, ifølge BIT av tekniske og praktiske grunner, mens Roger Iversen er mer enn villig til å prøve å gjenoppføre Eksersehuset på det han fastholder er sin tomt! Stol på at denne etterhvert nesten tragikomiske føljetongen slett ikke er over med det første! ●

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 3

Tregt nett og hakkende IP-telefon? Det siste året har mange ADSLabonnenter i deler av strøkene våre opplevd en markant forverring av nettkvaliteten. Hvorfor dette skjer er det ikke helt lett å svare på, og også leverandørene klør seg i hodet. Kan det ha sammenheng med gammel kobber og mye graving? Eller er grunnen at alt for mange nå bruker nett-tv og kjører videooprat via

Skype? Uansett hva som ligger bak er det irriterende, særlig ettersom det slett ikke er fibermuligheter alle steder. Og ikke vil det bli fiber med det første heller, skal vi tro leverandørene som allerede er på plass med denne teknologien på en del adresser i bydelen. En viktig grunn til nølingen er at aktørene skyr brostein som pesten når det skal graves, dette av hensyn til økte kostnader.

Kollektiv fiberløsning kan bli mulig Men det kan likevel åpne seg en mulighet. Velforeningen har funnet én distributør som kan være interessert i å opprette lokale tilkoblingspunkter dersom mange nok naboer går sammen om å tegne en avtale. Særlig dersom det

åpnes for å klamre en del av fiberkablene på husveggene istedet for å grave kan dette være aktuelt.

Ennå helt uforpliktende! Er du interessert i en slik kollektivavtale? Send en epost til post@dragefjellet.no med adresse, så skal vi fylle ut et «rodekart» med interessenter og sende dette til fiberselskapet. Husk at alle «signaler» om interesse er helt uforpliktende. Eventuelle betingelser og priser vil først komme opp ved en senere anledning, nå må vi først undersøke om interessen er stor nok for at velforeningen kan starte dialog om mulig framføring av fiber til hus uten eksisterende fiberdekning. ●

Salgsstart i Neumann-kvartalet Første byggetrinn av Neumannkvartalet ble nylig lagt ut for salg, selv om det er uklart når selve byggingen starter. I første omgang er 54 av i alt 98 leiligheter lagt ut for salg. Det som skal bygges først, er byggene nærmest sentrum og så langt er syv leiligheter solgt. Detaljprosjekteringen starter ikke før et tilstrekkelig antall leiligheter er solgt, deretter er det lagt opp til at byggearbeidet tar 33 måneder – altså to år og ni måneder. Om byggingen starter til våren, vil med andre ord de første leilighetene først være innflyttingsklare tidlig i 2016.

Løftebryternes bygg Bak utbyggingen står Constructa Eiendom og Trond Mohn-selskapet Meteva AS, som kjøpte hele prosjektet fra Neumann-familien - med ett unntak: Neumanns løfter om å enten gi hus til Teatergarasjen eller

Illustrasjon: nostetpanorama.no

hjelpe Teatergarasjen med nye lokaler i bytte mot visse utbyggingsmessige fordeler er helt enkelt forlatt: - Vi har ingen avtale med Teatergarasjen om noe som helst, sa utbyggerene til BT i høst. Nettopp denne ansvarsfraskivelsen, sammen med kommunens naive

tro på at et løfte er et løfte, er en viktig grunn til at store deler av Nøstets fremtid ennå er svært usikker. Men - la det være sagt: Selv om SNV er dypt skuffet over eiendomsbaronenes oppførsel i denne saken, vil vi ønske nye naboer velkommen! ●

Høyere i Baneveien 16

Bankbygg-plan vedtatt

Den tomme kontorblokken Baneveien 16 kan bli en etasje høyere, fra ni til ti etasjer.

Trepartstvisten mellom Bergen kommune, fylkesmannen og Sparebanken Vest er nå løst.

Eiendomsinvestor Ole Strønen har latt Baneveien 16 stå tom de siste årene. Han har nå sendt rammesøknad om hotell med en ny 10. etasje og vil samtidig øke volumet i 8. og 9. etasje slik at begge fremstår som to fulle etasjer og ikke tilbaketrukket som i dag. Strønen ble kjent da han kjøpte de eldre husene i Jonsvollkvartalet og lot dem forfalle og til sist rive, før tomten ble solgt til Sparebanken Vest. ●

Banken godtar meklingsresultatet mellom kommunen og fylkesmannen m.h.t. parkeringsdekning, og innsigelsen fra fylkesmannen er trukket. Det betyr at banken har akseptert 24 parkeringsplasser i stedet for de 96 plassene de ønsket og trodde de skulle få ut fra gjeldende parkeringsnorm. Demed er planen for Jonsvollskvartalet endelig vedtatt, men det er ikke klart om og eventuelt når banken vil starte byggingen. ●

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 4

Søndag 9. desember kl. 17: SNV mottok vel 25 000 kroner via grasrotandelen i fjor - og så langt over 20 000 i år. Tusen takk til alle som gir grasrotandelen til oss! Alle som tipper eller spiller Lotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte et lag eller organisasjon. Fem prosent av innsatsen går da direkte til den «utkårete» (gjelder ikke Extra og Flax), og Grasrotandelen går IKKE ut over innsats eller premie. Vi takker de som har valgt SNV som mottager. Pengene sikrer at velforeningen kan drive sitt arbeid.

TENN LYS! Tradisjonen tro tenner vi lys midt i adventen. Vi møtes på lekeplassen ved Engensenteret. Der tennes kristornjuletreet og «julegaten». Ruten videre avgjøres av hvem som har meldt inn lysrekker i busker og trær og på hus. «Regelen» er enkel: Ingen tenner julelysene før 9. desember, og på denne dagen tenner ingen lysene før ungene i fremste rekke står utenfor og skriker:

En to tre: Tenn lys. Velforeningen kjøper fakler, og ruten avsluttes i Sydnesgaten, på plassen ved langsiden av Jussbygget. Her serveres grøt, saft og gløgg og pepperkaker og julen synges inn. Vil du melde inn lys som skal tennes? Send en mail til baneveien@gmail.com! ●

Du blir ikke belastet noe for å være giver, men du trenger et spillerkort. Dette får du hos kommisjonær, eller det kan betsillses på nettet:

www.norsk-tipping.no Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter: 1. Ta med strekkode (under) og spillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org. nummer er 994 444 816. 2. SMS: GRASROTANDELEN 994444816 til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info: www.grasrotandelen.no Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelen genererer.

Vårt nye æresmedlem Strøksbevaringspionéeren, det alltid like hjelpsomme eldrefestkomitemedlemmet, Sydnes-nøste-innstifteren og ikke minst vår gode nabo, Geirdis Bjørlo er utnevnt til æresmedlem av velforeningen.

Utdelingen skjedde i forbindelse med at Geirdis rundet 60 år 14. oktober. Dagen ble feiret lørdag 13. oktober med familie og venner, og etter middagen var en stor nabokontingent invitert til hyggelig samvær til langt ut på natten. I den forbindelse ble altså Geridis utnevnt til det andre æresmedlemmet i

SNV gjennom tidene, tidligere er det kun strøknestor og orakel, avdøde Anders Følid som har fått denne æren. Beviset på æresmedlemskapet er et diplom, vakkert utført av kalligraf Bas Vlam, tidligere leder av Fortidsminneforeningen. Diplomet ble overrukket av styreleder Tormod Carlsen (bildet). ●

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 5

SUPERLØRDAG 5.

januar

Sydnes og Nøstet velforening planlegger igjen seniortreff, juletrefest og voksenfest i Kafé Generasjonen (kantinen på Engensenteret) første lørdag etter nyttår. Programmet følger malen fra tidligere år:

Seniortreff kl 12-14 Alle som føler de kan kalle seg en senior er hjertelig velkommen til seniortreffet! Mange som har bodd eller til og med vokst opp i strøkene våre kommer, og vi håper selvsagt at alle som bor her nå har anledning til å komme. Enkel servering, underholdning og kåseri ved Christopher J. Harris. Allsang og sosialt samvær. Fri entré. Påmelding ikke nødvending.

Juletrefesten kl 17-19 Noen mener juletrefesten er best i byen, og siden bergensere er kjent for beskjedenhet, antar vi at de egentlig mener best i landet eller for den saks skyld, i hele verden. Som vanlig må julenissen få vite navn og alder på barna. Pris kr. 60 per barn. Påmelding til: baneveien@gmail.com

Voksenfesten fra kl 20 Dette er det eneste av velforeningens arrangementer gjennom som er kun for voksne, altså ikke for barn. Alle som føler seg voksen er velkommen. Menyen er som vanlig sild og reker, kaffe og kaker og god drikke. Entré kr. 100,-. Påmelding ikke nødvendig. ●

Velkommen til lokal minifilmfestival lørdag 29. desember kl 16-18 på Engensenteret. På menyen: Kortreist film - og kanskje lørdagsgrøt. Følg med på nyhetsmail og Facebook for nærmere opplysninger når dagen nærmer seg.

Foreløpig program - vi håper og tror listen vil utvides: • Linda Hellevik og Gunnbjørg Hage: «Aleinebarna». 28 min. Dette er første norske filmen der enslige mindreårige flyktninger får fortelle sin historie, med utgangspunkt i egen forståelse. Christ Mena er åtte år og enslig mindreårig flyktning fra Burma, og her får han en stemme på vegne av barn som sjelden blir hørt. www.semaforfilm.no • Magnus B. Bjørlo Lysbakken: «Dewey - The Musical» 10 min. Magnus B. Bjørlo Lysbakken og Emil Bræin Furulis avgangsfilm fra Den Europeiske Filmskolen i Ebeltoft i Danmark ble nominert til filmprisen Golden Ace Award ved Las Vegas Internasjonale Filmfestival. Nå kan du se den på Engensenteret. Har du en kort eller lang filmsnutt liggende på lur? Ta kontakt med dagros@broadpark.no ●

Kastanjen blir lekeapparater Den stolte hestekastanjen på Sydneshaugen måtte vike for skolebrakker, men studenter fra Bergen Arkitektskole sikrer treet nytt liv som lekeapparater på Nordnes. Da kommunen i all hast felte kastanjen tidligere i høst, var studentene raske på ballen og sikret seg stammen. Nå skal det omgjøres til lekeapparater. Riktignok skal de plasseres helt ute på Nordnes, men det går jo an å ta seg en tur en dag med fint vær en gang til våren når de prosjektet er ferdig. ●

Vil ha buss Vegvesenet unnskyldte nattlig asfaltarbeid i Nøstegaten med hensynet til kollektivtrafikken. Det er en noe hul unnskyldning ettersom det ikke finnes kollektivtilbud i strøket. Søker man på «Sydnes» hos Skyss, får man opp et sted på Stord der det bor en håndfull sjeler. De har busstilbud, mens Sydnes i Bergen, med et par tusen sjeler, må klare seg uten. Det aksepterer ikke Kathe Johannessen i Dragefjellstrappen, som nå ber samferdselsmyndighetene om svar. Hun vil ha «gratisbussen» tilbake, selv om hun må betale for tilbudet. Skyss har imidertid ikke glemt oss: Stoppet i Komediebakken ved Bon Apetit er fremdeles inne på ruteplanleggeren, som kan fortelle deg at det tar 13 minutter til bybanen, rutenummer ukjent. Der symbol for buss eller bane pleier å stå, er det en fotgjenger. Dersom du ikke har dårlig tid, kan du klikke for neste avgang, som forteller deg at om du ikke vil gå nå, kan du gå om to timer. Sjekk selv: www.skyss.no

Søk «Sydnes & Nøstet Vel» på Facebook og bli venn i dag! 5

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 6

Å bo med barn i Doktoravhandlinga «Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet», som eg disputrete på i 2006 er ein studie av foreldre som er busett i sentrum av Bergen, nærare bestemt i Bergenhus bydel og med ein del informantar som budde på Møhlenpris. av Hilde Danielsen

Særleg frå 1990-talet av vart det meir populært å busetje seg sentrumsnært i norske byar. Mange flyttar ut av bykjernen når dei vert foreldre, men å bu med barn i sentrum har vorte eit legitimt val også blant menneske med ressursar til å velje kor dei vil bu. Avhandlinga mi undersøkjer refleksjonane til det mindretalet av foreldre som

let barna vekse opp i sentrums-kjernen av ein by, i dette tilfelle Bergen. Tema er korleis foreldre organiserer barndom i forhold til tid, rom og sosiale relasjonar knytt til heim og nabolag og korleis dei skjermar og eksponerer barna for ulike sider ved bylivet.

Å velje barndom Foreldra knyt band mellom barndom, plass og identitet. Å velje plass å bu på er på mange vis også å velje kva barndom ungane skal få. Foreldra skildrar byen som ein plass som gjer mange val moglege, og høve for val vert rekna for å vere positivt. Ulike tilbod finst og er tilgjengelege i forhold til fysiske avstandar. Bylivet vert ein plass som kan realisere både eit avslappa og aktivt familieliv, verdiar som er sentrale for foreldra. Foreldra framheva det praktiske, det sosiale rommet i nabo-

laget og verdiar som dei meiner at nabolaget kan tilby barna. Mange av foreldra framheva at det var praktisk å bu sentralt i byen fordi avstandane er korte, dei slepp rushet og slepp å bruke bil i kvardagen. Tid er ein knapp ressurs, rom er ein annan knapp ressurs. Å bu sentralt i byen vil ofte vere ei prioritering der tid vert prioritert før storleik på bustad, hage og anna areal ute. Det praktiske handlar om nærleik til plassar og aktivitetar som foreldra set pris på. Forholdet til nabolag, nærmiljø og nærleik til sentrum av byen var viktigare enn kvalitetar ved bustaden for fleire av informantane mine.

Mangfald viktig Verdien om mangfald er eit viktig element i skapinga av byen som ein attraktiv og moralsk god plass for barndom. Foreldra

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 7

Hilde Danielsen er forsker ved Rokkansenteret, UiB.

meiner at det er viktig for barna å vere omgitt av mangfald og å lære seg til å omgåast forskjellige menneske. Mangfaldet i byen gir barna høve for identifisering med mange ulike andre. Foreldra opplever slik at dei tilbyr barna mange val, og at dei dermed sikrar at barna får fridom og tryggleik til å utvikle sin individualitet. Mangfaldet i byen er også ein måte å introdusere barn for ulike sider ved samfunnet og gjere dei i stand til å meistre farar. På den andre sida handlar det om å skape kompetente og tolerante barn, som trygt kan takle byen og samfunnet, og kjenne til at folk er forskjellige. Ein del menneske dei inkluderer som positive i bylivet, ønskjer dei at barna berre skal kjenne til på avstand. Nokre av menneska som utgjer mangfaldet, vert plasserte inn i eit pedagogisk prosjekt som går ut på å lære barn korleis verda er.

Tett og trygt i byen Gjennom intervjua med foreldra, trer byen fram som ein plass for tette, trygge og nære fellesskap, med slektskap til relasjonar ein symbolsk sett bind til bygda. Uttrykket «bygda i byen» som mange foreldre brukar

i byen for å skildre bustadmiljøet sitt viser til eit ideal om å gi barna ein trygg oppvekst med ei lokal og tett tilknyting til ein plass. Sosialt og kulturelt mangfald vert halde fram som ein positiv verdi, samtidig som familiane ser ut til å føretrekke å vere saman med andre som er like dei sjølve. Då glir samværet lett, fordi dei har felles normer og reglar og likar å gjere dei same tinga. Fleire av foreldra har tenkt over korleis dei sjølve set grenser for det potensielle mangfaldet barna kan oppleve i byen, ved at dei held seg mest saman med folk som liknar dei sjølve. Dei set derfor pris på at barna har høve til å overskride sosiale og kulturelle skiljelinjer gjennom sine sosiale relasjonar. Den gjennomgåande vekta på «det forskjellige» som positivt, på mangfald som ideal, representerer noko dei prøver å leve etter, om enn i varierande grad og med ulikt resultat. ●

Stemmer forskerens observasjoner?

Fire foreldre med barn i byen V&B har spurt fire foreldre om hvordan det er å bo med barn i byen. To har barn i barnehage og barneskole, to har barn som har blitt voksne. Samlet har kvartetten nesten hundre års erfaring med å bo by i bydelen. Dét gir grunnlag for å dele synspunkter!

- Hva synes du er mest positivt ved å bo med barn i byen? Anje Muller Gjesdal er mor til Liv på ti år og Hanne på to år. Hun har bodd her i nabolaget i åtte år: - Barna får et oppvekstmiljø preget av mangfold, jeg tror de blir selvstendige og tolerante. I tillegg kan man klare seg uten bil selv med små barn, så det er praktisk og miljøvennlig. Gunnar Vikene er far til Selma på ni år og Ole på seks år. Gunnar har bodd her i snart 25 år: - At barna får oppleve et mangefasettert bomiljø, på godt og vondt, men så langt mest på godt. Kort avstand til servicetilbud. Kari Lyngstad, er mor til Embla på 20 år. Kari har bodd her siden 1988: - Heterogent skulemiljø, med barn

frå ulik sosial bakgrunn. Variert aktivitetstilbod på fritida. Gangavstand til alt. Barn som veks opp i sentrum av ein by, blir kanskje i mindre grad køyrde til og frå? Sentrum kanskje mindre forlokkande enn for ungdom frå drabantbyane? Tenåringstida kjendest trygg. Geirdis Bjørlo, er mor til Audun på 35 og Magnus på tjue år. Hun har bodd her i 35 år: - Kontakten med den nære historia var viktig for mannen min og meg og årsaka til at vi ville bu i eit eldre bumiljø. Bydelens historie meiner eg har gitt barna mine ei heimstad-kjensle. Mangfoldet i bymiljøet gjer at barna ikkje samanliknar seg direkte, og heller ikkje konkurerar direkte med kvarandre når det gjeld materiell standard, feriereiser, moteklede m.m. I dette ligg ein generøsitet ein stor fantastisk fridom som fører til eit sunt, frodig miljø. >>

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 8

Uttrykket «bygda i byen» som mange foreldre brukar for å skildre bustadmiljøet sitt viser til eit ideal om å gi barna ein trygg oppvekst med ei lokal og tett tilknyting til ein plass. Gunnar Vikene

Anje Muller Gjesdal

Foto: Privat

Foto: UiB

<< Elles er eg overbevist om at når barna vert ungdommar er byens uteliv mindre tillokkande, dette er deira nærmiljø, byen høyrer til kvardagen og derfor ikkje så spanande å utforske. Eg slapp i allefall å engste meg for kvar mine ungdommar heldt til og har heller aldri gått gatelangs og leita etter dei. Elles gjer mangfoldet at dei fleste finn sine meiningsfeller/likesinna i ungdomstida, så kanskje byen også er eit vern mot einsemd.

kriminalitetsbildet som vi ser over hele Nygårdshøyden. Eller for å si det på en annen måte; Jeg skulle gjerne sett at det var flere i nabolaget som hadde barn i samme alder som mine egne, som visste hvem ungene mine er og hvor de hører hjemme.

opne plassar er viktig for trivsel. Bergen har det meste i så måte. Torgalmenningen og parkane er vi glade i!

- Hva synes du er mest negativt?

Geirdis: - Eg har reflektert over at livet til barna kan bli litt «vaksenkontrollert». Dei kan ikkje springe inn i skogen for å vere heilt åleine. Dei kan bygge hytter i smitt og smau, men dei vaksne er aldri langt unna.

Hilde Danielsen

Anje: - De siste årene har boligprisene økt veldig. Store leiligheter har også blitt gjort om til hybler og studentkollektiver. Det gjør at mange flytter når barna blir større, og gjør det vanskeligere for barnefamilier å bli boende. Gunnar: - De siste årene har vi sett en økende hyblifisering, noe som gjør at andelen fastboende «vaktmestre», etter mitt syn, er i ferd med å nærme seg et kritisk nivå. Jeg tror også det er en sammenheng mellom dette, og de siste års endringer i

Kari: - Det mest negative er heilt klart den dårlege luftkvaliteten i sentrum på kalde vinterdagar, og all privatbilismen. Byplanlegginga, eller snarare mangelen på det, er skandaløs.

- Hva betyr plasser og byrom for trivsel i byen? Anje: Det betyr mye som møteplasser for barn og voksne.

Geirdis: -Alle har behov for å vere ute, treffe andre, nyte sol og varme - både barn, ungdom og vaksne får ved hjelp av små og større møteplassar dekt deler av sine sosiale behov - utan å måtte lage avtaler! Elles gjev samvær under open himmel rom for friare samtalar enn innandørs. (Geirdis var med på initiativet som fikk regulert trafikken bort fra Engen og la grunnlaget for at vi blant annet fikk det flotte gatetunet der, med lekeplass, benker, gressbane og grillsted. Red anm.)

- Er det noe du setter ekstra pris på ved å bo i Sydnes-Nøstet-Dokken?

Gunnar: -Svært mye.

Anje: Området er rolig og grønt, men samtidig svært sentralt. Vi har mange hyggelige naboer, og det er liten gjennomtrekk, så folk ser ut til å trives.

Kari: - Det betyr mykje. Grøne lunger og

Gunnar: - Gode naboer! Velkommen til byens største konferansehotell

KIWI NØSTET - Nøstegaten 31

7-23 også lørdager 8

www.scandic-hotels.com/bergencity

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 9

Kari Lyngstad

Geirdis Bjørlo

Foto: Privat

Foto: samlaget.no

Kari: - Eg har alltid kjent at eg høyrer til på denne sida av byen. Fint at det er kort veg over haugen til sentrum. Eg sette også stor pris på Møhlenpris skule, der dotter mi gjekk heile barnetrinnet. Sydnesområdet er vakkert, og Dokken er ei lita perle i byen.

dentar. Ikkje eit vondt ord om studentar i seg sjølv, men når det blir stadig færre huseigarar som bur i eiga leilegheit, fører det til forslumming. Det er også klart fleire tiggarar i gatebiletet no enn berre for fem år sidan. Fattigdommen og nauda ute i Europa bankar på velstandsdøra vår.

Geirdis: - Eg set stor pris på naboane. Alle synes å verdsette barn og unge høgt, då meiner eg ikkje berre eigne barn, men også andres. Eg set ekstra stor pris på Velforeninga, på menneska i styret som brukar tid til vårt felles beste! Det er også svært bra at unge familiar flyttar hit, og sjølvsagt at bumiljøet er nokonlunde stabilt!

Geirdis: - Det var færre barn og fleire eldre i heile området då vi flytta hit. Kontakten mellom aldersgruppene sette vi stor pris på, og det å ha noko felles å kjempe for skapte eit samhold på tvers av alder. Vi hadde det godt her på 70 og 80-talet også, det var meir by enn det er no, nokre butikkar og verksemder. Men det var ein tendens til at barnefamiliar flytta frå området, eller berre budde her for ein kortare periode. Ikkje så rart kanskje sidan drosjer og tungtrafikk (dei sparte to lyskryss) dundra gjennom den smale gamle Nøstegaten. Min eldste son kunne ikkje vere ute utan tilsyn då han var liten, det var parkeringsplass der det er leikeplass no. Den viktigaste endringa for meg er vel at min yngste har boltra seg trygt både i gata og på leikeplassen saman med ei mengde andre barn!

- Et ekstraspørsmål til dere to som hadde småbarn i området på åtti- og nittitallet: Hvis noe har endret seg - hva synes du er de viktigste forandringene? Kari: - Den største endringa er nok at sentrum blir meir og meir prega av stu-

•

Tekst: Merete Flatseth

AXXO.NO

DESKTOP PUBLISHING SIDEN FORRIGE ÅRHUNDRE Trykk av blad, tidsskrift, bøker og kataloger. Bare trykk eller både trykk og layout. Du bestemmer. Vi bruker de beste trykkeriene! God kvalitet, leveringssikkerhet, god pris. Vi leverer over alt. post@axxo.no Send spesifikasjoner; format, sideantall, papirtype, antall, innbinding, leveringssted - Vi sender tilbud.

Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

Drop inn

Timebestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30 Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00 Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

BILVERKSTEDET I SENTRUM Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller. Jekteviken 5, 5010 Bergen tlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

UTO

TJENESTER AS

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 10

Monrad Nyheim:

Amatør f 1900-tallet introduserte for alvor idéen om den jevne borgers rett til å ta del i den teknologiske utviklingen. Det resulterte i alt fra billige biler til panservåpen - og kameraer. Unge mennesker over hele verden tok begjærlig i bruk de nye mulighetene. Av Ketil Svendsen

To år etter at min bestefar Monrad Nyheim ble født på Nøstet, lanserte Kodak et kamera som skulle revolusjonere fotografiet slik vi kjenner det: Kodak Brownie, med rullefilm. Fotografiet var demokratisert, og allerede i 1914 finner vi de første daterte resultatene av Monrads nye hobby: Testbilder, tatt gjennom et takvindu på Nøstet. Kanskje var konfirmasjonspengene spart opp til et «Brownie Model No. 2»?

Gutten fra Baneveien Hvem var så denne hobbyfotografen, som etterlot seg vel 1000 negativer? Monrad vokste opp i i Baneveien 35C. Faren, Peder Nyheim, var førstemaskinist i Dampskibsselskabet «Topdal» AS fra 1901 til 1940. (DS «Topdal» ligger for øvrig på bunnen av Storelungeren, etter at kjuagutter skrudde ut bunnpluggen i 1947). Mor var Maria Mellingen Nyheim, og den nybygde bygården i Baneveien var hjem for Monrad og brødrene Karl og Ole, samt søsteren Jenny. På denne tiden var det vanlig å ta et år til sjøs, en «dannelsereise» om man vil. Monrad dro med BDS’ DS «Midnatsol» i 1916, året etter at skipet grunnstøtte. Et Monradbilde ut av koøyet er kanskje det siste bildet av en tungt lastet DS «Saturn». Ikke lenge etter ble det torpedert av en tysk ubåt. I 1917 møtte han sin fremtidige hustru, Marie Fond og de giftet seg i 1926. Foreldrene Peder og Maria ble boende på Nøstet resten av livet, men ble overtalt til å bli evakuert rett før bombingen av Nøstet. Musikeren Monrad Monrad var hendig og fingernem med verktøy, men det var musiker han skulle bli. Monrad var med fra starten i «Dragen 1909»; Dragefjeldets skoles guttemusikkorps, som dannet grunnlaget for Dragefjeldets Musikkorps. Monrad spilte senere 10

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 11

r fotograf og kronikør

1917: DET LAVER NED Vinteren 1917-1918 er gått inn i historien som en av de mest snerike her i vest. Bildet av Sukkerhusbryggen er tatt fra Monrads kjøkkenvinu i Baneveien 5. februar 1917. Under, t.v: Monrads foreldre: Peder og Maria Nyheim i leilighete. Også dette bildet er fra 1917. Under, t.h: Utsikt bakover i landskapet fra Baneveien 35C, over «det gamle sykehuset», og med DNS i bakgrunnen. Bildet er fra 1918.

Nøstegutten Monrad Nyheim (1898-1988) ble kjent som musiker og musikkinstruktør, men han var også en svært tidlig og ikke minst talentfull amatørfotograf. Barnebarnet Ketil Svendsen (t.h.) har lidenskap for historie og fagkunnskap om reproteknikk. Han tar ansvar for bevaring av rundt 1000 bilder, som for tiden under innskanning og katalogisering, og med tid, sted, navn og historie fra sin mor, Elsa-Karin. Bildet på motstående side er et selvportrett av Monrad fra 1917, tatt hjemme i Baneveien 35c.

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 12

1918: KRIG OG KOMMERS. Et yrende havneliv forsommeren 1918 iakttas over takene på de gamle bordellhusene på Nøstet. Det er på denne siden av byen dagens Hurtigrute legger til, men havnelivet kan knapt kalles yrende lenger. En hardangerjakt – tror jeg – kan ses til høyre for det prangende skipet som ligger til kai ved Den norske Amerikalinjes side av Sukkerhusbryggen. Et norsk flagg pryder siden: Første verdenskrig var ikke slutt, og tyske ubåter skulle i det minste få vite hvilken nasjon de torpederte. Merk den mørke bygningsmassen til venstre for boden rett frem. Denne boden er borte på et tilsvarende bilde fra 1919. Til venstre skimtes bredsiden av DS «Tordenskjold», ett av to fartøy i den såkalte Tordenskjold-klassen. Da bildet ble tatt, var båten i norsk nøytralitetstjeneste. Sammen med søsterskipet DS «Harald Hårfagre», begge bygget 1897, var dette det første av i alt fire panserskip som ble bevilget fra den svenske til den norske staten i 1895. Etter en del interne og ikke minst utenrikspolitiske bruduljer rundt løsrivelsen fra söta bror i 1905, var begge i lang og tro tjeneste for Den norske marine frem til rett før 2. verdenskrig. Da krigen brøt ut lå DS «Tordenskjold» i opplag, og tyskerne – som på den tiden var flinke med gjenbruk – satte tre av kanonene til å vokte Sognefjorden fra Nesje. Skipet ble i 1943 omgjort til et flytende luftvernbatteri under navnet «Nymphe». I 1948 ble skroget solgt og hugget.

waldhorn i Harmonien, og var landets første solohornist. Han ble også en navngjeten dirigent og instruktør for korps over hele landet.

og militærtjeneste, evakuering og krig, inn- og utland. Mange av bildene viser et tilsynelatende sorgløst Sentral-Europa, på vei ut av én krig, og snart inn i den neste.

1000 negativer - og litt til ... I mange år var kameraet i flittig bruk, og fotografiene han etterlot, bærer vitne om et innholdsrikt liv for en nøstegutt. På de vel 1000 negativene i ulike variasjoner over 120-formatet, samt «faderløse» kontaktkopier, finnes familieliv og bergensgater, bybrann og Fløibane under bygging, konserter og menneskemengder, foreningsliv

Dramatiske krigsbilder Monrad tilbrakte krigen på Granheim lungesanatorium, men tuberkulosepasientene havnet midt i felttoget i 1940, og Monrad var blant annet med å dra britiske mannskap ut av nedskutte fly. Loftet på sykehuset ble brukt til å oppbevare de døde. Ett bilde viser smilende mennesker bak ferske tyskergraver, et annet et tysk

flyvrak med nysgjerrige sivile i og rundt. Sprengte broer, kister, og ikke minst sperringer foran Granheim: bak disse skjulte det seg kanoner. Monrad overlevde både sykdom og krig, og skulle bli en meget gammel mann, men broren Karl omkom i eksplosjonsulykken i 1944. Om interessen for fotografi avtok etter krigen er usikkert, men langt de fleste av bildene er i hvert fall tatt mellom 1914 og 1940. Sammen med Marie fikk han en datter og en sønn, og opplevde alle sine fem barnebarn bli unge voksne.

•

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 13

1930: EKSOTISK GJEST. «Se! Et luftskip». Hender som peker, gestikulerer. Halve byen var på føttene for å bivåne giganten «Graf Zeppelin» som 16. juli 1930 strøk lavt over det nye teateret, Storelongeren og Corps de Garde før hun dronet over Sydnes og videre på sin tredagersturné over Norge. Som med mye annet på den tiden var det en polarforbindelse i det hele: Tredagersturen over Norge var forberedelse til et planlagt «møte» året etter med ubåten «Nautilus», et fartøy som den dag i dag hviler på bunnen av Byfjorden. «Nautilus» skulle i 1931 gjøre et forsøk på å nå polpunktet i neddykket tilstand, et forsøk som av mange årsaker mislyktes … «Graf Zeppelin»s turné ble delfinansiert med eksklusiv postdistribusjon, et kjent og kjært stunt for filatelister. Luftskipet gjennomførte en overflyvning av Arktis, og fremtiden syntes lys med jorden-rundt og transatlantiske flyvninger på merittlisten. Frem til 1937. Én måned etter at «Hindenburg» eksploderte, ble «Graf Zeppelin» pensjonert og omgjort til museum. I 1940 ble alle de gjenværende tyske luftskipene destruert. Under besøket gjorde – som alltid – vårt lokale Atelier Knudsen et utmerket arbeid med dokumentasjonen og tok de mer kjente bildene av «Graf Zeppelin» over DNS, Permanenten og Klosteret. Men private fotografier fantes også. Monrad Nyheims bilde er trolig tatt før skipet stiger med retning nord og Spitsbergen som destinasjon. Bildet ble tatt et sted på Sydnes, trolig med en Voigtländer 120-rulls «belgutbretter». 1917: BJØRSTJERNE! Avdukingen av Bjørnsonstatuen utenfor det nye teateret (DNS) på Engen var en storhending i Bergen, og er godt dokumentert. Oslo fikk Stephan Sindings Bjørnson-statue på tampen av århundret. Denne var sterkt mislikt av BB selv. Bjørnstjerne Bjørnson døde i 1910, så denne gangen var det enken som sterkt mislikte statuen. Gustav Vigelands statue på Engen ble avduket – jeg vil tro til tonene av «Ja, vi elsker» – 17. mai 1917. På denne tiden var episentrum av søttendesfeiringen på Engen, med vikingskipet foran Logen. Monrad tok bilder også dagen før avdukingen. Merk arbeidsfolkene i stigen! Dette er pre-HMS ...

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 14

1917: SNØ, SNØ. Monrad Nyheim poserer, trolig for en av sine brødre, på Sukkerhusbryggen den 5. februar 1917. Vintrene var harde mot slutten av første verdenskrig.

1919: DRAGEFJELDETS. Her kommer guttemusikken. Nøstegutta spiller under en fotballkamp på Møllaren i 1918 (under). 1920: RUSSERNE KOMMER! I 1920 kom storpolitikken, og et snev av russisk revolusjon til Puddefjorden! Isbryteren «Sviatogor» med sine 10.000 hestekrefter, nær 100 meter lengde og 10.000 tonn, var datidens kraftigste – noe hun forble til langt opp på 50-tallet! Etter revolusjonen brøt det ut blodig borgerkrig, der England var involvert på «den hvite siden». «Sviatogor», i regi av «de røde», ble brukt som vern utenfor havnen i Arkangelsk. Britene tok liten notis, og gjorde beslag i skipet. I 1920 var hun på vei mot Kara-stredet, på sydspissen av Novaja Semlja, der den russiske passasjerdamperen «Solejev Budimirovich» satt fast i isen. Man manglet ikke kompetente sjøfolk, men hadde hyret inn ingen ringere enn den norske polarhelten Otto Sverdrup til oppdraget. Når ting gikk galt i arktis var, mente man, ingen mer egnet til å gjøre det umulige enn nettopp Sverdrup. Det er trolig denne verdensbegivenheten av en ekspedisjon vi ser ta en snarvisitt innom Bergen, foreviget på tre fotografier av min morfar Monrad Nyheim. Bildet her er tatt fra Nøstet eller Nordnes. Åtte år senere satte «Sviatogor» navnet sitt for alvor fast i polarhistorien. Umberto Nobiles «Italia»-ekspedisjon var savnet i isødet etter en vellykket overflyvning av Nordpolen, og en massiv leteaksjon ble iverksatt etter luftskipet. 1000 mann, over 20 fly og 16 fartøy måtte gi opp. Flere omkom, og det var også her Roald Amundsen og hans flymannskap satte livet til. «Sviatogor» brøt gjennom isen, og reddet de overlevende av «Nobile-partiet» – samt tre av redningmannskapene. I dag er «Isbryteren Krassin» et flytende museum ved St. Petersburg.

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 15

1929: SØTTENDES! Nøstet fikk hard medfart i 1944, og mye av kvartalene bak Baneveien ble lagt i grus. På høyre side er det stort sett bare den lille kiosken som eksisterer i dag. Området er i disse dager i vinden i forbindelse med nybygg for BIT Teatergarasjen, og debatten raser - slik den gjerne gjør i Bergen. På bildet er det ennå sol og søttendes, og krigen er langt unna en bydel som på denne tiden mer var forsiden enn baksiden av medaljen. Marie, Monrad og Maries venninne Signe viser 17. maisløyfer slik sløyfer skal være.

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 16

Litt etter litt, år for år endres befolkningen i bydelene våre. Ungene vokser til, nye barn blir født, noen går bort og noen flytter, enten for godt eller for en periode. Hvordan står det til med de som har valgt å flytte på seg? Her er tre julebrev fra utflyttede og én rapport fra samboerparet som i mange, mange år drev den lille butikken på Sydneshaugen

Julebrev fra - Vi savner butikken, men koser oss me d «friheten» Kari Dyrkorn og Nils Danielsen drev tidligere butikken på Sydneshaugen. Etter at vi for ett år siden sluttet å drive butikken på Sydneshaugen, nyter vi livet og koser oss. Vi er fortsatt aktive, men det blir mer tid og mer ro i det vi gjør. Vi koser oss nå med blant annet hagearbeid, og har mer tid til familie og venner. Reiser har det også blitt mer av. Vi hadde planlagt sydentur i november, men denne har blitt utsatt fordi Nils måtte gjennomgå en brokkoperasjon, trolig som følge av slitasje over mange år.

For - butikken på Sydneshaugen ble drevet av oss siden midten av 60tallet, og dette gjorde at vi gjennom alle disse årene ble kjent med utrolig mange enestående mennesker. Vi savner butikken, kundene våre og hele strøket, ønsker dere alle en god jul og benytter samtidig anledningen til å takke for den fine avslutningen vi fikk i oktober 2011! Kari og Nils

Butikken på Sydneshaugen ble overtatt av Karis mor på begynne lsen 60-tallet. I tillegg til denne hadde Karis mor allerede en annen butikk nederst i Sydneskleiven, der Bahai-samfunnet i dag har lokaler. Kari overtok driften butikken på Haugen på midten av 60-tallet. Fra midten av 80-tallet kom Nils med som en hjelpende hånd butikken; mange eldre i strøket er nok takknemlig for hans levering av varer på døren.

Kjære naboer Vilja Tjemsland Kwasny har flyttet fra Teatergaten til Stockholm. Etter sommerferien flyttet jeg til Stockholm fordi jeg har fått plass på den Kungliga Svenska Balettskolan. Nå bor jeg i en fin leilighet på Skärholmen sammen med Oda som jeg har kjent lenge. Vi pleide å danse sammen her i Bergen også, så det er veldig koselig å bo sammen med henne. På internatet bor det flere fra skolen, og også en del funksjonshemmede som vi spiser middag og frokost med. Jeg går på skolen 6 dager i uken. Jeg står opp kl 6 hver dag bortsett fra lørdag, da begynner vi som oftest halv 10, spiser frokost som jeg får på internatet og drar med Tunnelbanan til skolen. Skoledagen begynner kl 8 og varer til kl. 18. Vi har vanlige skolefag som svensk, matte og engelsk i tillegg til dansetimene. Vi danser 3-5 timer hver dag. På skolen får vi varm lunsj og det er så godt! Salat og grønnsaker og en varm rett som ris med kylling. Når jeg kommer hjem ca. kl. 19, spiser jeg middag med de andre som bor der og går til leiligheten min og gjør lekser før jeg legger meg. På lørdager pleier vi å ha filmkveld med de andre på internatet i fellesstuen. Der er det en stor TV og et kjøkken. Den 8. desember har vi forestilling så hvis dere kan og har lyst er det bare å komme! Jeg ønsker dere alle en strålende jul og håper dere savner meg litt for jeg savner dere! Jeg kommer aldri til å få noen bedre naboer og jeg er dere evig takknemlig for å ha gjort oppveksten til alle barna her så bra! Tusen takk! Vilja (16).

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 17

«ﬂyttefolket» SOS-barnebyen i Olsvik

Me d utsikt … over Nøstet!

Familien Hellevik/Svege har flyttet fra Sydnessmauet til SOS-barnebyen i Olsvik, der de skal være fosterfamile for to barn.

Sammen med mannen Egil Sigfred, eller «Siggen» i dagligtale, flyttet Siren Høgstein i fjor ut av strøket etter å ha bodd i Dragefjellstrappen i flere tiår. Siren var aktiv i velforeningen siden starten og satt i styret en årrekke.

Etter andre verdenskrig ønsket medisinstudenten Hermann Gmeiner å hjelpe foreldreløse barn.

Hvem hadde trodd, for et par år siden, at jeg skulle sitte i en gyngestol på Laksevåg-siden og se ned på Nøstet? e ble til DragefjellDet var i 1926 morfar kjøpte Nøstegaten 12, som sener re kjøpte «nummer strappen 2A - noe jeg aldri ble fortrolig med. Mine foreld 12» i 1956, vi fulgte opp tradisjonen og kjøpte i 1986. igheter i gangavstand, Vi trivdes på Nøstet, med gode naboer og alle severd seg, vi ble eldre og det som det heter i salgprospektene. Men tidene forandrer et forandret seg gradble tyngre å holde et gammelt hus ved like. Også miljø vis, og vi merket godt at vi var i et studentmiljø. vi skulle gjøre, selge Da min far døde i 2011 var tiden inne til å vurdere hva det ble salg. Vi har ikke eller leie ut. Der var ingen i slekten som ville overta, og fantastisk utsikt over angret, vi har kjøpte en lettstelt blokkleilighet med en . Vi behøver ikke tenke fjord, by og fjell (ja, vi har hjorten helt ned i husveggen) automatisk avlest. på trappevask eller snømåking, ja selv strømmen blir blitt 60 pluss - men Flytting til leilighet er absolutt å anbefale når man er t! Siren ikke flytt lengre enn at du har gangavstand til Nøste

Han etablerte den første SOS-barnebyen i Østerrike i år 1950. Gmeiners ønske var å gi barn som har opplevd sviktende eller lite tilfredsstillende omsorg et stabilt hjem. I dag er det etablert over 500 barnebyer i totalt 133 land. Disse barnebyene er fordelt på alle kontinenter. Barna i barnebyen får en trygg omsorgsperson som arbeider for å gi dem oppmerksomhet, oppfølging og kjærlighet. I 2009 ble den første SOS-barnebyen i Norge opprettet. Selv var jeg med og sang under åpningen av barnebyen i Olsvik. Da hadde jeg ingen anelse om at jeg selv kom til å bo der noen år senere. I sommer flyttet nemlig jeg og familien min inn i ett av de åtte familiehusene i barnebyen. Det bor 20 barn i barnebyen og hvert hus er en selvstendig enhet bestående av SOS-foreldre og flere barn. Jeg har allerede blitt godt kjent med mange av nabobarna. Om noen uker flytter to gutter inn hos oss. De er et brødrepar på 10 og 12 år. Administrasjonen i SOSbarnebyer prioriterer søsken under inntak. Jeg synes dette er positivt ettersom at det kan oppleves som svært sårt og først splittes fra foreldre og deretter fra søsken. Sannsynligvis har familien min en spennende og utfordrende tid i vente. Hverdagen vil selvfølgelig bli annerledes men jeg er positivt innstilt og ser frem til å møte guttene. I tillegg gleder jeg meg til å se hvordan julefeiringen blir når vi plutselig har to nye familiemedlemmer i huset. Sarah (17)

Foto: Linda Hellevik

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:04 Side 18

V&B oppfordret to av våre lokale stortingsre hjem. Begge har hatt et stridt år, hver på sin Audun Lysbakken (SV):

Et år for miljø og rettferdighet Julen gir alltid tid til å tenke tilbake på året som har gått og tiden som kommer. Jeg synes det er fint å kunne bruke anledningen til å hilse til alle i strøket hvor jeg vokste opp, og som jeg fortsatt kaller «heme». 2012 har vært et spesielt år for meg. Jeg gikk av som statsråd, ble valgt til leder av SV, fikk mitt andre barn og giftet meg. Men nok om det! Denne hilsenen handler om mine politiske ønsker for året som kommer. I oktober fikk vi se stormen «Sandy» herje med Haiti og østkysten av USA. Den viste oss hvilke krefter vi står opp mot når vi møter konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene. Ingen spørsmål i vår tid er så akutte og dypt alvorlige som klimakrisen. Derfor er mitt største ønske for det neste året at klimaspørsmålet for alvor kommer på dagsorden i norsk politikk. Tenk hvis valgkampen i 2013 handlet om hvordan vi kan redusere klimautslippene og gi våre barn og barnebarn en tryggere framtid. Vi i SV skal gjøre vårt. Vi vil gå til valg på en storstilt omlegging av transportpolitikken, slik at vi prioriterer tog og kollektivtrafikk framfor

nye, dyre motorveier i sentrale strøk. Det er bra for klimaet, men gir oss også en enklere hverdag med mindre kø og bedre byluft. Det er ikke minst bra for de barnehagebarna i Bergen som må holdes innendørs på sterkt forurensede vinterdager. Det burde være bilene, og ikke barna, som måtte holde seg hjemme. Tidligere i år hadde Kristin Halvorsen og jeg gleden av å besøke Nattland skole. Ikke lenge etter måtte skolen stenges på grunn av fuktskader som følge av dårlig vedlikehold. Inneklimaet på min gamle

skole, Møhlenpris, var så dårlig at skolen måtte stenges i sitt hundreårsjubileumsår! Det er to triste eksempler på hva som skjer hvis den offentlige velferden de fleste av oss er så avhengig av, ikke prioriteres. Vi bor i et av verdens rikeste land, og de fleste av oss opplever gode tider. I en artikkel i Dagens Næringsliv i august kunne vi lese at salget av luksusvarer er høyere enn noensinne, med lange ventelister på eksklusive damevesker, champagne og dyre biler. I september neste år skal velgerne avgjøre hvilken kurs Norge skal ta de neste fire årene. Hovedvalget står mellom skattekutt og økt privatisering på den ene siden, og fortsatt satsing på offentlig velferd på den andre. For meg er valget enkelt: Det er mye, mye viktigere å bruke penger på å ruste opp Nattland og Møhlenpris skole, enn på at de som i dag betaler formueskatt skal bli enda rikere. Mitt nyttårsforsett for året som kommer er å få med meg flest mulig i kampen for velferd, rettferdig fordeling og miljø. Sydnes og Nøstet er en mangfoldig bydel, heldigvis. Noen av dere er sikkert rykende uenig med meg i hvor norsk politikk bør gå i 2013. Uansett er det mye som binder oss sammen i dette lille samfunnet vårt, både det norske og det helt lokale. En av dem er julefeiringen. Jeg gleder meg til å ta med familien hjem til Nøstet til jul, og håper alle naboer i strøket får en fredelig og fin juletid. ● God jul til dere alle! Vennlig hilsen Audun Lysbakken

Audun Lysbakken er SV-leder og stortingsrepresentant. Han er oppvokst i Bratlandssmauet. Foto: Stig Marlon Weston/SV

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 19

e presentanter til å sende et «julebrev» n måte, og begge takket hjertelig ja. Henning Warloe (H):

Obama, Bergen - og et tøft halvår Jeg satte stor pris på å bli spurt om å skrive et slags «reisebrev» fra Oslo, fordi det betyr et lite pusterom fra det vanlige arbeidet på Stortinget. Og samtidig er det en anledning til å si at jeg ikke er helt knust etter å ha vært gjennom et halvår som har vært en nesten utrolig påkjenning. Og kanskje kan jeg også si TUSEN TAKK til alle de mange kjente og ukjente som har sendt hilsener eller bare har kommet bort på gaten for å si «stå på» eller gitt meg et smil eller en klapp på skulderen i køen på butikken eller ute på byen. Mange har vært ukjente, men likevel så hyggelige, og kanskje gjelder min takk noen av bladets lesere? Om jeg noen gang skulle ha vært i tvil: det er noe eget og spesielt med Bergen og bergensere! I natt satt jeg oppe for å se den amerikanske valgnatten. Det er ekstra spennende og dramatisk med slike presidentvalg. Veldig anderledes enn politikken og valgkampene i Norge. Og anderledes er også politikerne og særlig deres taler. Jeg har stor sans for Obama og er blant flertallet i Høyre som håpet han skulle vinne. Og da jeg etter et par timers søvn på sofaen våknet akkurat da han skulle holde talen der han «aksepterte» seieren og takket støttespillerne, slo det meg at jeg nå er ganske lei den svulstige stilen til Obama. Og han er jo ikke verre, nei snarere bedre enn de fleste amerikanske politikere. Men dette blir bare så håpløst pompøst og nesten patetisk. Talen finnes naturligvis på youtube om du ikke fikk den med deg. Hør den og prøv å oversette til norsk. Tenk deg så at en norsk politiker skulle si det samme. Vedkommende ville blitt ledd ut, eller kanskje lagt inn til observasjon? Det siste vil jeg gjerne unngå, ikke minst

fordi jeg allerede har noe uoppgjort med politiet og ikke har behov for at andre instanser blander seg inn. Men hvis jeg skulle falle for fristelsen til å bare si en ting som er inspirert av Obama, så må det bli dette: «Jeg elsker Bergen!» Jeg har tenkt det mange ganger, særlig etter at jeg havnet på Stortinget og slet med å finne meg til rette. Og da min verden nesten raste sammen etter avhør hos politiet og min innrømmelse av å ha prøvd narkotika, kom jeg til å si til en journalist at jeg ofte hadde følt meg litt «ensom og forlatt» i Oslo. Nå er jo det et ganske vanlig uttrykk, og jeg har ikke vært ensom men følt meg «lost» av og til i hovedstaden. Og følelsen når jeg har reist hjem, til venner, spaserturer på Torgalmenningen eller til Fløyen, en middag på Pingvinen eller en kaffe på Opera eller en øl på Garage, har vært ubeskrivelig. Men aller først setter jeg kofferten fra meg i leiligheten jeg er så stolt av på Fjellsiden, åpner balkongdøren og går ut og suger inn opplevelsen av Bergen! Ja, jeg tør å si det; Bergen er fantastisk, jeg er singel og hodestups forelsket i denne vakre byen. I nesten 25 år har jeg valgt å bo i sentrum. Først på Nygårdshøyden, så mange år på Sydneshaugen og så de siste fem årene i Fjellsiden. Jeg husker at jeg målte hvor lang tid jeg brukte på rask gange ned til Rådhuset - og en ikke like rask gange opp igjen. Jeg klokket meg selv inn på 7 minutter ned og 12 opp. Jeg var fornøyd og signerte kontrakten. Mer tid enn dette ville sagt meg én ting: At avstanden til sentrum ble for stor. Gleden over å raskt være nesten hvor som helst i sentrum er viktig for meg og for andre sentrumsbeboere som ikke har bil. Uten

bil har jeg nemlig også vært i nesten 25 år. Gangavstand er ikke et uttrykk, men en KVALITET ved Bergen sentrum. Selv om jeg er født og oppvokst i Åsane, var jeg aldri i tvil om hvor jeg ville bo «når jeg ble stor». Og jeg skal aldri flytte fra sentrum igjen, hvis jeg da ikke - gud forby - skulle flytte fra Bergen. Derfor bør du som leser dette bladet og er bosatt i et sentrumsstrøk, fornøyd si til deg selv at du tilhører en priviligert gruppe, i verdens vakreste by i verdens rikeste land. Forresten; det ble kanskje litt for Obama-aktig igjen. Men hvorfor ikke? Fyren vant jo! ● Julehilsen fra Henning Warloe

Henning Warloe (H) er stortingsreprensentant og tidligere byråd i Bergen. Han bodde tidligere i nabolaget og stilte i en årrekke opp som tryllekunstner på SNVs juletrefest. Foto: hoyre.no

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 20

Bare Graffiti, hva er det egentlig? Hva er meningen bak alle disse uleselige bokstavene som blir malt lovlig og ulovlig rundt om kring i Bergen? Av Ingebrigt Ryland Røyrane

Først vil jeg si at jeg skal snakke om graffiti. Ikke om Street Art. For det er to ganske så forskjellige ting. Enten er det graffiti man holder på med, eller så er det street art. Basta bom. Det er mange spørsmål knyttet rundt denne utrykksformen, for det er noe alle kan være enig i at det er, nemlig en utrykksform. Både på godt og på vondt. Graffiti er noe folk flest har en mening om. En god del fordrar det ikke. De fleste syntes tagging er stygt, men syntes at gjennomførte bokstavmalerier er stilig, selv om de ikke skjønner hvilke bokstaver bildet består av. Den siste gruppen er ett lite fåtall som syntes nesten alt er stilig. Til og med tagging og rabling.

Levende by Det er mulig å mene at gatene i byen blir kjedelige uten tagging, at ulovlig graffiti gjør byen levende. At byen ville stå i ro uten graffiti. For det kommer alltid nye tags. Kanskje en tag går over en annen og det blir «beef», som igjen gjør at de to personene som står bak maler over alle hverandres tags i hele byen helt til den ene gir seg. Det kan skje at en huseier maler over noe som har stått i mange år, eller at en «street artist» går over en graffiti-piece og det bryter ut frustrasjon i graffitimiljøet. Graffiti er noe som er kommet for å bli. Så jeg anbefaler folk å få ett litt artigere syn på dette griseriet, men jeg har full forståelse for at dette ikke er helt lett for folk flest. Fun fact: Graffiti og tagging er ikke to forskjellige ting, tagging er en del av graffiti. Og piecer, som er den «penere» delen av graffiti, er en del av graffiti. Man kan se for seg graffiti som en hovedkategori, med mange underkategorier.

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 21

e griseri? Artikkelforfatter Ingebrigt Ryland Røyrane (16) er grafittiartist og skoleelev

På sentralbadet er det stadig nye malerier som males. På bildene ser man to av byens unge graffitimalere i aksjon, men til høyre er det også tatt med to eksempler på street art: «Hjulet» på den gamle butikken i Komediebakken og en stensil; en sjablongmalt illustrasjon eller bilde.

New York Hvis vi zoomer litt ut ifra selve graffitien så ser Men hvorfor bokstaver? Det er ganske enkelt. vi at det er en del konflikter og moralske spørsTidlig på 70-tallet fant den fattige ungdommen mål. For det jo noen som eier bygårdene, vegi New York ut at de ville begynne å skrive navgene, undergunnene, postkassene, lyktenet sitt der de hadde vært. Helst så mange stolpene, husene og alt annet som blir malt på. ganger som mulig, og på så stilige steder som De fleste syntes ikke det er særlig gøy å få grafmulig. Dette gjorde de for å oppnå berømmelse fiti på eiendommen sin. Dette gjør graffiti gani gaten, mer kjent som «street cred». Det er også ske egoistisk, men det tenker ikke graffitinormalt å ha såkalte «crews» som er gjenger malerene så mye på så lenge de holder seg til de med graffitimalere som ofte maler sammen. interne reglene. Alle som maler graffiti går under ett navn som de har funnet opp, eller Og det er dette som skaper Hvor maler har fått av noen andre. Dette konflikten mellom graffitiman ikke: navnet skal man få frem og malerne og den vanlige Kirker, privathus, oppnå berømmelse ved hjelp mann i gata. Det går jo skulpturer, annen kunst (utenom av. Noen gjør det ved å male an å tenke at graffitien street art, hvis det er kunst) og over andres piecer. Piece: Et mer gjennomført verk masse ulovlig graffiti rundt betaler tilbake med med fylte bokstaver, detaljer og dybdeeffekom kring i byen, andre ved fine piecer, selv om ter. Også kalt masterpiece. Tag: Bokstaver å lage gjennomførte piecer det ikke er det som er skrevet med kun en farge. Det blir brukt tusj på lovligvegger, som for hensikten fra graffitiog sprayboks. For at en tag skal være god eksempel på Sentralbadet. malernes side. må den ha flow(flyt). Det vil si at bok-

stavene flyter samme vei og at de har samme stil.

•

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 22

Demokratisk folkehelse:

Sydnes Sjøbad Den 6. juni 2012 kunne vi markere 125-årsdagen for Sydnes Sjøbad. Det var 125-årsdagen for åpningen av det gamle sjøbadet som gikk ut av bruk i 1960, samme året som Sentralbadet ble tatt i bruk. Av Christopher John Harris

Forhistorien til Sydnes Sjøbad kan være lang, litt avhengig av hvor vi begynner. Hvis vi holder oss til de første sjøbadene i Bergen begynner historien på midten av 1800tallet da det ble anlagt et på Bontelabo. Badet var egentlig et gammelt, utgått seilskip som var eiet av skipsbyggmester Trumpy ved Bradbenken. Skipet var oppankret utenfor festningens brygge på Bontelbo, og det var ombygget med små baderom langs sidene og herfra var det mulig å stupe ut i sjøen. Vi vet at det ble benyttet av begge kjønn til forskjellige tider. Allerede i 1857 ble skipet erstattet av et mer moderne sjøbad, «Sjølyst», bygget av et privat aksjeselskap som hadde fått tillatelse fra armédepartementet til å anlegge badet ved festningsmuren. Badet hadde et innelukket basseng av tre med bunn og vegger malt i hvitt. Det var anlegget av Skoltegrunnskaien og havneplanene som til slutt førte til badets fall.

Helsefremmende tiltak Men det ble bygget flere sjøbad i Bergen etter hvert som legene påpekte hvor helsefremmende slike bad var. Det er lett for oss i dag å glemme hvor nytt det var både med regelmessig vasking og bading. Selv de mest kondisjonerte hadde ikke bad på denne tiden, men det var omkring denne tiden at innredning av WC og bad begynt å bli mer vanlig i de rikes hjem. Det såkalte «Bonges badehus» eller «Nye Lungegaards Søbadeanstalt» åpnet sen- våren 1863, bygget av blikkenslager R.C. Bonge ut mot Store Lungegårdsvannet, omtrent der Legevakten 22

og «Teknikeren» er i dag. Dette var et avansert bad med muligheter for både varmt og kald bad, innendørs og utendørs. Dessverre var det dyrt å bruke badet og publikum sviktet. Vanlige arbeidsfolk hadde ikke råd å kjøpe billett her, og de som hadde råd hadde ennå ikke vennet seg til idéen om å bade med andre «halvnakne» mennesker, selv om vi i dag vil synes at badedraktene dekket det meste. Det ble bygget et nytt militært badehus ved Bontelbo i 1879 og dette fikk sin storhets tid rundt Bergensutstillingen på Bergenhus i 1910 da badet var scenen for en internasjonal svømmeuke. Norges Svømmeforbund ble stiftet her på stevnet. Badet led samme skjebne som «Sjølyst», men da hadde det badet på Sydnes allerede overtatt som konkurransebad.

Ingen «folkebad» Det kan virke som om Bergen hadde rikelig med bad mot slutten av 1800-tallet, men hovedproblemet var at de som eksisterte var for dyre for den voksende arbeiderklassen eller de «mindre bemidlede» som de ble kalt. Det var ingen «folkebad» som kunne brukes av arbeidere og deres familier. «Lørdagsbadet» i en stamp fylt med vann hentet fra brønner var ukens luksus, og det var sikkert nødvendig! Redningsmennene som grep tak i problemet var to av byens fremste leger og forkjempere for flere tiltak som kunne bedre helsen til byens befolkning, særlig de med lite penger. Overlegene Klaus Hanssen og Joachim Georg Wiesener hadde anerkjent legepraksis med rike og kjente kunder, men de så at det var et stort behov for badean-

legg for de fattige og mindre rike. De var behov for både varet og kalde badeanlegg, d.v.s. innendørs og utendørs bad. De samme legene, arbeidet på samme tid, for å anlegge en stor park og dette resulterte i åpningen av Nygårdsparken i 1885. Men allerede 17. desember 1882 søkte Hanssen og Wiesener Bergen kommune om tomter for å anlegge to sjøbad for arbeiderklassen. Planen var å bygge både sjøbad og innendørs folkebad, men i første omgang gjaldt det å få tomter langs stranden for to sjøbad, en i øst for arbeidere i Sandviken, Skuteviken og Fjellsiden, og en i vest for folk ved Nøstet, Verftet og Sydnes. Legene ønsket gratis tomter fra kommunen, og ville søke Bergens Samlag for Brændevinshandel (forløperen til Vinmonopolet og den tidens Tippemidler) om midler til å bygge badene. De påpekte at når arbeideren ønsket å tilfredsstille sin trang til et bad, var det kun sjøbadene om sommermånedene som kunne brukes, og de var for dyre. Hopping i sjøen fra svabergene var intet alternativ for størstedelen av den eldre mannlige befolkning, og slettes ikke for noen av kvinnene! Inspirasjonen var arbeidet til den kjente

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 23

tyske legen Oscar Lassar som senere stiftet «Deutsche Gesellschaft für Volksbäder» i 1899. Han gikk i bresjen for at tyskerne allerede i 1883 skulle bade en gang i uken.

Til Jekteviken Tomten som pekte seg ut i vest var ved Nøstet, ved siden av Trumpys eiendom. Trumpy eiet og bodde i Jekteviken (dagens moskéen). Bergen kommune hadde holdt på Dragefjellet og strandpartiet nedenfor da de inngikk et makeskifte med skipsbyggmester Trumpy på Bradbenken. Trumpy ga fra seg Bradbenken til kommunen, og Trumpy fikk i retur store deler av Jekteviken. Nå kunne en strandtomt nedenfor Dragefjellet brukes som byggetomt for et sjøbad. Hanssen og Wiesener så for seg et bygg, 10-15 meter bredt som stakk ut i Puddefjorden og det med en trebro over til land. Ut mot fjorden kunne de svømmende stupe og svømme, mens det innenfor, mot land, ville være plass til et basseng for ikke svømmende. Tomten i den østlige delen av byen var mer vanskelig å finne, og vi skal ikke skrive om det her.

Nøstebukten i 1956. Sydnes sjøbad er nede til venstre

Legene ønsket et raskt svar fra kommunen fordi de mente at det hastet å få tomten regulert slik at de kunne søke penge til bygging av badet. De skrev: «…Saaledes som Badningen nu foregaar overalt i vor Havn, lige stødende for Sædeligheds- og Anstændighedsfølelse som farlig for de Badende selv, ligger det formentlig i det Offentliges Interesse at faa

denne Sag nogenlunde regulert, paa samme Tid som et berettiget Krav fra de ubemidlede Klasser paa denne Maade tilfredstilles ...» Saken ble enstemmig vedtatt i Bystyret i februar 1884 til fordel for legene. Legene hadde i mellomtiden sendt inn en skisse over badet som viser at de hadde tenkt seg et todelt basseng med en avdeling for menn

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 24

og en for kvinner. I deres brev til Samlaget skrev de at tomten var utmerket fordi det var ingen kloakk som rente ut i fjorden her og vannet var rent. Tillatelse til å bygge sjøbadet ble gitt, men det tok litt tid før de hadde nok penger til å sette i gang. Kostnadene ville være kr. 25.000 og Samlaget bevilget kr. 16.000 og Bergens Sparebank kr. 4.000. Resten kom etter hvert. Byggekomitéen tok seg av det praktiske med stein til kaien og tømmer til bygningen, men det har ikke vært kjent hvem arkitekten var. Badet ble ikke regnet som et arkitektonisk «verk», men likevel ble arkitekt Peter Andreas Blix engasjert for jobben. I dag husker vi han for bl.a. den gamle Brannstasjonen og hans rednings- arbeid med middelalderkirkene i Vik, Sogn.

Endelig åpning - og nye bad kommer Sydnes Sjøbad ble åpnet for publikum 6.juni 1887. Også planene for varmtvannsbad gikk sin gang og selv om Joachim Wiesener døde i 1888, året etter Sydnes Sjøbad var åpnet, fortsatte Klaus Hanssen og venner av Wiesener med planene. I september 1889 ble Dr. Wieseners folkebad åpnet til minne om Dr. Wiesener. I 1906 fikk byen Markens Folkebad. Fra begynnelsen var Sydnes Sjøbad ment 24

å være et utendørs sommerbad, og åpningstidene var som oftest fra rundt 20.mai og fram til slutten av september. Det hendte at badet var åpent et stykke ut i oktober dersom været holdt. I de varme sommermånedene i 1888 var f.eks. badet nesten overfylt med badegjester av begge kjønn, og temperaturen i vannet var regelmessig målt til 18 grader. Det sies at badet kunne kalles en «svømmeskole» for byens ungdommer. Vi kan ikke gi for mange detaljer her, men det var særskilt åpningstider for menn og kvinner, gutter og piker. Lørdag var forbeholdt menn og gutter fra åpningstiden klokken 7 om morgenen til stengetid klokken 9 om kvelden. På søndag kunne «kvinder og smaapiger» bade fra klokken 9 formiddag til klokken 13, og fra klokken 15 – 21 var det kun adgang for menn og gutter. Mandag var forbeholdt menn og gutter, tirsdag kvinner, og onsdag og torsdag menn igjen. Fredag var for kvinner og piker. Tilstrømningen var stor og det tok noen år før forholdene var lagt til rette for så mange badende. Det var for eks. for få toaletter å begynne med og det sies at det var opp til en halv times ventetid i høysesongen! Det var sikkert ikke alle som kunne vente så lenge. Verdisakene kunne leveres inn til billett-

kontoret, og det var ansatt en oppsynsmann som skulle følge med alt som foregikk i badet. To redningsbøyer og to redningshaker ble innkjøpt, og man kunne leie både badedrakter og håndklær. Sjøbadet kom til å fungere slik vi kjenner sjøbadene i dag. Antall badegjester varierte fra år til år, men steg gradvis. I løpet av sommeren 1904 var det 31.463 badende, med bl.a. en del utenlandske gjester. Skolene var flittige brukere av badet. Fra 1908 ble Sjøbadet brukt av den nylig oppstartet Bergens Svømme Club som hadde regelmessige kurs og konkurranser i badet. Sydnes har en sentral posisjon både i svømmeklubbens og konkurransesvømmingens historie i Bergen. I 1909 ble det bygget en platting med springbrett og trappe på badets nordside, slik at det var mulig å stupe ut i fjorden.

Nordnes bygges som «filial» Sydnes var så populær at det oppstod behov for å bygge et nytt bad som kunne avlaste trykket. Nordnes sjøbad ble bygget som et tillegg til «Sydnes Fribad». I 1910, året for en stor landsutstilling på Bergenhus, var det usedvanlig stor trøkk på sjøbadet. Totalt var det 74.773 badende i løpet av sommeren, inklusiv mange tilreisende. Det er klart at med så mange ba-

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 25

Bildene over og på side 22-23 er utlånt av Harald Johannessen, sønn av den siste oppsynsmannen ved Sydnes Sjøbad. Bildene gir inntrykk av den allsidige aktiviteten i sjøbadet, her er det svømmstevne den ene dagen og åpent for publikum neste. Bildet til venstre er fra en dag det var åpent for både gutter og piker. Bak personene på trappen (bildet over) var det benker langs veggen der folk byttet til badeklær. Garderober med dusj og varmtvann var slett ikke på plass den gangen.

T.v. Det nye Sydnes Sjøbad var tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix. Flåten til Keiser Wilhelm II ankret opp ved badet hver sommer fram til 1914.

dende og så lange åpningstider var det lange dager for oppsynsmannen og hans kone, som også fikk arbeid i badet. Deres arbeid med rydding og vasking kunne foregå til nærmere midnatt og badet åpnet igjen klokken 7 neste morgen. Dette førte til at det var vanskelig å få folk til å ta jobben. En måte å løse dette på var å innrede en liten bolig for oppsynsmannen og konen i bygningen. Om våren 1911 ble det innredet en liten leilighet i badet, med et rom med alkove og separat kjøkken. Allerede i slutten av juli flyttet oppsynsmann Jørgensen og kone inn i sjøbadet, de første av en serie med bademestre og familier som passet på badegjestenes vel i årene fremover. Selv om badesesongen i mange år sluttet i slutten av oktober, fikk både Bergens Svømme Club og Bergens kreds av Norges Livredningsselskab lov å bruke badet utover året. Det ble holdt øvelser og kurs. Bergens Svømme Club hadde sine kjente isbadere som svømte i Sjøbadet gjennom vinteren. Det ble til og med holdt konkurranse i badet ved juletider.

Stormende problemer Puddefjorden var ikke alltid stille og når været blåste opp kunne det være hardt for sjøbadet. Flere ganger ble badet rammet av

ødeleggelser knyttet til stormvær. Det var en sterk storm i november 1913 som ødela hele nordsiden av badet slik at åpningsdagen neste sesong ble forsinket med nesten en måned. Sommeren 1918 ble det holdt en stor internasjonal svømme- og stupekonkurranse i badet om, men selve sommerværet kunne skape problem. Det ble bygget nye stupetårn, nye tribuner for tilskuere og Bergens Svømme Club la ned et kjempearbeid for sine internasjonale gjester. Alle kunne tåle regnet, men natt til dag to blåste det opp til storm og en stor bark, «Henrietta» som lå fortøyet i Puddefjorden, slet seg fri og braste inne i sjøbadet. Det var store ødeleggelser og dag to måtte avlyses. Utrolig nok klarte klubben å få badet reparerte til dag tre og stevnet ble en stor suksess. Det ble avsluttet med en landskamp i vannpolo mellom Norge og Danmark. Det var på mange måte typisk for Sydnes Sjøbad at det reiste seg så fort. Badet var truet av vær og vind flere ganger, og av brann et par ganger, men den største trussellen var nok Havnevesenets store havneplan med utfyllinger og kaiutvidelser. I nesten 50 år var det klart at dersom havneplanen skulle gjennomføres måtte sjøbadet rives. Men til tross for dette fortsatte bergensere å få sin svømmeopplæring i Sydnes og det ble holdt

konkurranser og livredningskurs. Mest av alt var badet et fristed i sommervarmen eller sommerkulden. De fleste eldre bergensere har sine minner fra badet, og de er nesten utelukkende hyggelige. Omgivelsene endret seg. Fra da badet ble bygget lå store utenlandske krigsskip og cruiseskip oppankret på Puddefjorden. Passasjerene skulle inn til Sukkerhusbryggen hvor kariolene ventet. Etter hvert som Nøstegaten ble utvidet slik at det kom vei rundt Gassverksvingen til Møhlenpris fikk badet nye naboer; Gassverket, trelasthandel og Renovasjonsvesenets administrasjon, garasje og hestestall. Badende strømmet likevel til hver sommer. Men havneplanene gikk sin gang, som de gjør fremdeles, og sjøbadet måtte til slutt vike i 1960. Heldigvis var planene for en innendørs svømmehall nesten fullført og samme året som Sjøbadet ble stengt, åpnet Sentralbadet. Sjøbadet forsvant under asfalten noen år senere og det er ingen spor etter det i dag.

•

Magister og førsteamanuensis Christopher John Harris er født i England men utdannet som etnolog ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet artikler og bøker om lokalhistoriske emner fra Bergen og Vestlandet

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 26

Stein Johnson (i midten) instruerer.

I år var det 50 år siden en ny skøytetrener, Stein Johnson møtte kritiske ledere i Norges Skøyteforbund. Dette møtet er i ettertid blitt kalt «oppvaskmøtet», der gamle, konservative treningsprinsipper ble møtt med Steins moderne tanker. Dette ble ikke tatt godt i mot. Der og da kunne Stein ha fått sparken… heldigvis gikk det ikke slik. Av Finn Stoveland

TRENERLEGENDEN OG NØSTEGUTTEN STEIN JOHNSON:

Ingen over, ingen ved siden 28. april i år døde Stein Johnson, 90 år gammel. Dette var på dagen 50 år etter det berømte møtet på hotell Helsfyr i Oslo. Noen dager senere, mens våren var i ferd med å gjøre gresset vårgrønt utenfor Vestre Aker kirke i Oslo, troppet de opp, mange av de mest sentrale elevene til Stein for å vise suksesstreneren den siste ære. Det hadde gått lang tid siden Stein var aktiv og kirken var ikke full. Likevel ble det et verdig farvel til en av de fremste personlighetene i norsk idrettshistorie. Blant mange personlige hilsener fra nærmeste familie, idrettsfamilie og de aktive selv, er det likevel tidligere idrettspresident Arne Myrvolls hilsen som undertegnede vil huske lengst. Myrvoll ledet i 2006 komiteen som utdeler Egebergs Ærespris, den høyeste prisen som kan gis til noen aktiv idrettsutøver her i landet. Han uttalte omtrent følgende: «I dag har Aftenposten en omtale av våre største trenere gjennom tidene. Kjente trenere er plassert på en rekke lang rekke. Her har man også plassert Stein. Det er med respekt å melde historieløst. Stein Johnson er den største treneren vi har hatt. Ingen over og er ingen ved siden! Jeg kan trygt si at det aldri kommer til å skje igjen at reglene for å utdele Egebergs Ærespris vil bli satt til side, slik de ble da Stein fikk prisen under idrettsgallaen i 2006.»

En ekte kjuagutt Stein var hele sitt liv en ekte bergenser, selv om det nok vart enkelte som synes han var 26

for lite opptatt av Bergen. Han tilbrakte tross alt størsteparten av sitt liv i Oslo. Like fullt beholdt han sin bergensdialekt og la aldri skjul på hvor viktig oppveksten hans hadde vært. Faren Jean var en ung, atletisk stockholmer som forelsket seg i den like unge bergensjenta Odloug. De tre sønnene Bjørn, Tor og Stein var alle opptatt av lek og idrettsaktiviteter, samt buekorps. Stein måtte hjelpe til med økonomien, som var heller skral og jobbet som visergutt ved siden av skolen. En dag ble han med to eldre gutter til Skansemyren idrettsplass. Så selv om gutten var høy og atletisk og kunne velge mange idrettsgrener, ble det diskos for alle pengene. Dette var før krigen. Faren hadde dradd til USA for å prøve lykken og ville ha Stein over. Hadde han fått sin vilje, ville vi ikke hatt noen suksesstrener å minnes i dag.

satt på oppgaven. Isdahl skrev et ca. 90 siders utkast som senere ble forkastet av forlaget. Så gikk det noen år. Gyldendal var også inne i bildet uten at noe skjedde. Da Knut Haavik opprettet Se og Hør Forlaget på 80-tallet, var et manus så å si klart for trykking, men en ekspert mente manuset ikke holdt mål. Stein ble mer og mer frustrert. Etter hvert som han ble eldre, gikk det ikke like lett å skrive, selv om han lenge syslet med tankene om å skrive boken selv. Han hadde tidligere skrevet en fagbok sammen med Knut Bjørnsen som het «Veien til topps». Men nå skrev og skrev han uten at det ble noe konkret ut av det. Han utviklet også en viss frykt for at mange av hans ideer skulle bli rappet av andre. Hvor mye rett han hadde i dette, skal ikke jeg uttale meg om. Men at han hadde mange «disipler» som han ikke visste om, er jeg nokså sikker på.

Tiden som glemt trener I etterkant av trenergjerningen levde Stein et anonymt liv. Etter hvert som årene gikk, følte han at det var å tide å få ned noe på papiret av det han hadde drevet med. Det er for meg nokså uforståelig at en så profilert person, som kunne vise til slike konkrete resultater, ikke var mer interessant for forlagene. Han fortalte meg at allerede i storhetstiden hadde Aschehoug planer om å lage en større bok. Daværende sportsredaktør i Dagbladet, Leif Isdahl, ble

- Kjenner du en som kan skrive? Selv hadde jeg bare fulgt Stein på avstand. Det begynte da jeg i 1958, som 20-åring, hadde et vikariat ved Ris Gymnas i Oslo. Der kom elevene på den tiden i bil, mens lærerne brukte sykkel. En dag besøkte Stein skolen. Han var da idrettskonsulent i Oslo og ansvarlig for skoleanleggene i byen. Han stakk nesen inn i en time jeg hadde kroppsøving. Siden ble jeg en stor beundrer av hans prinsipper, men det skulle gå mange år før jeg igjen ved en tilfeldighet kom i

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 27

Fakta, Stein Johnson Det er ikke mulig i noen få ord å si hva Stein Johnson oppnådde som trener. Her er noen få «knagger»: • Mannen bak skøyterevolusjonen på Bislett i 1963 med Kuppern, Per Ivar Moe. Fred A. Maier, Nils

Aaness, Magne Thomassen, m fl. «Verdensrekordene falt som fluer», sa Per Jorsett. • Trente Toralf Engan til VM-gull i 1962 og OL-gull i 1964 • Trente «Gullfireren» i Mexico-OL 1968, og til bronse i München-OL 1972. • Var også mannen bak Knut Knud-

sens OL-gull på 4000m forfølgelsesritt på bane. • Ble suksesstreneren til Dag Otto Lauritsen og hans flotte resultater på sykkel. • Siste elev var Eirik Kvalfoss. Etter OL-gull i Sarajevo 1984 ble ikke Kvalfoss uttatt til OL i Calgary 1988. Kvalfoss kjente ikke Stein,

Ikke bare idrett

de uten ord når originalteksten var på engelsk. Stein fortalte stolt at hele den norske revyelite ble hentet fra Oslo til Bergen på denne tiden. «Kjuaguttene» ble engasjert og fikk til og med æren av å avslutte forestillingen.

Under mine samtaler med Stein fant han innimellom fram munnspillet og spilte litt for meg. Han var jo også musiker. En av Steins venner var Reidar Bøe. Reidar var god til å synge og en mester på munnspill og trommer. Dette førte til at en gjeng på ni kjuagutter skulle sette sitt preg på Bergens «kulturliv» før krigen. De begynte å synge og spille munnspill sammen og fant ut at de kunne øve uforstyrret i en pissoar. Her var det fantastisk akustikk og det inspirerte 17-18 åringene. Engasjementet økte og på kveldene øvet de når de ikke opptrådte på danselokaler i byen. Responsen ble så bra at de dristet seg til å kontakte radioen. Responsen var positiv og det

kontakt med Stein Johnson. Det hadde seg slik at jeg var i ferd med å pensjonere meg fra jobben som redaktør i skolepressen. En dag kommer en av mine medarbeidere bort og spør om jeg vet hvem Stein Johnson er? Så viser det seg at vedkommende har møtt Stein i et 60 års lag. De blir sittende sammen og han spør: «Vet du hvem jeg er?» Nei, vedkommende (rundt 50) har ingen peiling. Så kommer neste spørsmål. «Kjenner du noen som har peiling på sport og er journalist?» Svar: «Den eneste jeg vet om, er min nåværende sjef.» Dette førte så til at vi fikk en kontakt som etter hvert førte til en relativt kortfattet bok om Stein, som kom ut i september 2004. Det var minst 30 år for sent og de mest positive av reaksjonene var at det tross alt var viktig å få løftet denne trenerpersonligheten frem i lyset igjen.

Heder og verdighet - endelig! Stein var 82 da jeg lærte ham å kjenne. Han var fysisk sprek, men hukommelsen var ikke helt på topp. Heldigvis hadde han mye faktastoff slik at det ikke ble noe stort problem å få fram hans fantastiske historie. Da boken kom ut, var det mange som reagerte med gjenkjennelse. Mannen bak den berømte skøyterevolusjonen var så mye mer. Han var den mest meritterte trener i Norge gjennom tidene. Da Per Jorsett en gang ble spurt om hva han mente var det største han i sitt lange reporterliv hadde

som da var passert 70. Men under Steins ledelse gjorde Kvalfoss sin beste sesong noensinne i 1989 med VM-gull og seier i verdenscupen. • Stein trente også sykkelklubber som for eksempel Fana sykkelklubb til store suksesser.

showpregete Bergens Munnspillorkester, kalt Kjuaguttene (bildet over) ble et begrep som kunne høres på riksnettet. En dag kom en puslete 14-åring og spurte om å få bli med. Han het Kurt Foss og inntredenen skulle få stor musikalsk betydning. Dette var under krigen og gutta hadde bl.a. «Tiger rag» og «In the mood» på repertoaret. Dette likte ikke tyskerne, så i enkelte sammenhenger sang

Diskoskasteren: Stein Johnson deltok i to OL og flere EM. Beste resultater var en 8. plass i OL 1948 og en fjerdeplass i EM 1950.

opplevd, svarte han: «Skøyterevolusjonen i 1963 på Bislet». Den lille boken fikk dessverre en trang fødsel fordi forlaget ble solgt til et forlag som ikke var interessert i denne typen stoff. Likevel er det neppe uærbødig å hevde at boken fikk god publisitet og at dette nok var med på å få fart i debatten om å gi Stein den heder og ære han burrde hatt for over 30 år siden. Stein fikk først fikk Kongens gull høsten 2005 og altså Egebergs Ærespris i 2006.

Da trekkspillkongen Hans Eriksen så showet ble han så begeistret for den uortodokse gjengen at han engasjerte dem til turne på Østlandet. Det ble opptredener både på Regnbuen og Chat Noir. Senere i livet skulle Stein også lansere NRKs trimprogrammer og gi ut «trimplater» (bildet).

Hva vil Stein Johnson bli husket for? Svaret vil nok avhenge sterkt av den enkeltes ståsted i forhold til det Stein gjorde og sto for. Personlig vil jeg understreke hans nytenkning innenfor fagområdet og vektleggingen av de psykologisk aspekter i trenergjerningen. Han så det hele mennesket og var ikke opphengt i gamle tradisjoner og ikke minst; han var svært allsidig. I et BT-intervju før OL i Albertville i 1992 sa Stein følgende: «Jeg har fantasi til å tenke utradisjonelt, til å gå nye veier. Kanskje jeg har en unik innlevelsesevne i de aktives tenkesett, jeg vet hva de vil - og hvordan de tenker. (...) Perfeksjonisme må til. (...) Alt dette setter jeg i et system sammen med personlige trenere, og jeg følger det nøye opp med private kommentarer til hver enkelt. Slik idretten har utviklet seg, ser jeg klart at det meste handler om frekvens (...) De utøvere som klarer å holde høy intensitet lengst mulig, de vinner. Enten det er i bassenget, i maraton, i skisporteller på skøytebanen.» Slik snakker en trener som klarte å trene utøvere til et internasjonalt nivå i minst 11 forskjellige idrettsgrener: Kajakk, skøyter, sykkel, friidrett, skihopping, roing, kappgang, ishockey, boksing, skiskyting, luftsport (Norsk Aeroklubb). Dessuten var han en hel «Olympiatopp» alene. ● Finn Stoveland er pensjonert lærer og redaktør. Han skrev Johnson-biografien «Mannen bak medaljene» i 2006.

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 28

QUIZ Ved SNVs quizmaster, Jarle Holmelid

Møhlenpris skole feirer 100-årsjubiléum i 2012.

a: Hva het arkitekten som tegnet skolen, og som også stod bak blant andre Sydneshaugen, Rothaugen og Nygård skoler? b: Hvor mange barn var registrert på Møhlenpris skole ved første skolestart i 1912 (totalt antall elever)? 628, 828 eller 1028?

Hva er tittelen på disse «lokale» produksjonene:

a: Geirdis Bjørlos siste roman? b: Gunnar Vikene siste spillefilm? c: Eva Røyranes siste bok?

Hvilket av disse årstallene hører til hvert av de fire byggene nedenfor

(tidspunkt for åpning): 1876 - 1894 - 1909 - 1921: a. Johanneskirken b. Den Nationale Scene (nåværende bygning) c. Sydneshaugen skole d. St. Paul kirke

Hvem er kunstneren bak:

a: Statuen av Olav Kyrre ved biblioteket b: Romanen «Arbeid pågår» c: Komposisjonen «Kjempeviseslåtten» d: Novellesamlingen «Rom ved havet, rom i byen» e: Operaen «Barabbas» f: Diktsamlingen «Svartere bunader»

Hvilke bergenske artister/band har gitt ut disse albumene?

Hvilke selskaper/institusjoner skjuler seg bak logo-utsnittene over?

a: b: c: d: e: f:

For sant til å være godt’ Program 91 Waffy Town Du betyr meg Heartbeat Radio Letters

Nummerèr disse bergenserne etter når de er født (1=født tidligst): a: b: c: d: e:

Claudia Scott Jan Eggum Trond Mohn Harald Tusberg Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bergen har vært en sentral by i Nordsjøtrafikken. Hvilke 8 land, inkludert Norge, har grense mot havområdet Nordsjøen?

Skipet de Zee Plog var på vei til USA med tyske emigranter, men forliste ved Herdla. Èn av de overlevende var en 8 år gammel gutt, hvis familie har gjort seg svært bemerket i Bergen – blant annet på Nøstet. Hvilket familienavn?

Svar side 30!

Heikki Bruvik as Låssmeden i Bergen Vi fører låssystemer, dørautomatikk, dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

Heikki Bruvik as · Nøstegaten 42 5011 Bergen · Tlf.: 96 200 400 28

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 29

jule ved Sverre Myklebust

Sverre Myklebust (bildet) er en frittgående, postansatt statsviter mange vil kjenne som både venn av nabolaget og nabovenn. Han lager kryssord som hobby og de intrikate hjernetrimøvelsene publiseres jevnlig i flere aviser. Og - som en stolt herre fra nordvestlandet er Sverre nynorskmann. Derfor er dette kyssordet på nynorsk. Her har også for byborgerene sjansen til å vise at de kjenner sin språklige kulturarv. Premie: Ære, en pose Friele kokekaffe - eller en flaske hvitvin på Voksenfesten. Svar sendes til Jan Hanchen Michelsen, Dragefjellstrappen 3, 5010 Bergen. Du kan evt skanne løsningen og sende på e-post til post@dragefjellet.no

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 30

God jul fra Kirkens SOS Vi feirer at Gud ble menneske. En uhyrlig og utenkelig hendelse som ble starten på en verdensreligion.

Jesus ble født inn i verden med et budskap om at det finnes en guddom som elsker ethvert menneske. Så kom han også med det ufattelige kravet om at vi mennesker skal elske hverandre OG vi skal elske oss selv. Det dobbelte kjærlighetsbud, kalles det. Så er vi ved slutten av år 2012 og skal finne vår vei i dette. Tror vi på det? Ja? Litt? Eller – håper at det kan være sant? Eller – nei, det får da være grenser for eventyr en skal tro på! Eller – jeg trenger noen som ser meg og bryr seg om meg, Gud hvor er du nå? Og – klarer jeg å elske «min neste»? Klarer jeg å elske meg selv? Det hadde vært så fint om Jesus var her fysisk til stede - nå - og fikset alt vondt, ordnet uvennskap og vanskelige familieforhold og skapte rettferdighet i verden. Det er vel akkurat det vi så sterkt og inderlig ønsker når vi roper til Gud i vanskelig situasjoner? Gud – Jesus - kom og hjelp meg!!!

Kommer de? De fleste «bønnesvar» skjer ved at vi mennesker bryr oss og hjelper hverandre. Det innebærer ikke at Gud og Jesus ikke finnes. Men det er slik de vanligvis sprer godhet på jorden – gjennom oss! Jeg tror det er slik: Jeg er en flik av Guds godhet når jeg viser omsorg for et annet menneske. Når jeg

smiler til noen. Når jeg spør hvordan min nabo har det og er oppriktig interessert i svaret. Når jeg tenker godt om og snakker vel om andre. Når jeg deler av min økonomiske overflod. Når jeg løfter av røret på Kirkens SOS og lytter til et menneske som akkurat da sliter med vonde ting, eller jeg svarer på en SOSmelding fra en ung jente som ikke orker å leve lenger. Når jeg jobber med å akseptere og være glad i hele meg selv. ●

ns SOS. Greta Gramstad er daglig leder for Kirke

Gretas seks tips til en bedre jul For noen er julen en ekstra krevende tid. Her er noen råd fra Kirkens SOS om hvordan nettopp denne julen kan bli en finere jul. 1. Spør hverandre om hvordan dere ønsker at julen skal være. Avklar forventninger til årets julefeiring. Forventningene i år er kanskje andre enn tidligere. 2. Ha stor takhøyde for hvordan du og andre vil oppleve årets jul. Julen kan forsterke både sorg og glede. Gi anerkjennelse og støtte på hvordan julen faktisk

Noen ganger taper vi en fotballkamp eller et veddemål med kompisene. Andre ganger opplever vi tap som er mye mer alvorlig. For disse tapene ﬁnnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt når som helst på 815 33 300 eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.

oppleves, og ikke hvordan den burde være.

det være godt å gjøre de vanlige tingene.

3. Sett av tid og sted til å minnes. Ved å gi sorg og savn en tydelig plass, kan det bli lettere å gi plass til andre følelser også.

5. Er det noen du kunne glede med å ta en telefon, skrive en hilsen, invitere i selskap?

4. Lytt til hvordan barna ønsker å feire jul. For mange barn er julen spesielt viktig. Barn tåler endring, men i julen kan

6. Det er lov å glede seg til jul. Julen kan romme både glede, sorg og savn. Ønsker deg en hjertelig god jul!

1. A: Kaspar Hassel. B: 1028 2. A: Avtrykk. B: Vegas. C: Fabrikkbyane i Hardanger 3. St.Paul (1876), Johanneskirken (1894), DNS (1909), Sydneshaugen (1921) 4. A: Knut Steen. B: Marit Eikemo. C: Harald Sæverud. D: Frode Grytten. E: Ketil Hvoslef. F: Cecilie Løveid 5. A: John Olav Nilsen & Gjengen. B: Razika. C: Julian Berntzen. D: Lars Vaular. E: Sondre Lerche. F: Nathalie Nordnes 6. Harald Tusberg (1935), Trond Mohn (1943), Anne-Grete Strøm-Erichsen (1949), Jan Eggum (1951) og Claudia Scott (1957) 7. Svar, øverst fra venstre: Festspillene, BKK, Sundt, Det Akademiske Kvarter, Framo, GC Rieber, Universitetet i Bergen, Star Shipping og Tide 8. Norge, Danmark, Skottland, England, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. 9. Rieber

av Greta Gramstad

Svar på SNV-quiz 30

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 31

Kalmarhuse Kalmarhuset

Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvarebutikk. Vi er en moderne “butikk på hjørnet”, et treffpunkt og møtested for folk flest.

Velkommen til julehandel hos Rema 1000! Åpningstider Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

julemagasin 2012_vel og bra jul 12.11.12 10:05 Side 32

Sydnæs Bataljon:

Inn i jubileumsåret Et økt samarbeid mellom velforeningen og buekorpset føles som en selvfølge med så mange felles interesser om lokalmiljø og oppvekst i strøket. Av Chris Magnussen, Sydnæs Bataljon/ESF

Mange eldre beboere i strøket kan fortelle at buekorpset og beboerne tidligere var to sider av samme sak. Sydnæs Bataljon har hatt tilholdssted på Sydnes siden 1863 og frem til 1960-årene besto medlemmene og veteranene (gamlekarene) stort sett av gutter som vokste opp på Sydnes og i tilstøtende bydeler. Beboerene kjente guttene, det gav et unikt tilskudd til at strøkets beboere møttes. Nå er det en stund siden det var et yrende barneliv i hele dette området, men Bataljonen eksisterer fortsatt. Dessverre har korpset de siste år mistet stadig mer fotfeste på «hjemmebane» og vi må nok innrømme at de færreste beboere i dag egentlig har et nært forhold til sitt eget buekorps, noe som både er trist og ødeleggende for korpsets eksistensgrunnlag. Fellesaktiviteter er limet som knytter nær-

miljø og naboer sammen. Vi ønsker at korpset fortsatt skal være en slik trivselsfaktor. Trommenes larm mellom husene har alltid vært tegnet som lokker folk ut gatedøren for å henge med på opptoget, og lyden av organisert lek blant strøkets barn. Slik ønsker vi det fortsatt skal være. Heng deg på og du vil se at det dreier seg om smilet, latteren og et felleskap uavhengig av alder som er åpent for alle. Aktivitetene for guttene strekker seg fra sunn konkurranse i idrett, fotball og eksersis til turer med opplevelser, organisasjonsarbeid, filmkvelder osv. noe som gjør at det er et tilbud for de fleste. Unikt for buekorpsene er at de organiseres og drives av de unge selv. Voksne, tidligere medlemmer følger med fra sidelinjen og gir råd. Korpset driver sin egen fritidsklubb for begge kjønn i Thormøhlens gate 23 mellom trikkehallen og Møhlenpris skole.

Den er åpen hver mandag og onsdag kl. 18-20. Marsjsesongen foregår mellom mars og juni hver onsdag fra kl. 18 og lørdag fra kl. 16 med start i Sydnesgaten.

Jubileum i 2013 Vi håper også så mange som mulig av strøkets beboere vil ta del i feiringen av jubileet i Vinjes gate 8. juni 2013. Se for øvrig nettsidene www.sydnaesbataljon.com for mer informasjon om både korps, historie og aktiviteter. ●

TiT Art & Design Designmøbler Adelta Alias Artek Asplund Axo Light Bent Hansen Bestlite Cappellini Cassina Cathrine Kullberg Lighting Cerruti Baleri dk3 EmmeBi Emeco Extremis Fjordfiesta Flos Hay Knoll Studio LK Hjelle Magis Moooi Moroso Muuto Nani Marquina Nube Oluce Opinion Ciatti Quinze and Milan Ruben Rybo Secto Serralunga Silent Gliss String Stua Vipp Vitra Zanotta

www.titnett.no

Teatergaten 35 5010 Bergen 55 31 57 08 info@titnett.no

Åpningstider: Man-fre: 10-18 (tor: 10-19) Lør: 10-15