2016 Vel og Bra julemagasin

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 1

julespesial!

Informasjonsblad fra Sydnes og Nøstet velforening, Nygårdshøyden velforening og Nøstet, Verftet og Klosteret velforening. ÅRGANG 34

• Bergenbyliv • Your Street • Leieutvikling • Nygårdsparken • Sjøfronten • Helsehistorie • Korsang • Årsmeldinger

sydnes.no • nvk-vel.no • tiny.cc/nygardshoyden

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 2

For femte gang har Vel og Bra-redaksjonen satt sammen en utvidet juleutgave, denne gangen med supplerende stoff og informasjon for beboere på Nygårdshøyden, Verftet og Klosteret. Bladet er laget på dugnad, men trykk og en del postutsendinger er langt fra gratis. Vi sender derfor en varm takk til annonsørene som har gjort det mulig å gi ut dette bladet. God jul og god lesning!

leder Kommunen vil gjerne at flere skal bo i sentrum. De kommunale planleggerne mener Bergen trenger 28 000 nye boliger de neste 14 årene. Halvparten skal bygges i sentrum. Det er 1000 boliger i året i et sentrum som riktignok også omfatter Laksevåg og Minde, og området der godshavnen i dag ligger, i Dokken.

Samarbeid!

Det er en glimrende visjon. Vi vil gjerne ha flere sentrumsbeboere. Men skal visjon bli virkelighet, må man endre på at utbyggere prioriterer å bygge for barnefamilier i ubebygde områder i utkanten av Bergen, og i Bergens nabokommuner.

Dette har gjort den en gang så kompakte Bergen til Norges mest spredtbygde storby. Det har gjort de siste generasjoner småbarnsfamilier til bilbaserte pendlere, mellom jobb, barnehager, skoler og fritidstilbud. Og på toppen av det hele bor mange nesten like tett som i sentrum, men uten de kvaliteter og tilbudene vi har i sentrum.

Honnør da til byrådet Ap-KrF-V som følger opp Martin Smith Sivertsens (H) visjoner for «gå-byen». Som vil satse på sentrum. Som vil bruke bokvalitetene fra de historiske boligstrøkene i sentrum til å lage gode urbane bomiljø i bydelene og fortetningsområder langs bybanen.

Det å tverrvende en kurs som har vært fulgt i årtier er utfordrende. Men, det er så riktig, og som den franske dikteren Victor Hugo sa: «En idé hvis tid er kommet, kan ikke stanses av noen armé!» ●

Tryti gjestet BergenBylivs første årsmøte:

Byrådsløfter o 8. november hadde BergenByliv sitt første ordinære årsmøte.

Byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti gjestet møtet for å snakke om de store endringene som nå er på gang med satsning på sentrum.

Byråden slo fast at det var viktig at BergenByliv er etablert som en paraplyorganisasjonen for byens velforeninger og sentrumsentusiaster.

Anna Elisa Tryti erklærte også at hun gjerne ville ha et godt samarbeid, med jevnlige møter.

Ekstra fokus på barn og unge Årsmøtet valgte styre og vedtok i vedtektene å ha et særlig fokus på gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Det trengs. Barns plass i byen er under sterkt press. Barnefamilier prises ut av boligmarkedet og kommunen har i mange år latt være å følge opp kommunedelplanens bestemmelser om maksimalt 20 prosent hybler i de historiske boområdene i sentrum.

Handlekraft påkrevet For å få til endring, trengs politisk handlekraft. Det har vi hørt om, men ikke sett så mye til i praksis ennå. Men Tryti lovte at det skal komme. Byråden hadde fått med seg utfordringene fra BergenByliv. Som vi skrev i Vel og Bra i fjor hadde byrådet fått med seg mye allerede i bryådsplattformen. Og hun slo fast at hun delte både engasjementet og problemforståelsene.

Samtidig har mye av tiden fra hun tiltrådte høsten 2015 gått med til

2

Byarkitekt og ny planetat Men Anne Elise Tryti har allerede tatt grep for å realisere planen. Ulike etater er samlet i en ny plan- og bygningsetat, som samlet har fått mer ressurser, og en ny bymiljøetat. I 2017 ansettes dessuten en byarkitekt.

Målet er mer helhet og mindre tilfeldighet. Byen skal få mer spennende arkitektur, og de gode bomiljøene Bergen sentrum er kjent for skal styrkes, utvikles og brukes som eksempler i den urbane byutviklingen ellers i byen.

Kontingent via avtalegiro Arbeidet med å etablere avtalegiroløsning for kontingentbetaling er på vei.

_________________________________________________________

Redaksjon: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen.

Usignerte artikler/bilder: Jan Hanchen Michelsen, Tormod Carlsen og John-Erik Ågotnes. Ansv. red.: Styreleder Tormod Carlsen (SNV). Produksjon: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: Bodoni Opplag: 4500. Redaksjonen avsluttet 1/12-2016.

Forsiden: Aking i Sydneskleiven januar 2016.

store tunge saker, som arbeidet med arealplanen som legges frem over nyttår. Den har allerede begynt å styre hvordan byen nå skal endre seg, fra Norges mest spredtbygde storby, til en langt mer kompakt og bærekraftig by.

Over halvparten av boligveksten de neste 14 årene, 14 000 boliger, skal komme i sentrum, fra Sandviken til Mindemyren, samt nye Dokken og Laksevåg. Resten skal i hovedsak komme i bydelssentrene og nær Bybanen. Ifølge planen.

Dette blir BergenByliv fellesløsning for velforeninger og foreninger som Nygårdsparkens Venner. I tillegg er planen at andre frivillige organisa-

sjoner kan bli med. Erfaringsmessig er nettopp kontingentinnhentingen en av de mest ressurskrevende oppgavene i slike organisasjoner.

Ved å gå inn på nettsiden til BergenByliv (ennå ikke aktiv) er det bare å krysse av for å betale kontingent i velforeningen eller andre foreninger,

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 3

o m bedre dialog

Sydnes og Nøstet vel mottok vel 13 000 kroner via grasrotandelen i fjor - og så langt nesten 14 000 kroner i år. En flott økning!

Tusen takk til alle som gir grasrotandelen til oss.

Alle som tipper eller spiller Lotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte et lag eller organisasjon. Fem prosent av innsatsen går da direkte til mottager (gjelder ikke Extra og Flax).

Grasrotandelen går IKKE ut over innsats eller premie.

Vi takker de som har valgt SNV som mottager. Pengene sikrer at velforeningen kan drive sitt arbeid.

Du blir ikke belastet noe for å være giver, men du trenger et spillerkort. Dette får du hos kommisjonær, eller det kan bestilles på nettet:

www.norsk-tipping.no Byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti lover at BergenByliv skal oppleve en åpen dør på byrådkontoret når organisasjonen vil ta opp emner som kan bidra til en bedre sentrumsutvikling for folk flest.

BergenBylivs styre Styreleder: Tormod Carlsen, Sydnes og Nøstet vel Styremedlemmer: Trinelise Toska, Kroken vel, Gisle Andersen, Nøstet, Verftet og Klosteret vel

Tyra Vaagland, sentrumsentusiast Ole Ragnar Pedersen, Møhlenpris vel Varamedlemmer: Bjørg Sirevåg, Stølestrøkenes vel Wenche Aasbø,

Nye Hødden vel Nikolina Søgnen, Lille Øvregaten vel Valgkomite: Evy Singstad, Nygårdsparkens venner Frank Sjursen, Stølestrøkenes vel

Inger K. Moe, Kroken vel Kontakt BergenByliv www.facebook.com/ Bergenbyliv Styreleder Tormod Carlsen: baneveien@gmail.com

Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter: 1. Ta med strekkode (under) og spillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org. nummer er 994 444 816.

2. SMS: GRASROTANDELEN 994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).

3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.

4. Norsk Tipping Mobilspill.

o kommer betale støttemedlemskap eller betale rotteavtalen og andre kollektivavtaler. Valgene genererer deretter en avtalegiro som så kommer igjen år etter år. Lettvint for organisasjonene, lettvint for medlemmene.

Sparebanken Vest er hovedsamarbeidspartner for BergenByliv, mens IT-selskapet KnowIt er teknisk utvikler.

SNV på Mens vi venter at på avtalegiroløsningen kommer på plass kan du betale årets kontingent til Sydnes og Nøstet velforening på konto 0530.29.66216 - eller kanskje bruke Vipps. Dette er er gratis betalingsløsning for alle typer smarttelefoner.

Send kr 150 for familie eller kr 75 for student og honnør til 74782

Mer info: www.norsk-tipping.no/ grasrotandelen Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelen genererer.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 4

Tilfeldighetenes by:

Gjør som du vil med gamle hus Forskjellen på å bygge lovlig og å ta seg til rette, kan fort bli mange hundre tusen kroner. Når risikoen for å bli tatt er lav og konsekvensene hvis man blir tatt er minimale, er det forståelig at mange lar seg friste. Slik som i historien om det gamle trehuset i Sydnesgaten 7a.

Kommentar ved Tormod Carlsen, SNV

Både naboene og velforeningen klagde da huset i sommer ble kjøpt for rundt 10 millioner kroner og håndverkere rett etter rykket inn og gjorde store endringer. Ingen søknader var sendt inn, ingen nabovarsler sendt ut. Kommunen ba huseier redegjøre for hva som var gjort i huset. Huseier, som er en professor ved universitetet og gift med en kjent aktør i eiendomsmarkedet, svarte ikke. Siden kommunen ikke fikk noe dokumentasjon fra huseier, konklu-

derte kommunens saksbehandlere med at de måtte henlegge saken, på grunn av manglende dokumentasjon.

Helt sant!

kommunens folk inn på befaringen. Det offentlige er jo ellers veldig glad i å ha med mediene når de aksjonerer mot ulovligheter.

Fagetaten snudde Da Bergens Tidende så skrev om saken, og byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti ba fagetaten informere henne, snudde fagetaten og valgte å likevel gjennomføre en befaring.

På befaringen 6. oktober, sto Bergensavisen utenfor, men fikk ikke bli med

Flere ulovligheter avdekket Kommunen fastslår i rapporten følgende ulovlige forhold i Sydnesgaten 7a: Det er satt inn vindu på taket, montert brannstige som går over gesims, satt inn lifteventiler i fasaden og alle sprossevinduene er byttet ut med plastvinduer.

Alt dette er søknadspliktig.

Selveiende leiligheter i Titland-huset I midten av november kom nyheten om at et hybelbygg i Gamle Nøstegaten skal renoveres og deretter selges som selveiende leiligheter.

Det ærverdige «Gule huset», også kjent som Titland-huset eller Titland Kolonial har i lang tid skapt gnisninger mellom nabolag og en tidligere huseier. Huset ble i en årrekke leid ut som hybler og vedlikeholdet var sterkt forsømt. Nye eiere startet imidlertid en innledende oppussing i 2015, men i sommer valgte disse å legge huset ut for salg.

Dette utløste en markering. En gjeng unge voksne som har vokst opp i strøket konspirete med sine ennå lokalboende

4

mødre (!) om å lage en liten aksjon under visningen i august. Interessentene fikk servert kaffe og vafler, supplert av en oppfordring om å forstå hvorfor bygget igjen bør bli bebodd av fastboende og ikke fortsette som et overfylt, nedslitt hybelhus.

Raskt solgt Ikke overraskende ble huset raskt solgt, men det var lenge umulig å få vite hvem som var kjøper. Imidlertid viste det seg at de nye eierne tok konsekvensen av byantikvarens føringer for huset, og en byggmester gikk gjennom bygget sammen med vernemyndighetene. I november fikk så naboene en byggemelding der de nye eierne, Corinne Eiendom AS, varslet at huset

skal renoveres og at leilighetene deretter skal selges. Trolig har firmaets valg ingen sammenheng med den lille mor-og-barnaksjonen i august, men nyhetene ble naturligvis svært positivt mottatt i nabolaget.

Hva med garasjen?

Hva skjer så med den falleferdige garasjen vegg-i-vegg med Titland-huset? Etter et kommunalt påbud om sikring ble det ble for noen år siden montert et utvendig reisverk, forankret i digre betongklosser via lastestropper. Dette skal forhindre at bygget kollapser helt. Et slikt «korsett» er naturligvis ingen permanent løsning og Corinne signaliserer at garasjen skal renoveres. Bruksformålet er mer uklart.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 5

Innsetting av plastvinduer og andre ulovlige fadsadeendringer er OK. Vel er det umulig å få tillatelse til slikt, men det er lett å få tilgivelse.

Dette er nok en konklusjon som flere huseiere vil merke seg etter befaringen i dette huset i Sydnesgaten. FOTO: HELGE IVAR HANCHEN SIMONSEN

som så ubetydelig at de ikke ønsker å gjøre noe med det.

Byggesak sier riktignok at «den ulovlige fasadeendringen vil kunne bli fulgt opp på et senere tidspunkt. Vi vil derfor oppfordre eier til enten å omsøke endringene i fasaden eller tilbakeføre fasaden til opprinnelig stand.» Men, budskapet er tydelig. Selv om du blir tatt, skjer det ingenting.

En nabo som tidligere søkte om brannstige for å ha soverom på loftet fikk til sammenligning avslag.

Byantikvaren skrev i en kommentar til rapporten at «bygningen er avmerket som bebyggelse i verneverdig kulturmiljø» og «Den første skriftlige kilden på eiendommen er branntakstprotokollen fra 1778.» «De vinduene som er satt inn har medført en betydelig forringelse av bygningene kulturhistoriske verdi. Vi vil sterkt fraråde sidehengslete (pvc?)-vinduer på en bygning med antikvarisk verdi.»

Byrådet har i år skjerpet bøtene fagetaten kan gi for ulovlig bygging. Her var det en anledning til å benytte seg av de nye satsene og statuere et eksempel.

Vil ikke forfølge ulovligheter I stedet skriver kommunen at de vurderer de ulovlige forholdene i fasaden til å være av en slik karakter at vi ikke vil forfølge dem på det nåværende tidspunkt.

Det byantikvaren kaller en betydelig forringelse av bygningens kulturhistoriske verdi oppfatter byggesak med andre ord

Kan kreve omgjøringssøknad Både BergenByliv og velforeningen har prøvd å få kommunen til å kreve søknad når vanlige bolighus omgjøres til rene utleiebygg. Departementet har i brev til kommunen sagt at det er fullt mulig for kommunen å kreve dette. En søknadsprosess vil blant annet bety at brannvesenet får uttale seg, noe brannvesenet ønsker, og søker må for eksempel dokumentere at det er nok bodplass.

En søknadsprosess vil i seg selv bidra til å trekke prisene ned til et nivå der vanlige folk kan konkurrere på pris ettersom dette kan vil gjøre boligene mindre attraktive for spekulantene.

Som velforeningens oversikt viser er det en urovekkende vekst i antall utleiebygg.

Dette er en utvikling som får lov til å skje fordi kommunen lar det skje. Det nye byrådet har lovet i byrådsplattformen å jobbe mot ulovlig hyblifisering. Det er bare å sette i gang!

Velkommen til byens største konferansehotell

www.scandic-hotels.com/bergencity

Anført av Johannes Kaasa Andersen (i midten) tok en gruppe unge menn som har vokst opp i strøket iniativet til en miniaksjon under parolene «Flere barn i byen» og «Heller husmor enn hushai». Mødrene - og fedrene - støttet opp med vaffelsteking og kaffekoking. Men pressens krigstypeoppslag skuffet initiativtagerne. BT og BA brukte ord som «Her saboterer de visningen», «kupp» og (vil) «skremme vekk såkalte bolighaier». Alt dette var rent oppspinn fra pressens side.

5

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 6

2007 - 2010 - 2016:

Fortsatt sterk vekst i andelen utleiebygg Sydnes og Nøstet velforening kartla i 2007 og 2010 utviklingen av andelen utleiebygg i sentrale deler av velforeningens område. I høst ble denne undersøkelsen gjentatt.

Kommentar ved John-Erik Ågotnes, Jon Hauge og Jan Hanchen Michelsen, SNV

Årets kartlegging viser en fortsatt sterk økning i antall utleiebygg. Det nye er nå en sterk vekst i antallte trehus som skifter status fra selveiende til utleie. Også for murhus er det fortsatt stadig flere som går over til å bli rene utleiebygg, men der er i alle fall veksten avtagende.

Totalt sett økte andelen utleiebygg fra ca 25 prosent i 2010 til ca 35 prosent i 2016. Av totalt 19 nye utleiebygg etter 2010 er hele 15 trehus.

I debatten om hyblifisering blir det ofte forutsatt at bygg som tidligere var familiehus og større leiligheter stykkes opp i små hybler og enkeltrom. Men en klar inndeling av de ulike typene hybelbygg og leilighetsbygg som forekommer forutsetter at boligene blir inspisert innvendig. Dette har SNVs «tellekorps» naturligvis ikke

gjort. Det finnes heller ikke entydige byggjuridiske definisjoner av hybelbygg. Dermed kan en videre «fininndeling» av utleiebygg i ulike kategorier lett oppfattes som tendensiøs. Men kartleggingen er i høy grad basert på at beboere i de forskjellige husene er spurt direkte om boligforholdene.

Heller ikke Bergen kommune har oversikt over forholdene og byens politikere har i praksis ikke signalisert videre interesse for å få oversikt over situasjonen. Dette til tross for klare føringer i sentrumsplanene, der det heter at i boligområder skal familieboliger prioriteres, og ved ombygginger kan maks 20 prosent av arealet brukes til toroms leiligheter eller hybler.

Likevel kan vi gi visse nøkterne anslag på basis av intervjuene. Samtalene med beboerne tilsier at minst en tredjedel av de 15 nye utleieboligene i trehusene har blitt rene hybelhus siden 2010. Siden det er

40 35 30

50 45 40

25

35

20

30

15

25

10

20

5

15

Murhus

Trehus

10

0 2007 2008

2010

2012

2014

2016

Prosent utleiebygg fordelt på år. Fortsetter utviklingen er halve boligmassen utleiebygg i 2025. Fargefeltene markerer grenser satt i kommunedelplan sentrum (PlanID 15780000): «I det blandete sentrumsområdet kan maks 30 prosent av bygningens bruksareal omgjøres til hybler. I boligområdene kan maks 20 prosent av bygningene omgjøres til hybler». Våre matriser skiller ikke hybler, bofellesskap og ordinær utleie, og markeringene kun en tentativ illustrasjon av utviklingen i forhold til kommunedelplanens føringer.

6

Grafikken vi presenterer bør gi grunn til bekymring også på politisk hold. Om få år kan over halvparten av boligmassen i sentrale strøk være utleieboliger, altså hus der utleier ikke bor lokalt eller har noen lokal «representant» på stedet. Trenden er også at mange av huseierne er eiendomsfirmaer der det ofte er svært vanskelig å få kontakt med den ansvarlige for drift, utleiepraksis og ikke minst vedlikehold. Vårt håp er at disse dataene kan vekke en viss politisk interesse og bli med på å starte en debatt om dette er en ønsket utvikling.

Nå kjøpes i stadig større grad trehusene opp Prosent utleiebygg

Prosent utleiebygg

Halve boligmassen kan være utleiebygg i 2025

vanskelig å skille mellom rene hybelhus, hus med ordinære leiligheter som leies ut som en enhet og utleie av enkeltrom i leiligheter har vi altså likevel ikke merket hver enkelt bolig med mer fininndelt grafikk. Det er heller ikke velforeningens intensjon å «henge ut» enkeltboliger og slett ikke vår mening å kritisere de som benytter seg slike anledninger til å få leid et sentralt beliggende krypinn.

5 0 2007 2008

2010

2012

2014

2016

Prosent utleiebygg etter år og byggtype. Midt i perioden var mange murbygg allerede blitt omgjort til utleiebygg. Siden har investorene i stadig større grad kjøpt opp trehus. De gamle trehusene i bydelen er gjennomgående langt mindre, lavere og trangere enn murhusene, som i sin tid primært ble oppført som leiegårder.

Syd

eiven Sydneskl

Nø st

Tea terg ate n

ega

ten

Ba ne vei en

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 7

ne

sga

ten

M bø agnu tes s L pla aga ss -

en eiv

kl nes Syd

Syd ne sga ten

Øy

Dragefjellet

Je

sb

ak

ke

n

Do

vik

Syd

kke vei en

kte

Iva rA as en s

ne

sha

ug

ste

ins

ga

te

en

ga te

ken

Dok

Leieutvikling 2007 - 2016

Q Utleiehus 2007 - 2010 som ennå er utleiehus i 2016 Q Nye utleiehus som har komme til i perioden 2010 - 2016 Q Hus uten utleie eller utleiehus med fastboende eier Q Utleiehus som er tilbakestilt til selveiende status per oktober 2016 Q Ubebodde hus eller hus med usikker status per oktober 2016 Q Utdanning/undevisning/forskning Q Andre (moské, barnehage, offentlige kontorer/helsebygg etc)

Skjermdump fra det poplulære nettstedet www.hybel.no, der det legges ut mange hybler og rom i bofellesskap.

Utvalget er godt, men prisene er høye. 6000 kroner for et lite rom er ikke uvanlig. Den store betalingsviljen for rom i sentrale strøk gjør at mange boliger kjøpes opp av av investorfirmaer som uten problemer kan overby privatfolk som er på jakt etter bolig. Selgere av attaktive hus opplever også å bli kontaktet av eiendomsfrimaer som byr langt over takst - usett!

Grafiske tjenester – fra idé til resultat

www www.bodoni.no .bodoni.no

7

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 8

Frivillighetssentralen permitterer dagleg leiar Omlegging av offentlege tilskot skaper trøbbel for Vitalitetssenteret Frivillighetssentral. På grunn av pengemangel blir dagleg leiar permittert frå årsskiftet.

Styreleiar Marita Sæthre Njøten håpar på normal drift att frå midt i mars.

Av Eva Røyrane

Kvinnegruppa på Møhlenpris og andre tiltak som kostar pengar, vil måtta innstilla inntil vidare. Njøten håpar dansekurset for born vil kunna halda fram saman med språkchaten, og blant anna zumbaen vil gå sin gang.

– Utan offentlege tilskot har ikkje Frivillighetssentralen pengar til dagleg drift, og no stoppar tilskota opp i ein periode.

Endra støtterutine – Dette er forklaringa: Til no har det kome driftsstøtte frå både stat og kommune, det er det slutt på frå årsskiftet. Alle tilskot til frivillig arbeid som dette skal gå gjennom kommunen, og Bergen kommune har

ikkje apparatet klart til å handtera dette, seier Njøten.

Etter press frå fem av frivillighetssentralane i byen har kommunen invitert til å søkja om støtte innan 10. januar.

– Dei har lova å behandla søknadane med ekspressfart, men vi veit at det betyr eit par månader. Vi har tom klasse frå 1. januar til nye tilskot er på konto, seier styreleiaren som er glad eit fleirtal på årsmøtet valde å permittera den daglege leiaren. Alternativet var å leggja ned Frivillighetssentralen på Møhlenpris.

Ny drift til våren – I kommunen snakkar dei om kor viktig det frivillige arbeidet er, men dei har hatt problem med å forstå at vi ikkje kan driva

utan inntekter. No er det opp til kommunen kor lenge vi må redusera tilboda våre. Håpet mitt er at pengane kjem midt i mars og at drifta kan koma tilbake på vanleg nivå etter det, seier styreleiar Marita Sæthre Njøten.

Fakta, Frivillighetssentralen: Vitalitetssenteret frivillighetssentral på Møhlenpris har 300 frivillige. I 2015 la desse ned 9500 frivillige timar ilag med brukarane som brukte sentralen sine ulike tenester i 41 000 timar.

dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

Åpent 08.00 - 16.00 mandag til fredag.

8

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 9

Årets viktigste markering

Gategym i ditt nabolag?

Margrethe Vikan Sæbø orienterte på årsmøtet til BergenByliv om gategym, et åpent frivillig tilbud om ukentlig utetrening i nærmiljøet.

26. november stilte igjen naboer, skolebarn og pårørende opp, tente faklene og gikk fra hus til hus på Møhlenpris for å minnes de elleve norske jødene som bodde her og som ble myrdet under 2. verdenskrig.

Markeringen fant første gang fant sted i 1994 og er den eneste av sitt slag i landet.

Toget minnes skjer på en av de dystreste datoene i norgenshistorien. Natt til 26. november 1942 ble over jødiske 530 menn, kvinner og barn sendt fra Norge med transportskipet «Donau».

I alt ble 772 norske jøder deportert under krigen, kun 34 overlevde møtet med nazistenes skrekkleirer.

Laksovprisen delt ut I forbindelse med fakkeltoget leser barn fra Møhlenpris skole minneord på hver enkelt adresse der de deporterte jødene en gang bodde, før fakkeltoget avsluttes med appell på Menneskerettighetenes plass ved Raftohuset. Årets appell var ved ordfører Marte Mjøs Persen.

Siden 2006 er markeringen blitt holdt i forkant av utdelingen av Amalie Laksovs minnepris til vern om menneskerettighetene. Laksovprisen 2016 i gikk til Cecilie Larsen og Sidsel Lundebø. Styret for Amalie Laksovs minnefond noterer at prisen er en honnør for et utrettelig forbilledlig engasjement med positiv inkludering for flyktninger i bergensområdet.

Her kan du treffe og trimme sammen med naboene for eksempel til fast tid en gang i uken. Gategym.no Margrethe Vikan organiserer, det er Sæbø. bare for velforeningene å informere, og gjerne bidra med instruktører. De som vil være instruktør får gratis opplæring – nytt kurs før jul, send mail til post@gategym.no

Masse barn i Torborg Nedreaasgate Komponist og pianist Paul Goldstein leste den hebraiske begravelsenbønnen El Malay Rachamim (Gud full av nåde). Han fremførte også et nytt klaverstykke i Raftohuset. Til høyre hans kone, Liv.

Ordfører Marte Mjøs Persen trakk opp de store linjene i sin appell: - Vi lever i en tid hvor vi ser økt fremmedfrykt. Jødehets eksisterer fremdeles i Norge og Europa, sa hun - og minnet om at også Hitler vant valg på demokratisk vis.

Når du har kjørt fra Puddefjordsbroen mot Nøstet og Nordnes og passert ned Bredalsmarken og Torborg Nedreaasgate lurt på hva slags folk som bor der?

Vi kan avsløre at det er veldig mange trivelige folk, mange er unge og har barn, og de hører med i Syndes og Nøstet vel.

Derfor får de selvsagt låne våre kaffesekker i 100 prosent strie til sekkeløp når borettslaget Bredalsgårdens egen Komité for glede og trivsel arrangerer beboertreff med barneleker og grilling på den grønne og støyskjermede plassen på baksiden, nedenfor lekeplassen «Giraffen».

9

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:23 Side 10

Onsdag 28. desember inviterer Sydnes og Nøstet vel til SNIFF, etterfulgt av årsmøtet.

SNIFF er SNVs humoristiske variant av en lokal filmfestival i mikroformat, med kortreist film og grøt på menyen. Stedet er arbeidsstuen på Engensenteret kl 16.30 og som tidligere er det gratis adgang. Endelig program er ikke klart ennå, følg med på Facebook eller nyhetsmailen når dagen næmer seg. Har du en SNIFF-egnet film på lur? Kontakt post@dragefjellet.no!

Etter SNIFF blir det årsmøte for SNV. Se side 38 for årsmelding 2016.

Superlørdag!

7. januar er SNVs «Superlørdag», med seniortreff, juletrefest og voksenfest. Alt skjer på Engensenteret.

Seniortreff kl 12-14 Alle som føler de kan kalle seg en senior er hjertelig velkommen! Mange som har bodd i eller kanksje vokst opp i strøkene kommer, og vi håper selvsagt at alle «seniorer» som bor her nå stikker innom. Enkel servering, underholdning og samvær. Foredrag ved Christopher Harris om ny bok, se side 13.

Merk at seniortreffet er åpent også for folk utenfor SNVs «nedslagsfelt».

Påmelding ikke nødvending. Fri entré.

Juletrefesten kl 17-19 Noen mener juletrefesten vår er best i byen.

Og siden bergensere er kjent for sin beskjedenhet, antar vi at de egentlig mener «best i landet» eller i «hele verden». Som vanlig må nissen få vite navn og alder på barna. Pris kr. 60 per barn.

Påmelding innen 5/1: baneveien@gmail.com Voksenfesten fra kl 20 Det eneste av årets SNV-arrangementer som kun er for voksne. Alle som føler seg «voksne» er velkomne. Menyen er som før sild og reker, kaffe og kaker og god drikke.

Entré kr. 100. Påmelding er ikke påkrevet, men vi setter STOR pris på om de som kommer gir et ord til baneveien@gmail.com

10

Slik blir nye Dokkeveien Mange på Sydneshaugen har fått med seg forslaget som er lagt ut i Kolonialen om hvordan nye Dokkeveien kan bli til neste år.

Gaten skal graves opp for å føre frem bossug. Når grøftene fylles igjen skal en helt ny gate etableres.

Planene er basert på ideen som vant førsteprisen i Your Street-konkurransen i 2015. Det har tatt tid, men nå starter siste fase.

Det er kommet en del innspill, hovedsakelig knyttet til at det forsvinner parkeringsplasser. Dette var ikke med i vinnerforslaget, men er kommet inn som krav fra Bymiljøetaten. Færre biler i sentrum er et politisk mål. I våre strøk betyr det at det vil forsvinne P-plasser etter hvert som bossuget bygges ut. Samtidig blir det begrensninger på boligsonekort til ett kort per hustand. Vil man ha to, koster det mye mer og tre får man ikke. Nybygg uten parkering får ikke soneparkering, dette gjelder f.eks.

SiBs familieleiligheter i Jekteviken.

Per i dag er det i sone 3, der Dokke-veien ligger, flere parkeringsplasser enn det er utstedt boligsonekort. Velforeningens styre har likevel, etter innspillene, bedt om erstatningsplasser for plassene som forsvinner i Dokkeveien. Vi har blant annet bedt om parkometerplasser kan omgjøres til boligsoneplasser.

Ballen hos kommunen Hvordan går man fra idé til realisering? Fra å vinne pris for hvordan gaten bør bli til at gaten faktisk blir slik? Forslagsgruppen som vant var anført av Marianne Rønning i Dokkeveien, tegnet ut av arkitektene Nils Mannsåker og Gro Haveland, som bor Sydnesgaten og sendt inn via velforeningen. Sammen med velforeningens leder hadde gruppen møter med trafikketaten, grønn etat, by-

antikvaren, brannvesen og BIR Nett/ graveklubben. BIR Nett, som bygger ut bossuget, har vært den viktigste samarbeidspartneren, og det er vanskelig å se hvordan man skulle fått dette til uten dem. Kommunens planog bygningsetat sa de ønsket et forprosjekt. Dette er i praksis er mini-reguleringsplan og som må lages av en profesjonell aktør. Siden Nils og Gro jobber i Fortunen arkitekter (og tidligere har tegnet nye Sydnesgaten) var det naturlig at de gjorde jobben. Forprosjektet er nå sendt plan- og bygningsetatet. Ballen ligger dermed nå hos kommunen, som må avgjøre den videre saksgangen. Signalene er at de skal være klare i tide før BIR nett skal utlyse ut arbeidet over nyttår.

Penger og sånn Ingen vet egentlig hvor mye dette vil koste før arbeidet er lyst ut og anbudene er kommet inn. Så langt har vi fått 200 000 kroner i prispenger fra Your Street-konkurransen og 200 000 kroner fra Sparebanken Vest. I tillegg har vi fått 100 000 kroner fra Bergenhus og Årstad kulturkontor dedikert til Springjerdet. Ut over det har Bymiljøetaten sagt at de bruker anledningen til å skifte ut gatelysene med stolper og lamper som matcher vinnerforslaget.

Det er mulig at «Klokkarsteinen» og vannpynten «Vaskerelvens kilde» må bygges senere, slik at det i første omgang bare utføres grunnarbeidene med vann og avløp. Dette vet vi først når neste julenummer av Vel og Bra er på trappene.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 11

Springgjerdet og uteservering.

ILL: FORTUNEN ARTKITEKTER

Gammel gate med ny utforming I hovedtrekk går Your Streetprosjektet ut på å reetablere tre historiske elementer som tidligere har hatt stor betydning på Sydneshaugen.

Klokkarsteinen – var en stor steinblokk som lå på tvers i Dokkebakken. Den ble sprengt vekk på slutten av 1800-tallet da den moderne bebyggelsen krevde plass.

Springgjerdet – et steingjerde

formet som en benk ut mot gaten, som dannet grensen mellom gården Fastings Minde og den nye bybebyggelse.

Både springgjerdet og klokkarsteinen var viktige elementer under St. Hans-feiringen på Sydneshaugen frem til slutten av 1800 tallet.

Vaskerelvens kilde – den lille dammen foran det såkalte Rosehuset. Den sies å være et

Klokkarsteinen og kilden sett mot Jekteviksbakken. ILL: FORTUNEN ARTKITEKTER

oppkomme av en vannåre som kom helt fra Gullfjellet og som var kilden til bekkeløpet ned til Rakkerdammene og videre ned til Vaskerelven.

Dette er tre viktige historiske elementer som vi mener fortjener å løftes frem for å markere at Dokkeveien har historie langt tilbake i tid, helt til før middelalderen da krøtterstien over Sydneskleiven var hovedveien til Bergen fra vest.

Your Street I 2015 vant Sydnes og Nøstet Velforening det globale konkurransekonseptet «Your Street», som oppfordrer lokalmiljøer til å gjøre gaten de bor i sunnere, smartere, tryggere og mer bærekraftig. Juryen besto av Design Region Bergen (DRB) v/direktør Monica Hannestad, Bergen Arkitektskole v/rektor Cecilie Andersson, Bergen kommune v/byråd Henning Warloe, Norsk Design- og arkitektursenter v/Karianne Bjellås, Design Indaba v/Ravi Naidoo og fra Danmark Bjørn Bruun. Jurysekretær var prosjektleder, Tonje Berge, DRB.

Klokkarsteinen som improvsert scene. ILL: FORTUNEN ARTKITEKTER

11

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 12

V I SPA N DER ER

MAR KEDSPAKKE TIL EN VERDI AV 25 000,-

Markedets bestte markedssfføring gir normalt alltid det bestte resulltat atet.

Nå feirer vi med å gi bort markedsføringspakken til de 50 første kunden e e som signerer oppdrag med oss.*

Send SMS «PROAKTIV» til 2010

proaktiv.no Proaktiv Småstrandgt.

Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 40

Proaktiv Chr. Michelsensgt.

Chr. Michelsensgt. 5A Tlf.: 55 90 44 00

Proaktiv Sandviken Sandviksbodene 1B Tlf.: 55 30 32 00

Proaktiv Voss Va angsga angsgata 16 Tlf.: 56 52 19 50

Proaktiv Fana Nesttunveien 94 Tlf.: 55 27 40 70

Proaktiv Askøy Kleppevegen 110 Tlf.: 99 21 68 03

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 13

Red light Nøstet På 1700- og 1800-tallet var Nøstet et byens mest beryktede strøk. Nøstegaten var en blindvei i utkanten av byen og nede ved sjøen var det tett mellom kneiper og bordeller.

Historiker Gro Elisabeth Bastiansen og etnolog Christoper John Harris lanserte i november en ny bok om prostitusjonsmiljøet i Bergen i eldre tider. Og selv om Øvregaten-området i flere hundre år hadde vært sentrum for prostitusjonsvirksomheten, ble Nøstet etterhvert den hardest belastede bydelen. Det var derfor bare naturlig at boken «Byen var Opfylt med Bordeller» ble lansert i det gamle bordellet «Vestindien» i Nøstegaten.

Mye ukjent Verket er en fortelling om prostitusjonen i Bergen fra 1500-tallet og helt frem til begynnelsen av 1900-tallet.

– Mye om Nøstet har aldri har vært kjent før og jeg skriver om folk som bodde på Nøstet og Sydnes, og deres syn på bordellene i tillegg til deres liv i og rundt bordellene, sier Harris.

Boken tar også for seg enkeltskjebner og søker svar på hvorfor gikk det så galt med noen. Kunne misjonæren Lars Oftedal ha reddet en jente fra bordellet «De Fire Løver»? Hva fikk Lauris til å forsake sin kone Karin, selv om han hadde bedt om nåde for henne i København? Hvor lå Bergens «red light districts»? Hva står igjen av de gamle bordellene og redningshjemmene som ble reist for å redde kvinnene fra de «løsagtige og letferdige Huuse»?

Dette er blant spørsmålene som ifølge vaskeseddelen tas opp i det nye verket.

Kan vi lære av historien?

– Ut fra samtidige kilder og et rikt persongalleri av skjøger og borgere, prester og konger, spør vi: Hvem var de prostituerte og kundene? Hvilke holdninger hadde byens myndigheter til prostitusjon? Hvilke

Historiker Gro Elisabeth Bastiansen og etnolog Christoper John Harris lanserte ny bok i november.

tiltak ble gjort for å få slutt på virksomheten? Og: Kan historien lære oss noe om vår tids kjøp og salg av seksuelle tjenester, spør Christoper John Harris.

Christoper John Harris forteller mer om boken på seniortreffet i Engensenteret lørdag 7. januar kl 13.00. Alle er velkommen til å høre foredraget, enten man er senior eller ikke. Se side 10 for supplerende informasjon.

13

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 14

BB

SYD

N

F R I T I DS K

LU

Bli med i Sydnes Fritidsklubb!

ES

ANN O 1954

I løpet av sommeren og høsten 2016 har Sydnes Fritidsklubb gått gjennom en reorganisering og rivende utvikling.

Vi begynner nå å se fruktene av alt det harde arbeidet som frivillige foreldre ligger ned i nærmiljøet.

Av Jon E. Thorsen

Klubben har åpent hver onsdag kl 17301930 og har fast filmkveld hver siste fredag i måneden kl. 18-21. Aldersgrensen er 7 - 18 år, men yngre kan være med foreldrene og eldre er også selvsagt velkomne! Det er gratis medlemskap og ingen dugnadsplikt for foreldre!

Dersom klubben skal bestå er vi avhengig av brukere for å kunne få kommunal støtte og frifondsmidler til å betale husleie og aktiviteter – så bruk klubben du også!

første stund et tilbud til så vel korpsets egne medlemmer som for andre i strøket av begge kjønn. Den var driftet av de aktive i korpset så vel som foreldre og andre voksne i nærmiljøet. Med en oppstart kun ett år etter Norges eldste fritidsklubb i Oslo, er dette antagelig Bergens eldste eksisterende fritidsklubb.

Mellom ca. 1985 og 2014 lå klubben brakk i mange henseender før man begynte med jevn drift i Thormøhlens gate 23. Her skal det nå bli oppveksttun, så i mars 2016 flyttet klubben sammen med Sydnæs Bataljon til nye, store og mer egnede lokaler i Welhavens gate 66.

Over 60 års historie Alt tilbake i 1954 ble fritidsklubben startet av voksne sammen med Sydnæs Bataljon i dagens Bredalsmarken 2. Klubben var fra

Søsterorganisasjon til Bataljonen Klubben er nå en selvstendig søsterorganisasjon til buekorpset og er ledet av fri-

Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

BILVERKSTEDET I SENTRUM Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.

Jekteviken 5, 5010 Bergen tlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

14

UTO

TJENESTER AS

villige foreldre også uten tilknytning til buekorpset.

Alle klubbens medlemmer kan delta i styret og disse kan velges inn ved årsmøte som avholdes til sommeren. Vi håper at brukerne med tiden tar større del i styrelsen av klubben! Dersom vi får flere frivillige kan klubben også holde åpent flere dager i uken.

Antall besøkende har virkelig tatt seg opp og det er nå mellom 10-15 besøkende barn om onsdagene og over 40 barn var på Halloween-filmkvelden i oktober.

Løpende informasjon om klubbens arrangementer legges ut fortløpende på facebook.com/sydnesfritidsklubb Informasjon og program kan også leses på www.sydnesfritidsklubb.com

Drop inn

Timebestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30 Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00 Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 15

Dokkebakken barnepark Stengingen av Dokkebakken barnepark i år fikk beboere i Dokken til å bli bekymret over forfallet som ofte skyter fart når hus blir stående tomme.

Naboene henvendte seg derfor til kommunen med ønske om å overta den tidligere barneparken mot å vedlikeholde denne. Formålet var å bruke byggene som et «mini-grendahus» der nabolaget kan ha forskjellige aktiviteter samt å bruke huset til oppbevaring av blant annet grill. Dette sa kommunen nei til, men avslaget ble forstått slik at kommunen ønsket å bruke bygg og areal til å etablere ny barnehage.

Dette må kunne noteres som et «gledelig avslag», men da Sydnes og Nøstet vel

Glade barn kan snart returnere til barneparken. Om anlegget ikke blir tatt i bruk av barnehagene er det mulig at naboene i Dokken kan «overta» drift og vedlikehold og lage et «mini-grendahus».

tok ny kontakt med kommunens etat for bygg og eiendom ble det klart at etablering av en ny barnehage ikke er aktuelt.

Parken er ment som tilleggsareal til eksisterende barnehager. Flere barnehager har

vist interesse i å bruke barneparken til dette formålet. Men skulle dette vise seg å ikke bli resultatet, sier saksbehandler Jarle Lien at det kan være aktuelt å se på beboerdrift av barneparkhuset på nytt.

15

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 16

Et steg frem og to til siden:

Mulig utbygging av sjø f De siste årene har det blitt arbeidet med to private planforslag om utbygging av store deler av sjøfronten på Nøstet og Verftet. I løpet av 2017 blir det kanskje avklart hvordan området blir i fremtiden. Velforeningen følger prosessene tett og arbeider for at utbyggingen skal bli positivt for kultur- og bomiljøet.

Ved styret i Nøstet, Verftet og Klosteret velforening

To private planforslag vil kunne endre hele sjøfronten ved Nøstet og Verftet. Planen for tomten nord for Dikkedokken (Kjødetomten) ble sendt på høring våren 2016 (se illustrasjon). Det kom inn mer enn 122 merknader til planforslaget, mange av dem svært kritiske.

I tillegg fremmet fylkeskonservatoren innsigelse mot prosjektet. De foreslår at det totale omfanget (utnyttelsesgraden) reduseres vesentlig og utformes slik at det bidrar til å styrke kulturmiljøet. De foreslår også at byggehøyden mot Georgernes Verft reduseres til 3 etasjer. Det synes også klart at veien forbi Dikkedokken ikke vil bli endret. Forslaget blir nå omarbeidet, men det uklart hvor lang tid dette vil ta.

Planen for tomten syd for Dikkedokken (Berstadtomten) til og med TV2-bygget er enda ikke sendt inn. Dette vil skje i slutten av januar. Allerede 10. januar inviterer Berstad Eiendom til et nabolagsmøte, både for å informere om planene og invitere naboer til å gi innspill før planen sendes inn. Møtet vil bli holdt hos Studio Bergen i Carte Blanche-bygget, 10.01, kl. 19.00-21.00. Skisser og beskrivelse av planen vil bli lagt ut på velforeningens facebookside før møtet.

De to planene omfatter mer enn 43 000 kvadratmeter tomteareal langs sjøfronten fra og med TV2-bygget og helt ut til kulturhuset USF. Kort oppsummert innebærer planen at alle eksisterende bygninger på sjøsiden av Nøstegaten rives. Unntaket er

16

Illustrasjon av planlagt utbygging rundt Bjørgeboden.

Bjørgeboden og Dokkhuset ved Dikkedokken som er ansees som verneverdige.

Langs sjøen er det planlagt bygd en blanding av mer enn 320 leiligheter og næringsareal. Enkelte elementer i det som er foreslått er bra, blant annet blir det bedre tilgang til sjøen. NVK mener likevel at skissene må endres betydelig for å kunne gi en positiv byutvikling. Innsigelsen som ble fremmet mot planene for Kjødetomten har stor betydning og er et tydelig signal fra myndighetene på hvordan dette området bør utvikles videre.

NVK regner med at det fremdeles er en stund til det blir bygget noe nytt på disse tomtene. Prosessene tar lang tid, og det er mange mulige skjær i sjøen. Også de neste årene vil nok prosessene ha preg av at man tar et steg frem og to til siden I løpet 2017 vil det sannsynligvis bli tatt mange viktige politiske beslutninger i disse prosessene.

Da er det avgjørende at beboere i området kommer med tydelige merknader og engasjerer seg slik man kan. Snakk med na-

Over: Området som er berørt av de to planprosessene.

Under: Illustrasjonsplan, nye bygg syd for Dikkedokken.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:24 Side 17

ø fronten fra USF til TV2

Illustrasjon av planlagt sjøtilknytning for Bjørgeboden og bebgyggelsen rundt.

boen, kom på møtene, ta kontakt med byens politikere og send inn kommentarer når du kan.

I løpet av 2016 har NVK hatt møter med alle de politiske partiene om denne saken.

Vi har også fulgt arbeidet planleggingen tett, og har gitt en rekke innspill til Bergen kommune og til de to private tiltakshaverne.

NVK har blant annet arbeidet for at: • Utbyggingen av området må være et positivt tilskudd til en vital, levende og historisk viktig del av Bergen. Dette er fullt mulig, men slik planene er presentert nå vil påvirkningen være svært negativ. Maksimal byggehøyde (16 meter over kaien) kan ikke overskrides. En god utforming krever at enkelte av de nye byggene er lavere enn dette.

• Det må lages fremtidsrettede vei- og trafikkløsninger i området. Vi støtter de

kommunale instansene som ønsker at all parkering i området samles i ett parkeringsanlegg. NVK mener anlegget bør ha innkjøring ved Nordre Nøstekai/TV2 bygget. NVK arbeider også for at veien fra Nøstegaten til USF blir regulert til gatetun. Kjøring til eiendommene og varelevering til USF vil være lovlig, men «til-og-fra-trafikken» til USF vil stoppe i Nøstegaten. Siden veien fra Bjørgeboden i praksis brukes som gågate og utbyggingen vil redusere antall p-plasser ved USF, er dette et godt og nødvendig grep. Både USF og tiltakshaver for Kjødetomten har gitt støtte til en slik løsning.

• NVK mener utviklingen av området berører vesentlige offentlig interesser og at de samlede konsekvenser av de to planene må belyses for å finne de løsningene som gir en ønskelig byutvikling. Interessene til tomteierne vil ikke nødvendigvis gi den beste byutviklingen. Det må derfor lages en samlet vurdering av re-

ILL: RAMBØLL

Nabolagsmøte Velkommen til nabolagsmøte i regi av Berstad eiendom og Rambøll. Møtet arrangeres tirsdag 10. januar kl. 19-21. i Studio Bergen (Carte Blanche-bygget)

Ta kontakt med velforeningen Nøstet, Verftet og Klosteret velforening: • nvk-vel.no • facebook.com/nostetverftetklosteret • styret@nvk-vel.no

guleringsplanene, og de må behandles samlet av både Byrådet og Bystyret. Når begge de to planprosessene har vært på offentlig ettersyn bør derfor Byrådet utvikle en strategisk plan for hele området og planforslagene justeres. Viktige elementer i en slik plan vil være plassering og størrelse på eventuelle kulturhus, blanding av næring og bolig, samt veiog parkeringsløsninger støtter overordnede mål for byutviklingen.

17

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 18

Rydde hjemme?

Den mobile gjenvinningsstasjonen tar imot avfall som ødelagte ting og møbler, utslitte tepper, papp, farlig avfall, elektronikk og Vi tar imot juletrær mye mer. over nyttår!

TID OG STED

ONSDAG: KLOSTERET Ved returpunktet MANDAG: MØHLENPRIS Ved fotballbanen

TORSDAG: SANDVIKEN I Gjeble Pederssønsgate

TIRSDAG: GRIEGHALLEN Mot Nygårdsgaten

FREDAG: NØSTETORGET Ved returpunktet

assasje, vfall er gratis å levere.

Ved levering av annet avfall se bir.no for priser.

På bilen får du tak i sekker og poser til plastemballasje.

VI HAR BRUKTHJØRNE!

bir.no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon

Hent brukbare ting helt gratis.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 19

Bymuseet vil heidra byarkitekten:

Kaspar Hassels plass

Bymuseet føreslår at plassen mellom Møhlenpris skole og Trikkehallen blir omdøypt til Kaspar Hassels plass, eventuelt Byarkitekt Hassels plass.

Av Eva Røyrane

– Det er på tide at denne produktive byarkitekten får sin velfortente heider, seier direktør Marianne L. Nielsen ved Bymuseet. Ikkje minst er dette på sin plass nett no når Bergen kommune satsar offensivt på å heva kvalitetar og ressursar knytt til byutvikling, meiner ho.

Området mellom skulen og Trikke-

hallen, nest nede i Zetlitz gate, fortener å bli oppgradert til ein eigen plass. Når den nyrenoverte skulen snart skal opnast, vil det passa fint å samstundes heidra arkitekt Hassel, som ikkje berre teikna Møhlenpris skole, men mange andre skular i Bergen, heiter det i forslaget som er sendt til Etat for plan og geodata.

Kaspar Hassel (1877-1962) var ein av byens viktigaste arkitektar på 1900-talet.

Kaspar Fredrik Hassel (1877-1962) vart tilsett som byarkitekt Bergen i 1924.

Han sto mellom anna bak Rothaugen skole (1911), Neevengården sykehus (1912), Møhlenpris skole (1912), Nygård skole (1918), «Slaktehuset» (1919), Sydneshaugen skole (1921), Ny-Krohnborg skole (1924), Fridalen skole (1934) og fleire bygg ved Haukeland sjukehus. FOTO: JON HAUGES SAMLING

Han teikna mange ulike offentlege bygg, men utmerka seg særleg som skulearkitekt. Skulebygga hans var i ypperste klasse nasjonalt.

«Gjennom sine skulebygg var Hassel med på å løfta statusen til folkeskulen. Bygningane hans var prega av beste kvalitet i form, materialar og detaljering», heiter det i brevet frå Bymuseet.

Gamle lokalblader etterlyses Det er mye god historie i gamle lokale blader. Sydnes og Nøstet velforening vil samle og publisere et stort historisk materiale Bladet du nå leser kom med sine første utgaver på begynnelsen av 1980-tallet. SNV har begynt arbeidet med å digitalise alle Vel og Bra-utgavene. Også alle etterkrigsutgavene av Nøstets Batalions Nøstegutten er digitalisert samt enkeltnummere av Sydnes bataljons blad. Vi har også bruddstykker av Nøstets Idrettsforenings medlemsblad fra 1930-tallet.

Målet er å legge ut disse historiske bladene på nettet til allmenn glede for områdets beboere.

Idrettshistoriker Rolf Eriksen har sendt en godbit det ikke finnes noe eksemplar av på biblioteket: Sydnes Idrettsforenings organ SydnesPosten. Som vi ser er bladet i sin tredje årgang. Dette nummeret er det eneste vi har, kan noen hjelpe oss med utgavene vi mangler? Om noen vet om andre lokale blader som burde blitt digitalisert så er vi takknemlig om tips om dette.

Kontakt: dagros@broadpark.no

19

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 20

Pionérprosjekt på Møllaren:

Idrettsmuseum og form

Sportsklubben Djerv etablerer nå et åpent museum med bilder fra den lokale idrettshistorien.

Over: Det gamle garderobebygget får nytt innhold.

Til venstre: I 2013 ble seks bilder á tre kvadratmeter montert på Vitalitetsenteret. De viser glimt fra idretts- og kulturhistorien på Møhlenpris.

Av Rolf Eriksen og Ada Freng, SK Djerv

Veggbilder I det gamle garderobehuset skal det være et formidlingssenter med temautstillinger knyttet til viktige hendelser i bydelen. Det er allerede hengt opp bilder på veggene i andre etasje, og deler av pokal- og premiesamlingen til Sportsklubben Djerv er utstilt i glassmontre. Her skal det også være seminarer og foredrag.

Møhlenpris skole vil ha noe historieundervisning i huset, og elevene kan intervjue eldre personer som del av den muntlige idrettshistorien. Forbindelsen

Lokalene er i det hvite gamle garderobehuset ved Møhlenpris idrettsplass, like ved inngangen til Vitalitetsenteret. Museets mål er å vise bredden av idrett, aktiviteter og lek knyttet til Sydneshalvøyen gjennom historien. Vi nevner roing, skyting, bordtennis, seiling, riding, kjelkerenning, skøyting, skihopp, svømming, paradis, ringdans og andre leker. På flere felt har området vært nasjonalt banebrytende.

20

FOTO: MURSIT CETIN (OVER) OG ROLF ERIKSEN

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 21

rmidlingssenter Kun rester står igjen etter anlegget som en gang forsynte byen med gass. Det lave bygget langs veien er i meget dårlig stand, men er også svært verneverdig.

Gassverkbygget berget Både byggesaksavdeling, fylkeskonservator og byantikvar var enige med Sydnes og Nøstet vel i kravet om å bevare Gassverkbygget i Torborg Nedreaasgate.

Nå får eier tillatelse til å rive deler av bygget for fjerning av miløgifter, forutatt at bygningene deretter blir restaurert.

Prøveåpning av idrettsmuseet: Svein Aage Knudsen måtte holde foredraget om fergene over Damsgårdssundet tre ganger fordi interessen var så stor - og plassen så begrenset.

FOTO: KÅRE DALE

mellom gammelt og nytt gir godt grunnlag for inkludering og integrering gjennom dialog og nye fellesskap. Alle er velkomne til å delta.

Vi arbeider med å skanne, tematisere og arkivere fotografier, inkludert avfotograferte malerier i en database. Det etableres også et nettsky-arkiv som kan deles med andre idrettslag i Hordaland.

14. juni 2016, samme dag som «Småpudden» åpnet, ble det gjennomført en vellykket prøveåpning. Minst 150 mennesker var innom det gamle garderobehuset der Svein Aage Knudsen holdt foredrag om fergene over Damsgårdssundet.

Har du noe av interesse?

Prosjektet er nylig tildelt 50 000 kroner fra

Bergen kommune. Med disse midlene kan det kjøpes inn en del utstyr og få opp flere bilder i uteområdet. Åpningen av selve idrettsmuseet er planlagt til mai/juni 2017, men det er planer for å bruke museet også før dette.

Vi oppfordrer alle som har fotografier, malerier, plakater, programmer eller annet materiell som angår det lokale idrettsmiljøet om å ta kontakt.

Det ikoniske bygget i «gassverksvingen» fulgte med på kjøpet da BIR Nett anskaffet tomten der bossnett-terminalen nå er oppført.

Bygget har stått til forfalls i svært mange år og i en situasjonsrapport utarbeidet av Multiconsult i 2015, ble det hevdet at bygget var i så dårlig stand at det burde rives. BIR Nett søkte derfor tillatelse til dette. Velforeningen påpekte at selv om bygget stort sett har vær ubenyttet siden 1985, har det meget høy arkitektonisk, kulturhistorisk, industrihistorisk og byhistorisk verdi. I tillegg er det ikke lov å rive uten å ha en godkjent plan for hva tomten skal brukes til.

Som et minstemål måtte fasaden bevares, mente velforeningen. Byggesak var enig og avslo søknad om riving.

I etterkant er avslaget opphevet, men under meget strenge vilkår. BIR Nett gis tillatelse til å rive de delene av bygget som må fjernes for å rense tomten for miljøgifter, men bygget skal deretter gjenoppbygges og rehabiliteres til opprinnelig stand. Rivningsarbeidene kan dessuten ikke starte før det foreligger godkjente planer for gjenoppbygging.

Her skal vernemyndighetene spille en aktiv rolle. I tillegg må det foreligge en klar avtale om tidsfrister for gjenoppbygging og rehabilitering.

21

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 22

Ombyggingen av Nygårdsparken En svært viktig sak for Nygårdshøyden velforening i 2016 har vært planene for gjenåpning av øvre del av Nygårdsparken.

Av Morten Strønstad, Nygårdshøyden velforening

Etter at parken ble stengt i 2014 har tidspunktet for gjenåpning stadig blitt utsatt.

Planene er revurdert flere ganger, men det siste halvåret har endelig arbeidene kommet i gang. Langedammen er tømt for vann, trær er fjernet og arbeidet med oppføringen av bygget ved knutepunktet har kommet videre. Dette er positivt. Intensjonene fremstår som gode i forhold til å få en park som kan tas i bruk av både beboere i området og byen for øvrig.

Kafé fremfor kiosk Dessverre gir endringene i planene også grunnlag for bekymring. Spesielt gjelder dette kommunens plan om å bygge en mindre kiosk fremfor en kafé.

Planen om etablering av et bygg med matservering er isolert sett god. Vi var svært positive til de opprinnelige kaféplanene. Da ble det vist til «Michelsen» på Festplassen som et eksempel på den typen bygg/bruk kommunen ønsket å etablere.

Etter invitasjon mottok kommunen i 2014 et fellesinnspill fra velforeningene, Nygårdsparkens venner, Djerv, FAU og engasjerte beboere. Det ble da fremsatt tydelige ønsker om et bygg med daglig kafédrift, slik kommunen opprinnelig la opp til. Dessverre endret kommunen ensidig dette. Planen er nå at det skal bygges en mindre kiosk som drives på dugnadsbasis av for eksempel velforeninger eller idrettslag. Åpningstidene blir da svært begrensede, typisk i helgene.

Vi er som mange andre, svært bekymret for at et slikt tilbud ikke er et godt nok til å få folk til å benytte parken daglig. Vi tror heller ikke dugnadsdrift kan gjennomføres over lengre tid. En stengt kiosk med deler av utearealet under tak kan videre fungere

22

Arkitektfirmaet TAGs landskapsplan for øvre del av parken.

ILL: TAG/BERGEN KOMMUNE

som et samlingssted for uønskede miljøer.

En lukket kiosk vil også innebære en større risiko for hærverk/innbrudd. Vi mener derfor at det må tilrettelegges for en kafé eller et spisested som drives av profesjonelle. Velforeningen har tatt til orde for dette både i media og i møter med kommunen og saken har engasjert mange via BT, BA og NRK Hordaland.

Om man ønsker en park som benyttes både på dagtid og kveldstid må det tilrettelegges for tilbud folk ønsker. Det er viktig å ta hensyn til hva beboerne etterspør. Nygårdshøyden vel og andre aktører er i løpende dialogmøter med kommunen om hvordan det best kan legges til rette for at parken skal få et bredt tilbud til alle. Dialogen er positiv og vil fortsette.

Etterlengtet tilbud Velforeningen mener at det må legges til rette for et spisested som også har åpent i ukedagene. Ideelt sett bør dette være et tilbud der bergensere både kan spise lunsj eller middag og møtes på kveldstid. For bomiljøene rundt parken er det ønske om et lokalt samlingssted, slik som for eksempel Nobel Bopel har blitt et samlingssted på Møhlenpris. Dette vil etter vårt syn medføre betydelig større bruk av parken, både på dag- og kveldstid - i tråd med intensjonen bak ombyggingen. Både kaféen til Godt Brød i Botanisk hage og Nobel Bopel viser at behovet for et sosialt samlings- og serveringssted er til stede.

Parkkoordinator og aktiviteter Vi mener videre at det bør ansettes en kommunalt lønnet koordinator som planlegger aktiviteter i parken. Det må lages et årshjul som viser arrangementer i parken.

Dette bør være tilgjengelig via internett.

Eksempler på aktiviteter: • Ulike former for organisert trening/gym • Konserter • Samlingsplass for barnehager og skoleklasser • Pensjonistarrangementer • Festivaler • Parkdager • Kulturarrangementer

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 23

Samlingsstedet i øvre del av parken, slik planene legger opp til. Merk buekorpsstatuen mitdt i bildet.

• Trening: Gategym og SiB kan for eksempel gi innspill til hvordan det kan arrangeres trening i parken (utegym, yoga, basisball etc). Hulen og andre aktører i musikkmiljøet bør inviteres til å være med å lage en konsertplan. Det er også andre aktører man kan utfordre til å bruke parken til arrangementer/informasjon, for eksempel Vil Vite, Teknisk museum osv.

Vi er også positive til at det er planlagt å etablere en lekeplass og nye turstier. Utover de tiltak som er planlagt, mener vi at det må suppleres med ytterligere tilbud for at parken skal bli mer attraktiv for flere.

• Trampoliner: For mange byboere er det vanskelig eller umulig å sette opp en trampoline. Å hoppe på trampoline er noe barn flest både får til og ikke bli lei av.

Illustrasjonene fra forprosjektet antyder imidlertid at de planlagte trampolinene er

ILL: TAG/BERGEN KOMMUNE

svært små og kun egnet for de minste. barna. Dette synes Nygårdshøyden velforening er lite gjennomtenkt. Det er helt avgjørende for hyppig bruk at trampolinene også kan brukes av større barn. Et tilbud som utelukkende er interessant for >>

Nygårdshøyden velforening er skeptisk både til kaféens utforming og ønsket om at kaféen skal drives på ILL: TAG/BERGEN KOMMUNE dugnad. Foreningen ønsker at en profesjonell aktør står for driften.

• Ballbinge: Barn i området mangler ballbinge. Fotballbanene på Møhlenpris er flotte, men her er det ofte ikke mulig å komme til fordi det drives organisert idrett. For de mindre barna kan turen ned til Møhlenpris bli lang. En ballbinge i parken gir også disse muligheter for å spille. Undersøkelser fra Norges Fotballforbund viser at ballbinger brukes daglig, noe som også er hovedhensikten med etablering av nye aktiviteter.

23

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 24

De fremlagte skissene viser at området rundt dammen skal gjennom en meget omfattende revovering.

barnehagebarn betyr at lekeområdet ikke vil bli brukt etter klokken 1800.

• Treningsapparater: Vi har foreslått at det settes opp treningsapparater for barn og voksne, slik det for eksempel er gjort ved restauranten på Ulriken. Treningsapparater vil medføre økt bruk av parken. Man kan kombinere en løpetur med styrketrening og uttøying.

• Trim/joggeløyper bør også til rette slik at man kan løpe/gå runder i Parken, noe som vil stimulere til merbruk.

Oppsummering Ballbinge og trampoliner er miljøskapende, og foreldre og naboer kan treffes og blir kjent med hverandre mens barna hopper eller spiller fotball. For barna som bor nær parken (det begynner å bli en del) vil tilbudene bidra til at utnyttelsen av parken blir større, spesielt på ukedagene.

Dette vil være av stor verdi for barna i området, som har et meget tynt tilbud i dag.

En ballbinge bør plasseres på høyre side ved hovedinngangen til parken fra Parkveien. I dette området bør det også være plass til en eller to større trampoliner.

LL: TAG/BERGEN KOMMUNE

Plasseringen av treningsapparatene bør være på og rundt Flagghaugen, dette som et meget tydelig signal om at man ønsker en annen bruk av parken etter gjenåpningen.

Det må også på plass en plan for belysning. Det er spesielt viktig at områdene rundt kiosken, Flagghaugen og veien ned mot Hulen er godt opplyst.

Sist, men ikke minsk må det utarbeides en plan for vakthold før parken åpner.

Dette er nødvendig for å forebygge at et rusmiljø på nytt etablerer seg. Her må det startes en dialog med politiet.

Overkommelige kostnader Nygårdshøyden vel mener at merbruken av parken som de over nevnte tiltak og aktiviteter vil medføre er i alles interesse.

Kommunen må derfor vurdere å utvide planene for parken med disse aktivitetene nå. Dette må gjøres ved at det bevilges mer penger umiddelbart. Om man ikke klarer å legge til rette for et godt nok tilbud den dagen parken gjenåpner er det stor risiko for at ombyggingsprosjektet blir mislykket fordi narkomiljøet igjen kan innta parken.

De samfunnsmessige kostnadene med reetablering av slike miljøer blir langt større enn investeringen kommunen bør ta for å sikre at forholdene er best mulige.

Kostnadene, inkludert vedlikeholdskostnadene, er moderate. Inngrepene i

24

Arbeidene er i gang, men planene kan ennå modfisereres, mener velforeningen.

parken er også begrensede. Alt taler for at dette bør prioriteres. Vi som bor rundt parken er svært opptatt av at ombyggingen legger til rette for at vi får en levende park som brukes av alle, hele dagen, hver dag,

hele året, slik den flotte parken fortjener!

Dette forutsetter at tilbudet blir godt nok.

Planen som foreligger nå gir ikke bare grunn til optimisme, men det er ennå tid til å utvikle prosjektet i riktig retning.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 25

VI ER HER. SPV SPV

spv.no / 05555

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 26

Flittig snekring i hus frå 1690:

På leit etter Huset er lite og raudt. Adressa er Bratlandsmauet 5. Vår ikkje lenger heilt nye nabo, Sigurd, er huset sin redningsmann.

Av Eva Røyrane

26

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 27

r huset si historie Etter at han kjøpte eigedommen i den tette husklynga heilt ytst og nedst på Sydnes-pynten i august 2015, har Sigurd Aae Klausen teke affære. Fasaden mot sør var i ferd med å siga inn i nabohuset.

Her har han røska ut rote, jekka opp huset, bygd opp ny yttervegg og restauDen vakre, gamle koksomnen er grådig på veden, men held varmen godt saman med varmepumpa.

rert boden som inneheld restane av ein av byens gamle utedassar. På vestveggen er all kledning skifta, det alt anna enn dekorative røyret frå varmepumpa er plassert bak kledningen og pumpa på nordveggen skal kamuflerast.

Hus frå 1690 Inne i huset, som er 4,3 meter breitt og ca seks meter langt, er Sigurd i gang med å henta fram gamle tømmervegger. Salspapira frå 2015 opplyste at huset er frå 1690.

Det eldste papiret om Bratlandssmauet 5 i Byarkivet er ein branntakst datert 1747.

Etter kvart som den nye eigaren jobbar seg gjennom huset, dukkar det opp ting som gjer han forviten på historia til huset. Han ser at tømmeret i første etasje er øksa og dermed eldre enn tømmeret høgare oppe, som er saga.

Brann ein gong i tida?

Oppe på loftet har Sigurd flytta litt på ein vegg og fått plass til ein liten kontorpult.

Her oppe i høgaste gavlen er det spor etter ei dør ut. Det får Sigurd til å lura på om huset kanskje har hatt funksjon som ei sjøbu. Ein brend stokk oppunder taket kan tyda på at det ein gong har vore ein brann her, meiner han.

Pass hovdudet! Trappene i mange bergenske småhus er ikkje bygde heilt etter moderne standard.

Ei utdanning i bygningsteknikk kjem til nytte i arbeidet med å restaurera huset i Bratlandssmauet, men til vanleg jobbar Sigurd Aae Klausen blant anna med film,

Biletet fortel ikke heile sanninga, kjøkenet er knøttlite. Sigurd er i ferd med å hente fram det gamle laftetømmeret i veggene. Der er det óg spor av gamle rominndelingar og kanskje sovealkovar.

Tremodellen av polarskuta «Fram» bygde Sigurd sjølv til ei teaterframsyning han var med på.

og han utdannar seg for tida til sjukehusklovn. Han vil og gjerne bli kontakta om nokon har kunnskap om historia til dette trehuset han no har skaffa seg i Bergen.

Gateskiltet i trappa opp til kontoret på loftet vart redda frå ei rivetomt.

27

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 28

Fra mentalsykehus til «dollhus»

«Mentalen» på Engen I 1833 trådte Bergens Mentale Sygehus – populært kalt «Mentalen» – i virksomhet. Som navnet tydelig angir var den ment å være, og ble også i Bergen ansett for å være, en faktisk behandlende institusjon for dem som var syke på sinnet. av Morten Hammerborg

Likevel er «Mentalen» i historieskrivningen om norsk psykiatri nærmest oversett. Eller, rettere sagt, den er blitt plassert i kategorien «dollhus» eller «dårehus», det vil si en førmedisinsk oppbevaringsanstalt og dermed asylets motsats. Denne kategoriforskyvningen skjedde allerede i slutten av 1840-årene og er siden blitt lagt til grunn for historien om norsk psykiatri. Hvorfor og hvordan ble Mentalen degradert slik?

I mars 1845 satte Morgenbladet på trykk en ramsalt beskrivelse av landets anstalter for sinnssyke.1 Forfatteren var Herman Wedel Major (1814 - 54), en ung lege som nylig var kommet tilbake fra sin store studiereise gjennom Europa. Der hadde han studert samtidens ledende institusjoner innen den fremvoksende psykiatrien. Ikke én institu-

sjon i noen norsk by fortjente å bli nevnt i samme åndedrett som de helbredelsesanstalter han hadde besøkt.

Lidelsen de ulykkelige gjennomgikk i dollhusene, disse Smusshuller, som han kalte dem, var en skam for Norge som nasjon1. Dollhusene var rene oppbevaringsanstalter som ikke kunne bringe en eneste av de ulykkelige tilbake til forstanden. Det landet trengte var et Sindssyge-Asyl, et sted der de syke kunne bli helbredet – og slike fantes kun i utlandet, hevdet han. I Bergen vakte dette reaksjoner, men ikke unnskyldende, heller arrogante og nedlatende. Bergens Stiftstidende formulerte det slik: For nogen Tid siden læste man fra Cand.

Med. Major, som paa offentlig Bekostning har reist i Udlandet for at gjøre sig bekjendt

med de imod Sindssygdomme der trufne Foranstaltninger, en Opsats i Mgbl. Angaaende samme Gjenstand i vort Fædreland. Vi bleve da opmærksomme paa, at han neppe kan have kjendt det herværende Mentalsygehuus, og da vi antoge, at dette, om end staaende tilbage for kostbarere Indretninger af Lignende Art i andre Lande, dog efter vore indskrænkede Resourcer opfylder alle billige Fordringer, og fortjener at kjendes som saadant.2 Fra smykke til skamplett Den unge cand.med. Major talte åpenbart mot bedre vitende, hevdet avisen. Han kunne ikke ha hevdet at landet sto uten helbredelsesanstalter for psykisk syke om han hadde kjent til hva Bergen rådet over. På ti år hadde man ved Mentalen behandlet nær 400 mennesker, og nesten 250 av disse var

«Mentalen» lå på en eng mellom Teatergaten og Baneveien. Engen var innkjøpt til spaserområde for pasientene ved sykehuset i 1815. Huset hadde beregnet plass til 27 pasienter og betjeningen skulle bo på stedet, i egne rom på loftet. Sykehuset hadde arbeidsrom, spisesal og bad i første etasje, og hager og luftegård FOTO: BERGEN BYARKIV utenfor. 12 nye pasienter fikk plass etter en utvidelse i 1843.

28

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:25 Side 29

PIONÉREN: Frederik Holst.

VARSLEREN: Herman Wedel Major.

utskrevet som helbredet. Med dårlig skjult stolthet belærte avisen ekspertisen i hovedstaden om at det fantes et unntak i det miserable bildet som Major og Morgenbladet hadde tegnet.

Budskapet var klart: Se til Bergen! Året etter gjorde Major nettopp det, han reiste rundt til landets mentalinstitusjoner og så selv. Og selv om hans dom over Mentalen var mildere enn dem han felte over andre byers institusjoner, kom pipen til å få en annen lyd i Bergen etter besøket. På få år gikk Mentalen i de bergenske myndighetenes øyne fra å være et smykke for byen til å bli en skamplett.

Opprinnelsen Bergens opprinnelige galehus, eller daarehus, for å bruke aktørenes eget begrep, var bygd i 1762. Da var det blitt hyllet som et voldsomt fremskritt i Menneske-Kierligheden og humanismens navn.3 Om lag seksti år senere, i 1824, fikk det imidlertid følgende nedslående attest: Husets nuværende Indretning synes snarere at kunne berøve de Ulykkelige, som indsættes her, den Smule Forstand, de endnu maatte have tilbage, end at gjengive dem den tabte.4 Så langt var alt i Bergen til forveksling likt utviklingen i rikets to andre viktige byer, Trondheim og Christiania. Også her var det bygd nye dårehus i annen halvdel av 1700-tallet, og de fikk lignende attester for sin slette tilstand de par første tiårene på 1800-tallet.5 Den eneste forskjellen var at dårehuset i Bergen var knyttet direkte til sykehuset – det lå i bakhagen – mens man i Trondheim og Christiania hadde lagt dårehusene fysisk og administrativt til byens alminnelige hospitaler, det vil si kombinerte fattig- og gamlehjem.6 Det lå ingen forskjell i den prinsipielle tenkningen rundt eller tilnærmingen til galskap bak denne forskjellen – det var ikke slik at man i Bergen hadde et mer medisinsk blikk på slike tilstander. Løsningen var i 1760-årene utelukkende begrunnet i praktiske forhold, men tilknytningen til sykehuset kom til å få stor betydning i 1820årene. I tillegg var det et tilfeldig sammen-

NYBYGGEREN: Christen Heiberg.

treff som kom til å bringe de psykiatriske institusjonene i Bergen i utakt med landet for øvrig.

Utenlandsreise og dødsfall I juni 1823 dro to pur unge leger fra Bergen på en 14 måneder lang dannelsesreise nedover kontinentet. Det var Christen Heiberg (1799 - 1872) og Christian Wisbech (1801 69), og de var henholdsvis 25 år og 23 år da de kom tilbake til hjembyen året etter.7 Kort etter dette døde overlege ved Bergen sykehus, Laurents Hallager (1777 - 1825). Heiberg ble øyeblikkelig innsatt som ny overlege for både syke- og dårehuset.

Hallager hadde få måneder før sin død levert et forslag til en ny anstalt for mentalt syke. I kraft av sin nye stilling fikk 25-åringen Heiberg planene til gjennomsyn.

Han var dypt uenig i hvordan den avdøde overlegen hadde planlagt å bygge. Hallagers plan var i overensstemmelse med hvordan man så langt hadde reist dåre-/dollhus i Norge. Bygget var utformet utelukkende i den hensikt å oppbevare de syke. Vinduene var små og plassert høyt på veggen, og rommene var innredet som fengselsceller for å holde de syke i fullstendig sikkerhet for seg selv, interiøret og samfunnet.

Heiberg forkastet Hallagers plan i sin helhet. I løpet av 12 dager i februar 1825 laget han en ny skisse for den planlagte anstalten.

Den hvilte på et radikalt nytt prinsipp. For Heiberg var det nemlig et ufravikelig krav om at: man ei alene har til Hensigt i [det nye Daarehuus] at indspærre de Sindssvage og afsondre dem fra det øvrige Borgersamfund for dermed at hindre dem fra at øve Vold eller paa anden Maade [forøve] Skade, men at man ogsaa vil gjøre sig Umage for at bidrage alt Mueligt til at lindre, forbedre og fremfor Alt helbrede deres Tilstand, [derfor] forekommer Planen mig i det hele alt for indskrænket.8 Hensikten med å bygge nytt for de gale, måtte være å helbrede dem. Dette er jo selve kjennetegnet for det som regnes som vannskillet i sinnssykebehandlingens historie.

Idet man begynte å forsøke å helbrede de mentalt syke, begynner også historien om

OVERLEGEN: Christian Wisbech.

psykiatrien og asylet. Heiberg erklærte altså at Bergen skulle reise et bygg som i seg selv skulle bringe de gale tilbake til forstanden, altså det som i praksis ettertiden ville benevne som et asyl – et helbredende bygg.

Den såkalte asylbevegelsen hadde innen 1820-årene ført til opprettelsen av en rekke ulike institusjoner der man tok sikte på helbredelse av galskap, og Heiberg og Wisbech hadde besøkt flere av disse i Tyskland og Böhmen og også Sct. Hans Hospital ved Roskilde i Danmark. Den innføring Heiberg hadde fått i det han omtalte som den psychiske lægevidenskab, hadde overbevist ham om at selve de materielle omgivelsene kunne legge grunnlaget for at de Sindssvages opprørte sinn kunne falle til ro. Bygningen utgjorde i seg selv et terapeutisk regime og et kurativt instrument.9 Punkt for punkt gikk Heiberg gjennom Hallagers plan, kritiserte og foreslo nye løsninger som han mente var i tråd med formålet om helbredelse og den psychiske lægevidenskab. Bygget måtte, så langt det var mulig, ligne et vanlig borgerlig hjem, ikke et fengsel. Nok plass og luft, nok lys, nok varme og renslighet ville gi den sykes sinn mulighet for helbredelse. Heiberg tegnet inn langt større rom enn Hallager, han gjorde omhyggelig rede for et nytt sentralvarmeanlegg med tilhørende utluftningssystem og han beskrev i detalj hvordan toalettene burde innrettes. Særlig brukte han mye plass på utsikt og vinduer. Heller enn glugger høyt på veggen skulle Mentalen ha store vinduer, for å opmuntre Sindet, som Heiberg formulerte det.8 Konkrete terapeutiske tiltak var det lite av. Som sagt, det var selve bygningen som skulle helbrede. Først da det ble stilt spørsmål ved plasseringen av det nye mentalsykehuset, fant Heiberg det nødvendig å beskrive hva som burde være pasientenes gjøremål i institusjonen. Engen bak sykehuset hvor Mentalen skulle ligge, var nemlig svært fuktig. Dette var ingen ulempe, heller en fordel, forklarte Heiberg byens myndigheter. De gale kunne drenere marken. Kroppsarbeid i friluft var utmerket terapi. I det hele tatt skulle en disiplinert

29

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:26 Side 30

Kart over strøket fra 1885.

hverdag i institusjonen bidra til å gi pasientene forstanden tilbake. Måltider til faste tider, meningsfullt kroppsarbeid, regissert sosialt samvær – alt dette var terapi.

Bergen går sin egen vei Heiberg og Wisbech var ikke alene om å ha besøkt de nye helbredelsesanstaltene på kontinentet. Noen år før hadde stadsfysikus i Christiania, snart professor, Frederik Holst (1799 - 1871) undersøkt hvordan Sindssygevæsenet var ordnet i utlandet. Etter hjemkomsten lyktes det ham i 1825 å få regjeringen til å oppnevne en kommisjon som skulle undersøke de sinnssvakes kår i hele landet.

Holst og Heiberg delte i hovedtrekk det nye synet på hva galskap var og mente at mange av de gale kunne helbredes i nye institusjoner. De var begge besjelet av den samme optimismen for hva en medisinerledet innsats kunne utrette, de hadde sett de samme nyvinninger på sine utenlandsreiser. Deres posisjon var imidlertid forskjellig: Heiberg som faglig ansvarlig for et lokalt prosjekt i det som ennå var landets største by, Bergen, Holst som medlem av en regjeringsoppnevnt kommisjon som tok sikte på å bygge opp et nytt nasjonalt nett av helbredelsesanstalter.

Frederik Holsts kanoniserte rolle i norsk psykiatrihistorie er som Majors forløper – som han som beredet grunnen for det store verk som Major siden skulle fullføre.10 – 12 I nyere litteratur er det påpekt store forskjeller i deres reformprosjekter, men i vår sammenheng er ikke dette det viktigste.13 Holst-kommisjonens rapport og stort anlagte plan om å bygge fire helbredelsesanstalter i statlig regi forelå i 1827, men saken ble aldri behandlet i Stortinget. Kommisjonens arbeid ga ingen umiddelbare resultater, ikke et eneste bygg ble reist.

Utviklingen i Bergen står i sterk kontrast til kollapsen i det nasjonalt anlagte pro-

30

sjektet til Holst. På årets nest siste dag i 1826, uten engang å vente på Stortingets behandling av Holsts plan, vedtok sykehuskomiteen i Bergen enstemmig at det skulle reises en ny helbredelsesanstalt.6 Hvordan kunne sykehuset i Bergen ta seg råd til å bygge en ny institusjon for behandling og helbredelse av de gale når Holst og den regjeringsoppnevnte kommisjonen ikke engang lyktes i å få forslaget realitetsbehandlet i Stortinget? Hvordan kunne provinsbyen ta på seg et slikt prosjekt når staten ikke så seg i stand til å bygge selv en eneste slik anstalt? Svaret er like enkelt som overraskende: I Bergen var det penger til overs på sykehusets budsjetter. Årsaken til den relative rikdommen ved sykehuset i Bergen lå i en særbergensk ordning. Sykehuset var skilt ut som egen stiftelse. Til å finansiere driften hadde den fått en stor andel i de såkalte Mudderpengene. Alle skip som anløp Bergen, måtte betale avgift til byens oppmudringsvesen.

Dette var svært innbringende – i 1825 hadde sykehuset nær 10 000 spesidaler til gode i bykassen. Sykehuset kunne derfor fullfinansiere byggingen av en ny anstalt for byens mentalt syke. Dette falt på sykehuset, fordi man i 1762 hadde lagt galehuset administrativt til nettopp sykehuset.

Lenge var som nevnt planen å bygge et nytt, men ikke kvalitativt annerledes dårehus – og uten Hallagers tidlige død ville nok det blitt resultatet. Men med innsettelsen av den nylig hjemkomne Heiberg og med hans nylig importerte kunnskap om og entusiasme for den psychiske lægevidenskab og asylbevegelsen i Europa ble prosjektet endret grunnleggende. Alt dette bidro til at det i Bergen 1. august 1833 kunne åpnes en erklært psykisk helbredelsesanstalt, kalt Bergens Mentale Sygehus.

Dette passer overhodet ikke inn i den etablerte fortellingen om utviklingen av norsk psykiatri og asylenes fremvekst. Det

FOTO: BERGENSKART.NO

er jo først med Major, sinnssykeloven og Gaustad at den europeiske asylbevegelsen fikk et faktisk, konkret uttrykk i Norge – det har historikere, psykiatere og andre fortalt oss mange ganger.5, 10 – 12 Mentalen utgjør i en slik fortelling en uforståelighet.

Den ble planlagt og bygd med den uttalte målsetting om å være et helbredende bygg, altså den mest sentrale ambisjonen til den fremvoksende psykiatrien – selve kjennetegnet på at man hadde beveget seg fra den mørke fortid til fremtidens lys. I så måte kunne man i en viss forstand og prinsipielt ha utnevnt Mentalen, ikke Gaustad, til Norges første egentlige psykiatriske asyl.

Men Mentalen har verken i ettertid av historikere, eller av nær samtidige reformatorer i Christiania, så som Major, blitt sett som et asyl. Ei heller kom bergenserne til å holde fast på sin overbevisning da den først ble utfordret.

Majors dom over Mentalen Da Major besøkte Bergen i 1846, 13 år etter åpningen av Mentalen og året etter Bergens stiftstidendes arrogante avisartikkel, fikk han ved selvsyn se hva Heiberg hadde initiert. Heiberg selv hadde for lengst flyttet fra Bergen. Allerede i 1826 hadde han forlatt hjembyen til fordel for en karriere i hovedstaden som førte ham til professorstolen i kirurgi ved universitetet.

Etter Majors syn sto Mentalen frem som landets i særklasse beste institusjon for behandling av sinnssvake. De store, lyse og luftige rom utgjorde en kontrast til Landets øvrige anstalter, som hadde tatt Middelalderens motbydelige og usunde Dolhuse til mønster.14 Men alt var ikke vel.

Det var særlig to kritikkverdige forhold ved Mentalen, ifølge Major. For det første var det en vederstyggelighet at den lå inne i en by, og ikke på landet. I tillegg måtte et ekte asyl være en egen administrativ enhet under ledelse av en egen spesialisert overlege, først da kunne de syke få den oppmerksomhet som krevdes for å helbrede dem. Majors konklusjon var derfor at Bergen hadde landets beste dollhus – en førvitenskapelig oppbevaringsanstalt – ikke et asyl. Mentalen ble slik plassert på den andre siden av det kvalitative skillet som asylet representerte.

Majors kritikk førte igjen til reaksjoner i Bergen, men den suverene og belærende tonen fra 1845 var borte. Nå måtte Mentalen sammenlignes med de ideelle fordringer Major la til grunn for den kommende sinnssykeloven og det påtenkte mønsteranlegget på Gaustad, og da var den ikke

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:26 Side 31

mye å skryte av. Heller enn å ignorere departementet og ekspertisen i hovedstaden, slik byens myndigheter hadde gjort da de vedtok å bygge Mentalen i 1826, innordnet man seg. Etter Majors besøk var det aldri noen i Bergen som hevdet at Mentalen var en helbredelsesanstalt andre burde ta lærdom av, i stedet ble institusjonen utsatt for hard kritikk.

Et nytt bergensk syn på Mentalen Det kritiske blikket bergenserne nå anla på Mentalen, gir interessante opplysninger om aktiviteten der.6 Det kom frem at overlege Wisbech knapt hadde befattet seg med klientellet, all hans tid hadde gått med til å drive det somatiske sykehuset, erklærte han til sitt forsvar. Rådmann Bonnevie, som satt i sykehuskomiteen, fortalte at han aldri hadde møtt en eneste lege på sine mange inspeksjoner.

Institusjonens reglement, som var en direkte avskrift fra den berømte BerlinerChariteen, var i seg selv utmerket, men det ble på ingen måte etterlevd. Ifølge dette skulle pasientene ha et utstrakt og organisert sosialt samvær. Det skulle musiseres og spilles spill, men da Bonnevie hadde krevd at kjeglespillet ble funnet frem, var det tydelig at pasientene var uøvet i spillet.

Videre hadde han funnet en mengde tregeværer nedstøvet på loftet. Den opprinnelige planen om at pasientene skulle øves i marsjering og drill, og dermed i disiplin, var forlatt. Den samme tilfeldigheten og lemfeldigheten preget pasientenes arbeid. Det var lystbetont heller enn organisert og disiplinert, ergo var det i terapeutisk sammenheng verdiløst.

Alle disse kritikkverdige forholdene ble brettet ut i byens aviser. Bergenserne forlot raskt posisjonen at Mentalen var landets første helbredende galeanstalt, altså et faktisk asyl etter psykiatriens definisjon, og overtok Majors syn, der institusjonen i praksis ble degradert til det beste av landets dåre- eller dollhus. Bergenserne definerte ikke lenger sin institusjon suverent, de måtte forholde seg til en høyere standard gitt dem fra hovedstaden.

Og dette gjaldt slett ikke bare på psykiatriens eller helsefeltets område. Byggingen

av den nye hovedstaden hadde på et par tiår gjort Christiania til en mer folkerik by enn Bergen. Ved midten av århundret ble Bergen omtalt som stillstandsbyen av avisene i hovedstaden, som en by preget av forstokket konservatisme og med få tegn på en dynamisk utvikling.6 Mentalen var ikke lenger et smykke som viste for omverdenen byens evne til fremskritt, vitenskap og humanitet, heller ble den enda et trist vitnesbyrd på hvordan Bergen på alle felter var i ferd med å bli overgått av Christiania.

Byens myndigheter visste at for å kunne måle seg mot hovedstadens kommende mønsterinstitusjon på Gaustad, måtte det bygges et nytt asyl på landet. Uten statlige penger var dette illusorisk. I stedet prøvde de å oppfylle sinnssykelovens fordringer.

Mentalen fikk egen overlege og ble skilt ut som en egen administrativ enhet, slik at den etter loven skulle kunne bli autorisert som asyl. I tillegg ble det gjort små, symbolladede endringer som oppføring av et plankegjerde mellom sykehuset og Mentalen og egen inngang til institusjonen. Mentalen ble da også, som de øvrige dollhus, godkjent som asyl (sinnssykeinnretning) i 1850⁄51.13 Statusen var ren formalisme, det sikret at virksomheten kunne fortsette under den nye loven. Det er Majors dom over Mentalen som et «dollhus» som er blitt stående.

Bergensk utakt Beslutningen i 1826 om å trosse Holst og departementet kom til å få langvarige virkninger i Bergen. Byggingen av Mentalen førte byen effektivt i utakt med den nasjonale og statlig dirigerte utviklingen av psykiatrien i Norge.

Selv om Major ikke fikk gjennomslag for at staten skulle bygge asyler til erstatning for landets dollhus, ble det i praksis gjennom annen halvdel av 1800-tallet bygd ut et nett av statsasyler. Man skulle kanskje tro at landets nest største by sto først i rekken etter at Gaustad åpnet i 1855, men den gang ei. Takket være Mentalen var tilstanden langt mindre prekær i Bergen enn i de andre stiftsbyene Trondheim og Kristiansand. Det neste statsasylet, Rotvold, ble bygd i Trondheim i 1872, og ti år senere sto Eg asyl i Kristiansand ferdig.10

Litteratur 1.

2.

3.

4.

5. Ludvigsen K. Kunnskap og politikk i norsk sinnssykevesen Morgenbladet no. 77, 18.3.1845 1820 – 1920. Rapport nr. 63, Bergens Stiftstidende no.36, 1845 Institutt for administrasjon og Meyer H. Samlinger til den organisasjonsvitenskap. DoktorBerømmelige og Navnkundige avhandling. Bergen: Norske Handel Stad Bergens Universitetet i Bergen, 1998.

Beskrivelse. [1764].Bd. 1, bd. 2. 6. Hammerborg M. Spedalskhet, Bergen: Bergens historiske galeanstalter og laboratorieforening, 1904 – 05. medisin – endringsprosesser i Sagen L, Foss H. Bergens medisinen på 1800-tallet i beskrivelse. Bergen, 1824.

Bergen. Doktoravhandling.

7.

8.

5.

9.

Bergen: Universitetet i Bergen, 2009.

Bertelsen T. Regimentschirurgen: Wilhelm Johannes Schwindt 1766 – 1826 og hans lærlinger.

Bergen: Regius, 2003.

Byarkivet i Bergen, 2050/1A, Da Journalførte skriv for sykehuskomiteen 1830. Forslagene er datert henholdsvis 14. februar 1825 og 12. april 1826.

Skålevåg SA. Constructing

Hovedbudskap: Christen Heiberg fattet interesse for den nye asylbevegelsen etter en reise i Europa, og takket være sterke finanser kunne man i Bergen åpne en ikke-statlig helbredelsesanstalt for psykisk syke.

Fordi Mentalen åpnet så tidlig som i 1833 og ikke tilfredsstilte de senere krav om avsondret beliggenhet og egen administrasjon, ble institusjonen av Major betegnet som dollhus, ikke asyl.

Om forfatteren: Morten Hammerborg (f. 1972) er historiker og forsker I ved UNI Research Rokkansenteret. Hammerborg skriver nå Haukeland sykehus’ historie 1912-2012.

Historien om Mentalen bygger på deler av hans doktoravhandling fra 2009: «Spedalskhet, galeanstalter og laboratoriemedisin: endringsprosesser i medisinen på 1800-tallet i Bergen».

Artikkelen sto først på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 6-2016.

De bergenske myndigheter knegikk stadig staten om å få midler til bygging av et nytt asyl, men de fikk hver gang avslag.6 Bergen og omland kunne på ingen måte leve med en psykiatrisk institusjon med plass til bare 50 mennesker, og de mange privatasylene som dukket opp i byen fra midten av århundret, ble sett på som nødtiltak. Til slutt bestemte man seg for nok en gang å bygge i egen regi og for egne penger.

Til magistratens store protester – han var bekymret for byens økonomi – vedtok bystyret å bygge det som i 1891 sto ferdig som Neevengaarden, dagens Sandviken sykehus. Som eneste landsdel fikk aldri Vestlandet et statsfinansiert asyl, man endte opp med å bygge en tilsvarende institusjon for kommunale penger. Stadig vekk i den politiske prosessen ble det vist til byens rolle som pioner da den bygde Mentalen. Fortiden forpliktet, og da staten nektet, valgte kommunen å stå for byggingen selv. Bergens takt samsvarte aldri med statens, og byen danset derfor sin helt egen dans.

curative instruments: psychiatric architecture in Norway, 1820 – 1920. Hist Psychiatry 2002; 13: 51 – 68. [PubMed] [CrossRef] 10.Kringlen E. Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo: Damm, 2007.

11.Blomberg W. Galskapens hus: utskilling og internering i Norge 1550 – 1850. Oslo: Universitetsforlaget, 2002.

12.Thuen H. «Ad denne rent

mekaniske vej …»: da tanken om hospitalisering av de sinnssvake kom til Norge. Hist Tidsskr 1982; 61: 313 – 32. [PubMed] 13.Haave P. Ambisjon og handling: Sanderud sykehus og norsk psykiatri i et historisk perspektiv.

Oslo: Unipub, 2008.

14.Major HW. Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846. Christiania: Schibsted, 1846.

31

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:26 Side 32

Dragefjellets Damekor Nabolagets har eget damekor på Sydnes ble formelt etablert våren 2016, men aktiviteten går noen år lengre tilbake.

Av Marianne Rønning

Den første «kordannelsen» fant sted i 2013, da under Tove Dorthea Fossedals ledelse. Siden høsten 2015 har sangpedagog og dirigent Olav Inge Stige ledet koret, som i dag har 23 medlemmer

Etableringsstøtte 2016 mottok Dragefjellet Damekor etableringsstøtte fra Sparebanken Vests Allmennyttige fond, Bergen kommune og fra Sydnes og Nøstet Velforening og ble med dette formelt etablert som en organisasjon. Koret ble i tillegg medlem av Norsk Korforbund.

Kor for flere bydeler Dragefjellet Damekor er et nabolagskor der medlemmene primært bor på Nøstet, Nordnes, Sydnes og

32

Møhlenpris. Repertoaret er alt fra barbershop til klassiske stykker og jazz. Øvingene foregår hver mandag kl 19.30 – 21.30 i Sparebanken Vests nye flotte lokaler i Jonsvollskvartalet.

Stiller opp lokalt Dragefjellets Damekor synger gjerne på lokale tilstelninger, som under «Tenn Lys»-arrangementet 2. søndag i advent og på seniorfesten som inngår i Sydnes og Nøstet velforenings «superlørdag» i januar.

Tidligere i desember hadde koret også sin første «selvstendige» konsert.

Førstesopraner søkes Koret trenger fortsatt førstesopraner. Det er bare å ta kontakt med Eli Kyte, kyte.eli@gmail.com dersom du ønsker å være med i Dragefjellets Damekor.

Nederst fra venstre: Dirigent Olav Inge Stige, Marianne Walderhaug, Kristin Gry Lia, Janecke Berg, Grete Line Simonsen, Wiam Alaridi, Hanne Riese, Borghild Gramstad, Marianne Rønning, Karen Austegard. Bak HR: Sissel Eggen, Kjersti Mjør, Cathrine Krane Hansen, Gry Heggli, Evy Singstad, Eli Kyte, Liv Kari Hegrenes, Katrine Lund, Eva Røyrane, Nina Skurtveit og Tone Takvam.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:27 Side 33

Inn i en ny jul Igjen nærmer det seg jul. Og for mange betyr det høytid. Julehøytid.

Med tradisjoner, familie, musikk, mat, pynt og gaver. En tid med forventninger og gleder.

Men for en del handler julen mer om oppgaver enn om gaver. Det kan tårne seg opp med krav og gjøremål. Sånn at det blir stress.

For mange er julegavene noe stressende. Til og med adventstiden skal fylles med kalendergaver. Tør vi si nei? Det er ikke alltid lett å sette grenser. Å finne balansen mellom det som er hyggelig og det som blir for mye av det gode.

Hva av det vi har av tradisjoner er verd å holde i hevd? Og hvilke tradisjoner kan vi gjerne slutte med? Tør vi i det hele tatt å røre ved julen? For noen skal alt være slik det alltid har vært. Kanskje vi bare legger nye tradisjoner til? Eller finner moderne luksusvarianter av gamleskikker?

Hva sier våre tradisjoner om oss?

Og hvem er vi uten våre tradisjoner?

I kirken balanserer vi hele tiden mellom det gamle og det nye. Det vil si. Kjernen er den samme, evangeliet er det samme. Men mennesker og språk og samfunn forandres gradvis.

Og da må også formidlingen og språket justeres. For å kunne gi mening. Opp igjennom har Den norske kirke stadig fått ny salmebok.

Ny bibeloversettelse. Nytt Fadervår. Ny liturgi.

Og nye prester. Nye kirkebygg. Og noen medlemmer kommer og andre går. Forståelsen av Bibelens budskap og av hva det vil si å være troende forandrer seg også.

De som har levd lengst i bydelen vår har sett mye forandre seg, i byen og i kirken. Noe til det verre. Noe til det bedre, heldigvis. Samtidig som mye er i endring opplever mange likevel at noe er varig. Og sterkt. I julen blir også det tydeligere. Alt det vakre, det gode og det sanne. Det vi har av solide tradisjoner, i hjemmene, i samfunnet, i kirken.

Det kan bli mye styr, og staffasje og unødvendige ting. Men julen er også full av alt det beste i livet. Ta grep om din egen jul. Gi deg selv lov til å la noen tradisjoner være, og hegn om det som er godt. Skap nye tradisjoner som er bra for deg og dem du har rundt deg.

Med ønske om en fredfull, skjønn og god jul! Varme hilsner fra Anna Bæckström Hovda, prest i Johanneskirken.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 34

Billedglimt fra

2016

JUNI: Parkdagen er en av årets virkelig store festdager og programmet var tett søndag 5. juni.

JUNI: Hvert år blir sporet til den planlagte museumstrikken mellom Møhlenpris og Veiten noen meter lengre. Nå er det ikke mye igjen. I juni tok trikkeentusister initiativet til en original minnemarkering utenfor Florvåg. Dykkere la da ned krans på trikkevrakene som ble dumpet på fjorden etter at den siste trikkelinjen ble nedlagt i 1965.

FEBRUAR: Lokalpolitiker Sondre Båtstrand og nabo Johanna Vatne forskanset seg i et av de mange kjempetrærene som SiB ville felle i den nesten 250 år gamle villahagen i Jekteviken. Det hjalp ikke. Trærene ble hogget til fordel for boligblokker.

AUGUST: Suppefesten i Sydnesgaten er en årlig, høyt verdsatt tradisjon.

Kvelden avsluttes med filmfremvisning på husveggene.

d på MAI: 300 kilo etterlengtet bordtennisbor . gaten Nøste e Gaml i n plass ved vannpynte

APRIL: Etter primstaven er 14. april første sommerdag. Da «åpner» Sydnes Sjøbad formelt for sesongen. I år viste termometeret under seks grader ...

34

NOVEMBER: Roger Iversen i Nøsteboden har tatt initativ til fisketorg på Nøstekaien hver fredag. Her selges det levende krabbe og fersk fisk til gode priser.

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 35

APRIL: Nabolaget kan etterhvert ta hele Nygårdsparken tilbake.

Her et glimt fra en parkvandring i april.

MAI: Trikken 106 er navnet på den nye nabolagskafeen med uteservering som åpnet i krysset Nøstegaten/Komediebakken 1. mai.

AUGUST: Fremmøtet var imponerende under Dragefjellet Minifestival i august. Med gatefest, DJ, spilleboder, matboder og ikke minst utendørsscene der lokale band og artister opptrådte, ble festivalen en kjempesuksess. Dette er nok et av årets beste sommerminner for mange. Og høy musikk for små barneører kontrolleres lett med et sett hørselvern!

NOVEMBER: En liten, men viktig seier. Den hullete asfalten i Heggesmauet mellom Baneveien og Nøstegaten forsvinner og smauet gjenopprustes etter korrekt, bergensk byggeskikk.

DESEMBER: Julestemingen kommer snikende, med juletreff på Nygårdshøyden (t.v.), julemarked på Klosteret (over) og klargjøring av girlandere før det årlige «Tenn Lys»arrangementet på Nøstet og Sydnes (til høyre).

35

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 36

• Telenett • Hjemmenettverk • Servicearbeider • Internkontroll for bolig • Internkontroll for næringsbygg • Fastelektrikeravtale

Høva Elektro AS Haukedalen 1 5121 Ulset Telefon (07.30 - 15.30): 55 55 80 03 Døgnvakt: 950 300 50 e-post: post@hova.no www.hova.no

• Feilsøkning og utbedring av varmekabler • Oppgradering av sikringsskap • Nybygg og renovering • Thermofotografering av elektriske anlegg

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 37

Årsmelding 2016:

Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening Nøstet Verftet og Klosteret Velforening (NVK Vel), dekker området nedenfor Klosteret fra Vestre Muralmenning til Georgernes Verft.

Styret Det ble holdt årsmøte for NVK Vel 14. mars 2016, hvor styre ble valgt med få endringer fra forrige år: • • • • • • • •

Gisle Andersen, gjenvalg - Leder Anne Helene Søyseth, gjenvalg David Lovret, gjenvalg Odd Skudal, gjenvalg Øystein Bruvik, gjenvalg Cathrine Gravdal, gjenvalg Truls Larsen, gjenvalg - vara Maria Udd, ny - vara

På årsmøtet ble Odd Skudal også hedret med blomster og plakett som takk for lang og utrolig flott tjeneste for velforeningen og nabolaget. Odd trådte ut av styret i løpet av 2015 etter mange års engasjement.

Det er holdt styremøter månedlig gjennom 2016, med unntak av sommermånedene. Styremedlemmer har også representert velforeningen i en rekke møter i BergenByLiv, en paraplyorganisasjon for velforeningene i byen og andre som er engasjert i livet i Bergen Sentrum.

Vi oppmuntrer alle engasjerte Nordnesbeboere til å delta i åpne møter og arrangementer i regi av BergenByLiv som gjør en viktig jobb for fellesinteressene til alle oss som bor i Bergen sentrum.

Hovedfokus Arbeidet til velforeningens styre har også gjennom 2016 vært planprosessene for de to tomtene Dikkedokken Nord/Kjødetomten og Dikkeokken Syd/Berstadtomten. Vi startet året med et stort nabolagsmøte den 29. februar på Sardinen, USF, hvor tema var utbyggingsplanene for de to nevnte tomtene. Det var virkelig god oppslutning om møtet, og et

Trivelig julemarked på Klosterplassen 3. desember.

flott engasjement fra mange beboere og andre engasjerte i prosessene. I tillegg til gjennomgang av status i prosessene ved styreleder Gisle Andersen, holdt også Ivar Vogt ved kulturhuset USF innlegg om USF sine ønsker for nabotomtene sine. I høringsrunden til Dikkedokken Nord kom det inn rundt 100 merknader, noe som viser at dette er prosesser som virkelig engasjerer bredt og stort.

Innspill og reaksjoner fra møtet har styret også tatt med i det videre arbeidet med planprosessene. I tillegg til en grundig merknad i forbindelse med høringsrunden for Dikkedokken Nord, har representanter for styret blant annet møtt de fleste partifraksjonene i bystyret for å belyse prosessene fra beboernes ståsted.

Styret følger altså begge den nevnte planprosessene tett, og etterstreber å spre nyttig informasjon på en effektiv måte til riktig tid til alle interesserte beboere.

Hovedkanal for informasjon er NVK Vel sin egen nettside, nvk-vel.no, Facebook, samt årsmøte og andre nabolagsmøter ved kritiske tidspunkter i prosessene.

Andre hendelser og arrangementer • Vårdugnad ble avholdt den 7. mai, og mange naboer gjorde en flott innsats for

å rydde, koste, plante og pynte opp i nærmiljøet vårt før 17. mai og sommer.

Dette er en hyggelig begivenhet som vi håper enda flere vil slutte seg til ved neste mulighet. Etter dugnaden ble det holdt en hyggelig gatefest med grilling ved Verftsplassen.

• Gjennom 2016 ble flere beboere i området knyttet til bossnettet etter hvert som kapasiteten ble avklart. NVK Vel hadde noe dialog med BIR i forkant av dette, og fikk anledning til å komme med innspill til utvidelsen.

• 3. desember ble det arrangert Julemarked på Klosterplassen og på Klosterhagen Hotell. NVK var blant mange bidragsytere til et flott arrangement. Marked, julegrantenning, sang av Nykirken Barnekor og mye mer skapte hygge og god stemning på Klosterplassen.

• Alle beboere er varmt velkomne til å delta på arrangementer i regi av velforeningen, og styret bidrar gjerne til å fasilitere initiativer fra nabolaget ved behov. Ta gjerne kontakt med styret gjennom Facebooksiden NVK- Nøstet, Verftet, Klosteret velforening, og nettsiden nvk-vel.no

37

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 38

Årsmelding 2016: Sydnes

og Nøstet velforening

Saker

Representasjonsorganer

Styret

• Utbyggingsfarsen til Studentsamskipnaden i Jekteviken var den saken som krevde mest tid og ressurser i vinter.

• Ulovlig hyblifisering og en ny oppblomstring av narkotrafikken har vært hovedsak i siste halvår.

• Fadderuke- og studentproblematikken er generelt kommet inn i et betydelig bedre spor.

• Arbeidet med planene for nye Dokkeveien, etter at beboerne i Dokkeveien og velforeningen vant konkurransen Your Street i 2015, har tatt mye tid i 2016, men vil forhåpentligvis vise seg i synlige resultater i 2017.

• For 2017 må vi få til en del avklaringer med Bymiljøetaten om vedlikeholdet i strøket, særlig parken ved Engensenteret, og en avklaring med kommunen og politiet på om de vil gjøre noe med narkomiljøet i tilknytning til LAR-senteret på Engen.

• Nygårdsparkens venner: På årsmøtet 27. april ble Evy Singstad i Sydnesgaten gjenvalgt som styreleder. Hun sitter også i Parkdag-komiteen. Årets parkdag ble arrangert 5. juni.

• Vitalitetssenteret Frivilligsentral: På årsmøtet 8. mars 2014 gikk Grete Line Simonsen i Dragefjellstrappen over fra å være styerleder til å bli styremedlem.

Målfrid Hatteland i Dokken ble gjenvalgt som vara.

• BergenByliv holdt sitt første ordinære årsmøte 8. november. Tormod Carlsen ble valgt som leder, mens Evy Singstad leder valgkomiteen. Bergenbylivs formål er å være en paraplyorganisasjon for velforeninger og andre sentrumsentusiaster i Bergen sentrum.

• Sydnes og Nøstet velforening er medlem av Vellenes Fellesorganisasjon (velnett.no).

På årsmøtet 8. november 2014 på Engensenteret ble følgende styre valgt. Styret har hatt møter ca en gang i måneden unntatt i sommermånedene.

Kommunikasjon

Undergrupper

Sakene foreningen har jobbet med er i hovedsak formidlet gjennom Vel og Bra, nyhetsmailer og facebook-siden vår. Det er ikke gitt ut Vel og Bra tidligere i år, men mye av informasjonsbehovet dekkes av facebook og nyhetsmailer, i tillegg til at mange av de store sakene jo dekkes relativt bra i dagspressen.

• Velforeningen har en rekke «undergrupper» som jobber med de faste arrangementene Tenn Lys, SuperLørdag, Nye Sydnes sjøbad og Suppefesten.

• Sjøbadåpningen, vår- og høstdugnaden, med krabbefest, solfesten og SNIFF arrangeres av styret.

• Leder Tormod Carlsen, Baneveien 43 a, gjenvalg • Kasserer Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegate 18, gjenvalg • Medlemmer: - Jan Hanchen Michelsen, Dragefjellstrappen 3, gjenvalg - John-Erik Ågotnes, Dragefjellstrappen 2 C, gjenvalg - Jon Hauge.

Ivar Aasens gate 6, gjenvalg - Mildrid Økland, Sydneskleiven 29, gjenvalg - Eva Røyrane, Gamle Nøstegate 8, gjenvalg - Målfrid Hatteland, Dokken 2, gjenvalg - Harald Åsaune, Sydnesgaten 9, gjenvalg - Marianne Rønning, Dokkeveien 4, gjenvalg - Christian Øi Hylleseth, Torborg Nedreaasgt 18-20, ny - I tillegg innkalles Evy Singstad, Sydnesgaten 29, fast, som representant for Nygårdsparkens Venner.

Striden om Studentsamskipnadens byggplaner i den grønne lungen i Jekteviken krevde enormt mye ressurser av velforeningens tillitsvalgte i 2014 og 2015. På bildet snakker styreleder Tormod Carlsen med politiets innsatsleder i forbindelse med at engasjerte naboer blokkerte den planlagte trefellingen 10. februar. Kravet var at fylkesmannen skulle få tid til å behandle anken over beslutningen i komite for miljø og byutvikling om å tillate trefellingene.

Kun SV og MDG stemte mot vedtaket under komitémøtet, og representanter for begge disse partiene var til stede under den fredelige aksjonen. MDGs Sondre Båtstand bidro liksågodt ved å klatre opp en et av de store, gamle trærne som skulle felles.

Denne konkrete aksjonen, som ble bredt dekket av både lokale og nasjonale media, var ikke i regi av SNV, men aksjonistene fikk sympatistøtte av velforeningen.

38

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 39

Årsmelding 2016: Nygårdshøyden

velforening

Litt fra årets aktiviteter • Året startet med den tradisjonelle juletrefesten i ærverdige Knut Fægrids hus. Godt Brød og Kiwi sørget for at god mat. Vi hadde juletregang og musikalske innslag, og selveste nissen kom med gaver til de små.

• Søndag 5.juni deltok vi med hoppeslott til parkdagen. Nydelig vær, yrende folkeliv og lange køer til hoppeslottet.

• Ett år og ni måneder etter portene i parken stengte, annonserte kommunen 18. mai at parken skal opprustes for 25,8 millioner. Dette var gode nyheter for Bergens befolkning. Dette har resultert i mye møtevirksomhet, dialog med kommunen, og innslag i media. Det er i slike saker vi ser hvor viktig en velforening er for et nabolag. Se også side 22-24.

• Sankthansfeiring ble det også i år. Her var det langbord med god mat, hoppeslott, og ansiktsmaling. Vi vil igjen takke Kiwi og Godt Brød for bidrag til feiringen vår.

• Vi har også vært i kontakt med Marg og bein i Fosswickels gate 18. De har gitt oss

tilbud om at vi kan avholde møter eller mer uformelle treff i deres lokaler. Et tilbud vi kommer til å benytte oss av i løpet av 2017.

• 24. november hadde vi kurvfest i Parkveien, en fin anledning for naboene til å samle seg, og diskutere små og store ting som rører seg i nærmiljøet vårt. Dette er et arrangement vi vil gjenta om ikke så lenge.

• Vi er deleiere av Frivillighetssentralen på Møhlenpris, her er vi en aktiv bidragsyter.

Bli medlem!

Som medlem blir du fortløpende informert om det som rører seg i nabolaget og får invitasjoner til ulike aktiviteter. Medlemsskap kan tegnes av enkeltpersoner, firma, bedrifter, institusjoner og foreninger.

• Personlig/familiemedlem: 200,- pr år • Firma, organisasjon, forening: 500,- pr år Medlemskap tegnes ved innbetaling til bankkonto 3705 19 29013 Besøk oss Facebook: Nygårdshøyden velforening. For mer informasjon, kontakt: • Birgitte Hestad: hestadbirgitte@gmail.com • Nina Sørensen: Nina_sorensen@hotmail.com • Berge Øverland: berge@bergenlive.no • EvelynMøgster: evelynmogster@gmail.com • Johanna Schmalscheidt: schmalscheidt@yahoo.de

V&B 4-16 julemagasin 2016 final_vel og bra jul 06.12.16 22:28 Side 40

Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvarebutikk. Vi er en moderne «butikk på hjørnet», et treffpunkt og møtested for folk flest.

Velkommen til julehandel hos REMA 1000 Julens åpningstider Søndag 4. desember: 14-20 Søndag 11. desember: 14-20 Søndag 18. desember: 14-20

23. desember: 07-23 24. desember: 08-15 28. desember: 07-23

29. desember: 07-23 30. desember: 07-23 31. desember: 08-16

Kalmarhuset Ordinære åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 0 - Lørdag Lørdag: 0800 -