Skip to main content

2018 Vel og Bra julemagasin

Page 1

Informasjonsblad fra Sydnes og Nøstet velforening og Nøstet, Verftet og Klosteret velforening. Årgang 37.

l fra God ju østet s og N Sydne ning og v e lf o r e r e t o g , Ve Nøstet teret Klos ning velfore

• Ekserserhuset prioriteres • Kulturkvartal på Nøstet • Trafikkforbedringer • Your Street • Minifestival for femte gang • Historietorget • Korps • Parken • Litteratur • Gjesteskribent sydnes.no • nvk-vel.no


Igjen setter SNV sammen et «julemagasin» i samarbeid med Nøstet, Verftet og Klosteret vel. Bladet er i sin helhet laget på dugnad, men trykk og en del postutsendinger er langt fra gratis. Vi sender derfor en ny, varm takk til annonsørene som gjør utgivelsen mulig!

leder Har drømmen om et bydelshus kommet litt nærmere? Kanskje!

Bydelshus!

En viktig sak for velforeningen og våre gode samarbeidspartnere var i år å få Ekserserhuset inn i kulturarenaplanen som ble fremlagt til politisk behandling i høst. Vi deltok blant annet aktivt på innspillkonferansen og fulgte opp med høringsuttalelser. Noe må vi ha gjort riktig, for da planen ble offentliggjort viste det seg at Ekserserhuset både var nevnt som et prioritert prosjekt og at våre forslag for plassering og driftsmodeller var notert. Du kan lese mer om dette prosjektet et annet sted i bladet, men kort fortalt ønsker vi at den unike trehallen fra 1821 gjenoppføres på krigsskadetomten ved Sentralbadet og tas i bruk som et kombinert bydelshus og lavterskel kulturhus, både for ideelle formål og til arrangementer av mer kommersiell karakter. En rekke potensielle samarbeidspartnere har meldt sin interesse, både via SNV og via støtteforeningen Gjeve, som har vært med på å holde denne flammen brennende i alle de årene som har gått siden Ekserserhuset ble demontert og «midlertidig lagret» på Hanøytangen. Sydnes, Nøstet og Dokken er de eneste bydelene i Bergen som helt mangler et forsamlingslokale. Til tross for at kommunen i sin tid lovde dyrt og hellig at kantinen på Engensenteret skulle fungere som forsamlingslokale for strøket er det innført strenge restriksjoner på bruk av lokaler. Dermed er problemet akutt. Men når mange gode krefter trekker sammen og med Kulturarenaplanen i ryggen ser vi i alle fall et gløtt av lys der fremme! Målet er nå at Ekserserhuset skal stå ferdig på krigsskadetomten til 200 årsjubileet i 2021. Intet mindre! l

__________________________________________________ Redaksjon og usignerte artikler/bilder: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen. Ansv. red.: Styreleder Jan Hanchen Michelsen (SNV). Produksjon: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: Bodoni Opplag: 2250. Redaksjonen avsluttet 3/12-2018. Forsiden: Fra Minifestivalen 2018. FOTO: Sondre Horvei

2

–Send fagetaten på bøllekurs, byråd Tryti! De som steller med byggesak og tilsyn i Bergen kommune trenger et eget bøllekurs. I dag er de snill mot de slemme, og streng mot de snille.

TEKST: Tormod Carlsen,

leder BergenByliv

BergenByliv har i ulike høringsuttalelser pekt på virkemidler fagetaten kan bruke allerede i dag, og nye verktøy politikerne kan skaffe seg når de neste år vedtar den nye kommunedelplanen (KPA). Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti har vært tydelig på at hun vil ta grep mot en eksplosiv utvikling i korttidsutleie og hyblifisering. Målet er flere barnefamilier sentrum. I KPA har byrådet derfor foreslått å gjøre det ulovlig å bygge nye leiligheter med bruksareal mindre enn 35 kvadratmeter. I tillegg skal minst 20 prosent av nye leiligheter i sentrum og de andre byfortettningssonene være over 80 kvadratmeter. Det er ikke nødvendigvis der skoen trykker, mener BergenByliv. En stor utfordring er spekulanter som over-

Superlørdag

byr barnefamilier og andre i eiendomsmarkedet ved å dele leiligheter opp i smårom ved hjelp av lettvegger. I praksis er dette naturligvis hyblifisering, men kommunen har ment de ikke kan stoppe det. Riktignok mener kommunen nå at slike endringer er søknadspliktige, men konsekvensene ved å ikke søke er minimale.

Superlørdag er ikke helt hva det var etter at SNV ikke lengre fikk bruke kantinekjøkkener på Engensenteret: Men noen tradisjoner holder vi på!


Dersom kommunen hadde hatt en legaldefinisjon av hybel, slik Skien og Bærum har, kunne kommunen sagt nei til oppdeling i smårom for utleie, fordi det ville regnes som hyblifisering. Da BergenByliv spilte dette inn til arbeidet med KPA sa fagetaten nei, uten begrunnelse. Bergenbyliv sendte inn nytt innspill og ba om at det må være politikerne og ikke fagetaten som bestemmer om kommunen vil ha et ekstra verktøy mot hyblifisering.

Kortidsutleie I Damsgårdssundet er det bygd nye 1282 boliger. Normalt skulle det betydd at det ville bodd over 600 barn der, men det er bare 34. Kortidsleie og hotellifisering er nevnt som årsaker, og tidligere byrådsleder og nå statsråd Monica Mæland har lagt ut på høring lov som begrenser mu-

lighet for kortidssleie. BergenByliv har i sitt høringssvar blant annet pekt på at Plan- og bygningsloven har strengere krav til hotelldrift enn til en vanlig bolig. Å drive hotelldrift i bygninger som er bygd som vanlig bolig er derfor i strid med dagens regler. Fagetaten trenger ikke vente på et nytt lovverk.

Bøllekurs mot byggebøller BergenByliv mener fagetaten har langt kraftigere verktøy til rådighet enn det de bruker, både når det gjelder hyblifisering og kortidsutleie. Vi mener de trenger et bøllekurs, for å tørre å bruke de mot byggebøllene. Byrådet ved Tryti skal ha stor ros for å ha styrket tilsynsmyndigheten kraftig, og lovet enda flere årsverk neste år. Da bør de rekruttere noen som har lest Fantomet. Hard mot de harde. l

Bergen Byliv

BergenByliv er en paraplyorganisasjon for velforeninger og andre sentrumsentusiaster, herunder Nygård vel, Møhlenpris vel, Nygårdshøyden vel, Sydnes og Nøstet vel, Vitalitetssenteret Frivilligsentral, Nygårdsparkens venner, Nøstet, Verftet og Klosteret vel, Ytre Markeveigrendens Vel, Ytre Nordnes velforening, Klosteret Øst velforening, Fjeldets vel, Lille Øvregaten vel, Kroken Vel, Stølenstrøkenes velforening, Skuteviken vel, Hødden vel og Jægersminde vel. www.facebook.com/bergenbyliv

Seniortreff kl 12-14:

Juletrefest kl 17-19:

Årsmøte etter juletrefesten

Alle som føler de kan kalle seg senior er hjertelig velkommen! Enkel servering, underholdning og samvær. Påmelding ikke nødvendig. Fri entré. l

Som vanlig må nissen få vite navn og alder på barna. Pris kr 60 per barn. Påmelding innen 3/1: baneveien@gmail.com l

Straks etter juletrefesten oppfordrer vi alle voksne til å bli igjen noen minutter og ellers alle om å komme innom Engensenteret til velforeningens årsmøte. Saksliste blir sendt ut på nyhetsmail og via Facebook. l 3


FANTASTISK! Sydnes og Nøstet har fått vel 24 000 kroner via grasrotandelen så langt i år. Et utrolig beløp, vi kan bare si tusen, hjertelig takk til alle som gir grasrotandelen til oss. Dette er helt essensielt for at vi kan drive velforeningen! Alle som tipper eller spiller Lotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte et lag eller organisasjon. Fem prosent av innsatsen går da direkte til mottager (gjelder ikke Extra og Flax). Grasrotandelen går IKKE ut over innsats eller premie. Vi takker de som har valgt SNV som mottager. Pengene sikrer at velforeningen kan drive sitt arbeid. Du blir ikke belastet noe for å være giver, men du trenger et spillerkort. Dette får du hos kommisjonær, eller det kan bestilles på nettet:

www.norsk-tipping.no Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter: 1. Ta med strekkode (under) og spillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org. nummer er 994 444 816. 2. SMS: GRASROTANDELEN 994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).

3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info: www.norsktipping.no/grasrotandelen Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelen genererer.

SNV går ut av Vitalitetsenteret Frivilligsentral

Sydnes og Nøstet velforening (SNV) går fra nyttår ut av samvirkesamarbeidet om driften og eierskap av Vitalitetsenteret Frivilligsentral (VF). Det har lange perioder vært usikkerhet rundt driften av Vitalitetsenteret Frivilligsentral (VF) grunnet en svært krevende arbeidsrettssak. – Saken endte med seier for VF og etter en rekke avviste anker er tingrettens dom nå rettskraftig. Men når saken endelig er avsluttet, vil Sydnes og Nøstet vel fra nyttår også trekke seg ut av samvirkeforetaket, sier styreleder i SNV og styremedlem i Vitalitetsenteret Frivilligsentral, Jan Hanchen Michelsen.

Ønsker kommunalt ansatt leder Bakgrunnen er at SNV-styret i tidligere høst vedtok som en forutsetning for videre eierskap at Bergen kommune måtte overta det formelle ansettelsesforholdet for daglig leder i frivilligsentralen. – Som medeier og medgrunnlegger av Vitalitetsenteret Frivilligsentral har SNV stilt seg solidarisk med VF-styret så lenge den juridiske prosessen har pågått. Men disse erfaringene har også gjort at SNVstyret ikke ønsker å fortsette som eier dersom dagens driftsmodell videreføres. Å håndtere ansettelsesforhold er ekstremt krevende for frivillige, dugnadsbaserte organisasjoner om det oppstår konflikter. Kommunal ansettelse ville

lettet denne byrden, og dette er i dag en vanlig løsning for hvordan frivilligsentraler driftes mange andre steder, også i Bergen kommune. De andre eierne ble i oktober informert om vedtaket, men flertallet i det nyvalgte VF-styret viste til at kommunen både har avvist forslaget og at dette heller ikke lot seg gjøre uten store problemer for kontinuiteten. Én medeier har videre avvist forslaget på prinsipielt grunnlag. Michelsen sier SNV må forholde seg til eget styrevedtak og har derfor informert styret og medeiere i Vitalitetsenteret Frivilligsentral om at SNV trekker seg ut ved nyttår.

– SNV skal stille opp – I tillegg kan jeg ikke legge skjul på at SNV har lagt ned hundrevis av arbeidstimer for frivilligsentralen uten at aktivitetene har kommet vårt nedslagsområde direkte til gode. Men dette skyldes nok primært mangelen på et bydelshus eller andre egnede lokaler i nærområdet vårt. – Vi skal uansett fortsatt samarbeide med våre naboer om prosjekter, arrangementer, dugnader og annet frivillig arbeid uansett hvilken driftsform eierne velger for frivilligsentralen. l


El-sykkelstasjon i P-huset?

Er det interesse for en felles, godt avlåst el-sykkelparkering med lademuligheter i Baneveien? Bergen kommunes sykkelkontor ønsker å sette opp sykkelstativer i området rundt Engensenteret. I første omgang er det snakk om noen få stativer, og under en befaring spilte velforeningen inn ønsker om hvor det bør komme tryggere plassering av sykler, nemlig ved inngangen til kantinen og bak «vannpynten». Vi ønsket derimot ikke store samlestativer ettersom disse er rene magnetene på sykkeltyver av den mer proffe typen. I tillegg er etter sigende ventelisten for parkering i Engen Beboerparker-

ing krympet kraftig. Om dette stemmer foreslo vi at en av avlåste «båsene» mot Baneveien kanskje kan tas i bruk for el-sykkelparkering, med lademuligheter. Trolig må leien betales av sykkeleierne, men om det er plass til 8-10 sykler i båsen er det snakk om maksimalt en hundrelapp måneden. En bagatell sammenlignet med verdier på en el-sykkel og tryggheten ved å vite at sykkelen står tørt og trygt om natten. Er det interesse for dette skal vi spille ideen videre. Send i så fall en epost til post@dragefjellet.no l

Trikken kommer!

Nå kan museumstrikken kjøre fra teateret til Johanneskirken. Det er ikke mye som mangler før sporet til Veiten er ferdig.

TEKST OG FOTO: Tormod Carlsen

Nybygg-planer i 2019

14. mai i fjor brant Sydnesgaten 35 ned til grunnen. Mange i strøket har vært opptatt av at huset blir gjenreist i samme stil og ikke minst at det ikke igjen skal bli et utleiebygg med svært problematiske leieboerforhold.

Etter at huseieren døde i januar i år har bobestyrer Sveinung Lid overtatt videre forvaltning av eiendommen. Lid sier at huset skal gjenoppbygges med samme materialer, farge og utforming. – Som tidligere blir det tre boenheter i huset, men leilighetene innredes med tanke på bruk som vanlig beboelse, ikke hybelhus, understreker han. – Det vil bli innvendige justeringer av

planløsninger samt muligens en liten bygningsmessig endring av inngangspartiet i underetasjen. Utvendig vil man neppe se forskjell. Når selve byggingen skal skje er litt usikkert ettersom mange offentlige instanser skal uttale seg i en slik prosess. – Vi regner uansett med at huset er gjenoppbygget før neste jul, sier bobestyrer Sveinung Lid. l

Med i BIR Nett og Graveklubbens prosjekt på Sydneshaugen var nedlegging av trikkeskinner i Øysteins gate. Graveklubben legger til rette mens ustoppelige Atle Ingebrigtsen i Bergen Elektriske Sporvei sørger for at skinnene blir lagt. Grieg Foundation har sponset arbeidet med 250 000 kroner og i slutten av november var skinnene på plass. Nå mangler bare det vesle stykket fra Johanneskirken til Langes gate. Men i tillegg kommer master og veggfester og til slutt opphenging av kontaktledning. En ny likeretterstasjon skal etableres i Bergens Tekniske Museum for å gi trikken nok strøm for turen til sentrum - og tilbake. For mer informasjon, ta en kikk på Bergen Elektriske Sporveis hjemmeside www.besporvei.net eller følg prosjektet på Twitter: @besporvei l 5


Quo vadis, Bergen Høyre?

Det kan virke som om det mer eller mindre har gått sport i løftebrudd når det gjelder den «midlertidige» brakkeskolen ved Johanneskirken.

Skolebyråd Harald Victor Hoves (H) klare løfter fra 2012 om at brakkene skulle fjernes når Møhlenpris skole sto ferdig ble raskt brutt. Nordnes skole skulle pusses opp og lokaler måtte finnes frem til 2020. Deretter skulle elever fra Christi Krybbe bruke brakkene. Nå blir det ikke behov for erstatningslokaler for Christi Krybbe, likevel vil ikke kommunen love å fjerne brakkene.

I oktober uttalte kommunaldirektør Tor Corneliussen at han ikke kan utelukke at bygget blir brukt etter 2020: – Jeg tør ikke svare på hva som skjer på Sydneshaugen. Vi har en midlertidig dispensasjon for bygget, men foreløpig vet vi ikke hva som skjer videre, sa han til BT. Lang erfaring gjør at vi tolker dette som at administrasjonen ønsker at midlertidigheten skal vare lengst mulig.

Trang fødsel for «Følids plass»

Før jul starter BIR Nett anleggsarbeider i Dokkeveien. Ennå er ikke alt på plass for realiseringen av Your Street-prosjektet, men Graveklubben er innstilt på at dette skal vi klare, og byrådet har sagt ja, etter at velforeningen med Marianne Rønning i spissen nå har fått inn i alt 845 000 kroner. TEKST: Tormod Carlsen

Det er over fire år siden Marianne Rønning i Dokkeveien leste om konkurransen Your Street og fikk ideen om en naboplass. Forslaget var blant annet å få tilbake tre elementer som var en del av gaten i gamle dager. Klokkarsteinen, Springgjerdet og Vaskerelvens kilde. Den gamle klokkarsteinen var en stor stein ungene kunne klarte opp og være konge eller dronning på haugen, inntil den på slutten av 1800-tallet ble sprengt vekk for å slippe til tettere bebyggelse. Springgjerdet dannet grensen til eiendommen Fastings Minde. Villaen Fastings Minde ligger like ved Sjøfartsmuseet. Springgjerdet var laget slik at det ut mot gaten ble brukt som benk, særlig under de store St. Hansfeiringene på Sydneshaugen. Nå vil vi plassere det slik at benken kan bli en del av uteserveringen for Kolonialen. Vaskerevens kilde var den lille dammen foran Rosehuset, som sies å være et oppkomme fra Gullfjellet, og som rant via Rakkerdammene, nå i Botanisk hage, ned til Vaskerelven. 23. mars 2015 ble forslaget kåret til vinner av Your Street-konkurransen og 200 000 kroner i prispenger fulgte med. 6

Sparebanken Vest gav i yr begeistring 200 000 kroner de også. Men, det var selvsagt langt fra nok.

Samordning med Graveklubben Det ble tidlig klart at det ville være mye å tjene på å realisere prosjektet samtidig med at BIR Nett og Graveklubben anla bossug og fornyet rørnettet på Sydneshaugen. Spørsmålet var bare om den kommunale kvern kunne male så raskt at den kom i mål før Graveklubben begynte på Dokkeveien. Det var lagt ned mye arbeid frem til sommeren 2017. Fortunen Arkitekter, etter pålegg fra kommunen, laget en minireguleringsplan, BIR Nett og velforeningen hadde informert berørte beboere og avholdt informasjonsmøte. Bergenhus og Årstad Kulturkontor hadde gitt 100 000 kroner til realiseringen av «Springgjerdet» i 2016 og 150 000 til realiseringen av plassdannelsen i 2017. Det trengtes mer, men Marianne hadde flere søknader inne hun hadde god tro på. Så vi trodde vi så å si var i mål. Men, nei. I fjor høst ble planen revidert. Den viktigste endringen var at Dokkeveien blir gatetun, der biler, sykler og fotgjeng-

ere deler på plassen. Vekk med fortau. For prosjektets del var det en positiv endring, fordi fortauskanter er dyre.

To priser presentert Da Graveklubbens før jul i fjor la alt de skulle gjøre på Sydneshaugen ut på anbud, ba de om to priser for Dokkeveien. En med og en uten Your Street. Da prisene kom inn, fikk vi og kommunen vite to ting. For det første: Å anlegge Your Street samtidig med at Graveklubben fornyer rørene og anlegger bossnettet, vil gi en besparelse på 1,1 millioner kroner. For det andre: De 845 000 kronene som Marianne og velforeningen har samlet inn, er nok til å bekoste de tre elementene Klokkarsteinen, Springgjerdet og Vaskerelvens kilde. Utfordringen er resten av plassen, og kostnader til prosjektering og utredning. Da velforeningen hadde møte med byråd for klima, kultur og næring, Julie Andersland i mai, foreslo vi at kommunen dekket de ekstra kostnadene. Vi hadde flere gode argumenter. Det er kommunen som har pålagt velforeningen å få profesjonelle til å lage en minireguleringsplan, det som ble kalt et forprosjekt. Det minner veldig mye om det den


Men historien har nå fått en liten tvist: I 2016 hevdet Høyres skolepolitiske talsperson Hilde Onarheim at hun ikke kunne huske Hoves løfter da hun og Høyre stemte for å la brakkene stå. – Det er lenge siden Hove sluttet, sa Onarheim da til BT. Men nå er Hove tilbake i politikken og skal sammen med nettopp Onarheim være Høyres frontfigur i den kommende

valgkampen, der partiet ønsker å ta tilbake byrådsmakten. Kanskje de to da kan sette seg ned og lappe sammen Høyres poliske hukommelse når det gjelder brakkeskolen? For dette haster. Ikke bare av estetiske og løftemessige grunner. I fjor ble nok en kaststanje fjernet (bildet). Den tette skoleplassen må bort før de alle de gjenværende kastanjene blir syke og må felles. l

Our Street Dokkeveien. Klokkarsteinen og Vaskerelvens kilde kommer tilbake i ny utførelse, sammen med Springgjerdet som rammer inn en ny uteservering for Kolonialen, tegnet av nabo og arkitekt Nils Mannsåker, som er daglig leder for Fortunen Arkitektur AS.

nye kommuneplanen kaller en stedsanalyse. Og i den nye kommuneplanen er det kommunen som skal dekke utgiftene med å utarbeide en stedsanalyse. Det er hvert fall ikke rimelig at velforeningen må ta den regningen.

Kommunalt ansvar Det er i realiteten kommunen som har foreslått at Dokkeveien skal bli gatetun, uten fortau og parkering. Da må kommunen også ta det som er den store ekstrakostnaden, nemlig dekket. Det er ikke vanlig at gatetun får asfaltdekke. Det er brostein eller skifer. De tre elementene som utgjør selve ideen bak Your Street-forslaget, Klokkarsteinen, Springgjerdet og Vaskerelvens kilde,

har velforeningen klart å finansiere på egenhånd. Det ble klart etter at Sparebanken Vest i år har gitt ytterligere 75 000 kroner til dammen ved Vaskerelvens kilde og Griegs idéfond har gitt 120 000 kroner til klokkarsteinen. I tillegg har velforeningen lagt ned et betydelig arbeid i å få laget en plan for hvordan de kan plasseres disse elementene i en gate der kommunen underveis i prosessen har endret mening om hvordan gaten skulle bli til slutt.

Forståelse hos byråden Byråd Andersland uttrykte stor forståelse. Da byrådet behandlet saken 7. juni i år sa de i realiteten ja. Saken måtte på høring, med frist til 29. august, men by-

råden fikk forsikring fra BIR Nett om at det ikke skulle være til hinder for å realisere Your Street i Dokkeveien. Siden har det gått litt trått. Det er bymiljøetaten som er ansvarlig for fremdriften. I det disse linjer skriver, går det med litt tid til å purre på fremdrift. Men vi tror det kommer til å gå seg til, slik at når vårsola kommer, kan Kolonialen sette ut bord langs det nye springgjerdet og servere kaffe og skillingsboller, mens ungene utforsker vannspillet i Vaskerelvens kilde. Og så blir det en gedigen gatefest når plassen, som kanskje får navnet Følids plass, endelig skal åpnes. Selvfølgelig! l 7


Litt meir plass til menneska Litt mindre motorveg ...

Redusert fartsgrense og betre fortau er forhåpentleg første steg for å gjere Torborg Nedreaas gate til ein veg for fotgjengarar, ikkje berre bilistar.

TEKST: Njord Svendsen

Fartsgrensa frå inngangen til Torborg Nedreaas gate på Nøstet og fram til utgangen ved Puddefjordsbroen blir i nær framtid redusert frå 50 til 40 km/t. Samstundes er Statens vegvesen i gang med å planlegge svært nødvendig utbetring av fortau mot burettslaga som ligg langs gata. Men kampen for å skape eit trygt nærmiljø med plass til mjuke trafikantar er ikkje fullført med dette.

Bur tett på vegen Dagleg passerer 18 300 bilar på kloss hald til heimane til rundt 600 menneske i Torborg Nedreaas gate. I tillegg til bustader finst ein barnehage, universitetsbygg og ein godt besøkt moské her. Området er inngangsporten til mange turistar som kjem til byen med cruiseskip. Mange syklistar brukar også vegen til arbeidsplassane som ligg på Nordnes. Med tre felt og strak veg nesten utan tilrettelegging for fotgjengarar er det lett for bilistane å halde høg fart. Fortauet mot burettslaga Jekteviken og Bredalsgården er i så dårleg stand at det knapt eksisterer skilje mellom veg og fortau. Kort sagt har gata vore til dels uframkomeleg og farleg, særleg for ungane våre.

Kamp mot bilmonopolet: 20 år etter Det er 20 år i år sidan bebuarane i Bredalsgården aksjonerte i gata for forsvarlege forhold for mjuke trafikantar. Lite har hendt sidan den tid, bortsett frå at reguleringsplanen som la opp til å flytte trafikken og lage miljøgate vart lagt på is og forelda. Dette var bakgrunnen for mobiliseringa av ei rad burettslag, skule, barne8

Artikkelforfatter Njord V. Svendsen har møtt i SNV-styret som representant for et stort borettslag i Dokken. Svendsen har engasjert seg tungt i arbeidet for å forbedre de vanskelige trafikkforholdene i nærmiljøet, blant annet gjennom flere mediaoppslag.

hagar Bergen moské og Sydnes og Nøstet velforening i 2017. Mange brev seinare, møter, befaring med politikarar og fleire medieoppslag har kommune, politi og vegvesen gått inn for fartsgrensereduksjon og grunnleggande trafikksikring og utbetring av fortau. Dette er høgst nødvendige, akutte tiltak, medan vi venter på ei meir langsiktig, gjennomgripande endring i området.

Jobbar for betre løysing Statens vegvesen har lagt fram skisser der det er lagt opp til lave betongsperringer, ei såkalla «Svelvik-elipse» langs heile fortauet i 50 cm høgde. Dette vil gjere fortauet sikrare. Dette er etter aksjonsgruppa si meining ikkje tilfredsstillande, det er ei løysing som ikkje signaliserer blanda ferdsel som er realiteten i gata. Betongellipsene er meir eigna til å gjere bilistar trygge på at

vegbana ikkje blir forstyrra av mjuke trafikantar. Sidan skissa vart utarbeid i 2017, er situasjonen i Torborg Nedreaas gate endra. Ein park er etablert tett på vegen – det vil vere svært uheldig å etablere betongbarrierar med tanke på tilkomst og tryggleik for dei næraste potensielle brukarane. Tvert imot verkar eit overgangsfelt heilt nødvendig. Aksjonsgruppa har derfor sterkt oppmoda Statens vegvesen om å finne løysingar som gir ein tydelegare bygateprofil (for eksempel forseggjorte gjerder som m.a. brukt ved Industrihuset, planting etc.). Målet bør vere å gjere vegen meir trafikksikker – utan at dette reverserer utviklinga mot eit betre nærmiljø for folk


SNV på

Mens vi venter at på avtalegiroløsningen kommer på plass kan du betale kontingent til Sydnes og Nøstet velforening på konto 0530.29.66216 eller kanskje bruke Vipps:

Send da kr 150 for familie eller kr 75 for student og honnør til 74782

Grafiske tjenester – fra idé til resultat

www.bodoni.no

Velkommen til byens største konferansehotell Over: Tett trafikk og høg fart rett utanfor utgangsdøra. Bebuarane i gata håpar på eit betre bymiljø i tråd med politiske mål om legge til rette for mjuke trafikantar. Til høgre: Livet (og livsfaren) i Torborg Nedreaas gate: Bil trumfer baby. FOTO: NJORD V. SVENDSEN/PRIVAT

der også fotgjengarar og syklistar høyrer heime – ikkje berre bilistar. I Bergen 2030 – Kommuneplanens arealdel heiter det at barn skal kunne gå til og frå skule og fritidsaktivitetar og gange, sykkel og kollektiv skal prioriterast i planlegginga. Med fartsgrensereduksjon og gjennomslag for akutt trafikksikring har vi kome eitt av mange steg nærare dette målet i Torborg Nedreaas gate. l

www.scandic-hotels.com/bergencity

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

Knut Helge Polden

Espen Polden

Tom Wilson

Heine Polden

Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no

AVD. BERGEN

Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50

AVD. BERGEN VEST

2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

9


Ekserserhuset er med i kulturarenaplanen! Nå må vi samarbeide om bruk og organisering

Av de kulturarenaer som er blitt etablert i Bergen de siste par århundrer, er Ekserserhuset blant de aller første. Som byens første kulturhus er Ekserserhuset høyst verdig den kommunalt eide tomten bak Nøstegaten 39 - 45, den såkalte «krigsskadetomten» TEKST: David M. Lovret, styreleder GJEVE ILLUSTRASJONER: Elise Wiklund

Kravet som lå til grunn for Ekserserhusets gjenreising er at det skulle gjenreises på eller i nærheten av sitt opprinnelige tilholdssted på Jonsvollskvartalet. Siden har det gang på gang blitt påvist at krigsskadetomten er den eneste tomten som oppfyller dette kravet. Blant de som har jobbet mest med Ekserserhuset har det i ti år blitt enighet om Ekserserhusets gjenreising på krigsskadetomten og det ventes at kommunen nå kommer med en formell disponering av krigsskadetomten for Ekserserhuset. Det gjenstår å utarbeide en driftsmodell som kan være til gagn for flest mulig. I den forbindelse er det en forhåpning om at kommunen kommer på banen, fortrinnsvis i førersetet, som koordinatorer, subsidiert som deltagere i en dialogdugnad. Vi i GJEVE (Gjenreis

10

Ekserserhuset venneforeningen) vil gjøre vårt for at det skjer.

Alle må møtes! Den 20. september 2019 vil det være 20 år siden det kommunale vedtaket som lå til grunn for at Ekserserhuset skulle bli demontert og «snarlig» bli gjenreist. For å sikre fremdrift i gjenreising av Ekserserhuset vil GJEVE jobbe for å få i stand et møte i løpet av det første kvartalet av 2019. Alle aktører som ønsker Ekserserhuset gjenreist på krigsskadetomten på Baneveien vil da bli innkalt til et møte med offentlige beslutningsmyndigheter. Selve gjenreisingen av Ekserserhuset vil være gratis for kommunen, siden det er Sparebanken Vest som er forpliktet til å stå for utgiftene. Dugnaden om dialog vil komme i stand som et initiativ fra oss frivillige, men de offentlige må snart engasjere seg. Ekserserhuset ble demontert på bakgrunn av et kommunalt vedtak den

David M. Lovret er styreleder i GJEVE (Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen) og har i elleve år jobbet forat huset skal gjenreises i tråd med politiske vedtak.

20. september 1999. Det er et kommunalt ansvar å sikre at huset blir gjenreist. l Saksopplysninger: • www.nostebukten.org/gjeve • www.nostebukten.org/ det-siste-nytt-om-ekserserhuset


Utdrag av forslag til kulturarenaplan 2019 - 2030 Alle tegninger er ved arkitekt Elise Wiklund. Fargetegningen under viser hennes forslag til tilbygg.

«I de skriftlige innspillene til kulturarenaplanen er det flere aktører som kort nevner Ekserserhuset, f.eks. Festspillene, Opera Bergen og Amatørkulturrådet. Tre av innspillene handler utelukkende om Ekserserhuset. Disse innspillene kommer fra GJEVE (Gjenreis Ekserserhuset venneforening), BergenByliv (paraplyorganisasjon for velforeninger i sentrum) og Sydnes og Nøstet velforening. De tre foreningene er samstemte om at gjenreisingen må skje på den såkalte krigsskadetomten nedenfor Sentralbadet. Likeledes at bruken av bygningen må være en kombinasjon av nærmiljøets mangfoldige behov på kultur- og fritidsfeltet og «støttelokale» for øvinger, prosjekt-

utvikling og framføringer i regi av etablerte kulturinstitusjoner.

GJEVE viser til at det er inngått intensjonsavtaler om framtidig bruk av bygget. Dette gjelder BIFF, BergenByliv, Fortidsminneforeningen, Sydnes og Nøstet velforening og Nøstet, Verftet og Klosteret velforening. Intensjonsavtaler med Opera Bergen og Pepperkakebyen er under sluttføring. GJEVE er også i god dialog med Festspillene.

BergenByliv peker på den uavklarte situasjonen vedrørende bruk av Sentralbadet og usikkerheten det har skapt. Når det gjelder framtidig driftsform finner Bergen By liv det

vanskelig å konkludere, men nevner at et samarbeid med drivere av et ombygd Sentralbad kan være naturlig og bør vurderes tidlig i prosessen. Da vil aktører som Festspillene, BIFF og Pepperkakebyen få en kompetent kontraktpartner som kan ivareta deres behov for profesjonalitet. Sydnes og Nøstet velforening ser for seg at driften kan ivaretas av en stiftelse, støttet av frivillige fra nærmiljøorganisasjonene. En ansatt driftsansvarlig ivaretar generell drift, enklere vedlikehold og booking. Foreningen framsetter ideen om en mulig kjeller med lager, toalett/ garderobe, kontorer, kjøkken osv. Det påpekes imidlertid at dette skal være et enkelt og fleksibelt

kulturbygg med flyttbart interiør og utstyr.

Fagavdeling for kunst og kulturutvikling har kontaktet Byantikvaren for en orientering om hvilke grenser for bygningtekniske modifikasjoner som vil gjelde ut fra antikvariske hensyn ved en gjenreisning og ut fra dette, hvilke anbefalinger eller vurderinger Byantikvaren har for en framtidig bruk av bygget.

Mange har pekt på den kommunale tomten nedenfor Sentralbadet som den beste lokasjonen for gjenreising av Ekserserhuset, men dette må avklares nærmere. Bystyrets vedtak i sak 5/16, pkt. 2 er i denne sammenheng sentralt:

«Når framtidig bruk av Sentralbadet er nærmere klarlagt, ber bystyret byrådet om å legge fram en egen sak om aktuelle tomter for gjenreising av Ekserserhuset og mulig bruk av bygget».

Det vil bli igangsatt en mulighetsstudie av den kommunale tomten gnr. 165/ bnr. 1037 for oppføring av Ekserserhuset.

PRORITERING: Kap. 6.1: De bydekkende og spesialiserte kulturhusene» er følgende aktuelle prioriterte prosjekter:

• Bydekkende ungdomshus • Sentralbadet Scenekunsthus • Filmveksthus • Kjødetomten • Ekserserhuset (kap. 6.10) • Griegkvartalet

11


SNVs innspill til kulturarenaplanen

Tekstene under er forkortede utgaver av Sydnes og Nøstet velforenings innspill til Kulturarenaplan 2019-28, inkludert elementer fra den muntlige presentasjonen under innspillskonferansen og supplerende innspill under høringsrunden. Ekserserhuset som lavterskel kulturhus, bydelshus og allbrukshus: Gjenreising på «krigsskadetomten» i Baneveien, innspill til formål, bruk, interessenter og mulig organisasjon.

1. Bakgrunn Det meget verneverdige og kulturhistorisk viktige Ekserserhuset ble i 2001 og satt på lager på Askøy. Riksantikvaren stilte da som vilkår at huset skulle gjenreises i nærheten av den opprinnelige tomten, altså i nærheten av Jonsvollskvartalet. I 2007 lovde byråd Lisbeth Iversen at Ekserserhuset skulle oppføres på «krigsskadetomten» i Baneveien, som har vist seg å være den eneste egnete tomten som kan oppfylle vernemyndighetenes krav. Iversen ville også utlyse en idédugnad for etterbruk av huset. Likevel ble planene senere skjøvet til side ettersom BIT Teatergarasjen fikk aksept for å oppføre et nybygg på tomten. Nå skal teaterhuset realiseres i Sentralbadet. Tomten blir dermed igjen disponibel. SNV har i alle disse årene aktivt prøvd å få gjenreist Ekserserhuset i bydelen. Vi har i tillegg kommet med en rekke innspill til mulige løsninger for aktiviteter, driftsformer og organisasjonsløsninger. Dette arbeidet har inkludert innspill fra beboere i strøket, samt synspunkter fra lokale organisasjoner og foreninger. Vi har i tillegg samlet inn en del midler som nå er øremerket formålet om å etablere et bygg som også har bydelshusfunksjoner. 2. Behov og mulige brukere Utgangspunktet for velforeningen som organisasjon er at våre strøk trolig er de eneste i byen som helt mangler bydelshus. Velforeningen sliter permanent med å få 12

tilgang til lokaler for våre mange arrangementer, i tillegg mangler lokale krefter som Sydnæs Bataljon, Sydnes Fritidsklubb og Vitalitetsenteret Frivilligsentral egnede lokaler. Bygget vil dermed fungere som et svært etterlengtet bydelshus for Sydnes, Nøstet, Dokken, Dragefjellet og deler av Nygårdshøyden. Flere andre kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner har vist interesse, vi kan her nevne Festspillene i Bergen og Nordnes, Verftet og Klosteret velforening. Også BIFF, Opera Bergen og Sparebanken Vest bør kunne se at et slikt hus har gode bruksmuligheter.

Huset kan på dagtid naturligvis fungere som støttelokaler for øvinger, prosjekt- utvikling og andre arbeider i regi av etablerte kulturinstitusjoner, som DNS og de kommende naboene Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. Til sist må det jo nevnes at det her kan bli plass til pepperkakebyen når Sentralbadet blir heltidscene. I tillegg er det sterke ønsker blant overlevende og pårørende om at området ved inngangspartiet kan huse et permanent minnesmerke over de vel femti personene som ble drept på Nøstet under bombingen i 1944.

Vi ser dessuten for oss at huset kan brukes av for eksempel: • Kulturskolen, som snart har et stort lokaleproblem • Dansearrangementer, både sportslige og sosiale • Speidere • Konferansearrangører • Mindre messer • Pensjonisttreff • Ringsportarrangementer • Loppemarkeder • Skolearrangementer • Kurs/øvelser • Eksamener • Religiøse samlinger • Bondens marked • Alle typer konserter, da etter mønster fra Teatergarasjen • Barnekunst, dans- og teater. • Korpsøvinger og korpskonserter • Korøvinger og korkonserter • Kunstutstillinger og andre utstillinger • Julemarkeder • Mottagelser ved større arrangementer • Turistrettede tilbud i sesongen • Generelle kulturelle lavtelskeltilbud

3. Gjennomføring Det er for tidlig i prosessen å skissere en endelig modell for gjenoppføring, drift og vedlikehold av Ekserserhuset, men vi ser for oss at bygget og tomten er offentlig eid, for eksempel i sammenheng med Sentralbadet, eller eies av Sparebanken (bygg) og kommunen (tomt) sammen, men at selve driften ivaretas av en stiftelse, der en ansatt driftsansvarlig står for booking, vedlikehold og generell drift. Dette kan da suppleres med et styre av frivillige fra nærmiljøorganisasjoner som står for ulike oppgaver, samt organiserer dugnadsinnsats i forbindelse med både vedlikehold og under arrangementer. Reguleringen av brukstid må planlegges år for år, der de frivillige organisasjonene sikres tilstrekkelig tid for sine arrangementer samtidig som utleie til mer profesjonelle og /eller kommersielle aktører er med på å sørge for et godt driftsgrunnlag rent økonomisk. Målet må uansett være at huset brukes daglig, både på dag- og kveldstid, av mange aktører, både ideelle og kom-


mersielle. FAV Eiendom og Roger Iversen kan også involveres i prosjektet. Det er åpenbart at en optimal plassering innebærer at eierne av nabotomten med fordel trekkes aktivt inn i et gjenreisningsprosjekt. Iversen har i tillegg tidligere signalisert behov for å disponere en mellomstor scene for kulturarrangementer.

4. Fysisk gjennomføring og tekniske kapasiteter I flere norske byer har tilsvarende bygg blitt tatt vare på og blir aktivt brukt for svært mange formål. Når det gjelder dette konkrete huset må det søkes råd og innspill fra både arktitekfaglig hold med spesialkompetanse innen kulturbygg og fra ulike vernemyndigheter, men velforeningen og velforeningens samarbeidspartnere seg for seg at bygget må være svært fleksibelt. Antikvariske myndigheter har opphevet graveforbudet for tomten, noe som gjør det lettere å anlegge en kjelleretasje med tekniske rom, kontorer, toaletter/ garderobe, kjøkken, lagre etc. Det er dermed også mulig å lage en orkestergrav, men grunnideen er likevel at Ekserserhuset gjenoppføres som et teknisk relativt enkelt kulturbygg, med flyttbar lysrigg, løse stoler, flyttbar scene på hjul, og ditto fleksibelt PA/mikseanlegg som kan støtte alt fra ballettforestillinger til konserter for 500 - 600 tilhørere. Vi ser derimot ikke behov for scenetårn. Kostnadsmessig er uansett et slikt allaktivitetshus et beskjedent prosjekt sammenlignet med de fleste andre innspill, og etter vår mening vil dette få enorm betydning både for frivilligsektoren, det lokale kulturlivet og for bydelene generelt.

Notatet er utformet av Jan H. Michelsen på vegne av Sydnes og Nøstet velforening, men en rekke organisasjoner støtter opp om de generelle ønskene som her legges frem, om enn uten å nødvendigvis samtidig ha gått inn i de mer detaljerte momentene i notatet: • GJEVE Gjenreis Ekserserhuset Venneforeningen, ved leder David Lovret. GJEVE sender også et eget innspillsnotat til kulturhusplanen vedrørende Ekserserhuset, der det fremkommer støtte fra Fortidsminneforeningen avdeling Bergen, Amatørkulturrådet, BIFF, Bergen Byliv m.fl. Også Opera Bergen, Festspillene og Bergen Sentrum blir i skrivende stund kontaktet vedrørende dette emnet. Sydnes og Nøstet velforening samarbeider med GJEVE om denne saken og de to organisasjonene har sammenfallende grunnsyn på utviklingen av Ekserserhuset som et åpent allbruks- og kulturhus. I tillegg til organisasjonene og foreningene som GJEVE har hatt kontakt med, har velforeningen fått støtte til dette notatet fra: • Vitalitetssenteret Frivilligsentral • Bergen Byliv • Liv og Lyst Sydneshalvøen • Sydnæs Bataljon, • Eldre Sydnæsgutters forening l

Supplerende innspill til høringsrunden (sterkt forkortet): • Frem til Skoltegrunnskaien ble sto ferdig i 1921 var Sukkerhusbryggen hovedmottaksplass for turister som kom båtveien til Bergen. Uttrykket «twin fjords» ble brukt om Vågen og Puddefjorden. Se punkt 2.1. • Ved å få reist Ekserserhuset på den eneste tomten som tilfredsstiller fylkeskon-

servatorens og riksantikvarens krav til gjenreising, nemlig «krigsskadetomten» bak Sentralbadet vil dette, sammen med den planlagte opprustingen av Sukkerhusbryggen, Nøsteboden og den gamle trehusrekken sørge for til å binde sammen og skape et kontinuerlig bymiljø mellom «Nøstedelene» på Sydnes og på Nordnes. Carte Blanches og BiTs plassering i Sentralbadet vil også styrke områdets kulturverdi. • Med det store turistpresset i Vågen vil en utvikling der noe av aktiviteten flyttes over til Puddefjorden kunne være en avlastning. Ettersom mange cruisebåter legger til i Dokken og både Hurtigruten og danskebåten har terminaler i strøket, er det allerede mange turister i området. Mange av disse går gjennom strøkene, men utover gammel trehusbebyggelse er det få tilbud og organiserte serverdigheter i området. Se punkt 3.3. • Merk at SNV har presentert ovenfor byråd Tryti et gjennomarbeidet arkitektforslag for opprustning av Sukkerhusbryggen (...) Disse elementene henger sammen i en overordnet byutviklingsplan som kan revitalisere denne «bakgården» i Bergen sentrum. • SNV og samarbeidspartnerene ønsker ikke at huset skal privatiseres f.eks gjennom kun kabaretteater eller selskapslokalebruk basert på en kommersiell driftsmodell. Dette vil ikke gi kulturaktører, bydelen og nabolagene det bygget som har vært etterlyst i tiår. Bruk av Ekserserhuset i de rolige sommermånedene kan derimot være mer direkte orientert mot turistformål, og også kommersielle aktører må naturligvis inviteres til å benytte huset for ulike aktiviteter. l 13


R I T I DS

K

BB

SYD

F ES

LU

Det haster med lokaler for Sydnæs og Fritidsklubben

N

Håper på Ekserserhuset:

ANN O 1954

Sydnes Fritidsklubb holder driften i gang på 64. året, med åpen dag hver onsdag i lokalet klubben deler med Sydnæs Bataljon i Welhavens gate 66. Men dette er en kostbar løsning som på sikt vil true både Fritidsklubben og Bataljonens videre eksistens. TEKST: Jon Eigil Eknes Thorsen,

Eldre Sydnæsgutters forening

Welhavens gate 66 er et tidligere menighetslokale for Johannes Menighet og eid av en stiftelse. Fritidsklubben har fremleid lokalet fra Sydnæs Bataljon, som måtte leie på det private markedet da kommunen ikke kunne fremskaffe tilfredsstillende alternativer i 2016 da korpset etter 20 år ble kastet ut fra de egenoppussede lokalene i garasjehuset i Thormøhlens gate 23. Dette skyldes at barnehagen til Møhlenpris skole oppveksttun likevel trengte lokalene, tross tidligere løfter fra kommunen. Korpset har en stor utfordring å betale den månedlige leien på 10 000 kroner og er derfor avhengig av fremleie til andre aktører og brukere. Lokalene fremleies da blant annet ut til Sydnes Fritidsklubb, som er en frittstående søsterorganisasjon av korpset.

15 års arbeid for bedre lokaler Korpset ved sin «eldreforening», Eldre Sydnæsgutter Forening (ESF) har i nær 15 år hatt på sin handlingsplan å fremskaffe lokaler nærmere korpsets oppstillingsplass på Sydneshaugen. Dette har vært intensivert i forbindelse med leieproblematikken i Welhavens gate. I september 2017 tok ESF kontakt med Etat for Bygg og Eiendom og søkte om å kunne flytte tilbake til lokalene i Thormøhlens gate, men fikk tilbakemelding at dette ikke egnet seg som forsamlingslokale. Under en måned etter dette avslag begynte kommunen å rehabilitere eiendommen til eget bruk. Det ble da 14

kontaktet flere byråd og byrådsleder hvor ESF ba om hjelp til å finne nye lokaler, uten å få svar. Videre ble ordfører og alle gruppelederne i Bystyret kontaktet. Kun MDG svarte og tok utfordringen med lokaler opp på et bystyremøte. Der ble det ble lovet hjelp, men man hørte ingen ting etter dette. Igjen tok ESF kontakt med byråd for klima, kultur og næring, Julie Andersland og fikk til slutt i stand et møte med henne, politisk rådgiver og en fra fagavdelingen hvor det ble ytret at man skulle prøve å hjelpe. Siden har ikke ESF hørt noe her heller.

Alternativene er enda dyrere ESF undersøkte da på egenhånd mulige kommunale lokaler i nærområdet og fant en del som ble presentert byråd Anderslands politiske rådgiver. Etter en tid ble det kommunisert at alle disse skulle brukes av kommunen. Etter en ny runde med byråd for finans, innovasjon og eiendom, Dag Inge Ulstein ble ESF etter mye frem og tilbake bedt om å undersøke det private markedet. Det er her kun funnet en del næringslokaler til en månedspris inklusiv alle utgifter på vel 15.000 kroner og oppover, et dårligere alternativ enn dagens lokaler. Foreløpig har ESF ikke fått tilbakemelding fra kommunen om disse opplysninger.

Håper på Ekserserhuset Både korpset, eldreforeningen og fritidsklubben har i flere år meldt sin interesse for en sambruksløsning i et gjenreist Ekserserhus på Sukkerhusengen, men i påvente av en avklaring lever man med

Både Fritidsklubben og Sydnæs Bataljon har opprettholdt driften i 2018, men Jon Eigil Eknes Thorsen i støtteforeningen Eldre Sydnæsgutter Forening understreker at det er stor utfordring å betale månededsleien på 10 000 kroner for lokalene på Møhlenpris.

en midlertidig løsning og resultatløs leting etter alternativer.

Leksehjelp på plass Tross dette har driften av Fritidsklubben faktisk blitt utvidet siden i fjor. Nytt av året var leksehjelp hvor en del av klubbens frivillige ungdom fra ungdoms- og videregående trinn hjelper barneskoleelevene. Dette foregår fra kl 17-18 før det er ulike aktiviteter mellom kl. 1800-1930 som bestemmes av fellesstyret bestående av brukere og frivillige voksne og foreldre. Det er nå kommet biljard og dartbrett i lokalene som nå virkelig må kunne sies å være et godt tilbud i nærmiljøet. Klubben er tilknyttet sentralorganisasjonen «Ungdom og Fritid» hvor et av formålene er brukerstyrte barne- og ungdomsklubber. Dette skiller frivillig drevne Sydnes Fritidsklubb fra nyere «Knutepunkt Møllaren» på Vitalitetsenteret som er i kommunal regi med betalte medarbeidere og for ungdom mellom 13 og 17 år. l


Foto: Anne Lise Norheim

MED HJERTE FOR LOKALT ENGASJEMENT SPV Alt vi gjør, gjør vi for å bidra til at livet på Vestlandet skal bli enda litt bedre. spv.no


Kulturkvartal på Nøstet? De siste fem årene har private utbyggere planlagt å bygge over 300 nye boliger langs Nøstebukten. Et vedtak i bystyret høsten 2018 har økt sannsynligheten for en utbygging som også gir rom for et kulturkvartal. Byrådet kan avgjøre saken i 2019.

Tekst: Gisle Andersen, Nøstet, Verftet

og Klosteret velforening (NVK)

Det neste året kan det bli tatt viktige avgjørelser om hvordan bebyggelsen langs sjøfronten fra det gamle TV2bygget til kulturhuset USF blir i fremtiden. Helt siden årtusenskiftet har kulturaktørene i Bergen forsøkt å få på plass en utvidelse av USF på tomten nord for Dikkedokken, den såkalte Kjødetomten. Areal til Carte Blanche, teatergarasjen, eller fleksibelt areal til større konserter og forestillinger har vært foreslått. Siden tomten er i privat eie må i så fall Bergen kommune kjøpe tomten. I 2013 tillot byrådet, ledet av Høyre, at en privat utbygger startet planlegging av stort sett private boliger på denne tomten. Prosessen har tatt lang tid, delvis på grunn av svært mange merknader og innsigelse fra Fylkeskonservatoren begrunnet i områdets spesielle karakter. Denne innsigelsen er nå løst og saken er oversendt Byrådet.

Ga ikke opp kampen Kulturaktørene med kulturhuset USF i spissen ga imidlertid ikke opp kampen for et kulturkvartal på Nøstet. For det første har de gått bort fra planen om et stort kulturbygg på tomten. Nå har de foreslått at de kan bruke arealene nesten slik de er i dag, som fleksible haller som kan romme ulike kulturaktiviteter. For det andre har de arbeidet politisk. De fikk Byantikvarens støtte for et nedskalert kulturbygg og de fikk fremmet en interpellasjon i Bystyret høsten 2016. Representanter fra SV og Høyre tok inititativet og fikk Bystyret med på å Oversiktsbilde av sjølinjen langs Nøstet med de to planområdene markert. Hele området fra og med TV2-bygget i syd til USF Kulturhuset nord er i endring. De fleste bygningene vil bli revet og erstattet av nye boliger og næringsarealer. Det er også planlagt en barnehage. Nå ser det ut til at området ved USF kanskje vil bli utviklet til et nytt kulturkvartal.

16

vedta at Bystyret ønsket at Byrådet vurderte å kjøpe tomten. Det kan kalles en forsiktig anmodning.

Viktig steg videre I høst vedtok bystyret en kulturarenaplan for Bergen. Nå har et flertall i bystyret tatt et viktig steg videre mot å få på plass et kulturkvartal. Vedtaket lyder slik:

«Kulturkvartalet Verftet brukes heretter som navn på helheten av Kjødetomten og USF Verftet. Merknad: Bystyret ber om at Kjødetomten settes av til kulturformål slik at man i sammenheng med kulturhuset USF får et kulturkvartal på Verftet. Dette vil sikre gode utviklingsmuligheter for kunst, kultur og kulturnæringsmiljøet i Bergen.» At et flertall i Bystyret «ber om at tomten» skal settes av kulturformål legger i praksis premissene for den videre behandlingen av planforslaget for tomten. I planen er det primært boliger som er planlagt bygget. Med dette vedtaket må den planen, såvidt vi kan forstå, endres vesentlig.

Planprosesser er som kjent langtekkelige greier og saken er langt fra avgjort. Styret i Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening (NVK) opplever at det har vært delte meninger i nabolaget om bruk til kulturformål. Dette skyldes ikke minst de svært negative erfaringene med Nøstet Panorama, hvor utbygger fikk lov å øke byggehøyden mot lovnader om å leie ut til Teatergarasjen i de lokalene hvor det i dag er dagligvareforretning. Samtidig er det mange som ønsker seg at de eksisterende bygningene blir tatt i bruk til kulturformål slik de er eller etter mindre oppgraderinger. Dette vil kunne styrke kulturtilbudet i bydelen og gi en mer spennende utvikling av området enn store boligblokker.

Må ta hensyn til områdets karakter Styret i NVK vurderte dette spørsmålet når vi sendte merknad til kulturarenaplanen i august 2018. Hovedbudskapet er at kulturformål kan fungere godt – og bedre enn planforslaget – så lenge man tar hensyn til områdets karakter og at bygningene ligger nærmere boliger enn USF.


Illustrasjon av hvordan de eksisterende konstruksjonene kan brukes til kulturaktiviteter. Planen er at bygningsmassen kan tas i bruk uten store investeringer. Det kan gi sentrum store og fleksible kulturarealer som man ikke har i dag. FOTO: 3RW

Et kulturkvartal vil imidlertid også måtte få konsekvenser for eventuell ny bebyggelse sør for Dikkedokken. Kanskje kan også Bjørgeboden bli en del av

dette kvartalet? Også her er det lagt frem store planer om boliger, men det er fremdeles lang vei frem til noe politisk beslutning. NVK mener at Byrådet må

lage en helhetlig plan for hele sjølinjen fra det gamle TV2 bygget til USF. l Les hele merknaden på www.nvk-vel.no

dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

Åpent 08.00 - 16.00 mandag til fredag.

17


Vår egen festival!

Det er første lørdag i august og Johanneskirke-klokken nærmer seg ett. Værmeldingen lover lett regn, så på ett vis er alt som vanlig, men allikevel er det noe som føles annerledes. Det er en annen type yr i luften.

På vei fra kirken over Sydneshaugen øker barnevognfrekvensen, og når du passerer Kolonialen er det åpenbart at noe er på ferde. Det vrimler av blide foreldre, barn med ansiktsmaling, godteposer og engangstatoveringer, og ungdommer med stjerner i øynene. Ut fra Dragesmauet siver vakre toner og duften av vafler. Det er Dragefjellet Minifestival.

Fire år med Minifestival I august ble det for fjerde gang arrangert Minifestival. Det som begynte som en hjemmesnekret innsamling til Røde Kors – har blitt en årlig energiinnsprøytning som engasjerer hele nabolaget og trekker folk fra alle kanter av byen. Hovedmålet med festivalen er at alle skal kunne fortelle om minst én fantastisk opplevelse fra sommerferien. Den har hovedfokus på barnefamilier om formiddagen, og glir sakte over til å bli noe for ungdommen utover ettermiddagen og kvelden.

– Med festivalen håper vi å skape magiske opplevelser i kjente omgivelser, sier Jo Torgersen, nestleder for Minifestivalen og Dragefjell-beboer siden 1987. – En trapp, en platting eller et smau blir aldri det samme igjen etter festivalen, det suger på en måte til seg noe av det fantastiske som har skjedd der.

En gigantisk nabolagsdugnad Festivalen skaper engasjement blant naboene og knytter dem sammen på tvers av generasjoner. – Noen bidrar med baking, andre leverer strøm, holder backstage, bygger eller maler skilt – det er en gigantisk nabolagsdugnad hvor alle er velkommen, sier Benjamin Knutsen, initiativtaker og festivalsjef. – Og så får vi det til å gå rundt takket være støtte fra kommunen, Sparebanken Vest og Sparebankstiftelsen SR-Bank, i tillegg til sponsing fra en rekke lokale aktører.

Dugnadsånden strekker seg også langt utover Sydneshaugen. Helt fra starten har venner av Benjamin, uten direkte tilknytning til nabolaget, planlagt sommerferien og endret hjemreiser for å være med å gjennomføre festivalen.

Viktig å ta hensyn Arrangørene mener fysiske møteplasser blir viktigere og viktigere når mye av samfunnet digitaliseres. Samtidig er det viktig å ta hensyn til de som kanskje ikke ønsker en festival utenfor stuedøren. Arrangementet holdes på samme tidspunkt hvert år, slik at det skal være forutsigbart og gi naboene muligheten til å planlegge. – Innen klokken 23 ledes publikum ut av området og i løpet av søndagen ryddes det. Vi er opptatt av at arrangementet ikke skal vokse fritt og ser hele tiden på løsninger for å bevare det nære og hyggelige. Dette skal være noe nabolaget er stolt av å skape sammen og tilby til området og til byen, avslutter Jo Torgersen. l Øverst neste side: Dragefjellet er forvandlet fra lekeplass til festivalområde og folk flokker til den lille, grønne flekken for å se JEZ_EBELs opptreden. I tillegg ble Sydnesgaten i år innlemmet i festivalområdet, med scene på den lille plassen der Suppefesten pleier å arrangeres. Se bildet på side 1, der bandet Evigheten har trekker et stort publikum. Nederst på neste side: Nabolagets yngste dugnadsgjeng og Simon Slimåls berømte fiskedam.

Til venstre: Yrende liv i Sydnesgaten

FOTO: BENJAMIN A. KNUTSEN (DET STORE BILDET) OG SONDRE HORVEI

18


Inviterer til dialogmøte

Hvordan skape et arrangement som ivaretar og bygger videre på det positive, og samtidig tar hensyn til de som ønsker ro?

– Det er viktig for oss å høre både fra de som elsker festivalen og de som synes den er plagsom eller forstyrrende, sier Jo Torgersen (bildet). – Sammen med Sydnes og Nøstet velforening vil vi derfor over nyttår inviterer vi til et konstruktivt dialogmøte for å snakke om hvordan Dragefjellet Minifestival kan tas videre på best mulig

måte. Her er alle velkommen – uansett standpunkt og meninger om festivalen. l Informasjon om møtetid/sted vil komme senere.

19


Nå er skolekorpset tilbake på Møllaren

Møhlenpris er en mangfoldig bydel som har hatt en enorm utvikling de siste årene. Både studenter, familier og den eldre fra mange ulike kulturer er godt representert og samhandler på en positiv måte. TEKST: Birte Markeseth Aasen, styreleder

Styret i Møhlenpris skolekorps ønsker å øke bredden og kvaliteten på aktivitetstilbudet i bydelen, og bidra til økt trivsel og trygghet for beboerne, med fokus på barnefamilier. Vi mener at reetablering av Møhlenpris skolekorps er et naturlig steg for å oppnå dette i vår bydel. Det er i dag et sterkt idrettsmiljø rundt Djerv som er et viktig og godt tilbud, og som fungerer veldig godt på tvers av bakgrunn og språk. Vi mener det er et stort behov for et tilsvarende lavterskeltilbud innen musikk, hvor barna som har interesse for dette kan møtes og utvikle seg. Det er viktig at et slikt tilbud er tilgjengelig for alle, både med hensyn til språk og økonomi. Møhlenpris skolekorps ble blåst i gang torsdag 23. august og åpningskonserten var søndag 21.oktober, etter helgeseminar på skolen. Ved oppstarten har korpset 33 medlemmer og fire instruktører. Korpset har faste samspillsøvinger med dirigent hver torsdag, og alle korpsmedlemmer får undervisning på sitt instrument 20 minutter per uke. All spilling er på Møhlenpris skole, for å skape et best mulig lavterskeltilbud for alle. Medlemskap i korpset er gratis, slik at alle skal få samme mulighet til å delta i korpset uavhengig av bakgrunn. Styret i korpset gjennomførte oppstartsmøte med Norges Musikkorps Forbund (NMF) den 26.09.17. NFM har nå fast veileder i korpsstyret, og de vil på ulike måter bidra med hjelp og støtte for å sikre en best mulig oppstart, organisasjonsbygging og videre drift av korpset.

Overordnede målsettinger for skolekorpset:

Mål 1: Møhlenpris skolekorps skal reetableres for barna i bydelen og tilgrensende bydeler i sentrum. Skole-

Fullt hus på åpningskonserten til Møhlenpris skolekorps. Foreldrene fikk hjem trøtte, men glade barn, etter seminarhelg med overnatting på skolen.

korpset skal være permanent etablert ved skolestart høsten 2018.

Mål 2: Skolekorpset skal være et lavterskel musikktilbud, hvor alle er velkommen til å få grunnleggende musikalsk trening og mulighet til å utvikle seg over tid, både alene og i samspill.

Mål 3: Korpset skal jobbe aktivt med å inkludere minoritetsbarn og flerspråklige, og slik bli en positiv musikalsk møteplass for barn og unge i bydelen med ulik bakgrunn, men med felles interesse for musikk og korps. Et slikt kulturtilbud gjør den flotte bydelen vår enda flottere og mer attraktiv.

Støtteforening Det er viktig for styret å nå sikre videre drift av korpset i 2019. Vi har etablert støtteforeningen «Venner av Møhlenpris skolekorps», der de som er interessert i å støtte korpset kan betale kr 500,- i året. Dagen etter etableringen hadde støtteforeningen allerede fem medlemmer. Budsjettet for 2019 viser estimerte driftskostnader på ca en halv million kroner. Dette betyr at vi trenger flere gode

støttespillere som ønsker å bidra til videre drift. På vegne av Møhlenpris skolekorps ønsker vi å invitere dere inn som støttespiller for korpset, og vi håper dere har lyst og anledning til å bidra økonomisk til driften for 2019. l Rektor Kjartan Navarsete ved Møhlenpris skole overrekker den gamle fanen til styreleder. Dersom noen kjenner historien bak motivet på fanen, blir vi glad for å høre den!


Første fulle sesong i «nye» Nygårdsparken 9. september 2017 åpnet øvre del av Nygårdsparken etter årelang opprustning og 2018 ble den første «fulle sesongen» for denne delen av parken. Medvirkende for å skape aktiviteter og jobbe for bruk av parken er Nygårdsparkens Venner, der flere velforeninger og andre frivillige organisasjoner er medstiftere. Her er venneforeningens rapport fra året som nå snart er over:

Nygårdsparken er inne i en spennende fase med økt bruk og økte bevilgninger. 2018 ble et aktivt år for oss i Nygårdsparkens Venner. TEKST: Kjersti Kambestad,

styreleder Nygårdsparkens Venner

I mars arrangerte vi folkemøte på Nobel Bopel, der temaet var videre utvikling av nedre del av parken. Møtet var åpent for alle og hadde flott oppslutning, med representanter fra lokale velforeninger og sentrumsboere med hjerte for parken. Representanter fra bymiljøetaten presenterte planene for parkens nedre del og svarte på spørsmål. Kvelden var preget av engasjement og positive forventninger til fortsettelsen av parkeventyret som er i gang. I april hadde vi gleden av å drive Paviljongen en søndag. Vi serverte suppe, boller og is og vervet flere medlemmer. På parkdagen i juni stilte vi dessuten med rebusløp. Dette begynner etterhvert å bli en tradisjon. Vi er svært fornøyde med utviklingen i parken. Det er utrolig kjekt å se at aktivitetene blomstrer og at både barn og voksne oppsøker parken fordi de begynner å bli vant til at «det skjer noe der». Det har vært få observasjoner av

Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

12. mai var det «vårslepp» i parken, med konserter, opplesninger og fotoutstilling - pluss invitasjon til grilling og omvisning hos Marineholmen Makerspace og loppemarked i Djervs klubbhus. En fantastisk vårdag i parken! Se også disse Facebook-sidene:

• www.facebook.com/ nygardsparkensvenner • www.facebook.com/lols2018/ • www.facebook.com/ marineholmenmakerspace

rusmisbruk og det som har vært, har blitt raskt fulgt opp av bymiljøetaten og politiet. Vi tror at det vil fortsette slik. Vi takker for året som har gått, og for det gode samarbeidet vi opplever å ha med Bymiljøetat, aktivitetskoordinator og de lokale velforeningene. Og da kan vi se frem til et enda mer spennende 2019. Da blir Flagghaugen ferdigstilt, og vi er også spente på den videre utvikling i

BILVERKSTEDET I SENTRUM Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.

Jekteviken 5, 5010 Bergen tlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

UTO TJENESTER AS

nedre del, og ikke minst Gartnerboligen som nå er ferdigrestaurert utvendig. Vi oppfordrer alle som er glade i Nygårdsparken til å bli medlemmer i venneforeningen, Informasjon om dette finnes på vår Facebookside. Fra oss med hjerte for parken ønskes en god jul og et godt nytt år. Vi sees i Norges beste park i 2019! l

Drop inn

Timebestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30 Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00 Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

21


Rydde hjemme? Den mobile gjenvinningsstasjonen tar imot avfall som kasserte ting og møbler, tepper, papp, farlig avfall, Vi tar imot juletrær elektronikk og gratis over mye mer. nyttår!

STOPPESTEDER

MAN 15-19: MØHLENPRIS Ved fotballbanen

TOR 15-19: SANDVIKEN I Gjeble Pederssønsgate

TIR 15-19: GRIEGHALLEN Mot Nygårdsgaten

LØR 10-12: DAMSGÅRDSVEIEN 52 Ved trappene til Michael Krohns gate

ONS 15-19: KLOSTERET Ved returpunktet

LØR 13-15: NØSTETORGET På kaien

Papp, plast-, glassog metallemballasje, EE-avfall og farlig avfall er gratis å levere. Ved levering av annet avfall se bir.no for priser. På bilen får du tak i sekker og poser til plastemballasje.

VI HAR BRUKTHJØRNE!

bir.no | 55 27 77 00 | facebook.com/BIRrenovasjon

Hent brukbare ting helt gratis.


2018 ble preget av at en av initiativtagerne av Historietorget, Djervgutten Rolf Eriksen, gikk bort. Eriksen ga ut flere bøker om idrettshistorie fra Bergen og det meste av billedmaterialet som er utstilt på Historietorget er samlet inn av ham.

Stor aktivitet ved Historietorget

En av Eriksens store interesser var skøytesport, spesielt i Bergen og på Vestlandet. I hans ånd og ved hjelp av hans store avleverte arkiv om skøytehistorien i Bergen, vil det i løpet av neste år bli laget en utstilling. Utstillingen er et samarbeid mellom Historietorget, Skuteviken Skøite Club og Fana idrettslag. I tillegg til fast utstilling har det på museet vært to midlertidige utstillinger: Norges ansikter – en reise i kulturelt mangfold og en utstilling av bilder fra Nedre Nygård. Begge disse utstillingene er det professor i kulturvitenskap Haci Akman som har vært ansvarlig for. Akman har også hatt foredrag om idrett og inkludering. Historietorget holder til i det gamle garderobehuset til Djerv. FOTO: MURSIT CETIN

Bak alle ansikter i Norge skjuler det seg en historie og en fortelling. Noen har bodd her hele livet, noen har flyttet hit, og noen har flyktet fra krig eller forfølgelse. Dette var temaet for utstillingen «Norges ansikter».

Historietorget samarbeider også med Møhlenpris oppveksttun om lokalhistorisk undervisning. I 2018 er kopi/skanner samt skjerm for billedvisning på plass og deler av Djervs arkiv er katalogisert og levert Byarkivet. En utstillingsdesigner har dessuten startet et arbeid med å få profesjonalisert utstillingene.

Rolf Eriksen (1952 - 2018) var sterkt engasjert i lokale saker, blant annet mot rivingen av 130 leiligheter som gikk tapt for utvidelsen av Puddefjordsbroen. Sammen med avdøde Knut Bjerke og andre var han også engasjert i å få reist Vitalitetsenteret på Møhlenpris som idrett- og kulturhus. FOTO: SØLVE RYDLAND/NRK

Historietorget har åpent hver søndag fra ett til tre unntatt ukene før jul og i sommerferien. Følg oss på Facebook: Historietorget. l Fra utstillingen som var laget i forbindelsen 70-års markeringen av deportasjon av jøder fra Bergen i 2012.

Historietorget har også hatt på lån en utstilling om deportasjonene av jødene i Bergen i 1942, og i denne sammenheng hold Per Kristian Sebak et foredrag om skjebnene til Møhlenpris-jødene under andre verdenskrig.

Fotoutstilling i Nygårdsparken Svært populær ble fotoutstillingen i Nygårdsparken der hovedtema var lek. Utendørsutstillingen var et samarbeidprosjekt med LivOGLyst Sydneshalvøyen og Bergen kommune.

23


Strangebakken

1899 - 2018: Lite har endret seg i nedre del av Strangebakken siden 1899, kanskje med unntak av klesmoten. I følge eieren av bildet over,

John-Erik Ågotnes, er det tatt to andre bilder av samme turisten. Det ene er fra utsiden av Nøstetorget med Laxevaagfergen, og det andre er frå Torget. Trolig gikk turisten i land fra Puddefjorden, videre med lettbåt til Nøstetorget og gikk videre gjennom Strangebakken til Fisketorget.

nesten som i 1899

Vi har besøkt et gammelt brostenslagt smug, nærmere bestemt nedre del av Strangebakken, eller Tyskesmuget som det het i gamle dager. Tilsynelatende uforandret, men brosteinene er minst tredje generasjon. De første steinene ble kanskje lagt på 1500 eller 1600-tallet. 24

TEKST: Sveinung Arnesen

Husene på søndre side av Strangebakken bærer preg av 1860-årene, men de er nok mye eldre. De kan med sikkerhet føres tilbake til begynnelsen av 1700-tallet, kanskje er det kjerner fra 1600-tallet i husene. De var alle opprinnelig spissgavlete, enetasjes hus med overværelser. Fra midten av 1800-tallet

har de så gradvis gjennomgått forandringer. Strangebakken 28 var i Rasmus Rasmussens besittelse på begynnelsen av 1700-tallet. De siste 300 årene har byskrivere, mesterskomakere, sjøfarere, skipstømmermenn, fløttmenn, skipsstyrmenn og tømmermenn ved Georgernes Verft bodd i det grønne huset, dette i følge en artikkel i Bergens Arbeiderblad


Til venstre: Strangebakken i 2018 Under: Skjøte fra 1788 for nabohuset Strangebakken 30.

(BA) som sto på trykk for 50 år siden, 18. januar 1969.* I dag er det Trond Hofvind og Patricia Wik som bor i nummer 28. Patricia kjøpte huset i 1981 og Trond flyttet inn i 1983, på en tid da området var under en saneringsplan. – Folk hadde da begynt å se verdiene av slike gamle hus, og lærere, arkitekter og andre med interesse for rimelige boliger, rehabilitering og kulturhistorie flyttet til området, sier Patricia, som hadde bodd i Skottegaten en del år, og hadde lyst å bo videre i området. Det var sentralt og billig. – Husprisene var en tyvendedel av det den er i dag og da jeg flyttet inn var det mange eldre mennesker i nabohusene. I dag er det flere barnefamilier. Deres egne barn vokste opp i huset, men har nå forlatt redet.

Husene er pusset opp, barnefamilier kommer til. Verftet har også blitt veldig fint, synes de, og selv om det er mer trafikk i Nøstegaten, er det godt at det er slutt på gjennomgangstrafikken i Skottegaten.

«Organisk forandring» – Smuget og fasadene er flott bevart utvendig, men husene har vært i organisk forandring over tid, sier Trond. – Det er altså ikke slik at man ikke kan gjøre enkelte endringer, men man må tenke seg godt om i et slikt historisk strøk, mener han. I enden av bakken ligger gamle TV2-bygget, hvor det nå legges planer for nye boliger.

– Bygningen var tidligere trelasthandel Toftegaard. Bygningsmassen var lavere, og det var åpnere mot sjøen, forteller Patricia. Det har vært flere utfyllinger og utbygginger på sjøsiden.

Bør åpnes mot sjøen Når det nå er planer om å bygge nytt ser Hofvind og Wik det som en gyllen mulighet til å åpne gaten ned mot sjøen igjen. Men de frykter dimensjonene og byggehøyden i utbyggingsplanene, og håper at det som eventuelt bygges tar hensyn til den omkringliggende trehusbebyggelsen som så tydelig bidrar til området og byens egenart. l

*Jan Giese: «Gamle hus i Bergen»

Mange endringer – Blindgaten i Nøstegaten, mot Bjørgeboden, gjorde det mulig å stå på skøyter og spille ballspill i enden av Nøstegaten (foran Nøsteboden). Samtidig var det gjennomkjøring i Skottegaten og et metalldeponi ved Georgernes Verft. Trond og Patricia er ikke de eneste med lang botid i nedre delen av Strangebakken. Flere har bodd her i både 30 og 40 år. De opplever en positiv utvikling:

De nåværende eiere av Strangebakken 28, Patricia Wik og Trond Hofvind er opptatt av å bevare originale deler av huset. 25


Nøstetorget for hundre år siden

Til venstre: Nøstetorget og Komediebakken rundt 1900. På det bildet ser vi Komediebakken 11, Baneveien 17, Nøstetorget 4, Nøstetorget 2a, Nøstetorget 6, Nøstetorget 8 og Nøstegaten 40. Postkort fra arkivet etter Morgenavisen, Bergen byarkiv, BBA-0863.

Mange hus tett i tett. To postkort i arkivet etter Morgenavisen viser oss hvordan det så ut på Nøstetorget tidlig på 1900-tallet. Andre arkiver forteller hvordan og hvorfor området har endret seg siden den gang.

TEKST: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv

De to bildene er sannsynligvis tatt en gang rundt 1900-1910. Begge er tatt fra omtrent samme sted, og sammen viser de store deler av bygningsmiljøet rundt Nøstetorget. Fotografen står med ryggen mot sjøen og med Komediebakken midt imot. De voksne på bildet holder stort 26

sett på med sitt, mens de fleste guttene i gaten har oppdaget fotografen og snudd seg nysgjerrig for å få med seg hva som skjer. Torget er omkranset av to- og treetasjers bolighus, de aller fleste med forretninger i første etasje. I bygningen på høyre side av torget er en «Tobak- og Cigarhandel». Hvilke forretninger som var i de andre husene på denne siden er mer uklart, men vi vet i alle fall at fra 1917 var det postkontor i første etasje i Nøstetorget 2a. På den andre siden av torget, i hjørnehuset mellom Nøstetorget og Nøstegaten, ser utstillingsvinduene ganske tomme ut. Kanskje lokalet ikke var i bruk da bildet ble tatt? En byggesak fra

1916 viser at det da var både butikk og restaurant i første etasje. Videre forteller skiltene at det er bakeri og melkeutsalg i nabobygningene langs Nøstegaten. Bakeriet er «Nøstetorvets bageri», drevet av Olai Sletten. Legg merket til det engelskspråklige skiltet: «Bakery» står det over vinduet. På veggen henger et av brannvesenets signalapparater. Videre på neste gatehjørne, i Nøstegaten 42, lå en kolonialhandel drevet av Erik Olsen, og helt til venstre i bildet ser vi en kafé.

Noe forsvinner, noe består Bilder fra idag viser at noen av husene står der fortsatt, mens mye er forandret. Vi kjenner igjen husene på venstre side av torget, både Sukkerhusgaten 8/Nøste-


Bebyggelsen rundt Nøstetorget i slik den fremstår i 2018. Nøstetorget 4 er det lille enetasjes huset foran Sentralbadet. Foto: Tor-Magnus Lien, Bergen byarkiv.

(Nøstetorget 4). Både Baneveien 17, som ligger bak Nøstetorget 4, og Nøstetorget 2a og 6 var helt ødelagte og ble revet. Etter krigen ble det reist et åtte etasjers kontorbygg på hjørnetomten mellom Baneveien og Komediebakken. Bygningen er tegnet av arkitekt Anders Nortvedt for A/S Nøstehjørnet. Den ble byggemeldt i 1958, og sto ferdig tidlig på 60-tallet. På den andre siden av Komediebakken åpnet det nye Sentralbadet dørene i 1960. Etter krigen forsvant også huset med tobakksforretningen, Nøstegaten 40, som i dag ville ligget midt i gaten.

Nøstetorget 2a før det ble innredet postkontor i første etasje i 1917. Da ble vinduet helt til venstre byttet ut med en dør inn til postkontoret. Fra byggesak for g./br. nr. 165/1037 i arkivet etter bygningssjefen, Bergen byarkiv, BBA-0430.

gaten 45C på hjørnet og Nøstegaten 47 og 49, der bakeriet og melkeutsalget en gang var. Nøstegaten 42, på nedsiden av Nøstegaten er derimot borte. På den andre siden av torget kjenner vi igjen det lille trehuset bak stolpen, Nøstetorget 4, som i dag ligger helt alene på en åpen plass. Rundt 1900 hadde det mange naboer tett på, som senere er forsvunnet. Huset med tobakksforretningen, Nøstegaten 40, er også borte.

De fem nyrestaurerte trehusene som i dag ligger langs Nøstegaten ser vi ikke på det gamle bildet. De skjuler seg bak huset med tobakksforretningen. Den gang var Nøstegaten en smal, liten gate som løp mellom tobakksforretningen og husene bak. Rett bak tobakksforretningen ser vi en del av et to etasjers hus med to vinduer i andre etasje, og en dør og et vindu i første. Det er Nøstetorget 8, som er det bakre av de to nærmeste husene som står der i dag. Allerede i 1914 ble det vedtatt å utvide Komediebakken i forbindelse med en større reguleringsplan for deler av området. Det ville medført at husene vi ser langs bakken på bildet ville blitt revet. Dette ble aldri gjennomført, og bortsett fra ett hus, ble de fleste av bygningene vi ser på bildene stående frem til det katastrofale bombeangrepet i 1944. Det huset som ble revet før krigen var Nøstegaten 42, altså huset helt til venstre på torget. I 1935-37 bygget kjøpmann Wilhelm Neumann sin nye forretningsgård på eiendommen, tegnet av arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø. Det er samme huset som står der i dag, men det fikk for noen år siden ny fasadekledning.

Bombeangrepet i 1944 Det som har satt størst preg på området er bombeangrepet 29. oktober 1944. Da ble store deler av strøket rundt Komediebakken og Baneveien rasert. Blant de mange husene som ble regnet som totalt ødelagte etterpå var alle husene vi ser langs Komediebakken, i tillegg til flere av husene vi ser rundt det lille trehuset

Nøstetorget 4 Nøstetorget 4 ser kanskje ikke så pent ut i dag. Det gamle bildet viser at det egentlig er et trehus, og en byggesak forteller at det ble pusset utvendig i 1918. Studerer vi bildene nøye ser vi at huset har en annen vinkel og plassering på de gamle bildene enn det har i dag. Det lille trehuset var blant de mange husene som fikk lettere skader i 1944. I 1957 ble det vedtatt revet i forbindelse med en utvidelse av gaten. Eieren fikk imidlertid lov å flytte det midlertidig til en bakenforliggende tomt. I 1958 ville eieren heller rive det, og sette opp et nytt midlertidig bygg på tomten bakenfor. Han mente det gamle huset var i så dårlig forfatning at det ikke egnet seg til flytting. Året etter ombestemte han seg igjen. Da søkte han om å få flytte huset 5 meter østover i stedet for å bygge nytt. Slik ble det, og huset ble stående, men med en litt annen plassering enn opprinnelig. Vi har ikke gjort grundige undersøkelser av husets historie. Men en branntakst fra 1778 viser at det den gang sto et enetasjes trehus på eiendommen. Den lave verdien, bare 30 riksdaler, tyder på at det var et lite hus. Det er ikke umulig at det er samme hus som står der i dag. I folketellingene fra 1900 og 1910 bor det ingen i huset. I 1891, derimot, bodde det hele to familier i det lille huset. Noen av byens eldste trehus står nettopp her på Nøstet. Undersøkelser har vist at den gamle husrekken langs Nøstegaten, nr. 39-43, har tømmer tilbake til 1601. Nøstet var en fattig bydel, og i følge Bergen byleksikon ble det i 1824 beskrevet som «en klump av små hus og hytter». Branntaksten for 1778 viser at 27


Over: Nøstetorget og Komediebakken rundt 1900: Nøstegaten 42, 47 og 49, Sukker-husgaten 8/Nøstegaten 45C. Postkort fra arkivet etter Morgenavisen, Bergen byarkiv, BBA-0863. Til høyre: Bebyggelsen rundt Nøstetorget i 2018. Foto: Tor-Magnus Lien, Bergen byarkiv.

det på flere av naboeiendommene til Nøstetorget 4, både Nøstetorget 2a, 6 og Baneveien 17, sto små enetasjes trehus av relativt lav verdi. Bare unntaksvis ser det ut til å være trehus med høyere verdi i området, noen få med to etasjer. Av bygningene rundt Nøstetorget er det kanskje nettopp dette lille, beskjedne og smått slitte huset som i dag best forteller historien om det opprinnelige Nøstet. l Artikkelen er også publisert på Bergen byarkivs nettside: www.bergen.kommune.no/byarkivet

Arkiv og andre kilder:

• Postkort fra arkivet etter Morgenavisen, Bergen byarkiv, BBA-0863. • Byggetegninger fra arkivet etter bygningssjefen, Bergen byarkiv, BBA-0430. • Kart hentet fra www.bergenskart.no. • Opplysninger om forretninger er hentet fra byggesaker og adressebøker (1901 og 1936/37). • Branntaksten 1778 finnes på www.bergis.uib.no • Noen eiendomsopplysninger er hentet 28

fra panteregistre for Bergen, tilgjengelig på www.digitalarkivet.no. • Artikler på Bergen byleksikon om Nøstet og Nøstegaten.

Vil du vite mer?

Har du lyst til å utforske Nøstet og disse eiendommene? Da kan vi anbefale bl.a.:

• På nettsiden til Bergen byarkiv kan du lese om bombeangrepet i 1944, og blant annet se en oversikt over de ødelagte bygningene, i artikkelen «Bombeangrepet 29. oktober 1944»: www.bergen.kommune.no/byarkivet

• På Bergen byleksikon kan du lese mer i artiklene «Nøstet» og «Nøstegaten»: www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon • På www.digitalarkivet.no kan du søke i bl.a. folketellinger, kirkebøker og panteregistre, for å finne opplysninger om personer og eiendommer. • På nettsiden bergis.uib.no (dette er hele adressen) kan du klikke deg inn på enkelthus på kartet for opplysninger om eiendommer og personer. Her finner du bl.a. branntaksten fra 1778. • Personopplysningene er hentet fra den gamle nettsiden til Digitalarkivet, og blir derfor ikke oppdatert.


PROAKTIV.NO

RÅTT PARTI For deg som skal selge bolig er det tre ting som teller: Et trygt og effektivt salg som resulterer i beste pris. Da er det viktig å tenke først og handle etterpå. Riktignok kan du ikke velge oppstillingen i sjakk, men du kan velge megler når du skal selge boligen din. Vi har de beste spillerne og den beste strategien. Da er det lettere å vinne – det viser vi gang på gang.

DET ER VALG AV MEGLER SOM AVGJØR PRISEN DU FÅR FOR BOLIGEN DIN.

Kontakt oss for en gratis og uforpliktende verdivurdering av din bolig. Småstrandgaten

Fana

Nestunveien 94, Nesttun Tlf. 55 27 40 70

Sandviksbodene 1B, Bergen Tlf. 55 30 32 00

Askøy

Prosjekt

Voss

Småstrandgaten 6, Bergen Tlf. 55 36 40 40

Kleppevegen 110, Kleppestø Tlf. 56 15 04 00

Småstrandgaten 6, Bergen Tlf. 55 36 40 45

Sandviken

Vangsgata 16, Voss Tlf. 56 52 19 50

Chr. Michelsensgt.

Chr. Michelsensgt. 5A, Bergen Tlf. 55 90 44 00


Kunsten å sjå døden i kvitauget

– I vanskelege situasjonar blir mange møtt med einøygde forventningar om å tenke positivt. For meg kjennest det meiningsfylt å opne for refleksjonar som rommar heile erfaringa – og erkjenninga – av det å skulle døy, seier Siri Økland. FOTO: BÅRD BØE


Døden kjem tidleg for Siri Økland. Derfor skriv ho om livet. TEKST: Njord V. Svendsen

Dagen etter at telefonen kom, den utenkelege, utolelege, umogelege: Du har kreft, me vil fjerna brystet ditt neste veke. Kreft? Fjerna? Neste veke? Akkurat då, då du treng det som mest, skal minstejenta visa deg noko større. Frå alle fire reiser ho seg, i ei sakte rørsle, like gammal som mennesket sjølv. Midt på golvet står ho rak, aleine for første gong. Stivar av kroppen, tar makt over føtene, og stabbar sine jomfrusteg mot deg.

Tre bilete i glas og ramme heng lågt i gangen, tre barneansikt, over tettparkerte skohyller. Her bur Siri Økland, i eit romsleg trehus i hjartet av Bergen, med mann og to jenter som er blitt tenåringar, den tredje er ute av reiret, som det heiter.

ordna ho ein grad som såg ganske så planlagt ut. Ho var heilstudert røvar. Medan ho søkte jobbar, gjekk ho på forelesingar i litteraturvitskap. – Der kjente eg at eg kom heim, seier Økland, og skjenkar seg vatn.

I fjor kom boka «Det står til liv», med poetiske korttekstar og fotografi, om livet slik det er når du veit du skal døy.

Etter hovudoppgåve om Hans E. Kinck var det tid for å spørje: Kva skulle ho bli i dette livet?

– Kreft er ein klisjé. Du hamnar i ei gruppe, får ein pakke med kjente attributt. Men å leve med sjukdomen handlar om så mykje meir enn kvalme, hårtap og frykt. Det å skape noko nytt ut frå dette spekteret av erfaringar, har gitt meg glede, sjølv om mange av erfaringane er skikkeleg kjipe. Når folk les boka, håper eg tekstane gir ein gjenklang slik at lesaren tenkjer meir på seg og livet generelt enn på meg og mitt, seier Økland.

Utan medieerfaring nesten snubla ho inn i ein ettertrakta jobb i TV 2. Økland meiner ho laga ein original søknad, ho ser ingen andre grunnar. I 2000 fekk ho napp i BT, der ho etter kvart fekk ansvar for litteraturdekninga. Siri Økland var komen heim, ein gong til.

Ho set jordbær og sjokolade på kjøkkenbordet, og ei stor mugge med vatn. Økland må drikke godt for å tole kontrast– middelet, ho skal på Haukeland om ein time. CT, nok ei undersøking, endå ein statusrapport, nye svar på død og liv. Men først tar ho seg tid til å fortelje om korleis ho ikkje skulle bli forfattar. Ho begynte å studere det som var mest i vinden midt på åttitalet. Gjekk på Rogaland distriktshøgskole, på økonomi og administrasjon. Studiet var ikkje ein innertiar. Så etterpå drog ho til Bergen for å studere jus. Jus var kjekt, men ikkje så kjekt. Med delfag i norsk på toppen

Gangen i huset fyltest med barnesko. – Nei, det blir vel litt kjedeleg med denne oppsummeringa, avbryt Økland seg sjølv, for første gong den som ikkje intervjuar, men blir intervjua av avisa si. Kor var vi? Hos Siri Økland som ikkje skulle bli forfattar. Ho hadde ingen langsiktig plan, ingen gammal draum om å skrive skjønnlitterært. Ho innrømmer at ho er blitt spurt ein del gonger. Skriv ho på noko? Har ho noko i skuffen? Ikkje så unaturleg, kanskje, for ein skrivande journalist som er dotter til forfattaren Einar Økland. Men nei, ho hadde ikkje noko i skuffen. Ikkje ein einaste kladd. Ikkje før den kvelden. 31


Tre av Siri Økland sine fotografier frå boka «Det står til liv»

FOTO: MARITA AAREKOL/SAMLAGET

Fakta, Siri Økland

• Fødd i 1967 • Oppvaksen på Stord • Bustad i Sydneskleiven • Gift, tre barn • Utdanna litteraturvitar • Ufør, har i mange år jobba • som BT-journalist • Forfattar av boka • «Det står til liv»

Det finaste får du av han, orda som slepper låtten laus, får fram fliren som snur det heile. Då brystet er fjerna, kjem det frå han, den kjæraste, så likt seg i all si vide innsikt: Ja ja, eg er ikkje så flink til å tenkja på to ting på éin gong uansett. Økland hadde heller ingen tankar om terapeutisk skriving. Ho hadde ikkje noko ønskje om å snakke ut. Ikkje har ho anlegg for mystikk eller metafysikk, ho er meir nysgjerrig på livets under her og no. Meir enn ti år hadde gått sidan ho først fekk diagnosen. Det var derfor ikkje som bestilt då skrifta ein forsommarkveld velta fram i henne, som ein raptus. – Eg var eigentleg på veg til å leggje meg. Men opplevinga var så sterk at eg berre måtte finne fram PC-en og setje meg ned. Nokre timar seinare, midt på natta, sat ho med eit titals tekstar, korte og konsentrerte. – Dei vart til i ein eufori, i pur skaparglede. Eg kjente at dette kunne eg ikkje sjå forbi, fortel Økland. Men kva skulle ho gjere med tekstane? Valet fall, noko paradoksalt for eit skriveprosjekt, på biletdelingstenesta Instagram. Ho fann fram fotografi til å publisere saman med tekstane. Snart begynte ho å ta nye bilete til prosjektet, alle med kameraet på telefonen. 32

Økland var ingen fotograf, og er nøye med å kalle seg amatør. Ho har aldri eigd eit spegelreflekskamera, men hatt enkle kompaktkamera til bruk på fest og reise. Smarttelefonen gjorde forskjellen. Den var alltid tilgjengeleg. Tekstane fekk lesarar, bileta fekk likes. Det blei fleire bilete, fleire tekstar. Meir skaparglede. Ein dag tok ikkje berre eitt, men fleire forlag kontakt og inviterte henne til å gi ut bok. No hadde ho noko i skuffen. Eller i det minste på telefonen: Om å stå i sjukdomen. Om korleis det kjennest under protesen. Om firedoble operasjonar. Om matpakkar som ikkje blir smurt. Om tilbakefall, ein gong, to gonger. Tre. Om kreften som må snu i døra. Om å stå i livet. Etter det fjerde tilbakefallet lèt ikkje kreften seg stoppe.

Å vita at du skal døy før tida, det er eit heilt stykke arbeid, eit heftig arbeid med å halda døden på sin rette plass. Ikkje så langt unna at den veks deg over hovudet mens du ser ein annan veg. Ikkje så nær at du druknar i sjølve vissa. Så du gjer så godt du kan. Held døden på ei armlengdes avstand mens du ser den inn i kvitauget. Ikkje skal ditt blikk vika.

Ho gløymer heilt å drikke. Plutseleg er klokka der. På veg ut av huset plukkar Siri med seg eit skjerf, seier noko om at ho må kle seg rett, passe seg for infeksjonar. Ho når akkurat fram i tide til bussen, linje 2, som nok ei gong tar henne til radiologen på Haukeland. Det er noko utstudert med gravene som er plassert tett på busstoppet og gangvegen opp til sjukehuset. Ikkje alle treng å bli mint på det, å hugse at du skal døy. – For tida går det veldig bra. Det er stabilt. Eg brukar ein medisin som held sjukdomen i sjakk. Økland går med friske steg opp trappene, gjennom parkeringsplassen, inn i sentralblokka, to passerande jenter seier noko om Instagram og stress. Inn i 8B, dørene lukkes automatisk, lang lukkartid, stråling pågår. Radiologen har oransje joggesko. Festar kanylen i handa til pasient Økland. Ho kjenner på sjukehuslukta, ei blanding av desinfeksjonsmiddel og linoleum. Nok ein gong klar for å bli gjennomlyst av røntgenstrålar. Kontrastmiddel spreier seg i kroppen frå nåla og slangen i handa. Ho glir inn i tunnelen, maskinen fotograferer. Så er det opp til legane å tolke framtida. Ho tenkjer på eit skjermbrett ho såg i korridoren. Grønfargen er uvanleg fin. Ho skulle tatt bilete av det.


– I samspel med teksten kan bileta vere ei utdjuping av stemninga eller eit brot, og aller helst ein stad der blikket kan vandre ei stund. Eg liker å bruke bilete som fortel ei historie om du ser etter. Eg finn stor glede i å både sjå på andre sine bilete og ta mine eigne. Fotograferinga gjer meg meir vaken for det som er rundt meg.

Du går gjennom bileta dine, dei du tok med ditt første kamera, eit Instamatic med blitzkube og dyrebar film. Alle bileta du tok gjennom åra, bileta du framkalla, venta på ei veke før dei kom. Bilete som ikkje kunne redigerast eller takast på ny. Stunda var borte, fargane bestemt. Det er ikkje bileta du ømt limte inn i album som rører deg mest. Det er dei andre, dei kasserte, dei som ikkje heldt mål. Halve fjes og attlatne auge fyller ut det etablerte minnet av ein oppvekst. Venninners kjøkken, naboars hagar, kvardagens stader som berre er festa til film fordi det eigentlege motivet er på veg ut av ruta. Gardiner og plommetre, Bobler og solmadrassar, rekvisittar som opnar porten til ein gløymd topografi. I alt det mørke alvoret, som unekteleg er der, ligg også ei lysare eksponering. Det ligg ei skjerping i det å få vite at ein skal døy. Ein ny intensitet i blikket, i sansane, i alt.

– Først får du enkelt og greitt dårleg tid. Vi kjøpte bil, hytte og hund med ein gong. Men det er ikkje slik at sorga kveler alt. Eg har det fint i kvardagen. Det er mykje som er givande, blant anna å skape noko gjennom ord og bilete. I tekstane skriv eg ope om døden. Det er ikkje det same som å gi opp håpet. Men kva er håp når håpet er ute? – Håp er knytt til meir enn eiga overleving. Det handlar om å få gode dagar, mange dagar, om at det skal gå bra med ungane, med familien, om så mange små og store ting, seier Økland.

Siste dag med stråling, siste dag med bær. Eitt einaste bringebær står igjen. Heile verda di kviler i denne eine runde rubinen. Ho liker å gå, ofte tar ho turen heim frå Haukeland til fots. Denne dagen blir det bussen. Skyene heng over byen og deler raust av det dei har. Den som les Øklands tekstar blir ikkje skåna for noko. Dei går rett til hovud, kjøt og hjarte. Inn i mørket der lyset ligg gøymt. – Eg kunne ikkje ane djupna før eg kom hit eg er. Eg fann eit kjensleliv eg tidlegare ikkje hadde tatt i bruk. Det er som å få barn, det er ei erfaring ein ikkje fullt forstår før ein har hatt den. Eg veit at

mange er redde for å opne dørene til dei mørke romma. I beste fall er boka mi eit bidrag til dei som ønskjer å gå inn, seier Økland.

Å forstå at du skal døy er som å få barn, berre med motsett forteikn. Mens du ventar, har du tankar om barnet som skal koma, korleis alt skal bli. Men du kunne ikkje førestilla deg romma som skulle opnast i deg, rom med kjærleik som berre var meint for dette. Salar du ikkje ville kjent om det ikkje var for barna du fekk elska. Slik finst det også andre løynde rom. At me ein gong skal døy, det veit me alle. Men før di tid blir målt opp, strekk ikkje tankekrafta til. Først når du veit di tid blir kort, blir romma opna som var meint for denne sorga, denne einsemda. Desse kotta er også dine, her skal du trø inn. Også her finst lys. På veg til bussen stansar ho og stirer på ein betongmur. Ho tar opp telefonen og fotograferer. Ein sjeldan snigle med eit vakkert, raudt hus glir sakte i retning blomsterbedet. l Avsnitta i kursiv er henta frå «Det står til liv» av Siri Økland (Samlaget 2017). Intervjuet vart første gong publisert i Bergens Tidende/ BTMagasinet 22/9-2017 33


Gjesteskribenten: Paul Goldstein

Refleksjoner om holocaust

Som amerikansk jøde vokste jeg opp og levde i mange tiår i Worcester, Massachusetts med en jødisk befolkning på nesten 10 000, og seks synagoger. Mine nabolag var halvjødiske; jeg gikk på halvjødiske skoler, og i seks år gikk jeg også på hebraiskskole fire dager i uken. Jødedom og jødisk liv var rundt meg, med tradisjonene inkorporert i et levende samfunn.

TEKST: Paul Goldstein

I september 2000 kom jeg til Bergen for å gifte meg. Mitt nye land har en jødisk befolkning på mindre enn 1/5 av det min gamle hjemby har, med bare to synagoger i hele landet – den nærmeste 500 kilometer borte, i Oslo. Organisert jødisk liv er veldig begrenset på Vestlandet. Det er samlinger for den jødiske gruppen (ca 75 personer) i Bergen nå og da, men det er sjelden noe med jødisk fokus for befolkningen generelt. Så det var en glede da jeg i november 2000 oppdaget den årlige markeringen på Møhlenpris til minne om holocaustofrene fra Bergen. Dette finner sted 26. november hvert år, på datoen da de bergenske jødene ble tatt

og deportert. De fleste endte i Auschwitz, og ingen overlevde krigen. Den årlige markeringen er svært bevegende og rørende. Fakkeltoget stopper utenfor hver bygning der jøder bodde i 1942, og det blir lest informasjon om ofrene som bodde i bygningen. Dette kulminerer med en samling der jeg messer en hebraisk minnebønn ment for gravsteder, fulgt av en appell fra en utvalgt person, og til slutt et innendørs program som inkluderer kulturelle presentasjoner. Annethvert år blir det delt ut en pris for arbeid med menneskerettigheter. Jeg avslutter hvert år arrangementet med et nytt pianostykke skrevet for anledningen.

Paul Goldstein fremfører et av sine egne verk etter et foredrag i Raftohuset. Disse gjesteforedragene avslutter 26. november-markeringene.

34


markeringen på Møhlenpris Det varmer meg at hele arrangementet er organisert av ikke-jøder og ble satt i gang av ikke-jøder. Dessverre gikk initiativtaker Rolf Eriksen bort så alt for tidlig i sommer, men fakkeltoget går videre. Dette er et eksempel på at folk bryr seg om hverandre og kommer sammen som medmennesker. Jeg var med første gang som deltaker uten noen spesiell rolle, og la da merke til at det ikke var noen nålevende jøder knyttet til arrangementet. Det var viktig for meg at det skulle være et levende jødisk nærvær for å vise at nazistene ikke lyktes i sitt forehavende, og at den jødiske delen av Bergens befolkning ikke bare eksisterte i fortiden. I forkant av arrangementet i 2001 ble mine to bidrag inkludert, og slik har det siden vært. Jeg er stolt av nordmennene for deres rolle i å redde såpass mange jøder under krigen. Nesten 2/3 av den jødene ble reddet, for det meste ved hjelp av en undergrunnsbevegelse som hjalp jøder å rømme til det Under: Liv og Paul Goldstein under seremonien på Menneskerettighetenes plass. Under til høyre: Fakkeltoget 26. november har etter over 20 år blitt en fast tradisjon på Møhlenpris. Merk at bildene er fra fjorårets arrangement.

nøytrale Sverige. Tragisk nok ble 773 norske jøder igjen, og ble deportert. Bare 38 kom tilbake tre år senere. (tall fra nyere forskning.) I dag er det om- trent 1500 norske jøder. Dessverre har ikke gruppen ennå nådd opp på førkrigsnivå.

ble over 3600 jødiske innbyggere slaktet av nazistene og deres kollaboratører. Blant ofrene var to tremenninger av mor og to søsken av mine oldeforeldre med den enes ektefelle. I hvert fall to av slektningene unnslapp og kom seg til Nordamerika.

I barndommen min var Holocaust et «hysj-hysj»-tema i den jødiske befolkningen i USA og i nasjonale medier. Aviser, magasiner, fjernsyn, radio og filmer kom sjelden og aldri inn på temaet. Få bøker om Holocaust var å få på engelsk. Emnet ble ikke engang nevnt av mine hebraiskskolelærere, og ble glattet over i studier av jødisk historie.

Mine besteforeldre på farssiden, fra Kievområdet, kom til USA med foreldrene sine på begynnelsen av 1900-tallet, men mange slektninger var igjen. Besteforeldrene mine brevvekslet med slektningene i mange år. Men etter massakren i Babij Jar i 1941 hørte ingen fra dem igjen.

I denne stillheten ble jeg ikke oppmerksom på Holocaust før jeg var 11 år. Det var ikke før på syttitallet at Holocaust begynte å bli diskutert i større skala. Omsider ble jeg oppmerksom på min families holocausthistorie. Mine beste- foreldre på morssiden, fra Berezno nordvest i Ukraina, kom til USA rundt 1920, men andre slektninger ble igjen. I august 1942

Fakta: Paul Goldstein

Komponist og kulturarbeider Paul Goldstein (64) har blitt et kjent navn blant alle de som har møtt opp på den årlige markeringen av deportasjonen av den jødiske befolkningen på Møhlenpris. Etter fakkeltoget fremfører

Vår families rabbiner gjennom mange år, Baruch G. Goldstein, overlevende fra Auschwitz, skrev en dypsindig avslutning i sin selvbiografi:

«Jeg er sikker på at menneskene er like mye i stand til å elske som de er i stand til å hate, og at vi alle er i stand til (…) å eliminere rasisme, antisemittisme, fordommer og fanatisme fra vår midte. Må det skje raskt i vår tid.» l

han en minnebønn over de bergenske ofrene for holocaust og har også fremført nyskrevne klaverkomposisjoner etter foredragene i Raftohuset.

Fra dette engasjementet har han blitt godt kjent med de lokale tradisjonene i bydelen og var et naturlig valg som gjesteskribent i Vel og Bra, både på bakgrunn engasjementet for 26. november-

marsjen og fordi vi lever i en tid der autoritær nasjonalisme og antisemittisme er i vekst.

Paul, som for noen år siden fikk norsk statsborgerskap, bor på Sotra med sin kone Liv, som har oversatt teksten.

Redaksjonen takker ekteparet for at de ville bidra til dette bladet.

35


Det året det var så varmt.

JANUAR: Tryllekunster på plass unde r juletrefesten. Naturligvis.

FEBRUAR: Historietorget åpnet sesongen med utstilling og foredrag ved Per Kristian Sebak. Gledelig nok med fullt hus.

JUNI: Engasjerte naboer i Dokken setter pris på at BIR har fulgt opp planene og bygget den lille parken ved Gassverket. Nå må «bare» kommune og havnevesen følge opp de mange andre planene som skal gjøre strøket trygt og trivelig. 40-sone og bedre fortau er en start.

MAI: Storsamling i Nygårdsparken, med masse aktiviteter. Supervåren kuliminerte med varmerekord for mai i byen. Nesten 32 varmegrader

SEPTEMBER: Alarmen gikk på høyd en da et stort leilighetshus ble lagt ut for salg. De få gjenværende fastboend e i gaten fryktet at nok et hus skulle kapres av investorer med mer sans for kortsiktig profitt enn langsiktig byutvikling. Slik gikk det ikke. Her skal det komme ordinære selveierleiligheter. 36

OKTOBER: Mange fredager har vårt eget, lite fisketorg på Nøstet. Og oktober er en måned med «r». Da skal krabbene smake, ifølge tradisjonen.


Og kaldt. Og tørt. Og vått! MARS: Vinteren slo tilbake med bikk jekalde dager i mars, men Sydnæs lot seg ikke stoppe. Lyden av vår gjalle t igjen i gatene. FOTO : RUNE ANDRE HAUGE

høyt når gamle bygg rives. Ikke JULI: Vanligvis pleier vi å protestere tegaten var i ferd med å bli til Nøs le denne gangen. Garasjen i Gam med lastebilstopper. I juli ble blomsterjord og måtte holdes sammen ruklet endelig revet.

APRIL: Sjøbadåpning i nydelig vårvær. Ennå var det ingen som ante at det skulle settes mange værrekorder dette året.

AUGUST: Tidenes sommer varte og varte og varte. Helt til tidenes våteste høst ankom. Men nå, midt i den mørkeste tiden av året er det en trøst å minnes solnedgang over Askøy og hvitvin i glasset som gjest på fellestakterassen i Torborg Nedraasgate. Det blir snart sommer igjen! DESEMBER: Rett før dette bladet gikk i trykken inviterte SNV til det årlige Tenn Lys-arrangementet, med julelystenning i Gamle Nøstegaten og på privatboliger. Fakler, julesanger, grøt og gløgg hører også med. FOTO: JON E. THORSEN

NOVEMBER: Årets høstdugnad var akkurat ferdig da regnet kom. Skryt til dugnadsfolket som til og med rydder opp på «bortebane». 37


Årets «nabolagbøker»

Ser du etter en littterær julegave med en viss lokal tilknytning? Her er tre alternativer. Truls Synnestvedt: «Mellom Quisling og kongen. Kjeld Stub Irgens - landssviker eller god nordmann?»

Han var ønsket av alle. Den norske Amerikalinje ønsket ham til å bygge opp det nye rederiet. Kong Haakon ønsket ham som sin venn. Norsk-amerikanerne ønsket ham som skipper på reisen over Atlanterhavet. Men dessverre var han i 1940 også ønsket av tyskerne og de norske nazistene. Dette er historien om Kjeld Stub Irgens. Truls Synnestvedt, født 1946, har vært journalist i Bergens Arbeiderblad, VG, Dagbladet, TV 2 og Bergens Tidende. Han er nå frilansjournalist og forfatter og har gitt ut flere bergensbøker. Eva Røyrane og Oddleiv Apneseth: Klyngetunet. Den norske landsbyen

«Dette er historia om den norske

landsbyen, eit gløymt fenomen i historia vår. Mange trur bøndene i Noreg alltid har budd på kvart sitt tun, men ein gong i tida, før utskifting og dramatisk modernisering, budde mange nordmenn saman i landsbyliknande fellestun.» Slik lyder et utdrag av vaskeseddelen for forfatter Eva Røyrane og fotograf Oddleiv Apneseths nye verk av året. Boken er skrevet på basis av inntrykk fra et femtitalls av de gjenværende, små landsbyene som faktisk har overlevd, men en gang var det mange tusen slike steder i landet. For de av oss som innimellom liker å tro at vi bor en slags urbane klyngetun er boken kanskje ekstra interessant, bare hør hva Røyrane og Apneseth mener om denne boformen: «Boka fortel også om korleis kvalitetane i det tette klyngetunet no kan få ein ny vår om dagens arkitektar, byplanleggarar og husbyggarar ser til denne eldgamle buforma for inspirasjon til nye bumiljø der den moderne nordmannen kan trivast og bu i fellesskap.»

Eilert Munch Lund (red): Kem va de?

«Det er først og fremst bergensere selv som skaper euforien, med den raske replikken og det bergenske lynne. I boken har jeg tatt med noen av de personene som representerer dette mangfoldet. 34 livsskjebner – fra en tid som var, – ikke bare oppturer men også noen brutale nedturer». Dette sier redaktør Eilert Munch Lund om høstnyheten «KEM VA DE?» Munch (f. 1955) er sterkt engasjert i Norges kystkultur og maritime kulturarv og har blant annet produsert og skrevet manus til filmserien Vår maritime kulturarv. Årets murstein er første bind i en planlagt serie bøker som gis ut i samarbeid med Kapabel forlag. Fem av de 34 livsskjebnene boken tar for seg er skrevet av Jan Hanchen Michelsen. Michelsen er mangeårig styremedlem, for tiden styreleder, i Sydnes og Nøstet velforening. Han har i snart 20 år også hatt ansvar for utgivelsene av Vel og Bra. JEÅ


Årsmelding 2018:

Sydnes og Nøstet velforening

Saker (utdrag) Styret har gjennom året behandlet et meget stort små og store saker. Under er et utvalg av de sakene som til en viss grad har preget arbeidsåret. Interesserte kan kontakte styreleder for utfyllende informasjon eller tilgang til styrereferater. • Hyblifisering og oppfølging av lovbrudd ved ureglementert ombygging av bruk av leilighetshus til hybelformål. • Innspill til Kulturarenaplanen • Gjenoppføring av Ekserserhuset som et åpent bydels- og kulturhus på krigsskadetomten i Baneveien. • Etablering av «Følids plass» i Dokkeveien. Tiltaksstart er berammet straks bossnettet er på plass. • Vern av grønne lunger. • Trafikkregulering. • Oppgradering av Nøstetorget. • Samarbeid med andre organisasjoner.

Kommunikasjon Sakene styret har jobbet med er i hovedsak formidlet via Facebook og nyhetsmailer. Som de siste årene er ikke gitt ut fire, små A5-utgaver av Vel og Bra, men heller ett stort julenummer. Dette fordi mye av informasjonsbehovet ivaretas digitalt. I tillegg dekkes mange av de store sakene relativt bra i dagspressen. Styret og/eller styrerepresentanter har gjennom året deltatt i ulike media, både som forfattere av innlegg og stilt opp på flere intervjuer ulike media.

fordres alle medlemmer til å benytte giro eller Vipps for å bidra til velarbeidet.

Grasrotandelen Tippere som har krysset av for at SNV får Grasrotandelen bidrar med uhyre viktig delfinansiering av virksomheten. Styret takker varmt for bidragene.

Representasjonsorganer • Nygårdsparkens venner: Evy Singstad • Vitalitetsenteret Frivilligsentral: Liv Inger Christiansen møtte som vara i styret frem til sommeren. Jan H. Michelsen har møtt etter sommeren. • BergenByliv Tidligere SNV-styreleder Tormod Carlsen leder paraplyorganisasjonen BergenByliv, som samler velforeninger og andre sentrumsentusiaster til felles innsats. Medlemmer er Nygård vel, Møhlenpris vel, Nygårdshøyden vel, Sydnes og Nøstet vel, Vitalitetsenteret Frivilligsentral, Nygårdsparkens venner, Nøstet, Verftet og Klosteret vel, Ytre Markeveigrendens Vel, Ytre Nordnes velforening, Klosteret Øst velforening, Fjeldets vel, Lille Øvre gaten vel, Kroken Vel, Stølenstrøkenes velforening, Skuteviken vel, Hødden vel og Jægersminde vel. • SNV er medlem av Vellenes Fellesorganisasjon (velnett.no).

engasjert i arbeidet med disse komiteene og arrangementutvalgene. • Styremedlem John-Erik Ågotnes er videre engasjert i Historietorget på Møhlenpris, men det er per i dag ikke noe formalisert samarbeid mellom Historietorget og SNV. • Sjøbadåpningen, vår- og høstdugnad og solfest arrangeres av styret. • SNV er involvert i arbeidet med Liv og Lyst Sydneshalvøyen, ved styremedlem John-Erik Ågotnes.

Styret Styret møtes vel en gang i måneden unntatt i sommermånedene. Møtene er åpne for alle medlemmer og referater kan sendes på e-post til medlemmer på forespørsel. • Jan Hanchen Michelsen, styreleder, Dragefjellstrappen 3 • Nestleder Sjur Veim, Sydnessmauet 18 • Kasserer Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegaten 18 • Medlemmer: - John-Erik Ågotnes, Dragefjellstrappen 2 C - Jon Hauge, Ivar Aasens gate 6 - Eva Røyrane, Gamle Nøstegaten 8 - Harald Åsaune, Sydnesgaten 9 - Liv Inger Christiansen, Sydnesgt. 12, - Jørgen Pedersen, Dokkeveien 4, - Tine Rude, Torborg Nedreaasgate 20,

Undergrupper

I flere år har det vært arbeidet med en felles, moderne betalingsløsning for frivillige organisasjoner i Bergen sentrum. I påvente av at prosjektet realiseres opp-

• Velforeningen har en rekke «undergrupper» og/eller samarbeider med grupper som jobber med de faste arrangementene som Tenn Lys, Superlørdag, Nye Sydnes sjøbad, prosjektgruppen for Nøstekaien, samt Suppefesten. Mange styremedlemmer er også

I tillegg inviteres jevnlig Evy Singstad, som representant for Nygårdsparkens Venner, Tormod Carlsen som representant for BergenByliv og Njord V. Svendsen som representant for kollektivmedlemmene i Torborg Nedreaasgate 18/20. l

Nøstet, Verftet og Klosteret velforening (NVK) ble stiftet i 1977 som en beboerforening for området på vestsiden av Nordneshalvøyen, fra området ved Vestre Murallmenning til Georgernes Verft.

sentrumskjernen og Nordnes som sikrer en fortsatt levende by. Vi gjør blant annet dette ved å ha en dialog med offentlige myndigheter, næringsliv, andre foreninger og ikke minst beboere i området.

og annen bydrift. I tillegg støtter vi en rekke tiltak i lokalmiljøet og sentrumskjernen, slik som bladet du leser nå!

NVK arbeider for et godt og trivelig bomiljø i området. Vi arrangerer gatefester, dugnader, andre fellesaktiviteter og arbeider for en utvikling av

Nøstet, Verftet og Klosteret velforening gir også kommentarer når byggesaker og reguleringsplaner er på høring og følger også vedlikehold av grøntarealer

Kontingent

Nøstet, Verftet og Klosteret velforening

Du finner mer informasjon om Nøstet, Verftet og Klosteret velforening og siste nytt på våre nettsider www.nvk-vel.no. Vi har også en side på Facebook hvor alle kan bidra med forslag, spørsmål eller få siste nytt fra nabolaget. l 39


Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvarebutikk. Vi er en moderne «butikk på hjørnet», et treffpunkt og møtested for folk flest.

Velkommen til julehandel hos REMA 1000

Kalmarhuset Ordinære åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 0 - Lørdag Lørdag: 0800 -


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
2018 Vel og Bra julemagasin by Sydnes og Nøstet velforening - Issuu