2017 Vel og Bra julemagasin

julespesial!

Et informasjonsblad fra Sydnes og Nøstet velforening og Nøstet, Verftet og Klosteret velforening. ÅRGANG 36

Velforeningens arkitektforslag:

SLIK KAN NØSTETORGET REDDES Side 20-23

• Kommuneplanen • Strømmålere • Storbrann • Kastanjene lever farlig • Fritidsklubbtrøbbel • Gatehospital • Your Street • Minifestivalen • Nye mattilbud • Trafikk • Rotter • Parken • Gassverket • St. Jakob • Bøker • Arrangementer

sydnes.no • nvk-vel.no

GOD JUL OG GODT NYTTÅR

E

Ny kommuneplan:

Tryti vil så mye bra Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti vil så mye, og hun vil mye bra, men det tar sin tid! Frem til nyttår, nå i 2017 altså, kan du si din mening om den nylig utgitte KPA 2016. Den kommer sent, men godt, og særlig for sentrumsbeboerne er det mye å glede seg over.

TEKST: Tormod Carlsen, styreleder BergenByliv

I forkant av kommunevalget 2015 ble BergenByliv etablert som en paraplyorganisasjon for velforeningene i sentrum.

Det første vi gjorde var at partiene fikk brev om at nå er det krise for Bergen

2

sentrum. Det trengs ikke bare en ny politikk, men det trengs en politikk for Bergen sentrum! Hvert fall hvis vi fortsatt vil at unger skal vokse opp i de historiske boligstrøkene.

Vi ba partiene svare på 29 spørsmål.

Det gjorde de, og det var full støtte for en ny satsing på sentrum.

Det har byrådet merket seg, og det ser vi tydelige tegn på i KPA 2016, som er kommuneplanens arealdel og skal være det overordnede styringsdokumentet for utviklingen av Bergen de neste årene.

Planen har fått mest oppmerksomhet i mediene for fortettings-strategien. Flere store boligfelt som var med i den forrige

BergenByliv

Bergensk byskikk

BergenByliv er en paraplyorganisasjon for velforeninger og andre sentrumsentusiaster, herunder Nygård vel, Møhlenpris vel, Nygårdshøyden vel, Sydnes og Nøstet vel, Vitalitetssenteret Frivilligsentral, Nygårdsparkens venner, Nøstet, Verftet og Klosteret vel, Ytre Markeveigrendens Vel, Ytre Nordnes velforening, Klosteret Øst velforening, Fjeldets vel, Lille Øvre gaten vel, Kroken Vel, Stølenstrøkenes velforening, Skuteviken vel, Hødden vel og Jægersminde vel.

Bergen sentrum har i dag en veletablert bystruktur, basert på byens landskap, funksjon og historie. Denne bergenske byskikken er beskrevet i utredningen Bergensk byskikk og byggehøyder. Kvaliteten ligger i rommene mellom bygningene, med byens allmenninger, plasser, gater og parker, og deres sammenheng med landskap og sjø. Disse prinsippene skal danne grunnlag for en bymessig utvikling også for de nyere knutepunktene, med tilpasning til lokal egenart og stedets størrelse. KPA 2016

De siste femti årene har vi i stor grad planlagt byen på bilens premisser. Nå skal vi prioritere de gående først og dernest sykkel og kollektivtransport». – KPA 2016 skal bygges ut, skal utbyggingen følge etablert bergensk byskikk, basert på en offentlig finansiert stedsanalyse.

Prinsippskisse for mulige, fremtidige tverrforbindelser mellom Laksevåg og Dokken-området.

planen er nå tatt ut fordi de var bilbasert og aldri ville kunne få tilfredsstillende kollektivdekning. I KPA 2016 er de omgjort til landbruks og friluftsområder, til store protester og mye støy. Men, for oss sentrumsbeboere er det mye annet som er langt mer interessant.

(Gjen-)innfører byskikk Tryti innfører byskikk som begrep i fremtidig plan- og byggesaksbehandling. En gjenganger i protestene fra sentrums velforeninger har vært et oppgitt ønske om at utbyggere og politikere må se utbygginger i sammenheng og ta mer hensyn til den eksisterende historiske bebyggelse.

Hvis man vil ha en historisk bebyggelse må man ta vare på den, har vi sagt, uten særlig gjennomslag. Men, nå må de det.

Byskikk og stedsanalyse blir to nye sentrale begreper for alle som vil bygge noe i Bergen i årene fremover. Og det vakre grepet er at den byskikken vi har og er så stolt av i sentrum, den skal videreføres til byens nye fortettingssentre.

Det betyr for eksempel at når Dokken

«For å prioritere boliger som er egnet for barnefamilier er det innarbeidet et nytt punkt i bestemmelsene om bolig og boligkvalitet» KPA 2016

Bring-terminalen I Dokken har byrådet for øvrig alt tatt grep og kjøpt Bring-terminalen nå i høst.

Bring-terminalen er den lange trailerterminalen vis-a-vis Hurtigruteterminalen. Den er minimalt med havnen å gjøre. Bring ville egentlig samlokalisere to andre terminaler med denne, altså enda flere trailere til sentrum. De fikk nei. I 2020 flytter de ut, og byrådet har altså nylig kjøpt bygget. Det betyr at det kan skje noe på dette området i løpet av få år. Et forslag er å flytte akvariet hit, i en samlokalisert marin klynge med bl.a.

Havforskningen og Fiskeridirektoratet.

BergenByliv har foreslått å også avsette plass til studentboliger i et område, og å anlegge mange rimelige familieboliger.

Da ville mange unge i etableringsfasen kunne realisere sin sentrumsdrøm.

Godshavnen Godshavnen skal etter planen ut til Ågotnes når den nye Sotra-broen åpner rundt 2025. Samtidig skal det skje nye byutvikling på Laksevåg. I KPA beskrives behovet for en ny gangbro mellom Laksevåg og Dokken, og tre alternative plasseringer presenteres. Dette er riktignok lang frem, men det er veldig bra at det allerede er på dagsorden hvor gangbroene skal stå!

Hyblifisering I BergenByliv sitt innspill til planforslaget som nå er på høring, var hyblifisering viktig. I byrådets forslag er hyblifisering nevnt konkret (§9.4) og det understrekes at endringer til hybelhus er søknadspliktige: «Bruksendring og riving av bolig

(herunder hyblifisering): Pbl § 316 gjelder, og tiltak etter første ledd bokstav a til d er søknadspliktig.» Det avgjørende er hvordan det følges opp.

Planen viderefører kommuedelplanens krav om at maks. 20 prosent av boenhetene kan ha bruksareal under 50 kvadratmeter og minimum 20 prosent av boenhetene skal ha bruksareal over 80 kvadratmeter. Også her er spørsmålet om hvordan kommunen følger opp det viktige.

Trehusene spesielt I § 12 om kulturminner heter det om de tette trehusmiljøer at der skal bygningene beholde sitt særpreg og estetiske kvaliteter i fasader, detaljer og hovedform.

Om det brenner eller eier spekulerer i forfall, så har Tryti tatt med en bestemmelse om at ny bebyggelse enten gjenoppbygges som kopier på dokumentert grunnlag eller som nye bygninger som viderefører stedegen historisk byskikk av høy kvalitet. Slik bebyggelse skal ikke innebære en svekkelse av kulturmiljøets verdi og egenart. Det betyr for eksempel at eier av huset som brant i Sydnesgaten i vår må bygge noe som ligner det som brant. l

www.facebook.com/ Bergenbyliv

3

I fjor var stemningen i velforeningen nokså matt etter at vi tapte kampen mot massiv politisk unnfallenhet i sentrale byggesaker. Men vi må se fremover!

Morgendagens smarte strømmålere

Nye utfordringer

(AMS)

Dette er det sjette «julemagasinet» Vel og Bra-redaksjonen har satt sammen, denne gangen i samarbeid med Nøstet, Verftet og Klosteret vel. Bladet er laget på dugnad, men trykk og en del postutsendinger er langt fra gratis. Vi sender derfor en varm takk til annonsørene som gjør utgivelsen mulig! God jul og god lesning!

leder Vel er det mange viktige saker som ennå skraper sakte av gårde på skakke hjul, mot et ennå uvisst mål, men det er lyspunkter.

Bosssuget har stort sett fungert over all forventning, det ser ennå ut som om det KAN blir teaterhus i Sentralbadet og Dokkeveienprosjektet er på skinner.

En blomst sendes Corinne Eiendom som kjøpte Gamle Nøstegaten 11 og faktisk holdt løftene om å restaurere bygget og innrede det med selveiende leiligheter! Boligene ble dyre, men trolig kunne firmaet tjent mer på ren hybelhai-virksomhet i et forfallent hus enn på full restaurering og privat salg. Nå skal den nesten sammenraste garasjen forvandles til et lite bolighus. Takk skal dere ha, Corinne, dette var viktigere enn dere aner.

En mer problematisk utleievirksomhet fikk derimot en langt mer alvorlig avslutning med storbrannen i mai. Det er ingen hemmelighet at det nå totalskadde huset i mange år var preget av et tungt rusmiljø og at dette har hatt svært negative konsekvenser for nabolaget.

Brannen var naturligvis tragisk for beboerne og vi bor i en by der det må være takhøyde for de som ikke har det så lett i livet. Men kombinasjonen av useriøs utleievirksomhet og dårlig boevne kan alt for lett ende med katastrofe i tette brannsmittestrøk. Brannnatten var vindstille og våt. Det reddet trolig svært mange hus fra total ødeleggelse.

Tomten skal etter sigende selges og det skal bygges et ordinært bolighus der. Dette er da også eneste akseptable løsning. l _________________________________________________________

Redaksjon og usignerte artikler/bilder: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen. Ansv. red.: Styreleder Jan Hanchen Michelsen (SNV). Produksjon: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: Bodoni Opplag: 3000. Redaksjonen avsluttet 27/11-2017.

Forsiden: Fra Tenn Lys 2016.

4

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at det innføres automatiske strømmålere i Norge innen 1. januar 2019.

TEKST: Jon Hauge

Før dette ble besluttet i 2008 var det kraftunderskudd, høye kraftpriser og stort fokus på energieffektivisering. Det var et politisk ønske om å vise handlekraft, og automatiske strømmålere var ett av svarene.

Slike målere registrerer strømforbruket hver time og sender informasjonen automatisk til nettselskapet. Alle nettkunder, private husholdninger, fritidshus/hytter, borettslag, bedriftskunder og offentlige institusjoner i Norge får dermed ny, automatisk strømmåler innen denne datoen.

Innføringen er totalt sett anslått til å koste ni milliarder kroner. Dette er usikre tall og mange mener man kan doble denne prisen.

4. kvartal 2018 Monteringen av de nye strømmålerne i Bergen sentrum vil finne sted fra 4. kvartal 2018.

Hvem skal så betale for de smarte målerne? Jo, det er selvfølgelig oss brukere. Kostnadene for de nye målerne skal betales over nettleien, og tilsvarer 300-400 kroner ekstra i året.

Det hevdes i «reklamen» for systemet at mange kunder vil spare penger gjennom en mer effektiv energibruk. Men det er også mange meninger om hvorvidt man oppnår noe særlig i praksis.

For de som synes at månedlig avlesing av dagens måler er slitsomt, vil de etter at ny måler er montert slippe jobben. Det blir litt enklere å være strømkunde når måleverdiene går helt automatisk til nettselskapet.

Videre heter det at løsningen tryggere for kundene ved at nettselskapet får bedre informasjon ved strømbrudd og kan rette feil raskere. Kunden får også bedre og mer detaljert oversikt over strømforbruket. Måleren kan om ønskelig kobles opp mot energistyringssystemer. Alle står fritt til å velge egne leverandører av slikt tilleggsutstyr.

Hvordan skjer dette i praksis?

Litt om installasjonen av de nye, smarte strømmålerne: • Eksisterende strømmåler som står i sikringsskapet blir kun skiftet ut med den nye måleren.

• De som er redd for at dette blir er en tidkrevende og kostbar sak kan ta det helt med ro! Sikringsskapet blir som det er, kun måleren skiftes. Og monteringstiden er anslått til ca. 20 minutter.

• Når kommer montøren og må kundene kontakte nettselskapet?

Nei, du får et brev i posten hvor det avtales tidspunkt for montørens ankomst.

Men det skjer altså neppe noe før i fjerde kvartal 2018. l

Tenn lys!!!

10. oktober ble bok en kastanje felt ved brakkeskolen. Som man ser av bildet under er utegulvet ekstremt tett og lagt med millimeterklaring inntil stammen. Er dette bra for de sarte kastanjene?

Kastanjer i faresonen Nok en kastanje er nå felt ved den «midlertidige» brakkeskolen på Sydneshaugen. Flere trær står i fare for å møte samme skjebne.

Da den «midlertidige» brakkeskolen ble oppført ved Johanneskirken i 2012 var velværet for de enorme kastanjetrærne et motargument mot plasseringen, ved siden av at mange fryktet at skolen ikke ville bli demontert i 2015, slik byrådet lovet.

Vi vet hvordan det gikk. Allerede før byggingen av brakkeskolen tok til, ble det første treet felt, i strid med løfter og vedtak. Nå er et nytt tre fjernet, denne gangen grunnet sykdom. Og naturligvis ble ikke skolen «midlertidig», slik byråd Harald Victor Hove (H) lovet. Skolen kan fort komme til å bli stående ti år lengre enn det som var planlagt.

Treet som ble felt i høst var angrepet av en infeksjon og det er fare for at flere trær kan være rammet. Mattilsynet har fått i oppdrag om å utarbeide en rapport om de andre trærne, men i skrivende stund er rapporten ennå ikke ferdig.

Sydnes og Nøstet velforening innser at det neppe vil være mulig å få flyttet den «midlertidige» skolen, men om det er den minste tvil om trehelsen i forhold til skoleplassens utforming, må plassen tilpasses trærne.

Velforeningen fikk i høst opplyst at det kan bli vanskelig å behandle kastanjene om infeksjonen har spredd seg om det samtidig skal være skoleplass under løvkronene. Stemmer dette må skoledriften i en periode tilpasses behandlingen. Dette kan nok medføre visse ulemper for elever og ansatte, og kan nok også koste kommunen en del.

Men det tar hundre år å dyrke frem slike praktfulle trær. Kastanjene må bevares for nye generasjoner og ikke ofres uten videre på grunn av dårlig planlegging.

Selv om de resterende trærne skulle være sykdomsfrie, er neppe den nesten hermetisk tette tildekkingen av stammer, rotsystemer og grusdekke heldig for en art som både er kresen på omgivelsene og svært utsatt for sykdommer. Kanskje var løsningen akseptabel for en periode på to-tre år, men nå blir neppe skolen flyttet før etter ti år. Da er det åpenbart et kommunalt ansvar å sørge for en fagmessig vurdering av trærnes leveforhold og deretter sørge for at skoleplassen utformes i henhold til best mulig trehelse. l Red

Det årlige Tenn Lys-arrangementet er rett rundt hjørnet. 2. søndag i advent, 10. desember kl 17.00 møtes store og små på lekeplassen foran Engensenteret, der vi først tenner lysene på kristtornen og «julegaten» i Gamle Nøstegaten, før vi går videre fra hus til hus og roper 1-2-3 TENN LYS. Vandringen avsluttes tradisjonen tro med gløgg og julegrøt i Sydnesgaten.

Alle som gjerne vil ha besøk av fakkeltoget og tenne «sine» lys må sende en melding til tormodtc@gmail.com snarest mulig. Velkommen! l

Årsmøte i SNV Ettersom den første helgen i januar kommer svært tett opptil nyttårshelgen legger vi ikke årsmøtet i forbindelse med Superlørdag. Styret vil informere i god tid før årsmøtet om endelig dato via nyhetsmail og Facebook. l

Plass til flere frivillige!

Anette Ravnøy, som er aktivitet- og frivillighetskoordinator på Engensenteret søker nye frivillige til beboerne på Engensenteret.

– Vi har lenge hatt samarbeid med Lions, Røde Kors og Frivillighetsentralen. Nå jobber vi aktivt med å komme i kontakt med enkeltstående frivillige også, sier Ravnøy.

– Jeg ønsker å komme i kontakt med mennesker i forskjellig alder som ønsker å være med å gjøre en forskjell for våre beboere. Frivillihetsarbeid skikkelig i vinden nå og særlig ungdommer oppfordres til å jobbe frivillig for å få slikt arbeid på sin CV i fremtiden, oppfordrer hun. l

Kontakt: anette.ravnoy@ bergen.kommune.no

5

Snart starter byggingen i Gamle Nøstegaten Det svært forfalne garasje- og verkstedsbygget ved lekeplassen i Gamle Nøstegaten har i flere tiår vært en daglig irritasjon for både fastboende og forbipasserende. Nå er det snart slutt på elendigheten.

Ifølge styreleder Frank Lægreid i Corinne Eiendom, som kjøpte eiendommen i Gamle Nøstegaten for vel to år siden, er rammetillatelsen for oppføring av nybygg på plass. Firmaet skal nå hente inn anbud på selve arbeidet.

Tidligere i år solgte Corinne Eiendom de nyoppussede leilighetene i «hovedhuset», og også garasjen vil bli tatt i bruk til boligformål.

– Litt utpå nyåret skal det gamle bygget rives og deretter oppfører vi en liten enebolig på tomten, sier Lægreid.

Samme utseende Corinne Eiendoms planer bevarer i store trekk de ytre målene og selve byg-

ningsformen fra det rare, gamle bygget og huset skal deretter selges som enebolig. Det blir heller ikke her snakk om noe hybelhus.

– Vår forretningsmodell er å kjøpe gamle hus, restaurere disse og selge husene som ordinære boliger. Vi har aldri vært interessert i hybelmarkedet, understreker Lægreid.

Ferdig til sommeren – Når vil arbeidene starte?

– Vi håper å få inn gode anbud på prosjektet relativt snart, slik at rivningen kan komme i gang i løpet av vinteren, slik at nybygget kan være ferdig bygget før

Oppdatert hybelkart I forrige julenummer av Vel og Bra hadde vi et større oppslag om utviklingen av hybelbygg.

Det ble i etterkant oppdaget noen få feil i fargekodene og vi trykker derfor kartet på nytt. Vi har i tillegg oppdatert kartet med de endringer vi er blitt informert om i løpet av året som er gått.

Har du informasjon om endringer i status for boliger i nærområdet vil vi gjerne ha informasjon om dette.

Ta i så fall kontakt med oss på e-post: dagros@gmail.com l

Leieutvikling 2007 - 2017 ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

6

Utleiehus 2007 - 2010 som ennå er utleiehus i 2017 Nye utleiehus som har kommet til i perioden 2010 - 2017 Hus uten utleie eller utleiehus med fastboende eier Utleiehus som er tilbakestilt til selveiende status per november 2017 Ubebodde hus eller hus med usikker status per november 2017 Utdanning/undevisning/forskning Andre (moské, barnehage, offentlige kontorer/helsebygg etc)

sommeren, sier styreleder Frank Lægreid, som også lover å se til at både kristtornen - tuntreet vårt - og de gamle «hjørnesteinene» ved bygget overlever byggeprosessen. l

Storbrannen i Sydnesgaten

Årets uten sammenligning mest dramatiske begivenhet i bydelen var natt til 14. mai, da Sydnesgaten 35 sto i full fyr.

Storbrannen truet hele strøket.

Takket være enorm innsats fra brannvesenet i kombinasjon med vindstille, vått vær ble brannen likevel begrenset.

Sydnesgaten 35, eiendommen der brannen startet ble totalskadet og er nå revet, mens nabohuset, Sydnesgaten 33 ble sterkt skadet. Heldigvis kan dette bygget restaureres, et arbeid som nå er i gang. Også et tredje hus ble antent i brannen, men der ble skadene mer begrensete. Dette huset er allerede satt i stand igjen.

Siktelse tatt ut Brannen var påsatt og en person er siktet for forholdet. I skrivende stund er det ennå ikke avgjort om det skal tas ut tiltale i saken ettersom påtalemyndighetene både venter på en sakkyndig uttalelse om siktede og på supplerende branntekniske rapporter.

Mye har vært sagt og skrevet om brannhuset, om leieforholdene og om den generelle tilstanden ved eiendommen, som har vært dominert av leietagere fra rusmiljøer i svært mange

år, med alle de konsekvenser dette har fått for nabolaget.

Bygges opp som ordinært bolighus Men alt dette er historie. Nå er det viktig å se fremover. Huseieren har en verge som tar seg av sine interesser, og vergen, advokat Jan Olav Andersen, opplyste tidligere i høst dette til velforeningen: – Huset skal bygget opp igjen i regi av Frende forsikring. Foreløpig er det litt uklart om antikvariske myndigheter vil stille bestemte krav i så måte. I hovedsak vil nok bygget se ut som det gamle.

Jan Olav Andersen er usikker på fremdriften, blant annet må nabohuset rehabiliteres før Sydnesgaten 35 kan gjenoppføres: – Uansett skal det trolig etableres tre helt moderne boenheter, derav to som skal leies ut, sier advokaten. Han understreker videre at dersom han fortsatt er verge når boligene er ferdige, vil utleiepraksisen bli en helt annen enn det som lenge preget eiendommen. l Se også side 28-29

Grafiske tjenester – fra idé til resultat

www.bodoni.no

7

Alle som tipper eller spiller Lotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte et lag eller organisasjon. Fem prosent av innsatsen går da direkte til mottager (gjelder ikke Extra og Flax).

Grasrotandelen går IKKE ut over innsats eller premie.

Vi takker de som har valgt SNV som mottager. Pengene sikrer at velforeningen kan drive sitt arbeid.

Du blir ikke belastet noe for å være giver, men du trenger et spillerkort. Dette får du hos kommisjonær, eller det kan bestilles på nettet:

www.norsk-tipping.no Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter: 1. Ta med strekkode (under) og spillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org. nummer er 994 444 816.

2. SMS: GRASROTANDELEN 994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).

3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.

4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info: www.norsktipping.no/grasrotandelen Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelen genererer.

N

SYD

BB

Sydnes og Nøstet vel mottok vel 14 000 kroner via grasrotandelen i fjor og så langt nesten 15 000 kroner i år! Tusen takk til alle som gir grasrotandelen til oss. Det er helt essensielt for at vi kan drive velforeningen!

F R I T I DS K

LU

Fritidsklubben:

ES

Dyre lokaler truer videre drift ANN O 1954

– Eg ska fighte!»

– Keeperen scoret! Keeperen scoret! Se da guttar, keeperen scoret!

– E det min tur no snart?

TEKST: Liv Inger Christiansen

I lokalene til Sydnes Fritidsklubb er det liv og røre. 12 barn er allerede på plass, og det kommer stadig flere inn døren.

Sjefen for Sydnæs Bataljon, William Lønningen holder styr på gjengen og sørger for at de har det kjekt sammen.

Sydnes Fritidsklubb ble startet i 1954 og er antatt Bergens eldste fritidsklubb.

De holder i dag til i lokaler i Welhavens gate 66, vegg i vegg med Nobel Bopel.

Fritidsklubben er en søsterorganisasjon til buekorpset Sydnæs Bataljon, men er en selvstendig og uavhengig organisasjon. Klubben er åpen for alle barn, både jenter og gutter, i alderen 7-18 år, og man trenger ikke være medlem av buekorpset for å være med.

Åpen. hver onsdag Klubben har åpent hver onsdag mellom kl 17.30- 19.30, samt at det er filmkveld fra kl. 18 -21 den siste fredagen i hver måned. Noen av aktivitetene er tilrettelagte, som for eksempel juleverksted, spillkvelder og halloweenfest, mens andre kvelder er det «åpen dag» der barna selv kan velge hva de vil drive med. I kveld spiller de FIFA, Minecraft og brettspill på egenhånd, med litt veiledning og køstyring av William.

– De aktiviserer seg selv, mens vi er her og passer på at alt går greit og at alle er venner, sier William.

– Å spille kan de jo selvfølgelig også gjøre hjemme, men her møtes de og

spiller og har det kjekt sammen i stedet for å sitte alene på rommet.

Rekruttering til korpset Formålet med klubben er å engasjere og aktivisere gutter og jenter i alderen 7 til 18 år i et fordomsfritt, inkluderende og rusfritt miljø.

– Lokalene brukes i tillegg av Sydnæs Bataljon. Og naturligvis er klubben også en rekrutteringsarena for buekorpset.

William forteller at dette så langt har vært en suksess. Da sesongen sluttet i fjor var de fire gutter i korpset, når de startet opp igjen i mars i år stilte de med over 20 gutter på linje.

– Dette skyldes fritidsklubben, det er her vi har fått bli kjent med barna og at vi får holde kontakten med de, sier William. Buekorpssesongen er fra mars til juni, og for mange er det lett å falle av i den lange pausen.

– Det er lenge å gå 7-8 måneder uten aktiviteter. Gjennom fritidsklubben har vi et tilbud til barna utenom sesong, og holder jeg kontakten med de, og sørger for at de får et forhold til Bataljonen.

Sydnæs Bataljon er for gutter, men William forteller at de har et samarbeid med Lungegaardens Buekorps for de jentene som også vil være med.

Uviss fremtid i for dyre lokaler Lokalene brukes også av Eldre Sydnæsgutters forening og som øvingslokale for bandet «Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien». Men tross mye aktivitet og et

Dokkebakken barnepark I forrige julenummer av Vel og Bra skrev vi om beboerne i Dokken sin bekymring for at Dokkebakken barnepark skulle forfalle etter at den ble stående tom. Beboerne mente bedre bruk i så tilfelle var å lage et «mini-grendahus».

Rådgiver Jarle Flataker Lien i Etat for bygg og eiendom opplyser bygget i dag blir disponert at Rosetårnet barnehage og at det i fremtiden kan være aktuelt med andre kommunale brukere. l

Jentefotballen blomstrer I 2015 hadde Djervs fotballgruppe ingen tilbud for jenter. Børre Sundsøy bestemte seg for å gjøre noe med det, og startet et lag for jenter født i 2005.

Glimt fra en trivelig klubbkveld på Sydnes Fritidsklubb.

TEKST: Jørgen Pedersen

godt tilbud til beboerne på Sydnes og Møhlenpris, er fremtiden uviss. Årsaken er økonomi. Som frivillig organisasjon har klubben liten inntekt, men etter at Sydnæs mistet lokalene i det kommunale bygget ved siden av skolen har utgiftene eksplodert. Dagens lokalene eies av Stiftelsen Johannes menighetshjem og bataljonen betaler en husleie på hele 10 000 kroner i måneden.

– Det sier seg selv, det går ikke i lengden, sier kasserer Karsten Andersen og rister oppgitt på hodet.

– Vi har ikke økonomi til å være her så mye lengre.

Han frykter at miljøet forsvinner om ikke klubben har et lokale og har jobbet mye for å få til en løsning det siste året.

Han har vært i kontakt med kommune og bystyremedlemmer for å prøve å få til en løsning, foreløpig uten resultat.

– Om vi ikke har noe lokale så forsvinner dette miljøet og tilbudet til barna. Men har vi et sikkert sted å være så kan vi bygge dette opp til noe stort, sier Karsten Andersen. l

Velforeningen tar nytt initiativ for bydelshus Sydnes og Nøstet er trolig de eneste bydelene i Bergen uten et eget bydelshus, noe som i svært mange år har vært et stort problem for nærmiljøet. Frivillige organisasjoner, foreninger og andre grupper som har behov for passede lokaler for virksomheten har vært prisgitt uforutsigbare og ofte svært kostbare, midlertidige leieforhold. I sammenheng med at Sentralbadet skal bli teaterhus er ideen om å gjenoppføre Ekserser-

huset på krigsskadetomten i Baneveien som et åpent, lavterskel kulturhus og by.delshus stadig like aktuell. I tillegg har SNV sett på flere andre, mulige lokaler som bydelshusalternativer.

Så langt uten hell.

Velforeningen har gjentatte ganger kommet med innspill til byens folkevalgte uten å få noen forpliktende svar eller løfter om hverken Ekserserhuset spesielt eller om bydelshus generelt. Konkrete spørsmål om denne

saken er heller ikke besvart av byens politiske ledelse.

Den vanskelige situasjonen for både velforeningen, for buekorpset, for fritidslubben og for de mange potensielle aktivitetene frivilligsentralen kunne lagt til strøkene våre, gjør at vi straks over jul vil ta en nytt, bredt initiativ for å få Ekserserhus-planene på skinner igjen.

SNV vil ta kontakt med ulike lokale aktører vedrørende dette om kort tid. Red.

I begynnelsen var dette primært tenkt som et sosialt tilbud for å skape mer samhold blant jentene.

I dag finnes det aldersbestemte lag for jenter født i 2008, 2009, 2010 og 2011, og i dag spiller rundt 70 jenter fotball i klubben.

Jentene på 2005-laget består også av jenter født i 2004 og 2006. De trener tre ganger i uken og har hatt stor sportslig framgang. På den første treningen i 2015 var det tre jenter, i dag er totalt 16 jenter knyttet til laget. Sosialt er jentene også mye mer sammensveiset, og de har vært på turer til Djervhytten på Ulriken og hatt overnattingstur på Hisssøy.

Likevel er det alltid plass til flere jenter i Djerv sitt fotballag sier Børre, primus motor for jentefotballsatsingen på Møhlenpris. l

9

VÆR SYNLIG! Pass godt på alt du er glad i – først og fremst familien. Derfor gir vi gratis refleks til alle som dukker opp på kontoret vårt.

Men å bli sett er også viktig for boligen din, dersom du skal selge. Vi i Proaktiv sørger for at boligen blir ekstra synlig, også nå i høstmørket!

HØSTTILBUD! Nå spanderer vi PROtreff, vår unike digitale markedsføring, på alle som signerer med oss før 1. januar 2018. Med Protreff kan du være trygg på at du blir sett av den kjøperen som vil sette størst pris på boligen din.

Proaktiv.no Proaktiv Småstrandgt.

Tlf.: 55 36 40 40

Proaktiv Chr. Michelsensgt.

Tlf.: 55 90 44 00

Proaktiv Sandviken Tlf.: 55 30 32 00

Proaktiv Fana Tlf.: 55 27 40 70

Proaktiv Askøy Tlf.: 99 21 68 03

Ny minifestival på Dragefjellet i 2018!

Gled dere:

Dragefjellet Minifestival ble for tredje år på rad gjennomført på den lille, grønne flekken på toppen av Dragefjellet.

Som tidligere år klarte arrangørene også i år å få med seg mange dyktige artister, både fra Bergen og fra resten av landet.

– Vi som står bak festivalen mener at alle skal få kunne oppleve et skikkelig høydepunkt i sommerferien, og hva er vel triveligere enn å rusle gjennom koselige bergenssmau med god mat, aktiviteter og fantastiske konserter, sier Benjamin Alexander Knutsen: – Derfor er det med glede at vi kan bekrefte at det vil bli en ny festival lørdag 4. august 2018. Dragefjellet minifestival ønsker alle en god jul og gleder seg til å se nye og kjente ansikt på neste års festival! l

OVER: Hester V75 på scenen.

De spilte også første året, har vokst stort siden da og har spilt på store scener som Øya og Slottsfjell.

TIL VENSTRE: Grillen er en av de travleste bodene. Over 400 burgere og 600 pølser ble solgt i løpet av festivaldagen.

UNDER TIL VENSTRE: Harald er popkorn- og sushiansvarlig, samt festivalens yngste og kanskje mest positive og ivrige frivillige. FOTO: CECILIE BANNOW

Det bobler og gror litt utenfor de vanlige ferdselsårene. Det siste året har det kommet flere, spennende tilbud ikke alle er klar over.

Nytt i nabolaget V-Mart I september åpnet strøkets første spesialbutikk med internasjonale matvarer.

Butikken V-Mart ligger like ved fiskesalgsplassen på Sukkerhusbryggen, rett over gaten fra låsbutikken til Heikki Bruvik, i Nøstegaten 49. I fremre del av butikken er det mest tørrvarer og bakerst er det er et stort utvalg av ferske grønnsaker.

V-Mart, som også har butikk i Stavanger, arbeider med å få etablert nettbutikk med leveranser av matvarer til de som ønsker det. Det går også rykter om at den samme eieren skal åpne indisk take-away i nærheten. Nam nam! www.v-mart.no l

Mat og prat på Engesenteret I sommer stengte Kafé Generasjonen virksomheten i kantinen på Engensenteret, men heldigvis blir selve kafétilbudet videreført.

Driften skjer nå i regi av «Mat og prat», et såkalt kvalifiseringstiltak for innvandrere. Kafeen ble åpnet 1. september av byråd Erlend Horn.

«Mat og prat» er åpen mandag til fredag kl.10 - 15. Her kan du kjøpe påsmurte baguetter, salater eller kaker, og hver dag vil det bli servert en varmrett.

12

I tillegg er det tilbud om catering, og detagerne i det kommunale arbeidskvalifiseringsintitativet betjener dessuten den nye kafeen i Nygårdsparken med mat som lages på storkjøkkenet i kjelleren på Engensenteret.

– Mange av våre deltakere ønsker jobb innen kantine eller catering, sier leder for Mat og prat, Dorothy Birkeland (under til venstre). Hun er fagutdannet kokk med mange års erfaring fra hotellbransjen og gir deltakerne grundig praktisk og teoretisk opplæring.

- Ved å drive kafé får deltakerne våre et utvidet opplæring i alt fra planlegging og produksjon til kundebehandling, sier Dorothy til Bergen kommunes nettsider. l FOTO, MAT OG PRAT: KARI INGVALDSEN, BERGEN KOMMUNE

Superlørdag!

6. januar er SNVs «Superlørdag», med seniortreff og juletrefest, forhåpentligvis på Engensenteret.* Seniortreff kl 12-14: Alle som føler de kan kalle seg senior er hjertelig velkommen! Mange som har bodd i eller kanskje vokst opp i strøkene kommer, og vi håper selvsagt at alle «seniorer» som bor her nå stikker innom. Enkel servering, underholdning og samvær. Merk at seniortreffet er åpent også for folk utenfor SNVs «nedslagsfelt».

Påmelding ikke nødvendig. Fri entré.

Juletrefesten kl 17-19: Noen mener juletrefesten vår er best i byen - og som vanlig må nissen få vite navn og alder på barna.

Pris kr 60 per barn.

Påmelding innen 4/1: baneveien@gmail.com

* Viktig informasjon: Det blir ikke voksenfest fordi den første helgen i den nye året kommer svært tett på nyttårshelgen. Erfaringsmessig er da ikke oppslutningen så stor.

Merk også at vi ennå ikke har fått bekreftet at Engensenteret kan disponeres som vanlig.

Det vil si at det kan komme endringer. Følg med på nyhetsmail og Facebook.

SNV på Mens vi venter at på avtalegiroløsningen kommer på plass kan du betale kontingent til Sydnes og Nøstet velforening på konto 0530.29.66216 - eller kanskje bruke Vipps!

Send kr 150 for familie eller kr 75 for student og honnør til 74782 Velkommen til byens største konferansehotell

Gresk pai i Jonsvollsgaten Rett over Sparebank-bygget i Jonsvollsgaten har du nå mulighet til å kjøpe ekte, hjemmelaget gresk pai.

Butikken er faktisk den eneste av sitt slag i Norge og driver direkteimport fra Hellas av råvarene som trengs i bakingen. Selve bakingen av paiene foregår bakerst i butikklokalet, og innehaver Vaios Kalogrias har lært

kunsten hjemme på Kreta, der familien også driver kommersiell paiproduksjon.

Vaios tilbyr både vegetar- kjøtt og dessertpaier og han driver også med catering. www.greskpai.no l

www.scandic-hotels.com/bergencity

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

Knut Helge Polden

Espen Polden

Tom Wilson

Heine Polden

Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no

AVD. BERGEN

Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50

AVD. BERGEN VEST

2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

13

Nordnes skole rehabiliteres Nordnes skole flyttet i august ut av sine gamle og ærverdige lokaler i Nordnesparken 3 for en periode på et par år. Skolen skal totalrenoveres innvendig, og bringes opp til dagens standard.

TEKST: Rektor Sissel Magnussen

Tilsvarende renovering har skjedd på Møhlenpris, og her ble resultatet særdeles vellykket. Så vi gleder oss til å flytte tilbake høsten 2019 i et mer praktisk og fremtidsrettet skolebygg, som samtidig beholder det gamle preget utvendig. Det som var Frederiksberg barnehage, blir nå en del av skolen, og slik det ser ut nå er det her 7. trinn kommer til å holde til.

Det er opprettet en brukergruppe, som kommer til å holde øye med det videre arbeidet, og eventuelt komme med innspill underveis. Her deltar det representanter både fra foreldre og ansatte.

De er nå så vidt kommet i gang med rivningarbeider innvendig. Dette er planlagt som et eget prosjekt. Deretter overtar de som har ansvaret for selve renoveringen av bygget.

Flere erstatningsskoler Nordnes skole er delt i utbyggingsperioden. Vi har flere elever enn Møhlenpris, og fikk derfor ikke plass til alle i erstatningskolen på Sydneshaugen. Småskoletrinnet og et par grupper fra forsterket avdeling holder til her, og så holder mellomtrinnet og fire grupper fra forsterket avdeling til på gamle Fana gymnas på Paradis.

Nordnes skole åpnet i 1903. Nå skal bygget gjennom full renovering

Hvis flere elever er observert på Tollboden og på Nøstet, så er grunnen til det at vi har busstransport til og fra skolen hver dag for elevene som skal til Paradis, mens elevene som skal til Sydneshaugen vandrer gjennom bygatene på vei opp til «høyden». Vi har jobbet litt med trafikkutfordringene, og har noen voksne følgepersoner med på turen for de minste, og vil oppfordre alle som kjører i bybildet til å vise hensyn til barna i trafikken. Spesielt ved overgangen ved Nøstet, og rundt Johanneskirken oppe på haugen. Elevene på mellomtrinnet synes det er stas å kjøre buss, så her gjelder det bare å bruke bilbelte og være rolige. Det klarer de som oftest fint!

Det var et styr å pakke ned en gammel skole, og flytte over til to ulike bygg.

Sydneshaugen er klargjort for skole fra før av, og lett å flytte inn i. Mens gamle Fana Gymnas måtte renoveres noe før

Gamle lokalblader etterlyses Det er mye god historie i gamle lokale blader. Sydnes og Nøstet velforening vil samle og publisere et stort historisk materiale Bladet du nå leser kom med sine første utgaver på begynnelsen av 1980-tallet.

SNV har begynt arbeidet med å digitalisere alle Vel og Bra-utgavene. Også alle etterkrigsutgavene av Nøstets Batalions Nøstegutten er digitalisert samt enkeltnummere av Sydnes bataljons blad. Vi har også brudd-stykker av Nøstets Idrettsforenings medlemsblad fra 1930-tallet.

Målet er å legge ut disse historiske bladene på nettet til allmenn glede for områdets beboere.

14

Idrettshistoriker Rolf Eriksen har sendt en godbit det ikke finnes noe eksemplar av på biblioteket: Sydnes Idrettsforenings organ SydnesPosten. Som vi ser er bladet i sin tredje årgang. Dette nummeret er det eneste vi har, kan noen hjelpe oss med utgavene vi mangler? Om noen vet om andre lokale blader som burde blitt digitalisert så er vi takknemlig om tips om dette.

Kontakt: dagros@broadpark.no l

innflytting. Så her var det litt arbeid som gjensto ved før vi hadde oversikten en gang etter skolestart.

Moderne skole i et gammelt bygg.

Overgangen har likevel gått utrolig bra, og elever og personale trives begge steder, selv om vi savner å være et stort fellesskap på en skole. Men vi klarer oss med Skypemøter og andre digitale hjelpemidler, og får jammen til å møtes innimellom også, blant annet når vi har uteskole. I forbindelse med advent skal vi ha samling for alle i forelesningssalen «Egget» på Studentsenteret.

Når vi vet at vi venter på noe godt, går det fint likevel. For vi aner at vi kommer til å få en kjempeskole med et nytt barnehagetilbygg plassert midt i Nordnesparken. l

Er alle klare til å møte

rotter på flukt?

Snart starter på nytt gravingen for bossuget og de andre oppgraderingene av bakkeinstallasjonene som Graveklubbens medlemmer samarbeider om. Da blir det temmelig sikkert mye liv i gatene på Sydneshøyden. Liv i form av panisk flyttevirksomhet hos en viss type gnagere. mangler ved «forsvarsverkene» på flere eiendommer. Hus uten rottesikring eller åtekasser bør derfor snarest ta høyde for at gravearbeidene kan jage mange rotter på flukt.

Alle må bidra Bergen kommune pålegger alle huseiere å treffe tiltak mot rotter, og bekjempelsen av rotteplagen krever at alle gjør en innsats for å sette eiendommer og fellesarealer i en slik stand at rottene holder seg borte. Vi oppfordrer til en ryddeøkt og tetting av tilkomstpassasjer, og anbefaler altså alle huseiere å inngå en avtale med et kompetent firma for utplassering av åtekasser samt bistand til å gjennomføre andre tiltak for å holde rottene unna.

Et slikt firma er nettopp vår samarbeidspartner Nokas, som har gitt velforeningens medlemmer den ekstremt prisgunstige kollektivavtalen. Nokas setter ut og vedlikeholder åtekasser og i tilfelle observasjon av rotter er det heller

ikke gebyr for å tilkalle inspektør og få gode faglige råd. Gjennom avtalen blir de kommunale påleggene oppfylt, og sammen kan vi holde rotteplagen under kontroll og spare betydelige summer og ubehag på å unngå rotter i huset.

I verste fall kan en rotteinvasjon medføre enorme utgifter for huseiere, om f or eksempel gulv må åpnes opp eller elanlegg repareres.

Men, det er med rotteavtalen som med kasko på bilen: Nå skaden først har skjedd er det faktisk for sent å tegne forsikring. Rotteavtalen må tegnes på forhånd, men det er ingen stor og vanskelig sak. Merk at om du ikke er medlem av velforeningen må medlemskap tegnes.

Det koster kun 150 kroner året per husstand. Ta straks kontakt med kasserer Kjetil Skjerve for ytterligere informasjon, innmelding og påmelding til rotteavtalen:

E-post: kjetil.skjerve@gmail.com Telefon: 908 39 931 l

FOTO: ROLAND FISCHER/WIKIMEDIA COMMONS

Rotteplagen i strøkene våre er vel kjent, og i mange år har Sydnes og Nøstet Velforening tilbudt sine medlemmer en meget gunstig kollektiv skadedyravtale.

Rotteavtalen har trolig bidratt sterkt til å kontrollere rotteinvasjonene etter tidligere rive- og gravearbeider. Særlig da Jonsvollskvartalet og byggene mellom Baneveien og Nøstegaten ble revet var det ville tilstander på Nøstet, med utallige digre, husløse rotter løpende på kryss og tvers i gater og smug. En del av rottene kom seg inn i hus og kjellere og mange huseiere fikk god bruk for den kollektive skadedyravtalen.

Nå er det neppe samme fare for full rotteinvasjon når gravingen starter i strøkene mellom Johanneskirken og Dragefjellet, men her er ikke rotteavtaledekningen så bra som i trehusstrøkene. Allerede i sommer ble det observert rotter flere steder ved Dokkeveien og Ivar Aasens gate. Da Nokas-inspektøren rykket ut kunne han påpeke vesentlige

15

Rydde hjemme?

Den mobile gjenvinningsstasjonen tar imot avfall som ødelagte ting og møbler, tepper, papp, farlig avfall, Vi tar imot juletrær elektronikk og gratis over mye mer. nyttår!

STOPPESTEDER

MAN 15-19: MØHLENPRIS Ved fotballbanen

TOR 15-19: SANDVIKEN I Gjeble Pederssønsgate

TIR 15-19: GRIEGHALLEN Mot Nygårdsgaten

LØR 10-12: DAMSGÅRDSVEIEN 52 Ved Den Grønne Sykkel

ONS 15-19: KLOSTERET Ved returpunktet

LØR 13-15: NØSTETORGET På kaien

Papp, plast-, glassog metallemballasje, EE-avfall og farlig avfall er gratis å levere.

Ved levering av annet avfall se bir.no for priser.

På bilen får du tak i sekker og poser til plastemballasje.

VI HAR BRUKTHJØRNE!

bir.no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon

Hent brukbare ting helt gratis.

Hvordan går det med «Følids plass»?

En naboplass i Dokkeveien Det har gått lang tid siden vi vant prisen for beste prosjekt under Your Street-konkurransen. Det har tatt tid å skaffe midler og å bli samordnet med alle aktuelle instanser og etater.

TEKST: Marianne Rønning

Nå, nesten to år senere, er grundige analyser og plantegninger utført av Fortunen Arkitekter, prosjektet er samordnet med BIRS og Graveklubbens utarbeidingsplaner og en arbeidsgruppe er nedsatt i kommunen for å følge opp og koordinere planarbeidene.

Marianne Rønning (t.v.) og Nils Mannsåker i møte med Ann-Kristin Nordal-Seljestokken, fagkonsulent ved fagavdeling for kunst og kulturutvikling ved byrådsavdeling for klima, kultur og næring.

Bildet viser hvordan det kan se ut når Klokkarsteinen tas i bruk under Dragefjellfestivalen. ILL: FORTUNEN

Prosjektgruppen har skaffet midler til Springgjerdet utenfor Kolonialen og til deler av Klokkarsteinen. Vi mangler enda penger til dammen «Vaskerelvens kilde» og til selve legging av plassen.

Ytterlige midler?

I skrivende stund avgjøres det om vi får ytterligere midler fra Sentrumsplanen og i januar avgjøres det om Griegs idéfond bevilger penger til prosjektet. Videre skal vi etter planen ha møte med arbeidsgruppen og tilhørende etater.

Da blir vi oppdatert på status.

23. november ble gravearbeidet for bossnett lagt ut på anbud. Fristen for innsending er 21. desember. I uke fire undertegnes kontrakten med den som får anbudet og i uke seks blir det oppstart. Innen den tid må finansieringen være på plass.

Dersom vi ikke får de siste midlene blir prosjektet skrinlagt, vi jobber derfor hardt for å få en avklaring innen den tid.

Prosjektgruppa består nå av Marianne Rønning, Nils Mannsåker, Gro Haveland og Sjur Veim (SNV). l

I 2015 vant Sydnes og Nøstet Velforening det globale konkurransekonseptet «Your Street», som oppfordrer lokalmiljøer til å gjøre gaten de bor i sunnere, smartere, tryggere og mer bære- kraftig.

Juryen besto av Design Region Bergen (DRB) v/direktør Monica Hannestad, Bergen Arkitektskole v/rektor Cecilie Andersson, Bergen kommune v/byråd Henning Warloe, Norsk Design- og arkitektursenter v/Karianne Bjellås, Design Indaba v/Ravi Naidoo og fra Danmark Bjørn Bruun. Jurysekretær var prosjektleder,Tonje Berge, DRB. l

17

Status for de omfattende planforslagene på Nøstet I flere år har det pågått arbeid med å omregulere sjøfronten mellom USF-Verftet og TV2bygget til boligformål.

TEKST: Gisle Andersen

Det kan komme rundt 300 nye boliger i området. Slike prosesser tar lang tid og det har ikke vært stor fremdrift det siste året. I løpet av 2017 har Skanska kjøpt tomten nærmest USF. I dialog med Fylkeskonservatoren har de justert planforslaget noe, og planforslaget kan

komme til politisk behandling i løpet av 2018. TV2 har flyttet ut av bygget sitt og planforslaget for området syd for Dikkedokken kan komme på høring tidlig i 2018. Oppdatert informasjon og detaljer finner du på nettsidene til NVK: nvk-vel.no l

dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

Åpent 08.00 - 16.00 mandag til fredag.

18

Gatehospital på Nordnes?

Frelsesarméen søkte våren 2017 om å få etablere gatehospital i Skottegaten 16.

Organisasjonen søkte om bruksendring av bygningens 1. etasje fra barnehage til gatehospital, samt om å få bruke 2. etasje til samme formål.

TEKST: Ragni Stoltenberg

Gatehospitalet er et tilbud til rusbrukere som trenger oppfølging de ikke kan få på et ordinært sykehus. De som benytter seg av tilbudet må først være innlagt på et ordinært sykehus. Det er altså ikke slik at rusbrukere kan komme inn fra gaten, men et slikt tilbud kan likevel ha stor påvirkning på bomiljøet i nærområdet.

Fikk stor oppmerksomhet Frelsesarméens planer fikk stor oppmerksomhet og motstand fra beboere i området. Mange sendte merknader til Frelsesarméens søknad. Skottegaten 16 er som kjent midt i et tett bomiljø og mange mente at bygget er lite egnet som sykehus. Søknaden om bruksendring ble avslått av fagetaten. Hovedbegrunnelsen var at reguleringsplanen for området legger klare begrensninger på at bygningene skal brukes til boformål.

Frelsesarmeen klaget på vedtaket. Det betyr at saken kommer til politisk klagebehandling i byrådet.

Etter initiativ fra beboerne tok også NVK kontakt med byrådspartiene. Resultatet ble et møte med byrådspartienes gruppeledere og leder for komité for miljø og byutvikling 7. april.

Politikerne negative til plassering Beboerne holdt et innlegg hvor de løftet frem merknadene som var innsendt og kom med alternative løsninger til saken.

Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

Det er ennå ikke endelig avklart hva som skjer med Frelsesarmeens lokaler i Skottegaten 16. Barnehagen er forlengst nedlagt, men en søknad om å etablere et gatehospital i bygget ble i første omgang avvist av gruppelederne i Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti

Tilbakemeldingen fra gruppelederne i Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti var entydige. De forsto problematikken, og var enige i at Skottegaten 16 er en dårlig plassering for et slikt tilbud. Gruppelederne ga uttrykk for at de ville oppfordre Byrådet til å aktivt hjelpe Frelsesarméen med å finne alternative lokaler for et gatehospital i Bergen.

Frelsesarméen hadde et møte med byrådet i vår. NVK sendte i forkant et notat til byrådet og deres politiske råd

BILVERKSTEDET I SENTRUM Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.

Jekteviken 5, 5010 Bergen tlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

UTO TJENESTER AS

givere slik at også våre argumenter kunne bringes til forhandlingsbordet.

Ennå uavklart I oktober 2017 søkte Frelsesarméen om å få opprette gatehospital i Tunesvegen i Arna. Denne søknaden er ikke behandlet, og Frelsesarméens anke på avslaget om gatehospital i Skottegaten er ikke trukket tilbake. Slik sett er saken fortsatt uavklart. Nøstet, Verftet og Klosteret velforening fortsetter å følge opp saken frem til den er avklart. l

Drop inn

Timebestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30 Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00 Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

19

Slik kan Nøs

20

tetorget bli For over 15 år siden skulle havnevesenet ha ferdigstilt en full oppgradering av Nøstetorget og Sukkerhusbryggen som såkalt «avbøtende tiltak» i forbindelse med den omfattende havneutbyggingen.

Ingen ting skjedde.

I de mange, lange årene som har gått siden har Sydnes og Nøstet velforening tatt opp dette soleklare bruddet på reguleringsplanene gjentatte ganger. Men den eneste endringen av saken, utover en mulig invitasjon til en utformingskonkurranse for vel ti år siden (som ikke ble noe av), har vært at Havnevesenet fikk Bergen kommune til å ta på seg ansvaret for å følge opp forpliktelsene som lå i havneplanen.

For å bidra positivt til at saken nå kan få en løsning, slik Nøstet ble lovet for nesten 20 år siden, har velforeningen bekostet et detaljert arkitektprospekt som viser hvordan dette forsømte, utrivelige kaiområdet kan oppgraderes på en måte som både ivaretar historiske arkitektoniske verdier og næringsinteresser, som den restaurerte Nøsteboden, og som trekker inn elementer fra kaienes tradisjonelle funksjoner, ikledd et moderne, elegant formspråk. «Sjøbadkomiteen» og arkitekt Nils Mannsåker presenterte disse planene for byråd Anna Elise Tryti 16. november.

Lengre bak i denne artikkelen bringer vi utdrag av referatet som ble skrevet etter møtet med byråden. l Red.

Nøstetorget er ein historisk samlingsplass og gammalt trafikkknutepunkt i Bergen sentrum. Her kan det med enkle grep leggjast til rette for ny aktiv bruk, noko både nabolaget og byen elles vil kunna ha nytte og glede av. Fortunen arkitekter v/ Nils Mannsåker har, på oppdrag frå Sydnes og Nøstet velforening, skissert ulike soner med ulike typar aktivitet. Her er rom for eit torg, for dyrking, sal av fisk, boltreplass for born og unge og eit nytt sjøbad. I dagens sjøbad vil robåtar kunna liggja til kai. Denne illustrasjonen viser torget med utgraving som hentar fram gammal kaifront. Eit anna alternativ er å behalda dagens kaifront. ILL: FORTUNEN ARKITEKTER

21

Planområdet med dagens kaifront. Dette alternativet gir stor boltreplass på det framtidige Nøstetorget. Alternativ med utgraving vil kunna henta tilbake tidlegare kaifront. ILL: FORTUNEN ARKITEKTER

Arkitektfirmaet Fortunen ved arkitekt Nils Mannsåker beskriver prosjektet slik i beskrivelsen som er utarbeidet og som ble overlevert byråden: Eit historisk samlingspunkt Historisk sett har Nøstetorget og Sukkerhusbryggen vore ein viktig stad og eit samlingspunkt for befolkninga i Bergen, der blant anna Sukkerhusbryggen har blitt brukt til bedriftsvirksomheten ved Sukkerhuset.

Gamle Sydnes sjøbad, like bortanfor Nøstetorget, har vore eit viktig samlingspunkt for lokalsamfunnet og nabolaget på Nøstet store deler av sumarhalvåret.

Sjøbadet blei blant anna flittig brukt av Noreg sin eldste svømmeklubb, Bergen Svømme Club, som stammer tilbake til 1908.

Tilknytta Nøstetorget ligg Nøsteboden.

Nøsteboden er eit 350 år gamalt kulturminne og den siste gjenverande sjøboden på Nøstet frå 1600-talet.

Historisk sett har Nøstebukten vore eit viktig knutepunkt for pendlere i regionen. Bergen si første sporvognsline hadde endehaldeplass på bryggen ved Nøstetorget. I seinare tid har det også vore båtleie for ferje og hurtigbåt som i hovudsak blei brukt av pendlere mellom Bergen og Askøy, der hurtigbåten gjekk heilt fram til 2014.

I etterkant av flyttinga av pendlerruta «Beinvegen» mellom Askøy og Bergen, har det vore moderat bruk at Nøstetorget. Dagens aktivisering består i hovudsak av passerande passasjerar

22

frå Hurtigruten på veg inn mot sentrumskjernen, i tillegg til at det er sal av fisk direkte frå båt kvar fredag.

Nøstetorget har eit stort forbetringspotensial og kan med enkle grep leggjast til rette for aktiv bruk, både som nabolagsplass for bebuarane rundt Sydnes og Nøstet, og befolkninga elles i Bergen.

samstundes som ein ynskjer å synleggjera den historiske kailina.

Det har vore viktig å kunne bevare /utvide den eksisterende kulturaksen i Bergen - frå Lillelungeren og ut mot fjorden via museum og teater. Nøstetorget skal på ny bli ein folkeyrande og aktiv plass i hjarta av Bergen sentrum.

Tek hensyn til framtidige planar Området kan aktiviseres med blant anna: • Dyrking i byen • Torg og uteservering tilknyttet eksisterande bygg • Sjøbad • Ungdomsaktiviteter • Nytt møte med sjøen

Kontekst: Plassering og storleik Storleiken på Nøstetorget er tilnærma lik Fisketorget. Det vil bli viktig å finne ei god løysing på aktiviseringa av området for å danne ein fin nabolagsplass.

Ny aktivisering: Nøstetorget Etter ynskje frå Sydnes og Nøstet velforening, har Fortunen AS utarbeida eit førsteutkast på korleis Nøstetorget kan bli aktivisert med ny bruk. Intensjonen er å aktivisere plassen med ulike aktivitetar og bruksområder,

Den nye aktiviseringa av Nøstetorget tek vare på eksisterande naboar og deira ynskjer, samt framtidige planar som ein har fått greie på under prosessen (som for eksempel nytt hotell).

Det er også tilrettelagt for ein tydelegare passasje for passasjerane frå Hurtigruten.

Opne arrangement Det skal vera mogleg å bruke Nøstetorget til både større opne arrangement (til dømes konsertar og minifestivalar), samstundes som delar av området vil blir brukt til dyrking og fungere som nabolag- og markedsplass.

Det vil også bli lagt til rette for eit nytt sjøbad og fleire nye møter med sjøen langs kai-lina.

Nøstetorget vil bli delt inn i ulike soner med ulike bruksområder, samt som store delar står «tomme» På denne måten kan befolkninga sjølv vera med på å aktivisera området etter eige ønske. l

Passasjerane frå Hurtigruten vil kunna få sitt første møte med Bergen i dette byrommet.

ILL: FORTUNEN ARKITEKTER

Utdrag av referat frå møte med byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti 16. november 2017, om utvikling av Nøstetorget.

Frå Sydnes og Nøstet velforening: Gunn-Vivian Eide, JohnErik Ågotnes og arkitekt Nils Mannsåker Til høgre: Alternativ løsning uten utgraving av bassseng, vist i fugleperspektiv sett mot aust ILL: FORTUNEN ARKITEKTER

Under: Som bileta viser er storleiken på Nøstetorget tilnærma lik Fisketorget. Det blir svært viktig å finne ei god løysing på aktiviseringa av dette store området for å danne ein fin nabolagsplass.

ILL: FORTUNEN ARKITEKTER

Frå Bergen kommune: Anna Elisa Tryti og Marit Sørstrøm Tryti starta møtet med å informere om at det skal setjast ned ei ressursgruppe med tilsette frå aktuelle avdelingar kommunen som har med utvikling av Nøstetorget samt eksterne interessentar.» Sjø-

badkomiteen» i SNV vil i følgje Tryti vere ein naturleg ekstern interessent i denne ressursgruppa. Gruppa skal utarbeide ein moglegheitsstudie. Ressursgruppa skal starte arbeidet i januar 2018.

bukten/-torget og samanlikna denne med Vågen: Nøstetorgets omland av bumiljø, noko som sentrums-nære Vågen manglar, gjer at bruksutvikling av dette området må ta utgangspunkt i dette.

Arkitekt Nils Mannsåker gjekk igjennom kort gjennom den historiske utviklinga av Nøste-

Mannsåker gjorde så greie for korleis han såg for seg ein opprusting av Nøstetorget.

Utgangspunktet hans er å få plass ulike element/funksjonar samstundes som det ikkje blir laga stengsel mellom desse: Nytt sjøbad, plantedel, marknad, offentleg plass, kaiplass til fiskeselgarar og plass til kanoar/ mindre fartøy var blant dei viktigaste elementa/ funksjonane Mannsåker hadde plassert på Nye Nøstetorget.

Mannsåker hadde to teikningar av den største hopen som er aktuell å grave ut: Ein med utgraving og ein utan. Teikninga utan utgraving var nedsenka slik at ein fekk ein forståing av at det ein gong i tida hadde vore ein hop her.

Byråd Tryti ga uttrykk for at tankane til Mannsåker ville vere ein svært god start mot det arbeidet ressursgruppa med oppstart i januar skal arbeide med. Tryti gjorde greie for auke i budsjettet hennas.

Ho sa òg at det var viktig å kome i gang med ei gradvis utbygging av Nøstetorget. l

23

Barna og 18 300 biler i døgnet Hvor ble «miljøgaten» Torborg Nedreaas gate av? Fremdeles suser nær syv millioner biler forbi årlig, halvannen meter fra utgangsdøren.

TEKST: Njord Svendsen

Torborg Nedreaas (1906-1987) ville neppe følt seg beæret om hun kunne se gaten som bærer hennes navn. Støy og forurensning fra veg og havn er en bokstavelig talt nærliggende belastning for beboerne i de rundt 300 boligene som ligger på kloss hold. Men et enda mer akutt problem er trafikksikkerheten.

Flere aktører jobber nå sammen i et forsøk på å få ansvarlige aktører til å handle: • FAU Møhlenpris oppveksttun avdeling skole, • FAU Møhlenpris oppveksttun avdeling barnehage • FAU Jekteviken barnehage, • Sydnes og Nøstet velforening • Bergen Moské • Bredalsgården A/S.

Miljøgaten som dampet bort Det så en gang lovende ut. En miljøgate med spaserende familier ble tegnet inn i planpapirene. Reguleringsplanen ble sist revidert i 2005. Torborg Nedreaas gate skulle bli «miljøgate», den tungt belastede inn- og utfartsåren skulle flyttes ut på havnen. Men ingen verdens ting har skjedd. Imens koagulerer Torborg Nedreaas gate og Bredalsmarken ved rushtider. Når vi manøvrerer sykler, barnevogner og gåstoler ut hovedinngangen på våte morgener, som det finnes noen av, spyles vi ned av forbipasserende personbiler og vogntog. 750 lastebiler og vogntog bruker gaten som portal til havnen og Postens godsterminal hver dag.

Hvert døgn passerer 18 300 personbiler.

Store feil og mangler Veien har tre kjørefelt og en fartsgrense på 50 kilometer i timen. Det er svært

24

Bedre sikring av fortau i Torborg Nedreaas gate er helt nødvendig. I dag er deler av fortauet på samme høyde som veibanen. Ikke sjelden parkere det biler på fortauet og gjør det svært vanskelig å passere uten å bevege seg ut i trafikken. Spesielt vanskelig er det å passere for personer med barnevogner og brukere av rulle- og gåstoler, men også treåringen blir veldig liten og veldig usynlig for sjåfører som passerer på én meters avstand.

hold. Fortauene er i dårlig stand og går flere steder i ett med vegbanen.

Daglig, støyende, forurensende og trafikfarlig kaos med tungtransport og massiv trafikk kloss inntil de store leilighetsbyggene i Dokken.

mangelfull skjerming/sikring mellom veg og fortau/boliger som ligger på kloss

Kommuneplanen må følges opp I «Bergen 2030 – Kommuneplanens samfunnsdel» fremheves det at trygge veier i nærmiljøet er viktig for at barn skal kunne gå til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Det å gå må bli den mest effektive og hyggeligste metoden å transportere seg på i hverdagen. Vi vil prioritere gange, sykkel og kollektiv i all transportplanlegging.

Vi håper disse visjonene skal gjelde også for oss som har valgt å la barna vokse opp i dette området. Vi regner med at vedtaket om miljøgate ikke var en dårlig vits. Og vi forlanger umiddelbare tiltak for å gjøre gaten trafikksikker – ikke bare for bilene – men også for treåringen og nittitreåringen til fots. l

07 Foto: Studio 1 fotografene.

FAMILIEBANKEN Livet er en arena for håp, ambisjoner og drømmer. Siden 1823 har vi hjulpet vestlendinger til å nå sine mål. Både på hjemme- og bortebane. Når du står overfor viktige valg, hjelper vi med gode råd. Vi har også produktene og tjenestene du kan ha behov for. Det har vi hatt i generasjon etter generasjon. Det kommer vi til å ha i framtiden også.

VI ER FAMILIEBANKEN. VI FØLGER DEG HELE LIVET.

25

9. september åpnet ordfører Marte Mjøs Persen den revitaliserte, øvre delen av Nygårdsparken.

Vel 2000 mennesker besøkte parken denne dagen - og 800 boller forsvant på et blunk.

Parken på rett vei!

Evy Singstad er leder av Nygårdsparkens venner, en av organisasjonene som vært dypt involvert i opprustningen av parken. Hun oppsummerer her de første månedene etter gjenåpningen av parkens øvre del: TEKST: Evy Singstad

Nygårdsparken er ferd med å bli en suksess! Det er mye aktivitet i parken, særlig i helgene, men det kan være enda mer!

Har du ennå ikke besøkt den koselige paviljongen, smakt på svelene eller suppen, klatret i de nye apparatene, hoppet på trampolinen eller vandret langs med den mer fredfylte nyoppussede Langedammen og testet de fine sitteplassene som ligger solfylt til, dersom vi er heldige da, ja så er det på tide. Det er et stadig ytende liv i parken. Det er bare

Evy Singstad og ordfører Marte Mjøs Persen

å besøke og se selv.

Informasjon om hva som skjer finner du ved på facebooksiden Nygårdsparken.

På dagtid i uken er paviljongen åpen mellom 10 og 16. Det er sitteplasser både inne og ute under tak. Det er lett å legge lunsjen hit. Skoler, barnehager og andre oppfordres til å legge aktiviteter til parken og paviljongen på dagtid. Kiosken drives av prosjektet Ny sjanse tre dager i uker og Kirkens Bymisjon i de to andre dagene. I helgene er paviljongen åpen mellom 11 og 16 og drives av ulike frivillige organisasjoner og andre. Paviljongen er også åpen på kveldstid og fylles da med aktiviteter av frivillige.

Hva kan jeg gjøre for parken?

Hva kan skje i parken? Kun kreativiteten setter grenser. Mange er allerede i gang med å skape aktiviteter i park og paviljong. Her er det gategym, juleverksted, lekedag og reperasjonskafe.

Paviljongen har toalett med stellerom.

Ute er der sitteamfi og et åpent område som innbyr til lek, men som også kan brukes som et torg eller en arena for konserter med mer. Har du ideer eller lyst til å bidra? Kontakt aktivitetskoordinator Solveig Trædal. Hun er ansatt av kommunen for å skape aktivitet i parken: solveig.traedeal@bergen.kommune.no/ 474 43 170. l Nygårdsparkens venner finnes også på Facebook. Vi inviterer til møte om hva som skjer i resten av parken etter jul.

Dato annonseres på vår facebookside.

Ta gjerne kontakt med oss.

Noen glimt fra åpningen av parken. Se mange flere bilder på facebook.com/sydnesvel > album > Gjenåpning øvre del av Nygårdsparken

26

Nytt liv til forsømt industribygg?

Etter at Bir nett AS ikke fikk lov å rive Gassverket ble bygget vinteren 2017 lagt ut for salg. Nå skal en potensiell kjøper ha meldt seg.

Mursteinbyggene er i ekstremt dårlig stand etter mange tiår uten vedlikehold, men like viktig - og problematisk - er det at grunnmassene ble sterkt forurenset av gassverkdriften. På samme måte som for den delen av gassverktomten der bosssuget ble bygget, må giftmassene fjernes

og destrueres trygt. I prakis kan dette innebære at mye av bygningsmassen må demonteres før grunnen renses. Byggene må deretter gjenoppbygges i tråd med vernestatus, mest mulig gjenbruk av originale materialer og byggdetaljer.

I følge eiendomssjef Morten Straume i Bir nett AS er det en god prosess rundt ny eier av bygget om disse forpliktelsene, og velforeningen har absolutt ingen grunn til å tro at BIR vil velge useriøse kjøpere. Vi vil likevel følge prosessen videre og har kontakt med lokalpolitik-

Bildene over ble tatt under visningen 28. mars. De viser hvor langt forfallet har kommet, men også hvorfor antikvariske vernemyndigheter krever bevaring. Gassverket er både arkitektonisk verdifullt og et viktig minne om vår felles industrihistorie.

ere i bystyret, som vil bidra til å påse at kommunen, som er hovedeier i BIR, er sitt ansvar bevisst for å sikre en god langsiktig plan for forsvarlig restaurering og senere bruk av disse historisk viktige industribyggene.

Vernemyndighetene har forlengst sett verdiene som skjuler seg bak forfallet, og selv om byggene i dag ser ille ut, vil vi minne om hvordan nedkjørte industrianlegg med store arkitektoniske kvaliteter i mange byer har gjenoppstått som urbane perler med nytt liv og innhold. l

27

St. Jakob Adam Chouja jobber med et opptak. Kirken har et velutstyrt, moderne lydstudio på loftet og en fastboende «vaktmester» trår til som tekniker etter behov

byens ungdomskirke

Et sted ikke langt unna er det et kultur- og aktivitetstilbud litt utenom det vanlige. I kirkelig regi!

Vi snakker om St. Jakob kirke på Nedre Nygård, like ved fylkesbygget. Det staselige bygget ble innviet i 1921 og var opprinnelig kirke for Nygårdstangen menighet. I 2002 opphørte kirken som menighetskirke og fra 2013 ble dette byens ungdomskirke og velutstyrt kulturhus, med lydstudio, scener, medierom, lyd- og bildelinjer i hele kirken. Kirken brukes jevnlig av profesjonelle kulturaktører til innspilling og konserter, men hovedpersonene er unge mellom 15 og 30 år.

Mange aktiviteter – De viktigste aktivitetene i ungdomskirken er «Puslespillet» som blir arrangert en søndag i måneden og Bølgen som er åpen hver onsdag, sier ungdomsprest Anne Line Kroken til Vel og Bra. «Puslespillet» er kombinert med gudstjeneste der ungdommer sammen med prest i fellesskap utKontollrommet i lydstudioet.

28

Ungdomsprest Anne Line Kroken på kirkegalleriet. Her er det også tilrettelagt for malerkurs.

forsker og drøfter tema ungdommer er opptatt av. Kunstneriske innslag som musikk og dans er med og beriker aktuelle temaer.

«Bølgen» er åpen hver onsdag fra 14.30. I fellesskap blir der laget middag og etter middagen kan ungdommene være med på ulike aktiviteter, spill og turer. Det er også mulig å gjøre lekser i kirken.

Alle er invitert I et eget lydstudio kan ungdommen spille inn musikk under veiledning av profesjonelle unge musikere.

Opplæring i forskjellige instrument eller spille sammen med andre er også en del av tilbudet.

– Vi har bra belegg og mange bruker kirken fast, men likevel er det et håp om at også flere sentrumundommer kan bli klar over dette tilbudet, understreker Anne Line Kroken. l Les mer: www.stjakob.no Selve kirkerommet har permanent teknisk opplegg for konsertproduksjoner.

Trening i sentrum?

Vi som bor i sentrum er omgitt av flotte turområder.

Likevel ønsker nok mange av oss å trene innendørs.

Men hvor kan vi trene? Hva med Nordneshallen?

TEKST: André Marandon og Lars Skorpen

Friskis&Svettis Nordnes-Åsane har et tilbud som passer deg som ønsker et lystbetont og variert treningsprogram.

I Nordneshallen kan du trene kondisjon, styrke og bevegelsesøkter med svært godt skolerte instruktører.

Friskis&Svettis har lave priser. Dette får vi til fordi vi er organisert som et idrettslag. Alt arbeid er ulønnet og frivillig.

Så kom og tren med det nye idrettslaget i Nordneshallen! Vi har trening alle hverdager utenom torsdag: Spinning, vektstang, intervalltrening til musikk og smidighetstrening.

Sjekk oss ut eller ta kontakt på nordnesaasande.friskissvettis.no Du kan også møte opp på en av treningene og prate med en av våre verter. Ta gjerne en gratis prøvetime. med forbehold om endringer i timeplanen

SENTRUM Nordneshallen

man.

tir.

ons.

18.00

18.00

18.00

18.00

spinn soft

spinn 45

flex soft

basis

Nordneshallen d f b h ld

• Litt er bra • Mer er bedre • Alt er bedre enn ingenting

di

i ti

l

tors.

19.00

17.00*

vektstang

spinn intervall *f

d

fre.

d k 42

29

Historien om treh Vegg i vegg i Sydnesgaten ... helt frem til mai 2017 Natt til søndag 14. mai i år brant to av bydelens gamle trehus, Sydnesgaten 33 og 35. Det eneste man da visste var at husene skulle være bygget i 1895, men Bergen byarkiv startet umiddelbart søk i bygningssjefens arkiver og kommunale folketellinger for å finne ut mer. Resultatet var en artikkel som ble publisert på Bergen byarkivs nettsider i mai. Her får vi et fascinerende innblikk i husenes historie, og vi har fått tillatelse til å gjengi teksten. Nå blir nummer 33 heldigvis restaurert, men nummer 35 er borte for alltid. Selv om huset kan gjenoppbygges er de direkte lenkene til historiene som alltid knyttes til gamle hus brutt. Dette understreker igjen hvorfor det er så viktig å ta vare på det som er igjen av vår gamle bebyggelse. Red. TEKST: Ingfrid Bækken, rådgiver Bergen byarkiv

år man ville bygge i Bergen på 1800-tallet ble det meldt fra til byens bygningskommisjon. Deretter ble det holdt en bygningsforretning på tomten. Det var et møte mellom byggherren og bygningskommisjonen, der byggherren la fram sin sak. Referater fra møtene ble ført inn i egne protokoller, som finnes i arkivet etter bygningssjefen.

Det er disse protokollene som dokumenterer hva som ble bygget i Bergen sentrum i perioden 1830-1899.

N

Samuel Olsens nye hus Protokollene til bygningskommisjonen viser ganske riktig at de to husene ble byggemeldt i 1895. Byggherren hadde forsøkt å få tillatelse til å bygge et par ganger tidligere, men avgjørelsen var utsatt, blant annet fordi man avventet reguleringen av Nøstegatens forlengelse på nordsiden av eiendommen. Men da det ble holdt bygningsforretning 4. april 1895 fikk byggherren, Samuel Olsen, sin byggetillatelse. Den gang hadde husene adresse til Bratlandssmuget 14b (nr. 35) og 14 c (nr. 33). Protokollen forteller at Samuel Olsen ville bygge et 2 Etages Vaanhus af Tømmer paa Kjælder langs den planlagte terrassen ved Nøstegatens forlengelse. I hver etasje skulle det være to kjøkken og fire ovnsværelser.

Beskrivelsen gjelder huset som i dag er Sydnesgaten 35 (det utbrente huset). Referatet fortsetter med å beskrive hvordan tomten syd for huset skulle overbygges med et to etasjers hus på kjeller, altså det som i dag er nr. 33 ( det oransje huset som skal restaureres). Den gang ble byg-

30

OVER: På dette kartet fra 1913 ser vi at de to husene har adresse Bratlandssmuget 14b og 14c.

Kartet er hentet fra www.bergenskart.no UNDER: De to husene, slik de så ut to dager etter storbrannen. Sydnesgaten 35 (til venstre) var i realiteten helt utbrent.

ningene regnet som ferdig når det ble utstedt ildstedsattest, og bygningssjefens kopibøker viser at det ble utstedt attest for begge husene i 4. kvartal 1895. Husene ble altså bygget en gang på sommeren/høsten 1895.

Leilighetene I bygningskommisjonens protokoller oppgis hvor mange rom og kjøkken husene skulle ha, og ildstedsattester forteller hvor mange komfyrer og ovner som ble installert. Begge deler kan antyde hvor mange leiligheter som var i bygningene.

Når nr. 35 skulle ha to kjøkken og fire ovnsværelser i hver etasje, og ildstedsattestene bekrefter dette, tyder alt på at her var fire toroms leiligheter. I tillegg var det komfyr i kjelleren og to ovner på loftet.

Det var altså også trolig en liten leilighet i kjelleren med kjøkken, og utleie av rom uten kjøkken på loftet. Også i nr. 33 var det beboelse både på loft og i kjeller, i tillegg til at det trolig var en ett-roms og en to-roms leilighet i hver etasje.

Det finnes ingen tegninger av husene fra byggingen i 1895. Før det kom en ny bygningslov i 1899 trengte man nemlig

huset vi mistet En enkel håndtegnet skisse av fasaden til nr. 35, i forbindelse med vindusendringer i 1952. Fra byggesak i arkivet etter Bygningssjefen i Bergen

ikke å sende inn tegninger til kommunen. De få tegningene som finnes av husene er derfor tegnet langt senere, i forbindelse med senere byggesaker.

Det har vært ganske få byggemeldte endringer etter at husene sto ferdig. Den første tegningen av nr. 35, er fra 1952, og er en enkel håndtegnet skisse av nordøstfasaden, tegnet i forbindelse med flytting av et vindu. I en av byggesakene for nr.

33 finner vi den eldste tegningen av planløsningen, også den fra 1952. Den ble tegnet da huset fikk installert wc. På tegningen er også en snittegning med inntegnete toaletter og røropplegg. Slike tegninger finnes i mange byggesaker.

10. oktober 2017 startet rivningsarbeidene. Etter to dagers arbeid var de fleste spor av Sydnesgaten 35 borte, kun grunnmuren står igjen. Se egen artikkel på side 7 om hva som nå trolig skjer med eiendommen

Beboerne Ut fra de tidligere byggemeldingene kan det se ut til at byggherren Samuel Olsen var snekker. Om han noen gang bodde i husene eller kun bygget for utleie har vi ikke funnet ut av så langt.

På www.digitalarkivet.no kan man søke i gamle folketellinger. Vi finner ikke Samuel Olsen verken i nr. 33 eller 35 i folketellingen fra 1900. Det var den første folketellingen som ble holdt etter at husene sto ferdige. Da hadde nr. 33 (Bratlandssmuget 14c) 24 beboere fordelt på seks husstander, en i kjelleren, to i hver etasje og en på kvisten. I nr. 35 (Bratlandssmuget 14b) bodde det 17 personer - en familie med en voksen datter i kjelleren, en familie med fire barn i første, to mindre familier med småbarn i andre, og en fattigunderstøttet enke på kvisten.

På byarkivet finnes også kommunale folketellinger fra perioden etter 1928. De ble holdt ca. hvert femte år, og vi har valgt ut 1939 som et eksempel. Boligene har litt færre beboere enn i 1900. I nr. 33 bor det 17. Huseier er Marie Erstad, som er enke og husmor, og bor sammen med tre voksne barn i andre etasje og på kvisten.

Også i nr. 35 er huseieren en enke og husmor som heter Marie, nemlig Marie Henriksen. Der bor det nå bare 11 personer.

Beboerne har en ulike yrker, som maler, kassespikrer, trelastarbeider, fyrbøter, vaskehjelp, ekspeditrise og syerske. l

31

Trenger du julegaveideer?

Rolf Eriksen: «Hardyland» Nygårdsgutten Rolf Eriksen har gitt ut kriminalroman. «Hardyland» er spunnet rundt jakten på vraket av MS «Goya», statsminister Johan Ludwig Mowinckels konfiskerte skip, som ble torpedert i Østersjøen nær Gdynia mot slutten av krigen.

7200 flyktninger omkom i denne glemte tragedien.

Men «Hardyland» er også historien om livet i en glemt bydel, om en stjålet fotballbane og om sportsklubben Hardy, en fordums gigant som fostret seks landslagsspillere hvorav to spilte i bronsefinalen i 1936.

I «Hardyland» møter du personer som snur norgeshistorien på hodet mens det pøser bananer. Gategutter som kan oppheve tyngdekraften og pisse penger.

Hovedpersonen, som jakter på sann-

32

heten om «Goya», har samlet kunst med ismotiv og gamle foto fra Hardyland i tretti år. I «Hardyland» pusles korte historier sammen til et nytt og gedigent univers.

I sammenheng med SK Djervs 80-års jubileum i 1994, ga Rolf Eriksen ut «Musikk fra en blå drakt». Eriksen har også vært sentral i utgivelsene av bydelsbøkene som Djerv har stått som utgiver avm og er i dag en av ildsjelene for å få utviklet det Djervs gamle garderobehus som et «historietorg» for hele Sydneshalvøyen.

Boken er å få kjøpt i bokhandelen eller i «Historietorget», som holder åpent kl 13 - 15 (stengt i desember). l

Fire nye Ella Rafto og Heidi Rohde Rafto: «Et århundre i Bergen - Farmors historie» «Å vokse opp på Møllaren var et privilegium. Vi hadde alt. Store plasser, fredelige gater, flotte omgivelser, så jeg sier bare: Møhlenpris - min barndoms paradis!»

101 år var kjuajenten Ella Rafto, da hun i sommer sovnet fredfullt inn.

To år tidligere hadde hun gitt barnebarnet Heidi Rohde Rafto lov til å gjøre opptak mens hun fortalte fra gamle dager. Noen av disse opptakene er nå kommet i bokform.

«Farmors historie» er derfor muntlig i stilen. Bergensuttrykk og uærbødige karakteristikker smyger seg fint gjennom historier krydret med en fascinerende detaljrikdom og lokalkoloritt. Vi tas med i smitt og smau,

bøker med lokalt tilsnitt danning og de første steg inn i arbeidslivet. Krigen som et intermesso, og det illegale arbeidet som sender henne til kvinneavdelingen på Grini, er også med. Ella skildrer humøret og samholdet mellom kvinnene i en del av krigshistorien det ikke er skrevet så mye om.

De skiftende tidene blir levende skildret når Ella Rafto ser tilbake på et langt og godt liv. Nedgangstider og oppgangstider danner bakteppe for personlige valg og tøffe skjebner, men aldri uten et glimt i øyet.

i parker og i lek - alt med et umiskjennelig, bergensk skråblikk. Vi er flue på veggen mens far barberer seg.

Barna venter i skrekkblandet fryd på at han skal skjære seg ...

Ella tar oss gatelangs på Møhlenpris, gjennom skole og oppvekst, via ut-

Om Ella Raftos historie er personlig, gir hun 1900-tallets samfunnsendringer et ansikt og en stemme som bærer inn i nåtiden. Resultatet er et godt stykke bergensiana, og verdt å lese.

Boken er gitt ut på Kapabel forlag og er krydret med bilder mange vil kjenne seg igjen i. l Kjetil Svendsen

Siri Økland: «Det står til liv» Siri Øklands debutbok kan du strengt tatt også lese på Instagram.

Det var der hun begynte å legge ut bilder sammen med tekstlige betraktninger fra det rommet som åpner seg når man vet at man skal dø.

Siri Økland er mor til de tre skjønne jentene som har vokst opp nederst i Sydnekleiven. Hun fikk påvist brystkreft samme dag den minste tok sine første steg. Dette begynner å bli noen år siden og alle håper vi døden vil holde seg på avstand fra Siri i lang tid ennå.

Men i sin nye tilværelse begynte kulturjournalisten og litteraturelskeren Siri altså å legge ut korte tekster på Instagram og hun fikk raskt mange lesere, Samlaget fattet interesse, og i høst kom «Det står til liv».

Eva Røyrane og Oddleiv Apneseth: «Av stein» Mange har sikkert merket seg at Bergens Tidende har latt Siri Økland få dyrke den gode billedteksten for særlige utvalgte og oppslåtte bilder som en genre, for eksempel med sine bidrag under sykkel-VM og under Festspillene.

Bergen er selve steinbyen, det slo i alle fall et visst rockeband fast for snart 40 år siden.

Men når journalist og forfatter Eva Røyrane lanserer en ny bok, er det ikke byen hun skriver om. «Av stein», som er laget sammen med den anerkjente fotografen Oddleiv Apneseth, er et praktverk om norsk gråstein.

De to har tidligere gitt ut salgsvinneren «Norges låver!», og «Av stein» er på sett og vis en oppfølger. Det handler om et kulturlandskap som alltid har brutt håndbak mot vår karrige natur, og verket har allerede fått meget gode anmeldelser.

Vi siterer fra Skald forlags «vaskeseddel»: «Gråsteinen var gull verd i bonden sitt landskap. Steinen var spadd opp av jorda, henta i ura eller sprengd ut or fjellet, og det vart reist milevis av steingardar, vakre veganlegg, små og store steinhus. I dag står dei gamle murane og fortel historie:

I boken «Det står til liv» borer hun dypere, mer personlig, med humor og den grunnleggende livsbejaende holdningen som bokens tittel fanger så godt. l Tormod Carlsen om levemåten den gongen då stein var ein av få ressursar mange bønder hadde rikeleg av. «Av stein» dokumenterer vakre byggverk og tunge tak.

Boka viser at dugande handverkarar fekk reist mange murar sjølv om steinen var alt anna enn samarbeidsvillig. Bli kjend med steingarden, bakkemuren, steinløa, gardfloren, torvhuset og – ikkje minst kjøleskåpet utan stikkontakt – jordkjellaren.» l Redaksjonen gjør oppmerksom på at Eva Røyrane er styrmedlem i SNV.

33

Fra arkivet:

Nøstets Batalion anno 1947 Nøstet Batalion mistet alle effektene sine under bombingen av Nøstet i 1944, og klarte ikke å stille på linje fredsvåren 1945. Dette bildet, som trolig er fra 1947, er tatt på trappen utenfor Børsbygningen/Frescohallen.

Tildekningen av portalene vart gjort av tyskerne under krigen.

I bildearkivet vårt er det alltid et ønske om å få kreditert fotografen, noe vi har manglet for dette bilde. I og med at bildet ble funnet i etterlatskapene til fotograf Edwood Karl Christensen av hans sønn Dag Christensen er det nærliggende å tro at han er fotografen.

Christensen vokste opp i Knøsesmauet og var bl a pressefotograf for Morgenavisen.

Personer på bildet: Segmentet til og med første dør til venstre: Lengst til venstre Bjørn Emil Olsen, Fremste rekke fra venstre: Bjørn Jakobsen, Rolf Strømme og ett

34

trinn opp, Odd Duesund. Andre rekke: Gunnar Olsen, Bjørn Svendsen og ukjent.

Bakerst mot døren: Odd Gundersen. Segmentet fra døren til venstre og til og med personen som står høyest bak: Fremste rekke fra venstre: Søvik, Gunnar Olsen, Ukjent og Ukjent. Andre rekke: Bjørn Sveen, Moberg (?), Svein Pedersen, Ukjent og Jan Claus Samuelsen. Tredje rekke: Magnus Hanevik, Odd Dalland, sjef Arne Hordnes og Jan Fristad. Fjerde rekke: Kåre Knarrvik og person innleiet fra Verftet kompani. Bakerst Arthur Madsen. Segmentet personen som står høyeste bak (A. Madsen) og til venstre for

døren til høyre: Fremste rekke fra venstre: Jan Martin Hansen, Reidar Korsbø og Bjørn Skogseide. Andre rekke: Trygve Nagel-Johansen, Kristian Olsen, Egil Larsen og Odd Jakobsen. Tredje rekke: Jan Nordstrand, Arthur Hjelmen og Walther Hauge. Fjerde rekke (mellom F. Larsen og W. Hauge): Finn Larsen. Femte rekke: Person innleiet fra Verftet kompani og Reidar Nilsen (innleiet fra Verftet).

Siste segmentet: Fremste rekke fra venstre: Ukjent, Ukjent, Kjell Ågård og Ludvig Amundsen. Andre rekke: Fritz Hauge, John Madsen, Alf Danielsen. Tredje rekke: Ukjent.

En annerledes helt Har du en helt i livet ditt? Et forbilde? En du ser opp til, som du vil ligne på?

JULEHILSEN: Ved Anna Bæckström Hovda, prest i Johanneskirken

Hvem heltene våre er, sier ganske mye om hva vi som individer og samfunn verdsetter. Men hva når heltene vår viser seg å være noe helt annet enn vi trodde de var? Når de vi så opp til fordi de representerte verdier og kunnskap vi setter høyt, viste seg å ha sider som er vanskelige å akseptere. Selv om mange av oss vet godt at mørke og destruktivitet bor i alle mennesker har denne høsten vært temmelig dyster. Politikere, profilerte og beundrede mennesker innen kultur og media har gjort ting som er vanskelig å akseptere. #meetoo-kampanjen har vist oss at store institusjoner og bransjer har hatt og har en ukultur som det er viktig å ta et oppgjør med.

Det fører med seg en dobbelthet for mange av oss, dels kan vi kjenne glede over at rom for åpenhet skapes og at ukultur og overgrep stoppes og straffes. Samtidig kjenner mange på vemod og skuffelse over de tapte heltene. Hva nå med alt det disse grenseoverskridende menn(eskene) har gitt oss, som var bra? Er det noe vi bør ta avstand fra i sin helhet? Er alt blitt ødelagt? Hver og en må vurdere hvordan man best forholder seg til denne dobbeltheten. Jeg for min del synes ikke at vi per definisjon må ta avstand fra alle filmene, all musikken og alle artiklene, som kommer fra dem som misbrukte makten sin. Både i forhold til dette, og i våre egne liv, kan man ta avstand fra det ondskapsfulle og gale noen har gjort, uten å være tvunget til å kaste bort det fine de også gav.

Det kan være en vanskelig prosess, men det er ikke umulig.

De fleste av oss vet innerst inne at alle mennesker gjør feil, at alle har en vrangside. Det er selvsagt for-

skjell på alvorlig kriminalitet og hverdagslige uvaner. Men det er likevel viktig å huske at ingen er perfekt. Heller ikke heltene våre.

En del mennesker har hatt den samme sammensatte opplevelsen av kirken. Den har vært noe flott og trygt, har kanskje vært med på å skape en barnetro. Men så har man blitt møtt på en ugrei måte av kristne, eller representanter for kirken. Kan hende noen har gitt et annet bilde av Gud, som man bare ikke kan tro på. Da er det lett å ta avstand fra alt sammen. Heldigvis er det mange som har sin tillit til Gud i behold likevel, til tross for skuffelser og urett. For man kan sette pris på, og tro på en god Gud, og budskapet som kirken kommer med, selv om man har blitt tråkket på av en som kalte seg kristen. Jesus kan være en helt som ikke faller, selv om andre som tror på ham trår feil.

Det er litt slik det er med julen også. Vi kan ta med oss det beste av den, selv om julen også kan skuffe.

Noen ganger oppleves det nesten som om hele julen er kuppet av konsumsamfunn og kjernefamiliehygge.

Har man mangel på penger eller familie kan det lett føles som om man faller utenfor hele julefeiringen.

Og kjenner man seg innenfor er det likevel lett å gå seg vill i høye forventninger, krav og glitter. I år har jeg håp om å finne litt mer ro mellom alle oppgavene, og gi litt mer plass til en annerledes helt jeg har i livet mitt. En helt som kom til oss som et ubeskyttet barn i en stall, som vokste opp til å bli en klok og fredfull voksen som snudde opp ned på alle forventninger om hva ære og makt er. En helt som ikke sviktet, men gav alt, i kjærlighet, for oss alle. l

Med ønske om en god jul!

35

12 måneder i strøkene LysDESEMBER 2016: Den tradisjonelle Tenn ag i sønd 2. . møte frem godt e hadd jen mars advent er vi igjen klare for TENN LYS!

APRIL: Årets sjøbadåpning ble en av de sureste noensinne. Men TV2-besøk, klingende korpsmusikk og gassfyrt varmetelt hjalp! FOTO: Rune André Hauge JANUAR: Godt fremmøte og masse barn på årets juletrefest. Pluss ny nisse!

FEBRUAR: BKK måtte sette inn aggregater etter en stor strømstans. Bruddet skyldes en transformatorbrann i Baneveien.

og frihelger kolliderte med MAI: Andre arrangementer, konfirmasjoner tidlig i mai, i flott vær. tatt ble ingen prydn vårop april-dugnaden, så s lastebil måtte kjøre unen komm Kostebilene gjorde en god jobb - og t. bosse alt seg to turer for å få med

JUNI: Den havarerte utegrillen fikk ny innmat i form av en halv varmtvannsbereder. Rustf ritt er det eneste som duger i en bergensk somm er. Og da var vi klar for solfest!

MARS: Gassverket skal selges. SVN var også på visningen for å ta en nærmere kikk på de verneverdige, men ekstremt forfalne byggene. Ny eier er snart på plass.

36

AUGUST: Solfesten var tørr helt frem til ett minutt på tolv om natten, men den elendige sommer slo tilbake på Suppefesten.

Likevel: Godt besøk og trivelig stemning mellom bygene. Med nye telt og tradisjone ll flaggpynting.

JULI: Vi er offisielt en turistattraksjon. I sommermånedene var det daglige omvisninger på Nøstet og opp mot Dragefjellet.

SEPTEMBER: Byfolk og striler viste verden hvordan et sykkel-VM skal arrangeres. Og de fleste tok de strenge trafikkrestriksjonene, med stengte veier og bussmangel med godt humør.

OKTOBER: Hyggelig saker skjedde også i oktober, men dette bildet må likevel på trykk. Den pottetette «midlertidige» skoleplassen ved Johanneskirken har krevd nok et kastanjeoffer. Se egen sak om denne triste affæren.

e om de jødiske naboene fra Møhlenpris NOVEMBER: 26. novembermarsjen til minn en årviss begivenhet. I år var det 75 år er n krige r unde som ble myrdet av nazistene unike og et hundretalls personer deltok i det siden de bergenske jødene ble deportert fakkeltoget.

37

• Telenett • Hjemmenettverk • Servicearbeider • Internkontroll for bolig • Internkontroll for næringsbygg • Fastelektrikeravtale

Høva Elektro AS Eidsvågveien 150, 5105 Eidsvåg i Åsane Nebbestølen 37, 5144 Fyllingsdalen Telefon (07.30 - 15.30): 55 55 80 03 Døgnvakt: 950 30 050 e-post: post@hova.no

www.hova.no

• Feilsøkning og utbedring av varmekabler • Oppgradering av sikringsskap • Nybygg og renovering • Thermofotografering av elektriske anlegg

Årsmelding 2017: Sydnes Saker (utdrag) Styret har gjennom året behandlet et hundretalls små og store saker. Under er et utvalg av de sakene som til en viss grad har preget arbeidsåret. Interesserte kan kontakte styreleder for utfyllende informasjon eller tilgang til styrereferater.

• Oppfølging av storbrannen i Sydnesgaten i mai.

• Fadderuke- og «studentproblematikken» følges opp, men inntrykket er at de siste årenes positive utvikling hva angår støy, uro og utagerende festing generelt er videreført også 2017.

og Nøstet velforening

som forfattere av innlegg og kronikker, samt stilt opp på flere intervjuer i både aviser, radio og TV.

Kontingent I flere år har det vært arbeidet med en felles, moderne betalingsløsning for frivillige organisasjoner i Bergen sentrum.

I påvente av at dette prosjektet endelig realiseres har kontingentinnhentingsrutinene blitt lagt til side. Nå velger SVN å starte en giro-kampanje i dette julenummeret av Vel og Bra.

Representasjonsorganer • Arbeidet med planene for «nye Dokkeveien», etter at beboerne i Dokkeveien og velforeningen vant konkurransen Your Street i 2015, fortsetter. Tiltaksstart er berammet straks bossnettet er på plass.

• Velforeningen ønsker at Ekserserhuset gjenoppføres som et åpent bydels- og kulturhus på krigsskadetomten i Baneveien. Denne saken er det dessverre ekstremt vanskelig å få gehør for. Vårt hovedinntrykk er at det per i dag ikke finnes reell politisk vilje for å følge opp de forpliktende vedtakene som lå bak demonteringen av huset i 1999.

• Kafe Generasjonen på Engensenteret er nedlagt og erstattet av en kommunal arbeidstreningsbedrift. SNV har ennå ikke fått full tilgang til å bruke lokalene ihht avtalene fra da bygget ble oppført, men håper på et god samarbeid med styrer og kafedriften om dette. Dette er det eneste lokalet som kan benyttes til for eksempel juletrefest og andre samlinger i bydelen.

Kommunikasjon Sakene styret har jobbet med er i hovedsak formidlet via Facebook og nyhetsmailer. Det er ikke gitt ut Vel og Bra tidligere i år, men mye av informasjonsbehovet ivaretas av facebook og nyhetsmailer, i tillegg til at mange av de store sakene dekkes relativt bra i dagspressen.

Styret og/eller styrerepresentanter har gjennom året deltatt i ulike media, både

• Nygårdsparkens venner: På årsmøtet 27. april ble Evy Singstad i Sydnesgaten gjenvalgt som styreleder. Hun sitter også i Parkdag-komiteen. Årets parkdag ble arrangert 5. juni.

• Vitalitetssenteret Frivilligsentral: Liv Inger Christiansen møter som vara i styret.

• BergenByliv Tidligere SNV-styreleder Tormod Carlsen er leder av denne paraplyorganisasjonen • Sydnes og Nøstet velforening er medlem av Vellenes Fellesorganisasjon (velnett.no).

Undergrupper • Velforeningen har en rekke «undergrupper» og/eller samarbeider med grupper som jobber med de faste arrangementene som Tenn Lys, Superlørdag, Nye Sydnes sjøbad, prosjektgruppen for Nøstekaien, samt Suppefesten. Mange styremedlemmer er også engasjert i arbeidet med disse komiteene og arrangementutvalgene.

• Styremedlem John-Erik Ågotnes er videre engasjert i Historiehuset på Møhlenpris, men det er per i dag ikke noe formalisert samarbeid mellom Historiehuset og SNV. • Sjøbadåpningen, vår- og høstdugnad, med krabbefest, solfesten og SNIFF arrangeres av styret.

Styret På årsmøtet 27 desember 2016 på Engensenteret ble nytt styre valgt. Styret har hatt møter en gang i måneden unntatt i sommermånedene. Møtene er åpne for alle medlemmer og referater kan sendes på e-post til interesserte medlemmer.

• Leder Steinar Utne, Sydnesgaten 13, ny * • Nestleder Sjur Veim, ny Sydnessmauet 18 • Kasserer Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegaten 18, gjenvalg • Medlemmer: - Jan Hanchen Michelsen, Dragefjellstrappen 3, gjenvalg - John-Erik Ågotnes, Dragefjellstrappen 2 C, gjenvalg - Jon Hauge, Ivar Aasens gate 6, gjenvalg - Eva Røyrane, Gamle Nøstegaten 8, gjenvalg - Harald Åsaune, Sydnesgaten 9, gjenvalg - Liv Inger Christiansen, Sydnesgaten 12, ny - Jørgen Pedersen, Dokkeveien 4, ny - Tine Rude, Torborg Nedreaasgate 20, ny - I tillegg inviteres Evy Singstad, Sydnesgaten 29 fast som representant for Nygårdsparkens Venner. l * Endringer av styret i perioden: I mars meddelte Steinar Utne at han ønsket å fratre som styreleder og valgte samtidig å gå ut av styret. På styremøtet 16. mars valgte styret Jan Hanchen Michelsen som styreleder for resten av perioden. Styret takker velforeningsveteranen Steinar for innsatsen og vil understreke at det ikke ligger noen form for dramatikk bak endringen i styresammensetningen.

Utmerkelser SNV-styreleder gjennom 20 år, Tormod Carlsen, takket av ved årsskiftet. Som en påskjønnelse for den utrolige innsatsen gjennom alle disse årene ble han utnevnt til livsvarig æresmedlem av velforeningen under «Superlørdag» 7. januar.

39

Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvarebutikk. Vi er en moderne «butikk på hjørnet», et treffpunkt og møtested for folk flest.

Velkommen til julehandel hos REMA 1000

Kalmarhuset Ordinære åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 0 - Lørdag Lørdag: 0800 -

41

42