Mulighetsskisse for frigjøring av «krigsskadetomten» i Baneveien for gjenoppføring av Ekserserhuset Notat fra Sydnes og Nøstet velforening til komité for kultur, idrett og næring, april 2014
TEGNING: NILS MANNSÅKER
Introduksjon til Sydnes og Nøstet velforenings forslag om frigjøre plass til Ekserserhuset på «krigsskadetomten» i Baneveien. 1. Bakgrunn
iske register. Ekserserhuset var ett av disse. Hva angår de meget store historiske, kulturelle og aktitektoniske verdiene Ekserserhuset representerer, vil vi vise til dokumentasjonen i det omfattende kompendiet som GJEVE overrakte komiteens leder og nestleder under møtet 1. april. La oss her kun slå fast at Ekserserhuset er et svært verdifullt bygg som må gjenreises i sitt opprinnelige nabolag. Som kjent ble Ekserserhuset demontert i 2001 og lagret i en rubbhall på Askøy. Riksantikvareren satte som vilkår at huset skulle gjenreises i nærheten av den opprinnelige tomten, altså i nærheten av Jonsvollskvartalet, der Sparebanken Vest/Constructa oppfører sitt nybygg i dag. Forutsetningen har med andre ord hele tiden vært at Ekserserhuset skal gjenreises i området «vårt». Utover 2000-tallet var det mange diskusjoner om plassering. Koengen ble avvist ut fra at huset av Riksantikvaren ble satt inn i en kulturhistorisk 1800-talls sammenheng, samt at Forsvaret selv ikke ønsket huset. Likeledes ble en oppføring på Tellevik kystfort, ved Nordhordlandsboen avvist. En gjenreising på Jonsvollskvartalet ble vurdert av tomtens tidligere eier, men denne ideen ble raskt forlatt. Også Sukkerhusbryggen avvist av Riksantikvaren, dette fordi Ekserserhuset ikke hører hjemme i et så pass maritimt miljø. I 2008 skar byråd Lisbeth Iversen i gjennom og lovde at Ekserserhuset skulle oppføre på «krigsskadetomten» i Baneveien. Men da det ble klart at de nye eierne av Neumannkvartalet ville bryte løftene om å gi BIT en teaterscene i
Som nevnt under orienteringen på komitemøtet 1. april 2014 er den eneste mulige, tilnærmet historisk korrekte oppføringen av Ekserserhuset på «krigsskadetomten». Nå har det oppstått en interessekonflikt ettersom Bergen Internasjonale Teater (BIT) ønsker å bygge nytt teater på nettopp denne tomten. Dermed kan flere gode formål ødelegge for hverandre dersom ikke en tredje løsning finnes. Det har kommet opp flere spennende forslag til å løse problemet. Sydnes og Nøstet velforening (SNV) ser blant annet med stor sympati på ideen om et stort kulturhus ved Tollboden, men også Kjøde-tomten og forsåvidt Sentralbadet kunne vært gode plasseringer. Dette siste har imidlertid BIT avvist som et aktuelt alternativ. I dette notatet vil imidlertid velforeningens «ekserserhuskomité» stikkordsmessig redegjøre for en annen mulighet som både kan ivareta alle parters interesser og i tillegg være økonomisk svært gunstig.
2. Problemstilling I det SNV definerer som «vårt» område sto det i 1986 tre verneverdige hus, ifølge Fortidsminneforeningens antikvar-
Velforeningens skisse fra 2009: Plassering av Ekserserhuset på «krigsskadetomten».
2
TEGNING: NILS MANNSÅKER
løsninger på Tollboden eller i Sentralbadet, har SNV derfor fremmet et eget forslag til en kombinasjonsløsning som både ivaretar de store antikvariske og historiske verdiene ved Ekserserhuset OG gir BIT en meget gunstig tomt: Et semiflytende teaterhus på Sukkerhusbryggen. I tillegg vil dette forslaget åpne for at kaiområdet endelig kan bli oppgradert som en park. Dette siste skulle vært gjennomført for ti år siden som avbøtende tiltak i forbindelse med havneutbyggingen, men prosjektet er siden stadig trenert. Kaien er i dag ikke i bruk til havneformål, men fremstår som et lurvete lagringssted for vrakbåter, maskiner, bosscontainere og utstyr. Om kort tid vil i tillegg hurtigbåten til Kleppestø flytte kaiplass til Vågen og det blir overhodet ingen fast båttrafikk fra Nøstekaien/ Sukkerhusbryggen.
Ekserserhuset: Hvor skal huset plasseres og hva skal det brukes til? I 2009 vurderte Bydelshuskomitèen i velforeningen om en oppføring av Ekserserhuset på krigsskadetomten kunne brukes til det beste for strøket vårt. Kommunen eier krigsskadetomten og Sparebanken Vest er ansvarlig for å få gjenreist huset, men komitèen konkluderte med at huset ble for stort og vernekravene og de tekniske utfordringene for krevende til at velforeningen kunne forplikte seg som en tung partner i gjenreisning og drift av Ekserserhuset. Vi ville gjerne bli med i prosessen, og så også for oss muligheter for å ta delansvar for driften av eventuelle bydelshusfunksjoner, men selve gjenreisningen og bygningsdriften ville blitt en for stor og potensielt kostbar oppgave for vår lille «forsamling av frivillige». Flere andre aktører, både kommunen og private hadde tanker om bruken, og mente som SNV - at Ekserserhuset burde gjenreises på krigsskadetomten. BIT Teatergarasjen hadde de mest konkrete planene i form av et nytt teater som erstatning for den gamle Teatergarasjen. BIT skisserte at 3/4 av Ekserserhuset skulle innlemmes i nybygget, men disse planene er nå forlatt. BIT vil heller oppføre et helt nytt bygg på bombetomten.
Bydelshuskomiteens 2009-utkast til plassering av Ekserserhuset på bombetomten bak Sentralbadet. BIT la også frem planer om å bruke deler av Ekesersehuset som teaterbygg, men har nå gått bort fra dette. SKISSE: ARKITEKT NILS MANNSÅKER
Velforeningen beklager dette. Vi ønsker forsåvidt et teaterbygg velkommen, men mener fortsatt at Ekserserhuset bør gjenreises i eller svært nær det samme strøket der det opprinnelig sto. Det vil si Nøstet/Engen. Vi inviterer derfor alle beboere til idèdugnad: Kom med gode innspill til både plassering og til kulturelle og sosiale aktiviteter på dag- og kveldstid. Positive tips til de ansvarlige for gjenreisningen kan resultere i positive tiltak. Send e-post til dagros@broadpark.no eller ta kontakt med John-Erik Ågotnes, tlf 936 22 556 med innspill og ideer. ●
4. SNVs ideskisse: En rimeligere løsning med stor merverdi Et teaterhus på Sukkerhusbryggen vil konstrueres av ferdigstøpte betongmoduler som bygges i dokk og slepes på plass. Selve scenerommet blir senket ned under sjøen og gir et dyp tetatersal uten stor total høyde på bygget. Prosjektet innebærer minimale naturinngrep og lave anleggskostnader ettersom det er minimale behov for graving. Bygget senkes på påler og innebærer heller ingen utgravning under vann. Ideskissene er utviklet av arkitekt Nils Mannsåker i Fortunen arkitetektkontor på basis av SNVs ide. Mannsåker, som er medlem av velforeingen, har lang erfaring fra planlegging av slike nyskapende bygg, og har også utarbeidet en tentativ kostnadsramme som tyder på at kailøsningen vil bli svært mye rimeligere enn BITs Baneveien-prosjekt. Ifølge Mannsåkers kalkyler vil et tetaterhus på Sukkerhusbryggen koste under 100 millioner kroner, mens kostandene for et BIT-teater i Baneveien allerede i fjor passerte 131 millioner kroner (BA, 26.11.13). Like viktig er det at planen i tillegg vil sikre BIT et større og mer hensiktsmessig bygg enn ved plassering i Baneveien ettersom denne tomten i utgangspunktet er både for trang for bygget og trafikkmessig svært utfordrende. Se forøvrig stikkordslisten på neste side.
Fakta om Ekserserhuset: Bygget i 1821 med formål å kunne drive innvendig eksersis, derav navnet Eksersis- eller Ekserserhuset. Bygget er 30 x 15 meter uten innvendige støttepilarer, noe som gjør at bygnings- og særlig takkonstruksjonen er regnet som spesielt verneverdig. Mange større kulturarrangement har hatt plass i huset. Det mest berømte arrangementet er trolig den felles opptreden som Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg hadde i august 1873. Historikeren Christopher Harris mener at Ekserserhuset trygt kan benevnes som Bergens første kulturhus. I 2001 ble huset revet og lagret på Askøy i den hensikt å bli gjenreist på en egnet tomt i Bergen.
Faksimile av Vel og Bra 1-2/2012.
nybygget i Nøstegaten, ble tomten istedet istedet «tildelt» BIT. Dette skjedde i 2011. I første omgang prøvde BIT å videreføre Iversens løfter ved å integrere Ekserserhuset i teaterbygget, men løsningen ble raskt forlatt. En slik «hybrid» var hverken teaterteknisk eller arkitektonisk akseptabel. I 2009 solgte kommunen den verneverdige husrekken i Nøstegaten til Roger Iversen og FAV Eiendom. Salget inkluderte de ikke verneverdige bakbyggene og dermed også den tomten som BIT måtte ha for å kunne sette opp en minimumsløsning for et nytt teater. Iversen/FAV har uttalt meget klart, senest på komitemøtet 1. april, at egen utnyttelse av disse tomtene er helt essensiellt for å kunne restaurere den unike trehusrekken. Eiergruppen vil altså ikke gi fra seg den nødvendige tomten, og slik står saken i dag, per april 2014.
5. Tidligere presentasjon av ideen 3. Bakgrunnen for SNVs forslag
Ideen om et semiflytende havnerteater ble presentert daglig leder Sven Åge Birkeland i BIT 6. mars 2013. Han likte konseptet og fremla skissene for BIT-styret, men styret avviste senere i 2013 planen med primærbegrunnelsen at prosessen med bygging på «krigsskadetomten» var kommet for langt og at BIT ikke ville risikere ytterligere utsettelser. Ett år senere er imdlertid ennå eiendomsforholdene rundt «krigsskadetomten» meget langt fra avklarte. Planen ble også presentert for daværende kulturbyråd Gunnar Bakke i form av et møte med seksjonssjef Øyvor Johnsen 22. januar 2014. Hun sa etter møtet at byråden skulle gjøres kjent med ideen.
SNV har i alle disse årene aktivt prøvd å få gjenreist Ekserserhuset i bydelen. Vi har i tillegg kommet med en rekke innspill til mulige løsninger for aktiviteter, driftsformer og organisasjonsløsninger. Dette arbeidet har inkludert innspill fra beboere i støket, samt synspunkter fra lokale organisasjoner og foreninger. Vi har i tillegg samlet inn midler som er øremerket formålet om å etablere et bygg som også har bydelshusfunksjoner. I erkjennelse av at BIT og Carte Blanche åpenbart trenger et teaterbygg, men uten dermed å «ta avstand» fra eventuell
3
Billedtekst Over: Sukkerhusbryggen, slik den fremtår per april 2014.
6. Utdrag av enkeltpunkter for ideskissen • Bygget modulbygges i tørrdokk med meget velprøvd marin/offshoreteknologi. • Minimale grunnarbeider gir langt lavere kostnader. • Sjødybde -5 meter gir et dypt amfi uten stor høyde over vann (+7 m). Ved å senke bygget på denne måten blir teateret større enn i Baneveien, men de synlige delene vil ikke komme i konflikt med ønsker om bevaring av synslinjer og sjøutsikt fra bydelen. • Muligheter for stor scenebredde, noe som er særlig viktig for Carte Blance. • Kommunen eier sjøgrunnen - ingen tomtekostnader. • Bygget kan i teorien flyttes om det anlegges en ny havnebydel i fremtiden. • Muligheter for opprustning av kaien som teaterpark, med f. eks skatebaner, skulpturpark og mulighet for utendørskonserter med teknisk støtte fra teateret. • Lett tilgang for taxi, busser og lastebiler uten å sperre gjennomfartsårer. • Kaiplass for «Sommerbeffen» • God gjesteparkering i Klostergarasjen. • Samordning med hurtigrute/ferger, for lokalt turistkontor/kulturopplevelser. • Få en flott «kulturakse» DNS – Teatergarasjen - Verftet.
Kaiteateret i «fugleperspektiv».
TEGNING: NILS MANNSÅKER
• Trond Mohn/Constructa AS bør være interessert i å støtte ideen. Bygget vil heve verdien av boligprosjektet og parken vil fungere som uteområde for beboerne. • Bygget vil vekke internasjonal oppsikt, som en modell for miljøvennlig utbygging i havnesoner, etter «nederlandsk modell», og kan bli en attraksjon i seg selv. • Sjøfront for allmennheten, som en start av «sjøpromenaden» Nøstet-Verftet.
4
Ved å legge selve scenen under vann får teatersalen meget god dybde uten at bygget blir så høyt at det sperrer siktlinjen over fjorden fra Komediebakken eller tar sol fra nabobyggene. TEGNING: NILS MANNSÅKER
7. Supplement: Om Ekserserhusets innhold og de ulike interessentene På komitémøtet 1.4.14 fikk tre grupper fremlegge sine synspunkter. Vi forsto i etterkant at det oppsto noe uklarhet om hvem som representerte hvilke syn. Vi tar derfor med en liten oppsummering. • GJEVE, representert ved David Lovret, John-Erik Ågotnes og Hans Petter Svege er Ekserserhusets venneforening. GJEVES primæroppgave er å bidra til at bygget blir gjenreist på «krigsskadetomten», men som Lovret nevnte har også GJEVE slått fast at det finnes en rekke bruksområder for huset, flere av disse med dyp historisk forankring. GJEVE ønsker at huset skal drives som en stiftelse.
alt eide delen av «krigsskadetomten» er trolig stor nok til at Ekserserhuset kan oppføres uten å gå inn på naboeiendommen, men det er åpenbart at en optimal plassering innebærer at eierne av nabotomten må trekkes aktivt inn i et gjenreisningsprosjektet. SNV ønsker at huset skal drives som en stiftelse. • FAV Eiendom og Roger Iversen, på møtet representert ved Trygve Fett, Roger Iversen, Helge Jordal og Christopher Harris ønsker å overta Ekserserhuset i sin helhet og bygge et mer påkostet, privat kulturhus i sammenheng med den verneverdige husrekken, fortrinnsvis i kombinasjon med et BIT-teater i Sentralbadet. Dette siste er altså en løsning BIT selv ikke ønsker. For Sydnes og Nøstet velforening er det ikke optimalt at Ekserserhuset blir et teknisk avansert og dermed kostbart, privateid teater/kulturhus, ettersom vi frykter at et slikt utfall ikke vil gi rom for et bydelshus/allaktivitetshus. Men dette må ikke tolkes som at det er noen pågående konflikt mellom de to aktørene, og SNV er da også invitert til en aktiv dialog med FAV Eiendom og Roger Iversen.
• Sydnes og Nøstet velforening. GJEVE avsto fem minutter av sin taletid til Sydnes og Nøstet velforening, der JohnErik Ågotnes også er styremedlem og fikk fremlegge ideen om å bygge et teater på Sukkerhusbryggen. SNVs grunnsyn er at et BIT-teater er et svært positivt prosjekt som er velkomment i bydelen, men vi har også valgt å ta på oss oppgaven med å tale Ekserserhusets sak. SNV ønsker at Ekserserhuset skal bli et allativitetshus for sentrum, med hovedvekt på aktiviteter for barn og unge, i tillegg til et lavterskel kulturhus, messehall og museum mm. Bygget må også fungere som et svært etterlengtet bydelshus for Sydnes, Nøstet, Dokken, Dragefjellet og deler av Nygårdshøyden. Disse bydelene mangler i dag et slikt tilbud. Den kommun-
5
Park og myldreområde. Som skissen viser vil teaterbygget ikke komme i konflikt med Hurtigrutekaien (nederst til høyre i bildet). Kaiplassen for hurtigbåtenruten til Kleppestø ville også kunne beholdes, men denne problemstillingen faller uansett bort ettersom båten vil bytte kaiplass til Vågen når BNRs konsesjon utløper. TEGNING: NILS MANNSÅKER
Vi håper at dette notatet er av interesse for komiteens medlemmer!
Ta gjerne kontakt for supplerende informasjon: John-Erik Ågotnes, 936 22 556 - dagros@broadpark.no eller Jan Hanchen Michelsen, 906 87 317 post@dragefjellet.no
Med hilsen ekserserhuskomiteen i Sydnes og Nøstet Velforening:
For mer informasjon om skissene og budsjettkalkyler, kontakt Nils Mannåker, 901 96 841 - nils@fortunen.no
John-Erik Ågotnes, Eva Røyrane Jan Hanchen Michelsen, Jon Hauge Midrid Kronborg Økland, Harald Åsaune, Marianne Rønning
Vedlegg: Sydnes og Nøstet velforenings ideskisse «Ekserserhusets bruk og plassering», februar 2013
6
Ekserserhuset bruk og plassering Idéskisse fra Sydnes og Nøstet velforening, februar 2013
Ekserserhuset i Trondheim – et steinkast fra Nidarosdomen
Ekserserhuset i gamlebyen i Fredrikstad
Ekserserhuset i Bergen – plassert i en rubbhall på Askøy
Innledning Ekserserhuset ble i 2001 revet og satt på lager på Askøy. Det var et uttrykt politiske mål å få huset gjenoppbygget i det samme området det ble revet – altså i nærheten av Jonsvollskvarteret. Det har vært flere innspill til plassering av huset der kommunalpolitiske myndigheter har vært involvert og gitt sine vurderinger: -
2001-2004: 2003-2006: 2007-2011: 2011- :
Koengen. Opprinnelig plassering i Jonsvollskvartalet. Lisbeth Iversens innspill, bak Sentralbadet. BIT-teater med 2/3 dels bruk av ekserserhuset.
Sent 2011 ble 2/3- dels-bruken av ekserserhuset modifisert gjennom at BIT-teatergarasjen kunne sette opp deler av ekserserhuset på tomten bak Sentralbadet, kombinert med et nybygg i østre del, mot Komediebakken. Dette forslaget er forlatt og BIT ønsker nå hele tomten til teater - uten ekserserhus. Det er skrevet brev til Fylkeskonservator den 7. oktober 2012 for å få informasjon om grenser for bygningstekniske modifikasjoner ved gjenreising av huset. Brevet er per i dag ikke besvart. I dette dokumentet er det tatt høyde for at huset kan isoleres og at det kan bygges en kjelleretasje under selve huset. Isolering vil øke bruksmulighetene og er i samsvar med bygningstekniske modifikasjoner som er gjennomført på ekserserhusene i Trondheim og Fredrikstad. For at kommunen og andre beslutningstakere skal få innspill til innhold og plassering av ekserserhuset inviterte Sydnes og Nøstet velforening gjennom sitt infoblad våren 2012 til idédugnad om husets bruk og plassering. Se vedlegg. Dette dokumentet er resultat av disse innspillene og er ført i pennen av John-Erik Ågotnes og Hans Petter Svege.
Plassering av ekserserhuset I de fleste innspill som er mottatt ønskes ekserserhuset reist nær eller på Engen. Nærhet til Engen begrunnes ut fra et kultur- og historisk perspektiv. -
-
Kulturperspektivet viser til at eksersehuset har blitt brukt til mange og store kulturarrangement, samt at plassering på eller nær Engen vil gi en beliggenhet nær Det gamle teateret og det nye teateret (DNS). Det historiske argument viser til at ekserserhuset opprinnelig plassering var bestemt av at Engen (allerede fra 1600-tallet) ble brukt som mønstring- og ekserserplass.
Huset hører altså til i bydelen. Per i dag er det bare tomten bak Sentralbadet som kan gi en riktig kultur- og historisk plassering av ekserserhuset.
Bruk av ekserserhuset Det finnes fire andre ekserserhus i Norge. Før det gås gjennom innkomne forslag til plassering og bruk av et ekserserhus i Bergen kan det være av interesse å se hva Trondheim og Fredrikstad har fått ut av sine hus. Ekserserhuset i Trondheim Ekserserhuset i Trondheim ligger i Munkegata bare et steinkast fra Nidarosdomen. Huset ble bygget i 1805-06 av general og arkitekt Nicolai W. Gedde. Huset inneholdt en sal på 350 kvadratmeter. I dag er huset utleiet til Kirkens bymisjon og Natteravnene i Trondheim.
Den 350 kvadratmeter eksersersalen er delt i tre. En midtseksjon med åpent kontorlandskap på begge sider av midtseksjonen. Midtseksjonen er på to etasjer der møte- og fellesrom er i første etasje og enkeltkontorer i andre. For å bevare mest mulig av det opprinnelige åpne rommet huset besto av, er det benyttet mye glass, bl a til skillevegger. Huset var ferdig rehabilitert med midtseksjon høsten 2009 og Kirkens bymisjon og Natteravnene er de første som har tatt huset i bruk etter at lokalet ble oppusset. Glassbruken har ført til noen utfordringer med gjenklang/støy i kontorfellesskapet og det arbeides med å få dette dempet med bruk av støydempende matter på veggene.
Åpent kontorlandskap med den to etasjers midtseksjonen til høyre. På den andre siden av midtseksjonen er det tilsvarende kontorlandskap.
Fra andre etasje: Kontorer til høyre. Legg merke til takvinduene og de synlige trekonstruksjonene.
Kontorer med «svalgang» i andre etasje.
Ekserserhuset i Fredrikstad Ekserserhuset (Ridehuset) ligger i Gamlebyen i Fredrikstad, det ble bygget i 1808 som ekserser- og ridehus for Fredrikstad festning. Huset er et vakker og velholdt bindingsverksbygg laget i enkel klassisistisk stil. Huset har ytre bordkledning og halv-valmet tak. Bygningen blir i dag benyttet som øvingssal for Akademi for Scenekunst. Ekserserhuset er en av de få militære bygninger i Gamlebyen som er oppført i tre. Huset ble opprinnelig brukt til innedørs eksersis for garnisonen, men ble senere også benyttet til innkvartering. Ettersom bygget hadde en så romslig sal har det ofte blitt benyttet til teaterforestillinger. Blant annet ble byoperetten; ”Det hendte i den Gamle by” satt opp her i 1967. Adressen er Kirkegaten 24, Gamle Fredrikstad.
Ekserserhuset i Fredrikstad blir i dag benyttet til kulturelle aktiviteter.
Forslag til bruk av ekserserhuset i Bergen Siden ekserserhuset ble revet har det hele tiden på «folkemunne» blant beboere i strøket blitt diskutert bruksmuligheter for et ekserserhus. Allerede i 2009 da den gamle husrekken i Nøstegaten ble lyst ut for salg av kommunen ble husrekken sett i sammenheng med gjenreising av et ekserserhus. Ideskissen her tar opp i seg en del bruksmuligheter som vi internt i velforeningen diskuterte allerede den gang. De innkomne forslag kan deles i kultur- og næringsbruk. Kulturbruk Ut fra tidligere bruk av ekserserhuset («Bergens første kulturhus») er det en overvekt av de innkomne forslagene som tar opp i seg at huset bør brukes til kulturelle formål. Mange ønsker at huset kan brukes som en storstue for temporære arrangement som Festspillene i Bergen, BIFF med mer. Her er listen på slike forslag: Bergenfest Festspillene i Bergen Biff Oktoberfestival Bergen spillfestival Kunstutstillinger Pepperkakebyen Messeaktivitet - Antikviteter - Matfestival Mottakelser for større arrangementer Øvingslokale for: Kor DNS Orkester Ungdomsband Det kan lages en ekserserhus-kulturkalender der de årvisse arrangementene får faste tidspunkt, mens utstillinger og øvingsbruk m m blir plassert i mellom de faste. Regulær bruk Kultur Vest er en samling av større kulturinstitusjoner lokaliserte i Bergen. Primære mål er å framskaffe sentrumsnære scener. I tillegg ser organisasjonen på synergieffekter ved at flere kulturinstitusjoner kan dele scene og fellesfunksjoner. Sentralbadet ble i desember 2012 lansert som en mulig plassering av et slikt felles kulturprosjekt (BT 4. desember 2012). Ekserserhuset bør i så tilfelle inngå i disse kulturplanene. Av innkomne forslag er Nynorsk teater foreslått i sammenheng med ekserserhuset ut fra at teaterets uttrykk krever nærhet og samhandling mellom skuespillere og publikum. En eventuell kjeller1 under ekserserhuset vil kunne inneholde verksted for kulturinstitusjonene. Buekorpsmuseet har plassproblem i sentrum både med hensyn til lager og museum. I tillegg til at et ekserserhus kan fungere som museum kan det være en samlingsplass for alle byens buekorps.
1
Dersom en i tillegg til å grave ut kjeller under «ekserserhustomten» også graver under gaten mot sentralbadet og under sentralbadets pumpehus, vil en få et stort areal som også kunne inneholde lager og magasiner. I tillegg vil en god kjellerløsning kunne knytte sammen kulturhuset «Sentralbadet» og ekserserhuset.
Nærings- og organisasjonsbruk I overveiende grad har innkomne forslag lagt vekt på at ekserserhuset bør inneholde kulturelle aktiviteter. Forslagene om nærings- og organisasjonsaktivitet har i de fleste tilfellene blitt påført som en nødløsning dersom en ikke har mulighet til å få inn kulturell aktivitet i huset. Følgene forslag til nærigs og organisasjonsvirksomhet har kommet inn: - Barnehage - Skoler - Skole for matlaging m/lokale for servering - Node for humanitære organisasjoner - Verksted for teatervirksomhet i kjelleretasje - Velforeningsaktivitet - Tumleplass for barn i strøket - Konferansesal for hoteller i sentrum - Utleielokaler til bryllup m m Sluttord om bruk De innkomne forslagene til bruk er gitt i punkter over. Mange av forslagstillerne (som ønsker huset reist bak Sentralbadet) legger vekt på det bør bygges kjeller under ekserserhuset. Dette først og fremst for å utnytte verdien av en sentrumstomt. I tillegg ønskes det at valgte aktiviteter i huset blir løst slik at lokalet blir brukt både på dags- og kveldstid. Forslagsstilleren som ønsket kokkeskole i ekserserhuset mente at dette kunne kombineres med annen drift om kvelden (f eks. mottakelser, bryllup).
Etterord Fra 2007 til 2011, var det fra kommunalpolitisk hold, «avsatt» tomt bak Sentralbadet til ekserserhuset. Lisbeth Iversen var i kontakt med vernemyndigheter og det skulle lyses ut konkurranse vedrørende ekserserhuset. Etter 2011 er den samme tomten lovet bort til et annet (godt) formål - BIT teaterhus. Dette er isolert sett beklagelig. Mange beboere i strøket ønsker teaterhus i området. Det ønsker de fleste som her har bidratt med forslag til bruk av ekserserhuset også. De som har bidratt med forslag til bruk og plassering av ekserserhuset mener at en må prioritere å få reist ekserserhuset på tomten bak Sentralbadet, dernest må en finne en tomt for BIT-teaterhus; BITteaterhus har ikke den historiske forankring i Bergen slik som det snart 192 år gamle ekserserhuset har, selv om snart 15 av disse årene er tilbrakt i nedpakket tilstand på Askøy.
Vedlegg Mandat for notatet Sydnes og Nøstets velforenings blad (Vel og Bra) nummer 1-2 2012:
BIT Teatergarasjen sitt forslag til nytt teaterhus
Bildet er tatt fra omtrent samme vinkel som bildet over: En eventuell gjenreising av ekserserhuset på tomten bak sentralbadet, til høyre for det hvite huset, vil også redde byens første turistbutikk, «Bennets’s Photograph and Curiosity Stores». Samtidig vil huset kunne komplementere den gamle husrekken til høyre som er under renovering.