Issuu

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 1

en fra s l i h e l et En ju g Nøst o s e n g Syd ning o g e r o f l e v et o , Verft t e t s ø N ret Kloste ning velfore

julespesial! Informasjonsblad fra velforeningene på Sydnes, Nøstet, Verftet og Klosteret

God jul

www.sydnes.no • nvk-vel.no

Nr 3/4-15 Årgang 33

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 2

leder

TENN LYS!

Vel og Bra er vanligvis et blad for Sydnes og Nøstet vel, men ﬂere ganger er bladet også gitt ut utenfor SNVs «kjerneområde». Derfor er det svært hyggelig at vi i dette julenummeret «slår oss sammen» med gode naboer i Nøstet, Verftet og Klosteret vel.

Samarbeid!

Innflytting i Nøstet Panorama

Vi tror mye av det vi skriver om har like stor interesse hos de som bor på vestsiden av Nordnesryggen som de som bor opp mot Dragefjellet og på Sydneshaugen. Men, det er enda flere grunner til å gi ut blad sammen. For eksempel inviterer vi alle seniorer som føler tilknytning til strøkene våre til seniortreff på Engensenteret lørdag 9. januar kl. 12.

Velkommen, nye naboer

26. oktober åpnet Bossnettet. Begge velforeningene var med på åpningen av det som i realiteten er den største statsingen sentrum har opplevt på mange år. I vår startet vi et samarbeid gjennom BergenByliv, en paraplyorganisasjon for alle velforeningene i sentrum. Vi ønsker fokus på det gode liv i byen og utfordret partiene med 29 spørsmål. Responsen var veldig bra. Vi tror det nye byrådet må ha hatt spørsmålene foran seg når de lagde byrådsplattformen de skal styre etter de neste fire årene, for her fant vi igjen mye av det vi ba om. Byrådet sier sentrum trenger en revitalisering og en ny, offensiv politikk. De sier at flere barnefamilier i sentrum er en prioritert oppgave, og lover flere lekeplasser, bedre luft og mindre støy! Det ser med andre ord ut til å være et godt grunnlag for å jobbe sammen i 2016 for et enda bedre byliv! ● Forsiden: Bildet er en montasje basert på materialet til en kort «teaser» Geirdis Bjørlo har laget sammen med fotograf Poul Iversen og animatør Gustav Kvaal. Alle tre bor i området vårt, og filmsnutten er finansiert av Vestnorsk filmsenter. Dukkemaker og forfatter Bjørlo ønsker å lage en filmversjon av «Svingennissen og Nissen på Bakken», teaterforestillingen hun og ektemannen Sigurd Lysbakken skapte i 1991. Smakebiten på ett minutt vises på «SNIFF» i romjulen. Redaksjon, Vel og Bra «julespesial»: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen. Tekst/foto, usignerte artikler/ bilder: Jan Hanchen Michelsen, Tormod Carlsen og John-Erik Ågotnes. Ansvarlig redaktør: Styreleder Tormod Carlsen (SNV). Produksjon: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: Bodoni Opplag: 3250. Redaksjonen avsluttet 1/12-2015.

Søndag 13. desember kl. 17.00.

I disse dager ferdigstilles det store leilighetskomplekset Nøstet Panorama og de første beboerene har allerede flyttet inn i Nøstegaten. AV CATHRINE GRAVDAL

Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening vil ønske alle nye naboer hjertelig velkommen til nabolaget. Gratulerer til alle med nye boliger! Prosessen med utforming av Nøstet Panorama har vært utfordr-

ende for dem som har bodd lenge i strøket. Selv om det har vært stor lokal motstand mot bygningene tror vi at nye naboskap og noe offentlig areal ved sjøfronten vil bli en berikelse for alle i nabolaget. Nøstet Panorama er en del av Nøstet, Verftet og Klosteret Velfor-

Bossnettet når stadig f 26. oktober kunne beboerne i Skottegaten som de første ta i bruk bossnettet. I ukene og månedene fremover får stadig flere ta i bruk den nye løsningen. Alle blir varslet av BIR med brev god tid i forkant og med sms like før nedkastene kan tas i bruk. Da er det slutt på bossspann eller container. Fra da av må alle brukere ha en oransje BIRnøkkel når det skal kastes boss, for å få åpnet bossnedkastet. Men, det fins et lite gratishull på nedkastene der man kan kaste småboss som epleskrotter og bananskall og sånt.

Enklere resirkulering Nå blir det dyrere jo mer restavfall man kaster, samtidig blir det enklere å resirkulere plast og papir. Ved alle

nedkastene er det minst ett for restavfall og ett for plast og papir. Plast skal samles i egne poser som dere får på dagligvarebutikken, papiret kan kastes løst. Metall og flasker må kastes i egne beholdere. De er som regel plassert litt vekk fra bolighusene og har eller skal få støydemping.

Nytt betalingssystem Med bossnettet kommer også et nytt og mer miljøvennlig betalingssystem. Grunnavgiften dekker åtte åpninger av restavfall-luken i måneden. Har man behov for å kaste flere ganger,

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 3

Vi holder på tradisjonene og tenner også i år lys i adventen. Vi møtes på plassen ved Engensenteret. Der tennes kristtornjuletreet og «julegaten». Ruten videre avgjøres av hvem som har meldt inn lysrekker i busker og trær og på hus.

ene denne dagen før ungene står utenfor og skriker: «En to tre: Tenn lys!!!»

«Regelen» er enkel: Selv om lysene har hengt ute en stund, tennes ikke julelys-

Vil du «melde inn lys»? Kontakt oss på baneveien@gmail.com! ●

SNV kjøper fakler, og turen avsluttes i nederst Sydnesgaten med grøt, saft og gløgg og pepperkaker og julesanger.

Sydnes og Nøstet vel mottok vel 13 000 kroner via grasrotandelen i fjor - og så langt nesten 11 000 kroner i år. Tusen takk til alle som gir grasrotandelen til oss! Alle som tipper eller spiller Lotto og Joker fra Norsk Tipping kan velge å støtte et lag eller organisasjon. Fem prosent av innsatsen går da direkte til mottager (gjelder ikke Extra og Flax). Grasrotandelen går IKKE ut over innsats eller premie. Vi takker de som har valgt SNV som mottager. Pengene sikrer at velforeningen kan drive sitt arbeid.

, ILL: MIR/SNOLYS.NO

ening, og nye naboer ønskes hjertelig velkommen til å ta del i arrangementer som foreningen har i løpet av året. Det er også en god kultur i hele strøket for mindre dugnader og vedlikehold av nabolagene,

samt små og store gatefester. Strøket vårt er fullt av liv hele året, både små og store liker å møtes ute for lek og prat. Vi håper denne kulturen smitter over og videreføres i miljøet på Nøstet Panorama! ●

www.norsk-tipping.no Knytt deg til ordningen allerede i dag, på en av følgende måter: 1. Ta med strekkode (under) og spillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org. nummer er 994 444 816.

flere boliger De nye «bossnøklene» som gir adgang til nedkastene. Heretter blir bossgebyret regulert etter mengden restavfall.

koster det fire kroner ekstra per gang. For de som har bleiebarn kan det fort bli litt dyrt om, man ikke går over til tøybleier. Da kan man spare både penger og miljø. Å åpne nedkastet for papir og plast er gratis. At man må ha med den oransje bossnøkkelen, og at det koster litt å åpne nedkastet for restavfall, gir risiko for at noen fristes til å slenge fra seg boss på gaten. Det er BIRs ansvar at det er rent og ryddig rundt nedkastene, men beboere og velforenigene må si fra og kanskje agere hvis det blir problemer. Vi har fått et godt samarbeid med BIR og vi tror det skal være mulig å finne gode løsninger på eventuelle problemer. ●

Du blir ikke belastet noe for å være giver, men du trenger et spillerkort. Dette får du hos kommisjonær, eller det kan bestilles på nettet:

2. SMS: GRASROTANDELEN 994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).

Hva med julebosset? Fra julaften vil det stå en container på Nøstetorget, med et skilt som forteller at den er til de røde julesekkene. Containeren blir stående til over nyttår. BIR oppfordrer alle bossnettkundene til å bruke containeren når de kaster den røde julesekken. BIR ønsker også at alle som har eget bosspann setter ut den røde julesekken sammen med restavfallsspannet første tømmedag etter julaften. I den røde julesekken kan du kaste ting som gavepapir, blandingsemballasje, isopor, sløyfer og bånd, men ikke matavfall!

3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer info: www.norsk-tipping.no/ grasrotandelen Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelen genererer.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 4

Paraplyorganisasjonen på plass: Drop inn

Timebestilling

Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30 Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00 Baneveien 3, 5010 Bergen

tlf. 55 90 20 39

BILVERKSTEDET I SENTRUM Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller. Jekteviken 5, 5010 Bergen tlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no

UTO

TJENESTER AS

Åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 Lørdag: 0800 - 2100

Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11

Velkommen til byens største konferansehotell

www.scandic-hotels.com/bergencity

KIWI NØSTET - Nøstegaten 31

7-23 også lørdager 4

BergenByliv: BergenByliv startet med en historie om noen damer i Kroken og Stølen. De så snekkere med store gipsplater på vei inn i ærverdige gamle bergenshus for å lage knøttsmå overprisede studentkrypinn. Uten at de fikk noe nabovarsel. Uten at noen hadde søkt om noe. Samtidig kunne de lese kritiske reportasjer i finanspressen om de nye eierne av nabohusene. Hva kom til å skje med nabolaget nå? Og dette kom på toppen av skoleforfall, mangel på barnehager i sentrum og dårlig byluft. Damene slo alarm. Noe måtte gjøres. Samtidig ba byrådet byens borgere si sitt om byens utvikling frem mot 2030 (til kommuneplanens samfunnsdel). De fikk de svar. Fra damene i Kroken og Stølen og ikke mindre enn ti beboerforeninger i sentrum. Vi sendte inn våre felles tanker om Bergen 2030 under overskriften: 10 tiltak mot mere brakkesyke.

«Det gode liv i byen» Et samarbeid var etablert, om en med et litt negativt fortegn. Vi ønsket å vri fokus mot grunnen til at vi engasjerer oss, nemlig ønsket om det gode liv i byen. Vi fikk raskt med med oss Steinar Kristoffersen i Bergen Sentrum og Sydnes-beboer Trond Viggo Torgersen og lagde festarrangementet og artistdugnaden «Sammen for Bylivet». Gamle Logen ble fylt med gjester, musikk og et par hundre fornøyde sentrumsbeboere. Dette var i juni. Snart var det valg. I august inviterte vi alle styrene i sentrums velforeninger og andre sentrumsentusiaster til å arbeidsmøte på Nordnes bydelshus for å lage spørsmål til partiene før valget. Det var overraskende enkelt å bli enige om hva som var de store utfordringene for sentrum. Det var også overraskende hvor positive partiene var i svarene sine. Var det bare valgflesk? Byrådets løfter Det virker ikke sånn. I byrådsplattformen til det nye byrådet fant vi igjen mye av det vi ba om. Det følgende er sitater fra byrådsplattformen, selv om det kan se ut som vi skulle ha skrevet det selv:

STORE LØFTER. Byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) og koalisjonspartiene kom med mange konkrete løfter i byrådserlæringen. BergenByliv skal passe på at løftene blir fulgt opp som praktisk politikk. FOTO: MORTEN ELLINGSEN/WIKIMEDIA

• Sentrum trenger en revitalisering og en ny, offensiv politikk for utviklingen. • Byrådet vil legge til rette for boligbygging på rivningstomter, parkeringsareal, nedlagte næringsareal og godsområder. • Godshavnen og godsterminalen må flyttes ut av Bergen sentrum så snart som mulig. • Gjennomgående sykkelveier i sentrum skal prioriteres. • Byrådet vil jobbe for at Bergen sentrum utvikles som en mangfoldig bydel. Å få flere barnefamilier til å etablere seg i sentrum er en prioritet for byrådet. Da er det behov for flere lekeplasser og aktive byrom tilpasset barn og unge. • Byrådet vil videreføre arbeidet med elektrifisering av havnen samt benytte seg av muligheten til å vise bort skip på dager med stor grad av helsefarlig luftforurensning. • Byen vår har for få koloni- og parsellhager sammenlignet med andre byer. Byrådet vil legge til rette for flere slike der det er hensiktsmessig. Byrådet vil videreføre arbeidet med opprustningen av Nygårdsparken. • En ytterligere urbanisering av byen stiller strenge krav til arkitektur av høy

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 5

Det gode liv i byen

Sammen for ByLivet-arrangementet i Logen 11. juni. Over: Damene fra Kroken og Stølen, (fra v.) Trinelise Toska og Tyra Vaagland, sammen med Tormod Carlsen (SNV), på scenen foran en full sal. Under: Konferansier Trond Viggo Torgersen (t.h) sammen med Endre Nilsen fra Sandviken, som vant tredje plass i Your Street, og Agnes Vevle Tvinnereim fra Bærekraftige liv Landås.

kvalitet. Arkitektoniske kvaliteter må gis større betydning, og byrådet vil vurdere å etablere en byarkitekt etter modell fra Byantikvaren. • Det skal føres en restriktiv politikk overfor seksjonering fra familieboliger til mindre utleieboliger, og byrådet vil vurdere en modernisering av politivedtektene slik at unødvendig støy i større grad kan unngås. • Byrådet vil invitere til idékonkurranser og legge til rette for prosesser med større grad av aktiv medvirkning fra både innbyggere, næringsdrivende og utbyggere enn det som er tilfelle i dag. ● > Se også side 6

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 6

Styremedlemmer fra en rekke organisasjoner stilte opp på arbeidsmøtet i Skolemuseet.

BergenByliv:

Fra ord til handling En måned før jul var igjen representanter fra velforeningene og andre sentrumsentusiaster samlet til arbeidsmøte, denne gang i Skolemuseet i Lille Øvregate.

Nå var vi blitt enda flere foreninger. Mål for møtet var å utforme konkrete forslag til tiltak mot hyblifisering, basert på byrådets uttalte vilje til å gjøre noe. Og å lage innspill til kommuneplanens arealdel, for å sikre at fagre ord blir til handling.

Vekteren kan for eksempel hjelpe turister, rapportere om boss, tagging, ulovligheter og bidra til å håndheve byvedtektene og holde nattero. Hele innspillet legges ut på Facebooksiden til BergenByliv.

Gjeninnfør vekterordningen Nordnes-beboer og samfunnsplanlegger Ola B. Siverts holdt innledning og foreslo blant annet å gjeninnføre vekterordningen, i en tilpasset form. Dette foreslo han helt uvitende om at universitetet og høyskolene har foreslått å etablere en vaktordning i fadderuken, der voksne rykker ut til urimelig støyende studentfester når de får klager fra beboerne. Forslaget kom under et dagsseminar som evaluerte fadderuken, og der BergenByliv var representert med et styremedlem fra Møhlenpris vel. I innspillet fra BergenByliv til kommuneplanens areal foreslår vi derfor å gjeninnføre den bergenske vekteren i sommerhalvåret og særlig ved semesterstart, i samarbeid med aktørene i fadderuken, kommunen og turistnæringen.

Tidenes vårdugnad Tema for neste arbeidsmøte i BergenByliv følger opp den utfordringene vi gav partiene før valget, om å etablere tilpassede renholds- og vedlikeholdsplaner for gateløp og plasser i de historiske boområdene i sentrum, gjerne sammen med velforeningene. Det ville de, så da utfordrer vi de på en vårdugnad Bergen sentrum aldri har sett maken til. Mange har ønsket flere «Sammen for Bylivet»-fester. Og målet er å lage hvert fall en sånn fest neste år, for samle alle sentrumsentusiastene, for å oppsummere, og kanskje feire resultatene så langt. Men, selve beviset på om arbeidet for bylivet lykkes er om antall barnefamilier i sentrum øker og elevtallene på sentrumsskolene går oppover. ●

Ola B. Siverts fra Nøstet, Verftet og Klosteret velforening orienterer.

Tormod Carlsen, leder av Sydnes og Nøstet vel.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 7

Avtalegiro snart på plass Innkrevning av kontingent er en konstant hodepine, både for velforeningene og for medlemmene. Det er kostbart å sende ut fakturaer og vrient å følge opp innbetalingene. Og ikke mist: Det er lett å glemme tilfeldige «løse» faktuarer, det har vi alle har gjort. I et samarbeid mellom BergenByliv og Sparebanken Vest skal det i løpet av vinteren derfor settes opp en hjemmeside der det blir mulig å «bestille» avtalegiroer for en rekke sentrumsorganisasjonene pluss tilleggsgoder som for eksempel SNVs gunstige kollektive skadedyravtale. Det blir også mulig å sende støtte eller kontingent til f.eks. det lokale buekorpset, idrettslaget, frivilligsentralen, Nygårdsparkens venner o.l. Nettsiden genererer en avtalegiro som Sparebanken Vest sender ut. Vi trenger uansett litt hjelp til å få laget

nettsiden, så datakyndige må gjerne ta kontakt med baneveien@gmail.com Følg med på Facebook og nyhetsmailer for nærmere informasjon. I mellomtiden kan kontingenten betales på vanlig måte: • Sydnes og Nøstet velforening SNV ved kasserer Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegt. 18, 5010 Bergen Konto: 0530.29.66216. Pris: kr 150 (eller mer) per husstand, kr 75 for pensjonister og studenter • Nøstet, Verftet og Klosteret velforening har for tiden ikke medlemsavgift med alle bidrag til driften mottas med takk: Konto: 1503.59.63186. Ta kontakt via www.nvk-vel.no ●

Nordnes-elever til Sydnes Siste uke i november la det nye byrådet frem skolebruksplanen for 2016 – 19. Byrådet foreslår å ruste opp Nordnes skole for 162 millioner kroner. Planen er at Nordnes-elevene skal få undervising i brakkeskolen på Sydneshaugen, der Møhlenpris skole har holdt til siden 2012. Rehabiliteringen av Møhlenpris skal være ferdig i skoleåret 2016/17. Dermed blir det tidligst i 2017 at Nordnes-elevene må over til Sydnes for en periode. Skolebruksplanen forteller mye om hvordan kommunen tenker om frem-

tiden for sentrum. De tror det blir bygget 1700 nye boliger de neste 15 årene, men at det bare vil gi 250 flere elever i barneog ungdomsskolene. I dag er det 2250 elever fordelt på seks barneskoler og en ungdomsskole. Nordnes har i dag 265 elever, mens kapasiteten er 300. Møhlenpris har 160 elever, mens kapasiteten fra 2017 vil være økt til 250. Det er med andre ord plass til flere barnefamilier i strøkene våre! ●

Superlørdag 9. januar

Graﬁske tjenester – fra idé til resultat

For tiende gang på rad inviterer SVN til en real «Superlørdag» med seniortreff, juletrefest og voksenfest på Engensenteret. Årets «Superlørdag» går av stabelen 9. januar og merk at seniortreffet er åpent også for folk utenfor SNVs «nedslagsfelt»

Seniortreff kl 12-14

Juletrefesten kl 17-19

Voksenfesten fra kl 20

Alle som føler de kan kalle seg en senior er hjertelig velkommen! Mange som har bodd i eller kanksje vokst opp i strøkene kommer, og vi håper selvsagt at alle «seniorer» som bor her nå stikker innom. Enkel servering, underholdning, allsang og samvær. Boksalg. Påmelding ikke nødvending. Fri entré.

Noen mener juletrefesten vår er best i byen. Og siden bergensere er kjent for sin beskjedenhet, antar vi at de egentlig mener «best i landet» eller i «hele verden». Som vanlig må nissen få vite navn og alder på barna. Pris kr. 60 per barn. Påmelding: baneveien@gmail.com innen 6. januar

Det eneste av SNV-arrangementene gjennom året som kun er for voksne. Alle som føler seg «voksne» er velkomne. Menyen er som før sild og reker, kaffe og kaker og god drikke. Entré kr. 100. Påmelding er ikke påkrevet, men vi setter STOR pris på om de som kommer gir et ord til baneveien@gmail.com

www www.bodoni.no .bodoni.no

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 8

Fra informasjonsmøtet i april. Agnes Vevle Tvinnereim (t.v.) forteller om idéen bak Bærekraftige liv og hvordan arbeidet kan gjennomføres lokalt. Dette lavterskelsamarbeidet har spredd seg raskt siden oppstarten på Landås i 2008.

Bærekraftige liv Sydneshalvøen Bærekraftige liv Sydneshalvøen startet opp før sommeren etter et informasjonsmøte ledet av Agnes Vevle Tvinnereim, som var med å starte den første foreningen på Landås. - Bærekraftige liv jobber i nabolaget for å redusere det økologiske fotavtrykket, samtidig som vi øker livskvaliteten. Vi jobber fra Møhlenpris til Nøstet, sier Hulda Fadnes som er en av talspersonene i kjernegruppen. - Etter møtet i april startet vi en workshop der det ble utarbeidet mange ideer. Målsetningen er blant annet å skape gode lokalmiljøer, samtidig som det økologiske fotavtrykket reduseres. Dette skal skje på en positiv måte, gjennom at folk som bidrar skal synes at bidraget er med å øke livskvaliteten både for seg selv og andre.

Mange vil bidra Bærekraftige liv Sydneshalvøen har en

såkalt kjernegruppe av ildsjeler som hjelper til med å dra prosjekter i gang, blant annet ved å spre informasjon. Men selve driften av prosjekter skjer utenfor kjernegruppen. Flere prosjekter er foreslått og blir kanskje realisert i 2016: • Verksted eller en bod der en kan låne verktøy. • Plantegruppe. • Pusse-opp-sykkelen-for-sesongen-dag. - Kanskje du kan bidra til at listen blir lengre? Meld inn prosjekter via Facebooksidene våre, oppfordrer Hulda Fadnes. Mer info: facebook.com/sydneshalvoen ●

Kurs i utnytting av kaffegrut i regi av Bærekraftige liv Sydneshalvøen. Siri Mittet fra gruten.no har kurs i bruk av kaffegrut: «Fra avfallsprodukt til såpeskrubb!»

Støtt nærbutikken Kolonialen Kolonialen-innehaver Erik Midttun har bra besøk fra det nærmeste nabolaget, men kanskje også vi nede på Nøstet kan bli flinkere til å bruke nærbutikken på Sydneshaugen? Som belønning for handleturen kan vi kjøpe en liten sjokolade som vi spiser på veien hjem! På utrolig få kvadratmeter i den nymalte butikken har Erik

funnet plass til hele 800 varer, deriblant Brakstad pølser og pinnekjøtt til jul og glutenfrie produkter, og snart får han inn fisk fra leverandøren Hav. Så oppfordringen er klar: Bruk

nærbutikken, ikke bare prat om hvor fint det er å ha en god, gammeldags butikk i strøket. Les mer: facebook.com/kolonialen ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 9

Nye innbyggere i Giraffparken Lekeparken ved toppen av Jekteviksbakken er nå satt i stand. Vi har fått ny giraff og en turnstang. Det lille huset er byttet ut med benker

og grill, Sklien og dissene er rustet opp og et bordtennisbord vil kunne komme på plass om ikke så lang tid. Bordtennisbordet deler vi med Engen, men det skal først få stå en

Velkommen til Giraffparken - med ny, gul og vennlig snurregiraff!

stund i Giraffparken før vi flytter det ned. Snart blir det også plantet bærbusker langs gjerdene. ● Ta giraffen i bruk!

Lekeapparatene har fått en real oppfrisking.

Benker og grill er på plass.

Barnebok:

På løveryggen med Christie

«På løveryggen med Christie» er tittelen på en ny barnebok av det riktig lokale slaget og ikke minst et julegavetips vi gjerne bringer videre. Teaterinstruktør Rosalind Johannesen har skrevet en bok om livet på Høyden, sett gjennom øynene på May, som gjerne sitter «på løveryggen til Christie». May har museet og muséhagen som lekeplass. Her drømmer og fantaserer hun sammen med sin venn, som er ingen ringere enn stortingspresident Christie. Han tar henne med på en historisk reise der hun får vite mer om hva som har skjedd på og rundt museet og lar henne møte historiske personer, mens kalenderen tikker ned mot 17. mai, som også er Mays fødselsdag. Boken, som er illustrert av Viljar Vindenes Garmannslund er ikke selvbiografisk, men Rosalind, som er oppvokst i strøket og i dag bor i Dragerfjellstrappen, har selv «sittet på løveryggen» som barn og er opptatt av at også dagens barn kan bli inspirert av nærmiljøet. Hun ville derfor rett og slett

May på løveryggen foran museet, i Viljar Vindenes Garmannslunds strek.

skrive en bok om hvordan det er å være barn i byen og hvor mye et museum kan bety. Forhåpentligvis vil Naturhistorisk museum - «dyremuseet» - snart åpne igjen ettersom regjeringen nå har bevilget penger til oppussingen. I mellomtiden kan den nye generasjonen barn som ikke har opplevd den erkebergenske tradi-

sjonen med å tilbringe ekstra regnfulle søndager på museet få et innblikk i museet, musehagen og historien bak det ærverdige bygget som kneiser over byen. Boken er gitt ut på Bodoni forlag og selges blant annet i nærbutikken Kolonialen, på Klosteret Kaffebar, hos Bergens Broderiservice, hos Bella Donna, i Studia og på Kulturhistorisk museum. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 10

TEGNING: NILS MANNSÅKER, 2009.

Ekserserhuset: Tilbake

til «krigsskadetomten»?

Det er gledelig at det nye byrådet fortsetter det det gamle slapp: Å få en ny stor kulturstue i Sentralbadet som kan huse både Carte Blanche, DNS og BIT. BIT har noen år hatt planer om å bygge et nytt teaterbygg på den såkalte «krigsskadetomten, altså tomten nedenfor Sentralbadet. Ved at Sentralbadet nå kan ta imot både

BIT, DNS og Carte Blanche er det åpent for å vekke til live tidligere byråd Lisbeth Iversens (KrF) løfter fra 2008 om plassering av Ekserserhuset på tomten. Krigsskadetomten er det eneste realistiske plasseringsstedet som både tilfredsstiller Riksantikvarens vurdering av husets kulturhistoriske verdi på Engen og etatens krav om at gjenreisingen må skje i nærheten av opprinnelig byggested. Som kjent sto Ekserserhuset på Jonsvollskvartalet, der Sparebanken Vest nå flytter inn. Sparebanken Vest er forpliktet til å gjenreise Ekserserhuset i

nærheten av Jonsvollskvartalet og SNV ønsker at huset da skal bli et åpent allaktivitetshus for en bydel som mangler eget bydelshus. Før valget sendte Bergen Byliv ut en rekke sentrumsrelevante spørsmål til partiene. Et av dem handlet om partiene ville gi «krigsskadetomten» til Ekserserhuset dersom Carte Blanche, DNS og BIT flyttet inn i Sentralbadet. De fleste partiene er positiv til dette og i det sittende byrådet er Arbeiderpartiet og Venstre positive, mens KRF er usikker. Den som lever får se! ● Ekserserhuset slik det sto før demonteringen i 2001. FOTO: CHRISTOPHER JOHN HARRIS

www.heikki-bruvik.no

Vi fører låssystemer, adgangskontroll, dørautomatikk, dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 11

Etter ett års avbrudd inviterer SNV igjen til filmfestival i absolutt mikroformat. 27. desember eller 2. januar, datoen er ikke helt klar, står kortreist film og grøt på menyen. Stedet er arbeidsstuen på Engensenteret kl 16.30-18 og som tidligere er det gratis adgang. Programmet var ikke helt klart i skrivende stund, så følg med på Facebook eller nyhetsmailen når SNIFF næmer seg. Ta kontakt med baneveien@gmail.com for å bli satt på listen. Har du en SNIFF-egnet film liggende på lur? Kontakt post@dragefjellet.no

Vil gjenta festivalsuksessen 8. august skapte band, artister og kunstnere fra Bergen lokal magi på Dragefjellet. Dragefjellet Minifestival var et alkoholfritt arrangement, rettet mot alle aldersgrupper. Prosjektet begynte i det små, men etterhvert som planleggingen skred fram var det flere og flere som engasjerte seg og hjalp til. Overskuddet fra festivalen gikk til Røde Kors’ arbeid for å gi barn en meningsfull og aktiv fritid.

2000 innom! Det var ingen som talte, men trolig var nær 2000 personer innom festivalen, som varte fra klokken to på dagen til halv elleve om kvelden denne flotte sommerdagen. - Alle artistene bidro gratis og i tillegg var det mat, grilling og bruktmarked, sier initiativtager Benjamin Donovan (bildet). Han er med i Barnas Røde Kors (BARK)

og arrangementet var farget av organisasjonens ideer og målsetninger. - BARKS slagord er «Lokal magi», der barnas behov i lokalmiljøet er hovedfokus, sier Benjamin, som nå planlegger et nytt arrangement 6. august neste år: - Det er viktig at festivalen skjer før studentene kommer, dette er lokalt forankret og er for alle i lokalmiljøet, understreker festivalentusiasten. ● ALLE FOTO: CECILIE BANNOW

BossNett ber om å få å få rive gassverkbygget BossNett AS ønsker å rive det gamle gassverkbygget i Torborg Nedreaas gate tross byggets vernestatus. Årsaken til at BossNett AS ber om dispenasjon fra kommunedelplan sentrum og gjeldende reguleringsplan er byggets svært dårlige tilstand. Gassverkbygget har blitt stående til forfalls siden 1985, men er like fullt et særpreget kulturminne og i praksis det eneste gjenværende industribygget som kan fortelle historien om «tidligere tiders» omfattende industrivirksomhet i Jektevikenområdet. Bygget har høy arkitektonisk, kulturhistorisk, industrihistorisk og byhistorisk verdi, og tross forfallet er ennå mange originale bygningsdeler intakte. Selv om Sydnes og Nøstet velforening har forståelse for at bygget er er et problem for BossNett AS, mener vi at selskapets

egen planbeskrivelse fra 2011 viser at både den tekniske tilstanden og vernestatusen var godt kjent da tomten ble kjøpt i forbindelse med etableringen av bossnettet. For nabolaget har gassverkbygget dessuten stor miljømessig betydning. Med ny firefelts vei på utsiden av bygget og miljøgate i Torborg Nedreaas gate, vil en renovert gassverkbygning være en berikelse for nabolaget, noe som understrekes av BossNett selv i planforslaget fra 2011. Bygningen vil dessuten være en støydempende barriere mellom ny bilvei og bebyggelsen. I et brev til konsulentfirmaet som har fremmet dispensasjonssøknaden ber SNV derfor om at det istedet utarbeides planer for rehabilitering av bygget og fjerning av forurensete masser. Alternativt vil vi som et absolutt minstekrav kreve at fasaden mot veien bevares sammen med gavler og takform dersom det viser seg umulig å bevare resten av bygget. Tilsvarende fasade-

vernkrav ble reist for eksempel ved byggingen av Folkets Hus i Håkonsgaten og private murgårder i Markeveien. I disse tilfellene ble fasadene støttet opp mens det ble bygget nytt i bakkant. I tillegg vil SNV protestere mot at det ikke foreligger planer for bruken av tomten, noe som også er i strid med reguleringsplanene. Erfaringsmessig vet vi at rivningstomter i Bergen gjerne blir stående tomme i tiår eller i verste fall blir tatt i bruk til parkeringsformål. Det er også uakseptabelt om det alternativt skulle tillates at Havnevesenet får benytte tomten til oppstilling av containere eller annen havnevirksomhet. Støybelastningen fra havnen er allerede i dag svært stor for de mange tusen naboene i nærområdet. Videre savnler vi en konkret oppfølging av tidligere løfter om anlegging av en liten park på området. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 12

Nøstet Panorama ■ 98 leiligheter ■ Kontorarealer ■ Dagligvarebutikk i første etasje ■ Sjøpromenade Vi gratulerer med nybygget og takker for oppdraget Constructa Entreprenør AS Fjøsangerveien 50 C 5059 Bergen constructa.no

www.nostetpanorama.no

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 13

Kastes ut av lokalene:

Hjemløst buekorps I byens aviser kunne vi i september lese at strøkets buekorps, Sydnæs Bataljon ville bli satt på gaten fra lokalet de disponerer ved Trikkehallen. AV JON EIGIL EKNES THORSEN, ELDRE SYDNÆSGUTTERS FORENING

Bakgrunnen er at kommunen, i strid med tidligere løfter, nå ønsket å omdisponere lokalene i forbindelse med etableringen av et oppveksttun ved Møhlenpris skole. Etat for bygg og eiendom påpeker nå også at de eksisterende lokalene ikke oppfyller branntekniske og sikkerhetsmessige krav, noe korpset tok opp med kommunen alt i 1999, men som betegnende nok først har blitt aktuelt nå. Korpset ble deretter tilbudt det gamle klubbhuset til Djerv i sambruk med Djerv. Imidlertid gjør brannforskrifter også dette lokalet uegnet til arrangementer og allmøter for korpsets medlemmer og de tilknyttede organisasjoner. De to viktigste er den over 60 år gamle fritidsklubben og støtteorganisasjonen Eldre Sydnæsgutters Forening (ESF). Sistnevnte består i hovedsak av tidligere korpsmedlemmer. I tillegg var et krav om over 70 000 kroner årlig i husleie, et beløp som ligger langt over hva denne lille, frivillige organisasjonen kan betale.

Korpset og fritidsklubben leide lokaler i Dokken i perioden 1951-1996 og korpset har siden dette ønsket seg tilbake nærmere sitt eget strøk. Behovet er todelt; man trenger møtelokaler og lokaler til drift av fritidsklubb, og man trenger lager til korpsets utstyr. Dette behøver ikke nødvendigvis være på samme sted.

Mulige løsninger Flere ulike alternativer til nye lokaler har vært foreslått, som Magnus Lagabøtes

Plass 4, Ekserserhuset, Sentralbadet, Monclairhuset under Puddefjordsbroen med flere. Kommunen selv har få egnede lokaler og det er mulig buekorpset må få en dialog med enten private eller med universitetet for å finne en løsning. Det er et allmennyttig tiltak å skape møteplasser for barn og unge med sine foreldre i sentrum utover idretten. I utvidet perspektiv angår dette også i høyeste grad integreringsarbeidet; et høyaktuelt tema, som vi jo alle vet. ●

Arild Lilleskaret i Baneveien snublet over denne fanen på en auksjon, men selv ikke strøkets best orienterte buekorpshistorikere vet så mye om Sydneshaugen Kompani. En teori er at korpset kan ha vært yngre medlemmer i Sydnæs som lagde sitt eget rekrutteringskorps? Har du informasjon som kan være til nytte i arbeidet med å finne ut mer? Kontakt Arild på 928 02 379 • ingerd1@live.no ●

Spennende auksjonsfunn

Utsatte utkastelsen De store presseoppslagene som kom få dager før valget førte til at korpset har fått beholde lokalene ved Trikkehallen inntil et alternativ er på plass. Kommunen er også i en prosess med å rydde opp i husleieavtalene for å gi tilsvarende vilkår for alle byens frivillige organisasjoner. 13

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 14

Grandios

Samtidskultur i Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen Hordaland avdeling og Bergen lokallag holder til i Stranges stiftelse på Klosteret. Vi ønsker at huset blir aktivt brukt, med et særskilt fokus på Nordnes og Nøstet. AV DAGLIG LEDER RUTH MOEN

Vi er særlig glade for samarbeid med lokale aktører som Klosteret kaffebar, Klosterhagen hotell og Bergen Jazzforum. En rekke aktører legger sine møter hos oss på kveldstid og leier lager hos oss. Og vi har kapasitet for mer! Vi gleder oss også over økt bruk av våre lokaler av Nordnesboere til selskaper, konfirmasjoner, møter og kulturarrangementer.

Lange tradisjoner Stranges Stiftelse er en av Berg-

ens eldste institusjoner. Stiftelsens fattighus for kvinner ble opprettet i 1609 av rådmann Strange Jørgensen, og har blitt gjenoppbygget flere ganger siden den tid. Den nåværende bygningen ble reist i 1751. Interiøret hadde stått mer eller mindre uendret i 220 år da Foreningen overtok eiendommen i 1972. Bygget er i dag sentrum for foreningens kulturminnevernaktiviteter i fylket. Per i dag har foreningen sitt kontor i bygget, i tillegg til leietakere fra kulturbransjen. ●

Begge bildene er fra forestillingen RAD#5/Overgangen av Espen Sommer Eide og Anne Marthe Dyvi ved Bergen senter for elektronisk kunst som ble oppført på Stranges Stiftelse i juni 2013. FOTO: ANNE MARTHE DYVI

Kontakt: Fortidsminneforeningen Hordaland, Klostergaten 28, 5005 Bergen Tlf.: 55 90 21 54 E-post: hordaland@ fortidsminneforeningen.no

Dokken kan bli det største byutviklingsprosjektet i Norge siden Bjørvika. 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser kan etableres på havneområdet. Dette viser en helt fersk mulighetsstudie. Bak studien Visjon Dokken står EGD Property, OBOS, MAD Arkitekter, Asplan Viak og Probiz. - Visjonære planer for Bergen sentrum er ikke mangelvare, men denne gangen fremmes planene av aktører som har bred og praktisk erfaring, blant annet fra Fornebu, Nydalen og Kværnerbyen i Oslo, skriver forslagsstillerne i en pressemelding. - Visjon Dokken viser hvordan moderne, internasjonal, skandinavisk og nasjonal byforskning kan oversettes til en dynamisk og spennende bydel, sier Fredrik Barth, fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak. Initiativet er tatt med bakgrunn i manifestet «10 på 10» - som uttrykker en ambisjon om å bygge 10.000 nye boliger i sentrum på ti år. Skal dette lykkes, må lokale, regionale og statlige myndigheter legge til rette for gode løsninger i samspill med Bergens utbyggere og planleggere. På Dokken skal Bergen utvikles med vekt på

god, urban bokvalitet, et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, moderne næ- ringsbygg samt attraktive kultur- og handelstilbud. Alt innenfor en bærekraftig bydel. Byutvikling på Dokken forutsetter at godshavnen flyttes ut av byen. Initiativtakerne tar ikke stilling til hvor en fremtidig havn bør ligge, men i Visjon Dokken er det funnet plass til en moderne byhavn for Hurtigruten, ferger og cruisebåter. Dette åpner for at byen igjen kan komme frem til sjøfronten, samtidig som store områder frigjøres til ny by, mener forslagsstillerne. Forslaget ble fremlagt samme dag som bladet gikk i trykken. Velforeningen har derfor ennå ikke diskutert saken, og vi vil se denne nye studien opp mot prosjektstudien som tidligere er fremlagt av arkitektfirmaet Fortunen hva angår fremdriftsplaner, boligkostnader og ikke minst politisk kontroll over utbyggingen. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 15

Dokken-plan

«Treslag» nr 2 i Jekteviken Etter sommerens batalje der årvåkne naboer slo alarm og byrådet stanset nedskjæringen av et tyvetalls trær i Jekteviken, har byggesaksetaten åpnet for nytt «treslag».

ILLUSTRASJON: MAD/ASPLAN VIAK

ILLUSTRASJON: MIR/MAD/ASPLAN VIAK

Nøkkeldata fra forslaget (utdrag) • Totalt utviklingspotensiale: 490.000 m2 • 3.500 boliger • 5.000 fastboende • 8.000 arbeidsplasser • 500 grunnskoleplasser • 200 barnehageplasser • 15.7 mål offentlig park • 14.6 mål offentlige plasser • 13 mål halvoffentlige gårdsrom med gode sol- og lysforhold. • Over 1,5 km sjølinje blir gjort tilgjengelig for byens befolkning. • Knyttes sammen med Laksevåg via ny gang- og sykkelbro, uten stigning. • Klimapositiv bydel: Bydelen produserer sin egen, fornybare energi og

ILLUSTRASJON: MAD/ASPLAN VIAK

vil levere energi til det øvrige strømnettet i Bergen. • Ny cruisekai for de største cruiseskipene (320 m og oppover) med ny overbygget terminal. • Tilrettelagt for fremtidig bybanering med stoppested sentralt i Jekteviken. • Mulighet for å etablere marin forskningsklynge på området, med Havforsk-

ningsinstituttet, NIFES, UiB osv osv. Klyngen kan være en motor i byutviklingen • 30-35 års perspektiv på utbyggingen. Dette forutsatt at man begynner i dag, og for å realisere prosjektet må området utvikles etter modell fra Bjørvika ved at stat, kommune og utbyggere må gå sammen. ●

Når Studentsamskipnaden (SIB) nå endelig har sendt inn tegninger for hvordan bygget for studentboliger og barnehageavdeling skal se ut, legger de til grunn at de må felle nesten like mange trær som de planla å felle i sommer. Det oppsiktsvekkende er at kommunen nå synes å mene at bestemmelsene i reguleringsplanen ikke skal tas så bokstavelig. Når naboer og velforeningen har uttrykt bekymring for trærne, har kommunen svart med å vise til reguleringsbestemmelsene. Nå skriver de derimot: «Selv om det i reguleringsbestemmelsene § 1.3.3 står at det ikke er tillat å fjerne etablerte trær, er ikke bestemmelsen ment å ivareta trær som må felles for å bygge ut planlagt tiltak. Bestemmelsen skal ivareta øvrige trær i planområdet. Det er en målsetning i planen å fjerne færrest mulig trær.» Advokatfirmaet Kluge har sendt inn klage på vegne av naboer og velforeningen, og advokaten skriver at byggesaksetaten ikke har anledning til å fravike kravet om at ingen trær skal felles og at vedtaket er i strid med det både administrativt overordnede og politiske myndigheter har sagt i saken. Generelt er en reguleringsbestemmelse å anse som en lokal lov som kommunene er delegert myndighet til å vedta. Normalt skal det mye til å få endret en helt fersk reguleringsplan, og særlig når det er Samskipnaden selv som har fått utarbeidet planen med bestemmelsen om at ingen trær skal felles. I klagen påpekes det også at SIB ennå ikke har lagt frem plan for sikker henteog bringeordning for barnehagen, og at søkeren bare har godkjent uteoppholdsareal for halvparten av leilighetene. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 16

Illustrasjon av hvordan bygningsvolumene kan se ut ved Dikkedokken i det laveste alternativet. Hentet fra planforslaget. ILL: LIE ØYEN ARKITEKTER

Storutbygging fra USF Verftet I løpet av 2016 vil to omfattende private planforslag om utbygging av store deler av sjøfronten på Nøstet og Verftet komme til politisk behandling. AV GISLE ANDERSEN

Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening (NVK) følger prosessen tett og arbeider for at utbyggingen skal bli positiv for kultur- og bomiljøet. To private planforslag vil kunne endre hele sjøfronten ved Nøstet og Verftet. I løpet av 2016 vil sakene komme til politisk behandling. Da er det avgjørende at

beboere i området kommer med tydelige merknader og tar kontakt med byens (nyvalgte) politikere.

43.000 kvadratmeter De to planene omfatter mer enn 43.000 kvadratmeter tomteareal langs sjøfronten fra og med TV2-bygget og helt ut til kult-

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 17

NVKs mening: Storprosjektene på Nøstet • Om nye bygg De nye byggene må være et positivt tilskudd til en vital, levende og historisk viktig del av Bergen. Dette er fullt mulig, men slik planene er skissert nå vil påvirkningen være svært negativ. De høyeste byggene vil rage nesten 30 meter over sjøen. Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening mener man må følge kommuneplanens arealdel hvor maksimal byggehøyde i sjøfronten er angitt til 16 meter over kai. Det nye leilighetskomplekset Nøstet panorama er en svært tydelig dokumentasjon på den negative effekten av høye bygg langs sjøfronten. Slike bygg er negativt for bomiljøet og svekker verdien av det vernede kulturmiljøet og den gamle trehusbebyggelsen. Dette er verdioverføring fra gammel til ny bebyggelse som er i strid med overordnede målsettinger om å ta vare på og videreutvikle kulturmiljøet.

• Om veiutvidelse og parkeringskapasitet Planene må utformes for å realisere visjonen om «10-minuttersbyen» hvor all trafikkvekst tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Da må det legges til rette for alt annet enn bredere vei og store parkeringsanlegg, men nå er det planlagt både bredere vei og hele tre nye underjordiske parkeringsanlegg. NVK mener det vil være fornuftig med felles panlegg syd for Dikkedokken (som foreslått av byantikvar). Blindveien mellom Bjørgeboden og

Oversiktsbilde av området med de to planprosessene markert inn.

USF bør reguleres som gatetun. Dette er eksempler på gode løsninger for felleskapet som også bidrar til å realisere sentrale politiske mål for byutviklingen. Dette er også eksempler på de direkte konfliktene som det er mellom samfunnsinteressene og utbyggernes private interesser, blant annet fordi private garasjeanlegg direkte under boligene vil gi økt kvadratmeterpris.

• Om koordinering av planarbeidet Punktene over viser hvor viktig det er med en sterk offentlig koordinering av planarbeidet. Pr. i dag blir planene behandlet som to ulike private planforslag. NVK mener området berører

vesentlige offentlige interesser. De samlede konsekvenser av planene må belyses for å finne løsningene som gir en ønskelig byutvikling. For eksempel innebærer det samlede antallet nye boliger at det er behov for ny barnehage. Men dette er arealkrevende og begge tomteeierne ser at dette «helst» plasseres på den andres tomt. Slik prosessen er organisert nå er det ikke utredet hvor det bør anlegges en barnehage eller hvor det bør anlegges parkeringsanlegg. Interessene til tomteeierne vil ikke nødvendigvis gi den beste byutviklingen. Reguleringsplanene må utredes og behandles samlet, ikke separat. Bruk av større deler av tomtene for kulturformål kan også være i offentlig interesse.

av sjøfronten til TV2-bygget urhuset USF. Kort oppsummert innebærer planene at alle eksisterende bygninger på sjøsiden av Nøstegaten rives. Unntaket er Bjørgeboden og Dokkhuset ved Dikkedokken som er vurdert som verneverdig. Langs sjøen er det planlagt en blanding av boliger og næringsareal. Planene har en del positive dimensjoner,

blant annet vil det bli bedre offentlig tilgang til sjø. NVK mener likevel at det må gjøres betydelige justeringer for å sikre en positiv byutvikling.

Planlegger infomøte I løpet av januar vil Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening arrangere et in-

formasjons- og diskusjonsmøte for beboere i området. Følg med på hjemmesidene våre eller søk oss opp på Facebook for mer informasjon om hva som skjer i prosessen og for informasjon om nabomøtet: www.nvk-vel.no www.facebook.com > NVK ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 18

- Skulle gjerne hatt enda fle 20. oktober ble det nye byrådet i Bergen presentert. En av overraskelsene i byrådskabalen var at Sydnes-beboer Anna Elisa Tryti gjorde comeback i bergenspolitikken som byutviklingsbyråd. Anna Elisa Tryti har vanket i traktene våre siden tiden som historiestudent og har bodd både i Allégaten og i Ivar Aasens gate. I 2003 flyttet hun til Sydneshaugen, og det trives hun med: - Jeg liker alt fra nærheten til universitetet og sentrum, til landsbystemningen og nabofestene. Og ikke minst nærbutikken, Kolonialen. Hun opplever få ulemper ved å bo så tett på andre mennesker: - Det er bare kjekt. Jeg skulle gjerne hatt enda flere mennesker i sentrum, slik at sentrum ble enda mer en kulturell smeltedigel, yrende av liv og virksomhet. Så er selvsagt rusproblematikken stor både i sentrum og bydelene, og det er noe Byrådet har blikket festet på.

Anna Elisa Tryti (Ap) gjorde i høst comeback i bergenspolitikken da hun overtok som byutviklingsbyråd etter Henning Warloe (H). Tryti er cand.polit. med historie hovedfag fra UiB og kom fra stillingen som fylkeskultursjef i Hordaland fylkeskommune da hun tiltrådte som byråd. Tryti var medlem av Bergen bystyre i perioden 19881995, medlem av Bergen formannskap, kommunalråd for byutvikling og leder av hovedutvalg for byutvikling i årene 19921995. Hun har også vært rådmann i Naustdal og har hatt ﬂere stillinger ved UiB. FOTO: VIDAR LANGELAND

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 19

e re mennesker i sentrum - Ikke noe problem med studenter I Sydnes og Nøstet-området går utviklingen fremdeles i retning av at det blir færre fastboende, deriblant barnefamilier, og flere midlertidige leietakere. Tryti ser ikke på det som et problem at det bor mange studenter i området, tvert imot: - Jeg setter stor pris på alle studentene i strøket der jeg bor og ellers i byen, det vitaliserer og fornyer en historisk bykjerne. Men god, helhetlig byutvikling forutsetter en sammensatt befolkningsstruktur. Bykjernen må gi rom for flere barnefamilier og eldre, side om side med studentene. Det gir grunnlag for en by med mennesket i sentrum, for handel og kulturliv. Hindre at familieboliger blir hybelhus Et virkemiddel Tryti fremhever for å sikre en god balanse i sentrumsbefolkningen, er å ikke tillate bruksendringer som gjør familieboenheter om til hybler. - Når det bygges og fortettes eller rehabiliteres må boenhetene være store nok til at barnefamilier kan bo der, sier Tryti. Samtidig mener hun at det offentlige må bidra mer til å skaffe studenter gode boliger: - Jeg ønsker flere offentlige studentboliger og vil være opptatt av å bygge dem både i sentrum og der i bydelene hvor det er god kollektivbetjening. Vil flytte havnen «så snart som mulig» I byrådets politiske plattform nevnes skipstrafikk som en vesentlig kilde til luftforurensing i Bergen, og elektrifisering av havnen nevnes som et tiltak for å motvirke forurensingen. Hurtigruten går nå med overskudd og eies av et britisk investeringsfond som skal tjene penger på å selge ren norsk natur. Likevel vil ikke Hurtigruten bidra med å investere i landstrøm ved kai i Nøstebukten. - Hva synes du om dette? - Byrådet ønsker å elektrifisere Bergen havn. Vi arbeider også for en klarere lovhjemmel til å kunne vise bort skip dager det ventes stor luftforurensing. Det haster, for NOx-utslippene fra skip volder store byluftproblemer. - Store arealer i Bergen sentrum brukes enten til fergeterminal én time om dagen (FjordLine) eller er dominert av Brings trailer til trailer-terminal i Jekteviken. Samtidig planlegges det milliardinvesteringer i

«kystbyer» som Flatøy, Straume og Knarvik. Syntes byråden dette er et paradoks? - Byrådet ønsker å flytte godshavnen og godsterminalen ut av Bergen sentrum så snart som mulig. Vi er positive til samarbeid med nabokommunene for å realisere ny havn, sier Tryti.

Grønne lunger og åpne byrom Hurtigruteterminalen og utvidelsen av havnen var en stor sak sist Tryti var politiker. Den gang var det største avbøtende tiltaket i planen opparbeidelse av Nøstetorget. Vi har fått Sydnes sjøbad, etter hard kamp, men resten av Nøstetorget er fremdeles ikke realisert. Tryti vil heller ikke nå love at kommunen vil prioritere å innfri det gamle løftet: - Jeg arbeider for gode byrom og sosiale møteplasser i alle deler av byen. Jeg er opptatt av å få bedre statlige virkemidler til opparbeidelse av møtesteder i boområdene i byen. Her kan Husbanken spille en viktig rolle, de virkemidlene den hadde tidligere er avviklet. Tryti gir uttrykk for entusiasme over initiativene til opprusting av plassen mellom Kolonialen og «Rosehuset», samt Klosterplassen. - Disse prosjektene har jeg engasjert meg i. En god begynnelse er at Byrådet har gitt støtte til innbyggerinitiativet om en bilfri klosterplass og som en prøveordning fjernet gateparkeringen der. Sydnes-området har mistet flere grønne lunger de siste årene, som barnehageområdet i Nygårdsparken, parken ved Johanneskirken og nå, området i Jekteviken. Tryti mener at det er viktig å prioritere slike grønne lunger: - Når det skal fortettes og flere mennesker skal bo i sentrum er det veldig viktig å ta vare på grønne lunger og utvikle gode felles møteplasser. Jeg vil være opptatt av å sikre disse – heller enn at hver boenhet skal ha sitt private uterom. Ekserserhuset: Vil ikke si noe om tomt Da bystyret vedtok riving av Ekserserhuset i 1999, stilte Riksantikvaren krav om at bygget skulle gjenreises på en passende tomt i nærheten av den opprinnelige. Sparebanken har forpliktet seg til å bekoste gjenoppbygging av huset. I 2007 lanserte daværende byråd Lisbeth Iversen området nedenfor Sentral-

badet som en passende tomt for Ekserserhuset. Vil den nye byråden jobbe for å gjenreise Ekserserhuset som et bydelshus på denne tomten? Dette vil hun foreløpig ikke ta stilling til: - Byrådet har nå satt fart på arbeidet med å få utredet Sentralbadet som framtidig «hjem» for BIT og Carte Blanche. Jeg ønsker å få gjenreist Ekserserhuset, men vil se saken om Sentralbadet før jeg tar stilling til tomt for gjenreising av Ekserserhuset.

Ikke fornøyd med Nøstet Panorama Arkitektur er et av temaene Tryti brenner for. Det nye leilighetskomplekset i Nøstegaten, «Nøstet Panorama» har blitt kritisert for å ha en uheldig barrievirkning, og for å «lukke inne» et historisk bymiljø. På spørsmål om vi kan forvente oss flere bygg av denne typen, gir Tryti et glassklart svar: - Jeg er ikke fornøyd med Nøstet Panorama, verken når det gjelder volum, høyder, arkitektur eller materialvalg. Prosjektet privatiserer havneområdet og er til for stor stengsel og sjenanse for bakenforliggende bebyggelse. Her burde det vært innregulert åpninger i forhold til bakenforliggende bebyggelse. Og prosjektet – med slike tomter – burde ose av kvalitet! Sydnes og Nøstet i fremtiden Tryti trives som sagt på Sydnes, og føler hun har lite å klage over. Fremtidshåpet hennes for området vårt handler om mangfold av både mennesker, næringsvirksomhet og kulturtilbud. - Jeg ser for meg et yrende folkeliv – med både barn, studenter og eldre. Jeg ønsker flere barnefamilier, og jeg ønsker gode fellesområder, der barn kan leke, studenter lese og nyte sin cappuccino og der eldre damer kan sitte på benker under store trær. Jeg ønsker meg små næringsenheter, butikker, kafeer, verksteder, atelier, - og det viktigste: nok folk til at det er økonomisk mulig å ha nisjevirksomhet og stort mangfold, sier Anna Elisa Tryti. ● Vel og Bra gjør oppmerksom på at intervjuet med Anna Elisa Tryti måtte foretas via e-post. Vi hadde derfor ikke anledning til å stille omfattende oppfølgingsspørsmål.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 20

«Klosterplassen – pulsen på Nordnes» var tittelen på bidraget vi sendte inn til Your Street-konkurransen i januar 2015. Gatefest fra 70-tallet en gang.

UKJENT FOTOGRAF

Klosterplassen under gatemarkedet 22. august 2015. FOTO: MARIA UDD

Klosterplassen pulsen på Nordnes AV HANNE INDREHUS OG MARIA PRESTMO

Your Street er en global konkurranse der personer, nabolag eller velforeninger kan komme med forslag til forbedringer i nærmiljøet som skaper aktivitet, trygghet og samhold. Vinneren får penger til prosjektet, i dette tilfellet 250 000 kroner. I Norge er konkurransen tidligere gjennomført i Risør. I Bergen ble den arrangert i samarbeid mellom Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) og Designregion Bergen. Og konkurransen kom som bestilt. I mange år har beboere jobbet med å finne løsninger for et bilfritt Klosteret, og med kaffebaren som knutepunkt har plassen igjen blitt brukt til større arrangementer. For oss var det veldig bra med noe konkret å ta tak i, som denne konkurransen, og som vi kunne jobbe videre med.

Ta plassen tilbake Vi traff hverandre tilfeldig på et beboermøte i regi av Bærekraftig Liv på Nordnes. Your Street- konkurransen ble nevnt på dette møte og vi begge tente veldig på ideen om å sende inn et bidrag på vegne av Klosteret, som jo er det naturlige møtepunkt for folk på Nordnes. Vi møttes på Klosteret kaffebar kort tid etterpå, og så begynte arbeidet med å ta Klosterplassen tilbake til folket. De siste par årene har Klosterplassen blitt brukt til både markedsplass og utendørskino, med fantastisk 20

publikumstilstrømning og svært gode tilbakemeldinger fra lokalmiljøet. Men så lenge Klosterplassen er forbeholdt soneparkering, må man gjennom byråkratiske, omstendelige prosesser for å få gjennomført arrangementer. Bilene skygger dessuten for hvor utrolig vakker plassen egentlig er, hindrer sosial kontakt mellom mennesker og står bokstavelig talt fysisk i veien for all annen utnyttelse av plassen. Vi tente derfor veldig på å gi et bidrag til konkurransen der vinneren ville få profesjonell hjelp og 250 000 kroner for å realisere sitt prosjekt for en gate i Bergen.

Avgrenset område Ettersom vi måtte kalle prosjektet noe i forbindelse med konkurransen, har det blitt naturlig å videreføre dette navnet når vi i etterkant har jobbet videre med å realisere ønsket om en bilfri plass. De fleste har bil i dag og beboerne må så klart ha plasser å parkere bilene sine. Derfor var det viktig for oss å begrense området vi skulle jobbe for til en del av Klosteret. Vi endte opp med «tarmen» utenfor Klosteret kaffebar til Nordnes Bydelshus. Det ble naturlig da kaffebaren de siste årene har blitt et samlingspunkt med sine quiz-kvelder, utekino, intimkonserter og daglig middag/ kaffe/is for både store og små. Rett utenfor har store bosscontainere stått og de har faktisk vært det naturlige møtepunkt for barna i idrettslaget når de skal møtes før

kamp. Så har vi Bydelshuset som rommer både Fritidsklubben, familiemiddag på onsdager, sjakklubben, eldretreff mm.

Klosterplassen Denne «tarmen» består i dag av kun 17 soneparkeringsplasser, slik at det vil være greit å finne alternative plasser til bilene, samtidig som vi er overbevist om det vil utgjøre en stor forskjell i folks hverdag og hvordan vi mennesker omgås hverandre. Vi valgte derfor å kalle «tarmen» Klosterplassen. Vi har en facebook-side med dette navnet og der var det blant annet en som kommenterte litt irritert at stedet heter da neimen ikke Klosterplassen, det har da aldri vært navnet på dette stedet osv. Og det er helt riktig, Klosterplassen er ikke et offisielt navn på plassen, men det er navnet vi valgte å kalle «tarmen» vi jobber for å få bilfri. Vi la til «Pulsen på Nordnes» som skulle være beskrivende for hvordan plassen er i dag og i enda større grad hvordan den kommer til å bli i fremtiden. Klosterplassen skal bli stedet der Nordnesfolk møtes og prater, et sted der du kjenner «pulsen» på Nordnes-halvøyen. Vi endte til slutt opp på en delt 2. plass og fikk et bidrag på 25 000 kroner. Dette var en stor anerkjennelse for arbeidet vi hadde lagt ned og en motivasjon til å jobbe videre, men samtidig fikk vi da mindre drahjelp enn vi hadde ønsket oss for å få bort soneparkeringen på Klosterplassen.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 21

Klosteret sett fra Fløyen. FOTO: EVA JOHANSEN

Resultatet av konkurransen kom i mars, og etterpå har dette skjedd: ■ Vi satte i gang innbyggerinitiativet «Ja til en bilfri Klosterplass» i mai. Det samlet vel 350 underskrifter innen fristen, og 2/3 av disse var fra Nordnes-beboere (postnummer 5004, 5005, 5011 og 5012). Innbyggerinitiativet ligger nå i køen for politisk behandling i Bergen bystyre, og skal forhåpentlig behandles før nyttår. ■ Så har vi fortsatt arbeidet med å vise hvordan Klosterplassen kan brukes som et alternativ til soneparkering. ■ 22. august arrangerte vi gatemarked og gatefest på Klosterplassen, der det krydde av både folk og varer. Den dagen kunne en kjøpe blant annet vintageklær, lamper, papirsmykker, økologisk mat, klokker, strikket barnetøy og mye annet rart. I tillegg hadde både Nordnes Idrettslag, Bildeleringen i Bergen, Bærekraftige liv på Nordnes og Matkollektivet på Landås infostands. Daværende byråd for miljø-og byutvikling Henning Warloe var også innom og lovet at hans byråd ville støtte innbyggerinitiativet. Han gikk også langt i å antyde at forslaget nok hadde tverrpolitisk støtte i Bystyret. Utover kvelden gikk arrangementet over til å bli en gatefest hvor folk tok med seg hver sin stol, og kafeen serverte blant annet en deilig kortreist

«Postmannen» på utekino 19.september 2014. FOTO: EVA JOHANSEN

Klosteret ein heilt vanlig dag januar 2015 - ﬂeire bilar enn folk. FOTO: HANNE INDREHUS

suppe. Været var som bestilt og det hersket sydlandsk stemning ute på plassen. ■ Det neste arrangementet som står på planen er julemarked lørdag 5. desember. Da blir også for første gang tenning av julegran på Klosterplassen, noe mange lenge har ønsket seg. Dette gleder vi oss

veldig til, og alle gruppeledere i Bystyret samt den nye byråden for miljø- og byutvikling er selvsagt invitert ut til oss på Nordneshalvøyen for å se hvor fint det kan være her når folk, og ikke biler, får spille hovedrollen! Gladnyhet: Like før bladet gikk i trykken har byrådet behandlet innbyggerforslaget og foreslår fjerning av vel 17 soneparkeringsplasser fra Klosterplassen. Fjerningen skal være en prøveordning i fra januar neste år. Saken skal til videre behandling i politiske organ og så får vi håpe på at plassen blir viderutviklet til beste for oss på Nordnes. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 22

Endelig blir det Oppgaven fra Your Street konkurransen (se side 14) var «gjør noe med gaten du bor i slik at den kan bli smartere, sunnere, mer bærekraftig eller tryggere». SNV sendte inn et forslag om en opprustning av Dokkeveien. AV MARIANNE RØNNING

Det ble en stor gledelig overraskelse da prosjektforslaget «Gammel gate med ny utforming, med ny innvirkning» fikk førsteprisen og 200 000 kroner til å gjennomføre prosjektet om en naboplass i Dokkeveien, til glede for alle generasjoner både i Dokkeveien og i hele strøket! Men disse tankene er ikke nye. Tidligere velforeningsleder Anders Colban Følid (1932-2008) hadde allerede jobbet med et tilsvarende prosjekt siden tidlig på 80-tallet. At «kassen» med planter foran Rosehuset antageligvis er et gammelt oppkomme med vann fra Gullfjellet, og at det tidligere stod en stor stein her kalt Klokkarsteinen, som var et samlingspunkt under St. Hans-feiringene, var også noe han hadde vært opptatt av. Vi syns derfor det er naturlig å gi plassen navnet «Følids plass». Nabolagets sivilarkitekter, Nils Johan Mannsåker og Gro Haveland i Sydnesgaten har tidligere utformet rehabiliteringen av Sydnesgaten, og er derfor en svært nyttig kompetanse for Dokkeveiprosjektet. Tegningene deres viser bredere fortau, smalere gater og plasseringen av dam, og Klokkarstein. I tillegg foreslår de å gjeninnsette «Springgjerdet», et gammelt steingjerde som en gang markDokkeveien 3A, 5 og 7 en gang på 1950-tallet, da veidekket var av jordgrus. FOTO: GUSTAV BROSING/UIB

Forslaget til utbedring av øvre del av Dokkeveien.

erte et skille til Fastings Mindes eiendom.

Hva har vi gjort? Vi har nå satt oss inn i historikken i området og vi er i dialog med Byantikvaren om de historiske elementene vi vil gjenskape. Vi har etablert et samarbeid med BIR og BossNett slik at når Boss-sug skal opprettes, og når gaten skal graves igjen, blir det i tråd med våre planer. Vårt forslag går ut på å gjeninnføre skiferfortau og kantsteiner i brostein. Veidekket blir mest sannsynlig også i brostein. Vannrørene relatert til dammen blir vurdert og eventuelt byttet ut. Utsnitt av kart over Bergen, 1750.Kartet viser Dokkeveien som stiplet linje. FOTO: KARTVERKET

ILL: NILS JOHAN MANNSÅKER OG GRO HAVELAND

Vi har vært i kontakt med trafikketaten, som også stiller seg positiv til planene. De har i tillegg anbefalt oss å foreslå belysning, så vi er i gang med å finne egnet belysning ikke bare for plassen men også for tilstøtende gater. Når vi har utformingen klar skal en modell stilles ut i Kolonialen.

Hva skal nå gjøres? Nå skal planene ferdigprosjekteres av Fortunen Arkitekter og dermed kan samarbeidet med BossNett og de andre instansene starte. Videre søker vi om ekstra midler fra en rekke fond og de relaterte instansene. ● Your Steet-forslaget bygger på arbeidet som ble startet av velforeningsnestoren Anders Følid.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 23

nytt liv i Dokkeveien Bakgrunnsinformasjon og historikk: I tillegg til å ha lest om området har vi snakket med kunnskapsrike naboer, deriblant Gry og Mona Følid i Dokkeveien. De har gitt oss mye materiale og kunne fortelle interessante historier om området fra sin oppvekst. Dokkeveien: «Dokken» og «Dokkeveien» fikk navnene fra et skipsbyggeri som lå ved havna i 1670-årene, men allerede i middelalderen gikk det krøttersti og senere ferdselsvei over dette området. Kilden i Dokkeveien: Det renner vann fra Sydnes og Dragefjellet, noe beboerne har merket i generasjoner. Det sies at vannet har sitt utspring helt fra Gullfjellet. Vannet rant i bekker til Rakkerdammen og til elven som hadde navnet Vaskerelven. Navnet Rakkerdammen kommer av rakker; bøddelens medhjelper. Dammen lå ved Rakkerhaugen, der Botanisk hage er i dag. Hit ble retterstedet flyttet fra Nordnes i 1645 og hekser» og «kjeltringer» ble brent på bålet her helt frem til 1803. Botaniker Busch i «Rosehuset» laget en dam av oppkommet og

anla en fontene som var her inntil på 1980-tallet. Han plantet også klatrerosen som ga navn til huset. Vi vil trekke dammen nærmere Dokkeveien 5 og gjenskape fontenen. Klokkarsteinen: Sydneshaugen ble ansett som den høyeste toppen i Bergen. Klokkarsteinen markerte høyden og var et landemerke siden middelalderen. Steinen lå omtrent der Dokkeveien 3 ble bygget tidlig på 1800-tallet. Klokkarsteinen var 10 meter lang, 6 fot bred og 6 fot høy. På toppen var det formet en steinbenk, denne var det viktig å komme først opp på under St. Hans-feiringene for å bli «konge på haugen». Springgjerdet: I 1799 ble jorden mellom Fastings Minde og Dokken stykket opp og solgt til boligbygging. Steingjerdet Springgjerdet dannet grensen mot de nye eiendommene. Det var et ca 70 meter langt steingjerde, formet som en lang benk med høy rygg. På disse eiendommene ble flere av dagens trehus i Dokkeveien bygget. Steinen og gjerdet ble fjernet på begynnelsen av 1900-tallet. På grunn av steinbruddene i området ble mye ble sprengt vekk. St. Hans-feiringene: De store St. Hans-festene må ha vært litt av en opplevelse. På toppen av

St.Hansfeiring på Sydneshaugen i 1818. Området er omtrent ved Vinjes gate til Johanneskirken, med Ulriken i bakgrunnen. PROSPEKT AV J. DREIER

Sydneskleiven var det en port av bjørkeløv og blomster. For å passere den måtte man betale en shilling - og så kom man inn på festområdet. På haugen var det også gårder med kyr og med påfugler. Jenny og Anders Følid har beskrevet feiringen godt i heftet «Bakkehuset» (Dokkeveien 9) (utdrag/sammendrag): Forberedelsene startet flere måneder i forveien. Tjuaguttene samlet brensel til bålet, ved tigging og tjuveri. Branntønner ble satt utenfor hvert hus nattestid og ble hentet av bålbyggerne. Tjæretønner var stas, og helst skulle det være en oppreist båt på toppen. Av og til skjedde det at en båt ble meldt savnet nede på havnen ved Nøstet. Selvom det var stor klasseforskjell på denne tiden deltok alle på St. Hans-festene. Her var det boder med rullettspill, konditorvarer, øl og brennevin. Det ble handlet med klokker og spilt om penger. Utallige bål, gjøglere, akrobater og sterke menn, og fyrverkeri. Når alle de små bålene ebbet ut ble det store bålet tent og kanoner fyrt av. I 1883 ble det innført murtvang etter storbranden på Nygård og det ble slutt på de store bålfestene pga brannfaren. Da flyttet beboerne seg ned på Blauwengen for videreføringen av

tradisjonene mens de store byfeiringene ble flyttet til Laksevåg, hvor tønnebålet fremdeles er en viktig del av St. Hansfeiringen. Gamle tradisjoner i ny gate: På Dragefjellet har det langt tilbake i historien blitt lekt med drager på grunn av gode vindforhold. Dette ga Dragefjellet sitt navn. Vi vil fornye gaten og plassen samtidig som vi vil hente frem gamle elementer og tradisjoner. På St.Hans-aften kan vi møtes ved dammen og fly med drager! Vi forventer at gaten og plassen står ferdig våren 2017. Prosjektgruppa: Marianne Rønning, Tormod Carlsen, Nils Johan Mannsåker og Gro Haveland. ●

Kilder: Bergen i kart, fra 1646 til vårt århundre. Chr. Harris. Eide Forlag. 1991 Bakkehuset. Jenny og Anders Følid. Privat utgivelse. 1993. Sydnæs Bataljons Historie 1863-1963, Ingvald Nielsens Boktrykkeri, 1963 Wandering Mondays and other days in old Bergen. Ragnhild Chevalier. The Macmillan Company 1931. Bergens Tidende: «Steinene snakker til meg». Intervju med geolog Øystein J. Jansen (69) (Dato?) Store norske leksikon Wikipedia

Fra Engen mot steinbruddet på Sydneshaugen, forstørret utsnitt bilde fra perioden 1865-1867. FOTO: KNUD KNUDSEN/UIB

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 24

Rydde hjemme? hjemme Den mobile gjenvinningsstasjonen tar imott sortert avfall som ødelagte ting og møblerr, utslitte tepper pperr, papp farlig a avfall

TID OG STED

15.0 0 -19.0 0:

ONSDAG: KLOSTERET Ved returpunktet

MANDAG: MØHLENPRIS Ved fotballbanen

TORSDAG: SANDVIKEN I Gjeble Pederssønsgate

TIRSDAG: GRIEGHALLEN Mot Nygårdsgaten

FREDAG: L AKSEVÅG Å Stadionveien/Lille Damsgårds

bir.no bir r..no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon facebook.com/BIRrenovasjon

assasje, vfall er gratis å levere. Ved ed levering l ering av annet avfall se bir.no birr. for priser. r. På bilen en får f du tak i sekker og poser til plastemballasje. plas

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 25

Studentbrev fra California:

Land of the USA blir ofte omtalt som «land of the free». Historisk var det på grunn av religionsfrihet. I dag er kanskje land of the fee (bøter) mer passende.

fee

TEKST: ULVHILD EIDE ILLUSTRASJON: ASGEIR SIMONSEN

For USA er blitt et land som praktiserer bøtelegging, sensur og mange innskrenkninger på ytringsfriheten. Jeg bodde i California, som regnes som en av de mer liberale delstatene. Det følgende sier litt om hvordan resten av landet da må være. I mitt nabolag fikk vi første uken trusselbrev fra velforeningen om at vi måtte rydde garasjen vår slik at det var plass til en bil. Hvis ikke vi ordnet opp i dette og sendte billedbevis, ville vi bli bøtelagt. Med påfølgende bot ville politiet bli involvert. Jeg ante ikke at jeg var kommet til en politistat som blandet seg inn i hva man har i sin egen garasje. Hadde det vært snakk om at vi gjemte noe ulovlig kunne de jo kanskje har kommet med en ransakelsesordre, men at velforeningen hadde denne makten var skremmende. Vi hadde ikke mye valg, så vi ryddet garasjen, det vil si flyttet en kasse lengre bak slik at det ble plass til en bil. Dernest sendte jeg bilde med og uten en bil inni garasjen. Etter et par uker fikk jeg mail om at alt var i orden. The Genese Highland Association aka velforeningen vår hadde kontorer, telefontid, og en bot for stort sett alt. Misting av bassengnøkkelen, 50 dollar i bot, kopiering av bassengnøkkelen, 50 dollar i bot. Bruk av basseng, 50 dollar i bot ... det siste var kanskje ikke helt riktig, men det føltes slik. Kanskje mest fordi bassenget stengte på grunn av oppussing av buskene utenfor bassenget… jeg vet, det ga masse mening for meg også.

Gjennom året fikk vi mange lapper hengt opp på døren med beskjed om når skulle de jobbe på veggen, på garasjen, på taket. Disse lappene informerte stort sett om når de skulle bråke og når vi måtte flytte bilen. Det var likevel ikke alltid at vi var forberedt på å få en svær meksikaner opp på balkongen utenfor vinduet. Eller da jeg satt hjemme og leste og plutselig synes at alle lyder ble mye sterkere. Da jeg dro på skolen senere skjønte jeg at det var fordi de hadde slått hull i veggen i gangen. Det tok dem cirka to måneder etter at jeg ringte og sa ifra, til en fyr kom, puttet på sement og gikk igjen etter ett minutt. Likevel ble vi aldri informert om hva reglene egentlig var for noe. En dag jeg vasket klær og hengte dem til tørk på balkongen i solsteiken kom noen og banket på døren for å fortelle meg at det var slettes ikke lov. To dager etterpå fikk vi enda et varsel om bøter om vi skulle være så gale å redde miljøet ved å spare energi på soltørking. For det var skjermende for nabolaget og en skam at vi ikke var rike

nok til å bruke masse ekstra strøm på tørketrommel. Og sist men ikke minst, min siste uke fikk vi igjen brev hengt opp på ytterdøren vår med teip, om at bossrommet skulle ryddes. Vi var de eneste i vår firemannsbolig som fikk beskjed om det, og jeg sendte mail om at bosspannet vårt var blitt stjålet for sju måneder siden, og at vi fortsatt ventet på å få et nytt, og at vi dermed ikke hadde ansvar for noe i bossrommet. Jeg dro fra USA før jeg fikk svar på dette, men satser på at det gikk fint for mine romkamerater som fortsatt bor i the land of the fee. Personlig er jeg fornøyd med å bo i Norge hvor velforeningen ikke kan gi meg bot for noe som helst, selv om de kanskje av og til skulle ønske de hadde muligheten. ● Ulvhild Eide studerte psykologi ved University of California, San Diego i 2014-15. Asgeir Simonsen er nøstegutt, for tiden i eksil i Trondheim.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 26

På 1800-tallet lå to av byens mest kjente bordeller i Nøstegaten.

Fint folk på besøk. Bordellbesøk var neppe noe man snakket om i bedre familier, men kundene kom fra alle samfunnslag.

Mange kvinner har livnært seg ved å selge seksuelle tjenester i Bergen. Prostitusjon har vært skammelig, uglesett og forbudt. Likevel har yrket vært det best betalte arbeidet mange kunne få fordi markedet har vært stabilt godt; kunder var ikke mangelvare i en sjøfarts- og handelsby som Bergen. AV ANETTE FRIIS PEDERSEN

Johan Duckwitz tok ut borgerskap i Bergen som herberger og spisevert. Han og hans kone Oline Duckwitz startet opp Hotel de Parie ved tollboden på Nordnes. De tjente så godt på dette foretaket at de snart kunne kjøpe nye eiendommer på Nøstet, og her startet de altså opp bordellene Vestindien og De Fire Løver. Kvinnene som arbeidet ved bordellene var ledet av en profesjonell horemamma; madammen. Madammens oppgaver var blant annet å styre kunden i retning av

Vestindien og De Fire Løver 28

«Vestindien» i Nøstegaten var Bergens siste offentlige bordell da dørene ble stengt i 1876. Nå er huset pusset opp og blir vinstue og museum.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 27

«Vestindien» gjenskapt etter 140, år på samme adresse som den gang. Alle illustrasjonsbildene til denne artikkelen er fra bordellmuseet i Nøstegaten.

den rette horen, og å administrere nattens inntekt. Om morgenen kunne madammene sees på vei opp til Sydneshaugen, hvor familien Duckwitz bodde standsmessig. Ekteparet hadde investert overskuddene klokt, og Johan ble etter hvert omtalt som skipsreder eller rentenist. Hallikvirksomhet kunne betale seg godt. Kvinnene i dette yrket ble fra 1816 underlagt offentlig kontroll. Vi kjenner Chr. Kroghs berømte maleri av Albertine i Politilegens venteværelse. Årsaken til at de prostituerte skulle undersøkes av lege med jevne mellomrom, var for å demme opp mot den store økningen i kjønnssykdommer som horekundene og deres familier ble utsatt for. Hensynet til «de falne kvinnene» kom neppe i første rekke. Da Napoleon i 1802 innførte offentlig kontroll av de prostituerte, var det i første rekke de militære som var rammet av veneriske sykdommer. For å redde den stolte franske hær måtte prostituerte kvinner til helsekontroll.

Det ble drukket mye og tett i Bergen i riktig gamle dager. Også bordellmuseet får en skjenkestue, men det er all grunn til å tro at dagens vinbar blir et langt fredeligere sted enn «anno dazumal»

Den bergenske kontrollen var altså etter europeisk mønster. I Europa var prostitusjon etter hvert blitt ett hett tema. I England sto feministen Josephine Butler på barrikadene, og organiserte «Ladies’ National Assosiation». Gruppen sparte ikke på kruttet, og omtalte prostitusjon som slaveri til mennenes begjær og den medisinske kontrollen av kvinnene som oppsynslegens instrumentale voldtekt.

Mange fikk nok øynene mer og mer opp for at prostitusjon var et fattigdomsproblem, og at de prostituerte var virkelige mennesker, til tross for at de hadde «falt dypt». En av disse var Pastor Wilhelm Holdt, som arbeidet som prest ved flere sykehus i Bergen. I 1879 opprettet han sammen med andre byborgere og med støtte fra Samlaget (Vinmonopolets forløper) Magdalenehjemmet. På Magdalenehjemmet fikk hvert år 12 offentlig prostituerte plass, og der skulle de restitueres gjennom arbeid og sedelig livsførsel. Reglene var strenge og arbeidsdagen var lang. For de fleste var nok denne tilværelsen å foretrekke, framfor å leve med arbeidsgivere som Duckwitzparet. ● Kilde: C.J. Harris: «Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger». Bergensposten/Digitalarkivet

Anette Friis Pedersen er historiker, forfatter og kulturformilder.

Naboer på bordellbesøk Det berømte og beryktede bordellet «Vestindien» lå i den verneverdige husrekken i Nøstegaten, som Nøsteboden-innehaver Roger Iversen og FAV Eiendom nå har pusset opp etter mange tiårs massivt forfall. I Nøstegaten 41 er Iversen snart ferdig med å innrede et kombinert bordellmuseum og serveringssted. Ennå er ikke huset offisielt åpnet, men i midten av november ble nabolaget invitert til en sniktitt i «Vestindien». Ettersom de fleste av de originale interiørdetaljene forlengst har gått tapt er «Vestindien» anno 2015 i høy grad et gjenskapningsarbeid fra Iversens side, og i dette enormt omfattende arbeidet har han fått bistand fra lokalhistorikere og andre sakkyndige. Den første utstillingen i «Vestindien» handler om prostitusjonen i Bergen fra første halvdel av 1500-tallet til slutten av 1800-tallet. Christopher John Harris og Gro Elisabeth Bastiansen har det faglige ansvaret for utstillingen. ● REDAKSJONEN

Roger Iversen (t.v) beretter om bordellenes lange historie i Bergen under nabolagsbesøket på «Vestindien» i Nøstegaten 41.

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 28

NÅ SPANDERER VI markedspakke på de 50 første som signerer innen 31. desember 2015

Verdi kr 25.000,-*

Proaktiv Småstrandgt. Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 40

Proaktiv Chr. Michelsensgt. Chr. Michelsensgt. 5A Tlf.: 55 90 44 00

Proaktiv Sandviken Sandviksbodene 1B Tlf.: 55 30 32 00

Proaktiv Vo oss Vangsgata 16 Tlf.: 56 52 19 50

Proaktiv Fana Nesttunveien 94 Tlf.: 55 27 40 70

Proaktiv Oppgjør Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 60

Proaktiv Prosjekt Småstrandgaten 6 Tlf.: 55 36 40 45

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 29

Julestemning på Nygårdshøyden for mange, mange år siden Julen er barnas festtid. Men selv om julefeiringen nok har forandret seg mye siden 1930- og 40-tallet, er det noen ting som alltid vil være der: Forventningene, spenningen og kosen. «Dragefjellets dronning», Kathe Johannesen har mange fine minner hun gjerne vil dele med dagens barn. Kanskje ikke alt er så forskjellig likevel?

«Julen da jeg var liten» Vi våknet tidlig. Ute fra gaten hørtes bjelleklang. Jeg løp til vinduet, der så vi hestesledene fyke gjennom gaten. «Hurra. Det sner, det har snedd i natt. Og se: Hestene har bjellekranser rundt halsen, som smykker». Hele gaten var hvit. Vi fikk på oss varme klær, votter, sjal og hue, og fòr av gårde til skolen. Det ble sneballkrig i skolegården, alle ville skynde seg hjem og hente kjelke og småski. Noen hadde ordentlige ski med bindinger og staver til. Og ut i snøen bar det, vi skulle renne langebakken i Nygårdsparken og Strømgaten ned. Vi søsken hadde rattkjelke. Den var ekstra tung, det gjorde at det var så god sig i den. Det var om å gjøre å sige lengst ut på flaten, over trikkeskinnene og helt til Frelsesarméen, som lå i krysset Lars Hillesgate og Strømgaten. Senere på kvelden lekte vi «å gå brannvakt» i Nygårdsparken, alle ungene og de halvt voksne barna var med, og vi lyste opp parken med fakler. Vi var veldig mange barn i gatene den gang. Vi gikk på Møhlenpris skole og på Nygård skole, og vi kjente - og var gode venner med - de fleste. Nå gledet vi oss alle til jul. Juleforberedelsene begynte i klassen. Vi hadde sparsomt med materiell, men vi tegnet og laget julepynt av de utroligste ting. Et lite papirstykke, noen kongler, det gjorde susen. Vi malte, klippet og limte. Vi brukte hvetemel og vann til å lime med. Vi lærte å klippe i mønster med julemotiv og heldigvis hadde vi glanset papir i fine farver. Det laget vi små kurver og lenker av, som vi hengte på juletreet. Bomull ble til sne, litt rødt garn ble til nisser.

Vi måtte nyttiggjøre alt da jeg var liten, og etter krigen var alt rasjonert, til langt inn på 1950-tallet. Kaffe, sukker og sjokolade kunne vi bare drømme om. Vi hadde et maleri på veggen hjemme, det viste et fat fylt med allslags frukt, dette kalles et «stilleben». Men appelsiner, mandariner, nøtter og bananer hadde vi bare hørt om. Det ble til og med laget en egen sang om dette: «Når det kommer en båt med bananer, da blir det solskinn og sang i vår by». Den sang vi ofte. Hjemme måtte vi hjelpe til med juleforberedelsene og vi hadde hver vår oppgave. Det skulle bakes. Mor stod for all koking og steking, men det var litt av en jobb å røre ut deig og trille ut hjortebakkelsen. Vi hadde ingen mixmaster, men hjulvisp til eggedosis og krem, en god treskje til smør og sukker. Nesten all baking startet med at vi måtte få røren så fin som mulig. Noen ganger pisket vi egg til eggedosis, så var det å veie og måle rett. Sukker og smør ble rørt hvitt, røren ble helt ut og vi kunne trille fine ringer med en liten knute. Så var det å koke i smult. Hjortebakkelsen var ferdig. Til sist ble alle kakene lagt i fine kakebokser, syv sorter i alt. Lille julaften reiste vi opp til Løvstakken og hentet juletreet. Det måtte være jevnt og fin i fasongen, dessuten måtte det rekke nesten

Kathe som skuespiller, i rollen som «Kokkedrengen» i Margrethe Munhes eventyrkomedie «Aase Fiskerpike». Stykket ble oppført av Bergen Barneteater i Marken, drevet av Aud Asbjørnsen og Rolf Berntzen.

helt opp til taket. Så ble treet pyntet og presangene lagt under, pakket inn i grått papir. Men vi tegnet og skrev med rød og blå farveblyant på papiret, det ble riktig så fint. Far tok oss alltid med til den katolske kirken ved midnatt julaften. Da feirer katolikkene fødselstimen. Det ble messet på latin og alle korset seg. Korguttene sang gregorianske sanger og fylte hele kirken med røkelse, myrra og himmelmusikk. Og i krypten sto krybben med Jesusbarnet, med Maria og Josef som statuer i full størrelse. Den stemningen glemmer jeg aldri. ●

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og god julestemning også i 2015! KATHE JOHANNESEN

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 30

T.h.: Jon Hauge er næraste nabo til Sydneshaugen skole, teikna av bestefaren Kaspar. Då han var elev her, sprang han heimanfrå då klokka ringde. Jon synest UiB tek vel vare på det store skuleanlegget.

Sentrumsbuarane Jon Hauge og Sjur Veim kan skryta av å ha kvar sin bestefar som har sett markante spor etter seg i byens skule- og arkitekturhistorie. TEKST OG FOTO: EVA RØYRANE

Byarkitektbarnebarna Morfar til Jon var Kaspar Hassel, Sjur sin morfar heitte Eystein Michalsen. Begge var byarkitektar i Bergen, begge teikna blant anna, i kvar sin periode, det som trongst av nye skular: Jon har sjølv vore elev på Sydneshaugen skole som er teikna av bestefar hans. Sjur har vore lærar på Årstad vidaregåande, som heitte Bergen yrkesskule den gongen bestefar hans teikna det anlegget.

Den yngste av skulane hans, Fridalen skole, skil seg ut med si geometriske art deco-utforming. Midt på 1950-talet var dette den største barneskulen i landet med 2400 elevar i 83 klassar. I dag er to av skulane til Kaspar Hassel freda, Nygård skole og den på Sydneshaugen som var middelskule, realskule og gymnas til Universitetet i Bergen overtok bygningen i 1960.

Bybyggjaren Hassel Kaspar Hassel (1877-1962) var ein av dei viktigaste bergensarkitektane i dei første tiåra etter år 1900. Ikkje minst sette han spor etter seg med mange nye skular: Rothaugen skole (1911), Møhlenpris skole (1912), Nygård skole (1918), Sydneshaugen skole (1921), Ny Krohnborg skole (1924) og Fridalen skole (1934). I staden for å teikna skulen som ein stor bygning, forma han skuleanlegga ved hjelp av fleire samanhengjande bygningskroppar i ulike høgder og storleikar omkring ein skuleplass. Denne måten å byggja på blei lagd merke til, skulane hans blei førebilete for skulebyggjarar elles i landet, Hassel hadde skapt ein ny trend. Skulane hans var topp moderne, til dømes må symjehallen i kjellaren på Møhlenpris skole ha vore oppsiktsvekkjande i 1912.

Frå Trondheim til Berlin Kaspar Hassel var lensmannsson frå Trøndelag. Han utdanna seg i Trondheim og i Berlin og var tilsett i Bergen kommune frå 1909. Før den tid var han blant anna assistent hos arkitekt Jens Z. Kielland. Frå 1924 til 1927 var han en første byarkitekten i Bergen. Ei av dei første oppgåvene hans i Bergen var å utvida Neevengården sykehus. Han planla det første kommunale boligkomplekset på Rothaugen (1920) og Slaktehuset (1912). Dette industrianlegget var eit kommunalt slaktehus, ein av dei største arbeidsplassane i byen. Hassel teikna også sin eigen heim, Ivar Aasensgate 6, eit engelskinspirert bustadhus i mur der Jon Hauge og familien bur i dag. Frå stova kan dei kvila augene på den ruvande, gule skulen på Sydneshaugen. - Det er kjekt å tenkja på at morfar teikna desse praktbygga med alle dei vakre detalj-

T.h.: Som lærar er Sjur Veim begeistra for bestefar Eystein sine funksjonelle skular. Han meiner dei fungerer like godt i dag som for over femti år sidan. Mønsteret i linoleumen her på Langhaugen skule er henta frå bestemor Ingeborg sine golvtepper.

ane. Det er lett å sjå at dei bygde med kvalitet den gongen, seier Jon. Han var mykje ilag med bestefaren på feriestaden deira i Fana. Der gjekk arkitekten alltid i kjeledress, og det blei mange turar med den store seglbåten. Det høyrer med til historia at Kaspar Hassel var ein ivrig seglar. Han blei olympisk meister i segling under OL i Antwerpen i 1920. Jon sitt favorittbygg signert morfaren er det raude, runde huset på Torget der det er kiosk på eine sida og pissoar på hi. Og så synest barnebarnet det er synd at det aldri blei noko av Kaspar Hassel sitt forslag til fiskehall ved Zackariasbryggen. Han teikna ein gedigen bygning i hoggen stein som minna litt om jernbanestasjonen. Men så kom brannen i 1916, og då fekk bergensarane anna å tenkja på.

Neste generasjon skulearkitekt Sjur Veim kan takka bestemor si, Ingeborg, for at han i dag bur i ein by prega av bestefaren sine skulebygg. Eystein Michalsen (1894-1964) hadde nemleg fått jobb som statsbanearkitekt i Oslo. Han og dei to borna ville helst dit, men fru Ingeborg ville bu i Bergen der ho hadde ei søster. Og slik blei det. Her teikna Michalsen den eine skulen etter den andre. Først Slettebakken skole (1949-57), så Bergen yrkesskole (1950-61), Landås skole og Hellen skole

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 31

(begge 1956), Starefossen skole (1958), Ulriksen skole (1959) og Langhaugen skole (1961). Michalsen teikna også Kronstad skole og tilbygg til Bergen Katedralskole. Skulebygningane hans var typiske for si tid, funksjonalistiske i stilen, ofte med lave, langstrakte bygningskroppar. På Årstad og Langhaugen ligg undervisningsromma rundt ein stor sentralhall. Landås skole, bygd med ei høgblokk og lågare paviljongar, blei omtalt som verneverdig av DOCOMOMO, ein internasjonal interesseorganisasjon for nyare tids arkitektur. No er denne skulen delvis riven på grunn av dårleg vedlikehald.

Studentersamfunnet Eystein frå Oslo var utdanna frå NTH i Trondheim i 1917. Han jobba først som kompanjong med faren, arkitekt Carl Michalsen. Dei hadde kontor i Oslo og teikna fleire prisvinnande bygg. Blant desse er Studentersamfunnet i Trondheim (1929). At dei vann konkurransen om dette oppdraget er også fru Ingeborg å takka. Michalsen hadde nemleg kasta den ferdige teikninga i papirkorga. Kona henta opp att papiret og strauk det glatt slik at utkastet kunne leverast inn innan fristen. I Bergen fekk far og son Michalsen Houens Fonds Diplom for kontorbygget til Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Slotts-

gaten 1 som no er Hotel Havnekontoret. Dette huset er det einaste som blei ståande att i det området etter eksplosjonen på Vågen i 1944. Et viktig verk av Michalsen junior er De gamles by på Landås (1956), byens første boliganlegg for eldre. Eystein Michalsen var distriktsarkitekt i Nordland frå 1940 til 1947 og deltok der i gjenreisinga etter andre verdskrigen. Han regulerte Bodø by og fekk skryt for å laga breie gater med to kjørefelt og plass til parkering på begge sider. Faren Carl var med på den store arkitektdugnaden i Ålesund etter bybrannen der i 1904. I 1947 blei Eystein tilsett som byarkitekt i Bergen, den jobben hadde han til han blei pensjonist i 1961.

Stolt av bestefaren Då Sjur Veim studerte i Trondheim, var han fast gjest i det karakteristiske raude, runde Studentersamfunnet til forfedrane sine kvar einaste fredagskveld. Han vedgår at han blir stolt av å oppleva at hus bestefaren skapte for meir enn femti år sidan er like funksjonelle i dag. - Det gjeld ikkje minst teoribygget på Bergen Yrkesskole der eg har jobba. Nye skular av i dag er ikkje alltid like funksjonelle, slår læraren fast. Sjur lener seg til gelenderet som omkransar aulaen på Langhaugen skole. Han

skal fotograferast i det store sentralrommet til bestefaren der den stormønstra og fargerike linoleumen frå 1961 framleis prydar golvet. Og her dukkar bestemor Ingeborg opp endå ein gong. Ho vov store tepper som inspirerte arkitekten. Han fotograferte teppene og fekk laga same slags mønster i linoleumen.

Tankevekkjande forfall - Det er svært tankevekkjande at dette golvbelegget er like fint samstundes som Landås skule frå same tida måtte kondemnerast på grunn av dårleg kommunalt vedlikehald, meiner Sjur. Fylkeskommunen, som eig Langhaugen, har vaktmeister som tek vare på bygningen. Det er tydeleg at kommunen har kvitta seg med sine faste vaktmeistrar. I 1971 kvitta kommunen seg også med byarkitekten. Somme vil meina at det ber denne byen preg av. No vil det nye byrådet på ny skaffa Bergen ein byarkitekt, men ikkje for at den som blir tilsett skal teikna nybygg slik Hassel og Michalsen gjorde. No skal byarkitekten korrigera utbyggjarar og syta for betre arkitektur i byen. Vi heiar frå sidelina og ser fram til gode bygrep og meir heilskap i den tilfeldige byen. ● Eva Røyrane er journalist og forfatter

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 32

ENDELIG ER VI HER. SP SPVV spv.no / 05555

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 33

Dette mystiske bildet som funnet på et antikvariat ga anledning til litt detektivarbeid - med overraskende resultat.

FOTO: DAVID LOVRET

Mystikk i Verftsgaten Et bilde på et antikvariat fanget min oppmerksomhet en dag i juli 2015. «Nøstesmuget» sto skrevet ved siden av signaturen og årstallet 1941. AV DAVID LOVRET

viser til et bilde av Sivert Samuelsen (1894-1981) som står på en trapp ned til sitt kjellerverksted på Verftsgaten, den samme gaten undertegnede bor i. Min samboer gjenkjente Samuelsens skilt på nabohuset fra et gammelt bilde vi har på veggen. Vi kunne så konstatere at bildet på treplaten var av vårt eget hus!

Med forhåpninger om at dette var en av de siste avbildinger av Nøstesmuget før det ble utslettet i bombeulykken 29.10.1944 kjøpte jeg bildet, som var svidd inn på en treplate. Nøstesmuget lå i sin tid der Sentralbadet senere ble bygget, men undertegnede og John-Erik Ågotnes kunne ikke få bildet til å stemme med gamle kart og fotografier. Vi måtte se nærmere på hva som lå på bildet, blant annet et skilt til verkstedet til en viss skomaker S. Samuelsen. John-Erik googlet så «skomaker Samuelsen» og oppdaget en artikkel fra mars 2002 i Nye Journal for Døve som

«Generisk» navn Ordet Nøstesmuget på bildet fra 1941 ble brukt på en generisk måte til å beskrive et hvilket-som-helst smau i Nøsteområdet heller enn den spesifikke gaten som het Nøstesmuget. Et skur som tidligere sto foran huset vårt er avbildet, noe som avledet meg. I tillegg er den umiskjennelige hjørnedøren på vårt hus ikke avbildet, fordi ståstedet til kunstneren er på nordsiden av Verftsgaten 21A, der Samuelsen bodde. Men resten stemmer, både selve huset til Samuelsen, toppetasjen til vårt hus på Verftsgaten 17B og smauet ved siden av, høydene til nabohusene osv. osv.

Skomaker Samuelsen var en døvfødt gutt som fikk skomakerhammer som konfirmasjonsgave (han ble konfirmert i Nidarosdomen). Samuelsen ble ved sin lest hele livet og hammeren han fikk til konfirmasjonen fulgte ham hele veien. Hammeren er nå oppbevart hos lokallaget til Norsk Døvehistorisk Selskap og har blitt brukt som formannsklubbe i Norsk Døvehistorisk Selskap. En døv skomaker fikk meg til å se sammenhengen mellom et bilde på en treplate fra 1941 og huset vårt. ● David Lovret er forfatter, oversetter og nærmiljø- og bybevaringsentusiast

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 34

Dei vakraste romma? Kva rom er vakrast i landet her? Siste året har Bergen skaffa seg to gode kandidatar: Nyrestaurerte Mariakirken og den splitter nye Universitetsaulaen i sørfløyen på Naturhistorisk museum. AV EVA RØYRANE

Omvising i Universitetsaulaen Fastbuande bergensarar bør gjera som turistane, valfarta til den unike og rikt dekorerte Mariakirken som også har fått eit nytt orgel det går gjetord om. Og til aulaen til UiB som er bygd for å vera storstove for heile byen. Her er akustikken så god at musikarane står i kø for å få ha konsert. Biletveven «Ornament» av Kari Dyrdal dekkjer eine endeveggen i rommet med alle vindauga som i følgje Hilde Sandvik i BT har utsikt til alt som er unikt i Vestlandets hovudstad: Historia, Ulriken, husa som klatrar oppover fjellsida, Fløibanen, Muséhagen, Studentsenteret (kva hadde Bergen vore utan studentar i sentrum, spør ho) og dei fornemme fasadane i Parkveien ved inngangen til parken. Aulaen blei til som første del av ei omfattande rehabilitering av museet. Den gamle føredragsalen til museet er fjerna, to

Bli med på omvising i den nye aulaen torsdag 21. januar klokka 18. Kulturminneansvarleg ved UiB, Åse Tveitnes, guidar oss rundt og fortel om arbeidet med aulaen som opna i haust. Frammøte ved den nye hageporten i Olav Ryes vei.

etasjar er blitt ein. Resultatet er eit nytt rom med ni meters takhøgd, akademiske søyler i betong, kalkmåla vegger og det finaste eikegolv. Naturhistorisk museum er stengt, alle dyra har flytta til ukjend adresse i påvente av pengar til del to av rehabiliteringa. Pengane kom i haust, planlegginga er i gang. Museet skal opna att i 2018. Det er 400 sitjeplassar i aulaen. Stolane er spesialdesigna til rommet av Hallgeir Homstvedt. I etasjen under ligg den romslege Christie kafé, oppkalla etter Wilhelm Frimann Koren Christie, han som stifta Bergens Museum, forløparen til universi-

Mariakirken frå 1100-talet er den eldste bygningen i Bergen. Hanseatane sytte for at den rike kyrkjekunsten blei verande her også etter reformasjonen. FOTO: EVA RØYRANE

tetet. Godt Brød står for serveringa og tilbyr bord ute på balustraden for kafégjester som ønskjer nærkontakt med Muséhagen. Kafeen er open på dagtid måndag til fredag og om laurdagane. Det er laga ny inngang til aulaen gjennom Muséhagen frå Olav Ryes vei ved Studentsenteret.

Ein italiensk katedral i Dreggen Mariakirken som truleg er bygd mellom 1130 og 1170, er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Ho er ei av tre mellomalderkyrkjer i byen, dei to andre er Korskirken og Domkirken. Kyrkja opna 21. juni etter å ha vore stengd for rehabilitering i fem år. Skader er utbetra, konstruksjonar er forsterka, alle overflater ute og inne er behandla. Arbeidet har kosta kommunen 130 millionar. Av dette er 15 millionar kroner brukt til renovering av kyrkjekunsten som er unik og rikare enn det som er vanleg i norske kyrkjerom. Mariakirken var kyrkja til hanseatane på Bryggen frå 1408 til 1760, og det er dei å takka at den rike utsmykkinga frå katolsk tid framleis er intakt. Dei tyske kjøpmennene sette seg imot at kyrkjekunsten skulle fjernast i samband med reformasjonen som ribba kyrkjer flest for mykje av den

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 35

«Frå Universitetsaulaen, den nye storstova her i byen, er det utsyn til alt som er unikt for Bergen», skreiv Hilde Sandvik i BT. Medan publikum i aulaen til Universitetet i Oslo kan studera Edvard Munch sine måleri av dei ulike livsFOTO:UIB fasane, kan aulagjestene her i Bergen sjå ut på sjølve livet.

Over: Biletveven «Ornament» av Kari Dyrdal prydar eine endeveggen i den nye aulaen. Stolane er spesialdesigna for dette rommet. FOTO: UIB Til høgre: Alterskåpet har stått her sidan 1400-talet. Skåpet kan latast att, då kjem ﬁre måleri av Jesu fødsel til syne på framsida av skåpdørene. FOTO: EVA RØYRANE

gamle stasen. Difor tar interiøret i pusten frå oss i dag. Det forgylte alterskåpet frå 1400-talet gløder i all si nypussa prakt. Den barokke preikestolen, dei mannshøge utskorne apostlane og all den andre kyrkjekunsten minner meir om italienske katedralar enn om kyrkjerom her heime.

- Mariakirken, Hansakirken som også gjekk under namnet Tyskekirken, er eit klenodium. Verdsarven på Bryggen kunne med fordel vera utvida til også å omfatta Mariakirken, sa representanten frå Riksantikvaren i si helsing under opningsgudstenesta i juni.

I vinterhalvåret er Mariakirken open for publikum når det er gudsteneste på engelsk søndag kl. 11, vanleg gudsteneste søndag kl. 18 og når det er ulike konsertar. I tilegg er kyrkja open for alle tysdag, onsdag og torsdag kl. 13 - 15. I turistsesongen opererer kyrkja med utvida opningstid. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 36

Telenett Hjemmenettverk Servicearbeider Internkontroll for bolig Internkontroll for næringsbygg

Høva Elektro AS Haukedalen 1 5121 Ulset Telefon (07.30 - 15.30): 55 55 80 03 Døgnvakt: 950 300 50 e-post: post@hova.no www.hova.no 36

Feilsøkning og utbedring av varmekabler Fastelektrikeravtale Oppgradering av sikringsskap Nybygg og renovering

Med ønske om en god jul - i år også «Silent night» synges mykt og vakkert, men så bryter snakking inn. Nyheter. Dramatiske nyheter. VED ANNA BÆCKSTRÖM HOVDA, PREST I JOHANNESKIRKEN

Som barn hørte jeg Simon and Garfunkels versjon av «Glade jul», hvor det legges til et lydspor i bakgrunnen, en simulert nyhetsbulletin, men med ekte nyheter. Som barn opplevde jeg det merkelig, og forstyrrende. Jeg forstod det ikke. Jeg syntes julemusikken bare ble ødelagt. Men opplevelsen av og kunnskapen om at det finnes både godt og ondt i verden, samtidig, den kom etterhvert også til meg. Og da jeg gikk fra barndom til ungdom fikk jeg en forkjærlighet for kunst og systemer som makter å ta denne dobbeltheten og dybden på alvor. Våre liv er ulike, noen har veldig tungt å bære, men ingen av oss er helt forskånet fra tapsopplevelser, svik og sorg. De fleste av oss opplever verden slik: Det finnes både godt og ondt, i oss og i verden. Men det er ikke alltid så lett å forholde seg til det. Vi lever i et demokrati, i fredstid, de fleste av oss i trygghet. Denne høsten har verdens nød rykket nærmere. Mennesker på flukt fra krig og terror kommer til Europa, og til oss for beskyttelse. Det utfordrer oss, på mange plan. Vi tvinges til å forholde oss til nød. Det er smertefullt. Lydsporet med de grusomme nyhetene bryter inn i den fredelige melodien vår hverdag er. Det kan være vanskelig også fordi vi ser oss selv tydeligere. Hva står vi for? Hva bor i oss, av frykt og fordommer og irritasjon? Av håp og omsorg og respekt? Denne høsten har også brutalitet og terror blitt tydeligere vårt hjørne av verden. Det skremmer mange. Kombinasjonen av høyt utviklet teknologi og lavt utviklet empati er farlig, både hos enkeltmennesker og i systemer. Samtidig er det slik at synligheten av grusomheter både

nær oss og lenger unna oss, gjør at mange bare blir sikrere på at vi må kjempe det godes kamp, med fredelige midler. Vi kan alle gjøre vårt, hver og en, for å beskytte våre mangfoldige, frie og åpne samfunn. Det kan virke håpløst, men våre små og store valg har betydning! Denne høsten har vi i Johanneskirken hver søndag vendt oss til Gud i bønn med disse formuleringene: «La oss ikke bukke under av frykt, maktesløshet og bekymringer. Tilgi oss, både når vi tror vi kan vende ryggen til problemene, og når vi tror vi kan løse alle verdens problemer». Vi kan alle kjempe på vår måte, for det gode, i våre liv. I vår hverdag. Snart skal både fredelig og glad julemusikk prege våre dager. Ikke fordi vi skal late som om alt er bra. Men fordi mye faktisk er bra. Vi skal snart glede oss over våre juletradisjoner, vi skal fylle dagene våre med alt det vi synes hører med. For noen hører kirken med i julen. Julaften skal mange hundre mennesker samles i Johanneskirken. Vi skal se de tente lysene på alteret, kjenne duften av juletreet, se naboer og ukjente pyntet til juleselskap. Vi skal synge vakre julesalmer, uten bakgrunnsstøy. Fordi vi vil feire det vakre og det gode. Det finnes også, i oss og i vår verden. For mange av oss er det viktig å feire håpet vi har for verden og for menneskene. Og mange av oss opplever det uendelig godt, å være sammen med så mange andre en liten stund. Side ved side, omgitt av musikk, under det høye taket, i håpet om og troen på at det finnes en god og skapende Gud, som er hos oss. Nå og alltid. ●

God og fredelig jul ønskes alle.

FOTO: MICHELA SIMONCINI/WIKIMEDIA COMMONS

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 37

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 38

Årsmelding 2015: Nøstet Verftet og Klosteret Velforening ≤Nøstet Verftet og Klosteret Velforening (NVK), dekker området nedenfor Klosteret fra Vestre Muralmenning til Georgernes Verft. NKV har en ny nettside, nvk-vel.no. Her finnes nyttig og viktig informasjon om saker som berører nærmiljøet. I tillegg ønsker styret alle beboere velkommen til å bli med i Facebook-gruppen NVK- Nøstet, Verftet, Klosteret velforening.

Styret: NVK-styret som ble valgt på årsmøtet 25.11.2014 • • • • • • •

Gisle Andersen, ny – leder Anne Helene Søyseth, gjenvalg David Lovret, gjenvalg Odd Skudal, gjenvalg Øystein Bruvik, ny Cathrine Gravdal, ny Vara og æresmedlem: Truls Larsen, gjenvalg

Hovedfokus: Planprosessene for de to tomtene Dikkedokken Nord/Kjødetomten og Dikkedokken Syd/Berstadtomten har vært hovedfokus for styret det siste året. Det er tett dialog både med tiltakshavere og Bergen kommune, seksjon for private planer, og sakene følges nøye. Styret arbeider for å gjøre viktig informasjon tilgjengelig for alle beboere, og i januar blir det informasjonsmøte for alle i nabolaget. Hendelser og arrangementer: Flere store prosjekter i og rundt velforeningens område er under avslutning mot slutten av 2015. De første beboerne er flyttet inn i sine leiligheter i Nøstet Panorama og SPV sitt nybygg i Jonsvollkvartalet nærmer seg ferdigstillelse. Alle som bor og ferdes i området er nok glade for at byggefasene avsluttes, og at gateløp, fortau og gatetun er tilgjengelige igjen og fremstår flotte og nyoppussede. • I oktober var det offisiell åpning av første del av bossnettet i Bergen, med formell markering i Skottegaten. Beboere i NVKvel sitt område er de første som får glede av det nye nettet, og vil forhåpentligvis oppleve dette som en positiv utvikling for nærmiljøet.

Klosterplassen gatemarked og gatefest, i august. FOTO: FRANK ROBERT WEBERMANN

• Vårdugnad ble avholdt i mai, med påfølgende gatefest. Det var bra oppslutning om dugnaden, og kaféen ved Hordaland Kunstsenter inviterte alle deltagere til kaffepause med kake. I anledning gatefesten ble det kjøpt inn ny tønnegrill med fast plass nedenfor Verftsplassen og alle beboere er velkomne til å benytte den. • Utover dugnad så har også styret ved Anne Helene hyppig kontakt med Grønn Etat i Bergen kommune, som gjør en del

arbeid med uteområder og vedlikehold av blant annet brosteindekke. • Det er flott at det også holdes «lokale» dugnader rundt omkring i smitt og smau i området. Styret ønsker alle beboere velkommen til å delta på arrangementer i velforeningen, følg gjerne med på oppslag og informasjon både på Facebook og nettside, i tillegg til rundt om i nærmiljøet. ●

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 39

Årsmelding 2015: Sydnes og Nøstet velforening Sydnes og Nøstet velforening dekker området fra Jonsvollskvartalet til Torborg Nedraasgate og Sydneshaugen til Johanneskirken). På årsmøtet 8. november 2014 på Engensenteret ble følgende styre valgt: • Leder Tormod Carlsen, Baneveien 43 a, gjenvalg • Kasserer Kjetil Skjerve, Gamle Nøstegate 18, gjenvalg Styremedlemmer, gjenvalgte: - Jan H. Michelsen, Dragefjellstr. 3 - John-Erik Ågotnes, Dragefjellstr. 2 C - Jon Hauge, Ivar Aasens gate 6 - Mildrid Økland, Sydneskleiven 29 - Eva Røyrane, Gamle Nøstegate 8 - Målfrid Hatteland, Dokken 2 - Harald Åsaune, Sydnesgaten 9 - Marianne Rønning, Dokkeveien 4 Nytt styremedlem: - Christian Øi Hylleseth, Torborg Nedreaasgt 18-20 I tillegg innkalles Evy Singstad, Sydnesgt. 29, fast, som representant for Nygårdsparkens Venner, mens Steinar Utne har tidvis møtt i egenskap av å representere oss i

Brannvesenets råd for brannsmitteområdene. Styret har hatt møter ca en gang i måneden unntatt sommermånedene.

Representasjonsorganer: • Nygårdsparkens venner: På årsmøtet 5. mai ble Evy Singstad, Sydnesgaten 29, valgt til styreleder. Hun sitter også i Parkdag-komiteen. • Vitalitetssenteret Frivilligsentral: På årsmøtet 3. mars 2014 ble Grete Line Simonsen, Dragefjellstrappen 3, valgt som styreleder for 2 år. • BergenByliv, en løst paraplyorganisasjon for sentrums velforeninger og andre sentrumsentusiaster, der SNV-styreleder Tormod Carlsen er i ledelsen. Gjennom BergenByliv er vi representert i fadderuken, byrådslederens trygghetsråd mm. Undergrupper/arragementer Velforeningen har egne grupper som jobber med Tenn Lys, Superlørdag, Sydnes sjøbad og suppefesten. I 2015 er det gjennomført Superlørdag, Solfest og suppefest, samt høst- og vårdugnad. «Åpningen» av sjøbadet ble kansellert grunnet dårlig vær og høstfesten ble avlyst ettersom dugnaden måtte flyttes to ganger grunnet sent løvfall.

Saker Sakene foreningen har jobbet med er i hovedsak formidlet gjennom Vel og Bra, nyhetsmailer og Facebook. Det er bare gitt ut ett nummer av Vel og Bra tidligere i år, men mye av informasjonsbehovet dekkes av Facebook i tillegg til at mange av de store sakene jo dekkes relativt bra i dagspressen. Vi har derfor i år valgt å bruke ressurser på å lage et ekstra stort julenummer med bred dekning av en rekke saker. • Utbyggingsfarsen til SiB i Jekteviken krever fortsatt mye tid og ressurser • Fadderuke- og studentproblematikken er inne i et betydelig bedre spor. • Beboerne i Dokkeveien og velforeningen vant konkurransen «Your Street», der samarbeid med BossNett er sentralt i det store arbeidet med å realisere planen. • Arbeidet mot havnestøy er vanskelig. Helsevernetaten påla havnen å utføre støymålinger, men målingene var vage. Helsevernetaten hadde ikke mulighet til annet enn å be havnen gjøre tiltak for å redusere støyen. Der står saken. • For 2016 er målet opprustningen av Dokkeveien og Nøstetorget. ●

TiT Art & Design Designmøbler Adelta Alias Artek Asplund Axo Light Bent Hansen Bestlite Cappellini Cassina Cathrine Kullberg Lighting Cerruti Baleri dk3 EmmeBi Emeco Extremis Fjordfiesta Flos Hay Knoll Studio LK Hjelle Magis Moooi Moroso Muuto Nani Marquina Nube Oluce Opinion Ciatti Quinze and Milan Ruben Rybo Secto Serralunga Silent Gliss String Stua Vipp Vitra Zanotta

www.titnett.no

Teatergaten 35 5010 Bergen 55 31 57 08 info@titnett.no

Åpningstider: Man-fre: 10-18 (tor: 10-19) Lør: 10-15

V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 40

Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvarebutikk. Vi er en moderne «butikk på hjørnet», et treffpunkt og møtested for folk flest.

Velkommen til julehandel hos REMA 1000 Julens åpningstider 6. desember: 14-20 13. desember: 14-20 20. desember: 14-20

23. desember: 07-23 24. desember: 08-13 28. desember: 07-23

29. desember: 07-23 30. desember: 07-23 31. desember: 08-16

Kalmarhuset Ordinære åpningstider: Man-fre: 0700 - 2300 0 - Lørdag Lørdag: 0800 -