Nummer 1 - 2011

Sydnæs Bataljons blad

Stiftet 7. juni 1863

Redaktør

Chris Magnussen

Stubs gate 7a

5006 Bergen

Tlf.: 926 32 261

Annonsesjef

Carl Åke Karlsson

Konsul Børs gate 9

5006 Bergen

Tlf.: 906 02 353

Redaksjonen

Sindre Erichsen

Jon E. Thorsen

Sebastian Jetmundsen

Guttorm Birkeland

Adresse

Sydnæs Bataljons blad

Thormøhlens gate 23

5006 Bergen

Internett

www.sydnaesbataljon.com

Elektronisk post bladet@sydnaesbataljon.com

Opplag

300 eksemplarer

Trykk Bodoni AS

Forsidebilde

Soldat Sebastian Monsen i marsj under eksersisen onsdag

4. mai 2011.

Foto: Carl Åke Karlsson

Sjefen har ordet

I år hadde vi et mål om å verve inn gutter som kunne gå som soldater, ettersom vi visste at vi hadde alt for få soldater før vi begynte på denne sesongen. Alle i styret var innstillt på at vi skulle få dette til på en eller annen måte. Det har vist seg at den aller beste måten å få med gutter er å la de som allerede er aktive ta de med seg ned i lokalet og på aktiviteter som skjer utenfor lokalet.

Vi har gjennomført noen av de store dagene i sesongen. Mest fornøyd er jeg med den fantastiske slagergjengen vi har hatt i år, som består av mange nye og en del som har gått som slagere i mange år. Det var en drøm å se disse guttene i aksjon oppover svingene på fellesoppvisningen og gjennom folkemengden på 17. Mai. Jeg vil også påstå at soldatene har vært utrolig flinke i år. Vi har fått inn en del nybegynnere, og soldatene som gikk i korpset fra før har vært veldig flink til å hjelpe de i gang. Med denne gode blandingen som utgjør et fantastisk fellesskap håper jeg at vi blir stiligst mulig på stiftelsesdagen 18. Juni.

Vi har hatt viktige støttespillere i ryggen i år og jeg håper virkelig at disse og flere hjelper til videre. Denne støtten er til god hjelp for at alle skal fungere på best mulig måte. Det jeg prøver å si er ikke at det skal bli for mye press på de som kommer til å jobbe i styret til neste år, men det å kunne stille opp når det er behov er en uvurderlig hjelp for

oss aktive.

Sesongen nærmer seg slutten med stormskritt. Det er med blandete følelser jeg nå gir meg i Sydnæs Bataljon. For en rar følelse det er å gå som sjef med en brodert sløyfe, og gi seg etter kun 4 år i buekorpset som jeg har blitt så utrolig glad i på denne korte tiden. Det blir trist å forlate alle de fantastiske menneskene som jeg har blitt kjent med i buekorpset, og høre alle de tidige kommentarene til noen av kjuaguttene i rekkene. Heldigvis kommer jeg inn i en kjempe flott gjeng av gamlekarer, og jeg skal fortsette å følge bataljonen fra sidelinjen.

Til slutt vil jeg ønske alle aktive lykke til med neste sesong.Fortsett å få inn gutter og bli stiligst mulig slik at 150-årsjubileet i 2013 blir en fantastisk opplevelse.

En stor Sydnæshilsen

Sindre Erichsen

Sjef 2011

“... så la oss derfor holde sammen til gavn for vår kjære Bataljon.”

Utgitt av Sydnæs Bataljon og Eldre Sydnæsgutters Forening

Hilsen fra redaktøren

I dette nummeret av bladet kan du lese om komponisten av Sydnæsmarsjen, Malvin Steffensen. De av dere som er inne på hjemmesidene til korpset har kanskje allerede lest artikkelen, men vi håper den kan være til glede for nye lesere. To av bladets medarbeidere har også fått lov å være med Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien på oppdrag, dette kan du lese om på side 6. På 17. mai fikk korpset overrakt den nye løven til fanen, en gave fra Bryggesjauerne. Hvordan denne ble til, samt mange flotte nærbilder av løven står om på side 9. Løven ble forøvrig lagd av treskjærer Arne Mørkve på Voss, og du kan se mer av hans arbeid på www.treskjerartunet.

no. Korpset gamle flagg har blitt skiftet ut i år etter lang å tro tjeneste. Flaggstangen ble reist i 1988, og vi tror flagget er minst like gammelt. Les mer om dette på side 13. I den historiske biten i bladet denne gang tar vi for oss en våre viktigste faner, nemlig Holmgangsfanen. Artikkelen er skrevet av formann i historiekomitéen Jon Thorsen. I Bilder fra arkivet har fotografen vår Carl Åke Karlsson gravd fram enda flere bilder fra 1981 sesongen som vi håper du vil sette pris på. I forrige nummer lovde vi et intervju med 80 årsjubilanten og sjefen 1955, Frank Michelsen. Av forskjellige årsaker blir ikke denne å lese før i neste nummer av bladet. Istedet

har vi intervjuet sjefen fra 1958, senere ordfører på Askøy og stortingsrepresentant for Høyre, Oddvard Nilsen om hans tid i korpset. Vi anbefaler dere alle å lese denne på side 28. Helt til slutt finner du programmet for feiringen av stiftelsesdagen 18. juni, og vi håper så mange av dere som mulig har mulighet til å stille. Skulle du ha behov for å fikse dressen eller uniformen din får du en kort guide til dette på side 15.

Til slutt gjenstår det bare for meg på vegne av redaksjonen å ønske dere en riktig god sommer, og vel møtt til en forhåpentligvis stor sesong for sydnæskorpset til høsten igjen!

Malvin Steffensen - komponisten av Sydnæsmarsjen

Komponisten av Sydnæsmarsjen, Malvin Steffensen, ble født 25. april 1910. Hvordan han kom til å komponere Sydnæs Bataljons marsj hersker det noe tvil om.

Av Chris Magnussen

Enkelte kilder kan fortelle at “antagelig fikk han høre at Sydnæs ikke hadde sin egen marsj, så han tok på seg utfordringen med å komponere en”, men opplysninger vi har innhentet tyder på at dette er ikke stemmer. På et styremøte i Sydnæs Bataljon 13. september 1931 blir der vedtatt å “skaffe en marsj for Sydnæs Bataljon snarest”. Siden står der ikke skrevet så mye om arbeidet på

marsjen, ikke før vi er kommet til 14. september i 1932, litt over et år senere, hvor vi kan lese at “ herr Walther Aamodt er tilskrevet vedr. komponisthonorar for marsjen som han har bearbeidet”. Walther Aamodt står også nevnt i korpsets historiebok fra 1963. Vi gjengir; “Marsjen er komponert av herr Malvin Steffensen, utsatt for orkester av samme, med en del forandringer av herr Walther Aamodt. Teksten i marsjens trio er forfattet av herrene Malvin Steffensen og Sverre Sivertsen”.

Som 20-åring jobbet Steffensen hos Ragnar E. Næss i Lodin Leppsgate. En av Malvins kolleger var en gammel Sydnæsgutt som gikk under navnet “Bailey”, og han fortalte at korpset trengte en marsj. På bakgrunnen av disse opplysningene, antar vi at Steffensen tok utfordringen og komponerte marsjen.

gen. Når det gjelder overnevnte komponisthonorar, ble Steffensen ifølge korpsets årsberetning fra 1932 betalt kroner 20,-, noe som med dagens kurs ville tilsvart ca. kroner 3200,-

Året etter han komponerte og skrev Sydnæsmarsjen, komponerte han også marsjen til Mulens Bataljon, et av våre nå nedlagte korps. Malvin Steffensen gikk bort

19. november 1970.

Spesiell takk rettes til Svein Steffensen for all hjelp og informasjon!

Marsjen ble spilt for første gang gjennom Sydnesgaten på landtursdagen 5. juni 1932 om morgenen av Sandvikens Skoles guttemusikkorps. Marsjen ble også spilt gjennom Sydnesgaten om kvelden og under defilerin- Sydnæsmarsjen

Besøk hos Leif Birkenes

Korpset ved sjefen Sindre Erichsen og 1/1 Thomas Størksen besøkte sjefen 1956 & 57 Leif Birkenes fredag 6. mai. Korpset hadde med seg en hel del med blader, som Leif´en

driver å sender rundt til gamle kjente for å få dem opp på haugen til 150års jubiléet i 2013.

Vi håper flere følger hans eksempel, så blir en stor og flott gjeng på haugen i 2013!

På oppdrag med bryggesjauerne

Klokken er litt over seks, og vi befinner oss utenfor et lugubert lokale nede på Møhlenpris. Det går rykter om noe mystisk der oppe bak de lyse Ikeagardinene, og vi, to utskremte reportere fra Sydnæs Bataljons medlemsblad, tenker å komme til bunns i saken.

av Dragonen

Idet vi entrer døren, hører vi med et noe bråk fra etasjen over. hva kan det være? Høylydt krangling, slåssing? Vi beveger oss forsiktig videre opp trappen, og nærmer oss stedet hvor vi tror lyden kom ifra. “Gutter vel mødt i dag, under Sydnæs` flagg...” høres innfor døren. Plutselig går det opp for oss. Det er nok ikke noen østeuropeisk tyveribande, eller omreisende asfaltskurker, men Sydnæs sitt eget

husorkester - Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien!

Etter en liten prat med en av

sanger. Klokken går fort, og når klokken nærmer seg åtte gjør Kurt´en seg klar til å bryte opp. En av orkesterets andre musorkesterets musikalske ledere, Helge Karlsson, får vi vite at sjauerne øver til Nøsteguttenes feiring påfølgende lørdag, hvor de er hyret inn som festens underholdning, og nå må selvsagt koret øve seg opp.

To av orkesterets faste gitarister måtte bli igjen på kaien og sjaue, så ikveld må koret klare seg uten, selv om det ikke ser ut til bekymre dem noe særlig. Det vanlige reportoaret synges igjennom, før de synger seg videre med noen mer ukjente

Sjauerne, her ved Helge Birkeland, Terje Hauge og Hans Clausen, har det like moro på øving som ellers.

Truls Helland tar i øverst, mens Helge Karlsson og Henning Spjeld ikke vil være noe dårligere nederst.

kialske ledere, Henning Spjeld, drar koret med en siste sang for kvelden, “Anne Madam” med Terje Hauge på solo. Orkesteret sier seg fornøyd og klar til lørdagen, og plutselig er det stille igjen i huset. Vi tusler hjemover igjen, nynnede på kor mye vi vil hjem til Sydneshaugen, og ikke minst hun rare irske damen som døde av en tjeneste. Før vi gikk hver til vårt, spurte vi om ikke det var mulighet for å kunne komme å ta noen bilder på lørdag, noe som skulle gå i orden.

Lørdagen kommer, og halv seks er tidspunktet vi har fått angitt. Idet vi passerer Dokkebakken, ringer telefonen. Det er Henning. Har det kommet inn en båt i løpet av natten som sjauerne må lesse av? Er opptredenen avlyst?

Tusen tanker svirrer igjennom hodet idet vi nervøst trykker på den grønne telefonknappen. Intet å bekymre seg for heldigvis. Henningen trenger bare en hjelpende hånd til å bære utstyr, og har for anledning fått lånt seg passende transportmiddel,

en ?tonns 52 seters buss. Vi tar plass, og ferden går rundt gassverksvingen og bort til Sukkerhusbryggen. Utstyret sjaues opptil Engensenteret hvor kveldens begivenhet skal finne sted, og resten av sjauerne er allerede tatt plass.

Gitaristene, alle tre, har heldigvis fått fri for anledningen, og står borti et hjørne og jammer, mens resten av koret traller på hver sin sang. Klokken tikker nærmere begivenhetens time, og stemningen er stigende. Pluteselig ser

vi at noe er på gang. Enkelte av sjauerne roter etter klikkertene sine, andre løper rundt for å finne fram sangtekster. Helge Karlsson har fått beskjed på øret av en nøstesmåtøs at selskapet er klar for underholdning.

Koret stiller seg opp, og Magne slår opp nordnæsmarsjen på klikkerter. Snart hiver flere seg på, og orkester setter i marsj. Et jubelbrøl høres idet koret entrer lokalet. Helge introduserer koret på sin sedvanlige måte, og publikum er med hele veien. Koret pløyer seg igjennom mye av reportoaret sitt, og idet siste sang annonseres står jubelen i taket. Publikum reiser seg i salen, og et ekstranummer er påkrevd. Valget faller på “Eg e` så stolt”, og idet siste tonene svinner ut er konserten over.

Det betyr ikke nødvendigvis at kvelden er over for sjauerne. Visse goder følger med jobben, kan Magne opplyse om, idet han setter et smørbrød med skinkestek til livs. Vi tror han så gjerne på det, og takker Bryggesjauerne for en fin kveld, og tusler fornøyd hjemover!

Jon Thorsen og resten av bryggesjauerne tar for seg av snittene.

Disponent Jon ankommer Engen til venstre, mens de nye gitarkameratene varmer opp øverst til høyre. Sjauerne i aksjon nederst til høyre.

I 2008 fikk Sydnæs ny fane. Det var en gave fra Eldre Sydnæsgutters Forening til korpsets 145 års jubileum. En kostbar innvestering, så det ligger mye dugnadstimer bak en sånn stor gave.

av Henning Spjeld

Vi fikk også ny fane i 1953, og det var den første fanen med riksløve på toppen. 1938 fanen og de som en enda eldre hadde gullmalte spyd i dreiet tre. Den

Den nye faneløven

nye fanen som kom i 1978 fikk også ny løve, mens dette derimot ikke var tilfelle for den fanen som kom i 1996. Da fortsatte vi vekselsvis med -78 løven og -53 løven på toppen av fanen. Disse to løvene er også benyttet som topp-pryd på den nyeste fanen vår de siste sesongene. De er blitt reparert for slitasje flere ganger så det har lenge vært ønskelig å få fatt i en ny.

Og på selveste 17. mai i år ble korpset ovverakt sin tredje

riksløve. Dagen startet som vanlig med at Fanegarden marsjerte inn i Sydnæsgaten der forventnigsfulle soldater stod og ventet. Sjefen ønsket vell møtt og gratulerte guttene og alle de fremmøtte med dagen. Så ble undertegende ønsket velkommen frem til et Sydnæskorps med stramme karer på linje. Stilige i finstasen som vanlig. Der ble holdt en liten tale før Fanebæreren ble kommandert i front, og sammen med gamlekarene Kurt Djupevåg og Terje Hauge ble 1978 løven skrudd av fanen og byttet ut med den helt nye.

Stian Natås fra Styret i E.S.F. sto så frem og holdt tale for dagen før blomsterbukkett i rødt, hvitt og blått tradisjonellt ble festet rundt den nye løven. Ferdig pøntet kunne nå Sydnæsguttene taktfast og flott marsjere stolte ned til by’n for

Fantastiske detaljer i ansikt og ellers.

Henning Spjeld taler og overrekker løven på 17. mai.

å delta i 17 mai feiringen. Med flunkende ny riksløve på toppen av Sydnæsfanen. Om ikke det var byens største buekorps som marsjerte gjennom by’n den dagen, så var det iallefall det stiligste.

2008 fanen er forøvrig malt av Even Skoglund. En dyktig håndverker fra Nordås som har hjulpet oss i en rekke ulike sammenhenger. Bla. skaffet han oss det nye banneret noen uker før uten vederlegg for jobben, og han har gjort en flott jobb med å restaurere våre gamle slitte faner. Han tipset oss også om en treskjærer i Myrkadalen på Voss. Arne Mørkve fra ”Treskjærertunet” som tok utfordringen og laget ”verdens flotteste løve”.

Undertegnede var så heldig å få besøke treskjæreren på versktedet sitt , og det var imponerende å se alt det flotte han hadde laget. En flott blanding av håndverk og kunst.

Vi er svært takknemmelig for at han tok oppdraget for oss. Som sagt, en dyktig mann på sitt felt og en veldig hyggelig person å jobbe sammen med i denne prossesen. Arne har holdt på som treskjærer siden 1989 og er såkalt ”sjøllært” i sitt yrke. Han overtok geskjeften etter sin far, og dermed går treskjærertradisjonene videre i Myrkdalen.

Der ligger mange timer bak et sånt nydelig arbeid. Og etter at jeg besiktet løven ca. to uker før levering så hadde Arne flikket enda mer på detaljene. Det var nesten som om han aldri ville

bli ferdig med den, for dette var veldig spesielt oppdrag. Og han syntes det var stas å få lov til å lage den løven som skal være toppryden på fanen våres i mange år fremmover. Han la virkelig sin sjel i at dette skulle bli et så flott resultat som mulig.

Så må der rettes stor takk til ”Inngun på Bønes” for hjelp med å skaffe mottakeren som ble frest inn i sokkelen under løven. Og turbussjåførene Tom Erik Nesse og Atle Dyrkolbotn som transporterte løven hver sin etappe på vei mot by’n. Løven ble selvsagt vist forsiktig frem til turistene som fotograferte

og appluderte. Vi håper den nye løven får mange flotte turer i fremtiden med Sydnæs Bataljon på tur.

Dette er også en kostbar sak, og den nye løven er en gave fra Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien, en gjeng med sangglade gamlekarer som trives godt med å sjaue inn litt dugnadspenger med sine musikalske sprell rundt om i byen.

Vi ønsker Sydnæsguttene lykke til med den nye løven og vi håper dokkar får glede av den i mange år fremmover.

Slagertrening på kaien

Hver mandag hele høsten, vinteren og våren igjennom har Sydnæs tradisjonen tro avholdt slagertrening på

kaien. De av dere som bor i nærheten har kanskje lagt merke til at det i år har vært noe kraftigere tromming enn normalt. Grunnen til dette er at gamlekarene, både fra Sydnæs og fra andre korps, også har begynt å vise seg. Om du skulle få lysten over deg, er du hjertelig velkommen ned hver mandag fra klokken 1800!

Løven presentérer for første gang forbi plaketten.

Keyboard Lydanlegg

Verksted

Utleie

Musikk og data

Synther

Studioutstyr

Rekvisita

Telefon 55 90 00 66 - Fax 55 23 42 37

Besøksadresse: Holbergsalmenning 9b

Postadresse: Postboks 246 Sentrum 5804 BERGEN

Svein Tore Hindenes

e-post: bkesente@online.no

Besøksadresse: Strandgaten 221 - 5004 Bergen

Postadresse: Postboks 1973 Nordnes, 5817 Bergen

Telefon: 55 56 05 25 - Telefax: 55 32 47 60

Lørdag 30. april, før korpset skulle på den årlige fellesoppvisningen fant der sted en aldri så liten historisk begivenhet på haugen.

av Chris Magnussen

Bataljonens gamle flagg som heises hver gang korpset er ute

å marsjerer, har etter lang og tro tjeneste begynt å bli slitt og falme. Etter intiativ fra formann Thor Chr. Schmidt og Henning Spjeld vedtok derfor gamlekarene å gi korpset et nytt flagg i gave til sesongstarten.

I mangel av egen ekspertise på området, ble fanemaler Even

Skoglund på Nordås kontaktet. Skoglund kunne stille med fargeprøver, og var på alle mulige måter behjelpelig med det vi måtte lure på, dette uten å ta seg ett øre betalt! Skoglund var også bindeleddet vårt til Oslo Flaggfabrikker som stod for selve produksjonen av flagget.

To dager før overrekkelsen var formannen hos fanemaler Skoglund og avhentet flagget. Det hadde da blitt produsert i Portugal og fløyet til Oslo Flaggfabrikker, for så å derfra bli sendt til Bergen. Selve overrekkelsen fant sted i strålende vær, og Henning Spjeld holdt overrekkelsestalen.

Han kunne samtidig opplyse om at flagget nå var blitt sponset, og at giveren ønsket å være anonym. Det ryktes derimot fra folk som gikk samtidig med vedkommende at de hadde en svært flink sjef dengang i 1950.

Henning Spjeld overrekker fanebærer Fredrik Hauge det nye flagget. Alle foto på denne siden tatt av Jon Thorsen.

Faneoffiser Ulrik Eriksen og Mathias Eriksen firer det gamle flagget og heiser det nye.

Pen i uniformen til stiftelsesdagen

Stiftelsesdagen nærmer seg, og uniformen må såklart være en Sydnæsgutt verdig. Vi i redaksjonen tenkte derfor en liten guide til buksepress og den slags kunne være nyttig, enten du er aktiv eller gamlekar.

av Chris Magnussen

Det første vi tar for oss er buksen. Buksepressen kan du ta kvelden før, evt. samme dagen. Legg først buksen i pressen på et stort strykebrett. Finn så fram en nuppefri klut. Det er svært viktig at denne er nuppefri, hvis ikke vil kluten loe av på buksen. Ha kluten under rennende vann, og vri den “tørr”. Legg så kluten over buksen, og begynn å stryk. Du kan ha strykejernet på middels/høy styrke. Stryk først

over hele buksen, før du konsentrer deg om pressen. Stryk hardt over pressen til kluten er tørr igjen, og brett den nederste delen av buksebenet pent opp, og gjenta prosessen på øverste delen. Når dette er gjort, stryker du hurtig over pressen direkte på buksen. Det er viktig du bare stryker raskt over. Stryker du for lenge vil stoffet smelte, og buksen vil bli blank. Til slutt kommer selve trikset som gjør at du får en kanonpress andre bare misunne deg for. Ta en avis du ikke er redd for, og riv ut en side. Brett denne sammen til et avlangt stykke. Legg

dette over pressen og stryk hardt over med høy varme. Gjør dette på hele pressen. Gjenta prosessen på andre buksebenet, og vips så har du en buksepress en sydnæsgutt verdig!

Det er ikke bare bukspressen som må være på stell til den store dagen, skjorten må selvsagt også være i henhold. Vask skjorten kvelden i forveien. Du kan med fordel stryke den med engang den er ferdig i vask. Stryk først ermene, ta så kragen og avslutt men øverste delen (den som blir synlig når jakken er på). Heng skjorten pent opp etterpå.

Det siste du tar for deg er skoene. Smør inn skoene kvelden i forveien med mye skokrem. Dagen etter børster du over skoene til de blir skinnende blank.

Uniformen eller dressen din skal nå være klar for innsats!

Legg først buksen i pressen på strykbrettet ... ... fukt kluten og vri den..

... legg så kluten over buksen og press... ... stryk så raskt over direkte på buksen...

... finn en avis du ikke trenger... ... og stryk over pressen med avispapir!

Ferdig presset bukse!

Eldre Sydnæsgutters Forening 80 år

Eldre Sydnæsgutters Forening fyller 80 år i år. Markering og feiring av dagen er satt til lørdag 18. juni, samme dag som vi feirer stiftelsesdagen med de aktive.

av Guttorm Birkeland

Vi inviterer alle ESFs medlemmer og gamlekarer til å delta. Det ligger an til en kjempedag med marsj med gamlekarene, overværing av korpsets sesongavslutning, treff

av gamle kjente og deretter ESF fest. Selve jubileumsfeiringen vil foregå på Caféen i Vitalitetssenteret på Møhlenpris. Kuvertprisen, inklusiv mat, drikke til mat og underholdning, blir på kroner 325,pr. pers. Drikke kan forøvrig kjøpes fra baren (alle rettigheter).

Festlokalet har begrenset med plass, så her er det første mann til møllen som gjelder. Påmelding gjøres til Chris Magnussen enten pr. mail

chris_a_magnussen@hotmail.com, eller pr. telefon på 926 32 261.

Vi håper at så mange gamlekarer som mulig stiller på Haugen denne dagen, og at en mange også vil være med på Jubileumsfesten.

Sydnæs Bataljon skal feire sitt 150 års jubileum i 2013. Altså om bare 2 år. Planlegging og forberedelser har vært i gang en stund med bl. Jubileumskomite, Historiekomite etc.

ESF har bl.a. som målsetting å mobilisere flest mulig gamlekarer til jubileumsåret. Vi vet at det finnes mange der ute som lengter etter anledning til igjen å marsjere under Sydnæsfanen og treffe gamle kamerater, og igjen få den stolte følelsen av samhold og identitet. I 2013 bør vi minst være 150 gamlekarer på linje, men potensialet er mye større. Det finnes mange mange hundre som har gått i Bataljonen. La oss begynne mobiliseringen nå og rekke 100 tallet allerede i år!

45 års drift nærmer seg slutten

I slutten av mars i år kom det oss for øret at strøkets eneste lokale butikk, Kolonial Kari Dyrkorn, populært bare Nils & Kari blant oss Sydnæsgutter, legger ned etter 45 års drift.

i strøket, har det etterhvert blitt tyngre å drive en liten dagligvarebutikk.

I 45 år har Kari Dyrkorn drevet butikk på haugen, til glede for lokale beboere, studenter og tørste buekorsgutter, men etter sommerferien er det altså slutt.

I en tid med mye omskiftninger, både med tanke på strengere regler for salg av øl og tobakk, og ikke minst forandringen

Vi Sydnæsgutter kommer nok til å savne Nils & Kari, spesiellt på varme stiftelsesdager da det er ekstra godt med en kald brus, eller noe annet leskende. Hva som nå kommer til å skje i det gamle lokalet til kolonialen når de låser dørene for siste gang er i skrivende stund usikkert.

Vi vil på vegne av Sydnæsgutter i alle aldre takke Nils og Kari for god service og hyggelige smil, og ønsker dem lykke til videre!

Av Chris Magnussen

Gamlekarene gjør seg klar for avmarsj før stiftelsesdagen ifjor.

Holmgangsfanen - vår viktigste fane?

Få faner kan sies å ha spilt en viktigere rolle i Sydnæs Bataljons historie enn den såkalte ”Holmgangsfanen” fra 1873. Da korpset i sine første 30- års levetid stadig ble splittet opp i småkorps drevet av de konkurrerende guttelag på Sydnes eller ble nedlagt som følge av andre årsaker, fungerte Holmgangsfanen gang på gang som samlingsmerke som minnet guttene om at ”Sydnæs Bataljon” var det sanne hovedkorpset på Sydnes. I anledning at fanen ble vedtatt kopiert på ESFs

Generalforsamling 19. april 2010 for ferdigstillelse til 150års jubileet i 2013, synliggjør vi her dens fremtredende posisjon i korpsets historie.

av Jon E. Thorsen

Holmgangsfanen er den tredje fanen for Sydnæs Bataljon, nest

etter ”Samlingsmerket” fra 1863, merket med ”17de mai 1814” og fanen fra 1866, merket med ”Sydnæs Cordecorps”. Det er dermed korpsets første fane med det nåværende navn ”Sydnæs Bataljon”, noe som også gjør den unik.

Mens korpsets to første faner sannsynligvis for lengst er opphørt å eksistere (fanen fra 1866 ble angivelig sist sett i 1923), utgjør Holmgangsfanen den eldste eksisterende fane for korpset i dag.

Fanens historie begynner nettopp som et symbolsk samlingsmerke for alle de tre guttelagene på Sydnes i eldre tid. Guttelagene delte seg i den tid inn i tre; de såkalte Kleiveguttene, Dragefjellsguttene og Haugeguttene.

Etter hovedkorpset hadde vært nedlagt siden 1869-1870,

da guttene hadde fraksjonert inn i lokalkorpsene ”Haugens” og ”Sydneskleivens”, ville Kleiveguttene det annerledes i 1873. Med klare intensjoner anskaffet de seg en ny fane med en inskripsjon som inkluderte alle guttelag. Fanen var Holmgangsfanen og merket var ”Sydnæs Bataljon”.

Fanen ble malt av Vingdahl på hvit lerretsduk og forestiller to hirdmenn i kamp med et vikingskip i bakgrunnen, derav navnet ”Holmgangsfanen”. Motivet er for øvrig ganske likt som ”Sydnæs Cordecorps” fanen fra 1866, nok et tegn på den historiske referanse.

Selv om Kleiveguttene anskaffet seg en fane med formål å samle alle guttelag på Sydnes, går det likevel tre år før alle guttelagene marsjerer under Holmgangsfanen

Offisersbilde fra 1911 med Holmgangsfanen inntakt til venstre i bakgrunnen.

Frem til da marsjerte henholdsvis Kleiveguttene (og til dels Dragefjellsguttene) under Holmgangsfanen og Haugeguttene under ”Kårdefanen” merket med ”Haugens Bat.” fra 1872-73 (denne eksisterer og er kopiert).

Så, i 1876, innledes korpsets første storhetstid som varte frem til 1878. Det ser ut til at alle i Sydnesområdet med ett blir engasjert og revet med i bevegelsen rundt Sydnæs Bataljon. Det strømmet til med gutter fra også nærliggende strøk som Marken, Vaskerelven, Engen, Verftet, Nøstet og nordre Møhlenpris. Soldatantallet var mellom 60 til over 100 gutter i alderen 11 til 14 år.

Etter en minneverdig landtursdag i 1878, med en påfølgende parade for (Holmgangs-) fanen på ridebanen, avslutter korpset for siste gang i dets historie på Totlandsmarken. Kleiveguttenes dominans ender ettersom Totlandsmarken fra da av blir bygget ut med boliger. Således, i 1879-1881 hensynker korpset til en bedrøvelig tilværelse. Selv om det i dag er begrenset informasjon om denne perioden, kommer det fram av historien at Holmgangsfanen ble tatt i forvaring og ikke brukt av småkorpset som var igjen.

Så, i 1882, kommer igjen Holmgangsfanen igjen i sentrum som samlingsmerke. Dragefjellsguttene starter dette år opp korpset ”Dragefjeldets Compagnie” under en ny fane kalt ”Skytterfanen”. Korpsets nye styrelse og medlemmenes

store engasjement førte til en tiltagende rekruttering fra hele Sydnesområdet. Da anseelsen var tilstrekkelig begynte korpset også å ta i bruk Holmgansfanen under eksersis i Dragefjellsminen eller ved marsjturer rundt Møhlenpris. Holmgangsfanen ble rengjort og satt i utmerket stand med spyd, snorer og kvaster, nok til at mange trodde fanen var helt ny.

Årene 1882-83 sto korpset jevnt med Nordnæs og Dræggens i anseelse og antall som byens fremste. Men fra 1884-1892 møter korpset igjen mye motgang. I 1886, samler riktignok en gruppe entusiastiske gutter seg igjen under Holmgangsfanen, men blir fort motarbeidet av Politifullmektig Salicaths kampanje mot buekorpsene i perioden 1886-1889.

Siden, ansporet av entusiasten Marthello Bratland, startes ”Dragefjeldets Compagnie” opp igjen i 1887, uten bruk av Holmgangsfanen. Korpsets sterke fremvekst vekker interesse for å få i gang hovedkorpset, og allerede i 1888 er alle guttelag igjen samlet under Holmgangsfanen som Sydnæs Bataljon.

Men nok en gang er det motgang å spore Holmgangsfanen

i 1890-1891 helt til denne gang Haugeguttene står fram som det ledende guttelag i korpset. Haugeguttene samler seg først under Kårdefanen fra 187273 da de først ikke lykkes i å få utlevert Holmgangsfanen fra de eldre Sydnæsguttene. Men med stort engasjement løfter Haugeguttene korpset både til og forbi gamle høyder, og inn i en av de virkelige storhetstidene i korpsets historie mellom 18921898.

Storhetstiden kan sies å starte med reorganiseringen i 1892. Man gikk da bort fra kårder og hvite bånd som korpsfarge til tregevær og dagens blå og hvite korpsfarger. I forbindelse med reorganiseringen blir det malt en ny fane, den såkalte ”Sverre Sigurdson-fanen” men den får ved en feil inskripsjonen ”Sydneshaugens Batalion”, som hentyder et lokalkorps for

fra 1873 den dag i dag.

Haugeguttene. Skuffet over det feilaktige navnet får guttene endelig utlevert og satt i stand Holmgangsfanen som på denne måte nok en gang symboliserer selve hovedkorpset ”Sydnæs Bataljon”, mens Sverre-fanen legges bort etter kort tid. Holmgangsfanen fra 1873 fungerer på denne måte som hovedfane for bataljonen helt fram til 17. mai 1893, da fanen endelig kan pensjoneres for godt, avløst av korpsets første blå fane. 1893-fanen, også merket ”Sydnæs Bataljon”, blir

ferdigstilt til korpsets første opptreden i 17. mai- toget dette år der de deltar med over 170 gutter.

Siden har Holmgangsfanen jevnlig de siste 118 år blitt hentet fram og luftet. Fanen var også med korpset på turene til Østlandet i 1970-årene, men har i de senere år grunnet sin høye alder kun blitt tatt fram på jubileumsfeiringer og i fint vær. Med andre ord en god grunn til å glede seg til kopien av denne så viktige fane i vårt korps historie

www.sydnaesbataljon.com

igjen kan blafre friskt i vinden over Sydnæsguttene!

PS! Fanen med inskripsjonen ”Haugens Bat.” er også fra 1873 (noen kilder mener den også kan være fra 1872). Det hersker noe tvil om hvilken av disse to som faktisk er eldst, men det er på det rene at Holmgangsfanen er den eldste fanen til Sydnæs Bataljon, ettersom ”Haugens Bat.” er en fane for et av småkorpsene, og ikke for selve hovedkorpset. For mer av historikken til korpset og fanene, se hjemmesidene våre!

- Nyheter, bilder, oversikter og mye mer om byens beste buekorps

Korpset oppstillt foran Eidsvolls bygningen under turen til Gjøvik i 1973. Holmgangsfanen bak til venstre.

2. kompani i Olaf Ryes vei på stiftelsesdagen. 2. kompanisjef Rune Husbø.

Carl Robert Karlsson og Jonatan Krzwinski på Alvøen.

Sydnæs Bataljon - Sommeren

I forrige nummer av bladet pre senterte vi et knippe bilder fra 1981 sesongen. Siden forrige nummer av bladet utkom, har fotografen vår Carl Åke Karlsson gravd enda dy pere i arkivet sitt, og funnet enda flere bilder fra samme sesongen. Vi kan derfor presentere del 2 av sesongen 1981 i bilder. Siste delen kan du beskue i neste nummer av bladet. Skulle du ha bilder liggende hjemme i skuffer eller skap fra din tid i korpset, eller kanskje fra din bestefars tid er vi svært interessert i disse. Kontaktinformasjon finner du på redaksjonssiden. Alternativt kan du sende bildene digitalt pr. mail til chris_a_magnussen@ hotmail.com.

Gamlekarene utenfor vaktmesterboligen på Møhlenpris skole.

Korpset på Dokken.

Slagergjengen oppsillt på Møhlenpris skole.

Terje Hauge mottar 10års-medaljen av Helge Birkeland.

3. pelotong defilerer på Dokken.

Åpningstider:

Mandag: Stengt

Tirsdag - Søndag: 11.00 - 19.00

• Overtidsmat

• Hjemmebakte kaker

• Snitter

• Rundstykker

• Baguetter

• Dagens

Wolffs gate 12 - 5006 Bergen

Tlf. 55 56 42 66/ 99 23 76 39

Cafeén har øl- og vinservering, og vi viser Brannkamper på storskjerm

KOLONIAL KARI DYRKORN

Lav pris på anerkjente produkter

DAAE FOTO

Christiesgt. 9

5015 Bergen

Tlf.: 55 31 30 53

SYDNESHAUGEN 11

5007 BERGEN

TLF.: 55 90 01 25

VI SENDER VARER

HVER DAG!

ALLE STORE PIZZA KR. 125,-

Sydnæs Bataljon - Sommeren 2011

Død fugl

Det var en gang to svensker som gikk på en vei så sa den ene: -Titta, en död fågel! Da ser den andre svensken opp i lufta og sier: Var da?

Fartskontroll

En politimann tok fartskontroll. Han kjedet seg veldig fordi det ikke var noen som kjørte for fort. Så kom det plutselig en som kjørte for fort. Politimannen stoppet han og sa: - Jeg har ventet lenge på deg. Mannen svarte kjapt: - Jeg kom så fort jeg kunne.

Praktisk navnevalg

En mor hadde tre sønner. Den ene het Einar, den andre het Finn og den tredje het Steinar. En dag ropte moren dem inn til middag:

- Einar Finn Steinar!

Positiv type

Det var en gang en gutt som bare kunne si ja. Da kom det tre ungdommer som spurte om han ville ha bank. Og gutten svarte ja og han fikk bank. Da han var hos legen sa legen at han måtte lære seg å si nei. Guttten tenkte og fant ut at det måtte han prøve. Dagen etter kom ungdommene tilbake.

Ungdommene sa: - Har du fått nok bank nå?

Gutten: - Nei.

Smokker

En mor var så lei av at ungen brukte smokker. Hun sa: - Den som bruker smokker får stor mage. En dag skulle de til byen. Da kom det en gravid dame på bussen. Gutten sa: - Å... jeg vet hva du har gjort!

Telle

- Pappa, jeg har lært meg å telle.

- Kan jeg få høre?

- 1 2 3 4 5 7 8 9 10.

- Hvor ble det av 6?

- Men far da, sex er bare for voksne

Bilannonse

Har du hørt om likbilen som skulle selges? Det ble det lagt ut annonse i avisen, der sto det: -Likbil til salgs, noe daukjørt.

Erik og doktoren

Laastad løp inn til doktoren og skrek

- Doktor, Doktor! Jeg må skifte rumpe!

- Hvorfor det da?

- Det er en sprekk I den!

Blomsterkjøp

Sindre skulle besøke sin mor på sykehuset og gikk derfor på torget for å kjøpe blomster. Blomsterhandleren var munter, og solgte i øst og vest. Sindre spurte hvor lenge rosene hans ville holde seg. - Minst 15 dager, for de har allerede stått 14, svarte han.

Høna eller egget

Hva kom først, høna eller egget?

Svar: Egget kom til frokost og høna kom senere til middag.

Intervju med Oddvard Nilsen

I dette nummeret av bladet har vi gleden av å kunne presentere intervju med sjefen fra 1958, Oddvard Nilsen. Oddvard er oppvokst på Sydneshaugen, og begynte i korpset på slutten av 40-tallet. Etter han gav seg som sjef i 1958 har han utmerket seg innenfor både idrett og politikk, både som ordfører på Askøy og som stortingsrepresentant for Høyre.

av Chris Magnussen & Jon Thorsen

Hei Oddvard! Hva var bakgrunnen for at du havnet i Sydnæs Bataljon?

- Vel, min far hadde gått i korpset på 30-tallet som fanebærer og som sjef. I tillegg så bodde vi jo på Sydneshaugen. Jeg tror nok også min far syntes det var fint jeg gikk et skikkelig buekorps.

Hvordan var det å vokse oppp på Sydneshaugen i din tid?

- Sydneshaugen var et fantastisk sted å vokse opp som barn. For det første hadde beboerne bodd der lenge, og alle kjente alle på en måte. Det var også lite gjennomgangstrafikk der, så det var et ganske rolig sted. Jeg tror ikke det var en eneste av mine venner fra Sydnes det “gikk gale med”.

Hvordan var det med rekruteringen for korpset den gang? Kom der mange fra Sydneshaugen?

- Det skjedde en utvikling den gang, og der ble færre unger der. Det var også en av grunnene til at Dragfjeldets skole ble lagt ned. Korpset slet nok litt med rekruteringen fra selve Sydnes, og jeg tror nok mye av redningen kom med at vi fikk utvidet rekrutringsområdene, blant annet til Dokken og til Laksevåg. Leif Birkenes som

begynte i 1955 kom fra Herman Gransvei, og var mye drivkraften i at vi hentet mange gutter derfra. Det var ganske underlig og nytt for korpset den gang.

Hva tror du det gjorde med Sydnesidentiteten at så mange ikke kom fra selve strøket?

- Noen få av oss hadde nok identiteten tilknyttet ved at vi bodde der, men de fleste hadde nok identiteten tilknytte selve korpset. Guttene fra Laksevåg hadde jo også et sterkt miljø der de kom fra.

Hvordan var selve valgprossessen i korpset den gang?

- Valget ble avholdt mellom Dragefjeldets skole og Maskinistenes sykehjem. Jeg har en vag fornemmelse av at det var forrige styret som innstillte på de forskjellige vervene. Men man måtte ha gått i korpset en stund, og en måtte

Oddvard Nilsen beretter om sin tid i korpset over en kopp kaffe i lokalet.

være skikket til jobben. Du ble ikke sjef i Sydnæs Bataljon hvis du var en dott. Du måtte være en av lederne i gaten.

Hvor mye var gamlekarene involvert i selve driften av korpset?

- Det varierte litt, men de var ikke involvert i den daglige driften, de var aldri med på styremøter for eksempel. Nils Spjeld og noen av de gamle gutta var med å hjalp til med nye rifler og slikt ved behov, men de hadde en filosofi og tilnærmelse til det hele med at dette var noe vi skulle drive selv. Men de var derimot svært opptatt av hvordan korpset framstod rent visuellt, med tanke på skjerf og epauletter og slikt.

Hvordan driftet dere selve korpset?

- Vi fungerte jo slikt som et styre skal. Sjefen var formann, vi hadde en kasserer, en sekretær osv. Vi hadde et møtelokale i kjelleren på Dragefjeldets skole, etterhvert borte i nye lokalet i Welhavens gate, hvor vi hadde styremøter. Selve inntektene fikk vi igjennom loddsalg, ellers hadde vi ingen kommunalstøtte eller slikt. Bånd i buksene og slikt skaffet soldatene selv.

Drev dere korpset som en helårsorganisasjon, slik man gjerne gjør idag?

-Vi fikk jo dette fritidslokalet i Welhavensgate i 55, og det ble jo brukt

som en fritidsklubb de månedene korpset ikke gikk. Det ble egentlig en liten utfordring for min egen del, ettersom jeg drev aktivt med idrett i Drott og i Laksevåg Turn. Men fritidsklubben var litt utenom korpset mener jeg å huske.

Drev dere med noe aktiv verving i din tid?

- Nei, det gjorde vi ikke. Det var på en måte en forutsetning for å bli offiser, at du hadde den egenskapen med å få med deg gutter. Men vi drev mye markedsføring inn mot jubiléer og slikt.

Hvordan foregikk eksersisen?

- Når jeg begynte hadde vi bataljonseksersisen med fanevakt og slikt, men når jeg var sjef i 58 var dette helt vekke. Jeg tror mye av det skyldes at det kom mange nye inn korpset rundt 55, bla. disse fra Laksevåg, og dette med bataljonseksersisen var ikke noe de kunne. Jeg gikk gradene fra soldat til sjef, en av de få tror jeg, og kunne bataljonseksersisen utenatt. Men det hadde blitt en uoverkommerlig

oppgave for oss få som kunne det å lære opp hele offiserskorpset på nytt. Det er jo ganske kompliserte kommandoer tross alt.

Var der noen konkurranse imellom korpsene den gang?

- Den gjeveste konkurransen var nok på 17. mai opp Skansesvingene. Alle korpsene møttes på Skansen på morgenen den gang, og når vi gikk opp svingene ble der alltid konkurranse mellom korpsene på hvem som klarte å slå hverandre ut av takten. Tapte du, fikk du høre det flere år etterpå.

Til slutt, lærte du noe i din tid i korpset som du har fått bruk for senere i livet?

- Jeg lærte mye. Det å ta en upopulær avgjørelse som 17-åring vokste jeg mye på. Det var en god lederskole å gå i buekorps, og jeg står nok på mange måter litt takknemlighetsgjeld til korpset.

I neste nummer av bladet kommer der intervju med sjefen 1955, Frank Michelsen!

hadde eksersisdag, og Oddvard måtte ta kommandoen, noe som gikk bra. Han var en som gikk inn for oppgaven. Han hadde også en far og en søster som støttet bra opp under korpset mener jeg å

huske. Jeg jobber nå med å samle så mange som mulig fra min tid i korpset som aktiv til korpsets 150 års jubileum, og håper også at Oddvard stiller.

Til venstre ser vi offisersbilde tatt 17. mai 1952. Oddvard i midten med tamburstokken. Til høyre, far til Oddvard, Odd Nilsen (med fanen bak i midten), som fanebærer i 1932.

Leif Birkenes Tambur 1955, Sjef 1956 & 57

- Siste året mitt som sjef i korpset gikk jeg på kveldsskole hver onsdag på Danielsen når korpset

Tlf.: 55 55 80 03

Faks: 55 55 80 04

Haukedalen 1, 5095 Ulset

Program for Stiftelsesdagen

Grunnet to langhelger på rad i begynnelsen av juni, er feiringen av stiftelsesdagen i år lagt til 18. juni. Tradisjonen tro blir der utdeling av utmerkelser og hederstegn på Vinjesplass, valg for neste sesong og gamlekarsfest i lokalet senere på kvelden. Siden dette er den viktigste dagen i året ønsker vi å stille flest mulig på linje, både aktive og gamlekarer. Gamlekarene stiller i pene klær med hederstegn (fortrinnsvis dress med slips, samme hvilken farge). Bildene til høyre er fra stiftelsesdagen ifjor!

Morgenprogram for offiserer

* 10.00 Offisersfrokost i lokalet

* 11.00 Flaggheising på Haugen

* 11.30 Offisersbildet taes i Kleiven

Hovedprogram for korpset og gamlekarer

* 13.00 På linje i Sydnesgaten

* 13.15 Avmarsj Sydnesgaten

* 13.25 Kolonnemarsj på Møhlenpris

* 14.00 Guttemiddag på Peppes pizza.

* 15.10 Avmarsj til sentrum for gamlekarene

* 15.30 Korpset blir hentet av gamlekarene

* 16.00 Innmarsj på Vinjesplass, utdeling av heder

* 18.00 Sesongavslutning i Sydnesgaten

* 18.30 Valg for sesongen 2012

* 19.30 ESF 80 årsfest med gjester

Oppmøtetider:

* 09.00 Offiserer stiller i lokalet

* 11.00 Slagere stiller i lokalet

* 12.00 Soldater stiller i lokalet

* 13.30 Lokalet holdes åpent for gamlekarer

* 15.00 Oppstilling for gamlekarer i Dokkeveien

BUEKORPSMUSEET I BERGEN

ÅPNINGSTIDER:

LØRDAG 11.00 - 14.00

SØNDAG 12.00 - 15.00

MURHVELVINGEN

www.buekorps.museum.no

Returadresse:

Sydnæs Bataljon

Thormøhlens gate 23 5006 BERGEN

Vi har utført malerarbeid på eiendommen til A/S Bergens Sporveisfunksjonærers

Byggeselskap på

Møhlenpris.