Byggfakta Norge, nr 2, 2022

itekter, For ark ører, en ­entrepr rer, r bygghe re og ­rådgive er nt ­konsule

nyheter

# 2 2022

INFRASTRUKTUR

Oppgraderer vannledningsnettet på Årvoll

AKTUELT

– Myndighetene har sovet i timen TEMA

The Plus:

Møbelfabrikk 2.0 på Magnor STORTORVET 7 // PROFILEN MADS MYSEN // NYE LERVIG BRANNSTASJON

som stavfront, fiskebensmønster og varme gulldetaljer som gir et lunt preg.

Alt til ditt baderom

Alle baderomsprodukter i denne annonsen er fra VikingBad.

Et trendy baderom med tidsriktige detaljer

!

T E H NY MIE baderomsmøbel med stavfront

Skann koden for å se vår nye katalog!

Psst! Vi har fliser au

BRUK I

SKANN FOR Å SE VÅRE VIDEOER OM VARMEJAKKER

ALLE FORHOLD MED MILWAUKEE

®

HEATED GEAR

MILWAUKEE®’S MEST AVANSERTE VARMEJAKKER. ®

VÆR FORBERDT PÅ ALT MED MILWAUKEE VARMEJAKKER

VANN & VIND BESTANDIG

TOUCH SENSITIV 8 TIMER MED BETJENING KONTINUERLIG VARME

5 VARMESONER

THERMAL FLEECEFÒR

USB LOMME LADER

HOLD DEG OPPDATERT MED MILWAUKEE

®

HOLD DEG OPPDATERT MED VÅRE NYHETSMAIL

WWW.MILWAUKEETOOL.NO

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM

NYHET! HILUX GR SPORT

VI BYGGER VIDERE PÅ GR-KONSEPTET

Nye Hilux GR SPORT med sportslig design og egenskaper, takket være unik styling inspirert av TOYOTA GAZOO Racing. Røde, monotube støtdempere foran sammen med spiralfjær gir høyere styrepresisjon, smidigere kjøreegenskaper og bedre komfort. Dieselmotoren på 2,8 liter utvikler 204 HK (DIN) og leverer et dreiemoment på 500 Nm, noe som gir deg klasseledende effekt og drivstoffeffektivitet.

• • • • • • •

Nyttelast 1 tonn Inntil 3,5 tonn hengervekt Manuelt 4x4-system Automatisk LS-differensial Bakkestarthjelp og aktiv veigrepskontroll 8’’ Toyota Touch® 2 skjerm Apple CarPlay® eller Android Auto®

NYE TOYOTA HILUX GR SPORT Pris fra 514 388,- eks.mva*

Snart i butikk – Forhåndsbestill i dag!

*Veil. pris lev. Oslo ekskl. mva inkl. frakt, lev. og reg.omk. 9 760,- ekskl.mva. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Hilux fra 0,94 l/mil, fra 248 g/km, fra 31,4 mg/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Miljø, vannfordrøyning og solcelletak Lett-Tak er bevisste på sitt miljøansvar og benytter seg utelukkende av bærekraftig produserte delkomponenter fra anerkjente leverandører.

kontakt oss for ditt neste prosjekt. lett-tak.no taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg

lett tt--tak.no

Takmodulen har effektiv vannfordrøyning og sikker overvannshåndtering.

Ypperlig for konstruksjon av solcelletak.

LETT-TAK

nyheter Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no Ansvarlig redaktør

Pål Engeseth 95 84 97 11, ple@byggfakta.no

Redaktør

Bjørn Laberg 93 60 05 18 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Freelance journalist

Odd Borgestrand 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Kunderådgiver Erik Hjalmar Berbu -Media 93 63 03 61, erik.berbu@byggfakta.no Kunderådgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no Kunderådgiver Solveig Storlien -Media 92 26 09 26, sgs@byggfaktamedia.no Markeds-­ koordinator

Simen Kristoffer Madsen 93 64 77 86, simen.madsen@byggfakta.no

Leder

ple@byggfakta.no

av bladet er temaet næringsbygg og ventilasjon / inneklima. Her finner du oppdatering på hva som er planlagt av næringsbygg fremover og hvor det klart går frem at det er voldsomme planer for tiden fremover. Samtidig som Norge åpner opp, i en periode hvor de fleste av oss «blir ferdig med» koronaviruset, viser Byggfakta sine tall at det nå foregår en rekordstor igangsetting av nye bygg- og anleggsprosjekter.

I DENNE UTGAVEN

SPESIELT I OSLO er dette tilfelle, og særlig innen kontor-/forretningsbygg. Et par svært store

prosjekter er igangsatt i Oslo, noe som påvirker statistikken. Selv om igangsettingstallene er høye og positive, er det også en betydelig vilje til å bygge. Dette resulterer i at vi i 2022, i verdi, har mer enn det dobbelte i prosjektplaner, som det vil være mulig å iverksette. boligprosjekter er nå i så stort antall og verdi, at vi trygt kan si at mer en halvdelen av dem ikke blir igangsatt. Prosjekter blir utsatt på grunn av manglende salg, eller at de som planlegger å bygge har vært for optimistiske i planer og prospektering.

Totalt er over 3 300 boligprosjekter planlagt igangsatt i 2022, til en samlet verdi på svimlende 467 625 milliarder. Innen bladet har gått i trykken, forventer vi at flere er utsatt til neste år eller senere.

PLANER FOR NYE

vei oppover, og det samme er renten.

Dette vil bety at også lønninger og kostnader for varer og tjenester går opp. Sentralbanksjefen uttrykker bekymring i sin avslutningstale, knyttet til om vi kan få en lønns-/ pris spiral som kan drive inflasjonen opp til et uønsket høyt nivå. Byggekostnadene har hittil vært i moderat vekst, men vi tror prisene nå vil øke i tiden fremover.

PRISSTIGNINGEN ER PÅ

Layout

Svenska Media Docu AB, +46 651-150 50

Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no Materiellfrist Byggfakta nr. 3: 15. mars.

Hovedtema Byggfakta-del: Tak og fasader.

Hovedtema VVS aktuelt-del: Baderomstrender Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no

Årsabonnement I Norge: kr. 608,Utenfor Norge: kr.895,Løssalg eksl.porto: kr.79,-

Teknisk information Oppløsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm.

Satsflate: 185x270 mm.

Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: V-TAB Vimmerby.

Forsidefoto: BIG/Vestre ​ ISSN 1893-935X (trykt-utg.)

ISSN 1893-9368 (online) 36. årgang.

SÅ OM DU ikke er har blitt lagt overende av Korona, høye strømpriser eller økte varekostnader, anbefaler vi at du oppdaterer deg på spennende fagstoff i denne utgaven av Byggfakta. Og selvsagt på våre nettsider.

God lesning!

Pål Engeseth, ansvarlig redaktør

Elastiske taksystem

Frikoblede vegger

Spesialister på vibrasjoner og strukturstøy

Flytende gulv www.vibratec.no +47 33 07 07 50 info@vibratec.no

www.byggfakta.no • Leder

7

innhold Nr. 2 – 2022

Nye Lervig brannstasjon

S 18

Signalbygg midt i Oslo TEMA ARKITEKTUR OG NÆRINGSBYGG

S 10 The Plus – møbelfabrikk 2.0 på Magnor S 18 Stortorvet 7 – signalbygg i Oslo

Utblokking og hammerboring

INFRASTRUKTUR

S 28

S 48

FASTE SPALTER

S 48 Oppgraderer vannledningsnettet på Årvoll

S 26 Tallknuser S 38 På lovlig vis

S 28 Nye Lervig brannstasjon

S 40 Nyheter

S 34 Nytt logistikkbygg – Alf Bjerckes vei 22

S 52 SINTEF fagartikkel S 90 Nyttebilen S 94 Nytt om navn S 96 Produktnyheter

AKTUELT

«Vi er langt fra noe foregangsland på Energieffektivisering»

S 44 – Myndighetene har sovet i timen

s 44

taksystemer til haller, næringsbygg, undervisningsbygg, boligprosjekt, helsebygg. kontakt oss for ditt neste prosjekt.

8

Innehold • N yheter

på nett

lett tt--tak.no

Bærekraftige tak siden 1980.

LETT-TAK

Justerbart utlektingsystem for luftede fasader • • • • • • • • • •

Fornybar ekstrudert aluminium Enkelt å montere / justerbart Dokumenterbart Komplett utlekting inkl. festemidler For de fleste fasader og underlag Kuldebrobryter Tidsbesparende Mulighet for precut Justerbare dybder fra 47-342 mm For synlig og skjult innfesting

NH3

Horisontal utlekting

NV1

Vertikal utlekting

SFS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner T +47 67 92 14 40 / www.sfsintec.biz/no

The Plus:

Globalt utstillingsvindu på Magnor «The Plus» på Magnor nærmer seg ferdigstillelse. Fabrikken er den største investering i norsk møbelindustri på flere tiår. Den blir et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon, med blant annet BREEAM Outstanding sertifisering.

Av Trond Schieldrop ​​

10

Tema • N yheter

på nett

Midt inne i de dype skogene på Magnor reiser fabrikken «The Plus» seg. Prosjektet er den største investering i norsk møbelindustri på flere tiår.

Foto:BIG / Vestre

nyheter.byggfakta.no • Tema

11

– I mars skal vi være i full gang med produksjonen, sier Stefan Tjust, administrerende direktør i Vestre AS. Selskapet står bak utbyggingen og skal inspirere og bidra til at flere tar del i det grønne skiftet.

– Vestre har hatt en formidabel vekst de senere årene. En viktig årsak til at vi etablerte fabrikken på Magnor var at vi holdt på å vokse ut av fabrikklokalene i Torsby.

Her kjøpte vi eksterne prosesser som lakk og trebearbeiding, sier Tjust til Byggfakta.

STERK BÆREKRAFTAMBISJON

– Alt kokte ned til at vi ønsket å gjøre mer av dette selv, øke produksjonskapasiteten, oppnå bedre logistikkflyt slik at vi kunne rendyrke Torsby fabrikken med metallbearbeiding og sveising. Magnor- fabrikkens ansvarsområde blir lakkering, trebearbeiding og montering. Vi har en sterk

bærekraftambisjon og skal vise omverden at det går an å bygge grønne industribedrifter og arbeidsplasser. Vi håper at unge mennesker som utdanner seg innenfor vårt fagområde, vil søke jobb hos oss og bli en del av det grønne skiftet. For Vestre er det derfor viktig å gå i front på dette området, understreker Tjust, som var fabrikksjef på Torsby fabrikken inntil i fjor høst da Jan Christian Vestre (Ap) ble næringsminister.

– Vestre ringte meg og sa at han hadde fått et tilbud han ikke kunne si nei til som ny næringsminister. Han lurte på om jeg ville påta meg ansvaret som administrerende direktør i Vestre, noe jeg selvsagt sa ja til, sier han.

KORONAFORSINKELSER

Den første fellingen av furutre på den nye fabrikktomta skjedde i september 2020.

– Allerede i januar 2022 skulle vi vært i gang med produksjonen, men på grunn av koronapandemien hadde vi en del leveranseforsinkelser. I midten av februar flyttet vi monteringslinjen fra Torsby til The Plus.

Lakkeringsavdelingen er allerede ferdig montert og anlegget er testkjørt. Både leverandør og vi mener anlegget oppfyller kontraktsmessige forhold. Vi har foretatt testlakkering og komponentene overholder høye kvalitetskrav. Trebearbeidingen henger litt etter, men vil være i prosess i slutten av mars. Da er øvrige lokaler som kontorer og møtelokaler innflytningsklare.

Utvendig er fabrikken kledd med brent lerketre som ikke trenger ytterligere beskyttelse. Bygget har en trekonstruksjon som består av limtre og CLT-paneler, som vil binde 1400 tonn kulldioksid, sier Tjust videre.

MAGI MELLOM FURUTRÆRNE

– Vi har en sterk bærekraftambisjon og skal vise omverden at det går an å bygge grønne industribedrifter og arbeidsplasser, sier Stefan Tjust, administrende direktør i Vestre AS. Foto:Trond Schieldrop

12

Tema • N yheter

på nett

Fabrikken vil få store positive ringvirkninger for både lokale og regionale aktører.

Eidskog kommune startet en reguleringsplan rundt Magnor i 2017 og planen var å

– The Plus skal være et inspirasjonsprosjekt hvor åpenhet er grunntanken. Vi skal vise fabrikken frem til skoleklasser, offentlige og private virksomheter og inspirere dem til å tenke grønt, sier Stefan Tjust til Byggfakta.

Foto:BIG / Vestre

utvikle en næringspark for flere grønne virksomheter.

– Når vi kom til Magnor, midt inne i skogen, opplevde vi en magi mellom furutrærne og himmelhvelvingen som ble utløsende for valg av fabrikk. Kommunen har vært ekstremt imøtekommende og bidratt sterkt til at dette fabrikkområdet ble valgt, kan Tjust fortelle. Trekonstruksjonen er et kortreist, norsk-svensk samarbeid mellom Woodcon i Brumunddal, Moelven utenfor Lillehammer og Stora Enso i Värmland.

– Hva var bakgrunnen for at Vestre nå bygger en av verdens mest miljøvennlige og energigjerrige møbelfabrikker?

– Bærekraftstankegangen ligger i bunn i alt Vestre foretar seg. The Plus skal være et inspirasjonsprosjekt hvor åpenhet er grunntanken. Vi skal vise fabrikken frem til skoleklasser, offentlige og private virksomheter og inspirere dem til å tenke grønt. Hadde vi kutte investeringskostnadene i utgangspunktet, ville vi aldri fått en energieffektiv utnyttelse av fabrikklokalet.

Dette er også den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår. Jeg

ønsker ikke å gå ut med sluttsummen, men vi snakker om beløp over 300 millioner kroner. Byggeprosessen er nå i sluttfasen og kostnadene er i ferd med å stabilisere seg.

Det har vært utfordrende å bygge fabrikken i løpet av de to årene samfunnet har vært nedstengt. Kostnadene på forbruksmateriell har økt en del under byggeprosessen og vi har hatt noen leveranseforsinkelser, understreker Tjust.

– The Plus skal bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. Hvilke produksjonsutstyr, løsninger og materialvalg ligger til grunn for ambisjonene?

delene sendt på conveyor til monteringsavdelingen. I lakkavdelingen kontrollerer vi om temperatur- og kjemikalienivå er riktig og at prosessene følges til punkt og prikke. Vi har også en helautomatisert trelinje som mater inn trevirke i den ene enden og kommer ut med et ferdigprodukt i den andre. Når fabrikken åpnes i mars, vil det være 24 ansatte mot 30 ved utgangen av året. Produksjonen er sesongbasert og i perioder må vi ta inn ekstra arbeidskraft. I fremtiden er det ikke utenkelig at bemanningen økes til 70 medarbeidere.

Monteringsarbeidet er ekstra personalkrevende mens lakkering- og trebearbeiding i stor grad er automatisert, sier han.

SESONGBASERT PRODUKSJON

– Da vi insourcet lakkering var det ikke aktuelt å ta i bruk en enkel lakkeringsenhet, men en full prosesslinje. Lakkeringen vil skje i en helautomatisert produksjonslinje med førbehandling, tørking, lakkering, herding og kjøling. Når lakkeringsanlegget er i full drift vil alle utemøbeldeler sendes inn med conveyor som betjenes av 2 medarbeidere. Etter at alle deler er lakkert blir

ENERGIEFFEKTIV VARMEGJENVINNING

Tjust mener The Plus er et motbevis til dagens klimakrise, som preges av kortsiktige strategier og manglende handlekraft.

– Vi har i detalj definert hvordan vi skal utnytte energien maksimalt. Vi trenger ikke å tilføre energi for å varme opp fabrikken så lenge temperaturen er mer enn fem grader utendørs. Først når den

nyheter.byggfakta.no • Tema

13

kryper ned mot null og lavere vil strømprisen øke. Pulverlakkering er ekstremt ressurskrevende med høye temperaturer i tørke- og herdeovner. Her bruker vi overskuddsenergien til oppvarming av øvrig fabrikklokale. Vi har tatt i bruk markedets mest avanserte varmepunktog varmegjenvinningsanlegg. Utendørs er det boret energibrønner hvor vi henter ut energi fra grunnen og der vi kan lagre overskuddsvarme til ekstremt kalde dager.

Vi har tøylet grensene med hensyn til energieffektiv varmegjenvinning og har fått et miljøvennlig anlegg, sier Tjust.

All teknisk infrastruktur – som luftbehandlingsaggregater, sponavsug, venti-

lasjonsrør, kabler og kanaler – er skjult i byggets tekniske korridorer og i et nettverk av kulverter under fabrikkgulvene.

VIL SELGE 20 PROSENT AV OVERSKUDDSENERGIEN

– Skal vi leve opp til vår grønne strategi om å bli selvforsynte på energi, måtte vi bevege oss lengre fra planlegging til ferdigstillelse av fabrikk. Det har kostet mer, men belastningen på miljøet blir vesentlig mindre.

På taket monterer vi et solcelleanlegg som vil produsere 250 000 Kwh. I Torsby har vi allerede solceller med en kapasitet på 150 000 Kwh slik at vi til sammen har 400 000 Kwh som genereres fra sola. I tillegg tilfører varmepumpeanlegget energi. Det

gjør oss mer eller mindre selvforsynte på energi. Vårt strategiske mål er å produsere mer grønn energi fra solceller og andre energikilder innen 2025. Målet er å selge 20 prosent av overskuddsenergien til eksterne kunder. Vi har et hårete mål om å generere 120 prosent grønn energi til eget forbruk. The Plus skal redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent og behovet for levert energi med minst 90 prosent sammenlignet med konvensjonelle fabrikker. Det er fortsatt mange fabrikker og industriforetak som velger enklere løsninger som gir høyere klimagassutslipp og som påvirker miljøambisjonene i negativ retning, understreker Tjust.

The Plus skal redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent og behovet for levert energi med minst 90 prosent sammenlignet med konvensjonelle fabrikker.

Foto:BIG / Vestre

14

Tema • N yheter

på nett

The Plus er ikke bare en opplevelsesfabrikk. Det skal også bygges 300 mål offentlig park for allmennheten, med lekeplasser, kunst, kultur, møbler og andre opplevelser for store og små.

BREEAM OUTSTANDING

Målet for The Plus er å bli BREEAM Outstanding sertifisert. Det stiller bl.a. høye miljøkrav og kutte utslipp i selve byggeprosessen.

– Da vi startet byggingen av fabrikken beskrev vi bygget og alle måloppnåelser i detalj med materialvalg, lysinnslipp, energiforbruk og energiproduksjon. Slik sett har vi gjennomgått mange detaljer i selve BREEAM-prosessen.

The Plus oppfyller den høyeste energikarakteren A. Bygget får maksimal poenguttelling for energieffektivitet og passivhusnivå i henhold til BREEAM Ene 1 og Ene 23. Bygningene har ekstra gode isolasjonsverdier, vinduer med minimalt energitap og et avansert energisystem med solenergi, varmepumper og brønnpark.

– For å bli BREEAM- Outstanding sertifisert er det et must å tilfredsstille alle kravene. Det er lettere å oppnå en slik sertifisering i bolighus og kontorbygg, men i fabrikker er det vesentlig vanskeligere, påpeker Tjust.

HELELEKTRISKE TRAILERE

– Vi har også bestilt en helelektrisk trailer som skal kjøre mellom Torsby og The Plus. Det har dessverre blitt forsinkelser i leveransene fra Tesla. Dette er en skarp

Foto:BIG / Vestre

bestilling og når de elektriske lastebilene kommer blir de satt i trafikk mellom Torsby og fabrikken på Magnor. I fabrikken har vi montert roboter for trebearbeiding og lakkering. Innendørs vil vi benytte elektriske trucker med lithium batterier.

Fabrikken blir det første industribygget i Norden som oppnår høyeste miljøklassifisering - BREEAM Outstanding. Vi har valgt de mest bærekraftige materialene som er i markedet. På taket har vi blandet skogsjord med Leca kuler, knust tegl og dyrker planter og trær. I prinsippet løfter vi skogen opp på fabrikktaket slik at vi får et visuelt uttrykk som smelter godt inn i miljøet. I vårt produktsortiment tar vi også høyde for innsektmangfold, sier Tjust.

– Som administrerende direktør for et av markedets mest innovative og fremtidsrettede fabrikk der miljø og bærekraft er satt i høysetet, hva er din fremtidsvisjon?

– Vi er på utkikk etter medarbeidere som ønsker å jobbe i en moderne og fremtidsrettet fabrikk der miljøet er satt i høysetet. Vi skal vise innbyggerne i Eidskog kommune at dette er en fabrikk som blir viktig for fremtidig vekst og fremgang. Like viktig er det å vise ungdom at industri ikke er en lukket, fiendtlig og skitten virksomhet, men åpen og et viktig tilskudd for ungdom som vil jobbe på en

nyheter.byggfakta.no • Tema

15

fremtidsrettet arbeidsplass der bærekraft og miljø er satt i høysetet. Vi skal også vise andre bedriftseiere og ledere at det går an å bygge grønne industriarbeidsplasser, mener han.

ARKITEKTONISK SÆRPREG

All teknisk infrastruktur – som luftbehandlingsaggregater, sponavsug, ventilasjonsrør, kabler og kanaler – er skjult i byggets tekniske korridorer og i et nettverk av kulverter under fabrikkgulvene.

Foto:Trond Schieldrop

16

– Dette er en arkitektonisk fabrikk i særklasse og som kommer til å leve mange år i Magnors furuskog. For noen uker siden fikk vi besøk fra to personer fra Madrid som jobber med et stort museumsprosjekt på 30 000 kvm. De fikk mange aha-opplevelser til sine museumsplaner. Oppmerksomheten vi får utenfor Norges grenser er en viktig inspirator for oss, mener Tjust.

På spørsmål hvilken betydning det danske arkitektselskapet BIG (Bjarke Ingels Group) har hatt for den designmessige utformingen av fabrikken, svarer Tjust: – Arkitektens visjon har spilt en avgjørende rolle, men også Jan Kristian Vestres egne tanker og ideer om bærekraft og energieffektivitet har vært særdeles viktig. Vi håper at flere næringsvirksomheter vil etablere seg rundt The Plus, slik at vi kan danne et grønt industri- cluster.

Familiebedriften Vestre har de siste årene opplevd en sterk vekst. Selskapet leverer i dag utemøbler over hele verden, fra Aker Brygge i Oslo til Times Square i New York.

De er nå på vei mot sitt travleste år siden etableringen i 1947.

Trekonstruksjonen er et kortreist, norsk-svensk samarbeid mellom Woodcon i Brumunddal, Moelven utenfor Lillehammer og Stora Enso i Värmland.

Foto:Trond Schieldrop

BEGIVENHETSRIK TID FOR FABRIKKEN

The Plus har en trekonstruksjon som består av limtre og CLT-paneler, som vil binde 1400 tonn kulldioksid.

Foto:BIG / Vestre

Munchmuseet har tatt i bruk en spesialdesignet møbelkolleksjon fra Vestre, designet av Andreas Engesvik og Jonas Stokke. MUNCH-kolleksjonen ble tidligere i år tildelt DOGA-merket for design og arkitektur.

– Det er en fjær i hatten å få levere våre produkter til et slikt symbolbygg, noe vi selvsagt er stolte av. I tillegg til produktutvikling, jobber Vestre for tiden med nye modeller for sirkulær økonomi.

Selskapet vokser raskere enn noen gang internasjonalt og er på vei inn i flere nye markeder. Våre produkter skal ha lang levetid. Vi kan ta dem tilbake å omlakkere dem, bytte trevirke og sende dem tilbake til kundene i fornyet versjon. Vi har utført flere slike prosjekter og vi tror denne bærekraftmodellen med stor grad av gjenbruk vil ha et stort marked fremover, sier Tjust avslutningsvis. ▪

Tema • N yheter

på nett

Trond er ikke en økonom med bachelor i bærekraft Men han vet at det blir dyrt når det går skeis med avfallshåndteringen.

Ikke er det spesielt bra for miljøregnskapet heller. Ring Trond om du ønsker sikker og trygg håndtering av avfall på byggeplassen.

-Samfunnets beste valg

Signalbygg midt i Oslo sentrum Stortorvet 7 er en velkjent adresse i Oslo med mye historie i veggene. I dag er bygningsmassen tildekket, men vil framstå som et framtidsrettet signalbygg i et spennende sentrumskvartal mellom Stortorvet, Nedre Slottsgate, Karl Johans gate og Grensen.

Av Odd Borgestrand ​​

18

Tema • N yheter

på nett

Slik vil nybygget se ut når det står ferdig rehabilitert. Med T-bane, trikk og buss utenfor døren, supermoderne kontorer, lekre butikker og innbydende restauranter har det ikke vært vanskelig for eiendomsselskapet Schage å leie ut samtlige etasjer.

Illustrasjon:Dark Arkitekter

nyheter.byggfakta.no • Tema

19

Lark Landskap mener grøntarealene på taket vil bidra til å forbedre tomtens økologiske verdi og skape gode uterom for opphold og rekreasjon.

S

tortorvet 7 omfatter både rehabilitering og påbygg med et samlet areal på ca. 32 000 m2. Arealene er fordelt på fem ulike bygg, som alle er bygd på ulik tid og med ulik byggeskikk. Schage Eiendom AS kjøpte Stortorvet 7 i 2012 og vil stå for drift og forvaltning av eiendommen, mens kantine/restaurant og de kommersielle servicetilbudene vil drives av profesjonelle aktører.

Deler av eiendommen ble tegnet og oppført som hovedkontor for Christiania Bank og Kreditkasse i 1971. Øvrige bygg i kvartalet er senere implementert som del av bygningsmassen. Deler av bygningsmassen strekker seg tilbake til 1800 tallet, som i dag utgjør adressene Stortorvet 7, Grensen 2, Grensen 4 og Nedre Slottsgate 12.

TOTALTENTREPRISE TIL VEDAL ENTREPRENØR AS

Vedal Entreprenør AS fikk totalentreprisen på oppdraget, som inkluderer prosjektutvikling og totalentreprise i samarbeid. Med

20

Tema • N yheter

på nett

tanke på prosjektets omfang og kompleksiteten har Vedal en relativt stor og robust prosjektorganisasjon bestående av et tjuetalls personer. Vedal Entreprenør sin oppgave er, sammen med arkitektteamet fra DARK DESIGN GROUP, å sy disse bygg­ene sammen og skape en forbindelse og helhet innad i bygningsmassen. Prosjektet skal romme næring i form av kontorer, butikker og restauranter når det står ferdig i første halvår 2023. I hjertet av prosjektet etableres det et atrium med en takhøyde på 12 etasjer. Rommet blir et naturlig midtpunkt som binder bygningsmassen sammen.

ET NATURLIG MIDTPUNKT

I tillegg til kontorfasiliteter i toppklasse, klesforretninger og motebutikker vil Stortorvet 7 tilby goder som treningsrom med tilhørende garderober, innendørs sykkelparkering, serveringssteder og kaffebar.

Kronen på verket blir en solrik takterrasse med fantastisk utsikt i alle himmelretninger.

Med T-bane, trikk og buss utenfor døren, supermoderne kontorer, lekre butikker og innbydende restauranter har det ikke vært vanskelig for eiendomsselskapet Schage å leie ut samtlige etasjer.

Revisjons- og rådgivningsselskapet EY grep sjansen og tok de fire øverste etasjene, mens utleieselskapet av kontor og konferanserom, Spaces, sikret seg etasjene over butikklokalene.

– S7 vil bli et naturlig midtpunkt for nyskaping og gode relasjoner, og tiltrekke seg kompetanse og virksomheter som vil lede an i utviklingen, samarbeide på tvers av fagmiljøer og inspirere sine omgivelser, forteller Christin Bøsterud, administrerende direktør i EY. BÆREKRAFTIGE VALG

– Vårt fokus på bærekraft, inkludert det å ivareta miljøet og redusere vårt klimaavtrykk, betyr at lokalene våre i S7 er Breeam-sertifisert og all planlegging og

utforming av prosjektet vil bære preg av bærekraftige valg.

EYs valg av S7 bygger opp under vårt formål «Building a better working world.» sier Christin Bøsterud videre.

Dersom utbyggernes mål bir oppnådd vil også EYs visjoner bli ivaretatt. Bygget får egen service-app, smarte styringssystemer og sensorteknologi med enkelt brukergrensesnitt. Her blir det sømløs Wifi i hele bygget. Det blir sensorstyring av lys, optimalisert inneklima, adgangskontroll med svært god sikkerhet men likevel et enkelt brukergrensesnitt. S7 blir et bærekraftig bygg i alle ledd, – fra rehabilitering til drift. Derfor blir bygget BREEAM NOR-sertifisert med kvalitetsstempelet «Very Good», står det i byggherrens presentasjon av det nye signalbygget i Oslo sentrum.

SÆREGEN KONTOROPPLEVELSE

– Med mange bygningsmasser fra ulike tidsepoker som smelter i hverandre, blir kontor-opplevelsen i S7 helt unik, mener interiørarkitekt Annethe Thorsrud i I-d Interiørarkitektur & design As. Hun mener hver bygningskropp får frem sitt særpreg, uansett hvilken tidsepoke den stammer fra.

– Gjennom arbeidet med EYs lokaler, har vi jo sett hvilke

Oppholdsarealene på taket er universelt utformet og godt tilrettelagt både for leietakere og andre besøkende. Alt oppholdsareal på tak er sikret med Illustrasjon:3d estate. glassgjerder på 1,2 meters høyde.

muligheter denne bygningsmassen byr på. Med masse ulik, vakker arkitektur skal hvert rom oppleves som inspirerende.

Her kan ansatte bevege seg rundt og velge seg nye plasser å sitte på basis av arbeidsform, humør og inspirasjon. Dette blir et bygg som kan sammenlignes med et kjede med ulike perler, som likevel vil passe til hverandre, sier i en entusiastisk Annethe Thorsrud. At Spaces har valgt å flytte inn i bygget med sine kontorplasser og møtefasiliteter for deling, ser hun som en kjempefordel for leietakerne.

- Arbeidsplassen er jo mye mer enn en pult, og Spaces har kontorplasstilbud både i bygget og i en rekke andre bygg når hybridhverdagen noen ganger krever det, mener hun.

TOMME KONTORER OG MØTELOKALER ER DYRT

Under korona har det blitt ekstra fokus på kostnadene ved tomme lokaler. En stor bedrifts-kantine som kun er i bruk i lunsjen, er unødvendig dyr. Derfor har mange bedriftskantiner i dag et tilbud fra morgen

22

Tema • N yheter

på nett

til kveld. Den samme problemstillingen gjelder både for kontor og møterom. Spaces har derfor inngått et samarbeid med EY i S7 som gir EY maksimal fleksibilitet og en god utnyttelse av ressurser, både når det gjelder kontorplass og møte- og konferanserom.

- Vi er et fleksibelt kontorhotell som leier ut arbeidsrom, kontor og møterom, og vi fikser eventer og gjesteforelesninger. EY har lansert det de betegner som en hybrid arbeidsmodell. Dette gjør at de trenger større fleksibilitet rundt areal. Avtalen med Spaces innebærer at de raskt kan ta i bruk mer plass ved behov. Potensielle nye leietakere får de samme mulighetene, og trenger dermed ikke egne møterom.

Start-ups eller bedrifter med få ansatte kan fort oppleve å vokse til det flerdoble, og mange slike bedrifter kan vokse i S7, selv om de starter i det små, forteller Patrik Ölvebäck, administrerende direktør i IWG Plc, som eier Spaces.

SKAL SKINNE PÅ NYTT

Det er mange nysjerrige blikk som retter

seg mot kvartalet ved siden at det ærverdige Stortorvet i disse dager. Hva skjuler eg egentlig bak de enorme presenningene?

Historien sitter i veggene når gamle «Kreditkassen» gjenoppstår som et totalrenovert, fremtidsrettet næringsbygg på Stortorvet. Av de totalt 32.000 kvadratmeterne som skal renoveres utgjør kontorlokalene 20.000 kvadratmeter.

Bygget ble opprinnelig tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou, og ble oppført i 1971 for Christiania Bank og Kreditkasse.Femti år senere kan fremtidsrettede leietakere flytte inn i nyrenoverte, moderne og høyteknologiske kontoretasjer. Caroline Damhaug, som leder arkitektteamet fra Dark Arkitekter AS, står bak byggets forvandling, og hun lover at Stortorvet 7 skal skinne på nytt.

– Det ligger mye hovedstadshistorie i området rundt bygget som var Christianias bykjerne. Midt på Stortorvet står for eksempel skulpturen av Kong Christian IV, som i sin tid mente at Christianias midtpunkt skulle være i det som i dag

er Kvadraturen, like ved Stortorvet. Nå er området igjen i ferd med å bli byens midtpunkt, mener hun.

MIKS AV TIDSEPOKER

Arkitektfirmaet har et uttalt mål at alle deres prosjekter skal ha en merverdi, uten nødvendigvis en merkostnad. 100 arkitekter med ulik bakgrunn, alder og kunnskap jobber sammen, og har opparbeidet et gode rennome i bransjen. Blant de mest kjente prosjektene er byggene i Barcode og Økern Portal. I kvartalet rundt finnes bygg som ble oppført på slutten av 1800tallet, som bidrar til en sjarmerende miks av tidsepoker i området. Selve Stortorvet 7 ble i sin tid oppført som ærverdig bankbygg i strukturalistisk stil.

– Sammen med de eldre byggene rundt, utgjør dette hovedbygget et historisk miljø i sentrum av Oslo. På mange måter blir Stortorvet en herlig sammensmelting av byggets opprinnelse, områdets historie, og fremtiden, sier hun til Byggfakta.

Dark Arkitekter vant arkitektkonkur-

Stortorvet 7 omfatter både rehabilitering og påbygg med et samlet areal på ca. 32 000 m2. Arealene er fordelt på 5 ulike bygg, som alle er bygd på ulik tid og med ulik byggeskikk.

Illustrasjon:IDark Arkitekter

Kvartalet ved Stortorget er foreløpig pakket inn, men vil framstå som et signalbygg midt i Oslo sentrum.

Foto:Odd Borgestrand

ransen helt tilbake i 2013. Formålet var å oppruste kvartalet og samtidig ivareta de historiske verdiene bygget representerer.

Dark Arkitekter vant konkurransen med sitt bidrag «Remiks» som fremhever bygg­ets arkitektur og plass i byrommet.

ET GRØNT BYGG

Lark Landskap spiller også en sentral rolle i utviklingen av prosjektet.

– Bygget skal bli et «grønt bygg». Det er store ambisjoner knyttet til miljøvennlige og bærekraftige løsninger også på ute­ arealene. Store grøntarealer på taket vil håndteres med fordrøyning av overvann i store plantearealer og regnbed med god dybde. Det vil bli en vesentlig bedring av overvannshåndteringen i forhold til dagens situasjon, forteller daglig leder og partner i Lark Landskap, Yvonne B. Dengin til Byggfakta.

– Oppholdsarealene på taket er universelt utformet og godt tilrettelagt både for leie­ takere og andre besøkende. Alt oppholdsa­ real på tak er sikret med glassgjerder på 1,2 meters høyde. Hele 10 etasje har er grønt tak som blir uten oppholdsarealer. Her tilrettelegges det med sikret atkomsttrapp og stålwire for sikring i forbindelse med vedlikehold, forklarer hun.

SEMI-INTENSIVE SEDUMTAK

Dekker på oppholdsarealer på tak, er primært miljøvennlig tredekke kombinert med galvaniserte stålrister i ytterkanter av gangarealer i tilknytting til plantebed.

Stålristene er en del av løsningen for håndtering av overvann. Lark Landskap mener grøntarealene på taket vil bidra til å forbedre tomtens økologiske verdi og skape gode uterom for opphold og rekreasjon.

– På det øverste taket blir det eta­ blert et habitattak med naturtyper fra Oslofjordområdet og arter som tiltrekker og gagner lokalt artsmangfold. Et eksempel er kalkengvegetasjon med fokus på arter som er nyttig for flyvende innsekter. I tillegg etableres semi-intensive sedumtak.

I tilknytning til oppholdsarealer etableres også store nedfelte plantebed med stauder og buskvegetasjon som er nyttig som gjem­ mesteder og mat for fugler, sier Yvonne B. Dengin. ▪

Sett pris på det!

Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles verdsatte arbeidstakere med minst 25 år hos samme arbeidsgiver.

Arbeidsgiver søker og står for overrekkelse.

Les mer på medaljen.no

Tlf: 64 83 20 00 medaljen@norgesvel.no www.medaljen.no

Hva skjer innen næringsbygg?

Byggfakta har sett nærmere på prosjektplanene innen segmentet næringsbygg. Både hvilke type bygg, og hva som ligger av planer fremover i tid innen denne kategorien.

Av Pål Engeseth ​​

N

år vi tar for oss næringsbygg, har vi fordelt det i kategoriene hotell, restaurant, industribygg, kontor, forretning, samt alle typer entreprenørbygde boliger. Vi har sett på volumet av hva som er bygget innen disse kategoriene i årene 2019 – 2021, samt hva som er planlagt for 2022, frem til 2025.

OVEROPTIMISTISK?

Som tallene viser, er nivået relativt lavt i årene 2019 til 2021, med desto større planer i 2022. Dette kan forklares på to måter. Dels er nivåene 2020 og 2021 preget av pandemien, noe som borger for at et normalår ville vært høyere. Det andre er at markedet er noe overoptimistisk når det gjelder hva som igangsettes i 2022 og 2023. Derfor vurderer vi at igangsettingstallene i disse årene vil holde seg under 400 milliarder kroner.

KATEGORI GRUPPE Bolig Boligkompleks

26

VERDI I MILL KR.

GEOGRAFI

Det er Viken fylke som har størst volum, både i totalverdi og i antall prosjekter.

Det er også Viken som har størst gjennomsnittlig prosjektverdi. Oslo er nest største byggefylke innen næringsbygg, både i verdi og antall prosjekter, men vi ser her at flere av fylkene har større gjennomsnittsverdi enn Oslo. Møre og Romsdal er fylket i Norge med lavest aktivitet og antall prosjekter, samt lavest gjennomsnittsverdi, om vi ser bort fra Svalbard.

KATEGORIER

Det er boligkompleks som er den største enkeltkategorien, fulgt av kontor/forretning for hele den nevnte perioden. Det er også boligkompleks som har det største volumet i antall prosjekter. Imidlertid er det boligkompleks og bolig som er

ANTALL PROSJEKTER

678 614,7

4 156

1 606 618,6

8 383

Hotell/restaurant

469 049,3

1 451

Industri

1 060 553,1

3 691

Kontor/forretning

1 556 968,1

5 809

Sum

5 371 803,9

23 490

Tallknuser • N yheter

på nett

kategoriene som påløper flest byggeutsettelser. Andelen private prosjekt utgjør hele 84 prosent av totalverdien.

ANDRE FORHOLD

Av prosjektene hvor entrepriseform er kjent, utgjør totalentreprise 72,5 prosent av prosjektverdien og 71,2 prosent av antallet. Gjennomsnittsverdien på totalentreprise er på 135 millioner kroner, mens det er samspillsentreprise som har størst gjennomsnittsverdi med hele 389 millioner kroner. Av samtlige næringsbygg i oversikten utgjør nybygg hele 85,1 prosent av verdien. 58,7 prosent av den samlede prosjektverdien ligger på prosjekter over 500 millioner kroner. ▪

Verdi i mill. kr

FYLKE

VERDI I MILL KR.

ANTALL PROSJEKTER

%-VIS ANDEL VERDI

%-VIS ANDEL ANT.

SNITT VERDI PROSJEKT MILL KR.

5,4 %

180,47

Agder

153 041,8

848

5,5 %

Innlandet

151 927,5

1 107

5,4 %

7,1 %

137,24

Møre og Romsdal

99 976,1

770

3,6 %

4,9 %

129,84

Nordland

192 582,6

817

6,9 %

5,3 %

235,72

Oslo

450 286,1

2 658

16,1 %

17,1 %

169,41

Rogaland

277 589,9

1 450

9,9 %

9,3 %

191,44

Svalbard

1 140,9

13

0,0 %

0,1 %

87,76

Troms og Finnmark

128 059,0

857

4,6 %

5,5 %

149,43

Trøndelag

224 986,0

1 483

8,0 %

9,5 %

151,71

Vestfold og Telemark

165 810,2

1 094

5,9 %

7,0 %

151,56

Vestland

288 220,9

1 739

10,3 %

11,2 %

165,74

Viken

661 426,7

2 725

23,7 %

17,5 %

242,73

VERDI KATEGORI 1. < 1

VERDI I MILL KR. 417,6

ANTALL PROSJEKTER 835

2. (1–5)

6 058,4

2 218

3. (6–15)

18 238,2

1 758

4. (16–50)

113 903,4

3 549

5. (51–150)

339 522,3

3 663

6. (151–300)

366 306,9

1 671

7. (301–500)

308 688,5

775

8. (+500)

1 641 912,5

1 092

www.byggfakta.no • Tallknuser

27

Sømløs arkitektur i parken I Stavanger er Kruse Smith i gang med byggingen av den nye Lervig brannstasjon. Bygget skal knyttes sammen med Lervigparken, og ha en sømløs overgang mellom parken og grøntområdet på taket til brannstasjonen.

Av Bjørn Laberg ​​

M

ålet er at brannvesenet skal få den best mulige brannstasjonen, samtidig som områdets beboere skal få en stor og funksjonell park. En sjønær brannstasjon i Lervig skal fylle en viktig samfunnskritisk funksjon for både kommunen og nabokommunene.

Brannstasjonen gir viktig brannberedskap for sentrum, trehusbyen, havner og sjønær bebyggelse. Beredskapsbåt ved den nye brannstasjonen er i tillegg viktig ved redning, dykkeroppdrag og forurensningsoppdrag.

28

Tema • N yheter

på nett

GOD BYUTVIKLING

Arkitektene bak prosjektet, LINK arkitektur, har utviklet et konsept som legger opp til at brannstasjonen skal bli et markert bygg sett fra bysiden, samtidig som bygget er åpent sett fra parksiden. Høy kvalitet i utforming og løsninger, og en spennende tilnærming til hva en bynær brannstasjon kan være, gjør at brannstasjonen i Lervig kan bli et forbildeprosjekt og et godt eksempel på offentlig bidrag til god byutvikling. Minst 50 prosent av byggets takflate skal være

Minst 50 prosent av byggets takflate skal være tilgjengelig for publikum. Bærende idé for skisseprosjektet har vært parkflatens overgang opp til parktaket.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

29

En sjønær brannstasjon i Lervig skal fylle en viktig samfunnskritisk funksjon for både kommunen og nabokommunene.

tilgjengelig for publikum. Bærende idé for skisseprosjektet har vært parkflatens overgang opp til parktaket. Grønne tak er viktige for prosjektets blå-grønne verdier og forsterker omgivelsenes biologiske mangfold og er dermed vektet tyngst.

Permeable dekker i deler av kjøreområdene og bruk av sedumtak vil bidra til å redusere avrenningen. Takterrassens høyeste platå kan bli et populært møtepunkt hvor publikum får utsikt over Lervigparken og et glimt av aktiviteten på brannstasjonens

30

Tema • N yheter

på nett

gårdsplass uten å komme for tett på.

Gårdsplassen ligger tett opp til sjøen og skal kunne lede overvann til sjøen ved ekstremnedbør. Det er regulert inn energianlegg, parkering og renovasjonsanlegg i østre del av gårdsplassen.

IVARETAR SIKKERHETEN

Første byggetrinn av parken i Lervig er ferdigstilt og siste fase med opparbeiding er planlagt ferdigstilt i 2023. Det tette samspillet mellom fagområdene arki-

Illustrasjon: LINK Arkitektur

tektur og landskapsarkitektur har vært avgjørende for kvalitetene som er oppnådd. Lokaliseringen gjør også at vann, både overvann og havstigning/flomvann blir en viktig klima- og miljøfaktor.

Føringer om byggehøyde på terreng og egenskapskrav i materialbruk skal derfor ivareta sikkerheten til brannstasjonen, også i en fremtid med mer vær enn Lervig opplever i dag. Nord i parken ligger fire energistasjoner på midlertidig tillatelse.

Sentralene forbrenner naturgass og leverer

Vinn konkurransen om kundene,

bli mester!

Visste du at 84% føler seg tryggere når de velger en mesterbedrift?

fjernvarme gjennom Lyse Neo sitt fjernvarmenett til omkringliggende bebyggelser.

Energisentralen, kalt Løvetannparken leverer også luftbasert kjøling.

Mesterutdanningen er en solid og relevant utdanning for deg som ønsker å drive egen bedrift – eller som ønsker en faglig ledende stilling.

BLOMSTERENG OG TRÆR

Energianlegget planlegges flyttet over til brannstasjonstomten, hvilket frigjør større flater i parken. Parken består i grove trekk av en gressbakke med felter av blomstereng og trær, og en plass-støpt betongrampe som følger terrenget opp til det øverste

www.folkeuniversitetet.no tlf.: 22 47 60 00

Folkeuniversitetet

« Sjøpromenaden blir offentlig tilgjengelig, unntatt ved utrykning» platået. Øverst vil det være et tredekke med utsiktsterrasse, og et område for lek og avslapning. Det vil bli installert en barnevognrampe med skliriller som gir tilgang til et avskjermet øvre utsiktsplatå. Herfra vil man kunne se ut over fjorden, Lervigområdet og hele Ryfylke. En bred tråkksti med trappetrinn av granitt blir en direkte gangforbindelse mellom Lervig-parken og taket til brannstasjonen. Som avslutning på gressbakken mot sjøen og promenaden er en lav sittemur med innfelte flater i tre.

TEMAFESTIVALER PÅ TAKET

Området skal tilrettelegge for lek og opphold, og kan være en ramme for arrangementer, forestillinger og mindre konserter. Det er mulig å avholde bydelsog temafestivaler på taket, samtidig som det kan etableres utendørs treningsfasiliteter og lekeanlegg dersom man ønsker det. Boligområdet Lervig brygge er under bygging i øst, med både boligblokker og rekkehusbebyggelse. Over veien for Ryfylkegata i vest er Lervigskvartalet, hvor det i tillegg til dagens sykehjem planlegges for ny barneskole, barnehage,

forretning, kontorer og bydelsfunksjoner.

Sjøpromenaden blir offentlig tilgjengelig, unntatt ved utrykning, og kobler seg på fremtidig sjøpromenade ved Lervig Brygge.

Planen legger også til rette for etablering av pumpestasjon, sjøvannskum for Lyse sitt frikjøleanlegg og en ny nettstasjon.

TRE OG BETONG SOM HOVEDMATERIALER

I brannstasjonens første etasje ut mot Breivikveien er det oppstilling for brannbiler, klargjøringshall og verksted. Mot Ryfylkegata planlegges pumpestasjon og gymsal, med garderober i bakkant. Andre etasje/plan er i stor grad en forlengelse av funksjoner på bakkeplan, foruten om treningsrom og noe vrimleareal mot Ryfylkegata. Det er planlagt 10 soverom i tredje etasje for mannskapet. Prosjektet har krav om tre og betong som hovedmaterialer. Betongfasader mot sjø og parken skal gis en fasadestruktur eller kunstnerisk utsmykking. Flytebrygger for brannvesenets og politiets båter etableres, og ved utrykning til sjøs vil ATV kjøre mellom gårdsplassen og flytebryggen for lasting/ lossing av utstyr. Når brannbåter ligger til

FAKTA: • Stavanger Byggeprosjekter er byggherre • Kostnadsramme: 224,1 millioner kroner • Planlagt ferdigstillelse: Første kvartal 2023 • Kruse Smith har totalentreprise • Link Arkitektur AS har ansvaret for arkitektur- og landskapsfaglig utforming • Norconsult AS har hatt fagansvaret for vurderinger og utarbeidelse av rammeplan VA og stormflorapport.

• Brekke & Strand har vært støykonsulent.

• Multiconsult AS har gjennomført miljøtekniske- og geotekniske grunnundersøkelser og har, basert på dette, utarbeidet tiltaksplan for forurensede masser.

• Stavanger Byggeprosjekter har samarbeidet med Sweco AS for helhetlig og balansert utforming i grensesnittet mellom Lervigskvartalet og brannstasjonen.

• Asplan Viak AS har vært rådgivende konsulent for reguleringsplanen med fag­ ansvar for ROS-analyse og samlet trafikk­ analyse.

kai, vil båtene være koblet til strømnettet og ingen motorer vil dermed være i gang.

Støy fra hjelpemotorer er dermed ikke en aktuell problemstilling. ▪

Fasade mot øst. Det tette samspillet mellom fagområdene arkitektur og landskapsarkitektur har vært avgjørende for kvalitetene som er oppnådd.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

32

Tema • N yheter

på nett

34 meter krokhøyde

K23-33TSR utleiekran

Tilhengerkraner – utleie og salg tlf 939 50 100

Power of aluminium

www.klaas.no

Utleiekraner: K17-24TSR-H K21-30TSR 2x K23-33TSR City med kurv

Effektiv hverdag, lang rekkevidde, lave kostnader.

På lager: Brukt: K21-30TSR. Ny: K23-33TSR m/kurv

- SPUNTING - PELING - BORING -

Tlf. 40 00 69 09 – aarsleff.com – info@aarsleff.no

Tlf.: 40 00 69 09 – boring.no – snb@boring.no

Miljøvennlig næringsbygg på Alna Når det nye logistikkbygget i Alf Bjerckes vei 22 står klart høsten 2022, er det proffleverandørene av bygge- og installasjonsvarer, Ahlsell og Motek, som flytter inn i det miljøsertifiserte bygget.

Av Bjørn Laberg ​ ​

D

et nye næringsbygget får blant annet bikuber, solceller og store grønne flater på taket, samt hurtigladere for varebiler. Både Ahlsell og Motek vil ha hovedkontor i det 29 000 kvadratmeter store bygget på Alna. Motek får i tillegg et hypermoderne lager med blant annet AutoStore-lagring og automatisert logistikk, samt et nytt hovedverksted.

– Vi er veldig glade for at Aspelin Ramm utvikler et bra bygg basert på våre behov.

Vi ser frem til å ta i bruk det som blir Norges råeste logistikkbygg på Oslos beste logistikktomt. Det nye bygget gir oss det vi trenger for å kunne utvikle og tilby

34

Tema • N yheter

på nett

markedsledende tjenester til bygg- og anleggsmarkedet også i fremtiden, sier Vegard Halden, administrerende direktør i Motek.

TAR MILJØ PÅ ALVOR

For Ahlsell innebærer nye lokaler at hovedkontoret og salgsressursene i øst kan flytte inn i moderne og effektive kontorløsninger. Alf Bjerckes vei 22 blir dermed et viktig ledd i å skape et kompetansesenter og en møteplass tilrettelagt for kunder og leverandører fra alle fag.

– Dette viser først og fremst at Ahlsell satser stort i Osloregionen. Ved å flytte inn

i et bygg som representerer morgendagens standard knyttet til energiforbruk og klimafotavtrykk, viser vi dessuten at vi tar miljø og bærekraft på alvor, sier Rune Flengsrud, administrerende direktør i Ahlsell Norge.

GRØNT BYGG, GRØNN BYGGING

Når de eksisterende byggene rives tas betongelementene vare på. Noe knuses og blir til bærelag for kjøresoner, mens stålet blir solgt og gjenbrukt. Taket blir grønt med sedum og bikuber som sørger for overvannshåndtering og biomangfold. På taket blir det i tillegg gangstier, løpebane

samt treningsapparater. Prosjektet skal sertifiseres med BREEAM-NOR Excellent og Energiklasse A og er i tillegg planlagt som fossilfri byggeplass.

– Vi har satt oss høye miljøambisjoner for prosjektet og er opptatt av at dette skal bli et bygg som er tilpasset morgendagens løsninger, og som våre kunder skal være stolte av, sier Mona Aarebrot, direktør for Marked og Drift i Aspelin Ramm.

LADING AV TUNG OG LETT TRANSPORT

– Produksjon og logistikk vil alltid være en viktig del av byene våre, og vi må ha like høye miljø- og bærekraftsambisjoner

for disse byggene, som boliger og kontor.

Dette har også Aspelin Ramm lang erfaring med, så i dette prosjektet er det gjenbruk av betong i fyllmasser, bruk av miljøvennlige materialer, grønt tak med overvannshåndtering og i tillegg legger vi til rette for lading av både tung og lett transport for å nevne noe. Og ikke minst er det høyt prioritert at dette ikke kun skal være et miljøvennlig og effektivt bygg, det skal også legge til rette for gode og helsebringende arbeidsplasser, sier Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling og samfunn i Aspelin Ramm.

Når det nye hovedlageret i Alf Bjerckes vei 22 står klart, vil Motek kunne tilby

Det nye næringsbygget til Aspelin Ramm får blant annet bikuber, solceller og store grønne flater på taket, samt hurtigladere for varebiler.

Illustrasjon: Nordic Arkitekter

nyheter.byggfakta.no • Tema

35

hurtiglading av elektriske varebiler mens de laster av og på varer. Løsningen som er valgt er helt nyutviklet og leveres av ABB. LEVERER MELLOM 90–150 KW

Systemet Motek skal ha består av to «loading gates» som hver har en kapasitet på 360 kW. Fra hver loading gate går det fire ladeuttak. Det betyr at man kan lade så mye som åtte varebiler samtidig. Hvert ladeuttak leverer mellom 90–150 kW, avhengig av hvor mange ladeporter som er i bruk samtidig. Dette betyr at det vil ta ca. 10–15 minutter å lade 20 kWh, noe som tilsvarer en rekkevidde fra cirka 100 km og oppover.

36

Tema • N yheter

på nett

– Etablering av infrastruktur for lynlading av varebiler ved lagerportene er et viktig ledd i Motek sitt arbeid med bærekraft, og gir oss en unik mulighet til å elektrifisere store deler av vår distribusjon, samtidig som vi opprettholder minst like godt servicenivå på transporttjenester til kundene våre, sier Jørn Sæbø, CFO og logistikkdirektør i Motek.

BETONG OG STÅL

Alf Bjerckes vei 22 har god profilering mot Østre Aker vei og effektiv tilknytning til infrastruktur inn og ut av Oslo. Tilgangen til kollektivtransport er også god med T-bane, buss og tog i umiddelbar nærhet.

Bygget oppføres som et prefabrikkert bygg i betong og stål, og kles i hengende fasader, formet med lameller i ulike retninger som gir spill og liv i et industripreget miljø.

Prosjektet er en totalentreprise med Nordic Arkitekter som utførende arkitekt, og med A Bygg Entreprenør AS som utførende entreprenør. Entreprisen består av to faser; en rivingsfase med fokus på gjenbruk av bygningsmaterialer og en omfattende nybyggfase. ▪

Frequency.no

.

sflye 9, Valdre

Flye138

Bygget oppføres som et prefabrikkert bygg i betong og stål, og kles i hengende fasader, formet med lameller i ulike retninger som gir spill og liv i et industripreget miljø.

llustrasjon: Nordic Arkitekter

VINDUER F O R

FAKTA:

Oppdragsgiver: Aspelin Ramm Eiendom AS Totalentreprenør: A Bygg Entreprenør AS Arkitekt: Nordic Arkitekter Areal bygg: Cirka 30 000 kvm Miljøprofil: BREEAM-NOR Excellent og Energiklasse A

E N

N Y

T I D

EN GRØNNERE FREMTID

N O R D V E S T V I N D U E T. N O

På lovlig vis

Innleie:

Nytt regelverk gir utfordringer Regjeringen strammer inn reglene for innleid arbeids­ kraft. Hardest rammet blir byggebransjen.

Av Anniken Astrup Advokat, Føyen Advokatfirma AS ​

A

rbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 19. januar ut et høringsnotat der de foreslår endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Nedenfor følger en kort gjennomgang av de viktigste lovforslagene samt vår oppfordring til arbeidsgiverne.

FORBUD MOT INNLEIE FRA BEMANNINGSFORETAK TIL BYGNINGSARBEID PÅ BYGGEPLASSER

Etter dagens regelverk er innleie fra bemanningsforetak tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven. Departementet ønsker nå å forby innleie fra bemanningsforetak til byggenæringen på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Et slikt

38

På lovlig vis • N yheter

på nett

forbud vil kunne få store konsekvenser for aktørene i bransjen, og forslaget har av den grunn høstet sterk kritikk. Blant argumentene mot endringen er at byggenæringen er preget av store svingninger i oppdragsmengden, og en bransje som derfor har behov for fleksibilitet. Dersom muligheten til innleie fra bemanningsforetak fjernes, vil også denne fleksibiliteten bli borte.

GENERELLE INNSTRAMNINGER I ADGANGEN TIL INNLEIE FRA BEMANNINGSFORETAK

I tillegg ønsker Regjeringen å oppheve den generelle adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Dette gjelder i hele landet. Forslaget vil medføre at innleie fra bemanningsforetak kun er tillatt ved vikariater, praksisarbeid, arbeidsmarkedstiltak i regi eller samarbeid med NAV og innenfor idretten. Ved behov for ekstra arbeidskraft må arbeidstakerne enten ansettes fast eller midlertidig eller leies inn av en virksomhet som ikke har til formål å drive utleie. Det er grunn til å tro at dette vil medføre økt bruk av midlertidig ansettelse. Videre er det sannsynlig at det ved svingninger i bemanningsbehov i større grad blir behov

for nedbemanning og permitteringer av den faste bemanningen.

ENDRING AV GRENSEN FOR HVOR LENGE EN ARBEIDSTAKER KAN VÆRE INNLEID

I høringsnotatet foreslår departementet også å innskrenke varigheten på innleie fra bemanningsforetak, før den innleide har krav på fast ansettelse hos innleier.

Tidligere hadde den innleide krav på fast ansettelse etter henholdsvis tre og fire års sammenhengende innleie hos innleier.

Denne grensen er nå foreslått endret til to år. Det betyr at dersom arbeidsgiver har leid inn en arbeidstaker i et vikariat i over to år, vil arbeidstakeren kunne kreve fast ansettelse hos innleier.

BYGGEBRANSJEN BØR FORBEREDE SEG

Uavhengig av hvor uenige bransjen er i disse endringene og grunnlaget for de, så vil de trolig bli gjennomført. Vi anbefaler derfor at byggebransjen allerede nå forbereder seg på endringene, og hensyntar disse ved planleggingen av generell drift og nye prosjekter. Selv om endringene og innskrenkningene kun gjelder innleie fra

Illustrasjonsbilde:Getty Images

bemanningsforetak, og ikke for innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, vil fleksibiliteten ved å kunne leie inn ekstra ansatte til prosjekter og ved økt oppdragsmengde, nå i stor grad forsvinne. Det vil ha store konsekvenser for mange arbeidsgivere. ▪

Vi kan konstruksjon og bygg Mange år med opparbeidet kompetanse innen tre, takstoler og prefabrikkerte byggkomponenter.

Nå er også Alfa Tre en del av Derome

KONTAKT OSS takstolteknikk.alfatre@derome.no Fabrikker i Grimstad, Larvik, Minnesund, Svarstad og Tanumshede b derome.no

nyheter

Bygger seniorboliger på Lambertseter Consto Eide har fått kontrakt med OBOS om bygging av et kombinasjonsprosjekt med næringslokaler og 61 leiligheter på Lambertseter. Prosjektet er på totalt 12 300 kvadratmeter og boligdelen har fått navnet Bølgelengden borettslag.

Kontraktens størrelse er på 288 millioner kroner. OBOS og Consto Eide har det siste året samarbeidet i en samspillsperiode for å optimalisere prosjektet. Prosjektet har gode miljøkvaliteter, og bygget skal sertifiseres etter BREEAM Very Good.

Byggestart blir i Q2 2022, og prosjektet skal stå ferdig sommeren 2024.

Bonava transformerer Bergensmeieriet I disse dager rives Bonavas «graffitiby» på Bergensmeieriet. Arbeidet med å klargjøre for nye Bergensmeieriet med 600 leiligheter, er godt i gang. Bergensmeieriet blir en ny bydel i Bergen med flere ulike møteplasser, gater, akser, torg og hager. Arkitektene bak prosjektforslaget, MAD arkitekter, ønsker å utforme ny bebyggelse som tilpasser seg terrenget og omgivelse-

ne, og som skaper variasjon. Man vil fremheve eksisterende bebyggelse, plasseringer og utforming av ny bebyggelse gjenspeiler dette.Fokus på blågrønne landskapselementer og – strategier hvor overvannshåndtering blir en synlig og aktiv del av byrommene. Bergensmeieriet blir også et bilfritt område.

Elop med gjennombrudd i Storbritannia Norske Elop Technology, som har utviklet en rullende ultralydskanner for inspeksjon av infrastruktur i betong, har sikret første kontrakt og inngått en strategisk samarbeidsavtale for de britiske og irske markedene. Distributøravtalen med Allied Associates innebærer også en partnerstatus der selskapet skal administrere vedlikehold, reparasjoner og produktopplæring for Elop Insight-kunder i Storbritannia og Irland. Skjermbasert 3D-visualisering av betongstrukturen gir en sanntidstolkning av betongens indre tilstand, inkludert defekter som sprekkdannelser, luftlommer, hulrom, delaminering og armeringsjern.

40

Nyheter • N yheter

på nett

Bygger Fjellandsbyen Hemsedal Veidekke har fått i oppdrag av Solon Eiendom å oppføre 80 fritidsleiligheter i Fjellandsbyen Hemsedal ved foten av Hemsedal skisenter. Den nye kontrakten er en totalentreprise verdt 202 millioner kroner ekskl. mva. De 80 leilighetene fra cirka 30 kvm til 117 kvm bygges i et fem etasjers bygg over eksisterende parkeringskjeller.

I tillegg til stor felles takterrasse blir det trenings- og aktivitetsrom samt næringsareal i første etasje. Det anlegges også et utvendig torg for fellesaktiviteter sentralt i bygningsmassen, tilrettelagt for «ski in and ski out». Prosjektet forsynes med varmtvann og vannbåren oppvarming fra miljøvennlig fjernvarme.

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute.

Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål.

Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro.

Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe.

Les mer på daloc.no

nyheter Entra med store planer for Toldboden Entra skal rehabilitere historiske Toldboden på Brattørkaia i TRondheim. Eiendommen skal åpnes opp for publikum med bakeri, restaurant og uteservering drevet av Famille. Toldboden ble bygget til Tolletaten i perioden 1910-1919 og består av administrasjonsbygget (hovedbygningen) og pakkhuset (lager). Tolletaten flyttet ut av lokalene i 2018. Telenor Software Lab og Sjømat Norge blir nye leietakere i kontordelen av eiendommen. Telenor Software Lab flytter fra nabobygget i Brattørkaia 15 til alle tre etasjene i administrasjonsbygget.

Bygget har høy arkitekturhistorisk verdi, og rehabiliteringen skal bli et eksempel på vern gjennom bruk.

Vil ha gigabatterifabrikker til Norge – Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon.

Jeg jobber for at gigabatterifabrikkene skal etableres i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som varsler at en nasjonal batteristrategi er like om hjørnet. Allerede har flere batteriinitiativ sett dagens lys i her til lands. Blant dem er Skaland Grafitt og Freyr

i nord (på bildet), Beyonder og Corvus i vest, Hydrovolt i øst og Morrow i sør. Og ambisjonen er at det skal bli flere. Regjeringens nye batteristrategi er i siste fase. De neste ukene vil arbeidet inkludere dialog med aktører i næringen og andre interessenter. Den endelige batteristrategien legges frem i løpet av våren 2022.

Jublet for sammenkopling av Trysfjordbrua Nye Veiers utbygging av ny, trafikksikker E39 har pågått med uforminsket styrke gjennom hele pandemien. Nå er en milepæl nådd, når den 537 meter lange fritt-frambygg konstruksjonen Trysfjordbrua har blitt koblet sammen, 64 meter over fjorden lengst vest i Kristiansand. Trysfjordbrua tøyer grensene for hva som er mulig å bygge som fritt-frem bru, med sitt fjordspenn på 260 meter, og det særlig siden brua bygges med fire kjørebaner og en bredde på 24 meter. Trysfjordbrua er den største enkeltkonstruksjonen Kruse Smith noensinne har bygget. Prosjektet Kristiansand vest – Mandal øst er bare ett av flere som Nye Veier har igangsatt eller skal igangsette, for å bygge god og sikker vei mellom Kristiansand og Stavanger.

42

Nyheter • N yheter

på nett

Skanska satser på Skøyen Skanska Commercial Development Norway AS har inngått avtale med Selvaag Eiendom AS om kjøp av en tomt på 1608 kvm på Skøyen. Med kjøpet av Selvaag-tomten utvider Skanska sin eksisterende eiendom i Tingstuveien 31.

Eiendommen, som er under regulering til næringsformål, har sentral beliggenhet på Skøyen og vil inkludere inngang til stasjo-

nen på den nye Fornebubanen på bakkeplan.

I tillegg til prosjektet på Skøyen har Skanska Commercial Development Norway ca. 43 000 kvm under utvikling på Helsfyr og Økern. På Løren er nybygget Parallell tatt i bruk og under utleie - også dette i regi av Skanska Commercial Development Norway.

1500 branndører i stål på lager

Storkontrakt i havn lenge før fristen Entreprenøren NCC Norge avslutter sine arbeider med bygging av nytt dobbeltspor mellom Venjar og Eidsvoll nord over sju måneder før sluttfristen. Omtrent en tredjedel av strekningen består av bruer og tunneler. Kontraktssummen var ved inngåelsen drøyt 1,6 milliarder kroner. Bane NOR og NCC inngikk nylig en avtale som innebærer at overtagelsen flyttes fra 14. juni 2023 til 1. november i år. Den 5. september i år åpner ferdig dobbeltspor sydover fra Eidsvoll stasjon til Venjar, etter at de tekniske anleggene på stasjonen er bygd om. Den andre entreprisen fra Eidsvoll nord til Langset avsluttes høsten 2023, med åpning av dobbeltspor i midten av oktober.

Vi leverer over hele landet Enfløyet og tofløyet dør For innvendig og utvendig bruk Montering og service

Kontakt oss for tilbud RING: 64 83 68 00 Svolværbygg fra 1963 i ny drakt Peab Bjørn Bygg har fått kontrakt på totalrenovering av Avisgata 5 i Svolvær. Bygget er fra 1963 og var tidligere hovedkontor for Lofotposten. Det ligger i sjøkanten og får en flott kaipromenade med tilhørende utearealer. Eiendom i Nord er byggherre. Det skal bygges flotte og tidsriktige næringslokaler i grunnplanet. Så kommer fire etasjer med leiligheter, til sammen 24. Den øverste etasjen blir et påbygg. Samlet bruttoareal for næringsdel og boliger blir ca.

3000 kvadratmeter. Arkitekt er Stein Hamre. Det nye Avisgata 5 skal stå ferdig i juni 2023.

Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset mail: norfo@norfo.no • norfo.no

– Myndighetene D har sovet i timen – Vi har kommet langt med vår miljøsatsing, men myndighetene har dessverre sovet i timen med innføringen av EUs energidirektiv. Norske myndigheter har lullet seg i den tro at vi har så uendelig mye energi til rådighet.

Av Trond Schieldrop ​ ​

44

Aktuelt • N yheter

på nett

et hevder sjefsrådgiver i Skanska Teknikk AS, Tor Helge Dokka.

– Vinterens galopperende strøm­ priser viser at vi ikke har uendelig med energi til rådighet. Derfor ville innføringen av direktivet skapt bedre forutsetninger, sier Dokka til Byggfakta.

Energieffektivisering ligger til grunn for satsingen til Skanska på grønne bygg. De mest kjente prosjektene er Powerhouse med skoler og kontorbygg, men omfatter også andre plusshusprosjekter med barne­ hager og omsorgsbygg. Nå starter Skanska også byggingen av plusshusboliger i Trondheim.

Skanska Teknikk har vært involvert i flere spennende Powerhouseprosjekt, som her på Brattørkaia i Trondheim.

Foto: Trond Schieldrop

STÅR TIL STRYK

På spørsmål om myndighetene har fulgt opp EU-direktivet på energieffektivisering godt nok, svarer Dokka: – Jeg har vært og er fortsatt kritisk til hvordan de har fulgt opp EU-direktivet.

Det er gjort noen utredninger, men implementeringen er utsatt og ikke politisk vedtatt. Det er allerede tre versjoner av energidirektivet, og meg bekjent ligger de fortsatt hos departementet og er ikke implementert i norske forskrifter.

Myndighetene har med andre ord sovet i timen. De har lullet seg i den tro at vi har så uendelig mye energi til rådighet og kan

bruke ubegrensete mengder uten at det får konsekvenser. Det har strømkundene fått ettertrykkelig i fleisen i høst og vinter.

Direktivet har vært slett innført, til tross for at det er et meget godt håndarbeid fra EUs side.

– VIKTIG Å INNFØRE ARNSTAD-UTVALGETS VIRKEMIDLER

– Hvilke konsekvenser får det at myndighetene har sovet i timen her?

– I 2009 og 2010 deltok jeg i to utvalg. Det første var en utredning initiert av av Oljeog energidepartementet (OED) og det andre Arnstad-utvalget i regi av Kommunal- og

regionaldepartementet (KRD). Her kom vi frem til at det var og er mulig å halvere energibruken i byggesektoren fra cirka 82 TWh/år til cirka 40 TWh/år. Omlag 2/3deler av dette er elektrisitet. Ifølge våre beregninger og ambisjonen i utvalgene var det mulig å halvere energibruken frem mot 2040 – 2050. Jeg mener fortsatt det er mulig å oppnå en halvering. Særlig nå med skyhøye strømpriser og det faktum at Europa vil omgjøre hele energisystemet frem mot 2030-2040, sier Dokka. Han mener det er særdeles viktig å innføre Arnstad-utvalgets virkemidler, som allerede i 2010 mente det var mulig å halvere

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

45

energibruken i byggsektoren. – Hva skal vi så bruke den frigjorte energien til? Vi kan bruke den til elektromobilitet, batteriproduksjon og elektrifisering av sokkelen. På dette området har norske myndigheter sovet i ti år uten å gjøre noen ting. Det er utilgivelig fordi vi hadde mulighet til å gjøre noe som ville gavnet Norge som nasjon, mener Dokka.

UTLØSENDE FOR Å REALISERE FLERE BYGGEPROSJEKTER

– Sammen med dyktige kollegaer har jeg laget flere rapporter om temaet. Fra 2000 til 2013 jobbet jeg som forsker i Sintef. Vi hadde tett dialog med Enova og Husbanken og fikk på plass virkemidler som fungerte.

På oppdrag fra Enova var jeg med på å utrede lavenergi- og passivhus programmet der vi støttet mellom 30 og 40 prosent av investeringskostnadene. Det var utløsende for at mange byggeprosjekter ble realisert. Enova mente derimot at programmet fungerte så godt at de valgte å legge det ned. I etterkant har de innført programmer som etter min mening har fungert veldig mye dårligere.

SAMFUNNSØKONOMENES MAKT

– Hva er årsaken til at programmet ble nedlagt når det fungerte så bra?

– Delvis skyldtes det Enovas interne strategier, men også OED påvirket utfallet. Her styrer samfunnsøkonomene «butikken» før utredningene sendes til Finansdepartementet. Deres filosofi er at man kun i en kort periode skal påvirke markedet og gi tilskudd. Deretter skal det gå av seg selv. I teorien høres det fint ut, men slik fungerer ikke markedet.

Lavenergi- og passivhus programmet fungerte utmerket i 5 år og tilpasset seg markedets behov. Når det ble revet bort kom det andre mindre gode løsninger. I Arnstad utvalget foreslo vi å satse på et program med et langt tidsperspektiv der det ble gitt tilskudd som hadde mange likhetstrekk med en laksetrappmodell.

Her kunne man få støtte, men med klare krav til økt ambisjonsnivå. Når markedet nådde sine laveenergi- og passivhusmål, ble ambisjonsnivået skrudd opp for å få ytterligere tilskudd. Utvalgets medlemmer mente høyere ambisjoner var avgjørende for å videreutvikle bransjen og markedet og bidra til økt energieffektivisering. Slike tiltak ville også egnet seg utmerket til rehabilitering av bygg, understreker Dokka.

INVESTERINGSSTØTTE

Dokka mener det er viktig at aktører som

46

Aktuelt • N yheter

på nett

– Norske myndigheter har lullet seg inn den tro at vi har så uendelig mye energi til rådighet, mener Foto: Skanska sjefsrådgiver i Skanska Teknikk AS, Tor Helge Dokka.

Enova eller Husbanken gir både investeringsstøtte og grønne lån.

– Grønne lån som dekker merkostnadene til energitiltak utover investeringsstøtten, er med på å fullfinansiere kostnadene for energieffektiviseringstiltakene. Gir staten investeringsstøtte på 30 prosent og fyller på med grønne lån, som er selvfinansierende slik tilfellet er med husbank- eller studielån, vil det stå for resten av finansieringen. Her vil besparelsene i tiltaket dekke lånekostnadene. Dette var noe vi diskuterte i utvalget og der Husbanken var i ferd med å innføre ordningen da Enova kuttet sitt passivhus og lavenergiprogram.

Uheldigvis ble Husbankens satsing på energieffektivisering vingeklippet og ble en ren «sosialbank». Med en investeringsstøtte på cirka 30 prosent i tillegg til et grønt lån som er selvfinansierende, er jeg overbevist om at vi hadde klart å få til en halvering av energibruken i byggsektoren.

En slik ordning ville kostet staten cirka 2,5–3 milliarder kroner i året, noe de ville fått igjen med økt moms og skatt på økt aktivitet i byggsektoren. Dette kunne vært finansiert ved å legge på energiprisen med 2 øre per kwh, sier han til Byggfakta.

BANEBRYTENDE PROSJEKT

Dokka har tidligere uttalt følgende: «Hadde Enova innført tiltakene som ble foreslått i Arnstad-utvalget og bidratt med finansiering, ville markedet tatt av».

– Det er jeg overbevist om fordi vi har gjennomført prosjekter som bekrefter nettopp dette. Et av de siste prosjektene jeg var med i på Sintef var Myrenga borettslag der det ble rehabilitert 168 leiligheter med passivhus standard. Prosjektet var

banebrytende og ble finansiert gjennom 30 prosent tilskudd fra Enova og med langsiktige lån fra Husbanken. Dette er et konkret eksempel på hvordan slike prosjekter kan gjennomføres på en enkel og ubyråkratisk måte.

– Føler du at statsforetaket Enova er i utakt med sine opprinnelige intensjoner?

– Det er det ingen tvil om. Her har vi på den ene siden Enovas egne interne strategier og på den andre siden samfunnsøkonomenes makt i OED. Sakskompleks av denne type skjer ikke i et vakuum. Det er hele tiden en diskusjon mellom OED og Enova. Enova har selv gått ut og sagt at deres hovedfokus ikke er energieffektivisering lenger, sier han videre.

ENKLE, RASKE OG KOSTNADSEFFEKTIVE LØSNINGER

– I Arnstad-rapporten beskrev dere omfatt­ ende rehabiliterings- og energieffektiviseringstiltak i nybygg. Hvilke tiltak må nå vektlegges for å få fortgang i arbeidet?

– Teknologi spesialtilpasset for nye bygg vil også bli benyttet i rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det vil smitte over på ENØK–tiltak og det jeg kaller for «lavthengende frukter» som bl.a. går på å skifte ut gamle vinduer med nye, isolere bygningskroppen og satse på balansert ventilasjon. Luft til luft og andre varmepumpeløsninger er en annen lavthengende frukt. På større bygg kan nye styringssystemer eller å gå fra en dårlig varmegjenvinner til ny, redusere energikostnadene betydelig. Slike enkle, raske og kostnadseffektive løsninger der tilbakebetalingstiden er kort, defineres som ENØK-tiltak, sier Dokka, som mener

det er viktig å ha klare insentiver og forslag.

– Derfor står forslagene i Arnstadutvalget seg godt den dag i dag.

Har du prosjektet, har vi døra!

I VERDENSTOPPEN

Dokka mener det er et paradoks at Norge ikke klarer å følge opp EU-direktivene.

– Vi er langt fra noe foregangsland på energieffektivisering og fornybar energi, men vi er i verdenstoppen med våre Powerhouse og plusshus bygg. Sammen med Snøhetta har Skanska Teknikk vært med på rehabilitering av et bygg fra 1925 på Harvard Campus i USA. Vi fikk god innsikt i det amerikanske markedet som ligger betydelig etter oss på teknologi, løsninger og konsepter. Land vi kan sammenlikne oss med og som er på vårt nivå er Tyskland, Sveits og Østerrike, sier Dokka.

Han kan fortelle at Skanska fikk milli­ onstøtte fra Enova til å gjennomføre sine Powerhous prosjekter.

– Vi laget mange nye innovasjoner som var gunstige og drev markedet fremover.

Det var en viktig støtte, men gjaldt kun et fåtall bygg og monner lite. Derfor er det viktig å nå vidt og bredt. Det er her Enova svikter. Når de kun støtter de mest innovative prosjektene, svikter de sine opprinn­ elige intensjoner. Derfor må tilskuddene rettes mot det store massemarkedet slik at alle kan dra nytte av innovasjonene.

Her snakker vi ikke kun om Kwh og Mwh men besparelser i Twh og Giga klassen, understreker Dokka.

Sikkerhetsdører opptil klasse RC5 – og spesialdører Branndører opptil brannklasse EI 120

FORTSATT MULIG MED STORE BESPARELSER

– Jeg tror fortsatt det er mulig å oppnå en energibesparelse på 30 til 40 TWh i byggsektoren slik det ble skissert i Arnstad-rapporten.

– Men det krever at myndighetene komme med flere gode virkemidler slik vi skisserte i rapporten. Støtter man 30-40 prosent av merkostnadene til energitiltak blir de de utløsende slik passivhus- og lavenergiprogrammet til Enova verifiserte.

Dessverre ble programmet så bra at de la det ned. Jeg er frustrert, fordi mange gode prosjekter har dessverre gått tapt. I Arnstad-rapporten beskrev vi tiltak innen nybygg, rehabiliterings- og energieffekt­ iviseringsprosjekter. Alle tre områder er ekstremt viktige, og henger nøye sammen.

Velger man riktige tiltak, kan det medføre store besparelser, ikke bare på energi, men også på effekt, sier Dokka avslutningsvis. ▪

Montering og service

Kontakt oss for tilbud RING: 64 83 68 00

Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset mail: norfo@norfo.no • norfo.no

Utblokking og hammerboring med elektrisk kraft Støyende og forurensende dieselmaskiner er byttet ut med elektrisk kraft når Steg Entreprenør nå er godt i gang med å øke kapasiteten på vannledningsnettet på Årvoll i Oslo.

Av Odd Borgestrand ​ ​

S

teg Entreprenør vant totalentreprisen for detaljprosjektering og utførelse av vannledninger i området Tonsenhagen, og dette inkluderer flere vegstrekninger som Anna Rogstads vei, Ragna Nielsens vei og ca. 100 meter i Rødbergveien på Årvoll i Oslo. Hensikten for Oslo kommune er å øke kapasitet på eksisterende vannledning i Tonsenhagen da det med dagens dimensjoner er fare for svikt i vannleveransen fra Årvoll høydebasseng til Oset ved et eventuelt brudd.

NODIG I TRE VERSJONER

Tre ulike NoDig metoder benyttes på dette prosjektet. Her er det fornyelse med strømpeforing, utblokking og fjellboring, opplyser prosjektleder hos Steg Entreprenør, Glenn Wiik. Både utblokking og fjellboring gjennomføres med elektrisk utstyr. Det totale strekket med ny vannledning er på 600 meter. Utblokking går over to strekk på totalt 200 meter, mens fjellboringen er delt opp i seks strekk på totalt 400 meter.

Dette er en 355 mm PE-ledning med diffusjonssperre og PP-kappe fra tyske Egeplast.

Eksisterende vannledninger skal fortsatt benyttes, men den nye ledningen blir en del av reservevannforsyningen. I tillegg

48

Infrastruktur • N yheter

på nett

kommer oppdraget med strømperenovering på 400 meter av en overvannsledning.

Overvannsledningen er strømpekjørt av Olimb AS, som underentreprenør. Det er for øvrig 45 år siden den aller første strømpefornyelsen i Norge ble gjennomført nettopp i dette området, nemlig i Ragna Nilsens vei i 1977.

SØKNADSPLIKTIG

Asplan Viak har stått som prosjekterende, men som totalentreprenør er det Steg som er ansvarlig for alle søknadsprosesser.

– Blant annet måtte prosjektet innom bymiljøetaten for uttalelse om plassering av kummer i vei og andre relevante spørsmål siden store deler av prosjektet forutsatte en ny parallell trasè. Dermed ble prosjektet søknadspliktig. Dette forsinket prosjektet med fire uker, forteller prosjektleder Glenn Wiik.

Værås Brønnboring AS skal ta seg av fjellboringen.Både borrigg og en kompressor går på strøm, mens kompressor nummer to går på miljøvennlig biodiesel når den største dimensjonen skal rymmes.

– Med dagens strømpriser blir det nok en heftig ekstraregning for oss, innser han.

På dette anlegget er det to elbiler for mann-

skapstransport mellom anlegget på Årvoll og overnattingbrakkene på Fornebu. I tillegg er det to elgravemaskiner, elektrisk borrerigg og elektrisk blokkerigg.

Borreriggen alene vil dra om lag 650 kW i timen. I tillegg kommer snart også en elektrisk hjulgående gravemaskin som Steg har kjøpt inn.

Klart for inntrekking av den nye vannledningen på Årvoll. Operatørene Christoffer Gulbrandsen og Håvard Grøstad er to av Steg-medarbeiderne som vil jobbe i dette prosjektet fram til sommeren.

Foto: Odd Borgestrand

KREVER GOD PLANLEGGING

Med et langstrakt anleggsområde krever det god planlegging når det skal benyttes elektriske maskiner.

– Vi må planlegge hverdagen noe annerledes enn vi er vant til i et tradisjonelt NoDig-prosjekt. Her er det søknadsprosesser for å få nok strøm til anlegget. Etter

tre-fire ukers ventetid ble det satt opp en midlertidig transformatorstasjon, som vi var helt avhengig av. Det er opprigg av ladepunkter, og begrenset kapasitet når det gjelder batteritid på maskinene. Nå må vi passe på å lade i pausene og vi må sørge for at våre underleverandører også oppfyller Oslo VAV sine krav til utslippsfritt anlegg.

Alle som leverer varer og tjenester til oss skal ha det biobaserte drivstoffet HVO100 på tanken dersom de ikke kjører elektrisk, forteller Wiik videre.

– Oslo VAV går foran i det grønne skiftet, og vi i Steg er også bevisst på at vi vil være med på dette skiftet. Vi vet at Oslo kommune mener alvor når det gjelder å redusere

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

49

klimagassutslippene i anleggsprosjektene.

Derfor er vi villig til å ta tunge investeringer for å være med i konkurransen om relevante oppdrag, blant annet også for å øke andelen av NoDig-prosjekter, sier daglig leder i Steg Entreprenør, Nils Skretteberg til Byggfakta.

STOR MILJØGEVINST

– Så lenge vi benytter gravefrie metoder i dette prosjektet er det svært begrenset bruk av biler for massetransport og dermed kraftig reduksjon av CO2-utslipp.

Med utstrakt bruk av elektrisk kraft blir det ytterligere miljøbesparelser. Nå har det aldri vært aktuelt med konvensjonell graving i dette prosjektet, men dersom dette hadde vært et alternativ er det liten tvil om at våre metoder slår svært positivt ut i et klimaregnskap. Det ville dessuten tatt dobbelt så lang tid å gjennomføre prosjektet, slik jeg ser det, sier Glenn Wiik.

Sammen med sine mannskaper regner han med å ha fullført prosjektet før sommerferien. Fra 1. januar 2025 skal alle Oslo kommunes bygg- og anleggsplasser være utslippsfrie, og transport av masser skal gjøres utslippsfri eller ved hjelp av biogassteknologi. Inntil 2025 vil kommunen bruke tildelingskriterier for å premiere utslippsfrie løsninger.

MILJØ VEKTES 30 PROSENT

– De som ønsker oppdrag fra oss må derfor konkurrere nettopp på gode miljø- og klimaløsninger. De som tar de nødvendige investeringene, får betalt for dette. Når vi setter tildelingskriterier på miljø høyt kan entreprenørene øke prisen uten å tape, fordi de får høy poengscore på miljø. I kontrakter over fem millioner kroner pålegges vi å vekte miljø 30 prosent i tildelingen.

Resten fordeles mellom pris og kvalitet/ oppdragsforståelse, har miljørådgiver i VAV, Synne Sidenius fortalt i den nettbaserte Rørbloggen for norsk vannbransje. At miljø vektes med 30 prosent betyr ikke at de totale kostnadene i et prosjekt blir 30 prosent høyere. Erfaringen hittil viser en kostnadsøkning på ca. 5 prosent, og dette må man regne med i en overgangsfase for å øke investeringene.

– Teknologien er i utviklingsfasen og ofte som prototyper. Det er også en del usikkerhet omkring levetid og avskrivning av maskiner, opplyser hun. ▪

50

Infrastruktur • N yheter

på nett

: Prosjektleder Glenn Wiik har lang fartstid i anleggsbransjen, og mener det er viktig å bli med på det grønne skiftet også når det gjelder utblokking, boring eller andre NoDig-metoder.

Foto: Odd Borgestrand

Her er hele anleggstraseen på Årvoll, der tre ulike NoDig-metoder tas i bruk for å sikre reservevannløsningen i området. ​​

100 prosent elektrisk gravemaskin på belter i sving. Maskinfører Arnt Ove Tettilmo har god kontroll.

Foto: Odd Borgestrand

3D-skanning forenkler ditt daglige arbeid!

Lag enkelt en digital tvilling med verdens minste laserscanner. BLK360 data gir deg grunnlaget du behøver for oppmåling, modellering og visualisering.

Skann > Visualiser > Fullfør > Levèr

Leica Geosystems AS Email: martin.aasen@leica-geosystems.com Mobile: +47 92 44 77 45

Leica BLK360 3D-laserskanner

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

51

Kledningsplater til besvær Fasader hvor det benyttes plane platekledninger med åpne fuger er utsatt for regninntrengning. Dette kan føre til store fuktskader på bakveggen, spesielt på steder med mye slagregn.

Det er derfor viktig at utformingen og materialvalg til slike kledninger vurderes spesielt.

Av Stig Geving, SINTEF Community ​​

P

lane kledningsplater er svært populært i større bygg, og kan leveres med mange forskjellige overflater og farger. De vanligste er fibersement-, polymerkompositt- og høytrykkslaminatplater. Platene monteres med en fugeavstand på 5–8 mm for å ta opp fukt- og temperaturbevegelser. Disse fugene vil gi mulighet for at regn kan trenge inn bak kledningen, og inn i lufte- og dreneringsspalten. I utgangspunktet skal lufte- og dreneringsspalten bak kledningen kunne håndtere noe inntrengende regnvann,

52

SINTEF fagartikkel • N yheter

på nett

men hvis det blir for mye vil det kunne oppstå skader på vindsperre og lekter, og i verste fall føre til inntrenging av vann i bakveggen. ÅRSAK TIL SKADER

Platene monteres vanligvis på vertikale lekter, se figur 1. De horisontale fugene blir da stående åpne for regninntrengning– hvis det da ikke benyttes noen form for tetteprofiler. Ved slagregn vil regndråper som treffer den åpne fugen trenge direkte inn og kunne treffe vindsperra. Videre vil regn-

vann som renner nedover fasaden kunne renne inn når det når en horisontalfuge, og i første omgang vil det renne videre nedover på baksiden av platen. Vanligvis har man bekymret seg mer for regnet som treffer vindsperra enn det som renner ned på baksiden av kledningen, men for høyere bygg vil også regnet som renner på baksiden av kledningen etter hvert kunne nå inn til bakveggen via lektesystemet.

Laboratorieforsøk gjennomført i 2020 i regi av forskningssenteret Klima 2050 indikerte at ca. 1–2 % av regnet som treffer en vegg

Figur 1.Vanlig montering av plane plater på vertikale lekter med mellomliggende tetteremser gir relativt regntette vertikalfuger – men helt åpne horisontalfuger.

Foto: Stig Geving

Figur 2. Mye regninntrenging i både horisontale og vertikale fuger på en høy fasade har gitt stor vannpåkjenning i bunnen av veggen. Vi ser nedbrutt vindsperreplate og løsnet tettetape etter at kledningen er fjernet.

Foto: SINTEF ​​

med åpne horisontalfuger spruter direkte inn til vindsperra.

FEM ÅR GAMMEL BOLIGBLOKK

Man fant videre at hele 10–30 % av vannet som rant nedover utsiden av kledningen trengte inn i de åpne fugene – selv uten vindtrykk over kledningen. Dette kan utgjøre store mengder vann over lengre tidsperioder, og naturlig nok vil belastningen bli størst i bunnen av veggen hvor vannmengden er størst. I figur 2 er det vist et eksempel fra en fem år gammel boligblokk

i Bergen, hvor mye fuktinntrenging inn bak kledningsplatene har gitt store fuktskader i bunnen av veggen. I dette tilfellet var det faktisk brukt åpne vertikalfuger, mens horisontalfugene hadde bakenforliggende horisontal lekt og flatt beslag – men det er sannsynlig at beslaget har fungert dårlig som regntetting.

DAGENS ANBEFALING

I Byggforskserien 542.502 Utvendig kledning med plane plater anbefales det at man unngår åpne fuger – både for å begrense mengden

nyheter.byggfakta.no • SINTEF fagartikkel

53

Figur 3. Eksempler på mye brukte metallprofiler for tetting av horisontalfugene. Ill.: Klima 2050

regninntrengning, men også for å beskytte vindsperra mot direkte UV-stråling. Dette er spesielt viktig i situasjoner med mye slagregn, som i kystnære strøk eller ved høye bygninger. For de horisontale fugene anbefales f.eks. egne fugedekkende metallprofiler tilpasset aktuell platetype.

Erfaringsmessig kan slike profiler bli ganske synlige, og mange byggherrer og arkitekter dropper derfor vanligvis profilene av estetiske årsaker. Hvis man likevel velger åpne fuger, angir Byggforskserien at luftespalten bak platene må ha ekstra god drenering og ventilering, samt at vindsperra inkludert skjøter og overganger må ha dokumentert tilstrekkelig regntetthet og varig UV-bestandighet.

BRUK AV TETTEPROFILER

Som nevnt ovenfor angir Byggforskserien at tilstrekkelig regntetthet for horisontalfuger kan oppnås med metallprofiler.

I figur 3 vises tre typer profiler som er mye benyttet. I det tidligere nevnte laboratorieforsøket ble regntettheten (uten trykkforskjell over kledningen) til disse tre profilene testet. Som forventet var profil 2 (h-profil) 100 % tett mot vanninntreng-

54

SINTEF fagartikkel • N yheter

på nett

ning. Denne profilen er imidlertid svært synlig, og profil 1 og 3 er derfor mer brukt av estetiske årsaker. Forsøket ga imidlertid et overraskende resultat for profil 1 og 3; for de fleste testede varianter fikk man faktisk 2–6 ganger økt vanninntrenging sammenlignet med tilfellene uten profil (åpen fuge). Dette skyldes nok en kombinasjon av at profilene påvirker vannstrømningen ved fugen negativt og at det generelt er dårlig klem og manglende gummipakning mellom profil og plate.

Hvorvidt man ville fått det samme resultatet med trykkforskjell (vindtrykk) over kledningen er uvisst, men tetteprofilene har uansett en dårligere funksjon enn hva man tidligere har trodd. Foreløpig kjenner vi altså ikke til noen gode «usynlige» tetteprofiler, men i Klima 2050 vil vi jobbe videre med å forbedre varianter av disse profilene.

TILTAK OG RISIKOVURDERING VED BRUK AV ÅPNE FUGER

Hovedsakelig anbefales det at fugene mellom platene dekkes til med et beslag/ tetteprofil som stopper eller reduserer regninntrengning f.eks. tilsvarende profil

2. Åpne fuger kan imidlertid i noen tilfeller fungere, f.eks. gitt at regnbelastningen ikke er stor eller at bakveggen er spesielt robust.

Uansett bør det gjennomføres en risikovurdering av fasaden hvor følgende momenter vurderes: – Lokal slagregnbelastning – kystnært er ugunstig – Orientering av fasade vs. dominerende slagregnretning – Høy bygning er ugunstig – Antall horisontalfuger har betydning, det vil si lav platehøyde er ugunstig – C irka 5 mm fugebredde er tettest, større og mindre fugebredde gir mer vanninntrenging.

– Vannutledende beslag, f.eks. i hver andre etasje – Nedre del av vegg er spesielt utsatt – mer robuste løsninger her – Stor belastning på tapede tetteløsninger, skjøter mm.

– Robust bakvegg (vindsperre, skjøter, detaljer, beslag mm.) ▪

8000652

8000654

8000656/657

En raskere varmtvannsbereder

SAGA XPRESS

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

NÆR - ENGASJER - SOLID Stener Sørensen AS har dyktige engasjerte medarbeidere med prosjekteringskompetanse innen byggteknikk, bygningsfysikk, BIM-koordinering, plan og landskapsarkitektur, vei- og anleggsprosjektering, infrastruktur, geomatikk og masseberegning samt byggeledelse.

Vi er plassert sentralt på Østlandet i Drammen.

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

BLI KLOKERE PÅ

INTELLIGENT O VERVANNSH ÅNDTE RING

DESIGNET FOR FREMTIDEN

LAST NED MAGASINET INFRASTRUKTUR OG LES OM BEDRE OVERVANNSHÅNDTERING DESIGNET OG UTSTYRT FOR FREMTIDENS KLIMAENDRINGER

DIGITALISERING ER FREMTIDEN BIM – OPPSKRIFTEN PÅ ET VELLYKKET PROSJEKT

SKYBRUDDSSIKRING DESIGNET FOR FREMTIDEN LES OM SENSORTEKNOLOGI TIL INTELLIGENT AVLEDNING OG OPPBEVARING AV OVERVANN

SKANN KODEN OG LAST NED MAGASINET INFRASTRUKTUR

Wavin_RWM_infrastruktur_ad_NO_185x270_Byggfakta.indd 1

20/01/2022 12.45

innhold Nr. 2 – 2022

s 74 Risikovurdering og ROS-analyse

s 70

Halverte strømregningen TEMA INNKLIMA / VENTILASJON

S 58

Er gode bygg og luftkvalitet forenelig?

S 70 Inneklimasentral halverte strøm­ regningen S 76 Ventilasjon og inneklima – en party­vinner?

S 80 Ettermontering av balansert ventilasjon

FASTE SPALTER

S 62

Profilen: Mads Mysen

S 78

Nyheter

S 82

Tallknuser

S 90

Nyttebilen

S 94

Nytt om navn

S 96

Produktnyheter

s 86 Mange velger billigste løsning

AKTUELT

S 74 Farer ved manglende risikovurdering og ROS-analyse S 84

Fjernvarme bør ha nøkkelrolle

S 86

Hvorfor velge billigste løsning?

« Vi skaper altså innovasjon, mot å finne de dårligste løsningene»

s 62

 Valgfri RAL-farge  Nøytralt, moderne design  6 modeller – alle muligheter Spør oss om råd. Micro Matic – din kompetansepartner

57

Innehold • N yheter

på nett

p – mic r ho

atic.no om

Allsidig sensorserie for deg som er ute etter god design i tillegg til funksjon og høy kvalitet. Sørger for nøyaktig måling og regulering av inneklima i alle systemtekniske bygg.

Web s

Design din KNX romkontroller micromatic.no Tlf. 66 77 57 50

Gode bygg og luftkvalitet – KRONIKK: Et godt bygg må ha godt inneklima med god luftkvalitet. Hvordan oppnår man det, og hva menes egentlig med «god» luftkvalitet? (Denne kronikken ble først publisert på byggalliansen.no) Av Arne F. Larsen, sivilingeniør og leder for bærekraft LINK Arkitektur ​​

58

Tema • N yheter

på nett

D

et tredje av de i alt ti kvalitetsprinsippene for gode bygg og områder til Bygg21, handler om at: «Gode bygg gir god luftkvalitet og lav støybelastning».

Det finnes noen generelle prinsipper for inneklima i bygg: Bygget skal ha tilstrekkelig dagslys, lyskvalitet og utsyn, temperaturen skal være akkurat passe og luftkvaliteten skal oppleves som frisk og god. Et godt innemiljø er sammensatt, noe som avhenger av en rekke ulike faktorer.

Derfor må inneklimaet vurderes i en helhet for å kunne oppnå maksimal effekt

på helse og sunnhet, og for å få en samlet bærekraftig løsning.

HETT TEMA

Jeg studerte i Danmark på 1980-tallet hvor energisparing var et svært hett tema i kjølvannet av energikrisen på 1970-tallet.

I dag er det mye mer som gjelder enn lavt energibruk, og vi vet at det er mange ulike parametre som spiller inn: Kvaliteter som utsyn, overflater, materialvalg – alt dette er med på å skape et inneklima. I tillegg kan atmosfæren i bygget kompensere i forhold

Nye Borgafjellet barneskule er designet med hybrid ventilasjon, som kombinerer det beste fra to verdener, balansert basisventilasjon med naturlig lufting for «spiss»-ventilasjon.

Illustrasjon: LINK Arkitektur / Daniel Hundven-Clements

umulig å tilfredsstille alle til vanlig, forventet standard. Her er alt subjektivt, det handler om en følelse, og det finnes ingen formel eller universell sannhet for nettopp det. Et eksempel er Niels Bohrs fødehjem som i dag er rehabilitert til et kontorbygg i København. Bygget vil trolig ikke tilfredsstille alle absolutte krav i vanlig norsk standard kravspesifikasjon.

KVALITET I STØRRE SAMMENHENG

Bygget er kontorlokalene til et stort, velrenommert internasjonalt konsulentselskap, og man skulle tro at dette selskapet heller

hadde valgt et nytt og moderne kontorbygg med optimale løsninger, men nei. De har valgt nettopp dette bygget på grunn av en helt unik atmosfære og historie som det er umulig å finne noe annet sted. Denne atmosfæren og originaliteten i bygget er kvaliteter som verdsettes høyt. Bygg21 snakker om kvaliteter fremfor standard og måltall. Vi må diskutere kvalitet i en større sammenheng uten to streker under svaret, også når det gjelder rigide og absolutte krav til inneklima. Termisk inneklima omfatter både temperatur, luftfuktighet,

ventilasjon, trekk og varmestråling.

Dagens løsninger for styring av inneklima er nesten for tekniske, og det er ikke alltid de gir den tilfredsstillende luftkvaliteten.

INDIVIDUELLE TILPASNINGER

I mange år har de faglige rettesnorene til den danske inneklima-profeten Povl Ole Fanger i stor grad vært retningsgivende for hvordan man konstruerer og legger opp temperaturstyring i bygg. Fanger satte likhetstegn mellom objektivt fysisk inneklima og personlig tilfredshet, og

nyheter.byggfakta.no • Tema

59

« For bare noen tiår tilbake bygde vi høye piper, slik at luftforurensningen ble fortynnet i atmosfæren» baserte sin forskning på preferansene til en gruppe mennesker. Men når vi spør enkeltpersoner i våre kontormiljøer vil de ofte ha andre preferanser, og dette er noe vi i dag er blitt mer oppmerksomme på.

Det er faktisk ikke mulig å tilfredsstille alle med tanke på luftkvalitet eller temperatur, noe Fanger forsåvidt også viste i sin forskning. Det må derfor legges til rette for individuelle tilpasninger. Å jobbe ut fra en strategi, hvor man designer en felles basis med individuelle justeringer, er veien å gå.

Målet må være å ha en basis luftmengde som sikrer god luftkvalitet både med tanke på atmosfærisk og termisk luftutskifting, og hvor den enkelte kan gjøre eventuelle tilpasninger.

BESTE FRA TO VERDENER

Et godt eksempel designet med disse prinsippene er nye Borgafjellet barneskule på Osterøy. Borgafjellet barneskule er designet med hybrid ventilasjon, som kombinerer det beste fra to verdener, balansert basisventilasjon med naturlig lufting for «spiss»-ventilasjon. Den balanserte mekaniske basisventilasjonen sikrer tilfredsstillende inneklima året rundt, mens den naturlige ventilasjonen supplerer med jevnlige frisklufttilførsler som bidrar til variasjon, stimulerer til aktivitet, opplevelser og god opplevd frisk luftkvalitet (Bygg 21 kvalitetsprinsipp 1 og 3). I varme sommerperioder suppleres basisventilasjonen med frikjøling fra bygg­ets geobrønner. Det gir god utnyttelse av energien, lavt klimagassutslipp og lave drifts- og vedlikeholdskostnader (Bygg 21 kvalitetsprinsipp 8, 9 og 10).

INNEKLIMA OG BÆREKRAFT

God luftkvalitet handler også om ren luft. For å oppnå ren luft må man unngå forurensningskilder, noe som innebærer

60

Tema • N yheter

på nett

å velge maling, gulvbelegg og møbler uten avgassing. I dag er det å velge materialer med lav avgassing et krav i forskriften. For bare noen tiår tilbake bygde vi høye piper slik at luftforurensningen ble fortynnet i atmosfæren for å få ned konsentrasjonen før den kom i lungene. Denne strategien viste seg å være feilslått og ikke bærekraftig, noe som har hatt dramatiske konsekvenser. Dersom vi overfører denne strategien til luftkvalitet og lærer av feilene må vi jobbe med reduksjon og minimering av forurensning før vi tenker fortynning og mer ventilasjon. Utviklingen i samfunnet gir også bedre utendørs luftkvalitet: Biler og byggeplasser blir fossilfrie og busser konverteres til el-busser. Dette gjør det lettere å lufte med vinduene uten å måtte filtrere luften gjennom mekaniske ventilasjonsanlegg.

AVANSERTE VERSUS FORENKLEDE TEKNISKE SYSTEMER

Når skal man velge avansert og når skal man velge et forenklet prinsipp? Det finnes ikke en generell løsning. Man må finne den løsningen som ut fra en helthetsvurdering er optimal i det enkelte prosjektet. I noen prosjekter vil en avansert løsning være det optimale, i andre prosjekter vil en forenklet løsning være optimal og noen ganger vil det være mest optimalt med kombinasjoner.

Viktigst er det at det tekniske systemet utvikles i en tett integrert designprosess, hvor: • det velges en oppvarmings- og ventilasjonsstrategi som er en integrert del av bygningens design • det velges høyest grad av forenkling uten at dette går på kompromiss med godt inneklima og lavt energibruk • det velges akkurat tilstrekkelig kompleksitet på tekniske systemer og en akkurat tilstrekkelig automatikkløsning

HVOR GÅR UTVIKLINGEN?

Mye har skjedd innenfor denne tematikken siden jeg studerte inneklima og energiøkonomi i Ålborg på 1980-tallet.

Hvor går utviklingen videre? Vi går mot å tenke mer helhet – det MÅ vi gjøre. Vi må se helhet i stedet for suboptimalisering av enkeltkrav for at løsninger i byggene våre skal bli mest mulig bærekraftige. Økt grad av rehabilitering fremfor å bygge nytt er også helt essensielt for å ta bedre vare på materialressurser og redusere klimagassutslipp. Vi kan skape fantastiske miljøer i eksisterende bygg. Kanskje tilfredsstiller byggene ikke alle standardkravene 100 %, men disse kravene er ikke den eneste sannhet. Jeg er overbevist om at bygg som tilfredsstiller alle standardkrav 100 %, ikke vil kunne fremvise samme kvalitet som et bygg som innfrir 95 % av standardkravene kombinert med optimalisering av både målbare og ikke målbare kvaliteter. Alle kvaliteter er ikke målbare. De siste fem tekniske prosentene kan mer enn veies opp av andre miljøhensyn og økt trivsel gjennom en god atmosfære. Da blir helheten bedre.

«Not everything that counts can be counted; and not everything that can be counted, counts.»

(Skilt på Albert Einsteins kontor ved Princeton) ▪

wedi - intelligente løsninger

Fundo Ligno gulvelement løser høydeutfordringen din

Høydeutfordringer? wedi Fundo Ligno® er det absolutt tynneste gulvsystemet på markedet - kun 20 mm tykt med innebygget fall.

Med Fundo Ligno kan du oppnå en total konstruksjonstykkelse på kun 48 mm over bjelkelaget inkl. flislim, wedi konstruksjon, 3 cm fall (på hele gulvet) og fliser.

Fundo Ligno er derfor genial til oppussingsprosjekter der høyden utfordrer.

- 20 mm tykt gulvelement med innebygget fall - Gulvelementet / dusjsone faller fra 20 mm til kun 6 mm ved sluk - Mulighet for sentralt og desentralisert avløpsplassering - 100% vanntett - Enkel og rask installasjon wedi Fundo Ligno er godkjent på det norske markedet (Sintef TG 20043).

Kontakt wedi på tlf.: +47 4548 8700 eller info@wedi.no

wedi Fundo Ligno; det absolutt tynneste gulvsystemet på markedet.

www.wedi.no

« Velvære, trivsel og

produktivitet er god VVS» PROFILEN: Mens bilindustrien har gjort enorme teknologiske framskritt de siste 40 årene har byggenæringen stått nærmest på stedet hvil. Bruk av automasjon med tanke på overvåking av byggene har stått stille, mens bilene suser videre.

Av Odd Borgestrand ​​

62

Profilen • N yheter

på nett

På OsloMet har Mads Mysen en 20 prosent stilling med ansvar for ventilasjonsteknikk på masternivå. Kombinasjonenen med fagdirektørstillingen ved GK er for ham en ideell løsning.

Foto: Odd Borgestrand

nyheter.byggfakta.no • Profilen

63

D

ermed er spørsmålet om leder fagutvikling i GK Norge og professor II i ventilasjonsteknikk ved OsloMet, Mads Mysen, burde satset på en karriere innen bilindustrien framfor norsk inneklima.

– I bilindustrien er det stor grad av innovasjon fordi konkurransen mellom aktørene er så sterk. Når en bil skal inn til service leter ikke mekanikerne etter feil på enkeltkomponenter. I mange tilfeller er dialysen gjennomført før bilen ankommer verkstedet. All relevant informasjon om bilen ligger i skyen i nåtid, og her må vi hente lærdom i norsk byggeindustri, slår Mysen fast.

– Biler er merkevare. Innen bygg eksisterer ingen merkevare, selv om man har gode komponenter med lang levetid, et livsløpsansvar og gode miljøegenskaper.

Dette er usynlige kvaliteter og blir ikke tatt hensyn til, og derfor er det stillstand i bransjen, og nå må vi for alvor tenke innovasjon, miljø og bærekraft, sier Mysen til Byggfakta.

STUDIER OG ORIENTERING I TRONDHEIM

Interessen for ingeniørstudiet kom tidlig fordi nære slektninger snakket varmt om dette faget. Når studiestedet i Trondheim i tillegg hadde en aktiv orienteringsklubb var Mads Mysen ganske så sikker på at han ville trives både på universitetet og på fritiden i Trondheim. Mysen spesialiserte seg innen VVS etter grunnutdanningen i maskin.Han ønsket å jobbe med mennesker og inneklima og ikke bare med maskiner, prosesser og industri. Dermed kommer det første grunnleggende miniforedraget fra professoren. Det gjelder å få journalisten med inn i terminologien fra starten av i denne samtalen.

FEM ULIKE KLIMA- OG MILJØFAKTORER

– Inneklima handler om ulike klima- og miljøfaktorer, innleder Mads Mysen, der vi sitter i et gedigent møterom i GK-bygget på Ryen i Oslo. Her registrerer vi god luftkvalitet, og lyset slår seg på i det vi entrer rommet.

– Inneklima omfatter fem ulike klimaog miljøfaktorer, forteller han. Først er det termisk klima, som omfatter temperatur, luftfuktighet, ventilasjon, trekk og varmestråling. Deretter er det atmosfærisk klima/miljø, som omfatter luftens kjemiske og fysiske sammensetning, med blant annet oksygen, nitrogen, karbondioksid, karbonmonoksid, nitrogenoksider, svoveldioksid, organiske gasser, støv og partikler. Aktinisk miljø er et frem-

64

Tema • N yheter

på nett

medord for de fleste, men dette handler om elektromagnetisk stråling som synlig lys, mikrobølger, radiobølger og elektriske felt rundt elektrisk utstyr. Radon og radioaktiv stråling hører også med. Akustisk miljø er velkjent for de fleste. Det omfatter lydmiljø fra de gjenstander og apparater som vi benytter oss av i hjemmet eller på arbeidsplassen.

FIN KOMBINASJON

På OsloMet har Mysen en 20 prosent stilling med ansvar for ventilasjonsteknikk på

masternivå. Kombinasjonenen med fagdirektørstillingen ved GK er for ham en ideell løsning. Dermed kan han innhente kunnskap gjennom GK, samtidig som han kan teste ut løsninger og erfaringer ved bygging og drifting av anlegg, - for deretter å formidle denne kunnskapen til studenter som er neste generasjon i yrket.

– Dermed kan jeg formidle et oppdatert faglig innhold. Rekruttering er også svært viktig både for GK og for andre aktører i bransjen, mener han.

Han ser dette i et helhetlig perspektiv.

Dårlig inneklima påvirker læring, og barn som sliter på skolen vil få det enda verre dersom inneklimaet ikke er tilfredsstillende. Barn som får som fortjent er fornøyde barn, mener Mads Mysen.

Illustrasjonsfoto:GK Gruppen.

For ham handler det om bærekraft, det sosiale aspektet og økonomi. Mysen er tydelig på at han ikke er spesielt fornøyd med utviklingen i VVS-bransjen.

– Den har gått alt for sakte. På 1980-tallet hadde vi VAV-anlegg der det handlet om å bruke luftmengden for å oppnå et ønsket termisk klima, altså en temperaturstyring av luftmengden. Så gikk man over til DCV. DCV står for Demand Controlled Ventilation og omfatter ventilasjonssystemer der tilført ventilasjonsluftmengde reguleres automatisk og i sann tid i etter et

målt behov på romnivå.

Vi har i tillegg større fokus på energiforbruk, og det har vært helt nødvendig.

På boligsiden vil jeg hevde at det ikke har vært noen utvikling de siste 40 årene, med unntak av at vi har fått en større andel bygg med balansert ventilasjon, som er gjeldende krav i TEK17. Selve løsningen har imidlertid ikke utviklet seg, mener han.

BEKYMRINGSFULLT I SKOLENE

Med en doktorgrad i ventilasjonssystemenes betydning for inneklima og

energibruk i skoler er det naturlig å spørre om norske skolebarn og lærere får det de fortjener. Mysen mener det er et stort oppgraderingsbehov ved en rekke skoler.

Mange skoler er av eldre årgang, men inneklimaet behøver nødvendigvis ikke være dårlig som følge av eldre anlegg eller bygg, hevder han.

– Dersom anleggene ikke blir vedlikeholdt eller er slått av, vil dette selvsagt slå ut i et dårligere inneklima. Tilstanden er bekymringsfull mange steder, og de som kjenner på problemet må tørre å si fra. Som

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

65

« Dagens entreprisemodell gjør at vi serieproduserer dårlige bygg» arbeidstaker har man et godt vern gjennom arbeidsmiljøvernloven og «klimaveiledning 444». Her står det blant annet at arbeidsgiver har plikt til å planlegge, kartlegge og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes. Hvis en klage ikke fører fram må det lokale Arbeidstilsynet kobles inn, og dette tilsynet har myndighet til å stenge en skole inntil utbedringer er utført, fastslår Mysen.

Dårlig inneklima påvirker læring, og barn som sliter på skolen vil få det enda verre dersom inneklimaet ikke er tilfredsstillende. Barn som faller fra på skolen mister mye, og det er samfunnets ansvar å gi barn best mulig forutsetninger for å klare seg godt også i skolesammenheng.

Han henviser til State of the Nation fra 2021. Her skriver Rådgivende Ingeniørers Forening at: Fire av ti skoler tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for miljørettet helsevern.

53 prosent av videregående skoler og 43 prosent av kommunale skoler mangler en vedlikeholdsplan.

To av tre barnehager har unormal vekst av muggsopp.

Dårlige ventilasjonsanlegg og vann- og fuktskader fra vinduer, fasader og tak er hovedårsaker til dårlig inneklima i kommunale bygg. Kilde: «State of the Nation – Norges tilstand 2021».

– Dersom skolen ligger i landlige omgi-

velser kan det kompenseres med gode lufterutiner, men er det støyende trafikk i nærheten eller for kaldt ute, er denne type tiltak ikke aktuelle. Vinduslufting må alltid vurderes, mener han.

ROPER ETTER BÆREKRAFTIGE ENTREPRISEMODELLER

Mysen hevder at VVS-leverandørene i flere år har konkurrert om å levere den dårligste løsningen innenfor gjeldende regelverk.

– Vi er blitt gode på å finne laveste pris i forhold til en kravspesifikasjon. Det handler i de fleste tilfeller om pris, og leverandøren med laveste pris får jobben. Vi skaper altså innovasjon mot å finne de dårligste løsningene. Dagens entrepriser er i stor grad fagdelte installasjoner, med egne beskrivelser for byggautomasjon, ventilasjon og røranlegget med sine varme- og kjøleløsninger. Et godt inneklima er avhengig av at alt dette fungerer godt sammen. Systemene må utvikles sammen. Dagens entreprisemodell gjør at vi serieproduserer dårlige bygg. Hvordan driftsfasen skal være, med tanke på bærekraft og medarbeideres produktivitet på arbeidsplassen, mangler fokus i entreprisefasen, mener Mysen.

MÅ ØKE KVALITETEN

– Funksjonsbaserte entrepriser er helt avgjørende for å oppnå optimal kvalitet ut over garantitiden på fem år. Da er det en

GKs hovedkontor på Ryen i Oslo er et utstillingsvindu for energieffektive og miljøvennlige løsninger.

66

Tema • N yheter

på nett

dårlig løsning å engasjere tre ulike entreprenørselskaper med egne spesialiteter og løsninger. Da er det også en risiko for at det blir overautomatisering, med egen romregulator for ventilasjonsstyringen, en annen regulator for lokal varme, med hver sine sensorer og lys og ventilasjon som styres av forskjellige tilstedeværsdetektorer. Det er viktig at dette samkjøres for en robust driftsfase. Da kan vi snakke om bærekraft og samfunnsansvar. Kanskje kan vi komme dit at de som leverer ventilasjonsanlegget fortsetter å eie og vedlikeholde de fysiske installasjonene og tar ansvaret for et godt resultat for dem som bruker lokalene? spør han.

NYE FORRETNINGSMODELLER

Det er ingen tvil om at Mads Mysen er blant de mest anerkjente innen inneklima i Norge. Likevel gir han et bilde av en bransje på stedet hvil. Betyr det at selv ikke han er tydelig nok i sitt budskap for å skape innovasjon og en mer bærekraftig bransje? Det er nesten ubehagelig å stille spørsmålet til en mann med klare meninger, men likevel med en lavmælt og nesten beskjeden framtoning. Han mener likevel spørsmålet er relevant.

– Vi forsøker å få til endring, blant annet med forretningsmodeller med fokus på driftsfasen, der man leverer et formål i stedet for en installasjon. Vi har en

Foto:GK

formening om hva som er virkelig gode skolebygg. Når vi klarer å rangere skolenes kvalitet må vi også kunne beskrive hvorfor det er bra og overføre dette til andre, slik at alle bygger gode skoler. Presis behovsstyring og at vi tar brukerne på alvor er viktige nøkkelord, mener Mysen.

Bearbeid, og analyser prosjektmarkedet med SMART overvåkning

BILINDUSTRIEN GÅR FORAN

Så følger en leksjon i bilindustriens innovasjonsevne. Moderne biler har sonekontroll for fører og passasjerer. Sjåføren kan sette sitt termiske inneklima, og det samme kan passasjerene, enten de sitter ved siden av sjåføren eller i baksetet. Rattet er oppvarmet, og det er varme eller kjøling i setene. Altså kan man oppnå høy termisk komfort.

– Dette må vi strekke oss etter også når det gjelder kontorbygg. De fleste av oss oppholder oss lengre tid på arbeidsplassen enn i bilen. En arbeidsplass er en verdiskapende enhet. Her skal vi være så produktive som mulig. Vår mentale prestasjon faller dersom temperaturen ikke er optimal for oss. Dermed må vi sørge for at hver enkelt medarbeider er mest mulig fornøyd. Da oppnår vi trivsel, velvære og produktivitet. Vi har teknologien og vi kan med enkle grep nærme oss bilindustrien.

På en kontorplass kan vi gå inn med dyser som er spesialkonstruert for den enkelte medarbeider. Dette blir på samme måte som på et fly, der vi stiller dysa manuelt, men på et kontor kan dette skje via en app på mobilen eller via din egen PC. Et kontorlandskap kan også soneinndeles, understreker han.

KONTORHOTELLER

– Stadig flere selskaper tar i bruk kontorhoteller med moderne fasiliteter og «free seating». Her kan brukerne få beskjed om hvor de bør sette seg i forhold til deres termiske preferanser. Et annet alternativ er varme i kontorstolene, varm musematte eller andre tiltak som bidrar til god termisk komfort.

Dersom slike løsninger ble etterspurt ville norsk byggebransje gjort store framskritt innen kontorbygg, slår Mysen fast.

– Teknologien finnes, og med økt etterspørsel vil det også komme enda flere innovative løsninger som øker produksjonen på hver eneste arbeidsplass. Byggherrer

Velg de riktige prosjektene!

Norges største byggdatabase Test oss gratis nå!

info.byggfakta.no | post@byggfakta.no | 69 91 24 00

Med økt etterspørsel vil det komme flere innovative løsninger som øker produksjonen på hver eneste arbeidsplass, tror Mads Mysen. Foto:Odd Borgestrand

må bli mer opptatt av å skape bedre bygg. I dag har vi mange bygg med dårlig inneklima. Det betyr at de byggene ikke er så verdiskapende som de kunne vært.

Vi bruker de heller ikke så intenst som vi burde. Normalen er at minst 50 prosent av kontorstolene står til enhver tid ledig. Med bedre teknologi som gjør at vi har kontroll over bruken kan vi ta ut et stort potensiale.

Med økt bruk av kontorhotell og nye kontorformer kunne vi effektivisert betydelig og fylt byggene med flere arbeidsplasser og dermed flere produktive arbeidstimer.

STØRRE GEVINST

– Her ligger det enorme muligheter som

68

Tema • N yheter

på nett

vi ikke tar ut, og da får byggeier også større gevinst og samfunnet redusert miljøbelastning som følge av færre bygde kvadratmetre.

Med økt bruk av hjemmekontor er det ikke lenger nødvendig med en dedikert arbeidsplass til hver ansatt. Nå er det faktisk nye selskaper som ikke har et fast kontorsted. De har kun hjemmekontor og leier en plass når de har behov for å møtes.

– Vi trenger rammebetingelser som skaper innovasjon mot å ta ut større verdier fra byggene våre, og mot økt bærekraft.

Bransjen må motiveres til å skape bedre arbeidsplasser med lavere miljøbelastning. Da må vi kjenne løsningenes reelle

klima-avtrykk. Det er gledelig å se at vi begynner å få miljødeklarte VVSprodukter, sier Mysen.

VIKTIG Å FÅ MED RÅDGIVERNE

– Rådgiverne har også en viktig funksjon.

Det er viktig at rådgiverne har tett kontakt med bransjen og dermed får kunnskap om de teknologiske mulighetene og lærer av prosjektene som allerede er gjennomført.

Jeg opplever at det er for stor avstand mellom rådgivernes «trygge» beskrivelser og de innovative løsningene som eksisterer.

Rådgiverne må også bidra til at bransjen tar ny teknologi i bruk i langt større grad enn tilfellet er i dag, sier Mysen til slutt.

FAKTA MADS MYSEN: • Leder fagutvikling i GK Norge og professor II i ventilasjonsteknikk ved OsloMet. • Sivilstand: Gift, 2 voksne barn.

• Bosatt: Grefsen i Oslo.

• Kommer fra Eidsberg i Indre Østfold kommune.

• Oppvekst og bakgrunn: Vokste opp på gårdsbruk, der han var yngst av fire barn.

• Utdannet sivilingeniør innen VVS fra NTHI i Trondheim 1989. Har i tillegg doktorgrad i ventilasjonssystemenes betydning for inneklima og energibruk i skoler.

• Fritid: Friluftsliv med turer i marka sammen med sin hund, som også er med på jakt.

­ ­ ­­

Og han er glad det finnes gode kunder i markedet som tenker livsløpskostnader, miljø og bærekraft. Det er i første rekke private eiendomsaktører, men han tror også offentlige aktører i større grad vil komme på banen med krav om innovative, bærekraftige løsninger. ▪

Inneklimasentral halverte

Den 120 cm brede og 65 cm dype sentralen er kompakt og rommer hele ventilasjonsanlegget inkludert varmtvannstanken og luft-til vann-varmepumpen. ​​

70

Tema • N yheter

på nett

strømregningen De to familiene bor i hvert sitt identiske hus, likevel har familien Bleie mye høyere strømregningen enn familien Salvesen. Årsaken er klar, mener naboene.

Av Bjørn Laberg ​ ​ - Jeg forventet at det skulle være forskjell, men jeg ble overrasket over at det skilte så mye, sier Sverre Bleie.

Sverre er lærer av yrke og en kløpper på Excel, og fra januar til august 2021 la han inn sin egen og naboens strømregning i skjemaet. Fasiten viste at Bleie måtte ut med nesten dobbelt så mye i strømutgifter som familien Salvesen i nabohuset.

- Vi er heldigvis gode venner med Geir og kona, så nå har vi begynt å dusje hos dem for å spare strøm hos oss, fleiper Sverre.

LIKE FORUTSETNINGER

Familiene bor i hvert sitt forholdsvis nybygde hus i Kristiansand. Husene har to etasjer fordelt på 170 kvadratmeter, med åpen løsning med gang, stue og kjøkken i første etasje, og loftstue og soveromsavdeling i andre etasje. Begge parene har

voksne barn som ikke bor hjemme, og dermed består hver husstand av to personer. Ingen av familiene har varmet opp med ved eller ekstra panelovner. Likevel er forskjellen på strømforbruket stort. Geir Salvesen er sikker på at forklaringen ligger i at de installert en inneklimasentral da de bygde huset sitt, mens naboen kun varmer opp med elektrisitet.

- Inneklimasentralen har i tillegg til balansert ventilasjon med varmegjenvinning, en innebygd luft- til vann-varmepumpe. Den sørger for oppvarming av både tappevann og vannbåren varme, som igjen varmer opp huset. Og for den samme varmemengden trekker inneklimasentralen langt mindre strøm enn det elektriske anlegget, forklarer Geir.

Derfor endte nabo Sverre og kona opp med en nesten dobbelt så høy strømregning som

Sverre Bleie og Geir Salvesen bor sammen med sine ektefeller i hvert sitt identiske hus nesten vegg i vegg. Selv om forutsetningene har vært like, har Bleie hatt nær dobbelt så stor strømregning som Salvesen i en lengre periode. ​​

nyheter.byggfakta.no • Tema

71

Det eneste synlige på yttervegg hos Salvesen er et ekstra luftinntak til varmepumpen. Varmepumpen har ingen utedel slik som ordinære lufttil luft og luft- til vann-varmepumper. Årsaken er at denne er innebygd i inneklimasentralen på vaskerommet.​

Geir og kona i sammenligningsperioden. Et annet poeng, som Sverre mener er minst like viktig, er at naboen har en jevnere og mer behagelig varme enn dem selv. Og Geir trekker fram enda et poeng.

- Jeg tør påstå at inneklimasentralen vil være med på å øke verdien av huset vårt.

MERKOSTNAD

En inneklimasentral har flere egenskaper; den utnytter varmen fra den brukte inneluften maksimalt, men sørger også for varme til både tappevann og oppvarming.

- Dermed er det naturlig at forskjellene blir store i strømforbruket hos de to naboene, sier Eivind H. Kolstad, partner­ ansvarlig i Flexit AS, som er produsent av inneklimasentralen Salvesen har valgt.

Han forteller at det vil bli en merkostnad på rundt 70-80.000 kroner å installere deres inneklimasentral i forbindelse med byggingen av et nytt hus, men at denne summen normalt vil spares inn i redusert strømforbruk i løpet av fem-seks år slik strømprisene er nå.

DEN STORE FORSKJELLEN

- Før den gamle luften føres ut av huset, sørger inneklimasentralen for å bruke varmen fra denne luften til å varme opp den friske luften som suges inn utenfra. Men den store forskjellen fra vanlig balansert ventilasjonssystem, som er standard i alle nye hus, er at resten av varmen overføres til en varmepumpemodul.

Her økes varmen og føres videre til tankmodulen, som fordeler varmen til tappevann og til det vannbårne varmesystemet.

- Det varme vannet sirkulerer så via rør i gulvet og gir en god og jevn overflatetemperatur i gulvet. Det er derfor varmen oppleves mer behagelig enn ved vanlige varmekabler, forklarer Kolstad.

FREMTIDSRETTET VALG

I tillegg gir inneklimasentralen en miljøog allergivennlig gevinst, fortsetter han.

72

Tema • N yheter

på nett

- Det bidrar til et sunnere inneklima siden en slipper støvet som virvles opp ved bruk av elektriske panelovner.

Og det er jo heller ikke noe som tilsier at strømmen blir lavere fremover, så det er mange fordeler, fortsetter han.

- Dersom du bygger nytt hus eller restaurerer et gammelt, og har mulighet for vannbåren varme og planlegger å bo i huset i mer enn fem-seks år, vil det absolutt være en fornuftig løsning.

KANSKJE VALGT ANNERLEDES

Sverre og kona trives godt i deres nybygde hus, og regner med å bli boende lenge.

Dersom de hadde visst det de vet i dag, kan det godt være at de også hadde valgt

inneklimasentral fremfor kun elektrisk oppvarming.

- Jeg regner jo med at det ville gitt oss et lavere strømforbruk. Men den gode og jevne varmen hadde nok vært et like viktig argument, sier Sverre.

Han forklarer at ingen overbeviste dem nok om fordelene ved et inneklimaanlegg.

De ble heller ikke forelagt et skikkelig regnestykke som viste redusert strømforbruk, eller et overslag på merkostnader og forventet nedbetalingstid på dette.

- Vi hadde jo heller ingen erfaring med vannbåren varme fra tidligere, og dermed ble inneklimasentral ikke noe vi snakket noe særlig om, sier Sverre Bleie avslutningsvis. ▪

­ ­ ­ ­ ­ ­ ­ ­

Hele anlegget kan styres enkelt via en app. Salvesen forteller at han forhåndsprogrammerer innetemperaturen og at han også kan gi varmtvannstanken en ekstra boost dersom mange skal dusje i løpet av kort tid. ​​

Foto: Ole Dyre Hesledalen

Stig Rath, kuldeteknisk rådgiver i Multiconsult.

Farer ved manglende risikovurdering og ROS-analyse FAGARTIKKEL: Mange eiere er ikke klar over de farlige situasjonene som kan oppstå med kulde-, klima- og varmepumpeinstallasjoner, hvis sikkerheten ikke er ivaretatt på en ordentlig måte.

Av Stig Rath kuldeteknisk rådgiver i Multiconsult ​

D

en vanligste misforståelsen er å tro at det bare er kulde-, klima- og varmepumpeinstallasjoner med brannfarlig kuldemedium som krever ROS-analyse. Men kravet gjelder alle trykksatte kuldemedier, uansett om det er HFK, HFO, CO 2, ammoniakk eller propan. En viktig grunn for at det er lovpålagt med risikovurdering og ROS-analyse (ROS = Risiko- Og Sårbarhetsanalyse), er at kulde-, klima- og varmepumpeinstal-

74

Bransjekommentar • N yheter

på nett

lasjoner bruker trykksatte gasser som kuldemedium. Kuldemedier er definert som farlig stoff på grunn av høye trykk, men kan i tillegg ha farer som: l Kvelning (gassene fortrenger oksygen) l Giftighet l Brannfarlighet l Skadelig klima-/miljøpåvirkning KRAV OM SYSTEMATISK KARTLEGGING

På tross av de strenge bestemmelsene om

risikovurdering og ROS-analyse, mangler mange eiere av kulde-, klima-, og varmepumpeinstallasjoner kunnskap om uønskede hendelser og de farlige konsekvenser disse kan ha for liv, helse, miljø og materielle verdier. Ukontrollerte utslipp fra lekkasjer, feil bruk eller havari kan føre til ulykker. Naturkrefter som solinnstråling, vind og ispåfrysning, eller menneskelig påvirkning som hærverk, påkjørsel, kan forårsake utslipp av kuldemedium. Derfor

er eier pålagt å foreta grundige risikovurderinger og så skriftlig dokumentere dette.

ROS-analysen skal utføres før installasjonen settes i drift, og oppdateres ved endringer av eksisterende installasjon.

Internkontrollforskriften stiller krav om systematisk kartlegging av farer og uønskede hendelser. Spesielt for installasjoner med eksempelvis flere kuldemediefarer, plassering i sårbare institusjoner eller ved store fyllingsmengder, bør ROSanalysen gjennomgås samtidig med verneog miljøarbeidet ellers i virksomheten.

HVA ER ROS-ANALYSE?

En ROS-analyse skal legge til rette for trygg bruk ved å sikre at alle tiltak som er nødvendige for en sikker kulde-, klima- og varmepumpeinstallasjon gjennomføres. En ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte der uønskede hendelser analyseres med tanke på sannsynlighet og konsekvens. Etablerte, stedlige barrierer, som både skal hindre at hendelser oppstår eller utvikler seg videre i uheldig retning, vurderes nøye og gir sammen med erfaringer fra andre installasjoner et godt grunnlag for både å fastsette sannsynlighet og konsekvens. Den samlede risikoen beregnes og vurderes opp mot fastsatte kriterier.

Gjennom en ROS-analyse skal mulige farlige forhold avdekkes, det skal foreslås tiltak, rutiner og krav som: l reduserer sannsynligheten for at lekkasjer oppstår l angir

hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal være på plass i tilfelle en lekkasje oppstår l og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes dersom en lekkasje finner sted ROS-analysen skal blant annet dekke scenarioer som: l Lekkasjer l Menneskelig feil/feil bruk l Havari l Ekstern brann FORUTSEBARE UFORUTSETTE DRIFTSFORSTYRRELSER

Siden myndighetene definerer kulde-, klima- og varmepumpeinstallasjoner som maskiner, har eier også ansvar for å risikovurdere feil bruk og driftsforstyrrelser.

Verken feil bruk eller tap av kontroll bør føre til en farlig situasjon eller hendelse.

Avhengig av fyllingsmengden og typen

fare, skal ROS-analysen vise til risikoreduserende tiltak som eksempelvis gassdetektor, varsling og alarm, nød-ventilasjon, nedstengning og rømning.

for sikkerheten. I det øyeblikket det trykkes på startknappen, uavhengig om motivet er prøvedrift eller systemet ikke er overlevert, så overføres ansvaret for sikkerheten fra installatør til eier.

HVEM HAR ANSVAR FOR ROS-ANALYSE?

Myndighetene pålegger eier av kulde-, klima-, varmepumpeinstallasjonen å lage en ROS-analyse, før systemet settes i drift.

For mindre installasjoner der installatøren kjøper et ferdig produkt, som en luft/luft varmepumpe bygget etter det som kalles «god ingeniørpraksis», og installerer det uten noen endringer eller tilpasninger, er det ikke nødvendig med en ROS-analyse utover den produsenten har foretatt.

Direkte henvisning som angår eiere av kulde-, klima- og varmepumpeinstallasjoner, står i forskrift om håndtering av farlig stoff. Her heter det i kapittel 3 om plikter i virksomhet med farlig stoff, § 14.

Risiko og risikovurdering: «Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.

Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling.

Virksomheten skal kartlegge farer og problemer med hensyn på håndtering av farlig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.»

INSTALLASJONEN SKAL VÆRE SIKKER

Kulde-/klima-/varmepumpesystemer er definert som maskiner, og maskinforskriftens § 6 presiser at maskiner ikke skal tas i bruk dersom: l de ikke oppfyller de aktuelle kravene i forskriften l de utgjør en fare for helse og sikkerhet for personer Anleggseier skal ikke tillate at kulde-/ klima-/varmepumpesystemer settes i drift før en ferdigkontroll er utført og godkjent.

Grunnen er at myndighetene har et skarpt skille i regelverket mellom installasjon og drift. Inntil det trykkes på startknappen for aller første gang, er installatøren ansvarlig

FERDIGKONTROLLEN

Kulde-/klima-/varmepumpesystemer skal ikke settes i drift før ferdigkontrollen er utført. Eksempler på kontrollelementer som bør inngå i ferdigkontroll før første gangs idriftsettelse står beskrevet i DSB veiledning til § 9 i forskrift om håndtering av farlig stoff. Eksempler er: l Foreligger det samsvarserklæring og samsvarssertifikat (CE-merke) l Monterings-, bruks- og vedlikeholds-veiledning på norsk l Besiktelse av trykkpåkjente deler hvor det er mulig (skader oppstått under transport og montasje) l Kontroll av sikkerhetsutstyr l Kontroll av øvrig armatur l Funksjonskontroll/prøve

som skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert, og at alle sikrings- og reguleringsanordninger fungerer etter hensikten TYPISKE FEIL

De vanligste og farligste feilene er knyttet til nød-ventilasjon og utløpsledning fra sikkerhetsventil. Disse skal sørge for at et eventuelt utslipp av kuldemediegass, vil gå til friluft uten å sette mennesker eller bygg i fare.

Her er det et problem at myndighetene ikke er tydelige på hvem som er ansvarlig for å CE-merke hele kulde-, klima- og varmepumpe-installasjonen med sikkerhetstilbehør som nød-ventilasjon, utløpsledning fra sikkerhetsventil, gassdetektor, varslingssystem, osv. Som oftest er det bare selve kjølemaskinen eller varmepumpen som er CE-merket, garantien for at produktet er sikkert.

Så lenge dette ligger i en gråsone faller ansvaret til sist på eier, som blir avhengig av å dokumentere en grundig ROS-analyse og ferdigkontroll.

Konklusjon: Ved å utføre ROS-analyse i forprosjektfasen og ferdigkontroll før idriftsettelse, kan en være trygg på at installasjonen er sikker! ▪

nyheter.byggfakta.no • Bransjekommentar

75

Gjør pandemi og strømpriser inneklima til en partyvinner?

KRONIKK: Det er bare å innrømme det: «Ventilasjon og inneklima» har ikke alltid vært det svaret på «hva driver du med, da?» som har gitt mest positiv respons i festlig lag.

Av Sverre Holøs, SINTEF Community ​​

M

uligens litt mer interessevekkende enn momsregnskap og veioppmerking, men godt under hjernekirurgi og klesdesign. Antakelig er ikke hovedmotivasjonen for å arbeide i en bransje som leverer best når sluttproduktet ikke merkes, at man forventer å oppnå noen slags stjernestatus. Så de fleste av oss kan leve godt med dette. Likevel bør det være positivt for oss at det plutselig er mer interesse for det vi driver med enn på lenge, også om ikke all oppmerksomhet har en udelt positiv innfallsvinkel. er pandemien og strømprisene. Vi har sett en markant endring av forståelsen for at ventilasjon har betydning for smitterisiko – fra WHO i mars 2020 meldte at Covid 19 kun ble spredt med store dråper og kontakt med overflater – til oppdaterte anbefalinger som understreker at ventilasjon er et viktig virkemiddel for å redusere smitterisiko. Vi har også sett en økt interesse for hvor mye strøm som brukes til å drive ventilasjonsanlegg, og om det er mulig å spare penger ved å ventilere mindre når strømmen er dyrest.

TO Å P E N BA R E I N T E R ES SE D R IVE R E

driverne ligger det muligheter og trusler. En forståelse for at ventilasjon kan ha mye viktigere helseeffekter enn at vi av og til opplever tørre slimhinner og ubehagelig lukt, bør være et godt utgangspunkt for å heve anseelsen og kvaliteten på sluttproduktet: helsefremI BEGG E DISSE

76

Bransjekommentar • N yheter

på nett

mende og produktivt inneklima. Samtidig må vi erkjenne at økonomi, forskriftskrav og komfort veier tungt når beslutninger tas. Forskning og utvikling innen VVS har i stor grad skjedd med energisparing som overskrift. Helseforskningen har på sin side tilsynelatende være mindre opptatt av (inne-)miljørettet helseforskning enn det man var for noen tiår siden. oss gode på behovsstyring, vifteenergi og varmegjenvinning, men ikke fullt forberedt på et fokus på helse, smittevern og energipriser som ligner berg- og dalbanen på Liseberg.

Mange ventilasjonsanlegg har allerede kapasitet til å levere store mengder frisk luft, og gode muligheter til å styre denne lufta dit den trengs. Dette er nettopp de egenskapene man vil ønske seg for å møte utfordringene fra aerosol smitte og variabel energipris. Det er for tidlig å gjøre den endelige evalueringen av hvordan pandemien har vært håndtert, men mye tyder på at betydningen av ventilasjon for å redusere smitte har vært undervurdert.

ser framover må vi jo håpe at det er lenge til vi får neste pandemi, men vi kan være helt sikre på at forkjølelsene vil stå i kø når skoleferien er over og at influensasmitten ligger på lur litt lenger fram. Jeg tror det vil være et godt grep å synliggjøre viktigheten av god inneluft overfor brukerne.

også lett å forstå frustrasjonen fra bygningseiere som har hatt mulighet til å iverksette effektivt smittevern, men har blitt møtt samme restriksjoner som alle andre i samme bransje. Også frustrasjonen hos lærere som har måttet møte elevene i dårlig ventilerte klasserom – eller klasserom der de ikke aner noe om ventilasjonen – er lett forståelig. Når vi

E N I N N FA L L S V I N K E L S O M er foreslått av fagdirektør Mads Mysen i GK er «koronapass for bygninger», der man dokumenterer at ventilasjon og eventuelt andre smittehindrende tiltak er iverksatt. En annen mulighet er å informere brukerne om luftkvalitet – i praksis CO2-innhold.

Varsellamper som på tyske universiteter, informasjonsskjermer eller informasjon

DET TE HAR GJORT

DERMED ER DET

​Illustrasjonsbilde: Getty Images på mobiltelefon er tre muligheter for slik synliggjøring. En uformell gruppe med representanter fra pasientorganisasjoner, universitets- og forskningssektoren og leverandørindustrien har satt i gang et arbeid for å anbefale retningslinjer for slik synliggjøring, og helseministeren har allerede bekreftet i Stortingets spørretime at måling av CO2-innhold er et godt tiltak for å sikre at ventilasjonen er tilstrekkelig.

I SVARET FRA ministeren nevnes også HEPA-

filtrering av romluft som et supplerende smitteverntiltak. Luftrensere med HEPAfilter er en forholdsvis godt dokumentert teknologi som antakelig har et potensiale som smitteverntiltak når det er mye smitte

i samfunnet, men vi mangler gode retningslinjer for hvordan vi best kan utnytte dette sammen med bygningens ventilasjonssystem. Dette må vi forvente å bli utfordret på framover. På samme måte må vi regne med å bli utfordret av brukere som ønsker mer kontroll over eget inneklima, byggherrer som ønsker å minimalisere material- og energibruk til klimainstallasjoner, arkitekter som ikke ønsker å bruke verdifullt volum til kanaler, håpefulle selgere av ymse utstyr som påstås å bidra til godt inneklima, og ikke minst driftspersonell som skal få det hele til å fungere.

å satse mer på helse enn komfort, mer på effekt og klimagassutslipp enn på energi, og mer på robuste og fleksible løsninger enn optimalisering etter snevre forutsetninger. Med å satse tenker jeg både på hva vi forsker på, hva vi utvikler for, hva vi produserer, og ikke minst hva vi kan vise sluttbrukeren at vi har fått til. Vi vil bli kikket i kortene. Hvis vi har gode kort på helse, klima og de andre bærekraftmålene, så har vi en vinnerhånd. Som antydet i overskriften; ventilasjon og inneklima kommer ikke til å bli kjedelig! ▪

godt ut av det som bransje på lang sikt, tror jeg det vil være fornuftig FOR Å KOMME

nyheter.byggfakta.no • Bransjekommentar

77

nyheter

VVS Norge med sterke resultater i 2021 De foreløpige tallene for 2021 vitner om et sterkt fjorår for VVS Norge. En solid vekst i topplinjen følges av en kraftig forbedring i bunnlinjen, i tillegg til hyggelig vekst i antallet eierbedrifter. – Vi er svært fornøyde med årsresultatet. Nå presenteres jo de endelige tallene på generalforsamlingen i april, men foreløpige beregninger vitner om en vesentlig resultatmessig fremgang.

All honnør til våre eierbedrifter som til stadighet knuser nye rekorder, sier Thorbjørn Theie, administrerende direktør i VVS Norge.

Armaturjonsson overtar Novatek AS Armaturjonsson AS, datterselskap av det svenske Ernströmgruppen AB, kjøper Novatek AS for å bidra til miljøriktig rensing av vann i Norge.

Novatek, som omsetter cirka 30 MNOK, kommer fortsatt til å drives som et eget selskap og alle medarbeidere vil beholde sine arbeidsplasser

på Hagan utenfor Oslo. Kjøpet kompletterer Ernströmgruppens øvrige virksomheter innen Water & Heating, hvilke omfatter systemer og tjenester innen håndtering av all type vann, samt festemateriell for montering.

Grønn nykommer i NoDig-markedet Eco Drilling AS på Dokka er nyeste tilvekst innen NoDig-markedet i Norge. Bak nyetableringen står entreprenørselskapet Brødrene Gudbrandsen AS og tidligere anleggsleder i Steg Entreprenør AS, Roger Trøsviken. Eco Drilling vil kun konsentrere seg om NoDig-oppdrag enten som hovedentreprenør eller underentreprenør, og med hele landet som virksomhetsområde. For å kunne gjøre dette har vi gått til innkjøp av en ny 80 tonns elektrisk kompakt-rigg fra tyske Prime Drilling. Boreriggen er nå under oppbygging i Tyskland, og er allerede booket inn for sitt første oppdrag for Ullensaker kommune.

78

Nyheter • N yheter

på nett

Bærum øker tempoet på rørinspeksjon Bærum kommune har inngått rammeavtale med Norva24 Ringerike for rørinspeksjon for overvanns- og avløpsledninger. Dette for å intensivere arbeidet med å sikre seg en god oversikt over tilstanden i ledningsnettet. Rammeavtalen omfatter i hovedsak innvendig rørinspeksjon av kommunale overvanns -og avløpsledninger, men

også rørinspeksjon av private stikkledninger, spyling og oppsuging, fotografering av kummer, samt trasesøk i kombinasjon med kamerakjøring. Avtalen er i utgangspunktet inngått for en periode på to år, med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år.

nyheter

Heidenreich vokste kraftig i 2021 Heidenreich tok ytterligere markedsandeler i 2021, og opplevde kraftig omsetningsvekst, melder selskapet. - Man skulle kanskje tro at henteomsetning i butikkene skulle gå ned, med koronarestriksjoner og utfordringer for våre butikkansatte og kunder. Men tvert imot har vår butikkomsetning vokst nesten 18 prosent, altså langt mer enn totalt i Heidenreich. Volumveksten vi leverte i fjor sett opp mot bransjestatistikken gir tydelig signaler om at Heidenreich fortsatte å ta markedsandeler også i 2021, sier administrerende direktør i Heidenreich, Bjørn Moen.

NRA bytter navn til Konekta Norsk Rørallianse (NRA) har siden 2002 knyttet sammen store, lokale rørentreprenører over hele landet. Når alliansen nå skifter navn til Konekta, er det for å gjenspeile utviklingen som har skjedd i eierselskapene de siste årene. – Rør er fremdeles det største forretningsområdet til eierselskapene våre. Samtidig ser vi at virksom-

hetene utvider til nye områder. Flere tilbyr i dag tjenester innen alle tekniske fag. Derfor var det på tide for oss å bytte navn. Konekta er et navn som sier noe om hvem vi er, og som viser at vi jobber sammen for å levere høy kvalitet, sier Line Ekroll Dyb, administrerende direktør i Konekta.

Vaillant Group endrer sin forretningsmodell Vaillant Group Norge har signert en avtale med Brødrene Dahl om å ta over importansvaret for hele Vaillant sin produktportefølje med virkning fra 01.03.2022. Endret strømsituasjonen i Norge og pågående utfasing av fossile energikilder har ført til en kraftig etterspørselsvekst i energiløs-

ningsmarkedet, noe Brødrene Dahl ønsker å ta en større del av. Dette vil være med på å sikre at Brødrene Dahl kan tilby sine egne og Vaillant sine kunder den prosjekteringen, salgsstøtten og supporten de har behov for innenfor energiløsningene de tilbyr markedet.

Varmepumpen du verken ser eller hører De som vil ha det beste innemiljøet har Exvent HP eAir øverst på ønskelisten. Det er ikke uten grunn. Her har vi nemlig kombinert et moderne ventilasjonsanlegg med en integrert varmepumpe, og det gir deg som kunde mange fordeler.

Siden systemet justerer seg selv etter behovet i hvert enkelt rom, vil du bare ha en lekker styringsenhet å forholde deg til.

Dermed er det bare å stille inn på ønsket temperatur, og la anlegget gjøre resten. exvent.no

nyheter.byggfakta.no • Nyheter

79

Ettermontering av balansert ventilasjon FAGARTIKKEL: – Å få et bedre inneklima i eldre boliger kan være en utfordring, men det finnes gode løsninger.

Av Morten Storegjerde, daglig leder i Lavenergisystemer AS ​​

V

entilasjonsbransjen står overfor flere utfordringer når man snakker om bedre inneklima og redusert energiforbruk i eksisterende boliger. Hva skal boligeiere akseptere av synlige innkassinger og rør? I en tidligere artikkel i VVS aktuelt ble fire ventilasjonsentreprenører spurt til råds, og de er enige: Balansert ventilasjon med aggregat og kanaler er vanskelig å ettermontere uten omfattende bygningstekniske endringer. Balansert ventilasjon handler om tre ting: Å sørge for frisk luft, håndtere fuktighet og gjenvinne energi. Boligeiere behøver ikke akseptere store innkassinger eller nye rørkanaler når huset skal oppgraderes.

Stadig flere har derfor fått øynene opp for desentralisert balansert ventilasjon. Slike systemer monteres skjult i ytterveggene og er knapt synlig. Varmegjenvinningen er like høy som i store anlegg, men energiforbruket er betydelig mindre. Uten energitap i kanaler er det heller ikke behov for noen forvarmer. Det er komfortabelt, også for lommeboka. Over 80 prosent av varmen blir gjenvunnet i ventilatorene. Flere tusen rehabiliterte norske hjem har allerede fått et sunnere inneklima, uten at boligene måtte bygges om. Et eksempel er Klippen borettslag i Lier, som fikk installert desentral ventilasjon fra Lavenergisystemer allerede i 2013.

ikke lenger nødvendig for å få på plass et effektivt og balansert ventilasjonssystem. Å plassere kanaler til ventilasjonsanlegg er krevende når boligen allerede er bygget.

Det er også en utfordring å finne plass til ventilasjonsaggregat om huset ikke allerede har et eget teknisk rom. Dessuten må det isoleres grundig for å unngå støy fra aggregatet. Også ved rehabilitering eller oppgradering bør en komplett ventilasjonsløsning inkludere alle rom i huset. Er boligen over flere etasjer, må kanalføringene gjennom en eller flere etasjeskillere.

TIL BAK E M E L DING E N E H E R HAR

O M FAT T E N D E BYG N I N G SA R B E I D E R E R

ofte opptatt av estetikk.

De ønsker ikke synlige kanaler i boligen.

MEN HUSEIERE ER

80

Aktuelt • N yheter

på nett

vært svært positive, og det påpekes at innelufta har blitt vesentlig bedre. Borettslaget er ett av mange som har kombinert nødvendig fasaderehabilitering med energieffektivisering. Når bygget blir tettere endres opprinnelig frisklufttilførsel, og glemmer man ventilasjon blir inneklimaet lidende.

Det kan føre til høyt fuktnivå og bygningsmessige skader. I Klippen var ny isolasjon et tiltak for å redusere energibruk og øke komforten. Men etterisolering er ikke nødvendig for å få på plass desentral ventilasjon i huset. 20 cm tykke yttervegger er tilstrekkelig uten at det må fores ut. ▪

FAKTA, LUNOS-VENTILASJON: • L unos-systemet har ventilatorer i yttervegger. De opererer parvis: Den ene trekker inn frisk luft, mens den andre trekker ut oppvarmet, brukt luft.

• Ventilatorene har keramiske varmebatterier som lagrer varme fra inneluften når ventilen trekker ut brukt luft.

• Hvert minutt sørger vifter for å snu luftstrømmen i ventilatorene, og da gjenvinnes denne varmen.

• Årsgjennomsnittlig virkningsgrad er 83 prosent iht. gjeldende standard for testing og beskrivelse av desentral ventilasjon.

• Ventilatorene har også filtre som fjerner urenheter fra uteluften før den sendes inn i boligen.

Et lite ventildeksel til høyre for vinduet røper at boligen er godt ventilert.​

Lunos balansert ventilasjon monteres i ytterveggene. ​​

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

81

Ventilasjon og inneklima for milliarder Byggfakta har plukket frem prosjektplaner i Byggfaktas database fra tidsrommet 2019 til 2025, som er merket med «ventilasjon eller inneklima». Vi snakker om over 42 000 prosjekter, til en samlet verdi på 4 575 milliarder kroner.

Av Pål Engeseth ​​

A

v disse utgjør ventilasjon- og inne­ klimaprosjekt i denne oversikten kun 2,5 prosent. Dette er verdier for i overkant av 200 milliarder fordelt på nærmere 1600 prosjekter. (Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at det på svært mange nybyggprosjekt i databasen ikke blir kategorisert ventilasjon og inneklima spesifikt, fordi det er en naturlig del av prosjektene).

Fylket med størst aktivitet innen de nevnte segmentene er Oslo. Oslo står her for hele 32,4 prosent av totalverdiene i oversiktene.

DETALJENE

Det er kontor- og forretningsbygg som er det største kategorisegmentet i denne oversikten, tett fulgt av bolig. Begge disse kategoriene har andeler på om lag 15 prosent. Det er totalentreprise som utgjør den største avtaletypen med over 60 prosent andel av de prosjektene hvor avtaleform er kjent. Ser vi på størrelsene på prosjektene, ser vi at det er prosjekter over 500 millioner kroner som i verdi utgjør den største andelen, men at det er i spennet 1 – 50 millioner kroner det er klart flest prosjekter. I oversikten utgjør private

Roller RI Sprinkler BEDRIFT

VERDI I MILL KR.

BEDRIFT

Engenius AS

7

1 137,0

Erichsen & Horgen AS

5

2 289,0

Multiconsult ASA

4

13 040,0

Andersen og Aksnes Rørleggerbedrift AS

3

301,5

Assemblin AS

2

154,5

Ajl – Andresen Jacobsen & Løyning AS

RI Ventilasjon

Vi har også med en oversikt over prosjektaktører / roller innen ventilasjon og inneklima. Oversiktene er på ingen måte full fasit, da opplysningene kun er tatt ut ifra deltakelse på prosjekter merket med «ventilasjon og inneklima» i vår prosjektdatabase. ▪

ANTALL PROSJEKTER

VERDI I MILL KR.

Erichsen & Horgen AS

18

7 089,6

Sweco Norge AS

16

3 095,0

Norconsult AS

13

2 409,7

Engenius AS

12

1 526,0

10

1 792,0

Ventilasjonsentreprenør ANTALL PROSJEKTER

VERDI I MILL KR.

GK Inneklima AS

24

15 575,2

Systemair AS Avd Sandnes

17

629,5

BEDRIFT

ANTALL PROSJEKTER

VERDI I MILL KR.

Energima AS

6

165,5

Luftkvalitet AS

5

127,6

Erichsen & Horgen AS

12

4 545,6

Al Blikk og Ventilasjon AS

4

317,5

Sweco Norge AS

12

3 177,0

Bryn Byggklima AS Avd Oslo

4

113,5

Norconsult AS

11

2 154,2

GK Inneklima AS

4

117,9

​Illustrasjon: Getty Images 82

ROLLER

RI VVS ANTALL PROSJEKTER

BEDRIFT

utbyggere en andel på over 70 prosent av verdien og nybygg utgjør en andel på litt over 65 posent.

Tallknuser • N yheter

på nett

FYLKE

VERDI I MILL. KR.

ANTALL PROSJ.

%-VIS ANDEL

Agder

11 777,5

88

5,9 %

Innlandet

7 574,3

125

3,8 %

Møre og Romsdal

3 740,4

75

1,9 %

Nordland

2 537,5

80

1,3 %

65 196,0

316

32,4 %

18 119,5

143

9,0 %

Oslo Rogaland Svalbard

3,0

1

0,0 %

5 401,1

95

2,7 %

Trøndelag

22 647,1

246

11,3 %

Vestfold og Telemark

8 531,6

124

4,2 %

Vestland

24 945,6

161

12,4 %

Viken

30 536,8

305

15,2 %

Troms og Finnmark

Andel i prosent Bolig Boligkompleks Fritidsbygg- og anlegg 11%

3%

6%

Grunnarbeider

15%

8%

Helsevesen Hotell/restaurant

8% 3%

12%

Industri

1%

Kontor/forretning

6%

3% 15%

Kraftforsyning

9%

Samferdsel Samlingslokaler Skoler Vei/vann/avløp

Rørlegger BEDRIFT

ANTALL PROSJEKTER

VERDI I MILL KR.

Bravida Norge AS

16

12 842

Gk Rør AS Avd Tro

9

2 348

Gk Rør AS

8

1 396

Badeva AS

7

561

Veas Rør AS

7

548

www.byggfakta.no • Tallknuser

83

– Fjernvarme bør ha nøkkelrolle

– Vi må knytte sammen flere bygg med fjernvarmeløsninger for å avlaste strømnettet og oppnå størst mulig energieffektivisering.

D

Av Trond Schieldrop ​​

et sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.

Han synes det er betenkelig at den nye energikommisjon ikke nevner fjernvarme med et ord.

– Den enorme oppmerksomheten rundt skyhøye strømpriser må føre til endringer i strømbruken. Det viktigste er å avlaste kraftnettet ved å bruke andre kilder enn elektrisitet til oppvarming, sierMellvang Tomren-Berg. Han mener det bl.a.

84

Aktuelt • N yheter

på nett

må etableres gode fjernvarmeløsninger mellom bygg og hvordan overskuddsenergien i eksisterende og nye næringsbygg kan utnyttes bedre.

UTNYTTES TIL «HVA SOM HELST»

Norsk Fjernvarme er opptatt av å gjøre fjernvarmenett i byer og tettsteder mer energieffektive.

– Det er ekstremt trangt i mange lokale kraftnett. Klarer vi å effektivere og redusere

den elektriske effektbruken i næringsbygg, spesielt når det gjelder oppvarming, vil det få mye å si for den nødvendige elektrifiseringen av samfunnet og reduksjon av CO2utslipp, mener Mellvang Tomren-Berg.

Han mener byggeforskriftene er viktig for å realisere potensialet i bygninger.

– Å installere energifleksibel oppvarming fra vann- eller luftbårne systemer er helt grunnleggende. Skjerpede krav i TEK vil gi smartere bygg som kan utnytte «hva

Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder i Norsk Fjernvarme, synes det er betenkelig at den nye energikommisjon ikke nevner fjernvarme med et ord.

Foto: Norsk Fjernvarme

topper i oppvarmingsmarkedet. Får vi ikke på plass energifleksible oppvarmingsløsninger i nye bygg, vil kraftnettet fortsatt være det eneste alternativet og fortsatt bidra til skyhøye strømpriser, sier han til VVS aktuelt.

energigjenvinning av landbruksavfall. I Moss utnyttes havreskall fra havregrynproduksjon til varme. Det er kun fantasien som setter grenser, men opp i alt dette trenger vi et marked som kan ta imot varmen.

BEDRE BYGGEREGLER

– MÅ TREKKE I SAMME RETNING

– Vi må få på plass nye byggeregler som tar høyde for å utnytte lokale energikilder langt bedre enn i dag. Det finnes mange gode systemer/løsninger for bygg som deler på sine energikilder. Likeså viktig er at merkeordninger ser nytten av utvekslinger og at det ikke settes unaturlige grenser for energiflyt. Dagens energimerkeordning slår for eksempel negativt ut for å dele energiløsninger mellom bygg, mener Mellvang Tomren-Berg.

– Her må merkeordninger og byggeforskrifter trekke i samme retning og ikke kjempe mot hverandre. Norge har mange bioenergi- og varmepumpeløsninger og vi har faktisk høy kompetanse på moderne fjernvarme. Dessverre kommer insentiver for å få mer av dette sjeldent opp i den offentlige debatten. Men høye strømpriser i vinter bør vi løfte oppmerksomheten med å utnytte flere oppvarmingskilder for å avlaste strømnettet og gi påfyll av ny energi, sier Mellvang Tomren-Berg.

FRUSTRERENDE

som helst» til oppvarming og kjøling. Et eksempel er de store datasentrene som nå etableres og som skal ha plass i kraftnettet.

De avgir enormt mye varme, men overskuddsenergien herfra trenger et marked.

Både store nærings- og boligbygg kan dra nytte av slik spillvarme, men det krever at de bygges slik at varmen faktisk kan utnyttes. Energifleksible oppvarmingssystemer i byggene skaper dette markedet for overskuddsvarmen, mener han.

MANGLER EN HELHETSTANKEGANG

På spørsmål om myndighetene legger forholdene godt nok til rette for å utnytte spillvarme og fleksible energisystemer, svarer Mellvang Tomren-Berg: – Det mangler en helhetstankegang. Den byggetekniske forskriften, som har vært på høring, er altfor svak. Det må tydeligere insentiver på plass slik at byggene kan ta imot fjern- og spillvarme og ikke kun låses mot kraftnettet. Vi må unngå økte effekt-

Norsk Fjernvarme har tatt opp energimerkeordningen med Enova som forvalter den.

– De foreslår endringer slik at man får kred for å avlaste kraftnettet. Bygg som er koblet på et varmenett vil dermed få bedre energimerke enn de gjør i dag. Vi synes det er en god ide å ikke kun telle antall Kwh over dørstokken men også byggets evne til å avlaste kraftnettet med andre oppvarmingssystemer. Det er frustrerende at forslaget ennå ikke er realisert, sier Mellvang Tomren-Berg.

– Jeg er usikker på hvorfor den nye energimerkeordningen ennå ikke er lansert.

Det har vært utfordringer med tekniske formaliteter som bl.a. går på standarder for effektberegning. Skal vi få til gode fellesskapsløsninger i byer og tettsteder er det viktig å få den nye energimerkeordningen på plass.

MYE OVERSKUDDSVARME Å TA AV

– Klarer vi ikke å utnytte fjernvarme maksimalt er det en fare for at mye overskuddsvarme kan gå tapt. Innenfor avfallsforbrenning har Norge lenge hatt krav til å utnytte overskuddsenergien fra slike anlegg. Det er ikke unaturlig å se på spillvarme fra datasentre på samme måte. Vi har også mange gode eksempler på kreativ

DATASENTERET DIGIPLEX

– Utnytter vi varme-, kjøle- og energiressursene maksimalt, tar vare på spillvarme fra bl.a. hydrogenproduksjon og datasentre, er det et viktig bidrag til å redusere strømkostnadene. Vi må fokusere mer på å utnytte energien som er tilgjengelig der folk bor og jobber. Energiressursmeldingen som ble lagt frem i fjor hadde med et punkt om datasentre som ble tatt med i den reviderte sirkulærøkonomistrategien. Her viste de til et eksempel på Ulven i Oslo der datasenteret DigiPlex Norway Datacenter nå er påkoblet fjernvarme. Det avlaster kraftnettet tilsvarende energien fra to vindturbiner.

– SPARER SAMFUNNET FOR STORE INVESTERINGER

I målestokk er dette et relativt lite datasenter, men det kan alene levere varme tilsvarende oppvarmingsbehovet til 5000 leiligheter. Alternativet er at denne energien måtte blitt levert fra kraftnettet. Flere steder i Norge kan vi utnytte slik spillvarme, men det vil kreve en annen tilnærming og helhetstankegang fra myndighetenes side.

Gjenbruk av energi vil spare samfunnet for store investeringer i dagens kraftnett og påvirke naturutsatte områder i mindre grad, sier han til slutt. ▪

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

85

– Hvorfor velge billigste løsning?

– Dessverre er det mange byggeiere som ikke har tatt i bruk smarte teknologiløsninger og fortsatt kjører på systemer som ikke snakker sammen, både innen ventilasjon, varme og kjøling, sier administrerende direktør i KE Automasjon, Thomas Liland Vik. Av Trond Schieldrop ​​

L

iland Vik er også sty­ releder i IEE, interes­ seorganisasjonen for energieffektivisering, et samarbeid mellom Nelfo og

86

Aktuelt • N yheter

på nett

Elektroforeningen (EFO).

– Brukes smarte tek­ nologiløsninger i nye og eksisterende næringsbygg snakker vi om et energi­

sparepotensial på mellom 20 og 50 prosent.I mange nybygg velger man ikke standardiserte systemer og åpne protokoller.

Integrasjon og samhandling er til tider fraværende og leverandører leverer egne systemer som ikke samkjører, sier Liland Vik til Byggfakta.

FOR STORT FORBRUK AV ENERGI

– Konsekvensen er at slike bygg bruker alt for mye energi. Fremdeles leveres det pro­ prietære kjøle-, varme- og ventilasjons­ anlegg. Fortsatt velger mange byggeiere billigste løsning og dytter energikostna­ dene over på leietakere. Dersom leietaker ikke har et bevisst forhold til energibruk i lokalet de leier, kan de få en ubehagelig overraskelse på strømregningen. Årets vinter med skyhøye strømpriser har satt kostnadene på bedriftskartet. Flere ser nå

– Brukes smarte teknologiløsninger i nye og eksisterende nærings­ bygg snakker vi om et energi­ sparepotensial på mellom 20 og 50 prosent, mener administrerende direktør i KE Automasjon, Thomas Liland Vik (t.v.).

Foto: KE Automasjon

behovet for å redusere energikostnadene med systemer som snakker sammen og hensyntar faktisk behov for varme, kjøling, ventilasjon og lys. I alle år har leietakere budsjettert med en fast energikost. Så lenge den har holdt seg innenfor budsjett har den ikke vært bedriftens fokusområde. Med eksploderende energikostnader har det for mange ført til budsjettsprekk. I slike tilfeller har energibruk og energikostnader blitt en styresak for å få bukt med galopperende kostnader, sier Liland Vik. BIDRAR TIL ØKT KUNNSKAP

– Interessegruppen for energieffektivisering skal nettopp bidra til å øke kunnskapen om energieffektivisering hos sine medlemmer

og i markedet. Energieffektivisering er et viktig bidrag til den grønne omstillingen.

Her har IEEs medlemmer kompetanse og tekniske løsninger som bidrar til å redusere energibruken i industri og yrkesbygg.

Likeså viktig er det å drive med intern opplæring av våre medlemmer slik at de kan fronte markedet med riktige løsninger, sier Liland Vik. – Hvordan er interessen blant installatører/ montører til å installere smarthusløsninger på eksisterende og nye bygg?

– Den er blandet, men våre medlemmer er i førersetet og jobber aktivt med denne problematikken. Mange andre driver med tradisjonelle monteringsoppdrag og har ikke dette som sitt fokusområde. Våre

medlemmer leverer smarte løsninger som snakker sammen og som bidrar til energieffektivisering gjennom behovsstyring og prediksjon samt effektivisering med bruk av solceller på fasader og tak og lagringsløsninger, mener han.

SMARTERE BYGG

– Rehabilitering av eksisterende bygg med styringssystemer kan halvere energiforbruket. For byggeier er det viktig å få alle systemer fra ventilasjons-, varme- og kjølesystemer til å spille sammen. KE Automasjon har utviklet et eget styre- og overvåkningssystem, Datavaktmesteren, som bidrar til å gjøre bygg smartere.

Systemet har en «digital hjerne»» som

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

87

– Interessen for smarte bygg kommer til å vokse, dels på grunn av økt strømpris, men også på grunn av nye nett-tariffene som påvirker markedet, sier Thomas Liland Vik. ​​

får systemene til å snakke sammen. Er det gammel og utdatert software må vi foreta endring i styringssystemet og supplere med sensorer som registrerer hvor mange medarbeidere som er på jobb og som måler temperatur, fuktighet og energitap. Dette er en kost / nytte- tilnærming der vi ser på konkrete tiltak for å redusere energiforbruket, understreker han.

ET MARKED I VEKST

– Interessen for smarte bygg kommer til å vokse, dels på grunn av økt strømpris, men også på grunn av nye nett-tariffene som påvirker markedet. Fokus er nå på effekt­ uttak i privatboliger (samtidighetsuttak av effekt) der huseier får betale for faktiske strømforbruk og har mange likhetstrekk med det gamle kjøkken watt metret men nå ispedd smartteknologi, sier Liland Vik. – I rehabiliteringsprosjekter brukes alt fra trådløse, faste til hybride løsninger. Valg av riktig løsning avhenger av byggets utforming. Å trekke ledninger og kabelbaner overalt i et rehabiliteringsobjekt kan bli ekstremt kostbart og forringe det estetiske uttrykket. Både rådgivere og utførende bør

88

Aktuelt • N yheter

på nett

derfor være oppmerksom på byggets utforming. Min oppfordring er at entreprenører og byggeiere velger smarte løsninger som vil redusere strømkostnadene, sier han til Byggfakta.

INVESTERE FRA EGEN LOMME?

– Leier du en næringseiendom må du vite hvor stort energibruk er pr. kvm. Har du et forhold til dette, kan du forlange at bygg­ eier gjør nødvendige tiltak for å redusere strømforbruket. Har du f.eks. en 10-års leieavtale og du investerer i nye energieffektive systemer av egen lomme, vil de være tilbakebetalt innen 2-3 år. Da har du fremdeles 7 år igjen av leiekontrakten og kan nyte godt av investeringene. Kanskje kan det være fornuftig, selv om bygget ikke er ditt eget, spør Liland Vik. Liland Vik mener det bør være en sertifikatordning for drifting av bygg.

– Leier du bygget, forventer du å få jevnlig oversikt over hvordan det driftes slik at energikostnadene kan reduseres, sier han.

VIKTIG Å FØLGE MED I SVINGENE

– Er bygget oppført etter Best Class i for-

OM KE AUTOMASJON: • K E Automasjon er i dag et selvstendig selskap med 22 ingeniører og automatikere, med hovedkontor på Klepp Stasjon i Rogaland.

• KE Automasjon utvikler og leverer løsninger innen byggautomasjon og vann- og avløpsautomasjon.

• Bedriften har fokus på energieffektive løsninger og utover automasjonstjenestene bistår KE Automasjon også med energirådgivning og ITB tjenester.

• KE Automasjon har utviklet sitt eget styrings- og overvåkingssystem, «Datavaktmesteren», som nå har eksistert i over 30år og leveres over hele Norge.

• KE Automasjon tilbyr kurs i energieffektiv drift av bygg og SD-anlegg

hold til energibruk forventer du at byggeier følger det opp. Men det er ikke sikkert bygget er optimalisert for slik drift og da kan du lett bli holdt for narr. Kanskje er bygget langt nede på karakterskalaen med hensyn til drift. Derfor bør alle a et forhold til byggets driftskostnader.

– Har du et skriv som bekrefter at bygg­ eier må foreta nødvendige energieffektiviseringstiltak, har du noe å slå i bordet med. Her er det viktig å følge nøye med i svingene slik at man unngår uforutsette kostnader, sier han til slutt. ▪

Villakjeler MP4/6 & ThermoFlow

Tillskuddsvarme

Små el-kjeler med uteføler, digital trinnkobler og nivåvakt, komplett med sikkerhetsutrustning, sirkulasjonspumpe og ekspansjonskar på 4 og 6 kW. ThermoFlow 11 kW har samme utstyr som MP4 & MP6, men har i tillegg utstyr for effektbegrensning av boligen.

Elpatroner, elkassetter, og elkjeler som kan brukes som egen varmekilde eller som tilskuddsvarme till varmepumpe. Mobile elkjeler som kan brukes på byggeplass eller som reservekjel ved havari på eksisterende elkjel.

www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

Partner for Progress

Fleksible FG-900 kurs Kiwa er en ledende leverandør av sertifikatrettet opplæring innen automatiske slokkesystemer i henhold til FG-krav. Kursene gjennomføres med en blanding av e-læring, online kurssamlinger, samt demonstrasjoner og praktisk opplæring i vårt øvingssenter for sprinkelanlegg i Haugesund.

Våre populære FG-900 kurs • • •

FG-900 Prosjektering av automatiske slokkesystemer (onlinekurs) FG-900 installasjon av automatiske slokkesystemer (blended learning) FG-900 resertifisering (onlinekurs)

Les mer og meld deg på kurs: www.kiwa.no/fg-kurs

A5-annonsemal-kiwa-2022.indd 1

3 gode grunner til å ta FG-900 kurs hos Kiwa!

1 Fleksibelt og 2 Tidskostnadsbesparende

3 Bærekraftig

2/22/2022 11:19:38 PM

Kundehjelp til smarte funksjoner For å sikre at nye Ford Ranger er like brukervennlig i fritiden som på jobb, har Ford fått hjelp av dagens pickup-eiere og utviklet en rekke smarte og praktiske funksjoner.

Av Bjørn Laberg ​​

90

Nyttebilen • N yheter

på nett

Fra slutten av 2022 blir det åpnet for bestilling av nye Ranger i Europa.

De første bilene vil være klare for kundelevering fra tidlig i 2023.​

nyheter.byggfakta.no • Nyttebilen

91

Det nye underlaget på lasteplanet kommer med et lastesystem som gir bedre muligheter til å dele opp planet i forskjellige soner. ​​

F

92

ra slutten av 2022 blir det åpnet for bestilling av nye Ranger i Europa. De første bilene vil være klare for kundelevering fra tidlig i 2023. Da vil kundene få en pickup som er utviklet etter resultatene fra intervjuer med mer enn 5000 pickup-kunder. Dette er gjort for å finne ut av hvordan de ønsker å utnytte lasteplanet eller fange opp andre utfordringer de ønsker å få løst – som å få enklere tilgang til lasten sin og utnytte plassen mer effektivt. Et praktisk stigtrinn rett bak bakhjulene gjør tilgangen til det som ligger på lasteplanet langt lettere.

Du slipper å stå på hjulet for å hente det du trenger.

mørket har falt på, om du er på jobboppdrag eller benytter Rangeren til friluftsaktiviteter. Et nytt sonelyssystem kan lyse opp hele eller deler av området rundt bilen.

Det kan styres fra FordPass-appen din på mobilen eller fra berøringsskjermen inni bilen. Systemet kan bruke en kombinasjon av hovedlys, kurve/tåkelys, skiltlys og lyset på lasteplanet og du velger selv hvilke soner du ønsker å lyse opp. Bakluken, som du lett kan åpne og lukke igjen med ei hånd, er konstruert for å kunne fungere som en arbeidsbenk med to nedsenkninger til å feste tvinger for å holde planker og annet materiale på plass når det skal sages.

NYTT SONELYSSYSTEM

FLERE NYVINNINGER

Belyst lasteplan gjør at du langt enklere finner det du skal ha på planet etter at

Bakluken kommer også med en innebygd målestokk som gjør det enkelt å måle

Nyttebilen • N yheter

på nett

materialer. Elektriske uttak på lasteplanet er også et tilvalg. Med 12-volts uttak og 400 W inverter kan kunder nå få strøm fra bilen til elektrisk utstyr. Med 400 W-kapasitet kan du få strøm til en liten ovn, en elektrisk kjølebag, en smarttelefon eller en laptop fra uttaket på lasteplanet. Den nye generasjonen Rangers lasteplan inkluderer også flere nyvinninger som skal gjøre det enkelt for kunden å tilpasse planet til sitt bruk. Det nye underlaget på lasteplanet kommer med et lastesystem som gir bedre muligheter til å dele opp planet i forskjellige soner.

PLASS TIL STANDARD EUROPALL

«Rominndelerne» kan lages av treverk hjemme. Som et tilleggsgode er også planunderlaget mer komfortabelt for knærne dine, langt enklere å holde rent, og minsker

«Rominndelerne» kan lages av treverk hjemme. Som et tilleggsgode er også planunderlaget mer komfortabelt for knærne dine, langt enklere å holde rent, og minsker risikoen for at lasten sklir rundt.

Med 12-volts uttak og 400 W inverter kan kunder nå få strøm fra bilen til elektrisk utstyr.

risikoen for at lasten sklir rundt. Med mer enn 1200 liter har nye Ranger det største lastevolumet i klassen. Det betyr at kunder kan få med seg enda mer last. Med nye Ranger, som er 50 mm bredere enn den nåværende modellen, kan du nå få plass til en standard Europall mellom hjulhusene på lasteplanet. Mens det er 1224 mm mellom hjulhusene, har lasteplanet en lengde på mellom 1638 mm og 2305 mm - avhengig av variant.

KROKER LÅSES PÅ NI FORSKJELLIGE STEDER

Et skinnesystem på lasteplanet med fjærbelastede og justerbare surrekroker på begge sider gjør at kundene enkelt kan tilpasse og feste ulike typer last. Krokene kan låses på ni forskjellige steder langs skinnene. Nye Ranger kommer også med

hele seks faste festekroker for sikring av last mot gulvet i lasteplanet. Den har også et eksternt skinnesystem på toppen av lasteplanet med fleksible kroker som kan flyttes dit de gjør best nytte og som gjør det enklere å feste last med stropper og tau. Wildtrak-modellen er utstyrt med aluminiumsprofiler eller rails som også kan fungere som ekstra festeskinner. Disse går langs hele lasteplanets lengde. Et slitesterkt plastmateriale beskytter både toppen av sidene på lasteplanet og bakluken mot skader ved av- og pålessing.

ELEKTRISK RULLEDEKSEL

Takrails gjør det enkelt å feste takstativ eller annet på taket. Den nye Rangeren kan ha taklast på opptil 350 kilo (statisk) og 85 kilo (dynamisk.) Et elektrisk rulledeksel

for lasterommet er også tilgjengelig. Dette kan lukkes og åpnes ved bruk av enten nøkkelen, fra kupeen eller med en knapp plassert på innsiden av lasterommet.

Rulledekselet stopper automatisk dersom det skulle møte motstand. Spesielle kanaler langs siden av rulledekselet gjør det også enkelt for kundene å feste tilbehør for frakt av sykler, ski, kajakk, campingutstyr eller lignende. Kunder i Europa vil også kunne gjøre deres nye Ranger enda mer personlig.

Fra lansering vil det nemlig være mer enn 150 originale tilbehørsløsninger – både for arbeid og fritid. Det er avsatt plass til et ekstra batteri under panseret og lagt opp forberedelse for utstyrsmontering med kabling og eget bryterpanel for å lette monteringen av utstyr som ekstra lys, vinsjer, slepeutstyr og annet.

nyheter.byggfakta.no • Nyttebilen

93

nytt om navn Stian Halstadtrø og Anne Wyckmans.

INNVA STYRKER SALGSTEAMET INNVA AS har ansatt Stian Halstadtrø som ny distriktsansvarlig for Midt-Norge og Anne Wyckmans som en viktig ressurs på backoffice. Begge startet 3. januar. Stian Halstadtrø (35) vil ha distriktsansvaret for Trøndelag og Møre og Romsdal. Stian er utdannet rørlegger og har de siste åtte årene arbeidet som selger i Xylem. Anne Wyckmans (46) er godt kjent i VA-bransjen gjennom sine tidligere jobber i PAM Saint Gobain og Brødrene Dahl hvor hun blant annet har arbeidet med logistikk og teknisk salg VMT.

KNUT OLAV KNUDSEN TIL ROTH NORGE Knut Olav Knudsen er ansatt som teknisk sjef og inngår i den nordiske produktgruppen sammen med produktsjef.

Ansvarsområdet til Knut Olav Knudsen. Knudsen vil være produktutvikling av prefab løsninger, konseptutvikling, produktdokumentasjon, kurs- kompetanse ansvarlig, samt overordnet ansvar for teknisk support i den norske organisasjonen. Knudsen har tidligere jobbet som salgssjef i Danfoss, produktsjef i Brødrene Dahl, fagansvarlig i VVS Foreningen, forretningsutvikler og daglig leder i Boligenergi, teknisk sjef i LK, og som forretningsutvikler i Hitech Energy.

Geir Holtan (t.v.) og Arne Korsbakken.

KORSBAKKEN BAD OG HOLTAN SAMARBEIDER I løpet av første kvartal i år overtar Korsbakken Bad alt salgsansvar på Holtan Normarks

94

Nytt om navn • N yheter

på nett

produktsortiment. - For å komplettere sortimentet med dusjvegger og badekar, har Korsbakken lenge vært på utkikk etter en ny leverandør eller allianse partner innen disse kategoriene. Med samarbeidsavtalen med Holtan, får vi nå inn stor kompetanse på de aktuelle produktene. sier Arne Korsbakken, daglig leder i Korsbakken Bad. Bildet: Geir Holtan (t.v.) og Arne Korsbakken ser frem til et spennende samarbeid.

Bård Narve Svendsen og Peri Folke Bjune-Knutsen.

LK SYSTEMS SATSER OFFENSIVT Fra 1. februar blir Peri Folke Bjune-Knutsen ny prosjektselger på Østlandet. Peri har de siste seks årene jobbet som selger for VVS Prefab og har bred erfaring med salg og service gjennom de siste 20 år. Bård Narve Svendsen får fra februar ny stilling som selger for å øke servicen og tilgjengeligheten til små og mellomstore bedrifter i Aust-Agder. Han skal i samarbeid med Peri ivareta egne prosjektkunder i regionen. Bård har også lang erfaring og kunnskap med sine mer enn 30 år i bransjen.

NY COUNTRY MANAGER I DALUX Søren Hilligsøe overtar stafettpinnen etter Malthe Slemming, som startet det norske Dalux kontoret i 2017. Søren Hilligsøe, som har vært med siden oppstartsåret.

Søren Hilligsøe.

Med endringen vil Søren Hilligsøe øke fokuset på den lokale tilstedeværelsen i Norge, mens Malthe Slemming vil ta et større ansvar for Dalux sin videre vekst i Europa. - Vi har vokst fra å være en utfordrer, til å være markedets, vil jeg påstå, mest anvendte byggeapp på de norske byggeplassene, med mer enn 40.000 norske brukere, sier Søren Hilligsøe.

BLIR NY PROSJEKT­ DIREKTØR I COWI Harald Kristoffer Hanssen er ny prosjektdirektør i COWI, kommer fra tilsvarende stilling i SWECO og vil gå inn i divisHarald Kristoffer jon Bygninger.

Hanssen.

Hanssen har over 30 års erfaring og har jobbet i selskaper som SWECO, Rambøll og AF-gruppen. Spredningen i kompetanse mellom bygg og samferdsel, og arbeidet med store kunder som prosjektleder, gjør at Hanssen bringer med seg verdifull erfaring og et stort nettverk inn i selskapet.

COWI STYRKES MED NY GEOSEKSJON Etter 20 år i Rambøll er Inger Søreide nå ansatt av COWI, som leder for ny seksjon for geoteknikk og ingeniørgeologi med ansvar for kontorene Inger Søreide. i Trondheim, Bergen, Stavanger og Haugesund.

– Det er et stort behov for geokompetanse i markedet. Ambisjonen min er å bygge opp et stort miljø for kontorene og å bli ettertraktet blant kundene. Uansett hva du skal bygge, trenger man geofagene for å vurdere byggegrunn, fundamentering, graving og sprenging. Det gjør at vi er etterspurt, sier Søreide.

LEDER FOR TEKNOLOGI OG KUNDEOPPLEVELSE Etter 15 år i Höegh Eiendom går Lene Busund over i en ny rolle som leder for teknologi og kundeopplevelse. Høegh Eiendom oppretter ny stilling med Lene Busund. fokus på rollen som vertskap. Lene Busund blir dermed Höegh Eiendoms sentrale ressurs på teknologi, samtidig som hun får det overordnede ansvaret med å lede selskapets arbeid med kundetilfredshet. Lene er en betrodd og godt likt medarbeider som har bygget kompetanse, utviklet seg og tatt nye steg hele veien, sier forvaltningsdirektør Finn Halvorsen.

NY HEAD OF OPERATIONS I ADAPTEO Gediminas Zalkauskas tar over som Head of operations i Adapteo Norge. Adapteo er Nord-Europas ledende partner for fleksible fasiliGediminas tets-løsningZalkauskas. er. Selskapet utvikler, bygger, leier ut og selger tilpasningsbare bygninger som kan bygges om, gjenbrukes. De siste syv årene har Zalkauskas jobbet som prosjektleder for en rekke utviklingsprosjekter innen olje og gass, og modulbygg for offentlig sektor. Han har erfaring fra Norge og flere større prosjekter internasjonalt. Som Head of operations skal Zalkauskas bidra til å styrke Adapteos rolle som en nøkkelaktør i Norge.

NY DAGLIG LEDER I COGNIA EIENDOM For å styrke videre satsing innen utvikling av både næringseiendom og bolig, har Cognia konsernet ansatt Scott Smith som ny daglig leder i Cognia EienScott Smith. dom. Scott vil jobbe tett sammen med Cognias virksomheter innen personbil og lastebil for å bistå med løpende eiendomsbehov, samt bli sentral i utvikling og realisering av konsernets vekststrategi innen andre eiendomssegmenter fremover.

Scotts utdannelse inkluderer en Mastergrad i finans, og han er en statsautorisert revisor.

NY TEKNISK LEDER HOS OSO HOTWATER Svein Kaasa er ansatt som teknisk leder hos OSO Hotwater.

Kaasa skal lede teknisk avdeling og ettermarked/ service hos OSO. Svein Kaasa har Svein Kaasa. utdannelse fra NMH, Teknisk fagskole VVS samt Høgskolen i Østfold avdeling byggfag. Svein har tidligere jobbet blant annet i Østberg, Nibe og sist i Vaillant Norge. Svein har tidligere i hovedsak jobbet med varmepumper/ventilasjon/varmeanlegg.

NY PROSJEKTERINGS­ LEDER A Bygg Entreprenør styrker sin prosjekteringskompetanse og ansetter Per Øivind Engan som ny prosjekteringsleder. Engan bringer med Per Øivind Engan. seg solid byggteknisk forståelse og bred erfaring fra blant andre AF Gruppen og Veidekke. I tillegg har han lang erfaring som rådgivende ingeniør i Multiconsult. – Etter flere tiår hos store entreprenører ble jeg fristet av A Bygg og deres måte å jobbe på. I A Bygg er veien kortere fra ord til handling, samtidig som faget står i sentrum, sier Engan.

SALGS- OG MARKEDSSJEF I BLDNG.AI Nytilsatt salg- og markedssjef Line Schrøder (39) i BLDNG. ai AS skal sammen med dyktige medarbeidere bidra til å løfte selskapet til nye høyder. SmarLine Schrøder. te Bygg ble etablert under Telenor i 2018, og ble i april 2021 skilt ut som BLDNG.ai, heleid av Telenor Group.

Schrøder har lang erfaring og høy kompetanse innen salg, kommunikasjon, PR, merkevarebygging og personalledelse. Relasjons- og nettverksbygging er noe hun behersker godt, og kan vise til sterke salgsresultater hos tidligere arbeidsgivere.

SKAL LEDE MESTERGRUPPEN ARKITEKTER Lena Sagen er nyansatt som daglig leder for Mestergruppen Arkitekter. Sagen er utdannet sivilingeniør fra NTNU, innen eiendomsutLena Sagen. vikling og eiendomsforvaltning. Hun har tidligere jobbet med bygg- og infrastrukturprosjekter i offentlig og privat sektor, og vært toppleder for regionale og nasjonale forretningsområder. Hun har erfaring fra blant annet Norconsult, Maja Eiendom, Trondheim Eiendom og som direktør for miljø og bærekraft i HR. Sagen tiltrådte sin nye stilling 15. februar.

STO NORGE OG STOCRETEC FLOORING FUSJONERER Sto konsernet har fram til nå hatt to selskaper i Norge, Sto Cretec Flooring og Sto Norge.

Nylig ble selskapeHans Arntzen. ne slått sammen til et felles selskap – Sto Norge AS. I tillegg til å samle organisasjonen under ett navn, samler også Sto Norge seg i et nybygg. - Bygget, som er under konstruksjon på Langhus, skal stå ferdig sommeren 2022. Samtidig utvider selskapet sin lokale tilstedeværelse i form av flere Sto Centre, sier Country Manager i Sto Norge, Hans Arntzen.

Vi kobler prosjekt og produkt

VESTLANDSHUS ANSETTER DRIFTSSJEF VestlandsHus AS ansetter Per Arne Fagervoll Meek i nyopprettet stilling som driftssjef, med ansvar for Per Arne innkjøp Fagervoll. og IT. Som driftssjef vil Meek ha som hovedoppgave for å utvikle en robust og fremtidsrettet innkjøpsstrategi; etablere nye rutiner og systemer for å sikre profesjonell oppfølging av leverandører og kunder. Meek kommer fra stillingen som Chief Commercial Officer i Evoy AS. Han vil rapportere direkte til konsernsjef Magnus Løseth og blir en del av ledergruppen.

Produkter og løsninger til hele byggebransjen

produktfakta.byggfakta.no post@byggfakta.no 69 91 24 00

nyheter.byggfakta.no • Nytt om navn

95

produktnyheter Ny universalkapsling fra Schneider Electric Schneider Electric utvider sin Exxactportefølje med ny universalkapsling IP44.

Den har våtrom og fuktutsatte omgivelser som sine typiske bruksområder. Kapsling IP44 passer i både 55x55 mm og 71x71 mm standardsystemer, slik som Exxact, System M og System D. Maks innvendig høyde

med lukket lokk er 24 mm. Kapslingen kan monteres i standard veggboks, eller utenpåliggende ved bruk Exxact IP44 påveggskappe (el-nummer.: 1481037). Lokket er fjærbelastet, slik at beskyttelsesgraden alltid bevares når det monterte produktet ikke er i bruk.

Ny proffgraver i miniformat Utstyrsleverandøren Wee.no lanserer nå gravemaskinnyheten Yuchai YC12 på det norske markedet. Dette er den minste gravemaskinen kinesiske Yuchai noen gang har bygget, og er en maskin utviklet for proffmarkedet. Til tross for sin lette vekt har graveren et stabilt understell, og en maksimal gravekraft til skuffe på 8,38 kN. YC12 er utstyrt med en Koop KD192F (1 cyl.) Euro 5-motor som yter 7,6 kW ved 3000 rpm, noe som gjør maskinen kraftig nok til de fleste mindre oppdrag.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land.

Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.

Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Ikke behov for trykktank!

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

+

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon Typegodkende i hht NS-EN 1717 Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

96

Produktnyheter • N yheter

på nett

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

Nyhet fra Elma Instruments Se detaljene hvor du ikke kan se. Finn kablene i veggen, kontroller sveisingen inne i røret eller finn den manglende tannen i girkassen. Alle inspeksjonsoppgaver blir enklere å utføre med ELMA B-Scope 800. Hvor endoskoper med fast skjerm noen ganger kan være vanskelig å komme til med, kan ELMA B-Scope 800 komme til de fleste steder. Så når hånden med instrumentet er vridd helt ned under motorblokken for å komme til, kan man fortsatt se skjermen i form av nettbrettet eller telefonen, på et synlig sted.

Finja med ny veggsparkel Nå kommer veggsparkelet ECO, et nytt innendørsprodukt fra Finja og den første i sitt slag med tanke på dens reduserte karbondioksidutslipp. Sparkelen blir en del av selskapets reparasjonssortiment og minner om produktet Reparere Vegg, et allerede eksisterende produkt, men som har grønnere egenskaper fordi en forbedret oppskrift har ført til lavere klimapåvirkning. Bruksområdet for det nye ECO-produktet er bredt fordi det kan brukes til både oppfylling og justering på et flertall av underlag, som betong, stein og keramikk.

Det kan i tillegg benyttes som underlag for fliser, tapet og maling.

Lanserer Lumon Glazing Sliding

RA

NTER

.a

s

ET KVALIT w

Nytt robust nettbrett fra Panasonic Panasonic TOUGHBOOK G2 er et slitesterkt nettbrett for arbeidere i felten som trenger rask mobiltilkobling selv i krevende miljøer. Den nye modellen som er utstyrt med 5G-tilkobling, åpner for mange spennende muligheter for både brukere og bedrifter. Utover 5G-kompatibilitet skjuler det seg også en hel del andre nyheter under panseret på den seneste generasjonen TOUGHBOOK G2. En nyhet er at enheten nå leveres med innebygget eSIM. Et smart tastatur med bakgrunnsbelysning og ekstra USB Type-A- og Type-C-porter er tilgjengelig som ekstrautstyr.

101 AKRYL ECO

T

GA

Lumon har komplettert den allerede anerkjente foldeglass-metoden for innglassing med skyveglass, og kan med dette glasse inn alle egnede balkonger, verandaer, terrasser og altaner.Systemet består av øvre og nedre aluminumsprofiler som festes i taket, balkonggulvet eller til et egnet rekkverk. Herdet personsikkerhetsglass festes til de øvre og nedre profilene. Glassene skyves enkelt i parallelle spor, og parkeres i valgfri ende. Vertikale og laterale silikon- og gummilister sørger for å tette eventuelle gap og åpninger mellom innglassing og tak/vegg.

Listene sørger for å gi god skjerming mot vind, vann og støy.

w w. 1 0 1

Miljøvennlig Svanemerket malerfug som tilfredsstiller BREEAM-NOR emisjonskrav

www.101.as

101 serien – fra leverandøren av

i Norge.

Relektas 101-produkter finnes hos byggevare-, jernvare-, flis-, vvs-, el- og fargeforhandlere

nyheter.byggfakta.no • Produktnyheter

97

produktnyheter Nytt strømaggregat fra Honda EU 32i er ett av verdens letteste strøm­ aggregat i 3kVA-klasse. Honda er først ute med å ta i bruk motorteknologi som du vanligvis finner i biler og racerbåter, i et bærbart aggregat med direkte bensininnsprøytning. Med imponeren­ de 3200 watt og driftssikkerhet i topp­ klasse, kan du være trygg på at aggre­ gatet leverer varene ved strømbrudd og under krevende oppgaver – med full kontroll via en app. Du kan sjekke utgangseffekt, drivstoffnivå og stop­ pe aggregatet ved behov. Dette smar­ te aggregatet gir deg også driftsvarsler og lar deg kontakte forhandleren din direkte via appen.

Trelook fra Geberit Møbler med trelook er i dag fuktbestandige og hygieniske, noe som gjør at de egner seg godt på badet. Geberit har nå flere bader­ omsserier med trelook. Baderomsserien iCon med et minimalistisk design i overflate­ ne hickory og eik bidrar til en hjemmekoselig atmosfære på badet. Servantskapene i Ge­ berit VariForm-serien er også tilgjengelig i hickory og eik. Geberit Smyle-serien, er også tilgjengelig i trelook. Baderomstilbehør som Geberits betjeningsplate Sigma21 og Sigma50, er også tilgjengelige med trelook.

Dette setter prikken over i-en på badet.

Trimble X7 3D-laserskanner HAKI forsetter å utvikle sine digitale tjenester. Nå lanserer de muligheten for å skanne inn bygninger ved hjelp av en Trimble X7 3D-laserskanner. Trimble X7 har en innebygd IMU som registrerer når skjermen beveger seg, samt en pro­ gramvare som syr sammen punktskyen underveis. Det er en av grunnene til at produktet sparer kunden tid og gir et godt resultat. X7 er selvjusterende, slik at brukeren kan skanne objektet umiddelbart ved hjelp av en knapp på skanneren. Det er også den første 3D-laserskanneren som kalibrerer seg selv underveis.

98

Produktnyheter • N yheter

på nett

Swegon lanserer Sigma Sky Swegon utvider sortimentet sitt med Sigma Sky, en vannavkjølt isvannsmaskin og varmepumpe med kuldemedium R32. Sigma Sky leveres med bla. inverter teknologi, og er dermed tilpasset det norske markedet. Maskinen er optimalisert med lavt fotavtrykk og ekstra god støyisolering.

Fakta Sigma Sky: • Høyeffektiv med R32 som kuldemedium • Inverter scroll kompressor som gir høy effekt­ faktor ved del og full last • Varmepumpen går fra 38 til 650kW • Kan levere varmt vann opp til 60°C • Leveres med eller uten integrerte sirkulasjonspumper • Avansert regulator med web grensesnitt for enkel ekstern overvåkning • Eurovent-godkjent

Nytt ekspansjonsverktøy fra Milwaukee Tool I samarbeid med Uponor presenterer nå Milwaukee Toll sitt nye ekspansjonsverktøy, M18 FUEL. Ved en justering av rørstørrelser optima­ liseres ekspansjonshastigheten, for utvidelse av ulike størrelser Q&E rør, opp til 3 ganger raskere 40 og 50 mm koblinger. Verktøyets D-grep gir både balanse og kontroll for enhåndsbetjening.

Ekspansjonsverktøyet har automatisk roterende mekanisme for rask, konsekvent ekspansjon og leveres med de nye 40 mm 10 bar og 50 mm 6&10 bar Q&E-hodene. Det nye M18 FUEL ekspans­ jonsverktøyet er fullt kompatibelt med hele M18plattformen, som nå består av over 215 verktøy.

MAX

®

BINDEMASKINER

RB441T TWINTIER™ med dobbel tråd • dobbelt så rask – ½ sek. pr. knute • binder opp til 61 mm jern • opp til 265 knuter pr. rull • tilpasser trådmengde – mindre svinn

KAMPANJE på IXOLIFT arbeidsplattform

NYHET!

ny dobbel tråd TW1061T

Våre andre modeller: Det smarte og trygge alternativet til stiger og gardintrapper

NYHET! RB398S

Et bredt utvalg av vibrostaver

RB518 RB611T

VERKTØY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER

Vi forlenger kabelen etter Deres ønske

VERKTØY OG MASKIN AS ER IMPORTØR AV:

Armeringsbøyere

Armeringsklippere

Tlf. 69 35 17 60 Vestkilen 2, 1620 Gressvik post@ve-ma.com

...og mye mer!

i-SPYDER vibrator med innebygd omformer

Helikopter

www.ve-ma.com Eget merkeuavhengig verksted med stort delelager

Funksjon.

Kvalitet.

Design.

FO R R E N E R E I N N E M I LJ Ø Kåbe Originalmatte er med sine klassiske bølgeformede gummilister og aluminiumsramme markedets mest effektive inngangsmatte. Siden 1944 har funksjon, design og kvalitet gjort oss til markedsleder i Scandinavia. Kåbe-mattan tilbyr et komplett program med inngangsmatter og rister med tilbehør som passer til alle innganger.

Forhandler: weland.no | 46 93 91 00

nyheter

Made in Scandinavia

NR 2 2022

Nå lanserer vi nye Joti R!

ISSN 1893-935X (TRYKT UTG.)

Se etter den blå støpemalen

ISSN 1893-9368 (ONLINE)

Hvorfor velge Nye Joti R? a Blå støpemal sitter igjen a Forbedret slukdel a Rask og lønnsom montering