Telemark Energi - Mer enn strøm

Mer enn strøm

Hva skal barnet hete?

Lokal kraft gir lokale inntekter Hos oss vil du aldri møte en chatrobot

“

Vi bor i en fornybar region hvor det produseres mer evigvarende grønn vannkraft enn vi forbruker.

Leder Europa står i en energikrise som har gitt, og gir, høye kraftpriser i Norge og Europa. Dette har medført negative konsekvenser for mange. Som kjent har de høye kraftprisene skapt mye debatt om kraftmarkedet, på godt og vondt. Det høye prisnivået fører til høye kostnader for husholdninger og næringsliv på den ene siden, men samtidig gir det store inntekter til stat, fylker og kommuner.

Dette skaper naturlig nok en vanskelig situasjon, og som har medført at vi til tider har hatt en opphetet debatt i norske medier om energisystemet. Ingen er tjent med de skyhøye kraftprisene vi har opplevd, og som vi antageligvis vil måtte leve med en stund fremover. De høye kraftprisene skyldes flere faktorer, men kan i all hovedsak knyttes til elektrifiseringen av samfunnet og utfasingen av kull og gass i Norden og Europa. Med andre ord, et viktig grep for å redusere klimagassutslippene og motvirke klimaendringene.

Klimaendringene er som kjent en av vår tids største utfordringer.

Som et ansvarlig selskap er vi opptatt av en bærekraftig utvikling, og hvor vi skal løse våre oppgaver på en bærekraftig måte. I fellesskap skal vi ta vårt ansvar for at FNs bærekraftmål nås i 2030. I vår strategi har vi lagt til rette for å være med på å utvikle ny fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet.

Vi vil derfor de kommende årene se på nye prosjekter innen vannkraft, sol og vind. Arbeidet med bærekraft vil ha et sterkt fokus i årene som kommer, og hvor vi i dag jobber etter syv bærekraftmål. Fremtiden er fornybar og fullelektrisk, og skal vi nå klimamålene må vi tilrettelegge for at fornybar energi skal kunne erstatte fossile energikilder. Vår visjon for en fornybar og fullelektrisk fremtid gir retning for konsernets strategiske arbeid, og tydeliggjør at alle ansatte i Telemark Energi jobber mot ett felles mål.

Arbeidet med å fulldigitalisere selskapet pågår for fullt, og vi begynner nå å se resultater fra dette

2

arbeidet. I dag foregår alt av avviksregistering, vedlikeholdsarbeid, planarbeid og prosjektering digitalt, og hvor alle våre montører mottar sine arbeidsordrer direkte på telefon, Ipad eller PC. Et annet viktig bidrag i digitaliseringsprosessen er vårt samarbeid med Skagerak om felles driftssentral.

Samarbeidet har gitt oss tilgang til ny teknologi på flere områder, men ikke minst har det styrket vår kommunikasjon ut mot våre kunder. I fremtiden ser vi for oss logiske nett som seksjonerer og styrer seg selv basert på sensorteknologi og moderne styringssystemer. Vi vil i det kommende året sette et enda sterkere fokus på digitaliseringsprosessen, da vi ser at dette gjør oss mer effektive som selskap.

Med den strategi og de grep konsernet har tatt med tanke på å møte fremtidige bransjemessige utfordringer og krav, har vi alle muligheter for fortsatt vekst og utvikling, og dermed gode fremtidsutsikter.

Gjennom strategiske beslutninger skal vi øke aksjonærenes verdier og samtidig sørge for at selskapets betydning for samfunnet ivaretas. Det er også viktig at selskapet opprettholder en økonomisk handlefrihet for å møte fremtidige utfordringer og kunne fortsette å utvikle seg i en positiv retning.

Med dette magasinet ønsker vi å forklare energimarkedet på en forståelig måte og at du blir litt bedre kjent med oss i Telemark Energi.

God lesning!

Jon Arne Mørch Jonassen Konsernsjef

Sammen om en grønn og bærekraftig fremtid!

Innhold Hva skal barnet hete?

....................................................................................................................................................................................................................................

4

Kraftverkene

......................................................................................................................................................................................................................................................................................

6

Fiber til folket

................................................................................................................................................................................................................................................................................

Organisasjonskart

.......................................................................................................................................................................................................................................................

10 16

Lokal kraft gir lokale inntekter

......................................................................................................................................................................................

18

Kraftriket

..........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

22

Hos oss vil du aldri møte en chatrobot

....................................................................................................................................

Det er vår jobb å føre til at din hverdag virker

..................................................................................................

24 28

Design og innholdsproduksjon: Superlativ Media AS / Trykk: Erik Tanche Nilssen AS Foto: Even Tveito Lundefaret, Bcl Thawng, Manuel Madsen, Britt Eriksen

3

Hva skal barnet hete?

Midt-Telemark Energi er en merkevare som er innarbeidet gjennom mange år.

For et halvt år siden fikk virksomheten to navn. Telemark Energi og Føre.

Hva skjedde?

For å gi svar på det må vi faktisk starte hos norske myndigheter. Fra 1. januar i år ble det innført nye lovkrav som gjorde at selskaper som både produserer kraft, og som eier og drifter nett, måtte skille disse to virksomhetene fra hverandre.

Jo, det er vår jobb å føre strøm frem til kundene våre.

Det er vår jobb å føre til at folks hverdag fungerer.

Det måtte være et selskapsmessig skille.

Selskapet vårt har en ambisjon å føre an.

Føre til at samfunnet kan utvikle seg.

Vi kunne ikke lengre hete Midt-Telemark Energi og Midnett-Telemark.

De to navnene ble for like.

Dette innebar at nettselskapet måtte skifte navn.

Strømlinjene våre skal føre til at mennesker kan kommunisere.

Det er vårt samfunnsoppdrag å føre til verdiskaping.

Slik tenkte og drøftet vi.

Og slik ga navnet seg til slutt selv.

Alle som har barn vet at navnevalg både er spennende, utfordrende, kanskje litt vanskelig, og veldig gøy. Og ikke minst er det så endelig. Et navn har så mange funksjoner. Navnet bærer en med seg gjennom livet. Det forteller gjerne en historie, det sier ofte noe om hvem vi er, og det forteller hvor vi hører til. Bare tenk på etternavnene våre. Navn skaper identitet.

Derfor er det så viktig å velge et godt navn.

For det er det vi gjør.

Føre strøm.

Så – hva skulle vi kalle nettselskapet vårt?

For vi ville ha et skikkelig navn. Et navn med betydning.

Samtidig ville vi ha et enkelt navn. Et navn som var lett å huske. Føre klikket bra i den boksen også.

Vi stilte oss derfor spørsmålet:

Hva er det egentlig vi driver med?

4

Det samme gjorde det da vi startet å arbeide med det visuelle uttrykket, og det grafiske designet.

Bokstavene F og Ø kunne vi gjøre noe tøft med. Det samme med E’en til slutt. Det ble rett og slett stilig.

Dermed var det gjort. Barnet fikk navnet FØRE.

Ved å skifte navn på nettselskapet til Føre hadde vi nå oppfylt myndighetenes krav. Det var nå et tydelig skille mellom produksjonsselskapet og nettselskapet.

Midt-Telemark Energi og Føre var to forskjellige selskaper med to forskjellige navn.

Slik sett var vi i mål.

Men så begynte vi å tenke.

Midt-Telemark Energi.

Må vi ha med ordet «midt»?

Kan vi ikke bare kalle oss Telemark Energi?

Energien vi produserer kommer fra kraften i vannveiene våre.

En energi og en kraft som i tusenvis av år har gjort det mulig å bygge og forme Telemark som bosted og samfunn. Generasjon etter generasjon har lært å arbeide sammen med naturen.

Nå går kommunene våre, fylket vårt og regionen vår inn i et grønt skifte, der ren og frisk kraft skal skape verdier for kommende generasjoner.

Nye tider gir nye muligheter.

Med verdens kanskje reneste energi.

Fra Telemark.

Slik tenkte vi.

Og slik endret vi navn.

Til Telemark Energi.

Vi håper du liker våre nye navn.

Og vi håper du likte historien bak.

5

6

Kraftverkene Da kraftutbyggingen i Telemarksvassdraga tok til, var det på tross av naturens motkrefter, forutsatt av ny teknologi og enkeltpersoners initiativ, og gjennom høyt politisk spill. En viktig gren av den mer enn hundre år lange historien, tilhører Nome og Midt-Telemark.

Fem år etter at glødelampen blir patentert av Thomas Edison i 1880, står følgende annonse på trykk i Skiensavisene: «De der maatte ønske Belysning i Huse og Forretningslokale bedes melde sig inden 12. Sept. Paa Laugstol Brugs kontor hvor nærmere Oplysninger erholdes.» Bak initiativet til Laugstol Brugs elektrisitetsverk står ingeniør og senere statsminister Gunnar Knutsen. Med høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet som bidragsyter, skal strøm nå kunne leveres til abonnenter i fylkeshovedstaden.

De neste som tar i bruk elektrisiteten i Telemark er bedriftseierne ved Ulefossen. Niels Aall får i 1887 bygget et likestrømsanlegg som gir lys til glødelamper på sagbruket og Hovedgården. Det samme skjer et par år senere ved Diderik Cappelens bedrifter, hvor sliperi, støperi og Holden gård nå får elektrisk lys. Kort etter kan karbidlampene i Fensgruvene også skiftes ut med den nye teknologien.

Fossefall til salgs Det er de samme industriherrene som noen år senere sikrer seg rettighetene til de to største fossefallene i Eidselva. Da har Vrangfoss og Eidsfoss vært bydd fram for salg gjennom avisannonser i inn- og utland.

Men det er altså de lokale industrigründerne som ser - og har - muligheten til å erverve seg et fossefall.

I 1907 kjøper Diderik Cappelen Vrangfoss for 550 tusen kroner, og Cato Aall Eidsfoss for 200 tusen kroner. Men sistnevnte foss kommer også etter kort tid i Cappelens eie, da Aall videreselger sine rettigheter.

Ved århundreskiftet blir en rekke fossefall rundt om i landet kjøpt opp av private investorer. Vannkrafta har blitt en attraktiv vare, særlig ettersom teknologien har gjort det mulig å sende kraftforsyningene over store avstander. Bønder og grunneiere med liten forutsetning for å se verdiene de sitter på, selger til

spottpris. At betydelige nasjonale ressurser kommer på utenlandske hender, strider imot tidas ånd, og tvinger fram lovreguleringer. I 1906 kommer den første konsesjonsloven, som krevde offentlig godkjennelse for kjøp og utbygging av norske vassdrag. Kraftenergien skulle komme allmennheten til gode, og ikke være forbeholdt noen få å tjene penger på.

Første kraftverk i Eidsfoss En kartlegging av kraftbehovet i Holla i 1912, viser at de fleste innbyggerne i herredet er interessert i å abonnere på strøm til fire-fem lyspærer. Til sammen er det snakk om 945 lyspærer, og når motorkrafta legges til, blir det samla kraftbehovet på 70 hk.

To år senere sendes en søknad til departementet om å ekspropriere kraft fra Eidsfoss. Til det svarer Cappelen at da må herredet kjøpe hele fossen.

Taksten ble satt til 500 tusen kroner. Dette var da saken kom på bordet i 1915 det høyeste beløp herredsstyret i Holla noensinne hadde behandlet.

Det måtte rådgivning til fra både statsminister Gunnar Knudsen og finanseksperter, før vedtaket om kjøp av foss og rettigheter blir gjort, med 26 mot 5 stemmer.

Byggingen av det første kraftverket i Eidsfoss, inklusiv 13,5 kilometer tilknyttet høyspentnett, kostet til sammen 17 tusen kroner.

Midt-Telemark Kraftlag – et nødvendig samarbeid Økonomiske krisetider etter første verdenskrig, bremser kraftutbyggingen i Norge, og først mot slutten av 1930-tallet øker etterspørselen etter strøm.

Lokalt setter en forespørsel fra Lunde fart i planene om en videre utbygging ved Eidsfoss, og i oktober 1938 blir anlegg nummer to satt i drift.

En ny verdenskrig skal bidra til ytterligere etterspørsel etter elektrisk kraft, og i Midt-Telemark er energiunderskuddet betydelig. Lunde er uten kommunal kraftforsyning og flere grender strømløse.

7

For å bedre kraftforsyningen tar Bø, Sauherad, Holla og Lunde opp igjen samarbeidsplanene som i mai 1948 blir formalisert ved dannelsen av Midt-Telemark Kraftlag, MTK. Nå starter arbeidet med linjebygging, som skal sørge for strømforsyning til alle deler av kommunene.

Kraftkamp om Eidsfoss Neste mål for MTK er kraftproduksjon i egen regi.

Det gjøres sonderinger, og valget faller på nok en utbygging av Eidsfoss. Nå er det imidlertid duket for et politisk rabalder av de sjeldne, med MTK, Bø og Sauherad på den ene siden, og fosse-eier Holla på den andre. Både MTK og Hydro er aktuelle som utbyggere, og i Holla er politikerne splittet. Et salg blir vedtatt, men senere forsøkt trukket tilbake. Kraftslaget om Eidsfoss ender likevel med at MTK på nyåret 1962, får overta Eidsfoss for 1,205 millioner kroner, mens A/S Rjukanfos får konsesjon for kraftavtale med MTK. I dag produserer kraftverket i Eidsfoss 84 GWh årlig.

Kvitingen bygget på dugnad I Sauherad velger de to sogna Nes og Saude, hver sin vei for å skaffe strømforsyning til innbyggerne.

Ettersom rettighetene til fossefallet på Hørte allerede er sikret, kan nesheringene i 1928 starte utbygging av Kviting-Lienfossen. Det gjøres avtaler om bruk av grunn til oppdemming av Dyrud Damtjønn, og til høyspentlinjer ned til Gvarv. Med tilstrekkelig aksjekapital fra til sammen 28 «luteiere», blir Nes kraftlag stiftet, den 6.oktober.

8

En del av det krevende anleggsarbeidet ved Kvitingen er den 217 meter høye rørgata som blir bygget i treverk og skal gå fra vannreservoarene på Dyrud Damtjønn og Tveitvanna, og ned til kraftverket i fjellsiden.

En som har skrevet om arbeidet er mangeårig styrer av kraftlaget, Gunleik Sæland, som forteller at de fleste i kraftlaget var «…småbrukarar i Gonemsgrenda, og med mykje praktisk kunnskap på mange område.»

Anleggsarbeidet ble basert på dugnad, og den eneste gangen det ble brukt innleid arbeidskraft, var til linjestrekkingen ut til strømmottakerne. Da henta de inn drangedøler.

Kraftverket starter opp julaften 1929, og Sæland skildrer begivenheten ved Kvitingen og lystenninga på særlig stemningsfullt vis: «Jolekveld føremiddag (1929) var alt avslutta og klargjort til oppstarting. I skyminga då sume hadde kveikt lyktene i fjosa og andre parafinlamper inne, kom det glød i dei nye ljospærene og ljoset steig i styrke og stråla som solskin og stakk mest i augo – minnes alle me som var med på dette mirakelet.

Nede ved Gvarvhølen sat mange av arbeidsgjengen – i spøk sumtid kalla dei 12 apostlane – samla, og gleda var ovstor då sigaren var i hamn.»

Kvitingen Kraftverk ble overtatt av kommunen i 1960, samtidig som Sauherad blir medlem i Midt-Telemark Kraftlag. I dag leverer anlegget 1,7 GWh årlig.

I herredets andre sogn, Saude, må innbyggerne klare seg med parafinlamper helt fram til 1937. Inntil

da har tre mulige forslag til kraftutbygginger blitt forkastet grunnet for høye kostnader. Kun noen små private gårdskraftverk gir elektrisk strøm til møller, treskeverk og lys i enkelte hus. En bønn om hjelp til kraftprodusenten Tinfos på Notodden, blir til slutt redningen for denne delen av Sauherad.

MTK ble redningen for Bø Ei fossenemd nedsatt av Bø herredsstyre med oppdrag om å kartlegge vannkrafta i bygda, tar en rekke initiativ for å få Bø-fossene over på kommunale hender. Det er først og fremst Herrefoss, Sagafoss og Oterholt Haugesagfoss som er på tale for kraftutbygging. Og i 1925 har Herredstyret sikret seg rettighetene for offentligheten. Men det er etterkrigstid med skyhøye priser og dyre lån, og en utbygging blir derfor ikke aktuell for kommunen på dette tidspunktet.

Et privat initiativ skal likevel sørge for strøm til husene i sentrum, når A/S Hørte Bruk bygger et kraftverk ved Hørtefossen. Da dette går tapt i brann bare tre år senere, får Hørte Bruk i stede leie Oterholtfossen av kommunen, hvor et nytt kraftverk står ferdig i 1931. Kommunen overtar anlegget i 1947, et «uår» som gir en vanskelig start for kraftleverandøren.

Tørkesommeren dette året skaper problemer for elektrisitetsverkene over hele Østlandet.

transformatorer og utbygging av linjenett.

Fra en beskjeden startproduksjon på 330 kw, leverer Oterholt Kraftverk i dag 5,1 GWh årlig.

Planene har vært mange for ytterligere utnytting av vannressursene i Bøelva i løpet av de siste hundre årene. I den senere tid har miljøhensyn satt en stopper for utbygging av både Herrefoss og Otherholt.

Vrangfoss bygges Det ville juvet i Eidselva ble totalt endret ved kanaliseringen på slutten av 1800-tallet. Det som tidligere hadde vært smale stryk, ble nå konsentrert til et fall på 23 meter.

Diderik Cappelen ervervet Vrangfoss fra staten allerede i 1907, men det skulle ta mange tiår før en utbygging blir realisert. Flere planer kommer på bordet, hvor både Midt-Telemark kraftlag og Skien kommunale kraftlag er involvert, uten at det førte frem. Men i 1958 setter Norsk Hydro i gang prosjektering, og gjennomfører byggeprosjektet på vegne av Cappelen-familien, til en pris av 28 millioner kroner. Vrangfoss kraftverk settes i drift 1962, og har i dag en årsproduksjon på 190 GWh.

Våren 1949 er deler av Bø-bygda fremdeles uten elektrisk strøm og økonomien i Bø Kraftverk fortsatt vanskelig. Oppturen starter først da kraftleveringa fra Midt-Telemark Kraftlag kommer i gang sommeren 1950, og det etter hvert kan investeres i nye

9

10

Fiber til folket!

Det er ikke mange år siden fiber var noe vi visste vi burde spise nok av.

Nå derimot, har fiber fått en helt ny betydning.

11

Fiber til folket Midt-Telemark Breiband, Telemark Energi, Altibox, Notodden Energi og Samnett. Det kan være lett å bli litt forvirret. Men her får du historien om hvordan alt henger sammen.

- Fiberutbygging ja. Det er ikke alltid like lønnsomt, men det er helt avgjørende for bosetting og samfunnsøkonomi.

Jon Arne Mørch Jonassen, administrerende direktør i Telemark Energi, lener seg fremover. Han blir ivrig når temaet er fiber. Dette har vært hans baby. Noe han bestemte seg for å lykkes med da han startet som øverste leder for selskapet. Ja, faktisk var det kanskje også derfor han fikk jobben tilbake i 2009.

- Ja, det kan du godt si. Jeg hadde arbeidet i Kragerø Energi, og vi var blant de første med bredbåndsutbygging allerede tidlig på 2000-tallet.

I forbindelse med at jeg søkte på jobben her i Telemark Energi, som da het Midt-Telemark Energi, i 2009, så presenterte jeg en forretningsplan for utbygging av bredbånd i det som da var de tre kommunene Bø, Sauherad og Nome, forteller Jon Arne.

På denne tiden var utbygging av bredbånd noe nytt, ukjent for mange, og gjerne forbundet med store kostnader.

- Det var Anne Lia som var styreleder i selskapet den gang. Hun og styremedlem Vigdis Olafsen var fremsynte med tanke på prioritering av fibersatsing.

Mange var skeptiske, men de to kvinnene var tøffe og innovative. Det er neimen ikke sikkert vi hadde hatt den fiberdekningen vi har i dag uten dem, sier Jon Arne, og smiler.

Og apropos fremsynte.

Bøheringen Harald Kinch hadde i flere år vært en pioner innen morgendagens teknologiske utviklinger, og blant annet etablert Samnett, som så smått hadde

12

startet utbygging av fiber. Men Samnett manglet innhold.

Samnett kontaktet derfor Rogalandsbedriften Lyse, som hadde avtale med Altibox.

Altibox er leverandør av bredbånd, Internet, TV og andre tilbud og tjenester via fiberoptisk kabel.

Samnett ønsket å kunne tilby Altibox gjennom sine fiberkabler. Men det var et problem. Notodden Energi hadde eksklusiv avtale med Altibox om leveranse i denne delen av Telemark.

Denne situasjonen kjente Jon Arne godt til. Men i stedet for problemer, så så han en løsning.

Over en kopp kaffe tok Jon Arne en prat med direktøren, Olav Forberg, i Notodden Energi.

Kaffekoppen bar frukter, og de to karene ble enige om et samarbeid.

Og de ble enige om å invitere Harald Kinch sitt Samnett med på samarbeidet.

Sammen etablerte de tre aktørene Midt-Telemark Breiband.

De to energiselskapene eide 45 prosent hver, og Samnett eide 10.

“

Fibersatsingen vår er kanskje det jeg er aller mest stolt av JON ARNE MØRCH JONASSEN

Harald Kinch ble daglig leder i det nye selskapet.

En ambisiøs forretningsplan ble utviklet for regionen.

De ville nå 6000 kunder. De så raskt at de kunne nå 4000 kunder nokså enkelt. Det var lett å legge fiberkabel til disse. De siste 2000 derimot, bød på mer krevende infrastruktur.

Midt-Telemark Breiband utviklet seg raskt, og de tre eierne ble enige om å justere innretningen på driften av selskapet.

- Harald gjorde en kjempejobb i etableringen av dette store prosjektet, og vi kom over i en solid driftsfase. Da var det naturlig å se hvordan vi skulle utvikle dette ytterligere, og gå over i en mer permanent organisering. Notodden Energi overtok den daglige ledelsen, mens Midt-Telemark Energi tok styrelederrollen. Harald fortsatte med forretningsutvikling i Notodden Energi. En kjempeløsning for alle, der vi holdt kostnadene nede, samtidig som samarbeidet mellom partene var utrolig bra, forteller Jon Arne.

Midt-Telemark Breiband fortsatte å vokse, og ambisjonene økte i takt med årene som gikk. I dag har selskapet 8000 kunder, og har satt seg et tydelig mål: Alle skal få fiber.

- Så er det slik at vi bor der vi bor. Telemark medfører tidvis krevende terreng å legge fiberkabel i. Det er ikke bare indrefilet. Vi ser virkelig hva spredt bosetting betyr i praksis, sier Jon Arne, og ler.

- Samtidig, fiber til alle er en av vår tids største

muligheter for både å opprettholde og utvikle desentralisert bosetting. Med fiber kan vi arbeide hjemmefra, og det øker attraksjonskraften til distriktskommunene. Isolert sett er det ikke nødvendigvis bedriftslønnsomt for vårt selskap, men det er helt avgjørende for samfunnsøkonomien, og for trivselen og livskvaliteten til alle som bor i vår region. Derfor er fibersatsingen vår kanskje det jeg er aller mest stolt av, sier Jon Arne.

Nå er det hele 4600 kunder i Midt-Telemark og Nome. Det skal fortsette å øke med rundt 250 hvert år frem til utbyggingen har dekket alle.

- Vi vil helst grave fiberkabelen ned i bakken. Der er den minst utsatt for vær og ytre påvirkning, men vi henger den også i luften der graving ikke er et alternativ. Her må jeg også trekke frem det gode samarbeidet vi har med kommunene. Vi forsøker så godt vi kan å koordinere graving, og legge til rette for en felles infrastruktur, understreker Jon Arne.

Forretningsplanen fra 2009 ligger fremdeles til grunn.

- Ja, den gjør det. Og babyen har blitt voksen nå, smiler den administrerende direktøren.

13

Visste du at... ...Telemark Energi er heleid av kommunene Midt-Telemark (60%) og Nome (40%), og at overskuddet går tilbake til kommunene?

14

Og at... ...Telemark Energi tidligere het Midt-Telemark Energi?

15

Organisas Stiftet: 25. mai 2020.

Føre AS

Hovedoppgave: Konsesjon for å drive nettvirksomhet i Midt-Telemark og Nome.

Eierskap 100 %

Norsjøkraft AS

Stiftet: 3. september 2012 Andre eiere: Midt-Telemark Kraft (44,44%), Brennebu AS (33,33%)

Eierskap 22,22 %

Hovedoppgave: Drive kraftproduksjon, eier kraftverkene Eidsfoss og Vrangfoss.

Midt-Telemark Breiband AS

Stiftet: 1. januar 2011 Andre eiere: Notodden Energi (45%), Kinck AS (10%)

Eierskap 45 %

Hovedoppgave: Tilby privatpersoner og næringsliv i Nome og Midt-Telemark et fremtidsrettet og superraskt internett.

ATB Nett AS Eierskap 11,11 %

16

Stiftet: 7. m

Eiere: Midt-Telemark Kommun

Hovedoppgave: drifte og yte ledelse til datterselskaper og Føre AS, Telemark Energi Produk Norsjøkraft AS, Midt-T

Antall an

sjonskart

mai 2020.

ne: 60%, Nome Kommune: 40%

Telemark Energi Produksjon AS Eierskap 100 %

Midt-Telemark Kraft AS

Stiftet: 27.12.1991 Hovedoppgave: Drive kraftproduksjon, eier kraftstasjonene Oterholtfoss (1932) og Kvitingen (1930). Det jobbes nå med planer for rehabilitering av begge kraftstasjoner.

Stiftet: 13.05.2002 Eierandel: 51,6% Midt-Telemark kommune og 48,4% Nome kommune Hovedoppgave: Eie andel i kraftverkene Vrangfoss og Eidsfoss

YVE AS (Kraftriket AS) Eierskap 5,22 %

Stiftet: 8. juni 2021 Hovedoppgave: Nasjonal aktør innen energi, teknologi, tjenesteutvikling og bærekraft.

Morselskap for Kraftriket AS og Polar Kraft AS.

e administrative tjenester og g tilknyttede selskaper som; ksjon AS, Midt-Telemark Kraft AS, Telemark Breiband AS.

nsatte: 27

17

Lokal k

lokale in

Er du innbygger i Midt-Telemark eller Nome? Da bør du kjøpe strømmen din lokalt.

Det kommer nemlig alle innbyggerne her til gode.

Et komplisert strømmarked Dyr strøm og et komplisert strømmarked har fått stor oppmerksomhet i media denne vinteren. Ikke uten grunn, strømprisene har vært rekordhøye. Dette skjer fordi magasinfyllingen i Sør-Norge er betydelig lavere enn normalt, vi har fått flere kabler til utlandet der strømprisen er vesentlig høyere enn i Norge. Høy strømpris på kontinentet skyldes delvis rekordhøy gasspris og at all tysk kjernekraft blir faset ut. Alt dette sammen med økt forbruk som følge av det grønne skiftet fører til at prisene er høye.

Gode nyheter De gode nyhetene? Om du er strømkunde hos et lokalt kraftselskap går overskuddet tilbake til eierne, altså til kommunene. Til barna våre, til flere ansatte i kommunene, til bedre mottak av flyktninger, flere fastleger og kulturtilbud. Og at vi bor i et land som gir strømstøtte. Det er gode nyheter.

Lokale inntekter Ordførerne i Midt-Telemark og Nome, Siri Blichfeldt Dyrland og Bjørg Tveito Lundefaret oppsummerer

18

viktigheten av eierskap i lokal kraft og Telemark Energi slik: Telemark Energi er et viktig selskap for Nome og Midt-Telemark kommuner.

• Det er en stor arbeidsplass med viktige kompetansearbeidsplasser.

• Vårt eierskap er fundamentert i politisk vedtatt eierskapsmelding og eierstrategi i begge kommuner.

• Lokalt eierskap betyr, spesielt i tider som denne med høye kraftpriser, at overskuddet går fra kraftselskapene tilbake til eierne og dermed til gode velferdstilbud i kommunene.

• Da kommunene for 10 år siden kjøpte Vrangfoss kraftverk og etablerte Norsjøkraft, så var det for å styrke energimiljøet i distriktet, og å legge grunnlaget for en langsiktig og god forvaltning av verdifulle naturressurser i vårt område. Tanken har vært å sikre og videreutvikle vannkrafttradisjonen til nytte for fremtidige generasjoner. Resultatet er at de store inntektene vi ser i dag, beholdes lokalt.

• Også er det jo sånn at kjøper du strøm fra lokalt

kraft er

nntekter

kraftselskap beholdes inntektene lokalt, mens kunder i andre selskap bidrar til gode inntekter andre steder i landet.

Telemark Energi tar dette på stort alvor og jobber hver dag for å levere gode tall til aksjonærene, slik at innbyggerne kan få noe tilbake.

Heia idrett Som en del av å gi tilbake har Telemark Energi også en offensiv sponsorstrategi for å støtte lokal idrett, fordelt likt på tvers av alle idrettslagene i Nome og Midt-Telemark uavhengig av størrelse. Styreleder i Skarphedin IL, Sindre Guldbrandsen sier dette om viktigheten av lokale sponsorater: «Telemark Energi er en viktig støttespiller for Skarphedin IL. De støtter aktivt friidrett, fotball og langrenn og deres støtte sørger blant annet for at vi kan: opprettholde gratis treningstilbud for friidrettsutøvere, drifte Sandvoll og Telemarkshallen og at vi kan lønne trenere, betale deltakeravgift i konkurranser og cuper, støtte til samlinger, utlån og innkjøp av utstyr, og mye mer.

Telemark energi er en stor støtte for barn og unges aktivitetstilbud i Midt Telemark. Vi i Skarphedin IL bruker selv Kraftriket som leverandør både på Sandvoll og i Telemarkshallen, og vil oppfordre alle som ønsker å støtte idrettstilbudet for barn og unge

til å bruke Telemark Energi som sin leverandør. Lokale støttespillere som Telemark Energi gir oss muligheten til å holde ett høyt aktivitetsnivå for alle barn og unge i vårt distrikt.»

Utvikling av bygdene Så neste gang du skal på fotballkamp med jenter 12 på Sandvoll, friidrettsstevne eller andre aktivitetstilbud vi har i kommunene våre tenk på den fine verdikjeden. Penger ut ved strømregning går til lokale tilbud vi ikke ville vært foruten. Og i en sesong med strømpriser utenom det vanlige er det fint å vite at overskuddet kommer oss alle til gode, enten via sponsing av lokale idrettslag, viktige lokale arbeidsplasser og kompetanse og kommunale inntekter ved overskudd.

Det er altså mange grunner for å velge lokalt når du skal velge strømleverandør

19

20

Visste du at... ...moderne livsstil gjør at samfunnet kommer til å kreve mer energi enn noen gang tidligere?

21

Kraftriket Ved å lese dette magasinet håper vi at du får en større forståelse av hvem Telemark Energi er, for kanskje er du av dem som tenker: «Hva har egentlig Kraftriket med Telemark Energi å gjøre?» Vi håper at denne artikkelen skal gjøre deg litt klokere.

Om eierskap Telemark Energi AS, er eid av Midt-Telemark kommune (60%) og Nome kommune (40%), og er morselskapet. Telemark Energi eier datterselskapene Føre AS (100%), Telemark Energi produksjon AS (100%) og har eierskap i bedriftene Norsjø Kraft AS (22,22%), Midt-Telemark Breiband AS (45%) og i YVE AS (5,22%) som igjen eier Kraftriket AS og Polar Kraft AS.

Lærdal, Myre, Sortland, Narvik, Ballangen, Harstad, Svolvær, Fauske og Bodø. Kraftriket avdeling MidtTelemark og Nome har kontorer hos Telemark Energi på Ulefoss, og består av fem ansatte med lang erfaring og unik kompetanse, alltid klare for å gi deg den beste veiledningen på markedet. Hos Kraftriket skal du alltid ha muligheten til å snakke med en rådgiver eller kunne stikke innom Kraftrikets lokaler der du bor.

Om Kraftriket YVE AS er en nasjonal aktør innenfor energi, teknologi, tjenesteutvikling, bærekraft og er eier av Kraftriket AS i sør og Polar Kraft AS i nord. Selve fundamentet i Yve er å være til stede lokalt, og arbeider kontinuerlig med å opprettholde den sterke kundelojaliteten gjennom å ha kompetansen der kundene er og ved å tilby fremtidsrettede, konkurransedyktige produkter.

Hva er best for deg?

Kraftriket tilbyr et bredt spekter av tjenester og veiledning innen strøm. Hvilken strømavtale lønner seg for deg, spørsmål om solenergi, strøm til varmepumpe, strømsparing, strømeffektivisering og hvordan du kan få vite mer om strømforbruket ditt. Via en app kan du spore strømforbruket ditt, se fakturaer og strømpriser per klokkeslett. Som kunde hos Kraftriket får du også gode tilbud på mobilabonnement eller tilbud om nedbetaling på robotklipper eller elsykkel ved handling hos utvalgte lokale forhandlere.

Tilstede der du er Til sammen har Yve nærmere 85 ansatte fordelt på kontorer på Ulefoss, Fagernes, Stange, Hønefoss, Vikersund, Tynset, Rødberg, Noresund, Fannrem,

Vil du snakke med en av våre rådgivere om hva vi kan tilby deg?

Se Kraftriket.no for kontaktinformasjon til en lokal rådgiver eller stikk gjerne innom oss i våre lokaler hos Telemark Energi på Ulefoss. Vi snakkes!

22

23

Hos oss vil du aldri møte en chatrobot Fra kontoret sitt på Telemark Energi på Ulefoss kan Berit Volleng Sanden vinke til Victoria.

Med store vindusflater og 180 graders utsikt over Norsjø kan Berit, som er lederen for kundeservice i Føre AS skilte med det som må være topp tre kontorutsikter i Nome (Telemark?). Ti over sju hver dag klokker hun inn, det har hun gjort siden 1. juni 1996.

Morgenfugl -Det var jo en veldig annerledes bransje den gangen.

Da hadde vi kontorer på Brenna i Midt-Telemark, og het Bø og Sauherad Energi. Den gangen måtte vi være på kontoret tidlig for å sende ut arbeidsordre til montørene som skulle ut på oppdrag. Så det henger i fra den gangen at vi i energibransjen er tidlig på jobb. Halv åtte åpner vi dørene, men jeg synes det er hyggelig å ta en kaffe med gode kollegaer først. Så du kan vel si at jeg har blitt en morgenfugl.

24

Digital transformasjon Montørene får ikke lengre arbeidsordre i papirutgave med seg når de skal ut på oppdrag. De har med seg hvert sitt nettbrett med digitale kart over steder der nettet trenger service og oppgraderinger.

Energibransjen har som mange andre bransjer hatt en digital transformasjon de siste 20 årene. -Hva har vært den største milepælen? Det var i den perioden alle våre nettkunder fikk nye strømmålere. Alle landets nettselskaper ble pålagt å bytte målere som

“

Telemark Energi har stort fokus trivsel blant ansatte, og det merkes BERIT VOLLENG SANDEN

et ledd i digitalisering slik at man kunne få større innsikt i strømforbruk. Da var vi inne i cirka 11 200 hus i Midt-Telemark og Nome for å bytte målere.

Det var et stort prosjekt. I 2022 er markedet et ganske annet og vi ønsker å tilby forbrukerne mer.

Informasjon mer tilgjengelig via nettsider og app og et strømabonnement tilpasset hver enkelt. Det er vi stolte av å levere, sier Berit.

Utfordrende tid for strømkunder Det er en utfordrende tid å være strømkunde i.

Prisene er høyere enn tidligere og som vanlig forbruker er det et komplekst marked å skulle navigere seg frem i. – Det er en kompleks vare vi selger, sier Berit og fortsetter: Samtidig er det en vare som vi alle må ha. Markedspris styrer strømprisene, men vi kan veilede kunder til hvilken strømavtale som passer for nettopp dem. Nå anbefaler vi vanligvis spotpris, fastpris ligger for tiden høyt, og strømstøtten gis ut fra spotpris i området uavhengig av strømavtalen kunden har.

Strømstøtten blir administrert av nettselskapet Føre AS, slik at stømstøtten kommer som fratrekk på nettleiefakturaen. Per nå vil denne støtten vare til mars 2023. Også er det viktig for kundene våre at vi tilbyr dem rådgivning over telefon, at vi er lokalt tilstede og kan veilede dem på tvers av strøm og nett.

Hos oss vil du aldri bli møtt av en chatrobot som ikke forstår spørsmålet ditt.

Ny nettleiemodell 1. juli 2022 innfører myndighetene en ny nettleiemodell som skal gjøre det lønnsomt for deg å fordele strømforbruket ditt utover flere timer av døgnet, og for å oppnå en jevnere belastning i nettet.

Dette vil ikke ha stort å si for den enkelte forbruker, men noen kroner kan man spare her om man er smart. Og spesielt elbil-eiere. -Det gjelder å bruke strøm når den er på sitt rimeligste, sier Berit. – Unngå å lade bilen rett etter jobb, men sett den heller på lading før du legger deg. Så vil jeg oppfordre til å bruke appen til ditt strømselskap, her kan man enkelt finne når strømmen er dyrest, hvor mye strøm deres husholdning bruker per time, siste fakturaer og priser.

Kundene våre kan også logge inn på «Min side» på foere.net. Her får man oversikt over nettleiepriser og forbruk per time fram til siste døgn.

-Helt til slutt. Kan du anbefale Telemark Energi som arbeidsplass?

-Ja, virkelig. Telemark Energi som selskap har stort fokus på trivsel blant ansatte, og det merkes. Her er det trygge arbeidsvilkår og ryddige forhold. Vi har veldig varierte arbeidsdager så det er vanskelig å bli lei. Vi har sosiale sammenkomster, det setter folk pris på. Vi får delta på kurs og konferanser, og utvikle oss i en spennende bransje som aldri står stille. Mange har vært her siden de begynte i arbeidslivet, så det sier vel egentlig sitt om at folk liker å komme på jobb, smiler Berit.

25

26

-Jeg har lært mer her på en uke enn jeg gjorde på skolen gjennom et helt år Håvard Sæland spiser brødskiver til lunsj på spiserommet til Føre på Brenna mellom Gvarv og Bø. Han er energimontørlærling, og sammen med 11 andre energimontører i Føre sørger han for at alle som bor i Nome og Midt-Telemark kan dusje, se på TV, lage mat, har det varmt og kan vaske klær. Rett og slett en ganske viktig jobb.

Ville bli elektriker Først ville 18-åringen bli elektriker, gikk Elektro og datateknologi VG1 og VG2 El-energi og ekom på Nome vgs, avdeling Lunde, men er glad for at han heller valgte å bli energimontør. -Det er litt deilig å ikke ha kundekontakt, smiler han. Håvard Sæland er en av to lærlinger hos Føre, lærling nummer to starter til høsten og skal holde til på Ulefoss.

-Hva gjør en energimontør?

Håvard: -Vi jobber med å gi folk strøm i husene sine, bygger nye strømlinjer, setter opp kabelskap og fikser om det er feil på strømnettet. Det mest spennende er når det er feil et sted, det kan for eksempel være om et tre har falt over en strømledning. Da må vi finne feilen, og løse det. Jeg har ikke en stor rolle i det enda, men selv om jeg er ny og yngst får jeg alltid bli med. De aller fleste energimontørene som jobber her har vært her siden lærlingtiden, og er veldig greie

med meg. Jeg har ingenting å klage på.

Ny teknologi Hver morgen starter med at de får utdelt en timeplan med dagens gjøremål som en av ingeniørene på Føre sitt kontor på Ulefoss sender dem. -Vi møtes her på kontoret eller ute på et oppdrag. I morgen skal vi for eksempel møtes på den nye nettstasjonen på Klevarvegen på Akkerhaugen. Ute på oppdrag bruker vi ny teknologi som er spesialutviklet for oss og Lede. Med en app kan vi se oppbygningen av hele strømnettet, både det som er over og det som er under bakken.

-Dette er et veldig bra sted å jobbe, jeg har lært mer her på en uke enn jeg gjorde på skolen gjennom et helt år.

Fokus på godt arbeidsmiljø Konsernsjef, Jon Arne Mørch Jonassen bekrefter at Telemark Energi har stort fokus på godt arbeidsmiljø. -Vi har et moderne og oppdatert system for bruk innen helse, miljø og sikkerhet, samt internkontroll som er i aktiv bruk på alle nivåer i bedriften. Vi har som mål at Telemark Energi skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Vi har innarbeidet likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn når det gjelder rekruttering, lønn og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter,

tilrettelegging, og muligheter til å kombinere arbeid og familieliv. Vi arbeider også aktivt for å forhindre diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion eller livssyn. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering. Videre er vi tariffbundet, og det er godt samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Jeg er glad for at våre ansatte legger merke til og setter pris på dette. Og håper det også kan hjelpe oss å rekruttere flere gode kollegaer i tiden som kommer.

27

- Det er vår jobb å føre til at din hverdag virker Tenk deg om. Hvor mange ganger om dagen er du avhengig av at strømmen virker?

Både privat og på jobb. Hvordan hadde hverdagen vært uten strøm?

- Vel, det er jo vår jobb å sørge for at du slipper å bekymre deg for akkurat det.

Erik Frikstad smiler lurt. 39-åringen fra Skien er nettsjef i Føre. Det har han vært i halvannet år, siden han kom fra jobb i Skagerak Energi til lokalene på Ulefoss.

Selskapet han leder er helt avgjørende for at du og jeg kan gjøre det vi pleier. Samfunnsberedskap er et nøkkelord når Erik forteller.

- Vi liker ikke å løfte oss selv frem, men det er klart at vi fyller en kritisk funksjon i samfunnet. Folk hadde kanskje klart seg uten varm kaffe om morgenen, en god dusj etter treningsøkten, eller en time foran TV før leggetid. Men verre hadde det blitt for livsviktige

“

- Da spiller det ingen rolle om det er julaften, bursdag eller 17. mai. Nettet må virke.

ERIK FRIKSTAD

maskiner på sykehuset, produksjonsbedrifter i næringslivet, eller varme til dyra i fjøset til bonden.

Vi tenker ikke over strømmen før den er borte. Det stopper fort opp. Så vår jobb er å sørge for at nettet

28

alltid fungerer, sier Erik.

Føre eier og driver høy- og lavspenningsnettet i konsesjonsområdet som dekker kommunene MidtTelemark og Nome.

Sammen med 20 gode kolleger jobber Erik med drift, vedlikehold og investeringer i nettet i det daglige.

Montører, ingeniører, kundeservice, el-tilsyn og administrative tjenester. Oppgavene er mange og varierte.

I tillegg er beredskapsarbeid en viktig del av hverdagen.

- Vi må være klare når uværet kommer, sier nettsjefen.

- Da spiller det ingen rolle om det er julaften, bursdag eller 17. mai. Nettet må virke.

Jobben til et nettselskap har utviklet seg mye de siste årene. I takt med at samfunnet blir mer og mer digitalt, stilles det større og større krav til påliteligheten og kapasiteten på strømnettet. Dette har et sterkt fokus i Føre. Det kjøres flere prosjekter på digitalisering, og hovedfokus i disse dager er overvåkning av lavspentnettet.

- I praksis betyr det at vi raskere kan rykke ut på feil som berører kundene våre, ja faktisk noen ganger

før kundene merker det selv, forteller Erik, og gir et eksempel på hvordan ny teknologi gir nye muligheter.

- I 2021 ble det for første gang benyttet drone for inspeksjon av høyspentlinjene våre, der det har det vært brukt helikopter tidligere. Dette er også positivt i et miljøperspektiv, understreker han.

Reparasjon av brutte strømlinjer må repareres så raskt som mulig. Men det aller beste tiltaket er å sørge for at brudd ikke skjer. Føre arbeider hele året med både planer og investeringer som skal sikre stabiliteten.

- Det blir lagt flere kilometer med høyspentkabel hvert år, som erstatter luftlinjer som er mer utsatt for feil. Her blir de eldste og mest utsatte linjene prioritert. Det er også høyt fokus på skogrydding langs linjene. I tillegg trener vi rett og slett på beredskapssituasjoner som kan oppstå, slik at vi er best mulig forberedt dersom uværet treffer oss, forteller Erik.

Nettsjefen oppfordrer innbyggerne til å følge aktivt med på Føre sine informasjonskanaler.

- Vi sender ut meldinger til alle kunder som har registrert sitt mobilnummer når feil oppstår. I tillegg kan kundene følge med på avbruddskart på våre nettsider. Disse nettsidene er tilpasset både pc, nettbrett og mobil.

Det har lett for å bli veldig teknisk når et selskap som Føre skal beskrive sin virksomhet, men Erik mener Føre sin kjerneaktivitet dreier seg om noe helt annet.

- Du vet at det jobben vår egentlig handler om er å føre til et trygt samfunn. Føre mennesker sammen.

Føre til kommunikasjon. Føre til at verdier skapes.

- Du ser oss sjelden, men det er vår jobb å føre til at din hverdag virker, avslutter nettsjef Erik Frikstad.

29

Visste du at... ...vårt strømnett i Midt-Telemark og Nome har hele 667 km med strømlinjer?

30

31

www.tenergi.no Telemark Energi telemarkenergi

www.føre.net Føre fore 32