Studvest nr 27 by Studvest

KRIGENS VITNE. Med «PRESSE» trykket i store hvite bokstaver over brystet drar Sidsel Wold inni kampens hete for å dokumentere krigens virkelighet. NYHETSPRATEN SIDE 10

STUDVEST

ONSDAG 22.10. Nr. 27, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

Målet bør ikke være å være flink i alt

Mina Augestad Fossum

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: HELMINE SYVERTSEN

TRØBBEL FOR «BULLE»

KULTUR SIDE 22 - 23

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

ZOMBIER I SENTRUM

• I fjor måtte brannvesenet rykke ut til Fantoft over 100 ganger.

• Falske brannalarmer koster SiB flere hundre tusen kroner i året. SIDE 6 - 7

# blifrivillig

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Svidd pizza koster dyrt KULTUR SIDE 26

Den beste studietiden får du sammen med oss!

22. oktober 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

Sitert.

– Reaksjonane er som venta

Arkivfoto: ØRJAN ANDREASSEN

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke overrasket over at folk har reagert på forslaget om skolepenger for internasjonale studenter. (På Høyden)

– Vi vil havne i samme boligklemme til neste år som i år

Det er fremdeles mulig å påvirke Om to uker skal 5,9 millioner kroner av studentenes felleskasse fordeles. Da bør studentene selv kjenne sin besøkelsestid. Mandag denne uken kom Velferdstingets (VT) budsjettkomité med sin innstilling til fordeling av semesteravgiften for neste år. 14 organisasjoner, inkludert Studvest og de andre studentmediene, har søkt om midler fra potten som i år er på 5,9 millioner kroner. Pengene er en del av semesteravgiften alle studenter i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) betaler. Resten går blant annet til psykologtjeneste, helserefusjon og legesenter. Budsjettkomiteens innstilling er basert på søknadene or-

NSO-leder Anders Kvernmo Langset lot seg ikke imponere over regjeringens studentboligsatsning i sattsbudsjettet for neste år. (Universitas)

Foto: VG

ganisasjonene sendte inn, men er like fullt bare en innstilling. Den endelige beslutningen tas av representantene i Velferdstinget på budsjettmøtet i Egget på Studentsenteret lørdag 8. november.

– Vi trenger politikk, enkeltmennesker – og kanskje et par nye strømper

Budsjettmøtet er åpent for

alle som har betalt semesteravgift, og samtlige har både

tale- og forslagsrett. Det betyr at nesten 30 000 SiB-studenter har reell påvirkningsmulighet på den endelige fordelingen av en stor andel av studentenes felleskasse. Dog viser tidligere budsjettmøter at svært få studenter benytter seg av denne muligheten.

Det er synd, all den tid sjansen er stor for at mange av studentenes gjøren og laden i løpet av et studieår påvirkes direkte eller indirekte av beslutninger som tas på budsjettmøtet. Enten man går på arrangementer støttet av Kulturstyret, driver med idrett i idrettsforeningene eller konsumerer eller jobber i noen av studentmediene. For ikke å snakke om fruktene hele den bergenske studentmassen kan høste av lobbyarbeidet som Arbeidsutvalget i Velferdstinget kan gjøre på grunn av midlene de får.

Dessuten er det, som blant

annet VT-leder Tor Sivertsen Prestegard har luftet i leserinnlegg i Studvest tidligere i år, problematisk at de små institusjonene ofte glimrer med sitt fravær, både på VT-møtene og i søkerbunken til budsjettkomiteen. Det er gledelig at nykommerne fra BI har søkt ved første mulighet, og er eksempel til etterfølgelse for de øvrige nye eller mindre medlemsinstitusjonene i VT, og det er flott at de har levert så gode søknader at de også er innstilt på å få penger fra VT.

Jo flere som står bak beslutnin-

gene som tas på budsjettmøtet, jo større legitimitet har vedtakene. Og jo flere som søker fra potten, jo jevnere mer rettferdig blir tildelingen. VT er for alle SiB-studentene. Alle skal vite at de har like stor reell mulighet til å få penger fra potten, og det er også fullt mulig å påvirke denne fordelingen.

Studvest kommer til å gjøre

sitt for å dekke budsjettmøtet i de kanalene vi har tilgjengelige. Men vi håper at så mange som mulig møter opp på budsjettmøtet og sier sin mening om hvilke prioriteringer som bergensstudentene skal gjøre for pengene sine det neste året.

Nestleder.

I neste års søknad til Velferdstinget kommer Studvest til å legge inn en post på budsjettet for en opplysningskampanje rundt navnet vårt. Vi heter ikke StudVest. Ei heller Stud.Vest. Og heller ikke Stud Vest, som er noe helt annet.

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, mener at det fremdeles er en vei å gå før likestillingen i landet er fullbyrdet. (VG)

– Jeg vil gjøre mitt til at Bergen og bergensregionen blir landets fremste kunnskapsregion

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: RAGNHILD BERGH-PLAN

Bergens Tidende kåret UiB-rektor Dag Rune Olsen til Bergens femte mektigste person i forrige uke. Han vil bruke makten sin til å gjøre Bergen til en kunnskapsby. (Bergens Tidende)

– Vi må legge til rette for at studenter kan gi på en måte som passer dem

Leder for Plan Norge, Olaf Thommessen, skjønner at studenter kan ha problemer med å gi til veldedige formål. (K7 Bulletin)

Veka som gjekk. Regnværet stoppet ikke ESN fra å feire sin 25-årsdag med vafler og hjemmelagde flagg.

STUDVEST

22. oktober 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Flinke piker sliter seg ut fordi de vil være flinke på både det de selv liker, og det samfunnet rundt forventer at de liker.

Du trenger ikke være flink til alt MINA AUGESTAD FOSSUM Kulturjournalist

Hun trener fem ganger i uken, leser flittig hver ukedag, engasjerer seg i frivillig arbeid, jobber deltid, holder seg oppdatert på verdensnytt, og har alltid med hjemmesnekret økologisk lunsj. I tillegg har hun selvfølgelig også tid til både kjæreste, familie og venner. De siste ukene har det vært mye snakk om mange jenter som er såkalte «flinke piker». Det å være flink er ikke negativt. Problemet er derimot at mange unge i dag ønsker å være flinke i alt, hele tiden. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomført av de største samskipnadene i Norge i år, har kvinner i utgangspunktet høyere livskvalitet enn menn. Det er imidlertid flere faktorer som bidrar til å utjevne kjønnsforskjellene. 24 prosent av de kvinnelige studentene rapporterer psykiske symptomplager, mot 12 prosent blant menn. Kvinnene har også et dårligere selvbilde og er mindre tilfreds med utseendet og kroppen sin. Dette kan nok i stor grad skyldes de forventningene både vi og andre setter til oss selv. Mange unge kvinner i dag tror de må fremstå på en viss måte og prestere på alle områder samtidig, for å bli lykkelige. Selv har jeg alltid vært en typisk flink pike. På ungdomsskolen ble jeg kalt nerd fordi jeg øvde til prøvene mer enn én dag i forveien og fordi jeg, til alles grøss og gru, sa at jeg trodde det gikk bra da prøven var ferdig. De kule var de som ikke brydde seg og som lot som de aldri hadde skjenket prøven en tanke. Jeg lurer sta-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

dig på hvordan det har gått med dem i dag. For selv om det til tider var mye jobb, lønte det seg å være flink. Men med prestasjonene, kom forventningene. Både meg selv, lærere, familie og samfunnet rundt forventet at jeg var flink, og jeg kunne fint bli sittende hjemme flere ganger i uka fordi jeg hadde «viktigere ting å gjøre». Etter hvert innså jeg imidlertid at man ikke blir lykkelig av å få til alt. Higet etter det perfekte livet vil mest sannsynlig kun føre til unødvendig mye stress, som igjen gjør at man sliter seg ut

over noe som egentlig bunner ut i andres forventninger. Når dette skjer, er det lett å skylde på samfunnet, og forvente at det skal ordne opp, men det er dessverre ikke før en tar ansvar selv at endringer vil skje. Forventningene vi setter til oss selv er de eneste vi kan gjøre noe med. Ingen er flinke til alt. Målet bør heller ikke være å være flinke til alt. Løsningen ligger i å bestemme seg for hva en ønsker å være flink på. For en som egentlig hater sport, vil det ikke hjelpe å kjøpe masse fancy treningstøy, om motivasjonen ikke er riktig. Man skal ønske å prestere fordi man selv liker det man driver

med, ikke fordi det forventes av andre at man liker det. Vi skal ikke slutte å være flinke og jakte på de gode prestasjonene. En bør imidlertid sørge for at en investerer hardt arbeid i de riktige prioriteringene. Etter hvert vil man bli mer trygg på seg selv og sine egne valg, og kanskje oppdager man at det ikke var helt krise å ikke trene fem ganger i uka og bare spise lavkarbo, nettopp fordi dette egentlig ikke var så viktig. Det kan likevel være viktig for andre, uten at det er noe galt med det. Selv har jeg ikke blitt noen hemningsløs og spontan party-

Offensiv radio

Kebabeluba

Etter et snaut år med drift poserer nåværende instituttleder for sammenlignende politikk, Gunnar Grendstad, i pur ung utgave, opp på et bilde der han poserer over miksepulten i radioens lokaler. Grendstad må svare på kritikk fra studentmållaget som mener at det er for lite musikk på norsk, som han avfeier med dårlig råd. Den har vi hørt før. Studvest, 1. november 1982

I år 2000 var kebab fremdeles hipt og litt uvant kost, selv i det progressive studentmiljøet. Studvest tar den helt ut og observerer intet mindre enn seks kebabsjapper iløpet av en lørdagsnatt. Artikkelen peaker med sitatet «– Ronny må spy», og derfra går det nedover til å være en halvhjertet sosialantropologisk studie av det som i 2014 er noe av det mest naturlige i tilværelsen. Studvest, 25. oktober 2000

løve siden videregående, men jeg har innsett at jeg ikke kan være flink på alt, og latt flere uviktige ting fare. Du ser meg med andre ord ikke på crossfittrening med det første.

Illustratør: SIMEN LANGELAND

22. oktober 2014

URIMELIG MANGE FÅR A OG B

• Av 7811 masteroppgaver i økonomi de siste åtte årene, har 85 prosent fått toppkarakter, skriver Dagens Næringsliv. Det kommer frem i en

rapport fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannelse. En ekspertgruppe har nå tatt stikkprøver for å finne ut om sensorene var for snille, og har gitt nye vurderinger av 12 oppgaver: Ni A-oppgaver ble satt ned.

Foto : SYNNE HOLST

NYHET

STUDVEST

SiB-naboer frykter for grøntområder En regnefeil gjør at naboer i Jekteviken frykter trafikkaos, støy og nedhugging av trær når SiB skal bygge studentboliger og bygge ut barnehagen. SiB kjenner seg ikke igjen i klagene. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Vi har aldri vært imot at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skulle bygge her. Det er volumet vi har protestert på, at de bygger for stort for tomten og ødelegger den grønne lungen, som er den siste store grønne lungen før Nygårdsparken, sier Tormod Carlsen på vegne av medlemmene i Sydnes og Nøstet velforening. Det er en regnefeil som SiB i sin søknad om rammetillatelse til kommunen 15. september innrømmer å ha gjort som gjør at Carlsen reagerer. – Det betyr at SiB har planlagt for et større areal enn tomten. Det er planlagt for bygg oppå områder der det i dag står etablerte trær, noe som SiB ifølge reguleringsplanen ikke har lov til å felle, sier Carlsen. Binder opp luftforurensning Nabo Målfrid Hatteland frykter at SiBs Jekteviken-prosjekt vil føre til at grøntområdene forsvinner helt. – Det blir til slutt ikke særlig mye grøntområder igjen for barna i barnehagen å leke i. Det

Grønt. Her skal SiB bygge studentboliger og utvide Jekteviken Barnehage så snart de får alle godkjenningene på plass fra kommunen. Naboene er imidlertid bekymret for at SiB ikke vil ta ansvar for grøntområdene og frykter at få eller ingen trær står igjen når prosjektet er ferdigstilt.

gjøre kommunen oppmerksom på når søknaden fra SiB skal opp til godkjenning, sier han.

Vi naboer ser jo at det kommer til å bli kaos, men det virker ikke som at SiB hører på oss. Tormod Carlsen, styreforman Sydnes og Nøstet velforening

er gamle, store trær det er snakk om her, men da vi konfronterte SiB på et orienteringsmøte 3. juni, sa de bare at de ikke hadde oversikt over hvor mange trær som skulle felles. Vi tar det som et tegn på at det blir veldig få igjen, sier Hatteland. Også velforeningsleder Carlsen påpeker grøntområdenes verdi for nabolaget. – De gigantiske utslippene fra cruiseskipene er bare noe av det trærne binder opp og beskytter oss naboer, og ikke minst barna i barnehagen, fra. Dette er noe vi kommer til å

Støy og trafikkaos I søknaden skriver også SiB at de nå er avhengige av å ta i bruk takareal for å få nok lekeplass til barna i barnehagen. Det finner ikke naboene i området seg i, og skriver i et merknadsbrev denne måneden at de kommer til å kreve en ny reguleringsplan der også feilberegningene fra SiB er tatt med i regnestykket. – Det er selvfølgelig bra å ta taket til hjelp, men det virker ikke som at SiB har tenkt på eller tatt hensyn til at lyd sprer seg lengre jo høyere opp en kommer, sier Carlsen.

Også trafikken har blitt et ankepunkt for beboerne i området. Allerede preges området av svært trange gater der kjøretøy til og fra Jekteviken barnehage og Bergen Moské gjør at gaten blir enda smalere. Verken Carlsen eller nabo Hatteland ser hvordan en utvidet barnehage eller en studentbolig skal gjøre trafikkavviklingen noe bedre. – Det er allerede veldig trafikkfarlig. Dette er heller ikke noe SiB gav oss noe klart svar på møtet, sier Hatteland. – Vi naboer ser jo at det kommer til å bli kaos, men det virker ikke som at SiB hører på oss, sier Carlsen. Ikke kjent med kritikken På spørsmål om naboene har grunn til å frykte for grøntområdene, sier boligdirektør Stein Ove Halhjem i SiB at han ikke kjenner til noen regnefeil

og avviser at mange av trærne vil bli ofret. – Trærne som står i byggegropen må selvsagt fjernes. Vi har i tillegg vurdert om trærne som ligger rundt må fjernes på grunn av sikkerheten i området når bygget tas i bruk, sier Halhjem. Til tross for at boligdirektøren sier han ikke kjenner til regnefeilen, er det SiB selv som opplyste om den i sin søknad om rammetillatelse, og opplyste om at tallmaterialet de gav bystyret var feil: «Fra reguleringssaken har det vært gitt feil opplysninger på eksisterende areal som viser seg å være mindre enn oppgitt». Halhjem er ukjent med klagene naboene kommer med, og sier ingen naboer har ringt ham om dette. – Jeg har ikke noe spesielt å si om dialogen. Vi har hatt et

møte med dem, men disse klagene har jeg ikke hørt om fra andre enn Studvest, avslutter han.

SIBS BYGGEPLANER I JEKTEVIKEN

• Helt siden forslagene ble kjent i 2007 har naboene protestert mot byggeplanene. • 24. april 2013 sa bystyret ja til bygging av nye studentboliger i Jekteviken tiltenkt studenter med barn, samt utvidelse av Jekteviken barnehage. • Bystyret gikk inn for 21 familieleiligheter og en utvidelse med ca. 30 plasser i barnehagen.• En av tomtene på Grønneviksøren ble solgt fra kommunen til SiB for en krone. På tomten bygde de 727 nye studentboliger. • I vedtaket ble det presisert at bebyggelsen skal avtrappes og følge terrenget. Det ble også satt krav til skjerming fra støy, sol på området og trafikksikker tilkomst. Kilde: Bergen kommune

STUDVEST

22. oktober 2014

SVARTELISTET FRA UTDANNING

SNUR OM SYKEPENGER

HAR ALDRI KONTAKT MED UIB

jonale fuskeregisteret (Rust) var klart i september. Registeret skal gjøre det vanskeligere for studenter som blir tatt for fusk å kunne melde seg opp til ny eksamen ved et annet studiested.

at studenter og andre måtte ha tjent over 88 000 kroner, mot dagens rundt 44 000, for å ha krav på sykepenger. Regjeringen trekker nå tilbake forslaget, melder TV2.

mer frem i en ny omdømmerapport av UiB, skriver Bergens Tidende. – Dette viser tydelig at vi ikke har klart å kommunisere hva vi står for og hva vi kan by på, sier rektor Dag Rune Olsen til avisen.

• Rundt 150 personer er utestengt fra studier ved norske utdanningsinstitusjoner, skriver VG. Det kommer frem etter at det nas-

• Det vakte reaksjoner da regjeringen i budsjettet for 2015 foreslo å doble inntektsgrensen for sykelønnsordningen. Dette ville betydd

Syv av ti næringslivsledere i bedrifter på Vestlandet har aldri kon• takt med UiB, og bare to av ti kan si at de kjenner UiB godt. Det kom-

TRIVES. Studentene Marte Tuft, Dorthe Neu Hatland og Mari Littlebø Storaas skryter av den gode trivselen på Harladsplass Diakonale Høgskole.

Frykter sammenslåing Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien diskuterer å slå seg sammen. Studenter frykter dette kan føre til dårligere studiekvalitet. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: HÅKON BEMJAMINSEN hb@studvest.no

Både lokalt og nasjonalt diskuteres det flittig mellom private småskoler om muligheter for å slå seg sammen til større skoler. – Vi er i samtaler både med Høgskolen Betanien (HB) og mindre høyskoler i Oslo og Stavanger, sier rektor ved Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH), Anne Kari Hersvik Aarstad.

Per i dag er det kun snakk om uformelle samtaler, forteller rektoren, og legger til at det ennå er for tidlig å si noe konkret om hva konsekvensene av disse samtalene kan bli. Studentene Marte Tuft, Dorthe Neu Hatland og Mari Littlebø Storaas går alle på Haraldsplass. De er skeptiske til en mulig sammenslåing. Dårligere oppfølging – Jeg er litt redd for at en sammenslåing med for eksempel Betanien kan føre til plassmangel. Når vi trener praktiske ferdigheter gjøres hele skolen om til et demosykehus, og da er kapasiteten sprengt allerede, sier Storaas. Tuft legger vekt på det gode læringsmiljøet som kommer av å være en liten skole. – Vi har en svært god struk-

tur ved HDH, og kommer det flere studenter kan det bli vanskelig å opprettholde denne. Siden vi er en liten skole kjenner vi foreleserne godt og har stor mulighet til å påvirke læreforholdene via studentutvalg, sier hun. – Jeg er imot sammenslåing av skoler generelt, siden oppfølgingen av studentene vil være bedre ved mindre skoler, legger Hatland til.

landet, er et resultat av den nye strukturreformen fra Kunnskapsdepartementet. Å slå seg sammen med andre skoler handler om å bli mer robuste for fremtiden, sier Anneline Røssland. Hun påpeker at Haraldsplass og Betanien er to ganske små høyskoler som driver med mye av det samme, og at en sammenslåing kan føre til et utvidet og bedre fagmiljø.

Jeg er imot sammenslåing av skoler generelt, siden oppfølgingen av studentene vil være bedre ved mindre skoler

Dorthe Neu Hatland, student ved Haraldsplass Diakonale Høgskole

Vil bli mer robuste Rektor ved Haraldsplass påpeker at uansett hva som blir bestemt, er forbedret studiekvalitet det eneste målet. – Samtalene om sammenslåing som foregår rundt i

Ikke overbevist Studentene ved Haraldsplass er ikke overbevist, men innser at en sammenslåing med Betanien også kan ha sine fordeler. – Om dette fører til at vi en bedre økonomi, bedre teknisk

utstyr og flere gode forelesere er jeg litt mer positiv, sier student Mari Littlebø Storaas. Dorthe Neu Hatland legger til at et større faglig miljø vil være positivt, så lenge det ikke går på bekostning av den gode oppfølgingen fra foreleserne som de har i dag.

HDH OG HD

• Både Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH) og Høgskolen Betanien (HD) er private kristne småskoler i Bergen. • Begge har cirka 300 studenter, men HDH har noen fler enn HD. • Begge tilbyr bachelor i sykepleieutdanning. • IHDH ligger ved Haukeland og HD ligger i Fyllingsdalen.

22. oktober 2014

STUDVEST

NYHET

Storebror forstår deg

SJEF: Tom Berentsen leder brannmennene i hverdagen. Under hans tak jobber brannvenset så tett at de regner hverandre som familie.

Brannvesenet forteller at studentene ikke er en byrde for dem, til tross for mange utrykninger. Det er uansett SiB som tar regningen. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

I kommandosentralen sitter det tre menn på hver sin pult. Her mottar de alle nødmeldingene og telefonene for hele Hordaland. Seks skjermer per mann lyser i mange grafer, kart og logger fra veggene i brannstasjonens hjerte. Det er også her studentenes brannalarmer tikker inn – titt og ofte. Tallene for første halvår i 2014 viser at brannvesenet rykket ut 42 ganger bare til Fantoft studentboliger. 39 av disse var

unødige alarmer. – Studentene slår ut på statistikken. Det er alltid størst pågang i starten av semesteret, og så roer det seg utover semesteret, forteller brannmester Tom Berentsen. Til tross for at studentene opptar mye av brannvesenets tid, er det lite bitterhet å finne blant de ansatte. – Det har aldri vært slik at vi føler at studentene har vært til bry for oss. Det er jo mange studenter som har flyttet hjemmefra for første gang. Vi vil heller lære dem å bli bedre. Vi er jo et serviceorgan. Detektivarbeid To etasjer under, nede i brannvesenets garasje, står store kjøretøy på rekke og rad. Litt som Spielbergs «Transformers», står bilene og flekser med rødmalte muskler. Det er disse som

rykker ut når alarmen går. Når hver unødige utrykning koster 5000 kroner, kan dette fort bli dyrt. Boligdirektør Svein Ove Halhjem i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) forklarer: – Det er store penger. Det er den som utløser som må betale, om vi finner frem til vedkommende. Det er litt dektektivarbeid knyttet opp til den prosessen, sier han. Men det er ikke altid at SiB finner frem til den skyldige, og da går regningen videre. – Det er slik at SiB har tatt regningen på utrykningene de gangene vi ikke klarer å finne frem til hvem som har utløst alarmen. Det er fort noen hundre tusen går på det gjennom ett år, sier Halhjem. Overkill og skjæreslukker De fleste av oss er ikke helter, vi er de som trengs å reddes.

Statistikken sier at studentene ber mye om redning. Da kan det godt være at det er skjæreslukkeren som rykker ut. – Med en tynn stråle skjærer vi gjennom betong og stål. Den senker temperaturen fra 700 grader til 60 i store rom på to minutter, og kutter seg gjennom tykk betong på tre minutter, sier brannmester Tom Berentsen fornøyd. Hver gang alarmen går settes multimillion-maskineriet i gang for å forsikre seg om at ingen studenter kommer til skade over sine tørrkokte nudler.

være i god form om en skal stå de årlige røykdykkerkravene. Blant svette menn, i S.A.F-Tskjorter og catebells, møter vi brannmester Kjell Ove Kristoffersen. Han er enig i mye av det samme som Berentsen. – Studentene utgjør en betydelig del av folketallet. Det er ikke slik at bare fordi vi kjører ofte ut til studentene så er alt bare elendighet. Likevel, det er unødvendige forhold og klumsete studenter som står for mye av utrykningene. – De mest unødvendige

Det går fort noen hundre tusen på det gjennom ett år Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

NHH og Fantoft dårligst I gymsalen på brannsentralen er det alltid stor aktivitet. En må

utrykningene har ofte vært knyttet opp mot fester ute ved Handelshøyskolen i starten av

STUDVEST

22. oktober 2014

NYHET

BRANNUTRYKNINGER TIL STUDENTBOLIGER Tall fra 2013.

Totalt antall utrykninger Unødvendige utrykninger Branner Branner knyttet til komfyr 104

17 16

17 17 11 10

Fantoft studentboliger

0 0 Grønneviksøren studentboliger

10 10 1 1

Gyldenprisveien studentboliger

0 0 Alrek studentboliger

TALL FOR FØRSTE HALVÅR 2014 (01.01-30.06):

HVERT SEKUND TELLER. På nederste bilde er brannmann og afghanistanveteran Tom Hansen i full utrykning. Når alarmen går er den forventede klargjøringstid, en ett minutt. På det øverste bildet er utrykningen ferdig. Hansen står over verneklærne sine i brannvesenets garderobe.

semesteret. I september kjører vi mye ut til Hatleberg og studentboliger rundt der, mens resten av året er det mest Fantoft, sier Kristoffersen. Det går mye i svidd mat, fulle studenter, utløste alarmer og pulverapparat. – Om sommeren er det stille, legger han til. Dyrt brannsystem Det er likevel ikke meningen at brannvesenet skal rykke ut til tørrkokinger og fulle studenter. – Vi har investert i et veldig avansert brannsystem nettopp for å unngå at man får brannvesenet på døren. Ved falske alarmer skal studentene bare trykke på en knapp, sier administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen. – Vi har opplæringskurs for alle som flytter inn, så de skal ha kunnskapen de trenger. Det nye

brannsystemet fungerer, mener han. Brannvesenet synes ikke systemet fungerer helt optimalt. – Ofte har studentene forsøkt å skru av alarmen når vi kommer, men så har de for eksempel glemt å lufte ut. Da blir vi tilkalt likevel. Hvis SiB hadde hatt en bedre opplæring av studentene, hadde de kanskje spart seg selv litt penger, konstaterer Berentsen.

BRANNVESENET I BERGEN

• 110 nødsentralen dekker 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. • Seks brannstasjoner med 24 timers bemanning. • Lokalisert i Bergen sentrum, Arna, Åsane, Sandviken, Fana og Laksevåg. • Brannvesenet har 285 ansatte. • Den operative avdelingen har 190 ansatte fordelt på fire brigader.

Antall boligbranner i Bergen: 130 Fantoft studentboliger: 42 utrykninger. 39 av disse var unødige alarmer, 3 branner som alle kan knyttes til komfyr.

– Dekker til alarmen med gummihansker Administrerende direktør i SiB er irritert over dårlige holdninger hos enkelte beboere. – Det er ikke så gøy når alarmen går klokken ett på natten, og en ligger og sover. Det er jo altfor mange falske alarmer, sier Joakim Brunet, beboer på Fantoft. – SiB prøver å forklare brannsystemet og at det går an å skru av alarmen, men det virker ikke som om folk lærer. Til tross for all irritasjon, forteller han at det også er noe fint å hente ut av det hele. – Det er også litt betryggende at det fungerer så bra og at brannvesenet er her på tre-fire minutter. Systemet fungerer,

det er bare det at folk som bor her ikke har kontroll på systemet og matlagingen. Mange av beboerne på Fantoft benytter seg ikke av systemet, og prøver heller å snike seg rundt ved å dekke til alarmen. Dette irriterer administrerende direktør Per Kristian Knutsen. – Det har vært et diskusjonstema. Det jeg har vært veldig klar på, er at det å dekke til alarmene, noe det har vært en del tilfeller av, kan være en direkte årsak til å bli kastet ut, sier Knutsen. Han forteller at de hadde et slikt tilfelle på Fantoft, der brannvesenet måtte rykke ut med store biler på grunn av tørrkoking. Inne i leiligheten fant de en brannalarm med en gummihanske trukket over.

– Dette er helt uakseptabelt. Beboeren Joakim Brunet synes det er forståelig at SiB reagere. Han synes de burde lage andre faste regler. – Jeg synes de bør tenke på å gi en kvote på hvor mange falske utrykninger en leilighet kan ha før beboerne blir kastet ut. Folk mister jo respekt for brannalarmen. Det er nesten ingen som går ut når alarmen går.

22. oktober 2014

STUDVEST

NYHET

FULLT HUS. Rundt 500 utstillarar og 27 000 besøkande tok turen innom Offshore Technology Days førre veke.

– Bransjen er ikkje død Den siste tida har mange frykta for framtida til oljeog gassmarknaden. Har dei grunn til det? Tekst og Foto: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Køen står ut døra på Sotra Arena. Det er duka for Offshore Technology Days (OTD) 2014, ein møteplass for alle tilknytt oljeog gassindustrien i Noreg. Vel inne openberar det seg stands, teknologiske duppedingsar og oransje kjeledressar. Den siste tida har vore prega av nedgang innan oljeog gassbransjen, og færre sivilingeniørstudentar enn i fjor fekk jobb før endt studium. Sidan i sommar har oljeprisen falt frå rundt 115 til 80 dollar per fat, og fleire bedrifter har måtte gjere

store kutt. Dette har skapt usikkerheit i heile bransjen. Nedgang, men ikkje krise Sjølv om media skrik om krisetider, er det god stemning på OTD denne dagen. Rundt 500 utstillarar og 27 000 besøkande er innom i løpet av to dagar. Eirik Solheim Vårdal er ein av dei besøkande, og er geologistudent ved UiB. Han har nettopp vore på eit foredrag om undervannsteknologi, eit av mange tilbod til studentane på oljemessa. – Eg er her for å få inntrykk av kva bedrifter som finst, og kor det er mogleg å få jobb, seier Vårdal. Ei stund ut i første messedag leiar Helge Keilen frå Offshore Media Group eit seminar kalla «Dead or Alive». Seminaret handlar om framtida og utviklin-

ga av den norsk oljebransjen, som Keilen har lang fartstid i. Han har sett nedgangstider før. – Det har vore fire store nedturar dei siste 32 åra, og alle gonger har dommedag blitt spådd, seier Keilen. I løpet av ein god time snakkar han med fleire veteranar innafor oljebransjen, på hovudscenen i lokalet. Siviløkonomen Morten Walde, president og CEO i Beerenberg Corp. AS informerer om at vi har hatt ein nedgang i oljeprisen på 20 prosent dei siste tre månadane. Likevel ser det ut til å vere generell semje om at vi ikkje kan snakke om ei krise i dagens marknad. – Fasen no er ein korreksjon på fleire år med kraftig framgang, slår Walde fast. Ikkje bekymra Studenten Eirik Solheim Vårdal

fortel at det for to-tre år sidan var mangel på geologar, men at det ikkje lenger er slik. Dette er Atle Sundøy frå Inventura AS einig i. – Dei som er ferdig utdanna oljegeologar no har eit problem. Dei er uheldige med timinga, seier Sundøy.

Det er framleis eit historisk høgt aktivitetsnivå på norsk sokkel, Atle Sundøy frå Inventura AS

Så kjem det uunngåelege spørsmålet: Er studenten bekymra over dagens låge oljepris, og si eiga framtid? – Oljeprisen har vore høg før, og den kjem nok til å stabilisere seg. Marknaden svingar veldig fort, seier Vårdal, som vel å høyre på det positive ekspertane rundt han seier.

– Historisk høgt aktivitetsnivå Sundøy er opptatt av at dei unge ikkje skal miste trua. – Vi har fått justering og utflating, men det er framleis eit historisk høgt aktivitetsnivå på norsk sokkel, understrekar Sundøy. Han innrømmer at det ser litt mørkt ut no, og meiner at alle i bransjen blir nøydde til å jobbe med reduksjon av kostnadar framover. – Vi treng nye, flinke menneske som kan gå inn i bransjen med nye auge. Studentar må ikkje tenke på oljeprisen i oktober 2014, vi treng økonomar, ingeniørar og juristar. Vi kan ikkje leve av dans og drama, seier Sundøy.

STUDVEST

22. oktober 2014

NYHET

Opplysende debatt i halvmørket

TIL STEDE. Fra venstre til høyre: Tidligere kunnskapsministre Kristin Halvorsen (SV) og Kristin Clemet (H), historiker Kim Helsvig, forskningsleder Cathrine Holst og nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

— Noen ting strides de lærde faktisk ikke noe særlig om, sier forsker Cathrine Holst. Hun ber politikerne anerkjenne etablert forskning. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Like før klokken åtte begynner publikum å strømme inn. Fra et trekkfult hjørne i det dunkle lokalet, kan Studvests representant skimte rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB) nyte en kald halvliter. For det er ikke en hvilken som helst kveld på Teglverket. På scenen skal tre kunnskapsministre og to forskere til pers for å

diskutere forholdet mellom forskning og politikk.

uten å benekte at slike effekter finnes, sier Holst.

sterkt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakulteter.

Kontantstøtte og fedrekvote — Politikere bør ikke stikke hodet i sanden om det som saklig sett er rimelig udiskutabelt, sier Holst. Hun er er forskningsleder ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, og trekker frem kontantstøtten og fedrekvoten som eksempler på tiltak som er i vinden politisk, men ukontroversielle fra et forskningsmessig standpunkt: — Kontantstøtten bidrar til mindre kjønnslikestilling både i familien og arbeidslivet, mens fedrekvoten like sikkert bidrar til det motsatte. Det kan likevel være legitimt å støtte kontantstøtten eller kutt i fedrekvoten

Hvor begynner politikken? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), mener på sin side at forskere må bli bedre på å anerkjenne hvor forskningen stopper, og politikken begynner. — Når man trekker normative konklusjoner fra egen forskning, har man beveget seg inn i politikkens verden, sier han. Under intervjuet med Studvest påpeker han blant annet at forskjellige forskningsområder har en tendens til å være preget av forskjellige perspektiver. — Et eksempel på dette kan være sosiologi kontra mikroøkonomi. Det er nok ikke bare sosioøkonomisk bakgrunn som gjør at høyrepartiene står sterkt på NHH, mens de sjeldent står

Først og fremst faglige forskjeller Sosiolog og tidligere UiB-rektor Sigmund Grønmo poengterer at de viktigste perspektivforskjellene mellom sosiologiske og økonomiske fagmiljøer er faglige, ikke politiske. — Men så skal det også legges til at det finnes ulike faglige perspektiver innenfor hvert fagmiljø, samt et større mangfold av politiske oppfatninger og perspektiver enn det kunnskapsministeren ser ut til å tro. Sofistikerte velgere Etter debatten, spør Studvest Holst om hun sympatiserer med politikere som vegrer seg mot å anerkjenne negative kon-

sekvenser av egen politikk: — Jeg tror mange politikere overvurderer hvor negativt velgerne vil reagere på en anerkjennelse av at politiske avgjørelser kan ha uønskede bieffekter. Man får neppe mindre tillit av det.

DEBATTEN

• Arrangert i regi av Kunnskapsdepartementet (KD) i sammenheng med KDs 200-årsjubileum. • Fant sted på Kvarteret tirsdag 14. oktober.

STUDVEST

22. oktober 2014

NYHETSPRATEN

EGOSENTRISKE: Sidsel Wold mener krisen i Ukraina, ebolaepidemien og krigen i Syria først begynte å interessere nordmenn når det var vestlige interesser inne i bildet. – Nordmenn er gode til å holde seg oppdaterte på hva som skjer i verden, også fordi det skjer så lite i Norge, sier Wold

Sto i stormen om krigen Sidsel Wold

Alder: 55 år. Jobber som: Journalist i NRK. Har vært utenrikskorrespondent i Midtøsten. Aktuell: Møtte kraftig motbør etter sin dekning av konflikten på Gazastripen i sommer. Har permisjon fra jobben i NRK for å skrive bok om utviklingen av den israelske staten. Var i Bergen denne uken for å delta på Studentersamfunnet sitt frokostmøte om krigsjournalistikk.

Jeg blir ofte oppgitt, fordi folk ser ikke at det er Norge som er annerledes. Normalen for folk flest i verden er å ha problemer.

NRK-journalist Sidsel Wold mener nordmenn må slutte å syte. Konflikt, krig og problemer der ute i verden er normalen. Det er vi som er annerledes. Tekst: ANNE SOFIE LID BERVALL asb@studvest.no

Foto: JARLE HOVADA MOE jhm@studvest.no

Du fikk mye motstand for din dekning av Gaza-krigen i sommer. Hvordan opplevde du det? Det var veldig frustrerende å være på jobb i Gaza, et område som jeg kjenner godt, med folk jeg kjenner godt, mens folk sitter foran PC-ene sine i Norge og kaller meg en løgner. Det tok litt tid før det gikk opp for meg at jeg var en brikke i propagandakrigen og kampen om sannheten. Det var synd at debatten rundt meg tok oppmerksomheten bort fra selve konflikten. For meg personlig var det en emosjonell berg-og-dal-bane, der jeg av og til begynte å tvile på mitt eget arbeid.

Hvordan preges du av dine opplevelser som utenrikskorrespondent? Jeg lukker ørene når folk klager i Norge. Det er veldig absurd å komme hjem til Norge etter å ha vært ute i felten i lang tid. Her svømmer vi i vaniljesaus og er utrolig privilegerte. Når nordmenn klager over skolesystemet, så sier jeg «dra til Gaza, så skal du se et skolesystem å klage over». Og nordmenn blir aldri vekket av sjokkgranater. Jeg blir ofte oppgitt, fordi folk ser ikke at det er Norge som er annerledes. Normalen for folk flest i verden er å ha problemer. Hvorfor trenger vi journalister i felten? Vi trenger øyne på bakken. De kan ikke erstattes av folk som sitter bak en PC i Norge. Vi må være tilstede og få folk i tale, ikke bare i krigssituasjoner, men også under humanitære lidelser. Det forteller oss nordmenn blant annet om hvorfor det kommer flyktninger til et sted. Vi trenger enkelthistoriene for å forstå hvordan der er å miste alt en eier.

Du har blitt kritisert for å ta for tydelig standpunkt i PalestinaIsrael-konflikten. Er du ubalansert? Hva er balanse? Utenrikskorrespondenter tar utgangspunkt i internasjonal rett, og det finnes noe som er rett og galt. Israel er spesielt, fordi mange kritikere ikke tar utgangspunkt i realpolitikken, men i religion. I følge internasjonal rett er okkupasjon feil, og da er okkupasjonen av Palestina feil. Hvordan er situasjonen for krigsjournalister i for eksempel Syria i dag? Situasjonen med Den Islamske Stat i Irak og Syria er en av de farligste for korrespondenter å dekke i dag. Et paradoks fra jobbing i risikoområder er at hvis en journalist drar inn og blir drept, er det «ens egen feil som tok på seg risikoen», mens hvis det går bra blir journalisten priset for sin innsats. Det kan være vanskelig å finne balansen mellom mot og dumdristighet. Samtidig kuttes det mer og mer i avisene, så mange av de som reiser til konfliktområder er frilansere. Disse utsetter seg selv for fare,

fordi de er nødt til å komme med et produkt som selger. Hva kan konsekvensene være om journalister ikke får tilgang til krigsområder? Det blir et sort hull av kunnskap. Redaksjonene blir avhengige av den informasjonen vi får fra grupperingene som er i områdene, for eksempel videoer de selv legger ut på Internett. Vi vet ikke hvordan hverdagene er i de områdene, og vi får ikke innblikk i situasjonen. Da svikter vi menneskene som er på innsiden. Vi svikter Afghanistan, vi svikter Syria, vi svikter Irak.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Siste nyhetssaker fra STUDVEST.no

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss! #studvest alt det beste under samme tak www.olebullhuset.no

22. oktober 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR C. Schjelderup @doffedutten Ser på Barhjelpen. Har ikke intensjoner om å åpne en bar noensinne og jeg synes skrikafjeset er irriterende. Men ser på Barhjelpen. Davy Wathne @TV2Davy Helge Lund er utvilsomt en flink fyr, men en må nok ha eksamen fra NHH eller BI for å oppfatte ham som Vårherres stedfortreder på jorden. Signe Elise @signii Du har stygge snaps, og fine snaps. Problemet er når du får fine-snapsfolkene på topplisten og holder på å sende stygge dobbelthakebilder. OPS STPD @politiOpsSTPD I Tonstadkrysset har lyset gått, med trafikken så går det smått vi ønske ingen trafikkbølla da veive vi med trafikkølla. (Snart på stedet) Cato Brække @CatoYesMan #denkebabfølelsen når du hoster mens du spiser kebab og kjøtt kommer ut nesen... Paul Bolt @pbolt My favourite stat of the day; more Americans have been married to Kim Kardashian than have died from Ebola

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Manglende sensorveiledning gir tilfeldige vurderinger SENSUR INA CHRISTIN SØVIK BERNTSEN og MARTHE ERICHSEN ØVERLAND STUDENTER VED PSYKOLOGISK FAKULTET

Etter at den reviderte studieplanen for profesjonsstudiet i psykologi ble iverksatt har et knippe kull gjennomgått eksamen og påfølgende sensur i ulike emner på profesjonsstudiet. Etter innpass på psykologstudiet har fokuset skiftet fra karakterer og et stadig press om å prestere på A-nivå, til et økende behov om å få tydelige og konstruktive tilbakemeldinger på det arbeidet man gjør. Eksamen er ikke bare en formell vurdering av den enkeltes kunnskapstilegnelse, men også en viktig læringssituasjon. På eksamen stilles det krav til at man tenker selvstendig og anvender teori og empiri på en måte som viser at man evner å se de store linjene i faget. For at vi som psykologstudenter skal kunne utvikle og forbedre oss,

bør det legges bedre til rette for at vi kan dra lærdom av eksamenssituasjonen. Dagens ordning fungerer svær t då rlig med ta nke på ny t teve rd ie n av e k s a me n. Tilbakemeldingene består for det meste av vage begrunnelser som oppleves som «a kademisk visvas», der sensor later til å gjemme seg bak store ord og pompøse formuleringer. Meningsinnholdet forsvinner – man etterlates fullstendig forvirret, og tidvis litt lattermild. Det sakses fra en tilbakemelding som har kommet oss i hende: «Oppgaven oppleves som lite prinsipiell» – hva legger sensor her i «prinsipiell»? Videre «Oppgaven har lavt presisjonsnivå med resulterende lav akademisk standard». Hva er ønsket presisjonsnivå og akademisk standard? Etter å ha kontaktet sensor for å få svar på disse spørsmålene, forble innboksen tom. Intet svar var å få. En slik tilbakemelding lærer man lite av. Vi anerkjenner at eksamen langt ifra er en perfekt vurde-

ringsform, men den er likevel den beste vi har per i dag. Fullstendig objektivitet i vurdering av eksamen er selvsagt ikke mulig, men studenters oppgaver bør vektes på likt grunnlag, uavhengig av om sensor befinner seg på et kontor ved NTNU eller Universitetet i Oslo. En sensorveiledning bør gi en ekstern sensor innblikk i hva som har blitt dekket i det aktuelle faget, samt hvilken litteratur som har blitt anbefalt. Kort sagt: Sensorer bør utstyres med sensorveiledning. Likeledes bør studentene i etterkant av vurdering få tilgang til disse, slik at man kan orientere seg i landskapet av A-er, B-er og C-er. Og på denne måten få et innblikk i hvilket kunnskapsnivå som kreves for å oppnå de ulike karakterene. Det oppleves mildt sagt merkelig at psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen ikke opererer med sensorveiledninger. Etter en rask telefonsamtale med fakultetet ble vi informert om at sensorveiledninger var etterspurt, men var for mye «mas». Skal fakulte-

tets ønske om mindre arbeid gå på bekostning av studentenes læringsutbytte? Manglende sensorveiledninger synes å føre til at studentenes oppgaver vurderes på svært ulikt grunnlag, avhengig av hva den enkelte sensor anser som relevant. Dette resulterer i det som oppleves som nærmest tilfeldige eksamensvurderinger. Trenden illustreres ganske greit av det faktum at en oppgave som av sensor 1 vurderes som «en sterk C» etter klage trekkes ned til en «svak D» av sensor 2. Karakterskalaen mister fullstendig verdi og oppleves som unødvendig der en tilsynelatende tilfeldig bokstav allokeres til en tilfeldig oppgave. Hva som ligger innbakt i den enkelte karakter vites ikke. Uten sensor veiledninger og gode tilbakemeldinger blir utvikling, forbedring og videre læring vanskelig. Hva gjorde jeg galt? Hva var det jeg ikke forstod? Vi vet ikke.

NOE PÅ HJERTET?

Kiwie//Kristine @KiwieKristine Jeg glemte hodetelefonene hjemme og det er ingen morsomme samtaler å sniklytte på her. Kjedelig busstur. Eirin Larsen @eirlar 1994: Pappan min er sterkere enn pappan din. 2014: Mamman min er flinkere i Candy Crush enn mamman din. Øystein Johnsen @Lulleri Droppet kurv i butikken, tar heller vare på meg selv. Sven Bisgaard Sundet @svensundet I Hellas begynner Dagsnytt Athen klokka 19.

STUDVEST

Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

BYGGENES BAKMENN

Sofie Svane Flem Tekst

Sesilie Bjørdal Foto

ssf@studvest.no

sb@studvest.no

Tre århundrer i navn De løste lepragåten, bygde partikkelakselleratorer og satte internasjonale spor etter seg på sine felt. Bli bedre kjent men menneskene som har fått universitetets bygg oppkalt etter seg.

På en regnfull høyde står han, staut på bautaen sin på Muséplassen: Stortingspresident og initiativtakeren til Bergens Museum, Wilhelm F. K. Christie, skuer utover byen – og med den, Universitetet i Bergen. Studentene biter seg sjelden i merke statuen. De er heller opptatt av å unngå å tråkke i vanndammene. SV-studenter er kanskje på vei fra en forelesning i Lauritz Meltzers hus eller til lesing i Ulrike Pihls hus, mens realfagsstudenter turer fra Carl L. Godskes hus til Bjørn Trumpys. På Haukeland sitter flittige medisinstudenter på lesesalen i Armauer Hansens Hus. Men hvem var egentlig disse menneskene som har utspring i tre århundrer, og har gitt navn til mange av universitetets bygninger? – Lite kunnskap om fortiden De færreste av dagens psykologistudenter har for eksempel et særlig nært forhold til Bjørn Christiansen, som i sin tid ledet utbyggingen av et psykologisk institutt i Bergen, som i dag er kjent som UiBs psykologiske fakultet. Det tror i alle fall ikke Odd Havik, professor i psykologi. – Da jeg begynte å studere her for et par mannsaldre siden, visste vi nok mer om forhistorien til faget vårt, for den var liten og kort. Nå er den lang og omfattende, sier Havik, som var en del av et prøvekull på 16 studenter som i 1969 begynte å studere under Christiansen. – Mitt inntrykk er nok at studentene vet mindre enn man kanskje skulle tro om bakgrunnen for faget sitt. Kjøpmenn og givere

Noen bygg er oppkalt etter store akademikere som satte Bergen på kartet. Andre har fått navn fra personer i bergenske borgerskap som på ulikt vis påvirket utviklingen fra et museum til et universitet. – Det er stort sett enten personer som har spilt en stor vitenskapelig rolle, eller personer som har vært med på å bygge institusjonene eller gitt penger til museet og universitetet. Det sier Anders Haaland, forfatter av den eldste delen av Universitetet i Bergens historie. Rubiner og rike kjøpmenn I kjøpmann C. Sundts villa, som i dag huser rektors kontor, holdt også Norges Handelshøyskole til i sin spede begynnelse, og det var her Ask Burlefot studerte i Agnar Mykles erotiske roman «Sangen om den røde rubin». Lauritz Meltzer, mannen bak navnet til det mer moderne bygget til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, var en rik forretningsmann som donerte hele sin formue til opprettelsen av UiB. De fleste hus er oppkalt etter menn, har også en kvinnelig akademiker gjort sitt inntog: I 2008 fikk Ida Clara Blom, den første store norske kvinnehistoriker, et bygg i Allégaten oppkalt etter seg. Blom lever for øvrig i beste velgående Mens tiden går videre, lever både kjøpmenn og akademikere av ulike tider videre i dagligtalen til travle studenter, og hvem vet, kanskje biter man seg mer i merke navnene etter å ha lest denne artikkelen. Undertegnede har i alle fall blitt ørlige grann klokere etter å ha skrevet den.

PIKESKOLE-PIONÉRER U. Pihls hus og Sofie Lindstrøms hus Tidligere var det en pikeskole som holdt til i lokalene til dagens Ulrike Pihls hus – også kjent som U.Pihl. i Fosswinkels gate. – Ulrike Pihl startet en pikeskole på en tid der jentene hadde vanskelig med å få utdannelse, og er en av de kvinnene som fortjener å få sitt navn på et bygg, sier professor Frank Aarebrot. – På den tiden kunne kvinner ta videregående skole, men de kunne ikke få jobb. Å starte utdanning for kvinner var nok et pionérarbeid. Og pionér var hun – Pihl skal ha vært så radikal at hun innførte gymnastikk for pikene. Også Sofie Lindstrøms hus i Rosenbergsgaten som i dag er tilholdssted for masterlesesalplasser, datastuer og seminarrom, er en tidligere pikeskole. Bygget ble oppført i 1890. Begge var anerkjente pikeskoler i Bergen.

UIBS FØRSTE REKTOR Bjørn Trumpys hus Fysikeren Bjørn Trumpy (1900-1974) var den første rektoren ved Universitetet i Bergen, og har gitt navnet til dagens fysikkbygg. På 40- og 50-tallet, som i dag, var kontakt med næringslivet viktig. – Trumpy var en person som hadde mange gode kontakter i byen, forteller fysiker Kjartan Olafsson. – Observante sjeler har kanskje lagt merke til kuppelen på hjørnet av bygget her, mot Geofysisk institutt, og lurt på om det er et teleskop. Det er faktisk en partikkelaksellerator som ble bygget fra grunnen av i Bergen, sier Olafsson. – Det måtte ganske gode bidrag til fra næringsliv og banker for å få dette realisert, og det var viktig for å få Bergen på kartet i den internasjonale forskningen, fortsetter Olavsson, som mener fysikeren i aller høyeste grad har fortjent å få et bygg oppkalt etter seg.

LØSTE LEPRAGÅTEN Overlege Danielsens hus og Armauer Hansens hus Daniel Cornelius Danielsen (1815-1894) var lege, naturforsker, og politiker, og en internasjonalt anerkjent forsker på lepra. Men det som egentlig gjør ham fortjent til et eget bygg, er hans rolle som leder av Bergens Museum. – Etter Christie, var han en hovedmann som sto for en sterk satsing på å bygge opp museet til en vitenskapelig institusjon, sier forsker på vitenskapshistorie Svein Atle Skålevåg. Lepraforsker var også hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) i aller høyeste grad. Hansen var en internasjonal pionér innen laboratoriemedisin, og har fått æren for å løse lepragåten. Han hadde imidlertid ikke bare rent mel i posen. – Han er også kjent for å ha mistet retten til å få praktisere som lege, etter å ha blitt saksøkt for å ha forsket på en pasient uten samtykke, forteller Skålevåg. Hansen har ikke bare et bygg oppkalt etter seg: På engelsk kalles lepra gjerne for «Hansens sykdom».

«STEMMER TELLER, RESSURSER AVGJØR» Stein Rokkans hus Dette er det andre bygget som er oppkalt etter statsviteren Stein Rokkan (1921-1979) – den eneste nordmannen som har sittet i samme vitenskapsakademi som Albert Einstein. – Stein Rokkan var en verdenskapasitet som tilfeldigvis havnet her i Bergen, mer eller mindre. Teoriene hans var banebrytende, sier Frank Aarebrot, som var student under Rokkan. – Det ville vært en skandale om de ikke hadde oppkalt et bygg etter ham, legger han til. Rokkan er mest kjent for å ha bragt historie og geografi for alvor inn i samfunnsvitenskapen. – Et partisystem må forstås todimensjonalt, mente Rokkan. Mange strider handler vel så mye om geografi og lokale forhold, som partipolitikk, sier Aarebrot. – For øvrig var Rokkan alltid jævlig hyggelig med studentene sine, og alltid på fornavn. Vi visste knapt at han var berømt før vi snakket med utledninger.

Quiz

Korrespondent

Av Kim Arne Hammerstad

Stay classy, San Diego

og Ina Christine Eide

KJETIL NORDVIK

På utveksling i San Diego, USA

Tidligere denne måneden døde den tidligere diktatoren «Baby Doc». I hvilket land regjerte han?

3 Hvilket verdenskjent verk heter også La Gioconda på italiensk?

4 Robert Alan Zimmerman er en kjent sanger. Hva kaller han seg? 5

I areal, hvilke land er de fire største i Afrika? 11 Hva kalles utøveren med ansvar for å sette lagets siste stein i curling?

Hva er en blå kongo?

12 Hvilken krig er ramme for TV-serien M.A.S.H?

6 «May I have a large container of coffee» er brukt som en huskeregel for hva?

13 Hva kalles en blanding av to primærfarger?

Hvem oppfant popkornet?

Hva slags tre tenker en engelskmann på når han sier «Norway spruce»?

8 Om man lister opp alle verdens land alfabetisk, hvilket land vil da stå nederst på listen?

9. Én time tilbake, fra 03:00 til 02:00 10. Libya, Sudan, Den ominikanske repiblikken

Kongo og Algeri 11. Skip 12. Koreakrigen 13. Sekundærfarge

14. Grantre 15. Balderblå 16. Det kan enten brennes eller splittes i sømmene

17. 7 18. Steffen Iversen. 19.John Lyng. 20. «The Division»

Svar:

15 Den minner om en prestekrage, men hva heter blomsten, som har navn etter øyenvippene til den vakreste av de norrøne gudene? 16 Det er kun to korrekte måter å kassere det norske flagget på. Hvilke? 17 Hva er nøytral pH-verdi? 18 Bare én spiller har scoret for Norge i et EM-sluttspill. Hvem er det? 19 I 1963 fikk Norge sin første borgerlige regjering siden 1939. Hvem var statsminister? 20 Hva heter det hittil siste ordinære studioalbumet som ble gitt ut under navnet «Pink Floyd»?

5. En potet 6. Pi (3,1415926) 7. Indianerne 8. Zimbabwe

9 Snart skal klokken stilles atter en gang. Hvilken vei skal den stilles, og ved hvilket klokkeslett?

1. Haiti. 2. Port-au-Prince. 3. Mona Lisa 4. Bob Dylan

2 Hva heter hovedstaden i dette landet, som ble hardt rammet av et jordskjelv i 2010?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

Hei Bergen! Eg og min klassekamerat Ådne Strandlie har no vore på utveksling i San Diego i to månadar, ein by kjent for sol, sommar og langstrakte strender. Her går vi på San Diego State University, Californias største universitet med heile 36 000 studentar. Omtrent 3000 av desse er utvekslingsstudentar, der særleg dei solglade nord-europeerane er godt representert. Så langt har opphaldet vore innholdsrikt og spanande, og som vi fekk høyre første skuledag: «De vil oppleve både opp- og nedturar». Vi reiste bort utan plass å bu, og tenkte at ei veke på hotell var meir enn nok til å finne seg tak over hovudet. Det viste seg at det var fleire i same situasjon, og til slutt endte vi opp med å tilbringe 24 netter fordelt på fem forskjellige hotell før vi fant oss permanent bustad. No delar vi rom i eit fire-mannskollektiv i saman med ein tyrkar og ein japanar som begge går på språkskule. Vi betalar småfine 800 dollar i månaden kvar. Her bur vi fem minutts gange frå stranda og har eit badebasseng rett utanfor døra, noko som kjem godt med for kaldblodige nordmenn i den steikande varmen. Vi leiger ein bil som blir flittig brukt fram og tilbake frå skulen, samtidig som den gir oss gode moglegheitar til helgeutfluktar. Frå San Diego er populære destinasjonar som Los Angeles, Malibu, Las Vegas, Palm Spring og Mexico berre ein liten køyretur unna. For ein ingeniørstudent frå Høgskulen i Bergen som er vant til skippertak dei siste to månadane før eksamen har overgangen frå Bergen til San Diego vore stor. Her har vi quizar, innleveringar og presentasjonar kvar veke. Det føles meir som ein vidaregåande skule enn eit universitet. I mange av faga er det obligatorisk oppmøte, og muntlig aktivitet i timen er ofte ein stor del av karakteren. Skuledagane er lange og læringsutbyttet er høgt. Det er ofte vi er på skulen frå sola står opp til ho går ned. Vi set difor ekstra pris på helgene som stort sett består av avkobling, strandliv, pilsing og amerikansk fotball. Vi har vore på samtlige heimekampar til skulelaget Aztec Warriors, og kampane kan beskrivast som eit gigantisk show. Cheerleaders, korps og kiss-cams er ein stor del av kaka, og amerikanarane elskar det. Sånn er det som regel med alt her i USA, the bigger, the better!DVEST.no

I Fosswinkelsgaten bor Ida Torkjellsdatter Storehaug og kjæresten Martin Vinje på et fargerikt, ryddig og, ifølge Ida selv, litt for ordentlig og etablert rom. Her har jazzmusiker Martin satt opp en liten jazzboks kronet med en hatt, mens Ida har ordnet stort sett alt annet. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

– Her sitter jeg og hører på lydbøker og syr. Det er ganske avslappende. Snellene har jeg arvet fra bestemor og er ofte i bruk.

Denne kommoden fant jeg på Fretex og malte den selv. Den er jeg veldig fornøyd med.

– Jeg er egentlig ganske redd for at det er for etablert. Det er veldig ordentlig, men vi lever egentlig veldig ordentlige liv. Jeg liker at jeg har et fint rom å komme til og det føles virkelig ut som et hjem.

– Kjæresten min er jazzmusiker, men jeg vet ikke om han har brukt den hatten noen gang. – Jeg er veldig glad i farger. Det er litt kjedelig med hvitt, synes jeg. Kjæresten har ikke sagt noe om det, så jeg tror han synes det er greit.

Foto: SESILIE BJØRDAL

– Jeg var på vei hjem fra en kveldsvakt da jeg kom over en konteinter med sikkert 30 kart fra Grefsen skole. Jeg ringte to veninner og vi fikk ti kart hver; men dette er min favoritt. Jeg har hatt det på alle soverommene jeg har bodd i.

– Dette er kjæresten min sine jazzting. Vi kaller det bare jazzboksen. Det er stort sett det han har fått bidratt med på dette rommet; jeg er ganske sjefete sånn sett.

– Nei, forresten. Denne har kjæresten min valgt også. Mer tror jeg ikke det er...

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

STUDVEST

Søtpotet-fries og superdigg karri-hummus

MAT

NERD Søtpotet er en av mine absolutte favorittråvarer. Den kan jo brukes til absolutt alt! Jeg har søtpotet i både pannekaker, muffins, middager og kake. Her snakker vi anvendelig grønnsak. Søtpoteten er, som de fleste kanskje tror, ikke en potet, men en type rotfrukt. Innholdet av både fiber, betakaroten og C-vitamin er mye høyere enn i den vanlige poteten, og det er derfor ingen dum idé for helsa å bytte ut den gode, gamle poteten med søtpotet innimellom. Bedre for både kroppen, munnen og øynene, spør du meg! Jeg setter pris på fargeglad mat, og søt potet er nok noe av det jeg spiser aller mest. Den får veldig ofte være en del av middagen, i alle slags mulige kombinasjoner. En av mine favorittmåter å tilberede søtpoteten på, er å lage «pommes frites», altså søtpotet-fries. Det blir helt fantastisk digg! NAM altså. Her

får dere også oppskriften på en skikkelig deilig karri-hummus, som passer perfekt ved siden av. Søtpotet-fries og hummus er nydelig som et lite måltid eller snacks i seg selv, men passer også utmerket som tilbehør til nesten all mulig annen mat. Her er det bare å kombinere med det du lyster. Servér for eksempel med en frisk salat, kjøtt, fisk eller som del av en større tapas. Feel free.

Søtpotet-fries:

Karrihummus:

1-2 personer 1 stor søtpotet olivenolje salt + pepper

En stor skål 2 bokser kikerter 2 fedd hvitløk 1-2 ts karri 1-2 ts paprikakrydder 1 ss tahini (evt 2 ss sesamfrø) 1 ss olivenolje salt + pepper

Slik gjør du: Skjær søtpoteten i passe tynne staver, og ringle over olivenolje og litt salt og pepper Bak på brett i ovnen på 220 grader i ca 15 min. Bruk gjerne grillelement for å få dem litt ekstra sprø og gode!

Slik gjør du: Ha alle ingrediensene i en blender eller foodprosessor, og kjør det hele til en jevn puré. Smak til med mer krydder. Juster eventuelt konsistensen med litt vann, til du har en fløyelsmyk konsistens. Hummusen kan fint oppbevares lufttett i kjøleskapet en god stund, perfekt tilbehør og pålegg i flere dager framover!

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvest sin faste matspaltist. Les flere av hennes oppskrifter på http://happyfoodstories. blogspot.no

STUDVEST

EKSPONERT

MICKAEL ADATO Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

’Du ljuve barn, ver med meg no! Rett fagre leikar leikar vi to. Min elvebard er av blomar full, Og mi mor skal kle deg i kåpa av gull. Å far min, å far min, du høyrer då vel Kva alvekongen meg løynleg fortel ? Ver roleg, du må roe deg no! Det turre lauvet raslar i sno’. Hartvig Kiran etter J.W von Goethe

Mandag 27.okt kl. 18.00

Torsdag 30.okt kl. 19.00

Alver | Gratis

Auditoriet | 50,–

Evakuering fra Finnmark 1944

17. — 25. Oktober Bergen Ø s t re

Mandag 27.okt kl. 19.00

Fredag 31.okt kl. 19.00

Zinken Hopp | Gratis

Olav H. Hauge | 50,–

Kulturkveld med Hanne Mathiassen

FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST

Fredag 31.okt kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Boksalongen | Gratis

Tirsdag 28.okt kl. 19.00

Ut med språket!

Hus for lydkunst og

- Aps Jette F. Christensen møter Marit Eikemo.

e l e k t ro n i s k m u s i k k

Olav H. Hauge | 75/45,-

Ko r s k i r k e n

Å lese Marguerite Duras Lørdag 01.nov kl. 11.00

Auditoriet | 75/45,–

Lillelørdag: Litteraturkafé Alver | 30,–

Onsdag 29.okt kl. 19.00

Lørdag 01.nov kl. 13.00

Auditoriet | Gratis

Olav H. Hauge | 100/50,–

La voce del corpo

Bok & Storting

Dramatiske samtaler: Møtepunkt Bergen

Mandag 27.okt kl. 19.00

Stortingets historie 1964–2014

Tirsdag 28.okt kl. 19.00

Nye stemmer: Om å sjå med eit anna blikk

Salmens forvandlinger

Torsdag 30.okt kl. 14.00

Søndag 02.nov kl. 13.00

Alver | Gratis

Olav H. Hauge | 100/50,–

Den musiske kyrkja

Søndagsmatiné

Torsdag 30.okt kl. 18.00

Forfattermøte med Morten Borgersen Alver | Gratis

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

O n s d ag 22. ok tob e r Østre 19.30 – 01.00 15 0,- + AVG IFT J a a k ko Ei n o Kalevi D j S k ateb å rd F i l m e r: «Th e D el i a n M ode» « I D rea m of W ire s» « Fa nta s t i c Man»

Quiz Quiz--nights

Tors d ag 23. ok tob e r Østre 20.00 – 00.00 90,- + AVG IFT Omv i s n i n g utstilling S i l j e Nes « Mi r rore d/Mirror » Ek ko D J s

F re d ag 24. ok tob e r Kors k i rke n 20.30 – 22.30 Ni l s Fra h m

Hver torsdag og fredag på Finnegans kl.20.00

Fra utstillingen i KODE 1 Kunsthåndverk 2014 Foto: Dag Fosse / KODE

25 0,- + AVG IFT

Ø s t re 22.30 – 03.00 25 0,- + AVG IFT Fut ure Brow n : Fatima Al Qadiri, Ng uz un g uz u & J-C u sh Ev i a n Ch ri s t D ri p p i n U -TeQ «El ek t rodysse» DAG S PAS S 3 00,- + AVG IFT G IR A D G A NG TI L BÅDE ØSTRE OG KO R SKIR KE N D E NNE DAG E N

enter d u t s r o Gratis f rsdag i KODE hver toang hver dag fourdenter ng iest Gratis inog kunsthistor dager t s kun gt man t! n e t S l. 11–16 tbevise Åpent kta med studen å k Hus

Lørd ag 25. ok tob e r Østre 18.30 – 21.00 15 0,- + AVG IFT S uz a n n e Ci a n i + Ne otantrik Mei d el l & Nygaard «Dialogu e s» (urfremfø ri n g) 21.00 – 03.00

30 0,- + AVG IFT

(DAG S PAS S)

Fl o at i n g Po i nts (Dj-set) Pa n d rea s TM4 0 4 Ta rj ei Nyg å rd & Are Foss R ro s e Ly s g a a rd

e k ko.t i c ketc o.n o

TIPS OSS! tips@studvest.no

w w w.ekko.no

Programmet presenteres I samarbeid med Lydgalleriet, Doc Lounge, Østre og BEK. Med støtte fra Bergen Kommune, Hordaland fylkeskommune, Musikkutstyrsordningen og Norsk Kulturråd

STUDVEST.no

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil. Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen. Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

REAL ONES

KRISTIN ASBJØRNSEN

Misa Criolla Fredag 31. okt. Bergen domkirke kl. 19.00

I’ll meet you in the morning Lørdag 1. nov. St. Jakob kirke kl. 21.00 Billetter på autunnale.no og ticketco.no

22. oktober 2014

KULTUR

STUDVEST

BERGENSER VANT GRIEGS PIANOKONKURRANSE

Joachim Carr vant førsteprisen på 30 000 Euro, publikumsprisen på • 1000 Euro óg orkesterets pris på 1000 euro i kamp mot 24 andre piano-

talenter i Edvard Grieg Internasjonale Pianokonkurranse. I prisen ligger også konsertoppdrag og en avtale om plateutgivelse. I finalen fremførte Carr «Klaverkonsert i a-moll av Schumann», akkompagnert av Bergen Filharmoniske Orkester.

Foto: HELGE SKONVIN

Dramatisk kutt for K7 Bulletin – K7 Bulletin vil ikke kunne drives videre som uavhengig papiravis med et slikt kutt, slik situasjonen er idag, sier Olve Hagen Wold, ansvarlig redaktør i K7 Bulletin. Tekst: JOACHIM KVAMME LARS E. MÅSEIDE jk@studvest.no; lem@studvest.no

Lite til K7 bulletin I BKs innstilling for budsjett til 2015 ble Norges Handelshøyskoles studentavis K7 Bulletin kuttet 40 000 kroner fra i fjor, og i årets innstilling velger BK å gi dem 140 000 kroner mindre enn det studentavisen har søkt om. Den endelige fordelingen blir vedtatt 8. november. Det store gapet mellom omsøkt og innstilt beløp begrunnes i BKs innstilling. – VT-midler skal maksimere studentvelferd, og det er vanskelig å se hvordan dette skal skje når store summer blir knyttet opp i det som virker som en lite hensiktsmessig drift, står det i innstillingen. NHH-avisen har nevnt i intervjuer med BK at minimumsbeløpet for å kunne fortsette driften har vært 150 000 kroner. Dette ligger til grunn for BKs innstilling på 160 000 kroner. – Budsjettkomiteen har ingen ønsker om å tvinge frem en nedleggelse av avisen, og dermed innstiller BK såvidt over smertegrensen, står det videre i innstillingen. Misfornøyd – Det virker som om Budsjettkomiteen ikke har forstått viktigheten av en uavhengig og kritisk avis ved NHH. NHH utdanner fremtidens maktelite. Å ha en vaktbikkje som ser disse i kortene er viktig for studentene, og viktig for Norge, skriver Olve Hagen Wold i en e-post til Studvest. K7 er ikke enig i beskrivelsen om at søknaden var sen og mangelfull. – Vi leverte søknaden fem

Foto: JULIJA FIRSOVA / NHHS

Velferdstinget (VT) fordeler pengene fra semesteravgiften som alle studenter ved institusjonene med tilknytning til Studentskipnaden i Bergen betaler. Mandag 20. oktober avholdt VTs budsjettkomité (BK) pressekonferanse der deres innstilling til hvordan pengene burde fordeles ble offentliggjort.

FORSVARER SØKNADEN. Ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Olve Hagen Wold, mener Budsjettkomiteen ikke ser viktigheten av NHH-avisen. – Vi er veldig skuffet over denne innstillingen, sier han. Fra venstre: Haakon Møyner Lund, Susanne Klungtveit, Olve Wold og Anna Eitrem.

minutter for sent. Det beklager vi, men vi synes det er en litt spesiell grunn til å kutte såpass mye. Vi har også hatt inngående samtaler med Budsjettkomiteen om alle punkter de mente var

tete søknader, men likevel fått innstilt midler. Dette er en totalvurdering av K7 Bulletin som vi mener ikke er god nok til de 300 000 de har omsøkt, forklarer Eriksen.

De har ikke svart tilfredsstillende på de forespørslene vi har hatt Mikkel A. Eriksen - leder i Budsjettkomiteen

uklare. Budsjettkomiteen har fått all informasjon den har bedt om. Leder i BK, Mikkel A. Eriksen er ikke enig med K7s beskrivelse. – Selve søknaden kom nok fem minutter for sent, men vi fikk veldig sent svar på ettersendingskravene våre, og de har ikke svart tilfredsstillende på de forespørslene vi har hatt. Det spriker blant annet mye mellom søknaden og de opplysningene de gir i ettersendinger og på intervju, sier han. Videre forklarer han at det ikke bare var den rotete søknaden og sen levering som forårsaket at K7 fikk mindre enn de søkte om. – Andre organisasjoner har også levert sent og hatt ro-

Stridige studentjournalister K7 venter å ta saken videre ved budsjettmøtet som holdes nå i november. – Vi skal kjempe med nebb og klør for å opprettholde den kvalitetsavisen vi leverer idag, og vi håper å få studentpolitikerne med oss. Dette er en mulighet for dem til å gå imot trenden hvor flere og flere norske uavhengige aviser forsvinner ut, sier den ansvarlige redaktøren. Han presiserer at avisen sliter dersom budsjettet følger innstillingen. – K7 Bulletin vil ikke kunne drives videre som uavhengig papiravis med et slikt kutt, slik situasjonen er idag. Det presiseres at Studvest mottar penger fra Velferdstinget.

Får ikke opprette ny stilling VT ønsker å intensivere arbeidet med studentvelferden, men hindres av innstillingen fra Budsjettkomiteen.

Velferdstingets Arbeitsutvalg (VT) har selv søkt om midler fra Budsjettkomiteen. I år som i fjor søkte de om støtte til en ny fulltidsstilling, men fikk avslag. – Det er noe vi har ønsket en stund og det er kjipt at vi ikke får innstilt midler til dette. Vi har nådd et tak i arbeidsutvalget for hva vi har kapasitet til, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder i arbeidsutvalget – VTs eneste lønnede verv. VT søkte om 723 000 kroner, men er instilt på kun 446 000 kroner. Går utover studentvelferden I søknadsintervjuene oppga arbeidsutvalget fem saker de ønsket å jobbe med: Skaffe sentral SiB-tomt, tannlegerabatt for studenter, kollektivtrans-

port, studentkampanje opp mot kommunevalget og bedre samarbeid mellom studentorganisasjonene. Disse kan nå bli lagt på is. – Vi får dessverre ikke gjøre alt vi har lyst til, men vi får hvertfall drifte på samme måte som vi har gjort tidligere, sier Prestegard. – Kanskje neste år Leder i Budsjettkomiteen, Mikkel A. Eriksen, skulle gjerne sett at VT fikk mer midler, men måtte prioritere Studentradioen i Bergen istedet. – Siden radioen trengte ekstra penger i forbindelse med overgangen til DAB, måtte vi si nei til et ekstra verv i Velferdstinget. Vi håper å få gjennomført dette til neste år, men det er noe vi ikke har kontroll over, sier han.

STUDVEST

22. oktober 2014

LITTERÆRT FORUM PÅ NOBEL BOPEL

PALESTINSKE FLYKTNINGERS HVERDAGSLIV

og andre litteraturinteresserte møtes til en kort, poengtert samtale rundt et gitt tema, med påfølgende publikumsdiskusjon», skriver de i pressemeldingen. Først ut er Victoria Kielland og Hans Jacob Ohldieck som onsdag 29 Oktober skal snakke om dyr i litteraturen.

grafier tatt av Kay Berg på hans reiser til flyktningleirer og private bosettinger i Libanon vises den daglige situasjonen for palestinere på flukt. Lørdag 25. oktober klokken 1400 er det åpen omvisning hvor fotografen forteller om reisene i Libanon.

• Bydelskafeen over alle bydelskafeer starter opp et nytt konsept: Bergenssalongen. «Her kan forfattere, akademikere, kritikere

• KODE og Norsk Folkehjelp har samarbeidet om den nye fotoutstillingen «Hjem. Palestinske Flyktninger». Gjennom filmer og foto-

GA 4500 FOR ARME RIDDERE

Søndag var det duket for årets tv-aksjon, og mannskoret Arme Rid• dere og musikkdramastudentene ved Griegakademiet auksjonerte bort

henholdsvis privatkonsert og opera. Privatkonserten med Arme Riddere fikk inn 60 bud og endte på 4600 kroner. Operaen «15 Shades of Figaro» fikk inn 76 bud og endte på 2200 kroner.

Rocka feberdrømmer BUDSJETTKOMITEENS FORSLAG FOR 2015 Søkt

Innstilt

1 451 000

Studvest:

850 000

Studentersamfunnet i Bergen:

220 000

Økonomiformidlingen:

100 000

Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI):

75 000

Bergen Studentidrettslag (BSI):

970 000

840 000

Studentradioen i Bergen:

796 000

761 000

Velferdstinget i Bergen:

723 000

446 000

Bergen Student-TV:

351 000

295 000

BI Studentidrett (BISI):

280 000

250 000

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI):

450 000

250 000

Jussformidlingen:

200 000

170 000

K7 Bulletin:

300 000

160 000

BIS Slippen:

45 000

32 000

Kulturstyret:

HEFTIG. Green Sky Accident forbereder seg til konsert i øvingslokalene på USF verftet.

Etter årevis med samarbeid over postvesenet har Green Sky Accident flyttet til samme by, fått trommeslager og bassist, og begynt å spille live. Tekst: JOACHIM KVAMME

FORDELING SEMESTERAVGIFTEN 2014

jk@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

Søkt

Tildelt

1 370 000

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI):

225 000

Studentersamfunnet i Bergen:

180 000

Økonomiformidlingen:

100 000

Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI):

50 000

Bergen Studentidrettslag (BSI):

950 000

840 000

Studvest:

840 000

800 000

Studentradioen i Bergen:

685 500

640 000

Velferdstinget i Bergen:

674 500

400 000

Kulturstyret:

Bergen Student-TV:

339 900

295 000

K7 Bulletin:

270 000

200 000

Jussformidlingen:

200 000

150 000

BI Studentidrett (BISI):

Ikke søkt

BIS Slippen:

Ikke søkt

hb@studvest.no

– Vi skal ha konsert i Trondheim om to uker, på Samfundet, og så spiller vi Oslo i november en gang. Deretter spiller vi på Bergen Kjøtt i desember. Vi skal prøve noen nye sanger før vi slipper plate i januar, sier Sier Tore Torgrimsen, som er gitarist og vokalist i bandet. Sjangermessig plasserer bandet seg i pop-rock sjangeren, med et ganske støyende og melodiøst lydbilde. Green Sky Accident ble formet i sin nåværende tilstand da gitaristen og vokalisten Stian Mathisen flyttet fra Trondheim til Bergen til jul i fjor. Han og vokalist-gitarist Tore Torgrimsen hadde da spilt sammen i noen år, og bandets første plate, «Drops of Color», ble laget i 2009. – Vi sendte opp og ned med en gammel harddiskrecorder, så brente vi ut CDer. Vi hadde ikke trommeslager, så vi brukte en del trommemaskin og sånt, sier Torgrimsen. – Da brukte vi de instru-

mentene vi kom over, og spilte bare sammen i ferier. Fokuset var på låtskrivinga, legger Stian Mathisen til. Nye medlemmer Nå er de fire stykker som spiller sammen fast. Tore Torgrimsen og Stian Mathisen spiller begge gitar og synger. Eivind Mjelde spiller trommer. Det nyeste tilskuddet er bassist Pieter Ten Napel. – Jeg møtte Eivind da vi bodde i kollektiv, jeg bodde over ham, og så hørte jeg ham spille trommer. Jeg banket hardt på døren, han trodde sikkert at det var noen som skulle klage, men han fikk bli med i bandet. Peter ble nettopp med, gjennom Eivind, sier Torgrimsen. Bandet, som normalt spiller sammen én gang i uken, er demokratisk, til tross ulik fartstid blant medlemmene. – Vi er ganske jevnt fordelt kreativt, men jeg vil kanskje si at Tore kommer med de fleste låtideene, men vi er veldig åpne på å tilpasse ting, sier trommeslager Mjelde. Lar tilfeldighetene styre Andrealbumet, som er førstealbumet for noen av bandmedlemmene, heter «Fever Dreams» og slippes i januar. Den første singelen slippes 14. november. Den heter «Flatøy», og melodien fikk Torgrimsen i drømme. – Jeg var på Flatøy Rock. Etter Ramones-konserten der,

drømte jeg at det var et kult band som spilte inne i stuen i huset jeg sov over i. De hadde en veldig kul melodi og jeg tenkte «skulle ønske vi laget den sangen». Så våknet jeg, nynnet den inn på mobilen, og så ble det en sang. – Det er vel først og fremst det at man lager det som dukker opp. En del er basert på jamming, hvor det oppstår låter bare basert på innspillingssesjonen, sier Mathisen. Bandnavnet oppstod også ut av tilfeldigheter. – Navnet er det Stian som fant på, på vei hjem fra byen en gang. Ja, det er jo i navnet, det var en accident, sier Torgrimsen. Gitarist Mathisen som lagde navnet vil at betydningen skal forbli uforklart. – Det er veldig tilfeldig at det ble det navnet. Det kunne blitt mye forskjellig. Det er meningen at navnet skal være åpent for fri tolkning.

GREEN SKY ACCIDENT

• Startet i 2009 av Tore Torgrimsen og Stian Mathisen, senere har Pieter Ten Napel og Eivind Mjelde også blitt med i bandet. • Aktuelle med platen «Fever Dreams» som kommer ut i januar, albumsingelen «Flatøy» slippes 14. november. • Kan beskrives som et støyende/ hardt pop-rock band.

22. oktober 2014

STUDVEST

KULTUR

Hedonistisk Helhus Fylt til randen av høstkåt ungdom, smakfulle griseknokler og kaloritung øl lærte Helhuslørdagen oss at det er greit å ta hverandre på pikken. Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

Oppe i andre etasje på Kvarteret sitter en gjeng på atten unge mennesker rundt et bord fylt med kaffe, boller og latter. – Pyntingen er det aller viktigste ved et Helhus, det vet alle, sier pynteansvarlig Ingrid Indrefjord. Hun har funnet fram pompongene og de grønne plantene som visstnok ser ut som bambus. Men det er ikke nok. – Jeg tenker vi skriver masse smigrende ting på toalettene sånn at folk blir glade og kjøper masse øl, sier Indrefjord. Det er med andre ord ingenting å utsette på engasjementet når Studentersamfunnets helhuskomité møtes for å forberede seg til kveldens helhus. Spesielt tema Den essensielle gaffateipen og sakser blir funnet fram, og pyntekomiteen går til hver sine poster. Det er seks timer til publikum slippes inn til det første egenarrangerte helhuset komiteen har laget, og da gjelder det å pynte med kveldens tema i tankene: Øl, mat og sex. – Temaet er spesielt, vi prøver å blande samtale og festlighet. Det dukket opp i en idémyldring der vi kom på de forskjellige temaene hver for seg. Så tenkte vi: Hvorfor ikke ha alt samtidig, forteller Ellen Solberg som er hovedansvarlig for kveldens Helhus. En cider til ølsmakingen Noen timer senere nærmer det seg åpning, og Solberg løper rundt og passer på at alt går som det skal. – Akkurat nå går det overraskende bra. Folk sitter ikke rundt og venter på noe å gjøre, og det er jo veldig bra. Nå bare venter jeg på at noe skal gå galt, men det gjør det forhåpentligvis ikke, sier Solberg. Klokken syv er døren er åpen og kveldens første gjester kommer inn. Nede ved inngangen til ølsmakingen oppstår kveldens første problem: Det mangler en pengekasse. – Vi har ikke fått kasse til ølsmakingen, og det er tydeligvis kun én person som kan fikse

STILLE FØR STORMEN. – Jeg håper folk trosser regnværet, det er jo Bergen, hvis man ikke gjør det kan man like gjerne gi opp, sier hovedansvarlig for kveldens helhus, Ellen Solberg (venstre) og ler.

det. Den personen har vi ikke fått tak i, så nå må folk ta ut penger for å betale, sier komitéleder Håkon Mikalsen. Heldigvis har ikke arrangementet startet enda, og folk smører seg med tålmodighet. Etter en liten halvtime har kassesituasjonen ordnet seg. Mange har funnet veien til kveldens første begivenhet på Tivoli, og Stian Krog, sjef for Bergen Ølfestival går på scenen med et glass øl. Samtidig står det en fem meter lang kø til baren hvor bartender kan opplyse om at de har solgt én skarve cider, og et par dusin øl. Nakne Barbiedukker PR-ansvarlig Martin Corneliussen forteller at planleggingen

har vært svært utfordrende denne uken. – Jeg har knapt vært på forelesning, jeg må jo blant annet være tilgjengelig på telefon hele tiden. Det vanskeligste har vært å promotere øl-biten av programmet. – Vi måtte jobbe veldig med formuleringene og se på hva som var innenfor slik at vi ikke endte opp med å reklamere for ølsalg. Heldigvis fikk vi ros fra skjenkekontrollen for arbeidet vårt, forteller Corneliussen fornøyd. På pauserommet er det topp stemning: Over 100 kom på kveldens første møte. Komitéleder Mikalsen hopper og slår hendene i taket av glede.

Stemningen peker oppover også ute blant publikum. En gjeng med løsbart sitter og spiller lappeleken. I taket kan man se subtile hint til sex med hjelp av ballonger omformet til en penis som penetrerer en vagina, og nakne barbiedukker i røde lys.

rigge opp scenen inne på Speilsalen med masse ballonger hvor bandet Crab is Crap senere skal holde konsert. – Vi holder styr på innlederne og gjestene gjennom helhuset. Også skal vi stille litt spørsmål og prøve å få mest ut

I dag skal jeg snakke om tiltrekning og hva man blir kåt på Tore Langfeldt psykolog og spesialist i kinisk sexologi

Ferske møteledere Før det hele starter sitter to ferske medlemmer av Helhuskomiteen i en sofa innerst i gangen. Øystein Flø Baste og Njaal Neckelmann skal være møteledere på kveldens Helhus. Rundt dem løper komiteen fortsatt for å

av gjestene, forteller Baste. – Akkurat nå prøver vi å finne ut mer om temaene, så vi kan bidra med spørsmål til gjestene dersom det trengs, sier Neckelmann. I dagens program skal de introdusere Stian Krog, leder for

STUDVEST

22. oktober 2014

KULTUR

STUDENTMAT. – Studenter har dårlig rykte på seg når det kommer til mat. Men tingen er at nudler er topp, spørsmålet er bare hva man har på siden, sier matblogger, Alisa Larsen.

Bergen Ølfestival, Alisa Larsen, matblogger som skal prate om matkulturen til studenter, og Thore Langseth, psykolog og sexolog som skal prate om sex sammen med programleder for Juntafil, Tuva Fellman.

an blant publikum. Menn og kvinner kommer i flokker, og i Stjernesalen kan man se en gutt flette hånden sin inn i en jentes som et kleint sjekketriks. Stemningen er satt for Psykolog Tore Langseth som ser

Jeg har knapt vært på forelesning, jeg må jo blant annet være tilgjengelig på telefon hele tiden Martin Corneliussen, PR-ansvarlig for helhuskomitéen

Let’s talk about sex I det pølsesalget tar av på Maos lille røde kan man på herretoalettet lese ting som «Klærne dine hadde sett sykt bra ut på soveromsgulvet mitt» og se pornobilder som strategisk er lagt i pissoaret. Begge slår godt

frem til å snakke for studentene. – I dag skal jeg snakke om tiltrekning og hva man blir kåt på, sier han. Da han går på scenen for å snakke om sex, tar det ikke lang tid før det fnises blant publikum. Langseth forteller at fnisingen er

et eksempel på hvordan vi som generasjon takler temaet sex, noe som nok får mange blant publikum til å undre.

til runking. Ofte er det slik med one night stands at det kan være tilknyttet usikkerhet og mange spørsmål.

– Hold deg til runking Så er det Juntafils Tuva Fellmans tur. Hovedansvarlig Solberg deler ut ark og penn til publikum, slik at de kan skrive ned spørsmål. Overraskende nok blir posen fylt til randen. Det er tydelig at mange lurer på ting knyttet til sex. Blant annet om hvorvidt det å ønske trekant er vanlig i et forhold. Hun får også spørsmål om man burde søke one night stands i løpet av eksamenstiden, ettersom det kan minske stress. Til dette svarer hun: – Man burde heller holde seg

Ferdig for nå Samtalene er nå ferdige og We are Borg tar over med fest på dansegulvet til langt på natt. Solberg er tydelig sliten. Men inne i Teglverket tar DJen og tromissen fra I LOVE MCHN DRM nivået enda et hakk opp, publikum tar til å juble i det tromissen legger ned en ekstra heftig rytme. Det er tydelig at publikum er i dansehumør. – Det er veldig mye forarbeid, og det er mye å gjøre ved siden av studiene. 15. november er det Helhus igjen. Men der skal jeg ikke være hovedansvarlig,

sier Solberg. Helhus har uten tvil vært en suksess, og gjennom de folketunge gangene kan man se at stemningen er god. Utenfor går køen rundt hjørnet, slik Mikalsen hadde håpet på. – Det er en utrolig digg følelse når det skjer, sier han.

HELHUS

• Helhus arrangeres omtrent hver helg av forskjellige driftsorganisasjoner på Det Akademiske Kvarteret. • Idéen er at man bruker alle de forskjellige rommene til ulike arrangementer under et felles tema. • Neste Helhus arrangeres også av Studentersamfunnet, og heter Homo Partiens Partiens.

22. oktober 2014

STUDVEST

KULTUR

De døde venter på grønn mann

Tenner Vlada Morozova er med på Zombie Walk, fordi en venninne spurte om hun ville være med. Sminken er det venninnen Ivana Hassani som har stått for, og tennene er laget av avklippede løsnegler. Hun var blant de noen og førti fremmøte denne lørdagen.

I striregn og 13 grader møttes mellom førti og femti zombier forrige lørdag for å gå gjennom Bergen. – Det er gøy med reaksjonene vi får, sier initiativtaker Yvonne Borlaug. Tekst: MARTE DAHL REISÆTER mdr@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Sammen med to venninner og Cosplayers United arrangerte Borlaug forrige lørdag Bergens første Zombie Walk. – Det er gøy å samles og kle seg ut! Jeg har bodd i Canada, og der var jeg med på en Zombie Walk, og syntes det var så gøy at jeg tenkte at dette må vi jo gjøre hjemme, sier Borlaug. «Gå som en Zombie» Ute på Bergenhus festning begynner de rundt 40 fremmøtte å bevege seg nedover fortauet og

mot byen. Selv om den forhåndsbestemte ruten ligner mistenkelig mye på 17. mai-ruten, er det et ganske annet tog som nå beveger seg nedover Bryggen. På arrangementets Facebookside er det publisert noen regler for toget. «Gå som en zombie. Ikke løp eller speed-walk», er en av dem. Et annet punkt oppmuntrer til stønning og grynting, for det er dette som er Zombie Walk: Mennesker samles, utkledde som zombier og zombiejegere for å halte, subbe og til og med krype deler av veien fra Bergenhus, via Nordnes, til Festplassen. – Kom igjen! Ekte innlevelse, roper en zombie til de andre, før han på nytt dukker ned igjen i karakteren som levende død. Oppfordringen svares med brøling og stønning i fornyet styrke, tempoet senkes, og bisart sminkede ansikter stirrer bistert på forbipasserende. De forbipasserende på sin side reagerer for det meste med overraskelse og smil. Den polske turisten Adam kikker perpleks etter toget, mens en av vennene

hans febrilsk knipser bilder for å forevige det unike skuet. – Jeg synes dette virker som et veldig positivt tiltak, spesielt med tanke på været, sier Adam på engelsk og ler under hetten på regnjakken. Avrevet underleppe og negler til tenner Mens Zombiene tar en pause, med mulighet for å ta bilder, posere og lekeslåss, benytter Ingveig Larsson og Vlada Morozova anledningen til å søke litt ly for været under en paraply. – Dette er latex, sier Larsson, og viser til den avrevne underleppen som henger nedover haken. Morozova forteller at det er venninnen, Ivana Hassani, som har sminket henne, og Hassani forteller om hvordan hun har gått frem for å sminke seg og venninnen. –Dette er avklippede løsnegler sier hun, og viser til Morozovas tenner. – Og ellers har jeg brukt molding paste, foundation og teatersminke, samt et plaster

over øyet på meg selv, forteller hun, og viser til at hun kun har ett synlig øye i kostymet sitt. Hassani vant senere prisen for beste make-up og kostyme i Cosplayers Uniteds konkurranse. – Politiet var skeptiske Borlaug forteller at hun ble oppringt av politiet etter at hun meldte fra til dem om at arrangementet skulle finne sted. – I begynnelsen var politiet skeptiske, men etter at vi diskuterte det kom vi frem til noen retningslinjer, blant annet at deltagerne ikke skulle plage

ZOMBIE WALK

• Arrangement av lokale, frivillige privatpersoner/interessegrupper m.m., der deltagerne kler seg ut som zombier og zombie jegere og går gjennom gatene i en by. Deltagerne oppfordres til å leve seg inn i rollene. • Zombie Walk-fenomenet kommer fra USA, og er basert på uoffisielle sammenkomster blant zombie- og horrorfans. • Den første offisielle Zombie Walk fant sted i Toronto i 2003 og hadde

eller skremme forbipasserende, sier hun. De fikk også beskjed om å ha med nøytrale vakter, og å overholde trafikkreglene. Og dette later ikke til å være noe problem. De noen-og-førti zombiene beveger seg etter forholdene fint på fortauet, og hele toget stopper lydig opp for å vente på grønn mann ved overgangsfeltene, men fortsatt i karakter. – Jeg er veldig fornøyd med oppmøtet, og håper dette kan bli en årlig tradisjon. Og at arrangementet vil vokse for hvert år, sier en fornøyd Borlaug. kun syv deltagere. I 2012, derimot, inntok hele 7000 zombier og 3000 deltagende tilskuere Torontos gater. • I følge Guiness World Records er det Minneapolis i Minnesota, USA, som holder verdensrekorden for den største samlingen av zombier, da 15 458 personer deltok på byens Zombie Walk den 11. oktober i år. • Synes å ha blitt et verdensomspennende fenomen, og har i år vært arrangert i blant anet. Japan, Chile og USA.

Ready to move forward?

OMV Norway Petroleum, Reservoir & G&G Graduates Your profile: uu University degree Master/Diplom within Geology & Geophysics, Reservoir and/or Petroleum Technology uu Maximum 3 years of experience uu Excellent inter-personal, analytical and problem solving skills uu Strong communication and team working skills uu Self-driven, positive, committed and organised

We can offer: uu Great career and development opportunities in OMV Exploration & Production with national and international assignments uu Learn from OMV experts uu A career in one of the most exciting industries of today and tomorrow â&#x20AC;&#x201C; the energy sector uu Good working environment and inspiring colleagues Please apply online no later than 10.11.2014 OMV is an equal opportunity employer! Your contact: Hanne SĂ¸iland, +47 52 97 70 82

HR_248x370_graduate.indd 1

16.10.14 16:14

22. oktober 2014

ANMELDELSER MUSIKK Elektronika

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Trick» Artist: Kele

Gjennomførte dansetriks

Hvis noen hadde fortalt meg for en del år tilbake at Kele Okereke i Bloc Party ville lage dansemusikk, og god elektronika i tillegg, hadde jeg nok bare ristet på hodet. Men Keles tredjealbum MUSIKK Visepop

STUDVEST

«Trick» er akkurat det, hverken mer eller mindre. Et av albumets sterkeste holdepunkt er den gjennomgående gjenbruken av overganger, toner og rytmer. Det er noe med alle sporene på «Trick» som gjør at de hører sammen. «Trick» er også et mye mindre intenst album enn hva Kele har laget tidligere. Flere av låtene har en slapp og hul lyd som nesten får det til å virke som om låtene var spilt inn i naborommet. Det er flere gode pop- og dancebidrag på «Trick»: «Year Zero» er en var og rolig sang med

en solid stemningsoppbygging som fører lytteren inn i dansemusikkens og RnBs-verden, bygget rundt Keles naive språkføring og høyere toner. «Year Zero» er på alle måter en klassisk god popsang. Også «Coasting» og «Doubt» er låter som har mye å komme med, spesielt sistnevnte som nok er det sterkeste dansebidraget på albumet. «Closer» konkurrerer om å være albumets streiteste popsang og verdens mest oppbrukte låttittel, men den er også det beste popbidraget som er med. Det er denne låten du husker

igjen første gangen du hører gjennom «Trick». Låten, som ligger i «The xx»-landskapet, drives fremover av enkel melodi, et enkelt gitarriff og spennet mellom Keles melankolske hviskeklaging og upbeat dansepartier. Det er en god sang, men både «Coasting» og «Doubt» er bedre om du bare gir dem nok tid. Den intense kvinnelige vokalen som får ta styringen på «Closer» og flere andre spor komplimenterer Kele godt. Den tidligere indie-rockeren har glidd komfortabelt inn i danse musikken, i alle fall så godt som

han kan. Han tilfører kanskje ikke sjangeren så mye, men det er et godt bidrag uansett. Kele har greid å fjerne seg fra rocken som lett kunne fått han til å stagnere musikalsk. Det er godt å se at store musikere tør å ta steget videre når de ikke har stort mye mer å komme med i sin opprinnelige sjanger. Med «Trick» beviser Kele at han fortsatt har noe i populærmusikken å gjøre.

Det er et smart trekk som virkelig utnytter ressursene som ligger i KORK. Det er mye alvor og sårhet i de utvalgte låtene, og det er KORK fantastisk dyktige til å få frem. For eksempel er den nedstrippede og elegant arrangerte «Kyrie» så gjennomført smekker at selv hedningen i meg teller på knappene. Men det går heldigvis fort over. Paradoksalt nok er den mest kjente av dem alle, og muligens den mest alvorlige (sett bort fra

«Evig Hvile»), nemlig «Eg Ser», den største skuffelsen på albumet. Det virker som at man ikke har turt å tukle for mye med klassikeren, og derfor ender opp med en flat og kjedelig fremføring uten den storheten KORK kunne tilført, og som sangen virkelig hadde fortjent. Som nevnt skjenker teologen fra Sauda oss én ny singel, «Parkert», som er laget over samme Eidsvåg-lest som vi har blitt vant med: Småmorsom tekst, med et akkurat passe

catchy refreng som er nok til å få P1-lytterne til å legge seg på rygg av yr begeistring. «Parkert» er en ironisk betraktning av karrieren til Eidsvåg som etter eget utsagn er på hell, og at han er i ferd med å bli erstattet av «sarte, såre viser / spilt av en tenåring med kviser». Men ta det med ro, Bjørn. «Klassisk Eidsvåg» kommer nok til å selge nok til at du har til salt i såret i 2015 også. Og det er vel fortjent.

Tekstane, som alltid er på norsk, reddar plata frå å bli kjedeleg. Dei er gjennomtenkte og spanande med godt språk, men samanlikna med tidlegare album er ikkje «Farvel slekt og venner» ein favoritt. Det manglar litt av den trøkken trioen har stilt med tidlegare. Det heile blir litt for tamt. Eg har sett pris på Valkyriens evne til å gjere tradisjonelle tonar røffare og råare. Albumet byr på eit uttrykk som er lett å kjenne igjen frå tidlegare plater, men denne gongen vert musik-

ken litt for koseleg og pynteleg. Det blir for lite futt og for mange harmoniar og mjuke tonar. Det blir for snilt, for mykje Nordstoga. «Kom hjem» er eit døme på dette. Songen er mjuk og lett, og mange vil nok setje pris på dette, men eg tykkjer ikkje den viser gruppa på sitt beste. 24. oktober speler dei på Hulen.

ROBERT NEDREJORD

«Klassisk Eidsvåg» Artist: Bjørn Eidsvåg

Lite nytt under skyfri himmel

La oss være ærlige: Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkesteret (KORK) høres ikke nytt ut. Det er det heller ikke, og egentlig kan man oppsummere «Klassisk Eidsvåg» nettopp slik: Mye MUSIKK Folk/rock

gammelt, noe ny innpakning, og én ny singel («Parkert»). Det bidrar på ingen måte til noe følelse av at albumet står særlig på egne ben, og gir jevnt over et signal om at «Klassisk Eidsvåg» er et mellomparti i trubadurens diskografi. Likevel fungerer det overraskende bra. Det er lite å utsette på sangene til Eidsvåg, som må sies å være et toppet lag fra katalogen hans, dog det er gjennomgående at de mørkeste og dypeste låtene har blitt valgt.

KIM ARNE HAMMERSTAD

«Farvel slekt og venner» Artist: Valkyrien Allstars

Vert redda av språket

Valkyrien Allstars har i fleire år gitt gamle musikktradisjonar nytt liv. Dei blandar eigenkomponerte låtar med både gamal

og ny folkemusikk. «Farvel slekt og venner» er bandet sitt fjerde album. Eg har aldri angra på å låne eit øyre til Valkyrien Allstars, og eg gjer det heller ikkje denne gongen. Tekstane er som alltid lengtande og grublande blanda med ein dose humor. Mine favorittar er dei låtane som er basert på tradisjonelle melodiar. Det er desse som gjer Valkyrien Allstars til kva dei er. «Harpa» er eit glimrande døme på korleis gruppa tilfører gamle tonar noko nytt, og til-

NETTSIDE Where is the ISS

passar dei til samtida. Tuva Livsdatter Syvertsen kan kunststykket å fortelje og synge på ein gong, og fangar lyttaren. Første gong eg høyrer songen tek eg meg sjølv i å lure på korleis det heile skal ende. Musikken formar seg etter korleis teksten utviklar seg, og Syvertsen imponerar med ein fantastisk timing og stemmekontroll. Albumet flyt fint, og songane kjem naturleg, som perler på ei snor. Valkyriens eigne songar ligg blanda med nye versjonar av tradisjonelle melodiar.

BOK BOK I morgen var jeg alltid en løve

WHERE IS THE ISS. Ikke IS eller ISIS altså, men den internasjonale romstasjonen. Det å se kamerafeed fra 400 kilometers høyde, susende avgårde i 28 800 kilometer i timen er blant den raskeste formen for slowtelevision som finnes. Det er behagelig og bedagelig, og i løpet av 90 minutter har du sett alt. Du har tatt en runde rundt jorden. Eneste minus: Mye skyer, mye hav, lite kinesisk mur.

GÆÆRN DAME SKREV BOK OM DET. Denne boken ble en rimelig stor sensasjon i Norge da den kom ut, og har blant annet ført til et teaterstykke og svært mye penger til den tidligere schizofrene forfatteren Arnhild Lauveng. Hun er en av få som har kommet seg ut av denne tilstanden og kan skrive om det. Boken er dermed en gullgruve for å forstå psykisk lidelse og effektive behandlingsmåter. Jaggu ble ikke dama professor også.

ROBERT NEDREJORD

ADRIAN BROCH JENSEN

SESILIE BUØRDAL

BOK Moby-Dick

IKKE HELE, DA. Herman Melvilles «Moby-Dick; or, the Whale» rangeres av mange som ett av historiens største literære verker. Referanser til boken i populærkulturen er mange — for eksempel har Starbucks navnet sitt derfra. Men selv om den bare er halvparten så lang som Ringenes Herre-trilogien, er 163 år gamle «Moby-Dick» betydelig vanskeligere å komme gjennom. Prøv likevel. Men hvis kapittelet du leser blir gørrkjedelig, hopp videre til neste. ANDREAS REKDAL

STUDVEST

22. oktober 2014

ANMELDELSER FILM Drama

«Miraklene i Toscana» Regi: Alice Rohrwacher

Foto: AS FIDALGO

Familiedrama uten brodd

En kaotisk familie, et klissete TV-program, en snobbete filmstjerne, en selvstendig jente, en brølende familiefar og mange tusen bier. Den perfekte oppskrift for kaos, krangel og FILM Dokumentar/opplevelse

Foto: TOUR DE FORCE

Internasjonalt nivå

Tenk deg at du tok med deg dine to søsken og dro til en øde øy i et par måneder, bare for å surfe, stå på ski og finne deg selv. «Bjørnøya» er resultatet av brøBOK Quiz

elendig filmmateriale. Gelsomina (Maria Alexandra Lungu) og hennes tre yngre søsken jobber hele sommerferien på familiens birøkterfarm. De drives hardt av Wolfgang (Sam Louwyck), en far med et voldsomt temperament. Han roper mer enn han snakker, og er generelt i veldig dårlig humør. Penger, og mangelen på sådan, har en tendens til å legge en demper på stemningen og skape opphetede diskusjoner. I tillegg til sine egne problemer tar familien på seg ansvaret for et «problembarn» for

å få pengene. Denne gutten er sårt etterlengtet av Wolfgang ettersom han selv bare har jenter. Sakte men sikkert skaper denne favoriseringen en indre strid da Gelsomina føler seg tilsidesatt og mindreverdig. Når et TVteam dukker opp for å få folk til å melde seg på en konkurranse begynner et stille tenåringsopprør. Gelsomina mener hun ikke har det livet hun fortjener. Dette er en utrolig langdryg film som aldri kommer til poenget. Om man skal konsentrere en nesten to timer lang film omkring kun én eneste familie

bør det virkelig ligge en utrolig sterk indre handling i bunnen av det hele. Publikum bør forstå situasjonen, bli introdusert for konflikten, velge en side og så bli presentert for en løsning. Når flere av disse elementene aldri forekommer faller man av og mister interessen. Karakteren Gelsomina er interessant, sterk og veldig mulig å relatere seg til. Når Lungu i tillegg spiller veldig bra er det lett å sitte og ønske at filmen viser en ung pikes løsrivelse fra en gammeldags familie. Det er dette du sitter og håper på gjennom hele

filmen, men ingenting hender. Høydepunktet kommer når familien blir utvidet med en kamel. En ekte sådan. Verst av alt er at denne filmen aldri kommer med noe poeng. Men dersom du ønsker å sitte og se på nesten to timer med italiensk roping, stikkende bier og kvinneundertrykking så er denne filmen perfekt for deg.

Innimellom all surfingen, skigåingen og paraglidingen er livet dessverre ikke perfekt hele tiden. Vi får se konflikter som oppstår brødrene imellom, problemer med både vær, utstyr og mangel på mat. Inge, den eldste broren, må også ta stilling til at kona hans er gravid og er hjemme alene mens han leker og koser seg. På toppen av det hele viser de oss hvordan mennesker forsøpler havet og ødelegger for dyrelivet og naturen milevis unna.

«Bjørnøya» tar oss med på en dannelsesreise som handler om mye mer enn bare ekstremsport. Med humor, personlighet, entusiasme og troverdighet formidler brødrene en historie om det å realisere drømmene sine og finne ut hva som betyr noe i livet. Dette er norsk film på internasjonalt nivå.

BENTE TODNEM

«Bjørnøya» Regi: Inge Wegge og Edda Grjotheim drene Wegges ønske om å gjøre nettopp det. «Vi gjorde Bjørnøya til en lekeplass», sier storebror Inge Wegge via voice-over. Det kan nesten ikke bli mer ekte enn dette. Tre brødre som realiserer en felles drøm og filmer hverandre i prosessen. Det føles akkurat som den videodagboken det er ment til å være. Man får et innblikk i livene deres på samme måte som YouTube-vloggere inviterer hele verden til å være en del av deres hverdag.

Filmen er satt sammen av klipp de har filmet selv, både på mobilen, ved hjelp av profesjonelle kameraer og GoProkameraer festet på både hjelmer og surfebrett. De har virkelig gjort en formidabel jobb hva det tekniske angår. Uendelige mengder episke klipp fra både naturen og ekstremsportaktivitetene deres gjør det hele verdt å se i seg selv. I tillegg til dette har de klart å skape en rød tråd og en handling som er lett å følge og engasjere seg i.

BENTE TODNEM

«Norgesquiz – 1814 spørsmål om norsk historie» Av: Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup

Malplassert jubileumsquiz

Jeg er egentlig ikke tilhenger av quizbøker. I motsetning til lunsjquizer i papiraviser og magasiner, for ikke å snakke om de tradisjonelle pubquizene som ofte favner over et bredt kunn-

skapsspekter, pleier quizbøkene å være oppdelt i kategorier. Enten ved at hele boken er bundet til én bestemt kategori (som de evinnelige geografiquizbøkene), eller at hver side er dedikert til én kategori. Tanken om ryddighet er en nobel den, men det skaper ikke særlig god quizstemning. Med mindre kategoriene er gode. Med «Norgesquiz – 1814 spørsmål om norsk historie» gjør de to Dagbladet-nestorene Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup et høyst akseptabelt forsøk på nettopp det. De har

FYSIKK Blunk

20 TIL 25 GANGER I MINUTTET. Skjermen er for mennesker som lyset er for møllen. Vi får ikke nok. Vi stirrer så mye at vi glemmer å blunke. Resultatet av kun 5 til 10 blunk i minuttet kan være Computer Vision Syndrome: Røde, sviende øyne og et forvirret syn som ikke klarer å justere seg. I verste fall også hodepine, nakkesmerter, svimmelhet og dobbeltsyn. Vil du unngå dette? Se bort fra skjermen hvert 20. minutt, fest blikket på noe annet og la øyevippene blafre. JANNE BJØRGAN

virkelig vært kreative i valget av kategorier, som «Norske vriompeiser», «Ytringsfriheten er for viktig til at vi overlater den til tullinger» og «Rikinger». Men det blir litt for ensidig med tjue spørsmål om for eksempel Henrik Ibsen – eller om norsk jazz i mellomkrigstiden – på rappen. Slik sett fungerer «Norgesquiz» best for de av oss som får oppgaven i å snekre sammen en quiz til onkels 60-årsdag, snarere enn en bok man leser spørsmål høyt fra under lunsjen. Forfatterne skal ha hon-

nør for å virkelig ha gravd dypt i kunnskapskassen på noen av kategoriene. Vet du for eksempel hva slags profesjon eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl hadde? Nei, jeg visste heller ikke at han var sogneprest. Men nå vet jeg det. Heldigvis er det mange overkommelige spørsmål også, som gjør at forfatterne unngår den andre fellen mange quizbøker (og quizmastere) går i, nemlig å lage for vanskelige quizer. Det som virkelig løfter «Norgesquiz» er noen få, kjem-

BOK BOK Amerikanske presidenter

BLI EN FUN FACT-MASKIN. Ingenting er så gøy som fun facts. I lystig lag kan det å kaste fun facts etter hverandre være forskjellen på en laber eller hysterisk kveld. Hvis du er interessert i politikk er boken «Amerikanske presidenter» av nerdeikonet Hans Olav Lahlum den perfekte kilde til morsomme fakta om den elleville gjengen menn som har ledet verdens største supermakt. Lahlum skriver så godt at boken fungerer kjempebra som sengelektyre. Dessuten får man litt mer igjen av det intellektuelt enn å lese skjønnlitteratur. KIM ARNE HAMMERSTAD

pegode kategorier det fint kunne vært flere av. «Fullførsangteksten», «Gi oss fornavnet på politikeren/musikeren» er gøye, og skapte høy temperatur og mye latter hos et av prøvepanelene jeg testet «Norgesquiz» på. Det et litt rart at Font forlag slipper boken først nå, når grunnlovsjubileet allerede har vært passé i fire-fem måneder. «Norgesquiz» hadde vært perfekt for å lage quiz til 17. maifesten. Men det er fremdeles lenge til «Ja, vi elsker» og sekkeløp. KIM ARNE HAMMERSTAD

AKTIVITET Ellevile treningsformer

TA MED EIN VEN og prøv noko nytt! SIB har mykje rart å by på. Aquagym kjem i ulike variantar, og etter å svelgt bøttevis med klorvatn og eit par nestendrukningar kan ein ikkje gjere anna enn å la seg rive med. Korleis du skal halde beina planta på bassenggolvet uten å flyte av garde som ein dupp, er ei kode eg ikkje har knekt endå. Likar du ikkje vatn i øyrene kan du til dømes prøve den hoppeball-aktige treninga Fitball. SESILIE BJØRDAL

PÅ KVARTERET DENNE HØSTEN KVARTERET

SAMFUNNET Dato

Komité

Hendelse

Tirsdager Onsdager Torsdager Fredager

18.10 21.10 22.10 23.10 04.11 04.11 05.11 05.11 06.11 18.11 25.11

Helhus Upop Samklangfunnet Debatt Upop Kultur Samklangfunnet Helhus Debatt Kultur Aktuelt

Øl, mat. sex Industrien bak pillene The Sound of Muuvies Vestlandsdebatten Når born blir drepne Et spill for galleriet Kveldstur til Copacabana Homo Partiens Partiens Likestillingsduellen Kortreist kunstreise Frukost med Frank

Mandager

Lørdager

17:00 19:00 20:00 19:00 18:00 22:30 23:00 22:30 23:00

ASF

Mikromandag Brettspillmandag Quiz Brettspillonsdag Tapastorsdag Halvtimen Stjernegulv Halvtimen Stjernegulv

Dato

Tid

Hendelse

Sted

17.10 24.10 31.10 07.11 14.11

22:30 22:30 22:30 22:30 22:30

Teglverket Teglverket Teglverket Teglverket

21.11

22:30

28.11 05.12

22:30 22:30

TBA A-Laget b0ka Nelson Can Bedford + Johannes Holtmon m/ band Kräftpest@Kvarteret: Warp Riders+Göttemia+Fork TBA Loppemarked + Utstilling med Svulst

Teglverket Teglverket Teglverket Teglverket

Fokusuka: Den skjulte offentlegheita 28.10

Fokusuka

28.10 29.10

Fokusuka Fokusuka

30.10

Fokusuka

FILMKLUBBEN Dato

RF Tid

Hendelse

Sted

09.10 13.10 16.10 23.10 30.10 01.11

Juicyfur Hopsin Elsa & Emilie Emilie Nicolas Up&Coming Party at the Pharmacy + 1 Halloween/Movember Helhus:Aiming for Enrique, Supermale Tobtok, Filmklubbens skrekkrom, Spøkelseshus i Tivoli Egil Olsen Lamark Up&Coming

Teglverket Teglverket Teglverket Teglverket

06.11 13.11 20.11

Teglverket

Med Bibelen som partiprogram (Akademika) The Welfare State: Good but Immoral Norsk offentlighet mellom Sverige og Danmark Likestilling, også for menn

Tid

Film

Sted

19.10 19:00 Nosferatu 22.10 19:00 De ufrvillige 24.10 19:00 Gitarmongo 26.10 19:00 Play 29.10 19:00 Lady Vengance .RUWȴOPHU Y )UHGULN +DQD + Evil Dead 16.11 19:00 Barry Lyndon 19.11 19:00 Polisse 21.11 19:00 Bare Bea 23.11 19:00 Fluen 26.11 19:00 Himmelen over Berlin 30.11 19:00 Støv på hjernen 03.12 19:00 The Comedy 05.12 19:00 Mondo Macabro-aften 07.12 19:00 Gremlins

Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli

IMMATURUS Dato

Tid

Hendelse

Sted

08.10 08.10 11.10 11.10 - 16.10 16.10 17.10 22.10 22.10 24.10 05.11 05.11 06.11 08.11 10.11 - 13.11 14.11 14.11 14.11 23.11 03.12

20:00 20:00 19:00 19:00 20:00 19:00 18:00 20:00 17:00-20:00 18:00 20:00 19:00 19:00 19:00 19:00 18:00 20:00 18:00 20:00

Micetro WORKSHOP Micetro-SHOW PREMIERE av “donér et dikt” Forestilling “donér et dikt” Åpen Scene TEPPEFALL “donér et dikt” Micetro WORKSHOP Micetro-SHOW Poesiaften Micetro WORKSHOP Micetro-SHOW Åpen scene PREMIERE av “Stormfulle høyder” “Stormfulle høyder” TEPPEFALL “Stormfulle høyder” Micetro WORKSHOP Micetro-SHOW Talerør Micetro

Tegleverket Tegleverket Tivoli Tivoli Storelogen Tivoli Storelogen Storelogen Maos lille røde Storelogen Storelogen Storelogen Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Tivoli Speilsalen Storelogen

* RF = Bergen Realistforening * ASF = Aktive Studenters Forening * Alle RF, ASF, Immaturus, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangement er på Kvarteret med mindre annet er nevnt. * Flere datoer og arrangement kan bli lagt til de respektive programmene etterhvert.

STUDVEST

22. oktober 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Spark meg i leggen

– Russland er for lite

Mandag var «Den store sluttedagen», og

Baksnakk tisser litt i buksene av å ha fått et ekslusivt intervju med lederen over alle ledere, spesielt når det må foregå mens Putin varmer opp i sin smekre, røde svømmetruse. av mine treningsøkter. Jeg må ha mer plass. Sammen skal vi skape et nytt samfunn her oppe i nord. Bergen skal bli hovedstad for Norgesregionen av Russland og mitt startpunkt for de ukentlige svømmeøktene over Atlanteren, forklarer Putin mens han sakte og kontrollert sklir ut i en mandig spagat.

– Var det du som svømte over den baltiske sjøen, eller var det en ubåt? – Hehe, vel det var både óg. Ubåtene er mine følgebåter når jeg trener. Svømmebasseng blir for små for meg, man må jo ha litt utfordringer! Jeg var klar for å stupe uti på egenhånd, men min sikkerhetssjef Konspirr Atoriska mente jeg burde tenke litt på sikkerheten, sier statslederen og flekser med brystmusklene idet han stiller seg i positur for Dustvests fotograf.

Then we take Finland Putin blunker lurt og legger til: – Derfor var det jo veldig praktisk at dere fikk sykkel-VM også. Dere har jo alt som trengs for at turen over til Oslo, eller Stedet vi glemmer, som vi kaller det. Visste dere at det var de som drepte deres kjære Selfie? Det røret der var ikke der til å begynne med, for å si det slik. Fortumlet og forvirret av all den nye kunnskapen og verdensordenen som er i endring, klarer Baksnakks praktikant som ellers er helt udugelig å peke på èn ting: – Men hva med Finland? – Å, de. Vel, vi så jo hva som skjedde sist de var omringet på alle kanter. De kommer til å bare trekke på skuldrene og si «Davel». Null problem! avslutter Putin, før han jumper uti det kalde havet og lar Baksnakk stå igjen med tårer i øynene og gjennomvåte bukser.

Første brikke er lagt Mellom pushups på én arm avslører Putin at svømmeturen til Stockholm kun var starten på en større plan. – Dere er jo fra Bergen, denne forhenværende handelsstaden som skulle vært hovedstad i dag spør du meg. Det var derfor jeg ville snakke med dere. Jeg har sett arbeidet DERA allerede har gjort oppe på Høyden, og er stolt over at de lar seg inspirere av meg! Hesten deres var kanskje ikke like fin, men det var et akseptabelt forsøk. Triathlonkuppet Ubåtkaptein og sikkerhetsvakt Dabbarish Kommando-Chif fisker opp et kart med strategiske piler i retning Bergen og et Norge og Sverige i rødt. Det virker det som om Putin har lagt opp en triathlon: Han skal svømme til Bergen, sykle til Oslo, og løpe inn i Sverige fulgt av henholdsvis ubåter, stridsvogner og fly. – Jeg har døpt det Triathlonkuppet. Russland er kanskje verdens største land, men det er for lite når jeg gyver løs på en

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

@studvestno

NRK melder at flere tusen private Snapchatbilder har kommet på avveie. – Julaften kom tidlig i år.

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Kulturjournalister

Janne Bjørgan

Øystein Birkenes

Mina Augestad Fossum

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Erlend Hjortland Sandøy

Bente Todnem

Elise Kruse

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Snorre Standish Norheim

Kari Holdcroft

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jonas J. Eian

Live Vedeler Nilsen

Helle Karina Johansen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Julie Bjelland Buer

Mari Lund Eide

Jonas J. Eian

Hugrún Lind Arnardóttir

Katharina Messy

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Marte Reisæter

Helmine Syvertsen

Daniel Kalvø

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Joachim Aasen Kvamme

Ørjan Andreassen

Emil Olai Espeland

Maria Nesse Haugen

Håkon Benjaminsen

Harald Christian Hoff

Illustratører Nadja Asghar

Synne Holst

Nyhetsjournalister

Raquel Maia Marques

Mickael Adato

Martine Markussen

Simen Langeland

Svein Rasmussen

Adrian Broch Jensen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Derfor skriver jeg det her. I Studvest.

Studentavisen med et opplag på seks tusen: Jeg skal (!) bli en ikke-snuser i nærmeste fremtid. «Skal» og «vil», og kanskje «må». Sånn, nå har jeg sagt det.

Med dette gir jeg alle lov til å sparke meg

www.studvest.no

redaksjonen@studvest.no

fonen fra meg, kom det et pling. Plutselig sto det fakta om kreftfremkallende tilsetningsstoffer og påstanden om at nikotin er et effektivt insektsdrepemiddel på mobilskjermen min. I tillegg var det bilde av to kronestykker. Jeg hadde spart TO kroner! Ikke at det er så mye, men jeg hadde bare vært snusfri i én time og to minutter. Så jeg begynte med en gang å fantasere om gleden jeg kom til å føle når appen kunne lyse opp en hundrelapp, og så en femhundrelapp og til slutt en tusenlapp,. Bare fordi jeg hadde kvittet meg med en tilsynelatende unyttig greie i livet mitt. En tusenlapp! Det er et knapt månedsforbruk av snus, det!

av motivasjon og inspirasjon. et opp jeg skulle følge et av tipsene Slutta-appen kom med, rakk jeg ikke å skrive ferdig overskriften til listen over ting som motiverer meg, før jeg igjen satt der med en snus under leppen. Jeg har aldri før erfart at viljestyrken min kan være så udugelig.

STUDVEST

Så snart jeg hadde rukket å legge tele-

Da drøye to timer var gått, glemte jeg alt

Følg Studvest på:

facebook.com/ studvest

derfor bestemte jeg meg for å bli nikotinfri, etter tre år som snusavhengig. Jeg trodde i hvert fall at jeg bestemte meg, men så kommer denne tvilen, da. Jeg har bestemt og ombestemt meg rimelig ofte i løpet av det siste døgnet. Det gikk så fint i starten. Jeg lastet ned gratisappen Slutta på mobilen min, og var ready for action. Det gikk strålende! Jeg så sekunder bli til minutter, og tenkte at nå var det hele i gang.

Fotojournalister

Peter Hatlebakk Andreas Rekdal

Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

i leggen fremover om abstinenssymptomene ser ut til å være fraværende, der jeg sitter med en Skruf slim fresh under leppen. Men ikke spark så hardt, jeg er i en ekstrem sårbar situasjon akkurat nå.

TYSDAG:

22. - 28. oktober

Internasjonal uke: Markering av FN-dagen Musikkpaviljongen, 1500

The Welfare State:

Poseiaften Kvarteret, 1700

ONSDAG: Micetro - Workshop Good but Immoral Kvarteret, 1800

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Kvarteret, 1800

Brettspillonsdag Frem fra bokhyllen:

Hanne Boel

Kvarteret, 2000

Kvarteret-quiz

Bergen Bibliotek, 1900

Udiskutabelt II: Bullshitfilteret av Oda Faremo Lindholm

Bergen Bibliotek, 1900

Magnild Haalke

FÅÅR-II-KÅÅL Landmark, 1900

Kvarteret, 1900

Micetro - Show Standup Ricks, 2000

Kvarteret, 2000

Quiz Finnegans, 2000

Ad Fontes, 2000

Valkyrien Allstars

Quiz

The Sound of Muuvies Hulen, 2100

Kvarteret, 2000

Humorlaboratoriet BIMF: Nils Berg Cinemascope Ole Bull, 2000

FILM:

The Dance of Reality USF Verftet, 22., 26., 29. oktober og 2. november

Reprise USF Verftet, 28. oktober

SCENE: Oktoberdans

Hele byen, fra 16. til 25. oktober

Dagfinn Lyngbø Lille Ole Bull, til 25. oktober

Medealand Den Nationale Scene, til 25. oktober

Du ser meg Cornerteateret, fra 24. til 26. oktober

Mandagsmonolog: Den andre mannen i meg Den Nationale Scene, 27. oktober

Vaffelhjarte Den Nationale Scene, til 6. desember

Hellemyrsfolket Den Nationale Scene, til 31. desember

UTSTILLING:

LAURDAG:

Björk - Biophilia Live

Kraft, til 26. oktober

100% KHiB - Del 1 USF Verftet, 22., 23., 28. oktober og 2., 5., november

Kode 2, til 4. januar

Nålens Øye. Samtidsbroderi

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Fabulus

Kode 1, til 31. desember

Mennesket og tingene

Kode 1, til 14. desember

Kunsthåndverk 2014

Bergen Kunsthall, til 4. november

HAiK

Kode 1, til 2. november

Hjem. Palestinske Flyktninger

Landmark, fra 21. til 29. oktober

Polyhecrown

Kode 4, til 26. oktober

Bård Brevik: Partitur

Kode 1, 1400

Kvarteret, 22. oktober

De ufrivillige+kortfilm

Korskirken, 1900

USF Verftet, 23. og 26. oktober

Ghostbusters Gitarmongo Kvarteret, 24. oktober

Hulen, 2100 Fensal, 2330

Play