Studvest nr 22 2015

USENSURERT. Den elleville festen-aktuelle rapduoen $ushi x Kobe nekter å la seg sensurere.

– Jeg har ikke tenkt å bukke under for et jævla P3-press, det kan de bare drite jævlig langt i.

KULTUR SIDE 27

STUDVEST

ONSDAG 16.9.

Nr. 22, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Vi er ikke kun

«generasjon flink» som tenker på oss selv og egne karrierer LEDER SIDE 2

Foto: VILDE L. BLOM

TVUNGET TIL Å AVSLUTTE STUDIENE

NYHET SIDE 4 - 5

Studentengler fra Bergen • Forrige uke satt Marianne Mathisen hjemme i stuen sin i Sandviken. Nå befinner hun seg blant desperate flyktninger i Hellas.

• Hun og venninnen Stine Iselin Finvåg har et brennende ønske om å hjelpe til. Dette er de ikke alene om.

SIDE 13 - 17

Foto: HANNE D. GEVING

Foto: TORIL SUNDE ALPETHUN

PENGEDRAMA

KULTUR SIDE 24 - 25

«Norwegians are like coconuts.

In the beginning it is hard, but when you get inside it is soft» ENGLISH SECTION PAGE 10

2

16. september 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Leder.

– Politikerne ser ut som amatører

Foto: CF-VESENBERG

Kommentator Mathias Fischer, mener de forferdelig stygge valgbodene på Torgallmenningen må bort. (Bergens Tidende)

– MDG står for den dårligste miljøpolitikken som finnes, nemlig den som ikke virker

Foto: MONICA LØVDAHL

Klimapolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup, i ordkrig med Miljøpartiet De Grønne. (Universitas)

Ikke bare «generasjon flink» Studenter gjør en heltemodig innsats for flyktningene. Følg deres eksempel, og vis at vi fortsatt har det brennende engasjementet for verden rundt oss.

59,5 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Aldri har man kunnet presentere en mer nedslående flyktningstatistikk, men i motsetning til hva man kan få inntrykk av fra medieoppslag tar de aller færreste veien til Europa og de rikeste landene. Ni av ti drives på flukt enten til eller innad i et utviklingsland.

– Altfor mange av de rikeste og fredeligste landene fraskriver seg sitt globale ansvar for å gi hjelp og beskyttelse, sier generalsekretær i Flykninghjelpen, Jan Egeland. Man kan mene mye om hvordan systemet for å ta imot flykninger ikke fungerer, og hvordan ansvarsfordelingen mellom landende i dag er nær ikkeeksisterende. Vi ønsker å belyse en annen side ved krisen vi er inne i - nemlig studenters engasjement.

For i denne utgaven av Studvest kan du lese om studentene som reiser til Hellas og

hjelper flyktningene som kommer dit. De viser et fantastisk og prisverdig engasjement ved å sette seg i en høyt ubehagelig situasjon. De prioriterer ned seg selv for å hjelpe med det de kan, og det er ikke rent lite. En hel stue fullstappet med klær, og over 16 000 kroner fra venner og kjente. I skrivende stund holder de på med å dele ut klær, mat, vann, sko, tannbørster og mye mer, til takknemlige mennesker som etter tilbakemeldingen deres å dømme gjør et enormt inntrykk på de to studentene.

Marianne Mathisen og Stine Iselin Finvåg er imidlertid ikke de eneste studentene som gjør en svært god innsats.

Fra flere hold meldes det om studenters engasjement. Hele 90 prosent av de som holder på med aktiviteter direkte knyttet til barn gjennom Redd Barna i Bergen er studenter.

Flere utdanningsinstitusjoner har også innsamlings-

og støtteaksjoner. Fra 14. til 18. september har Høgskolen i Bergen en innsamlingsuke for syriske flyktninger. Universitet i Bergen har hatt arrangementet «Et dagsverk for flyktninger» hvor de samlet inn over 250 000 kroner fra studenter og ansatte. I tillegg finnes det facebookgrupper som «REFUGEES WELCOME TO NORWAY» og den lokale varianten «REFUGEES WELCOME TO BERGEN», hvor man tydelig tar standpunkt til at flyktninger er velkomne.

«Dråpen i havet» og dens undergrupper samler også inn klær, sko og brukbart utstyr som skal sendes ned til flyktningene.

Listen over initiativ er lang, og givergleden hos studenter tyder på to ting: Studenter er fortsatt flinke til å vise solidaritet, og ikke minst: Det finnes en rekke tiltak man lett kan engasjere seg i som student for å hjelpe til. Ta med deg en sekk med klær du ikke bruker

for gi til høgskolen sin veldedighetsgruppe BTS-bryr seg, bli med på NLA Høgskolen sitt «Misjonsløp» der innsamlede midler går til Frikirkens arbeid for syriske flyktninger, eller meld deg inn i en gruppe eller veldedig organisasjon.

Man kan også støtte Flyktninghjelpens arbeid direkte ved å enten opprette egne innsamlingsaksjoner via deres hjemmesider, eller send sms FLUKT til 2454 og gi 200 kroner.

Fortsett å vis at studenter bryr seg. Vi er ikke kun «generasjon flink» som tenker på oss selv og egne karrierer - vi har fortsatt det brennende engasjementet og sympatien for mennesker som lider nød.

Nestleder.

Høyre trynte kraftig i årets kommunevalg. Skulle trodd de kom rett fra idrettshallen på Studentsenteret.

– Studenter stemmer seg til arbeidsledighet

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Mens MDG-talsmann Rasmus Hansson, mener studenter må vokte seg for Jonas, Erna og Siv. (Universitas)

– Aldri har det vært mer fristende ikke å stemme

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

Foto: SØLVI W. NORMANNSEN

Frøy Gudbrandsen lurer på hva man gjør når den politiske blokken man er mest enig med har sviktet. (Bergens Tidende)

– Man må huske at det finnes to kjønn

NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir, kommenterer at gjennom tidene er kun 11 av 87 æresdoktorer ved skolen kvinner.

(Universitetsavisa)

Veka som gjekk. På mandag var det valg, og både store og små tok turen til valglokalene.

Var du glad da du våknet på tirsdag?

STUDVEST

16. september 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Studentmediene i Norge er presset. På vestlandet blir konkurransen hard, og også i Oslo daler annonseinntektene. I Trondheim står de nå i fare for å legges ned helt.

Hundreåringen som forsvant?

ROBERT NEDREJORD Nyhetsjournalist

Sist uke meldte studentavisen i Trondheim, Under Dusken, at de står i fare for å måtte legge inn årene. De trenger ny finansiering, og det så raskt som mulig. Den over 100 år gamle studentavisen, som er en del av Studentmediene i Trondheim AS, er eid av to forskjellige aksjeselskap, Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Etter at Samfundet tidligere trakk seg fra finansieringen, har også SiT-styret foreslått å avikle eierskapet av den frivilligdrevne studentavisen. At Norges eldste studentavis står i fare for å forsvinne vil være en katastrofe.

Det er det flere grunner til. Den første grunnen er at det er dem selv som har hatt den mest grundige dekningen av nettopp sine egne problemer.

Problematikken studentmediene dekker er det få andre som skriver om. Hadde en lagt ned Bergen Student-TV, Studentradioen i Bergen og Studvest, så hadde ikke nødvendigvis BT og BA tatt over dekningen. Hvem andre enn studentene har interesse av å dekke studentene?

Studentmediene i Trondheim og Under dusken er dog ikke alene om å dekke student­saker i bartebyen. Universitetsavisa i Trondheim dekker student­ hendelser på bachelornivå i mye større omfang enn det På Høyden fra Bergen gjør.

Men de er ikke studentdrevne, og tar heller ikke for seg alle utdannings­institusjonene i Trondheim. De vil ikke ha den samme nærheten og kjennskapet til studentmiljøet som den

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

frivilligdrevne redaksjonen i Under Dusken gjør. Da faller raskt mindre, men viktige saker bort til gode for de større systemdebattene.

For det andre er studentmediene en viktig utdannings- og dannelsesarena. I denne utgaven av Studvest kan du lese om «Speed-dating med arbeidsgiverne», hvor humanistene og samfunnsviterstudentene ble eksponert for gode karrieremu-

gionsvitenskapsstudent Marius Kjørmo gjorde karrieren i Studentradioen i Bergen.

For det tredje mister en vanvittig mye kunnskap ved å legge ned en 100 år gammel institusjon. Rutiner, tradisjoner og institusjonens navn har tyngde. Å legge alt dette til side for å eventuelt plukke det opp igjen om noen år vil koste mye, både i arbeid og i midler.

Problematikken studentmediene dekker er det få andre som skriver om ligheter som ligger utenfor studieløpet. I brosjyren sin frontet de forlagssjef Ragnfrid Trohaug, som ikke skapte karrieren sin på lesesalen, men i Studvest. Reli-

Det er ikke bare i Trondheim studentmediene sliter. Annonsesalget daler i hele Norge, og her i Bergen florerer det med nyetablerte studentaviser, som

til syvende og sist kommer til å kjempe om de samme midlene, både på annonsemarkedet, og i Velferdstinget.

Den foreslåtte løsningen for Under Dusken og trondheimsmediene har vært Oslos og Bergens modell, hvor pengene kommer fra Velferdstinget og studentenes semesteravgift.

Det vil ikke Velferdstinget i Trondheim hverken bekrefte eller avkrefte.

Det er altså ikke sikkert at studentdemokratiet i Trondheim vil gå god for ekstrakostnaden som en inkludering av studentmediene vil føre til. Det er heller ikke bare Under Dusken som skal med, men andre medier som Student-TV og Radio Revolt. Velferdstinget i Trond-

Fredagsdiskotek til klokken ni!

SiB går til angrep mot niste

Det var andre utelivsforhold i 1975, noe vi blir påminnet i en knøttliten artikkel fra dette året.

Fredagsdiskoteket på Hulen har nemlig mottatt en god del «berettiget kritikk», og mange oppfatter utestedet som et «drikke- og sjekkemiljø» om fredagene. Hulenrepresentanten svarer at det er jo ikke så lett å unngå når studenter ikke drar ut på byen før klokken 22:00! Løsningen på sjekke- og drikkeproblemet er etter hans mening å stenge hele diskoteket klokken 21:00. Drøyt!

I denne utgaven har vi satt sammen en liten matpakkehjelp til deg som forsøker å bruke stipendet på annet enn kantinemat.

Hadde vi gjort dette i 1991 hadde vi sannsynligvis blitt lagt for hat av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), skal vi tro en artikkel på trykk 12. september dette året.

Ingressen gir inntrykk av at i kampen mot dårlig lønnsomhet ved kantinene, kjemper SiB knallhardt mot det Studvest kaller «lite lønnsomme spiserutiner» blant studenter, altså matpakker.

Studvest nummer 1, 1975

Studvest 12. september, 1991

heim har allerede mange de skal fordele pengepotten til, og de etablerte søkerne vil nok reagere på en at ny konkurrent blir bevilget en million kroner årlig.

Den eneste løsningen for trondheimsmediene er per i dag å bli underlagt studentdemokratiet.

Det kan bli både vanskelig, og koste dem dyrt. Ved å motta penger fra studentdemokratiet gjøres det også viktige journalistiske arbeidet med å saumfare pengefordelingen i Velferdstinget, mer problematisk.

Den aller beste løsningen er å få studentmediene som en egen bolk i statsbudsjettet. På nasjonalt plan er det småtteri å snakke om, men i studenthverdagen kan det ha stor påvirkning.

Illustrasjon: FRIDA E. LØFOLL

4

16. september 2015

STUDVEST

NYHET Når oljeprisen rammar st •

Universitetet i Bergen (UiB) har utnevnt tidligere utenrikskorrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld til æresalumn. Steinfeld får prisen for å være en enestående formidler som viser hvor viktig historiekunnskap er for å forstå politiske sammenhenger, skriver UiB i en pressemelding. Utnevnelsen ble kunngjort på Alumnusdagen på UiB lørdag. Steinfeld ble uteksaminert med hovedfag i historie fra i 1977.

Foto : TOR KVELLO

STEINFELD BLIR ÆRESALUMN

DYRERE OG BILLIGERE. Siri Grotle (til venstre) og Vilde Brolaug Kjønås slutta på studier i Storbritannia då lån og stipend ikkje strakk til. – Sjølv om mat og bustad er dyrere i Norge er studentøkonomien langt mindre trong her enn i England.

Englandsdraumen brast for Siri Grotle og Vilde Brolaug Kjønås da dei ikkje lenger hadde råd til å studere i Storbritannia. No er president i ANSA, Jakob Aure, bekymra for at økonomien kan føre til eit klasseskille blant studentane.

Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO

mil@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM vlb@studvest.no

– Allereie frå første klasse på vidaregåande, svarer Vilde Brolaug Kjønås (21) på spørsmål om når ho først var inne på tanken om å ta universitetsutdanninga i England.

– Ein kjem ikkje inn på University of Essex om ein ikkje

jobbar hardt for det, så det er klart det var eit nederlag å reise heim igjen, seier ho.

Ho og Siri Grotle (21) starta begge på International Relations i Colchester hausten 2013.

To semester seinare hadde begge bestemt seg for å slutte.

Då hadde kvar av dei brukt mel-

og lån dekker ikkje alt i utgangspunktet, så vi hadde svært lite slingringsrom frå før, fortel Grotle.

– Urovekkande få Tal frå Statens lånekasse fortel at talet på studentar i utlandet var rekordhøgt i 2014 då 25 000

Det må ikkje bli slik at det er lommeboka til foreldra som bestemmer kven som skal få studere utanlands

Jakob Aure, president i ANSA

lom 40 og 50 000 kroner av eiga lomme til å finansiere studiet, i tillegg til lånet på over 160 000 kroner.

– Det var først etter jul vi merka at krona blei lågare og alt blei dyrare. Lånekassen valuta­ justerer berre ein gang i året, og vi fekk den store smellen i det andre semesteret. Stipend

nordmenn var registrert som studentar utanfor Norge.

– Det har aldri vore fleire norske studentar ute i verda, men talet på studentmassen har auka, så i realiteten er delen lågare enn tidlegare år. Dei siste to åra har også langt færre studentar valt å dra på utveksling, seier nyvald president i Asso-

ciation of Norwegian Students Abroad (ANSA) Jakob Aure.

– Det er eit politisk mål å få fleire studentar ut, så her har fakulteta på høgskulane og universitetet ein jobb å gjere. Det er urovekkande at det i fjor var 200 færre utvekslingsstudentar enn året før, samtidig som fleire vel å ta høgare utdanning, seier presidenten.

for eit år sidan, fortel Aure, som ofte mottar spørsmål frå studentar og foreldre rundt finansiering av studiet.

– Det må ikkje bli slik at det er lommeboka til foreldra som bestemmer kven som skal få studere utanlands, seier han, og poengterer at politikarane må komme på bana og endre retningslinjene til Lånekassen.

Fryktar klasseskille Om den svake krona kan vere ansvarleg for at færre studentar tar heile eller delar av graden utanlands, har ikkje ANSA statistikk på – endå.

– Vi har allereie fått dei første signala på at studentar vel å utsette eller droppe utanlandsstudiane på grunn av svak valuta. Skulepengane blir dyrare og då er det for mange utslagsgivande at ein får mindre for ei krone i dag, enn berre

Lånet strakk ikkje til Med eit reisestipend og lån på knappe 4 000 kroner i året var det heller ikkje lett for Siri Grotle og Vilde Brolaug Kjønås å reise heim. Begge stod økonomisk uavhengige av foreldra, og var heilt avhengig av å reise heim og jobbe for å få råd til opp­haldet i England.

– Det er umogleg å få ein deltidsjobb som norsk student i England. Det var sjølvsagt tungt å måtte jobbe julaftan, nyttår-

STUDVEST

5

16. september 2015

DET KAN BLI VESTLANDSUNIVERSITET

DRAPSTRUET LÅNEKASSEN

Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Sogn og Fjordane vil gå i gang med en felles utgreiing om sammenslåing. HiBrektor Ole Gunnar Søgnen skriver på HiBs hjemmesider at han har opplevd at det er enighet om å ta samlet ansvar for å ruste utdanningsintitusjonene på Vestlandet for framtiden.

saksbehandleren. Det var Siv Jensen fikk han til svar. Etter å ha drapstruet saksbehandleren fikk han strafferabatt på grunn av saksbehandlerens spydighet og mangel på imøtekommenhet, skriver Universitas. Den 46 år gamle mannen ble dømt til 15 dager ubetinget fengsel for å ha framsatt alvorlige trusler.

• Etter flere møter mellom Kunnskapsdepartementet og seks utdanningsinstitusjoner på Vestlandet, er det klart at Høgskolen i

En mann i 40-årene ba Lånekassen om å få slippe et purrege• byr. Da det ikke var mulig ba han om å få snakke med sjefen til

tudentane

STUDENT VÅKNET I KONTAINER

• En student våknet innelåst i en lagerkontainer etter en fest på Studersamfundet i Trondheim lørdag morgen. – En mann ringte og sa at han var innelåst i en kontainer. Han husket ikke hvordan han hadde kommet seg dit og han visste ikke hvor det var. Det var en sparsomt møblert hybel å våkne opp i, sier operasjonsleder Ebbe Kimo ved Sør-Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen. Politiet rykket ut for å hjelpe mannen ut av kontaineren.

IKKE OPTIMALT. BSI-Spiller Torbjørn Hodnefjell forteller at de må vaske skoene sine før trening for å unngå at det skal bli glatt. Ifølge universitetet skal gulvet utbedres til jul.

Sklidd i åtte år FOR FÅ DRAR UT. Jakob Aure, president i ANSA, utfordrar universitet og høgskular på å legge betre tilrette for at studentane skal få dra på utveksling.

saftan og heile påska når ein ikkje har sett familie og venner på veldig lenge, men slik blei det, fortel Kjønås.

I dag studerer begge ved Universitetet i Bergen.

– Alt i Norge er dyrare, fra mat til bustad. Likevel er ikkje studentøkonomien halvparten så trong som det vi opplevde i England. Slik valutakursen er i dag hadde det ikkje vore verdt å gjennomføre to år til. Fagleg?

Ja. Men ikkje økonomisk, seier Kjønås.

Ei investering i framtida Tal frå Statistisk sentralbyrå viser og at det ofte er litt vanskelegare for norske studentar med utdanning frå utlandet å få jobb i Norge. Likevel meinar ANSA at det framleis lønnar seg for dei aller fleste å dra ut – trass den svake krona.

– Det er ei investering i framtida og når studentane først kjem seg i arbeid, ser ein at lønna stig raskt. I tillegg til å bygge nettverk og opne horisonten, etterspør også næringslivet meir og meir internasjonal kompetanse, seier han.

– Om ein ikkje tek heile

graden utanlands, dra i alle fall på utveksling, oppfordrar Aure, og påpeikar at det finst billigare alternativ enn Australia, USA og England.

Både studentene og SiB mener gulvet i hallen på Studentsenteret er for glatt, men universitetet har ikke hatt penger til å reparere det før nå.

Tekst: STINE CHRISTENSEN

sc@studvest.no Foto: HANNE D. GEVING hg@studvest.no

NORSKE STUDENTAR I UTLANDET

• Totalt 25 004 studentar studerte i utlandet i 2014.

• 7 522 av desse var på utveksling frå høgare utdanning i Norge, ein nedgang på 594 dei siste to åra.

• Storbritannia er framleis mest populært, etterfulgt av Danmark, USA, Polen og Australia.

• Det er mest populært å studere helse- og sosialfag og økonomiske og administrative fag.

• Av bergensskulane er det NHH som er best på utveksling og har dei siste åra hatt eit stigande tal av studentar som reiser ut.

• UiB har som mål at 30 prosent av studentane skal reise på utveksling. I 2014 reiste 31 prosent ut og universitetet ser en svak nedgang for 2015. I forslag til ny stategi for perioden 2016 – 2022 har universitetet foreslått det ambisiøse målet at minst 40 prosent av studentane skal reise på utveksling.

— Det er for glatt her, sier Torbjørn Hodnefjell, fotballspiller på Bergen studentidrettslag (BSI).

Han forteller at skoene blir støvete under treningen, noe som bidrar til å gjøre dem glattere.

— Jeg vasker skoene før trening, men det blir bare verre og verre underveis i treningen, sier han.

Kneskader BSI og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har ventet på en forbedring av gulvet i nesten åtte år. Leder i BSI, Jørgen Aagedal Sundt, forteller at det glatte gulvet har påvirket medlemmene i BSI. — Folk har sluttet å trene med oss på grunn av dårlig underlag. Det er flere på innebandylaget som sliter med kneskader.

Ifølge Bård Johansen, direktør i SiB trening, er det blant

annet høyt forbruk av håndballklister som er årsaken til det glatte gulvet.

— Det ble vasket med harde stoffer for å fjerne klisteret, og det gjorde gulvet glattere, sier han.

Dette førte til at det ble innført et forbud mot håndballklister i hallen, men det må fremdeles gjøres noe med gulvet for at det skal bli mindre glatt.

— Gulvet må slipes ned og lakkeres på nytt, forklarer Johansen.

Et budsjettspørsmål SiB har flere ganger sendt inn forslag til Universitetet i Bergen (UiB) om å bevilge penger til å forbedre gulvet, siden det er de som eier bygget. De har ikke nådd frem foreløpig, men Jo-

digheten av å utbedre gulvet.

Vil bli prioritert i 2016 Berge lover nå at denne saken skal prioriteres i budsjettet for 2016.

— Dette er noe vi skal i gang med så raskt som mulig. Vi håper å få reparert gulvet allerede i romjulen, sier han.

Det synes BSI-leder Sundt er kjempefint, men han er likevel ikke imponert over UiB.

— Dette er takket være meg som tok det opp i Studentparlamentet ved UiB. Det ble enstemmig vedtatt at studentene mente at gulvet skulle prioriteres i eiendomsavdelingens neste budsjett.

Han synes også at UiB har feilprioritert bruken av pengene sine.

— Det er flere studenter som

Folk har sluttet å trene med oss på grunn av dårlig underlag Jørgen Aagedal Sundt, leder i BSI

hansen forteller at de vil prøve igjen i høst.

— Vi måtte redusere budsjettet i år, og har derfor ikke hatt penger til å gjøre noe med det, sier Even Berge, eiendomsdirektør ved UiB.

Han forteller at det har blitt gjort en befaring på Studentsenteret, og at de ser nødven-

bruker hallen enn som bruker museet, sier han og legger til at universitetet har brukt for lang tid på å gjøre noe, sier Sundt.

— De lovet at gulvet skulle stå ferdig sommeren 2014, og de lovet det samme i år. Nå forventer jeg at det skal stå klart etter jul.

6

16. september 2015

STUDVEST

NYHET

Valgresultater i tråd med studentenes ønske Nå gjenstår det å se hvem Arbeiderpartiet vil samarbeide om byrådsmakten med. Tre av fire alternativer er svært populære blant studentene.

40% 35% 30%

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

mem@studvest.no

20% 15% 10% 5%

Annet

MDG

SP

Rødt

SV

KRF

Venstre

FRP

0%

AP

Ekstatisk studentlag I den røde delen av studentbergens valgvaker var det naturligvis svært mange fornøyde studenter mandag kveld. Leder av Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, Rasmus Haugen Sandvik, kunne melde om et studentlag i ekstase.

– Studentene har tydelig fått det som de vil. Studentene stemmer stort sett på venstresiden – og jeg ser positivt på studentspesifikke saker Grønneviksøren 2. Det håper jeg vi kan få fortgang på. Jeg vil i alle fall løfte hver eneste stein og gjøre mitt for at jeg kan gi et positivt svar så fort som mulig, sier Sandvik som tirsdag kveld kunne bekrefte på Facebook at han kom inn i bystyret.

Han synes det er vanskelig å svare konkret på hvordan de

25%

Høyre

At Arbeiderpartiets (Ap) Harald Schjelderup blir ny byrådsleder er veldig sikkert. Hvilke partier han vil danne byråd sammen med er derimot usikkert.

Både Sosialistisk Venstreparti (SV), Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) er potensielle samarbeidspartnere.

Av de tre sistenevnte er det SV (syv prosent i kommunevalget), Venstre (5,5 prosent i kommunevalget) og MDG (seks prosent i kommunevalget) som står høyest i kurs blant studentene i byen, som fikk henholdsvis 15,5, 14,8 og 10,1 prosent av stemmene i Studvests uoffisielle måling. KrF (seks prosent i kommunevalget) fikk kun 1,8 prosent da studentenes stemmer skulle telles.

Leder i Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, er positiv til maktskiftet i byen, og håper partiene som havner i byrådssamarbeid får fart på sakene.

– Jeg forventer at vi får Grønneviksøren 2, som er den viktigste saken for oss akkurat nå. Ellers håper jeg at partiene holder løftene sine når det gjelder å få ned behandlingstiden i byggesaker, og at unge og studenter får et bedre psykisk helsetilbud, sier Reitan Jensen.

GANSKE ENIGE. Her ser du resultatene fra kommunevalget i Bergen med Studvests uoffisielle resultater i bakgrunnen. Valgresultatene er stort sett i tråd med det studentene uttrykket at de ønsket forrige uke.

26 MANDATER. Arbeiderpartiets valgvake var i ekstase etter både forhåndsstemmene og resten av valgresultatet ble klart. Nå kan kommende byrådsleder Harald Schjelderup velge og vrake av partier han vil samarbeide i byråd med. FOTO: Arbeiderpartiet

ulike samarbeidskonstellasjonene til byrådet kan gi utslag for studentene i byen, men tror de fleste studenter puster lettet ut uansett utfall.

– Jeg tror at så lenge de blå partiene er ute av dansen så er studenter flest fornøyde, enten det blir samarbeid med den ene eller den andre, sier Sandvik.

Bekymret for økonomien For Høyres del var det tungt å stå opp dagen derpå og se resultatene fra Bergen tirsdag. Etter iherdig innsats i valgkampen sier formann for Høyres stu-

denter Bergen (HSB), Ida Bring Løberg, at stemningen i Høyreleiren bærer preg av skuffelse.

at kommende byråd kan gjennomføre like bra som forhenværende, men Løberg peker på

Jeg tror at så lenge de blå partiene er ute av dansen så er studenter flest fornøyde Rasmus Haugen Sandvik, leder av Arbeiderpartiets studentlag i Bergen

– Det er klart at vi ikke fikk det resultatet vi hadde ønsket oss. Jeg unner selvfølgelig Bergen et borgerlig styre fordi jeg tror at vi har de beste løsningene for byen, sier HSB-formannen.

Hun vil ikke peke på en spesiell studentsak hun tviler på

den økonomiske styringen av byen som en utfordring.

– Aps kommuneøkonomi vil påvirke alle, også byens studenter, på en negativ måte, sier Løberg.

Heidi Fuglesang, leder av Høyres Studenter sentralt, tar

med seg det positive fra valgresultatene.

– Vi håpet på en større oppslutning og et borgerlig flertall. Samtidig har vi gjort vårt nest beste valg nasjonalt på 25 år, og vi har gjort tre gode valg på rad. Vi har etablert oss på godt over 20 prosent, og har et godt utgangspunkt for 2017, sier Fuglesang.

STUDVEST

7

16. september 2015

NYHET

Forelesningen lider en sakte død

BEDRE SÅNN. Ifølge universitetspedagog Arild Raaheim bør forelesningssalene stå tomme langt oftere. Hans ønske er å erstatte forelesningene med andre undervisningsformer.

«Alle» er enige om at den tradisjonelle forelesningen er utdatert. Likevel skjer forandringene sakte.

– Norge er en sinke på å endre undervisningen, sier UiB-professor.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

msf@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

– Klassiske forelesninger stammer fra en tid der bøker var en mangelvare. Vi trenger en undervisningsrevolusjon, sier Therese Eia Lerøen, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Lerøen mener at for mange forelesninger ennå er for like den klassiske forelesningen, der alt som skjer er at foreleseren legger frem det som står i pensumbøkene.

– Det har lite hensikt, siden studentene da bare er passive mottakere av kunnskap de kunne lest seg til selv.

Feil bruk av forelesning Dette er ikke bare noe NSO mener. Arild Raaheim, professor i universitetspedagogikk, forteller at det er ingen tvil blant pedagoger om at den gamle måten å forelese på ikke gir optimalt læringsutbytte.

– Pedagogisk sett er det ingen gode grunner til å holde fast ved denne undervisningsformen. Hadde jeg tatt avgjørelsene, hadde både antallet og lengden på forelesningene blitt redusert betraktelig.

Samtidig er Raaheim tydelig på at forelesningen også kan være en god undervisningsform, hvis man bruker den på en annen måte enn nå.

– Problemet med forelesningen er at den ofte skaper en rolleforventning hvor foreleseren er avsender og studenten er mottaker. Målet bør heller være å skape en interaktiv forelesning, og dette finnes det også mange knep man kan bruke for å få til.

Undervisning i bloggformat Én som bruker noen av disse

knepene for å skape mer diskusjon mellom underviser og forelesere, er Knut Martin Tande. Jussprofessoren har siden 2012 brukt video i undervisningen – alt fra små videosnutter hvor han forklarer grunnleggende begrep, via korte oppsummeringer av et tema for en forelesning, til mer avanserte diskusjoner mellom fagfolk som er relevante for faget.

– Slik møter studentene mer forberedte til forelesningene.

Samtidig frigjør det tid vi kan bruke på spørsmål og diskusjon, siden mye av pensumgjennomgangen allerede er gjort i forkant, forklarer Tande.

Videoene legger Tande ut på en blogg for emnet det gjelder.

Her får studentene også muligheten til å stille spørsmål og starte diskusjoner.

– Tidligere fikk jeg ofte spørsmål på e-post sent i kurset. Mange av disse burde vært avklart lenge før. Nå får jeg dem på bloggen helt i starten av kurset, og dette er også tilgjengelig for alle.

Arbeidet har gitt resultater.

Tande forteller at han har sett en merkbar forbedring, både i studentenes læring og i eksamensresultatene deres.

Kamp mot strømmen Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, er enig med både Lerøen, Raaheim og Tande i at den tradisjonelle forelesningsmodellen ikke gir godt nok læringsutbytte. Noen radikal reduksjon av antall forelesninger kan UiB-studentene likevel ikke forberede seg på. Samdal vil heller fokusere på å forbedre hvordan forelesningene kan brukes bedre.

– Framover vil alle undervisere ved universitetet få tilbud om å få kurs i regi av universitetspedagogene våre.

Dette håper vi at vil bidra til at underviserne våre legger opp til mer interaktive forelesninger og undervisningsformer.

Denne forandringen skjer likevel ikke så raskt som universitetspedagog Raaheim, og sikkert mange studenter med ham, skulle ønske.

– Internasjonalt skjer det forandringer i undervisningen i retning av mindre grupper og mindre lærerdomminert undervisning. Men Norge er en sinke på dette punktet, sier han.

Samdal tror dette i stor grad er en konsekvens av ressursene universitetene i Norge har til rådighet i undervisningen.

– Én forelesning for 200 studenter er selvsagt mindre ressurskrevende enn ti seminar for 20 studenter. Skulle vi gjort en sånn endring, måtte vi også hatt mer penger.

Også Raaheim tror reformer ovenfra er nødvendig for å få en forandring i undervisningen.

Hittil har han riktignok ikke sett mye av det.

– Jeg har kjempet for endringer i 35 år nå. Men dette er en kamp mot strømmen, og jeg ser ennå ikke at universitetsverdenen har forandret seg på dette punktet.

8

16. september 2015

STUDVEST

NYHET

Snodig date med arbeidslivet

MAGESTÅL. – Jeg har lært at det er viktig å sette seg mål og man må ha guts til å si hva man er god på. Det er betryggende å vite at det finnes mange muligheter sier medievitenskapsstudent Rakel Heggelund.

Hva kan egentlig en filosof jobbe med etter tre år på Sydnes­ haugen? På Kvarteret fredag kveld, fikk du date deg til svaret.

du kan date, og stoppeklokken viser hvor lang tid du har til å overbevise, eller bli overbevist.

Dette er speed-date for studenter ved Det humanistiske (HF) og samfunnsvitenskaplige (SV) fakultet.

HF-studenter hvordan de skal skaffe seg en jobb, og hvordan de kan bruke utdanningen sin på en utradisjonell måte. En sampol-student kan bli ekstremistjournalist og en historiestudent kan bli sykehussjef.

Tekst: HEGE CATHRINE KRISTENSEN

hck@studvest.no Tekst og foto:

ROBERT NEDREJORD

Verktøykasse – Finn frem verktøykassen din, bruk tid på å kartlegge akkurat hva du er god på, åpner Evelyn Jordahl fra Studentsamskipnaden i Bergens Karrieresenter, til de rundt 20 oppmøtte studentene på Det Akademiske Kvarter.

«Din grad er en verktøykasse» er et samarbeid mellom Humanistenes Arbeidslivsutvalg (HAU), Universitetet i Bergen (UIB) og Samfunnsviternes Arbeidslivsutvalg (SAU).

Denne kvelden skal ti mentorer fra journalistikken, det offentlige, private helsevesenet, og teaterbransjen fortelle SV- og

Kjenn dine styrker Leder for HAU, Fredrik Kolstad Rongved, er klar på arrangementets formål.

– Budskapet bak arrangementet er at du kan få den jobben du ønsker, bare du jobber for det og vet dine styrker. Alle har en verktøykasse fylt med kunn­ skaper man tar til seg i løpet av studietiden. Dersom du vet hva din verktøykasse inneholder, så er mulighetene på jobbmarkedet mangfoldige, forklarer Kolstad Rongved.

Medievitenskapsstudent Heggelund synes det er vanskelig å vite hva man kan tilby

rn@studvest.no

– Jeg har følt på en slags dårlig selvtillit når det kommer til jobbsøking, og hvilke muligheter jeg har i arbeidslivet. Kall det gjerne samfunnsfaglig dårlig selvtillit, og nå er jeg her for tips, forteller medievitenskapsstudent Rakel Heggelund (24).

Det er fredag kveld, og på konsertgulvet på Teglverket har åtte runde bord blitt strategisk plassert rundt i lokalet. Et fasttapet A4-ark viser hvilket yrke

og hva som vil være relevant i jobbsøkingsprosessen.

– Jeg har søkt etter jobber på Finn.no og finner svært sjelden noe som krever medievitenskaplig utdanning, sier hun.

– Ikke vær kresen Solveig Steinnes er personalsjef på NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, men fra gammelt av er hun en virkelig HFtraver. Hun har hovedfag innen nordisk og litteratur, med litt historie og filosofi spedd inn i graden. Helsesektoren hadde hun ikke vurdert under utdanningen.

Steinnes er klar på hva som må til for å komme seg inn i arbeidslivet etter endte studier.

– Man bør først og fremst søke på jobber, og kanskje ikke være så kresen. Det er tilfeldig hvor man begynner å jobbe, men det er ikke tilfeldig hvor man

fortsetter. Vær pliktoppfyllende og engasjert i jobben du gjør, og ikke minst stå på! Det er viktig å huske at alle steder trenger ulike kunnskaper, sier personalsjefen.

Ubrukte stoppeklokker – Det er så viktig at slike arrangementer blir arrangert. Det er fint at det finnes lavterskeltilbud, og jeg likte godt at det ikke ble så formelt. Vi fikk god tid med hver mentor, og tid til å stille de spørsmålene vi ønsket å stille, sier medievitenskapsstudenten Heggelund.

For til tross for speed datingkonseptet til Karrieresenteret, så fikk stoppeklokkene stå ubrukt.

Det ble dating på vanlige premisser i stedet for, uten at det nødvendigvis var negativt.

– Jeg kommer nok til å bestille meg en veiledningstime på Karrieresenteret, sier Heggelund.

STUDVEST 9

30. april 2014

16. september 2015

NYHETSPRATEN

STUDVEST 9

NYHETSPRATEN

DEBATTANT. Tidligere Storbritannia-korrespondent Annette Groth, deltok torsdag 10. september i en debatt arrangert av Studentersamfunnet, der temaet var lederskiftet i Labour, og den politiske fremtiden til Storbritannia.

ANNETTE GROTH Alder: 63 år.

Aktuell: Deltok torsdag 10. september i debatten «Britain in Labour», arrangert av Studentersamfunnet i Bergen, om lederskiftet i det britiske partiet Labour, og den politiske fremtiden til Storbritannia.

Om: Frilanser. Tidligere Storbritannia-korrespondent og programleder for Urix, NRKdragsholder, samt leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Studenter får stadig dårligere råd, og det blir større forskjeller mellom de med rike foreldre og de som ikke har det

Jeremy Corbyn er valgt som ny Labourleder i Storbritannia.

Det kan bety starten på en forandring for opprørte studenter, mener Annette Groth.

Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no Foto: HANNE D.GEVING

hg@studvest.no

Hva slags makt har Labour Party i Storbritannia akkurat nå?

Labour gjorde det ekstremt dårlig i siste valg, så dårlig at partilederen Ed Miliband gikk av.

Det betyr at partiet ligger verre an enn på lenge. Om ikke med brukket rygg, så betydelig svekket.

Hva vil en ny partileder ha å si?

Britisk politikk har i stor grad blitt mer og mer personorientert. Derfor betyr det noe hvem som er partileder. Når Jeremy Corbyn nå er valgt til ny leder, blir det store forandringer. Han står for en politikk som kan dateres tilbake til før Tony Blair - i Margaret Thatchers tid. Han vil renasjonalisere jernbanen, han vil heve skattene og utjevne forskjellene mellom fattige og rike.

Han ønsker en sterk stat - langt sterkere enn dagens. Han vil legge ned Storbritannias atomvåpenprogram, og er skeptisk både til NATO og EU. Hvor realistisk er det at Corbyn stiller til valg i 2020?

Det vil tiden vise, men en ny­ valgt Labour-leder bør jo lede partiet i det første parlaments­ valget etter at han blir partileder. Det som taler mot ham er for det første at han er 66 år gammel, og over 70 ved neste valg.

Ellers er det mange som mener at det blir umulig for Labour å vinne parlamentsvalg med en venstreradikal leder som Corbyn. Labours historie viser at de ikke vinner valg når partiet går til venstre, og noen i partiet vil kanskje forsøke å få Corbyn til å bli en slags overgangsleder, og lansere en ny kandidat til 2020.

Er det da vits at han ble leder?

Ja, selvfølgelig. Valget av ham har vært demokratisk og åpent, og jeg tror det kan få i gang sunne diskusjoner i partiet.

Om hvilken vei de skal velge og hvordan de skal gjøre det. Det har vært lite politiske diskusjoner i Labour de siste årene. Så sånn sett kan valget av Corbyn

bli en vitamininnsprøytning for partiet.

Hva slags tanker har de unge rundt den nye lederen?

Corbyn har stor oppslutning blant ungdom. De ser på ham som en mann som har stått støtt på sine standpunkter i hele sin politiske karriere. Labour har fått en rekke nye medlemmer de siste månedene. En god del av disse er ungdom som har betalt for medlemsskapet, for å kunne stemme inn Corbyn som partileder. 85 prosent av de nye medlemmene stemte på Corbyn.

Hva er situasjonen for studenter i Storbritannia i dag?

Ungdom, og særlig studenter har fått stadig verre kår. I 2010 innførte Cameron/Clegg-regjeringen en studieavgift. Et klart svik og løftebrudd fra Liberal demokratenes leder Nick Clegg, som hadde lovet ikke å innføre avgiften. I tillegg har denne regjeringen, og den nye rene konservative regjeringen, innført stadig flere innstrammingstiltak. Også Storbritannia ble rammet av finanskrisen, og husleiestøtte og andre ordninger er blitt borte. Studenter

får stadig dårligere råd, og det blir større forskjeller mellom de med rike foreldre og de som ikke har det.

Norske studenter avslutter studiene sine i England fordi det blir for dyrt. Er det virkelig så ille?

Storbritannia er blitt et dyrt land for norske studenter. Blant annet lider vi her av at vi ikke er EU-medlemmer, og har høyere studieutgifter enn studenter fra EU-land. I tillegg innførte altså koalisjonsregjeringen mellom de konservative og de liberale en studieavgift i løpet av sin første regjeringsperiode. Universiteter og høyskoler har sine egne, varierende studieavgifter.

Mange av dem skyhøye. I tillegg har du leiepriser for bolig. Studenter strever med å finne selv et lite rom, som det er mulig å ha råd til. De samlede utgiftene til studier og bolig kan løpe opp i flere hundre tusen kroner per år.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

10

16. september 2015

STUDVEST

ENGLISH

– Participation is key Author of «The Social Guidebook to Norway», Julien S. Bourrelle, urges exchange students to participate in organized activities.

Tekst: MATHIAS ULSTEIN

mu@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER

jbb@studvest.no

Julien Bourrelle believes exchange students need to take part in «framed activities» in order to make Norwegian friends more easily. This is one of many concepts made famous through the book «The Social Guidebook to Norway» and its related Facebook page «I fucking love Norway», which has gathered over fourty thousand followers.

He is a PhD candidate at the Norwegian University of Science and Technology, but it is something else entirely that has made him such a well-known figure in Norway. During his time in Norway and elsewhere, he has taken a keen interest in the social norms and cultural peculiarities of these places.

Now he wants to help other foreigners understand Norwegian society.

A unique culture The French-Canadian has spent several years away from his native country. He has finished a master's degree in astrodynamics in Spain, and visited many other countries before finally moving to Norway.

– I travelled to Trondheim for a weekend to see if I could live there. It was quite a big shock going from Madrid with five million residents to Trondheim with about a hundred thousand residents at the side of a fjord. But six years later I am still here, so clearly I liked it.

Bourrelle describes Norway as the most difficult culture he has had to adapt to.

– What I took for granted in other countries may not even apply here. Norwegians have a unique way of giving feedback, and a certain social distance between each other. Many foreigners stay in Norway for several years, and think they have no friends here. This is because they expect to have a good friend in the way «having a good friend» works in their own culture. In Norway people tend

INSIGHT AND HUMOUR. Julien Bourrelle combined cultural insight with humour as he entertained exchange students in the new assembly hall on September 10th.

to have more distance in their ­relationships.

The Norwegian myth Sarah Yeung is a recently arrived exchange student from Hong Kong. She has already begun to notice the cultural differences.

– I think Norwegians can be a little bit cold. They are nice,

– I think Norwegians seem «cold» in the eyes of people who read behaviours based on their own «warmer» cultures. In these cultures there is less distance, and invitations come earlier. Norwegians, on the other hand, are like coconuts. In the beginning it is hard, but when you get inside it is soft.

or voluntary job that you enjoy.

If you do not, you will likely end up interacting with other exchange students rather than Norwegians.

And he knows that making

the extra effort to adapt can be worth it.

– I think you will learn other ways of doing things, which will improve and build you as a more complete individual.

Norwegians, on the other hand, are like coconuts. In the beginning it is hard, but when you get inside it is soft.

Julien Bourrelle, author

but you feel the distance. In Hong Kong we very easily become friends, says Yeung.

Julien Bourrelle recognizes the differences between Nordic cultures and what he describes as «warmer cultures», such as those in Southern Europe and South America. But he thinks Norwegians themselves being «cold» is a myth that comes from Norwegians being seen from the wrong perspectives.

Need to get involved One of Bourrelle's main observations is that Norwegians make friends through framed activities. A concept that may not play a big role in all cultures, but according to Bourrelle is the key to adapting to a Norwegian lifestyle.

– Get involved! Even if it is only for one semester, you should find a club, organization

SURPRISED. Sarah Yeung is surprised by the laid-back nature of Norwegians – a far stretch from the busy city life of Hong Kong.

STUDVEST

11

16. september 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Noman Mubashir @NRKNoman Nå har integreringen gått for langt! Taxisjåføren hører på NRK klassisk.

Gode rollemodeller og god rekruttering til realfagene REALFAG HARALD WALDERHAUG

PRODEKAN FOR UTDANNING, DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPLIGE FAKULTET

ELI NESHAVN HØIE

STUDIESJEF, DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPLIGE FAKULTET

Maria V. A. @mariavogt Da spinninginstruktøren ropte "THERE'S NO REASON TO FEAR SUCCESS!" midt i timen, følte jeg meg veldig norsk. #utveksling Anders Wiik Mittet @finfyr Det viktigste er ikke at August vant.

Men at Kent ikke vant. #diktaturet Studentguide Bergen @studentibergen Er du student på [alle andre fakultet enn HF]?

Da er HF-biblioteket perfekt lesesal for deg.

Andreas H. Opsvik @tanketom Hysj, ikkje fortel dei fiskande ungdomane ved Lillelungen at det einaste som lev i denne dammen er algane.

Arild Traa @attraa Jeg velger sol, Liverpool, Brann, AaFK, glede, kreativitet, musikk, fjell, fjord, svele, brennsnut og kjærlighet. Hvilket parti blir det?

Erik Holten @Holten Kva heiter røystemetoden der du plukkar vekk listene du hatar og trekkjer lodd blant resten? Eg foreslår "negativ stemmegivning". #valg2015

Studvest satte i sin utgave 2. september fokus på flere saker som angår realfagene, blant annet matematikkens og teknisk-naturvitenskapelige fags lave status i Norge, og behovet for rollemodeller. Vi synes det er flott at Studvest setter fokus på rekruttering til realfagene, dette jobber vi kontinuerlig med ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Hovedoppslaget belyste rollemodellprosjektet til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Rollemodellprosjektet skal inspirere skoleelever og er et flott tiltak, men dessverre har ikke senteret så langt synliggjort tiltaket og jobbet for å finne rollemodeller blant våre studenter.

MN-fakultetet er også engasjert i andre prosjekt der våre nåværende eller tidligere studenter er rollemodeller. Over flere år har vi blant annet gjennom Matematisk

institutt vært engasjert i ENTERprosjektet. Våre dyktige realfagstudenter gir leksehjelp til elever i videregående skole og blir dermed gode ambassadører for realfagene. ENTER er en ordning som har fungert godt i mange år, og vi skal fortsatt være aktiv innenfor dette prosjektet.

Gjennom fakultetets integrerte lektorutdanning har vi over de siste årene etablert et tett og godt samarbeid med både ungdomsog videregående skoler i nærområdet. I tillegg til at våre lektorstudenter har praksis i skolen, er det etablert en rekke gode samarbeidsavtaler som binder skole og universitet nærmere hverandre. Lektorutdanningen og disse samarbeidsavtalene er, og vil være, en av de viktigeste arenaene der både studenter og ansatte fra Universitetet i Bergen kan være synlige i skolen.

Kanskje kunne vi brukt denne muligheten i enda større grad enn vi gjør i dag. Også det humanistiske fakultet er på lignende måte sterkt involvert i synliggjøring av sine fag gjennom sin lektorutdanning.

Så er det selvsagt slik at vi kan bli bedre både på å synliggjøre nytten av- og spre entusiasme for egne fag. Det er summen av mange gode tiltak som gjør nytten, og vi tror derfor det er viktig med ulike aktiviteter som er rettet mot elever både i ungdomsskolen og i videregående skole. I tillegg ønsker vi også å ha gode rollemodeller for våre egne studenter, slik at de kan se hvor de kan nå med den utdanningen de tar hos oss. Dette er noe vi jobber aktivt med i vårt eget arrangement «PåVei» som avholdes i uke 42. Vi inviterer gjerne Studvest til dette arrangementet slik at dere kan se nærmere på hvordan vi arbeider med problemstillingen.

I samme utgave av avisen omtales skjerping av krav i blant annet matematikk for opptak til sykepleierutdanning, og at det er viktig med rollemodeller for å endre holdninger i skolen. Vi er helt enig med Studvest i at det trengs gode rollemodeller dersom vi skal kunne få til en holdningsendring i skolen; noe som også krever at vi kan utdanne flere dyktige matema-

tikklærere som evner å vise elevene hvor spennende og viktig dette faget er for hele vår samfunnsutvikling!

Skjerpede opptakskrav til realfagsstudier har vært en meget aktuell diskusjon i utdanningssektoren nasjonalt det siste året, og det kan nå se ut som om det går mot et generelt krav til full fordypning i matematikk på videregående skole for alle som ønsker å studere realfag hos oss.

Fakultetet har støttet dette forslaget, og håper at det kan være med på å øke bevisstheten for viktigheten av matematikk blant elever i videregående skole.

Fakultetet setter pris på at Studvest setter fokus på realfagene og deres relevans i samfunnet. Mange er ikke klar over hvor avhengig vi er av denne kunnskapene i nesten alt vi gjør.

Så skal vi også passe på å gjøre en jobb for å synliggjøre dette, både gjennom rollemodell-prosjekter og andre gode tiltak som kan fremme realfagenes viktighet i samfunnet.

NOE PÅ HJERTET?

Dee @figgled Women, be careful about what your clothes say about you. I just overheard my denim skirt tell everyone I'm a communist

Cato Gjerstad @galfisk Så det går fortsatt i trauste ordspill og deling av kronikker altså.

Knut Melvær @kmelve Tror ikke @uib-studenten som ikke vil ha Dr. House som foreleser har sett House. Han er litt som Aarebrot: skarp, morsom og bruker stokk.

Les flere meninger på studvest.no

Leserinnlegg: maks 2500 tegn Kronikk: maks 4500 tegn

Send ditt debattinnlegg til debatt@studvest.no

STUDVEST

12

16. september 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Takk for tierne HJELPEFOND MARIA RUD HALVORSEN SAIH

Vi operer alle med vårt eget valutasystem. 40 kroner kan oppleves som en halv snusboks, en torsdagsøl på Kaos, fire cheeseburgere eller en frossenpizza.

Studentlivet innebærer et stramt budsjett hvor hver krone teller.

Derfor kan man oppleve noen kvaler når det er et valgfritt tillegg i semesteravgiften på 40 kroner som går til en organisasjon som heter SAIH. Som så fint står for Studentene og

Akademikernes Internasjonale Hjelpefond. Utdypelsen av forkortelsen hjelper ikke nødvendigvis på kvalene, men det gjør kanskje dette: De 40 kronene som 160 000 studenter gir har bidratt til blant annet utdanningen til 776 lærere i Nicaragua, juridisk hjelp til 233 politisk arresterte studenter i Zimbabwe, og ledertrening til tusener av unge fra urbefolkningen i Bolivia og Nicaragua.

SAIH er Norges største studentorganisasjon for internasjonal solidaritet. Vi har elleve lokallag ved universiteter og høyskoler i Norge. Her i Bergen arrangerer vi

debatter, seminarer og politiske kampanjer om blant annet akademisk frihet og kampen for et fritt Vest-Sahara.

tigheter. SAIH støtter dem økonomisk, slik at organisasjonen kan utvikles, og det kan avholdes valg og årsmøter.

Én av organisasjonene SAIH støtter er ZINASU, Zimbabwe Nat iona l St udents Un ion.

Universiteter og det juridiske systemet i Zimbabwe er underlagt det autoritære regimet i landet, og utdanningsinstitusjoner har ingen selvstendighet. Dette gjør at det er vanskelig å kritisere makthaverne.

Studenter og akademikere i Zimbabwe blir forfulgt, fengslet og torturert. ZINASU arbeider med å fremme studentenes ret-

Dette semesteret arrangerer SAIH-Bergen tre seminarer.

23. september tar vi for oss begrepet «nord/sør». Hvem er nord, og hvem er sør? Er det en forandring på gang hva gjelder de klassiske forskjellene? 13. oktober vil vi se på Hamas som organisasjon. På dette seminaret skal blant annet Majed Abusalama, menneskerettighetsaktivist og journalist fra Palestina, fortelle om hvordan det er å være student i Palestina.

12. november diskuterer vi årsaker til og konsekvenser av at alvorlige situasjoner og konflikter mister medienes, og derfor offentlighetens, oppmerksomhet før de er løst.

Det vi vil si til deg, er TAKK. Du er en halv snusboks fattigere og det ble en øl mindre på Kaos denne torsdagen, men du har bidratt til å utdanne lærere i Nicaragua, og skaffet juridisk hjelp til politisk aktive studenter i Zimbabwe. Bli gjerne med oss i lokallaget og kom på seminarene vi arrangerer for å lære om det som skjer rundt deg. Tusen takk for tierne!

En etterlengtet undervisningsrevolusjon SUSANN STRØMSVÅG

FAGPOLITISK ANSVARLIG I NORSK STUDENTORGANISASJON

TINE BORG

FAGPOLITISK ANSVARLIG I NORSK STUDENTORGANISASJON

For 20 år siden var VHSkassetten fast inventar i mange norske hjem. Uspolte videokassetter var antakeligvis årsaken til flere søskenkrangler, så da DVDen overtok filmmarkedet, ble nok mange foreldreskuldre senket. En tungvint løsning ble byttet ut med en ny - en forbedring som stadig skjer i dagens moderne samfunn. VHSkassetten hadde med ett sett sin storhetstid passere.

Den tradisjonelle forelesningsformen har vært brukt som undervisningsmetode i mange hundre år. Som med VHSkassetten hadde også den sin storhetstid. I en tid hvor bøker var mangelvare var det nyttig for studentene at foreleseren drev høytlesning fra den ene boken de hadde tilgjengelig. Men i motsetning til VHS-kassetten kan det virke som forelesningen ikke kjenner sin besøkelsestid. Det er ikke lenger en logisk grunn til at den tradisjonelle forelesningen skal være den mest brukte undervisningsformen.

Nobelprisvinner Carl Wieman har forsket på kognitive læringsmetoder. Hans forskning viser at kun ti prosent av studentene husker det faglige innholdet 15 minutter etter en forelesning.

Han hevder også at læringsutbyttet øker betraktelig dersom

de tradisjonelle forelesningene skiftes ut med mer aktive læringsformer, og han er ikke alene. Anders Malthe-Sørensen, professor ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt at det nærmest er umoralsk å ikke gjøre justeringer i undervisningen når små endringer gir store utslag på studentenes læringsutbytte. Når vi vet at det finnes langt bedre alternativer, er det uforståelig at tradisjonelle forelesninger domi-

nerer som læringsform.

Dersom Norge skal utdanne selvstendige studenter som er i stand til å gå inn i et arbeidsmarked i endring, må universitetene og høyskolene begynne å prioritere fremtidens arbeidskraft.

Når studentenes læring skal stå i sentrum, må monotone forelesninger vike for diskusjon og refleksjon hvor studentene er aktive deltakere i sin egen utdan-

nelse. I tillegg må digitale hjelpemidler i høyere grad benyttes i undervisningen. Det er ikke et mål i seg selv at pensumbøker skal strømsettes, men at digitalisering skal bidra til å heve undervisningskvaliteten ved å skape nye og innovative muligheter.

Siden VHS-kassetten kom, har vi gått inn i et nytt årtusen. Vi la igjen kassettene fra oss med god samvittighet i det forrige

årtusen. Nå er det på tide at den klassiske og monotone forelesningsformen følger samme skjebne. Universitetene og høyskolene må ta i bruk læringsmetoder som aktiviserer studentene, og som gir studentene en utdanning av god kvalitet. Det er på tide at også universitetene og høyskolene innser at verden har gått fremover. Vi trenger en undervisningsrevolusjon.

Illustrasjon: VETLE NES O'SHAUGHNESSY

STUDIEKVALITET

STUDENTHJERTER SUKKER FOR SYRIA

14

DEN ANDRE VEIEN OVER MIDDELHAVET SIREN GUNNARSHAUG Tekst

LINNEA S. OSKARSEN Tekst

TORIL SUNDE APELTHUN Foto

sg@studvest.no

iso@studvest.no

tsa@studvest.no

Marianne Mathisen og Stine Iselin Finvåg reiser helt alene ned til Hellas for å hjelpe flyktninger. De er to av mange studenter som ønsker å bidra i den humanitære krisen.

– Vi hadde lenge snakket om at vi ønsket å reise, og da tenkte vi på alt fra syden- til fotballtur. Men så ble vi inspirert av facebook-gruppa «Dråpen i havet», og valgte å la turen gå til Hellas i stedet, sier Stine Iselin Finvåg (22).

I et mylder av handlenett, matvarer og klær, stikker et lekedyr opp fra en pose. Den er ikke alene i leiligheten i ytre Sandviken. De fleste av Bergens matvarebutikker er representert i form av et titalls myke beholdere som gjør stuegulvet til en hinderløype. Ved siden av noen store kofferter, sitter to studenter, som innen kort tid vil befinne seg på et fly til Hellas. Der skal de hjelpe flyktninger i syv dager.

– Alt her klarer vi ikke få med oss ned, men vi skal prøve så godt vi kan å prioritere det viktigste, forklarer Finvåg, og ser utover alt de har klart å samle inn.

ikke jentene, dermed ble det enkelt: de reiser alene.

– Vårt arbeid med flyktningekrisen gjøres i samarbeid med lokale partnerorganisasjoner og lokale frivillige, og vi sender ikke frivillige fra Norge, opplyser Julie Offerdal, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp.

Svarene Studvest har fått fra flere veldedige organisasjoner ligner Offerdals i denne saken.

Finvåg forteller at de har plukket opp kunnskap fra ulike steder og tok kontakt med lokale organisasjoner via Facebook.

– Vi har snakket en del med organisasjoner i Hellas.

Det finnes forskjellige rundt om i landet, sier Mathisen, og nevner Kos Solidarity, Symi Solidarity og Helping hands of Rhodos.

Dropper solsengen Finvåg studerer sosialt arbeid ved Høgskolen i Bergen (HiB), og har sammen med historiestudenten Marianne Mathisen (22), valgt å droppe charterferien til fordel for frivillig arbeid med flyktninger på de tre greske øyene: Kos, Rhodos og Symi.

– Jeg blir så ufattelig irritert av forskjellige folk som skriver på facebook-innlegg om flyktningekrisen. Det er så mange som kommenterer så mye dumt. Etterhvert ble jeg likevel sittende å tenke at det er jo teit av meg å bli sur når jeg ikke hjelper til selv, sier Mathisen.

– For vår del har det lenge vært et stort ønske å kunne hjelpe så mye vi kan, og nå har vi muligheten til det, sier Finvåg.

Det er ikke noe lett for et barn å forlate sitt hjem med bare en liten koffert. Tror dere, tror dere virkelig at det barnet får plass til sitt hjem, sine barndomsminner og sine verdifulle venner inni sin lille koffert?

Reiser til Hellas alene Det kreves mye kursing og kompetanse for å få lov til å dra ned med en organisasjon. Den kunnskapen besitter

og små bergensere. En lunken bris får flagg, hestehaler og skjørt til å vaie i takt med musikken fra scenen.

Deltakerne har stilt opp for å vise omtanke, handlekraft, og ikke minst si velkommen til mennesker som er tvunget på flukt.

– Grenser er ikke her for å bestemme hvem som er trygge, og hvem som ikke er det. Vi er alle mennesker, ytrer én av seks initiativtakere, Julia Jin Nordeide, i markeringens åpningsappell.

Én av appellantene som spesielt rørte de oppmøtte, var den 12 år gamle syriske flyktningen Rewin Askan.

Under hennes nære skildringer av mennesker på flukt er tørre øyne var et sjeldent skue.

– Det er ikke noe lett for et barn å forlate sitt hjem med bare en liten koffert. Tror dere, tror dere virkelig at det barnet får plass til sitt hjem, sine barndomsminner

Rewin Askan (12), syrisk flyktning

Bergen sier velkommen Lørdag ettermiddag ble det avholdt en solidaritetsmarkering for syriske flykninger i Bergen sentrum. Begge studentene hadde planer om å delta på denne, men på grunn av reisetidspunktet rakk de ikke å komme seg til sentrumskjernen.

– Det er kult at alle de forskjellige organisasjonene har møtt opp. De kan være uenige på mange punkter, men de er enige i solidaritet og står sammen, sier programleder og reporter for NRK, samt flyktning fra Bosnia, Leo Ajkic.

Bak bannere og solbriller står hundrevis av store

og sine verdifulle venner inni sin lille koffert? Spør 12-åringen.

Tårevåte bergensere – Vi er så forbanna på innvandrere når vi står der i kebabkøen om natten. Men en klok person sa en gang at menneskets historie er en historie om migrasjon, altså en historie om forflytning, sier initiativtaker og antropolog Silje Oskar Heltne fra scenen.

I etterkant av apellen prater Studvest med Heltne, og hun kan fortelle at de er veldig fornøyde med oppmøtet under solidaritetsmarkeringen. Mange studenter har

15

valgt å ta turen denne lørdags ettermiddagen. Det er de glade for.

– Mye frivillig arbeid blir utført av nettopp studenter, og det er svært bra, mener hun.

Festplassen er farget av veldedige organisasjoners oppmøte. Flere av de ulike gruppenes talspersoner deler Heltnes positive syn på studentene, én av dem er Camilla Haug, regionkonsulent i Redd Barna.

– Hele 90 prosent av de som holder på med aktiviteter direkte knyttet til barn gjennom Redd Barna her i Bergen, er studenter. De er blant annet godt representert i «En god nabo», en frivillig støttegruppe som følger opp en familie i seks måneder, og informerer om tilbud og aktiviteter.

I folkemengden er ordet «velkommen» en gjenganger, både på t-skjorter, bannere og skilt. Omtanken blant publikum er til å ta og føle på under markeringen, særlig når Rewin Askan avslutter sin appell: – Menneskene ble som et måltid for havet, helt til havet syntes synd på menneskene og kastet dem på land for å få verden til å se og forstå hva som hender med flyktningene. Ikke si til meg at dere ikke forstår hva jeg mener!

– Kommer til å bli tøft Daglig kommer det inn båter over Middelhavet med flyktninger til de greske øyene. Studentene tror det kommer til å bli et sterkt syn.

– For min del kan vi godt stå på bakrommet og hjelpe til der. Jeg tror det kan bli veldig sterkt og vanskelig å ta i mot båter, sier Mathisen.

– Likevel er vi begge veldig allsidige og er klare for alle typer arbeidsoppgaver, det kommer til å gå fint uansett, betrygger Finvåg som allerede har solbrillene på hodet og er klar for varmere strøk.

Menneskene ble som et måltid for havet, helt til havet syntes synd på menneskene og kastet dem på land for å få verden til å se og forstå hva som hender med flyktningene. Ikke si til meg at dere ikke forstår hva jeg mener!

FULL KOFFERT. Hele stuen til Marianne Mathisen er fylt opp av innsamlet tøy. De har fått 20 kilo hver ekstra helt gratis av Ving, som gjør at de kan ta med seg 80 kilo til sammen. Utstyr til seg selv tar de med i håndbagasjen.

Rewin Askan (12), syrisk flyktning

Videre forteller de at valget om å kjøpe billetter ble tatt kort tid etter at de hadde bestemt seg for å reise til Hellas. Baktankene kom imidlertid raskt i kjølvannet av impulskjøpet.

– I de første dagene etter vi hadde bestilt reisen hadde vi vanskeligheter med å sove. Vi lå våkne og tenkte på hele situasjonen og valget vi hadde tatt, forklarer Mathisen.

Jentene understreker at det har gått bedre med psyken de siste dagene, men uttrykker likevel at det å forberede seg på hva de kan komme til å oppleve er vanskelig. Samtidig mener de at de har en fordel som skiller dem fra andre frivillige etter at de sammen deltok på en reise til Afrika med folkehøgskolen.

– Vi var blant annet midt inne i jungelen og snakket med mennesker som hadde vært barnesoldater, så vi ser på oss selv som litt sterke. Vi har i hvert fall vært igjennom noe lignende tidligere, konstaterer Finvåg.

Bekymret familie Studentenes familie er særlig bekymret for hvordan jentene skal bearbeide inntrykkene de får i Hellas.

– De har uttrykt bekymring for psykiske ettervirkninger som kan komme når vi er hjemme

TÅREVÅTT. Tolvåringen Rewin Askan kom med sterke ord fra en flyktnings perspektiv. Hun rørte forsamlingen.

16

FLERE DRÅPER I HAVET. Under solidaritetsmarkeringen kunne barn legge ned kosedyr rundt statuen «Sprøytegutten». Lekene skal sendes ned til syriske flyktninger i Libanon.

igjen. De har snakket litt om at man kan føle seg veldig maktesløs av å se så mye. Det å få hjulpet litt, men på langt nær nok. Man har så lyst til å gjøre mer, sier Finvåg.

– Den følelsen har vi kjent litt på allerede, med tanke på alle tingene vi har mottatt. Vi har jo lyst til å ta med alt, men må velge hva som skal bli med ned, legger Mathisen til, og kikker utover den fullstappede stuen.

Innsamlingsmania I tillegg til å ha samlet inn utstyr, kommer jentene til å ta med seg penger de har fått av familie og venner i regi av moren til Finvåg. Beløpet er nå på over 16 000 kroner, og de håper at det vil vokse i løpet av neste uke.

– Vi hadde egentlig ikke tenkt til å gi penger eller holde en innsamling. Men så fortalte vi til foreldrene våre at vi hadde tenkt til å dra ned, og da svarte de: «Herregud, vi vil også hjelpe til!», forklarer Finvåg.

Hun tar frem en liten body beregnet for et spedbarn, som får alle i stuen til å sukke. Et par sko til en liten krabat ligger øverst i en av posene. Begge studentene smiler ved synet av givergleden de har opplevd den siste uken.

– Vi vet jo aldri hvor mange barn eller voksne som trenger hjelp, og hvor mange av dem som mangler klær, sko, eller nødvendig helseutstyr. Ikke før båten faktisk frakter flyktningene inn på land, sier Mathisen, og

understreker at de kommer til å se an hva de bruker pengene på når de er der nede. Om det blir mat eller klær er uvisst.

– På tirsdag får studentene lån og stipend, så da hadde vi håpet at en del bidrar med en hundrelapp eller to, sier han.

Historisk innsamling ved UiB Det er flere studenter som har bidratt eller vært inititivtakere under de mange innsamlingsaksjonene som er rettet mot flyktningene den siste tiden. Her kan det nevnes alt fra pengeinnsamling i regi av utdanningsinstitusjonene, til Studentersamfundet ved HiB sitt samarbeid med Alamal-foreningen, om innsamling av vinterklær til syriske flyktninger i Libanon.

Planlegger allerede ny reise – Når man er student har man ikke mye å rutte med i måneden. Det må en del sparing til før det i det hele tatt kan være mulig å reise, og da kan det være mer fristende å ta en ferie isteden, sier Mathisen og legger til at hun selv lever av stipend.

De tror studentøkonomien kan ha mye å si for at ikke flere velger å gjøre det samme som dem. Til tross

For min del kan vi godt stå på bakrommet og hjelpe til der. Jeg tror det kan bli veldig sterkt og vanskelig å ta i mot båter Marianne Mathisen (22), historiestudent ved UiB

– Dette er sannsynligvis den største og bredeste innsamlingsaksjonen i Universitetet i Bergens (UiB) historie, forteller Anders Kulseng, seniorkonsulent ved Institutt for geovitenskap ved UiB. Sammen med kollegene Karianne Omdahl, Bergit Brattekås og Ellen Birgitte Folgerø, startet han «Et dagsverk for flyktningene» der de har fått inn over 250 000 kroner på litt over en uke. Det håper han kan dobles innen neste uke.

for at penger kan være en mangelvare, har de likevel planer om at dette ikke skal være den eneste turen ned til Hellas.

– Vi har allerede snakket sammen om å dra ned igjen i januar, når det store stipendet kommer, sier Mathisen.

17

FREMME. Stine Iselin Finvåg forteller at folk lever tett i tett. Her fra en provisorisk flyktningleir i Hellas. Foto: Privat

FACEBOOK-GRUPPER TIL INNSAMLING, HJELPEARBEID OG OMTANKE FOR SYRISKE FLYKTNINGER: «REFUGEES WELCOME TO NORWAY»: Gruppen ønsker å få frem at flyktninger er velkomne, samt vise til at myndighetene må ta ansvar. Flere undergrupper er dannet ut fra denne nasjonale, blant annet «REFUGEES WELCOME TO BERGEN».

«Dråpen i havet»: Tanken bak denne gruppen er å samle inn klær, sko og brukbart utstyr, som skal sendes ned til flyktningene. Undergrupper er også dannet ut fra denne.

«Vinterklær til syriske flyktninger»: Alamal, tidligere Palestinaforeningen i Bergen, har startet en gruppe for innsamling av utstyr til flyktninger i Libanon, Syria og Jordan.

Rett før Studvest gikk i trykken tirsdag kveld snakket vi med Marianne Mathisen og Stine Iselin Finvåg på Facebook for å høre hvordan det gikk. Her er oppdateringene deres etter tre dager i Hellas: Finvåg: I går delte vi ut klær, mat, vann, sko, tannbørster, solkrem, deodoranter, såper, våtservietter og mye mer. Vi har vært på butikken utallige ganger og fylt opp baggene. Folk lever i telt, tett i tett. Folk er takknemlige, glade og smilende.

Mathisen: Er så takknemlig for livet mitt. Etter å ha sett alt jeg har sett i dag, og forsåvidt hørt (som: «Dette er huset mitt, det er litt lite, men det er bedre enn ingenting» og «Du er engelen»), er jeg nå sykt takknemlig for å sitte på balkongen i leiligheten vår, med ett glass kaldt vann og strøm på mobilen hvor jeg lett kan få tak i mamma, om jeg vil. Kommunikasjonen her nede er jo så som så, jeg spør: «Do you need any more water?» og de svarer med å gi meg en full flaske vann. Disse som ikke har noe, tilbyr MEG det lille de har. Nå skal jeg legge meg i en seng, hvor jeg forhåpentligvis klarer å plassere alle tankene riktig i hodet mitt, og gjør hodet klart for flere hjerteknusende situasjoner.

STUDENTBIDRAG I BERGEN:

FOR MYE. – Alt her klarer vi ikke få med oss ned, men vi skal prøve så godt vi kan å prioritere det viktigste, sier Finvåg.

• Høgskolen i Bergen har den siste tiden drevet med innsamlingsaksjon til Flyktninghjelpens arbeid for mennesker på flukt. Til nå har de samlet inn over 87 000 kroner fra studenter og ansatte.

• Universitetet i Bergen har en lignende aksjon kalt «Et dagsverk for flyktningene». Til nå har de samlet inn over 250 000 kroner fra studenter og ansatte.

Studentersamfundet ved Høgskolen i Bergen arrangerer gjennom sin veldedighetsgruppe BTS-bryr seg, en innsamlingsaksjon i samarbeid med Alamal-foreningen.

Fra 14-18.september samler de inn vinterklær til syriske flyktninger, og sørger for at de blir levert videre.

• NLA Høgskolen arrangerer tirsdag 15. (Sandviken) og torsdag 17. september (Breistein) «Misjonsløpet 2015», som i år har tittelen «Løp for livet - Hjelp til syriske flyktninger». Innsamlede milder går til Frikirkens arbeid for syriske flyktninger.

18

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

På Ivy League i «verdens kuleste by» JØRGEN TORSTENSEN på utveksling i USA.

Av Kim Arne Hammerstad

1

8

15

Og når vi snakker om Lena: Hvem gav ut singelen «Kom igjen, Lena» i 2002?

I hvilken by kan du spankulere på Strøget, og nyte fotball eller en konsert i Parken, gjerne med en iskald Carlsberg?

2 Vi holder oss i USA. Forrige uke trakk den første presidentkandidaten blant republikanerne seg. Hva heter han?

«Hvis Lincoln var i live i dag, ville han snudd seg i graven», sa USAs 38. president i en tale, og det samme kan vel sies om denne quizen. Uansett: Navnet på presidenten, takk!

9

3

Hvilket land i Mellom-Amerika regnes som opphavet til begrepet «Bananrepublikk»?

Hva heter filmen som er basert på H.C. Andersens «Snedronningen» der man treffer blant annet karakterene Elsa, Olaf og Anna?

10

16 Sosialantropologen Ann Dunham har satt et av verdens mest betydningsfulle mennesker til verden.

Hvem?

Vi senker nerdenivået noe: Hva heter de tre niesene til Dolly Duck?

4 Når kom den første «Løvenes Konge»-filmen på kino i Norge? Null slingringsmonn!

Og hva er den noe utakknemlige jobben til frøken Vable?

12

18

Hva er den offisielle høyden på fjellet Kilimanjaro?

Hvilket parti representerer Jan Bøhler på Stortinget?

11

5 Hvor mye er en engelsk mile i antall meter? Ti meters slingringsmonn.

6 Så til dagens spørsmål for de spesielt interesserte: Hva er en pilfink?

13

19

Under hvilket artistnavn er Stian Thorbjørnsen best kjent som?

7 Pilfinken trives gjerne i nærheten av elven Lena, som er verdens tiende lengste. I hvilket land renner elven gjennom?

17 Hvem vant Eurovision Song Contest med låten «Euphoria» i 2012? Douche points dersom du vet landet hun representerte!

Litt mer norsk politikk: Fullfør rekken: Trygve Bratteli, Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland og…?

14 Sistnevnte er kanskje best kjent for låten «En godt stekt pizza». Hvor i Norge produseres pizzaen Grandiosa?

20 Vi avslutter med et naturvitenskapelig spørsmål: Hva er det kjemiske symbolet for fosfor?

Svar: 1) Gerald Ford.

2) Rick Perry. Dermed er det bare fire millioner andre presidentkandidater fra det republikanske partiet.

3) «Frozen» («Frost» på norsk).

4) 1994.

5) 1609 meter.

6) En fugl. Nærmere bestemt en spurv.

7) Russland i Sibir).

8) Håkan Hellström.

9) Honduras.

10) Hetti, Letti og Netti.

11) Hun er sekretæren til Onkel Skrue.

12) 5895 meter, (Uhuru Peak).

13) Staysman.

14) Stranda på Sunnmøre.

15) København.

16) Barack Obama.

17) Loreen.

18) Arbeiderpartiet.

19) Kåre Willoch.

20) P.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

(Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Mens de fleste 12 år gamle gutter drømmer om å spille fotball for Manchester United og Real Madrid, var min drøm å studere ved en Ivy League-institusjon. Denne høsten blir denne drømmen til virkelighet. Denne høsten er jeg på utveksling ved Columbia University i New York. Universitetet er hjem til nåværende og fremtidige ledere, politikere, høyesterettsdommere, presidenter og en sverm av Nobelprisvinnere. De neste månedene er Columbia også hjemmet mitt.

Man blir slått av en følelse av storhet når man spaserer gjennom det piazza-inspirerte campusområdet. Universitetets renommé og historie omhyller dets bygninger og studenter som et tett tåkedekke, og preger en ydmyk Stavangermann. Samtidig forventes det at man bidrar aktivt i diskusjoner, uavhengig av om de dreier seg om renteutviklingen i USA fremover eller skillet mellom selskapers etiske og rettslige sosiale ansvar.

Så langt oppleves det faglige noe overveldende, men også engasjerende. Studentene her fremstår ambisiøse og som amerikanere flest proppfulle av selvtillit. Det stilles spørsmål over en lav sko, og vi oppfordres aktivt til å kritisere professorenes standpunkter og poenger. Den største forskjellen fra hjemlige studier er likevel kravet om å levere gjennom hele semesteret. Mens jeg fra NHH er vant til at avsluttende eksamen bestemmer hele karakteren, har kursene her ukentlige innleveringer, muntlig deltagelse, presentasjoner, klasseprosjekter og «midterms» som vesentlige elementer i karakter settingen.

Utover det som skjer på Morningside Heights, hvor Columbias erverdige campus ligger, byr New York på et usedvanlig stort spekter av opplevelsesmuligheter. Denne byen har et marked for omtrent alt som kan kjøpes for penger, og innbyr til severdigheter, shopping, sportsarrangementer, kulturelle og kulinariske opplevelser, samt et yrende natteliv. Opplevelsene mine så langt gjør at New York er i ferd med å sementere sin posisjon som verdens kuleste by. Og akkurat nå sitter jeg med følelsen av at ingen ting kan endre på dette.

Avslutningsvis kan jeg melde om solfylte sensommerdager med 25 grader og god stemning. Jeg føler meg svært privilegert som har fått denne muligheten, og håper dette inspirerer dere der hjemme til å følge deres drømmer. Prislappen til tross, er jeg sikker på at de neste månedene vil bli noe å ta med seg resten av livet. Da gjenstår det bare å ønske alle på den østlige siden av dammen et godt semester og en fin høst.

Catch you on the flip side.

19

STUDVEST

EKSPONERT

TORILL SUNDE APELTHUN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Øyeblikket rett før du skal skyte. Treffer du?

Hva skjer om du ikke treffer?

20

Foto: KAISA HAUGLAND

Granola med nøtter og sitron

M AT

NERD KAISA HAUGLAND er en av to faste matspaltister i Studvest.

Med denne granolaen vil du få en rask og god frokost med det lille ekstra til hverdagens utfordringer! Nøtter og frø er svært næringsrike og inneholder blant annet B-vitaminer, E-vitaminer, jern, kalsium og kostfiber, som er viktige for kroppen. I tillegg gir de en langvarig metthetsfølelse.

Denne granolaen er helt fri for hvete. Dersom du ikke har hirse tilgjengelig, kan det fint byttes ut med havre.

Server granolaen sammen med bær til yoghurt, melk eller biola. Du kan også ta en neve som et lite mellommåltid!

Ingredienser

Slik gjør du

1 pose mandler 1 pose hasselnøtter 1 boks valnøtter 2 dl solsikkekjerner 1 dl sesamfrø 1 dl linfrø 1 dl hirse 1 sitron 3 ss akasie honning 1,5 dl vann Evnt. 1 ts kanel

Sett ovnen på 140 grader. Kle en dyp langpanne med bakepapir.

Grovhakk nøttene. Det kan være lurt å ta litt og litt nøtter om gangen så får du bedre oversikt og hakkingen går raskere. Bland de hakkede nøttene sammen med frø og hirse (eventuelt havre).

Vask sitronen og skjær den i to.

Klem ut sitronsaft i en liten bolle og pass på å ta bort eventuelle steiner som faller med. Kok opp vannet og hell over sitronsaften.

Rør så inn honningen.

Hell væsken over det tørre og bland godt. Dryss over kanel om du liker det. Bre granolaen utover langpannen. Stek i cirka 45 minutter til den er tørr og gylden. Pass på å ta ut brettet for å røre om cirka hvert tiende minutt.

La granolaen avkjøle seg helt.

Oppbevar i en lufttett boks eller krukke.

Følg oss på studvest.no

Ser du noe?

Skjer det noe?

design

Neolab by Knowit |

foto

Helge Hansen

Eller på sosiale media

Tips oss! http://www.studvest.no/tipsoss/

BIRTHMARK

STUDIO BERGEN 16. – 19. SEPTEMBER KL. 19.30 BILLETTER: billettservice.no | 815 33 133 | 9023 6000

www.carteblanche.no

Høgskolen i Lillehammer er en fremgangsrik høgskole med en spennende fagportefølje og et godt miljø. Høgskolen ligger i et vakkert parkmiljø ca. 5 km nord for Lillehammer sentrum og har ca. 4800 studenter og ca. 370 medarbeidere. Lillehammerregionen er et attraktivt sted å bo med blant annet fantastiske vintersportsmuligheter og et rikt kulturtilbud.

hil.no

“Lillehammer - læring og opplevelser for livet”

Stipendiat - barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling - inntil 5 stillinger Det lyses ut inntil 5 stipendiatstillinger faglig knyttet til Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Programmet er tverrfaglig og rekrutterer studenter fra ulike disipliner innenfor samfunnsfag, helse- og sosialfag og humaniora.

Søknadsfrist 19. oktober

Se mer info her: http://hil.no/om_hoegskolen/ledige_stillinger

22

16. september 2015

BART, CLAVIER OG KOR

• Det bergensbaserte bandet Bart Clavier skal denne høsten på miniturné sammen med ulike kor rundt om i Norge. 20. september kommer

de til Hulen og skal samarbeide med Sankta Sunniva Kammerkor. Koret har til vanlig fokus på musikk fra renessanse og barokk, mens Bart Clavier spiller hjemmestrikket folk-pop med innslag av jazz og fransk visesang. Sammen fremfører de 7-8 av låtene fra albumet «Luftballong».

Foto: BRAK

KULTUR

STUDVEST

Kulturell vindussh

1

2

3

Fredag kveld opna Kulturnatt opp heile kulturlivet for Bergens innbyggjarar. – Vi gir ein liten smakebit av alt, seier arrangør Sølvi Ones.

Tekst: JANNE MERETE BØYUM

JOACHIM KVAMME

jmb@studvest.no, jk@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Ei kulturnatt er, som ordet seier, noko som foregår til langt etter både sengetid og stengetid. Dette er ein kveld der museer, galleri-

er og konsertstader opnar opp dørene sine heilt gratis frå klokka 18.00 til midnatt.

– Det er ein kveld der vi viser alt vi har av kunst og kultur i Bergen. Vi gir ein liten smakebit på alt. Dei får snope litt i alle fritids­ aktivitetane, seier Sølvi Ones, eigar og produsent av arrangementsplanleggjaren Unison.

Kulturnatta vert arrangert av Unison AS i samarbeid med Bergens Tidende, og ved hjelp av tilskot frå Bergen kommune.

– Meir enn berre 17. mai – Det er folk som går på desse konsertane som kanskje ikkje

ville gått til vanleg. Eg ser nokre av dei igjen på konsertane våre seinare. Kulturnatt er eit kjempeflott tiltak, seier Trond Helland, som speler tuba i korp-

med varme tonar og flott klang når dei stemmer i med «Amazing Graze». Det er ikkje mange ledige stolar i bygningen, og det kjem stadig folk inn i kyrkja.

Heile Bergen er eigentleg eit museum, som vi berre gløymer å nytte Kjetil Grimsby Haarr, kyrkjetener

set Eikanger-Bjørsvik. Til vanleg studerar han administrasjon- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Euphonium- og barytonrekka i Eikanger-Bjørsvik sit klar i Mariakyrkja. Rommet blir fylt

– Det er kjekt å få vise at korps er meir enn berre 17. mai i gatene, seier Helland.

Bergen = Kulturby Kulturnatt starta i 2000 då Bergen var ein av byane som vart

kåra til kulturby i Europa. Så tok dei eit par år pause, men frå 2003 har det vore Kulturnatt kvart år.

– Dette er gøy å halde fram med. Eg får kople musikk og ­plassar saman som kanskje ikkje hadde vore kopla saman til vanleg, seier Ones.

– Eg får lage ei ramme rundt alle arrangementa. Men alle hendingane som ikkje er ute har eigne arrangørar. Eg treng berre å plassere dei rundt.

Tubaist Helland i EikangerBjørsvik har vore med på kulturnatt 3-4 gonger.

– Ein får sjå kulturlivet frå den positive sida. Det er eit breitt

STUDVEST

23

16. september 2015

KUNST REDDER FLYKTNINGER

• Over 60 kunstnere, deriblant tre festspillkunstnere, bidrar med kunstverk som skal auksjoneres bort 27. september, melder Bergens Tidende. Inntektene gir de videre til Flyktninghjelpen.

Idéen startet på en Facebookgruppe for kunstnere i Bergen. Kulturhuset Østre stiller med lokale, personale, utstyr og sikkerhet.

Artisten Miss Tati og DJ Admir Kenan stiller opp på scenen.

UTGIS PÅ PRESTISJEFORLAG I USA

Forfatter Gunnhild Øyehaug har fått solgt både romanen «Ven• te, Blinke» og novellesamlingen «Knutar» til det prestisjetunge

amerikanske forlaget Farrar, Straus & Giroux (FSG), melder Kolon Forlag. Romanen «Vente, blinke» har tidligere blitt adaptert til film med tittelen «Kvinner i for store herreskjorter». Øyehaug er den første norske forfatteren til å få noe utgitt på FSG siden Jostein Gaarder.

NY STUMFILMKONSERT

•

14. oktober skal Bergen Filmklubb gjenta suksessen og arrangere nok en stumfilmkonsert, denne gangen til filmen «Mannen med filmkamera» fra 1929, melder filmklubben selv i en pressemelding.

Musikken er et bestillingsverk med Eirik Marinius Sandvik, Jard Hole og Mads Solberg, for anledningen under navnet 3-Iron. Til vanlig spiller de i det bergensbaserte bandet Línt.

opping

4

1. SUMARJOBB. Asbjørg Petursdottir guida rundt i Rosenkrantztårnet. 2. KORPSMUSIKK. Ensemble frå Eikanger-Bjørsvik og Sjøforsvarets musikkorps fyller kyrkja med tonar 3. MYKE MONUMENTER. På Kode kunne ein blant anna sjå denne oppsvulma, og nakne mannen på ein bunke med magasin. 4. TRADISJONELL LØVEDANS. Tradisjonelle kinesiske løvedansarar dukka plutseleg opp blant publikum.

spekter, og amatørane får vist seg fram og profilierte seg sjølve. Det er rett og slett eit kjempetiltak for alle.

– Heile Bergen er eigentleg eit museum, som vi berre gløymer å nytte, skyt kyrkjetenar i Mariakyr­ kja, Kjetil Grimsby Haarr, inn.

Oppdag noko nytt – Alle konsertane vara i maks 30 minuttar slik at folk skal få rekke innom mest mogleg. Vist ein er ny student i Bergen skal ein få ein sjanse til å bli kjent med miljøet, også håpar vi at dei kjem igjen seinare, seier arrangør Ones.

I resepsjonen i Rosenkrantztårnet står ein gjeng med turistar og pensjonistar som skal vere med på omvisning, men etter ein misforståing er det berre ein liten gjeng igjen. Guide og stu-

dent, Asbjørg Petursdottir, som har sumarjobb i Rosenkrantztårnet, tar dei med gjennom dei trange gangane, og vise fram til storslåtte rom.

– I fjor var det fullstendig kaos, seier kollega Anette Aas, som står bak skranken med P ­ etursdottir.

Kvar er studentane?

På Torgallmenningen er det nokon studentar. Dei er enten på veg til ein fest, eller på veg heim. Eller ein annan plass. I både Rosenkrantztårnet og Mariakyrkja var det flest turistar og pensjonistar.

– Eg er over gjennomsnittet oppdatert på kulturtilboda i Bergen, men eg hadde ikkje høyrt så mykje om Kulturnatt i år, seier Sara Meyer, student på NHH.

På KODE 2 står ein gjeng med fire studentar frå NHH som vil bruke siste delen av kvelden til å sjå på kunst.

– Vi har vore på nokre arrangement. Vi var blant anna å såg ein pianist som var 12 år gammal, seier Alice Bergmann.

Det er femte året dei studerer i Bergen, og dei har vore på Kul­ turnatt før.

– Det er litt trist at det ikkje er fleire studentar her. I København er Kulturnatt ein veldig stor ting, og alle veit om det. Kanskje dei ikkje når heilt fram til alle her i Bergen, legg Meyer til.

Kultur hjelper flyktningar Det var meir enn 400 arrangement fredag kveld i Fredrikstad, Oslo og Bergen til saman. Og sjølv om alle arrangementa var gratis,

oppfordra dei folk som deltok til å bidra til Flyktninghjelpen sitt arbeid.

– Eg spurde meg sjølv: Kva kan eg bidra med? Vi må kunne gjere noko meir for å hjelpe dei som er på flukt. Eg snakka med dei som arrangerer kulturnatt i Fredrikstad og Oslo, og dei snakka med Flyktninghjelpen.

Plutseleg var det eit nasjonalt prosjekt, seier arrangør Ones.

Ho legg og til at ein pleier å ha eit samarbeidsprosjekt på Kulturnatt. Dei vart veldig glad for at Flyktninghjelpen ville samarbeide om årets prosjekt.

– Det er kjekt å kunne bidra, legg Ones til.

Løvedans på Torgallmenningen Torgallmenningen er fylt med folk, musikk og dans. Plutseleg

dukkar det opp ei kinesisk løve blant publikum. Ungane som heile kvelden stod veldig ivrige heilt fremst i publikum trekk seg tilbake. Eit par vaksne og.

Løva dansar rundt i publikum til trommemusikk frå scena. Kung Fu-gruppa Boxaspen Hung Kuen held fram med bevegelsar med både sverd, kniv og vifter.

– Det har vore tett med folk her på Torgallmenningen i heile kveld, og det er så kjekt for dei som dansar, seier konfransieren på scena.

Ut over kvelden er det eit par glade studentar som dansar med til underhaldninga fra scena.

24

16. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Samtidsdrama for alle

KONGELIGE. – Vi trengte et navn som skilte seg ut. Helena (t.h) pønsket ut navnet under en svømmetur, sier Emma Helene Heggdal (t.v.) i Hennes Majestet.

Teaterkompaniet Hennes Majestet får etableringsstipend på 35 000 fra Ber­ gen kommune til sitt arbeid med å lage mer samfunnsaktuelt teater i Bergen.

Tekst: BENJAMIN BERDOUS

bb@studvest.no Foto: HANNE D. GEVING

hg@studvest.no

Av totalt 26 søkere ble Hennes Majestet én av de syv som ble tildelt etableringsstipend for scenekunst av Bergen kom­ mune. I deres tilfelle lød det på 35 000 kroner.

Snøball med god fart – Vi tjener ingenting på teater­ kompaniet enda, så det å få med Bergen kommune og vite at de har tro på oss betyr mye,

sier skuespiller Helena Wik, en av tre medlemmer i Hennes Majestet.

Sammen med manusfor­ fatter Emma Helene Heggdal og skuespiller Marie Kallevik Straume har hun drevet den frie scenekunstgruppen i litt over ett år. Snøballen har rullet fort fra begynnelsen.

– Vi har spilt i Trondheim, Stavanger og Oslo, og på Cor­ nerteateret og Den Nationale Scene (DNS) i Bergen.

– Snart skal vi reise rundt på skoler i Hordaland med «Den kulturelle skolesekken» og vise frem stykket vårt om over­ våkningssamfunnet, «Du ser meg», til enda flere, legger Heg­ gdal til.

Kultursatsing Ingen av kompanimedlemmene er fra Bergen, men de har like­ vel valgt å ha base her. Det to år

gamle Cornerteateret har vært avgjørende.

– Vi var helt blanke på å lage teater, så der kom Proscen (me­ deiere i Cornerteateret, journ. anm.) med mye hjelp. De veiled­ er oss, hjelper til med markeds­ føring og med hvordan vi skal skrive søknader, sier Wik. Bergen kommune ønsker ifølge sin kulturplan «å være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017», en annen faktor i avgjørelsen om å satse fra Bergen.

– Foruten stipendet har kom­ munen også gitt oss en god slump penger til «Drømmen», vår neste forestilling, forteller Heggdal.

Der Bergen kommune ser enkeltkunstnerne, betegner Wik kulturpolitikken rundt om i landet som «kulturhuspolitikk».

– Man bevilger penger til scener overalt, men hvem skal stå på scenene? Spør hun.

Positiv DNS-sjef Teatersjef på DNS, Agnete Haa­ land, er veldig fornøyd med am­ bisjonene til Bergen kommune, men mener at det må settes av mye mer penger til kultur og scenekunst for å oppfylle dem.

– Jeg håper det skiftet vi nå fikk i kommunevalget vil gagne scenekunstmiljøet i Bergen, slik Harald Schjelderup (AP) lovet i kulturdebatten på Verftet, sier hun.

Det voksende, frie scene­ kunst­miljøet, som Hennes Maje­ stet er en del av, gleder teater­ sjefen.

– Det er fantastisk at Cor­ nerteateret finnes! Det er kjem­ peviktig at det finnes et hjem for de frie teatergruppene som bidrar til et levende scenekunst­ miljø utenfor DNS, slik at scenekunstnere velger å bo i byen. Det gagner alle.

Drømmen Stipendpengene kommer til å gå til å leie inn en dramaturg til Hennes Majestets neste stykke, «Drømmen», som etter planen skal settes opp i februar 2016.

– Stykket skal handle om den menneskelige opplevelsen av å være i dagens oljesituasjon i Norge, hvordan vi forholder oss til det nye og ukjente vi blir for­ talt kommer når oljen tar slutt, sier Heggdal.

For Hennes Majestet er drømmen klar.

– Vi lever fortsatt godt på idealismen vår og enorm egeninnsats, men drømmen er å kunne leve av skuespillet, sier Straume.

STUDVEST

25

16. september 2015

KULTUR

e pengene

NYE NAVN: – Vårt satsningsområde vil fortsatt være nye, uetablerte artister og spennende navn som ikke har spilt, eller har spilt lite, i Bergen, sier Marit Bjøntegård, nestleder for Phonofestivalen.

Phonofestivalen flyttes til januar STYRER I KULISSENE. Iselin Östman er ny nestleder i studentteateret Immaturus, som nå er 25 år.

Immaturus har utfordringer Studentteateret hold­ er stand til tross for mindre penger og oppmerksomhet.

Iselin Östman, nestleder i stu­ dentteateret Immaturus, fortel­ ler at teatergruppens økonomi er relativt god, men at det mer­ kes at Kulturstyret har mindre penger å dele ut.

– Hvis vi fortsetter å få min­ dre, så må vi prøve å påvirke på en eller annen måte. Vi har vært i dialog med Kulturstyret, men har ikke bestemt oss for hva neste steg er, forklarer hun.

Frivillighetstørste Immaturus har enda noen ube­ satte verv som de jobber med å finne frivillige til.

– Jeg tror ikke det kan knyttes til en tendens om scenekunst er mer eller mindre populært. Mange studentorgan­ isasjoner i Bergen sliter med å få inn nok frivillige, noe som gjelder oss også, sier hun.

Immaturus’ forrige forestil­ ling, «Alice i eventyrland», var en stor suksess, noe Östman mener viser at teater fortsatt er liv laga.

– Teater er viktig ved at det utfordrer gjeldende normer og større strukturer i samfunnet. Vi ville vært et fattigere samfunn uten scenekunsten, som gir oss en mulighet til å drømme oss bort i hverdagen, mener hun.

Tyngende merkelapp Östman føler kultur mister sta­ tus og støtte med en gang «stu­ dent» settes foran et ord, noe som gir dem enda en utfordring.

– Før pleide for eksempel Bergensavisen (BA) og Bergens Tidende (BT) å dekke våre fram­ føringer, men det har de sluttet med, forklarer hun.

Hilde Sandvik, kulturredak­ tør i BT, sier de ikke nedvurderer Immaturus, men at et voksende scenekunstmiljø har krevd en spissing av prioriteringene til re­ daksjonen.

– Jeg ser derimot ikke vekk fra at vi kommer til å dekke Im­ maturus på et senere tidspunkt, legger hun til.

Bergensavisen har ikke svart på Studvests henvendelser før avisen gikk i trykken.

Forholdene er bedre tilrettelagt for uetablerte artister ved årsskiftet.

Tekst: LASSE ANDRÉ RAA

lar@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Phonofestivalen ble sist arrang­ ert på Landmark i september 2014, men årets festival har glimret med sitt fravær. Stud­ vest har snakket med festivalens nestleder, Marit Bjøntegård, om flyttingen til januar, utvidelsen til seks dager og planene frem­ over.

– For en festival som satser på nye spennende artister, er det mer naturlig å arrangere i januar, sier Bjøntegård.

– Det er da artistene vil vise seg frem før sommerfestivalene.

Bjøntegård beskriver januar som en relativt død måned med tanke på musikk og kultur, og dette vil festivalen gjøre noe med.

Store endringer Festivalen har gått gjennom en­ dringer de siste årene etter at 2012-festivalen gikk med under­ skudd. I 2014 ble antall artister nesten halvert, men i 2016 ut­ vides festivalen fra tre til hele seks dager.

– Vårt satsningsområde vil fortsatt være nye, uetablerte ar­

tister og spennende navn som ikke har spilt, eller har spilt lite, i Bergen. Vi kommer samtidig til å ha noen internasjonalt kjente headlinere, slik at vi appellerer til de fleste studenter, sier Bjøn­ tegård.

– Vi er i gang med å booke artister nå, blant annet et bes­ tillingsverk som kan bli svært spennende.

I fjor var det minimalisten Rhys Chatham, sammen med medlemmer fra blant annet bergensbandene Línt og Mega­ phonic Thrift, som utgjorde be­ stillingsverket.

tivaler i dette tidsrommet, som for eksempel Trondheim Calling og Eurosonic.

Tidsrom ikke avgjørende Eirik Gullesen, gitarist i Sun Age og driftsleder på Kvarteret, mener tidspunktet ikke har så mye å si. Han spilte på Phono­ festivalen i 2014 og var godt fornøyd med det utsolgte ar­ rangementet.

Han ser både fordeler og ulemper med flyttingen.

– Uetablerte band vil få lite drahjelp med tanke på å bli boo­ ket til by:Larm, men samtidig

I januar starter folk med blanke ark og er klar for nye uttrykk Ruben Nesse, musiker og produsent

Mindre konkurranse i januar Ruben Nesse driver musikksel­ skapet Brilliance og spilte med Intertwine på Phonofestivalen i 2013. Han tror Phonofestivalen gjør klokt i å flytte til januar.

– September er en ganske travel måned, med Den elleville festen og mye annet som skjer.

I januar starter folk med blanke ark og er klare for nye uttrykk, sier Nesse.

Han har gode erfaringer med arrangementer i begynnelsen av året, og viser også til at det andre steder er vanlig å arrangere fes­

er Phono 16 mer aktuell som drahjelp til spillejobber på som­ merfestivaler. Det er nok også enklere å få til «god» booking i januar.

Når det gjelder besøkstall, tror Gullesen det er andre ting som er mer avgjørende enn når festivalen arrangeres.

– Det viktigste er nok bra booking, samt at den arrangeres tidlig i semesteret og ikke i konkurranse med andre store arrangementer.

26

16. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Matpakkehjelpen

TENK KVALITET. Inderhaug forteller at hvis en først skal ha brødskive på matpakken er det viktig å velge et godt brød. - Du skal kunne uttale navnet på alle ingrediensene.

Lei av brødskive med gulost? Gastronom Martin Inderhaug gir deg de beste matpak­ ketipsene!

Tekst: MALIN FEIRING TORRE

mft@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN

sa@studvest.no

Mange studenter kan synes det å smøre en sunn og god matpakke kan være et slit. De velger derfor heller å betale mer og kjøpe mat hver eneste dag.

Studvest har snakket med noen studenter som faktisk smører sin egen mat, og lot en gas­ tronom bedømme maten deres og komme med noen sunne og enkle tips til en bedre lunsj­ hverdag.

Havregrøt Studenten Joan Server har i dag kjøpt seg en «Gresk wrap» i SiBkantinen, men til vanlig tar han

med seg havregrøt.

– Havregrøt er så enkelt og greit. Jeg bare koker opp grynet med litt melk og så har jeg en ferdig lunsj. Jeg liker spesielt godt å ha banan eller eple på, sier han.

Martin Inderhaug har stu­ dent gastronomi og er leder for Slow Food Youth Network Ber­ gen. Mat er altså hans store li­ denskap.

vitaminer. Det er også billigere å kjøpe H-melk per kalori, sier In­ derhaug om Servers matpakke.

Polarbrød av søtpotet Hjemmelaget, godt og enkelt.

Niels Grieg nyter matpakken sin i solen.

– Ja, dette er hjemmelaget polarbrød av søtpotet. Jeg pleier å lage mange på søndagen sånn at jeg har til hele uka. Du koker

Folk må tørre å være mer kreative når det kommer til mat. Om du kjøper inn gode råvarer kan du nesten ikke gjøre noe galt når du kokkelerer. Ofte blir det faktisk også billigere Martin Inderhaug, gastronom

– Havregrøt er helt fantas­ tisk. Havre er faktisk det aller sunneste kornslaget. Du kan lett gjøre den ekstra god om du har oppi kanel, rosiner eller løn­ nesirup. Det kan også være lurt å bruke H-melk i grøten siden dette gir mer smak og har flere

søtpotet og moser det. Deretter tilsetter du speltmel og litt salt.

La alt dette kjøle seg ned, og lag en lang pølse av deigen. Del opp pølsen i biter, og press disse bitene til små sirkler. Til slutt stekes disse i ti til femten minut­ ter i ovnen, forklarer Grieg.

­ Gastronom Inderhaug me­ ner dette er et veldig bra alterna­ tiv til brød.

– Vi bør ha i oss mer rot­ grønnsaker, og dette er en bra måte å gjøre det på. De gjør nemlig at en holder seg mett hele dagen, sier han.

Energibombe og brokkolisalat En lunsj Inderhaug kan anbefale er brokkolisalat.

– For å lage denne er det bare å koke opp vann og helle det over oppkuttet brokkoli. La det ligge i ti til femten minutter, og deretter ta vannet bort. Dette gjør brokkolien crispy. Stek opp små baconbiter og lag en salat med dette og alt annet du vil ha i. Nøtter og rosiner anbefales.

Hele denne lunsjen tar bare ti minutter å lage.

Om en har eksamen og trenger en energibombe har In­ derhaug et hemmelig tips.

– Bland kaffe og usaltet smør i en kjele, ha i kakaopulver

under omrøring og til slutt litt salt. Drikker du dette til frokost blir du ikke sulten før til kvelds.

Men dette er ikke noe man burde gjøre hver dag.

Tenk kreativt – Folk må tørre å være mer kreative når det kommer til mat.

Om du kjøper inn gode råvarer kan du nesten ikke gjøre noe galt når du kokkelerer. Ofte blir det faktisk også billigere. En sparer både miljøet og penger, sier Inderhaug.

Et generelt tips han kommer med til slutt er å bruke kryd­ deret gurkemeie i nesten alt.

– Dette er bra for leveren og inneholder antioksidanter sånn at du slipper den årlige for­ kjølelsen. Hvem sier vel nei takk til å være friske?

STUDVEST

27

16. september 2015

KULTUR

Fyll, sex og sushi

STOLTE MØDRE. – Min mor er stolt av meg og har vært på flere konserter, men hun er ikke noe særlig fan av alt fittesnakket, sier $ushi før Kobe skyter inn: – Min mor fant ut at jeg rapper i går!

Rapduoen ble til ved en tilfeldighet. Lørdag lover $ushi x Kobe en helt vill konsert på Den Elleville Festen.

Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN

mak@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN

sa@studvest.no

Det er uvanlig tomt inne på Cafe Legal, men så er det også uvanlig tidlig. Opp trappen og innerst inne i lokalet mot Christiesgate, sitter to småslitne nattarbeidere på hver sin stol, begge ikledd altfor store gensere og matchende capser. På venstre side av bordet står en ensom kopp kaffe.

På høyresiden får en annen kaffekopp selskap av en iskald pils.

Sammen utgjør de rapduoen $ushi x Kobe og har flere hundretusen avspillinger på Spotify. Ikke så altfor verst for de usannsynlige musikerne.

– Skulle bare ha sigg Det er snaue to år siden Kobe

dro opp til $ushi for å få tak i sigaretter, og de to kameratene endte opp med å kjøre rundt i Bergens gater uten mål og mening. De bestemte seg for å ringe en tjommi som mekket beats, og rablet raskt ned en tekst på papir da de kom opp til ham.

Det kulminerte i deres første låt, «Wadadadeng».

– Så har det vel egentlig bare vært suksess siden, sier $ushi.

Låten slo an på sosiale medier, og duoen fortsatte å spille inn låter. Det som i utgangspunktet bare var en kjedelig kveld, har sørget for EP-utgiv-

aldri forventet at det skulle bli slik, sier Kobe.

Dasspoesi Det kan føre til hodebry å beskrive musikken til de to bergenserne, og selv ikke $ushi x Kobe klarer å sette ord på lydbildet. Foruten en sterk fascinasjon for Japan og den japanske kulturen, domineres tekstene av mindre barnevennlige temaer og et grovt vokabular.

– Mesteparten av mine tekster er egentlig skrevet mens jeg driter eller når jeg ikke får sove.

Jeg har funnet ut at de beste tek-

Mesteparten av mine tekster er egentlig skrevet mens jeg driter eller når jeg ikke får sove.

Jeg har funnet ut at de beste tekstene kommer når jeg er jævlig sliten Onge $ushimane

else og spillejobber på festivaler i inn- og utland.

– Vi skulle jo egentlig bare ha noe å gjøre på, så vi hadde

stene kommer når jeg er jævlig sliten, sier $ushi.

Til tross for en større profilering og fanskare nekter komp-

isene å la seg påvirke av andres meninger i låtskriverprosessen.

Skriver de en låt, skal det være deres låt.

– «Tenker feil» ble jo ikke listet på P3 på grunn av én linje som de hadde tolket helt feil.

Men vi kunne få lov til å sensurere den, da, sier Kobe ironisk.

– Altså, hvem faen gjør det?

– Jeg har ikke tenkt å bukke under for et jævla P3-press, det kan de bare drite jævlig langt i, sier $ushi og rister oppgitt på hodet.

Hud og moshpit Helgens konsert blir gruppens andre opptreden på Den Elleville Festen. Siden fjorårets konsert har de rocket scener på by:Larm, Slottsfjell og Roskilde.

Begge trekker frem sistnevnte som det store høydepunktet i karrieren.

– Den konserten er noe av det drøyeste jeg har gjort i hele mitt liv. Vi spilte for to-tre tusen mennesker, det var helt sinns-

sykt, sier $ushi.

– Når vi kom ut på scenen på Roskilde, så sto det klar en stor sirkel som tok helt av med en gang beaten droppet, repliserer Kobe.

Til tross for at de aldri øver før liveopptredener, har festivalsommeren gitt dem uvurderlig sceneerfaring. På Den Elleville Festen lover duoen å servere publikum deres beste og villeste konsert noensinne.

– Det blir en blanding av fryd og aggressivitet. Jeg vet ikke om så veldig mange andre norske hip hop-grupper som har moshpit under konsertene sine, sier $ushi.

– JEG SKAL GÅ NAKEN! Det kan du skrive i caps lock, sier Kobe.

JOBBANNONSE I STUDVEST? For å legge inn en annonse gå til: studvest.no, trykk på «Annonsere?», fyll ut feltene og klikk «send».

Annonsen blir vist på vår nettside og i avisen.

KONTAKT Mehrvan Emami annonse.studvest@gmail.com mobil: 414 88 127

STUDVEST

29

16. september 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

BOK Roman

ANMELDELSER

«Et ærlig ansikt» Forfatter: Markus Midré

Småfungerende rockeklisjé

I «Et ærlig ansikt» har Markus Midré, ganske ambisiøst, forsøkt seg på et kunstnerportrett, en historie om et fortapt samliv,

fortellingen om en musikers korrumpering av den finansstyrte platebransjen, og et spill på romanens virkelighetsnivå. Temmelig

mye på 204 sider, og dristig. Slike komprimerte virtuoseromaner var favorittformen til forfattere som Nabokov og Hamsun. Så hvor står Midré blant disse bautaene? Med andre ord, gjør romanen hans det den skal?

Berømmelsen finner ham etter noen år. I mellomtiden har han forsømt kone og barn, forsvunnet fra sin opprinnelige sjanger ved å gå elektrisk, og sangen som gjør ham berømt er et (muligens innbilt) plagiat.

Vel, nei. Imidlertid skriver han kraftfylt, om enn ujevnt, imellom alle de feilslåtte dypsindighetene.

Gjennom nesten hele romanen deler forholdet mellom Edward og konen Cecilia forgrunnen med Edwards formasjon som kunstner. Det er synd, for partiene hvor Edward og Cecilia spiller ut ekteskapstragedien sin er sørgelig dialogtunge. Som hadde vært helt ok dersom Midré kunne skrive dialog.

Handlingen finner sted i London og på den Amerikanske østkysten i perioden 1966-1974, med noen avstikkere i tid og rom. Ved romanens begynnelse er den portretterte Edward Sutkin en middels suksessfull folk-artist i London.

Han finner seg en gift kvinne å forelske seg i, setter barn på henne, får amerikansk agent, og familien Sutkin (hun er nå hans kone) flytter til den nye verden sånn at Edward kan bli rik og berømt.

Et beslektet problem råder i bolkene hvor kunstneren Edwards skapelsesprosess skildres.

Det hele er rimelig infantile sondringer rundt å finne seg selv, og å bli den man «egentlig» er.

Med det kan halve «Et ærlig ansikt» avskrives. Likevel liker jeg den underlig godt. De siste femti sidene, rock´n´roll-forfallet i nedtonet prakt, er flere nivåer over resten. Her er fortellingen i en evokativ, fortettet visuell stil som Midré behersker mye bedre enn angstsondringene og småpratdialogen fra de tidligere sidene.

Selv den påtrengende jeg-fortelleren blir mer subtil, og går fra barduse, liksom-mørke kommentarer til å forsiktig understreke romanens sammenblanding av fiksjon og virkelighet.

«Et ærlig ansikt» burde ikke fungere i det hele tatt. Det er rocke­ stjerneklisjeén trofast skrevet ned. Men i Midrés halvt kleine og vage stil: «Den … hadde for mange deler, de klirret mot hverandre, men det var likevel noe der.»

JOACHIM KVAMME

«No No No» Artist: Beirut

MUSIKK Indie

Flere overraskelser, takk På åpningssporet «Gibraltar» begynner det med bongotrommer og stakkato pianospill i fokus.

Det legges stadig på nye lag av instrumenter, og denne progresjonen i låten gjør at vi aldri får tid til å gå lei. Midtveis får bassisten leke seg med lydeffekter i et kort, men smakfullt mellomparti, før det kommer inn både klapping og stemningsfull koring.

Det er gått over fire år siden Beiruts siste album, kritikerroste «The Rip Tide». Det som opprinnelig var soloprosjektet til multi-

instrumentalisten Zach Condon, er etter hvert blitt til et band som blander indie, folk og alt fra afrikanske til østeuropeiske rytmer.

SERIE

Et av albumets høydepunkter er «August Holland». Glad-indie på pianoet og et oppstykket riff som fører tankene hen til Televisions klassiker «Marquee Moon», møter fløytespill, fiolin og drømmende sang i en symbiose av forskjellige inntrykk. Deretter lar Condon stemmen hvile under instrumentallåten «As Needed». Strukturen bærer preg av brå skifter i fokus, fra fiolin til piano og tilbake igjen.

Kanskje blir skiftene litt for brå; det blir fragmentert i sum, sam-

LIVE VEDELER NILSEN

fengende, og skaper en vellykket brytning med vokalen og pianomelodien.

«Perth» er albumets gladlåt, med en melodi som en bare må smile av. Her får strengeinstrumentene spille hovedrollen, mens enmanns-blåseorkesteret til frontfigur Condon bidrar til å bygge opp stemningen ytterligere. På etterfølgende «Pacheco» får vi en form for motsats, der seig vokal møter en enda seigere basslinje.

Et slags pusterom i det til tider fartsfylte og overlessede lydbildet som preger resten av platen.

Enkeltvis og stykkedelt er det lite revolusjonerende med Beiruts nye album. Instrumentalt er det enkle og repetitive rytmer hver for seg, men når det legges lag på lag av instrumenter, blir lydbildet likevel til dels komplekst og interessant, uten at det går på bekostning av lyttervennligheten.

Avslutningsvis får vi en form for ballade i «So Allowed». Condon viser at han har flere strenger å spille på som vokalist, og Morrissey-referansene er nesten like fremtredende som i «At Once» tidligere på albumet. Den oppstykkede, enkle bassrytmen er

MAGASIN BOK spectator.co.uk

«1864»

BLOD OG KJÆRLEIK. Her er noen stikkord: Jakob Oftebro. Blod og gørr. Trekantdrama. Kort og godt alt du kan ønske deg, samlet i én og samme serie. Handlingen utspiller seg i Danmark, under en av de blodige krigene mot Preussen. Det er hjertesmerte og action hele veien, uten at det er overdrevet eller noen ny Spartacus-farse.

Bare saftig, lettspist Oftebro... Ææh, jeg mener kvalitetsTV.

tidig som det blir for repetitivt og uinteressant innenfor hvert enkelt segment.

BRITISK TUNGVEKTER. Siden første utgave i 1828, har The Spectator vært toneangivende i britisk debatt.

Magasinet har en konservativ profil, men er kjent for å inkludere skribenter fra flere politiske hold. Blant navnene som har bidratt gjennom årenes løp finner vi Kingsley Amis, Christopher Hitchens og Philip Larkin, og bladet har markert seg med en dyptgående kulturavdeling. Er du interessert i knallgod politisk journali­ stikk, burde du unne deg et abonnement.

DANE LUNDBERG

Kanskje kunne likevel Beirut forsøkt å overraske oss. Arrangementene blir til tider noe forutsigbare, det begynner enkelt med bass, trommer og piano eller ukulele, før det utover kommer inn blåseinstrumenter, fløyte eller fiolin. Albumet savner dessuten en skikkelig slager, slik hjemsteds­ hymnen «Santa Fe» fungerte som lederstjerne på «The Rip Tide».

LASSE ANDRÉ RAA

BOK «Sveva over vatna»

STUDENTLIV. «Sveva over vatna» er ein roman skrive av vestlendingen Ragnar Hovland. Den handlar om ein gut som reiser frå ei lita bygd på Vestlandet for å studere i Bergen. Med surrealisme, humor, musikk og rikt språk er det ei bok du ikkje kan gå glipp av. Og med studentliv i Bergen som tema er den framleis like relevant, sjølv om den kom ut for første gong i 1982.

JANNE MERETE BØYUM

Studvest rekrutterer Har du en liten nyhetsjournalist eller kulturjournalist i magen? Eller kanskje er du glad i å ta bilder?

Frivillige i Studvest er med på å lage Norges nest største studentavis. Et verv hos oss gir deg mye erfaring, mange nye venner og spennende arbeid.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter eller kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Vi har også en engelskredaksjon for deg som vil prøve deg innen nyhet- og kulturjournalistikk på engelsk.

Layoutmedarbeidere må ha kjennskap til Adobe InDesign og et øye for grafisk design. Layoutmedarbeiderstillingen er honnorert.

Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Lurer du på noe?

Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt ­redaktørene:

Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 452 14 536

Elise Kruse nyhetsredaktør 994 48 997

Bente Todnem kulturredaktør 902 14 103

Hanne Dahl Geving foto- og layoutredaktør 926 26 772

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no.

Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

@studvestno

studvest.no

#studvest

STUDVEST

31

16. september 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Grønn var min barndoms silkebok

De fremtidsvisjonære partiene Etter nok et vel utført valg der opptil flere studentpolitikere har deltatt aktivt, er det særlig tre studenter som har grunn til å juble. Dustvest inviterte valgvinnerne til kaffe, kamferdrops og en prat om fremtiden.

Preben Oljesøl fra Forurensningspartiet de Slemme har all grunn til å være fornøyd med valget. Hans parti har fått en økt oppslutning på syv prosent i Bergen, og ønsker nå å ta opp kampen med Miljøpartiet De Grønne.

– Vi i FDS kommer som et råttent pust inn i det politiske bildet her i byen.

Det er kanskje ikke så mange som hadde hørt om oss i forkant av valget. Til dem det måtte gjelde vil jeg gjerne presisere at vi ikke er noen klimaskeptikere, altså.

Vi er da ikke idioter heller. Vi tror bare at global oppvarming er en veldig bra ting, for det fremskynder menneskerasens videre forflytning ut i verdensrommet.

Dess fortere vi klarer å gjøre denne planeten totalt ulevelig, dess fortere blir vi tvunget til å finne en ny planet å bosette oss på. Sånn sett kan vi sies å være et mye mer bærekraftig parti enn MDG. Livsfarlig rosin Hjalmar Ghamlisungdom, rullatorpolitisk talsmann for Pensjonistpartiet, er

med sine 19 år partiets yngste listekandidat siden partiet ble grunnlagt, og nå også byrådets yngste medlem noen sinne. Han er aktivt medlem av FSF (Forhistoriske Studenters Forening), og ønsker å forbedre hverdagen for de aller eldste studentene.

– Det er ikke tilrettelagt nok for de eldre i studiehverdagen. Ta maten i kantinen, for eksempel. Stakkars Bellinda mistet sin fjerde tann denne måneden under gårsdagens lunsj. Jeg er jammen glad de ødela tacofredag slik at ingen studenter gidder å benytte seg av tilbudet lenger, for Gud vet hvor mange råtne tenner som har blitt borte i den guacamolen!

Han presiserer at han er veldig fornøyd med kantinens suppe, men at han ønsker et bredere utvalg. Rosinene i grøten vil han også helst ha en slutt på.

– Her om dagen døde det faktisk et FSF-medlem midt under fredagsgrøten. Han var riktignok 101 år gammel og hadde hjernesvulst, men selv den

sprekeste kan dø av å få en rosin i vrangstrupen, sier Ghamlisungdom, mens han sutter frustrert på et kamferdrops.

Gratis saltmat og søtmat Førstekandidat på Piratpartiets liste, Kapt-Heine Sabeltann, er også svært fornøyd med valgresultatet. Hans parti har ikke bare fått økt oppslutning, men også en betydelig økning i antall medlemmer etter at Piratebay ble nedlagt.

– Jeg og de andre i partiet synes det skal være lov å laste ned alt man vil, det være seg saltmat, søtmat, penger eller gull, sier Sabeltann.

Han har dessverre ikke tid til å prate mer med Dustvest ettersom han må haste videre til LAN-party hos hans gamle venn Fader Ullandei.

Det er samme regla hver gang. Samtalen flyter, stemningen er god og dere utveksler stadig flere lure, små smil. Glassene tømmes og fylles. Du har akkurat fått henne til å sprute ut i latter over en anekdote fra skoletida. Så skjer det. «Å, så bra!!! Hvilken skole gikk du på,

egentlig?». Du nøler. Du kan late som om du ikke hørte det? Endre tema? Lyve?

Simulere et anfall med gurgling og hele pakka? Men nei. Du trekker pusten, ser uanfektet ut i lufta og sier i din mest dag­ ligdagse stemme: «Du, jeg gikk på Steinerskolen jeg. Hva med deg?».

Resten er formaliteter. Ansiktet til kom-

panjongen din stivner, samtalen dør. Så viser det seg at den exphil-forelesninga i morgen kanskje ikke er obligatorisk, men det er jo verdt å få med seg litt defini­ sjonsteori nå på mandagen, og formen er ikke helt bra, og ved nærmere ettertanke så brenner det kanskje hjemme på kjøkkenet, og i det hele tatt.

Elendigheten begynte med Terkel i

Knipe. Før Aksel Hennie fant det for godt å bli Norges svar på Nicolas Cage (ved å se lettere bekymret ut i en haug middelmådige filmer), så bidro han nemlig med samtlige stemmer i dette spetakkelet av en komedie. Eller, komedie og komedie.

Sannheten er at vi ikke har sett maken til propaganda i europeiske kinosaler siden Leni Riefenstahl herja som verst.

Før denne sjikane-kavalkaden av en

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Annonsere her? annonse.studvest@gmail.com

film kom ut, da pleide det jo å være sånn at når du sto fram som Steinerbarn var folk nysgjerrige. Etter premieren ble livet aldri det samme. Da gikk folk fra å kommentere at «Å, da er du sikkert veldig fargerik og kreativ!» til «Er det sant at dere spikker treguder dere ukentlig må ofre til?». Goebbles ler sikkert høyt i askehaugen sin.

Tretten års utdanning i antroposofiens

Resultatet fra kirkevalget er ikke klart før om tre måneder.

– Omtrent like lang tid som det tar å mobbe en homofil til selvmord.

OMFORLADELS

tjeneste har satt sine spor, og jeg sitter igjen med en vond mistanke om at jeg og mine felles Steinianere ikke får den respekt vi fortjener fra resten av dere. I disse valgdager nevnes «hverdagshelter» titt og ofte, men hvor er anerkjennelsen vi har krav på, vi som ikledde oss filtkjoler og silkeslør uke etter uke, år etter år?

Jeg skal si deg én ting, du som sitter der

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Vetle Nes O`Shaughnessy

Max Årstad Knutsen

Michelle S. Fredriksen

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Ina Sæther Berger

Benjamin Berdous

Malene Indrebø-Langlo

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Fotojournalister

Linnea Skare Oskarsen

Stine Christensen

Lasse André Raa

Hege Kristensen

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Julie Bjelland Buer

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Ørjan Andreassen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Katarina P. Aarsnes

Veronika Schjerverud

Kjersti Kræmmer

Nyhetsjournalister

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Vilde L. Blom

Helle Karina Johansen

Marte Teigen

Toril S. Apelthun

Harald Christian Hoff

Yngvild Åm Sognnes

Simen Augustin

Martin Sorge Folkvord

Camilla Gjerde Lund

Camilla Angvik Aasen

Siren Gunnarshaug

Illustratører

Kulturjournalister

Øystein Birkenes

Live Vedeler Nilsen

Frida Løfoll

Ina Christine Eide

Simen F. Ulltang

Joachim Åsen Kvamme

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Jonas J. Eian

Malin Feiring Torre Dane Lundberg Janne Merete Bøyum

Robert Nedrejord Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide

og humrer over denne dømrade Terkel og filmen hans: Ja, samfunnet vårt trenger kanskje sivilingeniører, leger, fysikere og advokater. Men vi trenger også lysdans med kobberstaver, teater i stedet for eksamen, silkebøker, bokbinding, eurytmi og heldagsprøver i hekling. Verden hadde vært et fattigere sted uten Rudolf Steiners disipler.

Det var i hvert fall det vi lærte på første skoledag.

Quiz

Kvarteret, 1900

Menneskerettighetsuken 2015

Kvarteret, 1600

gårdsbaluba

Quiz

Garage, 2000

Mandagsquiz

Kvarteret, 1900

Brettspillkveld

Kvarteret, 1800

Omsorg i effektivitetens tid

Kvarteret, 20. september

Paranoid Park*

Bergen Kino, premiere 18. september

Maze Runner: Ildprøven*

Bergen Kino, premiere 18. september

Everest*

Kvarteret, 18. september

Last Days*

16. - 22. september

Studio Bergen, 1800 Café Opera, 1900 Café Opera, 2100

ONSDAG: Menneskerettighetsuken 2015 Disaster in the Universe

Kunst og kjønn + Birthmark

Kvarteret, 1800 Kronbar, 1900

Bergen Offentlige Bibliotek, 0800

Menneskehandel der du bor

Cornerteateret, til 20. september

Sound of Music

Den Nationale Scene, til 19. september

Birthmark

SCENE:

Impro-tirsdag

Kronbar, 2000

Generell ImproKompetanse

Kvarteret, 1800

Den Nationale Scene, til 17. oktober

Sånne som oss

Den Nationale Scene, til 10. oktober

Forbrent

Den Nationale Scene, til 26. september

De magiske tankers år

Kvarteret, 1800

TIRSDAG:

Poesiaften Kvarteret, 1900

Klubbkveld Standup Ricks, 2000

Brettspillkveld Kvarteret, 1900

Gold Celeste Hulen, 2100

Kirke eller sekt?

Litteraturhuset, 1930

Haust + Dark Times Kvarteret, 2100

Quiz med quizmaster Sara Marie Ad Fontes, 2000 Kvarteret, 2300

Quiz

Doomsday Preppers and Survivalists

Septemberfest: Ølfestival og bakgårdsbaluba

Dag 4 - One Night Only

Anna-Bella Papp

Painting into the Fold

Kode, til 4. oktober

Myke monumenter

UTSTILLING:

Kvarteret, 2030

Greenland Whalefishers +The Dandelion Deadbeats

Bergen Kino, premiere 16. september

NO. 5, til 18. oktober

Hulen, 2100

Dr. Who - Dark Water / Death in Heaven*

Verneverdig vandalisme

Søndag: Bønnemøte

Bergen Kino, premiere 16. september

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Hulen, 1800 Quiz

Hectors Hybel, 2000

Rapsodi i august USF Verftet, 16. og 20. september

Høstsonaten USF Verftet, 17. og 22. september

Miss Zombie USF Verftet, 17. 20. og 22. september

*in English

Galleri Geo

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Kvarteret, 1400

Stromboli

Bart Clavier og Sankta Sunniva Kammerkor

USF Verftet, 16. september

Layered Details - A Group Exhibition Søndagsjam

Garage, 2200

MÅNDAG:

Kvarteret, 16. september

BIFF-snadder

FILM:

Kvarteret, 1700

LAURDAG:

Stjernegulv,

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Norske tabuer Kvarteret, 1800

Menneskerettighetsuken 2015 Kvarteret, 1730

Quiz for sosialantropologistudenter ved UIB Kvarteret, 1900

Snak the Ripper Hulen, 2100

Tiebreaker Kvarteret, 2100

Jam med husbandet Café Opera, 2330

FREDAG: Fin fredag Ad fontes, 1000

Septemberfest: Ølfestival og bak-

Mikromandag

Kvarteret, 1700

FÅ MED DEG: Spansk gitar er fortryllende nok i seg selv. Når musikeren i tillegg er det spanske stjerneskuddet Pablo Sáinz Villegas og settingen er Nikolai Rimskij-Korsakovs udødelige symfoni Scheheradzade, da ligger alt til rette for en musikalsk helaften.

Konserten holdes torsdag og fredag i Grieghallen, med italieneren Carlo Rizzi som dirigent. Bergenshøsten er på vei, og det er ingen dum idé å mykne overgangen med litt latinsk gitarklimpring.

DANE LUNDBERG , KULTURJOURNALIST

spesiell gjest

s!vAs

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Lars VauLar

gArAge

lørdAg 26. september

FredaG 28. auGust berGenhus FestninG - bastionen

Seigmen lørdaG 29. auGust berGenhus FestninG bastionen

usf verftet 12. september

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

lille ole bull 2. oktober

usf verftet 3. oktober

Peer Gynt salen GrieGhallen 22. oktober

usf verftet 9. oktober

mew

loGen teater FredaG 30 oktober

Bergen Live Partner