Studvest nr 31 2015

FYLLA-DEG. Har du skingrende latter, danser du på bordet, blir du sjarmerende eller dyster – eller helt uforandret? Hvordan blir du egentlig når alkoholen begynner å ta overhånd?

ENGLISH CONTENT PAGE 9

KULTUR SIDE 19

STUDVEST POKER SOM DELTIDSJOBB

ONSDAG 25.11.

Nr. 31, 2015 Årgang 71 studvest.no

NYHET SIDE 4 - 5

NYHET SIDE 7

MAGASIN SIDE 11 - 13

MAGASIN SIDE 13 - 15

FLYKTNINGENS NHH-DRØM

PARIS – BEIRUT: ONE LOVE

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

KASTER BORT NYE LEGER

• Turnuslege Erlend Hollund Brunborg er sjelden vare. Over halvparten av nyutdannede leger står uten jobben som skal gi dem nødvendig erfaring.

• – Jeg ser ikke at det er en levedyktig ordning, og forstår ikke at noen kan se på den som det, sier dekan om den nyeste turnusordningen.

SIDE 6

2

25. november 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Et forslag som oppfordrer institusjonene til å dra sin del av lasset, går til syvende og sist

Foto: TERJE HEIESTAD

bare på bekostning av studentene.

– Stadig flere akademikere selvsensurerer seg av politiske årsaker

Foto: SP-UIO

UiB-rektor Ole Petter Ottersen, snakket om det han mener er et alvorlig problem ved europeiske universiteter under konferansen: «International Partnership in Academia – an Ethical Challenge?». (Khrono)

– Studenter flest har vel kanskje nok som fyller tida

Arkivfoto: KATARINA AARSNES

SP-UiB-leder Julie Sørlie PausKnudsen, kommenterer at både høgskolen og universitetet i Oslo opplevde stor nedgang i antall deltakende under årets studentparlamentsvalg.

(Universitas)

– Det var en merkelig forestilling dette

Splittende treningsforslag fra SP-UiB Mandag 23. november gikk SP-UiB, med 12 mot 10, inn for å øke treningsavgiften for studenter som kommer fra institusjoner som bidrar betraktelig mindre til SiB enn andre institusjoner, som for eksempel NHH- og BI-studenter.

Og det høres jo rett og rimelig ut, gjør det ikke? UiB bidrar med 75 prosent av midlene til SiB, mens samskipnadens medlemsmasse fra UiB kun teller i underkant av 50 prosent, ifølge Studvests egne tall fra i fjor. Alle institusjonene burde bidra jevnere til samarbeidet, og ikke la UiB betale for at NHH- og BI-studenter skal ha et godt treningstilbud.

Forslaget, som SP-UiB nå har stemt seg frem til at skal tas opp med SiB på nyåret, sier at en differensiert treningsavgift vil bidra til mer penger til SiB. Mer penger vil igjen bidra til et bedre tilbud, og som på sikt kanskje vil demme opp for

økte semesterpriser for trening i framtiden.

Problemet er bare at forslaget kritiserer institusjonene, som ikke spytter jevnt inn i felleskassen, men går på bekostning av studentene fra disse institusjonene.

At en NHH-student skal ha dyrere treningskort fordi skolen deres bidrar med mindre, er åpenbart enkelt for UiB-studenter å støtte – de slipper jo tross alt unna. Men har man i mente at NHH-studenten ikke kan noe for at fordelingen er som den er, og at forslaget på sikt kan bidra til økte forskjeller i studentbergen?

For ser man stort på det, kan en si at dette er et usosialt og lite framtidsrettet forslag fra SP-UiB. Om BI-studenter blir belastet enda mer fordi skolen deres ikke bidrar tilstrekkelig, kan de få vel så mye for pengene ved å trene hos noen andre

– noe som kan ende opp med å koste SiB over 2000 medlemmer.

En kan allerede merke at vi har en slags institusjonalisert splittelse i Bergen. NLA- og HiB-studenter har for eksempel klaget på at de ikke har korttilgang til studentsenteret og dets fasiliteter, der de aller fleste felles studentorganisasjonene befinner seg. Man får ikke engang gått på toalettet uten å måtte søke om et gjestekort. Studentbergen har fra før av relativt få åpenbare samlingssteder for alle studentene, og å gjøre forskjell­på studentene ut ifra hvor mye skolen deres bidrar, vil sannsynligvis ikke bøte på problemet. Tvert imot.

børen for en ujevn fordeling av studentavgiften. Å gi studentene denne belastningen, vil ingen studenter være tjent med.

Nestleder.

Noe fantastisk har skjedd som vi er NØDT til å nevne et sted i avisen. I jubileumsgave fra både UiB og Velferdstinget fikk vi en ny kaffetrakter til kontoret. Dette betyr så mye for oss at to journalister og én redaktør var nær ved å begynne å gråte under overrekkelsen. Vi seiler fortsatt i lykkerus, så om noen av ukens artikler skulle være litt svevende, har dere forklaringen.

Til sommeren står et flunkende nytt treningssenter klart i sentrum, og en økning av treningsavgiften er uungåelig. La oss heller prøve å samle studentene i stedet for å gi dem

Uken som gikk. For å sørge for at alle studenter får i seg et skikkelig måltid har SiB-Kantinene begynt med halv pris på middag hver dag.

Foto: MARI HALVORSEN

HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen ble kvotert ut av nestlederstillingen for Universitets- og høgskolerådet. Om instillingen til valgkomiteen hadde gått igjennom ville alle i styret vært menn.

(Khrono)

– Dette er et løfte mange har gitt, men som har vist seg veldig vanskelig å gjennomføre

– Ansvaret for luften er for pulverisert Riksrevisor Per-Kristian Foss kommer med skarp kritikk av luftkvaliteten i Bergen og andre norske byer. (Bergens Tidende)

Foto: HANNE D. GEVING

Foto: HANS A. ROSBACH

Iselin Nybø (V) om at regjeringen nå lover studiestøtte også i juni. (PM fra Venstres storingsgruppe)

STUDVEST

25. november 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det du velger å dele på sosiale medier er med på å danne skjevfordelingen i mediabildet.

Medias skjeve blikk LINNEA SKARE Kulturjournalist

FRIDA ANNETTE HELSETH STRØMME Illustratør

Det har nå gått tolv dager siden bombingen av Beirut og elleve dager siden angrepet på Paris. I kjølvannet av hendelsene har media blitt kritisert for å velge Frankrikes hovedstad som mer nyhetsverdig enn Libanons, men hvem blir syndebukken i skjevfordelingen av dekning i media? Og hvor stor rolle spiller vår adferd på sosiale medier?

«Solidariteten Beiruts befolkning viste overfor Paris ble blandet med vonde følelser over det faktum at bare én av de to rammede byene, Paris fikk en global strøm av sympati lik den etter 9/11», skrev Anne Barnard i The New York Times 15. november. Det er ikke rart at Beiruts borgere føler seg neglisjert og tilsidesatt. Nyhetene om Paris kom på løpende bånd fra fredag kveld og i løpet av de påfølgende dagene. Spørsmålet mange har reist kranser rundt medias og sosiale mediers overskyggende vestlige fokus.

Kritikken er viktig. At én by og én krise i et verdenssamfunn med mange pågående kriser får så mye fokus er farlig, enkelt nok fordi det kan være med på å skape tanken om at noen er viktigere enn andre.

Den ledende dataforskeren ved Betaworks, Suman Deb Roy, har publisert en studie kalt «Paris og Beirut: Data viser hvordan sosiale medier former dekning» i The Huffington post. Her understreker han at vestlige mediers

dekning ikke nødvendigvis er roten til skjevfordelingen i mediebildet. Han skriver at vår oppmerksomhet spiller en stor rolle for hva media anser som nyhetsverdig – hva som skal fokuseres på.

sosiale medier, mye skyld i hvorfor Paris ble valgt fremfor Beirut. Dette burde debatteres og belyses mer enn å sette media i gapestokken. Ta trikoloren som et eksempel. Kort tid etter angrepet på Paris vaiet flagget i solidaritet med

Tjenesten har til nå blitt benyttet to ganger, begge til fordel for vestlige borgere Roy bemerker at vi i hovedsak leser det våre venner deler på sosiale medier og at media er nødt til å henge seg på denne trenden for å overleve. Han mener at sosiale medier har blitt de kraftigste motorene i distrubisjon av nyheter. Altså har vi, de aktive brukerne av

parisere, mens Libanons flagg var et sjeldent skue på Facebook. I tillegg ble en «trygghetssjekk» aktivert for Paris, men ikke for Beirut.

Hensikten med trygghetsjekken er at man kan markere seg som trygg hvis man befinner

Og nå, et relevant dikt Studvest nummer 3, 1970

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

seg i nærheten av en krisesituasjon. Med ett blir et ubehagelig spørsmål sentralt: Hvorfor Paris og ikke Beirut? Skaperen av Facebook, Mark Zuckerberg svarte noe vagt at trygghetssjekken kun hadde blitt aktivert under naturkatastrofer, men at facebookteamet ville jobbe hardere for å hjelpen lidende verden over i en offentlig post. Det er ikke godt nok. Tjenesten har blitt iverksatt én gang før, under jordskjelvet i Nepal. Jeg vil nødig angripe Facebooks intensjon om å hjelpe, men det er viktig å belyse at tjenesten har til nå blitt benyttet to ganger, begge til fordel for vestlige borgere, først for turistene i Nepal og

– Hitler var et supermenneske Dette er å lese i studvests leder - altså avisens egen mening om saker og ting - i 1967. Det er naturligvis skrevet noe spøkefult, siden det også blir nevnt at han må ha gått James Bond en høy gang. Det som følger er en interessant kåseriaktig tekst, som fabulerer og synser rundt Hitlers gjerninger og Tysklands daværende status. Ledere i Studvest har utvilsomt blitt mer rigide hva gjelder form med årenes løp.

Studvest nummer 10, 1967

siden for franskmennene. Er dette også vår skyld? Det er noe å tenke over.

Lidende bør få en mye større plattform også utover Vestens grenser. Det sosiale mediet burde ikke bare brukes som en kilde til nyheter, men også som et betryggende middel pårørende verden over kan benytte seg av. Dette har Facebook mulighet til å implementere på tross av skjevfordelingen i mediabildet og hva vi klikker på og deler.

25. november 2015

yrket. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg synes at sykepleierstudenter skal få lønnet praksis slik som rørleggere som går yrkesfaglig utdanning. Det mener jeg vil motivere flere studenter, sier Emilie Narvestad, sykepleierstudent ved Høgskolen i Telemark til NRK.

Foto: PRIVAT

NYHET

VIL HA LØNN UNDER UTDANNING

• Sykepleierstudenter mener de bør få lønn under utdanningen på lik linje med rørleggere og elektrikere. De hevder det vil rekruttere flere til

STUDVEST

Foto: ANDERS HELGERUD

4

FOR HÅPET. – Jeg la merke til at mange hadde gjort det samme i andre land, og tenkte at det var det minste jeg kunne jeg gjøre. Det virker som at folk setter pris på det, sier Pierre Paipouse, som sammen med en libanesisk kunstner spraymalte veggen i en av Beiruts mest trafikkerte gater i etterkant av terroren.

I Bergen da det smalt hjemme

SOV GJENNOM TERROREN. Bénédicte Nicolas forstod lite og ingenting da hun våknet til et dusin meldinger og nyhetsvarsler lørdag 14. november. – Jeg hadde egentlig planlagt å lese til eksamen den lørdagen, men jeg klarte det bare ikke, sier hun.

Frykten preger henne, denne franske studenten som én morgen våknet i et annet land mens hjemlandet hadde blitt snudd totalt på hodet over natten.

Tekst: MAGNUS E. MULLIS mem@studvest.no

Foto: HANNE D. GEVING

hdg@studvest.no

Det hadde vært en lang uke for franske Bénédicte Nicolas, så hun la seg tidlig fredag kveld den 13. november. Da hun våknet lørdag morgen, var mobilen

hennes fylt med nyhetsvarsler og meldinger fra venner. Hun skjønte ingen verdens ting.

– Jeg ringte en venn i Frankrike, for jeg trengte å snakke med noen som var der og som kunne gi meg mer informasjon, sier Nicolas, som i dagene etter terroren fortsatte å prate mye med dem hjemme.

Franskmannen har vært her siden august, og studerer sammenliknende politikk ved universitetet. Dagene går til sosialt samvær på Fantoft, lesing og turer i fjellet. Dagen etter terroranslaget i Paris var det imidlertid vanskelig å vite hva hun skulle ta seg til.

– Jeg hadde egentlig planlagt å lese til eksamen den lørdagen, men jeg klarte det bare ikke, sier Nicolas.

Frykter for framtiden Når hun snakker med vennene, deler de en felles frykt for at Charlie Hebdo-terroren i januar og anslagene 13. november ikke blir noen enkeltstående hendel-

ser, men en serie av angrep mot Frankrike og Vesten. Frykten for gjentagelse blir spesielt stor når hun vet at angrepene var rettet mot den uskyldige sivilbefolkningen.

– Mange av ofrene var unge mennesker på konsert. Ei jente jeg gikk på skolen med ble drept i angrepet sammen med kjæresten sin. Det er spesielt når unge mennesker blir drept på denne måten, for det kunne vært meg, sier Nicolas.

I etterkant av angrepet var hun i tvil om hun ville dra hjem til Frankrike eller ikke. Nicolas tenkte det ville være fint å være en del av det som skjedde, føle det samme som folk følte hjemme, og snakke med andre som tenkte det samme som henne.

På en annen side ville hun stenge ute følelsene og jobbe med eksamenene hun hadde lest så lenge til.

– Jeg har fått masse støtte her i Bergen, heldigvis. Det er godt å være rundt andre mennesker i en slik situasjon, sier Nicolas.

Følelsesladet sang I stedet for å dra hjem, dro Nicolas på minnemarkeringen ved Den blå steinen i sentrum, samt en samling i studentboligene på Fantoft. Hun er glad for at livet tilsynelatende går videre i Paris, samtidig som landet fremdeles er i unntakstilstand og på en intensiv jakt etter menneskene bak angrepene 13. november.

– Jeg vet ikke hva som vil skje av reaksjoner fra franske myndigheter eller den franske befolkningen, eller hva konsekvensene av dem blir, men jeg har fått med meg at det igjen samles mennesker på pub, cafeer og på konserter. Det gjør meg glad, sier Nicolas.

Et av de sterkeste inntrykkene etter terroren var da forsamlingen på minnemarkeringen ved Den blå steinen spontant brøt ut i «Marseillaisen».

– Det var et spesielt øyeblikk som jeg aldri vil glemme, sier Nicolas.

STUDVEST

5

25. november 2015

REFSES FOR TOMME HYBLER

• Til tross for lange ventelister på høsten står flere hundre studentboliger tomme halve året i Bergen. Mange av boligene er for-

beholdt utvekslingsstudenter, som i stor grad flytter hjem igjen i desember etter å ha studert i Norge på høsten. I Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper, som ble lagt frem denne uken, beskrives dette som uheldig og dårlig utnyttelse av ressurser, skriver Dagens Næringsliv.

NORSKE STUDENTER JOBBER MER

• Studenter i Norge skiller seg ut ved at flere jobber ved siden av studiene enn i våre naboland. Tidsbruken på studier er likevel på

samme nivå. Det er vanligere blant studenter i Norden å ha hatt et langt opphold mellom videregående og høyere utdanning. Det viser tall fra SSBs rapport Studenters økonomi og studiesituasjon.

Rapporten viser norske resultater i et europeisk perspektiv fra studentundersøkelsen Eurostudent V.

FARMASØYTUTDANNINGEN KAN NEDLEGGES

• Samtidig som apoteknæringen melder om stor mangel på farmasøyter, står farmasøytutdanningen ved Universitetet i Bergen i

fare for å bli lagt ned. Nå har ikke UiB penger til å ansette forelesere til neste høst og farmasøytutdanningen står i fare for å bli lagt ned, skriver NRK. I Bergen har de i tolv år måttet klare seg med 40 prosent av det en studieplass egentlig koster. Det går ikke lenger.

Psykolog: – Søk sammen og snakk med hverandre Den store pågangen har latt vente på seg for SiBs hjelpetjenester etter terroren.

– Det er naturlig at det melder seg et behov for å komme hjem, å få avklart ting og kjenne seg trygg sammen med sine nærmeste i en slik situasjon, sier Øystein Sandven, psykolog ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Psykologen er ikke overrasket over at Nicolas og de andre franske studentene har oppsøkt

hverandre og arrangert minnemarkeringer i kjølvannet av Paris-terroren. Spesielt når man er langt hjemmefra.

– Det er ikke alltid det er helt ukomplisert, slik som i denne franske studentens situasjon, og da er det naturlig å finne en mellomløsning der man kan finne trygghet sammen med andre.

Verdifulle minnemarkeringer Sandven sier minnemarkeringer er et verdifult sted å finne fellesskap i den første fasen etter en slik hendelse. Han oppfordrer berørte til å søke sammen,

søke informasjon og snakke med hverandre. Om ting ikke roer seg, og man ikke finner ut av bekymringer og plager, bør man vurdere å oppsøke hjelpetjenester.

– Dette er steg to, hvis man ikke får en avklaring gjennom vanlige nettverk, sier psykologen.

Han sier at det har vært noe kontakt med franske studenter de siste dagene, men at det ikke har vært stor pågang knyttet til terroren.

TERRORANGREPENE I PARIS ●●

●●

●●

130 mennesker er til nå bekreftet døde, mens tilstanden til flere fremdeles er alvorlig.

Syv terrorister utførte en rekke simultane bombe- og skyteangrep i løpet av tre timer mot seks ulike steder.

Restauranter, kafeer, et konsertlokale og fotballarenaen Stade de France var målene.

BOMBENE I BEIRUT ●●

●●

●●

To selvmordsbombere på motorsykler drepte minst 43 personer torsdag 12. november. Over 200 andre ble såret i angrepet som fant sted på et område sør i Beirut, der det stort sett er sjiamuslimer som bor.

IS har tatt på seg ansvaret for bombene, som er et av de verste angrepene på flere år i Libanon.

Angrepet kom på et tidspunkt der Hizbollah, den libanesiske og sjiamuslimske militære og politiske gruppen, trappet opp sitt engasjement i Syriakonflikten, som nå har pågått over fem år.

Da terroren rammet oss Både norske Julie, franske Pierre og libanesiske Marwa var i Beirut da terroren rammet. – Jeg føler det ikke på kroppen som jeg gjorde under 22. juli.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no

MAGNUS E. MULLIS

folk. Det er selvfølgelig forferdelig, men det treffer en ikke så personlig, sier Aanensen, som ikke nådde gjennom til Utenriksdepartementet eller ambassaden etter angrepet.

en del av en konflikt mellom to grupper. Ja, det er sivile som dør, og det er helt forferdelig, men terroren i Paris var rettet mot vilkårlige mål, sier Aanensen, og forteller at hun og ven-

Det føles forvirrende og smertefullt å vite at landet mitt ikke kommer å bli det samme igjen på en god stund Pierre Paipouse, franskmann i Beirut

Hun forklarer at hun ikke føler seg utsatt, og at angrepet ikke har forandret hverdagen hennes på noen måte. Hun vet at det er mye interesse for området hun bor i, og det er nettopp de bakenforliggende årsakene hun er i Beirut for å prøve å forstå.

Aanensen sier at hverken hun eller vennene hun har i Beirut føler at angrepet er «glemt», slik mange i sosiale medier mener de bør føle seg.

– Angrepene her i Beirut er

nene har snakket mye om sammenligningen i etterkant.

Vennene hun har fått i området forteller at selvmordsbomber og andre typer angrep skjedde ukentlig for bare få år tilbake, og at dette angrepet var «ingenting».

Pierre Paipouse - fransk grafittikunstner og journalist i Beirut.

– Det føles forvirrende og smertefullt å vite at landet mitt ikke kommer å bli det samme igjen

på en god stund. Jeg føler meg veldig heldig siden ingen av mine nærmeste ble såret i angrepet.

Paipouse opplevde at både byen han bodde i og byen han kom fra ble rammet av terror på én og samme dag. Han sier han har lært mye av å bo i Libanon, der det knapt har gått et år uten at en bombe har gått av siden 1970-årene.

– I det siste har sjiamuslimske miljøet blitt angrepet flere ganger av den samme fienden som vi står overfor. Det setter ting litt perspektiv, sier Paipouse.

På lørdagen etter angrepene, bestemte han seg for å skape et uttrykk for håp, fordi så mange han kjente hadde blitt rammet av smerte og frykt på torsdagen og fredagen. Han dro med seg en libanesisk grafittikunstner og dro til et folksomt sted i Beirut og fant seg en vegg. Der skrev de «BEIRUT PARIS ONE LOVE».

Foto: PRIVAT

– Jeg satt på bussen hjem fra Balbek, et litt farlig område som man egentlig ikke skal dra til, da sjåføren plutselig skrudde opp lyden på radioen så alle kunne høre. Vi skjønte det handlet om Beirut og døde mennesker. Like etterpå fant vi internett og sjekket hva som hadde skjedd.

Aanensen, som er på utveksling i Libanon og som reiser hjem til Norge i desember, tilbragte resten av kvelden ute i det kristne nabolaget hun bor i. Hun forteller at det ikke var et eneste menneske ute i gatene.

Dagen etter virket det imidlertid som at det meste var glemt – riktig nok var skolene og universitetene stengt, men menneskene var igjen ute i gatene og alle butikkene var åpne. Kanskje var det fordi angrepet rammet et sjiamuslimsk område, spurte studenten seg.

– Jeg føler det ikke på kroppen som jeg gjorde under 22. juli. Man er veldig klar over at dette angrepet aldri var ment til å skulle ramme noen andre enn dette sjiamuslimske nabolaget.

Det er så klare linjer mellom

Foto: PRIVAT

Julie Viker Aanensen - studerer religionshistorie i Beirut.

Foto: PRIVAT

mem@studvest.no

– Jeg la merke til at mange hadde gjort det samme i andre land, og tenkte at det var det minste jeg kunne jeg gjøre. Det virker som at folk setter pris på det, sier Paipouse.

Marwa Al Harati - bartender som bor i Furn El Chebbak, området som ble rammet i Beirut.

– Jeg dro rett til sykehuset for å gi blod.

Marwa vet hva det står om når slike ting skjer. Det finnes tre ulike sykehus i området, og hun dro til alle. På det første var det nok folk som ventet på å gi blod, det samme gjaldt på det andre, men på det tredje var det store mangler.

– Store mengder mennesker drar til sykehusene når de ringer etter mer blod, sier Al Harati, som har mange sjiamuslimske venner i området som ble angrepet.

6

25. november 2015

STUDVEST

NYHET

Hundrevis av leger uten turnusplass

HJEM KJÆRE HJEM. – Det utdannes flere enn det er tilgjengelige turnusplasser, forteller turnuslege Erlend Hollund Brunborg. Han er glad for at han fikk flytte hjem til Bergen etter endt studie.

481 leger sto i vår uten turnusstilling. – En veldig ustabil situa­ sjon, sier visedekan.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

– Det vil være noen som må gå nærmest ett år uten å få turnus­ plass.

Dette forteller Erlend Hollund Brunborg, turnuslege ved Haukeland Universitets­ sykehus. Han studerte medisin i Slovakia, og var ferdig til som­ meren. Nå er han fornøyd med å ha fått turnusstilling i hjembyen Bergen.

Tidligere i høst kunne Da­ gens Medisin melde at 481 leger ikke fikk turnusstilling i vår. For tre år siden ble turnusordningen for leger endret til en søknads­ prosess istedenfor en tildeling.

Den tidligere ordningen garan­ terte alle nyutdannede medisin­ studenter turnusplass.

– Det er en merkelig og vel­ dig ustabil situasjon. Jeg ser ikke at det er en levedyktig ordning, og forstår ikke at noen kan se på den som det, sier Arne Tjølsen,

visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Ber­ gen.

Må vente på plass «Den nye turnusordningen for leger fungerer etter hensikten», sier Helse- og omsorgsminis­ ter Bent Høie (H), i et svar på Stortingets hjemmeside til stor­ tingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) på hvordan den nye turnus­ ordningen fungerer.

– For hvert år øker antallet leger som ønsker veiledet prak­ sis. Samtidig er det begrenset med stillinger, og tallet på tur­ nusstillinger er lavere enn antal­ let nyutdannede. Da får man en stadig økende gruppe leger som ikke kommer seg ut i jobb, sier Tjølsen.

Han stiller seg uforstående til hensikten bak den nye tur­ nusordningen for leger.

– I klassen min var det min­ dre enn halvparten som fikk turnusstillinger. Flere som stu­ derte i Bergen har fortalt meg at det var rundt 50 av 70 som fikk turnusplass, sier turnuslege Brunborg.

Over halvparten uten stilling «I søknadsrunden våren 2015 var det 938 søkere. 457 av disse ble tilsatt, mens 481 ikke fikk stilling. De som ikke får turnus­ stilling kan velge om de ønsker å søke igjen ved senere utlysnin­ ger, forsøke å fullføre turnustje­

Norge. Samtidig kan han fortelle at antallet nordmenn på utdan­ ningen han gikk i Slovakia øker.

– Vi var 48 nordmenn på kullet mitt som ble ferdig nå til sommeren, mens det nå har økt til rundt 60. Alle konkurrerer om få turnusplasser, så proble­

I klassen min var det mindre enn halvparten som fikk turnusstillinger Erlend Hollund Brunborg, turnuslege ved Haukeland Universitetssykehus

nesten ved å søke på reststillin­ ger eller eventuelt gjøre andre valg», sier helseministeren.

– Problemet er at en sånn turnusstilling er nødvendig for å fortsette med spesialisering, og alle i Norge er enige om at alle nyutdannede leger må ha en turnusstilling for å få en nød­ vendig praksisperiode, forteller visedekan Tjølsen, og fortsetter:

– Det er selvfølgelig mulig at dette er gjort for å begrense an­ tallet leger i Norge, men jeg kan ikke se en begrunnelse for det.

Så vidt jeg vet er det fortsatt et behov for leger, sier Tjølsen. Økende antall leger Turnuslege Brunborg tror det er et behov for flere turnusleger i

met vil bli større etter hvert, sier han.

– Hvis du ser på arbeidsti­ dene til turnusleger så kunne de nok økt antallet, og trykket inn flere stillinger.

– Det virker merkelig på meg at de ikke gjør noe for å bygge opp kapasiteten i turnusstillin­ ger, mener visedekan Tjølsen.

Fordel med utdanning fra Norge – Jeg har en mistanke om at det kan være en del av hensikten å få nordmenn som er utdannet i Norge til å komme seg ut i jobb.

Du får nok ingen politikere til å si det, men jeg har en mistanke om det.

Turnuslege Brunborg tror også det tas inn flere turnuskan­

didater av de som har studert medisin i Norge.

– Av turnusstillingene nå her ved Haukeland har 14 av 22 studert i Bergen. De er kjent med stedet, og kommer fortere inn i rutinene. Når det er en søknadsprosess så kan arbeids­ giverne velge hvem de vil ha.

Studvest har vært i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet siden fredag, men har tirsdag ettermiddag ennå ikke fått noe svar.

TURNUSORDNING FOR LEGER ●●

●●

●●

For tre år siden ble turnusstillinger for leger endret. Tidligere fikk man autorisasjon som lege etter å ha blitt ferdig med graden og fullført ett og et halvt år med veiledet praksis. Med endringene i samsvar med EØS-praksis, bestemte helse- og omsorgsdepartementet at man får sin autorisasjon rett etter endt studie. Turnus er likevel første obligatoriske del av legers spesialistutdanning.

Endringene medførte at man måtte søke på turnusstillingene i stedet for å få tildelt stillingene.

Helsedirektoratet skal følge med på den nye ordningen, og evaluere den i et femårsperspektiv.

Kilde: Helsedirektoratet

STUDVEST

7

25. november 2015

NYHET

Drømmer om å studere i Bergen

MÅLRETTET. Malik Al fra Syria får daglig opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dét vil hjelpe han på veien mot å bli student ved Norges Handelshøyskole.

Syriske Malik Al fikk aldri fullført studiene sine i hjemlandet. Han ønsker å komme inn på NHH til tross for sterk konkurranse og få utenlandske studenter.

Tekst: STINE CHRISTENSEN st@studvest.no

Foto: VILDE L. BLOM vlb@studvest.no

– Akkurat nå er drømmen min å studere og jobbe i Norge, forteller 23 år gamle Malik Al. For ett år siden bestemte han seg for å flykte fra Syria helt alene. Han reiste via Tyrkia og Hellas før han til slutt nådde Norge.

Venter på dokumentasjon For omtrent tre måneder siden flyttet Al til Bergen, etter å ha bodd i Høyanger i Sogn og Fjordane de første månedene i Norge.

– Jeg flyttet til Bergen fordi det er en stor by med flere utdanningsinstitusjoner og mange jobbmuligheter. I tillegg er det

mye som skjer her, forteller han.

Da han kom til Bergen, begynte han også på norskopplæring ved Nygård skole. Han håper språket vil gi han muligheten til å kunne studere videre.

23-åringen har tidligere studert økonomi i to år ved Universitetet i Damaskus.

– Det var veldig bra å studere i Damaskus før krigen, men det ble veldig vanskelig etterpå.

Jeg kommer fra byen Homs, og på grunn av krigen ble det utfor-

måneder, og håper å få dem i løpet av neste uke. De er avgjørende for at han skal få utdanningen godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT, se faktaboks).

Trolig få flyktninger til NHH Rektor Frøystein Gjesdal ved NHH, mener det er lite sannsynlig at mange med flyktningebakgrunn vil begynne hos dem.

– I første omgang er det lite aktuelt å ta opp ikke-nordiske

I første omgang er det lite aktuelt å ta opp ikke-nordiske ved bachelorutdanningen vår, fordi den foregår på norsk Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH.

drende å reise til Damaskus.

Det gjenstod to år av utdanningen hans da han dro. Den håper han å fullføre ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– De fortalte at jeg kunne studere der, men først må jeg lære meg norsk og engelsk, forteller han.

Al venter nå på å få dokumentasjon fra Syria om utdanningen han påbegynte der. Han har ventet på papirene i over to

ved bachelorutdanningen vår, fordi den foregår på norsk. Når man har lært seg norsk, vil det selvfølgelig være aktuelt å søke seg inn her i konkurranse med andre søkere.

Også på masterutdanningen er det strenge opptakskrav og høy konkurranse.

– Vi har normalt få søkere fra de land flyktningene kommer fra, så vi ser ikke for oss at vi kommer til å få så mange søkere

fra den gruppen. De som er kvalifiserte, er selvfølgelig hjertelig velkomne til å studere her, sier rektoren.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsker de å finne en måte å kartlegge flyktningenes kompetanse på. De samarbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus og deres eget studentparlament om en dugnad for flyktningene.

– Vi ønsker å bidra til at flyktningene som har fått avbrutt utdanningen sin på grunn av krig skal få innpass i et utdanningsløp her i Norge. I stedet for at de blir sittende uvirksomme, skal de komme raskest mulig inn i en utdanningssituasjon, forteller Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO. 1. desember arrangerer de derfor et informasjonsmøte for flyktninger på campus.

Ser fremover Til tross for at Al bekymrer seg for broren som fremdeles bor i Syria og resten av familien som har flyktet til Libanon, ser han positivt på fremtiden.

– Det var veldig fint å komme fra krig til dette, forteller han.

Etter fullført utdannelse, ønsker han å jobbe med økonomi i Norge. Samtidig kunne han også tenkt seg å jobbe som matros på et skip eller på restaurant. Allerede etter jul skal han begynne å jobbe som frivillig hos Røde Kors for å hjelpe andre.

– Jeg trives veldig godt i Norge, og vil ikke dra tilbake til Syria.

NOKUT ●●

●●

●●

Arbeider blant annet med å godkjenne høyere utdanning fra utlandet.

23. og 24. november arrangerte NOKUT en konferanse om utenlandsk utdanning.

På Twitter melder de at de nå vil arbeide for å kartlegge flyktningenes kompetanse, og at de ønsker å samordne kompetansen med godkjenningssystemet i Norge.

Kilde: NOKUT

8

25. november 2015

NYHETSPRATEN

STUDVEST

Foto: PRIVAT

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

INTERNASJONAL HJELP. Samboerparet jobbet sammen med frivillige fra hele verden. – Dette var ikke profesjonelle folk, men vanlige folk som ønsket å hjelpe, sier Maria. Blant annet møtte de to svenske jenter som avbrøt ferien da de så situasjonen på øya, de klarte ikke å være vitne til all nøden uten å engasjere seg.

– All innsats utgjør en forskjell Med seks kolli klær i bagasjen reiste studentene og samboerparet Jørgen og Maria Isabelle til Hellas for å hjelpe storfamilier, barn, ungdommer og eldre til å søke et nytt liv i Europa.

Tekst: MARI LUND EIDE

Hvordan arbeidet dere?

Jørgen: Vi tok i mot båtflyktninger fra Tyrkia, og organiserte dem slik at de fikk mat, tørre klær, medisinsk hjelp, og kom seg videre fra øyen til Aten. Men vi gikk også bare rundt og pratet med folk – fikk dem til å smile og barna til å le. Det ble ofte lange dager med opp mot tolv timers skift, vi arbeidet fra morgen til kveld, og var ekstremt slitne da vi kom hjem om kveldene.

mle@studvest.no

Hvorfor dro dere?

Maria: I sommer jobbet jeg på Stortinget og var over gjennomsnittet oppdatert på nyhetsbildet, dette var bare tre dager før bildet av den døde gutten på stranden sirkulerte i media, og jeg så situasjonen i Hellas bli verre og verre. Jeg ringte Jørgen og sa «jeg drar, og jeg håper du vil være med». Deretter tok vi kontakt med en frivillig gruppe som organiserte flyktningshjelp på øyen Lesvos. Svaret vi fikk da vi tilbudte oss å hjelpe var: «Please come!» Vi hadde med oss seks kolli med klær som studievenner og familie hadde donert, vi måtte stoppe donasjonene deres etter fire dager, da hadde vi allerede altfor mye.

Hvilke folk møtte dere, og hvordan opplevde dere møtene?

Maria: På bare de fem dagene vi var der kom det over åtte tusen båtflyktninger. Grunnen til det var at menneskesmuglerne hadde hatt salg på overfarten, slik at det kostet 950 euro per person. Vanligvis kostet det 1300 euro. Folk kom i båter beregnet på femten personer som var lastet med opp mot seksti personer. Båtene holdt seg så vidt over vann.

Jørgen: Det var alle slags mulige folk, jeg pratet med både regnskapsførere, farmasøyter og naturfagslærere. Vi møtte også vanlige folk med smarttelefoner og samme musikksmak som oss, det var lett å identifisere seg med menneskene vi møtte. Alle

var veldig vennlige selv om de var utkjørte og slitne.

Hvilke episoder gjorde mest inntrykk på dere?

Jørgen: Det gikk opp for meg at flyktningene bare hadde det de stod og gikk i, og ingenting annet. Smuglerne kastet nemlig bagasjen deres for å få plass til flere i hver båt. Dette var i september, og det var allerede begynt å bli kaldt, mange av flyktningene skulle nordover til kaldere steder, men de hadde ingen varme klær med seg. Heldigvis hadde vi med oss tjukke Bergans-jakker og andre vinterklær, de ble revet vekk på få timer.

Maria: Jeg kom i kontakt med en dame som var gravid i åttende måned som ikke hadde kjent babyen bevege seg i løpet av den fire timers båtturen over til Hellas. Vi gav henne mat og vann, og ifølge legene begynte heldigvis babyen å røre på seg igjen.

Jørgen: Det sier litt om desperasjonen din hvis du er gravid i åttende måned og likevel velger å ta den båtturen. Disse folkene er ikke lykkejegere, de flyktet fordi de ikke hadde noe valg.

På bare de fem dagene vi var der kom det over åtte tusen båtflyktninger.

Grunnen til det var at menneskesmuglerne hadde hatt salg på overfarten Verden har aldri sett en mer omfattende flyktningkrise, hvordan tror dere krisen kan møtes og løses?

Maria: Uansett hvordan styresmaktene velger å løse dette, må folk prøve å gi av tiden og medmenneskeligheten sin. Jeg leste et sted at «verden blir reddet av små hint av godhet». Hvis det vi gjorde i Hellas får noen til å tenke annerledes rundt krisen, forstå flyktningene på en ny måte, eller ønsker barn og unge velkommen i lokalsamfunnet, er det det viktigste. Man trenger ikke ha noen spesielle kvalifi-

kasjoner for å hjelpe, all innsats utgjør en forskjell.

Hva har dette gitt dere?

Maria: Du får noe tilbake – et perspektiv som ikke kan sammenlignes med noe annet. Vi hadde ingen forventninger til hvordan det kom til å bli, men det at vi dro har bidratt til at så mange andre har engasjert seg.

Vi har blitt kontaktet av flere som vil gjøre det samme, og vi prøver å få til en reise til i januar sammen med venner og bekjente.

JØRGEN JØSOK OG MARIA ISABELLE WAADE

ALDER: 26 og 25 AKTUELL: Reiste til den greske øyen Lesvos i sommer for å arbeide som frivillige på et provisorisk flyktningmottak som tok i mot båtflyktninger fra Tyrkia.

OM: Jørgen er masterstudent i administrasjon og økonomi ved Norges Handelshøyskole, og Maria Isabelle er masterstudent i medievitenskap ved Universitetet i Bergen

STUDVEST

9

25. november 2015

ENGLISH

Keep your hands to yourself

Norms of affection; a struggle for exchange students.

Text: JESSI WYATT jw@studvest.no

Photo: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Two people smooching in the park? Unthinkable. A young co­ uple in love, holding hands?

Why that is an outright off­ ense to society. These messa­ ges appear in a variety of subtle forms: sideways glances from passersby, and sometimes even death glares. Nevertheless, it is very clear, always keep your hands to yourself. To many Norwegians, public displays of affection are borderline cri­ minal, and this is reinforced in many parts of Norwegian soci­ ety. There is a time and a place for hugging and kissing, and in public is not one of them. But while Norwegians may find themselves familiar with this attitude, international couples

may face the brunt of hostility from Norwegians with regards to social etiquette on public dis­ plays of affection.

Because international stu­ dents are coming from other co­ untries where norms are quite different, the way that Norwe­ gians seem to castrate any and every boisterous behavior in pu­ blic can definitely challenge in­ dividual identify, and this con­ flict can be even more pressing in the context of a relationship.

International perspectives Oliver Gabriel Ramirez, an in­ ternational student at the Nor­ wegian School of Economics comes from Venezuela, while his girlfriend, is from Hungary.

The two have experienced this element of Norwegian culture firsthand. The couple has been together for about four months, but find that a culture so renow­ ned for being «hyggelig» is not exactly warm towards people in love.

– I do feel that there is a slight pressure from society, Oli­ ver admits.

– And I am saying this, be­ cause there is a pressure to hin­ der any type of conduct that could bother anyone. Not only from displaying affection, but even talking, crying, or even laughing in public.

Meanwhile, Nina Stefels and her boyfriend of two and a half years, Gijs van Arnhem, are both from the Netherlands, and Ste­ fels finds it unusual that she has seen so few couples in Norway.

Further, those that she does have interactions with have an extremely different form of con­ duct than her boyfriend and she do.

Few couple indicators – There is living a Norwegian cou­ple on my floor, and if I think about their relationship com­ pared to mine, it is much more old-fashioned. They never cook together, only the girl does, she

cleans more, they live together even though they are only 18!

But I think, and they have told me, that this is usual in Norway.

According to Nina, the Norwegian norm is actually ­ opposite of expressing the «pu­ blic affection» that indicates to society when two people are together. And she explains that this may be why people do not see a lot of the «couple» indica­ tors in Norway.

– I see a lot of people making out in clubs, and if you think about how relationships in Norway are working, then this is kind of similar to what I see: first making out, then have sex, then maybe go for a coffee, and maybe have another date, but first have sex!

In the future, get a room?

For some it may come as a shock to encounter such a disappro­ ving attitude towards public affection, while others are able to adapt the way they conduct

themselves in public. But is this something that Norway needs to address, or is the reserved nature of its people just another part of the culture that makes it unique? Well, Oliver does not seem to think so, having started conforming to the Norwegian ways himself.

– I did feel uncomfortable at the beginning, when people stare at you for your inappro­ priate responses. But now that I have gotten used to it, I appre­ ciate the silence and respect of others. And I have found myself staring at others for being inappropriate as well.

While each couple may have a unique spin on the norm, it ap­ pears that Norwegian conventi­ on for private affection is a fairly engrained part of the culture, and for the time being, it may be best for other couples to simply get a room.

Jeg kjøpte billett med mobil - enklere og billigere.

KJØP BILLETT PÅ FORHÅND Studenter reiser billigere!

Med Kystbussens app søker du enkelt avgang med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Og husk: Vi har 13* daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

kystbussen.no

BERGEN

LEIRVIK

HAUGESUND

KARMØY

STAVANGER

Kystbussen * Avgangene varierer noe iht ukedag

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale medier

ALL IN

NO LIMIT. I Texas Hold’em finnes det ingen grenser for hvor mye en spiller kan by. Det fører til at chipsene ofte bytter eier.

DAMER I HENDENE... ... men ingen rundt bordet. Studentpokermiljøet i Bergen ønsker seg flere kvinner inn i kampen om en NM-billett i Dublin.

MARTIN SORGE FOLKVORD Tekst

SIMEN AUGUSTIN Foto

msf@studvest.no

sa@studvest.no

– Check.

– Jeg byr fem hundre.

– Du skal få den potten. Jeg kaster.

Det er lang vei fra de dresskledde Las Vegas-gamblerne du ser i Hollywood-filmer til de 34 studentene i hettegensere og jeans som sitter i kjelleren på Scotsman. Likevel er spillet det samme: Texas Hold’em poker.

STARE DOWN. – Man kan se utrolig mye på kroppsspråket til folk, forteller Thomas Næsheim. Selv har han tatt noen psykologiemner for å klare å lese motstanderne sine best mulig.

Eksamensavbrekk Dette er den første runden av turneringsserien «Studentpoker – veien til NM». Over ti kvelder samler pokerentusiastene poeng basert på plasseringen deres hver kveld, før de ni som har samlet mest poeng spiller et siste finalebord. Vinneren her stikker av med en billett til pokerNM i Dublin i mars, til en verdi av 7300 kroner.

På tross av at det er snakk om en stor premie, er stemningen på Scotsman god. De fleste spillerne har en øl foran seg, og latteren sitter løst rundt de fire pokerbordene. Sånn bør det være, mener en av spillerne, Thomas Næsheim.

– Poker er en veldig sosial aktivitet, og for meg var det hovedgrunnen til å melde seg på her. Det er en fin måte å få et avbrekk i eksamensperioden på.

Vi prater med Næsheim i første pause. Selv om han sier at det sosiale er i fokus i kveld, må han ha klart å konsentrere seg om spillingen også: I løpet av de første åtti minuttene har han slått ut to motspillere og bygd seg en «stack» på 30 000 chips, 20 000 mer enn han startet med.

13

– Jeg har truffet fint med kortene og i tillegg spilt dem rett. Så joda, det har vært en god start, går Næsheim med på før han finner plassen sin ved bordet igjen.

Country-musikk som målestokk Poker har ikke alltid vært en stueren aktivitet. Fram til 1. januar i år var all pokerspilling med pengepremier forbudt i Norge. Nå tillates private spill blant venner, så lenge det ikke er mer enn ti personer som spiller, og så lenge ingen av dem totalt satser mer enn 1000 kroner.

Turneringer som den på Scotsman er også lovlige, siden premien er sponset i stedet for å komme fra deltageravgiften.

Alle er riktignok ikke fonøyde med at poker nå er tillatt i de norske hjem. Sten Magne Berglund, fagsjef i spilleavhengighetsbehandlende Blå Kors, mener at de som godkjente legaliseringen undervurderte de negative konsekvensene den kommer til å føre med seg.

– Legaliseringen fører nok til at flere kommer til å hygge seg med poker på en fornuftig måte, men samtidig vil det også føre til at flere får problemer. De fleste som blir avhengige blir det av spill på nettet, men spill med venner kan være det som trigger deg til å begynne online.

Derfra er veien kort til at man ikke lenger har kontroll på spillingen, forteller Berglund.

– Det er ikke alle som gjør som country-artisten Kenny Rogers, som sang «know when to hold them, know when to fold them, know when to walk away». Dessverre er det mange som tror de har kontroll, men ikke har det.

Da ender de opp i en ond sirkel hvor man prøver å vinne tilbake penger man har tapt.

Poker som deltidsjobb Enn så lenge har ingen av dem som har røket ut på Scotsman gitt utrykk for at de må vinne tilbake det tapte. Ingen bord har veltet i sinne, og i motsetning til en vanlig kveld på puben i Valkendorfsgaten, har ingen blitt kastet ut eller nektet servering.

I det hele tatt er det ikke så mye som minner om Scotsman slik man er vant til det en vanlig kveld. Det spilles ikke Avicii, det er ingen svetteringer under noens armer, det er ingen som kliner i dokøen, og i stedet for fotball er det pokersendinger på TV-skjermene.

Likevel er det en viktig likhet: Også i kveld kan man dra hjem fra Scotsman med fangst. Riktignok ikke fangst i menneskelig form, men i form av muligheter til å vinne premier som er verdt summer som er betydelige for den gjengse student.

Dette har flere av deltakerne erfaring med fra før.

Mange av dem forteller at de har vunnet en del penger gjennom poker på nett og med venner.

Thomas Næsheim er en av dem: Etter legaliseringen av poker har han spilt jevnlig med venner, og selv om han kan gå i minus enkelte kvelder, forteller han at han i det store og hele går i pluss.

– Det er jo ikke mye til overs av studielånet etter at man har betalt husleia, så da er det fint å kunne spe på litt. Jeg går jevnt nok i pluss til at jeg kan spille poker der andre har deltidsjobb.

Lengter etter jenter Selv om pokerlegaliseringen legger opp til at alle nordmenn har like muligheter til å spille, er det en gruppe som glimrer med sitt fravær på Scotsman. Blant de mange konsentrerte ansiktene er det mye skjeggstubber og lite sminke. Arrangør Remi Helland forteller at dette til dels er tilfeldig, men at poker fortsatt er en «guttesport».

– Vi har hatt med noen jenter i de forrige turneringsseriene våre, og det var faktisk en jente som vant billett til en turnering i Tallin sist nå. Men de er i klart mindretall, selv om de er hjertelig velkomne!

Også på landsbasis er dette ansett som et problem: Leder for Norsk pokerforbund, Sigurd Eskeland, anslår at rundt ti prosent av spillerne i Norge er kvinner.

– Det er for lite. Men stereotypisk er poker en macho greie, og derfor oppleves det kanskje som litt skummelt for kvinner å begynne med det.

Det er nemlig ingen grunn til at kvinner skal frykte

FIRST BLOOD. Lasse Fredheim var førstemann ut av studentpokerarrangementet etter 40 minutter. – Jeg følte at jeg gjorde alt rett, men kortene gikk ikke min vei.

POKER FACE. Thomas Næsheim prøver å holde maska mens han venter på at motstanderen skal bestemme seg for om han skal syne hans «all in».

nivået, ifølge Eskeland.

– Det er ingenting som tilsier at kvinner ikke skal bli like gode som menn i poker. Det ser man tydelig i verdenstoppen, der flere kvinner er blant de absolutt beste.

En dame og en toer Enn så lenge er det bare gutter i kjelleren på Scotsman.

Av de 34 som startet er det nå elleve igjen, fordelt på to bord. Ved det ene av dem har Thomas Næsheim akkurat skjøvet alle chipsene sine inn i potten. Næsheim sitter helt stille mens han venter på at motstanderen bestemmer seg for hva han skal gjøre. Etter en tenkepause på rundt ett minutt, skyver han også chipsene sine inn til midten av bordet.

På bordet ligger en dame, en åtter og en toer. Næsheim åpner kortene og viser en knekt og en dame, noe som gir ham et par i damer. Motstanderen har to ess på hånden. Næsheim trenger en dame eller en knekt på de to neste kortene for å vinne. Det får han ikke, og han er ute på ellevte plass.

– Jeg leste den situasjonen dårlig. Det er synd, for jeg har spilt bra ellers i kveld, sier han.

– Men sånn er poker. Ett dårlig valg, og du er ferdig.

Sånn er poker. Ett dårlig valg, og du er ferdig Thomas Næsheim, pokerspiller

LEGALISERINGEN AV POKER Fra og med 1. januar 2015 er poker lovlig så lenge følgende krav oppfylles: Deltakerne må være i nær omgangskrets.

Spillet må foregå i et privat hjem og ikke ha et organisert eller profesjonelt preg.

Antall deltagere kan ikke overstige ti personer.

Totalt innskudd kan ikke overstige 1000 kroner per person.

Kilde: Bergensavisen

14

Korrespondent Ein Uganda Crane

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

«Mesteparten av pengene brukte jeg på alkohol og damer. Resten sløste jeg vekk», sa en særdeles godt kjent, men dessverre avdød fotballspiller. Hvilken?

7

2

8

3

Om snaut to uker er Nobelsirkuset et faktum i Oslo. Hvem gikk Nobels Fredpris til i 2012?

4

I hvilket land styrte mannen med den elleville tittelen «Gorm den gamle» staten med jernhånd for omtrent 1100 år siden – og regnes for øvrig som landets første offisielle regent?

5

«Gorm den gamle» var far til mannen som har gitt navn til en teknologi som brukes i et hjelpemiddel alle taxisjåfører og finansakrobater bruker for å se ekstra viktige ut. Navnet, takk!

6

Siste spørsmål om gamle folk, jeg lover: Nylig gikk en helmaks tysker bort, som var en toneangivende politiker i en sårbar tid for landet. Hva het han?

Quiz

Hvor i all verden (eller rettere sagt: i hvilket norsk fylke) befinner du deg dersom du står på den idylliske, men akk så grisgrendte øyen Svanøy?

I hvilken avis, som på sensommeren kom ufrivillig i søkelyset, er Amund Djuve sjefsredaktør?

AISHA MARIE HEIM

Mauricio Marci ble nylig valgt til president i hvilket land?

14

Hvor skal årets klimatoppmøte avholdes i begynnelsen av desember?

15

Hva er navnet på den mediekritiske Twitter-brukeren og bloggeren som er sponset av Fritt Ord og Norsk Journalistlag?

9

16

10

17

Hva er du dersom – Gud forby – en bergenser kommer bort til deg og sier at du er litt «smålåten»?

Hvem synger den ultimate klinelåten «I Will Always Love You» i filmen «The Bodyguard»?

11

Hvilke tre deler av kroppen har ikke svettekjertler? Ett poeng for hver av dem!

12

I hvilket år tok tidligere statsminister Einar Gerhardsen på seg den berømte plankepysjen (altså når døde han)? Bonuspoeng dersom du vet hvor gammel han ble!

13

Hva bør det ganske ensporede kostholdet til grisen være for at skinken kan få kalle seg «bellotaskinke»?

På utveksling i Uganda

I hvilket band er Lars Erik Blokkhus vokalist?

Apollo 14 lander på månen, prinsesse Märtha Louise blir født, Leger uten Grenser blir grunnlagt og tyskeren med norske aner Willy Brandt mottar Nobels Fredspris. Hvilket år tenker jeg på?

18

Fra hvilken delstat kommer karakteren Sheldon Cooper fra i «The Big Bang Theory»? Du får et skjevt blikk og ekstrapoeng dersom du også vet hvilken by han kommer fra.

19

Når vi snakker om nerdeting: Hva heter elementærpartikkelet som fikk sin eksistens bekreftet i 2012?

20

Vi avslutter med et flyplassspørsmål: I hvilket fylke er du i dersom du flyr fra Værnes Lufthavn?

Svar: 1. George Best.

2. Dagens Næringsliv.

3. EU. 4. Danmark.

5. Harald Blåtand – opphavet til Bluetooth. Du har kanskje også lagt merke til at Bluetooth-logoen er en rune?

6. Helmut Schmidt.

7. Sogn og Fjordane.

8. Argentina.

9. Beskjeden/sjenert.

10. Whitney Houston.

11. Leppene, brystvortene og kjønnsorganene.

12. 1987, han ble 90 år.

13. Eikenøtter. Stakkar gris.

14. Paris.

15. Doremus Schäfer.

16. Plumbo.

17. 1971.

18. Texas, Galveston.

19. Higgs-bosonet.

20. Nord-Trøndelag.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

(Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Før eg drog til Kampala var eg forberedt på mange nye inntrykk, store forskjellar og nye impulsar. Det eg ikkje var forberedt på var nokre av likheitane. For ein ting er nett den same og for meg like uforståeleg, nemleg entusiasme for fotball. Engelsk fotball, dét er fascinerande. Denne byen er full av ulike etnisitetar, religionar, og ikkje minst språk. Mitt inntrykk er at det er det ein stor forståing for at ein ser på verda forskjelleg.

Men nett dette med fotball vekkjer kjensler.

Eg skulle kjøpe meg ein rolex (chapati med to egg, kål, løk og tomatar – som kanskje står for 80 prosent av vektaukinga denne no smådvaske kroppen har lagt på seg dei siste månedane), og hamna midt mellom to mekanikarar frå nabolaget (les: slummen).

Vanlegvis smilar dei skeivt, spør korleis dagen min er og får ein stakkar, smådvask, norsk jente som aldri er vant til slikt til å bli fnisete og småraud. Men ikkje denne gongen. Han eine heia på Chelsea. Det er ikkje normalen, her er det Manchester United og Arsenal som er greia. «No nono!» utbraut han eine, med eit ansikt fylt av tristheit og skuffelse. «I respect you (kunstpause) but I cannot respect that you support (litt mindre pause, eit pust inn og med lågare volum og lågare pitch) Chelsea» (Dei ser kvarandre i augo… og stillheit). Det minna om dramatikken ein kun kan finne i såpeseriar vist i Kenya.

Så med dette i minne, då nokre venner skulle på ein fotballkamp, noko kvalik, noko om Russland, Togo mot Uganda, så slengte eg meg på. Eg kjøpte meg min aller første fotballtrøye av merket Daidas, med ein ganske lik logo som Adidas, og med FANS i staden for FIFA på venstre pupp, men dog, og viktigast av alt, med UGANDA med store bokstavar på magen. Med ugandiske fargar på begge kinn satt eg med popkorn i eine handa, gnaskande på grashopper med den andre, på ein stadion som kan romme 45 202 menneskjer og oppdaga ei ny side med meg sjølv. Då det første målet kom etter seks minutt og 20 000 menneskjer hoppa av glede, var det noko inni meg som vakna.

Då det andre målet kom, og 30 000 menneskjer hyla, hoppa og tuta (ja, fleire kom etterkvart, African time), då hyla, hoppa og tuta eg òg. Då det tredje målet kom, fortsatt i første omgang, og nærmare 35 000 menneskjer jubla, då var eg også ein Uganda Crane.

Av politikk og kultur blir eg stadig overraska her, og det var eg førebudd på. Men rett som det er, og heilt plutseleg, blir eg skikkeleg overraska over meg sjølv. Og det er kanskje nett derfor eg trivst så godt som eg gjer.

15

EKSPONERT

JACOB KNAGENHJELM Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Smygjakt på Bjørkastølen

16

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Denne kjeksen er en ren nytelse i munnen. Når den er nystekt er den litt myk å tygge i, men etter hvert som den blir avkjølt får den også en hardere konsistens. Dersom mandlene/nøttene og sjokoladen hakkes i litt store biter blir kjeksen crunchy og god. Et lite dryss med maldonsalt er spennende og setter prikken over i-en. Det som er viktig her er å ikke ta for mye, for da vil saltet ha motsatt effekt, og ødelegge smaken.

Det er en veldig enkel oppskrift, og kjeksene er ferdig på en, to, tre. Perfekt å bake hvis du får lyst på noe godt, eller om du plutselig får besøk og ikke har noe annet å servere.

Chocolate Chip Cookies Ingredienser

Slik gjør du

1 dl smeltet margarin ½ dl hvitt sukker ½ dl brunt sukker 1 egg 1 dl hakkede mandler eller nøtter 1 plate mørk kokesjokolade 2 dl hvetemel ½ ts vaniljesukker 1 ts bakepulver Maldonsalt

Pisk sammen smør og sukker til en glatt røre. Tilsett egget og bland godt. Grovhakk mandler/nøtter og kokesjokolade, og rør det inn i sukker- og smørblandingen. Rør inn mel, bakepulver og vaniljesukker.

Bruk to teskjeer til å legge den klissete røren på en stekeplate dekket med bakepapir.

Strø over litt maldonsalt, men ikke for mye. Stekes ved 175°C midt i ovnen i 10 til 12 minutter. Avkjøles på rist.

GRATULERER MED JUBILEET STUDVEST!

TAKK FOR DETTE SEMESTERET! VI SEES IGJEN 11. JANUAR

18

25. november 2015

KULTUR

STUDVEST

BLOGGERNE UTVIDER

• Den femte sesongen av TV-serien «Bloggerne» blir større enn noensinne, med en cast på hele tolv bloggere, melder TV 2. Sophie Elise Isachsen er klar for sin femte sesong, mens pappablogger Peter Kihlman, kjent som «Pappahjerte», blir ett av de nye fjesene. – Da sjansen bød seg kastet jeg meg over den som en pitbull etter biff, skriver han. Serien skal gå på TV 2 Livsstil til våren hver dag fra mandag til torsdag over fem uker.

– I strid med menneskerettighetene

OPPFORDRING. – Det er en fantastisk lettelse å kunne gå ut og være seg selv. Det føles kanskje veldig skummelt før du gjør det, men etterpå kommer du til å lure på hvorfor du ikke gjorde det tidligere, sier John Jeanette Solstad Remø til alle som vurderer å stå frem som transpersoner.

John Jeanette får ikke endre juridisk kjønn uten hormonbehandling eller kirurgi. – Et stort inngrep i personers private sfære, sier advokat Kari ­Paulsrud.

Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN mak@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– Jeg blir spurt om jeg er mann eller kvinne noen ganger. Da svarer jeg «Ja, jeg er kanskje det – mann eller kvinne? Det er kanskje du også?».

Transminnedagen markeres 20. november hvert år, til minne om dem som har blitt utsatt for transfobisk motivert vold og drap. Under markeringen på Kvarteret i Bergen holdt transaktivisten John Jeanette Solstad Remø foredrag om Norges nåværende praksis for endring av juridisk kjønn.

– Fornøyd med kroppen jeg har Hun har selv følt seg som kvinne hele livet, men opplevde stor angst for å bli avslørt i oppveksten. Dette sendte henne blant annet til Sjøkrigsskolen i Bergen og senere ut i arbeid som ubåtkaptein.

– Jeg måtte vise at jeg var mann, og valgte derfor et maskulint yrke. Jeg hadde en veldig fin tid i militæret, men det var likevel ikke lett å bære på den hemmeligheten, forteller Remø.

Hun har siden tusenårsskiftet arbeidet for at transpersoner i Norge skal ha mulighet til å endre juridisk kjønn uten å måtte gå gjennom psykiatrisk, hormonell og kirurgisk behandling.

– Jeg er fornøyd med den kroppen jeg har, den fungerer helt fint på alle måter. Jeg har ikke lyst til verken å skjære i den eller å benytte meg av hormoner, sier hun.

ombudet etter å ha fått avslag på sin søknad, og de fastslo at hun var blitt utsatt for diskriminering. I den anledning kom Amnesty International på banen og spurte om Remø ville fronte en internasjonal kampanje for transpersoners rettigheter.

– Folk lurte på hvorfor i all verden dette menneskerettsvennlige Norge ikke hadde orden i en så viktig sak som dette. Jeg måtte forsikre dem om at vi er veldig opptatt av menneskerettigheter her i landet, men at det er noen «svarte hull» som må tettes igjen, sier hun.

stiller den type vilkår knyttet til helsehjelp anser vi å være i strid med menneskerettighetene, sier advokat og leder for ekspertgruppen bak rapporten, Kari Paulsrud.

Helse- og omsorgsdepartementet svarte 25. juni med å sende på høring et lovforslag som skal gjøre det enklere å endre juridisk kjønn. De foreslår at ungdom over 16 år selv kan søke om endring av juridisk kjønn, mens barn mellom syv og 16 år skal kunne søke sammen med sine foreldre.

– Det vil bety at en person kan avgjøre selv hvilket juridisk kjønn man ønsker å tilhøre uten

personer i Norge.

– Når vi utfordrer det normative samfunnets binære kjønnsforståelse, er det vanskelig å få gjennomslag, men nå ser det ut som vi endelig skal få det til, sier hun.

ORDBOK ●●

●●

Ny lov til liten nytte 1. januar 2014 vedtok Stortinget enstemmig en ny likestillingslov som forbyr diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Helse- og omsorgsdepartementet godtok derimot ikke søknader om endring av juridisk kjønn uten hormonbehandling eller kirurgi, blant annet på bakgrunn av en gammel forvaltningspraksis fra 1970-tallet, som forbyr transpersoner å reprodusere seg.

Remø tok kontakt med Likestillings- og diskriminerings-

Jeg er fornøyd med den kroppen jeg har, den fungerer helt fint på alle måter. Jeg har ikke lyst til verken å skjære i den eller å benytte meg av hormoner John Jeanette Solstad Remø, transaktivist

●●

Etterlengtet endring 10. april i år fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie overlevert rapporten «Rett til rett kjønn», som konkluderte med at dagens praksis er i strid med sentrale menneskerettigheter.

– Dagens system innebærer et veldig stort inngrep i personers private sfære. At staten

at det er knyttet bestemte vilkår til at det skal kunne være mulig, sier Paulsrud.

Til tross for at hun ikke vil ha noen nedre aldersgrense, er Remø fornøyd med at den nye loven etter all sannsynlighet kommer på plass i løpet av neste år. Hun understreker at det vil ha stor betydning for trans­

●●

●●

Tranpersoner: Personer som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønn som er tillagt dem ved fødsel basert på kroppslige kjennetegn – og som står i deres fødselsattest og i øvrige identitetspapirer.

Transkjønnet: Tidligere også omtalt som transseksuell. En diagnose (F.64.0), som gir rett til kjønnsbekreftende behandling, dvs. at genitialiene og enkelte andre ytre kjønnskjennetegn kan bli tilpasset det kjønn vedkommende opplever å ha.

MtF: Betegnelse på de som går fra mann (male) til kvinne (female).

FtM: Tilsvarende betegnelse for de som går fra kvinne til mann.

Hen: Enkelte personer definerer seg verken som kvinner eller som menn, men ønsker å få definere seg som noe annet. I enkelte land i verden, for eksempel Nepal, India, Pakistan, Australia og Danmark, har man løst dette ved å innføre en tredje kjønnskategori.

Kilde: Forbundet for transpersoner i Norge

STUDVEST

19

25. november 2015

BIEBER SETTER REKORD

• Justin Bieber har satt global rekord på Spotify med albumet «Purpose», melder Universal Music Norge. Over 200 millioner

streams på én uke gjør albumet til 2015’s sterkeste førsteuke på et albumslipp internasjonalt, og Biebers sterkeste førsteuke noen sinne. Samtidig har ti av låtene på albumet inn på VG lista topp 40.

MORGENBLADET KUNSTKRITIKK

• Ukeavisen Morgenbladet og nettidsskriftet Kunstkritikk skal i 2016 samarbeide om en ny publikasjon, skriver Kunstkritikk i

en pressemelding. – I Morgenbladet Kunstkritikk vil leserne finne portrettintervjuer, reportasjer, essays, kritikk og kommentarjournalistikk. Vi vil presentere et kresent og kritisk blikk på kunsten i dag, både nasjonalt og internasjonalt, sier Jonas Ekeberg, ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.

KYGO HEADLINER FINDINGS FESTIVAL

• Kygo skal headline Findings Festival på Bislett Stadion i 2016, skriver Bergensavisen. – At Kygo står øverst på plakaten for Fin-

dings Festival 2016 føles enormt riktig, og ikke minst abnormt fett.

Vi slår oss stolt på brystet for det, skriver Live Nation i en pressemelding mandag.

Kven blir du på fylla?

Julebordstida nærmer seg og eksamener skal enten feirast eller druknast i store mengder alkohol. I sånne omstendigheitar får venene dine meir enn nok historier å bruke mot deg! Når kvelden når sitt toppunkt, kva slags personlegdom får du?

Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

Illustrasjon: VETLE NES O’SHAUGHNESSY vno@studvest.no

«Tussi» Alkohol kan gjere litt av kvart med følelsane dine. Kanskje du hadde ein dårleg eksamen, er håplaust forelska i ein kollega eller medstudent, eller berre har ein dårleg dag? Og så legg du til litt alkohol... Grining, klaging, spørmål om livet er verdt noko og om nokon elskar deg i det heile tatt, eller meir syting. Eller du sit i eit hjørne og depper som Tussi. Altså den på festen som heller treng ein klem enn ein dansepartnar.

– Alkohol stimulerer belønningssenteret i hjernen, på same måte som eting og trening, men det vil ikkje nødvendigvis seie at ein blir glad av å drikke alkohol. Den vil ikkje ta over følelsane dine, men forsterke dei følelsane du allereie er i, seier Blomfeldt.

«Masken» Du er sjenert, seier sjeldan noko i venegjengen, og likar å halde deg i bakgrunnen, men etter eit par øl eller fem, pluss ein shot, er det akkurat som Stanley Ipkiss tar på seg maska, og du er festens midtpunkt (trur du iallefall). Du er kul og sjarmerande, og kan snakke om kva som helst uten noko filter. Alle får høyre dårlige vitsar frå ein film som du nesten hugsar. Det er ofte du som ikkje hugsar noko dagen etterpå. Kanskje like greit?

– Noko av det første som skjer når du drikk er at tankane dine endrast. Du blir blant anna mindre sjølvkritisk, forklarar Tine Blomfeldt frå Lykkepromille.

Så: Vist venen din har tenkt å stå på rulleskøyter ned taket med laken som fallskjerm, ta frå han rulleskøytene og gøym dei ei lita stund til han har gløymd det.

«Barney Stinson» Du er godt i siget og speidar rundt i rommet etter nokon til å ta med deg heim for kvelden. Første avslag. Du går vidare. Neste avslag. Alle treng litt «kjærleik», gjer dei ikkje? Du prøver ein frekk kommentar, og får ein klask på kinnet. Framleis mange damer igjen på festen.

Har alle sjekketriksa frå Barney Stinson!

– Alkoholen blandar seg med blodet i heile kroppen, men det er virkningen på hjernen som gjer at en oppførar seg annleis. Det gjer at hemningane våre svekkast, og vi mister noko av evnen til å styre impulsar og tenkje konsekvensar av det vi gjer, seier Blomfeldt.

Er du verkeleg blitt nymfoman? Sjå om du greier å slå av ein prat med nokon utan å klå på dei!

«Ernest Hemingway» Du er på din sjuande øl og framleis like roleg, medan alle rundt deg hoppar i taket. Ernest Hemingway skraut av at han kunne drikke enorme mengder whisky utan å bli full, og at personlegdomen ikkje blei så forandra sjølv etter store mengder alkohol.

– Det her handlar om alkoholtoleranse. Kvar gong ein drikk seg full, skyv ein på grensa for kor mykje ein tåle, seier Blomfeldt frå Lykkepromille.

Dette er forståeleg om du kanskje er med i fleire studentforeningar, der alle skal nett ta ein øl. Du kan drikke alle under bordet, men husk: Til oftare ein drikk, til meir må ein drikke før ein blir full!

20

25. november 2015

KULTURPRATEN

STUDVEST

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Døm og bli dømt

FORMIDLING. – Vi må ta inn over oss at legitimiteten til det vi holder på med her, er avhengig av at vi formidler tilbake til samfunnet det de investerer store pengebeløp i hvert eneste år, mener Espen Gamlund.

– Vi må bli flinkere til å både kritisere og ta imot kritikk når det gjelder moralske spørsmål, mener filosofen Espen Gamlund.

Nylig vant han Det humanistiske fakultets formidlingspris for 2015.

Tekst: LASSE ANDRÉ RAA lar@studvest.no

Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

UiB kaller deg, i forbindelse med utdelingen av Det humanistiske fakultets formidlingspris 2015, «forskeren som blir lest og hørt».

Hva er hemmeligheten for å nå ut til folk som akademiker?

Jeg tror det er en kombinasjon av at jeg har et ønske om å formidle, og at jeg etter hvert har blitt flinkere til det. Derfor har jeg også større gjennomslagskraft. I tillegg er en del av de temaene jeg formidler temaer som opptar og engasjerer folk, og da

får du flere lyttere og lesere.

Du varslet i fjor vår at du ville gi deg med allmennformidling fordi det var tidkrevende og ga lite utbytte. Hva fikk deg til å skifte mening?

Jeg står fortsatt ved alt jeg skrev i den kronikken. Konklusjonen om at jeg skulle slutte å formidle, var imidlertid ikke ment bokstavelig, men mer som innspill til en debatt. Jeg har lenge kjent på et individuelt ansvar for å formidle, og at universitetet som helhet ikke tar tilstrekkelig ansvar for hvordan det skal oppfylle samfunnsoppdraget, som er formidling.

Etikk er et bredt fagfelt som spenner fra det banale i hverdagsfilosofien til det avanserte i akademia. Hvordan forholder du deg til den balansen?

Jeg er opptatt av at jeg som filosof kan bidra til å kaste lys over konkrete etiske, politiske spørsmål, enten det dreier seg om tilgivelse, klima, dyr, vaksiner eller gentesting. Jeg mener etiske spørsmål er et område hvor vi

som filosofer kan bidra i offentlig debatt, og legge premissene

gjør noe galt. Jeg mener det er for lite moralisering i vårt sam-

Jeg har lenge kjent på et individuelt ansvar for å formidle, og at universitetet som helhet ikke tar tilstrekkelig ansvar for hvordan det skal opp­fylle samfunnsoppdraget, som er formidling for en meningsfull diskusjon om viktige spørsmål i offentligheten.

Etikk er et tema som alle har et forhold til. Opplever du at det er en fordel eller en ulempe ved allmennformidling?

Som du sier, har mange en oppfatning av hva etikk og moral er, og noen ganger stemmer ikke folks oppfatning med fagfilosofens oppfatning. Jeg skrev nylig en kronikk om at det er moralsk galt å spise kjøtt, og da opplevde mange det som en provokasjon, som at jeg bedrev en type uakseptabel moralisering. Jeg tror det har sammenheng med at folk ikke liker å bli fortalt at de

funn. Vi er for feige, for liberale, vi mener at folk skal få lov til å leve sitt liv i fred og ro, og at vi ikke skal kritisere hverandre.

Men vi må bli flinkere til å både kritisere og ta imot kritikk når det gjelder moralske spørsmål.

rene sine med forskningen sin?

Kanskje var det mer treffende tidligere, men i dag opplever jeg at min generasjon akademikere i større grad er utadrettet, og er nødt til å se på hvordan vi forholder oss til verden utenfor og hvordan den forholder seg til oss. For vi må ta inn over oss at legitimiteten til det vi holder på med her, er avhengig av at vi formidler tilbake til samfunnet det de investerer store pengebeløp i hvert eneste år. Og så er vi jo litt opptatt av impact, i den forstand at vi ønsker at folk skal lese og vite om det vi holder på med.

Ser du på det som et problem at mange låser seg inne på konto-

ESPEN GAMLUND

ALDER: 39 OM: Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen. Spesielt opptatt av anvendt etikk, og skrev sin doktorgradsavhandling om tilgivelse.

AKTUELL: Tildelt Det humanistiske fakultets formidlingspris for 2015.

STUDVEST

21

25. november 2015

ER DU VÅR NYE TEGNESERIESKAPER? Annenhver uke presenterer Studvests egne tegneserieskapere sine striper (og ruter) som både kan få oss til å tenke og le. Vil du bidra? Kontakt redaksjonen@studvest.no.

FRIDA ANNETTE H. STRØMME Tegneserieskaper

STRIPEN

22

25. november 2015

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Evner å begeistre

Oppramser selvfølgeligheter

Elektronisk impresjonisme

Bok: «Evna» Forfatter: Siri Pettersen

Bok: «Svolt» Jubileumsboken til Skrivekunstakademiet

Album: Pagodes Artist: Jono McCleery

«Ravneringene» er en fantasy-serie ført i pennen av Siri Pettersen. Trilogien som starter med «Odins barn» og «Råta» blir mesterlig avsluttet med «Evna». Den halelause Hirka tar på ny sats gjennom Ravneringene og forlater verden som er befolket med «menneskr» og videre til Dreysìl der de likfødte bor. Her blir det forventet at hun er deres redningskvinne og hærfører i jakten på Evna.

Hva vil det si å lese? «Svolt», jubileumskriftet til Skrivekunstakademiet, befatter seg med akkurat dette spørsmålet.

«Pagodes» har eit vidt fargespekter av referansar som strekk seg frå 1900-talet sin impresjonisme fram til vår tids elektroniske strøymingar. Innspel av jazz og soul skaper på magisk vis assosiasjonar til østleg musikk.

«Pagodes» er også fyrste sats i stykket «Estampes» av Claude Debussy, og McCleery si plate føles litt som ein remix av Debussy sine stykke for solopiano, noko «Ballade» er eit godt eksempel på. Dette møtet fungerer utruleg godt.

Boken er vanskelig å legge fra seg. Den evner å fange oppmerksomhet, og holder leseren fanget i spenning om hvordan historien skal utvikle seg videre. Boken er dagsaktuell med tematikk som i stor grad dreier seg om spørsmålet «er det vi ikke kjenner til farlig»? og synes å være et innlegg i flyktningdebatten man ser i Europa i disse dager.

Boken er god avslutning på en sterk serie, som Maipo film nå har kjøpt filmrettighetene til. Serien har skapt et helt univers, en mytologi og en historie som evner å underholde over tre bøker. Svakheten til den siste boken «Evna» er rett og slett at den er for kort. Med sine 500 sider er det mange tidligere gåter og ubesvarte spørsmål som skal besvares på løpende bånd, og selv om svarene er tilfredsstillende så kan man føle seg litt snytt når man er ferdig med siste side. Rett og slett fordi det er slutt, og det har gått så altfor fort.

Til slutt er det bare å håpe, forvente og forlange at dette ikke er det siste vi hører fra Siri Pettersen.

Man ville trodd at gode forfattere er gode lesere fra barndommen av. Dessverre ser det ut til at forfatterne ved Skrivekunstakademiet først lærer seg å lese i tjuetoårsalderen. «Det jeg lærte ved skrivekunstakademiet var først og fremst å lese», skriver de fleste av forfatterne av «Svolt». Det er på en måte fint. Altfor mange leser dårlig, og gode lesere skapes, de fødes ikke.

Skrivekunstakademiet gjør et ærlig forsøk på å skape bedre lesere, imidlertid kunne de brukt mindre tid på å fremme god lesning. Nabokov skrev for ganske mange år siden at gleden ved å lese er proporsjonal med gleden ved å skrive, og arbeidet er like stort. Jeg ville forventet noe mer enn en repetisjon av selvfølgeligheter fra Skrivekunstakademiet.

Skjønnlitterære forfattere er ikke oversett. I «Svolt» får man servert en del dikt, og et par utkast til romaner, men det er ikke de store leseropplevelsene, og fokuset på essay om litteratur er i overkant stort. Det jeg mener er at man skriver om litteratur istedenfor å skrive litteratur. Jeg savner mangfold i tema og uttrykksmåter.

Når det er sagt. Boken er nydelig innbundet, og den har gode intensjoner. Ofte finner man bøker av denne typen som er ute etter å forlede, eller å forføre, Skrivekunstakademiet er ute etter å skape bedre lesere, som er en mangelvare.

HELLE KARINA JOHANSEN

«This Idea Of Us» introduserer oss for albumet, og for ein idé om kjærleik. Du møtes av ein nydeleg herrerøyst over eit vakkert arrangement for gitar og strykarar. Sporet byggjer seg sakte opp, for så å gå mjukt over til neste låt som framleis held ved det enkle og nære. Etter kvart byrjar arrangementa å bevege seg over i eit elektronisk lydbilde, med rytmer som du kan kjenne i kroppen. Jono McCleery har så mange fleire sider enn berre singersongwriter. Hans sarte røyst bærer fram tekstar som eit kvart raudvinshjarte vil finne seg att i, og den bevegar seg vakkert og ektefølt over eit landskap av spanande tema, rytmer, og vendingar. Det byrjer som eit singersongwriter-album med ei forventing om det lille ekstra, og etterlet deg med eit ønskje om meir.

Dette er absolutt det beste eg har høyrt av Jono McCleery, men det er også det fyrste. Då er det godt nytt at han har gitt ut to album før eg var så heldig å få oppdage han.

JOACHIM KVAMME

YNGVILD ÅM SOGNNES

ANBEFALT ALBUM

AKTIVITET

APP/NETTSIDE

«Som Jordgubbarna Smakade» av Thåström

SVENSK FYRVERKERI. Om du ikke har vært heldig nok til å få med deg en konsert med Thåström, er denne liveplata et helt akseptabelt alternativ. Skandinavias beste solo-artist har et voldsomt trøkk, og en tilstedeværelse på scenen som bare er de virkelig store forunt. «Fanfanfan» har aldri vært mer intens og ektefølt, og «Du ska va president» garanterer gåsehud, hver gang.

Pepperkakebyen

Habitica

GULL AV GRÅSTEIN. Sliter du med å holde tritt med planene og arbeidsoppgavene du har skrevet ned i kalenderboken din? Eller blar du motivasjonsløst side frem og tilbake i Google Calender? Har du på samme tid brukt mye tid på dataspill på 00-tallet? Da kan du få det beste fra to verdener, og motta gullmynter og erfaringspoeng for å ta oppvasken. Habitica får deg til å gjøre det du skal, for utsetter du ting, så dør karakteren din.

BARE I BERGEN. Nå har julebrusen vært i butikken såpass lenge at det er innenfor å synge med til Wham og Chris Reas juleklassikere. Det betyr også at du kan se verdens vakreste by i verdens vakreste by. Hvis du er en av dem som trodde Pepperkakebyen kun var for Fantorangen-fans, kunne du ikke tatt mer feil. Den enestående byen gir deg den ultimate julestemningen, og gjør seg ypperlig til en date eller bare eksamensavkobling.

ROBERT NEDREJORD

ELISE KRUSE

DANE LUNDBERG

STUDVEST

23

25. november 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Om babyproduksjon

Tre måter du aldri hadde trodd det gikk an å prokrastinere på Dustvest har snakket med prokrastineringserfarne skikkelser i studentbergen for å gi nettopp DEG den beste guiden til prokrastinering i eksamenstiden.

– Trikset er å få prokrastineringen til å virke meningsfull, uansett hvor meningsløs den er, sier NHH-studine Gryni Trusa.

Sammen med noen medstudenter har hun brukt nesten en uke på å male et detaljert hookup-kart med fargekoder for klining, roting, pungshot, dytte høne og «full pakke» i inngangshallen til handelshøyskolen. Trusa vil likevel anbefale andre aktiviteter enn å dytte høne dersom man virkelig ønsker å brenne av verdifull tid.

– Mitt stalltips til NHH-studenter er å engasjere seg i debatt.

Jeg har for eksempel skrevet et langt debattinnlegg om hvor lite fordelaktig det er for NHH-studenter å delta i debatt. Det tok massevis av viktig tid, og så må jeg jo svare alle de som skriver tilsvar, ellers virker jeg jo helt dust, sier hun, før hun drar i gang en debatt om hvorvidt «kraftfull karrisuppe» egentlig egner seg som hangover-mat, slik en eller annen helt grei avis hevdet forrige uke.

Kygo som ordfører På SV-bygget prokrastineres det også i stor stil, om enn i litt andre former enn på NHH. Her foretrekkes det å demonstrere for ting man kanskje vanligvis ville latt være å demonstrere for.

– Jeg har arrangert og deltatt i til sammen åtte demonstrasjo-

Magne Bergland og Bjørnar S. Pedersen

Turbok for Bergenshalvøyen

ner bare denne uken. Den mest vellykkede var nok «Gullstatue av Trude Drevland og Fridtjof Haugen i varm omfavnelse til Torgallmenningen i stedet for juletre», for da fikk vi med både patriotene og fotballentusiastene. Men «Jon Snø må ikke dø» var også ganske vellykket – jeg håper J. R. R. Martin ser bildet av demonstrasjonen som ble lagt ut både på Twitter og på fakultetets egne hjemmesider, sier SV-student Gaute Fretex Hornbrille.

SV-studenter står også bak demonstrasjonene «Kygo som ny ordfører», «Gratis adventskalender til alle studenter» og «Fakkeltog for mer studiestøtte» – hvorav den siste anses som den mest vellykkede.

Graut og runkesirkel I lokalene til studentmediene prokrastineres det også.

– I morgen skal vi ha konkurranse om hvem som kan smøre mest graut i trynet. Vi har også arrangert dobbel runde runkesirkel i år. Det var deilig! Sier ansvarlig redaktør i Dustvest, Adrian Nok Mensen.

Ny, bildebasert turbok for Bergen og Os! I salg nå!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

De 40 fineste fotturene i Bergen og Os detaljert forklart.

Med bussbeskrivelse for alle turene!

Over 700 veivisende bilder og detaljkart gir deg riktig inntrykk av turen og sikrer at du finner fram – og tilbake.

Inkludert eget hefte til å ta med på fotturen.

Oppdag nye turer i Norges fineste bynære turområder!

Kr 200 Boken som VISER det andre bare beskriver!

(veil. kr 250)

Studentpris!

Kun hos Akademika!

Etter tre års kamp har homohistoriens arkiv kommet inn på statsbudsjettet.

– Lærvester og AIDS har da ikke forandret seg nevneverdig gjennom historiens løp?

Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Grafisk utforming Robert Nedrejord Jonas J. Eian Veronika Schjerverud Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Yngvild Åm Sognnes Camilla Gjerde Lund

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Øystein Birkenes Frida Løfoll Simen F. Ulltang Vetle Nes O`Shaughnessy Ina Sæther Berger

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer Ørjan Andreassen Katarina P. Aarsnes Kjersti Kræmmer Vilde L. Blom Toril S. Apelthun Simen Augustin Robert Nedrejord Kulturjournalister Live Vedeler Nilsen Ina Christine Eide Joachim Åsen Kvamme Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous Linnea Skare Oskarsen

«Når blir det baby, da?»

Det er kanskje nå jeg bør legge ut på en tirade om at folk bør passe sine egne saker.

Jeg vet derimot at det vil være resultatløst å prøve å lære nordmenn folkeskikk, og jeg lar det derfor ligge.

I stedet vil jeg fokusere på at jeg er et privilegert menneske. Når disse spørsmålene dukker opp nå som forholdet til meg og min samboer har vart i flere år enn jeg kan telle, så har jeg en fast kommentar.

En god unnskyldning, faktisk. En som vi begge kan stille oss bak med full styrke.

Så når en bekjent på fylla, eller pappa for den saks skyld, maser om babyproduksjon, gir jeg dem et tomt blikk og viser dem bakgrunnsbildet på mobilen min.

For jeg har en baby, jeg. Og jeg kan nevne mange fordeler med en firebeint, langpelset, evigvarende guttevalp. Han sier fra når han vil på do. Han lærte å sitte på to dager. Og eneste grunnen til at han vekker deg klokka fire om natta, er for å krype under dyna for å kose i armkroken.

Det er faktisk lov å være i et langvarig, lykkelig forhold uten umiddelbare babyplaner! I 2015 er ungdommen gitt uendelige muligheter til å utforske og legge ut på eventyr før en slik livslang forpliktelse inntrer.

Kanskje jeg er heldig som aldri har vært babysyk. I en vennegjeng med jenter helt i starten av tjueårene, er vi mer opptatte av å nyte studenttilværelsen, drive politikk, frivillig arbeid og å bo i fjellet flere dager i strekk. Det er ikke så fristende å reise på utveksling til England eller bo i telt i Jotunheimen med en gråtende bylt på armen. Ønsker du å oppfylle ditt livsmål som en notorisk babymaskin i en alder av 20 så er det OK. Jeg nekter ikke for at å bli (barne) foreldre er et eventyr i seg selv. Det jeg mener er bare at hvis du ikke vil, er det også greit. Så når pappa for tiende gang maser om at han vil bli bestefar, så gir du ham bare et smil, uten dårlig samvittighet.

OMFORLADELS Det er lov å leve livet. Slapp av. Og skaff en hund.

turbok.no/bergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Det kommer et tidspunkt i et hvert langvarig forhold at det beryktede spørsmålet kommer, gjerne i en lett brisen tilstand fra en langtidssingel venninne med et lurt smil om munnen.

Lasse André Raa Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Anders Rage Nyhetsjournalister Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siren Gunnarshaug Robert Nedrejord Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Hege Kristensen Marte Hauge

English section Adrian Broch Jensen Mathias Ulstein Alyssa Sobotka Jessi Wyatt Ida Juel Koll Andreas Stensaker Carolyn McCarthy

Katarina

25. november - 1. desember

Pepperkakebyen 25 år

UTSTILLING: Sentralbadet, til 31. desember

TYRSDAG: Hellbillies - Bergen Live Sessions

LAURDAG: Skriv for liv

ONSDAG: ZeroUp! Upcycling Workshop Mother Tongue* 3.14, til 10. januar

Ole Bull Scene, 1900

Colors of belonging*

Craft Spells + COAST Landmark, 2000

Bergen Kjøtt, til 29. november

Torgallmenningen, 1000

Quiz

The HUB Bergen, 1900

Kvarteret, 2030

Quiz Studentsenteret, 1200

Hans-Wilhelm Steinfeld: Menneskerettigheter i Usbekistan Vestlig vs. afrikansk feminisme?

Ad Fontes, 2000

Litteraturhuset, 1215

Sükran Moral: My Pain My Rebellion* KODE, til 27. mars 2016 Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme Kunst i kamp KODE, til 2. februar 2016

Bergen Kino, premiere 27. november Bergen Kino, premiere 27. november

Bergen Offentlige Bibliotek

#gamebrary: Homoseksualitet og kjønn i dataspill

Den Nationale Scene, til 30. desember

En julefortelling *in English

Universitetet i Bergen, til 30. november

Middelalderuken i Bergen

AdFontes, 4. desember

Julesending med Studentmorgen

Marken 37, 28. og 29. november

Designstudentenes Julemarked

Bergen Offentlige Bibliotek, 23. til 30. november

MAKERfest

ANNET:

KODE, til 3. april 2017

Drømmedryss

SCENE:

Den Nationale Scene, til 31. desember

Hellemyrsfolket

Ole Bull Scene, til 5. desember

Heine Totland og Gisle Børge Styve – «Musikk e komme for å bli»

Bergen Kino, premiere 27. november

Himmelen over Havanna

Bergen Kino, premiere 27. november

Gåsehud

By the Sea*

FILM:

BMI Vender tilbake - Erre herre er party?

Lysfesten 2015 Festplassen, 1600

Me elskar 90-talet Hulen, 1900

Fjorden Baby! + El-Regn & Dårlig Vane USF Verftet, 1900

Bridge of Spies*

Ole Bull Scene, 2130

TORSDAG: Trusselen fra IS – propaganda og ideologi Dragefjellet, 1100

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Hardcore 10års Jubileumssending Loppemarked

SØNDAG:

Folkeklubben Strandgaten 83, 1000

Kvarteret, 2000 Hulen, 2100

FROST Bergen Domkirke, 1800

Quiz Ringo Deathstarr + Moon Relay

FREDAG: Julekonsert med Sirenene og Arme Riddere Landmark, 2000

Norr - Da gudene breaket Den Nationale Scene, til 28. november

Bergensbølgen

The Big Tusj Mandagsquiz

Ole Bull Scene, til 28. november

Banco Rotto, 1900 Garage, 2000

MÅNDAG:

Hectors Hybel, 2000

Kvarteret, 1700

Quiz Café Opera, 1900

Beth Hart

Hedvig Mollestad Trio

USF Verftet, 1900

Hulen, 2100

Quiz Café Opera, 2100

FÅ MED DEG: TALENTSPEIDING. Ah, eksamensperiode. Trangt med tid, trangt med penger. Den siste tiden på året du kan eller vil planlegge noe tidkrevende, dyrt og altfor høykulturelt, med andre ord. Gratis-konserten «Up & Coming» på Kvarteret torsdag 26. november er en perfekt måte å koble av en time eller to på, så ta med en venn, unn deg en øl og se om dere spotter Bergens neste Kygo.

DANE LUNDBERG

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

KULTUROPERATØRENE OG BERGEN LIVE PRESENTERER:

Folkefest og dåp av Bergens første vulkan!

Stort humorshow på Regi: Arvid Ones

Tekstbidrag: Knut Nærum

Ole Bull Scene 2. - 12. desember

post@revyogteater.no

USF VERFTET 13. FEBRUAR

DANIELL KVAMMEN

USF VERFTET 18. DESEMBER

www.showpakker.no, tlf 06154

USF VERFTET 29. JANUAR

OLE BULL SCENE 1. DESEMBER

Billettsalg: www.billettservice.no, tlf 815 33 133

SPESIELLE GJESTER: EL REGN

USF VERFTET 28. NOVEMBER

THE TALLEST MAN ON EARTH

USF VERFTET 26. JANUAR

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

OLE BULL SCENE 16. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 28. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 8. MARS

USF VERFTET 10. MARS

BERGEN LIVE PARTNER