Studvest nr 30 2015

SVIKTER KVARTERET. Bare ett år etter at Kvarteret kom på kommunebudsjettet blir de nå foreslått fjernet igjen. – Fremstår som triksing med budsjettet, sier venstepolitiker Njaal Neckelmann.

KULTUR SIDE 18

STUDVEST

ENGLISH CONTENT PAGE 10

MAGASIN SIDE 13 - 15

• LÆRERNE

• INGENIØRENE

ONSDAG 18.11.

Nr. 30, 2015 Årgang 71 studvest.no

• ØKONOMENE

Illustrasjon: VETLE NES O’SHAUGHNESSY

Jakten på en sikker fremtid

SIDE 4 - 8

Demokrati!

Snart skal det velges nye representanter til Universitetsstyret og Studentparlamentet ved UiB. Alle semesterregistrerte UiB-studenter kan stille. For mer info: uib.no/studentvalg

2

18. november 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Det hjelper ikke å klage på synkende opplagstall og annonseinntekter i medienorge.

Foto: MARCUSSALVESEN

Også i Studvest er vi nødt til å trå inn i den nye mediehverdagen.

– Så kom exphil. Køddar du med meg?

Foto: STORTINGET

Kristoffer Schau trodde pliktløpet var ferdig på videregående, og kjente ikke til expil. Han holdt ut studiene i en og en halv forelesning (Universitas)

– Det skal tilrettelegges for at innsatte skal kunne drive selvstudier.

Foto: KATARINA P. AARSNES

Marianne Aasen (Ap) vil ha mer penger til fengslene, slik at det er mulig for innsatte å ta høyere utdanning. (Under Dusken)

– Ja, vi har allerede søkt om å få kalle oss universitet på engelsk.

En nettsatsing ti år for sent Først og fremst, gratulerer med dagen, Studvest! Å fylle 70 år er på ingen måte en ga­ ranti for noen som ønsker å drive avis i disse dager. Men beklager, du begynner å se ut­ datert ut.

Problemene for avisnorge har hopet seg opp siden Brønnøy­ sund Avis 6. mars 1995 gikk online noen få dager før Dag­ bladet. I årene som fulgte tvi­ holdt gamle bladfyker på blek­ ket, selv om annonseinntekter og opplagstall sakte, men sik­ kert falt. Denne feilen har re­ daktører og administrasjoner over hele medienorge jobbet iherdig med å rette opp siden.

For Studvest har historien vært lignende, om enn i min­ dre grad. I 2014 kuttet avisen opplaget fra 8 000 til 6 000 og annonseinntektene, vår hovedinntektskilde, har min­ ket over årene. Velferdstinget valgte i år å gi 30 000 mindre

i støtte enn det foregående året. Og vi er ikke alene. Våre søsteraviser i Trondheim og Oslo opplever samme pro­ blem. Norges eldste student­ avis, Under Dusken, trues med å gå under etter at én av deres eiere sa opp sin del av eierska­ pet. NTNU tilbød å komme avisen til unnsetning med ett forbehold: Å legge over til en ren nettavis.

– Vi når ut til mange flere stu­ denter på papir enn på nett, så NTNUs krav fremstår som urimelig for oss, sier Under Duskens redaktør Synne Ham­ mervik til Universitas. Det vit­ ner om en nettsatsing som er langt under pari med tanke på målgruppen Under Dusken retter seg mot.

For vårt og andre student­ mediers publikum er utrolig mediekyndige. Denne høsten startet 1996-årgangen på høg­ skoler og universiteter landet

rundt. Disse studentene har aldri opplevd en verden uten nettaviser. Det er paradoksalt at avisene som retter seg mot dette publikumet tviholder på et format som lider en sakte død.

Studvest har gjennom de siste 70 årene vært en viktig debattarena og en plattform for saker andre medier ikke ville satt søkelys på. Det skal vi fortsatt være, men det må i hovedsak skje på nett. Denne omstillingen har vi vist større vilje til enn studentavisene vi sammenligner oss med, men vi har fortsatt mye å gå på.

Nettsatsing er ikke skrem­ mende, men spennende. Det tvinger oss til å tenke nytt, ut­ fordrer oss på digitale fortel­ lerteknikker og våger oss til sette spørsmålstegn ved kjen­ te og kjære journalistpraksi­ ser. 41 prosent oppgir at de leser nyheter på mobil ifølge

Mediebedriftenes Landsfore­ ning. På denne plattformen kan det virke som studentavi­ sene konkurrerer om å være dårligst i leservennlighet. Slik kan det ikke være hvis både vi og våre søsteraviser skal inter­ essere et publikum som viser stadig mindre avislojalitet.

Tilgangen til Studvest skal være lett og leservennligheten høy. Studvest skal bli best i landet på å gi dere student­ stoff først og best. På nett. På mobil. Og på plattformer ennå ikke oppfunnet. På den måten vil Studvest bestå i nye 70 år.

Nestleder:

Bla forbi kommentaren om terroren i Paris! Kast ut Stud­ vests jubileumsnummer! Ig­ norer magasinsaken fra kon­ flikten i Ukraina! Denne uken handler alt om en særdeles kraftfull karrisuppe. Les, lag og nyt!

Uken som gikk. For å minnes de drepte under fredagens terroraksjon i Paris ble det holdt en minnesmarkering for de 129 menneskene som mistet livet.

Foto: TOMAS MOSS/HØYRE

Rektor ved Høgskolen i Bergen, OleGunnar Søgnen, sendte søknad med én gang Kunnskapsdepartementet åpnet for at høyskolen kan få en «university»-tittel. (Khrono)

– Departementet vil følge utviklingen i Bergen spesielt fremover.

– Jeg føler at dette ikke er noe jeg bør se på.

Psykologspesialist Per Isdal om sin plutselige forkjærlighet for realityprogrammet Paradise Hotel. (Katarsis)

Foto: HANNE D. GEVING

Foto: JARLE VINES

Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, skal følge SiB tett etter Riksrevisjonen slo fast at den økonomiske situasjon kan få negative konsekvenser for velferdstilbudet til studentene.

(NRK Hordaland)

STUDVEST

18. november 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Ord blir fattige i møte med barbarisk ondskap. Da må vi søke etter å bruke dem i klokere forstand enn å spre fremmedfrykt og hat.

Å drikke vin mot terror MAX ÅRSTAD KNUTSEN Journalist

SIMEN F. ULLTANG Illustratør

«IS er bare et blaff. Problemet er islam».

De har fått vann på mølla nå.

Feige rebeller i norske kjellerleiligheter gjemmer seg bak PC-skjermen mens de hamrer løs på tastaturet, tilsynelatende uten den minste form for selvinnsikt. De vet betraktelig mer enn våre statsledere og PST om hvilken terrorfare Norge står overfor, og er fullstendig overbevist om at de vet hva som er landets beste.

Terrorangrepene er en fryktelig påminnelse om hvorfor det er en flyktningestrøm. Bare i Syria er tolv millioner mennesker drevet på flukt, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Åtte av dem er interne flyktninger, mens de øvrige fire har dratt til nabolandene eller, hvis de er heldige, til Europa. En av tjue syriske flyktninger har funnet veien til EU. De flykter fra hensynsløse fundamentalister – de samme som tok livet av 129 mennesker fra 19 ulike nasjoner i hjertet av Paris. Dette må bringe oss nærmere en forståelse av flyktningene som har forlatt sine liv i håp om en trygg og god tilværelse i Norge.

Hvorfor skal vi ekskludere når den beste medisinen er inkludering? Å skape splid og plassere helt alminnelige, fredelige muslimer i sentrum av kunstige fiendebilder er et av de viktigste motivene bak slike grusomme

terrorhandlinger. I stedet for å la fremmedfrykten komme til uttrykk og isolere den mus-

Fortsett å dra på restaurant, syng med på alle låtene til favorittbandet ditt, og nyt en god flaske rødvin med dine beste venner limske menighet fra samfunnet, må vi verne om dem.

Unge, utstøtte muslimer er et enkelt bytte for radikalisering.

Undervisningsleder i Raftostiftelsen, Solveig Moldrheim, understreker i sitt innlegg i Bergensavisen at radikalisering ofte er tett knyttet til manglende tilhørighet, behovet for å bety noe og et ønske om inkludering.

Frankrike huser 4,7 millioner muslimer. Mange av dem lever i fattigslige kår i belastede bydeler, med tilsynela-

Undersøker kolonialpriser

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

tende håpløse utsikter hva jobb og utdanning angår. Integreringspolitikken i landet har

I tiden før Rema 1000 og Kiwi var på hvert gatehjørne, tok Studvest på seg det samfunnsviktige oppdraget å undersøke matvare­ prisene på kolonialer som Superland på Fantoft og Sundt på Torg­ almenningen. Mens Studvests utsendte kunne konkludere med få forskjeller i pris, ble det nok en gang poengtert i bildeteksten at butikkene drev psykologisk prissetting ved å tilby en vare til 15,95 i stedet for 16,00.

Studvest nummer 2, 1975

ikke vært god nok. Det må vi hente lærdom fra.

I sin kronikk «Den farlige godheten» skriver Sven Egil Omdal at det er uunngåelig at noen asylsøkere vil begå alvorlige forbrytelser. «Men de aller fleste vil leve lovlydig og være takknemlig for den

mottak og grov vold mot flyktninger forekomme. Men den brede majoritet vil behandle dem som våre egne landsmenn.

Det er naivt å la Norges porter stå på vidt gap, men samtidig hjerterått med rop om å stenge grensene og forby islam. Å svare på disse ondskapsfulle handlingene med ytterligere hat løser absolutt ingenting.

Mørket gjør en bare blind.

Det er lov å sørge, være sint, ja, til og med rasende. Men følelsene skal aldri trumfe

I stedet for å la fremmedfrykten komme til uttrykk og isolere den muslimske menighet fra samfunnet, må vi verne om dem tryggheten de er blitt budt», understreker han. På samme måte vil hatbranner mot asyl-

fornuften. Det er i vanskelige tider at vi best kan vise hva vi står for. Vi må vise at

Demokratiet stumpet røyken

I en tid før det ble allmenn røykeforbud kjempet Universitetets røykere en hard kamp. Da arbeidsgruppen «Røykfritt miljø» foreslo røykeforbud i 1992 fremkalte det «et smil på mine lepper» ifølge Instituttstyrer på historie, Jørgen Christian Meyer. Men som den demokratiske forkjemper han var den gang ville han ikke stå i veien for en demokratisk prosess, selv om det «må gå an å sette grensen et sted».

Studvest nummer 7, 1992

vi forsvarer andre verdier enn barbarene, og ikke faller i terroristenes feller.

Rosemarsj og «Imagine»-allsang er ikke skjold mot kuler og eksplosiver. Men det sender et budskap: Vi motsetter oss barbari og velger å fortsette livene våre som normalt – akkurat det terroristene ikke ønsker. Fortsett å dra på restaurant, syng med på alle låtene til favorittbandet ditt, og nyt en god flaske rødvin med dine beste venner. Hevnen skal være søt, ikke bitter. Hevnen skal være fredelig, ikke voldelig.

18. november 2015

Pensum

NYHET

SKREMMES FRA USA-STUDIER

• Den skyhøye dollarkursen ser nå ut til å ha skremt mange nordmenn fra å ta fatt på USA-studiene, melder Dagens Næringsliv. ANSA, forenin-

gen for norske utenlandsstudenter, har 20 prosent færre medlemmer i USA nå enn på samme tid i fjor høst. Lånekassens foreløpige tall for høstsemesteret viser en nedgang i antall utenlandsstudenter sammenlignet med fjoråret. Nedgangen er kraftigere i USA enn totalt sett.

STUDVEST

Illustrasjon: WIKI COMMONS

4

MORGENDAGENS ARBEIDSPLASSER

– Det som er trygt i dag, kan v

ALLTID I BEVEGELSE. – Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert, sier HiB-forsker Inga H. Andreassen om hva som kommer til å være etterspurt arbeidskraft i framtiden.

I ukens Studvest har nyhetsredaksjonen tatt tempen på morgendagens arbeidsplasser. Vi ønsket å se nærmere på om det egentlig finnes noe som kan kalles et sikkert yrkesvalg, og hvordan studenter og resten av samfunnet tenker om det. For å begrense omfanget har vi fokusert på tre store yrkesretninger: ingeniør, lærer og økonom. God lesning!

MARTIN S. FOLKVORD Tekst

SIREN GUNNARSHAUG Tekst

MARI LUND EIDE Tekst

msf@studvest.no

sg@studvest.no

mle@studvest.no

ROBERT NEDREJORD Tekst og foto

TORIL S. APELTHUN Foto

KJERSTI KRÆMMER Foto

rn@studvest.no

tsa@studvest.no

kk@studvest.no

Økt usikkerhet i arbeidsmarkedet gjør at flere studenter velger «trygge» utdanninger.

Men karrierevalgsforsker tror dette er en tabbe.

Antallet arbeidsløse i Norge har steget fra rundt 80 000 til nesten 128 000 i løpet av de tre siste årene, ifølge tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen. Mye av dette skyldes fallet i oljeprisen, som har gjort at 15 000 jobber har forsvunnet fra oljenæringen de siste årene. I tillegg anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) at oljenæringen vil måtte kutte 30 000 jobber til i løpet av kort tid.

Påvirker dette hva folk velger å studere? Åge Diseth, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, mener at

den økende usikkerheten i det norske arbeidsmarkedet gjør at flere velger utdanninger som de tror gir en sikker jobb etter endte studier.

– Mange personer er trygghetssøkende, og med dette kan det komme en frykt for å ikke få jobb, altså å være i en utrygg situasjon. Studievalget deres kan bære preg av dette.

Store overskrifter påvirker Men skal man tro karrierevalgsforsker ved Høgskolen i Bergen, Inga H. Andreassen, er dette en tabbe. Hun sier at de fleste ikke har klart for seg hvilke typer arbeidskraft det er behov for til enhver tid.

– De store overskriftene i media har stor påvirkningskraft, men disse kan gi et veldig skjevt bilde. Man bør ikke bare hoppe på en utdanning fordi noen i

NHO eller helsevesenet sier at det er mangel på den eller den kompetansen.

Andreassen sier at det å tro at en bestemt utdanning sikrer deg jobb i fremtiden er uklokt.

– Oljenæringen er jo et eksempel på akkurat dette. De siste årene har man prøvd å få flere til å velge ingeniørutdanningene, men så kom oljeprisfallet, og plutselig ble arbeidsutsiktene langt dårligere for dem.

– Og dette kan skje med de fleste typer utdanninger. Det som anses å være trygt i dag, kan være utrygt neste mandag.

Taktiske velgere møter veggen Dette understrekes også av Kunnskapsdepartementet, som bruker SSB til å kartlegge hva slags kompetanse det vil være behov for i Norge i framtiden.

– Slike framskrivninger av

STUDVEST

5

18. november 2015

AP LOVER UTDANNINGSSATSING

• Fredag la AP fram sitt alternative statsbudsjett. Det inneholder raust valgflesk til studentene, skriver Universitas. I det alterna-

tive budsjettet er det satt av pengene til en rekke tiltak rettet mot studentene. Blant annet elleve måneders studiestøtte, 3000 nye studentboliger, 800 flere enn i regjeringens budsjett. 15 millioner kroner til tiltak for å forbedre psykisk helse og 10 millioner kroner til mentorordninger.

NAV-REGLER ØDELEGGER

• Fagforeningen Tekna mener NAV ikke er tilpasset den stigende arbeidsledigheten blant høyt utdannede fra oljesektoren. Det skri-

ver Bergens Tidende. – Vi opplever at NAV-systemet ikke er tilpasset grupper med høyere utdannelse som nå blir arbeidsledige. De trenger ikke et truckførerkurs, men muligheter for å kvalifisere seg slik at de kan omstille seg til andre sektorer, sier generalsekretær i Tekna, Ivar Horneland Kristensen til BT.

TYVERIBØLGE PÅ NTNU

• En rekke studenter på Dragvoll, campus på NTNU i Trondheim, skal ha blitt frastjålet kostbart datautstyr den siste tiden. Universitetsavisa har vært i kontakt med flere studenter som forteller om tyverier av datamaskiner på Dragvoll. Bibliotekene har også tidligere vært et sted der man har vært plaget av tyveri. Kjenninger av politiet skal ha stått bak en flere frekke tyverier i 2013.

være utrygt på mandag 45 013 Det er

personer fullførte en grad i 2014

13 609 flere enn i 2004

Av denne økningen er mastergrader

73,16%

Fem på Høyden – Var framtidige jobbmuligheter avgjørende for deg da du bestemte deg for hva du skulle studere?

– Tenker du mye på om du kommer til å få relevant jobb når du er ferdigutdannet?

TORBJØRN GISLE­ BERG, BACHELOR I PSYKOLOGI

– Det var ikke avgjørende, men det spilte nok litt inn.

– Ikke for øyeblikket.

HÅVARD REFVIK,

4,1% av arbeidsstyrken i Norge har ikke jobb

Nyutdannede med mastergrad eller høyere grad er overrepresentert med ledighet

7,0%

KOMMUNIKASJONS­ TEKNOLOGI

– Ja. Jeg er interessert i faget, men jobbmulighetene var også en faktor.

– Jeg tenker ikke mye på det, men jeg har forstått at det nok kommer til å ordne seg.

NIKOLINE BERGE, MASTER I ENGELSK

Kilde: Statistisk sentralbyrå og NIFU

behov for arbeidskraft er i sin natur usikre, særlig mange år frem. Flyktningskrisen og omstillingen i den norske økonomien gjør ikke dette arbeidet lettere, sier Magnus Thue, politisk rådgiver til kunnskapsministeren.

På grunn av denne usikkerheten bør man unngå å velge en utdanning på grunn av utsikter om jobbsikkerhet, mener karriereforsker Andreassen. I tillegg mener hun at å velge «taktisk» ikke er bra for studenters motivasjon.

– Velger man det man tror er trygt uten å tenke på egne interesser, vil man sannsynligvis møte veggen på et tidspunkt.

– Dropp det!

At studenter kan møte veggen av å velge taktisk, bekreftes også på karrieresenteret til Stu-

dentsamskipnaden i Bergen.

– Jeg har hatt en del studenter her som kommer til oss etter å ha valgt studieretning på grunn av jobbutsiktene, uten å tenke på om det er noe de kan trives med. De må vi ofte hjelpe med å finne noe nytt, forteller daglig leder Rønnaug Tveit.

Hun forteller at hun anbefaler de fleste studenter å velge med hjertet, men samtidig å bruke hodet. I det legger hun at studentene bør følge egne interesser, men samtidig må holde seg orienterte om hvordan arbeidsmarkedet ser ut.

– Men å være så orientert på forhånd at du klarer å velge den utdanningen det er absolutt størst etterspørsel etter når du er ferdigutdannet om fem år, det klarer du ikke. Så bare dropp det!

Studentene vet ikke hva de går til

Karriereforsker etterlyser praksiskultur.

– I Norge har vi, bortsett fra i profesjonsutdanningene, ikke tradisjon for å informere studentene om hva deres kommende yrker innebærer, sier Inga H. Andreassen, karriereforsker ved Høgskolen i Bergen.

Hun er kritisk til at mange studenter må ut i arbeidslivet uten en klar formening om hva som møter dem.

– Mange tror at studenter får nok erfaring fra arbeidslivet gjennom deltidsjobber, men disse jobbene er i stor grad handels- og servicejobber på laveste nivå. Det har lite tilknytting til det man utdanner seg til å drive med.

Andreassen mener at vi i Norge ikke er dyktige nok til å

knytte utdanning og arbeidsliv sammen.

– Det eneste leddet i norsk utdanning der dette blir gjort, er på ungdomsskolen. Her har elevene faget «utdanningsvalg», som gir dem et visst innblikk i arbeidsmarkedet. Men etter ungdomsskolen er det slutt.

Karriereforskeren synes at man i Norge bør se til andre land for inspirasjon. I for eksempel England og Portugal får studenter mulighet til å jobbe for bedrifter i kortere perioder i løpet av studietiden.

– Vi burde fått til en hospiteringsordning, der studentene får prøvd seg på ulike nivåer i arbeidslivet uten lønn, men for å lære. En slik løsning vil gi studentene et mye bedre utgangspunkt når de skal ut i jobb.

– Haha, det er veldig slemt å stille en HF-student det spørsmålet! Nei, det var nok interesse som avgjorde hva jeg valgte.

– Jeg prøver å ikke tenke for mye på det. Men nå skriver jeg jo master, så det ligger jo der.

Men generelt går jeg for en «det ordner seg»-holdning.

ADRIAN GRAN, HELSEFREMMENDE ARBEID OG HEL­ SEPSYKOLOGI

– Nei, det gikk bare på interesse.

– Ja, jeg prøver jo liksom å finne ut av det nå. Så det er absolutt noe man tenker over.

INGVILD JOYS, BACHELOR I BIOLOGI

– Jeg tenkte over det, men det var ikke avgjørende.

– Ja, man tenker mer på det etter å ha begynt å studere. Det er en del foredrag med masterstudenter og lignende, som forteller om hva de har gjort med utdanningen sin, og det får deg jo til å tenke på det.

6

18. november 2015

STUDVEST

Pensum

NYHET MORGENDAGENS ARBEIDSPLASSER

Oljedrømmen som forsvant Færre velger å studere oljerelaterte utdan­ ninger. – Vi vil få et rekrutteringsproblem, sier feltingeniør.

Ubrukt kompetanse Nedgangstidene i oljebransjen har skapt en helt annen situa­ sjon for nyutdannede ingeniø­ rer. Dette har Safina de Klerk, nyutdannet prosessingeniør og nestleder i NITO Studentene, kjent på. Hun har ikke fått re­ levant jobb etter studiene, og har derfor valgt å studere videre på en ny bachelorgrad for å bli byggingeniør, samtidig som hun jobber fulltid i et nyoppstartet gründerfirma.

– Mye av problemet er at arbeids­ ­ givere ser etter søkere med to til tre års erfaring. Der­ med kommer ikke studentene seg ut på arbeidsmarkedet, sier hun.

– Mest sannsynlig er det mange flinke folk som burde fått jobb, som ikke får det, mener Westhrin.

– Vil få et rekrutteringsproblem Nå har søkertallene til olje­ relaterte utdanninger falt, noe som skaper bekymring. Bare på NTNU har førstevalgssøkere til petroleumsfag falt fra 257 i 2014 til 68 i 2015, noe som er en nedgang på over 73 prosent.

Tilsvarende har førstevalgssøk­ nader til petroleums- og pro­ sessteknologi ved Universitetet i Bergen også falt med over 70 prosent.

– Det er en utfordring for oss som tilbyr utdanning at kon­ junkturnedgang med tilhørende medieomtale fører til at studen­ ter nå fristes til å velge bort ut­ danning innen petroleum. Når markedet tar seg opp igjen, så er det mangel på kvalifisert arbeids­ kraft, sier Geir Anton Johansen, dekan ved Avdeling for ingeniør-

Arkivfoto: HILDE JUVEN GJÆRDE

– Hva tror du skiller dem som får jobb fra dem som ikke får det?

– Flaks!, sier Ole Westhrin.

Han er feltingeniør i Schlumberger, og var ferdi­ gutdannet automatiserings­ ingeniør ved Høgskolen i Ber­ gen (HiB) for tre år siden.

– Da hadde alle i klassen jobb utenom meg, og det var kun fordi jeg var treig med å finne ut hva jeg ville videre, sier han.

TENKER I NYE BANER. Safina de Klerk er utdannet prosessingeniør, men går nå nye retninger og studerer videre til å bli byggingeniør. – Det var ingen mastere som tilbød meg den fagbredden jeg ønsket meg, og derfor valgte jeg å gå over på en ny bachelorgrad.

63 000 ansatt i oljenæringen NTNU: 73% fall i førstevalgsøkere til petroleumsfag 15 000 jobber forsvunnet til nå UiB: 70% fall i førstevalgsøkere til 30 000 forsvinner innen kort tid, i følge SSB petroleums- og prosessteknologi

2013:

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Samordna Opptak

og økonomidag ved HiB.

– Når det snur kommer vi til å ha et rekrutteringsproblem, kon­ staterer feltingeniør Westhrin.

Denne oppfatningen deles også med de Klerk.

– De labre søknadstallene komme til å bli et problem om fem til ti år. Det er viktig å sti­ mulere og få folk til å søke seg til petroleumsutdanninger.

Fordel med NTNU-utdannelse «Er det en fordel å være utdan­ net fra det prestisjetunge NTNU? Våre resultater tyder klart på det», sier en undersøkelse utført i år av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og ut­ danning.

Dekan Johansen mener det er viktig å skille mellom inge­ niører med master- og bachelor­ grad. Han kan fortelle at de ved

HiB er gode på ingeniører med bachelornivå, mens de på NTNU utdanner sivilingeniører.

– Det er bare spekulasjoner, men jeg tror dette skyldes at det er langt flere sivilingeniører fra NTNU og gamle Norges teknis­ ke høgskole i næringslivet. Det

tyngde, noe som er tydelig hos oss i Schlumberger også. Det er bare ansatt ei i år og hun er sivil­ ingeniør fra NTNU, sier felt­ingeniør Westhrin.

Anbefaler mastergrad HiB-dekan Johansen tror fort­

Når det snur kommer vi til å ha et rekrutt­ eringsproblem Ole Westhrin, feltingeniør i Schlumberger

er ikke så lenge siden de var de eneste som utdannet sivilinge­ niører. Disse har gjerne en prefe­ ranse for å ansette eller beholde sivilingeniører fra NTNU, sier han.

– Tror du NTNU-ingeniører har en fordel?

– Ja. Det er en fordel å være sivilingeniør kontra det å bare ha en bachelorgrad. De har mer

satt det er mulig for ingeniører å få arbeid, men anbefaler sam­ tidig de som sliter å benytte anledningen til å ta en master­ grad.

– Vi vet at det er flere ingeni­ ører enn sivilingeniører som blir rammet av konjunkturnedgan­ gen, og det kan i stor grad forkla­ res med kompetanseforskjellen, sier han.

– Tror du bedriftene krever mastergrad?

– De fleste HR-sjefene jeg har pratet med, har fortalt at de likeså godt kunne ansatt noen med bachelor- fremfor mas­ tergrad. Jeg tror bare det er en ryggmargsrefleks at studentene mener de må studere videre, sier NITO-nestleder de Klerk.

– De kan nok ikke være så kresne på jobber som det vi kunne være, sier feltingeniør Westhrin.

STUDVEST

7

18. november 2015

NYHET

Mangler 20 000 lærere... … men dårlig lønn og arbeidsforhold skyver lærerspirene ut av bransjen.

– Jeg jobbet et år som vikarlærer ved Hop Ungdomsskole. Det svarte ikke til forventningene.

Jeg fikk ikke bidra med det jeg hadde håpet på, spesielt siden jeg var vikar. Jeg fikk bare en time arbeid her og der, og det var alltid et nytt klasserom, sier den tidligere NLA-studenten og lærerutdannede Ida Louise Tangenes.

Nå bruker hun pedagogikkunnskapen som kundeserviceleder i Adams Matkasse, med ansvar for over 30 andre medarbeidere.

Dårlige vilkår Hun synes ikke det var verdt å gå inn i lærerjobben. Lønnsvilkårene var for dårlige, det var nesten ikke jobber å finne i Bergen, og muligheten for fast kontrakt minimal.

– Har en jobbet hundre prosent stilling i et år, uten fast kontrakt, så har du rett på det ifølge Arbeidsmiljøloven. På grunn av sommerferien får du kontrakter i skolesystemet som ikke gjelder sommeren. Om kontrakten avsluttes i juni da, så må du heller søke på et nytt vikariat.

Det er ikke fristende for meg. Det er vanskelig som ung å komme inn på boligmarkedet uten en fast stilling, sier Tangenes.

– Læreryrket er noe man har sett på som en sikker jobbarena.

Ble du fortalt at læreryrket var en stabil yrkesretning før du begynte utdannelsen?

– Ja. Lærer-, lege- og sykepleieryrket var sikre. Sistnevnte er nok fortsatt det i dag, men jeg tror ikke det stemmer like mye for læreryrket.

Trenger lærere, men færre Til tross for at Tangenes slet

med å finne relevante lærerjobber i Bergen, viser tall fra Utdanningsdirektorat at man kommer til å mangle over 20 000 lærere i 2020.

– De siste prognosene fra Statistisk sentralbyrå tyder på en viss lærermangel i årene framover, men det er vesentlig mindre enn tidligere antatt.

Læreryrket er, og vil forbli, et trygt, utfordrende og meningsfullt yrke, sier politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet (KD), Magnus Thue.

På samme tid slutter også nær halvparten av alle nyansatte lærere i løpet av de fem første årene, og totalt jobber 40 000 lærerutdannede i andre yrker.

Rådgiver Thue forklarer at det er naturlig at en del personer med lærerutdanning finner annet arbeid.

– Turnover i skole er stabil og lav. I 2013, det siste året vi har tall på, viser at det var flere lærerutdannede som begynte i skolesektoren igjen enn det var lærere som sluttet i yrket, sier han.

Stort lønnstap 2. nestleder i Skolenes Landsforbund, Gunnvor Sen, skjønner at mange lærerutdannede svikter skolesektoren.

– Senest i går møtte jeg en banksjef som opprinnelig var lærer. Det er nok det store lønnsgapet mellom skolen og det private som er grunnen til det, sier hun.

På samme tid forklarer hun at muligheten for fulltidsstillinger eksisterer, men at de på generell basis blir lyst ut på nyåret.

Også forsker Kari Smith er enig i mange av grunnene. Hun har forsket på læreryrket og lærerutdanningen for både Universitetet i Bergen og for NTNU.

– Ofte står de flinkeste lærerspirene uten utfordringer etter fem år. Det er ikke mer nytt å gjøre. Da forsvinner flere. En kan

20 000 lærere vil mangle i 2020 40 000 lærerutdannede vil på samme tid være i andre yrker

1 av 4 nye lærere går ut av yrket i løpet sine 4 første år

Kilde: Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet

PEDAGOGIKK OVERALT. – Mye av reglene for å ha et godt sosialt miljø og være kreative i en gruppe gjelder like mye i Adams Matkasse som det gjør i læreryrket, sier lærerutdannede Ida Louise Tangenes.

heller ikke utvikle karrieren sin innenfor klasserommet. En kan ikke stige i gradene stort som lærer, men en kan det i administrativ ledelse. Det har Norge blitt kritisert for internasjonalt tidligere, sier hun.

Utakknemlig jobb Til tross for at det ifølge tallene vil være behov for mange nye lærere, både nyutdannede og fra lærerutdannede i andre sektorer de neste årene, ønsker ikke Tangenes i Adams Matkasse seg

tilbake til klasserommet.

– Det handler om at yrket ikke passet til hva jeg hadde sett

gjelder barna eller foreldre jeg har vært i kontakt med. Jeg går ikke tilbake til læreryrket delvis

Senest i går møtte jeg en banksjef som opprinnelig var lærer. Det er nok det store lønnsgapet mellom skolen og det private som er grunnen til det Gunnvor Sen, 2. nestleder i Skolenes Landsforbund

for meg, og på samme tid er det ekstremt underbetalt. Det er også et utakknemlig yrke sett fra hvordan staten og folk flest vurderer det, selv om det ikke

på grunn av protest, og delvis fordi jeg elsker den jobben jeg har i dag.

8

18. november 2015

STUDVEST

Pensum

NYHET MORGENDAGENS ARBEIDSPLASSER

Ikke rom for å være bortskjemt Tross nedgangstider og dårlige prognoser for økonomer er fagmiljøene enige: – Det utdannes ikke for mange økonomer i Norge, men alle nyutdannede kan ikke få kremjobber.

– Økonomer er som poteter, dersom det er dårlig etterspørsel i én sektor kan de søke seg over i en annen. Økonomer har vært bortskjemte, men nå tvinges de til å tenke litt mer kreativt i jobbsøkingsprosessen, sier Ole Gjølberg, økonomiprofessor ved Universitetet i Ås.

Gjølberg gikk tidligere i år hardt ut mot Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser om at Norge vil ha en overflod av økonomer i fremtiden. Han støttes av fagorganisasjonen for økonomer, Econa.

– Nyutdannede økonomer er fortsatt attraktive på arbeidsmarkedet, og de har en god utvikling lønnsmessig, tross urolige tider, sier Atle Kolbeinstveit, rådgiver og analytiker i Econa.

Mange om beinet Jon Sivert Rykkel er utdannet økonom fra Høgskolen i Bergen (HiB), men arbeider i dag som ufaglært lærer i hjemkommunen Os, sør for Bergen. Han har ikke planer om å arbeide

NYANSATT. Caroline Garvik er ferdig utdannet siviløkonom til jul, og har allerede fått jobb i et revisjonsfirma. Hun tror det er fordel for økonomer å ha mastergrad når de søker jobb.

som økonom i fremtiden, tross fagmiljøets positive spådommer.

– Hadde arbeidsmarkedet på Os vært bedre hadde jeg nok prioritert å jobbe som økonom i utgangspunktet, men det er ikke mange stillinger å søke på.

Det er veldig mange om beinet akkurat nå - det gjelder de fleste bransjer, og det gjør det mindre

1 av 5 studenter i Norge tar økonomiutdannelse

82,6 prosent av NHH-kandidater var i

relevant jobb et halvt år etter fullførte studier

9 av10 siviløkonomer fra BI får jobb

innen ett år

27

læresteder i Norge tilbyr økonomiskadministrativ utdanning i Norge

3 av 4 økonomer jobber i privat sektor 476 000 kroner er

gjennomsnittslønnen til en nyutdannet økonom i offentlig sektor Kilde: Aftenposten, NHH og NIFU

forlokkende å hive seg utpå, sier Rykkel.

Han tror det er flere nyutdannede økonomer som må tenke annerledes når de søker jobb.

– Det er uten tvil et mye tøffere marked, og et helt annet marked enn det var for bare to år siden. Det gjør at man må tenke alternativt, det offentlige er ofte en sikrere billett, derfor tror jeg det er mange som søker der nå, sier Rykkel.

Stort behov i offentlig sektor At økonomer bør søke seg over i den offentlige sektoren støttes av fagmiljøene.

– Det er et stort udekket behov for økonomisk kompetanse i offentlig sektor, sier Econa-rådgiver Kolbeinsen.

Også økonomiprofessor Gjølberg mener flere økonomer bør gå til kommunale stillinger.

– Kommuner har mer komplisert økonomi enn før, det er vanskeligere å drive en kommune i dag, sier Gjølberg.

Går til det private NHH-studenten Caroline Garvik er ferdig siviløkonom til vinteren, men har allerede blitt ansatt av revisjonsfirmaet PwC. På nyåret går hun inn i fulltids­

stilling i selskapet. Hun tror tett samarbeid mellom NHH og bedrifter har mye å si for at studentene får jobb.

– Bedrifter er interessert i å rekruttere fra NHH. Vi har hatt mange bedriftspresentasjoner der vi har blitt bedre kjent med ulike selskaper. Når vi søker

danne årlig. De utdanner jo bare en 5-600 økonomer i året, dette erstatter ikke antall økonomer som går av med pensjon en gang, sier Gjøldal.

Viktig med mastergrad For Caroline Garvik var det ikke bare karakterene som avgjorde

Det er veldig mange om beinet akkurat nå - det gjelder de fleste bransjer, og det gjør det mindre forlokkende å hive seg utpå Jon Sivert Rykkel, økonom

på jobb vet vi mer om hvordan firmaene jobber og hvilke muligheter som faktisk finnes, sier Garvik.

Selv om Garvik har blitt ansatt i et firma som har høy prestisje i privat sektor, tror hun ikke at NHH-studenter automatisk får de beste jobbene.

– Man kommer et stykke med vitnemål fra NHH, men det er ikke avgjørende for om man får jobb. De fleste NHH-studentene får relevant jobb, men man må gjerne være villig til å flytte på seg og tenke litt annerledes når man søker. Økonomiprofessor Gjøldal mener heller ikke NHH har monopol på de beste jobbene.

– Det er behov for mange flere enn det NHH greier å ut-

om hun fikk jobb i det prestisjetunge revisjonsfirmaet PwC.

– Karakterer må du ha for å kvalifisere deg som søker. Arbeidserfaringen min, og utenlandsoppholdet mitt var kanskje viktigere for å skille meg ut i mengden, sier Garvik.

Hun tror også det faktumet at hun har en master i stedet for en bachelorgrad er avgjørende for ansettelsen. Dette støttes av både Econa og økonomiprofessor Gjølberg.

– Vi ser et mye vanskeligere arbeidsmarked for studenter med bachelor i økonomiskadministrative fag. Det er helt klart en fordel å ha master, sier Kolbeinsen.

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale medier

10

18. november 2015

STUDVEST

ENGLISH

Private photo: TANJA AHRENS

High risk does not equal high reward

DANGEROUS. Hiking in the treacherous Norwegian nature can be dangerous for the uninitiated. BSI Friluft is one of several student orgainzations that arranges trips and excursions outdoors.

UiB Division of Student Affairs reacts to recent deaths of international students. Announces collaboration with Red Cross and Norwegian Tourist Association.

Text: ALYSSA SOBOTKA as@studvest.no

In light of the deaths of two international students in the past year enrolled at University of Bergen (UiB), the university has invited the Red Cross and Norwegian Tourist Association to contribute to the international student’s introductory program that is held at the beginning of each semester, says Vice Rector Anne Christine Johannassen in a blog post on The Rectors Blog.

She says many international students choose Norway because of the nature opportuni-

ties, as was the case for the late international students Yannis Krüger and Kristi Kafcaloudis.

Both students were exploring Norway’s nature during the time of their fatalities.

She mentions that UiB bears future responsibility in responding to these tragedies.

– We have to make sure that the students get the information they need to be safe, already when they arrive at the university. We have reviewed our routines and made new readiness-plans after these tragic accidents. We need to have them, although we truly hope we will not have to use them, she says in her blog post.

Raised in the nature Marc Gilles, international student from France studying biology, says he chose Norway as his year abroad destination because of its endless nature opportunities.

Gilles is not unfamiliar to hiking and its demands and does not think Norway’s mountains are so dangerous. He does not think this effort is crucial. How­ ever, he recognizes that some international students could benefit from additional precautionary information provided at the introductory program.

– Almost everybody here will do some hikes. For some, this may be their first time hiking or first time hiking so long or high. Sometimes they go with­ out knowing much, he says.

He adds that not all international students come from countries that allow them the opportunities to be familiar with hiking and outdoor recreation.

To them, the terrain and conditions in Norway can be quite different.

– Norwegians are raised more in the nature than others.

Some people come from big cities and do not know much about

what can happen and they can be surprised by the rain, wind or night that comes quickly, he says.

Safety always comes first Also noting a distinction between the precautionary needs of Norwegians and international students is Marius Berger, BSI Friluft head of trip leader.

– Having grown up in Norway, Norwegians are familiar with the weather, how it changes and what the proper cloth­ ing they must wear in order not to get wet and freeze. I think you have to be more direct with the precautionary and safety information to the international students. You cannot say one thing too many times, he says.

BSI Friluft is a student organization that organizes trips and excursions outdoors. Berger says that the group holds information meetings frequently to educate its members in hopes of

eliminating risks and considers UiB’s proposal to do the same a positive thing.

– Many international students may not know what it is like to hike in Norway compared to other countries. The conditions can become quite harsh and you have to be quite prepared, he says.

Nina Gry Stein, Principal Officer of Division of Student Affairs, says that they are now in the process of working cooperatively with the Red Cross and Norwegian Tourist Association to gather information to prevent these tragedies again, but discussing these details will not be possible until closer to next semester’s introductory program.

BALANSEKUNST

12

VOKTEREN. Aleksander Bujvoljuk, kapteinen, sover på en seng. Omtrent halvparten av husene i landsbyen er forlatt, og hæren har lånt dette huset av en huseier som har reist vekk fra krigssonen. Her på fronten er det hovedsakelig offiserene som sover på senger. Soldatene i tredje panserbataljon har på dette tidspunktet vært på fronten i over et år. I de lange periodene med venting, sliter mange med nervene og alkohol. Aleksander gjør sitt beste for å holde orden og ta vare på soldatene. Da en av soldatene hans sviktet i å levere mat til troppene, fordi han var konstant full, brakk Aleksander foten hans for å stramme han opp.

RYDDER OPP ETTER KRIGEN HARALD CHRISTIAN HOFF Tekst og foto

HÅKON BENJAMINSEN Foto

hch@studvest.no

Selv om det er våpenhvile i ­Ukraina, har krigen etterlatt traumer og tap som vil prege landet lenge. Makten i Øst-Ukraina vil fortsatt være delt mellom ukrainske styrker og russiskstøttede separatister enn så lenge.

KRIGEN I UKRAINA ●●

Over 8000 drept som følge av krigshandlingene.

●●

To våpenhviler har blitt undertegnet i Minsk i løpet av konflikten. Kampene stoppet likevel aldri opp.

●●

Urolighetene begynte med opptøyer november 2013 i hovedstaden Kiev, og stoppet da daværende president Viktor Janukovitsj rømte landet.

●●

Russland annekterte halvøyen Krim i Mars 2014, og kamper mellom ukrainske myndigheter og opprørere i øst brøt ut i april 2014.

●●

Oktober 2015 kom det en endelig presseuttalelse fra ukrainske myndigheter om at de ville trekke tyngere artilleri vekk fra fronten. Våpenhvilen har siden da sett ut til å holde.

– Jeg tok et syltetøyglass og dro med meg litt av jorden under den brennende tanksen. Det viktigste er at fami­ lien får noe, sier kaptein Aleksander Bujvoljuk ved Tredje panserbataljonen i den ukrainske hæren.

Det er en varm natt i midten av juli. Vi spiser mid­ dag, og hører på lyden av artilleri som regner over en landsby to kilometer vekk fra leiren der vi sitter. Huset vårt ligger blant store trær, og en kan se bladene øverst i trekronen lyse opp av eksplosjonene.

Kapteinen holder frem en mobiltelefon. En video på den blå skjermen viser hundrevis av mennesker som står på kne langs en snøfull landevei. De messer et ukrainsk uttrykk om og om igjen mens de tar imot Bujvoljuk og likene han har med seg.

– Helter dør aldri, helter dør aldri, roper de. Jeg kom tre timer for sent på grunn av dårlige veier. Menneskene hadde stått i kulden og ventet på meg i flere timer, sier kapteinen.

Han måtte selv betale for å få de døde kollegene vas­ ket og pakket i kister. De ble drept i et bakholdsangrep i vinter. Det var han som hentet dem av ut av skuddveks­ lingen i passasjerbilen sin, men han fikk bare tatt med seg to av de tre sønderrevne likene.

Sistemann ble liggende igjen i den brennende strids­ vognen.

De to andre kroppene han fikk med seg ble liggende tre dager i bilen hans før han fikk kjørt dem hjem.

Dugnad Før Bujvoljuk gikk inn i hæren, var han direktør ved den amerikanske jordbruksgiganten Monsanto. Men han for­ lot jobben raskt da han følte landet trengte ham, selv om det betydde at han måtte bytte lønnen sin med en som var en tjuefemtedel av direktørlønnen.

Etter episoden i vinter så han behovet for å ha syke­ biler i bataljonen. De fikset han fra Norge, gjennom ven­

ner i Sandefjord.

Ifølge Hans Petter Midttun, Norges forsvarsattaché i Ukraina, illustrerer kaptein Bujvoljuks situasjon Ukrai­ nas problem: de har en krig drevet på dugnad.

– De frivillige har bidratt med forsyninger, utstyr og proviant til et milliardbeløp som tilsvarer en fjerdedel av det ukrainske forsvarsbudsjettet, sier Midttun.

Engasjementet han har sett her i sin periode i Ukrai­ na har overrasket ham positivt.

– Mange ser på Ukraina som et korrupt og gammelt post-sovjetisk land som ikke er verdt å redde. Jeg ser en fantastisk demokratisk bevegelse, en unik frivillig inn­ sats, og et land med et enormt potensial, sier han.

Bilsommer En av bataljonens siste mottatte forsyninger kom i form av en gul, norsk sykebil kjørt fra Sandefjord ned til fron­ ten i Ukraina. Feltoppratøren Vladimir kjører oss rundt på fronten i utkanten av Donetsk for å vise oss.

Solen steker over den gule sykebilen. Vi ser krigsher­ jede landsbyer og knuste hus. De minste boligene hadde ingen sjanse mot artilleriet, men de store boligblokkene står oppreist med store, åpne sår fra tanksgranater.

Sykebilsjåfør Vladimir stopper på en kiosk for å kjøpe is. Til tross for krigen bor det fortsatt mange i om­ rådet, og barn leker i gatene. Det kunne vært en norsk ettermiddag i sommerferien, hadde det ikke vært for alle de bistre voksne og stridsvognene som kjører forbi.

Vladimir har vært her på fronten i ett år, og savner fami­ lien sin.

– Jeg har ikke sett dem på en stund nå, sier han et­ tertenksomt mens han spiser av isen sin.

Personlige offer Mens vi kjører rundt i de norske ambulansene møter vi mange av kaptein Bujvoljuks venner og bekjente på fron­

13

KRIG. Statuen er av en speiderjente kledd i skuddsikker vest. Bildet er tatt i en forlatt speiderleir, nær bygrensen til Donetsk. Olenka Shargovska kysser en av kollegene sine i den frivillige bataljonen hennes. Han har brannsår i ansiktet etter at en mine han desarmerte tente opp i ansiktet hans samme morgen som bildet ble tatt.

ten. Det er et stort nettverk som tikker og går.

Olenka Shargovska er en enslig mor på 33 år som har forlatt sin 19 år gamle sønn i Kiev for å bli med som sykepleier i en frivillig bataljon.

– Han studerer filosofi på universitetet, og er veldig negativ til krigen og volden, sier hun uten å smile.

Sykepleierenheten hennes har bosatt seg under en bro på fronten. Mellom de fem som er med er det bare et maskingevær på deling, og daglig drar de ut i de mest herjede områdene.

Når kapteinen Bujvoljuk har overskudd deler han ofte ut mat til enheten hennes også. Han respekterer

– Jeg håper at separatistene ser ting klarere snart, at vi må foretrekke fred fremfor konflikt. Å leve sammen med familien er viktigere enn noe annet, fortsetter han.

Våpenhvile tre måneder etter I løpet av september har det blitt stille på fronten. Putin har rettet fokus mot Syria og den siste våpenhvilen ser ut til å skulle holde.

Men det er nok av lidelse og vonde minner å se tilbake på. Ifølge en FN-rapport om krigen publisert i september, er minst 17 900 ukrainere registrert skadet og 8000 er registrert drept. FN er klar på at det reelle

Når folk spør hvordan familiemedlemmene døde så prøver jeg å fortelle dem en historie de kan feste seg ved. Hvordan de var helter. Men egentlig er dødsfallene bare latterlige Kaptein Aleksander Bujvoljuk

hennes valg, men liker egentlig ikke å ha kvinner ute i krigen.

– Det er mange av mennene her ute som helst hadde sett meg på kjøkkenet. Men det er ikke så mye de kan gjøre med det. Jeg kom hit på egenhånd, sier hun og trekker på skuldrene.

tallet er langt høyere enn tallene de har publisert.

Nå har ukrainske myndigheter på sin side gjennomført de første stegene inn mot den nye våpenhvilen. Etter en presseuttalelse fra presidenten i oktober begynte de tilbaketrekninger av stridsvogner og artilleri fra konfliktsonen.

Krigens pris Igjen er det kveld og vi sitter i leiren med kaptein Bujvoljuk. Han forteller om stridvester, klær, biler og medisiner han har fått hentet fra Norge, og pansrede kjøretøy har han har kjøpt fra Polen med egne penger. Listen virker endeløs, men det som tærer på er det å måtte ordne opp etter kolleger og venner som dør.

– Når folk spør hvordan familiemedlemmene døde så prøver jeg å fortelle dem en historie de kan feste seg ved. Hvordan de var helter. Men egentlig er dødsfallene bare latterlige. Alle dødsfall i krig er latterlige.

Plukker opp etter krigen – Jeg kan ikke si så mye om det, men jeg har hørt at fiendens stridsvogner ikke er trukket like langt tilbake på separatistenes side, sier kaptein Aleksander Bujvoljuk til oss over Skype.

Når vi ringer sitter han ved skrivebordet sitt i Kiev, ved forsvarsdepartementets kontor. Rundt ham er store stabler med papirer og han multitasker på en Ipad mens han oppdaterer oss på situasjonen. Han forteller også om spente dager, om interne rapporter og om sporadiske skuddvekslinger fra fronten.

– Jeg vet nå at tanksene fra den tredje pansrede bataljonen er trukket 50 kilometer vekk fra fronten. Men jeg kan si med en gang at bataljonen vår fortsatt er våken og klar.

Til tross for separatistenes manglende tilbaketrekning tror han at krigen for det meste er ferdig. Han er klar på at ukrainske styresmakter har gitt strenge ordre om å ikke skyte tilbake. Han ser for seg at Ukraina nå går inn i en ny epoke med stillestående konflikt, fylt av synlige våpen og kontrollposter.

Lager sine egne medaljer Kapteinens siste prosjekt er å gå inn i lokalpolitikken for hjemfylket Kyiv Oblast. De politiske hjertesakene hans er å ta vare på veteranene etter krigen.

– En kan ikke forvente at staten selv skal bidra med medaljer for våre hjelpere, for soldatene som satte livet på spill, og for de soldatene som har dødd. Så vi lager dem selv, sier han.

Det siste innlegget på Bujvoljuks facebookprofil er et bilde av syv medaljer smidd med et kors, en tanks, og teksten «Tredje pansrede bataljon». Under bildet takker han bataljonens mange soldater, hjelpere, bidragsytere, og de familier som lånte ut sine menn til fronten.

– Sammen stoppet vi krigen. Det er med dere, og takket være dere, at vi overlevde.

Studvest-journalist Harald Hoff og tidligere Studvest-­fotograf Håkon Benjaminsen dro i sommer til Ukraina for å rapportere fra det krigsherjede landet som frilansere. Denne reportasjen er en av flere saker de har produsert fra oppholdet.

14

Korrespondent Ugandernes balansekunst

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1.

«Slutt å skylde på andre, slutt å alltid klandre arvesynd og skjebnetro og mørkemenns motiv» synger den modige karakteren Fie på Den Nationale Scene i disse dager.

Hva heter musikalen?

7.

2.

8.

3.

9.

NHH holder vitterlig til på nettopp Hellemyren. Når ble skolen grunnlagt, og i hvilket bygg på Nygårdshøyden hadde skolen tilholdssted før turen gikk til Breiviken? To poeng!

Quiz

Vi holder oss i USA. Historikere tar utgangspunkt i at Ku Klux Klan ble grunnlagt i to ulike bølger.

Jeg er ute etter årstallet for begge disse bølgene. Ett poeng for hver av dem!

Hvem har skrevet triologien som er grunnlaget for «Hellemyrsfolket», som også har fått en skole oppkalt etter seg?

Skisesongen er så smått i gang.

I hvilket herrens år er Petter Northug født?

Nå litt om Bibelen: Hva er spesielt med Lasarus?

10.

Mer skjønnlitteratur: Hvem er det som arver ringen fra Bilbo i Ringenes Herre?

4.

11.

Hvem har flest kromosomer av mennesker og hunder?

Lønn i himmelen venter dersom du vet antallet for begge!

Hva heter direktøren av Innovasjon Norge, som ble kjent under pseudonymet «Tinteguri»?

LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

14.

På utveksling i Uganda

Dette er ikke en grisevits: Hva er en steinskvett?

15.

George Bush Sr. blir valgt som president i USA, TVNorge starter sendingene sine, Burma opplever militærkupp og Harry Potter-stjernen Rupert Grint blir født. Årstallet, takk!

16.

Navnet på landet betyr «skjold» og har fortid som tysk koloni. Landet grenser til Angola, Zambia, Botswana og Sør-Afrika.

Hvilket land tenker jeg på?

17.

Hvilken amerikansk podkast er den nye VG-podkasten «Uløst» sterkt inspirert av?

18.

I hvilket land ligger byen Calgary?

5.

12.

19.

Hvilken ingrediens er brennevinet Calvados basert

6.

13.

20.

Hvilke to lag barker sammen i cupfinalen for kvinner denne helgen, og hvor spilles kampen?

Nevn de tre gjenværende presidentkandiatene for demokratene i USA! Ett poeng for hver av dem!

Omtrent hvor stor prosentandel av menneskeheten er venstrehendte? Du får to prosentpoengs slingringsmonn!

Vi «upper gamet»: Hva er det «offisielle» navnet på vitaminet B2?

på?

Vi avslutter med film: I hvilken film fra 1993 møter vi en aidssyk professor spilt av Tom Hanks?

Svar: 1. «Hellemyrsfolket».

2. Amalie Skram.

3. 1936, U. Pihl i Fosswinckelsgate.

4. Anita Krohn Traaseth.

5. Avaldsnes og Lillestrøm, kampen spilles på Telenor Arena.

6. Hillary Clinton, Martin O’Malley og Bernie Sanders.

7. 1866 og 1915.

8. 1986.

9. Han ble vekket opp fra de døde av Jesus.

10. Frodo.

11. Hunden har flest. Mennesket har 46, hunden har 78.

12. Syv prosent.

13. Riboflavin.

14. En fugl.

15. 1988.

16. Namibia.

17. «Serial».

18. Canada.

19. Eple.

20. «Philadelphia».

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

(Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

I begynnelsen av oppholdet mitt i Kampala, var det så mye å se på i gatene at det var et eventyr hver eneste gang jeg gikk ut døra fra hostelet. Nå har jeg bodd her i snart tre måneder, og ting som ville overrasket meg stort den første uken legger jeg nesten ikke merke til lenger. Her om dagen holdt jeg på å krasje i en mann som fraktet minst fem kasser brus i høyden på en sykkel som umulig kan henge forsvarlig sammen. Geitene og hønene som spaserer gatelangs og innimellom chapati- og fruktbodene er sånt som heller ikke overrasker meg stort lenger, og først denne uken la jeg merke til at den ene nabobutikken selger kjoler, brus og høner.

Selv om mye rart har blitt hverdagslig er det fortsatt småting jeg snur meg etter. Som for eksempel mennesker som selger popkorn fra svære plastsekker. Vil du kjøpe, har de med seg en kopp de øser med. Jeg har lært at alt kan fraktes på en bodaboda (motorsykkel). Alt fra store griser, dobbeltsenger, sofaer og familier på fem.

Når man møter damer i gata som har en kurv bananer på hodet, en baby på ryggen og et par høner i hendene, settes plutselig mitt eget liv litt i perspektiv, og jeg innser at jeg faktisk ikke bor i Bergen lenger. Har også opplevd å bli invitert på lunsj av en av skolens politimenn. Stoler fortsatt ikke på folk med store våpen. Så jeg takket høf­ lig nei.

Men det er ikke bare jeg som synes Uganda er spennende og rart. Rett som det er, er det meg som er den rare. For eksempel den morgenen jeg kom til forelesning og flere utbrøt: «Åh, nei! Hva har skjedd med håret ditt?» eller «Stakkars, har det regnet på deg?» «Ehm, nei... Jeg har bare vasket det».

I den forelesningen kjente jeg jevnlig hender som tok på håret mitt for å kjenne hvordan sånt hår, som ikke tar skade av vann, egentlig kjennes ut.

Jeg får også store øyne etter meg når jeg kjøper mat på gata, for så å spise det mens jeg går. Jeg har enda ikke sett en eneste ugander som går og spiser på samme tid. Den ene foreleseren, som har studert i Trondheim, brukte til og med dette som eksempel: «I Norge så er det faktisk helt vanlig å gå og spise samtidig». Han ble møtt med fnising fra forsamlingen.

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Nå som regntiden er her, er det også en mulighet til å se de ellers så rolige uganderene løpe. Men ikke lengre enn til nærmeste tak.

For når det regner stopper alt opp, og man har en unnskyldning for å ikke gjøre noe.

Tenk om det var sånn i Bergen.

15

EKSPONERT

SIMEN AUGUSTIN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Come on baby, light my fire. – The Doors

16

KAISA HAUGLAND Tekst og foto Matspaltist

Her kommer oppskriften på en kraftfull suppe med smaksinspirasjon hentet fra det fjerne Østen. Suppen består av karri, kokosmelk, kylling, grønnsaker og eple! Den innebærer litt kuttejobb, men ellers koker suppen av seg selv. Oppskriften er stor, så her har du enten mat til flere dager eller flere mager. Retten er helt fri for både gluten og melk (bare pass på typen kraft/buljong du benytter).

KRAFTFULL KARRISUPPE

Ingredienser 1 2 1 2 2 1 1 1

gul løk fedd hvitløk chili små søtpoteter gulrøtter paprika squash lite eple

Slik gjør du 1-2 ss rød karripasta 6-8 dl kraft/buljong 2 bokser kokosmelk 1 boks hakkete tomater 2 kyllingfileter 1-2 ss meierismør

Start med å hakke opp løk, hvitløk og chili. Surr det i smør i en stor gryte. Rør så inn karripasta. Ha i 6 dl av kraften/buljongen og de hakkede tomatene.

La det småkoke på lav varme.

Vask og skyll grønnsakene.

Skrell søtpotetene og gulrøttene. Hakk opp alle grønnsakene og eplet i cirka like store biter. Ha søtpotet, gulrot og paprika i gryten. Gi det hele et oppkok, skru ned varmen og la det koke på svak varme under lokk i cirka 20 minutter.

Skjær kyllingfiletene i biter og stek de raskt i pannen. Hell kokosmelk i suppen og rør den godt ut. Ha i squash, eple og kyllingbitene. La så suppen koke videre i cirka ti minutter. Smak til med krydder (pepper, salt, paprikapulver). Ha i mer karripasta om du ønsker mer kraft, eller jevne suppen ut med de resterende 2 dl kraft/buljong.

Servér i skål, gjerne med en klatt rømme på. Velbekomme!

17

STUDVEST-SEMINARET lørdag 21. november I anledning Studvests 70-årsjubileum inviterer vi til et heldagsseminar om journalistikk og medier.

Program 12.00 Jakten på de unge og de dumme: Går medienes jakt på nye lesere, seere og lyttere på bekostning av kvaliteten?

GUNNAR STAVRUM

GERD MARGRETE TJELDFLÅT

TERJE ANGELSHAUG

REDAKTØR I NETTAVISEN

JOURNALIST I BERGENS TIDENDE

UNIVERSITETSLEKTOR OG TIDLIGERE NYHETSREDAKTØR I BT

13.45 Den ufaglærte eliten Journalister er ikke som folk flest. Hva har det å si for journalistikken?

JAN FREDRIK HOVDEN

CHRISTINA PLETTEN

ROLF FRØYLAND

FØRSTEAMANUENSIS VED UIB, HAR FOR-

JOURNALIST I BT OG HAR MASTER I JOUR-

FRONTSJEF I STAVANGER AFTENBLAD OG

SKET PÅ JOURNALISTER

NALISTIKK FRA NEW YORK UNIVERSITY

KULTURREDAKTØR I STUDVEST I 2007-08

15.00 Mimretime Tidligere studvestere mimrer om freidige forsider og pinlige overskrifter.

INGAR MYKING

FRODE ANDERSEN

TERESA GRØTAN

ANSVARLIG REDAKTØR I STUDVEST 1993

KULTURREDAKTØR I STUDVEST 2006

KULTURREDAKTØR I STUDVEST I 1999

Les mer om arrangementet på Facebook: «Jubileumsseminar - Studvest feirer 70 år» Tid: 12-16 Sted: Auditoriet «Egget» i Studentsenteret Seminaret er åpent for alle.

Arrangementet støttes av:

18

18. november 2015

VIL HA KUNSTNERNE TIL UIB

• Arbeidsgruppen til Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) anbefaler at et kunstnerisk fakultet vil gi størst faglig gevinst, skriver KHiB i en pressemelding. Det skal arbeides videre med hvordan KHiB og Griegakademiet kan organiseres sammen som et fakultet ved Universitetet i Bergen. En forutsetning er da at det etableres et eget kunstnerisk ph.d.program med opptil 15 stipendiater.

Foto: SNØHETTA

KULTUR

STUDVEST

Uventet smell for Kvarteret I vår jublet Kvarteret over 100 000 kroner i støtte fra kommunen.

Ett år etterpå, foreslås pengene fjernet.

Tekst: BENJAMIN BERDOUS

bb@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Støtten fra kommunen, som Studvest skrev om i vår, er fjernet fra det avtroppede byrådets budsjettforslag for 2016. Kvarteret-leder Simen Karlsen er både sjokkert og frustrert.

– Vi fikk vite at dette var en fast budsjettpost, ikke en engangsstøtte, sier han.

For et Kvarteret i vekst har støtten fra kommunen vært viktig. Fra 1100 arrangementer i 2010, skal Kvarteret etter planen ha avholdt 2200 arrangementer når dette året er over.

– Støtten gikk til å oppgradere lysparken i Teglverket, som førte til flere utsolgte konserter med større artister enn før. Støtten fra kommunen ble øremerket og ga resultater. Pengene forsvant ikke i sluket, sier Karlsen.

Lite fornøyd forkjemper Njaal Neckelmann, studentpolitiker og bystyrerepresentant for Bergen Venstre, uttalte da støtten kom at det ville være vanskelig å fjerne det fra budsjettet.

– Venstres oppfatning var at det var en fast budsjettpost, men det viser seg at Høyre og FrP har sett på det som en engangsstøtte. For meg fremstår det som triksing med bud­ sjettet, sier han.

Nylig avgått byrådsleder for Høyre, Martin SmithSivertsen, skrev før valget at han ikke kunne love videre støtte til Kvarteret, blant annet fordi Kvarteret var et statlig ansvar. Neckelmann reagerer på dette utsagnet.

– At Kvarteret er et statlig ansvar er direkte feil. Kulturbyen Bergen er et kommunalt ansvar. Når Smith-Sivertsen kaller det et statlig ansvar, så tenker han på Kvarteret som høyere utdanning, men dette er kultur, sier Neckelmann.

– Stor nok støtte fra staten Smith-Sivertsen, som i sin tid var med å stifte Kvarteret,

STRAK HØYRE. – Fjerningen av støtten og kulturbevillingen har vi estimert til et tap på 250 000 kroner, sier Kvarteret-leder Simen Karlsen (t. h.). Neste års støtte skulle gå til nye informasjonsskjermer og utviding av kassesystemet.

mener det er nok at staten lar studentene gratis disponere huset.

– Min oppfatning er at budsjettet vedtas år for år. Nå har Venstre valgt å samarbeide med

Det er ikke noen automatikk i at Bergen kommune gir fast økonomisk støtte til alt som er kultur i byen Martin Smith-Sivertsen (H), tidligere byrådsleder i Bergen

– Der tar Neckelmann feil, det er ikke noen automatikk i at Bergen kommune gir fast økonomisk støtte til alt som er kultur i byen. Den Nationale Scene (DNS) støttes av staten, det samme gjelder for Filharmonien. Vi må prioritere, og hos Kvarteret så vi det ikke som nødvendig at kommunen også var med.

Om støtten var fast eller et engangstilfelle, er ikke SmithSivertsen opptatt av.

Arbeiderpartiet (AP), og da kan ikke vi være bundet til en støtte i budsjettet for inneværende år, når de neste år velger å gå i koalisjon med AP.

Den tidligere byrådslederen mener det nye byrådet nå har vedtatt et mye verre slag for Kvarteret.

– Jeg vil minne om at Venstre er ansvarlig for å fjerne kulturbevillingen til blant andre Kvarteret. At de snart må stenge kranene en halvtime tidligere

tror jeg vil ha en mye mer negativ effekt på økonomien deres enn at støtten forsvinner.

Kvarteret gir ikke opp håpet Det nye byrådet i Bergen behand­ ler nå budsjettforslaget fra det tidligere byrådet, og kan legge til sine endringer før det eventuelt blir vedtatt i desember.

– Det er vanskelig å love noe når vi forhandler med to andre partier, men jeg tror det er en realistisk sjanse for at denne budsjettposten kommer inn igjen, sier Venstre-politiker Neckelmann.

får støtten inn igjen, og sier at noe annet ville være en stor skuffelse.

– I budsjettet nevnes det eksplisitt en satsning på amatør- og frivillighetskultur, og da håper jeg byrådet anerkjenner Kvarteret som en av de aller viktigste opplæringsarenaene og utstillingsvindu for ung og fremadstormende kultur. Så er det også noe med å holde det man lover, sier Karlsen.

For meg fremstår det som triksing med budsjettet Njaal Neckelmann (V), bystyrerepresentant i Bergen

Kvarteret-leder Karlsen har stor tro på at det nye byrådet

STUDVEST

19

18. november 2015

BIRKEBEINERNE TIL USA

SALGSREKORD FOR HELLEMYRSFOLKET

OKKUPERT VINNER PRISER

og de fire første bøkene er oversatt til norsk og utgitt av Fontini forlag til massiv respons. Produsenten, Temple Hill, har tidligere produsert filmer som «Twilight», «Maze Runner» og «The Fault in Our Stars.»

gen. Fredag 13. november var det solgt totalt 51.882 billetter til musikalen, melder DNS. Den gamle rekorden var fra 1998/99-sesongen, med «Spelemann på taket» som solgte totalt 51.814 billetter.

melding. Festivalen har de siste 9 årene blitt en unik samlingsplass for internasjonale talenter, den er størst i Italia, og dedikert utelukkende til TV-drama. – Jeg kjenner en barnlig glede over å vinne priser, sier Skjoldberg.

Fiction Fest ble prisen for beste regi ble i går tildelt Erik • Filmselskapet Fox annonserer at de skal lage film av tegneseriebo- • Musikalversjonen av Amalie Skrams «Hellemyrsfolket» har satt Skjoldbjærg • På Roma for ken «Amuletten», melder Variety. Barneboken er den første i en serie, salgsrekord gjennom alle tider på Den Nationale Scene (DNS) i BerTV 2 dramaet «Okkupert», skriver TV 2 i en presse-

FILMMUSIKK. For fleire i korpset har det vore ein draum å kunne spele John Williams sin musikk. Marita Stortjønnlien Solvang studerar klassisk fløyte på Griegakademiet i tillegg til å spele i Dragefjellets Musikkorps.

Er korps i din musikalske komfortsone?

I helga blåste Dragefjellet Musikkorps oss over ende med filmmusikk. Dei vil vise at korps er meir enn 17. mai.

Tekst: JANNE MERETE BØYUM

jmb@studvest.no Foto: JACOB KNAGENHJELM jk@studvest.no

Det er laurdag, og framleis i underkant av ein time igjen til konserten, men Korskirken fyllast opp med publikum. Konferansier og pianist, Frode Skag Storheim, presenterar konserten og korpset, og seier at dei har fått med seg stjernedirigenten, nei «dødsstjernedirigenten», Ingar «Darth Vader» Bergy, for kvelden.

– Det er nok fleire folk som kjem på ein slik konsert fordi dei kjenner til musikken og har assosiasjonar til det, seier Bergy.

Men det tar ikkje lang tid før alle er ute av kyrkja igjen.

Brannalarmen går, alle må ut, brannnbilen kjem og alarmen uler i femten minuttar før vi får sleppe inn igjen i kyrkja. Fleire gongar må konfransieren be publikum presse seg saman, så alle skal få plass.

Draumekonsert Konserten heiter «Music by John Williams» og speles av Dragefjellet Musikkorps. Dei speler musikk frå «Indiana Jones», «Star Wars», «Harry Potter», «Jurrasic Park», og anna filmmusikk av Williams.

– Det var mange i korpset sin store draum å spele denne konserten, seier fløytist Marita Stortjønnli Solvang.

Korpset spelar i elitedivisjonen for janitsjarkorps, og med dét fører ein del øving.

– Vi hadde oppkøyringsveke med dirigent Ingar Bergy denne

kan vere lettare å finne motivasjon til å øve når ein er musikkstudent.

Meir enn berre øving I korps er det ikkje berre øving og konsertar.

– Det skjer masse sosiale ting óg. Vi har for eksempel ei eiga hytte som vi reiser på. Og Norgesmesterskapet i janitsjar er sjølvsagt eit høgdepunkt.

Også pleier vi å gå ut etter øvelsen for å ta ein øl, seier Solvang.

Dei fleste høyrer kanskje kun på korps på 17. mai, og det

Folk tenkjer at dei som høyrer på klassisk musikk vil dø snart, og ingen vil høyre på klassisk musikk lenger Ingar Bergy, dirigent

veka, og då var det øving tysdag til fredag. Men mesteparten av øvinga er eige arbeid, seier Solvang.

Ho studerar i lag med fjorten andre fra korpset på Griegakademiet. Det vil seie at cirka éin tredjedel av korpset studerar musikk ved sida av.

– Det kan vere krevjande med så stort repertoar i tillegg til det ein øver på sjølv, men det

er det einaste dei assosierar det med.

– Ein må berre gå på konsert. Gå ut av din musikalske komfortsone. Det er ein heil verd med musikk komponert for janitsjar. Ein er berre dårleg til å skape interesse rundt det, oppfordrar Solvang.

Kjent filmmusikk På «Music by John Williams»-

konserten speler dei ikkje berre musikken, dei har òg skjermar med bilete og videoar frå filmane.

– «Star Wars» kom jo ut på 70-talet, så dei som såg den då er 50 år i dag. Den siste filmen kom ut for ikkje så lenge sida, og det kjem ein ny i desember. Så det vil samle ein ny generasjon med filmnerdar, seier dirigent Ingar Bergy.

Sjølv med ei storsatsing på filmmusikk, er ikkje talet på studentar høgt blant publikum laurdagskveld. I både Bergen Filharmoniske Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester ser Bergy at store delar av publikum er over 50 år.

– Folk tenkjer at dei som høyrer på klassisk musikk vil dø snart, og ingen vil høyre på klassisk musikk lenger. Det har noko med modenhet å gjere. Ein finn interessen når ein blir eldre, legg han til.

Studvest har hatt kontakt med Sebastian Eger frå vestTyskland via meldingsappen Whatsapp. Han poengterer at det i deler av Tyskland er meir vanleg for alle aldersgrupper å gå på klassiske konsertar, og at foreldre tar med ungane sine på konsert. Dirigent Bergy synst

ikkje dét er rart, med tanke på at for eksempel Noregs Musikkhøgskule starta opp i 1973, mens dei i Tyskland har fleire musikkuniversitet som er 400 år gamle.

– I Tyskland, Italia, og slike kulturelle land er det vanleg å gå på konsertar. Her i Noreg er det vanleg å ta med ungane på ski, seier Bergy.

DRAGEFJELLETS MUSIKKORPS ●●

●●

●● ●●

●●

Janitsjarkorps i elitedivisjonen.

Janitsjarkorps er eit musikkorps som har både treblås og messingblåsarar i tillegg til slagverk.

Blei stifta i 1914.

Har vunne Norgesmesterskapet til saman 7 gonger (første gong i 1981).

Har nære bånd til Griegakademiet og mange av medlemma er nåverande og tidlegare studentar ved akademiet.

20

18. november 2015

STUDVEST

KULTUR

Rap som mentalhygiene – Vi har så mye inni oss, og jeg hadde blitt gal i hodet hvis jeg hadde gått rundt uten å få utløp for de følelsene, sier Stavangerrapperen Izabell.

Tekst: LASSE ANDRÉ RAA lar@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

Benedicte «Izabell» Ekeland slapp sitt debutalbum «Honning og Aske» fredag 13. november, og spiller på Kvarteret fredag 27. november. Det er bare et knapt år siden hun vant en konkurranse for kvinnelige rappere og fikk platekontrakt.

Treffer mange Konkurransebidraget var hennes første rap-tekst på norsk. Det valget er hun glad for i ettertid.

– Jeg synes det er ekstremt fint, veldig sårt og veldig nært

– Det hadde jeg aldri turt å drømme om engang, sier hun.

– Hver gang man slipper en låt, er man livredd, fordi det er så sårt. I det låten skal ut i verden, vil man egentlig bare ha det for seg selv, fordi man elsker det man gjør over alt på denne jord.

Utløp for følelser Izabell er bevisst på at hun lager musikk vel så mye for seg selv som for andre.

– Vi har så mye inni oss, og jeg hadde blitt gal i hodet hvis jeg hadde gått rundt uten å få utløp for de følelsene, sier hun.

– Men hvis folk kan høre på musikken min, se seg selv i speilet og tenke «I’m the shit», da tenker jeg at jeg har oppnådd noe.

Hun forteller om da en jente kom bort til henne etter en konsert og fortalte hvor mye låten «Bæd» hadde betydd for henne.

– Bare den éne kommentar-

Hvis folk kan høre på musikken min, se seg selv i speilet og tenke «I’m the shit», da tenker jeg at jeg har oppnådd noe Benedicte Izabell Ekeland, musiker

å skrive på norsk, og det blir litt mer ektefølt. Det treffer, sier Izabell.

At musikken hennes treffer mange, er tydelig. Alle hennes fire singler er blitt listet på radio.

en var verdt alt. Hele meningen med låten var at den skulle være oppløftende.

Honning og aske Det oppløftende temaet har hun

DEBUTANT. – Det siste året har vært en sykt lærerik prosess, sier stavangerrapperen Izabell.

også tatt med seg til debutalbumet sitt, «Honning og aske», men som tittelen antyder, ønsker hun samtidig å få frem en tosidighet. Mens honningen representerer det glorifiserende og luksuriøse, står asken for det døde og mørke.

– Det var meningen hele veien, for sånn lever jeg, og sånn lever alle, tror jeg.

Den samme tosidigheten

beskriver hun med hensyn til livet som artist. Izabell har en lisensavtale med Universal, noe som innebærer at de tar seg av distribusjon, mens hun ellers må ordne det meste selv.

– Det har vært netter der jeg i mitt stille sinn har grått og angret på det. Det er tøft å være din egen manager, ditt eget plateselskap, din egen økonomisk ansvarlige, din egen regnskapsfører

og alt, sier hun.

– Men det siste året har vært en sykt lærerik prosess. Jeg stupte jo bare ut i det uten å ha noen som helst peiling på bransjen eller noen ting.

Stjerneskuddet Wildhagen 22-åringen Fay Wildhagen turnerer allerede Norge og Europa, har fått fire GAFFAnominasjoner og debutalbumet høstet terningkast fem fra Aftenposten.

Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no

Foto: JACOB KNAGENHJELM jkn@studvest.no

– Det var ikke slik at jeg satt meg ned for å lage et album, sier Fay Wildhagen.

Albumet, «Snow», kom ut 1. juni til bortimot enstemmig kritisk anerkjennelse. Det kan virke som om hun kom ut av det blå.

– Vi har jobbet jevnt og trutt med det hele tiden, men det har gått fort, det har det.

Likevel føles det som en gradvis prosess.

Sangene på debutalbumet ble skrevet av Wildhagen på jenterommet, som hun kaller det, og ble deretter arbeidet frem sammen med bandet.

– Det var låter jeg hadde på rommet og lagde demoer av, så begynte jeg å spille med bandet, og vi fikk en spillejobb, og så én til, og etterhvert mange flere.

Wildhagen spiller under sitt eget navn, likevel foretrek-

– Jeg har aldri vært så glad i den type oppmerksomhet. Når vi er på veien så oppfører vi oss som et band, men det er jo jeg som skriver låtene, og før vi fikk management og booking var det jeg som tok meg av det.

– Ingen forbilder Det var en distrahert og travel Fay Wildhagen som møtte Studvest forrige fredag. Bandet hadde kjørt seg vill på vei til konsertlokalet Kronbar, og Wild-

Gitaren ligger som et bærelement sammen med stemmen i alle låtene mine, og er ikke bare et instrument blant andre, men er helt sentralt for låtene Fay Wildhagen, musiker

ker hun å tenke på turnéfølget som et helhetlig band, istedenfor å ha et skille mellom seg og musikerne hun spiller med.

hagen var midt i sminkingen før en konsertopptreden da hun forsøkte å redegjøre for kilden til musikken sin.

– Da jeg laget denne platen hørte jeg mye på Bon Iver og Feist, men jeg har aldri hatt et klart forbilde eller idol.

Hun har unngått å bli stemplet som syngedame eller singersongwriter, og er en av få kvinnelige musikere pressen kaller en gitar-virtuos.

– Jeg tror det er fordi gitaren ligger som et bærelement sammen med stemmen i alle låtene mine, og er ikke bare et instrument blant andre, men er helt sentralt for låtene.

– Da jeg begynte å spille gitar merket jeg at jeg hadde en enorm, brennende interesse for instrumentet som sikkert bidro til at jeg øvde sinnsykt mye. Etterhvert har jeg innsett at det ikke bare handler om hvor fort man spiller.

Selv om hun ikke sammenligner seg direkte opp mot andre

UNG. Den 22-årige Fay Wildhagen turnerer både innenriks og utenriks med bandet sitt.

musikere, er standarden for kvalitet klar.

– Mitt mål har alltid vært å finne klanger og ord som harmoniserer med meg.

STUDVEST

21

18. november 2015

KULTURKRONIKK Ingen spilleregler. Om Karpe Diems eventyrlige suksess illustrerer én ting, så er det hvor merkelig ting går for seg når vi utpeker helter og skurker i kulturlivet.

Heisann Hykleri

DANE LUNDBERG Kulturjournalist

INA S. BERGE Illustratør

I sitt nye prosjekt «Heisann Montebello» går Karpe-gutta hardt ut mot snobb på Oslo Vest, FrPpolitikere og grums i kommentarfeltet. Høres det kjent ut?

Det sies ingenting i de tre nye låtene som ikke samtlige norske komikere og de fleste samfunnsdebattanter har sagt i en årrekke.

For å understreke hvor tannløst det hele har blitt finner vi også Thomas Giertsen i en kameorolle, og prosjektet har blitt rost opp i skyene i en sausete kronikk hvor Odd-Magnus Williamson konkluderer med at Karpe «gjør

det NWA gjorde, og det er pisse fedt». Det er noe som skurrer, når den samfunnskritiske pakka deres nå tenderer mer mot Trond Kirkevaag enn mot KRS-One. Rett skal være rett. For mange, særlig unge med innvandrerbakgrunn, setter Chirag og Magdi ord på spørsmål om egen identitet som jeg kanskje ikke forstår. Og selv en blendahvit grinebiter med musikksmak forankret på andre siden av årtusenet kan se verdien i en låt som «Tusen Tegninger». Men om Karpe er mer stuerene nå som de nøyer seg med å kalle Anders Anundsen feig, og har roet ned tekstene om å drepe Carl I. Hagen og brenne FpU-medlemmer, er de desto kjedeligere og mer forutsigbare i sitt valg av skyteskiver.

Det viser bare at de har blitt et fullverdig medlem av det konforme etablissementet de bygde karri­eren på å kritisere, og nå

sier, mener og rapper nøyaktig det som forventes av dem. Det er tross alt lettere å gjenta samme oppskrift på suksess enn å finne på noe nytt. Om det er lett å være rebell i kjellerleiligheten din, hvor mye vanskeligere er det egentlig

mentarfeltene de nå kritiserer («hun skal suge meg, de skal brenne, han skal dø»). Norsk kulturliv er sjelden så tilgivende. Vi husker alle hva som skjedde når et lite harry-band fra Vestfold inntok scenen under Spellemannsprisen

Plumbo-Lars fikk sine fifteen minutes of shame. Hans Rotmos nedrige beskrivelser av asylsøkere vil henge ved han resten av livet å produsere rap som gir vestkantkids som Thomas og Odd-Magnus muligheten til å føle seg litt mer Compton, og litt mindre Nordstrand?

Karpe har i flere år markedsført seg selv som mer enn en rapgruppe, og har sluppet unna med tekster som tross alt har en del fellestrekk med innholdet i kom-

i 2011, og farsen som fulgte når døgnfluene i Plumbo prøvde seg på et flaut ordspill.

Med Kaizers-gitarist Terje W. Røthing og Tore Renberg i spissen ble Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus korsfestet etter alle kunstens regler mens han prøvde å unnskylde seg, og det hele kulminerte i at Røthing helte et glass

øl i hodet på Blokkhus og uttalte: «Jeg hadde aldri kastet bort dyr champagne på den mannen» (her legges det inn en pause, så leseren kan ta seg en tur ut og spy).

Plumbo-Lars fikk sine fifteen minutes of shame. Hans Rotmos nedrige beskrivelser av asylsøkere vil henge ved han resten av livet.

Da er det et tankekors hvordan vi fire år etter Utøya likevel har et så passivt og ettergivende forhold til sangtekster om å brenne ungdomspolitikere vi ikke er enige med. Har Karpe-gutta rett og slett valgt seg en akseptabel fiende?

Det sier i så fall mer om vår egen rettferdighetssans, samt vår trang til å dele ut helgenglorier og gapestokker, enn det gjør om Karpe Diem.

22

18. november 2015

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Fransk-arabisk perle

Dokumentarisk Dylan Opprøreren i oss alle

FILM: «Far From Men» Regissør: David Oelhoffen

MUSIKK: «The Cutting Edge 1965-1966» Artist: Bob Dylan Sjanger: Folk/Rock

FILM: «The Hunger Games: Mockingjay Part 2» Regissør: Francis Lawrence

Daru (Viggo Mortensen) lever et stille liv som lærer for arabiske barn i Algerie, men en dag får han plutselig dum­ pet en fange i hendene med beskjed om å frakte ham til Tinguit for å henrettes. Fangen (Reda Kateb) har drept fetteren sin, og ser ingen annen løsning enn å la fransk­ mennene henrette ham for å unngå blodhevn. Det er umulig å ikke dra paralleller til «3:10 To Yuma», men også «Clouds of Sils Maria».

Bob Dylans tolvte plate i «The Bootleg Series» er ute, og som alltid er det en herlig opplevelse. Dette er ikke et tradisjonelt, helhetlig album, men hver og en av låtene gjør deg gradvis mer kjent med Dylan, denne gang i hans villeste år.

Den episke konklusjonen til «Hunger Games»-serien lever opp til hver eneste forventning. Om enn bedre enn boken gjorde.

Det mest spennende er å følge utviklingen til de to hoved­ personene. Den forsiktige og ordentlige Daru som viser seg å være langt mer enn han utgir seg for. Og Mohamed, som går fra å være «fangen», til å være et helhetlig menneske med håp, drømmer og personlighet. De to skuespillerne har en fantastisk dynamikk og kjemi, og vi ikke bare ser, men føler og opplever hendelsene gjennom dem. Filmen er utrolig realistisk, noe som underbygges av Nick Caves subtile bakgrunnsmusikk og nydelige stillbilder av Alger­ ies tørre landskap.

Den fransk-arabiske lavbudsjettsfilmen «Far From Men» er ekstremt fascinerende, selv om det er vanskelig å få til en god avslutning på en sånn film. På en indirekte måte viser den oss hvor unødvendig det er med fremmedfrykt og rasisme. Selv om disse hendelsene skal foregå i 1954 er det utrolig mye som kan minne om dagens Syria og fremmedfrykten hele den vestlige verden har overfor andre kulturer og folkeslag. Denne filmopplevelsen vil sitte igjen lenge etter du har gått ut av kinosalen.

Grepet med å gi mer informasjon om situasjonen den ble skrevet i fungerer. Ett og et halvt minutt lange «Like a Roll­ ing Stone – Take 5, Rehearsal (Short Version)», er ikke bare en rå versjon av en allerede god sang, men forteller mye om hvordan låten kunne ha blitt. Den gir også mersmak.

Også versjonene av hoppende og bluesvridde «Visions of Johanna» og et trettende forsøk på «Stuck Inside of Mobile With the Memphis Blues Again» er sterke.

Låtmaterialet kommer fra overgangen mellom Dylans akustiske folk-periode og den elektriske. I 1965 var han døpt folkemusikkens generasjonsrøst av mediene, men det var også dette året han spilte sine notoriske, elektriske versjoner av «Maggies Farm» og «Like a Rolling Stone», og svek folkemusikkfanatikerne. Sistnevnte låt er en del av hans ferskeste Bootleg-plate.

Bootleg-serien er ikke bare musikalsk en vanvittig gøy lytteropplevelse. Den har også en dokumentarisk verdi fokusert på en av den nyere musikkhistoriens viktigste karakterer. Denne gangen er det til og med i en av hans mest spennende perioder. Er du ikke allerede Dylan-frelst, bør du ta en kikk på hans skikkelige utgivelser først. Kjen­ ner du materialet, sett på «The Cutting Edge» i dag.

BENTE TODNEM

Opprørerne har tatt seg helt inn til The Capitol. Det siste slaget er uungåelig, men også her har president Snow (Donald Sutherland) en egen vri på leken. Med en nedbrutt Katniss (Jennifer Lawrence) som frontfigur, en hjernevas­ ket Peeta (Josh Hutcherson) på slep og en forelsket Gale (Liam Hemsworth) som muskelmann skal de prøve å gjøre slutt på tyranniet én gang for alle.

Boken filmen er basert på er desverre den dårligste i trilogien, og går veldig raskt fra A til Å. Konklusjon: En genistrek å dele den opp i to filmer. Hvor forrige film var nervepirrende og ventende, er denne så fullstappet med følelser at du blir mentalt sliten. Sinne, sorg, frustrasjon, redsel, panikk, lettelse, kjærlighet... Alt innenfor et par minutters tidsramme. Spesielt i en scene hvor følget går under jorden. Bokstavelig talt.

Alle elementene, utsnitt, lys, kostymer, kulisser, mu­ sikk, flyter inn i hverandre på en så perfekt måte at du ikke legger merke til at de er der. Det burde alltid være en spille­films idealmål.

Om du er fan av serien eller ikke, så vil du føle noe når du ser denne filmen. Alle har en søster, mor, venn eller kjæreste. Dette er ikke historien om Panem, men om men­ nesker. Vi er grusomme, elsker hverandre, forråder hver­ andre, søker hevn, og ofrer oss. Verden er allerede Panem, men vi har et ansvar for å kjempe imot.

ROBERT NEDREJORD

BENTE TODNEM

ANBEFALT FILM

ARTIST

UTESTED

«12 Angry Men»

«Moses Hightower» Sjanger: skandinavisk soul / R&B

«Dwell»

SINTE MANNFOLK ER GØY. Noen filmklassikere er litt oppskrytt. Jeg ble mindre imponert av «Pulp Fiction» enn forventet. Men noen filmer er faktisk utrolig mye bedre enn du kan forestille deg. «12 Angry Men», originalen fra 1957, handler om tolv jurymedlemmer inne på ett eneste rom. Disse skal bestemme om en mann er skyldig i mord eller ikke. Dritspennende! Tror du meg ikke? Over 140.000 har gitt den 10/10 på IMDB.

BARE EN TILVÆRELSE. Hvis du ikke har tatt turen til Dwell ennå, kan jeg love deg en fantastisk opplevelse du ikke har hatt maken til i Bergen by. Utestedet i Olav Kyrres gate byr på en ubeskrivelig atmosfære som rett og slett bare må oppleves. Følelsen av å ikke være på et sted, i en by eller et land, men i en tilværelse er vel det som nærmest kan beskrive dette utrolige stedet. Også kan du konsumere byens beste drinker til en akseptabel penge – i en himmelseng!

BENTE TODNEM

ISLANDS SVAR PÅ BERNHOFT. Får deg til å svinge intui­ tivt frå side til side, til herlege rytmer, sjelfull vokal, og spanande arrangement. Debutalbumet «Búum til Börn» fekk særs gode anmeldingar i heimlandet då det kom ut i 2010, for mellom anna å ha «lyrics of the year» (RÁS 2).

Men på same vis som med islandske «Ásgeir» sine låtar, er det på ingen måte naudsynt å kunne islandsk for å forstå at Moses Hightower leverer sabla bra soul.

YNGVILD ÅM SOGNNES

ELISE KRUSE

STUDVEST

23

18. november 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Hva er sountracket til en revolusjon?

Den store kebabkonspirasjonen Dustvest gir deg de rystende avsløringene om norsk matkulturs potensielle tilintetgjørelse.

Med ny rekord (igjen) i antall asylsøkere har Dustvest nok en gang tatt en prat med Magnhild Lysebrun, formann i Grasrotforeningen. Iført vernedrakt og bevæpnet med insektsspray kom hun i helgen med sin advarsel til det ganske land:

– Jeg fatter ikke at ikke den norske befolkning ser hvor vi er på vei. La meg bare si at jeg skal le høyt fra dypt inne i redningsvesten når gatene oversvømmes av rømmedressing. Jeg skal rette en anklagende pekefinger mot alle som vasser gjennom det tykke laget av kål kamuflert som salat som kommer til å oppsluke hele byen. Når folk lurer på om kålen overlever kakelinnen og blir liggende til jul, da skal jeg si «Hva var det jeg sa?» Merk mine ord: Kebaben kommer, og den kommer for å ta oss.

Hun veiver truende med pekefingeren i retning Svinesund, og låser seg inne på borettslagets handicaptoalett.

Rystet over kebabkonspirasjon Lysebruns advarsler har også blitt plukket opp av Mattilsynet.

Etter omfattende etterforskning har de lyktes i å avsløre det som nå omtales som «den store kebabkonspirasjonen» i norske medier – den notoriske kebabsjappeeieren Abdullah Sluttaatullah sin tilknytning til menneskesmuglerne som frakter flyktninger til Europa. Selv hevder Sluttaatullah at han og brødrene, som eier hver sin kebabsjappe i diverse europeiske land, «bare har tilkalt noen fettere» for å hjelpe til i kebabindustrien. Norsk etterretning er rystet over oppdagelsen.

– Takket være Mattilsynet har dette forferdelige plottet mot norsk matkultur blitt avslørt i tide. Jeg synes det er direkte usympatisk å bruke dagens krisesituasjon som et virkemiddel for å ekspandere kebabindustrien i Europa, sier PSTs matkonspirasjonsansvarlig Bartfull Kjøttkakesaus, for han suser avgårde for å avverge det som angivelig skal være en planlagt gelekrig inne på Stortinget.

Tar opp kampen med lutefisk Propagandaminister Andres Anuser har kommet med noen forslag til hvordan man kan forhindre kebab-trusselen som Mattilsynet har varslet.

– Jeg mener at bevæpnet politi bør patruljere utenfor kebabsjappene tjuefire timer i døgnet for å passe på at det ikke skjer noe muffens. I tillegg foreslår jeg statlig støtte til alle som ønsker å sette opp konkurrerende lutefisk- og smalahove-sjapper, sier Anuser.

Regjeringen diskuterer nå å bruke av Oljefondet for å finansiere en ny holdningskampanje som skal få navnet «La Lutefisken Leve». Problemet er at vi mangler arbeidskraften til å drive disse lutefisksjappene. Hvor skal vi finne så mange arbeidsledige mennesker? Sukker Anuser fortvilet.

Karrieresenteret søker studentmedarbeider!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Søknadsfrist 30. november TV-stjernen Charlie Sheen er HIV-positiv.

Se sib.no/karriere/studentmedarbeider

– Ingen fare. Han har jo tigerblod.

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Grafisk utforming Robert Nedrejord Jonas J. Eian Veronika Schjerverud Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Yngvild Åm Sognnes Camilla Gjerde Lund

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Øystein Birkenes Frida Løfoll Simen F. Ulltang Vetle Nes O`Shaughnessy Ina Sæther Berger

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer Ørjan Andreassen Katarina P. Aarsnes Kjersti Kræmmer Vilde L. Blom Toril S. Apelthun Simen Augustin Robert Nedrejord Jacob Knagenhjelm Kulturjournalister Live Vedeler Nilsen Ina Christine Eide Joachim Åsen Kvamme Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous

Linnea Skare Oskarsen Lasse André Raa Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Anders Rage Nyhetsjournalister Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siren Gunnarshaug Robert Nedrejord Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Hege Kristensen Marte Hauge

English section Adrian Broch Jensen Mathias Ulstein Alyssa Sobotka Jessi Wyatt Ida Juel Koll Andreas Stensaker

Januar 2014, jeg løper ut av hostellet mitt og nedover mot lysene i sentrum der bållukten henger tykt og barrikadene ruger høyt. Revolusjonen er i gang i Ukraina, og med høy balltre-finlandshette-faktor er situasjonen spent. Spesielt for en 21 år gammel uerfaren freelancer fra Norge.

Bandet Kvelertak pumper musikken sin ut av iPoden min. Jeg tenkte liksom at de ville passe godt til arbeidsdagene. Det gjør de ikke. Blant vold, sinne, nestekjærlighet, engasjement, omsorg og indignasjon strekker ikke musikken til. Den rommer for mye av én farge når verden viser frem hele sitt fargespekter. Verden viser seg mer komplisert enn noen gang gjennom dager fylt av vold og gode intensjoner.

Jeg begynner å stille store krav til meg selv der jeg løper frem med kamera og båndopptaker. Det jeg skriver må være sant.

Alt jeg klarte å skrive var tildels skivebom.

Sannferdigheten, følelsesspekter og fargenyanser traff ikke. Det føltes ikke godt.

Men selv om tekstene forble ufullkomne fant jeg i løpet av de januardagene likevel musikken. Litt som bunnløse sjakkspill som aldri slutter å utfordre verdens største matematikere, kom jazzen og den klassiske musikken til meg. Den oppfylte kravene verden stilte da du skulle ta inn alt.

Den kom som en brønn jeg kunne kaste alle disse nye sterke inntrykkene i. Jeg er ikke musiker, og kanskje det er derfor jeg blir bergtatt. For av og til kommer det en sang, og 50 000 puslespillbrikker faller på plass. Det er stort.

Noen ganger kommer det også et fotografi. Det var fotografer som fikk meg til å ville bli journalist. Jeg er heller ikke fotograf. Men Salbago, McCullen, Nachtway og McCurry ble tidlig mine helter. Selvfølgelig er Hemmingway, Orwell og London en del av greia også, men det var først og fremst fotografer som ga meg innblikk i Bosnia, Vitenam, Rawanda, Gaza, Jerusalem og Berlin. Håndtverkere som viste frem ting jeg selv ønsker å gjøre.

Men så er det håp. Jeg har truffet fotografer, og gradvis tror jeg arbeidet vi har gjort sammen har blitt mer sannferdig. Håkon Benjaminsen og jeg var i Ukraina hvor vi hentet ukens magasinsak i Studvest, og i høst har jeg og Simen Augustin produsert dokumentarfilmserien UNIFORM. For å male et riktigere bilde av verden, trenger jeg dem. For fotografer som dem tar jeg av meg hatten.

18. - 24. november

Mother Tongue 3.14, 13. november til 10. januar

En grenseløs kveld Strandgaten 83, 1000

Loppemarked

Bergen Kino, premiere 20. november

Burnt*

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

KODE, til 27. mars 2016

Colors of belonging*

Litteraturhuset, 1800

Jubileumsseminar – Studvest feirer 70 år Every Thing Will Be Fine*

KODE, til 2. februar 2016

Strandgaten 83, 1000

Loppemarked

Sükran Moral: My Pain My Rebellion*

Møhlenpris Pop-Up: MUSIKK

ANNET:

Nobel Bopel, 20. til 22. november

Piksel15

Formkollektivet Stuudio, 20. til 22. november

KVEIL #4

Bergen Kunsthall, 19. til 22. november

Bergen Art Book Fair 2015

KODE 2, 19. til 22. november

Carte Blanche - aksjon

War Room

SCENE:

Ole Bull Scene, til 5. desember

Heine Totland og Gisle Børge Styve – «Musikk e komme for å bli»

Bergen Kino, premiere 20. november

Bergen Kino, premiere 20. november

Bergen Kjøtt, 14. til 29. november

Quiz Studentsenteret, 1200 Bergen Kino, premiere 20. november

Drømmedryss

FILM:

Cabaret and the People’s Opera Stressmestring Far From Men

KODE, til 3. april 2017

LAURDAG:

Kvarteret, 2000 Litteraturhuset, 1200 Bergen Kino, premiere 20. november

ONSDAG:

Micetro

Søstre

The Hunger Games: Mockingjay Part 2*

Kvarteret, 2000

Hva har vi lært av debatten om ytringsfriheten?

Bergen Kino, premiere 20. november

Åpning av Julegaten Quiz

Bergen Kino, premiere 18. november

Quiz Litteraturhuset, 1300

Klosteret Kaffebar, 1930

Ad Fontes, 2000

Morten Abel The Program*

Bergen Sentrum, 1800 Hectors Hybel, 2000

SØNDAG:

USF Verftet, 2000

TORSDAG: byNATT

Møhlenquiz

Bergen Sentrum, 0900

Nobel Bopel, 1800

Er tendensen tendenslitteratur?

Litteraturhuset, 1900

Den Nationale Scene, til 31. desember

Østre, Lydgalleriet, BIKS, 1880, S12 og Bart, til 22. november

Hellemyrsfolket

Mandagsquiz

Norr - Da gudene breaket

MÅNDAG:

USF Verftet, 2100 Garage, 2000

Den Nationale Scene, til 28. november

Gabrielle BOL&SNAH + Shaman Elephant Quiz

Ole Bull Scene, 1900

Ingebjørg Bratland

En julefortelling Den Nationale Scene, til 30. desember

UTSTILLING: Pepperkakebyen 25 år

Sentralbadet, 21. november til 31. desember

*in English

Universitetet i Bergen, 22. til 30. november

Middelalderuken i Bergen

Hulen, 2100

Bergensbølgen

Litteraturhuset, 1830

Humlesus: Årets juleølsmaking!

Ole Bull Scene, til 28. november

Café Opera, 2100

Quiz

Nobel Bopel, 1900

TIRSDAG:

Café Opera, 1900

Quiz

FREDAG: Black Debbath

Stressmestring

Hulen, 2100

Kvarteret, 2030

FÅ MED DEG: EN SPREK 70-ÅRING. Studvest er 70 år og feirer oss selv med et åpent og gratis jubileumsseminar! Med titler som «Jakten på de unge (og de dumme?)», «Den ufaglærte eliten» og «Fifty shades of Studvest» er det ikke annet å gjøre enn å glede seg.

Med mange kloke og spennende paneldeltakere, og flere generasjoner Studvestere, vil vi gjerne feire jubiléet vårt med alle på lørdag, og vi gjør deg smartere i samme slengen. Så om du har noen som helst interesse for nyheter, journalistikk eller journalister (det er mange pene journalister), da er dette arrangementet for deg.

BENTE TODNEM

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

KULTUROPERATØRENE OG BERGEN LIVE PRESENTERER:

Folkefest og dåp av Bergens første vulkan!

Stort humorshow på

post@revyogteater.no

USF VERFTET 13. FEBRUAR

DANIELL KVAMMEN

USF VERFTET 18. DESEMBER

www.showpakker.no, tlf 06154

Tekstbidrag: Knut Nærum

Ole Bull Scene 2. - 12. desember Regi: Arvid Ones

USF VERFTET 29. JANUAR

OLE BULL SCENE 1. DESEMBER

Billettsalg: www.billettservice.no, tlf 815 33 133

SPESIELLE GJESTER: EL REGN

USF VERFTET 28. NOVEMBER

THE TALLEST MAN ON EARTH

USF VERFTET 26. JANUAR

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

OLE BULL SCENE 16. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 28. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 8. MARS

USF VERFTET 10. MARS

BERGEN LIVE PARTNER