Studvest nr 13 2016

LOGISK BRIST I LÆRERPRAKSIS. Hvorfor universitetene har et studieløp som legger opp til at man må nedprioritere praksisen for å oppnå akademiske resultater, er for meg et mysterium.

KOMMENTAR SIDE 3

EN SH CO N TE N G PA T, E

KULTUR SIDE 19

MAGASIN SIDE 11-13

10

NYHET SIDE 6-7

LI

NIKAB-BRUKER: – ABSURD DEBATT

G

STUDVEST

ONSDAG 19.10 Nr. 13, 2016 Årgang 72 studvest.no

SPIS OPP MATEN FOR MILJØET

HIB-STUDENT HERJET I OL

MATNAT-STUDENTENE FORTVILER:

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE

MISTER 500 LESEPLASSER

• Studentene river seg i håret av lite og dårlig informasjon, men UiB kjenner seg ikke igjen i kritikken.

• Alternativet er kalde lesesaler der taket lekker og møblene er skeive.

SIDE 4-5

Studvest søker nye redaktører!

Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2017 til 31.12.2017 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør.

Søknadsfrist tirsdag 25. oktober.

Les mer på side 17.

2

19. oktober 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut annenhver uke i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferds­ tinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Studentparlamentene i Bergen tar i tur og orden opp nikab-debatten, men skal utdan-

Foto: PRIVAT

ningsinstitusjonene virkelig bestemme hvordan du skal gå kledd?

– Kuttene er lite fremtidsrettet. De rammer studenter fra Tromsø som vil studere andre steder i landet og tilreisende studenter i Tromsø.

Foto: NTNU

Nestleder i Studentparlamentet ved Universitetet i Tromsø, Aurora Skagen, er misfornøyd med forslaget fra regjeringen om å avvikle reisestipend. (iTromsø)

– I samfunnet ellers­ må en klager grunngi en klage. Det bør også studentene gjøre når de klager på eksamensresultatet.­

Nikab i forelesningssalen Denne høsten har debatten om nikab og hijab blusset opp igjen etter utspill fra blant annet Venstres Abid Raja og den mye omtalte Merete Hodne-saken, der frisøren fra Bryne måtte møte i retten etter å ha nektet å betjene en hijab-bekledd kvinne.

Nå har problemstillingen også nådd universitets- og høyskolesektoren. Blant annet har stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) tatt til orde for et nasjonalt forbud mot nikab og burka i utdanningsinstitusjoner med argumentasjonen «vi kan ikke akseptere plagg som symboliserer et kvinnesyn som ikke hører hjemme i norsk kultur».

I september kunne VG melde at Arbeiderpartiet også ønsket å forby nikab i undervisningssammenheng, og plutselig ble et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i skolen en langt mer realistisk idé. Slik regelverket er i dag er det opp

Foto: SONIA BALCI / HIOA

Professor Ivar S. Ertesvåg mener en student som ikke har grunn for å klage vil slite med å begrunne klagen.

(Universitetsavisa)

til den enkelte institusjonen å bestemme de retningslinjene den ønsker.

Med nye kort på bordet har utdanningsinstitusjonene i Bergen naturlig nok valgt å sette diskusjonen på agendaen. Høgskolen i Bergen (HiB) har oppfordret Studentparlamentet ved HiB til å komme med innspill til retningslinjene de er i ferd med å utforme.

Høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn forteller at det ikke er aktuelt med et absolutt forbud, men at det «vil eventuelt gjelde i situasjoner der man faglig og pedagogisk mener man er avhengig av å se ansiktet for å gi den kompetansen» i tilfeller der man er avhengig av interaksjon mellom lærer og student. Å være i en forelesningssal med en student med nikab byr på en rekke problemer både for foreleser, medstudenter og nikab-brukeren selv. Omtrent 70 prosent av all kom-

munikasjon vi mennesker gjør er ikke-verbal, og fører til at nikab-brukere derfor har vanskeligere for å kommunisere og dermed indirekte integreres.

Hovedargumentet mot å forby nikab på norske universiteter og høyskoler er prinsippet om lik rett til utdanning. Et forbud vil tvinge disse studentene til å enten gi opp deler av sin religiøse identitet, bryte nasjonal lov, eller det verst tenkelige utfallet: Å avslutte utdanningen sin.

Spørsmålet er også hvilken effekt et forbud vil ha, og hva et slikt forbud vil si for det norske storsamfunnet. Det er viktig å veie de eventuelle fordelene mot skadene et slikt påbud kan påføre det norske skolesamfunnet. Fordeler kan være økt kommunikasjon og kanskje indirekte integrering av en liten gruppe unge kvinner. Ulempene kan derimot være langt mer urovekkende

for hva kjerneverdiene i den norske skolen skal være. I verste fall kan det føre til svekket tiltro til det norske utdanningssystemet fra enkelte kulturelle og religiøse grupper og mulige konflikter hjemme for kvinnene det gjelder – for noen vil kanskje det kulturelle eller religiøse aspektet veie tyngre enn utdanningen.

Et forbud vil, rent praktisk, føre til at de få studentene som bruker nikab ikke vil studere. Et større poeng er hva et forbud vil si om det norske skolesystemet og de verdiene vi har bygget samfunnet vårt på. Det bør norske politikerne og Bergens utdanningsinstitusjoner ta til seg.

Nestleder.

Etter en desperat jakt på en studentvinkling i Therese Johaugs dopingsak, måtte vi ty til Baksnakk for å få Norges skiprinsesse inn i våre spalter.

Bla til side 23 for siste nytt!

Ringo står sterkt imot trenden ”Killer clowns”, og har derfor fjernet klovnekostymer fra sine butikker.

– Santos fortjener prisen hundre prosent fordi han har tatt initiativet til fredsforhandlingene, men jeg mener at prisen kommer et år for tidlig.

– Noen spekulerer på om det har sammenheng med at det er den gruppen­som bruker elektroniske medier mest.

Professor Bjørn Bjorvatn har ledet en undersøkelse som viser at 26 prosent av unge mellom 18 og 30 år sliter med søvnproblemer. (NTB)

Illustrasjon: VICTORIA GRACE

Foto: UIB

Forsker Henrik Wiig ved forskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener fredsprisen ville fungert som en gulrot i fredsforhandlingene for de tre partene i Colombia hvis man hadde ventet et år med å gi den til president Santos. (Khrono)

STUDVEST

19. oktober 2016

STUDVEST.no/meninger

3

Det er ikke på lesesalen man blir en god lærer. Men dette har verken Kunnskapsdepartementet eller universite-

tene fått med seg.

Praksis fullt og helt, ikke stykkevis og delt MARTIN SORGE FOLKVORD Nyhetsjournalist

FRIDA ANNETTE HELSETH STRØMME Illustratør

Når vi skriver november, kommer jeg til å ha brukt rundt 240 timer i praksis på en ungdomsskole i løpet av de foregående åtte ukene. Det tilsvarer nesten en fulltidsstilling.

Samtidig som Universitetet i Bergen (UiB) sender meg ut i en praksis jeg ikke får studiepoeng for, forventer de at jeg skal følge normal undervisning på Nygårdshøyden. Det involverer både forelesninger, pensumlesing og skriving av en stor semesteroppgave. De første ukene satt jeg på bussen ut til praksisskolen min og stresset med at jeg ikke hadde forberedt undervisningen godt nok. Sånn gikk det fordi dagen i forveien alltid gikk med til å komme à jour med arbeidskravene på universitetet.

Til sammenligning studerer romkameraten min journalistikk. Når han skal ut i praksis til våren, er det det eneste han trenger å konsentrere seg om.

Han får nemlig 15 studiepoeng for praksisperioden sin, og han har ikke noe undervisning ved universitetet mens han er i praksis.

Også medisin-, tannlege- og psykologistudenter ved alle Norges universiteter får studiepoeng for å være i praksis. I tillegg har de dette som eneste faglige opplegg mens de er ute og får praktisk er­faring i yrket sitt. Slik signaliseres det at praksis er en viktig læringsarena, og at man skal bruke

all sin arbeidskapasitet på praksisperioden så lenge den varer.

Men dette gjelder tydeligvis ikke lektorstudentene. Kunnskapsdepartementet har nemlig lovfestet at praksis i lærerog lektorutdanninger ikke skal belønnes med studiepoeng.

Det er selvsagt stor forskjell på å studere medisin, psykologi, journalistikk og pedagogikk, men noe logisk argument for at praksis skal være verdt mindre i lærerutdanningen, klarer jeg ikke å se.

De forskjellige universitetene er altså tvunget til å ikke gi studiepoeng for praksis til lektorstudentene sine. Men de fleste av dem gjør heller ikke mye for å bøte på departementets håpløse forskjellsbehandling: Ved universitetene i Bergen,

Purung OnklP på Kvarteret

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Før «Styggen på ryggen» og Jaa9 & OnklP, var det Dirty Oppland.

Gruppen lanserte Pål Tøien som landets favoritt-onkel, og da de gjestet Kvarteret før jul i 2003 hadde gruppen allerede opp­arbeidet seg et rykte i den innerste sirkelen i norsk hiphop.

Gruppen forteller i artikkelen at de er glade for at de ikke er fra Drammen. Du kan bare drømme om å være kul nok for Drammen, OnklP. Hilsen drammenser.

Studvest nummer 29, 2003.

medstudentene mine, fordi de forstår at praksis er viktigere enn universitetsfagene dette semesteret.

Stavanger, Agder, Tromsø og Trondheim må de kommende lektorene jobbe for å sanke studiepoeng i andre emner samtidig som de er i praksis.

rett i det! Men på lektorstudiet bruker man fem år på å utvikle denne faglige kompetansen, mens man bare i begrensede perioder faktisk får prøve seg i

Jeg er sikker på at hver eneste ferdigutdannede lærer med hånden på hjertet kan si at de lærte mer av å stå i praksisklasserommet enn av noe pedagogikkfag i utdanningen.

Hvorfor universitetene da har et studieløp som legger opp til at man må nedprioritere praksisen for å oppnå akademiske resultater, er for meg et mysterium.

Det er selvsagt stor forskjell på å studere medisin, psykologi, journalistikk og pedagogikk, men noe logisk argument for at praksis er viktigere i de tre førstnevnte, klarer jeg ikke å se.

Her ville nok en representant for lektorutdanningen argumentert med at en viktig forutsetning for å bli en god lærer, er å være faglig sterk i fagene man skal undervise i.

Og hun ville selvsagt hatt helt

det kommende yrket sitt. Dersom noen i fullt alvor skulle hevde at det å få konsentrere seg bare om praksisen – og ikke om andre universitetsemner – i disse periodene gjør deg til en dårligere lærer, hadde jeg slitt med å ta dem seriøst.

Jeg for min del bruker nå hver onsdags morgen på å ha norsk i 8A i stedet for å gå på forelesning ved UiB. Lignende prioriteringer gjør mange av

UiB stumper røyken

Det virker kanskje utenkelig nå, men i 1992 var det ikke uten kontroverser at Universitetet i Bergen innførte røykeforbud. Piperøyker og instituttleder på historie, Jørgen Christian Meyer, uttalte blant annet: «Et totalforbud mot tobakk fremkaller et smil på mine lepper. Også fremkaller jeg så mye ironi og forakt som mulig.»

Studvest nummer 7, 1992.

Med dagens praksisordninger legger Kunnskapdsdepartementet og universitetene opp til at vi i framtiden får dyktige leger, psykologer og journalister. Vil de ha gode lærere også?

Da bør de prioritere slik mange av studentene deres a ­ llerede gjør det – praksis, fullt og helt!

19. oktober 2016

NYHET

STUDVEST

LEI AV «LATE» LÆRERSTUDENTER

• Som en konsekvens av at lærerstudenter år etter år bruker mindre tid på studiene sammenliknet med andre studentgrupper, bevilger re-

gjeringen ti millioner kroner til et prosjekt som skal få lærerstudentene til å jobber mer. – Vi har lenge vært bekymret, sier kunnskapsministeren i en pressemelding.

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

4

Studentene fortviler: 500 leseplasser

SKAL RIVES. Studentene som mister leseplassene sine blir henvist til 30 til 40 nye plasser på Høyteknologisenteret, samt noen leseplasser som tilhører masterstudenter. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om sistenevnte kan brukes.

Alternativet er kalde lesesaler der taket lekker og møblene er skeive. – Det kommer til å bli en krevende byggeperiode som kan ta nattesøvnen fra de fleste, sier UiB. Tekst: MARIA RUD HALVORSEN mrh@studvest.no

ADRIAN BRUDVIK

abr@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

– Jeg må jo lure på hvorfor det ikke er ordentlig tilrettelagt for nye leseplasser i overgangsfasen, sier MatNat-student og leder for Realistlista, Roymond Olsen.

Studenten, som tidligere har vært leder for studentutvalget ved fakultetet Realistutvalget (RU), forteller at det for flere år siden ble foreslått å sette opp midlertidige brakker i overgangsfasen. Dette ser ikke ut til å bli en realitet, og han er dermed skeptisk til hvordan det skal gå når Hangaren (se faktaboks) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet stenges fra neste semester.

Nåværende leder i studentutvalget RU, Tora Skarvatun,

reagerer på at fakultetet ikke har informert godt nok om planene.

– Vi har ikke fått noen konkrete beskjeder. Det eneste vi vet er at Hangaren rives til våren, og at det nye biblioteket vil stå klart til høsten.

Lang byggeperiode Areal- og logistikkansvarlig ved fakultetet, Bjørn Åge Tømm­ erås, forteller til Studvest at byggeperioden skal starte i begynnelsen av mars 2017. Da skal Hangaren rives, og det nye læringssenteret vil stå klart til jul. Dermed vil byggeprosessen

fakultetet med å klargjøre nye lesesaler på MatNat. Disse er i utgangspunktet tiltenkt masterstudenter, men vil være tilgjengelig for alle så lenge Hangaren er under ombygging.

Alternativene er ikke bra nok Stein Skoglund Skåtøy bekrefter at det finnes alternative leseplasser. Han sitter også i studentutvalget RU, og deltar i et arbeidsutvalg som skal planlegge det nye læringssenteret sammen med fakultetet.

– Vi har Allégaten 66 med 150 stille leseplasser. I tillegg er

Det er en fare for at folk må sitte hjemme.

Stein Skoglund Skåtøy, Realistutvalget

vare flere måneder utover hva studentene hadde ventet.

– Det kommer til å bli en krevende byggeperiode som kan ta nattesøvnen fra de fleste. Vi er smertelig klar over at ti måneder er en stor del av et studieløp, sier han.

Tømmerås tror likevel at Universitetet i Bergen (UiB) vil klare å dekke studentenes behov, også i byggeperioden. I tillegg til de ekstra leseplassene som studentene allerede disponerer i auditoriefløyen og på Høyteknologisenteret, jobber

det noen nye plasser på Høyteknologisenteret. Men det er bare 30 til 40 stykker, sier han.

Realistlistas Roymond Olsen mener imidlertid at dette tilbudet ikke er godt nok.

– Allégaten-alternativet er utrolig dårlig. Det er kaldt, og taket lekker. På Høyteknologi­ senteret er noen av bordene skeive og flere av stolene ødelagte. Det er tydelig at det er en midlertidig løsning.

Til dette svarer UiBs Tømmerås at disse plassene kunne vært bedre.

– Likevel tror jeg plassene er akseptable slik de står nå. I motsetning til hva som er tilfelle i Hangaren akkurat nå, finnes det tilstrekkelig strømuttak på Høyteknologisenteret. Det handler også om at vi sparte oss for kostnader når vi bruker møbler vi alle­rede har, sier han.

Lite løsningsorientert Studentene Skåtøy har snakket med, er skuffet over at de mister lesesalplasser i eksamensperioden mens det bygges.

– Det er en fare for at folk må sitte hjemme, og det er heller ikke ideelt.

Skarvatun forteller at forslag til løsninger fra studentutvalget RU ikke har fått respons.

– Vi har bedt instituttene om å åpne klasserommene for lesing i perioden som kommer, men dette har vi ikke fått noen tilbakemelding på. Etter mang­ lende respons har vi tatt det videre til universitetsledelsen, men heller ikke de har svart.

Skarvatun er heller ikke overbevist om det er en god idé å åpne masterstudentenes nye leseplasser for alle.

– Vi har fått beskjed om at vi skal få dele på masterstudentene i geologi sine lesesaler, men de har krav på egne leseplasser,

så jeg ser ikke helt hvordan det skal gå.

Videre forteller hun at det ikke er noen tvil om at studentene er misfornøyde med at mange plasser blir borte over en lengre periode.

Fakultetets logistikk­ansvarlig Tømmerås avkrefter at de har opplevd misnøye blant student­ ene. Han vil heller si at de har opplevd engasjement, og at mange bryr seg om hva som skjer med ombyggingen.

– Gleden over at vi endelig får et nytt læringssenter overdøver skepsisen, sier han.

Studentparlamentet reagerer Henriette Vågen Aase, som er læringsmiljø- og fakultetsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SPUiB), mener det er kritikkverdig at fakultetet ikke har gitt studentene tilstrekkelig informasjon.

– Vi vil at studentutvalgene skal få god informasjon. Hvis ikke er det umulig å samarbeide med fakultetet, sier hun.

UiBs Tømmerås kjenner seg derimot ikke igjen i kritikken.

– Vi har tett dialog med Realistutvalget. De får alltid vite alt først.

Tora Skarvatun, som gjen-

STUDVEST

5

19. oktober 2016

STATEN I PLUSS, STUDENTENE I MINUS

• I 2017 vil opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte koste staten 140,9 millioner kroner. Samtidig sparer staten 312,7 millioner

kroner på reduksjon av reisestipendet og økt rente på studielånet.

– Stortinget har aldri ment at det er studentene selv skal betale for denne ordningen, sier en kritisk Marianne Aasen (Ap) til Khrono.

UIB BOMMET MED OVERBOOKINGEN

• Av 10 000 førsteprioritetssøkere ble det sendt ut 8100 tilbud om plass, altså langt flere tilbud enn det egentlig er plass til. Opptaksrammen for året er 3951 studieplasser. Per nå er det 4534 studenter på campus. – Overbooking svekker kvaliteten, slår SP-UiB-leder ­Håkon Randgaard Mikalsen fast. (PÅ HØYDEN)

fjernes

KJØNNSROLLEBRÅK PÅ NTNU ÅLESUND

• Mens mannlige studenter ble invitert til middag og foredrag fra «menn med innflytelse i næringslivet», ble kvinnelige studen-

ter ­invitert til arrangementet «Damenes vors/Erotisk aften» med sexolog Kristin Gåseidnes. Arrangørene var Næringslivsutvalget og Ålesund studentersamfunn. Kritikken har i etterkant haglet fra flere hold.

Ulovlig salg av alkohol og tobakk på Hatleberg

REPRESENTERER STUDENTENE. Stein Skoglund Skåtøy fra fagutvalget skal representere studentenes syn i et arbeidsutvalg for det nye læringssenteret.

KJØP OG SALG. Ved Hatleberg studentboliger har det foregått salg av alkohol og tobakk. – Mange er på utveksling fra andre land og kjenner ikke norsk lov så godt som de burde, sier tillitsutvalget.

Studenter poster salgsinnlegg på Face­ book der de selger ­alkohol og tobakk under norske butikk­ priser.

LITE INFORMASJON. Leder for fagutvalget, Tora Skarvetun, synes det er vanskelig å informere studentene når hun bare har fått vage meldinger fra universitetet.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

Arkivfoto: TORIL SUNDE APELTHUN

tsa@studvest.no

DÅRLIGE LØSNINGER. Leder for Realistlista, Roymond Olsen, mener de alternative leseplassene er for dårlige.

Vi har ikke fått noen konkrete beskjeder. Det eneste vi vet er at hangaren rives til våren.

Tora Skarvetun, leder Realistutvalget

nom Realistutvalget skal infor­ mere studentene om hva som skjer på skolen, mener de ikke har fått anledning til dette ennå.

– Jeg synes personlig at det blir vanskelig å skulle informere studentene når jeg bare har vag informasjon. Jeg synes uni­ versitetet burde kommet med direkte informasjon til studen­ tene om hva som skal skje neste halvår, sier hun.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

●●

Biblioteket til det matematisknaturvitenskapelige fakultetet (MatNat) må flyttes ut av det nåværende bygget.

Biblioteket skal flyttes inn i et nytt læringssenter, som skal bygges hvor fakultetets største lesesal Hangaren befinner seg i dag.

Dermed må Hangaren rives, og studenter vil ha redusert lesesal­ tilbud i ti måneder.

– Jeg hørte at det var imot regle­ ne for gruppen, men innlegget ble ikke fjernet og jeg la merke til at andre studenter solgte alkohol og sigaretter, forteller ­ en utvekslingsstudent som har forsøkt å selge tobakk via Face­ book.

I Facebook-gruppen «Hat­ leberg Buy-Sell, Communicate» har det blitt postet flere innlegg det siste året, der studenter til­ byr seg å selge alkohol og tobakk billig til andre studenter. Ifølge norsk lov er det imidlertid for­ budt å selge alkohol og tobakk uten særskilt tillatelse.

– Ikke formålet med gruppen Utvekslingsstudenten visste på forhånd at sigaretter var dyre i Norge, og forteller at det er grunnen til at han la ut innleg­ get.

– Jeg tenkte nok at en stu­ dent ville spare noen penger, samtidig som jeg kunne tjene penger, forteller han.

Sekretær i tillitsutvalget ved Hatleberg og Øyjorden stu­ dentboliger, Dag Henrik Nygård, skriver til Studvest at formålet

med grupper er å informere om arrangementer for studentene, i tillegg til at mange studenter har uttrykt et ønske om å selge blant annet møbler og bøker.

– Det er på ingen måte noe som tilsier at folk skal selge alkoholholdige drikkevarer og ­ tobakksvarer på denne siden, og det er langt fra formålet, fortel­ ler han videre.

Kommunikasjonssjef i Stu­ dentsamskipnaden i Bergen (SiB), Marita Monsen, mener det er vanskelig for dem å overvåke slike Facebook-sider. Hun rea­ gerer likevel på saken.

– Slike saker dukker opp fra tid til annen, og vi i SiB synes selvfølgelig ikke dette er greit.

Annet syn på tobakk og alkohol Selgerne Studvest har snakket med forteller at de var klar over at det var ulovlig å selge alkohol og tobakk uten tillatelse i Norge.

– Jeg trodde likevel det var greit i den gruppen som kun er mellom studenter, men jeg antar at det ikke er det, forteller en annen student.

Nygård mener at årsaken til at mange kanskje ikke kjenner loven godt nok, er at en stor del av medlemmene i denne grupp­ en er på utveksling fra andre land.

– Noen kommer fra land med en helt annen rettskultur og et annet syn på tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer enn det vi har i Norge. Dette fritar dem ikke fra kravet om å følge lovene, skriver sekretær Nygård.

Vil slette salgsinnlegg Monsen i SiB forteller at de ser an situasjonen når de får meld­ inger om studenter som selger alkohol eller tobakk.

– Når vi oppdager ulovlig salg av alkohol, tar vi kontakt med studentene og informerer dem om at dette er ulovlig og ber dem slutte, forteller hun.

Tillitsutvalget ved Hatle­ berg og Øyjorden studentbo­ liger forteller at de nå ønsker å legge ut informasjon på siden deres for å unngå at folk handler i strid med loven.

– Vi ønsker nå å legge ut informasjon på siden vår for å opplyse om at salg av tobakks­ varer og alkoholholdige drikke­ varer ikke er tillatt å legge ut for salg, forteller Nygård.

De vil også se på hvilke muligheter de har til å slette innlegg som tyder på salg av tobakksvarer eller alkoholhol­ ­ dige drikkevarer.

– Det vil kunne gå noe tid før vi klarer å slette dem, ettersom vi ikke er så mye inne på siden når vi ikke legger inn arrange­ menter eller annen informa­ sjon, men vi skal gjøre så godt vi kan, sier han.

Etter at Studvest gjorde tillitsutvalget oppmerksom på situasjonen, er salgsinnleggene slettet og Facebook-gruppen er oppdatert med informasjon om at det er forbudt å selge alkohol og tobakk.

6

19. oktober 2016

STUDVEST

NYHET

SP-HiB diskuterer nikab-forbud

SNAKKET UT. På oppfordring fra HiB-ledelsen diskuterte studentparlamentet et eventuelt forbud mot ansiktsdekkende

EKSKLUDERING. SP-HiB politiker, Kjersti Hatlestad, mener et nasjonalt forbud

plagg. – Forbudet burde kun tre i kraft når et ansiktsdekkende plagg av faglige og sikkerhetsmessige hensyn ikke bør

mot ansiktsdekkende plagg kan føre til at man ekskluderer store grupper men-

benyttes, sier SP-HiB-leder Fredrik Bødtker.

nesker.

Arbeiderpartiet har uttrykt at de ønsker et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg på norske skoler, høgskoler og universitet. Det stiller SP-HiB seg kritiske til.

Tekst: MARTE HAUGE mha@studvest.no

STEVE CONTRERAS

stc@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

plagg. Dette ble gjort på oppfordring fra HiB-ledelsen, som ­ønsker å være i forkant av en eventuell situasjon som kan oppstå. Sonja Irene Dyrkorn, høgskoledirektør ved Høgskolen i Bergen (HiB), har hatt ansvaret for å utforme retningslinjene.

vurderinger først og fremst må ligge til grunn for retningslinjene.

— Et generelt forbud er ikke faglig begrunnet. Forbudet burde kun tre i kraft når et ­ ansiktsdekkende plagg av faglige­og sikkerhetsmessige hensyn ikke bør benyttes, sier Bødtker.

Dersom det innføres slike retningslinjer, antar jeg at Høgskolen på Vestlandet vil prøve å få disse på plass før søknadsfristen til Samordna opptak går ut i april.

Sonja Irene Dyrkorn, høgskoledirektør ved HiB

— Jeg tenker det er veldig trist.

Vi kan ende opp med å ekskludere store grupper mennesker, noe som er det motsatte av den inkluderingen vi egentlig ønsker, sier Kjersti Hatlestad.

Hun er representant i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB), og mener at det er viktig at man tar hensyn til de som bruker ansiktsdekkende plagg.

Studentparlamentet diskuterte torsdag kveld retningslinjer for bruk av ansiktsdekkende­

Faglig begrunnet forbud — Retningslinjene vi har utarbeidet slår ikke fast noe absolutt forbud i forelesninger eller i situasjoner der du ikke er avhengig av interaksjon mellom studenter og lærere. Forbudet vil eventuelt gjelde i situasjoner der man faglig og pedagogisk mener man er avhengig av å se ansiktet for å gi den kompetansen, forklarer Dyrkorn.

Fredrik Bødtker, leder av SP-HiB, legger vekt på at faglige

Uenighet innad i SP-HiB Student Hatlestad, som tar ­vernepleierutdanning, mener hensynet til brukerne alltid må veie tyngst.

– Vi må være sikker på at vi utdanner gode fagfolk som kan gi brukerne det de trenger og fortjener. I noen arenaer møter jeg mennesker uten verbalt språk, og det kan være en barriere. Men hvis vi tilpasser ­ våre kommunikasjonsmåter vil barrieren bygges ned, og det vil

ikke lenger være et hinder, sier Hatlestad.

Hatlestad mener barn er den brukergruppen som ikke vil synes ansiktsdekkende plagg er problematisk.

— Barn er flinke til å tilpasse seg, for de har ikke de samme fordommene som vi har. Fordommer er lært. Barn er kanskje de som møter folk med mest åpenhet og nysgjerrighet. Hvis man introduserer ansiktsdekkende plagg som noe skummelt og rart, vil også barna plukke det opp, sier Hatlestad.

En annen SP-HiB-representant, Torbjørn Smith, tror ansiktsdekkende plagg kan by på flere utfordringer.

— Jeg tror det kan skape en utfordring opp mot kommunikasjon og kanskje i læreryrket.

Jeg prøver å se for meg et barn

på seks år med en lærer som er helt tildekket. Det er bare synsing, men det er helt klart hva som vil skje med elevenes oppfatning av læreren, mener Smith.

Utkastet følger fusjonen I forslaget vil HiB-studenter ute i praksis måtte forholde seg til reglene ved praksisplassen. Utviklingen av retningslinjer startet før fusjonen ble et faktum, og utkastet vil nå bli overlevert til Høgskolen på Vestlandet.

— Dersom det innføres slike retningslinjer, antar jeg at Høgskolen på Vestlandet vil prøve å få disse på plass før søknadsfristen til Samordna opptak går ut i april. På den måten kan studiesøkere ha noe å forholde seg til når de søker, sier høgskoledirektør Dyrkorn.

DETTE ER SAKEN: ●●

●●

●●

Nikab er et heldekkende slør foran ansiktet som brukes sammen med hijab slik at kun øynene er synlige.

Med dagens regelverk kan hver institusjon fatte egne retningslinjer for bruk av nikab.

I september 2016 sa Arbeiderpartiet ja til et nasjonalt forbud mot ansikts­ dekkende plagg i alle utdanningsinstitusjoner.

STUDVEST

7

19. oktober 2016

NYHET

Nikab-bruker om forbud: – Helt absurd Student og nikabbruker reagerer sterkt på forslag om å forby nikab i skolen. Ansiktet skal vises, mener Ap-politiker.

Tekst: STEVE CONTRERAS stc@studvest.no

MARTE HAUGE

— Ekskluderende og krenkende Stortingsrepresentant Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet er klar i sin tale: Ansiktet skal vises dersom man skal gå på skole, ­ høyskole eller universitetet.

— Det å bruke nikab eller burka er ikke nødvendig for å vise at man er muslim. Det er et kontroversielt plagg, og jeg ser at det er uenighet i muslimske­ miljøer om betydningen av dette plagget i islam, sier hun.

Aasen mener dette forslaget ikke går på bekostning av religionsfriheten. Det er student Hasic uenig i.

— Jeg vet at jeg snakker for det gode flertallet når jeg sier at de fleste av oss muslimske ­jenter som bruker nikab anser dette forbudet som svært ekskluderende og krenkende. Dette er noe som enkelte partier bruker for å få ekstra stemmer. For meg var valget av nikab et religiøst valg, forteller hun.

— Ikke veien å gå Blant de første som vurderte å innføre et forbud var Høyskolen i Telemark (HiT), nå Høyskolen i Sørøst-Norge (HNS). I 2014 uttalte Arild Hovland, dekan ved Fakultetet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, at dialog og kommunikasjon var

OVERRASKET. — Dersom man ikke ønsker kontakt med noen som bruker nikab skjønner jeg at det byr på utfordringer, men da ligger ikke problemet hos den som bruker nikaben, sier Layla Hasic. Hun reagerer sterkt på Arbeiderpartiets forslag om nikabforbud.

en essensiell del av læringsmiljøet, og at man på grunn av dette ikke kunne dekke til ansiktet.

Petter Aasen, den nye rektoren ved HNS, forteller at styret ikke har behandlet saken ennå.

Dermed er det uklart om forbudet følger den nye skolen.

— Jeg mener at det må være faglige begrunnelser knyttet til kommunikasjon, sikkerhet, helse og hygiene i de konkrete sammenhengene. Et generelt forbud synes jeg ikke er veien å gå, sier Aasen.

med kommunikasjonen, men at mye kan gå i orden dersom begge parter er villige til å finne løsninger.

— Dersom man ikke ønsker kontakt med noen som bruker nikab skjønner jeg at det byr på utfordringer, men da ligger ikke problemet hos den som bruker nikaben. Jeg har hatt god kontakt med alle mine forelesere og har opplevd at kommunika­ sjonen har gått flytende, sier hun.

Kunnskapen sitter i hodet, ikke i nikaben.

Layla Hasic, student HiØ

Kommuniserer godt med nikab Marianne Aasen mener at kommunikasjon skal være viktigst i utdanningsinstitusjonene.

— Det handler om kommunikasjon, undervisning og dialog. Det blir for snevert bare med øynene. I skolesituasjon skal du jobbe i kollokvier og i samarbeid med andre, jobbe i lab og være i praksis, og da er det viktig med kommunikasjon.

Vi lærer i et fellesskap, da er det viktig at ikke bare øyene synes, forklarer stortingsrepresentanten.

Student Hasic forteller at hun kan forstå utfordringen

Angrepet på gaten Hasic har opplevd flere negative hendelser som følge av at hun har brukt nikab. Hun har blitt spyttet og kastet røyk­ stumper på, og en gang har hun blitt a ­ ngrepet på åpen gate. Hun mener slike episoder har gjort henne sterkere. Hasic er klar på at hun ikke vil bli sett på som et offer.

— Han stod på andre siden av fotgjengerovergangen. Da det ble grønt, kom han mot meg.

Han prøvde først å ta kvelertak på meg og rive av nikaben. Alt gikk så fort – jeg prøvde å dytte han vekk, og slo ham mens bi-

Foto: TERJE HEIESTAD / STORTINGET

— Kunnskapen sitter i hodet, ikke i nikaben. For meg er det helt absurd at mennesker ikke klarer å se det, forteller Layla Hasic.

Hun studerer regnskap og revisjon ved Høgskolen i Ø ­ stfold (HiØ), og reagerer på debatten som har rast etter Arbeiderpartiets (Ap) forslag om nasjonale retningslinjer mot ansiktsdekkende plagg på alle utdanningsinstitusjoner.

Slik regelverket fungerer nå, kan hver institusjon innføre sine egne retningslinjer vedrørende ansiktsdekkende plagg.

Men både Kunnskapsdepartementet og politikerne har signalisert at man trenger nasjonale regler som legger føringer for at ansiktet skal være synlig.

Foto: PRIVAT

mha@studvest.no

KOMMUNIKASJON VIKTIGST. Ap-politiker Marianne Aasen frykter at nikaben skal gå utover kommunikasjonen under læring.

lene tutet. Før han sprang vekk ropte han «jævla muslim terrorist» og viste meg fingeren, sier Hasic.

Familien hennes har vært skeptisk til bruken av nikaben på

grunn av sikkerheten hennes.

— Et av familiemedlemmene mine mener at jeg ved å gå med nikab utsetter meg selv for fare og kan ødelegge for fremtiden min, sier hun.

8

19. oktober 2016

STUDVEST

NYHET

– Denne helga går ikkje i gløymeboka Det seier Bergen Challenge-leiar Preben Stubberud, som i to år har arbeida for den omfattande idrettshelga i Bergen by.

Tekst: GUNNHILD SOFIE VANGSNES

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

Tre dagar med sveitte, idrettsglede og show. Omlag 2000 deltakarar frå 39 ulike utdann­ Spektakuingsinstitusjonar. lær opning med 2500 fakkelberarar. Eit maraton av eit fyrverki. Vinn eller forsvinn.

Medaljeseremoni.­Kalas med laget. Ein bankett etterfølgt av eit stappfullt after-party. Moroa ville ingen ende ta for deltakarane på Bergen Challenge.

– Eg er veldig stolt av å få vera leiar for eit så vellukka arr­ angement. Me fekk gjennomført for alle idrettane, trass i at vêret i Bergen denne helga førte til forskyving av til dømes segling grunna lite vind, seier Preben Stubberud, leiar for Bergen Challenge.

Idrett for alle Under Bergen Challenge vart det også arrangert aktivitetsdag for flyktningungdom og turnering for funksjonshemma. Torsdag vart omlag 30 ungdommar frå tre forskjellige mottak plukka opp og køyrd til Amalie Skram-hallen.

– Me spelte til dømes boblefot­ ball og hjørnefotball, åt pizza og dansa med «Baluba». Deltakar­ane var engasjerte og såg ut til og stortrivast, seier Stubberud.

Foto: TORE HAUKE THIESEN

Studentar frå heile landet Stubberud kan fortelje at 500 funksjonerar frå Norges Handelshøyskole (NHH), fordelt på sju seksjonar, jobba opp mot 14 timar kvar dag. Dei var utplassert på 13 ulike arenaer, frå Åsane til Sandsli.

– Betre dugnadsånd enn den som fann stad denne helga må ein leite lenge etter, seier leiaren.

Fleirtalet av dei tilreisande kom frå Trondheim, Oslo og Stavanger. Bergensaren Janni Røss­ evold studerar i Oslo og deltok i leikane saman med kanonbal­ laget frå Norges idrettshøgskole.

– Trass i at me ikkje kom til topps i turneringa, storkoste me oss i Bergen. Me møtte mange andre hyggelege lag frå heile landet som verkeleg gav oss harde kampar. Eg sit igjen med mange minner frå eit flott arrangement, seier Røssevold.

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

gsv@studvest.no

Gull

Bronse

Sølv

Poeng

NTNUI

14

7

7

63

GSI

2

1

0

8

OSI

1

2

1

8

NHHI

13

15

10

79

TSI

2

3

1

13

BISI

1

1

1

6

BSI

12

12

8

68

Valkyrien

1

5

5

18

KSI

1

1

0

5

HIBI

5

3

8

29

UISI

1

0

1

4

Justitia

1

0

2

5

BOSI

2

1

0

8

BI Athletics

1

2

2

9

?

? ? ? ? ? ? GRAB? A ?

TEAM IT’S ? ?

QUIZ ? ? ?NIGHT ? ? ? ? ? ?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

? ?

?

?

?

?

Hver tirsdag kl. 20:00 i Stjernesalen på Kvarteret. Ta med noen gode venner og bli med på stemningen!

? ?

PS. Quizen er gratis, og alle liker da ting som er gratis?

?

?

fb.com/kvarteretquiz

10

19. oktober 2016

STUDVEST

ENGLISH

Six apps that will help you make it through the semester

SURVIVAL. As a new international student i Bergen there are a few apps you discover quickly. These are some of the apps that you should download to enhance your experience here.

There are plenty of apps that can make your life in Bergen a little easier. Some you probably will have heard of. There are, however, a few less well known ones that are equally useful.

Text: ERIN GALLAGHER eg@studvest.no

Photo: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Too good to go This app allows you to purchase bakery and café food in advance, for a reduced price. You can then go collect the food in store at a designated time, usually around closing time. Each bag you buy comes with a selection of baked goods. With prices starting from 30 NOK per bag and ten locations in Bergen, there is plenty to choose from.

«Too Good to Go» aims to reduce food waste by selling off leftover products at the end of the day which would otherwise be thrown away.

«If food waste were a country it would be the third largest emitter of greenhouse gases, whilst recovering just half of the food that is lost or wasted could feed the world alone», according to the TGTG website.

It helps your wallet, while helping the environment. That is what I call a win-win situation.

Norway lights This is a forecast app for the northern lights. Using three recomm­endations «Go, Try, and Wait», it lets users know how likely it is to see the lights that day. It is a three day forecast, but every day has an hour by hour breakdown of how high your chances are.

Norway Lights also has information about the best way to get a good picture of the phenomenon, and in addition some interesting history and myths about them.

Instagram The most important of all, because is there any point of living in Norway if you can’t make your friends jealous?

Mattilbud «Mattilbud» can help those gett­ ing accustomed to their new Norwegian budget. This app lets you know about any deals going

on in 15 of Bergen’s supermarkets that week, including Rema 1000, Kiwi and Meny. Although only available in Norwegian, it is simple and easy to navigate.

Additionally, the app has a feature that allows you to select a category of food and it displays any deals involving that food. This means you can figure out where it is cheapest to buy whatever product on any given week.

Bands in town If you want to ensure you do not miss any great music that comes to Bergen, this app can help. It does exactly what it sounds like, and informs you of who is playing and when. You can buy tick­ ets on the app and track your favourite artists. It also takes into consideration your music taste and location to recommend new artists to you.

All recipes When it is a Sunday and you are left with little in the fridge, and little motivation to hunt for an open shop, All Recipes can help. You just type in what ingredients you do have and the app produces recipes that will work. It even takes into account dietary requirements you might have, or how long you have to cook the dish. It is an easy way to get more creative in the kitchen, without a huge shopping list.

If you are really into cook­ ing, you can even create a profile with your favourite recipes and follow other chefs on the app. The «I Made it» feature all­ ows you to share anything particularly impressive you might make on social media.

OL-STUDENTEN

12

GÅR FOR VERDENSREKORD Erik Aasebø

Toril Sunde Apelthun

Tekst ea@studvest.no

Foto tsa@studvest.no

Håvard Haukenes (26) fra Bergen har tatt pause fra studiene for å satse for fullt på kappgang. Han er rangert som nummer én i Norge, og i sommer deltok han i OL. Der gikk han inn til en solid 7. plass.

– Jeg blir fascinert av hvor mye smerte man kan tåle og hvor langt man kan pushe seg selv, forteller Haukenes, som vanligvis studerer ergoterapi på Høgskolen i Bergen (HiB).

Vi møter en blid og imøtekommende Haukenes på

treningssenteret Aktiv på Paradis, hvor han nettopp har kommet inn fra en lang joggetur og er i gang med en eksplosiv styrkeøkt.

Han løper mellom styrkerommet og tredemøllen mens svetten renner. Likevel prater og ler han i et sett, nokså uanstrengt. Studvests utsendte fotograf ser ut til å ha høyere puls enn Haukenes der hun prøver å holde følge med den energiske kappgjengeren.

– Å gå fem mil med kappgang handler om å takle syre, og det er noe jeg trener mye på i form av eksplosive treningsøkter. Da kan jeg presse meg selv under konkurranser og tenke at «dette har jeg trent på, dette vet jeg at jeg klarer».

Satt ny personlig rekord i OL I sommer fikk Haukenes virkelig kjenne på syren da han gikk fem mil i 30 varmegrader under OL i Rio de Janeiro.­ Han forteller at i slike konkurranser handler alt om fokus, og at han har en spesiell måte å løse de k ­ revende distansene på.

– Jeg delte opp løpet i tre deler, hvor jeg de første 17 kilometerne hele tiden prøvde å tenke at «dette er lett».

De neste 17 kilometerne skulle jeg øke tempoet, og de siste 16 kilometerne måtte jeg gi meg selv en vekker.

Jeg prøvde blant annet å si ord baklengs i hodet for å holde meg våken.

Etter et meget godt disponert løp gikk Haukenes inn til 7. plass med ny personlig rekord: 3:46:33.

MELKESYRE. Haukenes trener ofte eksplosiv styrke etterfulgt av intervaller med kappgang på tredemøllen for å lære seg å takle syre i beina.

13

Stadig nærmere verdensstoppen Haukenes forteller at han som ung hovedsakelig drev med fotball og friidrett. Da han var 16 år var det noen innen friidretten som la merke til hans gode utholdenhet, og han ble oppfordret til å prøve kappgang. ­Haukenes tok utfordringen, og det har han ikke angret på siden.

– Jeg synes det var kjempegøy, man bruker hele kroppen i kappgang. I begynnelsen slet jeg veldig med teknikken, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle klare det, og da gir jeg sjeldent opp.

Haukenes forteller at han etter hvert ble avhengig av å pushe seg selv til maksgrensen, og at han ble utrolig motivert av å oppleve egen utvikling.

– Jeg gikk 5-milen under VM i Beijing i fjor på 3 timer og 56 minutter, og forbedret den med ti minutter under OL i Rio. Det er en betydelig forskjell, og jeg er nå blant de beste i verden. Det er en god følelse, gliser Haukenes.

Det var jævlig å holde på slik, men jeg måtte gjøre det.

Stod opp grytidlig for å trene før forelesning Haukenes røper at det største målet han har er å gå 5-milen på under 3 timer og 40 minutter, og dermed nærme seg verdensrekorden, som er på 3 timer og 32 minutter. For å nå disse målene trener han flere ganger om dagen, men det er ikke lett når man i tillegg skal fullføre en bachelorgrad.

– I 2015 klarte jeg til en viss grad å kombinere studiene med treningen. Jeg måtte være beinhard med meg selv og planlegge hverdagen nøye. Det var flere ganger jeg måtte stå opp 04.45 for å få tid til å gå 20 kilometer kappgang før forelesning 08.15.

Lenge kombinerte han det intensive treningsopplegget­med ergoterapi-studiene, men i 2016 merket han at å holde på slik gikk for hardt utover kroppen, og tok til slutt permisjon fra høgskolen.

– Det var jævlig å holde på slik, men jeg måtte gjøre det, ellers hadde jeg ikke fått tid til både trening og skole.

Satser fullt ut på idretten Haukenes forteller at det største problemet med å kombinere studiene med toppidretten var at det ble altfor lite tid til restitusjon og hvile.

– Jeg endte opp med å bare ta og ta fra energi­ lagrene uten å fylle de opp igjen. Det var utmattende, og jeg fikk flere småskader av å holde på slik. Jeg savner ikke akkurat kombinasjonen trening og skole, sier han.

Selv om han nå har permisjon fra HiB forteller han at han fortsatt har en klar struktur i hverdagen i form av trening og et strengt kosthold, og at han nå satser hundre prosent på kappgangen frem mot kommende mesterskap.

– Nå har jeg laget en fireårsplan med mål og ­am­bisjoner. Jeg satser først og fremst på å nå topp fem i VM i London i 2017, for så å ta medalje i EM i 2018, og i OL i 2020 vil jeg også være blant de tre beste. Å satse fullt ut på idrett har hatt sine konsekvenser for Haukenes, blant annet at han ikke lenger får studie­ lån.

– Derfor måtte jeg flytte ut av studenthybelen jeg bodde i sammen med to kompiser, og hjem igjen til foreldrene mine, sukker han.

– At han har potensiale er det vel ingen tvil om Roger Gjelsvik, hovedcoach for utholdenhetsidretter på Olympiatoppen, mener at Haukenes spesielt det siste året har vist at han har potensiale til å hevde seg på internasjonalt nivå, og at han er en utøver som Olympiatoppen ser på som en potensiell kandidat til OL i Tokyo i 2020.

– Håvard Haukenes er som kappgjenger fortsatt en ung utøver. Han har i alle år vært en utøver som har stått på og vært villig til å legge ned det arbeidet som er nødvendig for å nå et internasjonalt toppnivå, sier Gjelsvik.

Foto: PRIVAT

Håvard Haukenes

REKORD. Her går Håvard Haukenes inn til 7. plass med ny personlig rekord på 3:46:33, under OL i Rio. Nå har han tatt permisjon fra studiene på HiB for å satse fullt ut på toppidretten.

Gjelsvik forteller videre at Haukenes på mange måter har tatt stegene fra å være ung og lovende til nå å fremstå som en solid, voksen utøver.

– Hvor god han til slutt blir avhenger selvfølgelig av mange faktorer, men at han har potensiale er det vel ingen tvil om, sier Gjelsvik.

Fra Rio til Kina Haukenes forteller at en av de beste sidene med å drive med toppidrett er at man får reise verden rundt og ­konkurrere. Bare i 2016 har han blant annet vært i Brasil under OL, og nå nylig i Kina, hvor han deltok i en konkurranse sammen med verdens beste kappgjengere.

– At man får reise og se så mange nye steder og tilbringe tid med likesinnede er noe av det gøyeste med å drive med dette.

Ifølge Haukenes var Rio en veldig spesiell opplevelse.­ Spesielt krevende synes han det var å tilbringe flere uker «innesperret» i OL-landsbyen, hvor 11 000 atleter sov, spiste og trente.

– Det var mange gode fasiliteter der, men det var rart å være isolert fra omverdenen så lenge. Det beste å gjøre i en sånn situasjon er å holde seg til rutinene sine, forteller han.

Skal fullføre studiene etter hvert Haukenes forteller at han snart skal ha et møte med Olympiatoppen og HiB, hvor de skal diskutere mulige løsninger for hvordan han kan kombinere trening og ­studier i fremtiden.

– Jeg trenger et studie å falle tilbake på når jeg ­legger opp fra idretten, sier han.

Likevel er han fast bestemt på at kappgangen kommer før studiene i årene fremover, og at han har store planer for å nå målene han har satt seg.

– Man har kun ett liv til å nå målene sine, og jeg vil ikke bli sittende igjen og angre på at jeg ikke satset da jeg hadde sjansen.

STYRKE. – I kappgang er det viktig å være sterk i lår og mage, forteller Haukenes.

KAPPGANG ●●

Kappgang er en idrettsgren som går ut på å gå en distanse fortest mulig.

●●

Kappgang skiller seg fra løp ved at en fot skal berøre bakken til enhver tid.

14

Korrespondent From London with love

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

António Guterres har nylig fått ny jobb. Men hvilken jobb, og hvem er det som har den i dag? To poeng å hente!

8

2

9

Med mindre de kollapser på oppløpssiden ligger Brann an til å ta et sensasjonelt seriesølv i det som blir historiens siste Tippeliga. Når tok Brann sølv sist gang? Du er i Bergen og tillates ikke slingringsmonn her.

3

En annen som nylig har fått pris er den muslimske kvinnerettsforkjemperen Yanar Mohammed. Hvilken pris har hun blitt tildelt?

4

Hva heter hovedstaden på Jamaica?

5

Hvilken svensk sosialdemokratisk politiker med et noe liberalt forhold til regnskapsføring ble felt av «Toblerone-skandalen» på 90-tallet?

6

To poeng å hente her: I hvilket år sto slaget ved Waterloo, og når vant ABBA Eurovision Song Contest med låten med samme navn? Jeg tillater fem års slingringsmonn.

7

Hva heter TV-showet som siden 1975 har begeistret både amerikanere og alle andre, og som kickstartet karrierene til navn som Eddie Murphy, Adam Sandler, Chris Rock og Jimmy Fallon?

Quiz

Hvilken bok av hvilken forfatter var bakgrunnen for attentatet som forleggeren William Nygaard ble utsatt for i 1993?

Nylig ble årets vinner av Nobels Fredspris annonsert. Men i hvilket år ble EU tildelt fredsprisen?

10

Som nevnt blir Tippeligaen en saga blott fra nyttår. Hva skal den øverste divisjonen i norsk herrefotball hete fra 2017?

11

Hvilken statsrådspost gestalter Anniken Hauglie?

12

Hva heter TV-serien som går i disse dager der handlingen er lagt til et advokatkontor i Bergen?

13

TONJE SLETTENGEN

Hvilken organisasjon går inntektene fra årets TV-aksjon

til?

14

Hvem skal ta over programlederposten i «Nytt på Nytt» når Jon Almaas gir seg til jul?

England

15

«Bånn er nådd først når du er nekta på Børs Café», synger en superkjent NHH-alumni om utestedet som i et tiår frem til i sommer het Vaagen Pub. Hva heter forfatteren, økonomen og musikeren som synger sangen?

16

Byen jeg tenker på ligger ved elven Main, er hjertet av det finansielle Tyskland, du har kanskje mellomlandet der og var attpåtil byen Goethe vokste opp i. Navnet, takk!

17

I hvilken italiensk by finner du det legendariske operahuset «La Scala»?

18

Kersti Kaljulaid ble nylig landets første kvinnelige president. Men hva heter landet?

19

Det lakker og lir mot jul.

I hvilken julekalender stiftet vi bekjentskap med den noe dysfunksjonelle gutteklubben «Bruspulverguttene»?

20

I hvilket år ble Martin Luther King Jr. myrdet?

Svar: 1: Generalsekretær i FN, Ban Ki-Moon har jobben i dag.

2: I 2012.

3: Raftoprisen.

4: Kingston.

5: Mona Sahlin.

6: I 1815 (slaget, altså) og 1974.

7: Saturday Night Live.

8: «Sataniske Vers» av Salman Rushdie.

9: I 2006.

10: «Eliteserien». Jepp, revolusjonerende greier.

11: Arbeidsminister.

12: «Aber Bergen».

13: Røde Kors.

14: Bård Tufte Johansen.

15: Jo Nesbø.

16: Frankfurt (am Main).

17: Milano.

18: Estland.

19: Vazelina Hjulekalender.

20: I 1968.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat slutt (R) 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radioteateret (R) 22:00 So what?

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MRI 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 So what?

14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Som antropologistudent har det å reise på utveksling til London vist seg å reise mange spørsmål, for hva er vel eksotisk med nord­ mennenes favorittby for shopping og fot­ ballkamper?

Jeg stilte meg selv det samme spørsmålet flere ganger før jeg dro ned. Da valget falt på storbyen var det hovedsakelig på grunn av det faglige utbyttet, og ikke byen i seg selv.

Og til tross for at den kan virke familiær i «vestlig» forstand, har byen vist seg å være både eksotisk, spennende og full av even­ tyr! Som «fastboende» får man også et litt ­annet innblikk i byen enn hva man gjør som turist, og jeg oppdager stadig nye ting som forbauser meg. For eksempel er byen svært multikulturell, noe som er både spennende og forvirrende. Du kan tusle rundt i en gate som gir deg franske vibber, mens nabogaten kan ligne et zambisk gatemarked. Skolen jeg går på, «School of Oriental and African studies», har også en høy andel internasjo­ nale studenter. Hele 51 prosent av student­ massen kommer fra kriker og kroker rundt om i verden, så det å bare gå på skolen er nesten et studie i seg selv! Gjennom den siste måneden har jeg faktisk bare blitt kjent med én brite, men til gjengjeld har jeg blitt kjent med så mange spennende mennesker og kulturer verden rundt.

Selve byen og britisk kultur generelt er også noe man blir mer kjent med når man bor her over lengre tid, og en del ting både for­ bauser og forundrer fortsatt. For eksempel britenes forkjærlighet for vegg-til-vegg tep­ per. Det er søren meg over alt – til og med det ene toalettet på skolen er dekket med det. De opererer også med et annet sys­ tem for etasjer, og det som for oss er første etasje er her nede «ground floor». Det vil si at første etasje her er annen etasje for oss, noe som var lett forvirrende i begynnelsen.

Første uken på skolen ble jeg for eksempel bedt om å gå til et kontor i femte etasje, men endte opp med å svirre rundt i fjerde etasje (som da var femte for meg) i en liten evighet. Følte meg passe smart da, ja.

Britene er også veldig snakkesalige, og den norske «normen» hvor kontakt med frem­ mede er en uting kan man bare glemme her nede. Om du sitter på bussen, bare skal ha en liten kaffe eller surrer rundt i feil etasje­ spiller ingen rolle, før du vet ord av det har du fått livshistorien til en eldre dame eller hatt en heftig diskusjon om agurk med baristaen.

Så til tross for at London i seg selv ikke høres like eksotisk ut som hverken Kina eller en stillehavsøy, er det nok av opplevelser, kunnskap og kultursjokk. En mursteins­ jungel full av liv, som jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med i løpet av de neste månedene.

15

EKSPONERT

BEATE FELDE Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

2469

16

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Høsten henger over oss, og det gjør de norske eplene også. De kan enten spises alene, eller piffe opp den tradisjonelle havregrøten. Syrligheten i eplene skaper en fin balanse sammen med søt karamell. Havregrøt med karamelliserte epler er en søt, men samtidig frisk rett som metter lenge. Perfekt til alle måltider, eller dersom du får lyst på noe godt.

Havregrøt med karamellisert eple Ingredienser

Slik gjør du:

(1 porsjon)

Vask eplet og skjær det i terninger. Smelt sukker og kanel i en stekepanne, og rør om av og til. Når det er blitt flytende tilsetter du smøret, og blander dette godt sammen. Sukkerblandingen vil nok klumpe seg på dette tidspunktet, men når det blir flytende igjen tilsetter du epleterningene. Rør om av og til i cirka tre minutter, til eplebitene begynner å bli myke.

Karamellisert eple: 1 eple 3-4 ss sukker 1 ss kanel 1 ss smør

Havregrøt: 1,5 dl havregryn 1,5 dl vann 1,5 dl melk ½ ss sukker ¼ ts salt

Kok opp havregryn, melk og vann i en kasserolle. Melken kan erstattes med vann. Tilsett sukker og salt, og la grøten småkoke i tre minutter. Rør jevnt sånn at grøten ikke svir seg.

Server havregrøten med de karamelliserte eplene på top­ pen. Vel bekomme.

Studvest søker nye redaktører!

Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2017 til 31.12.2017 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør.

Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter, og kommer ut annen hver uke med et opplag på 4000.

Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 17 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing.

Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4- sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Mats Arnesen, telefon 555 45 206/ 954 46 697 eller e-post: ma@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav.

Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

Søknadsfrist er tirsdag 25. oktober.

Jobbintervjuer vil avholdes 1. november

19. oktober 2016

KULTUR

SPILLER INN MUSIKKVIDEO

• Youtube-stjernen Alan Walker spiller inn en ny musikkvideo i Bergen som krever hundre statister. Hva musikkvideoen skal handle om, er

manager Yonas Aregai tilbakeholden med. – Jeg kan si så mye som at vi gleder oss ekstremt masse til å dele dette med folket, og at det er veldig gøy å kunne eksponere Bergen for resten av verden gjennom musikkvideoen, sier han til Bergensavisen.

STUDVEST Foto: TORE SÆTRE / WIKIMEDIA

18

Ingen ville ta master

UTSTUDERT. Andreas Servan og Hilde Elise Vie er nettopp ferdige med ein bachelor på KHiB, og valde arbeidslivet framfor master.

Av avgangsstudentane med bachelor i visuell kommunikasjon ved KHiB i år, valde ingen å søke på master i de­ sign. Rektor ved KHiB innrømmer institusjo­ nen kan ha svikta.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO skf@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

– Vi innser at Kunsthøgskulen i Bergen (KHiB) kan ha svikta i oppfølginga av dette kullet, seier rektor Gerd Tinglum.

Ingen av studentane som gjekk ut med bachelor i visuell­ kommunikasjon ved KHiB i år søkte på master i design ved same institusjon.

Eit sterkt kull – Det blei til at nokon sterke personar kom litt i konflikt med skulen, fortel Andreas Servan.

Han og Hilde Elise Vie er to av studentane som nett­ opp er ferdige med ein bach­ elor i visuell­kommunikasjon.

2016-kullet har KHiB vurdert

som eit spesielt fagleg sterkt kull. Servan og Vie trur kvar stu­ dent hadde sin eigen grunn til å ikkje søke på master, og at det ikkje var snakk om nokon pro­ test fra studentanes side.

– Mange som kom inn på bachelor er folk som har gått på skule før og var litt ferdige med studiet, fortel Servan, som sjølv har vore student i åtte år.

Det høge faglege nivået og aldreren førte til at mange av studentane hadde eigne pro­ sjekt på sida av studiet, og stu­ dentane vart spreidde for alle vindar. I staden for å ta master valde Servan og Vie å starte opp butikken Blekk saman med nokon andre.

– Før var det sånn at viss ein hadde ein mastergrad, så fekk ein jobb. Slik er det ikkje lenger.

Arbeidsgivarar ser meir på por­ tefølja, meiner Vie. Kan ha svikta Rektoren seier at KHiB, gjen­ nom individuelle samtalar med avgansgkullet, har fanga opp at skulen kan ha svikta i oppføl­ ginga av dette kullet frå 2014 til 2015.

– Det kan handle om mang­ lande eller sein informasjon om undervising, eit område vi all­ tid kan bli betre på, i tillegg kan det handle om redusert tilgang på rettleiing. I den aktuelle pe­ rioden gjekk det også for lang tid mellom dei jamlege møtene mellom de kulltillitsvalgte og avdelingen, seier rektor, som understrekar at dei tek kritikken på alvor.

Ein del av konflikta mellom studentar og KHiB handla også om praksis i bacheloren i visuell kommunikasjon. Servan og Vie meiner at KHiB skiljer seg frå andre skular med at dei fokuse­ rer meir på arbeidsprosessen, til dømes korleis ein skal komme opp med gode idéar, enn på den praktiske erfaringa.

– KHiB vil ikkje fokusere så karriereretta. Dei fokuserer med vilje ikkje på å ha reelle kundar og reelle, kommersielle oppgå­ ver, meiner Vie. Rektoren opplyser om at balansen mellom ulike tilnær­ ­ mingar i studiet blir diskutert mell­om studentar og tilsette.

– Nokon studenter ønsker meir utplassering i arbeidslivet.

Samtidig er det slik at læring og progresjon i utdanninga skjer i vekselvirking mellom prak­ tisk erfaring og det å beskrive, ­omgrepsfeste og etterprøve er­ faring, meiner Tinglum.

– Vi har fått gode forslag til konkrete forbetringar frå stud­ entane, blant annet om korleis vi kan styrke hovudrettleiar­ rolla, legg ho til.

Rektor meiner det er natur­ leg at mange av studentane del­ vis gjekk ut i jobb etter bachelor.

– Det er det mange studentar som gjer, og det er òg meininga.

Bachelor er eit avsluttande stu­ die.

Færre søkarar i år Rektor understrekar at det som er viktig for KHiB ikkje er at akkurat desse studentane tar master i design, men at dei får inn gode studentar til master­ studiet.

– At ingen av dei søkte i år, legg vi sjølvsagt merke til. Det er ikkje vanleg, men vi blei ikkje alarmert, seier Tinglum.

Masterstudiet i design fekk inn 127 søknadar i år. Det er 44 færre enn i fjor. KHiB sitt andre

masterprogram i kunst fekk også færre søkarar enn i topp­ året 2015. Tinglum trur master kan vere bra for studentane.

– Gjennom masterstudiet videreutviklar studentane si evne til heilskapstenking og til å handtere komplekse problem­ stillingar, med utgangspunkt i ei samansett forståing av design­ arrolla i vår samtid, seier Ting­ lum.

Sjølv om både Servan og Vie begge har valt å jobbe i staden for å ta master no, er begge posi­ tive til masterstudiet i seg sjølv.

– Skulen er eit springbrett.

Og master er eit toårig prosjekt som er bra i portefølja, seier Ser­ van.

Vie fortel at ho ikkje er fra­ man for å søkje etterutdanning seinare i livet. Det kan alle stu­ dentar vurdere, meiner rektor Tinglum.

– Dersom nokon av dei øn­ sker å søke opptak til master seinare, er dei velkomne til det, seier ho.

STUDVEST

19

19. oktober 2016

KAN BLI AVLYST

• Sesong to av dramaserien «Aber Bergen» kan bli avlyst av TV3 på grunn av seerkonkurranse med TV2-serien «Frikjent». Premierene for de to dramaseriene er lagt til samme tidspunkt, og TV3 er dermed redd den populære TV2-serien vil stikke kjepper i hjulene for den nye «Aber Bergen»-sesongen, melder Bergens Tidende.

NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN

• To bergensforfattere, Frode Grytten og Jørgen Jæger, er nominert til årets bokhandlerpris, som deles ut etter avstemning blant

dem som arbeider i norsk bokhandel. Prisen deles ut på Litteraturhuset i Oslo den 15. november.

GJENOPPLIVER GAMMEL KLASSIKER

• Vibeke Løkkebergs film «Løperjenten» fra 1981 får nytt liv gjennom teateroppsetningen ved samme navn på Den Nationale Scene

(DNS). – Jeg har vært opptatt av at DNS også skal ta tak i det som er helt særegent for Bergen og Vestlandet, og «Løperjenten» har en signatur fra både Vibeke Løkkeberg og Bergen, og hennes opplevelse av etterkrigstiden på Vestlandet, sier DNS-teatersjef Agnete Haaland til Bergens Tidende.

En grønnere studiehverdag

MILJØVENNLIG MED ØLBRYGGING. – Et annet tips er å brygge øl hjemme. Restene kan du bruke til kompost eller bokashistrø som du også kan selge og tjene penger på. Du trenger heller ikke kjøpe settet selv. Det kan leies, forteller Kristine Iselin Ullaland.

Hva med å leve avfallsfritt? – Det tar kortere tid å lage tannkrem enn en kopp med te, sier gründer.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Det er mange miljøvennlige ting studenter kan gjøre, som kan være både gøy og økonomisk.

Dette forteller Kristine Iselin Ullaland. Hun står bak hjemmesiden «Grønare kvardag», der hun gir ut informasjon om hvordan man kan leve grønnere. Hun har også mange tips til hvordan studiehverdagen kan bli mer miljøvennlig.

Lager egne kroppsprodukter Selv er Ullaland inspirert av Zero Waste-bevegelsen. Hun kan forstå at mye av det hun holder på med kan virke avskrekkende på folk som ikke har vært borti

det før, som for eksempel å lage egne kroppsprodukter. Selv lager hun egen tannkrem, deodorant, såpe til både håret og kroppen, og eksperimenterer med å lage egen sminke.

– Jeg ble overrasket over hvor lett det var å lage mange av produktene. Oppskriftene kan kanskje virke overveldende for folk som ikke har gjort det før, men etter noen ganger blir det en vanesak. For eksempel tar det kortere tid å lage tannkrem enn å lage seg en kopp te!

Videre forteller hun at i stedet for å bruke fuktighetsprodukter til huden, bruker hun heller olivenolje.

– Tidligere hadde jeg veldig tørr hud, og prøvde mange forskjellige dyre produkter som ikke fungerte. Etter en uke med olivenolje merket jeg stor forskjell. Den renser og gir fuktighet, samtidig som den løser opp sminken, forklarer gründeren.

– Spis opp maten din Når det gjelder matvaner har

Ullaland et spesifikt tips:

– Spis opp maten!

Selv har hun én handledag i uken, bruker tøynett til å ha matvarene i når hun handler, og har med egne gjenbruksposer, ettersom hun kjøper mat i løsvekt.

bytter, arver og kjøper klær på loppemarked.

– Jeg oppfatter det som at folk ofte er litt redde for å tilby andre klær de ikke bruker. Ofte er det også snakk om ubrukte klær med prislappen på, forteller hun, og fortsetter:

Det er en idé å selge ting du ikke trenger.

I fjor solgte jeg ting og tjente flere tusen kroner på det.

Kristine Iselin Ullaland, sosialantropolog og gründer av Norges første Zero Waste-blogg «Grønare Kvardag»

– Noen kan kanskje tenke at det er litt kleint å ta med egne poser, men jeg har aldri opplevd noe negativt med det.

Tjente flere tusen på «lopper» – Det er også en idé å selge ting du ikke trenger. I fjor solgte jeg ting og tjente flere tusen kroner på det, sier Ullaland.

Dette er noe meteorologistudent Marte Skaara også er opptatt av. Hun har hatt «shoppestopp» i nesten fire og et halvt år, og kan fortelle at hun både

– Alle burde ha reparert mer klær. Det gjør jeg ofte.

– Er det vanskelig?

– Du trenger en nål og litt tråd. Det handler egentlig bare om å gidde, svarer studenten.

«Dumpster diving» Ullaland anbefaler studenter å redusere avfallet i studiehverdagen ved å droppe for eksempel pappkopper og plastikkbokser i kantinen.

– Studentsamskipnaden sin termokopp er kjempebra for de

som drikker mye kaffe.

Søppeldykking, eller «dumpster diving», er også noe studenter kan eksperimentere med.

– Det er veldig gøy, samtidig som det er en måte å spare penger på. Det er noe jeg og vennene mine har gjort. Jeg er overbevist om at hvis vi hadde giddet, så kunne vi levd av det, sier hun.

– Virket ekstremt i begynnelsen

Ullaland sier hun kan forstå at mange blir litt skremt av det hun prater om, men påpeker at det egentlig bare er fantasien som setter grenser. Hun oppfordrer studenter til å følge sine egne idéer.

– Jeg syntes selv at Zero Waste-livsstilen virket litt ekstrem i begynnelsen. Men det som er fint med den er at det ikke er noen fasit på hvordan man skal leve. Jeg har formet det etter mine interesser, og da blir det også gøy.

20

19. oktober 2016

STUDVEST

KULTUR

– En inngangsport til teaterverdenen

SPENTE. Skuespillerne Amalie Mikkelsen Vere (til høyre), Anne Bruheim Pedersen og Mirabelle Bjørkelid forbereder seg til premieren på «Til ord skal du bli», som handler om en mann som kommer tilbake til et sted han ikke har vært på lenge og forventer at alt skal være som før. Regissør Anders Løkeland Slåke (til venstre) og regissørassistent Mikael Andreas Sandøy peker og gestikulerer.

For skuespillere kan Immaturus fungere som en uoffisiell praksisplass, mener skuespiller. Men studentteater skal være for alle, ikke bare for skuespillere, mener Immaturus-regissør.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Noen typer studenter får vi følelsen av at aldri kommer ­ innom Immaturus. Det kan være for eksempel studenter fra BI eller ingeniørstudenter fra Høgskolen i Bergen, sier Mikael Andreas Sandøy.

Han er regissørassistent på studentteateret Immaturus sin hovedproduksjon «Til ord skal du bli», som for tiden spilles i ­Tivoli på Det Akademiske Kvarter.

Skuespillerne Amalie Mik-

kelsen Vere, Mirabelle Bjørkelid og Anne Bruheim Pedersen står på scenen i oppsetningen. De tror det er lettere for studenter å komme på en av Immaturus sine oppsetninger enn på for eksempel Den Nationale Scene (DNS).

– Det er lettere å få med seg studenter som ikke har stor ­interesse for teater på en Immaturus-forestilling, fordi det er nettopp studenter det er rettet mot, sier Bjørkelid.

Inngangsport til teaterverdenen Både skuespillere, regissør­ assistent og regissør er opptatt av at Immaturus skal være et teater for alle. Det gjelder ikke bare utvendig, men også innad i gruppen.

– Når du hører ordet «studentteater», så tenker du automatisk at alle er skuespillere.

Det er de ikke. De er snekkere, kunstnere, sminkører, kostyme­ designere og mye annet, sier ­regissørassistent Sandøy.

Regissør Anders Løkeland Slåke kan fortelle at av de cirka

hundre stykkene som er med i Immaturus-teateret, er det bare en brøkdel av dem som står på scenen. Han synes ikke det er noen forutsetning å være interessert i teater for å bli med i ­Immaturus.

– For noen som kanskje ikke

slags uoffisiell praksisplass for oss teatervitenskapstudenter, sier Bruheim Pedersen, og legger til:

– Dette er et fantastisk sted å øve seg på å bli skuespiller. Man bygger et veldig stort nettverk i kulturverden.

Når du hører ordet «studentteater», så tenker du automatisk at alle er skuespillere.

Det er de ikke.

Mikael Sandøy, regissørassistent

er så interesserte i utgang­ s-­ punktet, kan det å bidra i ­studentteateret fungere som en inngangsport til teaterverdenen, sier Løkeland Slåke.

Uoffisiell praksisplass På tross av at Immaturus streber etter å være for alle, har de likevel en overvekt av teatervitenskapstudenter. Skuespillerne Mirabelle Bjørkelid og Anne Bruheim Pedersen går begge teatervitenskap, og drømmer ­ om å leve av å være skuespillere.

– Immaturus funker som en

Regissørassistent Sandøy forteller at Immaturus streber etter å være en plattform som medlemmene kan bygge videre på dersom de velger en karriere innen teater.

–Vi har tidligere hatt kurs med folk fra bransjen, og vi har et pågående samarbeid med DNS. De har flere ganger benytt­ et våre skuespillere som statist­ er, og dette semesteret sam­ arbeider de med Immaturus om en halloweenproduksjon som skal vises i teaterkjelleren på DNS. Det finnes også eksempler på tidligere og nåværende med-

lemmer av Immaturus som har fått jobb i bransjen og på DNS, og Immaturus blir ofte kontaktet av andre aktører i kulturbyen­, for eksempel filmstudenter som søker skuespillere til eksamensprosjekter og liknende, sier han.

Gode besøkstall Regissøren kan fortelle at besøkstallene ­ på teaterets hovedproduksjoner stort sett ­ har vært gode. Det er ikke sjelden at premiéren er utsolgt, forteller han.

– Jeg håper vi har brukt disse månedene på noe andre vil like, og ikke bare oss, sier Løkeland Slåke.

– Vi har jo jobbet med dette lenge. For oss er det fantastisk å se at det blir en realitet, sier r­ egissørassistent Sandøy.

Skuespillerne kan fortelle at de er spente, men også litt nervøse før de går på scenen. Det er bare bra, mener Mikkelsen Vere.

– De beste skuespillerne er nervøse. Wenche Foss, for eksempel, var kjent for å være kjempenervøs, sier hun.

STUDVEST

21

19. oktober 2016

KULTUR

– Man må være jævlig tålmodig

FORBILDE. «Makeup-Malin» blir daglig kontaktet av unge jenter med angstsymptomer.

Malin Nesvoll Vangsnes, av mange kjent som makeup-Malin, forteller om hvordan hun taklet angsten hun opplevde da hun studerte.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN

jeg ikke hadde prestasjonsangst lenger, etter å ha vært på direktesendt TV. Null stress. ­ Men dette — jeg hadde så angst for dette. Jeg gruet meg. Jeg var stresset for at det ikke var bra nok, og at det ikke skulle innfri forventningene til de som kom og hørte på, sa Nesvoll Vangsnes i forkant av foredraget.

lvn@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Det er jo litt ironisk at jeg kjenner på prestasjonsangst når det er det jeg skal holde foredrag om, sier Malin Nesvoll Vangsnes.

Hun har snakket om angsten hun selv har opplevd på sosiale medier, der hun er kjent som «makeup-Malin», og på NRKprogrammet «Jeg mot meg».

Hun har nylig delt opplevelsene sine med studentene i Bergen på seminaret «Psykt Perfekt» i regi av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Karriere- og ­Studiemestring.

– Jeg trodde egentlig at

Fikk sammenbrudd Hun forteller at hun skrev foredraget dagen i forveien.

– Jeg hadde satt av i timeplanen at jeg skulle jobbe med det uken i forveien, men jeg bare utsatte og utsatte det. Alt annet gjorde jeg. På fredagen fikk jeg skikkelig sammenbrudd og tenkte «hvorfor ville jeg dette her?»

– Hvorfor valgte du å gjøre det likevel?

– Jeg valgte å si ja fordi det er viktig. Av og til setter jeg meg selv litt til side for saken. Men det er jo også litt trening for meg.

Det er en av de verste tingene jeg vet, så da må man jo bare prøve å

mestre det, sier hun.

På foredraget, som tiltrakk seg hele 500 studenter og fylte auditoriet på Studentsenteret, snakket hun for en gruppe som ifølge Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) sliter mer med psykiske symptomplager enn andre i samme aldersgruppe, nemlig studenter. Selv kjente hun at studiene ble for mye da hun gikk tekst og skribent-linjen på Westerdals i Oslo.

– Jeg tror studenter er ekstra utsatt for prestasjonsangst. Det handler ikke bare om skole lenger, du skal bare jogge en rolig tur opp Fløyen eller Ulriken hver søndag og ta bilde av det på Instagram. Det var jo sånn jeg levde fram til prestasjonsangsten ble til panikkangst og depresjon, sier hun, og legger til: – Jeg tror det er mange som kan kjenne på det at de følelsene­tar overhånd. Jeg prøvde det livet selv en stund, og det funket­ikke. Det er veldig

befriende å slutte å leve sånn.

– Må være jævlig tålmodig At det er viktig å snakke om angsten, er Nesvoll Vangsnes ikke i tvil om.

– Det er dritdigg for meg å dele det med alle, for da slipper jeg å bære den byrden alene.

Man trenger ikke dele med hele landet slik jeg har gjort, men i hvert fall til en god venn – bare ikke bær det alene, for det er kjempetungt.

Nesvoll Vangsnes tror det er lurt å utsette seg litt for den ­angsten man har, bare man gjør det på en strukturert måte.

– Tidligere har jeg prøvd å gjøre alt som trigger panikk­ anfall, men det har bare vært destruktivt. Jeg mener ikke at man skal bade i edderkopper hvis man er redd for edderkopper, det tror jeg ikke er løsningen, sier hun, og legger til: – Man må være jævlig tålmodig og litt modig også - man må ikke gi opp. For det tar lang tid.

– Fortsatt tabu Makeup-Malin snakker med unge jenter via Snapchat hver eneste dag. Mange av dem har symptomer som hun kjenner igjen, men som ikke de skjønner hva er, kan hun fortelle.

– Jeg synes det er så rart at vi ikke lærer noe om det på skolen.

Vi lærer om hele kroppen, men kapper av hodet og driter i det.

Vi lever jo mest i det området – jeg er ikke så mye i stortåen min som jeg er her oppe i hodet, sier hun, og legger til: – Man kan kjenne igjen feber, men symptomer på psykiske sykdommer kjenner man ikke igjen, for vi lærer ikke noe om dem.

Nesvoll Vangsnes tror man er i ferd med å se at psykisk helse er like viktig som fysisk helse.

– Men det er nok fortsatt et tabu der, særlig blant de eldre.

Men det kommer nok til å forandre seg nå etterhvert – det håper jeg på!

22

19. oktober 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Eksperimenterende fra Bon Iver «22, A Million» Artist: Bon Iver Sjanger: Indie-folk Etter fem års stillhet fra bandet Bon Iver har endelig Justin Vernon og gjengen tråkket ut av skyggen og gitt publikum et album med en helt ny vri.

Låten som åpner det hele er «22 (OVER SOON)», som overrasker. Den har utviklet seg fra den tradisjonelle Bon Iver-sounden, som man gjerne forbinder med gitar, piano og trekker inn saksofoner og mer digitalisering. I bakgrunnen (spesielt på begynnelsen) kan man høre Mahalia Jacksons ikoniske live-fremføring av låten hennes «How I got over». Dette gir låten det lille ekstra.

Videre ut i albumet ser man at den elektroniske stilen går igjen gjennom hele albumet - og dette er vel det mest eksperimenterende albumet som bandet har gitt ut til nå. Hvis vi ser tilbake på debutalbumet «For Emma, Forever Ago» og albumet «Bon Iver, Bon Iver» er begge disse albumene mye roligere, og holder seg mer til indiefolk-sjangeren som bandet vanligvis plasserer seg i.

Utover det elektroniske lydbildet som går igjen som tema for albumet, er også navngivingen på låtene gjort tematisk. Alle de ti sporene har tall i navnet, noe som gjør titlene på låtene til et visuelt vakkert syn. Kanskje den store kontrasten fra tidligere album er en måte for Vernon og gjengen å uttrykke at bandet muligens vil gå

litt bort fra den stereotypiske indie-folk-sjangeren og blande inn en litt mer original vri?

Det er et par låter som utmerker seg, men de to som skiller seg mest ut er «715 Creeks» og «10 dEAThbREasT» som er de to låtene på albumet som går mest utenfor boksen. I et nylig intervju med «The Guardian» før lanseringen av albumet, sa frontmann og låtskriver Justin Vernon at han blir inspirert av Kanye Wests evne til å elske seg selv, og at dette skinner igjen på «22, A Million».

At «715 Creeks» synes å ha en inspirert sound fra Kanye West, er kanskje ikke så rart med tanke på dette utsagnet.

Siste låt på albumet, som avslutter etter ni inspirerende låter, er «00000 Million». Denne trekker oss litt tilbake til det vi er vant til å høre fra Bon Iver. Pianoet og den særegne stemmen til Vernon er med, og som alltid er teksten vakker og personlig. I motsetning til åpningslåten «22 (OVER SOON), som overrasker, er «00000 Million» en fin avslutter som trekker oss litt tilbake til kjentere trakter. Alt i alt avslutter den det hele på en vakker måte.

Helheten på albumet er imponerende. Det overrasker og vil kanskje sjokkere noen, men om du gir det en sjanse, vil kanskje Vernon og gjengen trollbinde deg inn i en ny og spennende side av den tradisjonelle Bon Iver-sounden.

ISELIN GROTLE LOE

Popmusikk med klassiske element «Do Hollywood» Artist: The Lemon Twigs Sjanger: Barokkpop Albumet opnar med songen «I wanna prove to you», som kan minne litt om ein blanding av The Beatles, med dei skjønne mannlige stemmene, og Panic at the Disco, med den musikalske stilen på låta.

The Lemon Twigs består av dei to svært musikalske brødrene Brian og Michael D’Addorio, som spelar ein god del forskjellige instrument. Dei starta opp i 2015, og dette er det første albumet dei har gitt ut.

Neste låt på albumet, «Those days are comin’ soon», slår litt hardare til med blås og psykedeliske tendensar.

Dette er den einaste låta på albumet med skikkelig fart i, og har ein stil som dei godt kunne spelt meir av.

Sjølv om dei greier fint å halde barokkpop-stilen på heile albumet, har dei berre ei knall inngangslåt og ei anna bra låt med fart i. Resten av songane blir ganske like og flytande.

Den fjerde låta på albumet, «Baby baby», er ei roleg og fin låt som dei andre, men midt i låta går den heilt ned til berre gitarplukking, før den sakte, men sikkert bygger

seg heilt opp igjen. Dette er eit flott verkemiddel, og det gjer låta spennande.

Ein kul ting som går igjen i mange av songane er at dei har lette og morsomme melodiske parti. Til tider kan det melodiske på keyboard minne litt om den galne musikken til Cardiacs.

Det som kan kjennetegne barokkpop er bruken av instrument som kanskje ikkje vanlegvis blir brukt i popmusikk i dag, men innanfor den klassiske musikken.

Særleg frå perioden barokken (derav namnet barokkpop).

Og det har bandet greidd då dei brukar cembalo.

Albumet avslutta med låta «A great snake» – ei flott låt der du kan høyre litt meir hardtslåande gitar innimellom, litt psykedeliske keys og vokal som tar deg tilbake i tid.

Dei byte litt mellom raskt og sakte, og litt mellom stilar på songen, på ein slik måte som The Beatles kunne finne på å gjere.

Eit flott album som kan passe fint til å nyte litt i bakgrunnen ute i parken i den kalde haustsola. Det blir spenn­a nde å sjå kva dei lagar neste gong!

JANNE MERETE BØYUM

ANBEFALT PODCAST: «The Black Tapes Podcast»

KONSERT:

MUSIKK: «Blood Bitch»

«Bergen Filharmoniske Orkester»

SKUMMELT. Om du er ute etter noe skummelt som kan gi deg gåsehud, lytt til «The Black Tapes Podcast». Dette amerikanske dokudramaet følger journalisten Alex Reagen som vil portrettere den paranormale etterforskeren Richard Strand, men fokuset skifter når hun kommer over en eske med uløste saker – the black tapes. Formatet bidrar til en skikkelig skummel stemning som gjør at du ikke kan slutte å høre før du har fullført de to sesongene.

SÆRT. Mørk, atmosfæredannende ambient og vampyrer får du på den norske artpop artisten Jenny Hvals nyeste album. Hun beskriver selv albumet som «et album med vampyrer, månesykluser, klissete refrenger, og lukten av varmt løv og vinter». Hva kan vel være mer passende til ditt høstsoundtrack? «Blood Bitch» er kunstnerisk og til tider sært. Samtidig har det en avslappende effekt som tvinger deg til å sette det på repeat.

STORSLAGENT. No har du sjansen til å oppleve eit av dei største symfoniske mesterverka nokon sinne rett her i Grieghallen. Det er Ludwig Van Beethovens Symfoni nr.9. som blir framført av Bergen Filharmoniske Orkester, Edvard Grieg Kor, Bergen Filharmoniske Kor og fire solistar.

Vist du møter opp 45 minutt før konserten sin eigentlege start så kan du óg få med deg ein introduksjon til kveldens konsert i foajéen i Grieghallen.

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

JANNE MERETE BØYUM

STUDVEST

23

19. oktober 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Ja, jeg drikker julebrus i oktober

Dopingskandale på fotballandslaget – Jeg fraskriver meg all skyld, sier fotballspiller Per Ciljan Skjeløyd.

I lys av prestasjonene til det norske herrelandslaget i fotball, har Dustvest tatt ansvar og pratet med en rekke eksperter som kan fortelle oss om fremtidsutsiktene til det rødkledde mannskapet.

Etter avsløringene om den prestasjonsnedsettende bodylotionen kan Spenndiksen melde om at han trekker seg på dagen som Støggmos venn.

– Det blir uten tvil VM-gull i Russland om to år. Det vil bli en hard vinter med både gode astmautsikter og behov for en rekke leppekremer for det norske fotballandslaget, konstaterer klarsynte Siri Svada som har sitt spesialfelt innen spirituell veiledning på sportsfeltet.

– Den direkte konsekvensen er at jeg fjerner Støggmo som venn på Facebook og slutter å følge ham på Instagram. Slik situasjonen er har jeg ikke noe annet valg, rent personlig.

Hun innrømmer at fotballandslagets fremtid er vanskelig å lese. Det er det flere grunner til, mener hun.

– For det første leser jeg fremtiden i landslagstrenerens ansikt.

Det er vanskelig når man har et så tett og rynkete ansikt som Per Mathias Støggmo. For det andre er det vel heller tvilsomt at Støggmo fortsetter å være trener særlig lenge, sier Svada.

En som har god kjennskap til prestasjonsfremmende midler, er landslagslege Fred Rik Spenndiksen. Han har tidligere vært involvert i skandalene rundt Astmartin Johnsrud Syndig og Therese Dophaug. Nå mistenkes han å være involvert i fotballandslagets begredelige prestasjoner, denne gangen på grunn av prestasjonsnedsettende midler i garderoben.

– Det er min feil. Støggmo spurte meg før begge kampene om han kunne stole på bodylotionen de har i garderoben på Ullevaal. Jeg jobber intenst i hodet mitt for å finne ut hvorfor jeg ikke har koblet dette før, innrømmer sportslegen.

Fotballspiller Per Ciljan Skjeløyd stilte gråtende på pressekonferanse etter bodylotion-avsløringen.

– Jeg skal kjempe med alt og bevise at jeg ikke har noe skyld i denne saken. At ikke landslagslegen har sjekket bodylotionen for prestasjonsnedsettende midler er helt ufattelig, men jeg mener bestemt at det ikke har hatt noe å si for mine resultater.

Jeg hadde vært like dårlig uten, det kan jeg sverge på!

På tross av avsløringene, eller kanskje på grunn av, mener klarsynte Siri Svada at lykken vil snu for det norske herrelandslaget.

– Tyder jeg Støggmos fjes rett, og det gjør jeg selvfølgelig, har det norske herrelandslaget lært mye av tabbene den siste tiden.

Dopingskandalen var faktisk veldig kjærkommen, for nå kan herrelandslaget øve på å trene uten bodylotion, sier Svada.

Støggmo ser også positivt på dopingskandalen.

– Nå kan vi spille med tørre legger, og det tror jeg vil gi oss en enorm fordel med tanke på luftmotstand, sier han.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Torsdag 27. oktober kl. 19.00

Galskap og melankoli Litteraturhuset | 100/70,– (stud.)

Den tyrkiske journalisten Ece Temelkuran mistet jobben etter å ha kritisert myndighetene. Likevel har hun beholdt posisjonen som en av landets viktigste politiske kommentatorer. Med lengsel og kjærlighet skildrer hun hjemlandet i sin nyeste bok, The Insane and the Melancholy. Hun møter Tyrkia-kjenner og direktør for Stiftelsen Hedda, Jørgen Lorentzen, til samtale.

«Vi må tørre å snakke om integreringsutfordringene», sier asylog integreringsminister Sylvi Listhaug.

– Hva med å tørre å handle? Killer Clowns, for eksempel?

OMFORLADELS

www.litthusbergen.no

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Frida Anette H. Strømme Victoria Grace Trine Sejrup Fotojournalister Toril S. Apelthun

Tore H. Thiesen Michael Chandra Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen Beate Felde Ingrid K. Faleide Kulturjournalister Siren Gunnarshaug Kristoffer Westergaard Siri Flatlandsmo Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Iselin Grotle Loe

Nyhetsjournalister Martin Sorge Folkvord Marte Hauge Maria Rud Halvorsen Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steve Contreras Adrian Brudvik Steinar Timenes English section Carolyn McCarthy Elke Van Broeck Erin Gallagher Mai-Britt Sørensen

Vi er inne i oktober – måneden hvor vi tar skjerf og votter på, hvor vi tenner et lys i kveld, hvor nettene blir lange og kulden setter inn. Måneden hvor et barn mest sannsynlig ble født i Betlehem, skal vi tro historikerne.

Selv om det bare er oktober, har det så smått begynt å glitre i røde julekuler og grønne plastikkbarnåler i kjøpesentre over det ganske land. Nissene har begynt å titte fram fra bak reolene, og sjefen sjæl lar seg trekke av flyvende reinsdyr over flatskjermene i elektronikkbutikker.

«Altfor tidlig», sier du. «Ikke tidlig nok», sier jeg.

Noen av oss har nemlig allerede begynt å glede seg til jul. Vi setter på «private session» på Spotify for å kunne høre på «Driving home for Christmas» uten at noen ser det. Vi heller julebrusen over på saftflasker og later som om det er Fun Light. Ønskelisten vår er allerede ferdigskrevet, men ligger på innsiden av en Nordea-konvolutt så ingen skal finne den.

Vi er de utstøtte – vi er adventsbryterne.

Det vi gjør er mer tabu enn å være imot kjøttfri mandag i SiB-kantinen.

Vi er dem som ønsker å utvide adventstiden til tre måneder - oktober, november og desember. Det er mange gode argumenter for en slik løsning: Vi vil for eksempel få mye bedre tid til å handle julegaver, og kolleger vil ha en unnskyldning til å slafse på hverandre i tre hele måneder i stedet for bare i den vanlige julebordssesongen.

Jeg ser ingen grunn til at ikke butikkhyllene skal fylles med julebrus, billige klementiner og sjokoladekalendere allerede i slutten av september. Jeg vil gå så langt som å påstå at man burde lage en oktoberog novemberversjon av sjokoladekalenderen også. Særlig november - ti kroner for 24 lavkvalitetssjokolader burde være et minimum for en måned som er så nitrist.

Kakemenn har jeg aldri vært særlig opptatt av, de er blekere enn tyskere på Gran Canaria og omtrent like smakløse, men her i Bergen er det såvidt jeg har skjønt både nummer én, to og tre på listen over syv sorter. Hvis du er av typen som gjerne betaler dobbel pris for ariske pepperkaker, så er jeg glad på dine vegne: De er allerede i butikken!

Vi er nødt til å finne en løsning som gjør det greit å kose seg med julebrus og pepperkaker i oktober. Det er jo nå vi får julestemning – ikke i desember, når kakelinden sender horisontalt regn og råtne høstblader i trynet på oss. Det er nå vi burde funnet fram adventskransen, som skulle hatt tolv armer i stedet for fire (beat that, jøder!)

I desember har jo alle begynt å glede seg til sommeren igjen uansett.

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Italienernes opprør mot mafiaen

Det Akademiske Kvarter, 2100

A-laget

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Renate Rivedal

Litteraturhuset, 1900

Det beste av Shakespeares dramatikk på norsk

Litteraturhuset, 1900

Skriving og terapi

Litteraturhuset, 1800

Valgaften

TORSDAG 20:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Hulen, 2100

Byttefest i anledning Internasjonal Uke Det Akademiske Kvarter, 1700

Living Release + Popout

Indie & Indisk feat.

Professor Pez

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Ad Fontes, 2000

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Dagfinn Lyngbø: Supersmud Ole Bull Scene, til 17. desember

Mummitroll i kulissene DNS, til 10. desember

Ausekarene: Fisk og røvere i Auseland

Ikke kall meg sønn!

Bergen Kino, premiere 21. oktober

Inferno Bergen Kino, premiere 21. oktober

Masterminds Bergen Kino, premiere 21. oktober

Til kjernen av Vestlandet

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Leseglede med bokprat Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Dagny + support: Didrik Thulin Lille Ole Bull, 1900

LittQuiz Litteraturhuset, 2030

Quiz Kvarteret, 2000

Kråkesølv + support: Violet Hill Hulen, 2100

Årabrot + support: NAG Det Akademiske Kvarter, 2100

BBT: Eric Slim Zahl & Tsws MadamFelle, 2230

Quiz Café Opera, 1900

TYRSDAG 1:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 31:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SØNDAG 30:

MadamFelle, 2230

Purple Heep feat Oliver Weers

Bergen Filmklubb, 30. oktober

KES

Cinemateket, 20.-21. oktober

Maskulin Feminin

Cinemateket, 19. og 23. oktober

Min venn Pierrot

Bergen Kino, premiere 28. oktober

Tulip fever

Bergen Kino, premiere 28. oktober

Supervention 2

Bergen Kino, premiere 28. oktober

Jack Reacher: Vend aldri tilbake

Bergen Kino, premiere 28. oktober

Blair Witch

Bergen Kino, premiere 22. oktober

Don Giovanni

Bergen Kino, premiere 21. oktober

Trolls

Bergen Kino, premiere 21. oktober

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

BIT Teatergarasjen, 20. til 29. oktober

Oktoberdans

Østre, 26. oktober til 4. november

EKKO-festivalen

BIKS/Fensal, 20. til 22. oktober

Bergen Internasjonale Musikkfestival

ANNET:

Blekk, til 10. november

Anna Angelshaug

Galleri VOX, fra 20. oktober til 6. november

Menneskerettigheter og det menneskelige rammeverk

Pamflett Galleri, til 6. oktober

Sindre Goksøyr

Lille Atelier, til 30. oktober

Varius

Galleri s.e, til 23. oktober

Thomas Pihl - Paintings

UTSTILLING:

Lille Ole Bull, til 29. oktober

Helt i Tiden med Tonje og Sandra

Ricks, til 3. desember

Kvarteret, til 22. oktober

Hulen, 2100

Oasis: Supersonic

Immaturus: Til ord skal du bli

DNS, til 31. desember

Bergen Kino, premiere 21. oktober

Det Akademiske Kvarter, 2030

Halloween på Hulen

Spellemann på Taket

Bergen Kino, premiere 21. oktober

SCENE:

Barneraneren

FILM: Dagen i morgen

Helhus: Halloweenfest på DNS og Kvarteret

LAURDAG 29:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Cooks & Crosses: Musikken som ikke ville dø

FREDAG 28:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Hulen, 2100

Kaja Gunnulfsen

Det Akademiske Kvarter, 2100

Helheim + support: fairy

Landmark, 2100

Chain Wallet + support: Amped Out

Det Akademiske Kvarter, 1800

Kravet om lykke

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Per Knutsen

TORSDAG 27:

MAGISK. For mange av oss er det ingenting som er så høstlig som å se Galtvort-hallen lyse opp med stearinlys og noen flygende gresskar. På denne tiden av året kommer magien til live igjen og gamle fans kjører på med maraton av de kjære filmene. Om du er en av disse, ta turen til Det Akademiske Kvarter 22. oktober for en helaften med Harry Potter og magi — «På en Humlesnurr». Her blir det samtaler og høytlesning, rumpeldunk, quiz og ikke minst noe godt smørterøl å kose seg med.

FÅ MED DEG:

SØNDAG 23:

Landmark, 2100

Obstfelder 150 med JEV og Hanne Lillebo

Bergen Offentlige Bibliotek, 1530

Det Akademiske Kvarter, 2030

Hulen, 2100

Kinesisk språkkafé

Samtalemøte med Torstein Bugge Høverstad og quiz

Det Akademiske Kvarter, 2000

Helhus: På en Humlesnurr

ONSDAG 26:

Kvarteret, 2000

Synapse: Workshop i filosofi

Ramsalt Galleri, 1000

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Vårt Bergen: Strilekrigen 1765

Lille Ole Bull, 1900

Monica Heldal

TYSDAG 25:

Litteraturhuset, 1000

Menneskehandel i Norge

LAURDAG 22:

Café Opera, 1900

Quiz

Moddi – ekstrakonsert

Café Opera, 2100

Landmark, 2300

House of house

Heather Leigh/Ola Høyer

Landmark, 2000

Quiz

MadamFelle, 2200

USF Verftet, 1900

Sam Outlaw

Kinesisk språkkafé

Bergen Offentlige Bibliotek, 1530

Brit Floyd

Litteraturhuset, 1930

Det Akademiske Kvarter, 2100

Bendik

Gamebrary

UROM, 1400

Flukt: Film, fakta og fiksjon

Litteraturhuset, 1800

Hulen, 2100

Dronehenge

Er vi alle syrere?

Sør-Afrika 22 år etter Apartheid

MÅNDAG 24:

Litteraturhuset, 1930

Bergen Offentlige Bibliotek, 2000

Hanne Kolstø Duokonsert

FREDAG 21:

Litteraturhuset, 1900

Kunsten å reise: Arven fra Roma

ONSDAG 19:

19. oktober - 1. november

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen