Studvest nr 10 2016

FORELESNING FOR INTROVERTE. – Personlig er jeg ikke interessert i å gå på forelesning og høre på medstudenters synsing og kverulering. Jeg er blant dem som ikke rekker opp hånden, og trives godt med det.

KOMMENTAR SIDE 2

SH SE CT IO N AG ,P E

NYHET SIDE 4-5

9

KULTUR SIDE 18

LI

MAGASINET SIDE 11-13

EN

DEN STORE KAFÉGUIDEN

ONSDAG 7.9 Nr. 10, 2016 Årgang 72 studvest.no

G

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

SELGER NIPPLESMYKKER

VIL IKKE BARE HA NERDENE

KVINNER

• Både elitestudiet «Indøk» på NTNU og NHH har fjernet tiltak for å få inn flere kvinner. Nå kommer resultatene til syne.

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

NHH INDØK NÆRINGSLIVET • – Jeg vil ha jobb på grunn av kompetansen min, ikke fordi jeg har kommet inn med en kvoteordning, sier NHH-student.

SIDE 6-7

Alt som rører seg studentbergen.no

2

7. september 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 4 000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Kvinneandelen på NHH har nok en gang falt til under 40 prosent.

Foto: ADECCO

Nå hviskes det om å gjeninnføre «Jentedagen» i gangene på handelshøyskolen.

– At så få nordmenn velger å reise ut, er en stor utfordring for norsk arbeidsliv - spesielt når det gjelder innovasjon og entreprenørskap.

Foto: PRIVAT

Konsernsjef i Adecco Gruppen, Torben Sneve, forteller at flere bedrifter opplever at det er vanskelig å rekruttere nordmenn til stillinger i utlandet. (DN)

– At åtte av ti studenter bruker telefonen under forelesninger synes å være et stort problem, men vi i Studentparlamentet mener at det er et større problem å utvise studenter fra undervisningen.

To kvotere or not to kvotere?

Søkertallene fra Samordna opptak for 2016 viser at nær 60 prosent av det rekordhøye antallet søkere til høyere utdanning er kvinner. Samtidig som kvinnelige studenter er overrepresentert i mange av landets prestisjetunge utdanninger, er kun 39 prosent av Norges Handelhøyskoles (NHH) søkere kvinner. Av de som møtte opp er tallet nede i 36 prosent, noe som er en markant nedgang fra toppen i 2012 på 48 prosent.

Med en uttalt målsetting om minimum 40 prosent kvinnelige studenter, er dette et skudd for baugen for NHHs rektor Frøystein Gjesdal. Til Studvest sier han at tiltak er nødt til å iverksettes for å få opp kvinneandelen igjen.

Blant tiltakene rektor nevner er «Jentedagen».

Arrangementet ble avholdt hvert år fra 2007 til 2014, med det enkle formål å tiltrekke seg flere kvinnelige studenter

Leder for Studentparlamentets arbeidsutvalg ved Universitetet i Tromsø, Marte Sandslett Seland, mener det vil være svært uheldig dersom studenter utvises for mobil- og PC-bruk. (iTromsø)

til skolen. Hundre jenter fra videregående skoler rundt om i landet ble plukket ut blant de som hadde vist sin interesse for å lære mer om økonomiutdanningen på NHH. Etter rekordåret i 2012 og de to påfølgende årene med over 40 prosent kvinneandel ved høyskolen, anså NHH at det var et mindre behov for tilbudet. Problemene fra midten av 2000-tallet med en kvinneandel ned mot 34 prosent var en saga blott. «Jentedagen» ble derfor avviklet, delvis grunnet den økonomiske kostnaden knyttet til arrangementet, som anslagsvis var på mellom 300 000 og 320 000 kroner hvert år.

Tilbudet var et godt alternativ til de vanlige tiltakene universiteter og høyskoler bruker for å rette opp i kjønnsforskjeller i søkermassen. Kjønnspoeng og kjønnskvotering har lenge vært en het potet i Utdannings-Norge, men tiltakene

har en rekke mangler. Først og fremst er det snakk om en prinsipiell debatt: Skal en student som ikke ville være god nok for studiet uten kjønnspoeng og kvotering, bli tildelt en plass utelukkende på grunn av kjønnsorganet personen har?

Det er uhyre viktig å etterstrebe kjønnsbalanse i akademia. Forskning viser at en heterogen kjønnsgruppe skaper bedre studenter, bedre diskusjoner, bedre kvalitet på arbeidet man leverer og bedre trivsel på studiet. Mange av fremtidens næringslivstopper vandrer i skrivende stund rundt ute i Sandviken. Næringslivets toppledelse er notorisk mannsdominert, og viktigheten av å fremme kjønnsbalanse på NHH blir enda større i så henseende.

og som samtidig ikke skaper en kunstig fordel. Tiltak for å informere og rekruttere kvinnelige og mannlige studenter til studier som normalt har en overvekt av det motsatte kjønn, bør være første prioritet for landets universiteter og høyskoler. Ikke en kunstig balansering – det vil hverken studenten som ufortjent kommer inn eller landets skoler være tjent med.

Nestleder.

I denne utgaven kan du lese om kunststudenten som lager smykker av kvinners edle deler. Har hun endelig knekt koden for å tjene til livets opphold som ferdigutdannet kunststudent?

«Rekruttering fremfor kvotering» har blitt et kjent slagord med årene. «Jentedagen» er et godt eksempel på et tiltak som har vist seg å være en suksess,

Foto: SANNE KALLEBERG

Nå får også hundene ta del i kulturopplevelsene. På Ringen kino i Oslo har de

arrangert Norges første hundekino!

– Vors og nach hos faddarane. Det var personleg.

Og bar til barrundane, med leikar på barane.

Det var gøy.

– Studenter blir stadig fattigere. Det skal være mulig å være en heltidsstudent. Slik er ikke situasjonen for mange i dag.

Nestleder i programkomiteen til Venstre, Guri Melby, foreslår en økning av studiestøtten med 35 000 kroner.

(Universitas)

Illustrasjon: FRIDA ANNETTE HELSETH STRØMME

Foto: SVEINUNG B. VENSTRE

Student ved Universitetet i Bergen, Vilde Vikse, oppsummerer fadderuken med rosende ord. (BT)

STUDVEST

7. september 2016

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. For oss som foretrekker å lytte og notere fremfor å synse og kverulere.

Et slag for forelesningene

MARTE HAUGE Nyhetsjournalist

MARTE FREDRIKKE SKARSTEIN Illustratør

Jeg entrer auditoriet i de stille morgentimene, litt for sent ute som alltid. Professoren står fremst og er allerede i gang med dagens leksjon.

Utenfor høljer høstregnet. Jeg ser meg rundt i den dunkle belysningen, ut over et hav av halvsovende studenter, mobilskjermer som lyser opp, samt noen stillesittende sjeler som febrilsk noterer ned hvert ord foreleseren sier.

Det er nok ikke for alle dette her. Og det er helt greit. Men

for dem som er i stand til å suge til seg all verdens kunnskap, kun ved å sitte og lytte og notere, er det helt perfekt.

For det finnes de av oss som liker den tradisjonelle forelesningen.

Det har tidligere blitt tatt til orde for at vi må få en slutt på søvndyssende forelesninger.

Det er jeg helt enig i! Derimot er jeg sterkt imot NTNU-professor Arne Krokan sitt ønske om å forby forelesninger.

Jeg vil gjerne slå et slag for forelesningene. Som kjent er vi alle forskjellige, unike individer, og hele den reglen der.

Dette gjelder også foretrukket læringsstil, et moment som ser ut til å bli glemt i denne debatten. Her vil jeg gjerne trekke frem forskjellen mellom introvert og ekstrovert.

Voldsdømte inntok Hulen

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Det skapte stor ståhei da blackmetal-bandet Gorgoroth gjestet Hulen våren 2005. Både vokalisten og gitaristen i det beryktede bandet hadde i årene før opptreden blitt dømt for særdeles grove overfall, og Margit Løvmo i Landsforeningen for voldsofre mente Hulen ikke burde tillate bandet å spille. Hun ble ikke hørt, og konserten gikk sin gang, men debatten raste i de påfølgende utgavene av Studvest.

Studvest nummer 14, 2005.

Susan Cain skriver i sin bok «Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking» at introverte ofte lytter mer enn de prater, tenker før de snakker og gjerne føler at de uttrykker seg bedre skriftlig enn muntlig. Introverte trenger tid til å tenke, prosessere, og er mer komfortable med å presentere konklusjonene sine, i stedet for å tenke høyt.

Dette kan jeg kjenne meg igjen i. Siden jeg er blant dem som ikke har behov for å brøle høyest i forelesningssalen, er stille læring midt i blinken for meg. Arne Krokan, med flere, skriker etter en mer aktiv form for undervisning, og Krokan hevder hardnakket at forelesninger er en gjennomgående dårlig læringsform, mest fordi den er passiv. Mitt inntrykk er

at de fleste i forelesningssalen aktivt tar notater, heller enn å sitte passivt og halvsove (selv om disse studentene også er blant oss).

Personlig er jeg ikke interessert i å gå på forelesning for å høre på medstudenters synsing og kverulering. Jeg er blant dem som ikke rekker opp hånden, og trives godt med det.

Du kan ha hånden i været til blodsirkulasjonen stopper, men det hjelper deg ikke nødvendigvis på eksamen.

Krokan sitter på en hest som er så høy at han ikke ser løsningen som ligger rett fremfor han. Høyskoler og universiteter benytter seg i dag blant annet av forelesninger, seminarer, kollokviegrupper og oppgaveløsing. Med andre ord et helt spekter av undervis-

Innfører pant på Studvest

Våren 1998 var forsøplingen på Høyden så ille at rengjøringsselskapet ISS truet med å si opp avtalen med UiB. Særlig ille var forsøplingen av aviser. Derfor innførte UiB pant på Studvest for å få bukt på problemet.

Ordningen skulle fungere slik at Studvest-redaksjonen skulle ta imot gamle utgaver hver onsdag og på vegne av UiB gi ut én krone per utgave.

Studvest nummer 12, 1998.

ningsformer. For den mangfoldige studentskaren kan det være gunstig å holde disse formene adskilt.

Vi tilegner oss kunnskap på ulik måte. Noen studenter har størst nytte av å lytte til foreleseren, mens andre lærer best ved å løse oppgaver. Jeg ønsker med dette å illustrere viktigheten av å skape en læringsarena for alle.

Dårlig økonomi er ikke noe nytt, men jeg ber UiB prioritere å sette av penger til både forelesninger og seminar, slik at enhver student, introvert og ekstrovert, skal få tilbud om en læringsform de trives med.

7. september 2016

NYHET

STUDVEST

FÆRRE STUDENTER VIL BLI FORSKERE

• I en spørreundersøkelse blant 2000 mastergradsstudenter kommer det fram at 37 prosent er interessert i en vitenskapelig jobb. Det

er en markant endring fra 2014, da tallet var på 46 prosent. – Vi er urolige over at tallene går nedover. Denne nedgangen er et signal man bør være oppmerksom på, sier leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad.

(FORSKERFORUM)

Foto: ANNA OMA FÆRØY

4

Foto: THEA STEPHANSEN

UiO tenker nytt om medisinkrav

TRENGER OVERBEVISNING. Andreas Fleten Nielsen mener at det trengs forskning som viser at alternative opptaksformer er bedre enn karakterer før vi gir opp dagens opptakssystem.

I Oslo ønsker universitetet å legge mer vekt på sosiale ferdigheter når de tar opp medisinstudenter. I Bergen er de tydelige på at karakterer ikke er perfekt, men jubler heller ikke over alternativene.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

– Det er ingenting som tilsier at man blir en god lege bare fordi man har gode karakterer.

Det sier Unn-Hilde GrasmoWendler, som leder et arbeidsutvalg som ser på alternative opptakskriterier til medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Teste kommunikasjon og empati – Legerollen forandrer seg i takt med endringene i samfunnet.

Med internettet har pasientene lest seg opp på både symptomer og behandling før de kommer

til legen. Det betyr at det kreves mer av legen enn bare fagkunnskaper, sier Grasmo-Wendler.

Særlig mener hun at dagens leger må være gode på ferdigheter som å kommunisere, bygge tillit og vise empati. Utvalget hun leder ble satt ned for å se på hvordan man kan vurdere personlig egnethet i tillegg til de akademiske ferdighetene hos de som har søkt på legestudiet.

Grasmo-Wendler forteller at det er for tidlig å gå i detalj på hvilken modell utvalget vil foreslå i sin utredning, men at de ser på flere ulike modeller med strukturerte mini-intervjuer som en metode.

Ved Syddanske Universitet i Odense, som i en kvote av opptaket bruker både mini-intervjuer og multiple choice-prøver, har man funnet at frafallet er betydelig lavere der enn blant de som kom inn bare basert på karakterer.

– Ikke mer urettferdig Likevel hersker det skepsis blant studentene på medisinstudiet

ved Universitetet i Bergen (UiB) når Studvest spør om alternative opptak har noe for seg.

– Joda, man kunne kanskje

enormt mye mer ressurser enn karakterer, bør karakterer være det vi bruker, sier han.

UIOS UTVALG FOR ALTERNATIVE OPPTAKSKRITERIER ●●

Men vi vet også at karakterer ikke er det perfekte målet for hvem som blir de beste studentene.

●●

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

fått inn noen supre legestudenter som hadde akkurat for dårlige karakterer hvis man for eksempel gjennomførte intervjuer. Men man kunne også mistet gode søkere, bare fordi de ble nervøse under intervjuet, sier Andreas Fleten Nielsen.

På tross av at han selv hadde marginalt for dårlige karakterer til å komme inn på medisinstudiet de første gangene han søkte og dermed er blant de som potensielt kunne kommet inn med andre opptaksformer, leverer han klar tale: – Jeg tror karakterer er den mest rettferdige måten vi har for å sortere søkere. Når alternative opptakskriterier i tillegg krever

Bør starte med seg selv Nielsen får støtte av medstudent Eivind Valestrand, som understreker at karakterer både er det mest forutsigbare og mest kostnadseffektive opptakskriteriet.

Videre mener Valestrand at hvis universitetene synes de ferdigutdannede legene ikke er tilpasset den moderne legerollen, er opptakene feil sted å starte.

– De som kommer inn på medisinstudiet har alle forutsetninger for å bli glimrende leger. Hvis universitetet ikke synes de blir det, bør de heller gjøre noe med utdanningen de gir studentene enn å se på hvem de tar inn.

●●

Ble satt ned i 2015 for å se på hvordan alternative opptaksformer­ til medisinstudiet kan bidra til å utdanne leger som passer i den moderne legerollen.

Ser til andre land for å se hvordan det gjøres der. Både motivasjonsbrev og kollektive mini-intervjuer der flere personer observeres i oppgaveløsning er aktuelle.

Legger fortsatt vekt på akademiske ferdigheter. Vil sette en nedre grense i karaktersnitt for å kunne komme inn til alternativt opptak, men denne vil fortsatt være høy.

UiO håper å ha klart et pilot­ prosjekt til opptaket høsten 2017.

Rektor: – ikke optimalt Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, håper at prosjektet ved UiO kan gi mer innsikt i alternative opptaksformer, noe han mener er viktig å utforske. Samtidig ser han noen av de samme utfordringene ved alternative opptaksformer som studentene hans påpeker.

– At man har empati og kom-

STUDVEST

5

7. september 2016

STUDENT SAKSØKT ETTER UNDERVISNINGSKLAGE

REKORDMANGE NORDMENN STUDERER UTE

•

En juss-student ved Københavns Universitet er saksøkt for ærekrenkelse av foreleseren etter å ha klaget på undervisningen.

Studenten mente at foreleseren ikke gjorde en god nok jobb, blant annet i form av at han ikke organiserte gruppearbeid og at han var dårlig forberedt til forelesning. Blir han kjent skyldig må han betale 2000 danske kroner i erstatning. (PÅ HØYDEN)

• I fjor reiste 25 350 studenter ut, ifølge Lånekassen. De siste årene har det vært en økning hvert år, og andelen som studerer i utlandet

holder seg stabil på 15 prosent av den totale studentmassen i høy­ ere utdanning. Storbritannia, USA, Danmark, Australia og Polen er de mest populære studielandene. 17 450 tar hele utdannelsen sin utenfor Norge. (LÅNEKASSEN)

– UiB venter

VIL KUTTE NHHS CONSULTING-LØNN

• Utenom Vaktkorpset er konsultentselskapet den eneste grup­ pen som mottar lønn fra studentforeningen NHHS på handels­

høyskolen. Det vil Kjernestyret ha slutt på. – Vi mener de samme prinsippene og idealene om frivillighet som gjelder i resten av stu­ dentforeningen også burde gjelde i NHHS Consulting, sier KS-leder Vegard Bækkedal. (K7 BULLETIN)

Eksamensrot avdekket manglende rutiner

FORVIRRET. Lektorstudent Steinar Timenes og 35 andre studenter fikk først eksamenen sin godkjent, så annullert og deretter godkjent etter å ha fått mu-

ARKIVFOTO: JACOB KNAGENHJELM

ligheten til å snakke sammen da brannalarmen gikk.

KLARE UTFORDRINGER. UiB-rektor Dag Rune Olsen ser utfordringer med de alternative opptaksmetodene som skisseres,

Foto: UIO

Foto: JACOB KNAGENHJELM

men er spent på å høre om erfaringene UiO gjør seg.

UTFORSKER. Unn Hilde Grasmo leder arbeidsgruppen som

START MED UTDANNINGEN. Medisinstudent Eivind

ser på alternative opptaksmetoder til medisinstudiet på

Valestrand mener universitetet bør starte med å forbedre

Universitetet i Oslo.

utdanningen før opptaksmetodene gjennomgås.

munikasjonsferdigheter i en in­ tervjusituasjon betyr ikke nød­ vendigvis at man også har det i en lege-pasient-situasjon, sier Olsen.

Også andre metoder som motivasjonsbrev er vanskelig, mener rektoren. Det kan gi en fordel til de med skriveføre for­

eldre eller til de ressurssterke, som kunne betalt noen for å skrive brevet for dem.

– Men vi vet også at karakte­ rer ikke er det perfekte målet for hvem som blir de beste studen­ tene, og senere de beste i sine yrker. Derfor håper jeg at dette prosjektet etter hvert kan hjelpe

oss nærmere svaret om hva som faktisk er det beste målet.

Da brannalarmen stoppet eksamen mid­ lertidig, ombestemte UiB seg to ganger før kandidatene fikk eksamen godkjent. Nå etterlyser studentene tydeligere praksis.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: MATS ARNESEN ma@studvest.no

– Folk stod i grupper utenfor og snakket med hverandre. Ingen ble overvåket på noen måte.

Det forteller lektorstudent Steinar Timenes om hendelsen da brannalarmen gikk av under en eksamen på Studentsenteret 25. mai.

Manglende rutiner Studentene fikk fullføre eksa­ menen, men Timenes reagerer på at de ikke fikk noen beskjed i ettertid om hva som ville skje videre. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, innrømmer at de ikke har noen rutiner for en slik situasjon.

– Det er viktig at vi klarer å tenke gjennom alle situasjoner som kan skje, men noen scena­ rioer må noen ganger erfares, forklarer hun.

Etter en klage valgte univer­ sitetet å annullere eksamensre­ sultatene. Men det stoppet ikke der.

– En vanskelig sak Deretter kom det klager på ved­ taket om å annullere eksamen, der studenter mente annulle­ ringen var urimelig og ga følger for dem som trengte eksamens­ resultatet for opptak til andre utdanninger.

– Klagenemnda hadde så et nytt møte og valgte å omgjøre vedtaket sitt. Jeg har ikke in­ formasjon om de vurderingene som er gjort, men jeg vet at det var en vanskelig sak, sier vise­ rektoren.

Student Timenes ble over­ rasket over at det kom nok en avgjørelse.

– Da fikk jeg sjokk, og kunne ikke forstå hvordan vedtaket kunne endres igjen. Jeg etter­ lyser klare rutiner når slikt skjer, sier han.

Han ble likevel fornøyd med utfallet i saken.

– Avgjørelsen ble positivt mottatt og de fleste ble glade for at de slapp å lese i ferien.

Dersom reglene skal følges er det likevel ikke riktig at noen fikk muligheten til å snakke sammen. Jeg ønsket ikke å lese mer selv, men det skal være likt for alle.

NOKUT forventer opprydning Også NOKUT, som kontrollerer kvaliteten på høyere utdanning i Norge, har fått med seg saken.

Direktør Øystein Lund skriver til Studvest at han forventer at universiteter og høyskoler, UiB inkludert, har et system som sikrer at studentene får gjen­ nomført eksamen og vist hva de kan på en god måte.

– Om det viser seg at det er avvik og mangler, forventer vi at universitetet rydder opp. At UiBs klagenemnd har behandlet og konkludert i saken, tyder på at UiBs kvalitetssystem funge­ rer, skriver Lund.

Viserektor Samdal forteller at UiB skal se på rutinene sine.

– Vi er blitt oppmerksomme på at vi må gjennomgå våre ru­ tiner, og dette skal og må gjøres før første eksamen i høst.

6

7. september 2016

STUDVEST

NYHET

Kvinneandelen på næringstopp-studier NHH og «Indøk» på NTNU utdanner fremtidens næringslivsledere og har begge fjernet tiltak for å få inn flere kvinner. Nå kommer resultatene til syne.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eot@studvest.no

Foto: THEA E. STEPHANSEN ts@studvest.no

Semesteret har akkurat startet på Norges Handelshøyskole (NHH). Langs et bord i kantinen sitter masterstudentene Kristine Vølstad (22) og Andrea Kvamsdal (23) og studerer for å bli toppledere i et næringsliv dominert av menn.

Måler man etter andelen studenter vil det være flest menn i toppstillingene også i fremtiden. 36 prosent av studentene som møtte til studiestart på NHH i år er kvinner, ifølge rektor Frøystein Gjesdal.

En så liten kvinnelig andel har det ikke vært siden 2006. I fjor var det 40 prosent kvinner.

– Det er dumt. Jeg tror kvinner i større grad enn menn velger studier hvor det er lettere å få jobb, sier Vølstad.

Hun mener det kan virke demotiverende at det er så skeiv balanse mellom kvinner og menn, og at næringslivet må bli mer åpent for kvinnelig ledelse.

– Kvinner må få operativ erfaring Men kjønnsforskjellene i studiene er ikke nødvendigvis årsaken til den mannlige dominansen i næringslivet. Det mener i alle fall næringstopp Irene Waage Basili, som leder shippingselskapet GC Rieber Shipping.

Hennes oppfatning er at kjønnsbalansen på økonomistudier lenge har vært ganske god, men likevel er kvinner underrepresentert blant toppstillingene i næringslivet.

– Jeg vet ikke om det er andelen kvinner på studiene som er kjernen til problemet. Jeg tror det er andre forhold som spiller en større rolle, sier Basili.

Hun peker på at for få kvinner søker på operative stillinger tidlig i karrieren. Hvis flere hadde søkt på stillinger der man for eksempel leder prosjekter og har et kommersielt ansvar i bedriften, tror hun flere kvinner hadde havnet i toppstillinger.

– Erfaringen fra slike stillinger er uvurderlig, sier Basili.

OPTIMISTISKE STUDENTER. Studentene Kristine Vølstad og Andrea Kvamsdal tror de gode jobbene kommer med hardt arbeid, uansett om du er mann eller kvinne. I midten sitter Fredrik Fjetland.

NEI TIL KJØNNSPOENG. Kristine Vølstad ser heller at NHH bruker markedsføring for å få inn flere kvinner enn at de tar i bruk kjønnspoeng.

Mistet kvinnene på indøk I dag er det noen studier hvor det underrepresenterte kjønnet får ekstrapoeng hvis de søker på studiet. Det gjelder blant annet veterinær- og dyrepleierutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet for menn, og bachelorutdanninger for ingeniørfag i hele Norge for kvinner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er én av institusjonene som har erfaringer med ekstrapoeng for kvinner. I fjor fjernet NTNU ekstrapoengene for prestisjestudiet industriell økonomi og teknologiledelse. Det førte til at andelen kvinner som fikk tilbud om plass i år sank fra 50 prosent til 24 prosent.

– Ekstrapoengene ble fjernet fordi de ikke lenger oppfylte kriteriene for å ha slike poeng, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad.

Hun mener reduksjonen helt klart skyldtes at poengene ble fjernet.

– Av de som søkte på studiet var kvinneandelen den samme som tidligere, men færre fikk altså tilbud. Nå må vi diskutere hvordan vi skal løse dette, sier Kjeldstad til Studvest.

UiB søkte om guttepoeng Tidligere i år søkte universitetene i Bergen og Oslo til Kunnskapsdepartementet om å få kvotere inn menn til det kvinnedominerte psykologistudiet.

Med det som bakgrunn har de-

partementet spurt alle universitetene og høyskolene om hva som bør gjøres for å jevne ut kjønnsforskjeller i utdanningen, og om flere studier kan være aktuelle for en kvoteordning.

NHH-rektor Frøystein Gjesdal mener kjønnskvoter eller tilleggspoeng for et kjønn ikke er den beste løsningen.

– Man må være forsiktig med denne typen diskriminering. Hvis man kvoterer noen til studiet betyr det at man får studenter som ikke ellers ville kommet inn. Vi ønsker å rekruttere de beste elevene fra videregående skole, sier Gjesdal.

Han tror andre tiltak vil være mer hensiktsmessige.

NHH har tidligere hatt en «jentedag», hvor jenter fra videregående har besøkt skolen for å et inntrykk av hvordan det er å studere økonomi.

– Dette droppet vi for et par år siden, og i starten så det ikke ut til å ha noen effekt, men nå har kanskje den positive effekten av jentedagen forsvunnet.

Vi må finne ut av årsaken til at kvinneandelen har gått ned, og finne de rette tiltakene for å få andelen opp igjen.

– Kjønnskvotering er negativt Studentene Kristine Vølstad og Andrea Kvamsdal er enige i at kjønnspoeng er en dårlig idé.

- Det er egentlig negativt.

Jeg vil ha jobb på grunn av kompetansen min, ikke fordi jeg har kommet inn med en kvoteordning, sier Kvamsdal.

Vølstad påpeker at det er viktig at skolen markedsfører seg for å få flere kvinner inn i bransjen.

Usikker på poengeffekt Høgskolen i Bergen (HiB) tilbyr også flere ingeniørutdanninger hvor jenter får ekstrapoeng når de søker. Prorektor for utdanning ved høgskolen, Bjørg Kristin Selvik, har ikke et svar på om tiltaket har en effekt.

– Vi har ingen oversikt som viser hvor mange færre jenter som hadde kommet inn dersom de ikke hadde fått de to ekstrapoengene, forteller Selvik.

Ifølge Samordna opptak var omtrent 18 prosent av studentene som fikk tilbud om studieplass for ingeniørfagene kvinner. Energiteknologi- og byggingeniørlinjene skiller seg imidlertid ut, og har henholdsvis omtrent 32 og 35 prosent kvinner. Motsatt var det for helsefagene, hvor omtrent 21 prosent var menn. For helsefagene er den største andelen menn på fysioterapistudiet, hvor 27 prosent av de som fikk tilbud er menn.

Til tross for at menn er underrepresenterte på helseutdanningene har høgskolen ikke hatt

STUDVEST

7

7. september 2016

NYHET

daler

FOTO: NHH

Foto: GC RIEBER SHIPPING

NHH-professor til topps i Morgenbladet-kåring

-OPERATIVE STILLINGER ER VIKTIGST. Til tross for at flere menn enn kvinner studerer økonomi, mener ikke sjef i GC Rieber Shipping, Irene Waage Basili at det er hovedårsaken til den skeive kjønnsfordelingen i næringslivet. – Flere

VINNER. – Å undervise er kjempeviktig og gøy, men det har ikke fått den samme oppmerksomheten som forskning, sier

kvinner må søke på operative stillinger, sier hun.

Inger Stensaker.

Kun én foreleser fra Bergen nådde helt opp i Morgenbladets kåring «Fantastiske formidlere».

Tekst: MARIA RUD HALVORSEN

Foto: SIV BIRGITTA SYSTAD / HIB

mrh@studvest.no

EKSTRAPOENG TIL KVINNEINGENIØRENE. På Høgskolen i Bergen er helsestudiene dominert av kvinner, mens ingeniørstudiene er dominert av menn.

Forskjellene er omtrent like store for begge studieretningene, selv om kvinner som søker ingeniørstudier får to tilleggspoeng. – Vi har ingen oversikt som viser hvor mange færre jenter som hadde kommet inn uten ekstrapoengene, sier prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik.

et ønske om å innføre en poengeller kvoteordning for menn.

– Vi har ikke gått inn og tenkt at det er løsningen, men jobber heller med informasjonsarbeidet. For eksempel bruker vi mannlige helsestudenter som ambassadører for studiene, sier Selvik.

– Det betyr fantastisk mye. Jeg er utrolig stolt og elsker å undervise, sier prisvinner Inger Stensaker til Studvest.

Morgenbladet begynte jakten på landets ti mest fantastiske formidlere i midten av mars i år. Ukesavisen inviterte studenter, lesere og publikum til å nominere sine favorittforelesere.

383 forelesere ble nominert og 39 av dem gikk videre til finalen.

Over 36 000 stemte på sine favoritter før det var opp til juryen å velge topp ti.

Ingen fra UiB nådde opp Stensaker er professor i strategisk endring ved Norges Handelshøyskole (NHH) og mener det beste med å være underviser er kontakten med studentene.

– Å snakke med studentene, og høre hvordan de tenker er det beste med å forelese, sier hun.

Blant finalistene var UiBs Michael Alvarez, Jan Reinert Karlsen og Kerim Hestnes Nisancioglu – men ingen var blant de ti som stod igjen som vinnere. Prisen ble delt ut på et utsolgt Chateau Neuf torsdag

kveld, der juryformann Helene Uri var konferansier og utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen avsluttet kvelden.

Ifølge juryformann Uri var det en vanskelig prosess å velge vinnerne. Juryen vektla spredning, men først og fremst kvalitet. Under utdelingen fortalte Uri at kriteriene for gode forelesere blant annet innebar at de skulle være imøtekommende, lose studentene gjennom forelesninger, gi gode eksempler og være tilgjengelige. Det aller viktigste er at foreleseren vekker faglig nysgjerrighet.

fortjent en formidlerpris så mye, sier Engesæth.

Han peker på Stensakers evne til å kombinere fag med praksis som helt spesiell.

– Vi lærer ikke bare om rammeverk, vi praktiserer dem.

Inger er en av de mest fremragende foreleserne jeg noensinne har hatt. Denne prisen kom ikke en dag for tidlig.

Til Studvest fremhever NHH-rektor Frøystein Gjesdal Stensakers evne til å inkludere studentene.

– Det er gledelig for skolen at hun har vunnet en slik kåring.

Inger er en av de mest fremragende foreleserne jeg noensinne har hatt. Denne prisen kom ikke en dag for tidlig.

Peder Engesæth, tidligere NHH-student

Til tross for at spredning var vektlagt kom fem av vinnerne fra Universitetet i Oslo. Stensaker er den eneste vinneren fra Bergen.

– Det er mange dyktige forelesere i Bergen, så det er i hvert fall ikke derfor ingen flere nådde listen, påpeker Stensaker.

En strålende foreleser Tidligere NHH-student og fagpolitisk ansvarlig i NHHS, Peder Engesæth, kjenner Stensaker både fra forelesning og komitearbeid, og er ikke i tvil om at Stensaker fortjente prisen.

– Inger er en strålende foreleser, og ingen har noensinne

Stensaker selv mener det er viktig at Morgenbladet setter søkelyset på undervisning og formidling.

– Å undervise er kjempeviktig og gøy, men det har ikke fått den samme oppmerksomheten som forskning.

8

7. september 2016

STUDVEST

NYHET

Vil innføra motivasjonsbrev etter studiestart

MOGLEG ALTERNATIV. Snart kan det verta obligatorisk å skriva motivasjonsbrev etter studiestart.

gsv@studvest.no

Foto: TORE H. THIESEN tht@studvest.no

– Planen er at studentane ved studiestart skal skriva eit motivasjonsbrev på eit par hundre ord. Her ynskjer me at dei skal reflektera over kvifor dei har valt å ta denne studieretninga, samt om forventingane dei har til studiet, seier viserektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal.

Ho arbeidar mykje med fråfallspolitikken på universitetet, og trur at motivasjonsbrev er vegen å gå for å redusera talet på studentar som hoppar av.

– Brevet vil gje leiinga ein konkret peikepinn på kva studentane tenkjer om studiet. Då vert det lettare å leggja til rette for den studiekvardagen studentane ser etter, seier Samdal.

Fekk nei frå departementet Det er ikkje første gong UiB tenkjer på motivasjonsbrev: I byrjinga av september 2015 vart institusjonane knytt til høgare

– Må tenka nytt Det var fleire studentar som stilte seg kritisk til forslaget frå UiB som vart lagt fram i fjor. Leiaren ved Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), Håkon Randgaard Mikalsen, er ein av dei som meiner at universitetet må prioritera andre tiltak enn eit motivasjonsbrev på 200 ord.

– Eit tiltak som motivasjonsbrev krev enormt med ressursar og byråkrati for å gjennomførast. Når ein ser på kven som droppar ut, så ser ein at det ikkje nødvendigvis er den faglege kompetansen det står på, men det sosiale, seier Mikalsen.

EIN AVGJERANDE FAKTOR. Viserektor ved UiB, Oddrun

SKEPTISK. Leiar for SP-UiB, Håkon Randgaard Mikalsen,

Samdal, trur at motivasjonsbrev vil vera ein avgjerande

meiner universitetet må tenka nytt og heller koma med

faktor for å minka fråfallstalet.

andre fråfallsreduserande idear.

Arkivfoto: ROBERT NEDREJORD

Tekst: GUNNHILD SOFIE VANGSNES

utdanning bedt av Kunnskapsdepartementet om å koma med forslag til endringar om opptak til høgare utdanning.

Her sendte UiB inn søknad om innføring av motivasjonsbrev i samband med søknadsprosessen til universitetet.

Denne søknaden fekk dei avslag på.

– Me fekk ikkje svaret me håpa på. Trass i dette trur me at motivasjonsbrev vil vera ein avgjerande faktor for å minka fråfallstalet. Studentane vert meir bevisste på fagfeltet og kva dei vil nytta det til etter gjennomført studium, seier Samdal.

Foto: UIB

UiB planlegg å innføra obligatorisk tiltak for å minka det høge fråfallet. Studentane er derimot skeptiske.

Han meiner universitetet må tenka nytt og heller koma med andre fråfallsreduserande idear.

– Dersom formålet er å førebyggja fråfall, så må ein sette i gang tiltak som betrar undervisingskvaliteten og gjera det meir attraktivt å prioritera. Me i SP-UiB vil også anbefale å henta inspirasjon frå Det matematisknaturvitskapelege fakultetet (MatNat), som i fleire år har arrangert «klassemottak», seier Mikalsen.

Godt nøgde studentar Klassemottaket på MatNat er eit opplegg som går over to dagar etter studiestart, etterfylgt av «På veg» i veke 42. Prosjektet har vore gjennomført fleire år på rad, og initiativtakarane har fått gode tilbakemeldingar frå studentane.

– Det vert delt opp i klassar med 30 studentar i kvar. Her vert dei introdusert for ein rekkje «bli kjend-leikar», som er vitskapleg bevist at fungerar, seier

tidlegare leiar i studentutvalet ved MatNat, Kjell Roymond Olsen.

Han fortel at klassemottaket har godt oppmøte, sjølv om berre første timen er obligatorisk.

– Eg trur studentane ser på det som ein fin moglegheit til å kjapt etablera seg eit nettverk i byrjinga av eit lenger studieløp, seier Olsen.

STUDVEST

9

7. september 2016

ENGLISH University of Oslo is looking at different ways to admit medical students

Breaking all former records of admission, the dancing company Carte Blanche has received applications from 584 hopeful dancers from all around the world.

Text: LINNEA SKARE OSKARSEN lso@studvest.no

Carte Blanche, an internationally renowned dance company based in Bergen, breaks all former records with this year’s admission process. 584 dancers from 63 different nations has applied for an audition, despite the application of tougher crite-

rias than before.

– I think the reason why so many have applied this year is because of Facebook. Our videos and our pages have gone viral, which I think is terrific, says director Hooman Sharifi.

He points to a focus on quality and a high tempo of production as some of the reasons why dancers see Carte Blanche as a good working place.

– Carte Blanche has incredibly good conditions for dancers - perhaps among the best in the world, Sharifi says, and adds:

– The audience is very lucky - because of the tough criteria, they really get to experience the very best of dancers.

Archive photo: SJALG BØHMER VOLD

Archive photo: LENE R. THORBJØRNSEN

Dance company draws international stars to Bergen

While the medstudents in the East of Norway might be tested in social skills as well as grades, Bergen are waiting patiently, despite knowing that grades are not the perfect way.

tive committee looking at alternative ways to admit students to medicine at UiO. The university is trying to find ways to admit students to medical school by looking at other skills such as empathy and communication. The UiB students Studvest have talked to are skeptical to alternative admission.

Eivind Valestrand thinks adText: MARTIN FOLKVORD mission by grading is the most mf@studvest.no predictable and cost effective – There is nothing that suggests criteria. He does not think the that you are a good doctor be- admission process is the right cause your grades are good,­ place to start when trying to adsays Unn-Hilde Grasmo-Wend- just medicine studies to the moler. She is the leader of an execu- dern role of the doctor.

– The people who are admitted to medical school are all well equipped to be good doctors. If the university do not think so they should look at the edcuation, not the way they admit the students.

The UiB headmaster Dag Rune Olsen says he thinks it is a good idea to look elsewhere for admission alternatives, but points out that there are certain problems with other ways as well.

– Empathy and communicational skills in an interview situation does not necessarily mean they will be good in a doctor and patient situation, says Olsen.

Despite what UiB lecturer Paulo Chavarria describes as an extremely tough industry, student Melina Pettersen is determined to fulfill her dream of making a film in Norway.

of stamina and motivation. It is not enough just to want it, you must also endure long rounds with investors who are willing to bet on you, he says.

With her Pettersen movie hopes to draw attention to Norwegian culture, and to catch the eye of a foreign audience.

– It would be great if the film festivals in Sundance or in Berlin was interested in what I do, she says.

Professor at NHH wins Student making international prestigious award movie in Gudvangen Only one lecturer from Bergen was among the top 10 in Morgenbladet’s quest to find Norway’s best teachers.

Text: MARIA RUD HALVORSEN mrh@studvest.no

– It means so much to me. I am incredibly proud and I love to teach, says Inger Stensaker to Studvest.

She won Norwegian newspaper Morgenbladet’s award «Fantastic Teachers», a search that started in March earlier this year. 383 lecturers were nominated, and 39 went on to the final. Among these were three

UiB lecturers, but none of them were among the top 10.

Former NHH-student Peder Engesæth says there is no doubt Stensaker earned the prize.

– Inger is a fantastic lecturer and nobody has ever deserved a prize for teaching more than her, says Engesæth.

Also the NHH headmaster Frøystein Gjesdal praised Stensaker’s abilities.

– We are delighted about some­one from our college winning an award like this, says Gjesdal.

Text: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

Former University of Bergen (UiB) student Melina Pettersen has come back to Bergen after studying at London Film School to produce a film in Gudvangen

in Sogn og Fjordane. The school is leading in international filmmaking, and Pettersen has brought many current and former students from all over the world with her from the school.

– It is a tight marked we are trying to enter, which means that you need to gain experience wherever you can, says Pettersen.

Paulo Chavarria points out the importance of making contacts in the filmmaking community early on. He thinks the industry of filmmaking is a hard one.

– The film industry is extremely tough and demands a lot

10

7. september 2016

DEBATT TWITRA YTRINGAR Johanne Vaagland @JohanneVaagland Seriøst, @Senterpartiet, skolepenger for int. studenter? Dette har vi da vært gjennom før, dårlig idè! @Senterungdommen #stoppskolepenger

Madeleine Sjøbrend @madelems I sitt førsteutkast til partiprogram har @Venstre foreslått studiestøtte på 1,5G! HURRA!! #studentkravet

Amanda Schei @amandaschei I dag er første gang jeg går med “fullt regnutstyr” siden god knows when.

Christine Adriane @ch_adriane Godt å se at @Kunnskapsdep ser at fusjon av samskipnader også koster og innvilger midler slik at stud fortsatt kan få et godt velferdstilbud

Svein T Marthinsen @stmarthinsen “Forelesning er for å lære, ikke for å bruke mobil”.Mobil som læringsverktøy er visst ukjent fenomen for B Hagtvet..

Amund Thomassen @AmundThomassen Om norske studenter skal konkurrere internasjonalt må de få studere på heltid #1,5 G Bra @ Trinesg @VenstreTerje @ Venstre #studentkravet

Jimi Thaule @JimiThaule Synes dere det er greit at studenter tar seg en lur i biblioteket?

Hva om de overnatter i døgnåpne lesesaler?

SIU @SIUnytt Egentlig burde norske studenter aktivt måtte velge bort et utenlandsopphold i løpet av studiene, sier Torbjørn Røe Isaksen @SIUnytt #ansa60

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

Vi må snakke om hvor vondt det er å bli psykolog BENEDICTE EKMAN Psykolog og tidligere UiB-student

Gjennom hele psykologistudiet på Universitetet i Bergen fikk vi høre at vi var blant Norges lyseste hoder. Vi var over gjennomsnittet. Vi var flinke, smarte og selvdisiplinerte. Og vi var det.

Hvordan kommer man ellers inn på profesjonsstudiet i psykologi?

Denne flinkheten som hjalp oss å komme inn på profesjonsstudiet var en god følgesvenn på universitetet. Vi fikk gode karakterer.

Engasjerte oss i frivillig arbeid.

Var forskningsassistenter, og noen fikk til og med publisert før endt studie. Problemet er at ingen snakket med oss om hvordan denne flinkheten ville utspille seg ved endt studium.

Vi gikk ut av Det psykologiske fakultet som verdensmestere.

Etter seks måneder i arbeid følte jeg meg derimot veldig liten.

Alle vet det, men ingen snakker om det. Det er tøft å være psykolog. Ved starten av arbeidslivet, da noen spurte meg om det ikke er tøft å høre på mennesker fortelle om sine dypeste

tragedier og vondeste smerter dagen lang, svarte jeg alltid så kjekt: «Neida. Du må huske at jeg har gått seks år på profesjonsstudiet; jeg har lært hvordan man skal takle slikt». Det var en løgn. Ingen hadde lært meg det.

Jeg var bare redd for min egen utilstrekkelighet og sårbarhet i

sliten, og som ba meg bremse ned. Jeg nærmer meg fremdeles ofte grensen for hva jeg tåler, men da drar de meg inn igjen. Jeg har også måttet lære å dra meg selv inn, og øve på å tenke at det ikke er et nederlag. Jeg er ikke verdensmester. Og jeg trenger ikke være det heller.

Jeg har nå jobbet i litt over ett og et halvt år, og allerede har jeg vært nær utbrenthet, søvnløshet, depresjon og sykemelding. Mest av alt fordi jobbhverdagen er tøff, og jeg bare kjørte på for full maskin. møte med pasienter og andre.

Jeg ville vise hva jeg var god for. Jeg skulle jo være verdensmester: Flink, smart og empatisk. Jeg kunne ikke innrømme at det gikk inn på meg.

Jeg har nå jobbet i litt over ett og et halvt år, og allerede har jeg vært nær utbrenthet, søvnløshet, depresjon og sykemelding. Mest av alt fordi jobbhverdagen er tøff, og jeg bare kjørte på for full maskin. I motsetning til mange av mine unge kolleger, nådde jeg aldri sykemeldingen, mest takket være en innsiktsfull veileder og en vis avdelingsleder som gjorde det ufarlig å være

Mange ferske psykologer blir sykemeldt det første året i jobb. Kall det gjerne depresjon, utbrenthet, flinkhet. Problemet for mange av oss er at vi vil så mye, og vi har så dårlig tid. Vi vil så gjerne vise hva vi er gode for; hva vi kan. Unge psykologer trenger at mer erfarne kolleger gjør det trygt å ikke være så flink hele tiden. Forvent mye av oss, men ikke alt. Forvent stor faglig kunnskap, men også mangel på sådan. Forvent innsats, men ikke med hele livet. Vi, unge psykologer, må lære oss at det er ufarlig å ikke være så flink hele tiden, og at vi ikke har dårlig tid. Vi er

i startgropen av karrieren – vi trenger ikke kunne alt og få til alt med en gang. Det er lov å si at vi ikke vet og at vi ikke kan.

Mange psykologistudenter og unge psykologer er veldig flinke, og vi er flinke til å vise det. Vi lager det dermed veldig vanskelig for oss selv og hverandre til å være sårbare, mangle kunnskap, og ikke ha så stor kapasitet hele tiden. Når noen nå spør meg, har jeg bestemt meg for at jeg skal begynne å si: «Joda, det går inn på meg. Jeg blir sliten.

Noen ganger gråter jeg når jeg har lagt meg om kvelden fordi jeg føler at jeg ikke strekker til.

Men det er også gøy, og jeg lærer noe nytt hele tiden. Mest av alt av pasientene».

Jeg tror dette er medisinen jeg trenger for å ikke bli utbrent: Å anerkjenne min egen utilstrekkelighet og sårbarhet. Jeg må begynne å tro på det jeg sier til pasientene mine hele tiden: «Du må først ta vare på din egen helse før du kan ta vare på andre». Så får heller mine kolleger tenke at jeg ikke er en så flink psykolog.

Takk for formidabel innsats!

DAG RUNE OLSEN Rektor ved UiB

ODDRUN SAMDAL

Tarjei @ErDet_ Krever du at nært samtlige studenter skal bo i kollektiv kan du jammen sørge for at de har tilgjengelig psykisk helsevern

STUDVEST

Viserektor for utdanning ved UiB

I august 2016 tok vi imot vel 5 000 nye studenter ved Universitetet i Bergen (UiB).

For å ta imot dem på en sosial og faglig god måte har en rekke studenter og ansatte lagt ned et imponerende stykke arbeid. Vi i rektoratet ønsker å nå hver og en av dere med å si: Tusen takk for din innsats!

I den tradisjonsrike fadderuken har over 1000 faddere bidratt til å ta imot våre nye studenter. Vi er alltid litt spent foran og under denne uken. I tidligere år har fadderuken noen ganger vært preget av negative hendelser.

De siste årene har derimot UiB og studentene selv tatt grep for

å sørge for at fadderuken blir den festen den skal være innen trygge rammer, inkluderende for alle og også med fokus på det faglige. Vi er glade for å se at tiltakene som er satt i verk de siste årene har hatt positive utslag.

Samtidig har vi fortsatt en vei å gå, for eksempel for å hindre at studenter føler drikkepress, og vi jobber stadig for å forbedre oss.

Det skal vi fortsette med også i årene som kommer.

Vi er også glad for ordningen med faddervakter studentene selv har initiert. Sammen med oss og de andre utdanningsinstitusjoner har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) nå ansatt en student i 30 prosent stilling for å koordinere de frivillige vaktene som går rundt i byen og passer på nattestid. I rektoratet har vi selv fått lov å delta på denne ordningen. Denne ordningen er en viktig bidragsyter til at fadderuken både oppleves og er

Vi er heldige som har så mange engasjerte og dyktige studenter og ansatte som ønsker å hjelpe de nye studentene.

For oss i rektoratet har årets fadderuke vært en fornøyelse.

Vi er heldige som har så mange engasjerte og dyktige studenter og ansatte som ønsker å hjelpe de nye studentene med alt fra praktiske spørsmål til å inkludere dem i nye vennekretser.

Rett og slett få dem til å føle seg velkommen.

enda tryggere. Vi er glade for at det i år var hele 220 faddervakter ute for å gjøre byen trygg. Takk også til dere!

Fadderstyrene på de ulike fakultetene har vært avgjørende i utformingen og gjennomføringen av ukens program. Vi vil også fremheve det viktige sam-

arbeidet med de ulike aktørene under SiB, som også i år har fungert utmerket.

Det er to personer som fortjener en særlig takk etter denne ­fadderuken: Fadderkoordinator Pernille Reitan Jensen og faddervaktkoordinator Jin Sigve Mæland. Dere har gjort en formidabel innsats, og er helt sentrale i at årets fadderuke har vært en flott introduksjon til UiB.

KAFÉ PÅ BUDSJETT

12

DEN ULTIMATE KAFÉGUIDEN Kriterier:

Atmosfære

Målgruppe

Kaffekvalitet

Studenter og kaffe går hånd i hånd, men studentlommeboken er ikke den tykkeste og kafébesøk blir gjerne nedprioritert. Ikke fortvil – det er mange skjulte skatter i Bergen der du som student kan nyte en god kopp kaffe uten at du slakter stipendet ditt helt.

BLOM - Himmelsk kaffe med moderne vri Første kafé ut er Blom. En liten, sjarmerende kafé som ligger rett ved SV-bygget på John Lunds plass 1. Man entrer en rolig og varm atmosfære. Stedet har et gammelt preg med en moderne vri. Her kan du nyte en kopp kaffe og en bok, komme deg bort fra en trang lesesal eller hygge deg med venner og medstudenter. Kaffeutvalget er stort, og dersom du ikke er en kaffedrikker til-

Pris

Service

Iselin Grotle Loe Tekst igl@studvest.no

Toril Sunde Apelthun Foto tsa@studvest.no

Jacob Knagenhjelm Foto jk@studvest.no

byr de et variert utvalg av te, samt diverse lunsjretter og kaker. Prisene er studentvennlige: Det meste ligger mellom 20 og 60 kroner. Du blir servert av hyggelige, smilende og imøtekommende mennesker. Tips: tar du turen til BLOM, spør om kaffen med fruktig ettersmak den er himmelsk!

CHILLOUT BERGEN - Hele verden på et bittelite sted Skal du ut og oppleve verden og trenger noen nye «travel essentials», eller er du bare ute etter en kaffe i backpacking-omgivelser? Da er Chillout stedet. Her finner du eventyrlystne, hyggelige og entusiastiske mennesker i en inspirerende og avslappet atmosfære. I tillegg til et stort utvalg av bøker, sekker og sko, finner du også et bredt sortiment av kaffe, te, diverse lunsjretter og godsaker. Alt blir laget for hånd og til en billig penge. Hvis du er ute etter et sted der du kan finne inspirasjon og samtidig nyte en skikkelig god kaffe, da er dette stedet for deg.

DROMEDAR KAFFEBAR - Ørkenvibber all the way Vil du nyte en kopp kaffe i ørkeninspirerte omgivelser, men slippe å måtte ut og fly? Da er Dromedar stedet å gå. Her har de et stort utvalg av kaffe og te fra ulike steder i verden, der prisene varierer mellom 30 og 60 kroner. Her får du også muligheten til å kjøpe løsvektkaffe man kan trakte hjemme. Du blir møtt av en hyggelig betjening, og selv om lokalet er lite, er plassen utnyttet godt. Her vil du møte kaffeelskere i alle aldre, og du har galleriets store shoppingunivers rett utenfor dørstokken.

Her ville jeg definitivt dratt tilbake for en eksotisk kaffeopplevelse til under 50-lappen.

13

KROK OG KRINKEL BOKCAFE - Perfekt til Tinder-date Den neste skatten ut er Krok og Krinkel bokcafe. Ikke la deg lure av navnet. Her skjuler det seg en kafé med et harmonisk og estetisk vakkert ytre. Den har også et såkalt hipsterpreg, og er fylt med hjemmekoselige vibber. Med behagelig musikk og veggene fylt av bøker er stedet perfekt for å lese, studere eller ta en kaffe med hun ene fra Tinder. Servicen blir tilbudt av hyggelige og kunnskapsrike baristaer, og utvalget er stort på både kaffe- og bokfronten. Krok og krinkel er en plass jeg definitivt kunne hatt Tinder-date på.

DET LILLE KAFFEKOMPANIET - Lite, intimt og veldig koselig Denne lille perlen ligger i Nedre Fjellsmauet 2. Her finner du alt fra studenter til eldre mennesker. Kaffekompaniet er lite, men er lunt og personlig med lett og latter­fylt stemning. Du finner et stort utvalg av kaffe, men også mye godsaker du kan kjøpe med deg hjem, som for eksempel oljer, krydder og løsvektkaffe. I skarp kontrast til den varme og latterfylte atmosfæren hadde baristaen et skikkelig uttrykksløst ansikt – han var ikke sint, men ikke spesielt hyggelig heller. Prisen og kaffen var derimot god, så fortvil ikke – det er verdt å ta turen hit likevel.

BAR BARISTA - Et fargerikt sirkus Dette fyrverkeriet av en kafé finner du plassert i Øvregaten 12. Her er hver dag en fest. Når du entrer lokalet er det som å oppleve et sirkus og nyttårsaften på en og samme tid - du vil se et fargeshow uten like. Ikke bare er det visuelt vakkert, men det gir også en lun og god stemning. I tillegg til et bredt kaffeutvalg til en bil-

lig penge, har kaféen også et utvalg av vafler, lunsjretter og øl. Alt dette får du servert av hyggelige, imøtekommende og smilende mennesker. Med fyrverkeriet åpent hver dag er dette definitivt et sted jeg vil ta turen innom igjen, og kaffen her var en av mine personlige favoritter.

14

Korrespondent 1200 mil utenfor komfortsonen

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1.

Quiz

8.

Pokémon er i vinden som om det var 1999 om igjen. Hva heter Pokémon nummer 83, som til alt overmål drasser rundt på en purreløk (!) for å beskytte seg mot eventuelle farer?

«Det var en gang et menneske» bidro til at snåttabajas-utgaven av undertegnede fikk i seg noe dannelse gjennom Barne-TV. Du husker garantert vignetten, men hvilken superkjent komponist har den på samvittigheten?

Cristiano Ronaldo og en norsk fotballspiller ble kåret til Europas beste spillere for forrige sesong. Hva heter nordmannen?

16.

Seks poeng å hente: Hva het slavestatene som gikk sammen og startet Konføderasjonen som en respons på at Abraham Lincoln vant presidentvalget i 1861?

9.

3.

10.

17.

4.

11.

18.

13.

19.

Tidligere Brann-trener Mons Ivar Mjelde tok nylig over en klubb i 1. divisjon. Hvilken?

Bonuspoeng vanker hvis du husker året de sist spilte i Eliteserien!

Her i Bergen trenger vi bare vente noen måneder på studentlekene, som har en lei tendens til å bli sparket i gang av et ytterst kleint fyrverkeri. Hva heter lekene?

Hva heter den særs skallede motivasjonsguruen og tidligere fallskjermhopperen som nylig (heldigvis) måtte legge ned geskjeften?

Hva heter SV-politikeren, forfatteren og verdens­ rekordholderen som nylig gav ut krimromanen «Sporvekslingsmordet»?

Bonuspoenget blir ditt dersom du husker hva han har verdensrekord i!

Fem poeng å hente: Hvilke land er i Norges gruppe for kvalifiseringen til fotball-VM i Russland i 2018?

5.

Nylig stiftet vi bekjentskap med «Proxima Centauri b». Hva i all verden er det for noe?

12.

Hun rakk å gifte seg åtte ganger, ble etter hvert kjent for parfymemerket sitt og fikk blant annet en Oscar-statuett for rollen hun hadde i filmen «Hvem er redd for Virginia Wolf?». Hun døde i 2011.

Navnet, takk!

6.

Hvilken komiker er aktuell med showet «Supersmud»? To bonuspoeng å hente: Hva heter konen hans, og hvilken NRK-serie har hun spilt i?

7.

Hva het den rosenkålduftende futten som figurerte som barnevakt for Harry Potter i oppveksten, og som (til manges overraskelse) var en ikke ubetydelig del av Føniksordenen?

Hvilken elv i Trøndelag, som deler navn med et fotballag og en næringsmiddelsprodusent, er blant landets største?

Hva heter forfatteren, som blant annet skrev bak pseudonymet «Max Mauser», som endte opp som politiminister i Quisling sin NS-regjering?

Hvilken norsk artist, som blant annet er kjent for å få null poeng i en internasjonal Eurovision-finale, var i en forstyrret periode på 70-tallet vokalist i bandet Popul Vuh?

20.

Han ene komponerte musikken, mens han andre skrev manuset til musikalen «Hellemyrsfolket» som gikk sin seiersgang på Den Nationale Scene i fjor og forfjor. Navnene, takk!

14.

Hva heter skuespilleren, mest kjent fra sin rolle som Willy Wonka i «Charlie og Sjokoladefabrikken», som nylig døde?

1: Farfetch’d.

2: Tokyo.

3: «Bergen Challenge» 4: Hans Olav Lahlum. Gjorde verdens lengste intervju på VGTV i 2013.

5: En eksoplanet 4,2 lysår fra oss som kan være beboelig.

6: Dagfinn Lyngbø. Er gift med Pernille Sørensen som er aktuell med «Side om Side» på NRK. 7: Fru (Arabella Dora) Figg.

8: Johann Sebastian Bach.

9: Mangel på selvkontroll som fører til et irrasjonelt valg (for eksempel å ta noen drinker for mye på byen).

10: Fredrikstad. Var i Eliteserien sist i 2012.

11: Erik Betrand Larssen.

12: Elizabeth Taylor.

13: Tyskland, Nord-Irland, San Marino, Aserbajdsjan og Tsjekkia.

14: Gene Wilder.

Svar:

Som student er det lett å lide av «akrasia». Vet du hva det er?

Buenos Aires

15.

2.

Det er riktignok fremdeles fire år til, men hvor i all verden vil de neste olympiske sommerlekene gå av stabelen?

THERESE KRISTOFFERSEN

15: Ada Hegerberg.

16: Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia og Lousiana.

17: Orkla.

18: Jonas Lie. 19: Jahn Teigen.

20: Julian Berntzen (musikk) og Gunnar Staalelsen (manus).

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nytt program 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat slutt (R) 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radioteateret (R) 22:00 So what?

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Neste kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MRI 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 So what?

14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Det er knapt et halvt år siden jeg søkte utvekslingsopphold til Buenos Aires. «Hvorfor Buenos Aires?» «Oi, det er langt borte», «Sykt spennende, men jeg hadde aldri turt», sa folk.

Det er kanskje den eneste muligheten jeg får til å sette meg selv foran alle andre.

Utfordre meg selv, og komme meg så langt bort fra komfortsonen (også kalt Bergen) som overhodet mulig. 1200 mil for å være eksakt.

Hva skulle jeg oppleve, hvem skulle jeg møte? Det er noe av det beste en kan kjenne på. Det å overhodet ikke vite hva morgendagen vil bringe. Ikke kunne jeg språket. Det eneste jeg visste om argentinsk kultur var at biffen var mør og at tango var greia. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at Buenos Aires var stedet for å oppleve, utforske og bli kjent med mennesker på en helt ny måte. Folk her er genuint opptatt av at nettopp du skal ha det bra. At du skal ha en fin dag.

«Mañana-land» som jeg også liker å kalle det. Alt til sin tid. Her er det en som tar varene oppi posen, han andre slår inn varene i kassen og tredjemann sjekker at de 30 pesosene (tilsvarende 15 kroner) er ekte. Første skoledag ble vi møtt med et suss på kinnet av rådgiveren ved universitetet vi går på (Universidad Nacional de San Martín, som for øvrig har egen sirkuslinje). I forelesningene som går på engelsk er vi omtrent fem norske studenter fra Universitetet i Bergen og et par lokale som fant ut det at engelsk, det er et verdensspråk.

Den første timen vi hadde i latinamerikansk historie og anti-imperialisme skjønte jeg virkelig hvor skjermet vi hjemme er fra Sør-Amerika. Hvor lite vi egentlig hører om landene i det fjerne. Denne fantastiske, mektige byen gir meg så mye fint. Det som er «muy bien» er at jeg ennå har noen gode måneder igjen med språkforvirring, hvor ord som «brød» mister sin betydning. Bread, pan, hæ? Jeg har ennå tid til å skjønne meg på det argentinske motebildet med platåsko og dongeribukser uten passform.

Jeg skal i alle fall bli rutinert når det gjelder å hoppe på bussen i fart. God tid til å bytte ut norsk stekdans med tango, kjøpe verdens beste og største avokadoer og spise søtsaker til frokost. Jeg skal snakke spansk med argentinsk aksent og ikke minst bli kjent med enda flere interessante mennesker fra hver og én kant av verden. Jeg setter virkelig pris på hver dag jeg får her.

Status: Jeg tror jeg bare blir her.

15

EKSPONERT

TORE H. THIESEN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

16

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Pokémon er i vinden som aldri før, og både store og små jakter på dem. I denne ukens MatNerd har jeg hevet meg på pokémon­ bølgen. Jeg har laget cakepops, dekorert som pokéballer. Altså blir det «poképops».

Disse er perfekt å lage av sjoko­ ladekakerester. På en-to-tre for­ vandler du en halvspist kake til noe nytt og fristende. Om gjes­ tene er Pokémon-fans, lover jeg at de kommer til å elske det de får servert.

Poképops Ingredienser

Slik gjør du:

Kakerester (jeg hadde en halv brownies) 2 ss sjokolademouse eller frosting 100 g hvit sjokolade 1 rute mørk sjokolade Rød geléfarge Kjærlighetspinner

Smuldre kakerestene og bland inn sjokolademous­ sen. Her kan du gjerne bruke en miksmaster for å få en jevn blanding. Bruk så en is­ skje eller hendene til å forme små, jevne kuler. Dersom du bruker hendene bør du ha på engangshansker, for å unngå kliss på fingrene, men også av andre hygieniske årsaker.

Sett kulene i fryseren i 10 til 15 minutter. Imens smelter du hvit sjokolade i vannbad.

Det er viktig at vannet ikke kommer i kontakt med sjoko­ laden, for da vil den klumpe seg.

Dypp den ene enden av kjærlighetspinnen i den smeltede hvite sjokoladen, og stikk den inn i kakekulen. Når

dette er gjort med alle kulene settes de på nytt inn i fryse­ ren i ti minutter.

Bruk en skje til å smøre hvit sjokolade på halve kake­ kulen (på den siden pinnen er satt i). La sjokoladen stivne litt før du setter den fra deg, ellers vil sjokoladen renne.

Mens du venter på at sjokola­ den på kulene skal stivne, tar du vare på litt av den hvite sjokoladen, men blander re­ sten av den med rød gelé­ farge. Vanlig konditorfarge gir ikke sterk nok farge, så her er det viktig å bruke geléfarge (kan kjøpes i de fleste butik­ ker som selger bakeutstyr).

Avhengig av hvor tykk den røde sjokoladeblandingen er, dypp kulen, eller smør sjoko­

laden utover toppen av kulen.

For å få det mørke beltet midt på pokéballene, er det viktig å la litt av den mørkebrune kaken være synlig. Når den røde sjokoladen har stivnet bruker du baksiden av en ubrukt kjærlighetspinne til å lage en hvit sjokoladeprikk midt på beltet. Smelt så den ene ruten med mørk sjoko­ lade, og tegn en tynn brun kant rundt den hvite prikken.

Her er det lettest å bruke et kremmerhus laget av et mel­ lomleggspapir.

Når alt er stivnet er poképop­ sene er klar for å «fanges».

Vel bekomme!

Annonsere her?

BILDE MAGASIN

SPESIAL SIDE 11-1

. Vennen

3

e. Sugem

erkene . Ko

stymene.

STUDV E ST MAGA

Tømm

ermenn

SIN SID

ene. Les

hva stu

denten e syn

es om åre

ts fadder

uke.

ON SD AG Nr. 9, 201 24. 8.

6 Årgang 72 studve st.no

E3 ENTAR SID

IKKEPR

ESSET

APP RE

DDER

DEG FR

A BRAN

N

KOMM

RTE DR

R SIDE

REDUSE

KULTU

STUDENTTILBUD!

20

NYHET

SIDE 6

E 13 - 15

Idet ha n smette passerer oss r han en tablett oppi gl asset.

semesterkort 2200,-

På flyttefot?

-og vil bli kvitt litt skrot?

Knallha rdt opp gjør me d NHHkulture n

• Stud ent Ingr id Stev kriterie ens ha r for å få r sett se innpas g lei us s i stude eriøse ntforeni ngen.

RISHOLT

Handelshøyskolen BI, Biblioteket – campus Bergen søker en student som kan veilede andre studenter i bruk av statistisk programvare. De som er mest aktuelle er SAS JMP, STATA og SPSS. Vi ønsker også at du skal veilede i bruk av Qualtrics, et webbasert spørreundersøkelsesverktøy.

Du må ha en interesse for statistikk, undersøkelser og metode, og det er en stor fordel om du kan et eller flere av disse programmene godt. Du må også like å veilede andre studenter.

Vi ønsker å tilby veiledning i biblioteket 3 timer pr. uke hvert semester.

Jobben involverer følgende: • Veilede studentene i bruk av statistisk programvare • Veilede studentene i bruk av Qualtrics • Veilede i hvordan forholde seg til regler for personopplysninger i forbindelse med spørreundersøkelser Betalingen er 200 kroner pr. time.

Vi ønsker alle studenter velkommen til å søke på stillingen.

Ta kontakt for spørsmål eller send søknad til Kjerstin Bakke Olsen, Biblioteket BI – campus Bergen. Tlf 98251687, kjerstin.b.olsen@bi.no Søknadsfrist 15.9.2016

Foto: LENE

Veileder i statistisk programvare og Qualtrics

THORBJØ RNSEN

www.yogarommet.no

• Rekt or Fr ligere ha øystein Gjesda r vært l sier op oppe til ptaksm føler fe diskus etoden il krite jon. – Al e rier avgj vorlig om tidør. noen SIDE 4-5

annonse.studvest@gmail.com

Den mobile gjenvinningsstasjonen tar imot ødelagte ting og møbler, utslitte tepper, papp, plast, farlig avfall, elektronikk og mye mer.

VI HAR BRUKTHJØRNE HENT BRUKBARE TING GRATIS

TID OG STED: MAN - FRE 15.00 - 19.00 MAN: TIRS: ONS: TOR: FRE: bir.no 815 33 030 facebook.com/BIRrenovasjon instagram.com/BIRrenovasjon

MØHLENPRIS ved fotballbanen GRIEGHALLEN mot Nygårdsgaten KLOSTERET ved returpunktet SANDVIKEN i Gjeble Pederssønsgate NØSTETORGET ved returpunktet

Papp, plastemballasje, EE-avfall og farlig avfall er gratis å levere.

7. september 2016

KULTUR

STUDVEST

ZOMBIETUR GJENNOM SENTRUM

• Lørdag 8. september arrangeres zombiewalk i Bergen. Arrangementets deltakere skal kle seg ut som zombier og zombie-jegere, og skal gå

i tog gjennom Bergen Sentrum. På Zombiewalk Bergens Facebookside oppfordres det også til å spise en hjerne eller to på veien. Dette er tredje gangen zombiewalk arrangeres i Bergen.

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

18

Nå kan du smykke deg med brystvorter og kjønnslepper

FEM PÅ RAD. – Det tar ganske lang tid å lage smykkene. Jeg lager fem stykk om gangen, og selve utformingen tar rundt to timer. Malingen etterpå tar veldig lang tid, forklarer Trine Helen Sejrup.

Kunststudenten Trine Helen Sejrup lager smykker og brosjer inspirert av intime områder. Penis-pynt blir det imidlertid ikke med det første.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: THEA E. STEPHANSEN ts@studvest.no

– Kjæresten min synes at det jeg holder på med er veldig kult!

Han går med min personlige nipple.

Det forteller kunststudent Trine Helen Sejrup. Ved hjelp av leire, lakk, maling og et nøye stykke håndarbeid har hun fått mye oppmerksomhet for sine smykker og brosjer formet som både brystvorter og kvinnelige kjønnsorgan.

– Jeg ønsket å lage noe pent ut av noe som vi vanligvis dekker til. Et vakkert objekt ut av noe folk vanligvis skjuler, forklarer studenten som nylig ble ferdig utdannet illustratør ved Høyskolen Kristiania.

70 år gammel nipple Nå har kunststudenten fortsatt utdannelsen ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, der hun

studerer visuell kommunikasjon.

Selv om Sejrup har forandret studiested, har hun likevel tatt med seg prosjektet videre.

Det har nå gått rundt fire måneder siden hun startet å lage de utradisjonelle pyntegjenstandene. Da ble smykkene hennes omtalt i BA.

– Jeg har solgt rundt 30 til 40 stykker, og har i tillegg gitt bort svært mange som gaver, sier hun, og fortsetter: – De som kjøper smykkene mine er i forskjellige aldersgrupper. Men kanskje mest min aldersgruppe, sånn 20 år og oppover. Det er nok en del studenter, det er i alle fall mange i den aldersgruppen. Men jeg har også laget til noen som var 70 år, så det er stor variasjon.

Ingen penis-versjon Brosjene og smykkene er å få både i personlig form og av mer generell type. Både vulvaer og brystvorter lages. Men noen ­penis-versjon er enda ikke på markedet. Sejrup forteller at selv om forespørslene er der, så vil det ikke bli tilbudt med det første. Det har hun allerede prøvd én gang, uten at det ble noen særlig suksess.

– Det er mest av praktiske

årsaker. Samtidig som det er vanskeligere å lage den så detaljert og personlig, ettersom den er større, også er det stor knekkfare siden den stikker ut. Dermed blir det større risiko for at smykket blir ødelagt fort, og jeg ønsker ikke å selge noe som jeg ikke føler er av god nok kvalitet, forklarer den unge kunstneren.

– Mer positiv til egen kropp Det som imidlertid er klinkende klart for Sejrup er at budskapet bak smykkene er kroppspositivitet, et tema som står hennes hjerte nær. Hun vil vise at alle deler av kroppen er fine på sin måte.

– Folk dømmer så mye, og tenker mye negativt om seg selv. Jeg merker at jeg selv har blitt mer positiv til egen kropp etter at jeg startet dette prosjektet, konstaterer hun.

Planlegger øredobber Fremtiden til både prosjektet og Sejrup selv er ikke fastsatt ennå, men kunstnerspiren har likevel noen tanker om hva hun ser for seg å gjøre videre.

– Jeg planlegger blant annet å videreføre til øredobber. Men for det meste lar jeg planene komme litt etterhvert, sier hun, og fortsetter:

TILBAKE TIL NATUREN. – Det begynte som et slags vennskapssmykke som jeg og en venninne skulle gå med som en «girl power»-greie, forteller Trine Helen Sejrup.

– Hva jeg vil gjøre etter at jeg er ferdig med studiene er ennå litt uklart, for det er så mange valg. Men jeg vil jobbe med noe visuelt og med mennesker, så sånn sett passer det veldig fint

med det jeg holder på med nå.

Vi får se hva jeg finner på. Jeg synes i alle fall det her er kjempemoro!

STUDVEST

19

7. september 2016

KAN BLI NORGES TREDJE STØRSTE FORLAG

• Det bergensbaserte forlaget Vigmostad & Bjørke, som i fjor kjøpte opp Schipsted Forlag, er nå klare med enda en utvidelse, mel-

der Bergens Tidende. De går inn i samarbeid med amerikanskeide Harper Collins Nordic, som har base i Stockholm og gir ut bøker i alle de nordiske landene. Med det tar de kraftig innpå Aschehoug, og beregnes av Aftenposten å være Norges tredje største forlagshus allerede i høst.

VIL KRYMPE FESTSPILLENE

• Festspilldirektør Anders Beyer vil krympe Festspillene og gjøre dem interessante, sier han til Bergens Tidende. Han ser for seg fær-

re billetter og færre produksjoner i 2017, men sier avgjørelsen ikke skyldes kritikken som har kommet mot Festspillene i det siste. Festivalen har vokst fra 175 arrangementer i 2012 til 313 arrangementer i 2016.

BYGDALARM TAR PAUSE

• Festivalen, som i år feiret tiårsjubileum, kommer ikke til å gå av stabelen i Øystese neste år, melder Bergensavisen. – Vi har innsett at det trengs tenkepause og kanskje justeringer, sier festivalsjef Kirsti Aksnes i en pressemelding. Festivalen ble i 2011 kåret til årets beste festival i Norge.

Foto: BERNARDO LEYTE CORTÉS

Filmeventyr i Gudvangen

SER FRAMOVER. Den ferske regissøren Melina Pettersen ønsker å lokke fram interessen fra et utenlandsk publikum. Slik håper hun etterhvert å bli oppdaget av internasjonale filmfestivaler, blant annet i Berlin.

Masterstudenten Melina Pettersen har gått på samme skole som Hollywood-regissørene Michael Mann og Brad Anderson. Nå skal hun til Gudvangen i Sogn og Fjordane for å realisere sin egen filmvisjon.

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

– Crewet består av medstudenter fra hele verden. Tilbaketrukne nordmenn og hoiende italienere, forteller Melina Pettersen, masterstudent ved London Film School.

Skolen er en av verdens ledende filminstitusjoner, og dessuten Storbritannias eldste filmskole. Oscar-nominerte Michael Mann har vandret i de samme gangene. Det samme har

Brad Anderson, kjent fra blant annet The Wire, Boardwalk Empire og The Machinist.

Den ferske filmregissøren med bakgrunn fra Film- og TVproduksjon ved Universitetet i Bergen har satt eksamensfilmen sin «Magnus» til Gudvangen, en liten bygd innerst i Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane. Hun har blant annet brakt med seg en spansk kameramann, en finsk klipper og en produsent fra Danmark.

– Filmen handler om å finne ut hva som holder oss mennesker igjen, sier Pettersen.

- Ekstremt tøff bransje Med seg i teamet har Pettersen flere tidligere og nåværende studenter fra den prestisjetunge London Film School.

– Alle skal ferdigstille masteren sin, så samarbeid er viktig. Det er et trangt marked, noe som betyr at man må skaffe seg

erfaring hvor enn det er mulig, forklarer regissøren.

Paulo Chavarria, universitetslektor ved Institutt for informasjon- og medievitenskap, er enig i at det er viktig med kontakter i filmmiljøet, og legger til at flere hinder må overvinnes

penger, men det koster å lage god film. Vi klarte å samle inn 2000 pund via funding-nettstedet vi opprettet. Vi får litt finansiell støtte fra skolen også, men det blir fort trangt å kun lene seg på et budsjett som er noe begrenset, sier Pettersen.

Aller størst hadde det vært om filmfestivalene i Sundance eller Berlin melder sin interesse.

Melina Pettersen, filmregissør og student

for å slå gjennom.

– Filmbransjen er ekstremt tøff og krever mye stamina i tillegg til stor motivasjon. Det holder ikke bare å ville, du må også tåle lange runder med investorer som er villige til å satse på deg, forklarer han.

Pettersen og crewet hennes har valgt å brukte innsamlingstjenesten Indiegogo.com, og kan bekrefte at det er vanskelig å slå gjennom.

– Ingen liker å trygle om

«Passion for Gudvangen» Chavarria tror det er lurt av Pettersen å legge handlingen til et miljø hvor naturen og det tradisjonsrike får mye plass.

– Jeg tror regissøren har gjort et godt valg med tanke på plassering. Norge er litt i vinden for tiden, da mange store produksjoner har valgt å legge deler av handlingen til landskap i Norge. Den største utfordringen blir å overføre det menneskelige

til lerretet, da gode karakterer og en gripende story er faktorer som trengs i en god film.

Pettersen selv mener det er en fordel at Gudvangen ligger litt for seg selv.

– Målet er å fremme den norske kulturen på Vestlandet, og i tillegg prøve å skape noen magiske eventyrstemninger ved hjelp av naturen rundt. Forhåpentligvis kan dette lokke fram interessen hos et utenlandsk publikum også. Aller størst hadde det vært om filmfestivalene i Sundance eller Berlin melder sin interesse, sier Pettersen.

MELINA PETTERSEN ●● ●● ●●

●●

25 år.

Født: Bergen.

Bachelor i Film- og TV-produksjon ved UiB. Ferdigstiller mastergrad i filmregi ved London Film School.

20

7. september 2016

STUDVEST

KULTUR

Carte Blanche har gått «viral»

SKRYTER AV KREMEN. Teatersjef Hooman Sharifi er svært fornøyd med søknadsrekorden og mener gode forhold for danserne er suksessfaktoren. ARKIVFOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Norges nasjonale kompani for samtidsdans opplever rekordhøy pågang, selv med innstrammede søkekriterier.

Tekst: LINNEA SKARE ls@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Jeg tror at grunnen til at det er mange søkere fra hele verden i år, er på grunn av Facebook.

Videoene og siden vår har gått «viral». Jeg synes det er kjempebra. Vi jobber med koreografer fra hele verden, så rykter om oss blir nok også spredt via dem i deres hjemland, sier teatersjef Hooman Sharifi.

Søkere fra 63 land Norges nasjonale kompani for

samtidsdans, Carte Blanche, har i år 584 søkere fra 63 land. Det er en økning på 48 potensielle dansere og 15 land sammenlignet med i fjor. Det går med andre ord svært godt for kompaniet som har hovedsete på Nordnes. Økning i antall søkere er ikke noe nytt, men i år slås det søkerrekord tross innstrammede kriterier, kan Sharifi fortelle.

– Denne gangen ville vi ha mer erfarne og eldre dansere til å bli med i kompaniet, forklarer han og legger til at han er svært fornøyd med søkertallet.

Han opplyser om at kompaniet ikke samarbeider med internasjonale aktører, men at det heller er sosiale medier og jungeltelegrafen som står for spredningen av informasjonen om kompaniet. Han tror dog populariteten internasjonalt hovedsakelig skyldes gode forhold

innad i kompaniet.

– Carte Blanche har utrolig gode forutsetninger for dansere - kanskje blant de beste i hele verden. Mange dansere ser også

får tilbud om kontrakt. Vi har invitert 160 av 600. Kanskje fire eller fem av dem får jobb. Det er ganske ville tilstander, så publikum er veldig heldige - danser-

Carte Blanche har utrolig gode forutsetninger for dansere - kanskje blant de beste i hele verden.

Hooman Sharifi, teatersjef for Carte Blanche

at det kan være et godt arbeidssted for dem. Gode kollegaer, høyt produksjonstempo og fokus på kvalitet, sier han.

– Publikum opplever kremen Hardere krav gjør at nivået på kompaniet er svært høyt. Det er kanskje ikke noe publikum tenker på, hevder Sharifi.

– I år har vi flere kontrakter enn før, men det er fortsatt under 1 prosent av søkerne som

ne de får oppleve er kremen.

– Hva er det Carte Blanche har, som andre kompanier ikke har?

– Vi har utrolig gode forhold for dansere. Hos oss er det fokus på prosess, velutviklede forestillinger og mange forestillingsdager. Som danser får man mye erfaring i løpet av et aktivt år. Vi kan trekke til oss de beste danserne og de beste koreografene, og vi kan gi dem rom.

– I tillegg: Bergen er en konsentrert by som setter pris på kompaniet. Det gir en fin ramme rundt arbeidet. Så det er mange fordeler.

God kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen i Carte Blanche er 70 prosent kvinner og 30 prosent menn, noe som er bedre enn hos de fleste andre kompanier, kan Sharifi opplyse.

– Det er egentlig en veldig god fordeling i forhold til hos andre kompanier. Vanligvis sliter man mye mer med å rekruttere mannlige dansere, sier han.

Selv om dansere fra hele verden står fritt til å søke, må de oppfylle ett kriterie utover danseferdighetene:

– Arbeidsspråket vårt er engelsk. Kan du ikke snakke engelsk, så sliter du. Da blir det veldig vanskelig, sier Sharifi.

STUDVEST

21

7. september 2016

KULTUR

Ny shopping-app for studentar

LOPPIS I LOMMA. Klær, møbler og pensumbøker er blant tingene studenter kan shoppe brukt gjennom Shpock-appen.

Appen Shpock skal hjelpe studentar å kjøpe og selje pensum, møblar til kollektivet og anna studentrelatert materiale.

– Eit loppemarked du kan ha i lomma, seier manager for Shpock Norge.

Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Konseptet er at ein veldig raskt og enkelt kan kjøpe og selge brukte ting. Det er rett og slett eit bruktmarked du kan ta med i lomma, på telefonen. Akkurat no er det ein av Noregs største shoppingappar, seier Brand Manager for Shpock Norge, ­ Anett Nylander.

Nylander er klar over at

Shpock har sterke konkurrentar i Noreg, men meiner at deira enkle konsept og unge målgruppe skil dei frå resten. Studentar kan melde seg inn i ein eigen del av appen, og handle med kvarandre der.

(NHH), Øystein Foros, meiner at appen sin bruk av GPS kan hjelpe utviklarene å nå den unge målgruppa.

– Ungdommen er jo vande med liknande konsept frå før, som Tinder og Pokemon Go. Og

Det blir litt som med Tinder, at du skal finne ei vare, eller ein person i nærleiken som er interessant. Øystein Foros, professor i bedriftsøkonomi ved NHH

– Den er designa av og for smarttelefon-generasjonen, og skal vere enkel å bruke. For studentar er jo det veldig kult at ein slepp å tenkje på frakt. Om ein treng møblar til kollektivet, og ikkje er så kresne, kan ein finne ut kva som er i nærleiken og hente det innan gangavstand, seier ho.

Verdi i kort avstand Professor i bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøyskole

det blir litt som med Tinder, at du skal finne ei vare, eller ein person i nærleiken som er interessant, seier han.

– Studentar og ungdom har kanskje ikkje tilgang til bil, og då blir ein sofa som naboen sel kanskje meir verdifull, og ein kan vere villige til å betale litt meir, legg han til.

Foros meiner og at det kan opplevast litt sikrare enn det å handle på nett og få vara tilsendt.

– Med ein meir fysisk overrekkelse slepp ein kanskje litt unna den skepsisen med kva ein faktisk kjøper.

ting heime som ein ikkje treng, og det er enkelt å legge det ut, fortel Nylander.

Enkelt og raskt Nylander meiner at den direkte måten ein handlar på gjennom appen er positiv. Kjøpar kan stille direkte spørsmål til seljar, og ein kan prøve å prute.

– Tanken er jo at det skal vere enkelt å handle med folk som vil bli kvitt ting fort eller som vil tene pengar. Alle har jo

SHPOCK ●●

●●

●● ●●

●●

Shpock blei starta i Østerrike i 2012 av Katharina Klausberger og Armin Strbac.

Namnet er ei samansetning av orda «shop» og «pocket».

Har ungdom som målgruppe.

Ti millionar brukarar i Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Italia, Sverige og Noreg.

Schibsted, som og eig Finn.no, er den største eigaren.

GPS-STYRT. Shpock-appen bruker GPS for å vise varer til salgs i nærheten. FOTO: SKJERMDUMP/ SHPOCK.NO

22

7. september 2016

Se flere anmeldelser på studvest.no

STUDVEST

ANMELDELSER

Hold deg til manus du, Burøe!

Show: «Fordommer» Hvor: Lille Ole Bull Når: Fredag 2. september, spilles til 24. september Det er stinn brakke på Lille Ole Bull. Premièreforestillingen til stand up-showet «Fordommer» er utsolgt - det lover godt for komiker Ørjan Burøe, selv om det ikke akkurat er Oslo Spektrum-størrelse på lokalet.

«Dette har jeg gledet meg til», sier hovedpersonen, idet han jogger ut for å åpne sitt aller første solo-show. Men det ser egentlig mest ut som om han har lyst til å gjemme seg bak den rosebedekte sceneveggen. Premièrenervene er tydelige.

Burøe gjør alt det man skal gjøre som gjestekomiker i Bergen - tøyser med lokale stereotyper, gjør narr av striler og imiterer dialekten. Vitsene er klassiske og uoriginale. Men alle ler. Hun som sitter ved siden av meg ler faktisk så hardt at tårene triller, og en dame lenger bak i lokalet høres ut som om hun enten er leid inn som profesjonell humørspreder eller bør legges inn på Haukeland snarest.

«Dette er showet å ta med en date på», tenkte jeg først roseblader på scenen, taffelmusikk, intimt og hyggelig lokale. Helt til Burøe begynner å vitse med publikum.

Det blir ingen stor suksess. Det unge og tydeligvis ganske ferske paret i hjørnet ser blodig fornærmet ut når han spør dem om de har barn. Ingen ler. Bortsett fra hun ene, selvfølgelig, som høres ut som om hun holder på å kveles et sted bak der. Hold deg til manus du, Burøe!

Den røde tråden, som skal være temaet «fordommer», eksisterer i høyeste grad, særlig i første del av showet. Med unntak av publikumsvitsene glir showet lett fra den ene vitsen til den andre, og fordommene dukker opp igjen og igjen på en uanstrengt måte. Tråden forsvinner litt mot slutten av showet, og blir brått tatt opp igjen helt til slutt. Det gir showet en litt unaturlig slutt.

Kanskje er det bare bergenserne som er lette på humortråden, men i så fall anser jeg meg selv som konvertert. Det enkleste er ofte det beste, sies det, og kanskje stemmer det - publikum virker i hvert fall tålelig fornøyde med underholdningen etter Burøes premièreshow.

LIVE VEDELER NILSEN

Bare nesten for Drugdealer Album: «The End of Comedy» Artist: Drugdealer Sjanger: Psych folk/ Jazz Når en artist tar navnet «Drugdealer» legges det kanskje et par føringer for hva man kan forvente musikalsk. Bak «Drugdealer» finner vi den Los Angeles-baserte artisten Michael Collins. Og det er ikke akkurat rave-dop og uppers vi får servert av «Drugdealer» – tenk mer i retning av James Franco i «Pinapple Express». I så måte lever platen «The End of Comedy» i aller høyeste grad opp til forventningene. Åpningssporet kunne vært trukket rett ut fra en noir detektivfilm, med glatt pianojazz og dramatisk blåsemelodi. Men derfra og ut er det ikke mye mørke og alvorlighet.

Låtene drives fremover av tåkete vokaler og artige, nesten humoristiske vendinger. Spesielt låten som – passende nok – har fått navnet «Suddenly». Den åpner med et rolig og psykedelisk pianoparti, som bærer den polerte vokalen til gjestevokalist Weyes Blood (også kjent som Natalie Mering) på en nesten hypnotisk måte, før den plutselig bryter til et funky pop/disko-parti som fikk anmelder til å trekke på smilebåndet.

Begge disse sidene av låten er svært gode hver for seg, men jeg klarer ikke motstå følelsen av at det er noe uferdig over det hele. Det er et gjennomgående problem med «The End of Comedy». De fleste låtene gjør at man sitter igjen med en «nesten»-følelse. Til tross for svært godt arrangerte låter, god produksjon og gode gjesteopptredener, forblir altfor mange av låtene uforløste.

Det er kanskje et kompliment til Collins ferdigheter som arrangør og låtskriver. Man blir liksom litt irritert over at det ikke er gjort mer med det gode grunnlaget som blir lagt i hver låt. Spesielt på sporet «Theme For Alessandro» blir denne følelsen tydelig. En helt nydelig åpning med interessante akkorder og strykemelodier, som bringer tankene øyeblikkelig til soulens gullalder, før den ender like brått som den startet. Det var bare et intermesso-spor.

Eller tittelsporet «The End of Comedy», der Weyes Blood igjen bidrar med flott vokal, der jeg sitter og venter på et rytmespor gjennom hele låten. Den hadde ikke trengt mye, en hi-hat, en skarptromme, et triangel – gi meg hva som helst!

Er du en fan av psykedelisk folkemusikk, vil du nok helt sikkert kunne finne mye glede i plata. Den er en leken sammensetning av gode temaer og ideer, som fører tankene langt av sted. Dessverre føles det litt for uferdig, og mer som en samling godt produsert.

ERIK AASEN

ANBEFALT MINI-SERIE

TV-SERIE

SPOTIFY-LISTE

«The Night Of»

«New Music Friday»

«Stranger Things»

BLODIG ALVORLIG. Uhyre spennende. Og med en altfor kjedelig tittel sammenlignet med kvaliteten på produktet. Den nye mini-serien fra HBO leverer spenning på et høyt nivå. Etter en litt for heftig kveld med en ukjent ung dame, våkner Nasir Khan opp til å finne kvinnen brutalt knivstukket. Den unge gutten blir anmeldt for mordet, og møter alt fra fengselslivet til støtten fra den utradisjonelle advokaten John Stone. Hva skjedde egentlig denne natten? Og hvem drepte kvinnen?

HOLD DEG OPPDATERT. Liker du spenning i hverdagen?

Keen på noe ferskt inne på Spotify-listen? Det kan ofte være vanskelig å holde seg oppdatert på all den nye musikken som slippes hver uke. Det er jo så innmari mye!

Derfor er «New Music Friday»-listen til musikktjenesten genialt for deg som ønsker å utforske nytt beite i helgen.

Oversikten inneholder over to timer med «freshe» toner og nye artister. Noe for alle og enhver!

KANONBRA. Hver gang jeg mister troen på Netflix slår de tilbake med en kanonbra serie. Stranger Things blander elementer fra grøssersjangeren med en god dose nostalgi og sammen blir det en utrolig severdig serie som strekker seg over åtte episoder. I fokus står en ung guttegjeng der én av medlemmene forsvinner under mystiske omstendigheter. Gutten er antatt død, men det stopper ikke vennene fra å grave dypere. Det viser seg fort at ikke alt er som det virker i den rolige småbyen Hawkins. Er du en fan av bøkene til Stephen King fra 80-tallet er dette serien for deg.

SIREN GUNNARSHAUG

SIREN GUNNARSHAUG

MATS ARNESEN

STUDVEST

23

7. september 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Tinder i teppejungelen «Det må vere like mange tepper på IKEA som typar på Tinder», tenker eg.

Pupp&Klå svarer på kleine spørsmål Altfor mange studenter tier om problemer de sitter inne med. Og akkurat som med en fastklemt tampong, er det viktig å få røsket ut spørsmålene for å unngå kjipe situasjoner. Dustvest introduserer derfor spalten «Pupp & Klå svarer på kleine spørsmål», der redaksjonens alt mulig-eksperter Pia Pupp og Kåre Klå gir svar på ofte stilte spørsmål fra våre lesere.

– Hjelp meg, Pia og Kåre! Venninnen min stønner så mye under kollokviene når hun er lei av pensum, og det gjør meg så innmari kåt. Hvor er det best å slå av en runk på campus?

Steinhard Stang (27) Hei Steinhard! Dersom du ønsker privatliv, kan det alltid anbefales å trekke mot Sydneshaugen og HF. Der stiger promillen samtidig med minuttene, og runkefaktoren er høy på de litt mer bortgjemte toalettene. Særlig dassen i boktårn tre på HF-biblioteket er spesielt runkevennlig. Masse plass og gråhvite vegger. Lykke til! Hilsen Pia og Kåre.

– Jeg ønsker meg større penis. Hvilken mat i kantinen på studentsenteret kan hjelpe meg med det?

Iver I. Knerten (23) Hallo Iver! Her er det mye å velge mellom. Det som nok gir mest effekt er baguettene med roastbiff og remulade. Hilsen Pia og Kåre.

– Kjære Pupp&Klå. En av foreleserne mine er ufattelig kjekk.

Hver gang han tar av seg turtlenecken under forelesning må jeg bare ta på meg selv, jeg klarer ikke la være. Det er litt flaut,

for jeg ser ikke så godt, så jeg sitter alltid på første rad. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre med dette?

Anny Or Gasme (20) Kjære Anny. Vi har selvfølgelig svaret. Sett bestefaren din som bakgrunnsbilde på mobilen, og sørg for å sjekke mobilen regelmessig. Eventuelt kan du sette deg på matpakken din og gnikke litt diskret fram og tilbake, men da må du ta med noe lar seg spise post-gnikking. Lykke til!

– Jeg sliter med så mye luft i magen under forelesninger, og promper så fælt. Hva gjør jeg?

Gasse Grønluft (19) Hei Gasse! Det er ikke noe nytt at folk promper, så litt gass fra sidemannen bør alle tåle. Men løsningen er å alltid ha med seg luftrenser og skjule det som hårspray. Klemmer du igjen rumpa, så unngår du lyd i tillegg. Håper dette hjelper!

Har du kleine, studentrelaterte spørsmål til Pupp&Klå? Send dem gjerne inn, så svarer vi så godt vi kan!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Torsdag 15. september kl. 20.00

Debutanttripp: Når alt er tapt Litteraturhuset | 50,– Hva skjer når man mister en far, en forelder, et yrke, et land, seg selv? Og hvordan bygge noe nytt på ruinene av det gamle? Benedicte Alexandra Lie (Synstavle), Maria Bokneberg (Lukta av våt jord om natta) og Nora Szientivanyi (Leiligheten) skildrer i sine debutromaner tapet i alle dets fasonger. Intervjuer er Kristoffer Jul-Larsen.

Mandag formiddag ble TV 2-byggene i Bergen og Oslo evakuert etter en bombetrussel, skriver TV 2.

– Takk Gud for at det gikk bra! Hvordan skulle jeg ellers sett videoen av pandaen som sklir og faller i kumøkk?

www.litthusbergen.no

OMFORLADELS

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Tore H. Thiesen Michael Chandra Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Veronika Schjerverud Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Frida Anette H. Strømme Victoria Grace

Kulturjournalister Siren Gunnarshaug Kristoffer Westergaard Siri Flatlandsmo Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen

Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Fotojournalister Toril S. Apelthun

Nyhetsjournalister Martin Sorge Folkvord Marte Hauge Maria Rud Halvorsen

Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Arve Corneliussen Adrian Brudvik English section Carolyn McCarthy

Slitne menn i alle aldrar subbar etter damer med stjerner i blikka og posar fulle av ferske FÄRGRIK-krus. Lyden av intense interiørdiskusjonar og lukt av alt som er nytt fyller lufta. Langs veggane heng tepper på tepper, opplyst av grelle lys frå det høge lagertaket. Runde, firkanta, med lang lugg, kort lugg, flatvevde. Grå, blå, gule, persiske.

Eg legg peikefingeren mot eitt av teppene, som for å sveipe, mot venstre. Den gusjegule fargen passar liksom ikkje heilt inn, synst eg, inn i mitt nye rom, inn i livet.

Då fingeren rører ved det fløyelsmjuke stoffet slår tvilen inn, og eg stoppar opp halvsveips. Herregud, så deilig det er å ta på! Teppet som var på veg ut til venstre av skjermen er med eitt inne i biletet att.

Men, det er vel ikke heilt perfekt? Tankane flyg til han høge, mørke eg fekk eit glimt av her ein kveld. Barsk, langt hår. Lang lugg, som Jesus. Finst det gusjegule tepper med lang lugg? Dette er viktig. No må eg ikkje ta noko forhasta avgjerd.

Eg blir liksom ståande der, urørleg i jungelen av tepper og tindertypar. Når eg endeleg får med meg føtene og glir langs tekstilrekkja, flimrar dei forbi, blandar seg saman og blir til ein virvelvind av fargar i sidesynet. Hjarte eller ikkje hjarte? Det svimlar for meg.

Angsten for å velje feil trykker ein plass mellom brystet og magen. Tenk viss eg velger no, og så snublar eg over eit finare, mjukare teppe i morgon? Dei sterke lysa verker straks endå grellare. Eg skunder meg å lukke appen, fort. Utset avgjerda til seinare. Som vanleg.

IKEA-bussen rullar ut av parkeringsplassen, målretta, retning Bergen sentrum. Eg sit i eitt av vindaugsseta, vaklevoren, med eitt splitter nytt kjøp på fanget: Ein altfor stor potteplante, type YUCCA ELEPHANTIPES. Så greidde eg det ikkje denne gongen heller. Eg såg ikkje treet for berre skog, teppet for berre tekstilar eller éin mann for dei mange.

Det er to lange månadar sidan første teppeekspedisjon til IKEA, den gongen sveipesyndromet glei utover rammene av Tinder og inn i mitt verkelege liv. Det har blitt mange bussturar etterpå. Kjensla av at for mykje av noko godt gjer alt verre, snik seg innpå meg. Vinteren er på veg til Bergen og kulda utanfor det gamle trehuset trenger seg snart gjennom veggane og inn i golvet eg skal trakka på med nakne føter.

Mamma, viss du les dette: Eg ønsker meg tøflar til jul.

Quiz

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Markeveien 4b, 2000

Dans. Et sted. (S)kjønn safari

Grieghallen, 1930

Bergen Filharmoniske Orkester: Med bankende hjerte

Madam Felle, 2100

Unni Wilhelmsen

Landmark, 2100

Basia Bulat

Hulen, 2000

Hips, romskip og New Age Disco Boys

TORSDAG 8:

Madam Felle, 1930

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Madam Felle, 2100

Kurt Ove Mæland – Slippefest

TORSDAG 15:

Ad Fontes, 2000

Quiz

ONSDAG 14:

Kvarteret, 2000

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Foredrag med Madame Nielsen

Lille Ole Bull, 1900

Alibiet – Bergen Live Sessions

TYSDAG 13:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 12:

Café Opera, 2100

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Gamebrary: Kong Orange om dansk spillutvikling

MÅNDAG 19:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Bergen Filmklubb, 1900

BFK: The 400 Blows

SØNDAG 18:

Galleri VOX, til 18. september

Djevelens Verk (Bjørn Hølbakken)

Hordaland Kunstsenter, fra 26. august til 9. oktober

Deseos (Carlos Motta)

Hordaland Kunstsenter, til 18. september

Threads and traces (Jacob Alrø)

Bergen Kino, premiere 16. september

Galleri 3.14, til 16. oktober

Hands of Stone

Rumors that Maji was a lie... (Kapwani Kiwanga)

Bergen Kino, premiere 16. september

Gilberts grusomme hevn

Galleri 3.14, til 16. oktober

Magic of seven (Gitte Sætre)

Bergen Kino, premiere 16. september

KRAFT, til 25. september

Bridget Jone’s Baby: Alle gode ting er tre

Benjamin Slotterøy

Bergen Kino, premiere 9. september

KRAFT, til 25. september

Sully

Ann Kristin Aas

UTSTILLING:

Bergen Kino, premiere 9. september

Suburra

Oral Bee Landmark, 2100

Bergen Kino, premiere 9. september

Sausage Party

Bergen Kino, premiere 9. september

Rosemari

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300

Roald Dahl i 100

LAURDAG 17:

LINNEA SKARE OSKARSEN

VILL VILL VEST-DEBATT. Hvordan skapes egentlig en god kulturby? Det spørsmålet stiller teamet bak Bergens nye bransjefestival, Vill Vill Vest, og inviterer med det til debatt på USF Verftet den 14. september klokken 20.00. Frode Bjerkestrand fra Bergens Tidende kommer, og Einar Idsøe Eidsvåg, medeier i BLÅ, skal holde innlegg. Bergen skal endelig konkurrere med Oslo som talentspeider i en klubbsceneramme. Spørsmål rundt dette burde pirre alle musikkinteresserte innkranset av de syv fjell.

FÅ MED DEG:

Unni Wilhelmsen – Ekstra

Madam Felle, 2230

Trond Olsen Band

Hulen, 2100

Britain Calling

Landmark, 2100

Anna Of The North + Klangstof

Teaterkjelleren, 1300

Den absurde virkeligheten

LAURDAG 10:

Café Opera, 1900

Madam Felle, 2230

Klosteret kaffebar, 1930

Ad Fontes, 2000

Funknatt feat. Kai Taule

Quiz

Lille Ole Bull til 16. september

Bergen Kino, premiere 9. september

Landmark, 2100

Standup med Ørjan Burøe

Morgan

Litteraturhuset, 1900

Ole Bull Scene, til 17. desember

Bergen Kino, premiere 9. september

Café Opera, 1900

Naturlig Onsdag: Sunne, spiselige klimatiltak?

Dagfinn Lyngbø: Supersmud

Kubo og det magiske instrumentet

Quiz

No Age + Panda Panda / Mountain Cloth / DJ Kirkemyr

DNS, fra 2. september til 1. oktober

Bergen Kino, premiere 9. september

Ole Bull Scene, 2100

Kjøkkenheisen

Iru Mugan

Hectors Hybel, 2000

Quiz Madam Felle, 2230

Hulen, 2100

De Musikalske Dvergene

Advanced Language

DNS, til 10. september

Bergen Kino, premiere 9. september

Bergen Filmklubb, 1900

Østre Skostredet 3, 1300

Kvarteret, 1800

Sandra Borøy plateslippturné

Direktøren for det hele

SCENE:

Gråtass gir gass

BFK-Fredag: Starship Troopers

FILM:

FREDAG 16:

Bajazzfestivalen

SØNDAG 11:

Krisemøte Live

FREDAG 9:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Levende lokaler – foredrag med arkitekt Arild Eriksen

ONSDAG 7:

7. september til 20. september

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Scandic Bergen City, 15.–18. september

Raptus tegneseriefestival

Bergen, 15.-17. september

Vill Vill Vest

Bryggen skole, 9.-11. september

Loppe- retro- og bruktmarked på Bryggen

ANNET: