Studvest nr 7 2017

ONSDAG 26.04 Nr. 07, 2017 Ã…rgang 73 studvest.no

Slik bor studentene

Illustrasjon: MARTE FREDRIKKE SKARSTEIN

S

Boligspesial:

2

26. april 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Størrelsen på foreldrenes lommebok skal ikke være det som avgjør hvor mye tid du

Foto: UIO

kan bruke på studiene.

– Utdanning og lærings­ miljø må være viktig i denne perioden.

Foto: NORSK TIPPING

Nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er klar på at studentene ikke skal glemmes i kommende rektorperiode. (UNIVERSITAS)

Om lik rett til utdanning En heltidsstudent som skal følge forbrukerøkonomenes råd og spare maks­ beløpet på BSU-kontoen hvert eneste år, må klare å spare hele 25 000 kroner i året. Dette kommer i tillegg til de noen tusen kronene de fleste av oss må tjene hver måned om vi skal klare å betale de vanlige regningene som husleie, mat, pensumbøker, mobilregning og kollektivtransport.

En student som har foreldre som kan bidra med egen­ kapital slik at han eller hun kan kjøpe en leilighet i starten av studietiden, slipper å tenke på de 25 000 kronene som optimalt skal inn på BSUkontoen hvert år. Selv om denne studenten nok også må ha en deltidsjobb, vil den totale arbeidsbelastningen i mange tilfeller være lavere.

Tiden som er til overs kan brukes på studier. En student som studerer noen timer ekstra, vil naturlig nok lære mer enn en som tilbringer de samme timene i kassa på Kiwi. Konsekvensen av dette er at studenten som må jobbe deltid ikke har like muligheter til utdanning som studenten som kan velge å jobbe deltid, selv om lik rett og mulighet til utdanning er et av de viktigste prinsippene i det norske samfunnet.

Alle skal selvsagt ha mulighet til å jobbe så mye de selv ønsker ved siden av studiene, med de fordeler og ulemper det innebærer.

Men alle bør også ha muligheten til å vie seg fullt og helt til studiene hvis det er det de ønsker, eventuelt å ikke jobbe mer enn BSU-kontoen trenger. Ingen studenter bør måtte jobbe for å ha råd til å dekke grunnleggende behov i hverdagen. Derfor:

Øk studie­støtten!

– Nå er jeg bare helt nummen i kroppen. Jeg klarer liksom ikke å foku­ sere.

Foto: VENSTRE

En griseheldig student fra Trondheim hadde aldri drømt om å vinne 27,5 millioner kroner i lotto. Nå skal leiligheten oppgraderes til en finere en, med bedre utsikt. (ADRESSA)

– Vi ønsker jo at student­ ene skal melde flytting til Bø. Vi ønsker at de skal bli gode Bø-innbyggere når de bor her.

Ukens skråstrek. Som student vet du gjerne hvordan det er å være sulten. En telefon med

bønn til mamma og pappa kan redde deg fra nudler og knekkebrød. For noen betyr et par kroner i kassen mer enn som så.

— Og da bør vi stille spørsmålet om hva som kommer først, overbook­ ingen eller frafallet.

Til høstsemesteret i fjor tok høgskoler og universiteter opp 4233 flere studenter enn de egentlig hadde plass til.

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO, Madeleine Sjøbrend, mener det er en klar sammenheng mellom dette og frafall. (KHRONO)

Illustrasjon: SIREN GUNNARSHAUG

Foto: NSO/SKJALG B. VOLD

Ordfører i Bø kommune, Olav Kasland, ønsker mer penger fra staten og går kreativt til verks for å få studententer til å melde flytting til Bø. De som melder flytting vil få 5000 kroner og fem kinobilletter. (NRK)

STUDVEST

26 april 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Jeg klaget ikke på utleieren min. Det angrer jeg bittert på nå.

Ikke finn deg i alt fra utleieren din LENE R. THORBJØRNSEN Foto- og layoutredaktør

MARTE FREDRIKKE SKARSTEIN Illustratør

Fra 1. mai har jeg ikke lenger noe hjem.

Grunnen til dette er at ut­leieren vår har solgt bygget jeg og resten av kollektivet bor i. De nye eierne vil naturlig nok pusse opp de falleferdige, skeive leilighetene vi bor i, og kaster oss derfor ut den dagen de overtar. I begynnelsen av mars fikk vi et oppsigelsesbrev og beskjeden om at vi kunne klage på det innen en måned.

En student som har problemer med utleier – høres det kjent ut?

Ifølge husleieloven kan en tidsbestemt leieavtale bare sies opp i leietiden dersom det er fastsatt i kontrakten. Vi hadde en kontrakt på leiligheten frem til september 2018 uten avtale om oppsigelse.

Jeg klaget ikke. Det angrer jeg bittert på nå. Både fordi det setter meg i en situasjon hvor jeg en hel måned ikke har et fast sted å bo, men mest fordi det burde være et prinsipp å si ifra når man blir behandlet dårlig av utleier. Problemet er bare at det er altfor få, meg selv inkludert, som egentlig vet hva de har rett på og ikke.

Dette er lett for huseiere å utnytte. Mange av dem prøver seg på enkle utveier i håp om å slippe billig unna.

Nå må jeg bo på sofaer hele mai. Jeg klarer å løse det på

en eller annen måte, men det er jo ikke en ideell situasjon, verken for meg eller de andre som har blitt kastet ut av leiligheten. Spesielt med tanke på at flere av de som blir kastet ut er studenter som nettopp i mai er midt i den for mange mest stressende tiden av semesteret: eksamensperioden. At man må leve livet sitt på en sofa i en annens stue, gjør ikke denne perioden enklere.

I denne utgaven av Studvest sier Christian Heimdal, daglig leder i Husleietvistutvalget (HTU), at det er få studenter som faktisk er involvert i

Forut for sin tid

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

I 2010 var Norge det landet i Europa som hadde nest lavest kjønnsbalanse i sykepleieryrket. Svaret den gangen, akkurat som når vi i dag har det samme problemet på psykologiutdanningen, var ifølge Bård Nylund, studentlederen i Norsk Sykepleieforbund, å innføre kjønnspoeng.

Det gikk ikke for Nylund da, men han gleder seg sannsynligvis stort over at Stortinget åpner for kjønnspoeng nå.

Studvest nummer 10, 2010

HTUs saker. At dette kommer av at studenter generelt har lite problemer med utleier, har jeg vanskelig for å tro. Spesielt når man rett som det er hører om studenter som sliter

Når studenter ikke gjør noe for å si fra om huseiere som utnytter dem, men heller velger å flytte, er det mer sannsynlig at huseierne prøver å komme unna med tilsvarende.

Kjipe huseiere fortsetter å være kjipe så lenge folk fortsatt leier av dem. med utleieren sin. Grunnen er vel heller at mange studenter faktisk ikke vet hva slags rettigheter de har. Det krever for mye energi å krangle med en huseier, og spesielt når man ikke vet hva man kan forlange.

Da er det lettere å bare unngå problemet ved å flytte.

Igjen og igjen. Og problemene fortsetter da for den neste studenten som flytter inn. Kjipe huseiere fortsetter å være kjipe så lenge folk fortsatt betaler husleien de krever.

Derfor vil jeg komme med en liten oppfordring. For at utlei-

Drittvann

Trøbbel med bygget på høgskolen kjenner mange studenter til, også i våre dager. Men kanskje er det ikke så ille når man sammenligner det med tidligere opplevelser? I 2004 klaget studentene på vann som smakte avføring.

Administrasjonen endte opp med å bruke 100 000 på å plassere ut ti vanndispensere på «strategiske steder i bygget» for å bøte på problemet.

Studvest nummer 10, 2004

erne skal skjerpe seg må det tiltak til som gjør at folk faktisk ikke ønsker å leie av dem.

Derfor håper jeg at du som leser dette tar i bruk hybelrating.no, et nettsted hvor du kan gi en vurdering av utleieren din. Per nå brukes nettstedet av veldig få, og derfor har det lite slagkraft. Men om mange nok forteller verden at utleieren deres er en sleiping, vil folk etterhvert få øynene opp for dårlige leieavtaler, og utleierne vil bli nødt til å skjerpe seg.

26. april 2017

NYHET

AAREBROT PENSJONERES

• Frank Aarebrot har holdt sin siste offisielle forelsning på Universitet i Bergen. Han tror likevel at han kommer til å holde flere forlesninger,

bare uten professorlønn. – Det skal bli godt å slippe komitémøter og generelt alt som har med byråkrati å gjøre, sa han om hva han ikke kom til å savne.

STUDVEST Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

4

SJEKKLISTE. Før Tamara-Sofia Del Pino Quinteros og Sondre Rong Davik flyttet inn i leiligheten på Nordnes, var de på seks visninger. – Vi så på leilighetenes generelle tilstand, og spurte blant annet om strømpriser og støy

Dette er blunderne på leiemarkedet Ikke tørk klær på rommet, og ta bilder av leiligheten når du flytter inn. Det er noen av tipsene Husleietvistutvalget har til studenter som leier bolig.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eo@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

bf@studvest.no¨

Leiligheten på Nordnes er den første Tamara-Sofia Del Pino Quinteros deler sammen med Sondre Rong Davik. Det er også den første leiligheten paret leier på det private boligmarkedet.

Begge to synes det var mye å lære før de flyttet inn i august.

– Det var mye å ta hensyn til som vi ikke var klar over. Men det har gått bra, sier Rong Davik.

Da de flyttet inn ba utleieren dem om å være nøye

med lufting for å unngå fuktskader. Paret fikk også en avfukter.

– Dette med fukt var noe jeg ikke hadde vært så oppmerksom på før han sa ifra, sier Quinteros.

– Ofte ord mot ord Mugg- og fuktskader er bare et av problemene Husleietvistutvalget (HTU) har vært borti.

Utvalget er en del av rettssystemet som tar seg av konflikter

mellom utleiere og leietakere.

Daglig leder i utvalget, Christian Heimdal, forteller at det ofte er vanskelig å avgjøre hvem som har rett i situasjoner der man oppdager mugg i leiligheten.

– Hvem som har skylden for skaden kan være et vanskelig spørsmål. Ofte blir det bare ord mot ord, sier Heimdal.

For å være på den sikre siden bør studentene gjøre enkelte tiltak, som for eksempel å ikke tørke klær i rom uten lufting, og sørge for at lufteventiler står åpne, mener han.

Hans viktigste tips er imidlertid å være oppmerksom på visning.

– Lukter eller ser man tegn til mugg på visning, bør man vurdere å velge et annet sted, sier Heimdal.

Flytter man inn i leiligheten uten å påpeke skader eller

mangler, er det ikke sikkert at man kan kreve erstatning for det i etterkant. Flytter man for eksempel inn i en leilighet med mugg, og bor der i et år før man påpeker til utleieren at det er mugg der, kan krav om avslag i leieprisen gå tapt.

Erstatningskrav for skader En typisk sak som havner hos HTU er utleiere som krever erstatning for skader i leiligheten. Ofte hevder leietakere at skadene oppstod før leieforholdet startet. Heimdal mener det er viktig å ta bilder av eventuelle skader eller mangler før man flytter inn.

– Helst bør man sette seg ned med utleieren og skrive en liste over feil og skader som finnes i leiligheten, sier Heimdal.

På den måten risikerer man ikke å måtte stå til ansvar for

STUDVEST

5

26. april 2017

REKORDVALG PÅ NHH

• Norges Handelshøyskole hadde sin beste valgoppslutning i studentvalg på flere år, og vippet Universitet i Bergen av tronen dette semesteret. – Det har vært høyt engasjement, sier informasjonsansvarlig i studentforeningen, Joachim Aae. Handelshøyskolens oppslutning var på 35 prosent. Universitetets oppslutning var på 22 prosent.

FÆRRE VIL STUDERE OLJE

• For fem år siden måtte man ha over fem i snitt for å komme inn på undervannsteknologi på Høgskulen på Vestlandet. I dag kommer alle inn, på grunn av lave søkertall. – Nye studenter vil ikke søke studier der det ikke finnes jobber. Jeg tror oljekrisen har hatt stor innvirkning, sier lokallagsleder i NITO, Rosmari Grindheim Valdersnes.

MANGE STUDENTER BLIR MOBBET

• I et forskningsprosjekt der over 3000 studenter har blitt spurt, oppgir ni prosent at de har blitt mobbet. – Dette er triste tall. Når så mange sier at de blir mobbet, viser det at vi har et kulturproblem i høyere utdanning i Norge, sier leder av studentorganisasjonen i Agder, Kai Steffen Østensen. (NRK)

DETTE MÅ DU VITE NÅR DU LEIER: ●●

●●

●●

●●

Depositum skal ikke overføres til utleieren, men settes på en egen konto som utleieren oppretter i hver leietakers navn.

Vær nøye med lufting, spesielt når du vasker klær. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre om det er utleieren eller leietakeren som har ansvaret for å fjerne mugg i leiligheten, men lufter du godt, sikrer du deg mot mye.

Ta bilder av leiligheten før du flytter inn. På den måten slipper du å måtte stå ansvarlig for skader.

Dersom kollektivet har én felles kontrakt med utleieren, må du være obs på at utleieren kan kreve erstatning for skader eller ubetalt husleie fra hvem som helst i kollektivet.

SÅ GODT TRIVES SIB-STUDENTENE ●●

●●

Tallene viser trivsel med boligsituasjon på en skala fra 0 til 100, der 100 er best.

Tallene gjelder studenter tilknyttet den daværende Studentsamskipnaden i Bergen, nå Studentsamskipnaden på Vestlandet (SiB).

Kilde: Shot-undersøkelsen 2014

80%

Trives godt med boforholdene, uavhengig av studiested og bosted. Syv prosent av studentene trives dårlig med sin bosituasjon.

100

80

60

40

20

0

SiB-bolig

Privat utleier

Foreldre/slekt Eier selv

nivå, sier Quinteros.

skader som har skjedd før man flyttet inn. Når det gjelder skader i leiligheten bør studentene være spesielt oppmerksomme dersom de har én felles kontrakt med utleieren. Med mindre noe annet er avtalt, kan i så fall utleieren i velge å kreve erstatning for skader fra hvem som helst i kollektivet.

– Utleieren kan kreve penger av den i kollektivet utleier antar er mest betalingsdyktig.

Så er det opp til de i kollektivet selv å sørge for at det er den som er skyld i skaden som faktisk betaler for seg, sier Heimdal.

Depositum skal på egen konto En av tingene det syndes mest på, ifølge Heimdal, er at depositum for leie betales rett inn på utleiers konto. Loven sier nemlig at dersom utleieren

krever depositum, skal beløpet settes inn på en egen konto, som står i leietakerens navn.

Pengene derfra kan kun brukes til å erstatte skader, ubetalt leie og lignende.

– Det er mange små, uprofesjonelle utleiere, som kanskje bare leier ut en eller to boliger, som synder på dette punktet, forteller Heimdal.

Heimdal understreker at studenter sjeldent er involvert i HTUs saker. Grunnen til det tror han kan være at studenter som er misfornøyde gjerne bare flytter et annet sted. I tillegg mangler de gjerne erfaring og kunnskap, og er derfor mer konfliktsky.

– Men dette blir bare antakelser fra min side. Det kan også være mange andre grunner, sier Heimdal.

– Dårlig lufting skaper mugg At studenter er involvert i få uenigheter, er noe Didrik Karlsen, eiendomsutvikler i City Boligutleie, kjenner seg igjen i.

– Vi har i utgangspunktet gode erfaringer, og det har ikke vært så mange uenigheter med studenter, sier Karlsen.

Han forteller at utleie­firmaet til nå ikke har sendt noen erstatningskrav til studenter for skader i leilighetene, selv om de nok kunne gjort det.

– Studentene flytter ut av leilighetene i perioder hvor vi har veldig mye å gjøre. Da har vi for eksempel ikke tid til å bry oss om et lite hull i veggen. Men det har nok vært tilfeller hvor vi kunne og kanskje burde ha sendt krav, sier Karlsen.

Han er klar over at muggskader er et problem som går igjen

på boligmarkedet. Selv har de satt inn ekstra lufteventiler i leilighetene, og passer på å informere leietakerne om lufting.

– Vi har aldri krevd er­statning fra noen fordi de har luftet feil, men vi kunne nok ha gjort det, sier han.

Karlsen forteller at mange studenter skylder på byggets tilstand etter at fuktskader har oppstått. Men bygningen er sjeldent problemet, mener han.

– I 99 prosent av tilfellene er det fordi studentene har luftet dårlig. Vi setter inn nye ventiler, og tre uker senere ser vi at alle er lukket. Av og til tenker vi at vi burde være strengere, sier Karlsen.

Få overraskelser I leiligheten på Nordnes durer

avfukteren i bakgrunnen. På veggen henger et innrammet vitnemål. Paret tok ikke bilder av leiligheten da de flyttet inn, men viste utleieren feil og skader med en gang de ble oppdaget.

– Vi så at det var mange hull i veggen, så vi spurte om det var lov å spikre i den og henge opp bilder. Da fikk vi klarert det én gang, sier Quinteros.

Den eneste overraskelsen paret har fått, er betaling av nettleie, summen man betaler for at strømmen kommer frem til huset du bor i.

– Strøm er ikke inkludert i leien, så dette med nettleie var nytt for oss, sier Rong Davik.

6

26. april 2017

STUDVEST

NYHET

FRIHET. Yngvild Geiring Wikne mener at det å bo så lenge hjemme hos mor var en ypperlig motivasjon for å spare til egen bolig: Hun ville flytte ut.

Fra avisbud til boligeier Yngvild har spart til å kjøpe bolig i mange år, men måtte som de fleste andre få hjelp fra foreldrene. – Jeg hadde aldri klart å få lån uten dem, sier hun.

Psykologistudent Yngvild Geiring Wikne (23) kjøpte nylig sin egen leilighet.

– Jeg kjøpte leiligheten rett før jul. Da hadde jeg bodd hjemme hele studietiden for å spare til egen bolig. Jeg tror ikke jeg hadde fått lån om jeg leide et rom i byen før jeg kjøpte.

Tekst: BJØRN VILBERG bv@studvest.no

SARA KJØRUM

sk@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no¨

Jobbet og sparte mye Geiring Wikne forteller at hun har jobbet mye og vært veldig flink til å spare gjennom

hele livet sitt.

Hun begynte å jobbe som avisbud da hun var femten og senere fikk hun jobb på Big Bite.

Nå jobber hun i sportsbutikk og på sykehus.

– Jeg sparer alt jeg er i stand til å spare til enhver tid, og det har jeg fortsatt med nå etter at jeg kjøpte egen leilighet.

Vennene mine pleier å tøyse med at det første jeg alltid spør om er «hva koster det?».

skal kjøpe å ha fokus, foreldrehjelp og jobbsikkerhet. Med fokus mener hun at man må være raskt ute med planleggingen, og begynne å spare tidlig.

Foreldrehjelpen er viktig for å få boliglån, og boliglån er uoppnåelig om man lever på studielånet alene. Man må ha jobb ved siden av, slår hun fast.

– Problemet er ikke å betale tilbake faste avdrag i måneden, det er å få lån til å begynne med.

Laget mange budsjetter Hun forklarer at man ikke burde kjøpe leilighet om man ikke er hundre prosent sikker på at man klarer det.

–Jeg har en fast jobb, og jeg laget mange budsjetter for å være helt sikker på at jeg var i stand til å få det til å gå rundt.

Ifølge Geiring Wikne er de viktigste tingene når man

Må ha foreldrehjelp Eiendomsmegler i FAIR eiendom, Thomas Sund, forteller at de fleste studenter nå er avhengige av foreldre som kan hjelpe til når de skal kjøpe egen bolig.

Boligprisene stiger nemlig så fort at studentene ikke klarer å holde følge. Egenandelskravet har også steget, noe som gjør det enda vanskeligere for unge å

kjøpe bolig.

– Jeg tror nesten ingen studenter kan klare å kjøpe uten hjelp av foreldrene sine, med mindre de er gründere med en banebrytende idé, kommenterer Geiring Wikne.

Daglig leder i DNB Eiendom Bryggesporen, Dag Jonny Johannesen, forteller også at foreldre ofte er veldig interessert i å bidra for å få barna sine inn på boligmarkedet. I noen tilfeller bidrar de med økonomiske midler slik at studenten kjøper leiligheten selv. Noen stiller også med huset sitt som sikkerhet på lånet studentene tar ut i banken.

– Det skjer også at foreldre velger å kjøpe en leilighet i byen og leier den ut til barna sine, sier Johannesen.

Geiring Wikne mener hun selv hadde vært sjanseløs på boligmarkedet uten hjelp.

STUDVEST

7

26. april 2017

FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

NYHET

HYPPIG. Thomas Sund forteller at han ukentlig er i kontakt med studenter som er interessert i bolig, men at ikke alle ender opp som kjøpere.

FORBEREDELSER. Dag Johnny Johannessen forklarer at studenter ofte er flinke til å gjøre forhåndsarbeid før boligkjøpsmøter.

– Jeg kjøpte boligen med 25 prosent egenkapital, og den fikk jeg betydelig hjelp til av foreldrene mine. Jeg hadde aldri klart å få lån uten dem.

blir til sommeren.

Han forteller at det finnes forskjellige motivasjoner for å kjøpe leilighet.

Flere studenter kjøper Det er en økende trend at studenter kjøper seg bolig, ifølge Johannessen fra DnB. Han forteller at de er spesielt aktive på boligmarkedet i juli.

– Dette skyldes at student­ ene har fått svar på studiesøk­ nadene sine og vet at de skal slå seg til ro her. Da stiger spesielt etterspørselen etter de små og sentrumsnære boligene.

Nå har det blitt stren­ gere krav til egenkapital, noe Johannessen mener kan påvirke studenter.

– Det blir spennende å se hvordan pågangen fra studenter

Jeg tror nesten ingen studenter kan klare å kjøpe uten hjelp av foreldrene sine, med mindre de er gründere med en banebrytende idé

kanskje spesielt for studentene.

De vil gjerne bo i sentrum, men det er ikke alltid det lønner seg i forhold til hva man egentlig får

Yngvild Geiring Wikne, student og boligeier

– Mange tenker at det er en økonomisk smart løsning. Men nå er det sånn at boligprisene øker betraktelig mindre enn tid­ ligere, og at studentene kanskje ikke får like stor gevinst når de velger å selge igjen, påpeker han.

Beliggenhet For boligkjøpere er beliggen­ het alltid en viktig faktor, og

for pengene, mener eiendoms­ megler Sund.

– Dessverre er det sånn at ikke alle har plass til å bo innen­ for den berømte «snøballkastradiusen» til Den blå steinen, sier han.

Han legger også til at mange studenter er opptatt av de potensielle naboene og om det er mulig å ha «en fest eller ti».

Dag Jonny Johannessen synes at mange studenter burde vurdert å flytte utenfor by­ kjernen.

– Om de velger å kjøpe en leilighet i Ytre Sandviken fremfor en midt i sentrum vil de kanskje få en litt større leilighet til omtrent samme pris.

En større leilighet kan bety et ekstra soverom de kan leie ut.

Dette mener Johannessen er en fin måte for studenter å finansiere deler av tilbake­ betalingen av lånet på.

Fleksibilitet Et annet tips Johannessen gir, er å tenke litt frem i tid rundt områ­ det man velger å kjøpe i. Fakto­ rer det er lurt å tenke over, er om de potensielt bygger ut kollek­ tivtrafikken der, og at det da vil være mer lukrativt å bo der om

fire år. På den måten kan studen­ ten tjene på salget av leiligheten.

Geiring Wikne forteller at hun syntes det var viktig å være fleksibel på beliggenhet da hun kjøpte. Men hun er veldig glad for at hun endte opp sentralt i Sandviken hvor hun kan gå overalt.

– Selvfølgelig tenker jeg det kan være deilig å selge leilig­ heten for mer enn jeg kjøpte den for, men jeg føler jeg allerede har vunnet ved å komme meg inn på markedet.

Hun understreker at ingen kan spå hva som kommer til å skje, men at hun i hvert fall planlegger å vise banken at hun er en trygg person, som klarer å betale tilbake lånet. På den måten kan hun sikre seg en god utgangsposisjon ved nytt boligkjøp.

8

26. april 2017

STUDVEST

NYHET

Foto: KEY BUTLER

Hjelper studenter til boligpenger

OPTIMIST. Lotel-gründer Oscar Hellenes (t.h.) ser lyst på fremtiden til norsk delingsøkonomi. Her sammen med Sune Lindegaard (t.v.), forretningspartner og grunnleger av danske Key Butler, som Lotel er fusjonert med.

Da Oscar Hellenes gikk på NHH ville han gjøre Airbnb lettere for studenter. Nå har bedriften fått investeringsmillioner av Petter Stordalen.

Tekst: HARALD C. HOFF hch@studvest.no

– Vi ville jo leie ut leiligheten siden det bare er ti måneder studiestøtte og hybelen står tom flere måneder i løpet av året. Det er et paradoks med Airbnb at når du skal leie ut, er du ikke i byen.

Da kan man jo ikke håndtere utleien, sier Lotel-gründer Oscar Hellenes.

Sommeren 2015 ville han leie ut boligen sin gjennom Airbnb. Da måtte han legge ut bilder av boligen, levere nøkler til leietakere og følge dem opp under oppholdet. Dette opplevdes som mye arbeid, og ga Hellenes ideen om å starte selskapet Lotel (se faktaboks).

Fikk millioner Lotel hjelper folk å leie ut med Airbnb, og tar bilder, leverer nøkler og vasker for deg, som en tilleggstjeneste til Airbnbs utleie.

Nesten to år senere har selskapet gått fra å være et hobbyprosjekt til å bli en suksess som tilbyr tjenester i Bergen, Oslo, Trondheim, København og Amsterdam. Hellenes selv har blitt et norsk ansikt for delingsøkonomien og blir kalt inn til NRK-debatter og intervjues av Dagens Næringsliv med jevne mellomrom. To tidligere McKinsey-topper, Petter Stor­ dalen, og den unge milliardæren Gustav Witzøe, har investert millioner i selskapet.

– Lotel fikk et tilbud fra mitt investeringsselskap Strawberry Equity, fordi de tilbyr en ny tjeneste som svarer på et konkret behov som har vokst frem som følge av fremveksten til Airbnb, sier Stordalen om investeringen.

Hellenes selv er fornøyd med utviklingen.

– Det er jo veldig kult for oss få anerkjennelse fra mange av nordens fremste forretnings­ personer. Spesielt når en starter rett ut fra skolebenken.

Han presiserer at det er vanskelig å få oversikt over tall. Noe av grunnen til dette er at så mye av delingsøkonomien foregår svart, det vil si uten skatt­legging.

Delingsøkonomiutvalget ser positivt på den raskt voksende delingen av varer og tjenester. I en rapport til finansminister Siv Jensen, foreslås de skattlegging og rapportering av delingsøkonomien. Blant annet brukerne av tjenestene til Airbnb og Hellenes.

Gründeren har uttalt seg kritisk til skattelegging og rapp­ ortering.

– Det er tre typer utfordringer knyttet til skattlegging av korttidsutleie av egen bolig.

Den første er at utleie av mindre del av egen bolig i dag er skattefritt. Den andre utfordringen er at skattemyndighetene har liten oversikt over inntekter fra delingsøkonomien. Den tredje utfordringen er at det er uklart når korttidsutleie innebærer virksomhet, sier han.

Vil skattlegge Finansminister Siv Jensen satte tidlig i 2016 ned et eget delings­ økonomiutvalg. Lederen for utvalget er økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Tommy Staahl Gabrielsen.

Ser lyst på fremtiden Delingsøkonomien er kjent for sine suksesshistorier. En av rapportene fra delingsøkonomiutvalget sier at delingsøkonomien i Norge består av omtrent 500 millioner kroner, og at 45

prosent av dette er tilknyttet boligtjenester.

Samtidig anslår Businessmagasinet Bloomberg at Uber og Airbnb tilsammen er verdt 99 milliarder dollar, eller 854 milliarder norske kroner.

Hellenes mener han ser en forandring i hvordan folk planlegger sin økonomiske fremtid. Det mener han lover godt for delingsøkonomien og Lotel.

– Mye tyder på at vi bare har sett toppen av isfjellet, slår han fast.

NHH-refs Hellenes, som har gått på Norges Handelshøyskole (NHH), mener skolen burde forberede student­ ene bedre på arbeidslivet.

– De må jobbe mer i team med prosjekter og caser. Nå sitter folk primært på lesesalen og jobber alene, sier han.

Hellenes hyller student­ miljøet, skolearrangementene og studentene. Men han ønsker seg mer teknologikunnskap og faglige valgmuligheter.

– Jeg etterspør mer fokus på teknologi og innovasjon, det er det veldig lite av. Da jeg gikk der var det ikke noe fokus på dette overhodet.

Lotel-gründeren er ikke

alene om å kritisere NHH for å ikke forberede studentene godt nok for fremtiden. I november i fjor svarte 72 prosent av student­ ene i en spørreundersøkelse at de var misfornøyde med teknologifokuset på studiet. De siste to gangene næringslivskonferansen «symposiet» har blitt avholdt, har det blitt fokusert tungt på behovet for teknologi og innovasjon.

– Man lærer også lite om å ha mot på skolen. De som tør å satse på annerledes tanker, er de som skaper nye ting.

KEY BUTLER X LOTEL ●●

●●

●●

●●

●●

Startet av NHH- studentene Oscar Hellenes (24), Jon Trygve Hegnar (23), Hans L. Falck (26) og Herman Aleksander Dahl (24) i 2015.

Fusjonerte i 2016 med danske Key Butler og i 2017 med svenske Top Host, som begge leverer lignende tjenester.

Tar fra 25 til 35 prosent av leieinntektene – etter at Airbnb først har tatt sin andel.

I dag ledes selskapet av Hellenes. De tre andre gründerne har solgt seg ut.

Før investeringene og innkjøp av Gustav Witzøe, eide Hellenes 50 prosent av det norskregistrerte selskapet, mens 32 prosent var eid av Key Butler-gründer Sune Liengaard.

Kilde: Dagens Næringsliv og Oscar Hellenes

FASTE KONSEPTER på Kvarteret

MIKROMANDAG

BRETTSPILL

QUIZ

Hver mandag fra kl. 17:00

Hver mandag & onsdag

Hver tirsdag kl. 20:00 – 23:00

OST OG DRUER

KLUBB

HALVTIMEN

Lørdager kl. 00:00 – 03:00

Hver fredag & lørdag kl. 23:00 – 03:00

Hver torsdag kl. 18:00 – 21:00

HELHUS Kun på utvalgte lørdager

FULL PROGRAMOVERSIKT

Finner du på kvarteret.no

10

26. april 2017

STUDVEST

PHOTO: B+B ARKITEKTER AS

ENGLISH

CARE TO SHARE?. Are the internationals going to be willing to share their sleeping time?

Restrained welcome for new Fantoft building Fancy spending your semester sleeping in a bunk bed with a complete stranger? Many internationals will do so when the new Fantoft building opens.

Text: LEONIDAS VYZAS bv@studvest.no

It’s no secret: the SiB website and the constant construction at Fantoft foreshadow the introduction of a new building opposite blocks E-F-G. And the new building, called Fantoft TRE, will be needed: SiB only have appartements for approximately 15 per cent of the students in Bergen.

In order to increase that number as much as possible, the rooms in Fantoft TRE will be shared.

This means two beds instead of

one in each bedroom, like seen in the picture.

Living on your own, with others SiB call this «compact living».

The concept is mainly aimed at international students, and while SiB is enthusiastic about giving a higher number of non-Norwegians a place to live, several internationals are sceptical to the idea.

– Skyping with your parents in a foreign language or binge-watching «13 Reasons Why» can be a distraction to others, Lisa Klein Haneveld, a Dutch Erasmus exchange student from block C, says.

She thinks the current system of sharing your kitchen and bathroom with others works well, and that the sleeping and relaxing time should better not be shared with others.

– I understand the under­ lying idea: bringing international students in direct contact.

However, sharing a kitchen will already lead to meeting and befriending new people. The way it is organized now, you have some privacy in your bedroom, and find all the friends you need inside, and eventually outside, your common kitchen, Haneveld says.

Not lured by price An Erasmus student living at Fantoft in a flat with a shared kitchen today pays around 3165 NOK per month. The rent for a room with a bunk bed will be 2850 NOK, according to SiB. – The price difference isn’t that big, so I wouldn’t go for a shared room, says Thanasis Sassalos, a Greek student on exchange for the Spring

semester.

The fact that the price difference isn’t bigger compared to a «regular» Fantoft room might be a result of the more modern standard Fantoft TRE will bring compared to the current blocks built in the early 70’s.

– The rooms are not more «privileged» than the rooms in «old» Fantoft, but they are built in 2017 standards, so I assume students might find them different and perhaps better, says Cecilie Ring Bøckmann, marketing consultant of SiB Bolig.

Kitchen crowds The kitchen is still to be used on a shared basis, with 8 rooms sharing each kitchen on the two ends of each floor, states Bøckmann.

One upcoming change, thus, is that 16 persons will share a big common kitchen if there’s two people living in each room.

This is not an optimal solution, according to Haneveld.

– I share my kitchen with 5 others at the moment, and we already have discussions sometimes on how to make sure the cooking area won’t be so dirty that it eventually will start cooking for itself. With 16 people, there must be multiple furnaces, many more refrigerators and way bigger tables, she observes.

The bright side When seeing the drawings for the room, Sassalos does however note that he is a fan of the idea of a building with wood as the only material.

– I like how the new material is more beautiful, and of course more ecological, he observes.

Despite being critical to shared rooms, both Sassalos and Haneveld look forward to the renovations. They also note that they are quite content with the way the rooms are constructed at the moment.

EN STUDENTS BESTE VENN

12

ELISABETH HAR SNEGLER SOM KJÆLEDYR Og mener Lynet og Gary er perfekte dyr å ha som student.

SIREN GUNNARSHAUG Tekst

BEATE FELDE Foto

sg@studvest.no

bf@studvest.no

På vei opp på ei blomsterpotte, med hodet utstrakt, titter han opp. Langstrakt og med mønstret skall i brune og gule toner, åles kroppen fremover.

– Som en intelligent plante Navnet er Lynet (1). Han er en snegle av arten Achatina immaculata panthera, en av verdens største landsnegler. Mellom mose, eggeskall og bomulls­dotter bor han sammen med broren Gary (1) i en boks med jord i en leilighet på Danmarksplass, sammen med student og matmor Elisabeth Nesheim-Hauge.

– De er perfekte husdyr å ha som student, sier hun og tar opp de små krabatene.

I en annen leilighet i samme bydel kryper Mathilda (12) forsiktig fremover. Hun er en tarantell, og bor med pappa Mikael Andreas Sandøy i et kollektiv med to andre studenter. Han mener det samme som Nesheim Hauge: Mathilda passer godt inn i en studiehverdag.

– Det er nesten som å ha en litt mer intelligent plante, sier han, og trekker på smilebåndet mens han for­siktig stryker edderkoppen av arten rød chilener over de korte hårene.

– Forelska i sneglene mine Begge studentene synes det er veldig fint å ha noe å komme hjem til etter en lang dag med pensum. Snegle og tarantell er kanskje ikke de meste kosete dyrene du finner i fauna-leksikonet, men tilstedeværelsen er nok.

– Jeg har blitt så glad i dem og er helt forelska, forteller Nesheim-Hauge om sneglene sine.

Til vanlig studerer hun til en mastergrad i bio­ diversitet, evolusjon og økologi ved Universitetet i Bergen (UiB), og hadde lenge tenkt på å få seg et kjæledyr i leiligheten. At det skulle bli snegle, hadde hun imidlertid ikke sett for seg.

– Jeg og en kompis hadde snakket lenge om å få en

papegøye, men det viste seg at det ikke ville være noen god idé. Under en reise til New Zealand besøkte jeg noen som hadde en slik fugl, og ble fortalt at de lever i 80 år.

I tillegg luktet det ganske kraftig, sier hun.

Videre vurderte Nesheim-Hauge katt. Så fisk. Men til slutt falt valget på landsnegler. Kjapt ble Gary og én til bestilt over nettet, og kom innen noen dager i en liten boks med hull i en eske i posten. Den ene var død før de kom frem, mens Gary overlevde. Det ble litt ensomt, så han måtte få en venn. Lynet ble bestilt og flyttet inn i terrariet med jord sammen med «broren». Han fant seg fort til rette. Der har de levd sammen siden.

– Sneglene kan bli opptil 30 centimeter og veie én kilo. Da jeg fikk dem var de veldig små, og de vokser hele tiden, sier Nesheim-Hauge, mens hun forsiktig løfter Lynet opp for å vise at han ikke har slim.

De afrikanske sneglene kommer fra et klima som er så fuktig at de ikke trenger slim. Det er derfor viktig at de bor inne og har nok fuktighet i terrariet sitt for at de ikke skal tørke inn, opplyser hun.

tarantell eller snegle er ikke vanskeligere, mener de.

– Tvert imot! Sneglene mine spiser matrestene mine, så det er praktisk og billig å ha dem. I tillegg klarer de seg alene, så jeg kan dra på reise uten problem, sier Nesheim-Hauge.

Heller ikke Sandøy opplever at Mathilda er i veien for studiehverdagen.

– Hvordan er det å få barnevakt til en edderkopp?

– Ikke noe problem! Det pleier ikke å være vanskelig å finne noen som kan hjelpe til. I tillegg så trenger hun ikke så mye, og spiser ikke oftere enn cirka annenhver uke. Av og til kan hun finne på å faste i et halvt år også, svarer Sandøy.

Mathilda spiser sirisser, også kjent som gress­hopper.

Det kjøper Sandøy på dyrebutikken for en billig penge.

– Det er det eneste som kan være litt styr. Hvis hun faster og ikke spiser så blir gresshoppene bare krypende i terrariet, og da må jeg ta dem med ut i naturen. De kan jo ikke være der hele tiden. Ellers kommer jeg ikke på en eneste ting som er utfordrende eller negativt med å ha Mathilda, sier han.

Tarantell med på flyttelasset Også Sandøy er glad i dyr. Han fikk tarantellaen Mathilda for ti år siden og tok henne med seg til Bergen da han begynte på teatervitenskap ved UiB.

– Hun krever veldig lite av meg, men er der med den avslappende væremåten sin. Det gjør noe med hverdagen å ha et så fint husdyr, sier pappaen, og kan videre fortelle at han fikk seg tarantellaen for å overkomme frykten for edderkopper.

Tidligere kom det ikke på tale å være i samme etasje som en av de små krabatene. Nå er de små øynene og leddene som stille og forsiktig strekker seg ut for å ta noen steg en del av hverdagen til studenten.

– Jeg tenkte at det ville løse seg hvis jeg hadde en ved siden av sengen min på rommet, og det gjorde det.

Nå er jeg ikke redd lenger, sier han, og løfter Mathilda opp på hånden sin ved hjelp av en kulepenn.

Han er forsiktig. Hun kryper opp og stiller seg i midten av håndflaten hans. Rolig senker han hånden slik at den er nærmest mulig bordflaten og bakkenivå. Først kryper hun litt sammen, så trekker hun forsiktig bena ut og beveger hodet oppover. Mathilda liker seg ikke i høyden, og tåler ikke et fall. Men de tynne bena er trygge mellom fingrene til pappaen.

– Hun lever et rolig liv, og jeg roer meg ned når jeg ser på henne, sier han og fortsetter: – Vanligvis liker hun å ligge i ro, men nå er hun nysgjerrig, så da blir det litt mer bevegelse.

– Stakk nesten av Både Sandøy og Nesheim-Hauge har opplevd mange reaksjoner på at de har henholdsvis edderkopp og snegle som husdyr. De er likevel klare på at de fleste er positive.

– Folk synes det er ganske kult! Det er ikke så mange som har snegler som kjæledyr, sier Nesheim-Hauge, og kan fortelle at de fleste gjerne vil prøve å holde sneglene.

I rekkehuset litt lenger nede på Danmarksplass har også Sandøy og Mathilda ofte besøk. Sandøy kan fortelle at de fleste gjerne vil hilse på edderkoppen, og at venner og kjente synes det er fascinerende og skummelt på samme tid. Men aller mest gøy.

– Hvis vi skal ha fest, så legger vi kanskje ut et bilde av Mathilda på arrangementet på Facebook. Det blir jo nesten som en test, da. Kun de som er kule nok tør å komme, forteller Sandøy spøkefullt, og legger til at det ytterst sjeldent har skjedd at noen har vegret seg for å komme på besøk.

– Hun stikker jo ikke av! Eller, en gang skjedde det nesten, men hun liker best å ligge i ro, så det passer ikke henne å gå rundt fritt.

Spiser gresshopper og matrester Verken Sandøy eller Nesheim-Hauge kommer fra Bergen, og begge forteller at de liker å reise. Det å ha husdyr, er likevel ikke noe problem. Studentlivet med

Stillhet er en fellesnevner De lever rolige liv, dyrene på Danmarksplass. Lynet er den villeste av sneglene, men Nesheim-Hauge tror han vil roe seg litt ned med tiden. Gary er eldre og større.

Sneglene kan bli opptil 30 centimeter og veie én kilo.

Elisabeth Nesheim-Hauge

13

GOD ERSTATNING. Det ble ingen papegøye på Elisabeth Neheim-Hauge, men sneglen Lynet fyller plassen godt.

BESTEVENNER. Edderkoppen Mathilda og Mikael Andreas

SVAMPEBOB. Sjøsneglen til den populære amerikanske tegneseriefigueren «Svampebob» heter Gary. Derfor måtte en av sneglene til

Sandøy har holdt sammen i over ti år.

Elisabeth hete det. I terrariet er hele «gjengen» samlet.

Når sneglene blir tyngre har de mer å dra på hver gang de skal bevege seg. Det vil ta mer energi, også for en som har navnet Lynet.

– Selv om jeg ikke kan kose med dem, så har de personligheter. Sneglene mine skiller seg fra hverandre på

flere måter personlighetsmessig. Det synes jeg er gøy, sier Nesheim-Hauge.

Hun har vært sneglemor i nærmere ett år, og ser frem til flere. Sandøy har hatt edderkopp i ti år, og trives med Mathildas rolige liv.

Han setter henne forsiktig ned i terrariet igjen. Etter mye oppmerksomhet, lyd, løfting og klapping, kryper hun forsiktig sammen i den ene enden av «hjemmet». Stillhet er en fellesnevner i hus med snegler og edderkopper.

14

Korrespondent Steingal student i Arktis

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

EIRIN HERMANSEN

Quiz

Svalbard

1

8

14

2

9

15

Hva kaller man italiensk musserende vin som vanligvis lages på druen glera?

Hvilken alpinist er den mestvinnende i historien med tjue medaljer fra internasjonale mesterskap?

Hva heter den italienske restauranten i Vestre Torggate som har servert pasta og pizza i en mannsalder?

3

Trygt tilbake i Bergen nå: Hvor mange bydeler er det i Bergen?

Ett poeng for riktig antall, ett poeng for hver riktig bydel du kan ramse opp!

4

Hva er det høyeste punktet på Bergensbanen? Gratis oppgradering til Komfort-billett om du vet hvor høyt det er!

5

Hvilket band, som definitivt ikke er dumme, har skrevet filmmusikken til filmen «Døden på Oslo S» der hitlåten «Englefjes» muligens er mest kjent?

Hva heter den satiriske improviserte podkasten som de tidligere UiB-studentene fra Bare Moro Impro gjør suksess med for tiden?

10

Hva het podkasten som tok for seg det mystiske drapet på Hae Min Lee i Baltimore i 1999?

11

Og hva heter den legendariske HBO-serien der handlingen er lagt til nettopp Baltimore som sliter med, ja, la oss kalle det svenske tilstander i form av høy kriminalitet og narkotika?

12

Netflix lanserte nylig en ny serie med Neil Patrick Harris i hovedrollen. Serien er basert på en bokserie skrevet av en forfatter som skjuler seg under pseudonymet Lemony Snicket. Hva heter serien?

6

Håvard Bakke spilte Pelle i denne filmen. Han var i fjor aktuell i et kjendisrealityprogram. Hvilket?

7

Hva heter den tidligere alpinisten som er programleder for kjendisversjonen av 71 grader nord som går på TV i disse dager?

13

Nevnte Harris spilte skjørtejeger i «How I Met Your Mother». Hva het karakteren?

En annen skjørtejeger ble født 1936 i Milano og har gjort seg bemerket som mediemogul, eier av fotballklubben A.C. Milan og toppolitiker. Hvem tenker jeg på?

I Milano kan du nyte opera i verdensklasse. Hva heter komponisten som var buddy med Mozart og som skrev Østerrikes nasjonalsang og som dessuten har komponert stykket «Skapelsen»?

16

Og i hvilken bok av Bibelen kan du lese den kristne skapelsesberetningen?

17

På hvilken dag hadde Jesus sitt siste måltid med disiplene før korsfestelsen, som markerte innføringen av nattverden?

18

Hvem har malt det ikoniske maleriet «Nattverden» som befinner seg i Milano?

19

Hva er det jødene markerer i sin påskefeiring, pesach?

20

For å dra inn de to siste poengene i denne quizen må du si meg hva de to søsknene til 80-årsjubilanten Kong Harald heter.

Svar: 1: Prosecco.

2: Pastasentralen.

3: 8; Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad, Åsane.

4: Finse, 1222 meter over havet.

5: DumDum Boys.

6: «Stjernekamp».

7: Tom Stiansen.

8: Kjetil André Aamodt.

9: «Ukentlig».

10: «Serial».

11: «The Wire».

12: «A Series of Unfortunate Events» eller «Den onde Greven» på norsk.

13: Barney Stinson.

14: Silvio Berlusconi.

15: Joseph Haydn.

16: I Første Mosebok.

17: Torsdag (Skjærtorsdag).

18: Leonardo da Vinci.

19: Israelittenes utvandring fra fangenskapet i Egypt.

20: Ragnhild og Astrid.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Jeg bor på en øy hvor det er omtrent like mange isbjørner som folk. Til sammen cirka 2600 mennesker, og et sted mellom 1900 og 3600 bjørn. «Upresist», var min første tanke om disse tallene da jeg bestemte meg for å dra på utveksling til Svalbard. Men jeg har senere lært at isbjørnener ikke er så lette å telle, og jeg er ikke lenger redd for å gå ut døren til tross for at tre isbjørner ruslet forbi universitetet et par timer før skoleda­ gen startet andre uke her oppe.

Første uke inneholdt et sikkerhetskurs med alt fra førstehjelp til å redde folk fra bresprekker og skytetrening. Yes, skyte­ trening. Isbjørnen er fin å se på, men den betyr også at vi må ha med oss rifle om vi skal utenfor bebyggelsen. Uken ble avsluttet med et isbad for å lære å redde oss selv hvis vi går gjennom isen. I bekmørket (midt på dagen) ble vi kjørt ut med beltevogn til en innsjø uten anelse om hvor vi befant oss. Da jeg stod i kø for å hoppe uti vannet, så jeg også nordlyset for første gang. Det var en liten trøst før dress og støvler ble fylt med iskaldt vann.

På Svalbard er det kun 50 kilometer med vei, så for å komme seg noe sted er snø­ scooter tingen. Fartsgrensen for snøscooter her oppe er 80 kilometer i timen, og det er ikke uvanlig å finne forlatte scootere midt i ødemarka (#arcticcaternodrit).

Siden Svalbard er toll- og avgiftsfritt er noe av det billigste man får tak i her oppe alko­ hol. Grønnsaker og andre ferskvarer, deri­ mot, er luksus. Det sies at du tror du er rik når du har Yamaha-scooter og Canada Goose-jakke, men du er ikke rik før du går ut av butikken med posen full av melk.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg valgte å reise hit? For det første er det så lite ned­ bør her at Svalbard regnes som en ørken (himmelen for en bergensstudent). Men et­ ter noen måneder her har listen blitt ganske lang, dette stedet er noe helt spesielt! På få måneder har vi fått oppleve overgangen fra bekmørk polarnatt med masse nordlys til midnattssol. De fleste feltkursene foregår på snøscooter, og med minst en feltdag i uka har vi blitt ganske proffe (tror vi i hvert fall, frem til vi blir forbikjørt av gutta i Sons of Svalbard). I tillegg kan man ta på skiene rett utenfor døra, og ta seg en topptur og sam­ tidig rekke forelesning senere samme dag.

Jeg innrømmer likevel at jeg noen dager re­ vurderer valget om å flytte hit, særlig når det blåser opp til storm, jeg fryser på tennene (!) og må gå med skibriller til skolen. Men når solen er tilbake på fjellene er alt glemt og livet i Arktis ganske fint!

15

EKSPONERT

TORIL SUNDE APELTHUN Fotojournalist

Hjem

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

16

Eit spesielt herremåltid MARTIN LANGLO Tekst

PEDER HELSET Tekst

TORE HAUKE THIESEN Foto

PEDER OG MARTINS gastronomiske hjørne Er det verkeleg mogeleg å ete god, italiensk pizza ute på studentbudsjett? For å finne svaret dreg vi, to svoltne samfunnsøkonomistudentar, til Kafé Spesial.

Idet vi entrar lokalet blir det åpenbart at vi er på ein populær plass. Til tross for takpynt som ser ut som klasar med brukte kondomar og veggtapet som ikkje liknar grisen, er her trangt og fullt. Vi plukkar med oss eit par menyar.

Menyen er lagt opp til at ein kan skreddarsy sin eigen porsjonspizza på tynn botn. Etter ei lita stund har vi lagt kvar vår kabal, der vi mellom uendelig av ingrediensar

har plukka ut dei heldige som får pryde vår italienske deigklump. Vi går til kassa, betaler og byrjar ventinga.

Vindusplassen kan ikkje skryte av den beste utsikta.

Pizza Kebab Huset over gata er dessverre inga arkitektonisk perle, og når vi snur oss ut i kaféen, får vi vibes vi ellers kjenner igjen frå tacky buler på Gran Canaria. Ein kjem tett innpå framande på Kafe Spesial, og ein hører mange forteljingar frå borda rundt, anten ein vil det eller ei. Om vitnebyrden til Tinder-daten på nabobordet er som ein lidelse å rekne, er den iallefall kortvarig, då pizzaane våre kom etter berre tolv minutt og 48 sekund!

For det er virkelig her Kafe Spesial skin som ei sol i ein ellers grå by. Det er no ein forstår kvifor lutfattige studentar legg igjen sine siste riksdalar her mot slutten av månaden. Vi tar ein bit, og alt skyller inn over oss. Det er ein tsunami av smakar. Olivenen eksplode-

rer i munnen, som ein gastronomisk orgasme hvis antal dimensjonar ikkje ein gong Einstein kunne ha fatta. Kvar nye bit fyller oss med overrasking. Smaksopplevelsen er så altoppslukande at du gløymer du sitt under eit vulgært kondom-kunstverk som ikkje ein gong hadde fått plass i dei mest suspekte KODE-ustillingane.

Vi forlét vår plass i vinduskarmen ganske så mette.

Etter å punga ut med drøye hundrelappen kvar for ein utruleg god pizza, er vi einige om at til tross for dei traumatiske omgjevnadene, er spisestaden på Vektertorget ein vi kan anbefale alle studentar.

Totalkarakter:

4/5

26.MAI-4.JUNI 2017 USFBERGENVERFTET

Vi er fagforeningen for unge og studenter

SHOBALEADER ONE MOON HOOCH

Sammen organiserer vi fremtiden!

JOSHUA REDMAN TRIO GRENI MISS TATI FRIDA ÅNNEVIK ELEPHANT9 + TERJE RYPDAL

Bli med i NTL Ungs studentgruppe i Bergen.

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND

NOURA MINT SEYMALI BENDIK HOFSETH - IX PAAL NILSSEN-LOVE LARGE UNIT

JAN LUNDGREN - «A TRIBUTE TO JAN JOHANSSON» WESSELTOFT/BERGLUND/ÖSTRÖM HELGE LIEN TRIO

MONK’S CASINO CORONADO SEVEN IMPALE ROUND TRIP PEIRANI PARISIEN DUO CHRISTOPHER IRNIGER PILGRIM ØYVIND DALE SEXTET SIGNIFICANT TIME POST K

Lik oss på Facebook

NTL Ung Bergen

FESTIVALPASS I NATTPASS I DAGSPASS STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

Med forbehold om endringer. Flere artistnavn slippes fortløpende. Følg med på nattjazz.no

Blood Command 6. mai cc: 200,-

Woodland 4. mai cc: 130,-

Big kizz

5. mai cc: 135,-

26. april 2017

KULTUR

FLERE STUDENTER MANGLER EKSAMENSDATO

• På utøvende musikk ved Griegakademiet, nå en del av Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, hadde studentene ennå ikke fått eksamendato i slutten av april. – Det er jo helt håpløst å ikke vite hvilken tid man har eksamen, sier frustrert student.

STUDVEST Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

18

GOD PLASS. I familien sin seglbåt synes Hans Heum det er god plass for ein student.

Student sjøsatte heimen Sjølv om studenten Hans Heum bur i båt, kan han ikkje reise ut og segle. Han har nemleg ikkje båt­ sertifikatet.

Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

SYNNE G. HAMMERVOLL

sgh@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Innerst i Solheims­viken ligg det mange seglbåtar. I ein av dei bur studenten Hans Heum.

– Det var eit tilbod frå foreldra mine. Det er deira båt, men dei brukar den kun på sommartid, så dei føretrekk at nokon bur der resten av året og, seier Heum som går siste året på master i fysikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Før budde han i eit kollektiv i sentrum med nokre vener, men då dette skulle oppløysast måtte han finne seg ein ny plass å bu.

– Eg måtte berre gripe

sjansen då foreldra mine foreslo det, legg Hans Heum til.

Heum har berre budd i båten sidan rett etter nyttår, men ser allereie fleire fordelar med det.

– Det einaste eg treng å betale er båtplass og straum, så det blir mykje billigare enn ein hybel i sentrum.

Med 2000 kroner i båtplass, og cirka 300 kroner meir for straum enn i ei vanleg leilighet i sentrum, er det ikkje tvil om at Heum sparar pengar på å bu i båt.

Eigentleg heimlaus Heum fortel at venene hans er nysgjerrige, og syns det er litt spennande at han bur i båt. Han får ofte spørsmål om det ikkje er litt spesielt, men sjølv syns han ikkje det.

– Eg syns det er utruleg lite spesielt, eigentleg. Det er berre ein plass å bu. Berre ein hybel frå mitt perspektiv, seier han.

– Så lenge eg har bøkene mine og datamaskina mi så kan eg bu kvar som helst, legg han til.

Han har òg sjølv vore med å segla båten i lag med familien i fleire år, så han kjenner godt til den. Likevel tek han ikkje ut båten sjølv. Han har nemleg ikkje båtsertifikatet.

– Det er uansett litt styr med å bestille opning av småpudden.

Så eg trur ikkje eg hadde gidda å tatt ut båten om eg hadde hatt sertifikatet heller.

Heum er ikkje den einaste som har valgt å bu i båt. Han mei­ ner at det bur folk fast i dei fleste båtane rundt han, at dei har eit lite nabolagmiljø, og at det mest truleg er fleire studentar som bur der. Det einaste som irriterar han er at han i Folke­registeret må registrerast som utan fast bu­ plass, då ein ikkje kan ha adresse når ein bur i båt.

– Postadressa mi er ute på Askøy mange mil herifrå, mens eg sjølv er heimlaus ifølgje Folkeregisteret, seier Heum.

Møter ingen vanskar Sjølv med ein båt på 43 fot, er det

ikkje plass til alt.

– Dusj og toalett er i land. Eg har fasilitetar som eg går til der.

Og der er det vaskemaskin og søppelrom. Ganske ok!

Han har heller ikkje innlagt vatn, men fyller på vasstankar han har bak i båten.

– Det kan vere eit problem når slangen er frosen, men no er heldigvis våren komen.

Båten er heller ikkje like godt isolert som ei leilighet ville ha vore, så han har ein vifteomn og ein dieselvarmar som han byter mellom for å halde båten varm.

I båten er det praktisk skapplass som gjer at han får plass til ein del, og han har data og internett om bord. Sjølv meiner Heum at han kan ha opptil ni overnat­ tingsgjester på ein gong.

Slepp å bli sjøsjuk Heum kunne gjerne tenkt seg å bu på båt seinare i livet òg. Det han likar med ideen om å bu på båt, er det at ein kan flytte den kvar som helst, seier han.

– Formålet med at eg vil kjøpe meg eigen båt er at då kan eg plutseleg bestemme meg for å bu ein månad utanfor kysten av Frankrike. Eller eg kunne tatt den ein eller anna stad for å stu­ dere der, eller bu der. Det ville ikkje vore heilt det same som å flytte, for du har jo med deg heile huset, seier Heum.

Men akkurat no kosar han seg med å bu innerst i Solheimsviken med berre sju minutt gange til universitetet.

Det er óg ganske lunt inni vika der, og han merkjar ikkje noko til bølgjer.

– Vinden tek litt i masten, så når det er vind gyngar det litt i båten, men ikkje slik at ting ramlar ned. Men du kjenner det, seier Heum, og legg til: – Den einaste gongen gynginga irriterar meg er når eg er bakfull. For då veit eg ikkje om det er hovudet eller båten som gyngar.

STUDVEST

19

26. april 2017

DOLK LEGGER VEKK GATEKUNSTEN

• Den verdenskjente gatekunstneren Dolk, som kommer fra Bergen, åpner nå ny utstilling på Tjuvholmen i Oslo. Likevel ønsker han å forbli anonym. – Jeg har jobbet i så mange år anonymt at det er helt vanlig for meg, jeg liker å holde meg i bakgrunnen og kun fokusere på å jobbe, sier Dolk til Bergens Tidende.

NYTT, LOKALSKREVET TEATERSTYKKE PÅ DNS

• Skuespiller Bjørn Wilberg Andersen har skrevet teaterstykket «Engler over Møhlenpris» om nettopp bydelen Møhlenpris. Stykket blir et musikkteater som skal ha premiere i Teaterkjelleren den 28. april.

PSYKOLOGISTUDENTER HJELPER KVINNER I NØD

• Maria Moan og Elisabeth Omdal, som begge går profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, bruker fritiden sin på å hjelpe kvinner i sårbare situasjoner gjennom Bergen Røde Kors.

– Jeg vil anbefale flere studenter å jobbe som frivillig, mest fordi det er ekstremt givende og man får mer perspektiv på livet, sier Moan.

Grøn stemning på hybelen Maria Angela Martin Alexanderson fant ut at det å ha planter i heimen var beroligande. No har ho bestemt seg for at i framtida skal ho dyrke alt ho trenger sjølv.

Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

JANNE MERETE BØYUM

jmb@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Det har alltid vore viktig for meg å ha planter og slikt rundt meg. Det gjer noko med miljøet og hyggen i rommet. Sjølv om eg berre skal bu ein stad ei lita stund, har det alltid vore viktig for meg å ha det koselig, seier idrettslærestudent Maria Angela Martin Alexanderson.

Rommet hennar på Fantoft er fullt av grøne planter. Mange av dei har ho satt foran vindauget for å gi dei mest mogleg lys.

Nye planter frå dei gamle Alexanderson fortel at ho har prøvd seg på å dyrke blant anna avokado og mango, men at ho ikkje har hatt hellet med seg.

– Det gjekk ikkje så bra med dei. Men når sommaren kjem tenker eg å prøve med tomater, seier ho.

Ho fortel òg at ho gror nye planter ut av dei ho allereie har, og viser fram planter som står i vatn i glass og krukker.

– Eg tek skot frå planter og plantar dei om. Eg skjærer av ein stilk frå planta, set den i vatn, og så byrjar den å gro røtter. Når den får røtter kan du plante den om.

Nokre av plantene ho har på hybelen har ho fått ved å spørje

INGEFÆR. Student Maria Angela Martin Alexanderson viser fram det nye skotet på ingefærrota si.

andre om ho kan få eit skot frå plantene deira, som ho deretter har planta om.

Vil dyrke alt sjølv Alexanderson fortel at det starta med nysgjerrigheit. Ho ville sjå kva som kom av det, og fann ut at plantene beroliga henne.

– Det første eg gjorde om eg hadde vore heime i Sverige eller andre stader, var at eg gjekk rundt og kjente etter om dei var fuktige, om det var komme nye skot. Så ser ein at det har komme noko nytt, og så blir ein glad.

Sjølv om dyrkinga først og fremst er eit prosjekt for å sjå om ho får det til akkurat no, seier Alexanderson at draumen ein gong er å kunne dyrke alt sjølv.

– Kan eg det, så vil eg jo gjerne det. Det skal bli verkelegheit. Eg skal ha min eigen stad med masse appelsintre, tomater og surfebrett utafor døra, seier ho.

No kjøper ho grønsakene sine på butikken. Ho fortel at ho ofte handlar på tilbod, men gjerne handlar reindyrka når ho kan. Økologisk mat i

Noreg er for dyrt, meiner ho.

Heimedyrking er i vinden Butikkledar på Plantasjen, Christer Hansen, meiner at heimedyrking har vorte meir populært.

– Heimedyrking er veldig i skuddet no. Det er kanskje det hotteste, seier han.

Han meiner grunnen til populariteten kan vere nettopp det økologiske aspektet.

– Folk likar at det er reint og utan sprøytemiddel. Dei har kontroll på kva som er i det.

I ei av dei store pottene til

Alexanderson står ei ingefærrot.

Ho viser oss at det har vokst ut eit lite skot på den.

– Du kan gro sånne. Du berre set den i ei potte, og så kjem det skot på den, som du ser her.

Først la eg den på litt bomull så den fekk ei rot, og så satte eg den her.

Når ho er vekkreist får ho venner til å sjå til plantene.

– Det er jo det fine med kollektiv. Men ellers fins det sjølvvatningssystem som eit alternativ.

HAGE. Fleire av plantene Alexanderson Maria Angela Martin Alexanderson eig har ho dyrka fram frå andre planter. Planta i krukka har vakse fram dei siste månadane.

20

26. april 2017

STUDVEST

KULTUR

UVANLEG ARENA. Bergensbandet Misty Coast var ein av aktørane som spelte i ei heilt vanleg stove i ein leilegheit i Bergen for ei tid tilbake.

Inviterer deg med på hemmeleg heimekonsert For dei som ønskjer ein litt annleis konsertoppleving, er det fullt mogeleg å få konserten heim i eigen stove.

Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

SYNNE G. HAMMERVOLL

sgh@studvest.noo

Anders Hareide, som studerar historie på Universitetet i Bergen (UiB), budde i ei leilegheit på Møhlenpris. Der fann han eit stort loft som tidlegare hadde vore lagringsområde. Etter å ha arrangert eit par festar der, tenkte han: Kvifor ikkje ha ein festival?

– Det var plass til ei scene, og eg kjenner ein del musikarar og artistar i byen. Så kvifor ikkje

berre prøve det, tenkte eg, seier Hareide.

Så satte han opp ei scene, fleire sofaer og la ned tepper.

Det endte med den seks timar lange festivalen Loftfæsthival, med omlag 80 til 90 tilskodarar, og tolv forskjellige aktørar.

Han meiner at sjølv om det er eit privat opplegg, er det mange som møter opp, og mange musi-

karar er interesserte i å spele på slike arrangement.

– Målet er å tiltrekke alle moglege musikarar. Ikkje nødvendigvis dei som er profesjonelle eller kjente, men dei som har lyst til å opptre, seier Hareide.

Globalt konsept Ein aktør som fokuserar på å gi folk slike annleis konsertopple-

vingar, er det globale konsertkonseptet Sofar Sounds. Dei arrangerer konsertar på arenaer som ein vanlegvis ikkje har konsert på, som til dømes på eit loft eller i ein stove.

– Artistane møter opp frivillig, og det same gjer dei som låner ut stovene sine. Me har ikkje tatt betalt før. Det er mykje goodwill, seier Jan Vidar Berg, som er bookingansvarleg.

Viss du ønskjer å være med på ein av Sofar Sounds sine konsertar, melder du deg opp på ei mailingliste. Eit par dagar før konserten får du ein mail med ein billett og informasjon om kva område konserten er i.

– Me vel kanskje dei som ikkje har vore på ein konsert før, slik at dei kan bli kjent med konseptet. Og folk kjem alltid tilbake, men dei som er fans blir

STUDVEST

21

26. april 2017

KULTUR

Foto: SOFAR SOUNDS BERGEN

– Folk har overraskande stor respekt for musikk, seier Kolsås.

òg tatt vare på, seier Berg. Å vere vert er gratis, og det kan ein bli ved å søke på nettstaden. Dei som er vertar får nokre goder av det. Og kanskje du sjølv blir vert om du inviterar dei rette folka på for eksempel nachspiel.

– Om me er på eit nachspiel, og det er ei fin leilegheit, så spør me gjerne om den som bur der kan vere vert, seier Vetle Håland Bergstad, som nylig tok over som sjef for Sofar Sounds Bergen.

– Du får ikkje eit slik tilbod som Sofar Sounds ellers i Bergen. Det å reise heim til nokon på ein konsert, og det at du ikkje veit kva som skjer før du er der, er spennande, seier Lene Mari Kolås, fotosjef for Sofar Sounds Bergen.

Byrjar med inngangspengar Frå og med forrige konsert byrja

Sofar Sounds Bergen med inngangspengar.

– Kvifor tek dykk no betalt?

– Det er dei i London som bestemmer, og om dei vil teste det ut, så må vi gjere det, seier Berg.

Før pleide dei å sende rundt ein hatt, eller få folk til å

dei no også kjøpe utstyr som er Sofar Sounds Bergen sitt eige.

– Ikkje ei ope scene – Det er min jobb å velge ut kven som skal spele. Me har litt lokalt, og me har litt utenlandsk. Og vi har alle typar sjangrar, seier

Eg fekk vite eit par veker seinare at naboane hadde ringt politiet. Og i følgje ryktene har dei vore utanfor døra vår, men dei kom seg ikkje inn i bygget.

Anders Hareide, student og konsertarrangør

vippse. Då var det varierande kva folk betalte, alt frå tre hundre kroner og nedover. Men dei sleit med å dekke Tono-avgifta, som må betalast ved kringkasting og offentleg framføring av musikk på den måten, opplyser Håland Bergstad. Med endringa kan

bookingsansvarleg Berg, og legg til at det ikkje er ei ope scene.

Det er fleire som melder seg på, men bookingansvarleg leitar òg rundt etter artistar sjølv.

– Me ser for eksempel litt på kven som spelar i Bergen akkurat på det tidspunktet, seier Berg.

Som regel har dei tre artistar på ein kveld, og konsert ein gong i månaden. Vanlegvis arrangerar dei konserten på onsdagar.

Variert publikum Publikum og artistar på Sofar Sounds i Bergen består av både studentar og vaksne folk.

– Det er kanskje meir til­ talande for dei vaksne å gå på dette, for det er eit roleg arrangement. Du slepp det travle utelivet og å krangle i ølkøen, seier Kolsås.

– Og ein raud tråd med publikum er jo at dei er veldig interessert i musikk. Og engasjert i Bergensmiljøet og lokale artistar, seier Håland Bergstad.

Sjølv med strenge reglar har dei ikkje måtta kjefte på publikum enno.

Spanderar ein pils Hareide hadde tolv aktørar på loftfestivalen sin, alt frå musikarar til diktlesarar og band. Han kan ikkje tilby noko heftig honorar, men spanderar gjerne ein pils på aktørane.

Han syns det er alt for få som tar slike iniatitiv i byen, og meiner det er utruleg gøy med tilgong til slike festar der ein ikkje veit heilt kva som skjer.

Han har hatt eit par festar i den nye leiligheiten, men ingen festival enda.

– Eg tenkjer at eg skal prøve igjen. Eg vil ekspandere litt, seier Hareide som er i planleggingsfasen av ein ny festival.

På den første Loftfæsthivalen trudde han at han fekk få klagar frå naboane under, men det viste seg i etterkant å ikkje stemme.

– Eg fekk vite eit par veker seinare at naboane hadde ringt politiet. Og i følgje ryktene har dei vore utanfor døra vår, men dei kom seg ikkje inn i bygget, seier Hareide.

Dei klarte derfor å halde festen gåande, men etterpå måtte dei gi opp loftet, og reingjere og rydde ut alt.

– Eigaren av bygget har sagt at det er ulovleg og at politiet vil bli involvert om me held fram.

Sjølv om han no har fått ei ny leilegheit med kjellar, kallar han det framleis loftfest, då namnet har blitt eit lite brand i kretsen hans. Han har ikkje haldt konsert i kjellaren enda, men han har øvd med bandet sitt – foreløpig utan naboklagar.

Legg ut på Youtube I Bergen har Sofar Sounds drive på i snart tre år, og Silja Sol, Miss Tati og Lumikide er blant artistane som har spelt på konsertane deira.

– No er det Sofar Sounds i over 300 byar. Berre for ei lita stund sidan var det 80, seier Berg.

Dei har òg hatt konsert både på frisørsalong og café. Men sidan alle lokaler og artistar blir holdt hemmeleg, slit dei litt med kva dei kan fortelje.

Dei tar opp alle konsertane både på audio og video. Artistane får opptaka, og kan bruke det som promotion, og Sofar Sounds publiserar litt av det på Youtubekanalen Sofar Global, som har over 300 000 følgjarar.

– Det er ei globalt merke. Så det å spele på ein Sofar-konsert er ganske bra, legg Berg til.

22

26. april 2017

STUDVEST

KULTUR

BLOMAR. Caroline Jacobsen unnar seg gjerne ein blomebukett når ho kan det.

– Ein kan få mykje ut av eit lite rom Caroline Jacobsen har mange enkle møblar frå IKEA, men ho meiner eit rom kan bli spennande for det.

– Eg har lyst å drive for meg sjølv på sikt, men eg vil få litt meir erfaring først. Tanken bak @Jacobsen_home er jo at eg vil starte for meg sjølv, kanskje med eit eige merke, seier ho om Instagram-kontoen sin.

Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

JANNE MERETE BØYUM

jmb@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

– Du kan spare mykje pengar om du følgjer med på salgssider på Facebook og diverse gjenbruksappar. Loppemarked er gull verdt, der veit ikkje folk kva verdi ting har, og du kan få merkevarer til lave prisar, seier Caroline Jacobsen.

Interiørentusiast Jacobsen studerar markedsføring og salgsledelse ved Høg– skulen i Kristiania, og fortel at ho gjerne vil nytte utdanninga si til å jobbe med interiør seinare.

Fleire stilar På Instagram har ho fleire tusen føljarar. Ho legg hovudsakleg ut bilete frå heimen sin i Sveio, og fortel at stilen der skil seg frå stilen ho har i Bergen.

– Der har eg ein meir landleg, klassisk lys stil, kanskje litt romantisk. Her har eg prøvd å ha litt meir moderne stil, og eg prøver meg litt meir fram, sidan det er eit så lite rom. Eg prøver å ikkje låse meg til samme mønster.

Jacobsen meiner at ho truleg brukar meir pengar på interiør enn det andre gjer, då ho har mogelegheita til det. Nokre av tinga ho har handla på loppemarked har ho fornya sjølv. Ho

fortel at ho har nytta Google og Youtube og har lært undervegs.

– Eg har eit gammalt skap i Sveio, det har eg malt sjølv. Det er eg veldig glad i.

Når ho flyttar og skal innreie eit nytt rom, går ho fram ved å sjå korleis rommet ser ut, måle

er så veldig stort, og ikkje har så mange møblar, prøver ho å ommøblere så mykje ho kan.

– Eg har jo ommøblert mykje her òg. Eg har satt senga andre vegen og hatt pulten på forskjellige sider. Eg har vridd og vendt på det eg kan.

Jacobsen innrømmer at ho nok tenker meir estetisk enn praktisk når ho handlar interiør.

Rommet hennar er prega av ein minimalistisk stil, med få pyntegjenstandar og enkle fargar. Ho fortel at dette er eit bevisst val.

– Grunnen til at eg ikkje har alt for mange pynteting er fordi eg synes det ser meir ryddig ut.

Blir det for mange pynteting, så

Loppemarked er gull verdt, der veit ikkje folk kva verdi ting har, og du kan få merkevarer til lave prisar.

Ho tipsar andre interiørglade studentar om ikkje å overtenke det, og prøve seg fram for å sjå kva ein likar.

– Dei fleste butikkar lar deg byte, så ein kan ta med ting og prøve. Eit godt tips ein kan spare masse på, er å følgje med på tilbod.

Sjølv får ho e-postar frå butikkane ho likar best å handle i, og går aktivt på leit. Ho meiner òg det er lurt å følgje med på Facebook når det er loppemarked og følgje gjenbruksbutikkar på sosiale medier.

– Fretex er flinke til å legge ut klede og diverse dei får inn på nett , slik at du kan handle der.

Jacobsen seier at ein må vere nysgjerrig og ikkje vere redd for å spørje folk om tips og eigne erfaringar.

Caroline Jacobsen, student og interiørentusiast.

opp og aktivt leite etter interiør både på nett og i butikk.

– Eg veit aldri kvar eg endar når eg byrjar. Eg har ikkje nokon direkte plan, men eg har alltid noko eg ser for meg i hovudet.

Som regel endar eg alltid opp ein anna plass enn der eg starta.

Det er ein prosess. Du må berre byrje, prøve og feile.

Estetisk over praktisk Trass i at rommet hennar ikkje

kjem ikkje interiøret skikkeleg fram.

– Trivst når det er ryddig No bur Jacobsen i kollektiv saman med tre andre jenter. Ho er glad for at ho bur saman med nokon som er likesinna, og seier det var ein av grunnane til å flytte dit ho bur no.

– Det var litt bevisst. Eg tykte det var fint og trivst når det er ryddig og reint, seier ho.

PRØV DEG FRAM. Den beste måten å lære seg interiør er å leite, prøve og feile, ifølgje interiørentusiast Caroline Jacobsen.

STUDVEST

23

26. april 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Jeg elsker deg, jævla drittkollektiv

Tiggerturisme etter NRK-avsløring Bergen er rystet etter de nylige avsløringene i Brennpunkt-dokumentaren om rumenske tiggere. Tiggerne, nå avslørt som slett ikke fattige i det hele tatt, forteller at de ser på tigging mest som en morsom hobby.

– Livet er så kjedelig uten utfordringer. Derfor bestemte vi oss for å dra til det kaldeste og våteste stedet vi kunne finne innenfor Schengen for å tigge, sier Hvame Doda, rumensk tigger og eier av reisebyrået og millionbedriften Romani Travels.

Fra tigging til oljebransjen En av Dodas tidligere kunder, rumeneren Jaiar Fatti, bestemte seg for å dra til Norge etter en tur med Hurtigruten i 2011.

– Jeg ble forelsket i de høye fjellene, de vakre fjordene og de sjarmerende husene. Men aller mest forelsket jeg meg i Bergens unike rennestein, sier hun, og skåler mot oss med en kopp breddfull av klingende mynt.

Andre rumenere trekker simpelthen på skuldrene over å endelig ha blitt avslørt, og forteller at de allerede har bestilt flybillett videre.

– Nå skal jeg på et to ukers cruise i Karibien, før jeg reiser videre til Stavanger for å prøve meg i oljebransjen. Det har jeg hørt er ganske utfordrende, sier rumeneren Boba Fett, som tidligere har tigget utenfor Deli Deluca i sin småslitne Canada Goose.

Eksotisk giktsex Via hallikvirksomhet og narkotikasalg har bakmenn omsatt for millioner. Bergensere er forferdet, men Mini Rosini (64) mener hun har gjenfunnet sin ungdom gjennom salg av sex.

– Det er deilig å føle seg ønsket igjen. Etter at mannen min ble buret inne for hallikvirksomhet, har det ikke blitt så mye på meg. Heldigvis ser nordmenn dette og hjelper meg gladelig, sier hun.

Spytt og spark har gjort dagene mindre grå og kjedelige, hevder hun.

– Jeg holdt på å gå på veggen av kjedsomhet. Det eneste jeg reagerer på er at det gjerne er de som har kjøpt sex av meg før som nå spytter. Det kunne de jo tenkt på litt før da, synes jeg – hvis de hadde spyttet litt i hånda sist gang vi så hverandre, ville det blitt en bedre opplevelse for alle parter. Men du vet hva de sier: Tårer er det beste glidemiddelet!

– Men er det ikke hovedsaklig de yngre rumenske damene som prostituerer seg?

– Stort sett, men norske menn er ikke så nøye på det. Østblokkmus er østblokkmus, som jeg pleier å si, ler Rosini tannløst.

Desperate studenter tigger på gata De av de rumenske tiggerne som ikke ønsker å reise, har nå forlatt Bergen sentrum og beleiret seg i studentboligene på Fantoft og Grønneviksøren. Dette tvinger bergensstudentene til å tigge gatelangs.

– Nå bor det femten rumenere på rommet mitt på Fantoft, men jeg er egentlig ganske fornøyd med situasjonen. Det er i hvert fall ikke sengelopper i pappmadrassen min, sier student Lusi Skroget, og viser stolt fram sin nye bolig bestående av pappmasjé under en ødelagt paraply.

Situasjonen til studentene har ikke gått upåaktet hen.

– Det var på tide studentene fikk seg en real deltidsjobb, sier kunnskapsministeren i en kort(vokst) kommentar, og brenner en bunke 500-lapper.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Elevene ved Slåtthaug Videregående skole i Bergen avlyser russedåpen, etter alkonekt fra politiet.

– Jeg hadde heller ikke giddet. Sjansen for å bli sugd av en trettenåring er vesentlig lavere på et rusfritt arrangement.

OMFORLADELS

Eller på sosiale media:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Robert Nedrejord

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Trine Helen Sejrup

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Beate Felde Adrian Grindbakken Marie-Luise Deike Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Camilla Mjøen Lien Nanna Skram Erik Aasebø

Siren Gunnarshaug Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Linnea Skare Oskarsen Steinar Timenes John Trésor Mukaaya Bjørn Villberg Karoline Skarstein Johanne Marie Sletten Sara Kjørum Susanne Wikborg Harald Christian Hoff English section Erin Gallagher Leonidas Vyzas Pauline Noll

Fy faen som jeg kommer til å savne å bo i kollektiv. Den råtne, iskalde toppleiligheten hvor jeg betaler latterlig mye penger for et bittelite rom kommer til å stå som selve symbolet på studietiden for meg når jeg en gang skal jobbe og ha barn og egen leilighet og alt det der.

Da skal jeg tenke med varme på den kvarte paprikaen som ligger nederst i kjøleskapet og som slett ikke ser ut som en kvart paprika lenger. Jeg tenkte vel at jeg skulle få bruk for den ved en senere anledning, men det var fire uker siden, og nå kan den nesten gå av seg selv. Noe av den tror jeg faktisk har slått seg til ro i dusjen – det ligner i hvert fall veldig.

Jeg skal tenke tilbake med glede på de passiv-aggressive lappene på kjøkkenet hvor det stod «Husk å rydde tingene inn i oppvaskmaskinen<3:)» (underforstått: «rydd opp etter deg, din jævla søppelfitte»).

Jeg skal humre i skjegget som jeg sikkert har fått når jeg tenker på de tynne veggene i kollektivet som gjorde det å onanere lydløst til en kunstform. Jeg skal tenke på min tidligere romkamerat som irriterte seg kraftig over hvor mye det surklet og slafset i den drøye timen jeg pleide å onanere annenhver dag, helt til hun etter noen måneder fant ut at det bare var tørketrommelen hun hadde hørt.

Jeg skal lukke mine voksne øyne og se for meg den støvete, innskrumpa ballongen som lå bak TVen etter innflytningsfesten.

Den som ble ansett som en gyldig unnskyldning til ikke å tørke støv akkurat der – den lå tross alt i veien og gjorde det veldig vanskelig å komme til.

Når jeg parer sokker, som jeg sikkert kommer til å gjøre dag ut og dag inn, skal jeg trekke på smilebåndet når jeg husker den evige krangelen om hvem sine sokker som hang på tørkestativet.

Jeg kommer til å savne han som bare spiser ketsjup og hun som bare spiser spirer. Han som alltid er hjemme og gamer og han som har støv på hjernen. Hun som synes alle i kollektivet skal spise middag sammen en gang i uken, og han som heller vil dø enn å spise middag med kollektivet.

Jeg kommer til å savne alle de rare, fine menneskene som bor i kollektiv og som lurer på hva i all verden de skal gjøre med livet sitt. De er nemlig kollektivet – en håpløst dysfunksjonell måte å leve på som jeg likevel ikke kan få nok av.

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

26. April - 9. Mai

ONSDAG 26: Institusjonalisert omsorg

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Made in Bergen Det Akademiske Kvarter, 1800

Dansens Dager: Black Swan Cinemateket, 1800

Åpen scene: «Hemmelighet» Det Akademiske Kvarter, 2000

Mittwoch med DJ Chris Crumbs Cafe Opera, 2330

Donald Trumps USA Litteraturhuset, 1900

Northern Night Østre, 2200

Quiz Klosteret kaffebar, 1930

Hester V75

Darkness

Østre, 1900

Hulen, 2200

BRAK jubileumskonsert USF Verftet, 1900

Utstillingsåpning: «Naturinstruksjoner»

Møhlenquiz

Nobel Bopel, 1930

Nobel Bopel, 2000

SUNDAG 30:

FREDAG 28:

Minifestival: Gjenlyd

Svømmebasseng Chagall, 2000

Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen, 1330

Senjahopen

Fotball & Søndagsskole

Garage, 2100

Garage, 1400

Festplassen + supp. Big Deal

Thomazi

Hulen, 2100

KONo 16, 2100

Ad Astra

Quiz

Landmark, 2100

Hectors Hybel, 2000

DJs Pandreas og Øde Øyvind Landmark, 2300

Quiz

Spyro Gyra

Ad Fontes, 2000

USF Verftet, 2000

MÅNDAG 1: Rød på Landmark

Quiz

TORSDAG 27:

Salonghistorier + Den gode samtalen

Landmark, 1830

Quiz

Café Opera, 1900

Café Opera, 2100

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

LAURDAG 29:

Junivers

Bergenshallen, 1700

Apollon, 1900

Camilla Myhrer m/ band Chagall, 2100

Dansens dager: In the steps of Trisha Brown Cinemateket, 2015

Wooden crosses Cinemateket, 1800

Gundelach Det Akademiske Kvarter, 2100

Dramatikerhjørnet

We love the 90’s

Helhus: Hyttetur Det Akademiske Kvarter, 2100

Club Eliassen med DJ Lars Finborud

TYSDAG 2:

ONSDAG 3: Eivør

MadamFelle, 2100

Trikken 106 fyller år Trikken 106, 1800

Byutviklingen mellom de syv fjell Det Akademiske Kvarter, 1800

Quiz Ad Fontes, 2000

Forstå Russland: Den russiske militærmakten

TORSDAG 4: Livet i rutene

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Jon Langford Chagall, 2030

Ung lovende kvinne Litteraturhuset, 1900

Woodland + supp. Wilhelm’s Midnight Madness & Møblo

Det Akademiske Kvarter, 1800

Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000

FREDAG 5: Big Kizz

That 90’s DJ Show

Det Akademiske Kvarter, 1800

BIT Teatergarasjen, 1900

Garage, 2100

Cale Tyson

House of House

Bon Scotch

Ole Bull Scene, 1900

Landmark, 2300

Quiz

G-fest

Festivalquiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Quiz

Hva skal vi med psykologene?

Café Opera, 1900

Litteraturhuset, 1900

Ensemble, c’est Tout Det Akademiske Kvarter, 2000

LAURDAG 6: Blood Command Helhus: Hipt Hus Det Akademiske Kvarter, 2100

Bendik Bergestig Garage, 2100

Kultureliten

LittQuiz Litteraturhuset, 2030

Quiz Kvarteret, 2000

FILM:

Alien: den 8. passasjeren Bergen Kino, premiere 26. april

Lille Ole Bull, 2100

Guardians of the Galaxy vol. 2

Bergen Techno Fanzine Launch Party

Julius Cæsar – Shakespeare Live

Østre, 2200

SUNDAG 7: Fotball & Søndagsskole Garage, 1400

Quiz

Tapis Rouge

Cornerteateret, 2000

Ricks, 2100

Bergen Kino, premiere 26. april Bergen Kino, premiere 26. april

Bergen Kino, 26. april

Forskjellslandet Norge

Kvarteret, 2000

Max Manus

Tillitsamfunnet

Cafe Opera, 2330

Klosteret Kaffebar, 2100

TYSDAG 9:

Hulen, 2100

Hulen, 2100

Jarle Skavhellen

Standup klubbkveld

TED 17 Cinema Experience: Prize Event

Litteraturhuset, 1900

Garage, 2100

USF Verftet, 2000

Hulen, 2100

Rasekrigeren

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Oddjob

USF Verftet, 1900

Du verden! LIVE – Norge som verdens velgjører

Hectors Hybel, 2000

MÅNDAG 8:

Adel Khan Farooq: om radikalisering Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Vi på Kronstad Grieghallen, 1800

Quiz Café Opera, 2100

Det kommer en dag Bergen Kino, premiere 28. april

Klasseforstanderen Bergen Kino, premiere 28. april

Raw Bergen Kino, premiere 28. april

Your Name Bergen Kino, premiere 28. april

Ted 17 Highlights Exclusive Bergen Kino, 30. april

Frantz Bergen Kino, premiere 5. mai

Richard Storken Bergen Kino, premiere 5. mai

The Shack Bergen Kino, premiere 5. mai

Det Akademiske Kvarter, 1800

Hulen, 2100

The city between freedom and security Landmark, 1900

FÅ MED DEG: HYLL DANSEN! Som kunstform er dans unik – den praktiseres av absolutt alle, og gir så utrolig mye glede. I Bergen skal dansen hylles fra 26. til 29. april, blant annet gjennom filmer vist på Cinemateket og gjennom danseoppvisninger på Torgallmenningen lørdag 29. april.

Kom deg ned til Torgallmenningen klokken 11 den lørdagen, det blir garantert god stemning!

LIVE VEDELER NILSEN

SCENE:

Danny og den store fasanjakten Den Nationale Scene, til 20. mai

Med Octavia på Teateret Den Nationale Scene, til 17. juni

Jeppe på Bjerget Den Nationale Scene, til 20.mai

Engler over Møhlenpris Den Nationale Scene, til 23. august

UTSTILLING: Masterutstillingen 2017 – Triage Bergen Kunsthall, til 7. mai

Kristin Dyb Galleri Langegården, til 30. april

Lasse Årikståd KRAFT, til 7. mai

Hilde Angel Danielsen KRAFT, til 7. mai

Judy Price – White Oil Stiftelsen 3,14, til 4. juni

Siri Hermansen – Dreaming in the Stone-bed Valley Stiftelsen 3,14, til 4. juni

ANNET: Dansens dager

26-29. april, på Torgallmenningen, Bergen Offentlige Bibliotek, Cinemateket USF og Bergen Dansesenter