Studvest nr 1 2017

STÅ SAMMEN. Ingen er tjent med at det bare jobbes for kinorabatt til halvparten av studentene. Derfor bør Velferdstinget komme på banen, og kjempe for alle 30 000 av oss.

KOMMENTAR SIDE 3

LI SH CO N TE N T O N G PA E

NYHET SIDE 6

MAGASIN SIDE 11 - 13

8

NYHET SIDE 7

EN

BRUKER HALV MILLION PÅ SKILT

ONSDAG 18.1.

Nr. 1, 2017 Årgang 73 studvest.no

G

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

HÅPER PÅ BEDRE FAGTILBUD

DEN HEMMELIGE STUDENTBUSSEN

• Pornogründer og tidligere kjønnsstudiestudent ved UiB utfordrer pornosynet i student-Bergen.

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

— Porno og likestilling er ikke motsetninger • Pornoindustrien er dehumaniserende og fremmer et negativt kvinnesyn, svarer HiB-student og bystyremedlem.

SIDE 18

Hos Akademika får du PENSUMPAKKER Riktige bøker Enkelt Billigere

LAST NED AKADEMIKA-APPEN

Kom innom butikken vår, vi er på ditt studiested!

FÅ HVER 5. BOK TIL

HALV PRIS

2

18. januar 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Studentene synes de jobber hardt, mens foreleserne mener studentene ikke

forbereder seg godt nok. Kanskje ligger ikke feilen så mye i dette spørsmålet, som i mangelen på kommunikasjon.

Foto: UIO

Mer kommunikasjon, mindre ansvarsfraskrivelse – Men så er de også utvilsomt late.

Foto: NORDEA

Tidligere foreleser i historie og direktør for Det Norske Nobelinstitutt Geir Lundestad mener studentene ikke jobber nok. (Universitas)

– Det første du bør gjøre så snart pengene kommer inn på konto er å flytte dem over på en konto du ikke har et kort til.

Foto: NSO / SKJALG B. VOLD

Forbrukerøkonom Elin Reitan er klar i talen på hva studenter bør gjøre når de får storstipendet. (Khrono)

– Det er svært mange rektorer som sier at internasjonalisering er en målsetting, men det er ikke muligheter for utveksling i studieplanene.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om NOKUT, ­nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som 10. januar la frem resultatene fra Underviserundersøkelsen. I undersøkelsen har undervisere ved norske universiteter og høgskoler blitt spurt om forskjellige tema knyttet til utdanningskvalitet. To av funnene var spesielt interessante.

fram, men det er et viktig ­ spekt som ikke har blitt bea lyst: De som underviser dagens studenter, er de som var best på kullet da de studerte selv. Dette står i kontrast til flertallet av studentene som disse akademiske hjernene underviser: A- eller B-snitt er unntaket, ikke regelen.

Det første er at norske undervisere synes studentene yter for lite innsats og er for dårlig forberedt til undervisningen.

Ifølge Studiebarometeret bruker norske studenter i snitt 35 timer i uka på studiene, men det er tydeligvis ikke nok. Selv om det selvsagt finnes de som bruker langt mindre, viser Studieparometeret at norske studenter ikke er late – særlig tatt i betraktning at gjennomsnittsstudenten også bruker 8,5 timer i uken på deltidsjobbing ved siden av studiene.

Ikke at man skal begynne å ansette doktorgradsstipendiater med dårlige karakterer av den grunn. Men når underviserne opplever at studentene ikke er godt nok forberedt og studentene samtidig rapporterer at de arbeider hardt, er det en klar indikasjon på at forventningene til studentene må avklares tydeligere. Hva legger underviseren i å være godt forberedt? Dette bør tas opp av underviseren i løpet av semesteret. Slik får også studentene mulighet til å si sin mening når forventningene oppleves som urealistiske.

Undersøkelsen har vært mye debattert siden den ble lagt

Det andre hovedfunnet i undersøkelsen er at norske un-

dervisere jevnt over er enige i at studentaktiv undervisning gir mest læring, men at de selv i liten grad legger opp til slik undervisning. I stedet fortsetter de med undervisning der læreren står i sentrum, oftest i form av forelesninger.

dette, er det naturlig nok ikke lett å legge om kursen. Institusjonene bør sørge for at denne typen forelesere får kursing i universitetspedagogikk. Dette bør skje jevnlig og være obligatorisk, ikke bare være en éngangsting ved ansettelse.

En mulig forklaring på dette paradokset er at studentaktiv undervisning kan være ressurskrevende. Det koster mer penger å ha ti ansatte som underviser 20 personer hver enn det koster å la en foreleser messe foran 200 studenter i to timer. Ønsker vi å få mer studentaktiv læring i mindre grupper, må det også settes av penger til det.

Alle ønsker best mulig under­ visning. Årsaken til at undervisningen likevel ofte oppleves­som ikke god nok er ikke bare «studentene er late» eller «foreleserne er dårlige», men heller en kombinasjon.

Selv om mange studenter jobber hardt, finnes også de som nok kan yte mer. På samme måte bør nok mange undervisere tørre å prøve ut nye tilnærminger til undervisningen. Vi håper hver enkelt student og hver enkelt foreleser tenker over om kritikken er berettiget i stedet for å skyve ansvaret over på motparten.

Men det er også fullt mulig å gjøre forelesninger mer studentaktive enn de fleste av dem er i dag. Det krever imidlertid en annen kompetanse av underviseren. Hvis man de siste ti årene har forelest uten andre avbrudd enn et og annet spørsmål fra første rad, og føler at man behersker

NESTLEDER:

Nyansatt redaktør forsøkte å kutte i sin ledertekst for å få plass til nestlederen, men det

Ukens skråstrek. McDonald’s på Furuset ranet med pistol av mann over 50 år. Kanskje han heller burde ranet Applestore, så han kunne fått seg en Big Mac med høyere verdi?

Foto: UIT

Marianne Andenæs, leder for Norsk studentorganisasjon, synes det ikke er samsvar mellom ord og handling i utvekslingsambisjonene i Norge. (NRK)

— Det er det åpenbart ikke.

Illustrasjon: TRINE LOUISE WEEN

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, tror ikke på Høyres påstand om at gratisprinsippet i utdanningen er viktig for dem etter at partiets programkomité foreslo å innføre skolepenger for studenter fra utenfor EØS-området. (Khrono)

STUDVEST

18. januar 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Vi er 30 000 studenter i Bergen, men det jobbes bare for studentrabatt på Bergen Kino for halvparten av oss. Det er det ingen som er tjent med.

Sammen for studentrabatt ISELIN GROTLE LOE Kulturjournalist

MARTE FREDRIKKE SKARSTEIN Illustratør

Vi er heldige som er studenter i byen mellom de syv fjell. Vi studerer i en by som er fullspekket med ulike kulturelle tilbud. Alt fra konserter og festivaler i ulike størrelser til KODE, Den Nasjonale Scene (DNS) og Bergen Kino gir kultur­-Bergen mye bra – men, som alt annet, koster det penger.

Og penger er ikke noe man har mye av som student. Husleie og mat kaprer automatisk de to øverste plassene på prioriteringslisten, og kultur må man bruke det som eventuelt er til overs på. Da er det ikke rent sjelden at lommeboken bestemmer at man må gå glipp av noe.

Nå skal det sies at det finnes gode, studentvennlige priser i det kulturelle havet der ute.

Kvarteret har for ­ eksempel studentpris i baren og rimelige priser på arrangementene sine. Også KODE og DNS tilbyr ulike former for studentrabatt. Men hvorfor gjør ikke Bergen Kino det? En vanlig kinobillett her i byen koster rundt 120 kroner – ikke noe en student kan ta seg råd til særlig ofte, med mindre brødskive med leverpostei er favoritt­ retten din.

I høst skrev Studvest en sak om studentrabatt på kino. Der kom det frem at Studentpar-

lamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) vedtok at de vil jobbe for å få studentrabatt for studentene ved universitetet. Deres jobb er å sørge for at studentene ved universitetet

innført studentrabatt på kino, må det være bedre å kunne slå i bordet med at man representerer alle 30 000 studentene i stedet for bare halvparten.

Det er fint at SP-UiB jobber for studentrabatt, men siden det er Velferdstinget som står for hele student-Bergen, er det de som burde plukke opp ballen og fortsette dette arbeidet. har det best mulig, og dermed er det flott at de prøver å få gjennom en studentrabatt for dem.

Men Bergen har 15 000 andre studenter i tillegg til de 15 000 som går på UiB. Om man vil få

Det er det bare Velferdstinget i Bergen som gjør. Det er fint at SP-UiB jobber for studentrabatt, men siden det er Velferdstinget som står for hele student-Bergen, er det de som burde plukke opp ballen og fortsette dette arbeidet.

Påtroppende leder for Kulturstyret i Velferdstinget, Marie Topaas Storm, har sagt at så vidt hun vet, er det ikke jobbet så mye med student­ rabatter de siste årene. De har størst fokus på å sikre god drift og bredde i studentkulturen, både når det gjelder økonomisk og faglig støtte. Dette er selvsagt bra, men det hjelper fint lite med bredde i studentkulturen hvis vi som studenter ikke har råd til å delta.

Vi kan lære av Stavanger. På tross av at det er en mindre studentby enn Bergen, har man her fått gjennom at studenter bare betaler 80 kroner for kinobillett i ukedagene.

Det er hele 40 kroner billigere enn prisen vi må betale.

Hadde vi hatt en lignende ordning i Bergen, ville nok flere studenter unnet seg en kinotur oftere.

Så Velferdstinget burde la seg inspirere av SP-UiB. 30 000 er flere enn 15 000, og sammen står vi sterkere. Vi er alle studenter, og de fleste av oss sliter med en tynn lommebok.

Skal vi da ha mulighet til å få med oss det kulturbyen Bergen har å tilby, trenger vi et prisnivå som gjør det mulig.

Heia studentrabatt!

Følg oss på studvest.no

Semesterkort kr 2 300,www.yogarommet.no

Eller på sosiale media:

4

18. januar 2017

STUDVEST

NYHET

Mener studentene er dårlig forberedt Undervisere ved universiteter og høgskoler gir studentene slakt i vurdering av deres studieinnsats, kommer det frem i ny rapport.

Tekst: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Hvert år gjennomfører NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en studentundersøkelse kalt «Studiebarometeret», der det blant annet undersøkes hvor fornøyde studentene er med forelesere og institusjonen sin.

dentene i Studiebarometeret fra i fjor at de bruker i gjennomsnitt 35 timer i uken på studier, og er minst fornøyd med veiledning, oppfølging og muligheten til å påvirke sitt eget studie.

– Både i dag og tidligere har vi etterspurt en tydeligere forventningsavklaring mellom student og utdanningsinstitusjon, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs.

Hun legger til at norske studenter presterer bra, og at det på ingen måte er snakk om en bølge av stryk.

– Her kan det tyde på at underviserne er misfornøyde med elementer som ikke inngår i den faglige vurderingen studentene står ovenfor.

Både i dag og tidligere har vi etterspurt en tydeligere forventningsavklaring mellom student og utdanningsinstitusjon.

Nå har det for første gang gått andre veien. Denne gangen handler undersøkelsen om hvor fornøyde underviserne er med blant annet studentene sine.

Resultatene viser blant annet at det er store variasjoner i norske studenters faglige forutsetninger og studieinnsats.

– I tillegg til ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side, rapporteres det i stor grad om faglig heterogene studentgrupper. Vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere. Dette gjelder særlig studenter på bachelornivå, skriver NOKUT-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

Dette kan ifølge Mørland bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe «alle studentene».

Lav innsats De ansatte ved studieinstitusjonene er svært kritiske til studentenes forberedelser til undervisningen. På spørsmål om hvor godt forberedt studentene er på bachelornivå, svarer 48 prosent av de spurte med de laveste verdiene på poengskalaen. Når det gjelder spørsmål om studieinnsatsen generelt, svarer under­ visere med gjennomsnittlig lave verdier.

Den lave scoren kommenteres i rapporten med at det er betydelig rom for økning av studieinnsatsen, og da spesielt på bachelornivå.

Misfornøyd med oppfølging Til sammenligning svarte stu-

Vil forbedre undervisningen Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, sier at undersøkelsen vil bli presentert for undervisningsutvalget ved universitetet. I første omgang er undersøkelsen en pilot, som skal bli utført i fullskala våren 2017. I forbindelse med dette håper Samdal å få UiB-data som kan brukes til å forbedre undervisningen.

– Jeg har foreløpig ikke noe datagrunnlag for å kunne uttale meg om resultatene fra UiB sitt ståsted. Min egen erfaring er at studentene, i hvert fall på masternivå, er godt forberedt.

Ifølge Samdal handler det i stor grad om hvordan man tilrettelegger for studentaktivitet, og hva det krever av studenten.

– Hvis en student kommer til forelesningen og bare skal høre på foreleseren, stimulerer ikke det til deltakelse eller forberedelse. Samtidig synes jeg det er rimelig å stille krav til at studentene er forberedt, og at de jobber med studiet.

UNDERSØKELSENS HOVEDFUNN ●●

●●

●●

●●

Underviserne er fornøyde med egen kompetanse, og kvalitet på studieprogrammene.

Veiledning og studentaktiv undervisning gir studentene større læringsutbytte enn lærerstyrt undervisning.

Faglig heterogene studentmasser gjør det utfordrende å oppnå høy kvalitet på studiet.

De vitenskapelig ansatte bruker mye tid på undervisning og veiledning, men ønsker seg enda større timeressurser til dette

Arkivfoto: SYNNE DALSEGG JOHNSEN

Marianne Andenæs, leder i NSO

SLAPPE STUDENTER. Underviserne i norsk høyere utdanning mener studentenes studieinnsats kunne vært bedre.

Dette mener de selv Tre på Studentsenteret om studenters arbeidsinnsats.

Gunnleyg Joensen (24) Studerer psykologi – Jeg har inntrykk av at studentene er veldig forberedt og engasjerte. Psykologi er et hardt studie, og det er nødvendig å gjøre en god innsats.

Når det gjelder innsatsen til foreleserne mener hun dette varierer, men er jevnt over bra.

– De fleste foreleserne er flinke til å legge til rette for studentene.

Camilla Walla (20) Studerer film- og tv-produksjon – Det kan sikkert stemme at innsatsen rundt forberedelse er lav. Jeg kjenner ikke mange som leser før forelesningen, de fleste gjør det nok i ettertid.

Walla mener lærerne kan bli flinkere på å informere om hva man kan forberede før forelesningene.

– Til forelesninger har man ofte mange sider å lese på forhånd. Ofte ender man opp med at det bare blir sagt noe om ti av dem, og da er det sikkert mange som ikke gidder å lese alt.

Emila Esposito (19) Studerer sammenliknende politikk – Det er nok veldig store forskjeller fra person til person.

Jeg begynner ofte tidlig, og leser hver dag i flere timer. Samtidig kjenner jeg mange som begynner å jobbe rett før eksamen.

Samtidig tror Esposito at det ikke nødvendigvis er lurt å lese alt av pensum.

– Det er ikke alltid man får like mye ut av alt. Da bruker man av og til mye tid på lesing, uten at det er viktig.

STUDVEST

5

18. januar 2017

NYHET

Illustrasjonsfoto: INGRID KVÅLE FALEIDE

– God undervisning kan ikke kjøpes

IKKE BARE SLIK. Variasjon i undervisningsformer vil være blant kravene for å kunne få tittelen «fremragende underviser».

UiB vil gi lønnsøkning til de beste underviserne, men en av deres egne professorer er skeptisk.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

ERIK AASEBØ

ea@studvest.no

Universitetet i Bergen (UiB) vil prøve en ny ordning hvor flinke forelesere kan få søke om tittelen «fremragende underviser» og få en lønnsøkning på opptil 50 000 kroner. Saken ble først omtalt av NRK.

Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, forteller at tiltaket er kommet som et initiativ fra Senter for fremragende utdanning, BioCEED.

– Vi har sett på det og tenkt at det ville være fornuftig å ha en ordning som løfter fram fremragende undervisere, slik vi allerede har for fremragende forskere, sier Samdal.

Vil synliggjøre likestilling Foreløpig er dette kun en prøveordning på matematisk-naturvi-

tenskapelig fakultet (MatNat).

Jan Petter Hansen har undervist ved fakultetet. Han mener god undervisning bør telle med i regulære, lokale lønnsforhandlinger uten at en lager et nytt spor for lønnsopprykk.

– Fremfor å bruke denne ordningen til å heve undervisningens status, kunne man heller gjort undervisningsprisene mer prestisjefylte gjennom større eller flere priser. Bottom line så tror jeg ikke at god undervisning kan kjøpes, den kommer fra hjertet, sier Hansen.

Dette sier viserektor Samdal seg enig i. Hun forteller at man både ønsker og forventer at all undervisning ved UiB skal være god, uavhengig av om man får en lønnsøkning for det.

– Likevel vil vi synliggjøre at forskning og undervisning er likestilt, og dette et tiltak for å vise det.

– Jeg har vanskelig for å se om ordningen er et hensiktsmessig grep for å oppnå det alle ønsker: god og engasjerende under­visning. Vi har allerede et instrument til å søke lønnsøkning

etter lokale lønnsforhandlinger.

Er det virkelig nødvendig med ett til? spør professor Hansen.

Fornøyde studenter Første frist for å søke om å få tittelen «fremragende underviser» er 31. januar. Det er underviserne selv som søker om t­ ittelen

For å avgjøre hvem som får innvilget søknaden vil det bli satt ned en ekstern komité med blant annet ansatte fra Universitetet i Lund, der UiB har hentet inspirasjon.

– Noen vil jo tenke at det er individuelt hva en ser på som en god underviser?

Bottom line så tror jeg ikke at god under­ visning kan kjøpes, den kommer fra hjertet.

Jan Petter Hansen, underviser.

med en søknad på ti sider, en portefølje som viser arbeidet deres, samt evalueringer fra ­studentene.

Natalie Johnsen, leder i Realistutvalget ved UiB, forteller at studentene er positive til ordningen.

– Den gir insentiver til å ha en mer allsidig undervisningsform, fremfor at foreleseren bare står og holder en monolog mens studentene lytter. Vi håper ordningen kan være en inspirasjon for andre forelesere som ser muligheter de selv ikke hadde tenkt var mulig, forteller hun.

– Ja, og derfor vil variasjon i undervisningsformer være viktig. Studenter lærer på ulike måter, og det å stimulere ulike sanser i undervisningen vil derfor vektlegges, svarer viserektor Samdal.

Undervisning vs. forskning Erik Knudsen, postdoktor ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), har tro på tiltaket og mener det er riktig at det prøves ut.

– Selv trekker jeg ofte frem eksempler fra min egen forsk­ ning i undervisningen, noe jeg håper og tror gjør både meg

og studentene mer engasjert.

Når det er sagt, kan vi kanskje i større­grad bli flinkere til å kombinere forskning og undervisning, samt bruke systematiske forskningsmetoder for å gjøre undervisningen så god som mulig.

Knudsen forteller videre at UiB for det meste driver med forskningsbasert undervisning, og han mener derfor at det ene ofte er avhengig av det andre. En fremragende forsker og underviser vil blant annet kunne trekke inn oppdaterte eksempler, studier og metoder i ­undervisningen.

– Det blir spennende å se om de «fremragende underviserne» ved MatNat også er «fremragende forskere», sier Knudsen.

KRITERIER FOR LØNNSØKNING ●● ●● ●● ●●

Fokus på studentenes læring En klar utvikling over tid En forskende tilnærming En kollegial holdning og praksis

18. januar 2017

NYHET

INSTITUTTLEDER TREKKER SEG

• I høst gjorde Institutt for klinisk psykologi det klart at de ikke ønsker å flytte til en ny helsecampus på Årstadvollen. Fakultetsledelsen har

tidligere fått kritikk for dårlige holdninger og lederegenskaper. Katarsis melder at instituttleder Per-Einar Binder nå trekker seg fra helsecampusprosjektet. (KATARSIS)

STUDVEST

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

6

Forventer bedre studiekvalitet

POSITIV. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror fusjonen vil gi en bedre høgskole.

Høgskolen på Vest­ landet kan gi utvidet studietilbud og ­sterkere fagmiljøer, mener kunnskaps­ minister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Tekst: ERLEND OTTERÅ eo@studvest.no

KAROLINE SKARSTEIN

ks@studvest.no Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

tsa@studvest.no

I forbindelse med åpningen av Høgskulen på Vestlandet (HVL), talte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for et fullsatt auditorium på Kronstad. Blant annet poengterte han viktigheten av å ha lave skuldre, og å gå inn i diskusjoner med åpenhet.

Studentene bør kunne for-

vente at kvaliteten på studiene vil bli bedre etter sammenslåingen, ifølge kunnskapsministeren.

– Høgskolen må benytte de ­mulighetene den får ved at den blir større, sier han.

Isaksen poengterer at større ikke nødvendigvis garanterer at det blir bedre, men at høgskolen vil få sterkere bein å stå på.

Han peker på at studentene vil få et utvidet studietilbud, og at fagfeltene ved hver enkelt campus kan lære fra hverandre.

– For eksempel er lærerutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kjent for å ha god kontakt med praksisfeltet.

Det kan lærerutdanningene ved de andre skolene lære av, forteller kunnskapsministeren.

Med sammenslåingen i boks, begynner nå utfordringen

med å finne ut av hvordan HVL skal struktureres og å møte kulturforskjellene mellom de tre skolene, mener Røe Isaksen.

profesjon og arbeidsrettet utdanning.

– Vi har ambisjoner om å bli universitet, men det viktigste er å ta særpreget vårt med videre.

Vi har ambisjoner om å bli universitet, men det viktigste er å ta særpreget vårt med videre.

Berit Rokne, Rektor HVL

Vil bli universitet Rektor for den nye skolen, Berit Rokne, er storfornøyd med sammenslåingen.

– Dette føles bra. Jeg kommer til duk og dekket bord, sier hun.

På spørsmål om hvorvidt høgskolen har ambisjoner om å bli universitet, svarer hun at det viktigste er å få frem det som er høgskolen sitt særpreg, nemlig

Kunnskapsminister Røe Isaksen sier Høgskulen på Vestlandet høyst sannsynlig vil få universitetsstatus når de oppfyller de formelle kravene.

– Men i dag er det ingen vesensforskjell mellom univer­ siteter eller høgskoler, legger han til.

Tvilte på fusjonen Også rektoren for det som tid-

ligere var Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF), Rasmus Stokke, er fornøyd med at sammenslåingen er gjennomført. I utgangspunktet var Stokke tvilende til å fusjonere, og tenkte det var best om høgskolene forble separate.

– Nå tenker jeg at dette er det beste for HiSF. Vi fikk til en avtale som gir veldig mange mulig­heter, og det tegner seg et bilde av en ny høgskole som blir annerledes enn det vi så for oss før prosessen startet, sier Stokke.

Stokke innrømmer at det var vemodig å gi slipp på HiSF, men at det viktigste er å se fremover.

– Vi gir jo ikke helt slipp. Vi går bare inn i noe som er større, og da er det viktig å opprett­

STUDVEST

7

18. januar 2017

GIR 125,5 MILLIONER FOR Å HEVE KVALITETEN

• Kunnskapsdepartementet har fordelt 125,5 millioner kroner til universiteter og høgskoler som har slått seg sammen. Høgskulen på

Vestlandet fikk 39 millioner kroner, mens UiB og KhiB sammen fikk 5 millioner. – En vellykket fusjon krever evne og vilje til gjennomfø­ ring, men også ressurser. Derfor bidrar regjeringen med ekstra mid­ ler til de institusjonene som har fusjonert, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

LEI AV FALSKE BRANNALARMER

• Brannvesenet er lei av falske brannalarmer. For å senke antall­ falske alarmer, skal bøtene for misbruk av manuelle meldere ­heves

fra 5500 kroner til 8000 kroner. Fantoft student­boliger er verstin­ gen med 38 unødige alarmer i 2016. Studentboligene i L ­ øbergsveien hadde 21. (BERGENSAVISEN)

UIB-UNDERVISER FÅR 500 000

• Olav Thon stiftelsen gir i år ut 43 millioner kroner til forskning.

Forskere ved Universitetet i Bergen får til sammen over 3 millioner kroner. Blant annet får Anne Berit Guttormsen 500 000 kroner i pris for fremragende undervisning, innen matematikk/naturvitenskap og medisin.

Så mye koster fusjonen

BYTTER PROFIL. I fusjonsbudsjettet til Høgskulen på Vestlandet er det blant annet satt av 4,6 millioner kroner til visuell profil, web og intranett.

Høgskulen på Vest­ landet er et faktum, men det har ikke vært billig. Foreløpig er det budsjettert med 36,5 millioner kroner i fusj­ onskostnader i 2016 og 2017.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

holde det vi er gode på og for­ sterke det.

Håper på bedre studiekvalitet Studentene Henrik Tjore og Eirin Moen Bratteteig, som begge stu­ derer til å bli barne­hagelærer i Bergen, håper de ikke merker så mye til sammenslåingen.

– Det er spennende, men det blir sikkert bra. Jeg håper det ikke vil oppstå problemer som kommunikasjonssvikt mellom institusjonene, sier Tjore.

– Jeg håper fagtilbudet blir bedre og at de ikke vil gjøre noe med størrelsen på klassene, for­ teller Moen Bratteteig.

Begge to er fornøyde med slik skolen er, men håper stu­ diekvaliteten vil bli styrket enda mer nå.

tsa@studvest.no

Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund er nå historie, og resultatet er Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Til fusjonen er det til sammen budsjettert med 36,5 millioner kroner i 2016 og 2017.

Kommunikasjonsdirektør ved Campus Bergen, Elin Fol­ gerø Styve, har vært prosjekt­ leder for arbeidet med det visu­ elle.

– Kan du forklare hva Burson-Marsteller har gjort?

– De har stått for hele det vi­ suelle uttrykket, som går igjen på nettsider og andre flater. Det er blant annet bildeflater, møn­ ster og fargekombinasjoner. En logo gjør ingenting alene, den må stå sammen med noe annet.

Hun er svært fornøyd med resultatet, og forteller at pro­ sjektet ikke har bydd på noen negative­overraskelser økono­ misk sett.

«bygningsdrift». Her er det satt av penger til å bytte ut alle skil­ tene på de fem campusene den nye høgskolen nå består av.

– Det vi har fått tildelt er en halv million i 2016 til skilting på de ulike lokasjonene, utvendig og innvendig, og der det måtte være behov for det, fortel­ ler Endre Laastad, direktør for areal­ forvaltning, drift og bru­ kerservice i Bergen.

I tillegg har de fått innvilget én og en halv million kroner i forbindelse med infrastruktur og bygningsdrift. Det innebærer blant annet adgangskontroll­ systemer, justeringer i drift, profilering på biler og verktøy.

Det vi har fått tildelt er en halv million i 2016 til skilting på de ulike lokasjonene.

Endre Laastad, direktør for arealforvaltning, drift og brukerservice for HVL

600 000 til visuell plattform 4,6 millioner kroner er budsjet­ tert til punktet kommunikasjon, og innefatter en visuell profil, web og intranett.

Arbeidet med å skape en ny visuell kommunikasjonsplatt­ form ble utført av PR-byrået Burson-Marsteller som vant en utlyst konkurranse om leveran­ se av designtjenester. Prislap­ pen herfra ble på 625 000 kro­ ner, uten mervediavgift.

– Vi må betale det det kos­ ter å få utført de tjenestene som skal til for å endre vår visuelle profil og andre ting tilknyttet fusjonen. Dette er normale pro­ sesser. Det har ikke blitt dyrere enn vi hadde trodd, tvert imot, forteller hun.

En halv million til nye skilt I budsjettet er det også satt av to millioner kroner under området

På driftssiden får HVL også mye ­ rbeid med utvidelse av lisen­ a ser, software, sikkerhet og be­ redskapsplaner.

De skal også gjennomgå rammeavtaler med leverandører og jobbe med arealprosjekter.

Bygningsmessige utfordringer og tiltak for å møte disse, skal kartlegges, ifølge direktøren.

– Det er mye usikkerhet og variabler knyttet til dette områ­

det, som vi trenger tid for å finne ut av. Det vi har budsjettert med, er det vi har sett for oss på det aktuelle tidspunktet før jul.

HVL trenger tid på å bygge seg opp, også på drifts­siden, fortel­ ler Laastad.

– Naturlig med en så høy kostnad Den største utgiftsposten lig­ ger under området «felles fu­ sjonskostnader», og tar for seg felles ansattsamling, rektor­ rekruttering, innplassering av ledere, prosjektstøtte og åpn­ ing. Dette ble det avsatt 13,1 mil­ lioner kroner til.

Deretter kommer IT, som det etter planen skal brukes 5,8 millioner på. Disse pengene skal blant annet gå til sentralbord­ løsning, e-postsystem og ser­ vere.

Rektor Berit Rokne forteller at de er nødt til å bruke slike res­ surser for at fusjonen skal lyk­ kes.

– Det er naturlig at en så om­ fattende fusjon som dette har en høy kostnad. Dette har også regjeringen vist forståelse for, ved å bevilge 39 millioner til det videre arbeidet, sier hun.

8

18. januar 2017

STUDVEST

ENGLISH

How to befriend a Norwegian

BUDDIES. Exchange student Lisa Klein Haneveld (left) wants to live like a local while she is in Bergen. Her Norwegian buddy Anna Marta Gravdal will help her.

Exchange students get together in groups to get to know the city and the Norwegian students.

Text: ERLEND OTTERÅ eo@studvest.no

Photo: THEA E. STEPHANSEN ths@studvest.no

– Norwegians do not really come running to befriend you. This is a nice way to get to know us, since we are already in a group, says exchange student Lisa Klein Haneveld.

She studies sociology in the Netherlands, and is in Bergen for the semester. To meet Norwegian and international students, she has applied for the «Buddy-project», arranged by Erasmus Student Network (ESN).

There, the exchange students are being placed in groups of about ten, including a couple of local students. The local students, the «Buddies», are Norwegian students or international students who have lived in Bergen for a while, and know the city.

The point of the groups is to get to know the city and connect with Norwegian students.

Had to say no to several students The «Buddy-Project» is not

new, but in former years every participating exchange student got one local buddy each. Last semester 426 international students applied for the Project, but only 160 local students.

– We had to say «sorry, we are full» to many students. I now hope that the group project will give room for everyone, says the leader of the project, Merry Ho.

With the group project there are more exchange students per local student. 164 exchange students and 24 local students have divided into 11 Buddy-groups so far. The students choose if they want to participate in a group or just with one buddy, or both.

– To speak a foreign language can be frightening, and many students are not familiar with the project. Some maybe think that they have to spend a lot of time and that it is very structured. But really it is the same as meeting friends. I hope the groups will make it less scary to participate, says Ho. – We miss common grounds Mountain hikes, board game nights and gingerbread baking are examples of ESN activities throughout the semester.

But for most of the time, the groups take initiative to meet among themselves.

CULTURAL EXCHANGE. – We want to promote cultural exchange, says the leader of the Buddy project, Merry Ho.

– I want to be more like a local and less like a tourist while I am here. Therefore, it is nice to follow local students who know the city and know where the good bars are, says Klein Haneveld.

Anna Marta Gravdal is among the Norwegian students who applied for the Buddy project. She believes Norwegian and international students lack a common ground where they can meet, and that as a result it can be hard for the students to get to know each other.

– Often, the only place Norwegian students meet interna-

tional students is in seminars, and it is not so many of those.

I believe the will of the Norwegian students to get to know international students exists, but the facilities are not there, says Gravdal.

It is not the first time she has participated, and she looks forward to meet new people. Both Gravdal and Klein Haneveld agree that it will be ­ easier to apply when the students gather in groups instead of one to one.

– The groups may lower the threshold to participate, says Gravdal.

– Also, it will not be so awkward, because it will not feel like a date, the dutch student adds.

THE BUDDY PROJECT ●●

●●

Erasmus Student Network creates groups for Norwegian and international students to get to know each other.

The project started in 2007 by The Red Cross. Then the students had one «Buddy» each. Now they can get together in groups.

STUDENT

KAMPEN 28. JAN 2017 21:00

DET AKADEMISKE KVARTER

CC

8 ULIKE STUDENTORGANISASJONER I BERGEN KONKURRERER OM Ã… LAGE DEN KULESTE BAREN MED DET KULESTE TEMAET!

:5

0,-

10

18. januar 2017

DEBATT TWITRA YTRINGAR Kim Arne Hammerstad @Tankefjas Ett tips kan Lille-Marius (og Lille-lille-Marius) få av meg: Slett Snapchatprofilen din.

Ida Austgulen @idaaust Norske studenter scorer blant de beste i verden.

Er dette i det hele tatt mulig, om det nå er slik at studenter er late? #dax18 Tommy Aarethun @TommyAarethun .@Hoyre seier dei vil flytta statlege arbeids­ plassar ut av Oslo. @Stortinget til Bergen, takk!

Håkon‫‏‬ @HakonMo Har egentlig nynorsk­ brukerne kommet med et bra motsvar til Spynorsk Mordliste, eller er de fortsatt eid?

Mathias Fischer @mathiasfischer Jeg hørte nettopp Bodø bli nevnt på BBC. Det hørtes sånn ut: “The Norwegian town Buddha.”

Torbjørn Røe Isaksen @konservativ Ingenting sier lørdag som vafler. Eller som kollega Sylvi Listhaug ville sagt det: Her i Norge spiser vi vafler til lørdagskaffen! Lik og del!

Donald J. Trump @realDonaldTrump Russia has never tried to use leverage over me.

I HAVE NOTHING TO DO WITH RUSSIA - NO DEALS, NO LOANS, NO NOTHING! Runa Fjellanger‫‏‬ @runafk Det eneste som virkelig utfordrer mitt syn på kjønnsroller som i hovedsak samfunnsbestemte er den syke fascinasjonen gutter har for kart.

Hjørn @manoweird Men, hva gjorde egen­ tlig Emil om han måtte på do mens han satt innelåst i snekkerbua?

Hadde han et utvalgt hjørne han gjorde fra seg i?

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

Dama til roomien har flyttet inn?!

ANDREA Ø. EVJEN saksbehandler i Jussformidlingen

Se for deg at du bor i et kollektiv med fire andre kompiser, og en av kompisene får seg dame.

I beg y n nelsen over natter hun et par ganger i uken, noe dere andre synes er helt okei.

Overnattingene eskalerer imidlertid raskt, og plutselig er hun en permanent innredning. På kveldstid okkuperer kjæresteparet kjøkken og stue, og dusjkøen om morgenen er nå blitt forlenget med én time.

En dag ymter du forsiktig frempå til kompisen din at de kanskje kan sove litt hos henne også.

Det er tross alt ikke særlig kult å komme for sent til forelesning fordi hun bruker en evighet på badet, eller å måtte se SKAM på rommet hver uke fordi det alltid er filmkveld i stuen. «Dama har flyttet inn», får du til svar.

Du blir forbannet og skriver en melding på WhatsApp til de

andre guttene i kollektivet. De mener at dette umulig kan være greit uten utleiers samtykke. Du tenker at det i alle fall ikke kan være lov uten at de andre i kollektivet har godkjent det. Det er tross alt trangt nok som det er i leiligheten allerede, og hun bør i det minste betale sin del av husleia og strømutgiftene! Eller?

vil være at man har felles bolig og en viss grad av felles økonomi og samarbeid om dagliglivets gjøremål. Dersom kollektivet har en felles pott til husholdningsartikler og dopapir, og samarbeider om renhold av leiligheten, vil det altså som hovedregel være snakk om en husstand.

Han har til og med rett til å la dama ta med seg ungen sin, dersom det skulle vise seg at hun har det.

Kan kompisen virkelig la dama flytte inn uten å avklare dette med utleier og de andre i kollektivet?

I husleieloven § 7-1 heter det at leieren «har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje».

Hva som regnes som en «husstand» er ikke definert i husleieloven, men sentrale kjennetegn

Etter husleieloven har kompisen dermed rett til å la dama flytte inn. Og dette uten å få godkjenning fra utleier eller andre i kollektivet. Han har til og med rett til å la dama ta med seg ungen sin, dersom det skulle vise seg at hun har det. Utleier har på sin side ikke lov til å kreve ekstra leie dersom han skulle få vite om den nye leieboeren. Grunnen til det er at dama får en leierett som i praksis er avledet fra kompisen din sin leierett. Hun etablerer derfor ingen egen leieavtale med utleier.

Det finnes imidlertid unntak.

For elev- og studentboliger kan det avtales at opptak av samboer eller andre nærstående kun kan skje med utleiers godkjenning.

I SiBs leiekontrakter heter det at «opptak av husstandsmedlemmer er ikke tillatt uten skriftlig samtykke av SiB». Det betyr at dersom dere hadde leid en SiB-bolig, måtte kompisen din ha søkt hos studentsamskipnaden om godkjenning for å la dama flytte inn med seg.

Uavhengig av om du leier av SiB eller privat, vil vi i Jussformidlingen likevel ikke anbefale at du lar kjæresten din flytte inn uten at du har avtalt dette med de andre du bor med.

For å være jovial, bør du også fortelle huseier om planene dine. De fleste vil synes at det er kjipt dersom det mot deres vilje kommer enda en person inn i et kollektiv hvor det kanskje allerede er trangt om plassen.

Tør du å ha en tørr januar?

INGVILD SKJOLDTHORKILDSEN prosjektleder Lykkepromille, SiB Karriere & Studiemestring

Det ble ikke hvit jul i Bergen, men andre januar la det seg et hvitt dekke over byen. Dessverre forsvant det dagen etter, men årets første måned kan gjøres hvit på andre måter!

I Bergen har nesten halvparten av studentene et risikofylt forhold til alkohol. Å ta en hvit måned etter julefeiring kan være en god måte å justere ned sitt eget alkoholforbruk, og spare seg for skader, dårlig helse og bakrus. Undersøkelser viser at 58 prosent av studentene i Bergen synes at det drikkes for mye i studentmiljøet. Mange drikker nok mer enn de egentlig ønsker fordi det er vanskelig å være den ene som sier nei takk i et veldig fuktig studentmiljø. Derfor kan en hvit måned i fellesskap med venner være en god ting både for helsen og trivselen til mange studenter.

I Storbritannia avstår 16 prosent av den voksne befolkningen fra å drikke alkohol i januar.

De deltar i en kampanje som kalles Dry January, som er blitt så stor de siste årene at pubene har begynt å bestille inn store kvanta med alkoholfrie drikkevarer. For poenget med den tørre måneden er ikke å sitte hjemme i sofaen, men å leve et vanlig sosialt liv. Å unne seg en hvit måned er å gjøre noe bra for seg selv, og oppleves av mange som

Men kanskje viktigst av alt er at man ved å la være å drikke en måned, virkelig kjenner hva alkohol betyr for en. Mange gruer seg til å forplikte seg til en alkoholfri måned. Hvorfor det? De fleste av oss er jo ikke avhengige av alkohol, likevel er det godt integrert i livene våre. Hva skal vi gjøre istedenfor å feste? Går det an å feste uten alkohol? Hva skal vi drikke istedenfor? Hva hvis de andre drikker og jeg er den eneste som ikke...

I Bergen har nesten halvparten av studentene et risikofylt forhold til alkohol. å få noe heller enn å miste noe.

79 prosent av deltagerne i Dry January sparte penger, 62 prosent sov bedre og fikk mer energi, mens 49 prosent gikk ned i vekt.

Professor Kevin Moore forteller om helsefordelene man oppnår ved å ikke drikke på en måned: «Det endrer leverfett, kolesterol og blodsukker, og hjelper med å gå ned i vekt. Hvis noen hadde et helseprodukt som gjorde alt dette på en måned, ville de håvet inn.»

De som har prøvd, forteller at det var mye lettere enn de hadde forestilt seg. Flere sier at de forholder seg annerledes til alkohol etter en slik måned, og selv om de begynner å drikke igjen i februar, er det på en annen måte. Noen forteller at de bryter drikkevanene sine, og blir mer bevisste på hvorfor og når de drikker. De er også mindre redd for å snakke om alkohol og fordelene ved å drikke mindre.

Det finnes også en Dry January-app med en kalkulator som viser hvor mye du sparer, og gir deg tips, triks og motivasjonsmeldinger.

Gruer du deg til en måned uten alkohol? Kanskje blir du overrasket over hvor lett det er, i alle fall hvis du får vennene dine til å være med. Lykkepromille oppfordrer studenter til å ta en hvit januar i fellesskap, og oppdage gleden i å være sosiale uten alkoholen!

DEN HEMMELEGE CAMPUSBUSSEN

12

LOMMEKJENT. Mannen i førersetet har ingen problem med å finne fram mellom dei forskjellige delane av campus, og veit kor det meste ved universitetet er.

Arild Sørensen er UiB sin eigen «bussjåfør med godt humør».

Han tykkjer det er synd at så få veit om Campusbussen, men fryktar likevel dagen flere vil vere med.

SYNNE G. HAMMERVOLL Tekst

THEA E. STEPHANSEN Foto

sgh@studvest.no

ths@studvest.no

Det er ein typisk bergensk regndag. På Muséplassen står ein grå minibuss med Universitetet i Bergen (UiB) sin logo på panseret. «Campusbuss» står skrive med store bokstavar over frontruta. Bussen er eit gratistilbod for tilsette og studentar som treng å komme seg mellom Nygårdshøyden og Haukeland.

I førarsetet sit ein gråhåra mann med skjegg som tek i mot oss med eit smil og eit fast handtrykk. Han heiter Arild Sørensen, og til sommaren har han vore campussjåfør i 15 år.

Stille før semesterstart – Dei byrja med denne ruta på 90-talet, så den var her ei god stund før eg kom, seier han.

Det høyres ut som han vil legge til noko, men taxisjåføren som står ved sida av han vil spørje om hjelp, og sjåføren vår er ikkje vanskeleg å be. Ho lurer på om ho er på rett adresse. Sørensen bekreftar at ho nok er på rett stad, men om han ser nokon som ser ut til å vente rundt hjørnet, skal han sende dei i hennar retning.

Bussturen har i alt seks haldeplassar, men det er på Muséplassen og Haukeland det kjem flest passasjerar på.

– Men når kull skal frå Realfagbygget opp til Haukeland, så kjem det jo gjerne på ein liten himmelsk hærskare der borte, fortel Sørensen i det han set kursen mot førstnemnte bygg.

I løpet av denne turen kjem det kun på tre passasjerar, og ingen av dei samstundes. Semesteret er ikkje skikkeleg i gong enda, men sjåføren fortel at når det er det, hender det nokon gonger i veka at bussen er full.

Passasjerar er heller ikkje det einaste Sørensen fraktar i den lille, grå bussen.

– Eg har jo ikkje berre folk med meg. Eg tar eksamensoppgåver med ned frå avdelingane på Haukeland og Odontologen, Kalfaret og Senter for Internasjonal Helse til studieadministrativt. Så tek eg svara med meg tilbake igjen når dei er ferdige, fortel han.

Studentane held tett Gjennom jobben sin har Sørensen fått vener både rundtom i Noreg og i utlandet.

– Eg er, som du høyrer, bergensar. Eg likar å preike, likar å prate med folk. Men eg prøver å være resultatorientert, sånn at ein får ting til å fungere. Om nokon er på veg til eit møte, då hender det at dei ringer meg og ber meg om å vente. Og då ventar eg. Det er betre at eg ventar eit minutt og kjem litt etter rutetida enn at folk ikkje kjem seg til møtet dei skal på, seier han.

Det er relativt få studentar som veit om tilbodet, kan bussjåføren fortelje. Det tykkjer han er synd.

i synet på kor mykje me skal marknadsføre bussen, for dei er redde for at me ikkje skal kunne hjelpe alle.

– Hels kona Neste stopp er Haukeland, og vår medpassasjer forlet bussen.

– Du må helse til kona og dottera, seier Sørensen til passasjeren.

Det store marerittet mitt er jo at heile farmasikullet på 41 ein dag skal komme.

Då sit eg jo med skjegget fullt av postkassar.

Arild Sørensen

– Det som er litt trist, er at det er faktisk ein del studentar som held stilt for at det ikkje skal bli for mange som konkurrerer om setene.

Ifølge sjåføren er det studentar som ikkje ein gong seier i frå til folk dei kjenner. Med 17 seter i bussen er det ikkje plass til så mange, og dei som tek bussen vil behalde plassen sin. Sørensen sjølv har heller ikkje lyst at nokon skal stå igjen.

– Det store marerittet mitt er jo at heile farmasikullet på 41 ein dag skal komme. Då sit eg jo med skjegget fullt av postkassar.

Likevel vil han gjerne at folk skal vite om tilbodet.

Men det er det visst ikkje alle som er einige i.

– Ledelsen på avdelinga mi er litt sånn ambivalent

– Kona hans var med i Forsker grand prix. Ho var den einaste som snakka engelsk i Bergen-finalen. Ho forskar på slag, fortel han.

– Du har litt oversikt over passasjerane dine?

– Ja, det har eg, seier han, og legg ut i ei historie om ein gong han var med på teaterførestilling for universitetet sine tilsette.

– Eg stod saman med dåverande rektor Grønmo og ho som delte ut billettane. Og så byrja rektor å le, og eg spurte kva som var så morosamt. Då sa han «Det er greit nok at det er eg som er rektor ved UiB, men det er deg alle folk veit kven er».

Det er kanskje ikkje rart at mange tilsette ved universitetet kjenner han igjen. Ein kan vanskeleg sjå for seg

RUTETIDER FOR CAMPUSBUSSEN MANDAG - FREDAG Fra Nygårdshøyden

1. tur

2. tur

3. tur

4. tur

5. tur

6. tur

Avg. Muséplassen ved Christiestatuen

08:10

09:10

10:10

11:30

12:45

14:20

Avg. Allegt. 41 (Realfagbygget)

08:12

09:12

10:12

11:32

12:47

14:22

Avg. Thor Møhlensgt.55 (HIB)

08:15

09:15

10:15

11:35

12:50

14:25

Avg. Haukeland - Sentralblokken nord

08:20

09:20

10:20

11:40

12:55

14:30

Avg. Kalfarveien 31

08:30

09:30

10:30

11:50

13:05

14:40

Avg. Årstadveien 19 (Odontologibygget)

08:35

09:35

10:35

11:55

13:10

14:45

Fra Haukeland

1. tur

2. tur

3. tur

4. tur

5. tur

6. tur

Avg. Haukeland - Sentralblokken nord

08:40

09:40

10:40

12:00

13:15

14:55

Avg. Thor Møhlensgt.55 (HIB)

08:45

09:45

10:45

12:05

13:20

15:00

Avg. Allegt. 41 (Realfagbygget)

08:47

09:47

10:47

12:07

13:22

15:02

Ank. Muséplassen ved Christiestatuen

08:50

09:50

10:50

12:10

13:25

15:05

Stopper ved Statsarkivet for avstigning

13

SEKS STOPP. Slik er ruta frå Muséplassen. Tilbake køyrer Campusbussen over Møllendalsveien, kor Sørensen plukkar opp studentar ved Grønnevikssøren om han har tid og plass.

nokon som passar betre til frasen «bussjåfør med godt humør» enn Sørensen.

Me stoppar ved Kalfarveien 31, der bussen snur før det bér tilbake same vegen. Den blide sjåføren auser av sin kunnskap om bygget ved endestoppet. Han kan både fortelje at det er eit av Noregs største trebygg, kven som sit på kva kontor og kva forskningsfelta deira er.

Ventar på rullestolplass Når me stoppar ved Odontologen igjen, peikar Sørensen ut ledelinjene frå inngangen til bygget, som skal hjelpe svaksynte å finne fram.

– Me har ein medarbeidar på fakultetet som til tider er her nede, som er blind. Det er faktisk ikkje meir som skal til enn leielinjer. Og så er det sjølvsagt merking med punktskrift i veldig mange av heisane. Og det er lyd, sånn at synshemma skal kunne ta seg fram.

– På studentsenteret er det noko som kan sjå ut som leielinjer, men det er jo kunst. Så om du følger dei, går du rett i veggen. Det er ikkje noko særleg stas, legg han til.

Tilretteleggjing verker til å være eit tema Sørensen tek seriøst. Dagens Campusbuss er ikkje tilpassa rulle­ stol, og somme gonger har han måtta løfta passasjerar inn i bussen og lagt rullestolen baki. Sjåføren ventar i desse dagar på neste buss universitetet skal lease, som skal vere tilpassa til rullestol.

I krysset ved Haukeland møter me ein ambulanse med fullt blålys og sirener. Sørensen stoppar for å være sikker på at han ikkje kjem i vegen for utrykkinga. Ambu­ lansen køyrer vidare, og Sørensen gjer oss merksame på noko som var vanskeleg å sjå for eit utrent auge.

– Dette er trening, det er ikkje ein ambulanse under utrykking. Om du ser nærare på den ambulansen ser du at den har bakseter, det har ikkje vanlege ambulansar.

Men du skal likevel behandle dei som eit køyretøy under utrykking, så då stoppar eg.

Rundt tre kvarter etter at han køyrte derifrå, har den blide sjåføren styrt campusbussen tilbake inn på Musé­ plassen. Han fortel oss at så langt det passar med tide­ ne hans tek han gjerne med seg studentar som bur ved studentbustadane han passerer på vegen, ved Grønne­ viksøren og Alrek, sjølv om dette ikkje er haldeplassar på ruta.

– Bussen er her for dei som har behov for den, forsi­ krar Sørensen.

FØRSTE STOPP. Muséplassen er utgangspunktet for ruten og er både første og siste stopp på alle dei seks daglege avgangane.

14

Korrespondent En taxisjåførs fortelling

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

Quiz

8

15

2

9

16

3

10

17

4

11

Godt nyttår! Vi begynner med et spørsmål der det er om å gjøre å komme nærmest: Hvor mange dager er det mellom 1. januar og 17. mai i år, og hvor mange var det i fjor?

Martin Ødegaard har omsider byttet klubb. Hva heter den nye klubben hans, og hvor gammel er gutten blitt? To poeng å hente!

Han ble født i 1974 i Stoke-onTrent, og er aktuell med turneen The Heavy Entertainment Show som kommer til Bergen i sommer. Hva er navnet hans?

Vi har tid til litt mer tidsspørsmål: Hvor mange timer foran Norge ligger Singapore?

Tiden rant også ut for en kjent og kjær figur i det bergenske bybildet på selveste julaften. Hva var fornavnet til den gamle mannen med sykkelen?

Hva heter musikalfilmen med Ryan Gosling på rollelisten som stakk av med hele syv Golden Globestatuetter nå nylig?

5

En annen prisgrossist er en norsk bryter med et knallhardt etternavn som fikk tre priser under Dopinggallaen (unnskyld, Idrettsgallaen) 7. januar. Navnet, takk!

6

Honduras grenser til tre land.

Hvilke?

7

Når lanserte Apple den første iPhonen?

MARKUS HEIBERG

Hva heter den danske øyen der man blant annet finner København?

I hvilket glohett band er Anthony Kiedis vokalist?

I hvilken barne-TV-serie møter vi karakterene O. Tiedeman og Alfa?

Når vi er inne på barneTV – hva heter figuren, sannsynligvis skapt i tung pillerus, som er en blanding av en elefant og orangutang?

Hva heter den tidligere direktøren som nå er Donald Trumps utenriksminsiter?

18

I hvilket år pågrep politiet han som til slutt ble dømt til å være Lommemannen?

12

19

13

20

De aller minste cellene i kroppen har bare halvparten av befolkningen gleden av å bære med seg. Hvilke celler er det?

Han var den første til å separere siamesiske tvillinger som var sammenvokst i hjernen. Nå har han tatt fatt på oppgaven som boligminister for en fyr mange vil påstå ikke har hjerne. Navnet, takk!

Singapore

Om du har seieren i lommen bør du kunne dette: I hvilken kommune ligger Lommedalen?

I hvilket land, som de aller smarteste allerede har nevnt i denne quizen, er Daniel Ortega president?

14

Apropos boligminister: Hvem spiller boligministeren Tom Kirkman som får en uventet forfremmelse i den elleville Netflixserien «Designated Survivor»?

Svar: 1: 136 dager (4 måneder og 16 dager) i år, mens det var 137 dager i fjor (fordi det var skuddår).

2: 7 timer.

3: Otto.

4: «La La Land».

5: Stig-André Berge.

6: Nicaragua, El Salvador og Guatemala.

7: I 2007.

8: Hereenveen, han ble 18 år gammel før jul.

9: Robbie Williams.

10: Sjælland.

11: Red Hot Chili Peppers.

12: Sædcellene.

13: Ben Carson.

14: Kiefer Sutherland.

15: Sesam Stasjon.

16: Fantorangen.

17: Rex Tillerson.

18: I 2008.

19: Bærum kommune.

20: Nicaragua.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Senterpar tiet internaliser te et nytt b egrep i Norge før EU-valget i 1994: ­ «Annerledeslandet». I Singapore gis ­begrepet en helt ny dimensjon. Personlig anbefaler jeg Per Olaf Lundteigen en flytur til Sørøst-Asia.

I noen land jobber man for strengere «gun control» for å oppnå redusert drapsrate og mindre kriminalitet. I Singapore, der­ imot, mener man at det viktigste for et fredelig samfunn er «gum control». Her kan man ikke importere, selge eller tygge tyggegummi­med mindre det er av helsemessige årsaker. Kaster du søppel på gaten risikerer du samfunnsstraff. Kanskje ikke så rart at reglene følges? Likevel, etter én uke på utveksling har jeg nesten ikke sett politi.

Alle vet at myndighetene overvåker alt, men ingen her vet egentlig hvem, hva eller hvor myndighetene er.

Det er her taxisjåførene spiller en viktig rolle. Dersom du som utlending ønsker å lære om hvordan Singapore fungerer, har du få andre alternativer enn å sette deg inn i en taxi og prate med en såkalt «taxi uncle».

Min første taxisjåfør, onkel Ben, har gitt meg nyttig innsikt og kunnskap som jeg ikke har fått høre noe annet sted.

Det første er at Singapores regjering i det store og det hele bryr seg om deg hvis du bor her. I det minste så lenge du er i arbeid og bidrar etter beste evne. Er du så heldig å være født her, men likevel lever under en gitt grense, kommer myndighetene med mat på døren og sørger for at du bor billig.

Det andre er at man i Singapore er uvanlig opptatt av status. Ben fortalte meg at en halvrik person fra Singapore heller bor i en liten leilighet for å ha råd til å kjøpe en Ferrari enn å bo komfortabelt i en større leilighet. Show off-kulturen merker man seg også raskt på utesteder der det gjerne ­be­stilles enorme flasker med Champagne og brennevin, men uten å dele den ut eller drikke den selv.

At Singapore er annerledes, er det liten tvil om. Fraværet av distrikter er nok en «dealbreaker» for Lundteigen og hans likesinnede i Senterpartiet. Vanvittige bil- og alkoholpriser vil nok også provosere den jevne FRP-er.­Men på den annen side er det Tax Free også her.

Og det er varmere enn i Spania.

15

EKSPONERT

TORE HAUKE THIESEN Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Pharrell Williams

16

Hjemmelaget pizza Til under 50-lappen!

Studentmat er spalten for deg som ikke er noen ­ekspert på kjøkkenet, men som gjerne vil lage litt mat selv. Rettene er tilpasset studentlommeboken, og skal ikke koste mer enn 50 kroner per porsjon.

DETTE TRENGER DU Forslag til topping:

Pizzabunn: ●●

7 dl hvetemel. Erstatt litt av det med grov­ ere mel om du tenker på sommer­kroppen ­allerede.

●●

300 gram ost. Du kan kjøpe revet ost, men det billigste er å kjøpe én kilo ost og ta av den. Se på kiloprisen.

●●

1/4 pakke gjær.

●●

Pizza er en hjørnestein i studentkostholdet, men dessverre oftest i form av grandis eller et stykke fra 7/11. Her får du oppskrift på en billig og god pizza som er lett å lage. Denne oppskriften gir deg to pizzaer, nok til tre personer. Slik gjør du det:

●●

1 ts salt.

Skinke. First price sin kokte skinke funker fint.

●●

2 ss olje.

●●

●●

3 dl lunka vann.

To ferske tomater i skiver.

●●

Bland mesteparten av melet, salt og gjær i en bolle.

Har du ikke en bolle, tar du en stor gryte. Varm ­vannet til det er bittelitt varmere enn lillefingeren din, og ha oppi oljen. Hell blandingen i melet mens du rører med en sleiv, eller i verste fall en stekespade.

Rør til deigen er så fast at den ikke sitter fast i bollen. Tilsett mer mel hvis deigen er for våt. Så tar du hendene i bruk og knar deigen i et par minutter. Dekk så til deigen med noe rent (plastfolie, tørkehåndkle, vanlig håndkle, eller et nyvasket putetrekk), og la den stå på et lunt sted i 20 minutter. Badet er som regel et bra valg.

●●

1 boks grovhakkede tomater.

●●

1 stort fedd hvitløk.

●●

Salt og pepper.

Du kan egentlig ha på hva du vil som topp­ ing. Paprika og løk er alternative grønnsaker, kjøttdeig eller salami kan erstatte skinken.

Da blir det også noen kroner dyrere.

LIVE VEDELER NILSEN Tekst og foto

MARTIN SORGE FOLKVORD Tekst

Mens deigen hever, lager du sausen. Ta de grovhakkede tomatene i en liten kjele og varm dem opp. Tilsett finhakket hvitløk, og ta i salt og pepper til du synes det smaker godt. Er du feinschmekkeren i kollektivet, tar du oppi oregano og/eller basilikum i tillegg.

Sett ovnen på 250 grader.

Riv ost og hakk opp grønnsakene du vil ha som topping. Skal du ha på kjøttdeig, må du steke den. Kjevle ut deigen på et bakepapirflak på størrelse med stekeplate, eller bruk vinflasken fra sist helg om du ikke har kjevle. Deigen skal være så tynn som du klarer å få den. Legg bakepapiret med deigen over på stekeplaten. Ta på tomatsaus først, så ost, så topping.

Liker du å ha toppingen under osten, kan du finne deg en annen matblogg enn denne.

Sett pizzaen inn nederst i ovnen, og vent til pizzaen er ganske brun i kantene, men ikke svart. Det tar circa et kvarter, kanskje litt lenger. Så er pizzaen ferdig – kos deg!

Saus:

DETTE HAR DU HJEMME ●●

Olje

●●

Bakepapir

●●

Salt

●●

Plastfolie

●●

Pepper

STUDIO BERGEN 21.–25. OG 28. FEBRUAR OG 1. – 2. MARS BILLETTER: ticketmaster.no | 90 23 60 00 815 33 133 | www.carteblanche.no En co-produksjon med:

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

BESØK UTDANNINGSMESSEN! Bergen, Grieghallen 26.-27. januar 2017 • Bredt utvalg av norske utdanningstilbud • Studietilbud i utlandet • Bedrifter og organisasjoner • Etterutdanning og kurs • Foredrag med aktuelle tema Åpningstider Torsdag 26. januar 09.00 – 16.00 Fredag 27. januar 09.00 – 14.00

Gratis for forhåndsregistrerte!

Hent gratisbillett på: www.tautdanning.no

Helge Hansen/Montag foto :

Knowit Experience

AV BOUCHRA OUIZGUEN

design :

JERADA

18. januar 2017

KULTUR

STUDVEST

ARRANGERER EGET STUDENTTORG

• I mangel på et studenttorg på Studentsenteret har enkelte studentorganisasjoner valgt å arrangere sitt eget. Det skal foregå på Det Aka-

demiske Kvarter, og omfatter kulturarrangørene Aktive Studenters Forening, Realistforeningen, Studentersamfunnet i Bergen, Det Akademiske Kvarter, Studentteateret Immaturus og Bergen Filmklubb.

– Vi har lyst til at studentene skal få muligheten til å se alt det morsomme man kan være med på som frivillig, sier Sigrid Gausen, leder for Kvarteret.

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

18

UiB-studenten som ville bli pornoregissør

FRAMTIDSDRØMMER. Når han får penger til det, ønsker Kristian Eik å produsere norsk pornografi. –­ Den kan godt være mer informativ, sier han.

– Porno og likestilling er ikke i konflikt, mener tidligere UiB-­ student og pornogründer Kristian Eik. Det er det ikke alle som er enige i.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN

hans holdninger til pornografi ikke gjenspeilet det som var vanlig på hans studie. Mange av medstudentene hadde det han kaller en radikalfeministisk og anti-pornografisk holdning.

– Det er disse holdningene jeg ønsker å kjempe imot ved å vise gjennom min produksjon at porno ikke nødvendigvis tren-

å eie din egen seksualitet, sier hun, og legger til:

– Det å ønske å se på at andre mennesker har sex, er helt ­naturlig. Det er ikke problemet.

Problemet er selve pornoindustrien, som fremstiller kvinner som mottagere av sex, ikke som en aktiv part.

lvn@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Kristian Eik ble i sommer ferdig­ med et årsstudium i kjønn, seksualitet og mangfold ved Universitetet i Bergen (UiB). Samtidig drev han med en litt uvanlig hobby – han har nemlig sin egen pornonettside, der han reklamerer for egne og andres pornografiprosjekter.

– Jeg har et enkeltmannsforetak som heter Kari Erotikk.

Foreløpig er det bare en nettside, men tanken bak det er å etter hvert produsere egen ­pornografi, sier han.

Drømmen er å lage det han kaller «norsk pornografi», derav navnet Kari, som skal spille på det norske ved pornoen han ønsker å produsere.

– Norge er på søketoppen på pornografi. Og «Norwegian» er et mye brukt søkeord. Så jeg tror det er et behov for norskprodusert porno, sier han.

Problemet er pornoindustrien Som student opplevde Eik at

Det å ønske å se på at andre mennesker har sex, er helt naturlig. Det er ikke problemet.

Hilde Boberg Andresen, kvinnesaksaktivist

ger å være noe å være redd for, sier Eik. At porno og likestilling er i konflikt, synes han er en misoppfatning.

– Tvert imot! Kampen man kjempet på 60- og 70-tallet, var for retten til å eie egen kropp og seksualitet. Den seksuelle friheten må også innebære å velge å være med i eller se på porno, sier Eik. Det er det ikke alle som er enige i. I det feministiske miljøet­i Bergen er det mange som har et helt annet syn på pornografi enn Eik. En av dem er Hilde Boberg Andresen, tegnespråkstudent ved Høgskolen i Bergen, kvinnesaksaktivist og SV-representant i kommunestyret.

– Jeg vil ikke si at det å jobbe for noen som bestemmer hva du skal gjøre med kroppen din er

– Ikke kvinneundertrykkende Eik mener folk misforstår når de ser pornoindustrien som kvinne­undertrykkende.

– Man har så mange ulike sjangere - pornografi som ­undertrykker menn, pornografi som undertrykker kvinner, også videre. Jeg ser ikke helt at man skal måtte fokusere på det, sier han.

Det er ikke Boberg Andresen enig i.

– Med markedsføring som «Watch big titty girl get fucked in the ass», får de som ser på porno en feil og dehumaniserende fremstilling av kjønn, som kan påvirke hvordan de ser på kvinner. Det er ikke bare de kvinnelige pornoskuespillerne som blir sett på slik – pornografien påvirker hvordan kvinner blir sett på generelt, sier hun.

Informativ pornografi Pornografi er først og fremst ­underholdning, mener Eik. Derfor kan ikke pornografien ta ansvar for hvordan sex fremstilles for dem som ser på.

– Jeg synes ikke det er opp til pornografien å ta ansvaret for å lære folk hva sex er, det er noe man burde lære på skolen. Der burde skolen ta et større ansvar.

– På den annen side ser jeg at det kunne være en fordel om pornografien tok på seg litt av ansvaret, siden det er såpass

mange som ser på porno. Jeg er villig til å lage en mer informativ pornografi, sier han.

Tanken om informativ porno­grafi synes Boberg er fin. ­Likevel er hun skeptisk.

– Idéen høres jo fin ut, men jeg tror dessverre ikke det lar seg gjennomføre så lett. Ønsket om profitt vil gjøre at kjønns­ rollene som gjennomsyrer porno­bransjen vil bli vanskelig å kvitte seg med, sier hun.

SKEPTISK. Kvinnesaksaktivist Hilde Boberg Andresen mener pornoindustrien fremstiller kvinner som mottagere av sex, ikke en aktiv part, og at dette kan påvirke kvinnesynet til dem som ser på.

20

18. januar 2017

STUDVEST

KULTUR

Dette bør du få med deg fra Januar 21.01

15.03

22.01

Razika-konsert på USF Verftet

Making a Murderer i Grieghallen

Bandet fra Møhlenpris i Bergen har gjort det stort de siste årene. De begynte karrieren allerede som 15-åringer, og ­ siden den gang rukket å slippe tre album, som har blitt omtalt i både The Guardian og The New York Times. De synger om viktige ting som flyktningkrisen og ­Israel/Palestina-konflikten.

Og viktigst av alt: Konsertene deres er alltid en fest!

Var du ein av dei som satt benka foran TV-en jula 2015 for å sjå dokumentarserien «Making a Murderer» på Netflix? No kjem forsvararane til Stehpen Avery til Bergen. 22. mars stiller Dean Strang og Jerry Buting i Grieghallen for å snakke om Avery si sak, som etter dokumentaren engasjerte heile verda. Samtalen vil bli moderert av Asbjørn Slettemark.

Mars

Shakespeares Hamlet på DNS

Come and See på Kvarteret

Eit kjent og kjært stykke som har blitt spelt på mange scener dei siste 400 åra, blir i vår sett opp på Den Nasjonale Scene i Bergen. I stykket ved namn «Hamlet» får vi sjå korleis prins Hamlet taklar at onkelen drep far hans, gifta seg med mor hans, og tar over som konge.

Ein tragedie utan like med svik, kjærleik og hevn. Og la oss ikkje gløyme at dette er inspirasjonen til Løvenes Konge.

Denne filmen er en fæl, men veldig god formidling av ­grusomhetene som skjedde i Hvite­ russland under andre verdenskrig. Filmen har vunnet flere priser, og regnes som en av de mer realistiske film­ ene om andre verdenskrig.

31.03 John Scofield på USF Verftet Den velrenommerte gitaristen John Scofield tar turen til Verftet i mars. Han er mest kjent som jazznestor, og merittlisten er lang som et vondt år (Scofield har spilt med Miles Davis og Pat Metheny, for å nevne noen). I år dykker han ned i den erkeamerikanske countrysjangeren og presenterer «Country for old men». Dette er en sjelden mulighet til å oppleve en verdensledende gitarist live i Bergen.

4.02–10.03

April

17.04 Lumikide på Hule Dette bandet overrasket og overbeviste på Vill Vill Vest i fjor. Vokalist Birgitta Alida Hole har en nydelig stemme som virkelig gjør inntrykk på dem som hører på. Dette indiepopbandet vil høres helt magisk ut nede i Hulens lokaler!

STUDVEST

21

18. januar 2017

KULTUR

kulturvåren Februar 03.02

16.02

OnklP & De fjerne slektningene på Kvarteret

Konsert med Orango på Kvarteret

Trenger vi å si at denne konser­ ten er noe å glede seg til? Ban­ det har flere nominasjoner på ryggen, og har fenget mange med sin harde rap om vanske­ lige tema. Den kule sammenset­ ningen av rap og rock gjør ban­ det unikt, og skaper en helt spesiell stemning.

Det Oslo-baserte rockebandet Orango har laget mye bra mu­ sikk siden det ble opprettet i 1999. Nå har de akkurat sluppet nytt album ved navn The Mules of Nana, og kommer innom Ber­ gen for å vise fram godsakene på Kvarteret. Dette blir en konsert det blir verdt å få med seg!

16.–17.02

Star Wars-konsert i Grieghallen På topplisten over beste film­ musikk gjennom tidene, kom­ mer vi ikke unna Star Warsmusikken. I februar tar Bergen Filharmoniske Orkester instru­ mentene fatt, og presenterer de kjente melodiene fra det episke filmuniverset. The Imperial March blir selvfølgelig å høre.

Hvis vi kan forvente noe i ret­ ning av fantasykonserten fra forrige semester, så blir dette helt sinnsykt bra!

22.04 Game of Thrones-helhus på Kvarteret Du har sett Game of Thrones, ikke sant? I april får du mulighe­ ten til å friske opp minnet etter en lang pause fra det fantas­ tiske universet. Game of Thro­ nes-helhus blir som en oase i en ørken skapt av George R. R. Martin og serieprodusentene.

Forhåpentligvis er den lille slur­ ken av drager og vittige kortvok­ ste nok til å holde oss gående fram til neste sesong er klar for norske TV-skjermer.

16.02

Ubalansekunst på KODE Har du tenkt på hvorfor det alltid er mannsnavn på kunst­ verkene som blir stilt ut i gal­ leriene? Er det bare fordi det er flere mannlige kunstnere, eller foregår det en diskriminering i kunstverdenen? Det er dette som skal diskuteres i en sam­ tale på kunstmuseet KODE. Det blir viktig og interessant, særlig nå som vi har fått et nytt kunst­ fakultet på universitetet.

22

18. januar 2017

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Knallbra, men utrolig skummelt «The Autopsy of Jane Doe» Regissør: André Øvredal Sjanger: Horror

på videregående. Den er ikke for de sarte, men for dem som setter pris på et skikkelig hjerteinfarkt, er den midt i blinken.

Den nye filmen til regissøren bak «Trolljegeren» får selv den mest hardbarka skrekkentusiast til å tisse i buksen.

Å ha obduksjonen som bakteppe gjør at filmens oppbygning fungerer godt. Spenningsnivået stiger i takt med at hovedpersonene graver seg lenger og lenger inn i det uidentifiserte liket. Stadige små hint om en overhengende fare fungerer effektivt for å bygge opp en særdeles uhyggelig stemning.

En sen kveld i en småby i Virginia blir liket av en uidentifisert ung kvinne, en «Jane Doe», kjørt avgårde til likhuset. Patolog Tommy Tilden (Brian Cox) og hans sønn Austin (Emile Hirsch) får beskjed fra politimesteren om at det haster å finne ut av dødsårsaken, for pressen vil ha svar om det mystiske drapet dagen etterpå. Dette leder til en obduksjon på nattestid — det perfekte bakteppet for en skrekkfilm.

For det er ingen grensesprengende og nytenkende skrekkfilm den norske regissøren André Øvredal har laget. «The Autopsy of Jane Doe» er proppfull av klassiske elementer som eldgamle forbannelser, blod og gørr, lik som nekter å forbli lik, og en gammel, lystig melodi fra en radio som skrur seg på av seg selv.

Men det funker som faen. Filmen er så skummel, og etterlater så sterke inntrykk, at jeg i skrivende stund har omtrent samme puls som da jeg løp 5000-meter’n

Skrekkeffektene er ikke overdrevet, de er smakfullt balansert, hvis da ordet smakfullt i det hele tatt kan brukes om denne filmen. I mange slike filmer kan ønsket om å skremme publikum komme i veien for selve historien, men her er det historien som står i sentrum hele veien. Karakterene har personlighet, og man rekker å bli glad i dem, selv om far-sønn-forholdet kanskje er litt klisjé.

Behovet for en stor kopp kakao, eller kanskje helst en tequilashot, etter at lysene er slått på i kinosalen, understreker filmens lange ettersmak. Dette er en film som setter sine spor, både på godt og vondt.

LIVE VEDELER NILSEN

Enda en middelmådig actionfilm man blir sittende og lure på hva i all verden meningen kan være.

«Live by Night» Regissør: Ben Affleck Sjanger: Action/drama Året er 1926. Småkriminelle Joe Coughlin (Ben Affleck) forelsker seg i den vakre Emma Gould (Sienna Miller), som allerede er kjæreste med en av byens største mafiabosser.

Faren hans, som er politimann, advarer sønnen mot å blande seg i mafiaens saker. Slik starter handlingen i «Live by Night», skrevet og regissert av Ben Affleck, som også har hovedrollen. Men det er overhodet ikke slik den hverken fortsetter eller slutter.

Her ligger filmens svakhet. Den har ingen rød tråd, ingen begynnelse, midtdel og slutt – den er som en halv sesong av en TV-serie som går altfor fort fram. Litt av dette skyldes nok at filmen baserer seg på en bok, men en slik historiefortelling egner seg bedre i et format som kan bruke lengre tid på hver del av handlingen. Her kastes man fra scene til scene i en voldsom fart, og man får følelsen av at noen trykker på spole-knappen på grunn av dårlig tid, til tross for at filmen varer i over to timer.

ANBEFALT FILM

Selv om skuespillerprestasjonene er gode nok, særlig fra Zoe Saldana, som spiller den ressurssterke forretningskvinnen Graciela, er det lite skuespillerne kan gjøre med det middelmådige manuset. Replikkene er fulle av klisjéer, noen av dem så søkte og svevende at

Visuelt er filmen svært god. De flotte 20-tallskostymene, de vakre kulissene i Tampa, de kule bilene – alt ser fantastisk ut, og får en til å ønske at man befant seg i 20-tallets Florida. De eksotiske Cuba-vibbene som kommer med kulturen og karakterene i Tampa er filmens store styrke.

Alt lå til rette for at dette skulle bli en god film.

Skuespillerne er gode, regissøren er Oscar-vinner, det sitter et stjernelag bak spakene, og 20-tallets USA er et kjempespennende bakteppe fullt av muligheter. Likevel ble filmen bare enda en middelmådig actionfilm man ikke får lyst til å se igjen.

LIVE VEDELER NILSEN

UTSTILLING

TV-SERIE

Manchester by the Sea

Men det finnes absolutt høydepunkter. Når Ku Klux Klan kommer ridende inn og setter fyr på et kors utenfor puben, kommer gåsehuden krypende. Det samme skjer når blodreligiøse Loretta Figgis (Elle Fanning) holder ildfulle taler om synd og fordømmelse. Denne karakteren gir filmen dybde. Flere elementer i handlingen fortjener mer tid, og hadde gjort seg veldig godt som kapitler i en TV-serie.

Krypdyr

Taboo

NÅDELØST GOD. Gjør deg selv en tjeneste og se «Manchester by the Sea» av regissør Kenneth Lonergan. Casey Affleck spiller en alkoholiker som må ta over ansvaret for sønnen til sin avdøde bror. Handlingen er satt til en havneby i Massachusetts, og drives framover av nådeløst gode skuespillerprestasjoner fra hele ensemblet. Du kommer til å tynges av alle slagene livet slenger i retning Afflecks karakter, men Lonergan balanserer det hele med flere bedøvende doser varm humor.

INTRIGER OG HEVN. Nyåret bringer med seg et hav av nye serier. Blant disse finner du HBO’s historiske drama «Taboo».

Serien er satt i 1814, og følger James Keziah Delany (Tom Hardy) som returnerer til England etter et langt opphold i Afrika for å overta sin fars shipping-imperium. Tom Hardy innehar ikke bare hovedrollen, men er også i samarbeid med sin egen far, Edward Hardy, hjernen bak historien. Den første episoden gir forhåpninger om intriger, forræderi og hevn.

CREEPY. Akvariet har fått ei ny krypdyrutstilling. Så om du likar kakeralakkar, edderkoppar, skorpionar, og andre kravlande kryp, er det lurt å ta ein tur på akvariet. Om du ikkje likar dei, så har du sjansen til å møte dei på ein venleg måte, og kanskje overvinne frykten din. Eller er du kanskje fantasy-nerd? Då kan du møte ein svepeskorpion, som er eit krypdyr som var med i Harry Potter.

KRISTOFFER WESTERGAARD

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

JANNE MERETE BØYUM

STUDVEST

23

18. januar 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Om det å være idiot

Vitenskap og vitenskap, fru Blom Dustvest lodder stemningen på det stjernespekkede åpningsmøtet til Samfunnet, hvor både studentpolitikere, kongelige og thailandske turister glimrer med sitt nærvær.

Det er en folkefest uten like når Samfunnet holder sitt lenge omtalte og etterlengtede åpningsmøte, «Vitenskap og vitenskap, fru Blom». Små og store kjendiser har møtt opp til det som må kunne sies å være århundrets viktigste begivenhet.

Tanngard Semisnasen gumler fornøyd på tre hundre epler, mans han subber etter Munnvann og de andre i retning Villaen, som skal være åsted for nachspielet.

I mangel av Hansa, som nå ikke er å oppdrive på Rema 1000, Samfunnets foretrukne dagligvarekjede, serveres det nå japansk sake, smuglet inn egenhendig av den sjarmerende utvekslingsstudenten Tung Lang Pung.

– Statsminister. Deres Majesteter. Rektor. Jeg er stolt, ydmyk og beæret over å kunne ønske dere velkommen til dette møtet, sier Samfunnet-leder Indre Visenørd med tårer i øynene.

Resten av talen blir dessverre overdøvd av en ansamling thailandske gjester i dress, som slurper høylytt mens de dytter i seg rett-i-koppen-nudler. Det viser seg at de har misforstått – de er her for å se rektor Dag Brune Skolissen framføre en hyllest til avdøde kong Bhumibol, som halve Thailand har sett traileren til på Youtube de siste dagene. Skuffelsen er stor når Tjommi Overleppedun må vise dem ut av aulaen, mens han forklarer at «Norwegian Head Master Crying to Celine Dion, King Bhumibol Remix» bare er prosjektet til en utvekslingsstudent som har kjedet seg i forelesning, som i likhet med resten av landet har fått Skolissens selfie-video opp i newsfeeden.

Dette blir godt mottatt av både artisten Kyklop og interimdekan ved det nye Fakultet for sludder, vås og arbeidsløshet, Gerd Slingsringsmonn, som finner tonen over ti-tolv enheter.

– Den der «Firestone» synes jeg er skikkelig bra altså, snøvler Slingringsmonn, til iherdig nikking og raving fra Kyklop.

Heftig riverdance gir villa på Fløyen Etter en særdeles intens riverdance, initiert av interim-dekan Slingringsmonn og rektor Skolissen, får festen en brå slutt – den stakkars villaen takker for seg og bryter sammen av anstrengelsene.

Fasjonabel nugattifest På den røde løperen er det mange celebre fjes å beskue i løpet av kvelden. Studentpolitikerne Johanne Stråmann, Håkon Tanngard Semisnasen, Fredrik Brødkurv og Jin Sikle Munnvann ankommer fasjonabelt sent, iført sine flotteste gevanter, og med alle student-Bergens maskoter diltende etter i en lang snor.

– Det var vel ikke helt uventet, det må jeg bare innrømme.

Hvorfor tror du vi inviterte til nach i Villaen? sier Samfunnetleder Visenørd, og legger til: – Med overskuddet vi får fra denne festen, skal vi i Samfunnet bygge vår egen villa oppe på Fløyen, for å signalisere at vi ser på oss selv som Olympiatoppen innen studentkultur.

– Vi har hatt nugattifest på kontoret til Studentparlamentet.

Jeg sier ikke hva mer vi gjorde, sikler Munnvann fornøyd, og sklir videre ned den røde løperen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

STUDVEST

Vi søker nye medarbeidere!

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur-, engelsk- og fotoredaksjonen.

Send CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no.

Presiser hvilken stilling du søker på.

Ungdommer pustet inn giftig gass på utestedet Downstairs i helgen.

– #tb til gode, gamle 40-tallet

OMFORLADELS

Søknadsfrist 29. januar.

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559 Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen Beate Felde

Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steinar Timenes

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Trine Sejrup

Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe

English section Erin Gallagher

Å være idiot er å si «hæ» en tredje gang fordi du var for idiot til å få det med deg de to første gangene. Å være idiot er å lete etter innholdet på en minnebrikke ved å bla frustrert gjennom dataens filer uten å legge merke til at du holder brikken i hånden. Å være idiot er å være ute av stand til å trekke sosiale og tekniske koblinger selv en alkoholisert sjimpanse kunne trukket. Det er å rekke opp hånda for å rette på foreleseren til tross for at du nettopp kom for sent.

Herregud, jeg blir sliten av å tenke på all idiotien som svinser og svanser der ute, hensynsløst likegyldig til mine hverdagsproblemer. Enda mer slitsomt er det å tenke på at jeg er ansvarlig for mesteparten av nevnte idioti som angriper meg i løpet av dagen. Snubler rundt som en beruset klovn med kniver sjonglerende i lufta, gjør jeg, lykkelig uvitende om når og hvor den neste skarpe eggen kommer til å kløyve skallen min.

Mitt navn er Kristoffer Westergaard, og jeg er altså en idiot. Det er en ting jeg må leve med. Eller, jeg må jo ikke. Som alle andre avisspaltister, mentaltrenere og profesjonelle idioter kan jeg prøve å flykte fra mine indre latente feil, mine absurde forsøk på å forsvare meg selv mot døgnet og alle dets sadistiske plott, ved å leve i benektelse.

Og sånn går dagene. Man lurer seg selv til å tro at det ikke gjør noen ting at hver andre setning som velter ut av kjeften ikke har noe sluttpoeng, at det bare er en mild karakterbrist å avbryte folk midtveis i monologene deres og at den jenta i baren helt sikkert ikke la merke til det patologiske geitestirret man smykket seg selv med mot slutten av kvelden for tre lørdager siden. Men til slutt kan man ikke lure seg selv lenger, og da er det bare å lære seg å leve med dette monsteret av feiltrinn og hverdagsidioti som man selv har skapt.

Og en slik Frankenstein på samvittigheten er ingenting å fnyse av.

Som idiot risikerer man også å befinne seg i den kleine situasjonen hvor man midtveis i en kronglete, belærende og pretensiøs beretning om et eller annet politisk, finner ut at man har rotet seg så langt inn i et meningsløst, flokete og substansløst svadahelvete at all form for personlig ære ikke kan restaureres før samtlige tilhørere har lidd av hukommelsestap.

Livet er å gå forsiktig uten å tråkke noen på tærne, og helst ikke gjøre noen forlegne. Og i alle fall unngå enhver form for fornærmelse rettet mot noen med mer naturlig autoritet enn deg. Det ideelle livet hadde i alle fall vært slik, tenker jeg noen ganger. Å kunne vandre rundt som en elegant og grasiøs Jack Nicholson, å kunne behandle alt rundt deg som kinesisk porselen. Ja, rett og slett å kunne stå opp, oppleve dagen og til slutt legge seg uten å ha veltet noe. Hvem faen klarer det?

Ikke en idiot i hvert fall!

Café Opera, 1900

Quiz

Hulen, 2100

Beachheads + supp.

Family Values

Bergen Filmklubb, 1900

Do The Right Thing

FREDAG 20:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Philip Emilio + Loveless

Hulen, 2000

WHAT the FUZZ

Det Akademiske Kvarter, 1700

Immaturus workshop

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Elisabeth Aasen

TORSDAG 19:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

ONSDAG 18:

Amalies Hage, 2030

MF Showcase /Jam Session

Nyresvikt/Leiving/Nedsig

Det Akademiske Kvarter, 2359

Nobel Bopel, 2000

Bergen Internasjonale Kultursenter, 1400

KLES Byttefest Dame & Herre

SUNDAG 29:

MadamFelle, 2230

Hungry John Band

LAURDAG 28:

Café Opera, 1900

Quiz

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Menneske og system

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Vårt Bergen: Prostitusjon i Bergen

Lille Ole Bull, 1900

9 Grader Nord & boy pablo

Fønknatt

TYSDAG 31:

Café Opera, 2100

MadamFelle, 2230

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 2200

Verdensrommet slippfest + boy pablo & Matogrytten

Hulen, 2100

MÅNDAG 30:

Hectors Hybel, 2000

Østre, 1900

Daiisy, Ísa & Húm

Quiz

Bergen Filmklubb, 1900

The River

Sigrid

Bergen Filmklubb, 1900

Stem Nei

FREDAG 27: MadamFelle, 1400

Trommefestival

Den Nationale Scene, 17. til 21. januar

Stort og stygt Den Nationale Scene, til 25. februar

Julieta Bergen Kino, premiere 20. januar

Axel Sverke Vindenes - Oil on Canvas Galleri Giga, 21. til 26. januar

Birgit Eide og Øyvind Johnsen – Ordet Fanger

Bergen Kino, premiere 20. januar

Romeo et Juliette

APICHAYA WANTIANG – While the light eats away all the colors Stiftelsen 3,14, 13. januar til 12. mars

Bergen Kino, premiere 27. januar

The Rules for Everything

Bergen Kino, premiere 27. januar

xXx: Return of Xander cage

Bergen Kino, premiere 27. januar

Bergen Kino, premiere 27. januar

Our Last Tango

Galleri s.e., 19. januar til 9. februar

Kings Bay

Bergen Kino, premiere 21. januar

Split

Bergen Kino, premiere 20. januar

Marcus & Martinius – Sammen om drømmen

Bergen Kino, premiere 20. januar

KRISTOFFER WESTERGAARD

UTSTILLING:

Min Kamp

Bergen Kino, premiere 20. januar

Live by Night

Cornerteateret, til 26. januar

Jeg, Daniel Blake

Klovneskrekk

SCENE:

Bergen Kino, premiere 20. januar

Disippelen

FILM:

WHAT THE FUZZ 2017 – THE FLAMING YOUTH. Tenk deg ikke om to ganger, bare ta turen til Hulen førstkommende torsdag, 19. januar.

Den omreisende innendørsfestivalen WHAT THE FUZZ! leker ikke butikk, og har røsket sammen en imponerende rekke rockere. Unge band som ONDT BLOD, Forgetaboutit og Tiebreaker går kompromissløst til verks med hardrock og punk som kveldens veivisere, og du kan bli med på galskapen!

FÅ MED DEG:

Møhlenquiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Hulen, 2100

Hilma Nikolaisen

Bergen Offentlige Bibliotek, 2100

Monk Moods Kvartett

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Til Kjernen: Avduking!

Debatt! Quiz! Fest!

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Tomas Espedal

TORSDAG 26:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Virkelighetslitteraturen i en ulvetid

TYSDAG 24:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 23:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Lektor Thunes musikkquiz

Det Akademiske Kvarter, 2300

SUNDAG 22:

Bergen Filmklubb, 1900

Soul Train Spesial

MadamFelle, 2100

Women Who Kill

Landmark, 2200

Granbar: Soft Ride + Dig Deeper

Det Akademiske Kvarter, 2000

ONSDAG 25:

Kvarteret, 2000

USF Verftet, 1900

Helhus: ASF Extravaganza

Quiz

Lille Ole Bull, 1900

Razika + supp. 9 Grader Nord & OBijAN

LAURDAG 21:

Levi Henriksen & Amund Maarud

18. - 31. januar

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen