Studvest nr. 1 2016

UNGE LOVENDE DOPER SEG. Overrasket? Nei, det bør du ikke være – å ruse seg på andre

English Content Page 9

stoffer enn alkohol er vanlig blant dagens unge.

KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

«Kanskje ville NYHET SIDE 4 - 5

MAGASIN SIDE 11 - 13

KULTUR SIDE 18 - 19

SKAL DU BETALE NRK-LISENS?

ONSDAG 20.1.

Nr. 1, 2016 Årgang 71 studvest.no

OFTEBRO GÅR FOR GULL

han legge merke til meg hvis jeg ble tynnere?»

12 ÅR MED SPISEFORSTYRRELSER

Foto: KJERSTI KRÆMMER

Kronstad er sjåførenes største skrekk

• Kun årvåkne bybanesjåfører hindrer alvorlige sammenstøt utenfor HiB. – Studentene er som en saueflokk, sier bybanesjåfør.

• Bybaneoperatør Keolis melder om en merkbar økning farlige situasjoner etter at Høgskolen stod klar, og oppfordrer studentene til å legge vekk mobilen.

SIDE 6

2

20. januar 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus Ekeli Mullis Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: HIVOLDA/O. S. TANGEN

Leder. Store forandringer i norske medier fører til store forandringer i Studvest. Nå satser vi for

— Men da vil det eventuelt skje organisk og helt naturlig, ikke etter press.

Foto: KJERSTI KRÆMER

Rektor Johann Roppen i Volda avviser ikke tanken på at Høgskulen i Volda på sikt kan komme til å bli en del av Universitetet i Bergen. Rektor i Bergen ønsker velkommen. (Khrono)

– Vi må tenne den faglige gløden gjennom ha høye forventninger.

Foto: HANNE D. GEVING

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil skape kvalitetskultur i høyere utdanning. (Forskerforum)

fullt på nett!

Fortsatt Studvest - men i ny innpakning Du har kanskje langt merke til at første utgave dette semeste­ ret kommer ut noe senere enn tidligere. Og det kan være du allerede har lest flere av arti­ klene i avisen på studvest.no.

Som en del av Studvests nye nettsatsing er store grep nødt til å bli tatt. I en redaksjon be­ stående stort sett av frivillige journalister, fotografer og il­ lustratører er det en stor utfor­ dring å utgi en avis hver uke.

Det krever stor arbeidsvilje, gode rutiner og frivillige som brenner for Studvest.

Hele Medie-Norge opplever fall i annonseinntektene. Da­ gens Næringsliv kunne i en artikkel fra 15.1.16 fortelle at 95 prosent av brukerinntek­ tene til Schibsteds regionsavi­ ser kommer fra papiravisene, og at gjennomsnittsalderen på abonnentene er over 60 år.

Yngre generasjoner har ikke samme forhold til papiraviser, og introduksjonen av Face­ book og Google som annon­ seaktører har tvunget norske

aviser til å tenke nytt. Nå har ikke Studvest abonnenter, men på lik linje med de store nasjonale, regionale og lo­ kale avisene er annonser vår hovedinntektskilde.

Lesernes medievaner endrer seg i et forrykende tempo, og Studvest kan ikke lenger dilte etter. Vi ønsket å holde tritt med dere lesere – særlig fordi dere er blant de mest medie­ kyndige i befolkningen.

Fram til høsten 2015 har net­ tet var sekundært i Studvest.

Det har simpelthen ikke vært mulig å prioritere nettsaker samtidig som man skal pro­ dusere en papiravis uke etter uke. Samtidig er over 10.000 av dere innom sidene våre hver uke, uten at vi har foku­ sert på å tilrettelegge for dere tidligere. Det skal forandre seg nå.

Den andre uken i januar lan­ serte vi vår nye nettside som første trinn i vår nettsatsing.

Bedre leservennlighet, mer tilrettelegging for nettannon­ sører og tidsriktig layout står i hovedfokus i utviklingsfasen.

Tilbakemeldingene fra leser­ ne har vært overveldende po­ sitive. Vi jobber fortsatt med små forbedringer, men nett­ siden er et stort skritt i riktig retning.

Andre trinn i nettsatsingen er sosiale medier. Vi lover å være tydeligere og gå bredere i vår satsing på sosiale medier, og vi skal knytte tettere kontakt med dere gjennom 2016. Målet vårt er at ingen studenter skal svare nei på spørsmålet «Har du hørt om Studvest?»

Men en nettsatsing er ikke mulig uten å gjøre store for­ andringer. Vi vil fra nå av ha en papirutgave annenhver uke, og den vil i stor grad bestå av saker allerede publi­ sert på studvest.no. Dette vil forhåpentligvis frigjøre oss til å gjøre den nødvendige sat­ singen på nett. Vi vil fortsatt

ha kjære, gamle spalter som «Baksnakk» og «Quiz» i avi­ sen, og du kan fortsatt lese alt som skal skje de kommende to ukene i «Kulturveka» på bak­ siden. Studvest skal fortsatt være Studvest - men i en ny innpakning.

Og uro deg ikke - Beltedyret vil fortsatt be Omforlades.

NESTLEDER:

I denne utgaven kan du lese at 5.000 møtte opp på Nord­ nes for å se en halshugging på 1800-tallet. Den typen under­ holdning er det vanskelig for sjøløvene på Akvariet å kon­ kurrere med.

Fredag kom snøen til Bergen. Det skapte, som vanlig, fullt kaos i trafikken. Hva gjør vel det når vi våknet opp til nydelig skiføre på Byfjellene lørdag?

– For meg var det oppløftende å se at det er mulig å kombinere familieliv og forskning.

– Når et departement har mange oppgaver som ikke har statsrådens løpende oppmerksomhet, går det ofte galt.

Svein Gjedrem, tidligere sentralbanksjef, som sammen med Svein Ole Fagernæs anbefalte Kunnskapsministeren å opprette et «utdanningsdirektorat».

Foto: TORIL APELTHUN

Foto: NORGES BANK/N. BYNDT

Forsker Kikki Kleiven er gift med instituttkollega Ulyssess Ninnemann, og synes det fungerer helt supert. (På Høyden)

STUDVEST

20. januar 2016

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. En oppdatert norsk rusdebatt bør heller fokusere på unges problematiske alkoholkonsum enn å slå ned på sporadisk bruk av illegale stoffer.

Norges fremtidshåp på dop MARI LUND EIDE Nyhetsjournalist

VETLE NES O’SHAUGHNESSY Illustratør

Du skal ikke lengre enn et alminnelig studentvors- eller nachspiel på Høyden en lørdagskveld før en joint fyres opp. Du skal heller ikke la deg overraske av intense ansiktsuttrykk på dansegulvet på Landmark, eller oppjagede øyne på Metro – MDMA og kokain er fast helgekos for enkelte gjester.

Hvem er de? Helt ordinære, oppegående norske ungdommer. Overrasket? Nei, det bør du ikke være – å ruse seg på andre stoffer enn alkohol er vanlig blant dagens unge.

Hele 25 prosent av studentene som deltok på Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 oppga at de hadde prøvd narkotiske stoffer under studietiden. Og liberale holdninger er like utbredt som bruken. Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, gjorde nylig en undersøkelse som viser at studenters holdninger til alkohol er langt mer skadelige enn andre rusmidler, for eksempel cannabis.

Bergensklinikkenes Føre Varrapport viser at en holdningsendring også er i ferd med å skje rundt bruken av LSD, MDMA og andre psykedeliske stoffer – de sees på som ufarlige og vanlige. Men selv om både holdninger og bruken er mer liberal blant unge, går den norske narkotikapolitikken i samme tralten som for tjue år siden – å dope seg er ikke greit, uansett.

For selv om unges holdninger til illegale stoffer har endret seg, viser undersøkelser at allmennheten anser alle illegale stoffer, også cannabis, som farligere enn alkohol. Dermed er det også lett for myndighetene å forsvare landets strenge praksis for narkotikabruk – at det bør slås hardt ned på, og resultere i strenge bøter og straffer. Disse rigide holdningene tok VGs Anders Giæver nylig et oppgjør med i en kommentar, der han hevder at ungdoms eksperimentering, særlig med cannabis, ikke bør stigmatiseres.

Han påpeker også at eksperimentering i ungdomsårene som regel ikke har noen nega-

Pult på lufta

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Året er 2007. Beltedyret blir født, og Studvest-året pangstarter med tittelen «Pult på lufta». En svært lystig gjeng blir avbildet i radioen, og sitatet «Bergensstudentene er kanskje de dårligste i landet til å beskytte seg» setter forventningene våre i høyspenn.

Dessverre handler saken om klamydia, og et samarbeid mellom Medisinernes seksualopplysning (MSO) og radioen. Boring, but important.

Studvest nummer 1, 2007

tive konsekvenser for fremtiden. De fleste ender opp som streite og gode samfunnsborgere. Og her har Giæver et poeng – trenger det virkelig å gå rett i dass fra første joint?

Ja, dersom du spør en stor del av Norges befolkning.

viser at hele 40 prosent av norske studenter har en atferd der drikkingen med stor sannsynlighet vil medføre helseskader hvis den vedvarer over tid.

Nordmenn generelt er skeptiske til alle illegale rusmidler, men dette er holdninger som både er konservative og generaliserende, og tydeligvis på vei ut.

Andelen som rapporterer dårlig livskvalitet er også høyere blant de med skadelig alkoholatferd. En alarmerende stor andel studenter har med andre ord problemer knyttet til sitt eget alkoholinntak.

Problematisk, spør du meg.

Samtidig som brukere av illegale rusmidler stemples som misbrukere og kriminelle, får et annet rusmiddel boltre seg fritt og lovlig – nemlig alkoholen. SHoT-undersøkelsen

Vi skal selvfølgelig ikke kimse av konsekvensene av bruken av narkotiske stoffer, men jeg mener norske studenters alkoholkonsum er mye mer pro-

UiB med arbeidsmarkedskurs Også i 1989 slet man med å få høyt utdannede i arbeid. Universitetet engasjerte Arbeidsdirektoratet og Fylkesarbeidskontoret i Hordaland til å holde et 16 uker (!) langt kurs. På kurset kunne vi finne en gjeng med svært variert bakgrunn; både skipskapteiner, marinbiologer og personer med embetseksamen var representert.

Studvest nummer 3, 1985

blematisk enn at unge eksperimenterer med lettere illegale stoffer. Norge topper også statistikken for antall overdoser i Nord-Europa. Og det er dette rusdebatten bør dreie seg om - de aspektene ved rus som faktisk utgjør et samfunnsproblem. Det er et problem at unge har en skadelig alkohol­ adferd, og det er et problem at landet topper overdosestatistikken.

Det som derimot ikke er et problem, er at du tar deg en joint i ny og ne – vi kan fortsatt legge landets fremtid trygt i dine hender.

20. januar 2016

NYHET

STUDVEST

UIB BLANT DE 200 MEST INTERNASJONALE

• Da Times Higher Education publiserte listen over verdens mest internasjonale universitet i 2016, endte Universitetet i Bergen (UiB) på 177. plass, Universitet i Oslo på 191. plass og Universitetet i Tromsø på 199. plass. UiB kommer best ut blant de norske, men det er likevel et godt stykke opp til Sverige og Danmark. Sverige har sitt beste universitet på 86. plass (KTH), og Danmark har sitt beste på 59. plass (CBS). (TIMES HIGHER EDUCATION og PÅ HØYDEN)

Arkivfoto: HANNE D. GEVING

4

Foto: ANDREAS E. NYGJERD/FORLAGET OKTOBER

Slankeprosjektet endte i sykdomsmareritt

ALDRI TYNN NOK. – Jeg ble forelska i dette prosjektet. Jeg så at jeg ble mindre og mindre, og at jeg kunne kontrollere det selv.

For Marianne Clementine Håheim ble vekten altoppslukende.

– Jeg hadde en klar idé om at tynnere var bedre. Personen jeg ville imponere var en mann jeg var forelsket i.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

– Jeg har vært opptatt av slanking siden jeg var ganske liten.

Da jeg var 13 år, fikk jeg det plutselig til, og det var veldig spennende.

Slankeprosjektet ble starten på Marianne Clementine Håheims sykdomsmareritt, som skulle vare i hele tolv år.

– Jeg møtte noen jeg ville imponere og være kul for, og min første tanke var å slanke meg og bli tynnere. Jeg hadde en klar idé om at tynnere var

bedre. Personen jeg ville imponere var en mann jeg var forelsket i.

Clementine Håheim er forfatter, og slapp i høst boken Svart Belte, der spiseforstyrrelser er et sentralt tema. Èn av tre meget misfornøyd Tre ganger så mange kvinnelige studenter som mannlige er undervektige, kommer det fram i Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014.

Samtidig oppgir over én av tre kvinnelige studenter at de er ganske, eller meget misfornøyde med vekten sin.

Det kan Håheim kjenne seg igjen i.

– Menn liker tynne jenter, tenkte jeg. Kanskje ville han legge merke til meg hvis jeg ble tynnere?

Etter ett år med spiseforstyrrelser ble hun innlagt på sy-

kehus og psykiatrisk avdeling i Bergen. I løpet av innleggelsen kom hun opp i en vekt de kunne si seg fornøyde med på avdelingen. Men den gjorde henne ikke frisk.

– Jeg klarte ikke å vende tilbake til noe vanlig liv etter innleggelsen. Da jeg var 16, utviklet jeg bulimi og klarte ikke å forholde meg til mat, sier Håheim.

Gikk utover studietiden Under store deler av studietiden ved Universitetet i Bergen (UiB) og på Westerdals i Oslo slet for-

– Jeg har sittet oppe halve natta og forsvunnet i en slags transe med maten og aldri lagt meg, og dermed ikke gått på skolen dagen etter. Jeg har hatt vansker for å konsentrere meg, fordi tankene på mat har ligget så langt fremme.

Hun forsøkte mange ulike behandlingsmetoder, før hun til slutt forsøkte medisiner.

– Det var en gradvis prosess, der jeg ved hjelp av medisinen kastet opp sjeldnere og sjeldnere, og ikke ønsket å gjøre det igjen. Jeg har sluttet å kaste opp,

Menn liker tynne jenter, tenkte jeg. Kanskje ville han legge merke til meg hvis jeg ble tynnere?

Marianne Clementine Håheim

fatteren med bulimi. Det ble vanskelig å holde fokuset oppe på studiene.

men det er fremdeles noen tanker som henger igjen som jeg jobber med.

Hun anbefaler alle å søke hjelp, og ber studenter om å ikke presse seg selv for mye.

– Det skal ikke være nødvendig å yte 100 prosent som student når en sliter med spiseforstyrrelser, sier hun.

SPISEFORSTYRRELSER ●●

●●

●●

Cirka 10 prosent har lettere spiseproblemer, eller problemer knyttet til kropp og spising.

Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser.

Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning. Episoden etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning. Den mest vanlige atferden er å framkalle brekninger, men man kan også misbruke avføringstabletter, gjennomføre fasteperioder eller overdrive trening.

KILDE: SIB

STUDVEST

5

20. januar 2016

UTBREDT ENSOMHET BLANT STUDENTER

• En ny undersøkelse utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at nesten hver femte student i Norge er ensom «ofte eller hele tiden». Én av tre føler seg ensom «av og til», og kvinnelige studenter føler seg oftere ensomme enn mannlige. (UNIVERSITAS)

LEDIGHETEN ØKER MEST FOR UNIVERSITETSOG HØGSKOLEUTDANNEDE

•

Antall registrerte ledige ved universitets- og høgskoleutdanning økte med 13 prosent fra november 2014 til november 2015. Hordaland var fylket med nest sterkest vekst i antall registrerte ledige, etter oljefylket Rogaland. Den største økningen i Hordaland kom blant ledige med kort universitets og høgskoleutdanning, og var på 47 prosent. (SSB)

OECD: UNGE VELGER IKKE RIKTIG UTDANNING

• Organisation for European Economic Co-operation (OECD) sier i en rapport om norsk økonomi og høyere utdanning at vi ikke får

nok igjen for pengene vi bruker på utdanning. OECD mener dette blant annet er fordi institusjonene scorer for dårlig på internasjonale rangeringer. I tillegg påpeker de at unge ikke velger utdanning etter hvor det er høyest etterspørsel i arbeidsmarkedet.

Foto: SIB

Få søker hjelp for spiseforstyrrelser

MANGE GÅR UTEN HJELP. Øystein Sandven oppfordrer til å ta kontakt tidlig dersom en går rundt med en spiseforstyrrelse, eller lurer på om en har det.

BEKYMRET. Hovedvernombud i SiB Trening, Stacy Douglas, mobiliserer ytterligere i kampen mot spiseforstyrrelser. Nå

Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) får ikke mange henvendelser fra studenter der spiseforstyrrelser er hovedårsaken.

– En spiseforstyrrelse tar mye fokus og energi fra vedkommende som hele tiden må følge med, lage planer og ha kontroll over seg selv. Dette kan lett forstyrre konsentrasjonen, samt stjele tid og energi fra andre aktiviteter, forteller Øystein Sandven, sjefpsykolog ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH).

Ulike behandlingsmetoder Ved SPH tilbyr de både individuelle behandlingsmetoder for studenter som sliter med spiseforstyrrelser og gruppeterapi.

Der samles rundt åtte studenter og møter en ekspert fra Haukeland universitetssjukehus.

Marianne Clementine Håheim, som slet med spiseforstyrrelser gjennom hele studietiden, sier hun fikk mye ut av gruppeterapitimene.

– Mens jeg studerte i Bergen fikk jeg blant annet ta del i gruppeterapi gjennom SPH, og det hjalp meg en del, sier Håheim.

Sjefpsykolog Øystein Sandven forteller at de har mellom 20 og 30 studenter som oppsøker dem med spiseforstyrrelser

som hovedårsak hvert år.

– Det er nok mer vanlig at studenter tar kontakt angående selvbildeproblematikk knyttet til vekt, mat, spising og trening, forteller han.

Henviser til Haukeland Han understreker at behandlingen må tilpasses den enkelte og alvorlighetsgraden av sykdommen. Ved alvorlige tilfeller henviser de til spiseforstyrrelsesenheten på Haukeland universitetssjukehus, og dit er det noen som blir henvist hvert år.

– Dersom en går rundt med en spiseforstyrrelse, eller lurer på om en har det, bør en ta kontakt med fastlege eller andre deler av helsetjenesten. Ved SPH er vi opptatte av å ha en lav terskel for å ta imot de som sliter. Etter å ha kommet hit finner vi ut av hvordan veien videre skal bli, forteller Sandven.

HER KAN DU SØKE HJELP ●●

●●

●●

ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser: www.nettros.no Studentenes Psykiske Helsetjeneste: www.sib.no/helse IKS - Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser: www.iks.no

har hun og resten av teamet opprettet et rapporteringssystem for å fange opp enda flere.

Vil fange opp spiseforstyrrelser SiB Trening utvider i kampen mot spiseforstyrrelser, og oppfordrer til å sende inn bekymringsmeldinger.

– Utrolig store mørketall, sier avdelingsleder.

Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

I flere år har SiB Trening hatt et eget team som har jobbet med å fange opp, og henvise kunder som de mistenker har spiseforstyrrelser. Nå utvider samskipnaden med et rapporteringsssystem for bekymringsmeldinger.

– Et slikt system kommer til å være betryggende for både kunder og ansatte, sier Stacy Douglas, gruppetreningsansvarlig, og hovedverneombud i SiB Trening.

I fire år har Douglas jobbet i team med tre andre for å snappe opp personer som trener overdrevet eller ser sykelig tynne ut.

– Teamet ble opprettet etter at vi fikk mange henvendelser fra både kunder, resepsjonister og ansatte som hadde mistanker

om at personer på deres sentre slet med spiseforstyrrelser.

Vil ha tips på mail Nå ønsker altså samskipnaden at det skal bli enda lettere å sende inn bekymringsmeldinger til teamet, og oppretter email­ adressen bekymret@sib.no.

Arve Åsnes, avdelingsleder på SiB Trening, legger vekt på at informasjonen som kommer frem i mailen vil være konfidensiell.

– Det som sendes inn kommer bare til å bli delt med de fire medlemmene i teamet, og eventuelt Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), sier Åsnes.

Fra bekymring til behandling Etter at SiB Trening har mottatt en bekymringsmelding, varierer veien videre fra person til person, skal vi tro avdelingsleder Arve Åsnes.

– Vi snapper bare vedkommende opp, og har verken kapasitet eller kompetanse til å hjelpe dem. Vi henviser dem derfor videre til SPH eller ROS-senteret (Rådgivning om Spiseforstyrrelser journ.anm.). Det varierer veldig hvilken hjelp de ulike har behov for, og derfor tilbyr vi alt i fra samtale om trening til hen-

visning til helsetjenesten.

– Vi har løpende kontakt med ROS-senteret, og har kurset mange av våre egne ansatte via dem, sier Åsnes.

Ulike reaksjoner Stacy Douglas forteller at teamet møter ulike reaksjoner når de konfronterer folk de mistenker sliter med spiseforstyrrelser.

– De reagerer som regel på tre ulike måter: enten blir de sinte og vaser ut, eller så bryter de sammen fordi de egentlig ønsker å bli sett, eller så innrømmer de problemene sine og går med på å få hjelp, sier Douglas.

Douglas forteller at ROSsenteret har vært til god hjelp for å heve kompetansen til både administrasjonen og ansatte rundt spiseforstyrrelser.

Men selv om treningsavdelingen har lagt mye arbeid ned i å bekjempe spiseforstyrrelser på sine sentre, er det svært vanskelig å få bukt med.

– Det er nok utrolig store mørketall – tenk på alle dem vi ikke snapper opp, eller ikke ser, sier avdelingsleder Åsnes.

6

20. januar 2016

STUDVEST

NYHET

– Studenter utsetter seg for livsfare

FARLIG Å KRYSSE. Bybanen kolliderer med én til tre personer i året, og må ofte nødbremse for folk som krysser veien rett foran vognen.

Kun årvåkne bybanesjåfører hindrer alvorlige sammenstøt utenfor HiB. – Hjertesukk å kjøre på Kronstad, sier bybanesjåfør.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– Grunnen til at det heldigvis ikke har vært så mange sammenstøt på Kronstad, er at sjåførene er våkne og oppmerksomme.

Det kan være en påkjenning for sjåførene når det oppstår farlige situasjoner.

Det sier sikkerhetssjef i firmaet Keolis, som driver Bybanen, Trond Magne Målsnes.

Han sier det er merkbar forskjell på Kronstad-stoppet før og etter at Høgskolen ble bygget, og tillegger sjåførene æren for at det ikke har skjedd alvorlige ulykker på stoppet.

Bybanesjåfør Frode Eide bekrefter at studenter ofte utsetter seg for farlige situasjoner, særlig når de går av Bybanen om mor-

genen. Han oppfordrer studenter til å legge vekk mobilen og se seg for før de krysser skinnene.

– Folk må huske på at det sitter et menneske inni som kjører.

Blir du påkjørt, er det ikke bare du som blir skadelidende.

Vanskelig å stoppe i 50 km/t Hovedproblemet, ifølge Eide, ligger i at studentene ikke ser etter om det kommer en vogn i motsatt retning når de krysser sporene etter å ha gått av på Kronstad.

– Det er et lite hjertesukk for oss sjåfører å kjøre Bybanen forbi akkurat det stoppet. Studentene løper som en saueflokk rett over sporet, sier Eide.

Bybanesjåføren jobber innimellom også som trafikkansvarlig på hovedkontoret til Keolis, og mottar stadig bekymringsmeldinger fra andre sjåfører.

– Bare i dag har vi hatt to nødbremstilfeller. Vi har ikke et rolig sekund her på kontoret, sier Eide.

Han ber studenter være forsiktige, og minner om hvor mye det krever å stoppe vognene.

– Det kan oppstå livsfarlige situasjoner. Bybanen kjører i femti kilometer i timen på denne strekningen, og vi trenger god stopplass. Det kan jo skje at man detter mens man løper over sporet, særlig i det været vi har nå.

Ukentlige farebremssituasjoner I snitt kolliderer Bybanen med én til tre personer i året – nødbremsen brukes imidlertid langt oftere.

– Vi har farebremssituasjoner ukentlig, i gjennomsnitt to til tre ganger. Da må sjåføren foreta full brems av vognen fordi noen går rett foran når vognen skal kjøre, sier sikkerhetssjef Målsnes.

Han påpeker at mobilbruk har mye av ansvaret for at fotgjengere opptrer uansvarlig.

– Vi vet fra ulike undersøkelser at fotgjengernes oppmerksomhet blir vesentlig redusert når det snakkes i mobil eller tekstes ved kryssing av vei og spor, sier Målsnes.

Tre på Kronstad - Hender det at du løper over sporet uten å se deg for?

- Ser du ofte studenter som utsetter seg for livsfare på Bybanestoppet?

CHRISTIAN FØRLAND AUTOMATISERING PÅ HIB

- Nei, jeg pleier å være veldig forsiktig.

- Ja, av og til ser jeg det.

MAJA HEKSEM LÆRERUTDANNING PÅ HIB

- Ja, det hender jeg gjør det, hvis jeg har dårlig tid.

- Jeg ser ofte folk som prøver å skynde seg over før Bybanen kommer.

RUTA KANARSKAITE LÆRERUTDANNING PÅ HIB

- Nei, jeg venter alltid til Bybanen har kjørt.

- Ja, det ser jeg faktisk ganske ofte.

STUDVEST

7

20. januar 2016

NYHET

Kvinneoverflod på medisin Kvinneflertallet på norske medisinstudier fortsetter å øke. På UiB er hele 76 pro­ sent kvinner. – Kan gå glipp av gode leger, sier studentleder.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

I fjor kunne Studvest melde om et voldsomt flertall av kvinner på medisin. Den trenden ser ikke ut til å snu. Nylig kunne Dagens Medisin melde at kvin­ neflertallet på norske medisin­ utdanninger fortsetter å øke.

Kvinneandelen var på hele 71 prosent ved opptakene høsten 2015 og våren 2016 .

2009: 57,8%

– Den skjeve kjønnsbalan­ sen på medisinstudiet er et pro­ blem. Legepopulasjonen bør ikke være for homogen, men være en sammensatt gruppe som speiler befolkningen. Om studiet kun klarer å rekruttere fra den ene halvdelen av befolk­ ningen, går vi glipp av mange gode leger, sier Rasmus Bakken, leder i Norsk medisinstudentfo­ rening (Nmf).

Høyest er kvinneandelen ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo, der 76 prosent av de nye studentene er kvinner.

Bare på få år har kvinnean­ delen økt drastisk på medisin­ studiet ved UiB. I 2009 var 57,8

Arkivfoto: SKJALG BØHMER VOLD

kvinner på medisinstudiet på UiB

KVINNENE DOMINERER. I 2009 var 57,8 prosent av nye medisinstudenter ved UiB kvinner. I 2015 var andelen 76 prosent. – Det er ingenting i søker- og opptakstallene som tyder på at det vil snu, sier Arne Tjølsen, visedekan for medisinutdanningen på UiB.

prosent av studentene som ble tatt opp til studiet kvinner, iføl­ ge Legeforeningen.

– Jeg tror det må settes inn tiltak hvis vi ønsker å sikre et minimum andel av hvert kjønn.

Det er ingenting i søker- og opp­ takstallene som tyder på at det vil snu, sier Arne Tjølsen, pro­

Kvinneandel blant nye medisinstudenter:

UiB Høst 2015 76% 71 % høsten 2015 og

76% vår 2016 på UiO NTNU 66% høst 2015 66% høst 2015 på UiT Kilde: Dagens medisin, De medisinske fakultetene

fessor og visedekan for medisinutdanningen ved UiB. Ingen nye tiltak I Studvests artikkel fra i fjor kom det også frem at kvinnedomi­ nansen ikke gjør seg like gjel­ dende for norske medisinstu­ denter i Polen, som er landet med flest medisinstudenter med støtte fra Lånekassen. Der er hele 44,8 prosent av studen­ tene menn. Dette står i sterk kontrast til situasjonen ved UiB og de tre andre medisinutdan­ ningene i Norge.

– Det har uten tvil en inn­ virkning på både det faglige og det sosiale miljøet på studiet, sa UiB-medisinstudenten Matej

– Det har vært diskutert for­ deler og ulemper ved tiltak som for eksempel ekstrapoeng eller kvotering, kontra aktiv rekrut­ tering, som vi har prøvd i mange år. Men det har ikke blitt satt inn noen tiltak, forteller Tjølsen.

2015: 76%

kvinner på medisinstudiet på UiB

– Fare for trivsel – Vi har fått foreløpig anekdo­ tiske meldinger fra våre studen­ ter om at de mannlige studen­ tene synes det kan være fare for trivsel i studiene på grunn av

Legepopulasjonen bør ikke være for homogen, men være en sammensatt gruppe som speiler befolkningen.

Rasmus Bakken, leder i Nmf

Radunovic, den gang.

– For studentgruppen vil det være bedre å motvirke en ten­ dens hvis den går mot en enda større andel, mener visedekan Tjølsen om situasjonen nå.

– Har det blitt gjort noe mer med dette det siste året?

en sånn ubalanse. Rett og slett fordi studiemiljøet er avhengig av at de fleste skaffer seg studievenner, og da er det gjerne fint med venner av samme kjønn, fortsetter Tjølsen.

Velferds- og likestillings­ ansvarlig i Norsk Studentorga­

nisasjon (NSO), Jørgen Ringen Andersen, ser også utfordringer knyttet til utviklingen.

– Dagens studenter er med på å forme morgendagens ar­ beidsliv, og da er det svært vik­ tig at både menn og kvinner er godt representert. I tillegg til dette er det svært positivt med en mangfoldig studiemasse i studietiden.

– Noe må gjøres Ringen Andersen i NSO mener man må gå aktivt inn å se på hva som er grunnen til det skjeve inntaket, for deretter å vurdere tiltak.

– Hva som fungerer lokalt bør institusjonene selv få mulig­ heten til å bestemme, men noe må gjøres, sier han.

Visedekan Tjølsen mener det ikke er opp til utdanningsin­ stitusjonene å vurdere om det er bra eller dårlig for pasientene at kjønnsbalansen er ujevn, og at det derfor er mer en samfunns­ messig og politisk beslutning om det bør settes inn tiltak.

– Jeg etterlyser en mening fra alle de som er meningsberet­ tiget i saken, sier han.

STUDVEST

9

20. januar 2016

ENGLISH

Meet the exchange students!

Shocked by Bergen’s sudden temperature drop and exhausted from the long trip, lots of foreign exchange students gathered to pick up their dorm keys from Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) on January 5th.

Tekst: MAGNUS E. MULLIS mem@studvest.no

Foto: HANNE D. GEVING hg@studvest.no

– I feel like I am half dead, but still I am happy to finally be here, says Nina Gibney (20) from Sydney, while waiting in line at Studentsenteret.

She has been traveling for 32 hours straight, and is eager to start her psychology studies.

– I do not know much about Norway, but I am thinking I will just go with the flow and explore it. But first I need to get my key to Fantoft, says Gibney.

Jason Mumford (22), who is still not sure if he has family ties with Mumford and Sons, is really fascinated by hiking and exploring. He has already been around half of Europe the past month, and wants to go see all the sights, including the northern lights, Trolltunga, the Pulpit Rock and Kjerag, before he leaves in six weeks time.

– I heard about the accident this fall. I am not sure if it is safe to go to Trolltunga in the winter time, says Mumford, who is also here from Sydney on a psychology course.

After Mumford has finished his studies in Norway, he’ll travel to Japan. He has already struck up a conversation with foreign exchange student Avisa Ibe.

Avisa Ibe (20), from Yokohama City in Japan, just arrived in Bergen after a short stop in Copenhagen. Now she is waiting for her Fantoft keys so that she can start her full year of social science studies in Bergen.

– I am fascinated by the welfare system and the general social structures in Norway.

They are very different, says Ibe, who says everyone has to go for an exchange year in her university to be able to graduate.

Because she is used to the harbor and being close to the sea, Ibe chose to come to Bergen, although most other things are vastly different than her normal life in Yokohoma.

– Norwegian Salmon is delicious! I knew about it from back home, and I always wanted to come and see what type of place this was like, says Ibe. As she has the whole year in Bergen, Ibe would like to explore the mountains and the fjords in the area and other parts of Norway.

She is also very keen to learn the language.

– For now I only know «hei», «hade» and «takk», says Ibe while chuckling.

BDS er støttet av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Norsk kulturråd, og følger Norske dansekunstnere sine retningslinjer.

www.bergen-dansesenter.no

Georgernes Verft 12, inngang E 55 32 08 66 post@bergen-dansesenter.no

STUDENTTILBUD! semesterkort 2200,www.yogarommet.no

Danser du?

Vi har kurs i ballett, jazzdans, samtidsdans og hip hop fra nybegynner til avansert nivå.

Studentrabatt på nybegynnerkurs.

Velkommen! Semesteret starter i uke 3!

10

20. januar 2016

DEBATT TWITRA YTRINGAR

Joakim @jvlvtn USA: Powerball Norge: Raspeball (evt. klubb, raspekake, komle, kløbb, kumle, kompe, kump(e), potetball, klot, ball) prinsesse Ragnhild @prinsesseR Min far har fått seg smarttelefon. I dag sendte han meg smilefjes med hjerteøyne.

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Økt læringsutbytte gjennom en forutsigbar studiehverdag

Davy Wathne @TV2Davy Skulle gjerne vært ung igjen, men usikker på om jeg ville vært kvinne med dagens forventninger og krav hengende over meg. #tv2 Hans Vang @Hans_Vang ønsker at ungene mine skal stå helt fritt når det gjelder valg av utdanning, så de skal få bestemme selv hvor de skal ta jusstudiet.

STUDVEST

EIVIND A VALESTRAND Sosialdemokratisk liste UiB

KHIEM TRAN Sosialdemokratisk liste UiB

Et nytt semester er i gang, der målet vårt som studenter er at vi skal lære mest mulig. Gjennom flere enkle, men viktige tiltak fra Universitetet sin side kan studiehverdagen få bli mer forutsigbar.

Til gjengjeld kan vårt læringsutbytte bli større.

Nå i starten prøver vi febrilsk å få oversikt i hvordan studenthverdagen vår blir det neste semesteret. I noen fag er det enkelt, der er det informasjon om alle forelesninger, gruppearbeid og seminarer, samt hva som er obligatorisk og ikke. I andre fag er det kaos, der vi vet at vi skal ha undervisning - men ikke hverken hvor eller når.

Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

Skal vi ha mulighet til å være best mulig studenter kreves tilrettelegging fra Universitetet.

Vi legger ned fulltidsinnsats i våre studier, men fordi vi ikke får gode nok lån og stipend må mange sjonglere fulltidsstudier med deltidsarbeid. Det er en nødvendighet for å ha råd til mat, bøker og bolig. Samtidig gir det oss en utfordring med å sjonglere studiehverdagen.

For å klare den sjongleringen holder det ikke at timeplaner kommer ut i god tid før semesterstart, det må også være informasjon om hvilken undervisning som er obligatorisk. Slik kan vi skille mellom hvilken undervisning vi må på og hvilken undervisningen vi bør delta på. Da kan vi tilpasse våre andre aktiviteter slik at vi kan ivareta det som er vår hovedjobb - å være student.

Samtidig beveger vi oss også over i et noe ukjent territorium.

For hvilken undervisning skal ha anledning til å være obligato-

risk? Det er mange måter å lære på, og selv om Universitetet sin undervisning ofte er god, er det ikke alltid den gir oss det beste læringsutbyttet. Egeninnsats kan for eksempel kompensere for manglende oppmøte på forelesning, og det vil derfor være fornuftig å si at forelesninger ikke kan være obligatoriske. Dersom det er dårlig oppmøte på forelesninger må kvaliteten av dem sikres eller en bør vurdere andre undervisningsformer, fremfor å ty til enkle løsninger som å tvinge studentene til å delta.

Det er derimot rimelig å kreve fremmøte når undervisningen gir en vesentlig kompetanse som ikke kan erstattes ved alternativ ordning. Diskusjon i smågruppe og praktisk undervisning er eksempler på undervisning der læringsutbyttet sjelden kan erstattes gjennom egeninnsats. Universitetet må ha klare retningslinjer for hvilken undervisning dette gjelder og

ikke gjelder, slik at fakultetene og studentene vet hva de kan forholde seg til.

Skal studentene kunne følge kravene som settes til dem, må de vite hva de kravene er. Det krever god informasjon fra institutt og fakultet. For at de skal kunne være tydelig til studentene, trenger de gode retningslinjer fra Universitetet.

God kommunikasjon mellom alle parter vil bidra til en studiehverdagen som er enklere å sjonglere. På den måten kan vi sikre at vi får best mulig læringsutbytte. Sosialdemokratisk liste arbeidet i høst med en resolusjon for å gjøre din studiehverdag mer forutsigbar. Resolusjonen fikk enstemmig støtte fra Studentparlamentet. Studentene har sagt sitt - og nå blir det opp til Universitetet å følge dette opp.

Tidenes sommerjobb?

Led ditt eget utested!

Søknadsfrist: 6. februar 2016 Søknad og CV sendes: leder@kvarteret.no Det Akademiske Kvarter tar sommerferie 28.mai, og drives sommeren gjennom om et kommersielt utested. Derfor ansetter vi to personer til å drifte Sommerkvarteret. I sommerperioden (30/5 til 6/8) skal huset driftes, men søkere må også påberegnes noe arbeid i månedene mars til mai for opplæring og planlegging av Sommerkvarteret Ledelsen på Sommerkvarteret 2016 vil bestå av en daglig leder og en arrangementsansvarlig. Begge stillingene vil være 100% med prosjektlønn. Disse vil ha ansvar for å ansette resten av staben til Sommerkvarteret 2016.

Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen! www.tautdanning.no

Bergen, Grieghallen 28.-29. januar 2016 Åpningstider

Torsdag 28. januar 09.00 - 18:00 Fredag 29. januar 09.00 - 14.00

Daglig leder Ansvarsområdet til daglig leder vil være å lede Sommerkvarteret, og være ansvarlig for blant annet økonomi, personalansvar, HMS og innkjøp. Forhåndsarbeid for daglig leder vil være budsjettering og personalansvar i forbindelse med ansettelse og kursing.

Arrangementsansvarlig Arrangementsansvarlig skal bistå daglig leder, utvikle, booke og gjennomføre arrangementer og og være ansvarlig for promotering. Forhåndarbeid vil også være nødvendig.

Vi kan tilby: Konkurransedyktig prosjektlønn Opplæring og erfaring En spennende arbeidshverdag du aldri vil glemme

STUDENTJOBB

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs.

Foredrag med aktuelle tema.

Kvalifikasjoner og egenskaper Vi krever ingen formelle kvalifikasjoner, og det vil bli lagt mest vekt på personlige egenskaper. Kandidatene må kunne arbeide selvstendig, samt være i stand til å tenke kreativt og nyskapende.

Ledererfaring og organisasjonserfaring er en stor fordel. For daglig leder vil det være spesielt nødvendig med økonomisk forståelse og teft. Vedkommende må kunne arbeide rutinert og strukturert. Arrangementsansvarlig bør ha en interesse for kulturarbeid.

Erfaring med markedsføring er en fordel.

GULLGUTTEN

12

INGEN NARSISIST. Oslogutten liker ikke å se seg selv på film. – Som skuespiller blir du jo nødt til det. Det er veldig sjelden jeg sitter og ser på filmer med meg selv og slapper av og nyter det. Da sitter jeg jo og evaluerer meg selv og føler jeg er på jobb. Jeg trives best med å se på andre, egentlig.

enn slik filmen faktisk ble. De fleste av scenene ble spilt inn i Ghana, noe Oftebro beskriver som en svært annerledes opplevelse.

– Vi måtte rense alle innspillingsstedene for onde ånder. Det var et ganske fint rituale, forteller han.

BENTE TODNEM Tekst

KATARINA P. AARSNES Foto

bt@studvest.no

kpa@studvest.no

Han jaget bort onde ghanesiske ånder, presset planter og sultet seg til beinrangel. Det har vært en lang vei fra «Bare Bea» til «Gullkysten» for skuespiller Jakob Oftebro.

Vi legger merke til ham med én gang han kommer inn døren til hotellet. Det er det også mange andre som gjør. Det er Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), og skuespiller Jacob Oftebro er i byen i anledning førpremieren av den danske filmen «Gullkysten».

Onde ånder og impro – Det var en fantastisk og vanskelig rolle, sier Oftebro om filmen, som nå går på kinoer i både inn- og utland.

«Gullkysten» er satt til 1836 og handler om den danske romantiske visjonæren Wulff, spilt av Oftebro, som reiser til Afrika for å lage plantasjer. Rollen som botaniker var utfordrende, skal vi tro Oftebro.

– Han er jo et renessansemenneske på mange måter, og filosof og botaniker. Så det krevde mye å sette meg inn i rollen. Det endte med at jeg leste tolv bøker, tok et par turer til botanisk hage, lærte meg å presse planter, og snakket med flere botanikere, forklarer han.

Han røper også at store deler av filmen er improvisert – manuset han leste i forkant, var noe helt annet

Krevende rolle I filmen får han en god venn og fast ledsager i karakteren Lumpa, spilt av unge John Aggrey. De to har fremdeles et nært forhold, selv om innspillingen er over.

– Han har ringt meg nesten hver dag siden da. Det er veldig hyggelig. Han er utrolig søt, sier Oftebro med entusiasme i stemmen.

I løpet av filminnspillingen måtte han gå ned 18 kilo på grunn av diverse hendelser karakteren hans blir utsatt for.

– Det var kjempetøft, og ikke noe jeg anbefaler folk å gjøre hjemme. For meg ble det en ekstra utfordring i tillegg til det å spille en krevende rolle. Jeg jobbet opp til 17 timer hver dag, og spiste praktisk talt ingenting. Det var veldig spennende, men jeg er glad det bare varte i åtte uker.

Utforsker grusomhet og fremmedfrykt Selv beskriver han filmen som spesiell og ambisiøs, og ikke en klassisk historisk film.

– Filmen er ikke laget for å underholde, men for å provosere. Den handler jo på flere måter om menneskers brutalitet og hva makt er i stand til å gjøre med mennesker; hva er det som driver oss til å gjøre grusomme ting?

«Gullkysten» tar også opp aktuelle temaer som fremmedfrykt og rasisme.

– Jeg synes at det er viktig å se tilbake på historien vår som mennesker, for historien har en tendens til å repetere seg selv. Å diskutere og stille spørsmål om ras­ isme er noe som er særlig relevant nå med flyktningekrisen vi har i Europa, sier han.

– Jeg vil ikke fortelle folk hva de skal sitte igjen med, men jeg håper at de sitter igjen med noe. Dette er ikke en

13

– DET JEG GJØR NÅ SKAL BLI DET BESTE JEG HAR GJORT

AMBASSADØR. Oftebro har lenge vært en forkjemper for skandinavisk samarbeid og har i den sammenheng vunnet Foreningen Nordens språkpris. – Jeg synes der er trist at vi i Norge og Danmark er så dårlige på å se hverandres filmer. En av grunnene til av vi i Norge forstår så godt svensk og dansk er jo at vi har sett flere filmer fra nabolandene våre.

historie fra A til Å, eller om en sann karakter. Den handler mer om et menneske som møter et styresett og stiller spørsmål ved ting i samtiden som hovedpersonen synes er feil, og det er det jo viktig at vi gjør i vår tid også.

Nytt språk ga dobbelt arbeidsmarked Etter en snarvisitt innom den norske filmen «Bare Bea» fra 2004, begynte han på Statens teaterhøgskole som en av de yngste førsteårsstudentene skolen hadde tatt inn.

– Teaterhøgskolen er jo veldig anerkjent, så for å få et håndtverk og et nettverk er det veldig lurt å gå der.

Det var ikke så mange alternativer da jeg skulle velge.

Oftebro snakker varmt om skolen han gikk på i tre år. Og det siste året av utdannelsen tok han i København. Det endte med at han fikk jobb der på et teater som heter Mungo Park, hvor han jobbet i nesten tre år.

Nå har Oftebro en leilighet i København, men han bor egentlig ikke noen steder.

En av utfordringene han møtte tidlig i Danmark, var selvsagt språkbarrieren.

Større i Danmark Etter å ha gjort roller i de norske storfilmene «Max Manus» og «Kon Tiki», gjorde Oftebro bare danske jobber i nesten to år. Selv med de norske storfilmene i tankene, mener han fortsatt at han har gjort større roller i Danmark enn i Norge. Han trekker frem den danske TV-serien «1864» som eksempel. Serien er på åtte episoder og omhandler Danmarks nederlag i Den andre slesvigske krig.

– «1864» var dødskult! Rollen som Laust Jensen var min første store danske rolle. Jeg spilte med noen av de beste skuespillerne i Danmark, og vi var på enorme sett med over tusen statister og gigantiske slagscener. Det var helt utrolig!

Videre røper han at slagscenene endte opp med å være ganske improviserte grunnet tidspress.

– Plutselig kom det 1000 statister med våpen mot deg, og så var det bare å slå dem ned. Det var jo det eneste man kunne gjøre? Ikke på ordentlig, da, men det ble plutselig veldig reelt siden vi visste ikke hva som

Vi måtte rense alle innspillingsstedene for onde ånder. Det var et ganske fint rituale.

Jakob Oftebro, skuespiller

– Veldig mange som flytter til Danmark legger bare litt over, sånn at danskene skal forstå hva de sier, men det ender jo med at man får et sånt rart språk som ingen kan bruke til noe. Så jeg slo over til dansk ganske fort, men det ble litt sånn «Harald Eia-dansk» i starten.

Danskene forstår jo ikke et kvekk norsk. Men det er få nordmenn som skjønner så mye dansk heller.

Oftebro forteller om utallige timer med øving på dansk for å kunne gjøre arbeidsmulighetene større.

– Plutselig fikk jeg jobb på teateret, og tenkte at «nå må jeg ta meg sammen og lære dette ordentlig siden jeg skal få lønn for å underholde folk på dansk», og da hjelper det ikke om de står og irriterer seg over at jeg snakker dårlig.

skulle skje. Så den angsten og frustrasjonen som er på skjermen er ganske reell.

Evig pendler I fremtiden røper Oftebro at han gjerne kunne tenke seg å få jobbe med Lars Von Trier, men at det viktigste er å få fortsette å jobbe som skuespiller.

– Jeg har det egentlig veldig bra. Jeg er så privilegert at jeg har to steder jeg kan kalle hjem, så jeg håper jeg kan fortsette å jobbe begge steder. Det er mye igjen å gjøre. Man føler at man aldri er tilfreds, og jeg blir bedre hele tiden. Jeg håper alltid at det prosjektet jeg holder på med akkurat nå skal bli det beste jeg har gjort.

14

Korrespondent Habla ingles?

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1.

To poeng å hente: Hvem vant gullballen for herrefotball i år, og hvem vant i fjor?

9.

20. januar neste år finner en hendelse sted som definitivt vil gå inn i historiebøkene. Hva tenker jeg på?

2.

Hvilken drapssak tar fjorårets norske podkastsuksess «Uløst» for seg?

3.

Når vi snakker om podkaster: I hvilken podkast får vi høre historien om den amerikanske soldaten Bowe Bergdahl som var fanget av Taliban?

4.

Hvilken norsk organisasjon er Jens Brun-Pedersen leder for?

5.

Hva heter den Oscar-nominerte filmen fra 2009 der vi møter businessmannen Ryan Bingham som nekter enhver befatning med både ekteskap og barn?

10.

«Fantorangen» har et genmateriale som i beste fall kan observeres i og rundt områder med stort atomnedfall. Hva er skapningen en krysning av? To poeng!

11.

Fem nordmenn har scoret hat trick i den engelske toppdivisjonen. Du får ett poeng for hver av dem!

12.

Hvilken norsk komponist hadde «kolonien» Oleana i Pennsylvania, USA? Bonuspoeng dersom du kan si et år han levde!

6.

For de spesielt interesserte: Hva heter det første kapittelet i den aller første Harry Potter-boken?

13.

7.

14.

Så tilbake til norsktimene på videregående: Hvilken forfatter, med navn som man gjerne finner i dyner, har påtatt seg ansvaret for seksbindsromanen om «Juvikfolket»?

Quiz

8.

Godt nyttår! Vi starter året med en quiz der du totalt kan hente 30 poeng. Får du mer enn 25 er du god! Hvor går årets sommer-OL av stabelen?

NICOLAI SENUMSTAD

Hvilket årstall regner man som det vestromerske rikets fall? Fem års slingringsmonn.

I hvilken gruppe finner du edelgassene i det periodiske systemet?

Albuquerque

15.

Karpatene er Europas nest største fjellkjede bak Alpene.

Hvilke fire land strekker fjellene seg gjennom? Ett poeng for hvert riktige land!

16.

Edvard Griegs «Norsk Dans nr. 2» har forsøplet lydbildet i enhver by, og er fast inventar på sendeskjemaet til NRK hver fredag.

Hva er låten mest kjent som?

17.

Tidlig på nittitallet samarbeidet Elton John og George Michael. Hva heter sangen, med meteorologisk tilsnitt, som gikk til topps på hitlistene?

18.

Hvem hadde regien på «Star Wars - The Empire Strikes Back» fra 1980?

19.

Justin Bieber har kun hatt én låt på toppen av Billboardlisten, og det klarte han først i fjor.

Hva heter låten?

20.

Vi avslutter med et god gammeldags fobispørsmål: Hva frykter du dersom du har automatonofobi?

Svar: 1. Rio de Janeiro.

2. Drapet på Birgitte Tengs.

3. «Serial».

4. Human-Etisk Forbund.

5. «Up in the air».

6. «Gutten som overlevde» eller «The boy who lived».

7. Olav Duun.

8. Lionel Messi vant i år. Cristiano Ronaldo vant i fjor.

9. USAs 45. president vil bli offisielt innsatt som president i Washington.

10. Orangutang og elefant.

11. Jan Åge Fjørtoft, Steffen Iversen, Tore André Flo, Ole Gunnar Solskjær og John Carew.

12. Ole Bull (1810-1880).

13. År 476 e.Kr. 14. Gruppe 18.

15. Slovakia, Polen, Romania og Ukraina.

16. Kjenningsmelodien til «Norge Rundt».

17. «I Won’t Let The Sun Go Down On Me» 18. Irvin Kershner.

19. «What Do You Mean».

20. Angst for realistiske dukker, voksfigurer og buktalerdukker.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Så var jeg her. Bort fra regntunge, fuktige, grønne Bergen med regnværsrekord, til Albuquerque, New Mexico i de Forente Stater. Etter et kjapt stopp innom den travle storbyen New York, var det med store øyne denne sørlendingen landet på Albuquerque Sunport. Store øyne fordi det var som om jeg steg inn i en westernfilm. Jeg var praktisk talt ordløs da min nye amerikanske romkamerat og den argentinske kjæresten hans hentet meg på flyplassen, og tok meg med ut for å spise tex-mex, som er det folk flest her spiser, og folk gikk rundt i cowboyhatter med matchende cowboystøvler. Da jeg bestilte green chili nachos, humret de litt for å se om jeg tålte det, og diskuterte ett eller annet på spansk. Green chili nachos brenner av deg tunga, gitt.

Byen ligger bare timer fra den meksikanske grensen, så den spansktalende delen av regionen er ganske stor, spesielt her i Albuquerque med sine snaue 500 000 innbyggere. Det som slo meg etter sjokket med cowboystøvler og hatt, var at alle kunne engelsk, men foretrakk å snakke på spansk, noe som var litt forvirrende etter fem år med tysk på skolen.

Det var ikke bare språket som var annerledes enn det jeg hadde trodd, men kulturforskjellene er så store at selv etter en ukes tid så har jeg ikke helt kommet over at alle bruker sko inne, at øl koster en slikk og ingenting, eller at jeg faktisk må passe meg for spesifikke bydeler for å ikke bli ranet på åpen gate. Man skulle tro at kriminaliteten her skulle være à la Breaking Bad, med dopkartell og gjengvold i gatene, men heldigvis har jeg ikke opplevd det ennå. Eneste «kriminelle» jeg kommer til å gjøre, er å kaste pizza på det taket (for de som har sett serien) og løpe som en galning.

Byen, landskapet og solnedgangene som får Sandiafjellene med snø på til å lyse rosa, er likevel noe av det vakreste jeg har vært borti. Tross at så mange snakker spansk, bytter de fort til engelsk, og får meg til å føle meg så ytterst velkommen. Det er vanskelig å si at gjestfriheten her er bedre enn hjemme i Norge, men den er bare annerledes, liksom større og varmere enn det man får fra nordmenn. Som takk til en flott romkamerat, passer jeg på å lage litt retter fra det norske kjøkkenet, hvor spesielt risgrøt med smør, kanel og sukker har falt i smak.

15

EKSPONERT

KJERSTI KRÆMMER Fotograf

Gepard på utkikk

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

16

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Nå som vi er inne i et nytt år er det sikkert mange som har planer om å endre livsstil, for eksempel ved å spise sunnere.

Da må jeg anbefale dere denne lasagnen. Her har jeg droppet pastaplatene og erstattet dem med strimler av squash. Det er noe som funker utrolig bra!

Smaken er god, og retten blir dermed litt sunnere enn vanlig lasagne. En av fordelene med lasagne er at det blir mye mat, og at den er minst like god på dag to. Hvis du er én av dem som synes det er kjedelig, eller rett og slett ikke har tid til å lage middag hver dag, så er det fint å lage denne én gang, for så å porsjonere det ut over flere dager. Den kan enten stå i kjøleskapet i et par dager, eller fryses ned. Så lenge du deler det opp i porsjoner på forhånd er det lett å varme det opp igjen, og dermed får du en skikkelig middag hver dag.

Lasagne Ingredienser:

Slik gjør du:

(4 porsjoner) 400 g karbonadedeig 1 gul løk 2 gulrøtter 1 vårløk 3 fedd hvitløk 1 boks hakkede tomater 1 squash 1 boks (400 g) cottage cheese 2 ss olje

med squash og cottage cheese

1 ss oregano 1 ts grillkrydder 1 ts muskat 1 ts chili krydder Salt Pepper Revet hvitost

Forvarm ovnen til 200°C. Hakk gul løk, gulrøtter og vårløk i terninger. Finhakk hvitløken. Varm olje i en gryte og tilsett så grønnsakene. La det surre til løken er blank. Tilsett så en boks med hakkede tomater. Krydre sausen med grillkrydder, oregano, muskat, chili krydder, og smak til med salt og pepper. Sausen skal småkoke i 10-15 minutter. Steik karbonadedeigen, og bland den så med grønnsakssausen når den er ferdig. Hvor mange lag lasagnen blir avhenger av størrelsen på den ildfaste formen.

Jeg hadde to av hvert lag. Kjøttog grønnsakssausen er det første laget. Deretter dekker du over med squash som du har

strimlet opp med en ostehøvel for å få tynne fine strimler. Oppå squashen legger du en halv boks med cottage cheese. Deretter gjentar du rekkefølgen (kjøtt- og grønnsaksaus, squash strimler, cottage cheese) og topper med ønsket mengde revet ost. Lasagnen skal steike i ca. 30 minutter, til osten har begynt å bli gylden.

Når lasagnen er ferdigstekt lar du den hvile i noen minutter før du serverer. Den kan virke litt bløt med det samme, men den vil bli fastere når den får stå litt.

Server lasagnen sammen med en frisk salat eller varme rundstykker. Vel bekomme!

KICK- OFF HELHUS 23. januar

Quiz

21:00 Stjernesalen

Ridderloge 21:30 Speilsalen

dePresno

00:00 Teglverket

Cavego (DJ) 00:00 Tivoli

kl 20:00

CC: 50,-

18

20. januar 2016

SAMARBEID MOT KROPPSPRESS

• De populære hiphop-artistene Erik og Kriss og forfatter Annette Münch har gått sammen om å lage en musikalsk forestilling for ung-

dom, med utgangspunkt i den Brageprisvinnende romanen «Badboy: Stereoid», skriver Cappelen Damm i en pressemelding. Boken er basert på forfatterens samtaler med unge, norske gutter som bruker anabole steroider. Resultatet er nå blitt fire svært fengende låter som også er filmatisert.

Foto: JARLE VINES

KULTUR

STUDVEST

Hanne fikk lisens

STO PÅ SITT. Etter flere klagehenvendelser til NRK Lisensavdelingen slapp Hanne Sjøvold Hansen til slutt å betale kringkastingsavgiften.

Nå nærmer det seg lisensbetaling 30. januar. Er du i tvil om du må betale eller ikke?

Hanne Sjøvold Hansen hadde verken kjøpt eller eid TV da hun fikk regningen i posten.

Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

I desember 2012 mottar Hanne Sjøvold Hansen, som studerer masterprogram i innovasjon og entreprenørskap ved Høgskolen i Bergen, et brev i posten fra NRK Lisensavdelingen. I brevet kreves det at hun skal betale kringkastingsavgift.

– Dette er rart, tenkte jeg, for jeg hadde aldri kjøpt eller eid en

TV, sier Hansen til Studvest.

Hun sender inn en klage på kravet om å betale avgiften. Lisensavdelingen svarer at Hansen har kjøpt en fjernsynsmottaker tidligere det året i Trondheim, og viser til et registrert kjøp på Coop Obs i hennes navn. Men på tidspunktet de henviste til hadde Hansen hatt eksamen i Bergen.

– Jeg tok kontakt med faren min. Det viste seg at han hadde kjøpt noe på det tidspunktet, men aldri registrert kjøpet i mitt navn. Hvorfor skulle han ha gjort det? spør Hansen.

18.000 nye lisenser i 2015 Ved kjøp av en fjernsynsmottaker (se faktaboks) skal kjøperen automatisk bli registrert og en kringkastingsavgift sendes i posten innen tre måneder. Per-

soner som låner, leier eller får en fjernsynsmottaker må selv varsle ifra til Lisensavdelingen.

For å avdekke eventuelle unnasluntrere utfører Lisensavdelingen kontinuerlig lisenskontroll gjennom husstandsbesøk.

en 15 prosent tilleggsavgift dersom vedkommende har fjernsynsmottaker uten lisens.

– Vår praksis er å registrere noen måneder tilbake i tid uten å tillegge tilleggsavgift. Vi ønsker å bidra til at de som blir

Jeg orker ikke å rote meg opp i alt dette igjen.

Hanne Sjøvold Hansen, masterstudent på Høgskolen i Bergen

– Vi har cirka 40 kontrollører som kontinuerlig gjør husstandsbesøk rundt om i Norge, og fire i Hordaland. Kontrol­ lørene er i kontakt med omtrent 30.000 mennesker årlig. Av disse 30.000 fikk kontrollørene registrert omtrent 18.000 nye lisenser i fjor, sier Freddy Lysfjord, avdelingsleder for NRK Lisensavdelingen.

I følge Lysfjord kan man få

registrert blir gode fremtidige lisensbetalere, sier avdelingslederen.

Slapp å betale Etter at Hansen har hatt kontakt med faren sin, sender hun inn en ny klage til Lisensavdelingen med dokumentasjon på eksamensdatoene sine.

– Jeg skrev også at å sette et kjøp på noen andre sitt navn,

uten at kjøperen engang er der, er et urimelig grunnlag for at den personen skal betale kringkastingsavgift, sier hun.

Situasjonen til Hansen endte til slutt med at Lisensavdelingen trakk tilbake fakturaen og hun slapp å betale.

– Sjeldent komplikasjoner Lysfjord har ikke noe tall på hvor mange klagehenvendelser som sendes inn til Lisensavdelingen årlig, men sier at de sjeldent opplever komplikasjoner med kundene.

– De fleste henvendelsene dreier seg om flytting, endringer i henhold til samboerforhold og ekteskap eller dobbeltregistrering av lisens. Enkelte ganger kommer det henvendelser fra personer som er registrert med lisens, men som av en eller

STUDVEST

19

20. januar 2016

TALL SHIPS RACES TIL BERGEN

• Sail Training International (STI) har annonsert Bergen som en av vertskapshavnene for Tall Ships Races 2019, sammen med Ålborg,

Fredrikstad og Århus, skriver Bergen Kommune i en pressemelding.

Det blir femte gang Bergen er vertskap for arrangementet, hvor forrige gang var i 2014. – Det er svært gledelig at STI igjen har vist oss den tilliten at Bergen blir vertskap for dette flotte arrangementet, sier byråd for klima, kultur og næring, Julie Andersland.

STERKE BERGENSNAVN TIL UNGDOMS-OL

• 11.-21. januar arrangeres Ungdoms-OL på Lillehammer. Selv om ingen av idrettsutøverne er fra Hordaland, står det ikke på ar-

tisttroppen fra Bergen, melder Bergens Tidende. Til sammen spiller rundt hundre artister under arrangementet, hvorav femten er fra Bergensområdet, inkludert headlinerne Aurora, Lars Vaular, DePresno og Miss Tati. Sistnevnte skal både opptre med bandet og være konferansier på en «Welcome session».

«SNØMANNEN» TIL BERGEN

• Jo Nesbøs syvende roman om Harry Hole, «Snømannen» fra 2007, skal bli internasjonal storfilm. Boken har handlingen fra Oslo

og Bergen, og denne uken begynte filminnspillingen i Frogner­ parken i Oslo, melder Dagbladet. I februar-mars flyttes innspillingen til Bergen, med den Oscar-nominerte skuespilleren Micheal Fassbender i hovedrollen som Harry Hole.

skrav uten TV KRINGKASTINGSAVGIFTEN ●●

●●

●●

●●

●●

Kroner / antall (1000)

«NRK-lisensen» er en lovpålagt offentlig avgift som Stortinget har fastsatt skal kreves inn og tilfalles NRK.

3000

Avgiften er på kroner 2.834,70 og deles i to terminer. Første termin er i perioden 1. januar - 30. juni med forfall 31. januar.

Andre termin er i perioden 1. juli - 31. desember med forfall 31. juli.

2500

Personer som eier, leier eller låner en fjernsynsmottaker skal betale avgiften, uavhengig av bruk av mottaker. Med fjernsynsmottaker menes TV, dekoder, tuner, PC med TV-kort eller andre tekniske innretninger som kan ta imot og videreformidle fjernsynssignaler.

Lisensavgift

Antall lisenser

2000 1500

Lisens gjelder for personen den er registrert på, ikke adresse.

Mottakere kan brukes av lisenshaveren selv, ektefelle, samboer eller hjemmeboende barn som forsørges av lisenshaveren. Personer med skattbar inntekt, trygd eller studielån regnes som selvforsørgende.

1000

I kollektiv må personer som har mottakere på eget rom betale avgift. Det skal kun betales én avgift dersom mottakeren befinner seg i et fellesrom som alle beboende benytter seg av.

Lisensen må være registrert på en av de beboende.

500

Kilder: NRK og Lovdata

år

1989

1994

1999

2004

2009

2014

UPROPORSJONAL ØKNING. Diagrammet viser at fra slutten av 80-tallet og fram til 2014 har lisensavgiften økt mer enn antallet lisenser. Kilde: NRK

annen grunn mener seg registrert på feil grunnlag og dermed har innsigelse på kravet, sier han.

I følge Lysfjord har de over to millioner lisensregistrerte i dag. 73 prosent mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for lisenspengene, kommer det frem i NRKs årsrapport fra 2014.

Foretrekker NRK på nett – Jeg benytter meg stadig av NRK sin nett-TV på grunn av deres seriøsitet og at man slipper reklame. Hadde jeg hatt TV så hadde jeg nok sett mest på NRK sine kanaler. Men det er synd at det skal være så mye styr rundt lisensordningen, sier Hansen og uttrykker at hun ikke kommer til å kjøpe fjernsynsmottaker i nærmeste fremtid.

– Jeg orker ikke å rote meg opp i alt dette igjen. For min del er det heller ikke nødvendig med TV-tilbudet til NRK. Jeg får med meg mye på nettsiden deres og der kan jeg se på ting når det passer meg, i stedet for å legge opp dagen etter når det

og det programmet går. Derfor kunne jeg heller tenke meg å betale for et nett-abonnement.

Nye finansieringsformer – Det er ikke aktuelt å innføre en egen betaling for bruk av

nansieringsmodell sikrer NRKs uavhengighet, at den gir oss mulighet til langsiktig økonomisk planlegging og at ordningen oppleves som rettferdig i befolkningen, sier Thoresen.

For NRK er det aller viktigst at en fremtidig finansieringsmodell sikrer NRKs uavhengighet, at den gir oss mulighet til langsiktig økonomisk planlegging.

Hilde Thoresen, personlig rådgiver for kringkastingssjefen

NRKs nett-TV, men på sikt er det ønskelig for NRK å ha en finansieringsmodell som gjør at du betaler for å bruke NRKs innhold uavhengig av om det er på radio, tv eller nettet, sier Hilde Thoresen, personlig rådgiver for kringkastingssjefen.

Tidligere kulturminister Thorild Widvey har satt ned en ekspertgruppe som skal utrede ulike finansieringsmodeller for NRK i fremtiden. Thoresen uttrykker at NRK er positive til utredningen.

– For NRK er det imidlertid aller viktigst at en fremtidig fi-

Én husstand, én lisens En annen alternativ finansieringsform til dagens private lisensordning er en husstandslisens. Dette er allerede innført i Tyskland, og er oppe til diskusjon av den offentlige ekspertgruppen. Avdelingsleder Lysfjord sier at dette kan være ett alternativ.

– Men per dags dato forholder vi oss til de rammevilkår som er gitt i gjeldene Forskrifter om fjernsynsmottakere, sier han.

KLAGEHENVENDELSE. Med dette dokumentet tilbaketrekker NRK Lisensavdelingen kravet om at Hanne Sjøvold Hansen må betale kringkastingsavgift.

20

20. januar 2016

STUDVEST

KULTUR

Hoderulling på bib

LIVLIG LOKALHISTORIE. Britiske Christopher Harris har lenge vært en av Bergens mest populære lokalhistorikere. Her

HODEDUELL. Om du synes taklinger i knehøyde og høye albuer er ille nok, skulle du vært her

forteller han engasjert om henrettelsene som fant sted i det som nå er Naturistorisk Museums botaniske hage.

En januardag i 1876 møtte 5.000 opp på Nordnes for å se Jacob Wallin halshugges. Nå, 140 år senere, er interessen for offentlige henrettelser stadig stor blant bergenserne.

Tekst: DANE LUNDBERG dl@studvest.no

Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

KJERSTI KRÆMMER

foredrag på lokalavdelingen til Biblioteket, men i høst skulle jeg for første gang holde foredrag om henrettelser, og trodde ikke det skulle komme særlig mange for å høre meg snakke om halshugging. Der tok jeg feil. Det ble så fullt at 70 personer måtte stoppes i døra, så Biblioteket bestemte seg for å be meg holde det på nytt, sier han.

Ikke bare skal foredraget holdes på nytt, det blir første del av en kort foredragsrekke.

henrettelsene i Bergen, denne gangen har jeg utvidet med to fra 1700-tallet, blant annet den siste kvinnen som ble henrettet.

Svensk omstreifer Hovedfokus ligger på Jacob Wallin, den siste personen som ble henrettet i Bergen og den tredje siste i hele Norge.

– Wallin hadde gjort seg skyldig i mord. Han drepte en fangevokter på tukthuset der han var innsatt. Wallin var en

bråk med den ene fangevokteren, og det endte med knivdrap.

Det hele er en veldig tragisk historie.

Stedet for henrettelsen er, også i dag, et sted man bedriver populære aktiviteter.

– Wallin ble henrettet 25. januar 1876 rett nedenfor Akvariet, der den lille fotballbanen ligger i dag. Det var der de fleste som ble henrettet på Nordnes ble halshugget, for til tross for navnet så har vi ingen histo-

kk@studvest.no

Onsdag 27. januar går det første foredraget i serien «Morbide Fortellinger» av stabelen på Bergens Offentlige Bibliotek. Tema for foredraget er offentlige henrettelser og Bergens mørke sider på 1800-tallet, og arrangementet har i skrivende stund over 1.400 «attending» på Facebook.

Det blir ikke første gang den nå pensjonerte lokalhistorikeren Christopher Harris sørger for stinn brakke.

– Jeg har tidligere holdt flere

Når guillotinen ble oppfunnet var den ganske upopulær blant mange, ettersom hele affæren gikk så fort. De fikk ikke samme innlevelse i selve dødsøyeblikket; plutselig lå bare hodet der, og det var det.

Christopher Harris, lokalhistoriker

– Arrangørene bestemte seg også for å utvide temaet med ytterligere to foredrag, så dette blir det første av tre runder med morbide fortellinger, der de to andre foredragsholderne er historikerne Frode Ulvund og Erling Sandmo. Forrige gang snakket jeg om de tre siste

voldelig omstreifer som hadde utvandret fra Sverige, og hadde et langt rulleblad. Han ble fengslet i Kristiania av forskjellige årsaker, og når myndighetene der bestemte seg for å kvitte seg med de farligste folkene sine sendte de 5-6 stykker over til Bergen. I Bergen havnet han i

riske bevis på at det foregikk henrettelser på Galgebakken.

Før i tiden brant man jo gjerne hekser, men på 1800-tallet ble halshugging ansett som den mest siviliserte henrettelsesmetoden. Når Struensee (hoffmann som ved å bli dronningens elsker var Danmark-Norges reelle

makthaver i to år) ble henrettet i København, ble liket maltraktert på svært makabert vis foran 30.000 tilskuere. Ikke mange er klar over at de samme metodene også ble brukt i Norge.

Ingen publikumsfavoritt Det er ikke et hvilket som helst interessefelt Harris har valgt seg.

– Det som interesserer meg mest med dette er ritualene og den folkelige delen av det. Hva får 5.000 bergensere til å møte opp på Nordnes for å se på en halshugging? I kirken oppfordret prestene folk om å holde seg borte, men det er noe med hele konseptet som fascinerer oss.

Og som Harris påpeker, er det nok av dagsaktuelle paralleller.

– Det er jo interessant med tanke på hvor sterkt inntrykk vi får av henrettelsene IS og Saudi-Arabia utfører i dag, at det samme foregikk i Norge samti-

STUDVEST

21

20. januar 2016

KULTUR

lioteket

Mer mingleplass på Møhlenpris Etter fem år har Nobel Bopel utvidet arealet sitt. – Det ble litt mye sild i tønne før, sier daglig leder.

Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN

Foto: HANNE D. GEVING hg@studvest.no

På Møhlenpris’ bydelskafé, Nobel Bopel, har man helt siden starten lekt med tanken om å ta i bruk de tomme nabolokalene.

– Hovedmotivasjonen bak ekspansjonen var at vi for en tid siden hørte at det kanskje skulle komme et kontor der, noe som var vår største frykt. Da ville lokalet vært utilgjengelig for folk flest i enda flere år, sier Thomas Cook, medeier og daglig leder for Nobel Bopel.

En utvidelse som kunsthistoriestudenten Cook mener vil gi etterlengtet armrom for gjestene.

– Det har vært proppfullt her på en del av våre arrangementer, og folk har måttet stå som sild i tønne. Vi gambler litt, men forhåpentligvis vil arrangementene klare å fylle opp det nye lokalet også.

TIDENS ETTERDRØNN. Bakerst i det nye lokalet ser daglig leder Thomas Cook utover bydelen han håper én dag vil finne tilbake til livligere tider.

NYE STAMGJESTER. Studentene Fredrik Fjetland, Hanne Viga og Karoline Klausen er på Nobel Bopel for første gang, men har planer om å møtes der hver søndag framover. – Da vil vi snakke om det som har skjedd kvelden før,

r i 1876. Da mistet Jacob Wallin hodet i det som var Bergens siste offentlige henrettelse.

dig som landet var en kulturell stormakt. Ikke bare kunne du blitt dømt til døden, men for visse typer mord kunne du også dømmes til ekstra pinsel før henrettelsen. Når guillotinen ble oppfunnet var den ganske upopulær blant mange, ettersom hele affæren gikk så fort.

De fikk ikke samme innlevelse i selve dødsøyeblikket; plutselig lå bare hodet der, og det var det.

Idyll med bismak Vi står i den botaniske hagen utenfor Kunsthistorisk Museum. Den nå snødekte hagen kunne knapt vært mer idyllisk, men med et lurt smil bryter Harris idyllen.

– Når Naturhistorisk Museum skulle bygges sprengte de vekk den delen av Sydneshaugen der det gamle henrettelsesstedet lå. Der fiskedammen her i botanisk hage ligger nå lå på den tiden noe som ble kalt Rakkedammen, og det var enten under museet eller hagen at li-

kene ble begravet. Begravelsen fant sted rett etter henrettelsen, ettersom den dødsdømte ikke skulle begraves i vigslet jord.

– Så det ligger en god del etterlevninger av henrettede folk under selve Universitetshøyden... ?

– Ja, her har det vært mange henrettelser. Det er jo også noe å tenke på når man ser folk som ligger på plenen og koser seg om sommeren…

CHRISTOPHER HARRIS ●●

●●

●●

●●

●●

En av Bergens mest populære lokalhistorikere, nå pensjonert.

Faren var politimann og tryllekunstner, moren jobbet på fabrikk.

Som arkeologistudent deltok han blant annet i flere utgravninger ved Hadrians Mur, I 1966 ankom han Norge for å jobbe ved middelalderanlegget på Kaupang.

Harris ble værende i Norge for å fortsette studiene, og byttet fra arkeologi til etnologi for å jobbe med bevaringen av Reperbanen.

Fornøyde gjester Det er søndag og Ragnhild Bjerke er på Nobel Bopel med to venninner. Bjerke har gjennom jobben sin kontor på Cornerteateret, bare et steinkast unna Nobel Bopel.

– Det er bra at de har fått muligheten til å utvide, for det er viktig med levende bydeler.

For oss på Cornerteateret er Nobel også viktig siden de driver kaféen som er der nede, sier Bjerke.

Venninnen Ingrid Saltvik Faanes forteller at selv om ingen av dem bor på Møhlenpris så besøker de Nobel Bopel ofte.

– Jeg bor på Bryggen, men kommer gjerne bort hit på kafé, selv om det finnes fine kaféer nærmere hjemmet, sier Saltvik Faanes.

Begeistret velforeningsleder Ole Ragnar Pedersen, leder av Møhlenpris Velforening, er veldig fornøyd med Nobel Bopels bidrag til bydelen.

– At disse entreprenørene tør å satse i en bydel utenfor sentrum, og ekspandere enda mer, er strålende, sier han.

Velforeningslederen, som er selvutnevnt stamgjest på kaféen, mener Nobel Bopel har gjort Møhlenpris til en mer per-

sier Klausen.

STILLE ETTER STORMEN. – Nobel Bopel har fått tredoblet potensialet sitt, og det var helt stappfullt her tidligere i dag, sier Millan Persdotter Persson (t. h.). Hun brukte delen av søndagen sin på kafé med venninnene Ingrid Saltvik Faanes og Ragnhild Bjerke.

sonlig bydel.

– Gjennom å møtes på kaféen vet beboere hvem andre folk i bydelen er, noe som automatisk leder til mer liv og røre.

Veien videre Siden starten har Cook, og de andre medeierne, ikke vært for opptatt av å skape noe behov, men heller fylle et.

– Åpningstidene våre er et resultat av dette, og vi kommer ikke til å utvide dem nå. Hvis vi var opptatt av å tjene penger på

kafédrift hadde vi ikke åpnet en på Møhlenpris, sier han.

Hva fremtiden bringer for bydelskaféen på Møhlenpris er den daglige lederen mer hemmelighetsfull om.

– Jeg satser bare på at vi er her i all overskuelig framtid.

Kanskje vi gjennomfører noen flere «pop-up»-arrangementer i framtiden, det vil tiden vise.

Vi har også vært på tanken om å begynne å selge litt møbler igjen, men vi får se.

22

20. januar 2016

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

En fryd å høre på

Album: «Væremeh» Artist: Silja Sol

STUDVEST

Iskaldt og nydelig hat Gullkysten står til bronse

Sjanger: Pop

Bergensartisten Silja Sol er flere nivå bedre på andreplaten «Væremeh» enn hun var på debutskiven «På Hjertet» fra i forfjor. Hun var ikke dårlig da, men hun er bedre nå. Vokalen er sterkere, lyden varmere og tekstene bedre. Og hvor debuten, til tross for gode låter, virket kaotisk og uoversiktelig, er oppfølgeren en fryd å høre på.

De sakte, grumsete gitar-riffene som gjennomsyrer «Væremeh», fungerer gjennomgående godt sammen med Sols ofte hviskende og hvesende stemme, spesielt på åpningslåten «Farlig» og på den selvransakende «Trærene», som for øvrig er platens kuleste låt.

«Whåhåå», som artisten reiste til Karibien for å lage musikkvideo til, er en gøy og up-beat pop-slager. Det er gøy å se at hun tar med låter som «Pusen», hvor koringen er kjempegøy. Hun er derimot ikke like spennende under låter som «Poff», men tar det lett igjen på avslutnings­ låtene «Ovar & Ut» og tittelsporet «Væremeh».

I motsetning til debuten greier hun her å holde seg innenfor et visst musikalsk spekter uten å noen gang bli repeterende eller kjedelig. Under «Farlig» overbeviser hun med sine minimalistiske og stilrene low fi-låter. Det er ikke et utråkket musikalsk landskap Silja Sol beveger seg i, og det er ikke sjelden at hun er forunderlig lik amerikanske Jennifer Hays, også kjent under artistnavnet «S», både i tematikk, lydbilde og vokalarbeid. Men Silja Sol gjør sjangeren til sin egen, og hun gjør den på solid bergensvis.

Film: «The Revenant» Regissør: A. G. Iñárritu

Sjanger: Drama / Thriller

Regissør Iñárritu beviste med «Birdman» at han kunne lage visuelle mesterverk. «The Revenant» er intet unntak.

Et følge på jakt etter skinn de kan selge blir plutselig overfalt av indianere ute i villmarken. Like etter blir den ene overlevende, Hugh Glass (Leonardo DiCaprio), brutalt skamfert av en bjørn, for så å bli forlatt av sine egne menn for å dø mens de redder seg selv.

Alt i denne filmen er rått og brutalt, og det hjelper heller ikke at den er inspirert av en sann historie. Filmfotograf Lubezki har fått selve naturen til å bli så levende at den nesten er som en karakter i plottet. At det kun ble brukt naturlig lys gjennom hele innspillingen (med unntak av én scene) sier mye om hvilket geni vi har med å gjøre.

Filmen er så vakker og grusom at den vil ta pusten fra deg og lære deg å frykte og beundre både naturen og menneskets natur.

Til tross for en sterk rolleliste er det Leonardo DiCaprio som bærer hele filmen. Han spiller mer med øynene enn andre gjør med hele kroppen, til og med i en rolle hvor han nesten ikke sier et ord. Uten ham hadde dette bare vært enda en (vakker) mann mot natur-historie.

Den er litt langsom til tider, men du bryr deg om denne ukjente jegeren.

«The Revenant» får «Gladiatoren» til å virke som en barnefilm i sammenligning. Du vil vri deg av innbilt smerte og kulde, du vil kjenne hevnlysten velle opp i deg, og du vil tenke at du aldri mer vil gå ut i skogen om vinteren.

ROBERT NEDREJORD

Film: «Gullkysten» Regissør: Daniel Dencik

Sjanger: Drama

En dansk handelsstasjon på vestkysten av Afrika engasjerer seg i ulovlig menneskehandel. Botanikeren Wulff (Jakob Oftebro), som har fått i oppgave å anlegge plantasjer på dansk område, oppdager lovbruddet og bestemmer seg for å gjøre noe med det.

Filmens hovedproblem er ikke plottet, men fortellerteknikken. Den filosofiske vinklingen er litt for halvhjertet og gjør filmen mer forvirrende enn tankevekkende.

Særlig den spesielle musikken, som åpenbart skulle være kunstnerisk og understreke det filosofiske, var tidvis forferdelig å høre på.

Men filmen imponerte visuelt sett og rettferdiggjorde den flotte ghanesiske naturen. Kostymene var også pene å se på.

De skuespillerene man ser mest til i filmen er dessverre også de dårligste. Både Anders Heinrichsen og Adam Ild Rohweder gir grunne og kjedelige tolkninger av de danske stormennene. Den eneste som virkelig leverer er hovedrolleinnehaveren - Jakob Ofterbros prestasjon er fantastisk god. Ikke bare har han gjennomgått en enorm fysisk forandring, men han presterer også å gi en svært overbevisende skildring av karakterens psykiske utvikling. Også slavegutten Lumpa, spilt av John Aggrey, gjør en god figur, særlig mot slutten, der han og Oftebro sørger for en betydelig kvalitetsøkning før teppet går ned.

Gullkysten er en film som godt kunne gått for gull, men som jeg dessverre må tildele en rusten bronsemedalje.

BENTE TODNEM

LIVE VEDELER NILSEN

ANBEFALT TV-SERIE

TV-SERIE

TV-SERIE

«The Abominable Bride»

«Making a Murderer»

«Skam»

PERFEKT JULEGAVE. Har du fulgt med på Sherlock Holmes? I jula sendte NRK ein julespesial episode av den britiske serien med Benedict Cumberbatch og Martin Freeman. I episoden reiser detektiven og hans kompanjong tilbake til viktorianske London anno 1880, tida Sir Arthur Conan Doyle originalt plasserte Sherlock Holmes.

Ein spennande, herleg Sherlock-spesial ein ikkje kan gå glipp av!

TARMVRENGENDE SPENNENDE. Med minusgrader og slaps utenfor døra, er det kanskje på tide med en altoppslukende ny serie som kan gi deg en god grunn til å bli inne? Dokumentarserien «Making a Murderer» fra Netflix, består av ti deilige episoder som holder deg klistret til skjermen i timesvis. Serien gir deg et innblikk i saken rundt Steven Avery som først var et offer for justismord, og som deretter ble låst inne på livstid. Gjorde han det virkelig? Seeropplevelsen inkluderer både sjokk og frustrasjon. Du er advart!

UNGDOMSDRAMA. Jeg var svært skeptisk da jeg leste: «anbefalt målgruppe 15 år» under videospilleren før jeg så første episode. Men etter et par episoder, var jeg solgt.

Hvem hadde trodd at jeg (22 år gammel nyhetsredaktør) i så stor grad skulle la meg rive med av Eva (17) og hennes venninnegjeng på en videregående skole i Oslo? I alle fall ikke jeg. Allikevel lar jeg meg underholde av hooking, russebuss-drama og kjæresteproblemer. Til tross for lite markedsføring, få skuespillere med erfaring og få anmeldelser, har serien blitt en stor suksess. Ta en titt du også!

JANNE MERETE BØYUM

SIREN GUNNARSHAUG

MAGNUS EKELI MULLIS

STUDVEST

23

20. januar 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Den første gangen

Dustvest tar tempen på nyttårsforsettene i student-Bergen.

2015 - de brutte nyhetsforsetters år. Er 2016 året hvor alt blir annerledes? Er det nå vi skal oppdage vår indre Gudinne, oppgradere rot-shakraen og endelig oppnå den harmoniske lysegule auraen vi alltid har drømt om? Dustvest har tatt en prat med Studentbergen for å høre hvilke nyttårsforsetter som gjelder, og gir deg velkalkulerte rater for hvor stor sannsynligheten er for å lykkes.

Ana Bole, BI-student

– I år har jeg bestemt meg for å vaske proteinshakeren etter hver treningsøkt. Den grøten som ligger i bunn begynner etter hvert å bli ganske tykk, og den har en ekkel farge. Jeg har også vurdert å begynne å blande ut pulveret med vann.

Dustvest kalkulerer: 15 % sannsynlighet for suksess

Cashmere Ibanken, NHH-student

– Jeg har det samme nyttårsforsettet hvert år, og det er å bli flinkere, bedre, slankere, penere, smartere og mer aktiv, samt å øke min sosiale status betraktelig. Også kan jeg legge til at jeg vil hooke med samtlige førsteårsstudenter før året er omme, og stille navlen min til disposisjon i fadderuken til høsten.

Dustvest kalkulerer: 99% sannsynlighet for suksess

Ulv Angsokker, HF-student

– Nyttårsforsett? Tja… Begynne å strikke, kanskje. Slappe av mer. Lære meg å lage toast med strykejernet til mormor.

Dustvest kalkulerer: 100 % sannsynlighet for suksess

Aura Brun, KHiB-student

– Jeg vil gjerne utvide horisonten min litt. Se rundt hjørnet og skrått til venstre inn i fremtiden, med rosa perspektiver på uendeligheten. Noen ganger tenker jeg at jeg bør rense sinnet for alt som er grønt og brunt, men så innser jeg fort at det kanskje er best å la være. Et alternativ er jo å lukke øynene og se inn i seg selv.

Dustvest kalkulerer: Det er uvisst hvor sannsynlig suksess er for dette nyttårsforsettet. Det skyldes delvis at man ikke kan sette tall og karakterer på kreativitet, samt at det viste seg nokså vanskelig å regne ut suksessraten fordi maskinen ikke forstod hva nyttårsforsettet egentlig dreide seg om.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Jeg husker ennå hva jeg følte den aller første gangen. Spenning. Nervøs kribling i magen. Jeg husker de klønete hendene som famlet i stummende mørke, fordi jeg var redd for å se hva det faktisk var jeg tok på hvis jeg skrudde på lyset. Senere erfaringer lærte meg at det ikke alltid var noe delikat syn.

Jeg husker frykten for å bli oppdaget av pappa, som lå og sov i rommet ved siden av. Den første smaken som traff tunga.

Reker. Det ble det mye av siden også, det og asparges. Jeg tok det jeg fikk den gangen.

Da jeg flyttet ut og begynte å studere ble det andre boller – bokstavelig talt. Da hadde jeg litt flere valgmuligheter. Jeg vokste opp på et lite sted, så det var ikke all verdens av steder jeg kunne velge mellom i jakten på kveldens kjøtt. Hva jeg endte opp med var selvfølgelig litt avhengig av humøret og tykkelsen på lommeboka. Også hender det jo etter en kveld på byen, hvis man har fått i seg tilstrekkelig med alkohol, at man ikke er så altfor kresen på det. Jeg får som oftest litt dårlig samvittighet når jeg våkner med griseri over hele senga og minnene sakte kommer tilbake til meg.

I edru tilstand får jeg stort sett hva jeg vil, og lyset er som oftest på. Den gang var det en viss skam forbundet med mine nattlige aktiviteter, men den har jeg lært å døyve ved å velge vekk de feiteste alternativene.

Nå gleder jeg meg bare til kvelden kommer og moroa begynner, selv om kollektivkameratene mine irriterer seg litt. Det hender at slafselydene vekker dem, og det kan jeg jo skjønne er litt uappetittlig.

Jeg er heller ikke overbegeistret når noen skal begynne å dyppe laks eller spise pølse midt på natten. Men i kollektiv handler det om å gi og ta, selv om det for min del dreier seg mest om å ta. Jeg er ikke alltid så flink til å gi tilbake, men det er noe jeg har tenkt å skjerpe meg på.

Fredag 29.jan kl. 19.00 Det er mitt første og eneste nyttårsforsett – å fylle opp i kjøleskapet etter at jeg har spist nattmat.

Forspill: Derfor skal du lese erotikk!

Olav H. Hauge | 85/55,– (stud.)

Carl-Michael Edenborg, alias Vertigomannen, tar turen til Litteraturhuset for å åpne vår arrangementrekke om erotisk og pornografisk litteratur. Denne kvelden vil han veilede oss i den erotiske litteraturens historie, fra de gamle romerne til vår tid, fra Ovid til Fifty shades. Han kommer også til å lese utvalgte stykker av Markis de Sade, Guillaume Apollinaire, Pauline Réage og Gabrielle Wittkop.

Nesten 100 kvinner ble tafset på av en stor gruppe menn av arabisk og nordafrikansk opprinnelse på sentralbanestasjonen i Köln nyttårsaften.

– Ja, det er jo mye lettere når kvinnfolkene ikke har burka.

www.litthusbergen.no

OMFORLADELS

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 902 14 103

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 926 26 772

Grafisk utforming Veronika Schjerverud Yngvild Åm Sognnes

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 412 98 866

Illustratører Frida Løfoll Vetle Nes O`Shaughnessy Fotojournalister Katarina P. Aarsnes Kjersti Kræmmer Toril S. Apelthun Simen Augustin

Lene Thorbjørnsen Jacob Knagenhjelm

Marte Hauge Live Vedeler Nilsen

Kulturjournalister Ina Christine Eide Benjamin Berdous Linnea Skare Oskarsen Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Ole Løkkevik

English section Mats Arnesen Carolyn McCarthy Andreas Stensaker

Nyhetsjournalister Siren Gunnarshaug Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Hege Kristensen

ONSDAG: Kroppen for voksne: Levevaner og helse Litteraturhuset, 1900

Journalistrollen – ideal og virkelighet Litteraturhuset, 1930

Vilolet Hill Hulen, 2100

ill Tariq Lysverket, 2200

It’s reggae time dwell gastrobar, 2300

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930 Kvarteret, 2000

KickOff-Helhus

LAURDAG:

Ad Fontes, 2000

Lilla lørdag med DJ Thomas Paulsen

Quiz

Humorlaboratoriet Lysverket, 2200 dwell gastrobar, 2300

Groove Foundation

Lille Ole Bull, 2000

TORSDAG: Møhlenquiz

Kvarteret, 1900

Foreign Policy Quiz Så bort i hampen!

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Loppemarked

SØNDAG:

Shallow Talk + Fylking Fornuft dwell gastrobar, 1700

Nobel Bopel, 2000

Kvarteret, 2200

Svanesjøen Grieghallen, 1930

Quiz Hectors Hybel, 2000

FREDAG: Byttefest

Psychedelic Sunday - Drum Jam dwell gastrobar, 2100

Kvarteret, 1600

Krise, krig og terror - demokratiets grenser

20. januar - 02. februar

Bergen kino, premiere 22. januar

Den gode dinosaur

KODE, til 22. januar 2017

Nikolai Astrup – Veien hjem

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Loppemarked

UTSTILLING: Bergen Kaffebrenneri, 1200

FILM:

Møhlenquiz

Kunst i kamp

SØNDAG:

Nobel Bopel, 2000

KODE, til 2. februar

TORSDAG:

Mandagsquiz

Mannen fra Snåsa

MÅNDAG: Garage, 2000

Quiz

Image Support*

I Cant’t Breathe

Bergen Kunsthall, til 14. februar

Quiz

Middelhavet

Head Drawings and Faces of War*

Bergen kino, premiere 22. januar

Bergen kino, premiere 22. januar

Bergen Kunsthall, til 28. februar

Hectors Hybel, 2000

Ride Along 2*

KODE, til 3. april

Bergen kino, premiere 29. januar

Bergen kino, premiere 29. januar

Drømmedryss

MÅNDAG:

Suffragette - Kampen for frihet*

KODE, til 3. april 2017

MAKERfest: Utstilling

Kvarteret, 1800

Bergen (BSD and) Linux User Group Bergen Offentlige Bibliotek, 1830

Mandagsquiz

Bergen kino, premiere 29. januar

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200 Garage, 2000

The Big Short*

Sükran Moral - My Pain My Rebellion* Quiz

Bergen kino, premiere 29. januar

Youth*

Landmark, til 23. januar

Phonofestivalen

Bergen kino, premiere 29. januar

El Club

Virgin Mountain*

Bergen kino, premiere 1. februar

*in English

Bergen kino, premiere 29. januar

ANNET

Café Opera, 2100

Stabukker

Café Opera, 2100

TYRSDAG:

Howlin’ Sun Hulen, 2100

Ut med språket!

Litteraturhuset, 1900

Hiroshima Bunkerband + Juicyfur + The Executive Suite

FREDAG:

TYRSDAG:

MK’s Marvellous Medicine Lille Ole Bull, 2000

Quiz Kvarteret, 2030

LittQuiz

Et fønny sjow

Litteraturhuset, 2030 Café Opera, 1900

Ole Bull Scene, 21. til 30. januar

Kvarteret, 1830

Vestlandsdebatten

USF Verftet, 1900

Jaga Jazzist

Litteraturhuset, 1900

Forspill: Derfor skal du lese erotikk!

Kvarteret, 2100

Bergensbrannen 1916 ved Jo Gjerstad Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

The Tallest Man On Earth USF Verftat, 1900

Quiz Kvarteret, 2030

ONSDAG:

Morbide fortellinger #1 - Offentlige henrettelser No kjem nordlyset og tar deg!

OMVR

Bjarte Hjelmeland – «I Lånte Fjær»

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900 Kvarteret, 1800

Kronbar, 1900

Ole Bull Scene, til 30. januar

SCENE: Quiz

BROEN + Kongle + Pandreas

Quiz

Ad Fontes, 2000

USF Verftat, 23. til 24. januar

Me Too*

Kvarteret, 2230

Humorlaboratoriet Lille Ole Bull, 2000

History History History*

USF Verftet, 29. til 30. januar

Lektor Thunes musikkquiz

av Carte Blanche*

Grieghallen, 1800

NATT&DAGs Bergenprisen

Studio Bergen, 4. til 20. februar

LAURDAG:

ØSTRE, 1900

Vår ære/vår makt

Bergen Offentlige Bibliotek, 2030

Café Opera, 1900

Studentkampen

Quiz Verdensrommet + Chain Wallet + Stenersen

Kvarteret, 2100

DNS, 29. januar til 20. februar

Kvarteret, 2100

FÅ MED DEG: DEMOKRATIETS GRENSER. Studentersamfunnets åpningsmøte på fredag kunne knapt vært mer aktuelt. Tema er Krise, Krig og Terror, og diskusjonen skal stå mellom Oxford-professor Stein Ringen og juss-dekan Hans Petter Graver fra UiO. For at ikke starten på året skal bli altfor blytung avsluttes kvelden med en konsert av Bergen Filharmoniske Orkester. Det er ventet stinn brakke på fredag, så sørg for å være ute i god tid!

DANE LUNDBERG