Studvest nr. 3 2023

APROPOS SIDE 24:

Ny lov for kinoetikette: § 14: Hold kjeft

LEDER SIDE 2:

Vi har nok en gang erfart hvordan ting vi tar for gitt kan endre seg over natta

GRATIS AVIS • Onsdag 22.02 • Nr. 03, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

KULTUR

Den halv-store (og halv-seriøse) vintesten: Alt fra urin til hvitvin med støttehjul

FOTO: Lukas Hauge Klemsdal (arkiv). Bildet er fra en demonstrasjon mot krigen, 24. februar i fjor.

SIDE 12-13

NYHET

HVL-studenter skulle på praksisopphold i Kina: – Vi kjenner oss lurt SIDE 4-5

NYHETSPORTRETT

Sylvi Listhaug (FrP) mener studentene lar Ola Borten Moe få slippe unna SIDE 6

Møteplassen for klima, kunnskap & kultur 15.–17. mars | Bergen

LEDER NYHET KULTUR MAGASIN

Studentdagen Torsdag 16. mars | 11.00–16.00 Det Akademiske Kvarter

s. 2 s. 7 s. 10 - 11 s. 18 - 20

Psst!

Gratis lunsj til påmeldte studenter!

Mer info ↑

2

22. FEBRUAR 2023

LEDER

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget­ Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 474 45 155 DAGLIG LEDER / ANNONSER John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no Telefon: 470 82 316 NYHETSREDAKTØR Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 938 03 079 KULTURREDAKTØR Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no Telefon: 998 77 121 FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no Telefon: 977 57 794 GRAFISK UTFORMING Emilie Brunch Spjeld Sofie Jacobsen Stella Sofie Dahle NYHETSJOURNALISTER Vilde Alstad Nikolai Hagevold Krohne Karina Hong Albertsen Thea Marie Fahlvik Marie Hansen Martin Værum Anda Erle Musum Lyng Selma Elise Leinebø Ekre Ingvild Dahl Rust Magnus Gullbrandsen Lise Hagenes Sigurd Huseby Ludvig Sauesund Ingrid Lund Hovden Linnea Stensaas KULTURJOURNALISTER Marie Børmer Magnus Hofbauer Mads Haram Halvorsen Magnus Laundal Maren Nypan Svanhild Bøe Håkon Kummermo Lene Schumacher Malin Askevold Lone Devik Celine Norheim Inger Blom Huus Øystein Aas Emilie Håberg Mille Eftang Meinich Frida Måseidvåg FOTOJOURNALISTER Aurora Åsheim Iben Jorde Pedro Rendon Frøya Lofthus Tekla Vollen Åsne Berentsen Maiwenn Knapskog Vilde Karine Haug Kåsene Lise Hansegård Brunstad ILLUSTRATØRER Lukas Hauge Klemsdal Helena Tho Kvavik Tilde Torkildsen Nilda Miltell Karsten Benjamin Ekhougen Larsen Malene Næss ENGLISH SECTION Hawa Barkadle Patrycja Maria Pankau Sofia Shuvanova Carolin Schefner WEBANSVARLIG Preben Vindholmen UTVIKLER Snorre Alvsvåg ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

Tr y k k s a k

78

24

1

8

ØMERKE ILJ T M

STUDVEST

Riktig og viktig å oppdatere læringsmidler i møte med krig På få år har vi nok en gang lært hvordan ting vi tar for gitt kan endre seg over natta.

Fredag 24. februar markeres årsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

For et år siden våknet vi opp til et endret Europa. Det som før var utenkelig hadde skjedd. Som konsekvens har både samfunn og sektorer behøvd omstilling.

En av disse er utdanningssektoren.

I denne utgaven skriver Studvest om at flere studieprogrammer ved Universitetet i Bergen (UiB) tok grep for å møte den nye virkeligheten med storkrig i Europa. Blant annet har læreplaner og pensum i russiske emner ved UiB som følge av på invasjonen.

Professor i russisk språk og litteratur ved UiB, Ingunn Lunde, forklarer at hensikten med endringene er å bidra til en sterkere bevisstgjøring, belyse bakgrunnen for konflikten og å løfte fram kunnskap om Ukraina.

Ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB har det blitt opprettet emner som angår russisk politikk og forsvarspolitikk det siste semesteret, forteller instituttleder Leiv Marsteintredet til

UKENS SITAT – Jeg vil ikke ha noen overskrift med meg og rotter i VG. Da kan jeg bare levere adgangskortet mitt til Christine Meyer med en gang. Da er det over.

Byrådsleder Rune Bakervik innser kanskje at planen om om et lettbeint intervju med storbyavisen Verdens Gang har slått feil, når han er like før å gi vekk jobben sin til motkandidaten.

Studvest . Omstillingen skjedde kvikt.

Med diskusjonene rundt utdanningsinstitusjonenes møte med koronapandemien i minne, har ikke sektoren et rykte på seg blant studentene for å omstille seg raskt. Og selv om det bør forventes at emner som berøres av monumentale hendelser tilpasses, skal UiB ha honnør å ha vært responsive og ha oppdateret litteraturen hurtig. Dessuten er introduksjonen av nye Russland-emner nyttig for å belyse utfordringene og løfte frem kunnskap om problemstillinger det endrede verdensbildet reiser.

Dette er markeringer som har betydning.

Også studentene kan bidra til å øke kunnskapen. En rekke studentorganisasjoner har arrangert foredrag og debatter som løfter frem kunnskap om krigen.

Olena Mordas, medlem i Ukrainian Student Union i Bergen, forteller til Studvest at organisasjonen har opplevd stor interesse fra studenter og studenterorganisasjoner i Bergen.

– Vi er veldig takknemlig for støtten og

oppmerksomheten rundt krigen. Dette året samlet vi oss og jeg har stor tro på at vårt vennskap og felles mål vil bli enda sterkere i 2023, sier Mordas.

Det er vrient å omstille seg i møte med hendelser som omdefinerer verdenssituasjonen på en slik måte som krigen i Ukraina har gjort. Både utdanningsinstitusjonene og studentene har en viktig rolle i formidling og støtte rundt dem som rammes.

På få år har vi nok en gang lært hvordan ting vi tar for gitt kan endre seg over natta. Det må også i framtiden gjenspeile seg i hva som undervises i høyere utdanning.

NESTLEDER Dagens Næringsliv skriver at Jonas Gahr Støre fikk tilbud om å bli Nato-sjef i 2009, men at han «raskt konkluderte med et nei».

Sammenliknet med den krigssonen som norsk politikk og partimeningsmålinger er, høres faktisk generalsekretær i Nato ut som en ganske chill jobb.

UKENS Borten Moe –…

Det var lite å høre fra ministeren under panelsamtalen som skulle handle om resultatene fra årets Studiebarometer.

Under resultatslippet på torsdag i forrige uke kom det fram at norske studenter aldri har vært mindre fornøyde med studiene sine. Panelet besto av NSO-leder Maika Marie Godal Dam, UiO-prorektor Bjørn Stensaker og Nokut-direktør Kristin Vinje.

I tillegg til en høyere utdanningsminister som ikke hadde møtt opp.

STUDVEST

3

22. FEBRUAR 2023

KOMMENTAR

Varsellampene blinker rødt for studentfrivilligheten i Bergen

ILLUSTRASJON: Nilda Mitell

Mange skygger banen straks de må forplikte seg til studentfrivilligheten.

Ikke skygg banen.

Det er for lengst blitt fastslått at studentfrivilligheten i Bergen sliter.

For noen uker siden skrev Studvest om mangelen på frivillig engasjement blant studentene på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Trenden blant HF-studentene er langt fra unik. I november rapporterte Kvarteret om 200 færre frivillige enn før pandemien.

Hvis vi ser på de to eksemplene supplert med SHoT-tallene fra 2022, er det liten tvil om at varsellampene har god grunn til å blinke rødt. Ifølge SHoT-undersøkelsen ligger deltakelsen i studentfrivilligheten på Vestlandet på 30 prosent – 18 prosentpoeng lavere enn i 2018.

Tallenes tale er klar: Deltakelse i studentorganisasjoner har hatt en tydelig negativ trend i Student-Bergen de siste årene. Årsaksgrunnlaget er sammensatt. Kanskje skyldes nedgangen de siste årene først og fremst de omfattende koronabegrensningene. Uansett er det nå tid for å se framover.

Studentorganisasjoner kan tilby studenter en sosial hverdag utenfor lesesalen, og er hjørnesteiner i studentkulturen. Hvordan ville studentbyen Bergen sett ut dersom alle kun satt med nesen i pensumbøkene dagen lang, eller tilbrakte all fritid på jobb?

I Oslo ble det nylig foreslått å øke semesteravgiften, blant annet for å øke tilskuddet til studentfrivilligheten. Det kan være en aktuell løsning også i Bergen, dersom deler av problemet bunner i at studentorganisasjonene har for lite å rutte med.

Det er forståelig at mange studenter er nødt til å prioritere lønnet arbeid for at hverdagen skal gå rundt, men i farten er det lett å glemme å prioritere sin egen mentale helse. Ja, vi trenger timene på lesesalen og mange trenger de ekstra kronene deltidsjobben gir.

Dessuten bør det være et prioritert mål for studieinstitusjonene å legge til rette for utenomakademisk aktivitet. Skal det være attraktivt å studere i Bergen, må universitetene og høgskolene tilrettelegge for at studentene har et innholdsrikt liv utenfor forelesningssalen.

Men vi trenger også quizkveldene på studentbarene, de ukentlige øktene sammen med lagkamerater i studentidrettslagene, de studentdrevne konsertarenaene og utestedene. Vi trenger det sosiale samholdet og fellesskapet på tvers av fakulteter, universiteter og høgskoler.

Men, til syvende og sist kommer vi ikke utenom deg og meg. Studentene.

Dersom vi glemmer hvor betydningsfullt dette er, risikerer vi å miste det.

Men hvem skal ta ansvar, og hvor ligger løsningen?

Det nytter ikke med økte tilskudd og mangfoldige tilbud dersom ingen benytter seg av dem. Det er godt mulig at mange studenter opplever terskelen for å delta som for høy, men det brutale svaret er at vi selv er ansvarlige for å rive ned terskelen og bekjempe dørstokkmila.

Revysjef for HF-revyen, Sigbjørn Torpe, fortalte Studvest at han tror mange studenter frykter at det å engasjere seg medfører

en større forpliktelse enn det egentlig gjør.

Studentenes forhold til frivillig engasjement minner nærmest om nettdating i dag. Det virker som de fleste holder seg til pizzadates på infomøter, men skygger banen straks det blir snakk om å forplikte seg til et mer seriøst engasjement.

Ikke skygg banen.

Ja, frivillig engasjement forplikter.

Men bak forpliktelsene ligger det som regel en belønning mange ganger verdt energien som investeres inn. Som for eksempel nye venner, verdifulle avbrekk fra lesesalen, lys i vinduene på studentbarene eller nyttige verv på CV-en.

Det er det verdt å engasjere seg for, er det ikke?

Erle Musum Lyng Tekst

4

NYHET

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

SKUFFA: Studentane Andrine Isolde Bakke (24) og Martine Gundersen (21) er ikkje nøgde etter praksisopphaldet i Minnesota.

Studentar skyldar 17.000 kroner etter o Praksisopphald på eit anna kontinent, ein eigenandel på over 10.000 kroner meir enn venta og forvirrande fakturaar. – Me kjenner oss lurt, seier Martine Gundersen.

Nikolai Hagevold Krohne (tekst) nikolai@studvest.no

Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

Martine Gundersen (21) og Andrine Isolde Bakke (24) studerer begge til å bli barnehagelærarar ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). I november 2021 fekk dei beskjeden dei hadde gledd seg til. Dei skulle til Kina i praksis i oktober og november 2022.

Kvart år arrangerer HVL utveksling til Kina i faget «Kulturforståelse og komparativ pedagogikk». Praksisopphaldet er på ein månad og ein føresetnad for å bestå faget og dermed også resten av studiet.

I førekant av turen til Kina fekk Gundersen og Bakke høyre fleire årsaker til kvifor studentane dreg nettopp dit. Ei av dei var at studentane skulle lære seg å samhandle med born utan å bruke munnleg språk.

Pensum førebudde på Kina – Det gir jo meining. I dag er det jo mange born som begynner i norske barnehagar som ikkje kan norsk når dei startar, fortel Bakke.

– Me skulle lære oss å bruke kroppsspråk, og korleis det er å arbeide med

born som me ikkje kan snakke med grunna ulike språk, legg Gundersen til.

Mykje av pensumet i faget handlar også om kva dei kan forvente seg når dei kjem til Kina, bekreftar dei komande barnehagelærarane.

Det kom difor som eit sjokk då studentane 9. juni 2022 fekk beskjed om ei endring i reiseplanen. Kina var ikkje lenger eit mogeleg reisemål grunna koronarestriksjonar, og studentane skulle difor heller utføre det obligatoriske praksisopphaldet sitt ved Bemidji State University i Minnesota, USA. – Det blei jo så absolutt ikkje det same. Borna i Minnesota snakkar engelsk, og me snakkar engelsk. Eg skjønner ikkje kvifor dei ikkje kunne ha valt eit ikkje-engelskspråkleg land når faget blant anna handlar om kommunikasjon utan språk, seier Bakke.

Vanskeleg økonomisk situasjon Likevel er det ikkje det faglege utbytet dei to studentane stussar mest over.

– Det er det økonomiske aspektet ved turen som bekymrar meg mest. Kom-

munikasjonen med skulen har vore skikkeleg dårleg, og me har motteke alt frå utsette betalingsfristar til inkassovarsel, utdjupar Bakke.

Studentane blei informerte om at oppmeldinga til den obligatoriske praksisperioden var bindande, og at prisen ville komme på 5.000 kroner, med atterhald om mogeleg prisauke.

Etter opphaldet i Minnesota mottok dei likevel ein faktura på totalt 39.503 kroner, kor eigenandelan var på 16.732 kroner.

Det er over 10.000 kroner meir enn summen dei blei lova at det ville koste på førehand.

– Me har forsøkt å kontakte både økonomiansvarleg og emneansvarleg ved HVL, men me får ingen konkrete svar, seier Gundersen.

– Eg trur veldig få av studentane betalte regninga då ho kom, men då me mottok eit inkassovarsel for den uteståande fakturaen, endte mange, inkludert eg, opp med å betale dei nesten 17.000 kronene, fortel Bakke.

Sjølv om fleire av studentane då

STUDVEST

NYHET

22. FEBRUAR 2023

5

NOTERT

FOTO: AquaDemica AS

UTGIFTER: Martine Gundersen viser fram budsjettet for opphaldet.

Bergen kan få 516 flytende studentboliger

«Eg skjønner ikkje kvifor dei ikkje kunne ha valt eit ikkje-engelskspråkelig land når faget blant anna handlar om kommunikasjon utan språk»

Selskapet AquaDemica AS har inngått samarbeid med studentsamskipnaden Sammen om å få bygget flytende studentboliger utenfor Dokken. AquaDemica-partner Eystein Lyche sier til BA at deres mål er å skape et tilbud til studenter med leiepriser som studentene kan leve med. Til nå er det planlagt 516 studentboliger på Dokken i Bergen.

De skal alle være identiske, ha eget bad og kjøkken og romme 24 kvadratmeter.

– Fordelen med å være flytende er at vi verken skal rive eller bygge nytt. Vi endrer ikke infrastrukturen som man gjør når man bygger på land, sier Lyche til avisen. I høst ble det også kjent at selskapet hadde lignende utbyggingsplaner i Oslo.

Martine Gundersen

UiB stanser omstridt Kina-samarbeid IKKJE NØGDE: Dei to studentane er ikkje nøgde med at HVL valte Minnesota som plass for praksisopphaldet.

obligatorisk utanlandsopphald endte opp med å betale fakturaen, utsette HVL plutseleg betalingsfristen til 1. mai 2023.

– Me kjenner oss lurt – Som studentar kjenner me oss lurt.

Det heile verkar utruleg uprofesjonelt frå HVL si side, meiner Gundersen.

Studentane meiner opphaldet ikkje var slik dei hadde sett føre seg.

– I tillegg til dei uføresette kostnadene ved praksisopphaldet, gjekk me også glipp av pengar frå tapt arbeidskraft og den unødvendige leiga me betalte den månaden. Alt dette samlar seg jo opp til å bli ein ganske stor sum pengar for eit opphald som ikkje hadde vore nødvendig, hevdar Bakke.

– Eg har ikkje råd til å betale ein uventa faktura på 17.000 kroner, fortel Gundersen.

Vil fortsetje å dra til Minnesota Torunn Herfindal er assisterande instituttleiar ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved HVL. Ho har ansvar for barnehagelærarutdanninga.

– Då det viste seg at det ikkje var mogeleg å sende studentar på utveksling til Kina, måtte me finne eit godt alternativ med eit universitet som me allereie hadde avtale med og som var mogeleg å få til på kort varsel, forklarer Herfindal i ein e-post til Studvest.

Ho poengterer at Bemidji State University blei valt fordi HVL hadde gode erfaringar med universitetet frå før.

– Fagleg leiar blei med studentane i starten, for å kvalitetssikre opplegget, i tillegg til faglærar. Minnesota er eit område med mykje urbefolkning, og det var viktig for oss å få eit program der dette var ein fagleg del, legg ho til.

Herfindal meiner at studentane har sagt at dei er godt nøgde med læringsutbyttet frå opphaldet og emnet som heilskap.

– Me har heile tida orientert studentane om at me kanskje måtte finne eit alternativ til Kina. Nokre valde då også å takke nei til alternativet i Minnesota.

Me har òg hatt god dialog med dei som reiste medan dei var der. Det var ein faglærer til stades under heile opphal-

det. Instituttet meiner dei har gjort alt dei kan for å halde kostnaden nede for studentane, men at det i etterkant viste seg at Lånekassa ville dekke mindre enn tidlegare. Høgskulen endte difor opp med å gje kvar student 1200 USD i ekstra støtte.

– Me forstår at enkelte likevel kan ha vanskar med å betale eigenandelen, og me har vore veldig imøtekommande med å utvide fristane for betaling og tilbudt studentane å dele opp innbetalingane slik det passar kvar enkelt best, fortel Herfindal.

– Har de ved HVL lært noko frå dette opphaldet som de vil ta med dykk til neste studentkull?

– Ja, me ser allereie no at me ikkje kan planlegge for at det blir mogeleg å reise til Kina til hausten. Difor ønsker me å tilby opphald ved Bemidji State University då også, og er tidlegare ute med informasjon og planlegging.

I flere år har norske universiteter vært en del av stipendprogrammet Chinese Scholarship Council (CSC), hvor de har tatt imot en rekke kinesiske forskere og studenter. Khrono skriver at deltakerne som er en del av avtalen, blant annet forplikter seg til å alltid følge kommunistpartiets vilje og «lydig følge pålegg (...)». Ved brudd på kontrakten risikerer stipendiatene økonomiske straffetiltak rettet mot seg selv eller «garantister» i hjemlandet.

– Med de bindingene som ligger i avtalen, er det ikke ønskelig å videreføre samarbeidet i denne ordningen, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), til Khrono da det ble kjent at UiB avslutter samarbeidet.

Norske studenter har aldri vært mindre fornøyde med studiene sine Torsdag 16. februar kom resultatene fra det årlige Studiebarometeret, en landsomfattende undersøkelse som gir en pekepinn på hva norske studenter tenker om egen studietilværelse. Hovedspørsmålet i undersøkelsen er hvorvidt studentene er «overordnet tilfredse» med studiet sitt. Her har studentene aldri før svart så negativt som det de gjør nå. På de tre siste studiebarometrene svarte henholdsvis 77 prosent, 75 prosent og 72 prosent at de var tilfredse med studiet sitt. For 2022 er tallet nede på 68 prosent. Les mer på studvest.no.

6

NYHETSPORTRETT

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

Listhaugs oppfordring til studenter: – Kom dere ut i jobb så fort dere kan – Har du et råd du vil gi til studenter i dag?

– Kom dere ut i jobb, så fort dere kan!

Det er jo når man begynner å jobbe man virkelig lærer og utvikler seg. Det er min erfaring i hvert fall.

– Du har tidligere sagt at oljeaktivister bør klippe seg og få seg en jobb. Er dette et råd du også vil gi til enkelte studenter?

– Det er jo viktig å gjøre seg attraktiv for yrkeslivet. Det trenger ikke å ha noe med frisyren å gjøre, men det å tenke smart rundt det er jo noe jeg vil anbefale alle studenter. Nå handler det mye om sosiale medier. Det har en del å si for yrkeslivet og er viktig for mange arbeidsgivere.

– Du nevner sosiale medier, kan jeg spørre om du har Tiktok på telefonen din?

– Nei, jeg har ikke det. Jeg hadde det en liten stund, men jeg fjernet det fordi jeg aldri kom i gang med å bruke det. Jeg fant ut at jeg i grunn hadde mer enn nok med å bruke Instagram og Facebook.

«Det er nok en del misoppfatninger rundt hva FrP står for» Sylvi Listhaug, partileder FrP

PARTILEDER: Stemningen er lett når Studvest møter Sylvi Listhaug ved det gamle rådhuset i Bergen.

Hun var ferdigutdannet lærer som 22-åring og jobbet som lærer i ett år før hun begynte som rådgiver på Stortinget. Nå oppfordrer hun studenter til å komme seg ut i jobb så fort som mulig.

Marie Hansen (tekst) mariehansen@studvest.no

Iben Jorde (foto) jorde@studvest.no

– Du har vært lærerstudent ved Høgskulen i Volda. Har du studert noe annet?

– Nei, jeg var der i fire år. Da var jeg ferdigutdannet som 22-åring, og siden da har det gått slag i slag.

– Fikk du jobbet noe som lærer, egentlig?

– Ett år som lærer, og så begynte jeg i politikken og på Stortinget som rådgiver der.

– Vurderte du å studere i Bergen?

– Nei, jeg var egentlig bestemt på å være nær bestemora mi mens hun levde. Da var det Møre og Romsdals-området som var aktuelt den gangen. Men jeg visste at jeg skulle til Oslo, så jeg endte der til slutt.

– Hva tenker du om at universitetene i Oslo og Bergen nå har erklært statsråd Ola Borten Moe som «persona non grata»?

– Er det ikke bedre å invitere ham og ta en ordentlig debatt? La han få kjørt seg litt, i stedet for å få slippe unna?

– Mener du han er en egnet statsråd?

– Han er en veldig erfaren politiker som har holdt på i mange år, blant annet som olje- og energiminister. Så at han er en dyktig politiker er det ingen tvil om, men så skjønner jeg jo at det er diskusjoner rundt politikken hans.

– UiB har nylig lagt ned et studium innenfor petroleum. Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er veldig synd. Vi trenger virkelig olje- og gassnæringen fremover også. Jeg mener det er muligheter for folk innenfor næringen i mange år til.

Det er viktig at Norge fortsetter å produsere olje og gass, og da må man ha folk som kan den næringen. Det handler om sikkerhetspolitikk. At vi ikke overlater produksjonen av dette til Russland, Saudi-Arabia og andre land som ikke er demokratiske.

– FrP pleier ikke å være så godt representert på meningsmålinger blant studenter. Har dere noen plan for å fikse det til kommunevalget?

– Nå så jeg at vi har gått litt frem på sist måling. Jeg merker meg også at vi gjør det bedre blant yngre og det synes jeg er veldig kjekt å se. Jeg oppfordrer studenter som sympatiserer med oss til å engasjere seg og bidra med å få frem våre synspunkter blant studenter. Det er nok en del misoppfatninger rundt hva FrP står for.

– Hva er den mest populære misoppfatninga folk har av deg?

– At jeg er veldig streng og sånn. Jeg er i grunn ikke det.

– Hadde du tatt deg en joint om det var lovlig?

– Nei! Det hadde jeg nok ikke gjort. Det at det var ulovlig da jeg var yngre er jeg helt overbevist om at bidro til at vi var mange som ikke prøvde det. Vi hadde framtidsplaner og visste det at hvis vi blir tatt kan vi få det på rullebladet og sånt. Ikke kan du reise til USA uten å måtte søke og masse greier heller.

– Så du er imot avkriminalisering?

– Ja, Fremskrittspartiet er imot det – vi er her for å hjelpe dem som har et stort rusproblem. De trenger hjelp og ikke straff. Ungdom må vi ha et ris bak speilet for, så vi kan bidra til å gjøre det mindre attraktivt å prøve det.

– For å runde av; tre raske spørsmål fra en sunnmøring til en annen: Hvor mange kaker bør man ha per person i et bryllup?

– Oi! Det må vel være minst ei kake per person. Jeg har absolutt vokst opp med det sunnmørske kaffebordet.

– Liker du vindmøller?

– Nei, jeg er ikke veldig glad i dem, fordi jeg mener de ødelegger naturen, men jeg synes det skal være opp til lokalsamfunnene selv å bestemme hvis de ønsker å ha det. Det skal bestemmes gjennom folkeavsteming. Å gi folk litt makt til å bestemme tenker jeg er bra.

– Foretrekker du bokmål eller nynorsk?

– Jeg må innrømme at jeg bruker bokmål, men jeg har vokst opp på en skole der det var nynorsk som gjaldt, så jeg brukte det på hele grunnskolen. Men da jeg begynte på videregående tenkte jeg at det egentlig var en fordel å snu om på det, så da gjorde jeg bokmål til hovedmål og nynorsk til sidemål.

STUDVEST

NYHET

22. FEBRUAR 2023

7

NYTT PENSUM: UiB har gjort en rekke endringer på emner og pensum etter Russlands invasjon av Ukraina, noe student Tobias Hollekve (t.v.) får merke. Professor Ingunn Lunde mener endringene kan gi strørre forståelse.

Slik har Ukraina-krigen forandret UiB-emnene Siden 24. februar i fjor har UiB gjort en rekke endringer ved emner som angår russisk historie, språk og politikk. I noen tilfeller har det også vært nødvendig med vikarer på forelesninger fordi forelesere i Russland ikke kommer seg til Norge.

Sigurd Huseby (tekst) huseby@studvest.no

Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

Pedro Rendon (foto) rendon@studvest.no

Den russiske angrepskrigen mot Ukraina har hatt massive konsekvenser for både verdenssituasjonen og det norske samfunnet. Det har også studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB) fått merke.

Ikke bare har samfunnet måttet tilpasse seg, men også læreplaner og pensum i russiske emner ved universitetene har måttet ta hensyn til en ny realitet.

Handler om bevisstgjøring Professor i russisk språk og litteratur ved Institutt for fremmedspråk ved UiB, Ingunn Lunde, forklarer at pensumendringer er en kontinuerlig prosess som foregår hele tiden.

– Etter angrepskrigen startet har vi gjort endringer for å kunne bidra til en sterkere bevisstgjøring. Justeringene kan være med på å belyse og forstå bakgrunnen for konflikten mellom Russland og Ukraina og situasjonen i Russland i dag. I tillegg prøver vi å løfte fram kunnskap om Ukraina, i den grad det er mulig innenfor et russiskstudium.

Hun forklarer at det blant annet har blitt gjort justeringer i pensumet til emnet «Russisk historie og kultur» dette semesteret, der det for eksempel er lagt inn en bolk om historiepolitikk under Putin.

– Dette er en viktig bakgrunn for å forstå hvilken rolle historien spiller i russisk statspropaganda i dag. Referanser til historien brukes aktivt av russiske myndigheter i et forsøk på legitimering av krigen. Vi vil gi studentene større for-

ståelse og kritiske perspektiver til det som skjer, og ikke minst løfte frem det ukrainske perspektivet, sier Lunde.

Vikarer nødvendig Også studentene har fått merke hvordan krigen i Ukraina påvirker studenthverdagen deres. Tobias Hollekve går første året på bachelor i russisk, og forteller at han har opplevd at vikarer har måttet tre inn i forelesninger fordi reiserestriksjoner gjør at de planlagte foreleserne ikke kommer seg fra Russland til Norge.

– Det går fint nå siden vi foreløpig er på ganske lavt nivå, men jeg vil tro at de på sisteåret legger mer merke til det, sier russiskstudenten.

Nye emner Russiske litteratur- og språkemner har også fått litt fornyelse i deler av pensum.

Det gjelder for eksempel et litteraturemne der det er fokus på hvordan litteraturen gir rom for ulike perspektiver, og kritikk mot Russland som imperiemakt, og på et masteremne hvor det er tatt inn en sammenliknende språkstrukturbeskrivelse av ukrainsk og russisk språk.

Professor Ingunn Lunde legger også til at det vil bli holdt åpne forelesninger med Ukraina som fokus. Slike åpne forelesninger har blitt holdt i mange år, og er tilgjengelige for alle interesserte uavhengig av studieretning og tilhørighet til universitetet. Tidligere denne måneden holdt hun en forelesning om Krymhalvøyas historie.

Også på andre linjer har universitetet lagt til rette for nytt pensum. Leiv Marsteintredet, instituttleder for sammenliknende politikk ved UiB, skriver i en e-post til Studvest at deres studieprogram er svært fleksibelt og at det derfor er mulig å fange opp viktige politiske- og samfunnsendringer.

I år har instituttet opprettet to nye emner som går på russisk politikk og forsvarspolitikk, to temaer han beskriver som særlig aktuelle og relevante for studentene nå.

Marsteintredet skriver videre at det er vanlig å ta opp dagsaktuelle politiske tema også i andre emner ved instituttet, og at det derfor er naturlig at krigen og den endrede verdenssituasjonen blir satt på agendaen. Det gjøres uten at det nødvendigvis skjer drastiske endringer i pensum.

– Konflikten kan dermed bli aktuell i forelesninger, på studentoppgaver og ved eksamen, skriver Marsteinstredet.

Utveksling mer krevende Utenlandsopphold og utveksling for norske studenter til Russland har måttet stoppe opp, og Ingunn Lunde peker på at UiB har vært nødt til å finne alternative løsninger.

– I fjor hadde vi et russisk-kurs i Tallinn, og vi jobber nå med en ny løsning i Almaty i Kasakhstan i samarbeid med den lokale Helsingforskomiteen der. Dette kurset vil kunne få et større fokus på menneskerettigheter.

8

NYHET

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

LEKTORSTUDENT: Amalie Fogtmann Horpestad opplever at praksis og fag ofte kan skape problemer for hverandre.

Lærerstudentene er Norges minst fornøyde Lærer- og lektorstudenter er misfornøyde med praksistilrettelegging og relevans for arbeidslivet.

– Det er ingen andre programmer ved UiB som er så komplekse og kompliserte som lektorutdanninga, svarer universitetet.

Magnus Gulbrandsen (tekst) gulbrandsen@studvest.no

Emily Dishington (foto) dishington@studvest.no

Studenter som skal bli grunnskolelærere og lektorer er de minst fornøyde studentene på landsbasis.

Det kommer fram da tallene fra Studiebarometeret ble gjort tilgjengelige denne uken. Når det gjelder «overordnet tilfredshet», havner grunnskolelærer og lektor nederst av fagretningene, tett etterfulgt av sykepleie.

Undersøkelsen har hvert år siden 2013 blitt gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) på vegne Kunnskapsdepartementet.

Ønsker tydeligere profesjonsfokus At lærerstudiene kommer dårlig ut av undersøkelsen kommer ikke som en overraskelse for Lars Strande Syrrist, leder for Pedagogstudentene.

– Det er ikke rart at lærerutdanningene har de minst fornøyde studentene når studiet gang på gang blir nedprioritert. Studiene har rekordlave søkertall, høyt frafall gjennom studiene og overgangen fra student til lærer kan oppleves som voldsom, sier Syrrist og legger til: – Derfor trenger vi mer profesjonsrettede lærerutdanninger, gjennom blant annet god praksisopplæring.

Amalie Fogtmann Horpestad, som går tredjeåret på lektorprogrammet i engelsk ved Universitetet i Bergen (UiB), deler ønsket om bedre praksisopplæring. Spesielt etterlyser hun forbedret samhandling mellom praksis og normal undervisning. Hun mener studiet nå preges av dårlig organisering rundt praksis.

– Fagene går som normalt mens man er i praksis, slik at man må ta igjen forelesninger når man er ferdig i praksis.

Kombinert med dårlig kommunikasjon mellom de ansvarlige for lektorprogrammet og de som er ansvarlige for fag gjør at man både går glipp av forelesninger og må ta igjen fag.

Leder for lektorsenteret ved UiB,

Endre Otto Brunstad, har forståelse for Horpestads frustrasjon. Han peker på at lektorutdanningen går på tvers av fakultet og institutt og at dette leder til en krevende samhandling.

– Det er ingen andre programmer ved UiB som er så komplekse og kompliserte som lektorutdanningen. Det er likevel ingen unnskyldning for at det blir rapportert om kollisjoner mellom praksis og undervisning, skriver Brunstad i en e-post til Studvest.

Yrkesfjernt studieløp Studiebarometeret avslører at lektorstudentene er aller minst fornøyde med at undervisningen de får er lite yrkesrelatert, og i liten grad forbereder dem på arbeidslivet som lærere.

Det kjenner Horpestad seg igjen i.

– Praksis er veldig gøy og relevant.

Men når det gjelder mange av fagene vi må ta, ser jeg ikke noen relevans til arbeidslivet, selv om de kan være interessante. Mye av innholdet i fagene vi er nødt til å ha er lite relevante for det vi lærer bort til elever på videregående.

Hun trekker fram at hun som lektorstudent i engelsk er nødt til å ta fag om irsk-engelsk. Horpestad etterlyser her større grad av valgfrihet i studieløpet: – For meg som skal bli engelsklærer, ville det vært nyttig om jeg kunne mer

om politikk, og spesielt amerikansk politikk. Så valgfriheten til å lære om sånne ting skulle jeg ønske jeg hadde.

– Et kaotisk studieløp I mange år har det vært snakk om lav rekruttering av lærere, og en potensiell lærermangel. Syrrist fra Pedagogstudentene mener det ikke er rart at det er et debattema, og begrunner det med lignende opplevelser som de Horpestad oppgir: – Når lærerstudenter opplever et til tider kaotisk studieløp, underfinansiert praksis og en utdanning som er for langt unna yrkesrealitetene så er det ikke rart at rekrutteringen går ned, utdyper Syrrist.

Det er en forklaring Endre Otto Brunstad ved lektorsenteret kjenner seg lite igjen i.

– Vår lektorutdanning har gode søkertall, og frafallet i lektorutdanningen har gått ned, mens gjennomføringen har gått opp de siste årene. Det er altså flere positive tendenser.

Videre legger Brunstad til at UiB arbeider systematisk med prosjekter for å forbedre utdanningsprogrammet, spesielt rettet mot praksisopphold.

Tilbudsguiden AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

FORENING

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

KULTUR

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

AVIS

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

LAGRING/FLYTTING

www.morgenbladet.no

TILBUDSGUIDEN -

GODE TILBUD FOR STUDENTER I BERGEN BRILLER

TANNLEGE

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger.

STUDENTBRILLER FRA kr. 1.890 Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

10

KULTUR

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

Vil du forstå krigen i Ukraina bedre?

Du må ikke følge med på alle nyhetssaker for å være oppdatert. Studvest har samlet noen alternative måter å holde deg oppdatert.

Magnus Laundal (tekst) laundal@studvest.no

Mens du vandrer rundt i Bergen og tenker mest på neste forelesning, er virkeligheten fundamentalt annerledes kun 2400 kilometer unna. Det er krig i Europa, og Russland har gått til angrep på nabolandet sitt.

Det kan være overveldende med nyheter fra krigen, likevel er det mange som vil lære mer om krigen, og få større forståelse for hva som skjer i Europa.

Studvest har samlet seks anbefalinger slik at du kan få mer innsikt i oppløpet til krigen, hvordan det går nå og hva som kan skje videre.

Volodymyr Zelenskyj som komiker (Youtube) I vonde tider er det viktig med humor.

Ukrainas president er ikke bare utdannet advokat og fungerende krigsleder, han er også komiker. Faktisk var han en av Ukrainas største før han ble president. I serien Folkets Tjener spiller

Zelenskyj en lærer som etterhvert får nok av dårlige politikere. Etter en tirade i klasserommet legger en elev ut opptaket på Youtube og videoen går viralt øyeblikkelig. Kort tid etter er han president i landet. En ganske underholdende sitcom med virkelighetsnære frampek. Dessuten hjelper serien oss i å forstå den enorme oppslutningen til om presidenten. Ellers er det flere videoer av komikeren Volodymyr på internett, blant annet én hvor han spiller piano med penis. Både Folkets Tjener og sketsjene hans ligger på Youtube, nesten alle med engelsk tekst.

Wagner – Russlands lovløse hær (NRK TV) Wagner har etterhvert blitt kjent som en av de mest brutale militære grupperingene i verden. Denne dokumentaren tar for seg den myteomspunnede paramilitære gruppen, og hvor den kommer fra. Wagnergruppen eksisterer ikke juridisk, og flere informanter mener at formålet er å destabilisere Vesten, og nok en gang gjøre Russland til et imperium.

Dokumentaren ble publisert i 2022, rett før krigen, og gir et interessant bilde av en av de største militære aktørene i Ukraina i dag.

Gravejorunalistene bak dokumentene har fått dødstrusler for arbeidet sitt. Dette er en spennende dokumentar som gjør at du sitter på kanten av stolen, og helst ikke vil tro det du ser.

Da Macron ringte Putin (NRK TV) I dagene før angrepet viser flere og flere satellittbilder store kolonner med militære kjøretøy og våpen. Mediehus verden over skriver om hva som skjer nær grensen. Samtidig jobber europeiske toppdiplomater på spreng for å unngå russisk invasjon. Dokumentaren kommer nesten uforståelig tett på den franske presidenten Emmanuel Macron i dagene før 24. februar. Her får vi være med på direktelinjen i telefonsamtalen til Putin.

Vi hører Putins retorikk i samtalen og hans standpunkt som ikke er til å rikke.

Ikke bare gir denne dokumentaren et nært innblikk i Europas bekymrede og alvorlige ledere, den viser også hvordan diplomatiet fungerer. Et must for alle som interesserer seg for politikk og internasjonale relasjoner.

Ministry of Defence (Twitter) og Ukraine – The Latest (Podkast) Hver dag publiserer det britiske forsvarsdepartementet en rapport om status quo i Ukraina. Det er en kort og effektiv oppdatering om siste nytt i landet. Denne rapporten er ofte utgangspunktet, eller sentral, i podkasten Ukraine – The latest fra The Telegraph.

Podkasten er rundt en time lang, og blir publisert hver arbeidsdag. Journalister og korrespondenter i Ukraina analyserer og gir en grundig innføring i det som skjer.

Om du ikke bare vil få med deg hva som skjer, men også forstå hva det betyr, er dette podkasten du bør lytte til.

Fred eller krig av Mikhail Sjisjkin (bok) «Det gjør vondt å være russer» er åpningsordene i dette essayet. Sjisjkin er en av Russlands mest leste og prisvinnende forfattere, som her har skrevet innsiktsfullt og foruroligende om det gigantiske landets manglende oppgjør med tidligere brutal historie. Russland trenger en av-Putinisering slik Tyskland fikk etter andre verdenskrig, mener Sjisjkin. Boka er fra 2019, altså etter Krym-annekteringen, men visse endringer er gjort i forordet og i boka.

Forfatteren selv mener den blir «mer og mer aktuell for hver dag som går».

Dette er et skråblikk fra en russer i eksil i Sveits om hvordan og hvorfor Russland ble slik det ble, og hva det kan ha å si for fremtiden.

Når går Ukraina tom for ammunisjon? – Urix på lørdag (podcast) Hva om Vesten ikke lenger klarer å forsvare milliardstøtte til Ukraina år etter år? Hva skjer dersom Vesten ikke lenger klarer å dekke ukrainernes behov?

Urix-podkasten tar for seg hva som kan skje videre i krigen. Om Putins taktikk fungerer kan Europa og resten av vesten se seg trøtte på å støtte en krig de ikke er en del av.

De ukrainske ammunisjonslagrene er kritisk lave, og de skyter mye, også norskproduserte granater. Taper Ukraina krigen?

STUDVEST

KULTUR

22. FEBRUAR 2023

11

NOTERT

FOTO: Vilde Haug Kåsene

2,3 millioner kroner til Cinemateket

SOLIDARITET: På ettårsmarkeringen blir det arrangert demonstrasjon mot invasjonen på Torgallmenningen. Bildet er fra en tilsvarende demonstrasjon samme sted 24. februar i fjor. FOTO: Lukas Hauge Klemsdal (arkiv).

Her markeres ettårsdagen for invasjonen 24. februar foregår det flere markeringer av ettårsdagen til invasjonen av Ukraina.

– Vi er veldig takknemlig for støtten og oppmerksomheten rundt krigen, sier representant for ukrainske studenter i Bergen.

Selma Turiddatter (tekst) kulturredaktor@studvest.no

24. februar er det ett år siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina startet.

Studentene bak organisasjonen Ukrainan Student Union takker Norge og norske studenter for støtten, samtidig som de understreker viktigheten av å markere invasjonen.

– Vi må demonstrere at støtten til Ukraina vil fortsette helt til krigen er avsluttet og Russland står til ansvar for handlingene i Ukraina, skriver medlem i Ukrainan Student Union, Olena Mordas (22) i en e-post til Studvest.

På fredag arrangeres det en rekke arrangementer i regi av universitetet og Bergen kommune.

Domkirken, ved pianist Torleif Torgersen og fiolinist Hanna Veits, begge tilhørende Griegakademiet, arrangert av UiB. – Dette er en anledning til å vise vår respekt og medfølelse med ofrene for krigen, sier byrådsleder Rune Bakervik om kommunenes markeringer.

– Ekte fred i Europa er umulig uten fred i Ukraina På spørsmål om hvordan studenter i Bergen kan vise støtte til Ukraina, svarer Mordas at det viktigste er å ikke være likegyldig til det som skjer i Ukraina. Alt fra å delta i forelesninger og debatter om temaet, til å bidra gjennom veldedig arbeid og språkopplæring for flyktninger.

– Vi forstår at landet vårt trenger mye hjelp, både humanitært, militært og finansielt. Men selv små bidrag fra enkeltmennesker hjelper. Ukraina er et av de største landene i Europa og ekte fred i Europa er umulig uten fred i Ukraina.

Mordas skriver videre at de har opplevd stor intresse fra studenter og studenterorganisasjoner og at de blant annet samarbeider med Studentparlamentet ved UiB. – Vi er veldig takknemlig for støtten og oppmerksomheten rundt krigen.

Dette året samlet vi oss og jeg har stor tro på at vårt vennskap og felles mål vil bli enda sterkere i 2023.

Khio kutter teater-studieplasser Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) ligger an til et forventet underskudd på 51 millioner kroner, skriver Universitas.

I tillegg til å få 51 millioner mindre i støtte, har også høye strømpriser og leiekostnader bidratt til skolens økte utgifter. Som en følge av underskuddet, har styret vedtatt å redusere antall studieplasser på masterstudiet i teater, fra 15 til seks. – Å utdanne studenter er den grunnleggende kjernevirksomheten vår, så dette er selvsagt ikke noe vi tok lett på, sier dekan ved Teaterhøgskolen, Victoria Meirik, til Universitas om kuttene. I tillegg til å redusere masterplassene, har styret ved skolen vedtatt å bruke hele reservebeholdningen på 24 millioner kroner for å balansere budsjettet om tilstanden på museet.

32.500 kroner til AKKS Bergen Studvest har tidligere skrevet om Lauri Käsk som arrangerte «Bursdagsfestivalen» 11. februar på Hulen, i anledning sin egen bursdag. Käsk fortalte til Studvest at ideen om å starte en festival først og fremst kom fra hans kjærlighet til festivaler, som han synes det er for få av på vinteren. Totalt anslo han å bruke rundt 20.000 kroner fra egen lomme og rundt to fulle arbeidsdager på planlegging i forkant av feiringen på Hulen.

Nå er altså resultatet klart: Käsk samlet inn 32.500 kroner til AKKS Bergen etter 284 solgte billetter. – Lokalet for neste år er allerde booket, sier en fornøyd Käsk til Studvest.

LOGO: AKKS

Viktig å markere Mordas er fra Ukraina og aktiv i Ukrainian Student Union. Hun studerer for tiden master i systemdynamikk på Det samfunnsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Hvorfor er det viktig å markere 24. februar?

– Datoen er markeringen av at det er ett år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Krigen har foregått i et år og kampen for Ukrainas selvstendighet fortsetter. Skjebnen til demokratiet slik vi kjenner det, blir nå avgjort i Ukraina.

Mordas understreker viktigheten av hjelpen Norge og andre land har bidratt med underveis i krigen og legger til: – Vi må demonstrere at støtten til Ukraina vil fortsette helt til krigen er avsluttet og Russland står til ansvar for handlingene i Ukraina.

– Hvordan kan studenter i Bergen markere 24. februar?

– Det er mange arrangementer som finner sted på årsdagen til invasjonen, både i Bergen og på universitetet. 24. februar arrangerer UiB en konferanse hvor blant annet statsminister Jonas Gahr Støre deltar. Klokken 17.00 arrangeres det en demonstrasjon på Torgallmenningen.

Mordas skriver videre at hennes egen organisasjon åpner en kunstutstilling om studenter som har blitt drept i Ukraina, som blir stående til 10. mars.

– Dette er ekstremt tragiske historier som fortjener å bli sett.

Bergen kommune opplyser på sine nettsider at de vil flagge med ukrainsk flagg, og at det klokken 12.00 blir to minutters stillhet og fremførelse av Ukrainas nasjonalsang utenfor Bergen Rådhus.

På kvelden blir det støttekonsert i

I januar ble det kjent at Cinemateket har fått et tilskudd fra Norsk Filminstitutt på 2,3 millioner kroner. Cinemateket ønsker med bevilgningen å satse enda mer positive filmopplevelser for barn og unge. – Det er betryggende å få en slik bekreftelse om at det er et behov for oss, sier prosjektleder Embla Karidotter (31). Sammen med daglig leder Vivil Talsnes (28) møtte hun Studvest etter at tilskuddet var kjent. – Vi prøver å være det rimeligste alternativet for film i byen, så dette tilskuddet er svært motiverende, sa en fornøyd Talsnes.

12

KULTUR

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

Den halv-store (og halvGikk du glipp av Burgund-slippet på Vinmonopolet tidligere i februar?

Frykt ikke!

Selma Turiddatter (tekst) kulturredaktor@studvest.no

I panelet: Emilie Håberg Frida Måseidvåg Inger Blom Huse Mads Haram Halvorsen Magnus Laundal Selma Turiddatter Svanhild Bøe

Truls Skram Lerø (foto) fotoredaktor@studvest.no

Helena Tho Kvavik (illustrasjon) kvavik@studvest.no

For å kjøpe den dyreste av vinen i Vinmonpolets burgund-slipp, måtte du ut med den nette sum av 65.000 kroner.

Selv for en NHH-student kan det bli litt i det meste laget. Studvest kjenner imidlertid sitt publikum, og vi har derfor lagt oss i det nedre prissjiktet i denne testen.

I tillegg til pris, er også personlig affeksjon og grad av fylleangst vinen har gitt noen av anmeldere i deres yngre dager, vektlagt. At et veldig stort antall av disse vinene er fra Chile, fant vi ut litt for sent.

Abbazia Prosecco Extra Dry:

Gato Negro Chardonnay:

Nødløsning til champangefrokosten

Oransjevin for svaksynte

PRIS: 129,90 kroner TYPE: Prosecco (Italia) ALKOHOLPROSENT: 11 %

PRIS: 109,90 kroner TYPE: Urin Hvitvin (Chile) ALKOHOLPROSENT: 12 %

Vinmonopolet mener den passer til: Aperitiff, skalldyr og fisk (og «kan vel til nød brukes til mimosa med en veldig syrlig appelsinjuice», i følge en veldig hyggelig ansatt på Vinmonopolet).

Vinmonopolet mener den passer til: Skalldyr, fisk og lyst kjøtt.

Vi mener den passer til: Å drikke fra flaska, russedåp, en barnebursdag du ikke vil være i og gjennomført folkehøyskole.

Vi starter testen med et pang og går for proseccoen som førstevalg. I tillegg til å være testens eneste flaske med bobler, er det også den dyreste. Første reaksjon fra samtlige i panelet er å skjære en grimase og «surt godteri» er den første beskrivelsen som kastes ut. Idet ettersmaken setter inn, skjæres det enda en grimase fra samtlige, og proseccoen klarer det umulige: å ha en veldig bitter ettersmak, samtidig som den er altfor søt. Vi må dog innrømme at den går lettere ned på andre glasset, og til 130 kroner er det en god nødløsning til champagnefrokosten på 17. mai.

Vi mener den passer til: Ingenting.

– Dette er faktisk urin, er første reaksjon når den chilenske chardonnayen kommer på bordet.

Fargen på vinen kan vanskelig beskrives som annet – selv om «oransjevin for svaksynte» også ble kastet ut. Etter å ha smakt på vinen, er ikke adjektivene noe lystigere. Brekningene sitter løst, og dette er ikke en vin vi unner vår verste fiende å smake på engang. Litt uavhengig av hvor lenge det er til stipend, er ikke denne vinen verdt 109 kroner.

«Polets bunnslam» blir dommen fra oss mens vi heller ut restene av vinen og stålsetter oss for fortsettelsen.

KARAKTER: 3

KARAKTER: 1

DYREST: Proseccoen var testens dyreste, men likevel Bergen Storsenters billigste proseccoalternativ.

BUNNSLAM: «Polets bunnslam» ble Studvests mest beskrivende ordvalg for Gato Negro.

Panelet besto av seks motiverte og uskyldige kulturjournalister, i tillegg til en vinkritisk kulturredakør.

Vi hadde følgende vurderingskriterier å forholde oss til: smak, pris og alkoholprosent – i tillegg til stemningsassosiasjoner.

KONKLUSJON: ALL ØL – OGSÅ BILLIG ØL – ER BEDRE ENN BILLIG VIN.

STUDVEST

KULTUR

22. FEBRUAR 2023

13

-seriøse) vintesten Til deg som ikke liker rødvin

Beringer Zinfandel Rosé:

Koskenkorva med lav prosent

Cono Sur Bicicleta Gewürztraminer:

Concha y Toro Cabernet Sauvignon:

PRIS: 102,90 kroner TYPE: Rødvin (Chile) ALKOHOLPROSENT: 11 %

PRIS: 105,90 kroner TYPE: Rosévin (USA) ALKOHOLPROSENT: 10 %

PRIS: 121,90 kroner TYPE: Hvitvin (Chile) ALKOHOLPROSENT: 12,5 %

PRIS: 102,90 kroner TYPE: Rødvin (Chile) ALKOHOLPROSENT: 12,5 %

Vinmonopolet mener den passer til: Lyst kjøtt, lam og sau.

Vinmonopolet mener den passer til: Ost og dessert.

Vinmonopolet mener den passer til: Vinmonopolet mener den passer til: Fisk, ost og svin Lyst kjøtt, lam og svin

Vi mener den passer til: De som ikke liker rødvin, er for sene til vors og trenger noe å chugge.

Vi mener den passer til: Vors med #bestejentene og når du er litt keen på å kjøpe Korskenkorva med fersken, men ikke tør.

Vi mener den passer til: Hvis du vil Vi mener den passer til: Du vil ligge, er drikke hvitvin som faktisk smaker vin keen på være fancy, men er blakk

Viña Maipo Mi Pueblo Cabernet Sauvignon:

Baksiden forteller oss at vinen passer til pizza. Etter første slurk er vi enige om at det isåfall må være Grandiosa. Til tross for en umiddelbar skepsis, må panelet innrømme at dette er en vin som egentlig ikke smaker vin, og for rett over hundrelappen, faktisk ikke er så verst.

Ergo bør den være lett å bli full på i en rasende fart, dersom det skulle være ønskelig. Men om daten inviterer til middag med lyst kjøtt, lam eller sau og har med denne, er det et stort red flag, i følge panelets selvutnevnte romantiker.

– At denne vinen passer til dessert skjønner jeg ikke. Det er jo en dessert i seg selv! utbrytes det idet en altfor søt lukt strømmer ut i rommet.

Til liten overraskelse smaker den like søtt, og har et enda større saft-preg enn for forrige rødvin, kombinert med et hint av (trommevirvel) Koskenkorva.

– Samtidig, den er ikke vond og tanken om en varm sommerdag med denne i glasset, og rikelig med isbiter, er ikke fremmed, kommer det fra en paneldeltager med håp i stemmen. Hun blir derimot slått hardt ned på: – På en varm sommerdag ville jeg heller drukket brus, ass!

Hvitvin med støttehjul

– Oi, den lukter jo faktisk helt ålreit!

«Sykkelvinen» er vårt første møte med en ikke illeluktende vin i kveld. Vinen er 20 kroner dyrere enn de andre vinene (uten bobler), og vi har derfor et nobelt oppdrag: Å finne ut om det er verdt å bruke 20 kroner ekstra på denne?

Konklusjonen er enstemmig (med en forutsetning om at du faktisk liker hvitvin): Det er den absolutt verdt! Denne smaker, i motsetning til de andre vinene så langt, faktisk vin.

Liksom-fancy knullevin

– All denne vinen har truffet meg, blir det slått fast idet siste flaske åpnes.

Promillen til panelet har unektelig gått opp, i takt med at ordforrådet har blitt mer begrenset. Sistnevnte kan best illustreres med vår kjente håpløse romantiske nye substantiv «knullevin» med den grundige begrunnelsen: «Det er en get to the point vin. Lettdrikkelig og fancy flaske». Alt du vil ha på en date nummer tre, med andre ord. Andre mener derimot den er «tryhard» og lite spennende, uten å utdype nevneverdig.

Konklusjonen blir derfor stående: til 102 kroner er dette en god rødvin!

KARAKTER: 4

KARAKTER: 3

KARAKTER: 4

KARAKTER: 5

SAFT?: Viña Maipo smaker kanskje ikke rødvin, men er ikke så verst heller.

SØT: Rosévinen ble litt for søt for panelets smak, men passer nok ypperlig til vors med #bestejentene.

«SYKKELVIN»: Kjært barn har mange navn, sies det. Denne hvitvinen ble fort omdøpt til sykkelvinen.

PREG AV FANCY: Til tross for sin billige pris, synes panelet denne rødvinen var fancy.

KULTURVEKA

Den folkekjære rapparen OnklP frå Asker kjem til Bergen med bandet sitt OnklP & De Fjerne Slektningene for å laga ein etterlengta fest. Etter to turnéar amputert av pandemien er dei endeleg tilbake, attpåtil med ny musikk på repertoaret. Bli med på det andre stoppet på norgesturnéen deira og opplev den røffe og ærlege musikken live på Kvarteret.

KVARTERET, 3. MARS, KL. 21:00

Mille Eftang Meinich Tekst

Konsert: Bjørgvin Ablaze Fest KOR: HULEN

KOR: LANDMARK

KLOKKA: 20:00

SØNDAG 26. FEB.

Konsert: Slomosa

Filmsyning: Loves of a Blonde KOR: KVARTERET

KLOKKA: 19:00

KLOKKA: 20:00

Debatt med Studentersamfunnet: «Ukraina: Fredens kriterier» KOR: KVARTERET

TYSDAG 28. FEB.

Konsert: Astronautist KOR: HULEN

KLOKKA: 20:30

Frokostmøte med Studentersamfunnet: «Gangsterrap og kriminalitet: En gammeldags stereotype?»

KOR: KVARTERET

Konsert: OnklP & De Fjerne Slektningene

E-sport, musikkfestival: Bergen Games

KLOKKA: 19:00

KOR: KVARTERET

KOR: USF VERFTET

KLOKKA: 21:00

KLOKKA: 14:00

Helhus: Ski-VM KOR: KVARTERET

Konsert: Jazzå: Aksel Rønning Trio KOR: KVARTERET

KOR: KLOKKA: KULTURHUSET 20:00

KLOKKA: 21:00

Konsert: The Best of John Williams KOR: KLOKKA: GRIEGHALLEN 19:30

FREDAG 2. MARS

KLOKKA: 20:00

FREDAG 3. MARS

KOR: BERGEN KJØTT

Konsert: Goofy Geese og Marbles

LØRDAG 4. MARS

LØRDAG 25. FEB.

KLOKKA: 19:00

Konsert: VERSIFICATOR

KLOKKA: 21:00

Konsert: Djevelkult & Nifrost

KLOKKA: 20:00

KOR: HULEN

KLOKKA: 21:00

Lunsj med Deborah Dereje KOR: BERGEN KJØTT

KLOKKA: 12:00

Konsert: Black Friday: Emo & Goth Night KOR: HULEN

KLOKKA: 22:00

Debatt med Studentersamfunet: «Kvinnedagen: Trenger vi fortsatt kvinnedagen?»

KOR: BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

KLOKKA: 20:00

Debatt: «Mysteriet Isdalskvinnen» KOR: KVARTERET

KLOKKA: 18:00

Strikkekafé

Filmsyning: Alpha Male KOR: KVARTERET

TYSDAG 7. MARS

Konsert: OnklP & De Fjerne Slektningene

Filmsyning: Polytechnique KOR: KVARTERET

STUDVEST

22. FEBRUAR 2023

ONSDAG 1. MARS

Få med deg:

FREDAG 24. FEB.

TORSDAG 23. FEB.

DETTE SKJER I BERGEN

22. FEBRUAR - 7. MARS

ONSDAG 22. FEB.

14

KLOKKA: 19:00

KOR: KLOKKA: DISKUTERBAR 19:00

STUDVEST

DEBATT

22. FEBRUAR 2023

15

Engasjer deg! Mi reise inn i studentdemokratiet, og kvifor eg vil ha deg med meg.

Oscar dos Santos Kvalsvik Nestleiar i Studentparlamentet ved UiB FOTO: Henriette Frøysland Thorkildsen

Når ein høyrer om studentengasjement snakkar ein ofte om festivalar, sosiale arrangement og samvær. Når ein høyrer om studiekvardag snakkar ein meir om kalde lesesalar, psykisk helse og korleis i all verda ein skal greie seg på studiestøtta i dag.

Eg skjønte fort at dette ikkje var mogleg. Som ein som hoppa i studentpolitikkens sitt ekkokammer, skjønte eg at her var det ingen individ med eit sterkt ynskje om å lansere stortingskarriera si – men ein gjeng med studentar som berre vil gjere kvardagen og campus litt betre.

Når ein høyrer om Studentparlamentet kan ein snakke om skeivfordelt representasjon, svekka truverd og studentpolitisk ekkokammer. Eller det velkjente «Hæ? Kva er det for noko?».

Så eg blei ein av dei som snakka studentpolitikk på inn- og utpust, og byrja å frustrere over det same som mine medstudentarmeg i studentdemokratiet: Kva gjer vi feil? Er det ingen som bryr seg?

Dette trur eg vi må snakke meir om.

Min start i studentpolitikken starta med den same frustrasjonen: Fordommar over ungdomspolitikarar som leikar Storting, lite meiningsmangfald, og lite informasjon tilgjengeleg om kva Studentparlamentet var og gjorde.

Jo da, på ein stad med nesten 21 000 studentar er det neppe manko på meiningar. Studentane på Universitetet i Bergen (UiB) er svært ulike på korleis vi ytrar oss, enten det er i gruppechat, Jodel eller her i Studvest. Men vi har noko til felles:

er jævleg dårleg med UiB med all Bergens fandenskap. Bruk orda dine, og engasjer deg i studentdemokratiet vårt.

Fram til 28. februar kan du stille til val.

Bli med i ei liste i Studentparlamentet, eller lag di eiga viss du har ei hjartesak.

Bli den nye stemma for studentane i UiB-styret, og påvirk korleis din studiekvardag skal bli. Bruk stemmeretten i studentvalet 19. – 28. april – stemma di er viktig!

Ein ting er sikkert – dei som er aktive i studentdemokratiet i dag har ingen sjanse til bryte ned studentpolitikkens ekkokammer åleine. Vi vil opne fleire dører, men vi treng deg for å gjere dette.

Ekkokammerets kollaps er både mitt og ditt ansvar – engasjer deg!

«Bruk stemmeretten i studentvalet 19. - 28.

Du tenker sikkert det same som eg gjorde. Her kan nokon nye bryte inn, seie nok er nok og endre landskapet Kjære lesar, eg vil oppfordre deg til å april.» som ein slags allvitande studentpolitisk Jesus med det sanne svaret.

Vi er knallgode på å ytre kva vi er unøgde med. ytre deg. Sei kva som er skikkeleg bra med UiB med stoltheit, og sei kva som

Vil du ha din mening på trykk i Studvest?

• Typiske innlegg ligger på rundt 500 ord.

• I noen tilfeller kan lengre innlegg vurderes.

• Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.

Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.

Send inn et debattinnlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.

Lykke til med skrivingen!

Studentdagen Torsdag 16. mars | 11.00—16.00 Det Akademiske Kvarter Bli med på studentenes møteplass for kunnskap og klima!

Inngang er gratis, og påmeldte får gratis lunsj sponset av Sammen.

Programmet er satt sammen av 10 ulike studentorganisasjoner og fagretninger. Her finner du blant annet foredrag, samtaler, stands, bruktmarked og sykkelservice.

Mer info ↑

Kulturprogram Studenter får halv pris på billetter til festivalen 15.—17. mars på Kulturhuset i Bergen, som gir tilgang til over 40 samtaler og debatter, og et variert kulturprogram: Onsdag 15. mars

Torsdag 16. mars

Fredag 17. mars

Bergen Bonanza | Konsert

Bo Milli | Konsert

9 grader nord | Konsert

Abels Tårn | Podcast

Nokon må gå (BT) | Podcast

5080 Nyhetskontrollen | Podcast

Oluf Bjørneseths Fond

DET RUSSISKE STUDENTMEDIET DOXA ER TILDELT STUDENTENES FREDSPRIS LES INTERVJU OM LIVET SOM JOURNALIST I EKSIL

18 - 20

21 Eksponert

Hvitt på hvitt?

Nei takk.

22 Magnus & Marie Analsexens bakside

23 Hjernetrim

Quiz og horoskop

DOXA

JOURNALISTER I EKSIL

DOXA

FOTO: Truls Skram Lerø

18

22. FEBRUAR 2023

DETTE ER DOXA • DOXA er et nettbasert, russisk, studentdrevet medium.

• Dannet i 2017 ved Moskvas handelshøyskole (National Research University Higher School of Economics).

• Mediet fokuserer på temaer knyttet til akademia, men har også rapportert om den politiske forfølgelsen og undertrykkelsen av studenter i landet.

• DOXA har i tillegg tatt på seg å dokumentere den russiske invasjonen av Ukraina.

• På tross av trusler og forfølgelse arbeider DOXA i et nettverk av tolv redaktører som lever i eksil, lokale informanter og anonyme journalister.

• I 2021 ble fire redaktører dømt til husarrest etter å ha publisert en video som det ble hevdet oppfordret til deltakelse i studentdemonstrasjoner.

• Mediet er vinneren av Studentenes fredspris, en pris som deles ut i årlig i Trondheim.

Kilde: Studentenes fredspris og NTB

REDAKTØRENE: Fra venstre: Nikita Kuchinsky, Shura Guliaeva og Ekaterina Martynova.

– Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke gjorde dette Da de russiske studentene i det uavhengige mediet DOXA begynte å skrive, så de ikke for seg at de fem år senere skulle bli straffeforfulgt og jobbe i eksil. Nå har de vunnet Studentenes fredspris for sitt arbeid.

Selma Leinebø Ekre (tekst) ekre@studvest.no

Truls Skram Lerø (tekst og foto) fotoredaktor@studvest.no

STUDVEST

STUDVEST

19

22. FEBRUAR 2023

– Ikke engang i Europa føler jeg meg trygg.

Jeg føler meg i hvert fall ikke noe trygg i Berlin, selv om jeg føler meg tryggere der enn i Russland. Jeg har fortsatt ikke skrevet navnet mitt på ringeklokken.

Det sier Ekaterina Martynova, en av tolv redaktører i DOXA. Hun, samt flere av hennes kolleger, er blant de mange russiske journalistene som har forlatt Russland de siste årene på grunn av frykt for egen sikkerhet.

Hun bor nå i Berlin. Nå har de vunnet Studentenes fredspris for sin innsats i det studentdevne nettbaserte mediet DOXA.

POLITIRAID: DOXAs redaksjonslokaler etter et politiraid i april 2021, i forbindelse med rettsaken og demonstrasjonene. De har i dag ikke et felles kontor, og arbeider i stedet spredt.

FOTO: DOXA

Bannlyst fra universitet Året er 2017 og en liten gruppe med studenter ved Moskva handelshøyskole (HSE), samler seg med ett mål: Spre informasjon om studenter uavhengig av statens mediegrep.

Nå – etter å ha blitt bannlyst fra universitetet i 2019, vært vitne til at redaktør-kolleger bli rettsforfulgt i 2021 og mange runder med statlig sensur senere – snakker tre av DOXAs redaktører med Studvest på et kontor i Bergen sentrum. Med kaffe i hendene og skjerf over skuldrene kunne de lett blitt forvekslet med den gjennomsnittlige litteraturstudent i inngangsdøra til HF-biblioteket.

Trusler Da invasjonen i Ukraina begynte, befant Martynova seg på utveksling i Italia. Etter krigens utbrudd fulgte strengere sensurlover i hjemlandet. Hennes rolle ble derfor å hjelpe DOXA-kollegene med å organisere visum og å bestille billetter ut av Russland, så arbeidet kunne fortsette uavhengig av statens inngrep.

I 2021 ble fire av de totalt tolv redaktørene i DOXA dømt til husarrest, og senere til samfunnsstraff. Det kom som følge av en video DOXA publiserte på YouTube i april samme år. I videoen forsvarte avisen unges rett til å delta i studentprotestene i Moskva til støtte for opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

I etterkant ble de anklaget for å ha oppfordret mindreårige til å demonstrere. Det viktigste for dem var å forsvare retten til å demonstrere, dernest å støtte Navalnyj, forteller Martynova.

De to andre redaktørene som er på besøk i Bergen, Nikita Kuchinsky og Shura Guliaeva, arbeider også fra eksil. Begge to bor nå i Vilnius i Litauen. I tillegg til å reise rundt i Norge i tiden rundt prisutdelingen, jobber de fortsatt. Mellom spørsmålene titter de ned på timeplaner og meldinger på telefonene sine.

Alle redaktørene risikerer å bli stemplet som ekstremister etter den nye russiske medieloven mot «falske nyheter», forteller derussiske .

– En tidligere redaktør opplevde i august å bli satt i husarrest og dømt for å ha deltatt i en ekstremistisk organisasjon. Det skjedde mens han reiste tilbake til Moskva for noen personlige ærend, sier Martynova.

De vet ikke hva som skjer dersom de reiser tilbake til hjemlandet.

– Jeg er redd for at dersom jeg reiser tilbake for å besøke resten av familien min, kommer jeg ikke til å kunne forlate landet igjen, legger Guliaeva til.

Giftet seg i husarrrest Guliaevas ektemann, Vladimir Metelkin, er en av DOXAs grunnleggere og blant dem som ble dømt til husarrest for støtten til studentprotestene i 2021. Han er nå ettersøkt av russiske myndigheter, opplyser Guliaeva. Vielsen mellom de to fant sted i desember 2021 – mens Metelkin sonet straffen.

REDAKTØRPAR: Guliaeva og Metelkin (t.h.) på bryllupsdagen, sammen med to av de andre redaktørene i DOXA. FOTO: DOXA

Den siste måneden ekteparet hadde sammen i Russland var preget av frykt for å bli rammet av et politiraid. Etter et år i husarrest ble Metelkin kalt inn til et nytt forhør, og de var redd for at han ville bli satt i husarrest på ny. Ekteparet hadde omtrent et døgn i det fri før forhøret. Da bestemte de seg for å forlate landet.

– Hver kveld la vi oss med en følelse av frykt fordi politiet kunne komme i løpet av noen få timer. I Russland utføres gjerne politiraidene tidlig om morgenen, i fem-seks tiden. Det var veldig stressende, sier Guliaeva og får anerkjennende nikk fra Martynova og Kuchinsky. Flere aktivister og journalister de kjenner har opplevd lignende scenarioer.

Sensurering i Russland I mars 2022 godkjente Russlands nasjonalforsamling, Dumaen, en ny lov mot spredning av «falske nyheter», med en strafferamme på 15 år. Loven er særlig rettet mot nyheter om invasjonen av Ukraina og det russiske militæret – to av DOXAs viktigste dekningsområder det siste året.

– Hvorfor vil dere fortsatt drive med journalistikk når det førte til at dere måtte forlate landet deres?

– Jeg lurer nesten på det selv. Jeg ringer ofte moren min gråtende og sier at jeg ikke vil gjøre dette lenger. Men mor sier til meg at jeg er på riktig vei og har tatt riktig avgjørelse.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke gjorde dette, sier Guliaeva.

20

22. FEBRUAR 2023

Martynova forteller at de to første årene hun holdt på med journalistikk, så hun på det som en hobby og noe hun drev med for å henge med kule folk hun delte interesser og verdier med. Da korona inntraff, så hun for alvor viktigheten av å spre uavhengig informasjon.

– Jeg tror at da jeg begynte å spørre meg selv hvorfor jeg driver med journalistikk, var det allerede for sent, ler Martynova.

Kuchinsky forteller at hele familien hans alltid har vært i opposisjon. Besteforeldrene i Belarus stod i sin tid i opposisjon mot Aleksandr Lukasjenko, og foreldrene fra Moskva i opposisjon mot Vladimir Putin.

Hans inntrykk er at foreldrene og besteforeldrene snakket negativt om statslederne, men ikke faktisk fikk ført frem noen endring.

Journalistikken ble en mulighet til å gjøre noe med denne maktløsheten.

– Vi kan i det minste hjelpe folk med å få informasjon. Og vi kan hjelpe til med å gi annen informasjon enn propaganda. For meg er det en mulighet til å hjelpe folk med å ikke føle seg alene, sier han.

den politiske ledelsen og maktstrukturen fra topp til bunn for at demokratiseringen skal kunne slå rot. Det må også tas et oppgjør med samfunnets felles minne og verdier, ifølge henne.

– Jeg tror noe av det viktigste som må skje er at vi må jobbe med det post-sovjetiske traumet. Etter unionen ble oppløst, ble ikke de gamle lederne holdt ansvarlige for handlingene sine, og samfunnet tok ikke et ordentlig oppgjør med seg selv, mener hun og utdyper: – Mange i Russland anerkjenner ikke at de trenger demokratiske verdier og menneskerettigheter som i resten av Europa.

Guliaeva sier seg enig og legger til at også hun føler på skam over at arbeidet kan få negative konsekvenser for foreldrene i hjemlandet. Selv om de ikke står i fare per nå.

– Det er en byrde som tærer på, legger Martynova til, og forteller om hvor frustrerende det er å ikke vite hvordan de kan hjelpe dem hjemme i Russland.

– Men foreldrene våre har ikke lyst til å dra fra landet sitt.

DEMONSTRASJON: En student blir ført bort under demonstrasjonene i Moskva i 2021. FOTO: Daria Serenko

Veien videre – Hvilke håp har dere for Russland?

Etter en kort tenkepause svarer Kuchinsky: – Jeg har litt håp...

– Igjen... avbryter Martynova og ser bort på kollegaen sin.

– Vi har håp for demokratiseringen av Russland, men jeg er sikker på at ingenting kommer til å skje uten at Ukraina vinner krigen, fortsetter Kuchinsky.

Etter litt om og men, konkluderer Martynova med at det både må skje endringer i

Etter intervjuet Etter møtet med Studvest gikk reisen til de tre redaktørene videre til Trondheim.

12. februar mottok de tre redaktørene Studentenes fredspris på vegne av DOXA. Juryen begrunnet prisen for dekningen deres av politisk forfølgelse, undertrykkelse av studenter i Russland, og invasjonen i Ukraina.

Et arbeid de vil fortsette ved hjelp av anonyme reportere og kilder bosatt i Russland, lover de.

HUMOR: Til tross for tunge temaer, er stemingen lett når Studvest møter redaktørene.

MOTSTAND: Vladimir Metelkin under hans første dag i retten i 2021.

FOTO: DOXA

OPPSTYR: Mange møtte opp da de fire redaktørene møtte i retten 12. april, 2021, for domsavgjørelsen.

Redaktørene Metelkin og Armen Aramyan er synlig til venstre. FOTO: DOXA

STUDVEST

STUDVEST

EKSPONERT

22. FEBRUAR 2023

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Hvitt på hvitt? Nei takk.

Emily Dishington Fotograf

21

22

MAGNUS & MARIE

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

SEXSPALTEN

Analsexens bakside Har du hatt deg i toeren og begynt å blø?

Her er alt du trenger å vite om analsex, rifter og andre vondter som kan følge.

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

Vi har i tidligere spalter snakket om hvordan du kan klargjøre deg for analsex. En viktig grunn til å forberede seg før analsex, er for å gjøre det lettere å slappe av og for å unngå eventuelle smerter og skader. Men hvilke skader er det som kan oppstå, og er det farlig om du har deg i rumpa litt vel hardt?

Rumpehullet er litt som den hemmelige døren i Ringenes Herre: Om du ikke sier det riktige ordet vil den ikke åpne seg. Rumpehullet vår kan være en inngang til masse digg, men også en årsak til mye vondt.

Det første vi må huske på med rumpa vår er at det primært er der kroppens søppel tømmes. Rumpa er laget for at ting skal ut, ikke nødvendigvis for at ting skal inn. For at du både skal kunne merke når kroppen vil gjøre fra seg, og for at du skal kunne bestemme når det skjer, er denne kanalen konstruert med to lukkemuskler.

Den innerste lukkemuskelen styres av kroppen automatisk. Kommer det avføring gjennom endetarmen vil det gjøre at den innerste lukkemuskelen åpner seg, og du får trang til å gå på do. For at dette ikke skal renne

ut av seg selv har vi i tillegg en ytre lukkemuskel vi selv styrer. Den muskelen slapper vi av i når vi setter oss på do. Hvis du strammer rumpehullet og slapper av, vil du kjenne muskelen strekke seg mot mellomkjøttet som ligger mellom rumpa og tissen.

Siden det er to muskler er det viktig å prøve og slappe av hvis du skal putte noe inn der. Vi har som sagt kun kontroll over den ytterste muskelen.

Den kan med andre ord åpnes og lukkes med egen vilje, mens den innerste kun vil gradvis åpne seg ved berøring, avslappning og oppvarmende penetrering.

Går det for fort, er det ikke sikkert du eller musklene dine er godt nok forberedt. Da kan det bli smertefullt og oppstå rifter eller små sår.

I tillegg er det helt essensielt å bruke glidemiddel for å forhindre rifter. Glidemiddel gjør det lettere å massere musklene og lager mindre friksjon. Det er ingen naturlige friksjonsmidler i anus, som det for eksempel er i skjeden, så glidemiddel vil gjøre opplevelsen både diggere og lettere.

Om uhellet skulle oppstå og det blir noen små rifter kan du ta det med ro. I de aller fleste tilfeller gror de av seg selv. I noen sjeldne tilfeller vil musklene derimot kunne bli svakere på grunn av muskelstrekk. Dette skjer spesielt hos kvinner, da de har en svakere muskel fra før. Når muskelen ikke fungerer godt vil det kunne oppstå lekkasje fordi vi ikke klarer å holde igjen luft og avføring.

Det viktigste å huske på dersom du har lyst på noe opp i toeren, er å ta det med ro og nyte affæren. Start alltid med glidemiddel og start med å stimulere åpningen med en finger.

Du vil merke at lukkemuskelen etterhvert blir avslappet sammen med deg, og etterhvert kan du føre en finger eller noe større inn.

Husk at du ikke må ha analsex om du ikke vil og det er langt fra alle som synes det er digg.

Men om du er gira på å teste det ut: bruk tid, glidemiddel – og kos deg!

Smask og dask, Magnus & Marie

Illustrasjon: Lukas Hauge Klemsdal

STUDVEST

23

22. FEBRUAR 2023

14.

Tidligere byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer, gikk nylig ut av politikken og har fått ny jobb. Hvilket medieselskap blir Valhammer nå samfunnsdirektør for?

Håvard Finnseth Quizmaster

Sofie Steen Isachsen, eller Sophie Elise om du vil, har igjen dominert nyhetsbildet den siste tida, etter en Instagram-story med henne, en venninne, og noe mystisk hvitt pulver ble publisert. Hvilken nordnorsk bykommune er Isachsen fra?

2.

Denne episoden blir garantert en sak for Kringkastingsrådet, NRKs egen kontrollkomité, i lys av de flere tusen klagene som har kommet i kjølvannet av hendelsen. Hvem leder rådet?

3.

Oppi all viraken kan man iblant komme i skade for å glemme at Isachsen også har noen musikalske innslag på samvittigheten. Hva heter hennes første singel, som kom i 2014 og henter navnet sitt fra en engelsk middelalderkonge?

4.

Tja, da var vi vel over på engelske middelalderkonger, kanskje? Hva kalles borgerkrigstilstanden man opplevde i England mellom 1455 og 1487, hvor husene Lancaster og York knivet om tronen? Her overlever du også om du kan det engelske navnet.

5.

I rundt 1485 ble mannen som skulle vise seg å være Tudorkongen Henry VIIIs viktigste minister født. Han blir ofte portrettert som en slu skurk, og er hovedkarakteren i den prisvinnende romanen Wolf Hall, som maler et bilde av livet hans. Hvilken engelsk statsmann vil jeg fram til?

6.

Denne statsmannen ble i sin levetid beskyldt for å være inspirert av boka Fyrsten, utgitt av en italiensk forfatter og politiker i 1532. Hva het forfatteren?

7.

Vi må nok en tur over dammen også. Hvilken tidligere FN-ambassadør annonserte nylig sitt ønske om å bli president i USA, for republikanerne?

8.

USAs neste president vil (med mindre Trump eller Biden blir gjenvalgt) bli nummer 47 i rekka. Med det i bakhodet, hvilket nummer ble tildelt Ronald Reagan, som var president fra 1981 til 1989?

9.

Apropos tallet 47: I hvilken dataspillserie, som har opplevd en storstilt renessanse de siste årene, spiller du som snikmorderen med navnet Agent 47?

10.

Her hjemme handler den politiske diskursen mye om én mann om dagen – Trond Giske. Før han gikk ut av alle maktposisjoner i Ap i 2018, rakk Giske å inneha tre ulike ministerposter. Du får ett poeng for hver post du kommer på!

11.

Lokallaget hans, Nidaros sosialdemokratisk forum, har vokst eksplosivt det siste året, og har medlemmer fra hele landet. Hvilken selverklært Høyre-mann har stått for mye av rekrutteringen til laget hans i sosiale medier?

12.

Nå har det også begynt å poppe opp lignende lag andre steder i landet, i solidaritet med Giske. Hva heter Nidaros-klonen som nettopp ble startet opp i Bergen?

13.

Hvilken mangeårig studentpolitiker er for tiden varaordfører i Bergen?

En annen tidligere politiker, som nå også er medietopp har nylig startet podkasten «Stopp verden», hvor tanken er at man skal drikke vin og løse verdensproblemer. Hvem vil jeg fram til?

16.

Tidligere Nettavisen-journalist Espen Teigen er i hardt vær om dagen, etter at han skal ha lånt penger fra en rekke kilder mens han jobbet som journalist. Hva heter sjefredaktøren i Nettavisen, som måtte ut og beklage etter at dette ble kjent?

HOROSKOP VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB.

Ut på tur aldri sur! Lykken finner du på toppen av Ulriken.

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

Det er mye som skjer for tiden.

Nyt det! Det er ikke lenge til alle vennene dine innser at du ikke er så kul likevel og slutter å henge med deg.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

17.

Hvilket av dagens fylker ville Teigen kommet fra, om det hadde eksistert da han ble født?

18.

Teigen har også i flere runder vært spinndoktor for FrP. Med et navn fra kjøpesenterverdenen, hva kalles gjerne mellomrommet mellom politikken og journalistikken?

19.

I hvilken by finner vi verdens største kjøpesenter, målt i kvadratmeter? Vi kan kanskje røpe at byen ikke er en hovedstad, ikke er på lista over verdens 100 største byer, og ikke ligger på det amerikanske kontinentet.

20.

Stredet mellom Russland og USA er oppkalt etter en dansk oppdagelsesreisende, som i sin tid fikk i oppdrag av tsar Peter den store av Russland å kartlegge Nordøstpassasjen.

Hva heter stredet?

1. Harstad.

2. Snorre Valen.

3. «Lionheart».

4. Rosekrigene/War of the Roses.

5. Thomas Cromwell.

6. Niccolò Machiavelli.

7. Nikki Haley.

8. 40.

9. Hitman.

10. Kirke-, utdannings- og forskningsminister 2000–2001, kulturminister 2005–2009 og næringsminister 2009–2013.

11. Trygve Bauge.

12. Bjørgvin sosialdemokratisk forum.

13. Eira Garrido (SV).

14. TV2.

15. Torbjørn Røe Isaksen.

16. Gunnar Stavrum.

17. Trøndelag.

18. «Svingdøra».

19. Dubai.

20. Beringstredet, etter Vitus Bering.

1.

15.

SVAR:

Ryktene sier at Mars og Jupiter har kranglet, som igjen ødelegger konsentrasjonsevnen til både stjernene, solen og månen. De har derfor ingenting å melde denne perioden, dessverre.

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

La drømmene dine bli til virkelighet. Selg alle de stygge klærne dine (vi vet alle at det er en del) og si opp leiligheten. The only thing stopping you is yourself!

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI

Din sjelevenn er i nærheten!

Si ja til alt som kommer din vei, enten det er en invitasjon til date eller forespørsler om penger.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI

Det er bare en ting for deg å gjøre denne perioden: never say never!

LØVEN 23. JULI – 23. AUG.

Som den løven du er, er det på tide at du står opp for deg selv og matvanene dine. Å få spise pizza hver dag burde være en menneskerett!

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP.

Spis opp grønnsakene dine og slutt med sytinga. Obs! Tomat er ikke en grønnsak.

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT.

Våren er på vei! Sammen med sollys og blomster er ditt gode humør et sikkert vårtegn. Dersom det ikke stemmer, er det bare å manifestere godt humør.

STUDENTRADIOEN www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz MANDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Stemningsrapport 12:00 Røverradion 14:00 Premier Leauge og sånt 15:00 På(d) Moten 16:00 Radio Nova 17:00 Studcast 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 11:00 Spillmagasinet 13:00 Freddan før meddan 15:00 Krølla Laken 16:00 Respect the Queue 18:00 Misforstå meg rett 19:00 Verdensmusikkrommet

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Stuck i Bergen 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Søsterselskapet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

TORSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 FOMO 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 14:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Livmødrene 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

LØRDAG

00:00 Nattsending 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

FREDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Freddan før meddan 18:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

SØNDAG

00:00 Nattsending

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV.

Har det blitt litt mye Hubba Bubba i det siste? Husk: Størst av alt er tannhelsen. Først med god tannhelse kan du fokusere på kjærligheten.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES.

Dette har vært en litt tung periode for deg. Stjernene skulle gjerne hjulpet deg med gode tips, men de er litt opptatte. Du må nesten klare deg selv denne gangen...

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN.

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Du trodde kanskje 2023 var året du skulle finne deg selv. Tro om igjen! It´s a phase, som ungdommen sier.

24

BAKSNAKK

22. FEBRUAR 2023

STUDVEST

APROPOS Inger Blom Huus Tekst

La den nye kinoloven avslutte Oslo-trilogien en gang for alle.

Kino. Et par timer hvor den dystre hverdagen erstattes med uforstyrret fornøyelse. Trodde jeg.

Realiteten treffer meg en oktoberkveld: Verdens verste menneske er ikke på lerretet, men blant oss.

La meg eksemplifisere: Rad 5, sete 7: En vulgært stor Smashpose konsumeres i sin helhet midt i en dialogbasert scene uten musikk.

Rad 3, sete 11: En blendende skjerm blir løftet i været som et hvitt flagg og markerer kapitulasjonen av eierens oppmerksomhetsspenn.

Rad 9, sete 2: En mobillommelykt flommer over rommet med håp om at eieren av en bortkommen baconchips skal bli gjenforent med den.

Joachim Trier burde ha lett i MB4 etter sin antihelt.

Som så ofte før blir kinogleden slukt av i folks groteske behov for personlig komfort og selvutfoldelse til enhver tid.

Lekket: Studvests upubliserte Valentines-utgave

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Dustvest har fått tilgang til interne dokumenter fra Studvest, som gir innsikt i deres (nå skrinlagte) valentines-utgave.

Ettersom valentinesdagen både har kommet og gått siden de interne dokumentene ble lekket, antas det altså at den planlagte utgaven nå er skrinlagt.

Dokumentene Dustvest har fått tilgang til viser likevel et portrettintervju med to ikke navngitte BI-studenter, kompiser og realitydeltagere, som forteller om både vennskap og økning i antall følgere. En ekte kjærlighetshistorie der altså.

Ukas sexspalte er utvidet til en større spesial med anmeldelse av elektriske tannbørster. I liten skrift fremkommer det at den er sponset av institutt for klinisk odontologi og Kommoderiet.

I følge deres egen LinkedIn-side er det for Studvest, som studentavis for

alle studieinstitusjonene i Bergen, viktig for Studvest å alltid ha mangfold i fokus.

Det kan kanskje forklare de to neste sidene i sexspalten: Anmeldelse av UiBs hemmelige grønnsakshage.

Dersom utgaven hadde blitt publisert, kunne du også lest en fem stegs guide til hvordan å ligge med foreleseren din, samt få tips om den beste spillelisten å spille når du vil kline med broren til kjæresten din.

Det har ikke lyktes Dustvest i å få en begrunnelse for hvorfor utgaven har blitt droppet. Men i følge tillitsfulle og troverdige kilder tett på redaksjonen, kan det begrunnes med konkurranse blant de andre student«avisene» i Bergen.

Sylvi Listhaug forteller i denne utgaven av Studvest at hun aldri vurderte å studere i Bergen.

Glem alle de fine tiltakene mot terroristers rettigheter, kvoteflyktninger og godhetstyranni – der mistet du vår stemme, Sylvi.

OMFORLADELS

Som halvstudert juss-røver ser jeg meg nødt til å utarbeide en lov om kinoetikette. Her er et utvalg av bestemmelsene: § 1 Formål. Loven skal legge til rette for at alle skal ha en god kinoopplevelse, hvor filmen står i fokus. § 2. Godteri skal som hovedregel bli hjemme. § 3. Konsumer med hensyn. Smatting er ikke tillatt, jf. barnehageopplæringen. § 4. Under lavmælte scener må popcorn suttes på helt til maismassen går over i en viskøs tilstand som kan svelges i stillhet. § 10. Mobiltelefonen skal være avslått og plassert under setet. Ved brudd på denne regelen kan det fattes vedtak om tvangsoverføring til BeReal-avrusning på Kokstad. § 14. Hold kjeft. § 20 Straff. Den som ikke oppfyller sine plikter etter denne lov ilegges tittelen Verdens verste menneske og dømmes til å kun få se Netflix originals resten av livet.

UKENS SKRÅSTREK Er du nøtt?

ILLUSTRASJON: Karsten Benjamin Ekhougen Larsen

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Verdens verste menneske sitter i kinosalen

Det bedrevitende beltedyret Omforladels