Studvest nr 1, 2019

«Luksusfellen»-Hallgeir: — Bergen er mange hakk bedre enn Stavanger

ER DET STUDENTENES PLIKT Å FÅ BARN? For min del er det helt ­uaktuelt å bli gravid i studietiden.

SIDE 20-21

KOMMENTAR SIDE 3

S

r se te 19 et 8 – D id e 1 vi fr am ti

ONSDAG 23.1 Nr. 1, 2019 Årgang 75 studvest.no

li 19 20

Skal endelig lære om vold og ­overgrep:

Stor oversikt:

Her lønner det seg mest å ­klage på ­eksamen

–Det har ikke vært nok ­fokus på dette

Og her løn ner det seg m inst

SIDE 9

True crime:

Jakten på den

­forsvunne SIB-katten

SIDE 11-13

SIDE 6

Ny børsklubb på NHH - bare for kvinner

Akademika har pensumpakkene 5 pkn

79,Ord. kr 99,-

79,Ord. kr 99,Pr. stk.

SIDE 8

19,Ord. kr 29,Pr. stk.

Vi har mange flere tilbud i butikk. Velkommen innom, vi er på ditt studiested.

Studvest forside.indd 1

17.01.2019 14:13:05

2

23. januar 2019

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Johannes Steen Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Vi lever i en tid der samfunn og næringsliv er stadig mer preget av nye teknologiske Arkivfoto: TORIL S. APELTHUN

endringer. Da må høyere utdanning følge med.

– Hvis du drar på ut­ veksling er du med på å skape fred. Og en kald drink i sola på stranda i Buenos Aires er jo ikke en så altfor gæren bonus.

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

Student ved NMBU, Stian Skarheim Magelssen, oppfordrer studenter til å reise på utveksling - for å forstå hverandre og minske fordommer.

(UNIVERSITAS)

– Studentene er morgen­ dagens gründere, med­ arbeidere og ledere. Det er dagens studenter som skal løse morgendagens problemer. Det er de som må ta FNs bærekraftmål inn over seg. Det er de som skal gjennomføre det grønne skiftet.

Vi må samarbeide for fremtidens ledere Forskning, økonomi og admin­istrasjon, naturvitenskap og journalistikk. Det er mer usikkert hva man har å forvente i det man skal bevege seg inn i arbeidslivet i dag enn det var for femti, eller bare tyve, år siden. Før var en sykepleier en sykepleier, og en baker en baker. I dag utdannes man til et enkelt felt, men er forventet å kunne mer enn det jobbtittelen tilsier i arbeidslivet. Likevel er det lite tverrfaglighet i høyere utdanning i ­Bergen per dags dato.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om et forslag om digital flaggskip-utdanning i Bergen, hvor flere institu­ sjoner går sammen for høye­ re tverrfaglig kompetanse.

Institutt­ leder på institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, Pinar Heggernes, mener at en slik løsning kan føre til problemer­ved at

Dette var budskapet i åpningstalen­til statsråd Iselin Nybø under Kontakt­ konferansen 2019. Med ønske om at det studentene lærer skal være mer relevant for arbeidslivet, i takt med nærings­livets behov. ­(REGJERINGEN.NO)

studenten ikke er tilknyttet én institusjon og dermed får manglende oppfølging. Økt samarbeid er imidlertid noe man må kunne takle i dagens næringsliv, og dermed noe man burde møte og takle allerede i studietiden.

Høyere utdanning er sentrum for forskning og nytenkning. Studieinstitusjoner er i dag finansiert gjennom en basisdel og en resultatbasert del. Blant annet blir det målt hvor mye institusjonens forskere får publisert i vitenskapelige tidsskrifter og i hvilken grad de samarbeider med andre forskere, nasjonalt og inter­ nasjonalt.

Med andre ord ­ belønnes utdannings­institusjonene for forskningen de gjør, og artiklene de produserer, men ikke nødvendigvis for innovasjon og studies­amarbeid. I følge med et endret nærings-

liv, bør man fremme inno­ vasjon og utviklings­arbeid på samme linje som akademiske resultater­.

I det man snakker om tverrfaglighet ser man gjerne til NTNU i Trondheim. Her tilbys blant annet master­ grad­ emnet Eksperter­i team (EiT), hvor hver student er en del av en tverrfaglig gruppe som sammen diskuterer og jobber­med reelle samfunns­ utfordringer. Eller retning­ er som industriell økonomi og teknologiledelse (IØT).

Slike løsninger er det få av i Bergen­, men kompetansen er her, skal man tro Heggernes.

Gjennom samarbeid mellom studenter på tvers av felt har man mulighet til å øke denne kompetansen­ videre.

Når arbeids- og næringsliv etterspør fleksibilitet, at fremtidens ledere har bred

kompetanse og er omstillings­ dyktige, bør utdanningen forberede oss på dette. Det etterlyses samarbeid mellom ulike utdannings­institusjoner, der hver kan bringe det de gjør best til bordet. Hvor student­ er fra ulike felt kan jobbe sammen og der de som kan best skal kunne lære bort til de andre.

Studentmassen må rustes for morgendagen. De må lære hvordan man skal kunne samarbeide og bruke egen kompetanse som kan brukes i et arbeids­marked i endring.

Nestleder.

Nå skal vold og overgrep endelig inn på utdannings­ ­ planen til lærerstudenter. Det var tydeligvis ikke nok lærere som drev med den slags.

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

SEMESTERSTART. Et nytt semester kan for mange være stressende, men husk at det er lov å ta en pause mellom slagene.

– Vi må legge godt til rette for å få barn i studie­tiden og tidlig i ­karrieren.

Solbergs forslag har fått flere ­reaksjoner. Redaktør i Under Dusken, Jenny Westrum-Rein stiller seg ­skeptisk til idéen. (UNDER DUSKEN)

Illustrasjon: MARIA FJELL

– Moderne kvinner har større ambisjoner for seg selv enn å være regjer­ ingens fødemaskiner.

Foto: UNDER DUSKEN / TANJA I. H. HAUGEN

I sin nyttårstale valgte stats­minister Erna Solberg å oppfordre til at flere unge studenter skal få barn.

(REGJERINGEN.NO)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

23. januar 2019

3

Kommentar. Det er ifølge regjeringen de unge som må opprettholde velferdsstaten, og for å gjøre det, må de

­reprodusere.

Er det studentenes plikt å få barn?

ANDREA ÅNESTAD Kulturjournalist

ANNIE SØRVIG Illustratør

Aldri før har det vært så mange­kvinner i høyere ut­ danning. Universiteter og høy­ skoler landet over kryr av dem. De er unge, kunn­ skapshungrige og har hele livet foran seg. Det er ingen tvil om at disse ­kvinnene er en ­ dyrebar ressurs for sam­ funnet. Samtidig fører dette naturlig nok til at de samme kvinnene velger å få barn ­senere i livet, eller at de rett og slett har andre priori­teringer.

Dette er imidler­tid ikke godt nok for dagens regjering.

«Norge trenger flere barn» var den klare beskjeden i stats­ minister Erna Solbergs nyttårstale. Det er ifølge ­regjeringen de unge som må opprettholde velferdsstaten, og for å gjøre det, må de repro­ dusere. Regjeringen har derfor satt opp en arbeidsgruppe som skal jobbe for at blant annet flere studenter skal velge å få barn. Dersom det fører til at de som faktisk ønsker barn i ung alder får en lettere studie­ tid, er dette selvsagt bra. Men bør økt andel studenter med barn egentlig være noe å etter­ strebe?

Listen over utfordringer det å være student og forelder medfører er lang. Dårlig øko­ nomi og rigide utdannings­ institusjoner forverrer dess­ uten en allerede ekstremt krevende situasjon. Davæ­ rende barne- og likestillings­ minister, Linda Hofstad Helleland, fortalte at regjer­

ingen vurderer å utvide ­foreldrestipendordningen og gi billigere barnehageplasser.

Det kan godt hende dette vil gjøre hverdagen noe lettere for student-foreldre, men det vil neppe være nok til at flere kommer til å ta en så drastisk beslutning som det å få barn i studietida.

Samtidig er regjeringen opp­ tatt av at studenter fullfø­ rer utdanningen. Så opptatt er de av dette at de vil holde igjen 15 prosent av stipendet som ­insentiv for at man skal

VANDRENDE FEMINISTER

Annenhver uke tar Studvest

Flere møtte opp på fest­ plassen­ til kvinnemarsj i forrige uke. Pre-metoo-tider i 2010 snek feminister seg heller rundt i ­Bergens gater og dekorerte ­veggene. «Kvinnehistorisk natt» skulle synliggjøre det viktige arbeidet kvinner har gjort. Og det både med Linni Meister og Rosa Parks.

et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studvest nummer 16, 2010

f­ ullføre en grad. Men hva slags signaler sender det til de som har, eller vurderer å få, barn?

Dersom det er vår «plikt» å sørge for en voksende befolk­ ning, skal vi da straffes med høyere studielån hvis vi ikke klarer å kombinere de to ­oppgavene?

Dersom du holder ut og full­ fører graden, kan det å ha barn likevel få store konsekvenser for din fremtid. Ifølge kandi­ datundersøkelsen for 2018 har de som velger å engasjere seg ved siden av studiene - enten

i form av arbeid eller verv i en studentorganisasjon - en klar fordel når det gjelder å få jobb etter studiene. Det samme gjelder de som drar på ut­ veksling. Dette er for­ deler småbarnsforeldre kun kan drømme om. Å få barn som student betyr altså ikke bare at du får mindre fritid og går glipp av sosiale aktiviteter.

Du kan også risikere å havne utenfor arbeidslivet.

For min del, og jeg tviler på at jeg er alene, er det helt uakt­ ­ uelt å skulle bli gravid

SNOBBETE STUDENTER

De mest attraktive jobbene i 2004 var ingen ringere enn ­Bergen kino. Syv ganger vanskeligere enn å komme inn på medisin­ studiet, skal man tro Studvest. På en andreplass var plate­kompaniet med 300 søkere på høst­ semesteret. Driftsjefen kunne her informere om at det å liste opp dine 50 favoritt­filmer i alfabetisk rekke­følge, ikke er veien å gå. Et tips å ta med seg under jobbsø­ kingen kanskje.

Studvest nummer 18, 2004

som student. Jeg ser det ­heller ikke som min plikt å reprodu­ sere i en allerede over­befolket verden. Og når det gjelder å redde velferdsstaten fra å kollapse­som følge av eldre­ bølgen, er lave fødselstall etter min mening feil problem å fokusere på. Regjeringen har likevel rett i én ting; det må bli lettere, for dem som ønsker det, å få barn tidlig. ­ Dette k ­rever imidlertid mer om­fattende tiltak enn et par økonomiske finjusteringer.

23. januar 2019

NYHET

NYBØ VRAKER FORETAKSMODELLEN

•

Det ble i 2018 igangsatt et mulighetsstudie for å se om man skal organisere universitene og høgskolene i Norge etter en såkalt foretaksmodell, og med det organisere dem mer uavhengig og løsrevet fra staten. Forslaget har vakt en del motstand, og nå har kunnskapsdepartementet altså valgt å ikke gå for denne mo­ dellen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har på bakgrunn av undersøkelsen konkludert med at den ikke gir grunnlag for å gå i gang med en foretaksmodell.

STUDVEST Arkivfoto: TORE H. THIESEN

4

Foreslår en digital flagg­ skip­ut­dann­ing i Bergen

HVA OM? Geir Mikalsen er klar på at skolene i Bergen allerede gjør mye bra hver for seg, men er nysgjerrig på hva de kan gjøre sammen.

Både næringsliv og studenter etterspør mer digital komp­ etanse kombinert med ledelse. Bergen Næring­sråd foreslår nå en løsning.

Tekst: A XEL FAGERBAKKE af@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

– Ledelse i dag består i stor grad av å ta teknologiske veivalg.

For å kunne være konkurranse­ dyktig må man ikke bare vite om teknologien, men man må forstå den.

Dette er ordene til Recruit­ ment Manager i konsu­lent- og rekrutteringsselskapet Experis,

Kenneth ­Kallestad. Han jobber i et byrå som blant annet spesial­ iserer seg på lederrekruttering og mener at teknologi er blitt like viktig å forstå som økonomi dersom man skal være en god leder. Dette er han ikke alene om.

I den nye Kandidat­ under­ søkelsen til Sammen for 2018 kommer det frem at studenter ved Norges Handels ­ Høyskole (NHH) etterspør mer teknologi i utdanningen. Svært få av studentene som var fer­ dig utdannet ved skolen for to år siden føler at de har fått gode nok digitale ferdig­ heter. Kun to prosent følte at de i stor grad hadde fått denne kompetansen.

– Dette synes jeg er et tanke­ kors. Fremtidens ­arbeids­takere

må ha digitale ferdigheter, sier markeds- og kommunikasjons­ sjef i Bergen Næringsråd, Geir Mikalsen.

Utdanning her, jobb her – Sett fra næringslivets ­perspektiv så er det stor etter­ spørsel etter digital kompetanse i flere bransjer. Aller helst tverr­ faglighet der man kombinerer flere fagretninger som økonomi og teknologi, sier Mikalsen.

Dette gjelder ikke bare potensielle ledere. Mikalsen ­ mener at de mest attraktive ­arbeidstakerne har god kompe­ tanse på teknologi i kombi­nasjon med god forretnings­ forståelse, et klart kundeperspektiv og evne til å jobbe strategisk.

– Ved UiB har de en

i­ nformatikklinje som er i verdens­ klassen, mens NHH er nummer én i Norge innenfor økonomi, strategi og ledelse. På HVL har de i tillegg svært gode miljøer innenfor entreprenør­ skap og innovasjon.

Mikalsen etterlyser imidler­­ tid et samarbeid mellom­ utdannings­­institusjonene for å tilby et utdanningsløp i Bergen som kombinerer høy kompe­ tanse på alle tre ­ områdene. ­Industriell økonomi og teknolo­ giledelse (INDØK) ved NTNU i Trondheim og Digital økonomi­ og ledelse ved uni­ versitetet i Oslo (UiO) trekkes frem som eks­ empler på «topp-topp utdanning­er» i Norge som tilbyr en slik tverrfaglighet.

– På Vestlandet er det

mange, og det vil komme enda flere arbeidsplasser som etter­ spør denne typen tverrfag­ lige kompetanse. Det ville vært ­veldig bra om vi også hadde hatt en «top-notch» utdanning for dette i regionen.

Mikalsen kaller det gjerne for en «flaggskipputdanning» i Bergen som kan konkurrere med Trondheim og Oslo om de beste hodene som interesserer seg for teknologi og økonomi.

Suksess i Oslo For to år siden etablerte UiO en ny utdanning innen digital økonomi og ledelse, også kalt DIGØK. Her får studentene dyb­ dekunnskap innen informatikk kombinert med solid skolering i økonomi og ledelse. Linjen

STUDVEST

5

23. januar 2019

er på få år blitt ett av de mest ­populære i Norge med et opptakskrav på 62,1 i ordinær kvote for 2017.

– Undersøkelser i arbeidsmarkedet tilsier at det er og vil være et behov for flere ­teknologer med god skolering i økonomi og ledelse, sier dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, ­Morten Dæhlen.

Han forteller at forelesere fra BI kommer til universitet­ et for å undervise studentene i ­økonomi og ledelse-delen av faget.

– Ikke dårligere enn Oslo Studvest har vært i kontakt med både NHH, HVL og UiB og spurt dem hva de tenker om en felles flaggskip­ utdanning.

Alle sammen forteller at de fokuserer mye på samspillet ­ mellom teknologi og økonomi.

De tre skolene arbeider også alle hver for seg for å utvikle sitt eget utdannings­løp, men på noen områder samarbeider de allerede.

– På vårt masterprogram i innovasjon og entreprenørskap har vi åpnet for at master­ studenter ved NHH kan komme til oss å ta enkelte emner. Vi tilbyr også enkelte emner for sivil­ ingeniørstudentene ved UiB, sier prodekan for innovasjon ved fakultet for innovasjon og entreprenørskap på HVL, Jens Kristian Fosse.

Fosse er enig med M ­ ikalsen at et flaggskip som kan gå foran i Bergen er en god tanke, men vil heller bruke ressurser på å s­ynliggjøre det arbeidet som ­ allerede gjøres i Bergen.

Instituttleder på institutt for informatikk ved UiB, Pinar

­ eggernes, mener for eksempel H at bachelor-linjen deres informatikk-matematikk-økonomi ikke er dårligere enn digital ­økonomi og ledelse i Oslo.

– Jeg vil ikke si at vår er noe mindre relevant eller ­dårligere enn den i Oslo. Vi har mye ­tyngre matematikk, har mer ­ teknisk matematisk kompe­tanse sam­­ tidig som vi har økonomi i ­studiet. Vi har lignende kompe­ tanse her som i Trondheim og i Oslo selv om vi kanskje ikke har like fancy navn, sier hun.

God idé, men utfordringer Ideen om et samarbeid med NHH og HVL synes Heggernes­ derimot er god, men ser ­utfordringer med at studentene kanskje ikke ville bli tilknyttet en institusjon.

– Det kan være vanskelig å følge opp hver student og det vil kunne bli store geografiske avstander å forholde seg til for studentene, sier hun.

Nøstbakken fra NHH synes heller at tanken til Mikalsen ikke er så dum, men presis­ erer at denne typen samarbeid må u ­ tredes grundig og dermed ­ligger langt frem i tid. Dette til tross for at det forrige rektor­ atet ved skolen inngikk en intensjons­ avtale med UiB og HVL om mer samarbeid innenfor dette feltet.

– Vi vil alle ha sterke fag­

miljøer og utdanningsin­ stitusjoner i Bergen, og må samarbeide og gjøre hverandre bedre for å opprettholde dette.

NHH sin kjernevirksomhet er derimot å utdanne sivil­ økonomer.

Der mener Nøstbakken­at skolens ressurser må brukes på en best mulig måte for å sikre at skolen ­fortsatt kan tilby en solid sivil­ økonomutdannelse.

– Vi vil utdanne sivil­ økonomer som har forståelse for teknologi og kan klare seg i den moderne verden.

Arkivfoto HVL: TORIL SUNDE ALEPTHUN, UiB: THEA STEPHANSEN, NHH: ØRJAN ANDREASSEN

NHH scorer dårlig på teknologi Kandidatene som ble spurt i undersøkelsen til Sammen var ferdig på NHH i 2016. ­Prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken, forteller at det er blitt gjort mye for å bedre ­studentenes digitale ferdigheter siden den gang.

– Vi har alltid tilbudt teknologi og IT-baserte kurs i ­ våre programmer. De siste årene har derimot mediefokuset vært stort på akkurat dette og vi ser at etterspørselen blant student­ ene stiger. De ønsker å lære om teknologi, samtidig tilbyr vi nå flere og bedre slike emner. Vi er også opptatt av at også våre tradisjonelle kurs reflekterer ­ god teknologiforståelse.

Et av de nye hoveds­

atsings­ områdene til NHH i strategien­for 2018-2021 er å sikre et ­ relevant studietilbud, med ­særlig fokus på teknologi­ forståelse. Resultatene av dette vil derimot ikke bli synlig før om noen år, mener Nøstbakken.

TREKLØVER. Alle god ting er tre! Gjelder det også et samarbeid mellom UiB, HVL, og NHH?

6

STUDVEST

23. januar 2019

NYHET Gikk opp i karakter

Karakter uendret

MatNat (UiB)

21 %

FIN (HVL)

21

FØS (HVL)

5

74 25

10

65 28

FLKI (HVL)

28

NHH

10

69

FHS (HVL)

Med (UiB)

Gikk ned i karakter

8

64 9

63

29

5

66 31 33

HF (UiB)

12

57

37

PsykFak (UiB)

11

56 13

50

SV (UiB)

39

51

SV (UiB)

39

50

10 11

Store forskjeller i klageresultater Sjansen for å gå opp eller ned når du k ­ lager kan variere ut i fra hvor du studerer. MatNat-student ­kritiserer begrunnelsene.

Tekst: JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no

BENDIK REED

aarvik@studvest.no Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no

SILJE REITAN FRIDÉN sr@studvest.no

Farhan Omar (29) er masterstudent i anvendt matematikk på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Tre ganger har han gått ned i karakter etter å ha klaget på eksamensresultat. Han etter­ spør bedre begrunnelser fra sensorene der man faktisk får vite hvilke oppgaver man svarte korrekt og galt på.

– Noen er greie, men noen er elendige. Vi må ha en standard for begrunnelser, ikke bare «du har forstått vindkraft godt,

men ikke solenergi», sier Omar.

Han tror begrunnelser og sensur ofte går for fort, uten at det gjøres skikkelig. Det kan føre til at studenter klager uten god grunn.

– Hvorfor skulle jeg klaget om jeg visste hva jeg gjorde feil?, spør Omar.

Prodekan for utdanning, Harald Walderhaug, erkjenner­ at det ikke er noen fastsatt standard for begrunnelser, han forteller også at det er noe de vil se på.

– Det er kanskje noe vi burde bli flinkere på ved sensor­­ veil­ edning­ er, at vi standard­ iserer mer hvordan man svarer.

Det er lettere å gi en utfyllende­ begrunn­ elser når det er få ­besvarelser enn mange, uten at det nødvendigvis burde være sånn, sier han.

et i Bergen (UiB) fra 2014 til 2017.

Gjennomgangen viser at sjansen for å gå opp, ned, eller å bli stående varierer stort fra fakultet til fakultet.

Det samfunnsviten­skap­elige fakultet (SV) og Det juridiske fakultet ved UiB skiller seg eksempelvis ut ved å ha en høy andel studenter som blir justert opp i karakter etter klage.

Det fakultetet der flest blir justert ned i karakter er Det psykologiske fakultet ved UiB. Her fikk 13 prosent av student­ ene dårligere resultat etter å ha ­klaget.

De nevnte fakulteter har store utslag i både opp- og nedgang, naturlig nok da de har høy andel endringer i karakterer.

Derfor har Studvest valgt å se på forskjellene blant de karakter­ ene som faktisk blir endret.

Store forskjeller Studvest har gått gjennom klage­ vedtakene på eksamensresultater ved Norges handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitet­

Medisinstudenter har størst klagehell – MatNat på bunn MatNat ved UiB er sammen med Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap (FIN) ved HVL fakultetet der færrest får endret

5

karakteren sin, men har en langt større andel studenter som går ned i karakter enn ingeniør­ studentene ved høgskolen.

Walderhaug ved MatNat tror mye av grunnen til at resultat­ ene ved fakultetet er som de er, har med den typen emner som finnes der.

– Vi driver mye med relativt­målbare ting, det vil for eks­ empel være mindre bruk av skjønn i vurderingen av en m ­ atematikkeksamen enn i emner ved flere andre ­fakulteter.

Walderhaug mener det er positivt for fakultetet at det er såpass jevnt fordeling mellom de som går opp og ned.

– Det betyr at vi treffer ganske­godt. Jeg ville vært mer bekymret om det var mange som gikk opp.

Blant MatNat-studentene som faktisk får en endring i karakt­ er, går omtrent én av tre ned i karakter. Det er ingen fakultet­er der like stor andel av endrede karakterer går ned.

Dette står stikk i strid med

hva klagende studenter ved Det medisinske fakultet opplev­ er, hvor færre enn én av seks eksamen­er ble justert ned.

Gard Aasmund S ­ kulstad Johan­ son er leder i M ­ edisinsk student­ utvalg, og er for­ und­ ret over tallene som ­Studvest ­presenterer.

– For mitt vedkommende blir det bare spekulasjoner, men tallene er interessante, sier Johanson­.

Han trekker fram at student­ ene ved fakultetet autorise­ res med lisenser, som for eksempel tannleger og leger, og at det kan være årsaken til at mange i utgangspunktet får streng ­vurdering.

– Da er det i og for seg positivt om vi ikke har for snill ­sensur.

Det medisinske fakultet er også et av fakultetene der flest blir stående på samme karakter etter klage. Prodekan for utdanning ved Det medisinske fakul­ tet, Steinar Hunskår, mener dette betyr at de stort sett gir riktig sensur.

– Det vil jo alltid kunne være variasjoner og ikke lett å skille mellom C og B eller vise versa.

At 1 av 5 klager får medhold i bedre karakter er derfor innafor

5,1

4

3,7

3

3,6

3,5

3,,4

3,,4

2

3,0

2,9

2,9

2,5

2,1

1 MAKS UFLAKS. Farhan Omar (t.h.) gikk ned i karakter tre ganger på rad etter å ha klaget. Johanson (t.v), i Medisinsk studentutvalg, sier dette er tall de vil følge med på videre.

0

Med

SV

FHS

FIN

Juss

FLKI

Antall som går opp i karakter per person som går ned

Psyk

HF

NHH

FØS MatNat

STUDVEST

7

23. januar 2019

NYHET Men økonomi er ikke den største utfordrin­ gen i studietiden, ifølge småbarnsmor.

Tekst: EINAR LOHNE BJØRU elb@studvest.no

Foto: JULE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no

I sin nyttårstale poengterte statsminister Erna Solberg at Norge opplever en synkende fødselsrate.

Ifølge henne trenger land­ et flere barn for å svare på de utford­­ringer velferds­staten opplever.

Nå har regjeringen, med daverende barne- og likestillingsminist­er Linda Hof­ stad Helleland i ­ spissen, satt ned et utvalg som skal se på hvordan de kan få flere kvinner til å føde barn.

– Blant tiltakene vi ­vurder­er er om studenter kan opptjene foreldrestipend ved å ha fullført en grad, men ikke fått jobb enda, i løpet av de siste 7 måned­ene før fødselen, eller om vi bør ha enda billigere barne­ hager og SFO for studenter, sier hun til Studvest.

Videre vurderes også end­ ring av foreldrepengeordning­ en. I nåværende ordning er det et krav at man må ha jobbet seks av de ti siste månedene før f­øds­el for å innfri retten til foreldre­ penger. Nå vurderer utvalget om deler av arbeids­ kravet kan veksles inn med gjennomførte studier.

Regjeringen vil gi mer penger til studenter med barn Tid er utfordringen Men mer økonomisk hjelp er ikke det som står øverst på ønske­ listen hos enkelte ­studentforeldre.

– Økonomien er veldig bra om man er alene. Bor man med barnefaren er det ikke det, fort­ eller mor til Matheo (4), Jenny Helena Michelsen.

23-åringen startet på sosi­ alantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB) i høst. Hun for­ klarer at forelesningene foregår samtidig som barnet er i barne­ hage, og opplever at den største utford­ringen er å få tid nok til å lese på fagene om kvelden.

– Man har ikke så stor øko­ nomi at man kan leie inn en for å passe barn for å få tid til å lese.

Man er avhengig av å bo nærme familie, sier hun, og utdyper at hun selv får hjelp fra familien.

Hun tror dagens studenter ikke lar seg lokke av øko­nomiske goder for å føde flere barn.

– Jeg tror det har med mål

folk har satt seg. Uansett hvor mye penger du får, så tror jeg ikke det har noe å si før studiet er ferdig, sier hun.

Michelsen har heller tro på insentiver som frigjør tidspress.

– Hvis studietiden hadde vært mer tilrettelagt, og man kunne fått mer avlastning fra barnehagen, for eksempel med opplegg i helgene, hadde det vært lettere. Det er sikkert fullt mulig å nå målene sine, selv med barn, men jeg har ikke klart det, forklarer hun.

Vurderer billigere barnehage Barne- og likestillingsminist­ er Helleland forteller videre at arbeidsgruppa skal vurdere endringer i støtteordninger, for å stimulere til at flere får barn tidlig.

– I denne vurderingen er spesielt studenters situasjon re­ levant.

– Studenten vi har snakket med sier tid til studier er den

største utfordringen. Hvordan kan dere løse dette?

– Ett av tiltakene vi vurder­ er nå er om det bør bli billigere barnehageplass og SFO for stud­ enter. Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valg­ et om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget enklere for den enkelte, sier hun.

Helleland hadde ikke mulig­ het til å svare på om hun tror disse tiltakene vil føre til at flere studenter ønsker å få barn. Øker barnetrygden I den nye regjeringsplattform­ en, utarbeidet av Høyre, Frem­ skrittspartiet, Venstre og Kris­ telig folkeparti, er det flere tiltak som er rettet mot å senke terskel­en for å få barn.

I plattformen står det at den utvidede regjeringen vil: ●● Øke barnetrygden med 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden. ●● Øke engangsstønaden til 1 G,

FEIL FOKUS. Småbarnsmor Jenny Helena Michelsen mener det er andre insentiver som må komme før økonomi om studenter skal velge å få barn.

som vil si fra 83.140 kroner til 96.883 kroner. ●● Innføre ordninger med redu­ sert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt.

Utbetaling hver måned I sitt alternative statsbudsjett har Arbeiderpartiet (AP) lagt inn 12 måneders studiestøtte, en kostn­ad de har beregnet til 159,3 millioner kroner. Partiet sier studenter med barn ikke har samme mulighet som andre studenter til å jobbe i sommer­ ferien, og at de ønsker å gi mer økonomisk stabilitet.

Utdanningspolitisk tals­ person i AP, Martin Henriksen, mener studiestedene må være fleksible og tilpasse studieløpet for studenter med barn.

Det betyr flere barnehage­ plasser, flere studentboliger med familieleiligheter og bedre veiledning underveis i studiet, forteller han.

– Det er slik i dag at noen studiesteder er flinke, men ikke alle.

Om Arbeiderpartiet kom i regjering, sier Henriksen de ville gitt beskjed til institusjonene om at det er viktig å tilrettelegge for studentforeldre.

– Ikke noe mer enn en ­beskjed?

– Dersom man hadde sett det var en utfordring med mange studiesteder at man ikke la til rette for student­ er med barn, så måtte man tatt sterkere virkemidler i bruk. Men jeg tror og håper institusjonene selv øn­ sker å være fleksible, sier han.

Han tror selv disse tiltakene ville gjort det mer attraktivt for studenter å få barn.

– Det å få barn er det mest personlige valget man kan gjøre.

Det vi mener er at vi må fjerne hindre som gjør at de som øn­ sker å få barn ikke kan gjøre det.

Ingen skal tvinges hvis de ikke ønsker det. Men det er positivt for samfunnet om flere får barn tidligere enn i dag, sier han.

8

NYHET

Arkivfoto: NORA ELVESTAD

23. januar 2019

STUDVEST

HÅVER INN OLJEMILLIONER MED NY AVTALE

•

Universitetet i Bergen (UiB) er et av flere universitetet som har signert ny Akademia-avtale med Equinor. Avtalen, som ble signert i desember, gir UiB 70 millioner fordelt på fem år. - Akademiaavtalens målsetning er å støtte opp under grunnforskning, men vil også kunne ha stor verdi for satsningsområdet «Klima og energiomstilling» ved UiB, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

LEDERE. Astri Holta (t.v.) og Lisa Naustdal er to av NHH-studentene som har vært med å starte opp børsgruppen Femme Forvaltning.

Oppretter ny børsklubb ved NHH – bare for jenter Børsklubben Femme Forvaltning har fått 200 000 kroner fra DNB. Tekst: KRISTINE TJØTTA kt@studvest.no

Foto: SILJE REITAN FRIDEN sr@studvest.no

– Hvis du går rundt i kantinen i lunsjen, så hører du gjerne gutter som prater om aksjer og investeringer, men du hører ­ sjelden jenter som snakker om det samme, forteller Astri Holta fra Femme Forvaltning.

Femme Forvaltning er en nyoppstartet børsklubb for jenter ved NHH. Ideen kom ­ til da leder av klubben, Lisa Naustdal og fire andre jenter fra NHH, hadde et internship i DNB markets, sommeren 2018.

– En ansatt i DNB la frem ideen om å starte en børsklubb for jenter. Dette synes vi var en god ide, og siden har vi j­obbet med å starte opp gruppen

ved NHH, forteller den ferske ­lederen.

Manglende finansmiljø for ­jentene Ønsket om å få flere kvinner inn i finansbransjen er kjernen i selve ideen bak Femme ­Forvaltning.

– Vi er jenter som studerer ved NHH og synes finans er ­veldig interessant, men vi føler at det har vært et manglende miljø for det. Dette ønsker vi å gjøre noe med, forteller Naustdal.

NHH-jentene ønsker å skape et slikt miljø gjennom børs­ klubben som bare er for jenter. I tillegg til den praktiske erfar­ ingen medlemmene vil få ­gjennom å forvalte et fond, vil de holde kurs og workshops som de håper vil bidra til å skape ­interesse for finans blant ­jentene.

Viktig med kvinnelige forbilder – Hvorfor tror dere det er så få

kvinner i finansbransjen?

– Det kan skyldes ryktet bransjen har, at den er veldig tøff og mannsdominert, men jeg er ikke sikker, jeg har selv lurt på dette en stund, sier Holta.

Hun mener kvinnelige forbilder i bransjen kan være viktig for å løfte flere kvinner opp og frem.

– Jeg blir hvertfall veldig ­inspirert av å se kvinner som har fått det til i finansbransjen eller som ledere. Da tenker jeg at jeg også kan få det til, forteller hun.

Sponset av DNB Femme Forvaltning har DNB som hovedsponsor, og har fått tildelt 200 000 kroner av dem som de skal forvalte.

– Det er disse pengene vi starter med, men på sikt kan vi åpne for at medlemmene investerer egne penger, sier Naustdal.

– Hva skal pengene brukes til?

– Vi skal i hovedsak investere­ i selskaper som er på Oslo børs.

Vi håper jo på å få mest mulig avkastning som vi kan bruke på blant annet å holde foredrag og workshops, i tillegg til å investere mer, forteller Astri Holta.

Guttene er positive NHH har allerede en børsklubb, Børsklubben, som i høst uttalte til Studvest at de gjerne skulle hatt flere kvinnelige medlemmer.

– Tror dere at opprettelsen av en ren jenteklubb vil føre til at det blir en jenteklubb og en gutteklubb?

– Vi håper ikke det, og tror ikke det heller. Vi har en litt annen profil enn dem. Mens de ønsker at medlemmene har mye forkunnskaper og erfaring, ønsker vi i større grad å være en læringsarena for nybegynnere, sier leder Naustdal.

Femme Forvaltning vil ikke konkurrere med Børsklubben om medlemmene, og synes bare det er positivt hvis også de får

flere kvinnelige medlemmer.

– Hovedmålet vårt er å øke interessen for finans blant ­kvinner. På sikt håper jeg ikke det vil være nødvendig med en egen børsklubb for kvinner, men slik det er i dag mener vi at det er det, forteller lederen.

Børsklubbens leder Ola Trovatn skriver i en SMS til ­ Studvest at han stiller seg ­ positiv til opprettelsen av ­ Femme ­Forvaltning. I dag har de ett kvinnelig medlem, men oppfordrer flere kvinner til å søke.

«Vi ser for oss at ­Børsklubben og Femme ­ Forvaltning vil k­ omplementere tilbudet til studentene ved NHH når det ­ gjelder interesse og faglig ­utvikling knyttet til finans. Vårt fokus er og forblir objektiv kompetanse- uavhengig av kjønn», skriver Trovatn.

9

23. januar 2019

Arkivfoto: MARIE-L. DEIKE

STUDVEST

ENGASJERTE STUDENTER FÅR NESTEN ALLTID JOBB

• Resultater fra Kandidatundersøkelsen 2018 viser sammenheng mellom at studenter engasjerer seg i aktiviteter utenom studiet, og får relevant arbeid etterpå. Blant

utdannede studenter ved HVL, UiB og NHH, fikk 68 prosent av de uten aktiviteter relevant jobb. Til sammenlikning fikk 95 prosent av de med seks eller flere aktiviteter relevant jobb. På aktivitetstoppen finner vi NHH-studentene, der nesten samtlige står med relevant jobb. På bunn ligger UiB-fakultetene Det matematisk-naturviten-

skapelige fakultet og Det humanistiske fakultet. – Vi ser at det er viktig å oppfordre til utenomfaglige aktiviteter, men som også er studierelevant, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal. Hun påpeker at det jobbes med å aktivisere studenter ved disse fakultetene mer.

Nå skal vold og overgrep inn på utdanningsplanen

SENT. Marie Gjerde er glad for at det kommer undervisningsopplegg, men bekymrer seg for studentene som er ferdig med utdanningen før det er på plass.

– Det har ikke vært nok fokus på dette ­tidligere, sier student.

Tekst: B JØRN VILBERG bv@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

Høsten 2017 skrev Studvest flere saker om lærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som var mis­fornøyde med den mang­lende under­­vis­ningen om vold og overgrep mot barn.

Da var det uenig­heter mellom Kunn­­skapsdepartement­et og HVL om hvem som hadde ansvaret for å tilrettelegge for denne type undervisning. Nå har departementet snudd.

De har gitt Universitetet i S ørøst-Norge (USN) 800.000 ­ kroner til å lage et slikt program for alle utdannings­ stedene i Norge. Ifølge prosjektleder ved USN, Kjersti Barstad, skal de nå bruke to og et halvt år på å utvikle ­programmet, og fortløpende implementere og teste ut ideer.

Etterspør undervisning Andreårs lærerstudent ved HVL,­Marie Gjerde, forteller at det ikke har blitt lagt noe s­ ærlig vekt på overgrep og vold mot barn tidligere, men at de skal ha en profesjonsdag i februar, hvor hele dagen går med til å lære om dette.

– Den har vi ikke hatt ennå, så jeg vet ikke hvordan det blir. Men det jeg kan si, er at det ikke har vært nok fokus på dette ­ tidligere. Derfor blir et under­visningsopplegg veldig viktig, slik at vi er forberedt på ­ situasjoner hvor vi møter ­utsatte barn. Vi er i praksis hvert

Jo mindre man vet, jo ­lettere er det å gjøre feil Marie Gjerde, lærerstudent

år, så derfor burde vi også ha ­undervisning om det hvert år, sier hun.

Gjerde understreker at hun ikke føler seg forberedt på en

s­ituasjon der hun møter barn som er utsatt for vold og overgrep nå.

– Vi trenger å få kompetanse på disse områdene, og ­informasjonen må være lett tilgjengelig. Vi må vite hvor vi skal gå når vold eller overgrep skjer.

Samtidig tenker jeg også at vi må lære hvordan vi skal snakke med barna om dette, for de må vite hva som er greit og ikke greit i hjemmet. Ønsker å bedre kommunik­asjon I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet sier forsk­ nings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) at det er nødvendig for nyutdannede lærere å ha kunnskap om ­hvilke tegn barn som er utsatt for o ­vergrep viser, og hvordan det skal håndteres.

– Det er helt nødvendig at skole, barnehager, ­ politi og ­ helsevesen jobber godt sammen, slik at utsatte barn

får den hjelpen de trenger.

Derfor skal lærerstudenter, ­ politi­ studenter og fremtidige helsearbeidere lære å samarbeide allerede mens de er under utdanning. Da blir terskelen lavere for å samarbeide når de kommer ut i yrket, sier ministeren.

Forventer konkret informasjon På spørsmål fra Studvest om hvorfor dette ikke har vært en del av undervisningen tidligere, svarer Nybø i en mail at det har vært en del av studiene mange steder tidligere, men at de nå strammer inn rammeplanene. Dermed sikrer man at temaene skal være med i for eksempel alle lærerutdanningene.

Statsråden skriver at hva som konkret skal være med i opplegget, er opp til de forskjellige universitetene og høg­ skolene.

– Poenget er at det er dyktige fagfolk som skal gjøre den vurderingen. Det er de som ­ er ekspertene og det er derfor­

vi setter ut slike oppdrag eller ­tildeler undervisnings- og høyskolesektoren penger for å ­utvikle gode opplegg.

Student Gjerde er fast ­bestemt på hva hun ønsker seg.

– Det jeg forventer fra et slikt opplegg er å få vite konkret hva som må gjøres. Vi må lære hvilke tegn utsatte barn gir fra seg, hvordan det skal håndteres, og hvem vi skal kontakte, sier hun.

Gjerde er også bekymret for at mangel på kunnskap kan føre til at lærere og studenter i praksis kvier seg for å si fra. Hun drar inn barnevernet som et ­eksempel: Det er ikke ­hyggelig å ha skapt trøbbel i en familie ved å involvere barnevernet når man har feiltolket signalene.

– Jo mindre man vet, jo ­lettere er det å gjøre feil, legger hun til.

10

January 23rd – 2019

STUDVEST

ENGLISH

JUST SAY YES. When someone is talking to you, just say yes. It might be “go home, foreigner”, but it’s probably just related to the weather.

How to Make Norwegians Believe You’re One of Them A guide for inter­ national students.

Text: NAIMA SOUDANI Illustration: TORA KYLLINGSTAD

kyllingstad@studvest.no

How different is Norway from your home country? If your ­answer is “a lot!”, it means that you’ve probably committed social­ faux-pas that gave you away as an international stud­ ent. If you want to blend more into the Norwegian society­ , you have come across the perfect­ ­article.

Here are a few tips that I, your well-concerned journalist and formerly lost-and-disorientedinternational student myself, have experienced for you.

After eight months of living in Norway, I can assure you these tips will make you look way more ­Norwegian.

1.

Don’t talk to anyone at Bybanen

There’s a reason why this is tip number one. In public, Norwe­ gians tend to appear cold as ice.

Of course­, it is just an appearan­ ce, for they are truly nice, but if you want to blend better, don’t talk. Don’t watch the person sitting next to you, don’t even acknowl­edge their presence. If you want to hop off and some­ one is sitting next to you, just stand up and make your way to the doors without a word.

They’ll get it and let you pass.

2.

Don’t say hello or goodbye to the

bus driver You’d be the bus weirdo if you do. In Paris, where I’m from , it is really impolite not to greet the bus driver when you hop on and off the bus. Here, it seems to be the other way around. It doesn’t mean that Norwegians are not polite, only that they don’t ex­ press these kinds of things. If you say “hi”, all you would get in return from the bus driver

is a suspicious look – I’ve tried – unless­you come across a dri­ ver in a particularly expressive mood who would answer you.

Now, you would both be the bus weirdos.

3.

Don’t look right and left before

crossing the street Here’s something I love about Norway: Car drivers actually respect­your right as a ped­ estrian to cross the street on the crosswalk. They stop the moment­you show your intention­of crossing the street.

Some­times, you have not even arrived at the crossing, but the car has already stopped and is waiting for you to go. You’re not used to that so you feel embar­ rassed for making the driver­ wait and you hurry to cross and wave a thanks. That gives you away, because firstly ­Norwegian don’t feel embarrassed to have their right respected and sec­ ondly you don’t wave thanks because it’s normal that the car lets you pass. If you don’t understand this point, go read again tip number two.

4.

“Bruk refleks” If you have taken

p­ublic transportation recently – without speaking to anyone, I hope – you must have

noticed­the advertisements about wear­ ing retroreflectors for being seen ­during the end­ less winter nights. Not only is it essential for your safety, it will also make you look like a Nor­ wegian. You can put them on your bag, coat or wrists without looking weird, isn’t it amazing?

On the contrary­, the weird ones are the ones who don’t wear re­ flectors/who go out unprotec­ ted. So “bruk refleks”.

5.

Throw on your sport leggings and

hiking shoes every day, even for school My own observations have made me notice that Norwegians­– at least Bergener’s – tend to favor practical clothes over fashionable­ones. It’s un­ derstandable in a city where it rains so much you forget what the sun looks like. Plus, sport clothes are meant to be comfy, and comfy is all you want when it’s gray and cold outside.

6.

Go on a hike the moment there’s a

ray of sunlight – and even when it’s raining For multiple reasons. One, be­ cause hiking is as natural for Norwegians as breathing. Two, because you can’t go home after your exchange without having

hiked Bergen’s seven mount­ ains. You just can’t. Three, be­ cause it’s likely to be rain­ ing every day so if you’re waiting for better weather, you might end up not doing much at all in Bergen­ . And four, because you’ll already wear you sport clothes, so why not make a use of what they’re made for?

7.

If someone talks to you in Norwegian

during a hike and it doesn’t sound like a question, just smile and say “Ja!” I know I just told you that Nor­ wegians don’t talk to each other, but that is only accurate in the city. If you go hiking, you will see the same Norwegians but they will be smiling and talk­ ing to you - which is a good thing and a bad thing because then, you won’t understand what they’re saying. No worries!

They’re probably just telling you how beautiful the weather is or how nice it is to go on a hike.

But well, for that one I can’t be 100% sure since I don’t actually get what I’m being told …

–­ HVEM HAR TATT KATTEN VÅR? VEST STUDTIRE SA

12

NI LIV – PÅ SPORET AV HØYDENS DRONNING. TORA CARLSEN HAALAND Tekst tch@studvest.no

HÅVARD FINNSETH Tekst hf@studvest.no

En elsket katt. En statue. Et mystisk forsvinningsnummer. ­Utgangen av 2018 ­ble markert av en sorgfull hendelse, ikke kun for Sammen, men for alle i student­miljøet i Bergen.

Studentsenteret på Nygårdshøyden står badet i kaldt, men vakkert, januarlys. Hele Høyden er i ferd med å våkne til live igjen etter tre uker i juledvale. Likevel er det noe som mangler. Noe er galt. Fryktelig galt.

En ujevnhet – nesten umerkelig om en ikke ­allerede vet at den er der – preger en av soklene utenfor bygning­ en. For de uinnvidde kunne dette knapt vært mindre mistenkelig – bare enda en ubetydelig imperfeksjon i bybildet. Lite vet de, disse lykkelige uopplyste, hva som skjedde her natt til 30. desember 2018, da resten av studentbergen sov av seg pinnekjøtt og portvinsrus i alle landets hjørner.

«Statuen av SiB-katten har blitt stjålet» Klokken 00:30 natt til søndag 30. desember tikker en melding inn på telefonen til en av Studvests journalis­ ter. «Statuen av SiB-katten har blitt stjålet». Avsender er Eirik Lie Reikerås, initiativtaker til statuen og admi­ nistrator på SiB-kattens Facebook-side. Meldingen spres gjennom studentbergen som ild i tørt gress. Hvordan kunne dette skje?

SiB-katten, eller Araya, som hun egentlig het, har en spesiell plass i mange bergensstudenters hjerter. I åre­ vis vandret hun Studentsenterets haller og tigget etter kos og godbiter hos studentene. Så, en julidag i 2017, var det stopp. Araya var død, og etterlot seg en hel by i sorg. Reikerås, sammen med kompisen Tord Lauvland

YLVA HELENE SCHWENKE Tekst yhs@studvest.no

JEFFREY MEIJER Foto jm@studvest.no

Bjørnevik, var raskt ute med å samle inn penger til en statue.

Den 28. november 2018 var prosjektet endelig full­ endt, og Reikerås og Bjørnevik kunne dra teppet av et nytt tilskudd til Bergens statuepark.

Knapt en måned senere var statuen stjålet.

Politiet står uten spor Politiinspektør Esther Klubben i Vest politidistrikt opply­ ser onsdag morgen om at det ikke er kommet noen nye tips i forsvinningssaken.

– Vi vet ikke om det er noen som har tatt katten fordi de hadde veldig lyst på den, eller om det kanskje er i forbindelse med festligheter. Det har vi ingen formening om, sier hun.

Men hvem kan stå bak? Politiet står i stampe, etter­ forskningen leder til blindvei etter blindvei. Teoriene er mange. Hvem hadde kunnet ville den elskede katten vondt? Så langt er det, etter det Studvest erfarer, ikke fremmet krav om løsepenger – nesten tre uker etter at hendelsen fant sted.

Hadde ikke trodd det kunne skje Studvest møter Reikerås og Bjørnevik på åstedet. Det er skuffelse de kjenner mest på nå. Desember var en fin måned – de to 27-åringene kunne daglig glede seg over synet av SiB-kattens minnesmerke, en halv meter høy bronsestatue plassert på sokkel utenfor Student­ senteret i Bergen.

Men statuens glansdager var korte og talte. Ingen av dem hadde sett for seg at noe slikt skulle skje.

– Vi tenkte jo at studenter på vei hjem fra byen en lørdagskveld kanskje kunne komme til å kjenne på fris­ telsen, forteller Bjørnevik. Det er jo vanlig, hvem har vel ikke vært der?

– Ikke vi, skyter Reikerås alvorlig inn.

Han vil gjerne ha på papir at han aldri har stjålet en statue.

Trekker man en rød tråd av garn mellom ledetrådene i saken, får man en vegg av røde tråder mellom bilder av bevis og mistenkte. Det er vanskelig å si om det ligger en dypere mening bak dette, eller om det bare er røde tråder mellom bilder av bevis og mistenkte.

SAMMENHENG?

–

Men at noen faktisk skulle klare å fjerne henne fra sokkel­ en og bære henne med seg hjem, hadde vi aldri trodd.

– Var montert spesielt godt for å unngå nettopp tyveri Det å stjele en statue av slik tyngde og størrelse krever dedikert arbeid, riktig utstyr og ikke rent lite tid. Det kan kunstneren bak statuen, Vidar Bratlund-Mæland, bekrefte.

– Vi hadde forutsett at noe slikt kunne skje, så statu­ en var montert spesielt godt for å unngå nettopp tyveri, sier skulptøren.

En ensom student ville trengt et kubein og flere ti­ mers arbeid for å løsne den fra sokkelen.

Dermed må det spekuleres i motiv.

Mikkel Rev Da minnesmerket ble et faktum, var det særlig én som stilte seg spesielt kritisk til statuen, skal vi tro initativ­ takerne.

– De fleste var veldig positive til markeringen. De fleste elsket jo SiB-katten. Men Mikkel (Kvenås, journ. anm.), tidligere ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen, var aldri særlig støttende til prosjektet.

Bjørnevik spekulerer:

– Han tjener jo ikke så godt i den radioen, han kunne definitivt trengt pengene.

Vanntett alibi Til Studvest forteller Kvenås at han ikke er overrasket over å ha blitt utpekt som mistenkt. Han har tidligere vært rimelig høylytt rundt sin misnøye knyttet til sta­ tuen, ifølge ham selv. Men han avviser å stå bak tyveriet – og hevder at han har alibi.

– Natt til 30. desember? Da var jeg i Florø. Det kan min mor bekrefte. Men jeg kan forstå at jeg har blitt ­mistenkt, for jeg har sagt at jeg mener det er bort­kastede midler å bruke penger på en statue av en r­andom katt som bare studenter som var på UiB for tre år siden vet om.

Likevel er Kvenås klar på at å stjele katten er enda verre pengesløsing, selv om han ikke har et spesielt sen­ timentalt forhold til statuen. Det er det nok kun noen studentpolitikere som har, mener han.

Riktignok har han en egen teori om hvem som kan stå bak, samt motiv, og spiller dermed ballen tilbake.

– Jeg tror det er han som satt opp statuen. Eirik Reikerås. Han har nok gjort det for å ha den over senga.

På vei hjem fra Tokyo-nach Reikerås avviser beskyldningene. Han og Bjørnevik var nemlig i Tokyo for å feire nyttår da hendelsen inntraff. De var på vei hjem fra et nachspiel da de første meldingene om forsvinningen tikket inn.

De kan fortelle om rungende loungemusikk på en hipsterbar. Meningsløse samtaler med andre hostell­ gjester. En sterk kontrast til kidnappingsdramaet som på samme tid utspilte seg hjemme i Bergen.

– Så nei, det er ikke jeg som står bak dette, konstater­ er Reikerås.

I stedet kaster han ut en ny mistanke, og dermed

13

PUUUUUUUUS. Det

var her statuen av SiB-katten stod før den ble utsatt for kidnapping av ukjente slemminger. Nå er den ikke her lenger, fordi den ble utsatt for kidnapping av ukjente slemminger.

Mente katten var uhygienisk Ifølge Reikerås skal Mattilsynet i Bergen ha forsøkt å få Araya avlivet i 2013. De mente visstnok at en katt i kantina var et hygieneproblem.

Arve Viken, veterinær og inspektør i Mattilsynet ­avdeling Bergen og omland, benekter dette.

– Mattilsynet beordrer ikke avliving av katter, sier Viken.

Han avkrefter dermed enhver mistanke om eventuelt nag mot Araya i Mattilsynet, så vel som motiv til å få statuen etter henne fjernet.

– Rett blikket mot hundemiljøet Reikerås og Bjørneviks spor endte altså alle i blindveier.

Men det er flere i denne byen som har sine mistanker.

Vokalist i rockebandet Audrey Horne og tidligere eier av Araya, Torkjell Rød, er en av dem.

En ting han har lagt merke til etter utallige samtaler rundt omkring, er omfanget av Bergens hundemiljø. Det er nemlig svært utbredt, skal man tro Rød.

– Det er lett å skylde på fulle studenter eller bronsefanatikere, men det virker for lett, spekulerer han.

– Jeg oppfordrer politiet til å rette blikket mot Bergens hundemiljø. Hvem var det som organiserte ­ ­terapihunder på Studentsenteret? Her har en vanlig huskatt fått sin egen statue på campus, men vi ser ingen minnesmerker etter terapihundene, tenker han høyt.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at hundemiljøet står bak ugjerningen. I alle fall ikke om en skal tro Karen Valeur Flaten, innehaver av Bergen Terapihund. Men Flaten understreker at hun ikke kan snakke for hele miljøet.

– Jeg kan ikke tenke meg at noen i hundemiljøet står bak. Jeg hadde ingenting med det å gjøre, men jeg kan jo kun snakke for meg selv.

Hun retter heller ikke pekefingeren mot noen andre.

Hvem som står bak, er fortsatt uvisst.

en tilbake, og vi lover at vi ikke skal bli sure dersom noen melder seg, sier Monsen.

Mulighet for internasjonalt nettverk Tyveriet av SiB-kattens statue er ikke den eneste besynderlige forsvinningssaken den siste tiden.

I England har nemlig flere liknende hendelser i løpet av kort tid skapt uro og kaos. I Kent ble en 700 kilo tung statue av en flodhest røvet fra en hage natt til 10. januar.

Og i desember ble to mynder tatt fra en pub i Wilton.

Også i Dannenwalde i nærheten av Berlin i Tyskland ble en statue meldt savnet i fjor.

Det er derfor på sin plass å mistenke et inter­ nasjonalt nettverk. Kunstner Bratlund-Mæland nevner omsmelting og videresalg av metall til Øst-Europa som et mulig motiv for å stjele en statue.

– Man kan stjele kunst for å selge det videre, eller smelte det ned og selge metallet, gjerne til Øst-Europa.

Metallet i statuen er bronse, men det er ikke nok av det til å være av særlig verdi.

Minnesmerke for minnesmerket Sporene forsvinner. Ledetrådene brytes. Og statuen er og blir borte. De uendelige telefonsamtalene, de sene kveldene, de lange, gravende samtalene er alle unnagjorte, men likevel er ikke SiB-kattens minnesmerke funnet. Gjorde det egentlig en forskjell?

Tilbake på åstedet ser Reikerås og Bjørnevik melankolsk utover plassen som inntil nylig huset ­ minnes­merket etter en de holdt ytterst kjær. Usikkerhet.

Lange, søvnløse netter. De to studentene er tydelig preg­ et av det som har skjedd. Men iveren lar seg ikke kue.

– Vi har så vidt begynt å snakke om et mulig minnes­ merke for minnesmerket, forteller de.

Engasjement og vilje lever fortsatt i de to student­ ene. Og Høydens dronning lever videre i ånd og hjerter Bergen over.

Mister ikke håpet Kommunikasjonssjef i Sammen, Marita Monsen, for­ teller at de ikke har fått inn ny informasjon om saken.

Ingen tips. Ingen har meldt seg. Men hun har ikke gitt opp.

– Vi har ikke mistet håpet. Jeg har snakket med noen av studentene og studentpolitikerne, men det er ingen som vet noe. Vi håper at noen kan komme med nye opplysninger i saken.

Den skjebnesvangre desemberkvelden er imidlertid ikke første gang en statue har forsvunnet fra campus. I 2010 ble Studentersamfunnets maskot, Hans Majestet Pinnsvinet, også stjålet – dog med en lykkeligere slutt på saken. Pinnsvinet ble returnert etter tips fra kilder dypt nede i miljøet på Det Akademiske Kvarter.

– Statuene forsvinner jo av og til, men det er ikke avskrekkende med tanke på å sette opp nye statuer. Og det er jo uansett litt i SiB-kattens ånd at den forsvinner, men kommer tilbake igjen. Det eneste vi vil er å få statu­

SKJERMDUMP: Google Maps

et nytt spor: – Dere burde heller ta en prat med Mattilsynet. Det var et allment kjent faktum at de ikke akkurat var tilhengere av den katten.

TREKANTDRAMA. Tegner man en strek mellom statue­ tyveriene i Europa den siste tiden, dukker det opp en ­trekant. Tilfeldig? Neppe. Det kan være de(n) skyldige er del av en internasjonal gangsterbande som ­spesiali­ser­­er­ seg på kidnapping av statuer, og at de bevisst l­egger igjen spor i form av trekanter, som en liten«føkk you» til politiet. Trolig er de matematikkstudenter, eller­ ­nymfomane.

14

Horoskop

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Quiz

1

8

2

Samme år som Fløibanen i Bergen åpnet og spanskesyken brøt løs i Europa gikk man fra å kalle noe for en amt til ordet vi bruker i dag, nemlig fylke. Årstallet, takk!

Godt nytt quizår! Vi begynner med litt nyttårssport: Hvilken tradisjonsrik turnering endte japaneren Ryoyu Kobayashi opp med å vinne?

11

Hva heter dropsene som fikk navnet etter noen brystdråper med anis som Christian den femte sin livlege fremstilte på 1600-tallet?

(Kongen av Danmark)

Hvilken film vant den prestisjefylte prisen for beste film under Golden Globe-utdelingen tidligere denne måneden?

5

Hva i all verden var det som foregikk på Hadeland de to første ukene av januar i år?

6

Om du bare tenker deg om skjønner du hvorfor jeg ikke gir slingringsmonn på dette spørsmålet: I hvilket år gikk de berømte skuddene av i Sarajevo?

7

Du leste det kanskje først her, men Ole Gunnar Solskjær har fått en jobb i England siden sist. Med slingringsmonn på åtte år, når startet «The Football League» i England? Ett bonuspoeng for hver av de tre lagene i dagens Premier League som var blant «the original 12» som spilte denne første sesongen!

12

Paven som ble utnevnt i 1978 slo like gjerne sammen navnene til sine to forgjengere. For å gjøre symmetrien perfekt tok etterfølgeren hans det samme navnet som sin forgjenger. Hva er navnet jeg tenker på?

13

Elvis Presley var 22 år yngre enn hva Elvis Costello er i dag da førstnevnte døde. Med et slingringsmonn på tre år, hvor gammel var Elvis P. da han tok på seg plankepysjen?

17

Hva vil du si var årets norske Oscar-kandidat som aldri klarte å hevde seg blant medlemmene i akademiet?

18

Hva kunne du risikere å treffe på av skapninger om du forvillet deg tilbake til jura-tiden?

20

Jomfruen 24. august–23. september Legg bak deg alle tabbene dine fra 2018.

Dette året blir garantert verre, uansett.

Hva heter den norske PRguruen og modellen som for to tiår siden hadde et forhold med den spanske prinsen Felipe?

Mer død: Begge døde i 2018, men hvem var eldst av Kofi Annan og Ingrid Espelid Hovig?

15.

16.

17.

18.

19.

20.

14. Hovig var eldst, med soleklar margin. Annan 80 år, Hovig 94 år.

1978.

Bronselaget fra Berlin-OL i 1936.

«Hva vil folk si».

Dinosaurer.

Sigrid Undset.

Eva Sannum.

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Radioprogram med gutta 11:00 Et rikere sinn 12:00 IRL 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 MMA-revyen 16:00 Radio Nova

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Ordskiftet 12:00 Radioteateret 13:00 kroppslig 14:00 Crossfade 16:00 Radio Nova

TORSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Banal politikk 11:00 Kinosyndromet 12:00 Timeout 13:00 Nesten Kult 14:00 Bakrommet 16:00 Radio Nova 22:00 Kvegpels NOVA

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Paradisetimen 11:00 Nyhetsuka 12:00 Plutopop 13:00 Umir 14:00 Offside 15:00 Normcore 16:00 Radio Nova 21:00 Klubbkompaniet

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Ordskifte 12:00 BRUNSJ 13:00 Sinnekontroll (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Røverradioen 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Vi Må Dø (R)

Vekten 24. september–23. oktober Hvis Ole Gunnar Solskjær kan trene Manchester United, kan du komme deg på treningsstudioet ukentlig dette semesteret.

Skorpionen 24. oktober–22. november Ikke glem å huske og ikke glemme alt du ikke husket på å ikke glemme forrige s­emester, da.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Vi må dø 11:00 Skumma kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Fortiden Demrer 14:00 Hardcore 16:00 Radio Nova 21:00 Røverradioen

Krepsen 22. juni–22. juli Kom igjen, dette er ditt semester. Klarer du én eksamen, klarer du to, som Kjell Inge Ropstad ville sagt.

19

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG

Tvillingene 21. mai–21. juni Nytt år, ny politisk vår. Vær forsiktig med penetrering, KrF er i regjering.

Løven 23. juli–23. august En intergalaktisk bad boy truer alt liv i ­universet, og du er vårt eneste håp.

Hvilken nobelprisvinner som i disse dager har en vel så berømt navnesøster gav ut diktsamlingen «Ungdom» i 1910?

14

også den gang.

8. Neptun.

9. 1918.

10. 10 (ja, et lite hint var at jeg plasserte dette spørsmålet som det tiende i ukens quiz.)

11. «Kongen av Danmark», selvfølgelig!

12. Johannes Paul.

13. 42 år.

4

Svar:

Mer regionalt selvstyre: Hvor mange fylkesmenn har vi i 2019?

16

Væren 21. mars–20. april Nytt år, nye muligheter. Husk å dusje ­regelmessig og bruk deodorant, så får du kanskje napp.

Tyren 21. april–20. mai Nytt år, ny deig. Dette er året du begynner å bake hver søndag og våkner med morgenbrød på mandager.

Henry «Tippen» Johansen, Alf «Kaka» Martinsen og Arne Brustad var toneangivende for den største prestasjonen et norsk fotballandslag for menn har gjort. Årstallet, takk!

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 (Kroppslig) 11:00 Crossfade (R) 13:00 Hummer og Kanari (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Studentmorgen (R)

1.

2.

Hva heter forfatteren bak de umåtelig populære bøkene «Sapiens» og «Homo Deus»?

10

Med et slingringsmonn på to år, når trådte loven om likestilling og selvbestemt abort i kraft?

Nyttårsrennet i hopp.

Danil Dubov vant hurtigsjakken, Magnus Carlsen vant lynsjakken.

Yuval Noah Harari.

«Bohemian Rhapsody».

Regjeringssamtaler for de borgerlige partiene.

1914.

I 1888. Everton, Burnley og Wolverhampton var med

3

9

15

3.

4.

5.

6.

7.

Og litt romjuls…, vel, la oss kalle det sport: Hvem vant henholdsvis hurtig- og lynsjakk-VM? Ett poeng for hvert riktige navn – husk å plassere riktig gren på riktig vinner!

Hvilken av planetene i solsystemet vårt er lengst unna solen?

HEMMELIG SYNSK VENN

Skytten 23. november–21. desember Storstipendet er kommet inn på konto. Treat yourself.

Steinbukken 22. desember–21. januar FAEN I HELVETE, NÅ ER DET BARE FIRE MÅNEDER TIL EKSAMEN CIRKA. Vannmann 22. januar–19. februar Jupiters posisjon på stjernehimmelen gjør deg kapabel til å sove litt lenger hver dag og likevel rekke å lese nok pensum.

Fiskene 20. februar–20. mars Fisk er ikke så digg, men det sies at det er sunt. Kanskje du skal prøve deg på en ­laksefilet elns.

15

EKSPONERT

JEFFREY MEIJER Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.

Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen.

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank hundre mil i mørke.

Byens jernkledde innvolder arbeider.

– Utdrag fra diktet «Byens Metafysikk», av Rolf Jacobsen (Fra Jord og jern, 1933)

Vi har alt du trenger til Kontraktsrett I PAKKEPRIS

978,(veil.pris 1258,-)

Kjøp billetter

carteblanche.no

KNOW HOWS

foto helge hansen — design haltenbanken

Studio Bergen 14.—23. februar

Stikk innom på Studentsenteret for flere grådig gode tilbud!

ntpris

Stude

160 kr

Kristin Ryg Helgebostad NO Ingeleiv Berstad NO

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

LEGE

KULTUR

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100

TANNLEGE

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling

flere

KJØRESKOLE

AVIS

gode

Cornerteateret Kong Christian Fredriks plass 4 5006 Bergen4

Vi elsker studenter!

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT digital til deg under 30. https://kundeportal.bt.no/

BRILLER FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever"

Kom og se våre forestillinger!

Cornerbaren ligger i husets første etasje med uteservering mot Puddefjorden.

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

KLÆR

Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no GRATIS SYNSUNDERSØKELSE ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass Glass som må bestilles: 15% Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

Solbriller: 15% Vi leverer briller ferdig på dagen.

Husk gyldig studentbevis. gyldig studentbevis!

HUDPLEIE

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN: Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

www.netty.no 20% studentrabatt på alle ordinære varer

Alltid studentpris!

Kanalveien 64 5068 Bergen post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist)

Sjå: www.hordalandteater.no

Husk gyldig studentbevis!

PIZZA KOLLEKTIV

Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

TATOVERING

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

Hugs gyldig studentbevis!

20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis

* kan ikke kombineres med andre tilbud * gjelder kun ved henting

tilbud

Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

bilmc.no/studentrabatt

kommer

Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Husk gyldig studentbevis

Tlf: 55 30 21 40 www.cornerteatertet.no

Her

Bergen Ink Senter Jon Smørs gate 8, 5011 Bergen mail@bergeninksenter.no Tlf: 55 31 88 90 www.bergeninksenter.no Vil du ha tatovering?

Custom tattoo studio siden 2007.

Walk in hverdager kl. 12 - 17

til deg som er student

18

23. januar 2019

STUDVEST

KULTUR

Dette ser vi fram til i 2019 Norman Fucking Rockwell Nytt album fra Lana del Rey Elizabeth Woolridge Grant, bedre kjent som Lana Del Rey, er en av de sjeldne. Artisten skriver sanger i sjangeren indiepop, og skal ifølge ryktene slippe albumet «Norman Fucking Rockwell» i løpet av året. Dette blir hennes sjette album og forhåpentligvis like sterkt som hennes tidligere fem. Lana Del Rey ønsket i utgangspunktet å bli poet, noe som skinner gjennom i hennes vakre tekster. (Det

har forøvrig også vært snakk om at hun skal slippe en diktbok i år!). Hvis det kommende albumet lever opp til singelen som nettopp ble utgitt «hope is a dangerous thing for a woman like me to have - but i have it» (jepp, en munnfull av en tittel), er det bare å glede seg!

Guro Halleraker

Once Upon a Time in Hollywood Film. Krim, drama Medvirkende: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie mfl.

23. august Til sommeren er det endelig klart for premieren på Quentin Tarantinos niende film og hans første på fire år.

Ikke nok med det, for aller første gang får man se Leonardo DiCaprio og Brad Pitt i samme spillefilm. Leo spiller Rick Dalton, en falmende TV-skuespiller som prøver å ta steget over til film, mens Brad spiller stuntdobbelen

hans, Cliff Booth, som også prøver å bli filmstjerne. De to kompisene sliter med å nå toppen i Hollywood, men naboen deres er den nokså kjente skuespillerinnen Sharon Tate, spilt av Margot Robbie. Handlingen finner sted i 1969 mens Manson-drapene foregår i Los Angeles.

Filip Juricin

Bergenfest Musikkfestvial på Bergenhus festning 12.—15. juni Få ting er bedre enn å høre vakker musikk i idylliske omgivelser en varm (om man tør håpe) sommerdag. Som vanlig kommer en rekke kjente og varierte artister og band til Bergens største musikk-høydepunkt. I år kan festivalen friste med navn som Bon Iver og Madrugada. Personlig ser jeg

spesielt frem til lørdagens program, der punk rock-ikonet Patti Smith får følge av Led Zeppelin-vokalisten ­Robert Plant og perler som John Grant og Kurt Vile & The Violators.

Andrea Ånestad

BIFF Filmfestival 25. september—3. oktober I disse flexitarianertider er det kanskje få som tør å snakke høyt om at de gleder seg til en god biff. Men i dette tilfelle kan jeg rope det ut: Bergen Inter­ nasjonale Filmfestival gjør at byen fylles med folk fra fjern og nær, i jakten på både kjente og mer obskure film­ opplevelser. 2019 marker­ er til

og med festivalens 20-årsjubileum, og da kan man krysse fingrene for at det blir slått på stortromma. Jeg skal i alle fall ta turen innom flere filmvisning­ er, om det blir som fri­ villig eller ­festivaldeltaker.

Ylva Schwenke

STUDVEST

19

23. januar 2019

KULTUR

Veep, sesong 7

Serotonin

Serie på HBO. Komedie Medvirkende: Julia Louis-Dreyfus, Anna Chlumsky, Tony Hale mfl.

Roman av Michel Houellebecq

Denne fantastiske humorserien har nok gått mange hus forbi. Julia Louis-Dreyfus, blant annet kjent fra rollen som Elaine Benes i Seinfeld, spiller den ambisiøse ameri­ kanske visepresidenten Selina Meyer.

Hun har ett mål: å bli president, koste hva det koste vil. Staben hennes er en blanding av rare, talentfulle, elendige­, rappkjeftede og minst like ambisiøse rådgivere og assistenter, som alle er mer enn villige til å dolke hverandre i ryggen ved første mulighet til forfremmelse.

De første fem sesongene var nonstop, hysterisk morsom valgkamp-action, hvor skitpakker mot politiske motstandere og manipulering av velgerdata er hverdagskost. Den sjette sesong­en var imidlertid litt skuffende, mest fordi fokuset forsvant vekk fra Det hvite hus og fulgte Meyer i det sivile liv. Men i sesong 7 returner­ er hun til den politiske suppen i Washing­ton D.C., og det kan igjen bli veldig, veldig gøy.

Bendik Osland Kalsnes

Game of Thrones, sesong 8 Serie på HBO. Action, eventyr, drama Medvirkende: Emilia Clarke, Peter Dinklage, Kit Harington mfl.

Nytt album fra Sigrid 1. mars er det nettopp dét det kommer til å være – noe som kommer ut av det blå og slår deg langflat. Sigrid virker ikke å la seg stoppe for tiden, og hun får i alle fall ingen motstand herfra.

Håvard Finnseth

Fauda, sesong 3

Er du blant én av dem som har bodd under en stein de siste årene, har du kanskje ikke fått med deg en av de mest omtalte seriene dette tiåret.

«Game of Thrones» har siden starten i 2011 blitt den serien det snakkes mest om på sosiale medier, med en fan­skare langt større enn Norges befolkning­ . Seriens rollebesetning består av stjerner som Kit Harrington, Emilia Clarke, Peter Dinklage, som alle kan sies å ha blitt like kjente som serien etter sin tid i den mytiske verdenen Westeros.

I år får serien sin etterlengtede konklu­ sjon etter at serieskaperne David Benioff og D.B Weiss har holdt fansen på pinebenken etter forrige sesongfinale høsten 2017. Sjelden har det vært bygget opp en lignende forventning til en seriefinale som det er til «Game of Thrones», og vi håper for guds skyld at den innfrir.

Håkon Hov Martinsen

Kvinner i krig

Serie på Netflix. Action Medvirkende: Lior Raz, Shadi Mar’i, Laëtitia Eïdo mfl.

Det finnes naturlig nok en rekke israelske TV-serier som omhandler ­ Israel/Palestina-konflikten, og naturlig nok mottar nær samtlige av disse kritikk for å være fylte med propaganda eller å være neglisjerende. Men én serie roses fra flere hold for å klare å gi en noenlunde likevektig skildring av livet i dette verdenshjørnet.

Fauda, arabisk for «kaos», tar oss med til konfliktens sentrum på Vestbanken. Her følger vi den israelske etterretningsagenten Doron Kabilyo, som med sitt team prøver å bekjempe palestinsk uro og terror. Det er flere

av forfatteren, og bokens budskap, prydet forsiden av magasinet. Til tross for at bøkene hans provoserer, har han opparbeidet seg status som Frankrikes kanskje mest populære forfatter, og anmeldelsene av den nyeste boken tyder på at forfatteren ikke unnlater å - nok en gang - skape kontroverser.

Erik Aasebø

Sucker Punch Den bergensbaserte popkometen Sigrid er endelig klar med sitt debutalbum, som når våre ventende ører 1. mars. Etter en parade av hitsingler, utallige besøk til engelske talk shows og en bransje som blir varm i buksene bare av tanken på henne, har Sigrid allerede rukket å etablere seg som et av Norges, om ikke verdens, største pophåp. Albumet har fått tittelen «Sucker Punch», og etter alt å dømme

I februar kommer Michel Houellebecqs nyeste roman, «Serotonin», ut på norsk. Den kontroversielle franske forfatterens forrige utgivelse, «Underkastelse» handler om hvordan et muslimsk politisk parti vinner valget i Frankrike. Over natten oppmuntrer de blant annet til polygami, og krever konvertering til islam om man skal være statsansatt. Boken vakte stor oppsikt i hjemlandet og ble utgitt på samme dag som den fatale Charlie Hebdo-terroren, der en karikatur

ankepunkter imot et slikt plott, men serien har for det meste slått godt an blant både palestinere og israelere, så vel som sitt internasjonale publikum.

Serien er brutal og med overlegg provoserende, men også ærlig og til tider varm. Og ordentlig god. Sesong 1 og 2 ligger allerede ute på Netflix, og tredje sesong skal etter sigende være tilgjengelig i slutten av mai.

Tora Carlsen Haaland

Bergen Offentlige Bibliotek 23. januar, 27. februar, 27. mars og 24. april Er du som meg, og synes fortellinger fra andre verdenskrig aldri slutter å fascinere? Da burde du ta turen til Bergen Offentlige Bibliotek dette semesteret for å høre historien om kvinnene under krigen – en del av historien som ofte forblir ufortalt.

«Kvinner i krig» er en serie der man blant annet får høre mer om propagandisten Marie Hamsuns biografi «Kjærlighet og mørke» og om de ek-

streme valgene hun tok i både kjærlighet og politikk under krigen. Vi får høre mer om «tyskerjentene»; norske kvinner som hadde forhold til menn i tysk tjeneste – som ble skamklippet, internert i leire og deportert ut av Norge. Videre får vi svar på hva kvinnene gjorde de første døgnene under og rett etter invasjonen i april 1940, og hvilken rolle kvinnene spilte i motstandsbevegelsen.

Emma Aldal Sætre

Arkivfoto: TORE HAUKE THIESEN

20

STUDVEST

23. januar 2019

KULTUR

fj@studvest.no

Gjennom årene har mange næringslivsledere studert i byen mellom de sju fjell, men Bergen har også høstet fram en rekke kulturpersonligheter

Vi har stilt dem følgende spørsmål: 1. Hvordan vil du beskrive studietiden din i Bergen?

2. Hva er ditt beste minne fra tiden som student?

3. Hvordan har studiet hjulpet deg på veien dit du er i dag?

oto: TRYGVE SCH s s ef ØN FE LD E

Tina Åmodt (33)

Gunnar Staalesen (71)

1. Som en folkehøgskole, som en lang, langsom fest, som mitt livs beste mulighet til å være lat, drikke øl, legge på meg og lese absolutt alt jeg ville, uten å tenke på fremtiden.

1. Jeg var veldig godt fornøyd med studietiden min. Jeg var motivert for studiene og hadde gode krefter i undervisning og – under hovedfaget – ­ som rådgiver. Men jeg hadde jo andre jern i ilden ved siden av studiene. Jeg ­debuterte som forfatter allerede i 1969, og var nok like mye i forfattermiljøet som blant mine studiekamerater. Jeg tok en pause før hovedfaget da jeg hadde min første periode som informasjonssekretær ved Den Nationale Scene, en stilling jeg vendte tilbake til etter fullførte studier.

Studerte: Forfatterutdanning ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland ­ (SKA).

Kjent for: Forfatter.

2. Tiden på Skrivekunst-­ akademiet er et godt minne i seg selv. Jeg var vel 21 år da jeg gikk der, ung, naiv og helt over­ stimulert av møtet med alle de kreative og smarte menneskene, forfatter­ besøkene og tekstsamtalene. Jeg har ­ problemer med å skille ut ett ­høydepunkt, men antakelig var det en av festene, eller nei: mitt beste minne er da Tomas ­Espedal var gjestelærer og ­lesningen hans av teksten jeg hadde l­ evert fikk det til å gå opp for meg at jeg hadde begynt å skrive bok.

3. På SKA forsto jeg for første gang at vi er mange som skriver, at skrivingen skaper et bånd mellom oss. Jeg hadde skrevet annerledes uten forfatter­ studiene, og jeg hadde vært dummere og kjedeligere uten alle de jeg har møtt gjennom dem. Mitt ene år på litteraturvitenskap hjalp meg også til å forstå at jeg absolutt ikke skulle bli akademiker.

Bakgrunnsfoto: TORE HAUKE THIESEN

Tekst: FILIP JURICIN

Pre

R

– Jeg studerte først ett år i Stavanger, men som ­student­by er Bergen mange hakk bedre, mener ­Luksusfellen-Hallgeir.

A S KI BR E

K

TV-fjes, forfattere og skuespillere har studert i Bergen

efoto: CAM Press ILL

Studerte: Cand.philol. med engelsk ­hovedfag, og fransk og allmenn litteratur­ kunnskap fra Universitetet i Bergen.

Kjent for: Forfatter.

2. Jeg har mange gode minner. ­Jeg husker noen litterære kollokvier, blant annet et der vi gjennomanalyserte Shakespeare’s «Hamlet». Arbeidet med hovedoppgaven, med professor Orm Øverland som inspirerende rådgiver er også en periode jeg tenker tilbake på med glede.

3. Tja. Jeg «utdannet» meg jo til å bli forfatter. Det å kunne lese både eldre og nyere engelsk og fransk litteratur på ­originalspråket har jeg selvsagt hatt nytte av. Men jeg ville nok blitt den jeg er i dag uten min cand.philol.-eksamen, for det er først og fremst lesning av litteratur som har gjort meg til den jeg er.

STUDVEST

21

23. januar 2019

KULTUR

sefoto: TOMMY Pres EL

sefoto: MIKAEL T Pres JE

filosofi

ved

1. Når jeg tenker på «Bergen» og ­«studietiden» breier det seg et smil om munnen min. Sterk by å studere i, sterke minner. Jeg møtte så mange mennesker som jeg fikk bryne meg på og lære en masse av, byen var raus med oss som kom på besøk, så hva er det å ikke like her?

2. Jeg har ikke ett enkeltminne å ­trekke fram, jeg har bare en serie av fine ting å tenke på. Alt fra å sitte på lese­salen på Sydneshaugen og kjenne at lyset går opp for meg når jeg leser noe ­komplisert, til å være på en av de mange ­engasjerende forelesningene til folk som Per Buvik eller Arild Linneberg, til å være på kollokvium sammen med fine medstudenter, til å stå i køen utenfor Opera klokken halv tre om natten …

3. Jeg fikk anledning til å være blant likesinnede i flere år, uten for sterke krav på meg. Det var en enorm energi der, og en herlig frihet som passet akkurat den tiden i livet. Det aller viktigste er nok alle møtene med folk som jeg lærte så mye av, medstudenter, professorer, folk i byen.

: RUNE BEN DIK SE N (T

Selda Ekiz (34)

Studerte: Master i fysikk ved U ­ ni­­versitetet i Bergen.

Kjent for: Programleder for NRK-programmene Anno, Newton og Alle mot 1.

1. Den var veldig variert, jeg gjorde mye forskjellig mens jeg studerte fysikk.

Alt fra å være aktiv i fagutvalget på fysisk til å gjøre standup. Ble kjent med mange bra folk, og noen dårlige. Alt i alt la det vel et grunnlag for den jeg er i dag. Det er vel sånn det er for de fleste.

2. Det var den gleden Egil Lillestøl­ hadde i fys110 (tror jeg det het). Et ­herlig introkurs for fysikkstudiene, det var et krasjkurs i alt det kule som finnes­i ­fysikken, og den nerde-kontakten jeg følte jeg fikk med de jeg studerte sammen med får det til å krible i magen enda! ­Nerden redder verden!

3. Jeg fikk jobben som programleder­ i Newton på bakgrunn av fysikk-­ kunnskapen og den gleden jeg har av å formidle realfag til barn og voksne.

Så det er vel et slags sammensurium av ­ fysikkstudiet, jobben på Vilvite, standup,­ ­student-TV, Narvesenjobbinga, ­labassistent, fagutvalgsleder, studentbar-­ ansvarlig osv. osv. som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Fulgte interessene mine og fant ut av hva jeg var god på og ikke, et voilà!

V

Hallgeir Kvadsheim (48)

Studerte: Siviløkonom ved Norges ­Handelshøyskole.

Kjent for: Programleder for Luksusfellen.

1. Fantastisk! Jeg studerte først ett år i Stavanger, men som studentby er Bergen mange hakk bedre.

2. Jeg var med på å arrangere UKEN to ganger mens jeg bodde der og jobbet e ­ llers med å booke og arrangere ­konserter på NHH i fire år. Kjempegøy. Men hverdagsminnene; det å bo i selve byen, labbe hjem mens regnet sildret lett over ­brusteinene og vite at det var leeeenge til eksamen var egentlig det beste.

3. Å jobbe med privatøkonomi, å formidle den kunnskapen, er direkte relatert til det jeg lærte på NHH. At jeg hadde gått på samme handelshøyskole som min første sjef, Christian Vennerød, var sikkert heller ikke uheldig …

Pre

oto: CARL CHRIST ssef IAN R

AA B E

Studerte: Litteratur og ­Universitetet i Bergen.

Kjent for: Forfatter.

oto ssef Pre

3)

Tore Renberg (46)

MS LA N D

N

LIN GS E

Synnøve Macody Lund (42)

Studerte: Litteraturvitenskap ved ­Universitetet i Bergen.

Kjent for: Skuespiller fra filmer som Hode­ jegerne og The Girl in the Spider’s Web. 1. Studietida i Bergen var fantastisk.

For ei strilejente frå Stord var det godt å endelig komme til ein større by, men samstundes bli tatt så godt vare på i ­bygginga.

Eg fekk meg etterkvart ein fin gjeng på lit. vit som eg enno har kontakt med. Då eg etterkvart kjente at gatene byrja å bli for smale og ein møtte på kjentfolk litt for ofte, dro eg til Stockholm for å ta Filmvetenskap på universitetet der. Men her fekk eg helt sjokk av den Stockholmske sosiale kulden. Så selv om det var ein fantastisk by som eg elsker i dag, dro eg tilbake til trygge, gode Bergen etter eitt år. Og eg hadde til og med komme inn på Stockholms Filmskola! Så studentmiljøet i Bergen er unikt, har eg forstått.

2. Mitt beste minne frå studietida i Bergen må være den gongen eg signa meg opp til å jobbe på Kvarteret. Og på første­ vakta mi traff ei helt fantastisk jente som heite Monica Hannestad. Me vart ­venninner på dagen. Det vart mi første og siste vakt, trur eg. Ho var b ­ ergen­sjente og kunne dermed inn­lemme meg i bergens­ miljøet, også utenfor universitetet. Elles hugser eg fantastiske klubbkvelder på Cafe Opera med bla. Vegard Moberg, Bjørn Torske og Dj Gymbag. Samt ymse drum n’ bass-kvelder på Miles Ahead. Mitt verste minne er då DJ Baltazar/­Vegard Moberg kom bort til meg på Miles og sa at eg måtte bøye litt meir i knærne når eg danset. Eg har tilgitt han, men ikkje danset siden.

3. Litteraturvitskap har utvilsomt hjulpet meg på veien mot å bli ­forfatter.

Og filmvitenskap på veien mot dokumentarfilmregi og seinare skodespel. Det akademiske og det analytiske er ein evig tørst i meg, og vel der eg kjenner at måten eg tenker og resonnerer på kjennest­mest rett. Studie innan humaniora er aldri bortkastet. Det er rein dannelse. Eg har skumle planar om å ta hovedfag i litteratur når eg blir gamal og grå. Det blir fint.

22

23. januar 2019

KULTUR

NY KONSERTSCENE ÅPNET I SENTRUM

•

Torsdag 17. januar innvilget rockebandet ­Sløt­face­ byens ferskeste konsertscene, Underlig,­ som­ligger­i sportsbaren Jovials gamle lokaler. ­Bergens Tidendes­musikkanmelder, Einar Engelstad, ­mener Underlig har «alle forutsetninger for å lykkes som konsertarena».

STUDVEST

KUNST VERDT FLERE HUNDRE TUSEN STJÅLET

•

Syv akvareller av kunstneren Kjartan Slettemark­ er stjålet fra Det psykologiske fakultet ved Uni­ versitet­ et i Bergen. Hele serien på tolv ­ bilder er verdsatt til opp mot 300 000 kroner, ifølge Bergens Tidende.

FORSINKET. – Ambisjonen om at baren skulle være klar til jul, var nok mer ønsketenkning enn realitet, sier nestleder Charlie Thompson.

Omdiskuterte «Diskuterbar» forsinket igjen Men her kan du snart drikke øl i gangen og gå på do på seminar­ rommet.

Tekst: ANDREA ÅNESTAD aa@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no

sarbeidet har blitt utsatt flere ganger.

Ifølge Even Berge, ­eien­doms­­direktør ved Univers­ itet i Bergen, har nesten halv­ parten av prosjektets ­ budsjett på 6,8 millioner kroner gått til utbedring av setningsskader og bæresystem.

– Disse skadene var større enn vi forventet da vi begynte prosjektet, forteller Berge.

– Det viktigste er at når det først kommer en bar på SV, så skal den være rustet til å kunne drive langsiktig, sier nestleder Thompson.

Han forteller at det det dess­ uten skal bygges bedre toalett­ er enn det som var tiltenkt

– Ambisjonen om at baren ­skulle være klar til jul, var nok mer ønske­­tenkning enn realitet.

Det sier Charlie Thompson, nestleder for den nye student­ baren ved Det samfunnsviten­ skapelige fakultet (SV).

Han opplyser om at baren, som skal ligge i første etasje i Ulrikke Pihls hus, etter gjeld­ ­ ende plan skal åpne dørene i begynn­ elsen av februar. Det har vært Det er fantast­isk å se hvor mye frem og tilbake i engasjerte SV-studenter er!

Nestleder Charlie Thompson. prossen, og bygning­

DE FRIVILLIGE. Fra v. kommunikasjonsansvarlig Sindri Snær Björnsson, leder Petter Rolfsen, nestleder Charlie Thompson.

innlednings­ vis, noe som har ført til mer arbeid. Thompson viser til et tomt seminarrom der de nye toalettene skal være.

– Ellers har vi også fått skjenkebevilling i gangen, så her blir det mange sitteplasser hvor det går det an å slå seg ned med en øl, sier han.

kratisk avstemning blant SV-­ studenter.

– Alle studentene som deltok på stiftelsesmøtet fikk mulig­het til å stemme over for­ slagene som hadde blitt sendt inn, sier Thompson.

Ifølge ham møtte rundt 40 personer opp på møtet. Blant de andre navneforslagene var Navnet er klart ­«Observerbar», «Udiskuterbar» Baren fikk i høst navnet­ og «Arkivet».

«Diskuter­­bar», etter en demo­­ Thompson forteller at de

har hatt stor suksess med å verve frivillige til å drive baren.

– Vi har per dags dato rundt 50 frivillige. Det er fantast­isk å se hvor engasjerte SV-studenter er!

Nestlederen kan ikke si noe konkret om hva ølen på Diskuter­bar kommer til å koste, annet enn at prisene vil være på linje med de andre student­ barene i Bergen.

STUDVEST

2

23. januar 2019

Apropos.

BAKSNAKK Statsministerabort kan bli en realitet Ny regjeringsplattform innebærer en foreslått lovendring fra Frp som vil gjøre det mulig å abortere uønskede statsministre i 324. uke.

– Dersom Frp får gjennomslag for denne radikale lov­endringen, vil vi trekke oss fra regjeringsforhandlingene sporenstreks, sier Geir Atle Dag Ingolf Knut Mathias Stein Stian Rapstad, sønn av satan og nestleder i KrF.

– Vi kan ikke tvinge en statsminister på velgere som ikke ø ­ nsker seg en slik statsminister. En velger må selv få bestemme over seg selv, staten kan ikke oppføre seg som en politisk yppersteprest og fortelle velgere hva de skal gjøre med kroppen sin.

Han mener en slik lovendring vil bane vei for et sorterings­ samfunn på Stortinget.

Det bryter med Aps velgerverdier, forklarer J. Dog.

●● Les også: (Abo) Gaute (22) skulle på joggetur. Så tok han seg heller en runk.

Truer med å droppe bedehus-musikal Leder for unge Venstre, Lars Liberal, har et klart budskap til KrFs nestleder:

– Skal man kvitte seg med en statsminister kun fordi hun ­utgjør en økonomisk belastning for Norges befolkning, og forverrer livskvaliteten vår? Nei, da bør man heller få på plass støtte­ordninger som gjør det enklere for nordmenn å ta vare på en statsminister som er litt mer utfordrende å ta vare på enn andre, mener KrF-eren.

– Hvis dere ikke åpner for statsministerabort, kommer vi ikke på KrFs oppsetning av «Jesus Christ Superstar» i Bryne Bedehus neste helg!

Har man stemt ved et valg, har man sagt seg villig til å ta vare på en statsminister, uansett hvor spesiell statsministeren viser seg å være, slår han fast.

– For det første fordi vi lever i 2019, mann. Staten skal ikke fortelle norske velgere hva de skal gjøre med statsministeren sin.

– Da kan man ikke «hoppe av i svingen». Dette handler om statsministerverd.

Mener velgerne selv må få bestemme J. Dog Gal Støle, partileder for Ap, mener på sin side at KrFs standpunkt vitner om en fraværende respekt for velger­ kroppen, og støtter FrP sitt forslag om statsministerabort i 324. uke.

– Hvorfor mener du det er viktig å ha muligheten til å abortere bort en uønsket statsminister?

Det er en inngripen i privatlivet som ikke hører hjemme i et moderne demokrati, mener han.

– For det andre har vi teknologi og et system som gjør en slik senabort fullstendig trygg for velgeren; man kan kvitte seg med statsministeren og fikse en ny i løpet av noen knappe måneder, det er null stress joggedress. Eller må jeg forklare det norske folk hvordan man lager en statsminister? Hehe, nei, det vet dere jo, blunkefjes, blunkefjes.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Studentrabatt i Bergen: 20 % hos gynekolog

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Våre gynekologer tilbyr tjenester som: • Celleprøve • Prevensjonsveiledning • Behandling av kjønnsykdommer • Tidlig ultralyd ved svangerskap

– Jeg har ikke tenkt å gå i Pride-paraden, sier Kjell Ingolf Ropstad til VG.

Gyldig studentbevis må vises ved ankomst.

Han er vel uansett for opptatt med å rævkjøre gravide den dagen.

OMFORLADELS

For mer informasjon, se aleris.no/gynekolog eller bestill time hos Aleris Sykehus Marken på tlf: 55 59 99 99 Medisinsk ansvarlig: Per Kvandal

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Halvard Alvheim Vegum Emilie Brunch Spjeld

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken Nora Elvestad Reinsnes Josef Kosler

Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Romslo Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Kulturjournalister Håvard Finnseth Filiip Juricin Andrea Ånestad Bendik Osland Kalsnes Emma Aldal Sætre Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Mirela Gashi Sunniva Eide

Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Johannes Steen Axel Fagerbakke Johanne Mikkelsen Espeland Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy Bendik Reed Årvik Emma Øvrebø

English section Patricia Valecillos Marcano Zoltan Bogdan Jakub Łazarowicz

I dagens akademia står like mange engelske som norske bøker på pensumlistene. Noe som i og for seg bare skulle mangle, da de fleste banebrytende ideer kommer fra andre steder enn vår kjære nordiske steinrøys.

Det man dessverre også har sett er en økende grad av begredelig engelsk i dagligtalen.

Du drar ikke lenger på barrunde, du drar på beer-call. Du heter ikke lenger lenger Anne-Johanne! Now everybody calls you AJ!!

At man sikter på et høyere nivå i akademia er vel og bra. Problemet ligger imidlertid ikke her, etter min mening. Jeg måtte bare begynne saklig nok til at du, min kjære leser, ikke mistet interessen.

«Put it in your mouth! Like a bachelorette, like a pirate, you know!» Sier (ex) kjæresten til Kristine Ullebø i en episode av «Bloggerne». Sjelden har noe vært like leddgikt- og latterfremkallende på samme tid. Om ikke noe så har han i alle fall gitt den engelskspråklige nordmann et ansikt.

Legger man fakta på bordet innser man at problemet er den delen av befolkningen som på et eller annet tidspunkt har tilbragt noen år på andre siden av Atlanteren. «Ååh hva heter det på norsk igjen?? I can’t remember, oh god i’ve forgotten the words lizm».

For å få bukt med denne epidemien burde harde tak settes inn i praksis.

Her følger tre enkle grep for å redde verden fra alle som har glemt at de ikke lenger bor i Wisconsin eller Washington.

Face it. You’re not in Kansas anymore, Dorothy.

1. Føler du en trang til å utsette de rundt deg med engelsk oppgulp, tenk deg først godt om. Pust inn og ut. Erkjenn det faktum at dette vil danne nok irritasjon til en gradvis voksende svulst, og hold kjeft deretter.

2. Se regel nr 1.

3. Klarer du fortsatt ikke holde deg og spyr ut en linje verdig «Bloggerne, sesong 4», må du forsøke en viss form for skadebegrensning. Trå varsomt, husk at folk har blitt drept for mindre.

Jeg har selvinnsikt nok til å se at jeg selv er en del av problemet. For det å smyge inn en engelsk one-liner (se, jeg gjorde det nettopp) gjør både pest, ebola og gjesping til skamme når det kommer til smittsomhet.

I den anledning gir jeg en uforbeholden unnskyldning til alle rundt meg, med untak av smittebærerne selv. You made me like this. Vi burde, og vil, bli bedre.

Peace.

Det Akademiske Kvarter, 1600

Quiz

Café Opera, 1900

Inside, 2000

Quiz

Ad fontes, 2000

Kafé Chaos, 1900

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Møhlenquiz

Quiz

Laksevåg videregående skole

Nobel Bopel, 2000

Bergen Game Jam

SØNDAG 27:

Det Akademiske Kvarter, 2100

Tønnetorsdag

Det Akademiske Kvarter, 2000

Det Akademiske Kvarter, 1800

Bobler & Brus

Duggfrisk, 2100

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Lille Ole Bull, 1900

Hanne Hukkelberg

TYSDAG 05:

Hedda Gabler DNS, 23. jan. - 02. mars.

DNS, 11. feb. - 03. mars.

Rummelhoff, 2000

Hvem er redd for Virginia Woolf?

Quiz

DNS, spilles 20. okt. - 12. apr.

Café Opera, 2030

Folk og røvere i Kardemommeby

SCENE:

Cinemateket i Bergen, 24. januar 18.00

Don’t Look Now

Cinemateket i Bergen, 23. januar 18.00

Skygger

Bergen Kino, premiere 01. februar

Vice

Bergen Kino, premiere 25. januar

Kvinne på krigsstien

Bergen Kino, premiere 25. januar

Destroyer

FILM:

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 1700

Mikromandag

MÅNDAG 04:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SØNDAG 03:

Landmark, 2300

Lindstrøm

Grieghallen, 1830

Dark Side of the Wall

LAURDAG 02:

Quiz

Café Opera, 1900

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 1600

Pils og programmering

Madam Felle, 2230

Blue Brass Collective

Statsraaden, 2100

Herr Nilsson

Hulen, 2100

Random Rock

FREDAG 01:

Kafé Chaos, 1900

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Tønnetorsdag

The Tasting Room, 1500

Bergen Whisky & Beer Festival

TORSDAG 31:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 1800

Litterær eksport: Min kamp

ONSDAG 30:

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

Parken Nattbar, 2200

Vaskeriet, 1900

LittQuiz

Landmark, 2300

Humorlaboratoriet

Det Akademiske Kvarter, 1800

Hulen, 2100

Bass & Rytmer m/DJ Pika

Skrivestue

St Bennett’s + Plinth

TYSDAG 29:

Bobletorsdag

Østre, 1900

Indian Summer

TORSDAG 24:

Det Akademiske Kvarter, 1800

Ole Bull Scene, 1900

Rummelhoff, 2000

Duggfrisk, 2100

Bobler & Brus

Quiz

Café Opera, 2030

Quiz

Amalies Hage, 1900

Trio Turmo

Det Akademiske Kvarter, 1700

Mikromandag

MÅNDAG 28:

Quiz

Minor Majority

Pils og programmering

Quiz

LAURDAG 26:

USF Verftet, 2000

Madam Felle, 2000

Kjartan Lauritzen

FREDAG 25:

Pavels Juke Joint

ONSDAG 23:

23. januar – 05. februar

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen