Studvest nr. 6 2020

SIDE 11-13

MØT KANTINEMEDARBEIDERNE

– Studentene er som barna mine En gl is h n co te nt

ONSDAG 2.9 Nr. 6, 2020 Årgang 76 studvest.no

in si de

SIDE 4-5

SIDE 18-19

Vil ha munnbind på campus REKTOR SER INGEN GRUNN MedHum med nok en

BRAKSUKSESS

SIDE 8

Her kommer nytt Sammen-treningssenter

Foto: JEFFREY MEIJER

BLIR BERGENS STØRSTE

DU ÒG KAN FÅ BETALT JOURNALISTOPPLÆRING SØK INNAN 15. OKTOBER www.nynorskavissenter.no

norsk AV I S S E N T E R

2

2. september 2020

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Ylva Schwenke

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Kristina Haugen Moe

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Det er lett å komme med formaninger om at man ikke skal feste, men prøv å si det til Arkivfoto: KRISTINE TJØTTA

din bedugga kompis som er gira på nach. For han kommer til å finnes.

– Dette er første gangen jeg har følt at vi trenger hjelp.

Arkivfoto: NORA ELVESTAD

Karina Koller Løland har fått en travel oppgave som smittevernoverlege i Bergen. Hun måtte tilkalle hjelp fra FHI, da hun så hvor mange studenter som måtte kontaktes etter helgas smitteutbrudd.

(BERGENSAVISEN)

– Dette vil gå kraftig ut over både studiehverdagen og læringsmiljøet.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

Leder av Studentparlamentet på UiB, Sandra Krumsvik, reagerer på de nye anbefalingene fra Bergen kommune om ti dager selvpålagt karantene etter ikke-smittevernvennlige fester. Hun mener reglene fra kommunen er for uklare.

(NRK)

Åpne kranene – la alkoholen flyte!

Neida. Men etter et nytt smitteutbrudd i Bergen er det viktig å snakke om alkohol. Og når og hvor den serveres.

len. Ellers er det påvist smittede studenter på HVL, UiB og BI.

7. august ble det besluttet at alkoholserverigen i hele Norge skulle stenge ved midnatt, til mye rabalder fra bransjen. Vi spoler frem til etter fadderuka. 24. august ble det registrert 26 nye smittetilfeller på Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH). Byrådsleder Roger Valhammer gikk ut i Bergens Tidende dagen etter og anbefalte om at skjenketidene burde bli utvidet igjen. Det ble ikke lyttet til.

Det er forståelig at tanken bak skjenkerestriksjonene er at folk, og kanskje gjerne unge folk, skal drikke mindre. Det er en fin idé i teorien. De aller fleste vet at en vanlig effekt av å innta alkohol er å bli mer løssluppen og avslappet.

Problemet er at det å velge å stenge barene i praksis ikke fungerer som et smitteverntiltak. Etter bønner fra politikere om at studentene må roe ned hjemmefestene, er det tydelig at det enten er noen som ikke følger med på nyhetene, ikke følger smittevernreglene skikkelig, eller rett og slett gir faen.

Tirsdag 1. september er det 121 studenter med påvist smitte siden studiestart i Bergen.

76 av dem går på NHH, og flere av dem er knyttet til en fest i studentforeningens klubb- og kulturutvalg i Kjelleren på sko-

Så, om du er i en av gruppene nevnt ovenfor: Hva skal du da gjøre om du har bursdag, tenker at helga blir kjedelig, eller «bare skal samles en liten gjeng og drikke et par pils»?

Det er nærliggende å tenke

at «det går jo bra, denne ene gangen» eller «vi henger jo sammen ganske mye uansett».

overholde smittevernreglene – med unntak av festdeltakerne selv, så klart.

Uten et alternativt vannhull å gå til leder det gjerne inn i en litt for trang stue, eller for NHHs del, til kjelleren på skolen.

Med en gang det ikke er noen som kan regnes som offentlig arrangør, blir spørsmålet hvem det er som skal være han kjipe kisen som maser om at du må holde enmetersregelen og sprite hendene. På en fest med 45 berusede personer kan man bare ønske smittevernansvarlige lykke til med å passe på alle gjennom hele kvelden.

Men må man egentlig drikke?

Er det ikke bare å ta det rolig i et par måneder?

Jo. Absolutt. Ingen må på fest, men realiteten er at det er noen som kommer til å ville ta seg noen glass med venner uansett.

Istedenfor å ha begrensede vennegjenger som pilser ute i lokaler der smittevernreglene må følges, har det å stenge alkoholserveringa klokka 12 mest sannsynlig heller ført til flere hjemmefester, eller flere nachspiel i trange hybler. Uten noen som er ansvarlige for å

Da er det bedre at de gjør det i kontrollerte omgivelser, og ikke stikker på nach rett etter midnatt.

Nestleder.

I Oslo tar man helt av fordi noen får litt kullosforgiftning på ecstasyfylla i en trang grotte hvor det aldri burde blitt samlet folk i utgangspunktet.

I Bergen får Hulen 90.000 kroner i støtte fra koronafondet.

Ukens skråstrek. En meter er mer for noen enn for andre.

– Jeg oppfatter dette som er klart og tydelig budskap fra kommunen.

Byrådsleder Roger Valhammer gir beskjed om hvordan studentene skal forholde seg til de nye karantenereglene.

Han forventer også at alle arbeidsgivere legger til rette for at økonomi ikke skal være en unnskyldning for å følge dem.

(BERGENS TIDENDE)

Illustrasjon: JEFFREY MEIJER

– Er man i tvil skal man gå i karantene.

Arkivfoto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

Studenttingleder på Høgskulen på Vestlandet, Henrik Waage Tjore, deler ikke Krumsviks oppfatning. Han forlanger at studentene tar reglene til etterretning.

(NRK)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

2. september 2020

3

Kommentar. Avstanden mellom egne forventninger til sosialt liv og realiteten ble større etter hvert som korona fortsatte å herje.

Du trenger ikke være alene for å være ensom

ELISABETH TEIGE Kulturjournalist

ELLEN SOFIE ENGEN Illustratør

Klumpen jeg har hatt i magen og brystet i en lengre periode har bygget seg opp til et maksimum.

Stress, lite søvn og bekymringer som sikkert mange andre også har var nok grunnen, tenkte jeg. Det går over.

«Stress» var svaret helt til mandags morgen, da samboeren min gikk ut døra og jeg ble sittende med skolearbeidet mitt. Alene.

I disse «koronatider» har flere norske aviser skrevet til blekket spruter om at folk føler seg

ensomme. Ikke bare nå, men alltid. VG skriver for eksempel at nær halvparten føler seg ensomme under pandemien – «45 prosent av unge i alderen 16 til 24 år sier at de føler seg ensomme som følge av koronaepidemien – en skarp økning sammenlignet med før krisen». Her har jeg scrollet videre og tenkt at «Stakkars, men dette rammer ikke meg. Jeg er sosial, aktiv og har et stort nettverk». Videre til en meningsmåling hvor jeg svarte at jeg ikke har kjent på følelsen av ensomhet. Jeg hadde jo gjort mye forskjellig i det siste. Jeg tok nok kraftig feil der. Avstanden mellom egne forventninger til sosialt liv og realiteten ble større etter hvert som korona fortsatte å herje.

Den mandagen begynte jeg å google «ensomhet», og kom

Mannen som skapte norsk PRbransje

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Det sier i alle fall Hans Geelmuyden­ om seg selv. Den omstridte forhenværende­ Morgenbladetredak­tøren,­ journalisten­ og PRnestoren gikk av i juni 2020 som toppsjef i Geelmuyden Kiese på grunn av rasistiske kommentarer.­ Kanskje­han hadde hatt godt av egne kommunikasjonsråd?­I Studvest snakket han om tiden på NHH, DJ-virksomhet, nachspiel­og at Jenny Skavlan egentlig bare er kjent for å være kjent.

Studvest nummer 23, 2009

dreide seg nettopp om denne problemstillingen. Er det altså mulig å være ensom selv om man er sosial? Svaret er tydeligvis ja. Det sies at ensomhet er et sprik mellom den sosiale kontakten man har og den man ønsker å ha.

over en artikkel som dreide seg om ensomhet selv om man er sosial. Dette var jo meg. At det var mulig visste jeg ikke, og jeg syntes at det var et meget interessant tema jeg selvsagt klikket meg inn på for å lære mer om. Ifølge forskning.no henger ensomhet sammen med forventninger og sosiale behov. Derfor kan man føle seg ensom selv om man har et rikt sosialt liv. Artikkelen jeg kom over het «Noen føler seg ensomme selv om de har mange rundt seg». Da kjente jeg at følelsene jeg hadde hatt

Hvilke forventninger og sosiale behov har jeg? Har jeg blitt for oppslukt i hva alle andre holder på med i stedet for å fokusere på meg selv?

Du trenger ikke å være alene for å være ensom. Slik jeg har forstått det, er du alene inni deg.

Jeg nevnte tidligere at det kan ha med forventninger å gjøre.

Det «alle andre» holder på med foran et kamera påvirker egne forventninger til sosialt liv. Det er ikke til å stikke under stol at sosiale medier har en fasade som gjenspeiler seg

Leseplasser på svartebørsen

Lesesalplasser er en ukrenkelig, hellig rett for særlig jusstudenter.

I alle fall i 1986, ifølge Studvests anonyme kilder. Så ettertraktede var de, at studenter solgte faste lesesalplasser for 400 kroner per stykk, og mest rift var det på bibliotekene nær domssamlingene.

Sånn går det når 1200 studenter deler 450 plasser.

Studvest nummer 7, 1986

i min egen lengsel etter noe mer. Når du ser på ensomhet på denne måten har kanskje flere enn du tror kjent på den samme følelsen som det jeg har, uten å helt vite det.

Da jeg mandag morgen ble sittende alene, innså jeg at ensomhet er det jeg har kjent på i visse stunder den siste tiden.

Mine modige tårer rant ned fra øynene mine sammen med skammen jeg kjente på. Jeg har ikke lov til å gråte på grunn av dette når det er mange som har det verre, eller har det sånn hver dag. Jeg har jo «alt».

Jeg har innsett at ja, jeg er ensom til tider. Det går bra og det er greit å innrømme det. Det er heller ikke noens feil. Det er mine egne forventninger som bygger opp følelsen mange kanskje allerede kjenner til.

2. september 2020

NYHET

STUDVEST

MINDRE STRYK I KORONASEMESTERET

• Vårsemesteret viser at det jamnt over har vore færre studentar som har fått stryk på eksamen. Det skriv Khrono i ei sak. Som ein del av den internasjonale undersøkinga­ «The COVID-19 Multi-Country Student Well-being Study», leia fra eit universitet i Antwerpen, har forskarar undersøkt korleis norske studentar sin studiekvardag vart påverka av korona. Av dei bergensinstitusjonane dei prata med er Høgskulen på Vestlandet (HVL) ein av dei insititusjonane kor færre studentar opplevde å få stryk. Forskarane jobbar ut frå fleire hypotesar for kvifor det vart slik.

DE VIL HA MUNNBIND PÅ CAMPUS

Rektoren deres ser ingen grunn

POSITIVE TIL MUNNBIND. HVL-studentene Tiril Iøbersli Pupe (til venstre) og Eline Eide (til høyre) er positive til et munnbind-påbud på campus.

Vi står nå overfor et større smitteutbrudd i studentmiljøet i Bergen. – Jeg tror munnbind kunne vært en god ting, sier HVLstudent.

Tekst: R AHMAN AKHTAR CHAUDHRY chaudhry@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

I morgenrushet ved Festplassen er Tiril Iøbersli Pupe og Eline Eide Steffensen på vei for å møte kollokviegruppen på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Begge har på munnbind.

– Vi tok bussen­ned til sentrum,­og kollektivtransporten­kan ofte være folksom, sier Pupe.

– Da tar vi noen forholdsregler, som å bruke munnbind, legger Steffensen til.

De studerer begge økonomi

og administrasjon ved HVL. 21. august fikk alle studentene på dette studiet beskjed om å holde seg hjemme etter et smitteutbrudd på høgskolen, meldte VG. De stiller seg begge positive til et påbud om å bruke munnbind på campus.

– Vi går jo på HVL, og der har det vært en del smitte. Når det er en større sjanse for å få viruset hos oss enn andre steder­i byen, så tror jeg munnbind kunne vært en god ting, sier Steffensen.

SER INGEN GRUNN. Rektor på HVL, Berit Rokne, sier det ikke er aktuelt med munnbind-påbud på HVL sine campus. PRESSEFOTO: Mauricio Pavez, HVL

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

4

REKORDMANGE LÆRARAR VIL TA MASTER

• På sine nettstader skriv Høgskulen på Vestlandet (HVL) at rekordmange lærarstudentar no vil ta master i Bergen. – Alle lærarar som blir ferdigutdanna i 2022 kjem til å ha master, sidan lærarutdanninga er blitt femårig. Difor vil kanskje dei som allereie er ferdigutdanna tenke at det er lurt å ta master med ein gong, seier Bjørg Kristin Selvik, prorektor for utdanning ved HVL.

NHH SKAL FORSKE PÅ KONSEKVENSAR KORONA FÅR FOR ARBEIDSLIVET

•

Norges Handelshøyskole (NHH) får fire millionar kroner frå Forskingsrådet for å forske på korleis covid-19 påverkar bedrifter sin kunnskapskompetanse og deira nye digitale kvardag. Det skriv NHH på sine nettstader. NHH er ein av ni som får støtte til å forske på konsekvensar av koronaen for økonomi og arbeidsliv.

Arkivfoto: JULIE H. GÜNTHER

5

2. september 2020 Arkivfoto: ANDREA OLSEN

STUDVEST

SKEPTISK. Kine Adelin Gjermstad er ikke overbevist om at munnbind på campus er en god idé.

HVL-rektoren sier at de kun vurderer munnbind i helt spesielle­ undervisnings­situasjoner.­ Hun utdyper at det i så fall må være snakk om situasjoner­der munnbind kan kompensere for at man ikke kan opprettholde en meters avstand.

– Så langt har vi ingen planer om å innføre munnbind-påbud.

HVL-studentene Studvest har snakket med sier de ville følt seg tryggere med munnbind på campus. Rokne på sin side mener at det ikke er munnbind som er viktigst for å hindre smitte på campus.

– Om studenter og ansatte overholder smittevernreglene, er det langt mindre sjanse for at noen blir smittet, sier Rokne.

Både Steffensen og Pupe har testet negativt for covid-19, men tar forholdsregler for å unngå å bli smittet.

– Da slipper du å gå rundt og tenke på smitte hele tiden, sier Pupe.

De to HVL-studentene sier de hadde følt seg tryggere på campus med et maskepåbud.

– Vi er en stor klasse og på forelesning er vi rundt hundre­ mennesker. Et maskepåbud hadde i hvert fall minsket

– Vi må teste oss, holde avstand­og være gode på håndhygiene. Det er sånn vi holder smitten nede.

Rektoren understreker også at smittetilfellene ikke kan spores­ til undervisnings­situasjoner eller kollektivtransport.

– De kommer fra studiestart, sosialt samvær og festing mellom studenter, sier Rokne, og legger til: – Det er ingen indikasjoner­ på at smitte er overført på campus­så langt. Da er det heller ingen grunn til å si at vi skal ha et munnbind-påbud på campus.

– Munnbind skaper en falsk trygghet Kine Adelin Gjørmstad studerer

sosialantropologi på Universitetet­i Bergen (UiB). Hun er i tvil om munnbind på campus er en god idé.

– Munnbind skaper en slags falsk trygghet. Den mener jeg ikke man må lene seg for mye på.

Gjørmstad mener det viktigste­er å få tydelig­ informasjon­ fra helse­myndig­ hetene,­men hun hadde ikke hatt noe imot strengere regler for smittevern.

Hadde det vært et maskepåbud, håper Gjørmstad hun hadde oppført seg som hun gjør ellers.

– En maske kan ikke erstatte reglene om å holde avstand til hverandre.

smitte­risikoen, mener Pupe.

HVL-rektor: – Ingen grunn til et munnbindpåbud Rektor på HVL, Berit Rokne, forteller over telefon at høgskolen følger rådene som kommer fra Folkehelseinstituttet (FHI), og lytter til råd fra kommunene der de har campus.

– Ut ifra de tilbake­ meldingene­vi har fått, har vi ingen planer om å innføre slike tiltak, sier Rokne.

TRYGGHETSFØLELSE. HVL-studentene Tiril Iøbersli Pupe og Eline Eide Steffensen tror de hadde følt seg tryggere på campus­med et munnbind-påbud.

6

2. september 2020

STUDVEST

NYHET

FEM PÅ HØYDEN:

Er studentane flinke til å f

Studentane meiner dei er flinke til å følge smittevernråda på campus. Nokre meiner derimot at fleire har forbetringspotensiale når det gjeld aktivitetar på kveldstid.

Tekst: KRISTINE TJØTTA kt@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Smittetalet stig blant studentane i Bergen, og heimefestar får skulda. Ferske tal frå FHI viser at truleg over dobbelt så mange vart smitta på private arrangement som på utestader i første del av august.

Me har tatt runden på Høyden for å høyra kva studentane sjølve meiner om situasjonen.

Eirik Hynne (24)

Amalie Bentzen (22)

– Er du bekymra for smitteauken blant studentane?

– Nja, eg er eigentleg det. Ein må vera forsiktig. Ein ser jo ein trend som går oppover i Bergen, spesielt etter fadderveka.

No er det jo smitte både på UiB, BI og over heile fjøla.

– Synest du studentane er flinke til å følgje smitteverntiltaka?

– Ja, her på skulen synes eg det har vore ganske bra. Ein må gå over pulten med antibac på lesesalen og reinhaldspersonalet er veldig flinke.

– Kva med festinga, er det mykje av den?

– Det er nok det. Eg synest det er veldig dumt at dei innførte skjenkestopp etter midnatt. Då blir det meir heimefestar og meir nærkontakt. Så har ein heller ikkje kontroll over spreiinga i same skala.

– Synest du BI burde innføre strengare tiltak?

– Nei, ikkje så langt. Eg synest dei tar dei forholdsreglane dei burde ta. Skrenkar ein inn, misser ein mykje av det sosiale.

Det er liksom ganske stusseleg i forelesingsalen allereie med to plasser mellom kvar.

Det er litt kjipt, men sånn er det.

– Er du bekymra for smitteauken blant studentane?

– Ja, eg er jo det. Ein ser stadig utvikling som kan koplast tilbake til fadderveka. Så ja, eg er litt bekymra.

– Synest du studentane er flinke til å følgje smitteverntiltaka?

– Ja, det synest eg. Me er veldig flinke til å sprite pultar, halde avstand og bruke antibac. I alle fall her på jussen.

– Kva med på fritida?

– Kanskje ikkje like flinke på fritida, nei. Det er jo som kjent fortsatt mykje festar og sånne ting. Så det trur eg folk kan bli veldig mykje bedre på.

– Synest du UiB burde innføre strengare tiltak?

– Eg synest allereie dei har ganske strenge tiltak. Me har ingen fysiske forelesingar, berre oppmøte i mindre grupper.

Så eg synest i alle fall ikkje dei treng å bli strengare.

Studerer: Økonomi og administrasjon , BI.

Studerer: Rettsvitskap, UiB.

STUDVEST

7

2. september 2020

NYHET

følgje smittevernreglane?

Candida Sylta (44)

Studerer: IKT og jobbar som smittevernvakt ved UiB. – Er du bekymra for smitteauken blant studentane?

– Ja, det bekymrar meg fordi me ikkje veit kven som er smitta og ikkje. Det er veldig viktig å passe på kvarandre og minne kvarandre på handvask og avstandsreglar.

– Synest du studentane er flinke til å følgje smitteverntiltaka?

– Ja, dei er flinke, men dei har av og til lett for å gløyme. Til dømes når dei står i ein flokk og pratar, så går dei nærare og nærare kvarandre. Då må eg gå og seie ifrå.

– Synest du UiB burde innføre strengare tiltak?

– Eg synes universitetet kan bli litt strengare. Det er også viktig at studentar og tilsette er flinke til å følgje reglane som allereie er der, slik at det blir eit godt arbeidsmiljø for oss alle.

Henriette R. Kvalheim (19)

Studerer: Økonomi og administrasjon, BI.

– Er du bekymra for smitteauken blant studentane?

– Etter fadderveka var det venta med ei auke. I vekene framover no trur eg tala kjem til å gå ned igjen. Folk er ikkje like mykje saman og litt meir forsiktige når dei ser at tala stig. Så eg er ikkje så bekymra no.

– Synest du studentane er flinke til å følgje smitteverntiltaka?

– Ja, i fadderveka var me i mindre grupper, heldt avstand og sprita oss. Me menga oss heller ikkje så mykje med andre.

Eg syntest det var ganske gode tiltak.

– Synest du BI burde innføre strengare tiltak?

– Sånn det er no synest eg det er greit.

Eg har høyrt at andre skular ikkje har like bra tiltak som BI. Det verkar som om me har lågare smittetal her enn på andre skular. Folk på BI er veldig påpasselege.

Marius H. Karlsen (20)

Studerer: Lektor i historie, UiB.

– Er du bekymra for smitteauken blant studentane?

– Nei, eigentleg ikkje. Så lenge ein held seg med dei same og dei rette folka så trur eg det går fint.

– Synest du studentane er flinke til å følgje smitteverntiltaka?

– Hmm, det er vanskeleg. Me er kanskje det, i alle fall på skulen. Men eg synes det er rart at me som er nye studentar både har mentor- og faddergrupper med ulike folk, slik at me er blanda med så mange ulike folk. Dei kunne hatt ei betre løysing på dét. Viss éin blir smitta, er det mange som må i karantene. I ex.phil er me òg blanda med andre. Eg synes heller det er det som er dårleg, heller enn studentane sjølve.

– Synest du UiB burde innføre strengare tiltak?

– Nei, det går ikkje an, så det synest eg ikkje.

8

2. september 2020

STUDVEST

NYHET

OMRÅDE I ENDRING. Kronstad skal bli det nye knutepunktet for bybanetraseen. Styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke, er glad Sammen kan utvide treningssenteret i et område i vekst.

Her kommer Bergens største treningssenter ...men ikke før i 2023.

Tekst: R AHMAN AKHTAR CHAUDHRY chaudhry@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Styreleder i Sammen, Kristoffer­ Bakke, står utenfor student­ samskipnadens treningssenter på Kronstad. Treningssenteret,­ som er et steinkast unna Høgskulen­på Vestlandet (HVL), er fylt med studenter.

– Treningssenteret er delt inn i tre etasjer. Det skaper ut­ fordringer med lys, luft, og plass, sier Bakke.

– Det er mye tungt utstyr på et treningssenter, og når det skal skiftes ut utstyr her er det et problem.

HVL har fått et nytt campus på Møllendal, og NLA Høgskolen­ flytter studenter til Minde. Da vil kapasiteten på Sammen sitt

treningssenter på Kronstad bli sprengt.

Derfor har Sammen bestemt seg for å utvide – mye.

Bergens største treningssenter I 2024 går leiekontrakten i det nåværende bygget ut. Da ville Sammen i utgangspunktet stått igjen uten et treningstilbud i et område med mange studenter.­ Det endret seg da Backer-gruppen­­ kjøpte tomten det nåværende­ treningssenteret står på.

– De nye eierne skal bygge helt nytt her. Da vil det også komme plass til et helt nytt trenings­senter, sier Bakke.

Det vil være på én etasje i stedet for tre, og strekke seg over 3000 kvadratmeter.

Som et ledd i utvidelsen må treningssenteret holde stengt i årene før gjenåpningen. Det kan virke risikabelt, men Bakke

er sikker på at det er riktig beslutning.­ – All data tilsier at trening blant studenter blir mer og mer populært, sier han.

– 14.000 studenter i Bergen­ trener. Det er mye når man tenker­på at det bor om lag 40.000 studenter her. Åpner våren 2023 Det nye treningssenteret på Kronstad vil være en del av prosjektet­«Kronstad X» – et nytt boligkvartal ved Kronstad bybanestasjon.

Bakke sier tilbudet vil være relativt likt, men at alt vil være større.

– Mer plass til styrketrening, mer plass til kondisjon, mer plass til gruppetimer.

– Rett og slett mer plass til det meste!

Våren 2021 stenger det nåvæ­

3000 KVADRATMETER. Treningssenteret til Sammen på Kronstad skal oppgraderes.­I 2023 gjenåpner treningssenteret som Bergens største.

rende treningssenteret dørene.

– Det er klart det er en ulempe,­men Fantoft- og City­­ -treningssentrene våre ligger­ langs bybanetraseen, sier Bakke.

Prislapp: 7,5 millioner i året Det blir ikke billig å drifte det nye treningssenteret. Sammen har forhandlet frem til en årlig

leiepris på 7,5 millioner kroner for å ha treningssenteret i det nye «Kronstad X»-kvartalet.­ Bakke legger ikke skjul på at det er en del, men mener det likevel er viktig.

– Det kommer flere og flere studenter til dette området som trenger et treningstilbud. Som samskipnad har vi et ansvar for å møte det behovet.

STUDVEST

9

2. september 2020

ENGLISH

The Coronavirus Put a Stop to the Exhibition – Until Now This year’s master student exhibition was stopped by the coronavirus outbreak three weeks before the vernissage. Now, the art students can show off their works.

Text: JAKUB ŁAZAROWICZ lazarowicz@studvest.no

Each year between April and May, graduate students from the KMD (Faculty of Fine Art, Music and Design) present the art projects­they have been working on for two years. This year’s exhibition was supposed­to be held between the 3rd of April and the 3rd of May 2020 at Bergen Kunsthall, but it was postponed due to the coronavirus­ outbreak.

The date and place of the exhibition was finally confirmed­

after many weeks of post­ poning. It takes place between­ Friday­the 21st of August­and the 13th of September­2020 in KODE 2. The title of the exhibition­is «MA2020», and it contains a lot of different expressions and techniques.

Preparations for the exhibition In total 22 students have been working on their artworks for the exhibition. Andrea Grundt Johns is one of the participants.­ She has worked with a series of cyanotypes­– photographic blueprints­that are supposed to hang from the ceiling. She has also made an art book partly­ with the same material.

Johns is interested in photo­ graphy, and explores its materi­ ality­­and tactile characteristics with a background in historical, philosophical, and scientific thoughts about perception.

– I have always been interested­how we see, what we see, and how today’s huge amounts of visual material can affect our attention. As well as how these form the way we experience, see and exist in the world today, says Johns.

Before the postponement of the exhibition, Johns expressed­ that it would be a pity if the exhibition were not to be held.

But, as an optimist, she hoped they would be able to do it at some point.

– The exhibition is a big and important part of our education, and a fantastic opportunity for our future careers, says Johns.

The exhibition was almost ready, but the lockdown affected­ the final preparations and the opening. Thus, the following­ two months were full of discussions about new solutions­for the exhibition.

– We originally had two weeks left to work at school and a week of installing in the Kunsthall, so my work was almost done. Usually, the final pieces come together during the final week in the Kunsthall and especially my work, which is an installation, she says.

Students’ works as jewels The exhibition is curated by Maya Økland. For her, the most important thing when presenting­a variety of artworks together is to make sure the visitors­get to experience each of them.

– I would say that this is an exhibition that is socially engaged­and inquisitive, while also being concerned with artistic­crafts and technique, says Økland.

– My idea as a curator was to think about the exhibition

as a journey into each student’s art practice, and for the show to function a bit like a treasure map, where the viewer gets to find each individual’s originalities­as the jewels they are, says Økland.­ Økland informs us that the university worked hard to make it happen and that both she and the students are ready to work on the exhibition again.

– Everyone was almost ready. It was only lacking the final touch. The society closed down before we could enter the Kunsthall. Økland also informs that all students­graduated in the beginning­of May.

VARIETY. Maya Økland is the curator of the exhibition. PHOTO: Maya Økland

STUDIO. Johns working in her studio at the faculty. PHOTO: Nayara Leite

MØT KANTINEMEDARBEIDERNE

– Studentene er som barna mine

12

KAIA HAUGE NUSTAD Tekst nustad@studvest.no

HEIDI SKJOLD Tekst

skjold@studvest.no

JEFFREY MEIJER Foto meijer@studvest.no

DE DU MØTER HVER DAG

Bli kjent med kantinemedarbeiderne Du møter dem hver dag, men hvor mye vet du egentlig om menneskene som serverer deg kaffe eller varm middag? Noen kantinemedarbeidere strekker seg ekstra langt for studentene sine. Hils på Joanna, Nihat og Marta.

Solen skinner over Dragefjellet, hvor jusstudentene hører til. Studvest er på vei for å møte en dame vi har hørt mye godt om. Inne i Sammen-kantinen blir vi møtt av ett stort smil fra den første kantinemedarbeideren vi skal bli kjent med.

DRAGEFJELLET ●

Hvem: Joanna Kaczor

●

Alder: 40 år

●

Fra: Polen

●

Sivilstatus: Samboer og en sønn

●

Interesser: Blomster og bøker

Skryter av vennskap med studentene Joanna Kaczor (40) er endelig tilbake på jobb etter en negativ koronatest. Hun ønsker Studvest blidt velkommen og spør sjefen ydmykt om hun kan ta en liten pause for å snakke med oss.

På veggene rundt i kantinen henger det bilder, postkort, bursdagskort og hilsener fra både nåværende og tidligere studenter. Vi setter oss i solen blant alle jusstudentene som spiser lunsjen sin ute. Kaczor er tydelig et kjent fjes og både hilser, nikker og smiler til alle vi passerer på veien.

Kaczor startet å jobbe i Sammen-kantinen da hun kom til Norge fra Polen for 15 år siden. De siste ti årene har hun jobbet i kantinen på Dragefjellet, hvor hun trives best. Hun forteller om hvor godt forhold hun får til alle studentene, og skryter av mange vennskap som har oppstått.

– De vet de kan komme til meg om alt, også for å klage på professorene, ler 40-åringen mens hun hilser til noen studenter som går forbi.

– Jeg savner å kunne klemme på dem, skyter hun inn.

Laget Facebook-gruppe for å hjelpe single studenter For Kaczor er studentene barna hennes. Hun forteller at de er venner på Facebook, følger hverandre på Instagram og har kontakt utenom arbeidstiden.

10 ÅR PÅ DRAGEFJELLET. Det er i jusstudentenes kantine at Joanna Kaczor trives best.

Fra tidligere studenter får hun tilsendt bryllupsbilder, babybilder og oppdateringer fra livene deres etter de har fullført profesjonsstudiet på Dragefjellet. Selv om Kazcor understreker at hun ikke har noen favoritter, og at alle har sine gode kvaliteter, har hun noen episoder som skiller seg ut.

Studenter skryter av at Kaczor har hjulpet dem med å slutte å snuse, trappe ned på Red Bull og å få et mer positivt syn på livet. En av studentene som tilbringer mange timer på Dragefjellet hver eneste dag forteller oss hva kantinemedarbeideren gjorde for henne forrige semester: – Hver dag hele forrige semester måtte jeg gå til Joanna i kantinen klokken 15:00 for å fortelle henne noe jeg var stolt over den dagen, for å booste selvtilliten litt,

TEKST. Joanna Kaczor har god kontakt med studentene, også etter at de er ferdige å studere.

13

kaffebønnene og skal nå lage espressoshotten. Baristakunsten ligger naturlig for 44-åringen. Han topper latten med et hjerte før han ønsker studenten en fin dag videre.

En stor del av jobben til Maden er å yte god service.

Det gjør han ved å spre mye positiv energi, noe han selv mener han får tilbake fra studentene. Han ser alltid lyst på livet.

– Vi lever bare en gang, og det er viktig å nyte hver eneste dag!

Han forklarer hvor viktig det er å trives i jobben sin og omgivelsene rundt.

– Hver dag står jeg opp med et smil om munnen og gleder meg til å se alle studentene som er innom i løpet av arbeidsdagen.

Maden smiler til oss. Nå har det blitt kø for å kjøpe kaffe og en matbit. Mange kan bli litt stresset av lang kø, men Maden er effektiv og klarer å sjonglere mellom flere oppgaver. Toast skal varmes og kaffe skal lages. En av dem som venter virker til å kjenne Maden godt og drar noen vitser som Maden gliser av.

Det er mange kjente fjes som dukker opp gjennom en arbeidsdag på HF-biblioteket. Det gleder Maden seg til hver dag.

– Jeg vet hva stamkundene liker, og kan begynne å lage kaffen deres i det de kommer inn døren, ler han.

Til tross for pandemien, har ikke Maden noe negativt å si om hverdagen. Han påpeker at det blir mindre klemming og nærkontakt, og understreker viktigheten rundt renslighet i en jobb som han har.

SV-FAKULTETET

LIVSNYTER. Livet er kort. Derfor nyter Nihat Maden det som best kan.

skryter studenten av Kaczor.

I tillegg til oppmuntrende sitater Kaczor henger opp i kantineområdet, sitater hun laminerer og gir til studenter hun føler trenger det, har hun også laget en gruppe på Facebook for de single jusstudentene. Her var hensikten at studentene skulle finne kjærligheten.

– Jeg prøver å gjøre skolehverdagen litt lettere for alle sammen. Spesielt den første tiden på skolen er veldig skummel for alle, så jeg vil være den personen som kan lyse opp hverdagen litt for alle rundt meg, forteller den positive kantinemedarbeideren.

– Før var jeg en søster, nå er jeg en mor, smiler Kaczor.

HF-BIBLIOTEKET ●

Hvem: Nihat Maden

●

Alder: 44 år

●

Fra: Tyrkia

●

Sivilstatus: – Studentene er barna mine

●

Interesser: Fjelltur, randonee, trening og fotball

●

Hvem: Marta Irene Johannesen

●

Alder: 62 år

●

Fra: Strandvik, «Hvor verdens beste strandvolleyballlag er fra!»

●

Sivilstatus: Gift, to barn og fem barnebarn

●

Interesser: Strikke og går tur med Kira, hun er en engelsk springer

– Noe helt spesielt med SV-studentene I kantina på Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV) er det i likhet med HF-biblioteket fullt av studenter. Et kjent fjes for de fleste studentene har beveget seg bort fra bak disken, og står og småprater med noen studenter når Studvest kommer bort.

Det var egentlig ved en tilfeldighet at Marta Irene Johannesen ble tipset om en ledig jobb i kantina ved

HF-fakultetet i 1994. Siden da har hun vært et kjent fjes i kantina ved flere læresteder på Universitetet i Bergen (UiB), men det er SV-kantina, som hun jobber i nå, som ligger nærmest hjertet.

– Det er noe helt spesielt med SV-studentene. De er så ærlige og redelige, forteller Johannesen stolt mens hun rydder litt bak disken.

For Johannesen er det viktig å se studentene. Spesielt en tidligere student som kom langveis fra tok hun seg litt ekstra av. Hver gang han kom sa kollegaene hennes: «Der kommer han du er så glad i, så nå kan du gå og ekspedere han i kassen!». Kom han for sent til middagen, varmet hun opp maten for ham, selv om det egentlig var ryddet vekk.

– Man får favoritter, men når jeg synes alle studentene ved SV-fakultetet er så greie er det ingen det ikke går an å like, konstaterer Johannesen.

Ekstramamma Det kommer flere studenter til disken mens hun forteller, og alle blir møtt med et varmt smil. Hun beskriver at hun kan føle seg litt som en ekstramamma noen ganger, og forteller om da hun strikket et skjerf til en student som så ut til å mangle dette. Studenter hun kjenner godt lar hun bli så lenge de vil i kantina for å jobbe med pensum, men det hender hun går bort og ber dem om å dra hjem for å slappe litt av hvis de ser slitne ut.

– Og hvis det er salg på Cubus kan jeg tipse noen av jentene som kommer om det, det er jo alltid kjekt å få kjøpt en ny kjole eller litt sminke til en billig penge, spesielt når man er student.

Koronapandemien har preget alle, også Johannesen.

Noe av det tristeste for henne var å ikke få sagt «ha det» til masterstudentene som var ferdige denne høsten, da campus stengte ned. Heldigvis har hun kontakt med flere tidligere studenter på Facebook.

– Så da fikk jeg likevel gratulert dem med ferdig master, og lykke til videre.

På veggen i kantina henger et par postkort hun har fått, men motiver av en isbjørn og en koala. Kanskje er de sendt fra Svalbard og Australia? Det henger også avisutklipp av tidligere studenter som har gjort suksess etter deres avgang fra universitetet. Det er ingen tvil om at Johannesen er stolt av dem.

– Men hjemme har jeg fulle album med postkort og hilsener fra tidligere studenter, det er i hvert fall 40 stykker. Om et par år skal jeg gå av med pensjon, men jeg vil gjerne følge studentene som går her nå ut studieløpet. Jeg gruer meg til å slutte, avslutter Johannesen.

Gleder seg alltid til å dra på jobb Gåturen i sola fra Dragefjellet til HF-biblitoket tar ikke mange minuttene. Kafeen er full, og vi må smyge oss forbi store grupper av studenter, før vi raskt får øye på et kritthvitt smil. Nihat Maden er den neste kantinemedarbeideren vi skal møte. Han har glimt i øyet og utstråler positiv energi.

Maden har jobbet på HF-biblioteket siden 2004, etter mange år i serviceyrket. Han gleder seg hver dag til å møte alle studentene på jobb, og har full kontroll på hvordan de enkelte stamkundene liker kaffen sin.

For Maden er ikke kaffe bare kaffe. Det finnes utallige ulike typer, smaker og varianter, forklarer han mens han gjør seg klar til å lage den neste kaffen. Han forteller at det beste med jobben er å bli kjent med alle studentene.

– Vi hilser alltid om vi møtes på fjelltur, på byen eller et annet sted, forteller han.

– Vet hva stamkundene liker Et kjent fjes dukker opp i kaffebaren. Hun skal ha en enkel kaffe latte med vaniljesirup. Maden har allerede kvernet

LIKER ALLE STUDENTENE. Likevel innrømmer Marta Irene Johannesen at hun har fått noen favoritter opp gjennom årene.

Horoskop

14

HEMMELIG SYNSK VENN

Quiz 3

Til hvilken film spilles det i disse dager inn scener i Åndalsnes?

4

Hvilken «idrett» forbinder du med Torstein Bae?

5

Skikkelig idrett nå: Joshua Cheptegei tok nylig en ellevill verdensrekord med tiden 12.37.55 i Monaco. Men på hvilken distanse?

6

To poeng: Hva heter direktørene for henholdsvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet?

Svar:

13

8

14

Hvilken kjent Stortingspolitiker har anagrammet «Nedrig Tosk»?

Hvilken planet i solsystemet vårt befinner seg nærmest solen?

Hennes egentlige navn er Anna Mae Bullock og hun ble født i Tennessee i 1939. Nylig samarbeidet hun med en superkjent bergenser.

Artistnavnet, takk!

9

Nye to poeng å hente: Hva heter de to visepresidentene i det amerikanske presidentvalget?

10

Mer USA: Hva er navnet på Donald Trumps yngste sønn?

11

Hva heter det utskjelte elsparkesykkelfirmaet som har begynt å drive i Bergen?

12

15

For hvilken terroraksjon ble nylig Brenton Tarrant dømt til livstid?

16

Snart kommer det både ny Playstation og Xbox, til glede for gamere over det ganske land. Men hva heter den nye Xboxen?

17. «No Time To Die».

18. Latvia, Litauen, Polen, Ukraina og Russland.

19. 2, begge under OL i Vancouver i 2010.

20. Shetland.

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur og -liv, eller bare har en kul historie?

Tips oss:

17

Den nye James Bond-filmen skulle egentlig kommet i vår, men koronaen ville det annerledes. Hva er tittelen på filmen?

18

Det koker bra i Hviterussland for tiden. Du får ett poeng om du nevner minst tre land landet grenser til og to poeng om du klarer alle fem!

19

Helt uten slingringsmonn – hvor mange OL-gull ble det på Petter Northug?

20

Hvilken øygruppe har Mainland som den største, hvor man også finner øygruppens største bosetning?

Hva i alle dager er V-bucks?

11. Ryde.

12. Valutaen som brukes i spillet Fortnite.

13. Merkur.

14. Tina Turner.

15. Skytingen i Christchurch, New Zealand.

16. Xbox Series X.

Hvilket møbel er en fatboy?

7

Hvor mange lag i Eliteserien kommer fra Viken fylke?

Stoltenberg (FHI).

7. 4. (Stabæk, Strømsgodset, Mjøndalen og Sarpsborg 08).

8. Trond Giske.

9. Kamala Harris og Mike Pence.

10. Barron.

2

Quizmaster

redaksjonen@studvest.no

1. Jan Eggum.

2. Sakkosekk.

3. «Mission Impossible 7».

4. Sjakk.

5. 5000 meter.

6. Bjørn Guldvog (Helsedir) og Camilla

1

Datteren til en kjent musiker fra Bergen vant nylig Melodi Grand Prix junior. Navnet på papsen, takk!

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Pass deg for feller i dag. Det er mange som er ute etter deg, og det som forkler seg som smisk og ros, kan være intet mer enn et distraksjonsmoment. Se hvor du går!

KIM ARNE HAMMERSTAD

Fiskene (20. februar – 20. mars) Man kan ikke få i både pose og sekk, det vet alle. Men du, min venn, får ikke i hverken eller. Bedre lykke neste gang.

Væren (21. mars – 20. april) Herregud! Du stråler jo. I dag vil du merke en kraftig oppsving i økonomien, og en spesiell venn vil kanskje gi deg litt ekstra oppmerksomhet. Vær åpen for nye muligheter.

Tyren (21. april – 21. mai) I dag er du trøtt. Kanskje hjelper det å ligge litt på sofaen. Men det gjorde du jo i går også. Jeg stemmer heller for at du går ut en tur. Det har du godt av, din latsabb!

Tvillingene (22. mai – 21. juni) I dag skal du fokusere på å følge strømmen, ikke drømmen. Ikke alle kan være en Betlehemstjerne, og mitt tips til deg er å bli komfortabel i saueskinn.

Krepsen (22. juni – 22. juli) I dag må du spare penger, for din økonomiske fremtid ser ikke lys ut, for å si det sånn. Du vil likevel slippe å måtte vaske kollektivet i dag, for roomien din har allerede gjort det!

Løven (23. juli – 23. august) La meg høre ditt LØVEBRØL, jenta mi!

Kvinner med mot i brøstet er i vinden, så ikke nøl med å gi oss ditt bidrag. Du vil merke at enkelte rynker på nesa. La dette fungere som et hendig filter som kan sortere bort de du ikke trenger i livet ditt uansett.

Jomfruen (24. august – 23. september) Du kjenner den kreative tørken komme snikende bak ryggen på deg. Ikke snu deg! Det er det den vil. La den slikke deg opp etter ryggen, trygle deg om å gi etter. Men ikke hør på den. Den er bare sjalu.

Vekten (24. september – 23. oktober) Dine lederegenskaper vakler litt i dag. Du har ikke helt troen på deg selv, kanskje. Men frykt ikke! Jeg heier på deg. Dessuten vil det skje noe stort med deg i dag. Noe stort, langt og hardt.

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Skyt mot månen (men ikke bokstavelig).

For selv om du bommer, vil du havne blant stjernene. Herregud. Det hørtes sykt dølt ut på norsk.

Skytten (24. november – 21. desember) Du vet når du puster på vinduet og det kommer dugg? Kanskje litt rolig musikk i bakgrunnen og en kopp te i vinduskarmen? Det synes jeg du skal gjøre i dag. Pust på vinduet ditt.

Steinbukken (22. desember – 20. januar) IKKE se deg i speilet i dag!! Du kommer dessverre ikke til å føle deg så bra. Men i morgen, derimot! Da kan du danse foran speilet. Du kommer til å gløde. Den som venter på noe godt….

15

EKSPONERT

ANNE LEA PFISTNER Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Drømmen om å forsvinne. Bli borte.

En dag å gå ut døren og aldri vende tilbake. [...] Drømmen om en forvandling.» ­– Tomas Espedal, «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv»

16

2. september 2020

STUDVEST

ENGLISH

VARIATIONS WITHIN THE LANGUAGE. The leader in BEAST, Frederik Servaas Mehlum Fjellaker, explains how everyone has their own speed and rhythm in sign language.

60 years ago, they weren’t allowed to study. Now, the lives of deaf students have changed – for the better.­ Text: EVE YASMIN CHRIST

christ@studvest.no

Photo: GABRIEL BRAME

– We are just like other ordinary people

brame@studvest.no HENRIETTE F. THORKILDSEN fotoredaktor@studvest.no

Disclaimer: The interviews for this article were held at the beginning­of March before the closure of all pubs and other institutions­due to the corona crisis.­ Like every Tuesday, the members­of BEAST (Bergens Akademiske Sosiale Tegnspråkforum) have gathered for their social evening at the pub. The atmosphere is calm, lots of plants in hip clay pots, modern wooden furniture, and bright wall art exude a warm and cosy atmosphere. Perfect for another cold and rainy evening in Bergen.­ There is nothing that is out of the ordinary for a typical­student night on

a weekday, except for one thing: the language. Because apart from Norwegian, English and many other languages like Spanish, everybody at the table is fluent in at least one sign language.

Just like any other lang Frederik Servaas Mehlum Fjellaker, the leader of the organization­ explains:

– We want to give everyone in the deaf community­the opportunity to speak sign language­ because just like any other language,­everyone has their own speed and rhythm while using it. That’s why it’s really important to keep it out of the classroom and work. Since it is

our language, culture, identity, and affiliation, and where we can feel safe to be in.

Not only for deaf people One of the most common misconceptions­about the use of sign language is that it is only used by deaf people and specialized­interpreters. But in reality, the sign language community­consists of a whole variety of different groups.

Marte Magnusdal Markeset, the first one to show up this evening,­is one of them.

– I have normal hearing, just like my sister. But my parents have severe hearing issues. They are not entirely deaf, but quite close to it. Therefore,

they are the reason I learned sign language, says Markeset.

She belongs to one group of the community that is often overlooked; the «Children of deaf adults» or «CODA».

– For me, it is normal since I grew up that way, but I guess we sometimes experience some kind of conflict beacuse we are part of both worlds. Growing up that way pushes you to be relatively­independent from an early age since you often find yourself in a position where you have to act as an interpreter­for your own parents. If somebody calls, for example, you have to translate what the person on the phone says, which can make seemingly easy tasks quite

difficult.­ But being a part of both worlds also has its benefits, since people­of the CODA category often experience the same benefits as deaf people. They tend to be better at holding eye contact while speaking and understand non-verbal signals better because­sign language not only involves the actual signs itself, but also mouthing and body language­in general.

Organizes student activities Apart from bringing different groups together on weekly pub gatherings, BEAST also organizes­a variety of other social­activities­that should not be missed in any student’s life, like cabin trips, hikes and parties.­

– In the past, it was difficult for deaf people to enter other educational­programs. We had to choose vocational subjects, for example; carpenter, cobbler and tailor. We were not allowed to attend college or university.­ But over the last 60 years, the country­has changed a lot, says organization leader Fjellaker.

– We got more rights and a

STUDVEST

17

2. september 2020

ENGLISH wider range of educational programs to choose from. We are given the opportunity to order sign language interpreters from the NAV interpreting service, which makes it much easier to include us in class. But still, we struggle to get into working life on par with others. Unfortunately, there is still discrimination and prejudice against the deaf.

New technologies open doors There is still a lot of prejudice and stereotypes when it comes to deaf people. For example, it is much harder to find a job since many employers still think it is difficult and complicated to employ a deaf person. But with many new technologies, there are countless opportunities to live a normal life and do the same work as everybody else does.

One of those technical inventions is the «Cochlear Implant»; a small, complex, electronic device that helps to provide a sense of sound to a person with a moderate to profound hearing­loss. It consists of an inner part that is implanted, and an outer part that is typically worn behind­the ear. It bypasses the normal acoustic hearing process by directly replacing it with electric signals to stimulate the auditory nerve.

Many sign languages A couple of days after the pub evening, Studvest meets Ole Marius­Øfsthus in a local café.

He is studying to become a sign language interpreter and says:

– Most people think there is one universal sign language that is understood by everyone, but in reality, that is not the case.

Just as with spoken languages there are many sign languages.

They are independent, fullfledged­natural languages.

This is also the reason why sign languages are not linguistically connected to another spoken language and are scattered around different countries such as Norway, Great Britain, or the United States. While there is no universal sign language­that is understood and spoken by everyone, most deaf people are still able to communicate­with each other, even when they do not share the same sign language.

To give an example: – If I were to go to France and would start speaking Norwegian­to a French person that would not work.

But if you are deaf and know Norwegian sign language­and you meet another deaf person­ using French sign language,­ you could probably understand

EASY TO UNDERSTAND. Ole Marius Øfsthus says that sign languages are similar, and a Norwegian could understand a different nationality well.

each other very well, Øfsthus explains.

Scientists are still researching why exactly the communication with different sign languages works so well. In general, it might have to do with the fact that sign language does not only consist of the hands but also relies­heavily on nonmanual signals. The signs themselves are considered manual since they include the hands, but they also include nonmanual signals­that consist of the rest of the body, such as the face, the eyebrows, the gaze, the posture of the upper body, and so on. Therefore, a lot of the communication­process is not connected to the hands itself, but the non-manual signals which are more universal.

Be curious and welcoming In the end, sign languages are languages like any other and should also be treated that way.

When asked what he would wish for from the other students in Bergen, Fjellaker simply replies:

– Be curious and welcoming.­ If you meet someone who is deaf, do not hesitate, and still try to communicate with them.

There are so many possibilities, even if you do not know anything­about sign language, you can use your mobile phone to write with. As long as you are curious and humbled to learn sign language, then it will go well. We are just like other ordinary people. Don’t be afraid of us.

THANK YOU. Saying thank you in both English (American) and Norwegian sign language. Marte Magnusdal Markeset (right) demonstrates with a friend.

USEFUL. The sign that says goodbye in American English.

2. september 2020

KULTUR

ROCKY HORROR PICTURE SHOW TIL BERGEN!

•

Som en del av Bergen Fringe Festival setter Studentteateret Immaturus opp Rocky Horror Picture Show. Oppsetningen handler om Brad og Janet som forviller seg inn i Dr. Frank-N-Furters absurde univers, og har blitt et kultfenomen. Det særegne med forestillingen er at det i tillegg til skuespillere som spiller ut filmen er publikumsdeltakelse. Fredag 4. september på Cornerteateret.

STUDVEST Arkivfoto: LINE HATLESKOG

18

VIKTIG SAK. Inntektene fra årets genseraksjon går til unge malawieres seksuelle og reprodutive rettigheter.

For to år siden skapte medisin­ studentene blest med genseraksjonen­ sin.

Nå florerer Instagram­ nok en gang av kjendiser­som poserer i gensere som studentorganisasjonen MedHum og Redd barna står bak.

Tekst: SARA HELENE DYBESLAND dybesland@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Medisinstudentene med nok en genseraksjon Medisinstudentenes humani­ tæraksjon (MedHum) er for tiden aktuell med Genseraksjonen­ 2020.

– Forrige gang var interessen­ for aksjonen mye høyere enn

forventet, og vi endte opp med å selge over 2000 gensere.

Denne gangen er vi bedre forberedt og har blant annet opprettet en nettside for bestilling slik at folk enkelt kan klikke den

hjem, forteller­styreleder David Teigen­ (26).

Med seg har han styremedlemmene og medisinstudentene Marta Røttingen Enden (22), Jette Fagerbakke (30) og Arisha

Nawaz (24).

Genseraksjonen er andre av sitt slag, og denne gangen er studentene godt forberedt på høy etterspørsel.

Må bestille nytt opplag – Vi begynner allerede å nærme oss tusen solgte gensere, og har allerede bestilt et nytt opplag, kan Nawaz fortelle.

– Det er utrolig gøy å se at så mange går i genseren, sier medisin­student Røttingen Enden.

Medstudentene nikker ivrig.

Nawaz synes noe av det

VOKSENDE BERGENSBAND UT PÅ TURNÉ

• Det bergenske rockebandet fucales har gjort det godt den siste tiden.

Med strålende kritikker fra så å si alle kanter, flere opptredener på festivaler og egne konserter, ser det ut til å gå kun én vei for denne gjengen. Den 19. september legger de ut på en liten miniturné etter å ha vist seg på flere småfestivaler denne sommeren.

DIGITAL ÅPNING AV FESTSPILLENE 2020

• Fredag 4. september klokken 12 kan du få med deg åpningen av de årlige Festspillene i Bergen – på nett! Det er den samisk-norske kunstneren Joar

Nango som er årets Festspillkunstner, og han åpner ballet i Bergen Kunsthall.

Hans arbeider berører spørsmål omkring urfolksidentitet og dekoloniali­ sering, og utstillingen er sosial med islett av improvisasjon.

GENSERAKSJONEN 2018. Slik så genseren fra forrige genseraksjon ut. ARKIVFOTO: Nora Elvestad Reinsnes

kuleste­med Genseraksjonen er at i tillegg til å gi inntekter til et veldedig formål, kommer­ budskapet­godt frem på genseren­og skaper bevissthet rundt et veldig viktig tema. Én av tre tenåringsjenter blir gravide Genserne bærer sitatet «A child not a father/mother» og motivet er inspirert av portrettbilder som studentene tok da de besøkte Malawi i 2018. Inntektene fra salget går til å bedre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for unge mennesker i Malawi.

– Noe som ser ut til å virkelig­ engasjere de fire medisin­ studentene.

– Seksuell og reproduktiv helse har enorme ringvirkninger­ på et samfunn, sier Fagerbakke.­

Hun forteller at en tredjedel av jenter i Malawi blir gravide i løpet av tenårene.

– De fleste av disse mister muligheten til skolegang, for­

teller Fagerbakke og forklarer at graviditet hos en stor del av tenåringsjenter i en befolkning er tett knyttet til fattigdom og mangel på likestilling.

Det er en ond sirkel, ifølge Fagerbakke.

– Det er mer sannsynlig for tenåringsjenter som lever i fattigdom­å bli gravide, samtidig­ som tenåringsgraviditet øker sjansen for å leve i fattigdom.

Han er imidlertid opp­ tatt av å understreke at det er malawiene­selv som skal ha æren for at arbeidet fungerer.

– De er ekstremt løsnings­ orienterte og det er veldig gøy å se hvordan ungdom­ mene hjelper­hverandre med holdnings­ endring og deling av informasjon om blant annet prevensjon.­

Det er tydelig at også de fire medisinstudentene legger ned Roser malawisk ungdom mye tid og krefter i aksjonen.

Både Fagerbakke, Teigen – Det har vært en fulltids­ og Røttingen­Enden fikk jobb og tar veldig mye tid, men muligheten­til å besøke Malawi å se at folk har på seg genseren i forbindelse med den første i gangene på fakultetet, ute på Genseraksjonen,­og sitter igjen gaten og på sosiale medier gir med sterke inntrykk. masse ny giv og føles veldig – Det er veldig kult å se at fint, sier Fagerbakke avslut­ inntektene fra aksjonen faktisk­ ningsvis. har noe for seg. Blant annet brukes­pengene til å utdanne unge malawiere­som selv skal undervise andre unge malawiere­ i seksuell og reproduktiv helse, sier Teigen engasjert.

A CHILD NOT A FATHER. Teigen i årets aksjonsgenser.

BARE BARN. Jenta og gutten som er illustrert på genserne, møtte MedHum under fjorårets feltreise. FOTO: Tobias Myklebust Fjeldheim

RINGVIRKNINGER. Fagerbake forklarer ringvikningene av høy forekomst av tenåringsgraviditet.

Pressefoto: TORBJØRN BUVARP

19

2. september 2020 Pressefoto: KRISTOFFER ØEN

STUDVEST

20

2. september 2020

STUDVEST

KULTUR

MA2020

Pandemien satte utstillingen på vent i fire måneder, men i slutten av august åpnet endelig dørene til «MA2020» på KODE2.

journalister dro for å nyte kunsten og for å møte menneskene bak den.

Tekst: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

ANNE LEA PFISTNER pfistner@studvest.no

Kunstutstillingen presenterer arbeidet til 21 tålmodige og nyutdannede kunstnere fra Kunstakademiet ved Universitetet i Bergen (KMD). Studvests foto-

Amalie Vestergaard Olsen «Everything is attached to work, money, health and the homes we live in» Olsens konstruksjon handler om arbeidslivet til kvinner, og hvor skjevt det politiske systemet treffer ulike mennesker. Verket er et uttrykk for Olsens ønske om å forstå moren, som har blitt syk og arbeidsufør.

– Om du ikke kan jobbe, mister du identiteten din, og du føler at du ikke har noen verdi i samfunnet, sier kunstneren.

Lasse Hieronymus Bo «Ruin» Midt i rommet står ruinen til Lasse Hieronymus Bo. Han har skapt noe vakkert ut fra noe ødelagt, og kombinert det harde og industrielle med natur og liv. Bo forteller at han fant busstoppet på en søppelplass i Bergen.

– Jeg var veldig fascinert over denne moderne strukturen som lå på en søppelplass, noe som føltes litt feil på en måte. Den virket veldig funksjonell der den lå.

Vinduene med bruddstruktur er for å vise hvor lang tid som er gått, men på et moderne prosjekt.

Andrea Grundt Johns «Cyanotypes of plastic on translucent paper» Installasjonen til Johns preges av blåfargede lag i plastikk, og gir assosiasjoner til noe svevende i form av røyk, havet eller himmelen.

Johns forteller at kunstverket egentlig er en bok, som man opprinnelig skulle kunne sanse gjennom det fysiske – noe pandemien satte en stopper for.

STUDVEST

2. september 2020

21

KULTUR Kaeto Sweeney «I seem to live» Kaeto Sweeneys utstilling er en blanding av video og skulpturer.

Selv om Norge er et av verdens beste land å være homofil i, finnes det i det norske samfunnet enda mange tabubelagte temaer som burde være utforsket, mener Sweeney.

Utstillingen inneholder en fengende video av en mann som danser på Bergens eneste skeive utested, Fincken, men også skulpturer inspirert av gresk mytologi. I dag representerer vi de originale greske skulpturene som hvite, men de var opprinnelig fargede, og det vil Kaeto utforske med konstruksjonen sin.

Oda Bremnes «Life Forces» Oda Bremnes’ utstilling «Life Forces» er lysshow og TV-antenner i et mørkt rom, og virker akkurat som de skremmende kreftene som har vært inspirasjonen til Bremnes. Hun jobber med spøkelser.

– Jeg lurer på hva det er som gjør at noe oppfattes som levende eller ikke levende. Når blir det levende?

Haruka Fukao «A ceremony from a planet I went someday» Hauka Fukaos utstilling startet med en japansk skål, og har i tillegg mye inspirasjon fra Wabi Sabi, en filosofisk tankegang fra Japan.

Wabi Sabi handler blant annet om gjenbruk, noe Fukaos kunstneriske uttrykk tydelig er preget av ved at hun har tatt i bruk gjenbruksmateriale, også i videoen hun har laget.

Espen Pedersen «Blood & I» En video viser makabre nærbilder av en blodig kropp. Kunstner Espen Pedersens installasjon skal fungere som en meditativ utforskning av egen kropp, hud og blod, og er inspirert av sanger og skribent Jenny Hval, som estetiserer det frastøtende med kroppen.

Daniella Bergschneider «Hybridia I, II & III» De nålelignende utstikkene skal bidra til å vekke sansene dine, slik at du kan sanse hvordan materialet føles uten å kunne ta på det. Kunstner Bergschneider forteller at utstillingen skal føles skremmende og fiendtlig, mens de skjøre materialene som ligger inni skal speile tanken om et følsomt indre i et hardt skall.

22

2. september 2020

STUDVEST

KULTUR

FORNØYD. Hulen-leder Christian Midthun (til venstre) sier pengene settes enormt stor pris på.

Her overrekkes Hulen­ 90.000 kroner. – Vi trengte det veldig, men jeg tror vi hadde klart oss uansett,­sier Hulen-leder.

Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN bergesen@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

– Så mye finere det har blitt her inne!

Jan-Tore Smith, banksjef for bergenskontoret til Sparebank Vest går gjennom Hulen-lokalet, og mimrer tilbake til sin tid her.

Han forteller at det ikke er mye som har forandret seg siden han jobbet på Hulen for 23 år siden.

– Her har jeg hengt mye. Jeg hang her så mye at jeg begynte å jobbe her, fra 97 til 99. Det er like rotete her, sier han og peker på noen overfylte esker.

– Også lukter det som det skal lukte, sier han og ler.

I dag er Smith tilbake på Hulen for å overrekke 90.000 kroner til Hulen. Han forteller at Sparebank Vest har opprettet et koronafond på 100 millioner, som skal bidra til å kompensere for inntektstapet til blant annet studentorganisasjoner, etter at pandemien tvang mange

Lys i enden av Hulen organisasjoner­til å stenge.

– Hvis ikke støtteordningen­ hadde vært her, tror jeg mange organisasjoner hadde slitt.

Derfor­er det viktig å gi penger­ slik at organisasjonene får inntekt­for å opprettholde driften.­Det siste vi ønsker er at studenter skal få et dårligere­ fritidstilbud­på grunn av korona,­ understreker han.

Under overrekkelsen sier Hulen-­leder Christian Midthun (28) til Smith at pengene settes­ uendelig­stor pris på. Hulen startet­opp driften igjen i midten av august, etter å ha vært stengt i fem måneder.

– Vi har ikke hatt noe inntekt,­men har stort sett hatt de samme faste utgiftene, så det tærer jo på, sier Midthun.

90.000. Her overrekkes 90.000 kroner til Hulen-styret fra Sparebank Vest.

– Hva betyr de pengene som dere har fått i dag?

– Først og fremst betyr det at vi får en annen driftssikkerhet­ gjennom denne pandemien. Det er så uforutsigbart at vi ikke vil øremerke pengene til noe spesielt,­ fordi vi, for alt vi vet, må vi stenge ned igjen i morgen, sier han.

– Var dere avhengige av pengene?­

– Vi trengte det veldig mye, men jeg tror vi hadde klart oss uansett.

Han forteller at de 90.000 kronene er delvis med på å kompensere det Hulen har tapt under koronakrisen.

– Går ikke an å planlegge Hulen planlegger å ha to åpningsdager­i uken, med en konsert og et annet arrangement.­Midthun understreker likevel at det er vanskelig­ å planlegge dette semesteret.

– I den tiden vi er i nå går det egentlig ikke an å planlegge så langt frem i tid. Vi er nødt til å forholde oss til helsemyndighetenes­råd, hvor mange frivillige vi selv har, og at vi må ha ekstra mange frivillige for å opprettholde et godt smittevern.­ Han får støtte av frivillig­ ansvarlig på Hulen, Mina Gui Kvamme Isdahl (24).

– Vi vil gjøre det så sikkert som mulig for gjestene våre å komme hit, men det er også like viktig at de interne føler seg trygge på jobb. Vi må legge til rette for trygghet begge veier, sier hun.

– Det er en kabal som skal gå opp, istemmer Midthun.

STUDVEST

23

2. september 2020

Apropos.

BAKSNAKK

Trenger desperat en klone

Feide over regeloverhald får kanskje konsekvensar Enkelte born innordnar seg ikkje reglane som gjeld. Det skapar splid i foreldregruppa.

Onsdag 1. september kallar rektor Kval Hamar inn til eit lite foreldremøte når det gjeld oppførselen til enkelte ungar i byen.

Dei siste vekene har ei gruppe born nekta å innordne seg dei reglane som gjeld alle og einkvar no for tida, og det har vakt reaksjonar hjå enkelte foreldre.

– Vi trur ikkje på at slemme born finst, og det er ikkje nokon sin feil at ting er vortne som dei har vortne no, seier rektoren.

– Men det er også litt meir nokon sin feil enn andre sin, legg han musestille til.

Difor har han no fatta å setje ned eit foreldremøte for å finne ei felles løysing på problemet.

Ein stor, men utfordrande ressurs Spesielt er det éin gjeng i byen som har vist spesielt dårleg evne til å ta imot beskjedar.

– Dei er kreative, sosiale og morosame. Dei er ein stor ressurs for byen, seier Kval Hamar.

– Dei slit likevel litt med evna til å innordne seg reglane vi sett.

Tigermamma tek ikkje til seg kritikken Mor til dei aktuelle borna, Sierra Andrea Leandra Kruella, ser ikkje hald i kritikken som vert retta mot borna hennar. Ja, det er slik ho tolkar rektoren sine ord.

– Før du rettar peikefingaren mot bornet mitt, bør du faen meg granske ditt eiga. Då vil du finne mykje dritt, tordnar ho.

Piano-Petter, far til dei omtalte borna, prøver seg med ei forsiktig innskyting:

– Vi kan kanskje ta ei runde med dei, berre for å gjere det klart for dei kva konsekvensane av å ikkje følgje reglar på skulen kan bli.

– Høyr på deg sjølv, Petter. No må du ta borna våre si side for ein gongs skuld, parerar mor Kruella.

Meinar borna bråkar og er ukule Det er den infamøse pappakverulanten Jens Chill som har ildna opp til dette møtet.

– No har eg tålt og tålt i fleire veker. Der finst uttalte problemborn i denne byen, og foreldrene deira viser inga vilje til å ta tak i det. Difor kalla eg inn øvste instans, roper han til Dustvest sin utsendte journalist.

Noko Kval Hamar er einig i.

Samstundes ser han også borna si side.

– Alle born er ulike, og det er aldri eit born sin feil at dumme ting skjer. Eg har sjølv vore eit born og veit kor kjekt det er å ikkje oppføre seg. Det gjorde heile barndomen for meg. Den kan like fullt ikkje fortsetje sånn som dette, seier han.

Chill meinar Kval Hamar misoppfattar kva kjerna av problemet er.

– Dei er ikkje så veldig morosame eingong. Har du høyrt songene dei syng, eller? Det er liksom ikkje Postgirobygget det går i, kommenterar Chill.

Han meinar at viss ein fyrst skal drite i reglar, kan ein vel i alle fall gjere det med anerkjent bakgrunnsmusikk.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Jeg skjønner det er mange flaue studenter på NHH etter at 76 ble smitta av korona etter en fest i kjelleren.

En trøst kan være at det finnes verre kjellere dere kunne havnet i. Eller hva, Elisabeth Fritzl?

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Ylva Schwenke ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 974 38 879 Trykk Schibsted Annonser Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

Nyhetsredaktør Kristina Haugen Moe nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 456 64 887 Kulturredaktør Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no Telefon: 480 51 535 Foto- og layoutredaktør Henriette Frøysland Thorkildsen­ fotoredaktor@studvest.no Telefon: 955 52 906 Daglig leder Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 949 88 332

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Kristin Eidsheim Illustratører Annie Sørvig Ellen Sofie Engen Heidi Skjold Marte Fredrikke Skarstein Eve Yasmin Christ English section Solange Saballos Jakub Łazarowicz

Fotojournalister Adrian Grindbakken Josef Kosler Andrea Olsen Peter Apolinario Jeffrey Meijer Daniella Daae Sandra Melody Larsen Anna Lea Pfistner

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Kaia Hauge Nustad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige Bendik Reed Årvik Heidi Skjold

Nyhetsjournalister Eilert Fredlund Bjander Hedda Størksen Edland Ingeborg Undheim Marius Wiig Holmen Rahman Akhtar Chaudry Hannah Pretlove Vilde Alstad Fahim Rouhani Kristine Tjøtta

Det ligger noen grådig store problemer i det å skulle være to steder samtidig. Der jeg jobber har vi kunder i butikk, åpenbart, men også på telefon. Jeg gjentar, samtidig og parallelt på telefon. Dette skaper et dilemma om hvem som har krav på oppmerksomhet og service.

Ungdommen som har tatt turen til butikken, eller den eldre kvinnen på sofaen med forstuet ankel? Som i mange andre situasjoner vinner telefonen, for den hopper glansfullt fremst i køen og kan ikke vente.

Butikktelefonen vår ligner en antikvitet.

En oppskrapt klapptelefon med svette taster, flaut dårlig dekning og anropsvolum. Vi har altså ikke et sentralbord, med hverken et fornuftig køsystem, headset eller en «sett på vent»-knapp. Et såpass ubrukelig verktøy at det sukkes og bannes. Beklager til dere som prøver å nå oss på den, for poenget som følger er at det neppe er en hjelpsom ansatt du møter i andre enden av røret.

På travle dager med altfor lav bemanning, ja, egentlig hver dag, har vi ikke muligheten til å være to steder på en gang.

Derfor må vi ty til en sleip, men svært nødvendig nødløsning når vi får spørsmål om varestatus. For noe digitalt system på det har vi ikke. Den går som følger: «Et øyeblikk bare, jeg skal se om jeg finner den, mulig den er litt gjemt!» (...) dette etterfølges med en høylytt romstering, litt banking og trekking av kasser over gulvet, før jeg omsider sukker og sier med den mest beklagende og ynkelige stemmen «dessverre, det ser ut som den er utsolgt her hos oss». Boom. Kundeservice unnagjort på effektive 10 sekunder, og jeg vender andpustent tilbake til mine fysiske kunder.

Men, når det er kunden som er ineffektiv, er det verre. En og annen middelaldrende dame skal selvfølgelig ringe oss en lørdag i rushtiden og legge ut på en omfattende reise i forklaringen om hvordan en bordplate angivelig hadde en blå blyantstrek over seg da hun åpnet pakningen og forsøker å danne et mentalt bilde for meg slik at jeg kan vurdere om det er noe vits i å komme innom for å få en andel av prisen refundert, eller om vi muligens har flere igjen, selv når hun er fullt klar over at det var et impulskjøp av vår aller siste.

En lynrask liten eyeroll rundt hjørnet til en kollega, kombinert med et par vink med telefonen i hånda forteller alt. Kollegaen hopper inn bak kassene og tar over, ofte begge to samtidig, og gir kundene en beklagende skulderheving så jeg kan forsvinne inn på lageret og avbryte monologen i den høfligste manér.

Erfaringer av denne sort har gitt oss en ufattelig kort formidling- og responstid på å få dannet et kriseteam bak kassene, for man kan altså ikke være to steder på en gang. Med mindre noen nå kan hjelpe meg med å klone meg selv.

Vennligst ta kontakt,

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen.

Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur og -liv, eller bare har en kul historie?

Tips oss:

redaksjonen@studvest.no

AKVARIET

Tilbudsguiden KLÆR

REISE

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

KOLLEKTIV

TANNLEGE

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

AVIS

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

abo@morgenbladet.no www.morgenbladet.no Tlf: 23 33 91 80

KULTUR

Bestill her:

FORENING

Akustisk musikk fra Norge og verden på landets beste folkemusikklubb.

Annenhver mandag på Augustin Hotel: Studentbillett bare 50 kr.

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Vi har 25% studentrabatt!

I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling.

Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag.

Studentbevis må vises.

Teaterhus midt i Bergen sentrum, like ved den blå steinen! Øvre Ole Bulls plass 6 Opplev engasjerende teater!

Vi har studentrabatt !

*Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Undersøkelse til KUN kr 590

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Konsert og allsang!

www.columbiegg.org

FRISØR

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

50 % studentrabatt på Morgenbladet

www.morgenbladet.no/student

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Sjå: www.detvestnorsketeateret.no

Tilbudsguiden -

Og de tilbud til deg som er student i Bergen