Studvest 2013 26

STUDVEST

ONSDAG 16.10.

Nr. 26, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Eksperten

Utstudert

DANE LUNDBERG

NOBELS FREDSPRIS

ESBEN ESTHER PIRELLI BENESTAD

– Sløsende studenter

Ukontroversiell vinner

Showet på eksamen

SIDE 3

SIDE 14

SIDE 18

Freder ikke studiestøtten

SISTE DAG P Å FJELLET

Foto: JULIE BJELLAND BUERI

NYHET

MISTER MILLIONER Bare litt over halvparten av studentene på årsstudiet i psykologi ved UiB fullfører. Det koster fakultetet to millioner kroner i året.

SIDE 8

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: SINDRE SOMMERFELT

KULTUR

• I sitt siste budsjettforslag ønsker de

rødgrønne partiene å gi studentene elleve måneders studiestøtte, og 11 200 kroner mer i året.

MOBBER BERGENSERNE

• Høyre og Frp garanterer ikke at øk-

Filmstudenter lager en fiktiv dokumentar om bydelene i Bergen i håp om egen nettserie, og bruker håndvåpen, pils og nakenhet for å bli oppdaget.

ningen blir med i det endelige budsjettet, selv om de har lovet mer støtte i regjeringsplattformen.

SIDE 4 og 5

SIDE 22

Fast på kvarteret

Onsdag 16.Oktober

Torsdag 17.Oktober

Fredag 18.Oktober

Kultur: Dataspill - level up!

18:00 - Møte - Teglverket

FORESTILLING: BECKETTS RINGAR 20:00 - Teater - Tivoli

FORESTILLING: BECKETTS RINGAR 20:00 - Teater - Tivoli

Side Brok + Support: YoGuttene 21:00 - Konsert - Teglverket

FORESTILLING: BECKETTS RINGAR 20:00 - Teater - Tivoli El Cuero 23:30 - Konsert - Teglverket

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

2

16. oktober 2013

STUDVEST

Foto: ANDERS HELGERUD

– Satt på spissen er inntrykket at regjeringen prioriterer infrastruktur og skattelette framfor å bygge framtidens kunnskapssamfunn

Foto: FORSKNINGSRÅDET

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er skuffet over regjeringsplattformen. (Universitas)

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

La det regne på studentene Hvis Høyre og Frp virkelig tar studentene på alvor, sørger de for å videreføre det som nå er lovet i statsbudsjettet.

De rødgrønnes siste statsbud-

sjett ble en gavepakke til studentbevegelsen. Kristin og Jens har funnet plass til nesten alt studentene selv har bedt om i mange år. Økt studiestøtte skal fordeles over elleve måneder, studentsamskipnadene skal få bedre vilkår til å bygge studentboliger, gradert sykestipend skal bli permanent, og studenter med barn skal få støtte i 49 uker i stedet for dagens 44. Reaksjonene fra studentorganisasjonene tyder på at budsjettet lover mer enn de kunne drømt om.

Opposisjonspartiene kaller det «snubletråder», som er lagt

Foto: UIO

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, er mer positiv.

(Forskerforum)

– Fra en universitetspolitisk synsvinkel er kjøp av PR-tjenester fra kommunikasjonsbyråer misbruk av offentlige midler

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Leder.

Sitert.

– Alt i alt leser vi den nye regjeringen slik at den ønsker en sterk satsing

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

inn for å innskrenke det økonomiske handlingsrommet til den nye regjeringen. Det har de nok rett i, men det er merkelig at opposisjonspartiene, som har klaget på at regjeringen ikke har oppfylt studentløftene sine, kaller politikk de selv har bedt om for snubletråder.

Venstre-leder

Trine

Skei

Grande sa mandag til NTB at

«det som er leit, er at dette blir innført som en snubletråd og ikke fordi noen faktisk er villige til å prioritere det». Utsagnet er spesielt, fordi Skei Grande utelukkende burde se på dette som noe positivt, når hennes parti er for det samme.

Selv om Venstre, KrF og Frp har rett i at det er lett for de rødgrønne å love ting andre må ta regningen for, fremstår det smålig å klage over at egen programfestet politikk er tatt med i budsjettet. De ønsker jo selv å ta regningen. For studentene er det også revnende likegyldig hva intensjonene er, det er de ekstra tusenlappene som betyr noe.

Særlig Høyre har vært tydelige på at forskning og høyere utdanning skal prioriteres sterkere med deres regjering enn under den rødgrønne. Da vil de sende et svært merkelig signal hvis de velger å forhandle bort et løft i sektoren i sitt første budsjett.

Uansett hvor mye de klager

over smalt handlingsrom, vil forskere, studenter, rektorer og andre være like misfornøyde med de faktiske konsekvensene av en slik politikk.

gene. Tiltakene er så konkrete og etterlengtede, at det vil bli ramaskrik fra studentorganisasjonene hvis man prøver seg på kutt.

Høyre har profilert seg sterkt som et kunnskapsparti, men det er først og fremst på forskning og i lærerutdanningene de har lovet seg bort. Studiestøtten og studentboligbyggingen har ikke vært viktige områder for partiet, og det er langt fra sikkert at studentløftet hadde blitt realisert av Solberg-regjeringen hvis de rødgrønne ikke hadde låst dem på den måten de nå gjør.

Solberg bør heller benytte anledningen til å peke nese til forgjengeren. Den rødgrønne regjeringen brukte åtte år på å få plass til forslaget i sitt budsjett.

Nå har de borgerlige partiene muligheten til å vise at de tar studentene på alvor allerede i sitt første år ved makten.

Erna Solberg var frempå med

pekefingeren mandag, og sa til NRK at alle som hadde blitt lovet noe i budsjettet bør unngå å glede seg for tidlig. Likevel ville det vært overraskende hvis Solberg velger å ta fra studentene et så konkret og viktig løft. Sannsynligvis vil hun lete etter kuttmuligheter mange andre steder, før hun tar for seg studiestøtten og studentboli-

Nestleder.

– Ifjor ville jentene leve opp til freidig-navnet, så da ble det poledancing-kurs én gang i uka.

Målet er å bli et så godt koneemne som mulig, sier Ida Lindquist, leder i studentforeningen Koneklubben Freidig ved UMB i Ås, til DN. Bondestudentene tar sine forholdsregler, nå som Solberg og gjengen skal kutte landbruksstøtten.

– Det er ikke et studium i forfall, men i faglig fornyelse

Foto: UIB

Journalistikkprofessor Sigurd Allern har lite til overs for Universitetet i Oslos innkjøp av PR-tjenester. (Uniforum)

– Hvilke annerledes nettverk og helt andre ideer går vi ikke glipp av når unge nordmenn med solid utenlandserfaring sliter med å få jobb?

Kulturredaktør Knut Olav Åmås mener Norge vurderer unge med utenlandsk utdanning for lavt. (Aftenposten)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: AFTENPOSTEN

Leif Ove Larsen, instituttleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, slår tilbake mot kritikken av journalistikkstudiet. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. 15. oktober var førskolelærerstudenter ved HiB med på å arrangere Barnehagemarsjen. En av studentene var maskot hele dagen, og slikt tar på.

STUDVEST

16. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det klages mye over studentøkonomien, men faktum er at vi må gå noen runder med oss selv før vi legger all skyld på dårlige støtteordninger.

Dyr virkelighetsflukt DANE LUNDBERG Nyhetsjournalist

De siste årene har det florert med artikler om hvor katastrofal den norske studentøkonomien er. Studenter har ikke hatt mindre å leve for siden 1975, og kombinert med et stadig hardere boligmarked er det lett å forstå frustrasjonen blant mange av dagens studenter.

Men midt oppi det hele må det være lov til å være litt selvkritisk. For hvor mange av oss kan egentlig utelukkende skylde på Lånekassen hver gang vi må stramme beltet enda et hakk? Må vi ikke selv ta høyde for at det til tider prioriteres, skal vi si lite rasjonelt, rundt vårt eget forbruk?

Det er en lett situasjon å kjenne seg igjen i. Det var den lørdagen du skulle ta det rolig, lese deg opp på pensum og ta deg tid til en treningsøkt.

Være konstruktiv, rett og slett.

Så ringer en kompis og lurer på om du har tid til en pils eller to. Selvsagt har du det, hva er vel én, maksimum to pils? Man vil jo ikke være usosial heller.

Flere timer senere sitter du der med flere tomme ølglass foran deg enn du kan forklare, og konstaterer at den konstruktive lørdagen er lagt på is til neste helg. Enda verre blir det når kontooversikten dagen etter viser at gårsdagens utskeielse ble langt dyrere enn du våget å håpe på.

Du tenker at alle må få kunne skeie ut litt fra tid til annen, og at det gjelder å ikke la det

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

skje for ofte, og så går det en uke og du ryker på nøyaktig samme smell helgen etter.

Studenttilværelsen har aldri vært særlig glamorøs, og det vil neppe endre seg med det første. Men i forhold til i andre land har ikke norske studenter det ille. Universitetene i Norge

surt å svelge, men gjør oss ikke spesielt utsatte i europeisk målestokk. Snarere tvert imot.

det være en selvfølge at man også tar konsekvensene av det, gjerne ved å anskaffe fast inntekt.

Med et fornuftig budsjett, oppsparte penger fra sommerjobb og ikke altfor høye krav til sentrumsnær bolig er det mulig å leve som hel-

Så spørs det hvor mye forholdene endres i årene som kommer. I statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken har de rødgrønne gått inn for å øke studiestøtten med 11 000 kroner i året, men ikke sprett champagnen riktig ennå. Boligmarkedet viser ingen tegn til å mykne med det første, og det er ikke utenkelig at bolighaiene vil justere leien de krever i takt med at studentene blir hakket mer betalingsdyktige. Så lenge det ikke foretas et skikkelig i løft også med tanke på student-

Må vi ikke selv ta høyde for at det til tider prioriteres, skal vi si lite rasjonelt, rundt vårt eget forbruk? har ikke like stor prestisje som kjempene i USA og England, men så koster de ikke et helt huslån å studere ved heller. Å legge drømmen om heltidsstudier på hylla og skaffe seg en deltidsjobb er kanskje

tidsstudent, men det krever mer selvdisiplin enn de fleste av oss klarer å mønstre. Velger man å holde høyt tempo på utelivsfronten, samt unne seg jevnlige shoppingrunder og restaurantbesøk, burde

boliger, vil det å betale for husrom fortsette å spise opp en betydelig del av busjettet i årene som kommer. Særlig hvis man skal opprettholde et allerede kunstig høyt forbruk ved siden av studiene.

Oppfordringen til å kutte ned på utelivsforbruket kan sikkert virke i overkant pedantisk, men faktum er at de fleste av oss med fordel kunne strammet inn på det som må sies å være en overdreven drikkekultur blant norske studenter. Særlig når vi jevnlig minner hverandre på hvor dårlige kår vi egentlig har.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Hvem er akademias rikeste?

Studenter på syre

I 1985 ga Studvest leserne en liste over inntektstoppen i akademia.

Under seksjonene «Administrasjons-toppen», «Akademiker-toppen» og «Kjendis-studentene», fikk alle vite inntekten og formuen til de utleverte. Artikkelen er signert Gunnar Grendstad, nå instituttleder ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, og Atle Andersson, som er journalist i Bergens Tidende.

Mot slutten av 1990-tallet registrerte Utekontakten at studenter hadde fått et mer liberalt forhold til narkotika. Særlig ecstasy var vanlig, ifølge politiet. Studvest fikk tak i de to anonyme psykologistudentene «Hilde» og «Line», som kunne fortelle at studentene, dem selv inkludert, i techno-undergrunnsmiljøet jevnlig brukte ecstasy, speed, hasj og syre.

17. oktober 1985

15. oktober 1997

4

16. oktober 2013

STUDVEST

NYHET Økt studiestøtte i det blå ning. I den forbindelse vedgår kunnskapsminister Kristin Halvorsen at kvaliteten er varierende. – Jeg er ikke sikker på at alle studenter møter høye forventninger, klare krav og et undervisningssted der de blir fulgt opp, sier Halvorsen til Aftenposten.

Foto: ANDERS HELGERUD

KRITISERER UTDANNINGSKVALITETEN

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har sendt ut en undersøkelse til nesten 70 000 norske studenter, for å sjekke kvaliteten i høyere utdan-

Forslaget om å gi studentene elleve måneders støtte kom som lyn fra klar himmel på mange. Verken Høyre eller Frp lover å støtte økningen.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE og

KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Emily McLean, førsteårsstudent ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), er svært fornøyd etter at den rødgrønne regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2014 på mandag. I budsjettet er det flere studentvennlige nyheter, som blant annet elleve måneders studiestøtte.

– Dette er bra, og jeg hadde ingen forhåpninger om at vi skulle få det nå. For min egen del er det veldig betryggende å vite at jeg kan betale leie i juni også. Vi har jo studier da også, og jeg syns ikke man skal være avhengig av jobb for å betale for husleie og mat. Økning på 11 000 kroner McLean har jobb ved siden av studiene, men syns alle burde ha muligheten til å være heltidsstudent.

I statsbudsjettet er det i tillegg til elleve måneders støtte foreslått å øke utbetalingen gjennom Lånekassen fra 94 400 kroner til 105 600 kroner, altså en økning på 11 200 kroner. Dette vil gjelde fra høsten 2014, og den første juniutbetalingen vil komme i 2015.

– Studenter har i dag lite å rutte med hvis man ser på utbetalingene fra Lånekassen. En økning på over 11 000 kroner kan utgjøre en forskjell for alle studenter, ved at det gir oss muligheten til å jobbe mindre og fokusere mer på studiene, sier McLean.

– Politisk inkompetanse Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB, mener forslaget minner om en «snubletråd», og tror det blir vanskelig for den nye regjeringen å fjerne det.

– Man kan absolutt stille spørsmål ved om det hadde kommet hvis de hadde vunnet valget.

Det blir vanskelig for Solbergregjeringen å fjerne dette fra budsjettet. Ikke bare må de veie opp om det økonomiske, men de må også tenke på hvor upopulært det er blant studentene å fjerne det nå.

OVERRASKET. Medisinstudent Emily McLean forventet ikke et så studentvennlig statsbudsjett, men jubler ikke helt før den nye regjeringen har bestemt seg. – Det kan være litt fa fokuserer mer på studentboliger, som det er for få av nå, sier hun.

Han syns det er merkelig at de rødgrønne partiene ikke har brukt dette i valgkampen.

– Det er nærmest politisk inkompetanse. Det er utrolig merkverdig at de ikke brukte dette i valgkampen, slik at de

for forslaget, men er usikker på de andre borgerlige partiene.

– Venstre har lovet elleve måneders studiestøtte, så vi vil stemme for dette. Jeg er mer usikker på Høyre og Fremskrittspartiet, sier han.

Det blir vanskelig for Solberg-regjeringen å fjerne dette fra budsjettet Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved UiB

kunne vunnet stemmer på det, sier Aarebrot, som mener elleve måneders støtte er helt nødvendig for studentene.

– Usikker på de borgerlige Men selv om mange studenter jublet etter fremleggelsen av budsjettet, er det fortsatt usikkert om den nye regjeringen vil beholde posten i det endelige statsbudsjettet. Stortingsrepresentant for Venstre, Sveinung Rotevatn, er

Frp vil ikke love at den nye regjeringen beholder forslaget.

Leder for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Himanshu Gulati, mener det er spesielt at regjeringen først nå innfrir løftet om elleve måneders studiestøtte.

– Det er småfrekt å overse studentene i åtte år, og så i sitt siste åndedrag innfri løftet, sier han.

– Brikker i et politisk spill Gulati stiller seg kritisk til måten

de rødgrønne har behandlet studentene på.

– Regjeringen burde behandlet studentene på en bedre måte, og ikke brukt dem som brikker i et politisk spill, sier FpU-lederen.

Heller ikke Høyre vil frede forslaget. Svein Harberg, stortingsrepresentant for partiet, vil ikke love at studiestøtten overlever forhandlingene i Stortinget.

– Det er i den nye regjeringens ånd å satse på utdanning og kunnskap, men som i politikken ellers må det gjøres prioriteringer, og spørsmålet om hva som skal gjennomføres først og sist vil komme opp ganske fort. Men dette er en avveining vi vil gjøre sammen med for eksempel NSO, sier Harberg.

Gir stude Kristin Halvorsen roser studentorganisasjonene for aktivt lobbyarbeid i valgkampen.

Studentene blir av mange sett på som de foreløpige vinnerne av statsbudsjettet for 2014. Kristin Halvorsen, avtroppende kunnskapsminister, mener studentene selv skal ha mye av æren for gjennomslaget.

– Jeg vil gi honnør til Norsk studentorganisasjon og Association for Norwegian Students Abroad, som har drevet med proff lobbyvirksomhet. Nå har regjeringen overoppfylt Soria Moria-erklæringen, sier hun.

STUDVEST

5

16. oktober 2013

TROR IKKE LÆRERLØFT VIL HA EFFEKT

FRP VIL HA FLERE KONTEINERHYBLER

VIL HA MER PENGER TIL INGENIØRFAG

utdanning for lærere vil hjelpe på kvaliteten. – Alle vil ha kunnskapsrike og reflekterte lærere. Men er de ikke blitt det etter tre, fire års eksponering for høyskolepedagogikk, blir de det ikke etter ett år til heller, sier Tangen til Universitas.

løse boligmangelen for studenter. – Jeg tror vi må tenke nytt og visjonært for å få flere studentboliger, sier stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Frp til NRK Trøndelag. Arbeiderpartiets Karianne Tung er skeptisk, av hensyn til kvaliteten på boligene.

foran kvaliteten på de eksisterende plassene, og etterlyser blant annet bedre utstyr. – Det hjelper ikke å putte flere studenter inn i utdanningen, hvis man ikke får dem ut igjen på den andre siden, sier Steinar Pedersen, leder i NITO Studentene, i en pressemelding.

Karl-Fredrik Tangen, førstelektor i samfunnsgeografi ved Markeds- • To studenter ved Universitetet i Stavanger har laget seks kon• • NITO studentene er, i motsetning til de fleste andre studenter, ikke høyskolen, tror ikke Høyres og Frps løfter om femårig mastergrads- teinerhybler for studenter. Nå vil Frp bygge langt flere av disse, for å fornøyde med statsbudsjettet. De mener flere studieplasser prioriteres

STUDENTSAKENE Universitetet i Bergen:

• Får totalt 2,7 milliarder kroner.

• 80 millioner kroner til aulaen i Universitetsmuseet.

• Ingen nye studieplasser.

Høgskolen i Bergen:

• 41 millioner kroner i husleiekompensasjon.

• 230 millioner kroner til samlokalisering på Kronstad.

• 235 nye studieplasser fra høsten 2014.

Norges Handelshøyskole: • Får totalt 391,8 millioner kroner.

• 45 nye studieplasser fra høsten 2014.

Regjeringen foreslår å: • Øke studiestøtten fra 94 400 til 105 600 kroner, og fordele den over elleve måneder.

• Bygge 1300 nye studentboliger, øke kostnadsrammen til 800 000 kroner per hybelenhet i de store byene og øke tilskuddsdelen til studentsamskipnadene med 20 prosent.

• Gjøre ordningen med gradert sykestipend permanent. Studenter som blir sykemeldt 50 prosent eller mer skal få sykestipend tilsvarende sykemeldingsprosenten.

• Gi studenter med barn støtte 49 uker i året, mot dagens 44.

• Gi støtte til hele bachelorgraden for studenter som studerer i USA. Hittil har man ikke fått støtte til førsteåret, fordi det har vært likestilt med sisteåret på videregående skole i Norge.

Kilde: Statsbudsjettet 2014.

GOD RÅD. Fullt lån og stipend, i tillegg til en god jobb hvor hun er sikret en framtid, gjør at Johanne Sognefest-Haaland har mulighet til å nyte lunsj ute fra tid til annen.

Skylder Lånekassen stadig mer Studenter har i dag nesten 50 000 kroner mer gjeld til Lånekassen ved avsluttet utdanning enn for ti år siden.

Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: SIMEN AUGUSTIN

rlig for den nye regjeringen å trekke det tilbake, men hvis de fjerner det forventer jeg at de

entene æren Halvorsen gikk i fjor ut og sa at det var opp til studentene å få gjennomslagskraft i statsbudsjettet, og oppfordret til mer lobbyisme.

– Norsk studentorganisasjon har vært offensive i sin lobbyvirksomhet, og har levert godt begrunnede løfter. Det lønner seg. Dessuten vet de å juble når de får gjennomslag for sakene sine, og jeg er veldig begeistret over lobbyarbeidet de har gjort, sier Halvorsen.

Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon, mener det er lenge siden man har sett et så positivt statsbudsjett for studentene.

– Vi har fått en historisk økning av studiestøtten, som er nærmere

en reform enn en økning. Studentene er vinnerne i årets budsjett.

Han tror forslagene i budsjettet videreføres, og vil at Erna Solberg skal frede elleve måneders studiestøtte.

– Jeg tror det videreføres. Venstre, KrF og Frp har hatt dette i sine alternative statsbudsjett. Derfor vil jeg utfordre Erna Solberg på å frede elleve måneders studiestøtte så lenge hennes regjering er i posisjon, Rydje.

De siste ti årene har gjelden ved avsluttet utdanning økt fra omtrent 200 000 til 245 000 kroner i gjennomsnitt. Kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Christin Dammen, mener hovedforklaringen bak økningen er endringer i basisstøtten.

Fram til studieåret 2003 til 2004 fikk man 25 prosent av stipendet utbetalt med en gang, og de resterende 15 prosentene omgjort ved fullført og bestått utdanning. I dag er man nødt til å bestå før man får omgjort noe til stipend.

– Man ser også en økt interesse for å studere ved privatskoler eller i utlandet. Siden studentene får ekstra støtte til dette, har det vært med på å øke lånesummen, mener Dammen.

Dyrt friår Johanne Sognefest-Haaland holder på med en mastergrad i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen. Hun forstår Dammens begrunnelser for den økte studiegjelden.

– Det er mange som tar et friår, for eksempel på folkehøgskole eller med ex.phil. på Bali.

Studielånet er ikke skapt for at man skal ligge på stranden. Et slikt friår blir fort dyrere enn man tror, sier hun.

Sognefest-Haaland var klar over at hun ville få mer i lån ved å fortsette master, men tok avgjørelsen på at det ikke hadde noe å si for henne, siden hun hadde så lite lån i utgangspunktet.

– Hadde jeg hatt et stort lån fra tidligere så hadde jeg nok tenkt meg om et par ganger til, forteller hun.

het, er rentefritt, man har god gjeldsforsikring, og ikke minst er det mange måter å betale tilbake på om man støter på utfordringer i betalingsprosessen, mener Kvadsheim.

– Ta opp lån Han har hørt usikkerheten mellom studielån og bankene før, men sier det har liten betydning.

– Det er klart at bankene ser på hvor mye man klarer å betale hver måned når de eventuelt til-

Et friår blir fort dyrere enn man tror

Johanne Sognefest-Haaland, masterstudent i samfunnsøkonomi ved UiB

Ikke for alle I motsetning til de fleste andre studentene valgte hun ikke å søke om fullt lån og stipend da hun startet på studiene. Til tross for en meget bevisst holdning til å holde seg unna gjeld, angrer hun på valget i dag.

– Jeg var av den oppfatning at et lite studielån ville gjøre meg bedre stilt for å få lån i fremtiden. Det fungerer imidlertid ikke sånn. Jeg brukte mer av sparepengene, og fikk dermed mindre egenkapital til huslån, sier Sognefest-Haaland.

Hallgeir Kvadsheim, siviløkonom og tidligere programleder i Luksusfellen, mener folk overvurderer studielånets betydning for bankene.

– Studielånet er Norges beste lån. Det gis uten sikker-

deler noen et nytt lån, men de legger ikke spesielt stor vekt på studielånet, sier Kvadsheim.

Han mener stigningen er naturlig, med tanke på at studentenes utgifter også har økt i den samme perioden.

Kvadsheim tror også det er viktigere å ha studielån og fullføre studiene på normert tid, i stedet for å jobbe masse og bruke lenger tid på studiene.

– Det kan være mer økonomisk å fullføre studiene, for så å komme seg ut i arbeidslivet.

6

16. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Vil fjerne fulltidsverv i Ui Studentparlamentet ved UiB foreslår å kutte heltidsansatte studenter i universitetsstyret, og heller få dem inn i parlamentets arbeidsutvalg.

de tidligere studentene som har studert på siden. Det er jo fint hvis de har tid og kapasitet til det, men er det da nødvendig å gi dem en 100 prosent stilling, spør han.

Fem av totalt ti styrestudenter siden 2009 har studert på siden, noen på fulltid og andre på deltid.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JONAS J. EIAN

Ubrukt kapasitet Ingrid Foss Ballo satt som styrestudent fra 2009 til 2010.

Hun mener det er problematisk at studentrepresentanter i styret studerer ved siden av vervet.

– Når man får betalt for en fulltidsstilling bør man jobbe på fulltid også, sier hun.

En annen grunn til at hun mener det er uheldig, er at tiden som brukes til å studere heller kan brukes til å jobbe med studentpolitikken.

– Dersom styrestudenter studerer ved siden, viser det at de har en arbeidskapasitet som heller kunne vært brukt til studentsaker. Det er mer enn nok av ting å gjøre.

De to studentrepresentantene i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) er ansatt på fulltid, og får 286 000 kroner i året for jobben. Det kan det bli endringer på.

Sosialdemokratisk liste i Studentparlamentet foreslår å fjerne fulltidsvervene, og heller se på muligheter for å få dem inn i parlamentets arbeidsutvalg.

– Sakene Studentparlamentet og styrestudentene interesserer seg for er i stor grad overlappende. Vi ønsker at parlamentet diskuterer åpent om hva som er en optimal arbeidsfordeling, og om det er ønskelig med en alternativ løsning, sier representant for Sosialdemokratisk liste, Siri Knapskog. Øverste organ Universitetsstyret er UiBs høyeste organ, og det er her avgjørelsene i siste instans må fattes. Et eventuelt vedtak fra Studentparlamentet vil likevel være et sterkt signal til styret.

Bjørn Kristian Danbolt, leder for arbeidsutvalget i Studentparlamentet, vil se til andre byer for å finne bedre løsninger.

– Da er det mulig å se på hvordan de gjør det på andre universiteter. Universitetet i Bergen er unikt, med tanke på at vi er det eneste universitetet i Norge som har styrestudenter

Studerer foreløpig Heidi Fuglesang har sittet som studentrepresentant i universitetsstyret siden starten av dette semesteret. Foreløpig studerer hun samtidig ved Det juridiske fakultet.

– Vi får se hvordan det går, så tar jeg permisjon fra studiene dersom jeg føler at det blir for travelt, sier hun.

Fuglesang mener det at representanter får til å studere ved siden av ikke er det eneste som er relevant for spørsmålet om stillingen er en fulltidsjobb eller ikke, men også om arbeidsoppgavene er formålstjenlige og bør ligge under deres arbeidsområde.

Dersom styrestudenter studerer ved siden, viser det at de har en arbeidskapasitet som heller kunne vært brukt til studentsaker Ingrid Foss Ballo, tidligere studentrepresentant i universitetsstyret ved UiB

som sitter i en 100 prosent stilling, sier han.

Danbolt sier det er et privilegium å ha to fulle stillinger for studentrepresentantene i styret, men mener samtidig at det kanskje ikke er nødvendig.

– Det man må se på er hvor stor arbeidsmengde vervet innebærer. Tilsvarer det en hundre prosent stilling med seks møter i året? Det er mange av

– Det som vil være svaret på om man som studentrepresentanter bør sitte på heltid, er om man bruker så mye tid at det kan vurderes som en heltidsstilling.

Der har jeg ikke noe svar ennå, så jeg er åpen for å se på denne vurderingen.

Mye på kort tid Representant for de vitenskapelig ansatte i universitets-

VURDERER ENDRING. Studentparlamentet ved UiB vil se på muligheten for å flytte på studentene i universitetsstyret, og muligens redus Danbolt, leder og internasjonalt ansvarlig, og Tommy Aarethun, nestleder og velferd- og miljøansvarlig.

styret, Peter M. Haugan, ser gode argumenter for at studentrepresentantene skal være ansatt på fulltid.

– De bør ha større dekning enn oss, ettersom de bare sitter i ett år og derfor har mye å sette seg inn i på kort tid, sier han.

Universitetsstyret vil sannsynligvis lytte til et eventuelt vedtak om endring.

– Jeg er sikker på at jeg selv og mange i universitetsstyret vil høre på studentene dersom de foreslår en annen ordning. Det er jo studentene selv som best kjenner relasjonene mellom studentarbeid, og hva som er den riktige måten å gjøre det på, sier Haugan.

UNIVERSITETSSTYRET

• Øverste organ ved Universitetet i Bergen.

• Vedtar strategier for forskning og utdanning ved universitetet.

• Styremedlemmene får et honorar på omtrent 90 000 kroner i året.

•Studentrepresentantene mottar en lønn på 286 000 kroner i året.

• Studentrepresentantene er valgt av studentene og sitter i ett år.

STUDENTPARLAMENTET

• Universitetets øverste studentpolitiske organ.

• Består av 25 valgte studenter.

• Arbeider for å ivareta studentenes interesser.

• Arbeidsutvalget er ansvarlig for parlamentets daglige drift.

Ser til an Studenparlamentet vil se til hvordan andre universiteter organiserer seg. Universitetene i Oslo og Stavanger har helt andre løsninger enn UiB. Mens UiB har separate valg for styrestudentene og Studentparlamentet, forhandler listene i Universitetet i Oslos (UiO) studentparlament om styrestudentplassene ut ifra valgresultatet.

– Studentdemokratiet sliter såpass med oppslutningen at å holde to valg ikke er noe vi kom-

STUDVEST

7

16. oktober 2013

NYHET

iB-styret

UBETALT. Kristine Mo sitter i fagutvalget for historie ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og mottar ikke betaling. – Dette har ikke vært tema i fagutvalget, sier Mo.

Betaler for å fylle verv Studentrepresentanter i råd og utvalg på Det humanistiske fakultet ved UiB får betalt.

– Unødig insentiv, mener tidligere HFstudent fra Radikale Studenter.

Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: GIA MINH NGUYEN

ere stillingsprosenten. F.v.: Hilde K. Moe, fakultet- og læringsmiljøansvarlig, Bjørn Kristian

ndre byer mer til å gjøre med det første, sier Gabrielle Legrand Gjerdset, leder for Studentparlamentet ved UiO. Styrerepresentantene er en del av arbeidsutvalget. De jobber sammen om ansvaret for Studentparlamentet og følger handlingsplanen i fellesskap.

– Den helhetlige tilknytningen man får til hva som skjer både i Studentparlamentet og universitetsstyret er veldig sterk, siden det ikke går gjennom noen mellomledd. Når man har en felles handlingsplan og et felles parlament kan det bli mer samstemt, sier hun.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har de to studenter i uni-

versitetsstyret som mottar normalt styrehonorar, og studerer på fulltid. I motsetning til ordningen i Oslo, kan ikke styrestudentene ved UiS sitte i Studentparlamentet.

Eirik Faret Sakariassen er studentrepresentant i universitetsstyret ved UiS. Han ser ingen problemer med å kombinere vervet med studier.

– Jeg er fulltidsstudent og mottar styrehonorar. Det går veldig fint å kombinere dette med studier. Vi har aldri hatt fulltidslønnede studentrepresentanter, sier han.

På et møte i Læringsmiljøutvalget i mars ble det bemerket at Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde «store problemer» med å få studentrepresentanter til å sitte i styrer og utvalg. I referatet står det at «løsningen har derfor vært at studentene blir betalt for dette arbeidet».

Linnea Reitan Jensen, leder for Humanistisk studentutvalg, mener ikke problemet er så stort.

– HF har ikke hatt store problemer med å skaffe studenter til slike organer, men det har vært en utfordring av og til. I dag er representasjonen svært god, sier hun.

Representanter i instituttråd, utvalg for undervisning og internasjonalisering, og i programstyrer, betales. Deltakelse i fakultetsstyret og studiestyret lønnes av fakultetet, mens instituttet betaler for studentene på instituttnivå.

– Unødig insentiv Seksjonssjef ved fakultetet, Ronald Worley, finner ordningen naturlig.

– I alle offisielle utvalg får representantene kompensasjon

for møtetiden de bruker i institutt- og fakultetsorganene. Det kreves også at representantene stiller forberedt til møtene. Det skulle derfor bare mangle at representantene får betalt, sier Worley.

Eldar Snilstveit, tidligere HF-student og aktiv i studentpolitikken gjennom Radikale Studenter, har et annet syn.

– Jeg har forståelse for at vervene innebærer mye ansvarsfullt arbeid, og for at studentrepresentanter føler seg berettiget til betaling, men anser betalingsordninger som et unødig insentiv. Jeg har inntrykk av at de tunge vervene uansett er ettertraktede, siden de gir god uttelling på CV-en og ulike arbeidserfaringer, sier Snilstveit.

– Profesjonalisert frivillighet Karl Henrik Sivesind, forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, beskriver hvordan visse typer

Derfor er Sivesind spesielt opptatt av grensen mellom frivillighet og profesjonalisering.

– Dette dreier seg om i hvilken skala man driver organisasjonslivet. Det er ikke alle oppgaver som egner seg for frivillige, sier han.

Samtidig advarer forskeren mot hvordan betaling av visse typer studentrepresentanter kan bety at andre mister frivillighetsgnisten.

– Det kan potensielt virke demotiverende for andre hvis aktører som gjør lignende arbeid får betalt, mens de selv ikke får belønning, mener Sivesind.

Delt syn på betaling På HF-fakultetet får ikke fagutvalgsrepresentanter betaling.

Nestleder i fagutvalget for historie, Kristine Mo, kan i utgangspunktet forstå motivet for betalingsordninger.

– Hvis man kan forsvare kompensasjonen med arbeids-

Det kan potensielt virke demotiverende for andre hvis aktører som gjør lignende arbeid får betalt, mens de selv ikke får belønning Karl Henrik Sivesind, forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

studentverv er så profesjonaliserte i formen at de kan legitimere kompensasjon.

– Noen studentverv beveger seg utover det som assosieres med frivillig arbeid. Det er ofte snakk om svært ansvarsfulle verv, hvor beslutningene som tas har store økonomiske ringvirkninger. Arbeidet kan fort ligne på det som gjøres i bedrifter og store organisasjoner, sier han.

mengde, som forberedelser og møteaktivitet, kan jeg forstå det, sier hun.

Hun er opptatt av å unngå at studenter betales for mindre, frivillige engasjement. Byrden skal være tung for å legitimere betaling, mener Mo.

– Hvis dette ikke er tilfellet, kan jeg ikke forstå hvorfor representantene skal få betalt, og hvorfor den slags arbeid skal være noe annet enn frivillig.

8

16. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

YRKESRETTET. Psykologistudent Ida Fidje (t.v.) ser ikke på generell psykologi som et alternativ til profesjonsstudiet. – Jeg er ikke interessert i forskning, og vil heller studere til noe konkret, som terapeut eller helsesøster, sier hun.

Taper millioner på frafall

Bare rundt halvparten av studentene på årsstudiet i psykologi avlegger eksamen.

– Opptaksordningen kan komme opp til diskusjon igjen, sier dekan.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JULIE BJELLAND BUER

– Nesten alle jeg snakker med hadde tenkt til å gå profesjonsstudiet i starten. Nå vil mange av dem gjøre helt andre ting, sier Ida Fidje. Hun går på årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Karakterene på årsstudiet fungerer som opptaksordning for profesjonsstudiet, der bare en liten andel av studentene kommer inn. Det psykologiske fakultet ved UiB taper omtrent to millioner kroner i året på at studenter ikke avlegger eksamen på årsstudium i psykologi, ifølge tall fra fakultetet.

Lite oppfølging Fidje tror noe av frafallet kan skyldes en hard overgang til universitetet fra videregående skole.

– Jeg er fornøyd med studiet, men jeg hadde ikke trodd det skulle være så hardt. Det er mye ansvar for egen læring, og veldig mye teori. I tillegg er deler av pensum på engelsk, så det blir en stor overgang fra videregående, sier hun.

Dekan ved Det psykologiske fakultet, Jarle Eid, tror manglende oppfølging av studentene kan ha skyld i noe av frafallet.

– En del studenter opplever at det er en stor overgang fra

opp og hopper av studiet hvis de ikke får gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet, fordi de ikke ser på årsstudiet som nyttig i seg selv, sier han.

Fakultetet har allerede redusert antall plasser på årsstudiet for å få bukt med frafallet.

– Samtidig har vi utvidet opptaket på bachelor- og masterprogrammene, så vi har på en måte flyttet plassene oppover i systemet. Det ser ut til å bli godt mottatt, og så langt fyller

Man kan spekulere i om folk gir opp og hopper av studiet hvis de ikke får gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet ved UiB

videregående skole til universitetet. Man går fra å ha tett oppfølging til forelesninger sammen med flere hundre andre. Da blir det fort lang avstand til foreleser, sier han.

Trangt nåløye Ifølge Eid er det 82 studenter som kommer inn på profesjonsstudiet hvert år, mens det er 380 plasser på årsstudiet.

– Det er et trangt nåløye.

Man kan spekulere i om folk gir

vi opp programmene. Plassene på årsstudiet kommer til å bli redusert litt til i fremtiden, fra 380 til 320 plasser, og så stanser vi der, sier Eid. – Kan bli for dyrt Dekanen understreker at det likevel bare er én av fire som får komme videre på profesjonsstudiet.

– Vi håper å kunne utvide profesjonsstudiet med noen plasser, men da trengs det flere

øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet og Helseog omsorgsdepartementet.

Universitetet i Oslo (UiO) endret i 2007 opptaksordningen til å basere seg på karakterer fra videregående skole. UiB har foreløpig landet på at ordningen ikke skal endres.

– Det er en stor kostnad knyttet til frafallet, og loddtrekning avgjør fortsatt hvem som kommer inn på profesjonsstudiet. Vi er avventende til å diskutere opptaktsordningen igjen, men ingenting er utelukket. Hvis det viser seg at vi ikke har råd til det her, må ordningen kanskje opp til diskusjon igjen, sier dekanen.

Beholdt opptaksordningen Bortsett fra UiB er det kun Universitetet i Tromsø (UiT) som tar opp studenter til profesjonsstudiet gjennom årsstudiet.

Prodekan for utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, Nanna Hauksdottir, oppfatter imidlertid ikke frafall som et stort problem.

– Men det er klart at har vi mye frafall, så tjener vi mindre.

Ifølge Hauksdottir diskuterte UiT i fjor om opptaket til

profesjonsstudiet heller skulle gå gjennom Samordna opptak.

– Vi klarte ikke å komme til enighet, så det endte med at vi beholdt årsstudiet. Personlig mener jeg det hadde vært et lurt grep å endre ordningen. Det er mye arbeid med årsstudiet, og det hadde vært lettere å lage et helhetlig studieløp hvis opptaket hadde skjedd gjennom Samordna opptak, sier Hauksdottir.

FRAFALL PÅ ÅRSSTUDIET I PSYKOLOGI

• Fagene PSYK 101 og PSYK 102 har 45 prosent studentfrafall underveis.

• Det medfører omtrent to millioner kroner i tapte resultatmidler for fakultetet, ettersom de får midler basert på hvor mange studiepoeng studentene tar.

• Fakultetet nevner tettere oppfølging som en mulig løsning, men har per i dag ikke resurser til dette.

Kilde: www.uib.no

STUDVEST

9

16. oktober 2013

NYHET

UiB åpner for utviste studenter

STOLT. I mange land forbyr man politisk engasjement for studenter. Fungerende leder i SAIH Bergen, Johanne Vaagland, er stolt av si at UiB nå vil tilby noen av disse studentene å fullføre utdanningen sin i Bergen.

Med SAIH og Studentparlamentet i spissen har UiB nå besluttet å åpne dørene for politisk utviste studenter fra 2015.

Tekst: ELISE KRUSE Foto: JULIE BJELLAND BUER

– Det handler om engasjerte studenter som prøver å organisere seg i viktige saker, og dermed blir sett på som en trussel. Disse studentene spiller en avgjørende rolle i kampen for menneskerettigheter og demokrati, og derfor er dette prosjektet så viktig, sier fungerende leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Bergen, Johanne Vaagland.

Prøveordningen «Students at Risk» gir politisk utviste studenter muligheten til å fullføre utdanningen sin i Norge. Universitetet i Bergen (UiB) har nå bestemt seg for å være med på ordningen fra begynnelsen i 2015.

– Takket være engasjement fra Studentparlamentet og en positiv universitetsledelse, får UiB være med fra starten av.

Det er vi veldig glade for, sier Vaagland.

Avventende, men positive Universitetsledelsen bekrefter at UiB vil ta del i prøveordningen fra begynnelsen. Studieadministrativ avdeling vil likevel ikke kommentere konkrete praktiske utfordringer ennå.

Hvor mange studenter UiB skal ta imot er ikke klart.

– Vi er fortsatt på et veldig tidlig stadium. Men vi er positive til å finne gode administrative løsninger, sier kontorsjef for internasjonal seksjon ved Studieadministrativ avdeling, Nina Gry Stein.

dents at Risk» fra starten av.

– Jeg føler at universitetet er den bastionen som skal forvalte verdiene vi bygger samfunnet på. Her har UiB muligheten til å vise internasjonal solidaritet, og strekke ut en hånd, sier Danbolt.

Han ser lyst på de praktiske utfordringene ved prosjektet, som boligordninger og undervisning på engelsk.

– UiB har mange avtaler hvor man stiller bolig til disposisjon, og mer engelskundervisning er en sak vi i Studentparlamentet

Dessverre så er en ordning som dette en nødvendighet i verden i dag Alf Rasmussen, direktør ved Senter for internasjonalisering av utdanning

Viserektor for internasjonalisering ved UiB, Anne Christine Johannessen, ser fram til å jobbe med prosjektet.

– Vi vil sende et signal om at vi som kunnskapsorganisasjon vil være med på å bidra til å støtte studenter i en vanskelig situasjon, sier Johannessen.

Praktiske utfordringer Johanne Vaagland fra SAIH gir internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Bjørn Kristian Danbolt, mye av æren for at UiB blir en del av «Stu-

allerede jobber hardt for. Dette er utfordringer jeg tror vi vil løse underveis, sier Danbolt.

– Ikke en asylordning Både SAIH og Studentparlamentet presiserer at «Students at Risk» ikke er en asylordning.

Når studentene har fullført studiene i Norge er de forpliktet til å reise tilbake til hjemlandet.

– Min erfaring er at studenter som er så aktive i sitt eget land, og jobber så hardt at de blir utvist, har en sterk tilknytning til hjemlandet sitt. Jeg tror

de vil ønske å reise tilbake for å utgjøre en forskjell, sier SAIHlederen.

Hun forteller at aktuelle studenter for prosjektet må bli nominert av lokale organisasjoner, og at de så vil få muligheten til å fullføre enten en bachelor- eller en mastergrad i Norge.

– Norge kommer i all hovedsak til å hente studenter fra land der vi allerede har et godt nettverk, forteller Vaagland.

Fortsatt i diskusjonsfasen Direktør ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Alf Rasmussen, sier at de ennå ikke er blitt formelt bedt om å være en del av ordningen, men at de er i diskusjonsfasen med Utenriksdepartementet (UD).

SIU sitt ansvar vil være å administrere ordningen, og kontrollere de 23,5 milloner kronene som er blitt tildelt prosjektet fra staten.

– Det jeg kan si er at vi synes det er et fantastisk bra tiltak, og derfor har vi også sagt oss villige til å gå inn i forhandlinger, sier Rasmussen.

Underdirektør i UD, Geir Løkken, sier til Studvest at de vil få fullstendig klarhet i samarbeidet med SIU i november.

– Dessverre så er en ordning som dette en nødvendighet i verden i dag. Vi ønsker å være en del av den fordi vi jobber hundre prosent med internasjonalisering, sikkerhet og trygghet, sier Rasmussen i SIU.

«STUDENTS AT RISK»

• Prøveordning som skal gi 20 politisk forfulgte studenter muligheten til å fullføre utdanningen sin i Norge.

• Opprettet av den rødgrønne regjeringen, og har bred politisk enighet. Finansiert av statskassen.

• Gjelder studenter som utvises fra sitt lærested på grunn av sitt engasjement for menneskeretter og demokrati.

• De første studentene forventes å komme i 2015.

• I utgangspunktet åpent for alle land, men vil i all hovedsak dreie seg om Zimbabwe, Colombia, Bahrain, Sri Lanka, Swaziland, Kamerun og Iran fra starten av.

• Universitetet i Oslo og NTNU har allerede signalisert at de vil delta.

Kilde: Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (www.saih.no)

10

16. oktober 2013

DEBATT Tvitra ytringar Vågard @V4G4RD Ble spurt om legg i baren på teateret! Det er første gang i mitt liv!

Jeg tror han bartenderen flørtet med meg (=^.^=)

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Fylgjer de opp, Solberg?

Håkon Frede Foss @haakonfrede Kan noen imitere Erna og bølleringe til Høyre/ Frp-folk, tilby dem statsrådspost, deretter vise det på TV/youtube?

Spør for en venn.

Kristoffer Samdal @KristofferBS Med dagens økning i studiestøtte kan jeg drikke omtrent 400 pils flere pils i året. #takkjens

Edvin Ørbog @edvino Registrerer at #Hattemannen er raus mot studentene. Politisk spill? Hvorfor kunne ikke dette ha kommet tidligere? Kjepper i hjulene på Erna?

Heidi Fuglesang @hfuglesang Etter flere år med løftebrudd har regjeringen i sitt siste budsjett gitt studentene 11-måneders studiestøtte. Det måtte et regj.skifte til.

Ola Magnussen Rydje @rydje GJENNOMSLAG! Gratulerer til alle norske studenter med 11 måneder studiestøtte og 1300 nye studentboliger! #studentkravet Thomas H. Haugland @THHaugland Når jeg er ferdig med studiene skal jeg vie resten av mitt liv til å fordømme alt som er og skal være akademisk skrevet.

Tomas Nesse @nessalaiassen Det kjipe med formiddags-tv er at det varer langt ut på ettermiddagen. torkel @UheldigSpydig Hørt på jantelåvefest: - HVEM ER DU DA? - IKKE NOEN, DU DA? - IKKE NOEN - VIL DU DANSE? - NEI KAN DET IKKE, DU DA? - NEI FÅR DET IKKE TIL

Foto: ANDERS HELGERUD

Jorid Martinsen @joridm For et #statsbudsjett for studentene! 1300 studentboliger m/økt tilskudd+ramme, 11 mnd studiestøtte, deltidssykemelding.

Takk, @SVKristin!

GAVEPAKKE. Mandag 14. oktober la den rødgrønne regjeringen og finansminister Sigbjørn Johnsen frem sitt siste statsbudsjett. Studentene har fått et historisk gjennomslag, og Velferdstinget i Bergen håper den nye regjeringen følger opp.

STATSBUDSJETTET 2014 TOR SIVERTSEN PRESTEGARD NESTLEIAR I VELFERDSTINGET I BERGEN

På måndag la den avtroppande regjeringa fram sitt budsjettforslag for 2014. Studentane er utpeikt som ein av vinnarane.

Mykje av det ei samla studentrørsle har arbeidd knallhardt for i mange år ser ut til å bera frukter.

Forslaget som er lagt fram legg opp til eit stort løft for oss studentar. Ein prioriterer studentane sin økonomi og situasjon, og anerkjenner dei utfordringane me har i kvardagen.

Det absolutt største løftet som er foreslått er elleve månader studiestønad. Kva betyr dette for deg? Jo, i den kanskje vanskelegaste økonomiske månaden, juni, er det no foreslått at ein får studiestønad på lik linje med dei andre månadane i studieåret. Aukinga i kroner og øre er 11 000 kroner, og er ei prisjustering og finansiering av den 11. månaden. Om forslaget blir vedtatt gjer dette at me som studentar kan fokusera meir på studia og mindre på deltidsjobbing. Det er tross alt i semesterinnspurten

utdanningsinstitusjonane vanlegvis måler det du kan, og aktiv jobbing i eksamenstida kan slå svært uheldig ut på resultata.

Vidare blir ordninga med gradert sjukestipend for studentar, deltidssjukemelding, foreslått som ei permanent ordning. Ordninga sikrar at studentar som blir sjuke under studia kan ta ut deltidssjukemelding og framleis få stønad og stipend hjå Lånekassen. Dette er viktig, for om ordninga fell vekk ville ei

nadsramma, som er den summen ein bueining maksimalt kan kosta. Dette er svært bra, og veldig viktig for at samskipnadane kan byggja studenbustader. Ein aukar òg tilskotet til kvar hybeleining med 20 prosent, noko som gjer at det kostar mindre å byggja bustader for samskipnadane og kan føra til lågare leigeprisar. Bra det òg.

Diverre oppfyller ikkje det framlagte forslaget heile boligkravet. I den avtroppande regje-

Den avtroppande regjeringa har lagt gunnlag for å gje oss studentar eit etterlengta løft lita gruppe utsette studentar fått ein uhaldbar studiekvardag. Ein satsar òg på studentar med barn ved å utvida foreldrestipendet frå 44 til 49 veker.

Stoltenberg si regjering foreslår òg ei auke i løyvingane til studentbustader, noko som er svært viktig. Velferdstingene i Norge (ViN) og Norsk studentorganisasjon (NSO) har i valgkampen hatt ein stor kampanje for bygginga av fleire studentbustader, «boligkravet». Forslaget til statsbudsjett oppfyller mykje av dette. I forslaget aukast kost-

ringa sitt forslag set dei av midlar til kring 1300 studentbustader.

Dette er bra, men eit godt stykke unna boligkravet på 3000 nye bueiningar årleg. Dei fleste partia programfesta før valet mellom 2­000 og 3000 studentbustader, og forslaget er difor mindre

ambisiøst enn mange av partiprogramma, det partia gjekk til val på. Studentbustader er eit svært viktig verkemiddel for å styrka studentane sin økonomiske situasjon, og me ser gjerne ei sterkare satsing på dette framover.

Den avtroppande regjeringa har i det framlagte budsjettet synt at dei ynskjer å styrka norske studentar sin økonomiske situasjon. Diverre er dette berre eit forslag til budsjett. Den nye regjeringa skal no sjå på dei raud­ grønne sitt forslag, og legg sjølv fram eit revidert statsbudsjett.

Dinest er det Stortinget som i siste instans vedtar statsbudsjettet for 2014.

Mykje er no i hendene på den blå­blå regjeringa. Den avtroppande regjeringa har lagt gunnlag for å gje oss studentar eit etterlengta løft. Tar de stafettpinnen?

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

11

16. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Kjære Høyre og Frp NY REGJERING ANDERS VEGGELAND LEDER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

Jeg håper den nye regjeringsperioden vil gi høyere utdanning et løft, og ikke bare løfter.

Etter åtte år med en rødgrønn regjering, har det igjen blitt borgerlig flertall på Stortinget. Med Høyre skal vi få «nye ideer og bedre løsninger», mens Frp lover oss «en enklere hverdag for folk flest».

Høyre og Frp har lagt frem regjeringserklæringen for den kommende fireårsperioden. I tillegg til erklæringen må regjeringen forholde seg til samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, som har valgt å stå utenfor regjeringskontorene.

I regjeringserklæringens kapittel om kunnskap har Høyre og Frp kommet frem til de tiltakene og satsingsområdene de vil prioritere innenfor høyere utdanning de neste fire årene. Det

er gledelig at man ønsker en økning i grunnfinansieringene til institusjonene, at studiestøtten skal justeres utover konsumprisindeksen, og at man ønsker å bygge flere studentboliger.

Problemet er at det foreløpig er for lite konkret.

Jeg ønsker at partiene i enda større grad satser på studenter og høyere utdanning i statsbudsjettet. Det er ingen tvil om at barnehage og grunnskole er viktig for kunnskapssamfunnet, men det er i høyere utdanning vi får den kompetansen vi skal ta med oss ut i arbeidslivet.

Regjeringen har gjennom den politiske plattformen gitt seg selv muligheten til å prioritere høyere utdanning. Jeg ber dere bruke den muligheten. I den sammenheng har jeg valgt ut fire konkrete tiltak, som kan utfylle de vage formuleringene som ble presentert 7. oktober.

Studentboliger 3000 studentboliger i året, med 50 prosent statstilskudd og økte rammevilkår i pressområder.

«Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir

enklere å samarbeide med private.» – Politisk plattform.

Dette har vært studentenes prioritering gjennom valgkampen. Studenter bruker mesteparten av studiestøtten til å betale husleie, noe som har ført til at de fleste studentene må ha deltidsjobb ved siden av studiene.

En satsing på studentboliger vil også lette på presset i leiemarkedet, og dette vil slå positivt ut for langt flere enn studenter.

Infrastruktur - Bygg Etterslepet for bygningsmassen i høyere utdanning er stort, og plassmangel er et utbredt problem. Dette er et satsingsområde som trenger et skikkelig løft i den kommende regjeringsperioden. I løpet av perioden vil jeg

Ungdomskandidatene til Høyre i Bergen har allerede signalisert at dagens løsning med tilleggsbygg i Møllendalsveien ikke holder mål. Det er skremmende at man ikke har funnet plass til infrastruktur i høyere utdanning i den politiske plattformen.

Studiestøtteordningen «Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.» - Politisk plattform.

Studentenes ønske er at studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). En slik økning i studiestøtten vil være et viktig steg i retningen for lik rett til høyere utdanning og heltidsstudenten.

En satsing på studentboliger vil også lette på presset i leiemarkedet, og dette vil slå positivt ut for langt flere enn studenter se at Nordtomten på Kronstad blir prioritert, slik at Høgskolen i Bergen får den samlokaliseringen man har arbeidet for siden sammenslåingen i 1994.

Ved å la studenter bruke studietiden til å studere, vil man legge til rette for høyere kvalitet og bedre gjennomstrømming ved norske institusjoner.

Utbedring av det psykiske helsetilbudet til studenter «Behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes, blant annet ved å etablere et bedre lavterskeltilbud til kommunene og permanent ordning for deltidssykemelding i høyere utdanning.»

– Samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene.

SHOT-undersøkelsen fra 2010 viser at studenter er en sårbar gruppe, som er mer plaget av psykiske problemer enn befolkningen for øvrig. Jeg ønsker derfor at den kommende regjeringen vil være med på å lage gode psykiske helseordninger ved alle samskipnadene i Norge, og hjelpe til med å styrke de tilbudene som allerede finnes.

Det er ikke for sent for den kommende regjeringen å innfri våre ønsker. Jeg ser frem til å sprette champagnebrusen når deres første statsbudsjett blir presentert. Husk at vi studenter er som folk flest. Vi trenger ikke nødvendigvis nye ideer, bare bedre løsninger.

Well played, Kristin Halvorsen!

STATSBUDSJETTET 2014 HÅKON BERG HØYRES STUDENTER I BERGEN

Det er forunderlig å registrere at den rødgrønne regjeringen, etter åtte år ved makten, nå endelig har funnet penger til noe alle regjeringspartiene var enige om, elleve måneders studiestøtte.

Det måtte et regjeringsskifte til for at regjeringen skulle oppfylle løftene sine. Dette er enten et oppriktig ønske om å innfri løf-

tene sine, eller så er det et sleipt triks. Dersom den nye regjeringen viderefører elleve måneders studiestøtte kan de rødgrønne smykke seg med: «Dette var det vi som innførte.» Dersom det ikke er mulig å gjennomføre, så vil de rødgrønne kunne si: «Vi holdt våre løfter, de fjernet støtten.»

Dette statsbudsjettet bærer preg av mer penger til «alt». Et perfekt utgangspunkt for å tre ut av en regjering. Jeg vil sammenligne det med å bestille en runde på byen til alle på jobben

og overlate regningen til den nye kollegaen. For det blir den nye regjeringens ansvar å gjennomføre politikken det er lagt opp til i dette statsbudsjettet. Som en

Nå skal jeg ikke bare spre eder og galle. En økning i studiestøtten var på sin plass. Norske studenter har lite å rutte med, og de aller fleste er enten avhengi-

Jeg vil sammenligne det med å bestille en runde på byen til alle på jobben og overlate regningen til den nye kollegaen venn av meg skrev på Facebook: «Dette er løfter om ting som skal gjennomføres i 2015, uten budsjettkonsekvens for 2014, fra en regjering som går av i 2013.»

ge av hjelp hjemmefra eller en deltidsjobb som i mange tilfeller går ut over studiene. Det er timingen jeg stiller spørsmål ved, og fra et rødgrønt synspunkt var

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er Les flere meninger på studvest.

den perfekt. Dette kan spinnes til en seier uansett hva den nye regjeringen foretar seg. Well played, Kristin Halvorsen! Bare synd at dere ikke gjennomførte dette tidligere. Dere hadde jo flertall for forslaget i åtte år, men likevel forhandlet dere det bort.

Jeg unner nå studentbevegelsen en feiring av en delseier, men det er viktig at NSO og andre ikke blir nyttige idioter i de avtroppende regjeringspartnernes historieskriving. Studentene ble lurt i Soria Moria I og II. Vi bør ikke tilgi for lett!

12

16. oktober 2013

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Et godt initiativ STUDENTKULTUR MARIUS ANDRÉ SVEE SOLBERG LEDER VED DET AKADEMISKE KVARTER

Vi på Kvarteret synes selvsagt det er veldig spennende at det har vært en del fokus på Villaen i det siste. At man tar initiativ til å gjenoppbygge Villaen er noe Kvarteret stiller seg uforbeholdent bak.

Det skjer mye spennende både på Kvarteret og i studentkulturen ellers i Bergen, og hvis man ser på utviklingen til Kvarteret etter gjenåpningen i 2010, har man etter en tung start klart å opparbeide seg et godt momentum der de fleste piler peker i riktig retning. Men vi har fortsatt potensial til å bli mye bedre, til å fylle huset med mer innhold, og til å gi studentene og Bergens øvrige befolk-

på Kvarteret enn noe annet stu- understreke takknemligheten ning et solid kulturelt tilbud. denthus, da det ikke er Kvarteret, for disse lokalene, og vårt synsDersom Villaen hadde blitt gjenmen våre hovedsamarbeidspart- punkt er ikke at studentkulturen oppbygget ville denne utviknere og andre studentorganisa- lider under de nåværende forhollingen skutt voldsom fart, for sjoner som fyller huset med inn- dene, men heller at den ville fått som Arne, André og Trine påhold. Alt som skjer på Kvarteret et voldsomt løft med gjenopppekte i sitt leserinnlegg i forrige av konserter, debatter, foredrag, bygging av Villaen. Rent konStudvest, var Villaen et sentralt skuespill, filmvisninger og mye krete momenter som ville ført til sosialt og kulturelt samlingsmer blir arrangert av studentor- en bedring er at mange studentsted.

Dette innlegget må på ingen ganisasjoner som står helt eller organisasjoner flyttes inn under måte tolkes som at man ikke er delvis utenfor Kvarteret sin or- samme tak, man kan bygge åpne takknemlig overfor UiB for all den støtten de Ønsket om å gjenoppbygge Villaen handler først og har gitt oss, blant anfremst om at vi ser det enorme potensialet for å net eksemplifisert ved fristasjonene i FW7 og bedre studentkulturen NG1, som i dag brukes som kontorlokale for studentganisasjon. Dermed blir det de- kontorlandskap som fremmer organisasjonene som tidligere sto viktigere at man har et godt sosialisering på tvers av organibefant seg i Villaen. Vi setter samarbeid på tvers av alle orga- sasjoner, en beliggenhet tett opp selvfølgelig stor pris på dette, nisasjonene, både profesjonelt til Kvarteret som vil gjøre det til og ønsket om å gjenoppbygge og sosialt. et naturlig samlingssted og mu Noen vil kanskje lure på hva lighet for å bygge forsamlingsloVillaen handler først og fremst som er problemene med de mid- kaler med høyere kapasitet enn om at vi ser det enorme potensilertidige lokalene som UiB har dagens alternativ. alet for å bedre studentkulturen. stilt til disposisjon. Vi vil igjen Vi i styret på Kvarteret vil Dette gjelder også kanskje mer

Onsdag 16. O kto b er Kultur: Dataspill - level up!

18:00 - Møte - Teglverket (ARR: SAMFUNNET)

Brettspillonsdag

19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Filmquiz

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FILMKLUBB)

FORESTILLING: BECKETTS RINGAR 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

Torsdag 17. Okto b er Debatt: Sorteringssamfunnet 18:00 - Debatt - Storelogen (ARR: SAMFUNNET)

Tapastorsdag

18:00 - Middag - Stjernesalen

FORESTILLING: BECKETTS RINGAR 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

Side Brok + Support: YoGuttene

Åpningstider:

Stjernegulv

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvisning

23:00 - Klubb - Stjernesalen

Sø n d a g 2 0 . O kto b e r

Fre d a g 1 8 . O kto b e r

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FIMLKLUBB)

20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

Stjernegulv

23:00 - Klubb - Stjernesalen

El Cuero

22:30 - Konsert - Teglverket (ARR: ASF)

jobbe for at det vedtas en resolusjon på vår generalforsamling, hvor alle SiB-studenter for øvrig har stemmerett, som Kvarteret og studentmassen i Bergen kan stille seg bak. Formålet med en slik resolusjon vil være å fremheve hvilke momenter de frivillige og SiB-studentene mener bør tas hensyn til ved en eventuell gjenoppbygging, og å sende et klart signal om at dette er noe vi ønsker skal skje på det aller sterkeste. Kvarteret sin generalforsamling finner sted i Teglverket den 11. november klokken 16.00, og dersom man har noen meninger om Villaen er dette en utmerket arena til å få fremmet disse.

Lø rd a g 1 9 . O kto b e r

21:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

FORESTILLING: BECKETTS RINGAR

STUDVEST

Carrie

M a n d a g 2 1 . O kto b e r Mikromandag

17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

T i rs d a g 2 2 . O kto b e r Quiz i Stjernesalen

20:30 - Quiz - Stjernesalen

Fast på Kvarteret: Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret!

Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15. November for vårsemesteret på

www.kvarteret.no/arrangere

STUDVEST

13

16. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST

25. OKT. — 2. NOV. 2013 PANTHA DU PRINCE & THE BELL LABORATORY (TY/NO) JON HOPKINS (UK) ACTRESS (UK) LINDSTRØM (NO) MYKKI BLANCO (US) ANDREW WEATHERALL (UK) VESSELS (UK) HOLLY HERNDON (US) TELEPHONES & CHMMR «ALOHA BOREALE» (NO) HUNEE (TY) MAJICAL CLOUDZ (CAN) ANDRÉ BRATTEN (NO) TORKELSEN (NO) FJERNSUPPORT (NO) SPIRE «THE ORGAN – THE EMPEROR OF INSTRUMENTS» (UK/S) PHILIP JECK (UK) ELECTRIC AUDIO UNIT (UK/NO) VINNY VILLBASS (NO) AURLAND HEARTBEAT (NO) ADMIR KENAN (NO) UNGE LOVENDE LARSEN (NO) STOCKHAUS (NO) STOCKEN & SVANEN (NO) SANHUEZA (NO) BIRK NYGAARD (VIDEO · NO) MORTEN KVAMME «LIGHT CROSSING LIGHT» (UTSTILLING – NO)

17. – 26. oktober Bergen

Faglig / tHeoretiCal prograMMe

Mundo perFeito / Foguetes MaravilHa livestoCk transiteatret - bergen Marieke verbiesen & neeltje sprengers Mundo perFeito/ tiago rodrigues verdensteatret nadia tsulukidze burrows & Fargion gisèle vienne avdal, sHinozaki, gutierrez and george oleg souliMenko / andrei andrianov verk produksjoner daMir todoroviC de utvalgte sto union / nadia ross Happy gorilla & vulture industries prøveroMMet Festivalsalong

BERGEN ØSTRE USF VERFTET JOHANNESKIRKEN LOGEN TEATER

WWW.EKKO.NO WWW.OESTRE.NO BILLETTER PÅ TICKETCO.NO

Festivalpass og billetter billettservice.no eller 815 33 133 Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer inFo info@bit-teatergarasjen.no eller telefon 55 23 22 35 / Følg oss på Facebook @BITTeatergarasjen / Twitter @teatergarasjen Instagram @bitteatergarasjen / Bruk #meteor2013

BTkortet

Du får beste pris på billetter til Meteor 2013 med BTkortet

14

16. oktober 2013

STUDVEST

AKTUELT

En fredspris i Nobels ånd Eksperten

• Navn: Gunnar M. Sørbø.

• Seniorforsker og tidligere direktør ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.

• PhD i sosialantropologi fra Universitetet i Bergen, 1994.

• Styreleder i Raftostiftelsen.

NOBELPRISENE

• I henhold til Alfred Nobels testamente ble Nobelstiftelsen opprettet i 1900. I dag er stiftelsen god for over 2,2 milliarder kroner.

• Den årlige avkastningen av stiftelsens investeringer deles i fem og fordeles blant prisvinnere innen fysikk, kjemi, medisin og litteratur, samt vinneren av fredsprisen.

• Økonomiprisen er ikke innstiftet av Alfred Nobel, men ble etablert i 1968 av Sveriges Riksbank, og første gang utdelt i 1969.

• I 1981 var prisen på 1 million kroner, fem år senere var den doblet, i 1989 var den på 3 millioner kroner, året etter var den steget til 4 millioner kroner og i 1991 var den 6 millioner kroner. Fra 2001 til 2011 var prissummen oppe i 10 millioner. Årets fredsprisvinner mottar en sjekk på 8 millioner svenske kroner.

Kilde: NTB

– UPROBLEMATISK. Seniorforsker ved CMI, Gunnar M. Sørbø, mener årets Nobelpris er en tradisjonell tildeling som ikke vil skape noen politiske problemer for

Seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Gunnar M. Sørbø, mener at det i år var en trygg og grei tildeling av Nobels fredspris.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ANDERS HELGERUD

I år ble prisen gitt til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) for deres omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen. Hva synes du om tildelingen?

Jeg synes det er en helt grei tildeling. Det har i de senere årene vært flere diskusjoner om hvorvidt priskomiteen har strukket fredsbegrepet for langt. Prisen har ved å for eksempel blitt tildelt miljøorganisasjoner og politiske ledere som Obama, som ikke nødvendigvis har gjort noe aktivt for å skape fred. Årets tildeling er mer tradisjonell, i forhold til det vi har sett fra priskomiteen de siste årene. Det er ikke en tildeling som har ført til heftig diskusjon og inspirasjon, og jeg tror nok mange oppfattet den som kjedelig.

Mange trodde på forhånd at prisen ville gå til 16 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for hennes engasjement for barns rettigheter. Hvorfor fikk hun den ikke?

Det var i år over 260 nominerte til prisen, og komiteen har foretatt mange overveielser som aldri vil bli offentliggjort. Malalas karriere er allerede bemerkelsesverdig, til tross for hennes unge alder. Hun har allerede vist seg å være et viktig symbol i kampen for barn og kvinners rettigheter, og talen hennes i FN var fantastisk inspirerende. Å gi prisen til henne nå ville igjen ha vært å utvide fredsbegrepet, men jeg ser ikke bort fra at hun kan få den senere.

Hva medfører fredsprisen for vinneren?

I de fleste tilfellene medfører det mye å bli tildelt prisen. Det er ofte en håndsrekning til mennesker som trenger det, og gir

Hvem kan bli tildelt prisen?

Prisen kan gå til mennesker som arbeider aktivt for fred eller til noen som har gjort noe aktivt for fred tidligere. Vi har sett at prisen har betydd mer for mennesker som står midt oppe i noe, selv om det da er en risiko for å ikke lykkes med arbeidet. Selv om man ikke lykkes kan man likevel ha utgjort en vesentlig forskjell.

Alle de andre Nobelprisene deles ut i Sverige, så hvorfor deles fredsprisen ut i Norge?

Det ble fastslått i Alfred Nobels testament at det var det norske Stortinget som skulle dele ut fredsprisen. Det er den gjeveste av prisene, og dreier seg om krig, fred og politiske hendelser

Det er ikke en tildeling som har ført til heftig diskusjon og inspirasjon, og jeg tror nok mange oppfattet den som kjedelig en viss beskyttelse og status. Et eksempel på en vinner som har hatt behov for denne beskyttelsen er Shirin Ebadi fra Iran, som vant prisen i 2003. Det ga henne en viss beskyttelse i hjemlandet, selv om hun valgte å forlate Iran kort tid etter. Prisen er en ekstra styrke til folk som kjemper for fred, og det finnes mange eksempler på at den har vært viktig for å beskytte vinnerne.

i verden. Det er ikke unaturlig at det er denne prisen som vekker interesse hos publikum. De andre prisene blir mer for spesielt interesserte.

Har fredsprisen fått større eller mindre betydning de siste 25 årene?

Den fortsetter å ha betydning, til tross for krass kritikk senere år. Mange mente at tildelingen

av prisen til Obama var feilslått, det tror jeg til og med han selv gjorde. Dette rokket ved komiteens prestisje, og mange mente den ikke var i tråd med Nobels testamente. Likevel har den fortsatt å være den viktigste fredsprisen i verden.

Tror du årets litt mer tradisjonelle tildeling er en reaksjon på kritikken komiteen har fått for å foreta omstridte tildelinger de senere årene?

Det kan godt hende, men i år var det mange trygge og tradisjonelle kandidater. Tildelingen i år skaper ikke noen politiske problemer for Norge. Blant de nominerte i år fant man blant annet mennesker som kjempet for kvinners rettigheter i Russland. Hadde prisen gått til menneskerettighetsforkjemperne i Russland, kunne det fort bydd på politiske problemer i samarbeidet mellom Russland og Norge. Det er jo også verdt å merke seg at Jagland har en vesentlig posisjon i Europarådet, som han ikke ønsker å sette på spill.

m m agasinet

SISTE DAG PÅ FJELLET

16

JONAS EIAN Tekst og foto

Eit lite stykke sau På ein liten gard i Sogn og Fjordane gjer dei ting på gamlemåten. Potetene vert plukka for hand, det same gjeld epla, bringebæra og pærene. Garden ligg gøymd vekk på solsida i enden av ein liten fjord. På fjellet har sauane ete gras heile sommaren, men no skal dei heimatt til gards. No skal dei slaktast.

Mange av sauane vert sende til slakteri, men fem slaktar dei sjølve på garden kvart år. Då er det ikkje mykje som går til spille. Tradisjonen tru vert det blodkaker av blodet, blodpølse av magesekken og pølse av tarmane, alt etter oppskrifter som har vore ført vidare gjennom generasjonar. Og sjølvsagt vert det pinnekjøt, lammelår og smalahove.

Inne i fjøset står fem lam. Dei veit ikkje kva som venter. Ein etter ein kjem dei ut på gardsplassen, og bonden venter med boltepistol. Det er ikkje lett å sjå på, men det går raskt. Ein etter ein vert gøymde under ein presenning før det neste lammet kjem ut.

Slik er livet på gard på gamlemåten.

17

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Seilte i USA før eksamen

1. Hva het Den Nationale Scene da teateret åpnet i 1850?

2. Hvilke fire managere har vunnet Champions League med to forskjellige klubber?

3. V.S.O.P. er et kvalitetsmerke på konjakk. Hva står det for?

4. Hvem ble i år tildelt Nobelprisen i litteratur?

5. Hvilket land i verden har flest kyr?

6. Hvor gammel var Ford Coppola da han regisserte «Gudfaren»?

7. Hva heter Chris Tvedts nye bok?

8. Hvor mange kvadratmeter er et dekar?

9. Hvem skrev boka om Frankenstein?

Navn: Esben Esther Pirelli Benestad.

Alder: 64 år.

Utdanning: Medisin ved Universitetet i Oslo, spesialist og professor i klinisk sexologi ved Universitetet i Agder. Videreutdannet familieterapeut.

Karriere: Allmennlege og professor ved Universitetet i Agder. Grunnla utesesksjonen i Bærum. Har publisert fagbøker innen sexologi og kjønnsidentitetsspørsmål.

Esben Esther Pirelli Benestad begynte å studere som 21-åring. Ett år senere var han gift og hadde barn, men det hindret ham ikke i å få toppkarakterer. For ifølge Benestad selv har han alltid vært flink, mye grunnet at han var både seriøs og disiplinert, men fortsatt underholdende.

– Jeg levde et familieliv, og universitetet var jobben min. Jeg leste aldri mer enn til klokken seks på kvelden uansett, og jeg var god på å være til stede på forelesninger og på å lage notater. 90 prosent

Seileren Selv om det var mye studier, hadde Benestad fortsatt tid til å drive med egne interesser.

– Ved siden av studiene likte jeg å drive med seiling. Jeg seilte faktisk i et uoffisielt verdensmesterskap i Boston i 1976, like før de siste eksamenene.

– Hvordan gikk eksamenene da?

– Det gikk fint, flirer Benestad.

– Medstudentene mine lo av meg fordi jeg drev så mye med det. De pleide å si at «når Esben begynte å få bunnstoff under neglene, visste de at det var vår!»

Sopplukkeren Benestad tok seg også tid til å ta en tur i skogen.

– Jeg drev med sopplukking! Jeg skal si deg at det var vanskelig å reise til Bergen, for nå kommer herresoppen.

Så jeg hadde egentlig mye mer lyst til å bli hjemme og plukke sopp, sier Benestad engasjert.

– I would rather pick mushrooms!

I tillegg var Benestad politisk aktiv under studiene.

– Jeg var ganske rød på den tiden. Ikke mørkerød da. Bare rød. Så jeg var med i noen SV-orienterte grupper. Særlig ble jeg brukt som diplomat mellom de forskjellige gruppene. Jeg har alltid vært god til å få folk til å snakke sammen, sier han.

Showmannen Da det var muntlig eksamen i medisinske fag ved Universitetet i Oslo, var det åpent for at publikum skulle få være til stede.

Da Benestad hadde eksamen var det alltid fullt, mye grunnet hans morsomheter.

– Muntlig eksamen var svært høytidelig. Det var eksaminator og sensor, og det var grønn filt på bordet. Og man fikk som regel en pasient som det feilet noe.

På en eksamen begynte jeg å vaske hendene, og når sensor skulle hilse på meg sa jeg: «Nei, det kan jeg ikke! Nå er mine hender rene!», sier Benestad og ler.

– Jeg fikk jo sabla bra karakterer, så sensor likte meg nok også.

Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: GIA MINH NGUYEN

Svar: 1. Det Norske Theater. 2. Ernst Happel, Ottmar Hitzfeld, José Mourinho og Jupp Heynckes. 3.

Very Superior Old Pale. 4. Alice Munro. 5. India.

6. 31. 7. «Den blinde guden» 8. 1000 kvadratmeter. 9. Mary Shelley. 10. Dødsengelen.

CV

av lesingen jeg gjorde var egne notater, sier Benestad.

Han fikk i tillegg jobb innen medisin før han kunne kalle seg utstudert.

– Jeg jobbet jo også i studietiden. To og et halvt år inn i studiene fikk jeg jobb som lege. Da jobbet jeg på en avrusningsklinikk for alkoholikere. Og jeg ble jo overlege i det systemet før jeg var ferdig å studere medisin.

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

10. Hva ble Josef Mengele kalt blant fangene under 2. verdenskrig?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Spark Alaska - Hidden Edelweiss

UK AS ALBUM Berlingo - Gutt

A-LISTA

1. Spark Alaska – Hidden Edelweiss 2. Berlingo – Du Kommer Til Å Dø 3. Elsa – In Two 4. Destroyer – El Rito 5. Lovecult – One In Five 6. Saint Raymond – Everything She Wants 7. Phia – Do You Ever 8. Panama – Always 9. Foals Out Of The Woods (Kulkid Remix) 10. Yuck – Middle Sea

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

S I M E N AU G US T I N Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Ă˜rnen som slapp unna.

20

16. oktober 2013

SLUTT FOR KOMMENTATORLEGENDEN

•

Til våren gir NRK-ikonet Arne Scheie seg, etter å ha jobbet i statskanalen i 42 år.

Cupfinalen mellom Rosenborg og Molde blir den 20. og siste cupfinalen mannen med klisterhjernen kommenterer. Han avslutter med å kommentere skiflyvning utpå vårparten. – Jeg slutter i NRK til våren, og jeg regner ikke med at de hyrer meg inn for å kommentere noe etter det, sier Scheie til Aftenposten.

Foto: TOR EVEN MATHISEN

KULTUR

STUDVEST

Veldedighet som bacheloropp

ENGASJERTE STUDENTER. Olle Nyberg og Linn Lundberg tilbrakte helgen på Torgallmenningen med bøsser. - Belønningen får vi når vi ser skolen stå der, sier Nyberg.

Mange studenter i Bergen bruker fritiden sin på veldedighet. Byggingeniørstudenter ved HiB bygger barneskole i Uganda som bacheloroppgave Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Ideen fikk vi for et år siden, men det begynte ikke for alvor før i januar, sier Olle Nyberg, initiativtaker og prosjektleder i Prosjekt Uganda.

Nyberg tar byggingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB), og sammen med fire medstudenter startet han Prosjekt Uganda i regi av faget prosjektledelse.

– Dette prosjektet er vår bacheloroppgave.

Vi skal samle inn penger og legge fram

detaljtegningen for å bygge en skole i Uganda, sier Nyberg.

Behov for barneskole Prosjektet som startet som en bacheloroppgave, har blitt mer enn det.

– Dette har blitt mye større enn en oppgave. Så langt har vi nok jobbet rundt 800 til 900 timer til sammen. Selv om det tar mye av fritiden er det verdt det, sier Nyberg.

Før guttene fra HiB bestemte seg for hva de skulle

– Da vi kontaktet organisasjonen sa vi at vi var noen gutter som ville samle inn penger og gjennomføre et bygg. Vi fant ut at det var stort behov for en barneskole i området vi fokuserer på. Vi fikk se noen bilder av skolene som allerede var der, og de var direkte falleferdige, sier Nyberg.

Så langt i prosjektet har studentene kjøpt tomt, sendt inn byggesøknad og begynt grunnarbeidet.

– Vi sender tegninger og de-

Så langt har vi nok jobbet rundt 800 til 900 timer til sammen. Selv om det tar mye av fritiden er det verdt det Prosjektleder i Prosjekt Uganda, Olle Nyberg

satse på, måtte de finne ut hva det var behov for. De tok kontakt med veldedighetsorganisasjonen Chime Uganda og spurte hva behovet var.

taljløsninger som de utfører, så sender de bilder etter gjennomføring som vi godkjenner før vi sender penger til neste steg, sier Nyberg.

Byggingeniørene bak prosjektet tegner alt av detaljtegninger selv og leder hele prosjektet fra Bergen.

Bøssebærende studenter Med seg på laget har byggingeniørene fått økonomi- og administrasjonsstudenter, som skal samle inn penger til prosjektet.

– Guttene fra Prosjekt Uganda foreleste i faget prosjektledelse om sitt prosjekt. I etterkant var det tre grupper som meldte seg for å hjelpe til med å samle inn penger, sier Linn Lundberg, ansvarlig for innsamlingsaksjonen.

Lørdag 12. oktober ble det arrangert en innsamlingsaksjon. 50 studenter gikk rundt i sentrum med grønne t-skjorter og bøsser.

– Vi er utrolig glade for at så mange har satt av lørdagen til dette. Vi håper å samle inn

cirka 100 000 kroner i dag, men med tanke på at vi er 50 stykker blir det nok nærmere 50 000 kroner, sier Lundberg.

Så langt i prosjektet har de samlet inn 145 000 kroner, mens budsjettet ligger på 460 000 kroner.

– Vi er også i kontakt med, og på jakt etter, bedrifter som vil støtte oss, sier Nyberg.

Studenter utgjør reservekorps Marte Jansen, byaksjonsleder i Bergen fra TV-aksjonen, mener det er flott at studenter engasjerer seg i samfunnsaktuelle spørsmål.

– Det er klart det er flott, det finnes jo ingen negative sider ved det, sier hun.

TV-aksjonen benytter seg også av studenter under innsamlingsdagen.

– Vi har et eget reservekorps med studenter. De møter opp på Rådhuset på innsamlings-

STUDVEST

21

16. oktober 2013

NÅDDE 1-PROSENTMÅLET

FÅR PENGER TIL OPPUSSING

FIKK IKKE SOM FORVENTET

Den rødgrønne regjeringen la mandag fram statsbudsjettet.

Kulturbudsjettet øker med 840 millioner kroner, og passerer for første gang 10 milliarder kroner. Andelen av statsbudsjettet som går til kultur er nå hevet fra 0,81 prosent i 2006 til 1 prosent i 2014.

– Det føles veldig godt å være i mål med det økonomiske målet for kulturløftet, sier kulturminister Hadia Tajik til Aftenposten.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å øke tilskuddet til Den Nationale Scene med 6,7 millioner kroner. Blant annet går én million av disse med til vedlikehold av teaterbygget, og to av millionene går til en konseptvalgutredning for oppgradering og eventuell utvidelse av bygget. – Vi fikk det vi ba om, så vi er veldig fornøyde, sier teatersjef Agnete Haaland til BA.

ner, til 8,59 millioner, noe som var mindre enn filmbransjen håpet på. – Vi forventet oss et kraftig løft. Den regionale filmbransjen blir nok en gang skadelidende. Vi håper nå på en ny kulturminister med masse godt kraftfor, sier Lars Marøy i Fuzz til BA.

•

•

Filminvesteringsfondet Fuzz får 88 000 kroner i økt tilskudd, til • 2,588 millioner, mens Vestnorsk Film får en økning på 396 000 kro-

pgave Løp for Malawi Da NHH Aid gjennomførte sin aksjonsuke samlet de inn penger ved å løpe rundt Lille Lungegårdsvannet og auksjonere bort fallskjermhopp.

dagen, og så blir de kjørt til de stedene i Bergen som trenger flere bøssebærere, eller så blir de plassert rundt i sentrum, sier Jansen.

Hun forteller at reservekorpset i fjor alene bestod av 110 studenter.

Også blant studentstedene er givergleder stor. På Hulen arrangeres det TV-aksjonsfest hvor inntektene går til Nasjonalforeningen for folkehelsen som er mottaker av årets aksjon.

Hulen vil gi én krone av hver solgte enhet til aksjonen. Også Det Akademiske Kvarter er med på selve innsamlingsdagen. De stiller med bøssebærere og gir fem kroner av hver solgte enhet til aksjonen.

Den helårsbaserte humanitære organisasjonen NHH Aid ansatte 40 førsteårsstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH), og ga dem frie tøyler for å samle inn penger under aksjonsuken som i år ble arrangert i midten av september.

– Under aksjonsuken arrangerte vi et bistandsløp rundt Lille Lungegårdsvannet. Fra det fikk vi inn 80 000 kroner. Dette var gjennom sponsorer, foreldre og venner som betalte for hver runde som ble løpt, sier nestleder og økonomiansvarlig Thomas Hagen.

Organisasjonen benytter seg av kreative måter å samle inn penger på.

– Vi arrangerte en auksjon hvor vi auksjonerte vekk blant annet en ekstremsport-pakke, som inneholdt tandemhopp i fallskjerm, rafting og vindtunell for fire personer, sier Hagen.

NHH Aid samarbeider blant annet med UNICEF.

– Alle pengene vi samler inn går direkte til Malawi gjennom UNICEF-prosjektet Schools for Africa. Alt er frivillig, så det er ingen utgifter til administrativt arbeid, sier Hagen.

– Under aksjonsuken hadde vi cirka 300 bøssebærere. Dette er personer fra andre studiesteder enn NHH også.

NHH Aid er også opptatt av å skape bevissthet rundt bistand.

– Aksjonsuken hadde et kick-off-arrangement med foredrag av blant annet Jan Egeland og Bernt Apeland, som forklarte hvordan situasjonen er, og hvordan bistand faktisk hjelper.

TV-AKSJONEN

• Årlig riksdekkende norsk innsamlingsaksjon til veldedige formål.

• Arrangert hvert år siden 1974, i regi av NRK i samarbeid med utvalgte organisasjoner.

• Rundt 100 000 bøssebærere deltar hvert år.

• I år er det Nasjonalforeningen for folkehelsen, og arbeidet med å bedre livskvaliteten for dem som rammes av demens, som mottar pengene.

• Årets TV-aksjon arrangeres 20. oktober.

INTERNASJONALT PREG. Festivalleder for Bergen Internasjonale Musikkfestival, Irem Müftüoglu, ønsker å gi folk en god konsertopplevelse med internasjonal musikk av høy kvalitet. I år står blant annet senegalesisk pop og brasiliansk jazz på programmet.

Håper på festivalklare studenter Fire ulike festivaler arrangeres i oktober.

Festivalsjef for BIMF tror det vil bli kamp om studentene, mens informasjonsansvarlig for METEOR-festivalen tror flere vil delta.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM Foto: JARLE HOVDA MOE

I slutten av oktober går fire kulturfestivaler omtrent samtidig i Bergen. Festivalsjef i Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF), Irem Müftüoglu, tror det vil bli utfordrende å tiltrekke seg studenter når flere festivaler arrangeres samtidig.

– Bergen er en liten by med en kulturbombe i slutten av oktober, noe som selvfølgelig er etterlengtet.

Men samtidig hadde det kanskje vært en fordel om festivalene var mer spredt, sier hun.

Müftüoglu tror det vil bli vanskeligere å nå ut til studentene, og hun ser på de andre festivalene som

tivalen de har mest lyst til å gå på, og lar det bli med det, sier Müftüoglu.

Samtidig håper hun at studentene ønsker å dra på flere av festivalene i oktober.

– Jeg håper selvfølgelig at folk kommer i festivalmodus og at det vil ha en smitteeffekt. Forhåpentligvis skaper det en enorm apetitt for kultur når så mange festivaler arrangeres samtidig, sier hun.

Flere blir nysgjerrige Informasjons- og markedsansvarlig for den internasjonale teaterfestivalen METEOR, Andreas Langenes, tror ikke det vil bli kamp om studentene når flere festivaler arrangeres samtidig.

– Jeg tror i stedet det vil føre til økt forbruk av kultur. Jeg tror flere studenter vil bli nysgjerrige på hva som skjer, og dra på flere festivaler, sier han.

Langenes tror den største utfordringen vil bli å få oppmerksomhet i media.

– Det er lett at den største festivalen med bredest appell, i dette tilfellet Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), får størst redak-

Forhåpentligvis skaper det en enorm apetitt for kultur når så mange festivaler arrangeres samtidig Irem Müftüoglu, festivalsjef for Bergen Internasjonale Musikkfestival

konkurrenter, selv om de alle tilbyr forskjellige kulturtilbud.

– BIMF er kanskje den minst profilerte festivalen, og det er veldig viktig for oss å nå ut med informasjon til studentene. Vi må få dem til å bli klar over festivalen, sier hun.

– Velger seg én festival – Jeg tror det er lett for studenter og folk flest å bli værende på én festival, altså at de velger seg ut den fes-

sjonell omtale, når den arrangeres samtidig med flere mindre festivaler, sier Langenes.

I år håper han imidlertid at media klarer å fremstille et større mangfold av festivalene, fordi de ikke overlapper hverandre så mye som tidligere.

Pris avgjør Langenes tror prisen på de ulike festivalene til slutt er med på å avgjøre

hvor studentene kjøper festivalpass.

– Jeg har inntrykk av at engasjerte studenter er veldig impulsive og ønsker å få med seg mest mulig.

Da tror jeg prisene på festivalene kan ha mye å si, sier Langenes.

BIMF-sjef, Irem Müftüoglu, tror studenter har lettest for å bruke penger når de vet akkurat hva de går til.

– Jeg tror studenter vegrer seg for å bruke penger på noe de ikke kjenner til fra før.

FESTIVALENE SOM ARRANGERES I OKTOBER

• Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF) arrangeres fra 24. til 26. oktober.

• Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) arrangeres fra 23. til 30. oktober.

• METEOR-festivalen, en internasjonal teaterfestival, arrangeres av BIT Teatergarasjen fra 17. til 26. oktober.

• Ekkofestivalen, en festival for elektronisk kunst og musikk, arrangeres fra 25. oktober til 2. november.

22

16. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Gjør narr av bergensmiljøer

1. KALDT. I fem plussgrader måtte denne scenen spilles inn flere ganger. Mange bilister stoppet opp og stirret. 2. SEKS REGISSØRER. Erlend Klette (t.h.) og Thomas Andal ser gjennom opptaket av en meget luguber gjeng rånere i Loddefjord, sammen med resten av filmgruppen. 3. HENDENE FULLE. En stereotypisk «Loddefjording», ifølge studentregissørene.

Håndvåpen og Ku Klux Klan-hette tas i bruk når studenter lager fiktiv dokumentar i Loddefjord. De ønsker å lage en nettserie om stereotypier i Bergen.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: SINDRE SOMMERFELT

I en filmproduksjon uten regissør eller innspillingsleder, forsøker studenter fra Bergen og Oslo å lage en humorserie basert på stereotypier fra ulike bydeler i Bergen. I helgen var filmgruppen på innspilling i Loddefjord.

– Det kan fort bli kaotisk når alle har meninger om regien, og ingen har hovedansvaret for hvor lang tid de ulike opptakene skal ta. Da blir det fort lange dager, sier produsent og regissør Erlend Klette.

Han studerer retorikk og teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, og forteller om tre intense dager med filming.

– Første dag hadde vi en 16-timers arbeidsdag, og i løpet av innspillingen har vi vært

over store deler av Bergen sentrum for å etablere karakterene i serien, sier Klette.

Selv om filmingen for det meste har foregått smertefritt, er det noen steder som har bydd på større utfordringer enn andre.

– Da vi filmet ved Nygårdsparken ble vi truet med bank.

Mange i området trodde vi laget en ordentlig dokumentar, og skrek at vi måtte komme inn i parken og filme der i stedet, sier Klette.

Iscenesetter Loddefjord Sammen med kompis Johannes Holstad Tønder er han med i det nystartede filmproduksjonsfirmaet «En Gard Film». De har også laget en musikkvideo til bandet Ekkolodd, men dette er deres første forsøk på en serie.

– Vi lager nå en 15 minutters pilot, og håper å få solgt denne videre, sier Klette.

Thomas Andal står bak ideen og har skrevet manus sammen med Holstad Tønder.

– Dette er en såkalt «Mockumentary», hvor fiktive hendelser fremstilles i en doku-

mentarisk stil. Filmen handler om et dokumentarteam som forsøker å få frem stereotypiene i Bergens bydeler. Dette klarer de ikke så godt, og tyr til stadig flere iscenesettelser av situasjoner, som raskt eskalerer til det ekstreme, forteller Andal.

Filmingen i Loddefjord begynner, og kameramenn, skuespillere og produsent er

bakk, et sverd og et håndvåpen.

– Jeg er litt nervøs, fordi vi går rundt med en meget virkelighetstro replika av en maskinpistol rett ved hovedveien, sier Klette.

Bilistene ved denne veien ble imidlertid utsatt for langt verre i løpet av kvelden. Siste opptak for kvelden bestod nemlig av en naken person i veien, kun iført et forkle av lær

Jeg er litt nervøs fordi vi går rundt med en meget virkelighetstro replika av en maskinpistol rett ved hovedveien Erlend Klette, filmprodusent

raske med å rope kommandoer til hverandre: «Ikke smil! Du trenger ikke overdrive røykingen, du skal bare se jævlig slapp ut i trynet!». Én av kameramennene stiller seg ved hovedveien for å vente på at en ambulanseutrykning suser forbi, «for å fange atmosfæren i Loddefjord».

Naken på hovedveien Kostyme- og rekvisittlageret består av blant annet slitne boblejakker, store mengder to-

og en Ku Klux Klan-hette.

– Og dette i fem plussgrader, informerer Andal.

Etter opptakene forteller han om prosessen fra manus til ferdig film.

Stivt skuespill – Ideen fikk jeg via en skoleoppgave, og har ikke noe større budskap enn å være en satire rundt folks fordommer, og gjøre narr av stereotyper.

Ifølge Andal selv var skuespillet litt stivt i starten, i

forhold til hva han hadde sett for seg da han skrev manus.

– Dette løsnet heldigvis ganske fort. Innspillingen i Loddefjord er det siste vi gjør for piloten, og de tidligere opptakene synes i hvert fall vi at er veldig morsomme, sier Andal.

Om noen kjøper filmideen, ønsker teamet å utvide den fiktive dokumentaren til å omfatte andre bydeler, som Åsane og Fana.

– Alle som er med på prosjektet har til sammen ideer til en hel serie, sier Andal.

Gruppen satser på å ha den ferdige piloten klar kort tid etter jul, og vil da teste den for et mindre publikum.

– Etter det ønsker vi aller helst at det skal bli en serie som vises på en eller flere av nettavisene i Bergen, sier Erlend Klette.

STUDVEST

23

16. oktober 2013

KULTUR

FORSIKTIGE. Jusstudent og LLH-medlem Stian Brønmo og LLH-leder i Bergen, Daniel Mekki, ønsker å lære mer om homofiles situasjon i Russland. – Vi ønsker å møte LHBT-organisasjonene, men skal holde en lav profil. Å promotere dette er å be om bråk, sier Mekki.

Vurderer risikabel Russland-reise LLH sitt lokallag i Bergen ønsker å dra på studietur til Murmansk i Russland, men først må de vite at det er trygt nok.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ANNA OMA FÆRØY

Daniel Mekki, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Bergen og Hordaland, forteller at organisasjonen allerede har samlet inn over 100 000 kroner til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle-organisasjoner (LHBT) i Russland, som sliter med dårlig økonomi. Nå ønsker de å dra østover for å lære mer om LHBT-miljøene.

– Det som imidlertid taler imot Russland som samarbeidspartner, er at det er større sjanse for å bidra i land hvor opinionen er delt, hvor det kan vippe begge veier. Opinionen i Russland har hittil bikket feil vei, sier Mekki.

Har betalt bøter Russland innførte nylig en antipropaganda-lov, som kriminaliserer dem som prater positivt

om homofili til mindreårige, og LLH har allerede hjulpet mange med å betale bøter.

– Hvis du sier i offentlighet at «han her er homofil og det er greit», så har du gjort en kriminell handling, sier Mekki.

Han forteller om et forslag om en ny lov i Russland, som vil gjøre hverdagen enda vanskeligere for homofile.

ner i Venstre-politiker Stian Celius om reisen. Han har satt igang samtaler med Barentssekreteriatet, som ligger under Utenriksdepartementet (UD).

– Celius mener at vi må tenke på å ha med oss sikkerhetsvakter. De har tidligere prøvd å holde et arrangement i Murmansk, og da opplevde

Opinionen i Russland har hittil bikket feil vei Daniel Mekki, leder for LLH Bergen og Hordaland

– Forslaget gir staten lov til å gå inn og ta barna til homofile. Det som skjer da, er at de med ressurser flykter, forklarer Mekki.

Oppkuttede dekk Stian Brønmo er student ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han engasjerer seg også i en mulig LLH-reise til Russland.

– Vi er i en planleggingsfase, og det er en del som må på plass først. Ting tar tid når det kommer til Russland, og skal vi først gjøre noe, så skal vi gjøre det ordentlig, sier han.

Brønmo forteller at LLH Bergen har en samarbeidspart-

de oppskjæringer av bildekk og sinte folk. Det gjelder å holde seg lavt i terrenget, sier jusstudenten.

Skal snakke strategi Mekki og Brønmo ser på en potensiell reise som en kulturutveksling, og håper på et mer langvarig prosjekt hvor de kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for LHBT-miljøene i Russland.

– Vi håper å snakke strategi, for vår magefølelse kan skade mer enn vi vet. Går vi sterkt ut, kan det gå utover LHBT-organisasjonene der, sier Mekki, og får støtte av Brønmo.

– Det kan bidra til at be-

folkningen får større antipati mot LHBT-miljøet, sier Brønmo.

Martin Paulsen er postdoktor ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, og forsker blant annet på Russland. Han tror ikke en Russland-reise vil være farlig for LLH, så lenge de opptrer fornuftig.

– Det man ser er at det kan være farlig å delta i demonstrasjoner. Disse har blitt angrepet både av russisk-ortodokse kristne og av nasjonalister, og sistnevnte kan være farlige, for de er voldelige. Så det ville jeg ha unngått, sier Paulsen.

– Passive Norge Han mener LLH må vise de russiske søsterorganisasjonene støtte på andre måter.

– De kan hjelpe med å utvikle organisasjonene, bidra med informasjon, dele erfaringer som kampen har gitt i Norge, gi dem mulighet til å komme hit for å arrangere seminarer, siden det er vanskelig å gjøre der. LLH kan også utvide norsk kunnskap om homofiles situasjon utenfor Moskva og St. Petersburg, forklarer Paulsen, som synes norske medier har

skapt et litt overfladisk bilde av situasjonen i Russland.

LLH Bergen-leder, Daniel Mekki, synes Norge er for passive, og bør gjøre mer enn kun å fordømme Russlands behandling av homofile. Paulsen er ikke helt enig i kritikken.

– Jeg mener norske myndigheter kanskje kunne vært tydeligere i samtaler med russiske kolleger, men når det gjelder å fronte seksuelle minoriteters rettigheter så er Norge en foregangsnasjon, sier han.

LLH NORGE

• Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

• Ble opprettet 29. november, 1992.

• Arbeider for likestilling, og mot diskriminering av seksuelle minoriteter i Norge og verden ellers.

• Har omkring 2300 medlemmer på landsbasis.

• Har fylkes- og lokallag over hele landet som tilbyr trygge møteplasser, arrangementer og aktiviteter.

• Skeiv Ungdom ble stiftet i 2004 og er LLH sin ungdomsorganisasjon, med 12 lokallag i Norge.

• LLH Norge ledes i dag av Bård Nylund.

24

16 oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Ny vår for klubb-Bergen

MANGFOLD. – Man merker hvor lite og tett miljøet er. Det synes jeg er en styrke for Bergen. Det er lett å møte likesinnede og utveksle ideer og meninger, sier Admir Korjenic, mannen bak plateselskapet Maksimal.

Klubbmiljøet i Bergen blomstrer mer enn på lenge. Maksimal er byens ferskeste plateselskap, med et målrettet fokus på å føre elektronisk musikk tilbake til gullalderen.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Jeg har vært heldig og fått oppleve en periode der miljøet var i en «gullalder», om enn fra utsiden. Det ga mersmak, og et ønske om å gi noe tilbake, sier Admir Korjenic.

I august startet han derfor plateselskapet Maksimal, i håp om å gi lokale elektronikaartister et sted å gå til.

– Vi gir en tilstedeværelse for de som vil lage elektronisk dansemusikk, som kanskje ikke har vært så godt representert før. Samtidig som vi gir ut plater, arrangerer vi kvelder på Landmark og Østre. Det gir artistene en mulighet til å møte publikum og vice versa, sier Korjenic.

– Helt krise Han forteller at det ikke er mange år siden det var krise for klubbscenen.

– Vi nådde det virkelige bunnivået i 2008. Samtidig som flere av de viktigste scenene stengte, la mange aktører opp, og et generasjonsskiftet fant sted mens vi befant oss «ute på gaten». Bokstavelig talt. Kafé Edvard utenfor Grieghallen var det eneste stedet der man i en periode kunne høre alter-

Landmark, Kosmo og Østre, bidratt til å løfte frem miljøet og lovende dunk-dunk-artister som Pandreas og Velferd.

Stort behov Emilio Sanhueza fra plateselskapet og klubbkonseptet Nabovarsel har også fokus på lokale artister, i tillegg til å arrangere klubbkvelder på Landmark.

Han mener behovet for et plateselskap som Maksimal har vært der lenge.

Det er nok mange som vil slite med å innrømme det, men Oslo har nok lært en del fra Bergen Emilio Sanhueza, Nabovarsel

nativ dansemusikk. Det skapte et vakuum vi fortsatt kjenner ettervirkningene av, sier Korjenic.

Han forteller at for en by som hadde eksponert artister som Annie, Skatebård og Ralph Myerz & The Jack Herren Band, var dette mildt sagt oppsiktsvekkende. Nå har Ekkofestivalens fokus på elektronisk musikk, samt utesteder som

– Det er og har alltid vært mye kreativitet i byen, og det er mange unge og lovende musikere her. De trenger å se miljøet som konkretiserer seg gjennom Maksimal, mener Sanhueza.

Han påpeker at som student- og kulturby vil Bergen alltid ha en del musikere, dj-er og produsenter. Likevel kan det være vanskelig å nå ut med musikken.

– Med Maksimal får man en ressursgruppe etablert i byen, sier han.

Til tross for at klubbmusikkmiljøet i Bergen har vært nede i en bølgedal de siste årene, mener Sanhueza at dette bare har gjort miljøet sterkere.

– Selv da det var vanskelig for elektronikamusikken, fortsatte vi å lage god musikk og gode fester. Det er litt som metallmiljøet i Bergen – det ble sterkere. Bare fordi media slutter å omtale det, dør det ikke ut, sier Sanhueza.

– Oslo har lært av Bergen Slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet var en svært god periode for elektronisk musikk fra Bergen, med navn som Röyksopp, Bjørn Torske og Erot på plakatene. Sanhueza trekker frem hvordan bergensk klubbmusikk har påvirket dagens scene i Oslo.

– Jeg mener Bergen har skapt mer spennende enn Oslo.

Vi har i nesten 20 år hatt en konstant strøm av produsenter, dj-er og musikere, helt siden noen tromsøværinger flyttet til

Bergen på 90-tallet. Det er nok mange som vil slite med å innrømme det, men Oslo har nok lært en del fra Bergen, sier han.

Gaute Drevdal, sjefsredaktør i Oslo-magasinet Smug, og tidligere houseprodusent, mener Sanhueza har rett i at Bergen ofte har vært læremester for hovedstaden.

– Innflytelsen fra musikken til Erot og Bjørn Torske rundt millenniumsskiftet er på mange måter utgangspunktet for det som har skjedd i Oslo, sammen med navn som Rune Lindbæk, Those Norwegians, Daniel Wang, DJ Harvey og så videre, sier Drevdal.

– Klubb- og musikkmiljøet i Bergen har alltid hatt veldig mye gående for seg. Jeg tror kanskje det kan tilskrives dårlig vær, paret med høye ambisjoner og god selvtillit.

STUDVEST

25

16. oktober 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Crimson/Red» Prefab Sprout (Icebreaker/Indie)

MUSIKK Pop

Den gamle magikerens tilbakekomst

Etter to hastemåneder i studio kom et nytt album nærmest ut av intet fra en av de minst berømte, men mest kritikerroste poplyrikerne fra 1980-tal-

let. Prefab Sprouts vokalist Paddy McAloons varme røst har ikke vært bedre siden gjennombruddsalbumet «Steve McQueen» fra 1985. Da den forrige utgivelsen «Let’s Change The World With Music» ble sluppet i 2009, bar det preg av å være en uferdig demo som ikke lot seg fullføre på grunn av McAloons sykdommer, deriblant tinnitus og øyeproblemer.

Det virker som om tiden har vært mild mot ham, og verket har fått finpussen den forrige platen manglet. Der «Let’s Change The World...» ble styrt

av keyboardet, blir den fulle rekken av popinstrumenter benyttet i «Crimson/Red», og pianoet og gitaren deler igjen på hovedrollen. Den temafikserte ordsmeden har tidligere skrevet om forhold, Elvis Presley/Jesse James, religiøs musikalitet, og amerikansk popkultur, med et spark til Bruce Springsteen i «Cars And Girls».

Denne gangen oser låtmaterialet av en elegant mystikk, som i førstesporet «The Best Jewel Thief In The World», eller prog-rock åpningen av «Grief Built The Taj Mahal», platens

desiderte høydepunkt. Livsstadier er også et fremtredende tema, som i pop-perlen «Billy» om forelskede og inspirerte ungdommer, en bekymringsløs og lystig melodi så søt som ingen andre. På andre siden av alderdommen er «The Old Magician» et tilbakeblikk på en stor karriere og den vemodige, men illusjonsfrie avslutningen, komplett med grandiose mellomspill. Karakteristikken av det røde beistet i «Devil Came A Calling» er en perfekt beskrivelse av McAloons retur til platehyllene: «charming, articulate, urbane».

Bandets lojale publikum har måttet se langt etter en turné de siste årene, men det faktum at McAloon har spilt alle instrumentene på platen selv vitner om en bedring i helsetilstanden.

Og når han i et intervju nevner en mulig juleplate (!), er det ingenting man ønsker seg mer til høytiden enn å se McAloons hvitskjeggete fjes på en scene, dog helst uten rødt kostyme og bomullsfylt mage.

og vi blir kjent med den nye Miley Cyrus.

Det hele blir så litt absurd, når Cyrus begynner å rappe på neste låt. Låten «SMS (Bangerz)», som Cyrus har fått med seg Britney Spears på, blir fort rotete og useriøs. Hun ønsker å vise at hun ikke lenger er en yndig liten jente, men det hele blir litt halvhjertet.

Cyrus har nemlig ikke lagt fra seg kjærligheten for country, og i neste låt, «4x4», kombinerer hun pop, country og hiphop i en kul blanding som faktisk fungerer.

«4x4» er en skikkelig dansesang med et fengende refreng. Det hele

blir også veldig morsomt når rapperen Nelly slenger seg på.

Samtidig som Cyrus kan virke useriøs og mest opptatt av å feste på denne platen, viser hun også sin mer personlige side. Låten «Maybe You’re Right» viser tydelig at Cyrus har latt seg inspirere av sitt eget kjærlighetsliv.

Alt i alt er «Bangerz» den beste platen til Miley Cyrus så langt. Det er en kul og annerledes plate, med mange potensielle hits. Samtidig kan det fort bli litt for mye av det gode, og noen sanger faller litt igjennom som for useriøse. Det er likevel helt ty-

delig at Cyrus har funnet sin stil, og hun synger bedre enn noen gang. Selv har hun sagt at hun ønsker å starte på nytt med denne platen, og det har hun definitivt gjort.

drømme deg tilbake til det bekymringsfrie 90-tallet, mens det hele glir mer over i en moderne plate mot slutten. Tekstene til Vaular griper virkelig fatt i deg med begge nevene, og slipper ikke før du har hørt hvert eneste ord.

Mannen er rett og slett en visesanger oppfostret på hiphop. Og som på tidligere album viser lyrikeren at han også behersker pop og klubbmusikk.

Den dunkle stemningen fra tidligere utgivelser er fortsatt tilstede på flere sanger, som på noe slitsomme «Koking», hvor han

proklamerer at han har «gjort mer for integreringen enn hele regjeringen» og nevner alle sine NMG-tjommier, som for øvrig glimrer med sitt fravær på denne utgivelsen. Alt er dog ikke bare fryd og gammen. Sanger som ovennevnte «Koking», og «16 år» med sin daffe, dunkle, dubstepflørt kunne man gjerne vært foruten. Men der enkelte låter svikter, er det andre som tar ansvar. «Ingenmannsland», med sitt deilige stryker- og trommearrangement, og vakre «Legender», er platens klimaks.

ANDERS HELGERUD

«Bangerz» Miley Cyrus (RCA)

MUSIKK Pop

For mye av det gode

Miley Cyrus’ fjerde soloplate er et spennende og friskt pust fra den tidligere Disney-stjernen.

Cyrus har for alvor lagt Hannah Montana-perioden på hylla. Hun MUSIKK Hiphop

har fått med seg en rekke kjente stjerner både på låtene og i studio, og hun fremstår som langt mer selvsikker enn tidligere. Samtidig kan det til tider virke som hun prøver litt for hardt å vise sitt nye, røffe image.

«Bangerz» er en typisk popplate, men inneholder elementer av både hiphop og country. Det gir platen en egen sound, spesielt i forhold til det vi tidligere har hørt fra Cyrus. Åpningslåten «Adore You» er derimot ikke fullt så interessant, og sangen blir fort litt masete og kjedelig. Neste låt «We Can’t Stop» har mer fart i seg,

MINA AUGESTAD FOSSUM

«1001 Hjem» Lars Vaular

Sjefen er tilbake på jobb

Som mange andre artister den siste tiden, har Lars Vaular lansert albumet «1001 Hjem» på en noe merkelig og utradisjonell måte.

Over de siste ukene har artisten sluppet sanger på en snedig nettportal, og nå er endelig hele fullengderen tilgjengelig.

Platen åpner med flere såkalte perler på en snor. «Offer» gir vibber til forgjengeren, «Denne byen er vår» er herlig frisk 90-tallsrap.

«Nonsens» er leken og barnslig, mens «Gary Speed» med sitt driv er noe så sjeldent som en god fotballsang, og er en fire og et halvt minutt lang imponerende undervisning i Leeds’ historie.

Første halvdel er nostalgisk tilbakelent, og du kan lett

Lars Vaulars femte album er en novellesamling. Om han på «Du Betyr Meg» tok steget fra lokal rapper til nasjonal artist, gjør «1001 Hjem» det siste lille som burde overbevise de siste tvilerne.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Studvest anbefaler FESTIVAL Bergen Internasjonale Filmfestival www.biff.no AKTUELL: 23. oktober går Bergen Internasjonale Filmfestival, landets største filmfestival, av stabelen. Som alltid er programmet spekket med 155 spennende filmer fra hele verden, og spesialiserer seg spesielt på dokumentarfilmer. Selv om det koster 85 kroner per billett, burde man unne seg en film eller fire under den ukelange festivalen. Magnus Barfot kinosenter, Cinemateket USF, Kvarteret og Logen er årets kinolokaler.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

BOK «En halv gul sol» Chimamanda Ngozi Adichie

TIDLØS: Den sør-østlige delen av Nigeria, bebodd av Igbo-folket, forsøker i 1967 å bryte med Nigeria for å bli den selvstendige staten Biafra. Vi følger Igbo-tvillingsøstrene Olanna og Kainene, som går fra å leve et behagelig middelklasseliv i Lagos til å måtte flykte fra sine hjem og bli biafranske frihetsforskjempere, som daglig kjemper for sine og familienes liv. Levende beretninger og lærrerikt om Nigeria. En roman som både gjør vondt og godt.

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

CD «Voodoo Without Killing Chicken» Knut Reiersrud Band

TIDLØS: «Voodoo Without Killing Chicken» er en av de største favorittene i platehyllen. Og Knut Reiersrud Band skuffer aldri. I det øyeblikket stiften treffer første spor på platen, blir du forhekset av en berg- og dalbane av drivende rå funk og sart soul. Skiven har mange gode låter, men for en musikkopplevelse utenom det vanlige må platen spilles fra ende til annen uten stopp. ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

B

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

STUDVEST

27

16. oktober 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

Kulturruke Det er omsider blitt pissekaldt ute (om-

Statsbudsjett schmatsbudsjett Statsbudsjettet for 2014 ble lagt fram mandag, og Dustvest fokuserte selvfølgelig bare på at studenter får mer ølpenger. Baksnakk gir deg derfor de ekte vinnerne.

123 000 kroner: Steinobservatoriet i Nordheimsund.

– No kan me endelig sjå til dei på heiltid slik at dei ikkje rømmer, sier observatoriesjef Stein Pål Stein.

2500 kroner: Senter for reality-kjendiser som har brukt opp tv-tiden sin.

– Sjampiiiiiss!, sier Slingri Meister på telefon fra Magaluf.

13 200 kroner: Foreningen for folk som ikke kan uttale seg.

– Det kan jeg ikke uttale meg om, sier en kvinnelig talsperson som ikke vil stå frem med navn.

100 000 kroner: Foreningen før Indre Østfoldinger med dårlig språkøre.

– Vell, dis is a very good dag for oss in the forening. Now its only to pistol on wit de peng vi hæv fått, sier Petter Solberg i forbifarten.

44 445 kroner: Forening for Partallsfanatikere.

– Vi er egentlig ganske misfornøyde, sier to av medlemmene i kor.

100 000 kroner: Støtteforeningen for gråhårede menn som blir mobbet for dårlig engelskuttale.

– Ai wås a verri happi verri big boi for dis månnis, ja, sier kontaktperson, Mr. T Swagland.

25 000 kroner: Norsk Bongo-i-Kongo-trommesenter.

– Nå kan vi endelig lære disse hottentottene noe vettugt, sier trommesirkelsjef Trombjørn Jam-land.

50 000 kroner: Foreningen for kvinner som har vært ute og reist og derfor har glemt hvordan man snakker norsk, liksom.

– Åhr, jeg har glemt hva «super awesome yo» heter på norsk, sier Head of PR and Communications, Berit Bereistein.

50 000 kroner: Foreningen for herpesofre.

Det har ikke lykkes Baksnakk å komme i kontakt med foreningsleder Rune Rudberg.

149 kroner: Foreningen for folk med konstant dårlig dekning.

– Je.. hø... deg... tt... då...ig, sier en euforisk Tiril Lien Tunell.

100 000 kroner: Regjeringen.

– Fikser du frikjennelse, Erna. Hehe. ;), skriver den høyst troverdige bystyrepolitikeren Jan Sverre Stray i en feilsendt tekstmelding.

6000 kroner: Fond for dem som alltid MÅ betale regningen.

– Nei, seriøst, la meg betale den norske stat i stedet. Kom igjen. Jeg fikser det jeg, sier en eller annen dust på en restaurant.

435 kroner: Aktivt Lokkemannsenter – Nå blir det ekstra vingummi og sjokkis på alle i bagasjerommet, sier æresmedlem Erik Andersen.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest @studvestno

Hva gjør du når du ikke liker barnet ditt, spør kk.no.

– Fritzl har sikkert noen tips.

OMFORLADELS

rådet mellom Nygårdsgaten og Parkveien) og kulturbergen kan sutte på fingen, kjenne på nordavinden, og tilfreds konstatere at det er midtveis i kulturhøsten.

Tilbakelent i Fretex-stolen, med en kopp kaffe muchelatto fra Honduras mellom nevene, kan man nyte utsikten fra historiens kulturelle og sivilisatoriske høydepunkt. Vi har slått de gamle grekerne og romerne og de. De oppfant demokratiet, vi har klart å masseprodusere og eksportere det til alle verdens land, nesten. På samme måte er vi i stand til å masseprodusere og eksportere kultur.

Kulturen har til alle tider reflektert vårt

virke og vesen. I steinalderen tegnet man dyr og porno (til alle tider har det vært vanlig å kultur-runke) på huleveggene. I middelalderen tegnet de Jesus når de ikke jobbet på gården (agrikultur).

I dag har kulturen tilpasset seg den digitale alderen. Den lille bjella som klinger når super-Mario samler gullmynter, gir gjenklang i hodene til oss unge når vi konsumerer vår ukentlig kultur. Der oldtidens greker gjerne bare hadde ett stykk kultur å forholde seg til, en søyle eller statue på agoraen, har vi nok til å fylle et helt akropolis hver.

Det er litt som å samle pogs. Hver gang

man går på konsert med Fagernes Yacht Klubb eller Yo-guttene, er det en pog i samlingen. Har man en stor «slammert» gir det ekstra mye status. Her kan en hardback-utgave av Min Kamp gjøre susen. Kulturen trenger ikke lenger å reflektere det vi gjør, jobber med eller tror på. Når Dr. Dre påstår å være «strapped with gats», har det lite med oss å gjøre.

Det har lite med Dr. Dre og gjøre også faktisk. Vi har endelig akseptert at kultur ikke har noe med konsepter som sannhet eller virkelighet å gjøre.

Vår tids største utfordring blir da å gjen-

kjenne ukulturen. Vi vet at den finnes der ute, men siden man kan kombinere hva som helst av retro-ironiske utrykk, og fortsatt nå kultur-klimaks, er det vanskelig å si hva ukulturen består i. Allerede Aristoteles gikk og spurte seg hvordan man kunne isolere det skjønne. Kanskje er det best å ikke finne svaret. Ingen vil vel være en kultur-kuk. Dilemmaet mellom kukkultur og ukultur lar seg kanskje best illustrere i en alternativ prosaform.

Her er en skikkelig «slammert»:

Kulturruke Kuklurture

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen Mari Lund Eide

Fotoredaktør

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Katrine Tvedt

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

Urtekuklur Kukturleru Ulturkuker

ONSDAG: Samfunnet: Dataspill - level up!

Kvarteret, 1800.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Antrosofisk uke Litteraturhuset, 1830.

Gayatri Spivak Litteraturhuset, 1900.

Filmquiz Kvarteret, 1900.

Fra enbestands til balansert økosystembalansert forvaltning Historisk kafé, 1930.

BOA Landmark, 2030.

Brettspillonsdag Kvarteret, 2030.

Fairport Convention USF Verftet, 2100.

Quiz Inside, 2100.

U.D.O. (D) Garage, 2100.

Ida Maria + Frk. Fryd Hulen, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Sorteringssamfunnet Kvarteret, 1800.

Antrosofisk uke Litteraturhuset, 1830.

Antikvariate og framtida for boka Litteraturhuset, 1900.

16. oktober - 23. oktober

Diedrich Diederichsen Litteraturhuset, 1900.

Retrorocket Hulen, 2100.

Åpen scene!

Kvarteret, 2000.

Muntlig, 1900.

Anne Franks dagbok

Bergen Assembly – Monday begins on Saturday

KODE 3, til 31.12.

Edvard Munch

Nobel bopel, til 10.11.

leaving : now – av Mirjam Bierling

Galleri S.E., til 03.11.

Dolk - «Wildlife»

Nykirkeallmenning/Galgebakken, til 31.10.

Potsyd

Diverse lokaler, til 27.10.

Blokk, til 26.10.

BLOKK Relay

UTSTILLING:

DNS, Store Scene, til 07.12.

Robin Hoods hjerte

Ole Bull Scene, 19.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Diverse scener, til 26.10.

METEOR 2013 - scenekunstfestival

DNS, Store Scene, til 19.10.

Dyveke

Ricks, til 19.10.

Tommy Steine - livredd

Kvarteret, til 18.10.

Becketts Ringar

SCENE:

Inside, 2100.

Quiz

Kvarteret, 2030.

Brettspillonsdag

Hulen, 2000.

Truls

Syria - hvem, hva, hvor?

Emergenza Festival semifinaler

Bare Moro Impro: Bit for bit - scene for scene

SØNDAG:

MÅNDAG: Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Kvarteret, 1900.

Kino: Carrie

Sardinen USF, 1500.

Bergen Big Band m/ John Surman

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2130.

Betong

Kosmo, 2100.

Garage, 2030.

Side Brok + support: YoGuttene Kvarteret, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Rumble in Rhodos Hulen, 2100.

FREDAG: Antrosofisk uke Litteraturhuset, 1830.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Emergenza Festival semifinaler Garage, 2030.

Journalistikkens klassikere: Gud og hvermann Litteraturhuset, 1900.

Chris Potter Sardinen USF, 2100.

Café Opera, 2100.

TYSDAG:

ONSDAG:

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: BIFF: Filmadapsjoner fra perm til skjerm

KP1, 1800.

BIFF-åpningsfilm: Gravity

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1930.

Klassiskkonsert med Irina Kulikova

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Superbakteriene kommer!

Quiz ved Jan Arild Breistein

Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga Logen, 2100.

TV-aksjonsfesten Hulen, 2100.

El Cuero Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Litteraturhuset, 1830.

Antrosofisk uke

Litteraturhuset, 1900.

Bergen Filmklubb: YouTube Throwdown

Olav H. Hauge-kveld Quiz med Anthony Hill

Stacey Kent

Garage, 2030.

Emergenza Festival semifinaler

Hulen, 1900.

Finnegans, 2000.

Hjarteklang Chagall, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Sardinen USF, 2100.

USF VERFTET 26. OKTOBER

MELISSA HORN

GARAGE 11. NOVEMBER

USF VERFTET 2. NOVEMBER

TIM CHRISTENSEN

USF VERFTET 12. DESEMBER

MADAM FELLE 24. OKTOBER

THOMAS DYBDAHL

FAIRPORT CONVENTION USF VERFTET 16. OKTOBER

BO KASPERS ORKESTER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 15. NOVEMBER

LARS VAULAR

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET 30. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER