Studvest 2013 19

Le di ge in

17

ill

de

st

Si

ge r

STUDVEST

ONSDAG 28.08.

Nr. 19, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

Kultur

JONAS TJELDFLAAT

T-SKJORTEN

AMERIKANSK DRIKKEKULTUR

­ Studér det – du vil

Hundre kort­ ermede år

Har inntatt Norge

SIDE 3

SIDE 28

SIDE 27

NYHET

Foto: JONAS J. EIAN

Dette lover de deg

NY MANNEREKORD HiB tiltrekker seg flere menn til barnehagelærerutdanningnen enn noen gang. På årets nye kull er over 20 prosent menn.

SIDE 8

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

• Når elleve måneders studiestøtte har vært oppe til votering i Stortinget de fire siste årene, har de fleste partiene stemt imot.

• Les hvordan partiene som har vært representert på Stortinget har stemt i studentsakene de siste årene, og hva de lover nå.

ØNSKER HIP-HOP-JENTER I mange år har AKKS Bergen jobbet for å fjerne kjønnsforskjeller i rocken. Nå vil de at jenter skal begynne å rappe.

SIDE 4, 5 og 6

70 TORSDAG CCKL 21:00

FREDAG CCKL 21:00 120

KL 21:00 LØRDAG GRATIS KURS OG INNGANG

JKD & THE BASTARDS

HVITMALT GJERDE

RETROROCKET MED BOOGIE WOOGIE INTROKURS (I SAMARBEID MED BSI DANS)

SIDE 24-25

2

28. august 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Nybygget blir et dansegulv for humankapitalen som er her på skolen

Foto: BI

En storfornøyd kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet NHHs nybygg 26. august. (Bergens Tidende)

– Vi mishandlet jo studentene våre med det gamle bygget, og har erfart hvor viktig det er med gode bygg

Vi trenger en fornyelse

Undervisningen på økonomiutdanningene trenger, som på så mange andre utdanninger, en oppussing.

Bernt

Arne

Bertheussen,

dosent på økonomifagene ved Universitetet i Tromsø, retter i Studvest kritikk mot økonomiutdanningene i Norge. Kritikken går særlig på undervisningsmetodene, som han mener er foreldet og uengasjerende.

Kjernen er at monologforelesningene fungerer dårlig pedagogisk, og i liten grad gjenspeiler hvordan studentene vil jobbe når de skal ut i arbeidslivet. Selv om Bertheussens kritikk neppe er like treffende for alle de 39 studiestedene i landet som tilbyr økonomi og administrasjon, har han etter alt å dømme rett i mange av innvendingene.

Økonomi og administrasjon

Foto: MONICA LØVDAHL

BI-rektor Tom Colbjørnsen gleder seg også over NHH-bygget, og reklamerer samtidig for BI Bergens lokaler på Marineholmen. (Bergens Tidende)

er symbolet på mye av det som ikke fungerer med Kvalitetsreformen. Faget er billig for institusjonene fordi det krever små faglige og materielle ressurser, samtidig som det tiltrekker seg mange studenter. Dermed har vi sett en massiv oppblomstring av tilbydere, som ikke nødvendig-

vis har verken kompetanse eller midler til å gi studentene en solid utdanning. Økonomiske insentiver til å få mange studenter gjennom et billig utdanningsløp går fort på akkord med kvaliteten.

Særlig ved de store institus-

jonene er det lett å stable studenter som sild i tønne i store auditorier, slik at det er mulig å bruke minst mulig ressurser på å undervise flest mulig studenter. Handelshøyskolen BI har for eksempel på en del forelesninger opp til 600 studenter i salen. Da sier det seg selv at det er vanskelig å undervise på en måte som engasjerer og aktiviserer alle studentene.

Ved Norges Handelshøyskole

(NHH) og Høgskolen i Bergen (HiB) ser det ut til at problemene er mindre. NHH har lang tradisjon for å levere en av Norges beste økonomiutdanninger, og HiB har tradisjonelt langt færre i auditoriene enn skrekkeksemp-

lene. Samtidig følger de opp tettere enn mange. Likevel er det også her forbedringspotensiale med tanke på oppfølging og mer effektive undervisningsmetoder.

Behovet for oppfølging kan

være større på mer praksisrettede utdanninger, som økonomifag, ingeniørfag og andre som holder på med mer håndfaste problemstillinger enn filosofi og idéhistorie. Her trengs det en overhaling, slik at utdanningen samsvarer bedre med det studentene møter i arbeidslivet. Flere case-oppgaver, mer gruppearbeid og tettere oppfølging er noen stikkord.

Mange av svakhetene ved

økonomiutdanningene er imidlertid også velkjente på de fleste andre fag som tilbys innen høyere utdanning. Det er en nær universell utfordring at studentene bør følges opp tettere enn de gjør i dag. Problemstillingen bør reises ved alle studiesteder

rundt om i landet, men det er særlig prekært ved mange av de store institusjonene, som ikke er i nærheten av å tilby studentene god nok oppfølging. Det er gjerne lite kontakt med fagpersonene, det legges i liten grad opp til undervisning som engasjerer, og studentene presses for lite til kontinuerlig arbeid med pensum.

Det er ingen grunn til å beg-

rense seg til ett enkelt fag når man omsider kommer i gang med en skikkelig fornying av undervisningen.

Nestleder.

I et intervju med På Høyden forteller studentrepresentant i universitetsstyret, Heidi Fuglesang, at det godt kan hende hun kommer til å sette seg i diverse kantiner bare for å snakke med tilfeldige studenter.

Det er alltid hyggelig når fiffen slummer ned.

– Jeg vet ikke om jeg hadde hengt med i dag

Foto: UiB

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne mener det var lettere å være student på 1970-tallet. (Universitas)

– Vi er ikke et fotballag som skifter trenere hele tiden, så når vi først gjør det, koster vi på oss litt

Foto: ARKIV

Foto: ANDERS HELGERUD

UiB-rektor Dag Rune Olsen forsvarer at det brukes 400 000 kroner på seremonien som markerer rektorskiftet ved universitetet. (Bergens Tidende)

– Det er en skandale hvor lite norsk næringsliv investerer i forskning Ap-mann og UiB-professor Frank Aarebrot oppsummerte valgdebatten på Studentsenteret 22. august. (uib.no)

Uken som gikk. Mandag 26. august åpnet nybygget på NHH. Samme dag var det offisiell åpning av studentboligene i Grønneviksøren. Scan koden og se bildene.

STUDVEST

28. august 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Fokus på frafall i høyere utdanning reiser spørsmålet om hva formålet med å studere egentlig er.

Ikke vær et tannhjul JONAS TJELDFLAAT

Nyhetsjournalist

Hva var det som lokket deg til å begynne å studere? Uansett hva motivasjonen måtte være, har de fleste til felles at de ikke ser på studiene som en borger­ plikt. Universiteter og høy­ skoler dekker et samfunns­ messig behov, men ansvaret for å produsere nok ingeniører eller lærere plasseres sjelden hos de som skal velge studium i en alder av 19 år. Og likevel: Skulle du ombestemme deg underveis, fremheves valget ofte som samfunnsøkonomisk sløseri.

I en artikkel i Dagens Nærings­ liv forrige uke kan vi lese at tre av ti førsteårstudenter dropper ut fra studiene, og at 40 prosent av studentene vil angre på studievalget sitt.

Med det starter igjen debatten om hvordan man kan utdanne flest mulig studenter på kort­ est mulig tid.

I artikkelen nevnes mer struk­ tur i studiene og mer veiled­ ning i videregående skole som mulige løsninger. Så langt har ingen tiltak fått ned frafalls­ tallene i noen særlig grad. Det er kanskje ikke realistisk at alle skal vite hva de vil bli fra videregående av, og man kan spørre seg om det er umulig å få ned frafallet. Et mer be­ timelig spørsmål vil likevel være om det er ønskelig at færre dropper ut. Egentlig kan jo frafall også være et utrykk for noe positivt, nemlig at folk ikke følger studier de mistrives med.

Det finnes ingen snarvei til

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

selvrealisering. Forutsatt at selvrealisering skal være en del av studiene, selvfølgelig. I den offentlige debatten tones denne siden ved å studere gjerne ned til fordel for et syn på studenten som en invester­

sjonens hjul, i form av billig arbeidskraft.

Studiestøtten er ikke det samme som lom­ mepenger fra staten. Selv om det kanskje ikke er sam­ funnsøkonomisk lønnsomt å la folk studere i all evighet, er

Redsel for å påføre samfunnet kostnader er en tvilsom motivasjon for å fullføre et studium ing – som gir avkastning i form av kvalifisert arbeidskraft. Da er veien kort til å fremstille studenten som en økonomisk byrde hvis han ikke fullfører på normert tid.

At studentene betaler tilbake studielånet med renter er ves­ entlig underkommunisert. I tillegg bidrar studenter med deltidsjobb også til produk­

ikke studiestøtten et bunnløst pengesluk. Men hvor mye skal vi egentlig bekymre oss for studentenes økonomiske bi­ drag?

Den jevne student ser neppe på seg selv som et tannhjul i samfunnsmaskineriet. Det bør heller ikke være et mål. Redsel for å påføre samfunnet kost­ nader er en tvilsom motivasjon

for å fullføre et studium. Hvis studentene stadig skal stilles til ansvar for utgiftene de fører med seg, risikerer man å legge en demper på det som egentlig teller i studiene: Faglig glede og interesse. Disse konseptene er mangelvare i den offentlige samtalen.

At en student skal interessere seg for faget sitt blir gjerne tatt for gitt, men det baken­ forliggende premisset er ofte at faget skal ha en eller annen målbar nytte i etterkant, kan­ skje særlig å tjene arbeids­ markedets kortsiktige behov.

Dette stemmer dårlig overens med hvordan akademia fun­ gerer i praksis. Det er i stor grad akademikerene selv som bestemmer hva som er nyttig

kunnskap, og i samme ånd bør studentene selv få bestemme seg for hva som er et nyttig studium.

Noen burde slå et slag for de «unyttige» tankene og de kron­ glete studieløpene. Det er et sunnhetstegn at det offentlige spytter penger inn i studier, uansett hvordan de er lagt opp, og man bør kunne dispo­ nere studietiden som man vil uten å bli påført dårlig samvit­ tighet.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Petterøesskribenten

Strek(k) i regningen

I et flammende innlegg tar Ingar Myking, daværende Studvestjournalist og nåværende kommu­ nikasjonssjef ved Universitetet i Bergen, de mange røykerne ved universitetet i forsvar. Under overskriften YOUGHURTSTATEN beskriver Myking det han mener er et sunnhetstyranni, som for­ driver de stakkers røykerne vekk fra kantinene og ut i den bitende kulda.

Etter tre år med tap vant studen­ tene ved Universitetet i Bergen i 2002 endelig en fotballkamp mot de ansatte. Til tross for de ansatte hadde støtte fra det jour­ nalisten beskriver som «verdens best utdannede hooligans», og at daværende universitetsdirektør Kåre Rommetveit gjorde sitt beste for å svekke studentenes kamp­ lyst fra speaker-båsen, ble resulta­ tet hele 4-0 i favør studentene.

30. august 1990

28. august 2002

4

28. august 2013

S T O R T I N G S VA L G

HALVPARTEN AV NHH-STUDENTENE VIL HA HØYRE

K7 Bulletin har gjennomført en meningsmåling ved Norges Handelshøy­ • skole (NHH), som viser at Høyre kunne fått flertall alene hvis NHH-studen­

tene fikk bestemme. 49,2 prosent av de 441 respondentene vil ha Høyre, 16,9 prosent vil ha Arbeiderpartiet, og 14,3 prosent vil ha Venstre. Mest overrask­ ende er det kanskje at bare 3,1 prosent av de spurte vil ha Fremskrittspartiet.

Foto: CF-WESENBERG

NYHET

STUDVEST

2013

Slik har de stemt i studentsak Se hvordan partiene har prioritert studentpolitikken i Stortinget i denne perioden, og hva de vil gjøre i årene som kommer.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID og KIM ARNE HAMMERSTAD

Elleve måneders studiestøtte: Sosialistisk Venstreparti

lovet i partiprogrammet for 2009 til 2013 å utvide studiestøtten til elleve måneder. De har konsekvent stemt mot forslag om å utvide studiestøtten siden desember 2009.

I partiprogrammet for 2013 til 2017 vil SV jobbe for å starte opptrap­ pingen av studiestøtten til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp i året (Omtrent 127 000 kroner per 1. mai 2013), og fordele støtten over elleve måneder i året.

Arbeiderpartiet lovet i programmet for 2009 til 2013 å øke bev­ ilgningene og legge om utbetalingene for studielån, slik at det be­ tales ut over elleve måneder. De har konsekvent stemt mot forslaget om å utvide studiestøtten til elleve måneder siden desember 2009.

I partiprogrammet for 2013 til 2017 vil Arbeiderpartiet øke utdan­ ningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over elleve måneder. I tillegg vil de innføre tolv måneders studiestøtte for studenter med barn og økt forsørgerstipend for de med lavest inntekt.

Senterpartiet lovet i partiprogrammet for 2009 til 2013 å inn­føre

elleve måneders studiestøtte. De har konsekvent stemt mot forslag­ et om å øke studiestøtten til elleve måneder siden desember 2009.

I programmet for 2013 til 2017 prioriterer partiet å bygge flere stu­ dentboliger, men også på sikt innføre elleve måneders studiestøtte.

Kristelig Folkeparti lovet i partiprogrammet for 2009 til 2013 å utvide studielånet til elleve måneder i året. De har konsekvent stemt for forslaget om å utvide studiestøtten til elleve måneder.

I partiprogrammet for 2013 til 2017 vil Kristelig Folkeparti utvide studiestøtten til elleve måneder i året, og tolv måneder i året for studenter med barn.

Utbygging av studentboliger: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har siden 2010 stemt for bevilgninger til å bygge om lag

1000 studentboliger i året, men mot å endre kostnadsrammen. I dag må studentsamskipnadene bygge til under 700 000 kroner per hy­ belenhet, som gjør det vanskeligere å sette i gang nye prosjekter.

Sosialistisk Venstreparti har i programmet for perioden 2013 til 2017 lovet å jobbe for at det bygges minst 2000 studentboliger årlig. SV vil også gjennomgå måten studentboligene finansieres på, og sier at den statlige tilskuddsandelen bør økes.

Arbeiderpartiet har i programmet for perioden 2013 til 2017 satt 3000 studentboliger i året som mål. De vil også heve kostnadsram­ men og øke det statlige tilskuddet studentsamskipnadene får fra dagens 35 til 50 prosent.

Senterpartiet har i programmet for perioden 2013 til 2017 satt minst 1500 nye boliger årlig som mål.

Kristelig Folkeparti stemte i 2012 for å bygge 2000 student­ boliger i året og å fjerne kostnadsrammen, men i juni i år stemte de mot å bygge 2000 nye studentboliger.

Partiet har i programmet for perioden 2013 til 2017 satt 3000 nye studentboliger i året som mål, og KrF vil også øke det statlige til­ skuddet til 50 prosent fra dagens 35. Kostnadsrammen bør opp fra dagens 700 000 kroner per hybel til 850 000 i de store byene og 750 000 kroner ellers i landet.

Høyre har i år stemt for å bygge 2000 studentboliger i året, og å oppheve kostnadsrammen. I 2012 stemte de mot å bygge 2000 nye studentboliger i året, mens de i 2010 og 2011 stemte mot å bevilge penger til 1000 studentboliger det påfølgende året. I 2009 stemte de for å bevilge penger til 1000 nye studentboliger det påfølgende året.

Venstre lovet i partiprogrammet for 2009 til 2013 å gå inn for elleve

I partiprogrammet for perioden 2013 til 2017 har partiet satt mål om 2000 til 3000 nye studentboliger i året, samt at private aktører skal oppmuntres til bygging av flere studentboliger.

I partiprogrammet for 2013 til 2017 vil Venstre prisregulere studie­ støtten, og foreslå en innfasing av elleve måneders studiestøtte.

Fremskrittspartiet og Venstre har siden 2012 stemt for å

måneder studiestøtte. Venstre har konsekvent stemt for forslaget om å utvide studiestøtten til elleve måneder siden desember 2009.

Høyre

lovet i partiprogrammet for 2009 til 2013 å styrke høyere utdanning ved å utvide studiestøtten til å dekke elleve måneder av året. De har konsekvent stemt mot forslaget siden desember 2009.

I partiprogrammet for 2013 til 2017 vil Høyre heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med prisvek­sten.

Fremskrittspartiet hadde ingen konkrete løfter om saken i partiprogrammet for 2009 til 2013. De har stemt både for og mot forslaget i Stortinget siden desember 2009.

I partiprogrammet for 2013 til 2017 vil Fremskrittspartiet innføre el­ leve måneders studiestøtte.

bygge 2000 studentboliger i året, og har stemt for å oppheve kost­ nadsrammen.

Venstre har i programmet for perioden 2013 til 2017 satt 2000 nye boliger i året som mål, og at staten skal gi 50 prosent i tilskudd.

Fremskrittspartiet har i partiprogrammet for perioden 2013 til 2017 gått inn for å bygge 2000 studentboliger i året, og å la private bygge studentboliger på lik linje med studentsamskipnadene.

STUDVEST

5

28. august 2013

VEDLIKEHOLDSSVIKT GIR KRAFTIG VERDIFALL

– RASERER INGENIØRUTDANNINGEN

TYV TATT PÅ FERSKEN PÅ JUSSEN

råd til nødvendig vedlikehold. Norsk studentorganisasjon (NSO) har regnet ut at verdien vil falle med ytterligere 1,8 milliarder hvis vedlike­ holdet ikke blir gjort innen 2022. – Det gir dårligere studiekvalitet, sier NSO-leder Ola Magnussen Rydje til Dagens Næringsliv.

i realfag ved opptak til ingeniørstudier. Frps Tord Lien er ikke nådig mot regjeringen. I Adresseavisen kaller han det katastrofalt. Han men­ er blant annet at frafallet vil øke. Statssekretær Ragnhild Setsaas (SV) mener på sin side å ha god dokumentasjon for at frafallet ikke vil gå opp.

en lommebok, et blåseinstrument, et bærbart musikkanlegg og et tomt pengeskrin. Men før tyven kom seg ut igjen, hadde en vekter kommet og holdt tyven i påvente av at politiet skulle komme. Det skriver intern­ avisen På Høyden.

Bygningsmassen til landets universiteter har falt med 1,5 milliarder Før sommeren bestemte Stortinget at elever med yrkesfag og fag­ • • • Natt til fredag 23. august tok en tyv seg inn gjennom et vindu på kroner i verdi de siste tre årene. Grunnen er at universitetene ikke har brev skal likestilles med elever med studiespesialisering og fordypning Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), og rasket med seg

kene Nyhetskommentar.

Gradert sykestipend for studenter: Tverrpolitisk studentsvikt Etter terrorhandlingene 22. juli ble det innført en midlertidig ordning med gradert sykestipend for studenter og elever i studieåret 2011/2012. Denne ordningen er midlertidig og gjelder for de som er femti prosent eller mer sykemeldt, mens den alminnelige ordningen kun gjelder dem som er hundre prosent sykemeldt. Forslaget handler om å gjøre ordningen med gradert sykestipend permanent og gjeldende for alle studenter.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har stemt mot å gjøre gradert sykestipend for student-

er permanent. De har ingen løfter i partiprogrammet som direkte angår saken.

Sosialistisk Venstreparti hadde ingen konkrete løfter på området i forrige stortingsperiode, og har heller ingenting konkret om det i partiprogrammet for 2013 til 2017.

Arbeiderpartiet hadde ingen konkrete løfter på området i forrige stortingsperiode, men i partiprogrammet for 2013 til 2017 står det at de vil utrede en ny varig ordning for bruk av gradert sykestipend for elever og studenter.

Senterpartiet hadde ingen konkrete løfter på området i forrige stortingsperiode, og har heller ingenting konkret om det i partiprogrammet for 2013 til 2017.

Kristelig folkeparti

pend for studenter.

har stemt for å innføre gradert sykesti-

KrF hadde ingen konkrete løfter på området i forrige stortingsperiode, og har heller ingenting konkret om det i partiprogrammet for 2013 til 2017.

Venstre har stemt for å innføre gradert sykestipend for studenter.

I partiprogrammet for forrige stortingsperiode står det at Venstre ville lage ordninger som sikrer økonomien til langtidssyke. I programmet for 2013 til 2017 vil partiet gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent.

Høyre og Fremskrittspartiet har stemt både for og mot å

innføre gradert sykestipend for studenter. De har ingen løfter i partiprogrammet som direkte angår saken.

ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

Uansett hva valgutfallet blir, ser det ut til at studentene kan glemme en solid økning i studiestøtten.

De rødgrønne har fått mye tyn fra studenthold for løftebrudd, etter å ha lovet å øke studiestøtten og innføre utbetaling over elleve måneder uten å innfri. Før årets stortingsvalg er tonen heller at man skal prisjustere støtten (med andre ord å holde kjøpekraften på dagens nivå), og fordele utbetalingene over elleve måneder. Dermed ser det dårlig ut med tanke på økt kjøpekraft for studentene hvis dagens regjeringstroika får fornyet tillit etter valget.

Det er imidlertid liten grunn til å tro at de borgerlige partiene vil gjøre det annerledes. Venstre og Kristelig Folkeparti har gjennom de siste årene stemt konsekvent for en økning i studiestøtten, men dersom de kommer i regjering sammen med et sterkt Høyre og et tradisjonelt lite studentvennlig Frp er det liten grunn til å tro at dette vil være en sak de vil stå på barrikadene for.

I en slik situasjon må de velge sine kamper med omhu, og da stiller etter alt å dømme flere andre saker foran i køen.

Både Høyre og Fremskrittspartiet går inn for å fordele utbetalingene over elleve måneder, men gir ingen signaler i partiprogrammene om at de vil gi studentene mer penger. KrFs Dagrun Erik-

sen sier selv til Studvest at dersom KrF «kommer i regjering har vi en større utfordring med Høyre fordi de ikke er like tydelige som oss i denne saken».

Alle partiene, fra venstre til høyre, har mer eller mindre bestemt seg for at studentboliger er det viktigste virkemiddelet for å bedre studenters levekår.

Det er i seg selv fornuftig, i og med at studenter flest bruker vesentlig mer av pengene sine på å bo enn befolkningen ellers. Samtidig er det en hvilepute, og en beleilig unnskyldning for ikke å prioritere økt studiestøtte. De taper heller ikke mange stemmer på å moderere løftene om å gi mer penger til studentene, slik flere av partiene har gjort i år.

Dermed blir bildet ganske klart: Uansett hvem som sitter med regjeringsmakt etter 9. september vil det sannsynligvis bli bygget noen flere studentboliger enn de foregående årene. Hva studiestøtten angår er det gode muligheter for at utbetalingene vil fordeles over elleve måneder, men det er lite som tilsier at vi vil få noe særlig mer penger mellom hendene. Det koster for mye, og i motsetning til studentboligbyggingen har det for få positive effekter på samfunnet ellers.

I andre saker som angår studiehverdagen vil forskjellen mellom partiene kunne være mer tydelige, men i kanskje den tyngste saken, nemlig studiestøtten, ser det mørkt ut. Det er synd, i og med at det så tydelig trengs et løft.

Høyre hadde ingen konkrete løfter på området i forrige stortingsperiode, og har heller ingenting konkret om det i partiprogrammet for 2013 til 2017.

Fremskrittspartiet hadde ingen konkrete løfter på området i forrige stortingsperiode, og har heller ingenting konkret om det i partiprogrammet for 2013 til 2017.

Kilde: www.holderdeord.no

Dette svarer politikerne

6

28. august 2013

STUDVEST

NYHET

S T O R T I N G S VA L G Foto: STORTINGSARKIVET

Audun Lysbakken, SV – Hvorfor stemte dere mot elleve måneders studiestøtte etter at dere hadde lovet det i partiprogrammet?

– For å kunne finansiere økt studiestøtte slik vi lovet i par­ tiprogrammet var det nødven­ dig å øke skattenivået, og det

Foto: STORTINGSARKIVET

Marianne Aasen, Ap – Hvorfor stemte dere mot elleve måneders studiestøtte etter at dere hadde lovet det i partiprogrammet?

– Vi måtte prioritere, og mente at studentboliger var viktigere siden det er høye boligpriser som er hovedårsaken til dårlig

Foto: STORTINGSARKIVET

Kjersti Toppe, Sp – Hvorfor stemte dere mot elleve måneders studiestøtte etter at dere lovet det i programmet?

– Vi stemte mot fordi regjerings­ partiene hadde blitt enige om at boliger var det mest prekære be­ hovet. Som et kompromiss har vi

Foto: STORTINGSARKIVET

Dagrun Eriksen, KrF – Hvorfor har Kristelig Folkeparti valgt å stemme for utvidelse til elleve måneders studiestøtte?

– Det er viktig å prioritere øko­ nomisk trygghet for studen­ tene. De siste årene har vi sett at heltidsstudenten er en illus­

Foto: BÅRD EK

Terje Breivik, Venstre – Hva vil dere gjøre for å bedre studentvelferden?

– Vi går inn for elleve måneders studiestøtte og prisregulering av støtten. De som er opptatt av studentvelferd må sørge for å gi Venstre styrke i regjering.

Foto: STORTINGSARKIVET

Svein Harberg, Høyre – Hvorfor har dere stemt mot utvidelse av studiestøtten når dere lovet det i eget partiprogram?

– Jeg kan ikke huske at denne saken har vært oppe til dis­ kusjon mens jeg har vært på Stortinget.

Foto: STORTINGSARKIVET

Tord Lien, Frp – Frp har stemt både for og mot utvidelse til elleve måneders studiestøtte. Hvorfor det?

– Når man ser på de alternative statsbudsjettene som partiene har lagt frem, er det i realiteten kun to partier som har levert i

2013

klarte ikke SV å få gjennomslag for alene. Vi har måttet gjøre noen tøffe prioriteringer, og da falt valget på studentboliger.

Der har vi innfridd løftene, og bygget adskillig flere stu­ dentboliger enn den borgelige regjeringen gjorde.

– Hva vil dere gjøre for å bedre

studentvelferden?

– For SV er det viktig i den kom­ mende perioden å jobbe for kvalitet i den høyere utdannin­ gen, der praksis er et viktig til­ tak. Flere studenter må få tilbud om å anvende den kunnskapen de har tilegnet seg i praksis, for eksempel gjennom å delta i

forskning. Masteroppgaven fra NHH om skatt er et godt eks­ empel på studentforskning som nådde nasjonal oppsikt midt i valgkampen.

studentøkonomi. Vi har doblet antallet boliger i forhold til det det var da de borgerlige regjerte.

– Hvorfor har dere ikke prioritert å øke studiestøtten?

– Andre ting er viktigere enn el­ leve måneders studiestøtte. Vi kan se på måten studiestøtten fordeles over månedene, og få en

ellevte utbetaling, samt øke støt­ ten. Men en ekstra måned studi­ estøtte står ikke i vårt program.

– Hvordan skal studentene klare seg økonomisk når dere ikke vil utvide studiestøtten?

– Det er ikke et problem å jobbe litt ved siden av studiene, det er snarere ofte en fordel for

studentene når de skal ut i ar­ beidslivet, så lenge de har job­ bet med noe som er relevant for studiene. Det kan bidra til et nettverk som de som bare tilbrakte tiden på lesesalen ikke har, men det er viktig at det ikke fortrenger det å fullføre studi­ ene.

prisregulert studiestøtten hvert år, som er mer enn den borgerlige regjeringen gjorde da de var i po­ sisjon.

– Dere lover fremdeles elleve måneders studiestøtte. Hvorfor skal vi tro på dere nå?

– Sp har programsatt elleve måneders studiestøtte, der vi

vil omfordele de månedlige beløpene, og vi vil fortsette pris­ reguleringen. Studentboliger er førsteprioritet hos oss.

– Senterpartiet er det partiet som lover færrest nye studentboliger.

Hvorfor det?

– Jeg tror det blir litt sånn «tenk på et tall» når partiene fastsetter

hvor mange studentboliger som skal bygges. For Senterpartiet er det ikke noe problem å bygge mer enn de 1500 studentboligene vi har lovet, men rent logikkmes­ sig er det et tall som er realistisk.

Man må ha i bakhodet at det skal finnes tomter til alle boligene.

jon. Vi mener også at en økning i studiestøtten vil gi trygghet som virker inn på psykisk helse.

– Hva vil dere gjøre for å bedre studentvelferden?

– Vi vil på sikt øke studiestøt­ ten til to ganger folketrygdens grunnbeløp og utvide til elleve måneders studiestøtte. Vi vil

også satse på tolv måneders studiestøtte til studenter med barn. I tillegg vil vi bygge 3000 nye studentboliger i året.

– Hvorfor skal man stole på at studentene vil bli prioritert dersom KrF kommer i regjering?

– I regjeringen kan ikke SV og Sp skylde på Ap. Dette var en

sak alle de tre partiene var enige om, men forhandlet bort. Hvis vi kommer i regjering har vi en større utfordring med Høyre fordi de ikke er like tydelige som oss, og vi er avhengig av å få nok kraft for å gjennomføre løftene.

Vi mener studentvelferd er en investering i framtiden.

– Hvilke andre tiltak vil dere satse på?

– Det bygges 40 000 boliger i året, og minst 2000 av dem må være studentboliger. Vi må øke de statlige bevilgningene til bygging og heve pristaket på 700 000 kroner per hybelenhet.

Et alternativt tiltak kan være å

bedre kollektivtransporten, for eksempel med et dobbelspor mellom Bergen og Voss, som ville gitt større tilgjengelighet til langt billigere tomter.

– Hvorfor skal man stole på at dere vil prioritere studentene dersom dere kommer i regjering?

– Ser man på våre alternative

statsbudsjett er vi mer nøkterne enn en del andre parti, som betyr at våre budsjetter er rea­ listiske å få ut i praksis. Når det gjelder de rødgrønne var alle tre partiene enige om et løft i stu­ dentvelferden, men de klarte å forhandle det vekk.

– Hvorfor har dere valgt å ta dette bort fra partiprogrammet for neste stortingsperiode?

– Det stemmer at vi og de fleste andre partiene hadde dette i programmet, men vi har end­ret prioriteringer siden det. Nå vil vi heller satse på å justere studi­ estøtten i tråd med kostnads- og

lønnsvekst, økt offentlig-privat samarbeid når det kommer til bygging av studentboliger og å ha en dialog med Norsk studen­ torganisasjon for å finne ut av hva som vil være et riktig nivå for studiestøtten.

– Hvorfor skal man stole på at studentene blir prioritert dersom

Høyre kommer i regjering?

– Høyre prioriterer alltid høyere utdanning. Vi vil fremme kom­ petanse og kvalitet i høyere ut­ danning. Det er tragisk at stu­ dentene har blitt offer i denne saken, og det er en trend som det er vikig å snu.

denne saken: Venstre og Frp. Vi har stemt mot forslagene om å smøre den samme sum­ men som studentene mottar nå utover elleve måneder, og det vil vi fortsette å gjøre i neste periode også.

– Hva vil dere gjøre for bedre studentvelferden?

- Vi vil gi studentene økt kjøpe­ kraft. Målet er å øke den med ti prosent. Dersom den fortsetter å øke så lite som den har gjort under den rødgrønne regjerin­ gen vil det ta fire hundre år å realisere det målet.

– Hvilke konkrete tiltak vil dere satse på?

– Vi vil prioritere å gjenreise hel­ tidsstudenten og få flere gjen­ nom studieløpet på normert tid.

Mange studenter blir tvunget til å jobbe ved siden av, og har gjerne arbeidstider som er ugunstige.

Det vil være lønnsomt å få flere gjennom studieløpet på normert tid.

STUDVEST

7

28. august 2013

NYHET

Her er studentene som kan havne på Stortinget

VENTER I SPENNING. Erik Skutle (t.v.), Gina Barstad og Mathias Fischer venter kanskje mer enn de fleste andre studenter på resultatet av høstens valg. – Jeg har ikke vært på en forelesning enda, og kommer nok ikke til å gå før valgkampen er over, sier Fischer.

Under valgkampen bruker mange studenter tid på stemmesanking. Noen få har reell mulighet til å komme på Stortinget, hvis vinden blåser deres vei.

KANDIDATENE

• Erik Skutle, 23 år, siviløkonomi ved NHH, 7. kandidat for Hordaland Høyre.

• Gina Barstad, 27 år, administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB, 2. kandidat for Hordaland SV. • Mathias Fischer, 20 år, filosofi ved UiB, 3. kandidat for Venstre i Hordaland.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: ANDERS HELGERUD

På et valgtorg blant en flokk med elever fra videregående skole står en engasjert student og deler ut sukkertøy med Høyrelogo. Erik Skutle er 7. kandidat for Høyre i Hordaland, men til vanlig studerer han ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Jeg har alltid vært en engasjert type, sier han.

Dersom Erna Solberg blir statsminister har Skutle god mulighet til å bli valgt inn på Stortinget, i og med at han da flyttes en plass opp på Hordaland Høyres stortingsliste. Dersom det ikke skulle skje synker oddsen noe, men Skutle vil fortsatt ligge brukbart an til å bli valgt.

– Hver stemme teller Det er naturlig nok studentene som er kandidater for de største partiene som har best mulighet til å komme inn på Stortinget, noe som fører til at de hele tiden følger med på målingene – både for partiet og for seg selv.

– Det er en klisjé, men hver eneste stemme teller. På en måling var det bare 17 stemmer som skilte meg fra å være med eller ikke, sier Skutle.

I tillegg til Skutle har vi snakket med Gina Barstad fra Sosialistisk Venstreparti (SV) og Mathias Fischer fra Venstre. De er begge studenter ved Universitetet i Bergen (UiB), samtidig

som de er stortingskandidater for sine partier.

For Barstad, som er 2. kandidat for SV, og Fischer, som er 3. kandidat for Venstre, skal imidlertid mye gå deres vei for at de skal kunne flytte til Oslo.

skal forberede de kommende dagene.

– Det blir ikke så mye søvn, og derfor mye billig kaffe. Jeg gleder meg til å drikke en ordentlig god kopp kaffe og sove, men det får bli etter valget, sier Skutle.

Intense dager Studentene har en rekke forskjellige oppgaver de må gjennom som stortingskandidater, noe som fører til lange og intense dager.

– Dagen starter ofte klokken 06.00, forteller Skutle.

Dårlig samvittighet Gina Barstad fra SV, som til vanlig studerer administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB, får ikke brukt så mye tid på studiene som hun ønsker.

– Jeg gikk på én forelesning, men midtveis ringte Audun Lys-

Jeg gikk på én forelesning, men midtveis ringte Audun Lysbakken. Når partilederen ringer deg er det ikke for å spørre hvordan det går Gina Barstad, 2. kandidat til Stortinget for Hordaland SV

Stands, debatter og husbesøk i forskjellige bydeler fyller timeplanen. I disse dager er det gjerne skolevalgkamp med valgtorg og debatter på de videregående skolene som står på programmet. I tillegg skal de få med seg partilederdebattene på kveldene, samtidig som de

bakken. Når partilederen ringer deg er det ikke for å spørre hvordan det går, så da måtte jeg bare rushe ut av metodeforelesningen, sier hun.

Hun har, sammen med de andre, litt dårlig samvittighet overfor studiene. Trikset er å henge med på hva andre stu-

denter gjør, slik at hun vet hva hun må ta igjen.

– Ingen kan være helt forberedt Alle har holdt på med politikk fra tidlig alder, og de er dypt inne i lokalpolitikken i Bergen og Hordaland. Mathias Fischer fra Venstre begynte med politikk som 15-åring, mens de andre begynte da de gikk på videregående skole. Likevel er de usikre på om de er helt forberedt på livet som folkevalgt.

– Ingen kan være helt forberedt når man kommer inn der første gang, men jeg tror jeg ville vært klar til å være en ung og tydelig stemme, sier Fischer.

Gina Barstad har allerede fått smake på livet på Stortinget. Da Audun Lysbakken ble statsråd i 2009 måtte hun ta over stortingsplassen hans.

– Jeg har allerede vært stortingsrepresentant, så jeg vet hva det går i. Skulle jeg komme inner jeg mer forberedt enn jeg var sist, sier hun.

8

28. august 2013

STUDVEST

NYHET

SMAKSPRØVE. Eirik Fossheim studerer til å bli førskolelærer. Her sorterer klassen spiselige og ikke spiselige planter, for å vite hva barna kan få i seg og ikke. Fossheim tok seg like godt en smak, mens han først var i gang.

Får inn rekordmange menn HiB tiltrekker stadig flere menn til barne­ hagelærerutdanningen.

– Man er jo nesten sikret jobb, sier student Eirik Fossheim.

en utdanning til et tradisjonelt kvinneyrke. En gjenganger er kommentarer om lønnsnivået, men dette er han ikke opptatt av.

– Det å være aktiv i jobben og kunne hjelpe barn videre i livet er veldig givende og spen­ nende.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JONAS J. EIAN

Tilfeldige svingninger Programansvarlig for barne­ hagelærerutdanningen ved HiB, førsteamanuensis Dag Orseth, sier tallene varierer mellom om­ trent 13 og 20 prosent menn på utdanningen fra år til år, men at man kan se en tendens til at flere menn velger å jobbe i barnehage.

– De siste ti årene har andel­ en menn i barnehagen doblet seg fra rundt fem til omtrent ti prosent. Men antallet folk som faktisk jobber i barnehagen har steget som følge av stor barne­ hageutbygging, så antall menn som jobber i barnehager har økt betydelig, sier han.

Regjeringen har et uttalt ønske om 20 prosent mannlige an­ satte i norske barnehager. Ved Høgskolen i Bergen (HiB) har de nettopp satt ny rekord ved barnehagelærerutdanningen, med hele 21,3 prosent menn på årets kull.

– I denne jobben kan jeg være ute, ha det gøy og jobbe med barn, sier Eirik Fossheim.

Han går andreåret på før­ skolelærerutdanningen, som nå er omdøpt til barnehagelærer­ utdanningen. Fossheim valgte studiet fordi han ønsket seg en jobb som ikke innebærer et stillesittende kontorliv.

Han har møtt folk som rynk­ er på nesen over at han har valgt

– Trenger mannlige forbilder Orseth mener det er svært vik­

tig med en stor andel mannlige barnehageansatte.

– Det er få land i Europa som har så kjønnsdelt arbeids­ marked som oss. Det burde være minst like stor grunn til å få menn inn i tradisjonelle kvinneyrker som å få kvinner til tradisjonelle mannsyrker, sier han.

Orseth sier at det også er et sunnhetstegn at barn og ung­ dom møter både menn og kvin­ ner i oppveksten, og at det å ha mannlige forbilder i skolen kan

selvfølgelig et samfunnsprob­ lem, sier Orseth.

– Vil bedre miljøet Da førskolelærerstudent Renate Walaker Nordeide var utplassert på praksisplass som en del av utdanningen, var bare én av de ansatte menn. Også hun mener en jevnere kjønnsfordeling ville vært en fordel.

– Jeg tror det vil bli et godt miljø for barn av å ha både mannlige og kvinnelige før­ skolelærere. Da har barna rol­

Det er få land i Europa som har så kjønnsdelt arbeidsmarked som oss Dag Orseth, programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved HiB

være med å forebygge at elever faller gjennom skolesystemet.

– Husk at unger skal leve hele livet i et samfunn med omtrent 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Barn til­ bringer mye tid i barnehagen og på skolen, og det å gå gjennom denne delen av oppveksten uten mannlige forbilder er jo

lemodeller som er både kvinner og menn. Men det aller viktig­ ste er jo at det er mennesker i barnehagen som er interesserte i barna, sier hun.

Vil forhindre frafall På studier hvor det er et stort flertall av ett kjønn er det lett at studenter fra kjønnet i mindre­

tall faller av. Ved HiB har de tatt flere grep for å hindre dette ved barnehagelærerutdanningen.

– Blant annet samler vi dem i litt større grupper, slik at gut­ tene ikke er i stort mindretall i forhold til jentene. Det har gjort at det har blitt betydelig mindre frafall blant gutter, sier Orseth.

For Eirik Fossheim har ikke dette vært noe problem. Den ujevne fordelingen på arbeids­ markedet tror han kan føre til at flere og flere menn velger denne utdanningen etter hvert.

– Man er jo nesten sikret jobb, sier han.

MENN PÅ LÆRERUTDANNINGENE

Prosentandel menn på årets nye kull på lærerutdanningene ved HiB: • Barnehagelærerutdanningen: 21,3 • Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn: 21,9 • Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn: 27 Kilde: www.hib.no

STUDVEST

9

28. august 2013

NYHET

–For dårlige økonomifag Bernt Arne Bertheus­ sen ved UiT mener økonomiutdannin­ gene er uengasjerende og upedagogiske.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken, sier HiB-lektor.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ANDERS HELGERUD

Bernt Arne Bertheussen, dosent ved Universitetet i Tromsø (UiT), er sterkt kritisk til økonomiundervisningen som leveres på mange av de 39 studiest­ edene som tilbyr disse studi­ ene. Han har skrevet en kronikk om mang­lene på forskning.no, basert på en lengre sak som skal publiseres i Magma, et tidsskrift for økonomi og ledelse.

– Mange av de grunnleggen­ de kursene i bachelorstudiet er for dårlige. Økonomistudentene blir presset inn i store auditori­ er, der en foreleser messer pen­ sum monologisk. Pedagogisk forskning viser klart at en slik undervisningsform ikke er en god læremetode, sier han.

– 100 år gammel pedagogikk Bertheussen, som underviser på handelshøyskolen ved UiT, mener det største problemet ligger i at studentene ikke invol­ veres i undervisningen.

– Dette er en 100 år gammel pedagogikk, der studentene blir passive. For å lære må man aktiviseres og engasjeres. Da Kvalitetsreformen kom i 2003 skulle det heve kvaliteten på utdanningene, men i realiteten har lite skjedd, mener han.

Han etterlyser mer grup­ pebasert læring og flere in­ dividuelle tilbakemeldinger.

Konsekvensen av den dårlige undervisningen kan være stort frafall og økonomiske tap.

– Plenumsforelesning er bil­ lig, men det gir stort frafall når det ikke engasjerer studentene.

Man kan tape store inntekter på dette frafallet, så det er ikke lønnsomt bare fordi det er billig, sier UiT-dosenten.

– Dårlig forberedt En annen konsekvens er, ifølge Bertheussen, at studentene ikke er godt nok rustet til arbeidsliv­ et etter studiet.

– I arbeidslivet samarbeider man i små grupper for å løse et problem, gjerne med digitale hjelpemidler. Plenumsforeles­

UENIGE. Økonomiutdanningen, her representert ved økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen, får kritikk for dårlig undervisningskvalitet. Høgskolelektor Terje Simonsen (bildet) er ikke enig i at studiet ikke holder mål.

ninger med pugging til en indivi­ duell eksamen samsvarer dårlig med realitetene i arbeidslivet, mener han.

Feil fremstilling Han støttes delvis av fagligpolitisk

interessert i kvaliteten på utdan­ ningen, sier han.

Simonsen, som har mange års erfaring som leder for Insti­ tutt for økonomiske og admin­ istrative fag ved HiB, vedgår likevel at det er utfordringer.

Jeg mener det er feil å fremstille det som at lærestedene ikke er interessert i kvaliteten på utdanningen Terje Simonsen, lektor i økonomi ved Høgskolen i Bergen

ansvarlig i Norges Handelshøys­ koles Studentforening, Peder Engesæth, som likevel synes ut­ danningen er god nok.

– Vi er i det store og det hele fornøyd med kvaliteten på ut­ danningen, men det er alltid noe som kan bedres. Vi skulle gjerne sett mer praktisk arbeid i utdan­ ningen, og vi ønsker også flere muntlige oppgaver. Dette fordi det muntlige er veldig sentralt i arbeidslivet, og utdanningen bør samsvare med dette, mener han.

Lektor i økonomi ved Høg­ skolen i Bergen (HiB), Terje Simonsen, er ikke enig med Bertheussen.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken. Det er ikke utbredt at alle utdanningene er så gam­ meldagse som han vil ha det til.

Jeg mener det er feil å fremstille det som at lærestedene ikke er

– Jeg er enig i at det på lands­ basis er for mye plenumsforeles­ ninger. Økonomistudentene er

en melkeku for institusjonene, og det er god butikk å fylle au­ ditoriene med økonomistu­ denter. Vi skulle gjerne hatt mer ressurser til gruppeundervis­ ning og undervisning i digitale hjelpemidler, mener Simonsen.

Stort frafall Han tror HiB ligger godt an på landsbasis, fordi de blant annet har mer varierte former for un­ dervisning og vurdering. Høg­ skolen har likevel et problem med frafall på utdanningen for økonomi og administrasjon.

– Frafallet er ganske høyt, og det er selvsagt noe vi liker dårlig.

En grunn er at mange av studen­ tene ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk. En annen kan være at mange tester ut en utdanning, før de finner ut at det ikke passet dem, sier Si­ monsen.

Vil skjerpe utdanningen Norsk studentorga­ nisasjon mener kvaliteten må opp, og krever tiltak.

Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), ønsker endringer i økono­ mistudiet.

– Vi er klar over problematik­ ken med fulle forelesninger, og dårlig oppfølging og tilbakemeld­ ing. Det er viktig for oss at studi­ estedene er ærlige og selvkri­ tiske. Økonomistudiet er veldig billig for studiestedene, men det

er viktig at kvaliteten fortsatt er der, mener han.

Han er også åpen for å endre stukturen på utdanningen nas­ jonalt.

– Vi mener økonomiutdan­ ningen, med sine 39 studiesteder, er for spredt. Her trenger vi en nasjonal plan. Vi ønsker å konsentrere utdanningen, og er positive til å fjerne utdanningsin­ stitusjoner, sier han.

Terje Simonsen, høgskolelek­ tor ved Høgskolen i Bergen, mener dagens økonomiutdan­ ning generelt sett holder mål.

– Min erfaring er at utdannin­ gen på landsbasis er god, men det er selvsagt flere områder som kan bedres. Tilbakemeldingen fra studentene er at de er godt forberedt for arbeidslivet, og ar­ beidsgivere har også gitt tilbake­ melding om at studentene våre er godt forberedt, sier Simonsen.

10

28. august 2013

STUDVEST

NYHET

Flere studiesteder på vei inn i SiB Hvis de blir enige om pengene, går Markedshøyskolen snart inn i SiB. Handelshøyskolen BI ventes å bestemme seg i løpet av året.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JONAS J. EIAN

Fra og med i høst tilbyr Markedshøyskolen (MH) bachelorgrader i studiene markedsføring og salgsledelse og HR og personal­ ledelse i Bergen.

– I første omgang er det 100 studenter, men når vi har studenter på alle kull vil det bli 300 studenter ved Markedshøyskolen i Bergen. Responsen har vært enorm, og det er flere som står på venteliste, sier studiesjef Marianne Østbye.

Uenige om beløp Som en akkreditert høyskole har MH etter universitets- og høyskoleloven krav på å være med i en studentsamskipnad.

Derfor er de nå i forhandlinger med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) om vilkårene.

– Kunnskapsdepartementet bekrefter at vi er med i SiB. Studentene skal betale semesteravgift, og i tillegg skal vi gå inn med et fristasjonsbeløp som vi forhandler med SiB om nå. Vi er veldig fornøyde med at studentene får de samme velferdstjenestene som resten av studentene i Bergen, sier Østbye.

SiB ønsker at de små institusjonene skal bidra mer økonomisk enn de gjør i dag. Universitetet i Bergen betaler klart mest per student, mens flere av de mindre institusjonene bidrar lite eller ingenting. Foreløpig har ikke SiB og MH klart å bli enige om hvor mye sistnevnte skal betale.

– Det er uenighet om beløpet, fordi vi ba om en del mer enn det MH så for seg. Det hand­ ler om prinsippene her. Det er en

FØRSTE KULL. Markedshøyskolen har nettopp startet opp studietilbud for 100 studenter i Bergen. Her foreleser høyskolelektor Tore Fagernes for første kull med bachelorstudenter i HR og personalledelse.

del av de mindre institusjonene som ikke betaler særlig mye, og noen betaler ingenting fordi de ikke for eksempel ikke har kafe­ er på campus, men det vil være riktig at disse bidrar med midler til for eksempel trening, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB.

ing i løpet av høsten. Vi synes det hadde vært veldig hyggelig.

BI i Trondheim gikk inn i studentsamskipnaden der nå, og mange BI-studenter tar kontakt med våre rådgivere. Men da må vi bare avvise dem, fordi de ikke er medlemmer av SiB. – Har SiB kapasitet til å ta

Jo flere institusjoner vi får inn, desto flere er det som betaler semesteravgift Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget

Må utvide SiB har også samtaler med Handelshøyskolen BI om medlemsskap. Der ligger ballen hos de omtrent 2000 studentene, men Knutsen håper de kommer etter snart.

– Det vil komme en avklar-

inn 2000 studenter til?

– Det er en problemstilling spesielt på trening og studentboliger, der vi hele tiden må øke. Det er en utfordring, og vi har noen konkrete prosjekter vi prøver å få realisert. Vi skulle blant annet gjerne hatt noe i

nærheten av det nye bygget til Høgskolen i Bergen på Kron­ stad, sier Knutsen.

VT vokser Anna Gjertsen, leder i Velferds­ tinget (VT), syns bare det er posi­ tivt at SiB og VT får flere medlemmer. MH vil få én representant i VT, enten fra januar eller neste høst. BI vil eventuelt få to representanter.

– «The more the merrier».

Det vil nok merkes på tilbudene til SiB, men jo flere institusjoner vi får inn, desto flere er det som betaler semesteravgift. Dermed får vi mer å bruke på studentene, sier hun.

Men også Gjertsen peker på treningssentre som en utfordring.

– Det store problemet vil

være på trening, fordi det er veldig vanskelig å finne lokaler i Bergen sentrum.

MEDLEMSINSTITUSJONER I SIB:

• Universitetet i Bergen • Høgskolen i Bergen • Norges Handelshøyskole • NLA Høgskolen • Kunst- og designhøgskolen i Bergen • Bergen Arkitekthøgskole • Høgskolen Betanien • Haraldsplass diakonale høgskole • Skrivekunstakademiet

Vil du spille i korps i Bergen?

Skjold Nesttun Janitsjar spiller i 1. divisjon og har et godt sosialt miljø.

Vi har plass til flere medlemmer som vil være med å gjøre korpset enda bedre, både musikalsk og sosialt.

SNJ øver i Fana Kulturhus hver onsdag kl 1900. Det går Bybane fra Bergen sentrum med stopp rett utenfor kulturhuset. Vi har også et eget showband som spiller letterelystbetont musikk. SNJ har medlemmer fra 15 år og oppover og har hatt en god rekruttering av unge de siste årene. Vår faste dirigent er Bengt Florvåg.

Har du lyst til å spille så se www.snj.no eller www.facebook.com/skjold.janitsjar for mer info eller send styret en epost på styret@snj.no

LO PRESENTERER

• Magne Gundersen fra Luksusfellen og Sparebank1 om studentøkonomi

• Magnus Marsdal fra Manifest Analyse: Truer velferdsstaten individets frihet?

Gratis seminar om studentøkonomi.

Hvordan unngå luksusfellen som student?

Onsdag 4. september kl 18.15 Sted: Egget, Studentsenteret. Gratis pizza etter arrangementet.

Sebastian Ludvigsen/Tinagent

Nå kan enda flere reise med et hint av business Som student og honnørpassasjer kan du nå reise billettløst med Flytoget og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer ditt kredittkort på flytoget.no, så kan du bare dra kortet neste gang du skal ut og reise. God tur!

Vil du prøve noe nytt?

Gratis nybegynnerkurs i rugby for jenter/kvinner Sted: Gyldenpris kunstgressbane (adr: Lien 85) Dato: Lørdag 7. September kl. 11.00-14.00 BSI rugby kan nås på facebook og på rugby@bsi.no

tre av høyres hjertesaker:

tre av høyres løsninger: Heve inntektstaket i Lånekassen, slik at du kan tjene mer før stipendet avkortes.

Bygge 2 000 til 3 000 nye studentboliger i året.

Les mer på valg.hoyre.no

Fordi Norge trenger

Foto: C.F.Wesenberg

Hver stemme teller. Du kan avgjøre om det blir 12 år med rødgrønt styre, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger.

Øke BSU-grensen til 300 000 kr, og øke skattefradraget.

14

28. august 2013

DEBATT Tvitra ytringar Anine Johnsen @Aninejo Herregud, Audun Lysbakken sto plutselig midt i Studentradioen og bare “hei!” Sykt starstruck!

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

No pride in Russia

Skuggeredd @skuggeredd Kjenner jeg blir mektig irritert av at UiB sine nettsider ikke fungerer.

Får ikke sjekka verken timeplan eller pensum. #ubrukelig Thomas H. Haugland @THHaugland Jeg ser ingen grunn til å stole på deg dersom du entrer et utested med sekk.

Caroline Ramsdal @cawoline Fin samling av fargeblyanter, de får du helt sikkert bruk for på dagens forelesning.

Aleksander Tonheim @AvTonheim Du veit at folk er desperate når dei tar bilde av powerpointen på forelesning. #uib S @jeghaterdegoxo Klarte å kjøpe kompendiet fra i fjor, med flere ekstra tekster enn på pensum i år og mangler kun én. Da er det vel ikke så farlig?

Mats @M4TSKBL Folk som ikke forstår at øreplugger i ørene betyr at jeg ikke vil snakke med de, vennligst stup kråke utenfor nærmeste stup.

Hanne Brørs @hbrors Når undervisningstimen starter med opprop. #uibstudent Olve Wold @Olvew Nytt SOL-fag. Etter introduksjonen, bryter forelesers språk langsomt sammen til en suppe av “i forhold til” og prosesser. #SOL030 Håkon Berg @hakon_berg Spennende å begynne på master i samfunnskunnskapdidaktikk med historie på Høgskolen i Bergen. Tenk så heldig jeg er!

Marie Ernstsen @MarieErnstsen Hvorfor ser jeg ikke på Supernytt oftere? Nå begynner jeg jo å skjønne ting.

HOMORETTIGHETER I RUSSLAND IDA TORSKJELLSDATTER STOREHAUG og THEA VALLER LEDER OG NESTLEDER I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Nylig vedtatte lover legitimerer homofobi i Russland. Spiller makthaverne på hat mot homofile for egen politisk vinning?

I et leilighetskompleks i byen Volgograd, sør i Russland, fant man i mai det nakne, mishandlede liket av en 23 år gammel mann. Etter å ha innrømmet for venner at han var homofil, ble han lemlestet og voldtatt med ølflasker. Et raskt YouTube-søk unna finner man videoer av overgrep mot russiske homofile. Homofobi er en del av det politiske Russland.

I juni i år ratifiserte den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, den såkalte «propagandaloven». Loven forbyr å vise toleranse og å informere mindreårige om homofili. I virkeligheten kan loven praktiseres mye videre enn som så. I og med at propaganda som sådan ikke defineres i loven, frykter homo-aktivister at den kan ramme hvem som helst. Også et par

av samme kjønn som leier hender på åpen gate.

Da det forelå et lignende lovforslag i 2006, ble det trukket av vise-statsminister Alexander Zhukov. Han mente forslaget ikke hadde hjemmel i den russiske grunnloven, fordi den innebar å kriminalisere propaganda for en lovlig handling. Ettersom homofili er lovlig i Russland, kan man ikke gjøre det forbudt å snakke om det. Den gang var vise-statsministeren klar i sin fordømmelse av lovforslaget.

Sju år senere ble «propagandaloven» enstemmig vedtatt i Dumaen. Fra å bli ansett som grunnlovsstridig, til full støtte i nasjonalforsamlingen - hva har endret seg i den russiske politikken siden 2006?

Tilhengerne av «propagandaloven» legitimerer den med at loven har sterk støtte i folket, og de har et solid grunnlag for å hevde dette. Meningsmålinger viser at 43 prosent anser homofili som en perversjon; 25 prosent som en sykdom, og kun 12 prosent anser homofili likestilt seksuell legning. En undersøkelse fra 1988 viser nærmest identiske

resultater. Det kan altså se ut til at det har vært små holdningsendringer i det russiske folk de siste 30 årene.

Stephen Fry, en kjent britisk og homofil komiker, har uttalt at de russiske anti-homolovene er «a very convenient way of uniting brutal, near Nazi people, to be your brutal mob, and that is, I’m afraid, what Putin is doing».

Mange kommentatorer er enige i denne analysen. Det er tydelig at endringene i det politiske miljøet har sin bakgrunn i makthavernes behov for en ytre fiende.

Homofobien forener et stort land med store politiske skillelinjer.

Det blir kalt et nasjonalt sammenbrudd. Det virker klart at men neskeret t ig hetene i Russland er i motvind. I nabolandet vårt demonstrerer studentene på gata for grunnleggende rettigheter. En av disse studen-

tene er Nikolay Artemenko, leder for Studentersamfunnet i St. Petersburg. På fredag sitter han i panelet på åpningsmøtet vårt når vi diskuterer homofiles rettigheter i Russland.

Samfunnets åpningsmøte finner sted fredag 30. august klokken 18:00, på Kvarteret.

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

15

28. august 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Skrikene fra Nygårdsparken RUSCENEN PÅ HØYDEN

Jeg hører skrik når jeg sover.

Jeg vrir meg smertefull ned i madrassen. Spenner kroppen.

Skrikene er redselsfulle og jagende. De kommer fra en avgrunn like utenfor. Jeg gisper av skrekk og nattens delirium synes aldri å ta slutt. Som et kattejammer kan høres i uendelige stykker fra storbyens rennestein, høres disse forpinte skrikene utenfor mitt vindu.

I et øyeblikks mot går jeg med nakne skritt mot vinduet.

Utenfor skimter jeg konturer av menneskelignende skapninger. Frådet står ut av munnen på dem. Det drypper seigt blod ned på noen slitte joggesko. De flerrer mot hverandre, sikler, kaster kjeven ut av ledd, slår om seg av vilt raseri, angriper hverandre med skremselsfulle skrik og harde spark.

De står og brøler ut sin dødsangst og hat. Det er ikke skrik som kan høres i det offentlige ellers. Skrik fra trafikken eller skolegården. Fra sportsbarer eller helgefyll. Skriket fra natten utenfor er forpinte og redselsfulle. Det er arkaiske skrik fra menneskets og jordens avgrunn.

Som fra en helvetes forgård der de flerrer sine kapper og skjærer tenner. De fortaptes pinested.

Hat og dødsangst preller mot husveggene og gjennom de gamle vinduene i Villaveien.

Det preller også gjennom marg og ben. Skriket og frådet griper etter meg, legger seg tungt om brystet, trenger inn i de mest

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

VILLAVEIEN-BEBOER

PÅVIRKER ALLE. Rusmiljøet i Nygårdsparken gjør inntrykk på alle som bor på Høyden, også studenter.

skjøre kamre og voldtar. De ler hånlig, ber meg hoppe fra et stup, velter seg så opp luftveiene for å ta et endelig kvelertak på meg fra innsiden.

Jeg kaster meg tilbake i sengen. Legger meg i fosterstilling og prøver å finne det minste spor etter en gjenværende varme i dynen. Om noen minutter må jeg kle meg, pusse tenner og spytte ut all angsten i vasken.

Skylle ansiktet og krampaktig

smile til speilbildet. Nattens avgrunn var nå blitt min egen.

På vei til universitetet i morgenskumringen står månen spakt på den duse himmelen og røper ingenting av nattens inferno. Narkomanene vil igjen om noen få timer fylle Nygårdsparken. Denne gang haltende og tannløse, fårete og unnskyldende. Jeg vil passere dem på vei hjem fra skolen.

Rank i ryggen og med stabler av

pensum under armen, tilsynelatende ignorant og uberørlig.

Jeg vil be dem vennligst om å ikke røyke crack utenfor husdøren min. De vil unnskylde seg på et seigt bergensk og med knekk i knehasene slentre mot Nygårdsparken til de andre.

Jeg vil så ta fatt i studenttilværelsens trivialiteter. Le med åpen munn mot mine samboere.

Flørte med en av dem. Anbefale søtpotet til en annen. Referere

til Hobbes’ Leviathan til en tredje. Jeg vil glede meg over livet og tenke finurlige tanker. Jeg vil legge meg tilfreds og kanskje sovne uten å huske natten før.

Men narkomanens avgrunn vil igjen mane frem smerte og hat som de brøler ut i natten, som for å minne oss spissborgerne om vår egen avgrunn og dødelighet.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

Trenger vi et student­ opprør?

På 1960- og 70-tallet sydet samfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå?

Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10 eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf 55 54 52 06.

Onsdag 28.Aug us t

Lø rd a g 3 1 . Au g u s t

Sø n d a g 1 . Se p te m b er

Åpningstider:

AUDITION - “BECKETTS RINGAR”

Helhus - Singstar, dansegulv, Lumikide og Synne Sanden

Vals med Bashir 19:00 - Kino - Tivoli

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvising

M a n d a g 2 . Se p te m ber

Fast på kvarteret

Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

ARR: IMMATURUS

17:00 - Teater - Støy Valgtivoli med samfunnet og NRK ARR: SAMFUNNET

18.30 - Debatt - Tivoli

Torsda g 29.Aug us t Tapastorsdag 18.00 - middag - stjernesalen Nils-Ingar Aadne + Support: Magnus Jørgensen ARR: SAMFUNNET

21:00 - Stand-up - Teglverket

F REDAG 30.AUG UST AUDITION + INFOMØTE “BECKETTS RINGAR”

ARR: FILMKLUBBEN

ARR: RF

21:00 - Konsert, Klubb, Åpen Scene, Helhus - Kvarteret Singstar 22:00 - Åpen Scene - Maos lille røde Dansegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen Lumikide 23:00 - Konsert - Teglverket Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen Synne Sanden 23:45 - Konsert - Teglverket A New Direction Music 00:00 - Konsert - Tivoli AWAY 01:00 - Konsert - Teglverket

T i rs d a g 3 . Se p te m ber Melting Bridges and Falling Snow ARR: LODINE TEATER

17:00 - Teater - Speilsalen Quiz 20:30 - Quiz - Stjernesalen

ARR: IMMATURUS

16:00 - Teater - Speilsalen EGGSTOCK: NACHSPIEL ARR: ASF

19:00 - Konsert - Kvarteret Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

SE HELE HØSTPROGRAMMET PÅ KVARTERET.NO! Facebook.com/kvarteret

Mikromandag Quiz og pop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på kvarteret!

Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere.

Søk innen 15 November for høstsemesteret på www.kvarteret.no/arrangere

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister, fotografer og layoutmedarbeidere Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500 eksemplarer i uka.Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen.

Flere journalister har startet sin karriere i Studvest.Vi tilbyr uvurderlig erfaring for deg som ønsker å jobbe innen journalistikk og media generelt, i et engasjerende og godt sosialt miljø. Det er store utviklingsmuligheter, og vi legger hele tiden til rette for at du skal få utfordre deg selv innen ulike stoffområder.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera, og kjennskap til grunnleggende fototeknikk.

Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Vi har også behov for nye layoutmedarbeidere. Disse er med mandags- og tirsdagkvelder for å lage avisas sider. Du må beherske Adobe InDesign, og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Jobben er lønnet.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.Vi etterstreber mangfold i redaksjonen, og oppfordrer studenter fra alle Bergens utdanningsinstitusjoner til å søke.

Søknadsfrist fredag 30. august Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan ta kontakt med: ANSVARLIG REDAKTØR Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

NYHETSREDAKTØR Anders Sætra Tlf: 480 48 458 nyhetsredaktor@studvest.no

KULTURREDAKTØR Kristoffer Antonio Skinlo Tlf: 986 65 766 kulturredaktor@studvest.no

FOTOREDAKTØR Øyvind S. Stokke-Zahl Tlf: 405 53 626 fotoredaktor@studvest.no

18

28. august 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Vanlig valgkamp fortsatt viktigst Eksperten

HALLVARD MOE

• Professor i medievitenskap ved Universitet i Bergen.

• Forsket på Twitter-bruk under kommune- og fylkestingsvalget i 2011.

• Har også forsket på NRK-lisensen og NRKs nyhetstilbud på nett.

IKKE SOM I USA. Hallvard Moe, som forsker på viktigheten av Twitter i valgkampen, mener valgkampen i sosiale medier er småtterier sammenlignet med USA. – Obama er jo foregangsmannen, men per nå er norske politikere småtterier i forhold. Det har mye å gjøre med budsjettene til partiene og det politiske systemet.

Sosiale medier åpner nye muligheter for å nå velgerne, men det er fortsatt viktigere å møte velgerne fysisk, mener medieviter Hallvard Moe. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hvor viktig er sosiale medier i valgkampen?

Det er vanskelig å svare på.

Sosiale medier er ganske viktig for noen, og mindre viktig for andre. Sosiale medier er én kommunikasjonskanal blant veldig mange. Å skille ut dem fra mengden er vanskelig, men det utgjør et siste tilskudd av muligheter politikere har til å kommunisere med velgerne. Tenker man for mye på sosiale medier og lite på tradisjonell valgkampaktivitet som stand på Torgallmenningen, TV-opptredener, husbesøk og roseutdeling, får man et skjevt inntrykk.

Hva bør en politiker absolutt ikke gjøre på sosiale medier?

Det er mye politikere absolutt ikke bør gjøre, og dessverre hender det at de gjør det, rett som det er. Den vanligste fellen politikerne går i er å ikke klare å skille mellom det offentlige og private rom. En del politikere

har brent seg på å komme med utsagn som er støtende eller rasistiske i sosiale medier som Facebook. Denne problemstillingen er dog ikke unik for politikere, det er noe som gjelder oss alle-også bedriffsledere og studenter. Et nylig eksempel er Kjetil Korslund, som mistet jobben som stortingsreferent etter å omtalt Eskil Pedersens «barneofring» i et innlegg på Facebook.

Jens Stoltenberg fikk mye oppmerksomhet for taxi-stuntet sitt. Har slike stunt betydning utover at det er underholdende?

Stuntet har betydning ettersom det får så mye oppmerksomhet og blir lagt merke til i utlandet, men det er vanskelig å si noe om

Tror du politikere har et realistisk bilde av hva de kan utrette med sosiale medier?

Politikerne har et varierende forhold til det. Det virker tilfeldig hvordan bruken er og hvor bevisste politikerne er på potensialet i sosiale medier.

Kan du peke på en politiker som er spesielt dyktig i sosiale medier?

Det kommer an på hva man vil oppnå i sosiale medier, siden de ulike mediene kan brukes til forskjellige ting. For eksempel er det veldig mye mediefolk på Twitter, som kan være en lur arena for politikere å beherske, ved å gjøre seg synlig for journalister gjennom å diskutere med dem.

En del politikere har brent seg på å komme med utsagn som er støtende eller rasistiske i sosiale medier som Facebook stuntet genererer mest positiv eller negativ oppmerksomhet blant velgerne utover at det blir lagt merke til. En liten kuriøsitet er jo at Ap har sittet i regjering i åtte år, og i alle årene opprettholdt forbudet mot politisk reklame på TV. Samtidig lager de denne snutten som genererer stor oppmerksomhet, også på TV, men bruker nettmediet til å distribuere snutten lovlig.

Hva fungerer sosiale medier best til? Å mobilisere «menigheten» eller å vinne velgere fra andre partier?

Generelt frykter mange at nettmedier bidrar til fragmentering, i den forstand at man kan velge bort dem man er uenige med.

Spesielt er det tilfelle i USA, men vi har ikke sett det samme i like stor grad i Norge. Her er det vanlig at politisk interesserte fra

forskjellige fløyer diskuterer.

Politikere fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet diskuterer gjerne finanspolitikk på Twitter.

Sosiale medier er ikke politiske ekkokamre i Norge.

Kan sosiale medier endre valgutfall?

Det er viktig å tenke på hva en valgkamp er: nemlig at politikerne ønsker å minne velgerne på at de må stemme på deres parti på valgdagen. For å oppnå det bruker politikerne alle tilgjengelig verktøy, og blant disse er sosiale medier et slikt verktøy.

Er det forskjell på bruken av sosiale medier i nasjonale valg kontra lokale valg?

Forskningen har hittil stort sett bare tatt for seg valg på nasjonalt nivå, men i 2011 studerte vi bruken av sosiale medier i lokalvalgkampen. Etter dette valget kan vi si mer om det er forskjell mellom lokal og nasjonal valgkamp i sosiale medier. Noe som kan tenkes er at det er flere «amatører» i aksjon under lokalvalgkampen enn i stortingsvalget.

Lokalt er man nødvendigvis ikke tett på en profesjonell organisasjon, slik som toppolitikerne er.

m m agasinet

VULK ANSKE DR ÅPER

20

Et utbrudd av gode MADELEINE JOYS ANDERSEN

Tekst og foto

Det er mange steder det er lettvint å drive landbruk, men ikke på Etna. Her har vinmakerne valgt å gå den vanskelige veien, og dyrker vin på en aktiv vulkan.

BARE ET STEINKAST UNNA. Vineriet til Planeta ligger ikke mange høydemeter unna krateret til Etna.

Hvis en setter seg i en bil, drar fra Palermo og kjører et par timer i 130 kilometer i timen på tvers av Sicilia, ankommer man til slutt familien Benantis vingård ved foten av Mount Etna. Etna er en aktiv vulkan på østsiden av øyen, men lokalbefolkningen blir ikke skremt av å ha det 3329 meter høye lavamonsteret som nærmeste nabo. De utnytter heller de positive sidene det gir dem.

Fra jet set-liv til familiebedrift Familen Benanti har drevet vinproduksjon på de samme tuftene som i dag rommer dagens vineri siden slutten av 1800-tallet, og vineriet drives i dag av faren i huset, Guiseppe, og hans to tvillingsønner Antonio og Salvino.

Guiseppe tok over driften i 1988, mens de to sønnene først begynte å involvere seg i vinproduksjonen for et drøyt år siden.

Ryktene sier at det var pappa Benanti som satt ned foten for sønnenes jet set-liv med dyre ferier på rivieraen og frekke biler, og heller fikk dem involvert i familiebedriften. Men å jobbe med vin i de fantastiske omgivelsene ved Etna var vel ikke den verste skjebnen de to kunne ha fått.

Viner og frekke Du vet, det er jobben min å blikk fortelle vitser Det er Antonio Antonio Benanti, vinmaker som har omvisningen på vineriet og i vinmarkene denne dagen. Solen steker, og det er nærmere 40 grader i skyggen. Gjestene ser seg febrilsk rundt etter vann, og det dannes svetteperler i pannen på alle deltagerne. Det eneste unntaket er Antonio. Den meget vakre og høyreiste sicilianeren blir ikke påvirket av varmen, der han står ikledd kakhishorts og pen skjorte. Han begynner å fortelle om vineriet, men begynner fort å vitse i stedet.

– Du vet, det er jobben min å gå med fine solbriller

VENTETID. Benantibrødrene må vente litt lenger før de kan høste årets Nerello Mascalese.

og fortelle vitser, sier han mens han tar av seg sol- som ekstremsport å bevege seg i markene. Man kan brillene og blunker på en måte bare søreuropeere kan. kjenne lukten av svovel, varme og vegetasjon.

Man kan ta partygutten ut av nattklubben, men ikke Etter en drøy time mellom rankene geleider Antonio den obligatoriske flørtingen fra hans tidligere liv ut av gjestene inn i selve vineriet, der vi blir servert vinene Antonio. som er laget av druene som for et par år siden vokste Noe forandrer seg dog når vi begynner å bevege oss på det nøyaktig samme stedet som nettopp ble besøkt. oppover i vinmarkene. Her er det den seriøse vinmaker- Ved første duft av vinen kan man kjenne igjen luktene fra vinmarken; siden som komden vanvittige mer frem, og mineraliteten yrkesstoltheten Dere må glemme alt dere vet om sicelliansk vin nå fra lavasteier tydelig. som vi er på Etna. Vin herfra er noe helt annet en viner nene.

– Dere må fra resten av øyen, temperaturen, jordsmonnet, høyden, g l e m m e a l t alt

Mens famdere vet om Antonio Benanti, vinmaker iliens hund Siciliansk vin Oscar tusler nå som vi er på mello m b ei Etna. Vin herfra er noe helt annet enn viner fra resten av nene under bordet, blir hele porteføljen til Benanti serøyen. Temperaturen, jordsmonnet, høyden, alt. Vi lager vert; rødt, hvitt, bobler, dessertvin og ikke minst husets en helt annen type vin, som kun finnes her på vulkanen, egen grappa. Selv om fuselaromaene i en grappa alltid sier Antonio. river litt i nesen, er det også her jordsmonnet skjærer Han geleider dagens følge opp i høyden og mellom gjennom duftblidet som en kniv. Dette er lukten av Etna, v i n r a n k e n e av vulkanen som gjør at vinene fra dette området er så mens han for- unike som de er. gå med fine solbriller og teller lidenskapelig om Fra sør til nord de forskjellige Med flust av gode vinmakere på Sicilia holder det ikke metodene de med kun ett vinbesøk. Den påfølgende dagen er det bruker i selve vinmarken, og om de lokale druene de derfor igjen tid for å krøke seg inn i den lille Fiaten og anvender; blant annet den hvite druen Carricante, og vende nesen mot neste vineri. Dagens produsent bærer navnet Planeta, som har seks forskjellige vinerier plasde røde Nerello Mascalese og Nerello Cappuccio. sert over hele øyen. Siden forkjærligheten til de mineralske Etna-vinene er stor, er det selvfølgelig Castiglione Vulkansk jordsmonn Det er stort sett lavasteiner som danner underlaget i vin- di Sicilia på nordsiden av vulkanen som skal besøkes. marken. Når man går over dem, kan man kjenne varmen Mens Benantis hus var relativt lett å finne frem til gjennom skoene. Selv om marken befinner seg ganske ved hjelp av GPS, sunn fornuft og litt flaks, er det som mange høydemeter fra vulkanens krater, føles det litt om Planetas gård ikke eksisterer på kartet. For hver ki-

21

viner MEST METALL, LITT TRE. De fleste av vinene blir lagret deler eller hele tiden på ståltanker hos Planeta.

PRINSESSEN: Ønologen Patricia er en av Sicilias prinsesser innen vinmaking.

FULLSATT SMAKEBORD. Smakekunsten og disiplinen settes på prøve med så mange edle dråper. Husk å lukte, smake, og spytte, i alle fall innimellom.

FRA PLAYBOY TIL VINMAKER. Antonio Benanti har blitt voksen og leker seg mest i vinmarkene, ikke like mye på dansegulvet.

lometer som blir kjørt, beregner GPS-en reisetiden til å bli lengre og lengre. Etter alt for mange timers kjøring befinner bilen seg langt oppe i en fjellandsby, som tilsynelatende ikke har forandret seg siden 1700-tallet.

Til og med i verdens miste kjøretøy er det like før man blir kilt fast mellom husveggene. Denne landsbyens gater får de brosteinsbelagte smauene i Bergen til å fremstå som store boulevarder. Etter mye banning og et par telefonsamtaler får sjåføren endelig rett adresse, og en time senere ankommes rett landsby. Kjøring på Sicilia er ingen spøk.

varmegrader hos Benanti er temperaturen her noe helt annet. Det at man er kommet høyt opp gjør at det føles mer som en norsk sommer og trangen til å iføre seg en varm genser kommer krypende. Men det Antonio sa om at viner fra Etna er noe helt annet enn viner fra resten av øyen blir bekreftet. Klimaet er totalt forandret her i forhold til i lavlandet.

var bekymret for at vi hadde kjøpt katten i sekken, og at området utelukkende bestod av haugevis med lavasteiner, men så en dag fant vi dette, sier hun og peker fremover. I en lysning ser man et hav av frittstående vinplanter med krokete stammer. Disse plantene er over hundre år gamle. De har rett og slett funnet en skikkelig skatt midt blant all lavasteinen.

Det er tid for smaking, og inne i produksjonsDen hemmelige ingrediensen lokalet mellom ståltanker og tønner står det et stort Det å gå og kikspisebord fylt ke ned på bakmed viner og ken og se på Dette er lukten av Etna, av vulkanen som gjør at gode smakegjordsmonnet er vinene fra dette området er så unike som de er Flink pike lass. Patricia ganske unikt. At Patricia Toth, ønolog Sittende på stedets eneste kafé, som bærer navnet snakker lidendet kan vokse «Blue Moon», sitter Planetas ønolog, Patricia Toth. Hun skapelig om vinoe på det vulkanske underlaget ispedd litt aske og sitter henslengt i en plaststol iført praktiske klær og nene de produserer her på vulkanen mens vi smaker. organisk materiale, er utrolig. Men det er igjen dette sko. Man kan med en gang se at hennes jobb er en helt De vinene som virkelig setter spor i smakshukomsom gir Etna-vinene sitt særpreg, vinenes hemmeliannen en Benanti-brødrenes. De brune underarmene melsen er laget av de lokale druene Carricante og ge ingrediens. Det er noen steiner som er betraktelig vitner om timevis ute i vinmarkene, og hun kjenner hver Nerello Mascalese, og har fått navnet sitt av det lengste mørkere enn de andre ranke bedre enn sin egen bukselomme. vulkanutbruddet i Etnas historie, som varte i hele ti år.

Patricia begynner å kjøre oppover fjellsiden. Hun – Dette er lavasteiner fra årets utbrudd, forteller Smaken er verdt risikoen stopper ikke før hun befinner seg på de høyestliggenPatricia, og det går kaldt nedover ryggen på samtlige.

Vinmakerne på Etna klarer ikke bare å leve i pakt med de vinmarkene, 870 meter over havet. Her er man så Det er på tide å bevege seg litt lengre vekk fra krateret. de voldsomme naturkreftene som befinner seg et nærme vulkanens krater at man kan se dampen sive steinkast fra deres levebrød, men de opphøyer dem opp, og det Skjulte skatter og tar vare på kulturarven på en flott og ærlig måte. dannes stål- Vi var bekymret for at vi hadde kjøpt katten i sekDet er to veier Alle burde få se den unike naturen og menneskene på grå skyer inn til selve vinken, og at området utelukkende bestod av haugevis denne robuste øyen, midt i Middelhavet. Og håpe at rundt toppen eriet: én alminmed lavasteiner, men så en dag fant vi dette det eneste som kommer til å gløde i horisonten i tiden mens resten Patricia Toth, ønolog nelig inngang fremover er den fantastiske solnedgangen, og ikke et av h i m m e l med oppkjørvoldsomt vulkanutbrudd som så alt for fort kan sette en forblir blå. sel og vei, og én strek over hele samfunnet.

Vegetasjonen tar slutt ikke lenge etter vinmarkene. Her «kunstnerinngang». Hvis man ikke hadde vært klar over er man virkelig nært lavaen. den, hadde man lett kjørt forbi. Patricia stopper bilen mellom to trær og går ut. Man kan se en olivenlund, Hun viser engasjert frem området og forteller små flere pæretrær og steiner. hemmeligheter om den fremtidige produksjonen mens vi smaker på carricantedruer rett fra rankene. Mot 40 – Det er ikke lenge siden vi kjøpte dette området. Vi

22

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Kan endelig si dumme ting

1. Hvem har rollen som Walter White i «Breaking Bad»?

2. Han er kjent som Romerrikets kanskje største keiser, og tok navnet Gaius Julius Caesar Augustus.

Men hva var relasjonen til den mer berømte Julius Cæsar?

3. Klokken 11 den 11/11 er et kjent historisk tidspunkt. Hvorfor?

4. Hva heter den engelske keeperen som under VM i 1970 gjorde «tidenes beste redning», da han reddet en heading fra Pelé på målstreken?

5. Hvor mange nuller er det i en amerikansk billion?

6. Hvem vant Tour de France i år?

7. Hvilke to land i Sør-Amerika grenser ikke til noen spansktalende land?

8. Hvilket år ble Jugoslavia opprettet?

9. Hvilke to band hadde en hit med låten «Velvet»?

CV

Navn: Gjermund Hagesæter.

Alder: 53 år.

Utdanning: Befalsutdanning infanteriet ved Heistadmoen, juridisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen, bedriftsøkonomutdannelse ved Norges Handelshøyskole (kveldskurs).

Karriere: Politiker i Fremskrittspartiet, stortingsrepresentant på 12. året. 1. kandidat i Hordaland.

Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter har sittet tolv år på tinget som representant for Fremskrittspartiet, og er både jurist og økonom – dette takket være hans mange skippertak.

– Som representant i kommunestyret hadde jeg mange baller i luften, og kunne derfor ikke sitte med hodet i bøkene åtte timer dagen. Jeg tok ofte med meg sakspapirene til kommunestyret på lesesalen sam-

Savner livet uten «dresscode» Politikeren jobbet noen år i Forsvaret før studiene, og var derfor noen år eldre enn sine klassekamerater. Dette gjorde ham gjerne litt mer seriøs i sine valg av fritidssysler.

– Det ble litt tjo og hei og turer på byen med mine studiekolleger, men det var ikke så veldig mye av det. Politikken var nok for meg, så jeg deltok heller ikke i noen studentorganisasjoner, sier han.

Selv om studietiden hans tilsynelatende var full av ansvar og forpliktelser, beskriver han den selv som en tid fylt med frihet.

– Jeg savner å kunne bestemme min egen timeplan og når det passet å jobbe mye eller lite - det var en sorgløs tid hvor jeg var min egen herre. Da hadde klesskapet ingen grenser, mens jeg nå har denne uniformen, med dress og slips hver dag, forteller han.

Måtte justere på juristen Juristutdannelsen lærte Hagesæter gode måter å løse problemstillinger på som har vært aktuell for hans karriere på Stortinget,

samtidig som den har bidratt til forvirring.

– Som jurist har en loven som øverste organ å forholde seg til, noe man ikke har som stortingsrepresentant. Heller motsatt. Når vi fremmer forslag til en lovendring og dette går gjennom er juristen i meg forundret og tenker «åh, går dette faktisk an?». Men jeg har vendt meg til dette med tiden, sier han.

– Vær deg selv Frp-veteranen forteller at det å avslutte studiene for ham var en seier i seg selv, og en av de beste forandringene i ettertid er det å være ferdig med den dårlige studentøkonomien.

– I tillegg må jeg si at utdanningen gir meg tryggheten til å kunne være meg selv, og jeg kan nå si og gjøre dumme ting, uten å bli oppfattet som dum. Det tror jeg ikke jeg hadde kunnet om jeg ikke hadde hatt disse diplomene, forteller han.

Han råder studenter som ønsker seg verv i politikken å være seg selv.

– En må ikke være redd for å stå frem med ens egne standpunkt, selv om det strider imot partiets, sier Hagesæter.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ANDERS HELGERUD

Svar: 1. Bryan Cranston. 2. Julius Cæsar var hans grandonkel. 3. Da endte 1. verdenskrig, i 1918.

4. Gordon Banks. 5. Ni nuller. 6. Chris Froome.

7. 8. 1918. 9. A-ha og Savoy. 10. Morgenbladet.

men med juss-bøkene, slik at jeg hadde noe kjekt å lese på når jeg ble lei skatterett, forteller han.

Foto: STEFANO SIROTTI

10. Hva regnes som Norges første dagsavis?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Typhoon – Dreams of Cannibalism

UK AS ALBUM

Vampire Weekend – Modern Vampires Of The City

A-LISTA

1. Typhoon – Dreams of Cannibalism 2. Vampire Weekend – Unbelievers 3. Daft Punk – Doin It Right ft. Panda Bear 4. Milky Chance – Stolen Dance 5. Stori – BLOODCLOT 6. Kindred Fever – Fidelity 7. Tôg – Når Me Våkne Opp Imårå (DJ Prince 80s Italo Mix) 8. Mount Kimbie ft. King Krule – You Took Your Time 9. Ramasjang – Call Me 10. Aurora Aksnes – Awakening

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

23

STUDVEST

EKSPONERT

A N D E R S H E LG E R U D Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Den røde plass, Moskva 2013

24

28. august 2013

KINOSOMMEREN BLE EN MONSTERFIASKO

Bergen Kino opplevde stor nedgang i sommer, og i juli mistet de hele 35 000 • besøkende av de 123 000 besøkende samme måned i 2012. – Det var en dårlig sommer. Vi hadde få storfilmer på programmet. Og dem man trodde skulle bli store, som «Lone Ranger» med Johnny Depp, floppet, sier programsjef Stein Sørensen til Bergensavisen.

Foto: DISNEY

KULTUR

STUDVEST

Hip-håper på rappende jenter AKKS Bergen har i en årrekke jobbet med å utjevne kjønnsbalan­ sen i rocken. I høst tar de fatt på en helt ny sjanger.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØVIND S. STOKKE-ZAHL

Valgmåneden september er måneden som igjen gjør kvin­ ners stemmerettsjubileum ak­ tuelt. Samtidig kjører musikk­ organisasjonen AKKS Bergen i gang med høstens nye kurs, som de håper kan være med på å gjøre ønsket om bedre kjønnsbalanse i kulturen til noe konkret.

– Vi reklamerer jo for blant annet rockeskole og rockebin­ go, men jeg synes det er en god plan å prøve å være borti flere sjangre enn bare rock, og nå ut til et bredere spekter, sier Eilen Kathinka Markussen, daglig leder i AKSS Bergen.

Blant kursene som arrang­ eres er et DJ-kurs i samarbeid med Ekkofestivalen, samt en hip-hop-workshop, ledet av den svenske rapartisten Cleo.

Det siste kurset er kun for jen­ ter, og AKKS er spesielt ute etter unge studenter.

– Ikke ferdige – Jeg tenker at det vil føre til ba­ lanse på et bredere nivå å ikke utelukke andre sjangre enn rock, men vi tenker selvsagt ikke heller at vi har gjort oss ferdig med rock, og at vi bare beveger oss til neste sjanger, sier Markussen.

Hun håper at kurset kan være med på å åpne dører for unge kvinner, og skape en holdningsendring blant både deltakerne og utenforstående.

– Det er derfor vi skal ha dette hip-hop-kurset. Det kan bidra til at det skjer noe i hodet på deltakerne. Det er viktig at jentene lærer at de ikke trenger å si unnskyld for at de er til, men at de våger å ta sin plass.

Det blir et slags «wake up call», som kan hjelpe dem med hvor­ dan de møter samfunnet, kri­ tikere og guttene, sier Markus­ sen.

FEMTI-FEMTI. Ifølge Omar Johnsen, fungerende kurs- og øvingslokaleansvarlig i AKKS Bergen, og Eilen Kathinka Markussen, daglig leder, er kjønnsfordelingen på kursene deres

også kjent fra bandet Fagernes Yacht Klubb. Hun er positiv til at AKKS nå vil få frem flere rap­ pende kvinner.

– Jeg synes det er veldig positivt at det gjøres i Bergen.

dage et talent de ikke visste de hadde, sier Palanca.

– Vis din «flava» Palanca sier hun kjenner til et par stykker som driver med rap

Det er viktig at jentene lærer at de ikke trenger å si unnskyld for at de er til, men at de våger å ta sin plass Eilen Kathinka Markussen, daglig leder i AKKS Bergen

– Kan gi motivasjon Bergen har nok av mannlige hip-hop-artister, med Lars Vau­ lar og A-laget i spissen. Men på kvinnesiden er det heller tynt.

En kvinnelig bergensartist som eksperimenterer med rapping er soulartisten Miss Tati, eller Tatiana Palanca,

Det vil forhåpentligvis få dem til å tørre å utforske ukjente sider ved seg selv. Jeg ønsker at det skal motivere dem som sit­ ter hjemme og kanskje skriver for seg selv. Et slikt kurs vil kan­ skje gi jenter mulighet til å opp­

som sideprosjekt, men håper flere vil begynne med det på heltid, og trekker frem blant andre kursleder Cleo. Palanca har dog ingen anelse om hvor­ for sjangeren er såpass manns­ dominert som den er, men sier

at det har mye med smak og behag å gjøre.

– Jenter er gjerne mer femi­ nine av seg og forsiktige. Når du driver med rapping må du være veldig sikker på det du gjør. Du må gjøre din greie, og vise din «flava». Janteloven spiller også en stor rolle i at det er få kvin­ ner som rapper i Norge. Man kommer ikke langt hvis man er opptatt av å følge trender og hva andre skulle mene om deg, sier hun.

Eilen Markussen i AKKS ir­ riterer seg over stempelet om at jenter ikke nødvendigvis passer til rapping, og er lei holdninger knyttet til kvinnelige artister og stempel som «jenteband».

– De finnes kule artister som

driver med rap også i Bergen, men det vekker oppsikt bare fordi de er jenter. Det er nok en forlengelse av debatten som pågår at det er utypisk for jenter å være tøffe i trynet, som sjang­ eren tilsier.

AKKS

• En idealistisk musikkorganisasjon som jobber for balanse i alle ledd av musikkbransjen.

• Holder til på USF Verftet.

• Arrangerer blant annet diverse instrument- og samspillskurs, og leier ut øvingslokaler. Skal i høst også holde DJ-kurs og hip-hop-workshop.

• Arrangerer også konserter og ung­ domsfestivalen Eggstockfestivalen.

STUDVEST

25

28. august 2013

STUDENTKAMPEN GA OMSETNINGSREKORD

MANGE VIL BLI KODE-SJEF

GRØNNE KUNSTNERE

talomsetning på 305 000 kroner, som er ny omsetningsrekord.

Ifølge Kvarteret-leder Marius Solberg var de heller ikke langt fra makskapasitet. Studentradioen i Bergen og Bergen Student-TV sto sammen bak vinnerbaren.

gen, sammen med tolv utenlandske søkere vil bli arvtakeren til Erlend G. Høyersten. KODE-sjefen forlater jobben ved årsskiftet for å bli direktør for kunstmuseet Aros i Danmark.

på spørsmålet om hva de vil stemme ved valget. 21,2 prosent av disse hadde ikke bestemt seg, men av de 1087 som oppgir deres foretrukne parti, ender Miljøpartiet De Grønne øverst med 27,8 prosent.

• 17 søkere fra hele verden er interesserte i den ledige sjefsstillingen ved byens kunstmuseum. Fem norske, hvorav to fra Ber-

En ny undersøkelse gjort av P2-programmet Kulturhuset vis• er at kunstnere innenfor ymse felt stemmer grønt. 1379 har svart

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Lørdag 24. august ble barkonseptet Studentkampen arrang• ert på Det Akademiske Kvarter for andre gang i år. Det ga en to-

HODELØST. Dette bildet er fra bandet Mares konsert på fjorårets festival. De hadd angivelig ekte menneskeskaller på scenen. Festivalsjef Torgrim Øyre sier at han ikke registrerte dette. – Det blir nok uansett mindre gimmicker i år, sier han.

Vil rekruttere nye metal-hoder Denne helgen går tidenes andre Beyond The Gates-festival av stabelen. – Metal-rekrutteringen i Bergen er laber, sier festivalsjef Torgrim Øyre.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

s rundt 50/50. – Jentene melder seg oftest på vokalkurset.

– Provoserende holdninger «Jenteband»-stempelet lever i beste velgående, og spørsmål om hvordan det er å være «eneste jente i bandet» er fortsatt et hett tema.

Blant dem som irriterer seg over dette er Omar Johnsen, fungerende kurs- og øvingslokaleansvarlig i AKKS Bergen. Johnsen er også keyboardist i bandet Casiokids, og er lei av det han selv kaller ukultur.

– Jeg kjenner jeg blir provosert av slike konservative holdninger og stempel som «jenteband». Det

er tåpelige skiller. Jenter er minst like gode til å spille, og det er tross alt musikk man skal formidle. Vi musikere tenker ikke slik, men det ligger noe underbevisst i kulturen, sier Johnsen.

Han får støtte fra daglig leder Eilen Markussen, som ber publikum og presse tenke over ordleggingen sin.

– Det er ikke alltid bevisste holdninger. Hvis du spør dem som sier slike ting, vil de nok moderere seg. Men det er jo fortsatt noen som synes at det er mer imponerende hvis jenter stemmer gitarene selv, og det er irriterende.

En annen som tidligere har gjort det klart hva han mener om

saken er musikkmanager Mikal Telle.

– Det er helt unødvendig at dette skal være diskusjon i dag, men det er dessverre det. Vi må sørge for at det tar slutt. Først og fremst ved å bare kunne snakke om det, nevne når noen ting er feil, og jobbe med holdningene til folk, sier Telle.

Han er blant annet manager for Razika, som tidligere har uttalt at de er lei «jenteband»-stempelet.

– Man må alltid si ifra hvis noe er galt. Man kan ikke holde kjeft og håpe at ting går over av seg selv, sier Telle.

– Vi er først og fremst en metalfestival, og vårt mål er å lage en annerledes festival. Vi vil ikke presentere de mest eksponerte artistene på markedet, men går for uetablerte og spennende band fra hele Europa, sier Øyre.

Torsdag 29. til lørdag 31. august arrangeres Bergens eneste metal-festival, Beyond The Gates, på Garage for andre gang. Bergens største metal-fest, Hole In The Sky, ble lagt ned i 2011, etter tolv år med stor suksess. Øyre som også jobbet med bookingen til Hole In The Sky, i tillegg til å ha det samme vervet på Garage, vil bruke lidenskapen fra sitt tidligere arbeid til å skape noe nytt.

– Jeg synes ikke dette blir å ta opp arven etter Hole In The Sky i den forstand. Vi la det ikke ned for å starte noe nytt. Dette var ting som kom av seg selv, fordi man ønsker å bruke kunnskapen og interessen man har, sier Øyre.

Blomstrer utenfor Bergen Festivalen ble en suksess i fjor, og Øyre tror festivalen kan få en stor rolle når det kommer til rekrutteringen av nye metal-band.

– Jeg synes det er veldig viktig at Bergen har minst én metalfestival. Kanskje ikke for de etablerte musikerne, men for rekrutteringen av publikum og nye aspirerende musikere er det viktig. Å spille er én ting, men de får komme sammen

med likesinnede, bli kjent med miljøet, bygget nettverk og utvekslet idéer, sier Øyre.

Han forteller også at miljøet blomster i områdene utenfor byen, men at det står verre til i Bergen.

– Bergen har sine etablerte artiser, men rekrutteringen har vært laber de siste årene, og det er viktig å gjøre noe. Hvis alt opp­hører å eksistere blir det vanskelig å bygge broer.

– Viktig å holde byen «levende» Ansvarlig redaktør i magasinet Metal Hammer Norway, Guro Juul Andersen, er storfornøyd med at man holder metal-miljøet i Bergen aktivt.

– Hole In The Sky ble etter hvert en milepæl for både norske og internasjonale metal-fans, og skuffelsen var enorm da de besluttet seg for å legge ned.

Bergen har høy metalkvalitetstatus, så jeg synes det er viktig at byen har fått en ny festival som fortsetter kvalitetsarven fra forgjengeren, sier Andersen.

– Å fortsette å holde byen «lev­ ende» innen musikk internasjonalt er viktig, og blant annet med denne festivalen gjøres akkurat dette.

METAL-FESTIVALER I BERGEN

• Hole In The Sky ble startet i 2000, og ble i tolv år arrangert hver august.

• Ble arrangert til minne for det avdøde Immortal-, Gorgoroth- og Borknagar-medlemmet Erik «Grim» Brødreskift.

• Var en kjempesuksess, men ble lagt ned av arrangørene i 2011.

• Beyond The Gates startet i 2012, og arrangeres på Garage.

• Bergenfest har også en minifestival i festivalen, metal-programmet LOUD.

26

28. august 2013

STUDVEST

KULTUR

Fransk-syngende bergensartist

Etter ti års arbeid har Alexander von Merhen endelig gitt ut sitt første album. Og det kan fort bli ti år til oppfølgeren kommer.

Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: JARLE HOVDA MOE

– Innledningsvis i albumprosessen tenkte jeg ikke at det skulle ta så lang tid, men det innså jeg jo etter hvert at det kom til å gjøre. Jeg jobber i mitt eget tempo, og har ikke noe økonomisk press eller føringer fra et plateselskap, sier Alexander von Mehren.

Den 29 år gamle artisten og studenten slapp 23. august albumet «Aéropop». von Merhen studerer norsk som andrespråk ved Universitet i Bergen og oppgir dette, sammen med en bacheloroppgave, som en mulig grunn til at det tok hele ti år å slippe albumet.

– Det er nok måten jeg jobber på som tar tid. Jeg skriver, komponerer og spiller det meste selv. I tillegg gjorde jeg hele albumet ferdig før jeg begynte å lete etter plateselskap i inn- og utland, sier von Mehren om albumet som tok fem år å spille inn.

Inspirert av fransk filmmusikk Musikken beskriver han selv som luftig og spretten pop, inspirert av blant annet europeisk filmmusikk fra sent 60- og tidlig 70-tallet. Albumet inneholder også sanger på fransk.

– Da jeg lagde melodien til blant annet «La Chanson

I FULL VIGØR. Alexander von Mehren slapp albumet «Aéropop» fredag 23. august. Her spiller han en mini-releasekonsert på Platekompaniet, som for øvrig også er hans arbeidsplass.

de Douche», føltes den veldig fransk, og derfor måtte teksten også være fransk. Det hadde ikke passet med for eksempel en norsk tekst fordi atmosfæren for meg ikke er særlig norsk, sier artisten. von Mehren sier han aldri hadde planer om å slippe et album, men at musikken han lagde i grunn bare var for seg selv.

– Jeg ser på dette som et

langt enmannsprosjekt. Alt som skjer i kjølvannet av utgivelsen, som gode tilbakemeldinger og spillejobber, er en stor bonus jeg ikke hadde regnet med. Så til syvende og sist er det gjerne ikke bare for meg selv, spesielt når jeg ser andre nyte musikken min.

Det store utland For von Mehren vil fremtiden

bli å følge egne lyster og inspirasjoner, men han vil verken avkrefte eller bekrefte at det vil ta ti år før neste utgivelse.

– Jeg er ikke signert på noe plateselskap utover dette albumet, så jeg har ingen forpliktelser til å levere nye album på kort tid. Jeg kommer til å fortsette å skrive musikk i mitt eget tempo, så får vi se når det resulterer i et nytt album, sier han.

Den plateaktuelle artisten skal nå ut på en liten turné, først i Bergen, så Trondheim og Oslo.

Deretter står noen konserter i USA for tur.

– Det er veldig kjekt at jeg har fått oppmerksomhet fra utlandet, sier han. Albumet slippes også i Storbritannia, USA, Canada, Mexico og Japan.

vandles til forskningsinstitutt, og kunsten som blir utstilt her vil ha mange former.

– Det er utrolig mange ulike typer kunst som vil bli vist frem, vi har blant annet ulike installasjoner, fotografier, malerier, skulpturer og veldig mye video.

Det er mye kunst, og det tar tid å få med seg alt, forteller Malberger.

Besøkende betaler inngang én gang og har da tilgang til utstillingen på alle de forskjellige vertsinstitusjonene fra starten 31. august, til den er ferdig 27. oktober.

– Vi tar ikke mye i inngangspenger nettopp fordi mye av kunsten tar tid å få med seg. Vi ønsker at budskapet skal komme frem, og syns det er viktig at folk skal få tid og muligheten til å oppfatte

alle disse verkene, sier hun.

Over 50 internasjonale kunstnere bidrar til utstillingen, og tre fjerdedeler av verkene vil nå bli vist for første gang. Noen av deltakerne har base i Bergen, blant andre en professor ved Kunstog designhøgskolen i Bergen, Pedro Gomez Egaña, og Wong Mei Hoi, som avsluttet sin master der i fjor.

Klart for historisk kunstutstilling Bergen Assembly åpner 31. august samtidskunstutstillingen «Monday begins on Saturday».

Elleve forskjellige institusjoner bidrar til en megautstilling byen ikke har sett maken til tidligere.

Tekst: INGELIN BERGVALL

Denne uken ferdigstilles utstillingslokaler hos blant andre Kunstmuséene, USF Verftet, Østre og Rom 8 for å huse over 50 internasjonale kunstneres verk.

Sivan H. Malberger, assistent for kommunikasjonsleder i Bergen Assembly (B.A.), forteller at utstillingen er den første internasjonale triennale B.A. ar-

rangerer. Et resultat av tidligere byråd Henning Warloes engasjement for å fremme Bergen som kulturby.

– Biennalekonferansen var i 2009 og dannet grunnlag for bystyrets vedtak om å gå videre med planleggingen i 2010, og endelig etablering av Bergenstriennalen AS i 2011. «Triennale» betyr en kunstutstilling som arrangeres hvert tredje år, hvor det vil være nytt tema for hver gang. Bienale er hvert annet år, forklarer hun.

Magi og eventyrfigurer Årets utstilling baserer seg på en satirisk roman skrevet av to sovjetiske sci-fi- forfattere, Arkadij og Boris Strugatskij. Boken ble gitt ut i 1961 og tar for seg konsekvensene av Sovjetunionens

velvillige bevilgning av penger til forskning, på en humoristisk måte.

– Boken handler om et fiktivt forskningsinstitutt hvor forskere og fantasifigurer jobber sammen dag og natt for blant annet å finne ut av problemer rundt menneskelig lykke. Dette løser de ved hjelp av overnaturlige fremgangsmåter, sier Malberger.

Navnet «Monday begins on Saturday» viser i denne sammenheng til hvordan forskere gikk entusiastisk til verks på arbeidet både dag og natt, på grunn av sterk dedikasjon muliggjort ved stor økonomisk støtte.

Gjenskaper fiksjonen Alle de forskjellige vertsinstitusjonenes utstillingsrom vil for-

DISSE LOKALENE STILLER UT:

• Bergen Kjøtt • Bergen Kunsthall • Entrée • Stiftelsen 3,14 • Knipsu • KODE 1 • KODE 4 • Rom8 • Visningsrommet USF • Østre • Bergen Skolemuseum

STUDVEST

27

28. august 2013

KULTUR

TREFFSIKKERT. Utestedet BrukBar har hittil ikke opplevd en kveld med dårlig oppmøte under deres faste «beer pong»-arrangement hver mandag. Bildet er tatt tidlig på kvelden.

Fest på amerikansk vis Med faste «beer pong»arrangementer, samt salg av røde kopper, er amerikansk drik­ke ­ ­­kultur på vei inn i norsk uteliv. – Minner om pengeutpressing, men­ er student.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Amerikansk drikkekultur har gjort sitt inntog i Bergen. På ute­ stedene BrukBar og Metro hol­ des det jevnlig arrangementer med drikkespillet «beer pong», som også stadig er å finne på lo­ kale vorspiel.

Mannen bak den mulige amerikaniseringen er Brian Kovary fra California. Han star­ tet opp firmaet «Little Amerika» som arrangerer disse konkur­ ransene, og som selger bord og andre rekvisitter. Han mener nordmenn setter pris på å få gjøre noe annet enn det de van­ ligvis gjør på fest.

Hysteriske nordmenn – I Norge er man som regel på vorspiel i timevis hvor man sitter og prater. Så går man på byen hvor man sitter og prater.

Deretter drar man på nachspiel, gjerne til morgenkvisten neste dag, mens man sitter og prat­ er. Kanskje danser man litt på byen, sier han.

Kovary påpeker at han ikke ønsker å kritisere norsk drikkekultur, og at han selv liker den godt, men at festing i Norge på

drikkekultur å gjøre, som de tilsynelatende forgudet, sier Kovary, som tror det hjelper at nordmenn er svært eksponert for amerikansk kultur.

Pengeutpressing Espen Nordheim er student i Bergen og kom nylig hjem fra et års utveksling ved univer­ sitetet Berkeley i California.

Han antyder at salg av ameri­ kanske drikkeeffekter minner om pengeutpressing.

Amerikansk øl som Pabst Blue Ribbon har jeg også sett selges i flere norske butikker. Dette er verdens dårligste øl, men koster over 20 kroner per boks Espen Nordheim, student

langt nær er så stimulerende som det kunne vært. Her så han tidlig en mulighet for invester­ ing, etter å ha møtt en gjeng unge nordmenn i Hellas.

– De var temmelig hyster­ iske og spurte meg ut om alt som hadde med amerikansk

– Disse røde koppene er så­ pass populære i USA fordi de er ekstremt billige, mens de i Norge kan selges for langt mer.

Amerikansk øl som Pabst Blue Ribbon har jeg også sett selges i flere norske butikker. Dette er verdens dårligste øl, men koster

over 20 kroner per boks, sier Nordheim.

Han legger til at Hollywood må ta store deler av æren for at noen kjøper disse produktene i det hele tatt.

Ikke drikkepress I USA bodde han i et kollek­ tiv som minnet om de kjente «fraternities»- og «sororities»husene fra amerikanske collegefilmer. Her fikk han oppleve noen av de største forskjellene mellom norsk og amerikansk drikkekultur.

– Først og fremst må man være 21 år for å drikke i USA, så blant studenter er det stort fokus på husfester. I kollektivet mitt bodde det 150 personer, og under vår største fest hadde vi cirka 1000 besøkende, forteller Nordheim.

Han forteller at samholdet og brorskapsfølelsen sto sterkt mellom dem som bodde sam­ men i kollektivene, og fokuset var å ha det gøy, til fordel for selve inntaket av alkohol.

Leker gir økt konsum Tine Blomfeldt i SiB Rådgivning er prosjektleder for «Lykkepromille», et prosjekt som sprer informasjon og kunnskap om fornuftig alkoholkonsum.

Hun sier at drikkeleker fører til at man har mindre kontroll over hvor mye man drikker.

– En forskningsrapport fra 2010 viser at det er flere jenter enn gutter som drikker på en måte som kan være skadelig.

Det er nok fordi gutter tåler nesten dobbelt så mye alko­ hol som jenter. Ved drikkele­ ker hvor man ikke tar høyde for dette risikerer vi jenter å bli dobbelt så fulle som gutta.

Blomfeldt understreker at drikkeleker i seg selv ikke er negative, men at de utgjør en viss fare.

– Med mindre du er super­ god i for eksempel «beer pong», og aldri taper, sier hun.

28

28. august 2013

STUDVEST

KULTUR

En allsidig jubilant Band-skjorter, sterke farger og unike budskap. I år fyller det populære plagget kalt t-skjorten 100 år, og det er fortsatt liv i bursdagsbarnet.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

1. Hva synes du er kult med t-skjorten du har på deg, og hvor har du kjøpt den?

2. Hva er favoritt-t-skjorten i garderoben?

MAGNUS UNDHEIM, 18 ÅR, IKT

HÅKON MOLAND SÆBØ, 22 ÅR, MOLEKYLÆR BIOLOGI

ÅDNE JOHANSEN, 23 ÅR, GEOLOGI

JAMES BAXTER, 18 ÅR, FYSIKK

MONICA JACKSON, 19 ÅR, ADMINISTRASJON- OG ORGANISASJONSVITENSKAP

STINE BOTTOLFSEN, 22 ÅR, SAMMENLIKNENDE POLITIKK

FRIEDA VALENTINA NYGAARD, 22 ÅR, LEKTORUTDANNING MED MASTER I NORDISK

BENJAMIN BATINGE, 24 ÅR, SYSTEMDYNAMIKK

1. Jeg synes Fleksnes er morsom. Men jeg må faktisk innrømme at jeg ikke har sett akkurat den episoden. Jeg er ikke typen som bryr meg om klær, så denne har muttern kjøpt til meg.

2. Jeg har to andre med Fleksnes-motiver og en Pink Floyd-t-skjorte jeg liker. Det er ikke lett å velge, men Pink Floyd kanskje, fordi den har lengre ermer.

1. Hollister-merket, at det er v-hals og selve designet.

Jeg kjøpte t-skjorten i Amerika. Jeg tror ikke man finner merket her i Norge.

2. Har ikke noen favoritt, men liker v-halser generelt.

MARI NORDDAHL, 23 ÅR, KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN

1. Det er et motiv med bandet Bob Hund, som jeg har likt lenge. Jeg stod fremst på en konsert med dem på Malakoff-festivalen og fikk ta på vokalisten. Det var litt kult.

Og så har jeg klippet den til så den skal passe bedre.

2. Går ikke så mye med t-skjorter i det hele tatt, så egentlig denne.

1. Jeg liker Metallica. Jeg likte t-skjorten godt da jeg kjøpte den, men kanskje ikke like godt nå. Jeg slengte bare på meg noe i morges. Jeg kjøpte den på konsert i Bergen for noen år siden.

2. Jeg går egentlig mest med skjorter, men jeg har en enkel i burgunder som jeg liker. Foretrekker t-skjorter uten skrift.

1. Den er egentlig enkel og grei, men likevel litt spesiell.

Den er vanlig grå, men med et tullete statement. Jeg kjøpte den på Hennes & Mauritz Divided.

2. Jeg har en grønn som jeg liker. Det er en kul farge, og jeg går ikke så ofte i det. Men jeg tenker: ny student, ny by, nye farger.

1. Jeg liker ordspillet på den, og humoren. Fargen er også fin, og så var den på salg på Carlings.

2. Jeg lar heller humøret bestemme fra dag til dag.

1. Jeg er stor «Ut i vår hage»-fan, og dette er et motiv fra en episode. Jeg digger Bård, Harald og Atle. Kjøpte den enten på Carlings eller på nettbutikken til Probat.

2. Det må være denne, eller Liverpool-skjorten.

1. Jeg vet ikke helt. Jeg liker bandet og kjøpte den på Wacken-festivalen i Tyskland.

2. Jeg har en annen band-t-skjorte med en fyr som drikker vodka, og bakpå står det noe med vodka og party.

Den er litt tøff.

1. Jeg synes den kler meg og passer godt, og jeg liker halsen på den. Den har en god lengde, verken for kort eller lang. Motivet er en skole i USA. En venn ga den til meg.

2. Dette er en av dem. Jeg har også et par t-skjorter fra Ghana som en venn lagde. De er hvite med sorte ermer og med teksten ACCRA, som byen, på.

STUDVEST

29

28. august 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Heavy metal

ANMELDELSER

Avenged Sevenfold «Hail to the King» (Warner

(Avenged) Maiden, Black (Seven)th og James Het(fold)

Mang et band gjennom metalhistorien har hatt nok selvsikkerhet til å ta livet av en elefant. Avenged Sevenfold (A7X) kunne utryddet hele dyrearten.

Beskjeden har alltid vært klar: «Vi skal bli det nye Metallica».

Og gjerne større også, om det hadde latt seg gjøre.

Albumet er nesten som en hyllest til de store innen sjangeren. På «Hail to the King» skinner det virkelig gjennom hvor inspirasjonen er hentet. Det blir dog bare veldig tydelig hvem som de lar seg inspirere av, der de plukker riff og melodier fra hele 80- og 90-tallskatalogen.

Og dette skammer A7X seg vitterlig ikke over. Åpningssporet «Shepherd of Fire» starter med en lang intro med kirkeklokker, som alle store metalband har brukt minst

én gang, og det hele kan tidvis minne om en slags blanding av Metallicas «Enter Sandman» og «For Whom the Bell Tolls», samt Black Sabbath. Sangen åpner platen med et drønn. Det sitter godt. Et monster av et tittelspor følger opp, og er den sangen på platen som vokser mest for hver gjennomhøring.

Denne platen tar en helt annen retning enn forgjengeren «Nightmare», som, til tross for enkelte utsøkte metallåter, tidvis ble en sammenrasket suppe etter at trommeslager «The Rev» døde under innspillingen. «Hail

to the King» vet tydelig i sin sak.

Så tydelig at når Axl Rose og Lars Ulrich hører denne platen for første gang, vil de tro at deres respektive band har gått bak ryggen deres og spilt inn nye låter.

«Doing Time» er gammel Guns N’ Roses, og «This Means War»riffet minner unektelig mye om «Sad But True». Men majoriteten av låtene, har tydelig preg av et ambisiøst og kreativt Avenged Sevenfold som ryggstøtte, og det er det som gjør at det ikke blir parodisk, men at det fungerer. Albumet er nedstrippet til bare det mest nødvendige,

produksjonen er glitrende og Synyster Gates leverer gitarsoloer som gjør godt for kroppen.

Ja, så hinter kanskje «Herectic» til Megadeth, mens «Coming Home» fort kunne vært på Iron Maidens «Powerslave». Og, en av albumets ballader, «Crimson Day», minner kanskje litt om «Desperado»(!) av The Eagles.

Men dette er et sterkt album, fra et band som prøver hardt å bli stadionrockens neste massive navn. Og det kan fort være at det er nettopp disse guttene som blir Metallicas etterfølgere.

lyttbart materiale. Lyttbart i den forstand at det høres ut som alt annet du har hørt før. Det bærer preg av en klar mangel på inspirasjon, og et presserende behov for å gi ut noe nytt etter fire år.

Helt greit, men ikke oppskriften på suksess.

Albumets to singler «Love Illumination» og «Right Action» er skikkelige antiklimaks, på alle mulige måter. Når de i tillegg er uutholdelig repetative fungerer de best som bakgrunnsmusikk på et vorspiel der ingen egentlig hører på musikken, fremfor å

motivere til allsang på kjøkkenet.

Albumet skal likevel ikke avfeies som en total flopp. De har funnet en ukomplisert form, som gjerne ikke lever opp til forventningene, men musikken er mainstream på en slik måte at det absolutt er behagelig å høre på. Men musikalsk utfordrende?

Overhodet ikke. Du skal høre på låtene mange ganger før de setter seg, og selv da kommer de til å være sånne irriterende sanger som du aldri husker mer enn en setning fra. «Breef Encounters» og «Goodbye Lovers & Friends»

viser likevel at Franz Ferdinand fremdeles ikke helt har mistet den mystiske, alternative sounden.

For Franz Ferdinand-fansen som har ventet på et friskt gjenhør med de klassiske og elskede Ferdinand-riffene, bridgene og eksperimentelle kombinasjonene av elektropop og rock, anbefaler jeg dere å vente til femte albumet, og håpe på at lavmålet ikke blir en trend.

ker opp på rullende bånd.

Tankekjør på tankekjør farger sidene, og leseren blir dratt inn i «galskapen» som utspiller seg i hodet hans. Det kommer kaotiske oppramsinger av Google-søk av søsterens navn, Cecilie, beskrivelser av alle slags møblement som finnes i hans omkrets og flere sider uten punktum. På flere tidspunkt er en enten nødt å kaste boken fra seg, eller hoppe frem fem sider, uten å ha gått glipp av noe utvikling i historien. Ett komliment skal dog gis til forfatter.

Når hans fremstilling av en «gal»

persons tanker er så beskrivende at en selv føler fornuften svikte mens en leser, da har han fått frem poenget.

Plutselig fanges leseren inn igjen. En rørende fremstilling av et barns tanker og følelser der han ser sin mor ligge åndsfraværende dag etter dag: «hun var kun en stemme fra under dynen.» Forfatteren har valgt en leken fremstilling av sine tanker og følelser, det virker som han har latt sitt indre barn ta styringen på tastaturet.

Det kan være en fordel om leseren lar sitt indre barn ta over lesnin-

gen, for det blir nemlig tidvis for mye tøv for ens voksne selv.

Selv om forfatterens barnlige fremstilling i store deler av boken rømmer fra temaets alvor, kommer det frem at det er vonde minner som har bidratt til å gjøre hans voksne person så forvirret.

På den ene siden er boken original, med en viktig tematikk, og innsikt i problematikken med å la følelser bygge seg opp på innsiden. På den andre siden er den frustrerende, uoversiktlig og en skikkelig tålmodighetsprøve.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Franz Ferdinand - «Right Thoughts, Right Words, Right Action» (Domino Recording)

MUSIKK Indie

Et skikkelig antiklimaks

De aller fleste har hørt Franz Ferdinand sin megahit «Take Me Out». Selv minnes jeg låten med allsang, vill hopping og dansing på et altfor lite kjøkken, med alt for mange mennesker, men med BOK Roman

super stemning. I år serverer bandet oss sitt fjerde studioalbum, «Right Thoughts, Right Words, Right Action». Dessverre er det ikke mye som er riktig på dette albumet.

Det etterlengtede fjerdealbumet til Franz Ferdinand høres ut som et mildt sagt krampaktig forsøk på å gi publikum noe de vil ha, og sånn sett treffer de riktig.

Albumet er absolutt ikke ræva, musikken er catchy og sammensetningen av Alex Kapranos’ behagelig anspente stemme, lette gitarriff og enkle beats gir et

ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Liten» Nils-Øivind Haagensen (Forlaget Oktober)

En ambivalent leseopplevelse Forfatteren, og hovedpersonen, Nils-Øivind, skriver i «Liten» om lillesøsteren sin, som døde da han var fem år gammel. Det hoppes frem og tilbake fra hans 33 år gamle voksne person, til hans indre barn som forteller om de vanskelige årene med en familie i sorg. Han har i nåtiden nettopp funnet ut at alle følelsene og tankene rundt lillesøsterens død ikke fikk utløp den gangen, og boblen sprekker. Hans eldre bror David og hans venninne Maria prøver så godt de kan å bistå ham når alle spørsmålene rundt søsteren duk-

INGELIN BERGVALL

Studvest anbefaler BOK «Why the west rules - for now» Ian Morris

CD «Ompa til du dør» Kaizers Orchestra

TIDLØS: En dypt fascinerende bok hvor forfatteren, en arkeolog og professor i historie, forsøker å finne svaret på hvordan og hvorfor verdens samfunn utviklet seg i forskjellige retninger for å skape skillet mellom det vi kaller den østlige og vestlige verden. Dette er godt mulig den mest ambisiøse boken av sitt slag, men «Why the west rules - for now», er usannsynlig informativ, og en fryd å lese.

AKTUELL: Lørdag 31. august spiller Kaizers Orchestra sin angivelig siste konsert i Bergen noensinne. Hva passer da bedre enn å dra frem debutalbumet «Ompa til du dør» fra 2001? Flere av bandets beste låter er å finne på denne platen, deriblant «Kontroll på kontinentet», «170» og «Mr. Kaizer, hans Constanse og meg». Med sitt bråkete lydbilde, oljefatsoloer og pumpeorgel er albumet en mastodon innen norsk rocks historie.

ADRIAN BROCH JENSEN

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

SERIE «Parks and recreation» Greg Daniels, Michael Schur

TIDLØS: Om ikke Amy Poehler vanligvis får deg til å le i noe annet hun gjør, så vil hun klare det her. I serien møter vi park- og fritidsavdelingen i en liten Amerikans småby, og deres mange absurde oppgaver og utfordringer. Ron Swanson (Nick Offermann), leder for avdelingen, har tatt publikum og internett med storm. Karakterene er originale, manuset hysterisk og til publikums fornøyelse så er det også en spennende utvikling i historien.

INGELIN BERGVALL

OBS!

ONSD AGER E

www.standupbergen.no

Quiz nights with

Anthony Hill

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00 GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

TORSD R UT! AGE ER INN R !

S! TPRI N E STUD DAGER S TOR 0,10

STUDVEST

31

28. august 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Provoserende frarøvelse Det er tre spørsmål min bestemor gjentar hver gang jeg snakker med henne: «Hold­ er du varmen? Spiser du nok? Holder du fast på nøkkelknippet når du går hjem?»

Student-Bergens X-Men I forrige uke sprakk nyheten om at Kjetil Rekdal har levert tippetips til en internasjonal, vederstyggelig bettingside på det store, vide Internettet under pseudonymet «Hroar». Bak­ snakkredaksjonen avdekker i dag hvem i student-Bergen som gjemmer seg bak pseudonymer i sine snuskete bedrifter.

Dark Stallion Den evigunge universitetsansatte «Dark Stallion» har i en årrekke levert datingtips på bloggen sin der vedkommende lover at «samtlige du møter på din vei vil gi deg visum til deres Leningrad» dersom man følger bloggens mange tips og triks. Gulltipset fremfor noen for den mannlige leserskaren er at unge studiner i en ny, stor by alltid vil ha behov for en farsfigur. Bare synd at SVs fedrekvote går på antall uker i per­ misjon, og ikke hvor mange løsunger man kan på forskjellige kontinenter.

Anus Goldener Stokker man bokstavene i navnet til denne nylig hermelin­ bekledde herremannen får man anagrammet «Anus Gold­ ender». Ikke så rart, ettersom den tidligere kreftforskeren har funnet en høyst uortodoks måte å helbrede tumorbefengte pasienter på. Ved å erstatte cellegiftbehandling med re­ gelmessig analmassasje i fire til seks uker, viser anusforske­ rens egen lysskye forskning at ni av ti pasienter blir helt frisk.

Det ryktes også at analmassasje ble hyppig brukt da flertallet ble sikret i vårens rektorvalg.

Gordon Gjekko På NHH ser man alltid på alternative bigeskjefter for å spe på professor- eller rektorlønningen. Denne karen har system­ atisk røyket ut de mest lovende siviløkonom-studentene, opparbeidet fortrolighet og skummer fløten når innsideinfor­ masjon glipper etter noen sigarer og brunt brennevin. Gordon Gjekko er kjent i finansverdenen for alltid, uten unntak, å treffe på aksjehandlingen sin før de store kvartalsresultatene slippes, og har blitt en holden mann.

Etter det baksnakkredaksjonen kjenner til, har Gordon Gjekko nylig tatt iniativ til et møte mellom ham, Dark Stal­ lion og Anus Goldener. Med Dark Stallions evne til å forføre milliardærarvinger og Anus Goldeners fingerspissgefühl ser Gjekko potensial til å kunne bli finans-Norges mektigste per­ son.

Den eneste kommentaren vi har fått skaffet til veie er en kryptisk oneliner fra rektors kontor ved UiB.

– With great power comes great responsibility.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest I russekatalogen for 2014 fins det et strykemerke som definerer rohypnol som et middel til å få kvinner til sengs, melder VG.

@studvestno

– Endelig lærer elevene noe de får bruk for senere.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Kulturjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Jarle Hovda Moe

Adrian Broch Jensen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Anders Helgerud

Ingelin Moltu Frækhaug

Jonas J. Eian

Anne Sofie Bergvall

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Hedvig Elisabeth Andersland

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Turi Reiten Finserås Kristine Turøy

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Martine Markussen

Raquel Maia Marques

Jonas Tjeldflaat

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge Catrine Kooyman Krogseth

Lars Måseide Marie Misund

Mediatrykk

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Simen Langeland

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Ole Fredrik Hvidsten

Trykk

Illustratører

Kjetil Golid Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes Nadja Asghar

Henrik Flø Reisænen

Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Ingrid Ekse Svege

Sammen med nøklene mine henger

det nemlig en overfallsalarm jeg fikk av henne da jeg flyttet hjemmefra.

Bestemoren min er verdens mest kjær­ lige og omtenksomme person, og hennes to førstnevnte spørsmål synes jeg bare er søte, men det siste har jeg en ambiva­ lent følelse til. Jeg blir provosert over at bestemoren min føler et behov for å gi barnebarna (vel å merke bare jentene) overfalls­alarm.

Da jeg var yngre provoserte det meg at

enkelte hevdet at jentene også måtte ta noe ansvar; ikke gå hjem alene, ikke drikk for mye, helst gå i åpne og lyse gater og gjerne ha en pepperspray eller en overfallsalarm. Da jeg selv ble eldre og flyttet til et smau i sentrum så jeg re­ aliteten, både gjennom egne skumle er­ faringer og venninners. Jeg har akseptert virkeligheten, men den utfordrer meg.

Jeg har aldri vært særlig redd av meg og den lille frykten jeg har er irrasjonell. Jeg har nemlig vært mer redd for å gå ned i en mørk kjeller, enn å gå over Nygårds­ høyden i bikini en lørdags natt. Men pro­ voserende nok har det endret seg.

Nylig fikk jeg vite at en god venninne i

Oslo hadde blitt løpt etter med en jern­ stang en sen sommerkveld. I det han kom nærmere hadde hun stoppet opp, skreket alt hun kunne og løpt videre. Denne hen­ delsen endte heldigvis godt, hun kom seg unna, men med et sjokk og en utrygg følelse.

Det er en viss mulighet for at jeg over­ vurderer meg selv når jeg tenker på hva jeg hadde gjort i en slik situasjon. Jeg er nemlig sikker på at jeg hadde kneet han i ballene, bokset han ned, skreket med min høyrystende bergensdialekt og deretter spurtet som lynet til nærmeste trygge sted. Men, som sagt, mulig jeg bør gjen­ vurdere meg selv som uovervinnelig.

Jeg blir provosert over at jeg blir skep­ tisk til menn som går bak meg på vei hjem fra byen.

Jeg blir provosert over at jeg ikke kan gå over Nygårdshøyden i bikini kl 03.30 natt til lørdag (ikke at jeg noen gang har gjort det, eller har tenkt til å gjøre det, men jeg liker å ha alle muligheter åpne).

Sant skal sies, provokasjonsgrensen min er ganske lav, men likevel, frarøving av frihet er provoserende.

ONSDAG: Audition - «Becketts ringar» Kvarteret, 1700.

Medievalgkamp Litteraturhuset, 1800.

Valgtivoli med Samfunnet og NRK Kvarteret, 1830.

Er jeg fri nå? Likestillingsdebatt Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Releasekonsert med Alexander von Mehren Logen Teater, 2030.

Humorlaboratoriet Kosmo, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Beyond the gates II Garage, 1900.

Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000.

Heidi Goodbye og Camille Davila Chagall, 2000.

Dronninga er død av Frode Grytten + samtale med John Olav Nilsen Bergen Offentlige Bibliotek, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Standup: Nils-Ingar Aadne + Support: Magnus Jørgensen Kvarteret, 2100.

JKD & The Bastards Hulen, 2200.

Klubb Kosmos Kosmo, 2200.

Jam Session Vågen Fetevare, 2200.

28. august - 4. september

FREDAG:

SØNDAG: Søndagsskulen: Eg vil, men kan ikkje sova Litteraturhuset i Bergen, 1400.

Audition + infomøte - «Becketts ringar» Kvarteret, 1600.

Kvarteret, 1900.

MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

Kvarteret, 1700.

Melting bridges and falling snow

Litteraturhuset, 1900.

Kritisk kvartett

Kvarteret, 2030.

Quiz

Logen Bar, 1930.

Nynorskbar om namnetradisjoner

Kvarteret, 1700.

Melting bridges and falling snow

Café Opera, 2100.

Quiz med Jan Arild Breistein

Litteraturhuset, 1900.

Kampen om dei unge stemmene

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Vals med Bashir

Opening meeting: No pride in Russia Kvarteret, 1800.

Beyond the gates II Garage, 1900.

Quiz med Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Hvitmalt Gjerde Hulen, 2100.

Eggstock: Nachspiel 2013 Kvarteret, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Ugler i mosen Madam Felle, 2230.

Klubbmisjonen Café Opera, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

LAURDAG: Kaizers Orchestra Koengen, 1900.

Beyond the gates II Garage, 1900.

Helhus: AWAY, Synne Sanden, Lumikide ++ Kvarteret, 2100.

Retrorocket + Boogie woogie introkurs Hulen, 2100.

Åpent møte: Klarer Europa den globale konkurransen?

Litteraturhuset, 1900.

Sweetie

Kvarteret, 1900.

Perfect Sounds Forever: Beach Fossils (US) + Ringo Deathstarr (US) Landmark, 2030.

Operacafé: Evening in NY Kvarteret, 2100.

Humorlaboratoriet Kosmo, 2100.

SCENE:

Folk – Frode 70 år

Lille Scene, DNS, til 31.08.

Danseforestilling: Far, far away Korskirken, til 01.09.

UTSTILLING: What dwells inside

S12 Galleri og Verksted, til 06.10.

Bergen Assembly - Monday begins on Saturday Diverse lokaler, til 27.10.

KODE på papir – fra Rembrandt til Cezanne KODE 2, til 01.09.

Maleriutstilling: Grethe Unstad Galleri Parken, til 08.09.

It’s all about (love) me Galleri Vox, til 08.09.

Sølvskatten

KODE 1, til 14.09.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 31. AUGUST

ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET

T E R!

GRIEGHALLEN 2. OKTOBER

PORTENE ÅPNER KL 19.00. BILLETTER KR 495 + AVGIFT

SUPPORT: HELLDORADO

JOHN GRANT USF VERFTET 5. SEPTEMBER

T FÅ BILLE

USF VERFTET FREDAG 27. SEPTEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

BRIT FLOYD

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 11. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901