Studvest 2013 12

is a v kk l g innsti Va Se

STUDVEST

ONSDAG 17.04.

Nr. 12, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Eksperten

Kultur

YVONNE RØYSTED

NORD-KOREA

BLODFANS

– Bjørnen sover

Barn i konsentrasjonsleirene

SIDE 3

SIDE 18

Enklere å dyrke idolene SIDE 30

10 -Å R S

JU B IL E U M

En glipp kostet ham studieretten

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

NÅ STARTER VALGET Den neste uken skal studenter og ansatte bestemme om Kuvvet Atakan eller Dag Rune Olsen skal være rektor ved UiB de neste fire årene.

SIDE 6-7

• Etter at Preben Johansen gjorde en tabbe da han skulle betale semesteravgiften, mistet han studieretten ved Griegakademiet. Nå blir han et år forsinket i utdannelsen.

• UiB varsler når betalingsfristen nærmer seg, men etter fristens utløp mister studenten studieretten umiddelbart dersom semesteravgiften ikke er betalt.

SIDE 4-5

19. APRIL KL. 18.00 LOGEN TEATER

GRATIS MAT. GRATIS ADGANG.

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

KULTUR

IMPROVISERT MORO

Studentene i humorgruppen Bare Moro Impro, opptrådte foran et fullsatt Ole Bull tirsdag kveld. Sammen med Kosmonaut og CriMePRO får de byens studenter til å le. SIDE 26-27

2

17. april 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Mangelfull opplæring Lærerstudenter er ikke bare fagpersoner. Derfor må opplæringen i hvordan de skal møte vanskelige situasjoner styrkes.

I søndagens utgave av Bergens

– Jeg er glad for at en viktig talsperson for ungdomsrørsla tar et tydelig standpunkt

Foto: DMITRY VALBERG

Venstres Erlend Horn applauderer Justin Biebers uttalte ønske om å avslutte krigen mot narkotika. (Venstre.no)

n g -

– Hun var svakere enn jeg hadde trodd

Foto: TOMASZ A. WACKO

Cecilia Brækhus beseiret motstander Mia St. John på fem og et halvt minutt.

(TV 2)

Tidende (BT) går Pernille Marie Våge, lærerstudent ved Høgskolen i Bergen (HiB), bekymret ut mot det hun mener er for lite pensum og for få forelesninger om mobbing på lærerstudiet. I løpet av fire år har lærerstudentene bare syv sider på pensum om problematikken, og noen skarve forelesninger.

Høgskolen selv svarer med

at studiet tar opp mobbing indirekte i flere andre deler av utdanningen, men mye tyder likevel på at problemet vektlegges for lite i utdanningen.

En lærer i grunnskolen må takle mobbere og mobbeofre hver eneste uke, og personene på begge sider er i en sårbar del av livet.

Det har BT bevist til gangs gjennom Vær en venn-kampanjen de siste ukene.

Tidligere har Studvest skre-

vet om lærerstudenter, også ved HiB, som har følt seg dår-

lig rustet til å møte situasjoner der elever ble utsatt for omsorgssvikt. Også her uttalte studentene at pensum i liten grad tok opp en problemstilling de med all sannsynlighet vil møte mange ganger i løpet av sitt yrkesaktive liv.

de takler alle sidene ved lærerjobben. Det underbygges av at én av fire nyutdannede slutter i yrket – fagpersonene kaller det «praksissjokket» – fordi de ikke takler eller trives i jobben de nettopp har brukt fire år av livet på å utdanne seg til.

En lærer er ikke bare en fagperson, selv om fagkunnskapen er utgangspunktet for jobben. Ofte kan den mellommenneskelige kontakten og oppgaven med å få elevene til å trives, være en vel så stor del av jobben som den faglige opplæringen. Derfor er det viktig at studentene er så klare som de kan være til å takle slike saker når de skal ut i arbeidslivet. Syv siders pensum blir en parentes når det kommer til noe så viktig og komplekst som en ung persons liv.

Studenter som tar praktisk-

Selv om studentene har relativt

mye praksis gjennom studiet, er det første året som kontaktlærer den virkelige testen på hvordan

pedagogisk utdanning (PPU) etter en grad i et bestemt fag, har ett års hasteopplæring i pedagogikk. Også de skal gjennom praksis, men disse får etter alt å dømme enda mindre opplæring i hvordan å takle mobbesituasjoner enn de «vanlige» lærerstudentene. Med andre ord stiller de færreste nyutdannede lærere godt nok rustet til å takle problemet.

Det betyr at en endring må

komme fra sentralt hold. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som bestemmer, i alle fall i grove trekk, hvordan lærerutdanningene skal legges opp i

dag. For å sikre at utdanningen skal få større innslag av opplæring i de ovennevnte problemstillingene, må KD legge strenge føringer for hva lærestedene skal lære opp studentene i. En ung person som befinner seg i en vanskelig situasjon er for viktig til at lærerens kompetanse skal overlates til det enkelte læresteds prioritering av opplæring i hvordan problemene skal takles.

Nestleder.

Under helgens landsmøte i Norsk studentorganisasjon (NSO) ble det fremmet forslag om å øke softisbudsjettet til 50 000 kroner. Og vi som trodde VG hadde husket å granske alle barnehagene.

– Det er på skolen og i barnehagen mennesker formes og de virkelige verdiene skapes

Foto: VG

Kristin Halvorsen håper flere søker seg til lærerutdanningen. (Aftenposten)

– For å spare penger pleide jeg å kjøpe indisk saus til ti kroner til middag på en restaurant på Grønlandsleiret

– Før måtte man være smart for å si noe på TV Trond Viggo Torgersen er ikke spesielt begeistret for Paradise Hotel. (VGTV)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: BJARNE THUNE

Min Mote-sjef Sonia Huanca Vold hadde sine måter å finansiere shoppingvanene i studietiden. (Universitas)

Uken som gikk. Tirsdag 16. april arrangerte HiB-studentene i NITO spillkveld på Teknokrates. Her går det i Kortskalle. Topp stemning!

STUDVEST

17. april 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Denne uken er studentpolitikerne i full gang med å promotere seg selv. Men hvor er de resten av året?

Studentpolitikere ut av dvalen YVONNE RØYSTED Ansvarlig redaktør

2013 er det store valgåret. Ikke bare nasjonalt, men også ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det skal velges ny rektor for de neste fire årene, og det har allerede vært stor oppmerksomhet rundt kandidatene, i form av presseoppslag og aktiv valgkamp rundt om på Høyden. I skyggen står studentdemokratiet, der de årlige valgene i år som i fjor, og alle årene før det igjen, vil vekke laber interesse.

Onsdag 17. april går startskuddet for valguken, og ved å ta en kikk på debattsidene i denne ukens Studvest, kan du se at flere kandidater fra de forskjellige listene har tatt pennen fatt for å overbevise deg om hvorfor du skal stemme på nettopp dem. Resten av året er det derimot temmelig stille, og når studentpolitikk plutselig blir et hett tema én uke i året er det kanskje ikke så rart at studentene ikke forstår hva det er de egentlig holder på med. Fra utsiden kan det fort se ut som studentpolitikerne kun er ute etter å få kloa i verv som tar seg godt ut på CV-en.

Hva gjør egentlig studentpolitikere? I et intervju med Universitas forteller Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn om sin tid i studentparlamentet ved UiB: «Studentpolitikken er ein nyttig arena.

Ein får organisasjonskunnskap og vert kjend med mykje hyggelege folk. Men det er lite reell politikk ein driv med.»

Dette oppsummerer nok godt

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

den jevne students syn på studentdemokratiet, uansett om det er snakk om Bergen eller Oslo.

Vi som jobber i studentmediene vet godt at studentpolitikerne ikke alltid er like flinke til å kommunisere på en måte som appellerer til studentene.

politikk, men sakene skal også oppfylle nyhetskriterier. Ofte opplever vi at studentpolitikerne henger seg opp i detaljer, som de gjerne krangler med hverandre om, i stedet for å se helheten i sakene de fronter.

Dette fremstår som en ren øvelse i hva som venter etter karrieren som studentpolitiker,

Fra utsiden kan det fort se ut som studentpolitikerne kun er ute etter å få kloa i verv som tar seg godt ut på CV-en Det kan være vanskelig for oss å videreformidle informasjon og meninger som har som mål å vekke interesse hos leserne, og her står vi ovenfor et dilemma: Vi har på den ene siden et ansvar for å formidle student-

framfor et oppriktig engasjement for å bedre studentenes hverdag.

Tidligere denne uken ble det arrangert debatt for universitetsstyrekandidatene, og det

var et trist skue: av de omtrent 20 personene som møtte opp, var de fleste, om ikke alle, studentpolitikere som kun var der for å høre på kjentfolk diskutere med hverandre. Dette illustrerer hvordan engasjement ikke oppstår over natta, men må skapes over tid.

Eller er det kanskje like greit å erkjenne at studentpolitikk kun er for spesielt interesserte? Kanskje det ikke er så viktig med demokratisk legitimitet, vi har det vel ganske greit uansett hva som skjer?

Hvis noen studentpolitikere er rungende uenig i denne uttalelsen, bør de legge en større innsats i å vise det. De må tydeliggjøre hvordan studentpo-

litikk er relevant for studentene, og det gjør man ikke ved å skrive så blekket spruter rett før valget. Det må bevises gang på gang, gjennom hele året.

Illustrasjon: ANITA LØKKEN

Hobbyfilosofer

Lang, lang ventetid

Under overskriften «Er AU et stort kaffeslabberas?» langer Robert Ingvaldsen, student i informasjonsvitenskap, ut mot arbeidsutvalget (AU) til Norsk studentunion, forløperen til Norsk studentorganisasjon. Ingvaldsen skriver at «den økte partipolitiseringen i studentpolitikken har ført til at eliten (ofte kalt pampene) heller jobber for å sikre seg og sin fraksjon maktposisjon i stedet for å jobbe for studentenes beste».

Allerede i 1997 skrev Studvest om at studenter med psykiske problemer måtte belage seg på lang ventetid hos Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). Ifølge artikkelen var den forventede ventetiden på fire måneder, og enkelte studenter hadde mått vente så lenge som et halvt år.

16 år etter har SPH fortsatt problemer med kapasiteten, selv om ventetiden tilsynelatende er kortere enn i 1997.

21. april 1988

16. april 1997

17. april 2013

NYHET

VIL PRIVATISERE STUDENTBOLIGER

• I sitt valgprogram for neste stortingsperiode går Høyre inn for å endre samskipnadsloven, slik at «det åpnes for offentlig-privat samarbeid og nye utbyg-

gingsmodeller». – Å åpne for private aktører kan få utløst mer innovasjon og dynamikk, sier Høyres Michael Tetzschner til Universitas. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen syns ikke private skal kunne tjene penger på studentboliger, og er sterkt i mot.

STUDVEST

Foto: STORTINGSARKIVET

4

Mikset kontoer – mistet stud Preben Johansen huket av for feil konto i nettbanken da han skulle betale semesteravgiften. Knappe tre uker senere mistet han studieretten.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

29. januar: Preben Johansen, bachelorstudent ved Griegakademiet (GA), logger seg inn i nettbanken for å betale semesteravgiften. Ved en feiltakelse velger han en konto tom for penger da han skal betale.

Johansen tror han har betalt til tiden, og aner fred og ingen fare.

16. februar: Et brev fra studieadministrasjonen ved Det humanistiske fakultet (HF) dropper plutselig ned i postkassen.

Der står det at Johansen har mistet studieretten.

– Urimelig Etter gjentatte klager står studenten fortsatt uten studierett, og blir dermed et år forsinket i utdannelsen. Johansen sier han skjønner at han tabbet seg ut da han rotet med betalingen, men han mener reaksjonen er uforholdsmessig streng.

– Jeg syns det er urimelig.

Skal studieprogresjonen min ødelegges på grunn av noen hundre kroner? Jeg kunne gjerne betalt et straffegebyr, men jeg syns det er unødvendig at jeg skal forsinkes i utdanningen, sier han.

I den siste klagen sendte han med en utskrift med informasjonen fra nettbanken, som viser at han hadde forsøkt å betale til tiden. Det hjalp ikke, og et nytt avslag kom i posten.

– Jeg vet at jeg har gjort en feil, men det er ikke riktig av HF å være så strenge.

BLUES. Preben Johansen blir nødt til å øve på egenhånd fremover, nå som han har mistet studieretten ved Griegakademiet for dette semesteret. Han fulgte undervisningen inntil

studielån på grunn av at han jobber i 40 prosent stilling i Kulturskolen, men han tror likevel

– Griegakademiet har sagt at de skal prøve å få godkjent ett semester, men jeg vil uan-

Jeg føler at de ikke bryr seg, og at de ikke vil studentenes beste Preben Johansen, student ved Griegakademiet

Økonomiske konsekvenser Johansen berømmer GA for å hjelpe til i en vanskelig situasjon, men fakultetet er han mindre fornøyd med. Ved henvendelser blir han bedt om å sende brev, og får ikke snakke med noen som eventuelt kan hjelpe.

– Jeg har ikke fått kontakt med noen, alt skjer per post.

Jeg føler at de ikke bryr seg, og at de ikke vil studentenes beste.

Fakultetet blir for opphengt i reglene, sier han.

Bachelorstudenten har ikke

vedtaket vil få konsekvenser økonomisk.

– Jeg vil få mye bedre betalt i Kulturskolen med en bachelorgrad, som nå blir utsatt i et år.

Jeg hadde også planer om å studere i utlandet, men nå blir alt satt på vent, sier han.

Det er ikke bestemt om han må ta hele året, eller bare vårsemesteret på nytt. Uavhengig av det blir han forsinket i et helt år, da en del av fagene bare kan tas på våren.

sett være et år forsinket. GA har prøvd å hjelpe, men HF har slått seg vrange, sier 24-åringen.

– Finn en løsning Mathias Bratz-Queseth, læringsmiljø- og velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), mener universitetet bør ordne opp og la Johansen fortsette studiene.

– Jeg syns universitetet bør forsøke å finne en løsning. Det er mye mer problematisk for UiB

om han havner et år bak i studiene, så det er jo også i deres interesse å la han fullføre. Det er veldig synd hvis de ikke finner en løsning, sier Bratz-Queseth.

Han mener UiB burde innkalle studentene til en samtale i slike saker, slik det gjøres når studenter henger etter med studieprogresjonen.

– Det handler ikke om bare regler. Her syns jeg han skal få møte en studieveileder og få en samtale, ikke bare et brev, sier Bratz-Queseth, som vil følge opp saken i Studentparlamentet.

– Standard pro Studieseksjonen ved Det humanistiske fakultet sier at Preben Johansens sak ikke skiller seg fra andre som ikke har betalt semesteravgift.

Sonja Irene Dyrkorn, underdirektør ved Det humanistiske fakultet (HF), forteller at fakultetet har fulgt de faste rutinene. Standard praksis ved alle fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB) er å sende ut purringer i forkant av fristen, men det er ingen rutiner for å sende purringer i etterkant av fristens utløp.

STUDVEST

5

17. april 2013

STENGT TRIMROM PÅ HATLEBERG

BLIR FOR MANGE ØKONOMER

– UIO BEDRIVER POLITISK SENSUR

er at SiB ikke har kapasitet til å gjøre renhold og service på apparatene.

– Jeg synes det er veldig synd at de stenger ned, spesielt med tanke på hvor sprengt kapasiteten i Lehmkuhlhallen er, sier student Anna Selsås til K7 Bulletin.

2030. Der kommer det frem at unge bør holde seg unna økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humanistiske fag hvis de vil unngå et oversvømt arbeidsmarked. Sykepleie-, ingeniør- og lærerstudier er blant de smarteste valgene, skriver Dine Penger.

UiO er kritisk til det han mener er dårlige grunner for å stenge Islam Net ute. – Det virker som om universitetsledelsen ikke har mot til å holde på prinsipper som det burde være universitetets oppgave å forsvare, sier Collett til Universitas.

gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser hvilke studier Islam Net før påske fikk avslag på søknaden om å bli studentforening • Studentsamskipnaden i Bergen har varslet beboerne i studentboli- som • Prognoser • gene på Hatleberg om at trimrommet stenges fra 1. mai. Bakgrunnen vil utdanne for mange med hensyn til arbeidsmarkedet frem mot ved Universitetet i Oslo (UiO). Historieprofessor John Peter Collett ved

Foto: HANS DALANE-HVAL/UNIVERSITAS

dieretten

KLAPPSALVE. Ola Magnussen Rydje mottar stående applaus på vei opp for å holde takketalen under helgens landsmøte i Norsk studentorganisasjon.

Norges nye studenttopp Ola Magnussen Rydje vant kampen om ledervervet i NSO. – Studentene skal vinne stortingsvalget, sier han.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

l nylig, men nå har han innsett at han uansett ikke vil få godkjent fagene.

osedyre – Her er standard prosedyre fulgt, og vi har gitt de tilbakemeldingene vi skal. Det er ganske klart beskrevet at semesteravgiften må betales innen fristen, og konsekvensene dersom det ikke gjøres. Vi har gjort det vi skal for å varsle studenten, sier Dyrkorn.

særskilte grunner. Dette handler også om likebehandling.

Underdirektøren stiller seg uforstående til at Johansen opplevde å bli møtt med liten velvilje fra de ansatte ved fakultetet. Studenten mener han ble bedt om å ta alt via e-post og vanlig post.

– Vi praktiserer åpne dører.

Vi har gjort det vi skal for å varsle studenten Sonja Irene Dyrkorn, underdirektør ved Det humanistiske fakultet

Det skal relativt mye til for at en klage på vedtak om utestenging skal tas til følge.

– Det er mulig å klage etter forvaltningsloven, men da må studenten godtgjøre at han har

Hvis noen vil snakke med oss, enten det er på fakultets- eller instituttnivå, er det bare å komme innom, sier Dyrkorn.

Under helgens landsmøte i Norsk studentorganisasjon (NSO) i Tønsberg ble det valgt hvem som skal ta over ledervervet i organisasjonen etter Øyvind Berdal.

Etter et jevnt valg vant Ola Magnussen Rydje over Trine Oftedal og Torkil Vederhus. Etter en svært tett førsterunde, sto andre stemmerunde mellom Rydje og Vederhus. Der fikk de henholdsvis 99 og 85 stemmer.

Stolt Rydje sier at han er stolt over å bli valgt som leder for studentenes interesseorganisasjon.

– Det har vært en beintøff valgkamp der jeg har konkurrert mot to sterke kandidater. Det er en ære å bli valgt som leder i en så sterk konkurranse, sier han.

Rydje tiltrer i NSO-ledervervet 1. juli. Han har allerede klare tanker om hva han vil oppnå som leder.

– Studentene skal vinne stortingsvalget. Vi skal være på helt fra starten av, og vi må signalisere inn mot de landsmø-

tene i de politiske partiene som ennå ikke er avholdt om at de må prioritere utdanning i sine programmer for valget.

Rydje har det siste året vært leder av Velferds- og likestillingspolitisk komité i NSO, og har tidligere vært leder av Velferdstinget i Trondheim.

Han har også vært bolig- og idrettsansvarlig i Velferdstinget i Trondheim.

Alexander Løtvedt, velferdsog likestillingsansvarlig Jonas Ohlgren Østvik, og internasjonalt ansvarlig Axel Hvistendahl Nerdrum.

– Dyktig tillitsvalgt Yngve Høiseth, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) og NSO-tillitsvalgt, tror organisasjonen har fått en dyktig leder i Ola Magnussen Rydje.

Jeg er glad i å formidle politikk, og jeg brenner for studentenes kampsaker Ola Magnussen Rydje, ny leder i Norsk studentorganisasjon

Engasjert Som student har Rydje bakgrunn fra Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim, der han har studert europeisk politikk og historie. Han mener at hans engasjement for studentsakene er én av faktorene som gjør ham skikket til å være leder av NSO. – Jeg er glad i å formidle politikk, og jeg brenner for studentenes kampsaker. Jeg tror også at jeg kan være med på å gi studentenes gode saker den nødvendige synligheten i media og i samfunnet, sier han.

Med seg i arbeidsutvalget får han nestleder André Almås Christiansen, fagpolitisk ansvarlige Tuva Aune Wettland og

– Personlig stemte jeg på Torkil Vederhus, men det var ikke noe enkelt valg, så det ble ingen nedtur at det var Rydje som vant. Han er en veldig dyktig tillitsvalgt, som er flink med media, engasjert og entusiastisk.

Høiseth og resten av UiBdelegasjonen som deltok på NSOs landsmøte har lenge vært kritisk til det de mener er overdådig pengebruk i organisasjonen.

– Den fremste bekymringen med NSO er at pengebruken må ned. Jeg vet ikke om Rydje er den rette til å gjøre noe med det, men det kan hende, sier han.

6

17. april 2013

STUDVEST

NYHET

Hvem er din k TEAM ATAKAN

• Kuvvet Atakan er rektorkandidat. Han er viserektor for utdanning, og har bakgrunn fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

• Vigdis Broch-Due er prorektorkandidat. Broch-Due er professor i sosialantropologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

• Jill Walker Rettberg er viserektorkandidat for internasjonalisering. Walker Rettberg er professor i digital kultur ved Det humanistiske fakultet.

• Gottfried Greve er viserektorkandidat for utdanning. Greve er professor i pediatri ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Rektorvalget ved UiB er i gang, og Kuvvet Atakan har studentaktiv forskning som hjertesak. – Vi er også kritiske til Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell, sier Atakan.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JARLE HOVDA MOE

– Hva er det viktigste tiltaket du vil gjøre for å bedre studentenes læringsutbytte?

– Vi vil satse videre på studentaktiv forskning, noe UiBstudentene selv har introdusert.

Det er noen gode eksempler på studentaktiv forskning blant annet ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet.

Det har fått nasjonal oppmerksomhet, og ble tatt med i forskningsmeldingen. Det finnes knapt noen bedre måte å lære på. Men det er viktig at vi bruker en streng definisjon av begrepet studentaktiv forskning. Det skal være forskning av kvalitet.

– Krever ikke studentaktiv forskning økte midler?

– Det krever først og fremst velvilje fra emneansvarlig og forskergruppene. De må samarbeide og ta studentene på alvor.

– Mange småfag, særlig på HF, sliter med kutt i stillinger. Hvordan vil du sikre småfagene?

– Vår styrke er vår bredde, og vi vil beholde breddeuniversitetet. Her skiller vi oss tydelig fra team Olsen, som vil satse på klima. Samfunnet har behov for de små fagene også, og vi vil utnytte det handlingsrommet vi har for å sikre dem.

– Fakultetene får penger basert på antall studenter. Er ikke det et problem for småfagene?

– I ytterste konsekvens kunne systemet ført til at vi måtte lagt ned fag. Vi har flere ganger kritisert Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell, som er basert på studiepoengproduksjon og gjennomføring av grader. Vi mener systemet legger opp til kvantitet, ikke kvalitet i undervisningen. Dette er noe jeg som rektor også vil være klar på, og si til Kunnskapsdepartementet ved enhver anledning.

– Er du positiv til en økning i studenttallet ved UiB? – Norge, som er et lite samfunn, er helt avhengig av å utdanne folk med høy kompetanse for å klare seg internasjonalt. Så lenge det er full finansiering fra Kunnskapsdepartementet, er vi positive til flere studenter. Med dagens system blir hver student finansiert 60 prosent, og de resterende 40 prosent får vi når studenten produserer studiepoeng. Dette er en modell vi er kritiske til.

– Kvalitetsreformen fyller ti år.

Har reformen gjort UiB til et samlebåndsuniversitet?

– Jeg har lenge vært kritisk til kvalitetsreformen, og har også jobbet med dette som viserektor. Vi utarbeidet et notat der vi klargjør hva vi selv mener med kvalitet. Jeg satte også i gang arbeidet med rapporten Kompetanse 2020, der vi spør oss hvilken kompetanse kandidatene våre skal ha. Det viser seg at arbeidsgivere setter stor pris på komplette mennesker med både faglig kunnskap og personlige egenskaper. De legger vekt på de akademiske verdiene vi som et forskningsuniversitet er opptatt av, som selvstendighet og kritisk refleksjon. Det er vanskeligere å utdanne slike kandidater nå som vi har fått redusert tid på studieprogrammene. Vi har ikke ett minutt å miste.

STUDVEST

7

17. april 2013

NYHET

kandidat?

Dag Rune Olsen vil bedre utdanningen med nytenkning og mer penger. Klima blir nytt satsingsområde hvis han får sitte i rektorstolen.

-Hvordan skal man skaffe midler til tiltak som studentaktiv forskning og mentorordning?

– Vi er opptatte av å utvide det økonomiske handlingsrommet til universitetet, først og fremst innen forskning, men åpenbart så trengs det kvalitetshevende tiltak innen utdanning. Kunnskapsministeren må derfor øke finansieringen.

Regjeringen har bundet seg til å legge mer penger på bordet, men vi vet ikke nøyaktig hva de går til. Vi kan også jobbe anderledes uten at det nødvendigvis koster mer.

For eksempel kan man se for seg at foreleser legger ut 20 minutters podkaster, og så ha gruppesamtaler med studentene etterpå. Det kan gi bedre utbytte enn en vanlig forelesning.

– Mange små fag, særlig på HF, sliter med kutt. Hvordan vil du sikre de små fagene?

– Det jobbes med å ferdigstille en egen HF-strategi som legger opp til å sikre småfagene. Vi ser også for oss en større arbeidsdeling mellom de store universitetene for å ivareta småfagene.

– Men vil dere tilføre småfagene flere midler?

– Før vi snakker om å tilføre fagene mer midler, må vi avvente at fagmiljøene selv legger opp sin strategi. Vi ønsker å arbeide tett med fakultetsledelsen for å sikre at deres strategi for humanistiske fag, og da småfagene spesielt, gjennomføres.

– Fakultetene får penger basert på antall studenter. Er ikke det et problem for småfagene?

– Konseptet fungerer bare dårlig

hvis man tror at man kan tjene penger ved å ta opp masse nye studenter. Nå er det nok flere studenter på UiB enn grunnfinansieringen har lagt opp til.

– Du vil innføre klima som satsingsområde ved UiB. Hvordan skal man unngå at flere kjerneområder går utover UiB som breddeuniversitet?

– UiB har blitt veldig gode på klimaforskning, og blant annet bidratt til FNs klimapanel. Samtidig har vi forskere både på Det samfunnsvitenskapeligeog Det humanistiske fakultet, som forsker på andre sider ved klimautfordringen. Det er med andre ord gode muligheter for tverrfaglig forskning. Breddeuniversitetet er en forutsetning for klimasatsningen.

– Er du positiv til å øke antall studenter ved UiB? – Samfunnet har et legitimt behov for å gi flere høyere utdanning, men vi vil ikke utdanne flere studenter uten forsvarlige økonomiske rammer.

De siste årene har vi hatt en økning av studenttallet utover det grunnbevilgningene legger opp til. Det er også et problem at Kunnskapsdepartementet plasserer studenter på visse fag, mens vi er ute av loopen. Det er en uholdbar detaljstyring.

– Kvalitetsreformen fyller ti år.

Har UiB blitt et samlebåndsuniversitet?

– Noen nødvendige grep ble tatt i kvalitetsreformen. Før ble for eksempel hovedfagsstudenter grovt utnyttet som arbeidskraft, og det har reformen fått en slutt på. Nå er man havnet litt i den andre grøften, og det er blitt vel mye struktur. Vi må opprette en slags balanse.

TEAM OLSEN

• Dag Rune Olsen er rektorkandidat. Olsen er dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og er professor i medisinsk fysikk.

• Anne Lise Fimreite stiller som prorektorkandidat. Fimreite er professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

• Anne Christine Johannesen er viserektorkandidat for internasjonalisering. Johannesen er leder ved Seksjon for patologi ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

• Oddrun Samdal er viserektorkandidat for utdanning. Samdal er professor i helsepsykologi og helsefremmende arbeid ved Det psykologiske fakultet.

8

17. april 2013

STUDVEST

NYHET

HVER SIN BASE. Victor Norman (t.v.) er svært populær blant studentene ved NHH, mens Frøystein Gjesdal foretrekkes blant de ansatte. Normans problem kan bli at studentenes stemmer teller langt mindre enn ansattstemmene.

Rektorvalget splitter NHH Victor Norman er studentenes foretrukne rektorkandidat, mens de ansatte vil ha Frøystein Gjesdal.

– Jeg ønsker at masterprogrammene skal tilby spesialiseringslinjer, slik at de kan konkurrere internasjonalt, sier Norman.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Motkandidat Gjesdal ønsker ikke å gjøre noen radikale endringer fra virket til nåværende rektor Jan Haaland.

– Hvis jeg blir valgt som rektor, skal jeg videreføre og bygge på det som fungerer i dag. Vi ønsker imidlertid tettere samarbeid mellom faglige ledere på grunnplan og den administrative ledelsen enn tidligere, sier han.

Begge stiller med en prorektorkandidat. Men Gjesdal har også med seg to viserektorkandidater, i motsetning til Norman.

– Vi har et sterkere team og mer konkrete planer for å få gjennomført målene våre enn Norman. En diskusjon om at NHH skal bli femte eller tiende beste handelshøyskolen i Europa er

Ingen av rektorkandidatene som stiller til valg ved Norges Handelshøyskole (NHH) i år hadde ønske om å bli rektor.

Frøystein Gjesdal stilte til valg etter oppfordring fra de ansatte, mens Victor Norman ble nominert av studentene.

– Det viktigste for meg er å kunne bringe NHH til europatoppen. Det er ingen grunn til at NHH ikke skal være blant de beste i Europa, sier Norman.

Han mener handelshøyskolen mangler ambisiøse mål, og at det trengs økt internasjonalisering for å få til dette.

Norman vil gjøre endringer i budsjettene og gjennomgå masterprogrammene.

Ingen radikal endring

bortkastet tid, mener Gjesdal.

Han ønsker å satse på bachelorstudiet ved handelshøyskolen – et godt studium han mener kan bli enda bedre.

tig grunn til at jeg stemmer på han.

Qvale beskriver Norman som en aktiv og engasjert samfunnsborger.

Studentene har lest om Norman i avisen, men man kan da ikke velge kandidat etter hvem som er populær i avisen Thore Johnsen, professor i finans ved NHH

– 50 prosent av siviløkonomene i Norge kommer fra NHH, og jeg mener vi skal fortsette å satse på høyskolens sterke side, sier Gjesdal.

En aktiv samfunnsborger

Gudbrand Qvale, NHH-student og tidligere leder for Kjernestyret, nominerte Norman som rektorkandidat. Han mener Norman og hans prorektor, Inger Stensaker, er de beste kandidatene.

– De har høyest ambisjoner, og vil føre NHH videre. Ambisjonsnivået til Norman er en vik-

– Han er ikke bare professor, men også aktiv og med stor forståelse av samfunnet. Det er en viktig kvalitet hos en rektor.

Han mener Norman også har gode tiltak for å få frem resultater. Blant annet vektlegging av kvalitet fremfor kvantitet, omlegging av budsjettsmodellen og en økning av forsker- og doktorproduksjonene.

Ifølge Qvale vil de fleste studentene ha Norman som rektor.

– Gjesdal er ikke kjent blant studentene, og det hjelper ikke saken at han stiller med så anonyme ambisjoner, sier han.

Vil ha Gjesdal

Thore Johnsen, professor i finans ved NHH, mener studentene er lite informert.

– Studentene har kun vært på skolen i noen få år, og kjenner ikke Gjesdal. De har lest om Norman i avisen, men man kan da ikke velge kandidat etter hvem som er populær i avisen.

Selv ønsker NHH-professoren Gjesdal som rektor, og det er han ikke alene om. Et overveldende flertall på 89 av 92 vitenskapelig fast ansatte støttet Gjesdal som rektorkandidat før Victor Norman kom på banen.

– Gjesdal er utvilsomt best egnet som rektor. Han har et realistisk og gjennomførbart program, uten pompøs retorikk, sier Johnsen.

Rektorvalget går av stabelen 24. til 25. april.

STUDVEST

9

17. april 2013

SPORT

Med hodet under vannet

Rugby i et svømmebasseng er for de fleste ukjent farvann, men BSI Boblen Undervannsrugby satser hardt på å bli best.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: SESILIE BJØRDAL

– Man må tørre å gutse!

Ordene kommer fra Hedda Døli (27), leder for Boblen, Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) sin undervannsrugbyklubb. Klubben har over 60 medlemmer, mange av dem studenter, og kjemper i norgestoppen av nisjeidretten.

Vi befinner oss i Sentralbadet i Bergen for å observere sporten i sitt rette element. Undervannsrugby høres ut som en krysning av svømming og rugby, men dette stemmer ifølge Døli ikke helt.

– Navnet er litt misvisende.

Sporten har mer til felles med håndball, og er ikke så voldelig som den høres ut som. Men det er en vanlig kontaktsport, så man må regne med litt skader, sier hun.

Døli har selv fått en leddbåndskade i foten som følge

PÅ DYPT VANN. Undervannsrugby foregår på dybder ned mot fem meter, og spilles mellom to lag med seks spillere hver.

Champions Cup, som er undervannsrugbyens svar på fotballens Mesterliga.

Det er gøy å drive med noe ikke alle andre holder på med Lisbeth Haugsvær, Boblen-spiller

av sporten. I tillegg har flere av spillerne blåmerker på overkroppen.

Hardtsatsende

Boblen-spillerne bruker utallige timer og mye penger hvert eneste år på idretten, selv om den sjelden får stor oppmerksomhet.

– Vi satser veldig på dette. Vi har tre treninger i uken, i tillegg til Norgesserien, NM, landslagssamlinger og internasjonale turneringer, sier Døli, som også er spillende trener i klubben.

– Hvorfor i all verden bruker man så mye tid på en så liten sport?

– Det er dritgøy! Det er utrolig gøy å spille, og miljøet er veldig bra, sier hun.

Damelaget til Boblen avsluttet nettopp Norgesserien på en respektabel tredjeplass, og reiser siste helgen i april til NM i Egersund med medaljeambisjoner. Klubben vant NM senest i 2011, har flere spillere på landslaget, og har deltatt i

– Jeg tror vi har en mulighet til å vinne hvis alt stemmer.

Som trener håper man jo alltid på det, sier Døli.

Skremmende

Lisbeth Haugsvær (22), er en av Boblen-spillerne som også er på landslaget. Hun er spiss på Boblen, og har vært med og vunnet ett seriemesterskap og to NM-titler i sin treårige karriere.

– Det tar litt tid å komme inn i, og jeg tror folk blir litt skremt når de først møter sporten. Men det er veldig gøy og sosialt, og det er gøy å drive med noe ikke alle andre holder på med, sier hun.

Til vanlig tar hun en bachelor i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen. Haugsvær syns undervannsrugby er et fint avbrekk fra studiene.

– Cuper og landslagssamlinger kan komme i veien for skolearbeidet, spesielt i eksamensperioden, men hvis man planlegger litt går det fint.

Norge dominerer

Landslagstrener for herrene, Marius Skåre, mener idretten er unik.

– Det særegne med sporten er at den er tredimensjonal.

Det kreves en kombinasjon av styrke, kondisjon og spilleforståelse for å bli god, og man kan si det er en miks av svømming og håndball, sier han.

Sporten er liten både internasjonalt og i Norge, men domineres for tiden av norske lag.

– Sporten er størst i Tyskland og i Norden. Norge vant

forrige VM i 2011, både for kvinner og menn, og Molde er de regjerende Champions Cup-

mesterne for begge kjønn. Så jeg vil si Norge er den ledende nasjonen, sier landslagstreneren.

UNDERVANNSRUGBY

• Lagidrett som foregår i et svømmebasseng, med seks spillere på hvert lag.

• Ballen er rød eller svart og hvitrutet, og er fylt med en saltoppløsning som gjør at den synker.

• Det blir mål når et lag plasserer ballen i motstanderens målkurv, som står på bunnen av bassenget i enden av hver banehalvdel.

• Banen er 12 til 18 meter lang og 8 til 12 meter bred. Vanndybden skal være mellom 3,5 og 5 meter.

• Det er lov å holde og knuffe andre spillere, men kun hvis spilleren har ballen.

• En spiller er utstyrt med dykkermaske, snorkel og svømmeføtter, samt en hette som viser lagtilhørighet og beskytter ørene.

Kilde: www.boblen.no SPEIDER. Ballen er ikke alltid like lett å se fra overflaten, men spillerne har full oversikt.

valget har byrja

I perioden 17.–24. april er det valg ved UiB. Nytt retten din og påverk korleis UiB utviklar seg dei komande åra.

Rektor Dag Rune Olsen

Kuvvet Atakan

Universitetesst yret Elin Monstad Erlend Sand Heidi Fuglesang

Klara Wade Mathias Bratz-Queseth Sindre Dueland

S t u de n t pa r l a m e n t e t Blå liste HF-listen Liberal liste

PSUs liste Radikale studentar Sosialdemokratisk liste

S j å v a l g b i l a g e t eller uib.no/studentvalg

for meir informasjon og kvar du stemmer

19. APRIL KL. 18.00 LOGEN TEATER

GRATIS MAT. GRATIS ADGANG.

SOULDROP M/ GJESTER STOCKHAUS NEANDERTEATER: BLAM! MARIUS NESET & HEINE BUGGE MARIANNA SHIRINYAN CARTE BLANCHE PETER SHEPPARD SKÆRVED HILDE SOFIE PETTERSEN I SAMTALE MED VIGDIS HJORT DOKUMENTAR: ‹‹PUSHWAGNER›› TOLKNINGSVERK FRA STUDENTER VED GRIEGAKADEMIET ARME RIDDERE & SIRENENE IMMATURUS: «DEN GUDDOMMELIGE KOMEDIE» DEBATT: «TV-SERIEN TIL TRONEN» RADIOKAFÉ QUIZ PERFORMANCE OG VIDEOKUNST AV STUDENTER VED KHIB KONFERANSIER: BERGEN IMPRO LAUG

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER: VIBBER / FIBVIBBER / #VIBBER13 I SAMARBEID MED HULEN, KVARTERET, STUDENTERSAMFUNNET, IMMATURUS, NHHS, SRIB, KULTURSTYRET, ASF, BERGEN FILMKLUBB, KHIB, GRIEGAKADEMIET, NOROFF MAT LEVERT AV SIB

12

17. april 2013

DEBATT Tvitra ytringar Maria Dyrhol Sandvik @mariasandvik Gjer litt Bieber-reaserch. Redd for at eg er i ferd med å bli belieber.

Han er søøt.

Pernille Ahlgren @PernilleAhlgren @justinbieber can you please come to Norway on the 27th of May, you see I really wish my UNI-exam could be moved #belieber Henning Warloe @HWarloe Twitter is fantastic! I can chat with u, a superstar @justinbieber - and the ordinary man in the street @jensstoltenberg at the same time!

Erik Skutle @ErikSkutle Amerikansk turist i Oslo: “Where can i go to see some great culture and architecture?”

Meg: “Easy; take the next train to Bergen” Lisa Dalby Pedersen @Lisa_Dalby @SiBKatten ble nettop butalt kastet ut av Studentsenteret. Venter på at den skal smette inn igjen! Heia katten!

SiB-Katten @SiBKatten @Lisa_Dalby Jeg kommer meg alltid, alltid inn igjen!

Biblioteket UiB @UiB_UB Hei @SiBKatten, har du sett at det er ledige stillinger på @UiB_UB? Fordel med kattalogiseringskunnskap der. Åge Mathias Bjørnsen @Aagebjornsen Meningsmålingene på #nhh på 80-tallet stilte kun følgende spm: Hva stemmer du? Alternativ: 1. Høyre 2. FRP 3.

Andre.

LL Cool M @MikeTJohansen Når jenter sier mensENsmerter istedenfor menssmerter, ønsker jeg dem menssmerter resten av måneden, som straff for å være dum.

Sindre B. Larsen @SindreBlanding Trenger ikke å ha mer enn 13 følgere, for å være bedre en Jesus.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Fullstendig faen, vol. 2 STUDENTPARLAMENTSVALG UIB BJØRN KRISTIAN DANBOLT LISTETOPP SOSIALDEMOKRATISK LISTE

B a k sn a k k h adde i for r ige Studvest en meget treffende og morsom gjennomgang av samtlige lister som stiller til årets Studentparlamentsvalg. Denne uka vil du se listene på plakater over hele Nygårdshøyden. Vi vil krangle, polarisere, skrive syrlige debattinnlegg, rekke deg ut en lunken kopp kaffe og innby på en klein småprat når du går forbi oss på alle disse slitsomme standsene.

Et valg man «gir fullstendig faen i»

Jeg antar at de aller fleste får med seg at det er valg, men Baksnakk har et meget godt poeng når de skriver at dette er et valg man «gir fullstendig faen i». Den utrolig lave valgdeltakelsen i fjor på 13 prosent bekrefter dette.

Dette er ikke på grunn av manglende engasjement blant studenter flest –det er heller fordi de fleste studenter ikke har noe forhold til Studentparlamentet og heller føler at det er et organ fullt av broilere og besserwissere, enn et som engasjerer og representerer studentenes sak.

For de siste årene har studentpolitikerne vært veldig synlige

under valguka, men blitt usynlige resten av studieåret – om det da ikke er oppslag i Studvest om kvalmt dyre oppstartseminarer og konferanser som skaper mindre legitimitet og vekker enda mer avsky. Dette vil vi i Sosialdemokratisk liste endre på, for studentparlamentet skal drives så nøkternt som mulig.

Et konkret tiltak er at oppstartseminarer fra nå av blir holdt på en koselig hytte i stedet for et nitrist og dyrt konferansehotell.

Studentparlamentet må lære av studentkulturen

For at Studentparlamentet skal bli et legitimt organ som er av og for alle studenter, må vi jobbe akkurat som alle andre studentorganisasjoner – hvor hjørnesteinene er frivilligheten, engasjementet og entusiasmen. Vi har latt oss inspirere av studentkulturen og hvordan de jobber! Studentersamfunnet, Kvarteret, Immaturus, Arme Riddere, Sirenene og resten av det rike og mangfoldige organisasjonslivet i vår fantastiske studentkultur, vekker et engasjement og entusiasme som Studentparlamentet ikke er i nærheten av å matche. Derfor vil Sosialdemokratisk liste jobbe for å knytte Studentparlamentet tettere til studentkulturen med mer dialog og samarbeid.

Fagutvalgene og studentorganene – fundamentet i studentdemokratiet

Studentparlamentet føles irrelevant fordi vi ikke har vært flinke nok til å jobbe tettere sammen med fagutvalgene og studentorganene. Vi har vært alt for fokusert på å jobbe oppover mot universitetsledelsen, men vi må like mye jobbe utover, for det er fagutvalgene som er ekspertene på hvordan deres læringsmiljø er. Konkrete tiltak er at vi vil styrke og synliggjøre SPUiBs fond og fagutvalgsprisen.

Midlene Studentparlamentet har til overs skal gå tilbake igjen til studentdemokratiet og til de som jobber for at alle studenter skal ha en best mulig hverdag.

Sammen skal vi ta tak i de vanskelige spørsmålene

Det er mange utfordringer Studentparlamentet må ta tak i.

Blant annet kan vi ikke akseptere at 3 av 10 studenter får fysiske plager på grunn av alt for dårlige arbeidsforhold. Studenter skal ikke bli syke av å gå på UiB! Her må hele studentdemokratiet stå sammen, og dette krever tett samarbeid med fagutvalg og studentorgan.

Studentparlamentet skal heller ikke bare jobbe for de studentene som er flinke på å være synlige, men de som ikke er så synlige heller. Med 14 000

studenter er det lett å falle utenfor, ikke finne sin plass og føle på ensomheten. Dette har jeg kjent på selv, for studietiden er ikke bare en fantastisk tid, men også en meget utfordrende tid.

Sannheten er at psykiske lidelser er den vanligste sykdommen blant ungdom og at 598 mennesker tok sitt eget liv i Norge i fjor.

Sammen med kunnskapen om det enorme frafallet ved UiB og at alt for mange føler at terskelen er for høy til å oppsøke psykologtjenestene til SiB ,reiser dette dyptgripende spørsmål som Studentparlamentet må ta tak i.

Sosialdemokratisk liste vil jobbe for at SPH forblir gratis og iverksette konkrete tiltak som blant annet fokusuker hvor vi løfter frem temaer som psykiske lidelser, læringsmiljø og utdanningskvalitet. Disse blir best når studentdemokratiet, studentkulturen og SiB jobber sammen.

Studentparlamentet må bli mer synlig, tydelig og åpent gjennom hele studieåret for få større legitimitet og relevans for alle studenter. Det er slik vi får gjennomslag og det vil bidra til at fremtidige valg ikke blir noe studenter flest «gir fullstendig faen i» fordi man ser verdien i å forme det øverste organet i et levende studentdemokrati.

Heller psykologer enn lønn til medstudenter STUDENTPARLAMENTSVALG UIB IDA TORKJELLSDATTER STOREHAUG RADIKALE STUDENTER

Martin Årseth @MartinArseth Nokon som har lese Bourdieu og kan fortelja meg kor langt nede på den sosiale rangstigen dei vektarane som ikkje eingong har éi stripe er?

STUDVEST

I disse dager debatterer studentpolitikerne i Velferdstinget om de skal opprette enda en lønna stilling i Velferdstinget.

Samtidig diskuteres det om semesteravgifta skal økes.

Heidi Fuglesang fra Blå Liste får ikke regnskapet til å gå opp.

Hun synes ikke midlene fra semesteravgifta er tilstrekkelige til å møte den umettelige etterspørselen etter studentvelferd.

Hun har kommet frem til en løsning som ikke akkurat overrasker i sin grad av evne til nytenkning: nei til avgiftsøkning, ja til egenandel på helsetilbud. Som representant i Velferdstinget,

organet som fordeler semesteravgifta vår, er det Fuglesangs oppgave å få regnskapet til å gå opp – ved å prioritere.

På prioriteringslista til flere representanter i Velferdstinget står lønn til et nytt administrasjonsverv i eget organ. Dette følger en tendens vi har sett de siste åra, til at en større og større andel av pengene vi betaler i semesteravgift går til å lønne studenter i ulike verv. At disse pengene, som kunne gått til å lønne psykologer og skape mer velferd for studentene, heller går til å lønne mine medstudenter, virker for meg som en merkelig prioritering.

En del verv i studentmiljøet krever mer ansvar og mer tid.

Intensjonen med lønna er at studenter i slike verv skal kompenseres for at arbeidet går ut-

over studiene. Hvordan skal vi vurdere hvilke verv som er tidkrevende nok til å kompenseres? Siden ingen av organisasjonene legger frem timelister for Velferdstinget, fremstår tildelinga til lønna verv som vilkårlig. Noen organisasjoner, som Studvest og Studentradioen, tildeles midler til å lønne. Andre, som Hulen, NHHS og Kvarteret, gjør det ikke – uten at det fremgår om disse vervene faktisk krever mer ansvar og tid enn vervene som ikke kompenseres.

Jeg h a r et st y reve r v i Studentersamfunnet med en påkrevet arbeidsmengde som tar tid fra studiene. Rundt meg har jeg mange medstudenter som ikke har verv, men som frivillig tar på seg ansvar, og sannsynligvis legger ned like mange timer i frivillig arbeid som jeg gjør. Vi

er mange tusen studenter som legger ned masse tid, på bekostning av jobb og studier, for å gjøre Bergen til en levende studentby. I dette arbeidet, som er helt nødvendig for studentvelferden, diskuterer man ikke å lønne, for det verdsettes tydeligvis mindre enn styre- eller redaktørarbeid.

Jeg forventer at representantene i Velferdstinget tar en prinsipiell stilling til tendensen til flere og flere lønna verv i studentmiljøet. Slik situasjonen er i dag, der man avgjør fra sak til sak, er ikke en helhetlig politikk. Studvest, som har fire verv lønna av semesteravgifta, argumenterer i sin leder for en økning av semesteravgifta. Jeg vil argumentere for en omprioritering.

STUDVEST

13

17. april 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

HF-Listen – en liste for alle UiB-studenter STUDENTPARLAMENTSVALG UIB CHRISTOFFER HORDNES MIKKEL ANDREAS ERIKSEN HF-LISTEN

Vi i HF-listen har gått ut og sagt at vi er en partipolitisk uavhengig liste. Med dette mener vi at HF-listen er en liste for vanlige studenter ved alle fakulteter ved UiB-uavhengig av partitilknytning. Vi har ikke et moderparti som påvirker vår politikk. Vi har medlemmer som, uten at vi har sjekket, sikkert stemmer alt fra Rødt til Høyre. Vi mener partiet man stemmer på i et stortingsvalg er helt irrelevant når det kommer til det å være tillitsvalgt for studentene ved UiB. Alle våre medlemmer henter sin dømmekraft fra pragmatikk, studentutvalg, instituttutvalg, fagutvalg, Ad Fontes, HF-revyen, fadderuken, Humanistenes

Arbeidslivsutvalg, fakultetsstyret ved HF og diverse styrer rundt omkring på HF. Vi har blant annet tre tidligere og nåværende faddersjefer ved HF på laget! Alt dette gir oss en helt unik innsikt og kompetanse i studentsaker, noe som ingen politiske lister kan skryte på seg å ha. Vi vet definitivt hvor skoen trykker, og har innblikk på alle nivåer og i alle organisasjoner og styrer på HF, noe som er overførbart til andre fakulteter.

Det at HF-listen er upåvirket av et politisk partis ideologi og program, gjør at vi står fritt til å tenke uavhengig og pragmatisk.

Politikere er ofte bundet og farget av en ideologi, mer ubevisst enn bevisst. En politisk ideologi kan gjøre mennesker forutinntatt, noe som er fordommens halvbror. HF-listens medlemmer ser ikke verden gjennom blå el-

ler røde briller. Vi ser fornuften og gode argumenter, og kan gjerne gå tilbake på et dårlig standpunkt hvis gode motargumenter blir presentert.

Radikale Studenter er et godt eksempel på en liste som blir styrt av en politisk ideologi.

Radikale Studenter dyrker frivillighetskulturen, noe vi i HFlisten også gjør. Men der vanlige studenter gjerne ville sett på konsekvensene av å kutte lønnede verv, som f. eks Arbeidsutvalget i St ude nt p a rl a me ntet, v i l Radikale Studenter kutte, kutte, kutte uten å vite noe som helst om konsekvensene eller om det er nødvendig . Enkelte store verv lar seg gjerne ikke kombinere med studier og deltidsjobb fordi de tar opp all ledig tid. Uansett om det er riktig eller galt å kutte, viktige avgjørelser som påvirker studentene ved UiB må gjøres på

bakgrunn av fakta, skjønn, pragmatikk og menneskelighet, ikke på bakgrunn av stive politiske prinsipper, som i enkelte saker kan være direkte studentfiendtlige.

Blå Liste er et annet eksempel der politisk ideologi får styre hva som er det beste for alle studentene ved UiB. Blå Liste, inspirert av Høyre og Unge Høyre, vil basert på en overordnet politisk tanke, fjerne en del av velferdstilbudet for studentene. De vil ta fra de svake og fjerne legerefusjonsordningen man har via SiB og legge på egenandel på psykologtjenestene til SiB. De mener at du som student ikke skal betale for psykologtimen til en annen student. Vi håper våre medstudenter er mer solidariske enn dette. Da kan man i så fall spørre seg selv om studenter som ikke trener hos SiB skal måtte spon-

se andre studenters billige trening gjennom semesteravgiften.

Each for his own? Er dette i UiBstudentenes interesse? Tvilsomt, og et godt eksempel på at politisk ideologi overstyrer studentenes interesser. Man risikerer at studenter som trenger det ikke har råd til å benytte seg av psykologog helsetjenester, noe vi mener er direkte uansvarlig å gå inn for som tillitsvalgt for studentene ved UiB. HF-listen lener seg ikke på politiske ideologier, vi lytter til gode argumenter og studentenes behov, og vi har erfaringen og kompetansen. Finn programmet vårt på Facebook.

Stem HF-listen, eller eventuelt Psykologisk Studentutvalgs Liste, som også er en ren studentliste.

Slemme høyrefolk svarer Erlend Sand STUDENTPARLAMENTSVALG UIB SUSANN STRØMSVÅG YNGVE HØISETH BLÅ LISTE

Universitetsstyrekandidaten gikk i forrige Studvest ut mot Blå listes politikk på flere områder: egenandel for psykologbehandling, studieavgift for internasjonale studenter og likestilling. Vi tar her for oss hver sak for seg.

Egenandel for psykologtjenester Ifølge Sand ønsker vi at “de som er uheldig og blir syke må bære kostnaden alene når ulykken rammer.” Det er feil. Vi ønsker en liten egenandel, ikke

å legge hele regningen på pasienten.

Sand er mot egenandel, punktum. For å finne ut om du er enig, kan du se for deg en egenandel på én krone per konsultasjon. Mener du at dette vil utgjøre en uakseptabelt høy barriere mot å søke behandling? Hvis svaret er nei, er du ikke i prinsippet mot en egenandel. Spørsmålet blir da: Bør vi ha en egenandel, og hvor stor bør den i så fall være?

Svaret må bygge på en avveining av fordeler og ulemper. Ulempen er nevnte barriere. Blant fordelene finnes kortere ventetid og styrking av det personlige an-

svar. Ja, du har et ansvar for din egen mentale helse. Alternativet er at andre har hele ansvaret, slik Sand ivrer for. Det absurde resultatet av hans standpunkt er at du bærer alt ansvaret for andres mentale helse, men intet for din egen. Med en liten egenandel kan de som trenger det benytte seg av tilbudet, samtidig som ventetiden går ned.

Studieavgift for internasjonale studenter Vår politikk er enkel. Når et rikt land krever høyere studieavgift fra norske enn fra egne studenter, skal Norge kreve stu-

dieavgift fra studenter fra dette landet. Utdanning skal som hovedregel være gratis, og vi vil ikke kreve betaling fra studenter fra fattige land.

Likestilling Vi ønsker like muligheter, uavhengig av irrelevante kriterier.

Har folk like muligheter er resultatet fullstendig uinteressant. Det vil si at når menn er i flertall blant de ansatte ved Universitetet i Bergen, kaller ikke vi det på ren refleks et problem. Kanskje er det et symptom på at kvinner har blitt diskriminert, kanskje ikke. Har de det,

må vi erklære ansettelser ugyldige. Vi vil altså arbeide mot usaklig forskjellsbehandling.

Kvotering, som Sand ønsker, er én form for usaklig forskjellsbehandling. Klarer vi ikke å skille to kandidater, må vi grave dypere for å finne ut hvem som er best egnet. Å gå ut fra at de er likt kvalifisert er ikke hensiktsmessig.

Vi setter pris på Sands ønske om å diskutere vår politikk.

Neste gang bør han imidlertid sette seg grundigere inn i vår politikk. Bare slik kan han unngå å sette opp stråmenn.

Alle mann til mølla!

STUDENTPARLAMENTSVALG UIB TOMMY AARETHUN SOSIALDEMOKRATISK LISTE

SiB sitt treningstilbod er ein sentral del av velferdstilbodet som studentar i Bergen nyt godt av.

Det er beklageleg at prisen no har auka, og at tilbodet frå sommaren 2014 vert redusert, då SiB Sentrum vert lagt ned.

Sosialdemokratisk liste går til val på å arbeida for å få på plass ei erstatning i bykjerna, slik at tilbodet framleis vert godt. SiB sine tilbod i bykjerna skal berre nyttast av studentar, for å sikra at kapasiteten ikkje vert overbelasta.

Trening er ein sentral del av min og mange andre studentar sin kvardag. Trening er eit førebyggande tiltak, både for fysisk og psykisk helse, og trening gjev overskot i ein elles hektisk stu-

diekvardag. «Ein dag utan trening er ein dag utan mening» for mange.

Det er viktig at prisane på tilbodet som SiB tilbyr er i tråd med lommeboka vår og at ein unngår plutselege svingingar.

Dette for å sikra at alle som ynskjer det har høve til å nytta seg av studentvelferdstilbodet som SiB tilbyr.

Sosialdemokratisk liste vil arbeide for å sikra låge medlemsavgifter i BSI-lag, då dette

i tillegg til å vera god trening er eit viktig sosialt fellesskap for mange. For mange studentar kan overgangen til høgare utdanning vera fyrste gong ein bur heimafrå, og då er det viktig at ein har tilbod om og høve til å verta del av eit sosialt fellesskap.

Med meg i studentpolitikken vil studentar i Bergen få ein som verkeleg brenn for studentvelferd og som gjennom personlege erfaringar har kjent på korleis kapasiteten ofte kan vere

sprengt. Eg skal saman med resten av lista jobba beinhardt for at de skal få eit enno betre velferdstilbod enn det som er i dag.

Godt val!

14

17. april 2013

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Svar til Ingrid Foss Ballo – del II REKTORVALG VED UIB DAG RUNE OLSEN REKTORKANDIDAT UIB

Ingrid Foss Ballo utfordret i Studvest 20.mars rektorkandidatene til å tydeliggjøre hva vi vil gjøre av strukturelle grep fra ledelsesnivå for å heve utdanningskvaliteten ved UiB. Jeg og mitt rektorteam vil sette i gang følgende ni tiltak: 1.En til to nye stillinger + to stipendiatstillinger til universitetspedagogikk. Gjennom økte stillingsressurser er målet at fagmiljøet skal tilby løpende etter- og videreutdanningskurs til alle undervisere innen etterspurte områder, og gi innføringskurs til stipendiater med undervisningsansvar. Videre skal de nye ressursene brukes til å gi råd til fagmiljø som skal revidere/etablere studieplaner eller undervisningsopplegg. Vi vil også å øke forskning på god utdannings- og undervisningskvalitet ved å sette av to stipen-

diatstillinger til dette formålet.

2. Identifisere en til to undervisere som ressurspersoner på hvert fakultet. Disse ressurspersonene skal bruke deler av undervisningstiden som mentorer for sine kolleger og til utvikling av nye/bedre undervisningstilnærminger på eget fakultet.

Ressurspersonene skal få oppfølging fra universitetspedagogikkmiljøet. Målet er at ressurspersonene kan bidra til økt utveksling av gode opplegg, både innen og mellom institutt/ fakultet.

3. Fokus på utdanningsledelse. Gjennom det universitetspedagogiske miljøet vil det bli gitt tilbud om kurs i utdanningsledelse både til program- og emneansvarlige og til studieadministrativt personale. Jeg mener god utdanningsledelse kan styrke utdanningskvaliteten gjennom fokus på helhet og sammenheng innen og mellom emner som inngår i et studieprogram.

4.Styrke insentiver for god utdanningskvalitet. Jeg vil legge vekt på å synliggjøre og belønne

undervisere, emne- og programansvarlige og administrative som får gode tilbakemeldinger fra studentene med basis i informasjon som er tilgjengelig i kvalitetsbasen. Slik ønsker jeg også å stimulere til mer aktiv bruk av kvalitetsbasen.

5. Etablere digital undervisningsarea tilpasset faglige og pedagogiske målsettinger.

Digitale verktøy skal brukes til å fremme interaktive læringsprosesser gjennom økt brukt av bilder, lyd og film for å stimulere studentenes refleksjonsprosesser knyttet til sentrale faglige problemstillinger og dilemma.

Vi vil også tilrettelegge for digital eksamen med hovedvekt på å kunne bruke tilgjengelige digitale ressurser.

6. Videreutvikle og prioritere studentaktiv læring og studentaktiv forskning. Læringsforskning viser at vi lærer best i samarbeid med andre, og vi vil derfor prioritere seminargrupper og studentaktive læringsformer. Vi vil videre arbeide for at mentorordninger etableres der

det er praktisk mulig, og at studentdeltagelse i forskning også blir er en naturlig del på bachelornivå.

7. Vektlegge kritisk refleksjon og etikk i alle studieprogrammene. Dannelsesemnene utgjør en viktig satsning på utdanningskvalitet gjennom å fremme kritisk og etisk refleksjon. De bør ses i sammenheng med ex.phil med tanke på å utvide tilbudet og eventuelt gi dem en annen plassering i studieløpene.

8. Etablere studentrom for faglig-sosial virksomhet på hvert fakultet. Vi vurderer at dette tiltaket er viktig for å styrke studentenes tilhørighet til fakultetet, deres motivasjon for å studere og for å forebygge frafall.

9. Promotere heltidsstudenten. God utdanningskvalitet henger også sammen med studentenes innsats. Vi vil derfor synliggjøre behovet for økt studiestøtte slik at heltidsstudier er mulig og også motivere studentene til å prioritere heltidsstudier.

«Kan vi gjøre noe radikalt annerledes enn i dag for å bidra til økt studiekvalitet?», er Ingrid Foss Ballos siste spørsmål til rektorkandidatene. Dersom dere velger meg til rektor, kommer jeg til å sette i gang de ni konkrete tiltakene skissert over. Ved UiB har vi en utredningskultur der det tar lang tid å få satt i gang konkrete tiltak. Som alternativ til lange utredningsprosesser, vil jeg initiere evalueringsforskning på tiltakene som settes i verk, slik at vi vet om vi når våre mål, eller det er behov for justeringer. Økt evalueringsforskning på våre utdanningstiltak og undervisningsaktiviteter, er også et eget tiltak jeg vil prioritere for kontinuerlig å videreutvikle vår utdanningskvalitet.

En slik tilnærming mener jeg vil styrke vårt renommé som forskningsuniversitet ved at vi kan si at ikke bare innholdet, men også våre undervisningstilnærminger er forskningsbaserte.

En hyllest til kompleksiteten REKTORVALG VED UIB VIGDIS BROCH-DUE SOSIALANTROPOLOG OG PROREKTORKANDIDAT FOR TEAM ATAKAN

En hyllest til kompleksitet er på kollisjonskurs med samtidens higen etter den forenklede fortellingen som omskaper den vanskelige verden til en entydig moralsk klarhet. Media, byråkrater og politikere priser overfladiske ideer og generiske løsninger hvor det er klart skille mellom helt og skurk, og hvor de trengende med et enkelt grep løftes ut av fattigdommen.

Denne dragning mot «tynne» beskrivelser florerer til tross for at politikken feiler når den konfronteres med virkeligheten.

Kompleksitetens etikk er forskningens kjerne. Den kan bare produseres av akademikere som selv reflekterer mangfoldet, i form av kjønn, klasse, rase, religion, etnisitet. Kompleksitetens etikk protesterer mot forenklede blåkopier og andre «tynne beskrivelser». Selv har jeg fått god kjennskap til noen slike maler

som hevder å favne over krigføring og fattigdom i Afrika.

For eksempel: På grunn av korrupsjon eller manglende kapasitet, strever postkoloniale afrikanske stater med å tilby grunnleggende velferd, sikkerhet og velstand til sine befolkninger. Dette sammenfalt med fremgang i vestlig, neo-liberal økonomi, som tilbød privatisering som løsning på fattigdom.

Statenes omfordelingsfunksjoner brøt sammen, og fri utdanning, helse og velferdstjenester forsvant. Det er ikke bare et kvantitativt skifte i form av redusert ressursflyt fra stat til borger, men derimot et bredere, mer utslagsgivende kvalitativt skifte . Fortsatt suverene, men ellers strippet for mange statlige funksjoner, er afrikanske stater i økende grad i hendene på konserner, NGO-er og globale bistandsbyråkratier. De rike afrikanerne blir rikere, de fattige blir fattigere, mens mellomsjiktet skvises.

Jeg fikk nylig et varsku om dette ulikhetens drama da jeg kjørte til Lodwar nord i Kenya.

Et fravær av trafikk og erodert veibane var en sterk kontrast til 25 år tilbake da veien fungerte som hovedåre til Sudan.

I løpet av to tiår hadde moderniteten kommet og gått på surrealistisk vis. Nomadene var travelt opptatt med å kreve tilbake beiteområdene som «moderniseringen» hadde ekspropriert.

Lydbildet i det som en gang var en frodig grenseby fylt med støy og høylytt underholdning, var nå fryktelig tomt, bare avbrutt av rop fra fordrukne menn og skrik fra kvinner som sørget over sine døde barn.

Forklaringen på utviklingen i Øst-Afrika er alt annet enn «tynn». For fattigdommens vilkår – hvem de «fattige» er, hva fattigdommen skyldes og hvordan vi skal bøte på den – bringer opp et mangfoldig politisk, emosjonelt og etisk univers. Bare en «tykk» fattigdomsdiskurs vil kunne forstå fattigdom godt nok til å komme med tiltak som kan ha en reell mulighet for å lykkes.

Vi kan dessverre ikke kvitte oss med forenklede fortellinger ved å argumentere for at de er

«feilaktige» eller mangler kompleksitet. Vi må faktisk kunne tilby en bedre fortelling . Det kan virke som et utopisk prosjekt, spesielt i dagens spesialiserte akademia hvor disiplinene har rendyrket sine tekniske vokabular slik at vi har problemer med å kommunisere både med vanlige folk og på tvers av disiplinene. Men en kompleksitetens etikk i form av produksjon og formidling av kunnskap, er ikke noe nytt.

Charles Darwin visste hvordan han skulle fremstille sine observasjoner på en lesbar og engasjerende måte. «Artenes Opprinnelse» er et eksemplarisk vitenskapelig eksempel på teoretisering gjort tilgjengelig for allmenheten. Like lesbar var Henry Mayhew studier av fattigdom i Storbritannia som inspirerte Charles Dickens.

Eilert Sundt anvendte likeledes en dagligdags skrivestil på norsk. Begge samfunnsviterne var mestre i å trekke på den nye fiksjonsskrivestilen i utformingen av sine forskningsfunn.

Romanens evne til å trylle frem

et helt sosialt univers av realistiske og naturalistiske beskrivelser, ble derfor en rettesnor for de første vitenskapelige monografier, både i biologi og etnografi.

De første, innflytelsesrike tenkerne var simpelthen dyktige fortellerkunstnere. Med en bred utdannelse i biologi, filosofi og litteratur, var de bevisste over at det å binde metaforer og bilder til den vitenskapelige fremstillingen, er en essensiell del av kommunikasjonsprosessen.

Oppfordringen til å utvikle kompleksitetens etikk beror derfor på nødvendigheten av å utvikle den akademiske formidlingsevnen slik at vi kan nå samtidens publikum på ulike plattformer.

Bare høyere utdannelse evner å stille oss inn mot den typen komplekse narrativ og kritisk refleksjon som kan forstå bedre vår verden og forme den inn i fremtiden. Nøkkelen til kompleksitetens etikk er dannelsen og nysgjerrigheten.

STUDVEST

15

17. april 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Dette skiller oss!

REKTORVALG VED UIB TEAM ATAKAN

I løpet av rektorvalgkampen har mange stilt spørsmålet: Hva er forskjellen mellom de to rektorteamene? Her er 10 forskjeller: Samfunnet utvikles gjennom kunnskap og visdom, slik vi skriver i vårt motto. Kunnskap alene er ikke nok. Universitetet skal bidra til at kunnskapen settes inn i en sammenheng – basert på erfaringer, etiske holdninger og kritisk ref leksjon.

Denne visdommen er påkrevet hvis vi skal løse de store utfordringene i vår tid.

Universitetet i Bergen (UiB) skal være en uavhengig høyere utdannings- og forskningsinstitusjon. Vår autonomi er en garanti for frie og objektive vurderinger til samfunnets beste.

Dette handler ikke bare om økonomisk uavhengighet slik Team Olsen fremstiller det. Vi må ikke la eksterne aktører alene styre forskning og utdanning gjennom programmer og satsingsområder. Vi må selv ha kontroll over hva som er relevant forskning og utdanning.

Vår tids økende globaliseringer bringer stadig nye utfordring. Som Norges mest internasjonale universitet kan UiB bidra til å finne svar på disse. Det krever samarbeid med

mange land, og ikke at vi bare adopterer systemer for hvordan universitetene skal organiseres og finansieres fra USA og England. Universitetene i disse landene opplever i dag store politisk skapte utfordringer med svekkelse av humaniora, juss og samfunnsvitenskap.

som Team Olsen har tenkt, sikrer ikke kvaliteten. Pedagogisk skolering og ikke minst påfyll er viktig.

Vi bygger vårt program på elementer fra notatet «kvalitet i utdanningen». Helhetlig tenk ning rundt utdanningen er det viktigste vi kan gjøre for å

Vår bredde er vår styrke Vår bredde er vår styrke. Å starte med et tredje satsingsområde – klima – slik Team Olsen foreslår, krever at andre fagområder nedprioriteres. De mener at satsingen på klima «enkelt» kan gjøres ved å «bake en større kake» – dvs. ved hjelp av flere eksternfinansierte prosjekter. Det er ikke rektoratene som gjør jobben. Det er UiBs forskere som vinner konkurransen om eksterne forskningsmidler.

Våre klima forskere har de siste 15 årene klart dette meget bra. Vi mener at dette forskningsområdet ikke trenger ekstra drahjelp i form av å bli et nytt satsningsområde.

Kvalitet i alle ledd er lett å proklamere, men vanskelig å implementere. En kultur for kvalitet bygges gradvis og må hegnes om – hele tiden. Kvalitet i utdanning handler om å ha god balanse mellom innhold og form. Å fokusere på pedagogikk alene, slik

heve kvaliteten. Kandidatenes læringsutbytte er avhengig av mange forhold. Det må være samsvar mellom læringsmål, undervisningsform, og vurderingsformer og -innhold.

Utdanningene må være tilpasset samfunnets behov.

Gjennom rapporten «Kompetanse 2020» har vi fått betydelig kunnskap om hvilken kompetanse våre kandidater bør tilegne seg gjennom studier ved UiB. Ulike samfunns- og arbeidslivsaktører gir her klar melding om at det de etterlyser mest av alt er «det komplette mennesket» – som skal ha både solid faglig kunnskap og gode personlige egenskaper. Spesielt viktig er selvstendighet og kritisk refleksjon. Dannelse er derfor viktig, og det er noe vi vil vektlegge. Hva Team Olsen har tenkt å gjøre med dannelse, er uklart.

Vi lever i en digitalisert ver-

den, og digitalisering er langt mer enn PC-skoleeksamen eller podcast (videonotater). Det er en verden av muligheter for digital kommunikasjon, interaktive læringsplattformer og deling av kunnskap og datamateriell.

UiB bør ha en helhetlig digitaliseringsstrategi. UiBs satsing gjennom DigUiB-prosjektet bør utvides til å dekke både forskning og utdanning. Det krever god analyse av ulike teknologiske muligheter og kritisk blikk på nytteverdien av digitalisering i hvert enkelt fag. Her synes Team Olsen bare å se digital eksamen.

Etter- og videreutdanning (EVU) er en viktig, men til dels noe forsømt del av vårt samfunnsoppdrag. Langsiktige og forutsigbare EVU-tilbud bør forankres i fagmiljøenes, dvs. fakultetenes forsknings- og utdanningsaktivitet. Å overlate ansvaret for dette til andre aktører i randsonen (outsourcing)

karriereutvikling også der forsknings- og utdanningsaktivitetene foregår. Nye kurstilbud for administrativt ansatte, slik Team Olsen også foreslår, er ett av flere virkemidler. Vi vil åpne for ressursgrupper med blandet kompetanse for å løse tidsbegrensede oppgaver. Dette kan bidra til effektive og gode løsninger på komplekse oppgaver, og når de ansatte returnerer til sin opprinnelige arbeidsplass vil kompetansen bli spredd i organisasjonen.

Vi i Team Atakan har lang ledelseserfaring og kunnskap om vår organisasjon på alle tre nivåer - institutt, fakultet og sentralledelse. Vår sterke internasjonale bakgrunn og erfaringer fra fire ulike fagområder, andre universitet og andre organisasjoner gir oss en erfaringsbakgrunn og analyseevne som vil være viktig i videre utvikling av UiB. Vi mener at en stor og kom-

UiBs satsing gjennom DigUiB-prosjektet bør utvides til å dekke både forskning og utdanning slik som Team Olsen foreslår, er en dårlig løsning.

Forskning og utdanning ved UiB tilrettelegges gjennom profesjonelle teknisk og administrative støttesystemer. Vi vil gi våre teknisk og administrativt ansatte muligheter for

pleks organisasjon som UiB, er best tjent med en rektor som har inngående kjennskap til organisasjonen, byen Bergen og vår region. Mens Dag Rune Olsen har vært ved UiB i tre og halvt år, har Kuvvet Atakan mer enn 30 års fartstid ved UiB og Bergen.

de klarer å skaffe finansielle ressurser bedre enn de fleste av oss. Dessuten inngår jo klimaforskningen allerede i UiBs vedtatte satsingsområder – marin forskning og global/utviklingsforskning. Klimaforskning er et av UiBs tunge forskningsområder som universitetet med rette kan være stolt av, og som fagfelt synes derfor den faglig «tunge» delen ikke å trenge mer drahjelp enn andre fag ved UiB. Tilbake til kaken. Det er ikke sikkert at Olsens kake blir

så mye større, så da er det jo litt trist at mer av kaken er lovet bort på forhånd. Ups, nå gikk det fra deig til kake, men Olsen er sikkert en god baker og får det til. Det er derfor besnærende å tenke seg at de som loves et større kakestykke nå før valget, er dem som i forkant har lovet sin støtte til rektorkandidat Olsen og hans team – mot en slik gjenytelse.

Bakermester Olsen REKTORVALG VED UIB GOTTFRIED GREVE TEAM ATAKAN, KANDIDAT SOM VISEREKTOR FOR UTDANNING

... baker store kaker. I årets rektorvalgkamp har rektorkandidat Olsen snakket mye om å bake store kaker. Som medlem av dessertgenerasjonen har jeg ikke noe imot kaker. Problemet er bare at rektorkandidat Olsen synes å dele rundhåndet ut av deigen. Min erfaring med jule-

baksten er at pepperkakehuset alltid blir mindre enn tenkt fordi deigen blir borte underveis. Å proklamere et nytt satsingsområdet betyr at man ikke lenger skal dele broderlig, men at noen (satsingsområdene) får brorparten. Noen ganger er det hensiktsmessig å satse på noe, men da må en nedprioritere noe annet. Det er ethvert rektorats oppgave å (pro)aktivt jobbe for mer penger til universitetet. Gjør en rektor ikke det, gjør vedkommende ikke jobben sin.

Her er jeg enig med rektorkandidat Olsen. Men det er ikke automatikk i at et satsingsområde lokker mer penger til universitetet, dessverre. Proklamerer en et satsingsområde, må det følge med penger for at det skal være troverdig. Har en derfor lovet bort penger til dette, så blir det mindre på alle andre og til kvalitet - inntil frisk kapital velter inn over UiB. Miljøene ved og rundt UiB som forsker på klima gjør det imponerende bra allerede, og

NOE PÅ HJERTET?

Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Ser du noe?

Skjer det noe? tips@studvest.no

BONNIE PRINCE BILLY REGGIE WATTS DEE DEE BRIDGEWATER MIKE STERN / BILL EVANS med DAVE WECKL OG TOM KENNEDY CARAVAN PALACE ARVE HENRIKSEN BASSEKOU KOUYATE & NGONI BA MATHIAS EICK – VOSS ELEPHANT 9 med Reine Fiske (US)

(US)

(US)

(US)

(Mali)

(F)

(N)

(N) (N/S)

22.mai-1.juni

MØSTER! (N) ATLANTER (N) INGRID OLAVA (N) MINIBUS PIMPS (N/UK) POING med LARS LILLO-STENBERG og STIAN WESTERHUS (N) THOMASZ STANKO NYC QUARTET (P/US) STEIN URHEIM & MARI KVIEN BRUNVOLL (N) SVENSKA KAPUTT (S) GORAN KAJFES SUBTROPIC ARKESTRA (S) BEADY BELLE (N) ELECTRIC EYE (N) GABRIEL FLIFLET - VALSERIA (N) BATABROK (N) CORTEX (N) Norges beste festivalpriser!!

STUDENTRABATT PÅ FESTIVALPASS, NATTPASS OG DAGSPASS! CINEPIANO – TONY BERCHMAN (BR) + + + m.flere!

FRIVILLIG PÅ NATTJAZZ? Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

NATTJAZZ PÅ MOBIL. ALLTID OPPDATERT!

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

18

17. april 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Staten drives av slaver Eksperten

NAVN: JAN RAMSTAD

• En av initiativtakerne bak Raftostiftelsen, en ideell og upartisk organisasjon som arbeider for å fremme menneskerettigheter globalt.

• Styreleder for Raftohuset.

• Utdannet historiker og siviløkonom (NHH).

NORD-KOREA

• Nord-Korea har i underkant av 23 millioner innbyggere.

• Landet har et lukket, totalitært styre og ledes av Koreas arbeiderparti og Kim Jong-un.

• Nord-Korea ønsker å være selvforsynt, på tross av at flere millioner har mistet livet på grunn av sult.

• I henhold til landets konstitusjon respekteres menneskerettighetene, tross at de i realiteten ikke har noen betydning for landets ledere.

SIDE PÅ SIDE. Jan Ramstad har lenge hatt interesse for Nord-Korea. Slikt blir det mye skriftlig materiale ut av.

Jan Ramstad har intervjuet flere avhoppere fra Nord-Korea, og sitter på så mye informasjon at han nå er nektet innpass til det lukkede landet.

Tekst: HILDE ARNESEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Hvordan fungerer styresettet i Nord-Korea?

– Det er et styre helt ulikt alle andre. Det bygger på statsideologien, juche, som går ut på å forsørge seg selv. Hæren får alle ressurser, noe som har resultert i at Nord-Korea har verdens fjerde eller femte største hær målt i antall soldater. Det absurde i styresettet ser man også ved at Kim Il-sung, som var leder i landet fra 1948 til han døde i 1994, fortsatt er president i landet selv om Kim Jong-un nå fungerer som leder.

Hvilken stilling har egentlig Kim Jong-un i samfunnet?

– Da han ble innsatt i 2011 slet han veldig med legitimiteten. Det var vel ingen som hadde trodd at han skulle ende opp som leder. Men den eldste broren ble arrestert i Disneyland i Japan med falskt pass, og var glad i casinoer og kapitalismens goder. Kim Jong-

un er en del av et større system, der tanten og onkelen hans fungerer som rådgivere. Jeg tror strategien bak hans styre har vært planlagt lenge. Den handler om å krisemaksimere mest mulig, og på den måten tvinge USA til forhandlingsbordet for å få i stand en avtale. En slik avtale vil i hovedsak dreie seg om å skaffe legitimitet til regimet internasjonalt. Dessuten ønsker Nord-Korea mest mulig stabilitet. Slik det er nå har de stor

sitter i ryggraden, og det er med på å opprettholde systemet. Sørkoreanere har begynt å sende ting over grensa med ballonger når vinden står rett vei, blant annet propaganda og såpeserier.

Dette har gitt mange nordkoreanere inntrykk av at det flyter gull og honning i gatene i Seoul.

Hvordan har nordkoreanere flest det?

– De fleste lever på den mørke landsbygda sammen med hest og

Barn som plukker korn fra bakken etter avlingene blir sett på som svikere mot regimet, og risikerer å bli plassert i en av leirene mangel på energi og mat, noe de håper USA kan hjelpe dem med.

Hvordan kan dette styresettet overleve?

– Regimet er bygget på total overvåkning. Det finnes eksempler der man tyster på foreldrene eller barna sine om den minste ting som kan oppfattes som motstand mot regimet. Det finnes med andre ord ikke opposisjon i landet, alle er ryddet av veien eller befinner seg i leirene.

Resten av befolkningen tør ikke gjøre noe eller vet ikke bedre.

Folket blir indoktrinert fra de er bittesmå, og vet veldig lite om verden utenfor. Hjernevasken

kjerre, uten elektrisitet eller noe særlig mat. De lever under konstant frykt. Likevel tror mange at de lever i et paradis. Staten drives i stor grad av slavearbeidskraft, ved at befolkningen jobber for de kollektive interessene og får svært lite igjen. De fødes inn i en av over 50 ulike klasser. Er du født inn i en av regimets fiendeklasser, er avvikene dine genetiske og stammer fra flere generasjoner bakover, og det er svært vanskelig å forflytte seg mellom klassene.

Vi hører jo historier om konsentrasjonsleirene, men hvorfor blir nordkoreanere egentlig plassert der?

– Det er 14 godt dokumenterte leirer, som er kartlagt ved hjelp av satellitter. Jeg har intervjuet flere som har vært i leirene. Det kan være rene bagateller som gjør at man blir satt inn. Barn som plukker korn fra bakken etter avlingene blir sett på som svikere mot regimet, og risikerer å bli plassert i en av leirene. Det er 100 prosent nulltoleranse når det gjelder motstand mot regimet. En kommentar som oppfattes som regimefiendtlig kan sikre deg en enveisbillett inn i leiren. Veldig mange av de som befinner seg i leirene bukker under i løpet av kort tid, og gir dermed plass til nye.

Vil Nord-Korea kunne fortsette på samme måten fremover?

– For å overleve er de nødt til å redusere forsvarsbudsjettet og frigjøre ressuser til vekst innad i landet. Lederne vet at hvis regimet skal overleve må de tilby folket mer, som mat og reformer. Verdenshistorien viser at folket til slutt vil gjøre opprør dersom de ikke får dekket behovene sine. Jeg tror dessuten det neste sprellet fra Nord-Korea vil være noe som ikke kan spores tilbake til dem. De er villige til å gjøre veldig mye for å få internasjonal oppmerksomhet.

m m agasinet

10-책rs

jubileum

20

Ti år med fyll, fremsk 6. april 2003 gikk Bergen Student-TV sin aller første sending på luften. Denne helgen feirer de ti år, og inviterer til fest på Det Akademiske Kvarter. innsatsen og engasjementet til de frivillige. BSTV er bygget på luft og kjærlighet, og drevet av mange folk uten erfaring. Her får du god arbeidserfaring og en inngangsport til arbeidslivet, sier hun.

Nye konsept, nye plattformer

ANNE SOFIE L. BERGVALL Tekst

Siden oppstarten for ti år siden har Bergen StudentTV (BSTV) vært i konstant endring. Fra en ellevill men brokete start med fyllasendinger og sprø fester, har studentmediet etablert seg som en mer strømlinjeformet nettkanal med nyheter, kultur og populære humorister. Det som startet med en ukentlig sending på søndagskvelden, har blitt en stor organisasjon med høyt produksjonsnivå.

Studentenes vaktbikkje Selv om BSTVs humorgjeng får mye oppmerksomhet, er det et viktig premiss for nettkanalen at de skal levere gode studentnyheter. Til tross for at det er vanskelig å nå frem i en oversvømt mediehverdag, ønsker ansvarlig redaktør Ingrid Brautaset at BSTV skal sette dagsorden.

– Vi lagde en nyhetssak om hvor dårlig tilrettelagt Høgskolen i Bergen (HiB) var for en student i rullestol.

Vi følger fremdeles studenten. Vi har hatt kontakt med HiB, og prøver å skape en endring, sier hun.

BSTV har laget flere gravende saker hvor de har

Om BSTV ble ansett som useriøse i den spede begynnelsen, har de i dag etablert seg som en seriøs aktør i mediehverdagen. Særlig på humorfronten. I 2011 gjennomførte BSTV sin største satsing i deres korte historie. «Reisen til Nøttestjernen» var et storstilt samarbeid med BT og gikk hver søndag i advent.

Siden har de startet opp tradisjonen med underholdningsgallaen Trampeklapp, hvor de samler det beste av studentkulturen. BSTVs siste storsatsing er aktualitets- og humorprogrammet Kosmonaut, som sendes fra Kosmo hver uke.

– Det er pionérprosjektet vårt nå for tiden, sier Brautaset, og beskriver programmet som en blanding mellom Nytt på Nytt og Torsdagsklubben. Hun mener alle redaksjonene har utviklet seg og blitt bedre.

– Kultursakene har mer dybde, nyhetssakene er blitt mer publikumsvennlige, og vi har blitt veldig gode på underholdning.

STERK ORGANISASJON. Ingrid Brautaset er nåværende ansvarlig r vært med å gjøre BSTV mer synlige blant studentene og blant med

Inne i varmen

BSTV har fått flere oppdrag fra forskjellige oppdragsgivere. Blant annet bidro de med underholdningsinnslag på journalistkonferansen Hauststormen i 2012, der de harselerte med de ulike mediene. I tillegg har de Hvis TV2 vil stjele folk fra oss, må de bare gjøre det fått mye oppmerksomIngrid Brautaset, ansvarlig redaktør i BSTV het fra andre medier på grunn av supersuksessen satt ulike tema på dagsorden. I fremtiden ønsker de «Mr. Smartphone», som nådde over 30 000 visninger å videreføre dette ved å arrangere aktuelle debatter på YouTube. uavhengig av Studentersamfunnet.

– Vi har et godt forhold til for eksempel TV2. Det har gjort at mediebedriftene ofte rekrutterer direkte fra BSTV. Hvis TV2 vil stjele folk fra oss, må de bare Luft og kjærlighet gjøre det, sier Brautaset.

I løpet av de siste ti årene har TV2 støvsugd BSTV, og hele 75 studenter har vært innom TV2s lokaler på Nøstet. Sjefsredaktør Ingrid Brautaset er stolt over organisasjonen og de frivillige.

– Vi krever mye av de frivillige, men de får en flott CV av å være her. Samtidig setter vi veldig pris på

STOR STÅHEI. Anna Helle-Valle skulle lage reportasje om studenter bruk, og brukte seg selv som eksempel. Helle-Valle rapporterte på s beskrev effektene av alkohol. I etterkant fikk sendingen store reaks

September 2008 Januar 2003

Høsten 2002

August 2003

Mars 2004

Det Analoge bakkenettet slukkes,

BSTV går i møte med

BSTV kjøper

Førstesideoppslag

BT og får ja til å sende

sitt første

i VG om

på deres TV-frekvens.

kamera.

«fyllasendingen».

6. april 2003

Høsten 2003

og det er ikke lenger sendinger på TV Hordaland. BTV får egen TV-kanal, som BSTV sender på.

4. april 2008

Arbeidet med BSTV starter. I

BSTV har første sending

BSTV.no ser

Femårsjubileum. BSTV

løpet av høsten settes styret

på TV Norge, og har

dagens lys.

gjennomfører sin første

sammen og de får bevilget

ukentlige sendinger fra

skikkelig flerkamera-

penger av Kulturstyret.

dette tidspunktet av.

produksjon.

21

Arkivfoto: JARLE D. HAUKELAND

kritt og latter

Arkivfoto: BSTV

Arkivfoto: BSTV

redaktør, og har diebedrifter.

BLANDEDE OPPFATNINGER. Ikke alle er enige om hva Bergen Student-TV egentlig driver med. Her har de selv prøvd å lage en oversikt over hvordan andre oppfatter dem.

r og alkoholforstigende rus, og sjoner.

April 2009

Våren 2010

Desember 2011 Oktober 2012

Bergens Tidende

BSTV-live ser dagens lys.

Julenøttene blir pro-

legger ned BTV.

Flerkameraredaksjon blir

dusert i samarbeid med

Kosmonaut blir for

BSTV går over til å

opprettet med base på

BT, og er den største

første gang arrangert

kun å sende på nett.

Kvarteret.

satsingen i BSTV.

på Kosmo.

Høsten 2009

Høsten 2011

April 2012

Velferdstinget innvilger

Kultur og Under-

BSTV arrangerer

penger til opprettelsen

holdning blir to

underholdningsgal-

av flerkamerarigg på

egne redaksjoner.

laen Trampeklapp

Kvarteret.

for første gang.

22

Bajas-TV De tilbrakte premierefesten med pornokongen Sasha Gabor og sendte en reporter drita full på live-sending om studenter og alkohol. Likevel var ikke oppstarten av Bergen Student-TV kun en lek.

Bergen Student-TV (BSTV) kunne begynt som en drøm, en idé om et fritt studentmedie på TV. Og det gjorde forsåvidt det, men der kunne det også stoppet. At BSTV i år kan feire sitt tiårsjubileum kan de kanskje takke én student med veldig lite lyst til å gå i militæret for. Henrik Hylland Uhlving skulle ta siviltjeneste høsten 2002. Mens han studerte hørte han om en gruppe som ville starte opp Student-TV. Gruppen var fremdeles i idéfasen, og absolutt alt manglet for at Uhlving kunne få godkjent siviltjeneste i organisasjonen. Han måtte sette igang fort og trengte et styre, organisasjonsnummer og penger.

– Det siste styremedlemmet var en kompis av meg som jeg møtte på gaten og fikk til å signere kontrakt oppå en brannhydrant før jeg måtte løpe videre, forteller Uhlving.

Når styret var i boks fikk de organisasjonsnummer, og penger søkte de fra Kulturstyret. Siviltjenesten godkjente arbeidsplassen, men ansvarlig redaktør Uhlving hadde foreløpig verken noe å gjøre eller noen å jobbe med.

På luften Allerede på første møte med BT fikk de ja: BSTV skulle sende en halvtime hver søndag kveld på TV Hordaland.

– Dette var i slutten av januar, og Tor Arne Fanghol fra BT spurte om vi kunne begynne allerede i mars. Vi

hadde verken folk eller utstyr, men sa ja likevel, sier Uhlving.

Da begynte den omfattende rekrutteringen av venner og bekjente. Med kompiser og venner i alle re-

spetakkel og vekke oppsikt, sier Uhlving.

På tredje sendingen hadde BSTV laget en reportasje om pornokongen Sasha Gabor, som skulle finne igjen jenten fra Bergen som tok jomfrudommen hans.

– Vi hadde ikke tid til å ha premierefest på sendestart, men Sasha Jeg husker Sasha kom ut av badet med kokain i barten og bodde hos en i redakpungen ut av boxeren sjonen mens han var i Henrik Hylland Uhlving, tidligere ansvarlig redaktør i BSTV Bergen, så vi hadde festen der. Jeg husker Sasha kom ut av badet med kokain i barten og pungen ut av daktørstillingene trosset Uhlving og BSTV manglende boxeren, og at han spiste rått kjøtt fordi det var bra teknisk utstyr og sterk motstand fra TV Norge som for sædproduksjonen. Det var en premierefest verdig! også sendte på frekvensen til TV Hordaland, og laget den første sendingen.

– Vi måtte låne utstyr av venner, av Kvarteret og TV Finne formen Hordaland. Det var et logistisk helvete, hvor vi alltid Da de kom tilbake etter sommeren 2003 hadde redakhadde en mikrofon her, og et kamera der, og alt skulle sjonen fått tid til å tenke og rekruttere. BSTV hadde koordineres med de 40 frivillige. 6. april hadde vi likevfått mer støtte av TV Hordaland, friskere klipping, frekel første sendingen i studio på Landmark, forteller kere innslag og mer selvtillit.

Uhlving.

– Det var et rotterace. Jeg sov ikke mandag til torsdag, festet i helgen og var helt nervevrak på mandag igjen. Likevel hadde vi vilje til å skille oss ut, og ikke Bugsy Malone-TV se ut som et forsøk på NRK, sier Uhlving.

– Det første halvåret var litt som filmen «Bugsy Malone», med barn i alle rollene som gangstere. Vi «lekte» voksen-TV, samtidig som vi bare ville lage

Hvor er de nå?

Studvest har snakket med tre tidligere BSTVere. Hva husker man fra tiden i BSTV, og jobber de fremdeles innen media?

Martin Roalsø

Sonja Ystaas

Var med i BSTV fra høsten 2004 til sommeren 2005.

Har vært kulturreporter og innspillingsleder.

Nåværende yrke: Innen riksjournalist i Dagsrevyen i NRK. 1. Vi lagde en reportasje om hip-hop-gruppen Equicez.

Jeg gikk undercover for å lære meg gateuttrykk av smårapperne som hang på Torgallmenningen.

Intervjuet ble gjort i sengen på hotellet deres. Under redigeringen oppdaget vi at fotografen hadde glemt å plugge i mic-en.

2. Det var mye bajasopplegg, men vi tok arbeidet seriøst. Jeg savner å ha et sted uten regler for hvordan ting skal gjøres. Det var utelukkende ja-folk i redaksjonen.

3. Jeg ville egentlig bli tannlege, men etter at jeg ble med i BSTV søkte jeg meg inn på journalisthøyskolen. BSTV lærte meg veldig mye, og nok til å få jobb i BTV.

Var med i BSTV fra februar 2006 til sept 2006 som nyhets- og sportsreporter.

Nåværende yrke: Har regi i TV2 Sporty.

1. Før vi fikk nye kontorer hadde vi noen pittesmå lokaler på Realfagsbygget, hvor jeg og en annen satt seine kvelder og redigerte. Vi pleide å lage mini-pizza i ovnen der, men fordi vi var så opptatt glemte vi de alltid. Til slutt så de ut som små, svarte cookies.

2. Jeg savner definitivt det sosiale miljøet og alt engasjementet som var i BSTV. 3. Man lærer alt fra bunnen av, til og med helt grunnleggende ting som å ikke snakke i mikrofonen under et intervju. Jeg fant ut at det var dette jeg ville bli etter å ha vært i BSTV.

Foto: TV2

Var med i BSTV fra våren 2003 til høsten 2004, og som styremedlem i 2010.

Har vært kulturreporter og kulturredaktør.

Nåværende yrke: Produsent for ITV Studios (tidligere Mediacircus).

1. Hele oppstyret rundt «fyllasendingen» var et rush, og vi visste at vi gjorde noe vi ikke hadde lov til. Det skapte en enorm energi i organisasjonen, hvor noen mente at vi ikke skulle gjort det, mens andre mente det var det kuleste vi hadde gjort.

2. Det var en fandenivoldskhet over hele den første fasen av arbeidet i BSTV. Vi var et motstykke til de store mediene, og vi hadde frihet til å skape våre egne rammer. Det var lov å være frekk.

3. Jeg lærte å ta ansvar for at ting fungerte og for resultatet. Det ble ikke noe student-TV hvis ikke du gjorde jobben din.

Foto: SVETLANA NEGASHOVA

Jo Torgersen

Foto: TORHILD EIDE TORGERSEN

1. Hva er ditt beste minne fra BSTV? 2. Hva savner du mest?

3. Hva var den viktigste erfaringen du fikk fra BSTV?

UNDERCOVER GANGSTAH. - Jeg fikk låne Slim Shady-dressen av FLAVA, forteller Martin Roalsø, som gikk undercover blant gangsterne på Torgallmenningen.

Arkivfoto: BSTV

BERGENSK DEBUTPARTNER. Pornostjernen Sasha Gabor reiste til Bergen på BSTVs regning for å finne jenten som tok jomfrudommen hans.

Arkivfoto: BSTV

Arkivfoto: BSTV

23

GAME ON. Gjennom årene har de fått store navn med på reportasjene sine. Til og med rektor Sigurd Grønmo ville være med på leken. Eller spillet.

Fra BSTV-studio til BSTV.no Våren 2008 har BSTV sin første flerkameraproduksjon, de får nye lokaler på Studentsenteret og feirer femårsjubileum. Så får de ikke lenger lage TV. Linn Engesvik var ansvarlig redaktør da de fikk beskjeden fra BT: TV-kanalen BTV skulle avvikles. Etter at det analoge bakkenettet ble slukket i september 2008, opprettet BT sin egen TV-kanal hvor Bergen Student-TV kunne fortsette å vise sendingene sine.

Men det gikk mindre enn ett år før studentene mistet den nye plattformen.

– Vi hadde vært forberedt på det en stund, ettersom vi merket en del endringer i sendetiden vår, sier Engesvik.

De sene sendingene som ble vist på storskjerm på Kvarteret, akkompagnert av øl og godt selskap, ble etter overgangen til BTV erstattet av morgensending klokken halv ti. Engesvik måtte tvinge kollektivet sitt opp av sengen for å se sendingene. Likevel kom avviklingen som et sjokk for sjefredaktøren. Plutselig måtte hun styre en helt annen organisasjon.

– Jeg husker jeg var fullstendig i krisestemning og måtte ringe tidligere sjefredaktør for å få hjelp.

Sammen med styret og redaksjonsledelsen greide vi derimot å snu denne utfordringen til å bli en styrke for oss.

Mer organisert Med nedleggelsen av BTV måtte studentene finne en ny plattform. Engesvik forteller at de allerede hadde begynt arbeidet med å lage en ny nettside, og så forandringen som et fremskritt.

– Hele styret var med i begynnelsen, og siden var

Tilbake til skjermen

Ved seksårs-jubileet hadde BSTV nesten fått på plass en ny nettside. I år, på tiårsjubileet, lanseres deres nye grafiske profil. Du kan finne BSTV på nett og på sosiale medier. Men hvordan vil de se ut om ti år?

Nåværende ansvarlig redaktør, Ingrid Brautaset, ser for seg at de vil nå ut på et bredere utvalg plattDa BTV skulle legge ned fikk vi en grunn til å ta det skrittet former. vi hadde planlagt så lenge – Jeg tror ikke vi Linn Engesvik, tildligere ansvarlig redaktør i BSTV kommer til å være på nettbrett, men jeg håper vi har kommet tilbake på TV, og lager komplette sendinger det nyhetsredaktør og en veldig flink «nett-dude» som i tillegg til å være på nett. Jeg ønsker at vi skal ta en overtok arbeidet. mer aktiv del i ansvaret vårt som fjerde statsmakt, og Engesvik forteller at BSTV var på vei til å bli mer gå inn for å arrangere debatter om viktige saker, sier seriøse i tiden før avviklingen. Både organiseringen og Brautaset. formen ble satt bedre på plass.

– Vi trengte et dytt i baken. Du blir nemlig vant til å gjøre ting på én måte, så det blir vanskelig å komme seg ut av det. Da BTV skulle legge ned fikk vi en grunn til å ta det skrittet vi hadde planlagt så lenge.

24

STUDVEST

Utstudert

Korrespondent

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Stod imot samfunnets krav

CV

Navn: Alf van der Hagen.

Alder: 50.

Utdanning: Cand. mag. i idéhistorie, statsvitenskap grunnfag, litteraturvitenskap grunnfag.

Karriere: Redaktør for Kritikertorget, redaktør for De norske Bokklubbene, ansvarlig redaktør i Morgenbladet og forfatter.

Aktuell: Forfatter av biografien «DAG SOLSTAD: Uskrevne memoarer»

Alf Van der Hagen beskriver studietiden som den beste tiden i livet, og oppfordrer til å bruke denne perioden godt.

– Alt er åpent. Hjernecellene dine fungerer veldig bra, og du har mulighet til å ta til deg ting og velge en retning i livet ditt. Det er en slags intensitet over studietiden. Senere kommer alt det andre med barn og koner og skilsmisser der privatlivet er i fokus. Studentlivet er mer sosialt, sier han.

Vagant vant Van der Hagen jobbet mye ved siden av studiene, og var med på å starte opp litteratur-

tidsskriftet Vagant. Som ung journalistspire lærte han mye av å jobbe i det litterære miljøet som fantes der.

– Jeg pleier å si at Vagant var det egentlige universitetet. Der traff jeg folk som var eldre enn meg, og jeg lærte mer av de enn av universitetsprofessorene på faget. Egentlig var Vagant viktigere for meg enn studiene.

Tro mot seg selv Van der Hagen valgte studier i litteratur og idéhistorie utelukkende av egen interesse for emnene. Han ønsker at flere av dagens studenter gjør det samme.

– Det klages over for mange humanister og kunstnere, men er det det du vil bli, så gjør for guds skyld det. Ikke la noen tvinge deg inn i fornuftige realiststudier fordi samfunnet ønsker det. Der må de unge være tro mot seg selv. Du kommer tidsnok inn i den mølla, liksom.

Den tidligere Morgenbladet-redaktøren sluttet å studere for å kunne jobbe fulltid som journalist, og han hadde gode karakterer med seg i bagasjen. Den gang var det imidlertid ingen som var interessert i å kikke på dem.

– Men der er min generasjon annerledes enn deres. For dagens studenter handler det mer om å prestere, og det er ikke så bra. Studietiden skal først og fremst handle

Deilig å være norsk i Danmark!

ANNE DYRDAL Studerer retorikk ved Universitetet i København

om å prøve seg frem, vakle, gjøre dumme ting, lese unyttig pensum. Man skal dannes.

Studenter som systemkritikere Van der Hagen trekker store linjer når han beskriver prestasjonskravet til dagens studenter.

– Det har å gjøre med dette vi kaller nyliberalismen. Når du dør skal du ha så mye pensjon, boligen skal ha steget i verdi og ungene dine skal arve masse penger. Det er liksom snakk om at livet skal lønne seg.

At det skal gå i pluss. Da har du hatt et lykkelig liv. Det er jo grotesk, da.

Han mener studenter har mye av den samme systemkritikken i blodet som man finner hos forfattere som Dag Solstad og Tomas Espedal, og at det er studentenes ansvar å ikke gå på limpinnen.

På forbilders skuldre Til studenter som ønsker å drive med det samme som han, har han følgende råd: – Du må ha en blanding av selvtillit og ydmykhet. Det er mange der ute som jobber veldig seriøst med dette som du kan lære av. Samtidig må du ha troen på at du kan gjøre noe originalt. Du må stå på skuldrene til dine forbilder.

Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: ANDERS HELGERUD

Livet som utvekslingsstudent i Kongenes by har bydd på gleder, utfordringer og litt (mot) vind. København er som kjent en knapp time unna hjembyen, ergo føltes det ikke videre eksotisk å lande på Kastrup i januar. Jeg fikk imidlertid fort kjenne kulturforskjellene på kroppen.

Allerede første dagen ble vi introdusert til konseptet «International Friday Bar», og den liberale alkoholpolitikken ble med en gang tydelig, da mentorene ivrig viste frem de ulike barene på instituttene. Å ta seg en kald en på forelesning var visstnok helt normalt.

En av de første utfordringene kom imidlertid til syne i språkbarrieren. Selv har jeg aldri hatt problemer med å forstå dansk, men med min «erkebergenske» dialekt forstod jeg fort at forholdet ikke var gjensidig.

«Hallaisikken» og «ke det gåri» måtte straks bort fra vokabularet, og forvirrede ansiktsuttrykk møtte meg overalt. Jeg så meg tilslutt nødt til å prate engelsk eller «semidansk» for å gjøre meg forstått; sistnevnte forekom helst etter et par glass vin, såklart. At majoriteten trodde jeg var svensk gjorde ikke akkurat saken bedre.

Den effektive og kontrollerte sykkeltrafikk var neste steg på læringsstigen. De danske pikene så eksepsjonelt elegante ut på hjul, iført pels og hæler, mens jeg peste bak dem med regnjakke og joggesko. Holdt jeg ikke høyre ordentlig fikk jeg sinte oppfordringer om å «Kik dig da for!» etter meg.

Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg også kunne «ta meg ut» på sykkel, og det er fantastisk befriende å slippe kollektivtrafikken.

Etter å ha bodd i København i tre måneder, kan jeg varmt anbefale byen til andre utvekslingsstudenter. Danskene er åpne, morsomme og vennlige; da vi sendte ut nabovarsel om fest fikk jeg en rødvinsflaske og ønske om god fornøyelse fra den eldre fruen i underetasjen, bare for å nevne et eksempel. Nordmenn er godt likt i Danmark, og til tross for språklige utfordringer er selve følelsen gjensidig – det er deilig å være norsk i Danmark!

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Black Light Dinner Party - Lift Away

VEK AS ALBUM

Kurt Vile - Wakin On A Pretty Daze

A-LISTA

1. Black Light Dinner Party - Lift Away 2. Kurt Vile - Too Hard 3. James Blake - Life Round Here 4. Belgian Fog - Wait For Help 5. Pandreas - Rås 6. Tove Lo - Habits 7. Hypertext - Cantarell 8. Danny Brown - Express Yourself 9. Daft Punk - Random Access Memories (Vanderway Edit) 10. Vampire Weekend - Step

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

25

STUDVEST

EKSPONERT

A N D E R S H E LG E R U D Fotojournalist

Eskimonika.

Evig optimist.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

26

17. april 2013

HO ER ÅRETS FESTSPILLDIKTAR

Det er no offentleggjort kven som er Festspeldiktar under De Littærere • Festspill som går av stabelen frå 23. til 25 mai. Inger Elisabeth Hansen får det

prestisjefylte oppdraget. Hansen har gitt ut ein rekke diktsamlingar, novellar, barnebøker og essays – og har motteke prisar som Brageprisen og Aschehougprisen. Sjølv om programmet for litteraturfestspillene enno ikkje er fastsett, skal Hansen mellom anna gjere eit dybdeintervju med forfattarar ho sjølv sett høgt, skriv BT.

Foto: BERNHARD ELLEFSEN

KULTUR

STUDVEST

Tuller bort studietiden med h

ÅPNINGSSHOW. Komikerne i Bare Moro Impro (BMI) åpnet showet «BMI fyller Ole Bull» forrykende med både sang og dans. Fra venstre: Olav Svarstad Haugland, Emil Berntsen, Christian Fredrik Mikkelsen og Leo de la N

Bare Moro Impro og Kosmonaut får byens studenter til å le. Kan man snakke om en egen type studenthumor?

Tekst: MARIANNE TØRAASEN og TRINE EPLAND Foto: ANDERS HELGERUD

dig gira, og de tar med seg vennene sine. Jeg tror impro er en veldig studentvennlig form for humor, for det er ikke så mange voksne som kommer og ser på.

Mikkelsen sier man godt kan snakke om en egen type studenthumor, som gjerne er ekstra innovativ.

– Studenter liker å prøve ut nye ting, sier han.

Bare Moro Impro (BMI) er en gjeng morsomme studenter som tilbyr underholdning gjennom improvisasjonsaftener.

Ifølge Christian Fredrik Mikkelsen, som er en av improgruppas medlemmer, er det flest studenter som kommer for å se på showene deres.

– De som kommer er ofte vel-

Ulik humor på fakultetene Den unge humoristen har tidligere jobbet mye med studentrevyer rundt omkring på de ulike fakultetene, og han sier det er forskjell på hva som tulles med på scenen.

– På HF har de masse vitser om Kant og at Gud er død og sånne filosofiske ting. Mens psykologistudentene vitser mer

om sitt eget fakultet, sier han.

Mikkelsen studerer Film- og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen, og legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å balansere studier med et aktivt liv i underholdningsbransjen.

Av studenter, for studenter Vetle Vedelv er med i Kosmonaut, et humorprogram i regi av Bergen Student-TV. Han sier at det i hovedsak er studenter han forsøker å få til å le.

– Vi er studenter, og vi liker å tro

Jeg sover lite. Tror jeg har et magesår på vei Christian Fredrik Mikkelsen, humorist i Bare Moro Impro

– Jeg sover lite. Tror jeg har et magesår på vei. Det tar mye tid, men jeg synes det er moro, og det er en god erfaring å ha med seg. Med BMI føler vi at vi har fått en liten hype, og man blir veldig ydmyk av at folk har lyst til å komme, sier Mikkelsen.

at andre studenter liker det som vi liker. Vi liker også å tro at det ikke er vi som har valgt målgruppen, men de som har valgt oss, sier han.

Vedelv sier videre at gjengen i Kosmonaut ønsker å skape et produkt som kan vises frem med stolthet, samtidig som de koser

seg med produksjonsprosessen.

– Det er noe flott ved å stå for et tilbud der studenter i Bergen by, kan få servert god underholdning for en billig penge annenhver torsdag, legger han til.

Memer og Apatow Vedelv tror ikke man kan snakke om studenthumor som et klart avgrenset felt, men ser likevel visse felles humorpreferanser blant studenter.

– Vi som mottar studielånet kler ikke på oss monokkel og leser Oscar Wilde, til tross for hva dere i media til stadighet forfekter. Vi er helt vanlige folk vi også, selv om vi nok er mer glad i memer, Judd Apatow og Arrested Development enn våre besteforeldre, sier han.

STUDVEST

27

17. april 2013

MATVANAR SPLITTAR NASJONEN

•

EINIGE OM OPPSEIING

I ein kommentar i BA, reflekterer Kaspar Synnevåg, filmregissør og journalist, over nordmenns matvanar.

Konklusjonen er at Norge er eit klassesamfunn – på kjøkenet. Synnevåg argumenterer for at vi i løpet av nokre få generasjonar har gått frå å vere eit likestilt matfolk av fisk og graut, til å bli eit gastronomisk føydalsamfunn. På den eine sida har ein matbloggarar som er meir oppteken av utsjånaden til maten enn sjølve smaken. På den andre sida finn ein folk flest som et frosenpizza, grillmat og fredagstaco. – Mat er no blitt den ultimate indikatoren på sosial posisjon, klasse og kulturell og økonomisk kapital, skriv Synnevåg.

•

Arbeidskonflikten mellom teknisk sjef i Carte Blanche, Dag Ove Sunde, og teatersjef Bruno Heynderickx og direktør Tone Tjemsland, er no historie. Heilt sidan i fjor sommar har partane krangla ettersom Sunde har vore sentral i å formidle kritikk av leiinga, etter langvarige samarbeidsproblem i dansekompaniet. Det er no klart at Sunde må gå frå stillinga. Sjølv er Sunde klar på at han er letta over å vere ferdig, medan Heynderickx er mindre snakkesaleg. Overfor BT omtalar han det som den «beste løysinga for alle partar».

humor som hobby

Humor på Høyden 1. Kan man snakke om en egen type studenthumor?

2. Hva ler du av?

NERVØS. Olav Svarstad Haugland tar en runde og gjør sine siste forberedelser før han går på scenen. På andre siden av teppet sitter en fullsatt Ole Bull Scene og venter spent.

STUART SAUNDERS (21), SAMMENLIKNENDE POLITIKK 1. Sarkasme og å si ting man ikke mener, som for eksempel «Så deilig å stå opp tidlig for å gå på forelesning».

2. Jeg ler godt av slapstick-humor.

BACKSTAGE. Leo de la Nuez retter en hjertelig takk til Bjarte Hjelmeland for lån av strykejern, da han ikke hadde strøket skjorten før han kom. Stemningen i backstageområdet er spøkefull.

BENJAMIN BAUMGÄRTEL (22), HISTORIE 1. Studenthumoren er forskjellig fra fakultetene. Se bare på de ulike revyene som rommer helt forskjellig humor.

2. Parodier, eller kritikk av samfunnet.

LENI IVERSEN (35), PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING 1. Jeg tror galgenhumor faller i smak hos studenter, og jo mer internt, desto bedre.

2. Jeg synes sarkasme og tørr humor er veldig morsomt.

Nuez

Han sier at når et ungt publikum morer seg over Kosmonaut, er det fordi de fleste av paneldeltakerne selv er studenter, og deler det samme nesten-voksne perspektivet på ting.

– Men heldigvis er det jo ikke bare studenter som liker det vi gjør,

vektlegger at han ikke er noen ekspert på studenthumor, men sier at det uansett er noen fakta som gjelder i sans for humor.

– Humor er først og fremst et uttrykk for livserfaring, og det som opptar mennesker i den alderen de er i. Det betyr at jeg vil

Vi som mottar studielånet kler ikke på oss monokkel og leser Oscar Wilde, til tross for hva dere i media til stadighet forfekter Vetle Vedelv, humorist i Kosmonaut

det ville jo vært fryktelig snevert og nitrist, legger Vedelv til.

Felles interesser og erfaring Sven Svebak er nylig pensjonert fra medisinsk fakultet ved NTNU i Trondheim, og har gjennom sin karriere forsket på humor. Han

tro studenter elsker humor om forelesere, fag og studentlivet generelt. Humor deles mellom de med felles interesse og erfaring, sier Svebak.

Ler ikke av unge intellektuelle Humorforskeren legger til at studenter har mange ulike erfaringer, og han tror ikke studenter som gruppe har én felles form for humor.

Av egen erfaring har likevel Svebak kommet frem til at det er forskjell på hva han og dagens unge ler av.

– Jeg har prøvd å se litt på humor som retter seg mot unge intellektuelle voksne i dag, men dessverre finner jeg lite å more meg over der. Det sier sikkert mest om meg, sier han.

STUDENTHUMOR I BERGEN

• Bare Morro Impro (BMI) er en improgruppe bestående av Olav Haugland, Emil Berntsen, Leo de la Nuez og Christian Mikkelsen. Spiller månedlig impro, både på scener og hjemme hos folk.

• Kosmonaut er et humoristisk prateprogram i samarbeid med Bergen Student-TV. Består av medlemmene Tonje Holm Sandnes, Vetle Vedelv og Olav Svarstad Haugland.

• Kosmonaut spilles inn live med publikum i kjelleren på Klubb Kosmo annenhver torsdag.

• CrIMePRO er en improgruppe bestående av Marianne Nødtvedt Knudsen, Hans Magne Skard og Kristian Nødtvedt Knudsen.

• Har forestillinger onsdager på Chagall.

KARINE ONARHEIM (28), PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING 1. Studenthumoren tror jeg er fagrelatert. Jeg gjorde ofte narr av spanskgrammatikken da jeg tok det faget.

2. Tørr humor og sarkastisk britisk humor.

JULIE BERTRAND (24), SOSIOLOGI 1. Som utvekslingsstudent retter humoren seg mot kulturforskjeller og situasjonskomedie.

2. Morsomme situasjoner.

28

17. april 2013

STUDVEST

KULTUR

Lavere barinntekter for RF og ASF ASF har nærmest halvert inntektene fra barsalg sammenliknet med i fjor. Også RF har solgt langt mindre i samme periode.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JONAS J. EIAN

I Kvarterets salgsanalyse for dette kvartalet kommer det frem at både Aktive Studenters Forening (ASF) og Bergen Realistforening (RF) hadde langt høyere inntekter fra barsalg på samme tid i fjor. Det er særlig ASF sine inntekter som blir trukket fram som svake.

Fra i fjor til i år har barsalget ved ASF sine arrangementer sunket med 171 909 kroner. Det er nesten en halvering sammenlignet med fjoråret. I salgsanalysen blir resultatene betegnet som bekymringsverdige av økonomiansvarlig på Kvarteret.

– Tallene skyldes faktorer som ligger utenfor vår kontroll, mener ASF-leder Khiem Tran.

– Folk kjøper rett og slett mindre alkohol i barene dette semesteret, og det er ikke noe vi kan gjøre særlig mye med, legger han til. Økonomiansvarlig i ASF, Daniella Slabinski, er enig, og mener forrige vår var eksepsjonelt god.

– En blanding av god timing fra booking sin side og litt flaks utgjorde deler av denne suksessen, sier hun.

Stabil økonomi Tran legger til at med oppussingen av konsertrommet Teglverket, samt utvidet kjøp av varer, har ASF gjort sitt for å sikre et godt barsalg.

Varesalg er Kvarterets hovedinntektskilde, og tallene går dermed direkte utover studenthuset. Tran og Slabinski mener det har vært en rolig periode generelt for utestedene i Bergen, og er ikke bekymret for mulige negative konsekvenser, verken for Kvarteret eller ASF. – Disse tallene går opp og ned, men alt i alt har vi en stabil økonomi. Barsalget er dessuten langt ifra vår hovedinntektskilde, og Kvarterets egen bar gjør det godt, sier Tran.

Datarock trakk ned snittet RF har på sin side solgt for 48 675 kroner mindre i baren sammenliknet med i fjor. RFpresident Yri Helene Ljosdal, og økonomiansvarlig Rebecca

FREDFULL BARDISK. Barsalget ved ASF og RF sine arrangementer dette kvartalet har vært i nedgang sammenliknet med i fjor. Her fra oppvarmingskonserten til Carmen Villain, med Maylen Rusti, i regi av ASF. Publikumstallet tok seg opp fram mot hovedkonserten.

E. Bjørsvik, ser flere grunner til deres synkende salgstall.

– Påsken kom tidligere i år, og et par torsdager, som tradisjonelt er «våre» dager på Kvarteret, har vi gitt bort til andre arrangører. I tillegg har vi hatt en

salg som mulig. Vi ønsker heller å fokusere på å trekke flere folk til gode og større konserter, sier Ljosdal.

Samtidig legger hun til at RF ønsker å opprettholde et godt barsalg for Kvarterets del.

Vi kan ikke bare ha fokus på å legge til rette for et så stort barsalg som mulig Yri Helene Ljosdal, President for Bergen Realistforening

avlysning, forklarer Ljosdal.

Bjørsvik legger til at den ene av to Datarock-konserter trekker snittet betraktelig ned.

– Denne konserten var åpen for publikum under 18 år, og dermed uten alkoholservering.

Brus har vi ikke særlig godt salg på.

Bjørsvik og Ljosdal mener at om man deler opp inntektene per skift, er nedgangen minimal.

– Vi ser ikke på dette som en reell nedgang, og ble heller ikke overrasket over tallene.

Vi kan ikke bare ha fokus på å legge til rette for et så stort bar-

– Betydelig feilmargin Kvarteret-leder Arne Sandvik, tar de lave tallene med fatning.

– Først må vi finne ut av årsaken, men jeg synes ikke tallene er bekymringsverdige, sier han.

– Salgsanalysen har òg en betydelig feilmargin, da den kun inneholder salg per månedsslutt og ikke inkluderer fakturert salg som bonger og lignende.

Kvarteret har nå kalt inn til møte med sine driftsorganisasjoner. Her vil de gå igjennom salgsanalysen.

– Vi prøver å ha et slikt møte

hvert kvartal for å oppdatere våre faste kulturarrangører om status, sier Sandvik.

– Vanskelig å se sammenheng Siden gjenåpningen av Kvarteret i 2010 har trendene vært meget ustabile, ifølge lederen.

Han mener også at i løpet av de siste årene har det blitt stadig tydeligere hvor vanskelig det er å se en sammenheng mellom kulturelt tilbud og salgstall.

– 2010 var et temmelig uinteressant år når det gjaldt kulturtilbud på Kvarteret. I løpet av 2011 hadde vi en enorm økning i kulturelt innhold på huset, samtidig som vi opplevde en betraktelig nedgang i salgstall, sier Sandvik.

Han viser til at Studentersamfunnet har opplevd lignende tilstander, og drar paralleller til da studentorganisasjonen mottok Christieprisen i 2012, samtidig som de opplevde en salgsnedgang.

Stigende varesalg Selv om Kvarterets varesalg har

gått i bølger siden ombyggingen er utviklingen nå positiv ifølge Sandvik.

– Mellom 2011 og mai 2012 har salgskurven vært tilnærmet jevn. Siden mai begynte den imidlertid å stige, og det har den gjort hele 2013.

Han forklarer at Kvarterets egen skjenkegruppe selv har stått for den største økningen av inntekter.

– Det er veldig bra, siden det betyr at mange studenter kommer utenom arrangementene også, sier Sandvik.

KVARTERET OG DORGENE

• Aktive Studenters Forening (ASF) og Bergen Realistforening (RF) er to av Kvarterets driftsorganisasjoner (dorger).

• De er faste kulturarrangører på Kvarteret.

• Kvarterets hovedinntekt kommer fra varesalg. Slik er det ikke med ASF og RF. • De øvrige dorgene er Studentersamfunnet, Bergen Filmklubb og studentteateret Immaturus.

STUDVEST

29

17. april 2013

KULTUR

Vil ha barnelitteratur på pensum Nina Goga mener litteraturstudentene ved UiB hadde vært bedre rustet for arbeidsmarkedet med barnelitteratur på pensum.

Litteraturviteren får støtte fra flere hold.

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN og MIRIAM OLSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Førsteamanuensis ved Høyskolen i Bergen (HiB) Nina Goga har doktorgrad fra Universitetet i Bergen (UiB). Hun mener barnelitteratur burde vært en del av pensum på litteraturvitenskap.

– Etter endt utdanning vil mange litteraturvitere søke jobb ved blant annet forlag, bibliotek og innenfor skoleverket. For flere av disse stillingene vil det være relevant å vite noe om barnelitteratur. Studentene kunne blitt spart for et omfattende etterarbeid dersom universitetet tilbød kurs som også omfattet denne litteraturen.

Goga tror ikke at et slikt fag vil fremstå som mindre seriøst, og mener det fokuseres for mye på å skille mellom barnelitteratur og annen litteratur.

– Man kan finne mange av de samme elementene i tekster for barn som man finner i tekster for voksne. Også i barnelitteraturen reflekteres det over kompliserte spørsmål, men for å nå frem til den mindre modne leseren må dette gjøres på en konkret måte, sier Goga.

Hun har ikke noe negativt å si om dagens pensum på litteraturvitenskap, men mener at barnelitterære tekster kan være med å berike det.

Støtte hos studentene Litteraturstudent ved UiB, Rebekka Hennum er enig i Gogas utsagn om en endring i pensum.

Hun har selv planer om å jobbe innenfor skolevesenet og forlag, og synes at det hadde vært svært relevant med noen kurs i barnelitteratur.

– Jeg hadde absolutt benyttet meg av dette om universitetet hadde tilbudt oss egne fag på 200- eller 300-nivå. Hvis det er vanskelig å få det passet inn i timeplanen, kunne de arrangert kveldskurs i en overgangsfase slik at vi som trenger dette emnet til videre arbeid likevel kunne fordypet oss i det, sier Hennum.

Hun påpeker også at det er

MÅ STREKKE SEG. For å nå opp til det faglige nivået som kreves i arbeidsmarkedet, må barnelitteratur inkluderes som pensum i litteraturvitenskap ved UiB, sier litteraturviter Nina Goga.

NINA GOGA

• Har en doktorgrad fra UiB med avhandlingen «Kunnskap og kuriosa.

Merkverdige lesninger av tre norske tekstmontasjer for barn og unge» (2008) • Tidliger i vår foreslo hun å innføre barnelitteratur på litteraturpensumet ved UiB.

viktig å lære mer om barne- og ungdomslitteratur tidlig i studiet, når avstanden fra egen ungdomstid enda ikke er så stor.

– Da kan vi lettere relatere oss til denne litteraturen og ta det med videre med et nytt, mer faglig perspektiv.

I likhet med Goga tror ikke Hennum at studiet ville blitt

Oppkonstruert skille Forfatter av barne- og voksenlitteratur, Cecilie Løveid, er overrasket over at ikke barnelitteraturen er en del av pensum på litteraturvitenskap i Bergen. Hun mener skillet mellom barne- og voksenlitteratur er et nytt og oppkonstruert skille.

– Etter at man begynte å dele litteraturen i to grupper har barnelitteraturen blitt diskriminert, men sannheten er at den er akkurat like interessant og viktig som all annen litteratur.

Selv tror hun at barnelitteratur på pensum bare vil gjøre litteraturstudiet enda mer interessant.

– Alle gode bøker har mye

– Litteraturstudiet i Bergen er preget av et miljø som ikke har satt seg godt nok inn i barnelitteraturen Nina Goga, førsteamanuensis ved HiB

sett på som mindre seriøst med egne fag i barnelitteratur.

– Selv om dette verken er Vergil eller Homer, betyr det jo ikke at barnelitteraturen ikke er viktig, sier Hennum.

å gi. Det som bestemmer om en bok er god eller ikke er kvaliteten, ikke målgruppen den er rettet mot.

– Ikke kontroversielt Løveid og Goga ser viktigheten i

å ha barnelitteratur på pensum, og mener at dette ikke er kontroversielt. Goga viser til at det har blitt undervist i barnelitteratur ved andre universiteter, som for eksempel i Stockholm. Hun mener litteraturprofessorene i Bergen har en litt for snever

forståelse av sitt eget fag.

– Litteraturstudiet i Bergen er preget av et miljø som ikke har satt seg godt nok inn i barnelitteraturen. Dette er nok en viktig grunn til at den ikke er kommet med på pensum.

– Hardt presset fellespensum Litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen tror ikke barnelitteratur blir innført som pensum på UiB med det første.

– Det er ikke noe dårlig forslag, men jeg antar at det vil være en del motforestillinger når det gjelder å få det inn på et allerede hardt prioritert fellespensum, sier litteraturprofessoren.

Bjerck Hagen mener utelatelsen av barnelitteratur har sine naturlige årsaker, ettersom at ingen av professorene har barnelitteratur som sitt felt.

– Man forsker på det man interesserer seg mest for, og underviser i det man har satt seg best inn i. Selv om det finnes en del barnelitteratur med høy status, foretrekker nok voksne å

lese voksenlitteratur.

– Det har blitt holdt kurs i forskjellige populærlitterære sjangre som for eksempel krim og science fiction, så det er på ingen måte utenkelig at det kunne bli holdt et kurs i barnelitteratur også.

Han legger til at dersom Nina Goga hadde undervist i litteraturvitenskap ved UiB, ville nok ingen ha nektet henne å undervise i sitt felt. Han synes forslaget er spennende, og mener det er vel verdt å diskutere.

– Såvidt jeg vet har vi aldri snakket om det her, så det måtte i tilfelle vært oppe til diskusjon før vi kunne drøfte det alvorlig, sier Bjerck Hagen.

30

17. april 2013

STUDVEST

KULTUR

BLODFAN. Hjemme hos Ken Martin Wigand finnes Kaizers Orchestra-effekter i alle former og fasonger. Signerte plakater, alle utgivelser, vodkaflasker og hjemmelagede Iphone-deksler, er bare noen av effektene han har samlet opp. Til sammen estimerer han at han har brukt cirka 10 000 kroner på diverse effekter. Det nyeste tilskuddet i samlingen er et Kaizers kjøkkenhåndkle.

– Annerledes å være blodfan i dag Teknologien og økt kjøpekraft har gitt fansen større innsikt i sine idolers liv. Ken Martin Wigand er en av de som dyrker sine helter.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ANDERS HELGERUD

Ken Martin Wigand er BI-student og stor fan av det norske rockebandet Kaizers Orchestra.

Han peker på en TV-sendt konsert i 2005 fra Oslo som det magiske øyeblikket hvor han gikk fra å være interessert i musikken, til å bli en «hard core»-fan.

– I det øyeblikket da det store, hvite sceneteppet falt, og de første taktene til låten «Maestro» satte i gang – da skjedde det noe, forklarer Wigand.

Deretter gikk det bare én vei.

I dag har studenten en stor samling Kaizers-effekter, og musikken hører han på hver eneste dag.

– Jeg har alle vinylene, og kjøper absolutt alt som kommer ut. Jeg har også vært på 32 konserter, sier blodfanen.

Fra gjestebok til Kaizer-virus Wigand forteller at bandet helt fra starten av har gjort det mulig for fansen å nå dem. Han tror at internett i dag spiller en stor rolle, både for seg selv og andre fans.

– Selv bruker jeg Facebook mest. De har vært gode på informasjon der. Nylig hadde de også Kaizer-viruset, og jeg løp rundt som en galning for å få det. Jo mer informasjon og forståelse, dess mer liker man det, forteller han.

Han tror det hadde vært vanskeligere å være fan uten internett.

– Da hadde de kommet med en plate i året, liksom, og kanskje så man en plakat på Torgallmenningen. Limited edition-plakatene mine hørte jeg for eksempel om på nett, sier Wigand.

Blogger om Bieber Bloggeren Rano Akbar skriver om superstjernen Justin Bieber.

Som «Belieber» følger hun med på alt han gjør gjennom sosiale medier.

– Internett har hjulpet meg med å komme tett innpå Bieber, og til å skape et forhold til han.

Jeg finner nyheter om han som jeg ellers ikke ville funnet uten internett.

sitetet i Bergen (UiB), tror det er annerledes å være fan i dag.

– Internett og sosiale medier har gjort det å være fan av en popstjerne annerledes. Man får lett tilgang til informasjon om artister og band, og ikke minst kontakt med andre fans, sier Mjøs.

Medieforskeren forklarer at med nettsamfunnet Myspace sitt inntog i 2003 ble det åpnet

Nå kunne fansen bli «venner» med band og artister, og det var gratis Ola J. Mjøs, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Akbar tror fansen sin tilgang er mye lettere i dag, og at det blir enklere å relatere seg til superstjerner som Bieber gjennom nettsamfunn som Twitter og Instagram.

Annerledes i dag Ole J. Mjøs, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonsog medievitenskap ved Univer-

opp for at band kunne nå ut til sine fans på en helt ny måte.

– Nå kunne fansen bli «venner» med band og artister, og det var gratis. Å lage en hjemmeside kostet mye, men å lage en Myspace-konto kostet ingenting, sier Mjøs.

Her kunne man laste opp låter, legge ut informasjon og så kunne fansen legge seg selv til.

Mjøs sier at vi i dag tar denne kontakten for gitt.

– For ti år siden var dette noe veldig nytt. Etterhvert fikk man Facebook og Twitter som har bidratt til å skape en enda mer omfattende og avansert form for arena, eller rom, for kontakten mellom band og fans.

Ifølge forskeren er det ikke bare teknologien, men også nordmenns tilgang til teknologi og store kjøpekraft som har gjort det annerledes å være popstjernefan enn tidligere.

– Man må investere i teknologi, og ha tilgang for å ta del i dette. Det å ha internett, en mobil, eller en laptop, er viktige verktøy for en som er musikkfan. I Norge, hvor vi har god råd og lettere tilgang til teknologi enn andre steder i verden, har vi i større grad mulighet til å bruke teknologien som et verktøy for fanvirksomheten, forteller Mjøs.

STUDVEST

31

17. april 2013

KULTUR

Ofrer studier og søvn for radio Flere av studentorganisasjonene baserer seg på frivillig arbeid. Men hvordan går dette når de ansatte må lese til eksamen?

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN og MIRIAM OLSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen, Andreas Roaldsnes, prøver å forhindre eksamensstresset ved å planlegge i god tid.

– Vi er forberedt på at de ansatte kan bli litt stresset i eksamensperioden, og prøver å legge til rette for dem, sier han.

De rundt 160 ansatte jobber omlag ti timer i uken, noe Roaldsnes mener er et fint avbrekk fra eksamenslesingen.

– Jeg har vært med på dette noen ganger nå, så jeg føler jeg har knekt koden. Det gjelder å være tidlig ute med «aprilpraten», sier han.

Største delen av æren gir han likevel til de ansatte, som vet å holde oppe stemningen også i stressende perioder.

En av de frivillige i studentradioen er Vegard Sande. Han mener at studentene må ta ansvar for de oppgavene de har påtatt seg, også når de har eksamen.

– Ledelsen legger til rette for

RADIO = LIVET. Vegard Sande vil gjerne jobbe i radioen, selv om det tidvis går på bekostning av eksamenslesning og søvn.

at alle skal få lese til eksamen, men vi har fortsatt et ansvar for å

Sosialt på pub Utfordringen ligger i å få folk til å

Ledelsen legger til rette for at alle skal få lese til eksamen, men vi har fortsatt et ansvar for å jobbe Vegard Sande, frivillig i studentradioen

jobbe. Det kan jo ikke være stille på luften, sier han.

gi beskjed i tide, sier Lars Haugerud, frivillig ved Ad Fontes, puben

ved Det humanistiske fakultet.

– Alle har ikke eksamen på samme dag, så man får fri når man trenger det, sier han.

Haugerud tror en god porsjon solidaritet er med å holde den gode stemningen opp i eksamenstiden.

– Det er nok lettere å opprettholde et godt arbeidsmiljø når

alle er i samme båt. Det er ingen som blir sur om noen må bytte bort en vakt, og folk forstår at det er nødvendig å sette av tid til å lese, sier han.

Følg med på www.studvest.no Bildeserie

Arlie Mucks, laurdag 13. april på Kvarteret

Studvest

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: SESILIE BJØRDAL

Bildeserie

SV-Revyen, laurdag 13. april på Kvarteret

@studvestno

Facebook/studvest

32

17. april 2013

ANMELDELSER

Studentradioen i Bergen søker: Daglig leder Styret i Studentradioen søker daglig leder i perioden 01.07.2013 – 01.07.2014. Stillingen er en 100% stilling som kompenseres med kr 137 500 over 12 måneder.

Daglig leder har ansvaret for økonomien og den daglige driften i radioen. Dette innebærer blant annet føring av regnskap, søknadsskriving, ledelse av driftsgruppen, rapportering og kontakt med eksterne aktører som Medietilsynet og Post- og Teletilsynet. Daglig leder har i tillegg ansvaret for kontakten med andre radiokanaler underlagt Studentradioens frekvenser. Å lede en studentorganisasjon er en lærerik erfaring. Som ansatt i Studentradioen vil du få verdifull kunnskap om organisasjonsledelse, radiodrift og kulturpolitikk.

Erfaring/utdanning fra organisasjonsarbeid og økonomi er en fordel. Opplæring vil bli gitt.

Søknadsfrist: 8. mai.

Spørsmål og søknad sendes til: styreleder@srib.no

Nettansvarlig

PR-ansvarlig

Teknisk ansvarlig

Nettansvarlig leder nettgruppen og har ansvar for vedlikehold og drift av Studentradioens nettsider.

Nettansvarlig har også hovedansvar for podcast og drifting av dette systemet. Nettansvarlig rapporterer til daglig leder, og engasjeres for ett år. Erfaring/utdanning innen IT/kommunikasjonsteknologi eller liknende er en fordel.

PR-ansvarlig leder PR-gruppen og har ansvar for promotering av Studentradioen i Bergen.

Dette innebærer promotering i forbindelse med rekruttering, grafisk arbeid og generell promotering av radioen og programmer. PR-ansvarlig rapporterer til daglig leder, og engasjeres for ett år. Erfaring/ utdanning innen markedsføring og/ eller grafisk design er en fordel.

Teknisk ansvarlig leder teknisk gruppe og har ansvar for den tekniske driften av radioen. Dette innebærer vedlikehold av studio, serverpark og pc-park. Teknisk ansvarlig rapporterer til daglig leder, og engasjeres for ett år.

Erfaring/utdanning innen IT eller liknende er en fordel.

Søknadsfrist: 15. juni.

Spørsmål og søknad sendes til: daglig.leder@srib.no

STUDVEST

STUDVEST

33

17. april 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

SCENE Revy

ANMELDELSER

«Bak Lukkede Svingdører» SV-Revyen

Intime sfærer og svetteperler

Revyartistene er klare for å slå seg løs på scenen med humoristiske, kleine og tidløse innslag.

SV-revyen «Bak Lukkede Svingdører» tar plass på Kvarteret, og stemningen er til å ta og føle på.

Publikum er presset inn i en FILM Ungdomsfilm

liten sal, som sild i en tønne hvor intimgrenser er ikke-eksisterende. Men så snart revyen setter i gang, øker stemningen betraktelig med jubel og klapp fra studentene.

I spissen for det hele har vi revysjefene Kathrine Liisberg Aune og Synne Færevåg Stokland, med god hjelp fra instruktørene Emil Berntsen og Gard Arneberg. Med få skuespillere virker det som de har jobbet godt med hver og en i revyensemblet.

Revyen tar for seg ulike scenarioer hvor hemmeligheter blir avslørt, fra ekstremt pinlige sjek-

ketriks og one night stands, til en nevrotisk hekleorganisasjon med skjulte hensikter.

Hekleorganisasjonen, som blir spilt av Sandra Spjelkavik, Ingrid Haugen Nonskar og Martine Lillegraven, får selskap av en mannlig student som vil lære seg å hekle. Tre manipulerende og nevrotiske studiner, forsøker å overtale den nye rekrutten til å bli med på hyttetur. Sketsjen er sykt creepy, med overbevisende fremføringer og hjelp fra lyd og lys. Jeg står på en middelvei mellom gråtkvalt latter eller nervøst sammenbrudd, men ender på

førstnevnte, og koser meg gjennom første akt sammen med et humrende publikum. Årets revyband står bak kule lydeffekter og heftig stemningsmusikk. Med flytende overganger og publikum tvinnet rundt gitarstrengene, ble revyen hevet til et nytt nivå. Bandet trekker oppmerksomheten bort i fra scenearbeiderne under skiftene, og med svarte masker blir de som rockestjerner med publikum som groupies. Jeg opplever sjeldent at bandet er såpass integrert i en revy som «Bak Lukkede Svingdører».

gdommer. På leiren lærer de om kosthold og matnytelse, som ofte resulterer i kjøkkenraid etter søtsaker i nattens timer. I scener der deltakerne går sammen og sniker øl og snacks inn på rommene, får man en følelse av å være flue på veggen under tenåringers virkelighetstro samtaler.

Når romkameratene Melanie og Verena forteller om sine seksuelle erfaringer, blir vi også kjent med Melanies første forelskelse ved slankeleiren, nemlig overlegen. Gjennom utallige falske magekramper oppsøker Melanie

legen Arzt, som resulterer i tosidig attraksjon. Den 50 år gamle legens fascinasjon for den 13 år gamle Melanies kroppslige ufullkommenhet, er noe som lett kan bli stemplet som perverst. Likevel klarer regissøren å fremstille dette med troverdige følelser, og uten behov for å dømme dem.

Ungdommene i filmen er amatørskuespillere, men overrasker med sitt svært troverdige skuespill. Selv når de er strippet ned til undertøyet for svømmetur med resten av slankeleiren, oppfører de seg naturlige og lite brydd.

Et sammensveiset revyensemble med et avslappet forhold til publikum, gjør dette til en hjemmekoselig fornøyelse. Gjennom enkle selvlagde rekvisitter og store proteindoser av selvironi, har SV-revyen bevist at det enkle er ofte det beste.

Dette er en revy som oser av selvironi og lekenhet på scenen.

Definitivt noe for enhver students smak, uavhengig av fakultetstilhørighet.

TRINE EPLAND

«Paradis:Håp» Regi: Ulrich Seidl

Skildrer skjønnheten i styggheten

I den siste filmen i Paradis-trilogien videreføres filmenes tidligere temaer: kjærlighet og tro.

I filmen blir vi kjent med MUSIKK Stonerrock/Hardrock

jentene Melanie og Verena som tilbringer sommeren på en slankeleir. Omringet av grønne skoger fokuserer filmfotografene i stor grad på den svært institusjonaliserte bygningens sterile flater.

De sterile flatene i bygningen fungerer som et utmerket lerret for de 13 år gamle jentenes lite flatterende antrekk. Mens den lubne ungdomsgjengen gjentar setningen «If you´re happy and you know it, clap you fat» gang på gang, blir vi møtt med treningstimer i tur og mark med stereotypiske lærere og late un-

Melanie presenterer det intime sentrum av filmen og spiller dette med åpenhet, oppriktighet og ikke en dråpe falskhet. Ved enkelte scener er det behov for mer dialog som et forklarende verktøy. Til tross for en «uferdig» slutt og mangel på klare høydepunkt, er filmen godt gjennomført med en tydelig rød tråd. «Paradis:Håp» presenterer en usminket granskning av «vanlige liv» og er en velfungerende motgift mot reality-show som «Slankekrigen».

INGRID EKSE SVEGE

«Earth Rocker» Clutch (Weathermaker Music)

More Cowbell!

Ute av stand til å gi ut dårlige album har de gamle hardrock-

traverne i Clutch skrevet enda flere gitarriff. Det de ender opp med er en rocka apokalyptisk dansefest. Selv om ikke alle låtene er like rett på sak denne gang, kommer de i havn med utsøkt bruk av kubjelle. I likhet med AC/ DC har Clutch funnet en fast vinneroppskrift, og står tidvis i fare for å gi ut det samme albumet år etter år, men foreløpig går det rimelig greit. Etter «Jam Room» i 1999 fikk bandet den velfortjente merkelappen «Grooverock», men

heldigvis har de prestert å gå litt utenfor denne «sjangeren».

«Earth Rocker» er i hvert fall ikke bare trommespill og gitarriff, selv om det er en sentral del av lydbildet også denne gangen.

Etter at lovordene er liret av, må det nesten nevnes at dette albumet ikke rekker opp til tidligere storheter som «Robot Hive/Exodus» (2005) eller «From Beale Street To Oblivion» (2007).

Men det skal også godt gjøres. For å gjøre det måtte dette ha vært

en mer helhetlig affære, med færre anonyme låter og uten den Western-inspirerte countryklimpringen på «Gone Cold». Clutch er absolutt et band som gjør det best når de følger vinneroppskriften med dansbar trommedeljing og gjennomtenkte gitarriff.

Der «Earth Rocker» jevnt over er et godt album, har du et par låter som stikker seg ut som eksepsjonelt gode: «D.C. Sound Attack!» og «Book, Saddle, And Go». Dette er like typisk Clutch

som det er typisk norsk å stirre tomt på samme punkt under en hel kollektivreise for å unngå blikkontakt. Og dette er spor som har det gode refrenget og det gode groovet, i tillegg til at den førstnevnte også har den vakre kubjellen som jo ikke er helt ubetydelig. Tekstene til Neil Fallon er også like absurde og underholdende som de pleier, hvis du skulle lure på det.

PÅL KVALNES

Studvest anbefaler NETT

FILM

FILM

The Place Beyond the Pines Regi: Derek Cianfrance

«Harold And Maude» (1971) Regi: Hal Ashby

Animalsbeingdicks.com

AKTUELL: Det er ikke den mest raffinerte eller intellektuelt givende nettsiden som finnes. Animalsbeingdicks. com er heller urkomikk på sitt beste, i hvert fall innimellom, og gjerne på grå regnværsdager hvor alt er litt traurig. En bred samlig av søte dyr som viser den høyst menneskelige egenskapen å være full av faen, i alle mulige variasjoner. Gjerne mot forsvarsløse barn eller meddyr.

Dette er avkobling på sitt mest ubesudlede, og takk til min bror forresten, som viste meg siden. Han tar på seg ansvaret om noen finner innholdet støtende.

KLASSIKER: Harold, en blek og ung gutt som er besatt av død og selvmord, møter en 79 år gammel dame ved navn Maude i begravelsen til en som verken av dem kjenner.

Dette er en mørk komedie som kan, muligens, gi deg et mer lystbetont syn på livet. Som en absurd kontrast til den noe mørke tematikken, er det Cat Stevens (nå Yusuf Islam) som står for musikken, og presterer å gjøre filmen akkurat så skrullete at den i dag kan betegnes som en klassiker. Trenger du noe mørkt når været blir for lyst, er dette den rette filmen for deg.

ADRIAN BROCH JENSEN

PÅL KVALNES

AKTUELL: Ikke la traileren lure deg, dette er en mye dypere film enn den utgir seg for å være. Den er kanskje i lengste laget, men når du ser filmen så skjønner du hvorfor den er såpass lang. Jeg vil ikke røpe noe, men jeg kan si at filmen har et par uventede vendinger som gjør at du blir sittende med klump både i magen og halsen.

JONAS J. EIAN

Slippfest REPLIKK” # 35 TEMA: KONKURRANSE Torsdag 18.april kl. 19:00, i Salongen på Litteraturhuset Tidsskriftet REPLIKK” inviterer til slippfest! for å feire #35 – Konkurranse.

Siden tidenes morgen har det vært konkurranse. Rovdyr mot byttedyr. Kain mot Abel. David mot Goliat. Historien er full av konkurranser. Roma mot Kartago.

Kennedy mot Nixon. Men konkurranse handler ikke bare om de store duellene mellom imperier, oppdagere og selskaper.

Livet er fullt av små og store konkurranser.

Annonsere her? annonse@studvest.no

Thomas Cook skriver i dette nummeret om arkitekturkonkurranser. Replikk møter ham og byråd Filip Rygg til samtale om fortidens og fremtidens byutvikling.

Hvorfor er det slik at noen dialekter og talemåter styrkes, mens andre forsvinner stille ut? Møt språkviter Maria-Rosa Doublet i samtale om «finbergensk» og «gatebergensk».

Arrangementet er gratis!

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 14:00-03:30 (mat: 14-17) åpent når filmvisning

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

O N S D A G 17. A P R I L

LØRDAG 20. APRIL

FILMQUIZ

STUDENTERSAMFUNNETS QUIZKAMP

19: 00, G r ønd a hls f ly g e l- og pia n ol a g e r

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER 19: 00, St ore log e n

19:00, S t o re lo ge n

MICETRO S t and-up 20:00, Tivo li

STÅOPPJAZZ: BUILDING INSTRUMENT Ko nse rt 22:00, S t o re lo ge n

JKD AND THE BASTARDS

TIRSDAG 23. APRIL

Ko nse rt 23:00, Te glve rk e t

UPOP: MATTE ER LØSNINGEN

STJERNEGULV

Fo re dra g 1 8 :0 0 , Te g l ve rk e t

QUIZ

BIFFTORSDAG

20:00, G rø ndahls flyge l- o g p iano lage r

Klub b 23:00, S t je rne sale n

ARME RIDDERE

SKAM

19: 00, St ore log e n

SHINING + SUPPORT: HEDVIG MOLLESTAD TRIO Kon sert 21: 00, Te g lv e r k e t

FREDAG 19. APRIL VERK, FLEX, ACTION THE GENTLE ONE + DJ HAAKON BEATS OG DJ I-VIND Kon sert, K lubb 19: 00, Te g lv e r k e t

MIKROMANDAG Pub 1 7 :0 0 , Grø n da h l s f l y g e l - o g pi a n o l a g e r

POESIAFTEN MED IMMATURUS

SV-REVYEN BAK LUKKEDE SVINGDØRER

Mikromandag Quiz + Upop Kulturdebatt Bifftorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

MANDAG 22. APRIL

TORSDAG 18. APRIL Biff mid da g 17: 00, St j e r ne s a le n

FASTE ARRANGEMENTER man tir ons tor fre lør

2 0 :3 0 , Stj e rn e s a l e n Ko r 21:00, S p e ilsale n

Ko nse rt 00:00, Te glve rk e t

ONSDAG 24. APRIL

SINGSTAR

NESE RASTAFARI

KULTUR: NORSK MOTE I MOTVIND

Åp e n S ce ne 22:00, Mao s lille rø de

Ko nse rt 01:45, Te glve rk e t

Fo re dra g 1 8 :0 0 , Te g l ve rk e t

BAROQUE ‘N’ ROLL Ko n s e rt 2 0 :0 0 , Te g l ve rk e t

STUDVEST

35

17. april 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Lego for voksne Som den eneste spillinteresserte i re-

daksjonen, tar jeg på meg ansvaret som nerd og bruker hver eneste mulighet jeg får til å skrive om spill. Denne gangen er spillet mer spesifikt noe av det mer innovative som har hendt spillverdenen de siste årene. Nemlig Minecraft. Oh yes.

Grattis, BullShitTV! I år feirer Bergen Student-TV (BSTV) tiårsjubileum. Baksnakk gratulerer ydmykt, og ønsker å feire begivenheten med en skikkelig vitsespesial.

– Hva er det som går og går, men aldri kommer til døren?

– Bufringen på BSTV.no.

– Har du hørt om han studenten som så på BSTV? – Nei. – Ikke vi heller!

– Hvor mange klovner får man plass til i en brannbil?

– Hele BSTVS nyhetsredaksjon.

– Hva får du hvis du krysser en BSTV- og studentradiomedarbeider?

– Dårlig diksjon og lyssetting.

– Hva får du hvis du samler to flaue

– Hva kalles en god journalist i BSTV? – Vikar.

– Kosmonaut.

– Hva er det BSTV har som ikke Studvest har?

– Gode naboer.

– Det var en gang to BSTV-medarbeidere som gikk over en vei. Så ble den ene påkjørt. Da sa den andre: «Yes! Endelig en nyhetssak!»

nestenkjendiser, tre nestenmorsomme studenter og deres pinlig berørte venner i et lite rom?

– Hvor mange BSTV-medarbeidere skal det til for å skifte ei lyspære?

– Svar: Ti. En til å skru i pæra, en til å holde i stigen, og åtte til å filme begivenheten og kalle det «flerkameraproduksjon».

Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle skrive en anbefaling av Minecraft, for dette er virkelig et spill som jeg vil anbefale alle å prøve. Men da jeg skulle skrive denne anbefalingen, så strakk liksom ikke ordene til. Det er så mye å si om Minecraft at det ikke holder med 60 ord.

Så da ble det til en Apropos i stedet.

Som liten var jeg svært glad i å bygge

Lego, og kunne sitte i timesvis og bygge alt mulig. Men da jeg ble eldre, innså jeg at jeg ikke på langt nær hadde råd til å kjøpe eller å ha plass til å oppbevare så mye Lego som må til for å bygge skikkelig kule ting (se diverse slott på mocpages. com, det er mildt sagt imponerende å se hva folk får til med Lego).

Så da Minecraft kom ut, var det som en drøm som kom i oppfyllelse. Endeløst med blokker å bygge med, ja takk! Om du er ukjent med Minecraft; en uendelig, tilfeldig generert verden bygd opp av tusenvis av blokker, med en liten drøss med ulike monstre som prøver å ødelegge for deg.

Jeg husker fortsatt den første gangen

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights with

ONSDAG 16. JANUAR

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

– Jhonatan Kalsnes (20) fra Ålesund har brukt fire måneder på å tegne et portrett av Tone Damli Aaberge, melder VG. – Mye trøbbel for en runk, spør du meg.

www.ricks.no

OMFORLADELS

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jonas Tjeldflaat

Jarle Hovda Moe

Hilde Arnesen

Anders Helgerud

Lars Måseide

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Hanne Cecilie Særte

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

langt mer avanserte og mang en «Creeper» har falt under mitt diamantsverd. Ja, hvor mye tid har jeg ikke brukt på Minecraft? Så mye at jeg omtrent ikke vil tenke på det.

Åh gud, hva har jeg gjort med livet mitt?

Kulturredaktør

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Siden den gang har bygningene blitt

Søren og, nå tenkte jeg på det. Hm, det er ganske så mye tid.

STUDVEST studvest@uib.no

Etter litt lesing på nettet, gikk neste

forsøk langt bedre. Når mørkets skapninger kom for å ta meg nok en gang, satt jeg bare og lo av dem fra toppen av mitt fantastiske steintårn.

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

jeg spilte; litt usikker på hva en skulle gjøre. Jeg løp rundt og gravde opp masse jord og lagde meg en fin haug på toppen av et lite fjell. Da natten sank var jeg mildt sagt dårlig forberedt på farene som lusket rundt omkring, og ble drept av en eksploderende grønn penis. Eller «Creepers», som de liksom kalles.

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen

Nyhetsjournalister

Trine Epland

Kim Arne Hammerstad

Ingrid Ekse Svege

Nora Lindtner Anne Rokkan

ONSDAG: Xpress – ei danseavis av Terpischore dansekompani Kvarteret, 1700.

Roskilde Road Trip: Workshop i videokunst Østre, 1000.

En fotballspillers sultestreik for frihet Studentsenteret, 1900.

Møt Merethe Lindstrøm Litteraturhuset, 1900.

Bergen Filmklubb: Filmquiz Kvarteret, 1900.

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører Kvarteret, 2000.

CriMePro Chagall, 2000.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2100.

TORSDAG: Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Roskilde Road Trip: Charterbistand Østre, 1800.

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører Kvarteret, 1900.

Møhlenquiz!

Nobel Bopel, 1930.

Quiz m/ Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Plateslipp: Ingvild Koksvik Chagall, 2000.

Hilde Marie Kjersem Madam Felle, 2100.

Shining + support: Hedvig Mollestad Trio Kvarteret, 2100.

SCENE:

17. april – 24. april

Ira Ira presenterar: Jenny Hval Landmark, 2100.

Hellsongs + support: Übertøs Hulen, 2200.

Vinskvetten – me gjer oss aldri

MÅNDAG: Rick’s, til 20.04.

Mikromandag Kvarteret, 1700.

DNS, til 27.04.

Ut av det blå

Aspendos Café, 1800.

DNS, til 27.04.

Backgammonturnering Johanneskirken, 1800.

DNS, til 11.05.

FREDAG: Logen, 1800.

Litteraturhuset, 1900.

Debatt om skulepolitikk Filmklubben HUFF

Kvarteret, 1900.

Girls Quiz Wave, 2000.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

TYSDAG:

Upop: Matte er løsningen Kvarteret, 1800.

UTSTILLING:

200 års-jubilanten Ivar Aasen

Bryggens museum, til 14.05.

Sko

S12 Galleri og Verksted, til 12.05.

Composities: 3 views on glass

Bergen Kunstmuseum, til 05.05.

Tony Matelli: A Human Echo

De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes

Bergen Kunsthall, til 05.05.

Masterutstillingen i kunst

Pippi Langstrømpe

Kalenderpikene

Café Opera, 1900.

USF Verftet, 1900.

Jazz i sikte

Studentes Spillforening

USF Verftet, 2100.

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører

Vibber

Dungen (SE)

Quiz m/Jan Arild Breistein

Hulen, 2200.

Casiokids DJ-sett Kosmo, 2200.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

Vibber Etterfest: Souldrop Østre, 2359.

LAURDAG: Kubbe lagar museum Litteraturhuset, 1200.

Universitetsbiblioteket, til 27.05.

Frode Grytten foreles om Haruki Murakami Bergen Offentlege Bibliotek, 1900.

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 02.06.

Bergen Kunsthall, til 19.08.

Festspillutstillingen: Gardar Eide Einarsson

Døden & Kjærleiken Kvarteret, 2000.

ONSDAG:

Hulen, 2200.

The Cubical

Litteraturhuset, 1900.

Nye stemmer: Å skrive seg til eit menneske

Kvarteret, 1900.

Møte om dine rettar i arbeidslivet

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Norsk mote i motvind

Bergen Bonanza

Quiz

Kvarteret, 2000.

Chagall, 2100.

Helhus: Samfunnets quizkamp, Micetro, Poesiaften m/Immaturus, StåOppJazz, Skam Roskilde Road Trip: Apollo Countdown: Binärpilot + Compadre (SE) Østre, 2100.

Retrorocket Hulen, 2100.

Olle Abstract Kosmo, 2300.

Novelty Sounds Landmark, 2300.

SØNDAG:

Søndagsskulen: Ny grunnlov Litteraturhuset, 1400.

LIVE NATION BY ARRANGEMENT WITH THE AGENCY GROUP PROUDLY PRESENTS

THE 2ND LAW DET NYE ALBUMET I SALG NÅ!

BERGEN FREDAG 19. JULI

BRANN STADION

BILLETTER KR 600 - KR 700 + AVGIFT

MUSE.MU

FREDAG 26. JULI

BERGENHUS FESTNING - KOENGEN

CRAZY NEIL YOUNG & HORSE

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 10. AUGUST

PORTENE ÅPNER KL 18.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

& THE HOUNDS OF BASKERVILLE

ROKY ERICKSON

OLE BULL SCENE 13. MAI

KURT VILE

GARAGE 1. JUNI

& THE VIOLATORS

USF VERFTET 3. AUGUST

LØRDAG 22. JUNI

BERGENHUS FESTNING

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901