Studvest 2013 11

STUDVEST Kommentar

Nyhet

Kultur

anders sætra

studentpolitikk

Fretex

– Bruk pengene lokalt

Vil ha tobakk i kantinene

SIDE 3

SIDE 5

Onsdag 10.04.

Nr. 11, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Dyrere enn før

SIDE 26-27

Frykter egenandel vil ramme studentene

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

nyhet

Lesesaler på helsen løs Studentarbeidsplassene ved UiB er flere steder i så dårlig stand at studenter får fysiske plager.

Verst er det på Det psykologiske fakultet, der nye lesesaler er sårt tiltrengt. side 6-7

• Studentparlamentet ved HiB tror egenandel på SiBs psykologtjenester vil skade studenter med psykiske problemer, og vil jobbe aktivt mot en innføring.

• – Det ville tatt mye lenger tid før jeg hadde tatt kontakt dersom det hadde kostet noe, sier en HiB-student som har oppsøkt studentpsykologen flere ganger.

SIDE 4-5

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

kultur

FIKK IKKE FLERTALL

Kulturstyret-leder Trine Gabrielsen ville ha Samfunnet inn under Kulturstyret igjen, men forslaget ble nedstemt.

Dermed vil Samfunnet fortsette å få støtte direkte fra Velferdstinget.

Side 28

BRITAIN CALLING LØRDAG KL 21 // GRATIS INNGANG HELE KVELDEN // WWW.HULEN.NO

DANSEGULV OG BRITISK STEMNING!

2

10. april 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: DN

Gi studentene upåvirket sensur – Liv Signe Navarsete er ikke Beppe Grillo Kommentator Kjetil Wiedswang mener det er uansvarlig og tankevekkende at Senterpartiet går inn for utmelding av Schengen-samarbeidet. (Dagens Næringsliv)

Foto: DNS

n g -

– Jeg liker å si at jeg er født kriminell

Foto: STORTINGSARKIVET

Bjarte Hjelmeland ble født to år før forbudet mot homofili ble opphevet i Norge.

(Bergens Tidende)

– Hun tok avgjørende grep for britisk økonomi og var en fantastisk politiker

Hvis klageordningen på eksamenskarakterer skal fungere best mulig, kan ikke sensor vite hvilken karakter studenten fikk ved første vurdering.

På debattsidene denne uken skriver Heidi Fuglesang, kandidat til universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB), om det hun mener er en utilstrekkelig form for andregangs vurdering av eksamensbesvarelser. Fuglesang mener dagens ordning ved UiB, der sensor som skal vurdere etter at student har klaget på karakteren får vite hva besvarelsen ble gitt i første omgang, ikke fungerer godt nok.

Universiteter og høyskoler velger selv om de vil behandle klagesensur etter forvaltningsloven eller etter universitetsog høyskoleloven. Hvis det gjøres etter forvaltningsloven, slik UiB gjør, vil blant annet tidligere sensur bli sendt til ny sensor med eksamensbesvarelsen.

Det innebærer at sensor leser oppgaven med andre forutsetninger enn om han eller hun

kun hadde fått se besvarelsen.

Med andre ord vil det gjøre det lettere å lene seg på den karakteren som allerede er gitt. Det kan også føre til at terskelen for å heve eller senke mer enn én karakter blir høyere, selv om det kanskje er det mest passende alternativet. I verste fall kan det føre til at sensor ikke leser oppgaven så nøye som han eller hun bør for å sette en velbegrunnet karakter. Når en sensor vurderer hundrevis av besvarelser på kort tid, er det fort gjort å gå litt raskt i svingene.

Fuglesang viser til en undersøkelse gjennomført av Universitets- og høgskolerådet, som viser at 23 prosent av karakterene ble endret ved bruk av klageordningen UiB bruker, mens 34 prosent av karakterene ble endret når sensor ikke visste om karakteren ved første sensur. Det viser at de to vurderingsfor-

mene gir forskjellig resultat, og for å sikre at ikke studentene forskjellsbehandlet bør UiB bytte vurderingsform.

begge sakene viser at de som skal fatte beslutninger bør gå inn i prosessen med så blanke ark som mulig.

Overordnet viser det også at alle universiteter og høyskoler bør benytte seg av samme ordning. Hele poenget med å ha andregangs sensur er å gi studenten en uavhengig vurdering for å sikre at karakteren som er gitt er fattet på riktig grunnlag.

Derfor bør UiB gjøre som flertallet av de andre utdanningsinstitusjonene i landet har gjort: Bytte til behandling av klagesensur etter universitets- og høyskoleloven. På den måten kan universitetet sikre at studentene får en rettferdig behandling av klagene.

I andre deler av samfunnet er det forskere som tar til orde for vurderingsformer som sikrer at de som skal vurdere ikke er farget av antagelser og forutinntatte meninger.

For eksempel er anonyme jobbsøknader et virkemiddel mange mener kan få bukt med direkte og indirekte diskriminering i ansettelsesprosesser.

Det er ingen direkte sammenheng mellom dette og sensur på eksamensbesvarelser, men

Nestleder.

– Jeg ser ikke forskjellen på snus og røyk, sier leder av studentparlamentet ved UiB, Yngve Høiseth, til Studvest.

Det er godt det snart er valg.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Siv Jensen sørger over at hennes store politiske idol, Margaret Thatcher, har gått bort. (Dagbladet)

– Det er noe litt morbid over at det er Mattilsynet som har ansvar for dyrevelferd i dette landet

– Han var den demagogiske folketaleren med suveren forakt for fakta og spilleregler Harald Stanghelle om Frp-grunnlegger Anders Lange. (Aftenposten)

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: AFTENPOSTEN

Mathias Fischer, ungdomskandidat til Stortinget for Unge Venstre, ønsker dyrepoliti i Norge. (Bergensavisen)

Uken som gikk. På høgskolens bygg i Nygårdsgaten benyttet Richard Hetlevik og Andreas Kvinge Hindenes tirsdag pausen til å finpusse bordtennisferdighetene. – Vi bruker omtrent 50/50 av dagen vår her og på lesesalen, spøkte byggingeniørstudentene.

STUDVEST

10. april 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det er på tide at Norsk studentorganisasjon settes på slankekur.

Studentnorges feite ku ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

Norsk studentorganisasjon (NSO) er norske studenters største interesseogranisasjon. Alle som betaler semesteravgift spytter inn penger i organisasjonen, som har som en av sine viktigste oppgaver å sørge for at studentene blir hørt når den politiske eliten skal fatte beslutninger. Til å gjøre jobben gis de ganske romslige økonomiske rammevilkår.

Det er viktig at NSO har det økonomiske handlingsrommet som kreves. Det er derimot et problem når en organisasjon av og for studenter legger seg opp store summer hvert år. I fjor hadde NSO drøye 18 millioner kroner til rådighet, der det aller meste kom fra studentene. Av disse satt de igjen med nesten 1,8 millioner etter at året var omme. Samlet hadde organisasjonen 14 millioner kroner i egenkapital ved inngangen til 2013.

Nå spytter hver enkelt student inn 32 kroner i studentorganisasjonen hvert semester. Mathias Bratz-Queseth, læringsmiljø- og velferdsansvarlig i arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og NSO-tillitsvalgt, har foreslått å senke det til 28 kroner i semesteret.

Da vil vi kunne sitte igjen med drøye 200 000 kroner ekstra årlig å bruke til tiltak som kommer studentene til gode i Bergen. Det er ikke fryktelig mye penger, men det er nok til å gjøre en forskjell over tid.

Kuttforslaget skal opp til vurdering på NSOs landsmøte til helgen. Organisasjonens heltidsansatte mener dagens ordning bør beholdes, fordi de mener NSO fort kan komme til å måtte kutte i politisk aktivitet hvis det bevilges mindre penger. Bratz-Queseth mener på sin side at tildelingene må slankes for at organisasjonen skal bli bærekraftig på sikt.

Et kutt på fire kroner vil medføre ganske drastiske kutt for NSO, da én krone mindre per student utgjør 400 000 kroner mindre i inntekter hvert år.

Men det bør være fullt mulig å tilpasse seg en slik situasjon – det er ingenting som tilsier at dagens struktur skal være hug-

get i stein. NSO er tre år gammel til sommeren. Med andre ord er organisasjonen fortsatt i en innkjøringsfase.

Forslaget er godt fordi disse pengene tjener studentene bedre lokalt, men også fordi en organisasjon som NSO rent prinsipielt ikke skal sitte på et stort overskudd. Hvis or-

isasjonen ikke trenger alle midlene som tildeles i dag.

Riktig nok ble tilskuddet per student senket fra 35 til 32 kroner for bare et semester siden, men det betyr ikke at det ikke bør kuttes ytterligere.

skal bygges ned, men heller at en bør kunne klare å få like mye ut av mindre. Den bufferen NSO har bygget seg opp er for lengst stor nok, og dermed kan heller studentene gi mindre og bruke mer av pengene lokalt.

På den ene siden vitner pengene NSO har på bok om ansvarlig økonomisk styring.

Ved neste korsvei bør NSO ta forslaget om å kutte i egne tildelinger på alvor. Dersom organisasjonen kunne vært drevet like effektivt med mindre penger, bør den gjøre nettopp det. Landsmøtedeltakerne bør vurdere om en del av pengene som i dag går til NSO kunne vært brukt mer fornuftig et annet sted. For den enkelte student betyr de fire kronene ingenting, men samlet vil pengene kunne utnyttes bedre.

Hvis organisasjonen ikke har behov for pengene, hører midlene hjemme et annet sted ganisasjonen ikke har behov for pengene, hører midlene hjemme et annet sted. Nå har opphopningen av overskudd pågått lenge nok til at NSO-medlemmene bør innse realiteten og forstå at organ-

Ingen skal beskylde dem for å gamble med studentenes penger. Samtidig viser opphopningen av det som egentlig er studentenes penger at deres egen interesseorganisasjon får for mye. Det betyr ikke at NSO

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Flåtte forsider

Ikke lett å være korpsnerd

Hvis du tror mobbingen av Dagbladets banale forbrukerjournalistikk er et ferskt fenomen, må du tro om igjen. I 1997 refererte Studvest fra en debatt i Studentersamfunnet, der medieprofessor Martin Eide og sosialmedisiner Per Fuggeli raljerte over Dagbladet-overskrifter av typen «Slik blir du ikke gal». John Olav Egeland, politisk redaktør i Dagbladet, var ifølge referenten ikke like fornøyd.

I 2004 kunne Studvest melde at buekorpsene som kretset rundt Nygårdshøyden opplevde studentmiljøet som vondartet. Guttene tok det ut over studentene på nettstedet buekorpsforum. com. Ifølge korpsguttene ble de titt og ofte angrepet av forbannede studenter med egg- og vannsalver. På forsiden er Vågard Unstad, rapper i A-laget, avbildet misfornøyd i spissen for et buekorps i Sandviken.

9. april 1997

21. april 2004

4

10. april 2013

NYHET

STUDVEST

HAR BRUKT 38 MILLIONER PÅ LÆRERKAMPANJE

• Regjeringen har brukt 38,6 millioner kroner på å få flere til å søke lærerstudier, gjennom kampanjen GNIST. Det tilsvarer lønnen til omtrent 100 doktorgradsstipendiater. Til tross for den dyre kampanjen, var økningen i antall søkere til lærerstudiene mindre enn den gjennomsnittlige økningen til høyere utdanning fra 2011 til 2012, skriver Universitas.

– Flere vil utsette å søke hjelp Studentparlamentet ved HiB vil jobbe aktivt mot egenandel på psykologtjenestene til SiB. – Ikke rett å ta midlene fra de som sliter, sier student.

Tekst: HILDE ARNESEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

I vår skal Velferdstinget diskutere en mulig økning av semesteravgiften. Blå liste ved Universitetet i Bergen har tidligere uttalt at de er i mot dette forslaget, og foreslår blant annet heller å innføre en egenandel på 150 kroner ved bruk av Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH).

Studvest har vært i kontakt med en student ved HiB som selv har brukt psykologtjenesten flere ganger. Hun mener en egenandel vil gjøre terskelen for å be om hjelp høyere.

– Hadde tatt lenger tid – Terskelen for å ringe til psykologtjenesten er høy nok i utgangspunktet. Ikke det at 150 kroner er så mye, men det vil bidra til at flere utsetter å gå til psykolog selv om de trenger det. For min del ville det tatt mye lenger tid før jeg hadde tatt kontakt om det hadde kostet noe, sier studenten, som ønsker å være anonym.

– Det er jo ikke tvil om at psykologtjenesten har behov for mer penger til driften, fordi det er stor pågang der. Men jeg mener det ikke blir rett å ta midlene fra de studentene som faktisk sliter, sier hun.

Hun mener SPH er et av de viktigste velferdstilbudene som finnes for studenter i Bergen, og tror tilbudet vil kunne ødelegges av en egenandel.

– Psykologtjenesten er viktig, og et veldig godt tilbud for studenter. Det er mye man skal finne ut av tidlig i 20-årene. Mye er nytt og mye forandres i livet, og for mange vil det hjelpe å ha noen å snakke med om dette, sier hun.

Mot egenandel Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB) har vedtatt i arbeidsprogrammet for 2013 å jobbe mot forslaget om egenandel ved SPH. Leder for SP-HiB, Anders Kvernmo

FRYKTER FOR TILBUDET. HiB-studenten Studvest har snakket med, tror hun hadde brukt lenger tid på å oppsøke psykologtjenesten til SiB dersom hun måtte betalt en egenandel. Studen

Langset, forteller at de mener en økning av semesteravgiften vil være mer riktig.

– Det skal være et lavterskeltilbud, og da mener vi det vil være feil å straffe de studentene som sliter. Derfor kjøper vi

slippe lang ventetid. Derfor vil vi se på organiseringen av tilbudet, og se hva som kan gjøres med det. Vi mener også en økning av semesteravgiften vil være mer riktig i dette tilfellet, sier han.

I stedet for at tilbudet skal være 100 prosent subsidiert og betalt gjennom semesteravgiften, bør brukerne betale for tjenesten Heidi Fuglesang, Blå liste

ikke argumentet om at en liten egenandel vil styrke tilbudet, sier han.

Kvernmo Langset mener organiseringen av tilbudet må undersøkes nærmere for å finne en løsning.

– Det er bra for den psykiske helsen til bergensstudentene å

– Brukerne bør betale Heidi Fuglesang fra Blå liste mener SP-HiB velger feil inngang til å finne en løsning.

– Det blir litt feil å gå imot dette forslaget når man ikke har en bedre løsning på problemet, sier hun.

Fuglesang mener en innføring av egenandel ikke vil svekke tilbudet hos SiB, men at de 700 000 kronene dette vil bety i inntekter for SPH kan brukes til å ansette en ekstra psykolog og slik korte ned ventetiden.

– Ventetiden ved SPH er for lang, og når det er snakk om psykiske problemer bør man kunne få hjelp så raskt som mulig. Samtidig er det viktig at dette forblir et lavterskeltilbud for studenter. En liten egenandel vil ikke være utslagsgivende når det gjelder å søke hjelp. I stedet for at tilbudet skal være 100 prosent subsidiert og betalt gjennom semesteravgiften, bør brukerne betale for tjenesten, sier hun.

– Må vurdere Hege Råkil i SiB mener det er viktig å beholde psykologtjenesten som et gratis lavterskeltilbud.

Hege Råkil, direktør for Helse og veiledning ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), mener en egenandel må vurderes nøye.

– Det er vanskelig å si noe bombastisk om hvorvidt en egenandel vil svekke psykologtilbudet eller ikke.

Jeg vil i alle fall anbefale å vurdere konsekvensene nøye, med tanke på at effekten kan være at terskelen for å søke hjelp blir høyere, sier hun.

STUDVEST

5

10. april 2013

NORDMENN VELGER STUDIER AV INTERESSE

NHH-DIREKTØR BYTTER JOBB

LETTERE Å BYGGE STUDENTBOLIG

studier etter hvilke interesser de har. Som viktigste grunn for studievalg oppga fire av ti svensker gode muligheter for å få jobb etter endt utdanning, mens bare 23 prosent av de norske studentene svarte det samme.

Det skriver Aftenposten.

tør i Business Region Bergen. Det skjer etter måneder med bråk og uro ved handelshøyskolen, men til Bergens Tidende avviser Hope at det har spilt inn på valget om å bytte jobb. Hvem som skal ta over etter Hope er foreløpig ikke kjent.

krav ved bygging av studentboliger. Men dersom private aktører skal få bygge med unntakene, må utbygger garantere at bostedet skal brukes som studentbolig i minst 20 år, skriver studentavisen Under Dusken.

En undersøkelse gjennomført av Studentum viser at der svensker Administrerende direktør ved Norges Handelshøyskole, Ole Hope, • • • Fra 1. april ble det også lov for privat aktører å bygge studentboliger. velger studier på grunn av jobbmuligheter, velger nordmenn oftere bytter direktørjobb. Fra august skal Hope være administrerende direkDet innebærer at det ikke bare er studentsamskipader som får mykere

KAFFE OG SNUS. Hvis alt går etter planen, kan studentene snart kjøpe en boks med snus sammen med morgenkaffen fra SiB-kantinene.

VT vil ha tobakksalg

nten håper Velferdstinget heller bestemmer seg for å øke semesteravgiften.

konsekvensene Råkil peker på viktigheten av å holde SPH som et lavterskeltilbud.

– Vår psykiske helsetjeneste er kjennetegnet av å være et lavterskeltilbud, der alle som henvender seg får hjelp. Ventetiden varierer gjennom året, men vi legger hele tiden vekt på å holde den så kort som mulig. Det at tilbudet er gratis er en viktig del av denne lavterskelprofilen, sier hun.

Råkil viser videre til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse som ble gjennomført i 2011. Den var et samarbeid mellom flere studentsamskipnader i Norge og representanter fra velferdstingene i de tre største

utdanningsbyene.

– Her fremkom det at studenter har en noe høyere sårbarhet når det gjelder psykisk helse enn tilsvarende aldersgruppe i samfunnet for øvrig.

Hun berømmer også studentpolitikerne i Bergen som over flere år har vært opptatt av at psykologtilbudet skal være preget av lav terskel og god tilgjengelighet.

– Rask hjelp i seg selv har en forebyggende virkning. Ut fra den kunnskapen vi i dag har om studenters situasjon og behov, mener vi det er viktig å sikre både et lavterskeltilbud og kortest mulig ventetid.

Velferdstinget vil la SiB selge tobakk i kantinene. Hvis alt går etter planen, kan det være på plass før sommeren.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: CAMILLA RYSJEDAL

På tirsdagens møte gikk Velferdstinget (VT) inn for at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal selge tobakk «der det er hensiktsmessig». Med det åpner de for å la SiB selge alle typer tobakk der samskipnaden tror det er mulig å tjene penger på det.

Opprinnelig hadde arbeidsutvalget innstilt på å bare selge snus, men etter en kort debatt der flertallet av de taletrengte fikk gitt uttrykk for hvor ekkelt de syns snus er, gikk tinget inn for å la SiB selge alle typer tobakk.

– Voksne mennesker Studentparlamentsleder ved UiB og VT-representant Yngve Høiseth, som fremmet forslaget som ble vedtatt, ser ikke poen-

get med å begrense det til bare snus hvis VT først skal gå inn for at SiB skal ta inn tobakksvarer i kantinene.

– Jeg ser ikke forskjellen på snus og røyk. Begge deler er nytelsesmidler folk står fritt til å bruke etter norsk lov, sier han.

Høiseth peker på at SiB allerede selger sukker, alkohol og fett, og han ser ikke den store forskjellen mellom det og tobakk. Uansett mener han folk skal få velge selv hva de vil innta.

– Studenter er voksne mennesker, og hvis de vil kjøpe tobakk i kantinene skal de få lov til det.

– Handler om økonomi VT-leder Anna Gjertsen tror SiB vil kunne tjene penger på salg av tobakk i kantinene, som igjen kan tjene studentene ved at de øvrige varene kan bli billigere.

– Hvis SiB selger tobakk i kantinene utfyller det tilbudet, samtidig som det forhindrer handelslekkasje. Svært mange studenter snuser, og når de skal kjøpe snus kjøper de gjerne mat

samtidig. Hvis flere handler i kantinene, kan det gi et bedre tilbud samlet, sier Gjertsen.

VT-lederen syns ikke ideen var god i starten.

– Vi diskuterte dette veldig, og det var mye frem og tilbake.

Min første reaksjon var «nei», men samtidig tenker jeg at dette også handler om økonomi. Jeg tror ingen begynner å snuse fordi SiB selger det i kantinene.

Nå som VT går inn for at det skal selges tobakk i kantinene, har tinget fått signaler på at SiB kan ta inn varen relativt raskt.

Samskipnaden har allerede leverandørene klare, så det eneste som gjenstår er at man bestemmer seg for å kjøpe det inn.

– Det kan skje relativt raskt, kanskje i løpet av noen uker.

Men VT legger ikke føringer, sier Gjertsen.

Hvor mange av de 22 kantinene som skal selge tobakk er opp til SiB å bestemme.

6

10. april 2013

STUDVEST

NYHET Fem på Høyden Har du fått fysiske plager av å sitte på lesesalen?

Eva Vinjevoll (21), bachelor i samfunnsøkonomi Nei, jeg syns stolene og pultene er greie egentlig. Luftkvaliteten kunne gjerne vært bedre og på sommeren kan det bli veldig varmt, men det er ikke et stort problem.

Kari Eriksen (20), bachelor i geografi Man kan bli litt støl av å sitte len­ ge, men stolene er egentlig gan­ ske greie. Det kan ofte være enten veldig kaldt eller veldig varmt.

Det er generelt dårlig luftkvalitet.

Olav Hjetland (23), profesjonsstudiet i psykologi Nei, ingen fysiske plager. Det er shabby, gammelt og dårlig luft på lesesalene, så jeg sitter oftest hjemme og leser. Hadde det vært bedre hadde jeg nok sittet på lese­ salen mer.

Soffien Chadli Ajmi (26), ­profesjonsstudiet i medisin Egentlig ikke. Har opplevd ar­ beidsmiljøet på universitetet som bra. Det er i hvert fall veldig bra på Haukeland, der jeg er.

Ina Refsland (23), bachelor i historie Har ikke tenkt over det før i hvert fall, så kan ikke klage. Det er dår­ lig luft, men det er jo også veldig gamle bygg, så det må man nes­ ten regne med. Jeg syns forhol­ dene er greie.

Foto: jin sigve mæland

Får fysiske plager av arbeidsm Dårlige stoler og tung luft gjør at mange UiBstudenter får plager av lesesalene. – Får lett vondt i hodet, sier psykologistudent.

Tekst: LARS E. MåSEIDE Foto: ANDERS HELGERUD

Nicolai Seifert går profesjons­ studiet i psykologi, og kan for­ telle om flere problemer med le­ sesaler, grupperom og auditorier ved universitetet.

– Det er dårlige stoler som ikke passer til pultene, slik at man får vondt i ryggen. I til­ legg er det ikke vinduer her, sier Seifert, som sitter i en lesesal i kjelleren på Det psykologiske fakultet.

Seifert er en av mange stu­ denter som sitter timevis i lese­ saler med for lav standard, og får kjenne problemene på kroppen.

– Det er veldig dårlig venti­ lasjon på lesesalene, slik at det både er varmt og dårlig luft. Da får man lett vondt i hodet, sier psykologistudenten.

Dette er bekymringsverdig høye tall og kan gå ut over utdanningskvaliteten til studentene Yngve Høiseth, studentparlamentsleder ved UiB

29 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) oppgir at de har fått fysiske plager som følge av arbeids­ miljøet. Dette kommer frem i Læringsmiljøundersøkelsen fra 2010, som er utført av univer­ sitetet selv.

Verst ut i undersøkelsen kommer nettopp Det psykolo­ giske fakultet, tett etterfulgt av Det juridiske fakultet. Henholds­ vis 38 og 35 prosent av studen­ tene på disse fakultetene sier de har opplevd fysiske plager.

Ikke fornøyd Yngve Høiseth, leder i Student­ parlamentet (SP) og i Lærings­ miljøutvalget, syns tallene er for høye.

– Dette er bekymringsverdig høye tall som kan gå ut over ut­ danningskvaliteten til studen­ tene. Vi må gjøre noe med de fysiske forholdene ved univer­ sitetet, sier Høiseth.

Han mener det er vanskelig å trekke konklusjoner på slike un­ dersøkelser, fordi fysiske plager oppfattes forskjellig fra person til person. SP-lederen er likevel ikke fornøyd med forholdene

I dårlig stand. Flere av lesesalene ved universitetet har for lav standard, noe som kan føre til hodepine og vondt rygg hos brukerne. UiB

på UiB, og ønsker mer diskusjon om problematikken.

– Det henger sammen med for dårlige bygg og for lite ressurser per student. Vi er opptatt av at

Han er ikke overrasket over at det er Det juridiske fakultet og Det psykologiske fakultet som kommer dårligst ut i under­ søkelsen.

Folk skal ikke bli syke av å gå på UiB. Vi er klar over problemstillingen, og det er sterk vilje til å ta tak i dette Even Berge, Eiendomsdirektør ved UiB

læringsmiljøet skal være bra, og vi skulle ønske at dette ble prioritert høyere, sier Høiseth.

Store utfordringer Eiendomsdirektør ved UiB, Even Berge, mener de høye tallene er beklagelige.

– Sånn skal det bare ikke være. Folk skal ikke bli syke av å gå på UiB. Vi er klar over prob­ lemstillingen, og det er sterk vilje til å ta tak i dette, sier han.

Berge opplyser at de har gjort en del siden den forrige Læringsmiljøundersøkelsen, blant annet gjennom nybygg og rehabilitering av gamle bygg.

forventer Berge at tallene har endret seg.

– Med tiltakene vi har gjort skal det bli andre tall og vi håper jo det har sunket til neste under­ søkelse. Vi har kontinuerlig kon­ troll og vedlikehold av byg­ ningsstanden og inneklimaet på fakultetene, sier han.

FYSISKE PLAGER – Begge disse fakultetene har bygg som er modne for re­ habilitering, men det er store utfordringer med å holde byg­ ningsmassene ved like. Det er både dyrt og tar lang tid, sier Berge.

Oppussingsplaner Han kan fortelle at det er plan­ lagt å pusse opp gamlebygget på jussen, og at Det psykologiske fakultet får nye lokaler når SiB Sentrum legges ned. Begge de nevnte prosjektene har bygge­ start sommeren 2014. En ny Læringsmiljøundersøkelse er planlagt i løpet av 2013, og da

Andel som har svart ja på spørs­ målet «Har du opplevd fysiske plager som følge av ditt arbeids­ miljø?»: • Det humanistiske fakultet: 23 prosent.

• Det juridiske fakultet: 35 prosen.

• Det matematisk-naturvitenska­ pelige fakultet: 22 prosent.

• Det medisinsk-odontologiske fakultet: 32 prosent.

• Det psykologiske fakultet: 38 prosent.

• Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 28 prosent.

• Hele UiB: 29 prosent.

STUDVEST

7

10. april 2013

NYHET

miljøet

MELKESYRE. Etter sommeren slipper NHH-studentene å klatre de 50 høydemeterne fra bunn til topp av Merino-bakken, når handelshøyskolen samles på ett campus.

Slipper svette studiedager Neste semester blir NHH samlet på ett campus, og studentene slipper å gå den forhatte Merinobakken.

Bs egne undersøkelser viser at mange studenter får plager av forholdene på lesesalene.

Grønmo forventer løsning Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, håper studentenes arbeidsmiljø er i bedring.

Rektoren ved Universitetet i Bergen (UiB) sier han tar utfordringen med studentenes arbeidsmiljø på alvor.

– Vi er klar over problemene med for dårlige og for få arbeidsplasser for studentene, og dette er noe vi jobber med kontinuerlig, sier Grønmo.

Studvest har tidligere skrevet om at Læringsmiljøutvalget og Eiendomsavdelingen har underskrevet en serviceerklæring.

Erklæringen formaliserer hva studentene kan forvente av universitetet, og hva universitetet kan forvente av studentene.

Grønmo skrev selv under på denne, og håper den kan bidra til å bedre arbeidsforholdene til studentene.

– Serviceerklæringen sørger

for å bedre disse forholdene, blant annet gjennom klargjøring av ansvar. Vi ønsker at studentene skal ha best mulig arbeidsmiljø, sier rektoren.

UiB har store utfordringer med vedlikehold av universitetsbyggene, og har også store etterslep på vedlikeholdsarbeidet. UiB har over hundre forskjellige bygg, men Grønmo har likevel troen på å løse problematikken.

– Jeg tar det for gitt at dette skal løses. Norge bør ikke være bekjent av dårlige universitetsbygg, mener rektoren.

Han opplyser at UiB mangler milliarder på å følge opp vedlikeholdsbehovene, men at det gjøres tiltak for å bedre situasjonen.

– UiB har økt budsjettet til utbedringer og vedlikehold fra 10 til 13 prosent, i tillegg har Forskningsmeldingen gitt mer rom til denne typen utbedringer.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: ANDERS HELGERUD

For første gang siden 1974 skal Norges Handelshøyskole (NHH) samles på ett campus. Nybygget sto ferdig 1. april, og er klart for innflytting neste semester.

– Jeg ser frem til at skolen blir samlet i ett moderne bygg, som er bedre tilpasset vår undervisning. Dagens splittede campus er upraktisk, sier student Anette Netteland Dibvik.

Tung bakke I tillegg til Servicebygget, består NHH i dag også av Merinobygget, som er lokalisert nedenfor hovedlokalene. Det holdes forelesninger i begge byggene, som gjør at studentene må gå opp og ned Merino-bakken for å komme seg rundt på campus.

– Med nybygget vil studentene slippe å komme svette og andpustne til forelesninger, sier Kristoffer Landmark Marø, leder for Kjernestyret ved NHH. Dibvik ser frem til å slippe Merino-bakken.

– Men da får jeg også mindre fysisk aktivitet, spøker hun.

NYBYGGET

• Det nye bygget på NHH er plassert i sørenden av den eksisterende bygningen, og byggene er sammenkoblet gjennom en rampe.

• Nybygget består av blant annet fem auditorier med 1100 plasser og 41 kollokvierom.

• Totalt vil det bli 450 leseplasser fordelt på seks lesesaler.

Kilde: nhh.no

Trangt om plassen Merino-bygget er et tidligere lagerbygg, og lederen for Kjernestyret mener lokalene er for umoderne og upraktiske til NHHs bruk. De mer moderne og triveligere lesesalene på Servicebygget blir fort fulle under eksamensperioder, som fører til

direktør ved NHH, mener studentene ikke har noe å frykte.

Han forteller at det totalt sett vil være like mange arbeidsplasser på nybygget som på Merinobygget, men at disse vil være fordelt annerledes, med færre lesesalsplasser og flere kollokvierom.

– Nybygget kan ikke sammenlignes med Merino. Det blir en annen verden. I tillegg til vanlige lesesalsplasser, vil bygget også være tilrettelagt med møblement for gruppearbeid, sier Petersen.

Leser heller i sentrum Under eksamensperioder er det ikke uvanlig at NHH-studenter velger lesesaler i sentrum fremfor lesesaler på NHH. Petersen

Det nye bygget kan ikke sammenlignes med Merino. Det blir en annen verden Kurt Pedersen, assisterende direktør ved NHH

at mange NHH-studenter likevel må ta turen ned bakken.

– Det er alltid ledig plass på Merino. Men det føles mye bedre å slippe å lese der, sier Dibvik.

Derimot frykter hun plassmangel om studentmassen til NHH øker.

– De nyeste kullene på skolen fyller allerede opp en hel forelesningssal på Merino, sier hun.

Kurt Petersen, assisterende

ser ikke noen grunn til at denne trenden skal fortsette neste semester.

– Det nye bygget legger til rette for at studentene skal være der. Det vil være mer hensiktsmessig både for sosiale og faglige nettverk, også når det gjelder plass og funksjon.

8

10. april 2013

STUDVEST

NYHET

Olsen mobiliserer banden

driver valgkamp. Terje Knudsen og Erlend Horn (t.h.) legger planer for Team Olsen i valgkampen. Knudsen hjelper til med valgkampstrategi og Horn er frivilligkoordinator. – Det er et fint avbrekk fra partipolitikken jeg vanligvis driver med, sier Horn.

Rektorvalget nærmer seg med stormskritt, og kandidatene gjør seg klare til innspurten av valgkampen. Team Olsen har samlet en gruppe frivillige til å hjelpe seg.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: jonas j. eian

– Hvor mange har sett innlegget på Facebook nå?, spør rektorkandidat Dag Rune Olsen til sin nettansvarlig.

Team Olsen har samlet en arbeidsgruppe med frivillige studenter og ansatte som jobber for å spre ordet om rektorvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) og få opp valgdeltakelsen.

Gruppen hjelper Team Olsen med blant annet eksponering gjennom stands, brosjyrer, oppdatering av nettsider, og ved å få så mange som mulig engasjert i valget.

Tror på teamet

Livar Bergheim, informatikkstudent og tidligere leder av Studentparlamentet på UiB, er nettansvarlig. Han har ansvar for å oppdatere nettsiden til Team Olsen. Bergheim forteller at studentene i gruppen også kommer med innspill til valgkampen.

– Vi fungerer som rådgivere

når det gjelder studentsaker, og sørger for å få med innspill fra for eksempel studentutvalgene, sier han.

Bergheim sier han er med fordi det er spennende, samtidig som han kan hjelpe til med å fremme studentenes interesser.

Med i gruppen er også Erlend Horn, masterstudent i sammenliknende politikk og bystyrerepresenant i Bergen for Venstre. Som frivillighetskoordinator organiserer han de frivillige, og fungerer som bindeledd mellom disse og Team Olsen.

– Jeg ble tidlig med på et av planleggingsmøtene, og fikk møte Dag Rune Olsen. Dermed ble jeg kjent med han, og jeg likte både han som person og det han står for. Basert på erfaringen han har, har jeg tro på at han iverksetter det han lover, sier Horn.

Rørt rektorkandidat

Dag Rune Olsen er rørt over engasjementet fra de frivillige, og får klump i halsen av de som vil jobbe for hans team.

Olsen forteller at formålet med gruppen er å nå ut med informasjon om deres satsninger og prioriteringer.

– Vi vil at folk skal få vite om oss. Samtidig håper vi arbeidet kan påvirke til høyere valgdeltakelse – uansett om vi blir valgt eller ikke, sier han.

Team Olsen vil vise at de er

ute blant studentene, og at de har en åpen og inkluderende dialog både i valgkampen og ved en eventuell seier. De mener

– Vi vil selv være tilstede slik at velgerne, spesielt studentene, får direkte kontakt med oss, sier rektorkandidaten.

Vi håper arbeidet kan påvirke til at det blir høy valgdeltakelse – uansett om vi blir valgt eller ikke Dag Rune Olsen, rektorkandidat ved UiB

det er helt avgjørende å nå ut til alle, og at engasjerte folk er viktig for demokratiet.

Rektoratet skal selv være med og stå på stands, slik at de selv får svare på spørsmål velgerne måtte ha.

Kuvvet Atakan, Olsens motkandidat til rektorvalget, har lagt vekt på å spre ordet gjennom mange ulike kanaler.

– Vi har tatt i bruk lokale aviser, nettsider, Facebook og Twitter, og ikke minst direkte

dialog gjennom ulike debatt- og valgmøter. Sammenlignet med tidligere rektorvalg, kan det sies at det har vært mye mer informasjon om kandidatene denne gangen, sier Atakan.

Team Atakan vil heller drive valgkamp selv enn å engasjere frivillige.

– Vi mener det er viktig at vi som stiller engasjerer oss selv i valgkampen. Det er gledelig at andre gir støtte til kandidatene, men vi må selv være aktive i valgkampen og ikke overlate dette til andre, sier han.

– Mindre dramatisk i år Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende, tror Dag Rune Olsen gjør lurt i å engasjere studenter og ansatte i valgkampen.

Holsen sier valgkampen for fire år siden hadde veldig tydelige forskjeller. Den gang sto det mellom nåværende UiB-rektor Sigmund Grønmo og Rolf Reed.

Tidvis var det dårlig stemning mellom de to kandidatene.

Dermed var det en mer dramatisk valgkamp, hvor det var

enklere å skille kandidatene.

– Valgkampen i år er mindre dramatisk. Det kan jo skyldes i at kandidatene er litt like, sier Holsen.

Han mener det er vanskelig å ta tak i de store og avgjørende forskjellene mellom årets kandidater.

Når det gjelder arbeidsgruppen til Team Olsen, mener Holsen de gjør rett i å mobilisere.

– Jeg syns det høres profesjonelt ut. Det er jo en valgkamp, så det er lov til å mobilisere, sier redaktøren.

Holsen sier det er veldig

viktig å nå ut til studentene, i og med at de utgjør en betydelig andel av de som er stemmeberettiget. Samtidig tror han valg­ deltakelsen kan øke ved hjelp av arbeidet de gjør.

– Selv om det neppe er studentene som avgjør valget, kan arbeidet føre til at valgdeltakel­ sen øker. Det høres ut som en god plan, sier han.

– Tror du arbeidet kan ha en utslagsgivende effekt?

– Det kan det. I den grad valget blir et «close race», kan det hende det gir en utslagsgivende effekt.

Ut av ullen, rektorkandidater!

Valgduell på Litteraturhuset 11. april kl. 18.00-20.00.

Dørene holdes oppe til kl. 22.00.

Kjøp av lettere mat og drikke.

Universitetet i Bergen skal velge ny rektor i april.

Hvem som vinner valget, er avgjørende for fremtiden til Vestlandets viktigste kunnskapsinstitusjon, og også svært viktig for Bergen og Vestlandet.

Ser du noe?

Skjer det noe?

Kandidatene heter Kuvvet Atakan og Dag Rune Olsen. Men hva de vil med universitetet? Hvilken betydning får det for universitetet om den ene eller den andre vinner?

Hva skiller kandidatene? Hva mener de om de viktigste spørsmålene for universitetets fremtid?

Gratis adgang.

Arrangører: J.W. Eides Stiftelse og Bergens Tidende.

tips@studvest.no

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

12

10. april 2013

DEBATT Marianne Hermansen @MarianneHermyy Å komme over en Friends-episode man ikke har sett før, er som å finne penger i en lomme.

Yasmin Frydenlund @yassebasse @MarianneHermyy True story. Så alle 10 sesongene på et par mnd for noen år siden, kom over èn jeg ikke hadde sett før. Jackpot!

Bjørn K. Danbolt @BjornDanbolt Har løpt opp Stoltzen idag! tar dere utfordringen om å bli den sprekeste listetoppen @NjaalN @yhoiseth @ ASyltevik @MikkelAEriksen? #uibvalg Anders Rykke @andersrykke Arbeiderpartiet tar Norge “videre”, mens Senterpartiet tar Norge 20 år tilbake. Forklarer hvorfor vi ikke har kommet noe sted. #StandStill Frank Andresen @frank_dtank Hadde en tårevåt opplevelse hos frisøren da kammen traff en uoppdaget kvise i nakken min.Pain anders heger @andersheger Bergen <3 Ingrid Hovland Holm @IngHovland Smakte det for fyrste gong i dag, og konkluderar med at livet er for kort til å ete cottage cheese.

Linn Kristin Engø @linnengo Bergens Unge Høyre har lite troverdighet på kulturspørsmål etter at de bidro til å selge Bergen Kino. Veldig lite.

Tellef Raabe @TellefRaabe “Suksess er å overleve lenge nok til å reprodusere, og det trenger man ikke særlig lang utdannelse for å gjøre”, sier foreleser.

Dessverre?

Kjetil K Andersland @kjetilkjaer -Studentpolitikerne bryr seg for mye om ideologi, og for lite om studentene sukker den nye HF-listen i @studvestno Intet nytt under solen.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Svar til Ingrid Foss Ballo – del I REKTORVALG UIB DAG RUNE OLSEN REKTORKANDIDAT VED UNIVERSITETET I BERGEN

Først vil jeg takke for utfordringen du har gitt meg som rektorkandidat til å synliggjøre hvordan jeg vil arbeide for å fremme utdanningskvalitet ved UiB. Høy utdanningskvalitet vil stå i sentrum for mitt rektorat. Det har derfor også vært avgjørende for meg å utpeke en viserektorkandidat med ansvar for utdanning som har solid teoretisk og praktisk bakgrunn innen pedagogikk. Oddrun Samdal har nettopp dette. Vår utdanning skal være forskningsbasert. Det innebærer at både innhold og undervisningsmetodikk skal være tuftet på solid forskning av høy kvalitet.

Tett oppfølging

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Tvitra ytringar

STUDVEST

LÆRINGSUTBYTTE. Rektorkandidat ved UiB, Dag Rune Olsen, mener det må mer enn forelesninger til for å få tilstrekkelig læringsutbytte.

Hvordan skal man stimulere til en kvalitetskultur for underopp Universitets- og høgskolebudsjettrammene, slik at en kan diskurs innen eget fagfelt. Det visning? Kvalitetskultur byglovens intensjoner om at både legge mer innsats inn der skoen hører med til den akademiske ges gjennom entydige signaler, forsknings- og undervisningstrykker, f. eks gjennom større dannelsen og bør og skal inngå hold n i n ge r br u k av m a ssom en naturlig del av undervisog prioritet e r- o g P h D ningen i alle fag. Ikke minst vil ringer. Vårt Vi ønsker spesielt å følge opp de underviserne studenter i grupoppgaveskriving gi mulighet for rektorat øn- som av ulike årsaker ikke gir tilfredsstillende peundervisning. å fordype seg i ulike fagdiskursker å priori- undervisning Studentaktiv læser. Gode eksempler på hvordan tere studenring og bruk av akademisk uenighet kan tydeerfaring skal vektlegges ved tiltaktiv læring, god pedagogisk digitale verktøy kan også fremliggjøres og analyseres bør desettinger. Ved alle tilsettinger i bruk av digitale verktøy og komme kvalitet. les mellom undervisere innen vitenskapelige stillinger må det petanseheving av undervisere. og mellom fakulteter, og gjerne Faglig engasjement derfor gjennomføres prøveunVi ønsker spesielt å følge opp de inngå som en del av kurs i uniGir forelesninger på to timer dervisning, ikke nødvendigvis underviserne som av ulike årversitetspedagogikk. et tilstrekkelig læringsutbytbare forelesning, og intervju for saker ikke gir tilfredsstillende Mer diskusjon te? Forelesninger som eneste å kunne vurdere reell undervisundervisning. Jeg vil sette disFår studenter lære mer om faundervisningsform vil i en del ningskompetanse. De eksternse prioriteringene på sakskartet get sitt gjennom diskusjon med sammenhenger ikke gi tilstrekfinansierte doktorgradskandifor vårt arbeid i ledergruppen og studenter og forskere fra andre kelig læringsutbytte slik disse er datene som ønsker en videre i ledersamlinger. Viserektor vil fagområder? Diskusjon med formulert i henhold til kvalifikakarriere i universitets- og høglegge vekt på tett oppfølging og forskere og studenter fra andre sjonsrammeverket. Det er derfor skolesektoren bør får mulighesamhandling med hvert fakulfagområder og disipliner gir nye sentralt at studentene engasjeten til et fjerde år slik at de kan tet, for slik å være en aktiv påperspektiver på egen kunnskap res i læringsprosessen og deltar tilegne seg undervisningserfadriver av gode utviklingsprosesog innsikt. Dette er av svært i diskusjons-/kollokvieoppgaver ring. ser. Videre vil vi utvikle gode og stor verdi og selve kjernen i krihvor studenten forventes å jobbe stimulerende insentiver for unBedre studiekvalitet tisk tenkning, slik jeg ser det. aktivt med stoffet i dialog med dervisning med basis i studentHvordan ivaretar vi studiekvaFor studenter mener jeg at uniandre studenter i tilknytning evalueringer, kollegavurderinlitet i en situasjon med voksenversitetets dannelsesemner er til forelesninger. I enkelte fag ger og programsensorrapporter. d e s t u d e n tgodt egnet til I samarbeid med fakultetene vil kull? Dette er å stimulere til vi løfte frem dyktige underviseet va n skel ig Studenter bør og skal bryne seg på den vitendiskusjoner på re og emne/programansvarlige spørsmål som skapelige diskurs innen eget fagfelt tvers av fag og som gode rollemodeller for orgaikke har enkle disipliner. Vi nisasjonen. svar. Dersom UiB får flere stuog disipliner vil praksis, arbeid har derfor programfestet at vi Prøveundervisning dieplasser over statsbudsjeti laboratorier og i felt være helt ønsker å gjennomgå dette tilbuHvordan unngår vi at undervistet, noe som vi vil jobbe for, gir avgjørende for læringsutbyttet. det med tanke på utvidelse. ning blir et «hull i CV-en» derdette direkte budsjettøkninger Dette er ressurskrevende underI neste Studvest vil jeg svare som man vil ha en karriere i som skal brukes til å bedre stuvisning, men må gis prioritet. på de to siste spørsmålene dine akademia? Erfaring fra underdiekvaliteten på de programFår studenter bryne seg om strukturelle grep og hva vi visning og gode studentevaluemene hvor studieplassene kompå uenigheter innen eget fagkan gjøre annerledes enn i dag. ringer skal tillegges vekt ved anmer. I noen tilfeller er det mulig felt? Studenter bør og skal brysettelse. Som rektor vil jeg følge å omprioritere innenfor de gitte nes seg på den vitenskapelige

STUDVEST

13

10. april 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Jeg skjønner hvorfor du ikke stemmer UNIVERSITETSSTYREVALG KLARA WADE STILLER SOM KANDIDAT TIL UNIVERSITETSSTYRET

Det er vår og eksamensstresset melder seg. Jeg slukker nervene med en øl i solveggen på Studentsenteret, og ignorerer maset fra den studentpolitiske gjengen om at vi bør stemme i valget til Studentparlamentet.

Nå gjelder det å nyte finværet og stå på eksamen.

Je g s k u m me r g je n nom Studvest: «Studenter, engasjer eder!», «Trenger flere jenter til valget» og noe om fakultetslis-

ter som utfordrer partilistene for å få mindre politisk krangling og mer velferd. «Dette er vår mulighet til å påvirke vår studiehverdag! Ikke glem det!» Men mitt liv som student er allerede ganske bra.

Fremfor studentpolitikk har jeg til nå engasjert meg i studentkulturen. Denne vidunderlige verden ingen forlater uten å ha gått milevis med plakatrunder, vært på utallige konserter og vandret lykkelige hjem fra nachspiel. Studentkultur er et mylder av frivillige studenter som lager studentaviser, arrangerer fotballturneringer eller fremfører Den guddommelige

komedie. Dette yrende studentlivet er det beste med å være student i Bergen, og når nye håpefulle studenter vandrer opp Høyden i august vil fadderukens studentliv definere deres inntrykk av Bergen som studentby. Fadderuken er omdiskutert i UiB-administrasjonen, og her vil studentrepresentantene du stemmer frem jobbe for at vi studenter setter premissene for uken. Studentpolitikerne har nylig klart å hindre nedkorting av fadderuken, hurra for det!

I universitetsstyret sitter to studentrepresentanter som velges hvert vårsemester, og i år stiller jeg til valg. Med fjorårets

valgdeltagelse på kun 10 prosent (!) er dette representanter som kun snakker på vegne av en håndfull studenter. De stemmeivrige utgjør en studentpolitisk gjeng som vier mye tid til engasjement for studentvelferd - og bra er det! Bare det siste året har de reddet min leseuke ved å få gjennom lørdagsåpne bibliotek i eksamensperioden og fått gjennomslag for enklere utveksling ved innføring av elektronisk søknadsskjema. Men hva om denne ivrige gjengen ikke kjenner til at mitt institutt lider av budsjettkutt som rammer mitt favorittemne? Eller de velger å motarbeide det internasjonale

miljøet ved å innføre skolepenger for utenlandske studenter?

Uten min stemme, er de ikke mine representanter. Uten din studentstemme kan ikke jeg være studentrepresentant.

St udent represent a ntene skal fremme forslag for å endre budsjettet på 2.6 milliarder til å bli mer studentvennlig. De bør kjempe for mer midler til prosjekter som PC på eksamen, podcast av forelesninger og mer individuell oppfølgning. Jeg vil snakke høyt for at studentenes stemmer skal bli hørt!

Neste uke skal jeg stemme.

ringen blir dette delvis besvart i forskningsartikkelen «En eller to sensorer» publisert i «Tidsskrift for samfunnsforskning». Forskningsprosjektet gikk ut på at man prøvde ut klagesensur med en gruppe sensorer som ikke hadde noe annet enn oppgaven som lå til grunn, og prøvde den samme sensuren med en gruppe sensorer som fikk oppgitt en falsk karakter.

Opprinnelig var oppgaven vurdert til en D. Gruppen som fikk oppgitt falsk karakter fikk oppgitt karakteren B. Forskjellen på gjennomsnittet i de to gruppene var på en hel karakter.

Behandling etter den nye

klageordningen, eller blindsensur, vil i prinsippet være en helt ny sensur av oppgaven. Dette innebærer en upåvirket faglig vurdering, slik intensjonen med klagetilgangen oppfattes.

Anonymitet rundt sensur er avgjørende for å gi studenter en reell ny faglig vurdering og rettferdig behandling. Det er derfor viktig at også UiB går over til den nye klageordningen. Dette er noe av det jeg skal jobbe for dersom jeg blir valgt inn i universitetsstyret ved valget 17-24. april.

Ja til blindsensur UNIVERSITETSSTYREVALG HEIDI FUGLESANG PARLAMENTARISK LEDER FOR BLÅ LISTE VED UIB OG STILLER TIL UNIVERSITETSSTYRET.

Når du klager på eksamenskarakteren forventer du en ny og upåvirket vurdering av besvarelsen. Dette er derimot ikke tilfellet dersom du studerer ved UiB. Karakterer fra den forrige sensuren vil nemlig bli sendt med eksamensbesvarelsen din til de to nye sensorene. Det bør derfor innføres blindsensur ved UiB slik at studentene er sikret en reell ny faglig vurdering.

I dag er det to ulike be-

handlingsmåter for klagesensur; behandling etter forvaltningsloven og behandling etter universitets- og høyskoleloven.

Blir klagen behandlet etter forvaltningsloven vil alle dokumenter i saken, det vil si også tidligere sensur, bli sendt med til den som behandler klagen. Etter klagereglene i universitets- og høyskoleloven blir ingen dokumenter eller annen informasjon enn selve oppgaven sendt videre til den som behandler klagen.

Det er opp til utdanningsinstitusjonen selv å bestemme hvilken klageordning de skal følge. Til nå har 23 av 40 utdanningsinstitusjoner gått over til

den nye klageordningen i universitets- og høyskoleloven.

UiB klamrer seg fremdeles fast til den gamle.

En undersøkelse gjennomført av Universitets- og høyskolerådet høsten 2010 og våren 2011 kartla de statistiske forskjellene på utfallet av de to behandlingsmåtene. Resultatet var at ved bruk av gammel klageordning ble 23 prosent av karakterene endret, mens ved den nye ordningen ble 34 prosent av karakterene endret.

Når det kommer til spørsmålet hvilken påvirkningskraft det vil ha at sensoren har tilgang til den tidligere vurde-

Vi er først og fremst studenter UNIVERSITETSSTYREVALG NJAAL HENDRIK NECKELMANN OG HANNE BRØRS LIBERAL LISTE UIB

I forrige utgave av Studvest kritiserte fakultetslistene de etablerte listene for å være preget av ideologiske standpunkt og politisk tilhørighet. I artikkelen hevder de at fakultetslistene står friere og at de i større grad ønsker å fokusere på ting som har reell betydning for studentene.

Dette er kritikk vi i Liberal Liste stiller oss uforstående til. Vi er først og fremst studenter. Vi er genuint opptatt av å forbedre vår egen utdanning. Vi er også li-

beralere, og deler med dette vår ideologi med Venstre. Listen har tilknytning til Bergen Liberale Studenter, et lokallag i Liberale Studenter, som er en sideorganisasjon av Venstre. Dette betyr ikke at vi er politisk forpliktet overfor noen av dem, og vi står fritt til å fremme den studentpolitikken vi selv ønsker.

Vår plattform er 100 prosent studentpolitisk. Vårt mål er å gi studentene muligheten til å påvirke sin egen utdanning.

Konkrete eksempler på dette er at vi mener studentene selv burde få velge den eksamensformen som passer best for den enkelte, videreføre arbeidet med digita-

lisering og DigUiB, og gi større mulighet til praksis i utdanningen. Vi ønsker også å innføre fagfellevurdering av undervisning, en videreføring og utvidelse av lørdags- og kveldsåpne biblioteker og kvalitetssikre prosessen rundt studieopphold i utlandet. Dette er punkter vi mener vil øke studiekvaliteten ved UiB. Dette er studentpolitikk – intet annet. Studentpolitikk må sees i en større kontekst.

Studentparlamentet og UiB driver lobbyvirksomhet opp mot kommune, fylkeskommune og stat. Å ha partipolitiske tilknytninger i disse tilfellene er en fordel, det tror vi også fakultets-

listene kan innse. Liberal Liste bruker denne tilknytningen til aktivt å påvirke Venstres utdanningspolitikk og fremme forslag i saker som angår studentene. Vi bruker våre kanaler for å holde oss oppdaterte, og kan kontakte bekjente på Løvebakken hvis vi trenger større gjennomslagskraft i enkeltsaker.

Våre meninger er bakgrunnen for at vi identifiserer oss med den liberale ideologien, men dette gjør ikke vår studentpolitikk mindre pragmatisk. Vi arbeider med konkrete saker som berører hverdagen til oss selv og våre medstudenter, og hvis dette ikke var tilfelle,

ville vi aldri stilt til valg. Vi ønsker oss en friere studiehverdag med flere valgmuligheter og bedre studiekvalitet. Vi ønsker fakultetslistene velkommen, men i sin kritikk av de etablerte listene som partipolitiske diltere tar de feil. Vi er studenter, som ønsker en bedre studiehverdag ved UiB!

14

10. april 2013

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Ikke vær et ettall UNIVERSITETSSTYREVALG ERLEND SAND STILLER SOM KANDIDAT TIL

Må du betale for studentpsykolog? Bør utenlandske studenter betale inntil 250 000 kr for å studere ved UiB? Trenger vi likestillingspolitikk? Er vi alltid vår egen lykkes smed?

En vits om Høyre-folk er at de ville svare skattelette uansett hva spørsmålet var. Det er lenge siden, dagens Høyrefolk snakker helst om alt som ikke endrer seg med Høyre. Kanskje vil en moderne versjon av vitsen se slik ut; egenandeler er svaret, hva var spørsmålet?

Høyres ungdom skal takkes for å snakke høyere om Høyres fremtidige politikk enn moderpartiets strateger liker.

Heidi Fuglesang fra Høyres Studenterforbund foreslo å innføre egenandeler for studentpsykolog for å spare semesteravgiften for en økning i Studvest nr. 7. Argumentasjonen var basert på en ideologisk motstand mot å dele på utgiftene i felleskap. Fuglesang skriver at «ved å øke semesteravgiften gjør man alle studentene ytterligere ansvarlig for enkeltstudenters behov. Det er langt fra rettferdig».

Fuglesangs moralske forargelse over å ta ansvar for fellesskapet skal gi økte avgifter for de som sliter mest blant studentene for å spare alle for noen ti-

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

UNIVERSITETSSTYRET

INGEN EGENANDEL. Erlend Sand, kandidat til universitetsstyret, er kritisk til Blå listes ønske om å innføre egenandel på timer hos Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH).

naden. Symbolet avskrekker folk som allerede er psykisk stresset.

Om problemet er dårlig økonomi i utgangspunktet, som vi jo vet er en viktig medvirkende faktor ved psykisk sykdom. De fleste som oppsøker psykologtjenester gjør det for sent. Mye forskning viser at jo tidligere man får

SIB-avgiften kan ses på som en kollektiv forsikringsordning kroninger ekstra. SIB-avgiften kan ses på som en kollektiv forsikringsordning. Der vi betaler litt inn så lenge vi er studenter mot at vi nettopp vet at vi får rett til psykolog og andre velferdstjenester når vi trenger det.

Mange studenter, særlig nye, unge studenter, strever med å mestre det å bo alene, eksamensstress, dårlig økonomi, dødsfall i familien, kjærester som slår opp, eller bare manglende struktur i hverdagen i en krevende, fri studenttilværelse.

Fuglesang misforstår det helt grunnleggende poenget med et lavterskeltilbud. Effekten av en egenandel er en barrière mot å oppsøke hjelp uten forhold til den faktiske økonomiske kost-

faglig bistand, jo mindre er faren for varig psykisk sykdom – eller andre omfattende konsekvenser. Samfunnet sparer penger på SPH. Vi som er studenter ved UiB beholder verdifulle medstudenter. Om kostnaden av 470 kroner i semesteravgift holder Fuglesang våken om natten, sover jeg faktisk bedre av å vite jeg er del av et spleiselag, et studentfellesskap hvor vi gir en tier ekstra i halvåret for å hjelpe hverandre. Selvsagt er kostnaden ved SPH en regning staten bør ta. Dette vil jeg arbeide, gjerne i tandem med Velferdstinget og Studentparlamentet, for å realisere. Men vi kan ikke svekke et nødvendig helsetilbud før vi vet at folketrygden står klar for å trå

inn. Det er mer solidarisk at vi sammen spleiser på kostnaden ved SPH som en forsikring, enn at de som er uheldig og blir syke må bære kostnaden alene når ulykken rammer. Hvilket syn man har på mennesket er for meg viktig når man skal gjøre valg. Fuglesang ser ut til å mene at psykisk syke er økonomisk ansvarlige for egen sykdom.

Det er et dypt problematisk utgangspunkt. Høyresidens myte om at den enkelte er sin egen lykkes smed omfatter også andre politikkområder. Høyres Studentforening er programfestet nasjonalt til å kreve skolepenger av internasjonale studenter i Norge. Sikkert motivert av samme tanke om at det er den enkelte som skal bære byrdene, og «ta ansvar». Hva betyr det?

Og hva gjør det med universitet vårt om det blir politikken her?

Sverige og Danmark har på dette området prøvekjørt Høyres politikk, og har innført skolepenger på 80.000245.000 norske kroner. Dag og Tid fortalte 15. mars om et fall i søknadstallene på «80-90 prosent». Vi studenter mister møtet med jevnaldrende fra andre land, Norge mister kvalifisert

arbeidskraft og muligheten til å påvirke unge voksne annenstedsfra. Her ved UiB brukte Høyres Martin Skarra tiden som studentrepresentant i UiB-styret til å argumentere for skolepenger for alle studenter i Bergens Tidende igjen fra en ideologisk forargelse over felleskapet skal dekke regningen for den enkeltes utdannelse. Standpunktet hadde ikke en fremtredende plass i valgkampanjen hans.

Men det var slik Høyre valgte å representerte studentene ved UiB. Kort sagt: vi må ta et oppgjør med høyresidens ansvarsog mulighetsbegrep skal vi kunne skape et bedre universitetet.

Det er ikke bare psykisk syke,

er det vi som universitet som må skjerpe likestillingspolitikken og se det som et problem at kun 22 prosent av professorene ved UiB er kvinner. Kvinner har vært flertallet av studenter i en lang årrekke. Kostnaden med svak rekruttering er mangel på talenter vi sårt trenger for å ha den beste utdanning og forskning i verden. Likevel er jeg den eneste mannlige universitetsstyrekandidaten som står for likestillingslovens utgangspunkt: minoritetskjønnskandidater skal kunne få fortrinn dersom to professoremner er like kvalifisert.

Professor Per Fugelli sa det godt da han ba oss ta ansvar

Det er mer solidarisk at vi sammen spleiser på kostnaden ved SPH som en forsikring, enn at de som er uheldig og blir syke må bære kostnaden alene når ulykken rammer utenlandske studenter og løse ideer om skolepenger som blir utfordringen med et begrep om ansvar som stopper ved den enkelte. Er grunnen til at halve befolkningen ikke ser UiB som en attraktiv arbeidsplass at kvinnene er for tafatte til å forske? Eller

for flokken vår. Det er et opprør mot troen på at vi lever som våre egn lykkes smed. Vi er samfunnsborgere som er avhengig av hverandre for å oppnå de mulighetene vi trenger for å ha reel frihet. Da kan vi ikke være et ettall.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.13 til 31.07.14. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året.

Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes ­vi­sjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest.

Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted: ansvarlig.redaktor@studvest.no / 406 27 587 Kulturredaktør Sondre Åkervik: kulturredaktor@studvest.no / 478 97 360 Fotoredaktør Jin Sigve Mæland: fotoredaktor@studvest.no / 922 29 327 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: onsdag 17. april

16

10. april 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Mobbing er et overgrep Eksperten

NAVN: Mona Elin Solberg

•

Forsker ved Uni Helse, som formidler forskning om helse, livsstil og arbeid.

• Utdannet sosiolog.

• Har skrevet doktorgrad om mobbing.

• Har tidligere jobbet med lærerutdanning.

MOBBING

•

De siste ukene har Bergens Tidende rettet fokus mot mobbing gjennom artikkelserien «Vær en venn».

• Det er cirka 15 000 mobbeofre i den norske grunnskolen og 5000 mobbere.

• Gutter mobbes mer enn jenter. I gjennomsnitt rapporterer ni prosent av jentene og 13 prosent av guttene om mobbing på skolenivå.

• Gutter mobber også oftere enn jenter. Seks prosent av guttene og to prosent av jentene er mobbere på skolenivå.

Kilde: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

LITE MOBBEFOKUS. Mona Elin Solberg har tidligere jobbet med lærerutdanning. Hun mener at det generelt har vært for lite fokus på mobbing i lærerutdanningen.

– I den nye grunnskoleutdanningen er det et nytt fag som trekker inn mobbing, men vi vet ennå ikke effekten av faget ettersom det er helt nytt, sier forskeren.

Forsker Mona Elin Solberg har hatt mobbing som forskningstema i lang tid. Hun tror at mediefokuset på mobbing er positivt.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: CAMILLA RYSJEDAL

Hva er mobbing?

Forskermiljøet opererer med en definisjon av mobbing, som det er stor enighet rundt. Den innebærer tre ting: En negativ handling hvor ond vilje ligger bak, som er ment til å såre eller skade mottakeren. Handlingen gjentar seg over tid, og det er forhold som er i ubalanse. Ubalansen kan være i form av fysisk styrke eller psykisk overtak. Det er også vanlig at flere som rotter seg sammen mot én person. På den måten er mobbing et overgrep ved at noen som har makt bruker den til å plage andre.

Er det noen personlighetstrekk som går igjen hos mobberne?

Det er en myte at mobberne har angst og lav selvtillit. Selv om det er unntak, har mobberne selvtilit og lite angst. De skiller seg fra resten av befolkningen fordi de generelt bryter mye regler, og ofte begynner å røyke og ruse seg i ung alder. De kan

for eksempel drive med nasking, og ha et behov for å dominere andre mennesker. Overordnet kan man også si at de mangler empati.

Kan mobbingen «smitte»?

Dersom mobbingen ikke blir stoppet og ingen reagerer, kan også normalt sett velfungerende, men kanskje usikre personer henge seg på mobbingen.

Vi ser at det er de trygge og sosialt kompetente personene som

si for om en person blir mobber eller ikke: Noen viser tegn allerede i barnehagen.

Hjelper det at mobbeofrene tar igjen mot mobberne?

Forskning fra Finland viser at det kan nok ha en positiv effekt å ha en nonchalant tilnærming, eller å vise at mobbingen ikke går inn på deg. Problemet er at hvis man blir mobbet av tre-fire stykker vil det være vanskelig, om ikke umulig, å ta igjen. For

Det er en myte at mobberne har angst og lav selvtillit tør å hjelpe mobbeofrene og si i fra. Dessverre er det bare et mindretall som tør å stå opp mot mobberne.

Er det noen bakenforliggende faktorer som kan «skape» mobbere?

Barn med aggressive foreldre kan bli aggressive selv, og aggressive personer har større sjanse for å bli mobbere. I tillegg ser man at barn som vokser opp med foreldre som har uklare regler, normer og som i liten grad er konsekvente, kan skape mobbere. Også barn som har opplevd lite varme og kjærlighet i oppveksten kan bli mobbere.

Generelt har oppveksten mye å

mange mobbeofre vil det dessuten være risiko forbundet med det å ta igjen, siden de risikerer å få dobbelt tilbake dersom de mislykkes i å forsvare seg. Maktubalansen mellom mobber og offer vil for eksempel bli enda større dersom offeret taper i slåsskamp mot mobberen. Vi vet også at gråt kan fungere som motivasjon for mobberne til å fortsette.

Det er mye om mobbing i media for tiden. Er mobbing et troll som sprekker når søkelyset blir rettet mot det?

Jeg tror medieoppmerksomheten er bra for mobbesaken.

Det kan motivere flere til å si i

fra om de er vitne til mobbing.

Samtidig er det ikke alltid man vet konsekvensene av det å stå frem i media som mobbeoffer, selv om jeg regner med at de har tenkt i gjennom det på forhånd.

Mobbing kan oppleves som traumatisk, og mennesker som har opplevd traumer frarådes å stå frem før en stund etter de har fått bearbeidet det de har opplevd.

Hvilke rettigheter har mobbeofrene?

Opplæringsloven gir klare rettigheter til mobbeofrene. Det er Fylkesmannen som fører tilsyn med kommunenes mobbetiltak.

I 2012 fikk over 90 prosent av kommunene pålegg. Mange vet ikke at elever og foreldre i grunnskolen har sterke rettigheter og kan klage direkte til Fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke har gjort nok. I tillegg har vi nylig hatt to rettsaker der to mobbeofre har fått mehold i erstatningskrav mot kommunen. Nå har Kunnskapsdepartementet et forslag ute på høring der bevisbyrden i større grad er delt mellom skolen og mobbeofferet. Da vil kommunen i større grad måtte bevise hva de har gjort for å få bukt med mobbingen.

m m agasinet

i litter aturens tempel

18

Haugammel. Denne bibelen er skrevet på gresk. Den stammer fra 1524 og er dermed den eldste boken i samlingen.

Der bøker legges til ro

Reportasje. Hvorfor bygger noen mennesker seg opp store boksamlinger de aldri får lest? Vi har utforsket bibliotekets kjellerdyp på jakt etter svar.

Foran ham åpnet det seg et langt, smalt rom, som ble oppslukt av mørket lengst inne. Veggene var dekket av reoler fra gulv til tak, og de var proppfulle av bøker i alle mulige fasonger og størrelser.

(Michael Ende, Den Uendelige Historie) I en knusktørr mars måned, med skogbranner over hele Vestlandet, virker solstrålene likevel forlokkende der de titter over hustakene i Marken. Regntrøtte bergensere som ikke vil la sjansen gå fra seg, trasker mellom butikker og kafeer – litt blidere enn vanlig – og parken rundt lille Lungegårdsvann vekker vage minner om grillpølser og lunken Hansa.

Vi snur ryggen til og trår over terskelen til Bergen Offentlige Bibliotek. Under steinbygningen finnes skjulte kjellere og hvelv, som skal utforskes. Det er noe fascinerende med store boksamlinger. Den italienske forfatteren Umberto Eco har over 30 000 bøker i sitt hjem, flere enn han noen gang får lest. Er det bare for å kunne skryte?

Den tunge tredøren lukker seg bak oss, og øynene vender seg til det nye lyset. Ved skranken står en hylle

merket «klar til henting». Den inneholder flere eksemplarer av «Fifty Shades of Grey», en...to..syv stykker. Ikke helt det vi er ute etter. Biblioteket er nesten skuffende lyst og moderne.

Så dukker guiden vår opp. Lise Haaland, leder for seksjon for lokalhistorie, tar oss med gjennom en dør vi ikke har lagt merke til før, og vi tar heisen nedover, på vei til sikringsmagasinet.

Labyrinter Inntil nå gikk jeg ut fra at bøker bare handlet om det som lå utenfor bøkenes verden, guddommelig eller menneskelig. Men selvfølgelig, jeg burde jo være klar over at ikke sjelden snakker bøker om bøker som om de snakket med hverandre. (Umberto Eco, Rosens Navn) En bok er mer enn bare skriften som fyller sidene.

Hvorfor skulle ellers forfattere skrive bøker om bøker?

Tankene går til barnebokforfatteren Michael Ende, og Jorge Luis Borges, den blinde bibliotekaren fra Buenos Aires. Hos dem rommer bøkene universet, eller alternative univers. Vi håper å få et glimt av denne mystiske

JONAS TJELDFLAAT Tekst

Hanne Cecilie Sætre Foto

siden ved bøkene i gangene under biblioteket.

Lange rekker av reoler fyller rommet. Vi snor oss forsiktig mellom dem, redde for å ødelegge noe.

– Her ligger litteraturen vår fra før 1870, forklarer Haaland.

I motsetning til det støvete, mørke lageret man kunne sett for seg, er sikringsmagasinet lyst og ryddig, og en sval bris trekker gjennom rommet. Inneklimaet er nøye regulert for å ta bedre vare på bøkene.

Haaland blir stående ved Gamle Bergensavdelingen.

I hyllene her finnes 95 prosent av alle utgivelser i Bergen før 1900 – samlingen er nesten komplett. Hva er så formålet med å samle så mye litteratur? Haaland legger mye vekt på nytten som historisk kildemateri­ale.

– Bergen var på et tidspunkt Nord-Europas største by. Vi bergensere har mye historie å være stolte av, og som det er verdt å ta vare på.

Ikke glem Mennesket, den ufullkomne bibliotekaren, kan være tilfeldighetenes verk eller ondsinnede demiurgers verk; universet, med dets elegante inventar av bokhyller, av gåtefulle bind, dets utrettelige trapper for den reisende

19

Kjuagutt. I Holbergs fødeby Bergen regnes han blant byens store sønner.

Bergenserne må dele æren med København, der Holberg bodde i voksen alder.

Signert. Ibsen skrev ikke bare skuespill. Disse brevene holdes trygt innelåst i bibliotekets hvelv.

Forseglet. «Sangen om den røde rubin» av Agnar Mykle ble en kort periode forbudt da den kom ut, på grunn av pornografiske skildringer.

Denne originalutgaven ble derfor pakket inn og forseglet. – At den enda ikke er åpnet viser jo hvor lovlydige vi bibliotekarer er, sier Lise Haaland med et smil.

og dets latriner for den sittende biliotekaren, kan bare være guds verk.

(Jorge Luis Borges, Babels Bibliotek) Fra en annen hylle lenger borte, trekker Haaland ut en originalutgave av Ludvig Holbergs «Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier», fra 1711. Den store forfatteren ble født i Bergen, så en egen Holbergsamling kan biblioteket ikke være foruten. Det er fristende å se etter hvilke riker Holberg mener er forneme og ikke, men det får vente.

Biblioteket ble opprettet med donasjonen av en privat boksamling i 1872. Siden den gang har mye blitt donert, og enkelte bøker blitt kjøpt antikvarisk. Prisen på de mer sjeldne bøkene går Haaland ikke nærmere inn på, men det kan ikke være billig.

Bortgjemt som de er, i låste hvelv under jorden, kan bøkene gi inntrykk av å befinne seg i et slags mausoleum, men sikringsmagasinet er ikke noe sted der bøker legges for å bli glemt.

Ved å søke i en katalog kan publikum få hentet opp bøkene i magasinet de vil ha adgang til. Blant

Bokorm. Leder for seksjon for lokalhistorie, Lise Haaland, har jobbet som bibliotekar i 40 år. Hun har ikke gått lei av bøker, og leser mye historie på fritiden.

dem som flittig bruker magasinet er bergensforfatter Gunnar Staalesen, som har skrevet flere lokalhistoriske romaner. Ved å slå opp i sikringsmagasinets gamle aviser, kan en forfatter beskrive bergenshistorien helt ned til værforholdene for hundre år siden.

– Staalesen er veldig nøye på research, sier Haaland.

Reinkarnasjon «Jeg skulle gjerne ha visst», sa han til seg selv, «hva som foregår i en bok når den er lukket. Det er naturligvis bare bokstaver der inne, som er trykt på papir, men likevel - et eller annet må jo foregå, for når jeg slår den opp, så kommer det jo plutselig til syne en hel historie.»

(Michael Ende, Den Uendelige Historie) Man kan forestille seg magasinet som en slags underverden der bøkene blir lagt til ro. Når en flittig forfatter henter opp et slitt eksemplar, gir det liv til nye bøker.

En slags gjenfødelsesprosess. På vei til biblioteket har vi allerede passert et antikvariat med navnet Anubis -

underverdenens vokter i Egyptisk mytologi.

Tilbake til biblioteket. Haaland har funnet frem noen av de mest verdifulle klenodiene i biblioteket.

Disse oppbevares i et eget hvelv der vi ikke har adgang.

Blant klenodiende finnes brev fra Henrik Ibsen, illegale aviser fra krigen og de aller eldste bøkene i samlingen.

Den eldste boken i samlingen er en gresk bibel fra 1524. Den er kanskje nyttig som historisk kildemateriale, men mest av alt en antikvitet. Kanskje vil noen tillegge den mystiske egenskaper, som Borges eller Eco. Mest av alt vekker de gamle bøkene leseglede.

Vår omvisning nærmer seg slutten. Snart går turen ut i dagslyset igjen. I lommen ligger lånekortet.

20

STUDVEST

Utstudert

Quiz

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Svindlet seg gjennom studietiden

1. Hva er Norges sjette største tettsted?

2. Hvor foregår handlingen i boken «Drageløperen»?

3. Hva heter VG-redaktøren som for tiden er i hardt vær for sin biografi om Ola Borten Moe? 4. Hvilket grunnstoff er det eneste som har blitt oppdaget utenfor jorda?

5. Meryl Streep har vunnet Oscar for beste kvinnelige hovedrolle to ganger. For hvilke filmer?

6. Hva slags type frukt er adamseple?

7. Hvilket år ble NATO opprettet?

8. Hvor mange sekunder er det i et døgn?

9. Hva er den latinske betegnelsen for leggbeinet?

10. Hvilke tre nordmenn har mottatt Nobelprisen i litteratur?

Navn: Dag Solstad.

Alder: 72.

Utdanning: Grunnfag idéhistorie og folkeminne.

Karriere: Har ikke noen CV, jeg bryr meg ikke om det. Jeg er så heldig at jeg er en av få frie mennesker i Norge. Jeg er helt uavhengig av CVer og sånt. Og det liker jeg.

– Jeg var jo en bløffmaker, for jeg studerte utelukkende for å få studielån. Så det var ren svindel, egentlig.

Forfatter Dag Solstad legger til at dette ikke alltid var like lett å gjennomføre.

– Altså, jeg var god i idéhistorie, men i folkeminne bare bløffet jeg. Og de avslørte meg til slutt, og ga meg dårligste karakter mulig. De hadde tenkt til å gi meg toppkarakter fordi jeg var så god til å skrive, men så leste de gjennom eksamenen en gang til, og da avslørte de meg. Det var veldig synd.

Han hadde hele tiden en hemmelig agenda bak bløffen.

– Jeg var ganske smart den gangen, så jeg klarte å utnytte studietiden til å bli forfatter. Studielån og penger jeg sparte på

denthybel på Frogner, var det bakker opp til Blindern som jeg gikk hver dag, men disse ble utrolig tunge å gå da jeg var bakfull.

Fra morgen til kveld Solstad trekker frem muligheten for å fordype seg i et fag som det beste med studietiden, men tror ikke dagens studenter har samme muligheten.

– I dag tror jeg det går mye mer på å ta eksamener i ett sett. Det hele blir veldig rastløst, og jeg vet ikke om man får tid til å fordype seg. I alle fall honoreres det ikke. I min tid ble det faktisk honorert. Å fordype seg krevde selvdisiplin.

– Det var mye lesing. Da jeg tok idéhistorie grunnfag var jeg på lesesalen klokken åtte om morgenen og leste til det stengte klokken åtte på kvelden. Jeg satt der hele dagen, altså. Men jeg opplevde det aldri som noe overgrep.

Bekymringsfri tilværelse Solstad er glad han brukte muligheten til å leve livets glade studentdager uten bekymring for hva han hadde i vente.

– Jeg er glad for det jeg hadde av ufornuft. At jeg ikke tenkte for mye på fremtiden og pensjonstilværelsen og sånne pensjonspoeng og sånt. Jeg hadde et mye bedre liv ved å la være å tenke på det.

Han tror ikke dagens studenter har det noe bedre enn på hans tid, mye grunnet boligsituasjonen. Han legger imidlertid til: – Men dere kan ikke regne med at jeg skal stå på barrikadene for dere, det får dere gjøre selv.

– Har du noen tips til andre studenter som også vil bli forfattere?

– Ikke tenk på fremtiden og pensjonspoeng. Gjør det du har lyst til. Det er det beste.

Uansett. Men jeg har ikke egentlig noen råd å komme med. Jeg er ikke typen som mener jeg er i stand til å gi andre mennesker råd.

Jeg har nok med å overleve min egen elendighet.

Bakfull på lesesalen Forfatteren klarte på tross av et strengt leseregime å finne rom for sine adspredelser: å drikke øl.

– Når du satt og leste fra åtte til åtte så måtte du jo drikke deg full etterpå.

– Klarte du å være på lesesalen igjen klokken åtte da?

– Veldig ofte. Ikke bestandig. Det hendte ølet tok overtaket. Da jeg bodde på stu-

Svar: Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: anders helgerud

1.Drammen. 2. Afghanistan. 3. Elisabeth Skarsbø Moen. 4. Helium, som først ble oppdaget på solen. 5. «Sophie’s Choice» og «The Iron Lady» 6. En sitrusfrukt. 7. 1949. 8. 86 400 sekunder. 9.

Fibula. 10. Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset.

CV

forhånd ga meg mulighet til å utvikle et forfatterskap som ingen var interesserte i å utvikle i utgangspunktet.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Daft Punk - Random Access Memories (Vanderway Edit)

VEK AS ALBUM

Electric Eye - Pick-up, Lift-off, Space, Time

A-LISTA

1. Daft Punk - Random Access Memories (Vanderway Edit) 2. Electric Eye - Morning Light 3. Kurt Vile - Never Run Away 4. M83 ft. Susanne Sunfør - Oblivion 5. Tuxedo - Do It 6. Sophia Danai ft. Talib Kweli - The End 7. Anna Lena & The Orchids - Miss Audrie 8. Junip - Your Life, Your Call 9. Vampire Weekend - Step 10. Atlanter - More Juice Thans Zeus

Mandag

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Tirsdag

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

Onsdag

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

torsdag

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

Fredag

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

Søndag

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

21

STUDVEST

EKSPONERT

ja r l e h ov da m o e Fotojournalist

Blikkfang

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

L/BÅTU I B T

SPORTSMESSEN

BERGEN

e sk

i ast

Fant

FRITT & VILT

LING L I ST

m es

set il

BAMBUSBOXER

Konk ur ra

Photo Christophe Launey ©

MAKES er HOT COOL. LITERALLY.

ns

bud!

CATWALK

Sweat smarter with Omni-Freeze ZERO. Sweat reacts with blue rings to lower the temperature of the material.

Others will feel heat. You’ll feel an arctic blast. ®

! le

columbiasportswear.no

gsplag

or al gf

© 2013 Columbia Sportswear Company. All rights reserved.

le ports ver

s 60

Hansen gear. The optimal le. This is why professional sts choose Helly Hansen.

Trenin SWEAT-ACTIVATED COOLING

an d ø

Ko m t i l v å r s for mange tand gode tilbod!

r re

GRIEGHALLEN 12.-14. APRIL • GRATIS INNGANG!

! d u b l i t s g a Lørd

SCHWINN 411 HYBRID/BYSYKKEL Sykler med skivebremser. KUN 20 STK. Før kr. 4999,Unisex modell.

1995,-

! d u b l i t r e p u S

QUANTUM TERRENGLØPESKO Før 1399,-

495,-

kr Max 1 pr. kunde

kr Max 1 pr. kunde

Supertilbud!

DOITE 4-CAMP LLAIMA

Telt for 4 personer med god takhøyde. 160 cm.

Før kr. 1999,-

395,-

Supertilbud!

DBS LOGIC 384

28” hybridsykkel til herre. Før kr. 3999,-

1999,-

kr Max 2 pr. kunde.

Kun 60 stk.

kr Max 2 pr. kunde

! d u b l i t r e p u S

! d u b l i t r e p u S BERGANS TUSTNA YOUTH JACKET Varm og god fleecejakke i tykk teddy-fleece. Str. 8-14 år.

Før kr. 400,-

149,-

DBS INVATION 24” Offroadsykkel tilpasset junior, 24” Før kr. 2999,-

1799,-

kr Kun 60 stk.

kr 150 stk - max 2 pr. kunde

! d u b l i t r e p Su

DIV. CARVINGSKI SKI + BINDING Dame/herre. Før kr. 3999,-

999,-

kr (50 par - max 1 par pr. kunde)

! d u b l i t r e p Su

ONE WAY SKATE 5

Rulleski for senior uten binding.

Før kr. 1999,-

kr

995,-

PROGRA UTE/INNE PROGRAM SLAKK LINE PRESENTERER: Alle som vil kan teste å gå på line.

TIL BARNA: Varierte lekeapperater til barn!

Hvor: inne Når: går under hele messen.

Hvor: Ute. Når: Fredag, lørdag og søndag – hele åpningstiden.

SKOGSTAD BRE TRIAL-SHOW

BRE ambassadør og trial syklist Thomas Ramvik Aasen opptrer.

Hvor: Ute Når: Lørdag kl. 13:30

Dagpass kr. 50,Pr. aktivitet fra kr. 10,quickplay.no

ASICS TECTEAM KLINIKK Hvor: Asics sin stand.

Hvor: Inne.

Når: Søndag

Innbyttertelt Team Shelter kun 1649,-

I BILUTSTILLING FRA MOTORFORUM BERGEN:

Team Bench M - 4 seats kun 999,Hvor: Ute. I Når: Messens åpningstider.

FOREDRAG: OLAV TUFTE Hvor: Inne - foredragsrom i Småtroll Når: Lørdag kl. 15:30

Team Bench L - 6 seats kun 1159,I

BÅTUTSTILLING FRA BERGEN MARINE: Tenker du langsiktig eller kortsiktig?

Vil du trene på ett senter eller på alle våre 37 sentre i Norge?

Golf

GrIp sJANsEN I dAG!

Vi har ulike medlemskap tilpasset dITT behov!

Team Bench XL - 9 seats kun 1599,Hvor: Ute. I Når: Messens åpningstider.

DEMO MED QUICKPLAY: Hvor: Ute Når: Lørdag og søndag

KONKURRANSE

QUICKPLAY

TM

Enkle konkurranser hvor man kan vinne personlig trener til en verdi av kr 6000,-

KicKster OPPVISNING MED FANA KICKBOXING Hvor: UtescenenKICKSTER COMBOog GOAL Når: Lørdag søndag kl. 13:00

Hvor: Ute. Lørdag kl. 11:00 og Søndag 15:00 Golfnett Quick Hit 8’x8’Når: kun 1299,Golfnett Quick kl.

Hit 7’x7’ kun 1159,I

I

ABSENCE CREW & DANSESKOLEN: Stumps Target kun 139,-

FOTBALLMåL ELLER REBOundER!!

Hvor: Ute. Når: Lørdag kl. 15:00 Showoppvising, og kanskje du kan lære noen moves?

Golfnett Quick Hit 5’x5’ kun 999,Sand Bags (x2) kun 59,Absence danseskole tilbyr kurs for nybegynnere I og viderekomne, og har hovedvekt på breaking. uT VåR App Danseskolen er et samarbeid med SjEKK TIF Viking. www.quickplay.no post@quickplay.no

QuICKpLAy nORGE AS OS SWINGKLUBB UNDERHOLDER Ulsmågveien 35, 5224 Nesttun Tel: 53 69 70 71 Hvor: Utescenen E-post: post@quickplay.no Når: Lørdag og søndag fra kl. 14:00

DEMOSTRASJON AV FLUEFISKE

244cm

244cm

Hvor: Inne på Svendsen Sport sin stand.

Når: Hele messen 152cm

152cm

FRITT & VILT 2013

Fotballmål Kickster Combo Goal 8’x5’ kun 1399,I

I

Se hele utvalget og video av alle Quickplay-produktene på

quickplay.no

SKYT MOT VERDENSMESTRENE SKJELBREID/POIRÉE Hvor: Ute i Odlo sin skytesimulator.

Når: Lørdag og søndag kl 12:00 /16:00.

Test skyteferdighetene på Odlo sin skytesimulator.

Konkurrer mot Skjelbreid/Poirée!

! d u b l i t s g Sønda

BCA TRACKER DTS

· Verdens mestselgende skredsøker · Real-time display med kontinuerlig avtandsvisning · Støtsikkert og temperaturtolerant LED-display · Enkel og pålitelig søking etter flere begravde · To antenner Før kr. 1999,-

! d u b l i t r e Sup

MARMOT PACKLITE JAKKE med Gore-Tex. Dame/herre. Før kr. 2499,-

kr

999,-

FOR HELE FAMILIEN - INNE OG UTE!

Fritt og Vilt er en stor salgsmesse med rundt 60 utstillere fordelt på 3500 kvm innendørs salgsutstilling. I tillegg fyller vi området utenfor Grieghallen med aktiviteter for store og små. Test skyteferdighetene, lær deg å danse, delta i konkurranser og se våre fantastiske messetilbud!

999,-

kr Max 1 pr. kunde. Kun 30 stk.

! d u b l i t r e p u S KAJAKKPAKKE!

INNEHOLDER KAJAKK, ÅRE OG FLYTEVEST.

KUN 5 STK. Før kr. 9999,-

3995,-

kr Max 1 pr. kunde.

Det perfekte utstyr til Skarverennet:

STAVER, SKISKO,SKI,BRILLER SKIJAKKER OG SKIBUKSER

e k s i t s a t n a F ! r e s i r p e s s me

! d u b l i t s g a d e r f Super SCHWINN SEACHER

MONGOOSE CROSSWAY 200

Hybrid med stiv alu gaffel, skjermer, bagasje, støtte, v-bremser og Shimano 21gir. KUN 25 STK. Før kr. 3499,-

1599,-

SPORTSMESSEN

kr Max 1 pr. kunde

Hybrid med dempegaffel, v-bremser og Shimano Altus 21gir KUN 25 STK. Før kr. 3499,-

1595,-

kr Max 1 pr. kunde

ÅRETS SPORTSMESSE MED SHOW OG AKTIVITETER! MESSENS ÅPNINGSTIDER: Fredag 12. april: 12.00-19.00 Lørdag 13. april: 10.00-17.00 Søndag14. april: 11.00-18.00

BERGEN

FRITT & VILT

GRIEGHALLEN 12.-14. APRIL GRATIS INNGANG!

26

10. april 2013

KULTUR

STUDVEST

Blant Norges beste ølhallar

Arkivfoto: Eirin egge ryan

I ei fersk kåring på Ølportalen – ei nettside drive av seks ølbloggarar – var • det nyleg ei rangering av landets beste ølhallar. På 19.plass hamna Grøndahls

– Kvarteret sin pub i første etasje. I grunngjevinga frå juryen står det at Grøndhahls har fått eit godt utval av øl. Vidare trekk dei fram konseptet Mikromandag som sel rimeleg mikrobrygg, samt eit hyggelig miljø og grei service. Den beste lokale aktøren i kåringa vart Henrik Øl & Vinstove, som enda på andreplass.

1

2

1. VERDILØST. Moteentusiast Iben Bergstrøm liker jakten på de skjulte skattene, men synes kvaliteten på Fretex-butikkene i byen er blitt for dårlig og prisen for høy. – Jeg kjøper kun ting jeg vet jeg ikke vil kaste igjen, og 2. koster skjorten. Det har blitt merkbart dyrere på Fretex de siste årene. Denne skjorten er priset til 179 kroner. 3. gjenbruk. Denne sommerkjolen koster 169 kroner på Fretex.

Selger dyrt med god samvittighet Fretex er en av flere bedrifter som i dag bruker veldedighet for å rettferdiggjøre høye priser. Helt bevisst markedsføring, mener BI-professor.

Tekst: INGELIN BERGVALL TRINE EPLAND Foto: sesilie bjørdal

Iben Bergstrøm, moteblogger og second hand-entusiast har god erfaring med gjenbruksbutikker. Hun bekymrer seg for utviklingen av Fretex som varemerke, og frykter at kun trendsettere snart har råd til å handle der. I så fall vil de bli skuffet over utvalget.

– Jeg leter flere ganger i året de ulike butikkene her i Bergen, og jeg blir der ofte i et par timer av gangen. Dessverre er det et par år siden jeg har funnet noe, sier hun.

Hun mener kommersialiseringen av Fretex trekker flere kunder til butikkene, og at de få skattene en kunne ha funnet fort forsvinner.

FRETEX

• Fretex åpnet i Oslo i 1905, under navnet Elevator, og er Norges største bruktkjede og viktig del av Frelsesarmeen Norge.

• Fretex skal bidra til at mennesker får arbeid gjennom rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling.

• Verdier: Åpenhet, kjærlighet, engasjement og lønnsomhet.

• Fretex-filialer i Bergen: Strandgaten, Lars Hilles gate, Laguneveien og Liamyrene.

– De siste gangene jeg har vært på Fretex i Strandgaten, har jeg funnet vintage-kjoler med svetteflekker og sømskader for 300 kroner. Prisen møter ikke kvaliteten. Når mange handleturer blir bomturer, forsvinner magien, sier hun.

Giverglede Kommunikasjonssjef i Fretex, Trine Gjermundbo, mener prisene ikke har forandret seg mye de senere årene. Økte mengder merkeklær blir donert, og kan føre til at en oppfatter prisnivået som steget.

– På nettbutikken finnes det klær til 2400 kroner, hvorfor så høy pris?

– Det er viktig for oss å respektere giverens intensjoner med plagget. Får vi inn plagg med høy verdi, ønsker vi å hente ut noe av verdien, sier hun.

I andre tilfeller hvor plagg er priset nær originalpris sier hun det kan være feilpriset.

ordet om Fretex, og har bidratt til å legitimere og renvaske butikknavnet for nye kunder. Før syntes noen det var flaut å gå med poser fra Fretex, men dette har endret seg, sier han.

Selv om reklamene vektlegger det, er ikke Fretex sitt formål å være moteriktig, ifølge Mork: – En av grunnstøttene til Fretex er attføring. Butikkene

Det er viktig for oss å respektere giverens intensjoner med plagget. Får vi inn plagg med høy verdi, ønsker vi å hente ut noe av verdien Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef i Fretex

Bært frem Inntekter fra Fretex-butikkene finansierer Frelsesarmeens aktiviteter. Eirik Mork, teamleder for Fretex Bergen, sier kundene er fornøyde med prislappene.

– Min oppfatning er at kundene våre i stor grad er enige i det de betaler.

Han forteller at Fretex sin utvikling de senere år er takket være bloggere.

– Trendsettere har spredd

er et sted hvor arbeidssøkere får opplæring i butikkdrift, og blir godt rustet til arbeidsmarkedet, forteller han.

Kjøper god samvittighet Professor i markedsføring på BI, Tor W. Andreassen, sier det er en trend i tiden at bedrifter knytter veldedighet til et produkt, og mener Fretex kaster seg på bølgen.

– Kommersielle aktører knytter sine aktiviteter til

ideelle formål, og spiller på samvittigheten til kunden. Dette er noe bedrifter gjør i større grad, sier han.

Han nevner skomerket Toms som eksempel, hvor en ved å kjøpe et par sko til seg selv, også donerer penger til et par sko for barn i Afrika. Dette slår godt an i markedet.

– Det er økt bevissthet blant kunder i vår samtid. Folk er miljø og samfunnsbevisste. De ønsker å gi tilbake til trengende.

Det er blitt en egen livvstil.

Han forklarer at Fretex markedsfører en slik livsstil, og at en voksen del av befolkningen liker å si de kjøper brukt.

– Når en selger med god samvittighet, er kundene sjelden bevisst på prisene. Men det finnes en grense her for hva man vil betale for å være samfunnsbevisst.

Kan fort endre seg På 80-tallet var Benetton den store taleren for hiv/aids og sort/hvitt-problematikken.

– Benetton førte store kampanjer og snakket høyt om veldedige formål. Etter hvert

STUDVEST

27

10. april 2013

Avvisar skeivfordeling

Vil behalde strømming

•

Over fleire artiklar har Bergens Tidende (BT) tatt provinsbrillene på, og sett på kva ti år med tiljubla kulturløft har hatt å seie for Norges nest største by - Bergen. Tala frå den ferske Enger-rapporten har synt regionale forskjellar i støtte, der Oslo får klart mest pengar til kultur pr. hovud. Men kulturminister Hadia Tajik meiner tala er misvisande, og avvisar at Oslo får meir enn Bergen. – Eg går ikkje god for samanlikningane. Kulturlivet i Bergen står ikkje tilbake for nokon andre byar i landet, seier Tajik i ein kommentar til BT.

•

Fleire plateselskap her til lands har trekt seg ut av strømmetenester som Spotify og Wimp for å få høgare inntekter. Fredrik Saroea i Datarock fryktar konsekvensane dersom dei lid same lagnad.

Han meiner strømmetenester er heilt nødvendig for mindre artistar, og takkar Spotify for konsertfrekvensen deira i ulike land. Han får støtte frå Tuva Livsdatter Syvertsen i Valkyrien Allstars, som likevel etterlyser ei god løysing på inntektsproblematikken. – Det er ingen tvil om at musikkstrømming er ein bra greie, men dei som tener pengar på det i dag, har ikkje laga musikken, seier ho til BT.

Fem på Fretex 1. Hvor ofte handler du på Fretex?

2. Hva synes du om prisen i forhold til kvaliteten på Fretex?

Karina Ovesen, 19 , Arkeologi 1. Jeg handler mye på Fretex, en del klær av skinn.

2. Jeg finner klær med god kvalitet, som blir billigere enn i en klesbutikk.

Marte elise Hagebø, 22, Medievitenskap 1. Kan ikke si jeg handler på Fretex ofte.

2. Jeg synes Fretex er et godt alternativ, med greie priser i forhold til kvaliteten.

3 den verdien tilbyr ikke Fretex lenger, sier hun.

ble det så mye at folk sluttet å tro på dem, og hypen rundt merket dabbet av. De måtte omstille seg og starte på nytt, forteller Andreassen.

Han mener samme skjebne kan møte Fretex om prisen for god samvittighet blir for dyr, eller markedsføringen for tydelig.

– Om Fretex blir for prangende med for mye reklamer og kjendiser, ser folk at pengene går til det materielle aspektet.

Det er viktig at kundene tydelig ser det ideelle aspektet for at virksomheten til Fretex skal kunne fortsette som nå, sier han.

Andreassen mener livsstilstrenden som handler om å gi tilbake ikke vil endre seg, men aktørene som gjør seg gjeldende på markedet, kan bli byttet ut.

– Det er snakk om hvor stor del av en krone som faktisk når dit den er intendert gjennom veldedige formål. På lik linje kan Fretex miste troverdighet om det blir for mye av dem i markedsføringsbildet, sier han.

Einar Nesset Johnsen, 25, Marint Ernæring 1. Jeg handler på Fretex, for det meste møbler, og så en skjorte i ny og ne.

2. Kvaliteten er forskjellig, men det finnes absolutt skatter på Fretex, en varm ullgenser for eksempel.

Mari Sivertsen Norddahl, 23, Kunsthøgskolen i Bergen 1. Er på Fretex en gang i måneden der jeg kjøper porselen til å lage installasjoner.

2. Kvalitet og pris varierer, men Marimekko får du til en fantastisk pris.

Hanne Høgalmen Lied, 22, Butikkansatt 1. Jeg søker meg til Fretex jevnlig.

2. Er du ute etter bestemte plagg, får du det billigere andre steder.

SORT GULL. Kjersti-Lill Sørgård har jobbet på Kaffelade i fire år. – Å være barista er den perfekte deltidsjobb for en student, sier hun.

Jakter på det sorte gullet Mellom lesesalsøkter og deltidsjobb, øver Kjersti-Lill Sørgård seg på å bli Norges beste barista. — Folk er blitt mer kvalitetsbevisste på kaffe, sier hun.

Tekst: MARIANNE TøRAASEN Foto: JARLE HOVDA MOE

I helgen ble det avholdt Norgesmesterskap (NM) i baristakunst for 15. gang i Drammen. Medievitenskapsstudenten KjerstiLill Sørgård fra Kaffelade deltok for første gang, og er fornøyd med egen innsats.

– Det meste gikk etter planen, men et par småting ødela. Jeg tok en sjanse med en veldig lysbrent kaffe, sier Sørgård, som ikke kom videre til finalen.

Travle dager Å delta i NM innebærer intense forberedelser, og Sørgård sier at å kombinere dette med studier kan være utfordrende.

– Det er lesing hele dagen, og øving til NM på kvelden. I år tar jeg bare opp noen fag, så ting har gått greit. Men jeg vet ikke om det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde hatt masse forelesninger å gå på, sier Sørgård.

Mer kvalitetsbevisste Hun trekker frem læringsprosessen som det viktigste ved å delta i NM, med mange flinke baristaer samlet på ett sted.

NM i baristakunst

• Avholdt for første gang i 1998.

• Konkurransen har seks grener: Klassisk baristakunst, Latte art (melkekunst), Cupping (kaffesmaking), Kaffe og alkohol, Sort Kaffe og Cezve/ Ibrik (tyrkisk/gresk kaffe).

• Vinneren går videre til VM i baristakunst. Norge har vunnet VM to ganger: Robert Thoresen i 2000 og Tim Wendelboe i 2004.

Sørgård har jobbet med kaffe i fire år, og den sorte drikken betyr mye for henne.

– Det er lite som gjør meg så lykkelig som en god kopp kaffe.

Det kan utgjøre forskjellen på en god og en dårlig dag, sier hun.

Det er lite som gjør ­ meg så lykkelig som kaffe. Det kan utgjøre forskjellen på en god og en dårlig dag Kjersti-Lill Sørgård, barista og student

Hun ser en økende interesse og større bevissthet rundt kvalitet blant folk.

– Det er strengere krav til de som jobber med kaffe fordi kundene forventer kvalitet. Dette syns jeg er en positiv utvikling.

Ikke mainstream Rasmus Helgebostad fra Java Espressobar og Kaffeforretning i Oslo, vant årets NM. Han har jobbet med kaffe i ti år, og ser

også en større interesse for kaffe blant folk utenfor bransjen. Han tviler imidlertid på at spesialkaffe blir allemannseie med det første.

– Jeg tror ikke det blir mainstream å drikke kaffe til 100 kroner kvartkiloen når man kan få vanlig Frielekaffe mye billigere.

Nordmenn drikker så store kvanta kaffe at økonomien vil sette en stopper for noen massiv utbredelse, sier Helgebostad.

Han sier at baristakunst og spesialkaffe tidligere ble sett på som «jåleri», men at det nå finnes en større anerkjennelse for det. Ifølge Helgebostad er Norge et foregangsland på kaffefronten.

– Norge har lenge ligget langt fremme, og på en del områder følger resten av verden etter.

Den typisk norske lyse brenningsgraden er et eksempel på dette. De kule i USA brenner nesten like lyst som vi gjør i Norge nå, sier Helgebostad.

Vil tilbake Søgård ønsker å delta i NM neste år også, selv om hun ikke ser på opplevelsen som utelukkende positiv.

– Jeg ble nesten kvalm av nervøsitet med fire hoveddommere og to teknikkdommere som nistirret på alt jeg gjorde, sier hun.

– Men jeg skal tilbake neste år, og da skal jeg gjøre det hakket bedre.

28

10. april 2013

STUDVEST

KULTUR

MOTPOLER. Sammen med VT-leder Anna Gjertsen ville Trine Gabrielsen ha Studentersamfunnet tilbake til Kulturstyret, men flertallet under møtet ville det annerledes. David Yttervik Seetiangtham kunne fornøyd konstatere at Samfunnet fremdeles skal motta støtte direkte fra VT.

Samfunnet fikk gjennomslag Debatten om hvorvidt Samfunnet skal søke støtte direkte fra VT eller Kulturstyret, strekker seg langt tilbake.

Tirsdag ble det bestemt å la Samfunnet bli under VT. Tekst: PÅL KVALNES Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Vi var veldige spente på forhånd, men jeg er glad for at studentpolitikerne hørte på argumentene, sier Samfunnet-leder David Yttervik Seetiangtham.

Før tirsdagens møte fortalte Yttervik Seetingham at han ved en tilbakeføring til Kulturstyret fryktet en halvering i støtten til Samfunnet, og dermed et dårligere velferdstilbud til studentene.

– De organisasjonene som er under Kulturstyret i dag, ligner ikke på Studentersamfunnet. Vi har rundt 60 arrangementer i semesteret og mange flere frivillige, sier han.

Under sin tale til møteforsamlingen sammenlignet Samfunnet-lederen deres organisas-

SAMFUNNET OG KULTURSTYRET

• Studentersamfunnet i Bergen søkte tidligere støtte fra Velferdstingets kompetanseorgan i kultursaker, Kulturstyret.

• VT-møtet på tirsdag tok blant annet opp et vedtaksforslag om at Studentersamfunnet skulle igjen søke støtte fra Kulturstyret fremfor direkte fra VT. • Flertallet stemte for å beholde ordningen med direkte søkning fra VT. • I fjor mottok Studentersamfunnet 180 000 kroner i støtte.

jon med Studvests virke, som også får direkte støtte fra Velferdstinget (VT).

– Bekymret for penger Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset, holdt flere innlegg under møtet. Han påpekte blant annet at Studentersamfunnet verken er media, idrett eller studentpolitikk, slik andre organisasjoner som mottar støtte direkte fra VT er.

– En skal ikke skjemmes over å være studentkultur. Jeg tror tildelingen av penger er den

store bekymringen, sa han.

Kvernmo Langset påpekte også at Studentersamfunnet ikke automatisk får mindre penger dersom de legges under Kulturstyret.

– Det ville være en forventning fra VT om at Kulturstyret skulle ha flere midler å fordele om Samfunnet skulle søkt der, påpekte Kvernmo Langset.

Klage fra 2007 Studentersamfunnet søkte tidligere støtte fra Kulturstyret.

En klage fra Studentersamfunnet i 2007 førte til ordningen som eksisterer per dags dato. Ifølge Yttervik Seethiangtham var de misfornøyde med at Kulturstyret ikke anerkjente velferdstilbudet deres.

VT besluttet å flytte Studentersamfunnet over, og øke støtten.

Anna Gjertsen, leder i VT, sier at det i 2006, før tildelingsmøtet i 2007, ble innstilt et driftstilskudd på 60 000 kroner fra Kulturstyret til Studentersamfunnet. De hadde opprinnelig søkt om 100 000 kroner på det tidspunktet.

– De klaget vedtaket til Kulturstyret, den ble avslått, og Stu-

dentersamfunnet anket til VT. Der ble anken avvist. Året etter skjedde det samme, og denne gangen fikk de med seg Blå og Grønn liste på UiB. De sendte inn to forslag, som endte med at Samfunnet havnet under VT. Uenig i vedtaket Gjertsen mente på forhånd at Studentersamfunnet burde gå tilbake til Kulturstyret.

– Er det ett organ som er skikket, og langt bedre skikket enn VT til å vurdere Studentersamfunnets aktivitet, så er det Kulturstyret, mener Gjertsen.

Hun sier at Kulturstyret har som mandat å være kompetanseorganet til VT i kultursaker, og skal både være en formidlende og rådgivende instans.

– Det er de som bevilger og innstiller penger til kulturorganisasjoner. Alle som sitter i Kulturstyret har lang erfaring med forskjellige kulturorganisasjoner, og det er flere av de som sitter i Kulturstyret nå som har erfaring fra Studentersamfunnet.

Hulen-sammenligning VT-lederen mener på sin side at Samfunnet kan sammenlignes med konsertarrangøren Hulen,

som mottar sin støtte fra Kulturstyret.

– Studentersamfunnet arrangerer flere ting i uka, og det gjør Hulen også. De kan sammenlignes med Hulen på antall besøkende. De er ikke de eneste som arrangerer debatter, det gjør også andre som søker penger fra Kulturstyret. Det er veldig mye av det som kan sammenlignes med andre organisasjoner, påpekte Gjertsen i forkant av møtet.

Ikke rettferdig Trine Gabrielsen, leder for Kulturstyret, mener i likhet med Gjersten at det ville vært mer rettferdig dersom Samfunnet vender tilbake til Kulturstyret.

– Jeg mener det vil være mer rettferdig om alle tildelingene til kulturorganisasjonene blir vurdert ut i fra like premisser og av det organet som har mandat til å fordele midler til studentkulturen, sier Gabrielsen.

STUDVEST

29

10. april 2013

KULTUR

Arrangerer festivalforsmak For første gang kommer Roskilde-festivalen til Bergen. Kreativitet, musikk og åpenhet skal prege den kommende uken, ifølge festivalsjef og Hulen-leder André Borlaug Grønningen.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: tord litleskare

I fjor startet ledelsen for musikkog kunstfestivalen Roskilde for alvor å tenke på byer som ville passe festivalens profil.

– Bergen ble et naturlig valg, med tanke på byens sterke musikkscene, kreative miljø og interessante kunstscene, sier Christine Byriel Andersen, ledende prosjektmanager for Roskilde Road Trip.

Fra 13. til 20. april er det duket for festival i Bergen med workshops og band som i sommer blir å finne på Roskildefestivalen i Danmark. Roskilde Road Trip vil finne sted på Østre i Skostredet, med Hulen-leder André Borlaug Grønningen som lokal festivalsjef.

Mer enn musikk – Dette har vært en helt ny utfordring, men arbeidet har gått overraskende smertefritt. Det virker som om jeg har snublet over alle de riktige menneskene å jobbe med, sier Grønningen.

Sammen med et frivillig team har han laget et program som blant annet inneholder workshops i videokunst, virtuell virkelighet med Oculus Rift, demonstrasjonstog, bygging av sin egen drømmeby og mye annet.

– Roskilde er mye mer enn

DANMARK TIL ØSTRE. Lokalene er mindre enn for den originale festivalen, men Roskildes ånd skal ivaretas til det fulle under Roskilde Road Trip. I spissen for bergenfestivalen står André Borlaug Grønningen.

ROSKILDE ROAD TRIP

• Er en forsmak på musikk- og kunstfestivalen Roskildefestival i Danmark.

• Kommer i år til Gøteborg, Malmø, Oslo, Bergen og Hamburg.

• I Bergen vil arrangementet være på Østre fra 13. til 20. april.

• På programmet er konserter, workshops, Djer, debatter og installasjoner.

bare musikk, og dette fokuserer vi sterkt på under festivalen på Østre, sier Grønningen.

Fellesnevneren for aktivitetene er kreativitet. Så hvordan skal man få publikum til å slippe denne løs?

– Først og fremst ved å sette

terskelen for å delta veldig lavt, noe som gjelder for alle aktivitetene i løpet av uken. Jeg tror alle mennesker er kreative. Det handler bare om å vise at det ikke er skummelt å gi utløp for det, sier Grønningen.

Klinte med mann i glassbur I sommer blir det Grønningens tiende år som deltaker på Roskilde. Han beskriver ankomsten til festivalen som å «legge virkeligheten bak seg og starte fra scratch».

– Oppbyggingen av campen, konsertene, folkene, kunsten og mylderet av aktiviteter, gjør festivalen til en fantastisk opplevelse, sier han.

Som et eksempel på festivalens gleder forteller han om en minneverdig glassburopplevelse.

– Konseptet var at to personer ble stengt inne i et glassbur for så å bli fortalt hva de skal gjøre sammen. I mitt tilfelle var jeg sammen med en eldre mannlig hippie. Det startet rolig med et håndtrykk og endte med at vi måtte kline sammen, forteller Grønningen.

Historien er òg et bilde på Roskilde Road Trip Bergen sitt slagord: «Show up and show yourself».

Sjarmerende hipstere Foruten mild frustrasjon over en

sent bekreftet lineup av band, har samarbeidet med ledelsen i København vært godt, ifølge Grønningen.

– Det var stressende å få beskjed om bandene så sent, men alt annet har bare vært gøy.

De er en herlig gjeng av sjarmerende danske hipstere.

Ledende prosjektmanager Christine Byriel Andersen er også fornøyd.

– André og de andre frivillige har et meget godt nettverk, og har klart å sette sammen et allsidig program som representerer alle aspekter ved Roskilde-festivalen, sier hun.

Kvit månad for Bergen Realistforening Medlemmane i RF skal halde seg edru i ein månad. – Supert tiltak, seier Tine Blomfeldt i SiB. Tekst: SONDRE ÅKERVIK

– Vi snakka allereie i februar om at det var for mange alkoholrelaterte aktivitetar. Det ville vi gjere noko med, seier Yri Helene Ljosdal, presidenten i Bergen Realistforening (RF). Ho fortel om bakgrunnen for at studentorgan-

isasjonen no har bestemt seg for å avstå frå alkohol i éin månad, ut april.

– Det var eigentleg eg og visepresidenten som sjølv ville ha ein kvit månad, men så har det utvida seg til å gjelde for heile organisasjonen, utdjupar ho.

– Korleis har dette blitt motteke blant medlemmane?

– Dei fleste er positive, og synest det er kult at det blir ein stor greie. Når så mange står saman om det, blir det enklare å vere edru.

Ljosdal seier at det for dei

handlar om å bryte med gjengse oppfatningar om kulturen innad i studentorganisasjonen.

– Det er veldig vanleg å drikke alkohol i studentorganisasjonar. Vi vil gjerne endre haldningane innad, og sette fokus på sosiale aktivitetar som ikkje er alkoholrelaterte.

– For mange er det naturleg å ta ei øl, det fokuset vil vi vende litt om på, seier presidenten i RF. Støtte frå SiB At RF no går ein alternativ månad i møte, er noko Tine Blomfeldt i

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ser svært positivt på. Som prosjektansvarleg for SiB-prosjektet «Lykkepromilen» arbeidar ho for å fremje meir måtehald blant studentane.

Mellom anna gir dei pengar til organisasjonar som set alkoholfrie aktivitetar på dagsorden – noko RF no har fått.

– Dette er eit supert tiltak frå RF, og eg håpar det sender ut signal om at det går an å gjere andre ting enn å drikke, seier Blomfeldt.

– Det handlar ikkje om å

sende eit signal der drikking er feil, men at det finst valalternativ. Ei trivselundersøking frå 2010 syner at 70 prosent synest det er for mykje alkohol i studentmiljøet, legg ho til.

Frå SiB har RF fått 14780 kroner. Curling i Loddefjord, paint ball og lazer tag, er noko av det som står på programmet.

– Alt dette kunne blitt gjennomført utan oss, men med støtta ønsker vi å signalisere at det finst midlar for slike tiltak, seier Blomfeldt.

30

10. april 2013

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hva synes du om at Festspillene har en egen studentkveld?

2. Har du tenkt å gå på Vibber?

1

2

1. LOKAL HELT. Kristian Stockhaus, kjent fra bandet Ungdomskulen, opptrer under Vibber. 2. BARE IMPRO. Bergen Impro Laug skal være konferansierer under studentarrangementet på Logen 19. april.

Festspillene frir til studentene

FRIDA JENSSEN, 21, HISTORIE 1. Veldig bra tilbud. Studenter er fattige, så at det er gratis er jo flott!

2. Ja, absolutt.

Festspillene viderefører gratisarrangementet for studenter under navnet Vibber. Med nytt design og flere samarbeidspartnere, vil festivalen trekke flere unge.

Tekst: INGRID EKSE SVEGE

MATHIAS HØISETH, 22, GEOGRAFI 1. Veldig greit. Vet ikke om de har arrangert dette tidligere, men det bør de synliggjøre for studentene.

2. Det kunne jeg godt tenke meg!

JOHANNES HOLDTMON, 21, RETORIKK 1. Det er bra. Studenter er en viktig målgruppe.

2. Ja, jeg skal dit. Jeg er med i Filmklubben og har jobbet litt med dette arrangementet.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Festspillene arrangerer for syvende gang et eget arrangement i samarbeid med Statoil og studentmiljøet i byen. Tidligere ble arrangementet kalt Studentimpulser, men blir i år kalt Vibber.

Ifølge prosjektkoordinator Solgunn Slåtto var det på tide å fornye arrangementet.

– Arrangementet har, som festivalen, fått et ansiktsløft når det gjelder profil og navn, men konseptet er det samme. Vibber gir smakebiter av hele festivalen komprimert på én kveld.

Programmet for kvelden er satt sammen i samarbeid med studenter fra Studentersamfunnet og Bergen Filmklubb, sier Slåtto.

Nytt for årets festival er at studentprisen nå gjelder for alle under 30 år. Festspillenes mangfoldige program og antall arrangementer for yngre publi-

VIBBER

• Vibber foregår på Logen 19. april.

• Arrangementet er et samarbeid mellom Festspillene og Studentersamfunnet.

• Vibber presenterer musikalske smakebiter fra Souldrop, Stockhaus, Marius Neset & Heine Bugge, Marianna Shirinyan, Peter Sheppard Skærved, Arme Riddere & Sirenene og studenter ved Griegakademiet.

• Andre opplevelser er en forsmak på festspillforestillingen til Carte Blanche, utdrag fra actionkomedien BLAM!, presentasjon av danseforestillingen Coelacanth, utdrag fra Immaturus’ «Den Guddommelige Komedie» og Hilde Sofie Pettersen i samtale med forfatter Vigdis Hjorth.

• Filmen «Pushwagner» vil vises i samarbeid med Bergen Filmklubb før debatten «TV-serien til tronen», i regi av Studentersamfunnet.

kummere, har tydeliggjort festivalens nye profil.

– Det skal jo sies at disse arrangementene ikke bare er for unge, men gjerne de unge gamle også. Det hadde jo vært kjekt å se en 70-åring der, sier Slåtto.

Ikke bare «fiffen» – Selv om Festspillenes program inkluderer flere sjangre, er det mange som forbinder festivalen med «fiffen», og ikke tror de finner noe på programmet som de liker. Dette ville vi gjøre noe

med, sier kommunikasjonssjef i Festspillene, Silje Gripsrud.

Med Anders Beyer som ny direktør, har Festspillene gjennomgått en makeover. Dette har blant annet resultert i et nytt og stilrent design og et program som er inndelt i tre kategorier: «Fornøyelser», «Forbindelser» og «Forstyrrelser».

– Med over 230 ulike arrangement, tror vi det blir lettere å finne frem når vi har laget de tre «veiviserne». Under «Forbindelser» finner man

artiser som Casiokids, Stockhaus, Ugress og Hypertext skal tolke klassiske musikkverk.

– Selv om «Forstyrrelser» gjerne appellerer mer til studenter enn til 70-åringer, så er det viktig å presisere at vi grupperer programmet og ikke folk, sier Gripsrud.

– Mer eksperimentelle enn før Leder for kulturkomiteen i Studentersamfunnet, Tellef Solbakk Raabe, mener Festspillene har tatt et steg i riktig retning

Det skal jo sies at disse arrangementene ikke bare er for unge, men gjerne de unge gamle også. Det hadde jo vært kjekt å se en 70-åring der Solgunn Slåtto, prosjektkoordinator i Festspillene

den klassiske musikken. Nysirkus, komikk og uteprogram er «Fornøyelser», mens de mer eksperimentelle og moderne oppsetningene og konsertene er under «Forstyrrelser», sier Gripsrud.

Festspillene har i år samarbeidet med partnere som i større grad appellerer til yngre målgrupper. Eksempler på dette er Ekkofestivalen, Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og Borealis. I programmet finner du konsertserien «Masterpiece Revisited», hvor ulike Bergens-

med årets bookinger.

– Det er tydelig at Festspillene har et mindre konservativt program i år. Festivalen har presentert flere eksperimentelle og spreke bookinger, sier han.

Likevel tror ikke Raabe festivalen nødvendigvis vil tiltrekke seg flere studenter.

– Jeg tror ikke festivalen vil oppleve en stor økning i studenter blant publikum, men et større mangfold blant et yngre publikum er mer sannsynlig, sier Raabe.

Foto: PRESSEBILDE

ESPEN BLAKER, 25, JOURNALISTIKK 1. Det er jo bare positivt. Tror ikke det er så mange som kjenner til det, men det er et godt tilbud for studenter.

2. Ja, det kunne vært kjekt.

Foto: PRESSEBILDE

TORBJØRN BRANDA, 27, RETORIKK 1. Det er flott. Det er nok lurt å rekruttere studenter som publikum.

2. Har ikke hørt så mye om det, men ja!

STUDVEST

31

10. april 2013

KULTUR

Hjemmeeksamen på premierefest

SISTE ØVINGER. Snart forlater skuespillerne de trygge omgivelsene i kjelleren på Det samfunnsvitenskaplige fakultet. På lørdag står de foran publikum på premieren. – Det handler om å ikke være redd for å drite seg ut, sier revysjef Kathrine Liisberg Aune med ryggen til i bildet.

Kathrine Liisberg Aune tar bachelor i Film- og TV-produksjon, og denne uken har hun hjemmeeksamen.

Samtidig forbereder SVrevysjefen premiereforestilling til helgen.

• Det er syv organisasjoner i Bergen som arrangerer studentrevy: SVrevyen, HF-revyen, Jus-revyen, Medisinerrevyen, Psykologirevyen, Høgskolerevyen og UKEN på NHH. • HF-, Jus- og Høgskolerevyen har hatt forestillinger tidligere i år.

• Lørdag 13. april har SV-revyen «Bak Lukkede Svingdører» premiere på Kvarteret.

vi har en del å leve opp til, sier Stokland.

De ansvarlige har jobbet med å promotere revyen helt siden Fadderuken. Da var de tilstede både på åpningsarrangementet og på Studenttorget.

– I tillegg prøver vi å få et samarbeid med Fadderstyret om filmvisning av revyen på deres arrangementer, sier Aune.

Kvarteret, hvor alle de forskjellige elementene settes sammen til en helhet. Stokland forteller at de kommer til å måtte jobbe omtrent døgnet rundt.

– Skuespillerne må øve sammen med bandet, alle scene-

Revy-samarbeid Aune og Stokland mener SVrevyen skiller seg tydelig ut fra de andre studentrevyene.

– Vi har en mer allsidig revy enn for eksempel HF- eller jusfakultetet. Vi er mindre fagspesifikke i sketsjene våre, sier Aune.

Studentrevyene i Bergen

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: Sesilie bjørdal

Sammen med Synne Færevåg Stokland ble Kathrine Liisberg Aune valgt som revysjef i mai. I tillegg til dette holder Aune på med en bachelor i film-og TVproduksjon, og har hjemme­ eksamen samme uke som premiereforestillingen går av stabelen.

– Jeg gikk til veilederen min og fortalte at jeg måtte ta noen ekstrafag parallelt med bachel­ oren, og at jeg i tillegg var revysjef. Hun sa hun ble lei seg på mine vegne, sier Aune.

Siste innspurt Etter påskeferien har stressnivå­ et økt betraktelig. Siste uken før premieren flytter de to revy­ sjefene forberedelsene inn på

Når det nærmer seg premiere kan vi ikke ta oss fri Synne Færevåg Stokland, SV-revysjef

forberedelsene må på plass, kostymer må syes ferdig og åpningssangen må skrives, sier hun.

Revysjefene kjenner at det ligger et press på dem for å pres­ tere.

– Det er en god tradisjon for revy på SV-fakultetet. Vi vet

Likevel er det godt samarbeid mellom de tre revyene.

Fremfor å konkurrere seg imellom, bruker de å utveksle erfaringer i etterkant av oppsettingene.

– Det er god revyånd mellom revyene på Høyden, og det handler ikke om å være best.

Vi møtes gjerne i etterkant av premiereforestillingene og gir hverandre støtte og tips, sier Aune.

Bergens yngste Revyen på Det humanistiske fakultet (HF) startet opp i 2009, og er den yngste studentrevyen i Bergen. De har opplevd at det har vært utfordrende å etablere seg blant de mer kjente revyene. I tillegg til at kun én av forestillingene i år var utsolgt, har HF-revyen slitt med å få sponsormid­ler. Mari Kjerpeseth Kvellestad var årets revysjef og mener det skyldes at færre har hørt om den unge revyen.

– For en del av student­ ene på HF er det å ha en egen fakultetsrevy en ny ting, sier hun.

Kvellestad mener revyen må jobbe med å etablere et rykte blant studentene.

Bergens eldste Medisinerrevyen kan skilte med å være Bergens eldste student­ revy, og har hatt oppsettinger regelmessig siden 1960. Da revyen ble satt opp i fjor var det en braksuksess. Til sammen på alle forestillingene var det kun

fire tomme plasser. Fjorårets revysjef Birthe Lyssand Lekven, mener hemmeligheten ligger i å ikke la seg knekke av én dårlig revy.

– Hvis en ny revy ønsker å etablere seg blant de andre studentrevyene så handler det om å komme tilbake fra et nederlag og lære av sine feil, sier hun.

Lekven mener ryktet en revy har blant studentene, er viktigere enn anmeldelser fra kritikerne.

- Revyene er viktige for studentmiljøet fordi det skaper et godt internt miljø og muligheten til å stifte nye bekjentskaper, sier hun. Åpen bok Aune i SV-revyen innrømmer at revyarbeidet går ut over skolearbeidet, men tar det som en personlig utfordring. Når det står på som verst, er det likevel godt å være to om det. Revykollega Stokland studerer sosiologi og kan ikke huske sist hun åpnet en pensumbok.

– Når det nærmer seg premiere kan vi ikke ta oss fri. Vi har et ansvar for å stille opp for hverandre og alle som jobber med revyen, sier hun.

32

10. april 2013

STUDVEST

ANMELDELSER

Rekordunge filmskapere Thrilleren «Blåtur» har premiere på norske kinoer fredag 12. april.

Ivar Aase (22) blir da den yngste regissøren som har fått opp egen spillefilm på kino.

Tekst: INGELIN MOLTU FRæKHAUG Foto: jin sigve mæland

Aase sin barndomsvenn og produsent av «Blåtur», Jan Inge Wiig, er tre år yngre enn sin makker. Studentene forteller at de synes det er morsomt og litt merkelig å få til noe så stort i ung alder.

– Det er jo kult egentlig!

Bare kult. Og litt rart. Plutselig konkurrerer vi på kino mot storkarer fra USA, sier Aase.

Aase og Wiig er studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH), og har hatt interesse for film fra barnsben av. Den gang var det såkalt «hagefilm» de laget, med slossing og eventyr i hagen. «Blåtur» er den første filmen de har laget som vises på nasjonale storskjermer, men budsjettet har likevel vært lavt.

– Det var med rundt 20 mennesker under innspillingen. Mye er dugnadsbasert, det er derfor vi kan holde det «low budget».

Uten dette hadde det vært vanskelig å lage en profesjonell spillefilm til rundt millionen, forklarer Wiig.

Fra «galehus» til studenthybel Bergensforfatter Bjørn Sortland er «Blåtur» sin initiativtaker.

Han tok kontakt med guttene og ville ha dem til å gjøre ideen hans til film. De to partnerne hadde lenge ønsket å lage «galehusfilm», og hadde et spesifikt krav til innspillingssted.

– En av forutsetningene for FILM Thriller

TENKER ØKONOMISK. Ved siden av å lage spillefilm for kino, er Ivar Aase (22) og Jan Inge Wiig (19) studenter ved NHH. - Det skader ikke å ha en siviløkonom på innerlommen, sier regissør Aase.

filmen var at Dale skulle være stedet. Vi ventet bare på den rette storyen, sier Wiig.

Navnet «Dale» brukes om et nedlagt psykiatrisk sykehus i Rogaland. På folkemunne heter det at «blir du galen ender du på Dale». I dag brukes én av to bygninger som asylmottak, mens den andre delen står urørt.

– Der var vi. På det som før var kvinnemottaket, sier regissør Aase.

Barnelyder og gamle pasienter Filmteamet bosatte seg i den forlatte femte etasjen i to uker under innspilling. I dag bes-

kriver de opplevelsen som «creepy».

– Gamle pasienter skulle visstnok vende tilbake om natten, og det sirkulerte flere gjen-

med andre filmer.

– Silje tar med seg kjæresten på blåtur til Gusøy Asyl for å teste han. Så skjer det ting og tang der ute. Men det er ikke en

- Plutselig konkurrerer vi på kino mot storkarer fra USA Ivar Aase, regissør av «Blåtur»

ferds-historier. Mot slutten av dagen tok lydfolkene opp romlyd, og de mener at de hørte barnestemmer, forteller Wiig.

Aase vil ikke røpe for mye om filmen, og forklarer at «Blåtur» er vanskelig å sammenligne

typisk slasher-film hvor de blir slaktet én etter én, sier han.

gang til hans tanker rundt den hemmelige eventen på Gusøy.

Handlingen ledes videre av Eva Nordigard, guiden på Gusøy, og hennes kjæreste Vemund, samt det døve ekteparet Geir og Gunn. Eva gir oss innsikt i en sentral del av filmens bakgrunn, hvor vi får kjennskap til det psykiatriske sykehusets historie og lobotomeringspraksis, helt frem til 70-årene, og den siste pasienten Kaia som forsvant på mystisk vis.

I mørke ganger og tomme rom, fører Eva det unge kjæresteparet inn i iscenesatte situasjoner,

frem til hun innser at situasjonen ikke kontrolleres av henne.

Dette er ingen stereotypisk skrekkfilm, med overdreven bruk av spesialeffekter og griseblod.

Aasen danser rundt manuset og leker med psyken til skuespillerne og kinopublikummet. Det som i enkelte situasjoner virker åpenbart, blir plutselig endret mot det uforutsigbare. En smart thriller, med gode skuespillerprestasjoner.

Det som skulle være et tilsynelatende harmløst opplegg, ser ut til å bli en reell kamp mot

Notis i lokalavis Studentene er sikre på at de har noe å bidra med i filmbransjen, og er glade for digitaliseringen,

som de mener har gitt plass til flere norske indiefilmer på kino.

– Det synes jeg er en positiv utvikling, og det betyr for eksempel at man kan lage noe uten å være like avhengig av for eksempel Filminstituttet, sier Wiig.

Barndomsvennene gruer seg ikke til anmeldelsene, men kjenner mer på det denne gang.

– Man lurer jo på hvordan anmeldelsene blir. Før har vi liksom fått en liten notis i lokalavisen på Jæren, sier Aase.

Wiig er enig.

– Vi må bevise at vi har noe på kinoer å gjøre.

«Blåtur» Regi: Ivar Aase

Endelig en god norsk thriller

Med filmskapere fra Vestlandet, og regissør Ivar Aase (22 år) er dette et lite stykke norsk filmhistorie. Han er den yngste i Norge som har klart å erobre en plass på

norske kinosaler.

Silje og kjæresten Kaspar skal flytte sammen, men Silje frykter at han skal forlate henne. For å teste kjæresten tar hun ham med til Gusøy til en hemmelig event på et nedlagt psykiatrisk sykehus.

Anstalten byr på mange overraskelser, der ikke alle er like hyggelige.

Vi får møte Kaspar, som erkjenner sine følelser rundt forholdet mellom han og Silje i en videodagbok. Dagboken dukker opp igjen i løpet av handlingen som en rød tråd, hvor vi får til-

ukjente døde, eller levende. En film med mange overraskende tvister, og en slutt som snur hele filmen på hodet. Et godt verk og en film som fortjener å bli vist på norske storskjermer.

Endelig en norsk thriller som setter logikken opp mot den menneskelige psyken, og som snur seg i overraskende fort tempo til andre vendinger. Ikke helt den store skrekkfilmen. Den har litt mangel på klare høydepunkter, men er overhodet ikke forutsigbar.

TRINE EPLAND

STUDVEST

33

10. april 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Bok

ANMELDELSER

«Gi meg en scene! Norsk blogghistorie – ti år med terror, traumer og dagens outfit». Kristian Bjørkelo (Humanist forslag)

Gi meg variasjon!

Det skrives mye om sosiale me­ dier i bokform for tiden. I fjor kom iPublish-gründeren og blog­ gnestoren Thomas Moen med boken «123blogg», og medievit­ eren Ida Aalen med «En kort Spill FPS

bok om sosiale medier». Nå er universitetslektor i medieviten­ skap, Kristian Bjørkelo aka Mad Mullah Hastur i bloggsfæren, klar som redaktør for boken «Gi meg en scene! Norsk blogghistorie – ti år med terror, traumer og dagens outfit».

Boken er en antologi der tolv forskjellige bloggere skriver om blogging ut fra sine forskjellige perspektiver, fra Cathrine Eide Westerbyes bakgrunn som MEblogger og pasientaktivist, til Martin Bull Gudmundsens rum­ peblogging.

Gjennomgangsmelodien for samtlige av tekstene er at de er velskrevne og gir en god miks av personlige betraktninger og mer generelle tanker om blogging og hvilken vei det har gått med me­ diet. Dog lider boken noe under at tekstene blir repeterende etter hvert, ettersom nesten alle ser tilbake til det samme startpunk­ tet for bloggmediet.

Selv om spennvidden mel­ lom bloggpersonlighetene som skriver i boken er god, represen­ terer de jevnt over det samme bloggmiljøet i Norge: De som var

noen lunde tidlig ute, og som har holdt seg unna det folk flest forbinder med bloggmediet – nemlig rosablogging. Magni Fu­ glerud skriver bra om rosablog­ gens historie i artikkelen «Ung, digital og listet – hvordan rosa­ bloggen tok over verden», men jeg savner å høre rosabloggernes drivkraft og motivasjon fra en vaskeekte rosablogger.

De mørkebrune bloggerne glimrer også med sitt fravær.

En kan diskutere hvorvidt disse bloggerne bør få spalteplass eller ikke, men når tittelen er «norsk

ganger stoppet jeg bare opp for å ta inn alle de vakre stedene. I til­ legg føles det som dette er en by full av liv, det kryr av mennesker.

Historien «Infinite» byr på er blant det aller beste jeg har op­ plevd i spill. Den klarer både å være imponerende og dyp, samti­ dig som den er personlig og nær.

Historien dabber litt av omtrent i midten av spillet, men tar seg svært fort opp igjen mot det som er en svært god slutt som virkelig får deg til å tenke, og gir alle de

små tingene som virket så uviktig en mye dypere mening.

Spillmekanikken er som van­ lig i «Bioshock» svært finpusset og underholdende. Det går mye i det samme i «Infinite» som det har gjort tidligere, med en hånd til våpen og en til krefter som kan brukes til mye forskjellig, og som i spillet kalles «Vigors» og kan brukes til mange nye ting.

Ofte kan det bli litt trøblete når en skal passe på en karakter i spill, de er bare i veien og gir lite til

blogghistorie» bør de i hvert fall vies plass i mer enn spredte biset­ ninger her og der. Enten vi liker det eller ikke er det utvilsomt en del av den norske blogghistorien, med «Fjordmann» i spissen.

Oppsummert er «Gi meg en scene!» mer en deskriptiv gjen­ nomgang av blogghistorien enn en analyse av hvordan de første ti årene med blogg i Norge har gått for seg. Kanskje blogg-Norge er lei av analysene etter årevis med metablogging?

KIM ARNE HAMMERSTAD

«Bioshock Infinite» Irrational Games (2K Games)

Et unikt mesterverk Det skal mye til for å overgå det fantastiske første «Bioshock», men med «Infinite» har Irrational klart det umulige. Sjefen for det hele, Ken Levine, som også lagde det originale «Bioshock», er en av vår tids beste historiefortellere, og med «Bioshock Infinite» viser han virkelig hva han er god for.

I «Infinite» har vi gått fra en mørk og skummel undervannsby til en høytsvevende og vakker by i skyene. Og Columbia er virkelig et vakkert og levende sted, flere Musikk Pop

opplevelsen utenom irritasjon.

Men Elizabeth er aldri i veien, og ofte supplerer hun ammunisjon eller helse i en knipe. Elizabeth er ikke bare en praktisk samar­ beidspartner, hun er også en av de mer interessante figurene jeg har møtt i et spill. Det er virkelig spen­ nende å se henne utvikle seg som karakter, når hun sammen med Booker finner ut av hva som foregår i Columbia.

JONAS j. EIAN

«Songs from a Blackbird» Marion Ravn (Sony Music)

Anonym sukkerpop

Marion Ravns album «Songs from a Blackbird» ble skrevet i samarbeid med Even Ormestad

og Thom Hell. Med en ny giv og hjemmeprodusert musikk, har Norges Ravnemor søkt inspira­ sjon fra barndommen og forel­ drenes favorittlåter fra det gode 70-tallet.

Gjennom albumets elleve låter, skinner Ravns favorittartis­ ter gjennom. Melodiene som går igjen er inspirert av The Bee Gees, Cat Stevens og Fleetwood Mac. Selve lydbildet er vel gjennomført med et fyldig og organisk preg ved bruk av simultane instru­ mentinnspillinger. Musikken har

et mer oppløftende og vårligere preg enn solodebuten hennes i 2005 «Here I Am».

Likevel mangler det litt sjel og dybde i tekst og fremføring. Av elleve helt ok sanger, er det singe­ len «The Minute» som faller mest i smak. Her får hun i større grad vist frem sine vokalistiske fer­ digheter. Marion Ravn er ikke den mest fremtredende artisten på den norske arenaen, men det er slik vi liker henne. Sjarmerende, litt tilbaketrukket og slående vak­ ker.

Ifølge Ravn selv kretser tema­ tikken i albumet rundt lengsel.

Vi lengter etter noe rått, en blott­ legging av sjelen og ikke sukker­ spinnballader fra 70-tallet. Et noe skuffende resultat ettersom teks­ ten viser seg som overfladisk, og melodien overdøver vokalen.

For de som liker myke in­ strumentale melodier, og en fløy­ elsmyk vokal fra Ravns lepper, vil albumet treffe en nerve. Det er til­ fredsstillende nok som sus i bak­ grunnen etter en tung dag, men det har også lett for å falle tilbake

til milleniumskiftet i 2000 og M2M-tiden sammen med Marit Larsen.

Forventningene til «Songs from a Blackbird», var høye etter deltagelsen i «Hver gang vi møtes». Alle artistene fikk sjansen til å bli gjenoppdaget av det nor­ ske folk. Hennes deltagelse her er dessverre sterkere enn albumet.

For min del kunne jeg trengt litt mer salt og ikke like mye sukker.

TRINE EPLAND

Studvest anbefaler TV «Arrested Development» Regi: Mitchell Hurwitz

TIDLØS: Dette er humorserien som ødela alle andre hu­ morserier for meg. Automatisk begynte jeg å sammenlikne alt med denne serien, som katastrofalt nok ble kansellert etter bare tre sesonger. «Skandale!», ropte de kvalitetsbev­ isste, og nå, syv år senere, har de endelig blitt hørt. Denne våren får vi et gjensyn med den tidligere styrtrike familien Bluth. Michael Bluth prøver å få familieøkonomien på rett kjøl igjen, noe som ikke er lett i en familie bestående av latsabber, løgnere, alkoholikere og tryllekunstnere. Hele fjerde sesong slippes på Netflix 26. mai.

MARIANNE TØRAASEN

TV

TV

«Hustle» Regi: Tony Jordan

«The Bible» Regi: Roma Downey og Mark Burnett aktuell: Selv en gladateist som undertegnede må inn­ rømme at Bibelen er historiens viktigste bok. Midt i den ver­ ste «Game of Thrones»-hypen har History Channel laget en storslått minidramaserie på ti episoder som tar for seg de viktigste bibelhistoriene fra Noahs ark frem til Jesu død. Re­ sultatet er en actionfylt serie som minner om HBO-suksess­ er som «Game of Thrones» og «Rome» der det ikke er langt mellom høydepunktene.

KIM ARNE HAMMERSTAD

TIDLØS: I TV-serien «Hustle» følger vi en gjeng «griftere» på deres ferd gjennom Londons gater. Med leveregelen «you can’t cheat an honest man», lurer og svindler Mickey Bricks & Co til seg penger fra sk­ rupuløse rikmenn. Med en kombinasjon av spen­ ning, mysterie og humor, flyr episodenes 60 minut­ ter unna. Serien skiller seg fra lignende produksjoner ved de særegne britiske stereotypene, som gjør det hele mer ektefølt og virkelig.

JIN SIGVE MÆLAND

Følg med på www.studvest.no Bildeserie

Kvelertak, På USF Verftet, torsdag 4. april

Studvest

Åpningen av SiB-hytten, torsdag 4. april

@studvestno

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

ONSDAG 10. APRIL

F R E DAG 12 . A P R I L

KULTUR: FRA HIPPIEFEST TIL FOLK FLEST

SFF-ORDNINGEN

Fored ra g 18: 00 Teg lv e r k e t

MANNEN UTEN MINNE Kin o 19: 00 Tiv oli

T O R S D A G 11 . A P R I L BIFFTORSDAG Biff mid da g 17: 00 Stj e r ne s a le n

HUSLØS UNGDOM Debatt 18: 00 Tiv oli

ÅPEN SCENE 20: 00 Sp e i ls a le n

D eb at t 1 4:15 Mao s lille rø de

FRIDAY NIGHT LIGHTNING

Bigbang, på USF Verftet, Lørdag 6. april

Facebook/studvest

L Ø R D A G 13 . A P R I L

SØNDAG 14 . A PRIL

VELDEDIGHETSHELHUS:

THE ARBOR

MUSIC FOR FREEDOM

M A N D A G 15 . A P R I L

LOPPEMARKED

MIKROMANDAG

Mø t e 16:00 Mao s lille rø de

M øt e , Fo re drag 1 7:00 Mao s lille rø de

FOREDRAG OM SEX-TRAFFICKING

GRATISVISNING: BARBARELLA

De b at t , Fo re drag 17:30 Tivo li

K i no 1 9:00 Tivo li

WE ARE!

CARMEN VILLAIN + SUPPORT: MAYLEN RUSTI

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Video

Foto: JARLE HOVDA MOE

Bildeserie

Ko nse rt 21:00 Tivo li o g Te gve rk e t

Ki n o 1 9 :0 0 Ti vo l i

Pub 1 7 :0 0 Grø n da h l s f l y g e l - o g pi a n o l a g e r

TIRSDAG 16. APRIL UPOP: TITTEL KOMMER SENERE Fo re dra g 1 8 :0 0 Te g l ve rk e t

QUIZ 2 0 :3 0 Stj e rn e s a l e n

K onse rt 2 2:30 Te glve rk e t

NATHALIE NORDNES Ko nse rt 22:00 Tivo li o g Te gve rk e t

O N S D A G 17. A P R I L

SV-REV YEN

ARLIE MUCKS

FILMQUIZ

BAK LUKKEDE SVINGDØRER I St o re lo ge n!

UP & COMING: HIROSHIMA BUNKERBAND, RÖLF OG GLIDER COLLIDER

LØRDAG 13. APRIL

Kon sert 21: 00 Teg lv e r k e t

1 7:00, 20:00

1 9:00

SØNDAG 14. APRIL MANDAG 15. APRIL 1 9:00

Ko nse rt 23:00 Tivo li o g Te gve rk e t

HANNE VATNØY Ko nse rt 00:00 Tivo li o g Te gve rk e t

MOI Ko nse rt 01:00 Tivo li o g Te gve rk e t

TIRSDAG 16. APRIL

Arrangø re r: Fo r Fre e do m +

1 7:00

S alt Be rge n

ONSDAG 17. APRIL 1 9:00

1 9 :0 0 Grø n da h l s f l y g e l - o g pi a n o l a g e r

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 14:00-03:30 (mat: 14-17) åpent når filmvisning

FASTE ARRANGEMENTER man tir ons tor fre lør

Mikromandag Quiz + Upop Kulturdebatt Bifftorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

STUDVEST

35

10. april 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Å være en av gutta

Ikke stem på noen av disse Plutselig var det den tiden av året igjen. UiB avholder det derre valget du gir fullstendig faen i.

Baksnakk har tatt en kikk på listene som ønsker din stemme.

Blå liste

Listetopp Heidi Fugl-i-bur har for lengst startet valgkampen med slagordet «Ja til sosialdarwinisme!». Hun vil så fort det lar seg gjøre sette opp egenandelen på helsetjenestene til 10 000 kroner per besøk.

– På den måten luker vi vekk dem som uansett kommer til å klare seg dårlig senere i livet. Ærlig talt, hvorfor skal jeg betale for at en eller annen taper ikke greier å fungere normalt? Det blir toillat, schjø.

Radikale Studenter

Marxistene har på mirakuløst vis greid å samle sammen hele 27 navn til å stå på årets liste. Baksnakk har imidlertid fra sikre kilder at over halvparten av disse er funnet opp. De eksisterer rett og slett ikke.

– Det var eneste måte for oss å få nok navn på. Alle i Samfunnet var allerede opptatt med å arrangere fakkeltog og appell på Torgallmenningen mot en tilbakeføring til Kulturstyret, sier listekandidaten, som ønsker å være anonym.

Om ambisjonene for en eventuell periode i studentparlamentet, har ikke førstekandidat Audun Sylteagurk noe særlig å melde.

– Hva mener du nå? Det var ingen av de som sto på listen i fjor som fortalte meg at jeg må gå på møter. Jeg skulle jo bare raljere litt over folk som får lønn og sånn.

Etter en kjapp gjennomgang av listens valgplattform, kan det se ut til at den ble utformet i tung hasjrus. Når Baksnakk konfronterer Sylteagurk, blir han forbanna.

– I Lenins navn! Har du ikke sett at vi vil ha kondomautomater på Kvarteret?

Hva er det, om ikke et fyldig og substansielt valgprogram?

er nevnt ganske mange ganger i programmet deres.

HF-listen

Sosialdemokratisk liste

Ny liste av året. Dessverre fikk Baksnakk nettopp beskjed om at listen trekker seg, etter å ha funnet ut at Studentparlamentet ikke betaler ut trygdeytelser fra Nav. – På Ad Fontes kunne vi i det minste stjele fra kaffekassa, sier listetopp Mikkel Rev Eriksen.

Psykologisk studentutvalgs liste

Gjorde også sitt inntog i år. Ingen kommer selvsagt til å gidde å stemme på en liste med et så tørt navn, så her sparer vi deg for mer info. Men ordet «psykologi»

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

Fotojournalister

Martine Markussen

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jonas Tjeldflaat

Jarle Hovda Moe

Hilde Arnesen

Anders Helgerud

Lars Måseide

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Hanne Cecilie Særte

Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Så hva er det egentlig med disse guttene som gjør hverdagen min mer utfordrende? Dette er min toppliste: 1. Det er ingen som rydder. Aldri. Det

betyr at jeg må innta en sånn kjedelig mammarolle med streng stemme, som kjefter når de ikke gidder pante flasker før det har hopet seg opp flere søppelsekker, eller prøver å treffe søppelkassa med tyggisen sin fra andre siden av rommet, og ikke føler for å plukke den opp fra gulvet igjen med en gang.

2. Prompehumor. Dette gidder jeg ikke

forklare nærmere.

4. Manglende medfølelse. Her om

Annonser

Trykk

den altfor grove ordbruken jeg reagerer på. Tvert imot, det er som regel jeg som står for dette, eller har behov for å prøve å vri absolutt alles setninger til å handle om noe grisete, eller rope «fitte» i ren frustrasjon når ting går galt.

– JACKPOT!!!

www.ricks.no

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Og det er ikke de upassende vitsene og

– I Nord-Korea møter vi 17-åringer som ser ut som de er ti år gamle, sier Torben Henriksen (40) i Røde Kors.

Kulturredaktør

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

De første månedene har på mange måter innfridd forventningene om et avslappet arbeidsmiljø der vi sjeldent krangler.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er flere ting som gjerne skulle vært annerledes, hvis jeg fikk bestemme.

si at jenter ikke driver med slikt, de er faktisk eksperter på det, men her har jeg vært uheldig. De rotter seg sammen, gjør så mye narr av meg når jeg uttaler ord feil at jeg aldri tør å være den som leser quiz, og prøver å åpne døra til kontoret mitt når jeg skifter før jeg skal på trening.

STUDVEST studvest@uib.no

Heldigvis vokste jeg opp, og ble kvitt frykten for jentelus. Likevel tenkte jeg at jeg skulle få det som plommen i egget da jeg gikk inn i en jobb som eneste jente på kontoret, med tre mannlige kollegaer.

3. Psykisk terror. Nå prøver jeg ikke å

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

For å kaste litt etterlengtet glamour over et valgprogram reprodusert for n’te gang, har sosialdemokratene hentet inn tidligere «Småstjerner»-deltaker og H-kjendis Ass-trid Hauge Rævhøl. Hun planlegger å synge hele valgprogrammet a capella på Muséplass hver dag frem mot valget.

– I tillegg har jeg fått med meg de smidige karene Peter Kakkerlakk og Bjørn-Kristian Ambolt til å danse rundt meg smurt inn i babyolje. Gu’ kor gøy!, hviner Rævhøl.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

Førstekandidat Njaal «How You Remind Me» Nickelback og andrekandidat Hanne Brøst går inn for et 40 x 40 meter sprøyterom formet som Erlend Horn midt i Nygårdsparken. Det vil gjøre studiemiljøet på UiB sprøyte deilig, mener Brøst.

– Alle som vil bør ha friheten til å sette et skudd inni Erlends horn, legger Nickelback til.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

Liberal liste

Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg en av de jentene som kun ville henge med gutter. «Det er så mye mindre drama», liksom. Om dette var fordi jeg bare ikke hadde truffet de riktige jentene, eller at jeg digga å alltid få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, vet jeg ikke. Mest sannsynlig var det begge deler.

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Anne Rokkan

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Trine Epland

dagen var jeg ganske nedfor fordi jeg måtte selge billettene mine til Justin Bieber-konserten i Oslo. Da var det ikke snakk om en trøstende klem, men spørsmål av typen «Nthå, har du endelig blitt voksen nå da?». Absolutt ikke det jeg trengte.

Så vær så snill, Sondre: tørk av brødfjøla etter at du har brukt den. Og Jin og Anders: slutt å ta teite bilder av meg som dere sender til hverandre på Snapchat.

Takk for meg.

ONSDAG: Studentersamfunnet: Frå hippiefest til folk flest Kvarteret, 1800.

Bergen Filmklubb: Mannen uten minne Kvarteret, 1900.

Studentersamfunnet: Sax on fire!

Kvarteret, 2000.

Operamints: JazzSnop Café Opera, 2000.

Inside Quiz Inside Rock café, 2000.

CrIMePRO Chagall, 2000.

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

MÅNDAG:

10. april – 27. april

Electric Eye Releasekonsert Østre, 2100.

Universal Indies m/ John Mcphee USF, 2200.

Carmen Villain Kvarteret, 2230.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

Studentes Spillforening Johanneskirken, 1800.

ONSDAG:

En fotballspillers sultestreik for frihet Studentsenteret, 1900.

Bergen Filmklubb: Filmquiz Kvarteret, 1900.

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører

USF Verftet, 1900.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Inside Rock Café, 2100.

Inside Quiz

Chagall, 2000.

CriMePro

Kvarteret, 2000.

Kvarteret, 1900.

Filmklubben HUFF: Joven y Alocada

Girls Quiz

LAURDAG: Kvarteret, 1400.

Wave, 2000.

Veldedighetshelhus: Loppemarked Veldedighetshelhus: Foredrag om sex-trafficking

Kvarteret, 1700.

Bifftorsdag

Bergen Offentlege Bibliotek, 1230.

Litterær debattlunch med Mari Hoem Stokke-Bakken

Østre, 2100.

Roskilde Road Trip: Dråpe

Perfect Sounds Forever presenterar: Motorpsycho m/ Reine Fiske

Kvarteret, 2030.

Veldedighetshelhus: Music For Freedom, We Are!, Nathalie Nordnes, Arlie Mucks, Hanne Vatnøy, Moi

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

SCENE:

& av Defoort og Goerger Studio USF, til 13.04.

Vinskvetten – me gjer oss aldri Rick’s, til 20.04.

DNS, til 27.04.

Kalenderpikene DNS, til 11.05.

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 02.06.

Døden & Kjærleiken

Universitetsbiblioteket, til 27.05.

200 års-jubilanten Ivar Aasen

Bryggens museum, til 14.05.

Tony Matelli: A Human Echo Bergen Kunstmuseum, til 05.05.

Sko

De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes

Bryggens museum, til 07.04.

Project Pripyat

UTSTILLING:

Pippi Langstrømpe

Studentersamfunnet: Frukost med Frank

Hulen, 2200.

Heyerdahl + support: Foreground

Chagall, 2100.

Bergen Bonanza

Kvarteret, 2000.

Quiz

Ole Bull Scene, 2000.

Bare Moro Impro

Østre, 1900.

Roskilde Road Trip: Doc Lounge – The Pirate Bay: Away From Keyboard

Bergen Offentlege Bibliotek, 1900.

Forfatterforelesing: Merete Lindstrøm

Litteraturhuset, 1900.

Kritisk kvartett

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Prokrastinering

Studentsenteret, 0900.

TYSDAG:

Rick’s, 2100.

Kvarteret, 1730.

Studentersamfunnet: Husløs ungdom Britain Calling

Grieghallen, 2000.

Killer Queen: World Wide Tribute Band Of The Year

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører

Kvarteret, 1800.

Hulen, 2100.

Kvarteret, 1900.

Møhlenquiz!

TORSDAG:

Nobel Bopel, 1930.

Rhorm

SØNDAG:

Kvarteret, 2000.

SV-revyen: Bak Lukkede Svingdører

Kvarteret, 1900.

Bergen Filmklubb: The Arbor

Østre, 1800.

Roskilde Road Trip: Virtual reality – ikkje lenger sci-f

USF, 1500.

Bergen Big Band Matiné

Litteraturhuset, 1400.

Søndagsskulen:

Vestlandske Kunstindustrimuseum, 1300.

Foredrag med Pedro CarmonaAlvarez

Rick’s, 2355.

USF, 2100.

Quiz m/ Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Up & Coming: Hiroshima Bunkerband, RöLF og Glider Collider Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

FREDAG: Debatt om SFF-ordningen Kvarteret, 1415.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Bergen Filmklubb: Barbarella Kvarteret, 1900.

Hundefest vol IV Hulen, 2100.

Trond K & the Serious Issues Chagall, 2100.

LIVE NATION BY ARRANGEMENT WITH THE AGENCY GROUP PROUDLY PRESENTS

THE 2ND LAW DET NYE ALBUMET I SALG NÅ!

BERGEN FREDAG 19. JULI

BRANN STADION

BILLETTER KR 600 - KR 700 + AVGIFT

MUSE.MU

NEIL YOUNG

PORTENE ÅPNER KL 18.00

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 10. AUGUST

& CRAZY HORSE

LØRDAG 22. JUNI

BERGENHUS FESTNING

FOR A FREE DOWNLOAD OF BETH AND JOE VISIT JBONAMASSA.COM/BETH-BERGEN

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

& THE HOUNDS OF BASKERVILLE

ROKY ERICKSON

OLE BULL SCENE 13. MAI

KURT VILE

GARAGE 1. JUNI

& THE VIOLATORS

LORDAG 3. AUGUST KL 21.00

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901